Transkript

1

2

3 INNHOLD Årsberetning Spekters identitet veier til verdiskaping og velferd Spekters mål og posisjoner Spekters strategi Medlemsservice knyttet til kjernevirksomheten Kurs og konferanser Spekter på den offentlige arena Inntektspolitikken og mellomoppgjøret Arbeidstid Pensjon Arbeidet med et mer inkluderende arbeidsliv Utdanning og kompetanse Tiltak for et seriøst og velfungerende arbeidsliv Sektorsatsinger Kultur Samferdsel Helse Kontroll og tilsyn Lederes handlingsrom Forvaltningspolitikk Driften av Spekter Økonomi God virksomhetsstyring Ytre miljø Arbeidsmiljø Likestilling Styrets sammensetning Utsikter Regnskap

4

5 ÅRSBERETNING 2015 I tråd med foreningens formålsparagraf, arbeider Arbeidsgiverforeningen Spekter systematisk for å bedre medlemsvirksomhetenes rammebetingelser. Også i 2015 er det lagt vekt på nær kontakt med medlemsvirksomhetene for å sikre rask og kompetent rådgivning og bistand. Året har vært preget av høy aktivitet for å bistå medlemmene med blant annet å utvikle hensiktsmessige tariffavtaler og bærekraftige og fremtidsrettede pensjonsløsninger. Spekter blir stadig mer etterspurt på ulike arenaer, og setter politisk dagsorden på områder som er viktig for medlemsvirksomhetene. Spekter har gjennom 2015 hatt en tydelig rolle i den offentlige debatten. Spekter har i 2015 lagt vekt på å poengtere at økt sysselsetting og god utnyttelse av arbeidskraften er avgjørende for et bærekraftig velferdssamfunn. Spekter har vært opptatt av at den norske modellen må rustes for fremtiden. I innspill til Arbeidstidsutvalget har Spekter tydeliggjort og dokumentert betydningen av arbeidstidsreguleringer som normaliserer de ordinære arbeidstidsordningene som i dag er nødvendige i virksomheter som har aktivitet på kveld, natt og i helger. Spekter har engasjert seg i Produktivitetskommisjonens arbeid. Det har blant annet vært viktig å påpeke at mer hensiktsmessige løsninger knyttet til blant annet utdanning, pensjon og arbeidstid er avgjørende for produktivitetsvekst, og at dette må diskuteres i trepartssamarbeidet fremover. Spekter har i 2015 bidratt til utviklingen av et mer helhetlig faglig analysegrunnlag av topplederes handlingsrom i statlig eide virksomheter. Gjennom spørreundersøkelse og forskningsrapport utarbeidet av professor Tom Colbjørnsen (Handelshøyskolen BI) har Spekter sørget for å gi faktabaserte innspill for å styrke toppledernes handlingsrom og gjennomføringskraft for å nå virksomhetenes mål. Spekter har i 2015 også tatt til orde for at skattesystemet må innrettes slik at det fremmer økt mobilisering av arbeidskraft, vekst og verdiskaping. Andre saker Spekter har vært engasjert i, er jernbanereformen, konsekvensene av økt kontrollog tilsynsiver, allmenngjøring av godsbil- og bussbransjeavtalen, innspill til banklovkommisjonen og innspill til utvalgsinnstilling om finanspolitikk i en oljeøkonomi. 5

6 SPEKTERS IDENTITET VEIER TIL VERDISKAPING OG VELFERD Spekter organiserer private, ideelle og offentlig eide virksomheter som bærer et utpreget samfunnsoppdrag, eller som gjennom sin forretningsdrift og sine leveranser bidrar til at andre løser sitt samfunnsoppdrag. Utgangspunktet for Spekters politiske arbeid er at vår fremtidige velferd avhenger av et konkurransedyktig næringsliv. En sterk privat sektor er tilsvarende avhengig av en effektiv offentlig sektor. En av Spekters viktigste oppgaver, er å arbeide for tiltak og løsninger som fremmer verdiskapning og økt produktivitet i norsk økonomi. Styrking av arbeidslinjen har vært sentralt i styrets arbeid. Spekter er den største arbeidsgiverforeningen innen sektorene helse, samferdsel og kultur, og for virksomheter som er en del av det offentlige virkemiddelapparatet. Fordi de fleste av Spekters medlemmer har vært gjennom store endringer i sin tilknytningsform og struktur, er våre løsninger når det særlig gjelder tariffavtaler, formet i et om stil lingsrom, og basert på det beste i tradisjonene fra så vel privat som offentlig sektor. Dette gjør at Spekter kan og skal innta nytenkende posisjoner. Det har også ligget til grunn for styrets arbeid i Spekters tariffavtaler og arbeidsgiverposisjoner bygges opp rundt den enkelte virksomhets utfordringer og mulighetsrom, blant annet for å sikre at avtalene reflekterer virksomhetenes driftsforutsetninger samt styrker ledelsens handlingsrom. For å ha høy oppmerksomhet på den enkelte medlemsvirksomhet, er Spekter en ubyråkratisk organisasjon som raskt kan agere og bistå sine medlemmer. Spekter skiller seg fra andre arbeidsgiverforeninger ved at medlemmene er relativt få, men til gjengjeld store og mellomstore virksomheter. Det er totalt ca ansatte i Spekters 210 medlemsvirksomheter. 6 SPEKTER Årsrapport 2015

7 SPEKTERS MÅL OG POSISJONER Spekters mål og posisjoner er et resultat av den oppgaven arbeidsgiverforeningen fikk ved etableringen i Etter EØSavtalen fulgte blant annet avvikling av statlige monopoler og etablering av nye markeder. Spekter skulle bidra til at endringene kunne gjennomføres i konstruktivt samarbeid med fagbevegelsen. Spekters overordnede mål er å bidra til at våre medlemmer har gode rammevilkår og hensiktsmessige tariffavtaler, som igjen kan bidra til et velfungerende arbeidsliv og legge til rette for økonomisk verdiskaping og bærekraftige velferdsordninger. Spekter arbeider kontinuerlig for innovasjon, effektivitet og kvalitet i det offentlige tjenestetilbudet. Spekter arbeider også for arbeidslivsreguleringer og pensjons- og trygdeordninger som styrker arbeidslinjen. Spekter skal være en tydelig og relevant arbeidsgiverforening i samfunnsdebatten generelt og i arbeidslivspolitikken spesielt. 7

8 SPEKTERS STRATEGI Arbeidet med å utvikle og profilere Spekter som en alternativ arbeidsgiverforening, som tydelig skiller seg fra de andre arbeidsgiverforeningene, har vært viktig for styret også i Dette har gitt økt synlighet, relevans og gjennomslag på den offentlige arena, og har kommet til uttrykk i form av økt interesse rundt arbeidsgiverforeningen. Styret har lagt til grunn at privat og offentlig sektor er gjensidig avhengig av hverandre. Utfordringene i Norge fremover er å sikre et konkurransedyktig norsk næringsliv, og å videreutvikle en effektiv offentlig sektor som leverer kvalitativt og gode tjenester innenfor rammen av den norske modellen. I 2015 har Spekter fortsatt å peke på utfordringene med fallende produktivitetsvekst. Styret har også foreslått tiltak som kan bidra til å mobilisere arbeidskraft og har vært opptatt av at man skal føre en ansvarlig inntektspolitikk. Samtidig er det gjennom året vektlagt å styrke grunnlaget for Spekters sektorpolitiske engasjement, og samtidig se dette i sammenheng med vårt arbeidslivspolitiske engasjement. Styret arbeider langsiktig og systematisk med å legge til rette for nødvendige endringer i arbeidslivspolitikken som støtter opp under målsettingen om høy sysselsetting, lav ledighet og universelle velferdsgoder. Styret tar utgangspunkt i arbeidslivspolitikkens mål og virkemidler, og har særlig diskutert spørsmål knyttet til arbeidstidsordningene. Spekter har de senere årene dokumentert hvordan endrede arbeidstidsbestemmelser kan bidra til å utløse mer arbeidskraft, mer hensiktsmessig drift for virksomhetene og ikke minst større mulighet for den enkelte arbeidstaker til å øke sitt arbeidstilbud. Styret har fortsatt innsatsen med å legge til rette for et tettere samarbeid mellom arbeidslivet og utdanningsinstitusjonene, slik at utdanningene blir mer arbeidslivsorienterte. Frafallet fra både videregående skole og høyere utdanning 8 SPEKTER Årsrapport 2015

9 er bekymringsfullt. Spekter deltar på flere arenaer innenfor trepartssamarbeidet for å bidra til at frafallet reduseres, og for å sikre en mer arbeidslivsorientert utdanningspolitikk. Spekter har også arbeidet for at fagskoletilbudene skal utvikles som yrkesrettede utdanninger og med tanke på hva som er de konkrete behovene i arbeidslivet. Styrets strategier og mål er av langsiktig karakter. Spekter bygger systematisk opp faktabasert dokumentasjon med kvalitet og tyngde som presenteres gjennom offentlig debatt, konferanser og gjennom aktivitetene i trepartssamarbeidet, tariffavtalerevisjoner og annet aktivt påvirkningsarbeid. Styret har lagt vekt på at Spekter skal kjennetegnes av nærhet til medlemsvirksomhetene, rask respons, høy faglighet og skreddersøm. Gjennom medlemstilfredshetsundersøkelser følger styret med på at disse målene nås. Fornøyde medlemmer som slutter opp om Spekter, er foreningens viktigste suksessfaktor. 9

10 MEDLEMSSERVICE KNYTTET TIL KJERNE VIRKSOMHETEN Spekters kjernevirksomhet er arbeidslivsog inntektspolitikken. Styret konstaterer at kompleksiteten i arbeids livspolitikken og arbeidslivsreguleringene er stadig økende. Dette øker også behovet for høyt kvalifisert bistand. Ett av Spekters viktigste kjennetegn er tariffavtaler tilpasset den enkelte virksomhet. Dette er arbeidskrevende, men gir stor merverdi for medlemmene. Spekter utvikler og forvalter 650 overenskomster sammen med medlemmene. Herunder administrerer Spekter forhandlingsprosessene ved overenskomstrevisjoner og i mellomoppgjør. Vår særegne forhandlingsmodell innebærer at Spekter er involvert i om lag 75 forhandlingsprosesser ved hvert lønnsoppgjør. Gjennomføringen av lønnsoppgjørene og oppfølging av resultatene er den mest ressurskrevende aktiviteten i Spekter. For Spekter er det viktig å gi råd direkte til det enkelte medlem i spørsmål om utvikling av virksomhetens tariffavtaler og generelt i utvikling av virksomhetens arbeidsgiver- og personalpolitikk. Gjennom året mottar Spekter også om lag 2000 enkelthenvendelser relatert til lov- og avtaleverket. Henvendelsene har stor grad av kompleksitet og omhandler temaer som lønnssystemer, arbeidstid, hovedavtalespørsmål, kompetanse, utdanning, sosiale rettigheter, permisjonsrettigheter mv. I tillegg til enkelthenvendelsene gis det utstrakt bistand i forbindelse med medlemmenes behov og ønsker knyttet til endringer i etablerte pensjonsordninger. Spekters rådgivning knyttet til omstillingsprosesser er også omfattende. Spekter har i 2015 fått ti nye medlemmer. Sentralt i overgangen fra et annet tariffområde, er etableringen av nye overenskomster for den nye medlemsvirksomheten. Arbeidet etableres for hver av virksomhetene som et prosjekt der flere medarbeidere fra Spekter med ulik spesialistkompetanse deltar i tillegg 10 SPEKTER Årsrapport 2015

11 til representanter fra virksomheten. Prosjektets oppgave innebærer i hovedsak å forstå virksomhetens rammebetingelser og utfordringer, gjennomgå tariffavtalene virksomheten er bundet av på overgangstidspunktet, hvilke endringsbehov virksomheten har i avtalene og hvordan en ny overenskomst skal bygges opp slik at den mest mulig møter virksomhetens behov. Omfang av rettstvister er noenlunde stabilt, og de fleste sakene som fremmes for Spekter løses gjennom forhandlinger. Imidlertid har antallet rettslige prosesser økt noe. Spekter erfarer også at søksmålenes kompleksitet øker. Samarbeidsavtalen med advokatfirmaet BA-HR er videreført, slik at BA-HRs advokater prosederer Spekters saker innenfor den kollektive arbeidsretten. Spekters egne medarbeidere bidrar og samarbeider med BA-HR i forberedelsene til og gjennomføring av rettssakene. I 2015 var Spekter part i fem saker for Arbeidsretten, samt involvert i én sak for tingretten. 11

12 KURS OG KONFERANSER Hovedregelen i Spekter er å utvikle kompetanse gjennom prosesser i den enkelte virksomhet. Spekters administrasjon gjennomførte i 2015 en rekke skreddersydde opplæringsprogrammer i samarbeid med og tilpasset den enkelte medlemsvirksomhet. Dette gjelder særlig innenfor temaene utvikling av tariffavtalene, pensjon, lederes handlingsrom og styringsrett, arbeidstid, syke fraværsoppfølging, omstilling samt samarbeid mellom ledere og tillitsvalgte. Spekters opplæringstilbud er for øvrig sammensatt av en rekke enkeltstående generelle kurs knyttet til lov- og avtaleverket, samt ulike HR-relaterte temaer. Som eksempler kan nevnes ansettelse og opphør av ansettelsesforhold, omstilling prosess og regelverk, ulike temaer tilknyttet IA-avtalen, arbeidstid, hovedavtalens bestemmelser, utvalgte be stemmelser i overenskomstene innen helseområdene, statistikk- og tallgrunnlag foran forhandlinger m.fl. I 2015 arrangerte Spekter tre større konferanser i egen regi. Den første var den årlige Vinterkonferansen for medlemmene i januar, der det kommende lønnsoppgjøret ble forberedt. Spekterkonferansen i mars som ble arrangert i forbindelse med generalforsamlingen hadde tittelen «Mind the Gap er den norske modellen rigget for fremtiden?». Målet med konferansen var å bidra til en debatt om den norske modellen er tilpasset en mer krevende fremtid hvor vi skal gå fra særstilling til omstilling. Spekterkonferansen fikk gjennomgående god evaluering både som faglig viktig arena og møteplass. I desember gikk Arbeidslivskonferansen av stabelen. Hensikten med konferansen var å belyse utfordringer og muligheter i arbeidslivsog utdanningspolitikken fremover og hva som skal til for å utløse mer arbeidskraft og hvordan vi kan jobbe smartere. På konferansen revitaliserte Spekter «Arbeidskraftfond innland» som illustrerer hvilken verdi arbeidskraften representerer og hvordan endringer 12 SPEKTER Årsrapport 2015

13 i produktivitet påvirker denne verdien. Konferansene bidro til å videreutvikle Spekters posisjoner og politikk og til å sette viktige tema på dagsordenen. I tillegg til konferansene i egen regi, har Spekter også i 2015 tilrettelagt for ulike faglige nettverk og gjennomført konferanser i samarbeid med enkeltmedlemmer og med partene i arbeidslivet med godt resultat. Spekter arrangerte omlag 55 ulike konferanser, opplæringsprogrammer, seminarer og faglige nettverk i Totalt samlet arrangementene ca deltakere. Tilbakemeldingene, så vel på de store arrangementene som de mindre kursene/opplæringsprogrammene, er gjennomgående meget gode. 13

14 SPEKTER PÅ DEN OFFENTLIGE ARENA Styret har lagt vekt på at Spekter skal drive påvirkningsarbeid gjennom å delta i samfunnsdebatten om saker som er viktige for medlemmene. Utgangspunktet for Spekters engasjement og posisjoner på den offentlige arena, er at foreningen skal representere et alternativ gjennom å være faktabasert, utfordre, tenke nytt, presentere konkrete løsninger og ved å være tydelig. Målet med synlighet på den offentlige arena har vært å øke Spekters relevans som interesseorganisasjon, og dermed oppnå økt gjennomslag for våre synspunkter og forslag. Spekter har mulighet til å ta mange offensive posisjoner, også i saker vi ikke initierer selv. Spekters meninger er etterspurt i økende omfang. Spekter får svært mange henvendelser om å holde foredrag, bidra med fakta og synspunkter, samt delta i ulike debatter. Spekter har også i 2015 vært en tydelig aktør i den offentlige debatten. Eksempel på saker er utspill om fornying av arbeidslivspolitikken, likestillings- og 14 SPEKTER Årsrapport 2015 familiepolitikken, utvikling av ny offentlig tjenestepensjon, reaksjoner på og innspill til produktivitetskommisjonens videre arbeid og innholdet i den helhetlige kompetansepolitikken. Spekters langsiktige innsats for å rette søkelyset på samfunnets fremtidige arbeidskraftbehov og virksomhetenes nåværende utfordringer med å organisere arbeidstidsordningene, ga resultater i 2015, da enkelte arbeids tidsendringer ble vedtatt i arbeidsmiljøloven. Gjennom 2015 har Spekter bidratt med konkrete innspill til Arbeidstidsutvalget, som la fram sin innstilling i årsskiftet 2015/16. Spekter har også egen profil på Twitter. Dette gir mulighet for å formidle synspunkter, forklare, oppklare og debattere med andre aktører. I tillegg bruker både administrerende direktør og andre ansatte sosiale medier for å fremme Spekters posisjoner. Spekter bruker også egne nettsider og det digitale nyhetsbrevet Aspekter til å kommunisere effektivt med medlemmer og andre målgrupper. Aspekter sendes ut til om lag mottakere.

15 INNTEKTSPOLITIKKEN OG MELLOMOPPGJØRET 2015 Også i mellomoppgjøret 2015 hadde føringene fra Holden III-utvalget stor betydning. Gjennom utvalgsarbeidet ble det etablert en felles forståelse mellom hovedorganisasjonene om viktigheten av å dempe den særnorske høye lønnsveksten, slik at lønnsoppgjørene bidrar til å sikre, og helst bedre, norsk konkurranseevne. NHO kommuniserte i forståelse med LO en norm på 2,7 prosent. Det ble i mindre grad enn tidligere gjort forsøk på å utvide frontfagsrammen. Alle de større tariffoppgjørene i både offentlig som privat sektor synes å ha vært ført innenfor denne rammen. Det samme gjelder oppgjørene i Spekter. Mellomoppgjøret i Spekter ble gjennomført uten arbeidskonflikter. Når det gleder teatre og orkestre kom partene ikke til enighet, men organisasjonene valgte ikke å gå til plassoppsigelse. Dette innebærer at det ikke er gjennomført noe mellomoppgjør i dette om rådet. Årsaken er uenighet om fremtidig pensjonsløsning. 15

16 ARBEIDSTID Spekter har over flere år satt arbeidstidsspørsmål på dagsorden, og oppnådd betydelig politisk oppmerksomhet i de sakene vi har trukket frem. Særlig har Spekter vist at arbeidstidsbestemmelsene har betydning for å mobilisere mer arbeidskraft og for mulighetene for effektiv drift, og påpekt at det er nødvendig å endre systemet som gir fagforeningene vetorett i arbeidstidsspørsmål. Regjeringen gjennomførte noen endringer i arbeidstidsbestemmelsene fra 1. juli Disse har betydning for flere av Spekters medlemsvirksomheter. I tillegg la Arbeidstidutvalget fram sin rapport ved årsskiftet, hvor de har foreslått tiltak som gir solid støtte til Spekters arbeid. Ett av forslagene er nye regler for skift-/turnusarbeid som vil gjøre det enklere å organisere arbeidstiden i tråd med virksomhetenes behov, samfunnets forventninger til levering av velferdstjenestene og ikke minst den enkelte arbeidstakers behov for tilpasninger i arbeidstidsordningene. Forslaget innebærer at arbeidsgiver innenfor visse grenser skal kunne fastsette arbeidsplanen selv om de tillitsvalgte ikke er enig, men etter at de tillitsvalgte har fått anledning til å drøfte den. Spekter mener dette er en prinsipiell viktig endring siden det er lederne som er ansvarlig for både den daglige driften og for helse, miljø og sikkerhet. I tillegg foreslår utvalget at det etableres en ny stillingskategori arbeidstakere, som kan gis større frihet i organisering av egen arbeidstid enn i dag. Utvalgets forslag er et viktig skitt i riktig retning av å tilpasse arbeidstidsbestemmelsene til morgendagens arbeidsliv. Samarbeidet med Fagforbundet (LO) om arbeidskraftutfordringene i helsesektoren er videreført i SPEKTER Årsrapport 2015

17 PENSJON Mange av Spekters virksomheter som er omfattet av offentlig tjenestepensjon, ser det nå som helt nødvendig å endre til en mer bærekraftig og forutsigbar pensjonsordning. I 2015 har en rekke Spektermedlemmer igangsatt konkrete vurderinger og prosesser for å avvikle ytelsesordningene. Åtte medlemmer har endret pensjonsordning til innskuddspensjon i løpet av året. Styret har vedtatt en anbefaling til medlemmene om å arbeide for etablering av innskuddspensjon fremfor hybridpensjon. En innskuddspensjonsordning medfører ikke reguleringsansvar, og dermed heller ingen balanseføring av forpliktelser. Ved et normalt avkastningsnivå vil en innskuddspensjonsordning dessuten gi høyere pensjonsytelser enn en hybrid pensjonsordning. Spekter bistår i flere av disse prosessene, og har også gjennomført seminar med bred deltakelse fra medlemmene. i virksomheter der forbundenes sentrale ledd har blitt involvert. Årsaken til dette er at deler av fagbevegelsen har hatt som målsetting å få etablert felles kollektive pensjonsordninger, og at de mer individbaserte innskuddsordninger bryter med denne målsettingen. En arbeidsgruppe i Arbeids- og sosialdepartementet la i desember fram forslag til ny offentlig tjenestepensjon. Denne ordningen, som er en såkalt påslagsmodell, innebærer fortsatt krav til balanseføring, gir store svingninger i arbeidsgivers årlige utgifter og gir kostnader også for arbeidstakere som har sluttet i virksomheten. Denne pensjonsordningen er derfor uaktuell for andre enn den rene offentlige forvaltningen. Endringsprosessene har flere steder vært krevende. Spesielt gjelder dette 17

18 ARBEIDET MED ET MER INKLUDERENDE ARBEIDSLIV Spekter har siden den første IA-avtalen ble inngått for nesten 15 år siden, ar beidet systematisk med å følge opp avtalen, både i partsrelasjonen, mot myndighetene og mot medlemmene. Målgruppene i IA-avtalen ligger fast, men ved forrige forhandlingsrunde (2014), fikk Spekter gjennomslag for at avtalen også skal bidra til mobilisering av arbeidskraft. Tiltak for å forebygge sykefravær, øke pensjoneringsalderen og inkludere flere som står helt eller delvis utenfor arbeidslivet bidrar til nettopp dette. På sentralt nivå er Spekter fast medlem i oppfølgingsgruppen under ledelse av Arbeidsdepartementet. I tillegg er Spekter representert i flere undergrupper med ulike oppgaver knyttet til IA-arbeidet. Tall fra SSB viser fortsatt nedgang i sykefraværet. Siden 2001, året for den første IA-avtalen, har sykefraværet gått ned med ca. 10 prosent. Målet er imidlertid en reduksjon på 20 prosent. Sykefraværet i Spekters medlemsvirksomheter, utenom helseforetakene, ligger om lag på samme nivå som landsgjennomsnittet. Sykefraværet i helseforetakene ligger ca. ett prosentpoeng høyere enn landet for øvrig, som skyldes høy kvinneandel. Ser man derimot på sykefraværet blant de kvinnelige ansatte i helseforetakene er det på samme nivå som kvinner ellers, mens sykefraværet for mannlige sykehusansatte er lavere enn i landet for øvrig. Til sammenligning ligger helse- og sosialsektoren i kommunene 3 til 4 prosentpoeng over landsgjennomsnittet, i følge tall fra SSB og NAV. Kvinner har i gjennomsnitt prosent høyere sykefravær enn menn uavhengig av bransje, sektor eller yrke. Tendensen er at forskjellen i sykefravær mellom kvinner og menn øker. Det er vesentlig å finne ut hva denne kjønnsforskjellen består i for å kunne utvikle målrettede tiltak. Spekter har derfor i 2015 gått sammen med Norsk 18 SPEKTER Årsrapport 2015

19 Sykepleier forbund og KLP om et for s k- ningsprosjekt. SINTEF har fått oppdraget med å finne ut mer om kjønnsforskjeller i sykefravær i norske sykehus. Et annet mål med IA-avtalen, er å få flere med redusert funksjonsevne i arbeid. Sysselsettingsandelen i denne gruppen har ligget relativt konstant de siste 10 årene. Spekter startet sammen med en medlemsvirksomhet opp et prosjekt som skal bidra til metodeutvikling på dette området, og fikk i 2015 tildelt støtte til dette arbeidet på til sammen kroner fordelt over to år fra Arbeids- og sosialdepartementet. Det har vært gjennomført et forprosjekt, mens selve prosjektet vil ha oppstart i Det tredje målet i IA-avtalen er å øke den gjennomsnittlige pensjoneringsalderen. Pensjonsreformen i privat sektor har gitt gode resultater i form av at arbeidstakere i snitt står 6 måneder lenger i jobb. I offentlig sektor har man enda ikke fått et pensjonssystem som i samme grad stimulerer til arbeid. (Se mer om dette under avsnittet om pensjon). 19

20 UTDANNING OG KOMPETANSE I Spekters arbeid med utdannings- og kompetansepolitikken, er målet å sikre at Spekters medlemsvirksomheter og samfunnet får nok kvalifisert arbeidskraft. Spekter har i 2015 hatt jevnlig dialog med Kunnskapsdepartementet og andre aktører for å gi innspill til videre utvikling av utdannings- og kompetansefeltet. Blant annet har Spekter bidratt til Kunnskapsdepartementets arbeid med stortingsmeldingen om utenforskap og livslang læring (legges fram i 2016) og til det påbegynte arbeidet med Nasjonal kompetansepolitisk strategi (legges fram høsten 2016). I 2015 har Spekter argumentert for at utdanningssystemet må tilby utdanninger av høy faglig kvalitet og som er relevante for de oppgavene som møter nyutdannede i arbeidslivet. Ungdom må ta bevisste utdanningsvalg som i størst mulig grad er i tråd med behovene fremover. Dette vil bidra til høyere produktivitet og vil gi grunnlag for å utvikle både privat næringsliv og velferdsstaten. Samtidig er Spekter i økende grad opptatt av at karriereveiledning også må bygges ut som et system som omfatter utdannings- og karrierespørsmål både for elever, studenter, arbeidssøkende og for de som allerede er på ulike stadier i karrieren (voksne). Fremfor å hevde at mer utdanning er løsning på alle kompetanseutfordringer, arbeider Spekter for at utdanningstilbud skal være bedre tilpasset arbeidslivets og samfunnets behov. Overutdanning, eller feilutdanning, med tanke på de oppgavene som skal løses, fører til mistilpasning i arbeidslivet, og det reduserer tilbudet av arbeidskraft. Innen høyere utdanning er det et stort frafall og for mye omvalg av studier. Det er grunn til å stille spørsmål ved hvor relevante en del av studietilbudene er for arbeidslivet. Framskrivinger av kompetansebehov (SSB) tilsier at etterspørselen blir størst etter de med korte høyere utdanninger (profesjonsutdanninger), og at det blir et visst overskudd av de med lang høyere utdanning (master). 20 SPEKTER Årsrapport 2015

21 Spekter har vært spesielt opptatt av fag- og yrkesopplæringen. Dette representerer arbeidskraft det vil bli stort behov for i årene fremover, og det er et alarmerende høyt frafall fra yrkesfaglige utdanningsprogram i videregående skole. Spekter har deltatt i Kunnskapsdepartementets arbeid for at flere skal gjennomføre og bestå yrkesfaglig utdanning. Arbeidet har vært knyttet til den såkalte fornyede samfunnskontrakten, der partene i arbeidslivet og myndighetene samarbeider om målrettede tiltak for å øke antall læreplasser og for å utvikle fag- og yrkesopplæringen. Videre arbeider Spekter både i to- og trepartsrelasjonen med å følge opp tiltakene i Meld. St. 20 ( ) På rett vei. et attraktivt utdanningsvalg (NOU 2014:14) gjennom høringer og annet påvirkningsarbeid. Spekter arbeider for at arbeidslivet får økt innflytelse på hvordan utdanningene utvikles og de prioriteringer som gjøres med hensyn til utviklingsarbeid og ressursbruk i utdanningssystemet. Spekter bidrar til å sette utfordringene innen utdanning og kompetanse på dagsorden, både i det offentlige ordskiftet og gjennom deltakelse i ulike myndighetsoppnevnte råd og utvalg. I sammenheng med en satsing på fagog yrkesopplæringen, må det også satses på gode videreutdannings- og spesialiseringsmuligheter for de med fagbrev. Fagskolene representerer et slikt tilbud som både bør gjøres mer kjent og bygges ut ytterligere. Spekter har i 2015 fulgt opp NOUen Fagskolen 21

22 TILTAK FOR ET SERIØST OG VELFUNGERENDE ARBEIDSLIV Styret har i 2015 hatt særlig oppmerksomhet på forhold knyttet til et seriøst og velfungerende arbeidsliv. Blant annet har den ekstraordinære situasjonen som oppstår når uforutsett mange flyktninger skal integreres i arbeidslivet aktualisert en debatt om konsekvensene for lønns- og arbeidsvilkår. Spekter har derfor foreslått overfor regjeringen at man må få frem mer fakta knyttet til dette, slik at man kan gjennomføre en mer kvalifisert diskusjon. Tariffnemnda vedtok i løpet av 2015 å allmenngjøre deler av tariffavtaler for godstransport på vei og turbuss. (Se mer om dette under avsnittet om samferdsel.) Etter initiativ fra Arbeids- og pensjonspolitisk råd, er det etablert treparts bransjeprogram innen bransjene uteliv, renhold og transport. Målet er å bidra til anstendige og seriøse arbeidsforhold. Spekter har i 2015 bidratt i de to sistnevnte bransjeprogrammene, hvor det særlig har vært arbeidet med informasjons- og veiledningstiltak for å fremme arbeidsforholdene i bransjen. Samtidig er behovet for samordnet innsats fra kontrollmyndighetene blitt fremhevet. 22 SPEKTER Årsrapport 2015

23 SEKTORSATSINGER I 2015 har styret arbeidet med å videreutvikle Spekters sektor-/næringspolitiske posisjoner. De tre sektorrådene (helse, kultur og samferdsel) hvor topplederne fra relevante medlemsvirksomheter deltar, spiller en viktig rolle som rådgivende organer for styret og administrasjonen i dette arbeidet. Utfordringene innenfor sektorpolitikken, er å forene medlemmenes ulike bransjeinteresser til helhetlige posisjoner som favner over sektoren. De tre sektorområdene har likhetstrekk ved at de alle er viktige for utviklingen av næringslivet og velferdsstaten. I tillegg er dette sektorer med sterke politiske ambisjoner og mål, offentlige pengestrømmer og særskilte reguleringer. Utviklingen i offentlige reguleringer og blandingen av private aktører og offentlige aktører som bærere av definerte samfunnsoppdrag, gir Spekter grunnlag for å utvikle posisjoner som også er sektorovergripende. Spekters satsinger tar utgangspunkt i et definert behov i markedene og hva virksomhetene kan bidra med for å møte utfordringene. Styret har lagt vekt på å bygge på sammenhengen mellom arbeidslivspolitikken og sektorpolitiske ambisjoner. Koplingen mellom satsingen på å mobilisere arbeidskraft og utviklingen av infrastruktur og gode kollektivløsninger, gir posisjoner når det gjelder langsiktige infrastrukturinvesteringer, by- og regionalutvikling, effektiv organisering av aktørene og politiske prioriteringer. Tariffavtalene inneholder forutsetninger for driften av virksomheten. Mange av tariffavtalene som gjelder for aktørene i sektorene er utviklet i en tid hvor konkurransevilkårene og de politiske ramme betingelsene var helt annerledes enn de er i dag. Arbeidet med å sikre at tariffavtalene utvikles slik at de fremmer effektiv drift, velfungerende markeder og samtidig sikrer aktørene gode rekrutteringsposisjoner i sine arbeidsmarkeder er derfor et helt sentralt satsingsområde. 23

24 Innenfor de ulike sektorene utvikles varianter av løsninger, og det etableres aktører som skal utvikle effektive driftssystemer på basis av rammevilkårene som utvikles. Også her ligger store sektorovergripende utfordringer med å definere ansvar og sikre at investeringsog finansieringsløsningene gir de beste driftsforutsetningene for de oppgavene operatørene skal utføre. Felles for alle sektorene er at det er mange interessenter og interessegrupper med ofte ulike og motstridende interesser. I tillegg representerer de tre sektorene politikkområder som står høyt på dagsorden til alle politiske partier. Dette stiller helt spesielle krav til lederne i virksomhetene. Utvikling av ledere med handlekraft og gjennomføringsevne er vesentlig for å nå politiske mål og ambisjoner, og for å sikre at aktørene skal lykkes i sine markeder. I sektorene hvor politiske ambisjoner skal møte kundenes/brukernes behov og etterspørsel, og det samtidig skal utvikles konkurranse mellom virksomhetene, er fellestrekket at de offentlige pengestrømmene på ulike måter gir aktørene incentiver til handlinger som har markedslignende effekter. Styret har derfor stor oppmerksomhet knyttet til utviklingen av rammebetingelser, styringssystemer og forutsetning for ledelse innenfor dette kraftfeltet av ulike interesser, hvor ingen går i fakkeltog for helhetlige løsninger, og hvor tariffavtalene og arbeidslivsløsningene er sentrale virkemidler for aktørene. Kultur I 2014 utarbeidet Oslo Economics på oppdrag fra Spekter en rapport om infrastrukturinvesteringer og drift og vedlikehold av både gamle og nye kulturbygg. Rapporten dokumenterte et vedlikeholdsetterslep på mellom 6 og 13 milliarder kroner, avhengig av hvor lang tidshorisont en legger til grunn. Den b elyser også konsekvenser av ulike modeller for eierskap, finansiering og styring med tanke på bærekraft (drift og vedlikehold) og hvordan de påvirker rammene for den kunstneriske virksomheten. Denne dokumentasjonen dannet underlag for en bred behandling i sektorrådet i 2015 og videre innspill til Kulturdepartementet. Statsbudsjettet for 2016 ga en positiv respons på dette område med økt fokus på de problemstillinger som Spekter har spilt inn i denne sammenheng. Formidling av kulturopplevelser til publikum utfordres av den teknologiske 24 SPEKTER Årsrapport 2015

25 utviklingen. Spekter har fått utredet status for digitalisering av de levende kulturuttrykkene og bidratt i utprøving av aktuelle modeller i et pilotprosjekt i samarbeid med Bergen Filharmoniske Orkester. Dette har samlet dannet grunnlaget for presentasjon og utveksling i sektorrådet som utgangspunkt for Spekters videre arbeid på område. Det ble videre gjennomført en vellykket medlemskonferanse om temaet med fokus på aktuelle utfordringer på om rådet og erfaringer fra Den Norske Opera & Ballet og Bergen Filharmoniske Orkester. Som oppfølging av det som ble drøftet på denne konferansen ble det etablert et nettverk for utveksling rundt utfordringer og muligheter ved digitalisering basert på faktainnhenting og erfaringsoverføring blant Spekters medlemmer i kultursektoren. I tillegg har det vært arbeidet med å kartlegge opphavsrettslige problemstillinger generelt og i tilknytning til digitalisering og teknologisk utvikling spesielt. Spekter har i 2015 sett på hvordan arbeidslivslovgivningen, tariffavtalene og de individuelle avtalene fungerer innenfor sektoren. Dette er et av temaene som vil bli nærmere belyst i sektorrådets videre arbeid. Sammen med Norsk teater- og orkesterforening (NTO) har Spekter tatt initiativ til enklere momsregler i kultursektoren. Samferdsel Spekter har i 2015 engasjert seg i det pågående arbeidet med en jernbanereform. Hensikten med reformen, er å sikre bedre sammenheng mellom markedets og kundenes behov og prioriteringene i sektoren, og å utvikle tydeligere ansvarsforhold. Spekter har hatt tett samarbeid og dialog med berørte medlemmer for å diskutere reformarbeidet og avklare posisjoner. Spekter har hatt jevnlig kontakt med politisk ledelse i Samferdselsdepartementet for å gi innspill om relevante problemstillinger, og deltok også i Stortingshøringen om reformen. I 2015 har Spekter arbeidet med å sikre et fortsatt velfungerende marked for godstransport på vei. Tariffnemnda vedtok i løpet av 2015 å allmenngjøre deler av tariffavtaler for godstransport på vei og turbuss. Spekter arbeidet for å sikre at allmenngjøringen ikke skulle påføre norske logistikkaktører konkur ranseulemper mot utenlandske. Engasjementet førte fram, og allmenngjøringsforskriften ble endret, slik at den nå behandler 25

26 norske og utenlandske bestillere av transportoppdrag likt ved at internasjonal transport er tatt ut av forskriften. Spekter har i 2015 med stor interesse fulgt Arbeidstilsynets revisjoner og tilsyn i bussbransjen. Her har arbeidsgiverbegrepet blitt betydelig utfordret, og det har vært et stort engasjement både fra arbeidstakersiden og Arbeidstilsynet for en utvidet forståelse av oppdragsgivers drøftingsplikt med ansatte i operatørselskaper. Spekter fikk et foreløpig gjennomslag i denne saken ved at Arbeids tilsynet i desember 2015 opphevet et vedtak som utfordret forståelsen av arbeidsgiverbegrepet. Pålegget var egnet til å skape uklarhet om plasseringen av arbeidsgiveransvaret mellom bussjåførenes arbeidsgivere i busselskapene, og busstrafikkens oppdragsgivere i fylkene. Som en følge av Spekters engasjement inn mot Arbeidstilsynet, ble pålegget trukket tilbake. Vedtaket klargjorde at arbeidsgiveransvaret for bussjåførene ligger hos busselskapene, og at det følgelig var feil å rette pålegg om drøfting med bestiller. Spekter har sett lignende utfordringer også i andre sektorer, hvor fagforeninger hos leverandører krever drøftingsrett direkte med oppdragsgiverne særlig knyttet til utformingen av anbud. Helse Spekters helsepolitiske posisjoner og engasjement er nært knyttet til velferdsstatens overordnede utfordringer. Spekter har også i 2015 vært tydelige på at sektoren må være i kontinuerlig omstilling. Det må tas i bruk innovasjoner, nye organisasjonsformer og andre forbedrings- og rasjoneringsmekanismer for at vi skal kunne videreutvikle verdens beste helsetjeneste. Spekter markerer sine helsepolitiske posisjoner blant annet gjennom møter med aktørene, på konferanser i egen og andres regi og i tre- og to-partssamarbeidet. Når pasientene/borgerne får juridiske rettigheter og tilgang til mer og mer informasjon, blir det mer press på virksomhetene og rammebetingelsene for styring og ledelse. Regjeringen har i 2015 fulgt opp sine ambisjoner innenfor helse- og omsorgssektoren og Spekter har deltatt med innspill til arbeidet. Reformen «Fritt behandlingsvalg» ble innført 1. november 2015 og utvider den tidligere ordningen «Fritt sykehusvalg». Det er startet 26 SPEKTER Årsrapport 2015

27 opp med rus og psykisk helsevern, samt noen få somatiske diagnoser, og fra 2016 vil ordningen utvides gradvis. Formålet er å gi pasientene økt valgfrihet, redusere ventetider og stimulere offentlige sykehus til å bli mer effektive. Spekter deltar i Helsedirektoratets konsultasjonsmekanismeordning, og gir også innspill via denne. I november 2015 ble St. meld.11 Nasjonal helse- og sykehusplan lagt fram. Regjeringens ambisjon er at planen skal være det operative redskapet for å møte det framtidige behovet for spesialisthelsetjenester. Spekter mener planen gir en grundig og realitetsorientert beskrivelse av utfordringsbildet, og oppfordrer til et bredest mulig politisk forlik for å sikre en handlekraftig og forutsigbar helse- og sykehuspolitikk i årene fremover. Planen behandles i Stortinget i mars Spekter har også initiert et arbeid for å kartlegge hvordan konkurransen i helse- og omsorgssektoren fungerer i bred forstand, med særlig vekt på bruk av anbudskonkurranse. Oslo Economics utarbeidet i samarbeid med Spekter rapporten «Alle gode krefter - Mangfold og konkurranse i helse- og omsorgssektoren», i mai Rapporten oppsummerer erfaringer med bruk av konkurranse og anbud innen utvalgte tjenesteområder i helse- og omsorgssektoren. Arbeidet var et ledd i Spekters mål om å videreutvikle posisjoner knyttet til hvorvidt økt bruk av anbud vil bidra til økt effektivitet og produktivitet i den offentlig finansierte helsetjenesten. 27

28 KONTROLL OG TILSYN Til tross for at internasjonale studier og SSBs levekårsundersøkelse dokumenterer at forholdene i norsk arbeidsliv gjennomgående er meget gode, har myndigheter og arbeidstakerorganisasjonene stadig søkt etter nye, regelbaserte og detaljorienterte kontroll ordninger. Kontroll og tilsyn er nødvendig for å hindre lovbrudd og for å sikre et seriøst og velfungerende arbeidsliv. Samtidig er rendyrket rolleforståelse avgjørende for at tilsynsmyndigheten skal ha legitimitet og tillit. Det er en selvfølge at tilsyn også skal komme uanmeldt for å kontrollere at regelverket følges, men når granskninger og tilsyn kommer hyppig selv når det ikke er mistanke om noe galt, kan ledere og medarbeidere bli mer opptatt av oppfølging og kontroll, enn av kreativitet og utvikling av gode tilbud til kunder og befolkning. Spekter startet i 2012 en rekke aktiviteter for å kartlegge og dokumentere hvordan Arbeidstilsynets aktiviteter treffer medlemsvirksomhetene. I dette arbeidet har Spekter to ganger engasjert KPMG for å følge Arbeidstilsynets satsinger, sist gang gjennom tilsynets sykehussatsing. Dette har vært et langsiktig arbeid fra Spekters side som har gitt resultater. Saken har vært løftet til arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd og i egne møter med Arbeidsministeren. I Arbeidstilsynets oppdragsdokument for 2015 påla departementet Arbeidstilsynet å foreta en uhildet gjennomgang av egen tilsynsmetodikk. Flere arbeidsgiverorganisasjoner har etter hvert støttet opp under Spekters engasjement i saken. Spekter er for øvrig engasjert i Arbeidstilsynets virksomhet gjennom blant annet deltakelse i Rådet for Arbeidstilsynet, Regelverksforum, bransjeprogrammene for transport og renhold, og medvirker i flere av tilsynets satsingsområder. 28 SPEKTER Årsrapport 2015

29 LEDERES HANDLINGSROM Spekter har de siste årene vært opptatt av lederes utfordringer og deres handlingsrom for å utøve ledelse. Den norske arbeidslivsmodellen bidrar utvilsom til nødvendige omstillinger, men det er samtidig viktig å se hva som påvirker lederes handlekraft og gjennomføringsevne. Ledelse på norsk kjennetegnes av åpenhet, transparens og medvirkning, men også av sterke pressgrupper med fragmenterte krav og forventninger. Dette fører ofte til komplekse og krevende beslutningsprosesser. Det er store ulikheter mellom medvirkningstradisjonene i privat og offentlig sektor. Spekter tok derfor initiativ til å sammenligne hvordan medvirkning praktiseres i ulike typer virksomheter. Målet var å belyse hvorfor det oppstår forskjeller, og hvordan det skal være mulig å få til mer velfungerende rammevilkår for medvirkning i offentlig sektor og for virksomheter i offentlige pengestrømmer. Et viktig punkt er da å få illustrert om ledere og tillitsvalgte oppfatter at de har et «fellesprosjekt» knyttet til virksomhetens drift og utvikling som grunnlag for sitt samarbeid. Etter styrets oppfatning er det et behov for fakta og dokumentasjon av grunnlaget for ledelse og organisering innenfor den norske arbeidslivsmodellen. Administrasjonen engasjerte derfor professor Tom Colbjørnsen (Handelshøyskolen BI) for å kartlegge hvordan topplederne i statlig eide virksomheter opplever og vurderer sitt handlingsrom og mulighet for å utøve gjennomføringskraft. Forskningsrapport fra undersøkelsen «Daglige lederes handlingsrom i statlige selskaper og helseforetak» forelå høsten Resultatene fra undersøkelsen ble blant annet presentert i Spekters styrende organer, på et frokostmøte for ledere, politikere og myndighetsrepresentanter og på Spekters sykehuskonferanse. Spekter har i 2015 for øvrig hatt et høyt aktivitetsnivå knyttet til å formidle det faglige grunnlaget om lederes handlingsrom i nettverk, i virksomhetsinterne lederutviklingsprogrammer og i media. 29

30 FORVALTNINGSPOLITIKK En effektiv offentlig forvaltning er en forutsetning for et konkurransedyktig næringsliv og en velfungerende velferdsstat. Siden opprettelsen av Spekter i 1993 har organisasjonens medlemmer vært betydningsfulle aktører i utviklingen av offentlig tjenesteproduksjon. Markedet ble tatt i bruk for å levere offentlige tjenester, virksomheter ble skilt ut fra forvaltningen og etablert som selvstendige selskaper i nye markeder med både private og offentlige etterspørrere, og markedene ble regulert på nye måter. Spekter mener at flere virksomheter som i dag er organisert innenfor forvaltningen, bør kunne skilles ut som egne selskap. Spekter har i 2015 gitt innspill om dette til Produktivitetskommisjonen. Det er også fremdeles et stort potensial for å invitere private aktører inn i den offentlige tjenesteproduksjonen. Når markedet i økende grad tas i bruk for å tilby offentlige tjenester, økes kravet til velfungerende markeder og gode samspillsmodeller mellom offentlig og privat sektor. Spekter har i 2015 kartlagt erfaringer med bruk av anbud. Dette viser at det er potensial for forbedring for å nå mål om innovasjon og kvalitet i tjenestetilbudet. Innenfor alle sektorområdene arbeider også Spekter med å vurdere hensiktsmessigheten av kommune- og fylkeskommunestrukturen sett i lys av ut viklingen i det offentliges produksjon av velferdstjenester. 30 SPEKTER Årsrapport 2015

31 DRIFTEN AV SPEKTER Virksomheten i Spekter drives fra Oslo. Ved årsskiftet hadde Spekter en bemanning på 41 personer, 23 kvinner og 18 menn. Økonomi Spekter har en tilfredsstillende økonomi, med basis i en sunn egenkapitalbase. Som interesseorganisasjon er formålet å sikre en produksjon og aktivitet overfor Spekters medlemmer som er i samsvar med de prioriteringene styret gjør og innenfor de til enhver tid disponible økonomiske ressurser. Foreningen hadde i 2015 et negativt driftsresultat på kr Korrigert for finansposter ble samlet årsresultat foreningsdrift i 2015 kr Fra 2014 er alle pensjonsforpliktelser regnskapsført fullt ut (regnskapsprinsipper etter IAS 19). Styret foreslår at årsresultat foreningsdrift dekkes av «annen egenkapital». I 2011 foretok revisor en klassifisering og regnskapsmessig status av Spekters konfliktfond. Revisors konklusjon er at konfliktfondet er en del av Spekter som rettssubjekt og således bør inngå som en del av Spekters regnskap. Dette ble første gang gjennomført for regnskapet i Konfliktfondet inngår således som en del av Spekters ordinære årsregnskap der informasjon om fondets størrelse, utgifter og inntekter fremgår. I 2015 ble det i alt innbetalt kr fra medlemmene til konfliktfondet. Det ble utbetalt erstatning fra konfliktfondet i 2015 med kr som følge av arbeidskonflikt ved AIM Norway SF. Styret legger forutsetningen om fortsatt drift til grunn ved avleggelsen av årsregnskapet. Kontantstrømmen fra driften er positiv, og Spekter har tilfredsstillende likviditet. Overskuddslikviditeten er plassert på høyrentekonto og i rentefond. Utover dette er foreningen ikke eksponert for finansiell risiko. God virksomhetsstyring Spekter er en medlemsstyrt forening, og god virksomhetsstyring defineres av 31

32 styret som etterlevelse av de mål og overordnede prinsipper Spekter styres og kontrolleres etter, samt de strukturer som regulerer samspillet mellom Spekters administrasjon, styrende organer og Spekters rådgivende organer. Virksomhetsstyringen i Spekter er basert på alminnelige foreningsrettslige prinsipper, Spekters vedtekter, styreinstruksen, instruks for valgkomiteen, instrukser for styrets underutvalg og råd og instruks for administrerende direktør. Spekter er et interessefellesskap, som er basert på at de beste løsningene tar utgangspunkt i medlemmenes behov. Alle Spekters aktiviteter preges av åpenhet og høy grad av involvering av medlemmene. Generalforsamlingen består av én representant fra hver medlemsvirksomhet. Representantene har vektede stemmer avhengig av antall ansatte i den enkelte virksomhet. Det er også vedtektsfestet regler for stemmebegrensning. Styret leder foreningen i samsvar med foreningens vedtekter og general forsamlingens beslutninger. Styrets arbeidsoppgaver omfatter først og fremst strategi og overordnede organiserings- og kontrollspørsmål. Styret har etablert en prosedyre for egen evaluering, som gjennomføres en gangi året. På områder hvor grupper av medlemmer har særskilte interesser, er det lagt til rette for egne beslutningsprosesser ved at styret delegerer beslutningsmyndighet innenfor definerte områder. Styret har i medhold av vedtektene etablert et eget underutvalg for revisjon av overenskomstene og gjennomføring av lønnsoppgjørene i helseforetakene. Underutvalg Spekter-Helse er gitt myndighet til å vedta retningslinjer og fullmakter i anledning forhandlinger om inngåelse og forståelse av landsomfattende, forbundsvise deler av overenskomstene og særavtaler på lands omfattende nivå innenfor virksomheter som omfattes av lov om helseforetak. Administrerende direktør har ansvar for den daglige drift og ledelse, og representerer foreningen utad i slike saker. Styret har fastsatt egen instruks for administrerende direktør. Spekter er avhengig av en nær dialog med medlemmene, både for å sikre god forankring av beslutninger knyttet til politiske posisjoner, og for inngåelse og revisjon av tariffavtaler. Dialogen sikres 32 SPEKTER Årsrapport 2015

33 gjennom direkte medlemskontakt, møteplasser og rådgivende organer. Det er etablert et faglig råd som diskuterer helheten i Spekters arbeidslivspolitiske strategier. For helseforetakene er det etablert et eget strategi- og forhandlingsutvalg. I forbindelse med forhandlings- og meklingsaktiviteter nedsettes det forhandlingsutvalg med representanter fra medlemmene, som skal bistå administrerende direktør i de ulike aktivitetene. Det er etablert tre sektorråd i Spekter for henholdsvis samferdsel, kultur og helse. Representanter fra toppledelsen fra et utvalg av Spekters medlemsvirksomheter innenfor de respektive fagområdene utgjør rådets øvrige medlemmer. De respektive sektorrådene ledes av: Spekters sektorråd helse Herlof Nilssen, administrerende direktør Helse Vest RHF Spekters sektorråd kultur Ingrid Røynesdal, administrerende direktør Oslo-Filharmonien Spekters sektorråd samferdsel Geir Isaksen, konsernsjef NSB AS Herlof Nilssen leder også styrets underutvalg Spekter-Helse. Ytre miljø Virksomheten påvirker i meget begrenset grad det ytre miljø. Spekter har avtale om gjenvinning av papir og utrangert datautstyr. I den grad det er mulig, benyttes telefonkonferanser fremfor reiseaktivitet. Arbeidsmiljø I 2015 gjennomførte Spekter et organisasjonsutviklingsprosjekt. Resultatene fra denne undersøkelsen viste stor grad av tilfredshet knyttet til faglige utfordringer og arbeidsmiljø. Undersøkelsen er et element i Spekters systematiske HMS-arbeid, og viser at arbeidsmiljøet i Spekter er generelt godt. Spekter er tilknyttet bedriftshelsetjenesteordning. I 2015 ble det, i likhet med tidligere år, gitt tilbud om helseundersøkelse til de ansatte. Spekter er en IA-virksomhet og har signert samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv. Det følger av denne avtalen at det bl.a. er viktig å kunne tilpasse innsatsen til den enkelte medarbeiders individuelle behov i arbeidssituasjoner og ved sykefravær. I 2015 har det egenmeldte sykefraværet vært 0,4 prosent, og det legemeldte sykefraværet vært 0,9 prosent. 33