Til : Styret Sted: Oslo Dato:

Transkript

1 MØTEINNKALLING Til : Styret Sted: Oslo Dato: Styret Møtedato: Tidspunkt: 12:30 Lunsj serveres fra kl. 12:00. Møtested: 140 Innkallingsbrev med saksframlegg sendes som e-post til alle medlemmer og varamedlemmer. Saksdokumenter unntatt offentlighet sendes bare til de faste medlemmene. Alle sakspapirer sendes også som post til styrets medlemmer. Varamedlemmer skal bare møte etter særskilt innkalling. Eventuelt forfall meldes til Guri Arnesen, guri.arnesen@nmh.no, tlf , slik at vararepresentant kan innkalles. Peter Tornquist rektor Tove Blix direktør Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: Org. nr: PB 5190, Majorstua E: post@nmh.no NO-0302 OSLO nmh.no

2 Saksliste Vedtakssaker 26/18 Regnskap per 2.tertial /18 Statusrapportering på prioriterte tiltak pr. 2. tertial /18 Utviklingsavtale for Norges musikkhøgskole 46 29/18 Årsplan forslag til prioriterte tiltak 50 30/18 Budsjettforslag /18 Opprettelse av redelighetsutvalg 58 32/18 Stillingsstruktur og faglig stillingsplan 63 33/18 Ansettelsessak - professor i gitar 91 34/18 Professor II i gitar - Ricardo Gallén 92 35/18 Søknad om opprykk til dosent 93 36/18 Søknad om opprykk til dosent 94 Orienteringssaker 11/18 Tilstandsrapport- Muntlig orientering 95 12/18 Beskrivelse av ROS-analyse innen informasjonssikkerhetsområdet, rollen som personvernombud og arbeidet med GDPR 96 13/18 Strategisk plan - nye ambisjoner for perioden

3 SAKSFRAMLEGG Saksframlegg for: Sted: Oslo Styret Dato: Møtedato: Saksnr.: 26/18 Arkivref.: 18/ Regnskap per 2.tertial 2018 Regnskapet per er avgitt administrativt til Kunnskapsdepartementet (KD) og Riksrevisjonen Regnskapet er satt opp i henhold til bestemmelsen om økonomistyring i staten og i samsvar med reglene i de statlige regnskapsstandardene med opplysning om eventuelle avvik. Hovedtrekk i regnskapet per 2.tertial Resultat av periodens aktiviteter for 2.tertial 2018 viser et underskudd på 4,539 mill. kr mot et periodisert budsjettunderskudd på 5,712 mill. kr. Dette gir et budsjettavvik på 1,173 mill. kr. Det er et planlagt budsjettunderskudd pr på 9,195 mill. kr som skal dekkes av avsatte midler. Det forventes imidlertid at underskuddet ved årets slutt, blir noe mindre enn budsjettert. Sum driftsinntekter er 1,179 mill. kr lavere enn budsjett (0,68 %). Budsjettavviket knytter seg til et avvik på inntekt fra bevilgning på 1,110 mill. kr som i hovedsak skyldes at det er gjennomført flere investeringer i 2.tertial sammenlignet med periodisert budsjett (investeringer gir en reduksjon av inntektene). Sum driftskostnader er 2,345 mill. kr lavere enn budsjett (1,33 %). Budsjettavviket knytter seg hovedsakelig til lønn og sosiale kostnader (1,082 mill. kr) samt andre driftskostnader (1,352 mill. kr). For 2018 er det planlagt investeringer på til sammen 7,445 mill. kr og pr. 2.tertial er det gjennomført investeringer for 5,999 mill. kr, som blant annet består av kjøp av instrumenter på 2,203 mill. kr, innkjøp av IT- og AV-utstyr på til sammen 2,135 mill. kr, innkjøp av inventar på 0,903 mill. kr og oppussing av fellesareal i administrasjonen på 0,758 mill. kr. Vi regner med å gjennomføre de fleste planlagte investeringer i løpet av året. Avsetning I UH- sektoren KD har gått gjennom avsetningene i UH-sektoren i 2017 og har sett på utviklingen de seneste årene. Departementet har merket seg at enkelte institusjoner har økt sine avsetninger. Departementet kan konstatere at det over de tre siste årene har vært en økning i kontantbeholdningen på 22,6 prosent for sektoren som helhet, mens de ordinære bevilgningene har økt med om lag 8,4 prosent. Departementet understreker betydningen av at avsetningen reduseres og viser i den forbindelse til etatsstyringsrunden i Departementet forventer at institusjonene vektlegger å gjennomføre planlagt aktivitet, og slik at avsetningene reduseres betydelig allerede i Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: Saksbehandler Org. nr: PB 5190, Majorstua E: post@nmh.no Tore Broholt NO-0302 OSLO nmh.no E: tore.broholt@nmh.no T:

4 Når det gjelder avsetningen til Norges musikkhøgskole (NMH), har også disse økt noe i de senere årene. Avsetningen per var på total 59,407 (økning på 0,439 mill. kr fra 2016), jfr. tabell side 3 i ledelseskommentarene. Avsetningene er delvis planlagt brukt i langtidsbudsjettet , hvor det er avsatt 28 mill. kr. Det er viktig at NMH gjennomfører planlagte aktiviteter slik at avsetningen reduseres, noe vi forventer vil skje i 2018, jfr. ovennevnte redegjørelse. Forslag til vedtak: Styret tar regnskap per 2.tertial 2018 til etterretning Tove Blix direktør Cathrine Bøgestub seksjonssjef Ledelseskommentarer NMH 2.tertial signert Regnskapsavslutning NMH 2.tertial 2

5 26/18 Regnskap per 2.tertial / Regnskap per 2.tertial 2018 : Ledelseskommentarer NMH 2.tertial signert

6 26/18 Regnskap per 2.tertial / Regnskap per 2.tertial 2018 : Ledelseskommentarer NMH 2.tertial signert

7 26/18 Regnskap per 2.tertial / Regnskap per 2.tertial 2018 : Ledelseskommentarer NMH 2.tertial signert

8 26/18 Regnskap per 2.tertial / Regnskap per 2.tertial 2018 : Ledelseskommentarer NMH 2.tertial signert

9 Norges musikkhøgskole Delårsregnskap for 2.tertial /18 Regnskap per 2.tertial / Regnskap per 2.tertial 2018 : Regnskapsavslutning NMH 2.tertial

10 26/18 Regnskap per 2.tertial / Regnskap per 2.tertial 2018 : Regnskapsavslutning NMH 2.tertial Fortegnsregler i oppgjørspakken I resultatregnskapetogbalanseoppstillingene bestemmes fortegnet av teksten på den enkelte regnskapslinje. I disse oppstillingene skal derfor alle tall være positive. Dette er lagt til grunn i aritmetikken i disse regnearkene. I kontantstrømoppstillingenskal det i alle linjene i avsnittene for innbetalinger og utbetalinger være positive tall i tallkolonnene. For tydelighets skyld er det i avsnittene som omhandler investeringsaktiviteter og finansieringsaktiviteter i kontantstrømoppstillingen angitt på den enkelte regnskapslinje hvilket fortegn tallene på angjeldende linje skal ha. Symbolet (+) på den enkelte regnskapslinje angir at tallene på linjen hvor dette symbolet forekommer, skal ha positivt fortegn ialle tallkolonner. Regnskapslinjer i kontantstrømoppstillingen hvor fortegnet bestemmes av andre forhold enn teksten på regnskapslinjen, er merket med symbolet (+/-). Aritmetikken i notene er basert på at tallene i tallkolonnene summeres. I notene skal utbetalinger og andre reduksjoner derfor angis med negative tall i tallkolonnene. Linjer hvor tallene skal være negative i tallkolonnene, er for tydelighets skyld merket med symbolet (-) på den enkelte regnskapslinje. Linjer hvor fortegnet styres av andre forhold enn teksten på regnskapslinjen, er merket med (+/-). Andre forhold i oppgjørspakken Virksomhetens navn settes inn i celle A3 i resultatregnskapet og blir automatisk overført til de øvrige arkene i pakken.overskriftene i tallkolonnene i notene styres med noen unntak av overskriftene i resultatregnskapets celler C5, D5 og E5. I kontantstrømoppstillingen og i enkelte noter er det innarbeidet budsjettkolonner. Overskriften i budsjettkolonnen i de aktuelle notene styres av overskriften på budsjettkolonnen i kontantstrømoppstillingen (celle G5).

11 26/18 Regnskap per 2.tertial / Regnskap per 2.tertial 2018 : Regnskapsavslutning NMH 2.tertial Virksomhet: Norges musikkhøgskole Prinsippnote - SRS Generelle regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet og avlagt i samsvarmed de Statlige Regnskapsstandardene(SRS) og etter de nærmereretningslinjene som er fastsatt for forvaltningsorganer med fullmakt til bruttoføring utenfor statsregnskapet i Bestemmelser om økonomistyringeni staten av 12. desember 2003 med endringer, senest 5.november Regnskapet er avlagt i henhold til punkt 3.4 i Bestemmelser om økonomistyringen istaten og retningslinjene i punkt 6 i Finansdepartementets rundskriv R-115 med Kunnskapsdepartementets tilpasninger for universitets-og høyskolesektoren. Alle regnskapstall er oppgitt i 1000 kroner dersom ikke annet er særskilt opplyst. Anvendte regnskapsprinsipper Inntekter Tildelinger uten motytelse eller med utsatt motytelse er behandlet etter bestemmelsene i SRS 10 og sammenstilt med de tilsvarende kostnadene (motsatt sammenstilling). Ordinæredriftsbevilgninger fra Kunnskapsdepartementet ogtilskuddtil orinær driftfra andre departement ermed mindre annet ikke er særskilt angitt, å anse som opptjent på balansedagen. Dette innebærer at slike bevilgninger og tilskudd fra Kunnskapsdepartementetog andre departementerer presentert i regnskapet i den perioden midlene er bevilget. Bevilgninger og tilskuddtil ordinærdrift som ikke er benyttet på balansedagen, er klassifisert som forpliktelse og ført opp i avsnitt C II Avregninger i del C SStatens kapital i balanseoppstillingen. Tilsvarende gjelder for andre statlige bevilgninger og tilskudd til ordinære driftsoppgaver som gjelder vedkommende regnskapsperiode og som ikke er benyttet på balansedagen. Bevilgninger som gjelder særskilte tiltak og som ikke er benyttet på balansedagen, er klassifisert som forpliktelseog presentert i avsnitt C IV i balanseoppstillingen. Dette gjelder også bevilgningsfinansiert aktivitet hvor det er dokumentert at midlene av bevilgende myndighet er forutsatt benyttet i senere terminer. Bidrag og tilskuddfra statlige etater og tilskudd fra Norges forskningsråd samt bidragog tilskudd fra andre som ikke er benyttet på balansedagen er klassifisert som forskudd og presentert som ikke inntektsførte bidrag i avsnitt D III Kortsiktig gjeld i balanseoppstillingen. Tilsvarende gjelder for gaver og gaveforsterkninger. Inntekter som forutsetter en motytelse er behandlet etter bestemmelsene i SRS 9 og er resultatført i den perioden rettighetentil inntekten er opptjent. Slike inntekter måles til verdien av vederlaget på transaksjonstidspunktet. Inntekter fra salg av tjenester anses som opptjent på det tidspunktet krav om vederlag oppstår. Kostnader Kostnader ved virksomhet som er finansiert av bevilgninger eller midler som skal behandles tilsvarende, er resultatført i denperioden kostnaden er pådratt eller når det er identifisert en forpliktelse. Kostnader som vedrører transaksjonsbaserte inntekter er sammenstilt med de tilsvarende inntekter og kostnadsført i samme periode. Prosjekter innen oppdragsvirksomhet er behandlet etter metoden løpende avregning uten fortjeneste. Fullføringsgraden er målt som forholdet mellom påløpte kostnader og totalt estimerte kontraktskostnader. Tap Det er ikke foretatt en generell vurdering knyttet til latente tap i aktive oppdragsprosjekter. Eventuelle tap konstateres førstved avslutning av prosjektet og er som hovedregel kostnadsført når en eventuell underdekning i prosjektet er endelig konstatert. For aktive prosjekter hvor det er konstatert sannsynlig tap, er det avsatt for latente tap. Omløpsmidler og kortsiktig gjeld Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet, samt poster som knytter seg til varekretsløpet. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmiddel/langsiktig gjeld. Fordringer er klassifisert som omløpsmidler hvis de skal tilbakebetales i løpet av ett år etter utbetalingstidspunktet. Omløpsmidler er vurdert til det laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Aksjer og andre finansielle eiendeler Aksjer og andre finansielle eiendeler er balanseført til historisk anskaffelseskost på transaksjonstidspunktet. Aksjer og andeler som er anskaffet med dekning i bevilgning over 90-post og aksjer anskaffet før 1. januar 2003 og som ble overført fra gruppe 1 til gruppe 2 fra 1. januar 2009, har motpost i Innskutt virksomhetskapital. Aksjer og andeler som er finansiert av overskudd av eksternt finansiet oppdragsaktivitet, har motpost i Opptjent virksomhetskapital. Dette gjelder både langsiktige og kortsiktige investeringer. Mottatt utbytte og andre utdelinger er inntektsført som annen finansinntekt. Når verdifallet ikke er forventet å være forbigående, er det foretatt nedskrivning til virkelig verdi. Varige driftsmidler Varige driftsmidler er vurdert til anskaffelseskost og avskrives over driftsmidlets forventede levetid, men nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som ikke forventes å være forbigående. Varig driftsmidler balanseføres med motpost Statens finansiering av immaterielle eiendeler og varige driftsmidler. Forpliktelsen som etableres på investeringstidspunktet oppløses i takt med avskrivningene og utligner dermed resultatvirkningen av avskrivningene. Ved realisasjon/avgang av driftsmidler resultatføres regnskapsmessig gevinst/tap. Gevinst/tap beregnes som forskjellen mellomsalgsvederlaget og balanseført verdi på realisasjonstidspunktet. Resterende bokført verdi av forpliktelseknyttet til anleggsmiddelet på realisasjonstidspunktet er vist som Utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer, bokført verdi avhendede anleggsmidler i note 1. For eiendeler som inngår i åpningsbalansen er bruksverdi basert på gjenanskaffelsesverdi lagt til grunn for verdifastsettelsen, mens virkelig verdi benyttes når det gjelder finansielle eiendeler.ved fastsettelse av gjenanskaffelsesverdi er det tatt hensyn til slit og elde, teknisk funksjonell

12 26/18 Regnskap per 2.tertial / Regnskap per 2.tertial 2018 : Regnskapsavslutning NMH 2.tertial standard og andre forhold av betydning for verdifastsettelsen. For tomter, bygninger, infrastruktur er gjenanskaffelsesverdien dels basert på estimater utarbeidet og dokumentert av virksomheten selv, og dels på kvalitetssikring fra og verdivurderinger utarbeidet av uavhengige tekniske miljøer. Verdi knyttet til nasjonaleiendom og kulturminner, samt kunst og bøker er i utgangspunktet ikke inkludert i åpningsbalansen. Slike eiendeler er inkludert i den grad det foreligger en reell bruksverdi for virksomheten. Finansieringen av varige driftsmidler,som er inkludert i åpningsbalansen for første gang, er klassifisert som en langsiktig forpliktelse. Denne forpliktelsen løses opp i takt med avskrivningen på de anleggsmidler som finansieringen dekker. For omløpsmidler, kortsiktig gjeld samt eventuelle øvrige forpliktelser som inkluderes i åpningsbalansen, er virkelig verdi benyttet som grunnlag for verdifastsettelsen. Immaterielle eiendeler Eksternt innkjøpte immaterielle eiendeler er vurdert til anskaffelseskost og avskrives over driftsmidlets forventede levetid,men nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som ikke forventes å være forbigående. Immaterielle eiendeler er balanseført med motpost Statens finansiering av immatereille iendeler og varige driftsmidler. Forpliktelsen som etableres på investeringstidspunktet oppløses i takt med avskrivningene og utligner dermed resultatvirkningen av Varebeholdninger Lager av innkjøpte varer er verdsatt til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Egentilvirkede ferdigvarer og varer under tilvirkning er vurdert til full tilvirkningskost. Det er foretatt nedskriving for påregnelig ukurans. Fordringer Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetningtil tap er gjort på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene. I tillegg er det for kundefordringer gjort en uspesifisert avsetning for å dekke antatt tap. Internhandel Alle vesentlige interne transaksjoner og mellomværender innen virksomheten er eliminert i regnskapet. Pensjoner De ansatte er tilknyttet Statens Pensjonskasse (SPK). Det er lagt til grunn en forenklet regnskapsmessig tilnærming, og det er ikke foretatt beregning eller avsetning for eventuell over- eller underdekning i pensjonsordningen. Årets pensjonskostnad tilsvarer årlig premie til SPK. Valuta Pengeposter i utenlandsk valuta er vurdert etter kursen ved regnskapsårets slutt. Virksomhetskapital Universiteter og høyskoler kan bare opptjene virksomhetskapital innenfor sin oppdragsvirksomhet. Deler av de midlene som opptjenes innenfor oppdragsvirksomhet kan føres tilbake til og inngå i virksomhetens tilgjengelige midler til dekning av drift, anskaffelser eller andre forhold innenfor formålet til institusjonen. Midler som gjennom interne disponeringer er øremerket slike formål, er klassifisert som virksomhetskapital ved enhetene. Kontantstrøm Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den direkte metode tilpasset statlige virksomheter. Kontoplan Standard kontoplan og Kunnskapsdepartementets anbefalte føringskontoplan for virksomheter i universitets-og høyskolesektoren er lagt til grunn. Selvassurandørprinsipp Staten er selvassurandør. Det er følgelig ikke inkludert poster i balanse eller resultatregnskap som søker å reflektere alternative netto forsikringskostnader eller forpliktelser. Statens konsernkontoordning Statlige virksomheter omfattes av statens konsernkontoordning. Konsernkontoordningen innebærer at alle bankinnskudd/utbetalingerdaglig gjøres opp mot virksomhetens oppgjørskontoer i Norges Bank. Bankkonti utenfor konsernkontoordningener presentert på linjen Andre

13 26/18 Regnskap per 2.tertial / Regnskap per 2.tertial 2018 : Regnskapsavslutning NMH 2.tertial Resultatregnskap Virksomhet: Norges musikkhøgskole Org.nr: Beløp i 1000 kroner Note Referanse Driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger , RE.1 Inntekt fra gebyrer RE.2 Inntekt fra tilskudd og overføringer , RE.3 Salgs- og leieinntekter , RE.5 Andre driftsinntekter 1 318, RE.6 Sum driftsinntekter RE.7 Driftskostnader Varekostnader 0 RE.9 Lønnskostnader , RE.8 Kostnadsførte investeringer og påkostninger 4,5 0 RE.11 Avskrivninger på varige driftsmidler og immaterielle eiendeler 4, , RE.12 Nedskrivninger av varige driftsmidler og immaterielle 4,5 0 0 RE.13 Andre driftskostnader , RE.10 Sum driftskostnader RE.14 Driftsresultat RE.15 Finansinntekter og finanskostnader Finansinntekter 6 16, RE.16 Finanskostnader 6 9, RE.17 Sum finansinntekter og finanskostnader RE.18 Resultat av periodens aktiviteter RE.21 Avregninger og disponeringer Avregning med statskassen (bruttobudsjetterte) RE.22 Avregning bevilgningsfinansiert aktivitet (nettobudsjetterte) 15 I 4539, RE.23 Disponering av periodens resultat (til virksomhetskapital) RE.26 Sum avregninger og disponeringer RE.24 Innkrevningsvirksomhet og andre overføringer til staten Avgifter og gebyrer direkte til statskassen 9 RE.28 Avregning med statskassen innkrevningsvirksomhet 9 RE.30 Sum innkrevningsvirksomhet og andre overføringer til staten RE.31 Tilskuddsforvaltning og andre overføringer fra staten Avregning med statskassen tilskuddsforvaltning 10 RE.32 Utbetalinger av tilskudd til andre 10 RE.33 Sum tilskuddsforvaltning og andre overføringer fra staten RE.34

14 26/18 Regnskap per 2.tertial / Regnskap per 2.tertial 2018 : Regnskapsavslutning NMH 2.tertial Balanse Virksomhet: Norges musikkhøgskole Beløp i 1000 kroner EIENDELER Note Referanse A. Anleggsmidler I Immaterielle eiendeler Forskning og utvikling 4 AI.01 Programvare og lignende rettigheter 4 AI.02 Immaterielle eiendeler under utførelse 4 AI.02A Sum immaterielle eiendeler 0 0 AI.1 II Varige driftsmidler Bygninger, tomter og annen fast eiendom AII.01 Maskiner og transportmidler 5 0 AII.02 Driftsløsøre, inventar, verktøy og lignende AII.03 Anlegg under utførelse 5 AII.04 Infrastruktureiendeler 5 AII.06 Sum varige driftsmidler AII.1 III Finansielle anleggsmidler Investeringer i aksjer og andeler 11 AIII.03 Obligasjoner AIII.04 Andre fordringer AIII.04A Sum finansielle anleggsmidler 0 0 AIII.1 Sum anleggsmidler AIV.1 B. Omløpsmidler I Beholdninger av varer og driftsmateriell Beholdninger av varer og driftsmateriell 12 BI.1 Sum beholdning av varer og driftsmateriell 0 0 BI.3 II Fordringer Kundefordringer BII.1 Andre fordringer BII.2 Opptjente, ikke fakturerte inntekter 16 0 BII.3 Sum fordringer BII.4 III Bankinnskudd, kontanter og lignende Bankinnskudd på konsernkonto i Norges Bank BIV.1 Andre bankinnskudd BIV.2 Kontanter og lignende 17 0 BIV.3 Sum bankinnskudd, kontanter og lignende BIV.4 Sum omløpsmidler BIV.5 Sum eiendeler BV.1 Balanse - eiendeler

15 26/18 Regnskap per 2.tertial / Regnskap per 2.tertial 2018 : Regnskapsavslutning NMH 2.tertial Balanse Virksomhet: Norges musikkhøgskole Beløp i 1000 kroner STATENS KAPITAL OG GJELD Note Referanse C. Statens kapital I Virksomhetskapital Innskutt virksomhetskapital 8 0 CI.01 Opptjent virksomhetskapital CI.03 Sum virksomhetskapital CI.1 II Avregninger Avregning med statskassen (bruttobudsjetterte) CII.01 Avregnet bevilgningsfinansiert aktivitet (nettobudsjetterte) 15 I CII.02 Sum avregninger CII.1 III Statens finansiering av immaterielle eiendeler og varige driftsmidler Statens finansiering av immaterielle eiendeler og varige driftsmidler 4, CIII.01 Sum statens finansiering av immaterielle eiendeler og varige driftsmidler CIII.1 IV Statens finansiering av særskilte tiltak Statens finansiering av særskilte tiltak med utsatt inntektsføring 15 III CIV.01 Sum statens finansiering av særskilte tiltak 0 0 CIV.1 Sum statens kapital SK.1 D. Gjeld I Avsetning for langsiktige forpliktelser Avsetninger langsiktige forpliktelser DI.01 Sum avsetning for langsiktige forpliktelser 0 0 DI.3 II Annen langsiktig gjeld Øvrig langsiktig gjeld 0 0 DII.01 Sum annen langsiktig gjeld 0 0 DII.1 III Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld DIII.1 Skyldig skattetrekk DIII.2 Skyldige offentlige avgifter DIII.3 Avsatte feriepenger DIII.4 Ikke inntektsførte tilskudd og overføringer (nettobudsjetterte) 15 II DIII.05 Mottatt forskuddsbetaling DIII.06 Annen kortsiktig gjeld 18, DIII.6 Sum kortsiktig gjeld DIII.7 Sum gjeld DV.1 Sum statens kapital og gjeld SKG.1

16 26/18 Regnskap per 2.tertial / Regnskap per 2.tertial 2018 : Regnskapsavslutning NMH 2.tertial Virksomhet: Norges musikkhøgskole Kontantstrømoppstilling for nettobudsjetterte virksomheter (direkte modell) Beløp i 1000 kroner Note Budsjett 2018 T2 Referanse Kontantstrømmer fra driftsaktiviteter Innbetalinger innbetalinger av bevilgning fra fagdepartementet (nettobudsjetterte) KS.1A innbetalinger av bevilgninger fra andre departementer (nettobudsjetterte) KS.1B innbetalinger av skatter, avgifter og gebyrer til statskassen KS.2 innbetalinger fra salg av varer og tjenester KS.4 innbetalinger av avgifter, gebyrer og lisenser KS.5 innbetalinger av tilskudd og overføringer KS.6 innbetaling av refusjoner KS.9 innbetalinger knyttet til konsortie-/samarbeidsavtaler KS.9A andre innbetalinger KS.10 Sum innbetalinger KS.INN Utbetalinger utbetalinger av lønn og sosiale kostnader KS.11 utbetalinger for kjøp av varer og tjenester KS.12 utbetalinger av skatter og offentlige avgifter KS.14 utbetalinger og overføringer til andre statsetater KS.14A utbetalinger og overføringer til andre virksomheter (-) KS.14B andre utbetalinger KS.15 Sum utbetalinger KS.UT Netto kontantstrøm fra driftsaktiviteter* KS.OP Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter innbetalinger ved salg av immaterielle eiendeler og varige driftsmidler (+) KS.16 utbetalinger ved kjøp av immaterielle eiendeler og varige driftsmidler (-) KS.17 innbetalinger ved salg av aksjer og andeler (+) KS.18 utbetalinger ved kjøp av aksjer og andeler (-) KS.19 innbetalinger ved salg av obligasjoner og andre fordringer (+) KS.21A utbetalinger ved kjøp av obligasjoner og andre fordringer (-) KS.21B innbetalinger av utbytte (+) KS.7 innbetalinger av renter (+) KS.8 utbetalinger av renter (-) KS.13 Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter KS.INV Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter innbetalinger av virksomhetskapital (+) KS.22 tilbakebetalinger av virksomhetskapital (-) KS.23 utbetalinger av utbytte til statskassen (-) KS.24 Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter KS.FIN Kontantstrømmer knyttet til overføringer innbetalinger fra statskassen til tilskudd til andre (+) KS.3 utbetalinger og overføringer til andre virksomheter (-) KS.14BI Netto kontantstrøm knyttet til overføringer KS.OVF Effekt av valutakursendringer på kontanter og kontantekvivalenter (+/-) KS.24A Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter (+/-) KS.25 Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens begynnelse KS.26 Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens slutt KS.BEH * Avstemming Note avregning av bevilgningsfinansiert aktivitet KS.27A disponering av periodens resultat (til virksomhetskapital KS.27B bokført verdi avhendede anleggsmidler 0 0 KS.28 ordinære avskrivninger KS.29 nedskrivning av anleggsmidler 0 0 KS.30 inntekt fra bevilgning (gjelder vanligvis bruttobudsjetterte virksomheter) 0 0 KS.32 arbeidsgiveravgift/gruppeliv ført på kap. 5700/ KS.33

17 26/18 Regnskap per 2.tertial / Regnskap per 2.tertial 2018 : Regnskapsavslutning NMH 2.tertial avsetning utsatte inntekter (tilgang anleggsmidler) KS.34 resultatandel i datterselskap 0 0 KS.35 resultatandel tilknyttet selskap 0 0 KS.36 endring i ikke inntektsført bevilgning knyttet til anleggsmidler KS.37 endring i varelager 0 0 KS.38 endring i kundefordringer KS.39 endring i ikke inntektsførte bevilgninger og bidrag KS.40 endring i ikke inntektsførte gaver og gaveforsterkninger 0 0 KS.41 endring i leverandørgjeld KS.42 effekt av valutakursendringer KS.43 inntekter til pensjoner (kalkulatoriske) 0 0 KS.44 pensjonskostnader (kalkulatoriske) 0 0 KS.45 poster klassifisert som investerings- og finansieringsaktiviteter KS.46 endring i andre tidsavgrensningsposter KS.47 Netto kontantstrøm fra driftsaktiviteter* KS.AVS

18 26/18 Regnskap per 2.tertial / Regnskap per 2.tertial 2018 : Regnskapsavslutning NMH 2.tertial Virksomhet: Norges musikkhøgskole Prinsipp for bevilgningsoppstilling Oppstillingen av bevilgningsrapporteringen er satt opp i samsvar med prinsippene som gjelder for føring av statsregnskapet. Dette innebærer at opplysningene knyttet til bevilgningsregnskap og kapitalregnskap er satt opp etter kontantprinsippet og gjelder for regnskapsterminen fra 1. januar til 30. april. Bevilgningsoppstillingens del I viser alle finansielle eiendeler som virksomheten er ført opp med i statens kapitalregnskap. Beholdningene i statens kapitalregnskap er basert på at transaksjonene er ført med verdien på betalingstidspunktet. Verdien på balansedagen er satt til historisk kostpris på transaksjonstidspunktet. Bevilgningsoppstillingens del II omfatter det som er rapportert i likvidrapporten til statsregnskapet. Likvidrapporten viser saldo og likvidbevegelser på virksomhetens oppgjørskonto og øvrige konti i Norges Bank. Beholdningene rapportert i likvidrapporten er avstemt mot statens konsernkontosystem og øvrige beholdninger i Norges Bank. Bevilgningsoppstillingens del III gir en oversikt over utbetalingene som er registrert i statens konsernkontosystem. Utbetalingene er knyttet til og avstemt mot tildelingsbrevene og er satt opp etter inndelingen Stortinget har fastsatt for budsjettet og de spesifikasjonene som er angitt i tildelingsbrevene.

19 26/18 Regnskap per 2.tertial / Regnskap per 2.tertial 2018 : Regnskapsavslutning NMH 2.tertial Virksomhet: Norges musikkhøgskole Oppstilling av bevilgningsrapportering for 2018 for nettobudsjetterte virksomheter Del III Samlet utbetaling i henhold til tildelingsbrev Utgiftskapittel Kapittelnavn Post Posttekst Samlet utbetaling Referanse 260 Universiteter og høyskoler 50 Statlige universiteter og høyskoler BRIII Felles enheter 01 Driftsutgifter 0 BRIII Felles enheter 21 Spesielle driftsutgifter 0 BRIII Felles enheter 50 Senter for internasjonalisering av utdanning 0 BRIII Felles enheter 51 Drift av nasjonale fellesoppgaver 0 BRIII Felles utgifter for universiteter og høyskoler 01 Driftsutgifter, kan nyttes under post BRIII Felles utgifter for universiteter og høyskoler 45 Større utstyrsanskaffelser, kan overføres 0 BRIII Felles utgifter for universiteter og høyskoler 70 Andre overføringer, kan nyttes under post 01 0 BRIII.018 Sum på kapitler og poster under programkategori Høyere utdanning og fagskoler BRIII.01 2xx Formålet/virksomheten 0 BRIII.019 2xx Formålet/virksomheten 0 BRIII.019 2xx Formålet/virksomheten 0 BRIII.019 Samlet sum på kapitler og poster under programområde 07 Kunnskapsdepartementet BRIII.01A xxxx [Formålet/Virksomheten] xx 0 BRIII.021 xxxx [Formålet/Virksomheten] xx 0 BRIII.021 Sum utbetalinger på andre kapitler og poster i statsbudsjettet 0 BRIII.02 Sum utbetalinger i alt DEL II Beholdninger rapportert i likvidrapport 1) Oppgjørskonto i Norges Bank Inngående saldo på oppgjørskonto i Norges Bank Endringer i perioden (+/-) Sum utgående saldo oppgjørskonto i Norges Bank BRIII.1 Note BRII BRII BRII.1 Øvrige bankkonti Norges Bank 2) Inngående saldo på i øvrige bankkonti i Norges Bank 17 0 BRII.021 Endringer i perioden (+/-) 0 BRII.022 Sum utgående saldo øvrige bankkonti i Norges Bank 17 0 BRII.2 Del III Beløp i kroner Beholdninger på konti i kapitalregnskapet Konto Tekst Note Endring 6001/8202xx Oppgjørskonto i Norges Bank BRI Leieboerinnskudd BRI xx/8102xx Gaver og gaveforsterkninger BRI.015 1) Dersom virksomheten disponerer flere oppgjørskontoer i Norges Bank enn den ordinære driftskontoen, skal også disse beholdningen spesifiseres med inngående saldo, endring i perioden og utgående saldo. Slike beholdninger skal også inngå i oversikten over beholdninger rapportert til kapitalregnskapet. Vesentlige beløp spesifiseres særskilt nedenfor. 2) Oversikten skal omfatte andre konti som virksomheten har i Norges Bank. Som eksempel nevnes gavekonti.

20 26/18 Regnskap per 2.tertial / Regnskap per 2.tertial 2018 : Regnskapsavslutning NMH 2.tertial Virksomhet: Norges musikkhøgskole Note 1 Spesifikasjon av driftsinntekter Beløp i 1000 kroner Budsjett 2018 T2 Referanse Inntekt fra bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet Overført bevilgning fra foregående år (bruttobudsjetterte virksomheter) N1.1 Periodens bevilgning fra Kunnskapsdepartementet N1.2 - brutto benyttet til investeringsformål/varige driftsmidler av periodens bevilgning / driftstilskudd (-) N1.3 - ubrukt bevilgning til investeringsformål (bruttobudsjetterte virksomheter) N1.4 + utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer (avskrivninger) (+) N1.5 + utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer (nedskrivninger) (+) N1.5A + utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer, bokført verdi avhendede anleggsmidler (+) N1.6 + inntekt til pensjoner (gjelder virksomheter som er med i sentral ordning) N1.7 - periodens tilskudd til andre (-) N1.8 Andre poster som vedrører bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet 1) N1.9 Sum inntekt fra bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet N1.10 Tilskudd og overføringer fra andre departement Periodens tilskudd/overføring fra andre departement 1) N1.11A - brutto benyttet til investeringsformål/varige driftsmidler av periodens bevilgning /driftstilskudd (-) N ubrukt bevilgning til investeringsformål (bruttobudsjetterte virksomheter) N utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer (avskrivninger) (+) N utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer (nedskrivninger) (+) N1.14A + utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer, bokført verdi avhendede anleggsmidler (+) N inntekt til pensjoner (gjelder virksomheter som er med i sentral ordning) N tilskudd til andre (-) N1.17 Andre poster som vedrører tilskudd og overføringer fra andre departement (spesifiseres) N1.18 Sum tilskudd og overføringer fra andre departement N1.19 1) Vesentlige tilskudd/overføringer skal spesifiseres på egne linjer under oppstillingen. Sum inntekt fra bevilgninger (linje RE.1 i resultatregnskapet) N1.20 1) 2) Gebyrer og lisenser Gebyrer N1.661 Lisenser N1.662 Sum gebyrer og lisenser (linje RE.2 i resultatregnskapet) N1.66 1) Vesentlige inntekter av denne typen skal spesifiseres i egne avsnitt under oppstillingen. Dette avsnittet skal bare brukes når gebyrene eller lisensene skal klassifiseres som driftsinntekt for institusjonen. 2) Dersom institusjonen krever inn gebyrer eller mottar midler knyttet til lisenser på vegne av staten og som skal overføres til statskassen, skal slike midler klassifiseres som innkrevingsvirksomhet og presenteres i avsnittet for innkrevingsvirksomhet i resultatregnskapet og spesifiseres i note 9. Tilskudd og overføringer fra statlige etater 1) Periodens tilskudd/overføring fra andre statlige etater N periodens tilskudd fra andre statlige etater via andre virksomheter N1.21A - periodens tilskudd til andre virksomheter (-) N1.21B Periodens netto tilskudd fra andre statlige etater N1.21E Periodens tilskudd/overføring direkte fra Norges forskningsråd (NFR) N periodens tilskudd fra NFR via andre virksomheter (+) N1.23A - periodens tilskudd/overføring fra NFR til andre (-) N1.29 Periodens netto tilskudd fra NFR N1.29A Andre poster som vedrører tilskudd/overføringer fra andre statlige etater (spesifiseres) 2) N1.30 Sum tilskudd og overføringer fra statlige etater N1.31 1) Vesentlige bidrag skal spesifiseres i egne avsnitt under oppstillingen. Linjene N1.21 skal bare omfatte tilskudd/overføringer som omfattes av bestemmelsene i rundskriv F Midler som benyttes til investeringer, skal behandles etter forpliktelsesmodellen og spesifiseres i KD-avsnittet. Oppdragsinntekter og salgs- og leieinntekter skal spesifiseres i de respektive avsnittene nedenfor. 2) Vesentlige bidrag skal spesifiseres i egne avsnitt under oppstillingen. Linje N1.30 skal omfatte tilskudd/overføringer som ikke omfattes av bestemmelsene i rundskriv F Tilskudd til annen bidragsfinansiert aktivitet 1) Periodens tilskudd/overføring fra regionale forskningsfond (RFF) N1.22A + periodens tilskudd fra RFF via andre virksomheter (+) N1.22B - periodens tilskudd/overføring fra RFF til andre (-) N1.22C Periodens netto tilskudd/overføring fra RFF N1.22D Periodens tilskudd/overføring fra kommunale og fylkeskommunale etater N1.32A Periodens tilskudd/overføring fra organisasjoner og stiftelser N1.32B Periodens tilskudd/overføring fra næringsliv og private N1.32C Periodens tilskudd/overføring fra andre bidragsytere N1.32D - periodens tilskudd/overføring fra diverse bidragsytere til andre virksomheter (-) N1.32E Periodens netto tilskudd/overføring fra diverse bidragsytere N1.32F Periodens tilskudd/overføring fra EUs rammeprogram for forskning (FP6, FP7 og Horisont 2020) N periodens tilskudd/overføring fra EUs rammeprogram for forskning fra andre (+) N1.35B - periodens tilskudd/overføring fra EUs rammeprogram for forskning til andre (-) N1.35A

21 26/18 Regnskap per 2.tertial / Regnskap per 2.tertial 2018 : Regnskapsavslutning NMH 2.tertial Periodens netto tilskudd/overføring fra EUs rammeprogram for forskning (FP6, FP7 og Horisont 2020) N1.35C Periodens tilskudd/overføring fra EU til undervisning og annet N periodens tilskudd/overføring fra EU til undervisning og annet fra andre (+) N1.36B - periodens tilskudd/overføring fra EU til undervisning og annet til andre (-) N1.36A Periodens netto tilskudd/overføring fra EU til undervisning og annet N1.36C Periodens tilskudd/overføring fra andre bidragsytere 2) N1.37 Sum tilskudd til annen bidragsfinansiert aktivitet N1.38 1) Vesentlige bidrag skal spesifiseres på i egne avsnitt under oppstillingen. Midler som benyttes til investeringer skal behandles etter forpliktelsesmodellen og spesifiseres i KD-avsnittet. Avsnittet gjelder bidrag som tilfredsstiller kravene i rundskriv F ) Gjelder tilskudd/overføringer som ikke omfattes av bestemmelsene i F-07/2013. Tilskudd fra gaver og gaveforsterkninger 1) Mottatte gaver/gaveforsterkninger i perioden N ikke inntektsførte gaver og gaveforsterkninger (-) N utsatt inntekt fra mottatte gaver/gaveforsterkninger (+) N1.42 Sum tilskudd fra gaver og gaveforsterkninger N1.43 1) Vesentlige bidrag skal spesifiseres på egne linjer eller i egne avsnitt under oppstillingen. Midler som benyttes til investeringer skal behandles etter forpliktelsesmodellen og spesifiseres i KD-avsnittet. Sum tilskudd og overføringer fra andre (linje RE.3 i resultatregnskapet) N1.44 Oppdragsinntekter, salgs- og leieinntekter Inntekt fra oppdragsfinansiert aktivitet 1) Statlige etater N1.49 Kommunale og fylkeskommunale etater N1.50 Organisasjoner og stiftelser N1.51 Næringsliv/privat N1.52 Andre N1.54 Sum inntekt fra oppdragsfinansiert aktivitet N1.55 1) Avsnittet skal omfatte oppdragsinntekter som omfattes av bestemmelsene i rundskriv F Andre salgs- og leieinntekter Andre salgs- og leieinntekter N1.56 Andre salgs- og leieinntekter N1.56 Andre salgs- og leieinntekter* N1.57 Sum andre salgs- og leieinntekter N1.59 Sum oppdrags-, salgs- og leieinntekter (linje RE.5 i resultatregnskapet) N1.60 Andre driftsinntekter Gaver som skal inntektsføres N1.61 Øvrige andre inntekter N1.62 Øvrige andre inntekter N1.62 Øvrige andre inntekter 1) N1.63 Sum andre driftsinntekter (linje RE.6 i resultatregnskapet) N1.65 Gevinst ved salg av eiendom, anlegg, maskiner mv. 1) Salg av eiendom N1.45 Salg av maskiner, utstyr mv N1.46 Salg av andre driftsmidler N1.47 Gevinst ved salg av eiendom, anlegg og maskiner mv. (linje RE.6 i resultatregnskapet) N1.48 1) Vesentlige salgstransaksjoner skal kommenteres og det skal angis eventuell øremerking av midlene. Merk at det er den regnskapsmessige gevinst og ikke salgssum som skal spesifiseres under driftsinntekter. Sum driftsinntekter N1.67

22 26/18 Regnskap per 2.tertial / Regnskap per 2.tertial 2018 : Regnskapsavslutning NMH 2.tertial Virksomhet: Norges musikkhøgskole Note 2 Lønn og sosiale kostnader DEL I Beløp i 1000 kroner Referanse Lønninger N2.1 Feriepenger N2.2 Arbeidsgiveravgift N2.3 Pensjonskostnader 1) N2.4 Sykepenger og andre refusjoner N2.5 Andre ytelser N2.6 Sum lønnskostnader N2.7 Antall årsverk: N2.8 1) Gjelder virksomheter som betaler pensjonspremie selv (alle som har unntak fra bruttoprinsippet) Pensjoner kostnadsføres i resultatregnskapet basert på faktisk påløpt premie for regnskapsåret. Premiesats til Statens pensjonskasse er 12,35 prosent for Premiesatsen for 2017 var 11,5 prosent. DEL II Lønn og godtgjørelser til ledende personer Lønn Andre godtgjørelser Rektor (gjelder også dersom rektor er tilsatt) Ekstern styreleder (gjelder institusjoner som har tilsatt rektor) Administrerende direktør Godtgjørelse til styremedlemmer Styremedlemmer fra egen institusjon Eksterne styremedlemmer Styremedlemmer valgt av studentene Varamedlemmer for styremedlemmer fra egen institusjon Varamedlemmer for eksterne styremedlemmer Varamedlemmer for studenter Fast godtgjørelse Godtgjørelse pr. møte Lønn og godtgjørelser til ledende personer oppgis i kroner i samsvar med faktiske utbetalinger for regnskapsåret For styremedlemmer som har fast godtgjørelse, oppgis godtgjørelsen for regnskapsåret Når det gis godtgjørelse pr. møte, oppgis satsen pr. møte. Note 3 Andre driftskostnader Beløp i 1000 kroner Referanse Husleie N3.1 Vedlikehold egne bygg og anlegg 0 0 N3.2 Vedlikehold og ombygging av leide lokaler 24 0 N3.3 Andre kostnader til drift av eiendom og lokaler N3.4 Reparasjon og vedlikehold av maskiner, utstyr mv N3.5 Mindre utstyrsanskaffelser N3.6 Tap ved avgang anleggsmidler 0 0 N3.6A Leie av maskiner, inventar og lignende N3.7 Konsulenter og andre kjøp av tjenester fra eksterne N3.8 Reiser og diett N3.9 Øvrige driftskostnader 1) N3.10 Sum andre driftskostnader N3.11 1) Spesifiseres ytterligere under oppstillingen dersom det er andre vesentlige poster som bør fremgå av regnskapet

23 26/18 Regnskap per 2.tertial / Regnskap per 2.tertial 2018 : Regnskapsavslutning NMH 2.tertial Virksomhet: Norges musikkhøgskole Note 5 Varige driftsmidler Beløp i 1000 kroner Tomter Driftsbygninger Øvrige bygninger Anlegg under utførelse Infrastruktureiendeler Maskiner, transportmidle Annet inventar r og utstyr Sum Referanse Anskaffelseskost N5.1 + tilgang nybygg pr eksternt finansiert (+) N tilgang nybygg pr internt finansiert (+) N5.20A + andre tilganger pr (+) N avgang anskaffelseskost pr (-) N5.3 +/- fra anlegg under utførelse til annen gruppe (+/-) N5.4 Anskaffelseskost N5.5 - akkumulerte nedskrivninger pr (-) N5.6 - nedskrivninger pr (-) N5.7 - akkumulerte avskrivninger (-) N5.8 - ordinære avskrivninger pr (-) N5.9 + akkumulert avskrivning avgang pr (+) N5.10 Balanseført verdi N5.11 Avskrivningssatser (levetider) Ingen avskrivning år dekomponert år dekomponert Ingen avskrivning Virksomhetsspesifikt 3-15 år lineært 3-15 år lineært Tilleggsopplysninger når det er avhendet anleggsmidler: Vederlag ved avhending av anleggsmidler N bokført verdi av avhendede anleggsmidler (-) N5.13 Regnskapsmessig gevinst/tap , ,03 N5.14 Resterende forpliktelse vedrørende bokført verdi av avhendede anleggsmidler er inntektsført og vist i note 1 som "utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer, bokført verdi avhendede anleggsmidler". Universiteter og høyskoler som kostnadsfører anskaffelser og påkostninger, skal oppgi anskaffelser av andre varige driftsmidler som har en kostpris større enn kr (dersom dette avviker fra benyttet sats, skal faktisk sats oppgis) og økonomisk levetid over 3 år. Vedlikehold og mindre investeringer og påkostninger skal kostnadsføres som andre driftskostnader. Regnskapsposten består av investeringer og påkostninger til: Referanse Eiendom og bygg (benyttes kun av de som forvalter egne bygg) 0 0 Teknisk data og undervisningsutstyr 0 0 Anleggsmaskiner og transportmidler 0 0 Kontormaskiner og annet inventar 0 0 Sum investeringer og påkostninger av varige driftsmidler 0 0 N5.15

24 26/18 Regnskap per 2.tertial / Regnskap per 2.tertial 2018 : Regnskapsavslutning NMH 2.tertial Virksomhet: Norges musikkhøgskole Note 6 Finansinntekter og finanskostnader Beløp i 1000 kroner Finansinntekter Referanse Renteinntekter 0 0 N6.1 Agio gevinst N6.2 Oppskrivning av aksjer 0 0 N6.2A Utbytte fra eierandeler i selskaper mv. (spesifiseres i avsnittet nedenfor) 0 0 N6.2B Annen finansinntekt 0 0 N6.3 Sum finansinntekter N6.4 Finanskostnader Rentekostnad 2 8 N6.5 Nedskrivning av aksjer 0 0 N6.6 Agio tap 8 21 N6.7 Annen finanskostnad 0 0 N6.8 Sum finanskostnader N6.9 Spesifikasjon av utbytte fra eierandeler i selskaper mv.. Mottatt utbytte fra selskap X 0 0 N6.010 Mottatt utbytte fra selskap Y 0 0 N6.010 Mottatt utbytte fra selskap Z 0 0 N6.010 Mottatt utbytte fra andre selskap 1) 0 0 N6.011 Sum mottatt utbytte 0 0 N6.11 1) Spesifiseres om nødvendig på egne linjer under oppstillingen. Grunnlag beregning av rentekostnad på investert kapital: Gjennomsnitt i perioden Balanseført verdi immaterielle eiendeler Balanseført verdi varige driftsmidler Sum Antall måneder på rapporteringstidspunktet: 8 Gjennomsnittlig kapitalbinding i år 2018: Fastsatt rente for år 2018: 1,07 % Beregnet rentekostnad på investert kapital 2) : 349 Beregning av rentekostnader på den kapitalen som er investert i virksomheten vises her i henhold til "Utkast til veiledningsnotat om renter på kapital". 2) Gjelder bare institusjoner som balansefører anleggsmidler. Beregnet rentekostnad på investert kapital skal kun gis som noteopplysning. Den beregnede rentekostnaden skal ikke regnskapsføres.

25 26/18 Regnskap per 2.tertial / Regnskap per 2.tertial 2018 : Regnskapsavslutning NMH 2.tertial Virksomhet: Norges musikkhøgskole Note 12 Beholdninger av varer og driftsmateriell Beløp i 1000 kroner Referanse Anskaffelseskost Beholdninger anskaffet til internt bruk i virksomheten 0 0 N12.1 Beholdninger beregnet på videresalg 0 0 N12.2 Sum anskaffelseskost 0 0 N12.3 Ukurans Ukurans i beholdninger til internt bruk i virksomheten (-) 0 0 N12.4 Ukurans i beholdninger beregnet på videresalg (-) 0 0 N12.5 Sum ukurans 0 0 N12.6 Sum varebeholdninger 0 0 N12.7 Dersom virksomheten har foretatt forskuddsbetalinger til leverandører, skal det opplyses om forskuddsbetalt beløp i note 14. Forskudd til leverandører som leverer varer eller tjenester som er en direkte del av varekretsløpet eller tjenesteproduksjonen, og forskudd til andre leverandører skal rapporteres som forskuddsbetalte kostnader på linjen N14.5, for eksempel: husleie, strøm og tidsskrifter. Note 13 Kundefordringer Beløp i 1000 kroner Referanse Kundefordringer til pålydende N13.1 Avsatt til latent tap (-) 0-5 N13.2 Sum kundefordringer N13.3 Note 14 Andre kortsiktige fordringer Beløp i 1000 kroner Referanse Forskuddsbetalt lønn 5 10 N14.1 Reiseforskudd N14.2 Personallån N14.3 Andre fordringer på ansatte 0 0 N14.4 Forskuddsbetalte kostnader N14.5 Andre fordringer N14.6 Fordring på datterselskap mv. 1) 0 0 N14.7 Sum N14.8 1) gjelder også tilknyttet selskap (TS) og felleskontrollert virksomhet.

26 26/18 Regnskap per 2.tertial / Regnskap per 2.tertial 2018 : Regnskapsavslutning NMH 2.tertial Virksomhet: Norges musikkhøgskole Note 15 Avregning statlig og bidragsfinansiert aktivitet mv. (nettobudsjetterte virksomheter) Beløp i 1000 kroner Den andel av bevilgninger og midler som skal behandles tilsvarende som ikke er benyttet ved regnskapsavslutningen, er å anse som en forpliktelse. Det skal spesifiseres hvilke formål bevilgningen forutsettes å dekke i påfølgende termin. Vesentlige poster skal spesifiseres i egne avsnitt under oppstillingen. Det er foretatt følgende interne avsetninger til de angitte prioriterte oppgaver/formål innenfor bevilgningsfinansiert aktivitet og aktivitet som skal behandles tilsvarende: Del I: Inntektsførte ordinære bevilgninger: Avsetning pr Overført fra virksomhetskapital Avsetning pr Endring i perioden Referanse Kunnskapsdepartementet Utsatt virksomhet Cempe N15I.011 Prioritert oppgave N15I.011 Prioritert oppgave N15I.011 Andre prioriterte oppgaver 1) N15I.012 SUM utsatt virksomhet N15I.1 Strategiske formål Strategiske tiltak N15I.021 Langtidsbudsjett N15I.021 Prioritert oppgave N15I.021 Andre prioriterte oppgaver 1) N15I.022 SUM strategiske formål N15I.2 Større investeringer Investeringer N15I.031 Prioritert oppgave N15I.031 Prioritert oppgave N15I.031 Andre prioriterte oppgaver 1) N15I.032 SUM større investeringer N15I.3 Andre avsetninger Kunnskapsdepartementet N15I.041 Avsetning til reserve 5% av grunnbevilnging fra KD N15I.041 Formål N15I.041 Andre formål 1) N15I.042 SUM andre avsetninger N15I.4 Sum Kunnskapsdepartementet N15I.KD Andre departementer Utsatt virksomhet N15I.051 Strategiske formål N15I.052 Større investeringer N15I.053 Andre avsetninger N15I.054 Sum andre departementer N15I.5 Sum avsatt andel av bevilgningsfinansiert aktivitet N15I.5A 1) Vesentlig poster spesifiseres i egen oppstilling Inntektsførte bidrag: Andre statlige etater Utsatt virksomhet N15I.061 Strategiske formål N15I.062 Større investeringer N15I.063 Andre avsetninger N15I.064 Sum andre statlige etater N15I.6 Norges forskningsråd Utsatt virksomhet N15I.071 Strategiske formål N15I.072 Større investeringer N15I.073 Andre avsetninger N15I.074 Sum Norges forskningsråd N15I.7 Regionale forskningsfond Utsatt virksomhet N15I.081 Strategiske formål N15I.082 Større investeringer N15I.083 Andre avsetninger N15I.084 Sum regionale forskningsfond N15I.8 Andre bidragsytere 3) Utsatt virksomhet N15I.091 Strategiske formål N15I.092 Større investeringer N15I.093 Andre avsetninger N15I.094 Sum andre bidragsytere N15I.9 Sum avsatt andel av tilskudd til statlig og bidragsfinansiert aktivitet N15I.10 Tilført fra annen opptjent virksomhetskapital, se note 8 Resultatført endring av avsatt andel av tilskudd til bidrags- og bevilgningsfinansiert aktivitet 0 N15I.10B N15I.11 Note 15 Avregning statlig og bidragsfinansiert aktivitet mv. (nettobudsjetterte virksomheter), forts Del II: Ikke inntektsførte ordinære bevilgninger, tilskudd, bidrag og gaver: 4) Avsetning pr Avsetning pr Endring i perioden Referanse

27 26/18 Regnskap per 2.tertial / Regnskap per 2.tertial 2018 : Regnskapsavslutning NMH 2.tertial Kunnskapsdepartementet Tildeling Cempe skal benynyttes i N15II.011 KD bevilgning N15II.011 Rekrutteringsstillinger kap N15II.011 Sum Kunnskapsdepartementet N15II.1 Andre departementer Tiltak/oppgave/formål N15II.021 Tiltak/oppgave/formål N15II.021 Tiltak/oppgave/formål* N15II.021 Sum andre departementer N15II.2 Andre statlige etater (unntatt NFR) Prosjekt 20010, 20011, 20532, 20536, 20538, 20540, 20541,20542 og N15II.061 Kust-stipendiat Prosjektprogrammet N15II.061 Tiltak/oppgave/formål 6) N15II.061 Sum andre statlige etater N15II.6 Norges forskningsråd Tiltak/oppgave/formål N15II.031 Tiltak/oppgave/formål N15II.031 Tiltak/oppgave/formål 6) N15II.031 Sum Norges forskningsråd N15II.3 Regionale forskningsfond Tiltak/oppgave/formål N15II.041 Tiltak/oppgave/formål N15II.041 Tiltak/oppgave/formål 6) N15II.041 Sum regionale forskningsfond N15II.4 Andre bidragsytere 3) Kommunale og fylkeskommunale etater N15II.051A Organisasjoner og stiftelser N15II.051B Næringsliv og private bidragsytere N15II.051C Øvrige andre bidragsytere N15II.051D EU tilskudd/tildeling fra rammeprogram for forskning N15II.051E EU tilskudd/tildeling til undervisning og andre formål N15II.051F Sum andre bidrag 1) N15II.051G Andre tilskudd og overføringer 2) N15II.052 Sum andre bidrag, tilskudd og overføringer N15II.5 Sum ikke inntektsførte tilskudd og bidrag N15II.BB Gaver og gaveforsterkninger Tiltak/oppgave/formål/giver N15II.071 Tiltak/oppgave/formål/giver N15II.071 Tiltak/oppgave/formål/giver 5) N15II.071 Sum gaver og gaveforsterkninger N15II.7 Sum ikke inntektsførte tilskudd, bidrag og gaver mv N15II.BBG Del III: Ikke inntektsførte bevilgninger til særskilte tiltak 7) med utsatt inntektsføring Forpliktelse pr Forpliktelse pr Endring i perioden Referanse Kunnskapsdepartementet Tiltak/oppgave/formål N15III.01 Tiltak/oppgave/formål N15III.01 Tiltak/oppgave/formål N15III.01 Sum Kunnskapsdepartementet N15III.1 Andre departementer Tiltak/oppgave/formål N15III.02 Tiltak/oppgave/formål N15III.02 Tiltak/oppgave/formål N15III.02 Sum andre departementer N15III.2 Sum ikke inntektsførte bevilgninger til særskilte tiltak N15III.BST 1) Skal bare omfatte prosjekter som tilfredsstiller kravene til bidragsfinansiert aktivitet i rundskriv F-07/13. 2) Gjelder bidrag, tilskudd og overføringer som ikke tilfredsstiller kravene i rundskriv F-07/13. 3) I avsnittet "Andre bidragsytere" skal vesentlige poster spesifiseres etter bidragsyter i kategoriene "Utsatt virksomhet", "strategiske formål", "Større investeringer" og eventuelt "Andre avsetninger", jf. oppstillingen i avsnittet for NFR. 4) Avsnittet "Ikke inntektsførte ordinære bevilgninger, tilskudd, bidrag og gaver" i del II skal det som tidligere presenteres ikke inntektsførte ordinære driftsbevilgninger i delårsregnskapene, tilskudd, overføringer samt bidrag og gaver fra statlige etater og andre bidragsytere. 5) og 6) Vesentlige poster spesifiseres i egne avsnitt under oppstillingen. 7) Del III gjelder spesielle bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet og bevilgninger fra andre departementer som skal behandles tilsvarende. Større bevilgningsfinansierte tiltak med utsatt inntektsføring og bevilgningsfinansierte tiltak hvor det kan dokumenteres at midlene er forutsatt brukt i påfølgende termin eller senere fra bevilgende myndighets side, skal spesifiseres i denne delen. Eventuelle periodiseringer av ordinære bevilgninger i delårsregnskapene skal (som tidligere) presenteres i del II i noten. Generelle merknader: I avsnittet "Inntektsførte bevilgninger og bidrag" skal de prioriterte oppgavene grupperes i kategorier som vist under den delen av noten som spesifiserer avsetningene under Kunnskapsdepartementet. Avsnittene gjelder tiltak som skal dekkes av den løpende driftsbevilgningen. I avsnittet "Utsatt virksomhet" skal institusjonene føre opp tildelinger til planlagt virksomhet som ikke ble gjennomført i perioden. I avsnittet "Strategiske formål" skal institusjonene føre opp avsetninger til tiltak som i henhold til institusjonens strategiske plan eller annet planverk er forutsatt gjennomført i senere perioder og som ikke er dekket gjennom bevilgninger i de terminer tiltakene planlegges gjennomført. I avsnittet "Større investeringer" skal institusjonene føre opp avsetninger til investeringer med dekning over den løpende driftsbevilgningen som er forutsatt gjennomført i senere perioder og som ikke er dekket gjennom bevilgninger i de terminer investeringene er planlagt gjennomført. I avsnittet "Andre avsetninger" skal institusjonene føre opp avsetninger uten spesifisert formål eller formål som ikke hører inn under de tre kategoriene som er omtalt ovenfor. I notens del II er linjene som gjelder ikke inntektsførte bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet og bevilgninger fra andre departementer som skal behandles tilsvarende, flyttet til notens del III. Større bevilgningsfinansierte tiltak med utsatt inntektsføring og bevilgningsfinansierte prosjekter hvor det kan dokumenteres at midlene er forutsatt brukt i påfølgende termin eller senere fra bevilgende myndighets side, skal etter dette spesifiseres i notens del III.

28 26/18 Regnskap per 2.tertial / Regnskap per 2.tertial 2018 : Regnskapsavslutning NMH 2.tertial Virksomhet: Norges musikkhøgskole Note 16 Opptjente, ikke fakturerte inntekter/forskuddsbetalte, ikke opptjente inntekter Beløp i 1000 kroner DEL I Opptjente, ikke fakturerte inntekter Referanse Oppdragsfinansiert aktivitet - statlige etater 1) 0 0 N16.010A Oppdragsfinansiert aktivitet - kommunale og fylkeskommunale etater 1) 0 0 N16.010B Oppdragsfinansiert aktivitet - organisasjoner og stiftelser 1) 0 0 N16.010C Oppdragsfinansiert aktivitet - næringsliv/private 1) 0 0 N16.010D Oppdragsfinansiert aktivitet - andre 1) 0 0 N16.010E Andre prosjekter 2) 0 0 N Sum fordringer 0 0 N16.1 DEL II Forskuddsbetalte, ikke opptjente inntekter Referanse Oppdragsfinansiert aktivitet - statlige etater 1) N16.021A Oppdragsfinansiert aktivitet - kommunale og fylkeskommunale etater 1) 0 0 N16.021B Oppdragsfinansiert aktivitet - organisasjoner og stiftelser 1) 0 0 N16.021C Oppdragsfinansiert aktivitet - næringsliv/private 1) 0 0 N16.021D Oppdragsfinansiert aktivitet - andre 1) 0 0 N16.021E Andre prosjekter 2) 0 0 N Sum gjeld N16.2 Prosjektene spesifiseres etter sin art. 1) Gjelder aktivitet som faller inn under bestemmelsene i F Vesentlige poster spesifiseres i egne avsnitt under oppstillingen. 2) Gjelder aktivitet som ikke tilfredsstiller kravene i F Vesentlige poster spesifiseres i egne avsnitt under oppstillingen.

29 26/18 Regnskap per 2.tertial / Regnskap per 2.tertial 2018 : Regnskapsavslutning NMH 2.tertial Virksomhet: Norges musikkhøgskole Note 17 Bankinnskudd, kontanter og lignende 2) Beløp i 1000 kroner Referanse Innskudd på oppgjørskonto i statens konsernkontosystem 3) N17.1 Øvrige bankkonti i Norges Bank 1) 3) 0 0 N17.2A Øvrige bankkonti utenom Norges Bank 1) N17.2B Håndkasser og andre kontantbeholdninger 1) 0 0 N17.3 Sum bankinnskudd og kontanter N17.4 1) Vesentlige beholdninger skal spesifiseres i egne avsnitt under oppstillingen. 2) Bankinnskudd og andre beholdninger skal oppgis i tusen kroner med tre desimaler. 3) Skal samsvare med kontoutskrift for oppgjørskontoen fra Norges Bank. Note 18 Annen kortsiktig gjeld Beløp i 1000 kroner Referanse Skyldig lønn N18.1 Skyldige reiseutgifter N18.2 Annen gjeld til ansatte 0 0 N18.3 Påløpte kostnader N18.4 Midler som skal videreformidles til andre 1) 0 0 N18.4A Annen kortsiktig gjeld N18.5 Gjeld til datterselskap m.v 2) 0 0 N18.6 Sum N18.7 1) Gjelder også tilknyttet selskap (TS) og felleskontrollert virksomhet. Alle vesentlige poster skal spesifiseresi egne avsnitt under oppstillingen. 2) Gjelder midler som skal videreformidles til andre samarbeidspartnere i neste termin. Alle vesentlige poster skal spesifiseres i egne avsnitt under oppstillingen. Se også note 20 om spesifikasjon av midler som er videreformidlet.

30 26/18 Regnskap per 2.tertial / Regnskap per 2.tertial 2018 : Regnskapsavslutning NMH 2.tertial Virksomhet: Norges musikkhøgskole Note 30 EU-finansierte prosjekter Beløp i 1000 kroner Prosjektnavn (tittel) Prosjektets kortnavn (hos EU) Tilskudd fra Horisont 2020 Tilskudd fra EUs Tilskudd fra EUs rammeprogram for randsoneprogram til forskning (FP6 og FP7) FP7 Tilskudd fra andre tiltak/programmer finansiert av EU SUM Koordinatorrolle (ja/nei) Erasmus prosjekter 539, ,78678 ja EU.011 Prosjekt 2 0 ja/nei EU.011 Prosjekt 3 0 ja/nei EU.011 Osv. 0 ja/nei EU.011 Sum , ,78678 EU.1 Forklaring Tabellen omfatter de tiltak/prosjekter ved institusjonen som finansieres av EU og som er utbetalt i regnskapsperioden. Prosjekter som er EU-finansiert, størrelsen på finansieringen (utbetalingen) og navnet og kortnavnet på prosjektene skal rapporteres. Det skal skilles mellom prosjekter som finansieres via Horisont 2020, EUs rammeprogram for forskning (FP7 og eventuelt FP6) og andre EU-finansierte prosjekter. Tilskudd fra EUs randsoneprogram til FP7 skal oppgis særskilt. Institusjoner som har koordinatorrolle i EU-finansierte prosjekter, skal opplyse om dette. Det vises til departementets brev av 16. desember 2011 som inneholder en oversikt over aktuelle randsoneprogrammer til FP7. Referanse

31 26/18 Regnskap per 2.tertial / Regnskap per 2.tertial 2018 : Regnskapsavslutning NMH 2.tertial Virksomhet: Norges musikkhøgskole Note 31 Resultat - Budsjettoppfølgingsrapport Beløp i 1000 kroner Budsjett pr: Regnskap pr: Avvik budsjett/ regnskap pr: Regnskap pr: Driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger Inntekt fra gebyrer Inntekt fra tilskudd og overføringer Salgs- og leieinntekter Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Driftskostnader Varekostnader Lønn og sosiale kostnader Kostnadsførte investeringer og påkostninger Avskrivninger på varige driftsmidler og immaterielle eiendeler Nedskrivninger av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler Andre driftskostnader Sum driftskostnader Driftsresultat Finansinntekter og finanskostnader Finansinntekter Finanskostnader Sum finansinntekter og finanskostnader Resultat av periodens aktiviteter Avregninger Avregning med statskassen (bruttobudsjetterte) Avregning bevilgningsfinansiert aktivitet (nettobudsjetterte) Tilført annen opptjent virksomhetskapital Sum avregninger Innkrevingsvirksomhet og andre overføringer til staten Inntekter av avgifter og gebyrer direkte til statskassen Avregning med statskassen innkrevingsvirksomhet Sum innkrevingsvirksomhet og andre overføringer til staten Tilskuddsforvaltning og andre overføringer fra staten Avregning med statskassen tilskuddsforvaltning Utbetalinger av tilskudd til andre Sum tilskuddsforvaltning og andre overføringer fra staten

32 26/18 Regnskap per 2.tertial / Regnskap per 2.tertial 2018 : Regnskapsavslutning NMH 2.tertial Virksomhet: Norges musikkhøgskole Note 32 Datagrunnlaget for indikatorer i finansieringssystemet Beløp i 1000 kroner Indikator Referanse Tilskudd fra EU N32.3 Tilskudd fra Norges forskningsråd - NFR N32.20 Tilskudd fra regionale forskningsfond - RFF 0 0 N32.21 Sum tilskudd fra NFR og RFF N32.2 Tilskudd fra bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) - diverse bidragsinntekter N tilskudd fra statlige etater N oppdragsinntekter N32.13 Sum tilskudd fra bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet N32.1

33 26/18 Regnskap per 2.tertial / Regnskap per 2.tertial 2018 : Regnskapsavslutning NMH 2.tertial Virksomhet: Norges musikkhøgskole Utgiftsart/inntektsart Regnskap Budsjett Regneregler T2 1. Utgifter Merknad/referanse til kontantstrømoppstillingen Driftsutgifter Lønnsutgifter KS.11 Varer og tjenester KS.12+KS.14+KS.15 Sum driftsutgifter Investeringsutgifter Investeringer, større utstyrsanskaffelser og vedlikehold KS.17 Sum utgifter til større utstyrsanskaffelser og vedlikehold Overføringer fra virksomheten Utbetalinger til andre statlige regnskaper KS.14A Andre utbetalinger KS.14B+KS.14BI Sum overføringer fra virksomheten Finansielle aktiviteter Kjøp av aksjer og andeler KS.19 Andre finansielle utgifter KS.13+KS.21B+KS.23+KS.24+KS.24A Sum finansielle aktiviteter SUM UTGIFTER Inntekter Regnskap Budsjett T2 Merknad/referanse til kontantstrømoppstillingen Driftsinntekter Inntekter fra salg av varer og tjenester KS.4 Inntekter fra avgifter, gebyrer og lisenser KS.5 Refusjoner 1) KS.9 Andre driftsinntekter KS.9A + KS.10 Sum driftsinntekter Inntekter fra investeringer Salg av varige driftsmidler KS.16 Sum investeringsinntekter Overføringer til virksomheten Inntekter fra statlige bevilgninger KS.1A+KS.1B+KS.6 Andre innbetalinger KS.2+KS.3 Sum overføringer til virksomheten Finansielle aktiviteter Innbetaling ved salg av aksjer og andeler KS.18+KS.21A Andre finansielle innbetalinger (f.eks. innbet. av rente) KS.7+KS.8+KS.22+KS.24A Sum finansielle aktiviteter SUM INNTEKTER Netto endring i kontantbeholdning (2-1) Kontroller Netto endring fra kontantstrømoppstillingen KS.25 Samsvarstest tabell/oppstilling 0,00 0,00 0,00 1) Merk at denne linjen ikke skal benyttes ved standardrefusjoner for arbeidsmarkedstiltak, foreldrepenger, sykepenger, merutgifter til lærlinger og tilretteleggingstilskudd. Slike refusjoner skal inngå som utgiftsreduksjon ( kreditpostering) på linjen for lønnsutgifter.

34 26/18 Regnskap per 2.tertial / Regnskap per 2.tertial 2018 : Regnskapsavslutning NMH 2.tertial Virksomhet: Norges musikkhøgskole Inntektstype Regnskap Regnskap Regnskap Budsjett for T2 Regneregler Bevilgninger til finansiering av statsoppdraget Bevilgninger fra fagdepartementet N1.2+N1.8+N1.9+(N15III.1) Bevilgninger fra andre departement N1.11A+N1.17+N1.18+(N15III.2) Bevilgninger fra andre statlige forvaltningsorganer N1.21E+N1.30+(N15II.6) Tildelinger fra regionale forskningsfond N1.22D+(N15II.4) Tildelinger fra Norges forskningsråd N1.29A+(N15II.3) Sum bevilgninger til statsoppdraget Offentlige og private bidrag Bidrag fra kommuner og fylkeskommuner N1.32A+(N15II.051A) Bidrag fra private N1.32F-N1.32A+(N15II.051B+N15II.051C+N15II.051D+N15II.052) Tildelinger fra internasjonale organisasjoner N1.35C+N1.36C+(N15II.051E+N15II.051F) Sum bidrag Oppdragsinntekter m.v. Oppdrag fra statlige virksomheter N1.49+(Note A-Note A) Oppdrag fra kommunale og fylkeskommunale virksomheter N1.50+(Note B-Note B) Oppdrag fra private N1.51+N1.52+N1.54+(Note C+Note D+Note E-Note C-Note16.010D- Note16.010E) Andre inntekter og tidsavgrensninger N1.48+N1.59+N1.65+N1.66+saldering mot tabell 1 Sum oppdragsinntekter m.v SUM INNTEKTER Regnskapstall i kolonne B og C må fylles ut manuelt.

35 26/18 Regnskap per 2.tertial / Regnskap per 2.tertial 2018 : Regnskapsavslutning NMH 2.tertial Virksomhet: Norges musikkhøgskole Balansedag 31. desember Regnskap Regnskap Regnskap Endring 2017 Beløp i TNOK til 2018 Regneregler Kontantbeholdning Beholdning på oppgjørskonto i Norges Bank BIV.1 Beholdning på andre bankkonti BIV.2 Andre kontantbeholdninger BIV.3 Sum kontanter og kontantekvivalenter Avsetninger til dekning av påløpte kostnader som forfaller i neste budsjettår : Feriepenger m.v DIII.4 Skattetrekk og offentlige avgifter DIII.2+DIII.3 Gjeld til leverandører DIII.1-BII.3 Gjeld til oppdragsgivere DIII.06-BII.1 Annen gjeld som forfaller i neste budsjettår DIII.6-BII.2-BI.1 Sum til dekning av påløpte kostnader som forfaller i neste budsjettår Avsetninger til dekning av planlagte tiltak der kostnadene helt eller delvis vil bli dekket i fremtidige budsjettår: Prosjekter finansiert av Norges forskningsråd N15I.7+N15II.3 Prosjekter finansiert av regionale forskningsfond N15I.8+N15II.4 Større påbegynte, flerårige investeringsprosjekter finansiert av grunnbevilgningen fra fagdepartementet N15I.3 Konkrete påbegynte, ikke fullførte prosjekter finansiert av grunnbevilgningen fra fagdepartementet N15I.1 Andre avsetninger til vedtatte, ikke igangsatte formål N15I.2 Konkrete påbegynte, ikke fullførte prosjekter finansiert av bevilgninger fra andre departementer N15I.5+N15I.6+N15I.9 Sum avsetninger til planlagte tiltak i fremtidige budsjettår Andre avsetninger: Avsetninger til andre formål/ikke spesifiserte formål N15I.4+N15II.1+N15II.2+N15III.1+N15III.2+N15II.5+N15II.6+N15II.7 Fri virksomhetskapital C.1-AIII.1 SUM andre avsetninger Langsiktig gjeld (netto) Langsiktig forpliktelse knyttet til anleggsmidler CIII.01-AII.1-AI.1 Annen langsiktig gjeld DI.01+DII.1 Sum langsiktig gjeld SUM NETTO GJELD OG FORPLIKTELSER Kontroll Forklaringer: På linjen "Avsetninger til andre formål/ikke spesifiserte formål" skal virksomhetene føre opp avsetninger uten spesifisert formål eller til formål som ikke hører inn under de øvrige kategoriene. På linjen "Større påbegynte, flerårige investeringsprosjekter..." skal virksomhetene føre opp avsetninger til utstyr til nybygg og andre formål i tilslutning til byggevirksomhet som er forutsatt gejnnomført i senere perioder og som ikke er dekket av bevilgninger i de terminer investeringen er planlagt gjennomført. På linjen "Andre avsetninger til vedtatte " skal virksomhetene føre opp avsetninger til tiltak som i henhold til institusjonenes planverk er forutsatt gjennomført i senere perioder og som ikke er dekket gjennom bevilgninger i de terminer tiltakene planlegges gjennomført. Regnskapstall i kolonne B må fylles ut manuelt.

36 26/18 Regnskap per 2.tertial / Regnskap per 2.tertial 2018 : Regnskapsavslutning NMH 2.tertial Balanseoppstilling Virksomhet: Norges musikkhøgskole Beløp i 1000 kroner EIENDELER A. Anleggsmidler I Immaterielle eiendeler II Varige driftsmidler III Finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler B. Omløpsmidler I Beholdninger av varer og driftsmateriell II Fordringer III Bankinnskudd, kontanter og lignende Sum omløpsmidler Sum eiendeler STATENS KAPITAL OG GJELD C. Statens kapital I Virksomhetskapital II Avregninger III Statens finansiering av immaterielle eiendeler og varige driftsmidler IV Statens finansiering av særskilte tiltak med utsatt inntektsføring Sum statens kapital , D. Gjeld I Avsetning for langsiktige forpliktelser II Annen langsiktig gjeld III Kortsiktig gjeld Sum gjeld 57056, Sum statens kapital og gjeld , Merknad: Regnskapstall i kolonne D må fylles ut manuelt.

37 26/18 Regnskap per 2.tertial / Regnskap per 2.tertial 2018 : Regnskapsavslutning NMH 2.tertial Kontroll- og nøkkeltallsberegninger for nettobudsjetterte virksomheter Virksomhet: Norges musikkhøgskole Gule bokser skal fylles ut av institusjonen manuelt. De grå boksene er forhåndsdefinerte og skal ikke endres. Bokser uten farge fylles ut automatisk fra opplysningene i regnskapet. Det er teksten på regnskapslinjen som styrer fortegnet i data feltene (alle tall skal angis med positivt fortegn, med mindre det faktisk er et underskudd eller merforbruk). Innholdet i de logiske testene skal ikke endres. HANDLING/KONTROLLPUNKT DATA NØKKELTALL KOMMENTARER Bevilgningsfinansiert virksomhet Avstemming inntekt fra KD: Mottatt bevilgning/tilskudd, ref. kontantstrømoppstilling (KS.1A) Bevilgning i henhold til utbetalingsbrev Legges inn og avstemmes mot mottatte utbetalingsbrev Avvik SANN Det skal være samsvar mellom disse Avstemming av bevilgningsoppstillingen: Periodens bevilgning fra KD, ref. kontantstrømoppstilling (KS.1A) Bevilgning fra KD angitt i bevilgningsoppstillingen (BRIII.01A) Avvik SANN Det skal være samsvar mellom kontantstrømoppstillingen og oppføringen i bevilgningsoppstillingen Periodens bevilgning fra andre departementer, ref. kontantstrømoppstillingen (KS.1B) 0 Bevilgning fra andre departementer oppgitt i bevilgningsoppstillingen (BRIII.02) 0 Avvik SANN Det skal være samsvar mellom kontantstrømoppstillingen og oppføringen i bevilgningsoppstillingen Andel avsetninger: Avregning av tilskudd til statlig og bidragsfinansiert aktivitet, ref. balanseregnskapet Mottatt bevilgning/tilskudd KD, ref. note Mottatt bevilgning/tilskudd andre departement, ref. note 1 (N1.11+N1.18) 0 Mottatt bevilgning/tilskudd NFR og andre statlige forvaltningsorganer, ref. note Mottatt bidrag fra andre, ref. note Sum mottatt bevilgning/tilskudd/bidrag Avsatt andel bevilgning/tilskudd/bidrag av totalt mottatt 29,77 % Andel avregninger i prosent av sum mottatt bevilgning/tilskudd/bidrag Avstemming av balanseoppstillingen: Sum eiendeler Sum virksomhetskapital og gjeld Differanse 0 SANN Avstemming endring ubenyttet tilskudd: Avstemming av resultatregnskapet mot balansen: Resultatregnskapet: Avregning statlig og bidragsfinansiert aktivitet, ref. resultatregnskapet (RE.23) En eventuell økning i avsetningene skal fremstilles med positivt fortegn, mens Overført fra annen virksomhetskapital 0 reduksjon i avsetningsnivået fremstilles med negativt fortegn Sum avregning og overføring

38 26/18 Regnskap per 2.tertial / Regnskap per 2.tertial 2018 : Regnskapsavslutning NMH 2.tertial HANDLING/KONTROLLPUNKT DATA NØKKELTALL KOMMENTARER Balansen: IB - Avsetning statlig og bidragsfinansiert aktivitet i fjor, ref. balanseregnskapet (DIV.2) UB - Avsetning statlig og bidragsfinansiert aktivitet i år, ref. balanseregnskapet (DIV.2) Endring SANN Avstemming note 15: Endring i avsetninger fra Kunnskapsdepartementet: IB - Avsetninger KD i fjor, ref. note 15 (N15I.KD) UB - Avsetninger KD i år, ref. note 15 (N15I.KD) Endring Endring i avsetninger fra andre departement: IB - Avsetninger andre departement i fjor, ref. note 15 (N15I.5) 0 UB - Avsetninger andre departement i år, ref. note 15 (N15I.5) 0 Endring 0 Endring i avsetninger fra andre statlige etater: IB - Avsetninger andre statlige etater i fjor, ref. note 15 (N15I.6) 0 UB - Avsetninger andre statlige etater i år, ref. note 15 (N15I.6) 0 Endring 0 Endring i avsetninger fra NFR: IB - Avsetninger NFR i fjor, ref. note 15 (N15I.7) 0 UB - Avsetninger NFR i år, ref. note 15 (N15I.7) 0 Endring 0 Endring i avsetninger fra RFF: IB - Avsetninger RFF i fjor, ref. note 15 (N15I.8) 0 UB - Avsetninger RFF i år, ref. note 15 (N15I.8) 0 Endring 0 Endring i avsetninger fra andre bidragsytere: IB - Avsetning andre bidragsytere i fjor, ref. note 15 (N15I.9) 0 UB - Avsetning andre bidragsytere i år, ref. note 15 (N15I.9) 0 Endring 0 Sum avsatt andel av tilskudd til statlig og bidragsfinansiert aktivitet (Note 15) Det skal være samsvar mellom linjen for netto avregning av statlig og bidragsfinansiert aktivitet i resultatregnskapet, endringene i avsetningene i balanseregnskapet og Avvik SANN endringene oppgitt i noten for netto avregning av statlig og bidragsfinansiert aktivitet (note 15) Avstemming endring ikke inntektsført bevilgning, bidrag og gaver Avstemming balansen: IB - Ikke inntektsført bevilgning, bidrag og gaver mv i fjor, ref. balanseregnskapet (DIII.05) UB - Ikke inntektsført bevilgning, bidrag og gaver mv i år, ref. balanseregnskapet (DIII.05) Endring Avstemming note 15: IB - Sum ikke inntektsført bevilgning, bidrag og gaver mv i fjor, ref. note 15 (N15II.BBG) UB - Sum ikke inntektsført bevilgning, bidrag og gaver mv i år, ref. note 15 (N15II.BBG) Endring

39 26/18 Regnskap per 2.tertial / Regnskap per 2.tertial 2018 : Regnskapsavslutning NMH 2.tertial HANDLING/KONTROLLPUNKT DATA NØKKELTALL KOMMENTARER Avvik SANN Det skal være samsvar mellom note 15 og balanseoppstillingen Bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet Andel inntekter BOA: Inntekter fra oppdragsfinansiert aktivitet, ref. note 1 (N1.55) 0 Sum driftsinntekter, ref. resultatregnskapet Andel inntekter fra oppdragsfinansiert aktivitet 0,00 % Andel oppdragsinntekter i prosent av sum driftsinntekter Andel tildeling fra NFR av totale bevilgninger 2,26 % Andel tildeling fra NFR i prosent av sum BFA Resultatgrad: Periodens resultat, ref. resultatregnskapet (RE.21+RE.23) 0 Inntekter fra oppdragsfinansiert aktivitet, ref. resultatregnskapet (N1.55) 0 Resultatgrad oppdragsfinansiert aktivitet 0,00 % Årsresultat i prosent av sum oppdragsinntekter Virksomhetskapital Avstemming endring opptjent virksomhetskapital: Avstemming resultatregnskapet: Periodens resultat, ref. resultatregnskapet 0 Anvendt til delfinansiering av bevilgningsfinansiert aktivitet, ref. note 8 0 (0) Avstemming balansen: Opptjent virksomhetskapital i fjor, ref. balanseregnskapet 606 Opptjent virksomhetskapital i år, ref. balanseregnskapet 606 Endring - Avstemming note 8: IB - Bunden virksomhetskapital i fjor 0 UB - Bunden virksomhetskapital i år 0 Endring 0 IB - Annen opptjent virksomhetskapital i fjor 606 UB - Annen opptjent virksomhetskapital i år 606 Endring 0 Total endring opptjent virksomhetsregnskap note 8 - Kontrollpunktet tar utgangspunkt i kongruensprinsippet; årets resultat BOA skal samsvare Avvik SANN med periodens endring i opptjent virksomhetskapital korrigert for evt. overføring til BA Virksomhetskapital i % av totalkapital: Opptjent virksomhetskapital i år, ref. balanseregnskapet 606 Sum virksomhetskapital og gjeld, ref. balanseregnskapet Andel virksomhetskapital 0,37 % Andel virksomhetskapital i prosent av sum eiendeler (totalkapital) Aksjer Avstemming netto verdi aksjer: Investering i aksjer og andeler, ref. finansielle anleggsmidler i balanseregnskapet 0

40 26/18 Regnskap per 2.tertial / Regnskap per 2.tertial 2018 : Regnskapsavslutning NMH 2.tertial HANDLING/KONTROLLPUNKT DATA NØKKELTALL KOMMENTARER Innskutt og bunden virksomhetskapital 31.12, ref. note 8 0 Totalt 0 Det skal være samsvar mellom finansielle eiendeler i balansesummen av innskutt og Differanse SANN bunden virksomhetskapital i note 8 Avstemming investering i aksjer og selskapsandeler: Aksjer, ref. finansielle anleggsmidler i balanseregnskapet 0 Brutto balanseført verdi 31.12, ref. note 11 for investering i aksjer og selskapsandeler 0 Differanse SANN Det skal være samsvar mellom balanseoppstillingen og spesifikasjonen i note 11 Avstemming av ulike poster i regnskapet Avstemming driftsinntekter: Sum driftsinntekter, ref. resultatregnskapet Sum driftsinntekt, ref. note 1 for spesifikasjon av driftsinntekter Differanse SANN Det skal være samsvar mellom driftsinntektene i resultatregnskapet og i note 1 Avstemming bankinnskudd og kontanter: Beholdning på oppgjørskonto i konsernkontosystemet i Norges bank, ref. balanseoppstilling Det skal være samsvar mellom beholdningen på oppgjørskontoen oppgitt i balanseoppstillingen Bankinnskudd på oppgjørskonto i Norges Bank, ref. note og spesifikasjonen i note 17. I grunnlagsmaterialet skal beløpene angis i tusen kroner med SANN tre desimaler. Vanlige regler for avrunding skal følges. Sum bankinnskudd og kontanter, ref. kontantstrømsanalysen Det skal være samsvar mellom bankinnskudd og kontanter oppgitt i balanse- Sum kasse og bank, ref. balanseregnskapet regnskapet, kontantstrømsanalysen og noten for bankinnskudd, kontanter og lign. Sum bankinnskudd og kontanter, ref. note Differanse SANN Avstemming finansposter: Sum finansinntekt/-kostnad og inntekter fra eierandeler i selskaper mv., ref. resultatregnskapet 7 Sum finansinntekter, ref. note 6 17 Sum finanskostnader, ref. note 6 10 Netto finansinntekt/(-kostnad) oppgitt i note 6 7 Differanse SANN Det skal være samsvar mellom resultatregnskapet og note 6 Avstemming annen kortsiktig gjeld: Annen kortsiktig gjeld, ref. balanseregnskapet Sum annen kortsiktig gjeld, ref. note 18 for annen kortsiktig gjeld Differanse SANN Det skal være samsvar mellom kortsiktig gjeld i balansen og spesifikasjonen i note 18 Avstemming av kontantstrøm og balanse: Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter (fra kontantstrømoppstillingen) Sum kasse og bank i fjor (avsnitt B IV i balanseoppstillingen) Sum kasse og bank i år (avsnitt B IV i balanseoppstillingen) Differanse SANN Det skal være samsvar mellom kontantstrømoppstillingen og balansen

41 26/18 Regnskap per 2.tertial / Regnskap per 2.tertial 2018 : Regnskapsavslutning NMH 2.tertial HANDLING/KONTROLLPUNKT DATA NØKKELTALL KOMMENTARER Avstemming av balanseoppstilling og saldobalanse: Kontoklasse 1, ref. saldobalansen Sum eiendeler, ref. balanseoppstillingen Kontoklasse 2, ref. saldobalansen Sum virksomhetskapital og gjeld, ref. balanseoppstillingen Differanse SANN Det skal være samsvar mellom saldobalansen og balanseoppstillingen Avstemming av forpliktelsesmodell: Avskrivninger og nedskrivninger (resultatregnskapet) Utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til anleggsmidler (note 1) Differanse Avstemming av tabell 3: Kontanter og kontantekvivalenter Netto gjeld og forpliktelser Differanse Avstemming av tabell 4: Eiendeler Virksomhetskapital, avsetninger og gjeld SANN SANN Det skal være samsvar mellom avskrivninger, eventuelle nedskrivninger og utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til anleggsmidler Avstemming av netto endring av kontanter og kontantekvivalenter: Netto endring i tabell Netto endring i tabell SANN SANN Det skal forøvrig være samsvar mellom føring i resultat- eller balanseregnskapet og korresponderende noter. Institusjonens kommentarer til kontrollarket:

42 SAKSFRAMLEGG Saksframlegg for: Sted: Oslo Styret Dato: Møtedato: Saksnr.: 27/18 Arkivref.: 17/ Statusrapportering på prioriterte tiltak pr. 2. tertial 2018 Vedlagt følger statusrapport pr. 2. tertial for prioriterte tiltak i NMHs årsplan for I rapporten gis det en kort vurdering og omtale av hvor NMH står i forhold til de prioriterte tiltakene som fremgår under hvert av hovedområdene i årsplanen, dvs. hva som er gjort og hva som gjenstår å gjøre. Som det fremgår av rapporten, er de fleste av tiltakene gjennomført eller igangsatt som planlagt. Neste rapportering på måloppnåelse vil bli i årsrapporten for 2018 som skal være ferdig 15. mars Forslag til vedtak: Styret tar statusrapporten pr. 2. tertial 2018 til etterretning. Tove Blix direktør Cathrine Bøgestub seksjonsleder Vedlegg: Vedlegg Statusrapport pr. 2. tertial 2018 Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: Saksbehandler Org. nr: PB 5190, Majorstua E: post@nmh.no Heidi Ramberg NO-0302 OSLO nmh.no E: heidi.ramberg@nmh.no T:

43 27/18 Statusrapportering på prioriterte tiltak pr. 2. tertial / Statusrapportering på prioriterte tiltak pr. 2. tertial 2018 : Vedlegg Statusrapport pr. 2. tertial 2018 Vedlegg Statusrapportering på prioriterte tiltak pr. 2. tertial Studenten i front Kartlegge endringer og behov i musikklivet med sikte på å skaffe grunnlag for revisjon av studieporteføljen I perioden har det blitt avholdt flere møter med eksterne aktører og temaet har vært diskutert internt i ulike fora. Det er igangsatt prosjekter og prosesser som endrer praksisen for hvordan NMH systematisk skal innhente innspill og kunnskap om arbeidsmarkedets behov og et musikkliv i endring, som grunnlag for en revisjon av studieporteføljen. Dette vil vi gjøre gjennom: å implementere nylig vedtatte endringer i kvalitetssikringssystemet, som blant annet innebærer krav om ekstern representasjon i programevalueringer. Som en pilot på enkelte studieprogram, vil vi prøve ut en ordning med ekstern sensor, som er tilknyttet studieprogram i fire år og vil følge programutviklingen med et eksternt blikk i perioden. Videre innfører vi jevnlige kandidat- og arbeidsgiverundersøkelser, som skal danne kunnskapsgrunnlag for endringer av program og portefølje, og som er en del av det nye kvalitetssikringssystemet å opprette alumniordning for NMHs kandidater (prosjektoppstart 3. kvartal 2018) å ansette en postdoktor i samarbeid med RUM, som skal arbeide med å skaffe ny innsikt i de strukturer, roller og muligheter som gjør seg gjeldende i et profesjonelt musikkliv i endring Kartlegge behov og tilbud innen musikerhelse med mål om å utvikle en helhetlig strategi for området I perioden er det kartlagt hvilket tilbud studentene har innen musikerhelserelaterte emner. Dette er: arbeidsfysiologi, ukentlig tilbud for alle om trening med fysioterapeut og prestasjonsforberedelse. Vi tilbyr også valgemnene Alexanderteknikk, Musikere i bevegelse og Timani. Det er stor etterspørsel etter disse emnene. Det er gjennomført samtaler med faglig personale og studenter med erfaringer fra helserelaterte problemstillinger knyttet til utøving i studiet for å kartlegge behov. Videre kartlegges det hvilket tilbud innen musikerhelse utvalgte utdanningsinstitusjoner i bl. a. London og Berlin har med tanke på å etablere et best mulig tilbud til studentene ved NMH. Sette i gang engelskspråklige tilbud på bachelornivå Studieutvalget behandlet saken om engelskspråklig bachelortilbud i juni I behandlingen ble det klart at det krevde noe mer tid til forberedelser før NMH kan utlyse en engelskspråklig variant av kandidatstudiet i utøving. Saken vil derfor ytterligere utredes og vurderes på nytt i studieutvalget i desember I saksforberedelsene vil momenter som studieutvalget etterlyste i juni inkluderes. Dette gjelder ønske om å sikre god integrering av engelskspråklige studenter i studentpopulasjonen for øvrig, samt at konkurransesituasjon i forbindelse med opptak vurderes, ikke bare i studentgruppen på det enkelte program, men også på det enkelte instrument. 1

44 27/18 Statusrapportering på prioriterte tiltak pr. 2. tertial / Statusrapportering på prioriterte tiltak pr. 2. tertial 2018 : Vedlegg Statusrapport pr. 2. tertial Kunst og vitenskap i samspill Sluttføre FoU-strategien og påbegynne implementering av tiltak FoU-utvalget vedtok i juni utkast til FoU-strategi, som skal behandles videre i organisasjonen gjennom en involverende høringsprosess i oktober/november. Forskningssentrenes rolle I perioden er det jobbet systematisk med tiltak og aktiviteter som både har bidratt til å videreutvikle FoU-sentrenes rolle i organisasjonsstrukturen, og styrket samhandlingen mellom FoU-miljøene. Sentrene har arbeidet dedikert for at institusjonen kan nå sine mål innen FoUvirksomheten. Dette innebærer blant annet et betydelig arbeid for å øke antall eksternfinansierte prosjekter gjennom strategiske tilsettinger- og søknader. Videre har senterlederne vært viktige bidragsytere i utvikling av den nye FoU-strategien. Forskningssentrene har også i løpet av perioden forberedt og gjennomført flere større konferanser, som har bidratt til å styrke den interne samhandlingen og befestet sin rolle i organisasjonen. PSN 2018, CREMAH 10 år/musikkterapi 40 år, Nettverk for musikkpedagogisk forskning i Hurdal er noen eksempler på dette. Det er også etablert grupper som Research Catalyst, Reading Groups, KUST-tenketank og CREMAH-grupper, som alle er gode møteplasser på tvers av fagområder. Tydeliggjøre stipendiatenes rolle i NMHs forsknings- og utdanningsvirksomhet NMH ønsker at stipendiatene får en tydeligere rolle innen kjernevirksomheten (FoU og utdanning). Ulike alternativer i tilsettingsforhold og organisasjonsstrukturen må utredes. Det vil i løpet av 2018 bli nedsatt en arbeidsgruppe som skal komme med forslag til strukturelle grep som kan bidra til dette. 3. Sterke fagmiljøer Gjennomgå stillingsstrukturen som del av revisjonen av faglig stillingsplan Et grunnlagsdokument for revisjon av faglig stillingsplan ble lagt fram for styret i oktober Gjennomføre en arbeidsmiljøundersøkelse ARK-undersøkelsen ble åpnet 17. september og fristen for å svare er 7. oktober. Rapportene foreligger i slutten av oktober. Det gjøres en stor innsats for å få en høy svarprosent, som skal danne et godt grunnlag for oppfølgingsmøtene i seksjonene i nov/des. I oppfølgingsmøtene skal resultatene fra undersøkelsen gjennomgås, og det skal utarbeides nødvendige tiltak. Utvikle en meritteringsordning for utdanningsfaglig kompetanse I Kvalitetsmeldingen ble alle høyere utdanningsinstitusjoner stilt ovenfor et krav om å ha utviklet en meritteringsordning for undervisere ved institusjonen innen Ved NMH har en arbeidsgruppe jobbet frem et forslag til program for merittering. Dette forslaget skal sendes ut på høring i løpet av 3. kvartal med sikte på implementering i

45 27/18 Statusrapportering på prioriterte tiltak pr. 2. tertial / Statusrapportering på prioriterte tiltak pr. 2. tertial 2018 : Vedlegg Statusrapport pr. 2. tertial Kultur for samhandling Rullere strategisk plan med ambisjoner for NMHs strategi består av fem hovedtemaer for perioden og ambisjoner for perioden Det er igangsatt et prosjekt for å se på om ambisjonene skal videreføres i en ny fireårsperiode eller om det skal revideres og endres. Prosjektet er organisert i en styringsgruppe bestående av rektor, direktør, økonomi- og personalsjef Cathrine Bøgestub (prosjektleder) og seniorrådgiver Anders Eggen (prosjektkoordinator) samt to konsulenter fra Deloitte. I tillegg er det opprettet en referansegruppe som består av ansatte representanter og studenter. Prosessen omfatter en analyse- og innsiktsdel, en del der vi vurderer ulike alternativer og en del der vi velger mellom disse. I alle faser vil vi involvere NMHs ansatte og studenter, og tjenestemannsorganisasjonene vil også bli hørt. På fellesdagen i august ble ansatte involverte gjennom informasjon og gruppearbeid. Ellers er det gjennomført fire dialogmøter hvor det har vært samtaler med 17 ansatte fra fagseksjonene, administrasjonen og tillitsvalgte. Det har også vært gjennomført intervjuer med eksterne aktører/samarbeidspartnere. Tilbakemeldingene fra disse aktivitetene er med i grunnlaget for det videre arbeidet med å vurdere hvilke ambisjoner vi skal ha de neste fire årene. I september og oktober planlegger vi å gjennomføre workshoper og å involvere referansegruppen. Det tas sikte på å legge frem et forslag til styret i mars Styrke studieprogramledelse gjennom tilbud om lederutvikling I 2018 er det etablert en struktur for møteplasser mellom fagseksjonsledere, studieledere og studieadministrasjonen. Det avholdes tre møter i semesteret med studiesaker på agendaen. Formålet med møtene er erfaringsutveksling og å kunne ha strategiske diskusjoner rundt studieportefølje og retning, samt tydeliggjøre prosesser og ansvarsforhold som gjør seg gjeldende i studiesaker. Møtene har vist seg å være en svært god arena for diskusjon og for å utvikle felles forståelse. Det er i høst også gjennomført en halvdagssamling med tema effektive team og arbeidsgrupper, ledet av førsteamanuensis Henning Bang. Samlingen var for alle ledere, men også å pent for andre ansatte. Videre er det inngått en avtale med Agenda Kaupang, som skal bistå med gjennomføring av samlinger for ledere over tre semestre. Første samling er planlagt i slutten av januar Ledelsesutviklingsprogrammet er primært tenkt for ledere med personalansvar, men deler av programmet vil også tilbys studieledere og senterledere. 5. I dialog med omverdenen Igangsette et prosjekt om markedsføring og profilering av NMH Prosjektet er igangsatt, og det prioriterte tiltaket er derfor gjennomført. To nye medarbeidere er på plass i prosjektet. Opprette et alumniprosjekt Det ble våren 2018 nedsatt en arbeidsgruppe, som hadde til hensikt å identifisere NMHs behov knyttet til alumni. Som et resultatet av arbeidet, er det opprettet en prosjektstilling i 50 prosent i tre år som skal etablere en alumniorganisasjon ved NMH. Prosjektleder starter arbeidet for fullt 1. oktober

46 SAKSFRAMLEGG Saksframlegg for: Sted: Oslo Styret Dato: Møtedato: Saksnr.: 28/18 Arkivref.: 17/ Utviklingsavtale for Norges musikkhøgskole Saken om utviklingsavtale mellom NMH og Kunnskapsdepartementet (KD) ble behandlet i styremøte 8. mars og 14. juni I tillegg var et revidert forslag til avtale sendt på sirkulasjon til styrets medlemmer i slutten av august. Styrets vedtak i møtet 14. juni lød slik: Rektor bes utforme revidert utkast til utviklingsavtale med departementet på grunnlag av debatten i styret. Endelig versjon sendes på sirkulasjon til styret innen Forslag til utviklingsavtale ble oversendt til departementet innen fristen 1. september. Dette forslaget er vedlagt til orientering. 2. oktober ble det gjennomført et møte mellom NMH og KD der forslaget ble diskutert og departementet ga sine muntlige tilbakemeldinger på forslaget. Departementets tilbakemeldinger kan kort oppsummeres til følgende punkter: - Generelt positive tilbakemeldinger på temaene og vinklingen i avtaleforslaget. - Innledningen kan gjerne kortes noe ned, men viktige momenter må beholdes. - Noen flere av tiltakene bør formuleres slik at måloppnåelsen er lettere å vurdere. - Hovedmålene i hvert punkt bør løftes fram som det overordnede og første momentet i hvert avsnitt. - I tillegg noen tips til redaksjonelle endringer. Det tas sikte på å framlegge en revidert versjon av avtaleforslaget i styremøtet. Vi har nå frist til utgangen av oktober med å levere et revidert forslag. Departementet vil deretter fastsette avtalen endelig i tildelingsbrevet for Forslag til vedtak: Rektor bes ferdigstille forslaget til utviklingsavtale på grunnlag av tilbakemeldingene i styremøtet. Tove Blix direktør Kjetil Solvik seniorrådgiver Vedlegg: Forslag til utviklingsavtale pr 1. september 2018 Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: Saksbehandler Org. nr: PB 5190, Majorstua E: post@nmh.no Kjetil Solvik NO-0302 OSLO nmh.no E: kjetil.solvik@nmh.no T:

47 28/18 Utviklingsavtale for Norges musikkhøgskole - 17/ Utviklingsavtale for Norges musikkhøgskole : Forslag til utviklingsavtale pr 1. september 2018 Utviklingsavtale for Norges musikkhøgskole Innledning Norges musikkhøgskoles strategiske plan I samspill for perioden fram mot 2025, setter opp en rekke mål og ambisjoner for den videre utviklingen av Norges musikkhøgskole som utdanningsinstitusjon og FoU-institusjon. Utviklingsavtalen knytter an mot noen av de sentrale elementene i den strategiske planen. Utviklingsavtalen er bygget opp rundt fire temaer - Nasjonale utdanningsbehov og studieportefølje - Kunst og vitenskap - Undervisningskompetanse - Campusutvikling Norges musikkhøgskole er landets største musikkutdanningsinstitusjon og landets ledende fagmiljø innen musikk. Norges musikkhøgskole er anerkjent for høy faglig kvalitet og er vel ansett internasjonalt. For Norges musikkhøgskoles utvikling er det avgjørende å samarbeide tett med internasjonale partnere med sikte på å møte faglige standarder og faglige utford ringer som bringer institusjonen videre og sikrer at norsk musikkutdanning er internasjonalt konkurransedyktig. NMHs internasjonale samarbeid og aktivitet er allerede omfattende og det er ikke et poeng å iverksette tiltak for å øke aktiviteten eller antall et samarbeidspartnere, men snarere å sikre at de internasjonale perspektivene og kunnskapen bidrar i den kvalitative utviklingen av institusjonens utdannings- og FoU-virksomhet. Norges musikkhøgskole er en, i norsk sammenheng, liten utdanningsinstitusjon. Dette gir utfordringer på noen områder, men også noen fordeler. Samtidig er Norges musikkhøgskole en spesialisert en-fag-institusjon og et av landets største enkeltfagmiljøer, og representerer med det et solid kunst- og musikkfaglig tyngdepunkt i det norske utdannings- og forskningslandskapet. For norsk høyere utdanning generelt og for norsk kunst- og musikkutdanning spesielt, er det viktig med gode samarbeidsrelasjoner mellom Norges musikkhøgskole og andre aktører i norsk kunst- og musikkutdanning. Naturlige samarbeidspartnere vil være kunstutdanningsmiljøene ved Kunsthøgskolen i Oslo og Fakultet for kunst, musikk og design ved Universitetet i Bergen, men også andre miljøer som Arkitektur - og designhøgskolen i Oslo og andre enheter som gir kunst- og musikkutdanning er potensielle samarbeidspartnere. Disse to perspektivene, det internasjonale og det nasjonale samarbeidet, er vesentlige og gjennomgående dimensjoner i de tre første temaene utviklingsavtalen er bygget opp rundt. Det fjerde temaet er knyttet til behovet for utvikling av høgskolens arealer.

48 28/18 Utviklingsavtale for Norges musikkhøgskole - 17/ Utviklingsavtale for Norges musikkhøgskole : Forslag til utviklingsavtale pr 1. september Nasjonale utdanningsbehov og studieportefølje Dette temaet er todelt, dels handler det om utviklingen av NMHs egen studieportefølje og dels om NMHs rolle som aktør og samarbeidspartner i et nasjonalt utdanningstilbud. Det nasjonale musikk- og kunstutdanningstilbudet er preget av mange og små aktører og, til tross for gode samarbeidsforhold mellom aktørene, av liten grad av nasjonal samordning og etablert utdanningssamarbeid. Som den største aktøren innen musikk- og kunstutdanning, påhviler det NMH et ansvar for å initiere og etablere gode løsninger for samarbeid og arbeidsdeling. NMH skal også arbeide videre med sikte på økt digitalisering, økt innsats på etterutdanning og for noen utdanninger økt studentutveksling Det overordnede målet for dette temaet er å sikre at både enkeltutdanninger og den samlede studieporteføljen, institusjonelt og nasjonalt, er relevante og tilpasset samfunnsbehov og et musikkliv i endring. I løpet av avtaleperioden skal NMH - gjennomføre en grunnleggende analyse av samfunnets behov for høgre musikkutdanning og forventede omstillingsbehov - gjennomføre en revisjon av studieporteføljen ved NMH med sikte på tilpasning til framtidens utdanningsbehov og rekruttering av nye studentgrupper - inngå bilaterale avtaler om samarbeid og arbeidsdeling med minst tre norske institusjoner som gir musikk- og/eller kunstutdanning - gjennomføre økt digitalisering av undervisningen, ved både økt bruk av digitale undervisningsverktøy og større vekt på digitale verktøy i musikkproduksjon, utøving og komponering - øke volumet på etter- og videreutdanning (utenom videreutdanningstilbud som ligger inne i den faste studieporteføljen) med 25 %, med utgangspunkt i deltakertallet for slike aktiviteter i øke antallet utreisende utvekslingsstudenter med 25 %, med utgangspunkt i antallet utreisende studenter i Kunst og vitenskap Kunstnerisk utviklingsarbeid er en sentral FoU-aktivitet ved NMH. Kunstnerisk utviklingsarbeid er et begrep under utvikling, nasjonalt og internasjonalt, og NMH har en viktig rolle i dette arbeidet. Samtidig må NMH øke sin evne til å konkurrere om ekstern finansiering av vitenskapelig forskning. NMHs FoU-sentre har fått utvidet mandat og sentrene forventes å være de sentrale motorene i utviklingen av NMHs FoU-virksomhet. Det overordnede målet for dette temaet er å styrke kvaliteten i NMHs FoU-virksomhet, med særlig vekt på å utvikle evnen til å kunne konkurrere om ekstern FoU-finansiering. I løpet av avtaleperioden skal NMH - etablere og igangsette minst fire større FoU-prosjekter med ekstern finansiering og med nasjonale og/eller internasjonale samarbeidspartnere. - utvikle et stabilt og levedyktig ph.d.-program i kunstnerisk utviklingsarbeid - bidra til utvikling av forståelsen av begrepet kunstnerisk utviklingsarbeid, institusjonelt, nasjonalt og internasjonalt - styrke kunstnerisk utviklingsarbeid som begrep i bachelor- og masterprogrammene

49 28/18 Utviklingsavtale for Norges musikkhøgskole - 17/ Utviklingsavtale for Norges musikkhøgskole : Forslag til utviklingsavtale pr 1. september Undervisningskompetanse NMH har gjennom mange år vektlagt undervisningskompetanse gjennom egne høyskolepedagogiske tiltak. Det er likevel behov for økt satsing på videre utvikling av undervisningskompetanse. NMH bidrar også, gjennom sitt senter for fremragende undervisning CEMPE, både nasjonalt og internasjonalt, til utvikling av undervisningskompetanse i utøvende og skapende musikkutdanning og vil styrke dette arbeidet. Det overordnede målet for dette temaet er å fastholde og videreutvikle NMHs posisjon som et senter for fremragende utdanning i utøvende og skapende musikk. I løpet av avtaleperioden skal NMH - utvikle og etablere et program for merittering av pedagogisk kompetanse ved NMH, herunder et program for høgskolepedagogisk videreutdanning. Minst 12 av NMHs ansatte skal ha gjennomført programmet i avtaleperioden. - utvikle både fagpersonalets og det administrative personalets kompetanse i bruk av digitale læringsformer - videreutvikle CEMPE NMHs Senter for fremragende utdanning, følge opp Action Plan og legge til rette for implementering av resultater fra CEMPE i ordinær virksomhet - utvikle AEC Platform for learning and teaching til en viktig europeisk arena for kvalitetsutvikling innen utøvende og skapende musikkutdanning i Europa (Platform for Learning and Teaching in Music Performance Education er et samarbeidstiltak mellom NMH, CEMPE og AEC Association Européenne des Conservatoires, Académies de Musique et Musikhochschulen) 4. Campusutvikling NMH har hatt en økning i studenttallet på over 30 % siden 2009, og lokalene, som sist ble utvidet i 2007, er for små for dagens aktivitet. I tillegg er aktiviteten økt gjennom stipendiatstillinger og eksternfinansiert virksomhet, og ventes å øke ytterligere på disse områdene de nærmeste årene. Det er derfor nødvendig å arbeide for å få på plass en tilfredsstillende arealløsning for framtida. I tillegg til at antall studenter og ansatte har økt, handler arealbehovet også om at produksjonsformene i musikklivet har endret seg og skapt nye arealbehov som ikke er tilfredsstillende dekket i dagens lokaler. Det overordnete målet for dette temaet er å finne løsninger for NMHs arealbehov som ivaretar økt aktivitet og nye arbeidsformer. I løpet av avtaleperioden skal NMH - avklare rammer for en permanent og langsiktig løsning av arealbehovet for dagens aktivitet, og eventuelt en utvidelse av aktiviteten, gjennom et byggeprosjekt - sikre midlertidige arealløsninger fram til et byggeprosjekt kan realiseres

50 SAKSFRAMLEGG Saksframlegg for: Sted: Oslo Styret Dato: Møtedato: Saksnr.: 29/18 Arkivref.: 18/ Årsplan forslag til prioriterte tiltak Vi legger med dette frem et forslag til prioriterte tiltak, som skal inngå i årsplanen for Endelig forslag til årsplan og budsjett for 2019 vil bli lagt frem til behandling og godkjenning på styremøtet Struktur og innhold Strukturen i årsplanen er inndelt etter de fem strategiske hovedmålene i NMHs strategisk plan, som ble vedtatt på styremøtet Disse er: Studenten i front Kunst og vitenskap i samspill Sterke fagmiljøer Kultur for samhandling I dialog med omverdenen Hvert av de fem hovedmålene er inndelt etter følgende mal: Hovedmål 2025 Ambisjoner (under arbeid) Risikovurderinger Prioriterte tiltak for 2019 Styringsparametere Arbeidet med å revidere ambisjonene for er i gang og skal være sluttført våren Forslag til tiltak Rektoratet har i samarbeid med seksjonslederne, hovedutvalg og fagforeningene utarbeidet forslag til prioriterte tiltak i 2019 innenfor de fem hovedmålene, jf. vedlagte oversikt. Tiltakene er konkrete aktiviteter som planlegges utført i Øvrige tiltak innenfor hver av seksjonene vil fremgå av lokale tiltaksplaner, som vil inngå som vedlegg i årsplanen. Ved utarbeidelse av tiltakene for 2019 har man blant annet tatt utgangspunkt i I samspill strategi 2025 Utviklingsavtalen mellom NMH og KD for Kommunikasjonsstrategien Internasjonaliseringsstrategien Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: Saksbehandler Org. nr: PB 5190, Majorstua E: post@nmh.no Heidi Ramberg NO-0302 OSLO nmh.no E: heidi.ramberg@nmh.no T:

51 Forslag til vedtak: Styret slutter seg til det fremlagte forslaget til prioriterte tiltak for 2019 og gir direktøren fullmakt til å videreføre arbeidet med årsplanen for Tove Blix direktør Cathrine Bøgestub seksjonssjef Vedlegg: Vedlegg - forslag til prioriterte tiltak

52 29/18 Årsplan forslag til prioriterte tiltak - 18/ Årsplan forslag til prioriterte tiltak : Vedlegg - forslag til prioriterte tiltak 2019 Vedlegg: Forslag til prioriterte tiltak 2019 Studenten i front Hovedmål 2025 NMH setter utvikling av studentens selvstendighet og kunstneriske identitet i front Prioriterte tiltak 2019 Utarbeide en handlingsplan for økt digitalisering av undervisningen Sette i gang et pilotprosjekt med økt opptak til FRIKA Kunst og vitenskap i samspill Hovedmål 2025 NMHs FoU-virksomhet skaper kunstnerisk og vitenskapelig innsikt og fornyelse Prioriterte tiltak 2019 Utvikle prosjekter som skal lede til søknader om ekstern FoU-finansiering Utrede hvordan kunstnerisk utviklingsarbeid kan styrkes i bachelor- og masterprogrammene Sterke fagmiljøer Hovedmål 2025 NMH har sterke fagmiljøer med tydelig identitet og vilje til fornyelse Prioriterte tiltak 2019 Kartlegge kompetansebehov i bruk av digitale læringsformer Oppdatere faglig stillingsplan med bakgrunn i vedtatte retningslinjer for NMHs stillingsstruktur Følge opp resultater fra ARK-undersøkelsen gjennom lokale tiltaksplaner Kultur for samhandling Hovedmål 2025 NMHs kultur fremmer samhandling og tilhørighet Prioriterte tiltak 2019 Kartlegge bruk av midlertidighet i faglige stillinger og vurdere konsekvenser for stillingsstrukturen Avklare rammer for en permanent og langsiktig løsning for høgskolens arealbehov Sikre midlertidige arealløsninger som ivaretar høgskolens behov og identitet Følge opp funn og anbefalinger fra undersøkelsen om internkommunikasjon

53 29/18 Årsplan forslag til prioriterte tiltak - 18/ Årsplan forslag til prioriterte tiltak : Vedlegg - forslag til prioriterte tiltak 2019 I dialog med omverdenen Hovedmål 2025 NMH oppfyller sitt samfunnsoppdrag i aktiv dialog med omverdenen Prioriterte tiltak 2019 Fullføre utviklingen av nye nettsider (nmh.no) Utarbeide en markedsføringsstrategi Kartlegge NMHs organisasjonsidentitet Utvikle en språkstrategi for NMH

54 SAKSFRAMLEGG Saksframlegg for: Sted: Oslo Styret Dato: Møtedato: Saksnr.: 30/18 Arkivref.: 18/ Budsjettforslag 2020 Kunnskapsdepartementet (KD) ber i tildelingsbrevet for 2018 om å få tilsendt forslag til satsinger utenfor rammen for Fristen for å sende forslaget til KD er I tabellen nedenfor fremgår hvilke satsingsforslag som foreslås fremmet til KD (tall i 1000 kr): Tiltak Byggeprosjekt - utvidelse av areal/kontorleie nye stipendiatstillinger hvert år i tre år fra Nye masterstudieplasser, 30 fra 2020 og 30 fra Alle tiltakene er nærmere beskrevet i vedlagte utkast til brev til KD. Både tekst og tall må justeres noe etter at statsbudsjettet for 2019 blir lagt frem Forslag til vedtak: Styret slutter seg til budsjettforslaget for Tove Blix direktør Cathrine Bøgestub seksjonssjef Vedlegg: Vedlegg Utkast til brev KD Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: Saksbehandler Org. nr: PB 5190, Majorstua E: post@nmh.no Heidi Ramberg NO-0302 OSLO nmh.no E: heidi.ramberg@nmh.no T:

55 30/18 Budsjettforslag / Budsjettforslag 2020 : Vedlegg Utkast til brev KD Kunnskapsdepartementet Postboks 8110 Dep 0032 Oslo Sted: Oslo Dato: Vår referanse: [Vår ref] Deres referanse: [Deres ref] Budsjettforslag 2020 utkast til brev Det vises til tildelingsbrev for 2018, datert , der Kunnskapsdepartementet (KD) ber om at Norges musikkhøgskole (NMH) sender inn budsjettforslag for 2020, satsingsforslag utenfor rammen, innen NMHs budsjettforslag 2020 ble vedtatt av styret Tiltak ved NMH (tall i 1000 kr) Tiltak Byggeprosjekt - utvidelse av areal/kontorleie nye stipendiatstillinger hvert år i tre år fra Nye masterstudieplasser, 30 fra 2020 og 30 fra Byggeprosjekt utvidelse av arealer/kontorleie NMH viser til tidligere møter med departementet vedrørende behovet for en arealutvidelse og til Statsbyggs arealanalyse våren 2016, som tidligere er oversendt departementet. Analysen konkluderte med at NMH har et utvidet arealbehov på ca m2. Med bakg runn i denne analysen tok departementet initiativet til et møte om saken og videre fremdrift i november Representanter fra Statsbygg deltok også på møtet. Statsbygg ble så engasjert for å utarbeide et konseptvalgnotat, og dette notatet er snart ferdigstilt og vil bli oversendt departementet for videre behandling så snart det foreligger. Med bakgrunn i ovennevnte ber NMH om at det bevilges kr 3,5 mill. kr til ekstra kontorleie i 2020, 2021 og i 2022 i påvente av en utvidelse av egne lokaler. Nye stipendiatstillinger NMH har i dag 22 stipendiatstillinger tildelt fra KD. Dette er lavt sammenliknet med andre vitenskapelige høgskoler. Tabellen nedenfor viser antall KD-finansierte stipendiatstillinger ved de vitenskapelige høgskolene, samt andel slike stillinger sett i forhold til antall undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger for øvrig ved institusjonene (eksternfinansierte stipendiater er ikke medregnet). Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: Org. nr: PB 5190, Majorstua E: post@nmh.no NO-0302 OSLO nmh.no

56 30/18 Budsjettforslag / Budsjettforslag 2020 : Vedlegg Utkast til brev KD Antall stipendiatstillinger i hht statsbudsjettet for 2019 * Antall UFF-stillinger utenom stipendiatstillinger iht. DBH (2017) Antall stipendiat-stillinger i forhold til antall UFFstillinger for øvrig NIH % NHH % AHO % NMH % * tallene er fra 2018-budsjettet og må oppdateres etter at forslaget til statsbudsjett er lagt fram. De gamle universitetene, som de vitenskapelige høyskolene bør kunne sammenligne seg med, ligger også på en andel på % stipendiatstillinger: Antall stipendiatstillinger i hht statsbudsjettet for 2019 * Antall UFF-stillinger utenom stipendiatstillinger iht. DBH (2017) Antall stipendiat-stillinger i forhold til antall UFFstillinger for øvrig UiO % UiB % NMH har nå en stabil doktorgradsutdanning med god gjennomstrømming og med høye søkertall. NMH etablerte i 2018 doktorgradsutdanning i kunstnerisk utviklingsarbeid og har nå doktorgradsutdanninger som dekker hele institusjonens faglige bredde. Dette øker behovet for å få et rimelig antall stipendiatstillinger, for å kunne dekke samfunnets behov for faglig utvikling og innovasjon på linje med andre fagromåder. Dersom NMH skulle ligge på et forholdstall på 45 %, som ser ut til å være det etablerte forholdstallet for vitenskapelige høyskoler og «gamle universiteter», må stipendiattallet økes med 28 til 50 stipendiatstillinger totalt. Vi ber i denne omgang om en opptrapping med 7 stipendiatstillinger hvert år over 3 år, til sammen 21 nye stillinger, til et samlet antall på 43 stipendiatstillinger. Selv etter en slik økning vil forholdsmessige antallet stipendiatstillinger ved NMH være lavere enn ved sammenlignbare institusjoner. l kostnadsberegningen har vi brukt satsene fra statsbudsjettet for 2018, med 1/3 effekt i første år for ny stilling. * (tall i 1000 kroner) Tiltak nye stipendiatstillinger hvert år i 3 år fra * Må justeres til 2019-satser etter at statsbudsjettet for 2019 er lagt fram. Nye studieplasser på masternivå NMH har svært høye søkertall til studiene. For de mest ettertraktede studiene er det rundt 30 søkere pr. studieplass. De senere årene har presset på utøvende masterstudieplasser økt mye. Dette skyldes dels flere norske søkere, men også en sterk økning i antallet utenlandske søkere. Mange av NMHs egne bachelorkandidater får ikke masterstudieplass ved NMH. Vi registrerer også at antallet masterstudieplasser, sett i forhold til søkertallet og antall bachelorplasser, er langt lavere ved NMH enn ved de øvrige norske institusjonene som gir musikkutdanning. NMH ber derfor om en økning av antallet studieplasser til mastergradsstudiet i utøving. Samtidig ønsker vi å styrke opptaket på vårt mastergradstudium i musikkterapi. Musikkterapi blir stadig viktigere som behandlingsform i helsevesenet, og det er kun to studiesteder for musikkterapi i Norge, Universitetet i Bergen og NMH. NMH ber om en utvidelse av studenttallet for å kunne dekke etterspørselen etter musikkterapeuter. Samlet ber vi om en økning med 30 mastergradsstudieplasser i 2020 og ytterligere 30 i

57 30/18 Budsjettforslag / Budsjettforslag 2020 : Vedlegg Utkast til brev KD Kostnadsmessig er dette beregnet slik, med utgangspunkt i satsene i finansieringssystemet for 2018, kategori B, jf. forslag til statsbudsjett 2018*: (tall i 1000 kroner) Tiltak Nye studieplasser på masternivå * Må justeres til 2019-satser etter at statsbudsjettet for 2019 er lagt fram. Med vennlig hilsen Peter Tornquist rektor Tove Blix direktør 3

58 SAKSFRAMLEGG Saksframlegg for: Sted: Oslo Styret Dato: Møtedato: Saksnr.: 31/18 Arkivref.: 18/ Opprettelse av redelighetsutvalg I 2017 kom det en ny lov om organisering av forskningsetisk arbeid, også kalt forskningsetikkloven. Se loven her: I lovens 6 om behandling av uredelighetssaker ved institusjonene er det to bestemmelser som krever at NMH får på plass et sett forskningsetiske retningslinjer og et redelighetsutvalg: Forskningsinstitusjoner skal ha et redelighetsutvalg. Utvalget skal ha nødvendig kompetanse i forskning, forskningsetikk og jus. Utvalget skal ha minst ett medlem som ikke er ansatt ved institusjonen. Forskningsinstitusjoner skal fastsette retningslinjer for behandling av saker om mulige brudd på anerkjente forskningsetiske normer. Retningslinjene skal også angi når det som ledd i behandlingen av slike saker skal innhentes en uttalelse fra redelighetsutvalget. Det er ikke et krav om at hver institusjon skal ha sitt eget redelighetsutvalg, og det er flere eksempler på at mindre institusjoner har gått sammen om å opprette felles redelighetsutvalg. NMH har tatt initiativ til å opprette et felles redelighetsutvalg med Kunsthøgskolen i Oslo, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo og Menighetsfakultetet. Alle institusjonene har stilt seg positive til initiativet. Som vedlegg følger et forslag til mandat for og et forslag til avtale om et slikt felles redelighetsutvalg, utarbeidet etter et møte mellom representanter for de ulike institusjonene. Forslaget er for tiden til behandling ved institusjonene. De øvrige institusjonene har bedt NMH om å påta seg sekretariatsansvaret for utvalget, noe som er skrevet inn i avtaleforslaget. Fra NMHs side er det signalisert vilje til å påta seg dette ansvaret, men med et forbehold om at dersom det dukker opp særlige byrdefulle saker, må det forutsettes at vedkommende institusjon dekker kostnadene knyttet til behandling av saken. Det skal for øvrig understrekes at selv om man oppretter et felles redelighetsutvalg, så er det den enkelte institusjon som har ansvaret for saksbehandlingen i tråd med retningslinjer fastsatt av institusjonen selv. Redelighetsutvalget skal ha en rolle i saker om mulige brudd på anerkjente forskningsetiske normer, i tråd med de retningslinjer som er fastsatt, men det er lovfestet at redelighetsutvalget skal være faglig uavhengig av institusjonen, uavhengig av om det er et felles utvalg for flere institusjoner eller et utvalg for bare en institusjon. Opprettelse av et felles utvalg innebærer ikke at institusjonen avgir noen myndighet til utvalget. Disse forslagene legges med dette fram for styret til orientering, og med mulighet for å ha synspunkter på dem. Det foreslås at styret gir rektor fullmakt til å sluttføre arbeidet med avtale og mandat. Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: Saksbehandler Org. nr: PB 5190, Majorstua E: post@nmh.no Kjetil Solvik NO-0302 OSLO nmh.no E: kjetil.solvik@nmh.no T:

59 NMH har allerede et sett etiske retningslinjer for forsknings- og utviklingsarbeid, vedtatt av styret 25. april Disse retningslinjene er utvilsomt modne for revisjon, og særlig i lys av at vi nå har en ny forskningsetikklov. Det er lagt inn i forslaget til mandat for redelighetsutvalget at utvalget skal foreslå et sett med forskningsetiske retningslinjer. Det vil imidlertid være den enkelte institusjon som fastsetter sine egne retningslinjer, så forslaget fra utvalget vil være et utgangspunkt for arbeidet ved den enkelte institusjon. En sak om fastsettelse av forskningsetiske retningslinjer vil komme til styret i et senere møte. Forslag til vedtak: Styret støtter forslaget om å opprette et felles redelighetsutvalg med andre institusjoner. Rektor gis fullmakt til å inngå avtale om dette. Tove Blix direktør Kjetil Solvik seniorrådgiver Vedlegg: Redelighetsutvalg - utkast mandat og sammensetning Redelighetsutvalg - utkast til avtale

60 31/18 Opprettelse av redelighetsutvalg - 18/ Opprettelse av redelighetsutvalg : Redelighetsutvalg - utkast mandat og sammensetning Kjetil Solvik Revidert utkast til Mandat for og sammensetning av felles redelighetsutvalg for Arkitekturog designhøgskolen i Oslo, Kunsthøgskolen i Oslo, Det teologiske menighetsfakultet og Norges musikkhøgskole 1 Mandat: 1.1 Redelighetsutvalget er et felles rådgivende forskningsetisk organ for de fire samarbeidende institusjonene. (Med forskningsetikk forstås etikk innen både vitenskapelig forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid.) 1.2 Redelighetsutvalget er et faglig uavhengig organ og kan ikke instrueres i utøvelsen av sine faglige oppgaver. 1.3 Redelighetsutvalget følger forvaltningsloven, offentleglova, arkivloven og annet regelverk som gjelder for statlige organer, også for saker som gjelder Menighetsfakultetet, som ellers ikke er underlagt slike lover og regler. 1.4 Redelighetsutvalget skal - foreslå retningslinjer for behandling av saker om mulige brudd på anerkjente forskningsetiske normer, jf forskningsetikklovens 6. Slike retningslinjer fastset tes av den enkelte institusjon. - gi uttalelse om innmeldte saker om mulige brudd på anerkjente forskningsetiske normer, iht fastsette retningslinjer for den enkelte institusjon. - gi råd i saker som berører etiske problemstillinger som en eller flere av de samarbeidende institusjonene legger fram for utvalget. - være en pådriver for å fremme forskningsetisk bevissthet hos alle ansatte ved institusjonene og fremme forskningsetisk debatt. - holde seg oppdatert om forskningsetiske spørsmål. - avgi en årlig rapport til institusjonene om sitt arbeid. 1.5 Redelighetsutvalget møtes normalt minst to ganger pr år. 2 Sammensetning: 2.1 Redelighetsutvalget har følgende medlemmer: - Ekstern leder med juridisk kompetanse, oppnevnt i fellesskap av rektorene ved de samarbeidende institusjonene. - Ett medlem med personlig varamedlem for hver av de fire institusjonene, oppnevnt av institusjonen. - To medlemmer med personlige varamedlemmer, valgt av og blant stipendiater / doktorgradsstudenter ved institusjonene. 2.2 Utvalget velger selv nestleder blant sine medlemmer.

61 31/18 Opprettelse av redelighetsutvalg - 18/ Opprettelse av redelighetsutvalg : Redelighetsutvalg - utkast mandat og sammensetning Ved oppnevning av medlemmer fra institusjonene, skal det vektlegges at de som oppnevnes har både lang erfaring med vitenskapelig forskning eller kunstnerisk utviklingsarbeid og gode forutsetninger for å arbeide med forskningsetiske spørsmål. 2.4 Funksjonsperioden for medlemmer fra institusjonene er fire år, regnet fra 1. august i oppnevningsåret. Ved oppstart i 2018 oppnevnes medlemmer fra to av institusjonene for bare to år, for å sikre at ikke alle medlemmer utskiftes samtidig. 2.5 Dersom oppnevnt leder eller medlem/varamedlem fra institusjonene permanent fratrer sitt verv, oppnevnes ny leder eller nytt medlem/varamedlem for resten av funksjonsperioden. 2.6 Stipendiater/doktorgradsstudenter ved hver institusjon velger ett medlem eller ett varamedlem til redelighetsutvalget. Funksjonstiden for disse er ett år, regnet fra 1. august. Det etableres en rotasjonsordning som avklarer hvilke institusjoner som skal ha medlemmer og hvilke som skal ha varamedlemmer det enkelte år. 2.7 Sekretariatsfunksjonene for redelighetsutvalget ivaretas av en av de samarbeidende institusjonene, etter nærmere avtale. Ansvaret for sekretariatfunksjonene kan endres etter avtale mellom institusjonene for å fordele arbeidsbelastningen. 2.8 Det skal utpekes administrative kontaktpersoner ved de øvrige tre institusjonene.

62 31/18 Opprettelse av redelighetsutvalg - 18/ Opprettelse av redelighetsutvalg : Redelighetsutvalg - utkast til avtale Kjetil Solvik Utkast til AVTALE OM FELLES REDELIGHETSUTVALG 1. Undertegnede rektorer for Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO), Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO), Det teologiske menighetsfakultetet (MF) og Norges musikkhøgskole (NMH) inngår med dette avtale om å etablere et felles redelighetsutvalg. Redelighetsutvalget etableres for å etterleve forskningsetikklovens 6 om at alle forskningsinstitusjoner skal ha et redelighetsutvalg. 2. Redelighetsutvalgets mandat og sammensetning følger av signert vedlegg til denne avtale. 3. Behandling av saker i redelighetsutvalget skjer iht retningslinjer fastsatt ved den enkelte institusjon, jf pkt 1.2, første og andre strekpunkt i dokumentet som beskriver mandat og sammensetning. Institusjonene vil søke å samordne de institusjonelle retningslinjene i tråd med råd fra redelighetsutvalget, jf mandatets pkt 1.4, første strekpunkt. 4. Ved oppstart høsten 2018, oppnevner AHO og KHiO medlemmer og varamedlemmer for fire år, mens MF og NMH oppnevner medlemmer og varamedlemmer for 2 år, jf pkt. 2.4 i dokumentet som beskriver mandat og sammensetning. 5. For første funksjonsperiode for medlemmer/varamedlemmer valgt av og blant stipendiater/doktorgradsstudenter velges medlemmer fra AHO og KHiO, mens varamedlemmer velges fra MF og NMH. Varamedlem fra MF er personlig varamedlem for medlem fra AHO, mens varamedlem fra NMH er personlig varamedlem for medlem fra KHiO. For neste funksjonsperiode velges medlemmer fra MF og NMH, med varamedlemmer fra hhv AHO og KHiO. Dette videreføres som rotasjonsordning, jf pkt. 2.6 i dokumentet som beskriver mandat og sammensetning. 6. Som leder av redelighetsutvalget oppnevnes.. for perioden som løper fram til Norges musikkhøgskole ivaretar sekretariatsfunksjonene for redelighetsutvalget fra etableringen. Eventuell senere flytting av sekretariatsansvaret avtales mellom partene. 8. Institusjonene dekker egne kostnader knyttet til samarbeidet. NMH påtar seg kostnadene for drift av sekretariatet og honorar til ekstern leder. 9. Ved behandling av konkrete saker innmeldt fra institusjonene, avklares ansvaret for saksbehandling nærmere mellom sekretariat og den berørte institusjonen. Det er i alle saker sekretariatet som har ansvaret for kvalitetssikring av saksforberedelsen for de saker som legges fram for utvalget. 10. Denne avtale løper fra den er undertegnet av alle parter og inntil den sies opp av en av partene. Oppsigelse av avtalen skal skje med minst 6 måneders varsel. Oslo, Oslo, Oslo, Oslo, Ole Gustavsen Jørn Mortensen Vidar Haanes Peter Tornquist

63 SAKSFRAMLEGG Saksframlegg for: Sted: Oslo Styret Dato: Møtedato: Saksnr.: 32/18 Arkivref.: 18/ Stillingsstruktur og faglig stillingsplan Ett av tiltakene i NMHs årsplan for 2018 er å revidere faglig stillingsplan. I omtalen av tiltaket heter det: Strategien legger vekt på å videreutvikle våre fagmiljøer gjennom profilering, kompetanseutvikling og strategisk rekruttering. I 2018 vil vi derfor gjennomgå stillingsstrukturen som del av å revidere faglig stillingsplan (tiltak 8). Gjennomgangen vil gi styret grunnlag for å vedta retningslinjer for framtidige ansettelser, herunder dimensjonering av fagmiljøer, valg av stillingskategorier, tildeling av fast FoU-ressurs og bruk av tilsettingsform. Gjeldende faglige stillingsplan ble fastsatt i Den bygger dels på prinsippvedtak helt tilbake til 2000, dels på prinsippvedtak gjort i ulike sammenhenger etter det og dels på avklaringer gjort i forbindelse med stillingsplanarbeidet i I denne omgang legges det opp til en bred drøfting av de overordnede, prinsipielle problemstillingene som må ligge til grunn for en stillingsplan. Som et første ledd i dette arbeidet presenteres her et grunnlagsnotat som presenterer en del problemstillinger knyttet til stillingsstruktur og faglig stillingsplan. Det er lagt opp til at styret behandler dette først, og eventuelt gir føringer for det videre arbeidet, før de overordnede, prinsipielle problemstillingene drøftes nærmere i organisasjonen. På grunnlag av en gjennomgripende debatt av disse temaene, vil saken så komme tilbake til styret for avklaring av de prinsipielle spørsmålene og senere behandling av et konkret forslag til faglig stillingsplan. Følgende prosess foreslås for det videre arbeidet: - Først en åpen innspillsrunde på de overordnede, prinsipielle problemstillingene blant seksjoner, FoU-sentre og tjenestemannsorganisasjoner - Deretter utarbeidelse av et prinsippdokument som foreslår avklaring på de overordnede, prinsipielle problemstillingene. Det forutsettes en høringsrunde på dette før endelig avklaring i styret. - Dernest utarbeidelse av et konkret forslag til faglig stillingsplan, i nært samarbeid med fagseksjonslederne. Det forutsettes en høringsrunde på forslaget før endelig behandling i styret. Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: Saksbehandler Org. nr: PB 5190, Majorstua E: post@nmh.no Kjetil Solvik NO-0302 OSLO nmh.no E: kjetil.solvik@nmh.no T:

64 Forslag til vedtak: Styret gir sin tilslutning til den skisserte prosessen for behandling av saken om stillingsstruktur og faglig stillingsplan. Det framlagte notat bearbeides videre på grunnlag av debatten i møtet og legges til grunn for det videre arbeidet. Tove Blix direktør Kjetil Solvik seniorrådgiver Vedlegg: Grunnlagsdokument - faglig stillingsplan faglig stillingsplan

65 32/18 Stillingsstruktur og faglig stillingsplan - 18/ Stillingsstruktur og faglig stillingsplan : Grunnlagsdokument - faglig stillingsplan Kjetil Solvik GRUNNLAGSDOKUMENT FOR FAGLIG STILLINGSPLAN NORGES MUSIKKHØGSKOLE Ett av tiltakene i NMHs årsplan for 2018 er å revidere faglig stillingsplan. I omtalen av tiltaket heter det: Strategien legger vekt på å videreutvikle våre fagmiljøer gjennom profilering, kompetanseutvikling og strategisk rekruttering. I 2018 vil vi derfor gjennomgå stillingsstrukturen som del av å revidere faglig stillingsplan (tiltak 8). Gjennomgangen vil gi styret grunnlag for å vedta retningslinjer for framtidige ansettelser, herunder dimensjonering av fagmiljøer, valg av stillingskategorier, tildeling av fast FoU-ressurs og bruk av tilsettingsform. Hensikten med dette dokumentet er å gi grunnlag for en debatt om og etter hvert en avklaring av de overordnede, prinsipielle spørsmålene knyttet til en faglig stillingsplan. Dokumentet tar ikke sikte på å konkludere og foreslå. Konklusjoner på de overordnede, prinsipielle spørsmålene og utarbeidelse av en konkret og detaljert stillingsplan med fordeling av stillinger på fagområder og seksjoner vil være neste fase i arbeidet. Det legges til grunn at spørsmål om høgskolens videre faglige utvikling og nyorientering primært føres i prosesser knyttet til utvikling av strategier for utdanningsvirksomheten og strategier for FoU-virksomheten. Faglig stillingsplan må fange opp og forholde seg til disse prosessene, men det vil være lite hensiktsmessig om debatten om faglig stillingsplan også skal være en debatt om de rent faglige prioriteringene knyttet til utdanning og FoU. Slike spørsmål er derfor i liten grad berørt i dokumentet. En faglig stillingsplan vil alltid måtte ha et langsiktig perspektiv. Bemanningen ved NMH er relativt stabil og måltallene som settes opp i stillingsplanen vil trolig aldri innfris fullt ut. Målene i gjeldende stillingsplan fra 2012 er fortsatt ikke fullt ut innfridd, selv om det gradvis har blitt større og større samsvar mellom plan og realitet. Det skjer imidlertid stadig endringer i forutsetninger og rammevilkår som gjør det nødvendig å avvike fra planen og etter hvert revidere planen. Selv om en faglig stillingsplan ved NMH aldri vil kunne fungere som en endelig fasit, er det likevel et viktig dokument for styringen av institusjonen, bl.a. med sikte på - langsiktig personalplanlegging i tråd med vedtatte planer for den faglige virksomheten og i tråd med vedtatt langtidsbudsjett - forventningsavklaring for fagmiljøer og seksjoner - kontroll med at bemanningen tilfredsstiller lov- og forskriftskrav Gjeldende faglig stillingsplan Gjeldende faglig stillingsplan ble vedtatt av styret i 28. februar Planen er vedlagt som vedlegg 3, I stillingsplanen er det fastsatt noen overordnede prinsipper i 10 punkter: 1. Norges musikkhøgskole skal benytte følgende kompetansekategorier ved utlysing av og tilsetting i faglige stillinger:

66 32/18 Stillingsstruktur og faglig stillingsplan - 18/ Stillingsstruktur og faglig stillingsplan : Grunnlagsdokument - faglig stillingsplan - professor - dosent - førsteamanuensis - førstelektor - universitetslektor I tillegg vil det være aktuelt å tilsette i stipendiatstillinger og post doc.-stilinger. 2. Førstestillingsnivået skal normalt være laveste kompetansenivå ved utlysing av stillinger for undervisning i hovedemner. For de fleste fagområder vil førsteamanuensiskompetanse være det mest aktuelle, men for enkelte fagområder vil førstelektorkompetanse kunne være mer relevant. I visse fag kan stillinger lyses ut som universitetslektorstillinger. 3. Hvilke kompetansekrav som skal stilles for enkeltstillinger og hvilke tilsettingsforhold som skal benyttes fastsettes for den enkelte stilling ved utlysning. Det forutsettes at alle utlysinger ligger innenfor prinsippene i denne stillingsplanen og de økonomiske rammer som er fastsatt i budsjettvedtak i form av langtidsbudsjett og budsjett for det enkelte år. 4. Professorater der skapende eller utøvende kunstnerisk kompetanse inngår som et vesentlig element i kompetansekravet skal vanligvis utlyses som åremålsstillinger. Åremålsstillinger kan også tas i bruk på førstestillingsnivå, etter vurdering i det enkelte tilfelle. 5. Det må legges vekt på å opprettholde et antall hele stillinger som gjør at NMH tilfredsstiller kravet i NOKUTs tilsynsforskrift om at minst 50 % av årsverkene skal utgjøres av tilsatte i hovedstilling ved institusjonen. 6. Midlertidige tilsettinger (bistillinger inntil 20 %) iht universitets- og høyskolelovens 6.6 kan tas i bruk på alle stillingsnivåer der det er hensiktsmessig og skal normalt være tidsbegrenset til 3-5 år. 7. Assistentlærerordninger tas i bruk der det er hensiktsmessig. 8. Fordeling av FoU-ressurser gjøres iht prinsippene i FoU-utredningen av 1. oktober 2010, jf styrebehandling 28. januar I tråd med forrige punkt, gis universitetslektorer som etter denne dato tilsettes i 50 % stilling eller mer ikke en fast FoU-ressurs, men en ressurs på 10 % av årsverket til faglig oppdatering. Dette får ikke konsekvenser for universitetslektorer tilsatt før denne dato. 10. Tiltak for å bedre kjønnsbalansen i faglige stillinger ved NMH fastsettes i egen handlingsplan. Rammevilkår / grunnlagsdokumenter En faglig stillingsplan for NMH må forholde seg en rekke overordnede grunnlagsdokumenter som gir rammer for NMHs virksomhet. De viktigste dokumentene fastsatt av overordnet myndighet er: - Lov om universiteter og høyskoler - Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger - Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning - Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning - Lov om statens ansatte mv. - Forskrift til lov om statens ansatte mv. Det er i tillegg en rekke andre lover, forskrifter, avtaler mv som regulerer personalområdet, men som ikke i så sterk grad berører spørsmålet om stillingsstruktur og stillingsplan på et overordnet nivå, og som derfor ikke nevnes eksplisitt her. Det er også grunn til å nevne at det for tiden pågår en debatt om stillingsstrukturen i universitets- og høyskolesektoren. Et regjeringsoppnevnt utvalg Underdal-utvalget leverte i mai 2018 en utredning om stillingsstruktur ved universiteter og høyskoler. Utredningen er for tiden på høring. Regjeringens oppfølging av forslagene i utredningen vil kunne ha 2

67 32/18 Stillingsstruktur og faglig stillingsplan - 18/ Stillingsstruktur og faglig stillingsplan : Grunnlagsdokument - faglig stillingsplan konsekvenser for visse sider av arbeidet med en stillingsplan for faglige stillinger ved NMH, spesielt når det gjelder stillingskategorier. Dette er imidlertid foreløpig så usikkert at det ikke vektlegges i dette notatet. NMH har gjennom årene gjort en rekke prinsippvedtak som er styrende for hvordan faglig stillingsplanlegging ved NMH drives. Dels er slike prinsippvedtak formulert i gjeldende faglige stillingsplan, og dels er de formulert i selvstendige dokumenter og enkeltvedtak i styret. De viktigste slike dokumenter er: - Gjeldende faglig stillingsplan, vedtatt av styret Stillingsstrukturvedtaket fra 2000 og prosessen rundt det - Prosessen med innsparinger og revisjon av vektingsregler mv FoU-utredningen av 2010 og oppfølgingen av den i styrevedtak Reglement om sidegjøremål ved Norges musikkhøgskole, vedtatt av styret Plan for dimensjonering av studievirksomheten ved Norges musikkhøgskole, vedtatt av styret , og gjeldende studieplaner - Handlingsplan for likestilling , vedtatt av styret Personalreglementet, fastsatt Interne retningslinjer for bruk av bistillinger og deltidsstillinger, sidegjøremål, kallelse og midlertidige stillinger, godkjent av styret Kvalitetssystemet (system for sikring og utvikling av utdanningskvaliteten), sist revidert av styret Langtidsbudsjett , vedtatt av styret I arbeidet med å legge premisser for en revisjon av faglig stillingsplan, er det mulig å ta opp til vurdering alle tidligere prinsippvedtak. Økonomiske rammer - langtidsbudsjett I gjeldende faglige stillingsplan er det beregnet at NMH skal ha 111 ordinære faglige stillinger + stipendiater og eksternfinansierte stillinger. Dette måltallet er blitt overholdt rimelig godt i perioden etter at faglig stillingsplan ble vedtatt i I langtidsbudsjettet for , behandlet i styret , kan man finne følgende oversikt: Tabell 4: Årsverksutvikling fra Undervisnings-, forskningsog formidlingsstillinger Resultat Prognose Langtidsbudsjett ,5 110,5 114,5 114,5 114,5 114,5 114,5 Stipendiatstillinger 25,1 23,2 28,2 28,2 28,2 28,2 28,2 Administrative stillinger 62,0 62,5 62,5 62,5 62,5 62,5 62,5 SUM TOTALT 200,5 196,3 205,3 205,3 205,3 205,3 205,3 (For 2017 er det bemerket at antallet på 110,5 i 2017 er for lavt pga at ikke alle stillinger var registrert i systemet ved rapporteringstidspunktet. Samme problem gjelder antallet stipendiatstillinger i 2017.) Økningen fra 111 til 114,5 årsverk skyldes dels eksternfinansierte stillinger og dels aktivitetsøkning (dvs pianostemmerutdanningen, som er finansiert ved økt bevilgning). Som det framgår av tallene for , er det ikke lagt opp til endring i den faglige bemanningen, bortsett fra ved eventuell økning i eksternfinansiering. Dette er kommentert slik i langtidsbudsjettet: Det er ikke planlagt vesentlige endringer i den faste faglige bemanningen i langtidsbudsjettperioden da det legges til grunn at behovet for stillinger til ordinær drift av 3

68 32/18 Stillingsstruktur og faglig stillingsplan - 18/ Stillingsstruktur og faglig stillingsplan : Grunnlagsdokument - faglig stillingsplan undervisning og FoU er uendret. Det vil være tilleggsbehov knyttet til tidsbegrensed e enkeltprosjekter, og det må forventes at det i langtidsbudsjettperioden vil komme ytterligere eksternfinansierte prosjekter som vil medføre behov for rekruttering til tidsavgrensede stillinger. Faglig stillingsplan skal gjennomgås og revideres i løpet av 2018, noe som kan resultere i nye retningslinjer for planleggingen av faglige stillinger framover. Faglig stillingsplan skal vedtas av styret. NMH har gjennom mange år hatt et mål om at maksimalt 60 % av budsjettet skal benyttes til lønn. I forbindelse med fastsettelse av årsplan og budsjett for 2017 ble prosentandelen økt, ved at det ble lagt inn som styringsparameter at lønnsandelen skal være maksimalt 62 %. Økningen til 62 % er gjort med utgangspunkt i dels en økning i eksternfinansiering, som normalt i stor grad er bundet til lønnskostnader, og dels at det har vist seg å være et visst handlingsrom i institusjonens økonomiske situasjon. Imidlertid er denne økningen foreløpig ikke tatt ut i økt stillingstall. I langtidsbudsjettet finnes følgende oversikt over lønnsandelen: Andel lønn i forhold til sum driftsinntekter *) Regnskap Prognose Langtidsbudsjett ,8 % 60,1 % 60,6 % 57,8 % 59,7 % 59,9 % 60,2 % *) Sum driftsinntekter før investeringer finansiert med tidligere avsetning. Det er dermed et visst handlingsrom for økt antall stillinger. Differansen mellom 60,2 %, som er disponert til lønn i 2022 iflg langtidsbudsjettet og maksgrensen på 62 %, utgjør over 5 millioner kroner, eller rundt 5 årsverk. Det er imidlertid vesentlig å huske følgende forutsetninger: - Andelen på 62 % gjelder både faglige og teknisk/administrative stillinger. I den grad det er rom for økning i stillingstall, må behovene for alle stillingsgrupper vurderes. - Langtidsbudsjettet er gjort opp uten overskudd, så det må budsjettmessige omprioriteringer til for å frigjøre ressurser til økt bemanning. - NMH må opprettholde en beredskap for framtidige innsparinger og endringer i rammevilkår. Det bør derfor vektlegges å ikke binde opp en eventuell økning i lønnsmidler til permanente kostnadsøkninger, som f.eks. permanent økning av undervisningsressursen. Forholdet til forskriftskrav Det er to forskrifter som regulerer krav til fagmiljøet ved institusjonen, Kunnskapsdepartementets forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning (studiekvalitetsforskriften) og NOKUTs forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (studietilsynsforskriften). Vedlegg 1 gjengir de mest relevante delene av de to forskriftene mht krav til fagmiljø. Det er et nytt krav i forskriftene at institusjonene skal gjøre jevnlige vurderinger av fagmiljøet for å forsikre seg om at fagmiljøet knyttet til det enkelte studium tilfredsstiller kravene, og at disse vurderingene skal dokumenteres, slik at NOKUT kan bruke vurderingene i sitt arbeid. Det pågår nå et arbeid for å utvikle rammer og rutiner for slike vurderinger ved NMH. Det er en del prinsipielle avklaringer som må gjøres med hensyn til hvordan en del begreper skal for stås, f.eks. begrepene studietilbud, studium, fagmiljø osv., f.eks.: Har NMH ett eller flere fagmiljøer? Hva er et «fag» i denne sammenheng? Skal alle utøverstudieretningene og det tilknyttede fagmiljøet vurderes samlet eller er kandidatstudiet i utøving studieretning folkemusikk et 4

69 32/18 Stillingsstruktur og faglig stillingsplan - 18/ Stillingsstruktur og faglig stillingsplan : Grunnlagsdokument - faglig stillingsplan eget studium med et eget fagmiljø? osv. Men generelt må det kunne legges til grunn at NMH ikke vil ha problemer med å tilfredsstille kravene i forskriftene. Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på at kravene finnes og at de setter noen til dels svært klare mål. Som et eksempel kan her nevnes kravet om at minst 50 % av årsverkene knyttet til et studietilbud skal være ansatt i hovedstilling ved institusjonen. En oversikt over hvordan NMHs ressursinnsats til undervisning og veiledning er fordelt på ulike stillingsstørrelser viser følgende bilde 1 : Ansatte i 100 % stilling står for 35,9 % av undervisning og veiledning Ansatte i mellom 60 og 80 % stilling står for 9,8 % av undervisning og veiledning Ansatte i 50 % stilling står for 19,6 % av undervisning og veiledning Ansatte i under 50 % stilling står for 34,7 % av undervisning og veiledning Det er slik at ansatte i under 50 % stilling normalt ikke har tid til forskning og utviklingsarbeid, (FoU), mens de fleste i 50 % stilling eller mer normalt har tid til FoU. Dette innebærer at mer enn 1/3 av undervisningen utføres av fagpersoner uten tid til FoU. Det kommer mer om disse problemstillingene nedenfor. Kompetansenivåer I gjeldende stillingsplan står det om kompetansenivåer ganske kort: Norges musikkhøgskole skal benytte følgende kompetansekategorier ved utlysing av og tilsetting i faglige stillinger: - professor - dosent - førsteamanuensis - førstelektor - universitetslektor I tillegg vil det være aktuelt å tilsette i stipendiatstillinger og post doc. -stilinger. Førstestillingsnivået skal normalt være laveste kompetansenivå ved utlysing av stillinger for undervisning i hovedemner. For de fleste fagområder vil førsteamanuensiskompetanse være det mest aktuelle, men for enkelte fagområder vil førstelektorkompetanse kunne være mer relevant. I visse fag kan stillinger lyses ut som universitetslektorstillinger. De kompetansekategoriene som er listet opp er de som er ganske selvfølgelige innenfor dagens stillingsstruktur for undervisnings- og forskerstillinger. Etter at stillingsplanen ble vedtatt, er det også de senere år tilsatt noen få i rene forskerstillinger, knyttet til eksternfinansiert virksomhet. Som nevnt innledningsvis, foreligger det en utredning fra Underdal-utvalget om stillingsstruktur ved universiteter og høyskoler. Avhengig av oppfølgingen av den, kan det bli endringer i stillingskategorier i tiden framover. Dette er imidlertid ennå usikkert og dette dokumentet forholder seg ikke videre til forslagene fra utvalget. Det er noen forutsetninger som er viktige i vurderingen av hvilke stillingskategorier som skal brukes og i hvilket omfang hver kategori bør brukes: 1 Basert på opptelling i den såkalte «totaloversikten» pr

70 32/18 Stillingsstruktur og faglig stillingsplan - 18/ Stillingsstruktur og faglig stillingsplan : Grunnlagsdokument - faglig stillingsplan Den ene forutsetningen er kravene i NOKUTs studietilsynsforskrift: - For studietilbud på bachelorgradsnivå skal fagmiljøet tilknyttet studiet bestå av minst 20 prosent ansatte med førstestillingskompetanse. - For studietilbud på mastergradsnivå skal 50 prosent av fagmiljøet tilknyttet studiet bestå av ansatte med førstestillingskompetanse, hvorav minst 10 prosent med professor - eller dosentkompetanse. - For studietilbud på doktorgradsnivå skal fagmiljøet tilknyttet studiet bestå av ansatte med førstestillingskompetanse, hvorav minst 50 prosent med professor- eller dosentkompetanse. Dette innebærer at det er nødvendig å føre et visst tilsyn med kompetanseprofilen knyttet til de ulike studiene. Generelt har NMH ikke noe problem med å oppfylle disse kravene. En annen forutsetning er at NMH har lagt seg på en linje der førstestillinger og professorater/dosenturer har samme arbeidsoppgaver og samme fordeling mellom undervisning og FoU. Man kunne tenke seg en ordning der dette var ulikt, og der denne ulikheten måtte tas hensyn til ved stillingsplanleggingen. Ordningen med å kunne søke om personlig opprykk har nemlig den forutsetning at opprykk fra førstestilling til professor eller dosent ikke skal medføre endring av arbeidsoppgaver. Dersom arbeidsoppgaver og arbeidsfordeling var ulik på de to nivåene, ville det innebære at en førsteamanuensis som rykker opp til professor, fortsatt ville være ansatt for å gjøre førsteamanuensisoppgaver, Men så lenge oppgavefordelingen er lik, spiller ikke dette hensynet noen stor rolle. (Man kan selvfølgelig også ta opp en diskusjon om å gjøre forskjell på førstestillinger og professorater/dosenturer, men dette har ikke vært debattert ved NMH på veldig mange år.) Tidligere hadde NMH et visst antall definerte professorater, men etter at opprykksordningen ble innført, har dette altså ikke lenger noen stor betydning. Det kan være grunn til å opprettholde en fleksibilitet i dette slik at det ikke er automatikk i at når en profes sor slutter, så skal det tilsettes en ny professor. Hvis alle andre innen fagområdet har rykket opp t il professor, så er det kanskje mer hensiktsmessig å lyse ut en førstestilling. Dette må vurderes fortløpende. Imidlertid er det noen forskjeller i rekruttering til ulike stillinger som må tas hensyn til: - Ved utlysning av et professorat særlig innen utøvende og skapende fagområder kan man vente stor internasjonal interesse, og antallet kvalifiserte norske søkere vil være ganske lavt. - Ved utlysning av en førsteamanuensisstilling vil innslaget av utenlandske søkere ikke være så stort, mens antallet kvalifiserte norske søkere vil være betydelig større enn ved utlysning av et professorat. Erfaringsmessig vil mange av de som tilsettes i førstestilling senere kvalifisere seg for opprykk til professor (eller dosent, for de som tilsettes som førstelektor). Valg av stillingsnivå ved utlysning har dermed på den ene side innflytelse på internasjonal rekruttering, men på den annen side også på muligheten norske søkere har til å utvikle seg til et senere professornivå. Det er viktig å balansere disse hensynene. I dagens stillingsstruktur har man definert en førsteamanuensis professorstige og en førstelektor dosentstige. Dette skjedde gjennom en endring i forskriften om opprykk og ansettelse i undervisnings og forskerstillinger fra Etter dette kan en som anse ttes som førsteamanuensis aldri søke opprykk til dosent, mens en som ansettes som førstelektor bare kan søke opprykk til dosent og aldri kan bli førsteamanuensis eller professor. Dette stiller krav til at det bør være godt gjennomtenkte vurderinger som ligger til grunn for valg av stillingskategori ved utlysning. Samtidig er det vanskelig å fastsette helt kategoriske kriterier for dette i en stillingsplan; i noen grad må det gjøres en vurdering i det enkelte tilfellet. 6

71 32/18 Stillingsstruktur og faglig stillingsplan - 18/ Stillingsstruktur og faglig stillingsplan : Grunnlagsdokument - faglig stillingsplan Ved NMH er det i overveiende grad vært førsteamanuensis-/professorstigen som har vært i bruk, mens førstelektor har vært brukt for noen få stillinger, i hovedsak innenfor det pedagogiske/didaktiske fagområdet. Dosent har så langt utelukkende vært brukt som opprykksstilling. Det synes ikke å foreligge gode grunner for å endre på dette hovedmønsteret. Universitetslektorstillinger er en lavere stillingskategori, og normalt ikke tillagt FoU -tid, men er mer eller mindre rene undervisningsstillinger. I gjeldende stillingsplan er til sammen 7,5 faglige stillinger plassert på lektornivået. Dette gjelder noen av stillingene innenfor fagområdene bruksklaver, akkompagnement, satslære, gehørtrening og musikkteknologi. I tillegg angir stillingsplanen ca 21 årsverk i mindre bistillinger/timelærerstillinger uten at stillingsnivå er angitt. Det kan være grunn til å diskutere bruken av universitetslektorstillinger i forbindelse med revisjon av faglig stillingsplan. Ved utlysninger av større stillinger er det generelt en tendens til at man ønsker høyest mulig nivå ved utlysning, mens det samtidig utvilsomt er slik at lektornivået i flere støtteemner må sies å være tilfredsstillende faglig nivå for undervisningen, og samtidig er mer kostnadseffektivt enn å tilsette på førstenivå eller professornivå. Stillingsstørrelser En sentralt spørsmål for planleggingen av faglige stillinger ved NMH, er stillingsstørrelser. Hvor stor andel skal være tilsatt i hele stillinger, hvor stor andel i halve stillinger, hvor stor andel i bistillinger (20 %-stillinger) osv. Her er det mange hensyn og mange forhold som spiller inn: - Ut fra mange hensyn er det en fordel med mange ansatte i hele stillinger. Det gir stabilitet og gode forhold for å bygge sterke, konsoliderte fagmiljøer. - Studietilsynsforskriften slår fast at «minst 50 prosent av årsverkene tilknyttet studietilbudet skal utgjøres av ansatte i hovedstilling ved institusjonen». Dette kravet er knyttet til hensynet til utdanningskvalitet, basert på en formodning om at det å ha en stor andel ansatte i hovedstilling styrker utdanningskvaliteten. Begrepet hovedstilling ikke er entydig, men NOKUT har definert det slik: «Med hovedstilling menes at institusjonen er hovedarbeidsgiver for den ansatte, dvs. at den ansatte er ansatt i minst 50 p rosent stilling ved den aktuelle institusjonen.» (Det skal dog bemerkes at det finnes ansatte ved NMH i 50 % stilling som har en annen hovedarbeidsgiver. Det er likevel rimelig å legge til grunn NOKUTs definisjon.) - Hensynet til god kontakt med arbeidslivet tilsier at det er fornuftig å ha et antall mindre stillinger der man forutsetter at den tilsatte opprettholder aktivitet utenom institusjonen, enten gjennom kombinasjon av ansettelse ved NMH og fast ansettelse et annet sted eller ved kombinasjon av ansettelse ved NMH og frilansvirksomhet. - For utøvende musikkutdanning er det også en faktor at det er svært mange instrumentspesialiteter som skal dekkes, og for mange av instrumentene er det ikke behov for så mye som hel stilling. Oversikten under viser utviklingen i antall personer ansatt i ulike stillingsstørrelser over tid. Timelærere, vikarer og stipendiater er ikke medtatt. Antallet i mellom 50 og 99 % stilling (i overveiende grad dreier det seg om ansatte i 50 % stilling) har vært relativt stabilt rundt 60 personer. Antallet i hel stilling gikk jevnt nedover i mange år fra et tidligere nivå på ca 75 hele stillinger, men ser nå ut til å ha stabilisert seg rundt 55. Antallet i små stillinger under 50 % har økt kraftig, fra rundt 20 til rundt 60 personer. Det samlede antallet faglige årsverk er stort sett uendret gjennom perioden. 7

72 32/18 Stillingsstruktur og faglig stillingsplan - 18/ Stillingsstruktur og faglig stillingsplan : Grunnlagsdokument - faglig stillingsplan Utvikling i stillingsstørrelser - NMH % stilling fast og åremål % stilling fast og åremål < 50 % stilling fast og åremål Lenger opp i dokumentet er følgende oversikt gjengitt: Ansatte i 100 % stilling står for 35,9 % av undervisning og veiledning Ansatte i mellom 60 og 80 % stilling står for 9,8 % av undervisning og veiledning Ansatte i 50 % stilling står for 19,6 % av undervisning og veiledning Ansatte i under 50 % stilling står for 34,7 % av undervisning og veiledning Samlet innebærer dette at ansatte i 50 % stilling eller mer står for 65,3 % av undervisningen. Samlet for hele institusjonen tilfredsstilles dermed kravet som er satt i NOKUTs tilsynsforskrift om at mer enn halvparten av de ansatte skal være tilsatt i hovedstilling. Imidlertid er ikke NOKUTs krav knyttet til undervisningsinnsatsen, men til de årsverk som er knyttet til studiet, dermed blir det relevant å også ta med FoU-ressursene i beregningen. I NMHs årsplan for 2018 er det tatt inn en styringsparameter som ser på antall faglige årsverk i 50 % stilling eller mer, og der gjengis følgende tabell: Antall faglige årsverk i 50 % eller mer Mål 2018 Ambisjon ,74 % 81,37 % 82 % 83 % Dette er altså ulike måter å tilnærme seg slike beregninger på. I årsplanen er det gitt en ambisjon om å øke andelen av faglige årsverk i 50 % stilling eller mer. I en diskusjon om framtidig stillingsstruktur og stillingsplan bør det vurderes hvordan en sl ik ambisjon kan virkeliggjøres og hvordan man mener en ideell fordeling bør være. 8

73 32/18 Stillingsstruktur og faglig stillingsplan - 18/ Stillingsstruktur og faglig stillingsplan : Grunnlagsdokument - faglig stillingsplan Samlet stillingsstørrelse I styreprotokoll fra styret for den provisoriske høgre musikkundervisning, arbeidsutvalgsmøte 13. og 14. november («om bord i Holger Danske») finnes følgende formulering: Arbeidsutvalget fant det nødvendig å understreke at en lærer i full stilling ved musikkhøgskolen ikke må oppebære annen deltidsstilling av noe omfang. For kirkemusikkstudiets vedkommende ville det formodentlig være en fordel å bygge undervisningen på flere deltidslærere med faste stillinger som kirkemusikere. Arbeidsutvalgets vurdering i denne sammenheng skyldes rent pedagogiske hensyn. I interne retningslinjer for bruk av bistillinger og deltidsstillinger, sidegjøremål, kallelse og midlertidige stillinger, godkjent av styret , heter det: Som hovedregel skal samlet stillingsbrøk alltid vurderes ved nyansettelser eller endring i arbeidskontrakt. Samlet stillingsbrøk skal normalt ikke overstige 120 % stilling. Formuleringen i retningslinjene uttrykker en intensjon om samlet stillingsstørrelse som gjelder både for de som har hovedstilling ved NMH og de som har hovedstilling et annet sted og en mindre stilling ved NMH. Til tross for denne uttalte intensjonen, som grunnleggende er i samsvar med den intensjonen som ble uttrykt av styrets arbeidsutvalg i 1972, har NMH en rekke ansatte i opptil 50 % stilling (og noen ganger mer) som har hel stilling hos annen arbeidsgiver og ofte i tillegg en til dels omfattende frilansvirksomhet, Prinsipielt er det snakk om to litt ulike problemstillinger. For ansatte i hel stilling (eller hovedstilling) ved NMH, vil NMH som arbeidsgiver kunne stille krav til ansattes bierverv, for eksempel ved å tillate maksimal 20 bistilling hos annen arbeidsgiver. Dette er i noen grad blitt gjort og fulgt opp de siste årene. NMH kan imidlertid ikke stille krav til eller sette begrensninger for en arbeidstakers inntektsgivende arbeid i «fritiden», så lenge det ikke går ut over arbeidet ved NMH. For arbeidstakere som har sin hovedstilling utenfor NMH og en mindre stilling ved NMH, er det vanskeligere å håndheve prinsippet om maksimalt 120 % stilling og det er uklart i hvilken grad man ved tilsetting i for eksempel en utlyst halv stilling kan ta hensyn til eller stille krav til en søkers øvrige tilsettingsforhold ved vurdering av hvilken søker som skal tilbys stilling. Imidlertid er det klart at vi har en problemstilling særlig knyttet til at NMH har lyst ut mange halve stillinger, der det ofte rekrutteres gode søkere som har en hel stilling et annet sted og som ønsker å opprettholde den hele stillingen. Denne problemstillingen forsterkes av to forhold: - Innenfor musikkbransjen finnes flere arbeidsgivere, særlig symfoniorkestre, som ikke tillater sine ansatte å gå ned i halv stilling for å kombinere det med en halv stilling ved NMH. - Vektleggingen av åremålstilsettinger ved NMH bidrar til at mange ikke ønsker å si opp faste stillinger andre steder for å tiltre stilling ved NMH. 2 Norges musikkhøgskole ble startet høsten 1973, men allerede ett år før ble det oppnevnt et styre for det som da ble kalt «den provisoriske høgre musikkutdanning» som forberedte oppstarten, bl.a. ved utlysning av og tilsetting i stillinger. 9

74 32/18 Stillingsstruktur og faglig stillingsplan - 18/ Stillingsstruktur og faglig stillingsplan : Grunnlagsdokument - faglig stillingsplan NMH bør i lys av dette vurdere om halve stillinger (eller andre «store» delstillinger) er en hensiktsmessig stillingsstørrelse, eller om man i større grad bør vektlegge hhv hele stillinger og mindre stillinger (for eksempel bistillinger på 20 %). Fast tilsetting eller åremål og midlertidige tilsettinger for øvrig For NMH er det flere ordninger for åremålstilsettinger som er aktuelle: - Åremålstilsetting med hjemmel i uh-lovens 6-4 (1) j) om at det kan tilsettes på åremål i undervisnings- og forskerstillinger når skapende eller utøvende kunstnerisk kompetanse inngår som et vesentlig element i kompetansekravet. Slik åremålstilsetting kan skje for en periode på fire til seks år og ingen kan være ansatt etter denne bestemmelsen i en sammenhengende periode på mer enn tolv år. - Åremålstilsetting med hjemmel i uh-lovens 6-6, om såkalte bistillinger. Bistillinger kan være på inntil 20 % av hel stilling, og åremålsperioden kan være fra to til seks år, uten begrensning på hvor mange perioder eller hvor lenge samme person kan være ansatt. For slike stillinger er åremålstilsetting den normale tilsettingsformen. - Åremålstilsetting med hjemmel i uh-lovens 6-4 (1) f) til i), som gjelder hhv postdoktorer, stipendiater, vitenskapelige assistenter og spesialistkandidater. Det er særlig postdoktorer og stipendiater som er aktuelle for NMH og for slike stillinger er åremålstilsetting eneste alternativ. For midlertidig tilsetting utenom åremålsordningen, er det en rekke lov- og forskriftsregler som er aktuelle. Det vil føre for langt å gå inn alle disse reglene her. Det er imidlertid viktig å legge til grunn at det er et mål om å redusere bruken av midlertidige tilsettinger i staten generelt og i uh-sektoren spesielt. Selv om NMH generelt ikke har et stort omfang av midlertidige tilsettinger utenom åremål, sammenlignet med andre universiteter og høyskoler, må det være et mål også for NMH å redusere bruken av midlertidighet. Det er særlig spørsmålet om bruk av åremålstilsettinger for ordinære undervisnings - og forskerstillinger som det er grunn til å diskutere nærmere. Den særskilte regelen om at man kan bruke åremålstilsetting når kunstnerisk kompetanse inngår som et vesentlig kompetansekrav er begrunnet slik av Kunnskapsdepartement: Bakgrunnen for bestemmelsen er at det i slike stillinger ofte er forutsatt at stillingsinnehaveren er en aktivt utøvende kunstner på høyt internasjonalt nivå. Det er nødvendig med faglig fornyelse i kunstutdanningene, og det vil være uheldig om et lite antall lærere skal kunne prege en hel generasjon av kunstnere. Det er derfor behov for muligheten til å kunne benytte åremål i slike stillinger. Lenge var et professorat i komposisjon NMHs eneste faglige åremålsstilling. Åremålsordningen ble etablert etter ønske fra fagmiljøet selv. Ved styrebehandling 23. juni 2000 av en sak om stillingsstruktur for faglige stillinger, vedtok styret å utvide ordningen med åremålstilsettinger gjennom et vedtak om at «professorater der skapende eller utøvende kunstnerisk kompetanse inngår som et vesentlig element i kompetansekravet skal vanligv is utlyses som åremålsstillinger». Etter det er så godt som alle slike professorater lyst ut som åremålsstillinger. Ved fastsettelse av gjeldende faglige stillingsplan i 2012, føyde styret til en formulering om at «åremålsstillinger kan også tas i bruk på førstestillingsnivå, etter vurdering i det enkelte tilfelle». Etter dette har åremålsstillinger også i noen grad blitt tatt i bruk på lektornivået. I dag er 25 % av det faglige personalet (utenom stipendiater og postdoktorer) tilsatt på åremål. Av professorårsverkene er 31 % besatt på åremål, og for førstestillinger er andelen på åremål 17 %. 10

75 32/18 Stillingsstruktur og faglig stillingsplan - 18/ Stillingsstruktur og faglig stillingsplan : Grunnlagsdokument - faglig stillingsplan Som sammenligningstall var i 2016 ca 75 % av faglig tilsatte ved Kunst- og designhøgskolen i Bergen ansatt på åremål, mens tilsvarende tall for Kunsthøgskolen i Oslo var ca 60 %. Om man bare ser på professornivået, var andelen på åremål ved KHiB 79 % og ved KHiO 67 %. Den forholdsvis lave andelen åremålstilsettinger ved NMH skyldes at det fortsatt er svært mange fast tilsatte fra perioden før åremålstilsettinger ble tatt i bruk ved NMH. Om man ser på tilsettinger de siste tre år, så er samtlige tilsettinger på professor- eller førstestillingsnivå på åremål i stillinger der kvalifikasjonsgrunnlaget var kunstnerisk kompetanse. Samlet er ca 70 % av det faglige personalet ved NMH ansatt på grunnlag av kunstnerisk kompetanse og kan dermed potensielt tilsettes på åremål. Ordningen med åremålstilsetting har noen åpenbare fordeler knyttet til behovet for faglig fornyelse, i tråd med begrunnelsen for ordningen. Det er grunn til å minne om at NMH i en periode på begynnelsen av 2000-tallet var i en situasjon der et relativt stort antall faglig tilsatte i fast stilling ikke kunne benyttes fullt ut til undervisning på grunn av at de faglige behovene hadde endret seg. Samlet utgjorde den ubenyttede ressursen opp mot 10 årsverk, noe som utgjorde en stor belastning på institusjonens lønnsbudsjett. Det er imidlertid også noen mulige negative konsekvenser ved utstrakt bruk av åremålstilsettinger: - Det kan være vanskelig å rekruttere gode søkere til åremålsstillinger fordi mange potensielle søkere sitter i faste stillinger som gir større trygghet. - Ordningen med åremålsstillinger synes å trekke i retning av færre hele stillinger og flere halve stillinger. - Det er kostnadskrevende å gjennomføre full utlysning og bedømmelse hvert sjette år. - Det er samtidig vanskelig å opprettholde det som er normalordningen, nemlig at en åremålsstilling skal lyses ut etter endt periode, selv om stillingsinnehaveren bare har hatt stillingen i en periode og formelt kan tilsettes igjen. Den følgende tabellen viser en oversikt over fordelingen av faglige årsverk mellom fast tilsatte, åremålstilsatte og midlertidig tilsatte for øvrig. Stipendiater, postdoktorer og timelønte er ikke medregnet. Ansatte i forskerstilling er medregnet under førstestillinger. (Her er medregnet ansatte som mottar månedslønn. Det innebærer at en del timelønte lærere ikke er medregnet. De fleste av disse vil være på lektornivå og midlertidig tilsatte. For oversi kt over andel midlertidig tilsatte, se egen tabell.) Professor og dosent Førstestillinger Lektorstillinger Fast Åremåmåmål Midl. Fast Åre- Midl. Fast Åre- Midl. Antall årsverk 28,4 12,9 0,7 42,4 8,9 1,8 8,8 5,3 1,0 %-vis fordeling 68 % 31 % 1 % 80 % 17 % 3 % 58 % 35 % 7 % %-vis fordeling for alle stillingsgrupper samlet Fast Åremål Midl. 72 % 25 % 3 % En mer detaljert oversikt med fordeling pr seksjon følger som vedlegg 2 11

76 32/18 Stillingsstruktur og faglig stillingsplan - 18/ Stillingsstruktur og faglig stillingsplan : Grunnlagsdokument - faglig stillingsplan Prosentandel midlertidige årsverk i undervisnings- og forskerstillinger, iflg DBH. Her er åremålsstillinger ikke medregnet NMH 4,4 4,6 5,5 Statlige universiteter og høyskoler samlet 17,3 17,5 17,0 Av de øvrige statlige universiteter og høyskoler er det bare KHiO som ligger under 10 % midlertidige ansatte (med 5 % i 2017). De øvrige ligger på mellom 10 og 25 %. Midlertidig forskningsfinansiering er en viktig grunn til midlertidighet ved institusjonene for øvrig, mens NMH og KHiO har et relativt lite innslag av slik finansiering. Spørsmålet om hvordan ordningen med åremålstilsettinger skal brukes er et av de sentrale spørsmålene i grunnlagsdiskusjonen for revisjon av faglig stillingsplan. Bistillinger I universitets- og høyskolesektoren er det lang tradisjon for bruk av bistillinger, såkalte IIstillinger. Det vanligste er tilsetting i professor II-stillinger, men det er prinsipielt åpent for å bruke slike stillinger på alle kompetansenivåer. Slike tilsettingsforhold er midlertidige, basert på åremålstilsetting, men uten den avgrensing til maksimalt 12 års tilsetting som følger av den normale åremålshjemmelen. Hjemmelen for slike bistillinger ligger i universitets - og høyskolelovens 6.6: Det kan nyttes midlertidig ansettelse i inntil 20 prosent av undervisnings - og forskerstilling. Det kan ansettes på åremål i bistilling. Åremålsperiodene kan være fra to til seks år. Departementet kan gi forskrift om varighet og vilkår for fratredelse. I ot.prp. nr. 79 ( ), som omhandlet en revisjon av bestemmelsene om åremål og midlertidig tilsetting i universitets- og høyskoleloven, begrunner departementet bestemmelsen slik: Denne bestemmelsen er viktig for å kunne sikre universitets- og høyskolesektoren faglig utveksling mellom institusjonene og for å knytte til seg kompetanse fra arbeidslivet ellers. I slike si tuasjoner er det viktig for institusjonene å kunne knytte til seg medarbeidere i bistillinger (for eksempel professor II) for å kunne sikre høy spisskompetanse innen visse områder. Slike midlertidige ansettelser legger dessuten til rette for faglig utveksling og utvikling, både for medarbeidere og fagmiljøene/institusjonene imellom. Ordningen med å ansette midlertidig i bistilling i inntil 20 % av full stilling, er også viktig for å rekruttere vitenskapelig personale med hovedstilling i næringslivet eller annen offentlig virksomhet til universitets- og høyskolesektoren. Midlertidige bistillinger bidrar i denne sammenhengen til bedre kontakt mellom sektorene. For ansatte i slike stillinger vil det ikke være det samme behovet for stillingsvern som for øvrige ansatte, ettersom de i de aller fleste tilfeller har en hovedstilling hos en annen arbeidsgiver. Bistillinger med hjemmel i denne bestemmelsen var brukt i relativt lite omfang ved NMH fram til 2012, men ble tatt i bruk mer aktivt etter vedtaket om faglig stillingsplan i I dag ligger NMH med en andel II-erstillinger litt over gjennomsnittet i sektoren, men samtidig relativt langt under de som bruker ordningen mest aktivt. Tabellen nedenfor viser omfanget av professor II-stillinger (i antall årsverk) ved institusjonene i , sammenlignet med antallet ordinære undervisnings- og forskerstillinger (UFF-stillinger): 3 Iflg. DBH 12

77 32/18 Stillingsstruktur og faglig stillingsplan - 18/ Stillingsstruktur og faglig stillingsplan : Grunnlagsdokument - faglig stillingsplan professor II ordinære UFF andel professor II NHH 9,32 134,9 6,9 % UiO 73, ,7 3,9 % Samisk 1,3 33,68 3,9 % UiB 38, ,34 3,0 % AHO 1,5 56,9 2,6 % NMH 2,44 108,8 2,2 % UiS 12,08 593,53 2,0 % NIH 1,4 70,1 2,0 % UiT 26,3 1429,03 1,8 % NTNU ,54 1,7 % KHiO 0,8 74,74 1,1 % Andre institusjoner 46, ,66 0,8 % Sum/gj.sn. 255, ,92 1,8 % Utlysning eller kallelse Normalordningen for offentlige stillinger er at de skal lyses ut og at det skal være fri konkurranse om stillingene. For universiteter og høyskoler finnes det en unntaksordning, såkalt «kallelse». i universitets- og høyskolelovens 6-3 (4): Når særlige grunner taler for det, kan styret foreta ansettelse i undervisnings - og forskerstillinger uten forutgående kunngjøring. Slik ansettelse kan ikke foretas hvis mer enn ett medlem av styret motsetter seg dette. I tillegg er det generelt åpent for tilsetting uten utlysning i vikariater og midlertidige tilsettinger for inntil ett år, ved tilsetting i eksternt finansiert stilling og ved kortere arbeidstid enn 15 timer ukentlig. En gjennomgang av situasjonen for faglig tilsatte høsten 2018 viser følgende status: Ansatt i nåværende stilling etter ordinær utlysning Ansatt etter utlysning av mindre/annen stilling enn nåværende Ansatt uten utlysning Ansatte i hel stilling (fast 48 % 24 % 28 % eller åremål) Ansatte mellom 50 og 99 % 57 % 7 % 35 % (fast eller åremål) Ansatte i mindre enn 50 % 12 % 2 % 87 % (fast eller åremål) Ansatte på årskontrakt (9 %) 91 % Kategorien «ansatt etter utlysning av mindre/annen stilling enn nåværende» rommer ulike kategorier, i hovedsak de som er ansatt i mindre stilling og har fått økt stilling uten utlysning, og de som har fått ny åremålsperiode uten utlysning. Kategorien «ansatt uten utlysning rommer både de som formelt er kallet iht overnevnte bestemmelse i uh-loven og de som har fått stilling pga opparbeidede rettigheter. For ansatte på årskontrakt er de 9 % som er angitt i 13

78 32/18 Stillingsstruktur og faglig stillingsplan - 18/ Stillingsstruktur og faglig stillingsplan : Grunnlagsdokument - faglig stillingsplan parentes pensjonister som er engasjert på pensjonistvilkår. De er tidligere tilsatt i stillinger som har vært utlyst og har dermed fått sine opprinnelige stillinger etter konkurranse. Samlet er det en relativt stor andel av NMHs faglig tilsatte som er ansatt uten utlysning og konkurranse og det må vurderes om det skal legges opp til strammere praktisering av hovedregelen om at stillinger skal lyses ut. Internasjonal eller nasjonal rekruttering Det er en klar målsetting for NMH å ha internasjonalt ledende fagmiljøer. Dette innebærer at fagpersoner må rekrutteres internasjonalt. Erfaringen de senere årene viser at NMH er en attraktiv arbeidsplass med god internasjonal søkning til stillinger. Det gjelder særlig stillinger på professornivå, mens det erfaringsmessig er lavere internasjonal søkning til stillinger på førstestillingsnivå. De siste 10 årene er det utlyst 14 rene professorater, hvorav 3 halve stillinger og 11 hele stillinger. - I en av de hele stillingene ble det ikke tilsatt noen. - I to av de hele stillingene ble det tilsatt i bare halv stilling, etter ønske fra den best rangerte søkeren - I to av de hele stillingene ble det for hver stilling tilsatt i to halve stillinger Av de totalt 15 personene som ble tilsatt var det - 6 norske (eller allerede bosatt i Norge) - 9 utenlandske Av de 9 utenlandske som er tilsatt i disse stillingene, er det bare en som har bosatt seg fast i Norge, mens 8 pendler fra bosted i utlandet. I tillegg har NMH en rekke ansatte i II-erstillinger som ikke er bosatt i Norge. I utøvende og skapende musikkutdanning som vil hevde seg i internasjonalt, beskriver dette en ganske normal situasjon, og for de fleste av de aktuelle tilsettingsforholdene fungerer undervisning og veiledning rimelig tilfredsstillende. Det er likevel en utfordring at mange ansatte ikke tilbringer hele eller store deler av arbeidstiden på arbeidsplassen og dermed bare i beskjeden grad deltar i arbeidsfellesskapet på daglig basis. Internasjonal rekruttering er nødvendig, men det er samtidig viktig å være bevisst på at rekruttering av de mest attraktive internasjonale søkere ofte vil innebære pendlerordninger som også har noen omkostninger. Gjennom kunnskap om hvilke stillinger som rekrutterer internasjonalt, er det mulig å i noen grad styre sammensetningen av det faglige personalet for å sikre gode og stabile fagmiljøer. Kjønnsbalanse I gjeldende stillingsplan inngår ikke tiltak for å bedre kjønnsbalansen i faglige stillinger. Det er henvist til egen handlingsplan for dette. Det kan være gode grunner for at dette temaet også for tiden framover bør fanges opp i egne handlingsplaner, men det er utvilsomt slik at NMH fortsatt har en vei å gå, selv om noen tall fra de siste årene er positive og viser at handlingsplanene har hatt en effekt. 14

79 32/18 Stillingsstruktur og faglig stillingsplan - 18/ Stillingsstruktur og faglig stillingsplan : Grunnlagsdokument - faglig stillingsplan %-andel kvinner (årsverk) i ulike stillingskategorier Dosent Førsteamanuensis Førstelektor Professor Universitetslektor Sum kvinneandel Det er særlig grunn til å legge merke til at andelen kvinnelige professorer har vist en betydelig økning. Andelen kvinner i faglige stillinger samlet, har likevel bare økt fra ca 25 % i 2010 til ca 30 % i Kunnskapsdepartementet har fastsatt en nasjonal styringsparameter for andel kvinner i dosent- og professorstillinger. Der viser tallene for NMH følgende utvikling: Gj.snitt statlige inst. i ,89 17,86 25,12 24,64 25,37 29,86 29,38 NMH ligger der for første gang litt over det nasjonale gjennomsnittet i Forskning og utviklingsarbeid NMH hadde fram til 2003 en ordning der 35 % av årsverket ble brukt til fast FoU-tid for alle ansatte. 61 % ble brukt til undervisning og 4 % til administrative oppgaver. Ved universitetene og de vitenskapelige høgskolene for øvrig, var den normale fordelingen at ansatte brukte like mye tid til undervisning og FoU, f.eks. 45 % til undervisning/veiledning, 45 % til FoU og 10 % til administrative oppgaver. NMH skilte seg dermed ut med vesentlig lavere FoU-andel enn øvrige vitenskapelige høgskoler og universiteter. Ved statlige høgskoler var det ikke uvanlig med enda lavere andel FoU. 15

80 32/18 Stillingsstruktur og faglig stillingsplan - 18/ Stillingsstruktur og faglig stillingsplan : Grunnlagsdokument - faglig stillingsplan Som en oppfølging av stillingsstruktursaken fra 2000, der styret signaliserte ønske om større differensiering ved tildeling av FoU-ressurser, ble det fra august 2003 gjort noen endringer: - Den faste FoU-andelen for førstestillinger (inkl professorater) ble redusert til 30 % og faste stillingsandelen til undervisning og veiledning ble økt tilsvarende. - Den faste FoU-andelen for lektorer ble redusert til 20 %. - Den FoU-tid som på denne måten ble frigjort ble disponert til et fellespott som alle faglig ansatte kan søke på årlig. (I 2018 utgjør dette ca 4,8 årsverk.) Den samlede ressursinnsatsen til FoU ble dermed ikke endret. - Det ble samtidig fastsatt som hovedprinsipp at det er stillinger på 50 % eller mer som tillegges fast FoU-tid. I faglig stillingsplan fra 2012 bl det gjort en endring for universitetslektorer, ved at de som er tilsatt som universitetslektor i 2012 og senere ikke får en fast FoU-andel, men «en ressurs på 10 % av årsverket til faglig oppdatering». Samtidig som disse endringene er blitt gjennomført, har styret flere ganger uttrykt en langsiktig ambisjon om at FoU-andelen ved NMH bør opp på samme nivå som ved sammenlignbare vitenskapelige høyskoler og universiteter. En slik ambisjon kan bare oppnås ved enten tilførsel av friske budsjettmidler (gjennom ordinær tildeling eller ved ekstern FoUfinansiering) eller ved reduksjon av ressursinnsatsen til undervisning til fordel for økt ressursinnsats til FoU. Det har etterhvert skjedd store endringer i universitets- og høyskolesektoren som gjør at bildet ved sammenlignbare institusjoner nå ikke er så entydig som tidligere: - Det har komme til flere universiteter som tidligere har vært høyskoler, og som ikke har hatt mulighet til å operere med like høy FoU-andel som de «gamle» universitetene. - To av de «gamle universitetene, NTNU og UiT, har tatt opp i seg høyskoler med lavere ressursinnsats til FoU. - En interessant observasjon er også at de fem tidligere musikkonservatoriene, som en gang var selvstendige institusjoner med svært lav ressurs til FoU, alle er fusjonert inn i universiteter. For de tre som er fusjonert inn i «gamle» universiteter UiB, NTNU og UiT har det medført at de konservatorieansatte har fått FoU-ressurs basert på prinsippet om lik fordeling mellom undervisning og FoU, og dermed vesentlig høyere fast FoU-ressurs enn ansatte ved NMH. En faktor som også hører med i bildet, er at NMH har svært mange ansatte i små stillinger uten FoU. Så mye som 1/3 av undervisningen utføres av personer uten FoU-tid. Samlet FoU-innsats studieåret , fordelt på stillingskategorier: Professorer Førstestillinger Lektorer Til sammen 11,5 årsverk 16,9 årsverk 1,3 årsverk 29,7 årsverk Noen av disse årsverkene til FoU er eksternfinansiert og ligger dermed utenfor den rammen som følger av fast FoU og den normale potten til fordeling. I tillegg til det som er oppgitt over, kommer ressursinnsatsen til FoU for stipendiater og postdoktorer. 16

81 32/18 Stillingsstruktur og faglig stillingsplan - 18/ Stillingsstruktur og faglig stillingsplan : Grunnlagsdokument - faglig stillingsplan Samlet ressursinnsats til undervisning studieåret er til sammenligning ca 61,5 årsverk. Samlet brukes det dermed ca 91,2 årsverk til undervisning og FoU. Hvis man skulle tenke seg at NMH skulle bruke like mye ressurser til FoU som til undervisni ng, så kan det løses på i hovedsak to måter, eller eventuelt ved en kombinasjon: - Innenfor dagens budsjettramme: Reduksjon av ressursinnsatsen til undervisning med ca 16 årsverk (som tilsvarer ca 26 %) for å kunne ha ca 45,6 årsverk til hvert formål - Utenfor dagens budsjettramme: Økning av samlet FoU-ressurs med 32 årsverk ved tilførsel av friske midler Hvis man legger til grunn at ca 1/3 av undervisningen fortsatt skal gjøres av ansatte uten FoU, og at de som har FoU skal ha like mye tid til hvert av formålene, blir regnestykkene i de to alternativene litt annerledes. Da trekkes ca 21 årsverk av undervisningsressursen ut (dvs ca 1/3 av undervisningen), og alternativene blir slik - Innenfor dagens budsjettramme: Reduksjon av ressursinnsatsen til undervisning med ca 5,5 årsverk (som tilsvarer ca 14,5 %) for å kunne ha ca 34 årsverk til hvert formål og 21 årsverk til rene undervisningsoppgaver. - Utenfor dagens budsjettramme: Økning av samlet FoU-ressurs med ca 11 årsverk ved tilførsel av friske midler Man kunne også tenke seg et alternativ der andelen undervisning som gis av ansatte uten FoU reduseres fra ca 33 % til ca 20 %, dvs ca 12,5 årsverk. Da kan alternativene framstilles slik - Innenfor dagens budsjettramme: Reduksjon av ressursinnsatsen til undervisning med ca 10 årsverk (som tilsvarer ca 16,3 %) for å kunne ha ca 39,5 årsverk til hvert formål og 12,5 årsverk til rene undervisningsoppgaver. - Utenfor dagens budsjettramme: Økning av samlet FoU-ressurs med ca 19 årsverk ved tilførsel av friske midler, for å kunne ha 49 årsverk til undervisning og 49 årsverk til FoU i kombinerte stillinger + 12,5 årsverk til rene undervisningsoppgaver En debatt om fremtidig stillingsstruktur og stillingsplan bør vurdere ambisjonene for institusjonens samlede ressursinnsats til FoU og for vektingen av ressursinnsats til undervisning/veiledning og FoU. Stipendiater NMH disponerer i dag til sammen 22 stipendiatstillinger. Gjennom flere år har institusjonen disponert 15 stipendiatstillinger knyttet til det vitenskapelige doktorgradsprogrammet. Fra 2018 ble det permanent overført til sammen 4 stipendiatstillinger fra Stipendiatprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid til NMHs nye kunstneriske doktorgradsprogram, og samtidig fikk NMH 3 nye stipendiatstillinger til samme program gjennom statsbudsjettet. Det er en forventing om at de 3 nye stillingene skal følges opp med 3 nye stillinger i både 2019 og 2020, men det gjenstår å se. Hvis denne forventingen innfris, vil NMH disponere til sammen 28 stipendiatstillinger. For å kunne drive to doktorgradsprogrammer med tilfredsstillende stipendiatmiljø og antall uteksamineringer må NMH ha minst 15 stipendiater på hvert program, dvs minst 30 stipendiatstillinger. Økning i antall stipendiatstillinger har derfor vært høyt prioritert i budsjettforslagene NMH hvert år sender inn til departementet. 17

82 32/18 Stillingsstruktur og faglig stillingsplan - 18/ Stillingsstruktur og faglig stillingsplan : Grunnlagsdokument - faglig stillingsplan Dersom antallet stipendiatstillinger ikke øker så mye som nødvendig, må NMH vurdere omdisponering av ordinære lønnsmidler for å kunne opprettholde det nødvendige antall stipendiater, eller eventuelt skaffe eksterne FoU-midler for å tilsette flere stipendiater. En slikt tiltak er imidlertid ikke aktuelt de første par årene og det gjøres derfor ikke nærmere beregninger av effekten av slike tiltak inn i en samlet stillingsplan. Vedlegg: 1. Forskriftsbestemmelser med krav til fagmiljø 2. Fordeling av faglige årsverk mellom fast tilsatte, åremålstilsatte og midlertidig tilsatte fordelt pr seksjon 3. Gjeldende faglig stillingsplan 18

83 32/18 Stillingsstruktur og faglig stillingsplan - 18/ Stillingsstruktur og faglig stillingsplan : Grunnlagsdokument - faglig stillingsplan Vedlegg 1 Studiekvalitetsforskriften inneholder følgende krav: Fra 3-2 om akkreditering av mastergradsstudier (2) Mastergradsstudiet skal ha et bredt og stabilt fagmiljø som består av tilstrekkelig antall ansatte med høy faglig kompetanse innenfor utdanning, forskning eller kunstnerisk utviklingsarbeid og faglig utviklingsarbeid innenfor studietilbudet. Fagmiljøet skal dekke fag og emner som studietilbudet består av. De ansatte i fagmiljøet skal ha relevant kompetanse. Fra 3-3 om akkreditering av doktorgradsstudier (3) Doktorgradsstudiet skal ha et fagmiljø med høy kompetanse innenfor utdanning og forskning. Fagmiljøet skal kunne vise til dokumenterte forskningsresultater, inkludert publisering, på høyt, internasjonalt nivå, og resultater fra samarbeid med andre fagmiljøer nasjonalt og internasjonalt. Doktorgradsstudiet i kunstnerisk utviklingsarbeid skal ha et fagmiljø med høy kompetanse innenfor utdanning og kunstnerisk utviklingsarbeid. Ved rekruttering av faglige ansatte skal kunstneriske kvalifikasjoner i fagområder beskrevet i forskrift 9. februar 2006 nr. 129 om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger, jf. 1-1 annet ledd legges til grunn. Fagmiljøet skal kunne dokumentere omfattende kunstnerisk utviklingsarbeid på høyt, internasjonalt nivå, og resultater fra samarbeid med andre fagmiljøer nasjonalt og internasjonalt. (4) Fagmiljøet skal ha dybde og bredde innenfor alle vesentlige deler av doktorgradsstudiet slik at doktorgradskandidatene kan delta aktivt i ulike faglige relasjoner og få innføring i ulike perspektiver. (5) Doktorgradsstudiet skal ha et fagmiljø som er stabilt og består av tilstrekkelig antall ansatte med professor- og førsteamanuensiskompetanse innenfor hele bredden av studietilbudet. Det skal gjennomføres en helhetlig vurdering av om fagmiljøet har tilstrekkelig antall ansatte for å dekke fag og emner og den veiledningen studiet består av. Fagmiljøet skal bestå av ansatte med relevant kompetanse. Institusjonens vurderinger skal dokumenteres slik at NOKUT kan bruke dem i arbeidet sitt. Fra 3-7 om akkreditering som vitenskapelig høyskole: (2) Institusjonen skal ha tilstrekkelig antall ansatte med høy faglig kompetanse innenfor utdanning, forskning eller kunstnerisk utviklingsarbeid innenfor fagområdet for institusjonsakkrediteringen. Studietilsynsforskriften inneholder følgende krav: 2-3 om krav til fagmiljø: (1) Fagmiljøet tilknyttet studietilbudet skal ha en størrelse som står i forhold til antall studenter og studiets egenart, være kompetansemessig stabilt over tid og ha en sammensetning som dekker de fag og emner som inngår i studietilbudet. (2) Fagmiljøet tilknyttet studietilbudet skal ha relevant utdanningsfaglig kompetanse. (3) Studietilbudet skal ha en tydelig faglig ledelse med et definert ansvar for kvalitetssikring og -utvikling av studiet. 19

84 32/18 Stillingsstruktur og faglig stillingsplan - 18/ Stillingsstruktur og faglig stillingsplan : Grunnlagsdokument - faglig stillingsplan (4) Minst 50 prosent av årsverkene tilknyttet studietilbudet skal utgjøres av ansatte i hovedstilling ved institusjonen. Av disse skal det være ansatte med førstestillingskompetanse i de sentrale delene av studietilbudet. I tillegg gjelder følgende krav til fagmiljøets kompetansenivå: a) For studietilbud på bachelorgradsnivå skal fagmiljøet tilknyttet studiet bestå av minst 20 prosent ansatte med førstestillingskompetanse. b) For studietilbud på mastergradsnivå skal 50 prosent av fagmiljøet tilknyttet studiet bestå av ansatte med førstestillingskompetanse, hvorav minst 10 prosent med professor- eller dosentkompetanse. c) For studietilbud på doktorgradsnivå skal fagmiljøet tilknyttet studiet bestå av ansatte med førstestillingskompetanse, hvorav minst 50 prosent med professor- eller dosentkompetanse. (5) Fagmiljøet tilknyttet studietilbudet skal drive forskning og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid og faglig utviklingsarbeid og skal kunne vise til dokumenterte resultater med en kvalitet og et omfang som er tilfredsstillende for studietilbudets innhold og nivå. (6) Fagmiljøet tilknyttet studietilbud som fører fram til en grad, skal delta aktivt i nasjonale og internasjonale samarbeid og nettverk som er relevante for studietilbudet. (7) For studietilbud med obligatorisk praksis skal fagmiljøet tilknyttet studietilbudet ha relevant og oppdatert kunnskap fra praksisfeltet. Institusjonen må sikre at praksisveilederne har relevant kompetanse og erfaring fra praksisfeltet. 20

85 32/18 Stillingsstruktur og faglig stillingsplan - 18/ Stillingsstruktur og faglig stillingsplan : Grunnlagsdokument - faglig stillingsplan Vedlegg 2 Fordelingen av faglige årsverk mellom fast tilsatte, åremålstilsatte og midlertidig tilsatte for øvrig. Stipendiater, postdoktorer og timelønte er ikke medregnet. Ansatte i forskerstilling er medregnet under førstestillinger. (Her er medregnet ansatte som mottar månedslønn. Det innebærer at en del timelønte lærere ikke er medregnet. De fleste av disse vil være på lektornivå og midlertidig tilsatte.) Professor og dosent Førstestillinger Lektorstillinger Seksjoner Fast Åremåmåmål Midl. Fast Åre- Midl. Fast Åre- Midl. Blåsere og slagverk 0 2,5 0 6,4 2,6 0 0,7 0,6 0,1 Strykere og harpe 5,5 3,3 0 1,2 1, ,5 0 Klaver, akk og gitar 5,0 2,6 0,7 8,1 0,6 0 3,9 1,1 0,6 Dirigering, sang og 8,0 0,5 0 1,4 0,8 0 1,0 1,6 0 kirkemusikk Improv. musikk 2,0 0,6 0 6,6 1,9 0 0,1 1,2 0 jazz og folkemus. Musikkpedagogikk 5,0 0,2 0 10,9 0,1 0,8 2,1 0 0,3 og musikkterapi Musikkteori, 2,9 3,2 0 7,8 1,9 1,0 1,0 0,3 0 komposisjon og musikkteknologi Til sammen 28,4 12,9 0,7 42,4 8,9 1,8 8,8 5,3 1,0 %-vis fordeling 68 % 31 % 1 % 80 % 17 % 3 % 58 % 35 % 7 % %-vis fordeling alle stillingsgrupper 72 % 25 % 3 % 21

86 32/18 Stillingsstruktur og faglig stillingsplan - 18/ Stillingsstruktur og faglig stillingsplan : faglig stillingsplan STILLINGSPLAN FOR UNDERVISNINGS- OG FORSKERSTILLINGER VED NORGES MUSIKKHØGSKOLE (Fastsatt av styret 28. februar 2012) Stillingsplanen skal: - gi grunnlag for realistisk og langsiktig planlegging av bemanning, på institusjonsnivå og for den enkelte fagseksjon - gi grunnlag for realistisk budsjettering, innenfor gjeldende og forventede økonomiske rammer - gi nødvendig fleksibilitet til å kunne tilpasse studieportefølje, FoUinnsats og bemanning til endrede behov, og til endringer i økonomiske rammevilkår - avklare noen prinsipielle forhold mht for eksempel stillingskategorier, kompetansenivåer, bruk av åremål og andre midlertidige tilsettinger - sikre rimelig likebehandling på tvers av fagområder og fagseksjoner Norges musikkhøgskole Postboks 5190 Majorstua NO-0302 Oslo Tel: Faks: mh@nmh.no Bankgiro: Besøksadresse Slemdalsveien 11 Stillingsplan må revideres jevnlig, i takt med endrede behov og endrede forutsetninger. Det er en forutsetning at den faglige stillingsplanen er avstemt med til enhver tid gjeldende langtidsbudsjett og studiedimensjoneringsplan. På et overordnet nivå skal stillingsplanen angi en retning og samtidig være bindende for ressursdisponering og samlet stillingstall. På detaljplan vil det ved enhver stillingsutlysning være nødvendig både å ta hensyn til årets budsjett og gjøre en vurdering av den aktuelle situasjonen mht stillingsstørrelse, kompetansenivå, tilsettingsform (fast/midlertidig) og for så vidt om det i det hele tatt er behov for stillingen som er angitt i stillingsplanen eller om det heller er behov for andre stillinger for den nærmeste perioden. De følgende overordnede prinsipper legges til grunn: 1. Norges musikkhøgskole skal benytte følgende kompetansekategorier ved utlysing av og tilsetting i faglige stillinger: - professor - dosent - førsteamanuensis - førstelektor - universitetslektor I tillegg vil det være aktuelt å tilsette i stipendiatstillinger og post doc.-stilinger. 2. Førstestillingsnivået skal normalt være laveste kompetansenivå ved utlysing av stillinger for undervisning i hovedemner. For de fleste

87 32/18 Stillingsstruktur og faglig stillingsplan - 18/ Stillingsstruktur og faglig stillingsplan : faglig stillingsplan fagområder vil førsteamanuensiskompetanse være det mest aktuelle, men for enkelte fagområder vil førstelektorkompetanse kunne være mer relevant. I visse fag kan stillinger lyses ut som universitetslektorstillinger. 3. Hvilke kompetansekrav som skal stilles for enkeltstillinger og hvilke tilsettingsforhold som skal benyttes fastsettes for den enkelte stilling ved utlysning. Det forutsettes at alle utlysinger ligger innenfor prinsippene i denne stillingsplanen og de økonomiske rammer som er fastsatt i budsjettvedtak i form av langtidsbudsjett og budsjett for det enkelte år. 4. Professorater der skapende eller utøvende kunstnerisk kompetanse inngår som et vesentlig element i kompetansekravet skal vanligvis utlyses som åremålsstillinger. Åremålsstillinger kan også tas i bruk på førstestillingsnivå, etter vurdering i det enkelte tilfelle. 5. Det må legges vekt på å opprettholde et antall hele stillinger som gjør at NMH tilfredsstiller kravet i NOKUTs tilsynsforskrift om at minst 50 % av årsverkene ska utgjøres av tilsatte i hovedstilling ved institusjonen. 6. Midlertidige tilsettinger (bistillinger inntil 20 %) iht universitets- og høyskolelovens 6.6 kan tas i bruk på alle stillingsnivåer der det er hensiktsmessig og skal normalt være tidsbegrenset til 3-5 år. 7. Assistentlærerordninger tas i bruk der det er hensiktsmessig. 8. Fordeling av FoU-ressurser gjøres iht prinsippene i FoU-utredningen av 1. oktober 2010, jf styrebehandling 28. januar I tråd med forrige punkt, gis universitetslektorer som etter denne dato tilsettes i 50 % stilling eller mer ikke en fast FoU-ressurs, men en ressurs på 10 % av årsverket til faglig oppdatering. Dette får ikke konsekvenser for universitetslektorer tilsatt før denne dato. 10. Tiltak for å bedre kjønnsbalansen i faglige stillinger ved NMH fastsettes i egen handlingsplan. SAMLET STILLINGSPLAN Den følgende stillingsplanen er retningsgivende for disponering av ledige stillingsressurser. Planen må til enhver tid avstemmes med de faktiske undervisningsbehov og de budsjettvedtak som er gjort i budsjett og langtidsbudsjett. Planen omfatter ikke stipendiat- og post.doc.-stillinger. Seksjonsvis fordeling Stillinger - årsverk Blåsere harpe og slagverk 12,6 Strykere 9,5 Dirigering, sang og kirkemus. 12,9 Klaver, akk. og gitar 19,7 Jazz og folkemusikk 11,9 Musikkpedagogikk og musikkter. 12,9 Musikkt., komp og mus.tek 18,0 Disponeres på institusjonsnivå Utvidet FoU nomalnivå 3,5 5,5 Forventet ledighet 1,0 3,0 Til disp for fagl./strat. sats. 3,0 Rektorat 4,0 Hele NMH 111,0 2

88 32/18 Stillingsstruktur og faglig stillingsplan - 18/ Stillingsstruktur og faglig stillingsplan : faglig stillingsplan Stillingsplaner pr seksjon fordelt pr fagområde Blåsere, harpe og slagverk herav professor 1.stilling lektor bistill. * sum st. verv og underv. fløyte 1 1 x 0,2 1,2 0,9 0,3 obo 0,875 0,9 0,6 0,3 klarinett 1 1 x 0,2 1,2 0,9 0,3 fagott 0,5 1 x 0,2 0,7 0,6 0,2 trompet 1 0,5 1,5 1,1 0,5 horn 1 1 x 0,2 1,2 0,9 0,3 trombone 0,875 0,9 0,6 0,3 tuba 0,5 0,5 0,4 0,2 blokkfløyte 0,5 0,5 0,4 0,2 eufonium 1 x 0,2 0,2 0,2 saksofon 0,5 0,5 0,4 0,2 harpe 1 x 0,15 0,2 0,2 slagverk 2 x 0,5 3 x 0,2 1,6 1,3 0,3 div/varierende behov 1,6 1,6 1,6 * bistillinger på alle nivåer fast FoU 3 6,3 3,4 12,6 9,8 2,8 Strykere herav verv og underv. professor 1.stilling lektor bistill. * sum st. fiolin 1 2,5 2 x 0,2 3,9 2,9 1,1 bratsj 1 0,5 1,5 1,1 0,5 kammermusikk 1 1,0 0,7 0,3 cello 1 0,5 1 x 0,2 1,7 1,3 0,5 kontrabass 0,5 0,5 0,4 0,2 div/varierende behov 0,9 0,9 0, ,5 9,5 7,1 2,4 * bistillinger på alle nivåer fast FoU Dirigering, sang og kirkemusikk herav verv og underv. professor 1.stilling lektor bistill. * sum st. sang x 0,2 3,4 2,5 0,9 brukssang mv 2 x 0,2 0,4 0,4 kirkemusikk/orgel 1 2 3,0 2,1 0,9 Dirigering 1 2,5 3 x 0,2 4,1 3,1 1,1 div/varierende behov 2,0 2,0 2,0 * bistillinger på alle nivåer fast FoU 3 6,5 0 3,4 12,9 10,0 2,9 3

89 32/18 Stillingsstruktur og faglig stillingsplan - 18/ Stillingsstruktur og faglig stillingsplan : faglig stillingsplan Klaver, akkompagnement og gitar professor 1.stilling lektor bistill. * sum st. herav verv og underv. Klaver 1 1,5 2 x 0,2 2,9 2,2 0,8 akkompagnement x 0,2 11,2 8,3 2,2 Operarepetisjon 0,5 1 x 0,2 0,7 0,6 0,2 Cembalo 0,5 0,5 0,4 0,2 gitar 1 1 x 0,2 1,2 0,9 0,3 akkordeon 1 x 0,2 0,2 0,2 bruksklaver 5 x 0,3 1,5 1,5 div/varierende behov 1,5 1,5 1,5 * bistillinger på alle nivåer fast FoU 2 8,5 4,0 5,2 19,7 16,2 3,6 Jazz og folkemusikk herav verv og underv. professor 1.stilling lektor bistill. * sum st. Jazz utøv/skap x0,5 4 x 20 7,3 5,4 2,0 folkemusikk 1 2 x 0,5 1 x 20 2,2 1,6 0,6 Improvisasjon 2 x 0,2 0,4 0,4 Støtteinstr. KAMP 2 x 0,13 0,3 0,3 div/varierende behov 1,8 1,8 1,8 2 6,5 0 3,4 11,9 9,4 2,6 * bistillinger på alle nivåer fast FoU Musikkpedagogikk og musikkterapi professor 1.stilling lektor bistill. * sum st. herav verv og underv. Musikkpedagogikk 1 2 3,0 2,1 0,9 Fagdidaktikk 3 0,2 3,2 2,3 0,9 Musikkterapi 1 3 0,2 4,2 3,0 1,2 adm./ledelse 0,5 0,5 0,4 0,2 div/varierende behov 2,0 2,0 2,0 2 8,5 0 2,4 12,9 9,7 3,2 * bistillinger på alle nivåer fast FoU Musikkteori, komposisjon og musikkteknologi professor 1.stilling lektor bistill. * sum st. herav verv og underv. komposisjon x0,5 2 x 0,2 3,4 2,5 0,9 Sats x 0,2 3,2 2,5 0,7 gehør x 0,2 4,2 3,4 0,8 musikkteknologi 1 0,5 0,5 1 x 0,2 2,2 1,7 0,5 musikkhistorie 1 2 3,0 2,1 0,9 mus.form 1 1,0 0,7 0,3 div/varierende behov 1,0 1,0 1,0 5 7,5 3,5 2,0 18,0 13,9 4,1 * bistillinger på alle nivåer fast FoU 4

90 32/18 Stillingsstruktur og faglig stillingsplan - 18/ Stillingsstruktur og faglig stillingsplan : faglig stillingsplan Sum av forslag til stillingsplan fordelt pr seksjon herav verv og underv. professor 1.stilling lektor bistill. * sum st. Blåsere, harpe og slagverk 3,0 6,3 0,0 3,4 12,6 9,8 2,8 Strykere 4,0 4,0 0,0 1,5 9,5 7,1 2,4 Sang, dirigering og kirkemusikk 3,0 6,5 0,0 3,4 12,9 10,0 2,9 Klaver, akk. og gitar 2,0 8,5 4,0 5,2 19,7 16,2 3,6 Jazz og folkemusikk 2,0 6,5 0,0 3,4 11,9 9,4 2,6 Musikkpedagogikk og musikkterapi 2,0 8,5 0,0 2,4 12,9 9,7 3,2 Musikkteori, komposisjon og mus.tek 5,0 7,5 3,5 2,0 18,0 13,9 4,1 fast FoU Alle seksjoner 21,0 47,8 7,5 21,3 97,5 76,1 21,4 * bistillinger på alle nivåer 5

91 Dette punktet i sakslisten er begrenset. Vedtakssaker - Ansettelsessak - professor i gitar :

92 Dette punktet i sakslisten er begrenset. Vedtakssaker - Professor II i gitar - Ricardo Gallén :

93 Dette punktet i sakslisten er begrenset. Vedtakssaker - Søknad om opprykk til dosent :

94 Dette punktet i sakslisten er begrenset. Vedtakssaker - Søknad om opprykk til dosent :

95 11/18 Tilstandsrapport - Muntlig orientering Denne behandlingen '11/18 Tilstandsrapport - Muntlig orientering ' har ingen saksfremlegg.

96 SAKSFRAMLEGG Saksframlegg for: Sted: Oslo Styret Dato: Møtedato: Saksnr.: 12/18 Arkivref.: 18/ Beskrivelse av ROS-analyse innen informasjonssikkerhetsområdet, rollen som personvernombud og arbeidet med GDPR På styremøtet før sommeren (sak 22/18) ba styret om en beskrivelse av hvordan ROS-analysen gjennomføres, hvem som deltar og hvordan tiltak følges opp. Beskrivelse av ROS-analyse innen informasjonssikkerhetsområdet ROS-analysen skal avdekke evt. avvik i forhold til hvordan vi forvalter/håndterer informasjon særlig personopplysninger (PO) og sensitive personopplysninger (SPO). Det er tre «perspektiver her»: Konfidensialitet (K) ; Hindre at uvedkommende får tilgang til konfidensiell eller sensitiv informasjon - passord, tilgangsrutiner, dokumentoppbevaring Integritet (I) ; Hindre uønsket endring, sletting eller manipulering av informasjon; datakvalitet Tilgjengelighet «Robusthet» (T) ; Sikre brukere tilgang til informasjon når de har behov for det Ved gjennomføring av en ROS-analyse brukes følgende risikotabell: Nr Hendelse Årsak Konsekvens Sannsynlighet (1-4) K01 Konsekvens (1-4) Risiko (1-16) Tiltak Systemers størrelse, type innhold, kompleksitet og i hvilken grad de inneholder (sensitive) personopplysninger avgjør hvem som er med på ROS-analysen. Systemeier (seksjonsleder) og systemansvarlig (fra nå av kalt systemadministrator) er med. Brukere av systemet og representanter fra sikkerhetsgruppen kan også delta. Avdekkes det hendelser med uakseptabel risiko skal tiltakene effektueres så tidig som mulig. Figuren under viser at tenkte hendelser vurderes til å ha en gitt sannsynlighet (1-4) og en gitt konsekvens (1-4). Sannsynlighet multipliseres med konsekvens. Gir det en verdi på 8 eller mer defineres hendelsen til å ha en uakseptabel risiko. Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: Saksbehandler Org. nr: PB 5190, Majorstua E: post@nmh.no Robert Haugan NO-0302 OSLO nmh.no E: robert.haugan@nmh.no T:

97 6-1 Beskrivelse av ROS-analyse innen informasjonssikkerhetsområdet, rollen som personvernombud og arbeidet med GDPR : Beskrivelse av ROS-analyse innen informasjonssikkerhetsområdet, rollen som personvernombud og arbeidet med GDPR Personvernombud og arbeidet med GDPR (General Data Protection Regulation) I tråd med GDPR-forordningen som kom i sommer har NMH i samarbeid med AHO (Arkitekt og designhøgskolen) hyret en konsulent som har god kompetanse på personvern som vårt personvernombud. Vi har hatt arbeidsmøter og det har resultert i en «Rapport fra oppstartsmøte (vedlegg 1)» og en «Handlingsplan Internkontroll personvern NMH (vedlegg 2)» som beskriver hvilket arbeid vi skal gjøre på dette feltet det neste halve året. Tove Blix direktør Robert Haugan seksjonssjef Vedlegg: Rapport fra oppstartsmøte Handlingsplan Internkontroll personvern NMH 2