Konsekvensutredning for to vindparker i Bjerkreim. Steinsland og Eikeland vindparker - Konsekvenser for landskap

Transkript

1 Rapport Oppdrag: Rapport: Oppdragsgiver: Konsekvensutredning for to vindparker i Bjerkreim Steinsland og Eikeland vindparker - Konsekvenser for landskap Dato: 25. september 2006 Oppdrag / Rapportnr / 3 Tilgjengelighet Begrenset Utarbeidet av: Mari-Ann Ekern Fag/Fagområde: Landskap Kontrollert av: Merete Stokke Hestvedt Ansvarlig enhet: Avdeling Plan, Stavanger Godkjent av: Bernt Hausvik Emneord: Konsekvenser, landskap Endelig 49 MANE MSH BH Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.av

2 FORORD Multiconsult AS (MC) har fått i oppdrag av Dalane Vind AS (DV) å utarbeide konsekvensutredning for to vindparker i Bjerkreim kommune, Steinsland vindpark og Eikeland vindpark. Som del av dette utredningsarbeidet er det her utarbeidet en fagrapport for tema landskap. Ansvarlig for fagrapport landskap har vært Mari-Ann Ekern (MC Stavanger). Prosjektleder og kontaktperson for konsekvensutredningene har vært Torun Lynnebakken (MC Kristiansand). Merete Stokke Hestvedt (MC Oslo) har vært ressursperson og stått for kvalitetssikring for fagtema landskap. Synlighetsanalysene er utarbeidet av Kjetil Mork (MC NVK) og landskapskart utarbeidet av Vegard Meland (MC Oslo). Visualiseringer for Steinsland og Eikeland vindparker er utarbeidet av danske Energi- og Miljødata (EMD) ved Karina Bredelle. Andre visualiseringer er utarbeidet av InterPares i forbindelse med kommunedelplan for vindkraft, Bjerkreim kommune. I forbindelse med utredningsarbeidet ble det gjennomført befaring i ledsagning med Pete Seglem (DV) som viste vei og kom med utfyllende opplysninger til planene. Vi vil takke de som har hjulpet med å fremskaffe nødvendig datagrunnlag, informasjon og opplysninger. Stavanger 17.august 2006 Mari-Ann Ekern Side 2 av 49

3 INNHOLD Sammendrag Innledning Fagrapport landskap Landskap Landskapsbilde Utredningsprogram Presentasjon av tiltaket Steinsland og Eikeland vindparker Turbinanlegget Veianlegget Metode Datainnsamling / datagrunnlag Avgrensing mot andre fagtema Kulturminner og kulturmiljø Friluftsliv og ferdsel Naturmiljø biologisk mangfold Vurdering av verdier, omfang og konsekvenser Verdi- og sårbarhetsanalyse Omfang Konsekvens Landskap og vindkraft Vindparker i landskapsbildet Visuelle retningslinjer Avgrensning av influensområdet Tiltaksområdet Visuelle influenssoner Områdebeskrivelse og verdivurdering Landskapets hovedkarakter Landskapsanalyse Landskapsområde 1: Kulturlandskapet Slettebø-Eikeland Landskapsområde 2: Heiområdene Steinsland Eikeland Landskapsområde 3: Eikeland sør Ognadalen Konsekvensvurderinger Alternativ Alternative løsninger Side 3 av 49

4 7.3 Visualiseringer Synlighetsanalyse Konsekvenser Generelt Tematisk konfliktvurdering for vindkraft undertema landskap (jan 2006) Vakre landskap i Rogaland, D1 Ognadalen Landskapsområde 1: Kulturlandskapet Slettebø Eikeland Landskapsområde 2: Heiområdene Steinsland Eikeland Landskapsområde 3: Eikeland sør Ognadalen Kumulative virkninger Oppfølgende undersøkelser Oppfølgende undersøkelser Anbefalinger til videre detaljering Anbefalinger til nedlegging av vindparkene Oppsummering / rangering Referanseliste Figur 1 viser avgrensing av Steinsland vindpark (nord) og Eikeland vindpark med plassering av vindturbinene og tilhørende veier Figur 2 viser en skjematisk skisse av en vindturbin med nettilknytning hentet fra Forhåndsmelding av elektriske anlegg, januar 2005 (Figuru). Trafoen vist ved turbinen vil plasseres inni tårnet Figur 3. Konsekvensvifte (Statens vegvesen, høringsutgave mars 2005) Figur 4 Landskapsanalyse Figur 5 Landskapets hovedkarakter med Solbjørgnipa i bakgrunnen til venstre i bildet Figur 6 Bildet viser et sammensatt kulturlandskap sett fra Solbjørgnipa...24 Figur 7 Typisk bergformasjon med plantete lerketrær i forgrunnen Figur 8 Bildet fra planområdet for Eikeland vindpark viser traktorvei, kraftlinje og granrekke i heilandskapet Figur 9 Holmavatnet med barplantefelt og Bjerkreimsenderen i bakgrunnen Figur 10 Kvernhus ved Ognaelva sett mot sør Figur 11 Kartet viser fotostandpunkt for visualiseringene laget av InterPares i forbindelse med kommunedelplan for vindkraft, Bjerkreim kommune. Her vises også vindparkene Gravdal, Skinansfjellet, Lakssvelafjellet og Ulvarudla i tillegg til Steinsland og Eikeland vindparker Figur 12 Kart over fotostandpunkt for visualiseringene laget for Steinsland og Eikeland vindparker av EMD...29 Figur 13 Synlighetsanalyse som tar utgangspunkt i turbinenes navhøyde på 80 m Figur 14 Synlighetsanalyse som tar utgangspunkt i turbinenes totalhøyde topp rotor på ca 125 m Figur 15 Visualisering nr 1 av Steinsland vindpark med Steinsland gård midt i bildet og Berland gård i bakgrunnen til venstre. (EMD)...35 Figur 16 Visualiseringnr 2 av vindparken sett fra Slettebø med Kålhammaren og Tysland gård i bakgrunnen. (EMD)...36 Figur 17 Visualiseringnr 3 fra den kommunale veien mot vest, Tysland gård i bakgrunnen. (EMD)...37 Figur 18 Visualisering nr 4 som viser Steinsland, Eikeland, Gravdal og Moifjellet vindparker sett fra Solbjørgnipa. Moifjellet på fjellplatået til høyre i bildet, Gravdal ligger lengst i bakgrunnen til venstre. Vindturbene lengst til venstre i bildet tilhører Eikeland vindpark. (InterPares) Side 4 av 49

5 Figur 19 Visualisering nr 5 som viser Moifjellet, Steinsland og Eikeland vindparker sett fra Kløgetvedttunet. Moifjellet på fjellplatået til venstre i bildet. (InterPares)...38 Figur 20 Visualisering nr 6 viser Eikeland og Steinsland vindpark sett like ved Rangabekknuten mot nordvest. De nærmeste turbinene tilhører Eikeland vindpark mens turbinene i bakgrunne og til høyre i bildet tilhører Steinsland vindpark. Høyspentlinja skimtes til venstre i bildet. (EMD)...40 Figur 21 Visualisering nr 7 av Steinsland og Eikeland vindparker sett mot sør fra kolle øst for Leksavatnet. (EMD)...41 Figur 22 Visualisering nr 8 viser området for plassering av driftsbygning og anslått areal for Bjerkreim trafostasjon, alternativ 1. (EMD / Multiconsult)...42 Figur 23 Visualisering nr 9 av sørligste del av Eikeland vindpark (turbinnr E61-64) sett mot sør. Kvernhus og Ognaelva i forgrunnen. (EMD)...43 Figur 24 Visualisering nr 10 viser samme utsnitt som i visualisering 9, men her med 2,3 MW vindturbiner som har totalhøyde ca 120 m. (EMD) Side 5 av 49

6 SAMMENDRAG Landskapets hovedkarakter Steinsland og Eikeland vindparker ligger i et område preget av heier og fjellområder med lavere daler og er en del av anortosittlandskapet i Dalane. Fjellplatået Lakssvela- og Moifjellet avgrenser et overordnet landskapsrom mot nord. Langs veien til Gravdal ligger gårdsbruk med dyrka mark og steinete beitemark atskilt av steingjerder og skog mellom myr, vann og lave koller. Kulturlandskapet er omringet av lave fjellkoller. Vestover stiger landskapet mot fjellheiene og i de høyere områdene dominerer lyng, myrer, vann, berg og blokker. Berggrunnen er kollete med spesielle runde former og danner ofte vertikale vegger i små landskapsrom. Løse steiner og blokker ligger oppå bergene og vannene har uregelmessige former. Bergknausene lager små landskapsrom uten tydelige retninger, noe som gjør landskapet vanskelig å orientere seg i når en beveger seg lavt i terrenget. Men på toppene kan man skue ut over kollelandskapet og lave åser og heier. I nord (Steinsland) er det mer løsmasser enn lenger sør (Eikeland) der nakent berg dominerer. Traktorveier fører inn i heiområdene, langs disse finnes lapper med oppdyrka teiger og inngjerdete beiteområder. Plantefelt av ulik alder, gran, furu og lerk vil endre dagens landskapsbilde med åpen kystlynghei. En 300 kv høyspentlinje går gjennom området, og Hagavatnet er en regulert drikkevannskilde (reservedrikkevann) sentralt i heilandskapet. Stein- og beitegjerder avgrenser gjødslet beitemark mot kystlynghei og kan stedvis skape tydelige skiller i vegetasjonsdekket. Vest for heiområdene fortsetter kollene og går over i det slakere landskapet rundt Synesvarden landskapsvernområde i det fjerne. Bjerkreimssenderen troner på platået ved Moifjellet/Lakssvelafjellet og er sammen med Solbjørgnipa i øst karakteristiske landemerker. Landskapets hovedkarakter Landskapet som blir påvirket av vindparkene kan deles inn i tre landskapsområder som vises på kartfiguren under kapittel 6.2.: Landskapsområde 1: Kulturlandskapet Slettebø Eikeland Langsmed veien ligger spredte gårder som utgjør bebyggelsen i området. Vegetasjonen domineres av dyrka mark og gjødsla kulturbeiter som skilles av tette skoghegn av gran eller mindre skoger og lunder av eik og edelløvskog. Det frodige preget blir brutt opp av steingjerder, blokkrik beitemark og lave koller med lynghei. Landskapsbildet er sammensatt, med småbølgende kulturlandskap i mosaikk mellom dyrka mark og mer blokkrik beitemark atskilt av tette skoghegn og lave bergkoller. Landskapsområde 2: Heiområdene Steinsland Eikeland Landskapets verdi er knyttet til de særegne bergformasjonene som kjennetegner anortosittlandskapet. Den åpne vegetasjonen med lav lynghei hjelper til at formasjonene blir fremtredende. I heiområdene kan en oppfatte spor av menneskelig aktivitet som treplantefelt, traktorveier, regulert vann og kraftlinjer som reduserer preget av urørt natur og verdien i landskapsbildet Side 6 av 49

7 Landskapsområde 3: Eikeland sør Ognadalen Dette er et sammensatt kulturlandskap omkranset av kollete åsrygger. Ognaelva skaper retning og fokus i landskapsrommet og bukter seg gjennom områder med dyrka mark, myrer og bergkoller. Variert landskapsbilde med kulturlandskap, lave og småskala terrengformer og landskapsrom gir landskapet visuelle kvaliteter. Avgrensingen for dette området overlapper med Ognadalen (D1) registrert som et område med høy landskapsverdi/fylkesinteresse (Hettervik, 1996). Landskapsområde Landskapsområde 1: Kulturlandskapet Slettebø Eikeland Landskapsområde 2: Heiområdene Steinsland Eikeland Landskapsområde 3: Eikeland sør Ognadalen Verdivurdering Liten Middels Stor Liten Middels Stor Liten Middels Stor Synlighetsanalyse og visualiseringer Det er utarbeidet to synlighetsanalyser som viser hvilke områder i influenssonen som vil ha utsyn til hele eller deler av vindparkene. Som inngangdata for den første beregningen er lagt til grunn høyden til navet på turbinene som er ca 80 m for både 2,3 MW og 3 MW. I tillegg er det gjort en beregning hvor høyden til topp av rotorblad for alternativ 2 er lagt til grunn, det vil si 125 m. I ytre deler av influenssonen vil rotorbladene vanskelig være synlig da disse har en bredde på ca. 1,5 m. Analysen tar kun utgangspunkt i overordnet topografi og tar ikke hensyn til skogvegetasjon, bebyggelse og småskala topografiske forhold. I tillegg vil synligheten variere med værforhold, sikt og lysforhold, årstider og tid på døgnet, standpunkt i høyde over havet, og hva slags bakgrunn og forgrunn man ser vindparken mot. Synlighetsanalysen er nyansert etter hvor mange vindturbiner man kan se fra et gitt punkt. Fra de områdene som er merket med en sterk rød farge, vil man se mange vindturbiner. Rødfargen blir svakere jo færre vindturbiner man ser, og områder som bare har bakgrunnsfarge vil ikke ha utsyn til noen av turbinene. Influenssonene er merket av på kartet, utenfor 10 km vil vindparken fortsatt kunne være synlig fra utkikkspunkt, men vil ikke dominere landskapsbildet. Synlighetsanalysen viser Alternativ 2 med 3 MW møller da det i praksis er ubetydelige forskjeller mellom alternativene. Visuelt territorium 120/125 m: Små landskapsrom vil bli dominert av vindturbinene. Det er ingen bebyggelse i de visuelle territoriene, da disse også sammenfaller med støysonen. De er likevel tilgjengelige til fots eller langs eksisterende eller nye driftsveier. Dominanssonen 1,5 km : For de østligste vindturbinene i Steinsland vindpark vil gårdene Tysland, Ognedal, Steinsland, Berland og Eikeland ligge innenfor den visuelle dominanssonen. Gravdal ligger innenfor dominanssonen for de sørvestligste turbinene i Eikeland vindpark. Vindparkene vil bli synlig fra store deler av den kommunale veien til Gravdal. Influenssonen 10 km: Innenfor influenssonen vil vindparken være synlig for deler av Synesvarden landskapsvernområde og Solbjørgnipa som er populære turmål og utkikkspunkt, og fra platået Moifjellet-Laksesvelafjellet. Hetlandsskogen friluftsområde med turveier ligger i nærmere del av influenssonen, det samme med Brusali og deler av Ognadalen. Det kuperte terrenget gir vindparken begrenset synlighet fra bebygde områder, og særlig mot nord skjermer Moi/Laksesvelafjellet mot bl.a kommunesenteret Vikeså. Deler av vindparkene vil være synlig fra E39 Saglandsbakkane, og stedvis fra veien mellom Brusand og Kartavoll i vest. Analysen viser at vindparkene blir synlige fra Brusand, Ogna og Sirevåg i sørvest. For å vurdere omfang og konsekvenser av tiltaket er det laget en rekke visualiseringer av vindparkene sett fra ulike ståsted. Det er lagt vekt på å visualisere fra områder som er lett tilgjengelige, som viser landskapskarakteren og viktige kulturmiljø Side 7 av 49

8 Visualisering av vindparkene Konsekvensvurderinger Vindturbinene i Steinsland og Eikeland vindparker er plassert på høye punkter i landskapet. Oppstillingen følger ingen spesielle geometriske mønster, men tar utgangspunkt i topografiske forhold. Plasseringen vil oppfattes logisk og riktig også visuelt, samtidig gjør dette at vindturbinene blir svært eksponert og kan miste forankring i landskapet. Vindturbinene har en enkel og lettoppfattelig form med slanke, vertikale konstruksjoner. De kan skape spenning og kontrast med det småkollete landskapet og den vide himmelen, eller man kan oppfatte vindturbinene som fremmedelementer, særlig i landskap som har et preg av urørt natur eller tradisjonelt kulturlandskap. Mens vindturbinene kan knyttes visuelt til himmelen, vil veiene i større grad ses som en del av terrenget. Vindparken som helhet vil bare oppfattes fra toppene i landskapet eller fra høye punkter og utkikkspunkt i de omkringliggende områdene. Vindparkene vil endre kulturlandskapets karakter og kan oppleves som fremmedelementer i landskapsbildet. Vindturbinene står i kontrast til det småskala kulturlandskapet. Hoveddelen av vindparkene dominerer silhuetten mot vest, og lik terrengformene er det vanskelig å oppfatte noen mønster eller struktur. Enkelte vindturbiner eller deler av vindparkene mangler visuell tilhørighet med hoveddelen av vindparkene. I heiområdene vil opplevelsen av både landskapet og vindparkene være avhengig om man beveger seg i terrengets lavere deler eller om man befinner seg på toppene. Nede i terrenget vil vindturbinene dominere over de særpregete kolleformasjonene og forrykke fokus fra småskala landskapselementer. Beveger en seg i høyden får en utsyn over det overordnete landskapsrommet og en kan oppfatte vindparkenes utstrekning. De to vindparkene vil oppleves som en helhet og dominere landskapsbildet. Moifjellet/Laksesvelafjellet skaper en naturlig avgrensing av vindparkene mot nord og gir visuell forankring. Det kollete månelandskapet vil få en ny dimensjon med utbyggingen av vindparkene som kan enten forsterke eller ødelegge særpreget. Framføring av veier til vindturbinene innebærer omfattende inngrep i terrenget. Veiene utgjør et nettverk og har en dimensjonering som bryter med landskapets småkuperte former. De omfatter til dels store, irreversible inngrep med skjæringer i fjell og til dels store fyllinger som vanskelig lar seg tilpasse landskapet. Oppstillingsplassene skaper unaturlige flater i det ellers kuperte terrenget. Veiene og særlig fjellskjæringene vil gi sår i landskapet og kan endre karakteren i det særpregete landskapsbildet. Lyse Nett AS har søkt konsesjon for etablering av Bjerkreim transformatorstasjon i planområdet for Eikeland vindkraftanlegg. (Lyse Nett AS 2005). Det legges til grunn at driftsbygget for vindkraftanleggene samlokaliseres med den endelige transformatorstasjonen, og foreligger to alternative plasseringer. Driftsbyggets plassering ved ny trafostasjon alternativ 1 under kraftlinja ligger lavt og avskjermet i terrenget, alternativ 2 er mer eksponert mot den kommunale veien og landskapsrommet mot Ognadalen. Konsekvensene for landskapsbildet er vurdert som tilnærmet like for de to alternative turbinstørrelsene. For landskapsområde 1 er de negative konsekvensene knyttet til at lett tilgjengelige områder og bebyggelse ligger innenfor vindparkenes dominanssone. Dette området blir mest påvirket av Steinsland vindpark, så denne gir størst negative konsekvenser for området. Landskapsområde 2 får det største omfanget av inngrepene, da hoveddelen av vindturbinene og nettverket av veier er plassert i dette området. I forhold til landskapets verdi, dets tåleevne og den noe avskjermete og utilgjengelige plassering, får det middels til store negative konsekvenser for landskapsbildet. Dersom kun en av vindparkene blir bygget vil konsekvensene reduseres noe. Landskapsområde 3 er det med høyest verdi Side 8 av 49

9 og størst forbedringspotensiale i forhold til avbøtende tiltak. Her er det Eikeland vindpark som påvirker landskapsområdet mest i negativ grad. De utredete løsningsalternativene vil innebære middels til stor negativ konsekvens for landskapsområde 3. Dette gir en samlet konsekvens middels til stor negativ konsekvens for landskapsbildet. Landskapsområde Konsekvens ved utbygging av Steinsland vindpark 1. Slettebø-Eikeland Middels negativ konsekvens ( - - ) 2. Heiområdene Steinsland - Eikeland 3. Eikeland sør - Ognadalen Samlet konsekvens Middels negativ konsekvens ( - - ) Liten til middels negativ konsekvens ( - / - - ) Middels negativ konsekvens ( - - ) Konsekvens ved utbygging av Eikeland vindpark Liten til middels negativ konsekvens ( - /- - ) Middels negativ konsekvens ( - - ) Middels til stor negativ konsekvens ( - -/ ) Middels negativ konsekvens ( - - ) Konsekvens ved utbygging av begge vindparkene Middels negativ konsekvens ( - - ) Middels til stor negativ konsekvens ( - - / ) Middels til stor negativ konsekvens ( - -/ ) Middels til stor negativ konsekvens ( - - / ) Avbøtende tiltak Detaljprosjektering av veilinjene kan redusere behov for fjellskjæringer, og behov for skjæring i løsmasser og fyllinger kan reduseres/optimaliseres. Utslaking av skråninger og tilsåing eller tilplanting av skjæringer, fyllinger og eventuelle kabeltraséer i terrenget vil bidra til å tilpasse veiene til kulturlandskap som er preget av beitemarker og plantefelt. Ved omsorgsfull og gjennomtenkt behandling kan fjellskjæringer tilpasses landskapet i heiområdene, da landskapsbildet her er preget av nakent berg. Det bør legges til rette for naturlig revegetering i områder med kystlynghei stedet for å så til med gress eller plante fremmede arter. Justering av vindparkens oppstillingsmønster kan redusere visuell utstrekning, stramme opp, avgrense og skape mer helhet i vindparkens visuelle uttrykk. Ved å fjerne fra planene/omplassere vindturbinene utenfor heiområdene (turbinene S22, E34, E35, E60-65) vil vindparkene få en redusert visuell utstrekning. Samtidig vil vindturbinene da være plassert i tilnærmet samme terrenghøyde og innenfor samme landskapsrom og type, og vil dermed oppleves som en mer avgrenset helhet. Kumulative virkninger Tre andre vindparker er under planlegging i tilgrensende områder til Steinsland og Eikeland. Gravdal og Skinansfjellet vil sammen med Steinsland og Eikeland kunne framstå som én stor vindpark i et avgrenset område med ensartet landskapskarakter. Her kan det store antallet turbiner føre til at bevegelsen fra rotorbladene gir kumulativ effekt og virker spesielt forstyrrende på landskapsbildet. Andre kumulative virkninger oppstår når utbredelsen av vindparkene går på tvers av terrengformer og landskapstyper, og på den måten gir vindturbinene stor visuell utstrekning og dominerer landskapet. Moifjellet vindpark ligger på et høyere nivå og vil i så måte kunne forsterke effekten av de fire andre. De kumulative virkningene vil bli videre behandlet i arbeidet med Kommunedelplan for vindkraft for Bjerkreim kommune og Fylkesdelplan for vindkraft Rogaland Side 9 av 49

10 INNLEDNING 1.1 Fagrapport landskap Dette dokumentet er en delrapport tilhørende konsekvensutredning for Steinsland vindpark og Eikeland vindpark. Denne rapporten tar for seg fagtema landskap, og den vil være vedlagt og referert i hovedrapportene for konsekvensutredningen. Det vises til hovedrapportene for hhv Steinsland vindpark og Eikeland vindpark for utfyllende informasjon om utbyggingsplanene, og utredning av konsekvenser for andre fagtema. 1.2 Landskap Begrepsdefinisjoner fra den europeiske landskapskonvensjonen: Landskap betyr et område slik folk oppfatter det, hvis særpreg er et resultat av påvirkningen fra og samspillet mellom naturlige og/eller menneskeskapte faktorer. (Nordens landskap, 2003) Landskapet er de fysiske omgivelsene vi lever og beveger oss i. Det omfatter alt fra naturlandskap til bylandskapet, og alt fra hverdagslandskapet til opplevelsesrike reisemål. Det kan være viktig identitetsskaper eller ramme for opplevelser. Det er mange ulike interesser og brukergrupper knyttet til et landskap, og like mange ulike måter å oppleve landskapet på. Landskapet påvirkes både av menneskelig aktivitet og av naturprosesser, og er i stadig endring. Landskapet har en egenkvalitet og det er viktig å beskrive kvalitetene i og verdiene av et landskap for å kunne forvalte det som en ressurs. I tillegg kan landskap stå overfor trusler som forringer kvalitetene dersom ingenting gjøres aktivt for å motvirke dette. I denne rapporten redegjøres det for landskapet som blir påvirket av utbyggingen av Steinsland og Eikeland vindparker i Bjerkreim kommune. Kvalitetene i landskapet, dets sårbarhet og tåleevne for inngrep vurderes og beskrives. 1.3 Landskapsbilde Begrepet landskapsbilde favner landskapets visuelle dimensjon og understreker betydningen av denne i folks opplevelse av landskapet og i vårt forhold til landskapskvalitet. (Nordens landskap, 2003) Landskapsbildet brukes i denne sammenhengen som en betegnelse på de visuelle og estetiske kvalitetene i landskapet. Begrepet omfatter både det åpne natur- og landbrukslandskapet og det mer bebygde landskapet. I Håndbok 140 brukes følgende definisjon på landskapsbildet: Landskapsbildet dannes av de ulike mønstrene i landskapet med landformen/ terrengformen som ramme. Innholdet i bildet dannes av de ulike landskapselementene som vegetasjon, bebyggelse, elver og vann. Sammen danner disse mønstrene visuelle kvaliteter som synliggjøres i form av vertikale skiller, landemerker, knutepunkter, områder, skala, åpenhet, tetthet og retninger. Kombinasjon og samspill mellom mønster og enkeltelementer avgjør den visuelle og landskapsestetiske kvaliteten på området. (Statens vegvesen, 2005) Side 10 av 49

11 2 UTREDNINGSPROGRAM I utredningprogram fastsatt av Norges vassdrags- og energidirektorat, NVE står følgende for tema Landskap: Det skal gis en kortfattet beskrivelse av landskapet i planområdet (herunder vindparken med tilhørende nettilknytning, aktuelle internveier, atkomstvei og annen infrastruktur), der en omtaler landskapstypen (og dennes tåleevne overfor fysiske inngrep)samt hvordan tiltaket vil påvirke oppfattelsen av landskap, natur- og kulturmiljøet. Tiltaket skal visualiseres fra representative steder, og omfatte de planlagte vindparkene på Gravdal og Eikeland. De estetiske/visuelle virkninger av de planlagte vindparkene, herunder tilhørende kraftledninger og veier, skal vurderes samlet. Visualiseringene skal også omfatte nødvendige bygg og konstruksjoner tilknyttet vindparkene. Det skal utarbeides synlighetskart som avklarer de planlagte vindparkenes synlighetsområde og visuelle påvirkning. Fremgangsmåte: Ved hjelp av fotorealistiske teknikker skal nærvirkning og fjernvirkning av anleggene synliggjøres fra representative steder. Det skal legges særlig vekt på områder med bebyggelse. Synlighetskartet skal lages ved hjelp av dataverktøy som tar hensyn til topografien i området Side 11 av 49

12 3 PRESENTASJON AV TILTAKET Nøyaktig antall og plassering (lay-out) av vindturbiner og veier vil først bli fastsatt under detaljplanleggingen. Det må gjennomføres omfattende vindmålinger som grunnlag for den endelige plasseringen. Forprosjektets lay-out ( 2006) legges til grunn for dette utredningsarbeidet. Figuren under viser plassering av vindturbinene med tilhørende internveier. 3.1 Steinsland og Eikeland vindparker For Eikeland legges det til grunn et vindkraftanlegg bestående av 41 vindturbiner, ca. 25 km internveier, kabelanlegg (nedgravd i veitraseene), ny transformatorstasjon samt driftsbygg på ca. 300 m2 med tilhørende utearealer. Dette skal inneholde lager, verksted, kontor, datarom, spiserom og garderobe. For Steinsland legges det til grunn et vindkraftanlegg bestående av 31 vindturbiner, ca. 21 km internveier, kabelanlegg (nedgravd i veitraseene), ny transformatorstasjon samt driftsbygg på ca. 300 m2 med tilhørende utearealer. Ved realisering av begge anlegg vil det bli en forbindelsesvei mellom Steinsland og Eikeland på ca 800 meter, og driftsbygget vil betjene begge vindkraftanleggene. Lyse Nett AS har søkt konsesjon for etablering av Bjerkreim transformatorstasjon i planområdet for Eikeland vindkraftanlegg. Transformatorstasjonen ønskes knyttes til eksisterende 300 kv kraftlinje. Det foreligger to alternative plasseringer. Arealbehovet for transformatorstasjonen er på ca 25 mål (Lyse Nett AS 2005). Transformatorstasjonen vil sannsynligvis bli etablert uavhengig av vindkraftanlegg på Eikeland. Det legges til grunn at driftsbygget for vindkraftanleggene samlokaliseres med den endelige transformatorstasjonen. Figur 1 viser avgrensing av Steinsland vindpark (nord) og Eikeland vindpark med plassering av vindturbinene og tilhørende veier Side 12 av 49

13 3.2 Turbinanlegget Dalane Vind har ikke valgt type eller leverandør av vindturbiner til prosjektet. Figuren på neste side viser en skisse av en aktuell turbin. Det legges til grunn et alternativ med 3,0 MW vindturbiner og et alternativ med 2,3 MW turbiner. Det er ingen forskjell i lay-out mellom disse alternativene. Vindturbinene har en høyde til navet (maskinhuset) på ca 80 meter. Rotordiameteren for en 3 MW turbin vil bli på ca. 90 meter, og en 2,3 MW ca. 80 meter. Det gir en totalhøyde på hhv. ca. 120 og ca. 125 meter. Høyde til nav Rotor diameter Total høyde Alternativ 1-2,3 MW Ca 80m Ca 80m Ca 120m Alternativ 2-3MW Ca 80m Ca 90m Ca 125m Tårnet er i stål med en diameter på ca. 4,2 meter ved bakken (tilpasset transport gjennom standard veitunneler) og avtar mot navet. Disse tallene kan bli endret noe når det er tatt et valg om type og leverandør. Det legges til grunn at vindturbinene kan fundamenteres til fjell. Tårnet står i et betongfundament ned i bakken som vil bli dekket med løsmasser og tilsådd der det er naturlig. Sokkelen vil i liten grad stikke utenfor tårnet ved bakken. Maskinhuset består av girkasse, generator med mer. Atkomst til maskinhuset går via tårnet. Her går også kablene ned i bakken og videre i kabelgrøfter i veiene via Bjerkreim transformatorstasjon til den eksisterende 300 kv kraftlinja. Noen steder er det aktuelt å lage kabelgrøfter i terrenget, disse vil tilpasses terrenget og ikke innebære omfattende sprenging. De tre vingene er festet foran i maskinhuset. Disse dreies automatisk, optimalt i forhold til vindretningen. Rotorene har en hastighet på omdreininger i minuttet. Montering av en vindturbin skjer med mobilkran på stedet (DV 2005a). For montering av turbinene kreves en riggplass på ca. 1 daa (det vil si 20m x 50m). 3.3 Veianlegget Alle komponenter skal fraktes inn i området med bil. Enkelte komponenter (maskinhus og rotorblader) er svært store og vil kreve spesialtransport. Rotorblader fraktes eksempelvis hele på bil. Videre er det behov for en svært stor mobilkran for å sette turbinene opp. Dette setter spesielle krav til veistandard med hensyn til akseltrykk (15 tonn) og kurvaturer for fylkesvei fra Vikeså, atkomstvei til parken samt internveiene i planområdet. Det er ikke gjort detaljerte beregninger av omfanget av massearbeidene, men behovet for masseforflytning anslås til om lag m3 for Eikeland vindpark og om lag m3 for Steinsland vindpark. I forprosjektet legges til grunn utbygging av ca 46 km veier, ca 25 km for Eikeland og 21 km for Steinsland. Veiene har en bredde på 5m, fyllingsskråning 1:1,5, tverrfall max 3%, min horisontalradius 100m, min vertikalradius 200m og max stigning 14%. Veier og oppstillingsplasser har grusdekke. Turbinkomponentene vil bli fraktet sjøveien til dypvannskai eller med jernbane til Egersund. Det vil også bli behov for opprustning av enkelte punkt langs hovedveiene (Rv 42 og E 39) fra Egersund til Vikeså Side 13 av 49

14 Figur 2 viser en skjematisk skisse av en vindturbin med nettilknytning hentet fra Forhåndsmelding av elektriske anlegg, januar 2005 (Figuru). Trafoen vist ved turbinen vil plasseres inni tårnet Side 14 av 49

15 4 METODE 4.1 Datainnsamling / datagrunnlag Som bakgrunn for utredningen er det samlet inn data fra ulike kilder, samt foretatt befaring av området til fots og med bil. Befaring befaring i bil i pent vær. Befaring i bil ga tilfredsstillende inntrykk av områdene, men begrenset seg til områder nær traktorveiene. Bilder fra befaringer Visualiseringer Ambio/Inter Pares i forbindelse med kommunedelplan for vindkraft Bjerkreim kommune Visualiseringer for Steinsland og Eikeland laget av Energi- og Miljødata (EMD) NIJOS beskrivelse av landskapsregion 18, overordnet nivå Naturbase informasjon om kulturlandskap, friluftsområder, naturvernområder og lignende. Arealis portal Rogaland Kartdata: - M711 - Digitalt kartgrunnlag geodata N5 - Ortofoto - NIJOS inndeling i Landskapsregioner og underregioner - Norge i bilder, satellitt og ortofoto I konsekvensutredningen inngår også en vurdering av hvor godt datagrunnlaget er. Datagrunnlaget blir klassifisert i fire grupper: Klasse Beskrivelse 1 Svært godt datagrunnlag 2 Godt datagrunnlag 3 Middels godt datagrunnlag 4 Mindre tilfredsstillende datagrunnlag Datagrunnlaget for denne konsekvensvurderingen vurderes som godt datagrunnlag. 4.2 Avgrensing mot andre fagtema Kulturminner og kulturmiljø De visuelle forhold knyttet til kulturlandskapet, kulturminner og kulturmiljø omtales i denne rapporten. Landskapets historiske innhold og forståelse av historien, omtales i rapporten om kulturminner og kulturmiljø Friluftsliv og ferdsel Opplevelseskvaliteten som er avgjørende for utøvelsen av friluftslivsaktiviteter vurderes under temaet Friluftsliv og ferdsel, mens de visuelle kvalitetene ved omgivelsene og oppfattelsen av landskapet vurderes under temaet Landskap Naturmiljø biologisk mangfold Naturområdenes egenverdi omtales under temaet Biologisk mangfold, naturtyper flora og vegetasjon og temaet Verneinteresser og inngrepsfrie naturområder. De rent visuelle kvalitetene knyttet til naturområder er viktig for oppfattelsen av landskapsbildet og omfattes under temaet Landskap Side 15 av 49

16 4.3 Vurdering av verdier, omfang og konsekvenser Denne konsekvensutredningen er basert på en systematisk tre-stegs prosedyre for å gjøre analyser, konklusjoner og anbefalinger mer objektive, lettere å forstå og lettere å etterprøve (Statens Vegvesen, 1995). 1. Verdi- og sårbarhetsanalyse Det første steget i konsekvensvurderingene er å beskrive og vurdere området sine karaktertrekk og verdier innenfor landskapsbilde. Verdi- og sårbarhetsanalysen består av fem faser: 1. avgrensing av planområdet og influensområdet 2. registrering av enhetlige områder innenfor influensområdet 3. inndeling i delområder på grunnlag av registreringene 4. vurdering av delområdenes verdi 5. vurdering av de registrerte områdenes sårbarhet og tåleevne Verdivurderingen av delområdene vil kartfestes som illustrasjon til den tekstlige vurderingen. De visuelle kvalitetene i omgivelsene vurderes med bakgrunn i at et vakkert landskap har en god komposisjon. Med komposisjon menes samspillet mellom landform/terrengform, vegetasjon, elver og vann, bebyggelse og infrastruktur. Enkeltelementer og områder vurderes også i forhold til hvilken betydning de har for karakteren til det aktuelle landskapet. Verdivurderingen relateres til beskrivelsen av områdets overordnede karakteristiske trekk. Verdisettingen av tiltaks- og influensområdet for temaet landskapsbilde er basert på følgende kriterier: Liten verdi Middels verdi Stor verdi Områder som framstår som noe kaotiske eller monotone, og dermed har en dårlig komposisjon Områder hvor anlegg og bebyggelse bryter med topografien og andre overordnede karaktertrekk Områder hvor elementene utgjør en god komposisjon Landskap som er vanlig og typisk for landskapet i regionen Landskap som er spesielle i regional sammenheng, men vanlig i landet forøvrig Områder hvor elementene utgjør en spesielt god komposisjon Landskap som er et spesielt godt eksempel på landskapet i regionen Landskap som er spesielle i nasjonal sammenheng Områder/elementer (strukturerende elementer, landemerker osv) som er spesielt viktige for stedets karakter og/eller har høy arkitektonisk kvalitet Tabell 1 Kriterier for vurdering av verdi for landskapsbilde i ubebygde og spredtbygde strøk (Statens vegvesen Håndbok 140, høringsutgave mars 2005). Kriteriene er en konklusjon på vurderingene, og vurderingene må derfor begrunnes. Det skal gis en skriftlig begrunnelse som bygger logisk opp under kriteriebruken. Verdien blir fastsatt langs en skala som spenner fra liten verdi til stor verdi (se eksempel under). Verdivurdering Liten Middels Stor Side 16 av 49

17 2. Omfang Trinn 2 består i å beskrive og vurdere tiltakets omfang. Vurderingen av omfanget skal gi en beskrivelse av hvilke og hvor store endringer tiltaket antas å medføre for landskapsbildet i de berørte områdene. Omfanget av tiltaket er en kombinasjon av omfanget på inngrepene som tiltaket vil forårsake, synlighet og fjernvirkning. Stort positivt omfang Middels positivt omfang Lite/intet omfang Middels negativt omfang Stort negativt omfang Dimensjon /skala/ størrelsesf orhold Tiltaket vil erstatte eller endre eks veger slik at vegene vil stå i et harmonisk forhold til landskapets/ omgivelsenes skala Tiltaket vil erstatte eller endre eks veger slik at vegene vil stå i et noe mer harmonisk forhold til landskapets/ omgivelsenes skala Tiltakets dimensjon vil stort sett stå i et harmonisk forhold til landskapets/ omgivelsenes skala Tiltakets dimensjon vil stå i et lite harmonisk forhold til landskapets/ omgivelsenes skala Tiltakets dimensjon vil sprenge landskapets/ omgivelsenes skala Visuell forankring/ tilpasning Tiltaket vil tilpasse seg / ha en visuell forankring i landskapets/stedets form og elementer som tilfører landskapet nye kvaliteter Tiltaket vil tilpasse seg / ha en visuell forankring i landskapets/stedets form og elementer som framhever disse Tiltaket vil stort sett tilpasse seg / ha en visuell forankring i landskapets/stedets form og elementer Tiltaket er stedvis dårlig tilpasset / har stedvis dårlig visuell forankring i landskapets/stedets form og elementer Tiltaket vil stort sett være dårlig tilpasset / forankret i landskapets/stedets form og elementer Utforming Tiltakets utforming vil framheve omgivelsenes kvaliteter/ særpreg Tiltakets utforming vil styrke omgivelsenes kvaliteter/ særpreg Tiltakets utforming vil stort sett være tilpasset omgivelsene Tiltakets utforming vil stedvis være dårlig tilpasset omgivelsene Tiltakets utforming vil være dårlig tilpasset omgivelsene Reiseoppl evelse Tiltaket vil være lokalisert og utformet slik at reiseopplevelsen stort sett blir god Tiltaket vil være lokalisert og utformet slik at reiseopplevelsen blir god på deler av strekningen Tiltaket vil være lokalisert og utformet slik at reiseopplevelsen blir begrenset Tiltaket vil være lokalisert og utformet slik at reiseopplevelsen blir dårlig på deler av strekningen Tiltaket vil være lokalisert og utformet slik at reiseopplevelsen stort sett blir dårlig Tabell 2 Kriterier for vurdering av tiltakets omfang for landskapsbilde (Statens vegvesen Håndbok 140, høringsutgave mars 2005). For fastsettelse av et tiltaks omfang må en vurdere i hvilken grad landskapsbildet blir endret som følge av tiltakets retning, form og dimensjon, oppdeling og visuell barrierevirkning, synlighet og eksponering. I tabell 2 er et sett omfangskriterier for å vurdere og beskrive hvordan tiltaket vil virke inn på landskapsbildet. Dette tar utgangspunkt i at tiltaket er et veianlegg. Omfanget blir vurdert langs en skala fra stort negativt omfang til stort positivt omfang (se eksempel under). Omfanget for den kortsiktige anleggsfasen blir vurdert men ikke lagt vekt på for temaet landskap da driftsfasen er det avgjørende for dette temaet. Omfanget blir vurdert langs en skala fra stort negativt omfang til stort positivt omfang (se eksempelet under). Tiltakets omfang Intet Stort negativt Middels negativt Lite negativt Lite positivt Middels positivt Stort positivt Side 17 av 49

18 3. Konsekvens Det tredje og siste trinnet i konsekvensutredningen består i å kombinere verdien av området og omfanget av konsekvensene for å få den samlede konsekvensvurderingen. Denne sammenstillingen gir et resultat langs en skala fra svært stor negativ konsekvens til svært stor positiv konsekvens (se Figur 2). Symbol Beskrivelse ++++ Svært stor positiv konsekvens +++ Stor positiv konsekvens ++ Middels positiv konsekvens + Liten positiv konsekvens 0 Ubetydelig / ingen konsekvens - Liten negativ konsekvens - - Middels negativ konsekvens Stor negativ konsekvens Svært stor negativ konsekvens Figur 3. Konsekvensvifte (Statens vegvesen, høringsutgave mars 2005). Denne sammenstillingen gir et resultat langs en skala fra svært stor negativ konsekvens til svært stor positiv konsekvens (se under). De ulike konsekvenskategoriene er illustrert ved å benytte symbolene + og -. Til slutt vil det gjøres en samlet vurdering av konsekvensene for hvert alternativ, og en vurdering og rangering av hvilket alternativ som er best til dårligst for temaet landskapsbilde. Kapitlet med selve konsekvensvurderingen avsluttes med et oppsummeringsskjema for det aktuelle fagområdet. Dette skjemaet oppsummerer verdivurderingene, vurderingene av konsekvensomfang og en samlet konsekvensvurdering for hvert alternativ. Her inngår også en kort vurdering av hvor gode grunnlagsdataene er (kvalitet og kvantitet), noe som da gir en indikasjon på hvor sikre konsekvensvurderingene er Side 18 av 49

19 5 LANDSKAP OG VINDKRAFT 5.1 Vindparker i landskapsbildet Metoden beskrevet i håndbok 140 tar utgangspunkt i vurdering av veianlegg og noen av forutsetningene kan ikke overføres direkte til et vindkraftanlegg. En vindpark må nødvendigvis plasseres på åpne, vindfulle steder, og blir derfor eksponert for omgivelsene. Det kan derfor lett oppstå konflikter når slike store inngrep plasseres i landskap som er synlig og tilgjengelig for alle. Hvordan man oppfatter en vindpark er avhengig av en rekke ulike faktorer, der noen er vist i tabellen under. Disse faktorene spiller inn når det videre skal fastsettes hvilket omfang de alternative utbyggingene av Steinsland og Eikeland vindparker vil ha. Mennesket Vindparken Landskapet - Ulike interesser og brukere knyttet til landskap - Ulik opplevelse av tiltaket - Vindturbinenes konstruksjon, form, proporsjoner, farge, størrelse, høyde - størrelse vindpark, antall vindturbiner og innbyrdes avstand - oppstilling, geometrisk mønster, komposisjon, visuell forankring - bevegelse, samvirkning, lyssetting, skyggekast, refleks - Avstand, høyde over havet - standpunkt, del av synsfelt, bakgrunn, forgrunn - vær, sikt, lysforhold - kumulativ effekt andre vindparker, attraksjon, landskapsbildets helhet Vindparkene vil ha mer eller mindre innvirkning på landskapsbildet for store områder og ulike landskapstyper. I denne fagrapporten vil vurderingen av omfanget beskrive hvordan vindparken oppfattes i landskapet og hvordan landskapsbildet påvirkes. 5.2 Visuelle retningslinjer Fylkesdelplan vindkraft for Hordaland, veileder fra NVE og studier fra Danmark (Birk Nielsen) gir eksempler på retningslinjer for utforming og plassering av vindturbiner og vindparker. Noen av disse er: Visuell orden (ikke lett i kupert terreng) Det som er funksjonelt/logisk blir godt visuelt Avskjermet lokalisering Oppstilling av vindturbiner - så enkelt, forståelig som mulig - følge samme høydekote - følge linjer i landskapet - turbintårn i samme høyde - avgrensing av vindparken, logisk helhet Side 19 av 49

20 5.3 Avgrensning av influensområdet Tiltaksområdet Tiltaksområdet består av alle områder som blir direkte påvirket av den planlagte utbyggingen og tilhørende virksomhet. Dette inkluderer nærområdet rundt hver vindturbin, samt veier, kabetrasèer og områder som blir permanent eller midlertidig benyttet i forbindelse til anleggsarbeid Visuelle influenssoner Visuelt territorium: sonen inntil vindturbinen hvor vindturbinen visuelt okkuperer omgivelsene totalt. Innenfor denne sonen må man løfte blikket for å fange inn synet av hele vindturbinen. Inntil 3 x høyden på møllen. Visuell dominanssone: sonen der vindturbinen vil fylle hele synsfeltet og vil virke dominerende over omgivelsene. Denne avstanden er satt til 12 x høyden på møllene. Visuell influenssone: på avstander opp til 3 km vil store møller prege omgivelsene en god del når det er klarvær og dagslys. På avstander mellom 3-6 km vil det være vanskelig å bedømme størrelsen på vindturbinene. På større avstander enn 6-8 km vil store vindturbiner sjelden være særlig framtredende. ( NVE, 1998) I denne utredningen er den visuelle influenssonen satt til 10 km. Dette fordi vindturbinene produseres større og høyere enn forutsatt da NVE ga ut veiledningen i 1998, og det vurderes at turbinene fortsatt kan være framtredende fra viktige utkikkspunkt og landskapsområder innenfor 10 km. De visuelle influensområdene vises på synlighetsanalysen under kapittel 7.4. For Steinsland og Eikeland vil de tre sonene deles inn slik: Alternativ 1 2,3 MW Alternativ 2 3MW Total møllehøyde 120 m 125 m Visuelt territorium 3xhøyde 360 m 375 m Visuell dominanssone 12xhøyde 1440 m 1500 m Visuell influenssone 10 km 10 km Side 20 av 49

21 6 OMRÅDEBESKRIVELSE OG VERDIVURDERING 6.1 Landskapets hovedkarakter I henhold til Nasjonalt referansesystem for landskap ligger planområdene for vindparkene Steinsland og Eikeland i landskapsregion 18 Heibygdene i Dalane og Jæren, underregion 18.1 Dalane. NIJOS beskriver at hele regionen har et småkupert terreng med bergkoller og daler i et rotet mønster, med lite løsmasser, og gir et goldt og skrint preg. Bergarten anortositt er spesiell for regionen. Bergkollene varierer i omfang og høyde, men toppene av kollene ligger over store områder i noenlunde samme høyde. Beite har holdt store heiområder snaue og opprettholdt et åpent landskap, mens andre områder er plantet til med skog eller er i ferd med å gro til av naturlig løvskog. I beskrivelsen av landskapsregionene er spesielt disse landskapselementene av stor betydning for landskapskarakteren: - Landskapets småformer: som nakne fjellknauser og koller i anortosittlandskapet, flyttblokker, løsmasser i senkninger - Vegetasjon: gras- og lynghei, plantete bartrær og naturlige løvtrær, utmarksbeite og dyrka mark Steinsland og Eikeland vindparker er situert i et område preget av heier og fjellområder med lavere daler og er en del av anortosittlandskapet i Dalane. Fjellplatået Lakssvela- og Moifjellet avgrenser et overordnet landskapsrom mot nord. Fra Vikeså følger den kommunale veien dalføret langs Ognaelva og ender i Gravdal. Langs veien ligger gårdsbruk med dyrka mark og steinete beitemark atskilt av steingjerder og skog mellom myr, vann og berg. Kulturlandskapet er omringet av lave fjellkoller. Vestover stiger landskapet mot fjellheiene og i de høyere områdene dominerer lyng, myrer, vann, berg og blokker. Berggrunnen er kollete med spesielle runde former og danner ofte vertikale vegger i små landskapsrom. Løse steiner og blokker ligger oppå bergene og terrenget. Formen på berggrunnen gjør at også vannene får uregelmessige avgrensninger. Bergknausene lager små landskapsrom uten tydelige retninger, noe som gjør landskapet vanskelig å orientere seg i når en beveger seg lavt i terrenget. Men på toppene kan man skue ut over kollelandskapet med lave åser og heier. I nord (Steinsland) er det mer løsmasser enn lenger sør (Eikeland) der nakent berg dominerer. Traktorveier fører inn i heiområdene, langs disse finnes lapper med oppdyrka teiger og inngjerdete beiteområder. En god del plantefelt av ulik alder, gran, furu og lerk vil på sikt endre dagens landskapsbilde med åpen kystlynghei. De yngste plantefeltene finner man lengst ut i endene av veiene. En 300 kv høyspentlinje går gjennom området, og Hagavatnet er en regulert drikkevannskilde sentralt i heilandskapet. Stein- og beitegjerder avgrenser gjødslet beitemark mot kystlynghei og kan stedvis skape tydelige skiller i vegetasjonsdekket. Vest for heiområdene fortsetter kollene og går over i det slakere landskapet rundt Synesvarden landskapsvernområde i det fjerne. Bjerkreimssenderen troner på platået ved Moifjellet/Lakssvelafjellet og er sammen med Solbjørgnipa i øst karakteristiske landemerker. Det grunnlendte, skogfattige og knausete anortosittlandskapet ligger i stor kontrast til det myke Låg- Jæren. Vekslingen mellom de grå steinflatene og områdene med vegetasjon danner et mosaikkpreget landskap. Det store antallet sprekkedaler i ulike retninger og samspillet mellom kulturbeite og jordbruksareal, spredt bebyggelse, vegetasjon, elver og vatn gir hele landskapsregionen særpreg og intimitet (Hettervik, 1996). 6.2 Landskapsanalyse Figuren på neste side viser en analyse over landskapet i og i tilknytning til planområdene Steinsland og Eikeland vindparker med hovedfokus på den visuelle dominanssonen. Analysen deler det berørte området inn i tre landskapsområder med ulik karakter. I tillegg viser figuren Synesvarden landskapsvernområde, områder som er registrert som vakre landskap (Hettervik/Arealis) og viktige landemerker/utkikkspunkt i nærheten. Vindturbiner som er nærmere beskrevet i rapporten er vist med turbinnummer Side 21 av 49

22 Figur 4 Landskapsanalyse Side 22 av 49

23 Figur 5 Landskapets hovedkarakter med Solbjørgnipa i bakgrunnen til venstre i bildet Landskapsområde 1: Kulturlandskapet Slettebø-Eikeland Området vises på kartfiguren under kapittel 6.2. Landskapsrommet heller mot sør og avgrenses av kollete, lave silhuetter. Solbjørgnipa og kollene sør for denne avgrenser landskapsrommet mot øst. Mot vest stiger landskapet mot de snaue heiområdene. Fra Laksesvela i nord renner Ognaelva og markerer bunnpunktet i et småkupert landskapsrom som snevres inn ved Eikeland. Ognaelva snor seg gjennom gjennom det småkuperte landskapet ved siden av en rekke vann av uregelmessig form og størrelse. Vegetasjonen domineres av dyrka mark og gjødsla kulturbeiter som skilles av tette skoghegn av gran eller mindre skoger og lunder av eik og edelløvskog. Det frodige preget blir brutt opp av steingjerder, blokkrik beitemark og lave koller med lynghei. Den kommunale veien følger terrenget rundt koller og bakker gjennom mindre landskapsrom. Langsmed veien ligger spredte gårder som utgjør bebyggelsen i området. Langs veien mot Bjerkreim ligger Kløgetvedttunet som er et viktig kulturmiljø i området. Fra de høyereliggende heiområdene og myrene renner mindre bekker. Verdi: Landskapsbildet er sammensatt, med småbølgende kulturlandskap i mosaikk mellom dyrka mark og mer blokkrik beitemark atskilt av tette skoghegn og lave bergkoller. Elementene i landskapsrommet gir spenning og visuelle kvaliteter, og landskapsområdet er vurdert til middels verdi. Verdivurdering Liten Middels Stor Sårbarhet/tåleevne: Området har et småskala, sammensatt landskapsbilde som er noe rotete og uoversiktlig, men med høy intensitet. Landskapet har middels tåleevne for inngrep Side 23 av 49

24 Figur 6 Bildet viser et sammensatt kulturlandskap sett fra Solbjørgnipa Landskapsområde 2: Heiområdene Steinsland Eikeland Området vises på kartfiguren under kapittel 6.2. Vest for daldraget langs Ognaelva stiger landskapet til et høyere nivå og endrer karakter til mer karrige heiområder. Området er dominert av nakent berg i runde, skurte, polerte, kollete formasjoner ofte dandert med løse steiner og blokker. Bergene av anortositt er de viktigste formgivende elementene i landskapsbildet. Fra toppene kan man skue utover kollelandskapet som er en del av Dalane anortosittlandskap. Her har man også vidt utsyn til de omkringliggende områdene, og kan se karakteristiske topper som Solbjørgnipa og Synesvarden. Moifjellet - Laksesvelafjellet avgrenser landskapsrommet mot nord der Urdalsnipa med TV-senderen er et kjent landemerke. I forsenkningene mellom bergene ligger vann og myrer vekselvis med åpen gras- og lynghei. Her dannes det utallige små, avgrensete landskapsrom uten tydelige retninger og dette landskapet kan være vanskelig å orientere seg i. Stedvis er det plantet trær, gran, furu eller lerk, og plantefeltene varierer i alder. I unge plantefelt med småplanter dominerer fortsatt kystlyngheien, mens i eldre plantefelt danner større trær tette hegn. Noen områder er gjerdet inn til beite, noen er i tillegg gjødslet, og langs gjerdene kan det være stedvis skarpe skiller i vegetasjonen mellom beitete og ubeitete arealer. Området for Steinsland vindpark har noe mer løsmasser og man kan ane en retning/drag i terrengformene, understreket av terrengryggen mot Moi-/Laksesvelafjellet. Traktorveiene tar seg fram langs og følger gjerne denne retningen. I Eikeland vindpark blir disse dragene mer oppløst i et utall frittliggende koller, og løsmasselaget blir tynnere slik at bergkollene dominerer landskapsbildet. I vestre hjørnet av Steinsland og sørøstover gjennom Eikeland vindpark går en 300-kV kraftlinje. Hagavatnet i vest er regulert drikkevannskilde som ved lav vannstand skaper tydelige eksponerte strandsoner. Sammen med Solbjørgnipa danner Bjerkreim-senderen og høyspentlinja retningsgivende holdepunkter i landskapsrommet. Planting av barskog og forbusking av lyngheien gjør at det åpne heilandskapet vil gro til. Fjellknausene blir mindre fremtredende og landskapsbildet vil endre karakter. I Tematisk konfliktvurdering av omsøkte vindkraftverk (Fylkesmannen i Rogaland / Rogaland fylkeskommune) står følgende under Merknader til naturverdiene i de planlagte vindparkene, Tema landskap: Steinsland vindpark: Anortosittlandskapet er særprega og eineståande i landsmålestokk og delane med minst inngrep og best skjøtsel vil ha nasjonal verdi. Det er ikkje tilstrekkelieg kunnskap til å velja Side 24 av 49