Oksbåsheia vindpark. Konsekvensutredning fagrapport landskap

Transkript

1 Oksbåsheia vindpark Konsekvensutredning fagrapport landskap

2

3 Prosjektopplysninger Rapportnummer: SWECO Grøner-rapport /1 Prosjektnavn: Oksbåsheia vindpark og nettilknytning Prosjektnummer: Kunde: Sarepta Energi AS Emneord: Vindkraft, konsekvensutredning, landskap Oppdragsansvarlig: Elise Førde Oppdragsleder: Kai Nybakk Utarbeidet av: Trond Simensen Dato: Kontrollert av: Kai Nybakk Tillatelse til bruk av kartgrunnlag fra Statens kartverk er gitt av NTE i brev datert Ref. nr /336/HDA Kort sammendrag: Anleggsfasen Konsekvensene for landskap i anleggsfasen vil være av kortvarig karakter, og bestå av ulike grader av terrengskader forårsaket av transport og maskiner som benyttes under bygging av veger, fundamenter og lignende. Dette kan se dramatisk ut mens det pågår, men disse aktivitetene vil ikke etterlate varige spor i landskapet. Anleggstiden vil vare i to til tre år. Konsekvensene for landskap i anleggsfasen er derfor vurdert som ubetydelige, etter som det ikke vil oppstå varige effekter. Driftsfasen I driftsfasen vil vindturbinene være godt synlige i det åpne kystlandskapet og fra havområdene vestover. Østover, innover i landet, vil de visuelle virkningene være mindre omfattende. Vindparken vil særlig i nærområdene bryte opp helheten i landskapet. En relativt stor del av landskapet blir berørt, og mange av de menneskene som opplever landskapet, vil trolig oppleve endringen som negativ. De negative visuelle virkningene er størst for Småværet, Setervika og Drageid, som ligger tett inntil vindparken. Plasseringen av vindturbinene på Oksbåsheia understreker terrengformen på en fin måte. Oppstillingsmønsteret er lett fattbart, og dimensjonen på turbinene harmonerer godt med størrelsen på terrengformen. Vindturbinene på Sørmarkfjellet har et oppstillingsmønster som i mindre grad er geometrisk ordnet, og er visuelt sett noe mer sprikende enn vindparken på Oksbåsheia. Samlet sett vurderes landskapet i planområdet til å ha stor til middels verdi. Inngrepets omfang vurderes totalt sett til å være middels negativt. Tiltaket vurderes til å ha middels til store negative konsekvenser for landskapet.

4 Forord SWECO Grøner AS har på oppdrag for Sarepta Energi AS utarbeidet konsekvensutredning for fagtema landskap, i forbindelse med planene om Oksbåsheia vindpark i Osen og Flatanger kommuner i Nord- Trøndelag. Rapporten inneholder beskrivelse av tiltaket, beskrivelse av landskapet og vurdering av konsekvenser for landskapsbildet i området. I tillegg er det utarbeidet fotorealistiske visualiseringer av vindparken og kart som viser tiltakets visuelle omfang. Rapporten er utarbeidet av landskapsarkitekt MNLA Trond Simensen, SWECO Grøner, som også har tatt bilder og utarbeidet illustrasjoner og fotomontasjer der ikke annet er oppgitt. Kai Nybakk har vært prosjektleder i SWECO Grøner. Rapporten er utarbeidet i nært samarbeid med Kjell Huseby, Ingunn Biørnstad og Mona Mortensen (alle SWECO Grøner) som har utredet beslektede miljøfaglige tema. De tekniske beskrivelsene av tiltaket er utført av Sarepta Energi AS. Takk til Trine Riseth og Helge Dalbu hos Sarepta Energi AS som har ledet arbeidet med konsekvensutredningen. Lysaker, desember 2005 Trond Simensen

5 Innhold 1 Sammendrag Bakgrunn, metode og datagrunnlag Landskapet i planområdet Konsekvenser for landskap Avbøtende tiltak Metode og datagrunnlag Rammene for utredningen Undersøkelsesområdet Kilder Vurdering av konsekvenser for landskap Begreper og definisjoner... 3 Beskrivelse av tiltaket Planområdets beliggenhet Vindturbiner, veger og fundamenter Nettilknytning Landskapet i planområdet Områdebeskrivelse Verdivurdering av landskapsområdene Sårbarhet for inngrep Områdets verdi i en regional sammenheng Konsekvenser for landskap Konsekvenser i anleggsfasen Konsekvenser i driftsfasen Oppsummering og rangering Avbøtende tiltak Litteratur

6 Figurer Figur 3.1: Figur 3.2: Figur 3.3: Figur 3.4: Figur 3.5: Figur 4.1: Figur 4.2: Figur 4.3: Figur 4.4: Figur 4.5: Figur 4.6: Figur 4.7: Figur 4.8: Figur 4.9: Figur 5.1: Figur 5.2: Figur 5.3: Figur 5.4: Figur 5.5: Figur 5.6: Figur 5.7: Figur 5.8: Figur 5.9: Figur 7.1: Oversiktskart som viser beliggenheten til den planlagte vindparken... De ulike elementene i vendparken... Skisse som viser dimensjonene på en 3-MW vindturbin... Vurderte 132 kv-traséer til ny transformatorstasjon i Roan... Fasadetegninger av planlagte transformatorstasjoner... Utsnitt fra NIJOS kart over landskapsregioner... Utsikt fra toppen av Sørmarksfjellet mot Oksbåsheia... Utsikt mot Hestdalsvatnet... Utsikt mot Drageid, Oksbåsheia og Bølefjorden... Kart: bosetting i området omkring de planlagte vindparkene... Uran... Setervik... Småværet... Inndeling av landskapsområder med ulik verdi... Visualisering fra Setervågen mot Oksbåsheia og Sørmarkfjellet... Visualisering fra fiskeværet Vingsand i Osen mot Oksbåsheia... Visualisering fra Drageid mot fjorden og Sørmarkfjellet... Visualisering av den planlagte vindparken sett fra Småværet... Visualisering av Vindturbinene på Sørmarksfjellet fra Vedvika... Visualisering fra Bøleseter mot Oksbåsheia... Visualisering fra fylkesveg 492 mot Drageid Bøle-området... Visualisering av vindparken fra Hurtigruta mot øst... Visualisering av vindparken fra Hurtigruta fra Hurtigruta mot nord... Bilde viser hvordan lysforholdene påvirker opplevelsen av turbinene Tabeller Tabell 2.1: Tabell 3.1: Tabell 5.1: Vedlegg Vedlegg 1: Vedlegg 2: Vedlegg 3: Konsekvens for landskapsbildet åpent landskap... Nøkkeltall for Oksbåsheia vindpark... Forenklet sammenstilling av konsekvenser for landskap... Oppriss gjennom de planlagte vindparkene Synlighetsanalyse Oppriss som viser synlighet fra Jøssund

7 1 Sammendrag 1.1 Bakgrunn, metode og datagrunnlag Rammene for utrednignen SWECO Grøner AS har på oppdrag for Sarepta Energi AS utarbeidet konsekvensutredning for fagtema landskap, i forbindelse med planene om Oksbåsheia vindpark i Osen og Flatanger kommuner i Nord-Trøndelag. NVE har i utredningsprogrammet for Oksbåsheia vindpark slått fast hvilke krav som stilles til en konsekvensutredning for temaet, og fagrapporten er utarbeidet med sikte på å oppfylle disse. Tekniske planer for tiltaket er nærmere beskrevet i kapittel fire. Undersøkelsesområdet for denne rapporten omfatter planområdet for vindparken med tilhørende infrastruktur, og det området hvor det antas at opplevelsen av landskapet kan påvirkes av vindparkens synlighet (områder som ligger nærmere enn 10 km unna vindparkens ytre grenser) Metodikk Når det gjelder fastsetting av konsekvenser for landskapsbildet, bygger utredningen på metodikk beskrevet i Statens Vegvesens Håndbok 140 for ikke-prissatte konsekvenser (Statens Vegvesen 1995). Tiltakets omfang er gradert etter en femdelt skala fra stort negativt til stort positivt omfang. Konsekvensene av vindparkene er avgjort ved å sammenstille vurderingene av tiltakets omfang med vurderingene av områdenes verdi. Konsekvensene er karakterisert innenfor rammene av en 9-delt skala fra meget stor positiv til meget stor negativ konsekvens. For avgrensing av vindparkenes visuelle influensområde, bygger utredningen på metodikk fra NVEs rapport Vindkraft - en generell innføring (Sannem og Selfors 1998). Visualiseringer og synlighetsberegninger for vindparken er utført med dataprogrammet WindPRO 2.4. Som grunnlag for konsekvensvurderingene er det utarbeidet en kortfattet landskapsanalyse hvor hovedvekten er lagt på beskrivelsen av de visuelle kvalitetene i landskapet. For de ulike landskapstypene/delområdene er landskapets verdi og toleranse for inngrepet beskrevet. 1.2 Landskapet i planområdet Landskapet i Osen og Flatanger kommuner er et åpent storkupert kystlandskap med tallrike øyer og vidt utsyn. Det karakteristiske for området er hvor jevnhøye fjellene i området er. Toppene er avrundet, og har en høyde mellom 200 og 500 meter over havet. Det er stor variasjon i terrengform og vegetasjonsdekke, med veksling mellom ulike landskapselement fra store fjellformasjoner til landskapselementer som holmer, fjell, strender, viker, holmer, enger, vannflater og mindre fjorder. Særlig er variasjonen stor i de ytre kystområdene, innover i fjordene blir variasjonen mindre. Området preges av lite løsmasser og nakne bergflater. Vegetasjonsmessig går det en gradient fra kystlandskap til innlandslandskap, fra bart fjell til bjørkeskog, barskog, myrer, våtmark og vassdrag. Barskog med furu og gran med stort innslag av lyngarter og myr dominerer ved siden av det nakne fjellet. Sammen med de karakteristiske landformene ved kysten, er det kulturpåvirkningen som gir landskapet i planområdet særpreg. Her er det fiskerbonden som har satt sine spor i landskapet. De mest særpregede bygningsmiljøene finner vi i de gamle fiskeværene. Arealene i undersøkelsesområdet brukes i hovedsak til landbruks- natur-- og friluftsformål Landskapsområdenes opplevelsesverdi Området Vingsand Oksbåsheia Småværet er vurdert til å ha stor verdi. Dette delområdet omfatter de ytre de kystområdene hvor kontakten med det åpne havet preger landskapet. De ulike landskapselementene ved kysten danner en harmonisk sammenheng, landskapet inneholder flere særpregede kulturminner og kulturmiljøer som øker landskapets opplevelsesverdi. Dette gleder blant annet fiskeværene Setervik, Vingsand og Småværet, Buholmråsa fyr og kulturlandskapet ved Angen. Landskapet ved kysten har en høy variasjon og opplevelsesverdi, med store kontraster mellom hav og land og markante terrengformer som stuper ned i det åpne havet. Det værharde klimaet og det raskt skiftende været bidrar også til at landskapselementene oppleves med stor inntrykksstyrke. 6 OKSBÅSHEIA VINDPARK FAGRAPPORT LANDSKAP

8 Området Sørmarkfjellet Drageid Uran er vurdert til å ha stor til middels verdi. Dette området er mindre preget av kontakt med det åpne havet enn området Vingsand Oksbåsheia Småværet. Landskapet her er mer preget av fjorder, strender og fjellrygger. Også dette området har sparsom vegetasjon, men området har ikke det samme vide utsynet som de ytre kystområdene. Spredte gårdsbruk som Uran og Bølestranda med tilhørende innmark skaper variasjon i landskapsbildet. Landskapet inneholder to kulturmiljøer som bidrar til landskapets opplevelsesverdi: Drageid og Bølehulen. Området Storheia Jøssund er vurdert til å ha middels verdi. Topografien i dette området er mer orientert mot innlandet enn de to andre områdene. Landskapet i delområdet er kjennetegnet ved granskogkledde fjordområder, bratte v-daler og avrundede fjelltopper med snaufjell. De bratte grankledde liene oppleves som vegger i relativt lukkede landskapsrom. Enkelte steder er det gløtt til fjorden. Generelt er det få kulturminner og få gårdsbruk i området. Det som finnes av bebyggelse er i hovedsak konsentrert rund tettstedet Jøssund. Samlet sett vurderes landskapet i vindparkens visuelle influenssone til å ha stor til middels verdi Områdenes sårbarhet for inngrep Det åpne kystlandskapet med vidt utsyn og sparsom vegetasjon, gjør store inngrep i landskapet svært synlige i vindparkens nærområder og ut mot det åpne havet. Dette bidrar til å øke sårbarheten overfor inngrep. Terrengformer som skjermer for innsyn til området for den planlagte vindparken gjør at sårbarheten avtar straks vi kommer noen kilometer unna planområdet. Landskapet øst for planområdet er i stor grad skjermet for innsyn til vindparken, og må regnes som mindre sårbart Landskapets regionale verdi Landskapet ved den planlagte vindparken er svært representativt for kystlandskapet på Fosen på strekningen fra Åfjord til Jøa. Området representerer det typiske og gjennomsnittlige landskapet på strekningen, og landskapets opplevelsesverdi skiller seg ikke nevneverdig ut fra det som er vanlig i regionen for øvrig. 1.3 Konsekvenser for landskap Konsekvensene for landskap i anleggsfasen vil være av kortvarig karakter, og bestå av ulike grader av terrengskader forårsaket av transport og maskiner som benyttes under bygging av veger, fundamenter og lignende. Dette kan se dramatisk ut mens det pågår, men disse aktivitetene vil ikke etterlate varige spor i landskapet. Anleggstiden vil vare i to til tre år. Konsekvensene for landskap i anleggsfasen er derfor vurdert som ubetydelige, etter som det ikke vil oppstå varige effekter. I driftsfasen vil vindturbinene være godt synlige på lange avstander i det åpne kystlandskapet og fra havet. Østover, innover i landet, vil de visuelle virkningene være mindre omfattende. På fjellformasjonene som turbinene er plassert på, dvs. Oksbåsheia og Sørmarkfjellet, er det i dag ingen bebyggelse, og mennesker ferdes svært sjelden her. Innenfor vindturbinenes visuelle dominanssone, (der turbinene vil fylle store deler av synsfeltet og påvirke opplevelsen av landskapet i stor grad), finner vi flere verdifulle landskapsområder og kulturmiljøer. Det fraflyttede fiskeværet Småværet ligger ca meter fra nærmeste foreslåtte vindturbine på Oksbåsheia. Vindturbinene, særlig de tre nærmeste, vil dominere synsinntrykket fra fiskeværet sterkt. Fra leirskolebygningen på Drageid og fra bålplassen nedenfor vil to turbiner være synlige og turbinene vil prege leirskolens nærområde sterkt. Innenfor den visuelle dominanssonen finner vi også verdifulle kulturminner og kulturmiljøer som steinalderboplassen på Uransbrekka, Angen (kulturlandskap med gårdsbebyggelse) og Oksbåsen (hustufter). Lenger unna vindparken finner vi landskapsområdet rundt Setervågen, med Buholmråsa fyr og tettbebyggelsen ved Seter. Dette er et særpreget landskapsområde av stor verdi, som vil bli sterkt berørt av vindparken. Vindparken vil være synlig fra fiskeværet Vingsand, nærmere åtte kilometer unna vindparken, men den vil neppe virke dominerende på synsinntrykket her. Hurtigruta passerer vindparken rett vest for Oksbåsheia på litt mer enn tre kilometers avstand. Turbinene vil være godt synlige fra skipet, uten å dominere synsinntrykket totalt. OKSBÅSHEIA VINDPARK FAGRAPPORT LANDSKAP 7

9 Vindturbinene vil ikke være synlige fra tettstedene Jøssund, Lauvsnes, Vik eller Kvaløyseter i Flatanger kommune. De vil heller ikke være synlige fra Osen sentrum eller fra Steinsdalen i Osen kommune. Plasseringen av vindturbinene på Oksbåsheia understreker terrengformen på en fin måte. Oppstillingsmønsteret er lett fattbart, og dimensjonen på turbinene harmonerer godt med størrelsen på terrengformen. Vindturbinene på Sørmarkfjellet har et oppstillingsmønster som i mindre grad er geometrisk ordnet, og er visuelt sett noe mer sprikende enn vindparken på Oksbåsheia. Adkomstvegene til vindparken ligger i bratte og til dels eksponerte lier/fjellsider. Lokalt kan disse vegene medføre betydelige negative inngrep, men de vil i liten grad prege opplevelsen av området totalt sett. Det må legges ned betydelig arbeid i å få til gode vegløsninger for adkomstvegene inn til vindparken. De planlagte interne vegene inne i vindparken har på langt nær så bratt stigning som adkomstvegene fram til vindparkene, og regnes som ubetydelige inngrep. Nettilknytningen er omtalt i en egen konsekvensutredning, og er derfor ikke omtalt her. Store vindturbiner er blant de mest dominerende byggverk som til nå er plassert i norsk landskap. Dette er særlig tilfelle i det åpne og sparsomt utbygde landskapet ved Trøndelagskysten, og kontrasten mellom før og etter utbygging vil bli meget stor. Vindparken vil særlig i nærområdene bryte opp helheten i landskapet. En relativt stor del av landskapet blir berørt, og mange av de menneskene som opplever landskapet, vil trolig oppleve endringen som negativ. De negative visuelle virkningene er størst for Småværet, Setervika og Drageid, som ligger tett inntil vindparken. Oppfattelsen av tekniske inngrep i et naturlandskap er imidlertid verdiladet og subjektiv, og det er stor forskjell på hvor negativt folk opplever ulike landskapsinngrep. På grunn av tiltakets store dimensjoner og omfang, vil det med metodikken som brukes uvergelig havne i den negative enden av skalaen når det gjelder konsekvenser for landskap. Oksbåsheia vindpark har imidlertid også kvaliteter som gjør at den av enkelte vil vurderes som et positivt element i landskapet. Samlet sett vurderes landskapet i planområdet til å ha stor til middels verdi. Inngrepets omfang vurderes totalt sett til å være middels negativt. Tiltaket vurderes til å ha middels til store negative konsekvenser for landskapet. 1.4 Avbøtende tiltak De tre turbinene nærmest Småværet blir ruvende sett fra fiskeværet, og bør vurderes fjernet. Fjerning av to turbiner på Sørmarkfjellet vil vil føre til at vindparken ikke blir synlig fra leirskolen på Drageid. Ved å fjerne 5-10 vindturbiner nordvest på Sørmarkfjellet vil vindparken samlet sett oppfattes som mindre kaotisk. Det er av avgjørende betyding at adkomstvegene inn til vindparkene får en god utforming. Til prosjektet bør det velges en turbin hvor det er lagt vekt på en god design, med harmoniske proporsjoner, letthet og eleganse. Utforming av turbinenes nærområder, adkomstveg, snuplass, beplantning, m.m. er viktig med tanke på å skape et vakkert og harmonisk helhetsinntrykk. I anleggsfasen er det avgjørende å unngå unødige terrengskader ved kjøring og transport. Som en del av entreprenørkontrakten bør det utarbeides et miljøoppfølgingsprogram. 8 OKSBÅSHEIA VINDPARK FAGRAPPORT LANDSKAP

10 2 Metode og datagrunnlag 2.1 Rammene for utredningen Før en konsesjonssøknad om bygging av Oksbåsheia vindpark kan behandles av Norges Vassdrags- og energiverk (NVE), skal den planlagte vindparkens virkninger på natur, miljø og samfunn utredes i tråd med kravene i plan- og bygningslovens NVE har i utredningsprogrammet for Oksbåsheia vindpark slått fast hvilke krav som stilles til en konsekvensutredning for temaet landskap: Landskap Det skal gis en kortfattet beskrivelse av landskapet i planområdet, der en omtaler landskapstype og hvordan tiltaket vil påvirke oppfattelsen av landskap, natur- og kulturmiljøet. De estetiske/visuelle virkninger av tiltaket skal beskrives og vurderes. Tiltaket skal visualiseres fra representative steder. Visualiseringen skal også omfatte nødvendige bygg og konstruksjoner tilknyttet vindparken. Det skal utarbeides synlighetskart som avklarer visuelt influensområde. Fremgangsmåte: Ved hjelp av fotorealistiske teknikker skal nærvirkning og fjernvirkning av inngrepet synliggjøres fra representative steder. Det skal legges særlig vekt på områder med bebyggelse og viktige friluftsinteresser. Synlighetskartene skal lages ved hjelp av dataverktøy som tar hensyn til topografien i området. (NVE 2004) Denne fagrapporten er utarbeidet med sikte på å oppfylle kravene i utredningsprogrammet fra NVE. 2.2 Undersøkelsesområdet Undersøkelsesområdet for denne rapporten omfatter planområdet for vindparken med tilhørende infrastruktur, og det området hvor det antas at opplevelsen av landskapet kan påvirkes av vindparkens synlighet. Undersøkelsesområdet er i denne rapporten avgrenset til å omfatte områder som ligger nærmere enn 10 km unna vindparkens ytre grenser. De planlagte vegene og trafo/servicestasjon fremstår som mer lokale inngrep og har en influenssone som strekker seg lite utover planområdene. 2.3 Kilder Rapporten bygger på informasjon fra utbygger om tekniske planer for tiltaket. Beskrivelsen er gjort med utgangspunkt i befaring i området juni 2005 og besiktigelse av området fra Hurtigruta 11. juli I tillegg har studier av kart og fotos, utredninger, rapporter og registreringer som er tilgjengelige fra offentlige myndigheter vært viktige kilder. Samtaler med lokale informanter har bidratt til å øke forståelsen av landskapet i området. 2.4 Vurdering av konsekvenser for landskap Landskapets verdi Som grunnlag for konsekvensvurderingene er det utarbeidet en kortfattet landskapsanalyse hvor hovedvekten er lagt på beskrivelsen av de visuelle kvalitetene i landskapet. For de ulike landskapstypene/delområdene er landskapets verdi og toleranse for inngrepet beskrevet. Metoden for verdsetting av landskapets opplevelsesverdi bygger på en metode som ble utviklet i Nord-Amerika på 1970-tallet og som kalles The visual management system (USDA 1974). Metoden er senere oversatt til norsk og tatt i bruk ved Norges Landbrukshøgskole og Norsk Institutt for Jord- og skogkartlegging (Nordisk ministerråd 1987, Bruun 1996, Asheim og Elgersma 1998). Metoden legger opp til en verdsetting av landskapets opplevelsesverdi basert på de tre kriteriene helhet, variasjon og intensitet. For å forstå hvordan verdsettingen av landskapet i planområdet er utført, er det nødvendig med en kort forklaring av de tre begrepene. Helhet Et helhetlig landskapsbilde har vi når de ulike landskapselementene danner en harmonisk sammenheng. Typiske eksempler på helhetlige landskap er store ubrutte slettelandskap, store sammenhengende skogområder, åpne dallandskap, eller sammenhengende områder med ensartet arealbruk (for eksempel jordbruk). Vann og vassdrag virker ofte som samlende elementer som bidrar til et helhetlig landskapsbilde. Helhetspreget brytes eller ødelegges når landskapet utsettes for dårlig OKSBÅSHEIA VINDPARK FAGRAPPORT LANDSKAP 9

11 tilpassede anlegg og inngrep som bryter med de framherskende hovedtrekkene i landskapet. Variasjon Variasjon, mangfold eller diversitet beskriver et landskapsbilde som er rikt på ulike landskapselementer i form av ulike terrengformer, vegetasjonstyper, ulike former for vann og vassdrag, kulturmiljøer, m.m. Elveløp, fossetryk, randsoner, klippepartier, og særpregede bygningsmiljøer er alle visuelle innslag som bidrar til variasjon i landskapsbildet. Enkeltelementer i form av viktige punkter, landemerker og linjedrag vil på samme måte skape variasjon. En opptelling av antall elementer eller objekter i et landskapsbilde er ikke alene et mål på variasjon de ulike elementene må opptre i en harmonisk sammenheng for at vi skal kunne oppleve variasjonen som positiv og ikke kaotisk. Her finner vi forbindelseslinjen mellom kriteriene variasjon og helhet. Intensitet Stor intensitet eller inntrykkstyrke brukes som en beskrivelse av dramatiske, slående eller minneverdige landskap. Kontrastvirkning er gjerne den mest påfallende form for intensitet. Her er det tale om dramatiske kontraster mellom natur- og kulturelementer, kontraster mellom ulike terrengformer, kontraster mellom vann og terrengformer, osv. Områder som er preget av skiftende vær, spesielle vekslinger i atmosfære og lysforhold eller store årstidsvariasjoner oppleves også med stor intensitet. Mens helhet og variasjon er begreper som kjennetegner kvalitetene i det vanlige landskapet, er stor intensitet eller inntrykksstyrke et begrep som er reservert landskap med spesielt høy opplevelsesverdi (Nordisk ministerråd 1987). De tre kriteriene helhet, variasjon og intensitet utfyller hverandre. Når alle tre er til stede, vil vi ofte oppleve landskapet som vakkert, minnereikt og verdifullt. Dersom ett av kriteriene mangler, vil ofte landskapets opplevelsesverdi reduseres. De tre kriteriene er veid opp mot hverandre i verdsettingen av landskapets opplevelsesverdi. I verdsettingen brukes en skala fra liten via middels til stor verdi Vurdering av konsekvensgrad Når det gjelder fastsetting av konsekvenser for landskapsbildet, bygger utredningen på metodikk beskrevet i Statens Vegvesens Håndbok 140 for ikke-prissatte konsekvenser (Statens Vegvesen 1995). Tiltakets omfang er gradert etter en femdelt skala fra stort negativt til stort positivt omfang. Konsekvensene av vindparkene er avgjort ved å sammenstille vurderingene av tiltakets omfang med vurderingene av områdenes verdi. Konsekvensene er karakterisert innenfor rammene av en 9-delt skala fra meget stor positiv til meget stor negativ konsekvens Synlighet og visuelle konsekvenser For avgrensing av vindparkenes visuelle influensområder, bygger utredningen på metodikk fra NVEs rapport Vindkraft - en generell innføring (Sannem og Selfors 1998). Den visuelle virkningen av en vindpark vil avta med økende avstand mellom betrakteren og vindparken. Det er i dag ingen enighet om hva som er akseptabel synlighet for vindturbiner, og det er sant og si meningsløst å forsøke å komme fram til et objektivt kriterium for dette. Teoretisk sett kan vindturbiner være synlig på avstander opp mot fem mil i åpne områder, men vi må langt nærmere for at vindturbinene skal framstå som tydelige elementer som påvirker opplevelsen av landskapet. Med bakgrunn i norske og svenske utredninger har NVE konkludert med at vindturbiner sjelden er særlig framtredende på avstander over 6 km (Sannem og Selfors 1998). NVE beskriver den visuelle virkningen av en vindpark ved å bruke tre ulike soner som beskriver graden av visuell dominans (Sannem og Selfors 1998). De tre sonene beskriver vindturbinenes visuelle territorium, deres visuelle dominanssone og visuelle influenssone. Visuelt territorium Sonen inntil turbinene hvor disse okkupere synsinntrykket totalt, og man må løfte blikket for å fange hele synet av en vindturbin. Grensen for denne sonen settes til tre ganger høyden fra bakken til vingespiss på toppen av turbinen. Med 80 m høye tårn og en rotordiameter på 90 m, gir dette en total høyde på 125 m. Visuelt territorium blir dermed satt til 125x3=375 m rundt vindparken. Visuell dominassone Sonen der turbinen vil fylle store deler av synsfeltet, og hvor omgivelsene omgivelsene i liten grad greier å sette preg på inntrykksbildet på grunn av turbinenes visuelle dominans. Grensen for denne sonen settes til ganger høyden fra bakken 10 OKSBÅSHEIA VINDPARK FAGRAPPORT LANDSKAP

12 Tabell 2.1: Konsekvens for landskapsbildet åpent landskap. Illustrasjon fra Håndbok 140 (Statens vegvesen 1995). Matrisen er utarbeidet for vurdering av veganlegg, men er relevant for alle større landskapsinngrep. OKSBÅSHEIA VINDPARK FAGRAPPORT LANDSKAP 11

13 til vingespiss på topp. Med en total høyde på 125 m blir den visuelle dominanssonen dermed satt til 12x125=1500 m Visuell influenssone På avstander opp til 3 km vil turbinene prege omgivelsene en god del når det er klart vær og dagslys. På avstander på 3-6 km, vil det være vanskelig å bedømme størrelsen på vindturbinene. På større avstander enn 8 km kan turbinene være synlige, men de vil sjelden være særlig fremtredende. Grensen for den visuelle influenssonen settes derfor til 8 km Visualiseringer og synlighetsanalyse Visualiseringer av vindparken er utført med dataprogrammet WindPRO 2.4. Ved hjelp av en digital terrengmodell, høyoppløselige bilder, koordinatfestede fotostandpunkt og digital modell av vindturbinene, bidrar programmet til å gi en naturtro og korrekt framstilling av hvordan vindturbinene vil se ut i landskapet. Fotostandpunkt for bildene som er brukt i visualiseringene er vist på kart i vedlegg 1. I visualiseringene er det brukt en vindturbin fra den danske produsenten Vestas, en Vestas V90 med en effekt på 3 MW. Turbinen er realistisk med tanke på dimensjon og formgivning, men det er ikke gitt at det er denne turbinen som vil velges dersom området skal bygges ut. Endelig valg av turbintype må gjøres på et senere tidspunkt. Bildene som er brukt i visualiseringene fra Hurtigruta er tatt fra skipet MS Kong Harald (Troms Fylkes Dampskibsselskap ASA) 11.juli Disse bildene er tatt fra skipets dekk 5, ca 9,5 meter over havnivå. Synlighetsanalysen som viser hvor vindturbinene er synlige, er utarbeidet ved hjelp av en digital terrengmodell med beregninger av synlighet for ruter på 50x50m. Beregningene er gjort for vindturbinenes totale høyde, dvs. fra bakkenivå til vingetipp på rotorbladene. Synlighetsberegningene tar ikke hensyn til vegetasjon, bygninger og andre natrulige sikthindre det er terrengformen som ligger til grunn for beregningene. Vindturbinene vil i realiteten være synlige fra et mindre område enn det som er vist på kartet. 2.5 Begreper og definisjoner Presisering og forklaring av ord og begrep som er brukt i utredningen. Estetikk Ordet estetikk stammer fra det greske ordet aisthettikos og betyr oppfatning og erkjennelse gjennom sansene. Slik ordet estetikk brukes i dagligtalen, handler det først og fremst om det visuelle; hvordan ting ser ut, eller læren om det skjønne. Selv om estetikkbegrepet også omhandler sosiale forhold, blir begrepet i plansammenheng ofte redusert til en diskusjon om innpakning, eller fysisk form som et isolert fenomen. I et rundskriv fra Miljødepartementet om Estetikkbestemmelser i plan- og bygningsloven (rundskriv H-7/97) avgrenses estetikkbegrepet til å gjelde visuelle kvaliteter i byggverk og omgivelser. Det er denne bruken av begrepet som er lagt til grunn for denne utredningen. Landskap «Landscape» means an area, as perceived by people, whose character is the result of the action and interaction of natural and/or human factors. European Landscape Convention (Firenze 20. Oktober 2000) Landskapsbilde Landskapsbilde brukes i denne sammenhengen som betegnelse på visuelle og estetiske opplevelsesverdier i landskapet (Statens vegvesen 1995). Sårbarhet Sårbare landskaper omfatter landskapsområder der det helhetlige landskapsbildet er truet av menneskelige inngrep. Graden av sårbarhet henger sammen med landskapets tåleevne i forhold til slike inngrep (Statens vegvesen 1995). Visuell Det som angår synet. Forestillinger og inntrykk vi danner oss på grunnlag av det vi ser. 12 OKSBÅSHEIA VINDPARK FAGRAPPORT LANDSKAP

14 3 Beskrivelse av tiltaket 3.1 Planområdets beliggenhet Planområdet for Oksbåsheia vindpark ligger nord på Fosen og tilhører Flatanger kommune i Nord- Trøndelag fylke og Osen kommune i Sør-Trøndelag. Det aktuelle området for en vindpark består av to nærliggende, atskilte områder: Oksbåsheia og Sørmarkfjellet. Oksbåsheia ligger lengst vest og Sørmarkfjellet ligger sørøst for Oksbåsheia. Det planlegges å reise 50 vindturbiner i 3 MWklassen. Med 3 MW-klassen menes vindturbiner fra 2,5 til 3,5 MW. Den samlede effekten vil bli på inntil 150 MW. Dette vil gi en årlig produksjon pr. vindturbin på 7,5 GWh og en total årlig produksjon på 374 GWh. 3.2 Vindturbiner, veger og fundamenter Vindturbinenes oppstillingsmønster Vinden akselereres over bakketopper, og vindturbinene er derfor plassert høyt og fritt for å utnytte vindressursene best mulig. Vinden vil tappes for energi når den passerer gjennom vindturbinenes rotorblader, og vindhastigheten blir nedsatt rett bak vindturbinen. Denne reduserte vindhastigheten kalles vindskygge. Andre vindturbiner som er oppstilt i denne vindskyggen vil produsere mindre energi enn turbiner i et fritt vindfelt. Det kreves derfor en viss minimumsavstand mellom turbinene når flere står sammen i en vindpark. Figur 3.1: Oversiktskart som viser beliggenheten til den planlagte vindparken. Kart: Magnus Eriksen, SWECO Grøner. OKSBÅSHEIA VINDPARK FAGRAPPORT LANDSKAP 13

15 ± "S "S Kilometer Figur 3.2: Vindturbiner, kraftledning, transformatorstasjoner, internveger og adkomstveger til Oksbåsheia fra Angen og Mårvika og til Sørmarkfjellet fra Hestdalen, samt landfeste i Kleivvika. Kart: Kai Nybakk, SWECO Grøner. Innbyrdes minste avstand mellom vindturbinene på Oksbåsheia vil være i underkant av 300 meter. Muligheten for framføring av veg og tilknytning til nett har videre vært viktige hensyn ved plassering av turbiner Turbinenes utseende og oppbygning En moderne vindturbin består av rotor med vinger, maskinhus med generator og kontrollsystem, samt tårn og fundament. Vindturbinene som er planlagt på Oksbåsheia har 3 vinger og står på ståltårn. Rotorvingene overfører kraften fra vinden via drivakselen og girboksen i maskinhuset til en generator. I generatoren omdannes den mekaniske energien fra turbinen til elektrisk energi. Propellbladene snur seg mot vindretningen automatisk datastyrt. Vingene vris slik at de gir størst mulig effekt enten det blåser mye eller lite. I vindhastigheter opp mot storm styrke slås vindturbinene av for ikke å bli ødelagt. Vindturbinene genererer strøm når vindhastigheten passerer en startvind på ca. 4 m/s, mens stoppvinden er ca. 25 m/s. Et gir regulerer hastigheten til generatoren. Rotasjonshastigheten til vindturbinene på Oksbåsheia forventes å variere mellom 9 19 o/min. avhengig av vindstyrken. Det kan også være aktuelt å benytte turbiner uten gir, dvs. direktedrevne turbiner. Turbinene vil ha en navhøyde på ca. 85 meter og en rotordiameter på ca. 90 meter. Total høyde fra bakken til topp vingespiss blir dermed opp mot 130 meter. Vindturbinene vil ha en tilnærmet hvit overflate både på tårn, blader og maskinhus. Hver vindturbin fundamenteres til fjell via et betongfundament i kombinasjon med fjellbolter/stag. Fundamentet vil være sirkelformet og ha en diameter på 7 m fundamentert på fjell. Vindturbinfundamentet vil ikke bli synlig. 14 OKSBÅSHEIA VINDPARK FAGRAPPORT LANDSKAP

16 Figur 3.3: Skisse som viser dimensjonene på en 3-MW vindturbin som er brukt i vurderingene, sammenlignet med en 132kV ledning, vegetasjon og mennesker. Illustrasjon: Trond Simensen Montasjeplasser og veger Ved hver vindturbin blir det opparbeidet montasjeplasser til bruk for store mobilkraner under montasjearbeidet. Plassen vil bli detaljutformet i samarbeid med leverandør, dvs avhengig av vindturbinens monteringsmetode. Arealbehovet til oppstillingsplassene vil bli i størrelsesorden 1 daa pr turbin. I tillegg skal det bygges veg fram til hver vindturbin. Vegene er vist på kart over tiltaket i figur 3.2. Følgende etableringer må påregnes i forbindelse med veg: Utbedring av offentlige veger fra Setervika (ilandføring) til adkomstvegene Ny adkomstveg fra Angen opp til Oksbåsheia Ny adkomstveg opp til Mårvikheia Ny adkomstveg fra Hestdalen opp til Sørmarkfjellet Ny kai i Kleivvika og ny adkomstveg fra Hestdalen/Kleivvika opp til Sørmarkfjellet OKSBÅSHEIA VINDPARK FAGRAPPORT LANDSKAP 15

17 Interne veger i vindparken vil ha en total vegbredde på 10 meter (vegbane = 6 m, vegskulder + veggrøft = 2 m x 2) og en total lengde 25 km. ±!(!(!(!(!(!(!(!(!(!(!(!(!( Transport Transport av vindturbinene som skal til Oksbåsheia vil skje med båt til eksisterende kai i Sætervika og videre på egnet transportkjøretøy til oppstillingsplassene. Transport av vindturbinene som skal til Sørmarkfjellet vil skje med båt til ny kai i Kleivvika og videre på egnet transportkjøretøy til oppstillingsplass. De bredeste og lengste enhetene som skal transporteres vil sette en begrensning til minimum vegbredde og radius på svinger. Den eksisterende kaia i Sætervika vil bli brukt til lossekai og midlertidig oppbevaringsplass for vindturbinene og løfteutstyret til Oksbåsheia. Turbinene som skal opp til Sørmarkfjellet tas i land og mellomlagres ved ny kai i Kleivvika. 3.3 Nettilknytning Vindparken er planlagt tilknyttet eksisterende nett med en 132 kv-ledning fra Sørmarkfjellet til en ny transformatorstasjon i Roan kommune (Se kart Figur 3.4). Transformatorstasjonens lokalisering er ikke endelig avklart. Alternative lokaliseringer av transformatorstasjonen er redegjort for i melding for tiltaket (Statnett 2006). I vindparken kobles 132 kv-ledningen til vindturbinene via en transformatorstasjon på Sørmarkfjellet (se kart Figur 3.2). Stasjonens utforming er vist i figur 3.5. Fra transformatorstasjonen til de enkelte vindturbinene legges det 22 kv-kabler i, eller i tilknytning til, vegene i vindparken. Fra en transformatorstasjon på Oksbåsheia tilknyttes vindturbinene på Oksbåsheia transformatorstasjonen på Sørmarkfjellet med en 132 kv-ledning. Planlagt trasé for 132 kv-ledningen er vist på kart i Figur 3.4. Som for vindturbinene på Sørmarkfjellet tilknyttes de enkelte vindturbinene transformatorstasjonene på Oksbåsheia med 22 kvkabler i, eller i tilknytning til, vegene i vindparken. Konsekvensene for nettilknytningen er redegjort for i egne fagrapporter. " " Kilometer Figur 3.4:. Vurderte 132 kv-traséer mellom Sørmarkfjellet og ny transformatorstasjon i Roan. Kart: Kai Nybakk, SWECO Grøner. 16 OKSBÅSHEIA VINDPARK FAGRAPPORT LANDSKAP

18 Figur 3.5:. Fasadetegninger av planlagte 132/66/22 kv transformatorstasjoner på Oksbåsheia (øverst) og Sørmarkfjellet (nederst). Illustrasjon: Sarepta Energi AS. Tabell 3.1: Nøkkeltall for Oksbåsheia vindpark NØKKELTALL FOR OKSBÅSHEIA VINDPARK Antall vindturbiner: Maksimal ytelse per turbin: Samlet ytelse/installert effekt: Forventet årsproduksjon: Oppstillingsplass og vindturbiner: Transformatorstasjoner med servicebygg: Internveger med 5 m vegbredde: Adkomstveger med 5 m vegbredde: Planområdets totale areal: 50 stk 3,5 MW inntil 150 MW ca 374 GWh 50 daa 6 daa 25 km 13 km 14,8 km2 Vindturbinene, veger og transformatorstasjon vil legge direkte beslag på om lag 2,9 % av det totale arealet i planområdet. OKSBÅSHEIA VINDPARK FAGRAPPORT LANDSKAP 17

19 4 Landskapet i planområdet Fjella, dei står der dei står, dei veit kor dei høyrer til. Olav Duun 4.1 Områdebekrivelse Flatanger er en kystkommune ytterst på Namdalskysten. I skjærgården finnes nesten 1400 holmer og skjær. Pr var det 1205 innbyggere i kommunen (< Kommunesenteret ligger på Lauvsnes. Rv. 766 fører ut til kommunen og avstanden til nærmeste by, Namsos er 67 km. De viktigste næringene i kommunen er landbruk, havbruk og turisme. Osen er nabokommunen til Flatanger i sør. Holmer og skjær er det rikelig av også i denne kommunen, som har 1052 innbygger pr (< Kommunesenteret ligger på Osen, ytterst i Steinsdalen. Rv. 715 er hovedferdselsåre gjennom kommunen. Avstanden til Namsos i nord er 76 km og til Steinkjer i sør, 82 km. I likhet med Flatanger er de viktigste næringene i Osen landbruk, havbruk og turisme Landskapets hovedform Landskapet i Osen og Flatanger kommuner er et åpent storkupert kystlandskap med tallrike øyer og vidt utsyn. NIJOS (Norsk Institutt for jord- og skogkartlegging) har delt landet inn i 45 landskapsregioner med 444 underregioner (NIJOS årstall). Etter denne inndelingen ligger de planlagte vindparkene i region 24: Kystbygdene på Nordmøre og i Trøndelag, og i underregion 24.8: Ytre Fosen. Fjellene ligger helt ut til havet og fjordene går ikke langt inn i landet. Ytterst ute mot det åpne havet, finner vi tusener av små øyer holmer og skjær. Innenfor disse reiser kystfjellene seg som en vegg mot havet. Det karakteristiske for området er hvor jevnhøye fjellene i området er. Toppene er avrundet, og har en høyde mellom 200 og 500 meter over havet. Fra avstand er det ingen topper som stikker seg ut. Topografien i planområdet på Oksbåsheia preges av avrundete fjellformasjoner langs en langsgående rygg midt på halvøya. Høyeste punkt ligger 268 moh. Ut mot storhavet faller terrenget jevnt ned mot fjæra. Oppå ryggen ( moh) ligger det flere små vann og tjern og nord for planområdet ligger Sellevikvatnet (93 moh). Planområdet for vindparken på Sørmarkfjellet er Figur 4.1: Utsnitt fra NIJOS kart over landskapsregioner med tilhørende tegnforklaring (NIJOS 2005). topografisk mer knyttet til innlandet, men avgrenses tydelig av ei sørvendt li ned mot Hestdalen og Hestdalsvatnet. Også på Sørmarkfjellet består fjellformasjonene av avrundete rygger, men ryggformasjonene strekker seg mer i øst-vest retningen enn på Oksbåsheia og terrenget er noe mer kupert. Høyeste punkt på Sørmarkfjellet er 418 meter over havet, mens planområdet for vindparken på Sørmarkfjellet ligger mellom 250 og 412 moh. På grunn av det mer kuperte terrenget, er det enda flere vann og tjern med tilhørende myrarealer i dette området. Området preges av lite løsmasser og nakne bergflater, men unntaksvis finnes det til dels tykke løsmasseavsetninger. Dette bidrar til store vekslinger i landskapet. Vegetasjonsmessig går det en gradient fra kystlandskap til innlandslandskap, fra bart fjell, 18 OKSBÅSHEIA VINDPARK FAGRAPPORT LANDSKAP

20 til bjørkeskog, barskog, myrer, våtmark og vassdrag. Barskog med furu og gran med stort innslag av lyngarter og myr dominerer ved siden av det nakne fjellet. Rett øst for de planlagte vindparkene, der grana møter havet, finner vi en markert overgang fra åpen kyst til skogkledde fjordområder. I NIJOS sitt klassifikasjonssystem er disse områdene omtalt som region 25: Fjordbygdene i Møre og Trøndelag og underregion 25.7: Fosenfjordane. Sørøst for Drageid og innerst i Sveafjorden og Jøssundfjorden er det skogen som preger landskapet i stadig sterkere grad. Landskapet blir mindre åpent og er mer preget av lukkede landskapsrom med skogkledde vegger Geologi Fosenhalvøya er dominert av harde bergarter som gneis og granitt. Området som vindparkene planlegges lokalisert i, har i hovedsak berggrunn med migmatittgneiss som gir surt jordsmonn og sparsomt med plantenæring. Dette gir igjen en artsfattig flora. Det finnes striper med amfibolitt og enkelte tynne soner av glimmerskifer og kalkspatmarmor. Dette er mer baserike bergarter som gir et jordsmonn med høyere ph og bedre næringsforhold for plantedekket. ( Som et resultat av den kaledonske fjellkjedefoldningen for ca. 400 millioner år siden har fjordene i planområdet en tydelig retning nordvest-sørøst (NGU 1997). Fjordene er relativt korte, sjelden lenger enn en mil. Figur 4.2: utsikt fra toppen av Sørmarksfjellet mot Oksbåsheia. Området er preget av lite løsmasser og sparsom vegetasjon. Foto: Kjell Huseby Figur 4.3: Rett rett øst for de planlagte vindparkene, der grana møter havet, finner vi en markert overgang fra åpen kyst til skogkledde fjordområder. Foto: Kjell Huseby Figur 4.4: Utsikt mot Drageid (til venstre i bildet) Oksbåsheia og Bølefjorden (til høyre i bildet). OKSBÅSHEIA VINDPARK FAGRAPPORT LANDSKAP 19

21 4.1.3 Bosetting De planlagte vindparkene vil ligge i et tynt befolket område. De nærmeste tettstedene av en viss størrelse er Vik og Lauvsnes i Flatanger kommune (280 og 173 innbyggere) og Osen i Osen kommune med i underkant av 200 innbyggere. Andre grender og mindre tettsteder er Kvaløyseter, Småværet, Jøssund (71 innbyggere), Vingsand og Setervik (ca. 100 innbyggere). Ingen av stedene har mer enn 100 innbygere. Kartet til høyre viser bosettingsmønsteret i området. Båten har i tidligere tider vært det viktigste framkomstmiddelet langs kysten. I dag har bilen overtatt denne rollen, men vegnettet i området er kronglete og sparsomt utbygd. Bygningsmassen i området er delvis preget av fraflytting, og mange bygninger blir etter hvert mer og mer brukt som feriebosteder. Flatanger kommune Småværet Oksbåsheia Osen Setervik kommune Osen Sørmarksfjellet Vik Kulturpåvirkning Sammen med de karakteristiske landformene ved kysten, er det kulturpåvirkningen som gir landskapet i planområdet særpreg. Bosetningen langs kyststrekningen har i historisk så vel som i forhistorisk tid vært basert på jordbruk og sjøbruk i vid forstand, i tillegg til jakt på vilt. Her er det fiskerbonden som har satt sine spor i landskapet. De eldste funnene vitner om en steinbrukende befolkning langs kysten hvor hovednæringen var jakt, sanking og fiske. Leden langs kysten benyttes den dag i dag av både store og små fartøy, selv store skip som Hurtigruta seiler denne leden. Bebyggelsen består av enkeltgårder og tett værbebyggelse, alt med trøndersk preg. Typisk er gamle fiskerbondebruk med hus og løe over små engstykker ned mot et naust. Fra naustet fortsatte innmarka langt ut mot åpent hav. Gårdsbebyggelse finnes både som rekketun og i firkantformer, og den ligger gjerne spredt i le i landskapet. De mest særpregede bygningsmiljøene finner vi i de gamle fiskeværene. Flere fiskevær bebodde og fraflyttede har store samlinger av eldre bebyggelse. Sætervika og Småværet er typiske eksempler på slike fiskevær. Gårdsbebyggelse finner vi både som rekketun og i firkantformer, og den ligger gjerne spredt i landskapet. Steinsdalen Figur 4.5: kart som viser bosetting i området omkring de planlagte vindparkene. Kilde: Statistisk sentralbyrå, Folkeog boligtellingen Arealbruk Arealene i undersøkelsesområdet brukes i hovedsak til landbruks- natur-- og friluftsformål. 20 OKSBÅSHEIA VINDPARK FAGRAPPORT LANDSKAP

22 Innmark finner vi ved gårdene og er konsentrert langs fjordene og ved havet. Det beiter sau i lavereliggende deler av området. Fjellområdene blir sporadisk brukt til beite. Det er skogsdrift i området Jøssund - Oppland, i øvrige skogområder drives det noe vedhogst i liten skala (Biørnstad 2005). Dagens arealbruk preges flere steder av nedlegging og fraflytting som følge av strukturrasjonalisering i jordbruk og fiske. Beitetrykket er lavt og åpne områder gror gradvis igjen. Dette vil over tid resultere i et dramatisk endret landskapsbilde Samisk kulturlandskap På Fosenhalvøya har det vært samisk bosetning og reindrift i lang tid. Det er ikke kjent samiske kulturminner innenfor undersøkelsesområdet, men lokal tradisjon indikerer imidlertid at noen områder kan knyttes til samisk reindrift. Samenes bruk av landskap og naturressurser har vært mindre stedbunden enn jordbruksbefolkningen. Sporene de har etterlatt seg i landskapet er derfor mindre tydelige enn sporene etter den trønderske kystbefolkningens bruk av landet. Samiske kulturminner kan like gjerne være knyttet til sagn og myter om ulike steder, landformer og naturområder som til konkrete fysiske kulturminner. På grunn av mangelfullt kunnskapsgrunnlag er det ikke gjort vurderinger av områdets eventuelle verdi som samisk kulturlandskap i denne konsekvensvurderingen. 4.2 Verdivurdering av landskapsområdene Figur 4.6: Fiskerbonden har preget kulturlandskapet i området. Fra gården Uran mot Oksbåsheia. Figur 4.7: Fiskeværet Setervik er et særpreget kulturmiljø. Tettstedet har ca. 100 fastboende Oksbåsheia Vingsand Småværet Dette delområdet omfatter de ytre de kystområdene hvor kontakten med det åpne havet preger landskapet. Det er veksling mellom ulike landskapselement fra store fjellformasjoner til landskapselementer som holmer, fjell, strender, viker, holmer, enger, vannflater og mindre fjorder. De ulike landskapselementene ved kysten danner en harmonisk sammenheng. Landskapet inneholder flere særpregede kulturmiljøer som øker landskapets opplevelsesverdi. Fiskeværet Setervik er det nordligste tettstedet i Sør-Trøndelag. Stedet har ca. 100 fastboende og har barne- og ungdomsskole, butikk og post ( har en samling gårdstun med utmark og et sjøhusmiljø i Figur 4.8: Småværet er et lite fiskevær rett nord for Oksbåsheia. Fiskeværet har få fastboende, men mange sommerturister. OKSBÅSHEIA VINDPARK FAGRAPPORT LANDSKAP 21

23 selve Setervik med brygger, naust og sjøbuer. Stedet framstår som et relativt upåvirket eldre tettsted som representerer den mangesidige kystkulturen med jordbruk, fiske og handel. Buholmråsa fyr som ligger rett utenfor Setervik er et viktig landemerke i dette landskapet. Fyret som ble bygget i 1917, bombet under krigen og gjenreist i 1948 består av fyrhus, fyrvokterbolig, uthus, bolighus og naust og ble fredet i år Angen er et kulturmiljø med gårdsbruk og kulturlandskap. Her er flere eldre trønderlån og steingarder. Vingsand er et fiskevær bygd opp omkring en kystgård, og omfatter flere gårdstun med tilhørende sjøhusmiljø. Stedets beliggenhet i skjærgården og det intime bryggemiljøet bidrar til stor opplevelsesverdi. Småværet er et fiskevær og handelssted, etablert på slutten av 1800-tallet. Også her består miljøet av sjøhus og naust av varierende alder ved sjøkanten, en del mindre bolighus og buer/uthus innenfor. En del av de opprinnelige bolighusene, er vedlikeholdt og gjort om til fritidshus, og nyere bygningsmasse består for det meste av hytter. Rett ved fiskeværet ligger også et gravfelt på Ørsnevet. Fiskeværene danner særpregede kulturmiljøer som gir landskapet karakter og identitet. Landskapet ved kysten har en høy variasjon og opplevelsesverdi, med store kontraster mellom hav og land og markante terrengformer som stuper ned i det åpne havet. Det værharde klimaet og det raskt skiftende været bidrar også til at landskapselementene oppleves med stor inntrykksstyrke. Landskapets opplevelsesverdi: Stor Område 1 Vingsand Oksbåsheia Småværet Stor verdi Vik Småværet Buholmråsa Setervik Oksbåsheia Drageid Jøssundfjorden Uran Område 2 Sørmarkfjellet Drageid Uran Stor/middels verdi Bøle Sørmarkfjellet Vingsand Svesfjorden Jøssund Område 3 Storheia Jøssund Middels verdi Figur 4.9: Inndeling av landskapsområder med ulik verdi. (Kartgrunnlag fra ) 22 OKSBÅSHEIA VINDPARK FAGRAPPORT LANDSKAP

24 4.2.2 Sørmarkfjellet Drageid Uran Dette området er mindre preget av kontakt med det åpne havet enn område 1, og landskapet er mer preget av fjorder, strender og fjellrygger. Også dette området har sparsom vegetasjon, men terrengformene fører til at området ikke det samme vide utsynet som de ytre kystområdene. Spredte gårdsbruk som Uran og Bølestranda med innmark skaper variasjon i landskapet. Landskapet inneholder to kulturmiljøer som bidrar til landskapets opplevelsesverdi: Drageid og Bølehulen. Navnet Drageid viser til eidets funksjon som drag for båter i eldre tid. (Mortensen 2005). I dag er det leirskole på Drageid, og skolen bruker nærområdet med grotter, klatrevegger, fiske og sjø og vann, og diverse aktiviteter på og i sjøen (Biørnstad 2005). I området ligger også Bølehulen som er en hule ved Bøle med forhistoriske begravelser og med en sentral plass i lokal tradisjon. Landskapet har også her store kontraster mellom hav og land og markante terrengformer som stuper ned i det åpne havet, om enn ikke så dramatisk som i de ytre områdene. Her finner vi også vi den kjente steinalderboplassen Uransbrekka i området, men denne har en mer isolert kulturhistorisk interesse, og er mindre viktig i forhold til landskapets opplevelsesverdi. Området er vurdert til å ha stor grad av helhet, stor/middels grad av variasjon og stor/middels grad av inntrykksstyrke. Landskapets opplevelsesverdi: Stor/middels Storheia Jøssund Topografien i dette området er mer orientert mot innlandet enn de to andre områdene. Landskapet er kjennetegnet ved granskogkledde fjordområder, bratte v-daler og avrundede fjelltopper med snaufjell. De bratte grankledde liene oppleves som vegger i relativt lukkede landskapsrom. Enkelte steder er det gløtt til fjorden. Generelt er det få kulturminner og lite gårdsbebyggelse i området. Det som finnes av bebyggelse er i hovedsak konsentrert rund tettstedet Jøssund med ca. 70 innbyggere, barneskole og butikk. Området er vurdert til å ha stor grad av helhet. Variasjonen mellom landskapselementene er imidlertid merkbart lavere i dette området. Området vurderes til å ha middels stor inntrykksstyrke.. Landskapets opplevelsesverdi: Middels 4.3 Områdenes sårbarhet for inngrep Det åpne kystlandskapet med vidt utsyn og den sparsomme vegetasjonen, gjør store inngrep i landskapet svært synlige i vindparkens nærområder og ut mot det åpne havet. Dette bidrar til å øke sårbarheten overfor inngrep. Terrengformer som skjermer for innsyn til området for den planlagte vindparken gjør at sårbarheten avtar straks vi kommer noen kilometer unna Oksbåsheia og Sørmarkfjellet. Landskapet øst for planområdet er i stor grad skjermet for innsyn til vindparken, og må regnes som mindre sårbart. 4.4 Områdets regionale verdi Magne Bruun legger i sin rapport Landskapsbildet i norsk naturforvaltning vekt på at klassifisering av landskapskvalitet skal foregå innenfor geografiske områder som er jevnførbare (Bruun 1996). Dermed unngår vi å sammenligne kvalitetene i kystlandskapet med opplevelseskvaliteter som for eksempel høyfjellet gir. Landskapet ved den planlagte vindparken er representativt for kystlandskapet på Fosen på strekningen fra Åfjord til Jøa. Området representerer det typiske eller gjennomsnittlige landskapet på strekningen, og landskapets opplevelsesverdi skiller seg ikke nevneverdig ut fra det som er vanlig i regionen for øvrig. OKSBÅSHEIA VINDPARK FAGRAPPORT LANDSKAP 23