Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger

Transkript

1 Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger US 72/18 Regnskapsrapport 2. tertial 2018 Saksnr: 17/ Saksansvarlig: Eli Løvaas Kolstø, økonomi- og virksomhetsdirektør Møtedag: Informasjonsansvarlig:Eli Løvaas Kolstø, økonomi- og virksomhetsdirektør Regnskapet pr viser et mindreforbruk på til sammen 11,3 mill. Regnskapsmessig resultat fordeler seg med mindreforbruk knyttet til bevilgningsfinansiert virksomhet (BFV) på 12,2 mill og merforbruk knyttet til bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) på 0,9 mill. Sammenlignet med 2. tertial 2017 viser inntektene en netto økning på 68,7 mill (6,4%). I dette ligger en inntektsøkning på 87,5 mill (10,0%) knyttet til økte bevilgninger fra KD. Lønnskostnader har økt med 44,2 mill (6,3%) og skyldes en årsverksøkning på 42 årsverk i forhold til samme periode i fjor samt effekten av lønnsoppgjør i Investeringene er redusert med 0,8 mill, og er 2,9 mill lavere enn budsjettert. BOA virksomheten har et samlet merforbruk på 0,9 mill hvor oppdragsfinansiert aktivitet har et foreløpig positivt resultat på 0,1 mill. Sammenlignet med samme periode i 2017, er BOA-aktiviteten fortsatt høy. Det er en økning i tilgangen av nye kontraktsverdier på 73,2% versus samme periode i Dette er i hovedsak knyttet til nytt barnehagesenter, et stort utgravingsprosjekt, et oppdragsprosjekt samt to store prosjekter ved HV og UH. Estimert prognose for universitetet samlet pr er at regnskapet relatert til den statlige bevilgningen forventes å vise et mindreforbruk rundt mill. Dette utgjør om lag 1% av statlig ramme for Forslag til vedtak: Styret tar fremlagt og rapportert regnskap pr for Universitetet i Stavanger til orientering. Stavanger, Ole Ringdal universitetsdirektør 1

2 US 72/18 Regnskapsrapport 2. tertial REGNSKAP PR Universitetsdirektøren legger med dette frem regnskap pr 2. tertial 2018 for styret til orientering. Regnskapet er avlagt i henhold til gjeldende regnskapsprinsipper og statlige regnskapsstandarder og rapportert deretter. Regnskapsrapporteringen pr 2. tertial er en underveis rapportering og legges på et overordnet og forenklet nivå i samsvar med departementets brev av Resultatregnskap, balanseoppstilling, kontantstrømanalyse og noteopplysninger pr samt ledelseskommentarer er vedlagt styresaken (vedlegg 1 og 2). 1.1 TOTALREGNSKAPET HOVEDTALL (BFV og BOA) Universitetets samlede økonomi deles i to hovedkategorier for finansiering som regnskapsmessig holdes adskilt. Den bevilgningsfinansierte virksomheten (BFV) betegner statlig finansiering som bevilges av Kunnskapsdepartementet (KD) og fordeles videre internt av styret. I tillegg inngår grunntildeling fra Utdanningsdirektoratet til nasjonale sentre. Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) er en fellesbetegnelse for den eksterne prosjektvirksomheten ved UiS. Tabell 1: Totalregnskap UiS pr pr. finansieringskategori (tall i tusen) Totalt Totalt Endring % Finansieringskategorier BFV BOA Inntekter* ,4 % Lønn og sosiale kostnader ,3 % Andre driftskostnader ,7 % Tilbakeførte indir. Kostn/avregn Prosjektoverskudd/underskudd (-/+) Avskrivninger ,8 % Sum kostnader og interne avregninger ,4 % Overforbruk(-)/underforbruk(+) ,0 % *Inkl. investeringer ,4 % *) Investeringer er etter gjeldende regelverk bokført som reduksjon i inntekter Regnskap og resultater pr Regnskapet pr 2. tertial viser driftsinntekter på totalt 1.143,7 mill og driftskostnader på 1.132,4 mill. Dette gir et mindreforbruk på 11,3 mill. Den bevilgningsfinansierte delen (BFV) er gjort opp med et mindreforbruk på 12,2 mill. BOA virksomheten har et samlet merforbruk på 1,0 mill, hvor oppdragsfinansiert aktivitet har et foreløpig positivt resultat på 0,1 mill. Se for øvrig tabell 1 ovenfor. Sammenlignet med 2. tertial 2017 viser inntektene en netto økning på 68,7 mill (6,4%). I dette ligger en inntektsøkning på 87,5 mill (10,0%) knyttet til økte bevilgninger fra KD. Registrerte inntekter knyttet til BOA har hatt en marginal økning sammenlignet med samme periode i 2017, dvs 202,6 mill vs 201,2 mill. Andel BOA inntekter (ekskl. egenfinansiering) i forhold til KD inntekter utgjør pr 2.tertial ,0 %. Korrigert for effekten av grunntildeling til nasjonalt senter for leseforskning (SLF) og nasjonalt senter for læringsmiljø og adferdsforskning (NSLA), hvor grunntildelingen fra ble overført til ordinær KD bevilgning, er andelen BOA 18,9%. Dette er på om lag samme nivå som for samme periode i

3 Totale driftskostnader viser en økning på 68,0 mill (6,4%) sammenlignet med samme periode i Andre driftskostnader, hovedsakelig relatert til husleie og drift av eiendom, har økt med 22,2 mill til 353,3 mill, som er en økning på 6,7%. Totale kostnader BOA er på 203,5 mill, som utgjør 18 % av totale driftskostnader. Samlet BOA aktivitet for UiS reflektert ved kostnadsnivået, ligger på et stabilt høyt nivå. Avskrivningsnivået viser en økning på 1,6 mill (4,8%), som følge av et høyt investeringsnivå i Lønnskostnader og årsverksutvikling Totale lønnskostnader har økt med 44,2 mill eller 6,3 % til 744,2 mill. Dette skyldes i all vesentlighet årsverksøkning i forhold til samme periode i fjor i tillegg til effekten av lønnsoppgjør i Antall årsverk viser fra 2. tertial 2017 til 2. tertial 2018 en økning på 42 årsverk til totalt 1479, og er knyttet til økning både i administrative og faglige stillinger. Investeringer Investeringer gjennomført i 2. tertial 2018 beløper seg til 33,3 mill. som er 2,9 mill. under budsjett og 0,8 mill. lavere enn for tilsvarende periode i Årets investeringer er i stor grad relaterte til IT- og AV-utstyr i forbindelse med oppgradering av undervisningsrom på campus, kjøp av inventar og vitenskapelig utstyr og ombygging av eksisterende areal. i 2. tertial 2017 beløper seg til 34,1 mill. Det er planlagt med et høyt nivå på investeringer i løpet av høsten. Dette gjelder bl.a. inventar og utstyr til påbygg Hulda Garborg, AV-utstyr i undervisningsrom, dataverksted på biblioteket, ombygginger i Kjølv Egelands hus og Arne Rettedals hus samt investeringer i annet vitenskapelig utstyr. 1.2 BEVILGNINGSFINANSIERT VIRKSOMHET (BFV) Den årlige statsbevilgningen utgjør, med tillegg av avsatte og ubenyttede statlige midler fra tidligere år, hoveddelen av institusjonens totale økonomi. For 2018 er UiS tildelt en ramme over statsbudsjettet på totalt 1.539,9 mill., herav 1.533,8 over kap. 260 (grunnbevilgning) og øremerkede tildelinger (utvikling og drift av partnerskap i grunnskolelærerutdanningene, vitenskapelig utstyr og rekrutteringsstilling,) på til sammen 6,1 mill. over kap I rammen for 2018 ligger grunnfinansieringen av de to nasjonale kompetansesentrene; Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning (SLF) og Nasjonalt senter for læringsmiljø og adferdsforskning (NSLA). Denne finansieringen ble tidligere mottatt via Utdannings-direktoratet. Særskilte oppgaver til de nasjonale sentrene via Utdanningsdirektoratet er for 2018 tildelt finansiering med til sammen 22,9 mill. Dette gjelder tilleggsoppdragene Språkløyper (SLF) og Læringsmiljøprosjektet (NSLA). UiS har mottatt en supplerende tildeling på 2,5 mill. for 2018 (kap.281), øremerket styrking av digital kompetanse i grunnskolelærerutdanningene. I revidert nasjonalbudsjett ble universitetet tildelt 0,73 mill. til 20 nye studieplasser til sykepleierutdanningen, 3,7 mill. til 9 nye rekrutteringsstillinger i tillegg til 4 mill. til oppgradering av utstyrsparken knyttet til laboratoriefasiliteter for teknologiske fag og magasinene ved museet. Den statlige grunnbevilgningen til UiS har økt nominelt med 144,5 mill. (10,4 %) fra 2017 til Realveksten (utover pris- og lønnsvekst) er på 7,9 %, hovedsakelig knyttet til økt studieplassfinansiering og finansiering av rekrutteringsstillinger. I den tildelte bevilgningen ligger innbakt et budsjettkutt på 10,1 mill. som følge av krav til avbyråkratisering og effektivisering. I tillegg er konsekvensen av en (negativ) omfordelingseffekt på 4,8 mill. ved overgang til nytt statlig finansieringssystem lagt inn. I tabell 2 under vises hovedtall for den bevilgningsfinansierte virksomheten (BFV) ved UiS pr 31.08: 3

4 Tabell 2 Bevilgningsfinansiert virksomhet - BFV (tall i tusen) UiS bevilgningsfinansiert virksomhet (BFV) Det er en økning av inntekter innenfor den bevilgningsfinansierte delen av virksomheten på 7,7 % som i sin helhet er relatert til økte bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet. Driftskostnader inklusive avskrivninger viser en økning på 7,2 % fra 2. tertial Dette er i tråd med vedtatt budsjett for Resultatene pr 2.tertial varierer blant fag- og støtteenheter, men fakultetene/museet samlet fortsetter å opparbeide økonomisk handlingsrom i tillegg til medbragt handlingsrom fra tidligere år. Ved utgangen av 2 tertial 2018 har UiS akkumulerte ubenyttede midler BFV på tilnærmet 138,7 mill. De akkumulerte midlene er i stor grad knyttet opp mot utsatt og forsinket aktivitet på fagenhetene (78,4 mill) og forskerutdanningen (18,4 mill), samt avsetninger til planlagte investeringer (14,7 mill). Det er også satt av udisponerte midler ved styret (13,1 mill) og omdisponerte strategiske midler (10,5 mill). 1.3 BIDRAGS- OG OPPDRAGSFINANSIERT AKTIVITET (BOA) Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) benyttes som en felles betegnelse for den eksterne prosjektvirksomheten ved UiS, og inndeles i følgende tre underkategorier: Annen bevilgningsfinansiert virksomhet (ABFV) som betegner bevilgninger universitetet mottar fra departementer/statlige etater/ andre offentlige virksomheter, Tilskudd/midler fra Norges forskningsråd (NFR) og Eksternt finansiert virksomhet (EFV) som er inntekter universitetet mottar fra andre eksterne oppdragsgivere samt EU- midler. BOA virksomheten føres i regnskapet slik at inntekter er lik kostnader underveis i prosjektenes levetid. Tallene fra BOA virksomheten vil derfor i hovedsak si noe om aktivitetsnivået inntil de enkelte prosjektene avsluttes i regnskapet. Det vil først være resultateffekt fra BOA virksomheten når prosjektene avsluttes. Unntak fra denne hovedregelen er ABFV virksomheten. Her inntektsføres innbetalinger når midlene mottas (kontantprinsippet), og medfører at det underveis i prosjektenes levetid fremkommer enten merforbruk eller mindreforbruk. I de fleste tilfellene er dette midlertidige variasjoner på grunn av ulike tidspunkt for føring av kostnader og inntekter. Endelig resultat i prosjektene, vil også her fremkomme først når prosjektene avsluttes i regnskapet. Resultatet pr 2. tertial viser et merforbruk på 1,0 mill fra ABFV som er knyttet til UH og AM. Hoveddelen av merforbruket i 2018 er knyttet til AM og blant annet flere store utgravningsprosjekt (i.h.t Kulturminneloven). Noen innbetalinger i disse prosjektene kom i 2017 og merforbruket ved museet i 2. tertial 2018, er dermed utsatt aktivitet fra fjoråret. Ved UH er det i hovedsak forprosjekter som er årsaken til det midlertidige merforbruket fordi påløpte kostnader er bokført, mens innbetalinger kommer senere på høsten Utviklingen av kontraktsverdier for BOA pr 2. tertial 2018 Regnskapstall Endring i % Sum driftsinntekter ,7 % Sum driftskostnader inkl avskrivninger ,2 % Overhead-inntekter/prosjektresultat/interne avregninger ,3 % Overforbruk (-)/underforbruk (+) ,0 % Den samlede prosjektporteføljen ved UiS omfatter pr totalt 416 aktive prosjekter, som er en økning på 17 prosjekter fra samme tidspunkt i Det er så langt i år opprettet 111 nye prosjekter, mot 85 prosjekter i 2. tertial 2017 en økning i antall med 26 prosjekter. Nye kontraktsverdier avtalt i 2. tertial 2018 er på 236,5 mill, mens det for samme periode 2017 var avtalt 136,5 mill. En økning på 73,2 % som i hovedsak er knyttet til nytt barnehagesenteret, et stort utgravningsprosjekt på museet, et oppdragsprosjekt (PIRLS Utdanningsdirektoratet) samt to relativt store 4

5 prosjekter ved HV og UH. De fem prosjektene utgjør 36,5% av nye kontraktsverdier. Kontraktsverdi på ett nytt EU-prosjekt per 2.tertial 2018 er 2,0 mill, en økning på 36%. Nye kontraktsverdier for NFR-prosjekter viser en nedgang på 0,3 mill (-0,5%) som følge av en nedgang i tilførsel av nye prosjekter. Antall nye prosjekter og kontraktsverdier fra næringslivet økte i forhold til samme tid i Økningen på 42,2 mill er knyttet til AM, HV, UK, TN og UH og størst andel finansiering kommer fra to stiftelser, Universitetsfondet, Hafrsby AS og petroleumssektoren. Utviklingen innenfor ABFV er positiv. Tilgang på nye kontraktsverdier har økt med 34,8 mill pr 2.tertial Økningen for ABFV er spesielt knyttet til UH og videreutdanning av lærere med midler fra Utdanningsdirektoratet og et utgravningsprosjekt ved AM. Den solide økningen ved UH på 30,9 mill og AM på 9,4 mill, modereres noe ved at Stab og TN samlet har en nedgang på 11,2 mill innenfor ABFV pr 2. tertial For oppdragsprosjekter er økningen i nye kontraktsverdier størst ved UH (opp 22,2 mill) som finansieres hovedsakelig med midler fra Utdanningsdirektoratet. Utvikling i egenfinansiering, tilbakeførte indirekte kostnader (overhead) og prosjektoverskudd Utover de rene eksterne inntektene er prosjektvirksomheten tilført 49,9 mill i form av egenfinansiering pr 2. tertial Det høye nivået har samme hovedårsaker som i 2017 og hovedtyngden av egenfinansieringen er planlagt tilførsel til porteføljen av NFR-prosjekter, IOR-senteret ved TN, SHARE-senteret ved HV og strategiske satsingsområder vedtatt av styret. Tilført egenfinansiering har økt med 5,5 mill (12,5%) sammenlignet med samme periode i Største del av økningen er relatert til IOR-senteret med 2,7 mill og SHARE-senteret med 2,5 mill. Pr 2. tertial 2018 er det avregnet indirekte kostnader fra den eksterne prosjektvirksomheten på 46 mill. som er på samme nivå som for Dette representerer midler som i det alt vesentlige føres tilbake til fakulteter, institutter, museum og sentre. Samlet prosjektoverskudd ved UiS, fra oppdrags- og bidragsaktivitet pr 2. tertial 2018, er 4,7 mill. og er en reduksjon på 0,5 mill. fra samme periode i EVU-virksomheten utgjør 44,7% av samlet prosjektoverskudd hittil i år. Resultatet fra oppdragsvirksomheten som kan tilføres virksomhetskapital er pr 2. tertial i underkant av 0,1 mill. og dermed kraftig redusert fra samme periode i 2017 hvor tilsvarende beløp var 1,8 mill. kroner AVSETNING FOR OPPARBEIDET FLEKSITID OG OPPTJENT IKKE AVVIKLET FERIE Pr ble det foretatt avsetning for fleksitid, overtid og ikke avviklet ferie i henhold til de statlige regnskapsstandardene. Etter en rimelighetsvurdering er det ikke foretatt ytterligere avsetning for fleksitid/overtid i PROGNOSE Det har i forbindelse med 2. tertial rapportering vært avholdt dialogmøter med fag- og utvalgte fellestjenester. Enhetene har i tillegg redegjort skriftlig for økonomisk status pr samt gitt et anslag for forventet økonomisk status pr

6 Estimert prognose for universitetet samlet pr er at regnskapet relatert til den statlige bevilgningen forventes å vise et estimert mindreforbruk på mill. som utgjør om lag 1 % av total statlig ramme. Et mindreforbruk medfører en ytterligere økning i universitetets samlede akkumulerte ubenyttede midler. Det er flere usikkerhetsmomenter i tilknytning til prognosen som også blir påpekt av enhetene. I hovedsak gjelder dette gjennomføringsevne i årets siste tertial relatert til større planlagte investeringer i bygg og inventar, til kjøp av utstyr samt rekruttering av stipendiater og annet vitenskapelig personell. Videre er det og usikkerhet ift. gjennomføring av tiltak finansiert av strategiske midler relatert til bl.a. forskning og digitalisering. Erfaringsmessig vil universitetet motta ulike statlige øremerkede midler utover høsten. Disse vil og kunne påvirke prognosen, da det normalt tar noe tid før aktiviteten kommer i gang. Forslag til vedtak: Styret tar fremlagt og rapportert regnskap pr for Universitetet i Stavanger til orientering. Stavanger, Ole Ringdal universitetsdirektør Eli Løvaas Kolstø økonomi- og virksomhetsdirektør Saksbehandler: Turid Adamsen Husvæg, regnskapssjef Svetlana Semusheva, rådgiver prosjekt Erlend Kristensen, controller Vedlegg: Vedlegg 1: Regnskap med utvalgte noter 2. tertial 2018 Vedlegg 2: Ledelseskommentarer 2. tertial 2018 Vedlegg 3: Internrapporter UiS 2. tertial 2018 (utrykt vedlegg) Vedlegg 4: Redegjørelser fra enhetene 2. tertial 2018 (utrykt vedlegg) 6

7 Vedlegg 1 Regnskap med utvalgte noter 2. tertial 2018

8 Resultatregnskap Virksomhet: Universitetet i Stavanger Org.nr: Beløp i 1000 kroner A B C D E F G H Note Referanse Driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger RE.1 Inntekt fra gebyrer RE.2 Inntekt fra tilskudd og overføringer RE.3 Salgs- og leieinntekter RE.5 Andre driftsinntekter RE.6 Sum driftsinntekter RE.7 Driftskostnader Varekostnader RE.9 Lønnskostnader RE.8 Kostnadsførte investeringer og påkostninger 4, RE.11 Avskrivninger på varige driftsmidler og immaterielle eiendeler 4, RE.12 Nedskrivninger av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler 4, RE.13 Andre driftskostnader RE.10 Sum driftskostnader RE.14 Driftsresultat RE.15 Finansinntekter og finanskostnader Finansinntekter RE.16 Finanskostnader RE.17 Sum finansinntekter og finanskostnader RE.18 Resultat av periodens aktiviteter RE.21 Avregninger og disponeringer Avregning med statskassen (bruttobudsjetterte) RE.22 Avregning bevilgningsfinansiert aktivitet (nettobudsjetterte) 15 I RE.23 Disponering av periodens resultat (til virksomhetskapital) RE.26 Sum avregninger og disponeringer RE.24 Innkrevningsvirksomhet og andre overføringer til staten Avgifter og gebyrer direkte til statskassen 9 RE.28 Avregning med statskassen innkrevningsvirksomhet 9 RE.30 Sum innkrevningsvirksomhet og andre overføringer til staten RE.31 Tilskuddsforvaltning og andre overføringer fra staten Avregning med statskassen tilskuddsforvaltning 10 RE.32 Utbetalinger av tilskudd til andre 10 RE.33 Sum tilskuddsforvaltning og andre overføringer fra staten RE.34

9 Balanse Virksomhet: Universitetet i Stavanger Beløp i 1000 kroner EIENDELER Note Referanse A. Anleggsmidler I Immaterielle eiendeler Forskning og utvikling AI.01 Programvare og lignende rettigheter AI.02 Immaterielle eiendeler under utførelse AI.02A Sum immaterielle eiendeler AI.1 II Varige driftsmidler Bygninger, tomter og annen fast eiendom AII.01 Maskiner og transportmidler AII.02 Driftsløsøre, inventar, verktøy og lignende AII.03 Anlegg under utførelse AII.04 Infrastruktureiendeler AII.06 Sum varige driftsmidler AII.1 III Finansielle anleggsmidler Investeringer i aksjer og andeler AIII.03 Obligasjoner 0 0 AIII.04 Andre fordringer 0 0 AIII.04A Sum finansielle anleggsmidler AIII.1 Sum anleggsmidler AIV.1 B. Omløpsmidler I Beholdninger av varer og driftsmateriell Beholdninger av varer og driftsmateriell BI.1 Sum beholdning av varer og driftsmateriell BI.3 II Fordringer Kundefordringer BII.1 Andre fordringer BII.2 Opptjente, ikke fakturerte inntekter BII.3 Sum fordringer BII.4 III Bankinnskudd, kontanter og lignende Bankinnskudd på konsernkonto i Norges Bank BIV.1 Andre bankinnskudd BIV.2 Kontanter og lignende BIV.3 Sum bankinnskudd, kontanter og lignende BIV.4 Sum omløpsmidler BIV.5 Sum eiendeler BV.1

10 Balanse Virksomhet: Universitetet i Stavanger Beløp i 1000 kroner STATENS KAPITAL OG GJELD Note Referanse C. Statens kapital I Virksomhetskapital Innskutt virksomhetskapital CI.01 Opptjent virksomhetskapital CI.03 Sum virksomhetskapital CI.1 II Avregninger Avregning med statskassen (bruttobudsjetterte) CII.01 Avregnet bevilgningsfinansiert aktivitet (nettobudsjetterte) 15 I CII.02 Sum avregninger CII.1 III Statens finansiering av immaterielle eiendeler og varige driftsmidler Statens finansiering av immaterielle eiendeler og varige driftsmidler 4, CIII.01 Sum statens finansiering av immaterielle eiendeler og varige driftsmidler CIII.1 IV Statens finansiering av særskilte tiltak Statens finansiering av særskilte tiltak med utsatt inntektsføring 15 III 0 0 CIV.01 Sum statens finansiering av særskilte tiltak 0 0 CIV.1 Sum statens kapital SK.1 D. Gjeld I Avsetning for langsiktige forpliktelser Avsetninger langsiktige forpliktelser 0 0 DI.01 Sum avsetning for langsiktige forpliktelser 0 0 DI.3 II Annen langsiktig gjeld Øvrig langsiktig gjeld 0 0 DII.01 Sum annen langsiktig gjeld 0 0 DII.1 III Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld DIII.1 Skyldig skattetrekk DIII.2 Skyldige offentlige avgifter DIII.3 Avsatte feriepenger DIII.4 Ikke inntektsførte tilskudd og overføringer (nettobudsjetterte) 15 II DIII.05 Mottatt forskuddsbetaling DIII.06 Annen kortsiktig gjeld 18, DIII.6 Sum kortsiktig gjeld DIII.7 Sum gjeld DV.1 Sum statens kapital og gjeld SKG.1

11 Virksomhet: Universitetet i Stavanger Prinsippnote - SRS Generelle regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet og avlagt i samsvar med de Statlige Regnskapsstandardene (SRS) og etter de nærmere retningslinjene som er fastsatt for forvaltningsorganer med fullmakt til bruttoføring utenfor statsregnskapet i Bestemmelser om økonomistyringen i staten av 12. desember 2003 med endringer, senest 5.november Regnskapet er avlagt i henhold til punkt 3.4 i Bestemmelser om økonomistyringen i staten og retningslinjene i punkt 6 i Finansdepartementets rundskriv R-115 med Kunnskapsdepartementets tilpasninger for universitets- og høyskolesektoren. Alle regnskapstall er oppgitt i 1000 kroner dersom ikke annet er særskilt opplyst. Anvendte regnskapsprinsipper Inntekter Tildelinger uten motytelse eller med utsatt motytelse er behandlet etter bestemmelsene i SRS 10 og sammenstilt med de tilsvarende kostnadene (motsatt sammenstilling). Ordinære driftsbevilgninger fra Kunnskapsdepartementet og tilskudd til orinær drift fra andre departement er med mindre annet ikke er særskilt angitt, å anse som opptjent på balansedagen. Dette innebærer at slike bevilgninger og tilskudd fra Kunnskapsdepartementet og andre departementer er presentert i regnskapet i den perioden midlene er bevilget. Bevilgninger og tilskudd til ordinær drift som ikke er benyttet på balansedagen, er klassifisert som forpliktelse og ført opp i avsnitt C II Avregninger i del C SStatens kapital i balanseoppstillingen. Tilsvarende gjelder for andre statlige bevilgninger og tilskudd til ordinære driftsoppgaver som gjelder vedkommende regnskapsperiode og som ikke er benyttet på balansedagen. Bevilgninger som gjelder særskilte tiltak og som ikke er benyttet på balansedagen, er klassifisert som forpliktelse og presentert i avsnitt C IV i balanseoppstillingen. Dette gjelder også bevilgningsfinansiert aktivitet hvor det er dokumentert at midlene av bevilgende myndighet er forutsatt benyttet i senere terminer. Bidrag og tilskudd fra statlige etater og tilskudd fra Norges forskningsråd samt bidrag og tilskudd fra andre som ikke er benyttet på balansedagen er klassifisert som forskudd og presentert som ikke inntektsførte bidrag i avsnitt D III Kortsiktig gjeld i balanseoppstillingen. Tilsvarende gjelder for gaver og gaveforsterkninger. Inntekter som forutsetter en motytelse er behandlet etter bestemmelsene i SRS 9 og er resultatført i den perioden rettigheten til inntekten er opptjent. Slike inntekter måles til verdien av vederlaget på transaksjonstidspunktet. Inntekter fra salg av tjenester anses som opptjent på det tidspunktet krav om vederlag oppstår. Kostnader Kostnader ved virksomhet som er finansiert av bevilgninger eller midler som skal behandles tilsvarende, er resultatført i den perioden kostnaden er pådratt eller når det er identifisert en forpliktelse. Kostnader som vedrører transaksjonsbaserte inntekter er sammenstilt med de tilsvarende inntekter og kostnadsført i samme periode. Prosjekter innen oppdragsvirksomhet er behandlet etter metoden løpende avregning uten fortjeneste. Fullføringsgraden er målt som forholdet mellom påløpte kostnader og totalt estimerte kontraktskostnader. Tap Det er ikke foretatt en generell vurdering knyttet til latente tap i aktive oppdragsprosjekter. Eventuelle tap konstateres først ved avslutning av prosjektet og er som hovedregel kostnadsført når en eventuell underdekning i prosjektet er endelig konstatert. For aktive prosjekter hvor det er konstatert sannsynlig tap, er det avsatt for latente tap. Omløpsmidler og kortsiktig gjeld Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet, samt poster som knytter seg til varekretsløpet. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmiddel/langsiktig gjeld. Fordringer er klassifisert som omløpsmidler hvis de skal tilbakebetales i løpet av ett år etter utbetalingstidspunktet. Omløpsmidler er vurdert til det laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Aksjer og andre finansielle eiendeler Aksjer og andre finansielle eiendeler er balanseført til historisk anskaffelseskost på transaksjonstidspunktet. Aksjer og andeler som er anskaffet med dekning i bevilgning over 90-post og aksjer anskaffet før 1. januar 2003 og som ble overført fra gruppe 1 til gruppe 2 fra 1. januar 2009, har motpost i Innskutt virksomhetskapital. Aksjer og andeler som er finansiert av overskudd av eksternt finansiet oppdragsaktivitet, har motpost i Opptjent virksomhetskapital. Dette gjelder både langsiktige og kortsiktige investeringer. Mottatt utbytte og andre utdelinger er inntektsført som annen finansinntekt. Når verdifallet ikke er forventet å være forbigående, er det foretatt nedskrivning til virkelig verdi. Varige driftsmidler Varige driftsmidler er vurdert til anskaffelseskost og avskrives over driftsmidlets forventede levetid, men nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som ikke forventes å være forbigående. Varig driftsmidler balanseføres med motpost Statens finansiering av immaterielle eiendeler og varige driftsmidler. Forpliktelsen som etableres på investeringstidspunktet oppløses i takt med avskrivningene og utligner dermed resultatvirkningen av avskrivningene. Ved realisasjon/avgang av driftsmidler resultatføres regnskapsmessig gevinst/tap. Gevinst/tap beregnes som forskjellen mellom salgsvederlaget og balanseført verdi på realisasjonstidspunktet. Resterende bokført verdi av forpliktelse knyttet til anleggsmiddelet på realisasjonstidspunktet er vist som Utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer, bokført verdi avhendede anleggsmidler i note 1. For eiendeler som inngår i åpningsbalansen er bruksverdi basert på gjenanskaffelsesverdi lagt til grunn for verdifastsettelsen, mens virkelig verdi benyttes når det gjelder finansielle eiendeler. Ved fastsettelse av gjenanskaffelsesverdi er det tatt hensyn til slit og elde, teknisk funksjonell

12 y gj gj y g, j standard og andre forhold av betydning for verdifastsettelsen. For tomter, bygninger, infrastruktur er gjenanskaffelsesverdien dels basert på estimater utarbeidet og dokumentert av virksomheten selv, og dels på kvalitetssikring fra og verdivurderinger utarbeidet av uavhengige tekniske miljøer. Verdi knyttet til nasjonaleiendom og kulturminner, samt kunst og bøker er i utgangspunktet ikke inkludert i åpningsbalansen. Slike eiendeler er inkludert i den grad det foreligger en reell bruksverdi for virksomheten. Finansieringen av varige driftsmidler, som er inkludert i åpningsbalansen for første gang, er klassifisert som en langsiktig forpliktelse. Denne forpliktelsen løses opp i takt med avskrivningen på de anleggsmidler som finansieringen dekker. For omløpsmidler, kortsiktig gjeld samt eventuelle øvrige forpliktelser som inkluderes i åpningsbalansen, er virkelig verdi benyttet som grunnlag for verdifastsettelsen. Immaterielle eiendeler Eksternt innkjøpte immaterielle eiendeler er vurdert til anskaffelseskost og avskrives over driftsmidlets forventede levetid, men nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som ikke forventes å være forbigående. Immaterielle eiendeler er balanseført med motpost Statens finansiering av immatereille iendeler og varige driftsmidler. Forpliktelsen som etableres på investeringstidspunktet oppløses i takt med avskrivningene og utligner dermed resultatvirkningen av Varebeholdninger Lager av innkjøpte varer er verdsatt til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Egentilvirkede ferdigvarer og varer under tilvirkning er vurdert til full tilvirkningskost. Det er foretatt nedskriving for påregnelig ukurans. Fordringer Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap er gjort på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene. I tillegg er det for kundefordringer gjort en uspesifisert avsetning for å dekke antatt tap. Internhandel Alle vesentlige interne transaksjoner og mellomværender innen virksomheten er eliminert i regnskapet. Pensjoner De ansatte er tilknyttet Statens Pensjonskasse (SPK). Det er lagt til grunn en forenklet regnskapsmessig tilnærming, og det er ikke foretatt beregning eller avsetning for eventuell over- eller underdekning i pensjonsordningen. Årets pensjonskostnad tilsvarer årlig premie til SPK. Valuta Pengeposter i utenlandsk valuta er vurdert etter kursen ved regnskapsårets slutt. Virksomhetskapital Universiteter og høyskoler kan bare opptjene virksomhetskapital innenfor sin oppdragsvirksomhet. Deler av de midlene som opptjenes innenfor oppdragsvirksomhet kan føres tilbake til og inngå i virksomhetens tilgjengelige midler til dekning av drift, anskaffelser eller andre forhold innenfor formålet til institusjonen. Midler som gjennom interne disponeringer er øremerket slike formål, er klassifisert som virksomhetskapital ved enhetene. Kontantstrøm Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den direkte metode tilpasset statlige virksomheter. Kontoplan Standard kontoplan og Kunnskapsdepartementets anbefalte føringskontoplan for virksomheter i universitets- og høyskolesektoren er lagt til grunn. Selvassurandørprinsipp Staten er selvassurandør. Det er følgelig ikke inkludert poster i balanse eller resultatregnskap som søker å reflektere alternative netto forsikringskostnader eller forpliktelser. Statens konsernkontoordning Statlige virksomheter omfattes av statens konsernkontoordning. Konsernkontoordningen innebærer at alle bankinnskudd/utbetalinger daglig

13 Virksomhet: Universitetet i Stavanger Kontantstrømoppstilling for nettobudsjetterte virksomheter (direkte modell) Beløp i 1000 kroner Note Budsjett 2018 T2 Referanse Kontantstrømmer fra driftsaktiviteter Innbetalinger innbetalinger av bevilgning fra fagdepartementet (nettobudsjetterte) KS.1A innbetalinger av bevilgninger fra andre departementer (nettobudsjetterte) KS.1B innbetalinger av skatter, avgifter og gebyrer til statskassen KS.2 innbetalinger fra salg av varer og tjenester KS.4 innbetalinger av avgifter, gebyrer og lisenser KS.5 innbetalinger av tilskudd og overføringer KS.6 innbetaling av refusjoner KS.9 innbetalinger knyttet til konsortie-/samarbeidsavtaler KS.9A andre innbetalinger KS.10 Sum innbetalinger KS.INN Utbetalinger utbetalinger av lønn og sosiale kostnader KS.11 utbetalinger for kjøp av varer og tjenester KS.12 utbetalinger av skatter og offentlige avgifter KS.14 utbetalinger og overføringer til andre statsetater KS.14A utbetalinger og overføringer til andre virksomheter (-) KS.14B andre utbetalinger KS.15 Sum utbetalinger KS.UT Netto kontantstrøm fra driftsaktiviteter* KS.OP Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter innbetalinger ved salg av immaterielle eiendeler og varige driftsmidler (+) KS.16 utbetalinger ved kjøp av immaterielle eiendeler og varige driftsmidler (-) KS.17 innbetalinger ved salg av aksjer og andeler (+) KS.18 utbetalinger ved kjøp av aksjer og andeler (-) KS.19 innbetalinger ved salg av obligasjoner og andre fordringer (+) 0 KS.21A utbetalinger ved kjøp av obligasjoner og andre fordringer (-) 0 KS.21B innbetalinger av utbytte (+) 0 KS.7 innbetalinger av renter (+) KS.8 utbetalinger av renter (-) KS.13 Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter KS.INV Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter innbetalinger av virksomhetskapital (+) KS.22 tilbakebetalinger av virksomhetskapital (-) KS.23 utbetalinger av utbytte til statskassen (-) KS.24 Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter KS.FIN Kontantstrømmer knyttet til overføringer innbetalinger fra statskassen til tilskudd til andre (+) KS.3 utbetalinger og overføringer til andre virksomheter (-) KS.14BI Netto kontantstrøm knyttet til overføringer KS.OVF Effekt av valutakursendringer på kontanter og kontantekvivalenter (+/-) KS.24A Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter (+/-) KS.25 Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens begynnelse KS.26 Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens slutt KS.BEH * Avstemming Note avregning av bevilgningsfinansiert aktivitet KS.27A disponering av periodens resultat (til virksomhetskapital) KS.27B bokført verdi avhendede anleggsmidler KS.28 ordinære avskrivninger KS.29 nedskrivning av anleggsmidler KS.30 inntekt fra bevilgning (gjelder vanligvis bruttobudsjetterte virksomheter) KS.32 arbeidsgiveravgift/gruppeliv ført på kap. 5700/ KS.33 avsetning utsatte inntekter (tilgang anleggsmidler) KS.34 resultatandel i datterselskap KS.35 resultatandel tilknyttet selskap KS.36 endring i ikke inntektsført bevilgning knyttet til anleggsmidler KS.37 endring i varelager KS.38

14 endring i kundefordringer KS.39 endring i ikke inntektsførte bevilgninger og bidrag KS.40 endring i ikke inntektsførte gaver og gaveforsterkninger KS.41 endring i leverandørgjeld KS.42 effekt av valutakursendringer KS.43 inntekter til pensjoner (kalkulatoriske) KS.44 pensjonskostnader (kalkulatoriske) KS.45 poster klassifisert som investerings- og finansieringsaktiviteter KS.46 endring i andre tidsavgrensningsposter KS.47 Netto kontantstrøm fra driftsaktiviteter* KS.AVS

15 Virksomhet: Universitetet i Stavanger Prinsipp for bevilgningsoppstilling Oppstillingen av bevilgningsrapporteringen er satt opp i samsvar med prinsippene som gjelder for føring av statsregnskapet. Dette innebærer at opplysningene knyttet til bevilgningsregnskap og kapitalregnskap er satt opp etter kontantprinsippet og gjelder for regnskapsterminen fra 1. januar til 30. april. Bevilgningsoppstillingens del I viser alle finansielle eiendeler som virksomheten er ført opp med i statens kapitalregnskap. Beholdningene i statens kapitalregnskap er basert på at transaksjonene er ført med verdien på betalingstidspunktet. Verdien på balansedagen er satt til historisk kostpris på transaksjonstidspunktet. Bevilgningsoppstillingens del II omfatter det som er rapportert i likvidrapporten til statsregnskapet. Likvidrapporten viser saldo og likvidbevegelser på virksomhetens oppgjørskonto og øvrige konti i Norges Bank. Beholdningene rapportert i likvidrapporten er avstemt mot statens konsernkontosystem og øvrige beholdninger i Norges Bank. Bevilgningsoppstillingens del III gir en oversikt over utbetalingene som er registrert i statens konsernkontosystem. Utbetalingene er knyttet til og avstemt mot tildelingsbrevene og er satt opp etter inndelingen Stortinget har fastsatt for budsjettet og de spesifikasjonene som er angitt i tildelingsbrevene.

16 Virksomhet: Universitetet i Stavanger Oppstilling av bevilgningsrapportering for 2018 for nettobudsjetterte virksomheter Del III Samlet utbetaling i henhold til tildelingsbrev Utgiftskapittel Kapittelnavn Post Posttekst Samlet utbetaling Referanse 260 Universiteter og høyskoler 50 Statlige universiteter og høyskoler BRIII Felles enheter 01 Driftsutgifter 0 BRIII Felles enheter 21 Spesielle driftsutgifter 0 BRIII Felles enheter 50 Senter for internasjonalisering av utdanning 0 BRIII Felles enheter 51 Drift av nasjonale fellesoppgaver 0 BRIII Felles utgifter for universiteter og høyskoler 01 Driftsutgifter, kan nyttes under post BRIII Felles utgifter for universiteter og høyskoler 45 Større utstyrsanskaffelser, kan overføres BRIII Felles utgifter for universiteter og høyskoler 70 Andre overføringer, kan nyttes under post 01 0 BRIII.018 Sum på kapitler og poster under programkategori Høyere utdanning og fagskoler BRIII.01 2xx Formålet/virksomheten 0 BRIII.019 2xx Formålet/virksomheten 0 BRIII.019 2xx #REF! 0 BRIII.019 Samlet sum på kapitler og poster under programområde 07 Kunnskapsdepartementet BRIII.01A xxxx [Formålet/Virksomheten] xx 0 BRIII.021 xxxx [Formålet/Virksomheten] xx 0 BRIII.021 Sum utbetalinger på andre kapitler og poster i statsbudsjettet 0 BRIII.02 Sum utbetalinger i alt DEL II Beholdninger rapportert i likvidrapport 1) Oppgjørskonto i Norges Bank Inngående saldo på oppgjørskonto i Norges Bank Endringer i perioden (+/-) Sum utgående saldo oppgjørskonto i Norges Bank BRIII.1 Note BRII BRII BRII.1 Øvrige bankkonti Norges Bank 2) Inngående saldo på i øvrige bankkonti i Norges Bank BRII.021 Endringer i perioden (+/-) BRII.022 Sum utgående saldo øvrige bankkonti i Norges Bank BRII.2 Del III Beløp i kroner Beholdninger på konti i kapitalregnskapet Konto Tekst Note Endring 6001/ Oppgjørskonto i Norges Bank BRI Leieboerinnskudd BRI / Gaver og gaveforsterkninger BRI.015 1) Dersom virksomheten disponerer flere oppgjørskontoer i Norges Bank enn den ordinære driftskontoen, skal også disse beholdningen spesifiseres med inngående saldo, endring i perioden og utgående saldo. Slike beholdninger skal også inngå i oversikten over beholdninger rapportert til kapitalregnskapet. Vesentlige beløp spesifiseres særskilt nedenfor. 2) Oversikten skal omfatte andre konti som virksomheten har i Norges Bank. Som eksempel nevnes gavekonti.

17 Virksomhet: Universitetet i Stavanger Note 1 Spesifikasjon av driftsinntekter Beløp i 1000 kroner Budsjett 2018 T2 Referanse Inntekt fra bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet Overført bevilgning fra foregående år (bruttobudsjetterte virksomheter) N1.1 Periodens bevilgning fra Kunnskapsdepartementet N1.2 - brutto benyttet til investeringsformål/varige driftsmidler av periodens bevilgning / driftstilskudd (-) N1.3 - ubrukt bevilgning til investeringsformål (bruttobudsjetterte virksomheter) 0 N1.4 + utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer (avskrivninger) (+) N1.5 + utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer (nedskrivninger) (+) 0 N1.5A + utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer, bokført verdi avhendede anleggsmidler (+) N1.6 + inntekt til pensjoner (gjelder virksomheter som er med i sentral ordning) 0 N1.7 - periodens tilskudd til andre (-) 0 N1.8 Andre poster som vedrører bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet 1) N1.9 Sum inntekt fra bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet N1.10 Tilskudd og overføringer fra andre departement Periodens tilskudd/overføring fra andre departement 1) N1.11A - brutto benyttet til investeringsformål/varige driftsmidler av periodens bevilgning /driftstilskudd (-) N ubrukt bevilgning til investeringsformål (bruttobudsjetterte virksomheter) N utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer (avskrivninger) (+) N utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer (nedskrivninger) (+) N1.14A + utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer, bokført verdi avhendede anleggsmidler (+) N inntekt til pensjoner (gjelder virksomheter som er med i sentral ordning) N tilskudd til andre (-) N1.17 Andre poster som vedrører tilskudd og overføringer fra andre departement (spesifiseres) N1.18 Sum tilskudd og overføringer fra andre departement N1.19 1) Vesentlige tilskudd/overføringer skal spesifiseres på egne linjer under oppstillingen. Sum inntekt fra bevilgninger (linje RE.1 i resultatregnskapet) N1.20 1) 2) Gebyrer og lisenser Gebyrer N1.661 Lisenser N1.662 Sum gebyrer og lisenser (linje RE.2 i resultatregnskapet) N1.66 1) Vesentlige inntekter av denne typen skal spesifiseres i egne avsnitt under oppstillingen. Dette avsnittet skal bare brukes når gebyrene eller lisensene skal klassifiseres som driftsinntekt for institusjonen. 2) Dersom institusjonen krever inn gebyrer eller mottar midler knyttet til lisenser på vegne av staten og som skal overføres til statskassen, skal slike midler klassifiseres som innkrevingsvirksomhet og presenteres i avsnittet for innkrevingsvirksomhet i resultatregnskapet og spesifiseres i note 9. Tilskudd og overføringer fra statlige etater 1) Periodens tilskudd/overføring fra andre statlige etater N periodens tilskudd fra andre statlige etater via andre virksomheter N1.21A - periodens tilskudd til andre virksomheter (-) N1.21B Periodens netto tilskudd fra andre statlige etater N1.21E Periodens tilskudd/overføring direkte fra Norges forskningsråd (NFR) N periodens tilskudd fra NFR via andre virksomheter (+) N1.23A - periodens tilskudd/overføring fra NFR til andre (-) N1.29 Periodens netto tilskudd fra NFR N1.29A Andre poster som vedrører tilskudd/overføringer fra andre statlige etater (spesifiseres) 2) N1.30 Sum tilskudd og overføringer fra statlige etater N1.31 1) Vesentlige bidrag skal spesifiseres i egne avsnitt under oppstillingen. Linjene N1.21 skal bare omfatte tilskudd/overføringer som omfattes av bestemmelsene i rundskriv F Midler som benyttes til investeringer, skal behandles etter forpliktelsesmodellen og spesifiseres i KD-avsnittet. Oppdragsinntekter og salgs- og leieinntekter skal spesifiseres i de respektive avsnittene nedenfor. 2) Vesentlige bidrag skal spesifiseres i egne avsnitt under oppstillingen. Linje N1.30 skal omfatte tilskudd/overføringer som ikke omfattes av bestemmelsene i rundskriv F Tilskudd til annen bidragsfinansiert aktivitet 1) Periodens tilskudd/overføring fra regionale forskningsfond (RFF) N1.22A + periodens tilskudd fra RFF via andre virksomheter (+) N1.22B - periodens tilskudd/overføring fra RFF til andre (-) N1.22C Periodens netto tilskudd/overføring fra RFF N1.22D Periodens tilskudd/overføring fra kommunale og fylkeskommunale etater N1.32A Periodens tilskudd/overføring fra organisasjoner og stiftelser N1.32B Periodens tilskudd/overføring fra næringsliv og private N1.32C Periodens tilskudd/overføring fra andre bidragsytere N1.32D - periodens tilskudd/overføring fra diverse bidragsytere til andre virksomheter (-) N1.32E Periodens netto tilskudd/overføring fra diverse bidragsytere N1.32F

18 Periodens tilskudd/overføring fra EUs rammeprogram for forskning (FP6, FP7 og Horisont 2020) N periodens tilskudd/overføring fra EUs rammeprogram for forskning fra andre (+) N1.35B - periodens tilskudd/overføring fra EUs rammeprogram for forskning til andre (-) N1.35A Periodens netto tilskudd/overføring fra EUs rammeprogram for forskning (FP6, FP7 og Horisont 2020) N1.35C Periodens tilskudd/overføring fra EU til undervisning og annet N periodens tilskudd/overføring fra EU til undervisning og annet fra andre (+) N1.36B - periodens tilskudd/overføring fra EU til undervisning og annet til andre (-) N1.36A Periodens netto tilskudd/overføring fra EU til undervisning og annet N1.36C Periodens tilskudd/overføring fra andre bidragsytere 2) N1.37 Sum tilskudd til annen bidragsfinansiert aktivitet N1.38 1) Vesentlige bidrag skal spesifiseres på i egne avsnitt under oppstillingen. Midler som benyttes til investeringer skal behandles etter forpliktelsesmodellen og spesifiseres i KDavsnittet. Avsnittet gjelder bidrag som tilfredsstiller kravene i rundskriv F ) Gjelder tilskudd/overføringer som ikke omfattes av bestemmelsene i F-07/2013. Tilskudd fra gaver og gaveforsterkninger 1) Mottatte gaver/gaveforsterkninger i perioden N ikke inntektsførte gaver og gaveforsterkninger (-) 0 N utsatt inntekt fra mottatte gaver/gaveforsterkninger (+) N1.42 Sum tilskudd fra gaver og gaveforsterkninger N1.43 1) Vesentlige bidrag skal spesifiseres på egne linjer eller i egne avsnitt under oppstillingen. Midler som benyttes til investeringer skal behandles etter forpliktelsesmodellen og spesifiseres i KD-avsnittet. Sum tilskudd og overføringer fra andre (linje RE.3 i resultatregnskapet) N1.44 Oppdragsinntekter, salgs- og leieinntekter Inntekt fra oppdragsfinansiert aktivitet 1) Statlige etater N1.49 Kommunale og fylkeskommunale etater N1.50 Organisasjoner og stiftelser 0 N1.51 Næringsliv/privat N1.52 Andre N1.54 Sum inntekt fra oppdragsfinansiert aktivitet N1.55 1) Avsnittet skal omfatte oppdragsinntekter som omfattes av bestemmelsene i rundskriv F Andre salgs- og leieinntekter Kommunale/fylkeskommunale N1.56 Næringsliv/private N1.56 Andre salgs- og leieinntekter N1.57 Sum andre salgs- og leieinntekter N1.59 Sum oppdrags-, salgs- og leieinntekter (linje RE.5 i resultatregnskapet) N1.60 Andre driftsinntekter Gaver som skal inntektsføres N1.61 Purregebyr og erstatning for bøker, film og musikk N1.62 Medlemsavgifter og kontigenter N1.62 Andre tilfeldige inntekter, inkl refusjoner N1.63 Sum andre driftsinntekter (linje RE.6 i resultatregnskapet) N1.65 Gevinst ved salg av eiendom, anlegg, maskiner mv. 1) Salg av eiendom N1.45 Salg av maskiner, utstyr mv N1.46 Salg av andre driftsmidler N1.47 Gevinst ved salg av eiendom, anlegg og maskiner mv. (linje RE.6 i resultatregnskapet) N1.48 1) Vesentlige salgstransaksjoner skal kommenteres og det skal angis eventuell øremerking av midlene. Merk at det er den regnskapsmessige gevinst og ikke salgssum som skal spesifiseres under driftsinntekter. Sum driftsinntekter N1.67

19 Virksomhet: Universitetet i Stavanger Note 8 Innskutt og opptjent virksomhetskapital (nettobudsjetterte virksomheter) Beløp i 1000 kroner Nettobudsjetterte virksomheter kan ikke etablere virksomhetskapital innenfor den bevilgningsfinansierte og bidragsfinansierte aktiviteten, se note 15. Opptjent virksomhetskapital tilsvarer dermed resultatet fra oppdragsfinansiert aktivitet. Universitet og høyskoler kan anvende opptjent virksomhetskapital til å finansiere investeringer i randsonevirksomhet. Når virksomhetskapital er anvendt til dette formålet, er den å anse som bundet virksomhetskapital, dvs. den kan ikke anvendes til å dekke eventuelle underskudd innenfor den løpende driften. Innskutt virksomhetskapital er kapitalene knyttet til aksjer som ble finansiert av bevilgning på 90-post og som derfor tidligere var klassifisert som aksjer i gruppe 1. Disse aksjene føres nå i gruppe 2 og er overført til den enkelte institusjons virksomhetsregnskap. Innskutt virksomhetskapital skal anses som bundet. Innskutt virksomhetskapital: Innskutt virksomhetskapital Oppskrivning av eierandeler i perioden (+) Nedskrivning av eierandeler i perioden (-) Salg av eierandeler i perioden (-) Kjøp av eierandeler i perioden (+) Innskutt virksomhetskapital Bunden virksomhetskapital: Bunden virksomhetskapital pr Kjøp av aksjer i perioden Salg av aksjer i perioden (-) Oppskrivning av aksjer i perioden Nedskrivning av aksjer i perioden (-) Bunden virksomhetskapital Innskutt og bunden virksomhetskapital Beløp Referanse 0 N8I N8I N8I N8I N8I N8I N8I N8I N8I N8I N8I N8I N8I.sum Annen opptjent virksomhetskapital: Annen opptjent virksomhetskapital Underskudd bevilgningsfinansiert aktivitet belastet annen opptjent virksomhetskapital (-) Overført fra periodens resultat Overført til/fra bunden virksomhetskapital (+/-) Annen opptjent virksomhetskapital Sum virksomhetskapital N8II N8II N8II N8II N8II N8.total Nettobudsjetterte virksomheter kan eventuelt supplere med ytterligere spesifikasjon og gruppering av opptjent virksomhetskapital på egne linjer under oppstillingen. (Gjelder f. eks. virksomheter som fordeler opptjent virksomhetskapital til underliggende driftsenheter)

20 Virksomhet: Universitetet i Stavanger Note 15 Avregning statlig og bidragsfinansiert aktivitet mv. (nettobudsjetterte virksomheter) Beløp i 1000 kroner Den andel av bevilgninger og midler som skal behandles tilsvarende som ikke er benyttet ved regnskapsavslutningen, er å anse som en forpliktelse. Det skal spesifiseres hvilke formål bevilgningen forutsettes å dekke i påfølgende termin. Vesentlige poster skal spesifiseres i egne avsnitt under oppstillingen. Det er foretatt følgende interne avsetninger til de angitte prioriterte oppgaver/formål innenfor bevilgningsfinansiert aktivitet og aktivitet som skal behandles tilsvarende: Del I: Inntektsførte ordinære bevilgninger: Avsetning pr Overført fra virksomhetskapital Avsetning pr Endring i perioden Referanse Kunnskapsdepartementet Utsatt virksomhet Forskerutdanning/stipendiater N15I.011 Forpliktelser lærerutdanningen og følgegruppen N15I.011 Underforbruk/overforbruk fagenheter N15I.011 Andre prioriterte oppgaver 1) N15I.012 SUM utsatt virksomhet N15I.1 Strategiske formål Omstillingstiltak UiS N15I.021 Gavepensjon N15I.021 Tverrgående satsinger N15I.021 Andre prioriterte oppgaver 1) N15I.022 SUM strategiske formål N15I.2 Større investeringer Avsatt til investeringer bygg N15I.031 Avsatt til investeringer i utstyr N15I.031 Avsatt til investeringer IKT* N15I.031 Andre prioriterte oppgaver 1) N15I.032 SUM større investeringer N15I.3 Andre avsetninger Skyldig fagenheter, virksomhetskapital N15I.041 Midler til utgjevning av produksjon N15I.041 Udisponerte midler ved styret N15I.041 Omdisponerte strategiske midler N15I.042 SUM andre avsetninger N15I.4 Sum Kunnskapsdepartementet N15I.KD Andre departementer Utsatt virksomhet N15I.051 Strategiske formål N15I.052 Større investeringer N15I.053 Andre avsetninger N15I.054 Sum andre departementer N15I.5 Sum avsatt andel av bevilgningsfinansiert aktivitet N15I.5A 1) Vesentlig poster spesifiseres i egen oppstilling Inntektsførte bidrag: Andre statlige etater Utsatt virksomhet N15I.061 Strategiske formål N15I.062 Større investeringer N15I.063 Andre avsetninger N15I.064 Sum andre statlige etater N15I.6 Norges forskningsråd Utsatt virksomhet N15I.071 Strategiske formål N15I.072 Større investeringer N15I.073

21 Andre avsetninger N15I.074 Sum Norges forskningsråd N15I.7 Regionale forskningsfond Utsatt virksomhet N15I.081 Strategiske formål N15I.082 Større investeringer N15I.083 Andre avsetninger N15I.084 Sum regionale forskningsfond N15I.8 Andre bidragsytere 3) Utsatt virksomhet N15I.091 Strategiske formål N15I.092 Større investeringer N15I.093 Andre avsetninger N15I.094 Sum andre bidragsytere N15I.9 Sum avsatt andel av tilskudd til statlig og bidragsfinansiert aktivitet N15I.10 Tilført fra annen opptjent virksomhetskapital, se note 8 Resultatført endring av avsatt andel av tilskudd til bidrags- og bevilgningsfinansiert aktivitet 0 N15I.10B N15I.11 Note 15 Avregning statlig og bidragsfinansiert aktivitet mv. (nettobudsjetterte virksomheter), forts Del II: Ikke inntektsførte ordinære bevilgninger, tilskudd, bidrag og gaver: 4) Avsetning pr Avsetning pr Endring i perioden Referanse Kunnskapsdepartementet Periodisering KD inntekter N15II.011 Nasjonale senter N15II.011 Tiltak/oppgave/formål* N15II.011 Sum Kunnskapsdepartementet N15II.1 Andre departementer Undervisningsrelaterte prosjekter N15II.021 Tiltak/oppgave/formål N15II.021 Tiltak/oppgave/formål* N15II.021 Sum andre departementer N15II.2 Andre statlige etater (unntatt NFR) Tiltak/oppgave/formål N15II.061 Tiltak/oppgave/formål N15II.061 Tiltak/oppgave/formål 6) N15II.061 Sum andre statlige etater N15II.6 Norges forskningsråd NFR N15II.031 Tiltak/oppgave/formål N15II.031 Tiltak/oppgave/formål 6) N15II.031 Sum Norges forskningsråd N15II.3 Regionale forskningsfond Regionale forskningsfond N15II.041 Tiltak/oppgave/formål N15II.041 Tiltak/oppgave/formål 6) N15II.041 Sum regionale forskningsfond N15II.4 Andre bidragsytere 3) Kommunale og fylkeskommunale etater N15II.051A Organisasjoner og stiftelser N15II.051B Næringsliv og private bidragsytere N15II.051C Øvrige andre bidragsytere N15II.051D EU tilskudd/tildeling fra rammeprogram for forskning N15II.051E

22 EU tilskudd/tildeling til undervisning og andre formål N15II.051F Sum andre bidrag 1) N15II.051G Andre tilskudd og overføringer 2) N15II.052 Sum andre bidrag, tilskudd og overføringer N15II.5 Sum ikke inntektsførte tilskudd og bidrag N15II.BB Gaver og gaveforsterkninger Gaveforsterkningsprosjekter N15II.071 Gaveforsterkning NFR N15II.071 Tiltak/oppgave/formål/giver 5) N15II.071 Sum gaver og gaveforsterkninger N15II.7 Sum ikke inntektsførte tilskudd, bidrag og gaver mv N15II.BBG Del III: Ikke inntektsførte bevilgninger til særskilte tiltak 7) med utsatt inntektsføring Forpliktelse pr Forpliktelse pr Endring i perioden Referanse Kunnskapsdepartementet Tiltak/oppgave/formål N15III.01 Tiltak/oppgave/formål N15III.01 Tiltak/oppgave/formål N15III.01 Sum Kunnskapsdepartementet N15III.1 Andre departementer Tiltak/oppgave/formål N15III.02 Tiltak/oppgave/formål N15III.02 Tiltak/oppgave/formål N15III.02 Sum andre departementer N15III.2 Sum ikke inntektsførte bevilgninger til særskilte tiltak N15III.BST 1) Skal bare omfatte prosjekter som tilfredsstiller kravene til bidragsfinansiert aktivitet i rundskriv F-07/13. 2) Gjelder bidrag, tilskudd og overføringer som ikke tilfredsstiller kravene i rundskriv F-07/13. 3) I avsnittet "Andre bidragsytere" skal vesentlige poster spesifiseres etter bidragsyter i kategoriene "Utsatt virksomhet", "strategiske formål", "Større investeringer" og eventuelt "Andre avsetninger", jf. oppstillingen i avsnittet for NFR. 4) Avsnittet "Ikke inntektsførte ordinære bevilgninger, tilskudd, bidrag og gaver" i del II skal det som tidligere presenteres ikke inntektsførte ordinære driftsbevilgninger i delårsregnskapene, tilskudd, overføringer samt bidrag og gaver fra statlige etater og andre bidragsytere. 5) og 6) Vesentlige poster spesifiseres i egne avsnitt under oppstillingen. 7) Del III gjelder spesielle bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet og bevilgninger fra andre departementer som skal behandles tilsvarende. Større bevilgningsfinansierte tiltak med utsatt inntektsføring og bevilgningsfinansierte tiltak hvor det kan dokumenteres at midlene er forutsatt brukt i påfølgende termin eller senere fra bevilgende myndighets side, skal spesifiseres i denne delen. Eventuelle periodiseringer av ordinære bevilgninger i delårsregnskapene skal (som tidligere) presenteres i del II i noten. Generelle merknader: I avsnittet "Inntektsførte bevilgninger og bidrag" skal de prioriterte oppgavene grupperes i kategorier som vist under den delen av noten som spesifiserer avsetningene under Kunnskapsdepartementet. Avsnittene gjelder tiltak som skal dekkes av den løpende driftsbevilgningen. I avsnittet "Utsatt virksomhet" skal institusjonene føre opp tildelinger til planlagt virksomhet som ikke ble gjennomført i perioden. I avsnittet "Strategiske formål" skal institusjonene føre opp avsetninger til tiltak som i henhold til institusjonens strategiske plan eller annet planverk er forutsatt gjennomført i senere perioder og som ikke er dekket gjennom bevilgninger i de terminer tiltakene planlegges gjennomført. I avsnittet "Større investeringer" skal institusjonene føre opp avsetninger til investeringer med dekning over den løpende driftsbevilgningen som er forutsatt gjennomført i senere perioder og som ikke er dekket gjennom bevilgninger i de terminer investeringene er planlagt gjennomført. I avsnittet "Andre avsetninger" skal institusjonene føre opp avsetninger uten spesifisert formål eller formål som ikke hører inn under de tre kategoriene som er omtalt ovenfor. I notens del II er linjene som gjelder ikke inntektsførte bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet og bevilgninger fra andre departementer som skal behandles tilsvarende, flyttet til notens del III. Større bevilgningsfinansierte tiltak med utsatt inntektsføring og bevilgningsfinansierte prosjekter hvor det kan dokumenteres at midlene er forutsatt brukt i påfølgende termin eller senere fra bevilgende myndighets side, skal etter dette spesifiseres i notens del III.

23 Virksomhet: Universitetet i Stavanger Note 16 Opptjente, ikke fakturerte inntekter/forskuddsbetalte, ikke opptjente inntekter Beløp i 1000 kroner DEL I Opptjente, ikke fakturerte inntekter Referanse Oppdragsfinansiert aktivitet - statlige etater 1) N16.010A Oppdragsfinansiert aktivitet - kommunale og fylkeskommunale etater 1) N16.010B Oppdragsfinansiert aktivitet - organisasjoner og stiftelser 1) 0 0 N16.010C Oppdragsfinansiert aktivitet - næringsliv/private 1) N16.010D Oppdragsfinansiert aktivitet - andre 1) 0 0 N16.010E Andre prosjekter 2) 0 0 N Sum fordringer N16.1 DEL II Forskuddsbetalte, ikke opptjente inntekter Referanse Oppdragsfinansiert aktivitet - statlige etater 1) N16.021A Oppdragsfinansiert aktivitet - kommunale og fylkeskommunale etater 1) N16.021B Oppdragsfinansiert aktivitet - organisasjoner og stiftelser 1) 0 0 N16.021C Oppdragsfinansiert aktivitet - næringsliv/private 1) N16.021D Oppdragsfinansiert aktivitet - andre 1) N16.021E Andre prosjekter 2) 0 0 N Sum gjeld N16.2 Prosjektene spesifiseres etter sin art. 1) Gjelder aktivitet som faller inn under bestemmelsene i F Vesentlige poster spesifiseres i egne avsnitt under oppstillingen. 2) Gjelder aktivitet som ikke tilfredsstiller kravene i F Vesentlige poster spesifiseres i egne avsnitt under oppstillingen.

24 Vedlegg 2 Ledelseskommentarer 2. tertial 2018

25 Ledelseskommentarer 2. tertial 2018 Universitetet i Stavanger Universitetet i Stavanger har som mål å tilby relevante studietilbud av høy kvalitet, fiemragende forskning, formidling og kunstnerisk utviklingsarbeid. 1 samspill 0g dialog med våre omgivelser regionalt, nasjonalt og internasjonalt vil UiS ha et åpent 0g innovativt klimafbr utdanning, forskning, nyskaping, formidling og museumsvirksomhet. Det bekreftes med dette at regnskapet pr 3] er avlagt i samsvar med det statlige økonomireglementet og prinsipper i de statlige regnskapsstandardene (SRS). Avvik mellom periodisert resultatbudsj ett og resultatregnskap er kommentert under etterfølgende punkter. Det er ikke utarbeidet balansebudsjett. Revidert strategi som ble vedtatt 8. juni 2017 ved UiS har tre store fellessatsinger; digitalisering, intemasjonalisering og samfunnsutvikling og innovasjon. UiS sin strategi legger opp til økonomisk vekst og hovedutfordringene er å foreta de nødvendige prioriteringer for å nå målene 0g ambisjonene i strategien. Det betyr at det også i strategiperioden frem mot 2020 vil være behov for omstillinger og tydelige prioriteringer. Et hovedmål i virksomhetens utviklingsstrategi er å være ekspansiv, men samtidig sikre en balansert og strategisk utvikling som er bærekraftig over tid og som sikrer kvalitet i det arbeidet som utføres. En viktig oppgave i økonomistyringen blir å forvalte og utnytte det økonomiske handlingsrommet som har oppstått i forhold til siste års vekst, samt styre dette for å sikre tilstrekkelig kapasitet og gjennomføring av strategiske satsninger. UiS er inne i en omfattende organisasjonsutviklingsprosess hvor beslutningene er fattet og til dels implementert, men ser at det fortsatt gjenstår en del praktisk arbeid i denne prosessen. Målsettingen er bl.a. en mer effektiv organisering av administrativ virksomhet. I den forbindelse forventes investeringer i forbindelse med samlokalisering av de administrative funksjonene og digitalisering av arbeidsprosesser. Prosessen UiS nå er inne i må ses på som en viktig respons på den statlige reformen for avbyråkratisering og effektivisering. Universitetet opplever et stort trykk på bygg og infrastruktur etter flere år med høy aktivitetsvekst. Det er et pågående prosjekt med Statsbygg for å vurdere utnyttelsen av eksisterende bygg samtidig som det utredes og planlegges nye bygg i tilknytning til aktivitet på museet, teknologi og innovasjon og helse. Dette arbeidet vil våren 2019 synliggjøres i en egen campusplan for universitetet. Universitetet i Stavanger blir revidert av Riksrevisjonen jf. Lov om riksrevisjonen 9. Universitetet har etablert internkontrollsystem med tilhørende risikovurderinger. Gjennomføring av budsjettet Universitetet i Stavanger arbeider målrettet med de prioriterte oppgavene som fremkommer i tildelingsbrevet for Pr er det relativt godt samsvar mellom regnskap og budsjett. Ledelsen er tilfreds med at virksomheten over de senere årene har opparbeidet seg et nødvendig økonomisk handlingsrom innenfor faglig virksomhet som gir mulighet for strategiske satsinger, men konstaterer at på områder, som drift og infrastruktur, gir de årlige effektiviseringskuttene store utfordringer knyttet til gjennomføring av aktivitet.

26 Kommentarer til regnskapet Aktiviteten ved universitetet øker og fra 2017 til 2018 var den nominelle veksten i den statlige grunnbevilgningen 10,4%. Realveksten (utover pris og lønnsvekst) er på 7,9 %, hovedsakelig knyttet til økt studieplassflnansiering og finansiering av rekrutteringsstillinger samt overføring av finansieringsrammen for de nasjonale sentrene. Driftsresultatet pr viser et mindreforbruk på 11,3 mill for virksomheten som helhet, noe som utgi ør 1,0 % av totale driftsinntekter. Tilsvarende viste regnskapet for samme periode i 2017 et samlet mindreforbruk på 10,6 mill. Regnskapsmessig resultat fordeler seg med mindreforbruk knyttet til bevilgningsfinansiert virksomhet (BFV) på 12,2 mill og merforbruk knyttet til bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) på 0,9 mil]. Det totale kostnadsnivået for 2. tertial 2018 er 68,0 mill (6,4 %) høyere enn på samme tidspunkt i Det vil i siste del av 2018 legges stor vekt på å øke gjennomføringsevnen særlig knyttet til rekruttering av nødvendig kompetanse og kapasitet, samt gjennomføring av strategiske satsinger og planlagte investeringer. Driftsinntekter Resultatregnskapet pr viser samlede driftsinntekter på 1 143,7 mill. Dette er en økning på 68,7 mill eller 6,4 % i forhold til samme periode i fjor. Bevilgningsflnansiert virksomhet representerer 941,1 mill, noe som er 70,2 mill (8,0 %) høyere enn for samme periode i Eksterne inntekter (ABFV, NFR, EU og EFV) eksklusiv egenfinansiering utgjør 153,2 mill, noe som er en reduksjon på omlag 6,5 mill (-4,1 %) sammenlignet med De senere års utvikling i eksterne inntekter innenfor privat næringsliv og EVU virksomhet kan ses i sammenheng med utviklingen i regionens næringsliv. Universitetet, har som følge av denne utviklingen, økt fokus på tilrettelegging og støtte i forbindelse med søknader til NFR og EU. IOR-senterets prosj ekter ekskl. egenfinansiering utgjør om lag 26,9 mill av de eksterne inntektene. Inntektsøkningen i bevilgningsfinansiert virksomhet for 2018 relaterer seg i hovedsak til økt studieplassfinansiering, finansiering av nye rekrutteringsstillinger og overført grunnfinansiering for de to nasjonale sentrene. I tillegg har UiS hatt god resultatutvikling som gjør seg utslag i økte inntekter fra 2017 til Økonomisk utvikling År Buds'ett 2018 Awik R vs B Awik i % Totale driftsinntekter ,0 % non {elm inntekter eksl.esen1lnansieringl , Tula!!! driftskostnader , Totale lønnskostnader »5 819 O,8% Tamil: undre drlflskostnader inkl nmmvniuger ,5 % Totale investeringer ,7 % Andel drlhskostnad av totale drifisinnlekter 98,2 % 99,0 % 99,0 % 103,5 % 97,0 % Andel 80A tekst inntekter eksl. egenfinansiering) i % av statsfinansieringen 21,7 % 18,3 % 16,0 % 14,5 % 17,9 % Andel lønnskostnad av totale driftsinntekter 64,0 % 65,1 % 65,1 % 68,3 % 65,2 % Andel andre driftskostnader av totale driftsinntekter 34,2 % 33,9 % 33,9 % 35,2 % 31,8 % Åndal invesmrin av totale driftsinntekter 3.2 % 3 2 % 2 9 % 3,3 % 3,7 % RESUIIBI

27 Investeringer Det har over de senere årene vært et høyt fokus på behovet for å øke investeringsnivået. Dene vil også være et viktig fokus i Totale investeringer utgjør 33,3 mill. per som er noe 1avere ( 0,8 mill.) enn sammenlignet med 2017 samt investeringsnivået er lavere ( 2,9 mill.) i forhold til budsjettert nivå pr. 2. tertial Årets investeringer relaterer seg i vesentlig grad til IT- og AV utstyr i forbindelse med oppgradering av undervisningsrom på campus, ombygging av eksisterende lokaler for å tilpasse disse bedre til dagens behov for studenter og ansatte, inventar samt Vitenskapelig utstyr/maskiner. UiS ser at det fortsatt er store investeringsbehov i de kommende årene, spesielt gjelder dette innenfor infrastruktur som tilpasning av bygg og mulige arealutvidelser, oppgradering av undervisningsrom samt IKT. Lønn 0g sosiale kostnader Regnskapet pr viser lønnskostnader på totalt 7442 mill. I regnskapet per utgjorde lønnskostnader 700,0 mill. Lønnskostnader har økt med 44,2 mill. (63%) og skyldes en årsverks økning på 42 årsverk i forhold til samme periode i fjor samt effekten av lønnsoppgjør i Årsverksøkning er knyttet til økning i administrative stillinger som følge av fagli g omorganisering samt økning innenfor undervisning og forskningsstillinger. Som det fremgår av tabellen ovenfor utgjør nå lønnskostnaden (65,1 %) av totale driftsinntekter. Lønnskostnadene er i tråd med budsjettene lønnskostnader pr. 2.tertia og følges tett. Andre driftskostnader Andre driftskostnader (inkl avskrivninger og finanskostnader) beløper seg ti] 388,2 mill., og viser denned en økning på 23,8 mill. (6,5 %) sett mot samme periodei Økningen skyldes i hovedsak husleie og kostnader relatert til drift av eiendom som følge av nybygg, energikostnader, samt økte brukeravhengige kostnader knyttet til husleie til Statsbygg. Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet Universitetsstrategien legger vekt på Viktigheten av å øke inntektene fra eksterne finansieringski1der for særlig å kunne finansiere økt kvalitet i forskningen. Utviklingen i 2018 Viser en regnskapsmessig nedgang i inntekter fra BOA samlet eksl. egenfinansiering og det er spesielt aktiviteten knyttet til næringslivet som har en marken reduksjon. Det samme gjelder for EU/EØS-aktiviteten. NF R og ABF V (aktivitet fra offentli g sektor) er også noe redusert fra Utover de rene eksterne inntektene er prosjektvirksomhetenti1ført 49,9 mill. i form av egenfinansiering pr 2. tertial Det høye nivået har samme hovedårsaker som i 2017 og hovedtyngden av egenflnansieringen er planlagt tilførsel til porteføljen av NFR-prosj ekter, IOR senteret ved TN, SHARE-senteret ved HV og strategiske satsingsområder vedtatt av styret.

28 I forhold til kontraktsverdier for nye prosjekter for 2. tertial 2018 så har det skjedd en vesentlig økning (73,2%) sammenlignet med samme periode i Med dette er redusert nivå i 2017 kompensert og 2018 rapporterer som det 2. høyeste nivået sammenlignet med de 9 siste årene. I hovedsak er dette knyttet til nyit bamehagesenter, et stort utgravningsprosj ekt for museet, et oppdragsprosjekt (PIRLS Utdanningsdirektoratet) samt to relativt store prosj ekter ved HV og UH. Disse fem prosjektene utgjør 36,5% av nye kontraktsverdier. Det er stor variasjon innenfor de ulike prosjekttypene. Institusj onens styre har stort fokus på utviklingen i ekstern finansiering og det er lagt opp til tett kontakt med det lokale næringslivet gjennom ulike fora som er av stor betydning for UiS. Oppsummering Driftsresultatet pr viser totalt mindreforbruk for UiS på 11,3 mill hvorav resultatet fordeler seg med mindreforbruk knyttet til bevilgningsfinansiert virksomhet (BFV) på 12,2 mill og merforbruk knyttet til bidrags og oppdragsfmansien aktivitet (BOA) på om lag 0,9 mill. Ved utgangen av 2. tertia12018 har UiS akkumulerte ubenyttede midler BFV på 138,7 mill. De akkumulerte midlene er i stor grad knyttet opp mot utsatt og forsinket aktivitet på fagenhetene og forskerutdanningen, mindre avsetninger til planlagte investeringer, samt avsatte midler til byggefond. Ledelsen vil følge opp de tydelige signalene fra departementet om å redusere de akkumulerte midlene på institusjonsnivå og at disse blir benyttet i tråd med universitetets strategiske planer. Intern gjennomføringsevne av planlagte og budsjettene aktiviteter vil fortsatt være en nøkkel i dette arbeidet sammen med en klar forventning om at de økonomiske avsetningene ikke økes ytterligere. Det vil i 2018 være rettet stort fokus på arbeidet med å øke den eksterne finansieringen. lnstitusjonens styre er tydelige i forventningen om at institusjonen skal arbeide for en fortsatt økning i inntektene fra NFR og EU, samtidig som man følger utviklingen og mulighetene i regionens næringsliv tett gjennom bl.a. etablert verdiskapingsforum. Stavanger, mm?) ØØM/fé/ Marit Bøyesen Ole Ringda rektor universitetsdirektør