Saksliste Vedtakssaker 17/16 Regnskap 2. tertial /16 Statusrapport på prioriterte tiltak og risikovurderinger pr. 2. tertial /16 Årsp

Transkript

1 MØTEINNKALLING Til: Styret Sted: Oslo Dato: STYRET Møtedato Tidspunkt Kl. 13. Lunsj serveres kl Møtested 14 Innkallingsbrev med saksframlegg sendes som e post til alle medlemmer og varamedlemmer. Saksdokumenter unntatt offentlighet sendes bare til de faste medlemmene. Alle sakspapirer sendes også som post til styrets medlemmer. Varamedlemmer skal bare møte etter særskilt innkalling. Eventuelt forfall meldes til Liv Thorvaldsen, Liv.Thorvaldsen@nmh.no, tlf , slik at vararepresentant kan innkalles. Peter Tornquist rektor Tove Blix direktør Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 Org. nr: PB 519, Majorstua 32 OSLO nmh.no T: E: post@nmh.no NO-

2 Saksliste Vedtakssaker 17/16 Regnskap 2. tertial /16 Statusrapport på prioriterte tiltak og risikovurderinger pr. 2. tertial /16 Årsplan forslag til prioriterte tiltak 51 2/16 Budsjettforslag /16 Opprettelse av ettårig dirigeringsstudium på masternivå 63 22/16 Forslag om å opprette nytt erfaringsbasert masterstudium i kirkemusikk 65 23/16 Valgreglement for valgene i /16 Oppnevning av valgstyre 79 25/16 Ledelsesmodell ved Norges musikkhøgskole - videre arbeid 81 26/16 Tilsetting av administrerende direktør 83 27/16 Fornyelse av åremålskontrakt; tilsetting i 2% åremålsstilling som professor II 84 28/16 Opprykk til dosent 85 Orienteringssaker 11/16 Orientering om forslag til statsbudsjett /16 Tilbakemelding fra KD på NMHs årsrapport for /16 NMHs innspill til stortingsmelding om kvalitet i høyere utdanning 95

3 SAKSFRAMLEGG Saksframlegg for: Sted: Oslo Styret Dato: Møtedato: Saksnr.: Arkivref.: 17/16 16/496-3 Regnskap 2. tertial 216 Regnskapet per ble avlagt 3.9. d.å. til Kunnskapsdepartementet (KD). Regnskapet er oppstilt og avlagt i samsvar med KDs mal for universitets - og høgskolesektoren. Vesentlige avvik mellom budsjett og regnskap Inntekter Det er et negativt budsjettavvik på inntekter på 4,7 mill. kr som blant annet skyldes at det er gjennomført investeringer på til sammen 3,5 mill. kr som føres som fratrekk på inntektene. Dette er investeringer som er planlagt dekket av avsetningen og som derfor ikke er lagt inn i ordinært budsjett. Resten av avviket skyldes i hovedsak feilperiodisering av 1 mill. kr til Cempe. Kostnader Driftskostnadene pr. 2. tertial utgjør 162,4 mill. kr, hvilket er 3,5 mill. kr lavere enn budsjett, hvorav et overforbruk på -,45 mill. kr (-,4%) på lønn og et underforbruk på 3,5 mill. kr (5,75 %) på andre driftskostnader. Resten av avviket skyldes et positivt avvik på,416 mill. kr på avskrivninger Når det gjelder overforbruket på lønn består det av et underforbruk på 1,5 mill. kr på fastlønn/timelærerlønn, noe som kan gi et overskudd på årsbasis, samt et overforbruk på 2 mill. kr på variabel lønn. Underforbruket på drift er sammensatt og består av en mindre avvik på en rekke poster. Investeringer og engangstiltak Det er planlagt investeringer/engangstiltak på til sammen 1,5 mill. kr i 216, hvorav 3 mill. kr som dekkes innenfor årets ramme, og 7,54 mill. kr som er planlagt dekket av avsetningen. Det er pr. 2. tertial gjennomført investeringer for totalt 5,427 mill. kr (jf. note 5 i regnskapet). Investeringer som er gjennomført, i tillegg til ordinære investeringer til IT og instrumenter, er bl.a. innkjøp av AV møbler og nytt trådløst nett. Anslått prognose for årsforbruk på investeringer er om lag 8, mill. kr dvs 2,5 mill. kr lavere enn budsjettert. Norges musikkhøgskole Org. nr: Slemdalsveien 11 PB 519, Majorstua NO-32 OSLO T: E: post@nmh.no nmh.no Saksbehandler Cathrine Bøgestub E: cathrine.bogestub@nmh.no T:

4 Prognose 216 NMH er tilfreds med resultatet pr 2. tertial. Ut fra innmeldte prognoser så ser det ut til at årets ramme vil bli benyttet, og vi forventer ingen vesentlig endring av avsetning. Dette betyr at investeringer og engangstiltak som var planlagt dekket av tidligere avsatte midler, vil kunne tas innenfor årets ramme. Forslag til vedtak: Styret tar regnskapet pr 2. tertial til etterretning. Tove Blix direktør Cathrine Bøgestub økonomisjef Vedlegg: Signert ledelseskommentar.pdf 216_5_v2_oppgjoerspakke_oekonomi_ 2.tertial 216_ lastet i DBH-styremøte xlsx 2

5

6

7 Norges Musikkhøgskole 2.tertial 216 Norges musikkhøgskole regnskap per Forside :1

8 Fortegnsregler i oppgjørspakken I resultatregnskapet og balanseoppstillingene bestemmes fortegnet av teksten på den enkelte regnskapslinje. I disse oppstillingene skal derfor alle tall være positive Dette er lagt til grunn i aritmetikken i disse regnearkene. I kontantstrømoppstillingen skal det i alle linjene i avsnittene for innbetalinger og utbetalinger være positive tall i tallkolonnene. For tydelighets skyld er det i avsnittene som omhandler investeringsaktiviteter og finansieringsaktiviteter i kontantstrømoppstillingen angitt på den enkelte regnskapslinje hvilket fortegn tallene på angjeldende linje skal ha. Symbolet (+) på den enkelte regnskapslinje angir at tallene på linjen hvor dette symbolet forekommer, skal ha positivt fortegn i alle tallkolonner. Regnskapslinjer i kontantstrømoppstillingen hvor fortegnet bestemmes av andre forhold enn teksten på regnskapslinjen, er merket med symbolet (+/-). Aritmetikken i notene er basert på at tallene i tallkolonnene summeres. I notene skal utbetalinger og andre reduksjoner derfor angis med negative tall i tallkolonnene. Linjer hvor tallene skal være negative i tallkolonnene, er for tydelighets skyld merket med symbolet (-) på den enkelte regnskapslinje. Linjer hvor fortegnet styres av andre forhold enn teksten på regnskapslinjen, er merket med (+/-). Andre forhold i oppgjørspakken Virksomhetens navn settes inn i celle A3 i resultatregnskapet og blir automatisk overført til de øvrige arkene i pakken. Overskriftene i tallkolonnene i notene styres med noen unntak av overskriftene i resultatregnskapets celler C5, D5 og E5. I kontantstrømoppstillingen og i enkelte noter er det innarbeidet budsjettkolonner. Overskriften i budsjettkolonnen i de aktuelle notene styres av overskriften på budsjettkolonnen i kontantstrømoppstillingen (celle G5) :1

9 Prinsippnote - SRS Generelle regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet og avlagt i samsvar med de Statlige Regnskapsstandardene (SRS) og etter de nærmere retningslinjene som er fastsatt for forvaltningsorganer med fullmakt til bruttoføring utenfor statsregnskapet i Bestemmelser om økonomistyringen i staten av 12. desember 23 med endringer, senest 5.november 215. Regnskapet er avlagt i henhold til punkt 3.4 i Bestemmelser om økonomistyringen i staten og retningslinjene i punkt 6 i Finansdepartementets rundskriv R-115 med Kunnskapsdepartementets tilpasninger for universitets- og høyskolesektoren. Alle regnskapstall er oppgitt i 1 kroner dersom ikke annet er særskilt opplyst. Anvendte regnskapsprinsipper Inntekter Tildelinger uten motytelse eller med utsatt motytelse er behandlet etter bestemmelsene i SRS 1 og sammenstilt med de tilsvarende kostnadene (motsatt sammenstilling). Bevilgninger og tilskudd fra Kunnskapsdepartementet og andre departement er med mindre annet ikke er særskilt angitt, å anse som opptjent på balansedagen. Dette innebærer at bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet og andre departementer er presentert i regnskapet i den perioden bevilgningen eller tilskuddet er mottatt. Bevilgninger og tilskudd som ikke er benyttet på balansedagen, er klassifisert som forpliktelse og ført opp i avsnitt D IV Avregning med statskassen i balanseoppstillingen. Tilsvarende gjelder for andre statlige bevilgninger og tilskudd som gjelder vedkommende regnskapsperiode som ikke er benyttet på balansedagen. Bevilgninger og tilskudd fra statlige virksomheter som uttrykkelig er forutsatt benyttet i senere perioder, er klassifisert som forskudd og presentert som ikke inntektsført bevilgning i avsnitt D IV Avregning med statskassen i balanseoppstillingen. Bidrag og tilskudd fra statlige etater og tilskudd fra Norges forskningsråd samt bidrag og tilskudd fra andre som ikke er benyttet på balansedagen er klassifisert som forskudd og presentert som ikke inntektsførte bidrag i avsnitt D IV Avregning med statskassen i balanseoppstillingen (motsatt sammenstilling). Tilsvarende gjelder for gaver og gaveforsterkninger. Inntekter som forutsetter en motytelse er behandlet etter bestemmelsene i SRS 9 og er resultatført i den perioden rettigheten til inntekten er opptjent. Slike inntekter måles til verdien av vederlaget på transaksjonstidspunktet. Inntekter fra salg av tjenester anses som opptjent på det Kostnader Kostnader ved virksomhet som er finansiert av bevilgninger eller midler som skal behandles tilsvarende, er resultatført i den perioden kostnaden er pådratt eller når det er identifisert en forpliktelse. Kostnader som vedrører transaksjonsbaserte inntekter er sammenstilt med de tilsvarende inntekter og kostnadsført i samme periode. Prosjekter innen oppdragsvirksomhet er behandlet etter metoden løpende avregning uten fortjeneste. Fullføringsgraden er målt som forholdet mellom påløpte kostnader og totalt estimerte kontraktskostnader. Tap Det er ikke foretatt en generell vurdering knyttet til latente tap i aktive oppdragsprosjekter. Eventuelle tap konstateres først ved avslutning av prosjektet og er som hovedregel kostnadsført når en eventuell underdekning i prosjektet er endelig konstatert. For aktive prosjekter hvor det er konstatert sannsynlig tap, er det avsatt for latente tap. Omløpsmidler og kortsiktig gjeld Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet, samt poster som knytter seg til varekretsløpet. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmiddel/langsiktig gjeld. Fordringer er klassifisert som omløpsmidler hvis de skal tilbakebetales i løpet av ett år etter utbetalingstidspunktet. Omløpsmidler er vurdert til det laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Aksjer og andre finansielle eiendeler Aksjer og andre finansielle eiendeler er balanseført til historisk anskaffelseskost på transaksjonstidspunktet. Aksjer og andeler som er anskaffet med dekning i bevilgning over 9-post og aksjer anskaffet før 1. januar 23 og som ble overført fra gruppe 1 til gruppe 2 fra 1. januar 29, har motpost i Innskutt virksomhetskapital. Aksjer og andeler som er finansiert av overskudd av eksternt oppdragsvirksomhet, har motpost i Opptjent virksomhetskapital. Dette gjelder både langsiktige og kortsiktige investeringer. Mottatt utbytte og andre utdelinger er inntektsført som annen finansinntekt. Når verdifallet ikke er forventet å være forbigående, er det foretatt nedskrivning til virkelig verdi :1

10 Varige driftsmidler Varige driftsmidler er vurdert til anskaffelseskost og avskrives over driftsmidlets forventede levetid, men nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som ikke forventes å være forbigående. Varig driftsmidler balanseføres med motpost Forpliktelser knyttet til anleggsmidler. Forpliktelsen som etableres på investeringstidspunktet oppløses i takt med avskrivningene og utligner dermed resultatvirkningen av avskrivningene. Ved realisasjon/avgang av driftsmidler resultatføres regnskapsmessig gevinst/tap. Gevinst/tap beregnes som forskjellen mellom salgsvederlaget og balanseført verdi på realisasjonstidspunktet. Resterende bokført verdi av forpliktelse knyttet til anleggsmiddelet på realisasjonstidspunktet er vist som Utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer, bokført verdi avhendede anleggsmidler i note 1. For eiendeler som inngår i åpningsbalansen er bruksverdi basert på gjenanskaffelsesverdi lagt til grunn for verdifastsettelsen, mens virkelig verdi benyttes når det gjelder finansielle eiendeler. Ved fastsettelse av gjenanskaffelsesverdi er det tatt hensyn til slit og elde, teknisk funksjonell standard og andre forhold av betydning for verdifastsettelsen. For tomter, bygninger, infrastruktur er gjenanskaffelsesverdien dels basert på estimater utarbeidet og dokumentert av virksomheten selv, og dels på kvalitetssikring fra og verdivurderinger utarbeidet av uavhengige tekniske miljøer. Verdi knyttet til nasjonaleiendom og kulturminner, samt kunst og bøker er i utgangspunktet ikke inkludert i åpningsbalansen. Slike eiendeler er inkludert i den grad det foreligger en reell bruksverdi for virksomheten. Finansieringen av varige driftsmidler, som er inkludert i åpningsbalansen for første gang, er klassifisert som en langsiktig forpliktelse. Denne forpliktelsen løses opp i takt med avskrivningen på de anleggsmidler som finansieringen dekker. For omløpsmidler, kortsiktig gjeld samt eventuelle øvrige forpliktelser som inkluderes i åpningsbalansen, er virkelig verdi benyttet som grunnlag for verdifastsettelsen. Immaterielle eiendeler Eksternt innkjøpte immaterielle eiendeler er vurdert til anskaffelseskost og avskrives over driftsmidlets forventede levetid, men nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som ikke forventes å være forbigående. Immaterielle eiendeler er balanseført med motpost Forpliktelser knyttet til anleggsmidler. Forpliktelsen som etableres på investeringstidspunktet oppløses i takt med avskrivningene og utligner dermed resultatvirkningen av :1

11 Varebeholdninger Lager av innkjøpte varer er verdsatt til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Egentilvirkede ferdigvarer og varer under tilvirkning er vurdert til full tilvirkningskost. Det er foretatt nedskriving for påregnelig ukurans. Fordringer Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap er gjort på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene. I tillegg er det for kundefordringer gjort en uspesifisert avsetning for å dekke antatt tap. Internhandel Alle vesentlige interne transaksjoner og mellomværender innen virksomheten er eliminert i regnskapet. Pensjoner De ansatte er tilknyttet Statens Pensjonskasse (SPK). Det er lagt til grunn en forenklet regnskapsmessig tilnærming, og det er ikke foretatt beregning eller avsetning for eventuell over- eller underdekning i pensjonsordningen. Årets pensjonskostnad tilsvarer årlig premie til SPK. Valuta Pengeposter i utenlandsk valuta er vurdert etter kursen ved regnskapsårets slutt. Virksomhetskapital Universiteter og høyskoler kan bare opptjene virksomhetskapital innenfor sin oppdragsvirksomhet. Deler av de midlene som opptjenes innenfor oppdragsvirksomhet kan føres tilbake til og inngå i virksomhetens tilgjengelige midler til dekning av drift, anskaffelser eller andre forhold innenfor formålet til institusjonen. Midler som gjennom interne disponeringer er øremerket slike formål, er klassifisert som virksomhetskapital ved enhetene. Kontantstrøm Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den direkte metode tilpasset statlige virksomheter. Kontoplan Standard kontoplan og Kunnskapsdepartementets anbefalte føringskontoplan for virksomheter i universitets- og høyskolesektoren er lagt til grunn. Selvassurandørprinsipp Staten er selvassurandør. Det er følgelig ikke inkludert poster i balanse eller resultatregnskap som søker å reflektere alternative netto forsikringskostnader eller forpliktelser. Statens konsernkontoordning Statlige virksomheter omfattes av statens konsernkontoordning. Konsernkontoordningen innebærer at alle bankinnskudd/utbetalinger daglig :1

12 Resultatregnskap Virksomhet: Norges Musikkhøgskole Org.nr: Tall i 1 kroner Note Referanse Driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger Inntekt fra gebyrer Inntekt fra tilskudd og overføringer Salgs- og leieinntekter Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Driftskostnader Lønnskostnader Varekostnader Kostnadsførte investeringer og påkostninger Avskrivninger på varige driftsmidler og immaterielle eiendeler Nedskrivninger av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler Andre driftskostnader Sum driftskostnader ,5 4,5 4,5 3 Driftsresultat Finansinntekter og finanskostnader Finansinntekter Finanskostnader Sum finansinntekter og finanskostnader 6 6 Resultat av periodens aktiviteter Avregninger og disponeringer Avregning med statskassen (bruttobudsjetterte) Avregning bevilgningsfinansiert aktivitet (nettobudsjetterte) Disponering av periodens resultat (til virksomhetskapital) Sum avregninger og disponeringer Innkrevningsvirksomhet og andre overføringer til staten Avgifter og gebyrer direkte til statskassen Avregning med statskassen innkrevningsvirksomhet Sum innkrevningsvirksomhet og andre overføringer til staten 9 9 Tilskuddsforvaltning og andre overføringer fra staten Avregning med statskassen tilskuddsforvaltning Utbetalinger av tilskudd til andre Sum tilskuddsforvaltning og andre overføringer fra staten RE.1 RE.2 RE.3 RE.5 RE.6 RE RE.8 - RE.9 RE RE.12 - RE RE RE RE RE RE RE RE RE.22 (1 118) RE.23 RE RE.24 RE.28 RE.3 RE.31 RE.32 RE.33 RE :1

13 Balanse Virksomhet: Norges Musikkhøgskole Tall i 1 kroner Note Referanse EIENDELER A. Anleggsmidler I Immaterielle eiendeler Forskning og utvikling Programvare og lignende rettigheter Immaterielle eiendeler under utførelse Sum immaterielle eiendeler II Varige driftsmidler Bygninger, tomter og annen fast eiendom Maskiner og transportmidler Driftsløsøre, inventar, verktøy og lignende Anlegg under utførelse Infrastruktureiendeler Sum varige driftsmidler III Finansielle anleggsmidler Investeringer i aksjer og andeler Obligasjoner Andre fordringer Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler AI.1 AI.2 AI.2A AI.1 AII.1 AII AII.3 AII.4 AII AII.1 AIII.3 AIII.4 AIII.4A AIII AIV.1 B. Omløpsmidler I Beholdninger av varer og driftsmateriell Beholdninger av varer og driftsmateriell Sum beholdning av varer og driftsmateriell 12 II Fordringer Kundefordringer Andre fordringer Opptjente, ikke fakturerte inntekter Sum fordringer III Bankinnskudd, kontanter og lignende Bankinnskudd på konsernkonto i Norges Bank Andre bankinnskudd Kontanter og lignende Sum bankinnskudd, kontanter og lignende BI.1 BI BII BII BII BII BIV BIV BIV BIV.4 Sum omløpsmidler BIV.5 Sum eiendeler BV :1

14 Balanse Virksomhet: Norges Musikkhøgskole Tall i 1 kroner Note Referanse STATENS KAPITAL OG GJELD C. Statens kapital I Innskutt virksomhetskapital Innskutt virksomhetskapital Opptjent virksomhetskapital Sum virksomhetskapital II Avregninger Avregning med statskassen (bruttobudsjetterte) Avregnet bevilgningsfinansiert aktivitet (nettobudsjetterte) Sum avregninger 8 8 CI.1 CI.3 CI.1 CII CII CII CIII CIII SK.1 I Avsetning for langsiktige forpliktelser Avsetninger langsiktige forpliktelser Sum avsetning for langsiktige forpliktelser DI.1 DI.3 II Annen langsiktig gjeld Øvrig langsiktig gjeld Sum annen langsiktig gjeld DII.1 DII.1 III Statens finansiering av immaterielle eiendeler og varige driftsmidler Statens finansiering av immaterielle eiendeler og varige driftsmidler Sum statens finansiering av immaterielle eiendeler og varige driftsmidler 15 4, 5 Sum statens kapital D. Gjeld III Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Skyldig skattetrekk Skyldige offentlige avgifter Avsatte feriepenger Ikke inntektsført bevilgning, tilskudd og overføringer (nettobudsjetterte) Mottatt forskuddsbetaling Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum statens kapital og gjeld , DV SKG.1 DIII.1 DIII.2 DIII.3 DIII.4 DIII.5 DIII.6 DIII.6 DIII :1

15 Kontantstrømoppstilling for nettobudsjetterte virksomheter (direkte modell) Tall i 1 kroner Note Budsjett T2 216 Referanse Kontantstrømmer fra driftsaktiviteter Innbetalinger innbetalinger av bevilgning (nettobudsjetterte) innbetalinger av skatter, avgifter og gebyrer til statskassen innbetalinger fra salg av varer og tjenester innbetalinger av avgifter, gebyrer og lisenser innbetalinger av tilskudd og overføringer innbetaling av refusjoner andre innbetalinger Sum innbetalinger Utbetalinger utbetalinger av lønn og sosiale kostnader utbetalinger for kjøp av varer og tjenester utbetalinger av skatter og offentlige avgifter utbetalinger og overføringer til andre statsetater utbetalinger og overføringer til andre virksomheter (-) andre utbetalinger Sum utbetalinger Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter innbetalinger av virksomhetskapital (+) tilbakebetalinger av virksomhetskapital (-) utbetalinger av utbytte til statskassen (-) Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter Kontantstrømmer knyttet til overføringer innbetalinger fra statskassen til tilskudd til andre (+) utbetalinger og overføringer til andre virksomheter (-) Netto kontantstrøm knyttet til overføringer KS.3 KS.14BI KS.OVF KS.24A KS.25 KS KS.BEH Netto kontantstrøm fra driftsaktiviteter* Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter innbetalinger ved salg av immaterielle eiendeler og varige driftsmidler (+) utbetalinger ved kjøp av immaterielle eiendeler og varige driftsmidler (-) innbetalinger ved salg av aksjer og andeler (+) utbetalinger ved kjøp av aksjer og andeler (-) innbetalinger ved salg av obligasjoner og andre fordringer (+) utbetalinger ved kjøp av obligasjoner og andre fordringer (-) innbetalinger av utbytte (+) innbetalinger av renter (+) utbetalinger av renter (-) Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Effekt av valutakursendringer på kontanter og kontantekvivalenter (+/-) Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter (+/-) Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens begynnelse Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens slutt KS.1 KS.2 KS.4 KS.5 KS.6 KS.9 KS.1 KS.INN KS.11 KS.12 KS.14 KS.14A KS.14B KS KS.UT 8 89 KS.OP -1 8 KS.16 KS.17 KS.18 KS.19 KS.21A KS.21B KS.7 KS.8 KS KS.INV KS.22 KS.23 KS.24 KS.FIN :1

16 * Avstemming resultat av periodens aktiviteter avregning av bevilgningsfinansiert aktivitet bokført verdi avhendede anleggsmidler ordinære avskrivninger nedskrivning av anleggsmidler netto avregninger inntekt fra bevilgning (gjelder vanligvis bruttobudsjetterte virksomheter) arbeidsgiveravgift/gruppeliv ført på kap. 57/539 avsetning utsatte inntekter (tilgang anleggsmidler) resultatandel i datterselskap resultatandel tilknyttet selskap endring i ikke inntektsført bevilgning knyttet til anleggsmidler endring i varelager endring i kundefordringer endring i ikke inntektsførte bevilgninger og bidrag endring i ikke inntektsførte gaver og gaveforsterkninger endring i leverandørgjeld effekt av valutakursendringer inntekter til pensjoner (kalkulatoriske) pensjonskostnader (kalkulatoriske) poster klassifisert som investerings- og finansieringsaktiviteter korrigering av avsetning for feriepenger når ansatte går over i annen statsstilling endring i andre tidsavgrensningsposter Netto kontantstrøm fra driftsaktiviteter* Note KS.27 KS.27A KS.28 KS.29 KS.3 KS.31 KS.32 KS.33 KS.34 KS.35 KS.36 KS.37 KS.38 KS.39 KS.4 KS.41 KS.42 KS.43 KS.44 KS.45 KS.46 KS.46A KS.47 KS.AVS :1

17 Prinsipp for bevilgningsoppstilling Oppstillingen av bevilgningsrapporteringen er satt opp i samsvar med prinsippene som gjelder for føring av statsregnskapet. Dette innebærer at opplysningene knyttet til bevilgningsregnskap og kapitalregnskap er satt opp etter kontantprinsippet og gjelder for regnskapsterminen fra 1. januar til 31. desember. Bevilgningsoppstillingens del I viser alle finansielle eiendeler som virksomheten er ført opp med i statens kapitalregnskap. Beholdningene i statens kapitalregnskap er basert på at transaksjonene er ført med verdien på betalingstidspunktet. Verdien på balansedagen er satt til historisk kostpris på transaksjonstidspunktet. Bevilgningsoppstillingens del II omfatter det som er rapportert i likvidrapporten til statsregnskapet. Likvidrapporten viser saldo og likvidbevegelser på virksomhetens oppgjørskonto og øvrige konti i Norges Bank. Beholdningene rapportert i likvidrapporten er avstemt mot statens konsernkontosystem og øvrige beholdninger i Norges Bank. Bevilgningsoppstillingens del III gir en oversikt over utbetalingene som er registrert i statens konsernkontosystem. Utbetalingene er knyttet til og avstemt mot tildelingsbrevene og er satt opp etter inndelingen Stortinget har fastsatt for budsjettet og de spesifikasjonene som er angitt i tildelingsbrevene :1

18 Oppstilling av bevilgningsrapportering for 216 for nettobudsjetterte virksomheter Del I Tall i 1 kroner Beholdninger på konti i kapitalregnskapet Konto Tekst 61/822xx Oppgjørskonto i Norges Bank 6282 Leieboerinnskudd 3) 6425 Tøyenfondet 3) 6426 Observatoriefondet 642xx/812xx Gaver og gaveforsterkninger Note Endring 3 79 Referanse BRI.11 BRI.12 BRI.13 BRI.14 BRI.15 DEL II 1) Beholdninger rapportert i likvidrapport Oppgjørskonto i Norges Bank Inngående saldo på oppgjørskonto i Norges Bank Endringer i perioden (+/-) Sum utgående saldo oppgjørskonto i Norges Bank Øvrige bankkonti Norges Bank2) Inngående saldo på i øvrige bankkonti i Norges Bank Endringer i perioden (+/-) Sum utgående saldo øvrige bankkonti i Norges Bank Note Regnskap BRII BRII BRII BRII BRII BRII.2 Del III Samlet utbetaling i henhold til tildelingsbrev Utgiftskapittel Kapittelnavn Post Posttekst Universiteter og høyskoler 5 Statlige universiteter og høyskoler Felles enheter 1 Driftsutgifter Felles enheter 21 Spesielle driftsutgifter Felles enheter 5 Senter for internasjonalisering av utdanning Felles enheter 51 Drift av nasjonale fellesoppgaver Felles utgifter for universiteter og høyskoler Driftsutgifter, kan nyttes under post 7 Felles utgifter for universiteter og høyskoler Større utstyrsanskaffelser, kan overføres Sum på kapitler og poster under programkategori 7.6 Høyere utdanning og fagskoler xxxx [Formålet/Virksomheten] xx xxxx [Formålet/Virksomheten] xx Sum utbetalinger på andre kapitler og poster i statsbudsjettet Sum utbetalinger i alt Samlet utbetaling BRIII.11 BRIII.12 BRIII.13 BRIII.14 BRIII.15 BRIII.16 BRIII BRIII.1 BRIII.21 BRIII.21 BRIII BRIII.1 1) Dersom virksomheten disponerer flere oppgjørskontoer i Norges Bank enn den ordinære driftskontoen, skal også disse beholdningen spesifiseres med inngående saldo, endring i perioden og utgående saldo. Slike beholdninger skal også inngå i oversikten over beholdninger rapportert til kapitalregnskapet. Vesentlige beløp spesifiseres særskilt nedenfor. 2) Oversikten skal omfatte andre konti som virksomheten har i Norges Bank. Som eksempel nevnes gavekonti. 3) Gjelder bare Universitetet i Oslo :1

19 Note 1 Spesifikasjon av driftsinntekter Tall i 1 kroner Budsjett T2 216 Referanse Inntekt fra bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet Overført bevilgning fra foregående år (bruttobudsjetterte virksomheter) Periodens bevilgning fra Kunnskapsdepartementet - brutto benyttet til investeringsformål/varige driftsmidler av periodens bevilgning / driftstilskudd (-) - ubrukt bevilgning til investeringsformål (bruttobudsjetterte virksomheter) + utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer (avskrivninger) (+) + utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer (nedskrivninger) (+) + utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer, bokført verdi avhendede anleggsmidler (+) + inntekt til pensjoner (gjelder virksomheter som er med i sentral ordning) - periodens tilskudd til andre (-) Andre poster som vedrører bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet1) Sum inntekt fra bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet Tilskudd og overføringer fra andre departement Periodens tilskudd/overføring fra andre departement1) - brutto benyttet til investeringsformål/varige driftsmidler av periodens bevilgning /driftstilskudd (-) - ubrukt bevilgning til investeringsformål (bruttobudsjetterte virksomheter) + utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer (avskrivninger) (+) + utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer (nedskrivninger) (+) + utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer, bokført verdi avhendede anleggsmidler (+) + inntekt til pensjoner (gjelder virksomheter som er med i sentral ordning) - tilskudd til andre (-) Andre poster som vedrører tilskudd og overføringer fra andre departement (spesifiseres) Sum tilskudd og overføringer fra andre departement N1.1 N1.2 N1.3 N1.4 N1.5 N1.5A N1.6 N1.7 N1.8 N1.9 N1.1 N1.11A N1.12 N1.13 N1.14 N1.14A N1.15 N1.16 N1.17 N1.18 N1.19 1) Vesentlige tilskudd/overføringer skal spesifiseres på egne linjer under oppstillingen. Sum inntekt fra bevilgninger (linje RE.1 i resultatregnskapet) Gebyrer og lisenser 1) 2) Gebyrer Lisenser Sum gebyrer og lisenser (linje RE.2 i resultatregnskapet) N1.2 N1.661 N1.662 N1.66 1) Vesentlige inntekter av denne typen skal spesifiseres i egne avsnitt under oppstillingen. Dette avsnittet skal bare brukes når gebyrene eller lisensene skal klassifiseres som driftsinntekt for institusjonen. 2) Dersom institusjonen krever inn gebyrer eller mottar midler knyttet til lisenser på vegne av staten og som skal overføres til statskassen, skal slike midler klassifiseres som innkrevingsvirksomhet og presenteres i avsnittet for innkrevingsvirksomhet i resultatregnskapet og spesifiseres i note 9. Tilskudd og overføringer fra statlige etater 1) Periodens tilskudd/overføring fra andre statlige etater + periodens tilskudd fra andre statlige etater via andre virksomheter - periodens tilskudd til andre virksomheter (-) Periodens netto tilskudd fra andre statlige etater Periodens tilskudd/overføring direkte fra Norges forskningsråd (NFR) + periodens tilskudd fra NFR via andre virksomheter (+) - periodens tilskudd/overføring fra NFR til andre (-) Periodens netto tilskudd fra NFR Andre poster som vedrører tilskudd/overføringer fra andre statlige etater (spesifiseres)2) Sum tilskudd og overføringer fra statlige etater N1.21 N1.21A N1.21B N1.21E N1.23 N1.23A N1.29 N1.29A N1.3 N1.31 1) Vesentlige bidrag skal spesifiseres i egne avsnitt under oppstillingen. Linjene N1.21 skal bare omfatte tilskudd/overføringer som omfattes av bestemmelsene i rundskriv F-713. Midler som benyttes til investeringer, skal behandles etter forpliktelsesmodellen og spesifiseres i KD-avsnittet. Oppdragsinntekter og salgs- og leieinntekter skal spesifiseres i de respektive avsnittene nedenfor. 2) Vesentlige bidrag skal spesifiseres i egne avsnitt under oppstillingen. Linje N1.3 skal omfatte tilskudd/overføringer som ikke omfattes av bestemmelsene i rundskriv F Tilskudd til annen bidragsfinansiert aktivitet 1) Periodens tilskudd/overføring fra regionale forskningsfond (RFF) + periodens tilskudd fra RFF via andre virksomheter (+) - periodens tilskudd/overføring fra RFF til andre (-) Periodens netto tilskudd/overføring fra RFF Periodens tilskudd/overføring fra kommunale og fylkeskommunale etater Periodens tilskudd/overføring fra organisasjoner og stiftelser Periodens tilskudd/overføring fra næringsliv og private N1.22A N1.22B N1.22C N1.22D N1.32A N1.32B N1.32C :1

20 Periodens tilskudd/overføring fra andre bidragsytere - periodens tilskudd/overføring fra diverse bidragsytere til andre virksomheter (-) Periodens netto tilskudd/overføring fra diverse bidragsytere Periodens tilskudd/overføring fra EUs rammeprogram for forskning (FP6, FP7 og Horisont 22) + periodens tilskudd/overføring fra EUs rammeprogram for forskning fra andre (+) - periodens tilskudd/overføring fra EUs rammeprogram for forskning til andre (-) Periodens netto tilskudd/overføring fra EUs rammeprogram for forskning (FP6, FP7 og Horisont 22) Periodens tilskudd/overføring fra EU til undervisning og annet + periodens tilskudd/overføring fra EU til undervisning og annet fra andre (+) - periodens tilskudd/overføring fra EU til undervisning og annet til andre (-) Periodens netto tilskudd/overføring fra EU til undervisning og annet Periodens tilskudd/overføring fra andre bidragsytere2) Sum tilskudd til annen bidragsfinansiert aktivitet N1.32D N1.32E N1.32F N1.35 N1.35B N1.35A N1.35C N1.36 N1.36B N1.36A N1.36C N N1.38 1) Vesentlige bidrag skal spesifiseres på i egne avsnitt under oppstillingen. Midler som benyttes til investeringer skal behandles etter forpliktelsesmodellen og spesifiseres i KDavsnittet. Avsnittet gjelder bidrag som tilfredsstiller kravene i rundskriv F ) Gjelder tilskudd/overføringer som ikke omfattes av bestemmelsene i F-7/213. Tilskudd fra gaver og gaveforsterkninger 1) Mottatte gaver/gaveforsterkninger i perioden - ikke inntektsførte gaver og gaveforsterkninger (-) + utsatt inntekt fra mottatte gaver/gaveforsterkninger (+) Sum tilskudd fra gaver og gaveforsterkninger N1.4 N1.41 N1.42 N1.43 1) Vesentlige bidrag skal spesifiseres på egne linjer eller i egne avsnitt under oppstillingen. Midler som benyttes til investeringer skal behandles etter forpliktelsesmodellen og spesifiseres i KD-avsnittet Salgsinntekter Leieinntekter Andre salgs- og leieinntekter* Sum andre salgs- og leieinntekter N1.56 N N1.59 Sum oppdrags-, salgs- og leieinntekter (linje RE.5 i resultatregnskapet) N1.6 Andre driftsinntekter Gaver som skal inntektsføres Øvrige andre inntekter 1 Øvrige andre inntekter 2 Øvrige andre inntekter1) Sum andre driftsinntekter (linje RE.6 i resultatregnskapet) N1.61 N1.62 N1.62 N1.63 N1.65 N1.45 N1.46 N1.47 N1.48 Sum tilskudd og overføringer fra andre (linje RE.3 i resultatregnskapet) 1 37 N1.44 Oppdragsinntekter, salgs- og leieinntekter Inntekt fra oppdragsfinansiert aktivitet 1) Statlige etater Kommunale og fylkeskommunale etater Organisasjoner og stiftelser Næringsliv/privat Andre Sum inntekt fra oppdragsfinansiert aktivitet N1.49 N1.5 N1.51 N1.52 N1.54 N1.55 1) Avsnittet skal omfatte oppdragsinntekter som omfattes av bestemmelsene i rundskriv F Andre salgs- og leieinntekter Gevinst ved salg av eiendom, anlegg, maskiner mv. 1) Salg av eiendom Salg av maskiner, utstyr mv Salg av andre driftsmidler Gevinst ved salg av eiendom, anlegg og maskiner mv. (linje RE.6 i resultatregnskapet) 711 N1.56 1) Vesentlige salgstransaksjoner skal kommenteres og det skal angis eventuell øremerking av midlene. Merk at det er den regnskapsmessige gevinst og ikke salgssum som skal spesifiseres under driftsinntekter. Sum driftsinntekter N :1

21 Note 2 Lønn og sosiale kostnader DEL I Tall i 1 kroner Lønninger Feriepenger Arbeidsgiveravgift 1) Pensjonskostnader Sykepenger og andre refusjoner Andre ytelser Sum lønnskostnader Antall årsverk: Referanse N2.1 N2.2 N2.3 N2.4 N2.5 N2.6 N N2.8 1) Gjelder virksomheter som betaler pensjonspremie selv (alle som har unntak fra bruttoprinsippet) Pensjoner kostnadsføres i resultatregnskapet basert på faktisk påløpt premie for regnskapsåret. Premiesats til Statens pensjonskasse er 12,3 prosent for 216. Premiesatsen for 215 var12,7 prosent. DEL II Lønn og godtgjørelser til ledende personer Rektor (gjelder også dersom rektor er tilsatt) Ekstern styreleder (gjelder institusjoner som har tilsatt rektor) Administrerende direktør Godtgjørelse til styremedlemmer Lønn Andre godtgjørelser Fast godtgjørelse Styremedlemmer fra egen institusjon Eksterne styremedlemmer Styremedlemmer valgt av studentene Varamedlemmer for styremedlemmer fra egen institusjon Varamedlemmer for eksterne styremedlemmer Varamedlemmer for studenter Godtgjørelse pr. møte Lønn og godtgjørelser til ledende personer oppgis i kroner i samsvar med faktiske utbetalinger for regnskapsåret 216. For styremedlemmer som har fast godtgjørelse, oppgis godtgjørelsen for regnskapsåret 216. Når det gis godtgjørelse pr. møte, oppgis satsen pr. møte. Note 3 Andre driftskostnader Tall i 1 kroner Husleie Vedlikehold egne bygg og anlegg Vedlikehold og ombygging av leide lokaler Andre kostnader til drift av eiendom og lokaler Reparasjon og vedlikehold av maskiner, utstyr mv. Mindre utstyrsanskaffelser Tap ved avgang anleggsmidler Leie av maskiner, inventar og lignende Konsulenter og andre kjøp av tjenester fra eksterne Reiser og diett 1) Øvrige driftskostnader Sum andre driftskostnader Referanse N3.1 N3.2 N3.3 N3.4 N3.5 N3.6 N3.6A N3.7 N3.8 N3.9 N3.1 N3.11 1) Spesifiseres ytterligere under oppstillingen dersom det er andre vesentlige poster som bør fremgå av regnskapet :1

22 Note 4 Immaterielle eiendeler Tall i 1 kroner F&U 1) Anskaffelseskost tilgang pr (+) - avgang anskaffelseskost pr (-) +/- fra eiendel under utførelse til annen gruppe (+/-) Anskaffelseskost akkumulerte nedskrivninger (-) - nedskrivninger pr (-) - akkumulerte avskrivninger (-) - ordinære avskrivninger pr, (-) + akkumulert avskrivning avgang pr (+) Balanseført verdi Avskrivningssatser (levetider) Virksomhets-spesifikt Programvare og tilsvarende Andre rettigheter mv. Under utførelse SUM Referanse N4.1 N4.2 N4.3 N4.3A N4.4 N4.5 N4.6 N4.7 N4.8 N4.9 N4.1 5 år / lineært 1) Forskning og utvikling er en del av statsoppdraget og skal ikke aktiveres ved universiteter og høyskoler Universiteter og høyskoler som kostnadsfører anskaffelser av anleggsmidler, skal oppgi hvilke immaterielle eiendeler institusjonene har anskaffet i perioden når kostprisen overstiger kr 3 (dersom dette avviker fra benyttet sats, skal faktisk sats oppgis) og levetiden er over 3 år. Vedlikehold og mindre investeringer og påkostninger kostnadsføres som andre driftskostnader. Regnskapsposten består av investeringer og påkostninger for: Referanse Immaterielle eiendeler Sum investeringer og påkostninger i immaterielle eiendeler N :1

23 Note 5 Varige driftsmidler Tall i 1 kroner Driftsbygninger Tomter Anskaffelseskost tilgang nybygg pr eksternt finansiert (+) + tilgang nybygg pr internt finansiert (+) + andre tilganger pr (+) - avgang anskaffelseskost pr (-) +/- fra anlegg under utførelse til annen gruppe (+/-) Anskaffelseskost akkumulerte nedskrivninger pr (-) - nedskrivninger pr (-) - akkumulerte avskrivninger (-) - ordinære avskrivninger pr (-) + akkumulert avskrivning avgang pr (+) Balanseført verdi Avskrivningssatser (levetider) Ingen avskrivning Tilleggsopplysninger når det er avhendet anleggsmidler: Vederlag ved avhending av anleggsmidler - bokført verdi av avhendede anleggsmidler* (-) Regnskapsmessig gevinst/tap 1-6 år dekomponert Øvrige bygninger 2-6 år dekomponert Maskiner, Anlegg under Infrastruktur- transportmidle Annet inventar utførelse eiendeler r og utstyr Ingen avskrivning Sum Referanse N5.1 N5.2 N5.2A N5.21 N5.3 N5.4 N5.5 N5.6 N5.7 N5.8 N5.9 N5.1 N5.11 Virksomhetsspesifikt 3-15 år lineært 3-15 år lineært N5.12 N5.13 N5.14 *Når det er sannsynlighetsovervekt for at salgssummen tilfaller virksomheten: Resterende forpliktelse vedrørende bokført verdi av avhendede anleggsmidler er inntektsført og vist i note 1 som "utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer, bokført verdi avhendede anleggsmidler". *Når det er sannsynlighetsovervekt for at salgssummen ikke tilfaller virksomheten: Resterende forpliktelse vedrørende bokført verdi av avhendede anleggsmidler er regnskapsført direkte mot "avregning med statskassen" i balansen. Universiteter og høyskoler som kostnadsfører anskaffelser og påkostninger, skal oppgi anskaffelser av andre varige driftsmidler som har en kostpris større enn kr 3 (dersom dette avviker fra benyttet sats, skal faktisk sats oppgis) og økonomisk levetid over 3 år. Vedlikehold og mindre investeringer og påkostninger skal kostnadsføres som andre driftskostnader. Regnskapsposten består av investeringer og påkostninger til: Eiendom og bygg (benyttes kun av de som forvalter egne bygg) Teknisk data og undervisningsutstyr Anleggsmaskiner og transportmidler Kontormaskiner og annet inventar Sum investeringer og påkostninger av varige driftsmidler Referanse N :1

24 Note 6 Finansinntekter og finanskostnader Tall i 1 kroner Referanse Finansinntekter Renteinntekter Agio gevinst Oppskrivning av aksjer Utbytte fra eierandeler i selskaper mv. (spesifiseres i avsnittet nedenfor) Annen finansinntekt Sum finansinntekter N6.1 N6.2 N6.2A N6.2B N6.3 N6.4 Rentekostnad Nedskrivning av aksjer Agio tap Annen finanskostnad Sum finanskostnader N6.5 N6.6 N6.7 N6.8 N6.9 Spesifikasjon av utbytte fra eierandeler i selskaper mv.. Mottatt utbytte fra selskap X Mottatt utbytte fra selskap Y Mottatt utbytte fra selskap Z Mottatt utbytte fra andre selskap2) Sum mottatt utbytte Finanskostnader N6.1 N6.1 N6.1 N6.11 N6.11 2) Spesifiseres om nødvendig på egne linjer under oppstillingen. Grunnlag beregning av rentekostnad på investert kapital: Balanseført verdi immaterielle eiendeler Balanseført verdi varige driftsmidler Sum Antall måneder på rapporteringstidspunktet: (må fylles ut) Gjennomsnittlig kapitalbinding i år 216: Fastsatt rente for år 216: Beregnet rentekostnad på investert kapital 3): Gjennomsnitt i perioden ,5 % 618 Beregning av rentekostnader på den kapitalen som er investert i virksomheten vises her i henhold til "Utkast til veiledningsnotat om renter på kapital". 3) Gjelder bare institusjoner som balansefører anleggsmidler. Beregnet rentekostnad på investert kapital skal kun gis som noteopplysning. Den beregnede rentekostnaden skal ikke regnskapsføres :1

25 Note 8 Innskutt og opptjent virksomhetskapital (nettobudsjetterte virksomheter) Tall i 1 kroner Nettobudsjetterte virksomheter kan ikke etablere virksomhetskapital innenfor den bevilgningsfinansierte og bidragsfinansierte aktiviteten, se note 15. Opptjent virksomhetskapital tilsvarer dermed resultatet fra oppdragsfinansiert aktivitet. Universitet og høyskoler kan anvende opptjent virksomhetskapital til å finansiere investeringer i randsonevirksomhet. Når virksomhetskapital er anvendt til dette formålet, er den å anse som bundet virksomhetskapital, dvs. den kan ikke anvendes til å dekke eventuelle underskudd innenfor den løpende driften. Innskutt virksomhetskapital er kapitalene knyttet til aksjer som ble finansiert av bevilgning på 9-post og som derfor tidligere var klassifisert som aksjer i gruppe 1. Disse aksjene føres nå i gruppe 2 og er overført til den enkelte institusjons virksomhetsregnskap. Innskutt virksomhetskapital skal anses som bundet. Innskutt virksomhetskapital: Innskutt virksomhetskapital Oppskrivning av eierandeler i perioden (+) Nedskrivning av eierandeler i perioden (-) Salg av eierandeler i perioden (-) Innskutt virksomhetskapital Beløp Referanse N8I.11 N8I.12 N8I.13 N8I.14 N8I.1 Bunden virksomhetskapital: Bunden virksomhetskapital pr Kjøp av aksjer i perioden Salg av aksjer i perioden (-) Oppskrivning av aksjer i perioden Nedskrivning av aksjer i perioden (-) Bunden virksomhetskapital Innskutt og bunden virksomhetskapital N8I.sum N8I.21 N8I.22 N8I.23 N8I.24 N8I.25 N8I.2 Annen opptjent virksomhetskapital: Annen opptjent virksomhetskapital Underskudd bevilgningsfinansiert aktivitet belastet annen opptjent virksomhetskapital (-) Overført fra periodens resultat Overført til/fra bunden virksomhetskapital (+/-) Annen opptjent virksomhetskapital Sum virksomhetskapital N8.total N8II.11 N8II.12 N8II.13 N8II.14 N8II.1 Nettobudsjetterte virksomheter kan eventuelt supplere med ytterligere spesifikasjon og gruppering av opptjent virksomhetskapital på egne linjer under oppstillingen. (Gjelder f. eks. virksomheter som fordeler opptjent virksomhetskapital til underliggende driftsenheter) :1

26 Note 9 Innkrevningsvirksomhet (Ikke aktuell i UH-sektoren) Tall i 1 kroner Avgifter og gebyrer direkte til statskassen: Avgift A Avgift B Sum avgifter og gebyrer direkte til statskassen Andre inntekter fra innkrevningsvirksomhet: Avgift A Avgift B Sum innkrevningsvirksomhet Sum overført til statskassen Note 1 Tilskuddsforvaltning Gjelder forvaltning av tilskudd bevilget over postene 7-85 i statsbudsjettet Tall i 1 kroner Tilskudd til virksomhet A Tilskudd til virksomhet B Tilskudd til virksomhet C Andre tilskudd Sum tilskuddsforvaltning Referanse N1.1 N1.1 N1.1 N1.2 N :1

27 Note 11 Investeringer i aksjer og selskapsandeler Tall i 1 kroner Balanseført verdi i virksombalanseført hetens regnegenkapital** skap Rapportert til kapitalregnskapet (1) Referanse N11.1 N11.1 N11.1 N11.1 N11.1 N11.11 N11.1 N11.21 N11.21 N11.22 N11.2 N11.3 OrganisasjonsAntall nummer Ervervsdato aksjer/andeler Aksjer Selskap 1 Selskap 2 Selskap 3 Selskap 4 Selskap 5 Øvrige selskap*** Sum aksjer Andeler (herunder leieboerinnskudd) Selskap 1 Selskap 2 Øvrige selskap*** Sum andeler Balanseført verdi Eierandel, %, %, %, %, %, % Årets resultat* * Gjelder bokført resultat i vedkommende selskaps siste avlagte årsregnskap ** Gjelder bokført egenkapital i vedkommende selskaps siste avlagte årsregnskap *** Vesentlige poster spesifiseres i eget avsnitt under oppstillingen (1) Rapportering av aksjer og andeler til statens kapitalregnskap skal følge reglene i kapittel 4.4 i Meld. St :1

28 Note 12 Beholdninger av varer og driftsmateriell Tall i 1 kroner Referanse Anskaffelseskost Beholdninger anskaffet til internt bruk i virksomheten Beholdninger beregnet på videresalg Sum anskaffelseskost N12.1 N12.2 N12.3 Ukurans i beholdninger til internt bruk i virksomheten (-) Ukurans i beholdninger beregnet på videresalg (-) Sum ukurans N12.4 N12.5 N12.6 Sum varebeholdninger N12.7 Ukurans Dersom virksomheten har foretatt forskuddsbetalinger til leverandører, skal det opplyses om forskuddsbetalt beløp i note 14. Forskudd til leverandører som leverer varer eller tjenester som er en direkte del av varekretsløpet eller tjenesteproduksjonen, og forskudd til andre leverandører skal rapporteres som forskuddsbetalte kostnader på linjen N14.5, for eksempel: husleie, strøm og tidsskrifter. Note 13 Kundefordringer Tall i 1 kroner Kundefordringer til pålydende Avsatt til latent tap (-) Sum kundefordringer Referanse 446 N N N13.3 Note 14 Andre kortsiktige fordringer Tall i 1 kroner Forskuddsbetalt lønn Reiseforskudd Personallån Andre fordringer på ansatte Forskuddsbetalte kostnader Andre fordringer Fordring på datterselskap mv.* Sum Referanse N14.1 N14.2 N14.3 N14.4 N14.5 N14.6 N14.7 N14.8 *gjelder også tilknyttet selskap (TS) og felleskontrollert virksomhet :1

29 Virksomhet: Norges Musikkhøgskole Note 15 Avregning statlig og bidragsfinansiert aktivitet mv. (nettobudsjetterte virksomheter) Tall i 1 kroner Den andel av bevilgninger og midler som skal behandles tilsvarende som ikke er benyttet ved regnskapsavslutningen, er å anse som en forpliktelse. Det skal spesifiseres hvilke formål bevilgningen forutsettes å dekke i påfølgende termin. Vesentlige poster skal spesifiseres i egne avsnitt under oppstillingen. Det er foretatt følgende interne avsetninger til de angitte prioriterte oppgaver/formål innenfor bevilgningsfinansiert aktivitet og aktivitet som skal behandles tilsvarende: Del I: Inntektsførte bevilgninger: Kunnskapsdepartementet Utsatt virksomhet Ordinær drift Prioritert oppgave 2 Cempe Andre prioriterte oppgaver1) SUM utsatt virksomhet Strategiske formål Avsetning til reserve 5% av grunnbevilgning fra KD Strategiske tiltak 216 Vurderingsordninger i studieseksjonen 1 årsverk (overført fra 215) 1) Andre prioriterte oppgaver SUM strategiske formål Større investeringer Strategiske investeringer 216 Rest oppgradering av lyd og lys i salene Langtidsbudsjett Skilt / skilting (overført fra 215) SUM større investeringer Avsetning pr Overført fra virksomhetskapital Avsetning pr Endring i perioden Referanse N15I.11 N15I.11 N15I N15I.21 N15I.21 N15I N15I.31 N15I.31 N15I.31 N15I.32 N15I N15I.41 N15I.41 N15I.41 N15I.42 N15I.4 N15I.KD N15I.51 N15I.52 N15I.53 N15I.54 N15I Andre statlige etater Utsatt virksomhet Strategiske formål Større investeringer Andre avsetninger Sum andre statlige etater N15I.61 N15I.62 N15I.63 N15I.64 N15I.6 Norges forskningsråd Utsatt virksomhet Strategiske formål Større investeringer Andre avsetninger Sum Norges forskningsråd N15I.71 N15I.72 N15I.73 N15I.74 N15I.7 Regionale forskningsfond Utsatt virksomhet Strategiske formål Større investeringer Andre avsetninger Sum regionale forskningsfond N15I.81 N15I.82 N15I.83 N15I.84 N15I.8 Andre avsetninger KD saksmidler - Khio, AHO, NMH Prosjekter fra Kunst og designhøgskolen i Bergen ( ) Sak midler via UHR Prosjekt SUM andre avsetninger Sum Kunnskapsdepartementet Andre departementer Prosjekt Strategiske formål Større investeringer Andre avsetninger Sum andre departementer Sum avsatt andel av bevilgningsfinansiert aktivitet N15I.12 N15I.1 N15I.22 N15I N15I.5A 1) Vesentlig poster spesifiseres i egen oppstilling Inntektsførte bidrag: :1

30 Andre bidragsytere3) Utsatt virksomhet Strategiske formål Større investeringer Andre avsetninger Sum andre bidragsytere Direkte posterte statsinterne feriepengeforpliktelser, inkl. arbeidsgiveravgift (underkonto 2168) -252 N15I.91 N15I.92 N15I.93 N15I.94 N15I N15I.FPF Sum avsatt andel av tilskudd til statlig og bidragsfinansiert aktivitet Korreksjon for feriepengeforpliktelser Tilført fra annen opptjent virksomhetskapital, se note 8 Resultatført endring av avsatt andel av tilskudd til bidrags- og bevilgningsfinansiert aktivitet N15I N15I.1A N15I.1B -671 N15I :1

31 Note 15 Avregning statlig og bidragsfinansiert aktivitet mv. (nettobudsjetterte virksomheter), forts Del II: Ikke inntektsførte bevilgninger, bidrag og gaver: 4) Avsetning pr Kunnskapsdepartementet KD grunnbevilgning Cempe - Gjelder Tilskudd fra Nokut Kust 216 Sum Kunnskapsdepartementet Avsetning pr Endring i perioden Referanse N15II.11 N15II.11 N15II.11 N15II.1 N15II.21 N15II.21 N15II.21 N15II.2 Andre statlige etater (unntatt NFR) Utdanningsdirektoratet prosjekt 84 Tiltak/oppgave/formål Tiltak/oppgave/formål* Sum andre statlige etater N15II.61 N15II.61 N15II.61 N15II.6 Norges forskningsråd Tiltak/oppgave/formål Tiltak/oppgave/formål Tiltak/oppgave/formål* Sum Norges forskningsråd N15II.31 N15II.31 N15II.31 N15II.3 N15II.41 N15II.41 N15II.41 N15II.4 Andre bidragsytere Kommunale og fylkeskommunale etater Organisasjoner og stiftelser Næringsliv og private bidragsytere Øvrige andre bidragsytere EU tilskudd/tildeling fra rammeprogram for forskning EU tilskudd/tildeling til undervisning og andre formål 1) Sum andre bidrag Andre tilskudd og overføringer2) Sum andre bidrag, tilskudd og overføringer N15II N15II N15II.BB N15II.71 N15II.71 N15II.71 N15II Andre departementer Tiltak/oppgave/formål Tiltak/oppgave/formål Tiltak/oppgave/formål* Sum andre departementer Regionale forskningsfond Tiltak/oppgave/formål Tiltak/oppgave/formål Tiltak/oppgave/formål* Sum regionale forskningsfond 1) Sum ikke inntektsførte bevilgninger og bidrag Gaver og gaveforsterkninger Tiltak/oppgave/formål/giver Tiltak/oppgave/formål/giver Tiltak/oppgave/formål/giver 5) Sum gaver og gaveforsterkninger Sum ikke inntektsførte bevilgninger, bidrag og gaver mv N15II.51A N15II.51B N15II.51C N15II.51D N15II.51E N15II.51F N15II.51G N15II.BBG 5) Vesentlige poster spesifiseres i egne avsnitt under oppstillingen. 4) Avsnittet "Ikke inntektsførte bevilgninger, bidrag og gaver" skal primært brukes til periodisering av bevilgninger mv.. i forbindelse med presentasjon av delårsregnskap. Ved årsavslutningen kan avsnittet bare brukes når det kan dokumenteres at midlene er forutsatt brukt i påfølgende termin fra bevilgende myndighets side. Vesentlige poster bør presenteres på egne linjer. I avsnittet "Inntektsførte bevilgninger og bidrag" skal de prioriterte oppgavene grupperes i kategorier som vist under den delen av note som spesifiserer avsetningene under Kunnskapsdepartementet. I avsnittet "Utsatt virksomhet" skal institusjonene føre opp tildelinger til planlagt virksomhet som ikke ble gjennomført i perioden. I avsnittet "Strategiske formål" skal institusjonene føre opp avsetninger til tiltak som i henhold til institusjonens strategiske plan eller annet planverk er forutsatt gjennomført i senere perioder og som ikke er dekket gjennom bevilgninger i de terminer tiltakene planlegges gjennomført. I avsnittet "Større investeringer" skal institusjonene føre opp avsetninger til utstyr til nybygg eller andre bevilgninger til eller i tilslutning til byggevirksomhet som er forutsatt gjennomført i senere perioder og som ikke er dekket gjennom bevilgninger i de terminer investeringene er planlagt gjennomført. I avsnittet "Andre avsetninger" skal institusjonene føre opp avsetninger uten spesifisert formål eller formål som ikke hører inn under de tre kategoriene som er omtalt ovenfor. 3) I avsnittet "Andre bidragsytere" skal vesentlige poster spesifiseres etter bidragsyter i kategoriene "Utsatt virksomhet", "strategiske formål", "Større investeringer" og eventuelt "Andre avsetninger", jf. oppstillingen i avsnittet for NFR :1

32 Virksomhet: Norges Musikkhøgskole Note 16 Opptjente, ikke fakturerte inntekter/forskuddsbetalte, ikke opptjente inntekter Tall i 1 kroner DEL I Opptjente, ikke fakturerte inntekter Oppdragsfinansiert aktivitet - statlige etater1) Oppdragsfinansiert aktivitet - kommunale og fylkeskommunale etater1) Oppdragsfinansiert aktivitet - organisasjoner og stiftelser1) Oppdragsfinansiert aktivitet - næringsliv/private1) Oppdragsfinansiert aktivitet - andre1) Andre prosjekter2) Sum fordringer Referanse N16.1A N16.1B N16.1C N16.1D N16.1E Referanse N16.11 N16.1 DEL II Forskuddsbetalte, ikke opptjente inntekter Oppdragsfinansiert aktivitet - statlige etater1) Oppdragsfinansiert aktivitet - kommunale og fylkeskommunale etater1) Oppdragsfinansiert aktivitet - organisasjoner og stiftelser1) Oppdragsfinansiert aktivitet - næringsliv/private1) Oppdragsfinansiert aktivitet - andre1) Andre prosjekter2) Sum gjeld N16.21A N16.21B N16.21C N16.21D N16.21E N16.22 N16.2 Prosjektene spesifiseres etter sin art. 1) Gjelder aktivitet som faller inn under bestemmelsene i F Vesentlige poster spesifiseres i egne avsnitt under oppstillingen. 2) Gjelder aktivitet som ikke tilfredsstiller kravene i F Vesentlige poster spesifiseres i egne avsnitt under oppstillingen :1

33 Virksomhet: Norges Musikkhøgskole Note 17 Bankinnskudd, kontanter og lignende Tall i 1 kroner 2) Innskudd på oppgjørskonto i statens konsernkontosystem Øvrige bankkonti i Norges Bank1) 3) Øvrige bankkonti utenom Norges Bank1) Håndkasser og andre kontantbeholdninger1) Sum bankinnskudd og kontanter 3) Referanse N17.1 N17.2A N17.2B N N17.4 1) Vesentlige beholdninger skal spesifiseres i egne avsnitt under oppstillingen. 2) Bankinnskudd og andre beholdninger skal oppgis i tusen kroner med tre desimaler. 3) Skal samsvare med kontoutskrift for oppgjørskontoen fra Norges Bank. Note 18 Annen kortsiktig gjeld Tall i 1 kroner Skyldig lønn Skyldige reiseutgifter Annen gjeld til ansatte Påløpte kostnader Midler som skal videreformidles til andre1) Annen kortsiktig gjeld 2) Gjeld til datterselskap m.v Sum Referanse N18.1 N18.2 N18.3 N18.4 N18.4A N18.5 N18.6 N18.7 1) Gjelder også tilknyttet selskap (TS) og felleskontrollert virksomhet. Alle vesentlige poster skal spesifiseresi egne avsnitt under oppstillingen. 2) Gjelder midler som skal videreformidles til andre samarbeidspartnere i neste termin. Alle vesentlige poster skal spesifiseres i egne avsnitt under oppstillingen. Se også note 2 om spesifikasjon av midler som er videreformidlet.

34 Segmentregnskap for nasjonal fellesoppgave organisert etter UHL Virksomhet: Norges Musikkhøgskole Fellesoppgave: Tall i 1 kroner Note Driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger Inntekt fra tilskudd og overføringer Salgs- og leieinntekter Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter S1 S1 S1 S1 Driftskostnader Lønn og sosiale kostnader Varekostnader Andre driftskostnader Kostnadsførte investeringer Sum driftskostnader S2 S3 S3 S3 Overføringer til andre Videreformidling av midler til andre samarbeidspartnere Sum videreformidling S4 Driftsresultat Avregninger Mellomregnskap med vertsinstitusjonen Sum avregninger Periodens resultat Note S1 Spesifikasjon av driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet Periodens bevilgning fra Kunnskapsdepartementet* - brutto benyttet til investeringsformål av periodens bevilgning (-)** Andre poster som vedrører bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet Sum inntekt fra bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet *Vesentlige tilskudd/overføringer skal spesifiseres på egne linjer under oppstillingen. **Midler som benyttes til investeringer skal behandles etter forpliktelsesmodellen og aktiveres i vertsinstitusjonens virksomhetsregnskap. Tilskudd og overføringer fra andre departement Periodens tilskudd/overføring fra andre departement* Andre poster som vedrører tilskudd og overføringer fra andre departement (spesifiseres) Sum tilskudd og overføringer fra andre departement *Vesentlige tilskudd/overføringer skal spesifiseres på egne linjer under oppstillingen. Tilskudd og overføringer fra andre statlige forvaltningsorganer* Periodens tilskudd/overføring 1 Periodens tilskudd/overføring 2 Andre tilskudd/overføringer i perioden* Andre poster som vedrører tilskudd/overføringer fra andre statlige forvaltningsorganer (spesifiseres) Sum tilskudd og overføringer fra andre statlige forvaltningsorganer S *Vesentlige bidrag skal spesifiseres på i egne avsnitt under oppstillingen. Midler som benyttes til investeringer skal behandles etter forpliktelsesmodellen og spesifiseres i KD-avsnittet og aktiveres i vertsinstitusjonens virksomhetsregnskap :1

35 Tilskudd fra fylkeskommuner og kommuner mv.* Periodens tilskudd/overføring fra kommunale og fylkeskommunale etater Periodens tilskudd/overføring fra organisasjoner og stiftelser Periodens tilskudd/overføring fra næringsliv og private Periodens tilskudd/overføring fra andre Sum tilskudd til annen bidragsfinansiert aktivitet *Vesentlige bidrag skal spesifiseres på i egne avsnitt under oppstillingen. Midler som benyttes til investeringer skal behandles etter forpliktelsesmodellen og spesifiseres i KD-avsnittet og aktiveres i vertsinstitusjonens virksomhetsregnskap. Salgs- og leieinntekter Salgs- og leieinntekter 1 Salgs- og leieinntekter 2 Andre salgs- og leieinntekter* Sum andre salgs- og leieinntekter Andre driftsinntekter Øvrige andre inntekter 1 Øvrige andre inntekter 2 Øvrige andre inntekter* Sum andre driftsinntekter *Vesentlige bidrag skal spesifiseres på i egne avsnitt under oppstillingen. Midler som benyttes til investeringer skal behandles etter forpliktelsesmodellen og spesifiseres i KD-avsnittet og aktiveres i vertsinstitusjonens virksomhetsregnskap. Sum driftsinntekter Note S2 Spesifikasjon av lønn og sosiale kostnader Lønninger Feriepenger Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnader* Sykepenger og andre refusjoner (-) Andre ytelser Sum lønnskostnader Antall årsverk: *Gjelder virksomheter som betaler pensjonspremie selv (alle som har unntak fra bruttoprinsippet) Pensjoner kostnadsføres i resultatregnskapet basert på faktisk påløpt premie for regnskapsåret. Premiesats til Statens pensjonskasse er 12,3 prosent for 216. Premiesatsen for 215 var 12,7 prosent. Note S3 Spesifikasjon av andre driftskostnader Husleie Vedlikehold egne bygg og anlegg Vedlikehold og ombygging av leide lokaler Andre kostnader til drift av eiendom og lokaler Reparasjon og vedlikehold av maskiner, utstyr mv. Mindre utstyrsanskaffelser Leie av maskiner, inventar og lignende Konsulenter og andre kjøp av tjenester fra eksterne Reiser og diett Øvrige driftskostnader (*) Sum andre driftskostnader (*) Spesifiseres ytterligere under oppstillingen dersom det er vesentlige poster som bør fremgå av regnskapet :1

36 Note S4 Videreformidling av midler til andre samarbeidspartnere Viderformidlet til virksomhet A Viderformidlet til virksomhet B Viderformidlet til virksomhet C Andre videreformidlinger* Sum videreformidlinger (*) Spesifiseres ytterligere under oppstillingen dersom det er vesentlige poster som bør fremgå av regnskapet Note S5 Spesifikasjon av mellomregnskap med vertsinstitusjonen Omløpsmidler Varebeholdninger og forskudd til leverandører Kundefordringer Andre fordringer Opptjente, ikke fakturerte inntekter Kasse og bank Sum omløpsmidler Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Skyldig skattetrekk Skyldige offentlige avgifter Avsatte feriepenger Forskuddsbetalte, ikke opptjente inntekter Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Avregning med vertsinstitusjonen :1

37 Virksomhet: Norges Musikkhøgskole Note 2 Videreformidling av midler til andre samarbeidspartnere Tall i 1 kroner Viderformidlet til virksomhet A Viderformidlet til virksomhet B Viderformidlet til virksomhet C Andre videreformidlinger Sum videreformidlinger Referanse N2.1 N2.1 N2.1 N2.2 N2.1 Merknad: Noten kan tas i bruk av de institusjoner som ønsker å spesifisere videreformidlinger :1

38 Virksomhet: Norges Musikkhøgskole Note 3 EU-finansierte prosjekter Tall i 1 kroner Prosjektnavn (tittel) Erasmus prosjekter Prosjekt 2 Prosjekt 3 Osv. Sum Prosjektets kortnavn (hos EU) Tilskudd fra EUs Tilskudd fra Horisont Tilskudd fra EUs rammeprogram for forskning 22 randsoneprogram til FP7 (FP6 og FP7) Tilskudd fra andre tiltak/programmer finansiert av EU SUM KoordinatorReferanse rolle (ja/nei) ja/nei ja/nei ja/nei ja/nei EU.11 EU.11 EU.11 EU.11 EU.1 Forklaring Tabellen omfatter de tiltak/prosjekter ved institusjonen som finansieres av EU. Prosjekter som er EU-finansiert, størrelsen på finansieringen og navnet og kortnavnet på prosjektene skal rapporteres. Det skal skilles mellom prosjekter som finansieres via Horisont 22, EUs rammeprogram for forskning (FP7 og eventuelt FP6) og andre EU-finansierte prosjekter. Tilskudd fra EUs randsoneprogram til FP7 skal oppgis særskilt. Institusjoner som har koordinatorrolle i EU-finansierte prosjekter, skal opplyse om dette. Det vises til departementets brev av 16. desember 211 som inneholder en oversikt over aktuelle randsoneprogrammer til FP :1

39 Note 31 Resultat - Budsjettoppfølgingsrapport Tall i 1 kroner Budsjett pr: Avvik budsjett/ regnskap pr: Regnskap pr: Regnskap pr: Driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger Inntekt fra gebyrer Inntekt fra tilskudd og overføringer Salgs- og leieinntekter Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Driftskostnader Lønn og sosiale kostnader Varekostnader Kostnadsførte investeringer og påkostninger Avskrivninger på varige driftsmidler og immaterielle eiendeler Nedskrivninger av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler Andre driftskostnader Sum driftskostnader Avregninger Avregning med statskassen (bruttobudsjetterte) Avregning bevilgningsfinansiert aktivitet (nettobudsjetterte) Tilført annen opptjent virksomhetskapital Sum avregninger Innkrevingsvirksomhet og andre overføringer til staten Inntekter av avgifter og gebyrer direkte til statskassen Avregning med statskassen innkrevingsvirksomhet Sum innkrevingsvirksomhet og andre overføringer til staten Tilskuddsforvaltning og andre overføringer fra staten Avregning med statskassen tilskuddsforvaltning Utbetalinger av tilskudd til andre Sum tilskuddsforvaltning og andre overføringer fra staten Driftsresultat Finansinntekter og finanskostnader Finansinntekter Finanskostnader Sum finansinntekter og finanskostnader Resultat av periodens aktiviteter :1

40 Note 32 Datagrunnlaget for indikatorer i finansieringssystemet Tall i 1 kroner Indikator Tilskudd fra EU Tilskudd fra Norges forskningsråd - NFR Tilskudd fra regionale forskningsfond - RFF Sum tilskudd fra NFR og RFF Tilskudd fra bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) - diverse bidragsinntekter - tilskudd fra statlige etater - oppdragsinntekter Sum tilskudd fra bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet Referanse 338 N N32.2 N N N32.1 N32.12 N32.13 N32.1

41 Utgiftsart Regnskap Regnskap Regnskap Budsjett for Regneregler T2 216 Merknad/referanse til kontantstrømoppstillingen Driftsutgifter Lønnsutgifter KS KS.12+KS.14+KS KS Overføringer fra virksomheten Utbetalinger til andre statlige regnskaper Utbetalinger til andre virksomheter Sum overføringer fra virksomheten KS.14A KS.14B Finansielle aktiviteter Kjøp av aksjer og andeler Andre finansielle utgifter Sum finansielle aktiviteter 49 9 KS.19 KS.13+KS.21B+KS.23+KS.24+KS.24A Varer og tjenester Sum driftsutgifter Investeringsutgifter Investeringer, større utstyrsanskaffelser og vedlikehold Sum utgifter til større utstyrsanskaffelser og vedlikehold SUM UTGIFTER Inntektsart Regnskap Regnskap Regnskap Budsjett for T2 216 Merknad/referanse til kontantstrømoppstillingen Driftsinntekter Inntekter fra salg av varer og tjenester Inntekter fra avgifter, gebyrer og lisenser Refusjoner Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Inntekter fra investeringer Salg av varige driftsmidler Sum investeringsinntekter Overføringer til virksomheten Inntekter fra statlige bevilgninger Andre innbetalinger Sum overføringer til virksomheten Finansielle aktiviteter Innbetaling ved salg av aksjer og andeler Andre finansielle innbetalinger (f.eks. innbet. av rente) Sum finansielle aktiviteter SUM INNTEKTER Netto endring i kontantbeholdning Netto endring i kontantbeholdningen Kontroll KS.4 KS.5 KS.9 KS KS.1+KS.6 KS.2+KS KS.18+KS.21A KS.7+KS.8+KS.22+KS.24A KS.25,, KS.16, :1

42 Inntektstype Bevilgninger til finansiering av statsoppdraget Bevilgninger fra fagdepartementet Bevilgninger fra andre departement Bevilgninger fra andre statlige forvaltningsorganer Tildelinger fra regionale forskningsfond Tildelinger fra Norges forskningsråd Sum bevilgninger til statsoppdraget Offentlige og private bidrag Bidrag fra kommuner og fylkeskommuner Bidrag fra private Tildelinger fra internasjonale organisasjoner Sum bidrag Oppdragsinntekter m.v. Oppdrag fra statlige virksomheter Oppdrag fra kommunale og fylkeskommunale virksomheter Regnskap Regnskap Regnskap Budsjett for T2 216 Regneregler N1.32A+(N15II.51A) 11 N1.32F-N1.32A+(N15II.51B+N15II.51C+N15II.51D+N15II.52) 693 N1.35C+N1.36C+(N15II.51E+N15II.51F) N1.49+(Note 16.21A-Note 16.1A) N1.5+(Note 16.21B-Note 16.1B) Note 16.1C-Note16.1D- Note16.1E) 3 28 N1.48+N1.59+N1.65+N1.66+saldering mot tabell N1.2+N1.8+N1.9 N1.11A+N1.17+N1.18 N1.21C+N1.3+(N15II.6) N1.22C+(N15II.4) N1.29A+(N15II.3) N1.51+N1.52+N1.54+(Note 16.21C+Note 16.21D+Note 16 21EOppdrag fra private Andre inntekter og tidsavgrensninger Sum oppdragsinntekter m.v. SUM INNTEKTER Tabell 1 - sum inntekter Undersum Andre inntekter

43 Balansedag 3. april Beløp i TNOK Regnskap Kontantbeholdning Beholdning på oppgjørskonto i Norges Bank Beholdning på andre bankkonti Andre kontantbeholdninger Sum kontanter og kontantekvivalenter Regnskap Avsetninger til dekning av påløpte kostnader som forfaller i neste budsjettår : Feriepenger m.v. Skattetrekk og offentlige avgifter Gjeld til leverandører Gjeld til oppdragsgivere Annen gjeld som forfaller i neste budsjettår Sum til dekning av påløpte kostnader som forfaller i neste budsjettår Avsetninger til dekning av planlagte tiltak der kostnadene helt eller delvis vil bli dekket i fremtidige budsjettår: Prosjekter finansiert av Norges forskningsråd Prosjekter finansiert av regionale forskningsfond Større påbegynte, flerårige investeringsprosjekter finansiert av grunnbevilgningen fra fagdepartementet Konkrete påbegynte, ikke fullførte prosjekter finansiert av grunnbevilgningen fra fagdepartementet Andre avsetninger til vedtatte, ikke igangsatte formål Konkrete påbegynte, ikke fullførte prosjekter finansiert av bevilgninger fra andre departementer Sum avsetninger til planlagte tiltak i fremtidige budsjettår Andre avsetninger: Avsetninger til andre formål/ikke spesifiserte formål Fri virksomhetskapital SUM andre avsetninger Langsiktig gjeld (netto) Langsiktig forpliktelse knyttet til anleggsmidler Annen langsiktig gjeld Sum langsiktig gjeld SUM NETTO GJELD OG FORPLIKTELSER Kontroll R214 Regnskap Endring 215 Regneregler til R215 R BIV BIV.2 BIV DIII.4 DIII.2+DIII.3 DIII.1-BII.3 DIII.5-BII.1 DIII.6-BII.2-BI.1 N15I.7+N15II.3 N15I.8+N15II.4 N15I.3 N15I.1 N15I.2 N15I.5+N15I.6+N15I N15I.4+N15I.FPF+N15II.1+N15II.2+N15II.5+N15II.6+N15II.7 C.1-AIII DI.1-AII.1-AI.1 DI.2+DII.1 B217 Forklaringer: På linjen "Avsetninger til andre formål/ikke spesifiserte formål" skal virksomhetene føre opp avsetninger uten spesifisert formål eller til formål som ikke hører inn under de øvrige kategoriene. På linjen "Større påbegynte, flerårige investeringsprosjekter..." skal virksomhetene føre opp avsetninger til utstyr til nybygg og andre formål i tilslutning til byggevirksomhet som er forutsatt gejnnomført i senere perioder og som ikke er dekket av bevilgninger i de terminer investeringen er planlagt gjennomført. På linjen "Andre avsetninger til vedtatte " skal virksomhetene føre opp avsetninger til tiltak som i henhold til institusjonenes planverk er forutsatt gjennomført i senere perioder og som ikke er dekket gjennom bevilgninger i de terminer tiltakene planlegges gjennomført :1

44 Dato: Eigedelar Anleggsmidlar Immaterielle eigedelar Varige driftsmidlar Finansielle eigedelar Sum anleggsmidlar Beløp Verksemdskapital, avrekningar og gjeld Verksemdskapital Sum verksemdskapital Langsiktige forpliktingar Langsiktige forpliktingar knytt til anleggsmidlar Andre forpliktingar Sum avsetning for langsiktige forpliktingar Omløpsmidlar Lager Kundefordringar Bankinnskott Sum omløpsmidlar Sum eigedelar Anna langsiktig gjeld Sum anna langsiktig gjeld Beløp Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Anna kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Avregning med statskassen Sum avregningar Sum verksemdskapital, avregningar og gjeld :1

45 SAKSFRAMLEGG Saksframlegg for: Sted: Oslo Styret Dato: Møtedato: Saksnr.: Arkivref.: 18/16 15/ Statusrapport på prioriterte tiltak og risikovurderinger pr. 2. tertial 216 Vedlagt følger statusrapport pr. 2. tertial for prioriterte tiltak og risikovurderinger i NMHs årsplan for 216. I rapporten gis det en kort vurdering og omtale av hvor NMH står i forhold til de prioriterte tiltakene som fremgår under hvert av hovedområdene i årsplanen, dvs. hva som er gjort og hva som gjenstår. I tillegg er det gitt en samlet vurdering av risikonivået pr. 2. tertial, og om de ulike risikofaktorene er økt eller redusert. Risikovurderingene som framkommer i tabellene er de opprinnelige og slik de ble vurdert for 216. Som det fremgår av rapporten, er de fleste av tiltakene gjennomført eller igangsatt som planlagt. Når det gjelder de fleste tiltakene, vil arbeidet fortsette framover, og for de utarbeidede strategiplanene vil implementeringen igangsettes i 217. Neste rapportering på måloppnåelse vil bli i årsrapporten for 216 som skal være ferdig 15. mars 217. Forslag til vedtak: Styret tar statusrapporten pr. 2. tertial 216 til etterretning. Tove Blix direktør Cathrine Bøgestub økonomisjef Vedlegg: Statusrapportering pr. 2. tertial 216.docx Norges musikkhøgskole Org. nr: Slemdalsveien 11 PB 519, Majorstua NO-32 OSLO T: E: post@nmh.no nmh.no Saksbehandler Heidi Ramberg E: heidi.ramberg@nmh.no T:

46 Statusrapportering på prioriterte tiltak og risikovurderinger pr. 2. tertial Studenten i front Prioriterte tiltak Påbegynne arbeidet med videreutvikling av studieporteføljen for å sikre studietilbud som treffer samfunnets ulike behov Det har blitt arrangert møter med enkelte av programutvalgene for å diskutere dagens studieportefølje og eventuelle forslag til nye studietilbud. Det gjenstår å holde møter med d e øvrige programutvalgene. Det vil bli gjort i løpet av høsten. Det er mange forslag og ønsker om nye tilbud fra programutvalgene. Det er ikke mange forslag til nedleggelser av tilbud. 2. Utarbeide en strategi for arbeidet med digitale læringsformer Strategien er under utarbeidelse. Endelig utkast vil bli presentert for faglig ledermøte i slutten av oktober og vil deretter bli sendt på høring i organisasjonen. 3. Styrke talentutviklingen gjennom samarbeid med utvalgte kulturskoler og musikklinjer Ulike modeller for samarbeid med kulturskolene om enkeltelever har blitt prøvd ut gjennom vårsemesteret. Vi fortsetter med å videreutvikle disse samarbeidsmodellene i høstsemesteret gjennom et tett samarbeid om utvalgte talenter og deres lærere i Follo-kulturskolene, samt et tilbud om mesterklasser på NMH innenfor alle instrumentgrupper. Fra 1. august er det tilsatt en ny leder av NMHs talentutviklingsarbeid, med et utvidet mandat som innebærer å arbeid e med utvikling av samarbeidsformene, i tillegg til ordinær drift av NMHs eget talentutviklingsprogram. 4. Utarbeide en strategi for rekruttering av nye studentgrupper Vi har hatt begynnende diskusjoner om hvilke nye studentgrupper som skal rekrutteres. Vi har også hatt diskusjoner om vi skal jobbe for å rekruttere nye grupper til eksisterende tilbud eller om vårt fokus skal være på å etablere nye tilbud som tiltrekker seg nye studentgrupper. Det gjenstår en del arbeid før vi har en ferdig strategi på feltet. Risikovurderinger Risiko Sannsynlighet Konsekvens Risikonivå Risiko for at undervisningen ikke kjennetegnes av kvalitet Risiko for at undervisningen ikke kjennetegnes av faglig fornyelse Risiko for at studiene ikke bidrar til å utvikle studentenes selvstendighet og kunstneriske identitet Risiko for at studiene ikke er tilpasset et musikkliv i endring Risiko for at vi ikke styrker og støtter talentutvikling lokalt Risiko for at vi ikke rekrutterer nye studentgrupper Vurdering av risikonivå pr. 2. tertial Risikofaktorene og risikonivået er fortsatt relevant. Risikoen for at vi ikke styrker og støtter talentutvikling lokalt vurderes nå å være lavere og med sannsynlighet redusert til 2.

47 2. Kunst og vitenskap i samspill Prioriterte tiltak Utvikle en strategi for forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid ved NMH FoU-utvalget besluttet tidlig i 216 å nedsette en arbeidsgruppe for å utvikle et forslag til strategi for FoU-virksomheten. Strategien skulle ha sin forankring i NMHs strategiske plan, med spesiell vekt på temaene «kunst og vitenskap i samspill», «kultur for samhandling» og «i dialog med omverdenen». Formålet med strategien er å legge føringer for den videre utviklingen av både kunstnerisk utviklingsarbeid og vitenskapelig forsknings- og utviklingsarbeid ved NMH. Strategien skal fungere som en bro mellom overordnede strategiske føringer, og de tiltak FoU-utvalget og NMHs FoU-sentre arbeider etter. Utkastet til mandat var klart våren 216. Endelig revidert mandat, samt sammensetning av arbeidsgruppen ble vedtatt av FoU-utvalget i september 216. Arbeidsgruppen ventes å levere sitt forslag innen utgangen av Intensivere arbeidet med å sikre ekstern finansiering fra Prosjektprogrammet, NFR og EU Våren 216 har det pågått målrettet arbeidet med å utvikle og videreutvikle søknader om ekstern finansiering. Spesielt har det vært arbeidet med videreutvikling av to avslåtte søknader sendt til Prosjektprogrammet i 215; «Goodbye Intuition» og «Symhonies Reframed». Ytterligere to søknader/prosjekter er under utvikling. Våren 216 ble det sendt tre søknader til NFR: «The Insitutionalization of Music in the Conservatoire», «Improving education competencies on the innovative use of music to promote language skills and social communication for children in Early Childhood Education and Care (ECEC)», og «Music, Health and Life Quality: Exploring innovative uses of music in health promoting practices». Første søknad er avslått, de to neste avventes det svar på. Det er også under planlegging å utvikle en EU-søknad som skal være klar til innsending i 218. Tilsetting av ny leder for NordART i 215, har vært med på å styrke kvaliteten på både faglig innhold og språk i søknadene om ekstern finansiering. 3. Legge grunnlaget for opprettelsen av en kunstnerisk ph.d.-grad Grunnlagsarbeidet for utvikling av kunstneriske ph.d.-grader er så langt i hovedsak ivaretatt av Nasjonalt råd for kunstnerisk utviklingsarbeid (NRKU), som ledes fra NMH. Det pågår for tiden en dialog mellom flere aktører, NRKU, Program for kunstnerisk utviklingsarbeid (PKU), Universitets- og høgskolerådet (UHR) og KD om saken. Risikovurderinger Risiko Sannsynlighet Konsekvens Risikonivå Risiko for at FoU-virksomheten ikke frembringer resultater på et høyt internasjonalt nivå Risiko for at FoU-resultater ikke formidles på sentrale arenaer Risiko for at vi ikke fremmer prosjekter hvor samspillet mellom kunstneriske og vitenskapelige kompetanser står sentralt Risiko for at vi ikke prioriterer faglige møteplasser som fremmer dialog på tvers av etablerte fagområder Risiko for at FoU-ressursene skal brukes planmessig og systematisk for å nå våre strategiske mål Risiko for at NMH ikke utvider grunnlaget for ekstern FoUfinansiering og øker kompetansen i prosjektutvikling og prosjektledelse

48 Risiko for at organiseringen av FoU-virksomheten ikke bidrar til fleksible og dynamiske miljøer Risiko for at stipendiatene ikke er godt nok integrert i NMHs virksomhet Vurdering av risikonivå pr. 2. tertial Risikofaktorene er fortsatt relevante. Både det pågående organisasjonsutviklingsprosjektet og arbeidet med utvikling av en strategi for FoU-virksomheten vil kunne bidra til å redusere risikoen, og det forventes at det som følge av dette arbeidet vil kunne registreres redusert risiko på flere områder i 217. Det er i løpet av 216 etablert tettere samarbeid mellom NMHs FoU-senterledere, noe som øker samhandlingen på FoU-området. FoU-sentrene får en mer framtredende rolle i tildelingen av FoU-ressurser for neste studieår, noe som trolig bare er begynnelsen på en klarere organisering av FoU virksomheten, med sentrene som de sentrale aktørene på FoU-området. Organisasjonsutviklingsprosjektet og strategien vil gi flere svar på hvordan dette skal organiseres framover. 3. Sterke fagmiljøer Prioriterte tiltak Fullføre arbeidet med utredning/utvikling av ny organisasjonsstruktur En arbeidsgruppe har arbeidet med saken siden høsten 215, og et første ut kast ble behandlet på ekstraordinært styremøte 9. september. Strukturen skal bygge på dagens modell med fagseksjoner og programutvalg, men bidra til å «styrke studieprogrammenes faglige forankring». Arbeidsgruppen skal jobbe videre med saken og endelig rap port skal legges frem for styret i desember. Saken sendes så ut på høring slik at alle får anledning til å sette seg inn i forslagene og si sin mening. 2. Oppfølging av strukturmeldingen (felles utredning med KHiO og AHO) KD har nedsatt en arbeidsgruppe som skal gjennomføre et utredningsarbeid «mulighetsstudie» - for forpliktende samarbeid mellom Norges musikkhøgskole, KHiO og AHO. Arbeidsgruppen er oppnevnt med representanter fra de tre institusjonene, samt to medlemmer fra utenlandske institusjoner. Arbeidsgruppen ledes av professor Trine Syvertsen, UiO, og den hadde sitt første møte 4. oktober 216. Utredningsarbeidet skal være avsluttet i løpet av våren Utarbeide policy for ansettelse i bistillinger og deltidsstillinger Det er utarbeidet interne retningslinjer for bruk av bistillinger og deltidsstillinger, sidegjøremål, kallelse og midlertidige stillinger. Saken ble behandlet på styremøtet , og styret sluttet seg i det alt vesentlige til innholdet i retningslinjen e. Retningslinjene er nå revidert i tråd med styrevedtaket og lagt ut på NMHs hjemmeside.

49 Risikovurderinger Risiko Sannsynlighet Konsekvens Risikonivå Risiko for at NMH ikke har internasjonalt ledende fagmiljøer Risiko for at vi ikke stimulerer til en kultur hvor den enkelte involveres og tar ansvar for helhet og kvalitet Risiko for at NMH ikke utvikler en organisasjonsstruktur som styrker studieprogrammenes faglige forankring Risiko for at NMH ikke rekrutterer fremragende fagpersoner som bidrar til å nå de strategiske målene Risiko for at NMH ikke utvikler robuste fagmiljøer og gir medarbeiderne mulighet til å utvikle egen kompetanse i tråd med fremtidige behov Vurdering av risikonivå pr. 2. tertial Med bakgrunn i det arbeidet som er gjort med utviklingen av ny organisasjonsstruktur, er det rimelig å anta at risikonivået her er noe lavere enn i desember 215 da disse nivåene ble satt. Ellers antar vi at risikobildet er tilnærmet uendret. 4. Kultur for samhandling Prioriterte tiltak Videreutvikle arenaer for samhandling, kunnskapsdeling og diskusjon Det er har vært gjennomført to fellesdager for de ansatte (april og august). Dette har vært gode arenaer for kunnskapsdeling, samhandling og diskusjon, med engasjement og bred deltakelse fra kollegiet. Videre er det innført en felles lunsj som gir en ny arena for diskusjoner blant kollegene. Det er også gjennomfør kurs i prosjektledelse for ansatte. Risikovurderinger Risiko Sannsynlighet Konsekvens Risikonivå Risiko for manglende engasjement for deling av kunnskap og faglige møteplasser Risiko for at ansatte i faglige stillinger ikke føler tilhørighet til NMH Vurdering av risikonivå pr. 2. tertial Med bakgrunn i tiltakene beskrevet over, anses risikoen for å være noe redusert. 5. I dialog med omverdenen Prioriterte tiltak Utarbeide en ny kommunikasjonsstrategi Arbeidet med ny kommunikasjonsstrategi er godt i gang, og er planlagt avsluttet innen midten av desember. Arbeidet med å implementere planen vil pågå i Fornye strategi for samarbeid med arbeidslivet Styret fattet i møtet vedtak om en ny sammensetning av Råd for samarbeid med arbeidslivet. Det nye rådet vil bestå av representanter for alle NMHs eksterne samarbeidspartnere. NMH ser det som nyttig å bygge videre på samarbeidet med disse eksterne samarbeidspartnerne som allerede kjenner NMH, i stedet for et utvalg som lett kan

50 fremstå som en løsrevet enhet. Det er ikke gjort endringer i mandatet, og det er planlagt et møte med det nye rådet i forkant av styremøtet i desember. 3. Styrke samarbeidet med flere eksterne arenaer NMH har deltatt ved flere sentrale festivaler enn tidligere år, nasjonalt og internasjonalt, og ved flere av dem for første gang. NMH har under Forskningsdagene arrangert et eksternt debattmøte. Et formidlingsprosjekt er gjennomført i samarbeid med Det franske kulturinstituttet, og et nytt er godt i gang. Risikovurderinger Risiko Sannsynlighet Konsekvens Risikonivå Risiko for at NMH er for lite aktiv i samfunnsdebatten Risiko for at NMH ikke er synlig og gjenkjennelig i offentligheten (eller på relevante arenaer) Vurdering av risikonivå pr. 2. tertial Risikonivået anses å være på samme nivå.

51 SAKSFRAMLEGG Saksframlegg for: Sted: Oslo Styret Dato: Møtedato: Saksnr.: Arkivref.: 19/16 16/95-2 Årsplan forslag til prioriterte tiltak Vi legger med dette frem et forslag til årsplantiltak, dvs. prioriterte tiltak, som skal inngå i årsplanen for 217. Endelig forslag til årsplan og budsjett for 217 vil bli lagt frem til behandling og godkjenning på styremøte Struktur og innhold Strukturen i årsplanen er inndelt etter de fem strategiske hovedmålene i NMHs strategisk plan, som ble vedtatt på styremøtet Disse er: Studenten i front Kunst og vitenskap i samspill Sterke fagmiljøer Kultur for samhandling I dialog med omverdenen Hvert av de fem hovedmålene er inndelt etter følgende mal: Hovedmål Ambisjoner 218 Risikovurderinger Prioriterte tiltak for 217 Styringsparametere Forslag til tiltak Rektoratet har i samarbeid med stabs- og fagseksjonslederne og hovedutvalg, utarbeidet forslag til prioriterte tiltak i 217 innenfor de fem hovedmålene, jf. vedlagte oversikt. Tiltakene er utarbeidet med bl.a. utgangspunkt i en risikovurdering av ambisjonene for 218. Tiltakene er konkrete aktiviteter som planlegges utført i 217, som ledd i å oppfylle ambisjonene. Øvrige tiltak innenfor hver av seksjonene vil fremgå av lokale tiltaksplaner, som vil inngå som vedlegg i årsplanen. Forslag til vedtak: Styret slutter seg til det fremlagte forslaget til prioriterte tiltak for 217 og gir direktøren fullmakt til å videreføre arbeidet med årsplanen for 217. Norges musikkhøgskole Org. nr: Slemdalsveien 11 PB 519, Majorstua NO-32 OSLO T: E: post@nmh.no nmh.no Saksbehandler Heidi Ramberg E: heidi.ramberg@nmh.no T:

52 Tove Blix direktør Cathrine Bøgestub økonomisjef Vedlegg: Vedlegg Forslag til prioriterte tiltak.docx 2

53 Vedlegg: Forslag til prioriterte tiltak 217 Studenten i front Hovedmål 225 NMH setter utvikling av studentens selvstendighet og kunstneriske identitet i front Ambisjoner Undervisningen kjennetegnes av kvalitet og faglig fornyelse Vi skal bruke vår kunstfaglige og pedagogiske kompetanse til å skape gode læringsmiljøer, utvikle nye læringsformer og sikre at læringsutbyttet er på høyt nivå. Vi skal kontinuerlig utvikle kvaliteten i utdanningen gjennom evaluering og dialog. 1.2 Studiene bidrar til å utvikle studentens selvstendighet og kunstneriske identitet Studenten skal være i front og sette mål for egen utvikling. Vi skal stimulere utviklingen av kunstnerisk identitet og kritisk refleksjon. 1.3 Studiene er tilpasset et musikkliv i endring Vi skal videreutvikle studieporteføljen for å sikre relevante studietilbud som ivaretar samfunnets behov. Vi skal kombinere ivaretakelse av kulturarven med å være i front av den kunstneriske, faglige og teknologiske utviklingen. Studiene skal både gi grunnleggende musikkompetanse og mulighet for et bredt spekter av relevante spesialiseringer. 1.4 Vi styrker og støtter talentutvikling lokalt Vi skal samarbeide med den kulturelle grunnmuren og styrke lokal talentutvikling med vår kompetanse. Vi skal støtte og delta i regionale samarbeidsprosjekter, samtidig som vi ivaretar vår nasjonale rolle innen talentutvikling. 1.5 Vi rekrutterer nye studentgrupper Vi skal legge til rette for å rekruttere studenter med et mangfold av kunstneriske og kulturelle referanser. Risikovurderinger Prioriterte tiltak 217 «Innledning» Vi skal videreføre revisjon av studieporteføljen med utgangspunkt i samfunnets behov og NMHs strategi for rekruttering av nye studentgrupper utarbeide en strategi for talentutvikling ved NMH, som ivaretar samarbeidet med kulturskoler, videregående skoler og andre lokale aktører Styringsparametere

54 Kunst og vitenskap i samspill Hovedmål 225 NMHs FoU-virksomhet skaper kunstnerisk og vitenskapelig innsikt og fornyelse Ambisjoner FoU-virksomheten frambringer resultater på høyt internasjonalt nivå NMHs FoU-ressurser skal brukes til å flytte kunnskapsfronten innen våre fagområder. Våre FoU-resultater skal være internasjonalt anerkjente og bidra til å utvikle den musikkfaglige diskursen. 2.2 FoU-resultater formidles på sentrale arenaer Vi skal styrke den eksterne formidlingen av NMHs FoU-virksomhet, og stimulere til aktiv deltakelse på internasjonale arenaer. 2.3 FoU-virksomheten fremmer samspill mellom kunst og vitenskap Vi skal fremme prosjekter hvor samspillet mellom kunstneriske og vitenskapelige kompetanser står sentralt. Vi skal prioritere faglige møteplasser som fremmer dialog på tvers av etablerte fagområder, preget av respekt, nysgjerrighet og evne til kritisk refleksjon. 2.4 FoU-virksomheten er planmessig og systematisk FoU-ressursene skal brukes planmessig og systematisk for å nå våre strategiske mål. Vi skal utvide grunnlaget for ekstern FoU-finansiering og øke kompetansen i prosjektutvikling og prosjektledelse. 2.5 Organiseringen av FoU-virksomheten bidrar til fleksible og dynamiske miljøer NMHs FoU-virksomhet skal ha en organisering og struktur som bidrar til fleksibel og dynamisk bruk av ressursene. Vi skal bygge strukturer som klargjør roller, ansvar og fullmakter. Vi skal styrke samarbeidet med eksterne fagmiljøer, nasjonalt og internasjonalt. 2.6 Stipendiatene er godt integrert i NMHs virksomhet Vi skal ta i bruk den faglige ressurs stipendiatene representerer. Vi skal styrke stipendiatenes tilhørighet i fagmiljøet, og samspillet mellom ulike programmer. Vi skal bruke stipendiatstillingene strategisk til å styrke prioriterte fagområder og større FoU -prosjekter. Risikovurderinger Prioriterte tiltak 217 «Innledning» Vi skal fullføre arbeidet med en strategi for forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid ved NMH gjennomgå ordningen med tildeling av ekstra FoU-ressurs Styringsparametere

55 Sterke fagmiljøer Hovedmål 225 NMH har sterke fagmiljøer med tydelig identitet og vilje til fornyelse Ambisjoner NMH har internasjonalt ledende fagmiljøer Vi skal styrke fagmiljøenes profil og egenart. Vi skal stimulere våre fagmiljøer til å delta på internasjonale arenaer. 3.2 Vår organisering fremmer faglig utvikling og kvalitet Vi skal stimulere til en kultur hvor den enkelte involveres og tar ansvar for helhet og kvalitet. Vi skal utvikle en organisasjonsstruktur som styrker studieprogrammenes faglige forankring. 3.3 NMH er en attraktiv arbeidsplass Vi skal oppsøke og rekruttere fremragende fagpersoner som bidrar til å nå våre strategiske mål. Vi skal utvikle robuste fagmiljøer og gi medarbeiderne mulighet til å utvikle egen kompetanse i tråd med fremtidige behov. Risikovurderinger Prioriterte tiltak 217 «Innledning» Vi skal implementere eventuelle endringer i organisasjonsstrukturen med utgangspunkt i rapporten fra arbeidsgruppen for organisasjonsutvikling utarbeide en plan for videreutvikling av pedagogisk kompetanse ved NMH følge opp eventuelle anbefalinger fra Mulighetsstudie for forpliktende samarbeid mellom AHO, KHiO og NMH Styringsparametere

56 Kultur for samhandling Hovedmål 225 NMHs kultur fremmer samhandling og tilhørighet Ambisjoner Vi fremmer samhandling og deling Vi skal styrke vår faglige identitet gjennom å spille på lag. Vi skal legge til rette for å dele kunnskap og vise interesse for hverandres arbeid. Vi skal skape møteplasser og ta i bruk arenaer som fremmer samspill mellom fagområdene og mellom fag og administrasjon. Vi skal ta i bruk ny teknologi som fremmer samhandling, kunnskapsdeling og effektivitet. 4.2 NMH bygger på verdier som fremmer tilhørighet NMH skal ha et inkluderende og dynamisk arbeidsmiljø som inspirerer den enkelte til å yte sitt beste. Vi skal styrke vår kultur gjennom dialog, samhandling og engasjement rundt felles verdier. 4.3 Vår organisasjon gir rom for ledelse Vi skal evaluere og konsentrere vår struktur og våre arbeidsformer. Vi skal utvikle tydelige strategier og bruke vårt handlingsrom bevisst. Vi skal utvikle ledere på alle nivåer og støtte dem i rollen som pådrivere for utvikling Risikovurderinger Prioriterte tiltak 217 «Innledning» Vi skal gjennomføre Bjørvika-prosjektet for å fremme samspill ved NMH, videreutvikle samarbeid med eksterne parter og styrke vår synlighet i omverdenen vurdere tiltak for å øke studenter og ansattes tilstedeværelse ved interne konserter Styringsparametere

57 I dialog med omverdenen Hovedmål 225 NMH oppfyller sitt samfunnsoppdrag i aktiv dialog med omverdenen Ambisjoner NMH er en aktiv og relevant samfunnsaktør Vi skal delta i samfunnsdebatten med kunnskap og kritisk blikk. Vi skal gjøre våre synspunkter kjent, dele erfaringer og skape forbindelser mellom kultur og utdanning. 5.2 NMH er synlig og gjenkjennelig i offentligheten Vi skal synliggjøre vår profil og egenart, og være til stede på relevante arenaer. Vi skal formidle kunstneriske og vitenskapelige resultater av høyeste kvalitet. 5.3 Vi oppsøker og samhandler med omverdenen Vi skal utfordre vårt verdensbilde og søke impulser til fornyelse. Vi skal bidra til kulturutveksling i samarbeid med eksterne partnere. Vi skal utvide vår kulturforståelse og oppsøke nye arenaer for musikkutøvelse. 5.4 NMH bygger nettverk Vi skal bidra til utviklingen av nasjonale og internasjonale nettverk, og bruke deltakelsen strategisk til å utvikle vår virksomhet. Risikovurderinger Prioriterte tiltak 217 «Innledning» Vi skal fullføre og implementere ny strategi for kommunikasjon initiere og gjennomføre faglige prosjekter i samarbeid med utdanningsinstitusjoner nasjonalt og internasjonalt Styringsparametere

58 SAKSFRAMLEGG Saksframlegg for: Sted: Oslo Styret Dato: Møtedato: Saksnr.: 2/16 Arkivref.: 16/94-1 Budsjettforslag 218 Kunnskapsdepartementet ber, i tildelingsbrevet for 216, om å få tilsendt budsjettforslag for 218, satsingsforslag utenfor rammen. Frist for innsending av innspillet er Norges musikkhøgskole opprettholder i stor grad satsingsforslagene som er innsendt de siste årene, med noen justeringer. NMH foreslår følgende budsjettforslag for 218 utenfor rammen: (tall i 1 kroner) Tiltak Byggeprosjekt - utvidelse av areal, forprosjekt Større instrumentinvesteringer 2 7 Nye masterstudieplasser, 3 fra 218 og 3 fra Etablering av pianostemmerutdanning, toårig kandidatstudium nye stipendiatstillinger hvert år i tre år fra I tillegg foreslås følgende nasjonale samarbeidstiltak: (tall i 1 kroner) Tiltak Prosjektmidler til kunstnerisk utviklingsarbeid - her angis økning utover foreslått budsjett Alle tiltakene er nærmere beskrevet i vedlagte utkast til brev til Kunnskapsdepartementet. Forslag til vedtak: Styret slutter seg til budsjettforslaget for 218. Tove Blix direktør Cathrine Bøgestub økonomisjef Norges musikkhøgskole Org. nr: Slemdalsveien 11 PB 519, Majorstua NO-32 OSLO T: E: post@nmh.no nmh.no Saksbehandler Heidi Ramberg E: heidi.ramberg@nmh.no T:

59 Kunnskapsdepartementet Sted: Oslo Postboks 811 Dep Dato: Oslo Vår referanse: Deres referanse: [Vår ref] [Deres ref] Budsjettforslag 218 Det vises til tildelingsbrev for 216, datert , der Kunnskapsdepartementet (KD) ber om at Norges musikkhøgskole (NMH) sender inn budsjettforslag 218, satsingsforslag utenfor rammen, innen Nedenfor følger NMHs budsjettforslag for 218 som ble vedtatt av styret Budsjettforslaget er todelt, dvs. tiltak som gjelder NMH og tiltak som gjelder nasjonale samarbeidstiltak. Tiltak ved NMH (tall i 1 kr) Tiltak Byggeprosjekt - utvidelse av areal, forprosjekt Større instrumentinvesteringer 2 7 Nye masterstudieplasser, 3 fra 218 og 3 fra Etablering av pianostemmerutdanning, toårig kandidatstudium nye stipendiatstillinger hvert år i tre år fra Byggeprosjekt utvidelse av areal NMH viser til etatsstyringsmøtet , der høgskolens behov for økte arealer var tema, og til redegjørelse i brev til KD , samt til KDs svar i april 214. Arealbehovet har også vært fremmet i budsjettforslagene flere år på rad. Universitetet i Oslo tok høsten 214 kontakt med høgskolen med tanke på å leie ut deler av Chateau Neuf til undervisnings- og kontorlokaler. Bl.a. den geografiske nærheten gjorde tilbudet interessant. Men det ble etter hvert klart at Studentersamfunnet selv ønsket å benytte lokalene. Høgskolen har også vært i kontakt med andre naboer for å undersøke muligheten for å leie. Kun med Majorstua kirke har det vært mulig å oppnå et leieforhold. Dette gjelder konsertlokaler, men ikke areal til andre aktiviteter. Høgskolen har derfor engasjert Statsbygg til å gjennomføre en arealanalyse for å kartlegge omfanget av behovet for nytt areal. Analysen ble fullført i vår. Resultat et var at høgskolens arealbehov ble beregnet til å være betydelig, ca. 6 m2. Som avtalt er analysen oversendt departementet, som vil ta initiativ til et møte med Statsbygg og høgskolen for å planlegge videre framdrift. Fra høgskolens side er det ønskelig å fortsette arbeidet med et forprosjekt. NMH ber om at det bevilges 2,5 mill. kr til forprosjektet i 218. Norges musikkhøgskole Org. nr: Slemdalsveien 11 PB 519, Majorstua NO-32 OSLO T: E: post@nmh.no nmh.no

60 Større instrumentinvesteringer Høgskolens instrumenter utsettes for stor slitasje, og vedlikeholdes derfor fortløpende. Til tross for dette, er det stadig behov for å skifte ut instrumenter, både på grunn av slitasje, men også for å kunne følge med i den faglige utviklingen. Høgskolen ber derfor om midler til ett nytt orgel i et av øverommene (1,6 mill. kr) og ett nytt klaver (1,1 mill. kr), til sammen 2,7 mill. kr. Nye studieplasser på mastergradsnivå NMH har svært høye søkertall til studiene. For de mest ettertraktede studiene er det rundt 3 søkere pr. studieplass. De senere årene har presset på utøvende masterstudieplasser økt mye. Dette skyldes dels flere norske søkere, men også en sterk økning i antallet utenlandske søkere. Mange av NMHs egne bachelorkandidater får ikke masterstudieplass ved NMH. Vi registrerer også at antallet masterstudieplasser, sett i forhold til søkertallet, er langt lavere ved NMH enn ved de øvrige norske institusjonene som gir musikkutdanning. NMH ber derfor om en økning av antallet studieplasser til mastergradsstudiet i utøving. Samtidig ønsker vi å styrke opptaket på vårt mastergradstudium i musikkterapi. Musikkterapi blir stadig viktigere som behandlingsform i helsevesenet, og landets eneste studiesteder for musikkterapi, Universitetet i Bergen og NMH trenger begge en utvidelse av studenttallet for å kunne dekke etterspørselen etter musikkterapeuter. NMH arbeider også med planer om å få opprettet et erfaringsbasert mastergradsstudium i kulturledelse i samarbeid med en annen utdanningsinstitusjon. Samlet ber vi om en økning med 3 mastergradsstudieplasser i 218 og ytterligere 3 i 219. Kostnadsmessig er dette beregnet slik, med utgangspunkt i satsene i finansieringssystemet for 217, kategori B: (tall i 1 kroner) Tiltak Nye masterstudieplasser, 3 fra 218 og 3 fra Toårig utdanning for pianostemmere Det finnes i dag ikke noe utdanningstilbud for pianostemmere i Norge. Gjennomsnittsalderen på norske pianostemmere er høy og jevnt stigende. Pianostemmere er en helt uunnværlig yrkesgruppe for hele det norsk musikkliv, og det er viktig å komme i gang med utdanning av nye pianostemmere før situasjonen blir kritisk. Det avgjørende for NMH er at en slik utdanning kommer i gang, men ikke nødvendigvis at den ligger ved NMH. Vi ser imidlertid at det kan ligge godt til rette for å gi en god pianostemmerutdanning ved NMH, og vi er derfor villige til å påta oss et slikt oppdrag. NMH har, i samarbeid med Norsk pianostemmerforening, utredet og laget studieplan for en toårig pianostemmerutdanning på høgskolenivå, og er klare til å sette i gang studiet på kort varsel. Vi har vurdert å etablere utdanningen som en fagskoleutdanning, men har konkludert med at studiet heller bør opprettes som et toårig kandidatstudium. Opptak beregnes til 4 5 pr. år, som vil være et tilfredsstillende og forsvarlig antall. Med et så lavt antal l studenter, er det ikke mulig å legge den vanlige kostnadsnormen for musikkutdanninger til grunn. Vi foreslår derfor å koble finansieringen til kategori A i finansieringssystemet. I oppstartfasen vil det være behov for anskaffelse av en del utstyr. Vil legger derfor inn en rundsum på 2 mill. kr for de to første årene, mens det fra 22 er lagt inn en kostnad tilsvarende 1 plasser i kategori A. 2

61 (tall i 1 kroner) Tiltak 218 Etablering av pianostemmerutdanning, toårig kandidatstudium Nye stipendiatstillinger NMH har bare 15 stipendiatstillinger tildelt fra KD. Dette er svært lavt sammenlignet med andre vitenskapelige høgskoler. Den følgende tabellen viser antall KD-finansierte stipendiatstillinger ved de vitenskapelige høgskolene, samt andel slike stillinger sett i forhold til det totale antallet undervisningsforsknings- og formidlingsstillinger ved institusjonene (eksternfinansierte stipendiatstillinger er ikke medregnet). Antall stipendiatstillinger Andel stipendiatstillinger av totalt antall UFF-stillinger NIH % NHH 7 47 % AHO % NMH % NMH har nå en stabil doktorgradsutdanning med god gjennomstrømming og med høye søkertall. NMH har også tilgang til stipendiatstillinger fra Program for kunstnerisk utviklingsarbeid. Antallet som tilfaller NMH er imidlertid ikke høyt, og selv medregnet disse, ligger NMH langt under sammenlignbare institusjoner. Vi ber om en opptrapping med 5 stipendiatstillinger hvert år over 3 år, til sammen 15 nye stillinger, til et samlet antall på 3 stipendiatstillinger. Selv etter en slik økning vil antallet stipendiatstillinger ved NMH være vesentlig lavere enn ved de fleste sammenlignbare institusjoner. l kostnadsberegningen har vi brukt satsene fra statsbudsjettet for 217. (tall i1 kroner) Tiltak 5 nye stipendiatstillinger hvert år i tre fra Nasjonale samarbeidstiltak Program for kunstnerisk utviklingsarbeid Lov om universiteter og høgskoler sidestiller forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid. Det er få offentlige finansieringskilder som støtter kunstnerisk utviklingsarbeid ved universiteter og høgskoler. Det er gledelig at det i statsbudsjettet for 21 ble opprettet et program for kunstnerisk utviklingsarbeid, og at bevilgningen senere har økt. Programmets budsjettramme må bygges opp videre, slik at den står i rimelig forhold til kunstfagenes omfang i høyere utdanning, og over tid bidrar til likeverdige vilkår for kunstnerisk utviklingsarbeid som FoU aktivitet. Vi foreslår at beløpet til prosjektprogrammet justeres opp med 5 mill. kr pr. år de neste årene, i tillegg til normal lønns- og prisregulering. 3

62 (tall i 1 kroner) Tiltak Prosjektmidler til kunstnerisk utviklingsarbeid her angis økning utover foreslått budsjett Med vennlig hilsen Tove Blix direktør Cathrine Bøgestub økonomisjef

63 SAKSFRAMLEGG Saksframlegg for: Sted: Oslo Styret Dato: Møtedato: Saksnr.: Arkivref.: 21/16 16/88-2 Forslag om å opprette et ettårig dirigeringsstudium på masternivå Studieutvalget vedtok i sitt møte 1. oktober 216 en anbefaling om at en sak om opprettelse av ett ettårig dirigeringsstudium på masternivå skulle legges frem for styret. Det er styret som vedtar hvilke studier som skal tilbys på bachelornivå og masternivå. Bakgrunn I 29 ble det opprettet et ettårig fordypningsstudium i utøving på masternivå (UTMA). Målgruppen for dette studieprogrammet var i utgangspunktet studenter som søkte seg inn på det ordinære masterprogrammet i utøving, men som ikke nødvendigvis hadde planer om å ta en full mastergrad. Dette gjaldt spesielt utenlandske studenter som ønsket seg til Oslo for å få gå hos en bestemt lærer og som kanskje allerede hadde en mastergrad. Dette var en studentgruppe som hadde en dårlig gjennomføringsstatistikk på mastergradsstudiet, samtidig som det var studenter på høyt nivå som ofte ville bli rangert høyt under opptaksprøvene. Ved å opprette UTMA som et eget tilbud til disse studentene ville man unngå at de opptok studieplass på master for to studieår samtidig som man forventet at de i større grad ville fullføre dette ettårige studiet. Programutvalget for dirigeringsstudier har fremmet et forslag om å opprette et til svarende ettårig fordypningsstudium i dirigering på masternivå (DIMA). Målgruppen for dette studieprogrammet vil delvis være den samme som for UTMA. Det er en del utenlandske søkere til mastergradsstudiet i dirigering, som ønsker å studere på NMH med våre professorer, men de har problemer med å bryte opp og flytte til Oslo for to år. Dette kan være søkere som allerede er delvis i gang med sin profesjonelle karriere og som dermed har forpliktelser det kan være vanskelig å forlate for en lengre periode. På et DIMA vil det være større muligheter for å konsentrere studieaktivitetene i perioder og studentene skal ikke ha andre obligatoriske emner utover dirigeringsemnet og valgemner. Ved opptaksprøvene til mastergradsstudiet i dirigering (MADI) blir søkerne inter vjuet. I intervjuet blir det kartlagt hvor vidt søkerne er villige til å flytte til Oslo og sette av to år der de faktisk er studenter. De har derfor i stor grad unngått utfordringen som vi har sett på master i utøving, ved at studenter tar opp studieplasser uten å være reelt motivert for å fullføre en mastergrad. Studenter som ikke har anledning til å komme til Oslo for to år har ikke blitt tilbudt studieplass på MADI. Programutvalget opplever at de av og til avviser søkere som de veldig gjerne skulle hatt som studenter på et ettårig studium. Det er store eksamensutgifter knyttet til mastereksamenene på MADI. Studenter på DIMA vil ikke få tilbud om en mastereksamen slik studenter på MADI får. Norges musikkhøgskole Org. nr: Slemdalsveien 11 PB 519, Majorstua NO-32 OSLO T: E: post@nmh.no nmh.no Saksbehandler Silje Marie Øiestad Skeie E: silje.o.skeie@nmh.no T:

64 Programutvalget ser ikke for seg at DIMA skal være et studieprogram med et høyt studenttall, men de ønsker å ha dette som en mulighet for å kunne gi et tilbud til en spesiell søkergruppe de gangene det dukker opp slike spesielle søkere som man ikke ser å ha et annet godt tilbud til. Med den nye finansieringsmodellen som blir innført fra og med neste år, vil det bli mindre økonomisk gunstig å ta opp studenter til studier som ikke er gradsgivende. Frem til nå har resultatfinansieringen kun basert seg på avlagte studiepoeng. Fra neste år, vil resultatfinansieringen i tillegg basere seg på avlagte grader på bachelor, master og PPU. Et slikt ettårig studium på masternivå vil ikke føre fram til noen grad og vi vil dermed kun få penger for studiepoengene som blir avlagt på programmet. Vi anser ikke dette for å skulle gjøre et stort utslag for dette studieprogrammet, dels fordi man ser for seg et svært lavt studenttall og dels fordi man på DIMA vil spare eksamenskostnaden som vi har på MADI. Da UTMA ble opprettet hadde vi en forventning om at det ville bli et studium med god gjennomføringsprosent. Denne forventningen slo ikke til. Det har vært relativt lav gjennomføringsgrad på UTMA. Vi tror dette skyldes manglende bevissthet hos den enkelte hovedinstrumentlærer og at vi ikke har nådd frem med informasjon om hvilke krav som st illes til studentene. Når vi nå likevel foreslår å opprette en parallell til dette studieprogrammet, så er det med en forventning om at studentene på dirigering vil bli fulgt opp på en annen måte og at vi gjennom lærerne vil nå frem til studentene med kommunikasjon om hvilke krav som stilles for å fullføre dette studieprogrammet. Utkast til emnebeskrivelser for det nye studieprogrammet er ikke klart, men det er ønske om at strukturen blir den samme som den er for UTMA. Emnestrukturen vil da se slik ut: Emnekode Emnenavn Studiepoeng DISTUD71 Dirigeringsstudier 45 sp Valg Valgemner 15 sp På linje med UTMA, så vil det være mulig å søke overgang fra DIMA til MADI dersom man ønsker å få en fullverdig mastergrad. Studieåret på DIMA vil da telle som det første året i mastergraden og man vil ikke få mer enn 2 studieår totalt på mastergradsstudiet. På samme måte vil man ikke kunne søke seg inn på DIMA etter å ha fullført MADI. Forslag til vedtak: Norges musikkhøgskole oppretter et ettårig dirigeringsstudium på masternivå. Studiet lyses ut for opptak fra studieåret 217/18. Tove Blix direktør Kjetil Solvik studie- og FoU-sjef 2

65 SAKSFRAMLEGG Saksframlegg for: Sted: Oslo Styret Dato: Møtedato: Saksnr.: Arkivref.: 22/16 16/841-3 Forslag om å opprette nytt erfaringsbasert masterstudium i kirkemusikk Styret er ansvarlige for å fastsette hvilket studietilbud som skal tilbys på bachelor - og masternivå, mens studieutvalget er delegert myndighet til å initiere utvikling av studieprogram og studieplaner, og å vedta studieplaner. Studieutvalget vedtok i sitt møte 1. oktober 216 at en sak om endringer i studieporteføljen skal oversendes styret. Det er ønske om å legge ned det eksisterende mastergradsstudiet i kirkemusikk og erstatte det med et nytt erfaringsbasert mastergradsstudium i kirkemusikk. Det nye studiet vil ha en annen profil og er forventet å tiltrekke seg en annen søkergruppe enn det eksisterende mastergradsstudiet i kirkemusikk. Bakgrunn for saken NMH har siden høsten 2 tilbudt et kirkemusikkstudium av høyere grad. Først var dette et hovedfagsstudium og fra 24 ble det endret til å bli et mastergradsstudium, på linje med øvrige hovedfagsstudier. I denne perioden på 15 år har det kun blitt tatt opp 12 studenter til studieprogrammet. Det lave studenttallet skyldes i hovedsak at det har vært få søkere til programmet. De senere årene har vi også sett at flere og flere studenter med orgel som hovedinstrument heller foretrekker å ta en master i utøving enn en master i kirkemusikk. Det har over flere år vært diskutert hvordan dette skal løses og det har blitt laget flere skisser for et nytt mastergradsstudium i kirkemusikk. Det har blant annet blitt jobbet med å lage en klarere kirkemusikalsk profil på studiet og å sørge for at det skiller se g klart ut fra master i utøving, slik at man kan tiltrekke seg en annen søkergruppe. Professorene Terje Winge, Inger Lise Ulsrud og Karin Nelson har vært involvert i dette arbeidet. Tidligere masterstudenter på kirkemusikk har også blitt spurt om sine erfaringer fra studiet og har kommet med enkelte innspill til endringer. Vi ønsker å tilby et kirkemusikkstudium som kan være attraktivt for søkere som allerede jobber i feltet. Det kan vi si at vi ikke har truffet når vi ser på opptakstallene for dagens mastergradsstudium. Forslag til endring Det blir derfor foreslått at dagens mastergradsstudium i kirkemusikk blir lagt ned og at vi oppretter et erfaringsbasert mastergradsstudium i kirkemusikk. Dette vil være et program der søkere må ha minst to års arbeidserfaring for å få opptak. Studiet vil være 9 studiepoeng og det kan tas over to eller tre år. Det vil bli organisert i samlinger slik at det er tilrettelagt for studenter som er i arbeid og som ikke nødvendigvis er bosatt i Oslo. Masterarbeidet skal være en kombinasjon av en skriftlig oppgave og et selvstendig kirkemusikalsk prosjekt. Norges musikkhøgskole Org. nr: Slemdalsveien 11 PB 519, Majorstua NO-32 OSLO T: E: post@nmh.no nmh.no Saksbehandler Silje Marie Øiestad Skeie E: silje.o.skeie@nmh.no T:

66 Ved å gjøre denne endringen vil søkere som kommer direkte fra kandidatstudiet i kirkemusikk være utelukket fra å søke seg direkte til masterstudiet i kirkemusikk. Dette er søke re som også vil kunne finne et mulig studietilbud på de utøvende masterstudiene og som til nå i liten grad har valgt å søke seg til master i kirkemusikk. Endelig forslag til studieplan er ikke ferdigstilt. Studieplanens generelle del er vedlagt, mens emnebeskrivelsene vil komme senere. Før vi ferdigstiller forslag til studieplan, vil vi arrangere et møte med eksterne representanter fra feltet der vi henter innspill til det forslag et til studieplan som foreligger. Deretter vil vi lage et endelig forslag til studieplan som blir lagt frem for studieutvalget. Det er ønskelig å lyse ut studiet for opptak fra studieåret 217/218. Forslag til vedtak: Norges musikkhøgskole legger ned mastergradsstudiet i kirkemusikk i sin nåværende form og oppretter et nytt erfaringsbasert mastergradsstudium i kirkemusikk. Det nye studiet lyses ut for opptak fra studieåret 217/218. Tove Blix direktør Kjetil Solvik studie- og FoU-sjef Vedlegg: MAKM_studieplan_generell_del 2

67 Vedlegg 1 Forslag til studieplan startkull 217 Studieplan for mastergradsstudiet i kirkemusikk: startkull høst 217 Versjon 1. juni 216 Navn på studieprogram Mastergradsstudiet i kirkemusikk Studieprogramkode MAKM Fører til kvalifikasjon Master i kirkemusikk Omfang 9 studiepoeng erfaringsbasert deltidsstudium over 3 år Opptakskrav Bachelorutdanning i kirkemusikk eller tilsvarende utdanning. Søkeren må ha minst to års relevant arbeidserfaring. Det er et begrenset antall studieplasser. Søkerne leverer en foreløpig prosjektbeskrivelse/beskrivelse av profil for masterarbeidet. Det gjennomføres en opptaksprøve tilpasset søkerens profil. Kort beskrivelse av studiet Mastergradsstudiet i kirkemusikk er en treårig erfaringsbasert master på 9 studiepoeng. Studiet er erfaringsbasert, dvs. studentenes erfaringer fra arbeidslivet inngår som en viktig ressurs i undervisningen, og skal gi et bredt grunnlag for å forstå, vurdere og videreutvikle egen praksis som kirkemusiker. Aktuelle utfordringer knyttet til det å arbeide som kirkemusiker vil bli problematisert i lys av nasjonale og internasjonale erfaringer, kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning og skal gi studentene et godt grunnlag for egenutvikling som kirkemusiker og til å møte de utfordringene de møter i rollen som kirkemusiker. Studenten skal i løpet av programmet gjennomføre et masterarbeid. Masterarbeidet skal bygge på prosjektbeskrivelsen som studenten la ved i sin søknad for opptak og som videreutvikles i løpet av studiets tre første semestre. Læringsmål for studiet Ved fullført mastergradsstudium i kirkemusikk er det forventet at kandidaten viser selvstendighet i møte med krevende kirkemusikalske utfordringer og ved å initiere og lede ulike kirkemusikalsk prosjekter kan, i det offentlige rom, realisere og formidle sine kunstneriske intensjoner med en tydelig personlig profil kan delta i kirkemusikalsk debatt og praksis på en reflektert måte kan bidra til utvikling og fornyelse av kirkemusikerens oppgaver i en kulturell og samfunnsmessig sammenheng kan anvende kunnskap til å utvide sitt musikalske perspektiv og gjennomføre selvstendig kirkemusikalsk utviklingsarbeid kan analysere og forholde seg kritisk til materiale fra kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning og bruke dette i sitt arbeid har innsikt i og kan forholde seg kritisk reflektert til fag-, forsknings- og yrkesetiske problemstillinger Organisering Studiet er et samlingsbasert deltidsstudium over tre år. Arbeidet med studiet vil bestå av lærerledet undervisning/forelesninger, veiledning, selvstendig arbeid i tilknytning til undervisningen/veiledningen og praksis i egen virksomhet. I deler av studiet kan samarbeidsprosjekter erstatte den ordinære undervisningen.

68 Undervisningen ved musikkhøgskolen er i hovedsak ikke obligatorisk. Noen emner har likevel obligatorisk fremmøte. Den enkelte emnebeskrivelse spesifiserer om det er obligatorisk fremmøte. Les om fravær og permisjon ved NMH (Lovdata) For å beskrive omfanget av emnene i studiet brukes måleenheten studiepoeng. Fullstendig erfaringsbasert mastergradsprogram utgjør 9 studiepoeng. Ett års deltids studieinnsats tilsvarer 3 studiepoeng. Et studiepoeng tilsvarer 27-3 timers arbeid inkludert undervisning og eget arbeid. Vedlegg 1: Veiledende undervisningsmengde og organisering Vurdering I NMHs emneportefølje inngår både emner som benytter karakterskalaen bestått/ikke bestått og emner som benytter den graderte karakterskalaen fra A til F, der E er laveste ståkarakter. Hvilket karaktersystem som benyttes fremgår av hver enkelt emnebeskrivelse. Ytterligere bestemmelser om vurdering og eksamen er fastsatt i kapittel VI i Forskrift om studiene ved Norges musikkhøgskole (Lovdata) Vitnemålet blir utstedt når studenten har bestått emner som til sammen oppfyller kravene til en grad. Alle emner som tilhører studieprogrammet vises på vitnemålet, med vurderingsuttrykk og antall studiepoeng. Tittel på masterarbeidet kommer også med på vitnemålet. Kvalitet i utdanningen NMH har et system for å sikre og videreutvikle kvaliteten på alle deler av utdanningen. Studentene er viktige bidragsytere i dette arbeidet gjennom blant annet å delta i studentevalueringer. Les mer om utdanningskvalitet ved NMH Emnestruktur Emnekode Emnets navn Studiepoeng Sp pr. år 1. år 2. år Hovedområde - 75 sp. KMMASTER7 Masterarbeid KMMUSIKER7 Musikeremne (m. kirkemusikalsk oppføringspraksis) KMKANT7 Kantoren som kulturarbeider Støtteemner 15 sp. FORFOR7 Forskerforum 15 Sum: Alternativ 2: Emnekode Emnets navn Studiepoeng Sp pr. år 1. år 2. år 3. år Hovedområde - 75 sp. KMMASTER7 Masterarbeid 3 3 KMMUSIKER7 Musikeremne (m. kirkemusikalsk oppføringspraksis) KMKANT Kantoren som kulturarbeider Støtteemner 15 sp. 2

69 FORFOR7 Forskerforum Sum:

70 SAKSFRAMLEGG Saksframlegg for: Sted: Oslo Styret Dato: Møtedato: Saksnr.: Arkivref.: 23/16 16/918-1 Valgreglement for valgene i 217 Valgperioden for rektor, prorektor og medlemmer av høgskolens styre løper til 31. juli 217. Det skal foretas valg for disse funksjonene i løpet av våren. Valgstyret fastsetter ifølge valgreglementet tidsplan for valgene. Valget gjelder etter Lov om univer siteter og høgskoler 9 for fire år, som blir fra 1. august 217 til 31. juli 221. Høgskolens styre skal ifølge lovens 9.4 nr. 1 fastsette nærmere regler om valgene. Loven lyder som følger: 9-4.Valg og oppnevning av styret (1) Styremedlemmer som er ansatt ved institusjonen, og varamedlemmer for disse, velges for fire år. Valget foretas særskilt for de to gruppene ansatte i undervisnings- og forskerstilling og ansatte i teknisk eller administrativ stilling. (2) Hvis de midlertidig ansatte i undervisnings- og forskerstilling utgjør mer enn 25 prosent av de ansatte i undervisnings- og forskerstilling ved institusjonen, skal denne gruppen velge ett av styremedlemmene fra de ansatte i undervisnings- og forskerstilling. Det skal foretas særskilt valg for denne gruppen. Slikt styremedlem velges for ett år. (3) Styremedlemmer fra studentgruppen, og varamedlemmer for disse, velges for ett år. (4) Et styremedlem blir stående inntil nytt styremedlem er valgt selv om tjenestetiden er utløpt. Når særlige forhold foreligger, har et styremedlem rett til å tre tilbake før tjenestetiden er ute. Styret og gruppen som har valgt styremedlemmet, skal gis rimelig forhåndsvarsel. (5) Departementet kan i særlige tilfeller forlenge styrets funksjonsperiode og styremedlemmenes tjenestetid. (6) Forslag til eksterne styremedlemmer og varamedlemmer fremmes av institusjonens styre. For kunsthøyskolene fremmes forslag av høyskolens styre og av Norsk kulturråd. Sametinget oppnevner på fritt grunnlag to av de eksterne styremedlemmene og ett varamedlem ved Samisk høgskole. Departementet oppnevner på fritt grunnlag styreleder, med mindre institusjonen har valgt rektor som styrets leder, og øvrige eksterne medlemmer og numeriske varamedlemmer for fire år. (7) Styret selv kan bestemme at visse stillinger ikke er valgbare til institusjonens styre. (8) Ingen kan gjenvelges som styremedlem hvis vedkommende har fungert sammenhengende i vervet i åtte år ved begynnelsen av den nye valgperioden. (9) Kravene i likestillingsloven 21 om representasjon av begge kjønn skal være oppfylt innen den enkelte valgkrets. (1) Styret selv fastsetter nærmere regler om valgene. Norges musikkhøgskole Org. nr: Slemdalsveien 11 PB 519, Majorstua NO-32 OSLO T: E: post@nmh.no nmh.no Saksbehandler Knut Jarbo E: knut.jarbo@nmh.no T:

71 Stemmerettsandeler Valgreglementet ble endret ved valget i 29. Endringen ble forlenget i 212. Valgreglementet fra 212 foreslås videreført ved valget i 217. Endringen i 29 besto i en økning av studentenes stemmerettsandel ved rektorvalget fra 15% til 2%, og en reduksjon av fagpersonalets andel fra 65% til 6%. Stemmerettsandelene var som følger i det forrige valgreglementet: Faglige tilsatte: 6% Teknisk- administrativt tilsatte: 2% Studenter: 2% Andelene foreslås videreført i vedlagte valgreglement. Midlertidig tilsatte Lovens 9-4 nr. 2, gjengitt over, har en bestemmelse om at hvis midlertidig tilsatte utgjør mer enn 25% av de tilsatte i undervisnings- og forskerstilling, skal denne gruppen velge et av styremedlemmene fra de ansatte i undervisnings- og forskerstilling. Det fremgår av forarbeidene til loven (Ot. Prop. Nr. 79, 24-5, 9.4, 2) gjengitt under, at de midlertidig tilsatte det her er tenkt på, er post doktor- og stipendiatstillinger. Høgskolen har flere åremålstilsatte i faglige stillinger som også er midlertidig tilsatt. I forslaget til valgreglement er denne gruppen, i tråd med føringene i forarbeidene til loven, ikke tatt med i gruppen midlertidig tilsatte. Gruppen midlertidig tilsatte utgjør da mindre enn 25% og har stemmerett i gruppen faglig tilsatte. Det har for øvrig også stipendiater og post doktor- tilsatte. Ot. Prop. Nr. 79, 24-5, 9.4, 2. ledd lyder: Departementet mener at det viktig at også midlertidig ansatte i stipendiat - og postdoktorstillinger har en mulighet til å sitte i styret. De midler tidig ansatte er valgbare som styremedlemmer valgt blant de ansatte i undervisnings- og forskerstillinger, jf. 9-3 første ledd, men fordi disse styremedlemmene velges for fire år vil vervet være uaktuelt for de fleste som er midlertidig ansatt. Det foreslås derfor en bestemmelse om at på institusjoner hvor midlertidig ansatte utgjør mer enn en fjerdedel av de ansatte i undervisnings - og forskerstillinger, skal denne gruppen velge ett av de fire styremedlemmene som velges blant ansatte i undervisnings - og forskerstillinger. Funksjonsperioden er satt til ett år. Stemmerett og valgbarhet I 5 i forslaget til valgreglementet er nedre grense for å få stemmerett satt til 35%, og professor II i 2% stilling har stemmerett. I 6 i valgreglementet er valgbarhetgrensen foreslått tilsvarende 5, dvs. 35%. Det er ikke foreslått at professor II skal være valgbar. Begge bestemmelsene er en videreføring fra forrige valgreglement. Normalen på andre institusjoner er 5% for stemmerett/valgbarhet. Når høgskolen har valgt en lavere grense enn 5% skyldes det at man har flere tilsatte med stort faglig ansvar i 35% stilling og det er naturlig at disse har stemmerett. Ved forrige valg kom det reaksjoner på at grensen på 35% var for høy, og burde vært redusert til 2% eller 25% stilling. Begrunnelsen for å beholde 35% som grense er bl.a. at stillingsstørrelse har betydning for innflytelse og engasjement, men det er opp til styret å beslutte en eventuell endring. Forslag til valgreglementet følger vedlagt. 2

72 Valg av rektor For valg av rektor gjelder Universitets- og høgskolelovens 1.2, som gjengis under. 1-2.Valgt rektor (1) Rektor kan utpekes ved valg dersom styret fatter vedtak om dette. Slikt vedtak må treffes med tilslutning av minst halvparten av styrets medlemmer. Både institusjonens ansatte og eksterne kandidater er valgbare som rektor. Styret kan fastsette nærmere regler om nominasjon av eksterne kandidater. Hvis rektor er valgt, gjelder følgende om rektor: a) Rektor er styrets leder. Rektor har på styrets vegne det overordnede ansvar for og ledelse av institusjonens virksomhet og fører tilsyn med denne. Rektor, og i dennes sted prorektor, har rett til å delta i møter i alle institusjonens styrer og utvalg. b) Rektor avgjør saker i det omfang disse ikke kan utsettes til styret kan komme sammen i møte. Rektor kan også gis fullmakt til å avgjøre løpende saker som bør avgjøres før det neste styremøte, og som ikke kan anses som viktige nok til at ekstraordinært møte innkalles. I sak om avskjed eller suspensjon kan rektor bare beslutte kortvarig suspensjon i tjenesten i påvente av styrets behandling. (2) Valgperioden er normalt fire år. Ingen kan gjenvelges som rektor hvis vedkommende vil ha fungert i dette verv i et sammenhengende tidsrom på åtte år ved den nye valgperiode ns begynnelse. (3) Den som blir valgt som rektor, trer inn i en åremålsstilling hvis ikke hun eller han allerede er fast ansatt ved institusjonen. (4) Ved opptelling skal stemmene vektes etter en fordelingsnøkkel fastsatt av styret, innenfor følgende rammer: a) ansatte i undervisnings- og forskerstilling prosent b) teknisk og administrativt ansatte 5-25 prosent c) studenter 15-3 prosent. Foretas valget i særskilt valgforsamling, skal denne ha en tilsvarende sammensetning. (5) Styret selv fastsetter nærmere regler om valget. Utfyllende regler er beskrevet i valgreglementets 19. Forslag til vedtak: Valgreglement for valgene i 217 vedtas. Tove Blix direktør Knut Jarbo seksjonssjef Vedlegg: Valgreglement 217 styret.pdf 3

73 VALGREGLEMENT FOR NORGES MUSIKKHØGSKOLE Kap. 1. Generelle bestemmelser. 1. Reglementets anvendelsesområde Reglementet gjelder for valg av styret og rektor/prorektor. 2. Valgperiode Valgperiodene er 4 år for tilsatte i undervisnings- og forskerstilling og for tekniskadministrativt tilsatte. For studenter er valgperioden ett år. 3. Valgstyret Høgskolens styre oppnevner et valgstyre som har ansvaret for gjennomføring av valg av rektor/prorektor og styret. Valgstyret skal ha representanter fra alle grupper som er stemmeberettigede. 4. Manntall Direktøren har ansvaret for at det foreligger oppdatert oversikt over de stemmeberettigede. 5. Stemmerett for tilsatte 1. Stemmeberettiget er tilsatte i minst 35 % stilling samt professor II i 2% stilling. Avgjørende for stemmerett er at man er tilsatt på valgdagen. Stemmerett har likevel ikke den som er tilsatt for mindre enn ett år, dersom ikke vedkommende har vært i sammenhengende tilsettingsforhold ved høgskolen i minst ett år når valget holdes. 2. Stemmerett faller bort for den som har permisjon fra sin stilling for å arbeide utenfor høgskolen. 6. Valgbarhet og plikt til å ta imot valg for tilsatte 1. Valgbar er den som har tiltrådt valgdagen. 2. Valgbar er den som er tilsatt i minst 35 % stilling. For valg til rektor og prorektor gjelder 19, pkt Tilsatte som blir valgt til tillitsverv etter dette reglementet, har plikt til å ta imot vervet. Den som tidligere har hatt et verv, kan nekte gjenvalg til dette for en like lang periode som han eller hun har fungert sammenhengende i vervet. Varamedlem som har møtt som medlem minst halve valgperioden kan kreve seg fritatt for valg som medlem i neste periode. Hvis endring i stilling fører til opphør av valgbarhet, skal den valgte fratre tillitsvervet.

74 7. Valgbarhet og stemmerett for studenter 1. Valgbar er student som har betalt semesteravgift og er minimum halvtidsstudent. Student som er foreslått som kandidat ved et valg, må gi beskjed senest en uke etter melding om forslaget, dersom vedkommende ikke er villig til å motta valg. Student som tar imot valg etter dette reglement, har plikt til å fungere i vervet for hele valgperioden så lenge vedkommende er valgbar, med mindre det foreligger grunnlag for fritak. 2. Den som er registrert som student og har betalt semesteravgift ved institusjonen for det semesteret valget gjennomføres i, har stemmerett ved valg av representant for studentene. Dette gjelder likevel ikke den som har stemmerett etter 5. 8 Valgoppgjørsform Valgene foretas som preferansevalg. 9. Forslag på kandidater 1. For forslag på rektor/prorektor gjelder bestemmelsene i 19, pkt Enhver som har stemmerett ved et valg, kan fremme forslag på enhver valgbar person til valget. 3. Valgstyret setter frist for å fremme forslag på kandidater. 1. Fremgangsmåte ved valget 1. Forslag på kandidater må være innkommet til valgstyret innen den fastsatte frist. 3. Når valgstyret mottar forslag på kandidater, skal de foreslåtte kandidater straks underrettes om dette. Forslag på kandidater kunngjøres fortløpende. 2. Ved preferansevalg skal trykte stemmesedler inneholde navnene på alle de foreslåtte kandidater, og velgeren skal angi hvilke kandidater som ønskes valgt, i prioritert rekkefølge. 4. Valgstyret utarbeider stemmesedler med de foreslåtte kandidater i alfabetisk rekkefølge. 5. Foran navnet på kandidatene skal velgeren sette tallene 1, 2, 3 osv. som uttrykk for den preferanse velgeren har for kandidaten. Velgeren avgjør selv hvor mange kandidater som skal prioriteres. 6. Har noen i tillegg ført opp andre navn enn de som er oppført på den utdelte stemmeseddel, skal disse regnes som uskrevne. Stemmesedler som har feil utover dette, skal forkastes. 11. Valgoppgjørsform ved valg av flere kandidater 1. Antallet avgitte stemmer divideres med antallet representantplasser økt med 1. Kvotienten avrundes oppover. Resultatet kalles valgtallet. 2. Deretter telles opp hvor mange stemmer hver enkelt kandidat har fått på førsteplass. Har noen fått så mange stemmer at han når opp til valgtallet, er han valgt til representant.

75 3. Har ingen kandidat fått så mange førstestemmer at han er valgt, og står det igjen flere kandidater enn det skal velges representanter, skal den kandidat som har lavest stemmetall som nr. 1 strykes fra alle stemmesedlene. Har to eller flere kandidater i slike tilfeller likt stemmetall, avgjøres det ved loddtrekning hvem som skal strykes. 4. På de stemmesedler der den strøkne opprinnelig sto først, skal det telles opp hvem som har rykket opp på førsteplass. Dette regnes som førstestemmer og kommer i tillegg til førstestemmene fra første opptelling. Er ikke dette tilstrekkelig til at noen kandidat når opp til valgtallet, skal den som nå har det laveste stemmetallet på førsteplass strykes. En fortsetter slik inntil en kandidat når opp til valgtallet. 5. Når en kandidat på denne måten er valgt, skal det telles hvem som står på andreplassen på de stemmesedler der den valgte sto øverst. I oppgjøret skal disse regnes som førstestemmer for vedkommende kandidat, men disse stemmene teller bare med redusert vekt. 6. En stemmeseddels reduserte vekt kommer en fram til ved å dividere stemmeoverskuddet (antall førstestemmer fratrukket valgtallet) med antall førstestemmer. Dette vekttallet multipliserer en så med stemmeseddelens tidligere vekt. 7. Slik skal en fortsette med strykning av kandidater og med tildeling av overskuddsstemmer fra de valgte inntil det fastsatte antallet er valgt. 8. Første vararepresentant utpekes i et nytt valgoppgjør der en går frem som om det skulle velges en representant mer enn det som er fastsatt. Ved dette oppgjøret skal en kandidat som er valgt som representant ikke strykes etter reglene i nr. 1. Den kandidat som først når opp til valgtallet og som ikke er valgt til representant, er valgt til første vararepresentant. 9. De følgende vararepresentanter utpekes på tilsvarende måte, inntil det er valgt det fastsatte antallet vararepresentanter. 12 Fremgangsmåte ved preferansevalg av enkeltrepresentant 1. Dette reglementets 11 nr. 1-7 gjelder tilsvarende. 2. Ved preferansevalg av enkeltrepresentant er den kandidat valgt som har fått flere førstestemmer enn halvparten av de godkjente stemmene. 3. Har ingen kandidat fått et tilstrekkelig antall førstestemmer, strykes den kandidat som har fått færrest førstestemmer, og på de stemmesedler hvor den strøkne sto først, skal det telles opp hvem som har rykket opp på førsteplass. Dette regnes som førstestemmer som kommer til tillegg til førstestemmene fra første opptelling. Dette pågår til en kandidat er valgt etter første ledd. Har to eller flere kandidater samme antall førstestemmer, avgjøres det ved loddtrekning hvem som skal strykes. 13. Stemmerettskategorier Følgende stemmerettskategorier utgjør egne valgkretser: a. Fast tilsatte i undervisnings- og forskerstilling mer enn 35 % b. Teknisk og administrative tilsatte c. Studenter som har betalt semesteravgift Direktøren avgjør i tvilstilfelle om en stilling skal regnes som faglig eller teknisk administrativ.

76 14. Velger som nektes å avgi stemme Den som nektes å avgi stemme fordi det legges til grunn at vedkommende ikke har stemmerett, skal likevel gis anledning til å levere stemmeseddel. En slik stemmeseddel skal legges i særskilt lukket konvolutt. Slike stemmesedler oversendes valgstyret, som oppbevarer dem på forsvarlig vis med sikte på mulig klage, jf Valgprotokoll 1. Resultatet av valg skal føres inn i valgprotokoll som underskrives av valgstyret. 2. Resultatet av valg kunngjøres straks av valgstyret. 16. Uttreden i valgperioden 1. Den som slutter i tilsettingsforhold ved høgskolen, trer ut av det verv vedkommende er valg til. Dette gjelder også den som av andre grunner taper sin valgbarhet til vedkommende verv. 2. Den som har permisjon for å arbeide i stilling utenfor høgskolen, trer ut av verv i permisjonsperioden. 3. Vedkommende organ kan etter søknad frita et medlem fra verv for resten av valgperioden når tungtveiende arbeids- eller velferdsmessige grunner tilsier dette. 4. Suppleringsvalg holdes bare dersom det ikke er mulig å supplere fra varamedlemslisten. 17. Kjønnsmessig balanse 1. Ved flertallsvalg og preferansevalg skal Likestillingslovens krav om kjønnsmessig balanse være oppfylt innen den enkelte valgkrets. Skal det velges 4 medlemmer eller flere fra valgkretsen, skal hvert kjønn være representert med minst 4 % blant dem som velges. Skal det velges 2 eller 3 medlemmer fra valgkretsen, skal begge kjønn være representert. Disse krav gjelder også ved valg av varamedlemmer. 2. Viser det seg ved opptellingen ved preferansevalg eller flertallsvalg at et kjønn vil få færre representanter enn dette, rykket kandidater fra det underrepresenterte kjønn som det er avgitt stemmer for, opp inntil man har oppnådd slik balanse. 18. Klage 1. Klage må være mottatt senest åtte dager etter at valgresultatet er kunngjort. 2. Hvis det er gjort feil som kan ha hatt vesentlig betydning for valgutfallet, og denne ikke lar seg rette opp ved ny opptelling, kan valgstyret fastsette at det skal holdes nytt valg. Dette skal holdes så snart som mulig. 3. Styret er klageinstans.

77 Kap. 2. Valg av rektor og prorektor 19. Valgmåte og valgbarhet 1. Det foreligger ingen begrensning i hvem som er valgbar til rektor og prorektor, jf. Universitets- og høyskolelovens 1-2 nr.1. Ingen kan gjenvelges som rektor eller prorektor hvis vedkommende vil ha fungert i vervet i et sammenhengende tidsrom på åtte år ved den nye valgperiodens begynnelse. 2. Fratrer rektor eller prorektor mer enn ett år før funksjonstiden er ute, foretas nyvalg for den tid som er igjen. 3. Rektor og prorektor velges under ett. 4. Forslag skal inneholde både rektor- og prorektorkandidat. 5. Tidspunkt for valget og frist for å fremme forslag fastsettes av styret. Valg av rektor og prorektor foretas før valg av tilsattemedlemmer til styret. 6. Forslagsrett har stemmeberettigede tilsatte og studenter. Forslaget må være underskrevet av minst 3 og høyst 1 stemmeberettigede. 7. Blir det foreslått en kandidat som ikke er tilsatt ved Norges musikkhøgskole eller som kan kreve seg fritatt etter universitets- og høyskolelovens 9-5, må forslaget være vedlagt skriftlig samtykke fra vedkommende. Et slikt samtykke kan ikke trekkes tilbake. Den som har plikt til å motta valg, men ikke ønsker valg, kan kreve dette opplyst på stemmeseddelen. 8. Forslag på kandidater offentliggjøres fortløpende. 9. Valgene gjennomføres som urnevalg. 1. Stemmene telles særskilt for følgende tre grupper, og vektes slik: a. Tilsatte i undervisnings- og forskerstilling 6 % b. Teknisk og administrativt tilsatte 2 % c. Studenter 2 % 11. Før valget skal det holdes møte der kandidatene presenteres for høgskolens tilsatte og studenter. 12. Dersom det bare er fremmet et forslag på en rektor/prorektorkandidat, anses disse som valgt dersom mer enn halvparten av høgskolens styres medlemmer stemmer for dette. Dersom slikt flertall ikke foreligger, startes valgprosessen på ny. Kapittel 3. Valg til styret 2. Styrets sammensetning Styret ved Norges musikkhøgskole består av: - Rektor, styrets leder - Tre representanter for de fast tilsatte i undervisnings- og forskerstilling - En representant for de teknisk og administrative tilsatte - Fire eksterne representanter - To representanter for studentene

78 21. Valgform og valgtidspunkt. Forslag på eksterne kandidater 1. Valget foretas etter valg av rektor/ prorektor. Valget foretas særskilt for de tre grupper av tilsatte. Valg av tilsatte avholdes som preferansevalg og gjennomføres som urnevalg. 2. Valg av representanter for studentene avholdes etter rektor/prorektorvalg. 3. Direktøren sørger for at det fremmes forslag på eksterne medlemmer til styret. Slike forslag behandles i høgskolens styre. Det vises til universitets- og høyskolelovens 9-4, nr. 6 om valg av eksterne representanter. 22. Valgbarhet for administrative ledere Ved valg av representanter til styret er følgende administrative ledere ikke valgbare: Direktør, seksjonssjefer og biblioteksjef.

79 SAKSFRAMLEGG Saksframlegg for: Sted: Oslo Styret Dato: Møtedato: Saksnr.: Arkivref.: 24/16 16/918-2 Oppnevning av valgstyre Høgskolens styre skal ifølge valgreglementet oppnevne valgstyre. Valgreglementets 3 lyder som følger: 3. Valgstyret Høgskolens styre oppnevner et valgstyre som har ansvaret for gjennomføring av valg av rektor/prorektor og styret. Valgstyret skal ha representanter fra alle grupper som er stemmeberettigede. Valgstyrets oppgaver fremgår av valgreglementet. Det forslås følgende medlemmer til valgstyret: Anne Katrine Bergby, faglig tilsatt, leder Bjørn Løken, faglig tilsatt Siri Storheim, student Cathrine Bøgestub, teknisk- administrativ tilsatt Liv Thorvaldsen, sekretær Alle stemmeberettigete grupper er dermed representert i valgstyret. Valgstyret skal fastsette tidsplan for gjennomføring av valgene og gjennomføre valget, herunder fremskaffe kandidater til valgene. Forslag til vedtak: Til valgstyret oppnevnes Anne Katrine Bergby, leder, Bjørn Løken, Siri Storheim og Cathrine Bøgestub. Liv Thorvaldsen er valgstyrets sekretær. Tove Blix direktør Knut Jarbo seksjonssjef Norges musikkhøgskole Org. nr: Slemdalsveien 11 PB 519, Majorstua NO-32 OSLO T: E: post@nmh.no nmh.no Saksbehandler Knut Jarbo E: knut.jarbo@nmh.no T:

80 2

81 SAKSFRAMLEGG Saksframlegg for: Sted: Oslo Styret Dato: Møtedato: Saksnr.: Arkivref.: 25/16 16/53-5 Ledelsesmodell ved Norges musikkhøgskole - videre arbeid Styret behandlet sak om ledelsesmodell ved Norges musikkhøgsk ole i styremøter 1. juni og 9. september 216. I styremøte 9. september ble det gjort følgende vedtak: Det settes i gang med en bred utredningsprosess av ledelsesmodell ved Norges musikkhøgskole med sikte på avklaring i styret i juni 217 og med implementering av evt. endringer fra 221. Styret ber om at det legges frem en plan for arbeidet med utredningen og i nvolveringene i organisasjonen på styremøte 21. oktober Det er nå utarbeidet følgende forslag til plan for arbeidet: - Saken utredes videre med utgangspunkt i utredningen som forelå til styremøtet 9. september. Hovedtema i utredningen vil være spørsmålet om valg mellom de to aktuelle modellene delt ledelse/valgt rektor eller enhetlig ledelse/tilsatt rektor. I utredningen må også følgende temaer utdypes: o Konsekvenser av de to modellene for organisasjonen for øvrig o Den historiske utviklingen av og begrunnelser for ulike ledelsesmodeller ved høyere utdanningsinstitusjoner i Norge o Internasjonale ledelsesmodeller ved sammenlignbare institusjoner o Styrets sammensetning og mulighetene for å endre sammensetning - Utredningen gjøres administrativt. Det knyttes en referansegruppe til utredningsarbeidet, bestående av rektor, ett eksternt styremedlem, ett internt styremedlem og ett studentstyremedlem. Referansegruppens oppgave er å bidra i kvalitetssikring av innretning av og bredde i utredningen. - Det tas sikte på at utredningen sendes på høring i organisasjonen i begynnelsen av mars 217. Dette tidspunktet er valgt fordi vi på det tidspunktet vil ha unnagjort både rektorvalget for perioden og en planlagt høringsprosess om organisasjonsprosjektet. Begge disse prosessene bygger på dagens ledelsesmodell, og det er hensiktsmessig at de er gjennomført før høringen om eventuell endring av ledelsesmodell startes. Høringsinstanser vil være hovedutvalgene (studieutvalget, FoU utvalget og formidlingsutvalget), studentutvalget, FoU-sentrene, fagseksjonene og tjenestemannsorganisasjonene. Norges musikkhøgskole Org. nr: Slemdalsveien 11 PB 519, Majorstua NO-32 OSLO T: E: post@nmh.no nmh.no Saksbehandler Kjetil Solvik E: kjetil.solvik@nmh.no T:

82 - Høringsfristen settes forslagsvis til 28. april 217. Det tas sikte på at det som et ledd i høringsprosessen gjennomføres et allmøte om saken 1. mars 217, ca en uke etter at utredningen er sendt ut. - På grunnlag av høringen, utarbeides det et saksdokument med konkrete forslag til konkluderende vedtak i styrets møte 16. juni 217. Forslaget vil bli drøftet med tjenestemannsorganisasjonene 2. oktober. Forslaget fremmes med forbehold om at det kan komme justeringer etter innspill fra organisasjonene. Forslag til vedtak: Styret gir sin tilslutning til planen for utredning av ledelsesmodell ved Norges musikkhøgskole. Tove Blix direktør Kjetil Solvik studie- og FoU-sjef 2

83 Dette punktet i sakslisten er begrenset.

84 Dette punktet i sakslisten er begrenset.

85 Dette punktet i sakslisten er begrenset.

86 SAKSFRAMLEGG Saksframlegg for: Sted: Oslo Styret Dato: Møtedato: Saksnr.: Arkivref.: 11/16 16/95-1 Orientering om forslag til statsbudsjett 217 Samlet budsjettforslag under programkategori 7.6 Høyere utdanning og fagskoleutdanning utgjør om lag 36,5 mrd. kr i 217. Av dette er det foreslått 34,4 mrd. kr over kap. 26 Universiteter og høyskoler. Dette er en realvekst på 2,6% fra 216 til 217. NMH har fått tildelt en bevilging på 256,148 mill. kr, hvilket er en økning på 3,688 mill. kr sammenlignet med saldert budsjett for 216 på 252,46 mill. kr. Ved å sammenligne endringer fra rammen for 216 målt i 217 kr, får vi en nedgang i budsjettet på -1,3%. Økningen på 3,688 mill. kr består av følgende endringer: Pris- og lønnsjustering: 4,927 mill. kr o Beløpet gjelder kun basisdelen, og de resterende midlene til pris og lønnsjustering er inkludert i resultatbasert uttelling i justert system, jfr. punktet under om «Endringer i finansieringssystemet». Konsekvensjustering knyttet til avbyråkratisering og effektivisering: -1,245 mill. kr o Reduksjon på,5% som følge av tiltaket for å redusere byråkrati i og effektivisering av offentlig sektor. Reduksjon som følge av gevinster ved overgang til digital post: -,54 mill. kr o Reduksjon som følge av gevinster ved overgang til digital post. Endringer i finansieringssystemet:,6 mill. kr (inkl. pris og lønnskomp) o Det er gjort endringer i finansieringssystemet for universiteter og høgskoler som har konsekvenser for NMHs bevilgning. Dette gjelder blant annet innføring av en ny indikator for kandidatproduksjon som medvirker til at NMHs ramme er redusert med -,478 mill. kr. Reduksjonen vil kun ha en halvårseffekt i 217 dvs -,239 mill. kr. Denne endringen med innføring av ny indikator på kandidatproduksjon betyr at det blir svært viktig for NMH at studentene fullfører graden. Tove Blix direktør Cathrine Bøgestub økonomisjef Norges musikkhøgskole Org. nr: Slemdalsveien 11 PB 519, Majorstua NO-32 OSLO T: E: post@nmh.no nmh.no Saksbehandler Cathrine Bøgestub E: cathrine.bogestub@nmh.no T:

87 2

88 SAKSFRAMLEGG Saksframlegg for: Sted: Oslo Styret Dato: Møtedato: Saksnr.: Arkivref.: 12/16 16/564-3 Etatsstyring 216 tilbakemeldinger til NMH Vedlagt følger brev fra KD "Etatsstyring Tilbakemeldinger til Norges musikkhøgskole», datert d.å, på bakgrunn av NMHs årsrapport for 215, tilstandsrapporten for høyere utdanning 216 og resultatrapporteringen til DBH. Som det fremgår får NMH gode tilbakemeldinger, som forsterker inntrykket av at KD anerkjenner kvaliteten i vårt arbeid og verdsetter styrets strategiske ambisjoner. Departementet mener NMH «har et godt samspill med kultursektoren», at våre utøvere «er en berikelse for innbyggere og tilreisende» og at høyskolen er «godt synlig i bybildet». Dette er ambisjoner som gjennomsyrer vår strategiske plan, og som altså blir lagt merke til. Det er imidlertid også områder departementet har merknader til, og som det forventes at NMH iverksetter nødvendige tiltak for å følge opp. Disse områdene er kommentert direkte i vedlagte brev fra KD (se tekst i kursiv). Tove Blix direktør Cathrine Bøgestub økonomisjef Vedlegg: Etatsstyring Tilbakemelding til Norges musikkhøgskole.pdf Tilbakemeldinger til Norges musikkhøgskole-word dok- med statusrapport til styret.docx Norges musikkhøgskole Org. nr: Slemdalsveien 11 PB 519, Majorstua NO-32 OSLO T: E: post@nmh.no nmh.no Saksbehandler Cathrine Bøgestub E: cathrine.bogestub@nmh.no T:

89 Norges musikkhøgskole Postboks 519 Majorstua 32 OSLO Deres ref Vår ref Dato 16/ Etatsstyring Tilbakemelding til Norges musikkhøgskole Vi viser til tildelingsbrevet for 216, kap. 4.3 om styringsdialogen. Vedlagt er en skriftlig tilbakemelding til Norges musikkhøgskole fra departementet på bakgrunn av Årsrapport ( ), tilstandsrapporten for høyere utdanning 216 og resultatrapporteringen til DBH. Departementet forventer at Norges musikkhøgskole setter i verk nødvendige tiltak for å følge opp tilbakemeldingen. Departementet vil informere om hvilke institusjoner det skal være etatsstyringsmøte med i 217 i tildelingsbrevet for 217. Med hilsen Rolf L. Larsen (e.f.) avdelingsdirektør Monja Marie Evdahl Postadresse Postboks 8119 Dep 32 Oslo postmottak@kd.dep.no Kontoradresse Kirkeg Telefon* * Org no Universitets- og høyskoleavdelingen Saksbehandler Monja Marie Evdahl