Konsekvenser for friluftsliv og ferdsel ved utbygging av Skinansfjellet vindpark, Hå kommune FAGRAPPORT

Transkript

1 Konsekvenser for friluftsliv og ferdsel ved utbygging av Skinansfjellet vindpark, Hå kommune FAGRAPPORT Stavanger, febraur 2007

2 AS Godesetdalen STAVANGER Tel.: Fax.: E-post: Konsekvenser for friluftsliv og ferdsel ved utbygging av Skinansfjellet vindpark, Hå kommune Oppdragsgiver: Norsk Vind Energi AS Forfatter: John Jastrey, Jannecke A. Moe, Tone Telnes Prosjekt nr.: Rapport nummer: Antall sider: 43 Distribusjon: Åpen Dato: Prosjektleder: Ulla P. Ledje Arbeid utført av: John Jastrey, Tone Telnes, Toralf Tysse, Jannecke A. Moe og Ulla P. Ledje Stikkord: Skinansfjellet, vindpark, fagrapport, friluftsliv og ferdsel, konsekvenser Sammendrag: Norsk Vind Energi AS planlegger utbygging av en vindpark i Skinansfjellområdet, øst i Hå kommune. Planområdet omfatter et areal på ca 6 km 2. Utredningsalternativet innebærer en utbygging av primært 30 stk. 3MW turbiner eller 22 stk. 4,5 MW turbiner med en samlet effekt opp til 100 MW. Friluftsaktivitet i planområdet er beskjedent i forhold til i omkringliggende områder, men området har verdi som friluftsområde i kraft av sin relativt urørte karakter. Mange stier fra omkringliggende turområder krysser gjennom planområdet, som også omfatter Jærens høyeste punkt, Brusaknuden (430 moh). Jakt og fiske utøves i liten grad, og da i første rekke av grunneierne. Utbyggingen vil gi liten negativ konsekvens for friluftslivet i og ved planområdet. Det overveiende lokale friluftslivet i området kan bli noe skadelidende ved utbygging på grunn av de fysiske inngrepene og opplevelsen av landskapet. Tiltaket kan likevel forventes å åpne området for nye grupper. For friluftslivet i influensområdet vurderes påvirkningen som liten negativ. Isolert sett vil tiltaket berøre flere regionalt viktige friluftslivsområder, men neppe i så stor grad at det vil få vesentlig betydning for bruken av områdene og for det samlede friluftslivet i Jær-regionen. De samlede konsekvensene for friluftslivet i influensområdet må sees i sammenheng med realiseringen av flere meldte/konsesjonsgitte vindkraftprosjekter i tilgrensende og nære områder. Det er ofte vanskelig å forutse hvilke endringer et tiltak vil medføre for friluftslivet, men dersom flertallet av de meldte vindkraftprosjektene blir realisert, vil dette med sikkerhet føre til større press på de gjenværende områdene, og særlig på landskapsvernområdet rundt Synesvarden. Å omringe et landskapsvernområde med vindparker vil utvilsomt påvirke bruken og opplevelsen av området

3 INNHOLD 1. INNLEDNING TILTAKSBESKRIVELSE OMRÅDEBESKRIVELSE HOVEDDATA UTBYGGINGSPLANER VINDMØLLER VEIER, MONTASJEPLASSER OG FUNDAMENTER NETTILKNYTNING MATERIALE OG METODER MATERIALE AVGRENSNING AV UTREDET OMRÅDE METODIKK FOR KONSEKVENSVURDERINGEN UTREDNINGSPROGRAM FORHOLD TIL OFFENTLIGE OG PRIVATE PLANER KOMMUNEPLAN FYLKESDELPLAN FOR FRILUFTSLIV, IDRETT, NATURVERN OG KULTURVERN FINK ANDRE PLANER FOR VINDKRAFTPROSJEKTER I OMRÅDET BESKRIVELSE AV FRILUFTSLIV OG FERDSEL I TILTAKS- OG INFLUENSOMRÅDET FRILUFTSLIV OG FERDSEL I TILTAKSOMRÅDET Turstier og -mål Jakt og fiske Hytter Vernet vassdrag FRILUFTSLIV OG FERDSEL I INFLUENSOMRÅDET Friluftsområder som er sikret ved statlig oppkjøp Andre friluftsområder Turstier og -mål SAMLET OVERSIKT OVER VIKTIGE FRILUFTSLIVSLOKALITETER PROBLEMSTILLINGER GENERELT OM FRILUFTSLIV OG INNGREP VINDPARKER OG FRILUFTSLIV Visuelle forhold Siktforhold Støy Skyggekast, refleksblink og ising KONSEKVENSVURDERINGER VURDERINGSGRUNNLAG Synlighetskart og fotomontasjer Støysonekart Skyggekast og refleksblink KONSEKVENSER FOR UTBYGGING AV SKINANSFJELLET VINDPARK Planområdet Øvrig influensområde Samlet vurdering av konsekvenser for friluftsliv FORVENTET UTVIKLING DERSOM PROSJEKTET IKKE GJENNOMFØRES FORSLAG TIL AVBØTENDE TILTAK REFERANSER

4 1. INNLEDNING Norsk Vind Energi AS planlegger utbygging av en middels stor vindpark i området rundt Skinansfjellet i Hå kommune, Rogaland. Planområdet ligger helt nordøst i kommunen, på grensen mot kommunene Time og Bjerkreim. Tiltaksplanene omfatter totalt 30 alternativt 22 vindmøller samt nødvendig infrastruktur innenfor et område på ca. 6 km 2. I nærområdet er det meldt planlegging av flere vindparker, og en av disse, Høg-Jæren vindpark, har fått konsesjon. Tiltaket er utredningspliktig i henhold til forskrift om konsekvensutredninger. Melding med forslag til utredningsprogram for tiltaket ble sendt ut i september 2005, og utredningsprogrammet ble fastsatt av NVE den Foreliggende fagrapport om konsekvenser for friluftsliv og ferdsel er et underlagsdokument til en samlet konsekvensutredning for tiltaket. 2. TILTAKSBESKRIVELSE 2.1 Områdebeskrivelse Områdene som planlegges for lokalisering av vindparken ligger mellom Matningsdal og Hagavatnet og Homsevatnet (se fig. 2.1). Området er preget av småkupert terreng med snau vegetasjon og ligger mellom moh. Planområdet er på ca. 6 km 2. Skinansfjellet vindpark planlegges i et område hvor det er også er planlagt flere andre vindkraftprosjekter. Planområdet for Skinansfjellet grenser til Bjerkreim kommune hvor 5 andre vindkraftprosjekter er forhåndsmeldt. Det vil dermed være mulig å produsere mye vindkraft samtidig som inngrepene med vindkraftutbygging samles innenfor et begrenset område. Figur 2.1. Lokalisering av Skinansfjellet vindpark - 4 -

5 Det er få arealbruksinteresser i planområdet i dag. Deler av planområdet er brukt til beite (se figur 2.2.). Områder som grenser mot Hagavatnet er nedslagsfelt for drikkevann. Verken vindparken eller planlagte nettilknytningstraséer vil komme i konflikt med arealer vernet etter naturvernloven, og heller ikke arealer planlagt vernet etter naturvernloven. Om lag 25 % av planområdet ligger i nedslagsfeltet for den delen av Fuglestadåna som er vernet i Verneplan I for vassdrag. Området for vindparken ligger innenfor arealer som er avsatt til landbruks-, natur- og friluftsområder (LNF-område) i Hå kommune sin arealdel av gjeldende kommuneplan. Norsk Vind Energi AS har sett på flere områder i Rogaland hvor det kunne være aktuelt med en utbygging av vindkraft. Ved valg av et område ved Skinansfjellet som lokalitet for et vindkraftanlegg har en rekke faktorer blitt vurdert. Norsk Vind Energi har vurdert at planområdet for Skinansfjellet vindpark er svært egnet for vindkraftformål ut fra vindforhold, infrastruktur og antatt konfliktnivå. Dette gjenspeiles også i Egnethetsanalyse for vindkraft i Rogaland hvor store deler av det omsøkte planområdet for Skinansfjellet vindpark er pekt ut som områder som kan være egnet for vindkraftutbygging. Norsk Vind Energi har vurdert dette området en god stund, men det har tidligere vært vanskelig med nettilknytning. Med så mange prosjekter i Bjerkreim er det nå mulig å mate kraften fra Skinansfjellet og Bjerkreimprosjektene inn på 300 kv-linjen mellom Kjelland og Stokkaland. Dette medførte at Skinansfjellet vindpark ble mer aktuell og Norsk Vind Energi har siden 2004 arbeidet med planlegging og prosjektering av vindparken. Forhåndsmelding for Skinansfjellet vindpark ble sendt inn i september Figur 2.2 Planområdet sett sydøstover fra standpunkt på fjellplatå over Matningsdal 2.2 Hoveddata utbyggingsplaner Norsk Vind Energi planlegger en total installert effekt på opp til 100 MW i Skinansfjellet vindpark. Størrelsen på Skinansfjellet vindpark er stort sett bestemt ut fra arealbegrensninger og topografien i området. På det nåværende tidspunkt er det mest aktuelt å benytte 3 MW vindmøller ved en utbygging av Skinansfjellet vindpark. En foreløpig layout av vindparken med 3 MW møller og nettilknytning til 300 kv linjen er vist i figur Vindmøller Konsesjonssøknaden omfatter en utbyggingsløsning innenfor det avgrensede planområdet som er fleksibel med hensyn på valg av type, størrelse og antall vindmøller. Antall møller som vil bli installert vil derfor avhenge av nominell effekt på vindmøllene som velges. Avhengig av hvilken vindmølle som vil være tilgjengelig på markedet på utbyggingstidspunktet vil nominell effekt på hver vindmølle være på mellom 2 til 4,5 MW. Størrelse på møllene og endelig plassering av dem vil først bli - 5 -

6 avgjort etter at en detaljert vindkartlegging er gjennomført og vindmølleleverandør er valgt. En foreløpig layout av vindparken med 4,5 MW møller er vist i figur 2.4. På det nåværende tidspunkt er det mest aktuelt å benytte 30 vindmøller à 3 MW. Figur 2.3. Skinansfjellet vindpark med 3 MW møller veier og trasé for 22/132 kv nettilknytning ved hjelp av jordkabel Veier, montasjeplasser og fundamenter Møllekomponentene planlegges fraktet med båt til dypvannskai i Sirevåg, for videre transport langs vei. På grunn av den relativt dårlige standarden på veien mellom Brusand og Kartavoll, planlegges det å transportere møllekomponentene på vei fra Sirevåg til Varhaug, deretter opp til Kartavoll langs Bueveien og så ned mot atkomstvei i nærheten av vindparken. Atkomstveien er tenkt å følge vei inn mot Eikelandsauda og så opp til planområdet med en avstikker mot nord og en mot sør. Det vil også være nødvendig med internveier mellom hver enkelt vindmølle. Trasé for internveiene mellom hver vindmølle vil avhenge av mølleplasseringene. Avhengig av hvilken utbyggingsløsning som velges vil det være behov for internveier på km. Veiene vil bli dimensjonert for aktuell last i anleggsfasen. Ved hver vindmølle blir det opparbeidet montasjeplasser. Hvor store montasjeplasser som kreves vil avhenge av installasjonsløsning. Fundamentene til vindmøllene vil etter all sannsynlighet bli utført som fjellfundamenter med forankring i fjellet ved hjelp av forspente strekkstag. Endelige løsninger for montasjeplasser og fundamenter vil bli bestemt etter at type og størrelse, antall og endelig posisjon for hver enkelt vindmølle er bestemt

7 Figur 2.4. Skinansfjellet vindpark med 4,5 MW møller, veier og trasé for 22/132 kv nettilknytning ved hjelp av jordkabel Nettilknytning All nettoverføring, både internt i vindparken og til tilknytningspunkt, vil bli lagt som jordkabel. Det er tenkt at Skinansfjellet vindpark og flere av de andre vindparkene i Bjerkreim skal knyttes til 300 kv-linjen som går øst for planområdet. Nettilknytningen fra Skinansfjellet vindpark til ny transformatorstasjon ved 300 kv linjen vil avhenge av hvilket spenningsnivå som velges. Kraftlinja kan enten bygges som en jordkabel med en spenning på 132 kv linje eller den kan legges som flere jordkabler med en spenning på 22 kv. Ved en utbyggingsløsning med 132 kv kabel vil det være behov for en transformatorstasjon som transformerer spenningen fra 22 kv / 132 kv. Denne transformatorstasjonen er i så fall tenkt plassert øst i planområdet. Fra transformatorstasjonen i Skinansfjellet vindpark til transformatorstasjonen ved 300 kv linjen er det om lag 2-3 km. Forutsatt at Eikeland vindpark blir realisert, er det planlagt at jordkablene skal legges i veiskulderen til det interne veinettet i Eikeland vindpark. Antatt trasé for jordkablene følger derfor planlagt trasé for det interne veinettet i Eikeland vindpark. Ved en justering av det interne veinettet i Eikeland vindpark vil traseen for jordkablene da følgelig også justeres

8 3. MATERIALE OG METODER 3.1 Materiale Rapportens beskrivelse av status for friluftsliv innen området baserer seg på både muntlige og skriftlige kilder, samt egne befaringer i området. Viktige friluftslokaliteter i det berørte området er bl.a. kartlagt i regi av Rogaland fylkeskommune og listet i Fylkesdelplan for friluftsliv, idrett, naturvern og kulturvern (FINK). Kartleggingen gir en viktig indikasjon på områder som allerede har betydning for friluftsliv og ferdsel, samt hvilke områder som har et fremtidig potensial som friluftsområder. Informasjon er også tilgjengelig via AREALIS Rogaland og DNs naturbase/faktaark. Tabell 3.1 viser en oppsummering av både muntlige og skriftlige kilder benyttet i denne fagrapporten. Vurderingene av tiltakets virkinger for friluftsliv og ferdsel i tiltaks- og influensområdet er basert på synlighetskart, støysonekart, skyggekastkart og fotomontasjer (se vedlegg 1-4). Tabell 3.1. Skriftlige og muntlige kilder benyttet som vurderings- og informasjonsgrunnlag for tema friluftsliv. Type Kilde Skriftlig Muntlig Friluftslivsinteresser i Rogalands potensielle vindkraftområder (Porsholt Jensen 2005) Fylkesdelplan for friluftsliv, Idrett, Naturvern og kulturvern, FINK, (2003) Fylkesdelplan for friluftsliv, Idrett, Naturvern og kulturvern, FINK, Friluftsliv (2003) Naturbase faktaark, Helge-turen. 100 turforslag i Rogaland, Stavanger Aftenblad (1997) Opplev Dalane, Stavanger turistforening (1999) Hjemmesider Rogaland fylkeskommune, Vakre landskap i Rogaland, Rogaland fylkeskommune (1995) Grunneiere Hå kommune Hå Jeger- og Fiskerforening Jæren friluftsråd Statens Naturoppsyn Stavanger Turistforening 3.2 Avgrensning av utredet område Fagrapporten utreder effekten den planlagte vindmølleparken har på friluftsliv innen planområdet og i omkringliggende områder hvor tiltakets virkninger vil kunne gjøre seg gjeldende. Dette området blir også kalt tiltakets influensområde. En vindmøllepark påvirker friluftsliv og ferdsel på flere måter. Tiltakets influensområde bestemmes i stor grad av tiltakets visuelle dominans og støynivå. Ved hjelp av synlighetskart og støysonekart kan man simulere inngrepets synlighet og støy i planområdet og i berørte områder omkring (se figur 3.1 og vedlegg 1). Graden av vindmøllenes visuelle dominans er avhengig av mange faktorer, blant annet størrelse, avstand og møllenes innbyrdes avstand/tetthet. Visuell dominans er derfor ikke en absolutt størrelse. Selfors og Sannem (1998) deler inn sonene for visuell virkning i tre; visuelt territorium, visuell dominanssone og visuell influenssone. Tabell 3.2 viser en oversikt over de visuelle sonene som er lagt til grunn i denne utredningen, basert på 135 meter (3 MW) og 157,5 meter (4,5 MW) høye møller. Den visuelle influenssonene er i vår utredning satt til 10 km, som er større enn det Selfors og Sannem (1998) opererer med. Dette har sammenheng med at møllestørrelsen har økt siden 1998, men også med at møllene kan gi større landskapsmessige virkninger i det åpne Jærlandskapet. Visuelt territorium Det visuelle territorium er sonen tett opptil vindmøllen hvor vindmøllene visuelt okkuperer omgivelsene totalt. Innenfor denne sonen må man løfte blikket for å fange inn synet av hele vindmøllen. Grensen for denne sonen - 8 -

9 kan settes til tre ganger høyden på vindmøllen, regnet fra bakken til vingespiss på toppen. For store, moderne vindmøller betyr det en sone rundt vindmøllen på meter. Visuell dominanssone Den visuelle dominanssonen rekker ut til den avstanden der vindmøllen ikke lenger fyller hele synsfeltet, men der også omgivelsene begynner å sette sitt preg på inntrykksbildet. For vindmøller regnes denne sonen ut til ganger høyden på vindmøllene. Den visuelle dominanssonen er i denne vurderingen skjønnsmessig delt i en indre del (ut til 1,25 km) og en ytre del (mellom 1,25 og 2,5 km), slik det går fram av tabell 3.2. Omfanget av inngrepet blir oppfattet forskjellig i forhold til hvilken dominanssone betrakteren befinner seg i. Visuell influenssone Den visuelle influenssonen strekker seg ut dit vindmøllene ikke lenger er synlige. Her vil vindmøllene være tilstede som en del av landskapsbildet, men i avtakende grad. Opptil ca. 3 km vil vindmøllene prege omgivelsene en god del. På avstander omkring 3-6 km kan det være vanskelig å oppfatte vindmøllenes størrelse. På større avstander enn ca. 6 km vil vindmøllene kun være synlige ved gode værforhold. Tabell 3.2. Visuelle soner i plan- og influensområdet, etter Selfors og Sannem (1998) Visuell sone Avstand fra vindparken (3 MW turbin) Avstand fra vindparken (4,5 MW turbin) Visuelt territorium Nærmere enn 405 m Nærmere enn 472,5 m Visuelle dominanssone Indre Ytre Videre ut til Videre ut til m Videre ut til m Videre ut til m Visuell influenssone Videre ut til 10 km Videre ut til 10 km - 9 -

10 Visuelt influensområde Avstand fra nærmeste vindmølle 1,25 km Indre visuell dominanssone 2,5 km Ytre visuell dominanssone 10 km Visuell influenssone Ant. synlige møller Figur 3.1 Teoretiske visuelle influenssoner for Skinansfjellet vindpark, lagt oppå synlighetskart. 3.5 Metodikk for konsekvensvurderingen En konsekvensanalyse vil måtte baseres dels på faglig skjønn, dels på sammenligning av mer eller mindre målbare størrelser. Faglig skjønn vil måtte brukes ved fastsetting av områdets verdi, virkningsomfang og ved vurdering av konsekvenser. Vurdering av konsekvens blir dermed en analyse der både objektive kriterier og faglig skjønn legges til grunn. Statens Vegvesen håndbok-140 (2005) gir eksempler på vurdering av ikke-prissatte konsekvenser. I denne utredningen er det benyttet et metodesett som er tilnærmet lik disse, der verdi (V), omfang (O) og konsekvens (K) danner inndelingene. For verdisettingen av friluftsområder er DN-håndbok nr (DN 2004) benyttet. Denne håndboka er utarbeidet som veileder for kartlegging og verdisetting av friluftsområder. Verdi I denne utredningen er områdene verdivurdert etter følgende verdiskala: Nasjonal verdi (kategori 3). Friluftsområder/reiselivsområder som er viktige i en nasjonal sammenheng/ har nasjonal interesse

11 Fylkesverdi/regional verdi (kategori 2): Friluftsområder som er viktige innenfor et fylke eller en større region. Lokal/kommunal verdi (kategori 1): Friluftsområder med lokal verdi som er viktige innenfor kommunen. Flere områder som er presentert i denne fagrapporten er oppført med en verdiklassifisering og/eller prioritering i ulike kildedokument. Der slik prioritering ikke foreligger, er det forsøkt å gi en tilsvarende verdiklassifisering ved bruk av DN-håndbok nr. 25 (2004). Håndboken legger opp til at hvert friluftsområde skal vurderes opp mot bestemte kriterier for å oppnå en mest mulig objektiv verdisetting av områdene. Tabell 3.3 viser hvilke spørsmålsstillinger og vektinndelinger som håndboka anbefaler. Tabell 3.3. Verdisettingsskjema for friluftsområder (DN 2004). Kategori Beskrivelse Verdi Bruk Hvor stor er dagens brukerfrekvens? Liten Stor Regionale/nasjonale Brukes området av personer som ikke er lokale? Aldri Ofte Brukere Opplevelseskvaliteter Har området spesielle natur- eller kulturhistoriske Ingen Mange opplevelseskvaliteter? Symbolverdi Har området en spesiell symbolverdi? Ingen Stor Funksjon Har området en spesiell funksjon (atkomstsone, korridor, parkeringsplass el.)? Ikke spesiell funksjon Spesiell funksjon Egnethet Er området spesielt godt egnet for en eller flere Dårlig Godt enkeltaktiviteter som det ikke finnes like gode alternativ områder til? Tilrettelegging Er området tilrettelagt for spesielle aktiviteter eller grupper? Ikke tilrettelagt Høy grad av tilrettelegging Kunnskapsverdier Er området egnet i undervisningssammenheng eller Få Mange har området spesielle natur- eller kulturvitenskapelige kvaliteter? Inngrep Er området inngrepsfritt? Utbygd Inngrepsfritt Utstrekning Er området stort nok for å utøve de ønskede aktiviteter For lite Stort nok Potensiell bruk Har området potensial utover dagens bruk? Liten Stor Tilgjenglighet Er tilgjengeligheten god, eller kan den bli god? Dårlig God Med grunnlag i verdisettingsskjemaet i tabell 3.3 anbefaler håndboka en verdsetting av friluftsområder som vist i tabell 3.4. Tabell 3.4. Verdisetting av friluftsområder (DN 2004). Verdi Anbefalte kriterier A) Svært viktig friluftsområde (nasjonalt viktig) Bruk = > 4,5 Regionale/nasjonale brukere = 4,5 eller Opplevelseskvaliteter = 5 eller Symbolverdi = 5 eller Funksjon = 5 eller Egnethet = 5 eller Tilrettelegging = 5 eller en generell høy score B) Viktig friluftsområde (regionalt viktig) Bruk = 3 eller Regionale/nasjonale brukere = 3 eller Opplevelseskvaliteter = 3,4 eller Symbolverdi = 3,4 eller Funksjon = 3,4 eller Egnethet = 3,4 eller Tilrettelegging = 3,4 eller en generell god score C) Registrerte friluftsområder (lokalt viktig) Bruk = 2 D) Ikke klassifisert friluftsområde Områder som ikke blir verdsatt som A, B eller C

12 Omfang Begrepet omfang er i denne utredningen en skjønnsmessig vurdering av hvilken innvirkning tiltaket vil ha på berørte friluftsområder, fritidsbebyggelse og ferdselslinjer. Ved vurdering av omfang er det ikke tatt hensyn til verdien av området. Konsekvens Et mål for konsekvensutredningen er å gi vurderinger av de positive og negative virkninger av tiltaket. Konsekvensen for et friluftsområde blir da et produkt av områdets verdi og i hvor stort omfang tiltaket vil berøre det aktuelle området, se tab Det presiseres at matrisen er veiledende for konsekvensvurderinger, og at det kan gjøres skjønnsmessige avvik fra denne. Tabell 3.5. Prinsippet for en konsekvensmatrise. 3.6 Utredningsprogram Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) har gitt et utredningsprogram for tiltaket i brev av 6. oktober 2005 til Norsk Vind Energi A/S. For friluftsliv og ferdsel er det gitt følgende føringer til utredningen: Viktige friluftsområder som berøres av tiltaket skal beskrives. Dagens bruk av planområdet og tilgrensende områder til friluftsaktiviteter skal kort beskrives. Det skal gjøres en vurdering av hvordan tiltaket (ved støy, arealbeslag, påvirkning av opplevelsesverdien i området, lettere atkomst og eventuelle restriksjoner på utøvelsen av friluftsliv i eller i nærheten av planområdet) vil påvirke dagens bruk av området (jakt, fiske, turgåing med mer). Sannsynligheten for ising og behov for sikring av anlegget skal vurderes. Fremgangsmåte: Eksisterende dokumentasjon skal gjennomgås, og eventuelt suppleres med samtaler/intervjuer med lokale og regionale myndigheter og aktuelle berørte lokale interesser

13 4. FORHOLD TIL OFFENTLIGE OG PRIVATE PLANER 4.1 Kommuneplan Mesteparten av tiltaksområdet for vindparken ligger innenfor arealer som i kommuneplanens arealdel er avsatt til landbruk-, natur- og friluftsliv (LNF) med spredt fritidsbebyggelse. En mindre del av planområdet i nordøst er båndlagt. Detter gjelder nedslagsfelt for drikkevannsreservoar (Hagavatn). Figur 4.1. Utsnitt fra arealdelen av kommuneplan for Hå 4.2 Fylkesdelplan for friluftsliv, idrett, naturvern og kulturvern FINK Fylkesdelsplan for friluftsliv, idrett, naturvern og kulturvern (FINK) (Rogaland fylkeskommune 2003) nevner flere prioriterte frilufts- og partnerskapsområder som i ligger i influensområder for tiltaket. Partnerskapsområdene inkluderer North Sea Cycle Route (Ogna-Hellvik-Egersund ) og Jærkysten (Rogaland fylkeskommune 2003). På arealdelen av kommuneplan for Hå kommune er det meste av tiltaksområdet innenfor område for landbruk, natur og friluftsliv (LNF) med spredt hyttebygging Området Synesvarden-Hellandsmyra er i rapporten Vakre landskap i Rogaland (Hettervik 1996) vurdert som et område med meget høy landskapsverdi av nasjonal interesse. Dette området grenser til tiltaksområdet i nord og nordvest, og omfatter Synesvarden og området ved Steinkjerringa, samt arealer vest for Brusaknuten

14 4.3 Andre planer for vindkraftprosjekter i området Det er levert inn forhåndsmelding til vindkraft i fire tilstøtende områder; Gravdal, Eikeland, Steinsland og Moifjellet/Urdalsnipa alle i Bjerkreim kommune. Figur 4.2 viser planlagte vindmølleparker i nærområdet. Skinansfjellet vindpark Figur 4.2. Utsnitt fra rapport Friluftslivsinteresser i Rogalands potensielle vindkraftområder (Porsholdt Jensen 2005). 5. BESKRIVELSE AV FRILUFTSLIV OG FERDSEL I TILTAKS- OG INFLUENSOMRÅDET I det følgende gis en beskrivelse av friluftsliv og ferdsel i tiltaks- (kap. 5.1) og influensområdet. (kap. 5.2). Både friluftsområder, viktige stier og utkikkspunkt og områder med hytte/fritidsbebyggelse er omtalt. Kapittel 5.3 gir en samlet oversikt over viktige lokaliteter for friluftsliv i plan- og influensområdet for Skinansfjellet vindpark. Influensområdet er avgrenset av synlighetskartet (figur 3.1), og er definert som området innenfor 1 mil fra Skinansfjellet hvor en har innsyn til vindparken

15 5.1 Friluftsliv og ferdsel i tiltaksområdet Terrenget i planområdet består av småkupert hei med fjell i dagen og lav vegetasjon. Området er derfor lettgått også utenfor stiene. På kryss og tvers av området går det tydelige hjortetråkk som kan følges av turgåere (T. Tysse AMBIO, pers. medd.). Ifølge Hå kommune, (S. Storli pers. medd.) er området lite tilrettelagt for friluftsliv, men kan ha potensial mht hjortejakt. Planområdet har på grunn av sin urørthet et betydelig potensial for friluftsliv, men er i dag ikke mye i bruk. Statens naturoppsyn (SNO) ved Henrik Dagestad fremhever at området er mye brukt av en kjernegruppe av turgåere, og har fått økt fokus som turområde de siste årene takket være fellesturer i regi av Stavanger Turistforening. Området er imidlertid mest brukt av lokalbefolkningen, og har ennå ingen regional status som turområde. Porsholt Jensen (2005) skriver i Rogaland Fylkeskommunes rapport om friluftslivsinteresser i Rogalands potensielle vindkraftområder at planområdet (området rundt Buarskogvatna) har brukere på regional skala, og har godt potensial for framtidig friluftslivsbruk. Dette potensialet vil stige med en viss grad av tilrettelegging i området. Området blir i følge Porsholt Jensen brukt en god del, men mindre enn f.eks. området rundt Synesvarden. Bildet i figur 5.1 viser typiske landskapstrekk i tiltaksområdet Turstier og -mål Inne i planområdet går det en godt merket sti fra Eikelandsauda til Skinansfjellet (T. Tysse, pers. medd.). Fra Skinansfjellet kan en gå videre inn i planområdet og komme inn på stien fra Bruavollen (Matningsdal) mot Åsen, eller hekte seg på stien mellom Herredssvela og Homse (Hå kommune). Stien går i grensen mellom Ognaheia vest og planområdet. Stien deler seg ved Revtjørna, og en kan gå videre til Homse gård eller til steinheller og gamle koppergruver ved Homse. Fra Homse gård går stien videre til Gravdal. Figur 5.1. Typisk landskap i Skinansfjellet vindpark Figur 5.2. Eksempel på jaktbu i planområdet. Fra bua er det god sikt til hjortetråkket Jakt og fiske Jakt Det jaktes på hjort, rådyr og småvilt (hare og orrfugl) i tiltaksområdet. Det selges ikke jaktkort, men jakten utøves av grunneierne i området. Det er ett hjortevald og 6 rådyrvald helt eller delvis innfor planområdet, og det tildeles ca. 20 rådyrløyver og 2 hjort årlig, mens det felles ca. 1 hjort og 1 rådyr årlig. Området er det mest hjorterike i kommunen (Stein Erik Storli i Hå kommune, pers.meld.)

16 Det er store hjortetråkk innen planområdet, som fungerer som transportetappe til og fra planteskog og kulturbeite (T. Tysse, pers. medd.). I forbindelse med tråkkene er det på enkelte topper satt opp jaktbuer med skyteskår (fig. 5.2). Fiske Det er flere vann med aure innenfor planområdet, blant annet i Buarskogvatna, Hagavatnet og Kinnetjørni. Det selges imidlertid ikke fiskekort. Hagavatnet er drikkevannsreserve og fiske her er utelukket Hytter Deler av planområdet er avsatt til LNF-område med spredt fritidsbebyggelse, men i følge Hå kommunes kartverk ( er det ingen bolighus eller hytter innenfor planområdet Vernet vassdrag Tiltaksområdet nord for Buarskogvatna-Matnisdal drenerer til Fuglestadåna, som delvis er et vernet vassdrag. Rundt 25% av planområdet inngår dermed i Verneplan I for vassdrag. Vassdragsvernet utelukker ikke nødvendigvis vindkraftutbygging, men at vernet skal gi grunnlag for å: unngå inngrep som reduserer verdien for landskapsbilde, naturvern, friluftsliv, vilt, fisk, kulturminner og kulturmiljø (se Forskrift om rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag 1994). 5.2 Friluftsliv og ferdsel i influensområdet Områdene blir brukt både av lokalbefolkningen i sørfylket og av tilreisende fra Nord-Jæren, der mulighetene for å utøve friluftsaktiviteter i nærområdet ofte er begrenset. Friluftsaktiviteten innen influensområdet er i stor grad konsentrert til Synesvarden landskapsvernområde, med Synesvarden (utsiktspunkt, 360 moh), Steinkjerringa, Gauleiksvarden (utsiktspunkt, 306 moh) og Aniksdalsheia Disse benyttes som utfartsområder for hele Jærregionen. De høyereliggende turområdene som f.eks. Aniksdalsheia/Synesvarden, Ulvarudlå og Laksesvelafjellet har dermed stor regional betydning for friluftslivet. Innenfor influensområdet drives det et allsidig friluftsliv med bl.a. turgåing, sykling, skigåing, jakt og fiske. I alt ligger tre partnerskapsområder og 7 sikra friluftslivsområder og 2 med usikker sikringsstatus avsatt i FINK (Rogaland fylkeskommune 2003) innenfor influensområdet. Områdene er sammenfattet i tabellene 5.1 og 5.2 og vist på kart i figurene 5.3 og 5.4. Jakt Innen influensområdet har Jæren jeger- og fiskeforening tilgjengelig jaktterreng i Bjerkreim (Grøtteland/Maudal, Hetland og Røysland statskog), Hå (Ualand) og Time (Åsen/Eikeland). Disse terrengene har for det meste rådyr og småvilt, men Ualand skiller seg ut med elgjakt og Grøtteland/Maudal med orrfugl. Fiske Gode forhold for innlandsfiske er det langs RV 504, fra Storamoset til Røyslandsvatnet, der forholdene er svært godt tilrettelagt for sportsfiske året igjennom. Vinterstid drives røyefiske på isen, og aurefisket er godt året rundt. De fleste vannene er tilgjengelige med bil, og mange av fiskevannene er også tilgjengelige for handikappede. I Laksesvelaområdet selges det kort til vannene Lakservatn, Holmavatn, Kvivatn og Oppsalandsvatn, samt Ognavatn og Langavatn. I Gravdalsområdet selges det kort til Fiskelaustjørn, N. Forevatn og S. Forevatn. Ognaelva er lakseførende helt forbi Laksesvela, og ved Ualand selger Jæren jakt- og fiskelag (JJF) kort for laks og sjøaure (kun for medlemmer). Fuglestadåna har anadrom strekning opp mot Åsen. Ved Fuglestadåna finnes det flere tilgjenglige fiskeplasser for anadrom fisk, for fiskeplasser oppe mot Åsen kan man få relativt rimelige kort fra JJF (også ikke-medlemmer). Her finnes også fin aure. I utløpet av Fuglestadelva på Brusand kan det kjøpes fiskekort for anadrom fisk

17 Hytter Det er fritidsbebyggelse (2 hytter) på Brusali like nordøst for planområdet, samt en hytte ved Joneknuten 4 km nordøst for planområdet. I sør ved Åsane 2 km fra planområdet ligger to hytter, en hytte ved Fisketjørna sør for Herredsvela, og 5 6 hytter ved Hellevatni ca. 2-3 km fra planområdet. Det er også mulig at det er hyttetomter i området som ennå ikke er utbygd. I Bjerkreims kommune sin kommuneplan er et område på ca. 90 daa i Gravdal km sørvest for planområdet avsatt til fritidsboliger. Det er pr. i dag oppført 9 hytter i Gravdal like øst for planområdet. 4 hytter ligger på østsiden av Hanatjørna, to hytter på sørsiden av vegen inn til Gravdal, en hytte ovenfor gårdene i Gravdal, en i søndre ende av Baklitjørna og en ca 500 m sør for denne. Etter samtaler med hytteeierene ble det klart at disse bruker planområdet til friluftsliv i varierende grad. Noen av hytteeierne er kun på hytta når de reiste til Gravdal, mens andre går tur i middels og stor grad. Noen driver jakt i området, mens andre reiser til hytten for å oppleve dyrelivet (Ødegaard et al. 2005). Utvalgskriteriene for viktige områder er i stor grad basert på DN-håndbok og AREALIS Rogaland. Bruksgrad og betydning er viktige utvalgskriterier, men det er gjort skjønnsmessige avveininger for at utvalget skal gi et representativt bilde av friluftslivet i influensområdet Friluftsområder som er sikret ved statlig oppkjøp Følgende friluftsområder, som ligger innenfor influensområdet for vindparken, er kjøpt opp av staten. Omtale og bruksverdi er i stor grad tatt fra Fylkesdelplan for friluftsliv, idrett, natur og kultur (FINK), via deres link til Direktoratet for naturforvaltning sin naturbase (DN). Vestlandske hovedvei og Kongeveien inngår i North Sea Cycle Route. Sykkelruta er delvis sikret, opparbeidet og skiltet. Den inngår i et partnerskapsområde og har nasjonal bruksverdi. Brusanden, Stokkalandsstrand og Ognastrand er et nesten sammenhengende strandområde helt sør i ytterkanten av influensområdet ca. 10 km fra planområdet. Det inngår i Jærkysten landskapsvernområde, og deler er plantelivsfredet. Området brukes mye til bade- og strandbaserte aktiviteter, bl.a. kiting og andre former for vannsport. Det er campingplass på Ogna camping. Like ved denne ligger det lille sjøredningsmuseet. Det er stor bruksfrekvens av området, som har regional nasjonal verdi. Haugstadskogen ved Vigrestad er et beplantet område med gran og furu som har stor verdi som friluftsareal på det skogfattige Jæren. Her er merket sti i lett terreng, 3,5 km turvei, 3 km skogstier og lysløype. Øygard er et utmarksbeite med flere tufter etter husmannplasser like nord for Vigrestad. Området er en kulturmarkstype som er sjelden på Jæren. Området er lite besøkt, og har regional verdi. Synesvarden landskapsvernområde er det eneste større morenedekkede lyngheilandskapet på Jæren. Det er det eneste større sammenhengende området som viser viktige sider av det tidligere kulturlandskapet på Jæren. Dødisterrenget rundt Synesvarden har også stor pedagogisk verdi, med former som er viktige for å forstå Jærens avsmeltingshistorie. Landskapet er svakt bølgende, og følgelig mer sårbart for visuell påvirkning enn det kuperte heilandskapet inne i planområdet. Området har gode utsiktspunkter. Området blir benyttet som skiutfartsområde, men snøforholdene er ustabile. Aniksdalsheia-Ualand, som er oppkjøpt som friluftsområde, er en sentral del av Synesvarden landskapsvernområde. Dette området ligger ca. 4 km vest for planområdet. Det er tilrettelagt og merket et stinett både i og utenfor det sikrede området. Stinettet fører blant annet fram til den kjente skulpturen "Steinkjeringa" av Sigurd Sørensen, et populært turmål i Aniksdalsheia. Det blir leid ut utmarksbeite til ungdyr og sau i det statlige området for å sikre rett skjøtsel. Det er store verneverdier i området. Hele dette området har nasjonal verdi

18 5.2.2 Andre friluftsområder Friluftslivsområdene som omtales videre er ikke er sikret ved statlig oppkjøp (selv om noen områder som er eid av Statskog er gitt denne betegnelsen i FINK), men er områder med allmenne friluftsinteresser. Alle vurderes å ha regional bruksverdi (FINK). Hetlandsskogen, som eies av Statskog, ligger ca. 10 km nord for Egersund sentrum, på grensen mellom Eigersund og Hå kommuner. Landskapet er kupert skogs- og heiterreng med fine vann og vassdrag. Turområdet er egnet til flere aktiviteter, spesielt om sommeren og er mye brukt til orienteringsløp og bading. Friluftsområdet har regional bruksverdi. Gravdal er et friluftsområde nord for Ognadalen som henger sammen med Hetlandsskogen og Ognaheia aust. Området har usikker status som sikret område ifølge FINK. Området har et goldt heiterreng med nuter og bergknauser, fine vassdrag og mye plantet furu. Turområdet er egnet for flere turaktiviteter, med spesiell vekt på sommeraktiviteter som f.eks. orienteringsløp. Området har regional bruksverdi. Røyslandsskogen, som også eies av Statskog, ligger i Bjerkreim kommune ca. 7,5 km nordøst for planområdet. Området ligger på begge sider av Røyslandsvatnet og rv. 504, ca. 2 km SV for Bue. Terrenget er kupert, med blandingsskog og fjellknauser. Her ligger også Røysland som er anbefalt sikret som bade/rasteplass. Området har regional bruksverdi. Laksesvelafjellet ligger ca. 5 km nordøst for planområdet og sør for rv. 504 mellom Varhaug og Bue i Bjerkreim kommune. Dette er et stort og sammenhengende hei- og åslandsskap (kystlynghei), egnet for en rekke friluftsaktiviteter, men uten tilrettelegging. Snøforholdene er varierende. Her er meldt planlegging av Moi- /Laksesvelafjellet vindpark. Området har lokal bruksverdi. Timeheia består av to friluftslivsområder, med Timeheia øst ca 12 km nord for planområdet, Timeheia i sørøst, ca. 9 km nord for planområdet. Timeheia øst omfatter den østlige delen av Time kommune, nord for veien Undheim-Sikvaland-Ålgård. Her er for det meste lyngheier med fjell, myrområde og beiteareal og litt skog. Her er muligheter for å drive jakt og fiske. Timeheia sørøst omfatter den østlige delen av Time kommune, sør for veien Undheim-Sikvaland-Ålgård. Terrenget består for det meste av lynghei med fjell, myrområde, beiteareal og litt skog. Området har regional bruksverdi. Ognaheia vest ligger sør og vest for Homsevatnet ca. 5 6 km øst for Brusand stasjon. Her finner vi kupert terreng med hei, skog og mange vann. Området blir brukt til fotturer hele året. Området har regional bruksverdi. Ognaheia øst grenser til planområdet langs grensa til Bjerkreim kommune. Området er egnet for flere turaktiviteter, spesielt om sommeren. Ogna-Ualand-Homse og Ognaheia er også fremhevet egnede turområder av Hå kommune. Innenfor dette området er planlegging av Gravdal vindpark meldt. Her er regional bruksverdi. Kvesfjellet ligger ca 8 km nord for planområdet. Lyngheiterrenget er kupert, med flere vann nord for RV 504 mellom Varhaug og Bue, på grensa til Time og Gjesdal. Området blir mest brukt til turer om sommeren Turstier og -mål I influensområdet går flere turstier inn mot planområdet fra populære, omkringliggende turområder. Flere turstier leder mot friluftsområdet Synesvarden-Kartavatn ved Brusaknuden, som ligger ca. 2 km nord for planområdet (AREALIS Rogaland). Brusaknuden ligger på grensa mellom Hå, Time og Bjerkreim kommuner og supplerer Synesvarden som populært utsynspunkt over Jæren som Jærens høyeste punkt (436 moh). Turgåere til Brusaknuden bruker ofte Oslandsvatnet som utgangspunkt, men kan også komme på sti fra f.eks. Brusali, Synesvarden eller fra turområdet rundt Laksesvelafjellet. Jæren friluftsråd framhever at området har egnet parkeringsplass mellom Kartavoll og Fredheim, men påpeker at de fleste merkede løypene går vestover mot

19 Synesvarden-Steinkjerringa-Anisdal. Kommunegrensen mellom Time/Hå/Bjerkreim blir først og fremst fremhevet som utgangspunkt for turer østover mot Moi-/Laksesvelafjellet. Brusali er utgangspunkt for flere merkede stier, bl.a. til Brusaknuden og Joneknuten. Turstier går det også fra Fløymeland til Litlamoset, og til Mellomstrand/Oslandsvatnet via Hellevatna. Hå kommune og flere av Stavanger turistforening sine turhåndbøker beskriver flere turmuligheter rundt Synesvarden-Aniksdalsheia, f.eks. Holmavatn-Synesvarden-Steinkjerringa-Holmavatn (10 km, 2,5 timer), Vandavatn-Synesvarden-Steinkjerringa-Vandavatn (12 km, 3 timer) og Korsphaugane-Steinkjerringa på Jolostein (5 km, 1 ½ time). Området har i alt 3 mil med merkede løyper. Turene innebærer små høydeforskjeller, men gir likevel utsyn over hele Jæren. Nylig opparbeidet parkeringsplass mellom Kartavoll og Fredheim kan være et godt utgangspunkt, men det finnes også parkering ved Holmavatn, Vandavatn, Korphaugane og ved Rugland. Mot planområdet går det tursti fra Steinkjeringa og inn til Kartakalven. Videre går det sti fra Kartavoll inn til Kartakalven og Kartavatnet, som berører nordre del av planområdet. Knuten (202 moh), ca. 1 km vest for planområdet ved Åsane, er avmerka turmål i AREALIS Rogaland og i Turistkart for Hå kommune (1998). Det er også utgangspunkt for turen ved Matnisdal (Bruavollen) eller Åsane i sør. Tursti fra Ogna til Homse via Ualand er omtalt i Stavanger Turistforenings bok God Tur! Dagsturer fra hav til hei og på hjemmesiden til Hå kommune (1996). Turen tar 1 ½ (4 km) time fra Hetland til Ualand og ytterligere 2 timer (5 km) fra Ualand til Homse. Man kan gå fra Hetland kraftstasjon og gjennom Rabali naturreservat (eikeskog), via kulturminner (gammel gård og skjerper etter bergdrift) på Ualand, og videre til koppergruva på Homse. En kan også ta av mot Homse gård. Muligheter for bading og laksefiske. På stien mellom Herredsvela og Homse er attraksjonen Musahola (steinhelle, hidler). Det går også sti fra Engjane og Åsane inn til Bruavollen og videre inn i planområdet. I utkanten av berørt område finns Den gamle postveien over Hegrestadfjellet (Ogna-Hellvik) har inngått som ledd i den Vestlandske hovedvei, men ble gitt opp som kjørevei i 1930-åra. Det tar rundt 2 ½ time å gå de 7 kilometerne. Muligheter for bading og fiske finnes også (STF, 1996, Hå kommune). Solbjørgnipa ligger nær østgrensa av influensområdet. Her har man utsyn til planområdet og til områdene Moi- Laksesvelafjellet, Gravdal, Eikeland og Steinsland. Dette er et mye brukt turmål for lokalbefolkningen. Andre turmål som ikke omtales nærmere, alle med lokal bruksverdi er toppturer til Urdalsnipa, Knuten, Gauleiksvarden, Eikelandsknuten, Soltuva, Kvivassfjellet, Varberg. I tillegg går det turstier i området ved Brusali og ved Ulvarudlå. 5.3 Samlet oversikt over viktige friluftslivslokaliteter Tabellene 5.1 og 5.2 gir en samlet oversikt over viktige lokaliteter for friluftsliv, turmål, stier m.m. i plan- og influensområdet for Skinansfjellet vindpark, og figurene 5.3 og 5.4 viser på kart hvor områdene er lokalisert

20 Tabell.5.1 Viktige lokaliteter for friluftsliv i plan- og influensområdet for Skinansfjellet vindpark. Nummereringen referer til figur 5.1. * 1 = lokal, 2 = regional, 3 = nasjonal Nr.figur 5.1 Nr. i FINK Områdenavn Kommune ca. avstand fra vindmølle, km Status Beskrivelse Verdi * 1 A24 Vestlandske Eigersund 7 Sikret Tur-/sykkelvei 3 hovedvei 2 D2 Gravdal Bjerkreim 5 Statsskog Turområde 2 3 D3 Hetlandskogen Bjerkreim 6 Statskog Turområde 2 4 D5 Røyslandsskogen Bjerkreim 8 Statsskog Turområde 2 5 D64 Kvesfjellet Bjerkreim 8 Bør prior. fril. Turområde 2 6 D65 Laksesvelafjellet Bjerkreim 6 Bør prior. fril. Turområde 1 7 D66 Ognaheia øst Bjerkreim 1 Bør prior. fril. Turområde 2 8 E2,3,4,6,7,8 Brusand - Ogna Hå 9,5 Sikret Turområder 3 9 E10, 11,12,33 Kongeveien/. Del av Hå 9,5 Partnerskapsområde Tur-/sykkelvei 3 North Sea Cycle Route. 10 E61 Ognaheia Vest Hå 1 LNF Turområde 2 11 E5 Haugstadskogen Hå 8,5 Sikret Turområde 2 12 E13 Øygard Hå 8 Sikret Turområde 2 13 Aniksdalsheia-Ualand Hå 4 Sikret Turområde 2 14 E62 Synesvarden Hå/Time 3 Sikret Turområde 3 15 G62 Timeheia sørøst Time 9 LNF Tur, jakt, fiske

21 Konsekvenser for friluftsliv og ferdsel ved utbygging av Skinansfjellet vindpark. Planområdet Sikra friluftsområder Viktige friluftsområder North Sea Cycle Route Influensområdet ca. 10km fra vindmølle ant. potensielt synlige vindmøller Figur 5.3. Viktige friluftsområder i influensområdet. For forklaring til nummerering, se tabell 5.1. Områdene er lagt oppå synlighetskartet

22 Tabell 5.2 Turmål, stier, utsiktspunkt og hytter i plan- og influensområdet for Skinansfjellet vindpark. Nummereringen referer til figur 5.2 Nr.figur Nr. Områdenavn Kommune Avstand Beskrivelse Verdi 5.2 FINK km fra * vindmølle 16 D31 Røysland Bjerkreim 9 Bade-/rasteplass 1 17 D34 Vaule Bjerkreim 7 Bade-/rasteplass 1 18 Brusaknuten Hå 4 Turmål, topp 2 19 Urdalsnipa Hå 6 Turmål, topp 2 20 Steinkjerringa Hå 3 Turmål, topp 3 21 Synesvarden Time 3 Turområde 3 22 Knuten Hå 1,5 Turmål, topp 2 23 Gauleksvarden Hå 4 Turmål, topp 1 24 Eikelandsknuten Hå 1 Turmål, topp 1 25 Brusali Hå 1 Turområde,sti 1 26 Kvivassfjellet Bjerkreim 2 Turmål, topp 1 27 Varberg Eigersund 9 Turmål, topp 1 28 Solbjørgnipa Gjesdal 10 Turmål, topp 1 29 Ulvarudlå Gjesdal 8 Turmål, sti 1 30 Skinansfjellet Hå 0 Turmål, sti 1 31 Hetland - Homse Hå 1-5 Tursti 1 32 Herredsvela-Gravdal Hå 1 Tursti 1 33 Torskardfjellet-Hagavatn Bjerkreim 1,5 Tursti/skogsvei 1 34 Stier til Knuten Hå 2 Tursti 1 35 Stinett Synesvarden Hå/Gjesdal 3 Tursti 2 36 Stinett Brusali Hå 1 Tursti 1 37 Laksesvela-Moi Bjerkreim 6 Tursti 1 38 Ved Tjålandsvatn Gjesdal 7 Tursti 1 Hytter nær planområdet Avstand km A Holmavatn - Storamos 5 B Åsane 2 C Hellevatni 3 D Gravdal 3,5 E Homsevannet 1 * 1 = lokal, 2 = regional, 3 = nasjonal

23 Konsekvenser for friluftsliv og ferdsel ved utbygging av Skinansfjellet vindpark. Planområdet Viktig tursti Utsiktspunkt m.m Influensområdet ca. 10km fra vindmølle Hytter med potensiell sikt til vindmøllene A D B E 32 C ant. potensielt synlige vindmøller 27 Figur 5.4. Stier, turmål, utsiktspunkt i influensområdet.. For forklaring til nummerering, se tabell 5.2. Områdene er lagt oppå synlighetskartet. 6. PROBLEMSTILLINGER 6.1 Generelt om friluftsliv og inngrep Det er i flere sammenhenger vist at store naturinngrep reduserer naturopplevelser og kvaliteten av friluftslivet. Dette er dokumentert gjennom protester i planfasen, intervjuundersøkelser (Aas et al. 2001, Vistad et al. 1993) og etterundersøkelser (Teigland 1994). I hvor stor grad inngrepene påvirker naturopplevelsen kan ha sammenheng med flere forhold, og er ikke absolutt. Forhold som holdninger, historikk, verdisyn, interesser, relasjoner, sysselsetting med mer vil være faktorer som har betydning for den enkelte bruker. Et tiltak som oppfattes som svært negativt av en person, kan oppleves motsatt hos andre. Der det ikke foreligger intervjuundersøkelser, vil det være en tilnærmet umulig oppgave å belyse konsekvenser på et mer individrettet nivå. Potensielle scenarier for friluftslivet etter er stort landskapsinngrep kan være mange. Noen av de mest relevante er nevnt nedenfor (delvis etter Anderson & Brown 1984)

24 1. Bruken av området blir mindre enn før inngrepet Dersom et mye brukt utfartsområde med lite inngrep blir utsatt for tyngre landskapsinngrep, kan resultatet bli at bruken av området går ned. I dette tilfellet vil gjerne både antall brukere og deres tids- og arealbruk gå ned. Brukernes opplevelsesverdi vil normalt sett også bli redusert, men området kan i prinsippet brukes til samme type aktiviteter som før. 2. Bruken av området blir annerledes enn før inngrepet Fokus på et område gjennom media kan føre til at mennesker som ellers ikke bruker området fatter interesse for det. Samtidig kan inngrepet parallelt føre til at gamle brukere av området slutter å bruke det dersom naturopplevelsen blir redusert etter inngrepet. 3. Bruken av området blir ikke endret, men opplevelsesverdien blir redusert Der et område fra før har mye inngrep, vil ytterligere inngrep ikke nødvendigvis føre til redusert bruk av området. Derimot vil ytterligere inngrep gjerne medføre at opplevelsesverdien blir redusert. 4. Brukerne omfordeler seg innen området Inngrep som ligger konsentrert i en del av utfartsområdet kan føre til at brukerne av området i større grad beveger seg inn mot de deler som er inngrepsfrie eller der inngrepene er lite synlig. 5. Bruken av området øker Det er uvanlig at et inngrep fører til at bruken av et område øker dersom det allerede er et etablert utfartsområde. Dette kan imidlertid skje der inngrepene fører til økt tilgjengelighet ved at det bygges veier. Økt bruk av et område kan også bli resultatet der inngrepene i seg selv blir en attraksjon. 6. Endringer i aktivitetstyper Der et inngrep førere til lettere tilgjengelighet, kan dette føre til endringer av type aktiviteter. Spesielt gjelder dette aktiviteter som kan nyttiggjøre seg av anleggsveier, som skigåing og turgåing. 7. Ingen endring Inngrep med relativt små landskapsmessige virkninger kan ha ubetydelig eller ingen virkning på bruksfrekvens eller opplevelseskvalitet. Som det framgår over, er det mange potensielle utfall for bruken av området til friluftsliv etter et naturinngrep. Det vil også være mange spesielle lokale forhold som spiller inn på hvilken effekt et naturinngrep får på brukergruppene. Her vil de historiske bruksrelasjonene og grunnlaget for bruken ha stor betydning. Dernest vil utvalget av alternative bruksområder for friluftslivet ha betydning. 6.2 Vindparker og friluftsliv Visuelle forhold Etablering av vindparker innebærer arealbeslag, fysiske inngrep og tekniske installasjoner i landskapet. Ved siden av selve vindmøllene, vil tiltaket normalt føre til etablering av atkomstveier, trafostasjoner og tilhørende kraftledninger. Også andre inngrep og arealbeslag kan være aktuelle som massedeponier, brakkeanlegg med mer. For friluftslivet er det først og fremst den visuelle påvirkningen av landskapet som er negativ med vindmølleparker. For å utnytte vindpotensialet i et område er det avgjørende at møllene plasseres på vindutsatte steder. En vindmøllepark skiller seg derfor i prinsippet fra andre tekniske inngrep i landskapet ved at den må etableres synlig. Ved andre naturinngrep, som kraftledninger og veier, tilstrebes gjerne plasseringer mest mulig skjult og skjermet i landskapet (Berg 1996). Det faktum at vindmøller alltid vil være plassert eksponert blir av mange betraktet som den største negative miljøkonsekvensen ved vindkraftutbygging (Selfors & Sannem 1998)

25 I tillegg til selve eksponeringen, er store vindmøller blant de mest dominerende konstruksjoner som finnes i Norge. En 135 meter høy vindmølle er for eksempel høyere enn de høyeste bygningene i mange norske byer. En stor vindmøllepark med tilsvarende møllehøyder vil derfor være et vesentlig naturinngrep uansett landskap. Mølleparken vil endre landskapets karakter lokalt i og ved mølleparken, og vil i tillegg kunne prege et landskap på flere kilometers hold. Den visuelle influenssonen for store vindmøller vil dekke områder inntil 10 km fra vindparken. Innenfor denne sonen vil vindmøllene prege opplevelsen av landskapet i større eller mindre grad. På avstander over 10 km vil mølleparken fremtre som fjerntliggende elementer i landskapet. Mange lokalgeografiske og topografiske forhold vil imidlertid kunne påvirke landskapsinntrykket, og selv på avstander over 10 km kan mølleparker oppfattes som noe forstyrrende i landskapsbildet. Graden av vindparkens visuelle dominans avhenger altså av mange faktorer, blant annet størrelse, plassering, avstand og innbyrdes avstand/tetthet av møllene. Visuell dominans er derfor ikke en absolutt størrelse Siktforhold Det er ikke tilgjengelig lokale data om siktforholdene på kyststrekningen langs Rogaland og heiene innenfor. Siktmålinger foretatt utenfor Mørekysten viser at siktforholdene gjennomgående er gode langs kysten i Sør- Norge. Eksempelvis er det på Sula i Frøya kommune gjort siktmålinger i perioden (Klimaavdelingen, Meteorologisk institutt) som viser at sikten er mer enn 25 km i halvparten av årets dager. Det er forholdsvis liten forskjell mellom årstidene, men daglengden gjør at vindmøllene vil være synlige i en kortere del av døgnet i vinterhalvåret. På avstand er vindmøllene mest iøynefallende når de sees i motlys, særlig ved lav sol. I tider på året med lav sol kan også skyggekast inntre. I tabell 6.1 er det gitt en kvalitativ beskrivelse av visuell dominans som funksjon av avstand mellom mølle og betraktningssted. Oppsummeringen må ses på som veiledende. Tabell 6.1 Omfang av tiltaket som en funksjon av avstanden mellom mølle og betraktningssted. Omfang Avstand fra møller Beskrivelse Stort negativt Beliggenhet i visuelt territorium og indre del av visuell dominanssone Møllene dominerer synsbildet (<1,25 km fra møllene) Middels negativt Beliggenhet innenfor ytre del av visuell dominanssone. 1,25 2,5 km fra møllene Møllene preger omgivelsene en god del Lite negativt 2,5 10 km fra møllene Vanskelig å oppfatte størrelsen på møllene Lite/ingen > 10 km fra møllene Møllene vil sjelden være fremtredende Støy Drift av vindmøller innebærer noe støy fra rotorbladene og fra det elektromekaniske aggregatet. Støyen fra vingene oppfattes som en svisjende lyd, mens den mekaniske lyden er mer skurrende (Solberg 2000). Den aerodynamiske støyen fra rotorbladene er normalt sterkere enn den mekaniske støyen fra aggregatet, og bare om en oppholder seg tett opptil møllene er den mekaniske støyen hørbar (SFT 2000). Grenseverdier for støy og hvordan støy fra vindmøller oppfattes av friluftsbrukere er ikke direkte sammenlignbart. Der nærvirkningen av vindmøllene også medfører støy, vil dette kunne bidra til ytterligere å nedsette opplevelsesverdien av området. Støy fra vindmøller vil oppfattes som en gjentagende lyd som i stor grad bryter med lyder fra omgivelsene (Solberg 2000). I Solberg (2000) refereres det til europeiske intervjuundersøkelser der det er fokusert på støy fra vindmøller. En dansk undersøkelse viste at opplevelsen av støy var påvirket av mange ulike faktorer, blant annet hvor synlig møllene er. Ulike personlige forhold innvirker også på vår støyoppfattelse, og generelt står de subjektive forhold