Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger

Transkript

1 Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger US 63/17 Regnskapsrapport 2. tertial 2017 Saksnr: 17/ Saksansvarlig: Eli Løvaas Kolstø, Økonomi- og virksomhetsdirektør Møtedag: Informasjonsansvarlig: Eli Løvaas Kolstø, Økonomi- og virksomhetsdirektør Regnskapet pr viser et mindreforbruk på til sammen 10,6 mill. Regnskapsmessig resultat fordeler seg med mindreforbruk knyttet til bevilgningsfinansiert virksomhet (BFV) på 11,0 mill og merforbruk knyttet til bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) på 0,4 mill. Sammenlignet med 2. tertial 2016 viser inntektene en netto økning på 57,3 mill (5,6%). I dette ligger en inntektsøkning på 69,0 mill (8,6%) knyttet til økte bevilgninger fra KD. Lønnskostnader har økt med 47,4 mill (7,3%) og skyldes en årsverksøkning på 92 årsverk i forhold til samme periode i fjor, i hovedsak relatert til økt antall rekrutteringsstillinger, samt effekten av et godt lønnsoppgjør i Investeringene har økt med 1,6 mill, og er 0,5 mill over budsjett. BOA virksomheten har et samlet merforbruk på 0,4 mill hvor oppdragsfinansiert aktivitet har et foreløpig positivt resultat på 1,8 mill. Sammenlignet med samme periode i 2016, er BOA-aktiviteten fortsatt høy. Samlet sett er det en reduksjon i tilgangen av nye kontraktsverdier på 30,4% versus samme periode i Nedgangen gjelder spesielt ABFV-prosjekter, oppdrag og private finansieringskilder. For NFR er det en positiv økning i nye kontraktsverdier. Tilfang på nye prosjekter skjer løpende og en vil først ved årsslutt kunne rapportere endelige tall for BOA aktiviteten. Estimert prognose for universitetet samlet pr er at regnskapet relatert til den statlige bevilgningen forventes å gå tilnærmet i balanse, dvs et mindreforbruk rundt 4 mill. Forslag til vedtak: 1. Styret tar fremlagt og rapportert regnskap pr for Universitetet i Stavanger til orientering. 2. Styret vedtar omdisponering av 2,6 mill fra strategiske midler relatert til FoU til investering i ny brakkerigg på helsefakultetet. Stavanger, Ole Ringdal universitetsdirektør 1

2 US 63/17 Regnskapsrapport 2. tertial REGNSKAP PR Universitetsdirektøren legger med dette frem regnskap pr 2. tertial 2017 for styret til orientering. Regnskapet er avlagt i henhold til gjeldende regnskapsprinsipper og statlige regnskapsstandarder og rapportert deretter. Regnskapsrapporteringen pr 2. tertial er en underveis rapportering og legges på et overordnet og forenklet nivå i samsvar med departementets brev av Resultatregnskap, balanseoppstilling, kontantstrømanalyse og noteopplysninger pr samt ledelseskommentarer er vedlagt styresaken (vedlegg 1 og 2). 1.1 TOTALREGNSKAPET HOVEDTALL (BFV og BOA) Universitetets samlede økonomi deles i to hovedkategorier for finansiering som regnskapsmessig holdes adskilt. Den bevilgningsfinansierte virksomheten (BFV) betegner statlig finansiering som bevilges av Kunnskapsdepartementet (KD) og fordeles videre internt av styret. I tillegg inngår grunntildeling fra Utdanningsdirektoratet til nasjonale sentre. Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) er en fellesbetegnelse for den eksterne prosjektvirksomheten ved UiS. Tabell 1: Totalregnskap UiS pr pr. finansieringskategori (tall i tusen) Finansieringskategorier BFV BOA Totalt Totalt Endring % Inntekter* ,6 % Lønn og sosiale kostnader ,3 % Andre driftskostnader ,3 % Tilbakeførte indir. Kostn/avregn Prosjektoverskudd/underskudd (-/+) Avskrivninger ,4 % Sum kostnader og interne avregninger ,5 % 0 Overforbruk(-)/underforbruk(+) ,4 % *Inkl. investeringer ,8 % *) Investeringer er etter gjeldende regelverk bokført som reduksjon i inntekter Regnskap og resultater pr Regnskapet pr 2. tertial viser driftsinntekter på totalt mill og driftskostnader på mill. Dette gir et mindreforbruk på 10,6 mill. Den bevilgningsfinansierte delen (BFV) er gjort opp med et mindreforbruk på 11,0 mill. BOA virksomheten har et samlet merforbruk på 0,4 mill, hvor oppdragsfinansiert aktivitet har et foreløpig positivt resultat på 1,8 mill. Se for øvrig tabell 1 ovenfor. Sammenlignet med 2. tertial 2016 viser inntektene en netto økning på 57,3 mill (5,6%). I dette ligger en inntektsøkning på 69 mill (8,6%) knyttet til økte bevilgninger fra KD. Registrerte inntekter knyttet til BOA er noe ned sammenlignet med samme periode i 2016, dvs 201,2 mill vs 212,4 mill. Samlet BOA aktivitet for UiS reflektert ved kostnadsnivået, ligger imidlertid fortsatt på et stabilt høyt nivå. Totalen holdes oppe av økt aktivitet ved AM (utgravninger opp 4,9 mill) og SV (NFR opp 9,9 mill). BOA-aktivitet er redusert ved TN (NFR ned 10,4 mill), HF (ABFV ned 3,1 mill) og EVU-enheten (oppdrag ned 1,9 mill). 2

3 Andel BOA inntekter i forhold til KD inntekter utgjør pr 2.tertial 18,3 %. En kombinasjon av økning i KD inntekter samtidig som BOA inntektene er noe ned, medfører at BOA andelen er noe redusert sammenlignet med samme periode i I forhold til budsjett er BOA andelen noe høyere enn forventet. BOA inntektene fordeler seg ujevnt gjennom året og som følge av dette vil en først ved årsslutt rapportere endelige tall for inntekter relatert til BOA virksomheten. Totale driftskostnader viser en økning på 64,9mill (6,5%) sammenlignet med samme periode i Totale kostnader BOA er på 201,6 mill, som utgjør 17 % av totale driftskostnader. Andre driftskostnader, hovedsakelig relatert til husleie og drift av eiendom, har økt med 13,5 mill til 331,1 mill, som er en økning på 4,3%. Avskrivningsnivået viser en økning på 3,9 mill (13,4%), som følge av et høyt investeringsnivå i Lønnskostnader og årsverksutvikling Totale lønnskostnader har økt med 47,4 mill eller 7,3 % til 700 mill. Dette skyldes i all vesentlighet årsverksøkning i forhold til samme periode i fjor i tillegg til effekten av et godt lønnsoppgjør i Antall årsverk viser fra 2. tertial 2016 til 2. tertial 2017 en økning på 92 årsverk til totalt 1436, og er i hovedsak knyttet til rekrutteringsstillinger. Investeringer Investeringer gjennomført i 2. tertial 2016 beløp seg til 32,5 mill, mens det i samme periode for 2017 er investert for 34,1 mill som er 0,5 mill over budsjett. Årets investeringer er i stor grad relaterte til IT- og AV-utstyr i forbindelse med oppgradering av undervisningsrom på campus, kjøp av inventar og vitenskapelig utstyr og ombygging av eksisterende areal. Bygging av nytt servicesenter på Jernaldergården samt ny brakkerigg for kontorer til det nye helsefakultetet vil medføre større investeringer høsten Det 3-årige institusjonelle prosjektet med å oppgradere AV-utstyret i undervisningsrommene på campus er i god prosess og mye av årets planlagte arbeid ble utført i sommer. I forbindelse med oppsett av brakkerigg for kontorer til helsefakultetet, er det påløpt en del kostnader, såkalte rekkefølgekrav, som ikke var med i opprinnelig budsjett. Dette gjelder bl.a omlegging av vei og VA-grøft. Total kostnad for rigg av brakkebygget beløper seg nå til i underkant av 5 mill kr. For å finansiere disse kostnadene ber universitetsdirektøren Styret om å omdisponere 2,6 mill fra strategiske forskningsmidler til investering i brakkebygget. De strategiske FoU midlene gjelder Toppforskprogrammet som vil ikke bli benyttet til opprinnelig formål i 2017 pga ikke nok kvalifiserte søkere. Digitalisering er et av satsingsområdene i vedtatt strategi og har høyt fokus i virksomheten. I denne sammenheng har UiS fått tildelt midler fra DIFI til gjennomføring av digitalisering av flere prosesser og oppgaver ved UiS. DIFI har gitt tilsagn om medfinansiering av 7,5 mill over 3 år, og har innbetalt 3,3 mill for De resterende midlene for 2018 på 2,2 mill og 2019 på 2 mill vil bli overført når årsrapportene til DIFI er godkjent. 1.2 BEVILGNINGSFINANSIERT VIRKSOMHET (BFV) Den årlige statsbevilgningen utgjør, med tillegg av avsatte og ubenyttede statlige midler fra tidligere år, hoveddelen av institusjonens totale økonomi. For 2017 er UiS tildelt en opprinnelig ramme over statsbudsjettet på totalt 1.392,3 mill., herav 1.389,3 over kap. 260 (grunnbevilgning) og øremerkede tildelinger (utstyrsmidler og midler til Rådsfunksjon for samfunnssikkerhet og beredskap) på til sammen 3,0 mill. over kap Utover dette er det mottatt særskilte tilleggstildelinger til grunnskolelærerutdanningene på til sammen 7,9 mill. samt midler til nye studieplasser og rekrutteringsstillinger i revidert nasjonalbudsjett (RNB) med 4,6 mill. Grunntildelingen og særskilte tildelinger fra Utdanningsdirektoratet til nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning (SLF) og nasjonalt senter for læringsmiljø og adferdsforskning (NSLA) utgjør 49,0 mill. 3

4 Den statlige grunnbevilgningen til UiS har økt nominelt med 112,6 mill. (8,8 %) fra 2016 til Realveksten (utover pris- og lønnsvekst) er på 6,0 %, hovedsakelig knyttet til økt studieplassfinansiering og finansiering av rekrutteringsstillinger. I den tildelte bevilgningen ligger innbakt et budsjettkutt på 10,5 mill. som følge av krav til avbyråkratisering og effektivisering. I tillegg er konsekvensen av en (negativ) omfordelingseffekt på 4,7 mill. ved overgang til nytt statlig finansieringssystem lagt inn. I tabell 2 under vises hovedtall for den bevilgningsfinansierte virksomheten (BFV) ved UiS pr 31.08: Tabell 2 Bevilgningsfinansiert virksomhet - BFV (tall i tusen) UiS bevilgningsfinansiert virksomhet (BFV) Regnskapstall Endring i % Sum driftsinntekter ,5 % Sum driftskostnader inkl avskrivninger ,9 % Overhead-inntekter/prosjektresultat/interne avregninger ,0 % Overforbruk (-)/underforbruk (+) ,8 % Det er en økning av inntekter innenfor den bevilgningsfinansierte delen av virksomheten på 8,5 % som i sin helhet er relatert til økte bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet. Driftskostnader inklusive avskrivninger viser en økning på 8,9 % fra 2. tertial Dette er i tråd med vedtatt budsjett for Resultatene pr 2.tertial varierer blant fag- og støtteenheter, men fakultetene/museet samlet fortsetter å opparbeide økonomisk handlingsrom i tillegg til medbragt handlingsrom fra tidligere år. Ved utgangen av 2 tertial 2017 har UiS akkumulerte ubenyttede midler BFV på tilnærmet 115,3 mill. De akkumulerte midlene er i stor grad knyttet opp mot utsatt og forsinket aktivitet på fagenhetene (74,7 mill) og forskerutdanningen (14,1 mill), mindre avsetninger til planlagte investeringer og forskningssatsinger, samt avsatte midler til utjevning av produksjonsresultater (10,2 mill) BIDRAGS- OG OPPDRAGSFINANSIERT AKTIVITET (BOA) 2. TERTIAL 2017 Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) benyttes som en felles betegnelse for den eksterne prosjektvirksomheten ved UiS, og inndeles i følgende tre underkategorier: Annen bevilgningsfinansiert virksomhet (ABFV) som betegner bevilgninger universitetet mottar fra departementer/statlige etater/ andre offentlige virksomheter, Tilskudd fra Norges forskningsråd (NFR) og Eksternt finansiert virksomhet (EFV) som er inntekter universitetet mottar fra andre eksterne oppdragsgivere samt EU- midler. BOA virksomheten, med unntak av ABFV, føres etter prinsippet om løpende avregning uten fortjeneste. Det betyr at inntektsføring av midlene skjer etter hvert som kostnadene i de ulike prosjektene påløper/belastes. Det vil derfor ikke genereres resultater fra denne aktiviteten før prosjektene avsluttes. ABFV inntektsføres i hovedsak når midlene mottas (kontantprinsippet), og leder til at resultatpåvirkningen kan variere, alt etter når bevilgningene kommer. Resultatet pr 2. tertial viser et merforbruk på 2,2 mill. fra ABFV mot et mindreforbruk på 9,1 mill. samme tid i Forskyvningen fra mindreforbruk 2016 til merforbruk 2017, er i hovedsak knyttet til AM og innbetalinger mottatt 2016 hvor deler av aktiviteten foregår i ABFV-aktiviteten samlet sett, har hatt en positiv økning på 18,5% og gjelder spesielt ved AM, STAB og TN. Utviklingen av kontraktsverdier for BOA pr 2. tertial 2017 Den samlede prosjektporteføljen ved UiS omfatter pr totalt 399 aktive prosjekter, som er en reduksjon på 10 prosjekter fra samme tidspunkt i Det er så langt i år opprettet 85 nye prosjekter, mot 110 prosjekter i 2. tertial

5 Nye kontraktsverdier avtalt pr 2. tertial 2017 er på 134,3 mill, mens det i samme periode 2016 var avtalt 192,8 mill. Reduksjonen utgjør om lag 30% og på totalnivå for enhetene ligger reduksjonen ved AM, HF og EVU og gjelder prosjekttypene ABFV, oppdrag og private finansieringskilder. Det er, som i 2016, fortsatt lav tilgang på nye EU-kontraktsverdier pr 2. tertial For oppdragsprosjekter er nedgangen i nye kontraktsverdier størst ved AM i 2017 (ned 20,9 mill), pga et ekstraordinært oppdrag tildelt i 2016 på 21,2 mill for steinkonservering av Domkirken. EVUvirksomheten er i stor grad finansiert av privat næringsliv og har en samlet nedgang på om lag 38% i nye kontraktsverdier i Gitt rammebetingelsene for EVU virksomheten, gir våren 2018 grunnlag for en forsiktig optimisme mht aktivitet. For en større aktivitetsvekst ser enheten at det må investeres mer i utvikling av nye tilbud som er i tråd med dagens samfunnsutvikling. Ved TN er tilgangen på nye kontraktsverdier fra privat næringsliv, fortsatt svært lav. Utviklingen innenfor NFR-prosjekter er positiv. Tilgangen på nye NFR kontraktsverdier var høy pr 2. tertial 2016, og har økt med ytterligere 2,6 mill pr 2. tertial Alle fakultetene er tildelt store NFR-kontraktsverdier i AM har ikke tidligere hatt NFR-prosjekter i porteføljen men har nå fått sitt første. Utvikling i egenfinansiering, tilbakeførte indirekte kostnader (overhead) og prosjektoverskudd Utover de rene eksterne inntektene er prosjektvirksomheten tilført 44,3 mill i form av egenfinansiering pr 2. tertial Tilført egenfinansiering har økt med 7,8% sammenlignet med Det fortsatt høye nivået, har samme hovedårsaker som i 2016 og hovedtyngden av egenfinansieringen er planlagt tilførsel til porteføljen av NFR-prosjekter, IOR-senteret ved TN og strategiske satsingsområder vedtatt av styret. Pr 2. tertial 2017 er det avregnet 45,9 mill. i indirekte kostnader fra den eksterne prosjektvirksomheten mot 44,7 mill i Dette representerer midler som i det alt vesentlige føres tilbake til fakulteter, institutter, museum og sentre. Samlet prosjektoverskudd ved UiS, fra oppdrags- og bidragsaktivitet pr 2. tertial 2017, er på 5,2 mill og kommer i hovedsak fra EVU-virksomheten 98,9%. Resultat fra oppdragsvirksomheten som kan tilføres UiS virksomhetskapital er på 1,8 mill og er en økning på 0,8 mill fra samme periode i Økningen er knyttet til avslutning av to store, flerårige oppdragsprosjekt ved EVU-enheten AVSETNING FOR OPPARBEIDET FLEKSITID OG OPPTJENT IKKE AVVIKLET FERIE Pr ble det foretatt avsetning for fleksitid, overtid og ikke avviklet ferie i henhold til de statlige regnskapsstandardene. Etter en rimelighetsvurdering er det ikke foretatt ytterligere avsetning for fleksitid/overtid i PROGNOSE Det har i forbindelse med 2. tertial rapportering vært avholdt dialogmøter med fag- og støtteenhetene. Enhetene har i tillegg redegjort skriftlig for økonomisk status pr samt gitt et anslag for forventet økonomisk status pr Estimert prognose for universitetet samlet pr er at regnskapet relatert til den statlige bevilgningen forventes å gå tilnærmet i balanse, dvs et mindreforbruk rundt 4 mill. Det er flere usikkerhetsmomenter i tilknytning til prognosen som også blir påpekt av enhetene. I hovedsak gjelder dette gjennomføringsevne relatert til planlagte investeringer i bygg og utstyr samt rekrutteringer. Videre er det ikke avsatt sentrale midler til årets lønnsoppgjør. Det medfører at lønnsjusteringene må dekkes innenfor enhetenes rammer. Erfaringsmessig vil universitetet motta ulike statlige øremerkede midler utover høsten. Disse vil og kunne påvirke prognosen, da det vil ta noe tid før aktiviteten kommer i gang og midlene blir brukt. 5

6 Forslag til vedtak: 1. Styret tar fremlagt og rapportert regnskap pr for Universitetet i Stavanger til orientering. 2. Styret vedtar omdisponering av 2,6 mill fra strategiske midler relatert til FoU til investering i ny brakkerigg på helsefakultetet. Stavanger Ole Ringdal universitetsdirektør Eli Løvaas Kolstø Økonomi- og virksomhetsdirektør Saksbehandler: Turid A. Husvæg, regnskapssjef Irene Seglem, rådgiver prosjekt Erlend Kristensen, controller Vedlegg: Vedlegg 1: Regnskap med utvalgte noter 2. tertial 2017 Vedlegg 2: Ledelseskommentarer 2. tertial 2017 Vedlegg 3: Internrapporter UiS 2. tertial 2017 (utrykt vedlegg) Vedlegg 4: Redegjørelser fra enhetene 2. tertial 2017 (utrykt vedlegg) 6

7 Vedlegg 1 Regnskap med utvalgte noter 2. tertial 2017

8 Resultatregnskap Virksomhet: Universitetet i Stavanger Org.nr: Beløp i 1000 kroner Note Referanse Driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger RE.1 Inntekt fra gebyrer RE.2 Inntekt fra tilskudd og overføringer RE.3 Salgs- og leieinntekter RE.5 Andre driftsinntekter RE.6 Sum driftsinntekter RE.7 Driftskostnader Lønnskostnader RE.8 Varekostnader RE.9 Kostnadsførte investeringer og påkostninger 4, RE.11 Avskrivninger på varige driftsmidler og immaterielle eiendeler 4, RE.12 Nedskrivninger av varige driftsmidler og immaterielle 4, RE.13 Andre driftskostnader RE.10 Sum driftskostnader RE.14 Driftsresultat RE.15 Finansinntekter og finanskostnader Finansinntekter RE.16 Finanskostnader RE.17 Sum finansinntekter og finanskostnader RE.18 Resultat av periodens aktiviteter RE.21 Avregninger og disponeringer Avregning med statskassen (bruttobudsjetterte) RE.22 Avregning bevilgningsfinansiert aktivitet (nettobudsjetterte) 15 I RE.23 Disponering av periodens resultat (til virksomhetskapital) RE.26 Sum avregninger og disponeringer RE.24 Innkrevningsvirksomhet og andre overføringer til staten Avgifter og gebyrer direkte til statskassen 9 RE.28 Avregning med statskassen innkrevningsvirksomhet 9 RE.30 Sum innkrevningsvirksomhet og andre overføringer til staten RE.31 Tilskuddsforvaltning og andre overføringer fra staten Avregning med statskassen tilskuddsforvaltning 10 RE.32 Utbetalinger av tilskudd til andre 10 RE.33 Sum tilskuddsforvaltning og andre overføringer fra staten RE.34

9 Balanse Virksomhet: Universitetet i Stavanger Beløp i 1000 kroner EIENDELER Note Referanse A. Anleggsmidler I Immaterielle eiendeler Forskning og utvikling AI.01 Programvare og lignende rettigheter AI.02 Immaterielle eiendeler under utførelse AI.02A Sum immaterielle eiendeler AI.1 II Varige driftsmidler Bygninger, tomter og annen fast eiendom AII.01 Maskiner og transportmidler AII.02 Driftsløsøre, inventar, verktøy og lignende AII.03 Anlegg under utførelse AII.04 Infrastruktureiendeler AII.06 Sum varige driftsmidler AII.1 III Finansielle anleggsmidler Investeringer i aksjer og andeler AIII.03 Obligasjoner 0 0 AIII.04 Andre fordringer 0 0 AIII.04A Sum finansielle anleggsmidler AIII.1 Sum anleggsmidler AIV.1 B. Omløpsmidler I Beholdninger av varer og driftsmateriell Beholdninger av varer og driftsmateriell BI.1 Sum beholdning av varer og driftsmateriell BI.3 II Fordringer Kundefordringer BII.1 Andre fordringer BII.2 Opptjente, ikke fakturerte inntekter BII.3 Sum fordringer BII.4 III Bankinnskudd, kontanter og lignende Bankinnskudd på konsernkonto i Norges Bank BIV.1 Andre bankinnskudd BIV.2 Kontanter og lignende BIV.3 Sum bankinnskudd, kontanter og lignende BIV.4 Sum omløpsmidler BIV.5 Sum eiendeler BV.1

10 Balanse Virksomhet: Universitetet i Stavanger Beløp i 1000 kroner STATENS KAPITAL OG GJELD Note Referanse C. Statens kapital I Virksomhetskapital Innskutt virksomhetskapital CI.01 Opptjent virksomhetskapital CI.03 Sum virksomhetskapital CI.1 II Avregninger Avregning med statskassen (bruttobudsjetterte) 0 0 CII.01 Avregnet bevilgningsfinansiert aktivitet (nettobudsjetterte) 15 I CII.02 Sum avregninger CII.1 III Statens finansiering av immaterielle eiendeler og varige driftsmidler Statens finansiering av immaterielle eiendeler og varige driftsmidler 4, CIII.01 Sum statens finansiering av immaterielle eiendeler og varige driftsmidler CIII.1 IV Statens finansiering av særskilte tiltak Statens finansiering av særskilte tiltak med utsatt inntektsføring 15 III CIV.01 Sum statens finansiering av særskilte tiltak 0 0 CIV.1 Sum statens kapital SK.1 D. Gjeld I Avsetning for langsiktige forpliktelser Avsetninger langsiktige forpliktelser DI.01 Sum avsetning for langsiktige forpliktelser 0 0 DI.3 II Annen langsiktig gjeld Øvrig langsiktig gjeld DII.01 Sum annen langsiktig gjeld 0 0 DII.1 III Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld DIII.1 Skyldig skattetrekk DIII.2 Skyldige offentlige avgifter DIII.3 Avsatte feriepenger DIII.4 Ikke inntektsførte tilskudd og overføringer (nettobudsjetterte) 15 II DIII.05 Mottatt forskuddsbetaling DIII.06 Annen kortsiktig gjeld 18, DIII.6 Sum kortsiktig gjeld DIII.7 Sum gjeld DV.1 Sum statens kapital og gjeld SKG.1

11 Virksomhet: Universitetet i Stavanger Prinsippnote - SRS Generelle regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet og avlagt i samsvar med de Statlige Regnskapsstandardene (SRS) og etter de nærmere retningslinjene som er fastsatt for forvaltningsorganer med fullmakt til bruttoføring utenfor statsregnskapet i Bestemmelser om økonomistyringen i staten av 12. desember 2003 med endringer, senest 5.november Regnskapet er avlagt i henhold til punkt 3.4 i Bestemmelser om økonomistyringen i staten og retningslinjene i punkt 6 i Finansdepartementets rundskriv R-115 med Kunnskapsdepartementets tilpasninger for universitets- og høyskolesektoren. Alle regnskapstall er oppgitt i 1000 kroner dersom ikke annet er særskilt opplyst. Anvendte regnskapsprinsipper Inntekter Tildelinger uten motytelse eller med utsatt motytelse er behandlet etter bestemmelsene i SRS 10 og sammenstilt med de tilsvar ende kostnadene (motsatt sammenstilling). Ordinære driftsbevilgninger fra Kunnskapsdepartementet og tilskudd til orinær drift fra andre departement er med mindre annet ikke er særskilt angitt, å anse som opptjent på balansedagen. Dette innebærer at slike bevilgninger og tilskudd fra Kunnskapsdepartementet og andre departementer er presentert i regnskapet i den perioden midlene er bevilget. Bevilgninger og tilskudd til ordinær drift som ikke er benyttet på balansedagen, er klassifisert som forpliktelse og ført opp i avsnitt C II Avregninger i del C SStatens kapital i balanseoppstillingen. Tilsvarende gjelder for andre statlige bevilgninger og tilskudd til ordinære driftsoppgaver som gjelder v edkommende regnskapsperiode og som ikke er benyttet på balansedagen. Bevilgninger som gjelder særskilte tiltak og som ikke er benyttet p å balansedagen, er klassifisert som forpliktelse og presentert i avsnitt C IV i balanseoppstillingen. Dette gjelder også bevilgningsfinansiert aktivitet hvor det er dokumentert at midlene av bevilgende myndighet er forutsatt benyttet i senere terminer. Bidrag og tilskudd fra statlige etater og tilskudd fra Norges forskningsråd samt bidrag og tilskudd fra andre som ikke er benyttet på balansedagen er klassifisert som forskudd og presentert som ikke inntektsførte bidrag i avsnitt D III Kortsiktig gjeld i balanseoppstillingen. Tilsvarende gjelder for gaver og gaveforsterkni nger. Inntekter som forutsetter en motytelse er behandlet etter bestemmelsene i SRS 9 og er resultatført i den perioden rettigheten til inntekten er opptjent. Slike inntekter måles til verdien av vederlaget på transaksjonstidspunktet. Inntekter fra salg av tjenester anses s om opptjent på det tidspunktet krav om vederlag oppstår. Kostnader Kostnader ved virksomhet som er finansiert av bevilgninger eller midler som skal behandles tilsvarende, er resultatført i den perioden kostnaden er pådratt eller når det er identifisert en forpliktelse. Kostnader som vedrører transaksjonsbaserte inntekter er sammenstilt med de tilsvarende inntekter og kostnadsført i samme periode. Prosjekter innen oppdragsvirksomhet er behandlet etter metoden løpende avregning uten fortjeneste. Fullføringsgraden er målt som forholdet mellom påløpte kostnader og totalt estimerte kontraktskostnader. Tap Det er ikke foretatt en generell vurdering knyttet til latente tap i aktive oppdragsprosjekter. Eventuelle tap konstateres først ved avslutning av prosjektet og er som hovedregel kostnadsført når en eventuell underdekning i prosjektet er endelig konstatert. For aktive prosjekter hvor det er konstatert sannsynlig tap, er det avsatt for latente tap. Omløpsmidler og kortsiktig gjeld Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet, samt poster som knytter seg til varekretsløpet. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmiddel/langsiktig gjeld. Fordringer er klassifisert som omløpsmidler hvis de skal tilbakebetales i løpet av ett år etter utbetalingstidspunktet. Omløpsmidler er vurdert til det laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Aksjer og andre finansielle eiendeler Aksjer og andre finansielle eiendeler er balanseført til historisk anskaffelseskost på transaksjonstidspunktet. Aksjer og andeler som er anskaffet med dekning i bevilgning over 90-post og aksjer anskaffet før 1. januar 2003 og som ble overført fra gruppe 1 til gruppe 2 fra 1. januar 2009, har motpost i Innskutt virksomhetskapital. Aksjer og andeler som er finansiert av overskudd av eksternt finansiet oppdragsaktivitet, har motpost i Opptjent virksomhetskapital. Dette gjelder både langsiktige og kortsiktige investeringer. Mottatt utbytte og andre utdelinger er inntektsført som annen finansinntekt. Når verdifallet ikke er forventet å være forbigående, er det foretatt nedskrivning til virkelig verdi.

12 Varige driftsmidler Varige driftsmidler er vurdert til anskaffelseskost og avskrives over driftsmidlets forventede levetid, men nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som ikke forventes å være forbigående. Varig driftsmidler balanseføres med motpost Statens finansiering av immaterielle eiendeler og varige driftsmidler. Forpliktelsen som etableres på investeringstidspunktet oppløses i takt med avskrivningene og utligner dermed resultatvirkningen av avskrivningene. Ved realisasjon/avgang av driftsmidler resultatføres regnskapsmessig gevinst/tap. Gevinst/tap beregnes som forskjellen mellom salgsvederlaget og balanseført verdi på realisasjonstidspunktet. Resterende bokført verdi av forpliktelse knyttet til anleggsmiddelet på realisasjonstidspunktet er vist som Utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer, bokført verdi avhendede anleggsmidler i note 1. For eiendeler som inngår i åpningsbalansen er bruksverdi basert på gjenanskaffelsesverdi lagt til grunn for verdifastsettelsen, mens virkelig verdi benyttes når det gjelder finansielle eiendeler. Ved fastsettelse av gjenanskaffelsesverdi er det tatt hensyn til slit og elde, teknisk funksjonell standard og andre forhold av betydning for verdifastsettelsen. For tomter, bygninger, infrastruktur er gjenanskaffelsesverdien dels basert på estimater utarbeidet og dokumentert av virksomheten selv, og dels på kvalitetssikring fra og verdivurderinger utarbeidet av uavhengige tekniske miljøer. Verdi knyttet til nasjonaleiendom og kulturminner, samt kunst og bøker er i utgangspunktet ikke inkludert i åpningsbalansen. Slike eiendeler er inkludert i den grad det foreligger en reell bruksverdi for virksomheten. Finansieringen av varige driftsmidler, som er inkludert i åpningsbalansen for første gang, er klassifisert som en langsiktig forpliktelse. Denne forpliktelsen løses opp i takt med avskrivningen på de anleggsmidler som finansieringen dekker. For omløpsmidler, kortsiktig gjeld samt eventuelle øvrige forpliktelser som inkluderes i åpningsbalansen, er virkelig verdi benyttet som grunnlag for verdifastsettelsen. Immaterielle eiendeler Eksternt innkjøpte immaterielle eiendeler er vurdert til anskaffelseskost og avskrives over driftsmidlets forventede levetid, men nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som ikke forventes å være forbigående. Immaterielle eiendeler er balanseført med motpost Statens finansiering av immatereille iendeler og varige driftsmidler. Forpliktelsen som etableres på investeringstidspunktet oppløses i takt med avskrivningene og utligner dermed resultatvirkningen av

13 Varebeholdninger Lager av innkjøpte varer er verdsatt til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Egentilvirkede ferdigvarer og varer under tilvirkning er vurdert til full tilvirkningskost. Det er foretatt nedskriving for påregnelig ukurans. Fordringer Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap er gjort på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene. I tillegg er det for kundefordringer gjort en uspesifisert avsetning for å dekke antatt tap. Internhandel Alle vesentlige interne transaksjoner og mellomværender innen virksomheten er eliminert i regnskapet. Pensjoner De ansatte er tilknyttet Statens Pensjonskasse (SPK). Det er lagt til grunn en forenklet regnskapsmessig tilnærming, og det er ikke foretatt beregning eller avsetning for eventuell over- eller underdekning i pensjonsordningen. Årets pensjonskostnad tilsvarer årlig premie til SPK. Valuta Pengeposter i utenlandsk valuta er vurdert etter kursen ved regnskapsårets slutt. Virksomhetskapital Universiteter og høyskoler kan bare opptjene virksomhetskapital innenfor sin oppdragsvirksomhet. Deler av de midlene som opptjenes innenfor oppdragsvirksomhet kan føres tilbake til og inngå i virksomhetens tilgjengelige midler til dekning av drift, anskaffelser eller andre forhold innenfor formålet til institusjonen. Midler som gjennom interne disponeringer er øremerket slike formål, er klassifisert som virksomhetskapital ved enhetene. Kontantstrøm Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den direkte metode tilpasset statlige virksomheter. Kontoplan Standard kontoplan og Kunnskapsdepartementets anbefalte føringskontoplan for virksomheter i universitets- og høyskolesektoren er lagt til grunn. Selvassurandørprinsipp Staten er selvassurandør. Det er følgelig ikke inkludert poster i balanse eller resultatregnskap som søker å reflektere alternative netto forsikringskostnader eller forpliktelser. Statens konsernkontoordning Statlige virksomheter omfattes av statens konsernkontoordning. Konsernkontoordningen innebærer at alle bankinnskudd/utbetalinger daglig

14 Virksomhet: Universitetet i Stavanger Kontantstrømoppstilling for nettobudsjetterte virksomheter (direkte modell) Beløp i 1000 kroner Note Budsjett 2017 T2 Referanse Kontantstrømmer fra driftsaktiviteter Innbetalinger innbetalinger av bevilgning fra fagdepartementet (nettobudsjetterte) KS.1A innbetalinger av bevilgninger fra andre departementer (nettobudsjetterte) KS.1B innbetalinger av skatter, avgifter og gebyrer til statskassen KS.2 innbetalinger fra salg av varer og tjenester KS.4 innbetalinger av avgifter, gebyrer og lisenser KS.5 innbetalinger av tilskudd og overføringer KS.6 innbetaling av refusjoner KS.9 andre innbetalinger KS.10 Sum innbetalinger KS.INN Utbetalinger utbetalinger av lønn og sosiale kostnader KS.11 utbetalinger for kjøp av varer og tjenester KS.12 utbetalinger av skatter og offentlige avgifter KS.14 utbetalinger og overføringer til andre statsetater KS.14A utbetalinger og overføringer til andre virksomheter (-) KS.14B andre utbetalinger KS.15 Sum utbetalinger KS.UT Netto kontantstrøm fra driftsaktiviteter* KS.OP Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter innbetalinger ved salg av immaterielle eiendeler og varige driftsmidler (+) KS.16 utbetalinger ved kjøp av immaterielle eiendeler og varige driftsmidler (-) KS.17 innbetalinger ved salg av aksjer og andeler (+) KS.18 utbetalinger ved kjøp av aksjer og andeler (-) KS.19 innbetalinger ved salg av obligasjoner og andre fordringer (+) KS.21A utbetalinger ved kjøp av obligasjoner og andre fordringer (-) KS.21B innbetalinger av utbytte (+) KS.7 innbetalinger av renter (+) KS.8 utbetalinger av renter (-) KS.13 Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter KS.INV Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter innbetalinger av virksomhetskapital (+) KS.22 tilbakebetalinger av virksomhetskapital (-) KS.23 utbetalinger av utbytte til statskassen (-) KS.24 Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter KS.FIN Kontantstrømmer knyttet til overføringer innbetalinger fra statskassen til tilskudd til andre (+) KS.3 utbetalinger og overføringer til andre virksomheter (-) KS.14BI Netto kontantstrøm knyttet til overføringer KS.OVF Effekt av valutakursendringer på kontanter og kontantekvivalenter (+/-) KS.24A Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter (+/-) KS.25 Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens begynnelse KS.26 Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens slutt KS.BEH

15 * Avstemming Note resultat av periodens aktiviteter KS.27 avregning av bevilgningsfinansiert aktivitet KS.27A bokført verdi avhendede anleggsmidler 0 57 KS.28 ordinære avskrivninger KS.29 nedskrivning av anleggsmidler 0 0 KS.30 netto avregninger 0 0 KS.31 inntekt fra bevilgning (gjelder vanligvis bruttobudsjetterte virksomheter) 0 0 KS.32 arbeidsgiveravgift/gruppeliv ført på kap. 5700/ KS.33 avsetning utsatte inntekter (tilgang anleggsmidler) KS.34 resultatandel i datterselskap 0 0 KS.35 resultatandel tilknyttet selskap 0 0 KS.36 endring i ikke inntektsført bevilgning knyttet til anleggsmidler KS.37 endring i varelager KS.38 endring i kundefordringer KS.39 endring i ikke inntektsførte bevilgninger og bidrag KS.40 endring i ikke inntektsførte gaver og gaveforsterkninger KS.41 endring i leverandørgjeld KS.42 effekt av valutakursendringer 0 0 KS.43 inntekter til pensjoner (kalkulatoriske) 0 0 KS.44 pensjonskostnader (kalkulatoriske) 0 0 KS.45 poster klassifisert som investerings- og finansieringsaktiviteter KS.46 korrigering av avsetning for feriepenger når ansatte går over i annen statsstilling KS.46A endring i andre tidsavgrensningsposter KS.47 Netto kontantstrøm fra driftsaktiviteter* KS.AVS

16 Virksomhet: Universitetet i Stavanger Prinsipp for bevilgningsoppstilling Oppstillingen av bevilgningsrapporteringen er satt opp i samsvar med prinsippene som gjelder for føring av statsregnskapet. Dette innebærer at opplysningene knyttet til bevilgningsregnskap og kapitalregnskap er satt opp etter kontantprinsippet og gjelder for regnskapsterminen fra 1. januar til 30. april. Bevilgningsoppstillingens del I viser alle finansielle eiendeler som virksomheten er ført opp med i statens kapitalregnskap. Beholdningene i statens kapitalregnskap er basert på at transaksjonene er ført med verdien på betalingstidspunktet. Verdien på balansedagen er satt til historisk kostpris på transaksjonstidspunktet. Bevilgningsoppstillingens del II omfatter det som er rapportert i likvidrapporten til statsregnskapet. Likvidrapporten viser saldo og likvidbevegelser på virksomhetens oppgjørskonto og øvrige konti i Norges Bank. Beholdningene rapportert i likvidrapporten er avstemt mot statens konsernkontosystem og øvrige beholdninger i Norges Bank. Bevilgningsoppstillingens del III gir en oversikt over utbetalingene som er registrert i statens konsernkontosystem. Utbetalingene er knyttet til og avstemt mot tildelingsbrevene og er satt opp etter inndelingen Stortinget har fastsatt for budsjettet og de spesifikasjonene som er angitt i tildelingsbrevene.

17 Virksomhet: Universitetet i Stavanger Note 1 Spesifikasjon av driftsinntekter Beløp i 1000 kroner Budsjett 2017 T2 Referanse Inntekt fra bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet Overført bevilgning fra foregående år (bruttobudsjetterte virksomheter) N1.1 Periodens bevilgning fra Kunnskapsdepartementet N1.2 - brutto benyttet til investeringsformål/varige driftsmidler av periodens bevilgning / driftstilskudd (-) N1.3 - ubrukt bevilgning til investeringsformål (bruttobudsjetterte virksomheter) N1.4 + utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer (avskrivninger) (+) N1.5 + utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer (nedskrivninger) (+) N1.5A + utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer, bokført verdi avhendede anleggsmidler (+) N1.6 + inntekt til pensjoner (gjelder virksomheter som er med i sentral ordning) N1.7 - periodens tilskudd til andre (-) N1.8 Andre poster som vedrører bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet 1) N1.9 Sum inntekt fra bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet N1.10 Tilskudd og overføringer fra andre departement Periodens tilskudd/overføring fra andre departement 1) N1.11A - brutto benyttet til investeringsformål/varige driftsmidler av periodens bevilgning /driftstilskudd (-) N ubrukt bevilgning til investeringsformål (bruttobudsjetterte virksomheter) N utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer (avskrivninger) (+) N utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer (nedskrivninger) (+) N1.14A + utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer, bokført verdi avhendede anleggsmidler (+) N inntekt til pensjoner (gjelder virksomheter som er med i sentral ordning) N tilskudd til andre (-) N1.17 Andre poster som vedrører tilskudd og overføringer fra andre departement (spesifiseres) N1.18 Sum tilskudd og overføringer fra andre departement N1.19 1) Vesentlige tilskudd/overføringer skal spesifiseres på egne linjer under oppstillingen. Sum inntekt fra bevilgninger (linje RE.1 i resultatregnskapet) N1.20 1) 2) Gebyrer og lisenser Gebyrer N1.661 Lisenser N1.662 Sum gebyrer og lisenser (linje RE.2 i resultatregnskapet) N1.66 1) Vesentlige inntekter av denne typen skal spesifiseres i egne avsnitt under oppstillingen. Dette avsnittet skal bare brukes når gebyrene eller lisensene skal klassifiseres som driftsinntekt for institusjonen. 2) Dersom institusjonen krever inn gebyrer eller mottar midler knyttet til lisenser på vegne av staten og som skal overføres til statskassen, skal slike midler klassifiseres som innkrevingsvirksomhet og presenteres i avsnittet for innkrevingsvirksomhet i resultatregnskapet og spesifiseres i note 9. Tilskudd og overføringer fra statlige etater 1) Periodens tilskudd/overføring fra andre statlige etater N periodens tilskudd fra andre statlige etater via andre virksomheter N1.21A - periodens tilskudd til andre virksomheter (-) N1.21B Periodens netto tilskudd fra andre statlige etater N1.21E Periodens tilskudd/overføring direkte fra Norges forskningsråd (NFR) N periodens tilskudd fra NFR via andre virksomheter (+) N1.23A - periodens tilskudd/overføring fra NFR til andre (-) N1.29 Periodens netto tilskudd fra NFR N1.29A Andre poster som vedrører tilskudd/overføringer fra andre statlige etater (spesifiseres) 2) N1.30 Sum tilskudd og overføringer fra statlige etater N1.31 1) Vesentlige bidrag skal spesifiseres i egne avsnitt under oppstillingen. Linjene N1.21 skal bare omfatte tilskudd/overføringer som omfattes av bestemmelsene i rundskriv F Midler som benyttes til investeringer, skal behandles etter forpliktelsesmodellen og spesifiseres i KD-avsnittet. Oppdragsinntekter og salgs- og leieinntekter skal spesifiseres i de respektive avsnittene nedenfor. 2) Vesentlige bidrag skal spesifiseres i egne avsnitt under oppstillingen. Linje N1.30 skal omfatte tilskudd/overføringer som ikke omfattes av bestemmelsene i rundskriv F

18 Tilskudd til annen bidragsfinansiert aktivitet 1) Periodens tilskudd/overføring fra regionale forskningsfond (RFF) N1.22A + periodens tilskudd fra RFF via andre virksomheter (+) N1.22B - periodens tilskudd/overføring fra RFF til andre (-) N1.22C Periodens netto tilskudd/overføring fra RFF N1.22D Periodens tilskudd/overføring fra kommunale og fylkeskommunale etater N1.32A Periodens tilskudd/overføring fra organisasjoner og stiftelser N1.32B Periodens tilskudd/overføring fra næringsliv og private N1.32C Periodens tilskudd/overføring fra andre bidragsytere N1.32D - periodens tilskudd/overføring fra diverse bidragsytere til andre virksomheter (-) N1.32E Periodens netto tilskudd/overføring fra diverse bidragsytere N1.32F Periodens tilskudd/overføring fra EUs rammeprogram for forskning (FP6, FP7 og Horisont 2020) N periodens tilskudd/overføring fra EUs rammeprogram for forskning fra andre (+) N1.35B - periodens tilskudd/overføring fra EUs rammeprogram for forskning til andre (-) N1.35A Periodens netto tilskudd/overføring fra EUs rammeprogram for forskning (FP6, FP7 og Horisont 2020) N1.35C Periodens tilskudd/overføring fra EU til undervisning og annet N periodens tilskudd/overføring fra EU til undervisning og annet fra andre (+) N1.36B - periodens tilskudd/overføring fra EU til undervisning og annet til andre (-) N1.36A Periodens netto tilskudd/overføring fra EU til undervisning og annet N1.36C Periodens tilskudd/overføring fra andre bidragsytere 2) N1.37 Sum tilskudd til annen bidragsfinansiert aktivitet N1.38 1) Vesentlige bidrag skal spesifiseres på i egne avsnitt under oppstillingen. Midler som benyttes til investeringer skal behandles etter forpliktelsesmodellen og spesifiseres i KDavsnittet. Avsnittet gjelder bidrag som tilfredsstiller kravene i rundskriv F ) Gjelder tilskudd/overføringer som ikke omfattes av bestemmelsene i F-07/2013. Tilskudd fra gaver og gaveforsterkninger 1) Mottatte gaver/gaveforsterkninger i perioden N ikke inntektsførte gaver og gaveforsterkninger (-) N utsatt inntekt fra mottatte gaver/gaveforsterkninger (+) N1.42 Sum tilskudd fra gaver og gaveforsterkninger N1.43 1) Vesentlige bidrag skal spesifiseres på egne linjer eller i egne avsnitt under oppstillingen. Midler som benyttes til investeringer skal behandles etter forpliktelsesmodellen og spesifiseres i KD-avsnittet. Sum tilskudd og overføringer fra andre (linje RE.3 i resultatregnskapet) N1.44 Oppdragsinntekter, salgs- og leieinntekter Inntekt fra oppdragsfinansiert aktivitet 1) Statlige etater N1.49 Kommunale og fylkeskommunale etater N1.50 Organisasjoner og stiftelser N1.51 Næringsliv/privat N1.52 Andre N1.54 Sum inntekt fra oppdragsfinansiert aktivitet N1.55 1) Avsnittet skal omfatte oppdragsinntekter som omfattes av bestemmelsene i rundskriv F Andre salgs- og leieinntekter Kommunale/fylkeskommunale N1.56 Næringsliv/private N1.56 Andre salgs- og leieinntekter N1.57 Sum andre salgs- og leieinntekter N1.59 Sum oppdrags-, salgs- og leieinntekter (linje RE.5 i resultatregnskapet) N1.60 Andre driftsinntekter Gaver som skal inntektsføres N1.61 Purregebyr og erstatning for bøker, film og musikk N1.62 Medlemsavgifter og kontigenter N1.62 Andre tilfeldige inntekter, inkl refusjoner N1.63 Sum andre driftsinntekter (linje RE.6 i resultatregnskapet) N1.65 Gevinst ved salg av eiendom, anlegg, maskiner mv. 1) Salg av eiendom N1.45 Salg av maskiner, utstyr mv N1.46 Salg av andre driftsmidler N1.47 Gevinst ved salg av eiendom, anlegg og maskiner mv. (linje RE.6 i resultatregnskapet) N1.48 1) Vesentlige salgstransaksjoner skal kommenteres og det skal angis eventuell øremerking av midlene. Merk at det er den regnskapsmessige gevinst og ikke salgssum som skal spesifiseres under driftsinntekter. Sum driftsinntekter N1.67

19 Virksomhet: Universitetet i Stavanger Note 8 Innskutt og opptjent virksomhetskapital (nettobudsjetterte virksomheter) Beløp i 1000 kroner Nettobudsjetterte virksomheter kan ikke etablere virksomhetskapital innenfor den bevilgningsfinansierte og bidragsfinansierte aktiviteten, se note 15. Opptjent virksomhetskapital tilsvarer dermed resultatet fra oppdragsfinansiert aktivitet. Universitet og høyskoler kan anvende opptjent virksomhetskapital til å finansiere investeringer i randsonevirksomhet. Når virksomhetskapital er anvendt til dette formålet, er den å anse som bundet virksomhetskapital, dvs. den kan ikke anvendes til å dekke eventuelle underskudd innenfor den løpende driften. Innskutt virksomhetskapital er kapitalene knyttet til aksjer som ble finansiert av bevilgning på 90-post og som derfor tidligere var klassifisert som aksjer i gruppe 1. Disse aksjene føres nå i gruppe 2 og er overført til den enkelte institusjons virksomhetsregnskap. Innskutt virksomhetskapital skal anses som bundet. Innskutt virksomhetskapital: Innskutt virksomhetskapital Oppskrivning av eierandeler i perioden (+) Nedskrivning av eierandeler i perioden (-) Salg av eierandeler i perioden (-) Innskutt virksomhetskapital Bunden virksomhetskapital: Bunden virksomhetskapital pr Kjøp av aksjer i perioden Salg av aksjer i perioden (-) Oppskrivning av aksjer i perioden Nedskrivning av aksjer i perioden (-) Bunden virksomhetskapital Innskutt og bunden virksomhetskapital Beløp Referanse 5 N8I N8I N8I N8I N8I N8I N8I N8I N8I N8I N8I N8I.sum Annen opptjent virksomhetskapital: Annen opptjent virksomhetskapital Underskudd bevilgningsfinansiert aktivitet belastet annen opptjent virksomhetskapital (-) Overført fra periodens resultat Overført til/fra bunden virksomhetskapital (+/-) Annen opptjent virksomhetskapital Sum virksomhetskapital N8II N8II N8II N8II N8II N8.total Nettobudsjetterte virksomheter kan eventuelt supplere med ytterligere spesifikasjon og gruppering av opptjent virksomhetskapital på egne linjer under oppstillingen. (Gjelder f. eks. virksomheter som fordeler opptjent virksomhetskapital til underliggende driftsenheter)

20 Virksomhet: Universitetet i Stavanger Note 15 Avregning statlig og bidragsfinansiert aktivitet mv. (nettobudsjetterte virksomheter) Beløp i 1000 kroner Den andel av bevilgninger og midler som skal behandles tilsvarende som ikke er benyttet ved regnskapsavslutningen, er å anse som en forpliktelse. Det skal spesifiseres hvilke formål bevilgningen forutsettes å dekke i påfølgende termin. Vesentlige poster skal spesifiseres i egne avsnitt under oppstillingen. Det er foretatt følgende interne avsetninger til de angitte prioriterte oppgaver/formål innenfor bevilgningsfinansiert aktivitet og aktivitet som skal behandles tilsvarende: Del I: Inntektsførte ordinære bevilgninger: Avsetning pr Overført fra virksomhetskapital Avsetning pr Endring i perioden Referanse Kunnskapsdepartementet Utsatt virksomhet Forskerutdanning/stipendiater N15I.011 Forpliktelser lærerutdanningen og følgegruppen N15I.011 Underforbruk/overforbruk fagenheter, samt insentivmidler N15I.011 Andre prioriterte oppgaver 1) N15I.012 SUM utsatt virksomhet N15I.1 Strategiske formål Omstillingstiltak UiS N15I.021 Gavepensjon N15I.021 Tverrgående satsinger N15I.021 Andre prioriterte oppgaver 1) N15I.022 SUM strategiske formål N15I.2 Større investeringer Avsatt til investeringer bygg N15I.031 Avsatt til investeringer i utstyr N15I.031 Avsatt til investeringer IKT* N15I.031 Andre prioriterte oppgaver 1) N15I.032 SUM større investeringer N15I.3 Andre avsetninger Skyldig fagenheter, virksomhetskapital N15I.041 Midler til utgjevning av produksjon N15I.041 Udisponerte midler ved styret N15I.041 Omdisponerte strategiske midler N15I.042 SUM andre avsetninger N15I.4 Sum Kunnskapsdepartementet N15I.KD Andre departementer Utsatt virksomhet N15I.051 Strategiske formål N15I.052 Større investeringer N15I.053 Andre avsetninger N15I.054 Sum andre departementer N15I.5 Sum avsatt andel av bevilgningsfinansiert aktivitet N15I.5A 1) Vesentlig poster spesifiseres i egen oppstilling Inntektsførte bidrag: Andre statlige etater Utsatt virksomhet N15I.061 Strategiske formål N15I.062 Større investeringer N15I.063 Andre avsetninger N15I.064 Sum andre statlige etater N15I.6 Norges forskningsråd Utsatt virksomhet N15I.071 Strategiske formål N15I.072 Større investeringer N15I.073 Andre avsetninger N15I.074 Sum Norges forskningsråd N15I.7

21 Regionale forskningsfond Utsatt virksomhet N15I.081 Strategiske formål N15I.082 Større investeringer N15I.083 Andre avsetninger N15I.084 Sum regionale forskningsfond N15I.8 Andre bidragsytere 3) Utsatt virksomhet N15I.091 Strategiske formål N15I.092 Større investeringer N15I.093 Andre avsetninger N15I.094 Sum andre bidragsytere N15I.9 Direkte posterte statsinterne feriepengeforpliktelser, inkl. arbeidsgiveravgift (underkonto 2168) N15I.FPF Sum avsatt andel av tilskudd til statlig og bidragsfinansiert aktivitet N15I.10 Korreksjon for feriepengeforpliktelser Tilført fra annen opptjent virksomhetskapital, se note 8 Resultatført endring av avsatt andel av tilskudd til bidrags- og bevilgningsfinansiert aktivitet -325 N15I.10A 0 N15I.10B N15I.11

22 Note 15 Avregning statlig og bidragsfinansiert aktivitet mv. (nettobudsjetterte virksomheter), forts Del II: Ikke inntektsførte ordinære bevilgninger, tilskudd, bidrag og gaver: 4) Avsetning pr Avsetning pr Endring i perioden Referanse Kunnskapsdepartementet Periodisering KD inntekter N15II.011 Nasjonale senter N15II.011 Tiltak/oppgave/formål* N15II.011 Sum Kunnskapsdepartementet N15II.1 Andre departementer Undervisningsrelaterte prosjekter N15II.021 Tiltak/oppgave/formål N15II.021 Tiltak/oppgave/formål* N15II.021 Sum andre departementer N15II.2 Andre statlige etater (unntatt NFR) Tiltak/oppgave/formål N15II.061 Tiltak/oppgave/formål N15II.061 Tiltak/oppgave/formål 6) N15II.061 Sum andre statlige etater N15II.6 Norges forskningsråd NFR N15II.031 Tiltak/oppgave/formål N15II.031 Tiltak/oppgave/formål 6) N15II.031 Sum Norges forskningsråd N15II.3 Regionale forskningsfond Regionale forskningsfond N15II.041 Tiltak/oppgave/formål N15II.041 Tiltak/oppgave/formål 6) N15II.041 Sum regionale forskningsfond N15II.4 Andre bidragsytere 3) Kommunale og fylkeskommunale etater N15II.051A Organisasjoner og stiftelser N15II.051B Næringsliv og private bidragsytere N15II.051C Øvrige andre bidragsytere N15II.051D EU tilskudd/tildeling fra rammeprogram for forskning N15II.051E EU tilskudd/tildeling til undervisning og andre formål N15II.051F Sum andre bidrag 1) N15II.051G Andre tilskudd og overføringer 2) N15II.052 Sum andre bidrag, tilskudd og overføringer N15II.5 Sum ikke inntektsførte tilskudd og bidrag N15II.BB Gaver og gaveforsterkninger Gaveforsterkningsprosjekter N15II.071 Gaveforsterkning NFR N15II.071 Tiltak/oppgave/formål/giver 5) N15II.071 Sum gaver og gaveforsterkninger N15II.7 Sum ikke inntektsførte tilskudd, bidrag og gaver mv N15II.BBG

23 Del III: Ikke inntektsførte bevilgninger til særskilte tiltak 7) med utsatt inntektsføring Forpliktelse pr Forpliktelse pr Endring i perioden Referanse Kunnskapsdepartementet Tiltak/oppgave/formål N15III.01 Tiltak/oppgave/formål N15III.01 Tiltak/oppgave/formål N15III.01 Sum Kunnskapsdepartementet N15III.1 Andre departementer Tiltak/oppgave/formål N15III.02 Tiltak/oppgave/formål N15III.02 Tiltak/oppgave/formål N15III.02 Sum andre departementer N15III.2 Sum ikke inntektsførte bevilgninger til særskilte tiltak N15III.BST 1) Skal bare omfatte prosjekter som tilfredsstiller kravene til bidragsfinansiert aktivitet i rundskriv F-07/13. 2) Gjelder bidrag, tilskudd og overføringer som ikke tilfredsstiller kravene i rundskriv F-07/13. 3) I avsnittet "Andre bidragsytere" skal vesentlige poster spesifiseres etter bidragsyter i kategoriene "Utsatt virksomhet", "strategiske formål", "Større investeringer" og eventuelt "Andre avsetninger", jf. oppstillingen i avsnittet for NFR. 4) Avsnittet "Ikke inntektsførte ordinære bevilgninger, tilskudd, bidrag og gaver" i del II skal det som tidligere presenteres ikke inntektsførte ordinære driftsbevilgninger i delårsregnskapene, tilskudd, overføringer samt bidrag og gaver fra statlige etater og andre bidragsytere. 5) og 6) Vesentlige poster spesifiseres i egne avsnitt under oppstillingen. 7) Del III gjelder spesielle bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet og bevilgninger fra andre departementer som skal behandles tilsvarende. Større bevilgningsfinansierte tiltak med utsatt inntektsføring og bevilgningsfinansierte tiltak hvor det kan dokumenteres at midlene er forutsatt brukt i påfølgende termin eller senere fra bevilgende myndighets side, skal spesifiseres i denne delen. Eventuelle periodiseringer av ordinære bevilgninger i delårsregnskapene skal (som tidligere) presenteres i del II i noten. Generelle merknader: I avsnittet "Inntektsførte bevilgninger og bidrag" skal de prioriterte oppgavene grupperes i kategorier som vist under den delen av noten som spesifiserer avsetningene under Kunnskapsdepartementet. Avsnittene gjelder tiltak som skal dekkes av den løpende driftsbevilgningen. I avsnittet "Utsatt virksomhet" skal institusjonene føre opp tildelinger til planlagt virksomhet som ikke ble gjennomført i perioden. I avsnittet "Strategiske formål" skal institusjonene føre opp avsetninger til tiltak som i henhold til institusjonens strategiske plan eller annet planverk er forutsatt gjennomført i senere perioder og som ikke er dekket gjennom bevilgninger i de terminer tiltakene planlegges gjennomført. I avsnittet "Større investeringer" skal institusjonene føre opp avsetninger til investeringer med dekning over den løpende driftsbevilgningen som er forutsatt gjennomført i senere perioder og som ikke er dekket gjennom bevilgninger i de terminer investeringene er planlagt gjennomført. I avsnittet "Andre avsetninger" skal institusjonene føre opp avsetninger uten spesifisert formål eller formål som ikke hører inn under de tre kategoriene som er omtalt ovenfor. I notens del II er linjene som gjelder ikke inntektsførte bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet og bevilgninger fra andre departementer som skal behandles tilsvarende, flyttet til notens del III. Større bevilgningsfinansierte tiltak med utsatt inntektsføring og bevilgningsfinansierte prosjekter hvor det kan dokumenteres at midlene er forutsatt brukt i påfølgende termin eller senere fra bevilgende myndighets side, skal etter dette spesifiseres i notens del III.

24 Virksomhet: Note 16 Opptjente, ikke fakturerte inntekter/forskuddsbetalte, ikke opptjente inntekter Beløp i 1000 kroner DEL I Opptjente, ikke fakturerte inntekter Referanse Oppdragsfinansiert aktivitet - statlige etater 1) N16.010A Oppdragsfinansiert aktivitet - kommunale og fylkeskommunale etater 1) N16.010B Oppdragsfinansiert aktivitet - organisasjoner og stiftelser 1) 0 0 N16.010C Oppdragsfinansiert aktivitet - næringsliv/private 1) N16.010D Oppdragsfinansiert aktivitet - andre 1) 0 0 N16.010E Andre prosjekter 2) 0 0 N Sum fordringer N16.1 DEL II Forskuddsbetalte, ikke opptjente inntekter Referanse Oppdragsfinansiert aktivitet - statlige etater 1) N16.021A Oppdragsfinansiert aktivitet - kommunale og fylkeskommunale etater 1) N16.021B Oppdragsfinansiert aktivitet - organisasjoner og stiftelser 1) 0 0 N16.021C Oppdragsfinansiert aktivitet - næringsliv/private 1) N16.021D Oppdragsfinansiert aktivitet - andre 1) N16.021E Andre prosjekter 2) 0 0 N Sum gjeld N16.2 Prosjektene spesifiseres etter sin art. 1) Gjelder aktivitet som faller inn under bestemmelsene i F Vesentlige poster spesifiseres i egne avsnitt under oppstillingen. 2) Gjelder aktivitet som ikke tilfredsstiller kravene i F Vesentlige poster spesifiseres i egne avsnitt under oppstillingen.

25 U Universitetet i Stavanger Vedlegg 2 Ledelseskommentarer 2. tertial 2017

26 Ledelseskommentarer 2 tertial 2017 Universitetet i Stavanger Universitetet i Stavanger har som mål å tilby relevante studietilbud av høy kvalitet, fremragende forskning, formidling og kunstnerisk utviklingsarbeid. I samspill og dialog med våre omgivelser regionalt, nasjonalt og internasjonalt vil UiS ha et åpent og innovativt klima for utdanning, forskning, nyskaping, formidling og museumsvirksomhet. Det bekreftes med dette at regnskapet pr er avlagt i samsvar med det statlige økonomireglementet og prinsipper i de statlige regnskapsstandardene (SRS). Avvik mellom periodisert resultatbudsjett og resultatregnskap er kommentert under etterfølgende punkter. Det er ikke utarbeidet balansebudsjett. Strategi som ble vedtatt ijuni 2017 ved UiS har tre store fellessatsinger; digitalisering, internasjonalisering og samfunnsutvikling og innovasjon. UiS sin strategi legger opp til økonomisk vekst og hovedutfordringene er å foreta de nødvendige prioriteringer for å nå målene og ambisjonene i strategien. Det betyr at det også i strategiperioden frem mot 2020 vil være behov for omstillinger og tydelige prioriteringer. Et hovedmål i virksomhetens utviklingsstrategi er å være ekspansiv, men samtidig sikre en balansert og strategisk utvikling som er bærekraftig over tid og som sikrer kvalitet i det arbeidet som utføres. En viktig oppgave i økonomistyringen blir å forvalte og utnytte det økonomiske handlingsrommet som har oppstått i forhold til siste års vekst, samt styre dette for å sikre tilstrekkelig kapasitet og gjennomføring av strategiske satsninger. UiS er inne i en omfattende organisasjonsutviklingsprosess som krever en mer effektiv organisering av administrativ virksomhet. I den forbindelse forventes investeringer i forbindelse med omorganiseringen og digitalisering av arbeidsprosesser. Denne prosessen må ses på som en viktig respons på den statlige reformen for avbyråkratisering og effektivisering. Universitetet opplever et stort trykk på bygg og infrastruktur etter flere år med høy aktivitetsvekst. Det er startet et prosjekt sammen med Statsbygg for å vurdere utnyttelsen av eksisterende bygg samtidig som det utredes og planlegges nye bygg i tilknytning til aktivitet på museet, teknologi og innovasjon og helse. Universitetet i Stavanger blir revidert av Riksrevisjonen jf. Lov om riksrevisjonen 9. Universitetet har etablert internkontrollsystem med tilhørende risikovurderinger. Gjennomføring av budsjettet Universitetet i Stavanger arbeider målrettet med de prioriterte oppgavene som fremkommer i tildelingsbrevet for Pr er det godt samsvar mellom regnskap og budsjett. Ledelsen er tilfreds med at virksomheten over de senere årene har opparbeidet seg et nødvendig økonomisk handlingsrom innenfor faglig virksomhet som gir mulighet for strategiske satsinger, men konstaterer at på områder, som drift og infrastruktur, gir de årlige effektiviseringskuttene store utfordringer knyttet til gjennomføring av aktivitet.

27 Kommentarer til regnskapet Driftsresultatet pr 3 I viser et mindreforbruk på 10,6 mill for virksomheten som helhet, noe som utgjør omlag 1,0 % av totale driftsinntekter. Tilsvarende viste regnskapet for samme periode i 2016 et samlet mindreforbruk på 18,2 mill (1,8 %). Regnskapsmessig resultat fordeler seg med mindreforbruk knyttet til bevilgningsfinansiert virksomhet (BF V) på 11 mill og merforbruk knyttet til bidrags- og oppdragsfmansiert aktivitet (BOA) på 0,37 mill. Det totale kostnadsnivået pr 2 tertial 2017 er 64,9 mill (6,5 %) høyere enn på samme tidspunkt i Det har til nå i 2017 vært lagt stor vekt på å øke gjennomføringsevnen særlig knyttet til rekruttering av nødvendig kompetanse og kapasitet, samt gjennomføring av strategiske satsinger og planlagte investeringer. Driftsinntekter Resultatregnskapet pr viser samlede driftsinntekter på mill. Dette er en økning på 57,3 mill eller 5,6 % i forhold til samme periode i fjor. Bevilgningsfmansiert virksomhet representerer 873,8 mill, noe som er 68,5 mill (8,5 %) høyere enn for samme periode i Eksterne inntekter (ABFV, NFR, EU og EFV) eksklusiv egenfmansiering utgjør 159,7 mill, noe som er en reduksjon på omlag 15 mill (8,4%) sammenlignet med Utviklingen av eksterne inntekter kan ses i sammenheng utviklingen i regionens næringsliv over de senere årene. Universitetet, har som følge av denne utviklingen, økt fokus på tilrettelegging og støtte i forbindelse med søknader til NFR og EU. IOR-senterets prosjekter ekskl. egenl'mansiering utgjør om lag 30,3 mill (19%) av de eksterne inntektene. Inntektsøkningen i bevilgningsfinansiert virksomhet pr 2. tertial 2017 relaterer seg i hovedsak til økt studieplasslinansiering og finansiering av nye rekrutteringsstillinger. I tillegg har UiS hatt god resultatutvikling som gjør seg utslag i økte inntekter fra 2016 til Økonomisk utvikling År Budsjett 2017 AwikRvs B Awik i % Totale driftsinntekter ,03 BOA (ekst inntekter eksl. egeniinansiering) ,11 Totale driftskostnader ,00 Totale lønnskostnader ,00 Totale andre driftskostnader inkl avskrivninger ,02 Totale investeringer , Andel driftskostnad av totale driftsinntekter 97,80 % 99,80 % 98,21 % 99,01 % 101,99 % Andel BOA (ekst inntekter eksl. egeniinansiering) i % av statsfinansieringen 21,35 % 23,31 % 21,72 % 18,31 % 16,37 % Andel lønnskustnad av totale driftsinntekter 64,71 % 64,84 % 64,13 % % 67,09 % Andel andre driftskostnader av lotale driftsinntekter 33,09 % 34,96 % 34,09 % 33,90 % 35,81 % Andel investering av totale driftsinntekter 2,92 % 5.05 % 3,19 % 3.17 % 3,23 % 2014: mindreforbruk 19,1 mill pr 2 tertial 2015: mindreforbruk 1.9 mill pr 2 tertial 2016: mindreforbruk 18,2 mill pr 2 tertial 59,99 % 20,as% 65,84 % 34,15% 3.95% Investeringer Det har over de siste årene vært et høyt fokus på behovet for å øke investeringsnivået. Dette har også være et viktig fokus i løpet av Totale investeringer utgjør 34 mill per , noe som er 1,6 mill over investeringsnivået på samme tid i 2016 og 0,5 mill over det budsjetterte investeringsnivået for Årets investeringer relaterer seg i vesentlig grad til lt- og AV-utstyr i forbindelse med oppgradering av undervisningsrom på campus, ombygging av eksisterende lokaler, inventar samt vitenskapelig utstyr/maskiner. UiS ser at det fortsatt er store investeringsbehov i de kommende årene,

28 spesielt gjelder dette innenfor infrastruktur som bygg- og arealutvidelser, oppgradering av undervisningsrom, universitetsbiblioteket og IKT. Lønn og sosiale kostnader Regnskapet pr viser lønnskostnader på totalt 700 mill. l regnskapct per utgjorde lønnskostnader 652,6 mill. Dette gir en nominell økning på 47,4 mill (7,3 %) i forhold til Som det fremgår av tabellen ovenfor utgjør nå lønnskostnaden (65,1 %) av totale driftsinntekter. Lønnskostnadene er i tråd med budsjetterte lønnskostnader pr 2. tertial og vil følges tett i kommende periode i Arbeidet med bemanningsplaner er godt etablert ved UiS og fungerer som et godt styringsverktøy for løpende oppfølging av bemanningssituasjonen ved enhetene. Lønnsutviklingen sammen med utviklingen i bemanning følges løpende av ledelsen. Pr 2. tertial er samlet bemanning noe over vedtatte rammer, noe som i hovedsak skyldes økning i rekrutteringsstillinger siste år. Med forventningen om ytterligere aktivitetsøkning i siste del av 2017, så vil utfordringen fortsatt ligge i å sikre tilstrekkelig kapasitet til å gjennomføre planlagte aktiviteter. Andre driftskostnader Andre driftskostnader (inkl avskrivninger og frnanskostnader) beløper seg til 364,4 mill, og viser dermed en økning på 17,5 mill (5 %) sett mot samme periode i Økningen skyldes i hovedsak økning i husleie og kostnader relatert til drift av eiendom som følge av nybygg, energikostnader, samt økte brukeravhengige kostnader knyttet til husleie til Statsbygg. Bidrags- og oppdmgsfinansiert aktivitet Universitetsstrategien legger vekt på viktigheten av å øke inntektene fra eksterne finansieringskilder for særlig å kunne finansiere økt kvalitet i forskningen. Utviklingen pr 2. tertial 2017 viser en nedgang i inntekter fra BOA samlet eksl. egenfmansiering. BOA aktiviteten, synliggjort ved kostnadsnivået, er fortsatt høy pr 2. tertial 2017 og er om lag på samme nivå sammenlignet mot samme periode i fjor. Det har vært en positiv utvikling i kontraktsverdier for NFR og EU prosjekter, for øvrig er det en negativ utvikling i nye kontraktsverdier særlig knyttet til oppdragsfmansiert aktivitet og i forhold til aktiviteten mot næringslivet. lnstitusjonens ledelse vil fortsatt ha fokus på ekstern finansiering i 2017 og herunder tett kontakt med det lokale næringslivet gjennom ulike fora som er av stor betydning for UiS. Oppsummering Driftsresultatet pr viser totalt mindreforbruk for UiS på 10,6 mill hvorav resultatet fordeler seg med mindreforbruk knyttet til bevilgningsfrnansiert virksomhet (BFV) på 11 mill og merforbruk knyttet til bidrags og oppdragsfrnansiert aktivitet (BOA) på 0,37 mill. Ved utgangen av 2. tertial 2017 har UiS akkumulerte Ubenyttede midler BFV på 115,3 mill. De akkumulerte midlene er i stor grad knyttet opp mot utsatt og forsinket aktivitet på fagenhetene og forskerutdanningen, mindre avsetninger til planlagte investeringer, samt avsatte midler til utjevning av produksjonsresultater. Ledelsen har gjennom de første periodene av 2017 fokusert på at det opparbeidede handlingsrommet ved institusjonen blir benyttet i tråd med strategiske planer, samt vektlegging av god kvalitet og

29 gjennomføring av de planlagte aktiviteter. Intern gjennomføringsevne av planlagte og budsjetterte aktiviteter har vært bra i 2017 og vil fortsatt være et hovedfokus i siste del av Ledelsen vil, som nevnt, fortsatt ha tett oppfølging av bemanningssituasjonen. Vekst og nødvendig omstilling skal skje i takt med den faglige og økonomiske utviklingen universitetet er inne i og i tråd med universitetets vedtatte strategiske prioriteringer. Det vil fortsatt i 2017 være rettet stort fokus på arbeidet med å øke den eksterne finansieringen. Ledelsen er tydelige i forventningen om at alle skal arbeide for en fortsatt økning i inntektene fra NFR og EU, samtidig som man følger utviklingen og mulighetene i regionens næringsliv tett gjennom bl.a. etablert verdiskapingsforum. Ullandhaug, Mår; &&; 7,227 Marit Boyese Ole Ringdal rektor universitetsdirektør