Til : Styret Sted: Oslo Dato:

Transkript

1 MØTEINNKALLING Til : Styret Sted: Oslo Dato: Styret Møtedato: Tidspunkt: 13:00 Møtested: 140 Innkallingsbrev med saksframlegg sendes som e-post til alle medlemmer og varamedlemmer. Saksdokumenter unntatt offentlighet sendes bare til de faste medlemmene. Alle sakspapirer sendes også som post til styrets medlemmer. Varamedlemmer skal bare møte etter særskilt innkalling. Eventuelt forfall meldes til Guri Arnesen, guri.arnesen@nmh.no, tlf , slik at vararepresentant kan innkalles. Peter Tornquist rektor Tove Blix direktør Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: Org. nr: PB 5190, Majorstua E: post@nmh.no NO-0302 OSLO nmh.no

2 Saksliste Vedtakssaker 1/18 Årsregnskap per /18 Årsrapport /18 Innspill til utviklingsavtale for Norges musikkhøgskole 79 4/18 Arbeidsmiljøutvalgets årsrapport for 2017 og handlingsplan for /18 Sykefraværsrapport for /18 Justering av valgreglementet - overgang til elektronisk valg 98 7/18 Oppnevning av ny styringsgruppe for CEMPE Senter for fremragende utdanning i musikkutøving 105 8/18 Oppnevning av vararepresentanter til Ansettelsesutvalget 108 9/18 Ansettelsessak - professor i musikkpedagogikk /18 Fornyelse av åremål - professor i akkompagnement /18 Fornyet åremål - professor II i sang /18 Tilsetting i professor II-stilling i musikk og helse og musikkterapi /18 Tilsetting i professorat i kultursosiologi - delegering av myndighet /18 Søknad om opprykk til professor /18 Sammensetning av delegasjon fra styret og innmelding av sakertil etatsstyringsmøtet i KD /18 Styremøter høsten 2018 og våren Orienteringssaker 1/18 Årsrapport 2017 og «Action plan » for CEMPE 120 2/18 Rapport fra Utvalg for mangfold og likestilling 181 3/18 Arealsituasjonen - muntlig orientering 193

3 1/18 Årsregnskap per / Årsregnskap per : Årsregnskap per SAKSFRAMLEGG Saksframlegg for: Sted: Oslo Styret Dato: Møtedato: Saksnr.: 1/18 Arkivref.: 18/ Årsregnskap per Årsregnskapet for 2017 med ledelseskommentarer ble avgitt administrativt til Kunnskapsdepartementet (KD) og Riksrevisjonen 6.februar. Endelig godkjent årsregnskap og ledelseskommentarer underskrevet av styret skal vedlegges NMHs årsrapport, som skal avgis 15.mars. Årsregnskapet for 2017 skal inneholde følgende obligatoriske elementer. - Ledelseskommentarer - Bevilgningsoppstilling - Virksomhetsregnskap etter periodiseringsprinsippet Regnskapet er satt opp i henhold til bestemmelsene om økonomistyring i staten og i samsvar med reglene i de statlige regnskapsstandardene med opplysning om eventuelle avvik. Når det gjelder inntektsføring av bevilgninger, så er det bare tildelinger fra KD og andre departementer, som fra og med 2017 er klassifisert som bevilgning. Andre inntekter til prosjekter er klassifisert som «inntekt fra tilskudd og overføringer». Driftsresultat og avvik mellom budsjett og regnskap Avlagt årsregnskap viser et positivt driftsresultat av periodens aktivitet på 1,129 mill. kr. Til sammenligning var driftsresultatet for 2016 på 3,188 mill. kr. Sum driftsinntekter er 2,757 mill. kr lavere enn budsjettert (1,01 %) og skyldes i hovedsak at det er gjennomført investeringer på 4,401 mill. kr utover det som er avsatt i ordinær ramme og som var planlagt dekket av avsetningen. Regnskapsteknisk gir investeringer en reduksjon på inntekten. I tillegg er det et positivt avvik på 1,555 mill. kr i forhold til budsjett, som blant annet skyldes merinntekter på 1,018 mill. kr til Erasmus-prosjekter og 0,409 mill. kr på stipendprogrammet. Sum driftskostnader er 3,880 mill. kr lavere enn budsjett (1,42 %), hvorav et mindreforbruk på 2,163 mill. kr (1,31%) på lønn og sosiale kostnader, og et mindreforbruk på 1,553 mill. kr (1,53 %) på andre driftskostnader. Avviket på lønn skyldes i hovedsak at ansatte har sluttet og forsinkelser i ansettelser. Underforbruket på drift består av flere mindre avvik på en rekke poster. Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: Saksbehandler Org. nr: PB 5190, Majorstua E: post@nmh.no Tore Broholt NO-0302 OSLO nmh.no E: tore.broholt@nmh.no T:

4 1/18 Årsregnskap per / Årsregnskap per : Årsregnskap per Det er gjennomført investeringer for til sammen 9,101 mill. kr (jf. note 5 i regnskapet), som blant annet består av innkjøp av instrumenter, IT- og AV utstyr samt inventar. I tillegg mottok NMH en ekstrabevilgning fra KD på 1,5 mill. kr som ble benyttet til innkjøp av klaverer. Det var for 2017 planlagt å bruke 9,280 mill. kr av avsetningen, dvs utover ordinær ramme, og med et positivt driftsresultat på 1,129 mill. kr, er det totale avviket på 10,409 mill. kr sammenlignet med hva som var planlagt brukt. Årsakene til avviket er i tillegg til mindreforbruket på lønn og andre driftskostnader som beskrevet over, et mindreforbruk på Cempe på 3,395 mill. kr. Videre er noen av tiltakene som var tenkt dekket av avsetningen ikke gjennomført, eksempelvis ekstra kontorleie på 1,0 mill. kr og Musikkhøgskolens historie på 0,7 mill. kr. Dette er midler som er planlagt brukt i Driftsresultatet for 2017 føres som avregning med statskassen og avsettes i balansen. Balanseførte avsetninger øker fra 58,968 til 59,407 mill. kr per dvs. en økning på 0,439 mill. kr (jf. note 15). Differansen mellom driftsresultatet og endring i balanseførte avsetning, skyldes opptjent virksomhetskapital fra et oppdragsprosjekt på 0,606 mill. kr (overført fra periodens resultat jf. note 8). I vedlegg til avlagt årsregnskap disponering i note 15 viser disponeringen per med fordeling av ulike tiltak, investeringer tidligere vedtatt av styret og udisponert bevilgning. Utvikling i inntekter og sentrale kostnader Andelen av lønn og sosiale kostnader i forhold til sum driftsinntekter utgjør i %. Til sammenligning så var dette 61,8 % i I de senere år, har økte inntekter pga. studiepoengproduksjon blitt mindre. Dette betyr at høgskolen må ha god styring på utviklingen i lønn og sosiale kostnader, og tilpasse aktivitetsnivået til de forventede ressursrammene i årene framover. Stillingsplaner for faglige og administrative stillinger er et av verktøyene for å holde kontroll med utviklingen i lønn og sosiale kostnader. I tillegg er god internkontroll i de sentrale prosessene fra ansettelse til utbetaling en forutsetning for god styring av lønnskostnadene. NMH er fornøyd med den økonomiske utviklingen og vurderer økonomistyringen som tilfredsstillende. Den økonomiske situasjonen er god og gir NMH handlingsrom til å gjennomføre bl.a. etterslep knyttet til vedlikehold og investeringer av utstyr og instrumenter. Forslag til vedtak: Styret vedtar årsregnskapet for 2017 Tove Blix direktør Cathrine Bøgestub seksjonssjef Vedlegg: 2

5 1/18 Årsregnskap per / Årsregnskap per : Årsregnskap per Signerte ledelseskommentarer 3.tertial 2017 NMH 2017 Årsregnskap Norges musikkhøgskole Vedlegg til avlagt årsregnskap disponering i note 15 3

6 1/18 Årsregnskap per / Årsregnskap per : Signerte ledelseskommentarer 3.tertial 2017 NMH

7 1/18 Årsregnskap per / Årsregnskap per : Signerte ledelseskommentarer 3.tertial 2017 NMH

8 1/18 Årsregnskap per / Årsregnskap per : Signerte ledelseskommentarer 3.tertial 2017 NMH

9 1/18 Årsregnskap per / Årsregnskap per : Signerte ledelseskommentarer 3.tertial 2017 NMH

10 Norges musikkhøgskole Årsregnskap /18 Årsregnskap per / Årsregnskap per : 2017 Årsregnskap Norges musikkhøgskole

11 1/18 Årsregnskap per / Årsregnskap per : 2017 Årsregnskap Norges musikkhøgskole Virksomhet: Norges musikkhøgskole Prinsippnote - SRS Generelle regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet og avlagt i samsvarmed de Statlige Regnskapsstandardene(SRS) og etter de nærmereretningslinjene som er fastsatt for forvaltningsorganer med fullmakt til bruttoføring utenfor statsregnskapet i Bestemmelser om økonomistyringeni staten av 12. desember 2003 med endringer, senest 5.november Regnskapet er avlagt i henhold til punkt 3.4 i Bestemmelser om økonomistyringen istaten og retningslinjene i punkt 6 i Finansdepartementets rundskriv R-115 med Kunnskapsdepartementets tilpasninger for universitets-og høyskolesektoren. Alle regnskapstall er oppgitt i 1000 kroner dersom ikke annet er særskilt opplyst. Anvendte regnskapsprinsipper Inntekter Tildelinger uten motytelse eller med utsatt motytelse er behandlet etter bestemmelsene i SRS 10 og sammenstilt med de tilsvarende kostnadene (motsatt sammenstilling). Ordinæredriftsbevilgninger fra Kunnskapsdepartementet ogtilskuddtil orinær driftfra andre departement ermed mindre annet ikke er særskilt angitt, å anse som opptjent på balansedagen. Dette innebærer at slike bevilgninger og tilskudd fra Kunnskapsdepartementetog andre departementerer presentert i regnskapet i den perioden midlene er bevilget. Bevilgninger og tilskuddtil ordinærdrift som ikke er benyttet på balansedagen, er klassifisert som forpliktelse og ført opp i avsnitt C II Avregninger i del C SStatens kapital i balanseoppstillingen. Tilsvarende gjelder for andre statlige bevilgninger og tilskudd til ordinære driftsoppgaver som gjelder vedkommende regnskapsperiode og som ikke er benyttet på balansedagen. Bevilgninger som gjelder særskilte tiltak og som ikke er benyttet på balansedagen, er klassifisert som forpliktelseog presentert i avsnitt C IV i balanseoppstillingen. Dette gjelder også bevilgningsfinansiert aktivitet hvor det er dokumentert at midlene av bevilgende myndighet er forutsatt benyttet i senere terminer. Bidrag og tilskuddfra statlige etater og tilskudd fra Norges forskningsråd samt bidragog tilskudd fra andre som ikke er benyttet på balansedagen er klassifisert som forskudd og presentert som ikke inntektsførte bidrag i avsnitt D III Kortsiktig gjeld i balanseoppstillingen. Tilsvarende gjelder for gaver og gaveforsterkninger. Inntekter som forutsetter en motytelse er behandlet etter bestemmelsene i SRS 9 og er resultatført i den perioden rettighetentil inntekten er opptjent. Slike inntekter måles til verdien av vederlaget på transaksjonstidspunktet. Inntekter fra salg av tjenester anses som opptjent på det tidspunktet krav om vederlag oppstår. Kostnader Kostnader ved virksomhet som er finansiert av bevilgninger eller midler som skal behandles tilsvarende, er resultatført i denperioden kostnaden er pådratt eller når det er identifisert en forpliktelse. Kostnader som vedrører transaksjonsbaserte inntekter er sammenstilt med de tilsvarende inntekter og kostnadsført i samme periode. Prosjekter innen oppdragsvirksomhet er behandlet etter metoden løpende avregning uten fortjeneste. Fullføringsgraden er målt somforholdet mellom påløpte kostnader og totalt estimerte kontraktskostnader. Tap Det er ikke foretatt en generell vurdering knyttet til latente tap i aktive oppdragsprosjekter. Eventuelle tap konstateres førstved avslutning av prosjektet og er som hovedregel kostnadsført når en eventuell underdekning i prosjektet er endelig konstatert. For aktive prosjekter hvor det er konstatert sannsynlig tap, er det avsatt for latente tap. Omløpsmidler og kortsiktig gjeld Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet, samt poster som knytter seg til varekretsløpet. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmiddel/langsiktig gjeld. Fordringer er klassifisert som omløpsmidler hvis de skal tilbakebetales i løpet av ett år etter utbetalingstidspunktet. Omløpsmidler er vurdert til det laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Aksjer og andre finansielle eiendeler Aksjer og andre finansielle eiendeler er balanseført til historisk anskaffelseskost på transaksjonstidspunktet. Aksjer og andeler som er anskaffet med dekning i bevilgning over 90-post og aksjer anskaffet før 1. januar 2003 og som ble overført fra gruppe 1 til gruppe 2 fra 1. januar 2009, har motpost i Innskutt virksomhetskapital. Aksjer og andeler som er finansiert av overskudd av eksternt finansiet oppdragsaktivitet, har motpost i Opptjent virksomhetskapital. Dette gjelder både langsiktige og kortsiktige investeringer. Mottatt utbytte og andre utdelinger er inntektsført som annen finansinntekt. Når verdifallet ikke er forventet å være forbigående, er det foretatt nedskrivning til virkelig verdi. Varige driftsmidler Varige driftsmidler er vurdert til anskaffelseskost og avskrives over driftsmidlets forventede levetid, men nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som ikke forventes å være forbigående. Varig driftsmidler balanseføres med motpost Statens finansiering av immaterielle eiendeler og varige driftsmidler. Forpliktelsen som etableres på investeringstidspunktet oppløses i takt med avskrivningene og utligner dermed resultatvirkningen av avskrivningene. Ved realisasjon/avgang av driftsmidler resultatføres regnskapsmessig gevinst/tap. Gevinst/tap beregnes som forskjellen mellomsalgsvederlaget

12 1/18 Årsregnskap per / Årsregnskap per : 2017 Årsregnskap Norges musikkhøgskole Ved realisasjon/avgang av driftsmidler resultatføres regnskapsmessig gevinst/tap. Gevinst/tap beregnes som forskjellen mellomsalgsvederlaget og balanseført verdi på realisasjonstidspunktet. Resterende bokført verdi av forpliktelseknyttet til anleggsmiddelet på realisasjonstidspunktet er vist som Utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer, bokført verdi avhendede anleggsmidler i note 1. For eiendeler som inngår i åpningsbalansen er bruksverdi basert på gjenanskaffelsesverdi lagt til grunn for verdifastsettelsen, mens virkelig verdi benyttes når det gjelder finansielle eiendeler.ved fastsettelse av gjenanskaffelsesverdi er det tatt hensyn til slit og elde, teknisk funksjonell standard og andre forhold av betydning for verdifastsettelsen. For tomter, bygninger, infrastruktur er gjenanskaffelsesverdien dels basert på estimater utarbeidet og dokumentert av virksomheten selv, og dels på kvalitetssikring fra og verdivurderinger utarbeidet av uavhengige tekniske miljøer. Verdi knyttet til nasjonaleiendom og kulturminner, samt kunst og bøker er i utgangspunktet ikke inkludert i åpningsbalansen. Slike eiendeler er inkludert i den grad det foreligger en reell bruksverdi for virksomheten. Finansieringen av varige driftsmidler, som er inkludert i åpningsbalansen for første gang, er klassifisert som en langsiktig forpliktelse. Denne forpliktelsen løses opp i takt med avskrivningen på de anleggsmidler som finansieringen dekker. For omløpsmidler, kortsiktig gjeld samt eventuelle øvrige forpliktelser som inkluderes i åpningsbalansen, er virkelig verdi benyttet som grunnlag for verdifastsettelsen. Immaterielle eiendeler Eksternt innkjøpte immaterielle eiendeler er vurdert til anskaffelseskost og avskrives over driftsmidlets forventede levetid,men nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som ikke forventes å være forbigående. Immaterielle eiendeler er balanseført med motpost Statens finansiering av immatereille iendeler og varige driftsmidler. Forpliktelsen som etableres på investeringstidspunktet oppløses i takt med avskrivningene og utligner dermed resultatvirkningen av Varebeholdninger Lager av innkjøpte varer er verdsatt til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Egentilvirkede ferdigvarer og varer under tilvirkning er vurdert til full tilvirkningskost. Det er foretatt nedskriving for påregnelig ukurans. Fordringer Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetningtil tap er gjort på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene. I tillegg er det for kundefordringer gjort en uspesifisert avsetning for å dekke antatt tap. Internhandel Alle vesentlige interne transaksjoner og mellomværender innen virksomheten er eliminert i regnskapet. Pensjoner De ansatte er tilknyttet Statens Pensjonskasse (SPK). Det er lagt til grunn en forenklet regnskapsmessig tilnærming, og det er ikke foretatt beregning eller avsetning for eventuell over- eller underdekning i pensjonsordningen. Årets pensjonskostnad tilsvarer årlig premie til SPK. Valuta Pengeposter i utenlandsk valuta er vurdert etter kursen ved regnskapsårets slutt. Virksomhetskapital Universiteter og høyskoler kan bare opptjene virksomhetskapital innenfor sin oppdragsvirksomhet. Deler av de midlene som opptjenes innenfor oppdragsvirksomhet kan føres tilbake til og inngå i virksomhetens tilgjengelige midler til dekning av drift, anskaffelser eller andre forhold innenfor formålet til institusjonen. Midler som gjennom interne disponeringer er øremerket slike formål, er klassifisert som virksomhetskapital ved enhetene. Kontantstrøm Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den direkte metode tilpasset statlige virksomheter. Kontoplan Standard kontoplan og Kunnskapsdepartementets anbefalte føringskontoplan for virksomheter i universitets-og høyskolesektoren er lagt til grunn. Selvassurandørprinsipp Staten er selvassurandør. Det er følgelig ikke inkludert poster i balanse eller resultatregnskap som søker å reflektere alternative netto forsikringskostnader eller forpliktelser. Statens konsernkontoordning Statlige virksomheter omfattes av statens konsernkontoordning. Konsernkontoordningen innebærer at alle bankinnskudd/utbetalingerdaglig gjøres opp mot virksomhetens oppgjørskontoer i Norges Bank. Bankkonti utenfor konsernkontoordningener presentert på linjen Andre

13 1/18 Årsregnskap per / Årsregnskap per : 2017 Årsregnskap Norges musikkhøgskole Resultatregnskap Virksomhet: Norges musikkhøgskole Org.nr: Beløp i 1000 kroner Note Referanse Driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger RE.1 Inntekt fra gebyrer RE.2 Inntekt fra tilskudd og overføringer RE.3 Salgs- og leieinntekter RE.5 Andre driftsinntekter RE.6 Sum driftsinntekter RE.7 Driftskostnader Lønnskostnader RE.8 Varekostnader 0 0 RE.9 Kostnadsførte investeringer og påkostninger 4,5 0 0 RE.11 Avskrivninger på varige driftsmidler og immaterielle eiendeler 4, RE.12 Nedskrivninger av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler 4,5 0 0 RE.13 Andre driftskostnader RE.10 Sum driftskostnader RE.14 Driftsresultat RE.15 Finansinntekter og finanskostnader Finansinntekter RE.16 Finanskostnader RE.17 Sum finansinntekter og finanskostnader 6 11 RE.18 Resultat av periodens aktiviteter RE.21 Avregninger og disponeringer Avregning med statskassen (bruttobudsjetterte) RE.22 Avregning bevilgningsfinansiert aktivitet (nettobudsjetterte) 15 I RE.23 Disponering av periodens resultat (til virksomhetskapital) RE.26 Sum avregninger og disponeringer RE.24 Innkrevningsvirksomhet og andre overføringer til staten Avgifter og gebyrer direkte til statskassen 9 RE.28 Avregning med statskassen innkrevningsvirksomhet 9 RE.30 Sum innkrevningsvirksomhet og andre overføringer til staten 0 0 RE.31 Tilskuddsforvaltning og andre overføringer fra staten Avregning med statskassen tilskuddsforvaltning 10 RE.32 Utbetalinger av tilskudd til andre 10 RE.33 Sum tilskuddsforvaltning og andre overføringer fra staten 0 0 RE.34

14 1/18 Årsregnskap per / Årsregnskap per : 2017 Årsregnskap Norges musikkhøgskole Balanse Virksomhet: Norges musikkhøgskole Beløp i 1000 kroner EIENDELER Note Referanse A. Anleggsmidler I Immaterielle eiendeler Forskning og utvikling 4 AI.01 Programvare og lignende rettigheter 4 AI.02 Immaterielle eiendeler under utførelse 4 AI.02A Sum immaterielle eiendeler 0 0 AI.1 II Varige driftsmidler Bygninger, tomter og annen fast eiendom AII.01 Maskiner og transportmidler AII.02 Driftsløsøre, inventar, verktøy og lignende AII.03 Anlegg under utførelse AII.04 Infrastruktureiendeler AII.06 Sum varige driftsmidler AII.1 III Finansielle anleggsmidler Investeringer i aksjer og andeler 11 AIII.03 Obligasjoner AIII.04 Andre fordringer AIII.04A Sum finansielle anleggsmidler 0 0 AIII.1 Sum anleggsmidler AIV.1 B. Omløpsmidler I Beholdninger av varer og driftsmateriell Beholdninger av varer og driftsmateriell 12 BI.1 Sum beholdning av varer og driftsmateriell 0 0 BI.3 II Fordringer Kundefordringer BII.1 Andre fordringer BII.2 Opptjente, ikke fakturerte inntekter BII.3 Sum fordringer BII.4 III Bankinnskudd, kontanter og lignende Bankinnskudd på konsernkonto i Norges Bank BIV.1 Andre bankinnskudd BIV.2 Kontanter og lignende BIV.3 Sum bankinnskudd, kontanter og lignende BIV.4 Sum omløpsmidler BIV.5 Sum eiendeler BV.1

15 1/18 Årsregnskap per / Årsregnskap per : 2017 Årsregnskap Norges musikkhøgskole Balanse Virksomhet: Norges musikkhøgskole Beløp i 1000 kroner STATENS KAPITAL OG GJELD Note Referanse C. Statens kapital I Virksomhetskapital Innskutt virksomhetskapital 8 CI.01 Opptjent virksomhetskapital CI.03 Sum virksomhetskapital CI.1 II Avregninger Avregning med statskassen (bruttobudsjetterte) CII.01 Avregnet bevilgningsfinansiert aktivitet (nettobudsjetterte) 15 I CII.02 Sum avregninger CII.1 III Statens finansiering av immaterielle eiendeler og varige driftsmidler Statens finansiering av immaterielle eiendeler og varige driftsmidler 4, CIII.01 Sum statens finansiering av immaterielle eiendeler og varige driftsmidler CIII.1 IV Statens finansiering av særskilte tiltak Statens finansiering av særskilte tiltak med utsatt inntektsføring 15 III CIV.01 Sum statens finansiering av særskilte tiltak 0 0 CIV.1 Sum statens kapital SK.1 D. Gjeld I Avsetning for langsiktige forpliktelser Avsetninger langsiktige forpliktelser DI.01 Sum avsetning for langsiktige forpliktelser 0 0 DI.3 II Annen langsiktig gjeld Øvrig langsiktig gjeld DII.01 Sum annen langsiktig gjeld 0 0 DII.1 III Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld DIII.1 Skyldig skattetrekk DIII.2 Skyldige offentlige avgifter DIII.3 Avsatte feriepenger DIII.4 Ikke inntektsførte tilskudd og overføringer (nettobudsjetterte) 15 II DIII.05 Mottatt forskuddsbetaling DIII.06 Annen kortsiktig gjeld 18, DIII.6 Sum kortsiktig gjeld DIII.7 Sum gjeld DV.1 Sum statens kapital og gjeld SKG.1

16 1/18 Årsregnskap per / Årsregnskap per : 2017 Årsregnskap Norges musikkhøgskole Virksomhet: Norges musikkhøgskole Kontantstrømoppstilling for nettobudsjetterte virksomheter (direkte modell) Beløp i 1000 kroner Note Budsjett 2018 Referanse Kontantstrømmer fra driftsaktiviteter Innbetalinger innbetalinger av bevilgning fra fagdepartementet (nettobudsjetterte) KS.1A innbetalinger av bevilgninger fra andre departementer (nettobudsjetterte) KS.1B innbetalinger av skatter, avgifter og gebyrer til statskassen KS.2 innbetalinger fra salg av varer og tjenester KS.4 innbetalinger av avgifter, gebyrer og lisenser KS.5 innbetalinger av tilskudd og overføringer KS.6 innbetaling av refusjoner KS.9 andre innbetalinger KS.10 Sum innbetalinger KS.INN Utbetalinger utbetalinger av lønn og sosiale kostnader KS.11 utbetalinger for kjøp av varer og tjenester KS.12 utbetalinger av skatter og offentlige avgifter KS.14 utbetalinger og overføringer til andre statsetater KS.14A utbetalinger og overføringer til andre virksomheter (-) KS.14B andre utbetalinger KS.15 Sum utbetalinger KS.UT Netto kontantstrøm fra driftsaktiviteter* KS.OP Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter innbetalinger ved salg av immaterielle eiendeler og varige driftsmidler (+) KS.16 utbetalinger ved kjøp av immaterielle eiendeler og varige driftsmidler (-) KS.17 innbetalinger ved salg av aksjer og andeler (+) KS.18 utbetalinger ved kjøp av aksjer og andeler (-) KS.19 innbetalinger ved salg av obligasjoner og andre fordringer (+) KS.21A utbetalinger ved kjøp av obligasjoner og andre fordringer (-) KS.21B innbetalinger av utbytte (+) KS.7 innbetalinger av renter (+) KS.8 utbetalinger av renter (-) KS.13 Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter KS.INV Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter innbetalinger av virksomhetskapital (+) KS.22 tilbakebetalinger av virksomhetskapital (-) KS.23 utbetalinger av utbytte til statskassen (-) KS.24 Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter KS.FIN Kontantstrømmer knyttet til overføringer innbetalinger fra statskassen til tilskudd til andre (+) KS.3 utbetalinger og overføringer til andre virksomheter (-) KS.14BI Netto kontantstrøm knyttet til overføringer KS.OVF Effekt av valutakursendringer på kontanter og kontantekvivalenter (+/-) KS.24A Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter (+/-) KS.25 Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens begynnelse KS.26 Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens slutt KS.BEH * Avstemming Note resultat av periodens aktiviteter KS.27 avregning av bevilgningsfinansiert aktivitet KS.27A bokført verdi avhendede anleggsmidler 0 0 KS.28 ordinære avskrivninger KS.29 nedskrivning av anleggsmidler 0 0 KS.30 netto avregninger KS.31 inntekt fra bevilgning (gjelder vanligvis bruttobudsjetterte virksomheter) 0 0 KS.32 arbeidsgiveravgift/gruppeliv ført på kap. 5700/ KS.33 avsetning utsatte inntekter (tilgang anleggsmidler) KS.34

17 1/18 Årsregnskap per / Årsregnskap per : 2017 Årsregnskap Norges musikkhøgskole resultatandel i datterselskap 0 0 KS.35 resultatandel tilknyttet selskap 0 0 KS.36 endring i ikke inntektsført bevilgning knyttet til anleggsmidler KS.37 endring i varelager 0 0 KS.38 endring i kundefordringer KS.39 endring i ikke inntektsførte bevilgninger og bidrag KS.40 endring i ikke inntektsførte gaver og gaveforsterkninger 0 0 KS.41 endring i leverandørgjeld KS.42 effekt av valutakursendringer 0-11 KS.43 inntekter til pensjoner (kalkulatoriske) 0 0 KS.44 pensjonskostnader (kalkulatoriske) 0 0 KS.45 poster klassifisert som investerings- og finansieringsaktiviteter KS.46 korrigering av avsetning for feriepenger når ansatte går over i annen statsstilling KS.46A endring i andre tidsavgrensningsposter KS.47 Netto kontantstrøm fra driftsaktiviteter* KS.AVS

18 1/18 Årsregnskap per / Årsregnskap per : 2017 Årsregnskap Norges musikkhøgskole Virksomhet: Norges musikkhøgskole Prinsipp for bevilgningsoppstilling Oppstillingen av bevilgningsrapporteringen er satt opp i samsvar med prinsippene som gjelder for føring av statsregnskapet. Dette innebærer at opplysningene knyttet til bevilgningsregnskap og kapitalregnskap er satt opp etter kontantprinsippet og gjelder for regnskapsterminen fra 1. januar til 31. desember. Bevilgningsoppstillingens del I viser alle finansielle eiendeler som virksomheten er ført opp med i statens kapitalregnskap. Beholdningene i statens kapitalregnskap er basert på at transaksjonene er ført med verdien på betalingstidspunktet. Verdien på balansedagen er satt til historisk kostpris på transaksjonstidspunktet. Bevilgningsoppstillingens del II omfatter det som er rapportert i likvidrapporten til statsregnskapet. Likvidrapporten viser saldo og likvidbevegelser på virksomhetens oppgjørskonto og øvrige konti i Norges Bank. Beholdningene rapportert i likvidrapporten er avstemt mot statens konsernkontosystem og øvrige beholdninger i Norges Bank. Bevilgningsoppstillingens del III gir en oversikt over utbetalingene som er registrert i statens konsernkontosystem. Utbetalingene er knyttet til og avstemt mot tildelingsbrevene og er satt opp etter inndelingen Stortinget har fastsatt for budsjettet og de spesifikasjonene som er angitt i tildelingsbrevene.

19 1/18 Årsregnskap per / Årsregnskap per : 2017 Årsregnskap Norges musikkhøgskole Virksomhet: Norges musikkhøgskole Oppstilling av bevilgningsrapportering for 2017 for nettobudsjetterte virksomheter Del I Beløp i kroner Beholdninger på konti i kapitalregnskapet Konto Tekst Note Endring Referanse 6001/ Oppgjørskonto i Norges Bank BRI Leieboerinnskudd BRI xx/8102xx Gaver og gaveforsterkninger BRI.015 DEL II Beholdninger rapportert i likvidrapport 1) Oppgjørskonto i Norges Bank Inngående saldo på oppgjørskonto i Norges Bank Endringer i perioden (+/-) Sum utgående saldo oppgjørskonto i Norges Bank Note Regnskap BRII BRII BRII.1 Øvrige bankkonti Norges Bank 2) Inngående saldo på i øvrige bankkonti i Norges Bank 17 BRII.021 Endringer i perioden (+/-) BRII.022 Sum utgående saldo øvrige bankkonti i Norges Bank 17 0 BRII.2 Del III Samlet utbetaling i henhold til tildelingsbrev Utgiftskapittel Kapittelnavn Post Posttekst Samlet utbetaling 260 Universiteter og høyskoler 50 Statlige universiteter og høyskoler BRIII Felles enheter 01 Driftsutgifter 0 BRIII Felles enheter 21 Spesielle driftsutgifter 0 BRIII Felles enheter 50 Senter for internasjonalisering av utdanning 0 BRIII Felles enheter 51 Drift av nasjonale fellesoppgaver 0 BRIII Felles utgifter for universiteter og høyskoler 01 Driftsutgifter, kan nyttes under post BRIII Felles utgifter for universiteter og høyskoler 45 Større utstyrsanskaffelser, kan overføres BRIII Felles utgifter for universiteter og høyskoler 70 Andre overføringer, kan nyttes under post 01 0 BRIII.018 Sum på kapitler og poster under programkategori Høyere utdanning og fagskoler BRIII.01 2xx Formålet/virksomheten 0 BRIII.019 2xx Formålet/virksomheten 0 BRIII.019 2xx Formålet/virksomheten 0 BRIII.019 Samlet sum på kapitler og poster under programområde 07 Kunnskapsdepartementet BRIII.01A xxxx [Formålet/Virksomheten] xx 0 BRIII.021 xxxx [Formålet/Virksomheten] xx 0 BRIII.021 Sum utbetalinger på andre kapitler og poster i statsbudsjettet 0 BRIII.02 Sum utbetalinger i alt BRIII.1 1) Dersom virksomheten disponerer flere oppgjørskontoer i Norges Bank enn den ordinære driftskontoen, skal også disse beholdningen spesifiseres med inngående saldo, endring i perioden og utgående saldo. Slike beholdninger skal også inngå i oversikten over beholdninger rapportert til kapitalregnskapet. Vesentlige beløp spesifiseres særskilt nedenfor. 2) Oversikten skal omfatte andre konti som virksomheten har i Norges Bank. Som eksempel nevnes gavekonti.

20 1/18 Årsregnskap per / Årsregnskap per : 2017 Årsregnskap Norges musikkhøgskole Virksomhet: Norges musikkhøgskole Note 1 Spesifikasjon av driftsinntekter Beløp i 1000 kroner Budsjett 2018 Referanse Inntekt fra bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet Overført bevilgning fra foregående år (bruttobudsjetterte virksomheter) N1.1 Periodens bevilgning fra Kunnskapsdepartementet N1.2 - brutto benyttet til investeringsformål/varige driftsmidler av periodens bevilgning / driftstilskudd (-) N1.3 - ubrukt bevilgning til investeringsformål (bruttobudsjetterte virksomheter) N1.4 + utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer (avskrivninger) (+) N1.5 + utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer (nedskrivninger) (+) N1.5A + utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer, bokført verdi avhendede anleggsmidler (+) N1.6 + inntekt til pensjoner (gjelder virksomheter som er med i sentral ordning) N1.7 - periodens tilskudd til andre (-) N1.8 Andre poster som vedrører bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet 1) N1.9 Sum inntekt fra bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet N1.10 Tilskudd og overføringer fra andre departement Periodens tilskudd/overføring fra andre departement 1) N1.11A - brutto benyttet til investeringsformål/varige driftsmidler av periodens bevilgning /driftstilskudd (-) N ubrukt bevilgning til investeringsformål (bruttobudsjetterte virksomheter) N utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer (avskrivninger) (+) N utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer (nedskrivninger) (+) N1.14A + utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer, bokført verdi avhendede anleggsmidler (+) N inntekt til pensjoner (gjelder virksomheter som er med i sentral ordning) N tilskudd til andre (-) N1.17 Andre poster som vedrører tilskudd og overføringer fra andre departement (spesifiseres) N1.18 Sum tilskudd og overføringer fra andre departement N1.19 1) Vesentlige tilskudd/overføringer skal spesifiseres på egne linjer under oppstillingen. Sum inntekt fra bevilgninger (linje RE.1 i resultatregnskapet) N1.20 1) 2) Gebyrer og lisenser Gebyrer N1.661 Lisenser N1.662 Sum gebyrer og lisenser (linje RE.2 i resultatregnskapet) N1.66 1) Vesentlige inntekter av denne typen skal spesifiseres i egne avsnitt under oppstillingen. Dette avsnittet skal bare brukes når gebyrene eller lisensene skal klassifiseres som driftsinntekt for institusjonen. 2) Dersom institusjonen krever inn gebyrer eller mottar midler knyttet til lisenser på vegne av staten og som skal overføres til statskassen, skal slike midler klassifiseres som innkrevingsvirksomhet og presenteres i avsnittet for innkrevingsvirksomhet i resultatregnskapet og spesifiseres i note 9. Tilskudd og overføringer fra statlige etater 1) Periodens tilskudd/overføring fra andre statlige etater N periodens tilskudd fra andre statlige etater via andre virksomheter N1.21A - periodens tilskudd til andre virksomheter (-) N1.21B Periodens netto tilskudd fra andre statlige etater N1.21E Periodens tilskudd/overføring direkte fra Norges forskningsråd (NFR) N periodens tilskudd fra NFR via andre virksomheter (+) N1.23A - periodens tilskudd/overføring fra NFR til andre (-) N1.29 Periodens netto tilskudd fra NFR N1.29A Andre poster som vedrører tilskudd/overføringer fra andre statlige etater (spesifiseres) 2) N1.30 Sum tilskudd og overføringer fra statlige etater N1.31 1) Vesentlige bidrag skal spesifiseres i egne avsnitt under oppstillingen. Linjene N1.21 skal bare omfatte tilskudd/overføringer som omfattes av bestemmelsene i rundskriv F Midler som benyttes til investeringer, skal behandles etter forpliktelsesmodellen og spesifiseres i KD-avsnittet. Oppdragsinntekter og salgs- og leieinntekter skal spesifiseres i de respektive avsnittene nedenfor. 2) Vesentlige bidrag skal spesifiseres i egne avsnitt under oppstillingen. Linje N1.30 skal omfatte tilskudd/overføringer som ikke omfattes av bestemmelsene i rundskriv F Tilskudd til annen bidragsfinansiert aktivitet 1) Periodens tilskudd/overføring fra regionale forskningsfond (RFF) N1.22A + periodens tilskudd fra RFF via andre virksomheter (+) N1.22B - periodens tilskudd/overføring fra RFF til andre (-) N1.22C Periodens netto tilskudd/overføring fra RFF N1.22D Periodens tilskudd/overføring fra kommunale og fylkeskommunale etater 0 0 N1.32A Periodens tilskudd/overføring fra organisasjoner og stiftelser N1.32B Periodens tilskudd/overføring fra næringsliv og private 0 0 N1.32C Periodens tilskudd/overføring fra andre bidragsytere N1.32D - periodens tilskudd/overføring fra diverse bidragsytere til andre virksomheter (-) N1.32E Periodens netto tilskudd/overføring fra diverse bidragsytere N1.32F Periodens tilskudd/overføring fra EUs rammeprogram for forskning (FP6, FP7 og Horisont 2020) N periodens tilskudd/overføring fra EUs rammeprogram for forskning fra andre (+) N1.35B - periodens tilskudd/overføring fra EUs rammeprogram for forskning til andre (-) N1.35A Periodens netto tilskudd/overføring fra EUs rammeprogram for forskning (FP6, FP7 og Horisont 2020) N1.35C

21 1/18 Årsregnskap per / Årsregnskap per : 2017 Årsregnskap Norges musikkhøgskole Periodens tilskudd/overføring fra EU til undervisning og annet N periodens tilskudd/overføring fra EU til undervisning og annet fra andre (+) N1.36B - periodens tilskudd/overføring fra EU til undervisning og annet til andre (-) N1.36A Periodens netto tilskudd/overføring fra EU til undervisning og annet N1.36C Periodens tilskudd/overføring fra andre bidragsytere 2) N1.37 Sum tilskudd til annen bidragsfinansiert aktivitet N1.38 1) Vesentlige bidrag skal spesifiseres på i egne avsnitt under oppstillingen. Midler som benyttes til investeringer skal behandles etter forpliktelsesmodellen og spesifiseres i KDavsnittet. Avsnittet gjelder bidrag som tilfredsstiller kravene i rundskriv F ) Gjelder tilskudd/overføringer som ikke omfattes av bestemmelsene i F-07/2013. Tilskudd fra gaver og gaveforsterkninger 1) Mottatte gaver/gaveforsterkninger i perioden N ikke inntektsførte gaver og gaveforsterkninger (-) N utsatt inntekt fra mottatte gaver/gaveforsterkninger (+) N1.42 Sum tilskudd fra gaver og gaveforsterkninger N1.43 1) Vesentlige bidrag skal spesifiseres på egne linjer eller i egne avsnitt under oppstillingen. Midler som benyttes til investeringer skal behandles etter forpliktelsesmodellen og spesifiseres i KD-avsnittet. Sum tilskudd og overføringer fra andre (linje RE.3 i resultatregnskapet) N1.44 Oppdragsinntekter, salgs- og leieinntekter Inntekt fra oppdragsfinansiert aktivitet 1) Statlige etater N1.49 Kommunale og fylkeskommunale etater 0 0 N1.50 Organisasjoner og stiftelser 0 0 N1.51 Næringsliv/privat 0 0 N1.52 Andre 0 0 N1.54 Sum inntekt fra oppdragsfinansiert aktivitet N1.55 1) Avsnittet skal omfatte oppdragsinntekter som omfattes av bestemmelsene i rundskriv F Andre salgs- og leieinntekter Andre salgs- og leieinntekter N1.56 Andre salgs- og leieinntekter N1.56 Andre salgs- og leieinntekter* N1.57 Sum andre salgs- og leieinntekter N1.59 Sum oppdrags-, salgs- og leieinntekter (linje RE.5 i resultatregnskapet) N1.60 Andre driftsinntekter Gaver som skal inntektsføres N1.61 Øvrige andre inntekter N1.62 Øvrige andre inntekter N1.62 Øvrige andre inntekter 1) N1.63 Sum andre driftsinntekter (linje RE.6 i resultatregnskapet) N1.65 Gevinst ved salg av eiendom, anlegg, maskiner mv. 1) Salg av eiendom N1.45 Salg av maskiner, utstyr mv N1.46 Salg av andre driftsmidler N1.47 Gevinst ved salg av eiendom, anlegg og maskiner mv. (linje RE.6 i resultatregnskapet) N1.48 1) Vesentlige salgstransaksjoner skal kommenteres og det skal angis eventuell øremerking av midlene. Merk at det er den regnskapsmessige gevinst og ikke salgssum som skal spesifiseres under driftsinntekter. Sum driftsinntekter N1.67

22 1/18 Årsregnskap per / Årsregnskap per : 2017 Årsregnskap Norges musikkhøgskole Virksomhet: Norges musikkhøgskole Note 2 Lønn og sosiale kostnader DEL I Beløp i 1000 kroner Referanse Lønninger ,8 N2.1 Feriepenger ,3 N2.2 Arbeidsgiveravgift ,0 N2.3 Pensjonskostnader 1) ,6 N2.4 Sykepenger og andre refusjoner ,6 N2.5 Andre ytelser ,7 N2.6 Sum lønnskostnader N2.7 Antall årsverk: N2.8 1) Gjelder virksomheter som betaler pensjonspremie selv (alle som har unntak fra bruttoprinsippet) Pensjoner kostnadsføres i resultatregnskapet basert på faktisk påløpt premie for regnskapsåret. Premiesats til Statens pensjonskasse er 11,5 prosent for Premiesatsen for 2016 var12,3 prosent. DEL II Lønn og godtgjørelser til ledende personer Lønn Andre godtgjørelser Rektor (gjelder også dersom rektor er tilsatt) Ekstern styreleder (gjelder institusjoner som har tilsatt rektor) Administrerende direktør Godtgjørelse til styremedlemmer Styremedlemmer fra egen institusjon Eksterne styremedlemmer Styremedlemmer valgt av studentene Varamedlemmer for styremedlemmer fra egen institusjon 7000 Varamedlemmer for eksterne styremedlemmer 7000 Varamedlemmer for studenter Fast godtgjørelse Godtgjørelse pr. møte Lønn og godtgjørelser til ledende personer oppgis i kroner i samsvar med faktiske utbetalinger for regnskapsåret For styremedlemmer som har fast godtgjørelse, oppgis godtgjørelsen for regnskapsåret Når det gis godtgjørelse pr. møte, oppgis satsen pr. møte. Note 3 Andre driftskostnader Beløp i 1000 kroner Referanse Husleie N3.1 Vedlikehold egne bygg og anlegg 0 0 N3.2 Vedlikehold og ombygging av leide lokaler N3.3 Andre kostnader til drift av eiendom og lokaler N3.4 Reparasjon og vedlikehold av maskiner, utstyr mv N3.5 Mindre utstyrsanskaffelser N3.6 Tap ved avgang anleggsmidler 0 0 N3.6A Leie av maskiner, inventar og lignende N3.7 Konsulenter og andre kjøp av tjenester fra eksterne N3.8 Reiser og diett N3.9 Øvrige driftskostnader 1) N3.10 Sum andre driftskostnader N3.11 1) Spesifiseres ytterligere under oppstillingen dersom det er andre vesentlige poster som bør fremgå av regnskapet

23 1/18 Årsregnskap per / Årsregnskap per : 2017 Årsregnskap Norges musikkhøgskole Virksomhet: Norges musikkhøgskole Note 5 Varige driftsmidler Beløp i 1000 kroner Tomter Øvrige bygninger Anlegg under utførelse Infrastruktureiendeler Maskiner, transportmidle r Annet inventar og utstyr Sum Referanse Anskaffelseskost N5.1 + tilgang nybygg pr eksternt finansiert (+) N tilgang nybygg pr internt finansiert (+) N5.20A + andre tilganger pr (+) N avgang anskaffelseskost pr (-) N5.3 +/- fra anlegg under utførelse til annen gruppe (+/-) N5.4 Anskaffelseskost N5.5 - akkumulerte nedskrivninger pr (-) N5.6 - nedskrivninger pr (-) N5.7 - akkumulerte avskrivninger (-) N5.8 - ordinære avskrivninger pr (-) N5.9 + akkumulert avskrivning avgang pr (+) N5.10 Balanseført verdi N5.11 Avskrivningssatser (levetider) Ingen avskrivning år dekomponert år dekomponert Ingen avskrivning Driftsbygninger Virksomhetsspesifikt 3-15 år lineært 3-15 år lineært Tilleggsopplysninger når det er avhendet anleggsmidler: Vederlag ved avhending av anleggsmidler N bokført verdi av avhendede anleggsmidler (-) N5.13 Regnskapsmessig gevinst/tap N5.14 Resterende forpliktelse vedrørende bokført verdi av avhendede anleggsmidler er inntektsført og vist i note 1 som "utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer, bokført verdi avhendede anleggsmidler". Universiteter og høyskoler som kostnadsfører anskaffelser og påkostninger, skal oppgi anskaffelser av andre varige driftsmidler som har en kostpris større enn kr (dersom dette avviker fra benyttet sats, skal faktisk sats oppgis) og økonomisk levetid over 3 år. Vedlikehold og mindre investeringer og påkostninger skal kostnadsføres som andre driftskostnader. Regnskapsposten består av investeringer og påkostninger til: Referanse Eiendom og bygg (benyttes kun av de som forvalter egne bygg) 0 0 Teknisk data og undervisningsutstyr 0 0 Anleggsmaskiner og transportmidler 0 0 Kontormaskiner og annet inventar 0 0 Sum investeringer og påkostninger av varige driftsmidler 0 0 N5.15

24 1/18 Årsregnskap per / Årsregnskap per : 2017 Årsregnskap Norges musikkhøgskole Virksomhet: Norges musikkhøgskole Note 6 Finansinntekter og finanskostnader Beløp i 1000 kroner Finansinntekter Referanse Renteinntekter 0 0 N6.1 Agio gevinst N6.2 Oppskrivning av aksjer 0 0 N6.2A Utbytte fra eierandeler i selskaper mv. (spesifiseres i avsnittet nedenfor) 0 0 N6.2B Annen finansinntekt 0 0 N6.3 Sum finansinntekter N6.4 Finanskostnader Rentekostnad 2 1 N6.5 Nedskrivning av aksjer 0 0 N6.6 Agio tap N6.7 Annen finanskostnad 0 0 N6.8 Sum finanskostnader N6.9 Spesifikasjon av utbytte fra eierandeler i selskaper mv.. Mottatt utbytte fra selskap X 0 0 N6.010 Mottatt utbytte fra selskap Y 0 0 N6.010 Mottatt utbytte fra selskap Z 0 0 N6.010 Mottatt utbytte fra andre selskap 1) 0 0 N6.011 Sum mottatt utbytte 0 0 N6.11 1) Spesifiseres om nødvendig på egne linjer under oppstillingen. Grunnlag beregning av rentekostnad på investert kapital: Gjennomsnitt i perioden Balanseført verdi immaterielle eiendeler Balanseført verdi varige driftsmidler Sum Antall måneder på rapporteringstidspunktet: 12 Gjennomsnittlig kapitalbinding i år 2017: Fastsatt rente for år 2017: 0,81 % Beregnet rentekostnad på investert kapital 2) : 380 Beregning av rentekostnader på den kapitalen som er investert i virksomheten vises her i henhold til "Utkast til veiledningsnotat om renter på kapital". 2) Gjelder bare institusjoner som balansefører anleggsmidler. Beregnet rentekostnad på investert kapital skal kun gis som noteopplysning. Den beregnede rentekostnaden skal ikke regnskapsføres.

25 1/18 Årsregnskap per / Årsregnskap per : 2017 Årsregnskap Norges musikkhøgskole Virksomhet: Norges musikkhøgskole Note 8 Innskutt og opptjent virksomhetskapital (nettobudsjetterte virksomheter) Beløp i 1000 kroner Nettobudsjetterte virksomheter kan ikke etablere virksomhetskapital innenfor den bevilgningsfinansierte og bidragsfinansierte aktiviteten, se note 15. Opptjent virksomhetskapital tilsvarer dermed resultatet fra oppdragsfinansiert aktivitet. Universitet og høyskoler kan anvende opptjent virksomhetskapital til å finansiere investeringer i randsonevirksomhet. Når virksomhetskapital er anvendt til dette formålet, er den å anse som bundet virksomhetskapital, dvs. den kan ikke anvendes til å dekke eventuelle underskudd innenfor den løpende driften. Innskutt virksomhetskapital er kapitalene knyttet til aksjer som ble finansiert av bevilgning på 90-post og som derfor tidligere var klassifisert som aksjer i gruppe 1. Disse aksjene føres nå i gruppe 2 og er overført til den enkelte institusjons virksomhetsregnskap. Innskutt virksomhetskapital skal anses som bundet. Innskutt virksomhetskapital: Innskutt virksomhetskapital Oppskrivning av eierandeler i perioden (+) Nedskrivning av eierandeler i perioden (-) Salg av eierandeler i perioden (-) Innskutt virksomhetskapital Bunden virksomhetskapital: Bunden virksomhetskapital pr Kjøp av aksjer i perioden Salg av aksjer i perioden (-) Oppskrivning av aksjer i perioden Nedskrivning av aksjer i perioden (-) Bunden virksomhetskapital Innskutt og bunden virksomhetskapital Beløp Referanse 0 N8I N8I N8I N8I N8I.1 0 N8I N8I N8I N8I N8I N8I.2 0 N8I.sum Annen opptjent virksomhetskapital: Annen opptjent virksomhetskapital Underskudd bevilgningsfinansiert aktivitet belastet annen opptjent virksomhetskapital (-) Overført fra periodens resultat Overført til/fra bunden virksomhetskapital (+/-) Annen opptjent virksomhetskapital Sum virksomhetskapital N8II N8II N8II N8II N8II N8.total Nettobudsjetterte virksomheter kan eventuelt supplere med ytterligere spesifikasjon og gruppering av opptjent virksomhetskapital på egne linjer under oppstillingen. (Gjelder f. eks. virksomheter som fordeler opptjent virksomhetskapital til underliggende driftsenheter)

26 1/18 Årsregnskap per / Årsregnskap per : 2017 Årsregnskap Norges musikkhøgskole Virksomhet: Norges musikkhøgskole Note 12 Beholdninger av varer og driftsmateriell Beløp i 1000 kroner Referanse Anskaffelseskost Beholdninger anskaffet til internt bruk i virksomheten 0 0 N12.1 Beholdninger beregnet på videresalg 0 0 N12.2 Sum anskaffelseskost 0 0 N12.3 Ukurans Ukurans i beholdninger til internt bruk i virksomheten (-) 0 0 N12.4 Ukurans i beholdninger beregnet på videresalg (-) 0 0 N12.5 Sum ukurans 0 0 N12.6 Sum varebeholdninger 0 0 N12.7 Dersom virksomheten har foretatt forskuddsbetalinger til leverandører, skal det opplyses om forskuddsbetalt beløp i note 14. Forskudd til leverandører som leverer varer eller tjenester som er en direkte del av varekretsløpet eller tjenesteproduksjonen, og forskudd til andre leverandører skal rapporteres som forskuddsbetalte kostnader på linjen N14.5, for eksempel: husleie, strøm og tidsskrifter. Note 13 Kundefordringer Beløp i 1000 kroner Referanse Kundefordringer til pålydende N13.1 Avsatt til latent tap (-) -5 0 N13.2 Sum kundefordringer N13.3 Note 14 Andre kortsiktige fordringer Beløp i 1000 kroner Referanse Forskuddsbetalt lønn 10 0 N14.1 Reiseforskudd 27-4 N14.2 Personallån 62 0 N14.3 Andre fordringer på ansatte 0 0 N14.4 Forskuddsbetalte kostnader N14.5 Andre fordringer N14.6 Fordring på datterselskap mv. 1) 0 0 N14.7 Sum N14.8 1) gjelder også tilknyttet selskap (TS) og felleskontrollert virksomhet.

27 1/18 Årsregnskap per / Årsregnskap per : 2017 Årsregnskap Norges musikkhøgskole Virksomhet: Norges musikkhøgskole Note 15 Avregning statlig og bidragsfinansiert aktivitet mv. (nettobudsjetterte virksomheter) Beløp i 1000 kroner Den andel av bevilgninger og midler som skal behandles tilsvarende som ikke er benyttet ved regnskapsavslutningen, er å anse som en forpliktelse. Det skal spesifiseres hvilke formål bevilgningen forutsettes å dekke i påfølgende termin. Vesentlige poster skal spesifiseres i egne avsnitt under oppstillingen. Det er foretatt følgende interne avsetninger til de angitte prioriterte oppgaver/formål innenfor bevilgningsfinansiert aktivitet og aktivitet som skal behandles tilsvarende: Del I: Inntektsførte ordinære bevilgninger: Avsetning pr Overført fra virksomhetskapital Avsetning pr Endring i perioden Referanse Kunnskapsdepartementet Utsatt virksomhet Kunnskapsdepartementet N15I.011 Prioritert oppgave N15I.011 Prioritert oppgave N15I.011 Andre prioriterte oppgaver 1) N15I.012 SUM utsatt virksomhet N15I.1 Strategiske formål Avsetning til reserve 5% av grunnbevilgning fra KD N15I.021 Strategiske tiltak N15I.021 Langtidsbudsjett N15I.021 Andre prioriterte oppgaver 1) N15I.022 SUM strategiske formål N15I.2 Større investeringer Investeringer N15I.031 Prioritert oppgave N15I.031 Prioritert oppgave N15I.031 Andre prioriterte oppgaver 1) N15I.032 SUM større investeringer N15I.3 Andre avsetninger Cempe N15I.041 Nytt utstyr Sandvoldsalen (ovf fra 2016) N15I ulike prosjekt N15I.041 Andre formål 1) N15I.042 SUM andre avsetninger N15I.4 Sum Kunnskapsdepartementet N15I.KD Andre departementer Utsatt virksomhet N15I.051 Strategiske formål N15I.052 Større investeringer N15I.053 Andre avsetninger N15I.054 Sum andre departementer N15I.5 Sum avsatt andel av bevilgningsfinansiert aktivitet N15I.5A 1) Vesentlig poster spesifiseres i egen oppstilling Inntektsførte bidrag: Andre statlige etater Utsatt virksomhet N15I.061 Strategiske formål N15I.062 Større investeringer N15I.063 Andre avsetninger N15I.064 Sum andre statlige etater N15I.6 Norges forskningsråd Utsatt virksomhet N15I.071 Strategiske formål N15I.072 Større investeringer N15I.073 Andre avsetninger N15I.074

28 1/18 Årsregnskap per / Årsregnskap per : 2017 Årsregnskap Norges musikkhøgskole Sum Norges forskningsråd N15I.7 Regionale forskningsfond Utsatt virksomhet N15I.081 Strategiske formål N15I.082 Større investeringer N15I.083 Andre avsetninger N15I.084 Sum regionale forskningsfond N15I.8 Andre bidragsytere 3) Utsatt virksomhet N15I.091 Strategiske formål N15I.092 Større investeringer N15I.093 Andre avsetninger N15I.094 Sum andre bidragsytere N15I.9 Direkte posterte statsinterne feriepengeforpliktelser, inkl. arbeidsgiveravgift (underkonto 2168) N15I.FPF Sum avsatt andel av tilskudd til statlig og bidragsfinansiert aktivitet N15I.10 Korreksjon for feriepengeforpliktelser Tilført fra annen opptjent virksomhetskapital, se note 8 Resultatført endring av avsatt andel av tilskudd til bidrags- og bevilgningsfinansiert aktivitet 83 N15I.10A 0 N15I.10B 522 N15I.11 Note 15 Avregning statlig og bidragsfinansiert aktivitet mv. (nettobudsjetterte virksomheter), forts Del II: Ikke inntektsførte ordinære bevilgninger, tilskudd, bidrag og gaver: 4) Avsetning pr Avsetning pr Endring i perioden Referanse Kunnskapsdepartementet Tildeling Cempe skal benynyttes i N15II.011 Tiltak/oppgave/formål N15II.011 Tiltak/oppgave/formål* N15II.011 Sum Kunnskapsdepartementet N15II.1 Andre departementer Tiltak/oppgave/formål N15II.021 Tiltak/oppgave/formål N15II.021 Tiltak/oppgave/formål* N15II.021 Sum andre departementer N15II.2 Andre statlige etater (unntatt NFR) Prosjekt 20010, 20011, 20532, 20536, og N15II.061 Kust-stipendiat Prosjektprogrammet N15II.061 Tiltak/oppgave/formål 6) N15II.061 Sum andre statlige etater N15II.6 Norges forskningsråd Tiltak/oppgave/formål N15II.031 Tiltak/oppgave/formål N15II.031 Tiltak/oppgave/formål 6) N15II.031 Sum Norges forskningsråd N15II.3 Regionale forskningsfond Tiltak/oppgave/formål N15II.041 Tiltak/oppgave/formål N15II.041 Tiltak/oppgave/formål 6) N15II.041 Sum regionale forskningsfond N15II.4 Andre bidragsytere 3) Kommunale og fylkeskommunale etater N15II.051A Organisasjoner og stiftelser N15II.051B

29 1/18 Årsregnskap per / Årsregnskap per : 2017 Årsregnskap Norges musikkhøgskole Næringsliv og private bidragsytere N15II.051C Øvrige andre bidragsytere N15II.051D EU tilskudd/tildeling fra rammeprogram for forskning N15II.051E EU tilskudd/tildeling til undervisning og andre formål N15II.051F Sum andre bidrag 1) N15II.051G Andre tilskudd og overføringer 2) N15II.052 Sum andre bidrag, tilskudd og overføringer N15II.5 Sum ikke inntektsførte tilskudd og bidrag N15II.BB Gaver og gaveforsterkninger Tiltak/oppgave/formål/giver N15II.071 Tiltak/oppgave/formål/giver N15II.071 Tiltak/oppgave/formål/giver 5) N15II.071 Sum gaver og gaveforsterkninger N15II.7 Sum ikke inntektsførte tilskudd, bidrag og gaver mv N15II.BBG Del III: Ikke inntektsførte bevilgninger til særskilte tiltak 7) med utsatt inntektsføring Forpliktelse pr Forpliktelse pr Endring i perioden Referanse Kunnskapsdepartementet Tiltak/oppgave/formål N15III.01 Tiltak/oppgave/formål N15III.01 Tiltak/oppgave/formål N15III.01 Sum Kunnskapsdepartementet N15III.1 Andre departementer Tiltak/oppgave/formål N15III.02 Tiltak/oppgave/formål N15III.02 Tiltak/oppgave/formål N15III.02 Sum andre departementer N15III.2 Sum ikke inntektsførte bevilgninger til særskilte tiltak N15III.BST 1) Skal bare omfatte prosjekter som tilfredsstiller kravene til bidragsfinansiert aktivitet i rundskriv F-07/13. 2) Gjelder bidrag, tilskudd og overføringer som ikke tilfredsstiller kravene i rundskriv F-07/13. 3) I avsnittet "Andre bidragsytere" skal vesentlige poster spesifiseres etter bidragsyter i kategoriene "Utsatt virksomhet", "strategiske formål", "Større investeringer" og eventuelt "Andre avsetninger", jf. oppstillingen i avsnittet for NFR. 4) Avsnittet "Ikke inntektsførte ordinære bevilgninger, tilskudd, bidrag og gaver" i del II skal det som tidligere presenteres ikke inntektsførte ordinære driftsbevilgninger i delårsregnskapene, tilskudd, overføringer samt bidrag og gaver fra statlige etater og andre bidragsytere. 5) og 6) Vesentlige poster spesifiseres i egne avsnitt under oppstillingen. 7) Del III gjelder spesielle bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet og bevilgninger fra andre departementer som skal behandles tilsvarende. Større bevilgningsfinansierte tiltak med utsatt inntektsføring og bevilgningsfinansierte tiltak hvor det kan dokumenteres at midlene er forutsatt brukt i påfølgende termin eller senere fra bevilgende myndighets side, skal spesifiseres i denne delen. Eventuelle periodiseringer av ordinære bevilgninger i delårsregnskapene skal (som tidligere) presenteres i del II i noten. Generelle merknader: I avsnittet "Inntektsførte bevilgninger og bidrag" skal de prioriterte oppgavene grupperes i kategorier som vist under den delen av noten som spesifiserer avsetningene under Kunnskapsdepartementet. Avsnittene gjelder tiltak som skal dekkes av den løpende driftsbevilgningen. I avsnittet "Utsatt virksomhet" skal institusjonene føre opp tildelinger til planlagt virksomhet som ikke ble gjennomført i perioden. I avsnittet "Strategiske formål" skal institusjonene føre opp avsetninger til tiltak som i henhold til institusjonens strategiske plan eller annet planverk er forutsatt gjennomført i senere perioder og som ikke er dekket gjennom bevilgninger i de terminer tiltakene planlegges gjennomført. I avsnittet "Større investeringer" skal institusjonene føre opp avsetninger til investeringer med dekning over den løpende driftsbevilgningen som er forutsatt gjennomført i senere perioder og som ikke er dekket gjennom bevilgninger i de terminer investeringene er planlagt gjennomført. I avsnittet "Andre avsetninger" skal institusjonene føre opp avsetninger uten spesifisert formål eller formål som ikke hører inn under de tre kategoriene som er omtalt ovenfor. I notens del II er linjene som gjelder ikke inntektsførte bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet og bevilgninger fra andre departementer som skal behandles tilsvarende, flyttet til notens del III. Større bevilgningsfinansierte tiltak med utsatt inntektsføring og bevilgningsfinansierte prosjekter hvor det kan dokumenteres at midlene er forutsatt brukt i påfølgende termin eller senere fra bevilgende myndighets side, skal etter dette spesifiseres i notens del III.

30 1/18 Årsregnskap per / Årsregnskap per : 2017 Årsregnskap Norges musikkhøgskole Virksomhet: Norges musikkhøgskole Note 17 Bankinnskudd, kontanter og lignende 2) Beløp i 1000 kroner Referanse Innskudd på oppgjørskonto i statens konsernkontosystem 3) N17.1 Øvrige bankkonti i Norges Bank 1) 3) 0 0 N17.2A Øvrige bankkonti utenom Norges Bank 1) N17.2B Håndkasser og andre kontantbeholdninger 1) 0 0 N17.3 Sum bankinnskudd og kontanter N17.4 1) Vesentlige beholdninger skal spesifiseres i egne avsnitt under oppstillingen. 2) Bankinnskudd og andre beholdninger skal oppgis i tusen kroner med tre desimaler. 3) Skal samsvare med kontoutskrift for oppgjørskontoen fra Norges Bank. Note 18 Annen kortsiktig gjeld Beløp i 1000 kroner Referanse Skyldig lønn N18.1 Skyldige reiseutgifter N18.2 Annen gjeld til ansatte 0 0 N18.3 Påløpte kostnader N18.4 Midler som skal videreformidles til andre 1) N18.4A Annen kortsiktig gjeld N18.5 Gjeld til datterselskap m.v 2) 0 0 N18.6 Sum N18.7 1) Gjelder også tilknyttet selskap (TS) og felleskontrollert virksomhet. Alle vesentlige poster skal spesifiseresi egne avsnitt under oppstillingen. 2) Gjelder midler som skal videreformidles til andre samarbeidspartnere i neste termin. Alle vesentlige poster skal spesifiseres i egne avsnitt under oppstillingen. Se også note 20 om spesifikasjon av midler som er videreformidlet.

31 1/18 Årsregnskap per / Årsregnskap per : 2017 Årsregnskap Norges musikkhøgskole Virksomhet: Norges musikkhøgskole Note 30 EU-finansierte prosjekter Beløp i 1000 kroner Prosjektnavn (tittel) Prosjektets kortnavn (hos EU) Tilskudd fra Horisont 2020 Tilskudd fra EUs rammeprogram for forskning (FP6 og FP7) Tilskudd fra EUs randsoneprogram til FP7 Tilskudd fra andre tiltak/programmer finansiert av EU SUM Koordinatorrolle (ja/nei) Prosjekt , ,29195 EU.011 Prosjekt 2 0 EU.011 Prosjekt 3 0 EU.011 Osv. 0 EU.011 Sum , ,29195 EU.1 Referanse Forklaring Tabellen omfatter de tiltak/prosjekter ved institusjonen som finansieres av EU og som er utbetalt i regnskapsperioden. Prosjekter som er EU-finansiert, størrelsen på finansieringen (utbetalingen) og navnet og kortnavnet på prosjektene skal rapporteres. Det skal skilles mellom prosjekter som finansieres via Horisont 2020, EUs rammeprogram for forskning (FP7 og eventuelt FP6) og andre EU-finansierte prosjekter. Tilskudd fra EUs randsoneprogram til FP7 skal oppgis særskilt. Institusjoner som har koordinatorrolle i EU-finansierte prosjekter, skal opplyse om dette. Det vises til departementets brev av 16. desember 2011 som inneholder en oversikt over aktuelle randsoneprogrammer til FP7.

32 1/18 Årsregnskap per / Årsregnskap per : 2017 Årsregnskap Norges musikkhøgskole Virksomhet: Norges musikkhøgskole Note 31 Resultat - Budsjettoppfølgingsrapport Beløp i 1000 kroner Budsjett pr: Regnskap pr: Avvik budsjett/ regnskap pr: Regnskap pr: Driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger Inntekt fra gebyrer Inntekt fra tilskudd og overføringer Salgs- og leieinntekter Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Driftskostnader Lønn og sosiale kostnader Varekostnader Kostnadsførte investeringer og påkostninger Avskrivninger på varige driftsmidler og immaterielle eiendeler Nedskrivninger av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler Andre driftskostnader Sum driftskostnader Driftsresultat Finansinntekter og finanskostnader Finansinntekter Finanskostnader Sum finansinntekter og finanskostnader Resultat av periodens aktiviteter Avregninger Avregning med statskassen (bruttobudsjetterte) Avregning bevilgningsfinansiert aktivitet (nettobudsjetterte) Tilført annen opptjent virksomhetskapital Sum avregninger Innkrevingsvirksomhet og andre overføringer til staten Inntekter av avgifter og gebyrer direkte til statskassen Avregning med statskassen innkrevingsvirksomhet Sum innkrevingsvirksomhet og andre overføringer til staten Tilskuddsforvaltning og andre overføringer fra staten Avregning med statskassen tilskuddsforvaltning Utbetalinger av tilskudd til andre Sum tilskuddsforvaltning og andre overføringer fra staten

33 1/18 Årsregnskap per / Årsregnskap per : 2017 Årsregnskap Norges musikkhøgskole Virksomhet: Note 32 Datagrunnlaget for indikatorer i finansieringssystemet Beløp i 1000 kroner Indikator Referanse Tilskudd fra EU N32.3 Tilskudd fra Norges forskningsråd - NFR N32.20 Tilskudd fra regionale forskningsfond - RFF 0 0 N32.21 Sum tilskudd fra NFR og RFF N32.2 Tilskudd fra bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) - diverse bidragsinntekter N tilskudd fra statlige etater N oppdragsinntekter N32.13 Sum tilskudd fra bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet N32.1

34 1/18 Årsregnskap per / Årsregnskap per : 2017 Årsregnskap Norges musikkhøgskole Virksomhet: Norges musikkhøgskole Utgiftsart/inntektsart Regnskap Budsjett Regneregler Utgifter Merknad/referanse til kontantstrømoppstillingen Driftsutgifter Lønnsutgifter KS.11 Varer og tjenester KS.12+KS.14+KS.15 Sum driftsutgifter Investeringsutgifter Investeringer, større utstyrsanskaffelser og vedlikehold KS.17 Sum utgifter til større utstyrsanskaffelser og vedlikehold Overføringer fra virksomheten Utbetalinger til andre statlige regnskaper KS.14A Andre utbetalinger KS.14B+KS.14BI Sum overføringer fra virksomheten Finansielle aktiviteter Kjøp av aksjer og andeler KS.19 Andre finansielle utgifter KS.13+KS.21B+KS.23+KS.24+KS.24A Sum finansielle aktiviteter SUM UTGIFTER

35 1/18 Årsregnskap per / Årsregnskap per : 2017 Årsregnskap Norges musikkhøgskole 2. Inntekter Regnskap Budsjett Merknad/referanse til kontantstrømoppstillingen Driftsinntekter Inntekter fra salg av varer og tjenester KS.4 Inntekter fra avgifter, gebyrer og lisenser KS.5 Refusjoner 1) KS.9 Andre driftsinntekter KS.10 Sum driftsinntekter Inntekter fra investeringer Salg av varige driftsmidler KS.16 Sum investeringsinntekter Overføringer til virksomheten Inntekter fra statlige bevilgninger KS.1A+KS.1B+KS.6 Andre innbetalinger KS.2+KS.3 Sum overføringer til virksomheten Finansielle aktiviteter Innbetaling ved salg av aksjer og andeler KS.18+KS.21A Andre finansielle innbetalinger (f.eks. innbet. av rente) KS.7+KS.8+KS.22+KS.24A Sum finansielle aktiviteter SUM INNTEKTER Netto endring i kontantbeholdning (2-1) Kontroller Netto endring fra kontantstrømoppstillingen KS.25 Samsvarstest tabell/oppstilling 0,00 0,00 0,00 1) Merk at denne linjen ikke skal benyttes ved standardrefusjoner for arbeidsmarkedstiltak, foreldrepenger, sykepenger, merutgifter til lærlinger og tilretteleggingstilskudd. Slike refusjoner skal inngå som utgiftsreduksjon ( kreditpostering) på linjen for lønnsutgifter.

36 1/18 Årsregnskap per / Årsregnskap per : 2017 Årsregnskap Norges musikkhøgskole Virksomhet: Inntektstype Regnskap Regnskap Regnskap Budsjett for Regneregler Bevilgninger til finansiering av statsoppdraget Bevilgninger fra fagdepartementet N1.2+N1.8+N1.9+(N15III.1) Bevilgninger fra andre departement N1.11A+N1.17+N1.18+(N15III.2) Bevilgninger fra andre statlige forvaltningsorganer N1.21E+N1.30+(N15II.6) Tildelinger fra regionale forskningsfond N1.22D+(N15II.4) Tildelinger fra Norges forskningsråd N1.29A+(N15II.3) Sum bevilgninger til statsoppdraget Offentlige og private bidrag Bidrag fra kommuner og fylkeskommuner N1.32A+(N15II.051A) Bidrag fra private N1.32F-N1.32A+(N15II.051B+N15II.051C+N15II.051D+N15II.052) Tildelinger fra internasjonale organisasjoner N1.35C+N1.36C+(N15II.051E+N15II.051F) Sum bidrag Oppdragsinntekter m.v. Oppdrag fra statlige virksomheter N1.49+(Note A-Note A) Oppdrag fra kommunale og fylkeskommunale virksomheter N1.50+(Note B-Note B) Oppdrag fra private N1.51+N1.52+N1.54+(Note C+Note D+Note E- 0 Note C-Note16.010D- Note16.010E) Andre inntekter og tidsavgrensninger N1.48+N1.59+N1.65+N1.66+saldering mot tabell 1 Sum oppdragsinntekter m.v SUM INNTEKTER Regnskapstall i kolonne B og C må fylles ut manuelt.

37 1/18 Årsregnskap per / Årsregnskap per : 2017 Årsregnskap Norges musikkhøgskole Virksomhet: Norges musikkhøgskole Balansedag 31. desember Regnskap Regnskap Regnskap Endring 2016 Beløp i TNOK til 2017 Regneregler Kontantbeholdning Beholdning på oppgjørskonto i Norges Bank BIV.1 Beholdning på andre bankkonti BIV.2 Andre kontantbeholdninger BIV.3 Sum kontanter og kontantekvivalenter Avsetninger til dekning av påløpte kostnader som forfaller i neste budsjettår : Feriepenger m.v DIII.4 Skattetrekk og offentlige avgifter DIII.2+DIII.3 Gjeld til leverandører DIII.1-BII.3 Gjeld til oppdragsgivere DIII.06-BII.1 Annen gjeld som forfaller i neste budsjettår DIII.6-BII.2-BI.1 Sum til dekning av påløpte kostnader som forfaller i neste budsjettår Avsetninger til dekning av planlagte tiltak der kostnadene helt eller delvis vil bli dekket i fremtidige budsjettår: Prosjekter finansiert av Norges forskningsråd N15I.7+N15II.3 Prosjekter finansiert av regionale forskningsfond N15I.8+N15II.4 Større påbegynte, flerårige investeringsprosjekter finansiert av grunnbevilgningen fra fagdepartementet N15I.3 Konkrete påbegynte, ikke fullførte prosjekter finansiert av grunnbevilgningen fra fagdepartementet N15I.1 Andre avsetninger til vedtatte, ikke igangsatte formål N15I.2 Konkrete påbegynte, ikke fullførte prosjekter finansiert av bevilgninger fra andre departementer N15I.5+N15I.6+N15I.9 Sum avsetninger til planlagte tiltak i fremtidige budsjettår Andre avsetninger: Avsetninger til andre formål/ikke spesifiserte formål N15I.4+N15I.FPF+N15II.1+N15II.2+N15III.1+N15III.2+N15II.5+N15II.6+N15II.7 Fri virksomhetskapital CI.1-AIII.1 SUM andre avsetninger Langsiktig gjeld (netto) Langsiktig forpliktelse knyttet til anleggsmidler CIII.01-AII.1-AI.1 Annen langsiktig gjeld DI.01+DII.1 Sum langsiktig gjeld SUM NETTO GJELD OG FORPLIKTELSER Kontroll Forklaringer: På linjen "Avsetninger til andre formål/ikke spesifiserte formål" skal virksomhetene føre opp avsetninger uten spesifisert formål eller til formål som ikke hører inn under de øvrige kategoriene. På linjen "Større påbegynte, flerårige investeringsprosjekter..." skal virksomhetene føre opp avsetninger til utstyr til nybygg og andre formål i tilslutning til byggevirksomhet som er forutsatt gejnnomført i senere perioder og som ikke er dekket av bevilgninger i de terminer investeringen er planlagt gjennomført. På linjen "Andre avsetninger til vedtatte " skal virksomhetene føre opp avsetninger til tiltak som i henhold til institusjonenes planverk er forutsatt gjennomført i senere perioder og som ikke er dekket gjennom bevilgninger i de terminer tiltakene planlegges gjennomført. Regnskapstall i kolonne B må fylles ut manuelt.

38 1/18 Årsregnskap per / Årsregnskap per : 2017 Årsregnskap Norges musikkhøgskole Balanseoppstilling Virksomhet: Norges musikkhøgskole Beløp i 1000 kroner EIENDELER A. Anleggsmidler I Immaterielle eiendeler II Varige driftsmidler III Finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler B. Omløpsmidler I Beholdninger av varer og driftsmateriell II Fordringer III Bankinnskudd, kontanter og lignende Sum omløpsmidler Sum eiendeler STATENS KAPITAL OG GJELD C. Statens kapital I Virksomhetskapital II Avregninger III Statens finansiering av immaterielle eiendeler og varige driftsmidler IV Statens finansiering av særskilte tiltak med utsatt inntektsføring Sum statens kapital , , D. Gjeld I Avsetning for langsiktige forpliktelser II Annen langsiktig gjeld III Kortsiktig gjeld Sum gjeld 51164, , Sum statens kapital og gjeld , , Merknad: Regnskapstall i kolonne D må fylles ut manuelt.

39 1/18 Årsregnskap per / Årsregnskap per : 2017 Årsregnskap Norges musikkhøgskole Kontroll- og nøkkeltallsberegninger for nettobudsjetterte virksomheter Virksomhet: Norges musikkhøgskole Gule bokser skal fylles ut av institusjonen manuelt. De grå boksene er forhåndsdefinerte og skal ikke endres. Bokser uten farge fylles ut automatisk fra opplysningene i regnskapet. Det er teksten på regnskapslinjen som styrer fortegnet i data feltene (alle tall skal angis med positivt fortegn, med mindre det faktisk er et underskudd eller merforbruk). Innholdet i de logiske testene skal ikke endres. HANDLING/KONTROLLPUNKT DATA NØKKELTALL KOMMENTARER Bevilgningsfinansiert virksomhet Avstemming inntekt fra KD: Mottatt bevilgning/tilskudd, ref. kontantstrømoppstilling (KS.1A) Bevilgning i henhold til utbetalingsbrev Legges inn og avstemmes mot mottatte utbetalingsbrev Avvik SANN Det skal være samsvar mellom disse Avstemming av bevilgningsoppstillingen: Periodens bevilgning fra KD, ref. kontantstrømoppstilling (KS.1A) Bevilgning fra KD angitt i bevilgningsoppstillingen (BRIII.01A) Avvik SANN Det skal være samsvar mellom kontantstrømoppstillingen og oppføringen i bevilgningsoppstillingen Periodens bevilgning fra andre departementer, ref. kontantstrømoppstillingen (KS.1B) 0 Bevilgning fra andre departementer oppgitt i bevilgningsoppstillingen (BRIII.02) 0 Avvik SANN Det skal være samsvar mellom kontantstrømoppstillingen og oppføringen i bevilgningsoppstillingen Andel avsetninger: Avregning av tilskudd til statlig og bidragsfinansiert aktivitet, ref. balanseregnskapet Mottatt bevilgning/tilskudd KD, ref. note Mottatt bevilgning/tilskudd andre departement, ref. note 1 (N1.11+N1.18) 0 Mottatt bevilgning/tilskudd NFR og andre statlige forvaltningsorganer, ref. note Mottatt bidrag fra andre, ref. note Sum mottatt bevilgning/tilskudd/bidrag Avsatt andel bevilgning/tilskudd/bidrag av totalt mottatt 21,58 % Andel avregninger i prosent av sum mottatt bevilgning/tilskudd/bidrag Avstemming av balanseoppstillingen: Sum eiendeler Sum virksomhetskapital og gjeld Differanse 0 SANN Avstemming endring ubenyttet tilskudd: Avstemming av resultatregnskapet mot balansen: Resultatregnskapet: Avregning statlig og bidragsfinansiert aktivitet, ref. resultatregnskapet (RE.23) 522 En eventuell økning i avsetningene skal fremstilles med positivt fortegn, mens Overført fra annen virksomhetskapital 0 reduksjon i avsetningsnivået fremstilles med negativt fortegn Direkte posterte feriepengeforpliktelser -83 Sum avregning og overføring 439

40 1/18 Årsregnskap per / Årsregnskap per : 2017 Årsregnskap Norges musikkhøgskole HANDLING/KONTROLLPUNKT DATA NØKKELTALL KOMMENTARER Balansen: IB - Avsetning statlig og bidragsfinansiert aktivitet i fjor, ref. balanseregnskapet (DIV.2) UB - Avsetning statlig og bidragsfinansiert aktivitet i år, ref. balanseregnskapet (DIV.2) Endring 439 SANN Avstemming note 15: Endring i avsetninger fra Kunnskapsdepartementet: IB - Avsetninger KD i fjor, ref. note 15 (N15I.KD) UB - Avsetninger KD i år, ref. note 15 (N15I.KD) Endring Endring i avsetninger fra andre departement: IB - Avsetninger andre departement i fjor, ref. note 15 (N15I.5) 729 UB - Avsetninger andre departement i år, ref. note 15 (N15I.5) 0 Endring -729 Endring i avsetninger fra andre statlige etater: IB - Avsetninger andre statlige etater i fjor, ref. note 15 (N15I.6) 0 UB - Avsetninger andre statlige etater i år, ref. note 15 (N15I.6) 0 Endring 0 Endring i avsetninger fra NFR: IB - Avsetninger NFR i fjor, ref. note 15 (N15I.7) 0 UB - Avsetninger NFR i år, ref. note 15 (N15I.7) 0 Endring 0 Endring i avsetninger fra RFF: IB - Avsetninger RFF i fjor, ref. note 15 (N15I.8) 0 UB - Avsetninger RFF i år, ref. note 15 (N15I.8) 0 Endring 0 Endring i avsetninger fra andre bidragsytere: IB - Avsetning andre bidragsytere i fjor, ref. note 15 (N15I.9) 0 UB - Avsetning andre bidragsytere i år, ref. note 15 (N15I.9) 0 Endring 0 Endring i direkte posterte statsinterne feriepenger: IB - Avsetning direkte posterte statsinterne feriepenger, i fjor (N15I.FPF) 0 UB - Avsetning direkte posterte statsinterne feriepenger, i år (N15I.FPF) -83 Endring -83 Sum avsatt andel av tilskudd til statlig og bidragsfinansiert aktivitet (Note 15) 439 Det skal være samsvar mellom linjen for netto avregning av statlig og bidragsfinansiert aktivitet i resultatregnskapet, endringene i avsetningene i balanseregnskapet og Avvik SANN endringene oppgitt i noten for netto avregning av statlig og bidragsfinansiert aktivitet (note 15) Avstemming endring ikke inntektsført bevilgning, bidrag og gaver Avstemming balansen: IB - Ikke inntektsført bevilgning, bidrag og gaver mv i fjor, ref. balanseregnskapet (DIII.05) UB - Ikke inntektsført bevilgning, bidrag og gaver mv i år, ref. balanseregnskapet (DIII.05) Endring 8 155

41 1/18 Årsregnskap per / Årsregnskap per : 2017 Årsregnskap Norges musikkhøgskole HANDLING/KONTROLLPUNKT DATA NØKKELTALL KOMMENTARER Avstemming note 15: IB - Sum ikke inntektsført bevilgning, bidrag og gaver mv i fjor, ref. note 15 (N15II.BBG) UB - Sum ikke inntektsført bevilgning, bidrag og gaver mv i år, ref. note 15 (N15II.BBG) Endring Avvik SANN Det skal være samsvar mellom note 15 og balanseoppstillingen Bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet Andel inntekter BOA: Inntekter fra oppdragsfinansiert aktivitet, ref. note 1 (N1.55) Sum driftsinntekter, ref. resultatregnskapet Andel inntekter fra oppdragsfinansiert aktivitet 0,38 % Andel oppdragsinntekter i prosent av sum driftsinntekter Andel tildeling fra NFR av totale bevilgninger 3,54 % Andel tildeling fra NFR i prosent av sum BFA Resultatgrad: Periodens resultat, ref. resultatregnskapet (RE.21+RE.23) 606 Inntekter fra oppdragsfinansiert aktivitet, ref. resultatregnskapet (N1.55) Resultatgrad oppdragsfinansiert aktivitet 59,21 % Årsresultat i prosent av sum oppdragsinntekter Virksomhetskapital Avstemming endring opptjent virksomhetskapital: Avstemming resultatregnskapet: Periodens resultat, ref. resultatregnskapet 606 Anvendt til delfinansiering av bevilgningsfinansiert aktivitet, ref. note Avstemming balansen: Innskutt og opptjent virksomhetskapital i fjor, ref. balanseregnskapet 0 Innskutt og opptjent virksomhetskapital i år, ref. balanseregnskapet 606 Endring 606 Avstemming note 8: IB - Innskutt og bunden virksomhetskapital i fjor 0 UB - Innskutt og bunden virksomhetskapital i år 0 Endring 0 IB - Annen opptjent virksomhetskapital i fjor 0 UB - Annen opptjent virksomhetskapital i år 606 Endring 606 Total endring opptjent virksomhetsregnskap note Kontrollpunktet tar utgangspunkt i kongruensprinsippet; årets resultat BOA skal samsvare Avvik SANN med periodens endring i opptjent virksomhetskapital korrigert for evt. overføring til BA Virksomhetskapital i % av totalkapital: Opptjent virksomhetskapital i år, ref. balanseregnskapet 606 Sum virksomhetskapital og gjeld, ref. balanseregnskapet Andel virksomhetskapital 0,38 % Andel virksomhetskapital i prosent av sum eiendeler (totalkapital)

42 1/18 Årsregnskap per / Årsregnskap per : 2017 Årsregnskap Norges musikkhøgskole HANDLING/KONTROLLPUNKT DATA NØKKELTALL KOMMENTARER Aksjer Avstemming netto verdi aksjer: Investering i aksjer og andeler, ref. finansielle anleggsmidler i balanseregnskapet 0 Innskutt og bunden virksomhetskapital 31.12, ref. note 8 0 Totalt 0 Det skal være samsvar mellom finansielle eiendeler i balansesummen av innskutt og Differanse SANN bunden virksomhetskapital i note 8 Avstemming investering i aksjer og selskapsandeler: Aksjer, ref. finansielle anleggsmidler i balanseregnskapet 0 Brutto balanseført verdi 31.12, ref. note 11 for investering i aksjer og selskapsandeler 0 Differanse SANN Det skal være samsvar mellom balanseoppstillingen og spesifikasjonen i note 11 Avstemming av ulike poster i regnskapet Avstemming driftsinntekter: Sum driftsinntekter, ref. resultatregnskapet Sum driftsinntekt, ref. note 1 for spesifikasjon av driftsinntekter Differanse SANN Det skal være samsvar mellom driftsinntektene i resultatregnskapet og i note 1 Avstemming bankinnskudd og kontanter: Beholdning på oppgjørskonto i konsernkontosystemet i Norges bank, ref. balanseoppstilling Det skal være samsvar mellom beholdningen på oppgjørskontoen oppgitt i balanseoppstillingen Bankinnskudd på oppgjørskonto i Norges Bank, ref. note og spesifikasjonen i note 17. I grunnlagsmaterialet skal beløpene angis i tusen kroner med SANN tre desimaler. Vanlige regler for avrunding skal følges. Sum bankinnskudd og kontanter, ref. kontantstrømsanalysen Det skal være samsvar mellom bankinnskudd og kontanter oppgitt i balanse- Sum kasse og bank, ref. balanseregnskapet regnskapet, kontantstrømsanalysen og noten for bankinnskudd, kontanter og lign. Sum bankinnskudd og kontanter, ref. note Differanse SANN Avstemming finansposter: Sum finansinntekt/-kostnad og inntekter fra eierandeler i selskaper mv., ref. resultatregnskapet 6 Sum finansinntekter, ref. note 6 40 Sum finanskostnader, ref. note 6 34 Netto finansinntekt/(-kostnad) oppgitt i note 6 6 Differanse SANN Det skal være samsvar mellom resultatregnskapet og note 6 Avstemming annen kortsiktig gjeld: Annen kortsiktig gjeld, ref. balanseregnskapet Sum annen kortsiktig gjeld, ref. note 18 for annen kortsiktig gjeld Differanse SANN Det skal være samsvar mellom kortsiktig gjeld i balansen og spesifikasjonen i note 18 Avstemming av kontantstrøm og balanse:

43 1/18 Årsregnskap per / Årsregnskap per : 2017 Årsregnskap Norges musikkhøgskole HANDLING/KONTROLLPUNKT DATA NØKKELTALL KOMMENTARER Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter (fra kontantstrømoppstillingen) Sum kasse og bank i fjor (avsnitt B IV i balanseoppstillingen) Sum kasse og bank i år (avsnitt B IV i balanseoppstillingen) Differanse SANN Det skal være samsvar mellom kontantstrømoppstillingen og balansen Avstemming av balanseoppstilling og saldobalanse: Kontoklasse 1, ref. saldobalansen Sum eiendeler, ref. balanseoppstillingen Kontoklasse 2, ref. saldobalansen Sum virksomhetskapital og gjeld, ref. balanseoppstillingen Differanse SANN Det skal være samsvar mellom saldobalansen og balanseoppstillingen Avstemming av forpliktelsesmodell: Avskrivninger og nedskrivninger (resultatregnskapet) Utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til anleggsmidler (note 1) Differanse Avstemming av tabell 3: Kontanter og kontantekvivalenter Netto gjeld og forpliktelser Differanse Avstemming av tabell 4: Eiendeler Virksomhetskapital, avsetninger og gjeld SANN SANN Det skal være samsvar mellom avskrivninger, eventuelle nedskrivninger og utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til anleggsmidler Avstemming av netto endring av kontanter og kontantekvivalenter: Netto endring i tabell Netto endring i tabell SANN SANN Det skal forøvrig være samsvar mellom føring i resultat- eller balanseregnskapet og korresponderende noter. Institusjonens kommentarer til kontrollarket:

44 1/18 Årsregnskap per / Årsregnskap per : Vedlegg til avlagt årsregnskap disponering i note 15 Vedlegg til årsregnskapet 2017 Disponering av avsetningen per Det vises til sak HS 21/17 i styremøte , der styret vedtok langtidsbudsjettet og til sak 50/17 i styremøte der styret vedtok årsplan og budsjett for I tabellen nedenfor vises disponeringen av avsetningen per , jf. note 15 med fordeling til ulike tiltak, investeringer og ubrukt bevilging (i 1000 kr). Udisponert bevilgning - ordinær drift KD Reserve 5 prosent av rammetildelingen for Sum Strategiske tiltak (langtidsbudsjettet ) Strategiske tiltak Strategiske investeringer Sum disponerte midler Feriepengeforpliktelser -83 Sum totalt Udisponert bevilgning (12,400 mill. kr) Udisponerte midler pr utgjør 12,400 mill. kr, jf. note 15 i regnskapet. Disse midlene er foreløpig ikke disponert. Reserve (12,894 mill. kr) I forbindelse med behandlingen av langtidsbudsjettet den 7. juni 2013 (sak HS 20/13), vedtok styret at NMH skal ha en reserve ved utgangen av hvert år som tilsvarer 5 prosent av årets rammetildeling. I 2017 utgjorde rammetildelingen fra KD mill. kr, Reserven per utgjør da 12,894 mill. kr. Strategiske tiltak, iht. langtidsbudsjettet (25,0 mill. kr) I forbindelse med vedtatt langtidsbudsjett for perioden ble det avsatt 25 mill. kr til strategiske tiltak og investeringer knyttet til ny strategisk plan fordelt over en fireårsperiode. Prosjektstillinger/tiltak av avsetning (5,825 mill. kr) I styremøtet ble det vedtatt å bruke 5,825 mill. kr av avsetningen i 2018 til diverse prosjektstillinger og tiltak (i 1000 kr): Prosjektstillinger/tiltak Beløp 2018 Prosjektstillinger Ekstra kontorleie Videoproduksjon til fagmiljøsidene 150 Internkommunikasjonsundersøkelse 100 Nytt nettpubliseringssystem (totalt 4 mill. kr) Konvertering av lyddatabasen til Bibsys/Alma 450 Ekstra personalressurs til samlingsvedlikehold 150 Sum tiltak 5 825

45 1/18 Årsregnskap per / Årsregnskap per : Vedlegg til avlagt årsregnskap disponering i note 15 Investeringer av avsetning (3,370 mill. kr) I styremøte ble det vedtatt å bruke 3,370 mill. kr av avsetningen i 2018 til diverse investeringer (i 1000 kr): Investeringer Beløp 2018 Ny varebil 600 Nytt befuktningsanlegg (1 mill. over to år) 500 Oppgradering av fellesareal 500 Flygler (2017) Oppgradering felles (2017) 400 Sikringstiltak (2017) 270 Sum investeringer 3 370

46 2/18 Årsrapport / Årsrapport : Årsrapport SAKSFRAMLEGG Saksframlegg for: Sted: Oslo Styret Dato: Møtedato: Saksnr.: 2/18 Arkivref.: 18/ Årsrapport Alle statlige virksomheter skal avlegge en årsrapport med en felles overordnet struktur fastsatt av Finansdepartementet. Et av kravene er at styrets beretning og årsregnskap skal signeres. Universiteter og høyskoler skal innen 15. mars 2018 sende inn årsrapport for 2017 til Kunnskapsdepartementet (KD). Årsrapporten skal ha følgende struktur, jf. Bestemmelser om økonomistyring i staten, pkt : 1. Styrets beretning 2. Introduksjon til virksomheten og hovedtall 3. Årets aktiviteter og resultat 4. Styring og kontroll i virksomheten 5. Vurdering av framtidsutsikter 6. Årsregnskap NMH har valgt å lage to versjoner av årsrapporten 2017: En elektronisk årsrapport som sendes KD 15. mars og en trykket bearbeidet versjon som ferdigstilles i etterkant. Grunnen til dette valget er basert på muntlig tilbakemelding fra etatsstyringsmøtet i 2017, der KD uttalte et ønske om et digitalt lesbart dokument uten kreativt design. Den elektroniske rapporten er derfor uten bilder og andre designelementer, og det er denne som legges nå legges fram for styret. Vi har likevel også valgt å utvikle en trykket versjon fordi vi ønsker å nå bredt ut med informasjon om vår virksomhet. Denne vil bli ferdigstilt siste halvdel av mars. Styrets beretning utgjør kapittel 1, og gir en overordnet vurdering av samlede resultater, ressursbruk og måloppnåelse for Den inneholder også en vurdering av vår institusjons muligheter og utfordringer framover. Kapittel 2 gir en introduksjon til virksomhetens hovedtall. Kapittel 3 er årsrapportens hovedkapittel, og inneholder resultatrapportering på virksomhetsmål og nasjonale styringsparametere. Kapittel 4 gir en overordnet innsikt i styring og kontroll av virksomheten, mens kapittel 5 er en vurdering av framtidsutsikter. I kapittel 6 vises årsregnskapet. Det vil være nødvendig å jobbe videre med dokumentet fram til fristen for oversendelse til KD. Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: Saksbehandler Org. nr: PB 5190, Majorstua E: post@nmh.no Guri Arnesen NO-0302 OSLO nmh.no E: guri.arnesen@nmh.no T:

47 2/18 Årsrapport / Årsrapport : Årsrapport Hovedpunkter fra styrets beretning Rapporten viser at året har vært preget av endringer, evalueringer og omorganiseringer. Rektoratet går inn i en ny periode, med nytt styre og nye utvalg. Organisasjonsstrukturen er analysert og styrket med nye roller og mandater. Endringer i lover og forskrifter legger føringer for interne prioriteringer. NMH har gode søkertall og godt opptaksnivå til de fleste studieprogram. Målrettete rekrutteringstiltak til program som kirkemusikk (ny erfaringsbasert master) og komposisjon (Jenteprosjektet) synes å ha hatt god effekt. Likeså samarbeidet med lokale aktører innen talentutvikling, som er et effektivt tiltak for å sikre søkergrunnlaget. Rapporten viser også at studentenes evaluering av eget studietilbud er overveiende positiv. Tilbakemeldingene brukes systematisk til videreutvikling av emnebeskrivelser og studieplaner, og vil inngå som grunnlag for den forestående revisjonen av studieporteføljen. NMHs forskningsprofil er styrket gjennom økt ekstern finansiering, flere publikasjoner og aktiv deltakelse på internasjonale arenaer. Arbeidet med etablering av en kunstnerisk doktorgrad er kommet i havn og ser frem til å følge med på implementering av nytt program. Det er et svært positivt tegn at programmets første utlysning har skapt stor internasjonal interesse og et betydelig antall søkere. Det er lagt ned betydelige ressurser i prosjekter som styrker NMHs synlighet og identitet i offentligheten. Festivalen Lyden av musikkhøgskolen brakte høgskolens studenter og ansatte i kontakt med nye publikumsgrupper og nye arenaer over store deler av Oslo. Som ledd i implementeringen av ny kommunikasjonsstrategi har NMH prioritert å utvikle journalistisk innhold på nettsider og i sosiale medier. Artiklene har ofte en personlig, historiefortellende innfallsvinkel som er velegnet til formidling av faglig stoff. Formidlingen er også styrket gjennom utgivelse av magasinene Pling (vekt på forskning) og Plong (vekt på utdanning). Regnskapene for 2017 viser et tilfredsstillende resultat. Det er balanse mellom drift og grunnfinansiering, nødvendige investeringer tas fortløpende, og styret har tilstrekkelig handlingsrom i langtidsbudsjettet til å iverksette strategiske tiltak. En ny strategi for FoU-virksomheten skal styrke samspillet mellom kunstnerisk, pedagogisk og vitenskapelig kompetanse ved NMH. Strategien har som mål å samle trådene på tvers av forskningssentre, fagseksjoner og studieprogrammer, og etablere et felles grunnlag for faglige prioriteringer. Forslag til vedtak: Styret slutter seg til innholdet i det framlagte utkastet av Årsrapporten 2017, og gir administrasjonen fullmakt til å ferdigstille dokumentet. Tove Blix direktør Kjetil Bjørgan kommunikasjonssjef 2

48 2/18 Årsrapport / Årsrapport : Årsrapport Vedlegg: Utkast til årsrapporten

49 2/18 Årsrapport / Årsrapport : NMH Årsrapport Årsrapport 2017

50 2/18 Årsrapport / Årsrapport : NMH Årsrapport Innhold s.4 s.6 s.12 1 Styrets beretning 2 Introduksjon til virksomheten og hovedtall 3 Årets aktiviteter og resultater Utdanning Kunst og vitenskap Kommunikasjon og formidling Organisasjons og drift s.28 s.30 4 Styring og kontroll av virksomheten 5 Vurdering av framtidsutsikter Studenten i front Kunst og vitenskap i samspill Sterke fagmiljøer Kultur for samhandling Dialog med omverdenen Budsjett 2018 s.37 6 Årsregnskap 2017 Ledelseskommentarer Tabeller Noter 2 Norges musikkhøgskole

51 2/18 Årsrapport / Årsrapport : NMH Årsrapport 1 Styrets beretning Årsrapporten for 2017 viser en institusjon som befester sin posisjon som landets fremste musikkutdanning, som fortsetter å levere resultater på høyt nivå, og som i større grad enn tidligere retter blikket utover seg selv. En institusjon i bevegelse. Rapporten viser at året har vært preget av endringer, evalueringer og omorganiseringer. Rektoratet går inn i en ny periode, med nytt styre og nye utvalg. Organisasjonsstrukturen er analysert og styrket med nye roller og mandater. Endringer i lover og forskrifter legger føringer for interne prioriteringer. Styret mener at institusjonen på tross av dette har beholdt sin strategiske retning og er på god vei til å nå sine mål. Resultater og mål. Årets rapport fra kvalitetssikringssystemet viser gode søkertall og godt opptaksnivå til de fleste studieprogram. Målrettete rekrutteringstiltak til program som kirkemusikk (ny erfaringsbasert master) og komposisjon (Jenteprosjektet) synes å ha hatt god effekt og bør videreføres. Likeså samarbeidet med lokale aktører innen talentutvikling, som er et effektivt tiltak for å sikre søkergrunnlaget. Rapporten viser også at studentenes evaluering av eget studietilbud er overveiende positiv. Tilbakemeldingene brukes systematisk til videreutvikling av emnebeskrivelser og studieplaner, og vil inngå som grunnlag for den forestående revisjonen av studieporteføljen. NMHs kvalitetssikringssystem lå også til grunn for deltakelse i et pilotprosjekt for periodisk tilsyn av kvalitetsarbeidet i regi av NOKUT. Styret vil følge opp anbefalinger fra tilsynsrapporten, som foreligger våren Det er også gjennomført en midtveisevaluering av CEMPE (Center of Excellence for Music Performance Education). Evalueringen konkluderte med en anbefaling om finansiering for en nye femårsperiode. NMHs arbeid med kvalitetssikring og pedagogisk utvikling gjennom CEMPE, ble trukket fram som begrunnelse for nominasjonen som finalist til utdanningsprisen Global Teaching Excellence Award (GTEA) i konkurranse med nærmere 300 institusjoner fra hele verden. NMHs forskningsprofil er styrket gjennom økt ekstern finansiering, flere publikasjoner og aktiv deltakelse i internasjonale arenaer. Styret ser med tilfredshet at arbeidet med etablering av en kunstnerisk doktorgrad er kommet i havn og ser fram til å følge med på implementering av nytt program. Det er et svært positivt tegn at programmets første utlysning har skapt stor internasjonal interesse og et betydelig antall søkere. Det er lagt ned betydelige ressurser i prosjekter som styrker NMHs synlighet og identitet i offentligheten. Festivalen Lyden av Musikkhøgskolen brakte høgskolens studenter og ansatte i kontakt med nye publikumsgrupper og nye arenaer over store deler av Oslo. Arrangementet, som strakte seg over fire dager og omfattet mer enn 55 konserter, har også hatt en positiv effekt på utviklingen av intern samhandlingskultur. Som ledd i implementeringen av ny kommunikasjonsstrategi har NMH prioritert å utvikle journalistisk innhold på nettsider og i sosiale medier. Artiklene har ofte en personlig, historiefortellende innfallsvinkel som er velegnet til formidling av faglig stoff. Formidlingen er også styrket gjennom utgivelse av magasinene Pling (kunst og vitenskap ved NMH) og Plong (historier fra NMH). Regnskapene for 2017 viser et tilfredsstillende resultat. Det er balanse mellom drift og grunnfinansiering, nødvendige investeringer tas fortløpende, og styret har tilstrekkelig handlingsrom i langtidsbudsjettet til å iverksette strategiske tiltak. Ledelsen har igangsatt en kartlegging av det langsiktige behovet for vedlikehold og utskifting av høgskolens instrumentsamling. Det er også igangsatt tidsavgrensede prosjekter knyttet til oppnåelse av strategiske mål, som alumniprosjekt, meritteringsordning, digitalisering og kartlegging av samfunnets utdanningsbehov. Styret er positiv til at man søker å utvide den administrative kapasiteten gjennom slike prosjekter, men legger til grunn at dagens gode budsjettdisiplin må videreføres for å unngå at slike tiltak får utilsiktede langtidsvirkninger. Utfordringer. Styret merker seg at institusjonen er i ferd med å vokse ut av dagens lokaler, og støtter arbeidet med å utrede framtidig arealbehov. Det er åpenbart at økningen av studentdrevne undervisningsformer, styrkingen av FoU-virksomheten samt skjerpede krav til dokumentasjon og videreutvikling av administrative rutiner setter dagens romkapasitet under press. Det vil være nødvendig å finne løsninger innen kort tid for å unngå negative konsekvenser for studenters og ansattes arbeidsmiljø. Styret merker seg også at institusjonen har håndtert høstens kampanje mot seksuell trakassering på en åpen måte. Den tette relasjonen mellom lærer og student som kjennetegner musikkutdanning krever stor varsomhet og rollebevissthet. Det er derfor betryggende at rutinene for håndtering av varselsaker videreutvikles i samråd med lærer- og studentrepresentanter. Prioriteringer for De prioriterte tiltakene for 2018 bygger på hovedmålene i NMHs strategi (I samspill strategi 2025) og konkretiserer ambisjonene for den første fireårsperioden ( ). Tiltakene er gjengitt og kommentert i årsrapportens kapittel 5 Vurdering av framtidsutsikter. Blant tiltakene trekkes følgende fram: videreutvikling av studieporteføljen implementering av ny strategi for FoU-virksomheten styrking av den utdanningsfaglige kompetansen opprettelse av et alumniprosjekt rullering av strategisk plan med ambisjoner for ny fireårsperiode ( ) Peter Tornquist Stein Olav Henrichsen Cecilie Ohm Karlo Hildén Rektor/styreleder Paula Crabtree Anne Katrine Bergby Håkon Kvidal Jon Helge Sætre Åse Karin Hjelen Siri Storheim Simen A. O. Hagen Studieporteføljen ved NMH må til enhver tid gjenspeile institusjonens vurdering av behovene i framtidens musikkliv. For å kvalitetssikre denne vurderingen er det nødvendig å kartlegge musikklivets behov gjennom systematisk dialog og innhenting av kunnskap. Flere av de foreslåtte tiltakene tar sikte på å skaffe et slikt grunnlag. Den utdanningsfaglige kompetansen ved NMH skal styrkes gjennom utvikling av et pedagogisk videreutdanningstilbud. Tilbudet vil bygge på dagens høgskolepedagogiske basiskurs og skal sees i sammenheng med innføring av insentiv-/meritteringsordning for fremragende undervisningskvalitet fra En ny strategi for FoU-virksomheten skal styrke samspillet mellom kunstnerisk, pedagogisk og vitenskapelig kompetanse ved NMH. Strategien har som mål å samle trådene på tvers av forskningssentre, fagseksjoner og studieprogrammer, og etablere et felles grunnlag for faglige prioriteringer. Styret er orientert om prosessen med utarbeidelse av utviklingsavtaler mellom NMH og Kunnskapsdepartementet, og legger til grunn at arbeidet sees i sammenheng med institusjonens prioriteringer og det fortløpende arbeidet med strategiske mål. 4 Norges musikkhøgskole Styrets beretning 5

52 for 2/18 Årsrapport / Årsrapport : NMH Årsrapport 2 Introduksjon til virksomheten og hovedtall Norges musikkhøgskole (NMH) er en vitenskapelig høgskole med Norges største fagmiljø innen musikk. Vi utdanner instrumentalister, sangere, kirkemusikere, dirigenter, komponister, musikkteknologer, musikkpedagoger og musikkterapeuter. 750 studenter og om lag 350 ansatte arbeider i en stor sjangerbredde som særlig omfatter klassisk, samtidsmusikk, jazz og folkemusikk. På NMH kan studentene ta bachelor, master og doktorgrad i musikk både utøvende og teoretiske emner. I tillegg tilbyr vi ettårsemner og videreutdanning fra 15 til 60 studiepoeng for dem som trenger faglig påfyll. NMH har flotte konsertsaler, lydstudioer, Norges største musikkfaglige bibliotek og Oslos største samling av historiske instrumenter. Lokalene er blant Europas mest moderne for musikkutdanning. Med velutstyrte spesialrom for undervisning, musikkforskning, kreativitet og musikkutfoldelse gis studenter og ansatte optimale ressurser. NMH er en av landets største konsert arrangører, og holder til på Majorstua i Oslo. Hovedutvalgene. Faglige spørsmål blir behandlet i hovedutvalgene. Studieutvalget har ansvar for å utvikle, tilrettelegge og implementere, kvalitetssikre og evaluere utdanningstilbudet. FoU-utvalget skal initiere, tilrettelegge, prioritere og evaluere kunstneriske utviklingsarbeid, forskning og annet faglig og pedagogisk utviklingsarbeid. Begge disse utvalgene har vedtaksrett. Det rådgivende konsertutvalget skal se på konsertene ved NMH i en større sammenheng, være en pådriver og et diskusjonsforum for ideer og temaer knyttet til konsertene. Endring i organisasjonen. Nytt i 2017 er en endring i organiseringen for å tydeliggjøre styringsfunksjonene og gi studentene bedre oppfølging. For å styrke studieprogramledelsen har vi oppnevnt studieledere for alle studieprogram. Alle studenter har også en administrativ studiekontakt, slik at de skal kunne være gode veiledere for studentene. Les mer om dette i kapittel 3 Utdanning og Organisasjon og drift. Studie- og FoU-seksjonen Seksjon for konsert- og arrangementsproduksjon Seksjon for kommunikasjon og samfunnskontakt Seksjon for drift og IKT Seksjon for økonomi, personal og arkiv Bibliotek Direktør Styret Rektor Prorektor Viserektor for utdanning Studieutvalget FoUutvalget Konsertutvalget Senter for fremragende utdanning i musikkutøving (CEMPE) Viserektor for FoU Arne Nordheim senteret (NordArt) Senter for forskning i musikk og helse (CREMAH) Senter for utdanningsforskning i musikk (CERM) Samfunnsoppdrag. NMHs samfunnsoppdrag er tredelt: Vi skal tilby fremragende høyere utdanning i musikk, utføre forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid på høyt internasjonalt nivå, og formidle resultatene av virksomheten til våre omgivelser. Departementstilhørighet. NMH er underlagt Kunnskapsdepartementet som en selvstendig vitenskapelig høgskole. Med ny regjering fra januar 2018 rapporterer NMH fremdeles til Kunnskapsdepartementet, men til den nye statsråden for høyere utdanning og forskning, Iselin Nybø. Organisering. Styret. Styret er NMHs øverste organ. Styret har 11 representanter fire fra de kunstnerisk/vitenskapelige ansatte, to studenter, en teknisk-administrativt ansatt og fire eksterne representanter som er oppnevnt av Kunnskapsdepartementet. Rektor er leder av styret. Kostnader 2017 Totale kostnader mill. Lønn Husleie til Statsbygg Andre driftskostnader 19,9 % mill. 19,8 % mill. 60,3% mill. harpe strykere og Fagseksjon for blåsere og slagverk Fagseksjon sang for Fagseksjon dirigering, og kirkemusikk og seksjon musikkterapi seksjon klaver, seksjon ement, gitar Fagfor musikkpedagogikk Fagfor akkompagn- Fagfor og akkordeon musikkteori komposisjon og for Fagseksjon improvisert musikkteknologi musikk, jazz og folkemusikk 6 Norges musikkhøgskole Norges musikkhøgskole 7

53 2/18 Årsrapport / Årsrapport : NMH Årsrapport Antall registrerte studenter Antall årsverk Studenter totalt Totalt 183,88 191,85 195,15 200,98 196,76 Bachelor og videreutdanning Antall menn 111,8 113,5 113,2 113,3 114,1 Master Antall kvinner 72,1 78,3 81,9 87,7 82,7 Kvinneandel 39,2 % 40,8 % 42,0 % 43,6 % 42,0 % Aktive stipendiater Antall uteksaminerte kandidater på master, bachelor og PPU Ledelsen. Ledelsen ved NMH består av rektoratet og direktøren. Rektoratet blir valgt av studenter og ansatte for fire år. I perioden er rektoratet: Rektor Peter Tornquist Prorektor Hilde Ringlund Viserektor studier Morten Halle Viserektor forskning- og kunstnerisk utviklingsarbeid Darla Crispin Direktør Tove Tvedt Blix Utviklingen av andel utenlandske søkere til master utøving og dirigering Utviklingen av andel utenlandske studenter totalt Arrangementer Totalt besøkstall på annonserte konserter Antall offentlige arrangementer på NMH % 55 % 58 % 55 % 63 % % 23 % 23 % 25 % 23 % Fagseksjonsledere. Ansatte i kunstnerisk/vitenskapelige stillinger er organisert i sju fagseksjoner. I perioden er fagseksjonslederne: Fagseksjon for strykere og harpe Isabelle Perrin Fagseksjon for blåsere og slagverk Matz Pettersen Fagseksjon for dirigering, sang og kirkemusikk Frank Havrøy Fagseksjon for klaver, akkompagnement, gitar og akkordeon Gunnar Flagstad Fagseksjon for musikkpedagogikk og musikkterapi Brit Ågot Brøske Fagseksjon for musikkteori, komposisjon og musikkteknologi Mats Claesson Fagseksjon for improvisert musikk, jazz og folkemusikk Håkon Storm-Mathisen Administrative seksjonsledere. Ansatte i administrative og tekniske stillinger er organisert i seks seksjoner med direktøren som øverste leder. De administrative lederne er: Biblioteket Tone M, Elofsson Seksjon for drift og IKT Robert Haugan Seksjon for kommunikasjon og samfunnskontakt Kjetil Asdal Bjørgan Seksjon for konsert- og arrangementsproduksjon Lars Holmen Kurverud Seksjon for økonomi, personal og arkiv Cathrine Bøgestub Studie- og FoU-seksjonen Camilla Sønstabø Thorkildsen Hvor fornøyd er studenene? Jeg er tilfreds med studieprogrammet jeg går på 4,4 av 5 mulige Jeg går på studieprogrammet jeg helt vil gå på 4,7 av 5 mulige NMHs sentre. Forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid er organisert i tre forskningssentere. I tillegg har vi et senter for fremragende utdanning som utvikler kunnskap om undervisning og læring i høyere musikkutdanning. CERM: Senter for utdanningsforskning i musikk (Center for Educational Research in Music) Senterleder: Siw Graabræk Nielsen CREMAH: Senter for forskning i musikk og helse (Center for REsearch in Music and HealtH) Senterleder: Karette Stensæth NordArt: Arne Nordheim-senteret (Arne Nordheim Center for Artistic Research) Senterleder: Darla Crispin CEMPE: Senter for fremragende utdanning i musikkutøving (Centre of Excellence in Music Performance Education) Senterleder: Jon Helge Sætre 8 Norges musikkhøgskole Norges Introduksjon musikkhøgskole til virksomheten og hovedtall 9

54 2/18 Årsrapport / Årsrapport : NMH Årsrapport Viktige hendelser i 2017 Feb. Feb. President. Tidligere rektor Eirik Birkeland blir valgt til president i AEC den Europeiske organisasjonen for høyere musikkutdanningsinstitusjoner. Digital plattform. Senter for fremragende utdanning i musikkutøving (CEMPE) blir valgt til å lede og drive det unike internasjonale nettverket Platform for learning and teaching i samarbeid med AEC. Hensikten med det internasjonale nettverket er å utforske, styrke og utvikle prosesser for læring og undervisning i utøvende musikkutdanning. Et viktig formål er å styrke utdanningens evne til å møte morgendagens behov i musikeryrket, som er i stadig endring. Mars Lyden av Musikkhøgskolen. Det starter med en idé om å gjøre noe ute blant folk en søndag i mars. Vi leier operaen, og tanken er å bruke dagen til å sette preg på Bjørvika. Men, en søndag er ikke nok. Festivalen sprer seg til flere steder i Oslo mars, med små og store konserter ute og inne, med studenter og ansatte i alle sjangere. Vi spiller på Sentralen, Oslo S, T-banestasjoner, Universitetsbiblioteket og lyskryss i sentrum for over mennesker. Mars Kvalitet kjernen i vår virksomhet. Rektor Peter Tornquist kommenterer Stortingsmeldingen Kultur for kvalitet i høyere utdanning. Kvalitetsmeldingen sier at utdanningene må være relevante for samfunnets behov for arbeidskraft og kompetanse. For NMH er dette med samfunnets behov ganske sentralt. Vi er nødt til å balansere mellom det å tilby en utdanning som samfunnet etterspør og det å være i stand til å påvirke samfunnet med en type kompetanse de ikke visste at de trengte. Stortingsmeldingen setter studenten i fokus, skriver han på nmh.no. April Talentprogrammet ArtEx. De første talentene Ensemble Allegria, Maria Eikefet (fiolin) og Ole Christian Haagenrud (klaver) blir valgt ut i første runde. I november blir også Helga Myhr (hardingfele) en del av programmet. Talentutviklingsprogrammet ArtEx skal ivareta kunstnere på høyeste nivå på tvers av sjanger innen utøvende kunstfag og film. Programmet er etablert av Talent Norge og Sparebankstiftelsen. April Kunst og kommers. Entreprenørskap kan defineres som å se mulighetene og å gjøre noe med dem. Den første internasjonale konferansen om entreprenørskap i musikk blir arrangert på NMH. Mai Mai Ny læringsplattform. NMH går over fra læringsplattformen It s learning til Canvas. Resten av året blir brukt til opplæring før It s learning deretter stenges. Mulighetsstudien er klar. Skal vi slå oss sammen med KhiO og AHO, eller fortsette som selvstendig institusjon? En arbeidsgruppe ser på mulighetene rundt ulike forpliktende samarbeid mellom de tre institusjonene. De leverer en rapport til KD med fordeler og ulemper ved fire scenarioer: (1) fortsatt selvstendige institusjoner, (2) fortsatt selvstendighet, men styrket institusjonelt samarbeid, (3) tre skoler blir til to og (4) ett norsk kunstuniversitet. Aug. Oppstart pianostemmerutdanning. NMH tar opp de fem første studentene til en ny toårig utdanning for pianostemmere. Utdanningen fører fram til den nye graden høgskolekandidat, og gir 120 studiepoeng. Aug. I finalen for internasjonal pris. NMH er, som eneste skandinaviske kandidat, i finalen til en internasjonal pris for fremragende utdanning, Global Teaching Excellence Award. Prisen feirer institusjoner som er dedikert til fremragende læring og utdanning. Aug. Ny organisering av NMH. Endringene innebærer en ny funksjon med faglige studieledere, mer operative FoU-sentre og fremdeles to hovedutvalg. I forbindelse med organiseringsprosessen blir det også diskutert om NMH skal ha valgt eller tilsatt rektor. NMH lander på å fortsatte å velge rektor. Sept. Telenors kulturpris, Grenseløs kommunikasjon på kroner, blir tildelt Grete Pedersen, professor i dirigering. Hun får prisen for sin unike innsats med å løfte fram og utvikle korsang både i Norge og internasjonalt. Okt. Okt. Okt. Sang i skolen. Sang i skolen blir hett debattema etter at sang blir fjernet i ny overordnet del i læreplanen for grunnskolen. Fagfolk fra NMH, både lærere og stipendiater engasjerer seg med debattinnlegg. Store norske. NMH går inn som medeier i Store norske leksikon (SNL). Hver dag leses nærmere artikler i SNL, noe som gir oss anledning til å nå bredere med vår kunnskap. Kunst-ph.d. Kunnskapsdepartementet foreslår å opprette en ny doktorgrad basert på utøvende og skapende kunst. Med dette er veien fram mot en komplett kunstutdanning på alle nivåer nær fullført. Nov. Den foranderlige musiker. Hvordan ser framtiden ut for musikeren i samfunnet? Dette er tema for konferansen Den foranderlige musiker (The Protean Musician) arrangert av NMHs fire sentre, NordART, CERM, CEMPE og CREMAH. Nov. Toppmøte. Helsedirektoratet anbefaler musikkterapi som behandling for pasienter med alvorlige psykiske lidelser og rusavhengighet. Senter for forskning i musikk og helse (CREMAH) arrangerer et toppmøte med ordfører Marianne Borgen og byråd Inga Marte Thorkildsen, forskere, fagfolk og andre politikere. Nov. Hiphop på timeplanen. For mange barn og Des. unge er hiphop en stor del av hverdagen. Da er det viktig at de som skal ut i læreryrket også har kunnskap om sjangeren. Derfor er hiphop på timeplanen for bachelorstudentene i musikkpedagogikk. Nov. #Metoo. Kampanjen aktualiserer arbeidet mot uønsket seksuell oppmerksomhet og trakassering. Varslingsrutinene blir skjerpet, og det blir satt i gang en intern informasjonskampanje om nulltoleranse ved seksuell trakassering. 10 Norges musikkhøgskole Norges Introduksjon musikkhøgskole til virksomheten og hovedtall 11

55 2/18 Årsrapport / Årsrapport : NMH Årsrapport 3 Årets aktiviteter og resultater Kunnskapsdepartementet har fastsatt fire overordnede sektormål for universiteter og høgskoler: 1. Høy kvalitet i utdanning og forskning. Regjeringen vil at alle utdannings- og forskningsmiljø i Norge skal holde høy kvalitet som kan møte utfordringene samfunnet står overfor, og at flere miljøer skal hevde seg internasjonalt. 2. Forskning og utdanning for velferd, verdiskaping og omstilling. Grunnlaget for fremtidig verdiskaping og velferd i Norge er å realisere kunnskapssamfunnet. Norge trenger forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid, kunnskapsdeling og kandidater som bidrar til nødvendig omstilling, innovasjon og verdiskaping i offentlig og privat sektor. Regjeringen vil at Norge skal være et av de mest innovative landene i Europa. 3. God tilgang til utdanning. Regjeringen vil at alle skal ha tilgang til høyere utdanning, og at det skal være mulig for alle å ta høyere utdanning, uavhengig av kjønn, etnisk, sosial og økonomisk bakgrunn og bosted. Livslang læring er viktig for å legge til rette for nødvendig omstilling og fornying for den enkelte og for samfunns- og arbeidsliv. 4. Effektiv, mangfoldig og solid høyere utdanningssektor og forskningssystem. Regjeringen vil at universitets- og høyskolesektoren skal være en differensiert sektor med høy kvalitet og som møter behovene på ulike områder i samfunnet og som kan hevde seg internasjonalt. Det vil fortsatt være behov for samarbeid, arbeidsdeling og faglig konsentrasjon i universitets- og høyskolesektoren etter at strukturreformen er gjennomført. Sektormål 4 er tverrgående. De tre første sektormålene vil dermed også si noe om måloppnåelsen for dette målet. Utdanning Vi har en økning i antall søkere på alle studienivå, og NMH har etablert en ny rolle som studiekontakt med en plan om bedre studiegjennomføring. Nye former for talentutviklingsarbeid er utvidet til hele Akershus, etter at utprøvingen i Follo var vellykket. Prioriterte tiltak: Videreføre revisjon av studieporteføljen med utgangspunkt i samfunnets behov og NMHs strategi for rekruttering av nye studentgrupper. Utarbeide en strategi for talentutvikling, som ivaretar samarbeidet med kulturskoler, videregående skoler og andre lokale aktører. Initiere og gjennomføre faglige prosjekter i samarbeid med utdanningsinstitusjoner nasjonalt og internasjonalt. Kvalitet og fornyelse. En gjennomgang og revisjon av kvalitetssystemet er satt i gang for å sikre at vi både oppfyller nye krav som stilles til oss gjennom Meld. St. Kultur for kvalitet i høyere utdanning og ny tilsynsforskrift. Revisjonen innebærer blant annet ekstern representasjon i studieprogramevalueringene. For å gjøre oss best mulig nytte av det eksterne blikket i evalueringsprosessene, vil det være nødvendig å endre både evalueringsmetodikk og detaljeringsnivå. Studentens selvstendighet. Tidlig i 2017 avsluttet vi et større organisasjonsprosjekt, som også omtales under kapittel 3 Organisasjon og drift. For å styrke studieprogramledelsen har vi oppnevnt studieledere for alle studieprogram. For å unngå sprik i fagbredden innenfor hvert programutvalg, har vi også etablert flere programutvalg. Samtidig er det laget nye mandater for ulike funksjoner i organisasjonen. Målet med dette er at arbeids- og ansvarsdelingen mellom ulike roller skal bli tydeligere. Studiegjennomføring og arbeidstrening. Vi har over tid sett tegn på at studiegjennomføringen er bedre på programmer med tettere helhetlig oppfølging av hver student. Et svar på dette er at studiekontaktfunksjonen nå er plassert i studieadministrasjonen. Dette innebærer at alle studenter har en fast kontaktperson i administrasjonen. Det er satt i gang kompetanseutviklingstiltak for å profesjonalisere rollen, og vi arbeider med å utvikle et veiledning- og servicetilbud som studiekontaktene skal bistå studentene våre med. Vi forventer at studiekontaktene i samarbeid med studielederne, i enda større grad enn tidligere, vil kunne fange opp og forebygge frafall og forsinkelser i studieløpet, og at studentene opplever å ha et tilbud som fører til at mange gjennomfører studiene. Arbeidsmarkedet. Vi registrerer også at mange av studentene våre ønsker en gradvis overgang mellom studier og arbeidsliv. Arbeidsmarkedet for utøvere er i endring og musikerrollen blir stadig mer sammensatt. Det tar tid å bygge opp et kontaktnett og etablere seg, og det er naturlig at denne prosessen starter allerede i løpet av studietiden. Men for å lykkes med dette, er det for noen studenter vanskelig å fullføre studiene på heltid. Vi har valgt å være fleksible og legge til rette for at studenter etter søknad kan strekke studiene over noe lengre tid, i hovedsak på masternivå. Dette mener vi gir bedre musikere og bedre utdannelse, selv om det slår negativt ut på vår gjennomføringsstatistikk. Studentenes kontakt med arbeidslivet gjennom ulike praksisordninger er også blitt videreutviklet gjennom Vi har en rekke samarbeidsavtaler med ulike aktører, og vi jobber med kompetanseheving av veilederne til studenter i orkesterpraksis. Gjennom CEMPE og studentutvalgets jobbskyggingsprosjekt får vi testet ut en annen metode for å styrke kontakten mellom yrkesfelt og utdanning. Prosjektet gir studenter mulighet til å besøke en tidligere student i sin nåværende 12 Norges musikkhøgskole Norges Årets aktiviteter musikkhøgskole og resultater 13

56 2/18 Årsrapport / Årsrapport : NMH Årsrapport jobb. Slike uformelle møter vil kunne gi studentene andre praksiserfaringer enn de får gjennom det øvrige tilbudet. Vurderingsprosjekt. Vi fullførte i 2017 et prosjekt for å gjennomgå alle emner og vurderingsordninger. Målet er å sørge for godt samsvar mellom læringsmål og avsluttende vurderinger. Fornyelse av studieporteføljen. Søkertallene for 2017 viser på nytt en økning i antall søkere på alle studienivå. Økningen var spesielt markant til masternivåstudier. Vi mottok totalt 2359 søknader. Av disse var 709 søknader til masterstudier, mot 467 søknader i Pianostemmerforeningen var sammen med NMH pådrivere for å få etablert en utdannelse for å sikre rekruttering til profesjonen, og Høgskolekandidat pianostemmer kom i 2017 som landets eneste pianostemmerutdannelse. Programmet fikk 56 søkere. En erfaringsbasert master i kirkemusikk ble også etablert som en erstatning for vår tidligere master i kirkemusikk. Tilbakemeldinger fra arbeidslivet og dårlige søkertall var bakgrunnen for at vi så behov for å etablere en masterutdannelse som skiller seg klarere ut fra det øvrige mastertilbudet og som gir kirkemusikere og kantorer en mulighet til kompetanseheving i samspill med arbeidslivet. Kurs og videreutdanningstilbud. NMH har i 2017 gjennomført ni etterutdanningskurs med totalt 423 deltakere. I tillegg har vi hatt 22 studenter på til sammen to oppdragseller betalingsstudier. Høsten 2017 vedtok Studieutvalget Strategi for etter- og videreutdanningsvirksomheten ved NMH fram mot 2023 med ambisjoner fram mot Strategien legger tydelige premisser for videreutvikling av etter- og videreutdanningsvirksomheten i samspill med omverdenen og vektlegger behovet for tydeliggjøring av målgrupper, digitalisering og samarbeid internt for å nå ambisjonen om en forutsigbar og framtidsrettet etter- og videreutdanningsportefølje. Faglig internasjonalt samarbeid. Musikkarbeidsmarkedet er et internasjonalt arbeidsmarked og dersom våre studenter skal bli sterke aktører på den internasjonale arenaen må de rustes til det gjennom studiene. NMH har derfor også i 2017 hatt stor internasjonal aktivitet. Vi koordinerte to større og ett mindre eksternfinansiert prosjekt. ECMA Next Step, et strategisk partnerskap finansiert gjennom ERASMUS+. Prosjektet avsluttes i august I 2017 kom vi langt på vei til å opprette en felles europeisk mastergrad i kammermusikk sammen med seks andre partnerinstitusjoner. Prosjektet Bridging the Gap er støttet gjennom Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) sitt Eurasiaprogram og bygger på et SIU: Senter for internasjonalisering av utdanning. AEC: Europeiske organisasjonen for høyere musikkutdanningsinstitusjoner. ERASMUS+: Verdens største utdanningsprogram som samler EUs programmer innen utdanning. Strategisk partnerskap innenfor Erasmus+: NAIP: New Audiences innovative Practices. RENEW: Reflective Entrepreneurial Music Education Worldclass. METRIC: Modernizing Higher Music Education through improvisation. ECMA - Next step: European Chamber Music Association. Panorama: Strategi for høyere utdannings- og forskningssamarbeid med Brasil, India, Japan, Kina, Russland og Sør Afrika. UTFORSK: Støtte til samarbeidsprosjekter som inkluderes av Panoramastrategien. Eurasiaprogrammet: Prosjektsamarbeid mellom institusjoner i Norge og tidligere Sovjetrepublikker. mangeårig partnerskap med Tbilisi State Conservatory var også første år i det to-årige prosjektet Summer Strings Across the Atlantic, et samarbeid mellom NMH og New York University - Steinhardt School of Music. Prosjektet er finansiert gjennom SIUs Nord-Amerika program og legger opp til student- og lærerutveksling mellom institusjonenes respektive sommerskoler. I tillegg til disse prosjektene er NMH partner i to andre strategiske partnerskap støttet gjennom ERASMUS+-programmet: RENEW som handler om entreprenørskap og METRIC som handler om improvisasjon som pedagogisk verktøy. NMH fremmet i 2017 flere søknader gjennom SIU om eksternfinansierte prosjekter. En søknad ble fremmet om ERASMUS+ strategisk partnerskap, to søknader om fireårig prosjekt gjennom UTFORSK-programmet (Panoramastrategien) og tre søknader om toårige prosjekt gjennom Nord-Amerika-programmet. NMH fikk tilslag på to av disse søknadene: Education IN India, samarbeid med Jain University/ SaPa (UTFORSK) og The Experience, samarbeid med USC Thornton (Nord-Amerika). Begge disse starter i januar Les også mer om Panoramastrategien i kapittel 4 Styring og kontroll av virksomheten. Talentutvikling. Utprøvingen av nye former for lokalt talentutviklingsarbeid i Folloregionen gjennom den såkalte Follo-piloten er videreutviklet gjennom Dette er et vellykket prosjekt som fra 2018 vil utvides til hele Akershus. Det er også utarbeidet et utkast til strategi for talentutvikling, den ventes å bli vedtatt i løpet av første del av I utkastet framkommer det en ambisjon om å omdisponere ressurser i retning av mer samarbeid med lokale og regionale aktører, i tråd med Follo-piloten, slik at disse etter hvert vil ha hovedansvaret for rekruttering av studenter til høyere musikkutdanning. Senter for fremragende utdanning i musikkutøving (CEMPE) Gjennom CEMPE får vi muligheter til å utvikle og prøve ut nye praksiser. Erfaringer fra prosjekter i regi av CEMPE har i tillegg til å videreutvikle eksisterende emner, også resultert i tilskudd til den ordinære virksomheten i form av nye valgemner. Nye metoder er også blitt etablert og tatt i bruk av enkeltlærere, uten at det pålegges gjennom studieplanene. Eksempler på ordinære emner som i særlig grad har blitt påvirket av CEMPEs prosjekter er: Musikkforståelse I. Et førsteårsemne for alle studenter på bachelornivå. Et prosjekt er i gang for å, ved hjelp av digitale verktøy, gjøre emnet mer relevant for studentenes egen musikkutøving og bidra til mer studentaktivitet. Hovedinstrument. På alle nivåer av hovedinstrumentemnene er vi kommet nærmere en avprivatisering av hovedinstrumentundervisningen. Bruken av gruppeundervisning er blitt mer utstrakt og det er også blitt vanligere at lærerteam jobber sammen om studentene. Bransje, profesjon og identitet. Et fjerdeårsemne for alle studenter på bachelornivå. Dette er et relativt nytt emne under stadig utvikling med bidrag fra et forskningsprosjekt om den nye utøverrollen. 14 Norges musikkhøgskole Norges Årets aktiviteter musikkhøgskole og resultater 15

57 2/18 Årsrapport / Årsrapport : NMH Årsrapport Kvantitative styringsparametere Kunst og vitenskap (FoU) Antall primærsøkere Antall søknader totalt Andel bachelorkandidater i et kull som gjennomfører på normert tid (KD) 2 Andel masterkandidater i et kull som gjennomfører på normert tid (KD) Antall nye studiepoeng pr. egenfinansiert heltidsekvivalent pr. år ,7 % 47,1 % 38,6 % 51,0 % 53,2 52,4 51,1 49,7 Studiepoeng pr. heltidsstudent (NMH-tall) 3 56,0 55,4 57,7 63 Antall studiepoeng pr. faglig årsverk (KD) 238,1 238,4 240,0 270 Antall uteksaminerte kandidater Faglig tidsbruk (timer) pr. uke blant heltidsstudenter (Studiebarometeret) (KD) 6 Skår på hvordan studentene oppfatter studiekvaliteten (Studiebarometeret) (KD) Andel masterkandidater sysselsatt i relevant arbeid et halvt år etter fullført utdanning (NIFU/Kandidatundersøkelsen) (KD) Andel ph.d.-kandidater som gjennomfører i løpet av seks år (KD) 44,7 39,2 42,2 36,7 4,8 4,6 4,4 4,4-60 % 43 % 75 % 75 % Kandidattall på helse- og lærerutdanningene (KD) Andel studenter som trives godt eller svært godt på NMH (undersøkelse hvert tredje år) % - Antall utenlandske søkere til utøvende studier på masternivå Antall søkere til utveksling innreisende Antall søkere til utveksling utreisende Antall utvekslingsstudenter (ut-/innreisende) Andel utreisende utvekslingsstudenter på Erasmus+ av totalantall studenter (KD) - 1,3 % 1,3 % 1,5 % 1) Fratrukket enkeltemne- og valgemnesøkere. 2) Definisjonen av denne styringsparameteren i DBH er knyttet til treårige bachelorgrader. Det fremkommer dermed ikke tall for NMHs bachelorstudier. 3) Gjelder studiepoeng pr. reelle heltidsstudent, som ikke er overensstemmende med registreringen i DBH. Noe som skyldes at et relativt stort antall av NMHs studenter følger en individuell studieprogresjon, som ikke lar seg registrere korrekt i det studieadministrative systemet. 4) Fratrukket kandidater på samarbeidsavtalen med BDM. 5) Tallene er hentet fra FS søkerliste og omfatter mastergradsstudiet i utøving, diplomstudiet i utøving, mastergradsstudiet i dirigering og fordypningsstudiet i utøving. 6) NOKUT har endret på spørsmålsstillingen, slik at tallet har gått litt ned fra tidligere år, noe som er felles for flere musikkutdanninger. Resultater fra NMHs FoU-virksomhet har nådd langt utover egne landegrenser, blant annet gjennom forskningsformidling på internasjonale konferanser og deltaking i verdensomspennende nettverk. Prioritert tiltak: Fullføre arbeidet med en strategi for forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid ved NMH. Gjennomgå ordningen med tildeling av ekstra FoU-ressurs. Initiere og gjennomføre faglige prosjekter i samarbeid med utdanningsinstitusjoner nasjonalt og internasjonalt. Kvalitet i forskning- og utviklingsarbeid. Majoriteten av vår FoU-aktivitet er samlet under tre forskningssentre. Disse sentrene fungerer både som katalysatorer for innovasjon og nytenkning innenfor kunstfagene, så vel som tradisjonsbærere og konservatorer av vår kjernevirksomhet. Lederne for CERM, CREMAH og NordArt er representert i FoU-utvalget og knytter forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid tett til NMHs ledelse. Det tette samarbeidet sentrene imellom er også med på å styrke vår tverrfaglige profil, og åpner for muligheter til å utvikle prosjekter som på sikt vil kvalifisere for eksterne midler. FoU-sentrene jobber systematisk med å styrke kompetansen innen prosjektutvikling- og ledelse, og nyter høy anerkjennelse fra andre FoU-miljøer når det gjelder nytenkning og utvikling av prosjekter og arrangementer innenfor musikkfeltet. Samarbeid om prosjekter. NMH har en målsetning om utstrakt samarbeid nasjonalt og internasjonalt. I 2017 har dette preget flere av våre FoU-prosjekter. Prosjektet DYNAMUS, er en videreutvikling av prosjektet Musical Gentrification som er utviklet i samarbeid med Høgskolen i Innlandet (HINN). Prosjektet, under ledelse av HINN er for perioden tildelt 10 millioner kroner. DYNAMUS involverer tett samarbeid med institusjoner i England, Sverige, Nederland, Canada og Finland. NMH ble også tildelt 1,5 millioner kroner fra Kulturrådet for 2017 til videreføring av prosjektet Norsk musikkarv. Vi ivaretar prosjektets sekretariatsansvar og rektor er leder for styringsgruppa. Prosjektet gjennomføres i samarbeid blant annet med Nasjonalbiblioteket, Institutt for musikkvitenskap (UiO), Senter for Griegforskning og Griegakademiet (UiB), Institutt for musikk (NTNU), Musikkonservatoriet (UiT), Norsk komponistforening og Norsk teater- og orkesterforening. CREMAH er for perioden tildelt 2,52 millioner kroner i post.dok-midler fra Extrastiftelsen for etablering og gjennomføring av et prosjekt med tema psykisk helse og rus. Prosjektet vil bli gjennomført i tett samarbeid med Lovisenberg sykehus og Oslo kommune. NordART er for perioden tildelt 2,1 millioner kroner fra Prosjektprogrammet for kunstneriske utviklingsarbeid til prosjektet Goodbye Intuition. Prosjektet er etablert i tett samarbeid med et internasjonalt utøvermiljø i Europa. Strategi for FoU-arbeid. NMH hadde som målsetting å utforme og vedta en egen strategi for forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid i En arbeidsgruppe leverte sitt utkast våren 2017, og vår nye viserektor for FoU overtok om høsten ansvaret for det videre arbeidet med å tilpasse strategiutkastet ambisjonsnivået for den nye rektoratsperioden. For å sikre riktig ambisjonsnivå og bred institusjonell forankring, ble tidsplanen for arbeidet revidert. Det tas sikte på å vedta endelig strategi våren Strategien vil bidra til å gi FoU-arbeidet ved NMH en enda tydeligere retning i årene framover. 16 Norges musikkhøgskole Norges Årets aktiviteter musikkhøgskole og resultater 17

58 2/18 Årsrapport / Årsrapport : NMH Årsrapport FoU-ressurser. Et av våre prioriterte tiltak i 2017 var å gjennomgå ordningen med tildeling av ekstra FoU-ressurs. Denne ressursen brukes som en incentivordning for konsentrering av tid til forskning- og kunstnerisk utviklingsarbeid, slik at man ved en reduksjon i undervisning kan styrke arbeidet innenfor FoU-feltet. Ekstra FoUtid tildeles etter søknad, faglig vurdering og strategisk prioritering. Revisjon av ordningen ble ikke gjort, blant annet fordi den må ses i sammenheng med arbeidet med ny FoU-strategi. Samspill. Høsten 2017 arrangerte våre tre FoU-sentre i samarbeid med CEMPE, felleskonferansen The Protean Musician, der hovedtematikken handlet om framtidens utøvere og deres kompetansebehov. Konferansen hadde som mål å knytte sammen kunst- og vitenskapsfeltet, og besto av representanter fra mange land. NMHs senterledere tar sikte på å videreutvikle ideene fra konferansen mot en større felles søknad om eksterne midler. Doktorgradsutdanning og stipendiater. NMH hadde i studenter på doktorgradsprogrammet og 11 tilknyttet stipendiatprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid. I alt disputerte ni stykker, hvorav seks på doktorgradsprogrammet og tre på stipendiatprogrammet. Kunstnerisk doktorgradsprogram. Som følge av Kunnskapsdepartementets opprettelse av en egen doktorgrad i kunstnerisk utviklingsarbeid, vedtok NMHs styre i oktober 2017 å opprette et ph.d.-program i kunstnerisk utviklingsarbeid fra høsten Ph.d.-programmet baserer seg på det allerede eksisterende Stipendiatprogram i kunstnerisk utviklingsarbeid. Arbeidet med å gjøre nødvendige tilpasninger for å kunne igangsette ph.d.-programmet ble startet høsten 2017 og vil fortsette i Vi tar sikte på å ta opp inntil fem stipendiater på det nye programmet fra og med 1. september Samtidig vil vi opprettholde samarbeidet med Program for kunstnerisk utviklingsarbeid (PKU), ettersom dette fremdeles vil fungere som en nasjonal forskerskole på feltet. Internasjonalt. NMH er synlig på en rekke internasjonale arenaer, blant annet gjennom deltakelse på konferanser, i internasjonale nettverk og consortium, gjennom publikasjoner og utgivelser på internasjonale forlag, konserter på internasjonale arenaer, og ved internasjonal representasjon i styrer og arbeidsgrupper. I tillegg har det de senere årene blitt et stadig større fokus på at også egne publikasjoner og formidlingsarenaer skal tilfredsstille internasjonale standarter til faglig kvalitet. Dette har medført at personer fra internasjonale institusjoner ønsker å publisere blant annet artikler i våre publikasjonskanaler. Resultater fra FoU-virksomheten når langt utover egne landegrenser, blant annet gjennom forskningsformidling på internasjonale konferanser, deltaking i verdensom- FoU: Forskning og utvikling KUST: Kunstnerisk utviklingsarbeid. DYNAMUS: Forskningsprosjekt med tittelen The social dynamics of musical upbringing and schooling in the Norwegian welfare state. ISPME: The International Society for the Philosophy of Music Education. PARSE: Artistic Research in Classical Music Performance EPARM: European Platform for Artistic Research in Music drevet av AEC, den europeiske organisasjonen for høyere musikkutdanningsinstitusjoner. SAR: Society for Artistic Research. spennende nettverk, konsertering på de største konsertarenaene i verden og gjennom vitenskapelig publisering i internasjonale tidsskrift. I 2017 har flere publikasjoner høstet gode kritikker fra internasjonal presse. Se også kapittel 3 Kommunikasjon og formidling. Søknader om ekstern finansiering. Vår andel av prosjekter med ekstern finansiering styrkes årlig. I 2017 ble det tildelt støtte til flere FoU-prosjekter, som blant annet Goodbye Intuition, post.dok-prosjektet med tema psykisk helse og rus, og Norsk musikkarv, Education IN Music (2 millioner kroner), Samarbeidslæring og digitale arbeidsformer i kammermusikkfaget ( kroner) og Musikk i det interaktive rom (0,5 millioner kroner). Kvantitative styringsparametere Antall søknader til Prosjektprogrammet, EØS-midlene, Kulturrådet og liknende Av andelen sendte søknader viser dette at vi i stadig økende grad når opp i konkurranser om eksterne midler. Stipendiatene og deres rolle. Det har i løpet av 2017 vært god dialog mellom NNHs stipendiater og ledelse angående muligheten for å knytte dem tetter til vår kjerneaktivitet. For å imøtekomme stipendiatenes ønske om sterkere institusjonell tilhørighet kan det i enkelte tilfeller være aktuelt å tilby stipendiatstillinger over fire år, slik at stipendiatene kan utføre institusjonsrelevant arbeid som for eksempel undervisning eller forskningsassistanse. Vi har til hensikt i større grad å integrere stipendiater i søknader om eksterne midler ved både å søke om midler til nye stipendiatstillinger, og å øremerke stillinger Antall søknader til NFR Eksterne inntekter Prosjektprogrammet, EØSmidlene, Kulturrådet og liknende ,43 mill. 10,80 mill. Bidragsinntekter fra NFR pr. faglig årsverk (KD) 2 3,77 1,48 1,32 0,30 Antall publikasjonspoeng pr. faglig årsverk (KD) 3 238,1 238,38 239,99 270,84 Verdien av Horisont 2020-kontrakter pr. FoU-årsverk (NFR/NIFU) (KD) 3 Andre bidrags- og forskningsinntekter utenom EU og NFR pr. faglig årsverk (KD) 1 1) Ikke sammenlignbare tall for 2015 og ) Endret regnskapsføring i perioden. 3) Gjelder ikke ,10 80,73 18 Norges musikkhøgskole Årets aktiviteter og resultater 19

59 2/18 Årsrapport / Årsrapport : NMH Årsrapport Kommunikasjon og formidling NMH har i 2017 utviklet en ny kommunikasjonsstrategi og gjennomført festivalen Lyden av Musikkhøgskolen. Vi har også vært tilstede på den nasjonale og internasjonale arenaen med faglige og kunstneriske resultater. Publikasjoner. Forskerne publiserer i flere norske og internasjonale publiseringskanaler, på nivå 1 og nivå 2. Av publikasjoner utgitt i regi av NMH det, foruten ph.d.-avhandlinger vil vi nevne: Tom Næss og Even Ruud: Musikkterapi i praksis, Stensæth, Trondalen og Varkøy (red.): Musikk, handlinger, muligheter (festskrift til Even Ruud), Ingunn Fanavoll Øye: Lutter øre, Nordisk musikkpedagogisk forskning. Årbok 18, Ø. Varkøy & S. G. Nielsen (red.): Utdanningsforskning i musikk (festskrift til Geir Johansen) Disputaser 2017 Johannes Hatfield. Ph.d. Om arbeidsmetoder fra idrettspsykologi kan være med å bidra til økt kvalitet i musikkstudenters øving, prestasjonsforberedelser og prestasjoner. Anders Førisdal. Ph.d. Om instrumentalpraksisens rolle i verk for solo gitar av Brian Ferneyhough, Richard Barrett og Klaus K. Hübler. Henrik Holm. Ph.d. Om musikkens logos. En hermeneutisk-filosofisk forståelse av dirigenten Furtwänglers interpretasjonskunst. Kjersti Johansson. Ph.d. Om gjentakelse i musikkterapi en kvalitativ instrumentell multippel casestudie. Konferanser. NMH har i 2017 vært representert på flere nasjonale og internasjonale arenaer, som blant annet: Verdenskonferansen i musikkterapi i Japan, Svenske musikaliske akademien, The European Public Health Conference, ISPME, NMHs konferanse The Protean Musician, PARSE, EPARM, SAR og Venice Biennale. Jan Gunnar Sørbø. Ph.d. Om fortolkning av Beethoven-sonater og Chopinetyder med utgangspunkt i Hans von Bülows instruktive noteutgaver. Merete Roaldsnes. Ph.d. Om musikk i helsefremmende arbeid med enslige mindreårige flyktninger. Ellen Kristine Ugelvik. KUST. Om solisten i samtidens pianokonserter. Morten Qvenild. KUST. HyPer(sonal) Piano om utvikle den soniske paletten til flygelet ved å integrere elektronikk. Christian Blom. KUST. Organisert tid. Om strategier for transmedial komposisjon. Prioritert tiltak: Gjennomføre Bjørvika-prosjektet for å fremme samspill ved NMH, videreutvikle samarbeid med eksterne parter og styrke vår synlighet i omverdenen Vurdere tiltak for å øke studenter og ansattes tilstedeværelse ved interne konserter Fullføre og implementere ny strategi for kommunikasjon Kommunikasjonsstrategi. Kommunikasjonsstrategien for Norges musikkhøgskole ( ) ble fullført høsten Den gir retning for vår kommunikasjon, og på linje med andre virkemidler skal den bidra til å nå våre overordnede strategiske mål slik de er beskrevet i I samspill - strategi Den sier noe om profil og kommunikasjonsprinsipper, og den skisserer en helhetlig plan ved å definere overordnede mål og satsingsområder. Les mer om kommunikasjonsstrategien i egen ramme på side 24. Synlighet. I et krevende medielandskap er det lite plass for journalistisk innhold som formidler refleksjoner og resultater fra utdanningsinstitusjoner som vår. Likevel viser søk i Retriever at NMH har mye positiv omtale i løpet av Alt i alt ble det skrevet 1532 artikler om NMH i norske mediehus, og vår analyse av innholdet viser i hovedsak svært positiv omtale. Vi hevder oss godt sammenlignet med alle norske musikkutdanningsinstitusjoner og andre estetiske høgskoler. Det er nedlagt betydelige ressurser i å synliggjøre prosjekter og nyhetsrelatert innhold. Vi har i utstrakt grad brukt journalistiske prinsipper i måten vi har formidlet vår virksomhet på gjennom egne kanaler, og vi antar at dette også kan være grunnen til en stor oppmerksomhet både i norske medier, men også på sosiale medieplattformer med 37 prosent økning i omtale sammenlignet med året før. Innholdet vårt produseres som tekster, bilder, video og lyd på nmh.no og videre som pressemeldinger gjennom Mynewsdesk og som innhold til sosiale medier. Vi har også laget papirmagasinet Plong historier fra Musikkhøgskolen (122 sider) som vi har distribuert til våre viktigste interessenter. I tillegg tipser vi journalister med direkte henvendelser. I løpet av 2017 har vi også i stor grad vært tilstede i landets største musikkredaksjon Spillerom på NRK P2, både med resultater av forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid, studenter og ansatte som har spilt live og med reportasjer blant annet fra våre arrangementer. Vi har også lykkes med å delta i debatter som direkte og indirekte angår vår virksomhet, blant annet om sang i skolen, kunstnerisk doktorgrad og musikkterapi i sykehus. I 2017 har vi også kommet langt i planleggingen av hvordan vi skal forme egne debatter og i enda større grad respondere på eksisterende offentlige diskusjoner. Publikasjoner og åpen tilgang til forskningsresultater. På vårparten fikk NMH nye forskningsnettsider (nmh.no/forskning), med ny, mer fullstendig og bedre presentasjon av forskningsprosjekter og publikasjoner, og med enhetlig og gjennomført presentasjon av forskningssentre og virksomheten i disse. Vi har også satset videre på publikasjoner som en viktig formidlingskanal for våre faglige resultater. På denne måten kan vi nå fagfeller og andre som vil ha interesse av ny kunnskap blitt til ved NMH. 11 av de 12 utgivelsene i NMH-publikasjoner publiseres parallelt som trykksak og elektronisk utgave i det åpne institusjonsarkivet Brage. Det dreier seg om publikasjoner fra forskningssenterene CREMAH (Senter for forskning i musikk og helse) og fra CERM (Senter for utdanningsforskning i musikk), som også lanserte en ny skriftserie. Også doktorgradsavhandlinger og frittstående utgivelser inngår i utgivelsene. 20 Norges musikkhøgskole Årets Norges aktiviteter musikkhøgskole og resultater 21

60 2/18 Årsrapport / Årsrapport : NMH Årsrapport I 2017 ble NMH portalmedlem i den internasjonale databasen Research Catalogue (RC), en åpen, elektronisk plattform for å publisere kunstnerisk utviklingsarbeid. Samtidig tok vi initiativ til å utvikle bedre funksjonalitet og brukervennlighet i plattformen, slik at resultatene av kunnskapsutviklingen lettere kan deles. Dette ser ut til å gi resultater i Vi har satt i gang arbeid med det første nummeret i en online publikasjonsserie på denne plattformen; en samling tekster og multimedialt innhold fra to konferanser ved NMH om kunstnerisk utviklingsarbeid. Tekstene vil også samles i en trykt bok i NMH-publikasjoner. Faglig kontakt med omverdenen. I 2017 gjennomførte CEMPE (Senter for fremragende utdanning i musikkutøving) og de tre forskningssentrene ved NMH i samarbeid The Protean Musician, en internasjonal tverrfaglig konferanse om framtidens musiker, med faglige bidrag innenfor musikkpedagogikk, musikkterapi, faglig-pedagogisk utviklingsarbeid og kunstnerisk utviklingsarbeid. Med utgangspunkt i musikkterapimiljøet har CREMAH deltatt på sentrale internasjonale arenaer med keynoteforelesninger, paneldeltakelse og presentasjoner, og fra miljøet utkom det en bok om musikkterapi på det anerkjente amerikanske forlaget Barcelona Publishers. Musikkpedagogikkmiljøet i CERM, har på samme måte deltatt i nordiske og internasjonale nettverk innenfor sine fagområder, og to av deres forskere var invitert til å holde keynote-forelesninger ved internasjonale konferanser. NordART (Arne Nordheim-senteret) og forskningsrådgiverne deltar ved norske, nordiske og internasjonale konferanser innenfor kunstnerisk utviklingsarbeid, og senterlederen er medlem av redaksjonsrådet i det nye nordiske tidsskriftet for kunstnerisk utviklingsarbeid, som skal basere seg på presentasjoner i Research Catalogue. Under Venezia-biennalen deltok flere NMH-ansatte, dels med kunstneriske, dels med musikkfaglige presentasjoner. NMH deltar fortsatt i de nasjonale Forskningsdagene for å utbre forståelse for blant annet kunstnerisk utviklingsarbeid. I 2017 deltok vi med det omreisende prosjektet Holdeplass, der tre stipendiater viste delresultater av sine prosjekter på ulike steder i Oslo. Lyden av Musikkhøgskolen. Det startet som en idé allerede i 2013 om å gjøre noe ute blant folk en søndag i mars. NMH leide Operaen, og prosjektet utviklet seg hele veien fram til gjennomføringen mars. Resultatet ble konserter på Sentralen, Kulturkirken Jakob, Universitetsbiblioteket, Operaens Scene 2 og Hovedscenen i tillegg til våre egne lokaler på Majorstua. Studenter gjennomførte trommestunts i lyskryss på Karl Johan, klappestunts på Oslo City og konserter på Oslo S, Stortinget T-banestasjon og Vaterlandspassasjen. Med Ruters tall på av- og påstigninger som en del av regnestykket, anslår vi at rundt mennesker fikk med seg våre forsøk på å vise fram musikkglede i hovedstaden. Vi mener at vi i løpet av disse dagene var synlige utenfor vår egen kjerne på en annen måte enn vanlig. Det ble gjennomført prosjekter på kryss og tvers av organisasjonen, og både studenter og ansatte ble involvert i et felles løft. Dermed fikk vi også en intern kommunikasjonseffekt utover de konkrete musikalske prosjektene. Vårt samarbeid med et eksternt reklamebyrå under Lyden av Musikkhøgskolen viste seg også å gi NMH viktig og interessant kunnskap når vi i framtiden skal være kommersielle i det større formatet. Vi utviklet annonsekampanjer med helsides annonseplass i Aftenposten, Klassekampen, Morgenbladet og Dagens næringsliv, i tillegg til 84 digitale adshels på T-banestasjonene Majorstua, Stortinget og Nationaltheatret. Vi lagde også andre annonser og var spesielt aktive på sosiale medier. Retriversøk viser en betydelig oppgang i engasjement på sosiale medier om NMH i perioden under festivalen. Samtidig viste NRK stor interesse med oppslag i Kveldsnytt, Østlandssendingen og Spillerom. Det ble i ettertid laget hele tittelprogrammer på NRK P2 med opptak og intervjuer fra Lyden av Musikkhøgskolen. Øvrige konserter. NMH er en av landets største og mest aktive konsertformidlere med 450 konserter i egen regi i tillegg til et stadig økende antall produksjoner som studenter og ansatte gjennomfører med NMHs hjelp. Det produseres ikke bare obligatoriske konserter i salene til NMH på Majorstua, men også på et økende antall på eksterne arenaer. I følge arrangementskalenderen på nmh.no hadde vi i 2017 arrangementer på mer enn 40 eksterne scener. En av årsakene til denne økende trenden er at vi ikke har kapasitet i våre egne saler til å arrangere alle konsertene. Men vi har også en bevisst satsning om å samarbeide med eksterne scener og arrangører, blant annet Kulturhuset i Oslo, Majorstua kirke, Nasjonal jazzscene Victoria, Café de Concert og Deichmanske bibliotek. På denne måten lykkes vi også med å nå et annet publikum enn vi får til arrangerer lokalt på NMH. Kvantitative styringsparametere Antall prosjekter i samarbeid med nasjonale og internasjonale kulturformidlere Vi har fortsatt det gode samarbeidet med flere nasjonale og internasjonale festivaler som Oslo Jazzfestival, Kongsberg Jazzfestival, Glogerfestspillene, Oslo Early og June in Buffalo. Nytt billettsystem. Vi har i 2017 inngått samarbeidsavtale med TicketCo om salg av billetter og tilbyr nå forhåndssalg på nett og mobil på alle våre konserter med billettsalg. De aller fleste konserter i NMHs regi er gratis, men alle orkester- og ensemblekonserter i tillegg til konserter med ansatte og gjestelærere har billettsalg. Gå på konsert! Et av våre prioriterte områder i 2017 var å vurdere tiltak for å øke studenter og ansattes tilstedeværelse ved interne konserter. Prosjektet viste et behov for å analysere mer inngående hvilken effekt vi ønsker å få ut av dette før vi gjennomfører aktuelle tiltak xx Antall offentlige konserter på NMH Antall offentlige konserter på eksterne arenaer Antall betalende publikum Norges musikkhøgskole Årets Norges aktiviteter musikkhøgskole og resultater 23

61 2/18 Årsrapport / Årsrapport : NMH Årsrapport Organisasjon og drift NMH har i 2017 gjort endringer i organisasjonstrukturen for å bedre dialogen på tvers av fagområdene. Likevel er mangel på møteplasser fremdeles en utfordring for samspillet, og ifølge Statsbyggs arealanalyse har vi behov for ca m² mer. Kommunikasjonsstrategien Strategien inneholder kommunikasjonsprinsipper, etikk, nåværende kommunikasjonssituasjon, overordnede kommunikasjonsmål, prinsipper for kanalvalg, profil og posisjonering, prioritering av interessegrupper, retningslinjer for medierelasjoner og tiltak. Den skal styre arbeidet med å skape vår ønskede profil, samtidig som den skal bidra til å skape sterk identitet for alle som studerer og arbeider ved NMH. Vårt overordnede kommunikasjonsmål er: Norges musikkhøgskole skal fremstå som en synlig, attraktiv og profilert utdanningsinstitusjon overfor våre viktigste interessentgrupper. For å få til dette må vi framstå som ekte, delta i samfunnslivet med tydelige meninger, musikalske uttrykk og ikke minst by på vår kunnskap. Vi må også forstå våre interessentgrupper og følge med på trender og samfunnsutvikling der fagene våre kan og skal spille en rolle. Vår hovedprofil ble i strategien formulert på følgende måte: Vi spiller hverandre gode. Denne profilen utgjør allerede grunnsteinen i NMHs kultur og historie, den springer ut av Kultur for samhandling et av våre fem strategiske veivalg, og den speiler framtidens muligheter gjennom styrket image og omdømme. At vi spiller hverandre gode på NMH er også et realistisk samtidsbilde, og en merkevare som gjør oss unike og skiller oss ut i konkurranse med andre samtidig som det er gjenkjennbart internt. På NMH er individuelle talenter i samspill. Vi tilbyr våre studenter et miljø der de får mulighet til å utvikle sitt talent i et unikt fellesskap med faglig tyngde, og på en arena der de kan lære av de beste. Studentene introduseres for ny innsikt, venner for livet og samarbeidspartnere i framtidig profesjonell virksomhet. NMH har også en bred ekspertise om fagområdet musikk, samtidig som vi har en unik mulighet til å være synlig gjennom vår kreativitet. Dette er ytterpunkter som gir oss et spillerom og opplagte muligheter i framtidig profileringsarbeid. Vi deler av vår kunnskap og ekspertise på musikk, men vi byr også på musikalske opplevelser. Prioritert tiltak: Implementere eventuelle endringer i organisasjonsstrukturen med utgangspunkt i rapporten fra arbeidsgruppen for organisasjonsutvikling. Utarbeide en plan for videreutvikling av pedagogisk kompetanse ved NMH. Følge opp eventuelle anbefalinger fra Mulighetsstudie for forpliktende samarbeid mellom AHO, KHiO og NMH. Vi vil at vår kultur skal fremme samhandling og tilhørighet. En slik kultur oppstår ikke av seg selv. Den må utvikles gjennom åpenhet, dialog, medvirkning og involvering. Utviklingen av en felles kultur krever samhandling. Ny organisasjonsstruktur. Det ble innført ny organisasjonsstruktur ved NMH i Endelig vedtak ble gjort i styremøtet 10. mars. De viktigste endringene er: Hvert enkelt studieprogram har sin egen studieleder og studiekontakt. Det er satt inn økte ressurser til begge disse funksjonene. Hovedansvaret for den operative forvaltningen av NMHs FoU-virksomhet er lagt til FoU-sentrene. Dette skaper bedre rom for ledelse og tverrfaglighet. Møteplanen for lederne på NMH er endret slik at det er etablert flere møtepunkter mellom program- og seksjonsnivået og den øverste ledelsen på NMH. Ordningen med fagseksjoner og rådgivende programutvalg er videreført, men antallet programutvalg er økt noe. Samtidig er det satt av ekstra ressurser til lederne i seksjonene og programutvalgene. Studentenes deltakelse er styrket i de ulike nivåene i organisasjonen, og studentutvalget er tildelt egne administrative ressurser og eget budsjett. Erfaringene så langt tyder på at ansatte og studenter er fornøyde med omleggingen. Det vil i starten av 2018 bli arbeidet med å finne fram til en best mulig organisering av møtevirksomheten og samhandlingen mellom ledelse, ansatte og studenter på NMH. Faglige møteplasser. Vi har hatt en risiko for at vi ikke har nok møteplasser som fremmer samspill mellom fagområder og mellom fag og organisasjon. Som følge av at vi har nye studiekontakt- og studielederroller i den nye organisasjonsstrukturen, mener vi det har vært en endring til det bedre. Senter for fremragende utdanning i musikkutøving (CEMPE) har flere prosjekter som skaper møteplasser som fremmer dialog på tvers av etablerte fagområder. NMH har også avviklet konferansen The protean musician. Konfernasen var et samarbeidsprosjekt mellom alle de tre forskningsentrene og fungerte som en møteplass på tvers. Utvikling av pedagogisk kompetanse. I januar 2017 ble stortingsmelding Kultur for kvalitet i høyere utdanning lansert. I meldingen presenteres rammer, verktøy og tydelige forventninger til utdanningsinstitusjonenes arbeid med blant annet utdanningsfaglig kompetanse. Ved NMH har det i 2017 vært fokus på videreutvikling av pedagogisk kompetanse i musikkutdanninger gjennom pedagogiske basiskurs og flere konferanser og forelesninger med undervisere som målgruppe. Arbeidet med å utvikle en plan for videreutvikling av pedagogisk kompetanse har imidlertid ikke blitt fullført, slik intensjonen for 2017 var. I lys av forventningene i stortingsmeldingen og egne ambisjoner, vil vi fullføre planen i Planen vil inkludere forslag til 24 Norges musikkhøgskole Årets Norges aktiviteter musikkhøgskole og resultater 25

62 2/18 Årsrapport / Årsrapport : NMH Årsrapport system for merittering av undervisere, fagfellevurdering og kollegaveiledning, samt en styrking av institusjonens pedagogiske kurstilbud for egne ansatte. Tidsavgrensede faglige stillinger. I rapporten Bruk av midlertidig tilsetting i universitets- og høyskolesektoren fra 2010 skilles det mellom ulike typer tidsavgrensede ansettelsesformer. For det første omtales i punkt 2.3 «stillinger hvor lovgiver har lagt til grunn at stillingens formål er midlertidig». Blant disse regnes utdanningsstillinger, det vil si stilling som stipendiat og som postdoktor. En annen, for NMH svært vesentlig, gruppe nevnt her, er stillinger som krever kunstnerisk kompetanse. Universitets- og høyskoleloven 6-4 åpner for åremål i totalt inntil 12 år i slike stillinger. Endelig nevnes også bistillinger her. I rapporten skrives det også: «Stillinger som i sitt formål er midlertidige har ingen interesse i forhold til ambisjoner om redusert andel midlertidig tilsetting.» Så lenge alt annet enn faste stillinger medregnes, har graden av midlertidighet ved NMH ligget jevnt på 30 % for institusjonen som helhet de siste fem årene, noe høyere for faglige stillinger. Når man i stedet velger å fokusere på den midlertidighet som gjenstår når stillingene nevnt over, holdes utenfor, blir bildet et ganske annet. Beregningene i DBHs styringsparametere har de tre siste årene vært basert på nettopp disse tallene. Vi står da igjen med en midlertidighet i faglige stillinger på 5,51 % av antall årsverk for Biblioteket. Generelt er utlånstallene høye sammenlignet med andre tilsvarende høgskoler. Spesielt vil vi nevne NMHs mangfoldige og ressurskrevende aktiviteter med orkester, kor og ensembler. I løpet av året ble nærmere noter brukt til denne virksomheten, en markant økning siden i fjor. Etter et år med abonnement på ebook Academic Collection viste evalueringen at e-bøkene brukes og at de åpenbart er nyttige for studenter og fagansatte. I løpet av 2017 har titlene blitt åpnet/lest på nett over 1000 ganger. Muligheten for å laste ned til mobiltelefon, nettbrett eller e-bokleser er også benyttet. Hovedvekten av e-bøkene som leses er innen våre primære fagområder, men også e-bøker innen andre fagområder leses. Dermed er ebook Academic Collection blitt et godt supplement til våre egne samlinger. I 2017 er det gjort ca. 50 nye registreringer i Brage, som er NMHs åpne elektroniske vitenarkiv. Det dreier seg om doktoravhandlinger, masteroppgaver og artikler fra skriftseriene til forskningssentrene. Alt materiale er søkbart gjennom generelle søkemotorer. Høye tall i søkestatistikken viser at vi gjennom Brage får formidlet denne virksomheten til publikum både nasjonalt og internasjonalt. Biblioteket har også vært involvert i prosjektet Bridging the gap Qualifying Music Students for a Changing Music Profession (Tbilisi-prosjektet). Det nyombygde biblioteket ved musikkonservatoriet i Tbilisi ble åpnet i høsten For å bidra i den videre utviklingen av bibliotektjenestene, reiser ansatte fra biblioteket på NMH til Tbilisi også i Fremdeles sterk og selvstendig. Strukturreformen opptok mye tid også i Bestillingen fra regjeringen var i utgangspunktet å finne måter å organisere kunstfaglige utdanninger på for å få bedre kvalitet og sterkere posisjon nasjonalt og internasjonalt. Sammenslåing til et kunstuniversitet ble det ikke noe av i første omgang, men Kunnskapsdepartementet etablerte en arbeidsgruppe for å gjennomføre en mulighetsstudie for forpliktende samarbeid mellom NMH, Kunsthøgskolen i Oslo (KhiO) og Arkitektur og designhøgskolen (AHO). Arbeidsgruppen kunne presentere fire scenarioer: 1. Fortsatt selvstendige institusjoner 2. Fortsatt selvstendighet, men styrket institusjonelt samarbeid 3. Tre institusjoner blir til to 4. Et norsk kunstuniversitet Styret ved NMH ga en uttalelse som ble oversendt Kunnskapsdepartementet 16. oktober I uttalelsen ble det konkludert med at scenario 1 og 2, det vil si forpliktende samarbeid innenfor rammene av fortsatt institusjonell autonomi, best ivaretar målsettingen i arbeidsgruppens mandat. Vi legger til grunn at dette også framover vil dreie seg om avtaler med alle norske og utenlandske partnerinstitusjoner som kan gi avgjørende impulser til å sikre NMH en fortsatt sterk posisjon i utdannings- og forskningslandskapet. Kvantitative styringsparametere Andel kvinner i dosent- og professorstillinger (KD) 25,2% 26,8 % 29,86 % Andel kvinner i faglige stillinger 33,3 % 35,3 % 34,33 % Andel midlertidige tilsatte i undervisningsog forskerstillinger (KD) 4,39 % 4,59 % 5,51 % Andel stillinger i 50 % eller mer 81,74 % 81,37 % Antall årsverk undervisning, forsknings- og formidlingsstillinger pr. administrativt årsverk Trangbodd. Statsbygg gjennomførte en arealanalyse våren 2016 som konkluderte med at NMH har et utvidet arealbehov på ca m². Statsbygg har i ettertid utarbeidet et konseptvalgnotat som vil bli ferdigstilt og oversendt departementet i løpet av våren I notatet skisseres flere mulige alternativer; ombygging, påbygg i høyden og nybygg i bakgården og en kombinasjon av flere av disse alternativene. Dersom vi får midler til et byggeprosjekt, vil en slik prosess strekke seg over mange år. Statsbygg bistår oss i prosessen. 2,36 2,24 2,13 Andel lønn av totale inntekter 6) 59,5% 61,8 % 62,0 % 26 Norges musikkhøgskole Årets Norges aktiviteter musikkhøgskole og resultater 27

63 2/18 Årsrapport / Årsrapport : NMH Årsrapport 4 Styring og kontroll av virksomheten Kvinner og menn i administrative og undervisningsstillinger Årsverk totalt Kvinner % Årsverk totalt Kvinner % Årsverk totalt Kvinner % Administrative stillinger og støttestillinger 58,13 62,41 % 62,45 62,13 % 63,00 58,33 % Undervisning, forsknings- og formidlingsstillinger 137,02 33,31 % 138,53 35,29 % 133,76 34,33 % Alle stillinger 195,15 41,98 % 200,98 43,63 % 196,76 42,02 % Den overordnede vurderingen av NMHs styring og kontroll er at den er god, og at risikoen for brudd på lover og regler er lav. Vi jobber stadig med å effektivisere prosesser, samtidig som vi har stor oppmerksomhet på kvalitet. System for internkontroll. NMH har er system for internkontroll innenfor økonomiforvaltningsområdet. Det består av retningslinjer, policydokumenter og rutinebeskrivelser knyttet til blant annet mål- og resultatstyring, risikostyring og internkontroll, budsjett- og regnskap, prosjektstyring, investeringsoppfølging og evaluering. Det er også utarbeidet et tilsvarende internkontrollsystem for områdene studier og personalforvaltning. Vi følger de grunnleggende styringsprinsipper i staten, jf. 4 i økonomireglementet. Vi mener å oppfylle kravene i økonomireglementet 4 og 14 og bestemmelsene pkt. 2.4 om internkontroll. Som det framgår av vårt internkontrollsystem, er det utarbeidet skjema for nøkkelkontroller som skal kunne avdekke avvik. Risikovurderinger gjennomføres hvert år i forbindelse med ledelsens årlige planlegging av mål og tiltak for påfølgende år. Utgangspunktet er å gjennomføre risikovurderinger av alle ambisjonene utarbeidet i I samspill strategi Vi har et internregnskap som gir oversikt og kontroll over NMHs aktiviteter på ulike nivåer, inndelt etter stedskoder, formål og prosjekter. Dette gir en mulighet for resultatoppfølging og planlegging. Vi har ingen revisjonsmerknader fra Riksrevisjonen. Effektivisering. I 2017 innførte NMH bruk av billettsystemet Ticketco. Billettsystemet innebærer at konsertpublikum bestiller og betaler billetter via nettet. Flere leverandører sender nå e-faktura. Dette fører til at det er færre fakturaer som må sendes via post eller e-post for innskanning i Basware. De som leverer reiseregninger blir oppfordret til å bruke DFØs selvbetjenings-app. Dette gjør at de lettere kan logge seg inn via mobil for å registrere reiseregning, se lønnslipper, fraværsregistrering og annet. Sikkerhet og beredskap. Arbeidet med å utvikle et ledelsessystem for informasjonssikkerhet ble videreført i De styrende dokumentene ble godkjent på styremøtet i juni, og vi jobber med å implementere dem. I tillegg har vi startet et arbeidet med nødvendige tiltak i forbindelse med ny personvernforskrift, som kommer i slutten av mai NMH deltok i Nasjonal sikkerhetsmåned. Alle ansatte ble invitert til å delta på e-læringskurs i informasjonssikkerhet. Høsten 2017 hadde beredskapsgruppen en spilløvelse hvor tidspunkt og tema var ukjent. Gruppen fant øvelsen svært lærerik, og gruppens sammensetning og medlemmenes roller ble endret på bakgrunn av erfaringene fra øvelsen. Det ble i løpet av høsten gjennomført en brannøvelse. Vi har også deltatt i en introduksjon av sikresiden.no, som vi har tatt i bruk. Panoramastrategien. NMHs strategi for internasjonal virksomhet ble vedtatt i En av ambisjonene i strategien, er at vi skal arbeide målrettet for å dra nytte av tilgjengelige eksterne midler for internasjonalt samarbeid. Her er både Panoramastrategien og det tilhørende UTFORSK-programmet sentrale. Vi har hatt samarbeid i både India og Brasil i 2017, og sendte i mai to søknader til UTFORSK-programmet om fireårig støtte til prosjektgjennomføring sammen med disse partnerne. En av disse søknadene ble innvilget med prosjektstart i januar NMH har i løpet av 2017 også hatt kontakt med sentrale institusjoner i Kina, og vi jobber videre for å etablere et samarbeid om prosjekter og om student- og lærermobilitet. Likestilling, mangfold, diskriminering og tilgjengelighet. Likestilling er et mål i vår strategiske plan og NMHs likestillingsutvalg har hatt en sentral rolle. Operativt blir likestilling ivaretatt på flere plan av ledelsen, som i ansettelsesprosesser og ved søknader om personlige kompetanseopprykk. For alle kunstnerisk- og vitenskapelige stillinger som utlyses, er det bestemt at letekomiteer skal opprettes for å sikre flere kvalifiserte kvinnelige søkere til NMH. I samsvar med ny lov er det opprettet et utvalg for mangfold og likestilling. Utvalget er opprettet for en periode på 4 år. Mandatet er å støtte ledere i valg av strategier og utarbeide forslag til tiltak som skal bevisstgjøre og ansvarliggjøre ledere i deres arbeid med å ivareta forpliktelsene etter den nye loven. I 2014 ble det igangsatt et opprykksprosjekt for kvinner i lavere stillingskategorier hvor målet var at kvinner skulle kvalifisere seg for faglige toppstillinger og førstestillinger. I prosjektet inngikk mentorer som ga den enkelte personlig veiledning, og vi har satt av ekstra ressurser til FoU for å gi kvinner bedre muligheter til å kvalifisere seg. Gjennom prosjektet har flere kvinner fått opprykk. Av 17 deltakere er 5 søkere tildelt personlig kompetanseopprykk og 3 har levert søknad som er til bedømmelse. 7 søkere har fortsatt søknad under arbeid og 2 har fått avslag. Opprykksprosjektet 2017 videreføres med utredning av mentorordning og karriereveiledning for alle faglige ansatte. En arbeidsgruppe skal levere en rapport sommeren Fremdeles er kvinner underrepresentert på professornivå, men kvinneandelen har økt som resultat av høgskolens målrettede arbeid. I professor- og dosentkategorien er det en gledelig økning i andelen kvinner, men det er fremdeles skjev kjønnsbalanse. Det har vært en svak stigning av andelen kvinner blant vitenskapelig ansatte i perioden, men fremdeles er kvinner underrepresentert. Samtidig er det en overrepresentasjon av kvinner i tekniske og administrative stillinger. Når det gjelder ledergruppen på NMH som består av rektorat og seksjonsledere, er det en god balanse med åtte kvinner og ti menn (tall fra årsslutt). Holdninger og bevisstgjøring. Det er viktig at temaer knyttet til likestilling og mangfold får oppmerksomhet i hele institusjonen. I 2017 ble det ikke gjennomført noen tiltak for personalet eller ledergruppen. Eksempelvis kunne likestilling og mangfold vært tema i felles fagdag og en del av ledelsesutviklingsprogrammet. Etter #metoo-kampanjen høsten 2017 er det iverksatt tiltak for å tydeliggjøre NMHs rutiner for håndtering av varslingssaker. Et åpent debattmøte for alle ansatte og studenter i regi av Studentutvalget ble gjennomført i februar Lærlinger. NMH har rekruttert en lærling via Opplæringskontoret OK stat i kontor og administrasjonsfaget, kontorservice. Lærlingen ble ansatt fra august 2017, og vil fungere fram til august Da skal vi etter planen ta inn en ny lærling. Med utgangspunkt i læreplanen i kontor- og administrasjonsfaget utgitt av Utdanningsdirektoratet, er det laget en opplæringsplan, som angir hvilke områder lærlingen skal jobbe innenfor i løpet av toårsperioden. Etter planen skal vi ansette en lærling annet hvert år, men vi vurderer i tillegg å ta inn en lærling innen IKT-faget. 28 Norges musikkhøgskole Styring og kontroll av virksomheten 29

64 2/18 Årsrapport / Årsrapport : NMH Årsrapport 5 Vurdering av framtidsutsikter NMHs langsiktige planlegging bygger på strategien I samspill strategi Dokumentet inneholder mål og ambisjoner for fem prioriterte områder som til sammen tegner konturene av vårt samfunnsoppdrag: Studenten i front Kunst og vitenskap i samspill Sterke fagmiljøer Kultur for samhandling Dialog med omverdenen Hvert område har et overordnet mål fram mot 2025 og mer konkrete ambisjoner for den innledende fireårsperioden ( ). En årlig vurdering av styringsparametere og risikofaktorer danner grunnlag for utvikling av prioriterte tiltak. Disse ligger til grunn for mer detaljerte tiltaksplaner i hver del av virksomheten. Samlet tar denne prosessen i bruk et bredt spekter av strategiske virkemidler. Studenten i front Hovedmål 2025: NMH setter utviklingen av studentens selvstendighet og kunstneriske identitet i front. Studentenes perspektiv skal være førende for utviklingen av studietilbud, læringsformer og vurderingsformer. Revidere studieporteføljen. NMH skal tilby studier tilpasset et musikkliv i endring. Studieporteføljen skal sikre relevante studietilbud som ivaretar samfunnets behov. I 2018 vil vi derfor styrke arbeidet med å kartlegge endringer og behov i musikklivet med sikte på å skaffe grunnlag for revisjon av studieporteføljen (tiltak 1). Dette prosjektet bygger videre på interne kartlegginger og innspill fra musikklivet gjennom partene i Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA). Det bygger også på nylig vedtatte strategier for internasjonalisering, talentutvikling, digitalisering og rekruttering av nye studentgrupper. Arbeidet berører alle deler av institusjonen og legger føringer for strategiske prioriteringer i mange år framover. Musikeres helse. En rekke internasjonale undersøkelser peker på at utøvende kunstnere er utsatt for fysiske belastningsskader og stort psykologisk press. I 2018 vil vi derfor starte et prosjekt for å kartlegge behov og tilbud innen musikerhelse med mål om å utvikle en helhetlig strategi for området (tiltak 2). Prosjektet har et langsiktig perspektiv og tar utgangspunkt i en eksisterende portefølje av emnetilbud innen bevegelse, mental trening, prestasjonsforberedelse, hørselsvern, etc. Det er nødvendig å gi studentene solid kunnskap om disse områdene, og utvikle deres bevissthet og beredskap rundt egen helse. Engelsk bachelor. Som ledd i strategien om å utvikle NMH som et internasjonalt studiested er det vedtatt å sette i gang engelskspråklige tilbud på bachelornivå (tiltak 3). Tilbudet vil bli organisert innenfor rammene av dagens studieprogram. I 2018 vil vi arbeide med konsekvensutredning, legge til rette for emner, oversette studieplaner og sette i gang eventuelle kompetanseutviklingstiltak for fagpersonalet. Kunst og vitenskap i samspill Hovedmål 2025: I samspillet mellom kunst og vitenskap oppstår kunnskap og erkjennelser som utfordrer vår forståelse av musikken som kunstart og uttrykksform. FoU-virksomheten ved NMH skal støtte opp om dette samspillet og sørge for at resultatene bidrar til å utvikle den musikkfaglige diskursen nasjonalt og internasjonalt. FoU-strategi. Utviklingen av ny strategi for FoU-virksomheten ble påbegynt i Strategien søker å konkretisere ambisjonene om økt samspill mellom kunstnerisk og vitenskapelig kunnskap, økt internasjonal gjennomslagskraft og utvide grunnlaget for ekstern finansiering. Den legger vekt på sammenhengen mellom mål for FoU-virksomheten og institusjonens strategiske hovedmål. I 2018 vil vi sluttføre FoU-strategien og begynne implementering av tiltak (tiltak 4). Forskningssentrenes rolle. Som ledd i denne strategien vil vi legge vekt på å videreutvikle forskningssentrenes 30 Norges musikkhøgskole Norges Vurdering musikkhøgskole av framtidsutsikter 31

65 2/18 Årsrapport / Årsrapport : NMH Årsrapport rolle i organisasjonsstrukturen (tiltak 5). Vi vil også styrke samhandlingen mellom FoU-miljøene gjennom å etablere felles arenaer for formidling og prosjektutvikling (tiltak 6). Begge tiltakene har bakgrunn i den nye organisasjonsstrukturen, som gir forskningssentrene en mer sentral rolle i operasjonaliseringen av FoU-virksomheten. Stipendiatenes rolle. Det er også behov for å tydeliggjøre stipendiatenes rolle i NMHs forsknings- og utdanningsvirksomhet (tiltak 7). Grunnen er at vi vil sikre stipendiatenes tilhørighet i fagmiljøet og styrke samhandlingen mellom våre to doktorgradsprogrammer. Vi skal utrede hvordan vi kan bruke stipendiatstillinger for å styrke satsingen på store, eksternfinansierte FoU-prosjekter. Samtidig skal vi vurdere insentiver som kan øke gjennomføring av doktorgradsprosjekter på normert tid. Sterke fagmiljøer Hovedmål 2025: NMH rommer et mangfold av fagpersoner med ulike erfaringer, ulike perspektiver og et bredt spekter av faglig kompetanse. Sammen utgjør de et av landets største fagmiljøer, med musikken som drivkraft og felles identitet. Revidere faglig stillingsplan. Strategien legger vekt på å videreutvikle våre fagmiljøer gjennom profilering, kompetanseutvikling og strategisk rekruttering. I 2018 vil vi derfor gjennomgå stillingsstrukturen som del av å revidere faglig stillingsplan (tiltak 8). Gjennomgangen vil gi styret grunnlag for å vedta retningslinjer for framtidige ansettelser, herunder dimensjonering av fagmiljøer, valg av stillingskategorier, tildeling av fast FoU-ressurs og bruk av tilsettingsform. Arbeidsmiljøundersøkelse. Det er også vedtatt å gjennomføre en arbeidsmiljøundersøkelse (tiltak 9) i løpet av året. Undersøkelsen vil bygge på ARK-modellen, en forskningsbasert undersøkelse utviklet ved NTNU med særlig vekt på universitets- og høgskolesektorens behov. Utdanningsfaglig kompetanse. For å følge opp Stortingsmeldingen Kultur for kvalitet i høyere utdanning vil vi i 2018 utvikle en meritteringsordning for å styrke utdanningsfaglig kompetanse (tiltak 10). Ordningen vil bygge på erfaringene fra dagens høgskolepedagogiske basiskurs, og legge vekt på deling av god undervisningspraksis. Det er i den anledning innledet et samarbeid med Royal Conservatoire of The Hague (NL) og Guildhall School of Music and Drama (UK) om å utvikle felles innhold, veilederkompetanse og lærersamlinger. Kultur for samhandling Hovedmål 2025: NMHs kultur fremmer samhandling og tilhørighet. Ambisjonene legger vekt på å skape relevante møteplasser mellom studenter, fag og administrasjon, på strategisk lederutvikling, og kontinuerlig utvikling av NMH som et inkluderende og inspirerende felleskap. Nye ambisjoner. Som ledd i den fortløpende utviklingen av I samspill strategi 2025 vil vi i løpet av året rullere strategisk plan med ambisjoner for (tiltak 11). Den nye fireårsperioden sammenfaller med tidsperspektivet for den varslede utviklingsavtalen mellom NMH og Kunnskapsdepartementet. Det vil derfor være hensiktsmessig å se disse prosessene i sammenheng. Vi legger til grunn at begge prosesser vil involvere hele institusjonen gjennom arbeidsgrupper, innspillsmøter og høringer. Studieledernes rolle. Ved innføring av ny organisasjonsstruktur høsten 2017, ble det opprettet en ny rolle som studieleder for hvert studieprogram. Studielederne har ansvar for å koordinere programmet på tvers av fagmiljøer, og har myndighet på nivå med fagseksjonslederne. Erfaringene er så langt positive, men det er behov for oppfølging og videreutvikling av studieledernes forståelse av egen rolle. I 2018 er det derfor vedtatt å styrke studieprogramledelse gjennom tilbud om lederutvikling (tiltak 12). I dialog med omverdenen Hovedmål 2025: NMHs samfunnsoppdrag er tredelt: Det ber oss forvalte, fornye og formidle kunnskap fra en omfattende tradisjon. Det ber oss være til stede i den offentlige samtalen og bidra til ordskiftet med faglig innsikt og tyngde. Det er et oppdrag som stiller krav til fornyelse, etterrettelighet og åpenhet. Det er et oppdrag som forplikter. Markedsføring. Som oppfølging av kommunikasjonsstrategien, vedtatt i 2017, er det planlagt å sette i gang et prosjekt om markedsføring og profilering av NMH (tiltak 13). Prosjektet har et toårig perspektiv og tar sikte på å bygge kompetanse og skaffe kunnskap om hvordan NMH best kan ivareta ambisjonen om dialog med omverdenen. Alumniprosjkt. I forlengelse av den påbegynte revisjonen av studieporteføljen, og devedtatte strategiene for talentutvikling og etter- og videreutdanning, er det vedtatt å opprette et alumniprosjekt (tiltak 14). Prosjektet retter seg mot tidligere studenter ved NMH. Det skal gi oss bedre grunnlag for å utvikle treffsikre studietilbud og bedre tilbakemeldinger om studienes relevans. Det er også en ønsket effekt at tidligere studenter skal trekkes tettere inn i undervisningen, som rollemodeller, mentorer og veiledere. 32 Norges musikkhøgskole Norges Vurdering musikkhøgskole av framtidsutsikter 33

66 2/18 Årsrapport / Årsrapport : NMH Årsrapport Budsjett 2018 Bevilgning fra KD NMH har fått tildelt en rammebevilgning fra KD på 266,359 mill. kr, som gir en økning på 8,471 mill. kr sammenlignet med I tillegg har NMH fått en bevilgning på 1,233 mill. kr på kap. 281 til tre nye stipendiatstillinger forbindelse med etableringen av ny ph.d.-grad i kunstnerisk utviklingsarbeid. Endringene fra 2017 til 2018 er som følger: En pris- og lønnsjustering på 6,928 mill. kr Resultatbasert uttelling kr Konsekvensjustering (effektiviseringskutt), -1,827 mill. kr Økt basisbevilgning kr Andre endringer, en nettoøkning på 3,519 mill. kr fordelt slik: økning på 3,600 mill. kr pga. flytting av fire stipendiatstillinger fra Program for kunstnerisk utviklingsarbeid reduksjon på kr som følge av gevinster ved overgang til digital post reduksjon på kr som følge av en justering ift. nytt finansieringssystem Budsjettendringer Tall i 1000 kroner Rammetildeling Resultatbasert uttelling -900 Flytting av fire stipendiatstillinger fra PUK Kompensasjon for lønns- og prisjustering Økt basisbevilgning 751 Reduksjon knyttet til avbyråkratisering og effektivisering, 0,7 % Reduksjon som følge av gevinster ved overgang til digital post -53 Budsjett 2018 Tabellen nedenfor viser budsjetterte driftsinntekter og -kostnader for 2018: Tall i 1000 kroner Budsjett 2017 Budsjett 2018 Driftsinntekter Inntekt fra bevilgning Bidrags- og oppdragsinntekter Salgs- og leieinntekter Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Driftskostnader Lønn og sosiale kostnader Andre driftskostnader Avskrivninger Uttrekk som følge av endringer i finansieringssystemet -28 Rammebevilgning fra KD Tiltak, investeringer og prosjektstillinger som skal dekkes av avsetning Tre nye stipendiatstillinger (kap. 281) Sum driftskostnader Bevilgning fra KD 2018 (inkl. kap. 281) Resultat Norges musikkhøgskole Norges Vurdering musikkhøgskole av framtidsutsikter 35

67 2/18 Årsrapport / Årsrapport : NMH Årsrapport Driftsinntekter Sum driftsinntekter har økt med 5,151 mill. kr sammenliknet med budsjetterte inntekter i Det er kun budsjettert med det som anses som sikre inntekter. I all hovedsak består inntektene av bevilgning og øremerkede midler fra KD og KKD. I tillegg kommer internasjonaliseringsmidler gjennom Erasmus+ og Nordplus. Det er også budsjettert med andre prosjektinntekter og diverse leie- og salgsinntekter. Økt bevilgning til fagseksjonenes driftsmidler på kr Økte leiekostnader til Statsbygg på 1,250 mill. kr Ekstra kontorleie, 1,0 mill. kr Nytt nettpubliseringssystem, 1,0 mill. kr (4,0 mill. kr totalt) Konvertering av lyddatabasen til Bibsys/Alma, kr Ekstra personalressurs til samlingsvedlikehold, kr 6 Årsregnskap 2016 Ledelseskommentarer til årsregnskapet per Det er en nedgang i inntekt fra bevilgning som blant annet skyldes at det er lagt inn økte investeringer i 2018 (investeringer reduserer inntekten). Nedgangen skyldes også at en del av det som tidligere ble klassifisert som bevilgninger, nå skal føres som bidragsinntekter, eksempelvis stipend fra KKD og kunstnerisk utviklingsstipend. Av større bidragsprosjekter med eksterne inntekter kan nevnes Goodbye Intuition, kr (Prosjektprogrammet), Norsk musikkarv, 1,5 mill. kr (Norsk kulturråd), Bridging the Gap, 1,280 mill. kr (UD) og Education IN Music, kr (KD). Senter for fremragende utdanning (Cempe) er en av NMHs hovedsatsinger i perioden For 2018 mottar NMH en bevilgning på 4,0 mill. kr til senteret. Det er i tillegg til ordinær egenandel for NMH, lagt inn en ekstra egenandel på 2,5 mill. kr, jf. vedtak ifm. behandlingen av langtidsbudsjettet (styremøte ). Driftskostnader Sum driftskostnader øker med 5,066 mill. kr, dvs. 1,8 pst. sammenlignet med Det er lagt inn en lønnsøkning fra mai på 2,7 pst, og det er en økning på driftsbudsjettet. Det er planlagt brukt 9,195 mill. kr til diverse tiltak, investeringer og prosjektstillinger, som skal dekkes av avsetningen fra tidligere år. Dette er lagt inn i ordinært budsjett. Større tiltak og satsinger Noen av de større tiltakene med økte budsjettmessige konsekvenser er: Videreføring og opptrapping av virksomheten ved Senter for fremragende utdanning (Cempe), økning på 2,5 mill. kr Styrehonorarer er økt med for pga. økte satser fra departementet Økt bevilgning til NordArt pga. på kr til Performance Studies Network-konferansen Stillinger Følgende nye stillinger er lagt inn: Noen faglige stillinger, som tidligere var en del av timelærerbudsjettet, er omgjort til faste stillinger med FoU-ressurs. Lystekniker, 60 pst. Prosjektstillinger (begrenset varighet): Musikkhøgskolens historie, 100 pst. Prosjektstilling internasjonalisering, 100 pst. Prosjektstilling ny læringsplattform/canvas, 100 pst. Markedsføring,100 pst. Kvalitetssystem, 100 pst. Research catalog, 37,5 pst. Alumni, 50 pst. Investeringer Det ordinære investeringsbudsjettet er på 3 mill. kr, hvorav 1,3 mill. kr er fordelt til IT-investeringer og 1,7 mill. kr er fordelt til innkjøp av instrumenter. I tillegg er det avsatt 2,675 mill. kr til andre investeringer: Ny varebil, kr Nytt låssystem kr Kjølerom, kr Ny back up-løsning (IT), kr Teknisk utstyr for digital teknologi for læring og undervisning, kr Nytt befuktningsanlegg, kr (1,0 mill. kr totalt) Oppgradering av fellesareal, kr 1. Virksomhetens art Norges musikkhøgskole (NMH) er en statlig, vitenskapelig og kunstfaglig høgskole som er underlagt Kunnskapsdepartementet (KD). Høgskolen er Norges ledende institusjon for høyere utdanning i musikk. NMHs strategi beskriver fem hovedtemaer for perioden : Studenten i front Kunst og vitenskap i samspill Sterke fagmiljøer Kultur for samhandling I dialog med omverdenen Strategien angir retningen mot 2025, og det fastsettes prioriterte tiltak innenfor hvert av temaene for perioden. Ambisjonene er lagt fram til 2018, og nye vil bli utarbeidet i løpet av året. 2. Prinsipper og usikkerhetsmomenter NMH har unntak fra statens bruttobudsjetteringsprinsipp og får en nettobevilgning over utgiftspost 50 i statsbudsjettet. Øvrige driftsinntekter disponeres fullt ut til virksomhetens formål. Regnskapet er satt opp i henhold til bestemmelsene om økonomistyring i staten, rundskriv fra Finansdepartementet, krav fra overordnet departement og i samsvar med reglene i de statlige regnskapsstandardene med opplysning om eventuelle avvik. Når det gjelder inntektsføring av bevilgninger, så er det bare tildelinger fra KD og andre departementer, som fra og med 2017 er klassifisert som bevilgning. For at regnskapet i 2017 skal være sammenlignbart med 2016, er inntekter som tidligere er klassifisert som «inntekt fra bevilgning» ført til «inntekt fra tilskudd og overføringer». Det vil si at inntekt fra bevilgning for 2016 kun inneholder bevilgninger fra KD. Regnskapet gir et dekkende bilde av NMHs aktiviteter i løpet av NMHs revisor er Riksrevisjonen. 36 Norges musikkhøgskole Norges Årsregnskap musikkhøgskole 37

68 2/18 Årsrapport / Årsrapport : NMH Årsrapport 3. Hovedtrekk i regnskapet for 3. tertial 2017 Driftsresultat Resultatet av periodens aktiviteter for 3. tertial 2017 viser et overskudd på 1,129 mill. kr. Til sammenligning var driftsresultatet per 2016 på 3,188 mill. kr. Vesentlige avvik mellom budsjett og regnskap Driftsinntekter Sum driftsinntekter er 2,757 mill. kr lavere enn budsjettert (1,01 %). Det største avviket ser vi på inntekt fra bevilgning på 4,907 mill. kr (1,88 %) som blant annet skyldes at det er gjennomført investeringer på 4,401 mill. kr utover det som er avsatt i ordinær ramme og som var planlagt dekket av avsetningen (investeringer gir en reduksjon på inntekten). Samtidig er det et avvik i inntekt fra tilskudd og overføringer på 1,555 mill. kr i forhold til budsjett, som blant annet skyldes merinntekter på 1,018 mill. kr til Erasmus-prosjekter og 0,409 mill. kr på stipendprogrammet. Det er også mindre avvik knyttet til salgs- og leieinntekter samt andre driftsinntekter. Driftskostnader Sum driftskostnader er 3,880 mill. kr lavere enn budsjett (1,42 %), hvorav et mindreforbruk på 2,163 mill. kr (1,31 %) på lønn og sosiale kostnader, og et mindreforbruk på 1,553 mill. kr (1,53 %) på andre driftskostnader. Mindreforbruket på lønn og sosiale kostnader er blant annet knyttet til fastlønn og timelærere på henholdsvis 1,674 mill. kr og 0,193 mill. kr. Underforbruket på drift består av flere mindre avvik på en rekke poster. Investeringer Det er i 2017 gjennomført investeringer for til sammen 9,101 mill. kr (jf. note 5 i regnskapet), som blant annet består av kjøp av instrumenter til 4,660 mill. kr, innkjøp av IT- og AV-utstyr på til sammen 3,732 mill. kr og inventar på 0,833 mill. kr. Tabellen viser utviklingen i avsetningene i perioden (beløp i kr 1000): Tall i 1000 kroner Reserve (5 % av grunnbevilgning) Langtidsbudsjett Strategiske tiltak og investeringer Andre avsetninger knyttet til prosjekter og feriepengeforpliktelser Udisponert bevilgning - ordinær drift Sum avsetning fra bevilgningsfinansiert virksomhet Det er også kjøpt inn klaverer som er dekket av ekstrabevilgning fra KD på 1,5 mill. kr. For 2018 er det planlagt investeringer på til sammen 7,445 mill. kr, hvorav 2,1 mill. kr til IT innkjøp og til sammen 5,345 mill. kr til instrumenter og utstyr (deriblant konsertflygel), oppgradering av fellesareal og ny varebil. Av planlagte investeringer på til sammen 7,445 mill. kr, dekkes 3,370 mill. kr av overførte midler fra Ledelsekommentarene og årsregnskapet for 2017, inkludert forslag til disponering av midler i note 15, er godkjent av styret. 4. Gjennomføringen av budsjettet for 2017 NMHs oppdrag for 2017 er gitt gjennom tildelingsbrevet fra KD av Resultat av periodens aktiviteter pr viser et overskudd på 1,129 mill. kr (jf. resultatregnskapet). Overskuddet består av opptjent virksomhetskapital fra et oppdragsprosjekt på 0,606 mill. kr (overført fra periodens resultat jf. note 8 i regnskapet), samt feriepengeforpliktelser på kr. Det resterende beløpet på 0,439 mill. kr øker avsetningen fra bevilgningsfinansiert aktivitet fra 58,968 mill. kr pr (jf. balansen) til 59,407 mill. kr pr Peter Tornquist Stein Olav Henrichsen Cecilie Ohm Karlo Hildén Rektor/styreleder Det var for 2017 planlagt å bruke 9,280 mill. kr utover årets bevilgning som skulle dekkes av avsetningen pr I og med at overskuddet for 2017 ble 1,129 mill. kr, er totalt mindreforbruk på totalt 10,409 mill. kr. Paula Crabtree Anne Katrine Bergby Håkon Kvidal Jon Helge Sætre I forbindelse med behandlingen av langtidsbudsjettet 7. juni 2013, vedtok styret at NMH skal ha en reserve ved utgangen av hvert år som tilsvarer 5% av årets rammetildeling og for 2017 utgjør denne reserven 12,894 mill. kr. Strategiske tiltak og investeringer utgjør 34,195 mill. kr, hvorav 25 mill. kr som er avsatt i langtidsperioden og 9,195 mill. kr i Åse Karin Hjelen Siri Storheim Simen A. O. Hagen 38 Norges musikkhøgskole Norges Årsregnskap musikkhøgskole 39

69 2/18 Årsrapport / Årsrapport : NMH Årsrapport Tabeller Balanse - eiendeler Resultatregnskap Tall i 1000 kroner Note Driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger Inntekt fra gebyrer Inntekt fra tilskudd og overføringer Salgs- og leieinntekter Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Driftskostnader Lønnskostnader Varekostnader 0 0 Kostnadsførte investeringer og påkostninger 4,5 0 0 Avskrivninger på varige driftsmidler og immaterielle eiendeler 4, Nedskrivninger av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler 4,5 0 0 Andre driftskostnader Sum driftskostnader Driftsresultat Finansinntekter og finanskostnader Finansinntekter Finanskostnader Sum finansinntekter og finanskostnader 6 11 Resultat av periodens aktiviteter Avregninger og disponeringer Avregning med statskassen (bruttobudsjetterte) Avregning bevilgningsfinansiert aktivitet (nettobudsjetterte) 15 I Disponering av periodens resultat (til virksomhetskapital) Sum avregninger og disponeringer Innkrevningsvirksomhet og andre overføringer til staten Avgifter og gebyrer direkte til statskassen 9 Avregning med statskassen innkrevningsvirksomhet 9 Sum innkrevningsvirksomhet og andre overføringer til staten 0 0 Tilskuddsforvaltning og andre overføringer fra staten Avregning med statskassen tilskuddsforvaltning 10 Utbetalinger av tilskudd til andre 10 Tall i 1000 kroner Note A. Anleggsmidler I Immaterielle eiendeler Forskning og utvikling 4 Programvare og lignende rettigheter 4 Immaterielle eiendeler under utførelse 4 Sum immaterielle eiendeler 0 0 II Varige driftsmidler Bygninger, tomter og annen fast eiendom Maskiner og transportmidler Driftsløsøre, inventar, verktøy og lignende Anlegg under utførelse Infrastruktureiendeler Sum varige driftsmidler III Finansielle anleggsmidler Investeringer i aksjer og andeler 11 Obligasjoner Andre fordringer Sum finansielle anleggsmidler 0 0 Sum anleggsmidler B. Omløpsmidler I Beholdninger av varer og driftsmateriell Beholdninger av varer og driftsmateriell 12 Sum beholdning av varer og driftsmateriell 0 0 II Fordringer Kundefordringer Andre fordringer Opptjente, ikke fakturerte inntekter Sum fordringer IV Bankinnskudd, kontanter og lignende Bankinnskudd på konsernkonto i Norges Bank Andre bankinnskudd Kontanter og lignende Sum bankinnskudd, kontanter og lignende Sum omløpsmidler Sum eiendeler Sum tilskuddsforvaltning og andre overføringer fra staten Norges musikkhøgskole Norges Årsregnskap musikkhøgskole 41

70 2/18 Årsrapport / Årsrapport : NMH Årsrapport Balanse - gjeld og kapital Kontantstrømoppstilling for nettobudsjetterte virksomheter (direkte modell) Tall i 1000 kroner Note C. Statens kapital I Virksomhetskapital Innskutt virksomhetskapital 8 Opptjent virksomhetskapital Sum virksomhetskapital II Avregninger Avregning med statskassen (bruttobudsjetterte) Avregnet bevilgningsfinansiert aktivitet (nettobudsjetterte) 15 I Sum avregninger III Statens finansiering av immaterielle eiendeler og varige driftsmidler Statens finansiering av immaterielle eiendeler og varige driftsmidler 4, Sum statens finansiering av immaterielle eiendeler og varige driftsmidler IV Statens finansiering av særskilte tiltak Statens finansiering av særskilte tiltak med utsatt inntektsføring 15 III 0 0 Sum statens finansiering av særskilte tiltak 0 0 Sum statens kapital D. Gjeld I Avsetning for langsiktige forpliktelser Avsetninger langsiktige forpliktelser 0 0 Sum avsetning for langsiktige forpliktelser 0 0 II Annen langsiktig gjeld Øvrig langsiktig gjeld 0 0 Sum annen langsiktig gjeld 0 0 III Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Skyldig skattetrekk Skyldige offentlige avgifter Avsatte feriepenger Ikke inntektsført bevilgning, tilskudd og overføringer (nettobudsjetterte) 15 II Mottatt forskuddsbetaling Annen kortsiktig gjeld 18, Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum statens kapital og gjeld Tall i 1000 kroner Note B2018 Kontantstrømmer fra driftsaktiviteter Innbetalinger innbetalinger av bevilgning fra fagdepartementet (nettobudsjetterte) innbetalinger av bevilgninger fra andre departementer (nettobudsjetterte) innbetalinger av skatter, avgifter og gebyrer til statskassen innbetalinger fra salg av varer og tjenester innbetalinger av avgifter, gebyrer og lisenser innbetalinger av tilskudd og overføringer innbetaling av refusjoner andre innbetalinger Sum innbetalinger Utbetalinger utbetalinger av lønn og sosiale kostnader utbetalinger for kjøp av varer og tjenester utbetalinger av skatter og offentlige avgifter utbetalinger og overføringer til andre statsetater utbetalinger og overføringer til andre virksomheter (-) andre utbetalinger Sum utbetalinger Netto kontantstrøm fra driftsaktiviteter* Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter innbetalinger ved salg av immaterielle eiendeler og varige driftsmidler (+) utbetalinger ved kjøp av immaterielle eiendeler og varige driftsmidler (-) innbetalinger ved salg av aksjer og andeler (+) utbetalinger ved kjøp av aksjer og andeler (-) innbetalinger ved salg av obligasjoner og andre fordringer (+) utbetalinger ved kjøp av obligasjoner og andre fordringer (-) innbetalinger av utbytte (+) innbetalinger av renter (+) utbetalinger av renter (-) Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter innbetalinger av virksomhetskapital (+) tilbakebetalinger av virksomhetskapital (-) utbetalinger av utbytte til statskassen (-) Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter Kontantstrømmer knyttet til overføringer innbetalinger fra statskassen til tilskudd til andre (+) utbetalinger og overføringer til andre virksomheter (-) Netto kontantstrøm knyttet til overføringer Effekt av valutakursendringer på kontanter og kontantekvivalenter (+/-) Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter (+/-) Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens begynnelse Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens slutt Norges musikkhøgskole Norges Årsregnskap musikkhøgskole 43

71 2/18 Årsrapport / Årsrapport : NMH Årsrapport Oppstilling av bevilgningsrapportering for 2016 for nettobudsjetterte virksomheter Tall i 1000 kroner Note * Avstemming resultat av periodens aktiviteter avregning av bevilgningsfinansiert aktivitet bokført verdi avhendede anleggsmidler ordinære avskrivninger nedskrivning av anleggsmidler 0 0 netto avregninger inntekt fra bevilgning (gjelder vanligvis bruttobudsjetterte virksomheter) 0 0 arbeidsgiveravgift/gruppeliv ført på kap. 5700/ avsetning utsatte inntekter (tilgang anleggsmidler) resultatandel i datterselskap 0 0 resultatandel tilknyttet selskap 0 0 endring i ikke inntektsført bevilgning knyttet til anleggsmidler endring i varelager 0 0 endring i kundefordringer endring i ikke inntektsførte bevilgninger og bidrag endring i ikke inntektsførte gaver og gaveforsterkninger 0 0 endring i leverandørgjeld effekt av valutakursendringer 0-11 inntekter til pensjoner (kalkulatoriske) 0 0 pensjonskostnader (kalkulatoriske) 0 0 poster klassifisert som investerings- og finansieringsaktiviteter korrigering av avsetning for feriepenger når ansatte går over i annen statsstilling endring i andre tidsavgrensningsposter Netto kontantstrøm fra driftsaktiviteter* DEL I Tall i 1000 kroner Note Endring Beholdninger på konti i kapitalregnskapet Konto: 6001/ Oppgjørskonto i Norges Bank Konto: Leieboerinnskudd Konto: 6402xx/8102xx - Gaver og gaveforsterkninger DEL II Tall i 1000 kroner Note Regnskap Beholdninger rapportert i likvidrapport 1) Inngående saldo på oppgjørskonto i Norges Bank Endringer i perioden (+/-) Sum utgående saldo oppgjørskonto i Norges Bank Øvrige bankkonti Norges Bank 2) Inngående saldo på i øvrige bankkonti i Norges Bank 17 0 Endringer i perioden (+/-) 0 Sum utgående saldo øvrige bankkonti i Norges Bank 17 0 DEL III Samlet utbetaling i henhold til tildelingsbrev Utgiftskapittel Kapittelnavn Samlet betaling Post Posttekst 260 Universiteter og høyskoler 50 Statlige universiteter og høyskoler Felles enheter 01 Driftsutgifter Felles enheter 21 Spesielle driftsutgifter Felles enheter 50 Senter for internasjonalisering av utdanning Felles enheter 51 Drift av nasjonale fellesoppgaver Felles utgifter for universiteter og høyskoler 01 Driftsutgifter, kan nyttes under post Felles utgifter for universiteter og høyskoler 45 Større utstyrsanskaffelser, kan overføres Felles utgifter for universiteter og høyskoler 70 Andre overføringer, kan nyttes under post Sum og Felles poster utgifter under for programkategori universiteter høyskoler Høyere 45utdanning Større og utstyrsanskaffelser, fagskoler kan overføres på kapitler 1) Dersom virksomheten disponerer flere oppgjørskontoer i Norges Bank enn den ordinære driftskontoen, skal også disse beholdningen spesifiseres med inngående saldo, endring i perioden og utgående saldo. Slike beholdninger skal også inngå i oversikten over beholdninger rapportert til kapitalregnskapet. Vesentlige beløp spesifiseres særskilt nedenfor. 2) Oversikten skal omfatte andre konti som virksomheten har i Norges Bank. Som eksempel nevnes gavekonti. Oppstillingen av bevilgningsrapporteringen er satt opp i samsvar Bevilgningsoppstillingens del II omfatter det som er rapportert i likvi- med prinsippene som gjelder for føring av statsregnskapet. Dette drapporten til statsregnskapet. Likvidrapporten viser saldo og likvid- innebærer at opplysningene knyttet til bevilgningsregnskap og kapi- bevegelser på virksomhetens oppgjørskonto og øvrige konti i Norges talregnskap er satt opp etter kontantprinsippet og gjelder for regn- Bank. Beholdningene rapportert i likvidrapporten er avstemt mot sta- skapsterminen fra 1. januar til 31. desember. tens konsernkontosystem og øvrige beholdninger i Norges Bank. Bevilgningsoppstillingens del I viser alle finansielle eiendeler som virk- Bevilgningsoppstillingens del III gir en oversikt over utbetalingene somheten er ført opp med i statens kapitalregnskap. Beholdningene som er registrert i statens konsernkontosystem. Utbetalingene er i statens kapitalregnskap er basert på at transaksjonene er ført med knyttet til og avstemt mot tildelingsbrevene og er satt opp etter inn- verdien på betalingstidspunktet. Verdien på balansedagen er satt til delingen Stortinget har fastsatt for budsjettet og de spesifikasjonene historisk kostpris på transaksjonstidspunktet. som er angitt i tildelingsbrevene. 44 Norges musikkhøgskole Norges Årsregnskap musikkhøgskole 45

72 2/18 Årsrapport / Årsrapport : NMH Årsrapport Noter Note 1 Spesifikasjon av driftsinntekter Tall i 1000 kroner B 2018 Inntekt fra bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet Overført bevilgning fra foregående år (bruttobudsjetterte virksomheter) Periodens bevilgning fra Kunnskapsdepartementet brutto benyttet til investeringsformål/varige driftsmidler av periodens bevilgning / driftstilskudd (-) ubrukt bevilgning til investeringsformål (bruttobudsjetterte virksomheter) utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer (avskrivninger) (+) utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer (nedskrivninger) (+) utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer, bokført verdi avhendede anleggsmidler (+) inntekt til pensjoner (gjelder virksomheter som er med i sentral ordning) periodens tilskudd til andre (-) Andre poster som vedrører bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet1) Sum inntekt fra bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet Tilskudd og overføringer fra andre departement Periodens tilskudd/overføring fra andre departement 1) brutto benyttet til investeringsformål/varige driftsmidler av periodens bevilgning /driftstilskudd (-) ubrukt bevilgning til investeringsformål (bruttobudsjetterte virksomheter) utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer (avskrivninger) (+) utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer (nedskrivninger) (+) utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer, bokført verdi avhendede anleggsmidler (+) inntekt til pensjoner (gjelder virksomheter som er med i sentral ordning) tilskudd til andre (-) Andre poster som vedrører tilskudd og overføringer fra andre departement (spesifiseres) Sum tilskudd og overføringer fra andre departement ) Vesentlige tilskudd/overføringer skal spesifiseres på egne linjer under oppstillingen. Sum inntekt fra bevilgninger (linje RE.1 i resultatregnskapet) Gebyrer og lisenser 1) 2) Gebyrer Lisenser Sum gebyrer og lisenser (linje RE.2 i resultatregnskapet) ) Vesentlige inntekter av denne typen skal spesifiseres i egne avsnitt under oppstillingen. Dette avsnittet skal bare brukes når gebyrene eller lisensene skal klassifiseres som driftsinntekt for institusjonen. 2) Dersom institusjonen krever inn gebyrer eller mottar midler knyttet til lisenser på vegne av staten og som skal overføres til statskassen, skal slike midler klassifiseres som innkrevingsvirksomhet og presenteres i avsnittet for innkrevingsvirksomhet i resultatregnskapet og spesifiseres i note 9. Tilskudd og overføringer fra statlige etater 1) Periodens tilskudd/overføring fra andre statlige etater periodens tilskudd fra andre statlige etater via andre virksomheter periodens tilskudd til andre virksomheter (-) Periodens netto tilskudd fra andre statlige etater Periodens tilskudd/overføring direkte fra Norges forskningsråd (NFR) periodens tilskudd fra NFR via andre virksomheter (+) periodens tilskudd/overføring fra NFR til andre (-) Periodens netto tilskudd fra NFR Andre poster som vedrører tilskudd/overføringer fra andre statlige etater (spesifiseres) 2) Sum tilskudd og overføringer fra statlige etater Se fotnoter neste side. 1) Vesentlige bidrag skal spesifiseres i egne avsnitt under oppstillingen. Linjene N1.21 skal bare omfatte tilskudd/overføringer som omfattes av bestemmelsene i rundskriv F Midler som benyttes til investeringer, skal behandles etter forpliktelsesmodellen og spesifiseres i KD-avsnittet. Oppdragsinntekter og salgs- og leieinntekter skal spesifiseres i de respektive avsnittene nedenfor. 2) Vesentlige bidrag skal spesifiseres i egne avsnitt under oppstillingen. Linje N1.30 skal omfatte tilskudd/overføringer som ikke omfattes av bestemmelsene i rundskriv F Tall i 1000 kroner B 2018 Tilskudd til annen bidragsfinansiert aktivitet 1) Periodens tilskudd/overføring fra regionale forskningsfond (RFF) periodens tilskudd fra RFF via andre virksomheter (+) periodens tilskudd/overføring fra RFF til andre (-) Periodens netto tilskudd/overføring fra RFF Periodens tilskudd/overføring fra kommunale og fylkeskommunale etater Periodens tilskudd/overføring fra organisasjoner og stiftelser Periodens tilskudd/overføring fra næringsliv og private Periodens tilskudd/overføring fra andre bidragsytere periodens tilskudd/overføring fra diverse bidragsytere til andre virksomheter (-) Periodens netto tilskudd/overføring fra diverse bidragsytere Periodens tilskudd/overføring fra EUs rammeprogram for forskning (FP6, FP7 og Horisont 2020) periodens tilskudd/overføring fra EUs rammeprogram for forskning fra andre (+) periodens tilskudd/overføring fra EUs rammeprogram for forskning til andre (-) Periodens netto tilskudd/overføring fra EUs rammeprogram for forskning (FP6, FP7 og Horisont ) Periodens tilskudd/overføring fra EU til undervisning og annet periodens tilskudd/overføring fra EU til undervisning og annet fra andre (+) periodens tilskudd/overføring fra EU til undervisning og annet til andre (-) Periodens netto tilskudd/overføring fra EU til undervisning og annet Periodens tilskudd/overføring fra andre bidragsytere 2) Sum tilskudd til annen bidragsfinansiert aktivitet ) Vesentlige bidrag skal spesifiseres på i egne avsnitt under oppstillingen. Midler som benyttes til investeringer skal behandles etter forpliktelsesmodellen og spesifiseres i KD-avsnittet. Avsnittet gjelder bidrag som tilfredsstiller kravene i rundskriv F ) Gjelder tilskudd/overføringer som ikke omfattes av bestemmelsene i F-07/2013. Tilskudd fra gaver og gaveforsterkninger 1) Mottatte gaver/gaveforsterkninger i perioden ikke inntektsførte gaver og gaveforsterkninger (-) utsatt inntekt fra mottatte gaver/gaveforsterkninger (+) Sum tilskudd fra gaver og gaveforsterkninger ) Vesentlige bidrag skal spesifiseres på egne linjer eller i egne avsnitt under oppstillingen. Midler som benyttes til investeringer skal behandles etter forpliktelsesmodellen og spesifiseres i KD-avsnittet. Sum tilskudd og overføringer fra andre (linje RE.3 i resultatregnskapet) Oppdragsinntekter, salgs- og leieinntekter Inntekt fra oppdragsfinansiert aktivitet 1) Statlige etater Kommunale og fylkeskommunale etater Organisasjoner og stiftelser Næringsliv/privat Andre Sum inntekt fra oppdragsfinansiert aktivitet ) Avsnittet skal omfatte oppdragsinntekter som omfattes av bestemmelsene i rundskriv F Norges musikkhøgskole Norges Årsregnskap musikkhøgskole 47

73 2/18 Årsrapport / Årsrapport : NMH Årsrapport Tall i 1000 kroner B 2018 Andre salgs- og leieinntekter Note 2 Lønn og sosiale kostnader Andre salgs- og leieinntekter Andre salgs- og leieinntekter Andre salgs- og leieinntekter* Sum andre salgs- og leieinntekter Sum oppdrags-, salgs- og leieinntekter (linje RE.5 i resultatregnskapet) Andre driftsinntekter Gaver som skal inntektsføres Øvrige andre inntekter Øvrige andre inntekter Øvrige andre inntekter 1) Sum andre driftsinntekter (linje RE.6 i resultatregnskapet) Gevinst ved salg av eiendom, anlegg, maskiner m.v. 1) Salg av eiendom Salg av maskiner, utstyr mv Salg av andre driftsmidler Gevinst ved salg av eiendom, anlegg og maskiner mv. (linje RE.6 i resultatregnskapet) DEL I Tall i 1000 kroner Lønninger ,8 Feriepenger ,3 Arbeidsgiveravgift ,0 Pensjonskostnader 1) ,6 Sykepenger og andre refusjoner ,6 Andre ytelser ,7 Sum lønnskostnader Antall årsverk: ) Gjelder virksomheter som betaler pensjonspremie selv (alle som har unntak fra bruttoprinsippet). Pensjoner kostnadsføres i resultatregnskapet basert på faktisk påløpt premie for regnskapsåret. Premiesats til Statens pensjonskasse er 11,5 prosent for Premiesatsen for 2016 var 12,3 prosent. 1) Vesentlige salgstransaksjoner skal kommenteres og det skal angis eventuell øremerking av midlene. Merk at det er den regnskapsmessige gevinst og ikke salgssum som skal spesifiseres under driftsinntekter. Sum driftsinntekter DEL II Lønn og godtgjørelser til ledende personer Lønn Andre godtgjørelser Rektor (gjelder også dersom rektor er tilsatt) Ekstern styreleder (gjelder institusjoner som har tilsatt rektor) Administrerende direktør Godtgjørelse til styremedlemmer Fast godtgjørelse Godtgjørelse pr. møte Styremedlemmer fra egen institusjon Eksterne styremedlemmer Styremedlemmer valgt av studentene Varamedlemmer for styremedlemmer fra egen institusjon Varamedlemmer for eksterne styremedlemmer Varamedlemmer for studenter Lønn og godtgjørelser til ledende personer oppgis i kroner i samsvar med faktiske utbetalinger for regnskapsåret For styremedlemmer som har fast godtgjørelse, oppgis godtgjørelsen for regnskapsåret Når det gis godtgjørelse pr. møte, oppgis satsen pr. møte. 48 Norges musikkhøgskole Norges Årsregnskap musikkhøgskole 49

74 2/18 Årsrapport / Årsrapport : NMH Årsrapport Note 3 Andre driftskostnader Note 6 Finansinntekter og finanskostnader Tall i 1000 kroner Husleie Vedlikehold egne bygg og anlegg 0 0 Vedlikehold og ombygging av leide lokaler Andre kostnader til drift av eiendom og lokaler Reparasjon og vedlikehold av maskiner, utstyr mv Mindre utstyrsanskaffelser Tap ved avgang anleggsmidler 0 0 Leie av maskiner, inventar og lignende Konsulenter og andre kjøp av tjenester fra eksterne Reiser og diett Øvrige driftskostnader 1) Sum andre driftskostnader ) Spesifiseres ytterligere under oppstillingen dersom det er andre vesentlige poster som bør fremgå av regnskapet Tall i 1000 kroner Finansinntekter Renteinntekter 0 0 Agio gevinst Oppskrivning av aksjer 0 0 Utbytte fra eierandeler i selskaper mv. (spesifiseres i avsnittet nedenfor) 0 0 Annen finansinntekt 0 0 Sum finansinntekter Finanskostnader Rentekostnad 2 1 Nedskrivning av aksjer 0 0 Agio tap Annen finanskostnad 0 0 Sum finanskostnader Spesifikasjon av utbytte fra eierandeler i selskaper mv. Mottatt utbytte fra selskap X 0 0 Note 5 Varige driftsmidler Mottatt utbytte fra selskap Y 0 0 Mottatt utbytte fra selskap Z 0 0 Mottatt utbytte fra andre selskap 1) 0 0 Tall i 1000 kroner Driftsbygninger Annet inventar og utstyr Sum Sum mottatt utbytte 0 0 Anskaffelseskost ) Spesifiseres om nødvendig på egne linjer under oppstillingen. + tilgang nybygg pr eksternt finansiert (+) tilgang nybygg pr internt finansiert (+) andre tilganger pr (+) avgang anskaffelseskost pr (-) / fra anlegg under utførelse til annen gruppe (+/-) Anskaffelseskost akkumulerte nedskrivninger pr (-) nedskrivninger pr (-) akkumulerte avskrivninger (-) ordinære avskrivninger pr (-) akkumulert avskrivning avgang pr (+) Balanseført verdi Gjennomsnitt i perioden Grunnlag beregning av rentekostnad på investert kapital: Balanseført verdi immaterielle eiendeler Balanseført verdi varige driftsmidler Sum Antall måneder på rapporteringstidspunktet 12 Gjennomsnittlig kapitalbinding i år Fastsatt rente for år ,81 % Beregnet rentekostnad på investert kapital 2) 380 Beregning av rentekostnader på den kapitalen som er investert i virksomheten vises her i henhold til «Utkast til veiledningsnotat om renter på kapital». Resterende forpliktelse vedrørende bokført verdi av avhendede anleggsmidler er inntektsført og vist i note 1 som «utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer, bokført verdi avhendede anleggsmidler». 2) Gjelder bare institusjoner som balansefører anleggsmidler. Beregnet rentekostnad på investert kapital skal kun gis som noteopplysning. Den beregnede rentekostnaden skal ikke regnskapsføres. 50 Norges musikkhøgskole Norges Årsregnskap musikkhøgskole 51

75 2/18 Årsrapport / Årsrapport : NMH Årsrapport Note 8 Innskutt og opptjent virksomhetskapital Nettobudsjetterte virksomheter kan ikke etablere virksomhetskapital innenfor anvendes til å dekke eventuelle underskudd innenfor den løpende driften. den bevilgningsfinansierte og bidragsfinansierte aktiviteten, se note 15. Opptjent virksomhetskapital tilsvarer dermed resultatet fra oppdragsfinansiert aktivitet. Innskutt virksomhetskapital er kapitalene knyttet til aksjer som ble finansiert av bevilgning på 90-post og som derfor tidligere var klassifisert som aksjer i gruppe 1. Universitet og høyskoler kan anvende opptjent virksomhetskapital til å finansiere investeringer i randsonevirksomhet. Når virksomhetskapital er anvendt til hetsregnskap. Innskutt virksomhetskapital skal anses som bundet. Disse aksjene føres nå i gruppe 2 og er overført til den enkelte institusjons virksom- dette formålet, er den å anse som bundet virksomhetskapital, dvs. den kan ikke Tall i 1000 kroner Beløp Innskutt virksomhetskapital: Innskutt virksomhetskapital Oppskrivning av eierandeler i perioden (+) 40 Nedskrivning av eierandeler i perioden (-) 0 Salg av eierandeler i perioden (-) 0 Note 14 Andre kortsiktige fordringer Tall i 1000 kroner Forskuddsbetalt lønn 10 0 Reiseforskudd 27-4 Personallån 62 0 Andre fordringer på ansatte 0 0 Forskuddsbetalte kostnader Andre fordringer Fordring på datterselskap m.v. 1) 0 0 Sum ) gjelder også tilknyttet selskap (TS) og felleskontrollert virksomhet. Innskutt virksomhetskapital Bunden virksomhetskapital: Bunden virksomhetskapital pr Kjøp av aksjer i perioden 0 Salg av aksjer i perioden (-) 0 Note 15 Avregning statlig og bidragsfinansiert aktivitet mv. Den andel av bevilgninger og midler som skal behandles tilsvarende som ikke er benyttet ved regnskapsavslutningen, er å anse som en forpliktelse. Det skal spesifiseres hvilke formål bevilgningen forutsettes å dekke i påfølgende termin. Vesentlige poster skal spesifiseres i egne avsnitt under oppstillingen. Det er foretatt følgende interne avsetninger til de angitte prioriterte oppgaver/formål innenfor bevilgningsfinansiert aktivitet og aktivitet som skal behandles tilsvarende: Oppskrivning av aksjer i perioden 0 Nedskrivning av aksjer i perioden (-) 0 Tall i 1000 kroner Avsetning pr Avsetning pr Endring i perioden Bunden virksomhetskapital Del I: Inntektsførte bevilgninger: Innskutt og bunden virksomhetskapital Annen opptjent virksomhetskapital: Annen opptjent virksomhetskapital Underskudd bevilgningsfinansiert aktivitet belastet annen opptjent virksomhetskapital (-) 0 Overført fra periodens resultat 606 Overført til/fra bunden virksomhetskapital (+/-) 0 Annen opptjent virksomhetskapital Sum virksomhetskapital Nettobudsjetterte virksomheter kan eventuelt supplere med ytterligere spesifikasjon og gruppering av opptjent virksomhetskapital på egne linjer under oppstillingen. (Gjelder f. eks. virksomheter som fordeler opptjent virksomhetskapital til underliggende driftsenheter) Utsatt virksomhet Kunnskapsdepartementet Andre prioriterte oppgaver 1) SUM utsatt virksomhet Strategiske formål Avsetning til reserve 5% av grunnbevilgning fra KD Strategiske tiltak Langtidsbudsjett SUM strategiske formål Større investeringer Strategiske investeringer SUM større investeringer Andre avsetninger Cempe Note 13 Kundefordringer Tall i 1000 kroner Kundefordringer til pålydende Avsatt til latent tap (-) -5 0 Sum kundefordringer Nytt utstyr Sandvoldsalen (ovf fra 2016) ulike prosjekt SUM andre avsetninger Sum Kunnskapsdepartementet Andre departementer Utsatt virksomhet Sum andre departementer Sum avsatt andel av bevilgningsfinansiert aktivitet Norges musikkhøgskole Norges Årsregnskap musikkhøgskole 53

76 2/18 Årsrapport / Årsrapport : NMH Årsrapport Avsetning pr. Avsetning pr. Endring i perioden Tall i 1000 kroner Direkte posterte statsinterne feriepengeforpliktelser, inkl. arbeidsgiveravgift underkonto 2168) Sum avsatt andel av tilskudd til statlig og bidragsfinansiert aktivitet ) Skal bare omfatte prosjekter som tilfredsstiller kravene til bidragsfinansiert aktivitet i rundskriv F-07/13. 2) Gjelder bidrag, tilskudd og overføringer som ikke tilfredsstiller kravene i rundskriv F-07/13. 3) I avsnittet «Andre bidragsytere» skal vesentlige poster spesifiseres etter bidragsyter i kategoriene «Utsatt virksomhet», «strategiske formål», «Større investeringer» og eventuelt «Andre avsetninger», jf. oppstillingen i avsnittet for NFR. 4) Avsnittet «Ikke inntektsførte ordinære bevilgninger, tilskudd, bidrag og gaver» i del II skal det som tidligere presenteres ikke inntektsførte ordinære driftsbevilgninger i delårsregnskapene, tilskudd, overføringer samt bidrag og gaver fra statlige etater og andre bidragsytere. 5) og 6) Vesentlige poster spesifiseres i egne avsnitt under oppstillingen. Ikke aktuelt for NMH. 7) Del III gjelder spesielle bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet og bevilgninger fra andre departementer som skal behandles tilsvarende. Større bevilgningsfinansierte tiltak med utsatt inntektsføring og bevilgningsfinansierte tiltak hvor det kan dokumenteres at midlene er forutsatt brukt i påfølgende termin eller senere fra bevilgende myndighets side, skal spesifiseres i denne delen. Eventuelle periodiseringer av ordinære bevilgninger i delårsregnskapene skal (som tidligere) presenteres i del II i noten. Korreksjon for feriepengeforpliktelser 83 Tilført fra annen opptjent virksomhetskapital, se note 8 0 Resultatført endring av avsatt andel av tilskudd til bidrags- 523 og bevilgningsfinansiert aktivitet Del II: Ikke inntektsførte bevilgninger, bidrag og gaver: 4) Kunnskapsdepartementet Tildeling Cempe skal benyttes i Sum Kunnskapsdepartementet Andre statlige etater (unntatt NFR) Prosjekt 20010, 20011, 20532, 20536, og Generelle merknader: I avsnittet «Inntektsførte bevilgninger og bidrag» skal de prioriterte oppgavene grupperes i kategorier som vist under den delen av noten som spesifiserer avsetningene under Kunnskapsdepartementet. Avsnittene gjelder tiltak som skal dekkes av den løpende driftsbevilgningen. I avsnittet «Utsatt virksomhet» skal institusjonene føre opp tildelinger til planlagt virksomhet som ikke ble gjennomført i perioden. I avsnittet «Strategiske formål» skal institusjonene føre opp avsetninger til tiltak som i henhold til institusjonens strategiske plan eller annet planverk er forutsatt gjennomført i senere perioder og som ikke er dekket gjennom bevilgninger i de terminer tiltakene planlegges gjennomført. I avsnittet «Større investeringer» skal institusjonene føre opp avsetninger til investeringer med dekning over den løpende driftsbevilgningen som er forutsatt gjennomført i senere perioder og som ikke er dekket gjennom bevilgninger i de terminer investeringene er planlagt gjennomført. I avsnittet «Andre avsetninger» skal institusjonene føre opp avsetninger uten spesifisert formål eller formål som ikke hører inn under de tre kategoriene som er omtalt ovenfor. I notens del II er linjene som gjelder ikke inntektsførte bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet og bevilgninger fra andre departementer som skal behandles tilsvarende, flyttet til notens del III. Større bevilgningsfinansierte tiltak med utsatt inntektsføring og bevilgningsfinansierte prosjekter hvor det kan dokumenteres at midlene er forutsatt brukt i påfølgende termin eller senere fra bevilgende myndighets side, skal etter dette spesifiseres i notens del III. Note 17 Bankinnskudd, kontanter og liknende 2) Tall i 1000 kroner Innskudd på oppgjørskonto i statens konsernkontosystem 3) Øvrige bankkonti i Norges Bank 1) 3) 0 0 Øvrige bankkonti utenom Norges Bank 1) Kust-stipendiat Prosjektprogrammet Sum andre statlige etater Norges forskningsråd Håndkasser og andre kontantbeholdninger 1) 0 0 Sum bankinnskudd og kontanter ) Vesentlige beholdninger skal spesifiseres i egne avsnitt under oppstillingen. 2) Bankinnskudd og andre beholdninger skal oppgis i tusen kroner med tre desimaler. 3) Skal samsvare med kontoutskrift for oppgjørskontoen fra Norges Bank. Tiltak/oppgave/formål Sum Norges forskningsråd Andre bidragsytere 3) Kommunale og fylkeskommunale etater Organisasjoner og stiftelser Næringsliv og private bidragsytere Øvrige andre bidragsytere EU tilskudd/tildeling fra rammeprogram for forskning EU tilskudd/tildeling til undervisning og andre formål Sum andre bidrag 1) Note 18 Annen kortsiktig gjeld Tall i 1000 kroner Skyldig lønn Skyldige reiseutgifter Annen gjeld til ansatte 0 0 Påløpte kostnader Midler som skal videreformidles til andre 1) Annen kortsiktig gjeld Gjeld til datterselskap m.v. 2) 0 0 Sum ) Gjelder også tilknyttet selskap (TS) og felleskontrollert virksomhet. Alle vesentlige poster skal spesifiseresi egne avsnitt under oppstillingen. 2) Gjelder midler som skal videreformidles til andre samarbeidspartnere i neste termin. Alle vesentlige poster skal spesifiseres i egne avsnitt under oppstillingen. Andre tilskudd og overføringer 2) Sum andre bidrag, tilskudd og overføringer Note 30 EU-finansierte prosjekter Sum ikke inntektsførte bevilgninger og bidrag Tall i 1000 kroner Tilskudd fra EUs rammeprogram for Tilskudd fra EUs Tilskudd fra andre Sum ikke inntektsførte bevilgninger, bidrag og gaver mv Prosjektnavn Tilskudd fra Horisont 2020 forskning (FP6 og FP7) randsoneprogram til FP7 tiltak/programmer finansiert av EU SUM Del III: Ikke inntektsførte bevilgninger til særskilte tiltak med utsatt inntektsføring 7) Sum ikke inntektsførte bevilgninger til særskilte tiltak Se fotnoter neste side. Erasmus Sum Tabellen omfatter de tiltak/prosjekter ved institusjonen som finansieres av EU og som er utbetalt i regnskapsperioden. Prosjekter som er EU-finansiert, størrelsen på finansieringen (utbetalingen) og navnet og kortnavnet på prosjektene skal rapporteres. Det skal skilles mellom prosjekter som finansieres via Horisont 2020, EUs rammeprogram for forskning (FP7 og eventuelt FP6) og andre EU-finansierte prosjekter. Tilskudd fra EUs randsoneprogram til FP7 skal oppgis særskilt. Institusjoner som har koordinatorrolle i EU-finansierte prosjekter, skal opplyse om dette. Det vises til departementets brev av 16. desember 2011 som inneholder en oversikt over aktuelle randsoneprogrammer til FP7. 54 Norges musikkhøgskole Norges Årsregnskap musikkhøgskole 55

77 2/18 Årsrapport / Årsrapport : NMH Årsrapport Note 31 Resultat - Budsjettoppfølgingsrapport Tall i 1000 kroner Budsjett 2017 Regnskap 2017 Avvik budsjett/ regnskap 2017 Regnskap 2016 Driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger Inntekt fra gebyrer Inntekt fra tilskudd og overføringer Salgs- og leieinntekter Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Driftskostnader Lønn og sosiale kostnader Varekostnader Kostnadsførte investeringer og påkostninger Avskrivninger på varige driftsmidler og immaterielle eiendeler Note 32 Datagrunnlaget for indikatorer i finansieringssystemet Tall i 1000 kroner Indikator Tilskudd fra EU Tilskudd fra Norges forskningsråd - NFR Tilskudd fra regionale forskningsfond - RFF 0 0 Sum tilskudd fra NFR og RFF Tilskudd fra bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) diverse bidragsinntekter tilskudd fra statlige etater oppdragsinntekter Sum tilskudd fra bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet Prinsippnote - SRS Nedskrivninger av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler Andre driftskostnader Sum driftskostnader Driftsresultat Finansinntekter og finanskostnader Finansinntekter Finanskostnader Sum finansinntekter og finanskostnader Resultat av periodens aktiviteter Avregninger Avregning med statskassen (bruttobudsjetterte) Avregning bevilgningsfinansiert aktivitet (nettobudsjetterte) Tilført annen opptjent virksomhetskapital Sum avregninger Innkrevingsvirksomhet og andre overføringer til staten Inntekter av avgifter og gebyrer direkte til statskassen Avregning med statskassen innkrevingsvirksomhet Sum innkrevingsvirksomhet og andre overføringer til staten Tilskuddsforvaltning og andre overføringer fra staten Avregning med statskassen tilskuddsforvaltning Utbetalinger av tilskudd til andre Sum tilskuddsforvaltning og andre overføringer fra staten Generelle regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet og avlagt i samsvar med de Statlige Regnskapsstandardene (SRS) og etter de nærmere retningslinjene som er fastsatt for forvaltningsorganer med fullmakt til bruttoføring utenfor statsregnskapet i Bestemmelser om økonomistyringen i staten av 12. desember 2003 med endringer, senest 5.november Regnskapet er avlagt i henhold til punkt 3.4 i Bestemmelser om økonomistyringen i staten og retningslinjene i punkt 6 i Finansdepartementets rundskriv R-115 med Kunnskapsdepartementets tilpasninger for universitets- og høyskolesektoren. Alle regnskapstall er oppgitt i 1000 kroner dersom ikke annet er særskilt opplyst. Anvendte regnskapsprinsipper Inntekter. Tildelinger uten motytelse eller med utsatt motytelse er behandlet etter bestemmelsene i SRS 10 og sammenstilt med de tilsvarende kostnadene (motsatt sammenstilling). Ordinære driftsbevilgninger fra Kunnskapsdepartementet og tilskudd til orinær drift fra andre departement er med mindre annet ikke er særskilt angitt, å anse som opptjent på balansedagen. Dette innebærer at slike bevilgninger og tilskudd fra Kunnskapsdepartementet og andre departementer er presentert i regnskapet i den perioden midlene er bevilget. Bevilgninger og tilskudd til ordinær drift som ikke er benyttet på balansedagen, er klassifisert som forpliktelse og ført opp i avsnitt C II Avregninger i del C SStatens kapital i balanseoppstillingen. Tilsvarende gjelder for andre statlige bevilgninger og tilskudd til ordinære driftsoppgaver som gjelder vedkommende regnskapsperiode og som ikke er benyttet på balansedagen. Bevilgninger som gjelder særskilte tiltak og som ikke er benyttet på balansedagen, er klassifisert som forpliktelse og presentert i avsnitt C IV i balanseoppstillingen. Dette gjelder også bevilgningsfinansiert aktivitet hvor det er dokumentert at midlene av bevilgende myndighet er forutsatt benyttet i senere terminer. Bidrag og tilskudd fra statlige etater og tilskudd fra Norges forskningsråd samt bidrag og tilskudd fra andre som ikke er benyttet på balansedagen er klassifisert som forskudd og presentert som ikke inntektsførte bidrag i avsnitt D III Kortsiktig gjeld i balanseoppstillingen. Tilsvarende gjelder for gaver og gaveforsterkninger. Inntekter som forutsetter en motytelse er behandlet etter bestemmelsene i SRS 9 og er resultatført i den perioden rettigheten til inntekten er opptjent. Slike inntekter måles til verdien av vederlaget på transaksjonstidspunktet. Inntekter fra salg av tjenester anses som opptjent på det tidspunktet krav om vederlag oppstår. Kostnader. Kostnader ved virksomhet som er finansiert av bevilgninger eller midler som skal behandles tilsvarende, er resultatført i den perioden kostnaden er pådratt eller når det er identifisert en forpliktelse. Kostnader som vedrører transaksjonsbaserte inntekter er sammenstilt med de tilsvarende inntekter og kostnadsført i samme periode. Prosjekter innen oppdragsvirksomhet er behandlet etter metoden løpende avregning uten fortjeneste. Fullføringsgraden er målt som forholdet mellom påløpte kostnader og totalt estimerte kontraktskostnader. Tap. Det er ikke foretatt en generell vurdering knyttet til latente tap i aktive oppdragsprosjekter. Eventuelle tap konstateres først ved avslutning av prosjektet og er som hovedregel kostnadsført når en eventuell underdekning i prosjektet er endelig konstatert. For aktive prosjekter hvor det er konstatert sannsynlig tap, er det avsatt for latente tap. Omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet, samt poster som knytter seg til varekretsløpet. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmiddel/langsiktig gjeld. Fordringer er klassifisert som omløpsmidler hvis de skal tilbakebetales i løpet av ett år etter utbetalingstidspunktet. Omløpsmidler er vurdert til det laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Aksjer og andre finansielle eiendeler. Aksjer og andre finansielle eiendeler er balanseført til historisk anskaffelseskost på transaksjonstidspunktet. Aksjer og andeler som er anskaffet med dekning i 56 Norges musikkhøgskole Norges Årsregnskap musikkhøgskole 57

78 2/18 Årsrapport / Årsrapport : NMH Årsrapport bevilgning over 90-post og aksjer anskaffet før 1. januar 2003 og som Varebeholdninger. Lager av innkjøpte varer er verdsatt til laveste av ble overført fra gruppe 1 til gruppe 2 fra 1. januar 2009, har motpost anskaffelseskost og virkelig verdi. Egentilvirkede ferdigvarer og varer i Innskutt virksomhetskapital. Aksjer og andeler som er finansiert av under tilvirkning er vurdert til full tilvirkningskost. Det er foretatt ned- overskudd av eksternt finansiet oppdragsaktivitet, har motpost i Opp- skriving for påregnelig ukurans. tjent virksomhetskapital. Dette gjelder både langsiktige og kortsiktige investeringer. Mottatt utbytte og andre utdelinger er inntektsført som Fordringer. Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen annen finansinntekt. Når verdifallet ikke er forventet å være forbigå- til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning ende, er det foretatt nedskrivning til virkelig verdi. til tap er gjort på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene. I tillegg er det for kundefordringer gjort en uspesifisert Varige driftsmidler. Varige driftsmidler er vurdert til anskaffelseskost og avsetning for å dekke antatt tap. avskrives over driftsmidlets forventede levetid, men nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som ikke forventes å være forbigående. Varig driftsmid- Internhandel. Alle vesentlige interne transaksjoner og mellomværen- ler balanseføres med motpost Statens finansiering av immaterielle eiende- der innen virksomheten er eliminert i regnskapet. ler og varige driftsmidler. Pensjoner. De ansatte er tilknyttet Statens Pensjonskasse (SPK). Det er Forpliktelsen som etableres på investeringstidspunktet oppløses i takt med lagt til grunn en forenklet regnskapsmessig tilnærming, og det er ikke avskrivningene og utligner dermed resultatvirkningen av avskrivningene. foretatt beregning eller avsetning for eventuell over- eller underdekning i pensjonsordningen. Årets pensjonskostnad tilsvarer årlig premie Ved realisasjon/avgang av driftsmidler resultatføres regnskapsmessig til SPK. gevinst/tap. Gevinst/tap beregnes som forskjellen mellom salgsvederlaget og balanseført verdi på realisasjonstidspunktet. Resterende bokført verdi Valuta. Pengeposter i utenlandsk valuta er vurdert etter kursen ved av forpliktelse knyttet til anleggsmiddelet på realisasjonstidspunktet er regnskapsårets slutt. vist som Utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer, bokført verdi avhendede anleggsmidler i note 1. Virksomhetskapital. Universiteter og høyskoler kan bare opptjene virksomhetskapital innenfor sin oppdragsvirksomhet. Deler av de mid- For eiendeler som inngår i åpningsbalansen er bruksverdi basert på lene som opptjenes innenfor oppdragsvirksomhet kan føres tilbake gjenanskaffelsesverdi lagt til grunn for verdifastsettelsen, mens virkelig ver- til og inngå i virksomhetens tilgjengelige midler til dekning av drift, di benyttes når det gjelder finansielle eiendeler. Ved fastsettelse av gjenan- anskaffelser eller andre forhold innenfor formålet til institusjonen. skaffelsesverdi er det tatt hensyn til slit og elde, teknisk funksjonell standard Midler som gjennom interne disponeringer er øremerket slike formål, og andre forhold av betydning for verdifastsettelsen. For tomter, bygninger, er klassifisert som virksomhetskapital ved enhetene. infrastruktur er gjenanskaffelsesverdien dels basert på estimater utarbeidet og dokumentert av virksomheten selv, og dels på kvalitetssikring fra og Kontantstrøm. Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den di- verdivurderinger utarbeidet av uavhengige tekniske miljøer. Verdi knyttet rekte metode tilpasset statlige virksomheter. til nasjonaleiendom og kulturminner, samt kunst og bøker er i utgangspunktet ikke inkludert i åpningsbalansen. Slike eiendeler er inkludert i den Kontoplan. Standard kontoplan og Kunnskapsdepartementets anbe- grad det foreligger en reell bruksverdi for virksomheten. Finansieringen av falte føringskontoplan for virksomheter i universitets- og høyskolesek- varige driftsmidler, som er inkludert i åpningsbalansen for første gang, er toren er lagt til grunn. klassifisert som en langsiktig forpliktelse. Denne forpliktelsen løses opp i takt med avskrivningen på de anleggsmidler som finansieringen dekker. Selvassurandørprinsipp. Staten er selvassurandør. Det er følgelig ikke inkludert poster i balanse eller resultatregnskap som søker å reflektere For omløpsmidler, kortsiktig gjeld samt eventuelle øvrige forpliktelser som alternative netto forsikringskostnader eller forpliktelser. inkluderes i åpningsbalansen, er virkelig verdi benyttet som grunnlag for verdifastsettelsen. Statens konsernkontoordning. Statlige virksomheter omfattes av statens konsernkontoordning. Konsernkontoordningen innebærer at Immaterielle eiendeler. Eksternt innkjøpte immaterielle eiendeler er alle bankinnskudd/utbetalinger daglig gjøres opp mot virksomhetens vurdert til anskaffelseskost og avskrives over driftsmidlets forven- oppgjørskontoer i Norges Bank. Bankkonti utenfor konsernkonto- tede levetid, men nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som ikke forventes å være forbigående. Immaterielle eiendeler er balanseført med motpost Statens finansiering av immatereille iendeler og varige driftsmidler. Forpliktelsen som etableres på investeringstidspunktet oppløses i takt med avskrivningene og utligner dermed resultatvirkningen av avskrivningene. ordningen er presentert på linjen Andre bankinnskudd i avsnitt IV i balanseoppstillingen. Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 Pb 5190 Majorstua NO-0302 Oslo T E. post@nmh.no nmh.no Design: Neue og NMH Kontakt: Kjetil Asdal Bjørgan, kommunikasjonssjef 58 Norges musikkhøgskole Norges musikkhøgskole 59

79 3/18 Innspill til utviklingsavtale for Norges musikkhøgskole - 17/ Innspill til utviklingsavtale for Norges musikkhøgskole : Innspill til utviklingsavtale for Norges musikkhøgskole SAKSFRAMLEGG Saksframlegg for: Sted: Oslo Styret Dato: Møtedato: Saksnr.: 3/18 Arkivref.: 17/ Innspill til utviklingsavtale for Norges musikkhøgskole Kunnskapsdepartementet har de siste årene arbeidet med innføring av en ordning med fireårige utviklingsavtaler for universiteter og høyskoler. Ordningen har vært prøvd ut ved et begrenset antall institusjoner de siste to årene, og departementet har nå varslet at de tar sikte på å inngå utviklingsavtaler med de resterende institusjonene fra budsjettåret Dette er omtalt i tildelingsbrevet til NMH for 2018 på denne måten: Styrene ved universitetene og høyskolene har betydelig myndighet, handlingsrom og ansvar, og spiller en nøkkelrolle for at regjeringens politikk blir gjennomført. Regjeringen har forventninger til at institusjonene setter seg høye mål, gjør prioriteringer og bidrar til å gjennomføre endringer vedtatt av Stortinget. Regjeringen har mange krav og forventninger til sektoren, og det kan være krevende å skape de nødvendige endringene. Prosessen rundt de flerårige utviklingsavtalene som innføres for alle institusjonene fra 2019, er en arena for dialog mellom institusjonene og departementet om de enkelte institusjonenes ambisjoner, utfordringer og muligheter knyttet til kvalitetsutvikling, faglig profil og arbeidsdeling. [ ] Departementet innfører gradvis en ordning med flerårige utviklingsavtaler mellom departementet og den enkelte av de statlige institusjonene, jf. Prop. 1 S ( ). Utviklingsavtalene skal bidra til å nå målene om høy kvalitet, tydeligere institusjonsprofiler og bedre arbeidsdeling. I 2017 er det etablert en prøveordning med fem institusjoner: Norges teknisknaturvitenskapelige universitet, Universitetet i Oslo, Universitetet i Stavanger, Høgskolen i Sørøst-Norge og Høgskolen i Østfold. Ordningen blir utvidet med ytterligere fem institusjoner i 2018: Nord universitet, Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet, Høgskulen på Vestlandet, Universitetet i Bergen og Høgskolen i Innlandet. Foreløpig er det ikke knyttet økonomiske virkemidler til avtalene. Innholdet i avtalen skal i hovedsak utarbeides etter initiativ fra institusjonen, men departementet kan også ta initiativ til at enkelte forhold blir drøftet. En forutsetning for utviklingsavtalen er at departementet og institusjonen er enige om innholdet. Departementet tar sikte på at avtalen skal vare i tre-fire år, og at vurderingen av måloppnåelsen vil skje gjennom kvalitative og kvantitative måleparametre, som institusjonen og departementet er blitt enige om som del av avtalen. Målene i utviklingsavtalen må være operasjonaliserbare og etterprøvbare og skal være en integrert del av eller samordnet med målstrukturen til institusjonen. Avtalen inngår i tildelingsbrevet. Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: Saksbehandler Org. nr: PB 5190, Majorstua E: post@nmh.no Kjetil Solvik NO-0302 OSLO nmh.no E: kjetil.solvik@nmh.no T:

80 3/18 Innspill til utviklingsavtale for Norges musikkhøgskole - 17/ Innspill til utviklingsavtale for Norges musikkhøgskole : Innspill til utviklingsavtale for Norges musikkhøgskole Utviklingsavtalen skal bidra til den faglige utviklingen ved institusjonen og være til støtte for styret. Avtalen rokker ikke ved det ansvaret styret har for planer, strategier og forvaltning. Avtalen skal tjene som instrument for å løfte saker eller områder der styret og ledelsen ser behov for særskilt oppmerksomhet og trykk på gjennomføring. Utviklingsavtalen skal også være et virkemiddel for nasjonal koordinering på frivillig basis. Prøveordningen legger grunnlaget for at utviklingsavtaler skal bli en fast del av styringsdialogen for alle de statlige institusjonene. Departementet tar sikte på at alle statlige universiteter og høyskoler skal ha utviklingsavtaler fra 2019, og at alle institusjonene på sikt skal ha samme avtaleperiode. Departementet mener at et system med utviklingsavtaler der avtalene starter og slutter samtidig, vil være viktig for å nå målet o m bedre arbeidsdeling. Departementet vil i dialog med sektoren vurdere behovet for forenkling av målstrukturen for universiteter og høyskoler, for å sikre at utviklingsavtalene spiller godt sammen med denne og ikke fører til mer byråkrati, men heller bidrar til å effektivisere og forbedre styringen. I Prop. 1 S ( ) for Kunnskapsdepartementet ble det varslet at departementet tar sikte på å legge fram forslag til hvordan økonomiske virkemidler kan kobles til avtalene. Institusjonene har spilt inn synspunkter om ulike modeller for finansiering. Regjeringen holder fast ved at det skal knyttes økonomiske virkemidler til utviklingsavtalene og tar sikte på at finansiering av avtalene kan implementeres i 2019, når alle institusjonene har utviklingsavtaler. På bakgrunn av innspillene fra sektoren vil departementet legge frem forslag til finansieringsmodell for utviklingsavtaler i Prop. 1 S ( ) for Kunnskapsdepartementet. [ ] Departementet legger opp til en prosess i 2018 med sikte på at en utviklingsav tale mellom Norges musikkhøgskole og Kunnskapsdepartementet kan inngå i tildelingsbrevet for Vi viser til brev av 24. november 2017 med invitasjon til seminar 17. januar Departementet ber Norges musikkhøgskole om å gi innspill innen 1. mars til ca. tre mål som kan inngå i utviklingsavtalen. Målene skal bygge opp under de overordnede målene for høyere utdanning og forskning og gjenspeile overordnede prioriteringer for utvikling av institusjonen frem til våren Innspillet skal begrunnes ut fra institusjonens fortrinn, utviklingspotensial og utviklingsbehov fremover, sett i lys av situasjonen for sektoren samlet og langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. Institusjonen må også foreslå måleparametere (kvalitative eller kvantitative) som kan vise om utviklingen i avtaleperioden er i samsvar med målene. (Den nevnte fristen 1. mars er senere endret til 15. mars.) Departementet har lagt opp til en omfattende prosess for utvikling av utviklingsavtalene. Etter at institusjonene har levert sine første innspill 15. mars, skal det være et fellesmøte for institusjonene i midten av april, og deretter forventes en skriftlig tilbakemelding fra departementet til den enkelte institusjon i slutten av april. 31. mai har departementet innkalt NMH til etatsstyringsmøte, der utviklingsavtalen vil bli diskutert. Departementet gir så i juni en skriftlig tilbakemelding etter etatsstyringsmøtet. I løpet av første halvdel av september skal institusjonene gi reviderte innspill til utviklingsavtaler og deretter blir det en dialog mellom departement og institusjon. Endelig avtale fastsettes i tildelingsbrevet for 2019, som vil komme i desember. Departementet har formulert noen målsetninger for utviklingsavtalene, og det kan tenkes at også NMH bør vurdere egne målsetninger for arbeidet. Fra departementets side er følgende mål uttrykt i teksten som er gjengitt over: 2

81 3/18 Innspill til utviklingsavtale for Norges musikkhøgskole - 17/ Innspill til utviklingsavtale for Norges musikkhøgskole : Innspill til utviklingsavtale for Norges musikkhøgskole - Utviklingsavtalen skal bidra til den faglige utviklingen ved institusjonen og være til støtte for styret. Avtalen rokker ikke ved det ansvaret styret har for planer, strategier og forvaltning. - Avtalen skal tjene som instrument for å løfte saker eller områder der styret og ledelsen ser behov for særskilt oppmerksomhet og trykk på gjennomføring. - Utviklingsavtalen skal også være et virkemiddel for nasjonal koordinering på frivillig basis. For NMH kan det være aktuelt å legge til følgende målsetninger: - Utviklingsavtalen bør være ambisiøs, men likevel realistisk å gjennomføre. - Både temaer og mål i avtalen bør ligge innenfor gjeldende strategiske plan, unntatt hvis det har framkommet helt nye temaer som fortjener oppmerksomhet. - Temaer og mål må oppleves som vesentlige for NMH. - Tiltak og virkemidler må kunne la seg realisere innenfor dagens økonomiske rammer, men samtidig gjerne bidra til å vekke departementets oppmerksomhet om områder som er viktige for NMH, med sikte på framtidige budsjettinnspill Det er foreløpig ikke knyttet økonomiske virkemidler til avtalene, men depa rtementet har varslet at det vil legge fram forslag til en finansieringsmodell for utviklingsavtaler i forslaget til statsbudsjett for Ved NMH har mulige hovedtemaer for en utviklingsavtale foreløpig vært drøftet i rektoratet, i møte med tjenestemannsorganisasjonene og i et seksjonsledermøte. På grunnlag av disse drøftingene legges med dette fram for styret forslag til tre hovedtemaer som foreslås som innspill til departementet. Innenfor hvert hovedtema gis det også noen stikkord som gir antydning i retning av kvantitative og kvalitative måleparametere. 1. (Nasjonale) utdanningsbehov og studieportefølje - Utvikling av en grunnleggende analyse av samfunnets behov - Bedre evne til å nå nye studentgrupper - Utvikling av studieporteføljen ved NMH - Økt satsing på etter- og videreutdanning - NMH som aktiv aktør for å oppnå en hensiktsmessig nasjonal arbeidsdeling 2. Kunst og vitenskap - Utvikling av FoU-sentrene ved NMH - Bedre uttelling på søknader om ekstern forskningsfinansiering - Utvikling av forståelsen av begrepet kunstnerisk utviklingsarbeid, institusjonelt og nasjonalt - Formidling av kunstnerisk utviklingsarbeid utvikling av kanaler og formidlingsformer - Følge opp etableringen av ph.d. i kunstnerisk utviklingsarbeid - Styrking av kunstnerisk utviklingsarbeid som begrep i bachelor- og masterprogrammene 3. Videreutvikle undervisningskompetansen ved NMH og bidra til videreutvikling av slik kompetanse i høyere musikkutdanning generelt - Etablere og følge opp høgskolepedagogisk videreutdanningskurs ved NMH - Utvikle og etablere ordning for merittering av pedagogisk kompetanse ved NMH - Videreutvikle CEMPE, følge opp Action Plan 2.0 og legge til rette for implementering av CEMPE-resultater i ordinær virksomhet 3

82 3/18 Innspill til utviklingsavtale for Norges musikkhøgskole - 17/ Innspill til utviklingsavtale for Norges musikkhøgskole : Innspill til utviklingsavtale for Norges musikkhøgskole - Utvikle AEC Platform for learning and teaching til en viktig europeisk arena for kvalitetsutvikling innen utøvende og skapende musikkutdanning i Europa (Platform for Learning and Teaching in Music Performance Education er et samarbeidstiltak mellom NMH/CEMPE og Association Européenne des Conservatoires, Académies de Musique et Musikhochschulen - AEC) Styret inviteres til å drøfte saken nærmere på dette grunnlaget. Det foreslås at rektor gis fullmakt til å utforme innspill til departementet på grunnlag av debatten i styret. Med utgangspunkt i framdriftsplanen som er gjengitt over, ligger det til rette for at styret vil behandle saken igjen i junimøtet. Forslag til vedtak: Rektor bes utforme innspill til utviklingsavtale til departementet på grunnlag av debatten i styret. Styret ser fram til videre arbeid med saken. Tove Blix direktør Kjetil Solvik seniorrådgiver Vedlegg: Tildelingsbrevet for 2018: brev-2018-nmh.pdf Strategisk plan for NMH: 4

83 4/18 Arbeidsmiljøutvalgets årsrapport for 2017 og handlingsplan for / Arbeidsmiljøutvalgets årsrapport for 2017 og handlingsplan for 2018 : Arbeidsmiljøutvalgets årsrapport for 2017 og handlingsplan for 2018 SAKSFRAMLEGG Saksframlegg for: Sted: Oslo Styret Dato: Møtedato: Saksnr.: 4/18 Arkivref.: 18/ Arbeidsmiljøutvalgets årsrapport for 2017 og handlingsplan for 2018 Vedlagt følger en rapport over Arbeidsmiljøutvalgets aktiviteter i 2017 og utvalgets handlingsplan for Handlingsplanen er godkjent i utvalgets møte den 15. januar som et utgangspunkt for årets aktiviteter. Forslag til vedtak: Styret tar Arbeidsmiljøutvalgets årsrapport for 2017 og handlingsplan for 2018 til etterretning. Tove Blix direktør Cathrine Bøgestub seksjonssjef Vedlegg: årsrapport AMU 2017 Godkjent handlingsplan for Arbeidsmiljøutvalget del 1 og del 2 Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: Saksbehandler Org. nr: PB 5190, Majorstua E: post@nmh.no Guri Arnesen NO-0302 OSLO nmh.no E: guri.arnesen@nmh.no T:

84 4/18 Arbeidsmiljøutvalgets årsrapport for 2017 og handlingsplan for / Arbeidsmiljøutvalgets årsrapport for 2017 og handlingsplan for 2018 : årsrapport AMU 2017 NOTAT Til: Styret for Norges musikkhøgskole Fra: Arbeidsmiljøutvalget Sted: Oslo Dato: Arkivref: 17/00035 Årsrapport fra Arbeidsmiljøutvalget 2017 Arbeidsmiljøloven 7-2: Arbeidsmiljøutvalget skal hvert år avgi rapport til sin virksomhet til virksomhetens styrende organer og arbeidstakernes organisasjoner. Arbeidsmiljøutvalgets sammensetning er slik våren 2017: Arbeidsgiverrepresentanter Seksjonssjef Knut Jarbo, utvalgets leder Direktør Tove Blix Prorektor Hilde Ringlund Fagseksjonsleder Mats Claesson Arbeidstakerrepresentanter Hovedverneombud Rita Strand Frisk Tor Olav Torgersen Kjetil Myklebust Victoria Jakhelln Arbeidsmiljøutvalgets sammensetning er slik høsten 2017: Arbeidstakerrepresentanter Hovedverneombud Rita Strand Frisk, utvalgets leder Tor Olav Torgersen Knut Johannessen Victoria Jakhelln Arbeidsgiverrepresentanter Seksjonssjef Cathrine Bøgestub Seksjonssjef Robert Haugan Direktør Tove Blix Prorektor Hilde Ringlund Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: Org. nr: PB 5190, Majorstua E: post@nmh.no NO-0302 OSLO nmh.no Saksbehandler Torild Gjerdet E: torild.gjerdet@nmh.no T:

85 4/18 Arbeidsmiljøutvalgets årsrapport for 2017 og handlingsplan for / Arbeidsmiljøutvalgets årsrapport for 2017 og handlingsplan for 2018 : årsrapport AMU 2017 Bedriftshelsetjenesten Unicare AS startet sin tjeneste for NMH i november 2014 og deltok i alle møter gjennom Arbeidsmiljøutvalgets årsrapport vil suppleres med en rapport for leverte helsetjenester fra Unicare i Arbeidsmiljøutvalgets møter i 2017: 31. januar 27. februar 29. mai 19. oktober 13. desember Saker det er arbeidet med i 2017: Systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid Arbeidsmiljøutvalget har tidligere vedtatt målsettinger for HMS-arbeidet og en handlingsplan for Prioriterte oppgaver i 2017 har vært utarbeidelse av den elektroniske HMS-håndboken, tiltak mot hørselskader og oppfølgingstiltak etter vernerunde med kartlegging av det fysiske arbeidsmiljøet og risikovurdering i scener, saler og felles rom. Elektronisk HMS-håndbok Årets store satsning var etablering av den elektroniske HMS-håndboken bestilt fra Infotjenester AS. Vi fikk god bistand til å komme i gang og første versjon var tilgjengelig på nettsiden fra høsten Håndboken er åpen og tilgjengelig for alle. Vår abonnementsavtale med ITAS sørger for at sentralt regelverk er oppdatert til enhver tid. Redaktøroppgaven og ansvaret for å holde NMHs del av innholdet oppdatert er fordelt mellom seksjonsleder bygningsdrift og AMU-sekretær. Seniorpolitiske tiltak I januar ble det gjennomført kurs om pensjoner med Harald Engelstad og Morten Med. Kurset gjennomføres annethvert år. Kurset tilbys alle ansatte og primært de over 60 år. Sykefraværsstatistikk Kvartalsvis sykefravær innrapporteres og NMHs sykefravær er fortsatt lavt. Langtidssykemeldte følges opp med dialogmøter og oppfølgingsplaner etter retningslinjer fra NAV. Støy og hørselvern Hørsel/hørselvern er høyt prioritert og forebygging er viktig. Støymålere (EarSound) og plakater om støy og hørselsskader er montert i undervisningsrom. Nye støyskjermingstiltak som Earwigs for orkestermusikere er kjøpt inn. Alle ansatte og studenter ble ved studiestart høsten 2017 invitert til hørselskontroller og til å kjøpe tilpassede musikerpropper / øreplugger til rabatterte priser. Mange har også i 2017 benyttet seg av tilbudet. 2

86 4/18 Arbeidsmiljøutvalgets årsrapport for 2017 og handlingsplan for / Arbeidsmiljøutvalgets årsrapport for 2017 og handlingsplan for 2018 : årsrapport AMU 2017 Informasjonsmøte for ansatte og studenter som er gjennomført tidligere år med bistand fra bedriftshelsetjenesten Unicare ble i 2017 forsøksvis erstattet med info-stand i foajeen i forbindelse med oppstartuken. Det rapporteres at standen ble svært godt besøkt og dette er sannsynligvis grunnen til rekordstor interesse for hørselskontroll og bestilling av tilpassede øreplugger. Støy og hørselsvern har også et fokus i faget arbeidsfysiologi for nye studenter. For å møte flere studenter planlegges mer informasjon inn i den obligatoriske undervisningen. Beredskapsplan og rutiner for sikkerhet I 2017 var oppfølgingsarbeidet en oppdatering av de rollebaserte og situasjonsbaserte tiltakskortene og en ikke-varslet øvelse for beredskapsledelsen fredag 20. oktober. Øvelsen ble gjennomført med bistand fra bedriftshelsetjenesten Unicare AS og Sikkerhetsledelse AS. Bemanningen av beredskapsledelsen er endret fra høsten 2017 og dette vil derfor kreve opplæring av flere ledere neste år. Beredskapsledelsen har bedt om at det gjennomføres to øvelser i Treningstilbud Ukentlige treningstilbud tilbys fortsatt alle ansatte ved NMH: Løpegruppe, Mensendieck, Friskis og svettis. Learn by Motion den digitale fysioterapeut er et individuelt treningsprogram. 10 lisenser er innkjøpt og lisensene er stort sett i bruk. Felles treningstiltak vurderes som verdifulle sosiale arbeidsmiljøtiltak og det er derfor inngått avtale om at de ansatte gis anledning til å bruke noe ukentlig arbeidstid til felles trening. Trivselstiltak I løpet av 2017 er det kunstneriske utsmykningsprosjektet i samarbeid med KORO på plass. I prismerommet skal Brigitte Kowantz verk markeres med en høytidelighet våren I 2017 startet en etterlengtet oppgradering av Fellesrommet og arbeidet med ny utsmykning skal ferdigstilles i Kunstutvalget og Utvalg for historiske musikkinstrumenter vil fortsette arbeidet med utsmykning av skolens rom til felles glede og trivsel. Førstehjelpskurs Nye førstehjelpskurs ble gjennomført også i Mange ansatte deltar og spesielt oppfordres arrangementsverter og etasjeansvarlige ved brann til deltakelse. Brannsikkerhet Med bistand fra Brann- og redningsetaten i Oslo kommune ble det også i 2017 gjennomført kurs i generell brannvern/ slokkeøvelse for etasjeansvarlige, arrangementsverter, driftsorganisasjon og resepsjon. Det er gjennomført evakueringsøvelser. Ordningen med etasjeansvarlige er tatt opp til ny vurdering. Erfaringer viser at det er behov for mer opplæring av nøkkelpersoner og holdningsskapende tiltak for alle ansatte. IA-avtalen (inkluderende arbeidsliv) oppfølging av sykemeldte Mål og aktivitetsplan er utarbeidet for perioden Personalseksjonen følger opp ledere med langtidssykemeldte. Vi har et tett samarbeid med NAV Arbeidslivssenter om muligheter for å bruke tiltaksordninger fra NAV. NMH følger opp sin samfunnsplikt gjennom mål- og aktivitetsplanen. En lærlingeplass innenfor kontorfag fikk oppstart i Vernerunder kartlegging av fysisk arbeidsmiljø Det ble gjennomført vernerunder med kartlegging av fysisk arbeidsmiljø for scener, saler og felles rom høsten 2016 og feil og mangler ble rettet opp i samsvar med handlingsplan

87 4/18 Arbeidsmiljøutvalgets årsrapport for 2017 og handlingsplan for / Arbeidsmiljøutvalgets årsrapport for 2017 og handlingsplan for 2018 : årsrapport AMU 2017 Avfallshåndtering/søppelsortering og oppbevaring/rot i korridorer er fortsatt problemstillinger som ikke har funnet sin gode løsning. Høsten 2017 startet en omfattende oppgradering av fellesarealene for administrasjonen. Det er videre startet en lengre planprosess for å finne løsninger på den vanskelig rom-situasjonen, kontorløsninger og behovet for stille-rom. Arbeidsmiljøundersøkelse kartlegging av psykososialt arbeidsmiljø Arbeidsmiljøutvalget har drøftet gjennomføring av en ny arbeidsmiljøundersøkelse. ARK er en modell utviklet for UH-sektoren og er derfor et naturlig valg. ARK-undersøkelsen planlegges gjennomført høsten Risikoanalyse for scener og saler Arbeidsmiljøutvalget nedsatte våren 2016 en arbeidsgruppe som skulle se på sikkerhet og risiko i scener og saler. Arbeidsgruppen leverte sin rapport høsten 2016 og rapporten ble etter behandling i Arbeidsmiljøutvalget fulgt opp med en egen handlingsplan. Gjennom året 2017 ble det iverksatt en rekke tiltak i samsvar med handlingsplanen, blant annet er en samlet sikkerhetsveileder med ansvarsplassering under utarbeidelse. Arbeidsmiljøutvalgets årsrapport ble behandlet i utvalget

88 4/18 Arbeidsmiljøutvalgets årsrapport for 2017 og handlingsplan for / Arbeidsmiljøutvalgets årsrapport for 2017 og handlingsplan for 2018 : Godkjent handlingsplan for Arbeidsmiljøutvalget del 1 og del 2 Handlingsplan for Arbeidsmiljøutvalget ved Norges musikkhøgskole godkjent i møte Utvalgets oppgaver er regulert av lov og forskrift. Aktuelle bestemmer finnes i Arbeidsmiljølovens 7-2: 1) Arbeidsmiljøutvalget skal virke for gjennomføring av et fullt forsvarlig arbeidsmiljø i virksomheten. Utvalget skal delta i planleggingen av verne- og miljøarbeidet, og nøye følge utviklingen i spørsmål som angår arbeidstakernes sikkerhet, helse og velferd. (2) Arbeidsmiljøutvalget skal behandle: a) spørsmål som angår bedriftshelsetjeneste og den interne vernetjeneste, b) spørsmål om opplæring, instruksjon og opplysningsvirksomhet i virksomheten, som har betydning for arbeidsmiljøet, c) planer som krever Arbeidstilsynets samtykke i henhold til 18-9, d) andre planer som kan få vesentlig betydning for arbeidsmiljøet, så som planer om byggearbeider, innkjøp av maskiner, rasjonalisering, arbeidsprosesser, og forebyggende vernetiltak, e) etablering og vedlikehold av virksomhetens systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid, jf. 3-1, f) helse- og velferdsmessige spørsmål knyttet til arbeidstidsordninger. (3) Utvalget kan også behandle spørsmål om arbeidstakere med redusert arbeidsevne, jf (4) Utvalget skal gjennomgå alle rapporter om yrkessykdommer, arbeidsulykker og tilløp til ulykker, søke å finne årsaken til ulykken eller sykdommen, og se til at arbeidsgiveren treffer tiltak for å hindre gjentakelse. Utvalget skal i alminnelighet ha adgang til Arbeidstilsynets og politiets etterforskningsdokumenter. Når utvalget finner det nødvendig, kan det vedta at undersøkelser skal foretas av sakkyndige eller granskingskommisjon som utvalget oppnevner. Arbeidsgiveren kan uten ugrunnet opphold forelegge vedtaket for Arbeidstilsynet til avgjørelse. Utvalget skal gjennomgå alle rapporter om yrkeshygieniske undersøkelser og måleresultater. Før utvalget behandler rapporter som nevnt i dette ledd, skal medisinske opplysninger av personlig karakter tas ut av rapportene, med mindre den opplysningen gjelder, samtykker i at de legges fram for utvalget. (5) Hvis arbeidsmiljøutvalget finner det påkrevet for å verne arbeidstakernes liv eller helse, kan utvalget vedta at arbeidsgiveren skal gjennomføre konkrete tiltak til utbedring av arbeidsmiljøet, innenfor rammen av bestemmelsene gitt i eller i medhold av denne lov. For å klarlegge om det foreligger helsefare, kan utvalget også vedta at arbeidsgiveren skal utføre målinger eller undersøkelser av arbeidsmiljøet. Utvalget skal sette en tidsfrist for gjennomføringen av vedtaket. Hvis arbeidsgiveren ikke finner å kunne gjennomføre utvalgets vedtak, skal spørsmålet uten ugrunnet opphold forelegges for Arbeidstilsynet til avgjørelse. (6) Arbeidsmiljøutvalget skal hvert år avgi rapport om sin virksomhet til virksomhetens styrende organer og arbeidstakernes organisasjoner. Direktoratet for arbeidstilsynet kan gi nærmere regler om årsrapportens innhold og utforming. Og i Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning 2-3: Arbeidsmiljøutvalget er et besluttende og rådgivende organ som skal virke for gjennomføringen av arbeidsmiljølovgivningen i virksomheten. Foruten de oppgaver som er spesielt nevnt i arbeidsmiljøloven 7-2, skal a) utvalget delta i å utarbeide en handlingsplan for verne- og miljøarbeidet i virksomheten, utvalget eller representanter for utvalget foreta befaringer i virksomheten for å kartlegge og vurdere behovet for verne- og miljøtiltak. Verneombud og arbeidsledere for de enkelte områder i virksomheten b) bør delta under befaringen av områder som de er verneombud eller arbeidsleder for, c) utvalget gi råd om prioritering av virksomhetens planer i arbeidsmiljøspørsmål og selv ta opp spørsmål om nye tiltak, utvalget fastsette retningslinjer for introduksjon av nye tilsatte arbeidstakere om det som gjelder verne- og miljøarbeidet i virksomheten og se til at arbeidsgiveren sørger for opplæring av nye tilsatte så d) snart som mulig etter tilsettingen, e) utvalget også arbeide for at de tilsatte i virksomheten får innsikt i arbeidsmiljøproblemer og søke deres medvirkning i verne- og miljøarbeidet.

89 4/18 Arbeidsmiljøutvalgets årsrapport for 2017 og handlingsplan for / Arbeidsmiljøutvalgets årsrapport for 2017 og handlingsplan for 2018 : Godkjent handlingsplan for Arbeidsmiljøutvalget del 1 og del 2 Handlingsplan Del 1 Arbeidsmiljøutvalgets egeninitierte aktivitetsplan Aktivitet Beskrivelse Ansvarlig på NMH Konsulent Unicare Tidsperiode Utført Handlingsplan Planlegge årets aktiviteter personal Fride Des 2017 og juni Periodiske samarbeids-møter Gjennomføres halvårlig Personal Fride Des 2017 og juni Gjennomføre helse-kontroller Hørselskontroll Info-stand og tilbyd om hørselskontroller ved studiestart høsten 2018 Etter hørselskontroller tilbys tilpassede ørepropper fra hørselslabben. personal/amu studieadm/lmu Tuva/ oppstart SUT /SUTs FB-side Fride Høst 2018 Informere studentene i forbindelse med Torolf orkesterinformasjonen. Skal kunnskap om hørselsbelastning inngå i faget arbeidsfysiologi? Studiesjef AMU BHT deltar på AMU-møter, 4 møter årlig. personal Fride AKAN Oppfølging av retningslinjer for arbeidstakere med rus- og avhengighetsproblemer. Leder personal Bjørnar Løpende

90 4/18 Arbeidsmiljøutvalgets årsrapport for 2017 og handlingsplan for / Arbeidsmiljøutvalgets årsrapport for 2017 og handlingsplan for 2018 : Godkjent handlingsplan for Arbeidsmiljøutvalget del 1 og del 2 Aktivitet Beskrivelse Ansvarlig på NMH Konsulent Unicare Tidsperiode Utført Arbeidsplassvurderinger Gjennomføre individuelle arbeidsplassvurderinger arbeidsstillinger musikere og kontorarbeidsplasser Oppfølging etter vernerunde og godkjent møbleringsplan. Vurdere ergonomirunde. leder personal Rita/HVO Bjørnar Ved behov Psykososialt arbeidsmiljø Planlegging av arbeidsmiljøundersøkelse vår 2018 og gjennomføring av undersøkelsen høst 2018 Personal Rita/HVO Fride Vår 2018 og høst 2018 Vernerunder Ny vernerunde kontorer individuelle arbeidsplasser Rita/HVO Fride Høst 2018 Kan korridorer ryddes bedre? personal drift Fellestrening 1 t/uke Løpegruppe Sal-gruppe med Solveig Rita/HVO personal Fride Løpende Mensendieck Trappegruppe Felles aktivitet Tur med bespisning/skitur ev. Solveig/Rita Fride Høst 2018 Vellykket tur bør gjentas - helst høst og ikke vår Bjørnar Influensa- vaksine Tilbys ansatte over 60 år i 2018 personal Fride Høst/vinter 2018/2019

91 4/18 Arbeidsmiljøutvalgets årsrapport for 2017 og handlingsplan for / Arbeidsmiljøutvalgets årsrapport for 2017 og handlingsplan for 2018 : Godkjent handlingsplan for Arbeidsmiljøutvalget del 1 og del 2 Aktivitet Beskrivelse Ansvarlig på NMH Konsulent Unicare Tidsperiode Utført Førstehjelps-kurs Ansatte, etasjeansvarlige, arrangementsverter sammen med LMU OBS; behov for opplæring/instruksjon i bruk hjertestarter vurderes FØR neste kurs det er besluttet at hjertestarter ikke kjøpes inn personal Sykepleier Høst 2018 Risikoanalyse scener og saler ROS-analyse ble utarbeidet av nedsatt arbeidsgruppe. Analysen medførte en rekke oppfølgingstiltak. Personal og drift Stig Vår og høst 2017 HMS- håndbok; er tatt i bruk, implementeres Samlet sikkerhetsveileder er under utarbeidelse Lars/Robert Januar 2018 Seminar om ansvar og plikter Gjennomgang av ordningen med etg.ansv. ift brann Opplæring internt for AMU-medlemmer, vernetjeneste og ledere med personalansvar, når nye ledere er på plass (komprimert 40-t kurs) Driftsseksjonen gjennomgår rutinene ift brannvern og etasjeansvarlige. Holdningsskapende tiltak for gruppene administrasjon, faglige og studenter, i tillegg særlige tiltak for nøkkelpersoner (resepsjon, vaktselskap, drift og arrangementsverter) personal Fride Vår 2018 Drift og personal Bjørnar Vår 2018

92 4/18 Arbeidsmiljøutvalgets årsrapport for 2017 og handlingsplan for / Arbeidsmiljøutvalgets årsrapport for 2017 og handlingsplan for 2018 : Godkjent handlingsplan for Arbeidsmiljøutvalget del 1 og del 2 Del 2 Arbeidsmiljø aktiviteter som Arbeidsmiljøutvalget skal være orientert om Aktivitet Beskrivelse Ansvarlig på NMH Konsulent Unicare Tidsperiode Utført Sykefraværsoppfølging/IA Oppfølging av sykmeldte. Delta på dialogmøter. Rådgivning ved behov. Vi benytter BHT i enkeltsaker. Leder Personal Bjørnar Ved behov Psykologtjenester og gestalt-terapeut Tilbud til enkeltansatte og debrief av grupper. personal Bjørnar Ved behov Oppfølging av gravide Samtale med leder og den gravide ift jobbnærvær ved behov - informasjon til ledere leder personal Jordmor Ved behov Seniorer Seniorkurs med Harald Engelstad gjennomført januar Nytt kurs bestilt Personal Lederstøtte I forhold til sykefraværsoppfølging, AKAN, psykiske utfordringer, forebyggende og helsefremmende tiltak/samtaler. leder personal Fride/Bjørnar/Tom Stian/ Ved behov Utbedring av vareheis 1. hus Under utbedring Statsbygg Februar 2018 Krise-beredskapsplan Beredskapsøvelse Øvelse skal gjennomføres årlig, to øvelser 2018 på grunn av nye i ledelsen vår og høst Beredskapsorganisasjonen må oppdateres Ny risikoanalyse gjennomføres i 2019 personal drift personal personal Andre/Fride Øvelser er ikke datofestet Fortløpende oppdatering varsleliste

93 4/18 Arbeidsmiljøutvalgets årsrapport for 2017 og handlingsplan for / Arbeidsmiljøutvalgets årsrapport for 2017 og handlingsplan for 2018 : Godkjent handlingsplan for Arbeidsmiljøutvalget del 1 og del 2 Aktivitet Beskrivelse Ansvarlig på NMH Konsulent Unicare Tidsperiode Utført Brannsikring skal oppdateres Sikkerhet på reiser drift personal/ studie/sut Info til nye studenter og ansatte ved studiestart august Handlingsplanen er utarbeidet i samarbeid med Unicare Helse AS. KONTAKTPERSONER: Norges musikkhøgskole Torild Gjerdet E: torild.gjerdet@nmh.no T: Hovedverneombud NMH Rita Strand Frisk E: rita.s.frisk@nmh.no T: Unicare Helse AS Fride Wiig Hoen E: fride.hoen@unicare.no T:

94 5/18 Sykefraværsrapport for / Sykefraværsrapport for 2017 : Sykefraværsrapport for 2017 SAKSFRAMLEGG Saksframlegg for: Sted: Oslo Styret Dato: Møtedato: Saksnr.: 5/18 Arkivref.: 18/ Sykefraværsrapport for 2017 Vedlagt følger sykefraværsrapport for Oversikten viser både legemeldt og egenmeldt sykefravær. Sykefraværet er svært lavt og lavere enn i resten av arbeidslivet. Samlet er fraværet 2,17% og det er litt høyere enn i 2016 da sykefraværet totalt var på 1,88%. Oversikten viser at sykefraværet for kvinner er høyere enn for menn. Dette gjelder både heltids- og deltidsansatte og samsvarer med resten av arbeidslivet. Sykefraværet er lavere enn i resten av arbeidslivet slik det presenteres på KMDs hjemmeside. Det legemeldte sykefraværet for arbeidslivet samlet var 5,6% i 1. kvartal 2017 mot 5,4% i 1 kvartal Det legemeldte sykefraværet for staten var 4,3% i 1 kvartal 2017 mot 4,2% i 1. kvartal Sannsynligvis finner det sted en underrapportering av det egenmeldte sykefraværet ved NMH i likhet med resten av UH-sektoren. Årsaken er at ansatte i faglige stillinger ved kortvarig sykdom i mange tilfeller tar igjen oppsatt undervisning på et senere tids punkt. Generelt vil det legemeldte fraværet utgjøre den største andelen av sykefraværet. Selv om egenmeldt fravær underrapporteres er det totale sykefraværet fortsatt svært lavt. Fortsatt lavt sykefravær er et delmål i IA-avtalen for NMH. Forslag til vedtak: Styret tar sykefraværsrapport for 2017 til etterretning. Tove Blix direktør Cathrine Bøgestub seksjonssjef Vedlegg: Grafisk fremstilling av sykefravær ved NMH i 2017 Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: Saksbehandler Org. nr: PB 5190, Majorstua E: post@nmh.no Guri Arnesen NO-0302 OSLO nmh.no E: guri.arnesen@nmh.no T:

95 2 5/18 Sykefraværsrapport for / Sykefraværsrapport for 2017 : Sykefraværsrapport for 2017

96 5/18 Sykefraværsrapport for / Sykefraværsrapport for 2017 : Grafisk fremstilling av sykefravær ved NMH i 2017

97 5/18 Sykefraværsrapport for / Sykefraværsrapport for 2017 : Grafisk fremstilling av sykefravær ved NMH i 2017

98 6/18 Justering av valgreglementet - overgang til elektronisk valg - 15/ Justering av valgreglementet - overgang til elektronisk valg : Justering av valgreglementet - overgang til elektronisk valg SAKSFRAMLEGG Saksframlegg for: Sted: Oslo Styret Dato: Møtedato: Saksnr.: 6/18 Arkivref.: 15/ Justering av valgreglementet - overgang til elektronisk valg Styret reviderte valgreglementet for valg av rektor, prorektor og styrerepresentanter i møte Dette skjedde i forkant av rektor-/prorektor- og styrevalg våren Valg ved NMH er til nå blitt gjennomført som urnevalg med papirstemmesedler og ma nuell opptelling. Det foreligger nå en mulighet for å få ta i bruk Universitetet i Oslos elektroniske valgsystem. Dette vil innebære flere fordeler: - Valget kan gjennomføres over en lengre periode - Velgere kan stemme fra hvor som helst og trenger ikke møte opp på NMH en bestemt dag. - Arbeidsmengden ved gjennomføring av og opptelling etter valget blir betydelig mindre. Studentrepresentanter til styret velges hvert år, og studentutvalget ønsker at det blir mulig å gjennomføre elektronisk valg allerede ved vårens valg av styrerepresentanter for neste studieår. For å gjøre det mulig, er det nødvendig med noen mindre justeringer i valgreglementet for å tilpasse det til elektronisk valg og UiOs system. Valgreglementet er derfor gjennomgått med sikte på dette, jf vedlagte dokument der endringene er markert. I og med at det her utelukkende er snakk om mindre, tekniske endringer for å muliggjøre elektronisk valg, er endringene ikke sendt ut på høring i organisasjonen. En større revisjonsprosess vil være naturlig i 2020, før neste rektor-/prorektorvalg i Forslag til vedtak: Styret vedtar de foreslåtte justeringene i valgreglementet for å muliggjøre elektronisk valg. Tove Blix direktør Kjetil Solvik seniorrådgiver Vedlegg: Forslag til revisjon av valgreglementet Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: Saksbehandler Org. nr: PB 5190, Majorstua E: post@nmh.no Kjetil Solvik NO-0302 OSLO nmh.no E: kjetil.solvik@nmh.no T:

99 6/18 Justering av valgreglementet - overgang til elektronisk valg - 15/ Justering av valgreglementet - overgang til elektronisk valg : Forslag til revisjon av valgreglementet VALGREGLEMENT FOR NORGES MUSIKKHØGSKOLE Kap. 1. Generelle bestemmelser. 1. Reglementets anvendelsesområde Reglementet gjelder for valg av styret og rektor/prorektor. 2. Valgperiode Valgperiodene er 4 år for tilsatte i undervisnings- og forskerstilling og for tekniskadministrativt tilsatte. For studenter er valgperioden ett år. 3. Valgstyret Høgskolens styre oppnevner et valgstyre som har ansvaret for gjennomføring av valg av rektor/prorektor og styret. Valgstyret skal ha representanter fra alle grupper som er stemmeberettigede. 4. Manntall Direktøren har ansvaret for at det foreligger oppdatert oversikt over de stemmeberettigede. 5. Stemmerett for tilsatte 1. Stemmeberettiget er tilsatte i minst 35 % stilling samt professor II i 20% stilling. Avgjørende for stemmerett er at man er tilsatt på valgdagen. Stemmerett har likevel ikke den som er tilsatt for mindre enn ett år, dersom ikke vedkommende har vært i sammenhengende tilsettingsforhold ved høgskolen i minst ett år når valget holdes. 2. Stemmerett faller bort for den som har permisjon fra sin stilling for å arbeide utenfor høgskolen. 6. Valgbarhet og plikt til å ta imot valg for tilsatte 1. Valgbar er den som har tiltrådt valgdagen. 2. Valgbar er den som er tilsatt i minst 35 % stilling. For valg til rektor og prorektor gjelder 19, pkt Tilsatte som blir valgt til tillitsverv etter dette reglementet, har plikt til å ta imot vervet. Den som tidligere har hatt et verv, kan nekte gjenvalg til dette for en like lang periode som han eller hun har fungert sammenhengende i vervet. Varamedlem som har møtt som medlem minst halve valgperioden kan kreve seg fritatt for valg som medlem i neste periode. Hvis endring i stilling fører til opphør av valgbarhet, skal den valgte fratre tillitsvervet.

100 6/18 Justering av valgreglementet - overgang til elektronisk valg - 15/ Justering av valgreglementet - overgang til elektronisk valg : Forslag til revisjon av valgreglementet 7. Valgbarhet og stemmerett for studenter 1. Valgbar er student som har betalt semesteravgift og er minimum halvtidsstudent. Student som er foreslått som kandidat ved et valg, må gi beskjed senest en uke etter melding om forslaget, dersom vedkommende ikke er villig til å motta valg. Student som tar imot valg etter dette reglement, har plikt til å fungere i vervet for hele valgperioden så lenge vedkommende er valgbar, med mindre det foreligger grunnlag for fritak. 2. Den som er registrert som student og har betalt semesteravgift ved institusjonen for det semesteret valget gjennomføres i, har stemmerett ved valg av representant for studentene. Dette gjelder likevel ikke den som har stemmerett etter 5. 8 Valgoppgjørsform Valgene foretas som preferansevalg. 9. Forslag på kandidater 1. For forslag på rektor/prorektor gjelder bestemmelsene i 19, pkt Enhver som har stemmerett ved et valg, kan fremme forslag på enhver valgbar person til valget. 3. Valgstyret setter frist for å fremme forslag på kandidater. 10. Fremgangsmåte ved valget 1. Forslag på kandidater må være innkommet til valgstyret innen den fastsatte frist. 3. Når valgstyret mottar forslag på kandidater, skal de foreslåtte kandidater straks underrettes om dette. Forslag på kandidater kunngjøres fortløpende. 2. Ved preferansevalg skal trykte stemmesedler inneholde navnene på alle de foreslåtte kandidater, og velgeren skal angi hvilke kandidater som ønskes valgt, i prioritert rekkefølge. 4. Valgstyret utarbeider stemmesedler med de foreslåtte kandidater i alfabetisk rekkefølge. 5. Foran navnet på kandidatene skal velgeren sette tallene 1, 2, 3 osv. som uttrykk for den preferanse velgeren har for kandidaten. Velgeren avgjør selv hvor mange kandidater som skal prioriteres. 6. Har noen i tillegg ført opp andre navn enn de som er oppført på den utdelte stemmeseddel, skal disse regnes som uskrevne. Stemmesedler som har feil utover dette, skal forkastes. 11. Valgoppgjørsform ved valg av flere kandidater representanter 1. Antallet avgitte stemmer divideres med antallet representantplasser økt med 1. Kvotienten avrundes oppoverøkes med 0,1. Resultatet kalles valgtallet. Ved elektronisk valg kan det benyttes flere desimaler og tilsvarende mindre tillegg for å beregne valgtallet. 2. Deretter telles opp hvor mange stemmer hver enkelt kandidat har fått på førsteplass. Har noen fått så mange stemmer at han når opp til valgtallet, er han valgt til representant.

101 6/18 Justering av valgreglementet - overgang til elektronisk valg - 15/ Justering av valgreglementet - overgang til elektronisk valg : Forslag til revisjon av valgreglementet 3. Har ingen kandidat fått så mange førstestemmer at han er valgt, og står det igjen flere kandidater enn det skal velges representanter, skal den kandidat som har lavest stemmetall som nr. 1 strykes fra alle stemmesedlene. Har to eller flere kandidater i slike tilfeller likt stemmetall, avgjøres det ved loddtrekning hvem som skal strykes. 4. På de stemmesedler der den strøkne opprinnelig sto først, skal det telles opp hvem som har rykket opp på førsteplass. Dette regnes som førstestemmer og kommer i tillegg til førstestemmene fra første opptelling. Er ikke dette tilstrekkelig til at noen kandidat når opp til valgtallet, skal den som nå har det laveste stemmetallet på førsteplass strykes. En fortsetter slik inntil en kandidat når opp til valgtallet. 5. Når en kandidat på denne måten er valgt, skal det telles hvem som står på andreplassen på de stemmesedler der den valgte sto øverst. I oppgjøret skal disse regnes som førstestemmer for vedkommende kandidat, men disse stemmene teller bare med redusert vekt. 6. En stemmeseddels reduserte vekt kommer en fram til ved å dividere stemmeoverskuddet (antall førstestemmer fratrukket valgtallet) med antall førstestemmer. Dette vekttallet multipliserer en så med stemmeseddelens tidligere vekt. 7. Slik skal en fortsette med strykning av kandidater og med tildeling av overskuddsstemmer fra de valgte inntil det fastsatte antallet er valgt. 8. Første vararepresentant utpekes i et nytt valgoppgjør der en går frem som om det skulle velges en representant mer enn det som er fastsatt. Ved dette oppgjøret skal en kandidat som er valgt som representant ikke strykes etter reglene i nr. 10. Den kandidat som først når opp til valgtallet og som ikke er valgt til representant, er valgt til første vararepresentant. 9. De følgende vararepresentanter utpekes på tilsvarende måte, inntil det er valgt det fastsatte antallet vararepresentanter. 12 Fremgangsmåte ved preferansevalg av enkeltrepresentant 1. Dette reglementets 11 nr. 1-7 gjelder tilsvarende. 2. Ved preferansevalg av enkeltrepresentant er den kandidat valgt som har fått flere førstestemmer enn halvparten av de godkjente stemmene. 3. Har ingen kandidat fått et tilstrekkelig antall førstestemmer, strykes den kandidat som har fått færrest førstestemmer, og på de stemmesedler hvor den strøkne sto først, skal det telles opp hvem som har rykket opp på førsteplass. Dette regnes som førstestemmer som kommer til tillegg til førstestemmene fra første opptelling. Dette pågår til en kandidat er valgt etter første ledd. Har to eller flere kandidater samme antall førstestemmer, avgjøres det ved loddtrekning hvem som skal strykes. 13. Stemmerettskategorier Følgende stemmerettskategorier utgjør egne valgkretser: a. Fast tilsatte i undervisnings- og forskerstilling mer enn 35 % b. Teknisk og administrative tilsatte c. Studenter som har betalt semesteravgift Direktøren avgjør i tvilstilfelle om en stilling skal regnes som faglig eller teknisk administrativ.

102 6/18 Justering av valgreglementet - overgang til elektronisk valg - 15/ Justering av valgreglementet - overgang til elektronisk valg : Forslag til revisjon av valgreglementet 14. Velger som nektes å avgi stemme 1. Den som nektes å avgi stemme fordi det legges til grunn at vedkommende ikke har stemmerett, skal likevel gis anledning til å levere stemmeseddelavgi stemme. Innsigelser mot manntallet behandles av valgstyret før opptelling gjennomføres. I de tilfellene vedkommende får stemmerett etter behandling i valgstyret, endres manntallet og vedkommende gis anledning til å avgi stemme før opptelling. Får vedkommende fortsatt ikke stemme etter behandling i valgstyret, skal En slik papirstemmeseddel skal legges i særskilt lukket konvolutt og påføres velgerens navn. Slike stemmesedler oversendes valgstyret, som oppbevarer dem på forsvarlig vis med sikte på mulig klage, jf Valgprotokoll 1. Resultatet av valg skal føres inn i valgprotokoll som underskrives av valgstyret. 2. Resultatet av valg kunngjøres straks av valgstyret. 16. Uttreden i valgperioden 1. Den som slutter i tilsettingsforhold ved høgskolen, trer ut av det verv vedkommende er valg til. Dette gjelder også den som av andre grunner taper sin valgbarhet til vedkommende verv. 2. Den som har permisjon for å arbeide i stilling utenfor høgskolen, trer ut av verv i permisjonsperioden. 3. Vedkommende organ kan etter søknad frita et medlem fra verv for resten av valgperioden når tungtveiende arbeids- eller velferdsmessige grunner tilsier dette. 4. Suppleringsvalg holdes bare dersom det ikke er mulig å supplere fra varamedlemslisten. 17. Kjønnsmessig balanse 1. Ved flertallsvalg og preferansevalg skal Likestillingslovens krav om kjønnsmessig balanse være oppfylt innen den enkelte valgkrets. Skal det velges 4 medlemmer eller flere fra valgkretsen, skal hvert kjønn være representert med minst 40 % blant dem som velges. Skal det velges 2 eller 3 medlemmer fra valgkretsen, skal begge kjønn være representert. Disse krav gjelder også ved valg av varamedlemmer. 2. Viser det seg ved opptellingen ved preferansevalg eller flertallsvalg at et kjønn vil få færre representanter enn dette, rykket kandidater fra det underrepresenterte kjønn som det er avgitt stemmer for, opp inntil man har oppnådd slik balanse. Dette skjer ved at gjenstående kandidater fra det kjønn som har fått fylt sitt maksimale antall representanter strykes iht til reglene i 11.3, før kandidater fra det underrepresenterte kjønn strykes. 18. Klage 1. Klage må være mottatt senest åtte dager etter at valgresultatet er kunngjort. 2. Hvis det er gjort feil som kan ha hatt vesentlig betydning for valgutfallet, og denne ikke lar seg rette opp ved ny opptelling, kan valgstyret fastsette at det skal holdes nytt valg. Dette skal holdes så snart som mulig. 3. Styret er klageinstans.

103 6/18 Justering av valgreglementet - overgang til elektronisk valg - 15/ Justering av valgreglementet - overgang til elektronisk valg : Forslag til revisjon av valgreglementet Kap. 2. Valg av rektor og prorektor 19. Valgmåte og valgbarhet 1. Det foreligger ingen begrensning i hvem som er valgbar til rektor og prorektor, jf. Universitets- og høyskolelovens 10-2 nr.1. Ingen kan gjenvelges som rektor eller prorektor hvis vedkommende vil ha fungert i vervet i et sammenhengende tidsrom på åtte år ved den nye valgperiodens begynnelse. 2. Fratrer rektor eller prorektor mer enn ett år før funksjonstiden er ute, foretas nyvalg for den tid som er igjen. 3. Rektor og prorektor velges under ett. 4. Forslag skal inneholde både rektor- og prorektorkandidat. 5. Tidspunkt for valget og frist for å fremme forslag fastsettes av styret. Valg av rektor og prorektor foretas før valg av tilsattemedlemmer til styret. 6. Forslagsrett har stemmeberettigede tilsatte og studenter. Forslaget må være underskrevet av minst 3 og høyst 10 stemmeberettigede. 7. Blir det foreslått en kandidat som ikke er tilsatt ved Norges musikkhøgskole eller som kan kreve seg fritatt etter universitets- og høyskolelovens 9-5, må forslaget være vedlagt skriftlig samtykke fra vedkommende. Et slikt samtykke kan ikke trekkes tilbake. Den som har plikt til å motta valg, men ikke ønsker valg, kan kreve dette opplyst på stemmeseddelen. 8. Forslag på kandidater offentliggjøres fortløpende. 9. Valgene gjennomføres som elektronisk valg eller urnevalg. 10. Stemmene telles særskilt for følgende tre grupper, og vektes slik: a. Tilsatte i undervisnings- og forskerstilling 60 % b. Teknisk og administrativt tilsatte 20 % c. Studenter 20 % 11. Før valget skal det holdes møte der kandidatene presenteres for høgskolens tilsatte og studenter. 12. Dersom det bare er fremmet et forslag på en rektor/prorektorkandidat, anses disse som valgt dersom mer enn halvparten av høgskolens styres medlemmer stemmer for dette. Dersom slikt flertall ikke foreligger, startes valgprosessen på ny. Kapittel 3. Valg til styret 20. Styrets sammensetning Styret ved Norges musikkhøgskole består av: - Rektor, styrets leder - Tre representanter for de fast tilsatte i undervisnings- og forskerstilling - En representant for de teknisk og administrative tilsatte - Fire eksterne representanter - To representanter for studentene

104 6/18 Justering av valgreglementet - overgang til elektronisk valg - 15/ Justering av valgreglementet - overgang til elektronisk valg : Forslag til revisjon av valgreglementet 21. Valgform og valgtidspunkt. Forslag på eksterne kandidater 1. Valget foretas etter valg av rektor/ prorektor. Valget foretas særskilt for de tre grupper av tilsatte. Valg av tilsatte avholdes som preferansevalg og gjennomføres som elektronisk valg eller urnevalg. 2. Valg av representanter for studentene avholdes etter rektor/prorektorvalg. 3. Direktøren sørger for at det fremmes forslag på eksterne medlemmer til styret. Slike forslag behandles i høgskolens styre. Det vises til universitets- og høyskolelovens 9-4, nr. 6 om valg av eksterne representanter. 22. Valgbarhet for administrative ledere Ved valg av representanter til styret er følgende administrative ledere ikke valgbare: Direktør, seksjonssjefer og biblioteksjef.

105 agende utdanning i musikkutøving - 15/ Oppnevning av ny styringsgruppe for CEMPE Senter for fremragende utdanning i musikkutøving : Oppnevning av ny styringsgruppe for CEMPE Senter for fremragende utdanning i musikkutøving SAKSFRAMLEGG Saksframlegg for: Sted: Oslo Styret Dato: Møtedato: Saksnr.: 7/18 Arkivref.: 15/ Oppnevning av ny styringsgruppe for CEMPE Senter for fremragende utdanning i musikkutøving Bakgrunn Siden 2014 har Norges musikkhøgskole hatt status som Senter for fremragende utdanning (SFU), gjennom opprettelsen av CEMPE (Centre of Excellence in Music Performance Education). Senterstatusen ble gitt for fem år ( ), med mulighet for forlengelse i ytterligere fem år. I 2017 gjennomgikk CEMPE midtveisevaluering med positivt resultat, noe som innebærer at senterstatusen er forlenget med fem år ( ), samt at senteret arbeider etter en revidert «Action plan», som sier følgende om styringsgruppa for neste fase: When appointing a steering committee for the second phase, the board will be invited to consider whether the Steering Committee should be expanded with two external members to strengthen the strategic development of CEMPE as a catalyst for knowledge development in higher music education. ( ) Project managers will be invited to steering committee meetings when appropriate. I 2017 har det også vært skifte av rektorat, samt studie- og FoU-sjef ved NMH. Det er derfor naturlig at styret, som det øverste styringsorganet for senteret, nå ser på sammensetningen av styringsgruppa på nytt. Gjeldende sammensetning Da CEMPE ble opprettet ble følgende styringsgruppe oppnevnt i styremøte 12. desember 2013: Viserektor Bjørg Julsrud Bjøntegaard, leder Fagseksjonsleder Morten Halle Fagseksjonsleder Matz Pettersen Senterleder Ingrid M. Hanken Studie- og FoU-sjef Kjetil Solvik Det ble argumentert for at denne sammensetningen ga god balanse mellom faglig ledelse, forankring i utøvermiljøer, samt administrativ ledelse. I tillegg har NOKUT hatt en observatørplass i styringsgruppa. I ettertid har senterledelsen i CEMPE styrket styringsgruppa med to studentrepresentanter, i tråd med god praksis for studentmedvirkning. Første studentrepresentant var på plass i oktober I dagens styringsgruppe sitter Studentutvalget (SUT) sin leder, med nestleder som sin vara, samt en ordinær student. Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: Saksbehandler Org. nr: PB 5190, Majorstua E: post@nmh.no Aslaug Louise Slette NO-0302 OSLO nmh.no E: aslaug.l.slette@nmh.no T:

106 agende utdanning i musikkutøving - 15/ Oppnevning av ny styringsgruppe for CEMPE Senter for fremragende utdanning i musikkutøving : Oppnevning av ny styringsgruppe for CEMPE Senter for fremragende utdanning i musikkutøving I tillegg har prosjektledere møtt som observatører, og CEMPE sin administrative rådgiver fungerer som styringsgruppas sekretær. Styringsgruppas mandat Følgende mandat ble vedtatt på styremøtet i 2013, og har vært uendret siden da: Styringsgruppa for Centre of Excellence in Music Performance Education leder senterets virksomhet i henhold til de planer som foreligger for senteret iht til søknaden og tilleggsdokumentasjonen de styringssignaler som gis av styret det budsjett som gjelder for virksomheten Styringsgruppa avgir årlig rapport om virksomheten til styret. For kommende periode foreslås det å stryke «iht søknaden og tilleggsdokumentasjon» under første punkt, slik at punktet lyder: «de planer som foreligger for senteret» Forslag til ny styringsgruppe Følgende sammensetning foreslås for ny styringsgruppe i CEMPE: Viserektor Morten Halle, leder Senterleder Jon Helge Sætre Studie- og FoU-sjef Camilla Sønstabø Thorkildsen Studentrepresentant 1 (SUT-leder) Studentrepresentant 2 En førsteamanuensis/professor med forankring i utøvermiljøet En førsteamanuensis/professor med forankring i forskningsmiljøene En ekstern representant I tillegg møter observatør for forvaltningsorganet (NOKUT/«nytt SIU»). CEMPES administrative rådgiver fungerer som styringsgruppas sekretær. Prosjektledere møter ved behov. Denne sammensetningen ivaretar prinsippene i gjeldende styringsgruppe, med en kom binasjon av faglig ledelse, forankring i utøvermiljøene, samt i administrativ ledelse. Gruppa styrkes videre gjennom en representant for forskermiljøene, en representant med eksternt blikk, samt formell oppnevning av studentrepresentanter. Det foreslås at styret gir rektor fullmakt til å oppnevne de resterende representantene. Ny styringsgruppe foreslås å tre i kraft fra og med neste møte i styringsgruppa, og frem til Studentrepresentanter oppnevnes på nytt hvert studieår. Referansegruppe Det foreslås at rektor fortsetter å ha fullmakt til å oppnevne den internasjonale referansegruppen for CEMPE. Sammensetningen av referansegruppa vil også endres i neste fase, i tråd med ny «Action Plan». 2

107 agende utdanning i musikkutøving - 15/ Oppnevning av ny styringsgruppe for CEMPE Senter for fremragende utdanning i musikkutøving : Oppnevning av ny styringsgruppe for CEMPE Senter for fremragende utdanning i musikkutøving Forslag til vedtak: Styret oppnevner ny styringsgruppe for CEMPE, bestående av Morten Halle, Jon Helge Sætre, Camilla Sønstabø Thorkildsen, to førsteamanuensiser/professorer, to studentrepresentanter og en ekstern representant. Rektor gis fullmakt til å oppnevne de resterende representantene samt til å gjøre eventuelle endringer/suppleringer i perioden. Styret vedtar den foreslåtte endringen i ordlyden for styringsgruppas mandat. Rektor gis fullmakt til å oppnevne ny referansegruppe. Tove Blix direktør Camilla Sønstabø Thorkildsen studie- og FoU-sjef 3

108 8/18 Oppnevning av vararepresentanter til Ansettelsesutvalget - 18/ Oppnevning av vararepresentanter til Ansettelsesutvalget : Oppnevning av vararepresentanter til Ansettelsesutvalget SAKSFRAMLEGG Saksframlegg for: Sted: Oslo Styret Dato: Møtedato: Saksnr.: 8/18 Arkivref.: 18/ Oppnevning av vararepresentanter til Ansettelsesutvalget NMHs personalreglement fastslår i 20 at «Ansettelsesutvalget har følgende sammensetning: Rektor, prorektor, en faglig representant i NMHs styre, teknisk/administrativ styrerepresentant og en student som er styremedlem.» Videre står det i reglementets 22 at «Tilsettingsorganet er beslutningsdyktig når mer enn halvparten av medlemmene er til stede og avgir stemme.» Det fremgår av dette at Ansettelsesutvalget er beslutningsdyktig uten at noen av de ansattes representanter er til stede. For bedre å ivareta sammensetningen av Ansettelsesutvalget, ble det på utvalgets møte i sak AU 77/17 gjort følgende vedtak: «Ansettelsesutvalget ber styret utnevne vararepresentanter for de ansatte og for studentrepresentanten i ansettelsesutvalget.» På det samme møtet ble forslaget konkretisert til å gjelde Anne Katrine Bergby som faglig vararepresentant og Åse Karin Hjelset som teknisk/administrativ vararepresentant. Som vararepresentant fra studentene foreslås Simen A. O. Hagen. Forslag til vedtak: Styret oppnevner følgende styremedlemmer som varamedlemmer til ansettelsesutvalget for perioden fra dags dato til Som varamedlem for faglig representant Anne Katrine Bergby. Som varamedlem for teknisk/administrativ representant Åse Karin Hjelen. Som varamedlem for studentrepresentanten Simen A. O. Hagen. Tove Blix direktør Cathrine Bøgestub seksjonssjef Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: Saksbehandler Org. nr: PB 5190, Majorstua E: post@nmh.no Karl Gunnar Ekblad NO-0302 OSLO nmh.no E: karl.g.ekblad@nmh.no T:

109 2 8/18 Oppnevning av vararepresentanter til Ansettelsesutvalget - 18/ Oppnevning av vararepresentanter til Ansettelsesutvalget : Oppnevning av vararepresentanter til Ansettelsesutvalget

110 Dette punktet i sakslisten er begrenset. Vedtakssaker - Ansettelsessak - professor i musikkpedagogikk :

111 Dette punktet i sakslisten er begrenset. Vedtakssaker - Fornyelse av åremål - professor i akkompagnement :

112 Dette punktet i sakslisten er begrenset. Vedtakssaker - Fornyet åremål - professor II i sang :

113 Dette punktet i sakslisten er begrenset. Vedtakssaker - Tilsetting i professor II-stilling i musikk og helse og musikkterapi :

114 13/18 Tilsetting i professorat i kultursosiologi - delegering av myndighet - 17/ Tilsetting i professorat i kultursosiologi - delegering av myndighet : Tilsetting i professorat i kultursosiologi - delegering av myndighet SAKSFRAMLEGG Saksframlegg for: Sted: Oslo Styret Dato: Møtedato: Saksnr.: 13/18 Arkivref.: 17/ Tilsetting i professorat i kultursosiologi - delegering av myndighet Styret vedtok i møte stillingsbetenkning for 100 % fast stilling som professor i kultursosiologi. Stillingen ble utlyst med søknadsfrist , og det meldte seg 12 søkere. Ansettelsesutvalget oppnevnte i møte Even Ruud, Annick Ingrid Prieur og Mats Trondman til bedømmelseskomite for stillingen. Bedømmelseskomiteen har meddelt at den regner med å være ferdig med sitt arbeid i midten av mars. For øvrig har Mats Trondman trukket seg fra bedømmelsesarbeidet på grunn av sykdom. Basert på at komiteen allerede var kommet langt i sitt arbeid og at både kjønnsrepresentasjon, kompetansenivå og ekstern representasjon i komiteen fremdeles er ivaretatt, har vi funnet det forsvarlig at Even Ruud og Annick Prieur sluttfører arbeidet uten at komiteen suppleres med et nytt medlem. Det skal videre bemerkes at universitets - og høyskoleloven 6-3 (3) bestemmer at innstilling skjer etter sakkyndig bedømmelse, men uten å spesifisere bedømmelseskomiteens størrelse eller sammensetning. Når bedømmelseskomiteens vurdering foreligger i midten av mars, vil saken ikke kunne behandles i styret før på møtet , noe som igjen vil kunne vanskeliggjøre tiltredelse til Selv om vedkommende som tilbys stilling medio juni, skulle kunne til tre høsten 2018, vil deler av undervisningsplanleggingen bli skadelidende av at det ikke er kjent hvem som tilsettes. Ut fra ovenstående foreslås det at styret delegerer til Ansettelsesutvalget å gjøre tilsetting i stillingen. Forslag til vedtak: Styret delegerer til Ansettelsesutvalget å gjøre tilsetting i professorat i kultursosiologi. Tove Blix direktør Cathrine Bøgestub seksjonssjef Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: Saksbehandler Org. nr: PB 5190, Majorstua E: post@nmh.no Karl Gunnar Ekblad NO-0302 OSLO nmh.no E: karl.g.ekblad@nmh.no T:

115 13/18 Tilsetting i professorat i kultursosiologi - delegering av myndighet - 17/ Tilsetting i professorat i kultursosiologi - delegering av myndighet : Tilsetting i professorat i kultursosiologi - delegering av myndighet 2

116 Dette punktet i sakslisten er begrenset. Vedtakssaker - Søknad om opprykk til professor :

117 t i KD - 18/ Sammensetning av delegasjon fra styret og innmelding av saker til etatsstyringsmøtet i Kunnskapsdepartementet : Sammensetning av delegasjon fra styret og innmelding av saker til etatsstyringsmøtet i Kunnskapsdepartementet SAKSFRAMLEGG Saksframlegg for: Sted: Oslo Styret Dato: Møtedato: Saksnr.: 15/18 Arkivref.: 18/ Sammensetning av delegasjon fra styret og innmelding av saker til etatsstyringsmøtet i Kunnskapsdepartementet Etatsstyringsmøte mellom NMH og KD er kl i KDs lokaler. I tildelingsbrevet fra departementet av bes det om at styret setter sammen en delegasjon fra styret til etatsstyringsmøtet. Departementet ønsker å møte et representativt utvalg fra styret og ber styret legge vekt på dette i sammensetningen av delegasjonen til møtet. I tillegg til styrets medlemmer ønsker departementet at styrets sekretær (dvs. direktøren) deltar. Med bakgrunn i ovennevnte foreslår vi følgende delegasjon fra styret: Peter Tornquist Stein Olav Henrichsen Cecilie Ohm Håkon Kvidal Åse Karin Hjelen Siri Storheim Simen Alexander Olsen Hagen Vi er også bedt om å melde inn eventuelle saker til møtet, og vi foreslår at følgende saker meldes inn: behovet for arealutvidelse ønske om flere stipendiatstillinger og viser i den forbindelse til budsjettforslaget for 2019 som ble oversendt KD 31. oktober 2017 Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: Saksbehandler Org. nr: PB 5190, Majorstua E: post@nmh.no Guri Arnesen NO-0302 OSLO nmh.no E: guri.arnesen@nmh.no T:

118 t i KD - 18/ Sammensetning av delegasjon fra styret og innmelding av saker til etatsstyringsmøtet i Kunnskapsdepartementet : Sammensetning av delegasjon fra styret og innmelding av saker til etatsstyringsmøtet i Kunnskapsdepartementet Forslag til vedtak: Styret slutter seg til forslaget til delegasjon og innmelding av saker til etatsstyringsmøtet. Tove Blix direktør Cathrine Bøgestub seksjonssjef 2

119 16/18 Styremøter høsten 2018 og våren / Styremøter høsten 2018 og våren 2019 : Styremøter høsten 2018 og våren 2019 SAKSFRAMLEGG Saksframlegg for: Sted: Oslo Styret Dato: Møtedato: Saksnr.: 16/18 Arkivref.: 18/ Styremøter høsten 2018 og våren 2019 Vi foreslår følgende datoer for styremøtene høsten 2018 og våren 2019: Torsdag Torsdag Torsdag Torsdag Tidspunkt for styremøtene er fra kl Forslag til vedtak: Styret slutter seg til den foreslåtte møteplanen for styret for høsten 2018 og våren Tove Blix direktør Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: Saksbehandler Org. nr: PB 5190, Majorstua E: post@nmh.no Guri Arnesen NO-0302 OSLO nmh.no E: guri.arnesen@nmh.no T:

120 9 2023» for CEMPE - 15/ Årsrapport for CEMPE 2017 og Action plan Senter for fremragende utdanning i musikkutøving : Årsrapport for CEMPE 2017 og Action plan Senter for fremragende utdanning i musikkutøving SAKSFRAMLEGG Saksframlegg for: Sted: Oslo Styret Dato: Møtedato: Saksnr.: 1/18 Arkivref.: 15/ Årsrapport for CEMPE 2017 og Action plan Senter for fremragende utdanning i musikkutøving Årsrapport Vedlagt følger CEMPE (Centre of Excellence in Music Performance Education) sin årsrapport for 2017, som ble oversendt NOKUT 1. februar 2018 (se vedlegg 1). Midtveisevaluering og Action plan Vedlagt følger også «Action Plan » (se vedlegg 2), som er et resultat av at CEMPE har gjennomgått en omfattende midtveisevaluering i løpet av fjoråret. Alle tre sentre som fikk SFU-status (CEMPE, bioceed og MatRIC) har blitt vurdert av en internasjonal ekspertkomité. Midtveisevalueringen har bestått av egenevaluering, institusjonsbesøk og utarbeidelse av Action plan for neste periode. Komitéens oppdrag har vært å vurdere sentrenes måloppnåelse, men også å hjelpe sentrene i å utvikle planer for neste periode, gjennom å stille kritiske spørsmål og høye krav. Ekspertkomitéen anbefalte enstemmig og uten forbehold at både CEMPE og de to andre sentrene burde gis SFU-status i en ny femårsperiode, fra Evalueringsrapporten fra komitéen er vedlagt (se vedlegg 3). I desember ga NOKUTs styre sin tilslutning til ekspertkomitéens anbefaling, og CEMPE beholder dermed sin SFU-status med tilhørende finansiering i fem nye år. Vedlegg Vedlegg 1: Annual SFU report CEMPE 2017 Vedlegg 2: Action plan CEMPE Vedlegg 3: Final report and Recommendations of the Expert Panel Tove Blix direktør Camilla Sønstabø Thorkildsen studie- og FoU-sjef Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: Saksbehandler Org. nr: PB 5190, Majorstua E: post@nmh.no Aslaug Louise Slette NO-0302 OSLO nmh.no E: aslaug.l.slette@nmh.no T:

121 1/18 Årsrapport 2017 og «Action plan » for CEMPE - 15/ Årsrapport for CEMPE 2017 og Action plan Senter for fremragende utdanning i musikkutøving : Vedlegg 1 - Annual SFU report - CEMPE 2017 Centres of Excellence in Higher Education (SFU) Annual SFU report 2017 CEMPE Centre of Excellence in Music Performance Education Norwegian Academy of Music

122 1/18 Årsrapport 2017 og «Action plan » for CEMPE - 15/ Årsrapport for CEMPE 2017 og Action plan Senter for fremragende utdanning i musikkutøving : Vedlegg 1 - Annual SFU report - CEMPE 2017 Annual SFU report 2017 to NOKUT In accordance with NOKUT guidelines, the Centre of Excellence in Music Performance Education (CEMPE) is hereby submitting its annual SFU report for 2017, including assessments and analyses of the centre s progress and development. 1. Abstract In 2017 CEMPE continued working according to the original plans and at the same time spent considerable time documenting its achievements and looking forward within the framework of the NOKUT mid-evaluation process. In addition, CEMPE has worked to strengthen collaboration with students and national and international partners and projects. The Innovation Grant scheme continued in 2017 and reached its highest number of both applicants and grants. Seven innovation projects received funding in the academic year. The projects are being conducted at higher music education institutions in Bergen, Stavanger, Tromsø, Trondheim and Oslo. CEMPE has also continued working on the projects developing new forms of teaching and learning in instrument tuition, improving the quality of students instrument practice, professional practice and independent music careers. The plans for 2018 build on the revisions that came out of the mid-evaluation process and include a revised vision, a revised set of objectives, a revised organisational structure and new ideas and actions for dissemination and evaluation of impact. The Action Plan also sets out concrete plans for including students and students perspectives even closer to the leadership and project activities of CEMPE. 2. Results compared to the application and plans In 2017 CEMPE continued working according to the original plans while also spending considerable time documenting its achievements and looking forward within the framework of the NOKUT mid-evaluation process. The process has been demanding and challenging, but has helped CEMPE to develop revised strategies and plans (see section 4). The original vision of CEMPE was to develop knowledge and experience which can support performance students in their search for artistic excellence through a variety of learning contexts and prepare them for work in a diverse and rapidly changing, globalised music industry (CEMPE application, p. 1). The application and supplementary materials describe three overarching objectives: 1) Advance music performance teaching and learning by incorporating a wide range of individual and group experiences for the students. 2) Enhance the quality of the students instrumental practice through a combination of individual and group teaching approaches and by looking for transfer of practice knowledge between students in different genres. 3) Prepare the students for proactive action in a diverse and rapidly changing globalised music industry. The original application also defines a number of projects (organised into seven project areas) that are thought to be a step towards reaching the broad vision of development in higher music education. In 2017 the Centre of Excellence in Music Performance Education (CEMPE) continued to work on projects exploring forms of teaching and learning on principal instruments (projects 1 and 2), learning how to practise (projects 3, 4 and 5), professional music practice (project 6) and independent music careers (project 7). For information about the accounts for 2017, see attachment 1. In general, the economic results are satisfactory to the centre. Some projects have been delayed due to formal processes, which means the expenditure will be brought forward to This concerns the VR practising simulator project and the new website for the Platform for Learning and Teaching in particular. 2

123 1/18 Årsrapport 2017 og «Action plan » for CEMPE - 15/ Årsrapport for CEMPE 2017 og Action plan Senter for fremragende utdanning i musikkutøving : Vedlegg 1 - Annual SFU report - CEMPE 2017 Moreover, in some positions there has been maternity/paternity leave or delayed hiring processes, which has also resulted in some unspent money. For information about the CEMPE staff, see attachment Project activities General project activities In 2017 CEMPE continued to strengthen the collaboration with students. A central part is the ongoing collaboration with SUT (the NMH student committee), which has led to the launching of the Job Shadowing Project. This is a student-driven project supported by extra funding from NOKUT. In this project students meet NMH alumni in actual job contexts and get important input from musicians and music workers with up-to-date experience from working life (see article in the SFU Magazine autumn/winter 2017). CEMPE has also continued to collaborate with sister institutions in Norway, in particular connected to the CEMPE national seminar in Bergen in October. Furthermore, CEMPE has in 2017 collaborated with international partners on developing new projects relevant for higher music education. CEMPE staff (Nielsen, Johansen and Hatfield) have been involved in developing the European Healthy Conservatoire Network, which was initiated by Professor Aaron Williamon and the Royal College of Music. This project aims to develop our understanding of the physical, mental and emotional challenges facing professional artists and to develop educational initiatives that prepare students to cope with these challenges. A second initiative is to link projects at CEMPE with the AEC Project RENEW (led by the Royal Academy of Music in Aarhus/Aalborg), in particular concerning the use of digital portfolios in higher music education. A third initiative is to develop a project that explores the relationships between artistic research and teaching practices in higher music education. The project Developing Art Developing Artists includes researchers from The Rhythmic Music Conservatoire (Copenhagen), CEMPE and UC Berkeley, California (see section 4). A fourth initiative is the AEC/CEMPE Platform for Learning and Teaching, which was being prepared during 2017 and will start its official work in Genova in February All of these international initiatives have been important in the revision of the objectives, actions and projects of CEMPE, along with ideas emanating from NMH staff. One example of the latter is that music theory and aural training staff are developing projects and activities that represent both new approaches to teaching and learning within their subjects and new approaches to bridging music theory and performance subjects in higher music education. Innovation Grants The Innovation Grant scheme continued in 2017 and reached its highest number of both applicants and grants. Seven innovation projects received funding in the academic year. The projects are being conducted at higher music education institutions in Bergen, Stavanger, Tromsø, Trondheim and Oslo. The projects cover a range of themes, from physical and mental techniques in principal instrument tuition, entrepreneurship and learning experiences in performance practice to digital tools in subjects such as aural skills and music history. We present the seven projects briefly below. Peter Adam Kates, Associate Professor of Percussion at the Grieg Academy (University of Bergen), has received funding for his project on audition training. The project came into being as a response to the sky-high expectations placed on applicants to professional symphony orchestras. Not only do they have to be good at performing, they also have to be good at auditioning. The aim of the project is to explore and develop techniques that combine musical performance with physical consciousness and mental training Alexander Technique and sports/performance psychology, to be specific to ascertain whether these tools can better prepare the students for what awaits them after graduation. Ilene Chanon, Assistant Professor of Horn at the Grieg Academy (University of Bergen), has secured funding for a project in which she explores how Alexander Technique can help horn students 3

124 1/18 Årsrapport 2017 og «Action plan » for CEMPE - 15/ Årsrapport for CEMPE 2017 og Action plan Senter for fremragende utdanning i musikkutøving : Vedlegg 1 - Annual SFU report - CEMPE 2017 become more aware of the relationship between body and instrument to allow them to develop a more relaxed style of playing and avoid tensions that hamper their performance. Jakob Kullberg Research Fellow at the Norwegian Academy of Music, Associate Professor of Cello at the University of Stavanger and cello teacher at the Royal College of Music in London has been awarded funding to produce video documentation of his teaching practice. Kullberg s teaching method is a hybrid between one-to-one and masterclass tuition, combing the familiar elements of one-to-one lessons with the opportunities offered by the masterclass for teaching multiple students at the same time. Kullberg often works with pairs of students both in plenary and on their own. The project seeks to encourage increased reflection around hybrid tuition methods and will result in a set of video tutorials and a wider project that combines the pedagogical and artistic aspects of cello playing. Associate Professor of Music Performance Eldbjørg Raknes and Fellow of Artistic Research Marianne B. Lie have been given funding to evaluate the subject Entrepreneurship for Musicians on the conservatory course in Trondheim. The subject is studied by students on the classical, jazz and church music programmes. One key objective of the subject is to raise students awareness of their own artistic activities. One of the assignments the students are set in the subject involves a presentation of how they envisage their careers in five years time, both financially and in terms of content.the project aims to obtain new knowledge about the effects of including entrepreneurship in the syllabus for musicians and to evaluate this type of career plan as a tool in the subject. In the long term the project also hopes to be able to contribute valuable insights into the actual, and differing, realities for newly qualified musicians today. Thomas Strønen, Associate Professor of Jazz Drums at the Norwegian Academy of Music, has been given funding to investigate how a close working relationship between performance bachelor students and a professional ensemble, Food, can help the students get a realistic picture of the performing profession in practice. The study covers both the musical encounter with audiences and event organisers as well as the administrative aspect of being a performing musician. The project aims to find out how much knowledge and insight such a tour can generate by evaluating the learning outcomes amongst the participating students. Maria Medby Tollefsen, Senior Lecturer in aural skills at the Arctic University of Norway, has received funding for developing an app for aural skills didactics called Musicificium. Musicificium contains learning materials for decoding rhythmic figures, recognising and reproducing different intervals, different atonal structures etc. The app is aimed at students enrolled on music courses in upper secondary / folk high schools and students in higher music education. The objective of the app is to create material that makes it easy and fun for the students to practise what they learn in the lessons and to help them identify the relationships between the topics they study in aural skills and music that sounds like the music they study elsewhere on their course. Gjertrud Pedersen, Associate Professor of Music History at the Norwegian Academy of Music, has received funding for two projects both looking at how the subject Musicianship (EXMUS10) can best support the students different performance activities. One of the projects, a digital flipped classroom module, will comprise five videos and involve six sessions. Each video will address specific exercises that the students must have completed before each session. The sessions are then spent going into the topic in further detail. On the second project, Pedersen is working with Unni Løvlid, a lecturer in folk singing. The idea is to study a musical work in depth and then use the work to gain a broader understanding of a given musical and historical context. Working in groups, the students will gain experience of process-driven projects, and they will be able to define their own working methods and the content of their final presentations. In the following, we present the main results of ongoing CEMPE projects, grouped according to the objectives in the original application of CEMPE Forms of teaching and learning on principal instruments In its first years, CEMPE addressed how the students performance development and ability to function in different learning contexts are influenced by a combination of one-to-one teaching and different types of group organisation. In sum, the exploration of group tuition has come relatively far. Most projects report largely positive experiences with group tuition, and they 4

125 1/18 Årsrapport 2017 og «Action plan » for CEMPE - 15/ Årsrapport for CEMPE 2017 og Action plan Senter for fremragende utdanning i musikkutøving : Vedlegg 1 - Annual SFU report - CEMPE 2017 have identified the most common challenges and prerequisites related to this form of instrumental tuition. Knowledge and experiences gained from these projects are presented and discussed in Bjøntegaard (2014; 2015), Hanken (2015; 2016), and Slette & Sætre (forthcoming). The CEMPE management summed up these experiences and presented them to the Steering Committee in December 2016, recommending that the NMH implement group tuition as a regular supplement to one-to-one lessons on all performance programmes at the NMH. This recommendation is now included in an ongoing, broad curriculum revision process. CEMPE has in 2017 continued to work along two lines of investigation concerning forms of teaching and learning in instrument tuition. One is the prolonged examination of complementing individual and group lessons with Alexander Technique components, in the project Integrated Practice led by Professor Julius Pranevičius. This year, the project was strengthened by complementing the research group with educational researcher John Vinge, who is conducting a qualitative interview study of the French horn, oboe and harp students and teachers involved. The first findings will be presented at the Nordic Network of Music Education Research Conference in March The second line of investigation is to examine and explore different educational cultures in instrument tuition in higher music education, including our own cultures. A group of instrument and chamber music teachers (Carlsen, Birkeland and Sandbakken), a music philosophy researcher (Holm) and an educational researcher (Sætre) have interviewed students with international experience (international and Norwegian students) in order to compare and contrast different models of instrument tuition and their underlying cultural characteristics. The project has developed an initial understanding of both very different educational contexts and common characteristics, potential and challenges with the Nordic or Norwegian model or culture. Interviewees with educational backgrounds from the US, Holland, Russia, Sweden, China, Germany and Norway present personal narratives from very different educational contexts, suggesting that instrument tuition differs substantially in terms of power relations, teacher and student roles and responsibility, forms of communication, and the balance between musical interpretation and instrumental technique. The project will continue to investigate these themes in An educational rationale for the Norwegian model has already been presented in Morten Carlsen s essay Maestro or Mentor (forthcoming). Preliminary results from the interview study were presented at the Research in Music Education conference (RIME) in Bath, UK, in April 2017 and at the NMH The Protean Musician conference, November In addition, this project inspired the AEC Annual Congress workshop on chamber music tuition, in which professors Tim Frederiksen (Royal Danish Academy of Music, Copenhagen), Johannes Meissl (Universität für Musik und Darstellende Kunst, Wien) and Morten Carlsen (NMH, Norway) demonstrated live teaching of the Lithuanian Mettis string quartet, chaired by CEMPE director Sætre. Both of these projects (Integrated Practice and Educational Cultures in Instrument Tuition) present models of instrument tuition based on team thinking, collaboration and student peer feedback. In sum, these insights and previous experiences from CEMPE projects have led us to do the revisions that are included in the revised Action Plan on these matters Teaching how to practise Since the launch of CEMPE, the plan for this thematic area has been to enhance the quality of the students instrumental practice through a combination of individual and group teaching approaches and by looking for transfer of practice knowledge between students in different genres. The three main projects have been the teaching of practice methods on principal instruments, the development of workshops on interdisciplinary practice, and cross -genre practice. In light of the implementation of these projects, CEMPE has made some important discoveries, which in 2017 have made us initiate some new projects. Firstly, we have acknowledged that students need to expand their views on relevant learning resources for their practice activities in addition to those of the teacher (such as peers and new technology). Thus, in autumn 2017 CEMPE launched an elective course named Developmental Practice Workshop (Utviklingsverksted for øving), where instrumental and vocal students at bachelor and master level get the opportunity to enhance and reflect on their practice knowledge together in a small group. 5

126 1/18 Årsrapport 2017 og «Action plan » for CEMPE - 15/ Årsrapport for CEMPE 2017 og Action plan Senter for fremragende utdanning i musikkutøving : Vedlegg 1 - Annual SFU report - CEMPE 2017 Secondly, CEMPE launched a project on how students can benefit from using Virtual Reality (VR) technology in instrument practice to help them deal with challenges relating to performance anxiety (stage fright) when performing music. Thirdly, recognising the importance of student-led developmental work, the new elective course Developmental Practice Workshop also provided an opportunity for students to develop new knowledge in the encounter between research-based and experience-based knowledge. Fourthly, we acknowledged that many students struggle with issues related to how to use the body correctly, but that there is a need to involve their teachers in this work. Thus, CEMPE has continued to offer a workshop in biomechanics Timani for groups of students. However, the focus on this workshop in 2017 has been to develop knowledge on how the students principal instrument teachers can engage better in this way of thinking, ensuring optimal contact and knowledge transfer between teachers and students. Lastly, looking to transfer practice knowledge between different art forms, CEMPE also launched a workshop called Acting Music where students meet renowned actors and directors in order to develop new strategies for interpreting music Professional Music Practice and Independent Music Careers Aims of the projects The central objective of the projects Professional Practice and Independent Music Careers is to prepare the students for participation in a rapidly changing music industry, for careers in the institutionalised music sector and/or for individual careers in the open market. The projects are aiming to ensure high relevance in the curriculum through systematic dialogue and collaboration with stakeholders in the market and to strengthen and broaden the portfolio of external practice opportunities for the students during their studies. Project portfolio Most of the many subprojects have been, or will be, concluded in 2017 and 2018, while a few of them have potential for being taken on into CEMPE s next project period The focus at the end of this first project period has been documentation and dissemination of the project results in various channels and arenas such as the CEMPE website, presentations at conferences such as the Reflective Conservatoire in London February 2018 and in articles in peer reviewed journals. Professional Music Practice The work on expanding the opportunities for NMH students professional practice and trying out new ways of organising collaboration between the NMH and the music industry has pursued three main approaches. The first has focused on further development of the existing arrangement for professional practice for selected NMH master students with the Oslo Philharmonic Orchestra and the Norwegian Chamber Orchestra into an Orchestra Academy, which will include aims for increased involvement of the three institutions, for raising the artistic level of the participating students, for higher quality of supervision and skills of supervisors, and for a wider scope of practice which emphasises the development of a holistic understanding of the more flexible role of the orchestral musicians of tomorrow. The Orchestra Academy will launch in August The second approach has been the further development of the radical and regenerative project Crossing the line. Orchestral music without composer or conductor, in which Geir Lysne and Brit Ågot Brøske are continuing to investigate methods for exploring real time music with the professional Norwegian Wind Ensemble. Lysne (orchestra leader) and Brøske (researcher) are using their R&D resources from NMH/CEMPE in this project with a view to renewing the work of the classically trained musicians in the ensemble. A selection of NMH students have been offered professional practice opportunities with the ensemble. As a result, NMH has found it necessary to develop new courses on real time music for performing students wthe hich will start in spring The ensemble has attracted considerable international attention after successful concerts in major venues in Germany. 6

127 1/18 Årsrapport 2017 og «Action plan » for CEMPE - 15/ Årsrapport for CEMPE 2017 og Action plan Senter for fremragende utdanning i musikkutøving : Vedlegg 1 - Annual SFU report - CEMPE 2017 The third approach for professional music practice has been the Pavilion project, which used the R&D work of performance teachers from the NMH and the National Academy of Fine Arts as an arena for engaging students in creating an open space to challenge the traditional concepts of a performance. The project was concluded in 2017 ( Closely related to this is the ongoing Steve Reich project, which started with student placement in the professional ensemble Oslo Sinfonietta and a concert production at Norway s biggest music festival, the Øya Festival in Oslo, in August The project has in 2017 been further developed into a refined collaborative R&D project with performing NMH teachers and professional practice placement opportunities for NMH students in concert productions in Oslo and the Netherlands ( The project will be taken to the Bergen International Festival in spring 2018 and expanded by including new repertoire by John Cage. Independent Music Careers In 2017 the main projects related to Independent Music Careers have been the CEMPE project Entrepreneurship in Music. Between stock exchange and cathedral in collaboration with the Department of Musicology (University of Oslo) and the Norwegian Business School BI. The project concluded in 2017 with a successful international conference at the NMH, where 25 students from an international boot camp made a substantial contribution and where six participants from the CEMPE project made presentations. prosjektpresentasjon.pdf Another important project has been the student-driven jazz-festival Serendip, which has proved to be a useful tool for developing skills and knowledge for planning and realising a music festival. In 2017 the festival was documented with student interviews and a video production and was followed by a summing-up seminar with external and internal evaluators. A central contributor has been our postdoc Tanja Orning, who has been participating in different subprojects with links to her ongoing research project Towards a new role for the performing musician in the 21st century. As mentioned earlier in the report, two promising projects were launched in The first of them was the Portfolio project for classical and jazz students at the NMH. The project studies the use of the electronic learning platform CANVAS as a tool for strengthening collaborative and reflective learning. The project is linked to the international RENEW project focusing on portfolio and student boot camps as learning tools ( Tanja Orning is representing CEMPE in the RENEW project. The second project was the launch of the student-driven Job Shadowing project. The project has made an important contribution to CEMPE s portfolio of projects trying out new approaches for preparing the students for professional music practice and independent music careers. The students ownership of the project is essential and deeply rooted in CEMPE s main objectives. 2.2 Dissemination activities CEMPE has continued to use cempe.no and our Facebook page to publish news from the Centre and information about projects and events for an internal, national and international audience. See also the full list of publications and presentations attached, which give a comprehensive overview of the dissemination activity in the respective areas Internal dissemination and networking activities A considerable amount of time and energy has been put into the mid-evaluation process, and several meetings and seminars have been devoted to an internal evaluation of CEMPE (NMH leadership meetings, CEMPE management seminars, and so on). The CEMPE Talks event in April is one example where CEMPE invited internal (Head of Music Theory Mats Claesson and Accompaniment Professor Tor Espen Aspaas) and external (UiO postdoc Astrid Kvalbein) commentators to give input on what CEMPE has been neglecting during the first four and a half 7

128 1/18 Årsrapport 2017 og «Action plan » for CEMPE - 15/ Årsrapport for CEMPE 2017 og Action plan Senter for fremragende utdanning i musikkutøving : Vedlegg 1 - Annual SFU report - CEMPE 2017 years. Insights from this event were important for the development of the new theme presented as objective four above (section one): the role of the so-called complimentary subjects in higher music education National dissemination and networking activities The main event concerning national dissemination was the two-day, annual National Seminar, which took place in Bergen in October, organised in collaboration with the Faculty of Fine Art, Music and Design, University of Bergen. The keynote speaker in the seminar was Gaute Velle from bioceed. In addition, CEMPE projects formed the basis of a staff development seminar for secondary school teachers, and CEMPE contributed to organising the Folk Song Forum Global dissemination and networking activities CEMPE organised and co-organised two international conferences in The first was Entrepreneurship in Music: Between artistic autonomy and economic reality (more information), see also The second was the NMH joint research centre conference named The Protean Musician: The musician in future society (more information). CEMPE presented the symposium Ownership of learning in specialist higher music education at the Research in Music Education (RIME) conference, Bath Spa University, UK. CEMPE also took part in a two-day staff development seminar at the Royal Academy of Music Aarhus/Aalborg. Both events focused on developing learning and teaching in higher music education. During 2017 CEMPE leadership and staff met with a number of international institutions and colleagues, e.g. Kunstuniversität Graz (Austria), the Steinhardt School of Music & Performing Arts Professions (New York University, US), Thornton School of Music (Los Angeles, US), and Cork Institute of Technology (Ireland). 3. R&D-based education and integrating models CEMPE engages with student-active learning methods in connection with R&D-based education (including artistic developmental work-based education) in several ways. Firstly, many CEMPE projects build on concepts taken from educational theory and research. Secondly, by initiating a range of development projects, participants are given the opportunity to employ R&D-based tools in the exploration and questioning of their practices. Thirdly, some CEMPE projects are based on active collaboration between students and teachers conducting artistic research. Common to all is the overarching idea of stimulating collaboration in higher music education on several levels, as presented in the model below. Institutions - working life Institutions Knowledge bases Subjects Students - teachers The bottom level is the collaboration between teachers and active students, promoted by a number of CEMPE projects. This includes encouraging group tuition, co-teaching, peer learning, and collaborative study elements. The next level is to stimulate collaboration between subjects, which is exemplified in the eportfolio project in which increased communication and collaboration between chamber music and principal instrument lessons is a major topic. 8

129 1/18 Årsrapport 2017 og «Action plan » for CEMPE - 15/ Årsrapport for CEMPE 2017 og Action plan Senter for fremragende utdanning i musikkutøving : Vedlegg 1 - Annual SFU report - CEMPE 2017 CEMPE also encourages collaboration and synergies between the domain of musical performance on the one hand and research and development on the other by setting up projects in which personnel with experience from both sides collaborate. Further, collaboration between institutions is stimulated by projects and events jointly run by CEMPE and national and international partners. Finally, CEMPE brings higher education institutions and employers closer together. This is most evident in the practice components on the master programmes, which have been explored and developed by CEMPE staff in collaboration with NMH teachers. An ongoing dialogue with leaders of arts institutions and of organisations such as the Musicians Union and the Association of Norwegian Theatres and Orchestras aims to develop a shared understanding and a more suitable framework for facilitating and supporting student placements in professional institutions. A new initiative is the Job Shadowing project, which also strengthens integration between education and profession in various areas. The project is still in its early stages. In sum, integrating models are seen by CEMPE as collaborative models and include both an internal dimension and an external dimension. 4. Plans for 2018 The Action Plan for the second period includes a revised vision, a revised set of objectives, a revised organisational structure and new ideas and actions for dissemination and evaluation of impact. The revised vision and objectives are (see the Action Plan for details): Revised CEMPE vision The NMH s Centre of Excellence in Music Performance Education (CEMPE) is a catalyst for knowledge development in higher music education. CEMPE aims to develop knowledge and experience to support performance students in their search for artistic excellence through a variety of learning contexts and to prepare them for work in a diverse and globalised music industry. CEMPE initiates projects in collaboration with its partners where students, teachers and researchers work together to explore collaborative and R&D-based approaches to teaching and learning in music performance education. Revised objectives 1. Collaborative methods of music performance teaching. CEMPE will advance music performance teaching and learning by exploring and developing collaborative models for teaching. 2. Learning how to practise. CEMPE will enhance the quality and awareness of the students instrumental practice. 3. The musician in society and professional practice. CEMPE will develop knowledge about the transition from being a student at a higher music education institution to playing an active role in the global music community and labour market of the future. 4. Coherence and interaction between subjects in the study programmes. CEMPE will develop knowledge about and models for increased coherence and interaction between performance subjects and complementary subjects in higher music education. In addition, CEMPE will address perspectives on technology and digital learning and aim to develop knowledge about the use of technology and digital learning in higher music education as a recurring perspective for all four objectives. This will be done within the projects and activities of the four objectives. 9

130 1/18 Årsrapport 2017 og «Action plan » for CEMPE - 15/ Årsrapport for CEMPE 2017 og Action plan Senter for fremragende utdanning i musikkutøving : Vedlegg 1 - Annual SFU report - CEMPE 2017 The four objectives are based on objectives, activities and experiences from CEMPE s first period, either as a direct continuation and further development of issues that have already been worked on or as a follow-up on needs that have been identified. In 2018 CEMPE will first work to implement the new organisational model and to develop the actions and projects described in the 2017 Action Plan for the second period. In addition, we will look closer into the possibility of appointing CEMPE contacts at our national sister institutions. Moreover, CEMPE plans to expand the Innovation Grant Scheme and open up for an international call for projects. Since the aims of CEMPE and the Platform for Learning and Teaching are thematically linked, this will enable networking and opportunities for long-term project development. The work on and by the Platform for Learning and Teaching will continue in 2018, first of all with the first meeting of the Working Group, which consists of: Siri Storheim, Norway (Norwegian Academy of Music, former Student Committee leader) Anna Maria Bordin, Italia (Conservatory Paganini of Genoa, Head of Research) Marina Chiche, Germany (Musikhochschule Trossingen, Head of Strings) Susanne van Els, The Netherlands (Conservatorium Maastricht, Head of Classical Music) Lars Brinck, Denmark (Rhythmic Music Conservatory, Copenhagen, Head of Research and Development) Stefan Gies, Germany (AEC Chief Executive Officer) Jon Helge Sætre (chair), Norway (Norwegian Academy of Music, Director of CEMPE) The Platform is based on values and ideas that resemble those close to CEMPE. In other words, both CEMPE and AEC will work, through the platform, to provide new learning and teaching models and forms, supporting higher music education institutions in educating creative, reflective and communicating musicians and cultural workers that are able to deal with changing professional contexts. ( The first task of the working group will be to search for and collect practices on the interaction between students and teachers, student-centred learning methods and collaborative practices aiming at educating creative, reflective and communicating musicians and cultural workers. The Learning and Teaching Working Group will also be involved in organising the meeting of the European Platform for Artistic Research in Music (EPARM) in Porto (2018) in addition to presenting its first results at the AEC Congress in Graz in November Project activities In 2018 CEMPE will continue to work towards all its objectives, including the new objective, Coherence and interaction between subjects in the study programmes and the new focus on technology. Up until now CEMPE has been focusing mainly on course subjects related to performance issues. In the next period, complementary subjects such as music history, technology, music theory, harmony and aural training will be involved. With this objective, CEMPE aims to stimulate two lines of development. Firstly, to stimulate development of teaching and learning approaches within complementary subjects (new approaches to teaching and learning, including making use of digital learning tools). Secondly, to stimulate development (nationally and internationally) of teaching models that relate and integrate complementary subjects within the framework of performance issues, resulting in educational programmes with even more curricular coherence. CEMPE also aims to start researching the relationship between artistic research and teaching and learning issues. A number of artistic staff in higher music education (instrumental teachers) spend their R&D time conducting artistic research projects, many of which are externally funded (e.g. by the Norwegian Artistic Research Programme). CEMPE will establish an international research project that investigates how participation in such projects affects, stimulates and develops the instrumental teachers practices as teachers in higher music education. In other words, we will seek to investigate how artistic projects contribute to R&D-based education in the particular field of 10

131 1/18 Årsrapport 2017 og «Action plan » for CEMPE - 15/ Årsrapport for CEMPE 2017 og Action plan Senter for fremragende utdanning i musikkutøving : Vedlegg 1 - Annual SFU report - CEMPE 2017 higher music education. This project has partners in Denmark (RMC, Copenhagen) and the US (UC Berkeley, California). To start working on these matters, CEMPE will in 2018: Initiate a minimum of two projects at the NMH in order to test new ways of approaching the relationships between performance subjects and complementary subjects such as music theory, harmony, aural training, music history and music technology. Organise a series of biennial interdisciplinary (including performance teachers) seminars on development in music theory, music history and aural training teaching, to include international visitors, workshops, discussions and project development. Contribute to the development and sharing of digital learning tools and formats in complementary subjects. Initiate a research project aimed at investigating how participation in artistic development work influences teachers in higher music education (participants from the NMH, RCM Copenhagen and UC Berkeley, California). At the same time, CEMPE will work to revise, specify, time and plan the activities connected to the other three objectives. 4.2 Dissemination activities / impact CEMPE is hosting three major events in One is the first European Creative Futures teacher seminar on Entrepreneurship in Higher Education (25 26 January 2018), which is followed by the annual Intensive Project Week for students from Finland, Holland, United Kingdom, Ireland and Norway (26 January to 3 February 2018). The third major event is the CEMPE summing-up conference after five years (October 2018), which is organised in collaboration with the AEC/CEMPE Platform for Learning and Teaching. In addition, CEMPE aims to continue the series of national seminars in collaboration with a sister institution in Norway. Attachments 1) Accounts 2017 (see PDF) 2) CEMPE staff ) Publications and dissemination activities

132 1/18 Årsrapport 2017 og «Action plan » for CEMPE - 15/ Årsrapport for CEMPE 2017 og Action plan Senter for fremragende utdanning i musikkutøving : Vedlegg 1 - Annual SFU report - CEMPE 2017 Attachment 2 CEMPE Staff 2017 Management Associate Professor Jon Helge Sætre: Centre Director Professor Siw Graabræk Nielsen Associate professor Eirik Birkeland Associate Professor Guro Gravem Johansen Associate Professor Brit Ågot Brøske Advisor Aslaug Louise Slette Advisor Marie Strand Skånland (January June) Advisor, Platform for Learning and Teaching, Ellen Mikalsen Stabell (from March) Steering Committee Vice Principal for Education Bjørg Julsrud Bjøntegaard (Committee Leader) CEMPE Director Jon Helge Sætre Head of Department Morten Halle Head of Department Matz Pettersen Director of Academic Affairs and Research Kjetil Solvik Student Council Leader, Siri Storheim /Anna Rødevand Student Thomas Stenborg /Guro U. Salvesen & Marin S. Bakke Observers: NOKUT representative Helen Bråten/Charlotte Østensen Project managers Siw Graabræk. Nielsen, Eirik Birkeland, Guro Gravem Johansen and Brit Ågot Brøske Principal Peter Tornquist Secretary: Advisor Aslaug Louise Slette Advisory Committee Helena Gaunt. Professor, Vice-Principal and Director of Academic Affairs, Guildhall School of Music and Drama, London, Great Britain John Harris. Musician, the Rednote Ensemble Juniper Hill. Lecturer in music, University College Cork, Ireland Martin Prchal. Vice-Principal, Royal Conservatoire, den Haag, Netherlands Frode Thorsen. Professor and Head of Department, the Grieg Academy, University of Bergen and leader of the national Council for Music Performance Education, Norway Frøydis Ree Wekre. Professor Emeritus at the Norwegian Academy of Music 12

133 1/18 Årsrapport 2017 og «Action plan » for CEMPE - 15/ Årsrapport for CEMPE 2017 og Action plan Senter for fremragende utdanning i musikkutøving : Vedlegg 1 - Annual SFU report - CEMPE 2017 Tony Woodcock. Artist, Educator, Innovator, in Scolopax Arts, Spain Siri Storheim /Anna Rødevand Student and leader of the Student Council at the Norwegian Academy of Music Project Participants Project 1 and 2 Project manager: Associate Professor Jon Helge Sætre Professor Julius Pranevicius University Lecturer Stephen Parker Professor Morten Carlsen PhD Student Henrik Holm Associate Professor Kjell Tore Innervik Professor Are Sandbakken Professor Eirik Birkeland Project 3, 4 & 5 Project managers: Professor Siw Graabræk Nielsen, Associate Professor Guro Gravem Johansen, Researcher Johannes Lunde Hatfield University Lecturer Bjarne Magnus Jensen University Lecturer Unni Løvlid Associate Professor Håkon Storm-Mathisen University Lecturer Victoria Jakhelln Professor Isabelle Perrin Associate Professor Vibeke Breian Post Doctor Tanja Orning Post Doctor Håkon Mørch Stene PhD Student Bjørnar Habbestad Professor Hans-Kristian Kjos Sørensen Project 6 & 7 Project managers: Associate Professor Eirik Birkeland and Senior Lecturer Brit Ågot Brøske Associate Professor Morten Halle Associate Professor Kjell Tore Innervik University Lecturer Ivar Grydeland University Lecturer Lisbeth Wathne Svinø Professor Geir Lysne Post Doctor Tanja Orning Nina Harte 13

134 1/18 Årsrapport 2017 og «Action plan » for CEMPE - 15/ Årsrapport for CEMPE 2017 og Action plan Senter for fremragende utdanning i musikkutøving : Vedlegg 1 - Annual SFU report - CEMPE 2017 Ståle Ytterli Competence Development Projects Professor Isabelle Perrin Senior Lecturer Matz Pettersen Associate Professor Morten Halle Professor Eirik Birkeland Professor Julius Pranevicius Associate Professor Kjell Tore Innervik Associate Professor Harald Aadland Associate Professor Gjertrud Pedersen Innovation Grants Peter Adam Kates, UiB Ilene Chanon, UiB Jakob Kullberg, UiS/RCM Maria Medby Tollefsen, UiT Eldbjørg Raknes og Marianne B. Lie, NTNU Gjertrud Pedersen, NMH Thomas Strønen, NMH 14

135 1/18 Årsrapport 2017 og «Action plan » for CEMPE - 15/ Årsrapport for CEMPE 2017 og Action plan Senter for fremragende utdanning i musikkutøving : Vedlegg 1 - Annual SFU report - CEMPE 2017 Attachment 3 Publications, dissemination and networking activities Peer-reviewed articles Brøske, B. Å. & Sætre, J. H. (2017). Becoming a musician in practice: A case study. Music + Practice 3, 21 pp. Hatfield, J. L. (accepted). Goal Setting and Self-Determination in Music Making: Tenets of Becoming an Organized and Motivated Music Practitioner. Nordic Research in Music Education Yearbook, Vol. 18. Articles in review Nielsen, S. G., Johansen, G. G. & Jørgensen, H. (submitted Dec 2017). Peer-learning in practicing. Frontiers in psychology. CEMPE Web Publications Carlsen, M. (in press). Maestro eller medarbeider? Om undervisningskulturer i instrumentalundervisning. Conference abstracts Nielsen, S. G., Johansen, G. G., & Jørgensen, H. (2017). Peer learning in instrumental practicing. A. Williamon & P. M. Jónasson (eds.), Abstracts of the International Symposium on the Performance Science. Reykjavik: Iceland Academy of the Arts Master thesis Brox, T. (2017). Arbeidslivskompetanse hos norske klassiske musikere i møte med et komplekst arbeidsmarked. Master thesis, Norwegian Academy of Music (NMH). Supported by the NOKUT master student grant. gave.pdf?sequence=1&isallowed=y Web and magazine articles Hatfield, J. L., & Opsvik. O. (2017). Brukar tips frå idretten for å bli god på instrumentet. Forskning.no. Hatfield, J. L. & Bjerke, M. (2017). Øving for viderekomne - tips til en god øveøkt: Musik & Kultur a7acf60ca Skånland, M. & Slette, A.L. (2017). Internasjonalt nettverk med studentorientert læring på agendaen. SFU-magasinet 2017/1. Slette, A.L. (2017). Musikkstudenter følger forbilder på jobb. SFU magasinet 2017/2. Slette, A.L. (2017). Bygger fagmiljø for folkesangere. Folkemusikk. Magasinet for folkemusikk og dans. Orning, T. (2017). Future musicianship and present educational practices : a response to eight questions on the future of the conservatoire as an institution. Music & Practice, Volume

136 1/18 Årsrapport 2017 og «Action plan » for CEMPE - 15/ Årsrapport for CEMPE 2017 og Action plan Senter for fremragende utdanning i musikkutøving : Vedlegg 1 - Annual SFU report - CEMPE 2017 Presentations Brøske, B.Å. & Lysne, G. (2017). Crossing the line. Orchestra music without composer or conductor. Paper presented at The Protean Musician: The musician in future society. Joint research Centre s conference, NMH, 1-3 November. Brøske, B.Å. (2017). Praksis i utøvende høyere musikkutdanning rammer, former og potensial. Presentation at National CEMPE seminar, Bergen, October. Brøske, B.Å. & Lysne, G. (2017). Crossing the line. Orchestra music without composer or conductor. Presentation at NMH, 19. April. Carlsen, M., Frederiksen, T., Meissl, J. & Sætre, J. H. (2017). Presentation of the European Chamber Music Academy (ECMA) and the Platform for Learning and Teaching in Music Performance Education. Paper presentation and workshop, 44th AEC Annual Congress and General Assembly, Zagreb, Croatia. Eftestøl, T. (2017). Music and the potential for a metamorphosis of consciousness. Paper presented at The Protean Musician, Joint Research Centers Conference, NMH, Oslo, Norway; 1-3 November. Hatfield, J. L. (2017). Performing on The Top of One s Musical Game. International Symposium on Performance Science (ISPS), Reykjavik; 31 August -2 September. Hatfield, J. L. (2017). Self-Determination in Instrumental Practice. Research In Music Education conference, Bath; April. Hatfield, J. L. (2017). Deliberate practice. Prestasjonskonferansen, Oslo, 14 November. Hatfield, J. L. (2017). Motivation in Higher Education in Music. Seminar in University Pedagogics, NMH, 12 June. Hatfield, J. L. (2017). Motivation in Upper Secondary Schools. Lecture at The Ski Upper Secondary School, Norway, 24 November. Hatfield, J. L. (2017). Deliberate Practice in Music. Workshop and presentations at The TalentNorge gathering, June. Hatfield, J. L (2017). Performance Psychology for Musicians. Lecture in the subject Musikken i perspektiv, 29 March 7 April. Hatfield, J. L. (2017). Learning and motivation in instrumental practice. Seminar for master s students, 13 September. Innervik, K. T. & students (2017): Can we find entrepreneurial elements at the core of the Master s Program? A presentation of the Master of Music in Performance at The Norwegian Academy of Music with examples of content and artistic output. Paper presented at the conference Entrepreneurship in music between artistic autonomy and economic reality, NMH, April. Nielsen, S. G. (2017). Teaching of practicing in HME: The teachers collaborative efforts for development. Paper presented as part of the symposium Ownership of learning in specialist higher music education. The 10th International Conference for Research in Music Education. Bath: Bath Spa University, April. Nielsen, S. G. (2017). Øvestrategier og effektiv øving. Guest lecture, Seminar on performance psychology, NTNU, Institute of music, Trondheim, Norway, 24 and 31 October. Nielsen, S. G., Breian, V., Hatfield, J. L., Orning, T., Kjos Sørensen, H.-K. (2017): Presentations of practising projects at Seminar on Teaching of practicing with teachers and researchers from Ingesund and NMH. Oslo, NMH, May. 16

137 1/18 Årsrapport 2017 og «Action plan » for CEMPE - 15/ Årsrapport for CEMPE 2017 og Action plan Senter for fremragende utdanning i musikkutøving : Vedlegg 1 - Annual SFU report - CEMPE 2017 Nielsen, S. G., & Johansen, G.G. (2017). Culture for collaboration? Developmental projects on instrumental practicing. Paper presented at the International Conference on Musical Cultures. Hull: University of Hull, 3-5 April. Nielsen, S. G., Johansen, G. G, & Jørgensen, H. (2017). Peer learning in instrumental practicing. Paper presented at The ISPS 2017 Performance, processes and products. Reykjavik: Harpa, 30 August 2 September. Orning, T. (2017). The polyphonic performer. Paper presented at The 20 th Congress of the International Musicology Society, Tokyo, 23 March. Orning, T. (2017). Politics, rhetorics and potentiality within entrepreneurship in music. Paper presented at the conference Entrepreneurship in music between artistic autonomy and economic reality, NMH, April. Orning, T. (2017). Radio interview in NRK P2 about the research project Towards a new professional role. A study of the competence requirements of the portfolio musician in a globalized labour market, 23 April.. Orning, T. (2017). Professional identities in progress artist, artisan or entrepreneur? Paper presented at The Protean Musician: the musician in future society, NMH, 1 November. Raaheim, A., Ulvik, M., Helleve, I., Brøske, B. Å., Sætre, J. H., Hole, T. N., Velle, G., Baerheim, A. & Grimeland, T. (2017). Together for better Learning: Transforming patterns of teaching and Learning through work placement for students. Results from four case studies. EuroSoTL 2017, Transforming patterns through the scholarship of teaching and learning, Lund University, Sweden, 6 June Røyseng, S. (2017). The Role of the Artist in the Creative Industries. Paper presented at the conference Entrepreneurship in music between artistic autonomy and economic reality, NMH, April. Svinø, L. S. (2017). How do we develop an Entrepreneurial Mindset? Paper presented at the conference Entrepreneurship in music between artistic autonomy and economic reality, NMH, April. Sønning, A. (2017). Concert Dramaturgy as Tool for Creative Entrepreneurship. Paper presented at the conference Entrepreneurship in music between artistic autonomy and economic reality, NMH, April. Sætre, J. H. (2017). CEMPE: Experiences from the first three years. CEMPE Talks, NMH, Oslo, Norway, 4 May. Sætre, J. H. (2017). Development in and for higher music education. Guest lecture, Staff development course, The Royal Academy of Music, Aarhus/Aalborg, Denmark, August. Sætre, J. H., Carlsen, M., Birkeland, E., Holm, H. & Sandbakken, A. (2017). Educational culture and power relations: A comparative study of instrument tuition in higher music education. Paper presentation, The Protean Musician: The musician in future society, NMH, Oslo, Norway, 1 December. Sætre, J. H., Brøske, B. Å., Carlsen, M., Gaunt, H., Harris, J., Hatfield, J. L., Johansen, G. G., Nielsen, S. G. & Slette, A. L. (2017). Ownership of learning in specialist higher music education, 10th International Conference for Research in Music Education, Bath Spa University, Bath, UK, 4 April Watne, Å. & Nymoen, K. (2017). Entrepreneurship in Higher Music Education in Norway. Paper presented at the conference Entrepreneurship in music between artistic autonomy and economic reality, NMH, April. 17

138 1/18 Årsrapport 2017 og «Action plan » for CEMPE - 15/ Årsrapport for CEMPE 2017 og Action plan Senter for fremragende utdanning i musikkutøving : Vedlegg 1 - Annual SFU report - CEMPE 2017 Other networking activities Crispin, D., Halle, M., Hatfield, J. L., Innervik, K. T., Nielsen, S. G, Ringlund, H., Plagge, W., Sandbakken, A. (2017). Participation at Prestasjonskonferansen 2017 [The high performance conference 2017], The Norwegian Olympic Committee (Olympiatoppen) & The Norwegian National Opera and Ballet, Oslo, November. Nielsen, S. G., Hatfield, J. L. & Sætre, J. H. (2017). Meeting with leadership of Ingesund School of Music, University of Karlstad, NMH, Oslo, May. Nielsen, S. G., Breian, V., Hatfield, J. L., Orning, T., Kjos Sørensen, H.-K. (2017). Seminar on Teaching of practising with visiting instrumental teachers from Ingesund School of Music, University of Karlstad at NMH, Norway, May Orning, T. (2017). Organizer of international Bootcamp in entrepreneurship for students, NMH, April. Orning, T. (2017). External examiner in the subject Entreprenørskap for musikere, NTNU, Trondheim, 6 7 June. Orning, T. (2017). Participation RENEW ( Reflective Entrepreneurial Music Education Worldclass ). Slette, A. L. & Tornquist, P. (2017). Meeting with Thornton School of Music, NMH, May. Stabell, E. M. & Sætre, J. H. (2017). Two-day meeting with the AEC Office and President, NMH, October. Sætre, J. H. (2017). Meeting with the leadership of NTNU, Trondheim, NMH, March. Sætre, J. H. (2017). Meeting with Kunstuniveristät Graz, NMH, March. Sætre, J. H. (2017). Short meeting with Steinhardt School of Music & Performing Arts Professions, New York University, NMH, March. Sætre, J.H. & Sønning, A. (2017). Visit to CIT (Cork Institute of Technology), Cork, Ireland, May. 18

139 1/18 Årsrapport 2017 og «Action plan » for CEMPE - 15/ Årsrapport for CEMPE 2017 og Action plan Senter for fremragende utdanning i musikkutøving : Vedlegg 2 - Action Plan CEMPE Action plan Photo: David Engmo CEMPE Centre of Excellence in Music Performance Education

140 1/18 Årsrapport 2017 og «Action plan » for CEMPE - 15/ Årsrapport for CEMPE 2017 og Action plan Senter for fremragende utdanning i musikkutøving : Vedlegg 2 - Action Plan CEMPE CEMPE Action plan Introduction This action plan has been developed for the second phase of funding for CEMPE ( ). It builds on the plans for and activities performed during the first phase ( ) and has been further developed with input from the internal evaluation of CEMPE, feedback from CEMPE s International Advisory Committee, assessment and recommendations of the NOKUT expert committee, and valuable input from students, staff and leadership at the NMH. In its first five years, CEMPE has focused on three objectives: 1) Advance music performance teaching and learning by incorporating a wide range of individu al and group experiences for the students. 2) Enhance the quality of the students instrumental practice through a combination of individual and group teaching approaches and by looking for transfer of practice knowledge between students in different genres. 3) Prepare the students for proactive action in a diverse and rapidly changing globalised music industry. These objectives were selected in order to complement traditional one-to-one teaching and deprivatise higher music performance tuition, to take greater institutional responsibility for developing the students instrumental practice and to develop educational programmes that are relevant to future musicianship. The objectives were based on premises taken from educational research and music education research studies, representing areas in which the Norwegian Academy of Music (NMH) has undertaken considerable research. The overall motivation for applying for an SFU was to encourage greater emphasis on R&D-based education in a higher education context that has largely been founded on personal, experience-based knowledge and to strengthen the collaboration between teachers and researchers, both in conducting the R & D work itself, and in the application and testing of results from R & D. The reasons for choosing these three objectives were formulated as follows in the application: The dominant teaching situation, one-to-one teaching (often called master/apprentice teaching), has proved its excellence over hundreds of years. In addition, our students spend a great number of hours practicing their individual instrument, where we also can find century-long traditions. However, both one-to-one teaching and individual practicing have seen changes, and within an expanding context of higher music education, which includes jazz and improvisation, folk music, and classical genres, we recognise a high potential for innovation through research and development (R&D). NMH is an institution for professional studies, and contact with external organisations and the labour market is of vital importance. When our performance graduates enter working life, many of them meet global competition, both abroad and in Norway. Portfolio careers are becoming the norm, with a succession of short-term employment contracts, part-time and freelance work. CEMPE has seen valuable results and progress in meeting the objectives of its first period of funding. There has been increasing interest from staff in questioning and developing their teaching practices and growing involvement in collaborative projects and activities. It has also become increasingly important to involve students in the planning, implementation and evaluation of the projects that have been completed. Moreover, CEMPE has taken important steps to strengthen national and international collaboration on teaching and learning issues in higher music education. This has been well received and has resulted in the creation of a Platform for Learning and Teaching in Music Performance Education in cooperation with the Association Européenne des Conservatoires, Académies de Musique et Musikhochschulen (AEC). Elements of the AEC's new EU-funded project 2

141 1/18 Årsrapport 2017 og «Action plan » for CEMPE - 15/ Årsrapport for CEMPE 2017 og Action plan Senter for fremragende utdanning i musikkutøving : Vedlegg 2 - Action Plan CEMPE Strengthen Music in Society AEC SMS ( form part of the foundation and funding of the platform. In the second phase, we plan to strengthen the work and impact of CEMPE, building on the vision and the objectives from the first phase, while still developing and expanding objectives (including a new objective) and working methods. CEMPE will work to improve the quality of the project development processes. Firstly, we aim to strengthen project management competencies so that each project will be sufficiently planned and evaluated according to the centre s defined impact assessment standards. Secondly, in order to meet the centre s objectives, it will be necessary to build larger and more interdisciplinary project teams that include students as partners and involving external national or international partners when appropriate. Furthermore, CEMPE believes it is crucial to make strategic and critical selections of the projects we decide to work on in order to achieve the overall aim of developing knowledge and experience that may have an impact on higher music education. In this action plan, we present the key elements of a new action plan for CEMPE, the centre s vision, its objectives, actions, impact assessment measures, organisation, external relations and exit strategies. 2. Centre vision CEMPE considers active student and staff involvement in a series of R&D projects exploring relevant issues of teaching and learning to be a key mechanism for change in higher music education. In the second phase, CEMPE will therefore focus even more on such ways of operating. This strategy is underpinned by the insights gained during the first period of funding, where staff involvement as an agent of change has been one of the most evident successes of the centre. The centre will strive to ensure that the projects are collaborative, in order to encourage the use of teamwork in higher music education and to advocate national and international collaboration. The projects will be collaborative in the sense that they draw on both experience-based knowledge and research-based knowledge, and they will stimulate dialogue between music and other disciplines. One of the centre's most important roles in the future might be to act as a catalyst for knowledge development projects in a wider network of institutions, nationally and internationally. The NMH and other institutions retain institutional responsibility for running and managing their educational programmes and internal affairs. Consequently, CEMPE continues to have the freedom to explore new models, questions and perspectives relevant to higher music performance education and to share and discuss these with national and international partners. The revised centre vision builds on the vision and objectives of the first period of funding and at and the same time encapsulates how the centre may contribute further to the development of higher music education: CEMPE vision The NMH s Centre of Excellence in Music Performance Education (CEMPE) is a catalyst for knowledge development in higher music education. CEMPE aims to develop knowledge and experience to support performance students in their search for artistic excellence through a variety of learning contexts and to prepare them for work in a diverse and globalised music industry. CEMPE initiates projects in collaboration with its partners where students, teachers and researchers work together to explore collaborative and R&D-based approaches to teaching and learning in music performance education. 3

142 1/18 Årsrapport 2017 og «Action plan » for CEMPE - 15/ Årsrapport for CEMPE 2017 og Action plan Senter for fremragende utdanning i musikkutøving : Vedlegg 2 - Action Plan CEMPE Objectives, actions and impact assessment Experiences from the first period have shown that well-founded ideas for new projects occur all the time. Therefore, we do not want to lock the plan into a set of predefined, detailed projects. In this plan, we describe which objectives we will be working on and outline some specific plans for actions and projects. It should be noted that these are not exhaustive descriptions of all the activities that will take place in the second phase. All actions are based on activities and experiences during CEMPE s first period, either as a direct continuation and further development of issues that have already been worked on or as a follow-up on needs that have been identified but not as yet acted upon. Actions are sub-themes of the objective. One or more projects will be developed within each action. We have revised the three original objectives and at the same time added a new objective: coherence and integration between subjects in the study programmes (no. 4 below). In addition, we will address perspectives on technology and digital learning and aim to develop knowledge about the use of technology and digital learning in higher music education as a recurring perspective for all four objectives. This will be done within the projects and activities of the four objectives, using three main approaches. First, CEMPE will help to establish and share online content relevant to higher music education. Second, CEMPE will explore digital learning tools, such as digital learning systems, electronic portfolios and digital approaches to instrumental practice. Third, CEMPE acknowledges that the music business is becoming increasingly digital and that this will inevitably affect music performance education. Higher music education is hardly a pioneer in adopting digital technology and digital learning. Therefore, an important task will be to initiate national and international collaborations and networks that enable the field to progress more rapidly than one institution can do alone. Objectives and actions 1. Collaborative methods of music performance teaching Objective: CEMPE will advance music performance teaching and learning by exploring and developing collaborative models for teaching During the first period, CEMPE carried out a number of projects addressing group tuition in music performance education in order to develop and understand settings that stimulate collaboration between teachers and students, peer learning and peer teaching. Most projects report largely positive experiences with group tuition, and they have identified common challenges and prerequisites related to this form of instrumental tuition. This work will be continued by developing and exploring additional collaborative models for music performance teaching. One such model is team-based music performance tuition in which different instrumental teachers collaborate and share the responsibility of giving individual, group and class tuition (team teaching). Group tuition will be an integrated part of this extended collaborative model. A related model is team-based collaboration on specific instrument tuition issues, such as improvisation. A third model is to establish student-led initiatives exploring collaborative models for instrumental tuition. These approaches will be explored through specific projects where students, instrumental teachers and educational research staff participate and in which NMH staff collaborate with national and international colleagues. In sum, these approaches will contribute to developing a culture for collaboration in music performance education and strengthen the work already done at and by CEMPE. Actions Develop knowledge about collaborative teaching and learning models in instrumental tuition through team-based R&D projects that include students as partners. Explore and develop methods for teaching and learning improvisation across genres. 4

143 1/18 Årsrapport 2017 og «Action plan » for CEMPE - 15/ Årsrapport for CEMPE 2017 og Action plan Senter for fremragende utdanning i musikkutøving : Vedlegg 2 - Action Plan CEMPE Establish student-led initiatives on collaborative instrumental tuition. Develop knowledge about digital learning tools and digital collaboration in music performance tuition. Collect, display and share international practices and projects on collaborative app roaches to music performance tuition together with the AEC Platform for Learning and Teaching. Establish an international multi-institutional project aimed at exploring collaborative models for teaching and learning in higher music education through the AEC Platform for Learning and Teaching. 2. Learning how to practice Objective: CEMPE will enhance the quality and awareness of the students instrumental practice In the previous plan for CEMPE one of the thematic areas was to enhance the quality of the students instrumental practice through a combination of individual and group teaching approaches, and by looking for transfer of practice knowledge between students in different genres. The three main projects have been the teaching of practice methods on principal instruments, the development of workshops on interdisciplinary practice, and cross-genre practice. In light of the implementation of these projects, CEMPE made several important discoveries that call for new projects with a focus on an expanded view on relevant learning resources for the students practice activities in addition to that of the teacher (such as peers and new technology) as well as the importance of student-led developmental work. The subject areas do of course overlap, but at the same time they focus on different aspects of the students' practice. Actions Explore how music academies can facilitate the establishment of diverse peer learning forums on instrument practice in order to strengthen the students motivation and independence in learning. Develop knowledge on new technology in instrument practice to help students deal with challenges of practising to learn and practising to perform music. Engage students in small-scale student-led projects on instrument practice to develop new experienced-based knowledge. Develop teaching modules on health and well-being issues in instrument practice that build on shared experiences and new knowledge stemming from international collaborations between multiple music academies/conservatoires. Develop a curriculum for the subject area of Practising that considers the balance between experience-based knowledge and research-based knowledge. 3. The musician in society and professional practice Objective: CEMPE will develop knowledge about the transition from being a student at a higher music education institution to playing an active role in the global music community and labour market of the future. The labour market today's young musicians meet is global and multifaceted. The globalised music market is in constant flux adaptability and a willingness to keep learning are required in order to create a sustainable career. Orchestras and ensembles develop new strategies to survive and require new skills of the musicians they employ. Developing a personal artistic identity is becoming increasingly important for musicians who make their living as freelancers. At the same time, a broad range of non-musical freelance skills is also required, including a good understanding of the societal challenges encountered in different cultures and work situations. To meet these challenges, higher music education institutions are strengthening their efforts by developing new programmes and 5

144 1/18 Årsrapport 2017 og «Action plan » for CEMPE - 15/ Årsrapport for CEMPE 2017 og Action plan Senter for fremragende utdanning i musikkutøving : Vedlegg 2 - Action Plan CEMPE modules. More emphasis is placed on master and Ph.D. programmes, both in traditional musicological disciplines and in the emerging field of artistic research. CEMPE will develop new knowledge about what skills musicians need to make a successful transition from student to professional and find their place in the world as artists and citizens, and how students can acquire these skills effectively. As a continuation of the various professional practice projects completed so far, CEMPE will play an active role in the ongoing effort of collecting, systematising and disseminating existing research-based knowledge about professional practice in institutions both on a national and international level. Actions Open a dialogue with alumni and create job-shadowing opportunities for students, document the process and use the material in research projects that focus on the skill sets that are needed in the various job situations. Explore how students can work to build an artistic identity and develop critical thinking to enhance awareness of fundamental values, motivations and work ethics Explore forms of collaborations that include students as partners in artistic research projects. Interdisciplinarity will be emphasized, and the work will be carried out locally and internationally. Establish an international student driven long-term ensemble project with students from different institutions that involves curation, rehearsal and public performance. Teachers from various subjects contribute to the process at the students request. The project will be designed in collaboration with professional partners, festivals and the local community. Contribute to gathering, displaying and sharing knowledge internationally about projects that deal with professional practice in orchestras, ensembles and other institutions. 4. Coherence and interaction between subjects in the study programmes Objective: CEMPE will develop knowledge about and models for increased coherence and interaction between performance subjects and complementary subjects in higher music education Up until now, CEMPE has been focusing mainly on course subjects related to performance issues. In the next period, however, complementary subjects such as music history, technology, music theory, harmony and aural training will be involved. This is necessary in order to develop increased coherence and interaction between the full ranges of curricular topics in music performance education. Results from NMH s quality assurance system indicate that students are experiencing a lack of coherence between main subjects and complementary subjects. With this objective, CEMPE aims to stimulate two lines of development. Firstly, to stimulate development of teaching and learning approaches within complementary subjects (new approaches to teaching and learning, digital learning tools etc). Secondly, to stimulate development (nationally and internationally) of teaching models that relate and integrate complementary subjects within the framework of performance issues, resulting in educational programmes with even more curricular coherence. CEMPE also aims to start researching the relationship between artistic research and teaching and learning issues. A number of artistic staff in higher music education (instrumental teachers) spend their R&D time conducting artistic research projects, many of which are externally funded (e.g. by the Norwegian Artistic Research Programme). CEMPE will establish an international research project that investigates how participation in such projects affects, stimulates and develops the instrumental teachers practice as teachers in higher music education. In other words, we will seek to investigate how artistic projects contribute to R&D-based education in the particular field of higher music 6

145 1/18 Årsrapport 2017 og «Action plan » for CEMPE - 15/ Årsrapport for CEMPE 2017 og Action plan Senter for fremragende utdanning i musikkutøving : Vedlegg 2 - Action Plan CEMPE education. This project has partners in Denmark (RMC, Copenhagen) and the USA ( UC Berkeley, California). Actions Initiate projects in order to test new ways of approaching the relationships between performance subjects and complementary subjects such as music theory, harmony, aural training, music history and music technology. Contribute to the development and sharing of digital learning tools and forms in complementary subjects. Contribute to establishing an international project on new models for teaching complementary subjects in music performance education. Organise a series of biennial interdisciplinary (including performance teachers) seminars on development in music theory, music history and aural training teaching to include international visitors, workshops, discussions and project development. Initiate a research project aimed at investigating how participation in artistic development work influences teachers in higher music education (participants from the NMH, RCM Copenhagen and UC Berkeley, California). Impact assessment The centre s vision and objectives as well as the acknowledgement of students as assessment partners are the three important starting points for CEMPE s impact assessment plan for the second period. Including students as assessment partners implies that they will be part of the whole project development process by formulating project questions together with faculty, deciding what is to be evaluated, and how. Another premise for this plan is that each project must determine which approaches and tools that should be used in that particular case. The impact assessment plan below therefore aims to describe some overall measures of success together with tools that can be used to monitor these. The impact assessment pla n builds on the measures of success from the first phase, but these measures are refined and also grouped according to their anticipated scale of impact. All measures aim to achieve the fullest possible range of impact, starting with raised awareness and increased understanding and continuing with changed practice and cultural change. It is difficult to predict the level of impact the specific measures may have, so rather than try to specify the predicted impact level, there must be an ongoing evaluation of the status quo for each measure. Finally, the measures seek to combine summative and formative forms of evaluation. The quantitative measurement strategies will mostly take a summative approach, while the qualitative measurement strategies will mostly take a formative approach. The suggested assessment plan is as follows (it must be emphasised that the categories are not mutually exclusive): Personal/individual impact with faculty/students Team impact Successful testing, evaluation and implementation of applicable teaching models, modules and workshops leading to a change in teaching and learning styles (ongoing participant survey, students as assessment partners). Students change of competencies as a result of CEMPE initiatives (longitudinal case studies looking at the learning trajectories of selected students within all objectives). Active project participation by a satisfactory number of teachers and students (overview of participants and kind of involvement within all objectives). 7

146 1/18 Årsrapport 2017 og «Action plan » for CEMPE - 15/ Årsrapport for CEMPE 2017 og Action plan Senter for fremragende utdanning i musikkutøving : Vedlegg 2 - Action Plan CEMPE Extensive participation in workshops, seminars and conferences by respective target groups (overview of participants and kind of involvement within all objectives). Monitoring the students professional networks and professional practice jobs (student survey). Institutional impact Positive student responses in evaluations of study programmes and teaching (regular student surveys at NMH, longitudinal perspective). Broad interest in the findings and results of the centre s activities (ongoing personal contact with relevant partners, overview of the interest in CEMPE in social media/website). Higher education and societal impact Connections with other disciplines and areas of expertise gauging the relevance of CEMPE s activities and projects to others (database of short-term and long-term collaborations/contacts). Presentations and discussions of results in appropriate national and international settings, as well as follow-up collaboration with relevant contacts from such settings (database of presentations, and an overview of the number and kinds of contacts and the collaborative outcome of these). Publication of findings and contributions in peer-reviewed journals, on the centre website and in other suitable publications (database of publications, and number of citations and downloads) Alumni assessments of programmes as being decidedly meaningful and of a high quality (longitudinal survey and case studies). Stakeholders recognition of graduates qualifications (alumni focus group interviews/survey of number and kinds of assignments/tasks by diverse stakeholders). 4. Centre organisation and management During the first phase, the Norwegian Academy of Music has increased the annual budget allocation to CEMPE well beyond what was stipulated when CEMPE started its activities. The grant level is now ensured in the institution s long-term budget, and provides CEMPE with a predictable and satisfactory framework for expanded operations in phase 2. Due to the fact that CEMPE's activities have increased significantly from the initial stage, it is necessary to rethink and strengthen the centre s organisation and management. A new full-time adviser who will primarily work with the Platform for Learning and Teaching has already strengthened the centre s management and administration. The centre management will be further strengthened for the second phase with a deputy director. CEMPE will also appoint students as partners in the centre management in order to strengthen the student perspective in all centre activities and planning. CEMPE will also ensure student involvement on all CEMPE committees and projects and on the Platform for Learning and Teaching. Moreover, CEMPE will continue to collaborate with students on student-driven projects. There are also plans to expand the administrative staff at CEMPE to be able to follow up on all projects in a satisfactory manner. Each project will be led by a project manager with the necessary professional qualifications in order to fulfil the project's objectives and tasks, supported by CEMPE s administrative staff. Measures will be taken to develop and ensure project management skills amongst both project managers and administrative staff. Each project manager will report to and be followed up by the director or the deputy director. The Steering Committee is appointed by the board of the NMH. When appointing a steering committee for the second phase, the board will be invited to consider whether the Steering Committee should be expanded with two external members to strengthen the strategic development of CEMPE as a c atalyst for knowledge development in higher music education. The other members of the steering group are staff and students at the NMH. The steering committee, together with the director and deputy 8

147 1/18 Årsrapport 2017 og «Action plan » for CEMPE - 15/ Årsrapport for CEMPE 2017 og Action plan Senter for fremragende utdanning i musikkutøving : Vedlegg 2 - Action Plan CEMPE director, will be responsible for ensuring that all objectives are met in a satisfactory manner and that relevant projects are established. The NMH Board of directors is CEMPE s supreme authority, and the steering group report to the Board. Project managers will be invited to steering committee meetings when appropriate. The International Advisory Committee has played an important role as critical friends during the first phase. The International Advisory Committee will be recomposed for phase 2 in order to strengthen this role. The Advisory Committee will consist of national and international experts from the fields of research, institutional management and development and the music business, as well as students. For the last couple of years, a student representative from the NMH has served on the Advisory Committee. For phase 2 we will also invite the AEC s student working group to be represented in the Advisory Committee in order to bring in an international student perspective as well. The Platform for Learning and Teaching in Music Performance Education will be jointly run by CEMPE and the AEC. The platform is a broad and inclusive network of people, projects and activities at AEC member institutions, aiming to investigate, develop and strengthen learning and teaching processes in music performance education across all musical genres. The platform acknowledges student-centred learning as a pro-active approach to music performance education, suitable for preparing students to work in a multi-faceted, globalised music industry. This requires students to take an active responsibility for and ownership of their artistic development, and to engage collaboratively with teachers, fellow students and the field of professional practice. The cooperation between CEMPE and the AEC is based on a formal agreement between the NMH and the AEC. A Working Group for the platform is appointed by CEMPE and the AEC. The working group is chaired by the CEMPE director and has representatives from AEC member institutions in Belgium, Denmark, Germany, Italy and the Netherlands. The CEMPE administration will act as the secretary of the working group. 5. External relations CEMPE will make a strong effort to operate as a Centre for Excellence and not only a Centre of Excellence in a narrow sense. This means finding ways of strengthening relations with external partners and stakeholders. CEMPE has already established a strong position in the Norwegian music education community, and participates in and co-finances activities located at other institutions. A status report from CEMPE is a fixed item on the agenda of the national Council for Music Performance Education twice a year. CEMPE will strengthen collaboration and communication nationally by inviting all sister institutions in Norway to appoint permanent CEMPE contacts. The collaboration between CEMPE and the AEC, through the Platform for Learning and Teaching in Music Performance Education, will provide a central channel of communication with the international music education community. A first step for the platform is to collect examples of good practice in student-centred learning and teaching in music performance education globally. A next step is to encourage collaborative projects and strategic partnerships. During the first phase, CEMPE has benefited greatly from taking part in the Norwegian Centres of Excellence in Education community, and recognises that many educational issues are relevant across disciplines. CEMPE themes that concern one-to-one teaching and supervision, and also more generic themes as collaborative teaching methods, student involvement and professional practice orientation, are certainly relevant across disciplines. In the second phase, we will therefore explore transferability further. 9

148 1/18 Årsrapport 2017 og «Action plan » for CEMPE - 15/ Årsrapport for CEMPE 2017 og Action plan Senter for fremragende utdanning i musikkutøving : Vedlegg 2 - Action Plan CEMPE CEMPE will continue to develop formal and informal dialogue meetings with stakeholders such as orchestras, local authorities, festivals and music schools. A main issue for these meetings will be to gather input on project development in a broader sense than before. 6. Exit strategies and sustaining the vision for higher music education Developing collaborative projects on teaching and learning issues is key to the work of CEMPE in the next period of funding, steered by a vision of higher music performance education as a field emphasising teamwork, collaboration and development through active participation and professional development. The NMH will work to sustain this vision in a number of ways: First, national collaboration will continue to develop as a network of institutions and colleagues exploring learning and teaching issues in higher music education. The established series of national seminars, held at partner institutions and coordinated by CEMPE, is key to this. Second, the NMH will continue to coordinate international networks and arenas for development in learning and teaching. The NMH has already agreed to coordinate the AEC Platform until 2023 and will take on a leading role in that respect. Third, the NMH will continue to develop sustainable and dynamic communication with stakeholders and alumni. Fourth, the NMH is developing an advanced programme for staff professional development that is project-based and includes mandatory international collaboration and courses. Participation includes international dissemination of projects and results in the form of articles or presentations and allows for international peer review of teaching and a scheme for rewarding excellence in teaching. Finally, CEMPE will support the NMH s ambition to develop CERM (Centre of Educational Research in Music) into a world-leading centre for research on higher music education. The substantial number of music education researchers at the NMH have made, and will continue to make, a considerable impact internationally. 10

149 8 Årsrapport 2017 og «Action plan » for CEMPE - 15/ Årsrapport for CEMPE 2017 og Action plan Senter for fremragende utdanning i musikkutøving : Vedlegg 3 - Final Report and Recommendations of the Expert Panel Se mottakertabell Saksbehandler: Charlotte Østensen Vår ref: 17/ Vår dato: Deres ref: Deres dato: Final Report and Recommendations of the Expert Panel Kjære alle sammen Gratulerer med tildeling av ny periode som Senter for fremragende utdanning! Vedlagt finner dere ekspertkomiteens endelige rapport fra midtveisevalueringen. Vi kommer tilbake til dere på nyåret for signering av ny kontrakt og andre formalia. God jul og godt nyttår! Med hilsen Ole-Jacob Skodvin analysedirektør Charlotte Østensen førstekonsulent Dokumentet er elektronisk signert. Vedlegg: Interim_Evaluation_SFU_2017 Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen Postboks 578, 1327 Lysaker Drammensveien 288 postmottak@nokut.no tlf: faks:

150 8 Årsrapport 2017 og «Action plan » for CEMPE - 15/ Årsrapport for CEMPE 2017 og Action plan Senter for fremragende utdanning i musikkutøving : Vedlegg 3 - Final Report and Recommendations of the Expert Panel Mottaker Kontaktperson E-post Adresse Post Norges Jon Helge Sætre jon.h.saetre@nmh.no Postboks OSLO musikkhøgskole Majorstuen Norges musikkhøgskole Aslaug Louise Slette Aslaug.L.Slette@nmh.no Postboks 5190 Majorstuen 0302 OSLO Universitetet i Agder ( UiA ) Universitetet i Agder ( UiA ) Universitetet i Bergen Universitetet i Bergen Simon Goodchild Lillian Egelandsaa simon.goodchild@uia.no Postboks KRISTIANSAND S lillian.egelandsaa@uia.no Postboks KRISTIANSAND S post@uib.no Postboks BERGEN Oddfrid T. Kårstad Førland Vigdis Vandvik Vigdis.Vandvik@uib.no Postboks BERGEN Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen Postboks 578, 1327 Lysaker Drammensveien 288 postmottak@nokut.no tlf: faks:

151 8 Årsrapport 2017 og «Action plan » for CEMPE - 15/ Årsrapport for CEMPE 2017 og Action plan Senter for fremragende utdanning i musikkutøving : Vedlegg 3 - Final Report and Recommendations of the Expert Panel NOKUT s evaluations bioceed, CEMPE and MatRIC Mid-term evaluation - Centre of Excellence in Higher Education December 2017