REFERAT. Statnett administrasjon tilstede: Statnetts styre tilstede (fra kl 11: ) Bente Hagem. Kolbjørn Almlid (styreleder) Øivind Rue

Transkript

1 REFERAT Sak: Referat Statnetts markeds- og driftsforum Møtedato/tid/sted: desember 2013 / kl. 17:00 / Jevnaker Saksbehandler/adm. enhet: Jakob Norem Dyrhaug / KMK Medlemmer tilstede: Ove A. Brattbakk Toini Løvseth Morten Røsæg Thor Otto Lohne Knut Lockert Oluf Ulseth (møteleder) Hilde Bakken (fra om med ) Jan Erik Brattbakk (fra og med ) Fraværende: Kari Ekelund Thørud Statnett administrasjon tilstede: Statnetts styre tilstede (fra kl 11: ) Bente Hagem Kolbjørn Almlid (styreleder) Øivind Rue Per Hjort (nestleder) Gunnar Løvås Maria Sandsmark Knut Hundhammer (sak nr ) Egil Gjesteland Ole Jacob Høyland Kirsten Indgjerd Værdal Tom Tellefsen Synne Homble Jakob Norem Dyrhaug Kjerstin Bakke Steinar Jøråndstad Pål Erland Opgård Dokumentet sendes til: Arkiv Dato:

2 REFERAT Møte i Statnetts markeds- og driftsforum (Del 1) Åpning av møtet; Referatet fra forrige gang gjennomgang av agenda Oluf Ulseth åpnet møtet og gikk igjennom programmet samt agendaen. Øivind Rue meldte inn orientering om kompensasjon for avbrudd knyttet til systemvern på Nyhamna til eventuelt. Gunnar Løvås meldte inn orientering om eiendomsskatt til eventuelt. Sak nr Orientering om OEDs forslag til implementering av tredje energimarkedspakke Gunnar Løvås presenterte saken. Innspill til Statnett TSO vs ISO: Det er forståelse for at Statnett ikke ønsker mange små eiere i sentralnettet og at det må ryddes på sentralnettsnivå. For kundene er det underordnet hvem som eier nettet, men det må stilles krav til de som eier og de som opererer slik at nøytraliteten ivaretas. Det er forskjell på om andelen sentralnett Statnett ikke eier i dag er 4 % (ut fra bokført verdi) eller % (ut fra mengde nettanlegg). Det er forståelse i bransjen for behovet for å sentralisere eierskapet til transmisjon, men dette kan være med på å endre diskusjonen mht tempo i endringene. Gitt at ISO-modellen i prinsippet gjør at dagens eiere har sterke insentiver til å selge, vil transmisjon ende opp hos Statnett før eller siden. Det savnes svar på spørsmålet om hva som er den økonomiske konsekvensen av å velge TSO-modellen. Særlig når andelen er så høy som % bør dette opplyses om. Sentralnettets utstrekning: Det var støtte til Statnetts vurdering av at det som i dag og fremover ikke er transmisjon bør avhendes. Det etterspørres informasjon om hvor mye av det Statnett i dag eier som kan bli klassifisert til ikke å være transmisjon. Det utfordres også på å skape en felles forståelse av hva som utgjør et funksjonskriterium. Det kan være hensiktsmessig at Statnett går over til å bruke terminologien som også OED legger til grunn i sitt høringsbrev om tredje elmarkedspakke, transmisjon og distribusjon. TSO vs DSO: Det må delegeres oppgaver for å håndtere regionspesifikke utfordringer.

3 Statnett bør gi klare innspill om hva som er hensiktsmessige grenseflater mellom TSO og DSO. Statnett må bli tydelige på hva som skal til for at de kan utføre sin rolle som systemansvarlig. I forlengelsen av dette må Statnett skape klarhet rundt hvilke oppgaver innenfor dagens systemansvarsforskrift Statnett mener andre aktører kan utføre, evt andre relevante forhold rundt en effektiv håndtering av nye utfordringer i nettet og koordinering mellom DSO og TSO. Uavhengig regulator: Terskel for å anke saker inn til en uavhengig klageinstans bør det være en bevist holdning til. Dette for å sikre at de viktigste sakene tas opp og at ikke fremdrift hindres unødvendig. Sak nr Markeds og driftsforumets innspill til Statnetts styre Forumets medlemmer behandlet saken uten Statnetts administrasjon til stede. Sak nr Kort orientering om ny organisering i Statnett Bente Hagem orienterte om ny organisering i Statnett Møte i Statnetts markeds- og driftsforum (Dag 2) Sak nr Driftssituasjonen hva kan vi forvente i vinter? Tom Tellefsen orienterte om driftssituasjonen. Innspill til Statnett Nye prisområder er et stort inngrep som det bør informeres godt om. Sak nr Leveringskvalitet i det norske kraftsystemet Øivind Rue presenterte saken, samt en tilleggssak om kompensasjon for avbrudd knyttet til systemvern på Nyhamna. Innspill til Statnett For petroleumsnæringen er det viktig å sette spenningskvalitet på dagsorden. Industriens tap som følge av spenningskvalitet har samme verdi som et hvert annet produksjonstap. Utgangspunkt for en slik vurdering vil derfor være nettkundens kostnad ved utfall. I første omgang er det viktig å få til en god prosess med Statnett på å identifisere årsaksforhold, praktisk gjennomførbare løsninger og virkning av mulige tiltak. Det er viktig at Statnett forstår utfallsproblematikken for industrielle prosesser og at det jobbes sammen med kundene for å finne gode løsninger. Det eksisterer en god prosess på dette i forbindelse med Nyhamna og det ønskes en tilsvarende på Kollsnes. Prosessene bør ta sikte på å identifisere hvor det er mest

4 hensiktsmessig å løse problemene, inne på anlegget eller utenfor. Det anbefales at man tar en ordentlig gjennomgang av prinsippene som denne saken berører. Dette fordi konsekvens av beslutningene fra NVE kan være svært omfattende finansielt og operativt. Det blir feil dersom Nyhamna-saken skal være styrende for hvilke prinsipielle vurderinger man gjør seg rundt kompensasjon for systemvern, da systemvernet på Nyhamna ikke er det samme som for annen industri Offshoreutvikling og petroleumssektorens behov fremover Thor Otto Lohne presenterte saken. 1. Næringenes største utfordringer er; o Stabil kraftleveranse til anleggene våre ( 50% av utfallene skyldes problemer med kraftforsyning ) Nettet ut til Nyhamna er fremdeles et stort problem. o Nettutviklingen må holde tritt med utviklingen på anleggene Sima Samnanger / Ørskog Fardal / Mongstad Modalen osv. i rett tid. o Petroleumsnæringen beveger seg nordover skal kraften fra nettet tas i bruk til ny petroleumsvirksomhet må nettutviklingen holde tritt med utviklingen nordover. Det er potensielt sett mye nytt forbruk som kan komme i Nord-Norge. Behovet er ikke avklart enda, men dette vil være klarere utpå vårparten. 2. Petroleumsnæringen støtter nå den fastlagte tariffstrategien for Vi må samarbeide for å koordinere planarbeidet. Gode arbeids- og beslutningsprosesser for infrastrukturutvikling må etableres. 4. Statnett må dekke behovet og skape verdier for det norske samfunnet. Hensyntar verdiskapingsanlysene relevante samfunnsøkonomiske interesser? Hvordan finne den optimale verdien for nasjonen? Innspill fra Statnett: I Statnetts samfunnsøkonomiske tenking tas verdien av petroleumsnæringen inn, men man ser samtidig på alternative måter å dekke behovet på. Statnett har ved tidligere henvendelser fått formell skriftlig bekreftelse på at det ikke er behov for ledning fra Skaidi til Hammerfest, og tosidig forsyning til Nyhamna. Utviklingen i petroleumsindustrien gjør imidlertid det aktuelt å revurdere begge disse behovene på ny. Det burde være enkelt å finne gode løsninger for hvordan Statnett og petroleumsnæringen kan jobbe sammen. Statnetts samarbeidsavtale med vindkraftutbyggere på Fosen er et godt eksempel som må benyttes oftere i fremtiden Utfordringen for Statnett er å identifisere realismen for nytt behov, samt finne nye virkemidler som "forplikter" initiativ som krever nett, samt utforming av konsept for betaling. Innspill til Statnett: Veldig viktig å få opp en avtalestruktur, det sikrer seriøse aktører og gjør at aktøren får en garanti for at nettet kommer.

5 Det er viktig at petroleumsnæringen får dekket sine behov. Denne bransjen er den som alene står for størstedelen av forventet forbruksøkning og dermed gir grunnlag for vekst i produksjonesledd og transmissjon som vil ha en betydelig verdi for kraftbransjen. Fordeling av kostnader i sentralnettet er underlagt reguleringer i hht energiloven, og tariffstrategien må legges opp iht reguleringen, men konsekvensen kan ikke være at kostandene lastes over på de resterende brukerne. Selv om investeringsbeslutningen kommer på et senere tidspunkt, må man likevel vurdere behovet nå. Det er ikke et spørsmål om enten eller, men om hvilken teknologi og når. Forumet må behandle nettutvikling Effektivitetsmåling av Statnett Bente Hagem og Knut Hundhammer presenterte saken. Eventuelt Gunnar Løvås tok opp problemstillinger rundt eiendomsskatt og fikk innspill fra medlemmene på deres erfaringer på området. Møte med styret og felles lunsj Kolbjørn Almlid åpnet møtet og redegjorde for Statnetts intensjoner med markeds- og driftsforumet, samt aktuelle saker for Statnett. Forumet ble så invitert til å gi sine innspill til Statnett. Innspill til Statnett: Energibransjen må løfte sammen og gjøre hverandre gode. Forumet stiller seg bak at det er et klart mål at Statnett lykkes, da dette er viktig for kraftbransjen og hele Norge. Alle trenger et godt sentralnett og god forsyningssikkerhet. Samtidig koster neste generasjon sentralnett penger, og forumet stiller spørsmål ved om Statnett gjør dette kostnadseffektivt. Derfor er det veldig bra at kostnadseffektivitet nå tas tak i, og Statnett bør gå så langt som mulig, om mulig enda lengre enn det som foreslås i dag. Det uttrykkes bekymring for kompetanse på produksjons- og nettsiden, og stilles spørsmål ved hvordan vi skal bygge opp dette på sikt. Selv om Statnett er målt som effektive i internasjonale sammenligninger, så konkurrerer Statnett nasjonalt om de samme ressursene som andre aktører. Dette merkes spesielt på

6 personalsiden. Hele bransjen er i endring og det er uklart hvordan dette kommer til å se ut i fremtiden, spesielt med hensyn på roller. Statnett må ikke bare konsentrere seg om driften, men også synliggjøre hvordan fremtiden bør se ut. Dette gjelder spesielt utfordringer på lavere nettnivåer. Statnett må bruke høringen på tredje energimarkedspakke til å være tydelige. Statnett ble også oppfordret til å gi klare innspill til Reitenutvalget så raskt som mulig. Statnett har ressurser og kompetanser å bidra med viktige synspunkter inn i disse diskusjonene. Samtidig er det også viktig at Statnett opprettholder legitimitet i slike prosesser, og at det derfor er naturlige begrensninger for hvor langt Statnett bør gå som energipolitisk aktør. Det er svært positivt at Statnett fokuserer sterkt på HMS. Dette er et stort tema i hele kraftbransjen og samlet sett har bransjen til nå vært alt for dårlige. Petroleumsbransjen og deler av industrien er kjent for god HMS, og det er veldig bra hvis Statnett og kraftbransjen kan heve seg til dette nivået. I tillegg til at dette er et viktig etisk og bedriftskulturelt spørsmål kan ulykker også være svært kostbare for Statnett og dermed brukere av nettet. Industrien støtter den stegvise utbyggingen i Nord under forutsetning av at disse blir vurdert som samfunnsmessig økonomisk lønnsomme, og er opptatte av at tariffstrategien gjennomføres. Det er stor tilfredshet med at man i denne sammenheng legger vekt på hvem som er opphav til kostnadene, ulike brukeres kvalitetskrav og hvordan brukere av nettet kan bidra til reduserte nettkostnader og økt nettstabilitet på kort og lang sikt. Når det gjelder næringsutvikling så er det i petroleumsnæringen, samt noe kraftintensiv industri, man finner veksten. I denne forbindelse melder det seg tre hovedproblemstillinger; stabil kraftleveranse til eksisterende anlegg, nettutviklingen må holde tritt med utviklingen på eksisterende anlegg, og at petroleumsnæringen beveger seg nordover hvor nettet har begrenset kapasitet. Alle deltagerne i MDF mener at nettutviklingsplan burde være innenfor forumets mandat. Det er veldig viktig at Statnett jobber godt med prosjektporteføljen, og i alle faser av prosjektene. Statnett berømmes for å ha kommet langt på den europeiske arenaen. Statnett bør søke å få til gode samarbeidsavtaler som regulerer partenes forpliktelser og avstemmer viktige beslutningsmilepæler ved større økte forbruk som kan kreve forsert nettutvikling. Innspill til Statnett om markeds- og driftsforumet: Et åpenbart spørsmål er hva styret vil med dette forumet og hvordan Statnett ønsker å bruke forumets medlemmer. Tilbakemeldingen fra enkelte deltakere i forumet på strukturen og hvordan dette fungerer er at dette ikke fungerer optimalt. Sammenlignet med Statnettbrukernes Råd har man fått et svakere saksgrunnlag og mindre innsyn. Enkelte medlemmer mener bl.a. at håndteringen av oppnevningen var i for stor grad styrt ensidig fra Statnetts side, og det har vært lagt sterke og unødvendige begrensninger i hvilke saker Statnett har tillatt tatt opp, som for eksempel nettutviklingsplanen. Det har også vært en helt unødvendig debatt om lederen for utvalget kan tillates å hete leder eller møteleder, der Statnetts administrasjon har insistert på at dette skal være møteleder. Det er overraskende at Statnett har lagt så vidt mye energi i å begrense hva de ønsker innspill på fra brukerne.

7 Medlemmene av Markeds- og driftsforumet er svært opptatt at arbeidet i forumet også har direkte relevans til viktige saker som behandles av Statnetts styre. Sakene og saksgrunnlaget synes nå for langt unna styrets løpende agenda både i tid og saksinnhold, og saksdokumentene til forumet har en svært generell form. Selv om det tidligere Statnetts Brukerråd/Sentralnettsbrukernes Råd er lagt ned, er det ingenting i veien for at styret gir dette forumet adgang til å gi direkte innspill til viktige styresaker. Selv om dette er uvanlig i andre sammenhenger, viser mange års erfaring at dette kan fungere fint for Statnett. Petroleums-næringen bemerker at forumet oppleves som noe positivt, som det har kommet gode prosesser ut av. I tillegg er forumet blitt en møteplass hvor næringen har fått en talerstol. Forumet fungerer godt, med Statnettansatte som gjør en god jobb. Dette har bidratt til å gi et bedre inntrykk av Statnett og det er en bedre forståelse for industriens utfordringer enn tidligere. Forumet har hatt meningsfylte diskusjoner, men det stilles spørsmål ved om sakene er spisset nok. Det vil være lettere å spille sammen med styret dersom man får god innsikt i de sakene styret står ovenfor. Det er en klar forventning om at forumets form og agenda vil gå seg til og det erkjennes at møtene blir bedre, men det stilles spørsmål ved om fire møter i året er tilstrekkelig for at forumet skal få tilstrekkelig relevans i viktige saker. Med vennlig hilsen Jakob Norem Dyrhaug Sekretær, Statnetts markeds- og driftsforum