61/16: Regnskapsrapport pr 2. tertial 2016 og prognose for årsresultatet 2016

Transkript

1 Møtedato Saksansvarlig Rektor Saksbehandler GB/JAA Arkivreferanse - 61/16: Regnskapsrapport pr 2. tertial 2016 og prognose for årsresultatet Forslag til vedtak Styret godkjenner regnskapsrapporten pr 2. tertial Styret tar prognosen for resultatet i 2016 på minus 22,4 millioner kroner til etterretning. 2. Sammendrag Regnskapsrapporten til KD består av ledelseskommentarer, resultatregnskap, balanse og noter. Regnskapsrapporten oversendes KD innen fristen den 1. oktober Regnskapsrapporten pr 2. tertial viser et ordinært driftsresultat på 8,5 millioner kroner mot et revidert budsjettert resultat på - 1,3 millioner kroner. Inntektene er 15,9 millioner kroner lavere enn budsjettert. Det henger sammen med at investeringer skal bokføres som bevilgningsreduksjoner og ikke som kostnad. De ekstraordinære tiltakene (finansiert med avsetninger) som er gjennomført så langt, har i hovedsak vært investeringstiltak og dermed bokført som bevilgningsreduksjoner. Dette har bidratt til å redusere inntektene med 9,8 millioner kroner. I tillegg skyldes deler av differansen mellom regnskap og budsjetterte inntekter feil periodisering av eksterne inntekter, hvor kostnadene har påløpt fortløpende gjennom året og inntektene mottas i 3. tertial. Lønnskostnadene pr 2. tertial er i tråd med budsjett. Andre driftskostnader er 9 millioner kroner lavere enn budsjett, noe som henger sammen med reversering av periodiseringer foretatt i 2015 (5,2 millioner kroner). Det er også reduserte kostnader grunnet forskjøvet aktivitet til 3. tertial, hvor inntektene er forskjøvet tilsvarende. For øvrig viser vi vedlegg 1 og 2 for mer detaljert informasjon. I vedlegg 3 er en oversikt over avdelingene og fellesadministrasjonens resultater pr 2. tertial Kommentarer til enkelte av resultatene fremgår av saksframlegget. I forsøket på å forbedre treffsikkerheten mellom budsjett og regnskap ved årets slutt, har administrasjonen valgt å endre metoden for å utarbeide årsprognose. I prognosen for 3. tertial har vi tatt utgangspunkt i tilsvarende periode i fjor og korrigert for pris- og lønnsvekst og andre kjente forhold. Resultatprognosen for 2016 utgjør således summen av faktisk resultat pr 2. tertial, prognosen for 3. tertial, prognose for bruk av avsetninger iht til framdriften i arbeidet med å gjennomføre tiltakene og konsekvensen av de foreslåtte nye tiltakene. Basert på dette viser prognosen for 2016 et underskudd på 22,4 millioner kroner inkludert de tiltakene som er forutsatt finansiert med avsetninger og forslagene til bevilgningsendringer i sak 68/16.

2 3. Saksfremlegg Regnskapsrapporten til KD pr 2. tertial 2016 Det vises til sammendraget ovenfor og vedlegg 1 og 2 for mer detaljert informasjon. I ledelseskommentaren (vedlegg 1) er det i siste avsnitt foreslått at det i den endelige versjonen som oversendes KD innen 1. oktober, innarbeides et avsnitt vedrørende fusjonen. Teksten utformes i etterkant av styrevedtaket i sak 64/16. Avdelingenes resultater pr 2. tertial I vedlegg 3 fremgår avdelingenes resultater pr 2. tertial Det er fire avdelinger som har et negativt resultat. APS og Fellesadministrasjonen har de største underskuddene, noe som i hovedtrekk henger sammen med følgende: Deler av virksomheten ved APS er finansiert med eksterne inntekter. For noen av prosjektene påløper kostnadene gjennom hele året, mens inntektene kommer i etterkant og inntektsføres i 3. tertial. Tiltakene som finansieres med avsetninger er kostnadsført på Fellesadministrasjonen. Pr 2. tertial utgjør dette 9,8 millioner kroner, som vil bli utlignet ved årets slutt gjennom inntektsføring av avsetninger. Begge disse forholdene er det tatt hensyn til i prognosen for årsresultatet. Resultatet til SELL på + 24tusen er i den bevilgningsfinansierte delen av virksomheten. Korrigerer vi for resultatet av den oppdragsfinansierte virksomheten (+ 0,62 million kroner) som er godskrevet virksomhetskapitalen (note 8 i balansen), er overskuddet til SELL pr 2. tertial på 0,65 millioner kroner. SELL rapporterer om høy aktivitet og god tilgang på prosjekter, slik at det er grunn til å anta at SELL sitt overskudd vil bli tilsvarende 2015 eller bedre (0,7 millioner kroner i 2015). Prognose for årsresultat 2016 Prognosen for årsresultatet i 2016 tar utgangspunkt i resultatet pr 2. tertial på minus 8,5 millioner kroner. Det er inkludert ekstraordinære tiltak som er vedtatt finansiert med avsetninger og reversering av kostnadsføringer foretatt i regnskapet for I budsjettet for 2016 var det innarbeidet reserver/udisponert bevilgning på 5 millioner kroner. Denne er innarbeidet i prognosen for årsresultatet i 2016 jf tabell 1. Prognosen for inntekter og kostnader i 3. tertial 2016 er beregnet med utgangspunkt i 3. tertial 2015, korrigert for pris- og lønnsvekst og andre kjente forhold. Dette er gjort fordi erfaringene fra tidligere år er at resultatforbedringen i stor grad har oppstått i 3.tertial og at de største avvikene mellom budsjett og faktisk resultat oppstår i denne perioden. Erfaringen tilsier også at det har vært stor grad av samsvar i tallene mellom regnskapsår. Prognose for bruk av avsetninger i 2016 basert på vedtakene i sak 32/16 og 44/16 og forslaget til to nye tiltak i sak 68/16 Bevilgningsendringer pr 2. tertial Det er i sak 68/16, vedlegg 2 redegjort for status i arbeidet med å gjennomføre tiltakene, og basert på dette er prognosen for bruk av avsetninger i 2016 på 29,9 millioner kroner. Det foreslås i sak 68/16 bevilgningsendringer til nye tiltak på 6,1 millioner kroner, som er innarbeidet i prognosen for 3. tertial.

3 Med dette utgangspunktet er det utarbeidet en er prognosen for årsresultatet i 2016 (jf tabell 1), som viser underskudd på 22,4 millioner kroner. Dette innebærer en tilsvarende reduksjon i avsetningene, noe som er 7,5 millioner kroner lavere enn opprinnelig lagt til grunn. Reduksjonen i bruk av avsetningene henger blant annet sammen med at den ordinære virksomheten går med overskudd. Tabell 1 Prognose for årsresultatet i 2016 Pr 2. tertial Prognose for 3. tertial 2016 Prognose årsresultat 2016 Avdeling / enhet Inntekter Kostnader Resultat APS ASV ØKORG TVF DNF SELL FA Avdelinger og FA Reserver/udisponert bevilgning Andre poster Prognose bruk av avsetninger jf sak 68/16 vedl Forslag til bevilgningsendringer jf sak 68/ Sum andre poster Totalsum Oversikt over vedlegg: Vedlegg 1: Ledelseskommentarer til regnskapsrapporten pr 2. tertial 2016 Vedlegg 2: Regnskapsrapport pr 2. tertial 2016 til KD Vedlegg 3: Resultater per avdeling og HiL totalt Vedlegg 4: Brev fra KD datert «Delårsrapportering 2. tertial 2016»

4 Vedlegg 1 Høgskolens kommentarer til regnskapsrapporten pr 2. tertial 2016 Ledelseskommentarer Regnskapsrapporteringen for 2. tertial 2016 foretas i samsvar med maler og retningslinjer fra departementet, og regnskapet er avlagt etter reglene i de statlige regnskapsstandardene. Kontantstrømoppstillingen er satt opp etter den direkte metoden. Regnskapet er utarbeidet på grunnlag av «Generelle regnskapsprinsipper for Høgskolen i Lillehammer» (prinsippnoten). Riksrevisjonen er revisor for Høgskolen i Lillehammer. Virksomhetens formål Visjon: Høgskolen i Lillehammer læring og opplevelser for livet. Verdigrunnlag: Høgskolen i Lillehammer skal preges av åpenhet, nærhet og dialog, respekt og intellektuell redelighet. Den bygger på akademisk frihet og bidrar til en konstruktiv og kritisk fag- og samfunnsforståelse. Overordnete mål: Høgskolen i Lillehammer skal fremstå som et attraktivt og profilert lærested med konkurransedyktige og robuste fagmiljøer, kjent for høy studie- og forskningskvalitet. Høgskolen skal være en lærende organisasjon og arbeide for likestilling og antidiskriminering.

5 Vedlegg 1 Høgskolen i Lillehammer Regnskap 2.tertial 2016 Budsjett 2. tertial 2016 Avvik Regnskap 2.tertial 2015 Endring i kr. Driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger Inntekt fra tilskudd og overføringer Salgs- og leieinntekter Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Driftskostnader Lønn og sosiale kostnader Andre driftskostnader Avskrivninger Sum driftskostnader Driftsresultat Finansinntekter og finanskostnader Finansinntekter Finanskostnader Sum finansinntekter og finanskostnad Resultat av periodens aktiviteter Avregninger og disponeringer Avregning bevilgningsfinansiert aktivite Disponering av periodens resultat (til v Sum avregninger og disponeringer Tabell 1 Driftsresultat pr 2. tertial Driftsresultat i 2. tertial 2016 er minus 8,5 millioner kroner, mens det budsjetterte resultatet var minus 1,3 million kroner. Ved utgangen av 2. tertial er det gjennomført tiltak som skal finansieres med avsetninger (jf styresak 32/16 og 44/16) på 9,8 millioner kroner. Inntektsføringen av avsetningene vil bli foretatt ved årets slutt. Hadde vi korrigert for dette nå ville resultat pr 2. tertial vært pluss 1,2 millioner kroner, noe som er 2,5 millioner kroner bedre enn budsjettert. I resultatet pr 2. tertial inngår også reversering av kostnadsføringer (periodiseringer) på 5,2 millioner kroner som ble foretatt i regnskapet for Dette bidrar til et tilsvarende bedre resultat pr 2. tertial Reverseringen av disse kostnadsføringene vil framstå som kostnadsreduksjoner og dermed vil driftskostnadene i 2016 framstå tilsvarende lavere. Andre driftskostnader pr 2. tertial 2016 er 9 millioner kroner lavere enn budsjett og 5,2 av dette avviket er relatert til reverseringen av kostnadsføringene foretatt i 2015.

6 Vedlegg 1 Inntekter De totale inntektene er 5 millioner kroner høyere i 2. tertial 2016 sammenlignet med 2015, hvorav bevilgningene økte med 6,6 millioner kroner. Inntekter fra tilskudd og overføringer og andre driftsinntekter økte med 3,4 millioner kroner mens salgs- og leieinntektene er 5,0 millioner kroner lavere enn i tilsvarende periode i Høgskolen har ikke mottatt gaver eller gaveforsterkningsmidler i 2. tertial Det er inntektsført 0,5 millioner kroner i gave- eller gaveforsterkningsmidler som høgskolen har mottatt tidligere. Andelen midler fra Forskningsrådet (NFR) og Regionalt Forskningsfond (RFF) er på 5,7 millioner kroner i 2. tertial 2016, noe som er samme nivå som tilsvarende periode i 2015 og 1,0 millioner kroner høyere enn budsjettert. Inntektene i 2. tertial er 15,9 millioner kroner lavere enn budsjettert. Dette henger særlig sammen med følgende forhold: (1) Investeringer bokføres som reduksjon av bevilgning fra KD og de ekstraordinære investeringene som finansieres med avsetninger bidrar dermed til at de bokførte inntektene blir lavere (9,8 millioner kroner). Detaljer om dette fremkommer i note 1. (2) Deler av de budsjetterte inntektene er periodisert jevnt fordelt over 12 måneder, mens de vil mottas i 3. tertial. Noe av avviket skyldes også forskjøvet aktivitet til 3. tertial, men da er også kostnadene redusert tilsvarende. De inntektene dette gjelder er det realistisk vil mottas i 3. tertial. Lønnskostnader Lønnskostnadene i 2. tertial 2016 utgjorde 188,7 millioner kroner (173,8 millioner kroner i 2015), noe som er en økning på 14,9 millioner kroner (+ 8,6 %) fra Lønnskostnadene i 2. tertial utgjør 69,2 % av de totale kostnadene (67,2 % i 2015). Pr 2. tertial 2016 var antall årsverk 369 (356,3 årsverk ved årets begynnelse og 352 i 2. tertial 2015). Lønnskostnadene i 2. tertial var 0,4 million kroner lavere enn budsjett, noe som tilsier at aktivitetsnivået er i tråd med budsjettert aktivitet. I tråd med statlig regnskapsstandarder (SRS 25) er det kostnadsført 0,54 million kroner for opparbeidet fleksitid. Denne avsetningen inngår i kortsiktig gjeld i balansen. Andre driftskostnader og avskrivninger Andre driftskostnader og avskrivninger i 2. tertial 2016 utgjorde 84,1 millioner kroner (85,0 millioner kroner i 2015), noe som er en nedgang på 0,9 million kroner (- 1 %). Av reduksjonen utgjør andre driftskostnader 1,5 million kroner mens avskrivningene er 0,6 million kroner høyere. Av andre driftskostnader utgjør husleie og strøm 36,8 millioner kroner i 2. tertial 2016, noe som er en økning på 1,7 millioner kroner. I økningen inngår ordinær husleieøkning til Statsbygg. Strømkostnadene er 3,1 millioner kroner, noe som er 0,2 million kroner lavere enn 2. tertial 2015.

7 Vedlegg 1 Andre driftskostnader er 9,0 millioner kroner lavere enn budsjett, hvorav 5,2 millioner kroner henger sammen med reverseringene av kostnadsføringer foretatt i 2015 (jf kommentarene i forbindelse med tabell 1). I tillegg kommer reduserte kostnader relatert til aktiviteter som var planlagt gjennomført i 1. og 2. tertial, men som er forskjøvet til 3. tertial (hvor inntektene er forskjøvet tilsvarende). Investeringer Større investeringer utgjorde 14 millioner kroner i 2. tertial 2016 (7,1 millioner kroner høyere enn budsjettert), hvorav 9,8 millioner kroner er relatert til ekstraordinære investeringer som er forutsatt finansiert med avsetninger. Investeringene fordeler seg slik mellom avdelingene og enhetene; 2,3 mill. kroner er investeringer til film- og fjernsynsutdanningene, 10,4 mill. kroner til IT og bygningsmessig drift, 0,6 mill. kr til testlab idrett og 0,7 til andre investeringer. Avskrivningene i 2. tertial 2016 var 7,0 millioner kroner. Økningen i investeringene pr 2. tertial 2016 sammenlignet med året før, henger sammen med ekstraordinære investeringer som det er vedtatt å finansiere med avsetninger og investeringer i møbler og teknisk utstyr i forbindelse med lokalene i Industrigata 17. Avsetninger og virksomhetskapital Høgskolen i Lillehammer Henvisning Endring Avsetning bevilgningsfinansiert aktivitet Note Ikke inntektsført bevilgning, tilskudd og overføringernote Ikke inntektsførte gaver og gaveforsterkning Note Sum avsetninger og ikke inntektsførte inntekter Virksomhetskapital Note Sum avsetninger og virksomhetskapital Tabell 2 Avsetninger og virksomhetskapital pr Ved utgangen av 2. tertial 2016 utgjør avsetningene, ikke inntektsførte inntekter og virksomhetskapitalen 137 millioner kroner, noe som er en økning på 25 millioner kroner i forhold til regnskapsårets begynnelse. Økningen er knyttet til ikke inntektsført bevilgning, tilskudd og overføringer og nivået på disse vil variere fra periode til periode. I tråd med styresakene 32/16 og 44/16 er det utarbeidet en plan for å gjennomføre tiltak i 2016 og 2017 i størrelsesorden 64 millioner kroner. Tiltakene er forankret i høgskolens strategisk plan, høgskolens handlingsplan for 2016, investeringsplanen for og innmeldte tiltak utenfor rammen til KD for Det er redegjort for status i arbeidet med å iverksette tiltakene i styresak 68/16, og prognosen pr 2. tertial for bruk av avsetninger i 2016 til å finansiere disse tiltakene er 30 millioner kroner.

8 Vedlegg 1 Likviditet Høgskolens likviditetssituasjon er fortsatt god og pr 2. tertial 2016 er kontantbeholdningen i Norges Bank på 183 millioner kroner (176 millioner kroner ved årets begynnelse), noe som er en økning på 7 millioner kroner. Økonomisk sammenligning mellom 2015 og 2016 I 2016 mottar høgskolen den resultatbaserte undervisningsbevilgningen for filmskolen for to år. Halvparten av denne bevilgningen blir regnskapsført i 2016, mens den andre halvparten (9,3 millioner kroner) inntektsføres i De totale inntektene er 1,9 % høyere i 2016 sammenlignet med 2. tertial Det er en økning i bevilgningen fra KD på 6,6 millioner kroner. De øvrige inntektene er 1,6 millioner kroner lavere enn i «Salgs- og leieinntekter» er 5 millioner kroner lavere, mens inntektene fra tilskudd og overføringer og andre driftsinntekter er 3,4 millioner kroner høyere. Inntektene fra Norges Forskningsråd og Regionalt Forskningsfond er på samme nivå som 2. tertial De totale kostnadene er 14 millioner kroner høyere i 2016 sammenlignet med 2. tertial 2015 (+5,4 %). Økningen i lønnskostnadene er 8,6 % fra 2. tertial 2015 til 2016, mens driftskostnadene og avskrivninger reduseres med 1 % i den samme perioden. Periodisert budsjett er et uttrykk for det planlagte aktivitetsnivået (marsjfarten) og pr 2. tertial 2016 er resultatet for avdelingene og enhetene i all hovedsak i tråd med periodisert budsjett. Ordinært driftsresultat i 2. tertial 2016 er minus 8,6 millioner kroner, til sammenligning var driftsresultatet for samme periode i 2015 på pluss 0,4 millioner kroner. Når en hensyntar de gjennomførte tiltakene som det er forutsatt skal finansieres med avsetninger (9,8 millioner kroner), tilsier det at resultatet i stor grad er i tråd med tilsvarende periode i Trender og utvikling Basert på studiepoengproduksjonen for 2016 og prognosene for perioden har økningen i studiepoengproduksjonen flatet ut. Det innebærer at høgskolens bevilgning fra KD relatert til studiepoengproduksjonen også har flatet ut. Det er fortsatt nødvendig å arbeide aktivt for å skaffe eksterne inntekter, herunder NFR- og EU-finansierte prosjekter. Det er bevilget i tre år til et internt prosjekt for å styrke høgskolens arbeid med å skaffe midler fra Horizon2020 og Erasmus+ og som en del av prosjektet inngår å utarbeide søknader til H2020 og Erasmus+ Sport. Det er foretatt en analyse av høgskolens forskningsaktivitet de siste årene og styret vil 28. september 2016 behandle en handlingsplan for å øke forskningsaktiviteten. Masterstudiene og doktorgradsprogrammene finansieres hovedsakelig innenfor høgskolens ordinære rammer. I budsjettet for 2016 benytter høgskolen 3 millioner kroner av de strategiske midlene til finansiering av de to doktorgradsstudiene som ble etablert i forbindelse med Innlandsuniversitetsprosjektet. KUF-fondet 1 har bevilget 9 millioner kroner fordelt over fem år til hvert av de to doktorgradsområdene for å bidra til å styrkeområdene med post-docstillinger og stipendiatstillinger. 1 Kompetanseutviklingsfondet (tidligere benevnt som Opplandsfondet)

9 Vedlegg 1 Samarbeidsavtalen med Høgskolen i Gjøvik og Sintef Raufoss er en viktig del av arbeidet med å øke den eksterne finansieringen av doktorgradsområdene og tydeliggjøre høgskolens faglige profil. Det arbeides fortsatt med å skaffe ekstern medfinansiering til Innovasjonssenteret, som er en del av høgskolens satsing på tjenesteinnovasjon i offentlig og privat sektor. Oppland fylkeskommune har bevilget midler til finansiering av to stillinger i fem år og 3 millioner kroner til å finansiere driften av innovasjonssenteret. Økningen i antall studenter og ansatte har så langt vært løst gjennom å effektivisere bruken av arealene. I 2015 var antall kvm per student 6,8 kvm på HiL, mens gjennomsnittet for de statlige høgskolene var 11,0 kvm per student. Vi har i dag stort press på undervisningsrom, grupperom og arealer knyttet til lesesal og bibliotek. I tillegg er det mangel på kontorarbeidsplasser. Det er gjennomført tiltak for å øke kapasiteten i auditorier og undervisningsrom blant annet ved å legge mer undervisning utover ettermiddag / kveld fram til kl Lokalsituasjonen er imidlertid prekær og i påvente av nytt bygg har styret vedtatt at det kan inngås leiekontrakt for midlertidige lokaler. Fra august 2016 og ut 2017 leier høgskolen lokaler i Industrigata 17 til kontorer og undervisningsrom. Det er inngått leieavtale med Storhove Innovasjonsbygg AS om leie av 1700 kvm i nytt bygg på campus, som er planlagt å kunne tas i bruk i løpet av 4. kvartal Høgskolen vil arbeide videre med å effektivisere arealbruken i eksisterende bygningsmasse - også som en del av forberedelsene til at leiekontrakten med Statsbygg skal reforhandles før denne utløper i Sammen med Statsbygg er det utarbeidet rammer og opplegg for en mulighetsstudie for hvordan dagens bygningsmasse kan utnyttes mer effektivt og legge til rette for høgskolens arealbehov i fremtiden. Til å bistå i arbeidet med mulighetsstudien er det inngått avtale med Signal Arkitekter. Høgskolen leier lokaler i Dronningensgate 16 (Filmens Hus) i Oslo, som benyttes til å gjennomføre deler av undervisningen på master i audiovisuelle fortellinger. Det er utarbeidet en treårig plan for utskifting av det tekniske utstyret i auditoriene og undervisningsrommene. Tiltakene i planen blir forsert og målet er å gjennomføre størsteparten i løpet av Høgskolen arbeider sammen med Statsbygg med plan om å rehabilitere og omgjøre hele bygget benevnt «Sørhove» til undervisningslokaler parallelt med oppgraderingen av auditorium B i samme bygget. Tilrettelegging for pedagogisk bruk av IKT i undervisningen og innføring av digital eksamen er sentrale satsinger framover. Det er ansatt en ny medarbeider som skal arbeide med anvendt IKT i undervisningen og arbeidet med å innføre digital eksamen er startet opp. Høgskolens IKT-infrastruktur er oppgradert med overgang til mer standardiserte Microsoftløsninger. Arbeidet med å standardisere arbeidsprosesser og øke bruken av elektronisk verktøy i oppgaveløsningen fortsetter. Høgskolen har tatt i bruk Lync som telefoniløsning for alle ansatte og følg-meg-print ble innført for studenter og ansatte. Forutsatt positivt vedtak i sak 64/16: På styremøtet 28. september vedtok styrene ved Høgskolen i Lillehammer og Høgskolen i Hedmark å søke Kunnskapsdepartementet om å fusjonere fra Arbeidet med å planlegge en fusjon er startet. En fusjon vil i første omgang innebære en intensiv arbeidsperiode for å sikre driften av de nødvendige administrative tjenestene fra fusjonstidspunktet.

10 Vedlegg 1 Lillehammer, den 28. september 2016 Styreleder Peter Arbo Styremedlem Kari Broberg Styremedlem Audun Løhre Styremedlem Camilla Jarlsby Styremedlem Yvonne Fritze Styremedlem Ola Dahl Styremedlem Jan Andersen Styremedlem Marit Engen Styremedlem Arve Thorsberg Styremedlem Henrik Wangberg Styremedlem Kim Nicolay Branstad Rektor Kathrine Skretting

11 Fortegnsregler i oppgjørspakken I resultatregnskapet og balanseoppstillingene bestemmes fortegnet av teksten på den enkelte regnskapslinje. I disse oppstillingene skal derfor alle tall være positive. Dette er lagt til grunn i aritmetikken i disse regnearkene. I kontantstrømoppstillingen skal det i alle linjene i avsnittene for innbetalinger og utbetalinger være positive tall i tallkolonnene. For tydelighets skyld er det i avsnittene som omhandler investeringsaktiviteter og finansieringsaktiviteter i kontantstrømoppstillingen angitt på den enkelte regnskapslinje hvilket fortegn tallene på angjeldende linje skal ha. Symbolet (+) på den enkelte regnskapslinje angir at tallene på linjen hvor dette symbolet forekommer, skal ha positivt fortegn i alle tallkolonner. Regnskapslinjer i kontantstrømoppstillingen hvor fortegnet bestemmes av andre forhold enn teksten på regnskapslinjen, er merket med symbolet (+/-). Aritmetikken i notene er basert på at tallene i tallkolonnene summeres. I notene skal utbetalinger og andre reduksjoner derfor angis med negative tall i tallkolonnene. Linjer hvor tallene skal være negative i tallkolonnene, er for tydelighets skyld merket med symbolet (-) på den enkelte regnskapslinje. Linjer hvor fortegnet styres av andre forhold enn teksten på regnskapslinjen, er merket med (+/-). Andre forhold i oppgjørspakken Virksomhetens navn settes inn i celle A3 i resultatregnskapet og blir automatisk overført til de øvrige arkene i pakken. Overskriftene i tallkolonnene i notene styres med noen unntak av overskriftene i resultatregnskapets celler C5, D5 og E5. I kontantstrømoppstillingen og i enkelte noter er det innarbeidet budsjettkolonner. Overskriften i budsjettkolonnen i de aktuelle notene styres av overskriften på budsjettkolonnen i kontantstrømoppstillingen (celle G5).

12 Universiteter og høyskoler - standard mal for årsregnskap Vedlegg 2 Virksomhet: Høgskolen i Lillehammer Generelle regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet og avlagt i samsvar med de Statlige Regnskapsstandardene (SRS) og etter de nærmere retningslinjene som er fastsatt for forvaltningsorganer med fullmakt til bruttoføring utenfor statsregnskapet i Bestemmelser om økonomistyringen i staten av 12. desember 2003 med endringer, senest 5.november Regnskapet er avlagt i henhold til punkt 3.4 i Bestemmelser om økonomistyringen i staten og retningslinjene i punkt 6 i Finansdepartementets rundskriv R-115 med Kunnskapsdepartementets tilpasninger for universitets- og høyskolesektoren. Alle regnskapstall er oppgitt i 1000 kroner dersom ikke annet er særskilt opplyst. Anvendte regnskapsprinsipper Inntekter Tildelinger uten motytelse eller med utsatt motytelse er behandlet etter bestemmelsene i SRS 10 og sammenstilt med de tilsvarende kostnadene (motsatt sammenstilling). Bevilgninger og tilskudd fra Kunnskapsdepartementet og andre departement er med mindre annet ikke er særskilt angitt, å anse som opptjent på balansedagen. Dette innebærer at bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet og andre departementer er presentert i regnskapet i den perioden bevilgningen eller tilskuddet er mottatt. Bevilgninger og tilskudd som ikke er benyttet på balansedagen, er klassifisert som forpliktelse og ført opp i avsnitt D IV Avregning med statskassen i balanseoppstillingen. Tilsvarende gjelder for andre statlige bevilgninger og tilskudd som gjelder vedkommende regnskapsperiode som ikke er benyttet på balansedagen. Bevilgninger og tilskudd fra statlige virksomheter som uttrykkelig er forutsatt benyttet i senere perioder, er klassifisert som forskudd og presentert som ikke inntektsført bevilgning i avsnitt D IV Avregning med statskassen i balanseoppstillingen. Bidrag og tilskudd fra statlige etater og tilskudd fra Norges forskningsråd samt bidrag og tilskudd fra andre som ikke er benyttet på balansedagen er klassifisert som forskudd og presentert som ikke inntektsførte bidrag i avsnitt D IV Avregning med statskassen i balanseoppstillingen (motsatt sammenstilling). Tilsvarende gjelder for gaver og gaveforsterkninger. Inntekter som forutsetter en motytelse er behandlet etter bestemmelsene i SRS 9 og er resultatført i den perioden rettigheten til inntekten er opptjent. Slike inntekter måles til verdien av vederlaget på transaksjonstidspunktet. Inntekter fra salg av tjenester anses som opptjent på det tidspunktet krav om vederlag oppstår. Resultatbasert undervisningsbevilgning knyttet til filmskolen, Utdanningsprisen 2012, master i film, svingning i DnF KD bevilgning, samt periodisering av KD bevilgning er postert på konto 2170 Ikke inntektsført bevilgning KD. i løpet av 1. tertail 2016 er det mottatt 2.5 mill til en felles utredning av en mulig sammenslåing av Høgskolen i Hedmark og Høgskolen i Lillehammer. Dette er også postert på 2170 inne inntektsført bevilgning. Ifm. omklassifisering av prosjekt ElBench fra oppdrag til bidrag har saldoen på balansekonto 2970 uopptjent inntekt oppdrag i periode blitt overført til konto 2187 ikke innteksført tilskudd næringliv/private Inntekten på prosjektet kommer i hovedsak fra næringslivsaktører i energisektoren som stort sett er under offentlig eierskap, samt en andel fra NVE. Konto 2187 er valgt fordi brorparten av inntekten altså hører hjemme der. Gaver innenfor gaveforsterkningsordningen Høgskolen i Lillehammer har tidligere mottatt gave fra Eidsiva AS innenfor gaveforsterkningsordningen knyttet til doktorgradsområdet Barn og unges deltakelse og kompetanseutvikling (BUK). Gaven og gaveforsterkningsmidler fra Norges Forskningsråd er plassert på rentebærende fondskonto i Norges Bank. Høgskolen har i 2. tertial mottatt 0,5 mill i gave til master i miljøpsykologi. Ved utgangen av 2. tertial 2016 utgjør "Ikke inntektsført gave" kr mill kroner. Inntekter som skal videreformidles skal iflg KD ikke resultatføres og er ført på konto 2997 videreformidling. Vi har mottatt faktura fra samarbeidspartnere som er utbetalt. Da denne for for føring er ny i 2015 og det dermed er forskyvninger i innbetaling og utbetalinger er det debetsum på denne kontoen. Kostnader Kostnader ved virksomhet som er finansiert av bevilgninger eller midler som skal behandles tilsvarende, er resultatført i den perioden kostnaden er pådratt eller når det er identifisert en forpliktelse. Kostnader som vedrører transaksjonsbaserte inntekter er sammenstilt med de tilsvarende inntekter og kostnadsført i i d P j kt i d i k h t b h dl t tt t d lø d i t f tj t Versjon Versjon 1.0

13 Universiteter og høyskoler - standard mal for årsregnskap Vedlegg 2 samme periode. Prosjekter innen oppdragsvirksomhet er behandlet etter metoden løpende avregning uten fortjeneste. Fullføringsgraden er målt som forholdet mellom påløpte kostnader og totalt estimerte kontraktskostnader. Styret hadde i 2015 besluttet en avsetning i regnskapet på totalt 5,6 mill til fremtidig husleieøkning, oppgradering av auditorium, ombygging av IT samt svingninger i strømpriser. Dette er tilbakeført i 2. tertial Tap Det er ikke foretatt en generell vurdering knyttet til latente tap i aktive oppdragsprosjekter. Eventuelle tap konstateres først ved avslutning av prosjektet og er som hovedregel kostnadsført når en eventuell underdekning i prosjektet er endelig konstatert. For aktive prosjekter hvor det er konstatert sannsynlig tap, er det avsatt for latente tap. Omløpsmidler og kortsiktig gjeld Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet, samt poster som knytter seg til varekretsløpet. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmiddel/langsiktig gjeld. Fordringer er klassifisert som omløpsmidler hvis de skal tilbakebetales i løpet av ett år etter utbetalingstidspunktet Omløpsmidler er vurdert til det laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet Avsetning for opparbeidet fleksitid og reisetid utgjør kr og er avsatt som kortsiktig gjeld Aksjer og andre finansielle eiendeler Aksjer og andre finansielle eiendeler er balanseført til historisk anskaffelseskost på transaksjonstidspunktet. Aksjer og andeler som er anskaffet med dekning i bevilgning over 90-post og aksjer anskaffet før 1. januar 2003 og som ble overført fra gruppe 1 til gruppe 2 fra 1. januar 2009, har motpost i Innskutt virksomhetskapital. Aksjer og andeler som er finansiert av overskudd av eksternt oppdragsvirksomhet, har motpost i Opptjent virksomhetskapital. Dette gjelder både langsiktige og kortsiktige investeringer. Mottatt utbytte og andre utdelinger er inntektsført som annen finansinntekt. Når verdifallet ikke er forventet å være forbigående, er det foretatt nedskrivning til virkelig verdi. Høgskolen i Lillehammer kjøpte i 2011 aksjer i Østlandsforskning AS for kr som ble finansiert med virksomhetskapitalen. Aksjene innehas fortsatt og er bokført til anskaffelsesverdien. Varige driftsmidler Varige driftsmidler er vurdert til anskaffelseskost og avskrives over driftsmidlets forventede levetid, men nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som ikke forventes å være forbigående. Varig driftsmidler balanseføres med motpost Forpliktelser knyttet til anleggsmidler. Forpliktelsen som etableres på investeringstidspunktet oppløses i takt med avskrivningene og utligner dermed resultatvirkningen av avskrivningene. Ved realisasjon/avgang av driftsmidler resultatføres regnskapsmessig gevinst/tap. Gevinst/tap beregnes som forskjellen mellom salgsvederlaget og balanseført verdi på realisasjonstidspunktet. Resterende bokført verdi av forpliktelse knyttet til anleggsmiddelet på realisasjonstidspunktet er vist som Utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer, bokført verdi avhendede anleggsmidler i note 1. For eiendeler som inngår i åpningsbalansen er bruksverdi basert på gjenanskaffelsesverdi lagt til grunn for verdifastsettelsen, mens virkelig verdi benyttes når det gjelder finansielle eiendeler. Ved fastsettelse av gjenanskaffelsesverdi er det tatt hensyn til slit og elde, teknisk funksjonell standard og andre forhold av betydning for verdifastsettelsen. For tomter, bygninger, infrastruktur er gjenanskaffelsesverdien dels basert på estimater utarbeidet og dokumentert av virksomheten selv, og dels på kvalitetssikring fra og verdivurderinger utarbeidet av uavhengige tekniske miljøer Verdi knyttet til nasjonaleiendom og kulturminner samt kunst og bøker er i utgangspunktet Versjon Versjon 1.0

14 Universiteter og høyskoler - standard mal for årsregnskap Vedlegg 2 uavhengige tekniske miljøer. Verdi knyttet til nasjonaleiendom og kulturminner, samt kunst og bøker er i utgangspunktet ikke inkludert i åpningsbalansen. Slike eiendeler er inkludert i den grad det foreligger en reell bruksverdi for virksomheten. Finansieringen av varige driftsmidler, som er inkludert i åpningsbalansen for første gang, er klassifisert som en langsiktig forpliktelse. Denne forpliktelsen løses opp i takt med avskrivningen på de anleggsmidler som finansieringen dekker. For omløpsmidler, kortsiktig gjeld samt eventuelle øvrige forpliktelser som inkluderes i åpningsbalansen, er virkelig verdi benyttet som grunnlag for verdifastsettelsen. Immaterielle eiendeler Eksternt innkjøpte immaterielle eiendeler er vurdert til anskaffelseskost og avskrives over driftsmidlets forventede levetid, men nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som ikke forventes å være forbigående. Immaterielle eiendeler er balanseført med motpost Forpliktelser knyttet til anleggsmidler. Forpliktelsen som etableres på investeringstidspunktet oppløses i takt med avskrivningene og utligner dermed resultatvirkningen av avskrivningene. Varebeholdninger Høgskolen i Lillehammer har ingen varebeholdning. Fordringer Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap er gjort på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene. I tillegg er det for kundefordringer gjort en uspesifisert avsetning for å dekke antatt tap. Internhandel Alle vesentlige interne transaksjoner og mellomværender innen virksomheten er eliminert i regnskapet. Pensjoner De ansatte er tilknyttet Statens Pensjonskasse (SPK). Det er lagt til grunn en forenklet regnskapsmessig tilnærming, og det er ikke foretatt beregning eller avsetning for eventuell over- eller underdekning i pensjonsordningen. Valuta Pengeposter i utenlandsk valuta er vurdert etter kursen ved regnskapsårets slutt. Virksomhetskapital Universiteter og høyskoler kan bare opptjene virksomhetskapital innenfor sin oppdragsvirksomhet.. Deler av de midlene som opptjenes innenfor oppdragsvirksomhet kan føres tilbake til og inngå i virksomhetens tilgjengelige midler til dekning av drift, anskaffelser eller andre forhold innenfor formålet til institusjonen. Midler som gjennom interne disponeringer er øremerket slike formål, er klassifisert som virksomhetskapital ved enhetene Statsinterne feriepengeforpliktelser inkl aga. Ved utgangen av 2015 utgjorde saldo på 2168 Statsinterne feriepengeforpliktelser inkl aga kr 756,39 Denne saldoen er i periode overført til konto 2160 Avregning av ordinær KD-finansiert aktivitet. Kontantstrøm Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den direkte metode tilpasset statlige virksomheter. Kontoplan Standard kontoplan og Kunnskapsdepartementets anbefalte føringskontoplan for virksomheter i universitets- og høyskolesektoren er lagt til grunn. Selvassurandørprinsipp Staten er selvassurandør. Det er følgelig ikke inkludert poster i balanse eller resultatregnskap som søker å reflektere alternative netto forsikringskostnader eller forpliktelser. Statens konsernkontoordning Statlige virksomheter omfattes av statens konsernkontoordning. Konsernkontoordningen innebærer at alle bankinnskudd/utbetalinger daglig gjøres opp mot virksomhetens oppgjørskontoer i Norges Bank. Bankkonti utenfor konsernkontordningen er presentert på linjen Andre bankinnskudd i avnitt lll i balanseoppstillingen. Versjon Versjon 1.0

15 Universiteter og høyskoler - standard mal for årsregnskap Vedlegg 2 Versjon Versjon 1.0

16 Resultatregnskap Vedlegg 2 Virksomhet: Høgskolen i Lillehammer Org.nr: Tall i 1000 kroner Note Referanse Driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger RE.1 Inntekt fra gebyrer 1 RE.2 Inntekt fra tilskudd og overføringer RE.3 Salgs- og leieinntekter RE.5 Andre driftsinntekter RE.6 Sum driftsinntekter RE.7 Driftskostnader Lønnskostnader RE.8 Varekostnader RE.9 Kostnadsførte investeringer og påkostninger 4,5 RE.11 Avskrivninger på varige driftsmidler og immaterielle eiendeler 4, RE.12 Nedskrivninger av varige driftsmidler og immaterielle 4,5 RE.13 Andre driftskostnader RE.10 Sum driftskostnader RE.14 Driftsresultat RE.15 Finansinntekter og finanskostnader Finansinntekter 6 29 RE.16 Finanskostnader RE.17 Sum finansinntekter og finanskostnader RE.18 Resultat av periodens aktiviteter RE.21 Avregninger og disponeringer Avregning med statskassen (bruttobudsjetterte) 7 RE.22 Avregning bevilgningsfinansiert aktivitet (nettobudsjetterte) RE.23 Disponering av periodens resultat (til virksomhetskapital) RE.26 Sum avregninger og disponeringer RE.24 Innkrevningsvirksomhet og andre overføringer til staten Avgifter og gebyrer direkte til statskassen 9 RE.28 Avregning med statskassen innkrevningsvirksomhet 9 RE.30 Sum innkrevningsvirksomhet og andre overføringer til staten RE.31 Tilskuddsforvaltning og andre overføringer fra staten Avregning med statskassen tilskuddsforvaltning 10 RE.32 Utbetalinger av tilskudd til andre 10 RE.33 Sum tilskuddsforvaltning og andre overføringer fra staten RE.34

17 Balanse Vedlegg 2 Virksomhet: Høgskolen i Lillehammer Tall i 1000 kroner EIENDELER Note Referanse A. Anleggsmidler I Immaterielle eiendeler Forskning og utvikling 4 AI.01 Programvare og lignende rettigheter AI.02 Immaterielle eiendeler under utførelse 4 AI.02A Sum immaterielle eiendeler AI.1 II Varige driftsmidler Bygninger, tomter og annen fast eiendom 5 AII.01 Maskiner og transportmidler AII.02 Driftsløsøre, inventar, verktøy og lignende AII.03 Anlegg under utførelse 5 AII.04 Infrastruktureiendeler 5 AII.06 Sum varige driftsmidler AII.1 III Finansielle anleggsmidler Investeringer i aksjer og andeler AIII.03 Obligasjoner AIII.04 Andre fordringer AIII.04A Sum finansielle anleggsmidler AIII.1 Sum anleggsmidler AIV.1 B. Omløpsmidler I Beholdninger av varer og driftsmateriell Beholdninger av varer og driftsmateriell 12 BI.1 Sum beholdning av varer og driftsmateriell 0 0 BI.3 II Fordringer Kundefordringer BII.1 Andre fordringer BII.2 Opptjente, ikke fakturerte inntekter BII.3 Sum fordringer BII.4 III Bankinnskudd, kontanter og lignende Bankinnskudd på konsernkonto i Norges Bank BIV.1 Andre bankinnskudd BIV.2 Kontanter og lignende 17 BIV.3 Sum bankinnskudd, kontanter og lignende BIV.4 Sum omløpsmidler BIV.5 Sum eiendeler BV.1

18 Balanse Virksomhet: Høgskolen i Lillehammer Tall i 1000 kroner STATENS KAPITAL OG GJELD Vedlegg 2 Note Referanse C. Statens kapital I Innskutt virksomhetskapital Innskutt virksomhetskapital 8 0 CI.01 Opptjent virksomhetskapital CI.03 Sum virksomhetskapital CI.1 II Avregninger Avregning med statskassen (bruttobudsjetterte) CII.01 Avregnet bevilgningsfinansiert aktivitet (nettobudsjetterte) CII.02 Sum avregninger CII.1 III Statens finansiering av immaterielle eiendeler og varige driftsmidler Statens finansiering av immaterielle eiendeler og varige driftsmidler 4, CIII.01 Sum statens finansiering av immaterielle eiendeler og varige driftsmidler CIII.1 Sum statens kapital SK.1 D. Gjeld I Avsetning for langsiktige forpliktelser Avsetninger langsiktige forpliktelser DI.01 Sum avsetning for langsiktige forpliktelser 0 0 DI.3 II Annen langsiktig gjeld Øvrig langsiktig gjeld 0 0 DII.01 Sum annen langsiktig gjeld 0 0 DII.1 III Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld DIII.1 Skyldig skattetrekk DIII.2 Skyldige offentlige avgifter DIII.3 Avsatte feriepenger DIII.4 Ikke inntektsført bevilgning, tilskudd og overføringer (nettobudsjetterte) DIII.05 Mottatt forskuddsbetaling DIII.06 Annen kortsiktig gjeld 18, DIII.6 Sum kortsiktig gjeld DIII.7 Sum gjeld DV.1 Sum statens kapital og gjeld SKG.1

19 Virksomhet: Høgskolen i Lillehammer Kontantstrømoppstilling for nettobudsjetterte virksomheter (direkte modell) Tall i 1000 kroner Note Budsjett T Referanse Kontantstrømmer fra driftsaktiviteter Innbetalinger innbetalinger av bevilgning (nettobudsjetterte) KS.1 innbetalinger av skatter, avgifter og gebyrer til statskassen KS.2 innbetalinger fra salg av varer og tjenester KS.4 innbetalinger av avgifter, gebyrer og lisenser KS.5 innbetalinger av tilskudd og overføringer KS.6 innbetaling av refusjoner KS.9 andre innbetalinger KS.10 Sum innbetalinger KS.INN Utbetalinger utbetalinger av lønn og sosiale kostnader KS.11 utbetalinger for kjøp av varer og tjenester KS.12 utbetalinger av skatter og offentlige avgifter KS.14 utbetalinger og overføringer til andre statsetater KS.14A utbetalinger og overføringer til andre virksomheter (-) KS.14B andre utbetalinger KS.15 Sum utbetalinger KS.UT Netto kontantstrøm fra driftsaktiviteter* KS.OP Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter innbetalinger ved salg av immaterielle eiendeler og varige driftsmidler (+) KS.16 utbetalinger ved kjøp av immaterielle eiendeler og varige driftsmidler (-) KS.17 innbetalinger ved salg av aksjer og andeler (+) KS.18 utbetalinger ved kjøp av aksjer og andeler (-) KS.19 innbetalinger ved salg av obligasjoner og andre fordringer (+) KS.21A utbetalinger ved kjøp av obligasjoner og andre fordringer (-) KS.21B innbetalinger av utbytte (+) KS.7 innbetalinger av renter (+) KS.8 utbetalinger av renter (-) KS.13 Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter KS.INV Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter innbetalinger av virksomhetskapital (+) KS.22 tilbakebetalinger av virksomhetskapital (-) KS.23 utbetalinger av utbytte til statskassen (-) KS.24 Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter KS.FIN Kontantstrømmer knyttet til overføringer innbetalinger fra statskassen til tilskudd til andre (+) KS.3 utbetalinger og overføringer til andre virksomheter (-) KS.14BI Netto kontantstrøm knyttet til overføringer KS.OVF Effekt av valutakursendringer på kontanter og kontantekvivalenter (+/-) KS.24A Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter (+/-) KS.25 Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens begynnelse KS.26 Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens slutt KS.BEH * Avstemming Note resultat av periodens aktiviteter KS.27 avregning av bevilgningsfinansiert aktivitet KS.27A bokført verdi avhendede anleggsmidler 0 0 KS.28 ordinære avskrivninger KS.29 nedskrivning av anleggsmidler 0 0 KS.30 netto avregninger 0 0 KS.31 inntekt fra bevilgning (gjelder vanligvis bruttobudsjetterte virksomheter) 0 0 KS.32 arbeidsgiveravgift/gruppeliv ført på kap. 5700/ KS.33 avsetning utsatte inntekter (tilgang anleggsmidler) KS.34

20 resultatandel i datterselskap 0 0 KS.35 resultatandel tilknyttet selskap 0 0 KS.36 endring i ikke inntektsført bevilgning knyttet til anleggsmidler KS.37 endring i varelager 0 0 KS.38 endring i kundefordringer KS.39 endring i ikke inntektsførte bevilgninger og bidrag KS.40 endring i ikke inntektsførte gaver og gaveforsterkninger 0 0 KS.41 endring i leverandørgjeld KS.42 effekt av valutakursendringer 0 0 KS.43 inntekter til pensjoner (kalkulatoriske) 0 0 KS.44 pensjonskostnader (kalkulatoriske) 0 0 KS.45 poster klassifisert som investerings- og finansieringsaktiviteter KS.46 korrigering av avsetning for feriepenger når ansatte går over i annen statsstilling KS.46A endring i andre tidsavgrensningsposter KS.47 Netto kontantstrøm fra driftsaktiviteter* KS.AVS

21 Virksomhet: Høgskolen i Lillehammer Prinsipp for bevilgningsoppstilling Oppstillingen av bevilgningsrapporteringen er satt opp i samsvar med prinsippene som gjelder for føring av statsregnskapet. Dette innebærer at opplysningene knyttet til bevilgningsregnskap og kapitalregnskap er satt opp etter kontantprinsippet og gjelder for regnskapsterminen fra 1. januar til 30. april. Bevilgningsoppstillingens del I viser alle finansielle eiendeler som virksomheten er ført opp med i statens kapitalregnskap. Beholdningene i statens kapitalregnskap er basert på at transaksjonene er ført med verdien på betalingstidspunktet. Verdien på balansedagen er satt til historisk kostpris på transaksjonstidspunktet. Bevilgningsoppstillingens del II omfatter det som er rapportert i likvidrapporten til statsregnskapet. Likvidrapporten viser saldo og likvidbevegelser på virksomhetens oppgjørskonto og øvrige konti i Norges Bank. Beholdningene rapportert i likvidrapporten er avstemt mot statens konsernkontosystem og øvrige beholdninger i Norges Bank. Bevilgningsoppstillingens del III gir en oversikt over utbetalingene som er registrert i statens konsernkontosystem. Utbetalingene er knyttet til og avstemt mot tildelingsbrevene og er satt opp etter inndelingen Stortinget har fastsatt for budsjettet og de spesifikasjonene som er angitt i tildelingsbrevene.

22 Virksomhet: Høgskolen i Lillehammer Note 1 Spesifikasjon av driftsinntekter Tall i 1000 kroner Budsjett T Referanse Inntekt fra bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet Overført bevilgning fra foregående år (bruttobudsjetterte virksomheter) N1.1 Periodens bevilgning fra Kunnskapsdepartementet N1.2 - brutto benyttet til investeringsformål/varige driftsmidler av periodens bevilgning / driftstilskudd (-) N1.3 - ubrukt bevilgning til investeringsformål (bruttobudsjetterte virksomheter) N1.4 + utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer (avskrivninger) (+) N1.5 + utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer (nedskrivninger) (+) N1.5A + utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer, bokført verdi avhendede anleggsmidler (+) N1.6 + inntekt til pensjoner (gjelder virksomheter som er med i sentral ordning) N1.7 - periodens tilskudd til andre (-) N1.8 Andre poster som vedrører bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet 1) N1.9 Sum inntekt fra bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet N1.10 Tilskudd og overføringer fra andre departement Periodens tilskudd/overføring fra andre departement 1) N1.11A - brutto benyttet til investeringsformål/varige driftsmidler av periodens bevilgning /driftstilskudd (-) N ubrukt bevilgning til investeringsformål (bruttobudsjetterte virksomheter) N utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer (avskrivninger) (+) N utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer (nedskrivninger) (+) N1.14A + utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer, bokført verdi avhendede anleggsmidler (+) N inntekt til pensjoner (gjelder virksomheter som er med i sentral ordning) N tilskudd til andre (-) N1.17 Andre poster som vedrører tilskudd og overføringer fra andre departement (spesifiseres) N1.18 Sum tilskudd og overføringer fra andre departement N1.19 1) Vesentlige tilskudd/overføringer skal spesifiseres på egne linjer under oppstillingen. Sum inntekt fra bevilgninger (linje RE.1 i resultatregnskapet) N1.20 1) 2) Gebyrer og lisenser Gebyrer N1.661 Lisenser N1.662 Sum gebyrer og lisenser (linje RE.2 i resultatregnskapet) N1.66 1) Vesentlige inntekter av denne typen skal spesifiseres i egne avsnitt under oppstillingen. Dette avsnittet skal bare brukes når gebyrene eller lisensene skal klassifiseres som driftsinntekt for institusjonen. 2) Dersom institusjonen krever inn gebyrer eller mottar midler knyttet til lisenser på vegne av staten og som skal overføres til statskassen, skal slike midler klassifiseres som innkrevingsvirksomhet og presenteres i avsnittet for innkrevingsvirksomhet i resultatregnskapet og spesifiseres i note 9. Tilskudd og overføringer fra statlige etater 1) Periodens tilskudd/overføring fra andre statlige etater N periodens tilskudd fra andre statlige etater via andre virksomheter N1.21A - periodens tilskudd til andre virksomheter (-) 0 0 N1.21B Periodens netto tilskudd fra andre statlige etater N1.21E Periodens tilskudd/overføring direkte fra Norges forskningsråd (NFR) N periodens tilskudd fra NFR via andre virksomheter (+) N1.23A - periodens tilskudd/overføring fra NFR til andre (-) N1.29 Periodens netto tilskudd fra NFR N1.29A Andre poster som vedrører tilskudd/overføringer fra andre statlige etater (spesifiseres) 2) N1.30 Sum tilskudd og overføringer fra statlige etater N1.31 1) Vesentlige bidrag skal spesifiseres i egne avsnitt under oppstillingen. Linjene N1.21 skal bare omfatte tilskudd/overføringer som omfattes av bestemmelsene i rundskriv F Midler som benyttes til investeringer, skal behandles etter forpliktelsesmodellen og spesifiseres i KD-avsnittet. Oppdragsinntekter og salgs- og leieinntekter skal spesifiseres i de respektive avsnittene nedenfor. 2) Vesentlige bidrag skal spesifiseres i egne avsnitt under oppstillingen. Linje N1.30 skal omfatte tilskudd/overføringer som ikke omfattes av bestemmelsene i rundskriv F Tilskudd til annen bidragsfinansiert aktivitet 1) Periodens tilskudd/overføring fra regionale forskningsfond (RFF) N1.22A + periodens tilskudd fra RFF via andre virksomheter (+) N1.22B - periodens tilskudd/overføring fra RFF til andre (-) N1.22C Periodens netto tilskudd/overføring fra RFF N1.22D