Saksliste Vedtakssaker 9/17 Årsregnskap 216 (tidl. HH)rapportert til KD 3 1/17 Årsregnskap 216 (tidl. HiL) rapportert til KD 44 11/17 Budsjett F

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Saksliste Vedtakssaker 9/17 Årsregnskap 216 (tidl. HH)rapportert til KD 3 1/17 Årsregnskap 216 (tidl. HiL) rapportert til KD 44 11/17 Budsjett F"

Transkript

1 Innkalling: Høgskolestyret Til: Meldt forfall: Innkalt av: Hans Petter Nyberg Sted: Rena Tid:

2 Saksliste Vedtakssaker 9/17 Årsregnskap 216 (tidl. HH)rapportert til KD 3 1/17 Årsregnskap 216 (tidl. HiL) rapportert til KD 44 11/17 Budsjett Fellesbudsjett for finansiering av fusjonskostnader 84 12/17 Årsrapport for Høgskolen i Innlandet 91 13/17 Utviklingsavtaler - første innsending av forslag 92 14/17 Tilgang til kontinuasjonseksamen 97 15/17 Foreløpig årshjul - styrets behandling av saker i /17 Orientering om prosessen med tilsetting av rektor 17 17/17 Meld. St Kultur for kvalitet i høyere utdanning 18 18/17 Studiebarometeret Presentasjon av resultater og høgskolens arbeid med oppfølging av undersøkelsen 19 Orienteringssaker 2/17 Virksomhetsrapport

3 Arkivsak-dok. Saksbehandler 17/ Ingjerd Bjørke-Hansen Saksgang Høgskolestyret ÅRSREGNSKAP 216 RAPPORTERT TIL KD Forslag til vedtak/innstilling: Styret godkjenner årsregnskapet for 216 for Høgskolen i Hedmark Sammendrag: Krav til rapportering av årsregnskapet 216 til Kunnskapsdepartementet (KD) er beskrevet i brev fra KD av 15.desember 216. Årsregnskapet for 216 skal inneholde følgende obligatoriske elementer: Ledelseskommentarer, bevilgningsoppstilling og virksomhetsregnskap etter periodiseringsprinsippet. Årsregnskapet 216 som rapporteres til Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) innen 1.februar 217, avgis administrativt med rektors og prorektors signatur på ledelseskommentarene og ligger tilgjengelig på: Årsregnskapet og ledelseskommentarene for Høgskolen i Hedmark er vedlegg til saksfremlegget. Høgskolen i Hedmark har for 216 et positivt resultat av periodens aktiviteter på kr 11,45 mill., hvorav resultat av oppdragsfinansiert aktivitet1 (BOA-O) er kr 3,934mill. For øvrig vises det til vedlagte ledelseskommentarer. 1 BOA betyr bidrags- og oppdragsaktiviteter. BOA-O omfatter oppdragsfinansiert aktivitet, der en ekstern part skal dekke prosjektets totale kostnader. Den eksterne parten beholder fullt eierskap til sluttleveransen. I BOA-B (bidragsprosjekter) er den eksterne finansieringen et bidrag til gjennomføringen, men gir sjelden/aldri full dekning av totale prosjektkostnader. I bidragsprosjekter beholder høgskolen eierskapet til leveransen.

4 Sammenligning av intern virksomhetsrapport pr og årsregnskap 216 til Kunnskapsdepartementet Tabell 1: Virksomhetsrapport pr for Høgskolen i Hedmark: Tabell 2: Årsregnskap 216 for Høgskolen i Hedmark som rapporteres til Kunnskapsdepartementet (tall i 1,og avrundet): Driftsinntekter Lønnskostnader Varekostnader Avskrivninger Andre driftskostnader Driftsresultat Finans (netto inntekt) Resultat av periodsens aktivitet Differansen mellom resultat i virksomhetsrapporten kr 1,838 mill. og rapportering til Kunnskapsdepartementet kr 11, 45 mill, skyldes netto avregninger gjennom året fra prosjektavsetninger. Vedlegg: 1 2 Side 2 av 2 Ledelseskommentarer Årsregnskap 216

5 Prinsippnote - SRS Generelle regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet og avlagt i samsvar med de Statlige Regnskapsstandardene (SRS) og etter de nærmere retningslinjene som er fastsatt for forvaltningsorganer med fullmakt til bruttoføring utenfor statsregnskapet i Bestemmelser om økonomistyringen i staten av 12. desember 23 med endringer, senest 5. november 215. Regnskapet er avlagt i henhold til punkt 3.4 i Bestemmelser om økonomistyringen i staten og retningslinjene i punkt 6 i Finansdepartementets rundskriv R-115 med Kunnskapsdepartementets tilpasninger for universitets- og høyskolesektoren. Alle regnskapstall er oppgitt i 1 kroner dersom ikke annet er særskilt opplyst. Høgskolen i Hedmark og Høgskolen i Lillehammer er fusjonert til Høgskolen i Innlandet med virkning fra Budsjettallene for 217 for den nye organisasjonen presenteres i sin helhet i regnskapet til Høgskolen i Hedmark. Anvendte regnskapsprinsipper Inntekter Tildelinger uten motytelse eller med utsatt motytelse er behandlet etter bestemmelsene i SRS 1 og sammenstilt med de tilsvarende kostnadene (motsatt sammenstilling). Bevilgninger og tilskudd fra Kunnskapsdepartementet og andre departement er med mindre annet ikke er særskilt angitt, å anse som opptjent på balansedagen. Dette innebærer at bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet og andre departementer er presentert i regnskapet i den perioden bevilgningen eller tilskuddet er mottatt. Bevilgninger og tilskudd som ikke er benyttet på balansedagen, er klassifisert som forpliktelse og ført opp i avsnitt C II Avregning med statskassen i balanseoppstillingen. Tilsvarende gjelder for andre statlige bevilgninger og tilskudd som gjelder vedkommende regnskapsperiode som ikke er benyttet på balansedagen. Bevilgninger og tilskudd fra statlige virksomheter som uttrykkelig er forutsatt benyttet i senere perioder, er klassifisert som forskudd og presentert som ikke inntektsført bevilgning i avsnitt D III Kortsiktig gjeld i balanseoppstillingen. Bidrag og tilskudd fra statlige etater og tilskudd fra Norges forskningsråd samt bidrag og tilskudd fra andre som ikke er benyttet på balansedagen er klassifisert som forskudd og presentert som ikke inntektsførte bidrag i avsnitt D III Kortsiktig gjeld i balanseoppstillingen. Tilsvarende gjelder for gaver og gaveforsterkninger. Inntekter som forutsetter en motytelse er behandlet etter bestemmelsene i SRS 9 og er resultatført i den perioden rettigheten til inntekten er opptjent. Slike inntekter måles til verdien av vederlaget på transaksjonstidspunktet. Inntekter fra salg av tjenester anses som opptjent på det tidspunktet krav om vederlag oppstår. Kostnader Kostnader ved virksomhet som er finansiert av bevilgninger eller midler som skal behandles tilsvarende, er resultatført i den perioden kostnaden er pådratt eller når det er identifisert en forpliktelse. Fra og med 216 har vi kostnadsført opparbeidet fleksitid og reisetid. Vi har ikke grunnlagsdata for omarbeiding av sammenligningstall, slik at årets kostnad på kr 825` er lik årets avsetning. Kostnader som vedrører transaksjonsbaserte inntekter er sammenstilt med de tilsvarende inntekter og kostnadsført i samme periode. Prosjekter innen oppdragsvirksomhet er behandlet etter metoden løpende avregning uten fortjeneste. Fullføringsgraden er målt som forholdet mellom påløpte kostnader og totalt estimerte kontraktskostnader. Statsinterne feriepengeforpliktelser Saldo pr på konto 2168 «Statsinterne feriepengeforpliktelser» kr 17' er pr overført til konto 216 «Avre gning ordinær KD finansiert aktivitet». Dette er hensyntatt i note 15, del 1 under utsatt virksomhet i linjen for avdelingskapital og kolonnen for avsetning pr Endring i statsinterne feriepengeforpliktelser i note 15, viser derfor kun endring inneværende år, og samsvarer derfor også med saldo på konto 2168 «statsinterne feriepengeforpliktelser» pr , kr 412'. Årsregnskap for 216 Høgskolen i Hedmark

6 Tap Det er ikke foretatt en generell vurdering knyttet til latente tap i aktive oppdragsprosjekter. Eventuelle tap konstateres først ved avslutning av prosjektet og er som hovedregel kostnadsført når en eventuell underdekning i prosjektet er endelig konstatert. For aktive prosjekter hvor det er konstatert sannsynlig tap, er det avsatt for latente tap. Omløpsmidler og kortsiktig gjeld Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet, samt poster som knytter seg til varekretsløpet. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmiddel/langsiktig gjeld. Fordringer er klassifisert som omløpsmidler hvis de skal tilbakebetales i løpet av ett år etter utbetalingstidspunktet. Omløpsmidler er vurdert til det laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt bel øp på etableringstidspunktet. Aksjer og andre finansielle eiendeler Aksjer og andre finansielle eiendeler er balanseført til historisk anskaffelseskost på transaksjonstidspunktet. Aksjer og andeler som er finansiert av overskudd av eksternt finansiertoppdragsaktivitet, har motpost i Opptjent virksomhetskapital. Dette gjelder både langsiktige og kortsiktige investeringer. Mottatt utbytte og andre utdelinger er inntektsført som annen finansinntekt. Når verdifallet ikke er forventet å være forbigående, er det foretatt nedskrivning til virkelig verdi. Varige driftsmidler Varige driftsmidler er vurdert til anskaffelseskost og avskrives over driftsmidlets forventede levetid, men nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som ikke forventes å være forbigående. Varige driftsmidler balanseføres med motpost Statens finansiering av immaterilelle eiendeler og varige driftsmidler. Forpliktelsen som etableres på investeringstidspunktet oppløses i takt med avskrivningene og utligner dermed resultatvirkningen av avskrivningene. Ved realisasjon/avgang av driftsmidler resultatføres regnskapsmessig gevinst/tap. Gevinst/tap beregnes som forskjellen mellom salgsvederlaget og balanseført verdi på realisasjonstidspunktet. Resterende bokført verdi av forpliktelse knyttet til anleggsmiddelet på realisasjonstidspunktet er vist som Utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer, bokført verdi avhendede anleggsmidler i note 1. Årsregnskap for 216 Høgskolen i Hedmark

7 Immaterielle eiendeler Eksternt innkjøpte immaterielle eiendeler er vurdert til anskaffelseskost og avskrives over driftsmidlets forventede levetid, men nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som ikke forventes å være forbigående. Immaterielle eiendeler er balanseført med motpost Statens finansiering av immatereille eiendeler og varige driftsmidler. Forpliktelsen som etableres på investeringstidspunktet oppløses i takt med avskrivningene og utligner dermed resultatvirkning en av avskrivningene. Varebeholdninger Lager av innkjøpte varer er verdsatt til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Egentilvirkede ferdigvarer og varer under tilvirkning er vurdert til full tilvirkningskost. Det er foretatt nedskriving for påregnelig ukurans. Fordringer Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap er gjort på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene. I tillegg er det for kundefordringer gjort en uspesifisert avsetning for å dekke antatt tap. Internhandel Alle vesentlige interne transaksjoner og mellomværender innen virksomheten er eliminert i regnskapet. Pensjoner De ansatte er tilknyttet Statens Pensjonskasse (SPK). Det er lagt til grunn en forenklet regnskapsmessig tilnærming, og det er ikke foretatt beregning eller avsetning for eventuell over- eller underdekning i pensjonsordningen. Årets pensjonskostnad tilsvarer årlig premie til SPK. Valuta Pengeposter i utenlandsk valuta er vurdert etter kursen ved regnskapsårets slutt. Virksomhetskapital Universiteter og høyskoler kan bare opptjene virksomhetskapital innenfor sin oppdragsvirksomhet. Deler av de midlene som opptjenes innenfor oppdragsvirksomhet kan føres tilbake til og inngå i virksomhetens tilgjengelige midler til dekning av drift, anskaffelser eller andre forhold innenfor formålet til institusjonen. Midler som gjennom interne disponeringer er øremerket slike formål, er klassifisert som virksomhetskapital ved enhetene. Kontantstrøm Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den direkte metode tilpasset statlige virksomheter. Kontoplan Standard kontoplan og Kunnskapsdepartementets anbefalte føringskontoplan for virksomheter i universitets- og høyskolesektoren er lagt til grunn. Selvassurandørprinsipp Staten er selvassurandør. Det er følgelig ikke inkludert poster i balanse eller resultatregnskap som søker å reflektere alternative netto forsikringskostnader eller forpliktelser. Statens konsernkontoordning Statlige virksomheter omfattes av statens konsernkontoordning. Konsernkontoordningen innebærer at alle bankinnskudd/utbetalinger daglig gjøres opp mot virksomhetens oppgjørskontoer i Norges Bank. Bankkonti utenfor konsernkontoordningen er presentert på linjen Andre bankinnskudd i avsnitt IV i balanseoppstillingen. Årsregnskap for 216 Høgskolen i Hedmark

8 Resultatregnskap Org.nr: Tall i 1 kroner Note Driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger Inntekt fra gebyrer Inntekt fra tilskudd og overføringer Salgs- og leieinntekter Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Driftskostnader Lønnskostnader Varekostnader Kostnadsførte investeringer og påkostninger Avskrivninger på varige driftsmidler og immaterielle eiendeler Nedskrivninger av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler Andre driftskostnader Sum driftskostnader ,5 4,5 4,5 3 Driftsresultat Finansinntekter og finanskostnader Finansinntekter Finanskostnader Sum finansinntekter og finanskostnader Resultat av periodens aktiviteter Avregninger og disponeringer Avregning med statskassen (bruttobudsjetterte) Avregning bevilgningsfinansiert aktivitet (nettobudsjetterte) Disponering av periodens resultat (til virksomhetskapital) Sum avregninger og disponeringer Innkrevningsvirksomhet og andre overføringer til staten Avgifter og gebyrer direkte til statskassen Avregning med statskassen innkrevningsvirksomhet Sum innkrevningsvirksomhet og andre overføringer til staten 9 9 Tilskuddsforvaltning og andre overføringer fra staten Avregning med statskassen tilskuddsforvaltning Utbetalinger av tilskudd til andre Sum tilskuddsforvaltning og andre overføringer fra staten 1 1 Årsregnskap for 216 Høgskolen i Hedmark

9 Balanse Tall i 1 kroner Note EIENDELER A. Anleggsmidler I Immaterielle eiendeler Forskning og utvikling Programvare og lignende rettigheter Immaterielle eiendeler under utførelse Sum immaterielle eiendeler II Varige driftsmidler Bygninger, tomter og annen fast eiendom Maskiner og transportmidler Driftsløsøre, inventar, verktøy og lignende Anlegg under utførelse Infrastruktureiendeler Sum varige driftsmidler III Finansielle anleggsmidler Investeringer og aksjer og andeler Obligasjoner Andre fordringer Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler B. Omløpsmidler I Beholdninger av varer og driftsmateriell Beholdninger av varer og driftsmateriell Sum beholdning av varer og driftsmateriell 12 II Fordringer Kundefordringer Andre fordringer Opptjente, ikke fakturerte inntekter Sum fordringer III Bankinnskudd, kontanter og lignende Bankinnskudd på konsernkonto i Norges Bank Andre bankinnskudd Kontanter og lignende Sum bankinnskudd, kontanter og lignende Sum omløpsmidler Sum eiendeler Årsregnskap for 216 Høgskolen i Hedmark

10 Balanse Tall i 1 kroner Note STATENS KAPITAL OG GJELD C. Statens kapital I Innskutt virksomhetskapital Innskutt virksomhetskapital Opptjent virksomhetskapital I Avsetning for langsiktige forpliktelser Avsetninger langsiktige forpliktelser Sum avsetning for langsiktige forpliktelser II Annen langsiktig gjeld Øvrig langsiktig gjeld Sum annen langsiktig gjeld Sum gjeld Sum statens kapital og gjeld Sum virksomhetskapital II Avregninger Avregning med statskassen (bruttobudsjetterte) Avregnet bevilgningsfinansiert aktivitet (nettobudsjetterte) Sum avregninger 15 III Statens finansiering av immaterielle eiendeler og varige driftsmidler Statens finansiering av immaterielle eiendeler og varige driftsmidler Sum statens finansiering av immaterielle eiendeler og varige driftsmidler 4, 5 Sum statens kapital D. Gjeld III Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Skyldig skattetrekk Skyldige offentlige avgifter Avsatte feriepenger Ikke inntektsført bevilgning, tilskudd og overføringer (nettobudsjetterte) Mottatt forskuddsbetaling Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld , 2 Årsregnskap for 216 Høgskolen i Hedmark

11 Kontantstrømoppstilling for nettobudsjetterte virksomheter (direkte modell) Tall i 1 kroner Note Kontantstrømmer fra driftsaktiviteter Innbetalinger innbetalinger av bevilgning (nettobudsjetterte) innbetalinger av skatter, avgifter og gebyrer til statskassen innbetalinger fra salg av varer og tjenester innbetalinger av avgifter, gebyrer og lisenser innbetalinger av tilskudd og overføringer 1) innbetaling av refusjoner andre innbetalinger2) Sum innbetalinger Budsjett Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter innbetalinger av virksomhetskapital (+) tilbakebetalinger av virksomhetskapital (-) utbetalinger av utbytte til statskassen (-) Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter Kontantstrømmer knyttet til overføringer 3) innbetalinger fra statskassen til tilskudd til andre (+) utbetalinger og overføringer til andre virksomheter (-) Netto kontantstrøm knyttet til overføringer Utbetalinger utbetalinger av lønn og sosiale kostnader utbetalinger for kjøp av varer og tjenester utbetalinger av skatter og offentlige avgifter utbetalinger og overføringer til andre statsetater utbetalinger og overføringer til andre virksomheter (-) andre utbetalinger Sum utbetalinger Netto kontantstrøm fra driftsaktiviteter * Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter innbetalinger ved salg av immaterielle eiendeler og varige driftsmidler (+) utbetalinger ved kjøp av immaterielle eiendeler og varige driftsmidler (-) innbetalinger ved salg av aksjer og andeler (+) utbetalinger ved kjøp av aksjer og andeler (-) innbetalinger ved salg av obligasjoner og andre fordringer (+) utbetalinger ved kjøp av obligasjoner og andre fordringer (-) innbetalinger av utbytte (+) innbetalinger av renter (+) utbetalinger av renter (-) Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Effekt av valutakursendringer på kontanter og kontantekvivalenter (+/-) Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter (+/-) Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens begynnelse Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens slutt * Avstemming Note resultat av periodens aktiviteter avregning av bevilgningsfinansiert aktivitet 15 avregning av resultat av bidragsfinansiert aktivitet 15 bokført verdi avhendede anleggsmidler ordinære avskrivninger nedskrivning av anleggsmidler netto avregninger inntekt fra bevilgning (gjelder vanligvis bruttobudsjetterte virksomheter) arbeidsgiveravgift/gruppeliv ført på kap 57/539 avsetning utsatte inntekter (tilgang anleggsmidler) resultatandel i datterselskap resultatandel tilknyttet selskap endring i ikke inntektsført bevilgning knyttet til anleggsmidler endring i varelager endring i kundefordringer endring i ikke inntektsførte bevilgninger og bidrag endring i ikke inntektsførte gaver og gaveforsterkninger endring i leverandørgjeld effekt av valutakursendringer inntekter til pensjoner (kalkulatoriske) pensjonskostnader (kalkulatoriske) poster klassifisert som investerings- eller finansieringsaktiviteter korrigering av avsetning for feriepenger når ansatte går over i annen statsstilling endring i andre tidsavgrensningsposter Netto kontantstrøm fra driftsaktiviteter* 1) Regnskapslinjen gjelder tilskudd og overføringer som er en del av driftsinntektene til institusjonen og som kommer fra statlige etater eller virksomheter som skal behandles tilsvarende. 2) Regnskapslinjen gjelder innbetalinger som er en del av driftsinntektene og som etter sin art ikke skal føres på de øvrige linjene i avsnittet. 3) Avsnittet omfatter innbetalinger fra statskassen som gjelder tilskuddsforvaltning (bevilgninger over 7-poster) og utbetalinger til tilskuddsmottakere. Årsregnskap for 216 Høgskolen i Hedmark

12 Prinsipp for bevilgningsoppstilling Oppstillingen av bevilgningsrapporteringen er satt opp i samsvar med prinsippene som gjelder for føring av statsregnskapet. Dette innebærer at opplysningene knyttet til bevilgningsregnskap og kapitalregnskap er satt opp etter kontantprinsippet og gjelder for regnskapsterminen fra 1. januar til 31. desember. Bevilgningsoppstillingens del I viser alle finansielle eiendeler som virksomheten er ført opp med i statens kapitalregnskap. Beholdningene i statens kapitalregnskap er basert på at transaksjonene er ført med verdien på betalingstidspunktet. Verdien på balansedagen er satt til historisk kostpris på transaksjonstidspunktet. Bevilgningsoppstillingens del II omfatter det som er rapportert i likvidrapporten til statsregnskapet. Likvidrapporten viser saldo og likvidbevegelser på virksomhetens oppgjørskonto og øvrige konti i Norges Bank. Beholdningene rapportert i likvidrapporten er avstemt mot statens konsernkontosystem og øvrige beholdninger i Norges Bank. Bevilgningsoppstillingens del III gir en oversikt over utbetalingene som er registrert i statens konsernkontosystem. Utbetalingene er knyttet til og avstemt mot tildelingsbrevene og er satt opp etter inndelingen Stortinget har fastsatt for budsjettet og de spesifikasjonene som er angitt i tildelingsbrevene. Årsregnskap for 216 Høgskolen i Hedmark

13 Oppstilling av bevilgningsrapportering for 216 for nettobudsjetterte virksomheter Del I Tall i 1 kroner Beholdninger på konti i kapitalregnskapet Konto 61/822xx xx/812xx Tekst Oppgjørskonto i Norges Bank Leieboerinnskudd Tøyenfondet3) Observatoriefondet3) Gaver og gaveforsterkninger Note Endring DEL II Beholdninger rapportert i likvidrapport 1) Note Oppgjørskonto i Norges Bank Inngående saldo på oppgjørskonto i Norges Bank Endringer i perioden (+/-) Sum utgående saldo oppgjørskonto i Norges Bank Øvrige bankkonti Norges Bank2) Inngående saldo på i øvrige bankkonti i Norges Bank Endringer i perioden (+/-) Sum utgående saldo øvrige bankkonti i Norges Bank Regnskap Del III Samlet utbetaling i henhold til tildelingsbrev Utgiftskapittel Kapittelnavn Universiteter og høyskoler Felles enheter Felles enheter Felles enheter Felles enheter Felles utgifter for universiteter og høyskoler Felles utgifter for universiteter og høyskoler Post Posttekst Statlige universiteter og høyskoler Driftsutgifter Spesielle driftsutgifter Senter for internasjonalisering av utdanning Drift av nasjonale fellesoppgaver Driftsutgifter, kan nyttes under post Større utstyrsanskaffelser, kan overføres Sum på kapitler og poster under programkategori 7.6 Høyere utdanning og fagskoler Samlet utbetaling xxxx [Formålet/Virksomheten] xx xxxx [Formålet/Virksomheten] xx Sum utbetalinger på andre kapitler og poster i statsbudsjettet Sum utbetalinger i alt ) Dersom virksomheten disponerer flere oppgjørskontoer i Norges Bank enn den ordinære driftskontoen, skal også disse beholdningen spesifiseres med inngående saldo, endring i perioden og utgående saldo. Slike beholdninger skal også inngå i oversikten over beholdninger rapportert til kapitalregnskapet. Vesentlige beløp spesifiseres særskilt nedenfor. 2) Oversikten skal omfatte andre konti som virksomheten har i Norges Bank. Som eksempel nevnes gavekonti. 3) Gjelder bare Universitetet i Oslo Årsregnskap for 216 Høgskolen i Hedmark

14 Tall i 1 kroner Note 1 Spesifikasjon av driftsinntekter Budsjett 217 Periodens bevilgning fra Kunnskapsdepartementet - brutto benyttet til investeringsformål/varige driftsmidler av periodens bevilgning/driftstilskudd (-) - ubrukt bevilgning til investeringsformål (bruttobudsjetterte virksomheter) + utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer (avskrivninger) (+) + utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer (nedskrivninger) (+) + utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer, bokført verdi avhendede anleggsmidler (+) + inntekt til pensjoner (gjelder virksomheter som er med i sentral ordning) - periodens tilskudd til andre (-) Andre poster som vedrører bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet 1) Sum inntekt fra bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet Periodens tilskudd/overføring fra andre departement1) - brutto benyttet til investeringsformål/varige driftsmidler av periodens bevilgning/driftstilskudd (-) - ubrukt bevilgning til investeringsformål (bruttobudsjetterte virksomheter) + utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer (avskrivninger) (+) + utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer (nedskrivninger) (+) + utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer, bokført verdi avhendede anleggsmidler (+) + inntekt til pensjoner (gjelder virksomheter som er med i sentral ordning) - tilskudd til andre (-) Andre poster som vedrører tilskudd og overføringer fra andre departement (spesifiseres) Sum tilskudd og overføringer fra andre departement Inntekt fra bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet Overført bevilgning fra foregående år (bruttobudsjetterte virksomheter) Tilskudd og overføringer fra andre departement 1) Vesentlige tilskudd/overføringer skal spesifiseres på egne linjer under oppstillingen. Sum inntekt fra bevilgninger (linje RE.1 i resultatregnskapet) Gebyrer og lisenser 1) 2) Gebyrer Lisenser Sum gebyrer og lisenser (linje RE.2 i resultatregnskapet) 1) Vesentlige inntekter av denne typen skal spesifiseres i egne avsnitt under oppstillingen. Dette avsnittet skal bare brukes når gebyrene eller lisensene skal klassifiseres som driftsinntekt for institusjonen. 2) Dersom institusjonen krever inn gebyrer eller mottar midler knyttet til lisenser på vegne av staten og som skal overføres til statskassen, skal slike midler klassifiseres som innkrevingsvirksomhet og presenteres i avsnittet for innkrevingsvirksomhet i resultatregnskapet og spesifiseres i note 9. Tilskudd og overføringer fra statlige etater 1) Periodens tilskudd/overføring fra andre statlige etater + periodens tilskudd fra andre statlige etater via andre virksomheter - periodens tilskudd til andre virksomheter (-) Periodens netto tilskudd fra andre statlige etater Periodens tilskudd/overføring direkte fra Norges forskningsråd (NFR) + periodens tilskudd fra NFR via andre virksomheter (+) - periodens tilskudd/overføring fra NFR til andre (-) Periodens netto tilskudd fra NFR Andre poster som vedrører tilskudd/overføringer fra andre statlige etater (spesifiseres)2) Sum tilskudd og overføringer fra statlige etater 1) Vesentlige bidrag skal spesifiseres i egne avsnitt under oppstillingen. Linjene N1.21 skal bare omfatte tilskudd/overføringer som omfattes av bestemmelsene i rundskriv F Midler som benyttes til investeringer, skal behandles etter forpliktelsesmodellen og spesifiseres i KD-avsnittet. Oppdragsinntekter og salgs- og leieinntekter skal spesifiseres i de respektive avsnittene nedenfor. 2) Vesentlige bidrag skal spesifiseres i egne avsnitt under oppstillingen. Linje N1.3 skal omfatte tilskudd/overføringer som ikke omfattes av bestemmelsene i rundskriv F Årsregnskap for 216 Høgskolen i Hedmark

15 Tilskudd til annen bidragsfinansiert aktivitet 1) Periodens tilskudd/overføring fra regionale forskningsfond (RFF) + periodens tilskudd fra RFF via andre virksomheter (+) - periodens tilskudd/overføring fra RFF til andre (-) Periodens netto tilskudd/overføring fra RFF Periodens tilskudd/overføring fra kommunale og fylkeskommunale etater Periodens tilskudd/overføring fra organisasjoner og stiftelser Periodens tilskudd/overføring fra næringsliv og private Periodens tilskudd/overføring fra andre bidragsytere - periodens tilskudd/overføring fra diverse bidragsytere til andre virksomheter (-) Periodens netto tilskudd/overføring fra diverse bidragsytere Periodens tilskudd/overføring fra EUs rammeprogram for forskning (FP6, FP7 og Horisont 22) + periodens tilskudd/overføring fra EUs rammeprogram for forskning fra andre (+) - periodens tilskudd/overføring fra EUs rammeprogram for forskning til andre (-) Periodens netto tilskudd/overføring fra EUs rammeprogram for forskning (FP6, FP7 og Horisont 22) Periodens tilskudd/overføring fra EU til undervisning og annet + periodens tilskudd/overføring fra EU til undervisning og annet fra andre (+) - periodens tilskudd/overføring fra EU til undervisning og annet til andre (-) Periodens netto tilskudd/overføring fra EU til undervisning og annet Periodens tilskudd/overføring fra andre bidragsytere2) Sum tilskudd til annen bidragsfinansiert aktivitet ) Vesentlige bidrag skal spesifiseres på i egne avsnitt under oppstillingen. Midler som benyttes til investeringer skal behandles etter forpliktelsesmodellen og spesifiseres i KD-avsnittet. Avsnittet gjelder bidrag som tilfredsstiller kravene i rundskriv F ) Gjelder tilskudd/overføringer som ikke omfattes av bestemmelsene i F-7/213. Tilskudd fra gaver og gaveforsterkninger 1) Mottatte gaver/gaveforsterkninger i perioden - ikke inntektsførte gaver og gaveforsterkninger (-) + utsatt inntekt fra mottatte gaver/gaveforsterkninger (+) Sum tilskudd fra gaver og gaveforsterkninger 1) Vesentlige bidrag skal spesifiseres på egne linjer eller i egne avsnitt under oppstillingen. Midler som benyttes til investeringer skal behandles etter forpliktelsesmodellen og spesifiseres i KD-avsnittet. Sum tilskudd og overføringer fra andre (linje RE.3 i resultatregnskapet) Inntekt fra oppdragsfinansiert aktivitet 1) Statlige etater Kommunale og fylkeskommunale etater Organisasjoner og stiftelser Næringsliv/privat Andre Sum inntekt fra oppdragsfinansiert aktivitet Andre salgs- og leieinntekter Sum salgsinntekter Sum leieinntekter Andre salgs- og leieinntekter* Sum andre salgs- og leieinntekter Sum oppdrags-, salgs- og leieinntekter (linje RE.5 i resultatregnskapet) Oppdragsinntekter, salgs- og leieinntekter 1) Avsnittet skal omfatte oppdragsinntekter som omfattes av bestemmelsene i rundskriv F Årsregnskap for 216 Høgskolen i Hedmark

16 Andre driftsinntekter Gaver som skal inntektsføres Sum andre driftsinntekter Øvrige andre inntekter Gevinst ved salg av eiendom, anlegg, maskiner mv. 1) Salg av eiendom Salg av maskiner, utstyr mv Salg av andre driftsmidler 8 31 Gevinst ved salg av eiendom, anlegg og maskiner mv. (linje RE.6 i resultatregnskapet) 8 31 Øvrige andre inntekter1) Sum andre driftsinntekter (linje RE.6 i resultatregnskapet) 1) Vesentlige salgstransaksjoner skal kommenteres og det skal angis eventuell øremerking av midlene. Merk at det er den regnskapsmessige gevinst og ikke salgssum som skal spesifiseres under driftsinntekter. Sum driftsinntekter Årsregnskap for 216 Høgskolen i Hedmark

17 Tall i 1 kroner Note 2 Lønn og sosiale kostnader DEL I Tall i 1 kroner Lønninger Feriepenger Arbeidsgiveravgift 1) Pensjonskostnader Sykepenger og andre refusjoner Andre ytelser Sum lønnskostnader Antall årsverk: 1) Gjelder virksomheter som betaler pensjonspremie selv (alle som har unntak fra bruttoprinsippet) Pensjoner kostnadsføres i resultatregnskapet basert på faktisk påløpt premie for regnskapsåret. Premiesats til Statens pensjonskasse er 12,3 prosent for 216. Premiesatsen for 215 var12,7 prosent. DEL II Lønn og godtgjørelser til ledende personer Rektor (gjelder også dersom rektor er tilsatt) Ekstern styreleder (gjelder institusjoner som har tilsatt rektor) Administrerende direktør Godtgjørelse til styremedlemmer Styremedlemmer fra egen institusjon Eksterne styremedlemmer Styremedlemmer valgt av studentene Varamedlemmer for styremedlemmer fra egen institusjon Varamedlemmer for eksterne styremedlemmer Varamedlemmer for studenter Lønn Fast godtgjørelse Andre godtgjørelser Godtgjørelse pr. møte * * 28 Lønn og godtgjørelser til ledende personer oppgis i kroner i samsvar med faktiske utbetalinger for regnskapsåret 216. For styremedlemmer som har fast godtgjørelse, oppgis godtgjørelsen for regnskapsåret 216. Når det gis godtgjørelse pr. møte, oppgis satsen pr. møte. * Varamedlemmer har kr. 429,- pr time. Note 3 Andre driftskostnader Tall i 1 kroner Husleie Vedlikehold egne bygg og anlegg Vedlikehold og ombygging av leide lokaler Andre kostnader til drift av eiendom og lokaler Reparasjon og vedlikehold av maskiner, utstyr mv. Mindre utstyrsanskaffelser Tap ved avgang anleggsmidler Leie av maskiner, inventar og lignende Konsulenter og andre kjøp av tjenester fra eksterne Reiser og diett Øvrige driftskostnader1) Sum andre driftskostnader ) Spesifiseres ytterligere under oppstillingen dersom det er andre vesentlige poster som bør fremgå av regnskapet Årsregnskap for 216 Høgskolen i Hedmark

18 Tall i 1 kroner Note 4 Immaterielle eiendeler Programvare og Andre Under utførelse tilsvarende rettigheter mv. F&U 1) Anskaffelseskost Tilgang pr (+) -Avgang anskaffelseskost pr (-) +/- fra eiendel under utførelse til annen gruppe (+/-) Anskaffelseskost akkumulerte nedskrivninger (-) -nedskrivninger pr (-) -akkumulerte avskrivninger (-) -ordinære avskrivninger pr (-) + akkumulert avskrivning avgang pr (+) Balanseført verdi Avskrivningsatser (levetider) Spesifikt SUM år / lineært 1) Forskning og utvikling er en del av statsoppdraget og skal ikke aktiveres ved universiteter og høyskoler Universiteter og høyskoler som kostnadsfører anskaffelser av anleggsmidler, skal oppgi hvilke immaterielle eiendeler institusjonene har anskaffet i perioden når kostprisen overstiger kr 3. (dersom dette avviker fra benyttet sats, skal faktisk sats oppgis) og levetiden er over 3 år. Vedlikehold og mindre investeringer og påkostninger kostnadsføres som andre driftskostnader. Regnskapsposten består av investeringer og påkostninger for: Immaterielle eiendeler 68 Sum investeringer og påkostninger i immaterielle eiendeler 68 Årsregnskap for 216 Høgskolen i Hedmark

19 Tall i 1 kroner Note 5 Varige driftsmidler Anlegg under Drifts-bygninger Øvrige bygninger utførelse Tomter Anskaffelseskost tilgang nybygg pr eksternt finansiert (+) + tilgang nybygg pr internt finansiert (+) + andre tilganger pr (+) - Avgang anskaffelseskost pr (-) +/- fra anlegg under utførelse til annen gruppe (+/-) Anskaffelseskost Akkumulerte nedskrivninger (-) - Nedskrivninger pr (-) - Akkumulerte avskrivninger (-) - Ordinære avskrivninger pr (-) + Akkumulerte avskrivninger avgang pr (+) Balanseført verdi Avskrivningsatser (levetider) Ingen avskrivning år dekomponert lineært 2-6 år dekomponert lineært Infrastruktureiendeler Ingen avskrivning Maskiner, transportmidler Virksomhetsspesifikt år lineært Annet inventar og SUM utstyr år lineært Tilleggsopplysninger når det er avhendet anleggsmidler: Vederlag ved avhending av anleggsmidler - bokført verdi av avhendede anleggsmidler (-) Regnskapsmessig gevinst/tap Resterende forpliktelse vedrørende bokført verdi av avhendede anleggsmidler er inntektsført og vist i note 1 som "utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer, bokført verdi avhendede anleggsmidler". Resterende forpliktelse vedrørende bokført verdi av avhendede anleggsmidler er regnskapsført direkte mot "avregning med statskassen" i balansen. Universiteter og høyskoler m.v. som kostnadsfører anskaffelser og påkostninger, skal oppgi anskaffelser av andre varige driftsmidler som har en kostpris større enn kr. 3. (dersom dette avviker fra benyttet sats, skal faktisk sats oppgis) og levetid over 3 år. Vedlikehold og mindre investeringer og påkostninger skal kostnadsføres som andre driftskostnader. Regnskapsposten består av investeringer og påkostninger til: Eiendom og bygg (benyttes kun av de som eier egne bygg) Teknisk data og undervisningsutstyr Anleggsmaskiner og transportmidler Kontormaskiner og annet inventar Sum investeringer og påkostninger av varige driftsmidler Årsregnskap for 216 Høgskolen i Hedmark 79 79

20 Tall i 1 kroner Note 6 Finansinntekter og finanskostnader Finansinntekter Renteinntekter Agio gevinst Oppskriving av aksjer Utbytte fra eierandeler i selskaper mv. (spesifiseres i avsnittet nedenfor) Annen finansinntekt Sum finansinntekter Finanskostnader Rentekostnad Nedskrivning av aksjer Agio tap Annen finanskostnad Sum finanskostnader Spesifikasjon av utbytte fra eierandeler i selskaper mv.. Mottatt utbytte fra selskap XX Mottatt utbytte fra selskap YY Mottatt utbytte fra selskap ZZ Mottatt utbytte fra andre selskap2) Sum mottatt utbytte 2) Spesifiseres om nødvendig på egne linjer under oppstillingen. Grunnlag beregning av rentekostnad på investert kapital: Balanseført verdi immaterielle eiendeler Balanseført verdi varige driftsmidler Sum Antall måneder på rapporteringstidspunktet: Gjennomsnittlig kapitalbinding i år 216: Fastsatt rente for år 216: Gjennomsnitt i perioden Beregnet rentekostnad på investert kapital 3): Beregning av rentekostnader på den kapitalen som er investert i virksomheten vises her i henhold til "Utkast til veiledningsnotat om renter på kapital" 3) Gjelder bare institusjoner som balansefører anleggsmidler. Beregnet rentekostnad på investert kapital skal kun gis som noteopplysning. Den beregnede rentekostnaden skal ikke regnskapsføres. Årsregnskap for 216 Høgskolen i Hedmark ,15 % 614

21 Note 8 Innskutt og opptjent virksomhetskapital (nettobudsjetterte virksomheter) Tall i 1 kroner Nettobudsjetterte virksomheter kan ikke etablere virksomhetskapital innenfor den bevilgningsfinansierte og bidragsfinansierte aktiviteten, se note 15. Opptjent virksomhetskapital tilsvarer dermed resultatet fra oppdragsfinansiert aktivitet. Universitet og høyskoler kan anvende opptjent virksomhetskapital til å finansiere investeringer i randsonevirksomhet. Når virksomhetskapital er anvendt til dette formålet, er den å anse som bundet virksomhetskapital, dvs den kan ikke anvendes til å dekke eventuelle underskudd innenfor den løpende driften. Innskutt virksomhetskapital er kapitalene knyttet til aksjer som ble finansiert av bevilgning på 9-post og som derfor tidligere var klassifisert som aksjer i gruppe 1. Disse aksjene føres nå i gruppe 2 og er overført til den enkelte institusjons virksomhetsregnskap. Innskutt virksomhetskapital skal anses som bundet. Innskutt virksomhetskapital: Beløp Innskutt virksomhetskapital Oppskrivning av eierandeler i perioden (+) Nedskrivning av eierandeler i perioden (-) Salg av eierandeler i perioden (-) Innskutt virksomhetskapital Bunden virksomhetskapital: Bunden virksomhetskapital pr Kjøp av aksjer i perioden Salg av aksjer i perioden (-) Oppskriving av aksjer i perioden Nedskriving av aksjer i perioden (-) 25 Bunden virksomhetskapital Innskutt og bunden virksomhetskapital Annen opptjent virksomhetskapital: Annen opptjent virksomhetskapital Sum virksomhetskapital Annen opptjent virksomhetskapital Underskudd bevilgningsfinansiert aktivitet belastet annen opptjent virksomhetskapital (-) Overført fra periodens resultat Overført til/fra bunden virksomhetskapital (+/-) Nettobudsjetterte virksomheter kan eventuelt supplere med ytterligere spesifikasjon og gruppering av opptjent virksomhetskapital på egne linjer under oppstillingen. (Gjelder f. eks. virksomheter som fordeler opptjent virksomhetskapital til underliggende driftsenheter) Av annen opptjent virksomhetskapital er følgende stilt til avdelingenes disposisjon (HS 59/16) LUNA ØLR FH AØL SUM Årsregnskap for 216 Høgskolen i Hedmark

22 Note 9 Innkrevningsvirksomhet (Ikke aktuell i UH-sektoren) Tall i 1 kroner Avgifter og gebyrer direkte til statskassen: Avgift A Avgift B Sum avgifter og gebyrer direkte til statskassen Andre inntekter fra innkrevningsvirksomhet: Avgift A Avgift B Sum innkrevningsvirksomhet Sum overført til statskassen Note 1 Tilskuddsforvaltning Gjelder forvaltning av tilskudd bevilget over postene 7-85 i statsbudsjettet Tall i 1 kroner Tilskudd til virksomhet A Tilskudd til virksomhet B Tilskudd til virksomhet C Andre tilskudd Sum tilskuddsforvaltning Årsregnskap for 216 Høgskolen i Hedmark

23 Tall i 1 kroner Note 11 Investeringer i aksjer og selskapsandeler Organisasjonsnummer Ervervsdato Aksjer Hedmark Kunnskapspark AS Selskap 2 Selskap 3 Selskap 4 Selskap 5 Øvrige selskap*** Sum aksjer Antall aksjer/andeler 1 85 Andeler (herunder leieboerinnskudd) Selskap 1 Selskap 2 Øvrige selskap*** Sum andeler Balanseført verdi * Gjelder bokført resultat i vedkommende selskaps siste avlagte årsregnskap ** Gjelder bokført egenkapital i vedkommende selskaps siste avlagte årsregnskap *** Vesentlige poster spesifiseres i eget avsnitt under oppstillingen (1) Rapportering av aksjer og andeler til statens kapitalregnskap skal følge reglene i kapittel 4.4 i Meld. St. 3 Årsregnskap for 216 Høgskolen i Hedmark Eierandel 2,4 %, %, %, %, %, % Balanseført Rapportert verdi i til kapitalvirksom- regnskapet (1) Balanseført hetens regnskap egenkapital** Årets resultat*

24 Note 12 Beholdninger av varer og driftsmateriell Tall i 1 kroner Anskaffelseskost Beholdninger anskaffet til internt bruk i virksomheten Beholdninger beregnet på videresalg Sum anskaffelseskost Ukurans Ukurans i beholdninger til internt bruk i virksomheten (-) Ukurans i beholdninger beregnet på videresalg (-) Sum ukurans Sum varebeholdninger Dersom virksomheten har foretatt forskuddsbetalinger til leverandører, skal det opplyses om forskuddsbetalt beløp i note 14. Forskudd til leverandører som leverer varer eller tjenester som er en direkte del av varekretsløpet eller tjenesteproduksjonen, og forskudd til andre leverandører skal rapporteres som forskuddsbetalte kostnader på linjen N14.5, for eksempel: husleie, strøm og tidsskrifter. Note 13 Kundefordringer Tall i 1 kroner Kundefordringer til pålydende Avsatt til latent tap (-) Sum kundefordringer Note 14 Andre kortsiktige fordringer Tall i 1 kroner Forskuddsbetalt lønn Reiseforskudd Personallån Andre fordringer på ansatte Forskuddsbetalte kostnader Andre fordringer Fordring på datterselskap mv.1) Sum 1) gjelder også tilknyttet selskap (TS) og felleskontrollert virksomhet. Årsregnskap for 216 Høgskolen i Hedmark

25 Tall i 1 kroner Note 15 Avregning statlig og bidragsfinansiert aktivitet mv. (nettobudsjetterte virksomheter) Den andel av bevilgninger og midler som skal behandles tilsvarende som ikke er benyttet ved regnskapsavslutningen, er å anse som en forpliktelse. Det skal spesifiseres hvilke formål bevilgningen forutsettes å dekke i påfølgende termin. Vesentlige poster skal spesifiseres på egne avsnitt under oppstillingen. Det er foretatt følgende interne avsetninger til de angitte prioriterte oppgaver/formål innenfor bevilgningsfinansiert aktivitet og aktivitet som skal behandles tilsvarende: Overført fra Avsetning pr. virksomhets kapital Avsetning pr Endring i perioden Inntektsførte bevilgninger: Kunnskapsdepartementet Utsatt virksomhet Avdelingskapital Utsatt virksomhet IT Stipendiater ØLR Stipendiater FH Stipendiater LUNA Driftsmidler stipendiater LUNA Prosjekt E-læring LUNA, ØLR, FH Styrking av kapasitet i UH-sektoren til etter- og videreutdanning Utvalg- og sekretæriat rammeplanutvalg ny GLU Fra PC til mobil - med tiltaksplan på lomma MOOC i innovasjon entreprenørskap og internasjonal kommersialisering Fleksibel utdanning - 2-språklig/GNIST Utbygging underetasje LUNA Senter for Bioøkonomi Andre prioriterte oppgaver1) SUM utsatt virksomhet Strategiske formål Strategiske formål HH Høgskoleped og E-læring Strategisk Innsatsområde Luna Fusjonskostnader SAKS Styrking av faglige satsinger avd. ØLR (HS 59/16) Strategisk forskning PES midler fra HA Fusjonskostnader (HS 59/16 Elgsenteret AØL (HS 59/16) Faglig utvikling AØL (HS 59/16) Andre prioriterte oppgaver1) SUM strategiske formål Større investeringer Investering i bygg Investeringer LUNA Infrastrukturelle tiltak avd. ØLR (HS 59/16) Oppgradering campus Rena Husleie (HS 59/16) Inventar (HS 59/16) Andre prioriterte oppgaver1) SUM større investeringer Andre avsetninger Prioritert oppgave 2 Prioritert oppgave 3 1) Andre formål SUM andre avsetninger Sum Kunnskapsdepartementet Årsregnskap for 216 Høgskolen i Hedmark

26 Andre departementer SEBU, BLD midler Strategiske formål Større investeringer Andre avsetninger Sum andre departementer Sum avsatt andel av bevilgningsfinansiert aktivitet 1) Vesentlige poster spesifiseres i egen oppstilling Inntektsførte bidrag: Andre statlige etater Utsatt virksomhet Strategiske formål Større investeringer Andre avsetninger Sum andre statlige etater Norges forskningsråd Utsatt virksomhet Strategiske formål Større investeringer Andre avsetninger Sum Norges forskningsråd Regionale forskningsfond Utsatt virksomhet Strategiske formål Større investeringer Andre avsetninger Sum regionale forskningsfond Andre bidragsytere3) Utsatt virksomhet Strategiske formål Større investeringer Andre avsetninger Sum andre bidragsytere Direkte posterte statsinterne feriepengeforpliktelser - inkl. arbeidsgiveravgift (underkonto 2168) Sum avsatt andel av tilskudd til statlig og bidragsfinansiert aktivitet Korreksjon for feriepengeforpliktelser 412 Tilført fra annen opptjent virksomhetskapital, se note 8 Resultatført endring av avsatt andel av tilskudd til bidrags- og bevilgningsfinansiert aktivitet Årsregnskap for 216 Høgskolen i Hedmark 7 471

27 Note 15 Avregning statlig og bidragsfinansiert aktivitet mv. (nettobudsjetterte virksomheter), forts Del II: Ikke inntektsførte bevilgninger, bidrag og gaver:4) Avsetning pr Avsetning pr Endring i perioden Kunnskapsdepartementet Ordinær bevilgning Tiltak/oppgave/formål Tiltak/oppgave/formål* Sum Kunnskapsdepartementet Andre departementer Tiltak/oppgave/formål Tiltak/oppgave/formål Tiltak/oppgave/formål* Sum andre departementer Norges forskningsråd Norges forskningsråd Tiltak/oppgave/formål Tiltak/oppgave/formål* Sum Norges forskningsråd Regionale forskningsfond Regionale forskningsfond Tiltak/oppgave/formål Tiltak/oppgave/formål6) Sum regionale forskningsfond Andre bidragsytere 1) Kommunale og fylkeskommunale etater Organisasjoner og stiftelser Næringsliv og private bidragsytere Øvrige andre bidragsytere EU tilskudd/tildeling fra rammeprogram for forskning EU tilskudd/tildeling til undervisning og andre formål Sum andre bidrag1) Andre tilskudd og overføringer2) Sum andre bidrag, tilskudd og overføringer Gaver og gaveforsterkninger Gaver Tiltak/oppgave/formål/giver Tiltak/oppgave/formål/giver5) Sum gaver og gaveforsterkninger Andre statlige etater (unntatt NFR) Prosjekter andre statlige etater Prosjekter utdanningsdirektoratet Tiltak/oppgave/formål* Sum andre statlige etater Sum ikke inntektsførte bevilgninger og bidrag Sum ikke inntektsførte bevilgninger, bidrag og gaver mv Årsregnskap for 216 Høgskolen i Hedmark

28 5) og 6) Vesentlige poster spesifiseres i egne avsnitt under oppstillingen. 4) Avsnittet "Ikke inntektsførte bevilgninger, bidrag og gaver" skal primært brukes til periodisering av bevilgninger m.v. i forbindelse med presentasjon av delårsregnskap. Ved årsavslutningen kan avsnittet bare brukes når det kan dokumenteres at midlene er forutsatt brukt i påfølgende termin fra bevilgnende myndighets side. Vesentlige poster bør presenteres på egne linjer. I avsnittet "Inntektsførte bevilgninger og bidrag" skal de prioriterte oppgavene grupperes i kategorier som vist under den delen av note som spesifiserer avsetningene under Kunnskapsdepartementet. I avsnittet "Utsatt virksomhet" skal institusjonene føre opp tildelinger til planlagt virksomhet som ikke ble gjennomført i perioden. I avsnittet "Strategiske formål" skal institusjonene føre opp avsetninger til tiltak som i henhold til institusjonens strategiske plan eller annet planverk er forutsatt gjennomført i senere perioder og som ikke er dekket gjennom bevilgninger i de terminer tiltakene planlegges gjennomført. I avsnittet "Større investeringer" skal institusjonene føre opp avsetninger til utstyr til nybygg eller andre bevilgninger til eller i tilslutning til byggevirksomhet som er forutsatt gjennomført i senere perioder og som ikke er dekket gjennom bevilgninger i de terminer investeringene er planlagt gjennomført. I avsnittet "Andre avsetninger" skal institusjonene føre opp avsetninger uten spesifisert formål eller formål som som ikke hører inn under de tre kategoriene som er omtalt ovenfor. 3) I avsnittet "Andre bidragsytere" skal vesentlige poster spesifiseres etter bidragsyter i kategoriene "Utsatt virksomhet", "strategiske formål", "Større investeringer" og eventuelt "Andre avsetninger, jf. oppstillingen i avsnittet for NFR. Årsregnskap for 216 Høgskolen i Hedmark

29 Note 16 Opptjente, ikke fakturerte inntekter / Forskuddsbetalte, ikke opptjente inntekter Tall i 1 kroner DEL I Opptjente, ikke fakturerte inntekter Oppdragsfinansiert aktivitet - statlige etater 1) Oppdragsfinansiert aktivitet - kommunale og fylkeskommunale etater Oppdragsfinansiert aktivitet - organisasjoner og stiftelser 1) 1) ) Oppdragsfinansiert aktivitet - næringsliv/private Oppdragsfinansiert aktivitet - andre Opptjente salgsinntekter Sum fordringer DEL II Forskuddsbetalte, ikke opptjente inntekter Oppdragsfinansiert aktivitet - statlige etater 1) Oppdragsfinansiert aktivitet - kommunale og fylkeskommunale etater 1) Oppdragsfinansiert aktivitet - organisasjoner og stiftelser1) 1) Oppdragsfinansiert aktivitet - næringsliv/private Oppdragsfinansiert aktivitet - andre Andre prosjekter2) Sum gjeld Prosjektene spesifiseres etter sin art. 1) Gjelder aktivitet som faller inn under bestemmelsene i F Vesentlige poster spesifiseres i egne avsnitt under oppstillingen. 2) Gjelder aktivitet som ikke tilfredsstiller kravene i F Vesentlige poster spesifiseres i egne avsnitt under oppstillingen. Årsregnskap for 216 Høgskolen i Hedmark

30 Note 17 Bankinnskudd, kontanter og lignende 2) Tall i 1 kroner Innskudd på oppgjørskonto i statens konsernkontosystem3) Øvrige bankkonti i Norges Bank1) 3) Øvrige bankkonti utenom Norges Bank1) ,415,, 2 721,483, ,791 Håndkasser og andre kontantbeholdninger1) Sum bankinnskudd og kontanter, ,415, 21 97,279 1) Vesentlige beholdninger skal spesifiseres i egne avsnitt under oppstillingen. 2) Bankinnskudd og andre beholdninger skal oppgis i tusen kroner med tre desimaler. 3) Skal samsvare med kontoutskrift for oppgjørskontoen fra Norges Bank. Note 18 Annen kortsiktig gjeld Tall i 1 kroner Skyldig lønn Skyldige reiseutgifter Annen gjeld til ansatte Påløpte kostnader Midler som skal videreformidles til andre1) Annen kortsiktig gjeld Gjeld til datterselskap m.v2) Sum ) Gjelder også tilknyttet selskap (TS) og felleskontrollert virksomhet. Alle vesentlige poster skal spesifiseresi egne avsnitt under oppstillingen. 2) Gjelder midler som skal videreformidles til andre samarbeidspartnere i neste termin. Alle vesentlige poster skal spesifiseres i egne avsnitt under oppstillingen. Se også note 2 om spesifikasjon av midler som er videreformidlet. Årsregnskap for 216 Høgskolen i Hedmark

31 Segmentregnskap for nasjonal fellesoppgave organisert etter UHL Fellesoppgave: Tall i 1 kroner Note Driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger Inntekt fra tilskudd og overføringer Salgs- og leieinntekter Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter S1 S1 S1 S1 Driftskostnader Lønn og sosiale kostnader Varekostnader Andre driftskostnader Kostnadsførte investeringer Sum driftskostnader S2 S3 S3 S3 Overføringer til andre Videreformidling av midler til andre samarbeidspartnere Sum videreformidling S4 Driftsresultat Avregninger Mellomregnskap med vertsinstitusjonen Sum avregninger S5 Periodens resultat Note S1 Spesifikasjon av driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet Periodens bevilgning fra Kunnskapsdepartementet* - brutto benyttet til investeringsformål av periodens bevilgning (-)** Andre poster som vedrører bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet Sum inntekt fra bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet * Vesentlige tilskudd/overføringer skal spesifiseres på egne linjer under oppstillingen **Midler som benyttes til investeringer skal behandles etter forpliktelsesmodellen og aktiveres i vertsinstitusjonens virksomhetsregnskap. Tilskudd og overføringer fra andre departement Periodens tilskudd/overføring fra andre departement* Andre poster som vedrører tilskudd og overføringer fra andre departement (spesifiseres) Sum tilskudd og overføringer fra andre departement * Vesentlige tilskudd/overføringer skal spesifiseres på egne linjer under oppstillingen. Årsregnskap for 216 Høgskolen i Hedmark

32 Tilskudd og overføringer fra andre statlige forvaltningsorganer * Periodens tilskudd /overføring 1 Periodens tilskudd /overføring 2 Andre tilskudd /overføringer i perioden* Andre poster som vedrører tilskudd/overføringer fra andre statlige forvaltningsorganer (spesifiseres) Sum tilskudd og overføringer fra andre statlige forvaltningsorganer *Vesentlige bidrag skal spesifiseres på i egne avsnitt under oppstillingen. Midler som benyttes til investeringer skal behandles etter forpliktelsesmodellen og spesifiseres i KD-avsnittet og aktiveres i vertsinstitusjonens virksomhetsregnskap. Tilskudd fra fylkeskommuner og kommuner m.v. * Periodens tilskudd/overføring fra kommunale og fylkeskommunale etater Periodens tilskudd/overføring fra organisasjoner og stiftelser Periodens tilskudd/overføring fra næringsliv og private Periodens tilskudd/overføring fra andre Sum tilskudd til annen bidragsfinansiert aktivitet *Vesentlige bidrag skal spesifiseres på i egne avsnitt under oppstillingen. Midler som benyttes til investeringer skal behandles etter forpliktelsesmodellen og spesifiseres i KD-avsnittet og aktiveres i vertsinstitusjonens virksomhetsregnskap. Salgs- og leieinntekter Salgs- og leieinntekter 1 Salgs- og leieinntekter 2 Andre salgs- og leieinntekter* Sum andre salgs- og leieinntekter Andre driftsinntekter Øvrige andre inntekter 1 Øvrige andre inntekter 2 Øvrige andre inntekter* Sum andre driftsinntekter *Vesentlige bidrag skal spesifiseres på i egne avsnitt under oppstillingen. Midler som benyttes til investeringer skal behandles etter forpliktelsesmodellen og spesifiseres i KD-avsnittet og aktiveres i vertsinstitusjonens virksomhetsregnskap. Sum driftsinntekter Note S2 Spesifikasjon av lønn og sosiale kostnader Lønninger Feriepenger Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnader* Sykepenger og andre refusjoner (-) Andre ytelser Sum lønnskostnader Antall årsverk: Årsregnskap for 216 Høgskolen i Hedmark

33 *Gjelder virksomheter som betaler pensjonspremie selv (alle som har unntak fra bruttoprinsippet) Pensjoner kostnadsføres i resultatregnskapet basert på faktisk påløpt premie for regnskapsåret. Premiesats til Statens pensjonskasse er 12,7 prosent for 215. Premiesatsen for 214 var13,15 prosent. Note S3 Spesifikasjon av andre driftskostnader Husleie Vedlikehold egne bygg og anlegg Vedlikehold og ombygging av leide lokaler Andre kostnader til drift av eiendom og lokaler Reparasjon og vedlikehold av maskiner, utstyr mv. Mindre utstyrsanskaffelser Leie av maskiner, inventar og lignende Konsulenter og andre kjøp av tjenester fra eksterne Reiser og diett Øvrige driftskostnader (*) Sum andre driftskostnader (*) Spesifiseres ytterligere under oppstillingen dersom det er andre vesentlige poster som bør fremgå av regnskapet Note S4 Videreformidling av midler til andre samarbeidspartnere Viderformidlet til virksomhet A Viderformidlet til virksomhet B Viderformidlet til virksomhet C Andre videreformidlinger* Sum videreformidlinger (*) Spesifiseres ytterligere under oppstillingen dersom det er vesentlige poster som bør fremgå av regnskapet Note S5 Spesifikasjon av mellomregnskap med vertsinstitusjonen Omløpsmidler Varebeholdninger og forskudd til leverandører Kundefordringer Andre fordringer Opptjente, ikke fakturerte inntekter Kasse og bank Sum omløpsmidler Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Skyldig skattetrekk Skyldige offentlige avgifter Avsatte feriepenger Forskuddsbetalte, ikke opptjente inntekter Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Avregning med vertsinstitusjonen Årsregnskap for 216 Høgskolen i Hedmark

34 Tall i 1 kroner Note 2 Videreformidling av midler til andre samarbeidspartnere Viderformidlet til virksomhet A Viderformidlet til virksomhet B Viderformidlet til virksomhet C Andre videreformidlinger Sum videreformidlinger Merknad: Noten kan tas i bruk av de institusjoner som ønsker å spesifisere videreformidlinger Årsregnskap for 216 Høgskolen i Hedmark

35 Note 3 EU-finansierte prosjekter Tall i 1 kroner Prosjektnavn (tittel) PERL - 2 Music Innovation Network Inner Scandinavia (15/576) CRISEIT - Preparing for Future Crisis Management (12/2129) NET Norway 216 Co-produced Mental Health Nursing education (Commune) IMTRIS (15/764) Grenseoverskridende økosystemtjenster EDUHELATH Sum Prosjektets kortnavn (hos EU) Tilskudd fra EUs Tilskudd fra EUs rammeprogram for randsoneprogram til FP7 forskning (FP6 og FP7) Tilskudd fra Horisont 22 PERL2 MINS CRISEIT NET Commune IMTRIS GrenseØkologi EDUHELATH Tilskudd fra andre tiltak/programmer finansiert av EU SUM Koordinatorrolle (ja/nei) ja nei nei nei nei nei nei nei 1 26 Forklaring Tabellen omfatter de tiltak/prosjekter ved institusjonen som finansieres av EU. Prosjekter som er EU-finansiert, størrelsen på finansieringen og navnet og kortnavnet på prosjektene skal rapporteres. Det skal skilles mellom prosjekter som finansieres via Horisont 22, EUs rammeprogram for forskning (FP7 og eventuelt FP6) og andre EU-finansierte prosjekter. Tilskudd fra EUs randsoneprogram til FP7 skal oppgis særskilt. Institusjoner som har koordinatorrolle i EU-finansierte prosjekter, skal opplyse om dette. Det vises til departementets brev av 16. desember 211 som inneholder en oversikt over aktuelle randsoneprogrammer til FP7. Årsregnskap for 216 Høgskolen i Hedmark

36 Note 31 Resultat - Budsjettoppfølgingsrapport Tall i 1 kroner Budsjett pr: Avvik budsjett/ regnskap Regnskap pr: Regnskap pr: Driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger Inntekt fra gebyrer Inntekt fra tilskudd og overføringer Salgs- og leieinntekter Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Driftskostnader Lønn og sosiale kostnader Varekostnader Kostnadsførte investeringer og påkostninger Avskrivninger på varige driftsmidler og immaterielle eiendeler Nedskrivninger av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler Andre driftskostnader Sum driftskostnader Resultat av periodens aktiviteter Avregninger Avregning med statskassen (bruttobudsjetterte) Avregning bevilgningsfinansiert aktivitet (nettobudsjetterte) Tilført annen opptjent virksomhetskapital Sum avregninger Inntekter av avgifter og gebyrer direkte til statskassen Avregning med statskassen innkrevningsvirksomhet Sum innkrevningsvirksomhet og andre overføringer til staten Tilskuddsforvaltning og andre overføringer fra staten Avregning med statskassen tilskuddsforvaltning Utbetalinger av tilskudd til andre Sum tilskuddsforvaltning og andre overføringer fra staten Driftsresultat Finansinntekter og finanskostnader Finansinntekter Finanskostnader Sum finansinntekter og finanskostnader Innkrevningsvirksomhet og andre overføringer til staten Årsregnskap for 216 Høgskolen i Hedmark

37 Note 32 Datagrunnlaget for indikatorer i finansieringssystemet Tall i 1 kroner Indikator Tilskudd fra EU Tilskudd fra Norges forskningsråd - NFR Tilskudd fra regionale forskningsfond - RFF Sum tilskudd fra NFR og RFF Tilskudd fra bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) - diverse bidragsinntekter - tilskudd fra statlige etater - oppdragsinntekter Sum tilskudd fra bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet Årsregnskap for 216 Høgskolen i Hedmark

38 Utgiftsart Regnskap Regnskap Regnskap Budsjett for 217 Driftsutgifter Lønnsutgifter Varer og tjenester Sum driftsutgifter Investeringsutgifter Investeringer, større utstyrsanskaffelser og vedlikehold Sum utgifter til større utstyrsanskaffelser og vedlikehold Overføringer fra virksomheten Utbetalinger til andre statlige regnskaper Utbetalinger til andre virksomheter Sum overføringer fra virksomheten Finansielle aktiviteter Kjøp av aksjer og andeler Andre finansielle utgifter Sum finansielle aktiviteter SUM UTGIFTER Inntektsart Regnskap Regnskap Regnskap Budsjett for 217 Driftsinntekter Inntekter fra salg av varer og tjenester Inntekter fra avgifter, gebyrer og lisenser Refusjoner Andre driftsinntekter SUM INNTEKTER Netto endring i kontantbeholdning Netto endring i kontantbeholdningen Sum driftsinntekter Inntekter fra investeringer Salg av varige driftsmidler Sum investeringsinntekter Overføringer til virksomheten Inntekter fra statlige bevilgninger Andre innbetalinger Sum overføringer til virksomheten Finansielle aktiviteter Innbetaling ved salg av aksjer og andeler Andre finansielle innbetalinger (f.eks. innbet. av rente) Sum finansielle aktiviteter Årsregnskap for 216 Høgskolen i Hedmark

39 Regnskap Inntektstype Bevilgninger til finansiering av statsoppdraget Bevilgninger fra fagdepartementet Bevilgninger fra andre departement Bevilgninger fra andre statlige forvaltningsorganer Tildelinger fra regionale forskningsfond Tildelinger fra Norges forskningsråd Sum bevilgninger til statsoppdraget Offentlige og private bidrag Bidrag fra kommuner og fylkeskommuner Bidrag fra private Tildeliger fra internasjonale organisasjoner Sum bidrag Oppdragsinntekter m.v. Oppdrag fra statlige virksomheter Oppdrag fra kommunale og fylkeskommunale virksomheter Oppdrag fra private Andre inntekter og tidsavgrensninger Sum oppdragsinntekter m.v. SUM INNTEKTER Regnskap Regnskap Budsjett for Årsregnskap for 216 Høgskolen i Hedmark

40 Regnskap Balansedag 31. desember Beløp i TNOK Kontantbeholdning Beholdning på oppgjørskonto i Norges Bank Beholdning på andre bankkonti Andre kontantbeholdninger Sum kontanter og kontantekvivalenter Avsetninger til dekning av påløpte kostnader som forfaller i neste budsjettår : Feriepenger m.v. Skattetrekk og offentlige avgifter Gjeld til leverandører Gjeld til oppdragsgivere Annen gjeld som forfaller i neste budsjettår Sum til dekning av påløpte kostnader som forfaller i neste budsjettår Regnskap Regnskap Endring 215 til Avsetninger til dekning av planlagte tiltak der kostnadene helt eller delvis vil bli dekket i fremtidige budsjettår: Prosjekter finansiert av Norges forskningsråd Prosjekter finansiert av regionale forskningsfond Større påbegynte, flerårige investeringsprosjekter finansiert av grunnbevilgningen fra fagdepartementet Konkrete påbegynte, ikke fullførte prosjekter finansiert av grunnbevilgningen fra fagdepartementet Andre avsetninger til vedtatte, ikke igangsatte formål Konkrete påbegynte, ikke fullførte prosjekter finansiert av bevilgninger fra andre departementer Sum avsetninger til planlagte tiltak i fremtidige budsjettår Andre avsetninger: Avsetninger til andre formål/ikke spesifiserte formål Fri virksomhetskapital SUM andre avsetninger Langsiktig gjeld (netto) Langsiktig forpliktelse knyttet til anleggsmidler Annen langsiktig gjeld Sum langsiktig gjeld SUM NETTO GJELD OG FORPLIKTELSER Forklaringer: På linjen "Avsetninger til andre formål/ikke spesifiserte formål" skal virksomhetene føre opp avsetninger uten spesifisert formål eller til formål som ikke hører inn under de øvrige kategoriene. På linjen "Større påbegynte, flerårige investeringsprosjekter..." skal virksomhetene føre opp avsetninger til utstyr til nybygg og andre formål i tilslutning til byggevirksomhet som er forutsatt gejnnomført i senere perioder og som ikke er dekket av bevilgninger i de terminer investeringen er planlagt gjennomført. På linjen "Andre avsetninger til vedtatte " skal virksomhetene føre opp avsetninger til tiltak som i henhold til institusjonenes planverk er forutsatt gjennomført i senere perioder og som ikke er dekket gjennom bevilgninger i de terminer tiltakene planlegges gjennomført. Årsregnskap for 216 Høgskolen i Hedmark

41 Dato: Eigedelar Anleggsmidlar Immaterielle eigedelar Varige driftsmidlar Finansielle eigedelar Sum anleggsmidlar Omløpsmidlar Lager Kundefordringar Bankinnskott Sum omløpsmidlar Beløp Verksemdskapital, avrekningar og gjeld Verksemdskapital Sum verksemdskapital Langsiktige forpliktingar Langsiktige forpliktingar knytt til anleggsmidlar Andre forpliktingar Sum avsetning for langsiktige forpliktingar Anna langsiktig gjeld Sum anna langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Anna kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Avrekning med statskassen Sum avrekningar Sum eigedelar Beløp Sum verksemdskapital, avrekningar og gjeld Årsregnskap for 216 Høgskolen i Hedmark

42 Årsregnskapet 216 Ledelseskommentarer til årsregnskapet Formål ved Høgskolen i Hedmark Høgskolens visjon var kunnskapsutvikling for og med arbeids- og samfunnsliv på vei mot universitet. Gjennom kongelig resolusjon ble det vedtatt å slå sammen Høgskolen i Lillehammer (HiL) og Høgskolen i Hedmark (HH) med virkning fra Årsregnskapet 216 for Høgskolen i Hedmark er derfor avlagt av Høgskolen i Innlandet (HINN). 2. Regnskapsavleggelsen Regnskapet er avlagt i samsvar med reglement for økonomistyring i staten, bestemmelser om økonomistyring i staten, statlige regnskapsstandarder (SRS) og rundskriv fra Finansdepartementet. Det har vært nødvendig med noen tilpasninger i høgskolens regnskap for å tilpasse seg åpningsbalansen 217 for Høgskolen i Innlandet. Regnskapet gir et riktig bilde av resultatene for 216 og den økonomiske situasjonen per Høgskolen i Innlandet bekrefter at institusjonens revisor er Riksrevisjonen. 3. Vurdering av institusjonene drift i perioden. Driftssituasjonen viser god økonomi og likviditet. Både inntektene og kostnadene øker i 216, og den største driveren i kostnadsutviklingen er antall ansatte. Dette er i henhold til høgskolens planer. 4. Vesentlige avvik mellom periodisert resultatbudsjett og resultatregnskap Høgskolen i Hedmark hadde for 216 et positivt resultat av periodens aktiviteter på kr 11,4 mill. mot et budsjettert underskudd i perioden på kr 6,1 mill. Det betyr at høgskolen hadde et positivt budsjettavvik på kr 17,5 mill. per Avviket skyldes mindreforbruk på lønn, samt høyere aktivitet på bidrags og oppdragsfinansiert virksomhet (BOA). Dette gir positive økonomiske effekter på bevilgningsøkonomien i form av refunderte kostnader. 5. Utvikling i avsetningsnivået De siste årene har høgskolen hatt en stram styring av økonomien for å kunne avsette midler til strategisk utvikling. Per er ubrukte midler på 11,5 % av bevilgningen. For 216 er noen av de budsjetterte aktiviteter ikke gjennomført, og defineres derfor som utsatt virksomhet. Resultatført endring av avsatt andel av tilskudd til bidrags- og bevilgningsfinansiert virksomhet økte med kr 7,5 mill. Opptjent virksomhetskapital har økt med kr 3,9 mill. til kr 28,1 mill. I høgskolens langtidsplaner er det budsjettert med en reduksjon av avsetningene, gjennom økt faglig satsning og nye infrastrukturtiltak. 6. Gjennomførte og planlagte investeringer Per var det investert for kr 24,1 mill. Investeringene er knyttet til nytt inventar ved administrasjonsbygget på Evenstad og Terningen Arena, og ombygging og inventar på LUNA. Det er også gjennomført en del investeringer innenfor IT-området, samt investeringskostnader til nytt vann- og avløpssystem på Blæstad. Det er i budsjett 217 planlagt med investeringer for kr 18,8 mill. Vesentlige investeringer er tilknyttet IT- området, inventar og ombygging av bygningsmassen for å få mer utnyttelse av arealene samt investeringer innenfor simuleringsteknologi.

43 Årsregnskapet Endringer i resultat- og balanseposter i forhold til tidligere år Totale driftsinntekter per var kr 696,2 mill. Dette er økning på kr 4 mill. sammenlignet med samme periode i 215. Økningen skyldes i hovedsak bevilgningen og bidragsinntekter. Totale driftskostnader er kr 684,7 mill., en økning på kr 47,7 mill. fra 215. Herav har lønnskostnadene økt med kr 28,6 mill., mens øvrige driftskostnader har økt med kr 19,1 mill. Tilgang av anleggsmidler og immaterielle eiendeler i perioden er kr 24,1 mill., mens det er avskrevet kr 15,5 mill. i perioden. Avsatte midler i balanseregnskapet tilknyttet bevilgningen per er kr 66,8 mill. Avsatte midler til bidragsprosjekter, inkl. NFR og gaver, er kr 12,1 mill. Det er en forventning om at disse postene reduseres i takt med planlagt aktivitet. Elverum, den 1.mars Elin-Sofie Nesje Vestli Styrets leder Peter Nicolai Arbo Styremedlem Jan Andersen Styremedlem Marit Engen Styremedlem Arve Bernhard Thorsberg Styremedlem Maren Kyllingstad Styremedlem Aasmund Hagen Styremedlem Astrid Sandvoll Styremedlem Susan Lee Nacey Styremedlem Bent Sofus Tranøy Styremedlem Kari Broberg Styremedlem Side 2 av 2

44 Arkivsak-dok. Saksbehandler Saksgang Høgskolestyret 17/ Jan Aasen Møtedato ÅRSREGNSKAP 216 (TIDL. HIL) RAPPORTERT TIL KD Forslag til vedtak/innstilling: Styret godkjenner årsregnskap 216 for Høgskolen i Lillehammer Sammendrag: Krav til rapportering av årsregnskapet for 216 til Kunnskapsdepartementet (KD) er beskrevet i brev fra KD av 15.desember 216. Årsregnskapet for 216 skal inneholde følgende obligatoriske elementer: Ledelseskommentarer, bevilgningsoppstilling og virksomhetsregnskap etter periodiseringsprinsippet. Årsregnskapet 216 ble rapportert til Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) innen 1. februar 217, og ble avgitt administrativt med rektors og prorektors signatur på ledelseskommentarene og ligger tilgjengelig på: eny=okonomi_regnskapoppsett Årsregnskap og ledelseskommentarer til KD for Høgskolen i Lillehammer fremgår av vedlegg 1 og 2 til saksfremlegget. I ledelseskommentarens punkt 4 (vedlegg 1), er teksten i 1. avsnitt justert i forhold til den som ble oversendt administrativt pr Endringen gjelder sammenligningen mellom faktisk resultat og prognosen for årsresultatet. Styrebehandlet årsregnskap for 216 med ledelseskommentarer skal oversendes KD med frist 15. mars 216. Riksrevisjonen gjennomfører revisjon av årsregnskapet for Lillehammer den mars. Det gjør at revisjonsberetningen ikke vil foreligge innen fristen 15. mars for å oversende styrebehandlet regnskap til KD. Høgskolen i Lillehammer har for 216 et negativt resultat av periodens aktiviteter på kr 13,125 mill. Det er et positivt resultat av oppdragsfinansiert aktivitet1 (BOA-O) på kr,765 mill. 1 BOA betyr bidrags- og oppdragsaktiviteter. BOA-O omfatter oppdragsfinansiert aktivitet, der en ekstern part skal dekke prosjektets totale kostnader. Den eksterne parten beholder fullt eierskap til sluttleveransen. I BOA-B (bidragsprosjekter) er den eksterne finansieringen et bidrag til gjennomføringen, men gir sjelden/aldri full dekning av totale prosjektkostnader. I bidragsprosjekter beholder høgskolen eierskapet til leveransen.

45 Tabell 1: Årsregnskap 216 Driftsinntekter Lønnskostnader Driftskostnader Avskrivninger Driftsresultat Netto finansinntekter og -kostnader Resultat av periodens aktivitet Tall i 1 kroner For øvrig vises det til vedlagte ledelseskommentarer. Vedlegg: 1 Ledelseskommentarer og årsregnskap 216 Side 2 av 2 Regnskap

46 Vedlegg 1 - Ledelseskommentarer til årsregnskapet Formål ved Høgskolen i Lillehammer Høgskolens visjon var «Høgskolen i Lillehammer læring og opplevelser for livet». Verdigrunnlag var «Høgskolen i Lillehammer skal preges av åpenhet, nærhet og dialog, respekt og intellektuell redelighet. Den bygger på akademisk frihet og bidrar til en konstruktiv og kritisk fag- og samfunnsforståelse.» Det overordnede målet var «Høgskolen i Lillehammer skal fremstå som et attraktivt og profilert lærested med konkurransedyktige og robuste fagmiljøer, kjent for høy studie- og forskningskvalitet. Høgskolen skal være en lærende organisasjon og arbeide for likestilling og antidiskriminering.» Gjennom kongelig resolusjon ble det vedtatt å slå sammen Høgskolen i Lillehammer (HiL) og Høgskolen i Hedmark (HH) med virkning fra Årsregnskapet 216 for Høgskolen i Lillehammer er derfor avlagt av Høgskolen i Innlandet (HINN). 2. Regnskapsavleggelsen Regnskapet er avlagt i samsvar med reglement for økonomistyring i staten, bestemmelser om økonomistyring i staten, statlige regnskapsstandarder (SRS) og rundskriv fra Finansdepartementet. Det har vært nødvendig med noen tilpasninger i høgskolens regnskap for å tilpasse seg åpningsbalansen 217 for Høgskolen i Innlandet. Regnskapet gir et riktig bilde av resultatene for 216 og den økonomiske situasjonen per Høgskolen i Innlandet bekrefter at institusjonens revisor er Riksrevisjonen. 3. Vurdering av institusjonene drift i perioden. Driftssituasjonen viser god økonomi og likviditet. Både inntektene og kostnadene øker i 216, og den største driveren i kostnadsutviklingen er antall ansatte. Dette er i henhold til høgskolens planer. 4. Vesentlige avvik mellom periodisert resultatbudsjett og resultatregnskap Høgskolen i Lillehammer hadde for 216 et underskudd i resultatet av periodens aktiviteter på 13,1 millioner kroner mot et budsjettert underskudd på 22,4 millioner kroner. Dette innebærer at det faktiske resultatet i 216 ble noe bedre enn prognosen. Dette henger i stor grad sammen med at bruken av avsetninger for å finansiere tiltakene i den vedtatte planen for å redusere avsetningsnivået, ble lavere enn forutsatt i prognosen. Resultatet av den eksternfinansierte oppdragsvirksomheten i 216 var et overskudd på 765. kroner (budsjettert overskudd 8. kroner), noe som bidrar til å øke virksomhetskapitalen tilsvarende.

47 5. Utvikling i avsetningsnivået De siste årene har høgskolen hatt en stram styring av økonomien for å kunne avsette midler til strategisk utvikling. I 216 vedtok styret en plan for å gjennomføre ekstraordinære tiltak som finansieres med avsetninger (sak 32/16 og 44/16). I 216 ble det gjennomført tiltak finansiert med avsetninger i størrelsesorden 12 millioner kroner. Per utgjør ubrukte midler (avsetningene) 53,4 millioner kroner (13 % av bevilgningen fra KD i 216). Dette innebærer en reduksjon i avsetningene med 13,9 millioner kroner i 216. Opptjent virksomhetskapital utgjør 11,5 millioner kroner per (økning på 76. kroner i 216). For å redusere nivået på avsetningene er det utarbeidet en plan for å gjennomføre ekstraordinære tiltak i perioden til faglige satsinger og infrastrukturtiltak (sak 32/16 og 44/16). 6. Gjennomførte og planlagte investeringer I 216 utgjorde investeringene 29,6 millioner kroner. Av dette utgjorde ekstraordinære investeringer i infrastruktur og investeringer i inventar og utstyr i forbindelse med innflytting i lokalene i Industrigata 17, om lag 2/3-deler av investeringene. De resterende investeringene er relatert til film- og fjernsynsutdanningene, IT, bygningsmessig drift og testlab idrett. Det er i budsjett 217 planlagt med ordinære investeringer for 11 millioner kroner på HINN Lillehammer. I tillegg er det planlagt å gjennomføre infrastrukturtiltak som er vedtatt å finansiere med avsetninger og investeringer i forbindelse med innflyttingen i nytt forskningsog innovasjonsbygg på Storhove. Disse ekstraordinære investeringene utgjør i størrelsesorden 1 millioner kroner. 7. Endringer i resultat- og balanseposter i forhold til tidligere år Totale driftsinntekter per var 435,3 millioner kroner, noe som er samme nivå sammenlignet med samme periode i 215. Av bevilgningen fra KD i 216 er 9,3 millioner kroner overført til å finansiere filmskolens bevilgning i 217. Totale driftskostnader er 448,4 millioner kroner, en økning på 28,2 millioner kroner fra 215. Herav har lønnskostnadene økt med 29,8 millioner kroner, øvrige driftskostnader er redusert med 3 millioner kroner og avskrivningene er økt med 1,4 millioner kroner. Tilgang av anleggsmidler og immaterielle eiendeler i perioden er 23,1 millioner kroner, mens det er avskrevet 11,3 millioner kroner i perioden. Avsatte midler i balanseregnskapet tilknyttet bevilgningen per er 53,4 millioner kroner (note 15, del 1). Ikke inntektsførte bevilgninger til bidragsprosjekter, inkl. NFR og gaver, er 57,3 millioner kroner (note 15, del 2). Det er en forventning om at disse postene reduseres i takt med planlagt aktivitet.

48 Vedlegg 2 Årsregnskap Lillehammer Generelle regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet og avlagt i samsvar med de Statlige Regnskapsstandardene (SRS) og etter de nærmere retningslinjene som er fastsatt for forvaltningsorganer med fullmakt til bruttoføring utenfor statsregnskapet i Bestemmelser om økonomistyringen i staten av 12. desember 23 med endringer, senest 5.november 215. Regnskapet er avlagt i henhold til punkt 3.4 i Bestemmelser om økonomistyringen i staten og retningslinjene i punkt 6 i Finansdepartementets rundskriv R-115 med Kunnskapsdepartementets tilpasninger for universitets- og høyskolesektoren. Alle regnskapstall er oppgitt i 1 kroner dersom ikke annet er særskilt opplyst. Anvendte regnskapsprinsipper Inntekter Tildelinger uten motytelse eller med utsatt motytelse er behandlet etter bestemmelsene i SRS 1 og sammenstilt med de tilsvarende kostnadene (motsatt sammenstilling). Bevilgninger og tilskudd fra Kunnskapsdepartementet og andre departement er med mindre annet ikke er særskilt angitt, å anse som opptjent på balansedagen. Dette innebærer at bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet og andre departementer er presentert i regnskapet i den perioden bevilgningen eller tilskuddet er mottatt. Bevilgninger og tilskudd som ikke er benyttet på balansedagen, er klassifisert som forpliktelse og ført opp i avsnitt D IV Avregning med statskassen i balanseoppstillingen. Tilsvarende gjelder for andre statlige bevilgninger og tilskudd som gjelder vedkommende regnskapsperiode som ikke er benyttet på balansedagen. Bevilgninger og tilskudd fra statlige virksomheter som uttrykkelig er forutsatt benyttet i senere perioder, er klassifisert som forskudd og presentert som ikke inntektsført bevilgning i avsnitt D IV Avregning med statskassen i balanseoppstillingen. Bidrag og tilskudd fra statlige etater og tilskudd fra Norges forskningsråd samt bidrag og tilskudd fra andre som ikke er benyttet på balansedagen er klassifisert som forskudd og presentert som ikke inntektsførte bidrag i avsnitt D IV Avregning med statskassen i balanseoppstillingen (motsatt sammenstilling). Tilsvarende gjelder for gaver og gaveforsterkninger. Inntekter som forutsetter en motytelse er behandlet etter bestemmelsene i SRS 9 og er resultatført i den perioden rettigheten til inntekten er opptjent. Slike inntekter måles til verdien av vederlaget på transaksjonstidspunktet. Inntekter fra salg av tjenester anses som opptjent på det tidspunktet krav om vederlag oppstår. Utdanningsprisen 212, master i film og fjernsyn, samt periodisering av KD bevilgning er postert på konto 217 Ikke inntektsført bevilgning KD. Resultatbasert undervisningsbevilgning knyttet til filmskolen og svingning i DNF KD bevilgning er ført mot 2171 Ikke inntektsført bevilgning fra KD øremerket.

49 Inntekter som skal videreformidles skal iflg KD ikke resultatføres og er ført på konto 2997 videreformidling. Ifm. omklassifisering av prosjekt ElBench fra oppdrag til bidrag har saldoen på balansekonto 297 uopptjent inntekt oppdrag i periode 216 blitt overført til konto 2187 ikke inntektsført tilskudd næringsliv/private. Inntekten på prosjektet kommer i hovedsak fra næringslivsaktører i energisektoren som stort sett er under offentlig eierskap, samt en andel fra NVE. Konto 2187 er valgt fordi brorparten av inntekten altså hører hjemme der. I tilknytning til styresak 32/16 og 44/16har økonomiseksjonen foretatt en gjennomgang av avsetningene på balansen, nærmere bestemt avsetninger på konto 216 (avregning av ordinær KD-finansiert aktivitet) og bruksprinsippene derunder. Dette fordi denne kontoen til dels også har blitt benyttet til å avregne aktivitet som ikke er finansiert av rammetildelingen fra KD ofte i mangel på andre alternativer i standard kontoplan. I forbindelse med denne gjennomgangen har vi kommet til at bruken av denne kontoen for avregning av annen aktivitet er med på å uriktig blåse opp avsetningene i note 15 slik at de fremstår som høyere enn hva som faktisk er tilfellet. Vi har med bakgrunn i dette foretatt følgende korrigeringer/omposteringer i regnskapet: For salgsinntekter har vi opprettet egne avregningskontoer (1531/2971/3241) hvor inntektene resultatføres når de er opptjent (i tråd med SRS 9 - transaksjonsbaserte inntekter). Dette gjelder i hovedsak inntekter fra deltakerfinansierte EVU-studier samt konferanser, som hittil har blitt avregnet på 216/89. Ifølge klassifiseringsveilederen sektoren forholder seg til skal slike inntekter regnes som salgsinntekter, og vi mener derfor det er mer riktig å benytte 1531/2971/3241 for disse avregningene (tilsvarende prinsipp som for oppdragsinntekter). Ut fra hva vi har sett i DBH er det flere institusjoner som har opprettet samme konti for tilsvarende avregning av salgsinntekter. Prosjekter finansiert av Utdanningsdirektoratet hvor vi mottar tildelinger til drift av EVU-studier o.l. har blitt klassifisert som bidragsprosjekter, med påfølgende ompostering fra konto 216 til Det har tidvis vært noe uklart hvordan man skal klassifisere inntekter fra etater under KD, men vi har skjønnsmessig konkludert med at det er mest riktig å håndtere det som bidragsinntekter med mindre annet er spesifisert i rundskriv F-7-13, klassifiseringsveilederen eller andre steder. Det synes i alle fall klart at det ikke dreier seg om rammetildeling, og det må dessuten normalt faktureres fra oss. I tillegg til ovennevnte har vi ompostert enkelte øremerkede KD-midler fra 216 til Dette gjelder primært prosjekter finansiert av Norgesuniversitetet, hvor det er spesifisert i nevnte klassifiseringsveileder at det skal behandles som bevilgning. Det er imidlertid ikke en del av rammetildelingen og vi har derfor lagt det på Gaver innenfor gaveforsterkningsordningen Høgskolen i Lillehammer har tidligere mottatt gave fra Eidsiva AS innenfor gaveforsterkningsordningen knyttet til doktorgradsområdet Barn og unges deltakelse og

50 kompetanseutvikling (BUK). Gaven og gaveforsterkningsmidler fra Norges Forskningsråd er plassert på rentebærende fondskonto i Norges Bank. Høgskolen har i 216 mottatt kr,425 mill i gave til master i miljøpsykologi, og kr,1 mill fra Olympiatoppen til testfysiologisk testlaboratorium. Ved utgangen av 216 utgjør "Ikke inntektsført gave" kr 1,944 mill kroner. Kostnader Kostnader ved virksomhet som er finansiert av bevilgninger eller midler som skal behandles tilsvarende, er resultatført i den perioden kostnaden er pådratt eller når det er identifisert en forpliktelse. Kostnader som vedrører transaksjonsbaserte inntekter er sammenstilt med de tilsvarende inntekter og kostnadsført i samme periode. Prosjekter innen oppdragsvirksomhet er behandlet etter metoden løpende avregning uten fortjeneste. Fullføringsgraden er målt som forholdet mellom påløpte kostnader og totalt estimerte kontraktskostnader. Styret hadde i 215 besluttet en avsetning i regnskapet på totalt kr 5,6 mill til fremtidig husleieøkning, oppgradering av auditorium, ombygging av IT samt svingninger i strømpriser. Dette er tilbakeført i 2. tertial 216. Tap Det er ikke foretatt en generell vurdering knyttet til latente tap i aktive oppdragsprosjekter. Eventuelle tap konstateres først ved avslutning av prosjektet og er som hovedregel kostnadsført når en eventuell underdekning i prosjektet er endelig konstatert. For aktive prosjekter hvor det er konstatert sannsynlig tap, er det avsatt for latente tap. Omløpsmidler og kortsiktig gjeld Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet, samt poster som knytter seg til varekretsløpet. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmiddel/langsiktig gjeld. Fordringer er klassifisert som omløpsmidler hvis de skal tilbakebetales i løpet av ett år etter utbetalingstidspunktet. Omløpsmidler er vurdert til det laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Avsetning for opparbeidet fleksitid og reisetid utgjør ved årets slutt kr,392 mill og avsetning for ikke avviklet ferie kr 4,984 mill avsatt som annen kortsiktig gjeld Aksjer og andre finansielle eiendeler Aksjer og andre finansielle eiendeler er balanseført til historisk anskaffelseskost på transaksjonstidspunktet. Aksjer og andeler som er anskaffet med dekning i bevilgning over

51 9-post og aksjer anskaffet før 1. januar 23 og som ble overført fra gruppe 1 til gruppe 2 fra 1. januar 29, har motpost i Innskutt virksomhetskapital. Aksjer og andeler som er finansiert av overskudd av eksternt oppdragsvirksomhet, har motpost i Opptjent virksomhetskapital. Dette gjelder både langsiktige og kortsiktige investeringer. Mottatt utbytte og andre utdelinger er inntektsført som annen finansinntekt. Når verdifallet ikke er forventet å være forbigående, er det foretatt nedskrivning til virkelig verdi. Høgskolen i Lillehammer kjøpte i 211 aksjer i Østlandsforskning AS for kr 5..- som ble finansiert med virksomhetskapitalen. Aksjene innehas fortsatt og er bokført til anskaffelsesverdien. På slutten av 216 besluttet styret å etablere DNF Productions AS med aksjekapital på kr 3.,-. Høgskolen er eneeier i AS et og den formelle registreringen/etableringen ble foretatt i januar 217. Varige driftsmidler Varige driftsmidler er vurdert til anskaffelseskost og avskrives over driftsmidlets forventede levetid, men nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som ikke forventes å være forbigående. Varig driftsmidler balanseføres med motpost Statens finansiering av immeterielle eiendeler og varige driftsmidler. Forpliktelsen som etableres på investeringstidspunktet oppløses i takt med avskrivningene og utligner dermed resultatvirkningen av avskrivningene. Ved realisasjon/avgang av driftsmidler resultatføres regnskapsmessig gevinst/tap. Gevinst/tap beregnes som forskjellen mellom salgsvederlaget og balanseført verdi på realisasjonstidspunktet. Resterende bokført verdi av forpliktelse knyttet til anleggsmiddelet på realisasjonstidspunktet er vist som Utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer, bokført verdi avhendede anleggsmidler i note 1. For eiendeler som inngår i åpningsbalansen er bruksverdi basert på gjenanskaffelsesverdi lagt til grunn for verdifastsettelsen, mens virkelig verdi benyttes når det gjelder finansielle eiendeler. Ved fastsettelse av gjenanskaffelsesverdi er det tatt hensyn til slit og elde, teknisk funksjonell standard og andre forhold av betydning for verdifastsettelsen. For tomter, bygninger, infrastruktur er gjenanskaffelsesverdien dels basert på estimater utarbeidet og dokumentert av virksomheten selv, og dels på kvalitetssikring fra og verdivurderinger utarbeidet av uavhengige tekniske miljøer. Verdi knyttet til nasjonaleiendom og kulturminner, samt kunst og bøker er i utgangspunktet ikke inkludert i åpningsbalansen. Slike eiendeler er inkludert i den grad det foreligger en reell bruksverdi for virksomheten. Finansieringen av varige driftsmidler, som er inkludert i åpningsbalansen for første gang, er klassifisert som en langsiktig forpliktelse. Denne forpliktelsen løses opp i takt med avskrivningen på de anleggsmidler som finansieringen dekker. For omløpsmidler, kortsiktig gjeld samt eventuelle øvrige forpliktelser som inkluderes i åpningsbalansen, er virkelig verdi benyttet som grunnlag for verdifastsettelsen.

52 Immaterielle eiendeler Eksternt innkjøpte immaterielle eiendeler er vurdert til anskaffelseskost og avskrives over driftsmidlets forventede levetid, men nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som ikke forventes å være forbigående. Immaterielle eiendeler er balanseført med motpost Statens finansiering av immaterielle eiendeler og varige driftsmidler. Forpliktelsen som etableres på investeringstidspunktet oppløses i takt med avskrivningene og utligner dermed resultatvirkningen av avskrivningene. Varebeholdninger Høgskolen i Lillehammer har ingen varebeholdning. Fordringer Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap er gjort på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene. I tillegg er det for kundefordringer gjort en uspesifisert avsetning for å dekke antatt tap. Internhandel Alle vesentlige interne transaksjoner og mellomværender innen virksomheten er eliminert i regnskapet. Pensjoner De ansatte er tilknyttet Statens Pensjonskasse (SPK). Det er lagt til grunn en forenklet regnskapsmessig tilnærming, og det er ikke foretatt beregning eller avsetning for eventuell over- eller underdekning i pensjonsordningen. Valuta Pengeposter i utenlandsk valuta er vurdert etter kursen ved regnskapsårets slutt. Virksomhetskapital Universiteter og høyskoler kan bare opptjene virksomhetskapital innenfor sin oppdragsvirksomhet. Deler av de midlene som opptjenes innenfor oppdragsvirksomhet kan føres tilbake til og inngå i virksomhetens tilgjengelige midler til dekning av drift, anskaffelser eller andre forhold innenfor formålet til institusjonen. Midler som gjennom interne disponeringer er øremerket slike formål, er klassifisert som virksomhetskapital ved enhetene.

53 Kontantstrøm Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den direkte metode tilpasset statlige virksomheter. Kontoplan Standard kontoplan og Kunnskapsdepartementets anbefalte føringskontoplan for virksomheter i universitets- og høyskolesektoren er lagt til grunn. Selvassurandørprinsipp Staten er selvassurandør. Det er følgelig ikke inkludert poster i balanse eller resultatregnskap som søker å reflektere alternative netto forsikringskostnader eller forpliktelser. Statens konsernkontoordning Statlige virksomheter omfattes av statens konsernkontoordning. Konsernkontoordningen innebærer at alle bankinnskudd/utbetalinger daglig gjøres opp mot virksomhetens oppgjørskontoer i Norges Bank. Bankkonti utenfor konsernkonto-ordningen er presentert på linjen Andre bankinnskudd i avsnitt lll i balanseoppstillingen. Budsjett 217 Budsjettall for 217 skal leveres samlet for Høgskolen i Innlandet. Budsjettallene leveres av Høgskolen i Innlandet - Hedmark og rapportpakken for Høgskolen i Innlandet-Lillehammer inneholder derfor ikke budsjettall. Note 15 Til styrets disposisjon er flyttet fra andre avsetninger til utsatt virksomhet. Dette er omarbeidet både i IB og UB Statsinterne feriepengeforpliktelser inkl aga. Ved utgangen av 215 utgjorde saldo på 2168 Statsinterne feriepengeforpliktelser inkl aga kr 756,39. Denne saldoen er i periode 216 overført til konto 216 Avregning av ordinær KDfinansiert aktivitet. Årets saldo er 5.561,94 og vil i periode 217 blir ført mot konto 216 Avregning

54 Resultatregnskap Tall i 1 kroner Note Driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger Inntekt fra gebyrer Inntekt fra tilskudd og overføringer Salgs- og leieinntekter Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Driftskostnader Lønnskostnader Varekostnader Kostnadsførte investeringer og påkostninger Avskrivninger på varige driftsmidler og immaterielle eiendeler Nedskrivninger av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler Andre driftskostnader Sum driftskostnader ,5 4,5 4,5 3 Driftsresultat Finansinntekter og finanskostnader Finansinntekter Finanskostnader Sum finansinntekter og finanskostnader 6 6 Resultat av periodens aktiviteter Avregninger og disponeringer Avregning med statskassen (bruttobudsjetterte) Avregning bevilgningsfinansiert aktivitet (nettobudsjetterte) Disponering av periodens resultat (til virksomhetskapital) Sum avregninger og disponeringer Innkrevningsvirksomhet og andre overføringer til staten Avgifter og gebyrer direkte til statskassen Avregning med statskassen innkrevningsvirksomhet Sum innkrevningsvirksomhet og andre overføringer til staten 9 9 Tilskuddsforvaltning og andre overføringer fra staten Avregning med statskassen tilskuddsforvaltning Utbetalinger av tilskudd til andre Sum tilskuddsforvaltning og andre overføringer fra staten

55 Balanse Tall i 1 kroner Note EIENDELER A. Anleggsmidler I Immaterielle eiendeler Forskning og utvikling Programvare og lignende rettigheter Immaterielle eiendeler under utførelse Sum immaterielle eiendeler II Varige driftsmidler Bygninger, tomter og annen fast eiendom Maskiner og transportmidler Driftsløsøre, inventar, verktøy og lignende Anlegg under utførelse Infrastruktureiendeler Sum varige driftsmidler III Finansielle anleggsmidler Investeringer i aksjer og andeler Obligasjoner Andre fordringer Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler B. Omløpsmidler I Beholdninger av varer og driftsmateriell Beholdninger av varer og driftsmateriell Sum beholdning av varer og driftsmateriell 12 II Fordringer Kundefordringer Andre fordringer Opptjente, ikke fakturerte inntekter Sum fordringer III Bankinnskudd, kontanter og lignende Bankinnskudd på konsernkonto i Norges Bank Andre bankinnskudd Kontanter og lignende Sum bankinnskudd, kontanter og lignende Sum omløpsmidler Sum eiendeler

56 Balanse Tall i 1 kroner Note , I Avsetning for langsiktige forpliktelser Avsetninger langsiktige forpliktelser Sum avsetning for langsiktige forpliktelser II Annen langsiktig gjeld Øvrig langsiktig gjeld Sum annen langsiktig gjeld Sum gjeld Sum statens kapital og gjeld STATENS KAPITAL OG GJELD C. Statens kapital I Virksomhetskapital Innskutt virksomhetskapital Opptjent virksomhetskapital Sum virksomhetskapital II Avregninger Avregning med statskassen (bruttobudsjetterte) Avregnet bevilgningsfinansiert aktivitet (nettobudsjetterte) Sum avregninger III Statens finansiering av immaterielle eiendeler og varige driftsmidler Statens finansiering av immaterielle eiendeler og varige driftsmidler Sum statens finansiering av immaterielle eiendeler og varige driftsmidler Sum statens kapital D. Gjeld III Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Skyldig skattetrekk Skyldige offentlige avgifter Avsatte feriepenger Ikke inntektsført bevilgning, tilskudd og overføringer (nettobudsjetterte) Mottatt forskuddsbetaling Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld , 2

57 Kontantstrømoppstilling for nettobudsjetterte virksomheter (direkte modell) Tall i 1 kroner Note Kontantstrømmer fra driftsaktiviteter Innbetalinger innbetalinger av bevilgning (nettobudsjetterte) innbetalinger av skatter, avgifter og gebyrer til statskassen innbetalinger fra salg av varer og tjenester innbetalinger av avgifter, gebyrer og lisenser innbetalinger av tilskudd og overføringer 1) innbetaling av refusjoner andre innbetalinger2) Sum innbetalinger Utbetalinger utbetalinger av lønn og sosiale kostnader utbetalinger for kjøp av varer og tjenester utbetalinger av skatter og offentlige avgifter utbetalinger og overføringer til andre statsetater utbetalinger og overføringer til andre virksomheter (-) andre utbetalinger Sum utbetalinger Netto kontantstrøm fra driftsaktiviteter* Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter innbetalinger ved salg av immaterielle eiendeler og varige driftsmidler (+) utbetalinger ved kjøp av immaterielle eiendeler og varige driftsmidler (-) innbetalinger ved salg av aksjer og andeler (+) utbetalinger ved kjøp av aksjer og andeler (-) innbetalinger ved salg av obligasjoner og andre fordringer (+) utbetalinger ved kjøp av obligasjoner og andre fordringer (-) innbetalinger av utbytte (+) innbetalinger av renter (+) utbetalinger av renter (-) Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter innbetalinger av virksomhetskapital (+) tilbakebetalinger av virksomhetskapital (-) utbetalinger av utbytte til statskassen (-) Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter Budsjett ) Kontantstrømmer knyttet til overføringer innbetalinger fra statskassen til tilskudd til andre (+) utbetalinger og overføringer til andre virksomheter (-) Netto kontantstrøm knyttet til overføringer Effekt av valutakursendringer på kontanter og kontantekvivalenter (+/-) Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter (+/-) Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens begynnelse Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens slutt

58 * Avstemming resultat av periodens aktiviteter avregning av bevilgningsfinansiert aktivitet avregning av resultat av bidragsfinansiert aktivitet bokført verdi avhendede anleggsmidler ordinære avskrivninger nedskrivning av anleggsmidler netto avregninger inntekt fra bevilgning (gjelder vanligvis bruttobudsjetterte virksomheter) arbeidsgiveravgift/gruppeliv ført på kap. 57/539 avsetning utsatte inntekter (tilgang anleggsmidler) resultatandel i datterselskap resultatandel tilknyttet selskap endring i ikke inntektsført bevilgning knyttet til anleggsmidler endring i varelager endring i kundefordringer endring i ikke inntektsførte bevilgninger og bidrag endring i ikke inntektsførte gaver og gaveforsterkninger endring i leverandørgjeld effekt av valutakursendringer inntekter til pensjoner (kalkulatoriske) pensjonskostnader (kalkulatoriske) poster klassifisert som investerings- og finansieringsaktiviteter korrigering av avsetning for feriepenger når ansatte går over i annen statsstilling endring i andre tidsavgrensningsposter Netto kontantstrøm fra driftsaktiviteter* Note ) Regnskapslinjen gjelder tilskudd og overføringer som er en del av driftsinntektene til institusjonen og som kommer fra statlige etater eller virksomheter som skal behandles tilsvarende. 2) Regnskapslinjen gjelder innbetalinger som er en del av driftsinntektene og som etter sin art ikke skal føres på de øvrige linjene i avsnittet. 3) Avsnittet omfatter innbetalinger fra statskassen som gjelder tilskuddsforvaltning (bevilgninger over 7-poster) og utbetalinger til tilskuddsmottakere.

59 Prinsipp for bevilgningsoppstilling Oppstillingen av bevilgningsrapporteringen er satt opp i samsvar med prinsippene som gjelder for føring av statsregnskapet. Dette innebærer at opplysningene knyttet til bevilgningsregnskap og kapitalregnskap er satt opp etter kontantprinsippet og gjelder for regnskapsterminen fra 1. januar til 31. desember. Bevilgningsoppstillingens del I viser alle finansielle eiendeler som virksomheten er ført opp med i statens kapitalregnskap. Beholdningene i statens kapitalregnskap er basert på at transaksjonene er ført med verdien på betalingstidspunktet. Verdien på balansedagen er satt til historisk kostpris på transaksjonstidspunktet. Bevilgningsoppstillingens del II omfatter det som er rapportert i likvidrapporten til statsregnskapet. Likvidrapporten viser saldo og likvidbevegelser på virksomhetens oppgjørskonto og øvrige konti i Norges Bank. Beholdningene rapportert i likvidrapporten er avstemt mot statens konsernkontosystem og øvrige beholdninger i Norges Bank. Bevilgningsoppstillingens del III gir en oversikt over utbetalingene som er registrert i statens konsernkontosystem. Utbetalingene er knyttet til og avstemt mot tildelingsbrevene og er satt opp etter inndelingen Stortinget har fastsatt for budsjettet og de spesifikasjonene som er angitt i tildelingsbrevene.

60 Oppstilling av bevilgningsrapportering for 216 for nettobudsjetterte virksomheter Del I Beløp i 1 kroner Beholdninger på konti i kapitalregnskapet Konto Tekst 61/822xx Oppgjørskonto i Norges Bank 6282 Leieboerinnskudd 6425 Tøyenfondet3) 6426 Observatoriefondet3) 642xx/812xx Gaver og gaveforsterkninger Note Endring DEL II Beholdninger rapportert i likvidrapport 1) Oppgjørskonto i Norges Bank Inngående saldo på oppgjørskonto i Norges Bank Endringer i perioden (+/-) Sum utgående saldo oppgjørskonto i Norges Bank Note Øvrige bankkonti Norges Bank2) Inngående saldo på i øvrige bankkonti i Norges Bank Endringer i perioden (+/-) Sum utgående saldo øvrige bankkonti i Norges Bank Regnskap Del III Samlet utbetaling i henhold til tildelingsbrev Utgiftskapittel Kapittelnavn Universiteter og høyskoler Felles enheter Felles enheter Felles enheter Felles enheter Felles utgifter for universiteter og høyskoler Post Posttekst Statlige universiteter og høyskoler Driftsutgifter Spesielle driftsutgifter Senter for internasjonalisering av utdanning Drift av nasjonale fellesoppgaver 1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 7 Felles utgifter for universiteter og høyskoler Større utstyrsanskaffelser, kan overføres Sum på kapitler og poster under programkategori 7.6 Høyere utdanning og fagskoler Samlet utbetaling xxxx [Formålet/Virksomheten] xx xxxx [Formålet/Virksomheten] xx Sum utbetalinger på andre kapitler og poster i statsbudsjettet Sum utbetalinger i alt ) Dersom virksomheten disponerer flere oppgjørskontoer i Norges Bank enn den ordinære driftskontoen, skal også disse beholdningen spesifiseres med inngående saldo, endring i perioden og utgående saldo. Slike beholdninger skal også inngå i oversikten over beholdninger rapportert til kapitalregnskapet. Vesentlige beløp spesifiseres særskilt nedenfor. 2) Oversikten skal omfatte andre konti som virksomheten har i Norges Bank. Som eksempel nevnes gavekonti. 3) Gjelder bare Universitetet i Oslo

61 Note 1 Spesifikasjon av driftsinntekter Beløp i 1 kroner Inntekt fra bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet Overført bevilgning fra foregående år (bruttobudsjetterte virksomheter) Periodens bevilgning fra Kunnskapsdepartementet - brutto benyttet til investeringsformål/varige driftsmidler av periodens bevilgning / driftstilskudd (-) - ubrukt bevilgning til investeringsformål (bruttobudsjetterte virksomheter) + utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer (avskrivninger) (+) + utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer (nedskrivninger) (+) + utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer, bokført verdi avhendede anleggsmidler (+) + inntekt til pensjoner (gjelder virksomheter som er med i sentral ordning) - periodens tilskudd til andre (-) Andre poster som vedrører bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet1) Sum inntekt fra bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet Tilskudd og overføringer fra andre departement Periodens tilskudd/overføring fra andre departement1) - brutto benyttet til investeringsformål/varige driftsmidler av periodens bevilgning /driftstilskudd (-) - ubrukt bevilgning til investeringsformål (bruttobudsjetterte virksomheter) + utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer (avskrivninger) (+) + utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer (nedskrivninger) (+) + utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer, bokført verdi avhendede anleggsmidler (+) + inntekt til pensjoner (gjelder virksomheter som er med i sentral ordning) - tilskudd til andre (-) Andre poster som vedrører tilskudd og overføringer fra andre departement (spesifiseres) Sum tilskudd og overføringer fra andre departement Budsjett 217 1) Vesentlige tilskudd/overføringer skal spesifiseres på egne linjer under oppstillingen. Sum inntekt fra bevilgninger (linje RE.1 i resultatregnskapet) Gebyrer og lisenser 1) 2) Gebyrer Lisenser Sum gebyrer og lisenser (linje RE.2 i resultatregnskapet) 1) Vesentlige inntekter av denne typen skal spesifiseres i egne avsnitt under oppstillingen. Dette avsnittet skal bare brukes når gebyrene eller lisensene skal klassifiseres som driftsinntekt for institusjonen. 2) Dersom institusjonen krever inn gebyrer eller mottar midler knyttet til lisenser på vegne av staten og som skal overføres til statskassen, skal slike midler klassifiseres som innkrevingsvirksomhet og presenteres i avsnittet for innkrevingsvirksomhet i resultatregnskapet og spesifiseres i note 9. Tilskudd og overføringer fra statlige etater 1) Periodens tilskudd/overføring fra andre statlige etater + periodens tilskudd fra andre statlige etater via andre virksomheter - periodens tilskudd til andre virksomheter (-) Periodens netto tilskudd fra andre statlige etater Periodens tilskudd/overføring direkte fra Norges forskningsråd (NFR) + periodens tilskudd fra NFR via andre virksomheter (+) - periodens tilskudd/overføring fra NFR til andre (-) Periodens netto tilskudd fra NFR Andre poster som vedrører tilskudd/overføringer fra andre statlige etater (spesifiseres) 2) Sum tilskudd og overføringer fra statlige etater ) Vesentlige bidrag skal spesifiseres i egne avsnitt under oppstillingen. Linjene N1.21 skal bare omfatte tilskudd/overføringer som omfattes av bestemmelsene i rundskriv F713. Midler som benyttes til investeringer, skal behandles etter forpliktelsesmodellen og spesifiseres i KD-avsnittet. Oppdragsinntekter og salgs- og leieinntekter skal spesifiseres i de respektive avsnittene nedenfor. 2) Vesentlige bidrag skal spesifiseres i egne avsnitt under oppstillingen. Linje N1.3 skal omfatte tilskudd/overføringer som ikke omfattes av bestemmelsene i rundskriv F713. Tilskudd til annen bidragsfinansiert aktivitet 1) Periodens tilskudd/overføring fra regionale forskningsfond (RFF) + periodens tilskudd fra RFF via andre virksomheter (+) - periodens tilskudd/overføring fra RFF til andre (-) Periodens netto tilskudd/overføring fra RFF Periodens tilskudd/overføring fra kommunale og fylkeskommunale etater Periodens tilskudd/overføring fra organisasjoner og stiftelser Periodens tilskudd/overføring fra næringsliv og private Periodens tilskudd/overføring fra andre bidragsytere - periodens tilskudd/overføring fra diverse bidragsytere til andre virksomheter (-) Periodens netto tilskudd/overføring fra diverse bidragsytere Periodens tilskudd/overføring fra EUs rammeprogram for forskning (FP6, FP7 og Horisont 22) + periodens tilskudd/overføring fra EUs rammeprogram for forskning fra andre (+)

62 - periodens tilskudd/overføring fra EUs rammeprogram for forskning til andre (-) Periodens tilskudd/overføring fra EU til undervisning og annet + periodens tilskudd/overføring fra EU til undervisning og annet fra andre (+) - periodens tilskudd/overføring fra EU til undervisning og annet til andre (-) Periodens netto tilskudd/overføring fra EU til undervisning og annet Periodens tilskudd/overføring fra andre bidragsytere2) Periodens netto tilskudd/overføring fra EUs rammeprogram for forskning (FP6, FP7 og Horisont 22) Årsregnskap for 216 Høgskolen i Lillehammer Sum tilskudd til annen bidragsfinansiert aktivitet 1) Vesentlige bidrag skal spesifiseres på i egne avsnitt under oppstillingen. Midler som benyttes til investeringer skal behandles etter forpliktelsesmodellen og spesifiseres i KDavsnittet. Avsnittet gjelder bidrag som tilfredsstiller kravene i rundskriv F ) Gjelder tilskudd/overføringer som ikke omfattes av bestemmelsene i F-7/213. Tilskudd fra gaver og gaveforsterkninger 1) Mottatte gaver/gaveforsterkninger i perioden - ikke inntektsførte gaver og gaveforsterkninger (-) + utsatt inntekt fra mottatte gaver/gaveforsterkninger (+) Sum tilskudd fra gaver og gaveforsterkninger ) Vesentlige bidrag skal spesifiseres på egne linjer eller i egne avsnitt under oppstillingen. Midler som benyttes til investeringer skal behandles etter forpliktelsesmodellen og spesifiseres i KD-avsnittet. Sum tilskudd og overføringer fra andre (linje RE.3 i resultatregnskapet) Andre salgs- og leieinntekter Salgsinntekter inkl. materiell og eksamensrelatert inntekter Leieinntekter Andre salgs- og leieinntekter* Sum andre salgs- og leieinntekter Sum oppdrags-, salgs- og leieinntekter (linje RE.5 i resultatregnskapet) Andre driftsinntekter Gaver som skal inntektsføres Sum andre driftsinntekter Øvrige andre inntekter 2 Øvrige andre inntekter1) Sum andre driftsinntekter (linje RE.6 i resultatregnskapet) Oppdragsinntekter, salgs- og leieinntekter Inntekt fra oppdragsfinansiert aktivitet 1) Statlige etater Kommunale og fylkeskommunale etater Organisasjoner og stiftelser Næringsliv/privat Andre Sum inntekt fra oppdragsfinansiert aktivitet 1) Avsnittet skal omfatte oppdragsinntekter som omfattes av bestemmelsene i rundskriv F Gevinst ved salg av eiendom, anlegg, maskiner mv. 1) Salg av eiendom Salg av maskiner, utstyr mv Salg av andre driftsmidler Gevinst ved salg av eiendom, anlegg og maskiner mv. (linje RE.6 i resultatregnskapet) 1) Vesentlige salgstransaksjoner skal kommenteres og det skal angis eventuell øremerking av midlene. Merk at det er den regnskapsmessige gevinst og ikke salgssum som skal spesifiseres under driftsinntekter. Sum driftsinntekter

63 Note 2 Lønn og sosiale kostnader DEL I Beløp i 1 kroner Lønninger Feriepenger Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnader1) Sykepenger og andre refusjoner Andre ytelser Sum lønnskostnader Antall årsverk: 1) Gjelder virksomheter som betaler pensjonspremie selv (alle som har unntak fra bruttoprinsippet) Pensjoner kostnadsføres i resultatregnskapet basert på faktisk påløpt premie for regnskapsåret. Premiesats til Statens pensjonskasse er 12,3 prosent for 216. Premiesatsen for 215 var12,7 prosent. DEL II Lønn og godtgjørelser til ledende personer Rektor (gjelder også dersom rektor er tilsatt) Ekstern styreleder (gjelder institusjoner som har tilsatt rektor) Administrerende direktør Godtgjørelse til styremedlemmer Styremedlemmer fra egen institusjon Eksterne styremedlemmer Styremedlemmer valgt av studentene Varamedlemmer for styremedlemmer fra egen institusjon Varamedlemmer for eksterne styremedlemmer Varamedlemmer for studenter Andre godtgjørelser Lønn Fast godtgjørelse Godtgjørelse pr. møte Lønn og godtgjørelser til ledende personer oppgis i kroner i samsvar med faktiske utbetalinger for regnskapsåret 216. For styremedlemmer som har fast godtgjørelse, oppgis godtgjørelsen for regnskapsåret 216. Når det gis godtgjørelse pr. møte, oppgis satsen pr. møte.

64 Note 3 Andre driftskostnader Beløp i 1 kroner Husleie Vedlikehold egne bygg og anlegg Vedlikehold og ombygging av leide lokaler Andre kostnader til drift av eiendom og lokaler Reparasjon og vedlikehold av maskiner, utstyr mv. Mindre utstyrsanskaffelser Tap ved avgang anleggsmidler Leie av maskiner, inventar og lignende Konsulenter og andre kjøp av tjenester fra eksterne Reiser og diett Øvrige driftskostnader1) Sum andre driftskostnader ) Spesifiseres ytterligere under oppstillingen dersom det er andre vesentlige poster som bør fremgå av regnskapet Spesifisering av øvrige driftskostnader Kontorrekvisita, papir mv Trykningsutgifter, kopiering Kopinor Bøker, tidskrifter, databaser, abbonement Salg- og reklamekostnad Representasjon/gaver Pragramvarelisenser Kontigenter Tilskudd studentvelferd/arrangementer Frakt, transport, porto Annonsering Telefon Diverse arrangement * Andre kostnader SUM

65 Note 4 Immaterielle eiendeler Tall i 1 kroner F&U 1) Anskaffelseskost tilgang pr (+) - avgang anskaffelseskost pr (-) +/- fra eiendel under utførelse til annen gruppe (+/-) Anskaffelseskost akkumulerte nedskrivninger (-) - nedskrivninger pr (-) - akkumulerte avskrivninger (-) - ordinære avskrivninger pr, (-) + akkumulert avskrivning avgang pr (+) Balanseført verdi Avskrivningssatser (levetider) Virksomhetsspesifikt Programvare Andre og tilsvarende rettigheter mv Under utførelse SUM år / lineært 1) Forskning og utvikling er en del av statsoppdraget og skal ikke aktiveres ved universiteter og høyskoler Universiteter og høyskoler som kostnadsfører anskaffelser av anleggsmidler, skal oppgi hvilke immaterielle eiendeler institusjonene har anskaffet i perioden når kostprisen overstiger kr 3 (dersom dette avviker fra benyttet sats, skal faktisk sats oppgis) og levetiden er over 3 år. Vedlikehold og mindre investeringer og påkostninger kostnadsføres som andre driftskostnader. Regnskapsposten består av investeringer og påkostninger for: Immaterielle eiendeler Sum investeringer og påkostninger i immaterielle eiendeler

66 Note 5 Varige driftsmidler Tall i 1 kroner Driftsbygninger Tomter Maskiner, Anlegg under Infrastruktur- transportmidle Annet inventar utførelse eiendeler r og utstyr Sum Anskaffelseskost tilgang nybygg pr eksternt finansiert (+) + tilgang nybygg pr internt finansiert (+) + andre tilganger pr (+) - avgang anskaffelseskost pr (-) +/- fra anlegg under utførelse til annen gruppe (+/-) Øvrige bygninger Anskaffelseskost akkumulerte nedskrivninger pr (-) - nedskrivninger pr (-) - akkumulerte avskrivninger (-) - ordinære avskrivninger pr (-) + akkumulert avskrivning avgang pr (+) Balanseført verdi Avskrivningssatser (levetider) Tilleggsopplysninger når det er avhendet anleggsmidler: Vederlag ved avhending av anleggsmidler - bokført verdi av avhendede anleggsmidler (-) Regnskapsmessig gevinst/tap Ingen avskrivning 1-6 år dekomponert 2-6 år dekomponert Ingen avskrivning Virksomhetsspesifikt 3-15 år lineært 3-15 år lineært Resterende forpliktelse vedrørende bokført verdi av avhendede anleggsmidler er inntektsført og vist i note 1 som "utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer, bokført verdi avhendede anleggsmidler". Universiteter og høyskoler som kostnadsfører anskaffelser og påkostninger, skal oppgi anskaffelser av andre varige driftsmidler som har en kostpris større enn kr 3 (dersom dette avviker fra benyttet sats, skal faktisk sats oppgis) og økonomisk levetid over 3 år. Vedlikehold og mindre investeringer og påkostninger skal kostnadsføres som andre driftskostnader. Regnskapsposten består av investeringer og påkostninger til: Eiendom og bygg (benyttes kun av de som forvalter egne bygg) Teknisk data og undervisningsutstyr Anleggsmaskiner og transportmidler Kontormaskiner og annet inventar Sum investeringer og påkostninger av varige driftsmidler

67 Note 6 Finansinntekter og finanskostnader Tall i 1 kroner Finansinntekter Renteinntekter Agio gevinst Oppskrivning av aksjer Utbytte fra eierandeler i selskaper mv. (spesifiseres i avsnittet nedenfor) Annen finansinntekt Sum finansinntekter Finanskostnader Rentekostnad Nedskrivning av aksjer Agio tap Annen finanskostnad Sum finanskostnader Spesifikasjon av utbytte fra eierandeler i selskaper mv.. Mottatt utbytte fra selskap X Mottatt utbytte fra selskap Y Mottatt utbytte fra selskap Z Mottatt utbytte fra andre selskap2) Sum mottatt utbytte 2) Spesifiseres om nødvendig på egne linjer under oppstillingen. Grunnlag beregning av rentekostnad på investert kapital: Balanseført verdi immaterielle eiendeler Balanseført verdi varige driftsmidler Sum Gjennomsnitt i perioden Antall måneder på rapporteringstidspunktet: (må fylles ut) Gjennomsnittlig kapitalbinding i år 216: Fastsatt rente for år 216: 1,15 % Beregnet rentekostnad på investert kapital 3): Beregning av rentekostnader på den kapitalen som er investert i virksomheten vises her i henhold til "Utkast til veiledningsnotat om renter på kapital". 3) Gjelder bare institusjoner som balansefører anleggsmidler. Beregnet rentekostnad på investert kapital skal kun gis som noteopplysning. Den beregnede rentekostnaden skal ikke regnskapsføres. 44

68 Note 8 Innskutt og opptjent virksomhetskapital (nettobudsjetterte virksomheter) Beløp i 1 kroner Nettobudsjetterte virksomheter kan ikke etablere virksomhetskapital innenfor den bevilgningsfinansierte og bidragsfinansierte aktiviteten, se note 15. Opptjent virksomhetskapital tilsvarer dermed resultatet fra oppdragsfinansiert aktivitet. Universitet og høyskoler kan anvende opptjent virksomhetskapital til å finansiere investeringer i randsonevirksomhet. Når virksomhetskapital er anvendt til dette formålet, er den å anse som bundet virksomhetskapital, dvs. den kan ikke anvendes til å dekke eventuelle underskudd innenfor den løpende driften. Innskutt virksomhetskapital er kapitalene knyttet til aksjer som ble finansiert av bevilgning på 9-post og som derfor tidligere var klassifisert som aksjer i gruppe 1. Disse aksjene føres nå i gruppe 2 og er overført til den enkelte institusjons virksomhetsregnskap. Innskutt virksomhetskapital skal anses som bundet. Innskutt virksomhetskapital: Innskutt virksomhetskapital Oppskrivning av eierandeler i perioden (+) Nedskrivning av eierandeler i perioden (-) Salg av eierandeler i perioden (-) Innskutt virksomhetskapital Beløp Bunden virksomhetskapital: Bunden virksomhetskapital pr Kjøp av aksjer i perioden Salg av aksjer i perioden (-) Oppskrivning av aksjer i perioden Nedskrivning av aksjer i perioden (-) Bunden virksomhetskapital Innskutt og bunden virksomhetskapital Annen opptjent virksomhetskapital: Annen opptjent virksomhetskapital Underskudd bevilgningsfinansiert aktivitet belastet annen opptjent virksomhetskapital (-) Overført fra periodens resultat Overført til/fra bunden virksomhetskapital (+/-) Annen opptjent virksomhetskapital Sum virksomhetskapital Nettobudsjetterte virksomheter kan eventuelt supplere med ytterligere spesifikasjon og gruppering av opptjent virksomhetskapital på egne linjer under oppstillingen. (Gjelder f. eks. virksomheter som fordeler opptjent virksomhetskapital til underliggende driftsenheter)

69 Note 11 Investeringer i aksjer og selskapsandeler Tall i 1 kroner Organisasjonsnummer Aksjer Østlandsforskning AS Selskap 2 Selskap 3 Selskap 4 Selskap 5 Øvrige selskap*** Sum aksjer Ervervsdato Andeler (herunder leieboerinnskudd) Selskap 1 Selskap 2 Øvrige selskap*** Sum andeler Balanseført verdi * Gjelder bokført resultat i vedkommende selskaps siste avlagte årsregnskap ** Gjelder bokført egenkapital i vedkommende selskaps siste avlagte årsregnskap *** Vesentlige poster spesifiseres i eget avsnitt under oppstillingen (1) Rapportering av aksjer og andeler til statens kapitalregnskap skal følge reglene i kapittel 4.4 i Meld. St. 3 Kommentar: Stiftelsesdato er , mens betaling for aksjene ble foretatt pr Alle tall er oppgitt i hele tusen. Antall aksjer/andeler 5 Eierandel 4,8 %, %, %, %, %, % Balanseført verdi i Rapportert til virksomkapitalbalanseført hetens regn- regnskapet egenkapital** skap (1) Årets resultat*

70 Note 12 Beholdninger av varer og driftsmateriell Beløp i 1 kroner Ukurans i beholdninger til internt bruk i virksomheten (-) Ukurans i beholdninger beregnet på videresalg (-) Sum ukurans Sum varebeholdninger Anskaffelseskost Beholdninger anskaffet til internt bruk i virksomheten Beholdninger beregnet på videresalg Sum anskaffelseskost Ukurans Dersom virksomheten har foretatt forskuddsbetalinger til leverandører, skal det opplyses om forskuddsbetalt beløp i note 14. Forskudd til leverandører som leverer varer eller tjenester som er en direkte del av varekretsløpet eller tjenesteproduksjonen, og forskudd til andre leverandører skal rapporteres som forskuddsbetalte kostnader på linjen N14.5, for eksempel: husleie, strøm og tidsskrifter. Note 13 Kundefordringer Tall i 1 kroner Kundefordringer til pålydende Avsatt til latent tap (-) Sum kundefordringer Note 14 Andre kortsiktige fordringer Tall i 1 kroner Forskuddsbetalt lønn Reiseforskudd Personallån Andre fordringer på ansatte Forskuddsbetalte kostnader Andre fordringer Fordring på datterselskap mv.1) Sum 1) gjelder også tilknyttet selskap (TS) og felleskontrollert virksomhet.

71 Note 15 Avregning statlig og bidragsfinansiert aktivitet mv. (nettobudsjetterte virksomheter) Tall i 1 kroner Den andel av bevilgninger og midler som skal behandles tilsvarende som ikke er benyttet ved regnskapsavslutningen, er å anse som en forpliktelse. Det skal spesifiseres hvilke formål bevilgningen forutsettes å dekke i påfølgende termin. Vesentlige poster skal spesifiseres i egne avsnitt under oppstillingen. Det er foretatt følgende interne avsetninger til de angitte prioriterte oppgaver/formål innenfor bevilgningsfinansiert aktivitet og aktivitet som skal behandles tilsvarende: Del I: Inntektsførte bevilgninger: Kunnskapsdepartementet Utsatt virksomhet Undervisning/Forskning Forskerutdanning/Stipendiat Oppdrag/Drift Til styrets disposisjon Andre prioriterte oppgaver1) SUM utsatt virksomhet Strategiske formål Internasjonalisering Forskning Olympic Study Center Andre prioriterte oppgaver1) SUM strategiske formål Større investeringer Ombygging/Universell utforming IKT-løsninger Prioritert oppgave 3 Andre prioriterte oppgaver1) SUM større investeringer Andre avsetninger Mobilitetsmidler Formål 2 Formål 3 Andre formål1) SUM andre avsetninger Sum Kunnskapsdepartementet Andre departementer Utsatt virksomhet Strategiske formål Større investeringer Innlandsuniversitetet/Bevilgning KUD Sum andre departementer Sum avsatt andel av bevilgningsfinansiert aktivitet 1) Vesentlig poster spesifiseres i egen oppstilling Overført fra virksomhetskapital Avsetning pr Avsetning pr Endring i perioden

72 Inntektsførte bidrag: Andre statlige etater Utsatt virksomhet Strategiske formål Større investeringer Andre avsetninger Sum andre statlige etater Norges forskningsråd Utsatt virksomhet Strategiske formål Større investeringer Andre avsetninger Sum Norges forskningsråd Regionale forskningsfond Utsatt virksomhet Strategiske formål Større investeringer Andre avsetninger Sum regionale forskningsfond Andre bidragsytere3) Utsatt virksomhet Strategiske formål Større investeringer Andre avsetninger Sum andre bidragsytere Direkte posterte statsinterne feriepengeforpliktelser, inkl. arbeidsgiveravgift (underkonto 2168) Sum avsatt andel av tilskudd til statlig og bidragsfinansiert aktivitet Korreksjon for feriepengeforpliktelser Tilført fra annen opptjent virksomhetskapital, se note 8 Resultatført endring av avsatt andel av tilskudd til bidrags- og bevilgningsfinansiert aktivitet

73 Note 15 Avregning statlig og bidragsfinansiert aktivitet mv. (nettobudsjetterte virksomheter), forts Del II: Ikke inntektsførte bevilgninger, bidrag og gaver: 4) Avsetning pr Kunnskapsdepartementet Ordinær bevilgning Tiltak/oppgave/formål Tiltak/oppgave/formål 6) Sum Kunnskapsdepartementet Avsetning pr Endring i perioden Norges forskningsråd Norges forskningsråd Tiltak/oppgave/formål Tiltak/oppgave/formål 6) Sum Norges forskningsråd Regionale forskningsfond Regionale forskningsfond Tiltak/oppgave/formål Tiltak/oppgave/formål6) Sum regionale forskningsfond Andre bidragsytere 1) Kommunale og fylkeskommunale etater Organisasjoner og stiftelser Næringsliv og private bidragsytere Øvrige andre bidragsytere EU tilskudd/tildeling fra rammeprogram for forskning EU tilskudd/tildeling til undervisning og andre formål Sum andre bidrag1) Andre tilskudd og overføringer2) Sum andre bidrag, tilskudd og overføringer Andre departementer Tiltak/oppgave/formål Tiltak/oppgave/formål Tiltak/oppgave/formål 6) Sum andre departementer Andre statlige etater (unntatt NFR) Prosjekter andre statlige etater Prosjekter utdanningsdirektoratet Tiltak/oppgave/formål 6) Sum andre statlige etater Sum ikke inntektsførte bevilgninger og bidrag Gaver og gaveforsterkninger Gaver Tiltak/oppgave/formål/giver Tiltak/oppgave/formål/giver 5) Sum gaver og gaveforsterkninger Sum ikke inntektsførte bevilgninger, bidrag og gaver mv 5) og 6) Vesentlige poster spesifiseres i egne avsnitt under oppstillingen. 4) Avsnittet "Ikke inntektsførte bevilgninger, bidrag og gaver" skal primært brukes til periodisering av bevilgninger mv.. i forbindelse med presentasjon av delårsregnskap. Ved årsavslutningen kan avsnittet bare brukes når det kan dokumenteres at midlene er forutsatt brukt i påfølgende termin fra bevilgende myndighets side. Vesentlige poster bør presenteres på egne linjer. I avsnittet "Inntektsførte bevilgninger og bidrag" skal de prioriterte oppgavene grupperes i kategorier som vist under den delen av note som spesifiserer avsetningene under Kunnskapsdepartementet. I avsnittet "Utsatt virksomhet" skal institusjonene føre opp tildelinger til planlagt virksomhet som ikke ble gjennomført i perioden. I avsnittet "Strategiske formål" skal institusjonene føre opp avsetninger til tiltak som i henhold til institusjonens strategiske plan eller annet planverk er forutsatt gjennomført i senere perioder og som ikke er dekket gjennom bevilgninger i de terminer tiltakene planlegges gjennomført. I avsnittet "Større investeringer" skal institusjonene føre opp avsetninger til utstyr til nybygg eller andre bevilgninger til eller i tilslutning til byggevirksomhet som er forutsatt gjennomført i senere perioder og som ikke er dekket gjennom bevilgninger i de terminer investeringene er planlagt gjennomført. I avsnittet "Andre avsetninger" skal institusjonene føre opp avsetninger uten spesifisert formål eller formål som ikke hører inn under de tre kategoriene som er omtalt 3) I avsnittet "Andre bidragsytere" skal vesentlige poster spesifiseres etter bidragsyter i kategoriene "Utsatt virksomhet", "strategiske formål", "Større investeringer" og eventuelt "Andre avsetninger", jf. oppstillingen i avsnittet for NFR.

74 Note 16 Opptjente, ikke fakturerte inntekter/forskuddsbetalte, ikke opptjente inntekter Tall i 1 kroner DEL I Opptjente, ikke fakturerte inntekter Oppdragsfinansiert aktivitet - statlige etater1) Oppdragsfinansiert aktivitet - kommunale og fylkeskommunale etater1) Oppdragsfinansiert aktivitet - organisasjoner og stiftelser1) Oppdragsfinansiert aktivitet - næringsliv/private1) Oppdragsfinansiert aktivitet - andre1) Andre prosjekter2) Sum fordringer DEL II Forskuddsbetalte, ikke opptjente inntekter Oppdragsfinansiert aktivitet - statlige etater1) Oppdragsfinansiert aktivitet - kommunale og fylkeskommunale etater1) Oppdragsfinansiert aktivitet - organisasjoner og stiftelser1) Oppdragsfinansiert aktivitet - næringsliv/private1) Oppdragsfinansiert aktivitet - andre1) Andre prosjekter2) Sum gjeld Prosjektene spesifiseres etter sin art. 1) Gjelder aktivitet som faller inn under bestemmelsene i F Vesentlige poster spesifiseres i egne avsnitt under oppstillingen. 2) Gjelder aktivitet som ikke tilfredsstiller kravene i F Vesentlige poster spesifiseres i egne avsnitt under oppstillingen.

75 Note 17 Bankinnskudd, kontanter og lignende 2) Tall i 1 kroner Innskudd på oppgjørskonto i statens konsernkontosystem3) Øvrige bankkonti i Norges Bank1) 3) Øvrige bankkonti utenom Norges Bank1) Håndkasser og andre kontantbeholdninger1) Sum bankinnskudd og kontanter ) Vesentlige beholdninger skal spesifiseres i egne avsnitt under oppstillingen. 2) Bankinnskudd og andre beholdninger skal oppgis i tusen kroner med tre desimaler. 3) Skal samsvare med kontoutskrift for oppgjørskontoen fra Norges Bank. Note 18 Annen kortsiktig gjeld Tall i 1 kroner Skyldig lønn Skyldige reiseutgifter Annen gjeld til ansatte Påløpte kostnader Midler som skal videreformidles til andre1) Annen kortsiktig gjeld Gjeld til datterselskap m.v2) Sum ) Gjelder også tilknyttet selskap (TS) og felleskontrollert virksomhet. Alle vesentlige poster skal spesifiseresi egne avsnitt under oppstillingen. 2) Gjelder midler som skal videreformidles til andre samarbeidspartnere i neste termin. Alle vesentlige poster skal spesifiseres i egne avsnitt under oppstillingen. Se også note 2 om spesifikasjon av midler som er videreformidlet. Note 2 Videreformidling av midler til andre samarbeidspartnere Tall i 1 kroner Videreformidlet til Østlandsforskning Videreformidlet til Høgskolen i Hedmark 35 Videreformidlet til Norges Forskningsråd -741 Videreformidlet til Universitetet i Bergen 991 Videreformidlet til NTNU (Høgskolen i Gjøvik) 673 Videreformidlet til Sintef Raufoss Manufacturing 418 Videreformidlet til Roskilde Universitetscenter 575 Videreformidlet til Hedmark Fylkeskommune Videreformidlet til Universitetet i Italia 247 Andre videreformidlinger Sum videreformidlinger Merknad: Noten kan tas i bruk av de institusjoner som ønsker å spesifisere videreformidlinger

76 Note 3 EU-finansierte prosjekter Tall i 1 kroner Prosjektnavn (tittel) Supporting Lifelong Learning wirh Inquiry-Based Education Prosjekt 2 Prosjekt 3 Osv. Sum Prosjektets kortnavn (hos EU) Tilskudd fra EUs Tilskudd fra andre Tilskudd fra EUs rammeprogram for tiltak/programmer randsoneprogram til FP7 forskning (FP6 og FP7) finansiert av EU Tilskudd fra Horisont 22 LIBE SUM Koordinatorrolle (ja/nei) nei 23 ja/nei ja/nei ja/nei 23 Forklaring Tabellen omfatter de tiltak/prosjekter ved institusjonen som finansieres av EU. Prosjekter som er EU-finansiert, størrelsen på finansieringen og navnet og kortnavnet på prosjektene skal rapporteres. Det skal skilles mellom prosjekter som finansieres via Horisont 22, EUs rammeprogram for forskning (FP7 og eventuelt FP6) og andre EU-finansierte prosjekter. Tilskudd fra EUs randsoneprogram til FP7 skal oppgis særskilt. Institusjoner som har koordinatorrolle i EU-finansierte prosjekter, skal opplyse om dette. Det vises til departementets brev av 16. desember 211 som inneholder en oversikt over aktuelle randsoneprogrammer til FP7.

77 Note 31 Resultat - Budsjettoppfølgingsrapport Tall i 1 kroner Budsjett pr: Regnskap pr: Avvik budsjett/ regnskap pr: Regnskap pr: Driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger Inntekt fra gebyrer Inntekt fra tilskudd og overføringer Salgs- og leieinntekter Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Driftskostnader Lønn og sosiale kostnader Varekostnader Kostnadsførte investeringer og påkostninger Avskrivninger på varige driftsmidler og immaterielle eiendeler Nedskrivninger av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler Andre driftskostnader Sum driftskostnader Innkrevingsvirksomhet og andre overføringer til staten Inntekter av avgifter og gebyrer direkte til statskassen Avregning med statskassen innkrevingsvirksomhet Sum innkrevingsvirksomhet og andre overføringer til staten Tilskuddsforvaltning og andre overføringer fra staten Avregning med statskassen tilskuddsforvaltning Utbetalinger av tilskudd til andre Sum tilskuddsforvaltning og andre overføringer fra staten Driftsresultat Finansinntekter og finanskostnader Finansinntekter Finanskostnader Sum finansinntekter og finanskostnader Resultat av periodens aktiviteter Avregninger Avregning med statskassen (bruttobudsjetterte) Avregning bevilgningsfinansiert aktivitet (nettobudsjetterte) Tilført annen opptjent virksomhetskapital Sum avregninger Note 32 Datagrunnlaget for indikatorer i finansieringssystemet Tall i 1 kroner Indikator Tilskudd fra EU Tilskudd fra Norges forskningsråd - NFR Tilskudd fra regionale forskningsfond - RFF Sum tilskudd fra NFR og RFF Tilskudd fra bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) - diverse bidragsinntekter - tilskudd fra statlige etater - oppdragsinntekter Sum tilskudd fra bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet

78 Tabell 1 Utgiftsart Regnskap Regnskap Regnskap Budsjett for 217 Driftsutgifter Lønnsutgifter Varer og tjenester Sum driftsutgifter Investeringsutgifter Investeringer, større utstyrsanskaffelser og vedlikehold Sum utgifter til større utstyrsanskaffelser og vedlikehold Overføringer fra virksomheten Utbetalinger til andre statlige regnskaper Utbetalinger til andre virksomheter Sum overføringer fra virksomheten Finansielle aktiviteter Kjøp av aksjer og andeler Andre finansielle utgifter Sum finansielle aktiviteter SUM UTGIFTER Inntektsart Regnskap Regnskap Regnskap Budsjett for 217 Driftsinntekter SUM INNTEKTER Netto endring i kontantbeholdning Netto endring i kontantbeholdningen Inntekter fra salg av varer og tjenester Inntekter fra avgifter, gebyrer og lisenser Refusjoner Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Inntekter fra investeringer Salg av varige driftsmidler Sum investeringsinntekter Overføringer til virksomheten Inntekter fra statlige bevilgninger Andre innbetalinger Sum overføringer til virksomheten Finansielle aktiviteter Innbetaling ved salg av aksjer og andeler Andre finansielle innbetalinger (f.eks. innbet. av rente) Sum finansielle aktiviteter

79 Tabell 2 Inntektstype Bevilgninger til finansiering av statsoppdraget Bevilgninger fra fagdepartementet Bevilgninger fra andre departement Bevilgninger fra andre statlige forvaltningsorganer Tildelinger fra regionale forskningsfond Tildelinger fra Norges forskningsråd Sum bevilgninger til statsoppdraget Regnskap1) Regnskap Offentlige og private bidrag Bidrag fra kommuner og fylkeskommuner Bidrag fra private Tildelinger fra internasjonale organisasjoner Sum bidrag Budsjett for Oppdragsinntekter m.v. Oppdrag fra statlige virksomheter Oppdrag fra kommunale og fylkeskommunale virksomheter Oppdrag fra private Andre inntekter og tidsavgrensninger Sum oppdragsinntekter m.v. SUM INNTEKTER Regnskap1) 1) Kontantbaserte regnskapstall må legges inn manuelt Tabell 3 Beløp i TNOK Kontantbeholdning Beholdning på oppgjørskonto i Norges Bank Beholdning på andre bankkonti Andre kontantbeholdninger Sum kontanter og kontantekvivalenter Avsetninger til dekning av påløpte kostnader som forfaller i neste budsjettår : Feriepenger m.v. Skattetrekk og offentlige avgifter Gjeld til leverandører Gjeld til oppdragsgivere Annen gjeld som forfaller i neste budsjettår Sum til dekning av påløpte kostnader som forfaller i neste budsjettår Regnskap Regnskap Regnskap Endring 215 til Avsetninger til dekning av planlagte tiltak der kostnadene helt eller delvis vil bli dekket i fremtidige budsjettår: Prosjekter finansiert av Norges forskningsråd Prosjekter finansiert av regionale forskningsfond Større påbegynte, flerårige investeringsprosjekter finansiert av grunnbevilgningen fra fagdepartementet Konkrete påbegynte, ikke fullførte prosjekter finansiert av grunnbevilgningen fra fagdepartementet Andre avsetninger til vedtatte, ikke igangsatte formål Konkrete påbegynte, ikke fullførte prosjekter finansiert av bevilgninger fra andre departementer Sum avsetninger til planlagte tiltak i fremtidige budsjettår Andre avsetninger: Avsetninger til andre formål/ikke spesifiserte formål Fri virksomhetskapital SUM andre avsetninger Langsiktig gjeld (netto) Langsiktig forpliktelse knyttet til anleggsmidler Annen langsiktig gjeld Sum langsiktig gjeld SUM NETTO GJELD OG FORPLIKTELSER

80 Tabell 4 Eigedelar Anleggsmidlar Immaterielle eigedelar Varige driftsmidlar Finansielle eigedelar Sum anleggsmidlar Omløpsmidlar Lager Kundefordringar Bankinnskott Sum omløpsmidlar Beløp Verksemdskapital, avrekningar og gjeld Verksemdskapital Sum verksemdskapital Langsiktige forpliktingar Langsiktige forpliktingar knytt til anleggsmidlar Andre forpliktingar Sum avsetning for langsiktige forpliktingar Anna langsiktig gjeld Sum anna langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Anna kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Avregning med statskassen Sum avregningar Sum eigedelar Beløp Sum verksemdskapital, avregningar og gjeld

81 Kontroll- og nøkkeltallsberegninger for nettobudsjetterte virksomheter HANDLING/KONTROLLPUNKT DATA NØKKELTALL Bevilgningsfinansiert virksomhet Avstemming inntekt fra KD: Mottatt bevilgning/tilskudd, ref. note 1 (N1.2+N1.9) Bevilgning i henhold til utbetalingsbrev Avvik Andel avsetninger: Avregning av tilskudd til statlig og bidragsfinansiert aktivitet, ref. balanseregnskapet Mottatt bevilgning/tilskudd KD, ref. note 1 Mottatt bevilgning/tilskudd andre departement, ref. note 1 (N1.11+N1.18) Mottatt bevilgning/tilskudd NFR og andre statlige forvaltningsorganer, ref. note 1 Mottatt bidrag fra andre, ref. note 1 Sum mottatt bevilgning/tilskudd/bidrag SANN Avsatt andel bevilgning/tilskudd/bidrag av totalt mottatt 12,39 % Avstemming av balanseoppstillingen: Sum eiendeler Sum virksomhetskapital og gjeld Differanse SANN Avstemming endring ubenyttet tilskudd: Avstemming av resultatregnskapet mot balansen: Resultatregnskapet: Avregning statlig og bidragsfinansiert aktivitet, ref. resultatregnskapet (RE.23) Overført fra annen virksomhetskapital Direkte posterte feriepengeforpliktelser Sum avregning og overføring Balansen: IB - Avsetning statlig og bidragsfinansiert aktivitet i fjor, ref. balanseregnskapet (DIV.2) UB - Avsetning statlig og bidragsfinansiert aktivitet i år, ref. balanseregnskapet (DIV.2) Endring Avstemming note 15: Endring i avsetninger fra Kunnskapsdepartementet: IB - Avsetninger KD i fjor, ref. note 15 (N15I.KD) UB - Avsetninger KD i år, ref. note 15 (N15I.KD) Endring Endring i avsetninger fra andre departement: IB - Avsetninger andre departement i fjor, ref. note 15 (N15I.5) UB - Avsetninger andre departement i år, ref. note 15 (N15I.5) Endring Endring i avsetninger fra andre statlige etater: IB - Avsetninger andre statlige etater i fjor, ref. note 15 (N15I.6) UB - Avsetninger andre statlige etater i år, ref. note 15 (N15I.6) Endring Endring i avsetninger fra NFR: IB - Avsetninger NFR i fjor, ref. note 15 (N15I.7) UB - Avsetninger NFR i år, ref. note 15 (N15I.7) Endring Endring i avsetninger fra RFF: IB - Avsetninger RFF i fjor, ref. note 15 (N15I.8) UB - Avsetninger RFF i år, ref. note 15 (N15I.8) Endring Endring i avsetninger fra andre bidragsytere: IB - Avsetning andre bidragsytere i fjor, ref. note 15 (N15I.9) UB - Avsetning andre bidragsytere i år, ref. note 15 (N15I.9) Endring Endring i direkte posterte statsinterne feriepenger: IB - Avsetning direkte posterte statsinterne feriepenger, i fjor (N15I.KFP) UB - Avsetning direkte posterte statsinterne feriepenger, i år (N15I.KFP) Endring Sum avsatt andel av tilskudd til statlig og bidragsfinansiert aktivitet (Note 15) Avvik SANN SANN

82 Avstemming endring ikke inntektsført bevilgning, bidrag og gaver Avstemming balansen: IB - Ikke inntektsført bevilgning, bidrag og gaver mv i fjor, ref. balanseregnskapet (DIII.5) UB - Ikke inntektsført bevilgning, bidrag og gaver mv i år, ref. balanseregnskapet (DIII.5) Endring Avstemming note 15: IB - Sum ikke inntektsført bevilgning, bidrag og gaver mv i fjor, ref. note 15 (N15II.BBG) UB - Sum ikke inntektsført bevilgning, bidrag og gaver mv i år, ref. note 15 (N15II.BBG) Endring Avvik SANN Bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet Andel inntekter BOA: Inntekter fra oppdragsfinansiert aktivitet, ref. note 1 (N1.55) Sum driftsinntekter, ref. resultatregnskapet Andel inntekter fra oppdragsfinansiert aktivitet Andel tildeling fra NFR av totale bevilgninger Resultatgrad: Periodens resultat, ref. resultatregnskapet (RE.21+RE.23) Inntekter fra oppdragsfinansiert aktivitet, ref. resultatregnskapet (N1.55) Resultatgrad oppdragsfinansiert aktivitet 1,32 % 3,45 % ,29 % Virksomhetskapital Avstemming endring opptjent virksomhetskapital: Avstemming resultatregnskapet: Periodens resultat, ref. resultatregnskapet Anvendt til delfinansiering av bevilgningsfinansiert aktivitet, ref. note Avstemming balansen: Innskutt og opptjent virksomhetskapital i fjor, ref. balanseregnskapet Innskutt og opptjent virksomhetskapital i år, ref. balanseregnskapet Endring Avstemming note 8: IB - Innskutt og bunden virksomhetskapital i fjor UB - Innskutt og bunden virksomhetskapital i år Endring IB - Annen opptjent virksomhetskapital i fjor UB - Annen opptjent virksomhetskapital i år Endring Total endring opptjent virksomhetsregnskap note Avvik Virksomhetskapital i % av totalkapital: Opptjent virksomhetskapital i år, ref. balanseregnskapet Sum virksomhetskapital og gjeld, ref. balanseregnskapet Andel virksomhetskapital SANN ,6 % Aksjer Avstemming netto verdi aksjer: Investering i aksjer og andeler, ref. finansielle anleggsmidler i balanseregnskapet 5 Innskutt og bunden virksomhetskapital 31.12, ref. note 8 Totalt 5 5 Differanse Avstemming investering i aksjer og selskapsandeler: Aksjer, ref. finansielle anleggsmidler i balanseregnskapet Brutto balanseført verdi 31.12, ref. note 11 for investering i aksjer og selskapsandeler Differanse SANN 5 5 SANN

83 Avstemming av ulike poster i regnskapet Avstemming driftsinntekter: Sum driftsinntekter, ref. resultatregnskapet Sum driftsinntekt, ref. note 1 for spesifikasjon av driftsinntekter Differanse Avstemming bankinnskudd og kontanter: Beholdning på oppgjørskonto i konsernkontosystemet i Norges bank, ref. balanseoppstilling Bankinnskudd på oppgjørskonto i Norges Bank, ref. note 17 SANN SANN Sum bankinnskudd og kontanter, ref. kontantstrømsanalysen Sum kasse og bank, ref. balanseregnskapet Sum bankinnskudd og kontanter, ref. note Differanse SANN Avstemming finansposter: Sum finansinntekt/-kostnad og inntekter fra eierandeler i selskaper mv., ref. resultatregnskapet -22 Sum finansinntekter, ref. note 6 Sum finanskostnader, ref. note 6 Netto finansinntekt/(-kostnad) oppgitt i note Differanse Avstemming annen kortsiktig gjeld: Annen kortsiktig gjeld, ref. balanseregnskapet Sum annen kortsiktig gjeld, ref. note 18 for annen kortsiktig gjeld SANN Differanse Avstemming av kontantstrøm og balanse: Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter (fra kontantstrømoppstillingen) Sum kasse og bank i fjor (avsnitt B IV i balanseoppstillingen) Sum kasse og bank i år (avsnitt B IV i balanseoppstillingen) Differanse SANN Avstemming av balanseoppstilling og saldobalanse: Kontoklasse 1, ref. saldobalansen Sum eiendeler, ref. balanseoppstillingen Kontoklasse 2, ref. saldobalansen Sum virksomhetskapital og gjeld, ref. balanseoppstillingen Differanse Avstemming av forpliktelsesmodell: Avskrivninger og nedskrivninger (resultatregnskapet) Utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til anleggsmidler (note 1) SANN Differanse Avstemming av tabell 3: Kontanter og kontantekvivalenter Netto gjeld og forpliktelser SANN Differanse Avstemming av tabell 4: Eiendeler Virksomhetskapital, avsetninger og gjeld SANN SANN SANN Avstemming av netto endring av kontanter og kontantekvivalenter: Netto endring i tabell 1 Netto endring i tabell SANN

84 Arkivsak-dok. Saksbehandler 17/429-7 Ellen Anne Kjenstadbakk og Jan Aasen Saksgang Høgskolestyret Møtedato BUDSJETT FELLESBUDSJETT FOR FINANSIERING AV FUSJONSKOSTNADENE Forslag til vedtak/innstilling: 1. Styret tar saken til orientering. Sammendrag: I styresak 4/17 vedtok styret prinsipper for disponering av fellesbudsjettet for finansiering av fusjonskostnadene, og rektor fikk fullmakt til å beslutte disponeringen av midlene på fellesbudsjettet. Som oppfølging av styresak 4/17 gis det en statusrapport på fusjonskostnadene, og det presenteres hovedtall for disponering av midlene. Økonomidirektørene vil ha en videre oppfølging for å finne mulige omdisponeringer, og frigjøre midler til ytterligere faglig satsing inn mot universitetsakkreditering. Totalt er det spilt inn fusjonskostnader på totalt kr 63 mill. for 217 og 218, mens budsjettrammen er på kr 5 mill. Størrelsen på innspillene betyr at noe enten ikke er prioritert eller forventes omdisponert fra ordinær budsjettramme. Kr 8 mill. er avsatt til faglige satsinger, mens uforutsette kostnader for infrastruktur er foreslått med en fusjonsramme på kr 8 mill. Prosess I etterkant av styremøtet i januar er det avholdt budsjettmøter med fusjonsprosjektene og administrative fagseksjoner for å kartlegge de ulike tiltakene som anses nødvendig. Fusjonssekretariatet og rektoratet er holdt løpende informert om prosess og status etterhvert som budsjettmøtene er blitt gjennomført. Budsjettinnspill Det er budsjettert med uforutsette kostnader (kr 8 mill.), faglige satsinger (kr 8 mill.) og overtid/innleie (kr 2,4 mill.) som totalt utgjør kr 18,4 mill.

85 Når et tiltak forutsettes finansiert innenfor ordinært budsjett, må finansieringen/omdisponeringer avklares med økonomidirektørene før tiltaket kan startes opp. Rammen på kr 6,135 mill. som skal omdisponeres fra ordinære budsjett fra de gamle institusjonene (Høgskolen i Lillehammer og Høgskolen i Hedmark) skal fordeles med lik belastning. Det blir derfor behov for interne prosesser for å avklare om disse tiltakene skal iverksettes eller ikke. Tabell 1.1 viser hovedinndelingen i fusjonsbudsjettet. Tabell 1.1 Samlet fusjonsbudsjett for Høgskolen i Innlandet Områder Ledelsen Fusjonsprosjekter Økonomi Arkiv Bibliotek Eiendom og innkjøp Forskning og internasjonalisering HR IT Kommunikasjon og markedsføring Sikkerhet og beredskap Studie og utdanning Studentsamfunnet STINN Overtid, innleie m.v. Strategiske satsninger Uforutsette kostnader Sum fusjonsbudsjett Samlet fusjonsbudsjett Omdisponeres Ikke prioritert fra ordinær over bevilgning fellesbudsjettet Kostnader som er en direkte konsekvens av fusjonen (abonnement/lisenser, felles systemløsninger mv) er som en hovedregel finansiert over fellesbudsjettet. I noen tilfeller er det lagt til grunn at deler av kostnaden kan finansieres gjennom omdisponering innenfor ordinært budsjett. Det er budsjettert med styrking av enkeltområder i fusjonsperioden. Dette er særlig knyttet til gjennomføring av IKT-prosjekter og fagområder som det er behov for å styrke i en periode. Kostnader til overtid er meldt inn fra mange av fagområdene. Det er foreslått at det avsettes kr 2,4 mill. til å delfinansiere overtid/innleie. Møte-/seminarkostnader skal hovedsakelig finansieres gjennom omdisponering innenfor ordinær ramme. Side 2 av 3 Innspill i budsjettprosessen

86 Studentorganisasjonen /-samfunnet har meldt inn behov for midler i størrelsesorden kr 3 mill. ut over ordinær ramme, knyttet til å gjennomføre samlinger, markedsføring/profilering, honorarer/frikjøp og juridisk bistand. I budsjettet er deler av tiltakene finansiert, samt at kostnadene reduseres og/eller anses som en del av den ordinære virksomheten. Det har vært ett møte med STINN (Studentorganisasjonen) og samfunnet vedrørende fusjonsbudsjettet, og dialogen vil fortsette fremover. Flere fagområder har gitt innspill på behov for større kapasitet i form av midlertidige stillinger. Rektor vil arbeide videre med å justere ordinær aktivitet for å frigjøre ressurser til fusjonsarbeidet slik at stillingsbehovet kan nedjusteres noe. Samtidig må arbeidstrykket balanseres slik at slitasjen ikke blir for stor med fusjonsarbeidet. For noen av områdene er det usikkerhet knyttet til kostnader. Dette gjelder blant annet web/intranett og IKT-infrastruktur, hvor det er behov for å gjøre ytterligere avklaringer. Det er også behov for å ha reservemidler til uforutsette kostnader knyttet til andre områder. Det er i budsjettet innarbeidet kr 8 mill. til uforutsette kostnader. I kriteriene for disponeringen av fellesbudsjettet er det åpnet for å finansiere tiltak som er begrunnet i ambisjonen om å oppnå universitetsakkreditering i 22. I budsjettet er det innarbeidet kr 8 mill. til faglige satsinger/universitetsakkreditering. Vedlegg: Vedlegg 1: Internt notat budsjettprinsipper og invitasjon til budsjettmøter Side 3 av 3

87 INTERNT NOTAT Dette notatet beskriver de overordnede prinsippene for hvordan kostnader defineres i overgangsåret 217 mellom de to linjeorganisasjonene, og overbygningen Høgskolen i Innlandet (HINN). I fusjonsplattformen er det stadfestet at fusjonen ikke skal ha en omfordelende effekt i 217, og det må derfor etableres felles prinsipper for kostnadsdelingen av felleskostnader i HINN. For enkelthets skyld benevnes de gamle høgskolene som HH (Høgskolen i Hedmark) og HiL (Høgskolen i Lillehammer) videre i dette dokumentet. Det forutsettes at HH og HiL driftes separat og dekker de kostnadene som normalt ville påløpt utenom fusjon gjennom sine ordinære driftsbudsjetter. Videre forutsettes det at administrativt utviklingsarbeid som ikke gjelder fusjonsarbeid settes på vent, og at samordningsprosesser prioriteres i 217. Styrets vedtak i sak 4/17 (styremøte ) Fellesbudsjett for finansiering av fusjonskostnader 1. Styret vedtar følgende prinsipper for disponering av fellesbudsjettet for finansiering av fusjonskostnadene: a. Kostnader til høgskolestyret, nemder, råd og utvalg på institusjonsnivå, rektor, hovedtillitsvalgte/hovedverneombud, studentdemokrati og fusjonssekretariatet. b. Direkte fusjonskostnader og eventuelle strategiske satsinger, herunder kostnader til prosjektledere og øvrige kostnader i forbindelse med gjennomføringen av fusjonsprosjektet. c. Andre felleskostnader der dette er hensiktsmessig. d. Midlene på fellesbudsjettet disponeres slik at fusjonskostnadene både i 217 og 218 finansieres. e. Fusjonskostnader som finansieres over fellesbudsjettet skal ikke bidra til å øke kostnadene på permanent basis, utover det som er direkte konsekvenser av fusjonen. f. Fordeling av midlene ses i sammenheng med muligheter for omdisponering av midler innenfor de ordinære budsjettrammene. Investerings- og utviklingsmidler i de ordinære budsjettrammene bør i 217 og 218 i størst mulig grad omdisponeres til å finansiere fusjonskostnader. g. Deler av midlene kan benyttes til å finansiere tiltak som er begrunnet i ambisjonen om å oppnå universitetsakkreditering i 22. I de tilfellene hvor kostnadene påløper utover fusjonsperioden, skal det foreligge en plan for finansieringen innenfor de ordinære budsjettrammene etter Rektor, sammen med prorektor Lillehammer og prorektor Hedmark, gis fullmakt til å beslutte disponeringen av midlene på fellesbudsjettet. Det rapporteres til styret om bruken av midlene og videre planer som en del av rapporteringen fra fusjonsprosjektet og regnskapsrapporteringen

88 Oppfølging av styrets vedtak Det inviteres til møter med alle fagområdene og delprosjektene, hvor temaet er å få innspill til tiltak og behov for budsjettmidler for å finansiere tiltakene. Innspill til tiltak og finansieringen skal være med utgangspunkt i styrets vedtatte prinsipper (pkt a til g ovenfor) for disponering av fellesbudsjettet for finansiering av fusjonskostnader. Innspillene fra fagområdene/ delprosjektene vil sammen med de vedtatte prinsippene, være en sentral del av grunnlaget for økonomidirektørenes forslag til disponering av fellesbudsjettet som skal behandles av rektorutvalget og styret i løpet av mars 217. Dette er en første behandling av disponeringen av fellesbudsjettet. Vi er klar over at det for flere av områdene, på dette tidspunktet er for tidlig å avklare alle fusjonskostnadene som påløper høsten 217 og i 218. Det vil i disponeringen av fellesbudsjettet bli tatt høyde for at det på flere av områdene blir behov for videre avklaringer av tiltak og fusjonskostnader. Som det fremgår av oversikten nedenfor over fagområder/delprosjekter det skal gjennomføres møter med, tilsier den korte tidsfristen for å gjennomføre møtene at det i denne fasen blir noe forskjellig omfang av deltakelse og varighet på møtene. For noen av områdene kan det være aktuelt å kun benytte skriftlig innspill i denne fasen. Hvert av fagområdene/ delprosjektene oversender tiltaksplan med kostnadsanslag til økonomidirektørene i forkant av møtene. Finansieringen av tiltakene (innenfor ordinær ramme eller over fellesbudsjettet) skal vurderes ut ifra styrets vedtatte prinsipper for disponeringen av fellesbudsjettet. I møtene redegjør fagområdene for tiltakene med særlig fokus på de tiltakene som foreslås finansiert med midler fra fellesbudsjettet. Der hvor det er behov for ytterligere avklaringer før tiltakene kan fastsettes eller kostnadsberegnes, blir det avklart gjennom møtene i den videre prosessen for å følge opp dette i etterkant. Dette kan være behov for både avklaringer som forutsetter interne beslutninger og/eller innhenting av priser mv fra eksterne. Møteplan områder og forslag til deltakelse Møtene ledes av de to økonomidirektørene, og avholdes i løpet av februar 217 og slik at det er klart et første forslag til disponering til rektorutvalget den 21. februar og behandling i styremøtet den 1. mars. I oversikten fremgår hvem vi mener bør delta i møtet. Er det innspill til andre deltakere på møtet avklares dette i forbindelse med fastsettelse av møtetidspunktet.

89 Område/ prosjekt Deltakere fra fagområdene/ Navn delprosjektene Studieadministrasjon Studiedirektørene og Iben Kardel / Studenttorget prorektorene for undervisning Astrid Sandvoll Stine Grønvold Jens Uwe Korten HR HR-direktørene Anne Christel Johnsgaard Lars Petter Mathisrud Kommunikasjon og Kommunikasjonssjef HH og Frode Skår markedsføring kommunikasjonsrådgiver HiL Sigrun D Skaare Direktørene Pål Dietrichs Kjell Ivar Iversen/ Lars Petter Mathisrud Eiendom/drift og innkjøp Forskning og Internasjonalisering Sikkerhet og beredskap IT Eiendom og innkjøpsdirektørene Prosjektleder innkjøp Internasjonalt kontor Prorektorene for undervisning IT-direktørene Direktørene Arkiv Arkivlederne Økonomi Økonomidirektørene og regnskapslederne Bibliotek Biblioteksjefene Delprosjekt: Administrative tjenester Prosjektsekretariatet Prosjektleder og nestleder Kari Gjør Jan Aasen Kjell Helge Smehus Eva Bakøy Gunnar F. Klinge Jørgen Klein Jens Uwe Korten Kari Kjærnet Jan Aasen Brigt Birkeland Gunnar Toftegaard Pål Dietrichs Kjell Ivar Iversen/ Lars Petter Mathisrud Marit Hellum Bente Karin Stormoen Roel Ellen Anne Kjenstadbakk Jan Aasen Liv Grethe Vangen Anne Christine Lothe Sigbjørn Hernes Anna Løken Pål Dietrichs Lars Petter Mathisrud Prosjektsekretariat Samler Hans Petter Nyberg budsjettet for øvrige Kjell Ivar Iversen fusjonsprosjekter. For delprosjektene (1) Faglig og administrativ organisering, (2) faglig profil og strategi og (3) Universitetsakkreditering vil det også bli innhentet innspill til behov for midler. Behov for møter avklares med de respektive prosjektlederne.

90 Forberedelse til møtene Det etableres en arbeidsgruppe utgått av de to økonomiseksjonene, som bistår i prosessen med forberedelse og oppfølging i etterkant. Arbeidsgruppen bistår også økonomidirektørene i arbeidet med å utarbeide beslutningsgrunnlaget som skal fremlegges rektorutvalget og styret. Årsbudsjettet for 217 for de respektive enhetene innen administrative tjenester vil inngå i grunnlaget for møtene. Ta kontakt med økonomiseksjonen for evt. avklaringer. Innspillene til tiltak med kostnadsanslag som oversendes fra fagområdene/ delprosjektene, bearbeides og vurderes av arbeidsgruppen og økonomidirektørene. På møtene er det særlig tiltakene som foreslås finansiert med midler fra fellesbudsjettet som det fokuseres på. For å få gjennomført de nødvendige møter og prosesser i forkant av styremøtet , er frist for innspill til økonomidirektørene den klokken 12. (de vi skal ha møte med den ber vi om å få oversendt innspillene den klokken 12., men med mulighet for å supplere i møtet). Vi ber om at innspillene fra fagområdene blant annet tar utgangspunkt i følgende spørsmålstillinger: Hvilke kostnader endres/tilkommer som følge av fusjonen? o Engangskostnader (f.eks. skilting, profilering, midlertidige ansettelser/ prosjektstillinger, innplasseringsprosjekter, høringsrunder, systemutvikling m.m.) o Varige kostnader (f.eks. styregodtgjørelser, systemlisenser, tidsskrifter m.m.) o For større enkeltprosjekter/-tiltak (f.eks IT-infrastruktur, web/markedsføring, FS, SAP, økonomisystemer mv) ønskes det en omtale av de største kostnadspostene knyttet til gjennomføringen av prosjektet og et anslag for fordelingen av kostnadene for budsjettårene 217 og Jan Aasen og Ellen Anne Kjenstadbakk

91 Arkivsak-dok. Saksbehandler Saksgang Høgskolestyret 17/844-2 Anna Linnea Ottosen Møtedato ÅRSRAPPORT FOR HØGSKOLEN I INNLANDET Forslag til vedtak/innstilling: Høgskolestyret tar de fremlagte utkast til Årsrapport til etterretning Høgskolestyret ber administrasjonen sluttføre arbeidet med dokumentene med de innspill, korrigeringer og føringer som styret ga i styremøtet Sammendrag: Høgskolen i Innlandet skal innen 15.3 oversende Årsrapport til Kunnskapsdepartementet etter gitte føringer. Utkastene til årsrapport behandles av styret nå slik at det er tid til å innarbeide eventuelle tilbakemeldinger før endelig innsending. Årsrapporten skal inneholde rapportering på aktivitet i 216 da Høgskolen i Innlandet (HINN) ennå ikke var etablert. Rapporteringen gis fra styret, og virkeperioden for styrene ved Høgskolen i Lillehammer (HiL) og Høgskolen i Hedmark (HH) opphørte Det innebærer at det er styret for HINN som rapporterer disse resultatene. Planene for 217 legges for den nye institusjonen. En forutsetning som gjelder for fusjonen er at man i dette året i stor grad skal opptre som to organisasjoner faglig og administrativt internt. Utad forventes allikevel at det er en samlet organisasjon som presenterer sine planer også for 217, og denne delen av årsrapporten er derfor felles. Rent praktisk er det utarbeidet to årsrapporter der del 1 og 2, samt del 5 er identiske. Del 3,4 og 6 inneholder resultatene fra hhv. HiL og HH i de to rapportene. I tråd med føringer fra Kunnskapsdepartementet vil det også bli sendt inn to separate dokumenter. I utsendingen til styret nå er del 6, regnskapene for 216, ikke lagt inn i rapporten. Disse behandles som egne saker på styremøtet 1.3, og sendes ikke ut to ganger.

92 Arkivsak-dok. Saksbehandler 17/32-8 Hans Petter Nyberg Saksgang Høgskolestyret Møtedato UTVIKLINGSAVTALER - FØRSTE INNSENDING AV FORSLAG Forslag til vedtak/innstilling: Styret gir sin tilslutning til at det sendes inn et første forslag på utviklingsavtale for Høgskolen i Innlandet basert på saksfremleggets tre foreslåtte områder (regional profil, utdanningskvalitet og universitetsakkreditering). Sammendrag: Styret ble i sak 5/17 orientert om at Høgskolen i Innlandet er en av institusjonene i vår sektor som er invitert til å inngå utviklingsavtale med Kunnskapsdepartementet. Dette er en prøveordning, og vi er anmodet om å levere et første utkast til utviklingsavtale innen 15.mars 217. Avtalene skal ha en varighet på 3-4 år. Vi er bedt om å gi innspill til ca. tre mål som kan inngå i en utviklingsavtale for HINN. Denne styresaken er utarbeidet av rektoratet. Forslagene til mål i utviklingsavtalen er presentert og drøftet i felles ledermøter. Bakgrunn Innholdet i avtalen skal i hovedsak utarbeides av institusjonen, men departementet kan også ta initiativ til at enkelte forhold drøftes. Helt overordnet er avtalene et virkemiddel for å heve kvalitet i utdanning og forskning, og skal bidra til at institusjonene styrker og rendyrker en profil. Avtalene skal bidra til faglig utvikling og tjene som instrument for å løfte saker eller områder hvor institusjonenes styre og ledelse ser behov for å ha særlig trykk på gjennomføring. KD understreker at utviklingsavtalene må bli et effektivt styringsverktøy, og at målene i utviklingsavtalene må være «operasjonaliserbare og etterprøvbare». Målene skal være en integrert del av, eller samordnes med institusjonens øvrige målstruktur.

93 Institusjonen skal foreslå måleparametre (kvalitative eller kvantitative) som kan vise om utviklingen i avtaleperioden er i tråd med målene, og vurderingen vil skje gjennom de foreslåtte måleparametrene, eller på annen måte som institusjonen og departementet er blitt enige om som del av avtalen. I første omgang blir det ikke knyttet midler til avtalene, men KD varsler om at de vil legge fram forslag om dette i neste års statsbudsjett. Utgangspunkt for utviklingsavtale for HINN Som en nyfusjonert institusjon er det en forutsetning at de områdene vi peker ut som aktuelle for en utviklingsavtale med KD er i samsvar med profil, satsningsområder og visjon for den nye høgskolen. Områdene må også være enkle å identifisere og knytte til institusjonenes mål og planer. Det samme gjelder parametre for å vurdere måloppnåelse: Det er et omfattende arbeid å fusjonere to store virksomheter, og arbeidet med utviklingsavtaler må støtte opp under dette arbeidet, og ikke komme som et tillegg til de oppgaver som må løses for å komme godt gjennom fusjonsprosessen. Det grunnleggende premisset her er dermed at det velges områder som er helt sentrale ut fra den vedtatte fusjonsplattformen, og vurdert som sentrale for å stimulere til utvikling. Partene i den nye institusjonen ønsker å bli bedre sammen, og nettopp de områdene det pekes på her er vurdert som kjerneområder for forbedring og utvikling av HINN. Den vedtatte fusjonsplattformen har følgende mål og ambisjoner for den nye høgskolen: Bygge sterkere og mer solide fag- og forskningsmiljøer som setter spor etter seg regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Utvikle en ny og bedre institusjon med høy faglig og pedagogisk kvalitet og bredde i alle studietilbud samt tydelige faglige spisser. Oppnå universitetsakkreditering innen 22. Videreutvikle de eksisterende PhD-utdanningene (Barn- og unges deltakelse og kompetanseutvikling (HiL), Innovasjon i tjenesteyting (HiL), Profesjonsrettede lærerutdanningsfag (HH) og Anvendt økologi (HH)) for å bygge opp under målet om universitetsakkreditering. I tillegg skal det arbeides for å inkludere folkehelse i PhDsatsingen (jfr. også NIFU-rapportens anbefalinger) og for å utvikle en handelshøgskole på tvers av nåværende institusjoner. PhD-utdanningene skal gjenspeile institusjonens sentrale fagområder, holde høy kvalitet, ha god rekruttering og høy gjennomstrømming. Side 2 av 5

94 Være en attraktiv institusjon både for studenter og for nåværende og framtidige medarbeidere. Videreutvikle den regionale forankringen og markere oss som en betydelig regional samarbeidspartner og kunnskapsleverandør, slik at vi bidrar til å styrke vekstkraften i Innlandet og gjøre regionen mer attraktiv som bosted og arbeidssted Forslag til områder for utviklingsavtaler Forslaget har tatt utgangspunkt i områder avtalene skal knyttes til, og dette førsteutkaster fremhever tre områder som er aktuelle for HINN å jobbe videre med. Områdene må, som tidligere beskrevet, gi muligheter for å sette opp mål og delmål med indikatorer på måloppnåelse, og dessuten være en integrert del av, eller samordnes med institusjonenes øvrige målstruktur. Områdene må i tillegg kunne gjenkjennes i HINNs strategidokumenter. Forslag til områder: Regional profil Utdanningskvalitet Universitetsakkreditering Begrunnelse for valg av områder og mulige mål Regional profil I fusjonsplattformen er den nye høgskolens regionale betydning løftet spesielt fram. Her heter det at en fusjonert høgskole skal videreutvikle den regionale forankringen og markere seg som en betydelig regional samarbeidspartner og kunnskapsleverandør. En slik utvikling vil bidra til å styrke veksten i Innlandet og gjøre regionen mer attraktiv som bo- og arbeidssted. De to tidligere høgskolene hadde begge betydelig samarbeid med et bredt spekter av aktører fra arbeids- og samfunnsliv i regionen. For å videreutvikle dette samarbeidet vil aktuelle utviklingsmål kunne være relatert til følgende mulige mål: Side 3 av 5 Tett samarbeid med arbeids- og samfunnsliv i regionen utvikle nye arenaer og områder for samarbeid Livslang læring fleksibilisering og tilpasning av flere utdanninger herunder digitalisering Ekstern finansiert virksomhet og samfunnskontakt videreutvikle rollen som profesjonell tilbyder av utdanning og forskning

95 Utdanningskvalitet I fusjonsplattformen skal den nye høgskolen bygge sterkere og mer solide fag- og forskningsmiljøer, og institusjonen skal ha høy faglig og pedagogisk kvalitet. En fusjon skal slik gi økt faglig styrke og gjøre HINN bedre rustet til å møte økte kvalitetskrav. Det vil i neste omgang gjøre høgskolen til en attraktiv institusjon for studenter og ansatte. Her vil de aktuelle utviklingsmålene i stor grad være sammenfallende med signaler i kvalitetsmeldingen (Meld. St.16( ) Kultur for kvalitet i høyere utdanning). Ut fra resultater fra Studiebarometeret og andre relevante kilder, samt Tilbakemelding fra etatsstyringsmøter med de to fusjonerte høgskolene i 216, er følgende mulige mål: Kvalifiserte undervisere som inspirerer og skaper entusiasmevidereutvikle og utvide meritteringsordninger og høgskolepedagogisk satsning Internasjonalisering- samordning og styrking av arbeidet med studentutveksling og engelskspråklige utdanningstilbud Grunnskolelærerutdanning styrke grad av tilfredshet og øke gjennomstrømning Universitetsakkreditering Arbeidet med å oppnå universitetsstatus innen 22 er et sentralt punkt i fusjonsplattformen og i strategiarbeidet. Utforming av søknaden er definert som et eget prosjekt i fusjonsprosessen, og er allerede godt i gang. Målet for prosjektet er å utforme søknad om akkreditering som universitet for den sammenslåtte institusjonen som er i tråd med gitte krav fra NOKUT. I mandatet heter det videre at følgende punkter i fusjonsplattformen er et viktig grunnlag for arbeidet i prosjektet: Videreutvikle de eksisterende PhD-utdanningene (Barn- og unges deltakelse og kompetanseutvikling (HiL), Innovasjon i tjenesteyting (HiL), Profesjonsrettede lærerutdanningsfag (HH) og Anvendt økologi (HH)) for å bygge opp under målet om universitetsakkreditering. I tillegg skal det arbeides for å inkludere folkehelse i PhDsatsingen (jfr. også NIFU-rapportens anbefalinger) og for å utvikle en handelshøgskole på tvers av nåværende institusjoner. PhD-utdanningene skal gjenspeile institusjonens sentrale fagområder, holde høy kvalitet, ha god rekruttering og høy gjennomstrømming. Bygge sterkere og mer solide fag- og forskningsmiljøer som setter spor etter seg regionalt,nasjonalt og internasjonalt. Utvikle en ny og bedre institusjon med høy faglig og pedagogisk kvalitet og bredde i alle studietilbud samt tydelige faglige spisser. Side 4 av 5

96 For å styrke mulighetene for å oppnå universitetsakkreditering innen 22 er de følgende mulige mål: Stipendiatproduksjon - øke gjennomstrømning av dr.grads stipendiater på dr.gradsområdene Internasjonalisering øke antall søknader til nordiske og europeiske utdannings- og forskningsprogram- særlig Norplus, Erasmus+ og Horisont 22 Strategiske forskningsområder videreutvikle forskergrupper og spissing av strategiske forskningsområder Videre arbeid HINN er invitert til fellesmøte med KD 5.april der temaet er videre arbeid med å utforme en utviklingsavtale. Områdene må formuleres til mål, delmål og tiltak for måloppnåelse. Det må også arbeides videre med å se på sammenhengen mellom områdene og målstrukturen for øvrig. Utviklingsavtalen med KD er videre varslet som sak under etatsstyringsmøtet med departementet i mai 217. Side 5 av 5

97 Arkivsak-dok. Saksbehandler Saksgang Høgskolestyret 17/ Stine Grønvold TILGANG TIL KONTINUASJONSEKSAMEN Forslag til vedtak/innstilling: Bestemmelsene om tilgang til kontinuasjonseksamen, fastsatt i forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Innlandet 6-8, opprettholdes. Sammendrag: Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Innlandet ble behandlet i styremøte (sak 7/17) og følgende vedtak ble fattet: Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Innlandet vedtas i henhold til innhold i vedlegget. De skriftlige innspillene fra studentene tas med i det videre arbeidet med utfyllende bestemmelser og underliggende retningslinjer. 6-8 tas opp til ny vurdering i styremøte i mars. De skriftlige innspillene det henvises til i vedtaket er innspill fra Studentorganisasjonen i Innlandet (STINN) v/organisatorisk nestleder Emil Henningsmoen, fremmet til rektor m.fl. dagen før styremøtet i januar. Innspillene ble delt ut i møte Tidligere studentorganisasjoner ved Høgskolen i Hedmark (StorHK) og Høgskolen i Lillehammer (LiSt) var høringsinstanser i ordinær høringsrunde desember 216. Begge instanser ga sine høringsinnspill i begynnelsen av januar 217 og disse ble behandlet sammen med øvrige innspill, før endelig forslag til forskrift ble fremmet for styret. Den aktuelle problemstillingen handler om hvilke studentgrupper som skal ha tilgang til kontinuasjonseksamen. STINN ønsker at studenter skal få mulighet til å forbedre karakter ved kontinuasjonseksamen, slik praksis har vært i Hedmark. Denne muligheten er ikke videreført i ny forskrift. Dette standpunktet ble allerede fremmet av StorHK i den ordinære høringsrunden og ble hensyntatt i den ordinære behandlingen av forskriften. I etterkant av styremøtet 26.1 har administrasjonen behandlet spørsmålet om tilgang til kontinuasjonseksamen på ny. Saken er diskutert på nytt i Utdanningsutvalget (Hedmark) i møte , samt med studentrepresentanter fra STINN og høgskolestyret i møte Bakgrunn I tråd med lov om universiteter og høyskoler 3-9 Eksamen og sensur skal styret selv gi forskrift om avleggelse av og gjennomføring av eksamener og prøver, herunder vilkår for å gå opp til eksamen eller prøve på nytt.

98 Et emne avsluttes normalt med en eksamen. Denne omtales som ordinær eksamen og er tilgjengelig for alle som har eksamensrett. Å gå opp til eksamen på nytt kan foregå på to måter; enten ved at man venter til neste gang emnet gjennomføres, ofte etter ett år, eller at man oppfyller vilkårene for å delta på en egen eksamen. Denne arrangeres uavhengig av undervisning, og som oftest i det påfølgende semesteret. En slik ekstra eksamen har innen sektoren vært omtalt med ulike begreper; ekstraordinær eksamen, ny eksamen, utsatt eksamen og kontinuasjonseksamen. Disse begrepene brukes noe om hverandre, men de har også en sammenheng med hvilke studentgrupper som har tilgang til den aktuelle eksamen ut fra institusjonens studieforskrift. Det foreligger ingen sentrale føringer på hvordan en slik eksamen skal benevnes, eller hvilke studentgrupper som skal ha tilgang til en slik eksamen. Definisjonen av kontinuasjon slik den framkommer av Store norske leksikon (29) er som følger: «Fortsettelse uten avbrudd; gjenopptagelse av eksamen som ikke er fullført». Med utgangspunkt i denne definisjonen er den primære hensikten med kontinuasjonseksamen å sikre at studenter med stryk eller gyldig fravær (ikke fullført eksamen) tilbys en ny eksamen slik at studieprogresjonen sikres. Med studieprogresjon menes her at man får tildelt studiepoeng etter bestått eksamen i tråd med den framdriften som studieplanen legger opp til. I noen tilfeller er det knyttet forkunnskapskrav til påfølgende emner som medfører at studenter med ikke fullført eksamen ikke kan fortsette studiene. En må merke seg at høgskolen kan arrangere kontinuasjonseksamen jf. 6-8 (1). Høgskolen er med andre ord ikke pliktig å sette opp slik eksamen, men praksis ved lærestedene på Lillehammer og i Hedmark har vært å arrangere kontinuasjonseksamen dersom det er minst én student med stryk eller gyldig fravær ved sist avholdte ordinære eksamen. En nasjonal sammenligning viser at et stort flertall av høyere utdanningsinstitusjoner legger til grunn samme prinsipp om at kontinuasjonseksamen skal forbeholdes studenter med stryk eller gyldig fravær. 13 av 19 institusjoner har denne begrensningen, og derfor må dette kalles hovedmodellen innen høyere utdanning i Norge: INSTITUSJON 1. Universitetet i Oslo 2. Universitetet i Bergen 3. NTNU 4. Universitetet i Tromsø 5. Universitetet i Agder 6. Universitetet i Stavanger 7. NMBU 8. Nord universitet Side 2 av 5 TILLATER Å FORBEDRE EKSAMENSRESULTAT VED KONTE NEI NEI NEI NEI JA* NEI NEI NEI

99 Høgskolen i Oslo og Akershus Handelshøgskolen BI Høgskulen på Vestlandet Høgskolen i Sørøst-Norge Høgskulen i Volda Høgskolen i Østfold Kunsthøgskolen i Oslo Politihøgskolen Høyskolen Kristiania Høgskolen i Molde Norges handelshøyskole * Forutsetter at det er andre studenter med gyldig fravær som er meldt opp til kontinuasjonseksamen Kontinuasjonseksamen avholdes normalt ved neste ordinære eksamen i det enkelte kurs Belastes med avgift dersom man ikke har gyldig fravær ** *** NEI NEI** JA* NEI JA* JA* NEI NEI JA*** JA* NEI Hvorfor begrense tilgang til kontinuasjonseksamen Begrunnelsen for at kontinuasjonseksamen forbeholdes studenter med stryk eller gyldig fravær er hovedsakelig knyttet til at høgskolen tilbyr fastsatte studieprogram og ikke enkeltemner. Studieprogrammene er bygd opp og organisert med tanke på progresjon, og i planleggingen av et studieløp og et studieår må emner og eksamener ses i sammenheng. Tilgang til å forbedre karakteren ved kontinuasjonseksamen kan føre til feil fokus og forskyvning av eksamensaktivitet til perioder som er forbeholdt undervisning. Hvor mange studenter som faktisk vil benytte seg av muligheten til å forbedre karakteren vil variere mellom studieprogram og fagområder, og er også noe avhengig av eksamensordning. Kontinuasjonseksamen avholdes gjerne tidlig i påfølgende semester parallelt med at det pågår undervisning og læringsaktiviteter i andre emner. Et økt antall eksamenskandidater på kontinuasjonseksamen vil for noen studieprogram medføre at man etablerer 4 eksamensperioder innenfor et studieår i stedet for 2. Det er uheldig at studenter blir opptatt av eksamen, fagansvarlige blir opptatt med sensur og studieadministrasjonen blir opptatt med eksamensavvikling på tidspunkter der man ellers skal fokusere på andre aktiviteter. I praksis er det heller ikke mulig å arrangere kontinuasjonseksamen i stor skala før semesterstart. Dette på grunn av at klagesakene fra ordinær eksamen ikke er ferdigstilt, og av hensyn til ferieavvikling. Den praktiske eksamensplanleggingen er også avhengig av at man kjenner antallet kandidater. Erfaringer fra institusjoner som gir tilgang til å forbedre karakteren ved kontinuasjonseksamen viser at en del kandidater melder seg opp til eksamen, men velger å ikke møte. Årsakene til dette kan være flere, men noe handler om at man ikke har klart å forberede seg nok til eksamen. Dette binder opp ressurser i form av eksamensvakter og eksamensrom. Bestått eksamen medfører tildeling av studiepoeng og er grunnlag for deler av institusjonens finansiering. Gjentak av bestått eksamen medfører ikke tildeling av Side 3 av 5

100 studiepoeng og blir på den måten en utgift for institusjonene som ikke kompenseres. Utgiftene knyttes til sensurering og eksamensadministrasjon. For enkelte studieprogram vil ikke dette utgjøre en forskjell da behovet for gjentak er lite, mens for andre studieprogram vil økt tilgang til eksamen medfører at totalt sett flere framstiller seg til kontinuasjonseksamen. På institusjonsnivå må en anta at kostandene ville øke ved å gi flere tilgang til kontinuasjonseksamen. En annen side av saken er at tilbøyeligheten til å utsette eksamen kan øke dersom man gir flere tilgang, og at dette kan påvirke gjennomstrømmingen. Studentorganisasjonen har bl.a. spilt inn at en konsekvens av at det ikke er mulig å forbedre karakteren ved kontinuasjonseksamen kan være at enkelte studenter stryker med vilje dersom de ikke føler seg forberedt, og der eksamensoppgaven oppleves som vanskelig. Det er likevel viktig å påpeke at man innenfor et studieprogram har en oppbygging som betinger at studentene har fokus på eksamen på riktig tidspunkt, og at regelverket bør bygge opp under dette. Arrangering av kontinuasjonseksamen forutsetter at studenter stryker eller har gyldig fravær ved ordinær eksamen, og det er derfor ikke alltid at en slik eksamen gjennomføres. Ved å åpne for forbedring av karakter ved denne eksamen, ville det være tilfeldigheter og ikke likebehandling som avgjorde om studenten fikk mulighet til å forbedre karakter før neste ordinære eksamen. På bakgrunn av disse betraktningene foreslås det at opprinnelig bestemmelse i 6-8 om kontinuasjonseksamen opprettholdes: 6-8. Kontinuasjonseksamen (1) Rektor kan vedta at det skal holdes kontinuasjonseksamen med adgang for studenter som har fremstilt seg til ordinær eksamen og ikke bestått, eller som har gyldig fravær ved ordinær eksamen. (2) Som gyldig fravær ved eksamen regnes sykdom eller sterke velferdsgrunner. Disse forholdene skal kunne dokumenteres. Dokumentasjon fra sakkyndig instans skal leveres til høgskolen så raskt som mulig, og senest innen tre virkedager etter eksamen. (3) Studenter med tellende eksamensforsøk i henhold til 6-6 tredje ledd, har ikke rett til å fremstille seg til kontinuasjonseksamen. (4) Studenter som ønsker å forbedre karakter, får anledning til dette ved ordinær eksamen. (5) Kontinuasjonseksamen skal ha samme eksamensform som ordinær eksamen. (6) Når en student har avlagt eksamen på nytt, gjelder beste karakter. (7) Rektor kan vedta regler for adgang til kontinuasjonseksamen for andre enn studenter med ikke bestått karakter eller gyldig fravær ved ordinær eksamen Utfyllende bestemmelser (ihht. 6-8 (7)) Innenfor den vedtatte bestemmelse finnes det rom for å gi andre grupper enn studenter med stryk og gyldig fravær tilgang til kontinuasjonseksamen. Rektor kan vedta slike regler. Side 4 av 5

101 Tilsvarende bestemmelse har vært brukt ved tidligere Høgskolen i Lillehammer for å gi spesielle grupper tilgang til å forbedre karakter ved kontinuasjonseksamen der man har funnet dette rimelig og hensiktsmessig. Erfaringene fra Lillehammer viser at dette er en tilnærming som gjør det mulig å balansere behovet for klart definerte eksamensperioder opp mot spesielle behov for enkeltgrupper. Hjemmelen til å vedta slike regler skal ikke brukes til å gi individuelle dispensasjoner fra hovedregelen, eller til å etablere ulike løsninger mellom fakultetene eller instituttene, med mindre det foreligger saklig grunn til det. Reglene kan ikke settes slik at de innebærer inngrep i de rettighetene som studentene har etter den overordnede forskriften. Ut fra dette kan det bare legges opp til forskjeller mellom avdelinger/fakulteter, institutter eller studieprogram der dette kan begrunnes med forhold av spesialteknisk eller faglig art. Administrasjonen vil utforme forslag til utfyllende bestemmelser til forskriftens 6-8 ila vår 217. Studentorganisasjonen involveres i dette arbeidet. Side 5 av 5

102 Arkivsak-dok. Saksbehandler 17/1-5 Hans Petter Nyberg Saksgang Høgskolestyret Møtedato FORELØPIG ÅRSHJUL - STYRETS BEHANDLING AV SAKER I 217 Forslag til vedtak/innstilling: Styret tar behandlingsplanen for styresaker i 217 til orientering. Det vedtas at det avholdes ekstra styremøte Sammendrag: Styret behandler hvert år en rekke faste saker, og disse kommer til behandling omtrent på samme tidspunkt hvert år. Fastsettelsen av møtedatoer tar utgangspunkt i disse faste sakene. Normalt vil andre saker, som også krever styrevedtak, legges til disse faste møtedatoene. I forbindelse med fusjonsprosessen er det behov for raskere avklaringer og vedtak, og møtefrekvensen er derfor hyppigere. Styret har vedtatt følgende møter 1.3, 24.3, 25.4, 14.6 og 27.6 våren 217. Det er ikke fastsatt møter høsten 217. Under gis en foreløpig beskrivelse av hvilke saker, basert på historikk fra HiL og HH, som kan være aktuelle for behandling på styrets møter denne våren. Det gis videre en oversikt over hvilke saker styret etter den vedtatte prosjektplanen skal behandle som en del av fusjonsprosessen. Oversikt: Mars: Årsregnskap for Høgskolen i Lillehammer og Høgskolen i Hedmark for 216 Årsrapport 217 (rapport for 216 for Høgskolen i Lillehammer og Høgskolen i Hedmark og planer for Høgskolen i Innlandet for 217) Årsrapport for læringsmiljøutvalget Presentasjon av resultatene i årets studiebarometer Oppnevning av medlemmer til nytt valgstyre Virksomhetsrapport Fusjonsrelaterte saker: 1.3: Presentasjon av status for delprosjektene Administrativ organisering og Universitetsakkreditering

103 24.3: Tilsetting av rektor Styrets første behandling og tilbakemeldinger på forslaget fra delprosjekt Faglig organisering om fakultetsstruktur April: Virksomhetsrapport Fusjonsrelaterte saker: Vedtak om fakultetsstruktur Utlysning av dekanstillinger Juni: Delårsregnskap for 1. tertial Revisjonsberetning Virksomhetsrapport Fusjonsrelaterte saker: Vedtak om faglig profil og strategi, administrativ og faglig organisering, evt. saker fra Administrative tjenester og evt. utlysning av øvrige lederstillinger September: Virksomhetsrapport Oktober: Forslag til satsninger utenfor gjeldende budsjettramme 219 Delårsregnskap 2. tertial Virksomhetsrapport November: Halvårsrapport 217 Orientering om foreløpig statsbudsjett og foreløpig intern tildeling av midler Studieprogram Desember: Endelig intern tildeling av midler budsjett 218 for HINN Virksomhetsrapport Forslag til endret fremdriftsplan for fusjonsprosjektet nye tidspunkt for styrevedtak I fusjonsarbeidet har det nå kommet opp et ønske om å få truffet avgjørelser om overordnet ledelsesstruktur raskere enn tidligere skissert. Både fordi man ser at man er i stand til å få frem et forsvarlig forslag, og fordi man kan få etterspurte avklaringer ved å få bemannet de øverste lederstillingene på institusjonsnivå tidligere. Side 2 av 5

104 Styret er varslet om at 24. mai er en aktuell dag for å beramme et nytt styremøte. Dette møtet vil i så fall behandle forslaget til administrativ organisering og faglig ledelse. Med en slik endret tidsplan kan styremøtet 14.6 eventuelt utgå. Siste styremøte før sommeren blir da På dette møtet vil et helhetlig forslag fra Faglig profil og strategi legges frem til vedtak. Fra Faglig og administrativ organisering legges det frem det endelige forslaget til organisering, blant annet om samfunnskontakt og ekstern finansiering, senterorganisering etc., organisering av utvalg og styringsorganer på fakultetsnivå. Vedlegg: Oversikt høringer og fremdrift i fusjonsprosjektet Side 3 av 5

105 Oversikt høringer og framdrift i Fusjonsprosjektet februar-juni 217: NB! Denne planen innebærer endringer i framdriftsplan for fusjonsprosjektet (særlig delprosjekt administrativ organisering). Det tas derfor forbehold om styrets godkjenning. Periode: Uke 8-11: Høringstema: Delprosjekt Faglig organisering: delleveranse Prinsipper for organisering og Fakultetsstruktur Saken behandles i høgskolestyret Uke Høringstema: -Prosjekt Faglig og Administrativ organisering: Administrativ organisering Faglig ledelse Sakene behandles i høgskolestyret Uke 18-2 Høringstema: -Prosjekt faglig profil og strategi, helhetlig forslag -Prosjekt faglig og administrativ organisering: Organisering av samfunnskontakt og ekstern finansiering Side 4 av 5 Aktiviteter: Høringsutkast sendes ut Høringsinstanser: Fagavdelinger, administrative enheter, tjenestemannsorganisasjonene og STINN. Frist for skriftlige høringsuttalelser: Høringsmøter: Høringsmøter åpne for alle ansatte gjennomføres i regi av fusjonsprosjektet på alle avdelinger samt for sentraladministrasjonene på Elverum og Lillehammer. I tillegg gjennomføres møter for studentene på de respektive studiestedene. Avdelinger/enheter legger selv opp den interne prosessen i arbeidet med skriftlige høringsuttalelser Møter i IDF: 2.3. og 2.4 Møte i RSA: (Råd for samarbeid med arbeidslivet) Høringsutkast sendes ut (foreløpig utkast for drøfting i referansegruppe foreligger på fusjoninnlandet.no ca ) Høringsinstanser: Fagavdelinger, administrative enheter, tjenestemannsorganisasjonene og STINN. Frist for skriftlige høringsuttalelser: Høringsmøter: Høringsmøter åpne for alle ansatte gjennomføres i regi av fusjonsprosjektet på Lillehammer 18.4 kl og Elverum 21.4 kl. 93 til 13. I tillegg gjennomføres møter for studentene etter avtale med STINN Avdelinger og enheter legger selv opp den interne prosessen i arbeidet med skriftlige høringsuttalelser Møter i IDF: 2.4 og Høringsutkast sendes ut Høringsinstanser: Fagavdelinger, administrative enheter, tjenestemannsorganisasjonene, STINN, RSA. Frist for skriftlige høringsuttalelser: Høringsmøter: Felles høringsmøter åpne for alle ansatte gjennomføres i regi av fusjonsprosjektet på Elverum og Lillehammer. I tillegg gjennomføres møter for studentene etter avtale med STINN.

106 Senterorganisering etc. Organisering av utvalg Styringsorganer på fakultetsnivå Sakene behandles i høgskolestyret Side 5 av 5 Avdelinger/enheter legger selv opp den interne prosessen i arbeidet med skriftlige høringsuttalelser Møter i IDF: 19.5 og Møte i RSA:

107 Arkivsak-dok. Saksbehandler Saksgang Høgskolestyret 17/1-7 Hans Petter Nyberg Møtedato ORIENTERING OM PROSESSEN MED TILSETTING AV REKTOR Forslag til vedtak/innstilling: Styret tar informasjonen om prosessen for å tilsette ny rektor til orientering Sammendrag: I styremøtet vil det bli gitt en orientering om status i prosessen med å tilsette rektor for Høgskolen i Innlandet.

108 Arkivsak-dok. Saksbehandler Saksgang Høgskolestyret 17/157-3 Stine Grønvold Møtedato MELD. ST KULTUR FOR KVALITET I HØYERE UTDANNING Forslag til vedtak/innstilling: Høgskolestyret tar presentasjonen av Meld. St Kultur for kvalitet i høyere utdanning til orientering Sammendrag: Kunnskapsdepartementet inviterte den 18. februar 216 alle UH-institusjonene, samt andre aktører i UH-sektoren, til å komme med innspill til Stortingsmelding om kvalitet i høyere utdanning. Høgskolen i Hedmark og Høgskolen i Lillehammer leverte sine høringssvar den Regjeringen la frem Stortingsmeldingen «Kultur for kvalitet i høyere utdanning» den 27. januar 217. Regjeringen ønsker med denne meldingen å gi universitetene og høyskolene flere verktøy og rammer for å heve utdanningskvaliteten. Høgskolestyret vil få en presentasjon av hovedtrekkene fra meldingen i møtet. Meld.St.16: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st /id25367/ Høringssvar: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/innspill-til-stortingsmelding-om-kvalitet-i-hoyereutdanning/id /

109 Arkivsak-dok. Saksbehandler Saksgang Høgskolestyret 17/ Stine Grønvold Møtedato STUDIEBAROMETERET PRESENTASJON AV RESULTATER OG HØGSKOLENS ARBEID MED OPPFØLGING AV UNDERSØKELSEN Forslag til vedtak/innstilling: Høgskolestyret tar presentasjonen av resultatene fra Studiebarometeret 216, samt informasjonen om Høgskolens bruk og oppfølging av resultatene, til orientering Sammendrag: Studiebarometeret er en nasjonal studenttilfredshetsundersøkelse som gjennomføres av NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning). Undersøkelsen går ut til alle studenter i Norge på andre år av bachelorstudier og andre og femte år av masterstudier. Undersøkelsen gjennomføres i oktober hvert år, og ble første gang gjennomført i 213. Resultatene av undersøkelsen ble offentliggjort i portalen studiebarometeret.no i begynnelsen av februar 217. Høgskolestyret vil i møtet få en presentasjon av resultatene fra undersøkelsen som ble tatt opp i oktober 216. Høgskolestyret orienteres deretter om hvordan høgskolen har planlagt bruk og oppfølging av resultatene fra undersøkelsen i 217. Vedlegg: Studiebarometeret 216- Oppsummering av høgskolens resultater Høgskolen i Innlandet Hedmark og Lillehammer

110 Høgskolen i Innlandet Hedmark og Lillehammer Studiebarometeret 216 Oppsummering av høgskolens resultater Studiebarometeret et en nasjonal studenttilfredshetsundersøkelse som gjennomføres av NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning). Den går ut til alle studenter i Norge på andre år av bachelorstudier og andre og femte år av masterstudier. Undersøkelsen gjennomføres i oktober hvert år, og første gang var i 213. Vi går her gjennom undersøkelsen som ble tatt opp i oktober 216. Resultatene av denne ble offentliggjort i portalen studiebarometeret.no i begynnelsen av februar 217. Vi presenterer her hovedtrekkene ved resultatene på høgskolenivå for tidligere Høgskolen i Hedmark og Høgskolen i Lillehammer. 1 Sammendrag Hedmark: Et forenklet hovedinntrykk av årets resultater er at vi har noe mindre spenn mellom svake og sterke resultater enn i fjor (215), at vi på alt i alt-spørsmålet har gått litt opp, på tidsbruk er omtrent som i fjor og at vi på nesten alle hovedområdene ligger litt over nasjonalt snitt. Lillehammer: Høgskolen hadde en god økning i svarprosenten i årets undersøkelse. Det er ikke store endringer i resultatene i forhold til i fjor, med unntak av tidsbruk. Tidsbruken har økt med seks timer i uka pr. student fra i fjor og er omtrent på nasjonalt gjennomsnitt. På alt-i-altspørsmålet er resultatet det samme som i fjor og vi er på nesten alle hovedområdene litt over nasjonalt snitt. - Alt i alt-spørsmålet Hedmark: På det oppsummerende spørsmålet Jeg er alt i alt fornøyd med studieprogrammet jeg går på er høgskolens resultat 4,3 på en skala fra 1-5. Dette,2 over nasjonalt snitt og en fremgang fra 215 (+,2). Resultatet for høgskolens studieprogram varierer fra 3,7 til 4,8 på dette sentrale spørsmålet. Lillehammer: På det oppsummerende spørsmålet Jeg er alt i alt fornøyd med studieprogrammet jeg går på er høgskolens resultat 4,2 på en skala fra 1-5. Dette,1 over nasjonalt snitt og det samme resultatet som for 215. Resultatet for høgskolens studieprogram varierer fra 3, til 4,8 på dette sentrale spørsmålet. - Hovedområdene For begge institusjonene: Det hovedområdet der høgskolen samlet skårer høyest er området Relevans for arbeidslivet (4,2 for begge). Medvirkning er vårt svakeste hovedområde (3,4 fra Hedmark og 3,5 fra Lillehammer). På begge områdene ligger vi,1 over nasjonalt snitt. På relevansspørsmålet har vi gått litt ned fra i fjor og på medvirkning litt opp. - Hovedområder med positivt avvik fra nasjonalt snitt Hedmark: Størst positivt avvik i forhold til nasjonalt snitt har vi på hovedområdet Eksamens og vurderingsformer og Studie- og læringsmiljø (begge +,2). Størst forbedring fra 215 har vi på vårt svakeste område, Medvirkning (+,2)

111 Lillehammer: Størst positivt avvik i forhold til nasjonalt snitt har vi på hovedområdet Eksamens og vurderingsformer, Studieprogrammets evne til å inspirere og Medvirkning (alle +,2). - Enkeltspørsmål med best skår Hedmark/Lillehammer: Det enkeltspørsmålene høgskolen skårer best på handler om studiets relevans for aktuelle yrkesområder, kompetanse for arbeidslivet, at eksamens- og vurderingsformene krevde forståelse og resonnement, og at studieprogrammet er faglig utfordrende (Alle svar mellom 4,5 og 4,3). - Enkeltspørsmål med positivt avvik til nasjonalt snitt Blant de enkeltspørsmålene som har størst positivt avvik i forhold til nasjonalt snitt finner vi litt større variasjon mellom Lillehammer og Hedmark. For Hedmark har spørsmålene lokaler for undervisning og studiearbeid (+,4), om eksamens- og vurderingsarbeid og studieadministrasjon og informasjon høyest positivt avvik. For Lillehammer er det spørsmålene eksamens- og vurderingsformene oppfordret til refleksjon og kritisk tenkning, miljøet mellom studentene og de faglige ansatte på studieprogrammet, tilfredshet med studieadministrasjon og informasjon og at studieprogrammet består av emner som henger godt sammen som har høyest positivt avvik (alle,3 over nasjonalt gjennomsnitt). - Antall studieprogram som gjør det godt på alt i alt-spørsmålet Blant de enkelte studieprogrammene hadde høyeste resultat på det oppsummerende spørsmålet Jeg er alt i alt tilfreds med studieprogrammet 4,8 (-,1 fra i fjor). Det var i alt 9 studieprogram fra Hedmark som fikk 4,5 eller høyere på dette spørsmålet (2 mer enn i fjor). For Lillehammer var det 12 studieprogram som fikk 4,5 eller høyere på dette spørsmålet (Ikke direkte sammenlignbart med i fjor for da var ikke resultater fra DNF med) - Hvilke studieprogram som gjør det best på alt i alt-spørsmålet De tre med høyest skår (Alt i alt tilfreds med studieprogrammet) fra Hedmark er Master i økonomi og ledelse heltid markedsføringsledelse (4,7) og seks studieprogram med resultat 4,5. De med høyest skår fra Lillehammer er Master i karriereveiledning bredde og Filmskolens bacehlorlinje i Manus (begge med 4,8) i tillegg er det 4 studier med 4,7 (tre linjer på filmskolen og bachelor i barnevern). - Mønstre Det er ikke tydelige mønstre for hvilken type studieprogram som gjør det godt eller dårlig i undersøkelsen. Det er forholdsvis stor spredning i forhold som avdelingstilhørighet, fagretninger, utdanningsnivåer, undervisningsorganisering og profesjonsorientering. Tidsbruk På spørsmål om tidsbruk til faglige aktiviteter er det litt forskjell mellom Hedmark og Lillehammer. Ved studiene i Hedmark oppgir studentene at de i snitt for hel- og deltidstudiene bruker 16,1 timer på organiserte aktiviteter og 15, timer på egenstudier. Summen blir 31,2 timer, som er en liten nedgang fra i fjor. Tilsvarende tall for Lillehammer viser at studentene bruker 14,9 timer på organiserte aktiviteter og 18,3 egenstudier i snitt for hel- og deltidsstudier. Summen blir 33,2 og en relativt stor økning fra fjorårets resultat på 27, 7 timer. Dersom en ser kun på heltidsstudiene er den faglige tidsbruken i gjennomsnitt 31,7 timer i Hedmark og 34,5 timer i Lillehammer. 2

112 Variasjonene mellom de enkelte studieprogrammene går fra (samlet for Lillehammer og Hedmark) fra 18,4 til 73,8 timer. Det er store variasjoner både mellom de enkelte studieprogrammene og på samme studieprogram fra år til år. - Hedmark: I forhold til nasjonalt snitt oppgir våre studenter at de bruker litt lavere antall timer til organiserte aktiviteter og enda noe lavere til egenstudier (3,2 t). Samlet timetall til faglig aktivitet oppgis dermed også lavere enn nasjonalt snitt. Tiden oppgitt til betalt arbeid er imidlertid høyere hos oss enn nasjonalt, Lillehammer: I forhold til nasjonalt snitt oppgir våre studenter at de bruker litt lavere antall timer til organiserte aktiviteter en nasjonalt snitt (-2,1 timer). Egenstudier er på linje med nasjonalt gjennomsnitt (18,3 timer). Tiden oppgitt til betalt arbeid er litt over nasjonalt gjennomsnitt med 8,9 timer (+,7 timer). - Svarprosent Høgskolens svarprosent på studiebarometeret høsten 215 var for Hedmark på 45 %, 2 prosentpoeng under nasjonalt snitt. Svarprosenten fra Lillehammer var 54 %. 27 av Hedmarks 46 deltakende studieprogram fikk nok svar til å få resultatene publisert i nettportalen. Dette er en lavere andel enn i 215. Lillehammer hadde 4 studier med i undersøkelsen. 11 studier hadde for få svar til å få resultater fra 216 med i nettportalen. 2 Om undersøkelsen Spørsmålene Spørsmålene dekker mange sider ved det å være student, men har et hovedfokus på det faglige og på undervisningen. Spørsmålene er samlet under noen overskrifter: - Undervisning og veiledning (H) Studie- og læringsmiljø (H) Medvirkning (H) Engasjerende studieprogram (H) Praksis Relevans for arbeidslivet (H) Eksamens- og vurderingsformer (H) Eget læringsutbytte (H) Masteroppgave Mål til karakterer Eget engasjement (H) Overordnet tilfredshet Forventninger (H) Internasjonalisering Undervisnings- og arbeidsformer Bruk av digitale verktøy og medier Tidsbruk på faglige og ikke-faglige aktiviteter Overskriftene merket (H) regnes som hovedområder der det beregnes et gjennomsnitt av svarene vist som en indeks. I praksis vil vi i oppsummeringen av resultatene legge mest vekt på resultatene fra hovedområdene i tillegg til et alt-i-alt spørsmål (under Overordnet tilfredshet) og spørsmålene om tidsbruk. På hovedområdene og en del av de andre områdene er spørsmålene stilt slik at studentene svarer på en skala fra 1 til 5 som dekker begrepene fra Ikke tilfreds/ikke enig/i liten grad til Svært tilfreds/helt enig/i stor grad. I de fleste tilfeller nedenfor refererer vi til resultatene som 3

113 et gjennomsnitt av svarene på spørsmål eller hovedområde samlet, angitt med et desimaltall. En samlet oversikt over alle spørsmålene finnes vedlagt. Bruk av resultatene i høgskolen Høgskolen fikk tilgang til resultatene for egen institusjon en stund før offentliggjøring. Vi fikk da alle rådataene i tillegg til en serie rapporter NOKUT har tilrettelagt. Rapportene og ulike bearbeidede versjoner av rådataene har vært tilgjengelige for høgskoleledelsen og avdelingene med tanke på analyse, drøfting og kvalitetsutviklende tiltak på flere ulike nivåer. Vi mener det er viktig at resultatene brukes både på overordnet nivå og nærmest mulig studentene, for å forstå og drøfte de aktuelle forholdene og gjennomføre tiltak for videre utvikling. Høgskoleledelsen legger sammen med avdelingsledelsene en plan for hvordan resultatene av studiebarometeret skal brukes og følges opp videre. 3 Hovedområdene Diagrammer som viser resultatene på hovedområdene for hver høgskole, sammenlignet med nasjonalt gjennomsnitt. Hedmark Lillehammer 4

114 Kilde NOKUTs institusjonsrapport 4 Overordnet tilfredshet Diagrammer som viser resultater på de to oppsummerende spørsmålene, sammenlignet med nasjonalt gjennomsnitt. Det siste av disse er alt i alt-spørsmålet som brukes til mange sammenligninger og rangeringer: «Jeg er, alt i alt, tilfreds med studieprogrammet jeg går på.» Hedmark Lillehammer Kilde NOKUTs institusjonsrapport 5

115 5 Enkeltspørsmål med gode og dårlige resultater Diagrammer som viser de 5 enkeltspørsmålene som får høyest og lavest skår. Hedmark Lillehammer Kilde NOKUTs institusjonsrapport 6

Ordinært driftsresultat

Ordinært driftsresultat Resultatregnskap Virksomhet: Høgskolen i Sør-Trøndelag. Note Driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger 1 187 168 181 832 Tilskudd og overføringer fra andre 1 291 1 349 Gevinst ved salg av eiendom, anlegg

Detaljer

Resultatregnskap pr.:30.04.2007

Resultatregnskap pr.:30.04.2007 Side 1 av 8 Resultatregnskap pr.:30.04.2007 Virksomhet: Kunsthøgskolen i Oslo Note 30.04.2007 30.04.2006 31.12.2006 Driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger 1 66 306 60 774 187 947 Gebyrer og lisenser

Detaljer

Resultatregnskap pr.:

Resultatregnskap pr.: Resultatregnskap pr.: 30.04.2007 Note 30.04.2007 30.04.2006 31.12.2006 Driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger 1 34 584 35 523 106 593 Gebyrer og lisenser 1 0 0 0 Tilskudd og overføringer fra andre statlige

Detaljer

Oppstilling av bevilgningsrapportering for regnskapsår 2014

Oppstilling av bevilgningsrapportering for regnskapsår 2014 Oppstilling av bevilgningsrapportering for regnskapsår 2014 Samlet tildeling i henhold til tildelingsbrev Utgiftskapittel Kapittelnavn Post Posttekst Samlet tildeling xxxx [Formålet/Virksomheten] xx xxxx

Detaljer

Resultatregnskap pr.:

Resultatregnskap pr.: Resultatregnskap pr.: Virksomhet: Note 2005 2004 Driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger 1 Gebyrer og lisenser 1 Tilskudd og overføringer fra andre statlige forvaltningsorganer 1 Gevinst ved salg av eiendom,

Detaljer

Regnskap pr. 1. tertial 2008

Regnskap pr. 1. tertial 2008 Høgskolen i Nord-Trøndelag Økonomitjenesten Saksframlegg Dato: Saksnr i 4.6.2008 2008/485 Joar Nybo 74112025 Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 2008/37 Styret for Høgskolen i Nord-Trøndelag 19.06.2008 IDF-utvalg

Detaljer

Ordinært driftsresultat 2 066-3 914-4 341-5 551 148 469 82-6 039-17 081

Ordinært driftsresultat 2 066-3 914-4 341-5 551 148 469 82-6 039-17 081 AFT AHS ALT TØH AITeL ASP AMMT HA SUM Driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger 37 009 35 997 34 759 16 929 13 698 30 188 23 213 151 271 343 064 Tilskudd og overføringer fra andre statlige forvaltningsorganer

Detaljer

Finansinntekter og finanskostnader Finansinntekter 6 44 163 180 Finanskostnader 6 37 0 11 Sum finansinntekter og finanskostnader 7 163 169

Finansinntekter og finanskostnader Finansinntekter 6 44 163 180 Finanskostnader 6 37 0 11 Sum finansinntekter og finanskostnader 7 163 169 Resultatregnskap Virksomhet: Kunsthøgskolen i Oslo. Note 31.08.2008 31.08.2007 31.12.2007 Driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger 1 132 561 122 417 192 133 Tilskudd og overføringer fra andre statlige

Detaljer

FORELØPIG ÅRSREGNSKAP

FORELØPIG ÅRSREGNSKAP Høgskolen i Sør-Trøndelag Org nr. 975 264 750 FORELØPIG ÅRSREGNSKAP 01.01.2010 31.12.2010 Alle beløp i NOK Alle beløp i hele tusen Regnskapsprinsipper Universiteter og høyskoler Versjon 20100120 RPS Generelle

Detaljer

Veiledning til SRS 10 Regnskapsføring av inntekter fra bevilgninger

Veiledning til SRS 10 Regnskapsføring av inntekter fra bevilgninger Veiledning til SRS 10 Regnskapsføring av inntekter fra bevilgninger 1 Innledning...1 2 Regnskapsføring av driftsbevilgning gjennom året...1 3 Regnskapsføring av driftsbevilgning ved årsavslutningen...2

Detaljer

NOTER TIL RESULTATREGNSKAP OG BALANSE 2004 - HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

NOTER TIL RESULTATREGNSKAP OG BALANSE 2004 - HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG NOTER TIL RESULTATREGNSKAP OG BALANSE 2004 - HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Note 1 Spesifikasjon av driftsinntekter Årets tilskudd fra UFD 494 955 464 845 Årets tilskudd fra andre departement og statlige etater

Detaljer

Universitetet i Bergen

Universitetet i Bergen Universitetet i Bergen Årsregnskap for 2007 120608 1 Innholdsfortegnelse SIDE 1 LEDELSESKOMMENTARER 3 2 REGNSKAPSPRINSIPPER 4 3 RESULTATREGNSKAPET 7 4 BALANSE 8 5 NOTER 11 6 LIKVIDITET - KONTANTSTRØMOPPSTILLING

Detaljer

1. tertial MVA

1. tertial MVA 1. tertial 2017 969 159 570 MVA LEDELSESKOMMENTARER Institusjonens formål Kunnskap for livet Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) har valgt visjonen «Kunnskap for livet». Visjonen uttrykker

Detaljer

Resultatregnskap pr.: 31.08.2006

Resultatregnskap pr.: 31.08.2006 Resultatregnskap pr.: 31.08.2006 Universitetet i Stavanger Note 31.08.2006 2005 Driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger 1 437 187 625 470 Gebyrer og lisenser 1 0 0 Tilskudd og overføringer fra andre statlige

Detaljer

Resultatregnskap Virksomhet: Kunsthøgskolen i Oslo

Resultatregnskap Virksomhet: Kunsthøgskolen i Oslo Resultatregnskap Org.nr: 977027233 Note 31.08.2014 31.08.2013 31.12.2013 Driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger 1 219 150 195 034 310 926 Inntekt fra gebyrer 1 0 0 0 Inntekt fra tilskudd og overføringer

Detaljer

Vedlegg 1: Virksomhet: Nasjonalbiblioteket Rapport kjørt: 29.01.2016 09:53 Oppstilling av bevilgningsrapportering, 31.12.2015 Utgiftskapittel Kapittelnavn Post Posttekst Note Samlet tildeling* Regnskap

Detaljer

Konsernregnskap. Morselskap: Høgskolen i Nord-Trøndelag. Datterselskap: Trøndelag Forskning og Utvikling AS

Konsernregnskap. Morselskap: Høgskolen i Nord-Trøndelag. Datterselskap: Trøndelag Forskning og Utvikling AS Konsernregnskap 2007 Høgskolen i Nord-Trøndelag Datterselskap: Trøndelag Forskning og Utvikling AS 1 Konsernregnskap for Høgskolen i Nord-Trøndelag RESULTATREGNSKAP (Beløp i NOK 1 000) 2 007 2 006 Note

Detaljer

Regnskapsmal for universitet og høyskoler RESULTAT (Beløp i NOK 1000)

Regnskapsmal for universitet og høyskoler RESULTAT (Beløp i NOK 1000) Regnskapsmal for universitet og høyskoler RESULTAT (Beløp i NOK 1000) Høgskolen i Nesna Note Tilskudd fra UFD, andre departement og statlig etater 1 79 065 107 437 Tilskudd fra NFR 1 1 225 1 413 Inntekt

Detaljer

Fjelltilsynet. Note A Forklaring av samlet tildeling Kapittel og post

Fjelltilsynet. Note A Forklaring av samlet tildeling Kapittel og post Oppstilling av bevilgningsrapportering for regnskapsår 31.12.2014 Utgiftskapittel Kapittelnavn Post Posttekst Note Samlet tildeling Regnskap 2014 Merutgift (-) og mindreutgift 0125 Driftsutgifter 01 Driftsutgifter

Detaljer

2. tertial MVA

2. tertial MVA 2. tertial 2016 969 159 570 MVA LEDELSESKOMMENTARER Institusjonens formål Kunnskap for livet Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) har valgt visjonen «Kunnskap for livet». Visjonen uttrykker

Detaljer

Høgskolen i Telemark Styret

Høgskolen i Telemark Styret Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: 28.02.08 Saksnummer: Saksbehandler: Journalnummer: Tone Elisabeth Østvedt/John Viflot 2007/1934 FORELØPIG ÅRSREGNSKAP FOR 2007 Saken i korte trekk Høgskolens foreløpige

Detaljer

Ordinært driftsresultat -571-85 -4 176. Finansinntekter og finanskostnader Finanskostnader -27-2 -9 Sum finansinntekter og finanskostnader -27-2 -9

Ordinært driftsresultat -571-85 -4 176. Finansinntekter og finanskostnader Finanskostnader -27-2 -9 Sum finansinntekter og finanskostnader -27-2 -9 Resultatregnskap pr.: 1. tertial 2007 Note 30.04.2007 30.04.2006 31.12.2006 Driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger KD - rammetildeling 1 68 438 67 950 204 589 Tilskudd og overføringer fra andre statlige

Detaljer

Finansinntekter og finanskostnader Finansinntekter Finanskostnader Sum finansinntekter og finanskostnader

Finansinntekter og finanskostnader Finansinntekter Finanskostnader Sum finansinntekter og finanskostnader Resultatregnskap Virksomhet: Høgskolen i Hedmark. Note 30.04.2012 30.04.2011 31.12.2011 Driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger 1 164 245 156 865 416 982 Tilskudd og overføringer fra andre 1 7 038 9 533

Detaljer

1.tertial 2015 969 159 570 MVA

1.tertial 2015 969 159 570 MVA 1.tertial 2015 969 159 570 MVA 1. tertialregnskap 2015 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 969 159 570 MVA LEDELSESKOMMENTARER Institusjonens formål Kunnskap for livet Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

I resultatregnskapet og balanseoppstillingene bestemmes fortegnet av teksten på den enkelte regnskapslinje. I disse oppstillingene

I resultatregnskapet og balanseoppstillingene bestemmes fortegnet av teksten på den enkelte regnskapslinje. I disse oppstillingene Fortegnsregler i oppgjørspakken I resultatregnskapet og balanseoppstillingene bestemmes fortegnet av teksten på den enkelte regnskapslinje. I disse oppstillingene skal derfor alle tall være positive. 17.12.2013

Detaljer

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 2

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 2 ANBEFALT STANDARD Statlig RegnskapsStandard 2 Kontantstrømoppstilling Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Mål... 2 Virkeområde... 3 Definisjoner... 3 Informasjon som skal presenteres i kontantstrømoppstillingen...

Detaljer

Regnskap 2.tertial - Høgskolen i Hedmark RESULTAT (Beløp i NOK 1000) Note 30.08.2006 2005

Regnskap 2.tertial - Høgskolen i Hedmark RESULTAT (Beløp i NOK 1000) Note 30.08.2006 2005 Regnskap 2.tertial - Høgskolen i Hedmark RESULTAT (Beløp i NOK 1000) Note 30.08.2006 2005 Tilskudd fra UFD og andre departement 1 245 476 318 311 Tilskudd fra NFR 1 2 272 4 208 Inntekt fra oppdragsvirksomhet

Detaljer

Ordinært driftsresultat 135 163 143 569 37 640

Ordinært driftsresultat 135 163 143 569 37 640 Resultatregnskap Virksomhet: NTNU. Note Driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger 1 1 994 997 1 994 320 3 053 824 Tilskudd og overføringer fra andre statlige forvaltningsorganer 1 388 897 329 281 479 498

Detaljer

Utarbeidet av: Fremmegård Regnskap DA Sætreskogveien 4 1415 OPPEGÅRD Org.nr. 993508764

Utarbeidet av: Fremmegård Regnskap DA Sætreskogveien 4 1415 OPPEGÅRD Org.nr. 993508764 Årsregnskap for 2012 1368 STABEKK Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Revisjonsberetning Utarbeidet av: Fremmegård Regnskap DA Sætreskogveien 4 1415 OPPEGÅRD Org.nr. 993508764 Utarbeidet

Detaljer

2.tertial MVA

2.tertial MVA 2.tertial 2015 969 159 570 MVA 2. tertialregnskap 2015 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 969 159 570 MVA LEDELSESKOMMENTARER Institusjonens formål Kunnskap for livet Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

Statlig RegnskapsStandard 2

Statlig RegnskapsStandard 2 Statlig RegnskapsStandard 2 Kontantstrømoppstilling Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Mål... 2 Virkeområde... 2 Definisjoner... 3 Informasjon som skal presenteres i kontantstrømoppstillingen... 3 Ikrafttredelse...

Detaljer

Oslo Fallskjermklubb. Årsrapport for 2014. Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter. Revisjonsberetning

Oslo Fallskjermklubb. Årsrapport for 2014. Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter. Revisjonsberetning Årsrapport for 2014 Årsberetning Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter Revisjonsberetning Resultatregnskap Note 2014 2013 Driftsinntekter Salgsinntekt 5 330 506 5 968 939 Annen driftsinntekt

Detaljer

2. tertialregnskap MVA

2. tertialregnskap MVA 2. tertialregnskap 2009 969 159 570 MVA 2. tertialregnskap 2009 Universitetet for miljø- og biovitenskap 969 159 570 MVA KOMMENTARER TIL REGNSKAPET Resultatregnskapet avlegges med et overskudd på 0,678

Detaljer

Tertialrapportering - Høgskolen i Vestfold RESULTAT (Beløp i NOK 1000) Note 01.01-31.08.2006 01.01-31.08.2005 2005

Tertialrapportering - Høgskolen i Vestfold RESULTAT (Beløp i NOK 1000) Note 01.01-31.08.2006 01.01-31.08.2005 2005 Tertialrapportering - Høgskolen i Vestfold RESULTAT (Beløp i NOK 1000) Note 01.01-31.08.2006 01.01-31.08.2005 2005 Tilskudd fra KD og andre departement 1 166 568 171 180 250 877 Tilskudd fra NFR 1 5 119

Detaljer

Årsregnskap for 2013

Årsregnskap for 2013 Årsregnskap for 2013 Skjeberg Golfklubb Hevingen 1740 Borgenhaugen Org. nr. 863 937 922 mva. Innhold: - Resultatregnskap - Balanse - Noter - Årsberetning - Revisjonsberetning Produsent: Medlemsinntekter

Detaljer

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 2

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 2 ANBEFALT STANDARD Statlig RegnskapsStandard 2 Kontantstrømoppstilling Innholdsfortegnelse Innledning...2 Mål...2 Virkeområde...2 Definisjoner...3 Konkrete problemstillinger...3 Tilleggsopplysninger...5

Detaljer

Årsregnskap Skjeberg Golfklubb. Hevingen 1740 Borgenhaugen Org.nr Innhold:

Årsregnskap Skjeberg Golfklubb. Hevingen 1740 Borgenhaugen Org.nr Innhold: Årsregnskap 2016 Hevingen 1740 Borgenhaugen Org.nr. 863 937 922 Innhold: o Resultatregnskap o Balanse o Noter o Styreberetning o Revisjonsberetning Regnskapsfører Resultatregnskap for 2016 Note 2016 2015

Detaljer

US 35/2017 Årsregnskap 2016

US 35/2017 Årsregnskap 2016 US 35/2017 Årsregnskap 2016 Universitetsledelsen Saksansvarlig: administrasjonsdirektør Saksbehandler(e): Jan Aldal, Hans Chr Sundby Arkiv nr: 16/00070 Vedlegg: 1. Avlagt årsregnskap NMBU 2016 med ledelseskommentarer

Detaljer

Prinsippnote for årsregnskapet

Prinsippnote for årsregnskapet Prinsippnote for årsregnskapet Årsregnskap for Statens senter for sammenligninger er utarbeidet og avlagt etter nærmere retningslinjer fastsatt i bestemmelser om økonomistyring i staten ( bestemmelsene

Detaljer

Resultatregnskap pr.:

Resultatregnskap pr.: Resultatregnskap pr.: 31.12.2007 Virksomhet: Universitetet i Agder Note 31.12.2007 31.12.2006 Driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger 1 693 647 000 665 614 009 Gebyrer og lisenser 1 13 687 Tilskudd og

Detaljer

Regnskapsmal for universitet og høyskoler Høgskolen i Finnmark RESULTAT (Beløp i NOK 1000) Note 2006 2005

Regnskapsmal for universitet og høyskoler Høgskolen i Finnmark RESULTAT (Beløp i NOK 1000) Note 2006 2005 Regnskapsmal for universitet og høyskoler Høgskolen i Finnmark RESULTAT (Beløp i NOK 1000) Note 2006 2005 Tilskudd fra UFD, andre departement og statlig etater 1 165 420 157 308 Tilskudd andre statlige

Detaljer

Resultatregnskap. Virksomhet:

Resultatregnskap. Virksomhet: Resultatregnskap Virksomhet:. Org.nr:974767880 Tall i 1000 kroner Note 31.08.2015 31.08.2014 Driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger 1 2 795 845 2 828 555 Inntekt fra gebyrer 1 Inntekt fra tilskudd og

Detaljer

Årsregnskap. Årbogen Barnehage. Org.nr.:971 496 932

Årsregnskap. Årbogen Barnehage. Org.nr.:971 496 932 Årsregnskap 2013 Org.nr.:971 496 932 Resultatregnskap Note Driftsinntekter 2013 og driftskostnader 2012 Salgsinntekt 8 652 895 8 289 731 Sum driftsinntekter 8 652 895 8 289 731 Lønnskostnad 5, 6 7 006

Detaljer

SÆTRE IDRÆTSFORENING GRAABEIN EIENDOM AS 3475 SÆTRE

SÆTRE IDRÆTSFORENING GRAABEIN EIENDOM AS 3475 SÆTRE Årsregnskap for 2014 3475 SÆTRE Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Utarbeidet av: Økonomisenteret AS Spikkestadveien 90 3440 RØYKEN Org.nr. 979850212 Utarbeidet med: Total Årsoppgjør Resultatregnskap

Detaljer

FORENKLING STATLIGE REGNSKAPSSTANDARDER (SRS) Peter Olgyai Grethe H. Fredriksen

FORENKLING STATLIGE REGNSKAPSSTANDARDER (SRS) Peter Olgyai Grethe H. Fredriksen FORENKLING STATLIGE REGNSKAPSSTANDARDER (SRS) Peter Olgyai Grethe H. Fredriksen Bakgrunn for forenkling SRS Børmer-utvalget NOU 2015:14 Bedre beslutningsgrunnlag, bedre styring Gul Bok 2017 Finansdepartementet

Detaljer

Kjøkkenservice Industrier AS. Årsregnskap 2016

Kjøkkenservice Industrier AS. Årsregnskap 2016 Resultatregnskap Note 2016 2015 Driftsinntekter og driftskostnader Salgsinntekt 7 758 269 7 206 763 Annen driftsinntekt 1 676 805 1 638 040 Offentlige tilskudd 8 284 278 8 483 399 Sum driftsinntekter 17

Detaljer

Tertialrapportering RESULTAT (Beløp i NOK 1000)

Tertialrapportering RESULTAT (Beløp i NOK 1000) RESULTAT (Beløp i NOK 1000) Note 30.04.2006 30.04.2005 2005 Tilskudd fra KD, andre departement og statlig etater 1 60 774 65 714 180 409 Tilskudd fra NFR 1 293 0 Inntekt fra ekstern finansiert virksomhet

Detaljer

FORELØPIG STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 2

FORELØPIG STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 2 FORELØPIG STANDARD Statlig RegnskapsStandard 2 Kontantstrømoppstilling Innholdsfortegnelse Innledning 2 Mål 2 Virkeområde 2 Definisjoner 3 Konkrete problemstillinger 3 Overgangsbestemmelser 7 Iverksettelse

Detaljer

Kjøkkenservice Industrier AS. Årsregnskap 2015

Kjøkkenservice Industrier AS. Årsregnskap 2015 Resultatregnskap Note 2015 2014 Driftsinntekter og driftskostnader Salgsinntekt 7 206 763 7 423 275 Annen driftsinntekt 1 638 040 1 402 654 Offentlige tilskudd 8 483 399 8 226 270 Sum driftsinntekter 17

Detaljer

HØYSKOLEN FOR LEDELSE OG TEOLOGI AS 1368 STABEKK

HØYSKOLEN FOR LEDELSE OG TEOLOGI AS 1368 STABEKK Årsregnskap for 2016 1368 STABEKK Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Resultatregnskap for 2016 Note 2016 2015 Semesteravgifter Offentlig tilskudd Gaveinntekter Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter

Detaljer

Nesodden Tennisklubb

Nesodden Tennisklubb Årsregnskap for 2014 Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Utarbeidet av: OpusCapita Regnskap AS Rosenkrantzgt. 16-18, Postboks 1095 Sentrum 0104 OSLO Org.nr. 879906792 Utarbeidet med: Total

Detaljer

Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter ,5

Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter ,5 Oppstilling av bevilgningsrapportering 2016 Utgiftskapittel Kapittelnavn Post Posttekst Note Samlet tildeling* Regnskap 2016 Merutgift (-) og mindreutgift 0045 Nasjonal institusjon for menneskerettigheter

Detaljer

Virksomhet: GA - Bjørgvin Bispedøme Rapport kjørt:

Virksomhet: GA - Bjørgvin Bispedøme Rapport kjørt: Virksomhet: GA - Bjørgvin Bispedøme Rapport kjørt: 13.02.2017 Oppstilling av bevilgningsrapportering 31.12.2016 Utgiftskapittel Kapittelnavn Post Posttekst Note Samlet tildeling* Regnskap 2016 Merutgift

Detaljer

Virksomhet: GA - Bjørgvin Bispedøme ,4. Rapport kjørt:

Virksomhet: GA - Bjørgvin Bispedøme ,4. Rapport kjørt: Virksomhet: GA - Bjørgvin Bispedøme Rapport kjørt: 13.02.2017 Oppstilling av bevilgningsrapportering 31.12.2016 Utgiftskapittel Kapittelnavn Post Posttekst Note Samlet tildeling* Regnskap 2016 Merutgift

Detaljer

Finansinntekter og finanskostnader Finansinntekter Finanskostnader Sum finansinntekter og finanskostnader

Finansinntekter og finanskostnader Finansinntekter Finanskostnader Sum finansinntekter og finanskostnader Resultatregnskap Virksomhet: Universitetet i Tromsø. Note 31.08.2012 31.08.2011 31.12.2011 Referanse Driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger 1 1 315 444 1 170 615 1 889 392 Linje 1 Tilskudd og overføringer

Detaljer

Arsregnskapfor2016 ARKIVFORBUNDET AZETS. Org.nr Innhold: Arsberetning Resultatregnskap Balanse Noter. Revisjonsberetning

Arsregnskapfor2016 ARKIVFORBUNDET AZETS. Org.nr Innhold: Arsberetning Resultatregnskap Balanse Noter. Revisjonsberetning Arsregnskapfor2016 Org.nr. 978 610 692 Innhold: Arsberetning Resultatregnskap Balanse Noter Revisjonsberetning Utarbeidet av Azets Insight AS AZETS Resultatregnskap for 2016 Note 2016 2015 Salgsinntekt

Detaljer

NIDELV IDRETTSLAG 7434 TRONDHEIM

NIDELV IDRETTSLAG 7434 TRONDHEIM Årsregnskap for 2015 7434 TRONDHEIM Innhold: Resultatregnskap Balanse Noter Utarbeidet av: Proff Regnskap AS Postboks 5427 7442 Trondheim Org.nr. 957777953 Utarbeidet med: Total Årsoppgjør Resultatregnskap

Detaljer

Statlig RegnskapsStandard 10

Statlig RegnskapsStandard 10 Statlig RegnskapsStandard 10 Inntekt fra bevilgninger Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Mål... 2 Virkeområde... 2 Definisjoner... 3 Resultatføring av inntekt fra bevilgninger... 4 Inntekt fra bevilgninger...

Detaljer

Statlig RegnskapsStandard 1

Statlig RegnskapsStandard 1 Statlig RegnskapsStandard 1 Oppstillingsplaner for resultatregnskap og balanse Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Mål... 2 Virkeområde... 2 Definisjoner... 3 Kvalitative egenskaper ved virksomhetsregnskapet...

Detaljer

Høgskolen i Oslo RESULTAT (Beløp i NOK 1000) Note 2.tertial tertial

Høgskolen i Oslo RESULTAT (Beløp i NOK 1000) Note 2.tertial tertial Høgskolen i Oslo RESULTAT (Beløp i NOK 1000) Note 2.tertial 2006 2.tertial 2005 2005 Tilskudd fra KD, andre departement og statlig etater 1 600 577 608 062 894 402 Tilskudd fra NFR 1 10 873 10 149 17 226

Detaljer

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 1

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 1 ANBEFALT STANDARD Statlig RegnskapsStandard 1 Oppstillingsplaner for resultatregnskap og balanse Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Mål... 2 Virkeområde... 3 Definisjoner... 3 Formålet med virksomhetsregnskapet...

Detaljer

STAVANGER KUNSTFORENING Årsregnskap 2015

STAVANGER KUNSTFORENING Årsregnskap 2015 STAVANGER KUNSTFORENING Årsregnskap 2015 Chilla, Inger Bruun, 2015 Årsregnskap for 2015 STAVANGER KUNSTFORENING 4009 STAVANGER Innhold: Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Revisjonsberetning Utarbeidet

Detaljer

Statlig RegnskapsStandard 10

Statlig RegnskapsStandard 10 Statlig RegnskapsStandard 10 Inntekt fra bevilgninger Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Mål... 2 Virkeområde... 2 Definisjoner... 3 Resultatføring av inntekt fra bevilgninger... 4 Inntekt fra bevilgninger...

Detaljer

Konsernregnskap for Høgskolen i Nord-Trøndelag Organisasjonsnummer RESULTATREGNSKAP (Beløp i NOK 1 000)

Konsernregnskap for Høgskolen i Nord-Trøndelag Organisasjonsnummer RESULTATREGNSKAP (Beløp i NOK 1 000) Konsernregnskap for Høgskolen i Nord-Trøndelag Organisasjonsnummer 971 575 905 RESULTATREGNSKAP (Beløp i NOK 1 000) Morselskap: 2005 2004 Note 2005 300 310 288 873 Tilskudd fra KD og andre departement

Detaljer

Tertialrapportering RESULTAT (Beløp i NOK 1000) Note 30.04.2006 30.04.2005 2005

Tertialrapportering RESULTAT (Beløp i NOK 1000) Note 30.04.2006 30.04.2005 2005 Tertialrapportering RESULTAT (Beløp i NOK 1000) Note 30.04.2006 30.04.2005 2005 Tilskudd fra UFD, andre departement og statlig etater 1 54 309 53 556 142 429 Tilskudd fra NFR 1 751 602 1 035 Inntekt fra

Detaljer

SKJEBERG GOLFKLUBB ÅRSBERETNING & REVIDERT REGNSKAP 2011 Del 2

SKJEBERG GOLFKLUBB ÅRSBERETNING & REVIDERT REGNSKAP 2011 Del 2 SKJEBERG GOLFKLUBB ÅRSBERETNING & REVIDERT REGNSKAP 2011 Del 2 1 INNKALLING TIL ÅRSMØTE DEL 2 Medlemmene i Skjeberg Golfklubb innkalles herved til årsmøte del 2 Torsdag 29 mars 2012 kl. 19:00 på klubbhuset,

Detaljer

Tromsø kunstforening. Org.nr: 970424067. Årsrapport for 2014. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter

Tromsø kunstforening. Org.nr: 970424067. Årsrapport for 2014. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter Årsrapport for 2014 Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter Resultatregnskap Note 2014 2013 Driftsinntekter Salgsinntekt 6 3 727 442 3 511 056 Annen driftsinntekt 398 595 489 225 Sum driftsinntekter

Detaljer

MENTAL HELSE NORD TRØNDELAG 7713 STEINKJER

MENTAL HELSE NORD TRØNDELAG 7713 STEINKJER Årsregnskap for 2013 7713 STEINKJER Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Revisjonsberetning Resultatregnskap for 2013 Note 2013 2012 Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Lønnskostnad

Detaljer

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 10

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 10 ANBEFALT STANDARD Statlig RegnskapsStandard 10 Regnskapsføring av inntekter fra bevilgninger Innholdsfortegnelse Innledning...2 Mål...2 Virkeområde...2 Definisjoner...3 Grunnleggende prinsipper...4 Overordnet

Detaljer

Follo Fotballklubb Resultatregnskap

Follo Fotballklubb Resultatregnskap Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader Note 2016 2015 Driftsinntekter 4 6 012 826 10 896 928 Andre inntekter 218 260 558 682 Sum inntekter 6 231 086 11 455 610 Varekostnad 5 372 112 432 455

Detaljer

Økonomiseminar for UH-sektoren

Økonomiseminar for UH-sektoren Økonomiseminar for UH-sektoren Rolf Petter Søvik Oktober Tema for denne presentasjonen Om nye SRS-er fra 1. januar 2 SRS 1 Oppstillingsplaner for resultatregnskap og balanse Resultatregnskapet Gevinst

Detaljer

Resultatregnskap Dette oppsettet gjelder halvårsrapportering av økonomidata for private høgskoler. Malene er utformet for å dekke flere typer institusjoner. Det kan derfor være rekker

Detaljer

R / Utarbeidelse og avleggelse av statlige virksomheters årsregnskap

R / Utarbeidelse og avleggelse av statlige virksomheters årsregnskap Rundskriv R Samtlige departementer Statsministerens kontor Nr. Vår ref Dato R-115 13/3978 02.10.2013 Utarbeidelse og avleggelse av statlige virksomheters årsregnskap Rundskrivet er fastsatt av Finansdepartementet

Detaljer

Resultatregnskap for 2012 MENTAL HELSE NORD TRØNDELAG

Resultatregnskap for 2012 MENTAL HELSE NORD TRØNDELAG Resultatregnskap for 2012 Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Lønnskostnad Annen driftskostnad Sum driftskostnader Driftsresultat Annen renteinntekt Sum finansinntekter Annen rentekostnad Sum finanskostnader

Detaljer

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 10

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 10 ANBEFALT STANDARD Statlig RegnskapsStandard 10 Inntekt fra bevilgninger Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Mål... 2 Virkeområde... 3 Definisjoner... 3 Resultatføring av inntekt fra bevilgninger... 4 Inntekt

Detaljer

SOLNØR GAARD GOLFBANE AS 6260 SKODJE

SOLNØR GAARD GOLFBANE AS 6260 SKODJE Årsregnskap for 2016 6260 SKODJE Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Revisjonsberetning Utarbeidet av: Økonomiservice AS Postboks 68 6249 ØRSKOG Org.nr. 971126507 Utarbeidet med: Total

Detaljer

Årsoppgjør 2007 for. NHF Region Nord. Foretaksnr

Årsoppgjør 2007 for. NHF Region Nord. Foretaksnr Årsoppgjør 2007 for NHF Region Nord Foretaksnr. 973078380 Resultatregnskap Note 2007 2006 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Salgsinntekt 2 860 113 2 542 976 Annen driftsinntekt 833 728

Detaljer

Årsregnskap 2011 for. Studentkulturhuset i Bergen AS. Foretaksnr. 973199986

Årsregnskap 2011 for. Studentkulturhuset i Bergen AS. Foretaksnr. 973199986 Årsregnskap 2011 for Studentkulturhuset i Bergen AS Foretaksnr. 973199986 Resultatregnskap Note 2011 2010 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Salgsinntekt 9 367 350 12 580 840 Annen driftsinntekt

Detaljer

Årsregnskap 2012 for. Studentkulturhuset i Bergen AS. Foretaksnr. 973199986

Årsregnskap 2012 for. Studentkulturhuset i Bergen AS. Foretaksnr. 973199986 Årsregnskap 2012 for Studentkulturhuset i Bergen AS Foretaksnr. 973199986 Resultatregnskap Note 2012 2011 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Salgsinntekt 11 543 745 9 367 350 Annen driftsinntekt

Detaljer

Bassengutstyr AS. Org.nr: Årsrapport for Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter

Bassengutstyr AS. Org.nr: Årsrapport for Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter Årsrapport for 2016 Årsberetning Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter Årsberetning 2016 Bassengutstyr AS Adresse: Skinmoveien 2, 3270 LARVIK MVA Virksomhetens art Bassengutstyr AS driver med

Detaljer

Årsregnskap for 2014. for. Stiftelsen Kattem Frivilligsentral

Årsregnskap for 2014. for. Stiftelsen Kattem Frivilligsentral Årsregnskap for 2014 for Stiftelsen Kattem Frivilligsentral Organisasjonsnr. 979 965 311 Innhold: Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Utarbeidet av: A Fossan Regnskap AS Lundhøgda 17 7089 HEIMDAL

Detaljer

DE STATLIGE REGNSKAPSSTANDARDENE (SRS) KDs økonomiseminarer oktober 2017

DE STATLIGE REGNSKAPSSTANDARDENE (SRS) KDs økonomiseminarer oktober 2017 DE STATLIGE REGNSKAPSSTANDARDENE (SRS) KDs økonomiseminarer oktober 2017 Agenda Status SRS Regnskapsføring av inntekt fra bevilgning SRS 10 Pågående arbeid med å forenkle de statlige regnskapsstandardene

Detaljer

Årsregnskap. Regenics As. Org.nr.:

Årsregnskap. Regenics As. Org.nr.: Årsregnskap 2013 Regenics As Org.nr.:982 277 086 17.6.2014( Regenics As RESULTATREGNSKAP 01.01. - 31.12. Note 2013 2012 Salgsinntekt 42 610 110 017 Annen driftsinntekt 2 2 180 371 1 784 001 Sum driftsinntekt

Detaljer

Ordinært driftsresultat

Ordinært driftsresultat Resultatregnskap pr.: 30.04.2006 Universitetet i Stavanger Note 30.04.2006 2005 Driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger 1 238 326 625 470 Gebyrer og lisenser 1 0 0 Tilskudd og overføringer fra andre statlige

Detaljer

Årsregnskap for 2016 ARKIVFORBUNDET. Org.nr Innhold: Årsberetning Resultatregnskap Balanse Noter. Revisjonsberetning

Årsregnskap for 2016 ARKIVFORBUNDET. Org.nr Innhold: Årsberetning Resultatregnskap Balanse Noter. Revisjonsberetning Årsregnskap for 2016 Org.nr. 978 610 692 Innhold: Årsberetning Resultatregnskap Balanse Noter Revisjonsberetning Utarbeidet av Azets Insight AS Resultatregnskap for 2016 Note 2016 2015 Salgsinntekt Annen

Detaljer

VEILEDNING. Regnskapsmalene er ment som en veiledning og hjelp ved utarbeidelse av regnskaper innenfor universitets- og høyskolesektoren.

VEILEDNING. Regnskapsmalene er ment som en veiledning og hjelp ved utarbeidelse av regnskaper innenfor universitets- og høyskolesektoren. VEILEDNING Regnskapsmalene er ment som en veiledning og hjelp ved utarbeidelse av regnskaper innenfor universitets- og høyskolesektoren. Regnskapsmalene tar utgangspunkt i regnskapslovens krav, men er

Detaljer

Årsoppgjør 2006 for. NHF Region Nord-Norge. Foretaksnr

Årsoppgjør 2006 for. NHF Region Nord-Norge. Foretaksnr Årsoppgjør 2006 for NHF Region Nord-Norge Foretaksnr. 973078380 Resultatregnskap Note 2006 2005 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Salgsinntekt 2 542 976 2 443 645 Annen driftsinntekt 760

Detaljer

STIFTELSEN SANDEFJORD MENIGHETSPLEIE OG KIRKESENTER

STIFTELSEN SANDEFJORD MENIGHETSPLEIE OG KIRKESENTER Årsrapport for 2016 Årsberetning Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter Revisjonsberetning Resultatregnskap Note 2016 2015 Driftsinntekter Salgsinntekt 2 10 570 803 10 483 001 Annen driftsinntekt

Detaljer

Årsregnskap 2010 for. Studentkulturhuset i Bergen AS. Foretaksnr

Årsregnskap 2010 for. Studentkulturhuset i Bergen AS. Foretaksnr Årsregnskap 2010 for Studentkulturhuset i Bergen AS Foretaksnr. 973199986 Resultatregnskap Note 2010 2009 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Salgsinntekt 12 580 840 3 262 142 Annen driftsinntekt

Detaljer

Resultatregnskap for 2015 LANDSLAGET FOR LOKAL OG PRIVATARKIV

Resultatregnskap for 2015 LANDSLAGET FOR LOKAL OG PRIVATARKIV Årsregnskap for 2015 LANDSLAGET FOR LOKAL OG PRIVATARKIV Org.nr. 978 610 692 Innhold: Årsberetning Resultatregnskap Balanse Noter Revisjonsberetning Utarbeidet av Visma Services Norge AS Resultatregnskap

Detaljer

I resultatregnskapet og balanseoppstillingene bestemmes fortegnet av teksten på den enkelte regnskapslinje. I disse oppstillingene

I resultatregnskapet og balanseoppstillingene bestemmes fortegnet av teksten på den enkelte regnskapslinje. I disse oppstillingene Fortegnsregler i oppgjørspakken I resultatregnskapet og balanseoppstillingene bestemmes fortegnet av teksten på den enkelte regnskapslinje. I disse oppstillingene skal derfor alle tall være positive. 17.12.2013

Detaljer

Årsregnskap 2016 Polyteknisk Forening

Årsregnskap 2016 Polyteknisk Forening Årsregnskap 2016 Polyteknisk Forening Resultatregnskap Balanse Noter til regnskapet Org.nr.: 940 702 704 RESULTATREGNSKAP POLYTEKNISK FORENING DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Note 2016 2015 Medlemskontingent

Detaljer

Årsregnskap for 2014 VINDHARPEN BARNEHAGE SA 5237 RÅDAL

Årsregnskap for 2014 VINDHARPEN BARNEHAGE SA 5237 RÅDAL Årsregnskap for 2014 5237 RÅDAL Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Utarbeidet av: Paradis Regnskap AS Sandbrekkeveien 18 5231 PARADIS Utarbeidet med: Org.nr. 999054463 Total Arsoppgjør Resultatregnskap

Detaljer

Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret. Sak: Avlagt årsregnskap 2014

Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret. Sak: Avlagt årsregnskap 2014 Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret Vedtakssak Dato: 13.02.2015 Til: Høgskolestyret Fra: Rektor Sak: Avlagt årsregnskap 2014 HS-V-02/15 Saksbehandler/-sted: SØR / økonomidirektør Tidligere sak(er):

Detaljer

Driftsinntekter Annen driftsinntekt 6 671 330 7 274 478

Driftsinntekter Annen driftsinntekt 6 671 330 7 274 478 Resultatregnskap Driftsinntekter Annen driftsinntekt 6 671 330 7 274 478 Driftskostnader Lønnskostnad 2 1 145 859 820 020 Annen driftskostnad 6 021 961 7 011 190 Sum driftskostnader 7 167 820 7 831 210

Detaljer

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 1

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 1 ANBEFALT STANDARD Statlig RegnskapsStandard 1 Oppstillingsplaner for resultatregnskap og balanse Innholdsfortegnelse Endring i forhold til tidligere utgave... 2 Innledning... 3 Mål... 3 Virkeområde...

Detaljer

R / Utarbeidelse og avleggelse av statlige virksomheters årsregnskap

R / Utarbeidelse og avleggelse av statlige virksomheters årsregnskap Rundskriv R Samtlige departement Statsministerens kontor Nr. Vår ref Dato R-115 15/2391-14 24.11.2016 Utarbeidelse og avleggelse av statlige virksomheters årsregnskap Rundskrivet er fastsatt av Finansdepartementet

Detaljer

Jevnaker IF Fotball org.nr JEVNAKER

Jevnaker IF Fotball org.nr JEVNAKER Årsregnskap for 2015 org.nr. 971 012 951 3520 JEVNAKER Innhold Årsberetning Resultatregnskap Balanse Revisjonsberetning Resultatregnskap for 2015 Note 2015 2014 Sponsor/reklameinntekter 822 504 995 716

Detaljer

Saksliste Vedtakssaker 17/16 Regnskap 2. tertial /16 Statusrapport på prioriterte tiltak og risikovurderinger pr. 2. tertial /16 Årsp

Saksliste Vedtakssaker 17/16 Regnskap 2. tertial /16 Statusrapport på prioriterte tiltak og risikovurderinger pr. 2. tertial /16 Årsp MØTEINNKALLING Til: Styret Sted: Oslo Dato: 12.1.216 STYRET Møtedato 21.1.216 Tidspunkt Kl. 13. Lunsj serveres kl. 12.3 Møtested 14 Innkallingsbrev med saksframlegg sendes som e post til alle medlemmer

Detaljer

Stiftelsen Folken. Årsregnskap for 2013

Stiftelsen Folken. Årsregnskap for 2013 Årsregnskap for 2013 Resultatregnskap Note 2013 2012 Driftsinntekt Driftsinntekter 7 436 489 9 887 025 Annen driftsinntekt 5 2 467 219 3 069 891 Sum driftsinntekt 9 903 708 12 956 916 Driftskostnad Varekjøp

Detaljer