MØTEINNKALLING. Sak Innkalling til møte i Statnetts markeds- og driftsforum

Transkript

1 MØTEINNKALLING Sak Innkalling til møte i Statnetts markeds- og driftsforum Møtedato/Tid/Sted 9. april 2013 / kl / Nydalen alle 33 Saksbehandler/Adm. Enhet Steinar Drejer Aksnes/KMK Jakob Norem Dyrhaug/KMK Representanter: Kari Ekelund Thørud Ove A. Brattbakk Hilde Bakken Toini Løvseth Morten Røsæg Jan Erik Brattbakk Thor Otto Lohne Knut Lockert Oluf Ulseth Dokumentet sendes til KL, Arkiv Sak nr : Åpning av forumet og gjennomgang mandat / Se vedlegg Sak nr : Kostnadsfokus i Statnett / Se vedlegg Sak nr : Utfordringer for petroleumssektoren i lys av elektrifiseringen / Se vedlegg. Presentasjon fra Gassco ettersendes. Sak nr : Tariffstrategi / Se vedlegg Sak nr : Regelverk rundt revisjonskoordinering / Se vedlegg Auke Lont Knut Hundhammer Thor Otto Lohne Bente Hagem Øivind K. Rue Sak nr : Møteoversikt og oppsummering - mulige tema fremover / Orientering gis i møtet Vennlig hilsen Jakob N. Dyrhaug Sekretær, Statnetts markeds- og driftsforum Kontoradresse Postadresse Telefon Telefaks Foretaksregister Statnett SF Husebybakken 28B Postboks 5192 Maj NO MVA 0379 OSLO 0302 OSLO

2 MARKEDS- OG DRIFTSFORUM MDF-sak Åpning av forumet og gjennomgang mandat Ansvarlig konserndirektør og enhet Auke Lont / Konsernsjef Saksbehandler/Enhet Møtedato: Kort sammendrag av saken som blir presentert Statnett ønsker god kontakt med våre kunder og brukere på alle nivå. I statsbudsjettet for 2013 ble Sentralnettbrukernes Råd fjernet. Statnett har da et behov for å erstatte innspill fra dette rådet. Samtidig ønsker vi å styrke den strategiske arenaen med kundene. På plansiden vil reguleringen gjennom den nye forskriften om energiutredninger sikre involverende prosesser fremover, mens på drifts og markedssiden er det mindre som er formalisert av prosesser og møtepunkter mellom Statnett og kundene. Statnett ser derfor et behov for å formalisere kontakten med kundene gjennom et markeds- og driftsforum for å diskutere og dele kunnskap om strategiske og prinsipielle saker som omhandler marked og drift. Ønsker diskutert/drøftet Statnett ønsker å diskutere hvordan forumet skal fungere, hva forumet skal inneholde samt hvordan representantene kan påvirke Statnetts virksomhet. Videre ønsker Statnett å diskutere det formelle rundt organiseringen forumet, for eksempel håndtering av underlagsdokumenter og offentliggjøring av disse. Tidligere behandling i Statnetts markeds- og driftsforum Nei Forslag til behandlingsform Til diskusjon. Forankring i forhold til Statnetts strategi, planer og begrunnelse for at saken fremmes - Sikre aksept og forståelse for Statnetts samfunnsoppdrag - Sørge for sikker og effektiv drift

3 Velkommen til Statnetts nye markeds- og driftsforum MDF sak 1 13 Auke Lont,

4 Som sentralnettseier og systemansvarlig har Statnett en helt avgjørende rolle i kraftforsyningen. Foretaket bør nå legge opp til en mer hensiktsmessig og ordinær dialog med brukerne av sentralnettet i saker som er av stor økonomisk betydning for dem.

5 Mandatet og påvirkningsmuligheter Mandatet sikrer kundene en direkte link til Statnetts styre og konsernledelse. Referatene fra forummøtene forelegges styret i etterkant og sikrer dermed at de rådene som gis til Statnett gjøres kjent for Statnetts øverste styrende organ. Konserndirektørene som leder forumet rapporterer om forumets innspill i påfølgende møte i Konsernledelsen.

6 Markeds- og driftsforumets sammensetning Hilde Bakken Konserndirektør produksjon Statkraft SF Knut Lockert Leder Distriktenes energiforening Toini Løvseth Leder energi og samfunnskontakt og medlem av konsernledelsen Finnfjord AS Morten Røsæg Direktør for kraftproduksjon Norsk Hydro ASA Ove A. Brattbakk Adm. Dir. Helgelandskraft AS Bente Hagem Konserndirektør Oluf Ulseth Direktør Energi Norge Jan Erik Brattbakk Nettsjef Ringeriks Kraft Thor Otto Lohne CFO & Executive Vice President Gassco AS Kari Ekelund Thørud Visekonsernsjef og konserndirektør Marked Hafslund ASA Øyvind Rue Konserndirektør

7 Hvilke type saker? Forumet skal gi innspill i strategiske saker som omhandler markeds og driftsrelaterte tema. Sakene vil være både av orienterende og oppsøkende/konsulterende art, og det ønskes spesielt innspill i saker hvor Statnett skal treffe prinsipielle og strategiske avgjørelser.

8 Planprosessene hvorfor er de gode nok? Nettmeldingen gav oss et nytt regime for involvering og kvalitetssikring av nettutvikling og kraftsystemutredninger Sterkere krav til bred samfunnsmessig involvering Regionale planansvarlige har arenaer hvor alle berørte parter deltar inkl. Statnett 5 regionale møter i regi av Statnett alle kan delta NUP ut på høring Overgangsordning for NUP 2013 Nettutviklingsplan (NUP) og Kraftsystemutredning (KSU) innen 1. nov 2013 Konseptvalg åpne prosesser og politisk forankring Ekstern kvalitetssikring på store prosjekter Må også rendyrke konsesjonsprosessen som viktigste arena for detaljerte valg av løsning og bekreftelse av endelig behov

9 MARKEDS- OG DRIFTSFORUM MDF-sak Kostnadsfokus i Statnett Ansvarlig konserndirektør og enhet Knut Hundhammer / Konsernstab Møtedato: Saksbehandler/Enhet Kari-Anne Eivik / CØ Petter Erevik / CF Kort sammendrag av saken som blir presentert Statnett har lagt bak seg to tiår med begrensede nettinvesteringer og et tilhørende lavt tarifnivå sammenlignet med resten av Europa. Behovet for ny- og reinvesteringer økte utover 2000-tallet. I tillegg ble Statnett møtt med økte krav på en rekke områder. Samlet sett har dette ført til økte kostnader til vedlikehold og planlegging. Økt vedlikehold og reinvesteringer gav imidlertid bedre kvalitet på nettet og redusert antall feil og driftsforstyrrelser utover 2000-tallet. Dette illustrerer den balansegangen Statnett til enhver tid må gå; på den ene siden står krav om økte nettutbygging og styrket drift og vedlikehold av nettet og på den andre siden står krav om kostnadseffektiv gjennomføring. For å sikre at neste generasjon sentralnett blir bygget så kostnadseffektivt som mulig, har Statnett blant annet utviklet et program som skal sørge for 15 % økt produktivitet i perioden I tillegg kommer Statnetts løpende arbeid for å ivareta kostnadskontroll. Ønsker diskutert/drøftet Statnett ønsker å informere forumet om virksomhetens arbeid for å øke produktiviteten og ivareta kostnadskontroll og diskutere om tiltakene synes tilstrekkelige. Tidligere behandling i Statnetts markeds- og driftsforum Nei. Forslag til behandlingsform Til orientering og diskusjon. Forankring i forhold til Statnetts strategi, planer og begrunnelse for at saken fremmes - Bygge et robust og miljøtilpasset sentralnett - Utvikle neste generasjon Statnett

10 Kostnadsfokus i Statnett Orientering til Markeds- og Driftsforum Oslo 9 april

11 Startpunktet; Nær to ti-år med begrensede nettinvesteringer har gitt et lavt norsk tariffnivå Kilde: ENTSO E Overview of Transmission tariffs 2012

12 Utgangspunktet for bransjen tidlig 2000-tall var lave ny- og reinvesteringer, gammelt nett og mangelfullt vedlikehold I tillegg har kravene til Statnett økt på en rekke områder: HMS, inkludert ytre miljø Styrket strategisk og operasjonelt beredskap Intensivert vedlikehold og ettersyn Styrket systemdrift IKT sikkerhet Økt dokumentasjonskrav, revisjoner og tilsyn Anskaffelser; lov om offentlig anskaffelser og leverandørutvikling Utforming av europeisk regelverk Konsesjonsprosesser Kompetanseforskriften gir premisser for egenkompetanse Samfunns og interessekontakt og mediehåndtering, herunder Offentleglova

13 Økte kostnader til vedlikehold og planlegging ( ) Administrative support Grid constructor Grid maintainer Grid planner Systems operator Market facilitator NonB Data hentet fra innrapportering til Statnetts benchmarking

14 Økt vedlikehold og reinvesteringer har gitt bedre kvalitet på nettet

15 Statnett balanserer krav om økte nettutbygginger og styrket drift og vedlikehold av nettet mot krav om kostnadseffektiv gjennomføring Overordnet mål om 15 % økt produktivitet i Optimalisering av prosjektporteføljen for effektiv gjennomføring Omdisponering av 100 årsverk (10%) fra administrasjon og driftsrelaterte oppgaver til prosjekt i løpet av 5 år ( ). 50 årsverk levert i 2012 Effektivisere gjennomføringsevnen gjennom "prosjektfabrikken" Fokus på strategisk innkjøp og økt bruk av leverandørmarkedet PAS55 sertifiseringen vil styrke Statnetts evne til kostnadsoptimal forvaltning av nettanlegg i et livsløpsperspektiv Målrettet FoU for å sikre innovativ og kostnadseffektiv teknologianvendelse. Standardisering og etterlevelse med fokus på prosjektmodellen, HMS handlingsplan, revitalisering av IKT støttesystemer Nye og mer effektive arbeidsformer og kontorløsninger, inkludering og opplæring av nyansatte, intern mobilitet og en god seniorpolitikk Sentralnettet er kapitalintensivt Statnetts finansieringsbetingelser et fortrinn! Synliggjøre den samfunnsøkonomiske verdien av et gradvis styrket nett

16 Program for 15 % økt produktivitet Statnett skal bedre sin kostnadseffektivitet med minst 15% i Fokus på forenkling, standardisering, utnytte systemer og samhandling Gevinstrealisering av tiltak under implementering Omfatter alle deler av organisasjonen Alle ledere møter konsernsjef med forbedringsforslag Fokus på forbedringer i egen enhet og på tvers Forslag aggregeres og beste praksis ivaretas Synliggjøres i form av enhetsfaktorer som vil måle økt produktivitet Økt output per innsatsfaktor Lavere innsatsfaktor per output Økt kvalitet med samme innsatsfaktor Enhetskostnad % Styrebehandles ifm budsjett for 2014 (høsten 2013) Hypoteser og mulige effekter diskuteres i styreseminaret i mai

17 Hvordan ivaretar Statnett kostnadskontroll To års tidsetterslep på oppdatering av inntektsramme for driftskostnader gir Statnett sterke insentiver for å begrense kostnadsvekst. Resten av nettselskapene blir kompensert for tidsetterslepet på bransjenivå Regulator forestår periodiske effektivitetsmålinger Effektiv ressursutnyttelse er sentralt; både driftskostnader og investeringer Effektivitet måles i form av enhetskostnader og sammenlignes mot ca 20 europeiske TSOer Statnett ble definert som 100 prosent effektiv ved siste måling fra 2006 Ny måling pågående med resultater sommeren 2013 måleperiode Betydelig ressursoppbygging og tidligfase i måleperioden, mens intensiv byggeperiode påbegynnes i hovedsak i 2012 og 2013 må hensyntas Kostnadsstyring Stram budsjettdisiplin Statnett holder sine budsjetter! Ca 80 prosent av alle utbyggingsprosjekter gjennomført på tid, kost og kvalitet Tidligfaseprosjekter Investering av NOK mrd Kun 17% av disse prosjektene har konsesjon Porteføljen er dynamisk i et så langt tidsperspektiv porteføljen endres som følge Konsesjonsprosessen medfører en naturlig risiko for endringer med kostnadskonsekvenser Etter mottak av konsesjon starter bla opphandling sårbar for prisutvikling Først ved "Endelig Investeringsbeslutning" (BP3) foreligger et robust lønnsomhetsgrunnlag Flere kontrollpunkter gjennom prosjektets modningsprosess, inkludert ekstern kvalitetssikring for de største prosjektene NVE har pålagt Statnett å rapportere plantall for tidligfase prosjektportefølje kommende 10 år. Uheldig fordi modenhet i prosjektporteføljen er høyst variabel og Statnetts kostnadskontroll trekkes i tvil

18 MARKEDS- OG DRIFTSFORUM MDF-sak Utfordringer for petroleumssektoren i lys av elektrifiseringen Innleder Thor Otto Lohne, CFO & Executive Vice President Gassco Møtedato: Kort sammendrag av saken som blir presentert Statnett ser det som en viktig oppgave å bidra til klimavennlige løsninger ved å legge til rette for økt elektrifisering av petroleumsvirksomheten, samt å sikre stabil kraftforsyning for anlegg som allerede er tilknyttet nettet. Statnett har derfor bedt om innspill fra Gassco angående tema som opptar petroleumsnæringen i relasjon til kraftnettet. Gassco peker spesielt på to hovedutfordringer: i) Driftsforstyrrelser som setter landanleggene for prosessering og videre transport av naturgass ut av drift. I følge Gassco har gassterminalene på Kollsnes og på Nyhamna til tider hatt svært lav tilgjengelighet som følge av leveransesvikt eller varierende kvalitet på strømforsyningen. Petroleumsnæringen er opptatt av å få igangsatt tiltak for å forbedre forholdene. ii) Utbyggingsplaner for kraftnettet i samsvar med forventninger til utvikling av petroleumsvirksomheten nordover. Uavhengig av debatten rundt elektrifisering av offshorenæringen vil utvikling av petroleumsressursene ha behov for stabile kraftleveranser. Næringen er svært opptatt av at kraftnettet utbygges og forsterkes i samme takt som petroleumsnæringens behov. Gassco understreker at næringens kraftbehov er vanskelig å estimere, og at det bør igangsettes arbeid for å få etablert realistiske prognoser i forståelse med bransjen og relevante myndigheter. Ønsker diskutert/drøftet Statnett ønsker å diskutere utfordringene og hvordan man kan gå frem for å løse disse i fellesskap. Presentasjon sendes ut til deltagerne i løpet av uke 14. Tidligere behandling i Statnetts markeds- og driftsforum Nei. Forslag til behandlingsform Til orientering og diskusjon. Forankring i forhold til Statnetts strategi, planer og begrunnelse for at saken fremmes - Sørge for sikker og effektiv drift - Bygge et robust og miljøtilpasset sentralnett

19 Statnetts markeds- og driftsforum Oslo, 9 April

20 Petroleumsnæringen er avhengig av stabil kraftforsyning til sine anlegg og forutsigbar nettutvikling Petroleumsnæringen lider store tap på grunn av manglende eller ustabile kraftleveranser til eksisterende anlegg Forsyning Næringens planer om elektrifisering vil føre til endret kraftforsyningssituasjon i enkelte regioner Strømkvalitet Nettutvikling Petroleumsnæringen er i bevegelse nordover

21 Europas energiforsyning er avhengig av stabile leveranser av norsk energi Norsk petroleums virksomhet i 2012; Gassleveranser til Europa nådde 107,5 GSm³ (~1,180 TWh) NGL og kondensat ~ 8.0 million tonn (~11 TWh) Råoljeproduksjon ~ 90 million Sm³ (~566 millioner fat / ~890 TWh) Norges gassleveranser til Europa nådde en topp i 2012 og vi leverer nå rundt 24% av det europeiske forbruket

22 Drift av eksisterende anlegg er avhengig av stabil kraftforsyning 4

23 Forstyrrelser i strømforsyningen til prosessanleggene er den største enkeltårsaken til utfall Store konsekvenser ved hvert utfall; - tapte inntekter (gass- og oljeproduksjon) - miljø (fakling) - utstyrsslitasje - omdømme

24 Gjennomføring av nettutviklingsplanen sikrer kraft til eksisterende industri og er nødvendig for videreutvikling av petroleumsindustrien Ormen Lange utv. og Polarled Martin Linge kraft fra Kollsnes Utsirahøyden kraft fra Kårstø

25 Samarbeidet med Statnett i forbindelse med videreutvikling av Ormen Lange og Polarled på Nyhamna er forbilledlig

26 Et robust sentralnett er en forutsetning for utviklingen av petroleumsressursene i nord Atlantis Darwin Byrkje / Gloppen Nunatak Skavl Iskrystall Gotha Snabb /Kart Kramsn ø Aurelia Neiden Selina Skrugard & Havis Formica Apollo Komag /Lavvo Wisting Snøhvit Skårunge n Norvarg 614 Ververis Norvarg Appraisal Norvarg Appraisal Nucula Ensis Ververis Appraisal Saturn Det er igangsatt et betydelig leteprogram i Barentshavet Oljedirektoratet har oppdatert ressursanslagene Naturlig fokus på å finne olje som også vil trenge gassløsning Flere pågående gassprospekt med store forhåpninger Skalle Bønna Askepott Gamma Alke Nord & Sør Goliat Leteprogram for Barentshavet 2013/2014 8

27 NSGI-rør: 70 MSm 3 /dag i 2016 Ny infrastruktur Ny infrastruktur fra uåpnede områder Norskehavet Nord- Ø Norskehavet Sub-basalt s t Norskehavet Frontier Nyhamna Åsgard-området Barentshavet Nord Barentshavet Nytt område Barentshavet Sør Barentshavsrør: 24 MSm 3 /dag i 2022, utvidelse til 38 MSm 3 /dag rundt 2025 Indikativ timeplan for utvikling av gassinfrastruktur i Barentshavet Videreutvikle ressursgrunnlaget for Barentshavet og evaluere behov for økt gasstransportkapasitet Områdestudie for Barentshavet Relevante tredjepartsstudier Forstudier / etablere deltagergruppe Bekrefte gjennomførbarhet Konseptvalg FEED Mulig hendelses -forløp Etablere ressursgrunnlag OD Tildeling 22. runde Åpning av Barentshavet sørøst ~25 brønnboringer bekreftete funn Tildeling 23. runde Barentshavet Gassinfrastruktur 9

28 Petroleumsnæringen ønsker stabil kraftforsyning til sine anlegg og forutsigbar nettutvikling Målrettet innsats for å redusere utfall er ønskelig for å sikre samfunnsmessige verdier Forsyning Kraftnettet må styrkes i tide slik at industrien ikke lider tap på grunn av manglende strømforsyning Strømkvalitet Nettutvikling Et fungerende sentralnett vil være en forutsetning for å kunne utvikle petroleumsressursene i de nordlige landsdelene 10

29 MARKEDS- OG DRIFTSFORUM MDF-sak Tariffstrategi Ansvarlig konserndirektør og enhet Bente Hagem / Kommersiell utvikling Møtedato: Saksbehandler/Enhet Steinar D. Aksnes/KMK Ketil Grasto Røn/KMK Marianne Sjølund/KMK Kort sammendrag av saken som blir presentert Statnett har betydelige investeringsplaner de neste ti årene. Det er bred enighet om at sentralnettet må utvikles og oppgraderes. For å kunne gjennomføre planene trenger vi aksept for finansieringen av investeringene fra alle våre kundegrupper. Statnett har drøftet ulike forslag til ny tariffstrategi for perioden tidligere med drøftingspartene DEFO, Energi Norge og Norsk Industri. Etter at det ble kjent at regionalnettsordningen ikke ville bli gjennomført har vi gått gjennom grunnlaget på nytt og planlegger et vedtak i Statnetts styre i mai. Det er helt grunnleggende når Statnett bygger neste generasjon sentralnett at alle har nytte av nett og dermed må være med å bidra. De planlagte endringene vil videreføre dagens relative kostnadsfordeling mellom kundegruppene. Ønsker diskutert/drøftet Statnett ønsker innspill på de ulike elementene i den foreslåtte tariffstrategie, herunder hvordan Statnett bør tenke om tariffstrategi fremover, når det skal investeres store summer i sentralnettet Tidligere behandling i Statnetts markeds- og driftsforum Nei. Forslag til behandlingsform Til orientering og diskusjon. Forankring i forhold til Statnetts strategi, planer og begrunnelse for at saken fremmes - Sikre aksept og forståelse for Statnetts samfunnsoppdrag - Bygge et robust og miljøtilpasset sentralnett

30 Tariffstrategi - Sentralnettet

31 Statnetts oppdrag: Utbygging av neste generasjon sentralnett Planlegging og utbygging av nettet skal være samfunnsmessig rasjonell. Regjeringen har følgende mål som har konsekvenser for modernisering og utbygging av strømnettet: Sikker tilgang på strøm i alle deler av landet. Ny fornybar kraft Legge til rette for næringsutvikling på land og offshore Tilstrekkelig overføringskapasitet mellom regioner Et klimavennlig energisystem som tar hensyn til naturmangfold og lokalsamfunn

32 Rapport fra Thema Consulting Group "Planene for reinvesteringer og nyinvesteringer i kraftnettet er samlet sett samfunnsøkonomisk lønnsomme med god margin"

33 Nytteeffekter av nyinvesteringer

34 Reinvesteringer "Reinvesteringer gir isolert sett den største nyttevirkningen av investeringsplanene, nemlig den langsiktige verdien av at vi opprettholder forsyningssikkerheten og sikrer verdiskapningen knyttet til eksisterende forbruk og produksjon av kraft"

35 Utvikling av kostnader i Sentralnettet * Tillatt inntekt fratrukket flaskehalsinntekter og energiledd Hoveddrivere for kostnadsøkning er: forsyningssikkerhet, fornybarsatsing, elektrifisering av offshorenæringen og utenlandskabler

36 Investeringer i det nordiske sentralnettet SvKs Perspektivplan 2025 tilsier samlede investeringer på ca 73 mrd kroner. Før år 2020 bygger Fingrid nesten 3000 kilometer nye kraftledninger og ett trettitalls nye stasjoner rundt om i Finland. Kilde: Fingrid Kilde: Svenska Kraftnät

37 Premisser for tariffutforming Målsettinger i NVEs kontrollforskrift: Tilrettelegge for et effektivt kraftmarked Bidra til samfunnsøkonomisk effektiv bruk og utvikling av sentralnettet Kostnadsdekning innenfor inntektsrammen Krav i forskriften/ EU direktiv: Tariffene skal gi signaler om effektiv utnyttelse og effektiv utvikling av nettet Tariffene kan differensieres etter objektive og kontrollerbare kriterier basert på relevante nettforhold

38 Hovedtrekkene i ny tariffstrategi Økt innmatingstariff for kraftproduksjon 1,2 øre/kwh i 2014, 1,8øre/kWh i 2018 Alt forbruk får samlokaliseringsrabatt, begrenset til 50% Den særskilte tariffen for kraftintensiv industri beholdes. Går over til områdepris i stedet for systempris for marginaltapsleddet

39 Tariffen for kraftproduksjon foreslås økt Fra dagens 0,8 øre/kwh til 1,2 øre/kwh Felles sertifikatmarked og harmonisering med Sverige Rapport fra SWECO viser at Eksisterende vannog vindkraftproduksjon kan tåle en vesentlig høyere innmatingstariff uten at det får samfunnsøkonomiske uheldige konsekvenser av betydning. Viktig å harmonisere tariffbetingelsene for ny vindkraft i Sverige og Norge

40 Kraftintensiv industri Får samlokaliseringsrabatt på lik linje med øvrig forbruk maksimalt 50% KII tariffen videreføres Gjennomsnittlig redusert avregningsgrunnlag for KII i underkant av 60 % Innenfor dagens norske/europeiske regelverk ikke mulig med ytterligere reduksjon.

41 Petroleum fortsatt en utfordring Petroleumsindustrien er en viktig driver for å bygge neste generasjon sentralnett Hensikten er å gi prissignaler, den som påfører kostnader bør møte kostnadene Nettmeldingen konkluderte med at anleggsbidrag i masket nett ikke er mulig Hvordan få til en samfunnsøkonomisk god løsning?

42 Konsekvenser foreslått modell Produksjon opp fra 1 til 1,4 mrd NOK. Alle kunder bidrar, samme prosentvise kostnadsfordeling i 2018 som i 2012

43 Oppsummering tariffstrategi Samfunnsøkonomisk begrunnet Tilfredsstiller forskrifter Sikrer aksept for nye investeringer

44 MARKEDS- OG DRIFTSFORUM MDF-sak Endring av rutiner ved koordinering av planlagte driftsstanser Ansvarlig konserndirektør og enhet Øivind Kristian Rue / Nettdrift Saksbehandler/Enhet Øyvind Breidablikk / DDP Møtedato: Kort sammendrag av saken som blir presentert Statnett skal gjennomføre et stort antall prosjekter de neste årene. Stor andel 300 kv nett skal oppgraderes eller nybygges til 420 kv. Dette gir utfordringer i systemdriften og krever i større grad god og mer langsiktig planlegging av utkoblingene for å ivareta driftssikkerheten og gi markedet tilstrekkelig overføringskapasitet. Det innføres endringer i frister for innmelding av driftsstanser i sentral- og regionalnettet. Hensikten er en tydeligere samordning av driftsstanser slik den beskrives i Forskrift om systemansvar i kraftsystemet (FoS) 17. Endringene skal legge bedre til rette for reell klageadgang for konsesjonærene og for å oppfyllefremtidige krav i Européiske "codes" med hensyn til koordinering mellom TSOer og til mer langsiktig informasjon om begrensninger i elspotkapasitet. Endringene medfører en innstramming mht planlegging og etterlevelse av innmeldte planer for netteiere og produsenter. En fordel er mer langsiktighet informasjon om kapasitet i nettet. Ønsker diskutert/drøftet Statnett ønsker å diskutere prosessen med implementering av nytt regelverk og praktisering av dette. Tidligere behandling i Statnetts markeds- og driftsforum Nei. Forslag til behandlingsform Til diskusjon. Forankring i forhold til Statnetts strategi, planer og begrunnelse for at saken fremmes - Sørge for sikker og effektiv drift - Bygge et robust og miljøtilpasset sentralnett

45 Endring i praksis for koordinering av planlagte driftsstanser

46 Behov for endringer Det innføres endringer i frister for innmelding av driftsstanser i sentral og regionalnettet. Hensikten er en tydeligere samordning av driftsstanser slik den beskrives i Forskrift om systemansvar i kraftsystemet (FoS) 17. Endringene skal legge bedre til rette for reell klageadgang for konsesjonærene og for å oppfylle ENTSO E praksis med hensyn til mer langsiktig informasjon om begrensninger i elspotkapasitet. Behovet skyldes bl.a det store antallet prosjekter som skal gjennomføres de neste årene Stor andel 300 kv nett skal oppgraderes eller nybygges til 420 kv. Målsetning er å bedre og opprettholde driftssikkerhet og å øke nettets kapasitet frem til eksisterende og nye utenlandsforbindelser.

47 Prinsipper for revisjonskoordinering Målsetting med koordinering av driftsstanser er (som tidligere) å holde så høy overføringskapasitet i nettet som mulig, men likevel drifte med N 1 sikkerhet for forbruk. Ulike tiltak iverksettes for å oppnå dette: Målsetting om mer arbeid AUS Konsesjon for å bygge først og rive etterpå (ombygging til 420 kv) Benytte midlertidige systemvern i ombyggingsperioder Unngå samtidig reduksjon på flere utvekslingskapasiteter samtidig (f.eks NO1NO2 samtidig med Skagerrak/Norned Innskjerping av tidsfrister og oppfølging av at planer blir fulgt: Det kreves tidligere innmelding for å oppnå mer forutsigbarhet mht reduksjon av overføringskapasitet og gi reell klageadgang til våre vedtak. Hensikten er å oppnå bedre og mer langsiktig planlegging. En ulempe kan være mindre fleksibilitet fra Revisjonskontorets side. Mer tydelig praksis mht bruk av gebyr og godtgjørelser ved omprioritering av godkjente driftsstanser.

48 Frister for innmelding Frist for innmelding til Årsplan blir heretter 1. oktober. Men det aksepteres innmelding frem til 3 mnd før utkoblingstidspunktet. Revisjonskontoret kan likevel godkjenne planer som meldes inn inntil 4 uker før utkoblingstidspunkt. Dersom det meldes inn klager fra en tredjepart i slike tilfelle, vil klagen bli tatt til følge og vedtaket for driftsstansen blir omgjort. Dersom planer meldes inn senere enn dette (4 uker) skal vi kreve en god begrunnelse for hvorfor planen meldes inn så sent! Uten en god begrunnelse kan ikke anlegget kobles ut før tidligst om 4 uker

49 Endring i vedtatte planer Godtgjørelse av merkostnader for konsesjonær Gebyr Dersom systemansvarlig mener det er riktig å flytte eller avbryte en planlagt driftsstans, skal eventuelle merkostnader dekkes for den berørte konsesjonæren. Dersom konsesjonær selv avlyser eller flytter en godkjent driftsstans kan systemansvarlig pålegge gebyr for dette Satsene er satt til 2000 kr pr avlysning/flytting, og kr dersom omprioriteringen medfører ekstra spesialregulering Henvisning: Ytterligere beskrivelse finnes på hjemmesidene under "Statnetts praktisering av FoS" Beskrivelse vil også bli tilgjengelig for konsesjonærene i "WebRev", applikasjonen for innmelding av driftsstanser til Statnett.