Samarbeidsalliansen Osloregionen fremtidig organisering Notat fra administrativ arbeidsgruppe

Transkript

1 Samarbeidsalliansen Osloregionen fremtidig organisering Notat fra administrativ arbeidsgruppe BEHANDET i STYRET DEN 3. MAI 2016

2 Innhold 1. Sammendrag Innledning Mandat og organisering Beskrivelse av Osloregionens rolle og dagens organisering Bakgrunnen for etableringen av samarbeidsalliansen Osloregionen Osloregionens rolle Osloregionens satsningsområder Organisering av arbeidet Kort beskrivelse av andre sammenlignbare organisasjoner og modeller Innledning Osloregionens Europakontor Mälardalsrådet Eurocities Vurderinger av styrker og svakheter ved Osloregionen i dag Innledning Beslutningseffektivitet, forankring og representasjon Kapasitet, ressurser, faglig og økonomisk Arenaer/kanaler for informasjon, faglig koordinering og læring, interessepolitisk arbeid Samarbeid som strategi Alternative organisasjonsmodeller Innledning Ambisjonsnivå for Osloregionen Differensiert medlemskap Politisk styring og involvering Kunnskapsbygging og erfaringsoverføring Mer aktive kommuner Eksternt samarbeid Anbefaling konklusjon Anbefalinger Forslag til endringer i Osloregionens vedtekter

3 3

4 1. Sammendrag Osloregionens organisasjonsutvalg legger med dette frem sine anbefalinger til organisasjonsendringer for Osloregionen. Utvalgets konklusjoner er basert på forslag til nye Strategiske føringer og tematiske satsningsområder for Osloregionen (eget dokument), samt gjennomgangen av Osloregionens organisering. Utvalget legger også vekt på at den pågående prosessen med å se på kommune- og regionforvaltningen kan ha betydning for Osloregionens organisering fremover. Utvalgets anbefalinger innebærer en videreutvikling og styrking av Osloregionens organisering basert på situasjonen i dag. Det anbefales at det tas en ny vurdering av organisering av styringsorganene når region- og kommuneinndelingen er mer avklart Nedenfor er utvalgets anbefalinger gjengitt med referanse til temaene som er drøftet i kapittel 7. Medlemskap: 1. Endring i Osloregionens vedtekter: Kommuner og fylkeskommuner på Østlandet kan tas opp som medlemmer av Osloregionen. Forutsetningen er at de erkjenner tilhørighet til de felles bolig- arbeidsmarkeder av byer og bysamfunn som har Oslo som sitt naturlige sentrum. Politisk styring og involvering: 2. Arbeidsgruppen anser det ikke som hensiktsmessig å endre politisk styringsstruktur nå, men viser til vedtektenes punkt 3-3 om muligheten for å oppnevne permanente eller midlertidige utvalg for å løse bestemte oppgaver eller utrede bestemte spørsmål. 3. Ny unntaksbestemmelse i Osloregionens vedtekter: Styret kan dispensere fra kravet om tilhørighet til regionråd for områder innen Osloregionen der det ikke er fungerende regionråd. Styret kan gi styrerepresentasjon til en representant for et slikt område, dersom flere kommuner som er medlem i Osloregionen, går sammen om å utpeke en representant. 4. Regionrådene oppfordres til å oppnevne styremedlemmer for en periode på fire år. Kunnskapsbygging og erfaringsoverføring: 5. Det anbefales å styrke Osloregionen som arena for kunnskapsbygging og erfaringsoverføring. Så langt det er hensiktsmessig bør dette skje med utgangspunkt i eksisterende organer og struktur. Mer aktive kommuner: 6. Representantene i koordineringsgruppen oppfordres til å ta en aktiv rolle i å forberede «sine» styremedlemmer i forkant av styremøtene. 7. For de regionråd der det ikke er egne sekretariater, samt for kommuner i styret som ikke inngår i regionråd, oppfordres kommunen som vedkommende styremedlem representerer å oppnevne en administrativ person som deltar i koordineringsgruppen. 4

5 8. Rådmennene i alle kommunene som er medlem i Osloregionen, oppfordres til å utpeke en kontaktperson i egen administrasjon som mottar informasjon fra Osloregionen om aktuelle saker. Eksternt samarbeid: 9. Det anbefales å styrke det administrative samarbeidet med Osloregionens Europakontor og Østlandssamarbeidet og å samlokalisere av de tre sekretariatene. 10. Utvalget anbefaler at samarbeid som strategi gis enda større betydning fremover, og at Osloregionen vektlegger å synliggjøre eksisterende samarbeid i større grad enn det som skjer i dag. 2. Innledning I forbindelse med behandling av Osloregionens handlingsprogram for 2015 sluttet styret i Osloregionen seg til forslag om å igangsette arbeid med en organisasjonsgjennomgang av samarbeidsalliansen. Osloregionens organisering har i hovedsak vært uendret siden etableringen i Antallet medlemmer har imidlertid økt, fra 56 kommuner og to fylkeskommuner i 2004 til 78 kommuner og fem fylkeskommuner fra og med 1. januar Dette innebærer utfordringer når det gjelder å samordne medlemmenes interesser og legge til rette for gode arenaer for samarbeid og gjensidig informasjonsutveksling. Det geografiske området som alliansen omfatter er økt vesentlig i omfang. Dette er bakgrunnen for at styret 16. juni 2015 vedtok å igangsette et arbeid med en organisasjonsgjennomgang. Resultatet av arbeidet skal behandles på møtet i Samarbeidsrådet for Osloregionen 31. mai I handlingsprogrammet er det vist til initiativet fra Oslo kommune om en styrking av det regionale samarbeidet på Østlandet gjennom en samordning av de regionale samarbeidsarenaene Østlandssamarbeidet, Osloregionens Europakontor og Osloregionen. I en sak til styret i samarbeidsalliansen Osloregionen 3. februar 2015, ble det konkludert med at det ikke var aktuelt med en sammenslåing av de tre organisasjonene nå. Styret i Osloregionens Europakontor og Kontaktutvalget i Østlandssamarbeidet gjorde likelydende vedtak. Samtidig vedtok de tre organisasjonene å styrke samarbeidet seg i mellom. Samarbeidsrådet i Osloregionen behandlet strategiske føringer for Osloregionen på sitt møte i Disse ligger blant annet til grunn for Osloregionens årlige handlingsprogram. Som en del av prosessen ble det også besluttet at det skal legges frem forslag til reviderte strategiske føringer for Osloregionen på møtet i Samarbeidsrådet i Dette notatet oppsummerer organisasjonsgjennomgangen av Osloregionen. Sammen med forslaget til nye strategiske føringer for Osloregionens arbeid, utgjør dette leveransene fra arbeidet i den administrative arbeidsgruppen. Organisasjonens navn er «Osloregionen». Når dette begrepet benyttes i notatet, siktes det i hovedsak til organisasjonen med samme navn. Også «samarbeidsalliansen» eller «alliansen» benyttes enkelte steder med henvisning til Osloregionen. 5

6 3. Mandat og organisering Styret for samarbeidsalliansen Osloregionen behandlet sak om Organisasjonsgjennomgang av Osloregionen i sitt møte 16. juni 2015 og vedtok følgende mandat for arbeidet: Vurdere hvilke fagområder/temaer det er hensiktsmessig at Osloregionen arbeider med i årene fremover. Få en oversikt over hvilke forventninger medlemskommunene og fylkeskommunene har til samarbeidet i Osloregionen. Hva fungerer bra i dag og på hvilke områder burde samarbeidet fungere bedre. Innfrir organisasjonen målsettingene sine? Vurdere i hvilken grad er dagens organisering med sammensetning av styre, administrativ koordineringsgruppe faggrupper og prosjektgrupper er hensiktsmessig for å sikre gode beslutninger, samarbeid og informasjonsutveksling. Vurdere eventuelle endringer i Osloregionens vedtekter. Styret i Osloregionen har oppnevnt en administrativ arbeidsgruppe som har hatt i oppgave å gjennomføre organisasjonsgjennomgangen og legge frem forslag til eventuelle endringer. Gruppen har bestått av: Nils Holm, Oslo kommune (leder) Kjersti Bærug Hulbak, Buskerud fylkeskommune Øyvind Michelsen, Akershus fylkeskommune Arthur Wøhni, Bærum kommune Håkon Johnsen, Østfold fylkeskommune Marianne Skjetne Bøe, Region Midt-Buskerud (til mars 2016) Anne Holten, Oppegård kommune Sigmund Hagen, Hadelandsregionen Direktør i Osloregionen har fungert som gruppens sekretær. Utvalget legger med dette frem sitt notat med gjennomgang av Osloregionens organisering. Utvalget legger samtidig frem to forslag til vedtektsendringer som følger opp anbefalingene i dette dokumentet. Utvalget har også lagt frem forslag og behandlet nye Strategiske føringer og tematiske satsningsområder. Dette er presentert i et eget dokument. 6

7 4. Beskrivelse av Osloregionens rolle og dagens organisering 4.1. Bakgrunnen for etableringen av samarbeidsalliansen Osloregionen Samarbeidsalliansen Osloregionen ble stiftet den 17. desember Det var tre prosesser som til sammen la grunnlaget for etableringen av alliansen: Byrådet i Oslo tok i løpet av 2002 og 2003 initiativ til stormøter med omegnskommunene for å få diskutert hvordan man kan løse behovet for samarbeid om regionens oppgaver. Initiativ fra fellesgruppen KS-regional utvikling, som fylkesstyrene for KS Østfold og KS Akershus nedsatte for å utvikle et nærmere samarbeid om regionale spørsmål. Oslo tiltrådte senere denne gruppen. Regjeringens arbeid med Stortingsmelding nr. 31 ( ) Storbymeldingen. Her ble det lagt til grunn at Osloregionen omfatter 46 kommuner og 5 fylker (i tillegg til Oslo). Regionen har over 1,2 mill. innbyggere, og er kjernen i en flersenterstruktur for Østlandet. For å følge opp disse initiativene, ble Arbeidsutvalget for Osloregionen opprettet for å utarbeide en felles samarbeidsplattform for regionen. Denne samarbeidsplattformen lå til grunn ved etableringen i desember I samarbeidsplattformen heter det bl.a.: Samarbeidet er [dermed] begrunnet i en situasjon der Osloregionen både skal møte utfordringen fra nasjonale sentraliseringstendenser og internasjonalt fra stadig sterkere, europeiske storbyregioner. Mer konkret er utfordringene knyttet til utvikling av utbyggingsmønster, samferdsel og kommunikasjon, styrking av kompetanse og verdiskaping, styrking av felles profilering, nasjonalt og internasjonalt, samt utvikling av samarbeid om sosial infrastruktur. Generelt vil det være viktig å utvikle et interessefellesskap, som kan gi grunnlag for samordnet opptreden i de saker som til enhver tid anses som viktige for regionen Osloregionens rolle For å oppleves som nyttig av medlemmer og omverden er Osloregionens avhengig av å oppnå resultater på flere områder: Meningsdannelse Utvikling av strategier for regional utvikling innenfor samarbeidsalliansens faglige innsatsområder Påvirkningskraft Påvirkning av regionens rammebetingelser utvikling av en helhetlig nasjonal politikk for hovedstadsregionen Regional identitet Bygging av regional identitet og utvikling av Osloregionen som organisasjon Disse områdene henger tett sammen, og er gjensidig avhengig av hverandre. I tillegg må Osloregionens rolle på disse områdene tilpasses andre regionale aktører, både formelle forvaltningsorganer og andre frivillige samarbeidsorganer. 7

8 Samarbeidsalliansen Osloregionen er en politisk allianse bestående av kommuner og fylkeskommuner. Alliansen har ingen formell beslutningsmyndighet og kan ikke forplikte medlemmene. Samarbeidet er basert på tillit og felles tilhørighet til Osloregionen som geografisk område. Osloregionen er en av flere aktører i det regionale landskapet. Det finnes ulike organisasjoner og institusjoner som har til hensikt å ivareta det offentliges interesser på et regionalt nivå, bl.a. regionråd på kommunenivå og organisasjoner som Østlandssamarbeidet og Osloregionens Europakontor. Osloregionen er etablert med utgangspunkt i at det også finnes en rekke andre regionale aktører og samarbeidsarenaer. Antallet medlemmer og det at alliansen omfatter både kommuner og fylkeskommuner, er til sammen det mest åpenbart særegne ved Osloregionen i forhold til andre arenaer og aktører på fylkesovergripende nivå. Alliansens målsetting er å samordne oppgaver som ikke ivaretas godt nok innenfor etablerte strukturer og arenaer, samt peke på behov for samordning der dette er til stede. Dette betyr imidlertid ikke at det er Osloregionen selv som skal være svaret på disse samordningsbehovene. Osloregionen har fra starten hatt et bredt mandat. Osloregionen har så langt i liten grad hatt en operativ rolle, men har fokusert på de strategiske utfordringene for regionen. De operative oppgavene er i hovedsak ivaretatt av kommunene og fylkeskommunene selv. Osloregionen har fokusert på å utvikle strategier og bidra til samordning av planlegging og bruk av offentlige virkemidler i regionen. «Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen», vedtatt i 2008 (og nå under revisjon), er det viktigste eksemplet på dette. Strategidokumentet har bl.a. vært grunnlag for innspill til arbeidet med Nasjonal Transportplan (NTP). Slikt samordnet interessepolitisk arbeid på vegne av regionen er viktig. I disse sakene har Osloregionen også vært opptatt med å samordne seg med Østlandssamarbeidet. En annen viktig rolle for Osloregionen, er å bidra til å øke samhørigheten innenfor regionen. Osloregionen er i utgangspunktet ikke en fast geografisk størrelse, og innenfor det området som alliansen omfatter er det i utgangspunktet heller ingen felles identitet eller tilhørighet til et slikt område. Samtidig hviler samarbeidet innenfor alliansen nettopp på en forståelse av å tilhøre et område med felles utfordringer og muligheter, der Oslo som storby og hovedstad spiller en viktig rolle. Medlemmene i Osloregionen har det til felles at de påvirkes av, og selv ønsker å være med å påvirke, de utviklingstrekk som preger denne regionen som helhet. Dette dreier seg særlig om felles utfordringer og muligheter innenfor areal- og transportområdet, klimaområdet, næringsutvikling og internasjonal synlighet. For å bidra til økt samforståelse, har Osloregionen bl.a. vært opptatt av å skape arenaer og kanaler for gjensidig informasjonsutveksling på tvers i regionen. Styremøtene og møtene i Samarbeidsrådet har i noen grad blitt benyttet til dette. Det viktigste eksempelet er imidlertid avisbilaget om Osloregionen som de siste årene både er distribuert til ordinære avislesere i regionen, samt til Osloregionens medlemmer. Osloregionen har også arbeidet for å bidra til økt kunnskap om trender og utviklingstrekk i regionen som helhet. Eksempler på dette fra senere tid er kartlegging av 8

9 næringsklynger og nettverk i Osloregionen, utarbeidet i 2014 og TØI rapport 1378/2014 «Areal- og transportutvikling i Osloregionen faktagrunnlag», som ble utarbeidet som del av arbeidet med å revidere «Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen». Dette materialet er både distribuert til enkeltaktører i regionen, til nasjonale myndigheter og til medlemmene i alliansen. Gitt Osloregionens rolle, slik det er beskrevet over, samt antallet medlemmer i alliansen, er god informasjonsflyt internt og godt informasjonsarbeid eksternt, kritiske faktorer for å lykkes. Utfordringene knyttet til det interne informasjonsarbeidet er i seg selv krevende; styret består av travle politikere som må forholde seg til en stor mengde informasjon og en rekke ulike arenaer. Totalt er det ca folkevalgt politikere i Osloregionens medlemskommuner og fylkeskommuner. Forventninger til og bevissthet om Osloregionen er naturlig nok relativt lav hos de fleste av disse. Utfordringene med å nå igjennom overfor eksterne aktører i regionen og nasjonalt, media, for ikke å snakke om de enkelte innbyggerne i regionen, er også betydelige. Over tid er det utviklet gode relasjoner til relevante etater på nasjonalt nivå, departementer, og enkelte aktører innenfor kunnskap/forskning og næringsliv. Når det gjelder innbyggerne i regionen, har samarbeidsalliansen ikke hatt ambisjoner om at disse skal kjenne til selve organisasjonen, derimot har det vært en målsetting at kunnskap om utviklingstrekk og trender i Osloregionen skal være en del av det felles ordskiftet i media. Dette har skjedd i en viss grad, særlig innenfor areal, transport og klima, der flere regionale aktører har bidratt til å sette disse spørsmålene på dagsorden Osloregionens satsningsområder 1 Samarbeidsplattformen for Osloregionen, som lå til grunn ved etableringen i 2004, pekte ut følgende satsningsområder for alliansen: utvikling av utbyggingsmønster, samferdsel og kommunikasjon styrking av kompetanse og verdiskaping styrking av felles profilering, nasjonalt og internasjonalt utvikling av samarbeid om sosial infrastruktur Etter forslag fra styret, valgte Samarbeidsrådet i 2012 i forbindelse med forslag til nye strategiske satsningsområder, å ta ut punktet om sosial infrastruktur. Prosjektet Fritt kommunalt tjenestevalg Den grenseløse regionen startet høsten 2006, som et hovedtiltak innenfor oppfølging av dette satsingsområdet. Målsettingen var å etablere en ordning hvor innbyggerne selv etter egne preferanser kunne velge hvor i regionen de ønsker å bruke bestemte lovpålagte kommunale og fylkeskommunale tjenester. Det viste seg imidlertid vanskelig å konkretisere dette satsningsområdet og Osloregionens rolle i denne sammenheng. Klima tatt inn som nytt satsningsområde da Osloregionen i 2012 reviderte sine strategiske føringer. Målsettingen var at Osloregionen skulle utarbeide en felles klimastrategi for Osloregionen. I mars 2015 vedtok styret at dette satsningsområdet skulle følges opp ved at klimaperspektivet ble 1 Forslag til nye strategiske føringer for Osloregionen er blitt utarbeidet parallelt med denne organisasjonsgjennomgangen og er lagt frem i et eget notat fra den administrative arbeidsgruppen. 9

10 forsterket i forbindelse med revisjonen av Osloregionens areal- og transportstrategi, nettverksbygging og erfaringsdeling, bl.a. gjennom BEST-konferansens fokus på bærekraft hvert annet år, samt ved at Osloregionens faggrupper/prosjektgrupper ivaretar klima som fagområde relatert til den enkelte gruppes mandat. Ved rulleringen av de strategiske føringene i 2012, ble også samarbeid med nordiske storbyområder tatt inn som et arbeidsområde for alliansen. Helt siden etableringen, har det vært kontakt med Mälardalsrådet i Stockholmsregionen, som har mange likhetstrekk med samarbeidsalliansen når det gjelder medlemmer, arbeidsområder og organisering. Det har vært initiativ for å vurdere tettere samarbeid, men primært har denne kontakten dreid seg om erfaringsutveksling mellom sekretariatene. Handlingsprogrammet for 2016 baserer seg på de strategiske føringene vedtatt i Følgende satsningsområder ligger pr i dag til grunn for Osloregionens arbeid: Utvikle utbyggingsmønster, samferdsel og kollektivtransport Styrke kompetanse og verdiskaping (FoU/næringsutvikling) Styrke felles profilering av Osloregionen nasjonalt og internasjonalt Klimapolitikk Samarbeid med andre nordiske storbyområder Satsningsområdet Utvikle utbyggingsmønster, samferdsel og kollektivtransport er det området der innsatsen har vært størst innenfor samarbeidet i alliansen. Ved en høringsprosess i forbindelse med revisjonen av de strategiske føringene i 2012, var dette også det området som ble vurdert som viktigst og mest positivt av medlemmene i alliansen. Innenfor dette området er det bl.a. blitt utarbeidet en felles areal- og transportstrategi i I 2012 utarbeidet man en felles gods og logistikkstrategi. En revidert strategi, som omfatter temaene fra begge disse strategidokumentene sluttbehandles av styret i Med bakgrunn i de utarbeidede strategidokumentene har Osloregionen gitt innspill til nasjonal transportplan ved rulleringen av denne hvert fjerde år (2008, 2012). En ny felles uttalelse skal utarbeides i Strategidokumentene er også lagt til grunn for regionale planer utarbeidet etter 2008, bl.a. Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus (2015). Innenfor satsningsområdet Styrke kompetanse og verdiskapning, har Osloregionen særlig fokusert på å få frem fakta og kunnskap om regionen, bl.a. rapport med kartlegging av rekruttering til realfag på universitet/høgskolenivå (2008), kartlegging av informasjonsstrategier og teknologiske løsninger blant kulturinstitusjoner i Osloregionen (2008), Felles FoU- og næringsutfordringer i Osloregionen (2011), samt Kartlegging av næringsklynger og nettverk i Osloregionen (2014). Osloregionen har dessuten deltatt i styringsgruppen for oppfølging av Hovedstadsprosjektet (utvikling av fem klyngeområder i Osloregionen) og bidratt med støtte til Regionalt Innovasjonsprogram for Oslo og Akershus (til og med 2014). Innenfor satsningsområdet Styrket profilering av Osloregionen, er det siden 2006 arbeidet med faktaunderlag, strategier og organisering av det styrket profilering av regionen. Styret i Osloregionen sluttet seg våren 2007 til strategien «En kunnskapsprofil for Osloregionen». Vinteren 2010 ble det igangsatt et forprosjekt for å styrke Osloregionens internasjonale omdømme. I 2012 vedtok styret å 10

11 gå videre med prosessen, og i 2015 forelå forslag til profileringsstrategi for Osloregionen. Strategien er utarbeidet av Osloregionen, Oslo Business Region og VisitOSLO. Styret vedtok videre i 2015 å etablere et samarbeid kalt Oslo Brand Alliance, basert på de tre organisasjonene, som skal forestå det operative profileringsarbeidet. Arbeidet skal finansieres gjennom en egen finansieringsordning der kommunene og fylkeskommunene i alliansen, samt private bedrifter og øvrige offentlige virksomheter inviteres til å delta. Osloregionen ga i 2010 støtte til profileringen av Osloregionen på Expo-messen i Shanghai og har siden 2011 deltatt som en støttespiller for profileringen av Osloregionen på MIPIM-messen i Cannes i Frankrike. Osloregionen har profilert seg lokalt i regionen gjennom utarbeidelse av avisbilag som har vært distribuert gjennom hhv. Aftenposten, Dagens Næringsliv og Dagbladet Organisering av arbeidet Politiske organer Samarbeidsrådet er Osloregionens høyeste organ, og ledes av styrets leder. Rådet fastlegger strategier for samarbeidet i Osloregionen, og fastsetter årlig medlemskontingent. Hvert medlem i samarbeidsalliansen deltar i samarbeidsrådet med én stemme. Samarbeidsråd holdes ordinært én gang hvert kalenderår. Møtet i samarbeidsrådet har vanligvis hatt en konferansedel og en formell del. I den formelle delen av møtet behandler Samarbeidsrådet kontingent for kommende år, eventuelle søknader om medlemskap og strategier for samarbeidet. Det siste har kun skjedd hvert fjerde år (i 2008 og 2012). Samarbeidsrådet behandler alliansens årsmelding med regnskap som en orienteringssak. Den formelle godkjenningen skjer i styret. Samarbeidsrådet foretar ingen personvalg. Med alle til stede, har Samarbeidsrådet per i dag 83 medlemmer. I praksis, har det de siste årene vært ca. halvparten av medlemmene til stede. Styret er det utøvende organ for Osloregionen, og ivaretar Osloregionens interesser mellom møtene i Samarbeidsrådet. Styret iverksetter samarbeidsrådets beslutninger og vedtar blant annet årlig handlingsprogram og budsjett for samarbeidsalliansens virksomhet, samt godkjenner årsmelding og regnskap. Styret behandler dessuten løpende saker fra sekretariatet. Styret benyttes dessuten til å informere om saker som angår regionen og alliansens arbeidsområder, og er en arena for gjensidig informasjonsutveksling mellom styrets medlemmer og de delregioner/fylkeskommuner de representerer. Oslo kommune, fylkeskommunene og regionrådene har én representant hver i styret. Normalt er kravet til representasjon at regionråd har minst tre medlemmer. Det kan imidlertid gjøres unntak fra denne regelen. Haldenregionen er per i dag eneste eksempel på dette. Styret har per i dag 23 medlemmer. Osloregionen har per i dag ikke politisk representasjon i underutvalg. I følge vedtektene kan styret imidlertid opprette slike utvalg for å løse bestemte oppgaver eller utrede bestemte spørsmål. Administrative organer Sekretariatet ledes av direktøren. Sekretariatet ved direktøren har fått delegert fullmakter av styret til å ivareta den løpende driften av alliansens virksomhet, i tråd med Oslo kommunes etatssjefsfullmakt. Sekretariatet har sekretariatsansvar for samarbeidsrådet og styret samt Osloregionens øvrige grupper. Sekretariatet har fått delegert det løpende plan- og budsjettansvaret for Osloregionen, ivaretar overordnet koordinering av Osloregionens administrative arbeid og samordner Osloregionens utadrettede virksomhet. Per i dag består sekretariatet av tre ansatte; En 11

12 direktør med overordnet ansvar, en fagsjef med særlig ansvar for oppfølging av arbeidet med areal, transport og klima, samt en spesialrådgiver med bl.a. ansvar for informasjon. Sistnevnte stilling er en midlertidig ordning, stilt til rådighet av og finansiert av Oslo kommune. De to førstnevnte stillingene er finansiert over Osloregionens budsjett. Oslo kommune er vertskap for Osloregionens sekretariat, noe som bl.a. innebærer at de ansatte i sekretariatet er formelt ansatt i Oslo kommune og har sin arbeidsmessige tilknytning til Byrådslederens kontor. Alle juridiske og økonomiske disposisjoner som sekretariatet foretar på vegne av samarbeidsalliansen skjer med utgangspunkt i Oslo kommunes interne retningslinjer og Oslo kommune som juridisk subjekt. Byrådslederens kontor bistår bl.a. med IT-, HR- og regnskapstjenester samt noe øvrig administrative støttetjenester, noe alliansen betaler en fast årlig beløp til Oslo kommune for. Sekretariatet leier for tiden lokaler av Oslo Business Region og er samlokalisert med dette selskapet og Osloregionens Europakontor. Osloregionen har etablert en administrativ koordineringsgruppe. Formålet med gruppen er bl.a. å gi råd til sekretariatet i saker som skal sendes frem for styrebehandling, bidra til utvikling av helhetlige strategier, informere om og forankre alliansens arbeid i medlemsorganisasjonene, og målbære synspunkter og innspill fra medlemmene inn i samarbeidet. Gruppen har representanter fra Oslo kommune og de deltakende fylkeskommunene og regionrådene. Osloregionen kan etablere faggrupper innen prioriterte satsingsområder. Gruppene utgjør en faglig støtte for sekretariatet i forberedelsen av saker som skal behandles av sekretariatet. Gruppene skal bidra til strategiutvikling og kan være ansvarlig for utredningsoppdrag og lignende på oppdrag fra Osloregionens styre. Gruppene har medlemmer fra fylkeskommunene, Oslo kommune og regionrådene i Osloregionen. Per i dag har Osloregionen én faggruppe for ATP. Osloregionen har tidligere også hatt en faggruppe for Næringsutvikling og kompetanse. Tidvis etableres egne prosjektgrupper. Faggruppene supplert med eksterne representanter vil ofte utgjøre basis for sammensetning av prosjektgrupper. Ved behov suppleres det også med ad hocgrupper for å løse oppgaver som ikke naturlig faller inn under ansvarsområdet til en av faggruppene. Osloregionens virksomhet er finansiert ved en kontingent basert på antall innbyggere i den enkelte medlemskommune og fylkeskommune. For tiden er kontingenten kr. 1,50 pr innbygger. Oslo (som kommune med også fylkeskommunale oppgaver) betaler dobbelt kontingent. Kontingenten har vært uendret siden Inntektene fra kontingenten utgjør i ,35 mill. kroner. Fra og med 2016 er medlemmene i Osloregionen invitert til å bidra med et eget tilskudd til arbeid med profilering gjennom samarbeidet Oslo Brand Alliance. Ressursene til dette formålet holdes adskilt fra Osloregionens ordinære budsjett. 12

13 5. Kort beskrivelse av andre sammenlignbare organisasjoner og modeller 5.1. Innledning Det er flere organisasjoner i Norge og internasjonalt som er basert på frivillig samarbeid mellom lokale og regionale folkevalgte organer. I dette kapittelet går vi igjennom organiseringen i tre av disse. De tre organisasjonene er valgt ut i fra ulike kriterier som gjør dem sammenlignbare med Osloregionen: Osloregionens Europakontor er en organisasjon som har medlemmer i samme geografi som Osloregionen, med både kommuner og fylkeskommuner som medlemmer. Mälardalsrådet er en organisasjon som organiseres kommuner og län i Stockholsmsregionen. Eurocites er en organisasjon som arbeider med både interessepolitikk og kunnskapsoverføring/læring, som har enda flere kommuner 130 som medlemmer Osloregionens Europakontor Osloregionens Europakontor (ORE) har som formål å skape og utløse muligheter for innovasjon, regional utvikling og verdiskapning i Østlandsområdet gjennom å fremme regionale fellesinteresser i EU og EØS. Osloregionens Europakontor skal gjennom sitt arbeid bidra til å styrke medlemmenes kunnskap, deltagelse og synlighet i europeiske prosesser. ORE er organisert som en forening og er et eget juridisk subjekt. Foreningen har 22 medlemmer. Disse er: Akershus fylkeskommune, Østfold fylkeskommune, Vestfold fylkeskommune, Buskerud Fylkeskommune, Telemark fylkeskommune, Hedmark fylkeskommune, Oppland fylkeskommune, Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Høgskolen i Oslo og Akershus, Oslo kommune, Stange kommune, Hamar kommune, Skedsmo kommune, Ringsaker kommune, Tinn kommune, Kongsberg kommune, Drammen kommune, Flesberg kommune, Rollag kommune, Nore og Uvdal kommune, Øvre Eiker kommune, Løten kommune. I henhold til vedtektene kan medlemmene være fylkeskommuner og kommuner i Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold og Telemark, samt institusjoner som har sin virksomhet innen forskning, utvikling eller høyere utdanning i de nevnte fylkene og kommunene eller organisasjoner som arbeider for å fremme slik virksomhet. Adm. Kontaktgruppe Årsmøte Representantskap Styret Direktør/sekretariat Fagnettverk klima og energi Figur 1: Osloregionens Europakontors organisering 13

14 Årsmøtet er Foreningens øverste organ. Hvert medlem har én stemme i årsmøtet. To personer fra hvert medlem har møte- og talerett. Dessuten har styrets medlemmer og direktøren møte- og talerett. Årsmøtet velger styre og valgkomité. Representantskapet fungerer som eiermøte mellom årsmøtene. Hvert medlem har én stemme i representantskapet. To personer fra hvert medlem har møte- og talerett. Dessuten har styrets medlemmer og direktøren møte- og talerett. Representantskapet møtes inn til to ganger pr år. Representantskapet behandler saker av overordnet karakter eller andre saker som styret velger å legge fram. Representantskapet velger selv en møteleder ved begynnelsen av møtet. Styret består av syv representanter, inkludert leder og nestleder, og settes sammen slik at tre fylkeskommuner, tre kommuner og en kunnskapsinstitusjon er representert. Oslo skal være representert blant kommunene. Det velges personlig varamedlem til hvert styremedlem. Forvaltningen av foreningen er en del av styrets ansvar. Styret skal sørge for en forsvarlig organisering av virksomheten, holde seg orientert om foreningens økonomiske stilling og skal påse at dens virksomhet, regnskap og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll. Styret innstiller til årsmøtet. Den administrative kontaktgruppen er ikke nedfelt i foreningens vedtekter. Gruppen møtes 2-3 ganger i året, men det er en ambisjon å øke møtefrekvensen i tiden fremover. Gruppen består av administrative representanter fra medlemmene og brukes primært til gjensidig informasjonsutveksling og informasjon fra sekretariatet om pågående prosjekter. Det er etablert et fagnettverk for området klima og energi, som er et av de strategiske satsningsområdene for foreningen. Direktøren står for den daglige ledelsen av foreningen og skal følge de retningslinjer og pålegg styret har gitt. I tillegg til direktør, har foreningen tre ansatte og en trainee. I perioder har foreningen hatt opp til seks ansatte i tillegg til traineer. Kontingent fra medlemmene er finansieringsgrunnlaget for foreningen. For kommunene og fylkeskommunene er dette basert på et grunnbeløp og et beløp basert på antall innbyggere. For høgskolene er kontingenten bl.a. basert på antall studenter. Kontingent utgjorde i ,7 millioner kroner Mälardalsrådet Mälardalsrådet ble etablert i 1992 og er en samarbeidsorganisasjon for 56 kommuner og fem landsting i Stockholm-Mälarregionen. Linköping, Norrköping, Karlstad, Gävle og Gotland er i tillegg med som assosierte medlemmer. Mälardalsrådet arbeider for å styrke regionens internasjonale konkurransekraft og attraktivitet ved å drive frem prosesser innen infrastruktur og transport, 14

15 kunnskap og kompetanse og internasjonal benchmarking. Mälardalsrådets rolle er å være en storregional møteplass for medlemmene - kommuner og landsting i Stockholm-Mälarregionen - men også i større grad for samvirke mellom politikk, næringsliv og akademia. Årsmøte Styret Arbeidsutvalget Sekretariatet Figur 2: Målardalsrådets organisering Årsmøtet samles en gang pr år. Hvert medlem møter med 2 delegater (m. personlige varamenn) en fra posisjon og en fra opposisjon. Velger styre, valgkomite, godkjenner regnskap, årsberetning Styret består av 19 medlemmer med personlige varamedlem. Styret er satt sammen med hensynstagende til både partipolitiske og geografiske kriterier. Alle er valgt for fire år. Styret møtes ca. fire ganger pr år. Arbeidsutvalget består av leder og nestleder i styret samt ytterligere fire styremedlemmer Forbereder styremøter. Sekretariatet består av direktør og fem ytterligere ansatte. Mälardalsrådet arbeider med tre fagområder som hver har både politiske og administrative fora. Totalt er ca. 70 politikere engasjert. Infrastruktur og transport Benchmarking av storbyregioner Kunnskap Politisk styringsgruppe med AU Politiisk styringsgruppe med AU Politisk styringsgruppe med AU Administrativ faggruppe med Au Administrativ faggruppe med AU Administrativ faggruppe med AU Figur 3: Mälardalsrådets arbeidsområder med politiske og administrative grupper 15

16 5.4. Eurocities Eurocites er et samarbeid mellom større byer i Europa. Organisasjonens formål er å styrke det lokale beslutningsnivåets rolle innenfor offentlig styring, samt å arbeide overfor EU-organene for å legge til rette for lovgivning som gir lokale myndigheter handlefrihet til å håndtere strategiske utfordringer på et lokalt nivå. Eurocities har 130 medlemskommuner + 40 partnerkommuner Årsmøtet er organisasjonens høyeste organ, som møtes en gang pr år. Årsmøtet vedtar budsjett, regnskap, strategiske føringer og velger styre. Styret - består av 12 ordførere. Styret har ansvar for å følge opp virksomheten i organisasjonen. Det møtes minst tre ganger pr år. Styremedlemmene er sammen med styret aktive i påvirkningen overfor EU-systemet. Eurocites har et sekretariat med 43 ansatte. Direktøren og sekretariatet følger arbeidet i styret og de tematiske gruppene. Kommunikasjon, policyutvikling og prosjektstyring er blant de viktigste oppgavene for sekretariatet. Årsmøte Styret Direktør /Sekretariat Temagruppe Kultur Temagruppe Økonomisk utvikling Temagruppe miljø Temagruppe kunnskap Temagruppe mobilitet Temagruppe Sosial Figur 4: Organisering Eurocities Mye av virksomheten i organisasjonen skjer innenfor seks tematiske grupper. Disse ledes av ordførere/politikere. Hver av disse gruppene har flere ad hoc arbeidsgrupper med administrative representasjon. Arbeidet i gruppene handler både om læring på tvers og å utarbeide underlag for interessepolitisk påvirkning mot EU-systemet. Arbeidet kan også være del av samarbeidsprosjekter med andre organisasjoner eller EU-prosjekter (f.eks. Urbact) 6. Vurderinger av styrker og svakheter ved Osloregionen i dag 6.1. Innledning SWOT- analysen under ble utarbeidet i 2013 i forbindelse med et møte om Osloregionens handlingsplaner i Osloregionens administrative koordineringsgruppe. På tross av at den nå er noen år 16

17 gammel, gir den trolig et relativt godt bilde av Osloregionens styrker, svakheter, muligheter og trusler. Gjennom høsthalvåret 2015 og vårhalvåret 2016 er det blitt gjennomført flere møter der temaet har vært Osloregionens fremtidige organisering. Den 8. mars ble det arrangert et verksted med ca. 30 deltagere fra ulike kommuner og fylkeskommuner, som diskuterte Osloregionens utfordringer og muligheter som organisasjon. Spørsmålet har også vært drøftet i Faggruppe for areal og transport og den administrative koordineringsgruppen. Osloregionens overordnede utfordring er å være relevant og representativ for medlemmene. Slik Osloregionen er organisert, er det en forutsetning at kommunene og fylkeskommunene selv velger å investere tid og ressurser i samarbeidet. Om samarbeidet skal bli en suksess, avhenger det av at medlemmene har tro på fordelene ved å samarbeide i regionen, og i tillegg er villige til å følge opp dette med deltagelse, og ved å stille ressurser tilgjengelig, som gjør det til en realitet. Figur 5 SWOT-analyse for Osloregionen, Beslutningseffektivitet, forankring og representasjon I Osloregionens beslutningsstruktur er styret helt sentralt. Styret er delegert fullmakter fra Samarbeidsrådet til å forestå oppfølgingen av den daglige driften av organisasjonen. Styret vedtar årlige handlingsplaner, budsjett, årsberetning og regnskap, og behandler løpende saker som det arbeides med gjennom året. Styret er ikke valgt, men er satt sammen som en konsekvens av hvilke ordførere som til en hver tid representerer regionrådene på kommunenivå innenfor Osloregionens 17

18 geografi, i tillegg til fylkesordfører/fylkesvaraordfører/fylkesrådsleder for fylkeskommunene. Styret velger selv leder og nestleder. Styrets størrelse, kombinert med at de ikke er valgt av noe organ i Osloregionen, kan medføre at styremedlemmene opplever noe større avstand til beslutningene enn man ville gjort med andre modeller. Enkelte styremedlemmer skiftes hvert år som følge av at ledervervet i regionrådene går på omgang. Dette kan også innebære at en del av styremedlemmene hele tiden oppfatter seg som relativt «nye». Det er også en kjensgjerning at mange av styremedlemmene har en svært travel agenda og til tider må prioritere andre oppgaver. Dette innebærer også at det blir en del forfall til møtene. Regionrådene på kommunenivå har siden starten vært en «byggestein» i Osloregionens organisering. Situasjonen i dag er at det er stor forskjell på regionrådsorganiseringen. Deler av Osloregionen har heller ikke noen regionråd, noe som fører til at enkelte av kommunene ikke er representert i styret. Størrelsen på styret og tilknytningen til de ulike delregionene (for styremedlemmene fra kommunene) innebærer på sin side at dette organet er relativt representativt for medlemmene i alliansen som helhet. En styresammensetning basert på fylkeskommunene og delregionene kan gi et godt grunnlag for å bruke styret som en arena for informasjonsutveksling og nettverksbygging Kapasitet, ressurser, faglig og økonomisk Fra eierne har det ikke vært ønskelig å bygge opp en stor organisasjon knyttet til Osloregionens sekretariat. Sekretariatet har i dag to ordinære stillinger finansiert med inntekter fra medlemmenes kontingenter. Osloregionen har også noe midler til å anskaffe bistand til ulike utredninger og annet arbeid av faglig karakter. Ut over dette, har det fra etableringen vært tenkt at medlemmene selv skal bidra til gjennomføringen av arbeidet i alliansen ved å stille fagpersoner til rådighet i arbeidsgrupper og faggrupper. Nåværende organisering gir en stor grad av fleksibilitet. En svakhet ved organiseringen er at sekretariatet blir relativt lite og sårbart, i tillegg til at sekretariatet i seg selv blir lite med hensyn til å stimulere interne faglige diskusjoner. De administrative gruppene og samarbeid med andre miljøer blir i så måte avgjørende. Ved siden av sekretariatet, er faggruppene, prosjektgrupper og administrativ koordineringsgruppe de viktigste faglige ressursene for organisasjonen. Det er imidlertid klare begrensninger i forhold til i hvilket omfang regionrådene, kommunene og fylkeskommunene kan avsette ressurser til dette arbeidet, og i en del tilfeller har det vært utfordrende å få deltagere til gruppene. Når det gjelder kommunene, er det også i den administrative strukturen utfordringer med hensyn til å trekke disse med i det arbeidet. Som nevnt, er regionrådene viktige i kommunenes deltagelse i Osloregionen. Dette kan gjøre avstanden til den administrative ledelsen i de enkelte kommunene relativt stor. Rådmennene med få unntak - har per i dag ingen aktiv rolle i Osloregionens organisasjon, eller som forvaltere av kommunenes medlemskap i Osloregionen. I forbindelse med større prosjekter, har det vært tanken at sekretariatet skal kunne frikjøpe ressurser fra medlemmene. Dette skjedde bl.a. i forbindelse med utarbeidelsen av Osloregionens areal- og transportstrategi i Ved rulleringen av strategien i ble prosjektledelsen ivaretatt av sekretariatet, støttet av en prosjektledergruppe fra medlemmene. 18

19 Oslo kommune har i 2015 og 2016 stilt til rådighet en administrativ ressurs for å styrke sekretariatet, særlig innenfor informasjon og arbeid med arrangementer. Denne ressursen har i sin helhet vært finansiert av Oslo kommune. I den grad oppgaver ikke kan løses av sekretariatet eller av faglige ressurser fra medlemmene, er Osloregionen avhengig av å kjøpe bistand fra private leverandører. Det er både fordeler og ulemper med dette. Kjøp av bistand innebærer at Osloregionen får tilgang til kompetanse som er skreddersydd til bestemte oppgaver, og avgrenset tidsmessig til den perioden slik kompetanse er nødvendig. Kjøp av bistand innebærer med andre ord stor fleksibilitet. I mange tilfeller dreier det seg om kjøp av tjenester som er så spesialiserte at det uansett er vanskelig å se for seg at disse ville kunne bli ivaretatt av et fast sekretariat. Ulempene knytter seg til kostnadene ved å kjøpe bistand i forhold til ordinære lønnskostnader, samt at de ressursene som organisasjonen tilføres på denne måten i liten grad bidrar til langsiktig kapasitetsbygging i sekretariatet. Med et større lønnsbudsjett kunne man se for seg å bygge et team med flere personer med spesialkompetanse innenfor bestemte områder. Forholdet mellom faste ansatte og ressurser til kjøp av bistand må derfor avveies i forhold til disse hensynene. Osloregionens kontingent er lav, men tilstrekkelig i forhold til nåværende aktivitetsnivå. Selv om kontingenten har vært uendret gjennom flere år, har kontingentinntektene likevel økt fordi organisasjonen har fått flere medlemmer og fordi det har blitt flere innbyggere i medlemskommunene og -fylkeskommunene. Ressursene i Osloregionen vil utfordres i forhold til bredden i porteføljen av temaer som Osloregionen skal arbeide med, ambisjonsnivå for oppfølging av aktiviteter overfor medlemmer og interne faglige fora, samt ambisjonsnivå i forhold til informasjonsaktivitet overfor egne medlemmer og eksterne aktører. En betydelig del av sekretariatets oppgaver er knyttet til gjennomføring av møter i interne grupper og fora. Osloregionen er lite kjent blant folkevalgte og administrasjon i Osloregionens medlemskommuner og fylkeskommuner. Osloregionen er også relativt lite kjent blant beslutningstagere på nasjonalt nivå og i media. Dersom Osloregionen skal øke sitt ambisjonsnivå på disse områdene, vil det bety behov for mer ressurser til slike oppgaver. I kjølvannet av utarbeidelsen av profileringsstrategi for Osloregionen, er det etablert et operativt samarbeid om internasjonal profilering av regionen. Dette ivaretas gjennom Oslo Brand Alliance, som finansieres av bidrag fra kommuner og fylkeskommuner som er medlemmer i Osloregionen. Deltagelse i ordningen er frivillig, og bidraget som ytes kan betraktes som en frivillig tilleggskontingent øremerket til dette arbeidet. Dette er et eksempel på at Osloregionen har etablert en ordning som innebærer økte ressurser til et bestemt formål. Det er foreløpig (pr medio april 2016) ikke avklart hvor mange av alliansens medlemmer som blir med på ordningen Arenaer/kanaler for informasjon, faglig koordinering og læring, interessepolitisk arbeid En viktig rolle for Osloregionen skal være å legge til arenaer og kanaler for informasjonsdeling, faglig koordinering og læring. De viktigste arenaene og kanalene i dag er; Samarbeidsrådet, styret, administrativ koordineringsgruppe, faggruppene, BEST-konferansen, Avis-bilag (ikke utgitt i 2016), websidene og facebook. En utfordring er at bruken av disse kanalene og arenaene kan bli tilfeldig og lite målrettet. 19

20 Erfaring fra andre organisasjoner, som bl.a. Mälardalsrådet og Eurocities, viser at enkelte tilsvarende organisasjoner dedikerer arenaer til spesifikke temaer, både på politisk og administrativt nivå. En styrking og profesjonalisering av denne rollen, vil kunne bidra til å styrke det interne samholdet i samarbeidet. En utfordring kan være at dette er arbeidsintensivt og ressurskrevende. De siste årene er det vokst frem flere nye medier, noe som muliggjør mer effektivt og målrettet informasjonsarbeid. For å utnytte mulighetene fullt ut, er det en forutsetning å ha tilgang til kompetanse og ressurser. Selv om Osloregionen har utviklet seg på dette området, bl.a. med kvaliteten på websider, bruk av sosial medier og elektroniske nyhetsbrev, er det trolig fortsatt et betydelig potensiale også her. Et særskilt viktig perspektiv er Osloregionens interessepolitiske arbeid. Innen flere av de områdene som Osloregionen arbeider med er det etablert faste arenaer for kontakt mellom staten og det lokale/regionale nivå. Osloregionen er som allianse i begrenset grad invitert til å delta i slike fora. Man er derfor avhengig av at medlemmene hver for seg budbringer Osloregionens samlede interesser. Dette kan være problematisk i en situasjon der de formelle systemene i betydelig grad legger opp til at det er den enkelte kommune eller fylkeskommune som skal høres. Osloregionen har likevel mulighet til å fremme sine interesser overfor bl.a. regjering og Storting, og har gjort dette i noen grad. Likevel er det trolig også her potensial for å styrke Osloregionens innsats. For å lykkes, er man trolig både avhengig av at sekretariatet legger til rette, og at politikerne i styret er rede til å fronte slike fremstøt overfor nasjonalt nivå Samarbeid som strategi Det er en rekke organisasjoner som arbeider med de samme temaene, eller tilgrensende temaer. Osloregionen har gjennom flere år samarbeidet med flere organisasjoner, både praktisk, faglig og interessepolitisk. Blant disse er NHO, Østlandssamarbeidet, Osloregionens Europakontor, Oslo Teknopol/Oslo Business Region, VisitOSLO/Visit Osloregionen. I tillegg har Osloregionen samarbeidet med en del offentlige etater og virksomheter, som Jernbaneverket, Ruter, Statens Vegvesen og Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Osloregionen har også samarbeidet med forskningsinstitutter som NIBR og NILU. Av særlig betydning er samarbeidet med Østlandssamarbeidet om innspill til nasjonale transportplan og samarbeidet med Oslo Business Region og VisitOSLO innen alliansen Oslo Brand Alliance. Samarbeidet er av stor betydning, både i forhold til faglige og politiske spørsmål. Også på dette området er det imidlertid trolig et visst potensial for å styrke, systematisere og synliggjøre samarbeidet. Styrene i Osloregionen og Osloregionens Europakontor, samt Kontaktutvalget i Østlandssamarbeidet har bedt de tre sekretariene vurdere en fysisk samlokalisering. Dette vil kunne bidra til en ytterligere styrking av samarbeidet mellom disse tre organisasjonene. 7. Alternative organisasjonsmodeller 7.1. Innledning I forbindelse med gjennomføringen av organisasjonsgjennomgangen høsthalvåret 2015 og vårhalvåret 2016 er det blitt gjennomført flere workshops der administrative representanter for 20

21 medlemmene har gitt innspill til utfordringer og muligheter knyttet til Osloregionens organisering. Styret hadde en foreløpig diskusjon knyttet til enkelte aspekter ved Osloregionens organisering 12. april. Basert på dette, er det mulig å skissere enkelte alternativer med hensyn til Osloregionens organisering fremover Ambisjonsnivå for Osloregionen Tilbakemeldingene fra medlemmene peker i stor grad på at det er behov for en organisasjon som setter søkelyset på felles regionale utfordringer for Osloregionen. Osloregionen er altså eksistensberettiget i dagens situasjon. Figur 6 Ambisjonstrapp Når det gjelder hvilket ambisjonsnivå Osloregionen skal ha fremover, peker de fleste signalene fra medlemmene i retning av å videreføre arbeidet i alliansen på omtrent samme nivå som i dag, det vil si at alliansen ivaretar de to nederste trinnene i ambisjonstrappa i figuren over, og tidvis også beveger seg opp på øverste nivå. Eksempler på det siste er Areal- og transportstrategien og Profileringsstrategien. Som nevnt i 5.3, innebærer etableringen av Oslo Brand Alliance at det er etablert et frivillig samarbeid knyttet til finansiering av operativt profileringsarbeid på vegne av regionen. Dette er også et eksempel på aktivitet på «høyeste trinn». Som drøftingen i foregående kapittel viste, er det potensial for å styrke innsatsen på ytterligere områder. Tilbakemeldingene fra den gjennomførte prosessen peker i liten grad i retning av store endringer i intern organisering ut over de muligheter for utvikling som ligger i dagens strukturer og fullmakter, og med dagens ressurser. Derimot peker flere på mulighetene for å øke kraften i samarbeidet ved å videreutvikle samarbeidet med andre aktører Differensiert medlemskap Osloregionens medlemskapsordning er basert på at alle medlemmer er likeverdige, uavhengig av størrelse. Medlemmenes behov og motivasjon for deltakelse i regionalt samarbeid er imidlertid forskjellige og kan også variere over tid. Som en del av prosessen har det blitt diskutert om Osloregionen bør gi mulighet for at de enkelte medlemmene i større grad kan velge fra en «meny» som differensierer både på grad av samarbeid/forpliktelse og tema. Medlemmene er forskjellige, blant annet i kraft av sin størrelse, om de er primærkommuner eller fylkeskommuner og om hvilke temaer og spørsmål de anser som mest aktuelle i det regionale 21

22 samarbeidet. Tilbakemeldingene i prosessen peker imidlertid i retning av at dette ikke er en god begrunnelse for å endre medlemskapsordningen. Enkelte peker nettopp på likeverdigheten på tross av forskjellene som en vesentlig styrke ved Osloregionen. I dagens vedtekter punkt 2 Medlemskap, 2-1 Generelt er det gitt en beskrivelse av hvilke kommuner og fylkeskommuner som kan bli medlemmer i Osloregionen: Som medlem i Osloregionen kan opptas de kommuner og fylkeskommuner som inngår i definisjonen av Stor-Osloregionen i St.meld. nr. 31 ( ) Storbymeldingen eller i Inst. S. nr. 117 ( ) Innstilling fra kommunalkomiteen om storbymeldingen. Etter søknad kan også andre kommuner enn nevnt i Storbymeldingen opptas som medlemmer. Grunnlag for å søke om medlemskap er erkjennelse om tilhørighet til det felles bolig- og arbeidsmarked av byer og bysamfunn som har Oslo som sitt naturlige sentrum. Vedtektene viser til stortingsmeldingsarbeid fra mer enn 10 år tilbake. I alle tilfeller der det er snakk om å vurdere søknader fra nye medlemmer, vil dette måtte ta utgangspunkt i det som i gjeldende vedtekter er en unntaksbestemmelse. Dette taler for en oppdatering av denne delen av vedtektene som forholder seg til det som er realitetene i dag. Figur 7: Kommuner som er medlem i Osloregionen pr januar