Konsekvenser for friluftsliv og ferdsel ved utbygging av Skorveheia vindpark, Flekkefjord kommune. Stavanger, april 2008 AMBIO.

Transkript

1 Konsekvenser for friluftsliv og ferdsel ved utbygging av Skorveheia vindpark, Flekkefjord kommune Stavanger, april 2008 AMBIO MILJOi2ÅDGIVNING

2 AMBIO Miljørådgivning AS Godesetdalen STAVANGER A'IBIO MILIORÅDGIVNING Tel.: Fax.: E-post: post ambio.no Konsekvenser for friluftsliv og ferdsel ved utbygging av Skorveheia vindpark. Fagrapport Oppdra s iver: Norsk Vind Ener i AS Forfatter : Mass K Lø nin Pros'ekt nr.: Ra ort nummer : Antall sider: 55 Distribus 'on: Apen Dato: Pros'ektleder : Ulla P. Lede Arbeid utførtav: Mass K. Lø nin, Tone Telnes Stikkord: Skorveheia vindpark, Flekkef ord kommune, fa rapport, friluftsliv o ferdsel, konsekvenser Sammendrag: Norsk Vind Energi AS planlegger utbygging av Skorveheia vindpark i Flekkefjord kommune. Utredningsalternativet innebærer en utbygging av et ca 2 km2 stort område med totalt 12 stk vindturbiner med en samlet effekt på opp til 36 MW. Planområdet er lite bruktil friluftsformål da det er relativt utilgjengelig, samt at de etablerte turstiene i området først og fremst er sør og vest for dette. Det er ingen fritidsbebyggelse i planområdet. Planområdet blir først og fremst benyttet til jakt på hjortevilt. Jakt innenfor og omkring planområdet vil få redusert opplevelsesverdi gjennom visuell påvirkning og støy. Det forventes at bruken av planområdet som jaktterreng kan bli redusert. Det samlede konsekvens for dagens friluftsliv i planområdet vurderes å bli middels negativ. Det er lite fritidsbebyggelse i nærheten av planområdet, men utbyggingen vil ha middels-store negative konsekvenser for et område regulert til fritidsbebyggelse ved Torsvatn, samt Leirstedet Fjelltun. For øvrige friluftsområder i influensområdet forventes tiltaket å påvirke opplevelsen av urørt natur. Inngrepet er synlig fra store avstander i et område som representerer større natur- og kulturverdier og som har høy bruksfrekvens. Konsekvensene av inngrepet vurderes derfor som middels til store negative for friluftsliv.

3 INNHOLD 1 INNLEDNING TILTAKSBESKRIVELSE OMRÅDEBESKRIVELSE SKORVEHEIA VINDPARK HOVEDDATA UTBYGGINGSPLANER Vindturbiner Veier, montasjeplasser ogfundamenter Nettilknytning MATERIALE OG METODER INNLEDNING DATAGRUNNLAG AVGRENSNING AV INFLUENSOMRÅDET METODIKK FOR KONSEKVENSVURDERINGEN Verdi Tiltakets omfang/effekt Konsekvens UTREDNINGSPROGRAM FORHOLD TIL OFFENTLIGE OG PRIVATE PLANER BESKRIVELSE AV FRILUFTSLIV OG FERDSEL I PLAN- OG INFLUENSOMRÅDET PLANOMRÅDET INFLUENSOMRÅDET Frilufts - og turområder Friluftsliv på sjø Jakt og fiske Hytter PROBLEMSTILLINGER GENERELT OM FRILUFTSLIV OG INNGREP VINDPARKER OG FRILUFTSLIV Visuelle forhold Siktforhold og visuelle soner Støy Skyggekast, refleksblink og ising KONSEKVENSVURDERINGER VURDERINGSGRUNNLAG Synlighetskart og fotomontasjer Støy- og skyggekastberegninger KONSEKVENSER VED UTBYGGING AV SKORVEHEIA VINDPARK Planområdet Øvrig influensområde SAMLET VURDERING OG KONSEKVENSER FOR FRILUFTSLIV FORSLAG TIL AVBØTENDE TILTAK REFERANSER VEDLEGG... 46

4 1 INNLEDNING Norsk Vind Energi AS planlegger utbygging av et vinkraftverk i område ved Skorveheia i Flekkefjord kommune, Vest-Agder fylke. Tiltaksplanene omfatter inntil 12 vindturbiner samt nødvendig infrastruktur innenfor et planområde på ca. 2 km2. Tiltaket er utredningspliktig i henhold til forskrift om konsekvensutredninger. Melding for tiltaket ble sendt på høring den , og utredningsprogrammet ble fastsatt av NVE den Foreliggende fagrapport om konsekvenser for friluftsliv og ferdsel er et underlagsdokument til en samlet konsekvensutredning for tiltaket. 2 TILTAKSBESKRIVELSE 2.1 Områdebeskrivelse Skorveheia Vindpark Området som planlegges for lokalisering av vindparken ligger 3-4 km sydvest for Flekkefjord by og ca. 2 km øst for Kvanvik (fig. 2.1 og 2.2). Nord for området går Riksvei 44 mens det går en 300 kv kraftlinje like sør for den planlagte vindparken. Størrelsen på planområdet er ca. 2 km2. Området er preget av småkupert terreng og vegetasjonen veksler i hovedsak mellom lyng, myr og lett skog og ligger mellom moh (fig. 2.3). Sinlard Rekelan., S-0 hp`jda L ndt'fkk, '' P.yiHr,. t.,hauge,,. Lie Pres:es? r--r fy L 'd ]r d Dian Y:Iwnyl.3Fd GfOtte nd;. : 7raaanrt' Soylpniu LfRlles 5 Kv2lfØnd Presrøya, R6elsnes 4 Lauvnes `J,. Kirkehåmn Ur]rJvay. : 11J Hlf.fra, Andahei- ' Rasvåg' ' Y a Apia 33 - Høyskhaia. Drarige - r Breidi}Wtet rt,rt, 1iuåtr, Skred 1a 463 L+sta fy. \ H,1 Vestbygd 43 Hasael' Fa'i"suneL. wn. 21',j I5FIrla.; Figur 2.1. Lokalisering av Skorveheia vindpark. Planområdet inntegnet med blått. turlins?

5 gynr:a;.,ylet N{u 1'>dhnl3h' ;. i4 - Planområde Område for atkomstvei Planlagt trase for kraftlinje iur I I r I ull,`fi-.. _ C# Figur 2.2. Beliggenhet av planområdet. Det er få arealbruksinteresser i planområdet i dag. Det er noe jakt i området om høsten, men utover dette er det lite aktiviteter i planområdet. Dette skyldes i hovedsak at fremkommeligheten til området er ganske vanskelig og planområdet er derforelativt lite tilgjengelig. Området for vindparken ligger innenfor grensen for kystsoneplanen for Hidra og Andabeløy. Området er i kystsoneplanen definert som landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF-område) med utfyllende bestemmelser om at oppføring av ny/utvidelse av eksisterende fritidsbebyggelse ikke er tillatt av hensyn til friluftsliv og landskapsvern. Oppføring av vindturbiner innenfor dette området vil kreve dispensasjon fra kystsoneplanen. Det er ingen vernede områder innenfor planområdet. Sør for planområdet ligger Flekkefjord landskapsvernområde. Norsk Vind Energi AS har sett på flere områder i Flekkefjord og Vest-Agder hvor det kunne være aktuelt med en utbygging av vindkraft. Ved valg av et område ved Skorveheia som lokalitet for et vindkraftanlegg har en rekke faktorer blitt vurdert. Norsk Vind Energi har vurdert at planområdet for Skorveheia vindpark er egnet for vindkraftformål ut fra vindforhold, infrastruktur og et antatt lavt konfliktnivå.

6 Figur 2.3. Oversiktsbildeover Skorveheia. 2.2 Hoveddata utbyggingsplaner Norsk Vind Energi planlegger en total installert effekt på opp mot 36 MW i Skorveheia vindpark. Størrelsen på Skorveheia vindpark er stort sett bestemt ut fra begrensninger i kapasiteten i kraftlinjenettet. På det nåværende tidspunkt er det mest aktuelt å benytte 12 x 3 MW vindturbiner ved en utbygging av Skorveheia vindpark. I det atkomstveien kommer inn i planområdet, er det planlagt en transformatorstasjon hvor en ny 66 kv kraftlinje skal gå til andre siden av Langvatnet. Denne kraftlinjen vil være på om lag 2 km og vil gå parallelt med eksisterende 22 kv linjen hele veien fra vindparken til høydedrag over Midtfjellsæ. En foreløpig layout av vindparken med 3 MW turbiner, internt veinett og nettilknytningen er vist i figur Vindturbiner Konsesjonssøknaden omfatter en utbyggingsløsning innenfor det avgrensede planområdet som er fleksibel med hensyn på valg av type, størrelse og antall vindturbiner. Antall turbiner som vil bli installert vil derfor avhenge nominell effekt på vindturbinene som velges. Avhengig av hvilken vindturbin som vil være tilgjengelig på markedet på utbyggingstidspunktet vil nominell effekt på hver vindturbin være på mellom 2 til 4,5 MW. Størrelse på turbinene og endelig plassering av dem vil først bli avgjort etter at en detaljert vindkartlegging er gjennomført og leverandør er valgt. På det nåværende tidspunkt er det mest aktuelt å benytten layout med 12 vindturbiner å 3 MW (fig. 2.2 og 2.4).

7 Figur 2.4. Skorveheiavindpark med 12 stykker 3 MW turbiner, veier og trase for 66 kv nettilknytning Veier, montasjeplasser og fundamenter Turbinkomponentene planlegges fraktet med båt til dypvannskai i Flekkefjord, for videre transport langs vei. Det planlegges å transportere turbin komponentene på vei fra Flekkefjord langs RV 44 til like før Langvannet hvor det planlegges ny atkomstvei mot vindparken. Det vil også være nødvendig med interne veier mellom hver enkelt vindturbin. Trase for interne veiene mellom hver vindturbin vil avhenge av turbinplasseringene. Avhengig av hvilken utbyggingsløsning som velges vil det være behov for internveier på 4-6 km. Veiene vil bli dimensjonert for aktuellast i anleggsfasen. Ved hver vindturbin blir det opparbeidet montasjeplasser. Hvor store montasjeplasser som kreves vil avhenge av installasjonsløsning. Fundamentene til vindturbinene vil etter all sannsynlighet bli utført som fjellfundamenter med forankring i fjellet ved hjelp av forspente strekkstag. Endelige løsninger for montasjeplasser og fundamenter vil bli bestemt etter at type og størrelse, antall og endelig posisjon for hver enkelt vindturbin er bestemt Nettilknytning All nettoverføring internt i vindparken bli lagt som jordkabel. Turbinene blir koplet med jordkabler til en transformatorstasjon som er planlagt helt sentralt i den nordlige delen av planområdet.

8 Fra transformatorstasjonen i vindparken er det planlagt en 2 km lang kraftlinje med en spenning på 66 kv til eksisterende kraftlinje som går mellom Søyland og Åna-Sira. Denne kraftlinja gå parallelt med eksisterende 22 kv langs hele strekningen. 3 MATERIALE OG METODER 3.1 Innledning Friluftsliv er definert som opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelse. Friluftsliv har derigjennom sammenheng med helse (DN 2001). I friluftsloven blir følgende aspekter ved friluftslivet vektlagt: Formålet med denne loven er å verne friluftslivets naturgrunnlag og sikre allmennhetens rett til ferdsel, opphold mv i naturen, slik at muligheten til å utøve friluftsliv som en helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet bevares og fremmes. Disse definisjonene omhandler dermed ikke bare selve aktiviteten som utøves, men også hvilke omgivelser aktivitetene foregår i, hvilke opplevelser friluftsutøverne har, og hvilke effekter aktiviteten har både for utøverne selv og for de områder de bruker (DN 2001). Målsetningene i loven er også prinsippfestet og ytterligere utdypet som nasjonale resultatmål gjennom blant annet Stortingsmelding nr 24 ( ) om Regjeringens miljøvernpolitikk og i Stortingsmelding nr 39 ( ) Friluftsliv: Allemannsretten skal holdes i hevd i alle lag av befolkningen. Områder av verdi for friluftsliv skal sikres slik at miljøvennlig ferdsel, opphold og høsting fremmes og naturgrunnlaget bevares. Utfordringen ved vindkraftutbygging er i dette perspektiv å unngå nedbygging og forringelse av viktige friluftsområder. 3.2 Datagrunnlag Rapportens beskrivelse av status for friluftsliv innen området baserer seg på både muntlige og skriftlige kilder, samt egne befaringer i området. Informasjonen er ytterligere utdypet gjennom intervju med brukere av området samt Flekkefjord kommune. Tabell 3.1 viser en oppsummering av muntlige og skriftlige kilder som er benyttet i denne fagrapporten. For å vurdere virkingen av inngrepet på beskrevne områder er det benyttet synlighetskart, støysonekart, skyggekastkart og fotomontasjer. Tabell 3.1. Kilder ben ttet som vurderings- og informasjonsgrunnlag for tema friluftsliv. Type Kilde Skriftlig Naturbase faktaark, Direktoratet for Naturfovaltnin dirnat.no Forslag til ytre kystsone Flekkefjord landskapsvernområde. Verneplan. Fylkesmannen i Vest-Agder ( 2003) Flekkefjord friluftskart (Flekkefjord og Oplands Turistforening 2006) Flekkefjord og Oplands Turistforenings hjemmesider. Muntlig Grunneiere Flekkeford kommune Nor es Je er- o Fiskerforbund, Vest-A der Flekkeford Je er o Fiskerforenin F Ikesmannen i Vest-A der Flekkeford o Opplands turistforenin Statens vegvesen, Turistveg kontoret Den Norske Turistforening

9 3.3 Avgrensning av influensområdet Influensområdet er det området som tiltaket virker inn på, fra de direkte virkninger tiltaket har i form av fysiske inngrep innenfor planområdet, til indirekte virkninger i form av blant annet visuell påvirkning, støy, skyggekast osv i nærmiljøet. Influensområdet vil i ytterste konsekvens omfatte hele det området tiltaket virker inn på. Virkningene vil være betydeligeller dominerende i vindparkens nære omgivelser, men vil gradvis gå over til å bli irrelevante og ubetydelige når avstandene blir store. Det er imidlertid vanskelig å sette en definert grense for denne overgangen. Graden av vindturbinenes visuelle dominans er avhengig av mange faktorer, og inngrepets omfang/virkning vil fortone seg forskjellig ut fra blant annet variabler som størrelse, avstand og vindturbinenes innbyrdes avstand/tetthet. Visuell dominans er derfor ikke en absolutt størrelse. Selfors og Sannem (1998) deler inn sonene for visuell virkning i tre; visuelterritorium, visuell dominanssone og visuell influenssone. Tabell 3.2 nedenfor viser en oversikt over de visuelle sonene som er lagt til grunn i denne utredningen, basert på vindturbiner med høyde på ca. 120 meter (2,3 MW) og 135 meter (3 MW) som referanse. Den visuelle influenssonen er i vår utredning satt til 10 km, som er større enn det Selfors og Sannem (1998) opererer med. Dette har sammenheng med at turbinstørrelsen har økt siden Visuelterritorium Det visuelle territorium sonen tett opptil vindturbinene hvor disse fullstendig okkuperer omgivelsene visuelt. Innenfor denne sonen må man løfte blikket for å fange inn synet av en hel turbin. Grensen for visuelterritorium kan settes til tre ganger høyden på turbinen, regnet fra bakken til vingespiss på toppen. For store, moderne vindturbiner betyr det en sone rundturbinen på meter. Visuell dominanssone Den visuelle dominanssonen rekker ut til den avstanden der vindturbinene ikke lenger fyller hele synsfeltet, men der også omgivelsene begynner å sette sitt preg på inntrykksbildet. For vindturbiner regnes denne sonen ut til ganger høyden på turbinene. Opptil ca. 3 km vil vindturbinene prege omgivelsene en god del. Den visuelle dominanssonen er i denne utredningen skjønnsmessig delt i en indre del (ut til 1,35 km for 3 MW turbin) og en ytre del (mellom 1,35 og 2,7 km for 3 MW turbin), slik det framgår av tabell 3.2. Visuell influenssone Den visuelle influenssonen strekker seg ut dit vindturbinene ikke lenger er synlige. Her vil turbinene være tilstede som en del av landskapsbildet, men i avtakende grad. På avstander omkring 3-6 km kan det være vanskelig å oppfatte vindturbinenes størrelse. På større avstander enn 6 km vil vindturbinene kun være synlige ved gode værforhold, men vil likevel kunne sees fra vesentlig større avstander. Tabell 3.2. Visuellesoner i plan- og influensområdet, etter Selfors og Sannem(1998) Visuell sone Avstand fra vindparken (3 MW turbin) Visuelt territorium Nærmere enn 400 m Visuelle dominanssone Indre Videre ut til Ytre Videre ut til m Visuell influenssone Videre ut til 10 km Influensområdet for friluftslivil i stor grad være sammenfallende med influensområdet for landskap. For landskap er det definert et influensområde som omfatter områder som ligger inntil 10 km fra vindparken (Idsøe 2008). Det er funnet formålstjenlig å benytte samme avgrensning i denne fagrapporten, da begge tema baserer seg på visuelle forhold, synlighet og landskapsvirkninger.

10 Kartet i figur 3.1 viser det definerte influensområdet for Skorveheia vindpark. Store arealer i influensområdet vil imidlertid ikke bli visuelt berørt av vindparken på grunn av terrengskjerming. Enkelte særskilt viktige områder som ikke vil bli visuelt berørt er likevel omtalt. ' Rutenett : UTM EtaefFQ - Sone 77 I,",-- / / Kvi1n'esdal { fi Y I -. I I( Kirkehamn Rasvag Direktoratet for naturforvaltn ng 2008 )J Figur 3.1. Avgrensing av vurdert influensområde for Skorveheia vindpark. 3.4 Metodikk for konsekvensvurderingen En konsekvensanalyse vil måtte baseres på faglig skjønn og subjektive vurderinger på grunnlag av faste, definerte kriterier og sammenligning av mer eller mindre målbare størrelser. Dette gjelder både ved fastsetting av friluftsområdenes og turmålenes verdi, tiltakets virkningsomfang og ved vurdering av konsekvenser. Statens vegvesens håndbok om konsekvensanalyser (2006) gir eksempler på vurdering av ikke-prissatte konsekvenser. I denne utredningen er det benyttet et metodesett som er tilnærmet lik disse, der konsekvensene for friluftsliv er et resultat av en sammenstilling mellom friluftsområdenes verdi vurdert i forhold til tiltakets virkningsomfang/effekt Verdi Flere områder som er presentert i denne fagrapporten er oppført med en verdiklassifisering og/eller prioritering i ulike kildedokument. Der slik prioritering ikke foreligger, er det forsøkt å gi en tilsvarende verdiklassifisering, primært ved bruk av DN-håndbok nr. 25 (2004).Denne vektlegger mange ulike kriterier for en mest mulig objektiv

11 verdisetting, mens håndbok om konsekvensanalyser (Statens vegvesen 2006) primært har et bruksperspektiv som grunnlag for verdivurdering. Tabell 3.3 viser hvilke problemstillinger og vektinndelinger som DN-håndboka anbefaler. Tabell 3.3. Verdisettingsskjema for friluftsområder (DN 2004). Tabellforklarin : Kolonnene nummerertmed 2-4 har en radvis verdiøknin fra liten 1 til stor 5. Kategori Beskrivelse Verdi Bruk Hvor stor er da ens brukerfrekvens? Liten Stor Regionale/nasjonale Brukes området av personer som ikke er lokale? Aldri Ofte brukere Opplevelseskvaliteter Har området spesielle natur- eller kulturhistoriske Ingen Mange S mbolverdi opplevelseskvaliteter? Har området en spesiell s mbolverdi? In en Stor Funksjon Har området en spesiell funksjon Ikke spesiell Spesiell atkomstsone, korridor, parkerin splass el.? funksjon Funksjon Egnethet Er området spesielt godt egnet for en eller flere Dårlig Godt Tilrettelegging enkeltaktiviteter som det ikke finnes like gode alternative områder til? Er området tilrettelagt for spesielle aktiviteter eller Ikke Høy grad av rupper? tilrettela t tilrettele in Kunnskapsverdier Er området egnet i undervisningssammenheng eller Få Mange Inngrep har området spesielle natur- eller kulturvitenskapelige kvaliteter? Er området inngrepsfritt? Utbygd Inngrepsfritt Utstrekning Er området stort nok for å utøve de ønskede aktiviteter For lite Stort nok Potensiell bruk Har området potensial utover da ens bruk? Liten Stor Til 'en li het Er til 'en eli heten od, eller kan den bli od? Dårli God Det er viktig å være oppmerksom på at skalaen ikke nødvendigvis går fra "negativt" til "positivt", men at hver enkeltverdi må sees i en sammenheng. For eksempel kan det at et område ikke er tilrettelagt være negativt for noen mens andre ser det positive i å oppsøket område uten inngrep i form av tilrettelegging. Med utgangspunkt i verdisettingsskjemaet i tabell 3.3 anbefaler håndboka en verdsetting av friluftsområder som vist i tabell 3.4. Tabell 3.4. Verdisetting av friluftsområder DN Verdi A) Svært viktig friluftsområde (nasjonalt viktig) B) Viktig friluftsområde (regionalt viktig) C Re istrerte friluftsområder lokalt vikti D Ikke klassifisert friluftsområde Anbefalte kriterier Bruk = > 4,5 Regionale/nasjonale brukere = 4,5 eller Opplevelseskvaliteter = 5 eller Symbolverdi = 5 eller Funksjon = 5 eller Egnethet = 5 eller Tilrettelegging = 5 eller en generell høy score Bruk = 3 eller Regionale/nasjonale brukere = 3 eller Opplevelseskvaliteter = 3,4 eller Symbolverdi = 3,4 eller Funksjon = 3,4 eller Egnethet = 3,4 eller Tilrettele in = 3,4 eller en enerell od score Bruk = 2 Områder som ikke blir verdsatt som A, B eller C

12 Håndbok om konsekvensanalyser (Statens vegvesen2006) bruker andreuttrykkfor verdisetting, henholdsvis liten - middels - stor. Verdi A oppfattes å tilsvare stor verdi, B middels verdi og C samt D liten verdi. Ingen av disse to verdiskalaene synes å være direkte overførbare til skalaenasjonal, regional og lokal verdi, eksempelvis kan ikke nødvendigvis et svært viktig friluftsområde vurderes til å ha nasjonal verdi. I denne fagrapporten er alle disse tre verdiskalaene tidvis benyttet. Alle friluftsområder i influensområdet er vurdert og verdsatt etter kriteriene i tabellene 3.3 og 3.4 (verdi A, B, C og D) og deretter konvertert til skalaen liten - middels - stor for å kunne følge metoden i håndbok om konsekvensanalyser (Statens vegvesen 2006) i forhold til omfang og konsekvens. Vurdering og samlet verdisetting av alle områdener vist som vedlegg til denne rapporten. Verdisettingen bygger primært på det skriftlige og muntlige materialet, og er i mindre grad supplert ved befaringer ut over selve planområdet. Verdivurderingene heller ikke gjort i forhold til avgrensete og kartfestede geografiske områder. Verdivurderingene dermed ikke helt tilfredsstillende i forhold til intensjonene i DNhåndboka (2004), men er likevel tilstrekkelig som grunnlag for denne fagrapporten. Verdisettingen relativ og basert på skjønnsmessige vurderinger. For eksempel vil det kunne variere mye hvor mange brukere det skal til for at et område skal bli vurdertil å ha stor bruksfrekvens, blant annet må det tas hensyn til områdetype, geografisk beliggenhet og representativitet. Et område som brukes av få vil likevel kunne bli kategorisert som svært viktig dersom det er vanskelig å finne alternative områder. Et område kan også være så rikt på opplevelseselementer, enten natur- og/eller kulturkvaliteter, at det er i en særstilling Tiltakets omfang/effekt Vurderingen av tiltakets virkinger for friluftsliv og ferdsel i tiltaks- og influensområdet er basert på synlighetskart, støysonekart, skyggekastkart og fotomontasjer (se kap. 7.1). Inngrepetsynlighet og støypåvirkning i planområdet samt berørte nærområder simulert ved hjelp av synlighetskart og støysonekart. Begrepet omfang er i denne utredningen en skjønnsmessig vurdering av hvilken virkning tiltaket vil ha i forhold til friluftsområder, etablerte turmål og stinett i influensområdet. Noen av kriteriene det er vurdert ut fra er vis i tabell 3.5, som er gjengitt etter Statens vegvesen (2006). Kriteriene i tabellen er imidlertid ikke fullt ut dekkende for denne typen tiltak, men gir likevel en pekepinn i forhold til sentrale tema. Omfanget vil gradvis reduseres ved økt avstand, jf. de visuelle sonene presentert i kap Ved vurdering av omfang er det ikke tatt hensyn til områdenes verdi. Tabell 3.5. Noen kriterierfor å vurdere omfang i forhold til friluftsliv (Statens vegvesen 2006). Stort positivt omfan Middels positivt omfan Litelintet omfang Middels negativt omfan Bruks- Tiltaket vil i stor Tiltaket vil bedre Tiltaket vil ikke Tiltaket vil muligheter grad bedre bruksmulighetene for området bruksmulighetene for området endre bruksmulighetene for området redusere bruksmulighetene for området Barriere for Tiltaket vil fjerne Tiltaket vil i noen Tiltaket vil i liten Tiltaket vil i noen ferdsel og betydelige grad redusere grad endre grad medføre opplevelse barrierer mellom vikti e målpunkter barrierer mellom vikti e målpunkter barrierer barrierer mellom vikti e målpunkter Attraktivitet Tiltaket vil i stor grad gjøre området mer attraktivt Tiltaket vil gjøre området mer attraktivt Tiltaket vil gjøre området mindre attraktivt Identitets- Tiltaket vil i stor Tiltaket vil øke skapende grad øke områdets betydning områdets identitetsskapende betydning betydning Tiltaket vil stort sett ikke endre områdets attraktivitet Tiltaket vil stort Tiltaket vil forringe sett ikke endre områdets identitetsskapendeområdets identitetsskapende identitetsskapendebetydning betydning Stort negativt omfan Tiltaket vil ødelegge bruksmulighetene noe Tiltaket vil medføre betydelige barrierer mellom vikti e målpunkter Tiltaket vil i stor grad redusere områdets attraktivitet Tiltaket vil ødelegge områdets identitetsskapende betydning

13 3.4.3 Konsekvens Et mål for konsekvensutredningen er å gi vurderinger av tiltakets positive og negative virkninger. Konsekvensene for et friluftsområde blir da et resultat av en sammenstilling av områdets verdi forhold til hvor stort omfang tiltaket vil berøre det aktuelle området, se figur 3.2. Det presiseres at matrisen er veiledende for konsekvensvurderinger, og at det kan gjøres skjønnsmessige avvik fra denne. Verdi Omfang Liten Middels Stor Stort positivt get stor positiv ekves (++++) Middels positivt Middels ositiv 9l konsekve (++) Lite positivt Intet omfang Lite negativt Liten ppos#tiv konsekv(1ts (+) Liten negativ konsekvens (-) Middels negativt Middels 4egativ konsekvens (-- Stort negativt Figur 3.1. Prinsippet for en konsekvensmatrise t strir negativ sekves ( } i 3.5 Utredningsprogram Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) har gitt et utredningsprogram for tiltaket i brev av 15. mars 2006 til Norsk Vind Energi A/S. For friluftsliv og ferdsel er det gitt følgende føringer til utredningen: Viktige friluftsområder som berøres av tiltaket skal beskrives. Dagens bruk av planområdet og tilgrensede områder til friluftsaktiviteter skal kort beskrives. Det skal gjøres en vurdering av hvordan tiltaket (ved støy, arealbeslag, påvirkning av opplevelsesverdien i området, lettere adkomst og eventuelle restriksjoner på utøvelse av friluftsliv i eller i nærheten av planområdet) vil påvirke dagens bruk Qakt, fiske, turgåing med mer). Sannsynligheten for ising og behov for sikring av anlegget skal vurderes. Fremgangsmåte: Eksisterende dokumentasjon skal gjennomgås, og eventuelt suppleres med samtaler/intervjuer med lokale og regionale myndigheter og aktuelle berørte lokale interesser.

14 4 FORHOLD TIL OFFENTLIGE OG PRIVATE PLANER Nedenfor gir en kort oversikt over offentlige og private planer som er av relevans for friluftsliv og ferdsel. Kommune lan/k stsone lan for Flekkef ord I gjeldende kystsoneplan/kommunedelplan for Flekkefjord er hele det meldte planområdet og tilgrensende områder avsatt som LNF-område. Det er flere områder i influensområdet der bolig/fritidsbebyggelse tillates. Landskapsvern I planområdet inngår det ingen områder som er vernet etter naturvernloven, men syd for planområdet ligger det nyopprettede 54 km2 Flekkefjord landskapsvernområde. Landskapsvernområdet representerer store, helårs friluftslivsinteresser. Disse er nærmere beskrevet i kapittel 5. Etablerin av sk'ær årds ark Miljøverndepartementet våren 2007 besluttet å opprette skjærgårdspark i kommunene vest for Lindesnes, dekker nå Skjærgårdsparken alle kystkommunene i fylket. Miljøverndepartementet har nå tatt initiativ til opprettelse av skjærgårdspark også vest for Lindesnes. Det er i hovedsakommunene Flekkefjord, Farsund og Lyngdal som blir innbefattet i den nye planen. Andre laner for vindkraft ros'ekter i området I tilstøtende områder av planområde har Norsk Hydro ASA forhåndsmeldt Håskogheia vindpark i Flekkefjord kommune. Norsk Miljø Energi Sør AS har fått konsesjon til bygging av Lista vindpark i Farsund kommune ( 5 BESKRIVELSE AV FRILUFTSLIVOG FERDSELI PLAN- OG a INFLUENSOMRADET 5.1 Planområdet Generell områdebeskrivelse Berggrunnen i planområdet består av granitt, en næringsfattig og sur bergart som strekker seg i et bredt kystbelte fra planområdet til Vest-Agder. Bergarten danner grunnlag for et overveiende skrint jordsmonn med mye berg i dagen. Planområdet er uten kvartærgeologiske avsetninger, og begrensede arealer med storsteina ur er stort sett eneste løsmasser som finnes innenfor området. Planområdet er naturgeografisk knyttetil landskapsregionen 19 "Heibygdene i Dalane og Jæren" (Puschmann 2005). Regionen omfatter det meste av fylkesregionen Dalane, samt mindre arealer i Sirdal, Flekkefjord og Sandnes kommuner. Landskapsregionen er delt i tre underregioner, og planområdet er lokalisert i underregionen "Dalane". Planområdet er lokalisert i søndre deler av denne underregionen. Planområdet utgjør en av flere høydedrag i dette vekslende kystlandskapet ved Flekkefjord, og er formet som en relativt markert høyderygg som strekker seg 3 km i nordvestlig-sørøstlig retning. Høyderyggen har vekslende topografi, og består av flere større og mindre høydedrag i et delvis skogkledd landskap (figur 5.1). Høydeforskjellen i planområdet er på ca 130 meter, med høydedraget Gauken (365 moh) som høyeste punkt.

15 rl.1yl.i ' f V, liff Figur 5.1. Bildet illustrerer høyderyggensom går gjennom planområdet.. Små og store vann ligger spredt i landskapet der planområdet inngår, spesielt i forsenkninger. Noen få små vann ligger på høyderyggen som går gjennom området. Disse vannene drenerer gjennom bekker til de lavereliggende deler av vassdraget. I tilknytning vannene og ellers i forsenkninger ligger det også noen små myrer. Kystlandskapet ved planområdet har spredt bosetning, bortsett fra tettstedet Flekkfjord. Selve planområdet er lite preget av inngrep, men en 300 kv kraftledning går langs høyderyggens vestside. I den lavereliggende dalgangen nord for planområdet liggeriksvei 44. Store deler av de høyereliggende arealer i planområdet er preget av berg i dagen(figur 5.2). Små brattberg ligger ellers i tilknytning noen av overgangene mellom høydedrag og forsenkninger. Ved noen av brattbergene ligger det storsteina ur. Innenfor planområdet finnes det ikke innmarksbeite og dyrka mark, og det benyttes i dag i liten grad til beite.

16 Figur 5.2. Representative oversiktbilderover planområdet Friluftsliv i lanområdet Planområdet ligger lett tilgjengelig fra Flekkefjord sentrum, men er ikke tilrettelagt for ferdsel gjennom for eksempel merkede løyper eller parkeringsplass. Ifølge grunneier (Leif Jan Krogedal) er ferdsel i området sporadisk. Det er bestander av både elg, og rådyr i planområdet, og det er mindre forekomster av hare og orrfugl. Planområdet inngår som en del av et større elgvald med fellingsløyve på 2-3 elg. Det blir i dette valdet skutt mer enn 10 rådyr i året. Det er ingen fiskevann i selve planområdet. Det ligger ingen hytter i planområdet. Området har heller ingen spesielle natur - eller kulturhistoriske opplevelseskvaliteter (Tysse2008, Idsøe 2008b) Planområdets verdi for friluftsliv Ut fra de kriterier som legges til grunn for verdisetting av friluftsområder vurderes planområdet å ha liten verdi for friluftsliv. Bruksfrekvensen er liten og området er ikke tilrettelagt for spesielle aktiviteter. Det har heller ingen spesielle verdier (natur -, kultur eller inngrepsfritt preg) som gjør at potensialet før større bruksfrekvens er særlig stor. 5.2 Influensområdet Nedenfor gis en beskrivelse av friluftsområder i influensområdet. Influensområdet er avgrenset i figur 3.1. Dokumentasjon av verdisetting for hvert enkelt områd er gitt i vedlegg Frilufts- og turområder Statlig sikrede friluftsområder I Flekkefjord kommuner det seks statlige sikrede friluftslivsområder. Disse er registrerte som friluftsområder for bading, strandbaserte aktiviteter (Naturbasen), og båtliv (Svein Gunnar Larsen, Flekkefjord kommune) Grønnes-Rauli, som ligger på østsidenav Latjorden, er felles betegning for flere populære badeplasser for befolkningen i Flekkefjord by. De er tilrettelagte for badingog strandlivmed toaletter og dusjanlegg. Totalt er de sikrede områdene ca 100 daa.

17 Wahlsodden, som ligger på vestsiden av Lafjorden rett utenfor Flekkefjord by, er et område på ca 5 daa. Dette er også en viktig badeplass. Her finnes toalettmuligheter. Det er planer om å videreutvikle dette stedet med ballbinge og lignende. Store og Lille Torsøy, på til sammen 38 daa, er to øyer midt i Stolsfjorden sør for Flekkefjord. Disse er forbundet med en liten bro. Her kan båter fortøyes. Øyene er tilrettelagt for friluftsliv med blant annetoalett og vaskemuligheter for båtfolk. Det er overbygd uteplass med bord og benker. Torsøyene har høy bruksfrekvens og har regional verdi som turmål. Øya Hidra er et populært reisemål og feriested både for lokale og tilreisende. På eller i nær tilknytning Hidra ligger tre av de seks statlig sikrede friluftsområdene i influensområdet. Husøy er en øy på 28 daa utenfor Rasvåg på Hidra. Husøy ble kjøpt av Flekkefjord kommune i Her er det satt opp en utedo og en enkel brygge. Øya er mye brukt og har regional verdi. Rasvåg ligger sørvest på Hidra. Det statlig sikrede området (16 daa) er opparbeidet til parkering i forbindelse med turområde i Langelandsfjella. Langøy er et strandområde på 16 daa rett utenfor industrihavnen i Kirkehamn. Dette er i første rekke i bruk av lokalbefolkningen og av beboere av feriestedene i Kirkehamn området. Samlet verdivurdering av statlig sikrede friluftsområder Lokaliteter tilrettelagt for allmenn tilgjengelighet sjø, bading og strandliv er ofte begrenset. Området Flekkefjord/Hidra er populært turistmål, og er brukt som feriested av personer fra både fjern og nær. Verdien av disse sikrede områdener derfor stor. Tabell 5.1. Oversikt over statlig sikrede friluftsområder i Flekkefjord kommune. Kilde: Naturbasen, Direktoratet for naturforvaltning. Nummerering refererer til figur 5.1. Område Nr Stedsnavn Avstand til planområdet Beskrivelse Verdi Stolsfjorden/Lafjorden 1 Grønnes Rauli 3,5 Badeplass Stor 2 Wahlsodden 3 Badeplass Stor 3 Torsø 3 Strandline Stor Hidra 4 Husø 7 Strandline Stor 5 Rasvå 6,5 Parkerin stor 6 Langøy 6 Strandlinje Stor

18 10,10 Q'I7o/ 300d ]I)'dd ; GD00-90r00 ` ialluo' 1I[1å0, ()od II-"UC Rmanovr ', l!tni EnmiR9 - Sone ',3 -" 93011{ f C Hidrasund Flekkefjord, 1 ( Abelsnes I I'D Kvinesdal Farsund, -.T '< Målestokk 1 : '==, J2'i }ilgin lj. Figur 5.3. Statlig sikrede friluftsområder i influensområdetil Skorveheia Vindpark (nummerering referer til tabell 5.1) Øvrige tur- og friluftsområder Det er flere turområder i influensområdet. Flere av disse ligger innenfor Flekkefjords landskapsvernområde, som i tillegg til verneverdier representerer store, helårs friluftslivsinteresser, både på land og langs sjøen. Alle områder som er omtalt i det følgender vist på kart i figur 5.2. For verdivurdering av hvert enkelturområde og turmål henvises til tabell 5.2. Tur- o friluftsområder innenfor Flekkef ord landska svernområde Hidreheia Hidreheia ligger nord for Hidrasundet i Flekkefjord landskapsvernområde og tilgrenser planområdet i sør. Her er et nett av stier og har tilrettelagt parkering for turfolk ved både Itland og Fidsel. Det er flere utkikkspunkter i Hidreheia med godt utsyn mot havet. Kjørsfjell, 281 moh, også kalt "det sydlige nordkapp" er en hovedattraksjon i turområdet og mye besøkt. Turområdet inkluderer også Mønstremyrvarden, 375 moh, med godt rundskue og Oksetjønna og Hålandsvannet. Kongsfjellet har nesten like god utskikt over Hidra og Lista som Kjørsfjell

19 I søndre del av Hidreheia ligger de nedlagte brukene Li, Dåtland og Kleppe. Gården Li ble i 2007 kjøpt opp av Flekkefjord og opplands turistforening (FOT), med tanke på overnatting og forvaltning av kulturlandskapet på stedet. Det er store natur- og kulturlandskapsmessige verdier i området samtidig som en finner både et gammelt gravsted og et bogastelle her, og området har i rekreasjonsmessig og opplevelsesmessig sammenheng stort potensial. Deler av området (44/1,2,3,4, Mønstermyr-Mønstermyrvarden-Torsvannet) eies av Flekkefjord kommune. Fjelltun ved Eikeland Cirka 800 m rett sør for planområdet ligger leirstedet Fjelltun. Dette er en nedlagt gård som er overtatt av Det Norske Misjonsselskap. Leirstedet er i bruk til deres samlinger hvor friluftsaktiviteter ofte har en sentral rolle. Fjelltun er brukt av mellom personer årlig, og er i bruk ca 120 dager i året. Gjestene benytter nærområdene til friluftsaktiviteter som bading, turgåing etc. Brufjellet Brufjellet ligger ved Åna-Sira, helt vest i influensområdet. Dette er et turområde med både utkikkspunkt og severdigheter. Brufjellet med Brulivarden har utsikt både mot Fokksteinane i Jøssingfjorden og Hådyret, det hvitmalte fjellet ved Egersund. I øst ser en Hidra og Listalandet. Ved Brufjellet ligger de store, internasjonalt kjente jettegryter som ble dannet under tidligere istid. Det går en sti opp til Brufjellet, 183 moh, som bestiges ved hjelp av rekkverk. Andabeløya Andabeløya ligger helt sør i Stolsfjorden. Turmål her er Nonknuten, Katteraua eller Brenøyknuten Her har man fritt utsyn til havs, Lista og et stykke inn i Fedafjorden. Mot vest er det utsyn til Hidra og i nordvest ligger Hidreheia. I nord kan man se Flekkefjord by. Dette området har fine stier og opplevelsesverdier, og har opplagt et potensial for økt bruk som friluftsområde. Dette bidrar til å øke områdets verdi. Hidra Hidra er et populært feriested. Øya har et turområde i Langelandsfjella, rett øst av Rasvåg. Mesteparten av turen foregår i terreng med god utsikt over havet. Det finnes steder med betydning for lokal identitet i området, f.eks Lovfjellet der lokalbefolkningen feirer påske, og Langelandsstøtta, et minnesmerke reist av ungdommen i bygda i Utkikkspunkt i området er Øyeknuden, Lovfjellet, Tjortjødna og Dibleåsen. På den vestre delen av Hidra ligger utkikkspunktene Lindåsen og Hågåsen, begge med svært god utsikt mot havet. Samlet vurdering av friluftsområdene innenfor landskapsvernområdet Flekkefjord landskapsvernområder har store friluftsverdier og er lett tilgjenglig fra Flekkefjord by og andre tettsteder. Innenfor landskapsvernområdet ligger det dessuten flere populære feriesteder, og området ligger nært opp til store brukergrupper. Graden av tilrettelegging, nærhet til Flekkefjord by, FOT's planer for gården Li, samt forekomst av større områder med store landskapsverdier tilsier at området i friluftsmessig sammenheng har stor verdi. Tur- o friluftsområder utenfor landska svernområdet Storeheia Den søndre delen av Storeheia er et turområde med flere utkikkspunkter som er lett tilgjengelige fra Flekkefjord sentrum. Det går en godt merket løype (Skredderstien) til Storeheia. Fra toppen går det sti videre til Helle. Den nordre delen av heiområdet kan nåes via sti fra vanntårnet ved Flikka. Det er tilrettelagt parkering i området og det går merket sti opp Neståsen til utkikkspunktene Lafjell og Solandsvarden. Det går også vei fra Loga til Solan der det er parkeringsplass.

20 Området Høgfjellet - Storevarden Dette er et klassisk turmål i Flekkefjord. Området er lett tilgjengelig fra Flekkefjord by, og det er flere atkomstveier til Høgfjellet. Utkikkspunktet på Høgfjellet har svært godt utsyn. Nord for Høgfjellet ligger Nonfjellet og Storevarden. Disse turmålene kan nåes fra parkering ved Lona nord for Flikka. Raulidhei Raulidhei er det mest sentrumsnære turterrenget i Flekkefjord. Turmål i dette området er Høgåsen, med utsikt over Flekkefjord by. Andre turmål er Raulidfjell og Pollfjell, som begge er gode utkikkspunkter. Sør og sørøst for Raulidhei finner en turmålene Knaben og Solås som er utkikkspunkter. Øst for disse ligger Simonskyrkja med jettegryter like ved. Eikenes ved innsjøen Selura har både spisested og vannskiarena. Disse turmålener bundet sammen av merketursti. Området er et viktig turterreng som ligger nær Flekkefjord by og som har gode utkikkspunkter. Området har pedagogiske verdier, og det nedlagte bruket Nygård ovenfor Austad er i bruk av småskolen. Området er til en viss grad av tilrettelagt for friluftsliv. Hestheia Hestheia ligger nord for Fedafjorden og øst for Stolsfjorden. Turmål i Hestheia er utkikkspunkt 175, vest for Ståby. Her har en god utsikt over både Hidrehei, Hidra og Andabeløy. Det går merkede stier til bebyggelse på Helle, Undhamar, Titland og Sveigenes. Det er flere stier i området. Området er tilgjengelig som turområde fra både Flekkefjord og Feda. OmrådetLangevatnet, Bronefjell, Lundevatnet Dette området befinner seg nord for planområdet og strekker seg vestover mot Åna Sira. Det er ett registrert turmål i denne delen av influensområdet (Gumpefjell ). Tilkomstgår via tursti fra Allestad rett sør for Lundevannet. Influensområdet verdi for friluftsliv Samlet sett bør friluftslivsinteressene i deler av influensområdet kunne sies å være av stor verdi og ha regional karakter. Videre vil beliggenhet i forhold til Flekkefjord landskapsvernområde og pågående planer om å inkludere kystsonen i Flekkefjordkommune i den planlagte skjærgårdsparken bidra til å øke verdien på området i friluftslivssammenheng.