Konsekvenser for landskap ved bygging av Helleheia vindpark FAGRAPPORT

Transkript

1 Konsekvenser for landskap ved bygging av Helleheia vindpark FAGRAPPORT Stavanger, mars 2006

2 Godesetdalen STAVANGER Tel.: Fax.: E-post: Konsekvenser for landskap ved bygging av Helleheia vindpark Oppdragsgiver: Norsk Vind Energi A/S Forfatter: Vegard Ankarstrand Larsen Prosjekt nr.: 25315, 4 vindparker Rapport nummer: Antall sider: 41 Distribusjon: Åpen Dato: 23. mars 2006 Prosjektleder: Ulla P. Ledje Arbeid utført av: Vegard Ankarstrand Larsen Stikkord: Vindkraft, landskap, synlighet, Sokndal kommune, Helleheia Sammendrag: Norsk Vind Energi A/S planlegger utbygging av en vindpark i Helleheia i Sokndal kommune. Planområdet er ca. 5 km 2 stort, og grenser til Titanias gruveområde i sør. Utredningsalternativet omfatter en utbyging med 20 stk 3 MW vindmøller. Et alternativ som er basert på en utbygging med 10 stk 6 MW vindmøller vurderes også. Det planlagte tiltaket vil berøre Dalane anorthosittlandskap. Innenfor influensområdet er det to landskapsområder av nasjonal verdi og flere områder av regional verdi. Det kuperte landskapet gir en viss skjermvirkning mot visuell forstyrrelse, og vindparken vil har en rimelig tilbaketrukket plassering i forhold til de sårbare områdene ute ved kysten. De samlede konsekvensene vurderes som middels negative til lite negative for landskapsverdiene, og stor negativ til middels negativ for inngrepsfrie områder. Parken vil bli svært dominerende innenfor planområdet og deler av det tilstøtende området ut til 1,8 km. For det videre influensområdet vil vindmølleparken være godt synlig i områder mot vest og i de høyereliggende områdene mot nord. Vindmølleparken vil derimot kun bli delvis synlig mot sør og øst. Det er et relativt lavt konfliktnivå med landskap, men det skyldes at parken i første rekke rammer landskap av lav verdi og områder som vindparken er lite synlig fra. Konsekvensene for inngrepsfri natur (INON) er derimot større, fordi en relativt stor andel av et middels stort INON-område forsvinner. Avbøtende tiltak som kan vurderes er å trekke de tre vindmøllene nærmest Guddalsvatnet litt sørover. En utbygging med færre, men større, vindmøller antas å gi mindre negative konsekvenser for landskapet

3 INNHOLD 1 INNLEDNING TILTAKSBESKRIVELSE Lokalisering av planområdet Hoveddata utbyggingsplaner METODE Materiale Avgrensing av influensområdet Inndeling i landskapstyper Metodikk for konsekvensutredningen PROBLEMSTILLINGER KNYTTET TIL VINDPARKER OG LANDSKAP LANDSKAPET Geologi og vegetasjon Vassdrag Bebyggelse og landbruk Inngrepsstatus Landskapstyper som blir berørt av tiltaket Landskapet innen planområdet og tilgrensende områder Verdifulle områder i det resterende influensområde KONSEKVENSER FOR LANDSKAPET Vurderingsgrunnlag og synlighet Konsekvenser for de enkelte landskapsområdene Samlet konsekvensvurdering for vindparken Konsekvenser ved utbygging av Helleheia vindpark og Tellenes vindpark Forventet utvikling dersom tiltaket ikke gjennomføres Avbøtende tiltak

4 REFERANSER...34 VEDLEGG I...35 VEDLEGG II...36 VEDLEGG III

5 1 INNLEDNING Norsk Vind Energi AS planlegger utbygning av et middels stort vindkraftverk i området Helleheia i Sokndal kommune, Rogaland fylke. Tiltaksplanene omfatter totalt 20 vindmøller samt nødvendig infrastruktur innenfor et område på ca. 5 km 2. Tiltaket er utredningspliktig iht forskrift om konsekvensutredninger. Melding for tiltaket var på høring i perioden mai-august 2005, og utredningsprogrammet ble fastsatt av NVE den 6. oktober Foreliggende fagrapport om konsekvenser for landskap er et underlagsdokument til en samlet konsekvensutredning for tiltaket. 2 TILTAKSBESKRIVELSE 2.1 Lokalisering av planområdet Helleheia vindpark er lokalisert sørøst i Sokndal kommune, Rogaland. Kommunesenteret Hauge i Dalane ligger 6-7 km vest for planområdet. Den nordlige delen av området drenerer til Sokndalsvassdraget og den sørlige delen til Siravassdraget. Planområdet ligger på et platå som ligger moh. I sørvest grenser området til Titanias AS gruver på Tellnes. I øst og vest ligger ubebygde fjellheier, og nord grenser området mot Guddalsvatnet med tilhørende dalgang i sørvest. Det finnes ingen bebyggelse i eller nær planområdet. Nærmeste faste bebyggelse i nord er Mydland (3-4 km nord for planområdet) og Bjånes i vest (ca. 5 km fra planområdet). Planområdet er ca. 5 km 2, og omfatter heiområder med mye bart fjell. Over ca. 350 meter er området helt skogløst (fig. 2.1). Området er dominert av snaue og avrundede høydedrag som gir landskapet et karakteristisk preg. Over hele området er det vann og tjørner. Planområdet er til dels preget av inngrep da det grenser til gruvene i sør. Figur 2.2 viser et oversiktkart med lokalisering av det tiltenkte vindkraftområdet. Figur 2.1. Sørlige deler av planområdet i forkant og østlige deler i bakgrunnen

6 2.2 Hoveddata utbyggingsplaner Norsk Vind Energi planlegger en totalt installert effekt på 60 MW i Helleheia vindpark. Størrelsen på vindparken er stort sett bestemt ut fra arealbegrensninger og topografi, samt begrensninger i nettkapasitet Vindmøller Konsesjonssøknaden omfatter en utbyggingsløsning innenfor det avgrensede planområdet som er fleksibel med hensyn på valg av type, størrelse og antall vindmøller. Antall møller som vil bli installert vil derfor avhenge av nominell effekt på vindmøllene som velges. Etter at meldingen for Helleheia Figur 2.2. Lokalisering av planområdet vindpark ble sendt, er Norsk Vind Energi blitt kjent med at en mølleleverandør vil oppskalere en 4,5 MW mølle til 6 MW. Søknaden tar derfor høyde for at også denne modellen kan bli aktuell. Avhengig av hvilken vindmølle som vil være tilgjengelig på markedet på utbyggingstidspunktet vil nominell effekt på hver vindmølle være på mellom 2 til 6 MW. Størrelse på møllene og endelig plassering av dem vil først bli avgjort etter at en detaljert vindkartlegging er gjennomført og vindmølleleverandør er valgt. På det nåværende tidspunkt er det mest aktuelt å benytte 3 MW vindmøller ved en utbygging av Helleheia vindpark. En foreløpig layout av vindparken med 3 MW møller er vist i figur 2.3. På grunn av at søknaden tar høyde for å bruke vindmøller på opp mot 6 MW, er beregninger av synlighet for et utbyggingsalternativ med 6 MW vindmøller også beskrevet i denne rapporten. En foreløpig layout av vindparken med 6 MW møller er vist i figur 2.4. Vedlegg 1 viser planavgrensningen av tiltaksområdet

7 Figur 2.3. Utbyggingsalternativ med 3 MW vindmøller Figur 2.4. Utbyggingsalternativ med 6 MW vindmøller 6 MW møller er ca. 24 meter høyere enn 3 MW møller. De har større rotordiameter, og dermed lavere rotasjonshastighet. Tårnet er kraftigere og har en større diameter. Tabell 2.1 viser nøkkeltall for dimensjoner på de to mølletypene

8 Tabell 2.1. Spesifikasjoner og dimensjoner på 3 MW møller og 6 MW møller MØLLE ROTORDIAMETER TÅRNHØYDE ROTASJONSHASTIGHET 3 MW 90 m Opp til 100 m 17 rpm 6 MW 112 m 124 m 13 rpm Veier, montasjeplasser og fundamenter Møllekomponentene planlegges fraktet med båt til dypvannskai ved pukkverket i Rekefjord, for videre transport langs vei. Ny atkomstvei til vindparken vil bli lagt fra vest, via veien til Tellenes gruver som går fra riksvei 44 mellom Hauge i Dalane og Åna-Sira. Ny atkomstvei som må lages vil være svært kort, anslagsvis 300 meter. Det vil også være nødvendig med internveier mellom hver enkelt vindmølle. Trasé for internveiene mellom hver vindmølle vil avhenge av mølleplasseringene. Avhengig av hvilken utbyggingsløsning som velges, vil det være behov for 8-12 km internveier. Veiene vil bli dimensjonert for aktuell last i anleggsfasen. For både atkomstveiene og internveiene søkes det å bruke steinmasse fra gruvene. På de områdene hvor nye veier krysser vegetasjon, vil veiene bli revegetert slik at de glir mest mulig naturlig inn i terrenget. Foreløpig veinett er vist i figur 2.5. Ved hver vindmølle blir det opparbeidet montasjeplasser. Hvor store montasjeplasser som kreves vil avhenge av installasjonsløsning. Fundamentene til vindmøllene vil etter all sannsynlighet bli utført som fjellfundamenter med forankring i fjellet ved hjelp av forspente strekkstag. Endelige løsninger for montasjeplasser og fundamenter vil bli bestemt etter at type og størrelse, antall og endelig posisjon for hver enkelt vindmølle er bestemt

9 Figur 2.5 Infrastruktur innenfor planområdet Nettilknytning All nettoverføring internt i vindparken bli lagt som 22 kv jordkabel langs internveiene. Møllene er planlagt koblet til en transformatorstasjon sørvest i planområdet (figur 2.5). For nettilknytningen til eksisterende nett er det to alternativ, avhengig av om andre planlagte vindkraftprosjekt i området (Tellenes vindpark) blir gjennomført. Det omsøkte alternativet for nettilknytningen er å koble seg til Titania sin eksisterende 60 kv linje ved å bygge en ny 3 km lang 60 kv linje fra transformatorstasjonen i vindparken til servicebygget (Hommedal) på industriområdet. Denne linjen går videre ned mot Åna-Sira (figur 2.6). Ny linje vil gå parallelt med eksisterende linje innen industriområdet, fra administrasjonsbygget til servicebygget (figur 2.7). Dersom Norsk Hydro bygger Tellenes vindpark, kan det bli aktuelt med en felles nettilknytning med ny 60 kv eller 132 kv linje fra vindparkene ned til Åna-Sira

10 Figur 2.6 Omsøkt nettilknytning for Helleheia vindpark. Ny 60 kv linje er markert med blått, og eksisterende 60 kv linje fra Titania er markert med rødt. Figur 2.7 Ny linje vil følge eksisterende linje innen industriområdet, fra administrasjonsbygget til servicebygget

11 3 METODE 3.1 Materiale Rapporten er en sammenstilling av landskapsverdiene i området, og baserer seg på egne befaringer, analyser av topografiske kart, flyfoto og skriftlige kilder. Som en del av vurderingsgrunnlaget for fagrapporten er det benyttet fotomontasjer og synlighetskart utarbeidet av Norsk Vind Energi A/S. Synlighetskartet baserer seg på 20 stk 3MW møller. Beregningene tar høyde for at vindmøllene kan få en navhøyde på 100 meter og en rotordiameter på 90 meter slik at totalhøyden for vindmøllene er på 145 meter. Øyehøyde for observatør er satt til 1,6 m. Synlighetskartet med 10 stk 6 MW møller baserer seg på vindmøller med en navhøyde på 124 meter og en rotordiameter på 112 m slik at totalhøyden for vindmøllene er på 180 meter. Øyehøyde for observatør er satt til 1,6 m. Synlighetskartene er laget med beregningsprogrammet WindPRO Versjon 2.4. Visualiseringene er utført i henhold til standarder som er spesifisert i beregningsprogrammet WindPRO Versjon 2.4. Gjeldende lysforhold og grad av skyer på himmelen legges inn som inngangsverdier i WindPRO for at visualiseringene skal gi et mest mulig realistisk inntrykk av hvordan vindparken vil bli seende ut i virkeligheten. Alle visualiseringer er vist med vindmøller som vender mot fotostandpunktet. Fotostandpunktene som er brukt i visualiseringene er valgt ut av Norsk Vind Energi i samråd med Ambio Miljørådgivning, Sokndal kommune og Dalane Turlag. I tillegg er det tatt hensyn til innspill fra høringsrunden av meldingen og kravene som NVE fastsatte i utredningsprogrammet. 3.2 Avgrensing av influensområdet I denne fagrapporten er det definert et influensområde for landskap på inntil 10 km fra vindparken (se kapittel 4). Dette er basert på praksis fra andre utredninger av vindparker, samt på synlighetskartet og fotomontasjene som ligger til grunn for utredningen. Vindmølleparken vil også være synlig på lengre avstand ved gode forhold. Men på avstander over 10 km vil vindmølleparken virke lite dominerende i landskapsbildet og vurderes mer som bakgrunnselementer. 3.3 Inndeling i landskapstyper Landskapet som blir berørt av tiltaket (innen influensområdet) er inndelt i landskapstyper. En landskapstype er sammenhengende landskap med naturlige terrengavgrensninger og rimelig homogene småformer som naturlig hører sammen. Hvert område får en verdivurdering hvorpå man kan måle konsekvensen av tiltaket gjennom en konsekvensmatrise (se kap. 3.4). Analysen støtter seg på rapporten Vakre landskap i Rogaland (Rogaland fylkeskommune 1996) hvor de mest verdifulle landskapene i fylket er registrert og verdisatt. I noen tilfeller hvor det har vært naturlig er områdenes avgrensning justert noe i forhold til denne rapporten. Områdene er vurdert og verdisatt ut ifra tre kriterier om estetiske landskapsverdier; variasjon/intensitet, helhet/kontinuitet og inntrykksstyrke/intensitet. Intensitet er et uttrykk for landskapets opplevelsesverdi og henger sammen med en eller flere inntrykkssterke landskapskomponenter. Helhet er et uttrykk for at de ulike komponentene i et landskap danner en harmonisk sammenheng. Variasjon betegner et rikt sammensatt landskapsmiljø med flere

12 komponenter uten å skape et visuelt kaos. I tillegg kan betegnelsen særpreg benyttes om et område, og dette betyr at området er helt unikt. 3.4 Metodikk for konsekvensutredningen I denne fagrapporten er en konsekvensmatrise benyttet for å vurdere konsekvensene for landskap i influensområdet. En konsekvensanalyse vil måtte baseres dels på faglig skjønn, dels på sammenligning av mer eller mindre målbare størrelser. Faglig skjønn vil måtte brukes ved fastsetting av områdets verdi, virkningsomfang og ved vurdering av konsekvenser. Vurdering av konsekvens blir dermed en analyse der både objektive kriterier og faglig skjønn legges til grunn. Statens Vegvesen håndbok-140 (1995) gir eksempler på vurdering av ikke-prissatte konsekvenser. I denne utredningen er det benyttet et metodesett som er tilnærmet lik disse, der verdi (V), omfang (O) og konsekvens (K) danner inndelingene. Verdisetting For verdisettingen av landskapsområder blir tilgjengelig informasjon fra flest mulig kilder benyttet slik at områden kan verdivurderes etter følgende verdiskala: Nasjonal verdi (kategori 3). Områder med landskap som er viktige i en nasjonal sammenheng eller har nasjonal interesse. Regional verdi (kategori 2). Områder med landskap som er viktige innenfor Rogaland og Vest Agder fylke eller Dalane-regionen. Lokal verdi (kategori 1). Områder med landskap som er viktige innenfor kommunen. Flere områder som er presentert i denne fagrapporten er oppført med verdiklassifisering og/eller prioritering i ulike kildedokument der denne inndelingen ikke er benyttet. Det er da benyttet skjønn for å tilpasse verdisettingen i best mulig grad til skalaen ovenfor. Omfang Begrepet omfang er i denne utredningen brukt som en skjønnsmessig vurdering av hvordan tiltaket innvirker på et berørt objekt (landskap/område). Ved vurdering av omfang er det altså ikke tatt hensyn til verdien av objektet. Avstanden til vindmøllene er her oftest det viktigste elementet og omfanget blir derfor i stor grad styrt av den visuelle soneringen gitt i kapittel 4. Konsekvens Et mål for konsekvensutredningen er å gi vurderinger av de positive og negative virkninger av tiltaket. Konsekvensen for et objekt (område/menneske) blir da et produkt av objektet/områdets verdi og i hvor stort omfang tiltaket vil berøre objektet/området (jfr. tabell 3.1) Det presiseres at matrisen er veiledende for konsekvensverdiene, og at det kan gjøres skjønnsmessige avvik fra denne. Dette blir i tilfelle angitt spesifikt i de tilfellene det gjelder. Tabell 3.1. Prinsippet for konsekvensmatrisen VERDI OMFANG Stort negativ Middels negativ Liten/ingen Middels positiv Stort positiv Meget stor Stor Ingen/ Stor Nasjonal negativ (----) negativ (---) ubetydelig (0) positiv (+++) konsekvens konsekvens konsekvens konsekvens konsekvens Regional/fylke Lokal/ kommunal Stor negativ (---) konsekvens Middels negativ (--) konsekvens Middels negativ (--) konsekvens Liten negativ (-) konsekvens Ingen/ ubetydelig (0) konsekvens Ingen/ Ubetydelig (0) konsekvens Middels positiv (++) konsekvens Liten positiv (+) konsekvens Meget stor positiv (++++) Stor positiv (+++) konsekvens Middels positiv (++) konsekvens

13 4 PROBLEMSTILLINGER KNYTTET TIL VINDPARKER OG LANDSKAP Etablering av vindparker innebærer arealbeslag, fysiske inngrep og tekniske installasjoner i landskapet. Ved siden av selve vindmøllene, vil tiltaket føre til etablering av adkomstveier, trafostasjoner og tilhørende kraftledninger. Også andre inngrep og arealbeslag kan være aktuelle som massedeponier, brakkeanlegg med mer. For landskapet er det først og fremst den visuelle påvirkningen som er negativt med vindmølleparker. For å utnytte vindpotensialet i et område er det avgjørende at møllene plasseres på vindutsatte steder (Hustvedt 2000). En vindmøllepark skiller seg derfor i prinsippet fra andre tekniske inngrep i landskapet ved at den må etableres synlig. Ved andre naturinngrep, som kraftledninger og veier, tilstrebes gjerne plasseringer mest mulig skjult og skjermet i landskapet (Berg 1996). Det faktum at vindmøllene alltid vil være eksponert plassert, blir gjerne vurdert som den største negative miljøkonsekvensen ved vindkraftutbygging (Selfors og Sannem 1998). I tillegg til selve eksponeringen, er store vindmøller blant de mest dominerende konstruksjoner som finnes i Norge. En 145 meter høy vindmølle er eksempelvis høyere enn de høyeste bygningene i mange norske byer. En stor vindmøllepark med tilsvarende møllehøyder vil derfor være et vesentlig naturinngrep uansett landskap. Mølleparken vil endre landskapets karakter lokalt i og ved mølleparken, og vil i tillegg kunne prege et landskap på flere km hold. Den visuelle influenssonen for store vindmøller vil ligge på minimum 5-10 km. Innenfor denne sonen vil vindmøllene prege opplevelsen av landskapet i større eller mindre grad. På avstander over 10 km vil mølleparken framtre som fjerntliggende elementer i landskapet. Mange lokalgeografiske og topografiske forhold vil imidlertid kunne påvirke landskapsinntrykket, og selv over 10 km kan mølleparker oppfattes som forstyrrende i landskapsbildet. Opplevelsen av landskapet er i mange tilfeller tuftet på aktiviteter i uberørt eller lite berørt natur. I slike tilfeller vil etablering av en vindmøllepark oftest ha store konsekvenser for opplevelsen og bruken av området. Dette gjelder spesielt der vindmøllene blir etablert i, eller nær, viktige friluftsområder, karakterlandskap eller inngrepsfrie områder. Hvordan synligheten av disse møllene oppfattes av lokalbefolkningen og brukere, vil variere mye. Det er også sannsynlig at holdning og forhold til møllene vil forandre seg over tid. En sannsynlig utvikling for mange er at de tilpasser seg til møllene som en mer eller mindre naturlig del av omgivelsene. Graden av vindturbinenes visuelle dominans er avhengig av mange faktorer, blant annet størrelse, avstand og innbyrdes avstand/tetthet av møllene. Visuell dominans er derfor ikke en absolutt størrelse. Selfors og Sannem (1998) deler inn sonene for visuell virkning i tre; visuelt territorium, visuell dominanssone og visuell influenssone (jfr. tab. 4.1). Nedenfor er det gitt definisjoner på de visuelle sonene som Selfors og Sannem (1998) beskriver. I tabell 4.1 er det en oversikt over størrelsen på de visuelle sonene som er lagt til grunn i denne utredningen, basert på 145 meter (3 MW) og 180 meter (6 MW) høye møller. Visuelt territorium Det visuelle territorium er sonen tett opptil vindmøllen, hvor vindmøllene visuelt okkuperer omgivelsene totalt. Innenfor denne sonen må man løfte blikket for å fange inn synet av hele vindmøllen. Grensen for denne sonen kan settes til tre ganger høyden på vindmøllen, regnet fra bakken til vingespiss på toppen. For store, moderne vindmøller betyr det en sone rundt vindmøllen på meter

14 Visuell dominanssone Den visuelle dominanssonen rekker ut til den avstanden der vindmøllen ikke lenger fyller hele synsfeltet, men der også omgivelsene begynner å sette sitt preg på inntrykksbildet. For vindmøller regnes denne sonen ut til ganger høyden på vindmøllene. Visuell influenssone Den visuelle influenssonen strekker seg ut dit vindmøllene ikke lenger er synlige. Her vil vindmøllene bli en som en del av landskapsbildet, men i avtakende grad. Opptil ca. 3 km vil vindmøllene prege omgivelsene en god del. På avstander omkring 3-6 km kan det være vanskelig å oppfatte vindmøllenes størrelse. På avstander utover ca. 6 km vil vindmøllene kun være synlige ved gode værforhold. I denne utredningen er den visuelle influenssonene økt til 10 km, som er noe større enn det Selfors og Sannem (1998) opererer med. Denne økningen har delvis sammenheng med at møllestørrelsen har økt siden 1998, men også at møllene faktisk kan gi landskapsmessige virkninger på 10 km i slike åpne landskaper som det her er tale om. Tabell 4.1. Visuelle soner i plan- og influensområdet. Visuell sone Avstand fra vindparken (3 MW turbin) Avstand fra vindparken (6 MW turbin) Visuelt territorium Nærmere enn 435 m Nærmere enn 540 m Visuell dominanssone 1) Videre ut til m Videre ut til m Visuell influenssone Videre ut til 10 km Videre ut til 10 km 1) Tolv ganger møllehøyden Det er ikke tilgjengelig lokal data om siktforholdene på kyststrekningen langs Sør-Rogaland, men siktmålinger foretatt utenfor Mørekysten viser at siktforholdene gjennomgående er gode langs kysten i Sør-Norge. Eksempelvis er det på Sula i Frøya kommune gjort siktmålinger i perioden (Klimaavdelinga, Meteorologisk institutt) som viser at sikten er mer enn 25 km i halvparten av årets dager. Det er forholdsvis liten forskjell mellom årstidene, men daglengden gjør at vindmøllene vil være synlige i en kortere del av døgnet i vinterhalvåret. Vindmøllene er på avstand mest iøynefallende når de sees i motlys og ellers med lav sol. Det vil først og fremst gjelde fra områder vest - nord - øst for vindparken. I tider på året med lav sol kan også skyggekast inntre. I tabell 4.2 er det gitt en kvalitativ effektbeskrivelse som funksjon av avstand mellom mølle og betraktningssted. Oppsummeringen må ses på som veiledende. Tabell 4.2. Omfang (effekt) som en funksjon av avstanden mellom mølle og betraktningssted Omfang (effekt) Avstand fra møller Beskrivelse Stor negativt Beliggenhet i visuelt territorium og visuell dominanssone (mindre enn 1,8 km fra møllene) Møllene dominerer mye av synsbildet Middels negativt Mellom 1,8 3 km fra møllene Møllene preger omgivelsene en god del Lite negativt Avstander 3 10 km fra møllene Vanskelig å oppfatte størrelsen på møllene Lite/intet Avstander > 10 km fra møllene Møllene vil sjelden være særlig fremtredende

15 5 LANDSKAPET 5.1 Geologi og vegetasjon Den planlagte vindparken ligger i Eigersundsfeltet, et av verdens største felt med anorthositt. Dette er en spesiell bergart som gir opphavet til det såkalte Dalane anorthosittlandskap, et glattskurt landskap med avrundete storformer. Bergarten består kun av et mineral (feltspat) og er veldig fattig på næringssalter. Den er svært hard og motstandsdyktig mot erosjon, hvilket gir opphav til de slake buete linjene i landskapet. Berggrunnen er erodert ned til et plan omkring 300 meter over havet. Dette er et småkupert plan med små trange dalsøkk på kryss og tvers som danner et mosaikkmønster og rotete preg. Gjennom dette planet har isbreene laget flere store gjennomgående dalfører som bukter seg innover landet. Lengre inne i landet er landskapsstrukturen enklere med langstrakte parallelle dalfører. Det finnes i det hele svært lite løsmasser i området, og de begrensete forekomstene er samlet i daler og forsenkninger. Spredt over hele regionen finner man store mengder med flyttblokker som er blitt transportert med isbreene, og i bunnen av de bratte dalsidene ligger store steinurer etter steinras. Mangelen på løsmasser og den næringsfattige sure bergrunnen gir et karakteristisk landskap hvor skrinn vegetasjon og mye nakent fjell dominerer heiene. Anorthosittlandskapet beskrives gjerne som det skrinneste av samtlige lavlandsregioner i landet. I dalsøkkene er det mer løsmasser som gir en frodig vegetasjon i kontrast til de golde heiene. 5.2 Vassdrag De store vassdragene lager livsnerven i landskapet. Disse følger dalførene hvor man finner frodig vegetasjon og bosetning. Det er to store vassdrag; Sokndalsvassdraget og Siravassdraget med tilhørende store innsjøer. Lundevatnet i Åna-Siravassdraget er den nest største innsjøen i regionen. I heiområdene finner man en mengde småvann og tjern spredt utover i terrenget. 5.3 Bebyggelse og landbruk Bebyggelsen er knyttet til vassdragene og de lavereliggende kystnære områdene. Det største tettstedet i influensområdet heter Hauge i Dalane og er kommunesenteret i Sokndal. Utover dette er det kun spredt bebyggelse med gårder og eneboliger i de lavereliggende dalførene. Flere av de mindre gårdene er nedlagt i dag, men på Mydland, Barstad og sør for Hauge i Dalane finner man de største konsentrasjonene med landbruksområder som fortsatt er i drift. Tidligere ble heieområdene mye brukt som utmarksbeite og til heislått. Nå er heislåtten historie og det er færre beitedyr, men sporene etter utmarksdriften preger fortsatt landskapet. 5.4 Inngrepsstatus Store deler av planområdet er fritt for inngrep, men sør for og delvis inn i planområdet ligger et stort industriområde (Titania). Planområdet overlapper med et inngrepsfritt område (INON) 1 sone 2 (figur 5.1), som er den laveste kategorien. INON-området er 21,5 km 2 stort. Industriområdet omfatter et stort gruveområde med store åpne dagbrudd og steinfyllinger. 1 Inngrepsfrie naturområder i Norge (INON) er områder som ligger lenger enn 1 km fra nærmeste tekniske inngrep. Sone 2 er områder som ligger lengre enn 1 til 3 km fra nærmeste inngrep, sone 1 er områder som ligger lengre enn 3 til 5 km fra nærmeste inngrep. Kvalifisert villmark er områder som ligger lengre enn 5 km fra nærmeste inngrep

16 Det er begrenset med veisystemer i regionen. Riksvei 44 går langs kysten fra nord via Eigersund Hauge Åna-Sira og videre mot sørøst. Veien følger i stor grad forsenkningene i landskapet, og er lite synlig i landskapet. Det går to parallelle kraftledninger (132kV og 66 kv) gjennom influensområdet. Disse går delvis parallelt med vei og delvis inni landet, og er godt synlig fra planområdet. Figur 5.1 Kart over INON-områder, INON-områder markert med farge. Områder som forsvinner på grunn av den planlagte vindparken er markert med rødt. Planområde markert med sort linje. 5.5 Landskapstyper som blir berørt av tiltaket Tiltaket ligger mellom 5 og 10 kilometer fra kysten og berører kun Dalane anorthosittlandskap. Planområdet og hele influensområdet er i Puschman (2005) definert som en del av landskapsregion 18 Heibygdene i Dalane og Jæren, underregion Dalane, som omfatter store deler av Jæren og Dalane. De ulike landskapstypene er kartlagt og beskrevet, se figur 5.2. Områder som særlig fremhever seg innen landskapstypene er nærmere beskrevet i kapitel 5.6 og 5.7. Influenssonen for tiltaket omfatter i alt seks landskapstyper: - Lavereliggende skog- og kulturlandskap (SK) - Dalgang (D) - Heilandskap (H) - Klippekyst (K) - Tettsted (T) - Industriområde (I) Lavereliggende skog- og kulturlandskap Landskapstypen omfatter de langstrakte og mer eller mindre åpne dalførene som strekker seg fra kysten og innover landet. Mellom dalførene er det runde åskammer og små parti med hei opp til meter. Når man ferdes med bil føles landskapet svært lite oversiktelig med skog og dalfører på kryss og tvers. Fra de mange heiene som deler dalførene er det derimot et vidt utsyn, siden berggrunnen er nederodert til et øvre plan omkring 350 moh

17 Dalførene er skogkledde, og i vest dominerer bjørkeskogen. I de lavereliggende områdene er det imidlertid en del eikedominert edelløvskog. Mot øst ved Lundevatnet dominerer furuskogen. Det er i tillegg en del granplantinger i hele området som lokalt bryter med landskapsbildet. Det er spredt bosetning i bunnen av dalførene, bestående av små gårdsbruk og hus i grupper eller enkeltvis. Gårdsbrukene ligger på små løsmasseflater i dalførene, og danner grønne lommer med kulturbeite. De begrensede områdene med løsmasser gir en skarp grense mellom innmark og utmark. I enkelte områder er jorden intensivt drevet. Gårdene i de mest marginale områdene ligger nå brakk, særlig gjelder dette i de indre delene omkring Steinsvatn og Orrestadvatnet. Men fortsatt ser man spor etter et variert og særpreget kulturlandskap som nå trues av gjengroing. Veiene er små og tilpasset til landskapet der de følger hovedvassdragene i dalbunnen. Området har stor til middels variasjon/intensitet og stor til middels helhet/kontinuitet, middels til liten inntrykksstyrke/ intensitet. Av særlig verdifulle kulturlandskap innen landskapstypen fremheves fem områder, Brandsberg, Ørsland, Årsvoll, Rekefjord og Sogndalstrand (Fylkesmannen i Rogaland 1994). Innen området er tre områder registrert som særlig vakre landskap: Eidsvatn Steinsvatn, Sogndalstrand og Barstad Aursland (Rogaland fylkeskommune 1995). Vurdering: Nasjonal til lokal verdi Figur 5.2 Kart med landskapstyper inntegnet. H = Heilandskap, SK = Lavereliggende skog og kulturlandskap, D = Dalgang, K = Klippekyst, I = Industriområde, T = Tettsted

18 Dalgang Landskapstypen omfatter to områder som skiller seg klart ut med dype og avgrensete dalrom; Guddalen Blådalen og Åna-Sira Lundevatnet. Begge dalførene har bratte mer eller mindre nakne dalsider og store langstrakte fjordsjøer med elv i dalbunnen. Begge de nevnte områdene har landskapsverdier som er beskrevet i kapittel 5.7. Områdene har middels til lite mangfold/variasjon, middels helhet/kontinuitet og stor til middels intensitet/inntrykksstyrke. Vurdering: Regional til lokal verdi Heilandskap Dette er det typiske anorthosittlandskapet, et småknudrete landskap hvor skrinn kystlynghei dominerer. Områdene bærer preg av å være typiske grunnfjellandskap og omtales ofte som månelandskap på grunn av deres golde karakter. Det er påfallende lite vegetasjon og mye fjell i dagen. Områdene er tilsynelatende treløse, men man finner klynger med bjørkeskog i revner og fordypninger i terrenget. Heiene reiser seg raskt opp fra kysten og de lavereliggende dalførene. Selve heiområdene flater ut på et høydenivå omkring moh, med de høyeste toppene opp mot 550 moh. Det er særlig i heiområdene man virkelig ser omfanget av den totale mangelen på løsmasser, og man ser kun større og mindre steinblokker som isbreene har tatt med seg. Det er ikke noen fast bosetning innen området, og kun et fåtall hytter. Tradisjonelt sett har heilandskapet vært brukt til utmarksbeite og heieslått. I dag er heieslåtten gått over i historien, men det går fortsatt en del beitedyr i deler av områdene. Områdene har middels til lite mangfold/variasjon, middels helhet og kontinuitet og middels intensitet/inntrykksstyrke. Vurdering: Regional til lokal verdi Klippekyst Hele kyststrekningen innen influensområdet er en homogen klippekyst uten skjærgård. De bratte klippene reiser seg brått meter rett opp fra havet i skarp kontrast til heiområdet innenfor. Fra klippene er det et vidt utsyn både utover havet og bakover i heilandskapet. Jøssingfjorden og Sirafjorden er begge bratte trange fjorder, og går som dype kiler inn fra kystlinjen. Utenfor Jøssingfjorden ligger Fokksteinane, en liten øygruppe med klippeform og platå på toppen. Det er lite tekniske inngrep i hele området, og inngrepene er konsentrert i bunnen av fjordene og i enkelte bukter. Av særlig stor verdi fremheves områdene Sogndalstrand, Jøssingfjord og Sirafjorden. Dette er områder med store verdier knyttet til landskap og kulturhistorie av nasjonal betydning. Området vurderes samlet til å ha stor inntrykksstyrke og intensitet, stor helhet og kontinuitet og med lite variasjon. Vurdering: Nasjonal regional verdi Tettsted Hauge i Dalane er kommunesenter i Sokndal kommune og kommunens største tettsted. Tettstedet ligger ved R 44 og Sokndalselva, og har et av kommunens største jordbruksområder i sør. Vurdering: Lokal verdi Industriområde Ett større område tett opp til planområdet er i dag svært påvirket av tekniske inngrep (Titania gruver). Området ligger inne i heilandskapet, men skilles ut på grunn et stort inngrepsnivå. Innen området er det store åpne gruver og dagverk samt tippområder. I tillegg går to høyspentlinjer i silhuett sørvest for gruveområdet. Dette bryter med det rolige landskapet rundt, og senker områdets opplevelsesverdi. Vurdering: Fremheves ikke / ingen landskapsmessig verdi 5.6 Landskapet innen planområdet og tilgrensende områder Hele planområdet vil inngå i det visuelle territoriet, hvor vindmøllene okkuperer synsinntrykket totalt. Planområdet ligger på et heiplatå mellom moh, og hele området ligger i landskapstypen Heilandskap. Platået avgrenses av Guddalsvatnet med tilhørende dalføre i nord, Steinslandsvatnet i øst og Titania i sør. Mot vest synker platået bratt ned mot et lavere nivå som fortsetter vestover

19 Sletthei (455 moh) er den høyeste toppen i planområdet, og resterende topper ligger omkring 400 moh. Nedsenket i dalførene ligger et fåtall mindre krokete småvann og tjern, men disse utgjør kun en mindre del av arealet. Det er ingen markerte landskapstrekk, og området bærer preg av å være et typisk grunnfjellandskap med lite vegetasjon og mye fjell i dagen. Området er tilsynelatende treløst, men det står enkelte klynger med bjørk og rogn i forsenkningene. Landskapsområdet har en rimelig homogen karakter. Terrenget domineres av de runde slake kollene som gir området et oversiktelig preg. Imidlertid blir området noe småkupert på grunn av flere mindre trange dalsøkk. To gjennomgående dalsøkk i nord-sør retning deler området, og det går flere mindre daler på tvers av disse. Som i regionen ellers er det svært lite løsmasser i området, og disse er samlet i forsenkningene. På de nakne knausene ligger mye flytblokker som spor etter sist istid. På kollene og høydedragene er det lite vegetasjon, kun noen skrinne felt med gress-, halvgress og røsslyng. I forsenkningene er det sammenhengende vegetasjon og myrer som lager et mosaikkmønster omkring de nakne feltene. Området har tidligere blitt benyttet som utmarksbeite, men i dag er det lite beitedyr igjen. I sør er planområdet påvirket av industriområdet Titania. Området er typisk for heiområdene i Dalane anorthosittlandskap, og har liten variasjon/intensitet, middels helhet/kontinuitet og middels til liten inntrykkstyrke/intensitet. Vurdering: Lokal verdi I nord overlapper området med dalføret Guddalen Blåfjelldalen (D1), som er et trangt og klart avgrenset dalrom med bratte fjellsider. Guddalsvatnet ligger øverst i dalføret. Dette er et langt smalt vatn som dominerer landskapsbildet. Vassdraget videre nedover dalføret går i strie stryk mellom småvannene og munner ut i Sokndalselva ved Åmodt. Dalsidene er opprevne med stedvis store urer etter steinras og flyttblokker spredt over det hele. De nakne dalsidene uten vegetasjon dominerer, men i dalbunnen og i rasmarkområder er det fattig bjørkeskog. Det er også store områder med lynghei omkring Guddalsvatn. Her finner man blant annet Ruggesteinen, en svær flyttblokk på 70 tonn som kan beveges med håndmakt. Ruggesteinen er et populært turmål og er vernet. Det er flere kulturminner etter tidligere gruvedrift i dalen, blant annet den gamle hestejernbanen Blåfjellbanen. Dalføret har middels kontinuitet, stor-middels variasjon i landskapsmiljøet og intensitet. Vurdering: Regional verdi 5.7 Verdifulle områder i det resterende influensområde Verdifulle områder er markert på kart i figur 5.2, og områdene er omtalt i teksten. Lavereliggende skog- og kulturlandskap Barstad Ørsland (SK 1) Området er svært representativt for de indre og lavere delene av anorthosittlandskapet. Det er et frodig bølgende jordbrukslandskap, og på Ørsland er det et område med svært verneverdig kulturlandskap (Fylkesmannen i Rogaland 1994). Vurdering: Regional verdi Eidsvatn Steinsvatn (SK 2) Verdifullt kulturlandskap i et avgrenset dalrom. Store variasjoner i terrengforhold og veltilpasset kulturlandskap med marginale betingelser. Vurdering: Regional verdi Sogndalstrand (SK 3) Et variert landskap med rik kulturhistorie. Innen området et verdifullt kulturlandskap, historisk trehusbebyggelse og store landskapsverdier. Klippekyst ved Årosåsen med et kupert knausete utmarksbeite innenfor som går over i en finmasket slåttemark og teiglandskap mot vest. Dette henger sammen med verneverdig trehusbebyggelse fra seilskutetiden og gir en historisk kontinuitet

20 Vurdering: Nasjonal verdi Brandsberg (SK 4) Kulturlandskap med verdifulle kulturminner som er gjengroingspreget. Vurdering: Lokal verdi Rekefjord (SK 5) Kulturlandskap med sauebeite, terrasser og slåtteng, gammel trehusbebyggelse ved sjøen. Stort steinbrudd ytterst i fjorden reduserer områdets verdi. Vurdering: Lokal verdi Figur 5.3 Kart med verdifulle landskapstyper inntegnet. Nummer refererer til beskrivelse i teksten. Dalgang Åna-Sira Lundevatnet (D 2) Dalgangen Åna-Sira Lundevatnet har litt diffus avgrensning og intensitet. Det er stor til middels kontinuitet og sammenheng i gradienten klippekyst dalgang fjordsjø. Dalførets avgrensing varierer fra bratte opprevne dalsider til mer åpne slake skogkledde helninger med naturlig furuskog. De kystnære delen av dalgangen fremheves med store landskapsverdier. De ytre delene av Sirafjorden har

21 en spesiell kulturhistorie med flere synlige kulturminner. Fjorden har historiske havner og et verdifullt kulturlandskap med kystgårder, og må sees i sammenheng med klippekysten (se nedenfor). Det er en middels grad av variasjon og middels grad av intrykkstyrke Vassdraget er regulert, og dette gir et middels stort inngrepsnivå i enkelte parti som senker verdien av den totale landskapskarakteren. Vurdering: Regional til lokal verdi Heilandskap Heiområdet Åna-Sira Jøssingfjord Flekkefjord LVO (H 1, H 2) Heilandskapet Åna-Sira Jøssingfjord og videre øst for Sirafjorden fremheves som særlig verdifullt innen landskapstypen. Området omfatter Heilandskapet Åna-Sira Jøssingfjord og vestre del av Flekkefjord landskapsvernområde. Her er det en stor kontrastvirkning mot havet og vid utsikt. Stor inntrykkstyrke og intensitet, middels grad av mangfold og variasjon og middels grad av helhet og kontinuitet. Vurdering: Regionalt verdi Klippekyst Jøssingfjord (K 1) Særpreget og tydelig fjordprofil som er lite typisk for regionen. Bratte oppsprukne markerte fjellsider gir en avgrenset fjordprofil og stor intensitet. Det er stor kontrast mellom fjorden og det åpne havet utenfor. Rike og godt bevarte kulturhistoriske spor i landskapet med gruvedrift, Helleren og eldre trehusbebyggelse. Landskapets helhet er i stor grad opprettholdt trass industriområdet innerst i fjorden. Vurdering: Nasjonal verdi Sirafjorden (K 2) Tilsvarende Jøssingfjord er det en særpreget og tydelig fjordprofil som er lite typisk for regionen. Det ligger flere veiløse kystgårder langs fjorden som har stor kysthistorisk verdi. Henger sammen med området Åna-Sira Lundevatnet som gir kontinuitet. Vurdering: Regional til lokal verdi Ytre kyststrekningen (K 3) Den ytre kystlinjgen mot Nordsjøen består i stor grad av bratt klippekyst som danner en skarp kontrast mot havet. Området må sees i sammenheng med Heilandskapet Åna-Sira Jøssingfjord og Flekkefjord landskapsvernområde (H1 og H2). Dette er regionens eneste klippekyst, og med flere små kystgårder og et verdifullt kulturlandskap. Vurdering: Regional verdi

22 6 KONSEKVENSER FOR LANDSKAPET 6.1 Vurderingsgrunnlag og synlighet Vurderingene i konsekvensanalysen bygger på synlighetskart og fotomontasjer. Synlighetskartene viser hvor i landskapet den planlagte vindparken teoretisk sett vil være synlig fra og hvor mange vindmøller som vil være synlig (figur 6.1). Synlighetskartet i figur 6.1 baserer seg på 20 3MW møller, siden dette er den mest sannsynlige løsningen. Et scenario med 10 stk 6 MW vurderes som mindre aktuelt (Vedlegg II). Beregningene tar høyde for at 3 MW vindmøller kan få en navhøyde på 100 meter og en rotordiameter på 90 meter, slik at totalhøyden for vindmøllene er på 145 meter. Øyehøyde for observatør er satt til 1,6 m. Kartet viser en såkalt worst-case situasjon basert på møllenes høyde og topografi. Med andre ord tar kartet ikke hensyn til om hele eller kun deler av møllen er synlig. Videre vil ofte vegetasjonen ha en lokal skjermvirkning, slik at omfanget av synlige møller ofte er mindre enn hva synlighetskartet illustrerer. Det er ytterligere laget fotomontasjer som gir et mer realistisk bilde av vindmøllenes visuelle virkning fra utvalgte punkt. Den visuelle virkningen av vindmølleparken der denne er synlig bestemmes i stor grad av avstanden mellom observatør og vindmøllen. For å vurdere virkningen er influensområdet delt opp i tre soner på synlighetskartet ut fra vindmølleparken som beskrevet i kapittel 3 (figur 6.1). Det visuelle territorium er relativt avgrenset og vil i stor grad begrense seg til planområdet. Visuell dominanssone vil strekke seg ut av vindmølleparken og i en ca 1,8 km sone omkring parken, mens visuell influenssone strekker seg ut til 10 km fra møllene Tiltakets synlighet Landskapet i Dalane har en variert topografi som absorberer vindmølleparken i større grad enn de mer åpne og flate områdene lengre nord på Jæren. Terrenget i Dalane går i to plan; heiområdene ligger på et relativt flatt plan omkring 350 moh, med de lavereliggende dalførene som skjærer seg gjennom området på kryss og tvers. Dette betyr at vindmølleparken kun i liten grad vil være synlig fra de lavereliggende dalførene slik som det fremgår av synlighetskartet. Derimot vil den i stor grad vil være synlig fra de høyereliggende partiene innen influensområdet, og særlig nord og vest for vindmølleparken. Øst og sør for vindmølleparken vil terrenget i større grad skjerme mot innsyn fra møllene. Fra disse områdene vil vindparken kun være synlig fra høydedragene ut til omtrent 4 km fra planområdet. Utover dette vil den kun være delvis synlig fra enkelte områder sør og øst for planområdet. Vindmølleparken vil også være synlig utenfor influensområdet som her er satt til 10 km, men vil ikke prege landskapsbildet i noen nevneverdig særlig grad

23 Figur 6.1 Synlighetskart ved bruk av 3 MW møller. Kartet viser hvor mange vindmøller (WTG s visible) som vil bli synlige fra ulike standpunkt. Den indre sorte sirkelen viser ytre grense for visuelt territorium, ytre sorte sirkelen viser ytre grense for visuelt dominanssone

24 6.1.2 Fotomontasjer Det er utarbeidet fotomontasjer for å illustrere vindmølleparkens visuelle virkning fra ulike punkt. En oversikt over fotopunktene er vist i tabell 6.1 og på kart i Vedlegg I. Tabell 6.1 Oversikt over fotopunkt for montasjene som er utarbeidet. Nr Sted Beskrivelse Høyde (m.o.h) Avstand (km) 1 Kvassåsen Boligfelt på Hauge 100 8, Hauge i Dalane Kommunehuset 20 7, Mydland Jordbruksområde 220 4, Brunåsen Tursti Opplev Dalane 300 3, Guddal Tradisjonelt turmål 200 3, Hyttefelt ved Veisdalsvtn, Tradisjonelt turmål 110 2,2 6.6 Blåfjellbanen 8 Planområdet panorama Innen planområdet Titania Industriområde 1, Riksveg 44 Sykkelrute og turistvei 300 5,1 6.9 Figur nr. Kvassåsen Hele vindmølleparken vil være synlig fra Kvassåsen, som er et boligfelt ved tettstedet Hauge i Dalane. Fra dette punktet får vindmølleparken er relativt dominerende virkning på utsikten til tross for avstanden som er 8,2 km. Boligfeltet ligger høyt oppe i forhold til den resterende bebyggelsen i tettstedet, slik at den dominerende virkningen blir begrenset til det øvre området (figur 6.2). Figur 6.2 Vindmølleparken sett fra Kvassåsen ved Hauge (fotopunkt 1). Avstand til vindmølleparken er 8,2 km

25 Kommunehuset, Hauge i Dalane: Som figur 6.3 viser vil man kun se deler av vindmølleparken fra sentrum i Hauge i Dalane. Dette innebærer at vindmøllene får en visuell virkning på sentrum av tettstedet, siden dette ligger i et åpent dalføre med lav bebyggelse. Det er lite trolig at vindmøllene vil ha noen dominerende virkning fra dette området, siden det ikke er en naturlig betraktningsretning når man er i sentrum. Lenger vestover i tettstedet vil man se større deler av vindmølleparken, og den visuelle effekten øker følgelig, se Kvassåsen (figur 6.2). Figur 6.3 Vindmølleparken sett fra komunehuset i Hauge i Dalane (fotopunkt 2). Avstanden til vindmølleparken er 7,3 km. Mydland Fra bebyggelsen på Mydland vil man kun se øvre del av noen få vindmøller, men møllene vil ligge i den naturlige utsiktsretningen fra bebyggelsen og prege landskapet noe. Fra høydedraget bak og ovenfor bebyggelsen vil man derimot se hele vindmølleparken, og denne vil dominere utsikten i retning av havet (figur 6.4)

26 Figur 6.4 Panoramabilde av vindmølleparken sett fra Mydland (fotopunkt 4). Avstanden til vindmølleparken er 4,0 km. Opplev Dalane tursti Brunåsen ovenfor Guddal På turløypa fra Blåfjellbanen og videre til Guddal og Åsvoll vil man passere vindparken, og denne vil tidvis dominere landskapet totalt (figur 6.5). Imidlertid går store deler av løypa gjennom dype dalsøkk og rundt større åser som vil skjule vindparken i disse partiene. Figur 6.5 Vindmølleparken sett fra tursti ovenfor Guddal (Opplev Dalane-ruta). Avstanden til vindmølleparken er 3,5 km. Guddal Vindmølleparken vil ha et svært dominerende preg på landskapet sett fra Guddal (figur 6.6), til tross for at man kun ser en liten del av vindmølleparken. Avstanden er kort opp til møllene, som ligger høyere oppe i terrenget. Det gjør at møllene får en dominerende virkning i landskapsbildet

27 Figur 6.6 Vindmølleparken sett fra tursti ovenfor Guddal (Opplev Dalane-ruta). Avstanden til vindmølleparken er 3,8 km. Panoramabilde fra planområdet Figur 6.7 viser hvordan vindmøllene vil dominere landskapsbildet totalt inne i planområdet. Man må løfte blikket for å fange inn hele bildet de nærmeste av vindmøllene. Fundament og veisystem innen parken vil komme i tillegg, og slik øke den visuelle effekten. Figur 6.7 Panoramabilde inne i planområdet. Bildet er tatt fra sør i parken mot nord. Riksvei 44 ved Raunslitjørn Vindmølleparken vil kun være delvis synlig fra enkelte parti på riksvei 44 (figur 6.8). Veien går for en stor del nede i terrenget, i tillegg til at høydedraget sør for Titania skjermer for vindmølleparken. Dette er gir et representativt bilde av hvordan vindmølleparken vil virke på hele området sør for planområdet, hvor møllene kun vil være synlig fra enkelte områder

28 Figur 6.8 Vindmølleparken sett fra Riksvei 44 ved Raunslitjørn. Avstand til vindmølleparken er5,1 km Tilgrensende område Titania Vindmølleparken vil være godt synlig fra de nærmeste områdene i sør og dominere horisonten (figur 6.9). Imidlertid vil fjellkammen bak Titania industriområde skjerme mot store deler av vindmølleparken for de områdene som er lengre enn 3 km fra planområdet. I forgrunnen ser man gruveområdet med dagverk. Figur 6.9 Panoramabilde av vindmølleparken sett fra sør ovenfor Titania industriområde. Avstand til nærmeste vindmølle er 1,2 km 6.2 Konsekvenser for de enkelte landskapsområdene Planområdet og tilgrensende områder En utbygging av Helleheia vindpark vil ha store landskapsmessige virkninger innenfor planområdet, både i den midlertidige anleggsfasen og permanent i driftsfasen. De tilgrensende områdene (innenfor den visuelle dominanssonen) i sør og vest vil bli sterkt påvirket av inngrepet, mens topografien i nord og sør gir en bedre skjermvirkning

29 Planområdet Virkningen blir størst i den nordre delen av planområdet, hvor landskapet har en urørt karakter. I den søndre del av planområdet er det allerede en viss visuell påvirkning fra industriområdet, og endringen vil bli noe mindre. Landskapets lokale karakter vil i vesentlig grad endres; med vindmøller, fundament, veier og transformatorstasjon med kraftlinje. Nærheten til vindmøllene innenfor planområdet og i en radius på 1,8 km ut fra dette vil ha stort negativ omfang på landskapet. I planområdet vil landskapet endres fra urørt natur til et landskap med stor grad av tekniske inngrep. Planområdet har en flat utstrekning og vindmølleparken vil derfor dominere landskapet innen hele planområdet som i tilgrensende områdene mot sør og vest. Ledningsnettet internt parken blir lagt i jordkabel, og vil ikke ha landskapsmessige konsekvenser. Påkobling til strømnettet vil gå i luftspenn fra trafostasjon til servicebygget på Titania. Deler av luftspennet er planlagt parallelt med eksisterende ledningsnett gjennom gruveområdet. Dette området er godt avskjermet av topografien, og luftspennet og vil være lite synlig utenfor industriområdet. Imidlertid kan ledningen på strekningen fra trafostasjonen til Tellenes gruveområde bli mer visuelt skjemmende. Dette vurderes kun til å ha lokal virkning, siden ledningen er liten i størrelse og går tett inntil industriområdet som har lav landskapsverdi. Tilsvarende er den planlagte trafostasjonen plassert tett opptil industriområdet og vil kun ha lokal virkning på landskapet. Den planlagte vindparken vurderes til å ha et stort negativt omfang for områdene i nord og vest, men middels negativ omfang for områdene mot vest. Vindmølleparken vil ikke ha noen nevneverdig konsekvens for landskapskarakteren i de tilgrensende områdene i sør, siden disse allerede har et høyt inngrepsnivå. Samlet gir dette en middels negativ konsekvens for planområdet og de tilstøtende områdene. Blåfjelldalen-Guddalen Dalføret Blåfjelldalen-Guddalen i nord er gitt regional verdi. Dalen ligger vesentlig lavere i terrenget, og dette gir en god skjermvirkning. De nærmeste møllene vil likevel være godt synlige ved Guddalsvatn. Her vurderes tiltaket til å ha middels negativ omfang med middels negativ konsekvens. Variasjonen i konsekvens mellom delområdene skyldes variasjonen i verdisettingen av landskapet Øvrig influensområde Landskapet i randområdene vil bli påvirket av vindparken i driftsfasen, men konsekvensene i anleggsfasen vurderes som små. Landskapet i randområdene (dvs. utenfor den visuelle dominanssone) er variert. Det består av forskjellige landskapstyper med ulik verdisetting, og synligheten av vindparken varierer mellom områdene. Dette gjør at konsekvensene blir forskjellige både innenfor og mellom områdene. Virkningen av vindmøllene avtar proporsjonalt med økende avstand, og konsekvensene for landskapet blir følgelig mindre for influensområdet utenfor den visuelle dominanssonen enn for planområdet og områdene innenfor den visuelle dominanssonen. Lysmarkering av vindmøllene i forhold til fly kan om natten gi et skjemmende lyshav i et ellers mørkt landskap. Dette vil være synlig på lang avstand, og kan begrenses gjennom avbøtende tiltak som beskrevet i kapittel 6.6. Lavereliggende skog- og kulturlandskapet og dalgang Det lavereliggende skog- og kulturlandskapet vil i liten grad berøres av tiltaket, da landskapets varierte topografi vil skjerme store deler av disse områdene mot innsyn. I disse områdene er det stor avstand til vindmølleparken, og vindparken vurderes til å gi et lite omfang med ingen konsekvens. Imidlertid vil vindmølleparken være godt synlig fra områdene vest av planområdet, særlig fra tettstedet Hauge i Dalane. Hauge i Dalane vurderes vindmølleparken til å kunne bryte landskapet i horisonten, til tross for lang avstand. Her vurderes tiltaket til å ha middels omfang med liten negativ konsekvens