Til: Styret Sted: Oslo Dato:

Transkript

1 MØTEINNKALLING Til: Styret Sted: Oslo Dato: STYRET Møtedato Tidspunkt Kl Lunsj serveres kl Møtested 140 Innkallingsbrev med saksframlegg sendes som e-post til alle medlemmer og varamedlemmer. Saksdokumenter unntatt offentlighet sendes bare til de faste medlemmene. Varamedlemmer skal bare møte etter særskilt innkalling. Alle saksfremlegg er elektronisk godkjent i arkivsystemet P360 og av den grunn har ikke dokumentene signatur. Eventuelt forfall meldes til Guri Arnesen, guri.arnesen@nmh.no, tlf , slik at vararepresentant kan innkalles. Peter Tornquist rektor Tove Blix direktør Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: Org. nr: PB 5190, Majorstua E: post@nmh.no NO OSLO nmh.no

2 Saksliste Vedtakssaker 26/19 Regnskapet pr. 2. tertial /19 Forslag til prioriterte tiltak /19 Budsjettforslag 2021 til KD 44 29/19 Strategisk plan - hovedmål 2025 og ambisjoner for perioden /19 Statusrapportering på prioriterte tiltak og riskovurderinger pr. 2. tertial 55 31/19 Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger 62 32/19 Ledelsesmodell ved NMH /19 Handlingsplan for informasjonssikkerhet og personvern /19 Nyvalg av prorektor for perioden /19 Utvidelse av stilling og ny kallelse av Dag Jensen til stilling som professor II i fagott /19 Forslag til stillingsbetenkning professor/førsteamanuensis i universitets- og høgskolepedagogikk 185 Orienteringssaker 7/19 Etatstyring tilbakemelding fra KD 198 8/19 Konseptvalgutredning for Norges musikkhøgskoles arealbehov 204 9/19 Leie av arealer 214

3 26/19 Regnskapet pr. 2. tertial / Regnskapet pr. 2. tertial 2019 : Regnskapet pr. 2. tertial 2019 SAKSFRAMLEGG Saksframlegg for: Sted: Oslo Styret Dato: Møtedato: Saksnr.: 26/19 Arkivref.: 19/ Regnskapet pr. 2. tertial 2019 Regnskapet pr vil bli sendt til Kunnskapsdepartementet (KD) og Riksrevisjonen innen fristen Regnskapet er satt opp i henhold til bestemmelsen om økonomistyring i staten og i samsvar med reglene i de statlige regnskapsstandardene med opplysning om eventuelle avvik. Hovedtrekk Resultatet av periodens aktiviteter for 2. tertial 2019 viser et underskudd på 5,747 mill. kr mot et periodisert budsjettunderskudd på 5,555 mill. kr. Dette gir et budsjettavvik på -0,212 mill. kr. Sum driftsinntekter utgjør 185,311 mill. kr, og er 1,239 mill. kr lavere enn budsjett (0,67 %). Avviket knytter seg til inntekt fra tilskudd og overføringer på eksternfinansierte prosjekter, som i hovedsak skyldes periodisering av inntekter på blant annet Erasmus-prosjekter, Musikk 1 og Musikkhøgskolens historie. Sum driftskostnader utgjør 191,058 mill. kr og er 1,048 mill. kr lavere enn budsjett (0,55 %). Avviket består blant annet av et avvik på lønn på -2,211 mill. kr (-1,19 %) og andre driftskostnader på 3,236 mill. kr (4,65 %). Avviket på lønn skyldes blant annet underbudsjettering av to stillinger, for lav budsjettering av pensjon i juni (systemfeil) og av det sentrale lønnsoppgjøret i juni. Samlede lønnskostnader vil etter all sannsynlighet overstige lønnsbudsjettet og vil bli sett nærmere på i forbindelse med budsjettet for 2020 og langtidsbudsjettet Avviket på andre driftskostnader skyldes blant annet mindreforbruk på FoU og forsinkelser med arbeidet med nye nettsider og andre satsinger innen kommunikasjon. For 2019 er det planlagt investeringer på til sammen 4,2 mill. kr, hvorav 1,3 mill. kr til ITinnkjøp, 1,7 mill. kr til instrumenter, 0,8 mill. kr til ny varebil og 0,4 mill. kr til nye lysmiksere og monitorer. Det er pr. 2. tertial gjennomført investeringer for til sammen 2,505 mill. kr (jf. note 4 og 5 i regnskapet), som er iht. periodisert budsjett. Bilen er under bestilling, og vi regner med å gjennomføre de andre investeringene som planlagt. Resultatet av periodens aktiviteter gir et lite budsjettavvik på -0,212 mill. kr, og vi mener å ha god kontroll på inntekter og utgifter. I forhold til de opplysningene vi sitter med p.t., forventes det at årsresultatet blir iht. budsjett. Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: Saksbehandler Org. nr: PB 5190, Majorstua E: post@nmh.no Heidi Ramberg NO-0302 OSLO nmh.no E: heidi.ramberg@nmh.no T:

4 26/19 Regnskapet pr. 2. tertial / Regnskapet pr. 2. tertial 2019 : Regnskapet pr. 2. tertial 2019 Forslag til vedtak: Styret tar regnskapet pr. 2. tertial til etterretning. Tove Blix direktør Cathrine Bøgestub seksjonssjef Vedlegg: Regnskapsrapportering 2. tertial 2019 Ledelseskommentar til regnskapet pr

5 Norges musikkhøgskole Regnskap 2.tertial /19 Regnskapet pr. 2. tertial / Regnskapet pr. 2. tertial 2019 : Regnskapsrapportering 2. tertial 2019

6 26/19 Regnskapet pr. 2. tertial / Regnskapet pr. 2. tertial 2019 : Regnskapsrapportering 2. tertial 2019 Fortegnsregler i oppgjørspakken I resultatregnskapetogbalanseoppstillingene bestemmes fortegnet av teksten på den enkelte regnskapslinje. I disse oppstillingene skal derfor alle tall være positive Dette er lagt til grunn i aritmetikken i disse regnearkene. I kontantstrømoppstillingen skaldet i alle linjene i avsnittene for innbetalinger og utbetalinger være positive tall i tallkolonnene. For tydelighets skyld er det i avsnittene som omhandler investeringsaktiviteter og finansieringsaktiviteter i kontantstrømoppstillingen angitt på den enkelte regnskapslinje hvilket fortegn tallene på angjeldende linje skal ha. Symbolet (+) på den enkelte regnskapslinje angir at tallene på linjen hvor dette symbolet forekommer, skal ha positivt fortegn ialle tallkolonner. Regnskapslinjer i kontantstrømoppstillingen hvor fortegnet bestemmes av andre forhold enn teksten på regnskapslinjen, er merket med symbolet (+/-). Aritmetikken i notene er basert på at tallene i tallkolonnene summeres. I notene skal utbetalinger og andre reduksjoner derfor angis med negative tall i tallkolonnene. Linjer hvor tallene skal være negative i tallkolonnene, er for tydelighets skyld merket med symbolet (-) på den enkelte regnskapslinje. Linjer hvor fortegnet styres av andre forhold enn teksten på regnskapslinjen, er merket med (+/-). Andre forhold i oppgjørspakken Virksomhetens navn settes inn i celle A3 i resultatregnskapet og blir automatisk overført til de øvrige arkene i pakken.overskriftene i tallkolonnene i notene styres med noen unntak av overskriftene i resultatregnskapets celler C5, D5 og E5. I kontantstrømoppstillingen og i enkelte noter er det innarbeidet budsjettkolonner. Overskriften i budsjettkolonnen i de aktuelle notene styres av overskriften på budsjettkolonnen i kontantstrømoppstillingen (celle G5).

7 26/19 Regnskapet pr. 2. tertial / Regnskapet pr. 2. tertial 2019 : Regnskapsrapportering 2. tertial 2019 Virksomhet: Norges musikkhøgskole Prinsippnote - SRS Generelle regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet og avlagt i samsvarmed de Statlige RegnskapsStandardene (SRS 2018) og etter de nærmereretningslinjene som er fastsatt for forvaltningsorganer med fullmakt til bruttoføring utenfor statsregnskapet i Bestemmelser om økonomistyringi staten av 12. desember 2003 med endringer, senest november Regnskapet er avlagt i henhold til punkt 3.4 i Bestemmelser om økonomistyring i statenog retningslinjene i punkt 6 i Finansdepartementets rundskriv R-115 med Kunnskapsdepartementets tilpasninger for universitets-og høyskolesektoren. Alle regnskapstall er oppgitt i 1000 kroner dersom ikke annet er særskilt opplyst. Anvendte regnskapsprinsipper Inntekter Tildelinger uten motytelse eller med utsatt motytelse er behandlet etter bestemmelsene i SRS 10 og sammenstilt med de tilsvarende kostnadene (motsatt sammenstilling). Ordinæredriftsbevilgninger fra Kunnskapsdepartementet ermed mindre annet ikke er særskilt angitt, ansett som opptjent på balansedagen. Dette innebærer at slike bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet er presentert i regnskapet i den perioden midlene er bevilget. Bevilgninger til ordinærdrift som ikke er benyttet på balansedagen, er klassifisert som forpliktelse og ført opp i avsnitt C II Avregninger i del C Statens kapital i balanseoppstillingen. Bevilgninger der det er angitt en konkret oppgave med et angitt beløp i tildelingsbrev som ikke er utført på balansedagen er ubenyttet bevilgning knyttet til denne oppgaven klassifisertsom ikke inntektsført bevilgning ogpresentert i avsnitt CIII Utsatt inntektsføring av bevilgning i balanseoppstillingen. Bidrag og tilskuddfra statlige etater og tilskudd fra Norges forskningsråd samt bidragog tilskudd fra andre som ikke er benyttet på balansedagen er klassifisert som forskudd og presentert som ikke inntektsførte bidragi avsnitt D III Kortsiktig gjeld i balanseoppstillingen. Tilsvarende gjelder for gaver og gaveforsterkninger. Inntekter som forutsetter en motytelse er behandlet etter bestemmelsene i SRS 9 og er resultatført i den perioden rettighetentil inntekten er opptjent. Slike inntekter måles til verdien av vederlaget på transaksjonstidspunktet. Inntekter fra salg av tjenester anses som opptjent på det tidspunktet krav om vederlag oppstår. Kostnader Kostnader ved virksomhet som er finansiert av bevilgninger eller midler som skal behandles tilsvarende, er resultatført i denperioden kostnaden er pådratt eller når det er identifisert en forpliktelse. Kostnader som vedrører transaksjonsbaserte inntekter er sammenstilt med de tilsvarende inntekter og kostnadsført i samme periode. Prosjekter innen oppdragsvirksomhet er behandlet etter metoden løpende avregning uten fortjeneste. Fullføringsgraden er målt som forholdet mellom påløpte kostnader og totalt estimerte kontraktskostnader. Tap Det er ikke foretatt en generell vurdering knyttet til latente tap i aktive oppdragsprosjekter. Eventuelle tap konstateres førstved avslutning av prosjektet og er som hovedregel kostnadsført når en eventuell underdekning i prosjektet er endelig konstatert. For aktive prosjekter hvor det er

8 26/19 Regnskapet pr. 2. tertial / Regnskapet pr. 2. tertial 2019 : Regnskapsrapportering 2. tertial 2019 prosjektet og er som hovedregel kostnadsført når en eventuell underdekning i prosjektet er endelig konstatert. For aktive prosjekter hvor det er konstatert sannsynlig tap, er det avsatt for latente tap. Omløpsmidler og kortsiktig gjeld Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet, samt poster som knytter seg til varekretsløpet. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmiddel/langsiktig gjeld. Fordringer er klassifisert som omløpsmidler hvis de skal tilbakebetales i løpet av ett år etter utbetalingstidspunktet. Omløpsmidler er vurdert til det laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Aksjer og andre finansielle eiendeler Aksjer og andre finansielle eiendeler er balanseført til historisk anskaffelseskost på transaksjonstidspunktet. Aksjer og andeler som er anskaffet med dekning i bevilgning over 90-post og aksjer anskaffet før 1. januar 2003 og som ble overført fra gruppe 1 til gruppe 2 fra 1. januar 2009, har motpost i Innskutt virksomhetskapital avsnittci Virksomhetskapital i balanseoppstillingen. Aksjer og andeler som er finansiert av overskudd av eksternt finansiert oppdragsaktivitet, har motpost i Opptjent virksomhetskapital. Dette gjelder både langsiktige og kortsiktige investeringer. Mottatt utbytte og andre utdelinger er inntektsført som annen finansinntekt. Når verdifallet ikke er forventet å være forbigående, er det foretatt nedskrivning til virkelig verdi. Varige driftsmidler Varige driftsmidler er vurdert til anskaffelseskost og avskrives over driftsmidlets forventede levetid, men nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som ikke forventes å være forbigående. Varig driftsmidler balanseføres med motpost Statens finansiering av immaterielle eiendeler og varige driftsmidler. Forpliktelsen som etableres på investeringstidspunktet oppløses i takt med avskrivningene og utligner dermed resultatvirkningen av avskrivningene. Ved realisasjon/avgang av driftsmidler resultatføres regnskapsmessig gevinst/tap. Gevinst/tap beregnes som forskjellen mellomsalgsvederlaget og balanseført verdi på realisasjonstidspunktet. Resterende bokført verdi av forpliktelseknyttet til anleggsmiddelet på realisasjonstidspunktet er vist som Utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer, bokført verdi avhendede anleggsmidler i note 1. For eiendeler som inngår i åpningsbalansen er bruksverdi basert på gjenanskaffelsesverdi lagt til grunn for verdifastsettelsen, mens virkelig verdi benyttes når det gjelder finansielle eiendeler.ved fastsettelse av gjenanskaffelsesverdi er det tatt hensyn til slit og elde, teknisk funksjonell standard og andre forhold av betydning for verdifastsettelsen. For tomter, bygninger, infrastruktur er gjenanskaffelsesverdien dels basert på estimater utarbeidet og dokumentert av virksomheten selv, og dels på kvalitetssikring fra og verdivurderinger utarbeidet av uavhengige tekniske miljøer. Verdi knyttet til nasjonaleiendom og kulturminner, samt kunst og bøker er i utgangspunktet ikke inkludert i åpningsbalansen. Slike eiendeler er inkludert i den grad det foreligger en reell bruksverdi for virksomheten. Finansieringen av varige driftsmidler,som er inkludert i åpningsbalansen for første gang, er klassifisert som en langsiktig forpliktelse. Denne forpliktelsen løses opp i takt med avskrivningen på de anleggsmidler som finansieringen dekker. For omløpsmidler, kortsiktig gjeld samt eventuelle øvrige forpliktelser som inkluderes i åpningsbalansen, er virkelig verdi benyttet som grunnlag for verdifastsettelsen. Immaterielle eiendeler Eksternt innkjøpte immaterielle eiendeler er vurdert til anskaffelseskost og avskrives over driftsmidlets forventede levetid,men nedskrives til

9 26/19 Regnskapet pr. 2. tertial / Regnskapet pr. 2. tertial 2019 : Regnskapsrapportering 2. tertial 2019 Eksternt innkjøpte immaterielle eiendeler er vurdert til anskaffelseskost og avskrives over driftsmidlets forventede levetid,men nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som ikke forventes å være forbigående. Immaterielle eiendeler er balanseført med motpost Statens finansiering av immatereille eiendeler og varige driftsmidler. Forpliktelsen som etableres på investeringstidspunktet oppløses i takt med avskrivningene og utligner dermed resultatvirkningen av Varebeholdninger Lager av innkjøpte varer er verdsatt til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Egentilvirkede ferdigvarer og varer under tilvirkning er vurdert til full tilvirkningskost. Det er foretatt nedskriving for påregnelig ukurans. Fordringer Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetningtil tap er gjort på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene. I tillegg er det for kundefordringer gjort en uspesifisert avsetning for å dekke antatt tap. Internhandel Alle vesentlige interne transaksjoner og mellomværender innen virksomheten er eliminert i regnskapet. Pensjoner De ansatte er tilknyttet Statens Pensjonskasse (SPK). Det er lagt til grunn en forenklet regnskapsmessig tilnærming, og det er ikke foretatt beregning eller avsetning for eventuell over- eller underdekning i pensjonsordningen. Årets pensjonskostnad tilsvarer årlig premie til SPK. Valuta Pengeposter i utenlandsk valuta er vurdert etter kursen ved regnskapsårets slutt. Virksomhetskapital Universiteter og høyskoler kan bare opptjene virksomhetskapital innenfor sin oppdragsvirksomhet. Deler av de midlene som opptjenes innenfor oppdragsvirksomhet kan føres tilbake til og inngå i virksomhetens tilgjengelige midler til dekning av drift, anskaffelser eller andre forhold innenfor formålet til institusjonen. Midler som gjennom interne disponeringer er øremerket slike formål, er klassifisert som virksomhetskapital ved enhetene. Kontantstrøm Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den direkte metode tilpasset statlige virksomheter. Kontoplan Standard kontoplan og kravene i Finansdepartementets rundskriv R-102 er lagt til grunn. Selvassurandørprinsipp Staten er selvassurandør. Det er følgelig ikke inkludert poster i balanse eller resultatregnskap som søker å reflektere alternative netto forsikringskostnader eller forpliktelser. Statens konsernkontoordning Statlige virksomheter omfattes av statens konsernkontoordning. Konsernkontoordningen innebærer at alle bankinnskudd/utbetalingerdaglig gjøres opp mot virksomhetens oppgjørskontoer i Norges Bank. Bankkonti utenfor konsernkontoordningen er presentert på linjen Andre bankinnskudd i avsnitt BIII i balanseoppstillingen.

10 26/19 Regnskapet pr. 2. tertial / Regnskapet pr. 2. tertial 2019 : Regnskapsrapportering 2. tertial 2019 Resultatregnskap Virksomhet: Norges musikkhøgskole Org.nr: Beløp i 1000 kroner Note Referanse Driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger RE.1 Inntekt fra gebyrer 1 0 RE.2 Inntekt fra tilskudd og overføringer RE.3 Salgs- og leieinntekter RE.5 Andre driftsinntekter RE.6 Sum driftsinntekter RE.7 Driftskostnader Varekostnader 0 0 RE.9 Lønnskostnader RE.8 Avskrivninger på varige driftsmidler og immaterielle eiendeler 4, RE.12 Nedskrivninger av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler 4, RE.13 Andre driftskostnader RE.10 Sum driftskostnader RE.14 Driftsresultat RE.15 Finansinntekter og finanskostnader Finansinntekter RE.16 Finanskostnader RE.17 Sum finansinntekter og finanskostnader RE.18 Resultat av periodens aktiviteter RE.21 Avregninger og disponeringer Avregning med statskassen (bruttobudsjetterte) RE.22 Avregning bevilgningsfinansiert aktivitet (nettobudsjetterte) 15 I RE.23 Disponering av periodens resultat (til virksomhetskapital) RE.26 Sum avregninger og disponeringer RE.24 Innkrevningsvirksomhet og andre overføringer til staten Avgifter og gebyrer direkte til statskassen 9 RE.28 Avregning med statskassen innkrevningsvirksomhet 9 RE.30 Sum innkrevningsvirksomhet og andre overføringer til staten RE.31 Tilskuddsforvaltning og andre overføringer fra staten Tilskudd til andre 10 RE.33 Avregning med statskassen tilskuddsforvaltning RE.32 Sum tilskuddsforvaltning og andre overføringer fra staten RE.34

11 26/19 Regnskapet pr. 2. tertial / Regnskapet pr. 2. tertial 2019 : Regnskapsrapportering 2. tertial 2019 Balanse Virksomhet: Norges musikkhøgskole Beløp i 1000 kroner EIENDELER Note Referanse A. Anleggsmidler I Immaterielle eiendeler Programvare og lignende rettigheter AI.02 Immaterielle eiendeler under utførelse 4 0 AI.02A Sum immaterielle eiendeler AI.1 II Varige driftsmidler Tomter, bygninger og annen fast eiendom AII.01 Maskiner og transportmidler AII.02 Driftsløsøre, inventar, verktøy og lignende AII.03 Anlegg under utførelse 5 0 AII.04 Infrastruktureiendeler 5 0 AII.06 Sum varige driftsmidler AII.1 III Finansielle anleggsmidler Investeringer i aksjer og andeler 11 AIII.03 Obligasjoner AIII.04 Andre fordringer AIII.04A Sum finansielle anleggsmidler 0 0 AIII.1 Sum anleggsmidler AIV.1 B. Omløpsmidler I Beholdninger av varer og driftsmateriell Beholdninger av varer og driftsmateriell 12 BI.1 Sum beholdning av varer og driftsmateriell 0 0 BI.3 II Fordringer Kundefordringer BII.1 Opptjente, ikke fakturerte inntekter BII.3 Andre fordringer BII.2 Sum fordringer BII.4 III Bankinnskudd, kontanter og lignende Bankinnskudd på konsernkonto i Norges Bank BIV.1 Andre bankinnskudd BIV.2 Kontanter og lignende BIV.3 Sum bankinnskudd, kontanter og lignende BIV.4 Sum omløpsmidler BIV.5 Sum eiendeler drift BIV.6 IV Fordringer vedrørende innkrevningsvirksomhet og andre overføringer Fordringer vedrørende innkrevningsvirksomhet og andre overføringer til staten 9 0 BV.01 Sum fordringer vedrørende innkrevningsvirksomhet og andre overføringer til staten 0 0 BV.1a Sum eiendeler BV.1

12 26/19 Regnskapet pr. 2. tertial / Regnskapet pr. 2. tertial 2019 : Regnskapsrapportering 2. tertial 2019 Balanse Virksomhet: Norges musikkhøgskole Beløp i 1000 kroner STATENS KAPITAL OG GJELD Note Referanse C. Statens kapital I Virksomhetskapital Innskutt virksomhetskapital CI.01 Opptjent virksomhetskapital CI.03 Sum virksomhetskapital CI.1 II Avregninger Avregnet med statskassen (bruttobudsjetterte) 0 CII.01 Avregnet bevilgningsfinansiert aktivitet (nettobudsjetterte) 15 I CII.02 Sum avregninger CII.1 III Utsatt inntektsføring av bevilgning (nettobudsjetterte) Statens finansiering av immaterielle eiendeler og varige driftsmidler 4, CIII.01 Ikke inntektsført bevilgning 15 III CIII.02 Sum utsatt inntektsføring av bevilgning (nettobudsjetterte) CIII.1a Sum statens kapital SK.1 D. Gjeld I Avsetning for langsiktige forpliktelser Avsetninger langsiktige forpliktelser DI.01 Sum avsetning for langsiktige forpliktelser 0 0 DI.3 II Annen langsiktig gjeld Øvrig langsiktig gjeld DII.01 Sum annen langsiktig gjeld 0 0 DII.1 III Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld DIII.1 Skyldig skattetrekk DIII.2 Skyldige offentlige avgifter DIII.3 Avsatte feriepenger DIII.4 Ikke inntektsført tilskudd og overføringer (nettobudsjetterte) 15 II DIII.05 Mottatt forskuddsbetaling DIII.06 Annen kortsiktig gjeld 18, DIII.6 Sum kortsiktig gjeld DIII.7 Sum gjeld DIII.9 Sum statens kapital og gjeld drift CD.1 IV Gjeld vedrørende tilskuddsforvaltning og andre overføringer Ikke utbetalt bevilgning mottatt til tilskuddsforvaltning (nettobudsjetterte) 10A,10B DIV.01 Gjeld vedrørende tilskuddsforvaltning og andre overføringer fra staten 10C DIV.02 Sum gjeld vedrørende tilskuddsforvaltning og andre overføringer 0 0 DIV.1 Sum statens kapital og gjeld SKG.1

13 26/19 Regnskapet pr. 2. tertial / Regnskapet pr. 2. tertial 2019 : Regnskapsrapportering 2. tertial 2019 Virksomhet: Norges musikkhøgskole Kontantstrømoppstilling for nettobudsjetterte virksomheter (direkte modell) Beløp i 1000 kroner Note Budsjett 2019T2 Referanse Kontantstrømmer fra driftsaktiviteter Innbetalinger innbetalinger av bevilgning fra fagdepartementet (nettobudsjetterte) KS.1A innbetalinger av bevilgninger fra andre departementer (nettobudsjetterte) KS.1B innbetalinger fra salg av varer og tjenester KS.4 innbetalinger av avgifter, gebyrer og lisenser KS.5 innbetalinger av tilskudd og overføringer KS.6 innbetaling av refusjoner KS.9 innbetalinger knyttet til konsortie-/samarbeidsavtaler KS.9A andre innbetalinger KS.10 Sum innbetalinger KS.INN Utbetalinger utbetalinger av lønn og sosiale kostnader KS.11 utbetalinger for kjøp av varer og tjenester KS.12 utbetalinger av skatter og offentlige avgifter KS.14 utbetalinger og overføringer til andre statsetater KS.14A utbetalinger og overføringer til andre virksomheter KS.14B andre utbetalinger KS.15 Sum utbetalinger KS.UT Netto kontantstrøm fra driftsaktiviteter* KS.OP Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter innbetalinger ved salg av immaterielle eiendeler og varige driftsmidler (+) KS.16 utbetalinger ved kjøp av immaterielle eiendeler og varige driftsmidler (-) KS.17 innbetalinger ved salg av aksjer og andeler (+) KS.18 utbetalinger ved kjøp av aksjer og andeler (-) KS.19 innbetalinger ved salg av obligasjoner og andre fordringer (+) KS.21A utbetalinger ved kjøp av obligasjoner og andre fordringer (-) KS.21B innbetalinger av utbytte (+) KS.7 innbetalinger av renter (+) KS.8 utbetalinger av renter (-) KS.13 Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter KS.INV Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter innbetalinger av virksomhetskapital (+) KS.22 tilbakebetalinger av virksomhetskapital (-) KS.23 utbetalinger av utbytte til statskassen (-) KS.24 Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter KS.FIN 0 Kontantstrømmer knyttet til overføringer innbetalinger fra statskassen til tilskudd til andre (+) KS.3 utbetalinger og overføringer til andre virksomheter (-) KS.14BI skatter, avgifter og gebyrer direkte til statskassen (+) KS.3A avregning med statskassen vedrørende innkrevingsvirksomhet (-) KS.3B Netto kontantstrøm knyttet til overføringer KS.OVF Effekt av valutakursendringer på kontanter og kontantekvivalenter (+/-) KS.24A Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter (+/-) KS.25 Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens begynnelse KS.26 Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens slutt KS.BEH * Avstemming Note avregning av bevilgningsfinansiert aktivitet KS.27A disponering av periodens resultat (til virksomhetskapital) KS.27B bokført verdi avhendede anleggsmidler 0 0 KS.28 ordinære avskrivninger KS.29 nedskrivning av anleggsmidler 0 0 KS.30 avsetning utsatte inntekter (tilgang anleggsmidler) KS.34 endring i statens finansiering av immaterielle eiendeler og varige driftsmidler KS.37 endring i beholdninger av varer og driftsmateriell 0 0 KS.38 endring i kundefordringer KS.39 endring i ikke inntektsførte bevilgninger og bidrag KS.40 endring i ikke inntektsførte gaver og gaveforsterkninger 0 0 KS.41 endring i leverandørgjeld KS.42 effekt av valutakursendringer 0 0 KS.43 poster klassifisert som investerings- og finansieringsaktiviteter KS.46 poster klassifisert som kontantstrømmer knyttet til overføringer 0 0 KS.48 endring i andre tidsavgrensningsposter KS.47 Netto kontantstrøm fra driftsaktiviteter* KS.AVS

14 26/19 Regnskapet pr. 2. tertial / Regnskapet pr. 2. tertial 2019 : Regnskapsrapportering 2. tertial 2019 Virksomhet: Norges musikkhøgskole Prinsipp for bevilgningsoppstilling Virksomhetsregnskapet for statlige forvaltningsorganer med særskilte fullmakter til bruttoføring utenfor statsregnskapet (nettobudsjetterte virksomheter) er utarbeidet og avlagt etter nærmere retningslinjer i bestemmelser om økonomistyring i staten. Virksomhetsregnskapet er i henhold til krav i bestemmelsenes punkt 3.4.1, nærmere bestemmelser i Finansdepartementets rundskriv R-115 og tilleggskrav fastsatt av Kunnskapsdepartementet. Virksomheten er tilknyttet statens konsernkontoordning i Norges Bank i henhold til bestemmelsenes punkt Nettobudsjetterte virksomheter får bevilgningen fra Kunnskapsdepartementet innbetalt på sin bankkonto. Beholdninger på virksomhets oppgjørskonto i Norges Bank overføres til nytt år. Bevilgningsoppstillingen omfatter perioden fra 1. januar til den aktuelle balansedagen. Bevilgningsoppstillingens del I viser hva virksomheten har fått stilt til disposisjon i henhold til tildelingsbrev og hvilke utbetalinger som er registrert i statens konsernkontosystem. Utbetalingene er knyttet til og avstemt mot tildelingsbrevene og er satt opp etter inndelingen Stortinget har fastsatt for budsjettet og de spesifikasjonene som er angitt i tildelingsbrevene. Bevilgningsoppstillingens del II omfatter det som er rapportert i likvidrapporten til statsregnskapet. Likvidrapporten viser saldo og likvidbevegelser på virksomhetens oppgjørskonto og øvrige konti i Norges Bank. Beholdningene rapportert i likvidrapporten er avstemt mot statens konsernkontosystem og øvrige beholdninger i Norges Bank. Bevilgningsoppstillingens del III viser alle finansielle eiendeler som virksomheten er ført opp med i statens kapitalregnskap. Beholdningene i statens kapitalregnskap er basert på at transaksjonene er ført med verdien på betalingstidspunktet. Verdien på balansedagen er satt til historisk kostpris på transaksjonstidspunktet.

15 26/19 Regnskapet pr. 2. tertial / Regnskapet pr. 2. tertial 2019 : Regnskapsrapportering 2. tertial 2019 Virksomhet: Norges musikkhøgskole Oppstilling av bevilgningsrapportering for 2019 for nettobudsjetterte virksomheter pr Del I Samlet utbetaling i henhold til tildelingsbrev Utgiftskapittel Kapittelnavn Post Posttekst Samlet utbetaling Referanse 260 Universiteter og høyskoler 50 Statlige universiteter og høyskoler BRIII Felles enheter 01 Driftsutgifter 0 BRIII Felles enheter 21 Spesielle driftsutgifter 0 BRIII Felles enheter 50 DIKU Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsututvikling i høyere utdanning 0 BRIII Felles enheter 51 UNIT Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning 0 BRIII Felles utgifter for universiteter og høyskoler 01 Driftsutgifter, kan nyttes under post 70 0 BRIII Felles utgifter for universiteter og høyskoler 45 Større utstyrsanskaffelser, kan overføres 0 BRIII Felles utgifter for universiteter og høyskoler 70 Andre overføringer, kan nyttes under post 01 0 BRIII.018 Sum på kapitler og poster under programkategori Høyere utdanning og fagskoler BRIII.01 2xx Formålet/virksomheten 0 BRIII.019 2xx Formålet/virksomheten 0 BRIII.019 2xx Formålet/virksomheten 0 BRIII.019 Samlet sum på kapitler og poster under programområde 07 Kunnskapsdepartementet BRIII.01A xxxx [Formålet/Virksomheten] xx 0 BRIII.021 xxxx [Formålet/Virksomheten] xx 0 BRIII.021 Sum utbetalinger på andre kapitler og poster i statsbudsjettet 0 BRIII.02 Sum utbetalinger i alt DEL II Beholdninger rapportert i likvidrapport 1) Oppgjørskonto i Norges Bank Inngående saldo på oppgjørskonto i Norges Bank Endringer i perioden (+/-) Sum utgående saldo på oppgjørskonto i Norges Bank Note BRIII.1 Regnskap BRII BRII BRII.1 Øvrige bankkonti Norges Bank 2) Inngående saldo på i øvrige bankkonti i Norges Bank 17 0 BRII.021 Endringer i perioden (+/-) 0 BRII.022 Sum utgående saldo på øvrige bankkonti i Norges Bank 17 0 BRII.2 Del III Beløp i kroner Beholdninger på konti i kapitalregnskapet Konto Tekst Note Endring 6001/8202xx Oppgjørskonto i Norges Bank BRI Leieboerinnskudd BRI xx/8102xx Gaver og gaveforsterkninger BRI.015 1) Dersom virksomheten disponerer flere oppgjørskontoer i Norges Bank enn den ordinære driftskontoen, skal også disse beholdningen spesifiseres med inngående saldo, endring i perioden og utgående saldo. Slike beholdninger skal også inngå i oversikten over beholdninger rapportert til kapitalregnskapet. Vesentlige beløp spesifiseres særskilt nedenfor. 2) Oversikten skal omfatte andre konti som virksomheten har i Norges Bank. Som eksempel nevnes gavekonti.

16 26/19 Regnskapet pr. 2. tertial / Regnskapet pr. 2. tertial 2019 : Regnskapsrapportering 2. tertial 2019 Virksomhet: Norges musikkhøgskole Note 1 Spesifikasjon av driftsinntekter Beløp i 1000 kroner Budsjett 2019T2 Referanse Inntekt fra bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet Periodens bevilgning fra Kunnskapsdepartementet N1.2 - brutto benyttet til investeringsformål/varige driftsmidler av periodens bevilgning / driftstilskudd (-) N1.3 + utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer (avskrivninger) (+) N1.5 + utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer (nedskrivninger) (+) N1.5A + utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer, bokført verdi avhendede anleggsmidler (+) N1.6 - periodens tilskudd til andre (-) N1.8 Andre poster som vedrører bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet 1) N1.9 Sum inntekt fra bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet N1.10 Inntekt fra bevilgninger fra andre departement Periodens tilskudd/overføring fra andre departement 1) N1.11A - brutto benyttet til investeringsformål/varige driftsmidler av periodens bevilgning /driftstilskudd (-) N ubrukt bevilgning til investeringsformål (bruttobudsjetterte virksomheter) N utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer (avskrivninger) (+) N utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer (nedskrivninger) (+) N1.14A + utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer, bokført verdi avhendede anleggsmidler (+) N tilskudd til andre (-) N1.17 Andre poster som vedrører tilskudd og overføringer fra andre departement (spesifiseres) N1.18 Sum inntekt fra bevilgninger fra andre departement N1.19 1) Vesentlige tilskudd/overføringer skal spesifiseres på egne linjer under oppstillingen. Sum inntekt fra bevilgninger (linje RE.1 i resultatregnskapet) N1.20 1) 2) Gebyrer og lisenser Gebyrer N1.661 Lisenser N1.662 Sum gebyrer og lisenser (linje RE.2 i resultatregnskapet) N1.66 1) Vesentlige inntekter av denne typen skal spesifiseres i egne avsnitt under oppstillingen. Dette avsnittet skal bare brukes når gebyrene eller lisensene skal klassifiseres som driftsinntekt for institusjonen. 2) Dersom institusjonen krever inn gebyrer eller mottar midler knyttet til lisenser på vegne av staten og som skal overføres til statskassen, skal slike midler klassifiseres som innkrevingsvirksomhet og presenteres i avsnittet for innkrevingsvirksomhet i resultatregnskapet og spesifiseres i note 9. Tilskudd og overføringer fra statlige etater 1) Periodens tilskudd/overføring fra andre statlige etater N periodens tilskudd fra andre statlige etater via andre virksomheter N1.21A - periodens tilskudd til andre virksomheter (-) N1.21B Periodens netto tilskudd fra andre statlige etater N1.21E Periodens tilskudd/overføring direkte fra Norges forskningsråd (NFR) N periodens tilskudd fra NFR via andre virksomheter (+) N1.23A - periodens tilskudd/overføring fra NFR til andre (-) N1.29 Periodens netto tilskudd fra NFR N1.29A Andre poster som vedrører tilskudd/overføringer fra andre statlige etater (spesifiseres) 2) N1.30 Sum tilskudd og overføringer fra statlige etater N1.31 1) Vesentlige bidrag skal spesifiseres i egne avsnitt under oppstillingen. Linjene N1.21 skal bare omfatte tilskudd/overføringer som omfattes av bestemmelsene i rundskriv F Midler som benyttes til investeringer, skal behandles etter forpliktelsesmodellen og spesifiseres i KD-avsnittet. Oppdragsinntekter og salgs- og leieinntekter skal spesifiseres i de respektive avsnittene nedenfor. 2) Vesentlige bidrag skal spesifiseres i egne avsnitt under oppstillingen. Linje N1.30 skal omfatte tilskudd/overføringer som ikke omfattes av bestemmelsene i rundskriv F Tilskudd til annen bidragsfinansiert aktivitet 1) Periodens tilskudd/overføring fra regionale forskningsfond (RFF) N1.22A + periodens tilskudd fra RFF via andre virksomheter (+) N1.22B - periodens tilskudd/overføring fra RFF til andre (-) N1.22C Periodens netto tilskudd/overføring fra RFF N1.22D Periodens tilskudd/overføring fra kommunale og fylkeskommunale etater N1.32A Periodens tilskudd/overføring fra organisasjoner og stiftelser N1.32B Periodens tilskudd/overføring fra næringsliv og private N1.32C Periodens tilskudd/overføring fra andre bidragsytere N1.32D - periodens tilskudd/overføring fra diverse bidragsytere til andre virksomheter (-) N1.32E Periodens netto tilskudd/overføring fra diverse bidragsytere N1.32F Periodens tilskudd/overføring fra EUs rammeprogram for forskning (FP6, FP7 og Horisont 2020) N periodens tilskudd/overføring fra EUs rammeprogram for forskning fra andre (+) N1.35B - periodens tilskudd/overføring fra EUs rammeprogram for forskning til andre (-) N1.35A Periodens netto tilskudd/overføring fra EUs rammeprogram for forskning (FP6, FP7 og Horisont 2020) N1.35C Periodens tilskudd/overføring fra EU til undervisning og annet N periodens tilskudd/overføring fra EU til undervisning og annet fra andre (+) N1.36B - periodens tilskudd/overføring fra EU til undervisning og annet til andre (-) N1.36A Periodens netto tilskudd/overføring fra EU til undervisning og annet N1.36C Periodens tilskudd/overføring fra andre bidragsytere 2) N1.37 Sum tilskudd til annen bidragsfinansiert aktivitet N1.38 1) Vesentlige bidrag skal spesifiseres på i egne avsnitt under oppstillingen. Midler som benyttes til investeringer skal behandles etter forpliktelsesmodellen og spesifiseres i KDavsnittet. Avsnittet gjelder bidrag som tilfredsstiller kravene i rundskriv F ) Gjelder tilskudd/overføringer som ikke omfattes av bestemmelsene i F-07/2013.

17 26/19 Regnskapet pr. 2. tertial / Regnskapet pr. 2. tertial 2019 : Regnskapsrapportering 2. tertial 2019 Tilskudd fra gaver og gaveforsterkninger 1) Mottatte gaver/gaveforsterkninger i perioden N ikke inntektsførte gaver og gaveforsterkninger (-) N utsatt inntekt fra mottatte gaver/gaveforsterkninger (+) N1.42 Sum tilskudd fra gaver og gaveforsterkninger N1.43 1) Vesentlige bidrag skal spesifiseres på egne linjer eller i egne avsnitt under oppstillingen. Midler som benyttes til investeringer skal behandles etter forpliktelsesmodellen og spesifiseres i KD-avsnittet. Sum tilskudd og overføringer fra andre (linje RE.3 i resultatregnskapet) N1.44 Oppdragsinntekter, salgs- og leieinntekter Inntekt fra oppdragsfinansiert aktivitet 1) Statlige etater N1.49 Kommunale og fylkeskommunale etater N1.50 Organisasjoner og stiftelser N1.51 Næringsliv/privat N1.52 Andre N1.54 Sum inntekt fra oppdragsfinansiert aktivitet N1.55 1) Avsnittet skal omfatte oppdragsinntekter som omfattes av bestemmelsene i rundskriv F Andre salgs- og leieinntekter Andre salgs- og leieinntekter N1.56 Andre salgs- og leieinntekter N1.56 Andre salgs- og leieinntekter* N1.57 Sum andre salgs- og leieinntekter N1.59 Sum oppdrags-, salgs- og leieinntekter (linje RE.5 i resultatregnskapet) N1.60 Andre driftsinntekter Gaver som skal inntektsføres N1.61 Øvrige andre inntekter N1.62 Øvrige andre inntekter N1.62 Øvrige andre inntekter 1) N1.63 Sum andre driftsinntekter (linje RE.6 i resultatregnskapet) N1.65 Gevinst ved salg av eiendom, anlegg, maskiner mv. 1) Salg av eiendom N1.45 Salg av maskiner, utstyr mv N1.46 Salg av andre driftsmidler N1.47 Gevinst ved salg av eiendom, anlegg og maskiner mv. (linje RE.6 i resultatregnskapet) N1.48 1) Vesentlige salgstransaksjoner skal kommenteres og det skal angis eventuell øremerking av midlene. Merk at det er den regnskapsmessige gevinst og ikke salgssum som skal spesifiseres under driftsinntekter. Sum driftsinntekter N1.67

18 26/19 Regnskapet pr. 2. tertial / Regnskapet pr. 2. tertial 2019 : Regnskapsrapportering 2. tertial 2019 Virksomhet: Norges musikkhøgskole Note 2 Lønn og sosiale kostnader DEL I Beløp i 1000 kroner Referanse Lønninger N2.1 Feriepenger N2.2 Arbeidsgiveravgift N2.3 Pensjonskostnader N2.4 Sykepenger og andre refusjoner N2.5 Andre ytelser N2.6 Sum lønnskostnader N2.7 Antall årsverk: 0 0 N2.8 Pensjoner kostnadsføres i resultatregnskapet basert på faktisk påløpt premie for regnskapsåret. Premiesats til Statens pensjonskasse er 13,2 prosent for DEL II Lønn og godtgjørelser til ledende personer Lønn Andre godtgjørelser Rektor (gjelder også dersom rektor er tilsatt) 0 N2.9 Ekstern styreleder (gjelder institusjoner som har tilsatt rektor) 0 N2.10 Administrerende direktør 0 N2.11 SUM DBHreferanse Lønn og godtgjørelser til ledende personer oppgis i kroner i samsvar med faktiske utbetalinger for regnskapsåret Note 3 Andre driftskostnader Beløp i 1000 kroner Referanse Husleie N3.1 Vedlikehold egne bygg og anlegg 0 0 N3.2 Vedlikehold og ombygging av leide lokaler N3.3 Andre kostnader til drift av eiendom og lokaler N3.4 Reparasjon og vedlikehold av maskiner, utstyr mv N3.5 Mindre utstyrsanskaffelser N3.6 Tap ved avgang anleggsmidler 0 0 N3.6A Leie av maskiner, inventar og lignende N3.7 Kjøp av konsulenttjenester N3.8A Kjøp av andre fremmede tjenester N3.8B Reiser og diett N3.9 Øvrige driftskostnader 1) N3.10 Sum andre driftskostnader N3.11 1) Spesifiseres ytterligere under oppstillingen dersom det er andre vesentlige poster som bør fremgå av regnskapet

19 26/19 Regnskapet pr. 2. tertial / Regnskapet pr. 2. tertial 2019 : Regnskapsrapportering 2. tertial 2019 Virksomhet: Norges musikkhøgskole Note 4 Immaterielle eiendeler Beløp i 1000 kroner Immaterielle Programvare Andre eiendeler og lignende rettigheter mv. under rettigheter utførelse SUM Referanse N4.1 Anskaffelseskost tilgang pr (+) N4.2 - avgang anskaffelseskost pr (-) N4.3 +/- fra eiendel under utførelse til annen gruppe (+/-) N4.3A Anskaffelseskost N4.4 - akkumulerte nedskrivninger (-) N4.5 - nedskrivninger pr (-) N4.6 - akkumulerte avskrivninger (-) N4.7 - ordinære avskrivninger pr (-) N4.8 + akkumulert avskrivning avgang pr (+) N4.9 Balanseført verdi N4.10 Avskrivningssatser (levetider) 5 år / lineært 5 år / lineært Ingen Tilleggsopplysninger når det er avhendet immaterielle eiendeler: Salgssum ved avgang anleggsmidler N Bokført verdi avhendede anleggsmidler N4.12 Regnskapsmessig gevinst/tap N4.13

20 26/19 Regnskapet pr. 2. tertial / Regnskapet pr. 2. tertial 2019 : Regnskapsrapportering 2. tertial 2019 Virksomhet: Norges musikkhøgskole Note 5 Varige driftsmidler Beløp i 1000 kroner Tomter Driftsbygninger Øvrige bygninger Anlegg under utførelse Infrastruktureiendeler Maskiner, transportmidle r Annet inventar og utstyr Sum Referanse Anskaffelseskost N5.1 + tilgang nybygg pr eksternt finansiert (+) N tilgang nybygg pr internt finansiert (+) N5.20A + andre tilganger pr (+) N avgang anskaffelseskost pr (-) N5.3 +/- fra anlegg under utførelse til annen gruppe (+/-) N5.4 Anskaffelseskost N5.5 - akkumulerte nedskrivninger pr (-) N5.6 - nedskrivninger pr (-) N5.7 - akkumulerte avskrivninger (-) N5.8 - ordinære avskrivninger pr (-) N5.9 + akkumulert avskrivning avgang pr (+) N5.10 Balanseført verdi N5.11 Avskrivningssatser (levetider) Ingen avskrivning år dekomponert år dekomponert Ingen avskrivning Virksomhetsspesifikt 3-15 år lineært 3-15 år lineært Tilleggsopplysninger når det er avhendet anleggsmidler: Vederlag ved avhending av anleggsmidler N bokført verdi av avhendede anleggsmidler (-) N5.13 Regnskapsmessig gevinst/tap N5.14 Resterende forpliktelse vedrørende bokført verdi av avhendede anleggsmidler er inntektsført og vist i note 1 som "utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer, bokført verdi avhendede anleggsmidler".

21 26/19 Regnskapet pr. 2. tertial / Regnskapet pr. 2. tertial 2019 : Regnskapsrapportering 2. tertial 2019 Virksomhet: Norges musikkhøgskole Note 6 Finansinntekter og finanskostnader Beløp i 1000 kroner Finansinntekter Referanse Renteinntekter 0 0 N6.1 Agio gevinst N6.2 Oppskrivning av aksjer 0 0 N6.2A Utbytte fra eierandeler i selskaper mv. (spesifiseres i avsnittet nedenfor) 0 0 N6.2B Annen finansinntekt 0 0 N6.3 Sum finansinntekter N6.4 Finanskostnader Rentekostnad 0 2 N6.5 Nedskrivning av aksjer 0 0 N6.6 Agio tap 31 8 N6.7 Annen finanskostnad 0 0 N6.8 Sum finanskostnader N6.9 Spesifikasjon av utbytte fra eierandeler i selskaper mv.. Mottatt utbytte fra selskap X 0 0 N6.010 Mottatt utbytte fra selskap Y 0 0 N6.010 Mottatt utbytte fra selskap Z 0 0 N6.010 Mottatt utbytte fra andre selskap 1) 0 0 N6.011 Sum mottatt utbytte 0 0 N6.11 1) Spesifiseres om nødvendig på egne linjer under oppstillingen.

22 26/19 Regnskapet pr. 2. tertial / Regnskapet pr. 2. tertial 2019 : Regnskapsrapportering 2. tertial 2019 Virksomhet: Norges musikkhøgskole Note 8 Innskutt og opptjent virksomhetskapital (nettobudsjetterte virksomheter) Beløp i 1000 kroner Nettobudsjetterte virksomheter kan ikke etablere virksomhetskapital innenfor den bevilgningsfinansierte og bidragsfinansierte aktiviteten, se note 15. Opptjent virksomhetskapital tilsvarer dermed resultatet fra oppdragsfinansiert aktivitet. Universitet og høyskoler kan anvende opptjent virksomhetskapital til å finansiere investeringer i randsonevirksomhet. Når virksomhetskapital er anvendt til dette formålet, er den å anse som bundet virksomhetskapital, dvs. den kan ikke anvendes til å dekke eventuelle underskudd innenfor den løpende driften. Innskutt virksomhetskapital er kapitalene knyttet til aksjer som ble finansiert av bevilgning på 90-post og som derfor tidligere var klassifisert som aksjer i gruppe 1. Disse aksjene føres nå i gruppe 2 og er overført til den enkelte institusjons virksomhetsregnskap. Innskutt virksomhetskapital skal anses som bundet. Innskutt virksomhetskapital: Innskutt virksomhetskapital Oppskrivning av eierandeler i perioden (+) Nedskrivning av eierandeler i perioden (-) Salg av eierandeler i perioden (-) Kjøp av eierandeler i perioden (+) Innskutt virksomhetskapital Bunden opptjent virksomhetskapital: Bunden opptjent virksomhetskapital pr Kjøp av aksjer i perioden Salg av aksjer i perioden (-) Oppskrivning av aksjer i perioden Nedskrivning av aksjer i perioden (-) Bunden opptjent virksomhetskapital Innskutt og bunden opptjent virksomhetskapital Beløp Referanse 0 N8I N8I N8I N8I N8I N8I.1 0 N8I N8I N8I N8I N8I N8I.2 0 N8I.sum Annen opptjent virksomhetskapital: Annen opptjent virksomhetskapital Underskudd bevilgningsfinansiert aktivitet belastet annen opptjent virksomhetskapital (-) Overført fra periodens resultat Overført til/fra bunden virksomhetskapital (+/-) Annen opptjent virksomhetskapital Sum virksomhetskapital N8II N8II N8II N8II N8II N8.total Nettobudsjetterte virksomheter kan eventuelt supplere med ytterligere spesifikasjon og gruppering av opptjent virksomhetskapital på egne linjer under oppstillingen. (Gjelder f. eks. virksomheter som fordeler opptjent virksomhetskapital til underliggende driftsenheter)

23 26/19 Regnskapet pr. 2. tertial / Regnskapet pr. 2. tertial 2019 : Regnskapsrapportering 2. tertial 2019 Virksomhet: Norges musikkhøgskole Note 12 Beholdninger av varer og driftsmateriell Beløp i 1000 kroner Referanse Anskaffelseskost Beholdninger anskaffet til internt bruk i virksomheten 0 0 N12.1 Beholdninger beregnet på videresalg 0 0 N12.2 Sum anskaffelseskost 0 0 N12.3 Ukurans Ukurans i beholdninger til internt bruk i virksomheten (-) 0 0 N12.4 Ukurans i beholdninger beregnet på videresalg (-) 0 0 N12.5 Sum ukurans 0 0 N12.6 Sum varebeholdninger 0 0 N12.7 Dersom virksomheten har foretatt forskuddsbetalinger til leverandører, skal det opplyses om forskuddsbetalt beløp i note 14. Forskudd til leverandører som leverer varer eller tjenester som er en direkte del av varekretsløpet eller tjenesteproduksjonen, og forskudd til andre leverandører skal rapporteres som forskuddsbetalte kostnader på linjen N14.5, for eksempel: husleie, strøm og tidsskrifter. Note 13 Kundefordringer Beløp i 1000 kroner Referanse Kundefordringer til pålydende N13.1 Avsatt til latent tap (-) 0 0 N13.2 Sum kundefordringer N13.3 Note 14 Andre kortsiktige fordringer Beløp i 1000 kroner Referanse Forskuddsbetalt lønn 41 8 N14.1 Reiseforskudd N14.2 Personallån N14.3 Andre fordringer på ansatte 0 0 N14.4 Forskuddsbetalt leie N14.5A Andre forskuddsbetalte kostnader N14.5B Andre fordringer N14.6 Fordring på datterselskap mv. 1) 0 0 N14.7 Sum N14.8 1) gjelder også tilknyttet selskap (TS) og felleskontrollert virksomhet.

24 26/19 Regnskapet pr. 2. tertial / Regnskapet pr. 2. tertial 2019 : Regnskapsrapportering 2. tertial 2019 Virksomhet: Norges musikkhøgskole Note 15 Avregning statlig og bidragsfinansiert aktivitet mv. (nettobudsjetterte virksomheter) Beløp i 1000 kroner Den andel av ordinære bevilgninger og midler som er inntektsført, men ikke benyttet ved regnskapsavslutningen, er å anse som en forpliktelse. Det skal spesifiseres hvilke formål bevilgningen forutsettes å dekke i påfølgende termin. Vesentlige poster skal spesifiseres i egne avsnitt under oppstillingen. Det er foretatt følgende interne avsetninger til de angitte prioriterte oppgaver/formål innenfor ordinær bevilgningsfinansiert aktivitet og aktivitet som skal behandles tilsvarende: Del I: Inntektsførte ordinære bevilgninger: Avsetning pr Overført fra virksomhetskapital Avsetning pr Endring i perioden Kunnskapsdepartementet Konkrete påbegynte, ikke fullførte prosjekter og oppgaver Ikke fullførte strategiske tiltak N15I.011 Oppgave N15I.011 Oppgave N15I.011 Andre oppgaver 1) N15I.012 SUM konkrete påbegynte, ikke fullførte prosjekter og oppgaver N15I.1 Vedtatte, ikke igangsatte prosjekter og oppgaver Oppgave N15I.021 Langtidsbudsjett N15I.021 Planlagt strategiske tiltak N15I.021 Andre oppgaver 1) N15I.022 SUM vedtatte, ikke igangsatte prosjekter og oppgaver N15I.2 Påbegynte investeringsprosjekter Investeringer 2019 (ny varebil) N15I.031 Oppgave N15I.031 Oppgave N15I.031 Andre oppgaver 1) N15I.032 SUM påbegynte investeringsprosjekter N15I.3 Andre formål Kunnskapsdepartementet N15I.041 Avsetning til reserve 5% av grunnbevilnging fra KD N15I.041 Feriepenge forpliktelse 2018 ovført fra 2168 til N15I.041 Andre formål 1) N15I.042 SUM andre formål N15I.4 Sum Kunnskapsdepartementet N15I.KD Andre departementer Oppgave N15I.051 Oppgave N15I.052 Oppgave N15I.053 Andre oppgaver 1) N15I.054 Sum andre departementer N15I.5 Referanse Sum avregnet bevilgningsfinansiert aktivitet (nettobudsjetterte) N15I.5A Tilført fra annen virksomhetskapital Resultatført endring av avsatt andel av tilskudd til bidrags- og bevilgningsfinansiert aktivitet 0 N15I.10B N15I.11 Note 15 Avregning statlig og bidragsfinansiert aktivitet mv. (nettobudsjetterte virksomheter), forts Del II: Ikke inntektsførte tilskudd, bidrag og gaver: Avsetning pr Avsetning pr Endring i perioden Referanse Statlige etater (unntatt NFR og RFF) Prosjekt 20010,20011,20538,20540,20541,20542,20543,20544, N15II.061 Kust-stipendiat Prosjektprogrammet N15II.061 Tiltak/oppgave/formål 1) N15II.061 Sum andre statlige etater (unntatt NFR og RFF) N15II.6 Norges forskningsråd Tiltak/oppgave/formål N15II.031 Tiltak/oppgave/formål N15II.031

25 26/19 Regnskapet pr. 2. tertial / Regnskapet pr. 2. tertial 2019 : Regnskapsrapportering 2. tertial 2019 Tiltak/oppgave/formål 1) N15II.031 Sum Norges forskningsråd N15II.3 Regionale forskningsfond Tiltak/oppgave/formål N15II.041 Tiltak/oppgave/formål N15II.041 Tiltak/oppgave/formål 1) N15II.041 Sum regionale forskningsfond N15II.4 Andre bidragsytere Kommunale og fylkeskommunale etater N15II.051A Organisasjoner og stiftelser N15II.051B Næringsliv og private bidragsytere N15II.051C Øvrige andre bidragsytere N15II.051D EU tilskudd/tildeling fra rammeprogram for forskning N15II.051E EU tilskudd/tildeling til undervisning og andre formål N15II.051F Sum andre bidrag 2) N15II.051G Andre tilskudd og overføringer 3) N15II.052 Sum andre bidrag, tilskudd og overføringer N15II.5 Sum ikke inntektsførte tilskudd og bidrag N15II.BB Gaver og gaveforsterkninger Tiltak/oppgave/formål/giver N15II.071 Tiltak/oppgave/formål/giver N15II.071 Tiltak/oppgave/formål/giver 1) N15II.071 Sum gaver og gaveforsterkninger N15II.7 Sum ikke inntektsførte tilskudd, bidrag og gaver mv N15II.BBG Del III: Ikke inntektsførte bevilgninger (utsatt inntektsføring) 4) Forpliktelse pr Forpliktelse pr Endring i perioden Referanse Kunnskapsdepartementet Periodisering driftsbevilgning - KD (delårsregnskap) N15III.01 Tiltak/oppgave/formål N15III.01 Tiltak/oppgave/formål N15III.01 Sum Kunnskapsdepartementet N15III.1 Andre departementer Periodisering driftsbevilgning - andre departementer (delårsregnskap) N15III.02 Tiltak/oppgave/formål N15III.02 Tiltak/oppgave/formål N15III.02 Sum andre departementer N15III.2 Sum ikke inntektsførte bevilgninger N15III.BST, 1) Vesentlige poster spesifiseres om nødvendig i egne avsnitt under oppstillingen 2) Skal bare omfatte prosjekter som tilfredsstiller kravene til bidragsfinansiert aktivitet i rundskriv F-07/13. 3) Skal omfatte tilskudd og overføringer som ikke tilfredsstiller kravene til bidragsfinansiert aktivitet i rundskriv F-07/13 4) Del III gjelder bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet til tiltak som er omhandlet i tildelingsbrevet og bevilgninger fra andre departementer som skal behandles tilsvarende. Større bevilgningsfinansierte tiltak med utsatt inntektsføring og bevilgningsfinansierte tiltak hvor det kan dokumenteres at midlene er forutsatt brukt i påfølgende termin eller senere fra bevilgende myndighets side, skal spesifiseres i denne delen. Eventuelle periodiseringer av ordinære bevilgninger i delårsregnskapene skal presenteres på egen linje i denne delen av noten. Generelle merknader: I del I Inntektsførte ordinære bevilgninger skal de prioriterte oppgavene grupperes i kategorier som vist under den delen av noten som spesifiserer avsetningene under Kunnskapsdepartementet. Avsnittene gjelder tiltak som skal dekkes av den løpende driftsbevilgningen. I avsnittet "Konkrete påbegynte, ikke fullførte prosjekter og oppgaver" skal institusjonene føre opp tildelinger til påbegynte aktiviteter virksomhet som ikke er fullført i perioden. I avsnittet "Avsetninger til vedtatte, ikke igangsatte prosjekter og oppgaver" skal institusjonene føre opp avsetninger til tiltak som i henhold til institusjonens strategiske plan eller annet planvedtak er forutsatt gjennomført i senere perioder og som ikke er dekket gjennom ordinære bevilgninger i de terminer tiltakene planlegges gjennomført. I avsnittet "Påbegynte investeringsprosjekter" skal institusjonene føre opp avsetninger til påbegynte investeringsprosjekter med dekning over den løpende driftsbevilgningen som er forutsatt fullført i senere perioder og som ikke er dekket gjennom slike bevilgninger i de terminer investeringene er planlagt gjennomført. I avsnittet "Andre formål" skal institusjonene føre opp avsetninger uten spesifisert formål eller formål som ikke hører inn under de tre kategoriene som er omtalt ovenfor. Større bevilgningsfinansierte tiltak med utsatt inntektsføring og bevilgningsfinansierte prosjekter hvor det kan dokumenteres at midlene er forutsatt brukt i påfølgende termin eller senere fra bevilgende myndighets side, skal spesifiseres i notens del III, jf. fotnote 4) ovenfor.

26 26/19 Regnskapet pr. 2. tertial / Regnskapet pr. 2. tertial 2019 : Regnskapsrapportering 2. tertial 2019 Virksomhet: Norges musikkhøgskole Note 16 Opptjente, ikke fakturerte inntekter/forskuddsbetalte, ikke opptjente inntekter Beløp i 1000 kroner DEL I Opptjente, ikke fakturerte inntekter Referanse Oppdragsfinansiert aktivitet - statlige etater 1) N16.010A Oppdragsfinansiert aktivitet - kommunale og fylkeskommunale etater 1) 0 0 N16.010B Oppdragsfinansiert aktivitet - organisasjoner og stiftelser 1) 0 0 N16.010C Oppdragsfinansiert aktivitet - næringsliv/private 1) 0 0 N16.010D Oppdragsfinansiert aktivitet - andre 1) 0 0 N16.010E Andre prosjekter 2) N Sum opptjente, ikke fakturerte inntekter N16.1 DEL II Mottatt forskuddsbetaling Referanse Oppdragsfinansiert aktivitet - statlige etater 1) N16.021A Oppdragsfinansiert aktivitet - kommunale og fylkeskommunale etater 1) 0 0 N16.021B Oppdragsfinansiert aktivitet - organisasjoner og stiftelser 1) 0 0 N16.021C Oppdragsfinansiert aktivitet - næringsliv/private 1) 0 0 N16.021D Oppdragsfinansiert aktivitet - andre 1) 0 0 N16.021E Andre prosjekter 2) 0 0 N Sum mottatt forskuddsbetaling N16.2 Prosjektene spesifiseres etter sin art. 1) Gjelder aktivitet som faller inn under bestemmelsene i F Vesentlige poster spesifiseres i egne avsnitt under oppstillingen. 2) Gjelder aktivitet som ikke tilfredsstiller kravene i F Vesentlige poster spesifiseres i egne avsnitt under oppstillingen.

27 26/19 Regnskapet pr. 2. tertial / Regnskapet pr. 2. tertial 2019 : Regnskapsrapportering 2. tertial 2019 Virksomhet: Norges musikkhøgskole Note 17 Bankinnskudd, kontanter og lignende 2) Beløp i 1000 kroner Referanse Innskudd på oppgjørskonto i statens konsernkontosystem 3) N17.1 Øvrige bankkonti i Norges Bank 1) 3) 0 0 N17.2A Øvrige bankkonti utenom Norges Bank 1) N17.2B Håndkasser og andre kontantbeholdninger 1) 0 0 N17.3 Sum bankinnskudd og kontanter N17.4 1) Vesentlige beholdninger skal spesifiseres i egne avsnitt under oppstillingen. 2) Bankinnskudd og andre beholdninger skal oppgis i tusen kroner med tre desimaler. 3) Skal samsvare med kontoutskrift for oppgjørskontoen fra Norges Bank. Note 18 Annen kortsiktig gjeld Beløp i 1000 kroner Referanse Skyldig lønn N18.1 Skyldige reiseutgifter N18.2 Annen gjeld til ansatte 0 0 N18.3 Påløpte kostnader N18.4 Midler som skal videreformidles til andre 1) 0 0 N18.4A Annen kortsiktig gjeld N18.5 Gjeld til datterselskap m.v 2) 0 0 N18.6 Sum N18.7 1) Gjelder også tilknyttet selskap (TS) og felleskontrollert virksomhet. Alle vesentlige poster skal spesifiseresi egne avsnitt under oppstillingen. 2) Gjelder midler som skal videreformidles til andre samarbeidspartnere i neste termin. Alle vesentlige poster skal spesifiseres i egne avsnitt under oppstillingen. Se også note 20 om spesifikasjon av midler som er videreformidlet.

28 26/19 Regnskapet pr. 2. tertial / Regnskapet pr. 2. tertial 2019 : Regnskapsrapportering 2. tertial 2019 Virksomhet: Norges musikkhøgskole Note 30 EU-finansierte prosjekter Beløp i 1000 kroner Tilskudd fra EUs Tilskudd fra EUs Tilskudd fra andre Prosjektets Prosjektnavn Tilskudd fra rammeprogram for randsoneprogram tiltak/programmer Koordinatorrolle kortnavn (hos EU) (tittel) Horisont 2020 forskning (FP6 og FP7) til FP7 finansiert av EU SUM (ja/nei) Referanse Prosjekt 1 0 ja/nei EU.011 Prosjekt 2 0 ja/nei EU.011 Prosjekt 3 0 ja/nei EU.011 Osv. 0 ja/nei EU.011 Sum Sum EU.1 Forklaring Tabellen omfatter de tiltak/prosjekter ved institusjonen som finansieres av EU og som er utbetalt i regnskapsperioden. Prosjekter som er EU-finansiert, størrelsen på finansieringen (utbetalingen) og navnet og kortnavnet på prosjektene skal rapporteres. Det skal skilles mellom prosjekter som finansieres via Horisont 2020, EUs rammeprogram for forskning (FP7 og eventuelt FP6) og andre EU-finansierte prosjekter. Tilskudd fra EUs randsoneprogram til FP7 skal oppgis særskilt. Institusjoner som har koordinatorrolle i EU-finansierte prosjekter, skal opplyse om dette. Det vises til departementets brev av 16. desember 2011 som inneholder en oversikt over aktuelle randsoneprogrammer til FP7.

29 26/19 Regnskapet pr. 2. tertial / Regnskapet pr. 2. tertial 2019 : Regnskapsrapportering 2. tertial 2019 Virksomhet: Norges musikkhøgskole Note 31 Resultat - Budsjettoppfølgingsrapport Beløp i 1000 kroner Budsjett pr Regnskap pr Avvik budsjett/ regnskap pr Regnskap pr Referanse Driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger N31.1 Inntekt fra gebyrer N31.2 Inntekt fra tilskudd og overføringer N31.3 Salgs- og leieinntekter N31.4 Andre driftsinntekter N31.5 Sum driftsinntekter N31.6 Driftskostnader Varekostnader N31.7 Lønn og sosiale kostnader N31.8 Avskrivninger på varige driftsmidler og immaterielle eiendeler N31.9 Nedskrivninger av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler N31.10 Andre driftskostnader N31.11 Sum driftskostnader N31.12 Driftsresultat N31.13 Finansinntekter og finanskostnader Finansinntekter N31.14 Finanskostnader N31.15 Sum finansinntekter og finanskostnader N31.16 Resultat av periodens aktiviteter N31.17 Avregninger Avregning med statskassen (bruttobudsjetterte) N31.18 Avregning bevilgningsfinansiert aktivitet (nettobudsjetterte) N31.19 Tilført annen opptjent virksomhetskapital N31.20 Sum avregninger N31.21 Innkrevingsvirksomhet og andre overføringer til staten Inntekter av avgifter og gebyrer direkte til statskassen N31.22 Avregning med statskassen innkrevingsvirksomhet N31.23 Sum innkrevingsvirksomhet og andre overføringer til staten N31.24 Tilskuddsforvaltning og andre overføringer fra staten Avregning med statskassen tilskuddsforvaltning N31.25 Utbetalinger av tilskudd til andre N31.26 Sum tilskuddsforvaltning og andre overføringer fra staten N31.27

30 26/19 Regnskapet pr. 2. tertial / Regnskapet pr. 2. tertial 2019 : Regnskapsrapportering 2. tertial 2019 Virksomhet: Norges musikkhøgskole Note 32 Datagrunnlaget for indikatorer i finansieringssystemet Beløp i 1000 kroner Indikator Referanse Tilskudd fra EU N32.3 Tilskudd fra Norges forskningsråd - NFR N32.20 Tilskudd fra regionale forskningsfond - RFF 0 0 N32.21 Sum tilskudd fra NFR og RFF N32.2 Tilskudd fra bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) - diverse bidragsinntekter N tilskudd fra statlige etater N oppdragsinntekter N32.13 Sum tilskudd fra bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet N32.1

31 26/19 Regnskapet pr. 2. tertial / Regnskapet pr. 2. tertial 2019 : Regnskapsrapportering 2. tertial 2019 Virksomhet: Norges musikkhøgskole Utgiftsart/inntektsart Regnskap Budsjett Regneregler T Utgifter Merknad/referanse til kontantstrømoppstillingen Driftsutgifter Lønnsutgifter KS.11 Varer og tjenester KS.12+KS.14+KS.15 Sum driftsutgifter Investeringsutgifter Investeringer, større utstyrsanskaffelser og vedlikehold KS.17 Sum utgifter til større utstyrsanskaffelser og vedlikehold Overføringer fra virksomheten Utbetalinger til andre statlige regnskaper KS.14A Andre utbetalinger KS.14B+KS.14BI+KS.3B Sum overføringer fra virksomheten Finansielle aktiviteter Kjøp av aksjer og andeler KS.19 Andre finansielle utgifter KS.13+KS.21B+KS.23+KS.24+KS.24A Sum finansielle aktiviteter SUM UTGIFTER Inntekter Regnskap Budsjett T Merknad/referanse til kontantstrømoppstillingen Driftsinntekter Inntekter fra salg av varer og tjenester KS.4 Inntekter fra avgifter, gebyrer og lisenser KS.5 Refusjoner 1) KS.9 Andre driftsinntekter KS.9A+KS.10 Sum driftsinntekter Inntekter fra investeringer Salg av varige driftsmidler KS.16 Sum investeringsinntekter Overføringer til virksomheten Inntekter fra statlige bevilgninger KS.1A+KS.1B+KS.6 Andre innbetalinger KS.3+KS.3A Sum overføringer til virksomheten Finansielle aktiviteter Innbetaling ved salg av aksjer og andeler KS.18+KS.21A Andre finansielle innbetalinger (f.eks. innbet. av rente) KS.7+KS.8+KS.22+KS.24A Sum finansielle aktiviteter SUM INNTEKTER Netto endring i kontantbeholdning (2-1) Kontroller Netto endring fra kontantstrømoppstillingen KS.25 Samsvarstest tabell/oppstilling 0,00 0,00 0,00 1) Merk at denne linjen ikke skal benyttes ved standardrefusjoner for arbeidsmarkedstiltak, foreldrepenger, sykepenger, merutgifter til lærlinger og tilretteleggingstilskudd. Slike refusjoner skal inngå som utgiftsreduksjon ( kreditpostering) på linjen for lønnsutgifter.

32 26/19 Regnskapet pr. 2. tertial / Regnskapet pr. 2. tertial 2019 : Regnskapsrapportering 2. tertial 2019 Virksomhet: Norges musikkhøgskole Inntektstype Regnskap Regnskap Regnskap Budsjett for T Regneregler Bevilgninger til finansiering av statsoppdraget Bevilgninger fra fagdepartementet N1.2+N1.8+N1.9+(N15III.1) Bevilgninger fra andre departement N1.11A+N1.17+N1.18+(N15III.2) Bevilgninger fra andre statlige forvaltningsorganer N1.21E+N1.30+(N15II.6) Tildelinger fra regionale forskningsfond N1.22D+(N15II.4) Tildelinger fra Norges forskningsråd N1.29A+(N15II.3) Sum bevilgninger til statsoppdraget Offentlige og private bidrag Bidrag fra kommuner og fylkeskommuner N1.32A+(N15II.051A) Bidrag fra private N1.32F-N1.32A+(N15II.051B+N15II.051C+N15II.051D+N15II.052) Tildelinger fra internasjonale organisasjoner N1.35C+N1.36C+(N15II.051E+N15II.051F) Sum bidrag Oppdragsinntekter m.v. Oppdrag fra statlige virksomheter N1.49+(N16.021A-N16.010A) Oppdrag fra kommunale og fylkeskommunale virksomheter N1.50+(N16.021B-N16.010B) Oppdrag fra private N1.51+N1.52+N1.54+(N16.021C+N16.021D+N16 021E-N16.010C-N16.010D-N16.010E) Andre inntekter og tidsavgrensninger N1.48+N1.59+N1.65+N1.66+Saldering mot tabell 1 Sum oppdragsinntekter m.v SUM INNTEKTER Regnskapstall i kolonne B og C må fylles ut manuelt.

33 26/19 Regnskapet pr. 2. tertial / Regnskapet pr. 2. tertial 2019 : Regnskapsrapportering 2. tertial 2019 Virksomhet: Norges musikkhøgskole Balansedag 31. desember Regnskap Regnskap Regnskap Endring 2018 Beløp i TNOK til 2019 Regneregler Kontantbeholdning Beholdning på oppgjørskonto i Norges Bank BIV.1 Beholdning på andre bankkonti BIV.2 Andre kontantbeholdninger BIV.3 Sum kontanter og kontantekvivalenter Avsetninger til dekning av påløpte kostnader som forfaller i neste budsjettår : Feriepenger m.v DIII.4 Skattetrekk og offentlige avgifter DIII.2+DIII.3 Gjeld til leverandører DIII.1-BII.3 Gjeld til oppdragsgivere DIII.06-BII.1 Annen gjeld som forfaller i neste budsjettår DIII.6-BII.2-BI.1 Sum til dekning av påløpte kostnader som forfaller i neste budsjettår Avsetninger til dekning av planlagte tiltak der kostnadene helt eller delvis vil bli dekket i fremtidige budsjettår: Prosjekter finansiert av Norges forskningsråd N15II.3 Prosjekter finansiert av regionale forskningsfond N15II.4 Større påbegynte, flerårige investeringsprosjekter finansiert av grunnbevilgningen fra fagdepartementet N15I.3 Konkrete påbegynte, ikke fullførte prosjekter finansiert av grunnbevilgningen fra fagdepartementet N15I.1 Andre avsetninger til vedtatte, ikke igangsatte formål N15I.2 Konkrete påbegynte, ikke fullførte prosjekter finansiert av bevilgninger fra andre departementer N15I.5 Sum avsetninger til planlagte tiltak i fremtidige budsjettår Andre avsetninger: Avsetninger til andre formål/ikke spesifiserte formål N15I.4+N15III.1+N15III.2+N15II.5+N15II.6+N15II.7 Fri virksomhetskapital CI.1-AIII.1+AIII.04A Sum andre avsetninger Langsiktig gjeld (netto) Langsiktig forpliktelse knyttet til anleggsmidler CIII.01-AII.1-AI.1 Annen langsiktig gjeld DI.01+DII.1-AIII.04A Sum langsiktig gjeld Annen gjeld knyttet til overføringer (netto) Gjeld vedrørende tilskuddsforvaltning og andre overføringer DIV.1-BV.1 Sum annen gjeldknyttet til overføringer SUM NETTO GJELD OG FORPLIKTELSER Kontroll Regnskapstall i kolonne B må fylles ut manuelt.

34 26/19 Regnskapet pr. 2. tertial / Regnskapet pr. 2. tertial 2019 : Regnskapsrapportering 2. tertial 2019 Balanseoppstilling Virksomhet: Norges musikkhøgskole Beløp i 1000 kroner EIENDELER Regneregler A. Anleggsmidler I Immaterielle eiendeler AI.1 II Varige driftsmidler AII.1 III Finansielle anleggsmidler AIII.1 Sum anleggsmidler B. Omløpsmidler I Beholdninger av varer og driftsmateriell BI.3 II Fordringer BII.4 III Bankinnskudd, kontanter og lignende BIV.4 Sum omløpsmidler Sum eiendeler drift IV Fordringer verørende innkrevingsvirksomhet og andre overføringer til staten BV.1 Sum eiendeler STATENS KAPITAL OG GJELD C. Statens kapital I Virksomhetskapital CI.1 II Avregninger CII.1 III Utsatt inntektsføring av bevilgninger CIII.1 Sum statens kapital D. Gjeld I Avsetning for langsiktige forpliktelser DI.3 II Annen langsiktig gjeld DII.1 III Kortsiktig gjeld DIII.7 Sum gjeld Sum statens kapital og gjeld drift IV Gjeld vedrørende tilskuddsforvaltning og andre overføringer DIV.1 Sum statens kapital og gjeld Merknad: Regnskapstall i kolonne D må fylles ut manuelt ut fra forrige års spesifikasjon

35 26/19 Regnskapet pr. 2. tertial / Regnskapet pr. 2. tertial 2019 : Regnskapsrapportering 2. tertial 2019 Kontroll- og nøkkeltallsberegninger for nettobudsjetterte virksomheter Virksomhet: Norges musikkhøgskole Gule bokser skal fylles ut av institusjonen manuelt. De grå boksene er forhåndsdefinerte og skal ikke endres. Bokser uten farge fylles ut automatisk fra opplysningene i regnskapet. Det er teksten på regnskapslinjen som styrer fortegnet i data feltene (alle tall skal angis med positivt fortegn, med mindre det faktisk er et underskudd eller merforbruk). Innholdet i de logiske testene skal ikke endres. HANDLING/KONTROLLPUNKT DATA NØKKELTALL KOMMENTARER Bevilgningsfinansiert virksomhet Avstemming inntekt fra KD: Mottatt bevilgning/tilskudd, ref. kontantstrømoppstilling (KS.1A) Bevilgning i henhold til utbetalingsbrev Legges inn og avstemmes mot mottatte utbetalingsbrev Avvik SANN Det skal være samsvar mellom disse Avstemming av bevilgningsoppstillingen: Periodens bevilgning fra KD, ref. kontantstrømoppstilling (KS.1A) Bevilgning fra KD angitt i bevilgningsoppstillingen (BRIII.01A) Avvik SANN Det skal være samsvar mellom kontantstrømoppstillingen og oppføringen i bevilgningsoppstillingen Periodens bevilgning fra andre departementer, ref. kontantstrømoppstillingen (KS.1B) 0 Bevilgning fra andre departementer oppgitt i bevilgningsoppstillingen (BRIII.02) 0 Avvik SANN Det skal være samsvar mellom kontantstrømoppstillingen og oppføringen i bevilgningsoppstillingen Andel avsetninger: Avregning av tilskudd til statlig og bidragsfinansiert aktivitet, ref. Balanseregnskapet (CII.02) Mottatt bevilgning/tilskudd KD, ref. note Mottatt bevilgning/tilskudd andre departement, ref. note 1 (N1.11A+N1.18) 0 Mottatt bevilgning/tilskudd NFR og andre statlige forvaltningsorganer, ref. note 1 (N1.21+N1.23+N1.30) Mottatt bidrag fra andre, ref. note 1 (N1.22A+N1.32A+N1.32B+N1.32C+N1.32D+N1.35+N1.36+N1.37) 556 Sum mottatt bevilgning/tilskudd/bidrag Avsatt andel bevilgning/tilskudd/bidrag av totalt mottatt 20,42 % Andel avregninger i prosent av sum mottatt bevilgning/tilskudd/bidrag Avstemming av balanseoppstillingen: Sum eiendeler, ref. balanseregnskapet (AB.1) Sum virksomhetskapital og gjeld, ref balanseregnskapet (SKG.1) Differanse 0 SANN Avstemming endring ubenyttet tilskudd: Avstemming av resultatregnskapet mot balansen: Resultatregnskapet: Avregning statlig og bidragsfinansiert aktivitet, ref. resultatregnskapet (RE.23) En eventuell økning i avsetningene skal fremstilles med positivt fortegn, mens Overført fra annen virksomhetskapital, ref note 8 (N8II.012) 0 reduksjon i avsetningsnivået fremstilles med negativt fortegn Sum avregning og overføring Balansen: IB - Avsetning statlig og bidragsfinansiert aktivitet i fjor, ref. balanseregnskapet (CII.02) UB - Avsetning statlig og bidragsfinansiert aktivitet i år, ref. balanseregnskapet (CII.02) Endring SANN Avstemming note 15: Endring i avsetninger fra Kunnskapsdepartementet: IB - Avsetninger KD i fjor, ref. note 15 (N15I.KD)

36 26/19 Regnskapet pr. 2. tertial / Regnskapet pr. 2. tertial 2019 : Regnskapsrapportering 2. tertial 2019 HANDLING/KONTROLLPUNKT DATA NØKKELTALL KOMMENTARER UB - Avsetninger KD i år, ref. note 15 (N15I.KD) Endring Endring i avsetninger fra andre departement: IB - Avsetninger andre departement i fjor, ref. note 15 (N15I.5) 0 UB - Avsetninger andre departement i år, ref. note 15 (N15I.5) 0 Endring 0 Sum avsatt andel av tilskudd til statlig og bidragsfinansiert aktivitet (Note 15) Det skal være samsvar mellom linjen for netto avregning av statlig og bidragsfinansiert aktivitet i resultatregnskapet, endringene i avsetningene i balanseregnskapet og Avvik SANN endringene oppgitt i noten for netto avregning av statlig og bidragsfinansiert aktivitet (note 15) Avstemming endring ikke inntektsført bevilgning, bidrag og gaver Avstemming balansen: IB - Ikke inntektsført bevilgning, bidrag og gaver mv i fjor, ref. balanseregnskapet (DIII.05) UB - Ikke inntektsført bevilgning, bidrag og gaver mv i år, ref. balanseregnskapet (DIII.05) Endring Avstemming note 15: IB - Sum ikke inntektsført bevilgning, bidrag og gaver mv i fjor, ref. note 15 (N15II.BBG) UB - Sum ikke inntektsført bevilgning, bidrag og gaver mv i år, ref. note 15 (N15II.BBG) Endring Avvik SANN Det skal være samsvar mellom note 15 og balanseoppstillingen Bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet Andel inntekter BOA: Inntekter fra oppdragsfinansiert aktivitet, ref. note 1 (N1.55) 572 Sum driftsinntekter, ref. resultatregnskapet (RE.7) Andel inntekter fra oppdragsfinansiert aktivitet 0,31 % Andel oppdragsinntekter i prosent av sum driftsinntekter Andel tildeling fra NFR av totale bevilgninger 3,38 % Andel tildeling fra NFR i prosent av sum BFA Resultatgrad: Periodens resultat, ref. resultatregnskapet (RE.21+RE.23) 387 Inntekter fra oppdragsfinansiert aktivitet, ref. resultatregnskapet (N1.55) 572 Resultatgrad oppdragsfinansiert aktivitet 67,65 % Årsresultat i prosent av sum oppdragsinntekter Virksomhetskapital Avstemming endring opptjent virksomhetskapital: Avstemming resultatregnskapet: Periodens resultat, ref. Resultatregnskapet 387 Anvendt til delfinansiering av bevilgningsfinansiert aktivitet, ref. note 8 (N8II.012) 0 387,15 Avstemming balansen: Innskutt og opptjent virksomhetskapital i fjor, ref. balanseregnskapet (CI.1) 606 Innskutt og opptjent virksomhetskapital i år, ref. balanseregnskapet (CI.1) 994 Endring 387,15 Avstemming note 8: IB - Innskutt og bunden virksomhetskapital i fjor (N8I.011+N8I.021) 0 UB - Innskutt og bunden virksomhetskapital i år (N8I.sum) 0 Endring 0 IB - Annen opptjent virksomhetskapital i fjor (N8II.011) 0 UB - Annen opptjent virksomhetskapital i år (N8II.1) 387 Endring 387

37 26/19 Regnskapet pr. 2. tertial / Regnskapet pr. 2. tertial 2019 : Regnskapsrapportering 2. tertial 2019 HANDLING/KONTROLLPUNKT DATA NØKKELTALL KOMMENTARER Total endring opptjent virksomhetsregnskap note 8 387,15 Kontrollpunktet tar utgangspunkt i kongruensprinsippet; årets resultat BOA skal samsvare Avvik SANN med periodens endring i opptjent virksomhetskapital korrigert for evt. overføring til BA Virksomhetskapital i % av totalkapital: Opptjent virksomhetskapital i år, ref. balanseregnskapet 994 Sum virksomhetskapital og gjeld, ref. balanseregnskapet (SKG.1) Andel virksomhetskapital 0,65 % Andel virksomhetskapital i prosent av sum eiendeler (totalkapital) Aksjer Avstemming netto verdi aksjer: Investering i aksjer og andeler, ref. finansielle anleggsmidler i balanseregnskapet (AIII.03) 0 Innskutt og bunden virksomhetskapital 31.12, ref. note 8 (N8I.sum) 0 Totalt 0 Det skal være samsvar mellom finansielle eiendeler i balansesummen av innskutt og Differanse SANN bunden virksomhetskapital i note 8 Avstemming investering i aksjer og selskapsandeler: Aksjer, ref. finansielle anleggsmidler i balanseregnskapet 0 Brutto balanseført verdi 31.12, ref. note 11 for investering i aksjer og selskapsandeler (N11.3) 0 Differanse SANN Det skal være samsvar mellom balanseoppstillingen og spesifikasjonen i note 11 Avstemming av ulike poster i regnskapet Avstemming driftsinntekter: Sum driftsinntekter, ref. resultatregnskapet Sum driftsinntekt, ref. note 1 for spesifikasjon av driftsinntekter (N1.67) Differanse SANN Det skal være samsvar mellom driftsinntektene i resultatregnskapet og i note 1 Avstemming bankinnskudd og kontanter: Beholdning på oppgjørskonto i konsernkontosystemet i Norges bank, ref. balanseoppstilling (BIV.1) Det skal være samsvar mellom beholdningen på oppgjørskontoen oppgitt i balanseoppstillingen Bankinnskudd på oppgjørskonto i Norges Bank, ref. note 17 og 18 (N17.1) og spesifikasjonen i note 17. I grunnlagsmaterialet skal beløpene angis i tusen kroner med SANN tre desimaler. Vanlige regler for avrunding skal følges. Sum bankinnskudd og kontanter, ref. kontantstrømsanalysen (KS.BEH) Det skal være samsvar mellom bankinnskudd og kontanter oppgitt i balanse- Sum kasse og bank, ref. balanseregnskapet (BIV.4) regnskapet, kontantstrømsanalysen og noten for bankinnskudd, kontanter og lign. Sum bankinnskudd og kontanter, ref. Note17 (N17.4) Differanse SANN Avstemming finansposter: Sum finansinntekt/-kostnad og inntekter fra eierandeler i selskaper mv., ref. resultatregnskapet (RE.18) -20 Sum finansinntekter, ref. note 6 (N6.4) 11 Sum finanskostnader, ref. note 6 (N6.9) 31 Netto finansinntekt/(-kostnad) oppgitt i note 6-20 Differanse SANN Det skal være samsvar mellom resultatregnskapet og note 6 Avstemming annen kortsiktig gjeld: Annen kortsiktig gjeld, ref. balanseregnskapet (DIII.6) Sum annen kortsiktig gjeld, ref. note 18 for annen kortsiktig gjeld (N18.7) Differanse SANN Det skal være samsvar mellom kortsiktig gjeld i balansen og spesifikasjonen i note 18 Avstemming av kontantstrøm og balanse: Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter, ref. kontantstrømoppstillingen (KS.25) 1 066

38 26/19 Regnskapet pr. 2. tertial / Regnskapet pr. 2. tertial 2019 : Regnskapsrapportering 2. tertial 2019 HANDLING/KONTROLLPUNKT DATA NØKKELTALL KOMMENTARER Sum kasse og bank i fjor (avsnitt B IV i balanseoppstillingen) (BIV.4) Sum kasse og bank i år (avsnitt B IV i balanseoppstillingen) (BIV.4) Differanse SANN Det skal være samsvar mellom kontantstrømoppstillingen og balansen Avstemming av balanseoppstilling og saldobalanse: Kontoklasse 1, ref. saldobalansen Sum eiendeler, ref. balanseoppstillingen (AB.1) Kontoklasse 2, ref. saldobalansen Sum virksomhetskapital og gjeld, ref. balanseoppstillingen (SKG.1) Differanse SANN Det skal være samsvar mellom saldobalansen og balanseoppstillingen Avstemming av forpliktelsesmodell: Avskrivninger og nedskrivninger (resultatregnskapet) (RE.12+RE.13) Utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til anleggsmidler (note 1) (N1.5+N1.5A+N1.14+N1.14A) Differanse Avstemming av tabell 3: Kontanter og kontantekvivalenter Netto gjeld og forpliktelser Differanse Avstemming av tabell 4: Eiendeler Virksomhetskapital, avsetninger og gjeld SANN SANN Det skal være samsvar mellom avskrivninger, eventuelle nedskrivninger og utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til anleggsmidler Avstemming av netto endring av kontanter og kontantekvivalenter: Netto endring i tabell Netto endring i tabell SANN SANN Det skal forøvrig være samsvar mellom føring i resultat- eller balanseregnskapet og korresponderende noter. Institusjonens kommentarer til kontrollarket:

39 26/19 Regnskapet pr. 2. tertial / Regnskapet pr. 2. tertial 2019 : Ledelseskommentar til regnskapet pr

40 26/19 Regnskapet pr. 2. tertial / Regnskapet pr. 2. tertial 2019 : Ledelseskommentar til regnskapet pr

41 27/19 Forslag til prioriterte tiltak / Forslag til prioriterte tiltak 2020 : Forslag til prioriterte tiltak 2020 SAKSFRAMLEGG Saksframlegg for: Sted: Oslo Styret Dato: Møtedato: Saksnr.: 27/19 Arkivref.: 19/ Forslag til prioriterte tiltak 2020 Vi legger med dette frem et forslag til prioriterte tiltak, som skal inngå i årsplanen for Endelig forslag til årsplan og budsjett for 2020 vil bli lagt frem til behandling og godkjenning på styremøtet Struktur og innhold Strukturen i årsplanen er inndelt etter de fem strategiske hovedmålene i NMHs reviderte strategisk plan: Studenten i front I møte med morgendagen Kunst og vitenskap i samspill Kultur for samhandling I dialog med omverdenen Hvert av de fem hovedmålene er inndelt etter følgende mal: Hovedmål 2025 Ambisjoner 2022 Risikovurderinger Prioriterte tiltak for 2020 Styringsparametere Arbeidet med å revidere ambisjonene for er i sluttfasen og skal være sluttført høsten Forslag til tiltak Rektoratet har i samarbeid med seksjonslederne, hovedutvalg og fagforeningene utarbeidet forslag til prioriterte tiltak i 2020 innenfor de fem hovedmålene, jf. vedlagte oversikt. Tiltakene er konkrete aktiviteter som planlegges utført i Øvrige tiltak innenfor hver av seksjonene vil fremgå av lokale tiltaksplaner, som vil inngå som vedlegg i årsplanen. Ved utarbeidelse av tiltakene for 2020 har man blant annet tatt utgangspunkt i I samspill strategi 2025 Utviklingsavtalen mellom NMH og KD for Kommunikasjonsstrategien Internasjonaliseringsstrategien Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: Saksbehandler Org. nr: PB 5190, Majorstua E: post@nmh.no Heidi Ramberg NO-0302 OSLO nmh.no E: heidi.ramberg@nmh.no T:

42 27/19 Forslag til prioriterte tiltak / Forslag til prioriterte tiltak 2020 : Forslag til prioriterte tiltak 2020 FoU-strategien Forslag til vedtak: Styret slutter seg til det fremlagte forslaget til prioriterte tiltak for 2020 og gir direktøren fullmakt til å videreføre arbeidet med årsplanen for Tove Blix direktør Cathrine Bøgestub seksjonssjef Vedlegg: Vedlegg Forslag til prioriterte tiltak

43 27/19 Forslag til prioriterte tiltak / Forslag til prioriterte tiltak 2020 : Vedlegg Forslag til prioriterte tiltak 2020 Vedlegg Forslag til prioriterte tiltak 2020 Studenten i front Inngå bilaterale avtaler om samarbeid og arbeidsdeling med minst tre norske musikkutdanningsinstitusjoner. Utvikle en handlingsplan for talentutvikling med utgangpunkt i den vedtatte strategien. Gjennomføre minst ett arrangement rettet inn mot NMHs tidligere studenter. Utviklingsavtalen Talentstrategien Strategi 2025 I møte med morgendagen Påbegynne arbeidet med å tydeliggjøre NMHs bidrag til det grønne skiftet. Strategi 2025 Igangsette pilotprosjekter med digitale læringsformer innen alle fagseksjoner. Utviklingsavtalen Strategi 2025 Utarbeide en handlingsplan for utvidelse av etter- og Utviklingsavtalen videreutdanningstilbudet i tråd med målsettingen i utviklingsavtalen. Kunst og vitenskap i samspill Styrke koblingen mellom utdanning og kunstnerisk utviklingsarbeid gjennom å synliggjøre pågående prosjekter som involverer lærere og studenter. Tydeliggjøre FoU-sentrenes rolle i organisasjonen i lys av mål og ambisjoner i ny FoU-strategi Utviklingsavtalen Strategi 2025 FoU-strategi Kultur for samhandling Etablere nytt arbeidssted i leide lokaler (Campus II), sikre tilfredsstillende arbeidsforhold for berørte medarbeidere og utvikle rutiner som sikrer god arbeidsflyt og kommunikasjon på tvers av organisasjonen. Utviklingsavtalen Strategi 2025 Utarbeide en helhetlig personalpolitikk for NMH Strategi 2025 Iverksette tiltaksplan for å styrke internkommunikasjonen. Kommunikasjons -strategi I dialog med omverdenen Fullføre utviklingen av nye nettsider og sikre en god overgang mellom ny og Kommunikasjons gammel tjeneste -strategi Styrke NMHs synlighet i det offentlige ordskiftet gjennom å arrangere Kommunikasjons offentlige debatter -strategi Gjennomføre festivalen Lyden av Musikkhøgskolen Strategi 2025

44 28/19 Budsjettforslag 2021 til KD - 19/ Budsjettforslag 2021 til KD : Budsjettforslag 2021 til KD SAKSFRAMLEGG Saksframlegg for: Sted: Oslo Styret Dato: Møtedato: Saksnr.: 28/19 Arkivref.: 19/ Budsjettforslag 2021 til KD Kunnskapsdepartementet (KD) ber i tildelingsbrevet for 2019 om å få tilsendt forslag til satsinger utenfor rammen for Fristen for å sende forslaget til KD er I tabellen nedenfor fremgår hvilke satsingsforslag som foreslås fremmet til KD (tall i 1000 kr): Tiltak Byggeprosjekt - utvidelse av areal/kontorleie nye stipendiatstillinger hvert år i tre år fra Nye masterstudieplasser, 30 fra 2021 og 30 fra (Tallene vil bli justert iht. satser i statsbudsjettet for 2020) Alle tiltakene er nærmere beskrevet i vedlagte utkast til brev til KD. Både tekst og tall må justeres noe etter at statsbudsjettet for 2020 blir lagt frem Forslag til vedtak: Styret slutter seg til budsjettforslaget for Tove Blix direktør Cathrine Bøgestub seksjonssjef Vedlegg:Vedlegg: Budsjettforslag 2020 til KD - brev Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: Saksbehandler Org. nr: PB 5190, Majorstua E: post@nmh.no Heidi Ramberg NO-0302 OSLO nmh.no E: heidi.ramberg@nmh.no T:

45 28/19 Budsjettforslag 2021 til KD - 19/ Budsjettforslag 2021 til KD : Budsjettforslag 2020 til KD - brev Kunnskapsdepartementet Postboks 8110 Dep 0032 Oslo Sted: Oslo Dato: Vår referanse: [Vår ref] Deres referanse: [Deres ref] Budsjettforslag 2021 fra Norges musikkhøgskole Det vises til tildelingsbrev for 2019, datert , der Kunnskapsdepartementet (KD) ber om at Norges musikkhøgskole (NMH) sender inn budsjettforslag for 2021, satsingsforslag utenfor rammen, innen NMHs budsjettforslag 2021 ble vedtatt av styret Tiltak ved NMH (tall i 1000 kr) Tiltak Byggeprosjekt - utvidelse av areal/kontorleie nye stipendiatstillinger hvert år i tre år fra Nye masterstudieplasser, 30 fra 2021 og 30 fra (tall må oppdateres iht. statsbudsjettet 2020) Byggeprosjekt utvidelse av arealer/kontorleie NMH viser til tidligere møter med departementet vedrørende behovet for en arealutvidelse, senest ved møte , og oppfølging av dette med iverksetting av konseptvalgutredning (KDs ref. 19/850). Vi viser også til utviklingsavtalen, der arealbehovene er omtalt i pkt. 4). Arbeidet med konseptvalgutredning pågår nå, med planlagt ferdigstillelse i mai En eventuell ekstern kvalitetssikring vil da trolig skje høst 2020 og vår I den grad ekstern kvalitetssikring ikke viser seg påkrevet, ønsker NMH snarest mulig å komme videre med en forprosjektfase. NMH ber om ekstra bevilgning på 2 mill. kr i 2021 for å dekke kostnader med kvalitetssikring, alternativt oppstart forprosjekt. Dette må følges opp videre i 2022 og 2023, men det er for tidlig å angi konkrete summer for disse årene. Det er derfor ikke medtatt i tabellen over. I påvente av en permanent løsning på arealbehovet, må NMH leie eksterne lokaler for å dekke det mest akutte behovet, jf. utviklingsavtalens punkt om å sikre midlertidige arealløsninger i påvente av mer langsiktige tiltak. Vi beregner kostnaden til 3,5 mill. kr pr år, og ber om at det bevilges 3,5 mill. kr til ekstra husleie i 2021, 2022 og 2023 i påvente av en permanent utvidelse av arealene. Nye stipendiatstillinger NMH har i dag 22 stipendiatstillinger tildelt fra KD, 15 stillinger knyttet til det vitenskapelige doktorgradsprogrammet og 7 stillinger knyttet til det kunstneriske doktorgradsprogrammet. Dette er lavt sammenliknet med andre vitenskapelige høgskoler. Vi opplever sterk økning i etterspørselen etter kompetanse på doktorgradsnivå, og etter at NMH opprettet doktorgradsprogram i kunstnerisk utviklingsarbeid våren 2018, har søkertallet doblet seg, sammenlignet med søkertallet til stipendiatprogrammet i kunstnerisk utviklingsarbeid året før. Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: Org. nr: PB 5190, Majorstua E: post@nmh.no NO-0302 OSLO nmh.no

46 28/19 Budsjettforslag 2021 til KD - 19/ Budsjettforslag 2021 til KD : Budsjettforslag 2020 til KD - brev Tabellen nedenfor viser antall KD-finansierte stipendiatstillinger ved de vitenskapelige høgskolene, samt andel slike stillinger sett i forhold til antall undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger for øvrig ved institusjonene (eksternfinansierte stipendiater er ikke medregnet). (Alle tall i de følgende tabellene må oppdateres iht. statsbudsjett 2020.) Antall stipendiatstillinger iht. statsbudsjettet for 2020 Antall UFF-årsverk utenom stipendiatstillinger iht. DBH (2018) Antall stipendiatstillinger i forhold til antall UFFårsverk for øvrig NIH % NHH % AHO % NMH % Om vi ser på antall stipendiatstillinger til kunstnerisk utviklingsarbeid ved NMH, sammenlignet med antall UFF-stillinger basert på kunstnerisk kompetanse, blir forskjellen i forhold til andre fagområder enda større: Antall stipendiatstillinger til KU iht. statsbudsjettet for 2020 Antall UFF-årsverk basert på kunstneriske kvalifikasjoner NMH Antall stipendiatstillinger i forhold til antall UFFårsverk for øvrig NMH % De gamle universitetene, som de vitenskapelige høyskolene bør kunne sammenligne seg med, ligger også på en andel på % stipendiatstillinger: Antall stipendiatstillinger iht. statsbudsjettet for 2020 Antall UFF-årsverk utenom stipendiatstillinger iht. DBH (2018) Antall stipendiatstillinger i forhold til antall UFFårsverk for øvrig UiO % UiB % NMH har nå en stabil doktorgradsutdanning med god gjennomstrømming og med høye søkertall. NMH etablerte i 2018 doktorgradsutdanning i kunstnerisk utviklingsarbeid og har nå doktorgradsutdanninger som dekker hele institusjonens faglige bredde. Dette øker behovet for å få et rimelig antall stipendiatstillinger, for å kunne dekke samfunnets behov for faglig utvikling og innovasjon på linje med andre fagområder. Dersom NMH skulle ligge på et forholdstall på 45 %, som ser ut til å være det etablerte forholdstallet for vitenskapelige høyskoler og «gamle universiteter», må stipendiattallet økes med 28, til 50 stipendiatstillinger totalt. Vi ber i denne omgang om en opptrapping med 7 stipendiatstillinger hvert år over 3 år, til sammen 21 nye stillinger, til et samlet antall på 43 stipendiatstillinger. Selv etter en slik økning vil forholdsmessige antallet stipendiatstillinger ved NMH være lavere enn ved sammenlignbare institusjoner. l kostnadsberegningen har vi brukt satsene fra statsbudsjettet for 2019, med 1/3 effekt i første år for ny stilling (vil bli rettet til 2020-satser). (tall i 1000 kroner) Tiltak nye stipendiatstillinger hvert år i 3 år fra

47 28/19 Budsjettforslag 2021 til KD - 19/ Budsjettforslag 2021 til KD : Budsjettforslag 2020 til KD - brev Nye studieplasser på masternivå NMH har svært høye søkertall til studiene. For de mest ettertraktede studiene er det rundt 30 søkere pr. studieplass. De senere årene har presset på utøvende masterstudieplasser økt mye. Dette skyldes dels flere norske søkere, men også en sterk økning i antallet utenlandske søkere. Mange av NMHs egne bachelorkandidater får ikke masterstudieplass ved NMH. Vi registrerer også at antallet masterstudieplasser, sett i forhold til søkertallet og antall bachelorplasser, er langt lavere ved NMH enn ved de øvrige norske institusjonene som gir musikkutdanning. NMH ber derfor om en økning av antallet studieplasser til mastergradsstudiet i utøving. Samtidig ønsker vi å styrke opptaket på vårt mastergradstudium i musikkterapi. Musikkterapi blir stadig viktigere som behandlingsform i helsevesenet, og det er kun to studiesteder for musikkterapi i Norge, Universitetet i Bergen og NMH. NMH ber om en utvidelse av studenttallet for å kunne dekke etterspørselen etter musikkterapeuter. Samlet ber vi om en økning med 30 mastergradsstudieplasser i 2020 og ytterligere 30 i Kostnadsmessig er dette beregnet slik, med utgangspunkt i satsene i finansieringssystemet for 2019, kategori B, jf. forslag til statsbudsjett 2019: (tall i 1000 kroner) Tiltak Nye studieplasser på masternivå (tall må oppdateres iht. statsbudsjettet 2020) Med vennlig hilsen Tove Blix direktør Cathrine Bøgestub seksjonssjef 3

48 29/19 Strategisk plan - hovedmål 2025 og ambisjoner for perioden / Strategisk plan - hovedmål 2025 og ambisjoner for perioden : Strategisk plan - hovedmål 2025 og ambisjoner for perioden SAKSFRAMLEGG Saksframlegg for: Sted: Oslo Styret Dato: Møtedato: Saksnr.: 29/19 Arkivref.: 18/ Strategisk plan - hovedmål 2025 og ambisjoner for perioden Vi viser til sak 18 i styremøtet 13. juni, der styret behandlet et forslag til hovedmål 2025 og ambisjoner for Siden juni har prosjektgruppen og noen sentrale ressurspersoner arbeidet videre med ferdigstillingen av strategien. I arbeidet er tilbakemeldingene fra styret innarbeidet og mål og ambisjoner for området Kunst og vitenskap oppdatert i tråd med forslaget til FoU-strategi. Alle mål og ambisjoner har fått en språklig vask med sikte på å tydeliggjøre innholdet, unngå gjentakelser og sikre konsistens mellom ulike deler av strategien. Hovedmål er formulert som beskrivelser for oppnådd mål, i presens, mens ambisjoner i all hovedsak er formulert med en overskrift som fullstendig setning og et aktivt verb, samt en beskrivelse av hva/hvordan vi vil arbeide med oppgaven. Overskrift for område 2, som er endret fra «I posisjon for morgendagen» til «I møte med morgendagen», betraktes nå som mer dynamisk og proaktiv og anses å passe bedre til formuleringen av hovedmålet. Ambisjonen om å være «en pådriver for talentutvikling innen ulike sjangre» er flyttet fra område 1 til område 2, siden den tematisk hører mer sammen med «morgendagen» enn «studenten i front». Ny ambisjon knyttet til etter- og videreutdanning er lagt til innenfor område 2. Innenfor områdene 4 og 5 er ambisjonene kortet ned for å tydeliggjøre innholdet og enkelte begreper er byttet ut. Etter styrets vedtak i saken vil hvert målområde suppleres med en kort innledning og hele dokumentet innledes med et forord, som i gjeldende versjon. Deretter vil strategidokumentet få en grafisk utforming, bli trykket og publisert på nettsidene. Forslag til vedtak: Styret vedtar strategisk plan med hovedmål 2025 og ambisjoner for med de endringer som kom frem i møtet. Tove Blix direktør Vedlegg: Cathrine Bøgestub seksjonsleder Strategi versjon styret Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: Saksbehandler Org. nr: PB 5190, Majorstua E: post@nmh.no Anders Eggen NO-0302 OSLO nmh.no E: anders.eggen@nmh.no T:

49 29/19 Strategisk plan - hovedmål 2025 og ambisjoner for perioden / Strategisk plan - hovedmål 2025 og ambisjoner for perioden : Strategi versjon styret I samspill strategi 2025 Utkast til hovedmål og ambisjoner [versjon ]

50 29/19 Strategisk plan - hovedmål 2025 og ambisjoner for perioden / Strategisk plan - hovedmål 2025 og ambisjoner for perioden : Strategi versjon styret Studenten i front Hovedmål 2025 NMH setter utvikling av studentens selvstendighet og kunstneriske identitet i front. Ambisjoner 2022 Studenten som utforskende kunstner #studentprofil NMH skal stimulere studentenes utvikling mot å bli aktive, reflekterende og utforskende kunstnere. Vi skal oppfordre til metodisk utprøving av kunstneriske prosesser og utforsking av egen praksis. Læringsmiljøet bidrar til å utvikle studentens selvstendighet #læringsmiljø Vi skal vektlegge studentenes eierskap til egen læring og gi dem tilgang til høgskolens kompetanse på tvers av fagmiljøer, studieretninger og sjangere. NMH skal fremme en delings- og samarbeidskultur som bidrar til at studentene lærer av hverandre. Læringsmiljøet styrker studentens trivsel og helse #musikerhelse Vi skal styrke vår bevissthet og kunnskap om hva som bidrar til studentenes trivsel. Vi skal ha fokus på forebygging av belastningsskader og utvikling av arbeidsvaner som legger grunnlag for god musikerhelse og et langt yrkesliv. NMH har en kvalitetskultur som bidrar til utvikling og fornyelse #studiekvalitet Vi skal utvide kontakten med arbeidslivet og med tidligere studenter for å styrke studienes kobling til profesjonell praksis. Vi skal videreutvikle verktøy for fortløpende evaluering på emnenivå og tydeliggjøre sammenhengen mellom enkeltemnene i hver studieplan.

51 29/19 Strategisk plan - hovedmål 2025 og ambisjoner for perioden / Strategisk plan - hovedmål 2025 og ambisjoner for perioden : Strategi versjon styret I møte med morgendagen Hovedmål 2025 NMH møter morgendagen med vilje til fornyelse. Ambisjoner 2022 NMH møter morgendagen med kunnskap og åpenhet #fornyelse Vi skal utrede samfunnets behov for høyere musikkutdanning og kartlegge behov for omstilling. Vi skal møte morgendagen med åpenhet for innovasjon og nye kompetanser, og bygge på studenters og ansattes ideer og engasjement for å utvikle institusjonen. Digital teknologi fremmer fleksibilitet og fornyelse #digitalisering Vi skal ta i bruk teknologiske løsninger som fremmer samhandling, kunnskapsdeling og effektivitet. Vi skal stimulere til utvikling og bruk av digitale verktøy i den faglige virksomheten, med sikte på å være i kunnskapsfronten for våre fagområder og lede an i profesjonsutviklingen. Studiene er tilpasset et musikkliv i endring #studietilbudet Vårt studietilbud skal gi mulighet for mangfoldige karrierevalg. Vi skal fremme samspill mellom utøvende, skapende og kommunikativ kompetanse og skape gode forutsetninger for studentenes vei inn i arbeidslivet. NMH er en arena for livslang læring #videreutdanning Vi skal styrke tilbudet av etter- og videreutdanning i dialog med arbeidslivet for å bidra til at musikklivet kan møte utfordringene i et samfunn under omstilling. NMH er en pådriver for talentutvikling #talentutvikling NMH skal være en pådriver for talentutvikling innen ulike musikalske sjangere, nasjonalt, regionalt og lokalt. Vi skal bidra til å kvalifisere unge talenter for opptak til høyere utdanning og skape møteplasser som stimulerer til nysgjerrighet, utvikling og fordypning. NMH bidrar til et bærekraftig samfunn #bærekraft Vi skal kartlegge hvordan NMH på best mulig måte forholder seg til FNs bærekraftsmål, og iverksette tiltak som bidrar til det grønne skiftet.

52 29/19 Strategisk plan - hovedmål 2025 og ambisjoner for perioden / Strategisk plan - hovedmål 2025 og ambisjoner for perioden : Strategi versjon styret Kunst og vitenskap i samspill Hovedmål 2025 NMHs FoU-virksomhet utfordrer og utvikler forståelsen av musikk som kunstnerisk og kulturell praksis. Ambisjoner 2022 FoU-virksomheten frambringer resultater på høyt internasjonalt nivå #resultater NMHs FoU-ressurser skal bidra til å flytte kunnskapsfronten innen våre fagområder. FoU-resultatene skal være internasjonalt anerkjente og bidra til å utvikle den musikkfaglige diskursen. FoU-virksomheten er synlig på relevante arenaer #forskningsformidling Vi skal styrke formidlingen av NMHs FoU-virksomhet med et innhold tilpasset målgrupper i spennet mellom akademia og kulturlivet. Vi skal stimulere våre ansatte til aktiv deltakelse på de fremste nasjonale og internasjonale forskningsarenaer. NMH utvikler kunstnerisk utviklingsarbeid som begrep og metode #KU Vi skal være en sentral aktør i utviklingen av kunstnerisk utviklingsarbeid nasjonalt og internasjonalt. Vi skal styrke kunstnerisk utviklingsarbeid som praksis og metode i bachelor- og masterprogrammene. FoU-ressursene brukes strategisk og systematisk #ressurser Vi skal styrke FoU-virksomheten gjennom strategisk prioritering av interne ressurser. Vi skal øke ekstern finansiering av FoU gjennom å styrke kompetansen innen prosjektutvikling og prosjektledelse. Stipendiatene er godt integrert i NMHs virksomhet #stipendiater Vi skal styrke stipendiatenes tilhørighet i fagmiljøene og koble stipendiatstillingene til strategiske satsinger og større FoU-prosjekter. Vi skal utvikle et stabilt og levedyktig ph.d.-program i kunstnerisk utviklingsarbeid og fremme samspillet mellom stipendiater fra ulike programmer.

53 29/19 Strategisk plan - hovedmål 2025 og ambisjoner for perioden / Strategisk plan - hovedmål 2025 og ambisjoner for perioden : Strategi versjon styret Kultur for samhandling Hovedmål 2025 NMHs kultur fremmer deling, samarbeid og samhandling. Ambisjoner 2022 NMH fremmer samhandling og deling #organisasjonskultur Vi skal utvikle en kultur som fremmer samhandling og kunnskapsdeling gjennom involvering og åpne prosesser. Våre arbeidsformer skal styrke samspillet i organisasjonen gjennom teambygging og prosjekter på tvers av enhetene. NMH har internasjonalt ledende fagmiljøer #rekruttering #kompetanse Vi skal utvikle robuste fagmiljøer med tydelig profil, egenart og faglig mangfold. Vi skal styrke den utdanningsfaglige kompetansen gjennom CEMPE og en ordning for merittering av pedagogisk kompetanse. NMH er en attraktiv arbeidsplass #personalpolitikk Vi skal ha en personalpolitikk som fremmer medvirkning, involvering, mangfold, likestilling og kompetanseutvikling. Vi skal sikre gode fysiske og psykososiale arbeidsforhold gjennom campusutvikling, arealutvidelse og oppfølging av arbeidsmiljøundersøkelser.

54 29/19 Strategisk plan - hovedmål 2025 og ambisjoner for perioden / Strategisk plan - hovedmål 2025 og ambisjoner for perioden : Strategi versjon styret I dialog med omverdenen Hovedmål 2025 NMH er en synlig, attraktiv og profilert institusjon. Ambisjoner 2022 NMH er en aktiv samfunnsdebattant #debatt Vi skal fange opp relevante tendenser og utviklingstrekk i samfunnet, og delta aktivt i kunst-, kultur- og utdanningssektorens debatter. Vi skal kommunisere på en troverdig måte #identitet #kommunikasjon Våre beskrivelser av oss selv skal gi et konsistent og riktig bilde av Musikkhøgskolen som synliggjør vår mangfoldige identitet og egenart på en troverdig måte. Kommunikasjon er et felles ansvar #fellesansvar Vi skal oppfordre studenter og ansatte til å formidle verdien av egen utdanning, forskning og undervisning. NMH bygger strategiske relasjoner #samarbeid Vi skal utvikle dialogen med våre interessenter og styrke samhandlingen med andre institusjoner og samarbeidspartnere nasjonalt og internasjonalt.

55 30/19 Statusrapportering på prioriterte tiltak og riskovurderinger pr. 2. tertial - 18/ Statusrapportering på prioriterte tiltak og riskovurderinger pr. 2. tertial : Statusrapportering på prioriterte tiltak og riskovurderinger pr. 2. tertial SAKSFRAMLEGG Saksframlegg for: Sted: Oslo Styret Dato: Møtedato: Saksnr.: 30/19 Arkivref.: 18/ Statusrapportering på prioriterte tiltak og riskovurderinger pr. 2. tertial Vedlagt følger statusrapport pr. 2. tertial for prioriterte tiltak og risikovurderinger i NMHs årsplan for I rapporten gis det en kort vurdering og omtale av hvor NMH står i forhold til de prioriterte tiltakene som fremgår under hvert av hovedområdene i årsplanen, dvs. hva som er gjort og hva som gjenstår å gjøre. I tillegg er det gitt en vurdering av risikonivået pr. 2. tertial. Risikovurderingene som framkommer i tabellene er de opprinnelige, slik de ble vurdert for Som det fremgår av rapporten, er de fleste av tiltakene gjennomført eller igangsatt som planlagt. Neste rapportering på måloppnåelse vil bli i årsrapporten for 2019 som skal være ferdig 15. mars Forslag til vedtak: Styret tar statusrapporten pr. 2. tertial 2019 til etterretning. Tove Blix direktør Cathrine Bøgestub seksjonssjef Vedlegg:Vedlegg: Statusrapportering 2019 Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: Saksbehandler Org. nr: PB 5190, Majorstua E: post@nmh.no Heidi Ramberg NO-0302 OSLO nmh.no E: heidi.ramberg@nmh.no T:

56 30/19 Statusrapportering på prioriterte tiltak og riskovurderinger pr. 2. tertial - 18/ Statusrapportering på prioriterte tiltak og riskovurderinger pr. 2. tertial : Statusrapportering 2019 Vedlegg: Statusrapportering på prioriterte tiltak og risikovurderinger pr. 2. tertial Studenten i front Prioriterte tiltak 2019 Utarbeide en handlingsplan for økt digitalisering av studiene I februar tiltrådte prosjektleder for digitalisering av utdanning, og arbeidet med å konkretisere Strategi for bruk av digital teknologi i læring og undervisning i form av en handlingsplan ble påbegynt. Handlingsplanen fokuser på aktiviteter, type prosjekter, kompetanseutvikling og ressurser som må aktiveres for å nå strategiske mål. Handlingsplanen er pr. 2. tertial ikke ferdigstilt, da prosjektleder gikk over i en annen stilling utenfor NMH i juli. Rekruttering av ny prosjektleder er i gang, og arbeidet vil gjenopptas så snart vedkommende er på plass. Sette i gang et pilotprosjekt med økt opptak til det frie kandidatstudiet (FRIKA) Årets satsing på det frie kandidatstudiet har ført til et opptak på seks studenter, som til sammen representerer en stor sjangerbredde. Studentenes prosjekter fokuserer på ulike kombinasjoner av utøving og skapende virksomhet. For å sikre et godt læringsmiljø og få synergieffekter av å være flere studenter i samme kull, er det etablert felles forumtimer (FRIKA-forum) og ordning med egen studieleder og studentkontakt som følger opp studentene. CEMPE har etablert et eget prosjekt knyttet til FRIKA-forum for å se på hva vi kan lære om bruk av metoder hentet fra kunstnerisk utviklingsarbeid inn mot bachelorstudenter. Risikovurderinger Sannsynlighet Konsekvens Risikonivå Undervisningen ved NMH kjennetegnes ikke av kvalitet Studiene ved NMH bidrar i liten grad til å utvikle studentenes selvstendighet og kunstneriske identitet NMHs studietilbud (studieporteføljen) ivaretar ikke samfunnets behov Studiene gir verken grunnleggende musikkompetanse eller mulighet for spesialisering TUP bidrar i liten grad til talentutviklingen lokalt (kulturskoler, musikklinjer, osv.) NMH rekrutterer i liten grad studenter med andre kunstneriske og kulturelle referanser (sjanger, etnisitet, alder, bosted, bakgrunn m.m.) Vurdering av risikonivå pr. 2. tertial Det er lite som tilsier at undervisningen ved NMH ikke kjennetegnes av kvalitet og at utdanningen ved NMH ikke bidrar til å utvikle studentenes selvstendighet og kunstneriske identitet. Gjennom nasjonale undersøkelser og programevalueringer får vi tilbakemeldinger, som i stor grad bekrefter at vi leverer utdanning og kandidater av svært høy kvalitet. Vi jobber kontinuerlig med å utvikle og implementere tiltak som både opprettholder og styrker kvaliteten på undervisningen. Som et eksempel kan det trekkes frem at det er bevilget noe ekstra klassetimeressurs til studentene på kandidatstudiet i utøving, for å følge opp funn og anbefalinger fra flere CEMPE-prosjekter som viser til gode resultater etter gruppeundervisning i hovedinstrument.

57 30/19 Statusrapportering på prioriterte tiltak og riskovurderinger pr. 2. tertial - 18/ Statusrapportering på prioriterte tiltak og riskovurderinger pr. 2. tertial : Statusrapportering 2019 NMH bruker mye ressurser på talentutvikling både gjennom det nasjonale talentutviklingsprogrammet og ved å styrke talentutviklingen lokalt. UngMusikk (tidligere Follo-piloten), er et godt eksempel på dette. Studieutvalget har vedtatt strategi for talentutvikling, og det er ansatt en koordinator for talentutvikling som starter i oktober Rekruttering av studenter med andre kunstneriske og kulturelle referanser er en utfordring for NMH. Vårt tilbud innen frie kandidatstudier (FRIKA), som tar opp i seg sjanger- og instrumentovergripende studenter, har få studieplasser. For å redusere risikoen, har NMH et pilotprosjekt med opptak av flere studenter på programmet. Vi ser en stor sjangerbredde blant de nye FRIKA-studentene, men vi ser ikke at det har bidratt til rekruttering av studenter med ulike kulturelle referanser. 2. Kunst og vitenskap i samspill Prioriterte tiltak 2019 Utvikle prosjekter som skal lede til søknader om ekstern FoU-finansiering Arbeidet med å utvikle prosjekter som skal lede til søknader om ekstern FoU-finansiering, har de siste årene blitt intensivert. I 2019 ledet denne intensiveringen til at NMH fikk tilsagn på ett større EU-prosjekt innen musikkterapi samt to prosjekter finansiert av Program for kunstnerisk utviklingsarbeid (PKU). Videre ble det våren 2019 sent inn totalt fem søknader til Forskningsrådet, og det arbeides høsten 2019 med å ferdigstille en søknad til PKU. Det er i denne sammenhengen verdt å nevne at dette tiltaket er løftet fram og videreføres i NMHs FoUstrategi, som vedtas i oktober Utrede hvordan kunstnerisk utviklingsarbeid kan styrkes i bachelor- og masterprogrammene Det har blitt nedsatt en arbeidsgruppe som skal utrede hvordan kunstnerisk utviklingsarbeid (KU) kan styrkes i utdanningene. Tiltaket skal vare ut rektoratsperioden. Del I av prosjektet (2019) er en kartlegging av hvilke pågående KU-aktiviteter som inkluderer studenter. Dette gjelder både de som er en integrert og eksplisitt del av studieprogrammene, og de som ikke er det, men likevel involverer studenter på ulike måter. I del II (2020) av prosjektet skal arbeidsgruppen undersøke hvordan hele porteføljen av KU-aktiviteter kan integreres og dermed styrkes på BA og MA. I tillegg til dette arbeidet er det tatt initiativ til en «tenketank», der representanter fra ulike nordiske høyere musikkutdanningsinstitusjoner møtes og diskuterer sine erfaringer med KU-basert utdanning. Dette arbeidet vil fortsette i Risikovurderinger Vår FoU-virksomhet bidrar i liten grad til å flytte kunnskapsfronten internasjonalt FoU-virksomheten er lite synlig på internasjonale arenaer (konferanser, tidsskrifter, festivaler, plateselskaper osv.) Ingen av NMHs FoU-prosjekter fremmer samspillet mellom kunstneriske og vitenskapelige kompetanser Vi har få faglige møteplasser som fremmer dialog på tvers av etablerte fagområder FoU-ressursene brukes verken planmessig eller systematisk for å oppnå våre strategiske mål Vi lykkes ikke med å skaffe tilstrekkelig ekstern FoUfinansiering Vi har ikke tilstrekkelig kompetanse innen prosjektutvikling og prosjektledelse Organiseringen av vår FoU-virksomhet bidrar ikke til fleksibel og dynamisk bruk av ressursene Sannsynlighet Konsekvens Risikonivå

58 30/19 Statusrapportering på prioriterte tiltak og riskovurderinger pr. 2. tertial - 18/ Statusrapportering på prioriterte tiltak og riskovurderinger pr. 2. tertial : Statusrapportering 2019 Vi samarbeider ikke med andre FoU-miljøer, verken nasjonalt eller internasjonalt Stipendiatene er ikke integrert i vår daglige virksomhet Stipendiatstillingene brukes ikke til å styrke prioriterte fagområder og større FoU-prosjekter Vurdering av risikonivå pr. 2. tertial Risikofaktorene er relevante, og viser til NMHs bredde og mangfold av aktiviteter innenfor FoU-feltet. Et stadig høyere kvalitativt og kvantitativt nivå på interne og eksterne prosjekter krever økt spesialisering og kompetanse innenfor både faglige og administrative ledelses- og støttefunksjoner. I tidligere års risikovurderinger ser vi en klar tendens til at arbeidet med å nå ut med resultater fra NMHs FoU-arbeid, er styrket. NMH har også en stadig viktigere stemme internasjonalt og øker jevnlig synligheten på både nasjonale og internasjonale arenaer, spesielt innenfor feltet kunstnerisk utviklingsarbeid (KU). Samspillet mellom kunst og vitenskap er stadig i fokus og mulighetene til å organisere og rette FoU-virksomheten strategisk der kompetansen er størst ser ut til å gi resultat. Som del av arbeidet med å øke NMHs eksterne finansering, er FoU-staben styrket ytterligere. Arbeidet med ny FoU-strategi har over tid også bidratt til en økt bevissthet om NMHs fokusområder og styrket FoU-sentrenes innsats i utviklingen av eksterne prosjektsøknader. Vi ser en klar tendens til at også søknadene blir innvilget ekstern støtte. Risikoene for å mangle ekstern finansiering ser derfor ut til å gå noe ned. Dette gjelder også flere av de andre punktene. 3. Sterke fagmiljøer Prioriterte tiltak 2019 Kartlegge kompetansebehov i bruk av digitale læringsformer Prosjektleder for digitalisering av utdanning startet arbeidet med kartlegging av kompetansebehov i bruk av digitale læringsformer, først og fremst knyttet til bruken av Canvas. Ettersom prosjektleder sluttet etter kun 5 måneder i jobben, er det fortsatt flere fagmiljøer det gjenstår å kartlegge. Ny prosjektleder vil fortsette dette arbeidet når vedkommende er på plass. Oppdatere faglig stillingsplan med bakgrunn i vedtatte retningslinjer for NMHs stillingsstruktur Arbeidet med oppdatering av faglig stillingsplan har så langt hatt hovedfokus på overordnede, prinsipielle problemstillinger. Etter en høringsrunde i organisasjonen, legges det opp til avklaring av slike problemstillinger i styremøtet 7. oktober 2019, og deretter skal det arbeides videre med revisjon av den detaljerte stillingsplanen. Følge opp resultater fra ARK-undersøkelsen gjennom lokale tiltaksplaner Som en oppfølging av resultatene fra arbeidsmiljø- og arbeidsklimaundersøkelsen (ARK), som ble gjennomført høsten 2018, ble det tidlig i 2019 utarbeidet seksjonsvise tiltaksplaner. Tiltakene skal bidra til å forsterke positive forhold og redusere de negative. Tiltakene er planlagt gjennomført innen utgangen av Alle seksjonsledere og ansattrepresentanter vil om kort tid bli bedt om å rapportere på det arbeidet som er gjort så langt. Det er planlagt oppfølgings-/statusmøter med alle seksjonsledere og ansattrepresentanter i løpet av høsten Risikovurderinger Sannsynlighet Konsekvens Risikonivå NMHs fagmiljøer er ikke internasjonalt ledende NMHs organisasjonsstruktur fremmer ikke faglig utvikling og kvalitet

59 30/19 Statusrapportering på prioriterte tiltak og riskovurderinger pr. 2. tertial - 18/ Statusrapportering på prioriterte tiltak og riskovurderinger pr. 2. tertial : Statusrapportering 2019 NMH rekrutterer ikke de fremste fagpersonene til ledige stillinger NMH gir ikke den enkelte medarbeider mulighet til å utvikle egen kompetanse Vurdering av risikonivå pr. 2. tertial Når det gjelder risikoen for at NMH ikke gir den enkelte medarbeider mulighet til å utvikle egen kompetanse, kan det å ha mange ansatte i små stillinger hemme faglig utvikling, ettersom denne ansattgruppen ikke har fast FoU, eller anledning til å søke opprykk. NMH har ordninger som skal kompensere for dette, og stimulere til faglig utvikling. Dette gjelder blant annet muligheten for å få innvilget ekstra FoU. Fra 2020 vil meritteringsprogrammet være i drift, dette vil være tilgjengelig også for ansatte i mindre stillinger. Når det gjelder de øvrige punktene, så er det ingen endring i risikonivå pr. 2. tertial. 4. Kultur for samhandling Prioriterte tiltak 2019 Kartlegge bruk av midlertidighet i faglige stillinger og vurdere konsekvenser for stillingsstrukturen Arbeidet med å redusere bruken av midlertidige stillinger har tatt for seg to grupper, med arbeidsoppgaver tilsvarende hhv. 5 %-stilling eller mer, og mindre enn 5 %. Arbeidet med den første gruppen er kommet lengst, og kartleggingen viser at det her delvis dreier seg om midlertidighet i påvente av faste ansettelser eller åremålsansettelser, delvis vikariater, delvis ansettelser knyttet til konkrete prosjekter, og delvis ganske små undervisningsstillinger, ikke minst knyttet til talentutviklingsprogrammet, og hvor behovet fra år til annet har vært antatt å være midlertidig. Når det gjelder de rene prosjektstillingene og vikariatene, vil midlertidighet vanskelig kunne unngås. For en del av de andre midlertidige stillingene er det allerede etablert mer varige ansettelsesformer, mens det fortløpende gjøres vurderinger av arbeidets karakter for de øvrige stillingene. For prosjektstillingene er midlertidigheten hjemlet i statsansatt eloven 9 første ledd bokstav a), mens det for timelærernes vedkommende vises til arbeidsmiljøloven 14-9 andre ledd bokstav a). Når det gjelder gruppen med arbeidsoppgaver tilsvarende mindre enn 5 % stilling, vil det gjennomgående være snakk om timelærere, jf. hjemmelshenvisningen over. Dette dreier seg ofte om fagpersoner med spisskompetanse på områder som høgskolen bare har behov for i svært begrenset omfang. Det videre arbeidet med denne gruppen vil ta sikte på å avdekke om ulike deler av disse oppgavene likevel kan samles i større stillinger, og om det kan være grunnlag for andre tilsettingsformer enn midlertidige stillinger. Det vil også bli vurdert om deler av dette arbeidet kan legges til fast ansatte i deltidsstillinger. Avklare rammer for en permanent og langsiktig løsning for høgskolens arealbehov NMH ba i februar 2019 KD om å få gå i gang med en konseptvalgutredning for å løse NMHs langsiktige arealbehov. KD ga tilsagn til dette i brev av 10. april NMH har på dette grunnlaget i juni 2019 inngått avtale med Statsbygg om gjennomføring av en konseptvalgutredning. Konseptvalgutredningen ventes å foreligge i mai 2020, og vil gi grunnlag for å kunne komme videre med planlegging av en permanent og langsiktig løsning for høgskolens arealbehov. Sikre midlertidige arealløsninger som ivaretar høgskolens behov og identitet Arealrapporten som forelå i april, inneholdt et sett med forslag til grep for å midlertidig løse arealutfordringene. Noen omhandlet effektivisering av eksisterende areal; smartere bruk, fleksibilitet, økt bruksfrekvens etc. Andre forslag omhandlet ekstern leie av kontorlokaler, undervisningsrom og lager. I samarbeid med Statsbygg er det nært forestående å leie 4

60 30/19 Statusrapportering på prioriterte tiltak og riskovurderinger pr. 2. tertial - 18/ Statusrapportering på prioriterte tiltak og riskovurderinger pr. 2. tertial : Statusrapportering 2019 kontorplasser i gangavstand fra NMH. Det er også satt opp en plan for å vurdere de andre forslagene som foreligger i rapporten. Følge opp funn og anbefalinger fra undersøkelsen om internkommunikasjon Etter internkommunikasjonsundersøkelsen, som vi gjennomførte i 2018, har kommunikasjonsseksjonen jobbet med kvalitative undersøkelser blant studenter og administrativt og faglige ansatte. En tiltaksliste vil fremlegges for rektoratet innen utgangen av september Risikovurderinger Vi har ikke møteplasser som fremmer samspill mellom fagområdene og mellom fag og administrasjon NMHs arbeidsmiljø inspirerer ikke den enkelte ansatte til å yte sitt beste Sannsynlighet Konsekvens Risikonivå NMHs organisasjon gir ikke rom for ledelse Vurdering av risikonivå pr. 2. tertial NMH gjennomførte høsten 2018 en arbeidsmiljøundersøkelse jf omtalen under Sterke fagmiljøer. Resultatene viste en høy grad av trivsel i arbeidsmiljøet, men at aktivitetsnivået lå høyt. Sannsynligheten er fortsatt lav ift at vi har et arbeidsmiljø som ikke inspirerer til at den ansatte yter sitt beste. Det er igangsatt et lederprogram med bistand fra Agenda Kaupang. Programmet skal ivareta behovene for faglig påfyll, erfaringsutveksling og teambygging og det er innhentet synspunkter fra lederne selv på hva de har behov for av opplæring. Det er planlagt tre samlinger, og to er allerede gjennomført. Temaene på første samling har vært; hva kjennetegner god ledelse, hvordan utøve strategisk ledelse, hvordan settes i stand til å møte endringsprosesser, selvledelse og kartlegging av tidstyver. Målet med programmet er å sette lederne i stand til å utøve god ledelse. Ved å ha stort fokus på viktigheten av ledelse og hvordan utføre god ledelse, mener vi at sannsynligheten for at det ikke gis rom for ledelse har gått ned. 5. I dialog med omverdenen Prioriterte tiltak 2019 Fullføre utviklingen av nye nettsider (nmh.no) Prosjektet med å etablere nye nettsider startet allerede i Gjennom året har kommunikasjonsseksjonen og en ekstern prosjektleder gjennomført en innsiktsfase og anbudsprosess. Anti og Apt er valgt som leverandører, og de nye nettsidene går nå inn i en designprosess parallelt med innholdsproduksjon og tekniske avklaringer. Webmaster på NMH overtok prosjektledelsen rett før sommeren. Nye nettsider vil være på plass i 2020 først som en førlansering på vårparten, før hovedlansering over sommeren. Utarbeide en markedsføringsstrategi Markedsføringsstrategi er påbegynt, men ikke fullført. Strategien skal ferdigstilles innen desember Kartlegge NMHs organisasjonsidentitet Det er ikke avgjort om dette vil bli gjennomført på årets budsjett. Utvikle en språkstrategi for NMH Språkstrategien er påbegynt, og målet er at den skal ferdigstilles i løpet av høsten

61 30/19 Statusrapportering på prioriterte tiltak og riskovurderinger pr. 2. tertial - 18/ Statusrapportering på prioriterte tiltak og riskovurderinger pr. 2. tertial : Statusrapportering 2019 Risikovurderinger Sannsynlighet Konsekvens Risikonivå NMH er ikke til stede i samfunnsdebatten NMH er ikke synlig og gjenkjennelig i offentligheten NMH oppsøker i liten grad eksterne samarbeidspartnere og nye arenaer NMH deltar ikke i strategiske, nasjonale og internasjonale nettverk Vurdering av risikonivå pr. 2. tertial NMHs samfunnsengasjement favner vidt, men i et krevende medielandskap er det liten plass for journalistisk innhold som formidler refleksjoner og resultater fra utdanningsinstitusjoner som vår. Det er også liten plass for våre meninger i den generelle samfunnsdebatten, men vi jobber med å etablere gode rutiner for å kunne være mer aktive i aktuelle framtidige debatter. Likevel viser Retriever at vi har hatt en økende positiv omtale de siste årene, og vi hevder oss godt, sammenlignet med andre norske musikkutdanningsinstitusjoner og estetiske høgskoler. Det er nedlagt betydelige ressurser i å synliggjøre prosjekter, arrangementer og nyhetsrelatert innhold. Dette innholdet er publisert på sosiale medieplattformer, på nmh.no og lydenav.no, som podkast og i Pling og Plong egenproduserte magasiner. Samlet sett er vi sikre på at dette har ført til tilfredsstillende synlighet og gjenkjennelighet i offentligheten. Når det gjelder de øvrige punktene, så er det ingen endring i risikonivå pr. 2. tertial. 6

62 avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger - 18/ Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger : Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger SAKSFRAMLEGG Saksframlegg for: Sted: Oslo Styret Dato: Møtedato: Saksnr.: 31/19 Arkivref.: 18/ Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger Gjeldende faglig stillingsplan ved NMH er fra I årsplanen for 2018, var det lagt opp til å revidere stillingsplanen. I omtalen av tiltaket i årsplanen heter det: Strategien legger vekt på å videreutvikle våre fagmiljøer gjennom profilering, kompetanseutvikling og strategisk rekruttering. I 2018 vil vi derfor gjennomgå stillingsstrukturen som del av å revidere faglig stillingsplan (tiltak 8). Gjennomgangen vil gi styret grunnlag for å vedta retningslinjer for framtidige ansettelser, herunder dimensjonering av fagmiljøer, valg av stillingskategorier, tildeling av fast FoU-ressurs og bruk av tilsettingsform. En sak om stillingsstruktur og faglig stillingsplan ble behandlet i styret 11. oktober Der ble det framlagt et grunnlagsdokument som tok opp til drøfting en del overordnede og prinsipielle problemstillinger. Styret gjorde slikt vedtak: Styret gir sin tilslutning til den skisserte prosessen for behandling av saken om stillingsstruktur og faglig stillingsplan. Det framlagte notat bearbeides videre på grunnlag av debatten i møtet og legges til grunn for det videre arbeidet. Etter dette er saken behandlet videre i organisasjonen, bl.a. med møter i regi av fagseksjonene og tjenestemannsorganisasjonen. Det ble gjennomført et heldags innspillseminar om saken med institusjonsledelse, fagseksjonsledere og tillitsvalgte 3. juni 2019 og saken ble også presentert og diskutert på fellesdagen for alle ansatte 22. august august 2019 gikk det ut et formelt høringsnotat til fagseksjoner, tjenestemannsorganisasjoner, studieutvalg og FoU-utvalg. Høringsnotatet er basert på drøftingen av problemstillingene i grunnlagsdokumentet, og foreslår konklusjoner innenfor hvert av temaene. Grunnlagsdokumentet og høringsnotatet er vedlagt. Det har innkommet høringsuttalelser fra alle sju fagseksjoner, to tjenestemannsorganisasjoner, samt studieutvalget og FoU-utvalget. Det har også innkommet en uttalelse fra en ansatt. Sammendrag av høringsinstansenes synspunkter på de konkrete høringstemaene er samlet tematisk i eget vedlegg. I tillegg er alle høringsuttalelser vedlagt i sin helhet. Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: Saksbehandler Org. nr: PB 5190, Majorstua E: post@nmh.no Kjetil Solvik NO-0302 OSLO nmh.no E: kjetil.solvik@nmh.no T:

63 avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger - 18/ Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger : Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger Saken legges med dette fram for styret med sikte på at styret kan konkludere på de overordnede, prinsipielle problemstillingene. Deretter vil det bli arbeidet videre med en mer detaljert faglig stillingsplan. Dette dokumentet går gjennom tema for tema, med gjengivelse av forslagene til konklusjoner i høringsnotatet, omtale og drøfting av høringsuttalelser og forslag til konklusjon. De avklaringer og konklusjoner styret gir i denne saken vil ligge til grunn for det videre arbeidet, og vil bli innarbeidet i den endelige stillingsplanen som kommer til behandling i styret senere. Kompetansenivåer Forslag til konklusjoner i høringsnotatet: - Det bør være minst en professor innen hvert fagmiljø. (Med fagmiljø menes her de fagmiljøer som framgår av NMHs nettsider.) Stillingsnivå vurderes ved utlysning. - Dersom det allerede er en professor i fagmiljøet, skal ledige stillinger der det kreves minst førstestillingsnivå normalt lyses ut som førstestilling. - Førstestillingsnivå skal normalt være laveste kompetansenivå for undervisning i hovedemner. (Med hovedemner menes det som er hovedemnet for studiet, dvs hovedinstrumentundervisning/-veiledning i utøverstudier, komposisjonsveiledning i komposisjonsstudier, musikkpedagogikk i master musikkpedagogikk, musikkterapi i master musikkterapi osv.) - Stillinger som er innrettet mot undervisning i støtteemner, skal normalt lyses ut som lektorstillinger. (Det vil innebære et større innslag av faste universitetslektorstillinger enn i dag, men det innebærer likevel ikke at en større andel av undervisningen skal gjøres av universitetslektorer enn i dagens situasjon, siden det i stor grad handler om å redusere bruken av midlertidige småstillinger til fordel for større, faste stillinger.) Høringsuttalelsene Høringsuttalelsene synes i stor grad å gi tilslutning til de foreslåtte konklusjonene, men det er noen motforestillinger som må nevnes: - Noen ser ut til å oppfatte formuleringen om at det skal være «minst en professor innen hvert fagmiljø» som en begrensning til at det bare skal være en professor i hvert fagmiljø. - En høringsinstans mener at kvalitet alltid må stå øverst og at det må rekrutteres «på øverste hylle» til alle faglige oppgaver. - Inndelingen i hovedemner og støtteemner blir problematisert, - Noen høringsuttalelser mener lektorstillinger bør være rekrutteringsstillinger med ordinær FoU-ressurs, med formål om å gi mulighet for opprykk. - Noen peker også på at bruk av lektorstillinger ikke må være et økonomisk innsparingstiltak. Drøfting Formuleringen om «minst en professor innen hvert fagmiljø» var ment som en sikringsbestemmelse. Det er fagmiljøer som ikke har et professorat i dag. Det kan være grunn til å presisere formuleringen, for å vektlegge at det er minimum et professorat innen hvert fagmiljø det er snakk om, altså en stilling som er utlyst med krav om professorkompetanse. 2

64 avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger - 18/ Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger : Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger Det vil normalt være langt flere professorer enn det som følger av en slik minimumsstandard, pga av opprykksordningen. Formålet med de to første strekpunktene er å forsøke å balansere hvordan utlysninger skjer. Det er på den ene side viktig å kunne utlyse noen professorater, for å tiltrekke søkere på det høyeste internasjonale nivå og bidra til best mulig rekrutteringsgrunnlag. Samtidig er det viktig å utlyse relativt mange stillinger på førstestillingsnivå, for å gi mulighet for å kunne ansette søkere som enda ikke fyller kravene til professorkompetanse, med sikte på kompetanseutvikling og etter hvert opprykk. Forslaget om at stillinger som er innrettet mot undervisning i støtteemner, normalt skal lyses ut som lektorstillinger er ikke ment som et signal om større bruk av denne stillingskategorien enn det som er praksis i dag. Imidlertid er det ønskelig å få en stadig større del av undervisningen som tradisjonelt har vært løst ved kortvarige engasjementer (på lektornivå) over i ordinære ansettelsesforhold. Forslaget gir også en klarere retning på hvilke arbeidsoppgaver som er aktuelle for lektornivået og hvilke oppgaver som krever minimum førstestillingsnivå enn det som framgår av gjeldende stillingsplan. Samtidig er det grunn til å minne om at lektorstillinger, rettet mot undervisning og ikke mot FoU, er en normal del av stillingsstrukturen i høyere utdanning. Selv om forslaget til formulering når det gjelder bruk av lektorstillinger ikke er noen vesentlig endring, og dermed heller ikke noe innsparingstiltak, i forhold til dagens situasjon, så er det klart at disponeringen av stillinger og stillingsnivåer har økonomisk betydning. I korthet kan man si, gitt at institusjonen faktisk har en økonomisk ramme, at jo færre lektorstillinger, til fordel for flere førstestillinger og professor-/dosentstillinger, jo færre faglige stillinger totalt. For institusjonen er utfordringen å finne en best mulig balanse, med tilfredsstillende og best mulig - kompetanse til å løse alle faglige oppgaver innenfor tilgjengelig budsjett. Det er også grunn til å minne om at en lektorstilling er en lektorstilling, selv om stillingsinnehaveren skulle ha kompetanse til å rykke opp til et høyere kompetansenivå. Det ligger i regelverket for ansettelse og opprykk 1 at det er mulig å få personlig kompetanseopprykk, men det er samtidig understreket at opprykk er personlig og gjelder tittel og lønn, men at det ikke får noen konsekvenser for stillingsinnehaverens arbeidsoppgaver. Dette prinsippet er viktig for institusjonenes mulighet til å styre stillingsplaner og budsjetter. Vi kan altså ikke ha en ordning der man gjennom opprykk i en lektorstilling får endret arbeidsoppgavene, f.eks. gjennom å få tillagt tid til FoU. Forslag til konklusjon fremmes i tråd med høringsforslaget, men med en justering av de to første punktene, for å tydeliggjøre disse. Forslag til konklusjon (Forslagene til konklusjon innen hvert tema er formulert kortere enn i høringsnotatet, uten parenteser og forklarende tillegg.) - Det bør normalt være minst et professorat innen hvert fagmiljø. Stillingsnivå vurderes ved utlysning. - Dersom det allerede er tilsatt i et professorat i fagmiljøet, skal ledige stillinger der det kreves minst førstestillingsnivå normalt lyses ut som førstestilling. - Førstestillingsnivå skal normalt være laveste kompetansenivå for undervisning i hovedemner. - Stillinger som er innrettet mot undervisning i støtteemner, skal normalt lyses ut som lektorstillinger. 1 Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger 3

65 avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger - 18/ Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger : Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger Stillingsstørrelser Forslag til konklusjoner i høringsnotatet: - Det legges opp til å få etablert flere hele stillinger, i kombinasjon med økt satsing på IIerstillinger, dvs (inntil) 20 %-stillinger som normalt er rene undervisningsstillinger, men også kan være rene FoU-stillinger i noen tilfeller. Dette vil innebære færre stillinger med størrelse %. Formålet er å styrke både studiemiljøet og FoU-miljøet gjennom at en større andel av de ansatte har daglig tilstedeværelse på arbeidsplassen. Samtidig vil det, særlig på instrumentallærersiden, være slik at det for mange instrumenter eller andre faglige spesialiteter ikke er behov for ansatte i hel stilling. Det vil også ofte være ønskelig å kunne ha to lærere på samme instrument / i samme spesialitet, noe som innebærer at hovedregelen om hele stillinger i kombinasjon med II-erstillinger må utøves med en betydelig fleksibilitet. Høringsuttalelsene Høringsuttalelsene synes i stor grad å støtte forslaget, men noen framhever fordelen med halve stillinger på noen fagområder og peker blant annet på at halve stillinger er viktige for å holde kontakten med arbeidslivet. Drøfting Forslaget innebærer en justering av kursen, på bakgrunn av at utviklingen de siste 15 årene viser en urovekkende reduksjon i antall hele stillinger og en tilsvarende økning i delstillinger. Forslaget innebærer likevel ikke et forbud mot verken halve stillinger eller andre stillingsstørrelser mellom bistillingsnivået og hele stillinger. Det kan også være grunn til å minne om at den særbestemmelsen som gir universiteter og høyskoler mulighet til å ansette i såkalte bistillinger, nettopp er begrunnet i muligheten til å holde god kontakt med arbeidslivet. Det foreslås her å konkludere i tråd med høringsforslaget. Forslag til konklusjon Det legges opp til å få etablert flere hele stillinger, i kombinasjon med økt satsing på IIerstillinger, dvs (inntil) 20 %-stillinger som normalt er rene undervisningsstillinger, men også kan være rene FoU-stillinger i noen tilfeller. Samlet stillingsstørrelse Forslag til konklusjon i høringsnotatet: - Regelen om at maksimal stillingsstørrelse (for faste tilsettingsforhold eller åremål) for kombinasjon av stilling ved NMH og hos annen arbeidsgiver skal være 120 % videreføres som en hovedregel, men med en viss fleksibilitet for tilsettingsforhold der NMH ikke er hovedarbeidsgiver. 4

66 avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger - 18/ Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger : Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger Høringsuttalelsene Høringsinstansene støtter forslaget, med unntak av fagseksjonen for blåsere og slagverk. Flere av høringsuttalelsene peker imidlertid på at regelen må håndteres mer konsekvent. Drøfting Forslaget til konklusjon innebærer ingen endring av praksis, men er en stadfestelse av gjeldende hovedregel. Det synes å være stor grad av tilslutning til denne hovedregelen. Når det gjelder praktisering av regelen, så er det noen forhold som gjør det vanskelig å være helt konsekvent. Dette er beskrevet slik i grunnlagsdokumentet: Formuleringen i retningslinjene uttrykker en intensjon om samlet stillingsstørrelse som gjelder både for de som har hovedstilling ved NMH og de som har hovedstilling et annet sted og en mindre stilling ved NMH. [ ] Prinsipielt er det snakk om to litt ulike problemstillinger. For ansatte i hel stilling (eller hovedstilling) ved NMH, vil NMH som arbeidsgiver kunne stille krav til ansattes bierverv, for eksempel ved å tillate maksimal 20 bistilling hos annen arbeidsgiver. Dette er i noen grad blitt gjort og fulgt opp de siste årene. NMH kan imidlertid ikke stille krav til eller sette begrensninger for en arbeidstakers inntektsgivende arbeid i «fritiden», så lenge det ikke går ut over arbeidet ved NMH. For arbeidstakere som har sin hovedstilling utenfor NMH og en mindre stilling ved NMH, er det vanskeligere å håndheve prinsippet om maksimalt 120 % stilling og det er uklart i hvilken grad man ved tilsetting i for eksempel en utlyst halv stilling kan ta hensyn til eller stille krav til en søkers øvrige tilsettingsforhold ved vurdering av hvilken søker som skal tilbys stilling. Det foreslås å videreføre hovedregelen som en intensjon, men ikke som en absolutt regel. I forslag til konklusjon brukes den formulering styret allerede har vedtatt i dokumentet «retningslinjer for bruk av bistillinger og deltidsstillinger, sidegjøremål, kallelse og midlertidige stillinger» i 2016, i stedet for den formulering som var gjengitt i høringsnotatet. Forslag til konklusjon Som hovedregel skal samlet stillingsbrøk alltid vurderes ved nyansettelser eller endring i arbeidskontrakt. Samlet stillingsbrøk skal normalt ikke overstige 120 % stilling. Åremål Forslag til konklusjoner i høringsnotatet: (Dette punktet gjelder åremålstilsetting i stillinger som ikke er II-erstillinger. For II-erstillinger, se neste tema. Åremålstilsetting i ordinære faglige stillinger er bare aktuelt der skapende eller utøvende kunstnerisk kompetanse inngår som et vesentlig element i kompetansekravet, og der formålet med å bruke åremålstilsetting er å sikre faglig fornyelse se nærmere i grunnlagsdokumentet.) - Åremålstilsetting brukes normalt for tilsetting i stillinger som omfatter undervisning i hovedemner, dvs. stillinger som normalt krever førstestillingskompetanse, og der kunstnerisk kompetanse inngår som et vesentlig element i kompetansekravet. Det vil si at åremålstilsetting normalt ikke benyttes for universitetslektorstillinger, unntatt der slike stillinger unntaksvis er tillagt undervisning i hovedemner. - Alternative forslag til nærmere avgrensning: 5

67 avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger - 18/ Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger : Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger a) Åremål brukes primært på førstestillinger, mens professorater normalt er faste. Det vil innebære at professorater vil være spesielt attraktive, også for medarbeidere som allerede er ansatt som førsteamanuenser på åremål. b) Åremål brukes primært på stillinger som lyses ut som professorater, mens førstestillinger normalt er faste. Det vil innebære at stillinger som lyses ut som professorater på andre måter bør være spesielt attraktive. c) Åremål brukes som hovedregel både på professor- og førstestillingsnivå, men likevel med en mulighet for å vurdere det før utlysning for den enkelte stilling. Høringsuttalelsene Spørsmålet om bruken av åremål er utvilsomt det som har skapt mest engasjement blant høringsinstansene. Det er ikke mulig å gi en kortfattet gjengivelse av høringsutta lelsene, så det henvises til sammendraget av høringsuttalelser side 7 14 for fullstendig oversikt. Noen gjennomgående synspunkter skal likevel nevnes spesielt. - Generelt dekker synspunktene hele bredden, fra å mene at bruk av åremål er bra, i større eller mindre grad, til å mene at åremål bør brukes bare unntaksvis. Flertallet av høringsinstansene uttrykker skepsis til bruk av åremål i samme omfang som har vært praksis de senere årene. En fagseksjon antyder at en 50 / 50-fordeling mellom åremål og fast ansettelse kunne være formålstjenlig, mens en tjenestemannsorganisasjon som ellers i hovedsak argumenterer mot bruk av åremål foreslår en regel om at 70 % av årsverkene i et fagområde skal være faste. (I opptellingen som ble gjort i grunnlagsdokumentet var 72 % av årsverkene for hele institusjonen faste, mens 25 % var på åremål.) - Flere av høringsinstansene mener at fusjonen mellom NMH og Østlandets musikkonservatorium i 1996 var årsak til at NMH på begynnelsen av 2000-tallet hadde en ubalanse i den faglig bemanningen, som igjen var en av de medvirkende årsakene til at NMH begynte med bruk av åremål i større grad enn tidligere. - Flere viser til at hensynet til «behovet for fornyelse i kunstutdanningene», som Kunnskapsdepartementet har brukt som begrunnelse for hjemmelen for åremål, innebærer en mistillit til at faglig tilsatte på grunnlag av kunstneriske kvalifikasjoner har evne til faglig fornyelse. - Noen peker også på kostnadene knyttet til ansettelsesprosesser som et argument mot utstrakt bruk av åremål. - Flere omtaler åremål som en form for prøvetid som bør følges opp med fast ansettelse dersom prøvetiden er «bestått». - Noen peker på at det er lettere å rekruttere gode søkere til faste stillinger enn til åremål. Drøfting Grunnlagsdokumentet beskriver den gradvise økning i bruken av åremål som har skjedd siden I 2016 gjorde styret et vedtak som regulerer dagens praksis på området: NMH benytter som hovedregel a rema l ved tilsetting i undervisning- og forskerstillinger na r skapende eller utøvende kunstnerisk kompetanse innga r som et vesentlig element i kompetansekravet. (jfr UHL 6-4, bokstav J). 6

68 avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger - 18/ Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger : Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger De senere årene har åremål vært praktisert som hovedregel og andelen åremålsansatte har gradvis økt. Selv om det fortsatt er et stort flertall av fast ansatte, vil flertallet være på åremål om noen år, dersom dagens praksis videreføres. Grunnlagsdokumentet beskriver ulike sider av problematikken og det ble også vist til en del negative konsekvenser av økt bruk av åremål. Forslagene til konklusjoner i høringsnotatet innebærer alle en innskrenkning i bruken av åremålsstillinger: - Det første punktet i forslaget innebærer at åremål avgrenses til stillinger innenfor hovedemner. Det vil i praksis innebære at vi normalt ikke ansetter på åremål i lektorstillinger, noe som iht. styrevedtaket og dagens praksis har gjort i en viss utstrekning. - De to alternativene a) og b) innebærer ytterligere innskrenkninger, der alternativ b) vil innebære å innskrenke bruken av åremål til om lag 10 årsverk totalt, altså mindre enn 10 % av de samlede faglige årsverk. Det er noe som tyder på at disse innskrenkningsforslagene ikke er blitt oppfattet slik de var ment. Høringsuttalelsene synes i stor utstrekning å argumentere mot dagens praksis. Det er også tydelig at det første punktet i forslaget til konklusjon kunne vært formulert med større omhu for å unngå misforståelser. Det som står der var ment som en avgrensning av hvilke stillinger vi kan bruke åremål på, mens alternativene a) til c) var ment som alternativer for presisering av hvilke stillinger vi skal bruke åremål på. Det er mye som tyder på at første punkt i stedet er blitt oppfattet som et hovedforslag som beskriver hvilke stillinger vi skal bruke åremål på. Det er noen av synspunktene i høringsuttalelsene som bør kommenteres nærmere. - Som nevnt har flere framholdt at fusjonen mellom NMH og ØMK i 1996 medførte en overtallighet innen noen fagområder og at dette var årsaken til det relativt store antallet faglige årsverk som sto ubenyttet på begynnelsen av 2000-tallet, slik det er redegjort for i grunnlagsdokumentet. Det er imidlertid ikke noe som tyder på at en slik forklaringsmodell er riktig. Fusjonen mellom NMH og ØMK medførte ikke i seg selv at noen studietilbud ble lagt ned, redusert eller endret på en slik måte at det ga grunnlag for færre årsverk innen bestemte fagområder. Overkapasiteten skyldtes at faglig dimensjonering som var riktig og fornuftig på og 1980-tallet ikke lenger var like relevant på 2000-tallet. I stor grad handler det om søkerpreferanser. Et karakteristisk trekk ved utøvende musikkutdanning er at lærerpersonalet er svært spesialisert i enkeltdisipliner og størstedelen av undervisningsressursene er knyttet til individuell undervisning og veiledning av enkeltstudenter I en slik situasjon er det ganske naturlig at gradvise endringer i søker- og studentpreferanser også innebærer gradvise endringer i kompetansebehov. - Flere gir uttrykk for at det å begrunne bruken av åremål med kunstutdanningenes behov for fornyelse, innebærer en mistro til at de ansatte har evne til å fornye seg. Det er neppe det som har vært hensikten bak lovgivers begrunnelse for å gi hjemmel for åremålsansettelse, og det er ikke noe som tyder på manglende evne til faglig fornying hos enkeltansatte. Henvisningen til behovet for faglig fornyelse handler om institusjonens og fagmiljøenes behov for fornyelse, og ikke om den enkelte ansattes kompetanseutvikling. - Det er også viktig å understreke at åremålsansettelse ikke er en form for lang prøvetid, med sikte på senere fast ansettelse. Prøvetid for statlige stillinger er 6 måneder, og det er dermed heller ikke aktuelt å innføre utvidet prøvetid på ett år, som noen foreslår. 7

69 avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger - 18/ Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger : Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger Selv om de fleste høringsuttalelser argumenter mot et omfang av åremålsansettelser på nivå med det som har vært praksis de senere år, synes de fleste å mene at et visst innslag av åremål er fornuftig. Spørsmålet er hvordan man kan utforme noen prinsipper som angir et passende av omfang, som ivaretar institusjonsbehovet for faglig fornyelse og som samtidig reduserer de uheldige sidene ved omfattende bruk av åremål. Alternativ b) i høringsnotatet innebærer, som nevnt, en sterk reduksjon av antallet åremålsansatte ved at det bare er utlyste professorater som er på åremål. Imidlertid er det my e som tyder på at en slik ordning ikke vil være særlig funksjonell, siden den ganske effektivt vil virke slik at førsteamanuensisstillinger, som da er faste og gir mulighet for opprykk til professor, vil være vesentlig mer attraktive enn professorater. Alternativ a) i høringsnotatet innebærer at professorater er faste, mens førsteamanuensisstillinger er på åremål. En slik løsning kan fungere, og vil sikre at professoratene blir særlig attraktive, som de bør være, men det vil samtidig innebære et ganske stort volum på åremålsansettelser. Alternativ c) i høringsnotatet innebærer at åremål fortsetter å være normalordningen, bortsett fra på lektornivå. Med dette lanseres et nytt alternativ, som kanskje kan være en akseptabel mellomløsning som ivaretar flere behov. - Andre steder i dokumentet foreslås større vektlegging av hele stillinger, kombinert med større vektlegging av II-erstillinger. Det er forutsatt at II-erstillinger normalt er på åremål, noe som i seg selv vil bidra til en viss grad av faglig fornyelse. - Noe av utfordringen med å opprettholde antallet hele stillinger de senere år, har vært at få søkere har ønsket å gå inn i hele åremålsstillinger, fordi det oppleves som usikkert å si opp andre faste stillinger og ikke ha noe å gå tilbake til etter endt åremålsperiode. Dette er en høyst forståelig reaksjon, og det har nok også vært sterkt medvirkende til at mange fagseksjoner har ønsket å lyse ut hele stillinger med mulighet for i stedet å ansette i mindre stillingsomfang. - En løsning kan da være å konkludere med at hele stillinger normalt skal være faste, mens deltidsstillinger normalt skal være på åremål. Det vil gjøre det enklere å få god rekruttering til hele stillinger, samtidig som det opprettholder et visst omfang av åremålsansettelser. Åremålsansettelser i delstillinger er ikke så sårbart som åremålsansettelse i hel stilling. En ansatt i delstilling vil forutsettes å opprettholde annen kunstnerisk virksomhet og vil dermed være i kontinuerlig arbeid utenfor institusjonen. I trå med intensjonene under andre temaer, er det forutsatt at volumet på deltidsstillinger skal reduseres. Det skal for orden skyld opplyses at den typiske deltidstilling ved NMH er 50 % av hel stilling (eller mindre). Det er svært sjelden noen blir ansatt i større deltidsstilling enn 50 %. Som konklusjon forslås en ny formulering som forsøker å oppsummere resonnementet over. Formuleringen peker ut en hovedretning, men det legges vekt på å bevare en viss fleksibilitet, slik at det både unntaksvis skal være mulig å lyse en hel stilling på åremål (f.eks. for komposisjonsprofessoratet, som har vært åremålsstilling siden midt på 1980-tallet), og slik at det også kan være mulig å ansette fast i delstilling. 8

70 avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger - 18/ Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger : Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger Forslag til konklusjon Åremål kan brukes for stillinger som omfatter undervisning i hovedemner, dvs. stillinger som normalt krever førstestillingskompetanse, og der kunstnerisk kompetanse inngår som et vesentlig element i kompetansekravet. Åremål brukes som normal ansettelsesform for deltidsstillinger, mens hele stillinger normalt skal være faste. Bistillinger (II-erstillinger) Forslag til konklusjoner i høringsnotatet: - Det tas sikte på å øke omfanget av bistillinger, jf. for øvrig omtalen under temaet stillingsstørrelser. - Bistillinger skal normalt være på åremål. Åremålslengde vurderes i det enkelte tilfelle innenfor rammen på to seks år. Høringsuttalelsene Høringsinstansene gir generelt støtte til forslaget. Drøfting Det forslås å konkludere i samsvar med formuleringen i høringsnotatet. Forslag til konklusjon - Det tas sikte på å øke omfanget av bistillinger, sammenlignet med dagens nivå. - Bistillinger skal normalt være på åremål. Åremålslengde vurderes i det enkelte tilfelle innenfor rammen på to seks år. Utlysning eller kallelse Forslag til konklusjoner i høringsnotatet: - Utlysning skal være hovedregelen ved utlysning av ordinære stillinger, både åremålsstillinger og faste stillinger - Kallelse kan benyttes for II-erstillinger der det er viktige strategiske hensyn som taler for det. - Kallelse kan benyttes for tilsetting i en andre åremålsperiode for ordinære åremålsstillinger der det antas å være lite sannsynlig at det ved utlysning vil finnes bedre kandidater i det norske markedet. Høringsuttalelsene Høringsuttalelsene gir generelt tilslutning til forslaget. En av høringsinstansene etterlyser imidlertid prosedyrer som gir høgskolen mulighet til å omgjøre ansettelseskontrakter fra åremålsansettelse til fast ansettelse. En annen mener det tredje punktet i forslag til konklusjoner kan være i strid med kvalifikasjonsprinsippet. 9

71 avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger - 18/ Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger : Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger Drøfting Bakgrunnen for at dette temaet er berørt i grunnlagsdokumentet, er en konstatering av at svært mange av NMHs faglig tilsatte er ansatt uten offentlig utlysning. Det er mange grunner til dette, men det er neppe noen tvil om at man ut fra nærmest ethvert perspektiv som legger gjeldende lover og regler til grunn, må konstatere at andelen som er ansatt uten utlysning er for høy. Hensikten er dermed å legge til rette for at den gjeldende hovedregelen om offentlig utlysning også blir praktisert som en hovedregel. Universitets- og høyskoleloven gir i 6-3 (4) en hjemmel for å kunne avvike fra hovedregelen om utlysning for undervisnings- og forskerstillinger. Lovbestemmelsen lyder slik: Når særlige grunner taler for det, kan styret foreta ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger uten forutgående kunngjøring. Slik ansettelse kan ikke foretas hvis mer enn ett medlem av styret motsetter seg dette. Formuleringen i høringsforslaget er et forsøk på å angi hvilke særlige grunner som kan være aktuelle. En slik formulering vil uansett ikke være uttømmende og styret vil, som ansettelsesorgan, stå fritt til å gjøre sin vurdering i hvert enkelt tilfelle. Og hovedregelen skal uansett være utlysning av stillinger. De to høringsinstansene som har markert en viss uenighet med de foreslåtte konklusjonene, er begge opptatt av åremålsstillinger. Mens den ene peker på at også overgang fra åremålsansettelse i andre åremålsperiode til fast ansettelse bør kunne gjennomføres ved hjelp av kallelse, mener den andre at selv overgang fra en første til en andre periode på åremål uten utlysning kan være i strid med kvalifikasjonsprinsippet. Til det første synspunktet, om å tilrettelegge for overgang fra andre åremålsperiode til fast ansettelse som en normalordning, så vil det stride mot intensjonen om at utlysning skal være hovedregelen. Dersom en slik overgang fra åremål til fast ansettelse noen gang skal være aktuelt, så må det begrunnes særskilt og vil i så fall kunne fanges opp av de foreslåtte formuleringene. Til det andre synspunktet skal det bemerkes at kvalifikasjonsprinsippet handler om at det er den best kvalifiserte som skal ansettes. Offentlig utlysning av stillinger er et sentralt element i praktisering av kvalifikasjonsprinsippet, men denne saken handler jo nettopp om hvordan NMH som institusjon skal håndtere et lovfestet unntak fra hovedregelen om offentlig utlysning. Å benytte en slik unntaksregel innebærer ikke at det ikke fortsatt skal gjøres en grundig vurdering, og formuleringene som er foreslått er valgt for å understreke at intensjonen fortsatt er at den best kvalifiserte skal ansettes. Jan Fridtjof Bernt omtaler, i sin kommentarutgave til uh-loven, bestemmelsen om kallelse slik: Det er ikke oppstilt noen andre rettslige krav for et vedtak om tilsetting uten utlysing enn at «særlige grunner taler for det». Hvis styret har vurdert det slik at slike grunner foreligger, og disse ikke må anses som usaklige, vil denne vurderingen ikke kunne tilsidesettes på rettslig grunn. I tillegg til de problemstillinger som er nevnt i grunnlagsdokumentet og høringsnotatet, er det en type ansettelser der det også bør være anledning til å ansette uten utlysning. Det gjelder tidsavgrensede ansettelser i eksternfinansierte prosjekt, der 3 i forskrift til statsansatteloven inneholder følgende unntak: (3) Det kan gjøres unntak fra statsansatteloven 3 til 7 ved ansettelse av arbeidstakere i staten som skal utføre oppdrag som er eksternt finansierte. ( 3 i statsansatteloven omhandler kvalifikasjonsprinsippet og 4 omhandler utlysning.) 10

72 avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger - 18/ Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger : Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger I eksternfinansierte prosjekter er det ofte slik at prosjektene er bygget rundt kompetansen til og deltakelse av enkeltpersoner som må ansettes i virksomheten for å kunne gjennomføre prosjektet. I slike tilfeller er det hensiktsmessig å avvike fra regelen om offentlig utlysning. Forslaget til konklusjon bygger på formuleringen i høringsnotatet, men punktet om åremålsstillinger omskrives til å gjelde «tidsavgrensede stillinger» for å kunne omfatte også prosjektansettelse knyttet til eksternfinansierte prosjekter. I tillegg er formuleringen justert slik at den ikke gir inntrykk av å være en uttømmende liste over mulige særskilte grunner. Forslag til konklusjon Utlysning skal være hovedregelen ved ansettelse i ordinære stillinger, både åremålsstillinger og faste stillinger. Kallelse kan like benyttes når særskilte grunner taler for det, for eksempel ved - ansettelse i II-erstillinger der det er viktige strategiske hensyn som taler for det - ansettelse i andre tidsavgrensede stillinger der det antas å være lite sannsynlig at det ved utlysning vil finnes bedre kandidater i det norske markedet. Internasjonal eller nasjonal rekruttering Forslag til konklusjon i høringsnotatet: - Førstestillinger og professorater skal normalt lyses ut internasjonalt. - Lektorstillinger skal normalt lyses ut nasjonalt - Det må vektlegges at en tilstrekkelig andel av tilsatte i hvert fagmiljø har daglig tilstedeværelse på institusjonen. Høringsuttalelsene Høringsuttalelsene gir generelt støtte til forslagene til konklusjoner. Noen tar opp a t «en tilstrekkelig andel av tilsatte i hvert fagmiljø har daglig tilstedeværelse på institusjonen» er ganske upresist. Andre tar opp spørsmålet om norskkompetanse og peker på at kravet som vanligvis stilles ved utlysninger, om at tilsatte som ikke behersker et skandinavisk språk ved ansettelse må tilegne seg slike ferdigheter innen rimelig tid, ikke håndheves spesielt strengt. Drøfting Det er vanskelig å finne en god formulering for hvor stor andel av de ansatte som skal forventes å ha daglig tilstedeværelse på institusjonen. I stor grad handler dette om hvilke stillinger vi lyser ut og ansetter i, og en større andel hele stillinger, som foreslått tidligere i dokumentet, vil ganske automatisk føre til mer daglig tilstedeværelse. Det kan derfor være grunn til ikke å nevne denne problemstillingen spesielt under temaet internasjonal eller nasjonal rekruttering. Spørsmålet om språkkompetanse er en viktig problemstilling og to av høringsinstansene ber om at kravet må følges opp, men uten å foreslå eller antyde på hvilken måte det bør følges opp. Det foreslå å avgrense konklusjonene på dette temaet til hvordan vi lyser ut stillinger. 11

73 avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger - 18/ Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger : Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger Forslag til konklusjon - Førstestillinger og professorater skal normalt lyses ut internasjonalt. - Lektorstillinger skal normalt lyses ut nasjonalt Mangfold og likestilling (i grunnlagsdokumentet kalt «kjønnsbalanse») Forslag til konklusjoner i høringsnotatet: - Ordningen med letekomiteer for å sikre mangfold og likestilling styrkes. - Ordningen med egne handlings-/tiltaksplaner for å styrke mangfold og likestilling videreføres. Høringsuttalelsene Høringsuttalelsene gir generelt tilslutning til forslaget til konklusjoner. Noen har noen tilleggskommentarer som er verdt å ta med seg, men uten at det egentlig handler om de foreslåtte konklusjonene. Drøfting Det foreslås å konkludere i samsvar med formuleringen i høringsnotatet. Forslag til konklusjon - Ordningen med letekomiteer for å sikre mangfold og likestilling styrkes. - Ordningen med egne handlings-/tiltaksplaner for å styrke mangfold og likestilling videreføres. Forskning og utviklingsarbeid Forslag til konklusjoner i høringsnotatet: - Hovedprinsippet om at bare stillinger på 50 % på eller mer tillegges fast FoU-tid videreføres. - Ordningen med en fast FoU-ressurs (30 %) for førstestillinger og professorater i kombinasjon med en pott til fordeling etter søknad videreføres. - Dersom man velger alternativet med at professorater normalt er på åremål (alternativ b) under avsnittet om åremål), mens førstestillinger normalt er faste, økes FoU-ressursen i åremålsprofessorater til (minst) 40 %. - Ressursen til faglig oppdatering for universitetslektorer (i 50 % stilling eller mer) økes fra 10 % til 15 %. Høringsuttalelsene De fleste høringsinstansene støtter forslagene til konklusjoner. Det kommer imidlertid en del motforestillinger og innvendinger som er viktige å nevne: - Det nevnes at FoU-ressurser til fordeling etter søknad må være tilgjengelig for alle, uavhengig av stillingsstørrelse og av om man har fast FoU i stillingen. 12

74 avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger - 18/ Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger : Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger - Det pekes på at det bør være mulig å få tildelt ekstra FoU-ressurs for mer enn ett år. - To av høringsinstansene peker på at en fast FoU-ressurs på 30 % av stillingen er for lite. - To av høringsinstansene mener at universitetslektorer bør ha 20 % til faglig oppdatering, mens en argumenterer mot en økning til 15 % for universitetslektorer, så lenge ikke ansatte i faglige toppstillinger får en tilsvarende økning i den faste FoU-ressursen. - Noen mener også at det er uheldig at ikke alle har FoU-ressurs, og en mener at man bør bruke begrepet FoU på lektorenes ressurs til faglig oppdatering. Drøfting Behandlingen av dette temaet i grunnlagsdokumentet handler først og fremst om hvordan NMH, innenfor sine budsjettrammer, skal forvalte sine FoU-ressurser. Dels handler det om spørsmålet om man skal ta sikte på å øke FoU-innsatsen gjennom tilsvarende redusert ressursinnsats til undervisning, og dels handler det om hvordan man skal fordele den tilgjengelige FoU-ressursen mellom ansatte. Selv om noen høringsinstanser peker på at det er for lite med 30 % til fast FoU når sammenlignbare institusjoner har vesentlig mer, noe det for øvrig ikke er vanskelig å være enig i, er det ingen som konkret tar til orde for at vi bør redusere ressursinnsatsen til undervisning for å frigjøre mer tid til FoU. Det kan også være grunn til å nevne at ordningen med en FoUressurspott til fordeling etter søknad, innebærer at ansatte med gode prosjekter kan få vesentlig mer enn 30 % av årsverket til FoU. I enkelte fagseksjoner brukes en større del av årsverket til FoU enn til undervisning. Modellen med en FoU-pott til fordeling etter søknad synes å ha allmenn tilslutning. De synspunktene som har kommet om at alle må kunne søke, og at det må være mulig å søke for mer enn ett år, er fullt mulig å praktisere innenfor modellen. Når det gjelder tid til faglig oppdatering for universitetslektorer, så er situasjonen at NMH inntil 2011 praktiserte en ordning der universitetslektorer fikk 20 % av årsverket til faglig oppdatering, men det ble da redusert til 10 %. Samtidig kan vi se at en slik ressurs på veldig mange andre institusjoner ligger på 20 %. F.eks. har UiT 20%, NTNU 20 % og UiB 25 %, men dette er samtidig institusjoner som har % fast FoU-ressurs for førstestillinger og professorater. Forslaget om en økning til 15 % ved NMH er begrunnet i et ønske om å nærme seg det som er standarden ved andre institusjoner. Terminologispørsmålet, dvs hhv «FoU» og «faglig oppdatering» bør også kommenteres. Ved NMH brukes FoU som en kortform for forskning, kunstnerisk utviklingsarbeid og annet utviklingsarbeid, som er arbeidsoppgaver som normalt tillegges førstestillinger og professorater/dosenturer. De fleste andre institusjoner vil her bruke bare forskning som begrep. Forskning (FoU) er tillagt stillinger som har forskningskompetanse, dvs fra førstestillingsnivå og oppover. Dette kalles også gjerne kombinerte stillinger, dvs at de er undervisnings- og forskerstillinger. En lektorstilling er ikke en kombinert stilling, men en undervisningsstilling. Og kvalifikasjonskravet for lektorstillinger er lavere enn doktorgradsnivået, som er det nivået som kvalifiserer for forskningsoppgaver. Begrepet «faglig oppdatering» eller «faglig fordypning» er innarbeidet i hele sektoren for lektornivået. Det forslås å konkludere i samsvar med forslagene i høringsnotatet, men punktet om mer fast FoU-tid for professorer på åremål tas ikke med, jf. omtalen av åremålsspørsmålet over. Parentesen i andre punkt som angir 30 %, justeres til «for tiden 30 %», i et forsøk på å understreke at poenget med punktet ikke er å låse den faste ressursen til 30 %, men å slå fast prinsippet om at en del skal være fast og en del skal tildeles etter søknad. 13

75 avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger - 18/ Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger : Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger Forslag til konklusjon - Hovedprinsippet om at bare stillinger på 50 % på eller mer tillegges fast FoU-tid videreføres. - Ordningen med en fast FoU-ressurs (for tiden 30 %) for førstestillinger og professorater i kombinasjon med en pott til fordeling etter søknad videreføres. - Ressursen til faglig oppdatering for universitetslektorer (i 50 % stilling eller mer) økes fra 10 % til 15 %. Stipendiater Forslag til konklusjon i høringsnotatet: - Det tilstrebes at utlysning av stipendiatstillinger i større grad enn i dag skjer på avgrensede områder der stipendiater kan knyttes til større FoU-prosjekter og/eller etablerte FoU-team. Høringsuttalelsene Høringsuttalelsene støtter forslaget i høringsnotatet. Et par av høringsinstansene har noen tilleggskommentarer. Drøfting Det foreslås å konkludere i samsvar med forslaget i høringsnotatet Forslag til konklusjon Det tilstrebes at utlysning av stipendiatstillinger i større grad enn i dag skjer på avgrensede områder der stipendiater kan knyttes til større FoU-prosjekter og/eller etablerte FoU-team. Forslag til vedtak: Styret slutter seg til de foreslåtte konklusjonene på de overordnede problemstillingene. Konklusjonene legges til grunn for det videre arbeidet og innarbeides i den endelige stillingsplanen. Tove Blix direktør Kjetil Solvik seniorrådgiver 14

76 avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger - 18/ Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger : Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger Vedlegg: Grunnlagsdokument - faglig stillingsplan Høringsnotat - stillingsplan Sammendrag av innkomne høringsuttalelser til saken om Faglig stillingsplan Høringsuttalelse blås Høringsuttalelse stryk Høringsuttalelse klaver, akkompagnement, gitar, akkordeon Høringsuttalelse dirigering, sang, kirkemusikk Høringsuttalelse IJ folkemusikk Høringsuttalelse musikkpedagogikk og musikkterapi Høringsuttalelse musikkteori, komposisjon, musikkteknologi Høringsuttalelse studieutvalget Høringsuttalelse FoU-utvalget Høringsuttalelse Forskerforbundet Høringsuttalelse Creo Høringsuttalelse Fossheim

77 31/19 Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger - 18/ Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger : Grunnlagsdokument - faglig stillingsplan Kjetil Solvik GRUNNLAGSDOKUMENT FOR FAGLIG STILLINGSPLAN NORGES MUSIKKHØGSKOLE Ett av tiltakene i NMHs årsplan for 2018 er å revidere faglig stillingsplan. I omtalen av tiltaket heter det: Strategien legger vekt på å videreutvikle våre fagmiljøer gjennom profilering, kompetanseutvikling og strategisk rekruttering. I 2018 vil vi derfor gjennomgå stillingsstrukturen som del av å revidere faglig stillingsplan (tiltak 8). Gjennomgangen vil gi styret grunnlag for å vedta retningslinjer for framtidige ansettelser, herunder dimensjonering av fagmiljøer, valg av stillingskategorier, tildeling av fast FoU-ressurs og bruk av tilsettingsform. Hensikten med dette dokumentet er å gi grunnlag for en debatt om og etter hvert en avklaring av de overordnede, prinsipielle spørsmålene knyttet til en faglig stillingsplan. Dokumentet tar ikke sikte på å konkludere og foreslå. Konklusjoner på de overordnede, prinsipielle spørsmålene og utarbeidelse av en konkret og detaljert stillingsplan med fordeling av stillinger på fagområder og seksjoner vil være neste fase i arbeidet. Det legges til grunn at spørsmål om høgskolens videre faglige utvikling og nyorientering primært føres i prosesser knyttet til utvikling av strategier for utdanningsvirksomheten og strategier for FoU-virksomheten. Faglig stillingsplan må fange opp og forholde seg til disse prosessene, men det vil være lite hensiktsmessig om debatten om faglig stillingsplan også skal være en debatt om de rent faglige prioriteringene knyttet til utdanning og FoU. Slike spørsmål er derfor i liten grad berørt i dokumentet. En faglig stillingsplan vil alltid måtte ha et langsiktig perspektiv. Bemanningen ved NMH er relativt stabil og måltallene som settes opp i stillingsplanen vil trolig aldri innfris fullt ut. Målene i gjeldende stillingsplan fra 2012 er fortsatt ikke fullt ut innfridd, selv om det gradvis har blitt større og større samsvar mellom plan og realitet. Det skjer imidlertid stadig endringer i forutsetninger og rammevilkår som gjør det nødvendig å avvike fra planen og etter hvert revidere planen. Selv om en faglig stillingsplan ved NMH aldri vil kunne fungere som en endelig fasit, er det likevel et viktig dokument for styringen av institusjonen, bl.a. med sikte på - langsiktig personalplanlegging i tråd med vedtatte planer for den faglige virksomheten og i tråd med vedtatt langtidsbudsjett - forventningsavklaring for fagmiljøer og seksjoner - kontroll med at bemanningen tilfredsstiller lov- og forskriftskrav Gjeldende faglig stillingsplan Gjeldende faglig stillingsplan ble vedtatt av styret i 28. februar Planen er vedlagt som vedlegg 3, I stillingsplanen er det fastsatt noen overordnede prinsipper i 10 punkter: 1. Norges musikkhøgskole skal benytte følgende kompetansekategorier ved utlysing av og tilsetting i faglige stillinger:

78 31/19 Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger - 18/ Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger : Grunnlagsdokument - faglig stillingsplan professor - dosent - førsteamanuensis - førstelektor - universitetslektor I tillegg vil det være aktuelt å tilsette i stipendiatstillinger og post doc.-stilinger. 2. Førstestillingsnivået skal normalt være laveste kompetansenivå ved utlysing av stillinger for undervisning i hovedemner. For de fleste fagområder vil førsteamanuensiskompetanse være det mest aktuelle, men for enkelte fagområder vil førstelektorkompetanse kunne være mer relevant. I visse fag kan stillinger lyses ut som universitetslektorstillinger. 3. Hvilke kompetansekrav som skal stilles for enkeltstillinger og hvilke tilsettingsforhold som skal benyttes fastsettes for den enkelte stilling ved utlysning. Det forutsettes at alle utlysinger ligger innenfor prinsippene i denne stillingsplanen og de økonomiske rammer som er fastsatt i budsjettvedtak i form av langtidsbudsjett og budsjett for det enkelte år. 4. Professorater der skapende eller utøvende kunstnerisk kompetanse inngår som et vesentlig element i kompetansekravet skal vanligvis utlyses som åremålsstillinger. Åremålsstillinger kan også tas i bruk på førstestillingsnivå, etter vurdering i det enkelte tilfelle. 5. Det må legges vekt på å opprettholde et antall hele stillinger som gjør at NMH tilfredsstiller kravet i NOKUTs tilsynsforskrift om at minst 50 % av årsverkene skal utgjøres av tilsatte i hovedstilling ved institusjonen. 6. Midlertidige tilsettinger (bistillinger inntil 20 %) iht universitets- og høyskolelovens 6.6 kan tas i bruk på alle stillingsnivåer der det er hensiktsmessig og skal normalt være tidsbegrenset til 3-5 år. 7. Assistentlærerordninger tas i bruk der det er hensiktsmessig. 8. Fordeling av FoU-ressurser gjøres iht prinsippene i FoU-utredningen av 1. oktober 2010, jf styrebehandling 28. januar I tråd med forrige punkt, gis universitetslektorer som etter denne dato tilsettes i 50 % stilling eller mer ikke en fast FoU-ressurs, men en ressurs på 10 % av årsverket til faglig oppdatering. Dette får ikke konsekvenser for universitetslektorer tilsatt før denne dato. 10. Tiltak for å bedre kjønnsbalansen i faglige stillinger ved NMH fastsettes i egen handlingsplan. Rammevilkår / grunnlagsdokumenter En faglig stillingsplan for NMH må forholde seg en rekke overordnede grunnlagsdokumenter som gir rammer for NMHs virksomhet. De viktigste dokumentene fastsatt av overordnet myndighet er: - Lov om universiteter og høyskoler - Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger - Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning - Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning - Lov om statens ansatte mv. - Forskrift til lov om statens ansatte mv. Det er i tillegg en rekke andre lover, forskrifter, avtaler mv som regulerer personalområdet, men som ikke i så sterk grad berører spørsmålet om stillingsstruktur og stillingsplan på et overordnet nivå, og som derfor ikke nevnes eksplisitt her. Det er også grunn til å nevne at det for tiden pågår en debatt om stillingsstrukturen i universitets- og høyskolesektoren. Et regjeringsoppnevnt utvalg Underdal-utvalget leverte i mai 2018 en utredning om stillingsstruktur ved universiteter og høyskoler. Utredningen er for tiden på høring. Regjeringens oppfølging av forslagene i utredningen vil kunne ha 2

79 31/19 Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger - 18/ Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger : Grunnlagsdokument - faglig stillingsplan konsekvenser for visse sider av arbeidet med en stillingsplan for faglige stillinger ved NMH, spesielt når det gjelder stillingskategorier. Dette er imidlertid foreløpig så usikkert at det ikke vektlegges i dette notatet. NMH har gjennom årene gjort en rekke prinsippvedtak som er styrende for hvordan faglig stillingsplanlegging ved NMH drives. Dels er slike prinsippvedtak formulert i gjeldende faglige stillingsplan, og dels er de formulert i selvstendige dokumenter og enkeltvedtak i styret. De viktigste slike dokumenter er: - Gjeldende faglig stillingsplan, vedtatt av styret Stillingsstrukturvedtaket fra 2000 og prosessen rundt det - Prosessen med innsparinger og revisjon av vektingsregler mv FoU-utredningen av 2010 og oppfølgingen av den i styrevedtak Reglement om sidegjøremål ved Norges musikkhøgskole, vedtatt av styret Plan for dimensjonering av studievirksomheten ved Norges musikkhøgskole, vedtatt av styret , og gjeldende studieplaner - Handlingsplan for likestilling , vedtatt av styret Personalreglementet, fastsatt Interne retningslinjer for bruk av bistillinger og deltidsstillinger, sidegjøremål, kallelse og midlertidige stillinger, godkjent av styret Kvalitetssystemet (system for sikring og utvikling av utdanningskvaliteten), sist revidert av styret Langtidsbudsjett , vedtatt av styret I arbeidet med å legge premisser for en revisjon av faglig stillingsplan, er det mulig å ta opp til vurdering alle tidligere prinsippvedtak. Økonomiske rammer - langtidsbudsjett I gjeldende faglige stillingsplan er det beregnet at NMH skal ha 111 ordinære faglige stillinger + stipendiater og eksternfinansierte stillinger. Dette måltallet er blitt overholdt rimelig godt i perioden etter at faglig stillingsplan ble vedtatt i I langtidsbudsjettet for , behandlet i styret , kan man finne følgende oversikt: Tabell 4: Årsverksutvikling fra Undervisnings-, forskningsog formidlingsstillinger Resultat Prognose Langtidsbudsjett ,5 110,5 114,5 114,5 114,5 114,5 114,5 Stipendiatstillinger 25,1 23,2 28,2 28,2 28,2 28,2 28,2 Administrative stillinger 62,0 62,5 62,5 62,5 62,5 62,5 62,5 SUM TOTALT 200,5 196,3 205,3 205,3 205,3 205,3 205,3 (For 2017 er det bemerket at antallet på 110,5 i 2017 er for lavt pga at ikke alle stillinger var registrert i systemet ved rapporteringstidspunktet. Samme problem gjelder antallet stipendiatstillinger i 2017.) Økningen fra 111 til 114,5 årsverk skyldes dels eksternfinansierte stillinger og dels aktivitetsøkning (dvs pianostemmerutdanningen, som er finansiert ved økt bevilgning). Som det framgår av tallene for , er det ikke lagt opp til endring i den faglige bemanningen, bortsett fra ved eventuell økning i eksternfinansiering. Dette er kommentert slik i langtidsbudsjettet: Det er ikke planlagt vesentlige endringer i den faste faglige bemanningen i langtidsbudsjettperioden da det legges til grunn at behovet for stillinger til ordinær drift av 3

80 31/19 Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger - 18/ Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger : Grunnlagsdokument - faglig stillingsplan undervisning og FoU er uendret. Det vil være tilleggsbehov knyttet til tidsbegrensed e enkeltprosjekter, og det må forventes at det i langtidsbudsjettperioden vil komme ytterligere eksternfinansierte prosjekter som vil medføre behov for rekruttering til tidsavgrensede stillinger. Faglig stillingsplan skal gjennomgås og revideres i løpet av 2018, noe som kan resultere i nye retningslinjer for planleggingen av faglige stillinger framover. Faglig stillingsplan skal vedtas av styret. NMH har gjennom mange år hatt et mål om at maksimalt 60 % av budsjettet skal benyttes til lønn. I forbindelse med fastsettelse av årsplan og budsjett for 2017 ble prosentandelen økt, ved at det ble lagt inn som styringsparameter at lønnsandelen skal være maksimalt 62 %. Økningen til 62 % er gjort med utgangspunkt i dels en økning i eksternfinansiering, som normalt i stor grad er bundet til lønnskostnader, og dels at det har vist seg å være et visst handlingsrom i institusjonens økonomiske situasjon. Imidlertid er denne økningen foreløpig ikke tatt ut i økt stillingstall. I langtidsbudsjettet finnes følgende oversikt over lønnsandelen: Andel lønn i forhold til sum driftsinntekter *) Regnskap Prognose Langtidsbudsjett ,8 % 60,1 % 60,6 % 57,8 % 59,7 % 59,9 % 60,2 % *) Sum driftsinntekter før investeringer finansiert med tidligere avsetning. Det er dermed et visst handlingsrom for økt antall stillinger. Differansen mellom 60,2 %, som er disponert til lønn i 2022 iflg langtidsbudsjettet og maksgrensen på 62 %, utgjør over 5 millioner kroner, eller rundt 5 årsverk. Det er imidlertid vesentlig å huske følgende forutsetninger: - Andelen på 62 % gjelder både faglige og teknisk/administrative stillinger. I den grad det er rom for økning i stillingstall, må behovene for alle stillingsgrupper vurderes. - Langtidsbudsjettet er gjort opp uten overskudd, så det må budsjettmessige omprioriteringer til for å frigjøre ressurser til økt bemanning. - NMH må opprettholde en beredskap for framtidige innsparinger og endringer i rammevilkår. Det bør derfor vektlegges å ikke binde opp en eventuell økning i lønnsmidler til permanente kostnadsøkninger, som f.eks. permanent økning av undervisningsressursen. Forholdet til forskriftskrav Det er to forskrifter som regulerer krav til fagmiljøet ved institusjonen, Kunnskapsdepartementets forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning (studiekvalitetsforskriften) og NOKUTs forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (studietilsynsforskriften). Vedlegg 1 gjengir de mest relevante delene av de to forskriftene mht krav til fagmiljø. Det er et nytt krav i forskriftene at institusjonene skal gjøre jevnlige vurderinger av fagmiljøet for å forsikre seg om at fagmiljøet knyttet til det enkelte studium tilfredsstiller kravene, og at disse vurderingene skal dokumenteres, slik at NOKUT kan bruke vurderingene i sitt arbeid. Det pågår nå et arbeid for å utvikle rammer og rutiner for slike vurderinger ved NMH. Det er en del prinsipielle avklaringer som må gjøres med hensyn til hvordan en del begreper skal for stås, f.eks. begrepene studietilbud, studium, fagmiljø osv., f.eks.: Har NMH ett eller flere fagmiljøer? Hva er et «fag» i denne sammenheng? Skal alle utøverstudieretningene og det tilknyttede fagmiljøet vurderes samlet eller er kandidatstudiet i utøving studieretning folkemusikk et 4

81 31/19 Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger - 18/ Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger : Grunnlagsdokument - faglig stillingsplan eget studium med et eget fagmiljø? osv. Men generelt må det kunne legges til grunn at NMH ikke vil ha problemer med å tilfredsstille kravene i forskriftene. Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på at kravene finnes og at de setter noen til dels svært klare mål. Som et eksempel kan her nevnes kravet om at minst 50 % av årsverkene knyttet til et studietilbud skal være ansatt i hovedstilling ved institusjonen. En oversikt over hvordan NMHs ressursinnsats til undervisning og veiledning er fordelt på ulike stillingsstørrelser viser følgende bilde 1 : Ansatte i 100 % stilling står for 35,9 % av undervisning og veiledning Ansatte i mellom 60 og 80 % stilling står for 9,8 % av undervisning og veiledning Ansatte i 50 % stilling står for 19,6 % av undervisning og veiledning Ansatte i under 50 % stilling står for 34,7 % av undervisning og veiledning Det er slik at ansatte i under 50 % stilling normalt ikke har tid til forskning og utviklingsarbeid, (FoU), mens de fleste i 50 % stilling eller mer normalt har tid til FoU. Dette innebærer at mer enn 1/3 av undervisningen utføres av fagpersoner uten tid til FoU. Det kommer mer om disse problemstillingene nedenfor. Kompetansenivåer I gjeldende stillingsplan står det om kompetansenivåer ganske kort: Norges musikkhøgskole skal benytte følgende kompetansekategorier ved utlysing av og tilsetting i faglige stillinger: - professor - dosent - førsteamanuensis - førstelektor - universitetslektor I tillegg vil det være aktuelt å tilsette i stipendiatstillinger og post doc. -stilinger. Førstestillingsnivået skal normalt være laveste kompetansenivå ved utlysing av stillinger for undervisning i hovedemner. For de fleste fagområder vil førsteamanuensiskompetanse være det mest aktuelle, men for enkelte fagområder vil førstelektorkompetanse kunne være mer relevant. I visse fag kan stillinger lyses ut som universitetslektorstillinger. De kompetansekategoriene som er listet opp er de som er ganske selvfølgelige innenfor dagens stillingsstruktur for undervisnings- og forskerstillinger. Etter at stillingsplanen ble vedtatt, er det også de senere år tilsatt noen få i rene forskerstillinger, knyttet til eksternfinansiert virksomhet. Som nevnt innledningsvis, foreligger det en utredning fra Underdal-utvalget om stillingsstruktur ved universiteter og høyskoler. Avhengig av oppfølgingen av den, kan det bli endringer i stillingskategorier i tiden framover. Dette er imidlertid ennå usikkert og dette dokumentet forholder seg ikke videre til forslagene fra utvalget. Det er noen forutsetninger som er viktige i vurderingen av hvilke stillingskategorier som skal brukes og i hvilket omfang hver kategori bør brukes: 1 Basert på opptelling i den såkalte «totaloversikten» pr

82 31/19 Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger - 18/ Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger : Grunnlagsdokument - faglig stillingsplan Den ene forutsetningen er kravene i NOKUTs studietilsynsforskrift: - For studietilbud på bachelorgradsnivå skal fagmiljøet tilknyttet studiet bestå av minst 20 prosent ansatte med førstestillingskompetanse. - For studietilbud på mastergradsnivå skal 50 prosent av fagmiljøet tilknyttet studiet bestå av ansatte med førstestillingskompetanse, hvorav minst 10 prosent med professor - eller dosentkompetanse. - For studietilbud på doktorgradsnivå skal fagmiljøet tilknyttet studiet bestå av ansatte med førstestillingskompetanse, hvorav minst 50 prosent med professor- eller dosentkompetanse. Dette innebærer at det er nødvendig å føre et visst tilsyn med kompetanseprofilen knyttet til de ulike studiene. Generelt har NMH ikke noe problem med å oppfylle disse kravene. En annen forutsetning er at NMH har lagt seg på en linje der førstestillinger og professorater/dosenturer har samme arbeidsoppgaver og samme fordeling mellom undervisning og FoU. Man kunne tenke seg en ordning der dette var ulikt, og der denne ulikheten måtte tas hensyn til ved stillingsplanleggingen. Ordningen med å kunne søke om personlig opprykk har nemlig den forutsetning at opprykk fra førstestilling til professor eller dosent ikke skal medføre endring av arbeidsoppgaver. Dersom arbeidsoppgaver og arbeidsfordeling var ulik på de to nivåene, ville det innebære at en førsteamanuensis som rykker opp til professor, fortsatt ville være ansatt for å gjøre førsteamanuensisoppgaver, Men så lenge oppgavefordelingen er lik, spiller ikke dette hensynet noen stor rolle. (Man kan selvfølgelig også ta opp en diskusjon om å gjøre forskjell på førstestillinger og professorater/dosenturer, men dette har ikke vært debattert ved NMH på veldig mange år.) Tidligere hadde NMH et visst antall definerte professorater, men etter at opprykksordningen ble innført, har dette altså ikke lenger noen stor betydning. Det kan være grunn til å opprettholde en fleksibilitet i dette slik at det ikke er automatikk i at når en profes sor slutter, så skal det tilsettes en ny professor. Hvis alle andre innen fagområdet har rykket opp t il professor, så er det kanskje mer hensiktsmessig å lyse ut en førstestilling. Dette må vurderes fortløpende. Imidlertid er det noen forskjeller i rekruttering til ulike stillinger som må tas hensyn til: - Ved utlysning av et professorat særlig innen utøvende og skapende fagområder kan man vente stor internasjonal interesse, og antallet kvalifiserte norske søkere vil være ganske lavt. - Ved utlysning av en førsteamanuensisstilling vil innslaget av utenlandske søkere ikke være så stort, mens antallet kvalifiserte norske søkere vil være betydelig større enn ved utlysning av et professorat. Erfaringsmessig vil mange av de som tilsettes i førstestilling senere kvalifisere seg for opprykk til professor (eller dosent, for de som tilsettes som førstelektor). Valg av stillingsnivå ved utlysning har dermed på den ene side innflytelse på internasjonal rekruttering, men på den annen side også på muligheten norske søkere har til å utvikle seg til et senere professornivå. Det er viktig å balansere disse hensynene. I dagens stillingsstruktur har man definert en førsteamanuensis professorstige og en førstelektor dosentstige. Dette skjedde gjennom en endring i forskriften om opprykk og ansettelse i undervisnings og forskerstillinger fra Etter dette kan en som anse ttes som førsteamanuensis aldri søke opprykk til dosent, mens en som ansettes som førstelektor bare kan søke opprykk til dosent og aldri kan bli førsteamanuensis eller professor. Dette stiller krav til at det bør være godt gjennomtenkte vurderinger som ligger til grunn for valg av stillingskategori ved utlysning. Samtidig er det vanskelig å fastsette helt kategoriske kriterier for dette i en stillingsplan; i noen grad må det gjøres en vurdering i det enkelte tilfellet. 6

83 31/19 Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger - 18/ Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger : Grunnlagsdokument - faglig stillingsplan Ved NMH er det i overveiende grad vært førsteamanuensis-/professorstigen som har vært i bruk, mens førstelektor har vært brukt for noen få stillinger, i hovedsak innenfor det pedagogiske/didaktiske fagområdet. Dosent har så langt utelukkende vært brukt som opprykksstilling. Det synes ikke å foreligge gode grunner for å endre på dette hovedmønsteret. Universitetslektorstillinger er en lavere stillingskategori, og normalt ikke tillagt FoU -tid, men er mer eller mindre rene undervisningsstillinger. I gjeldende stillingsplan er til sammen 7,5 faglige stillinger plassert på lektornivået. Dette gjelder noen av stillingene innenfor fagområdene bruksklaver, akkompagnement, satslære, gehørtrening og musikkteknologi. I tillegg angir stillingsplanen ca 21 årsverk i mindre bistillinger/timelærerstillinger uten at stillingsnivå er angitt. Det kan være grunn til å diskutere bruken av universitetslektorstillinger i forbindelse med revisjon av faglig stillingsplan. Ved utlysninger av større stillinger er det generelt en tendens til at man ønsker høyest mulig nivå ved utlysning, mens det samtidig utvilsomt er slik at lektornivået i flere støtteemner må sies å være tilfredsstillende faglig nivå for undervisningen, og samtidig er mer kostnadseffektivt enn å tilsette på førstenivå eller professornivå. Stillingsstørrelser En sentralt spørsmål for planleggingen av faglige stillinger ved NMH, er stillingsstørrelser. Hvor stor andel skal være tilsatt i hele stillinger, hvor stor andel i halve stillinger, hvor stor andel i bistillinger (20 %-stillinger) osv. Her er det mange hensyn og mange forhold som spiller inn: - Ut fra mange hensyn er det en fordel med mange ansatte i hele stillinger. Det gir stabilitet og gode forhold for å bygge sterke, konsoliderte fagmiljøer. - Studietilsynsforskriften slår fast at «minst 50 prosent av årsverkene tilknyttet studietilbudet skal utgjøres av ansatte i hovedstilling ved institusjonen». Dette kravet er knyttet til hensynet til utdanningskvalitet, basert på en formodning om at det å ha en stor andel ansatte i hovedstilling styrker utdanningskvaliteten. Begrepet hovedstilling ikke er entydig, men NOKUT har definert det slik: «Med hovedstilling menes at institusjonen er hovedarbeidsgiver for den ansatte, dvs. at den ansatte er ansatt i minst 50 p rosent stilling ved den aktuelle institusjonen.» (Det skal dog bemerkes at det finnes ansatte ved NMH i 50 % stilling som har en annen hovedarbeidsgiver. Det er likevel rimelig å legge til grunn NOKUTs definisjon.) - Hensynet til god kontakt med arbeidslivet tilsier at det er fornuftig å ha et antall mindre stillinger der man forutsetter at den tilsatte opprettholder aktivitet utenom institusjonen, enten gjennom kombinasjon av ansettelse ved NMH og fast ansettelse et annet sted eller ved kombinasjon av ansettelse ved NMH og frilansvirksomhet. - For utøvende musikkutdanning er det også en faktor at det er svært mange instrumentspesialiteter som skal dekkes, og for mange av instrumentene er det ikke behov for så mye som hel stilling. Oversikten under viser utviklingen i antall personer ansatt i ulike stillingsstørrelser over tid. Timelærere, vikarer og stipendiater er ikke medtatt. Antallet i mellom 50 og 99 % stilling (i overveiende grad dreier det seg om ansatte i 50 % stilling) har vært relativt stabilt rundt 60 personer. Antallet i hel stilling gikk jevnt nedover i mange år fra et tidligere nivå på ca 75 hele stillinger, men ser nå ut til å ha stabilisert seg rundt 55. Antallet i små stillinger under 50 % har økt kraftig, fra rundt 20 til rundt 60 personer. Det samlede antallet faglige årsverk er stort sett uendret gjennom perioden. 7

84 31/19 Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger - 18/ Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger : Grunnlagsdokument - faglig stillingsplan Utvikling i stillingsstørrelser - NMH % stilling fast og åremål % stilling fast og åremål < 50 % stilling fast og åremål Lenger opp i dokumentet er følgende oversikt gjengitt: Ansatte i 100 % stilling står for 35,9 % av undervisning og veiledning Ansatte i mellom 60 og 80 % stilling står for 9,8 % av undervisning og veiledning Ansatte i 50 % stilling står for 19,6 % av undervisning og veiledning Ansatte i under 50 % stilling står for 34,7 % av undervisning og veiledning Samlet innebærer dette at ansatte i 50 % stilling eller mer står for 65,3 % av undervisningen. Samlet for hele institusjonen tilfredsstilles dermed kravet som er satt i NOKUTs tilsynsforskrift om at mer enn halvparten av de ansatte skal være tilsatt i hovedstilling. Imidlertid er ikke NOKUTs krav knyttet til undervisningsinnsatsen, men til de årsverk som er knyttet til studiet, dermed blir det relevant å også ta med FoU-ressursene i beregningen. I NMHs årsplan for 2018 er det tatt inn en styringsparameter som ser på antall faglige årsverk i 50 % stilling eller mer, og der gjengis følgende tabell: Antall faglige årsverk i 50 % eller mer Mål 2018 Ambisjon ,74 % 81,37 % 82 % 83 % Dette er altså ulike måter å tilnærme seg slike beregninger på. I årsplanen er det gitt en ambisjon om å øke andelen av faglige årsverk i 50 % stilling eller mer. I en diskusjon om framtidig stillingsstruktur og stillingsplan bør det vurderes hvordan en sl ik ambisjon kan virkeliggjøres og hvordan man mener en ideell fordeling bør være. 8

85 31/19 Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger - 18/ Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger : Grunnlagsdokument - faglig stillingsplan Samlet stillingsstørrelse I styreprotokoll fra styret for den provisoriske høgre musikkundervisning, arbeidsutvalgsmøte 13. og 14. november («om bord i Holger Danske») finnes følgende formulering: Arbeidsutvalget fant det nødvendig å understreke at en lærer i full stilling ved musikkhøgskolen ikke må oppebære annen deltidsstilling av noe omfang. For kirkemusikkstudiets vedkommende ville det formodentlig være en fordel å bygge undervisningen på flere deltidslærere med faste stillinger som kirkemusikere. Arbeidsutvalgets vurdering i denne sammenheng skyldes rent pedagogiske hensyn. I interne retningslinjer for bruk av bistillinger og deltidsstillinger, sidegjøremål, kallelse og midlertidige stillinger, godkjent av styret , heter det: Som hovedregel skal samlet stillingsbrøk alltid vurderes ved nyansettelser eller endring i arbeidskontrakt. Samlet stillingsbrøk skal normalt ikke overstige 120 % stilling. Formuleringen i retningslinjene uttrykker en intensjon om samlet stillingsstørrelse som gjelder både for de som har hovedstilling ved NMH og de som har hovedstilling et annet sted og en mindre stilling ved NMH. Til tross for denne uttalte intensjonen, som grunnleggende er i samsvar med den intensjonen som ble uttrykt av styrets arbeidsutvalg i 1972, har NMH en rekke ansatte i opptil 50 % stilling (og noen ganger mer) som har hel stilling hos annen arbeidsgiver og ofte i tillegg en til dels omfattende frilansvirksomhet, Prinsipielt er det snakk om to litt ulike problemstillinger. For ansatte i hel stilling (eller hovedstilling) ved NMH, vil NMH som arbeidsgiver kunne stille krav til ansattes bierverv, for eksempel ved å tillate maksimal 20 bistilling hos annen arbeidsgiver. Dette er i noen grad blitt gjort og fulgt opp de siste årene. NMH kan imidlertid ikke stille krav til eller sette begrensninger for en arbeidstakers inntektsgivende arbeid i «fritiden», så lenge det ikke går ut over arbeidet ved NMH. For arbeidstakere som har sin hovedstilling utenfor NMH og en mindre stilling ved NMH, er det vanskeligere å håndheve prinsippet om maksimalt 120 % stilling og det er uklart i hvilken grad man ved tilsetting i for eksempel en utlyst halv stilling kan ta hensyn til eller stille krav til en søkers øvrige tilsettingsforhold ved vurdering av hvilken søker som skal tilbys stilling. Imidlertid er det klart at vi har en problemstilling særlig knyttet til at NMH har lyst ut mange halve stillinger, der det ofte rekrutteres gode søkere som har en hel stilling et annet sted og som ønsker å opprettholde den hele stillingen. Denne problemstillingen forsterkes av to forhold: - Innenfor musikkbransjen finnes flere arbeidsgivere, særlig symfoniorkestre, som ikke tillater sine ansatte å gå ned i halv stilling for å kombinere det med en halv stilling ved NMH. - Vektleggingen av åremålstilsettinger ved NMH bidrar til at mange ikke ønsker å si opp faste stillinger andre steder for å tiltre stilling ved NMH. 2 Norges musikkhøgskole ble startet høsten 1973, men allerede ett år før ble det oppnevnt et styre for det som da ble kalt «den provisoriske høgre musikkutdanning» som forberedte oppstarten, bl.a. ved utlysning av og tilsetting i stillinger. 9

86 31/19 Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger - 18/ Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger : Grunnlagsdokument - faglig stillingsplan NMH bør i lys av dette vurdere om halve stillinger (eller andre «store» delstillinger) er en hensiktsmessig stillingsstørrelse, eller om man i større grad bør vektlegge hhv hele stillinger og mindre stillinger (for eksempel bistillinger på 20 %). Fast tilsetting eller åremål og midlertidige tilsettinger for øvrig For NMH er det flere ordninger for åremålstilsettinger som er aktuelle: - Åremålstilsetting med hjemmel i uh-lovens 6-4 (1) j) om at det kan tilsettes på åremål i undervisnings- og forskerstillinger når skapende eller utøvende kunstnerisk kompetanse inngår som et vesentlig element i kompetansekravet. Slik åremålstilsetting kan skje for en periode på fire til seks år og ingen kan være ansatt etter denne bestemmelsen i en sammenhengende periode på mer enn tolv år. - Åremålstilsetting med hjemmel i uh-lovens 6-6, om såkalte bistillinger. Bistillinger kan være på inntil 20 % av hel stilling, og åremålsperioden kan være fra to til seks år, uten begrensning på hvor mange perioder eller hvor lenge samme person kan være ansatt. For slike stillinger er åremålstilsetting den normale tilsettingsformen. - Åremålstilsetting med hjemmel i uh-lovens 6-4 (1) f) til i), som gjelder hhv postdoktorer, stipendiater, vitenskapelige assistenter og spesialistkandidater. Det er særlig postdoktorer og stipendiater som er aktuelle for NMH og for slike stillinger er åremålstilsetting eneste alternativ. For midlertidig tilsetting utenom åremålsordningen, er det en rekke lov- og forskriftsregler som er aktuelle. Det vil føre for langt å gå inn alle disse reglene her. Det er imidlertid viktig å legge til grunn at det er et mål om å redusere bruken av midlertidige tilsettinger i staten generelt og i uh-sektoren spesielt. Selv om NMH generelt ikke har et stort omfang av midlertidige tilsettinger utenom åremål, sammenlignet med andre universiteter og høyskoler, må det være et mål også for NMH å redusere bruken av midlertidighet. Det er særlig spørsmålet om bruk av åremålstilsettinger for ordinære undervisnings - og forskerstillinger som det er grunn til å diskutere nærmere. Den særskilte regelen om at man kan bruke åremålstilsetting når kunstnerisk kompetanse inngår som et vesentlig kompetansekrav er begrunnet slik av Kunnskapsdepartement: Bakgrunnen for bestemmelsen er at det i slike stillinger ofte er forutsatt at stillingsinnehaveren er en aktivt utøvende kunstner på høyt internasjonalt nivå. Det er nødvendig med faglig fornyelse i kunstutdanningene, og det vil være uheldig om et lite antall lærere skal kunne prege en hel generasjon av kunstnere. Det er derfor behov for muligheten til å kunne benytte åremål i slike stillinger. Lenge var et professorat i komposisjon NMHs eneste faglige åremålsstilling. Åremålsordningen ble etablert etter ønske fra fagmiljøet selv. Ved styrebehandling 23. juni 2000 av en sak om stillingsstruktur for faglige stillinger, vedtok styret å utvide ordningen med åremålstilsettinger gjennom et vedtak om at «professorater der skapende eller utøvende kunstnerisk kompetanse inngår som et vesentlig element i kompetansekravet skal vanligv is utlyses som åremålsstillinger». Etter det er så godt som alle slike professorater lyst ut som åremålsstillinger. Ved fastsettelse av gjeldende faglige stillingsplan i 2012, føyde styret til en formulering om at «åremålsstillinger kan også tas i bruk på førstestillingsnivå, etter vurdering i det enkelte tilfelle». Etter dette har åremålsstillinger også i noen grad blitt tatt i bruk på lektornivået. I dag er 25 % av det faglige personalet (utenom stipendiater og postdoktorer) tilsatt på åremål. Av professorårsverkene er 31 % besatt på åremål, og for førstestillinger er andelen på åremål 17 %. 10

87 31/19 Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger - 18/ Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger : Grunnlagsdokument - faglig stillingsplan Som sammenligningstall var i 2016 ca 75 % av faglig tilsatte ved Kunst- og designhøgskolen i Bergen ansatt på åremål, mens tilsvarende tall for Kunsthøgskolen i Oslo var ca 60 %. Om man bare ser på professornivået, var andelen på åremål ved KHiB 79 % og ved KHiO 67 %. Den forholdsvis lave andelen åremålstilsettinger ved NMH skyldes at det fortsatt er svært mange fast tilsatte fra perioden før åremålstilsettinger ble tatt i bruk ved NMH. Om man ser på tilsettinger de siste tre år, så er samtlige tilsettinger på professor- eller førstestillingsnivå på åremål i stillinger der kvalifikasjonsgrunnlaget var kunstnerisk kompetanse. Samlet er ca 70 % av det faglige personalet ved NMH ansatt på grunnlag av kunstnerisk kompetanse og kan dermed potensielt tilsettes på åremål. Ordningen med åremålstilsetting har noen åpenbare fordeler knyttet til behovet for faglig fornyelse, i tråd med begrunnelsen for ordningen. Det er grunn til å minne om at NMH i en periode på begynnelsen av 2000-tallet var i en situasjon der et relativt stort antall faglig tilsatte i fast stilling ikke kunne benyttes fullt ut til undervisning på grunn av at de faglige behovene hadde endret seg. Samlet utgjorde den ubenyttede ressursen opp mot 10 årsverk, noe som utgjorde en stor belastning på institusjonens lønnsbudsjett. Det er imidlertid også noen mulige negative konsekvenser ved utstrakt bruk av åremålstilsettinger: - Det kan være vanskelig å rekruttere gode søkere til åremålsstillinger fordi mange potensielle søkere sitter i faste stillinger som gir større trygghet. - Ordningen med åremålsstillinger synes å trekke i retning av færre hele stillinger og flere halve stillinger. - Det er kostnadskrevende å gjennomføre full utlysning og bedømmelse hvert sjette år. - Det er samtidig vanskelig å opprettholde det som er normalordningen, nemlig at en åremålsstilling skal lyses ut etter endt periode, selv om stillingsinnehaveren bare har hatt stillingen i en periode og formelt kan tilsettes igjen. Den følgende tabellen viser en oversikt over fordelingen av faglige årsverk mellom fast tilsatte, åremålstilsatte og midlertidig tilsatte for øvrig. Stipendiater, postdoktorer og timelønte er ikke medregnet. Ansatte i forskerstilling er medregnet under førstestillinger. (Her er medregnet ansatte som mottar månedslønn. Det innebærer at en del timelønte lærere ikke er medregnet. De fleste av disse vil være på lektornivå og midlertidig tilsatte. For oversi kt over andel midlertidig tilsatte, se egen tabell.) Professor og dosent Førstestillinger Lektorstillinger Fast Åremåmåmål Midl. Fast Åre- Midl. Fast Åre- Midl. Antall årsverk 28,4 12,9 0,7 42,4 8,9 1,8 8,8 5,3 1,0 %-vis fordeling 68 % 31 % 1 % 80 % 17 % 3 % 58 % 35 % 7 % %-vis fordeling for alle stillingsgrupper samlet Fast Åremål Midl. 72 % 25 % 3 % En mer detaljert oversikt med fordeling pr seksjon følger som vedlegg 2 11

88 31/19 Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger - 18/ Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger : Grunnlagsdokument - faglig stillingsplan Prosentandel midlertidige årsverk i undervisnings- og forskerstillinger, iflg DBH. Her er åremålsstillinger ikke medregnet NMH 4,4 4,6 5,5 Statlige universiteter og høyskoler samlet 17,3 17,5 17,0 Av de øvrige statlige universiteter og høyskoler er det bare KHiO som ligger under 10 % midlertidige ansatte (med 5 % i 2017). De øvrige ligger på mellom 10 og 25 %. Midlertidig forskningsfinansiering er en viktig grunn til midlertidighet ved institusjonene for øvrig, mens NMH og KHiO har et relativt lite innslag av slik finansiering. Spørsmålet om hvordan ordningen med åremålstilsettinger skal brukes er et av de sentrale spørsmålene i grunnlagsdiskusjonen for revisjon av faglig stillingsplan. Bistillinger I universitets- og høyskolesektoren er det lang tradisjon for bruk av bistillinger, såkalte IIstillinger. Det vanligste er tilsetting i professor II-stillinger, men det er prinsipielt åpent for å bruke slike stillinger på alle kompetansenivåer. Slike tilsettingsforhold er midlertidige, basert på åremålstilsetting, men uten den avgrensing til maksimalt 12 års tilsetting som følger av den normale åremålshjemmelen. Hjemmelen for slike bistillinger ligger i universitets - og høyskolelovens 6.6: Det kan nyttes midlertidig ansettelse i inntil 20 prosent av undervisnings - og forskerstilling. Det kan ansettes på åremål i bistilling. Åremålsperiodene kan være fra to til seks år. Departementet kan gi forskrift om varighet og vilkår for fratredelse. I ot.prp. nr. 79 ( ), som omhandlet en revisjon av bestemmelsene om åremål og midlertidig tilsetting i universitets- og høyskoleloven, begrunner departementet bestemmelsen slik: Denne bestemmelsen er viktig for å kunne sikre universitets- og høyskolesektoren faglig utveksling mellom institusjonene og for å knytte til seg kompetanse fra arbeidslivet ellers. I slike si tuasjoner er det viktig for institusjonene å kunne knytte til seg medarbeidere i bistillinger (for eksempel professor II) for å kunne sikre høy spisskompetanse innen visse områder. Slike midlertidige ansettelser legger dessuten til rette for faglig utveksling og utvikling, både for medarbeidere og fagmiljøene/institusjonene imellom. Ordningen med å ansette midlertidig i bistilling i inntil 20 % av full stilling, er også viktig for å rekruttere vitenskapelig personale med hovedstilling i næringslivet eller annen offentlig virksomhet til universitets- og høyskolesektoren. Midlertidige bistillinger bidrar i denne sammenhengen til bedre kontakt mellom sektorene. For ansatte i slike stillinger vil det ikke være det samme behovet for stillingsvern som for øvrige ansatte, ettersom de i de aller fleste tilfeller har en hovedstilling hos en annen arbeidsgiver. Bistillinger med hjemmel i denne bestemmelsen var brukt i relativt lite omfang ved NMH fram til 2012, men ble tatt i bruk mer aktivt etter vedtaket om faglig stillingsplan i I dag ligger NMH med en andel II-erstillinger litt over gjennomsnittet i sektoren, men samtidig relativt langt under de som bruker ordningen mest aktivt. Tabellen nedenfor viser omfanget av professor II-stillinger (i antall årsverk) ved institusjonene i , sammenlignet med antallet ordinære undervisnings- og forskerstillinger (UFF-stillinger): 3 Iflg. DBH 12

89 31/19 Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger - 18/ Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger : Grunnlagsdokument - faglig stillingsplan professor II ordinære UFF andel professor II NHH 9,32 134,9 6,9 % UiO 73, ,7 3,9 % Samisk 1,3 33,68 3,9 % UiB 38, ,34 3,0 % AHO 1,5 56,9 2,6 % NMH 2,44 108,8 2,2 % UiS 12,08 593,53 2,0 % NIH 1,4 70,1 2,0 % UiT 26,3 1429,03 1,8 % NTNU ,54 1,7 % KHiO 0,8 74,74 1,1 % Andre institusjoner 46, ,66 0,8 % Sum/gj.sn. 255, ,92 1,8 % Utlysning eller kallelse Normalordningen for offentlige stillinger er at de skal lyses ut og at det skal være fri konkurranse om stillingene. For universiteter og høyskoler finnes det en unntaksordning, såkalt «kallelse». i universitets- og høyskolelovens 6-3 (4): Når særlige grunner taler for det, kan styret foreta ansettelse i undervisnings - og forskerstillinger uten forutgående kunngjøring. Slik ansettelse kan ikke foretas hvis mer enn ett medlem av styret motsetter seg dette. I tillegg er det generelt åpent for tilsetting uten utlysning i vikariater og midlertidige tilsettinger for inntil ett år, ved tilsetting i eksternt finansiert stilling og ved kortere arbeidstid enn 15 timer ukentlig. En gjennomgang av situasjonen for faglig tilsatte høsten 2018 viser følgende status: Ansatt i nåværende stilling etter ordinær utlysning Ansatt etter utlysning av mindre/annen stilling enn nåværende Ansatt uten utlysning Ansatte i hel stilling (fast 48 % 24 % 28 % eller åremål) Ansatte mellom 50 og 99 % 57 % 7 % 35 % (fast eller åremål) Ansatte i mindre enn 50 % 12 % 2 % 87 % (fast eller åremål) Ansatte på årskontrakt (9 %) 91 % Kategorien «ansatt etter utlysning av mindre/annen stilling enn nåværende» rommer ulike kategorier, i hovedsak de som er ansatt i mindre stilling og har fått økt stilling uten utlysning, og de som har fått ny åremålsperiode uten utlysning. Kategorien «ansatt uten utlysning rommer både de som formelt er kallet iht overnevnte bestemmelse i uh-loven og de som har fått stilling pga opparbeidede rettigheter. For ansatte på årskontrakt er de 9 % som er angitt i 13

90 31/19 Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger - 18/ Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger : Grunnlagsdokument - faglig stillingsplan parentes pensjonister som er engasjert på pensjonistvilkår. De er tidligere tilsatt i stillinger som har vært utlyst og har dermed fått sine opprinnelige stillinger etter konkurranse. Samlet er det en relativt stor andel av NMHs faglig tilsatte som er ansatt uten utlysning og konkurranse og det må vurderes om det skal legges opp til strammere praktisering av hovedregelen om at stillinger skal lyses ut. Internasjonal eller nasjonal rekruttering Det er en klar målsetting for NMH å ha internasjonalt ledende fagmiljøer. Dette innebærer at fagpersoner må rekrutteres internasjonalt. Erfaringen de senere årene viser at NMH er en attraktiv arbeidsplass med god internasjonal søkning til stillinger. Det gjelder særlig stillinger på professornivå, mens det erfaringsmessig er lavere internasjonal søkning til stillinger på førstestillingsnivå. De siste 10 årene er det utlyst 14 rene professorater, hvorav 3 halve stillinger og 11 hele stillinger. - I en av de hele stillingene ble det ikke tilsatt noen. - I to av de hele stillingene ble det tilsatt i bare halv stilling, etter ønske fra den best rangerte søkeren - I to av de hele stillingene ble det for hver stilling tilsatt i to halve stillinger Av de totalt 15 personene som ble tilsatt var det - 6 norske (eller allerede bosatt i Norge) - 9 utenlandske Av de 9 utenlandske som er tilsatt i disse stillingene, er det bare en som har bosatt seg fast i Norge, mens 8 pendler fra bosted i utlandet. I tillegg har NMH en rekke ansatte i II-erstillinger som ikke er bosatt i Norge. I utøvende og skapende musikkutdanning som vil hevde seg i internasjonalt, beskriver dette en ganske normal situasjon, og for de fleste av de aktuelle tilsettingsforholdene fungerer undervisning og veiledning rimelig tilfredsstillende. Det er likevel en utfordring at mange ansatte ikke tilbringer hele eller store deler av arbeidstiden på arbeidsplassen og dermed bare i beskjeden grad deltar i arbeidsfellesskapet på daglig basis. Internasjonal rekruttering er nødvendig, men det er samtidig viktig å være bevisst på at rekruttering av de mest attraktive internasjonale søkere ofte vil innebære pendlerordninger som også har noen omkostninger. Gjennom kunnskap om hvilke stillinger som rekrutterer internasjonalt, er det mulig å i noen grad styre sammensetningen av det faglige personalet for å sikre gode og stabile fagmiljøer. Kjønnsbalanse I gjeldende stillingsplan inngår ikke tiltak for å bedre kjønnsbalansen i faglige stillinger. Det er henvist til egen handlingsplan for dette. Det kan være gode grunner for at dette temaet også for tiden framover bør fanges opp i egne handlingsplaner, men det er utvilsomt slik at NMH fortsatt har en vei å gå, selv om noen tall fra de siste årene er positive og viser at handlingsplanene har hatt en effekt. 14

91 31/19 Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger - 18/ Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger : Grunnlagsdokument - faglig stillingsplan %-andel kvinner (årsverk) i ulike stillingskategorier Dosent Førsteamanuensis Førstelektor Professor Universitetslektor Sum kvinneandel Det er særlig grunn til å legge merke til at andelen kvinnelige professorer har vist en betydelig økning. Andelen kvinner i faglige stillinger samlet, har likevel bare økt fra ca 25 % i 2010 til ca 30 % i Kunnskapsdepartementet har fastsatt en nasjonal styringsparameter for andel kvinner i dosent- og professorstillinger. Der viser tallene for NMH følgende utvikling: Gj.snitt statlige inst. i ,89 17,86 25,12 24,64 25,37 29,86 29,38 NMH ligger der for første gang litt over det nasjonale gjennomsnittet i Forskning og utviklingsarbeid NMH hadde fram til 2003 en ordning der 35 % av årsverket ble brukt til fast FoU-tid for alle ansatte. 61 % ble brukt til undervisning og 4 % til administrative oppgaver. Ved universitetene og de vitenskapelige høgskolene for øvrig, var den normale fordelingen at ansatte brukte like mye tid til undervisning og FoU, f.eks. 45 % til undervisning/veiledning, 45 % til FoU og 10 % til administrative oppgaver. NMH skilte seg dermed ut med vesentlig lavere FoU-andel enn øvrige vitenskapelige høgskoler og universiteter. Ved statlige høgskoler var det ikke uvanlig med enda lavere andel FoU. 15

92 31/19 Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger - 18/ Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger : Grunnlagsdokument - faglig stillingsplan Som en oppfølging av stillingsstruktursaken fra 2000, der styret signaliserte ønske om større differensiering ved tildeling av FoU-ressurser, ble det fra august 2003 gjort noen endringer: - Den faste FoU-andelen for førstestillinger (inkl professorater) ble redusert til 30 % og faste stillingsandelen til undervisning og veiledning ble økt tilsvarende. - Den faste FoU-andelen for lektorer ble redusert til 20 %. - Den FoU-tid som på denne måten ble frigjort ble disponert til et fellespott som alle faglig ansatte kan søke på årlig. (I 2018 utgjør dette ca 4,8 årsverk.) Den samlede ressursinnsatsen til FoU ble dermed ikke endret. - Det ble samtidig fastsatt som hovedprinsipp at det er stillinger på 50 % eller mer som tillegges fast FoU-tid. I faglig stillingsplan fra 2012 bl det gjort en endring for universitetslektorer, ved at de som er tilsatt som universitetslektor i 2012 og senere ikke får en fast FoU-andel, men «en ressurs på 10 % av årsverket til faglig oppdatering». Samtidig som disse endringene er blitt gjennomført, har styret flere ganger uttrykt en langsiktig ambisjon om at FoU-andelen ved NMH bør opp på samme nivå som ved sammenlignbare vitenskapelige høyskoler og universiteter. En slik ambisjon kan bare oppnås ved enten tilførsel av friske budsjettmidler (gjennom ordinær tildeling eller ved ekstern FoUfinansiering) eller ved reduksjon av ressursinnsatsen til undervisning til fordel for økt ressursinnsats til FoU. Det har etterhvert skjedd store endringer i universitets- og høyskolesektoren som gjør at bildet ved sammenlignbare institusjoner nå ikke er så entydig som tidligere: - Det har komme til flere universiteter som tidligere har vært høyskoler, og som ikke har hatt mulighet til å operere med like høy FoU-andel som de «gamle» universitetene. - To av de «gamle universitetene, NTNU og UiT, har tatt opp i seg høyskoler med lavere ressursinnsats til FoU. - En interessant observasjon er også at de fem tidligere musikkonservatoriene, som en gang var selvstendige institusjoner med svært lav ressurs til FoU, alle er fusjonert inn i universiteter. For de tre som er fusjonert inn i «gamle» universiteter UiB, NTNU og UiT har det medført at de konservatorieansatte har fått FoU-ressurs basert på prinsippet om lik fordeling mellom undervisning og FoU, og dermed vesentlig høyere fast FoU-ressurs enn ansatte ved NMH. En faktor som også hører med i bildet, er at NMH har svært mange ansatte i små stillinger uten FoU. Så mye som 1/3 av undervisningen utføres av personer uten FoU-tid. Samlet FoU-innsats studieåret , fordelt på stillingskategorier: Professorer Førstestillinger Lektorer Til sammen 11,5 årsverk 16,9 årsverk 1,3 årsverk 29,7 årsverk Noen av disse årsverkene til FoU er eksternfinansiert og ligger dermed utenfor den rammen som følger av fast FoU og den normale potten til fordeling. I tillegg til det som er oppgitt over, kommer ressursinnsatsen til FoU for stipendiater og postdoktorer. 16

93 31/19 Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger - 18/ Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger : Grunnlagsdokument - faglig stillingsplan Samlet ressursinnsats til undervisning studieåret er til sammenligning ca 61,5 årsverk. Samlet brukes det dermed ca 91,2 årsverk til undervisning og FoU. Hvis man skulle tenke seg at NMH skulle bruke like mye ressurser til FoU som til undervisni ng, så kan det løses på i hovedsak to måter, eller eventuelt ved en kombinasjon: - Innenfor dagens budsjettramme: Reduksjon av ressursinnsatsen til undervisning med ca 16 årsverk (som tilsvarer ca 26 %) for å kunne ha ca 45,6 årsverk til hvert formål - Utenfor dagens budsjettramme: Økning av samlet FoU-ressurs med 32 årsverk ved tilførsel av friske midler Hvis man legger til grunn at ca 1/3 av undervisningen fortsatt skal gjøres av ansatte uten FoU, og at de som har FoU skal ha like mye tid til hvert av formålene, blir regnestykkene i de to alternativene litt annerledes. Da trekkes ca 21 årsverk av undervisningsressursen ut (dvs ca 1/3 av undervisningen), og alternativene blir slik - Innenfor dagens budsjettramme: Reduksjon av ressursinnsatsen til undervisning med ca 5,5 årsverk (som tilsvarer ca 14,5 %) for å kunne ha ca 34 årsverk til hvert formål og 21 årsverk til rene undervisningsoppgaver. - Utenfor dagens budsjettramme: Økning av samlet FoU-ressurs med ca 11 årsverk ved tilførsel av friske midler Man kunne også tenke seg et alternativ der andelen undervisning som gis av ansatte uten FoU reduseres fra ca 33 % til ca 20 %, dvs ca 12,5 årsverk. Da kan alternativene framstilles slik - Innenfor dagens budsjettramme: Reduksjon av ressursinnsatsen til undervisning med ca 10 årsverk (som tilsvarer ca 16,3 %) for å kunne ha ca 39,5 årsverk til hvert formål og 12,5 årsverk til rene undervisningsoppgaver. - Utenfor dagens budsjettramme: Økning av samlet FoU-ressurs med ca 19 årsverk ved tilførsel av friske midler, for å kunne ha 49 årsverk til undervisning og 49 årsverk til FoU i kombinerte stillinger + 12,5 årsverk til rene undervisningsoppgaver En debatt om fremtidig stillingsstruktur og stillingsplan bør vurdere ambisjonene for institusjonens samlede ressursinnsats til FoU og for vektingen av ressursinnsats til undervisning/veiledning og FoU. Stipendiater NMH disponerer i dag til sammen 22 stipendiatstillinger. Gjennom flere år har institusjonen disponert 15 stipendiatstillinger knyttet til det vitenskapelige doktorgradsprogrammet. Fra 2018 ble det permanent overført til sammen 4 stipendiatstillinger fra Stipendiatprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid til NMHs nye kunstneriske doktorgradsprogram, og samtidig fikk NMH 3 nye stipendiatstillinger til samme program gjennom statsbudsjettet. Det er en forventing om at de 3 nye stillingene skal følges opp med 3 nye stillinger i både 2019 og 2020, men det gjenstår å se. Hvis denne forventingen innfris, vil NMH disponere til sammen 28 stipendiatstillinger. For å kunne drive to doktorgradsprogrammer med tilfredsstillende stipendiatmiljø og antall uteksamineringer må NMH ha minst 15 stipendiater på hvert program, dvs minst 30 stipendiatstillinger. Økning i antall stipendiatstillinger har derfor vært høyt prioritert i budsjettforslagene NMH hvert år sender inn til departementet. 17

94 31/19 Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger - 18/ Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger : Grunnlagsdokument - faglig stillingsplan Dersom antallet stipendiatstillinger ikke øker så mye som nødvendig, må NMH vurdere omdisponering av ordinære lønnsmidler for å kunne opprettholde det nødvendige antall stipendiater, eller eventuelt skaffe eksterne FoU-midler for å tilsette flere stipendiater. En slikt tiltak er imidlertid ikke aktuelt de første par årene og det gjøres derfor ikke nærmere beregninger av effekten av slike tiltak inn i en samlet stillingsplan. Vedlegg: 1. Forskriftsbestemmelser med krav til fagmiljø 2. Fordeling av faglige årsverk mellom fast tilsatte, åremålstilsatte og midlertidig tilsatte fordelt pr seksjon 3. Gjeldende faglig stillingsplan 18

95 31/19 Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger - 18/ Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger : Grunnlagsdokument - faglig stillingsplan Vedlegg 1 Studiekvalitetsforskriften inneholder følgende krav: Fra 3-2 om akkreditering av mastergradsstudier (2) Mastergradsstudiet skal ha et bredt og stabilt fagmiljø som består av tilstrekkelig antall ansatte med høy faglig kompetanse innenfor utdanning, forskning eller kunstnerisk utviklingsarbeid og faglig utviklingsarbeid innenfor studietilbudet. Fagmiljøet skal dekke fag og emner som studietilbudet består av. De ansatte i fagmiljøet skal ha relevant kompetanse. Fra 3-3 om akkreditering av doktorgradsstudier (3) Doktorgradsstudiet skal ha et fagmiljø med høy kompetanse innenfor utdanning og forskning. Fagmiljøet skal kunne vise til dokumenterte forskningsresultater, inkludert publisering, på høyt, internasjonalt nivå, og resultater fra samarbeid med andre fagmiljøer nasjonalt og internasjonalt. Doktorgradsstudiet i kunstnerisk utviklingsarbeid skal ha et fagmiljø med høy kompetanse innenfor utdanning og kunstnerisk utviklingsarbeid. Ved rekruttering av faglige ansatte skal kunstneriske kvalifikasjoner i fagområder beskrevet i forskrift 9. februar 2006 nr. 129 om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger, jf. 1-1 annet ledd legges til grunn. Fagmiljøet skal kunne dokumentere omfattende kunstnerisk utviklingsarbeid på høyt, internasjonalt nivå, og resultater fra samarbeid med andre fagmiljøer nasjonalt og internasjonalt. (4) Fagmiljøet skal ha dybde og bredde innenfor alle vesentlige deler av doktorgradsstudiet slik at doktorgradskandidatene kan delta aktivt i ulike faglige relasjoner og få innføring i ulike perspektiver. (5) Doktorgradsstudiet skal ha et fagmiljø som er stabilt og består av tilstrekkelig antall ansatte med professor- og førsteamanuensiskompetanse innenfor hele bredden av studietilbudet. Det skal gjennomføres en helhetlig vurdering av om fagmiljøet har tilstrekkelig antall ansatte for å dekke fag og emner og den veiledningen studiet består av. Fagmiljøet skal bestå av ansatte med relevant kompetanse. Institusjonens vurderinger skal dokumenteres slik at NOKUT kan bruke dem i arbeidet sitt. Fra 3-7 om akkreditering som vitenskapelig høyskole: (2) Institusjonen skal ha tilstrekkelig antall ansatte med høy faglig kompetanse innenfor utdanning, forskning eller kunstnerisk utviklingsarbeid innenfor fagområdet for institusjonsakkrediteringen. Studietilsynsforskriften inneholder følgende krav: 2-3 om krav til fagmiljø: (1) Fagmiljøet tilknyttet studietilbudet skal ha en størrelse som står i forhold til antall studenter og studiets egenart, være kompetansemessig stabilt over tid og ha en sammensetning som dekker de fag og emner som inngår i studietilbudet. (2) Fagmiljøet tilknyttet studietilbudet skal ha relevant utdanningsfaglig kompetanse. (3) Studietilbudet skal ha en tydelig faglig ledelse med et definert ansvar for kvalitetssikring og -utvikling av studiet. 19

96 31/19 Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger - 18/ Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger : Grunnlagsdokument - faglig stillingsplan (4) Minst 50 prosent av årsverkene tilknyttet studietilbudet skal utgjøres av ansatte i hovedstilling ved institusjonen. Av disse skal det være ansatte med førstestillingskompetanse i de sentrale delene av studietilbudet. I tillegg gjelder følgende krav til fagmiljøets kompetansenivå: a) For studietilbud på bachelorgradsnivå skal fagmiljøet tilknyttet studiet bestå av minst 20 prosent ansatte med førstestillingskompetanse. b) For studietilbud på mastergradsnivå skal 50 prosent av fagmiljøet tilknyttet studiet bestå av ansatte med førstestillingskompetanse, hvorav minst 10 prosent med professor- eller dosentkompetanse. c) For studietilbud på doktorgradsnivå skal fagmiljøet tilknyttet studiet bestå av ansatte med førstestillingskompetanse, hvorav minst 50 prosent med professor- eller dosentkompetanse. (5) Fagmiljøet tilknyttet studietilbudet skal drive forskning og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid og faglig utviklingsarbeid og skal kunne vise til dokumenterte resultater med en kvalitet og et omfang som er tilfredsstillende for studietilbudets innhold og nivå. (6) Fagmiljøet tilknyttet studietilbud som fører fram til en grad, skal delta aktivt i nasjonale og internasjonale samarbeid og nettverk som er relevante for studietilbudet. (7) For studietilbud med obligatorisk praksis skal fagmiljøet tilknyttet studietilbudet ha relevant og oppdatert kunnskap fra praksisfeltet. Institusjonen må sikre at praksisveilederne har relevant kompetanse og erfaring fra praksisfeltet. 20

97 31/19 Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger - 18/ Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger : Grunnlagsdokument - faglig stillingsplan Vedlegg 2 Fordelingen av faglige årsverk mellom fast tilsatte, åremålstilsatte og midlertidig tilsatte for øvrig. Stipendiater, postdoktorer og timelønte er ikke medregnet. Ansatte i forskerstilling er medregnet under førstestillinger. (Her er medregnet ansatte som mottar månedslønn. Det innebærer at en del timelønte lærere ikke er medregnet. De fleste av disse vil være på lektornivå og midlertidig tilsatte.) Professor og dosent Førstestillinger Lektorstillinger Seksjoner Fast Åremåmåmål Midl. Fast Åre- Midl. Fast Åre- Midl. Blåsere og slagverk 0 2,5 0 6,4 2,6 0 0,7 0,6 0,1 Strykere og harpe 5,5 3,3 0 1,2 1, ,5 0 Klaver, akk og gitar 5,0 2,6 0,7 8,1 0,6 0 3,9 1,1 0,6 Dirigering, sang og 8,0 0,5 0 1,4 0,8 0 1,0 1,6 0 kirkemusikk Improv. musikk 2,0 0,6 0 6,6 1,9 0 0,1 1,2 0 jazz og folkemus. Musikkpedagogikk 5,0 0,2 0 10,9 0,1 0,8 2,1 0 0,3 og musikkterapi Musikkteori, 2,9 3,2 0 7,8 1,9 1,0 1,0 0,3 0 komposisjon og musikkteknologi Til sammen 28,4 12,9 0,7 42,4 8,9 1,8 8,8 5,3 1,0 %-vis fordeling 68 % 31 % 1 % 80 % 17 % 3 % 58 % 35 % 7 % %-vis fordeling alle stillingsgrupper 72 % 25 % 3 % 21

98 31/19 Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger - 18/ Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger : Høringsnotat - stillingsplan Fagseksjoner Tjenestemannsorganisasjoner ved NMH Studieutvalg og FoU-utvalg Sted: Oslo Dato: Vår referanse: 18/01105 Deres referanse: [Deres ref] Faglig stillingsplan høringsnotat om overordnede, prinsipielle problemstillinger Vi viser til tidligere utsendt grunnlagsdokument, datert og til innspillseminar Grunnlagsdokumentet vedlegges også her. Grunnlagsdokumentet gir nødvendig bakgrunnsinformasjon om de ulike problemstillingene. I dette høringsnotatet gis noen konkrete forslag til konklusjoner på de ulike temaene som er berørt i grunnlagsdokumentet. For noen av temaene gis alternative forslag til konklusjoner. Vi ber om at høringsinstansene gir uttrykk for sitt syn på de ulike temaene og forslagene til konklusjoner. Det må gjerne fremmes forslag til andre konklusjoner enn de som framgår av dette notatet. Synspunktene bør begrunnes. Høringsuttalelsene bes ordnet systematisk etter de temaer som er angitt nedenfor, men det er også mulig å supplere med synspunkter på andre overordnede, prinsipielle temaer som ønskes belyst. Saken sendes med dette på høring med høringsfrist 22. september. Høringssvar sendes pr epost til kjetil.solvik@nmh.no. Saken vil også være tema på fellesdagen 22. august. De overordnede prinsipielle problemstillinger skal behandles i styret 7. oktober. En detaljert faglig stillingsplan vil så etter planen bli behandlet i styret i desember. Kompetansenivåer Forslag til konklusjoner: - Det bør være minst en professor innen hvert fagmiljø. (Med fagmiljø menes her de fagmiljøer som framgår av NMHs nettsider.) Stillingsnivå vurderes ved utlysning. - Dersom det allerede er en professor i fagmiljøet, skal ledige stillinger der det kreves minst førstestilllingsnivå normalt lyses ut som førstestilling. - Førstestillingsnivå skal normalt være laveste kompetansenivå for undervisning i hovedemner. (Med hovedemner menes det som er hovedemnet for studiet, dvs hovedinstrumentundervisning/-veiledning i utøverstudier, komposisjonsveiledning i komposisjonsstudier, musikkpedagogikk i master musikkpedagogikk, musikkterapi i master musikkterapi osv.) - Stillinger som er innrettet mot undervisning i støtteemner, skal normalt lyses ut som lektorstillinger. (Det vil innebære et større innslag av faste universitetslektorstillinger enn i dag, men det innebærer likevel ikke at en større andel av undervisningen skal gjøres av universitetslektorer enn i dagens situasjon, siden det i stor grad handler om å redusere bruken av midlertidige småstillinger til fordel for større, faste stillinger.) Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: Org. nr: PB 5190, Majorstua E: post@nmh.no NO-0302 OSLO nmh.no Saksbehandler Kjetil Solvik E: kjetil.solvik@nmh.no T:

99 31/19 Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger - 18/ Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger : Høringsnotat - stillingsplan Stillingsstørrelser Forslag til konklusjoner: - Det legges opp til å få etablert flere hele stillinger, i kombinasjon med økt satsing på IIerstillinger, dvs (inntil) 20 %-stillinger som normalt er rene undervisningsstillinger, men også kan være rene FoU-stillinger i noen tilfeller. Dette vil innebære færre stillinger med størrelse %. Formålet er å styrke både studiemiljøet og FoU-miljøet gjennom at en større andel av de ansatte har daglig tilstedeværelse på arbeidsplassen. Samtidig vil det, særlig på instrumentallærersiden, være slik at det for mange instrumenter eller andre faglige spesialiteter ikke er behov for ansatte i hel stilling. Det vil også ofte være ønskelig å kunne ha to lærere på samme instrument / i samme spesialitet, noe som innebærer at hovedregelen om hele stillinger i kombinasjon med II-erstillinger må utøves med en betydelig fleksibilitet. Samlet stillingsstørrelse Forslag til konklusjon - Regelen om at maksimal stillingsstørrelse (for faste tilsettingsforhold eller åremål) for kombinasjon av stilling ved NMH og hos annen arbeidsgiver skal være 120 % videreføres som en hovedregel, men med en viss fleksibilitet for tilsettingsforhold der NMH ikke er hovedarbeidsgiver. Åremål (Dette punktet gjelder åremålstilsetting i stillinger som ikke er II-erstillinger. For IIerstillinger, se neste tema. Åremålstilsetting i ordinære faglige stillinger er bare aktuelt der skapende eller utøvende kunstnerisk kompetanse inngår som et vesentlig element i kompetansekravet, og der formålet med å bruke åremålstilsetting er å sikre faglig fornyelse se nærmere i grunnlagsdokumentet.) Forslag til konklusjon: - Åremålstilsetting brukes normalt for tilsetting i stillinger som omfatter undervisning i hovedemner, dvs. stillinger som normalt krever førstestillingskompetanse, og der kunstnerisk kompetanse inngår som et vesentlig element i kompetansekravet. Det vil si at åremålstilsetting normalt ikke benyttes for universitetslektorstillinger, unntat t der slike stillinger unntaksvis er tillagt undervisning i hovedemner. - Alternative forslag til nærmere avgrensning: a) Åremål brukes primært på førstestillinger, mens professorater normalt er faste. Det vil innebære at professorater vil være spesielt attraktive, også for medarbeidere som allerede er ansatt som førsteamanuenser på åremål. b) Åremål brukes primært på stillinger som lyses ut som professorater, mens førstestillinger normalt er faste. Det vil innebære at stillinger som lyses ut som professorater på andre måter bør være spesielt attraktive. c) Åremål brukes som hovedregel både på professor- og førstestillingsnivå, men likevel med en mulighet for å vurdere det før utlysning for den enkelte stilling. 2

100 31/19 Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger - 18/ Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger : Høringsnotat - stillingsplan Bistillinger (II-erstillinger) Forslag til konklusjoner: - Det tas sikte på å øke omfanget av bistillinger, jf. for øvrig omtalen under temaet stillingsstørrelser. - Bistillinger skal normalt være på åremål. Åremålslengde vurderes i det enkelte tilfelle innenfor rammen på to seks år. Utlysning eller kallelse Forslag til konklusjoner: - Utlysning skal være hovedregelen ved utlysning av ordinære stillinger, både åremålsstillinger og faste stillinger - Kallelse kan benyttes for II-erstillinger der det er viktige strategiske hensyn som taler for det. - Kallelse kan benyttes for tilsetting i en andre åremålsperiode for ordinære åremålsstillinger der det antas å være lite sannsynlig at det ved utlysning vil finnes bedre kandidater i det norske markedet. Internasjonal eller nasjonal rekruttering Forslag til konklusjon: - Førstestillinger og professorater skal normalt lyses ut internasjonalt. - Lektorstillinger skal normalt lyses ut nasjonalt - Det må vektlegges at en tilstrekkelig andel av tilsatte i hvert fagmiljø har daglig tilstedeværelse på institusjonen. Mangfold og likestilling (i grunnlagsdokumentet kalt «kjønnsbalanse») Forslag til konklusjoner: - Ordningen med letekomiteer for å sikre mangfold og likestilling styrkes. - Ordningen med egne handlings-/tiltaksplaner for å styrke mangfold og likestilling videreføres. Forskning og utviklingsarbeid Forslag til konklusjoner: - Hovedprinsippet om at bare stillinger på 50 % på eller mer tillegges fast FoU -tid videreføres. - Ordningen med en fast FoU-ressurs (30 %) for førstestillinger og professorater i kombinasjon med en pott til fordeling etter søknad videreføres. - Dersom man velger alternativet med at professorater normalt er på åremål (alternativ b) under avsnittet om åremål), mens førstestillinger normalt er faste, økes FoU-ressursen i åremålsprofessorater til (minst) 40 %. - Ressursen til faglig oppdatering for universitetslektorer (i 5+ % stilling eller mer) økes fra 10 % til 15 %. 3

101 31/19 Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger - 18/ Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger : Høringsnotat - stillingsplan Stipendiater Forslag til konklusjon: - Det tilstrebes at utlysning av stipendiatstillinger i større grad enn i dag skjer på avgrensede områder der stipendiater kan knyttes til større FoU-prosjekter og/eller etablerte FoU-team. Med vennlig hilsen Tove T. Blix direktør Kjetil Solvik seniorrådgiver Vedlegg: Grunnlagsdokument for faglig stillingsplan 4

102 llingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger - 18/ Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger : Sammendrag av innkomne høringsuttalelser til saken om Faglig stillingsplan Kjetil Solvik Sammendrag av innkomne høringsuttalelser til saken om Faglig stillingsplan overordnede, prinsipielle problemstillinger Høringstema med forslag til konklusjon Kommentarer og innspill fra høringsinstansene Kompetansenivåer Forslag til konklusjoner: - Det bør være minst en professor innen hvert fagmiljø. (Med fagmiljø menes her de fagmiljøer som framgår av NMHs nettsider.) Stillingsnivå vurderes ved utlysning. - Dersom det allerede er en professor i fagmiljøet, skal ledige stillinger der det kreves minst førstestilllingsnivå normalt lyses ut som førstestilling. - Førstestillingsnivå skal normalt være laveste kompetansenivå for undervisning i hovedemner. (Med hovedemner menes det som er hovedemnet for studiet, dvs hovedinstrumentundervisning/-veiledning i utøverstudier, komposisjonsveiledning i komposisjonsstudier, musikkpedagogikk i master musikkpedagogikk, musikkterapi i master musikkterapi osv.) - Stillinger som er innrettet mot undervisning i støtteemner, skal normalt lyses ut som lektorstillinger. (Det vil innebære et større innslag av faste universitetslektorstillinger enn i dag, men det innebærer likevel ikke at en større andel av undervisningen skal gjøres av universitetslektorer enn i dagens situasjon, siden det i stor grad handler om å redusere bruken av midlertidige småstillinger til fordel for større, faste stillinger.) Fagseksjon for blåsere og slagverk: Seksjon blås/slagverk har 3 fagmiljøer. Treblås, messing og slagverk. Det bør vurderes om det skal opprettes professorater for hvert av disse fagmiljøene. De professoratene vil kunne tillegges større ansvar for drift og utvikling av fagmiljø og seksjonen generelt. Fagseksjon for strykere og harpe: Fagseksjon for klaver, akkompagnement, gitar og akkordeon: Fagseksjonen stiller seg positiv til fleksibiliteten som ligger i formuleringer som «det bør» og «skal normalt» (i motsetning til «det skal» og «skal alltid»). Disse formuleringene gir rom for utøving av skjønn i ulike utlysningssituasjoner, noe fagseksjonen mener er gunstig, for eksempel når faglige hensyn tilsier at man faktisk bør lyse ut en universitetslektorstilling i en situasjon hvor normalen ville vært å lyse ut en professorstilling, eller omvendt. Begrepet støtteemner ble belyst og diskutert. Det ble stilt spørsmål om det er riktig å definere akkompagnement som et støtteemne. Burde man eventuelt vurdere et «opprykk» til hovedemne? Det hersket i hvert fall ingen tvil blant møtedeltakerne om at det bør stilles like store faglige krav til en akkompagnatør som til en hovedinstrumentlærer. Sånn sett ville det muligens vært mest naturlig å lyse ut alle framtidige akkompagnementsstillinger på førsteamanuensis- eller professornivå. Da ville man også få tillagt FoU til alle akkompagnementsstillinger, noe fagseksjonen mener ville vært særdeles nyttig (og viktig) med tanke på ytterligere kompetanseutvikling. Det ble imidlertid også påpekt at det i enkelte tilfeller vil være ønskelig å rekrutte re nettopp en universitetslektor (gjerne ung og sulten), som så kan vokse i jobben og etter hvert peile seg inn på opprykk både til førsteamanuensis og professor (dette kan for så vidt like gjerne gjelde for hovedinstrumentlærere som for akkompagnatører). Når en slik universitetslektor så søker (og får) opprykk, vil det være ønskelig at FoU i stillingen følger som en del av opprykket, slik at vi unngår en situasjon hvor noen førsteamanuenser og professorer har 30% FoU, mens andre kun har 10% egenutvikling (eller 15%, hvis forslaget om utvidelse blir gjennomført). Fagseksjon for dirigering, sang og kirkemusikk: Vi er glade for konklusjonen om at de skal være minst en professor i hvert fagmiljø. Dette sier seg egentlig selv. Vi støtter også at førstestillingsnivå normalt sett skal være laveste nivå innenfor hovedemner. Vi vil også støtte at stillinger innenfor støtteemner normalt sett skal lyses ut som lektorstillinger. Dog vil vi advare mot at slike stillinger blir brukt i for stor grad i besparingsøyemed. Vi vil også berømme fleksibiliteten som ligger i dokumentet. Med bruken av ord som normalt, unngår vi å låse institusjonen i rigide ansettelsesregler. Fagseksjon for improvisert musikk/jazz og folkemusikk: Vi anerkjenner skolens ønske om en reduksjon i bruken av midlertidige deltidsstillinger, men opplever at det konkluderes på feil grunnlag. Kvalitet bør alltid stå øverst. Hvorfor skal vi ansette folk i lavere stillingskategori? Det

103 llingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger - 18/ Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger : Sammendrag av innkomne høringsuttalelser til saken om Faglig stillingsplan Høringstema med forslag til konklusjon Kommentarer og innspill fra høringsinstansene er nærliggende å tenke at det er et økonomisk motiv som ligger bak. Vi ønsker å holde det faglige nivået på topp hos lærerne i alle våre fagdisipliner, det bør rekrutteres på øverste hylle. Differensieringen mellom støtteemner og hovedemner er forståelig på et overordnet/strukturelt plan, men den typiske impro/jazzlærer har ofte en svært bred faglig plattform og beveger seg ubesværlig mellom hovedinstrument, samspill, teori o.l. I realiteten oppleves skillet som kunstig og ikke forankret i de ansattes kompetansenivå Det ligger i vårt fagfelts natur å tenke bredt; mange er både komponister, utøvere, teoretikere og arrangører, og det er ikke ønskelig å sette begrensninger på dette dersom vi ser sammenfallende behov og kompetanse hos ansatte. Og, i denne fleksibiliteten ligger kanskje noe av vår styrke som seksjon. Det bør også nevnes at dette skillet mellom hoved- og støtteemner får noen svært uheldige konsekvenser i enkelte ansettelsesforhold. Eksempelvis gjelder dette lærere som er ansatt som universitetslektorer uten opprykks - eller FoU-mulighet, men som utfører svært attraktiv og faglig solid hovedinstrumentundervisning for dårligere lønn og vilkår. Fagseksjon for musikkpedagogikk og musikkterapi: Det bør være mer enn én professor i hvert fagmiljø, særlig innenfor de områdene høgskolen bestemmer at det skal satses på når det gjelder å konkurrere om eksterne forskningsmidler. Kravene for å nå opp i konkurransen om økonomiske midler hos Norges forskningsråd eller i EU er høye, og forutsetter at det finnes flere erfarne forskere i toppstillinger innenfor ett fagmiljø. Vi er kritiske til forslaget om å ansette universitetslektorer i det som nå ser ut som rene undervisningsstillinger. Hvis dette skjer, må NMH sørge for at personene som blir ansatt har mulighet til å kvalifisere seg til førstestillinger (for eksempel ved doktorgrad) og gjennom dette få samme FoU-rettigheter som andre på dette stillingsnivået. Det oppleves som lite konsistent å skulle ansette i laveste stillingskategori, samtidig som høgskolen trenger flere toppstillinger for å oppnå skolens ambisjoner, blant annet om økt forskningsinnsats og ekstern finansering. I den forbindelse burde det også være mulig å ansette i rene forskerstillinger. Samtidig som satsningen på forskning bør økes, mener vi også at det bør finnes (og ansettes i) en god sammensetning av alle stillingskategorier, for eksempel bør det kunne ansettes førstelektorer og dosenter på lik linje med førsteamanuenser og professorer. Dette er viktig for å kunne ivareta den brede faglige kompetansen som behøves innenfor profesjonsutdanningene på en god måte. Til sist ønsker vi å anføre at anvendelsen av begrepet fagmiljø er upresis. Dette er ikke en kategori i styringsstrukturen, og det kan derfor være vanskelig å bruke som utgangspunkt for strategisk styring. Fagseksjon for musikkteori, komposisjon og musikkteknologi: Vi er enig i at det skal være minst en professor i hvert fagmiljø. Avgrensningen av fagmiljøer i høringsbrevet er for snever. For eksempel så er det tre fagområder i fagmiljøet musikkteori og gehør. Det er hørelære, satslære og musikkhistorie. Vi mener at man bør ha en professor i hvert fagområde. Problemstillingen mener vi også gjelder i andre fagmiljøer som for eksempel strykere og harpe. Vi forutsetter også at professorstilling ikke innbefatter personlig opprykk til professor uten omhandler professorstillinger i stillingsplanen. 2

104 llingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger - 18/ Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger : Sammendrag av innkomne høringsuttalelser til saken om Faglig stillingsplan Høringstema med forslag til konklusjon Kommentarer og innspill fra høringsinstansene Førstestillingsnivå skal normalt være laveste kompetansenivå for undervisning i hovedemner og teoriemner Vi foreslår at man i støtteemner, kan man vurdere å utlyse universitetslektorstillinger. Vi mener at det er flere aspek ter her, for eksempel, hvordan kompetansenivået er innenfor fagområdet, om støtteemnet kan hva hovedemne i for eksempel et masterstudie eller i et phd studie, slik tilfellet er i mange støtteemner i seksjonen. Studieutvalget: FoU-utvalget: Hvis det skal være (minst) en professor innen hvert fagområde bør det knyttes faglig ledelse og et gitt ansvar til oppfølging og videreutvikling av dette områder. Det bør også stilles krav til utforming og gjennomføring av FoU - prosjekter på høyt internasjonalt nivå. Ved tilsetting i lektorstillinger bør man tenkte at vedkommende er i en rekrutteringsstilling som på sikt kan kvalifisere for et professorat. Man bør også se muligheten for at lektorstillinger kan knyttes tettere til våre doktorgradsstudier. En mulighet er å oppfordre dem til å utvikle prosjekter som kvalifiserer for opptak til et av NMHs phd-program. I slike sammenhenger kan man evt se muligheten for å øremerke en viss andel av ekstra FoU - ressurspotten til dette. Forskerforbundet ved NMH: Dersom NMH mener alvorlig sin ambisjon om å styrke ekstern finansiering av midler til kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, kan minimumskravet om kun en professor per fagmiljø vise seg å bli kontraproduktivt. I noen fagmiljøer vil det å kun ha en professor i faget begrense mulighetene for å søke finansiering fra Forskningsrådet. Der stilles det ofte som krav at prosjektleder har professorkompetanse, eventuelle tildelinger går gjerne over mange år (4-6 år per prosjekt) og man kan kun være prosjektleder for ett prosjekt av gangen. Å kun ha en professor i hvert fagmiljø vil da begrense antall mulige søknader og dermed også mulighetene til å nå opp i en allerede hard konkurranse om pengene. Forskerforbundet har ingen motforestillinger mot at førstestillingsnivå normalt bør være laveste kompetansenivå i undervisning i hovedemner. Det gis i høringsdokumentet uttrykk for en forståelse av et hovedemne som "det som er hovedemnet for studiet" i entall. Forskerforbundet vil minne om at det i Kandidatstudiet i musikkpedagogikk (KAMP-studiet) er flere hovedemner - det musikkpedagogiske emneområdet samt det utøvende emneområdet. Det samme er tilfelle i Kandidatstudiet i kirkemusikk. Forskerforbundet mener at ansatte i postdoktorstillinger (eksternt eller internt finansiert) må kunne ans ettes i kombinertstillinger slik at de også kan undervise og veilede i relevante hoved- og støtteemner ved NMH. Forskerforbundet støtter ikke forslaget om at undervisning i støtteemner normalt skal lyses ut som lektorstillinger. Forskerforbundet mener støtteemner ikke er unntatt fra å skulle være forskningsbaserte enten ved kunstnerisk utviklingsarbeid eller ved vitenskapelig forskning på høyt nivå. Forskerforbundet synes det er viktig å vurdere helheten og sammensetningen av det faglige personalet i det enkelte fagmiljø med tanke på kompetanse til å bedrive FoU innenfor faget. Dette bør gjøres ved alle utlysninger innenfor et fagmiljø før man bestemmer seg for kompetansenivå i nye stillinger. Videre kan en reduksjon av antall ansatte som har fast FoU i sin stilling, skape dårligere kår for gode fagmiljøer som setter FoU i fokus. Vi kan vanskelig se at NMH gjennom en slik 3

105 llingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger - 18/ Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger : Sammendrag av innkomne høringsuttalelser til saken om Faglig stillingsplan Høringstema med forslag til konklusjon Kommentarer og innspill fra høringsinstansene ansettelsespolitikk vil kunne oppfylle sine egne vedtatte strategiske ambisjoner der det står at hvert fagmiljø skal styrkes og videreutvikles: NMH har internasjonalt ledende fagmiljøer Vi skal legge til rette for utviklingen av robuste fagmiljøer med tydelig profil og egenart. Vi skal styrke undervisningskompetansen i utøvende og skapende musikkutdanning gjennom CEMPE og egen meritteringsordning. Vi skal styrke og videreutvikle hvert fagmiljø gjennom en rekrutteringspolitikk som sikrer bredde og faglig mangfold. CREO - Forbundet for kunst og kultur ved NMH: I høringsdokumentet tas det til orde for å knytte kompetansenivå til undervisning i hovedemne/ støtteemne. Dette er problematisk av flere grunner 1) svært mange ansatte underviser i både hoved- og støtteemner, og 2) dette knytter stillingstittel til arbeidsoppgaven som utføres istedenfor den ansattes kompetanse. UH-institusjonene har fått større autonomi når det gjelder valg av stillingstittel. Det er ikke lengre automatikk i at en person som er vurdert å ha kompetanse tilsvarende professor ved en institusjon får samme vurdering ved andre institusjoner. Dette gir seg utslag som at en person kan være ansatt som universitetslektor ved en institusjon og professor ved en annen, inne samme fagfelt. Å ansatte en person som er vurdert å være professorkompetent ved en annen institusjon som universitetslektor kan muligens være fordelaktig i form av sparte lønnskostnader og FoUresurser, men overkvalifiserte ansatte er ofte på utkikk etter annet arbeid. Misfornøyde ansatte har store konsekvenser for NMHs renomme og kortvarige ansettelser forringer studiekvaliteten. NMH har erfaring med dette gjennom to universitetslektorer ved seksjon for improvisertmusikk, jazz og folkemusikk som sa opp sin stilling etter kort tid. Kompetansenivå og stillingsbetegnelse bør gjenspeile den ansattes kompetanse. Forslag til prinsipper Strekpunkt tre og fire under overskriften Kompetansenivåer i høringsdokumentet utelates. Stillingsstørrelser Forslag til konklusjoner: - Det legges opp til å få etablert flere hele stillinger, i kombinasjon med økt satsing på II-erstillinger, dvs (inntil) 20 %- stillinger som normalt er rene undervisningsstillinger, men også kan være rene FoU-stillinger i noen tilfeller. Dette vil innebære færre stillinger med størrelse %. Formålet er å styrke både studiemiljøet og FoU-miljøet gjennom at en større andel av de ansatte har daglig tilstedeværelse på arbeidsplassen. Fagseksjon for blåsere og slagverk: Til store instrumentklasser (fløyte, klarinett, horn, trompet og muligens slagverk) er det ønskelig å finne kandidater til hele stillinger. Dersom vi skal kunne rekruttere de aller beste til disse stillingene må det være faste stillinger slik at de ikke risikerer hus og hjem ved å si opp andre jobber. For mindre instrumentklasser (obo, fagott, saxofon, trombone) er det ikke behov for 100 % ressurs. Det er formålstjenlig å besette disse kategoriene med 50 % stilling supplert med % stilling. Behovet for tuba og eufonium avhenger av den videre revideringen av faglig stillingsplan/studiedimensjonering. Fagseksjon for strykere og harpe: Fagseksjon for klaver, akkompagnement, gitar og akkordeon: Fagseksjonen er i utgangspunktet positiv til å få etablert flere, hele stillinger. Samtidig ble det påpekt at deltidsstillinger kan være nyttig i tilfeller hvor man ønsker å knytte til seg aktive utøvere. For en del musikere kan 4

106 llingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger - 18/ Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger : Sammendrag av innkomne høringsuttalelser til saken om Faglig stillingsplan Høringstema med forslag til konklusjon Samtidig vil det, særlig på instrumentallærersiden, være slik at det for mange instrumenter eller andre faglige spesialiteter ikke er behov for ansatte i hel stilling. Det vil også ofte være ønskelig å kunne ha to lærere på samme instrument / i samme spesialitet, noe som innebærer at hovedregelen om hele stillinger i kombinasjon med II-erstillinger må utøves med en betydelig fleksibilitet. Kommentarer og innspill fra høringsinstansene 100% stilling være for mye i kombinasjon med en hektisk konsertvirksomhet, mens 50% vil være helt ideelt. Utøving av skjønn i de ulike situasjonene blir altså igjen helt nødvendig. Deltidsstillinger under 50% (med unntak av II-erstillinger) er uansett ikke ønskelig. Fagseksjon for dirigering, sang og kirkemusikk: Vi er meget positive til å få etablert flere hele stillinger. Dette vil være et viktig skritt mot å etablere sterke fagmiljøer og dermed gjøre oss bedre i stand til å oppfylle våre egne strategiske målsetninger på dette punktet. Det å ha en stor del av fagmiljøet til stede på skolen, er særs viktig. Med små stillingsstørrelser og ansatte som ikke har sitt hovedvirke ved NMH, vil fagmiljøene smuldre hen. Dog vil vi også legge vekt på at halve stillingsstørrelser normalt sett tiltrekker seg en gruppe lærere som kombinerer sitt virke ved NMH med sin frilansvirksomhet. En målsetning om at denne gruppen ansatte skal reduseres i antall, vil vi stå i fare for å ikke rekruttere fra pedagoger som ønsker å opprettholde en aktiv frilanstilværelse. Vi ønsker oss heller ikke at disse stillingene flyttes over i mindre undervisningsstillinger. Fagseksjon for improvisert musikk/jazz og folkemusikk: På et prinsipielt grunnlag anerkjenner vi ønsket om flere hele stillinger, men vi stiller oss usikre på realismen i det. Et grunnprinsipp for vår seksjon er at vi ønsker å ha flest mulig med utøverkompetanse, og disse bør både ha incentiv og mulighet til å realisere sin utøving. Dette er universelt for de fleste grener av utøvende emner, men det er desto større grunn til å tillegge det stor vekt. Det er muligens ikke reelt å se for seg mange flere hele stillinger hvis målet er å rekruttere utøvende lærere på et høyt europeisk nivå. Dagens praksis med halve førsteamanuensisstillinger har vist seg som en god løsning innen vårt fagfelt. Vi stiller oss imidlertid positive til flere professor II-stillinger i tilfeller der fagmiljøet ønsker en spesifikk kompetanse inn i seksjonen. Fagseksjon for musikkpedagogikk og musikkterapi: Vi støtter ambisjonen om å etablere flere hele stillinger med fast FoU-ressurs, og stiller oss også bak ønsket om større daglig tilstedeværelse. Vår erfaring er at faglig utvikling, deling av ideer og samarbeid like gjerne (eller kanskje oftere) skjer i den daglige sosialiseringen, som i fastsatte møter. Fagseksjon for musikkteori, komposisjon og musikkteknologi: At det foreslås større stillinger i langt høyere grad enn nå, er vi enige i. Stillingsstørrelsen bør normalt hva 50 % eller større. Samtidig er det også viktig å legge til rette for stillinger rundt 50 % der det er hensiktsmessig, da spesielt i kunstnærlige stillinger. Større stillinger vil styrke studie- og FoU- miljøet og vil bidra positivt til god undervisningskvalitet. Seksjonene mener at det i størst mulig grad skal være stillingsstørrelser på 100% i alle fagområder. For å si det som en av våre (meget profilerte) tidlige student sa: "Jeg lærte meg nødvendigvis ikke så mye av de beste lærerne/musikerne, men jeg lærte meg mye av de som var til stede". 5

107 llingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger - 18/ Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger : Sammendrag av innkomne høringsuttalelser til saken om Faglig stillingsplan Høringstema med forslag til konklusjon Kommentarer og innspill fra høringsinstansene Studieutvalget: Utvalget er enig i konklusjonen i notatet. Et moment som er spesielt viktig for utvalget er å sikre økt tilstedeværelse blant de faglig ansatte. Forslaget i faglig stillingsplan om å legge opp til å få på plass et noe større antall 100% ansatte i de ulike fagmiljøene kan bidra til dette, men dette vil ikke være nok alene. Selv om det faller litt utenfor denne høringsprosessen vil utvalget likevel peke på at man bør være tydeligere i utlysningstekster og ansettelsesprosesser om hva slags tilstedeværelse en forventer av alle ansatte. En bør også i større grad legge vekt på erfaring med undervisningsledelse og fagadministrasjon ved et tilstrekkelig antall utlysninger for å sikre kvaliteten på utdanningene og arbeidet med å utvikle disse. FoU-utvalget: Forskerforbundet ved NMH: Forskerforbundet er positiv til forslaget om at det legges opp til å få etablert flere hele stillinger, men forutsetter at disse stillingene da vil være faste stillinger med en fast FoU-andel. Forskerforbundet er positiv til forslaget om en økt satsning på førsteamanuensis 2- og professor 2- stillinger. CREO - Forbundet for kunst og kultur ved NMH: Støttes. Samlet stillingsstørrelse Forslag til konklusjon - Regelen om at maksimal stillingsstørrelse (for faste tilsettingsforhold eller åremål) for kombinasjon av stilling ved NMH og hos annen arbeidsgiver skal være 120 % videreføres som en hovedregel, men med en viss fleksibilitet for tilsettingsforhold der NMH ikke er hovedarbeidsgiver. Fagseksjon for blåsere og slagverk: De beste lærerne vi gjerne vil knytte til oss har nesten uten unntak hovedarbeidsgiver enten i profesjonelle ensembler/orkestre eller er sin egen hovedarbeidsgiver med personlig foretak. Forslaget til konklusjon indikerer at NMH ikke ønsker ansatte med samlet stillingsstørrelse over 120% uansett om NMH er hovedarbeidsgiver eller ikke. De mest attraktive lærerne vi vil rekruttere har ofte ledende posisjoner i orkestre (100%) eller omfattende solistiske karrierer (vanskelig å måle i %). Våre formuleringer og policy må ikke legge kjepper i hjulene for å knytte til oss de mest attraktive lærerne i større stillinger enn 20%. Mange 20% stillinger vi heller ikke bidra til å bygge opp sterke og robuste fagmiljøer. Forslag til ny formulering: Maksimal stillingsstørrelse (for faste tilsettingsforhold eller åremål) for kombinasjon av hovedstilling ved NMH og hos annen arbeidsgiver skal normalt ikke overstige 120 %. Fagseksjon for strykere og harpe: Fagseksjon for klaver, akkompagnement, gitar og akkordeon: Fagseksjonen har ingen ting å utsette på forslag til konklusjon under dette punktet (siden det igjen legges opp til en viss fleksibilitet og utøving av skjønn). 6

108 llingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger - 18/ Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger : Sammendrag av innkomne høringsuttalelser til saken om Faglig stillingsplan Høringstema med forslag til konklusjon Kommentarer og innspill fra høringsinstansene Fagseksjon for dirigering, sang og kirkemusikk: Fagseksjon for improvisert musikk/jazz og folkemusikk: Fagseksjon for musikkpedagogikk og musikkterapi: Vi støtter hovedregelen om samlet stillingsstørrelse på 120%, men opplever samtidig at organisasjonen er inkonsekvent i sin håndtering av dette, og tillater mange unntak. Her etterlyser vi en større konsistens i den faktiske praksisen. Fagseksjon for musikkteori, komposisjon og musikkteknologi: Regelen om maksimal stillingsstørrelse har vi hatt lenge, kanskje er det på tide å bruke den? Vi mener at situasjonene vi har nå, med ansatte i faste stillinger på sammenlagt over 120%, vil medføre mindre fleksible fagmiljøer. At vi aksepterer store faste stillingsstørrelser kan virke negativt på faglig fornyelse. Gjennom å bruke 120% regelen er det mulig at vi åpner opp for musiker/lærere med andre og nye faglige kompetanser. Studieutvalget: FoU-utvalget: Forskerforbundet ved NMH: Forskerforbundet er positiv til at regelen om maksimal stillingsstørrelse på 120 % videreføres. CREO - Forbundet for kunst og kultur ved NMH: De er muligens en lite enhetlig praktisering av regelen om at maksimal stillingsstørrelse (for faste tilsettingsforhold eller åremål) for kombinasjon av stilling ved NMH og hos annen arbeidsgiver skal være 120 %. Om denne regelen skal videreføres bør den praktiseres konsekvent. Det siste leddet i strekpunktet (men med en viss fleksibilitet for tilsettingsforhold der NMH ikke er hovedarbeidsgiver) er problematisk og bidrar ikke til en enhetlig praksis. Styrer bør konkretiseres i hvilke tilfeller det kan utvises fleksibilitet. Åremål (Dette punktet gjelder åremålstilsetting i stillinger som ikke er II-erstillinger. For IIerstillinger, se neste tema. Åremålstilsetting i ordinære faglige stillinger er bare aktuelt der skapende eller utøvende kunstnerisk kompetanse inngår som et vesentlig element Fagseksjon for blåsere og slagverk: I kjølvannet av fusjonen Ømk/Nmh (1996) oppsto det overtallighet i noen instrumentgrupper og andre emner. Et relativt stort antall faglig tilsatte i fast stilling kunne ikke benyttes fullt ut til undervisning. De faglige behovene hadde endret seg. (Grunnlagsdokumentet side 11) Dette var en medvirkende årsak til at åremålsordningen ble innført ved Nmh. I første omgang bare i professorater, men senere (2012) ble det åpnet for åremål på 1.am nivå. Gjeldende regel er fra styrevedtak og har formuleringen: 7

109 llingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger - 18/ Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger : Sammendrag av innkomne høringsuttalelser til saken om Faglig stillingsplan Høringstema med forslag til konklusjon i kompetansekravet, og der formålet med å bruke åremålstilsetting er å sikre faglig fornyelse se nærmere i grunnlagsdokumentet.) Forslag til konklusjon: - Åremålstilsetting brukes normalt for tilsetting i stillinger som omfatter undervisning i hovedemner, dvs. stillinger som normalt krever førstestillingskompetanse, og der kunstnerisk kompetanse inngår som et vesentlig element i kompetansekravet. Det vil si at åremålstilsetting normalt ikke benyttes for universitetslektorstillinger, unntatt der slike stillinger unntaksvis er tillagt undervisning i hovedemner. - Alternative forslag til nærmere avgrensning: a) Åremål brukes primært på førstestillinger, mens professorater normalt er faste. Det vil innebære at professorater vil være spesielt attraktive, også for medarbeidere som allerede er ansatt som førsteamanuenser på åremål. b) Åremål brukes primært på stillinger som lyses ut som professorater, mens førstestillinger normalt er faste. Det vil innebære at stillinger som lyses ut som professorater på andre måter bør være spesielt attraktive. c) Åremål brukes som hovedregel både på professor- og førstestillingsnivå, men likevel med en mulighet for å vurdere Kommentarer og innspill fra høringsinstansene NMH benytter som hovedregel a rema l ved tilsetting i undervisning- og forskerstillinger na r skapende eller utøvende kunstnerisk kompetanse innga r som et vesentlig element i kompetansekravet. (jfr UHL 6-4, bokstav J). Konklusjonene høringsnotatet legger opp til at åremål skal videreføres som hovedregel. Faglige behov: Det faglige behovet for utøverlærere er nå tilpasset antall studenter studiedimensjoneringen legger opp til. Dimensjoneringsplanen skal revideres når overordnede prinsipielle problemstillinger er avklart. Revisjonen vil sannsynligvis ikke avstedkomme store endringer i faglige behov når det gjelder årsverk i fagmiljøene blås/slagverk. Det er heller ingen signaler som indikerer at faglig kunstnerisk kompetansebehov vil endre seg dramatisk for denne kategorien lærere i overskuelig fremtid. Utøverlærerne vil fortsatt rekrutteres blant utøvere/pedagoger på høyt internasjonalt nivå og inneha denne kompetansen til pensjonering. Faren for feilansettelser i faste stillinger er tilstede, men ikke større enn normalt ellers i arbeidslivet. Nmh s strategiplan har også a mbisjoner om at medarbeidere skal gis mulighet til å utvikle egen kompetanse i tråd med fremtidige behov. Faglige behov er ikke et argument for å unngå faste stillinger! Kunnskapsdepartement har åpnet for bruk av åremålsstillinger med følgende begrunnelse: Det er nødvendig med faglig fornyelse i kunstutdanningene, og det vil være uheldig om et lite antall lærere skal kunne prege en hel generasjon av kunstnere. Faglig fornyelse i kunstutdanningene er positivt. Grunnlagsdokumentet påstår at ordningen med åremålstilstilsettinger har noen åpenbare fordeler knyttet til behovet for faglig fornyelse. Disse åpenbare fordelene blir ikke konkretisert og vi spør oss om påstanden indikerer at de vi rekrutterer sannsynligvis vil miste evnen til faglig fornyelse etter 12 år som utøver/pedagog? Også, hva er da rollen til FoU arbeid, hvis det ikke er å sikre faglig utvikling og fornyelse? Vi påstår at fremtidig overtallighet i faste stillinger på grunn av manglende evne til faglig fornyelse er forsvinnende liten og ikke et argument for å videreføre bruken av åremål. Våre lærere er med på å prege studentene vi utdanner. Det vil ikke være uheldig om noen av våre utøverlærere preger en hel generasjon innenfor musikerutdanningen. Det betyr heller at disse lærerne utdanner de beste musikerne og tiltrekker seg de beste studentene. Topp utøvere med lang erfaring som pedagoger. Problemstillingen Kunnskapsdepartementet beskriver er mer aktuell for andre kunstutdanninger enn den klassiske utøverutdanningen og ikke argument som bygger opp om høringsnotatets konklusjon. Konsekvenser nevnt i Grunnlagsdokumentet: Det kan være vanskelig å rekruttere gode søkere til åremålsstillinger fordi mange potensielle søkere sitter i faste stillinger som gir større trygghet. Ordningen med åremålsstillinger synes å trekke i retning av færre hele stillinger og flere halve stillinger. Det er kostnadskrevende å gjennomføre full utlysning og bedømmelse hvert sjette år. Det er flere alvorlige konsekvenser ved utstrakt bruk av åremål. Fagseksjonslederne etterstreber å innfri strategiplanens intensjon om sterke og robuste fagmiljøer. Stadige utskiftninger i lærerstaben vanskeliggjør dette. Langsiktig oppbygging av godt arbeidsfellesskap skaper gode 8

110 llingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger - 18/ Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger : Sammendrag av innkomne høringsuttalelser til saken om Faglig stillingsplan Høringstema med forslag til konklusjon det før utlysning for den enkelte stilling. Kommentarer og innspill fra høringsinstansene resultater for studentene. Usikker fremtid for åremålsansatte svekker tilhørighet og engasjement for arbeidsplassen. Åremålsregelen betyr I praksis at Nmh ansetter på vilkår der en ikke har garanti for ansettelse utover 6 år. Du blir vurdert, eventuelt blir det konkurranse om nye 6 år. Etter 12 år har du ingen rett til fortsatt arbeidsforhold. Kunnskapsdepartementet pålegger ikke Nmh å innføre åremål som en hovedregel, men åpner for muligheten å benytte åremål ved ansettelser. Likevel er konklusjonen i høringsnotatet at åremål skal være hovedregel for ansettelser fremover. Argumentet er altså «åpenbare fordeler» uten at det presiseres nærmere. (Grunnlagsdokumentet side 11) Notatet bruker formuleringene som: Brukes normalt, brukes primært, brukes som hovedregel. Dette indikerer at fast ansettelse kan brukes bare unntaksvis i stillinger der skapende eller utøvende kunstnerisk kompetanse inng a r som et vesentlig element i kompetansekravet. Blir dette offentlig ansettelsespolitikk ved Nmh vil det svekke vårt omdømme som attraktiv arbeidsplass med de konsekvensene det medfører. Tross uklare fordeler med åremål og åpenbare alvorlige konsekvenser ønsker ledelsen en konklusjon som høringsnotatet legger opp til. Notatet vurderer ikke fordeler/ulemper med fast ansettelse for denne stillingskategorien grundig nok, men konkluderer bastant at fast ansettelse er utenfor det normale. (Vi stusser også over at det bare er denne type stillinger som beskrives som risikable med hensyn til faglig fornyelse?) Det er 100 % enighet i seksjon blås/slagverk om at åremål som hovedregel vil svekke muligheten til tilfredsstillende rekruttering og positiv faglig utvikling i seksjonen. Vi motsetter oss at de forslagene til ansettelsespolitikk som høringsnotatet legger opp til blir fremlagt styret som eneste alternativ. Det må utarbeides forslag som indikerer at faste stillinger ikke bare benyttes unntaksvis, men er hovedregelen. Forslag til ny konklusjon: Fast ansettelse brukes normalt for tilsetting i stillinger som omfatter undervisning i hovedemner, dvs. stillinger som normalt krever førstestillingskompetanse, og der kunstnerisk kompetanse inngår som et vesentlig element i kompetansekravet. Åremålstilsetting kan benyttes etter vurdering i hvert enkelte tilfelle. Innenfor fagområder med spesielle behov for kompetansefornyelse benyttes åremål som normal ansettelsesform. Fagseksjon for strykere og harpe: Når det gjelder spørsmålet om åremål som har kommet opp både via musikerforbundet og professor i horn så tror jeg at vi er ganske enige om at vi syntes åremål er en god inngang når det skal ansettes nye lærere. Det er også stor enighet om at man må kunne kalles/gå over i fast stilling dersom man fungerer svært godt. Det tar tid å bygge opp en god klasse og en god rekruttering, ett åremål burde være tid nok til å kunne evaluere om dette fungerer for skolen. I vårt møte ble det påpekt at man ved flere anledninger har avsluttet etter ett åremål -eller på den andre siden har dårlig erfaringer med at folk er ansatt i faste stillinger men ikke bidrar i den grad man hadde håpet på. 9

111 llingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger - 18/ Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger : Sammendrag av innkomne høringsuttalelser til saken om Faglig stillingsplan Høringstema med forslag til konklusjon Kommentarer og innspill fra høringsinstansene Fagseksjon for klaver, akkompagnement, gitar og akkordeon: Fagseksjonen er skeptisk til konklusjonen om at åremålsstilling normalt skal brukes for tilsetting i stillinger som omfatter undervisning i hovedemner. Av dette følger naturlig nok en skepsis også til de alternative forslagene a), b) og c). Fagseksjonen ønsker derfor, i tråd med oppfordringen fra innledningen av høringsdokumentet, å fremme følgende alternative forslag d): Fast tilsetting, med en prøvetid på 1 år, bør være normen. Åremål kan brukes unntaksvis, når faglige hensyn tilsier dette. I diskusjonen som førte fram til ovennevnte forslag, ble det blant annet fremholdt at det er fullt mulig å oppnå faglig fornyelse for ansatte i fast stilling, ikke minst ved riktig og god bruk av FoU-tid. Det ble stilt spørsmålstegn ved formuleringen fra grunnlagsdokumentet som sier at «Ordningen med åremålsstilling har noen åpenbare fordeler knyttet til behovet for faglig fornyelse, i tråd med begrunnelsen for ordningen». Hvilke åpenbare fordeler snakker vi egentlig om? Fagseksjonen mener i hvert fall at det ikke er noen tvil om at en fast s tilling vil være mer attraktiv enn et åremål, og dermed bedre egnet til å tiltrekke seg de beste søkerne. Det ble videre fremholdt at ansatte i faste stillinger gir en stabilitet og trygghet over tid for studentene, mens studenter som «utsettes for» lærere på vei inn eller ut av et åremål, fort kan få en mer rotete og uoversiktlig situasjon. Det ble også nevnt at en overdreven bruk av åremål (i uheldige tilfeller) kan skape en uønsket ubalanse innad i kollegiet de med fast tilknytning og langvarig dedikasjon til arbeidsplassen, kontra de «som bare er på gjennomreise». Når det er sagt: uansett om man ansetter folk fast eller på åremål, vil personlig egnethet og motivasjon for å gjøre en best mulig jobb for NMH være de viktigste parameterne. Gode ansettelsesprosesser er derfor særdeles viktig. En reell utøvelse av prøvetid må nødvendigvis være en del av bildet om man velger å gå for faste ansettelser som hovedregel. Fagseksjon for dirigering, sang og kirkemusikk: Bruken av åremål ved NMH har skapt debatt, og er et av de vanskeligste punktene i denne planen. Åremål brukes kun ved kunstnerisk-faglige stillinger, og er den tilsettingsformen som normalt brukes i slike stillinger. Argumentet om faglig fornyelse og at fagmiljøene ikke skal stagnere, er de viktigste argumentene for bruken av åremål. Vi mener at koblingen åremål/faglig fornyelse er en diskutabel kobling, all den tid - andre fagmiljøer, der åremål ikke brukes, ikke lider under faglig stagnasjon - det innebærer et premiss om at kunstnerisk-faglig personell har vanskeligere for å styrke sin faglige kompetanse enn andre yrkesgrupper Åremålspolitikken, slik den forvaltes nå, betyr at vi har lærere som ikke har et fast tilholdssted ved NMH, og dermed ser seg over skulderen for å finne andre steder å arbeide. En slik arbeidshverdag, uten trygghet for sin egen stilling, kan like gjerne skape en redsel for å ta sjanser og skape en konformitet i lærerkollegiet. En annen side ved en slik ansettelsespolitikk, er også selvsagt at vi, på kunstnerisk-faglige stillinger fremstår som en kjøligere arbeidsplass, der tryggheten i et ansettelsesforhold ikke er til stede. Vi ser, med jevne mellomrom, at lærere som investerer 12 år av sitt liv ved institusjonen for å bli helstøpte pedagoger, må ut i arbeidslivet der en slik kompetanse ikke er like etterspurt. Vi risikerer, når åremål er normalen, at vi ikke tiltrekker oss gode pedagoger der tryggheten rundt det å ha en fast jobb er viktig. Det betyr ikke at vi ikke ser at argumentet med koblingen åremål/faglig fornyelse kan være riktig, men at det skal bety at åremål blir normalen, er derimot noe som vi mener ikke er riktig ansettelsespolitikk. Vi vil understreke at fagporteføljen og det faglige innholdet ved NMH er relativt stabilt, noe som like gjerne kan være et argument for faglig stabilitet i et lærerkollegium. Vi registrerer at en 10

112 llingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger - 18/ Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger : Sammendrag av innkomne høringsuttalelser til saken om Faglig stillingsplan Høringstema med forslag til konklusjon Kommentarer og innspill fra høringsinstansene konklusjon der fast stilling brukes som normal ikke er foreslått i dokumentet, og vil vi foreslå at en slik konklusjon inkluderes blant de andre konklusjonene. Vi mener at fast stilling skal være normalen og etterlyser klarere kriterier for når åremål skal brukes, for eksempel når kompetansebehovet er spisset og arbeidsforholdet er tydelig tidsavgrenset. Vi ser selvsagt at NMH har vært i situasjoner der feil menneske har kommet inn i stillinger, men v i mener likevel at dette kan unngås ved å være aktivt til stede i en prøvetid og sette fokus på at ansettelsesprosessen blir enda bedre og dermed reduserer antallet feilansettelser. Når det gjelder fokuset rundt faglige fornyelse, vil vi også oppfordre om at skolen har et aktivt forhold til utviklingen av sterke fagmiljøer, både gjennom videreutdanningsprogrammer, krav om opprettholdelse av faglig nivå og sterkere fokus rundt bruken av FoU -tid. Fagseksjon for improvisert musikk/jazz og folkemusikk: Dette temaet vekker et sterkt engasjement, og vi stiller oss svært kritiske til å videreføre dagens praksis med åremål. Det legges som et premiss at faste stillinger er en mulig kilde til faglig stagnasjon, men vi ser heller at midlertidighet og åremål er en kilde til forvitring av linjas identitet og representerer en sakte utvanning av et sterkt fagmiljø. Det er en kjent sak at midlertidighet i ansettelsesforhold skaper usikkerhet, kanskje er det også en kilde til en sosial kynisme og manglende risikovilje i arbeidet? De fleste som er inne på engasjement ønsker jo å få jobb igjen ved neste korsvei. Når det er sagt, er det den faglige konsekvensen vi bekymrer oss mest for. Vi ønsker et sterkt fagmiljø med ansatte som vil være med å utvikle undervisningsarbeidet videre! Da må vi legge til rette for et godt og inkluderende arbeidsmiljø der våre ansatte har gode forutsetninger og vilkår for å yte våre studenter best mulig undervisning. Systemet bør belønne godt arbeid, og gi tillit. Dagens bruk av midlertidighet, især f or timelærere og ansatte med kortere engasjementer, fører med seg mange små ulemper som i sum ikke gir tillit og opplevd verdsettelse. Vår erfaring er at rutine er en forutsetning for kvalitet og faglig tyngde. Denne frykten for langsiktighet oppleves i beste fall som misforstått. Det er noe med disse varige verdiene, at «her driver vi med dette», som faktisk er ganske verdifulle og som på mange måter er et bilde på vår identitet. Tar man med FoU-arbeidet i dette sakskomplekset, blir det etter vårt syn helt åpenbart at det på sikt vil lønne seg å investere i ansatte som har et langsiktig perspektiv, og vil være med å sette kursen ikke bare 6 år frem, men kanskje 20? Fagseksjon for musikkpedagogikk og musikkterapi: Først en overordnet kommentar: Det oppleves som uklart hva som ligger bak bruken av uttrykkene normalt og primært i høringsdokumentet. Menes det at vi som hovedregel skal ansette i åremålsstillinger fremfor i faste stillinger på det kunstneriske området? Gitt at vår tolkning i forrige punkt er riktig, er vår mening at tilsetting på åremål i faglige stillinger der skapende eller utøvende kunstnerisk kompetanse inngår som et vesentlig element i kompetansekravet bør skje kun unntaksvis, og ikke være en hovedregel. Vi ønsker altså verken å stille oss bak alternativ a), b) eller c). Dette fordi: o Åremål etter vår mening vil svekke den faglige kompetansen fordi opparbeidet kompetanse forsvinner ut etter at åremålsperioden er avsluttet. o Tilsetting på åremål skaper utrygghet hos den enkelte ansatte; det er en særdeles krevende stillingstype å være ansatt i. o Åremål kan føre til at den enkelte ansatte blir mer opptatt av å sikre sitt eget ståsted i organisasjonen enn å bidra til den felles kunnskapsutviklingen på NMH. 11

113 llingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger - 18/ Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger : Sammendrag av innkomne høringsuttalelser til saken om Faglig stillingsplan Høringstema med forslag til konklusjon Kommentarer og innspill fra høringsinstansene o Åremålsstillinger ikke gir rom for at lærere får bygget seg erfaringer som pedagog; det anses som viktigere å ansette kunstnere, også der disse ikke har pedagogisk kunnskap og erfaring. Vi merker oss at mye av argumentasjonen for bruk av åremål er knyttet til situasjonen som oppstod for omtrent 10 år siden, og som blant annet hadde sammenheng med den doblingen på enkelte kompetanseområder som skjedde som en historisk følge av sammenslåingen av mellom ØMK og NMH. Det er ikke grunnlag for å tro at en slik situasjon vil oppstå igjen. I stedet for bruk av ansettelse i åremålsstillinger mener vi at NMH bør fokusere på det følgende for å sikre en hensiktsmessig kompetanseutvikling og -oppdatering hos sine tilsatte: o Organisasjonen bør som helhet bli bedre på å bruke sitt personale på fleksible måter, og ti lby gode utviklingsmuligheter slik at ansatte ikke stagnerer eller slutter å utvikle seg faglig. o Det bør i enkelte tilfeller åpnes for å ansette innenfor spesifikke, tidsbegrensede prosjekter. o NMH bør i sterkere grad satse på å bygge en kultur for samhandling innenfra. Mindre stillingsstørrelser og bruk av åremål gir etter vår mening ikke gode betingelser for å styrke fagmiljøene eller utvikle kultur for samhandling. o Åremål vil kunne være hensiktsmessig innenfor smale fagfelt og fagfelt der det foregår stor og rask utvikling i feltet. Dette bør imidlertid kun benyttes unntaksvis og kan også løses ved økt bruk av bistillinger. Fagseksjon for musikkteori, komposisjon og musikkteknologi: Det finnes gode argumenter for å ha stor andel åremål og det finnes gode a rgumenter for å a stor andel faste stillinger. Vi mener at det bør vurderes å ha et prosentvis forhold mellom fast og åremålsstillinger. Hva den prosentsatsen er diskuterte vi uten å presisere det helt nøyaktig, men 50/50 ble nevnt flere ganger. Det er uenighet om påstanden «bruke åremålstilsetting er å sikre faglig fornyelse». Noen mener at det har noe for seg og andre mener at det er et uheldig påstand i forhold til de som er fast ansatte (som da ikke fornyer seg.?). Et godt argument for å opprettholde en høy grad av fast ansatte er at de pedagogiske arbeidet/kompetansen styrkes. Det tar tid å utforme et godt pedagogisk opplegg og det tar tid å bli en god lærer. Åremål vanskeliggjør å skape gode fagmiljøer. Gode fagmiljøer tar tid å bygge opp. Faglig fornying er et argument men det er kanskje mer aktuelt innenfor noen fagmiljøer som for eksempel musikkteknologi. Om professorstilling skal være på åremål, mener flere i seksjonen (men ikke alle) henger sammen med professorens rolle. Flere i seksjonen foreslår at hvis professorstillingen er på åremål må den hva knyttet til fagligledelse. Dette er utenfor høringsbrevets spørsmål, men flere i seksjonen mener at dette vil være en viktig del av en åremåls professorstilling. Problemstillingen er delvis ny for oss men flere i seksjonen mener dette er en mulighet som bør vurderes, faglig ledelse. Det betyr at vi ønsker flere faste stillinger på førstestillingsnivå. Det var en diskusjon om åremål på lektornivå, mange mente at dette ikke er en god ide men komposisjon smiljøet v. Henrik Hellstenius har dette innspillet Editert av fagseksjonsleder, Om lektorstillinger på åremål 12

114 llingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger - 18/ Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger : Sammendrag av innkomne høringsuttalelser til saken om Faglig stillingsplan Høringstema med forslag til konklusjon Kommentarer og innspill fra høringsinstansene Dette er stillinger som flere unge faktisk spør etter. De oppfatter at det er utrolig vanskelig å komme inn i stillinger hos oss fordi det kreves kunstnerisk og pedagogisk erfaring det tar enormt lang tid på bygge opp. Lektorstilling er for at man skal kunne få opparbeide seg erfaring, samtidig som man bidrar med nye ideer til avdelingen. Fagseksjonsleder er helt enig i dette. Vi har en lektor åremålsstilling i seksjonen allerede, noe som fungerer på en utmerket måte og som vi i komposisjonsseksjonen, ønsker oss flere av. Fagseksjonsleder mener det er spesielt viktig innenfor komposisjon og musikkteknologi der utviklingen går raskt og der det mange ganger ikke finnes den kompetansen vi trenger på førstekompetansenivå. Studieutvalget: Utvalget mener en viss bruk av åremål er nødvendig for å sikre utviklingen av fagmiljøene på NMH, men har ikke konkludert på hvilket av de tre alternativene man bør foretrekke. En viss innskjerpelse av dagens praksis vil være riktig, slik det legges opp til i alternativ A og B. Dette vil bidra til å sikre kontinuiteten i fagmiljøene. FoU-utvalget: Ved tilsetting i åremålsstillinger bør man se denne i lys av eventuell nåværende/fremtidig deltagelse i større FoUprosjekter, spesielt mtp forpliktelser i eksternfinansierte prosjekter. Det er ikke heldig at det er et misforhold mellom åremåls- og prosjektperiode. Ved utlysning av åremålsstillinger bør man vurdere om det er behov for 100%-stillinger. Forskerforbundet ved NMH: Forskerforbundet kan ikke stille seg bak noen av de forslagene til konklusjon som høringsnotatet fremsetter. Vi mener bruken av åremålsstillinger kun bør vurderes unntaksvis der hvor undervisningstilbudet er av midlertidig karakter. Norges musikkhøgskole er først og fremst en utdanningsinstitusjon, og var en de første institusjonene i UH-sektoren som fikk tilkjent et eget Senter for utdanningskvalitet i 2013 (CEMPE). CEMPEs formål er å videreutvikle kvaliteten ved høgskolens utdanninger i utøving. Siden starten av sentret har mange lærere innen ulike utøvende fag deltatt i pedagogiske utviklingsarbeider, og slik sørget for å videreutvikle sin undervisningskompetanse og derigjennom forbedre høgskolens utdanningskvalitet. Ved utstrakt bruk av åremålsstillinger vil et slik arbeid fremstå som Sisyfos-arbeid der NMH ved hver ny åremålstilsetting igjen og igjen må videreutvikle lærernes pedagogiske kompetanser for å sikre høy utdanningskvalitet. Forskerforbundet mener NMH bør vurdere å innføre bestemmelser om at det normale er å ansette i fast stilling, og at fagmiljøene ved forslag om nye tilsettinger må begrunne særskilt dersom de ønsker å rekruttere i åremålsstilling. CREO - Forbundet for kunst og kultur ved NMH: Hovedregelen i norsk arbeidsliv er fast ansettelse. Åremål er unntaket og bør brukes med forsiktighet. I høringsdokumentet tas det til orde for utstrakt bruk av åremål. Det er ikke til å legge skjul på at presentasjonen av de foreslåtte prinsippene på fellesdag for alle ansatte, hvor utstrakt bruk av åremål ble begrunnet i at det er den beste måten å ivareta faglig fornyelse på har vakt sterke reaksjoner hos mange ansatte. Flere har uttrykt at de opplever dette som en mistillit til de fast ansatte. Det savnes en drøfting av ulike måter å ivareta faglig fornyelse på. I flere sammenhenger er det vist til at NMH i har hatt overkapasitet på enkelte instrumenter og at åremål forebygger dette. Dette var tilfelle etter fusjonen mellom NMH og Østlandets musikkonservatorium, men det er ikke et problem i 13

115 llingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger - 18/ Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger : Sammendrag av innkomne høringsuttalelser til saken om Faglig stillingsplan Høringstema med forslag til konklusjon Kommentarer og innspill fra høringsinstansene dag. Det er derfor ingen grunn til å benytte åremål for å unngå dette. Overkapasitet forbygges med god planlegging og oppfølging av planene. For arbeidssøkere er åremål mindre attraktivt enn faste stillinger. Mange dyktige fagpersoner er ansatt i faste stillinger og forlater ikke disse for et åremål ved NMH. Det er derfor en mulighet for at utstrakt bruk av åremål svekker kvaliteten i rekrutteringen. Åremål er en tidsavgrenset ansettelse og fordi rekrutteringsprosessen gjøres oftere enn ved faste ansettelser har åremål større ressursmessig konsekvens, både i forhold til tidsbruk og direkte kostnader. Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO), som ansetter på åremål med hjemmel i Uhl 6-4 bokstav j i betydelig grad, gjorde i 2016 et overslag over tidsbruk i forbindelse med en ansettelsesprosess. KHiOs beregning viser at det i en rekrutteringsprosess medgår rett under 300 timer totalt per stilling. Overslaget, vedlegg 1, er ikke direkte sammenlignbart i forhold til en ansettelsesprosess ved NMH, men gir nok en pekepinn på medgått tid i en rekrutteringsprosess vurderes og er trolig både realistisk og gjenkjennbart. I følge universitets og høyskoleloven kan åremål benyttes for «undervisnings- og forskerstillinger når skapende eller utøvende kunstnerisk kompetanse inngår som et vesentlig element i kompetansekravet». For å få innblikk i lovgivers intensjon med denne bestemmelsen er det vanlig å se i forarbeidene til loven (Ot.prp. nr. 79 ( ) og i pkt «Vurdering av behovet for åremål og midlertidige ansettelser») står følgende: «Universitets - og høyskoleloven 6-4 første ledd bokstav j gir adgang til ansettelse på åremål i undervisnings- og forskerstilling når skapende eller utøvende kunstnerisk kompetanse er et vesentlig element i kompetansekravet. Bakgrunnen for bestemmelsen er at det i slike stillinger ofte er forutsatt at stillingsinnehaveren er en akti vt utøvende kunstner på høyt internasjonalt nivå. Det er nødvendig med faglig fornyelse i kunstutdanningene, og det vil være uheldig om et lite antall lærere skal kunne prege en hel generasjon av kunstnere. Det er derfor behov for muligheten til å kunne benytte åremål i slike stillinger.» Det er mao. ord mulig med åremål, men åremål er unntaket fra fast ansettelse som av gode grunner er hovedregelen i norsk arbeidsliv. Forarbeidene vektlegger høyt internasjonalt nivå og i følge forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger er dette et kompetansekrav for ansettelse i stilling som førsteamanuensis og professor, men ikke for universitetslektorer. På bakgrunn av dette mener Creo at det ikke er i tråd med lovens intensjon å ansatte universitetslektorer på åremål. Ansettelsesform har betydning for strategiske satsningsområder innenfor utdanning, forskning og formidling ved seksjonene. Åremålsansettelser har den ulempen at kontinuitet og langsiktig oppbygging av kompetanse lider. På den annen side kan åremålsansettelser sikre faglig nyorientering, dynamikk og muligheter for å endre bemanning og tyngdepunkt i fagmiljø relativt raskt. Med utg.pkt i momentene ovenfor og ikke minst våre betraktninger omkring sterke fagmiljø og kultur for samhandling foreslår Creo følgende punkter under overskriften åremål: Det skal være minst fire fast ansatte i hvert fagområde før det kan ansettes på åremål. Fagområdene defineres i den detaljerte stillingsplanen. 70 % av årsverkene i et fagområde skal utføres av fast ansatte. Åremål kan benyttes ved ansettelse av professor og førsteamanuensis. 14

116 llingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger - 18/ Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger : Sammendrag av innkomne høringsuttalelser til saken om Faglig stillingsplan Høringstema med forslag til konklusjon Bistillinger (II-erstillinger) Forslag til konklusjoner: - Det tas sikte på å øke omfanget av bistillinger, jf. for øvrig omtalen under temaet stillingsstørrelser. - Bistillinger skal normalt være på åremål. Åremålslengde vurderes i det enkelte tilfelle innenfor rammen på to seks år. Kommentarer og innspill fra høringsinstansene Fagseksjon for blåsere og slagverk: Seksjonen ser at i denne typen stillinger kan det være hensiktsmessig å tilsette på åremål. Dette for å bringe nye impulser regelmessig inn i et stabilt faglig fellesskap. Fagseksjon for strykere og harpe: Fagseksjon for klaver, akkompagnement, gitar og akkordeon: Fagseksjonen støtter forslaget til konklusjoner under dette temaet Fagseksjon for dirigering, sang og kirkemusikk: Fagseksjonen støtter hovedkonklusjonene Fagseksjon for improvisert musikk/jazz og folkemusikk: Fagseksjon for musikkpedagogikk og musikkterapi: Økt omfang av bistillinger må være godt gjennomtenkt i hvert enkelt tilfelle, og må også ses i sammenheng med høgskolens overordnede strategier. Relevante fagmiljøer og forskningssentre bør trekkes inn når oppretting og utlysning av slike stillinger skal diskuteres. Jfr. våre synspunkter på åremål: Bistillinger kan benyttes som et virkemiddel for å oppnå faglig fornyelse i et relativt raskt tempo, og må fortrinnsvis brukes for å innhente kompetanse som vi ikke allerede har. Fagseksjon for musikkteori, komposisjon og musikkteknologi: De fleste i seksjonene mener at forslaget med å bruke mer IIer stillinger er et godt forslag for eksempel små fagområder med lite undervisningsbehov, eller der vi trenger spesiell kompetanse. Studieutvalget: FoU-utvalget: Forskerforbundet ved NMH: CREO - Forbundet for kunst og kultur ved NMH: Støttes forutsatt at man etablerer robuste fagmiljø med minimum fire fast ansatte. 15

117 llingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger - 18/ Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger : Sammendrag av innkomne høringsuttalelser til saken om Faglig stillingsplan Høringstema med forslag til konklusjon Utlysning eller kallelse Forslag til konklusjoner: - Utlysning skal være hovedregelen ved utlysning av ordinære stillinger, både åremålsstillinger og faste stillinger - Kallelse kan benyttes for II-erstillinger der det er viktige strategiske hensyn som taler for det. - Kallelse kan benyttes for tilsetting i en andre åremålsperiode for ordinære åremålsstillinger der det antas å være lite sannsynlig at det ved utlysning vil finnes bedre kandidater i det norske markedet. Kommentarer og innspill fra høringsinstansene Fagseksjon for blåsere og slagverk: Kallelse vil være normalt i rekruttering av topp internasjonal eller nasjonal kompetanse i II -erstillinger. Fagseksjon for blåsere og slagverk ber om at det utarbeides prosedyrer som gir høgskolen mulighet til å omgjøre ansettelseskontrakter fra åremålsansettelse til fast ansettelse. Fagseksjon for strykere og harpe: Fagseksjon for klaver, akkompagnement, gitar og akkordeon: Fagseksjonen støtter forslaget til konklusjoner under dette temaet, men ønsker en språklig endring i den første setningen. «Utlysning skal være hovedregelen ved utlysning av ordinære stillinger, både åremålsstillinger og faste stillinger» foreslås endret til «Utlysning skal være hovedregelen ved tilsetting i ordinære stillinger, både faste stillinger og åremålsstillinger» Fagseksjon for dirigering, sang og kirkemusikk: Fagseksjonen støtter hovedkonklusjonene Fagseksjon for improvisert musikk/jazz og folkemusikk: Fagseksjon for musikkpedagogikk og musikkterapi: Vi støtter forslaget om at utlysning skal være hovedregelen når det gjelder ordinære stillinger, både åremålsstillinger og faste stillinger. Vi mener kallelse først og fremst bør anvendes ved midlertidige stillinger som bistillinger, og der man er ute etter en spesifikk/unik kompetanse. Dette virkemiddelet bør brukes strategisk. Fagseksjon for musikkteori, komposisjon og musikkteknologi: Studieutvalget: FoU-utvalget: Forskerforbundet ved NMH: CREO - Forbundet for kunst og kultur ved NMH: Tredje strekpunkt svekker argumentasjonen for åremål og er også muligens ikke i tråd med kvalifikasjonsprinsippet. Hvordan skal det vurderes om det er sannsynlig at det ved utlysning vil finnes bedre kandidater i det norske markedet, og hvordan forholder dette seg til forlaget under neste overskrift om at førstestillinger og professorater 16

118 llingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger - 18/ Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger : Sammendrag av innkomne høringsuttalelser til saken om Faglig stillingsplan Høringstema med forslag til konklusjon Kommentarer og innspill fra høringsinstansene skal utlyses internasjonalt? Om hensikten med dette punktet er langsiktighet og stabilitet ivaretas det bedre gjennom faste ansettelser. Styret bør vurdere å utelate tredje strekpunkt. Internasjonal eller nasjonal rekruttering Forslag til konklusjon: - Førstestillinger og professorater skal normalt lyses ut internasjonalt. - Lektorstillinger skal normalt lyses ut nasjonalt - Det må vektlegges at en tilstrekkelig andel av tilsatte i hvert fagmiljø har daglig tilstedeværelse på institusjonen. Fagseksjon for blåsere og slagverk: Forslag til konklusjon støttes men vil påpeke at for seksjon blås/slagverk er det viktig at hver instrumentg ruppe har tilsatte med regelmessig tilstedeværelse. Fagseksjon for strykere og harpe: Fagseksjon for klaver, akkompagnement, gitar og akkordeon: Fagseksjonen støtter forslaget til konklusjoner under dette temaet, men ønsker en endring i den tredje setningen. «Det må vektlegges at en tilstrekkelig andel av tilsatte i hvert fagmiljø har daglig tilstedeværelse på institusjonen» foreslås endret til «Det må vektlegges at en stor andel av tilsatte i hvert fagmiljø har daglig tilstedeværelse på institusjonen». Fagseksjon for dirigering, sang og kirkemusikk: Fagseksjonen støtter hovedkonklusjonene Fagseksjon for improvisert musikk/jazz og folkemusikk: Fagseksjon for musikkpedagogikk og musikkterapi: Vi støtter forslaget om at førstestillinger og professorater skal utlyses internasjonalt, men vil anføre følgende: o Når det ansettes internasjonale kollegaer må NMH stille krav til at disse lærer seg norsk innen tre år. Dette må også følges opp i praksis, og ikke bare stå som et krav i stillingsutlysningen. o Institusjonen må passe på at det ikke blir en arbeidsdeling som, enkelt uttrykt, medfører at ansatte med internasjonal bakgrunn i hovedsak forsker, og ansatte med norsk bakgrunn tar hovedtyngden av undervisningen og den administrasjonen som naturlig følger med virksomheten. Slike utfordringer kan ses ved enkelte andre læresteder. Vi ønsker at alle ansatte skal kunne bidra, på likeverdige måter, til utvikling av NMH både som utdannings- og forskningsinstitusjon. o Det kan medføre utfordringer å ansette personale med bakgrunn fra andre undervisningskulturer enn vår egen. Dette gjelder både med hensyn til språk, kunnskaps- og læringssyn, grad av forventet lærerautoritet i undervisningstradisjonen, manglende kunnskaper om norske samfunnsforhold og så videre. Vi vil samtidig vektlegge at vår hovederfaring er at utenlandske kollegaer kan bidra med nødvendig inspirasjon og ikke minst ny kunnskap. Vi mener det er viktig, slik forslaget uttrykker, å gi norske talenter mulighet til å kvalifisere og utvikle seg gjennom nasjonale utlysninger på lavere stillingsnivåer. 17

119 llingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger - 18/ Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger : Sammendrag av innkomne høringsuttalelser til saken om Faglig stillingsplan Høringstema med forslag til konklusjon Kommentarer og innspill fra høringsinstansene Fagseksjon for musikkteori, komposisjon og musikkteknologi: Hvorvidt man utlyser en stilling internasjonalt eller ikke, bør henge nøye sammen med hva for rekrutteringsgrunnlag man har, nasjonalt/skandinavisk, til en stilling. Vi ser ingen grunn til å lage noen generelle regler her. Studieutvalget: FoU-utvalget: Forskerforbundet ved NMH: Forskerforbundet støtter forslaget om at førstestillinger og professorater normalt skal lyses ut internasjonalt. Forskerforbundet mener det ved slike utlysninger må vektlegges at søkerne er forventet å kunne beherske norsk muntlig og skriftlig etter en viss tid. Ved tilsetting av personer med andre morsmål enn skandinaviske språk bør NMH også følge dette opp etter tilsetting. CREO - Forbundet for kunst og kultur ved NMH: I følge tredje strekpunkt skal det vektlegges at en tilstrekkelig andel av tilsatte i hvert fagmiljø har daglig tilstedeværelse på institusjonen. Hva er en tilstrekkelig andel? Dette bør konkretiseres. Bør det i stillingsutlysninger for alle stillinger på 50 % eller mer kreves tilstedeværelse? Mangfold og likestilling (i grunnlagsdokumentet kalt «kjønnsbalanse») Forslag til konklusjoner: - Ordningen med letekomiteer for å sikre mangfold og likestilling styrkes. - Ordningen med egne handlings- /tiltaksplaner for å styrke mangfold og likestilling videreføres. Fagseksjon for blåsere og slagverk: Forslag til konklusjon støttes. Fagseksjon for strykere og harpe: Fagseksjon for klaver, akkompagnement, gitar og akkordeon: Fagseksjonen støtter forslaget til konklusjoner under dette temaet. Fagseksjon for dirigering, sang og kirkemusikk: Fagseksjonen støtter hovedkonklusjonene Fagseksjon for improvisert musikk/jazz og folkemusikk: Fagseksjon for musikkpedagogikk og musikkterapi: Vi støtter forslagene om å opprettholde letekomiteer og handlings- og tiltaksplaner. Samtidig vil vi minne om at slike tiltak i seg selv ikke er nok for å oppnå en bedre balanse i arbeidsstokken. Institusjonen må også være villig til å granske de strukturelle forholdene som ligger til grunn for manglende likestilling og mangfold, og undersøke sine 18

120 llingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger - 18/ Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger : Sammendrag av innkomne høringsuttalelser til saken om Faglig stillingsplan Høringstema med forslag til konklusjon Kommentarer og innspill fra høringsinstansene egne praksiser på mikronivå, for eksempel knyttet til hvordan stillingsbetenkninger formuleres og hvem som er involvert i utformingen. Vi mener det kan være hensiktsmessig å gjøre et strategisk skille mellom mangfold og likestilling, med følgende begrunnelse: Likestilling (forstått som en balanse i fordeling mellom kjønn) har institusjonen etter hvert et godt grep om. Da er det lett å lene seg tilbake å tenke at dette oppdraget er utført. Når det gjelder andre mangfoldsparametere som rase, etnisitet, sosial klasse, funksjonsgrad, seksuell orientering og religiøs tilhørighet har vi knapt begynt diskusjonene, og vi foreslår derfor at det utarbeides en egen handlingsplan for nettopp dette arbeidet. Selv om likestilling som oftest handler om at kvinner er underrepresentert (og gjerne i toppstillinger), er det viktig å understreke at dette ikke er tilfellet innenfor alle fagmiljøer. Enkelte områder har hovedsakelig kvinnelige ansatte, også i toppstillinger. Her kan det arbeides aktivt for å rekruttere mannlige ansatte. Fagseksjon for musikkteori, komposisjon og musikkteknologi: Studieutvalget: FoU-utvalget: Forskerforbundet ved NMH: Forskerforbundet mener NMH må gjenopprette et eget likestillingsutvalg i tillegg til et eget mangfoldsutvalg for å bedre kunne gjennomføre målrettede tiltak innen hvert av disse to ulike områdene. En styrking av likestillings- og mangfoldsarbeidet kan gjerne skje ved en videreføring av ordningen med letekomiteer, men dette er ikke nok. Forskerforbundet savner et gjennomgående fokus på disse tematikkene i all virksomhet ved NMH i valg av orkesterrepertoar, i valg av pensumlitteratur, arbeide for å styrke likestillingen i fagmiljøer (definert som de fagmiljøene som fremgår av NMHs nettsider) med ujevn kjønnsbalanse. CREO - Forbundet for kunst og kultur ved NMH: Støttes Forskning og utviklingsarbeid Forslag til konklusjoner: - Hovedprinsippet om at bare stillinger på 50 % på eller mer tillegges fast FoU-tid videreføres. Fagseksjon for blåsere og slagverk: FoU er hovedmotoren til faglig utvikling og fornyelse gjennom KU-virksomhet, Pedagogisk utviklingsarbeid og Nasjonalt og internasjonalt samarbeid. Nmh bør åpne for at personale med særlig interesse innenfor dette feltet kan få stillinger med økt fast FoU andel. Det bør ikke bare gjelde professorer på åremål. Fagseksjon for strykere og harpe: 19

121 llingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger - 18/ Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger : Sammendrag av innkomne høringsuttalelser til saken om Faglig stillingsplan Høringstema med forslag til konklusjon Kommentarer og innspill fra høringsinstansene - Ordningen med en fast FoU-ressurs (30 %) for førstestillinger og professorater i kombinasjon med en pott til fordeling etter søknad videreføres. - Dersom man velger alternativet med at professorater normalt er på åremål (alternativ b) under avsnittet om åremål), mens førstestillinger normalt er faste, økes FoU-ressursen i åremålsprofessorater til (minst) 40 %. - Ressursen til faglig oppdatering for universitetslektorer (i 50 % stilling eller mer) økes fra 10 % til 15 %. Fagseksjon for klaver, akkompagnement, gitar og akkordeon: Fagseksjonen støtter forslaget til konklusjoner under dette temaet, bortsett fra setning nummer tre: «Dersom man velger alternativet med at professorater normalt er på åremål (alternativ b) under avsnittet om åremål), mens førstestillinger normalt er faste, økes FoU-ressursen i åremålsprofessorater til (minst) 40%». Fagseksjonen frykter at et slikt grep vil kunne føre til mindre tilstedeværelse på NMH for åremålsprofessorene (FoU-virksomhet trenger som kjent ikke nødvendigvis å bedrives på NMH). Som et supplement (og for at det ikke skal være noe tvil) foreslås tilføyelse av en setning som sier at «Frie FoUressurser skal være mulig å søke for alle tilsatte i faglige stillinger, uavhengig av stillingsstørrelse, og uavhengig a v om man allerede har FoU i stillingen sin eller ikke». Om to eller flere prosjekter det søkes om Fou-midler til, vurderes som like gode, mener fagseksjonen at den eller de ansatte som ikke allerede har FoU i sin stilling, bør prioriteres. Fagseksjon for dirigering, sang og kirkemusikk: Fagseksjonen støtter hovedkonklusjonene, men vil også understreke viktigheten av FoU-arbeidet. Vi registrerer at andre institusjoner har større FoU-andel enn det vi har, selv om de gjerne da har en annen vekting av undervisningen. Det kan hende at en utredning om en annen fordeling og vekting kan være nyttig, samt at det kan være nyttig å stadig arbeide fram mot at kvaliteten på FoU-arbeidet blir høyere. Vi ønsker også at det i høyere grad kan være mulig å få inn ordninger for forskningsfri osv, noe som også vil gjøre det lettere å kunne utlyse vikarer som kan testes ut i en lengre periode. Fagseksjon for improvisert musikk/jazz og folkemusikk: Fagseksjon for musikkpedagogikk og musikkterapi: Vi stiller oss ikke bak forslaget om at ordningen med FoU-ressurs på 30% skal videreføres. Etter vårt syn må denne ressursen økes, slik at vi kan være konkurransedyktige både i kampen om å få gode søkere til utlyste stillinger og om tildeling av eksterne forskningsmidler. I dag er vi i ferd med å sakke akterut på begge områder, og denne utviklingen kan kun bremses om vi får en fast FoU-ressurs på linje med universitetene, der de gamle konservatoriene nå er lokalisert. Vi ser det som svært uheldig at noen ansatte har FoU-ressurs og andre ikke. Dette skaper et skille mellom ansatte, og bidrar ikke til å bygge gode fagmiljøer. Ansatte som ikke har FoU-ressurs kan oppleve seg mindre verdsatt, og disse får heller ikke mulighet til å kvalifisere seg for opprykk fordi de har mye undervisning. En tildeling av økt FoU-ressurs fra år til år gir lite forutsigbarhet. Det blir vanskelig å sette i gang flerårige prosjekter fordi man ikke vet om man får tildelt ressurser videre. Generelt mener vi at NMH må være mer ambisiøs i sin tildeling av FoU, og tenke strategisk på lang sikt. Vi men er likevel at det er grunn til å stille spørsmål ved følgende: o Tildeling av FoU-ressurs til utøverlærere som har fast ansettelse i orkestre og som har mer enn 120% samlet stilling. Denne gruppen ansatte har tid til faglig utvikling i sin primærstilling; her finnes det FoU-ressurser som burde kunne fordeles på annet vis. 20

122 llingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger - 18/ Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger : Sammendrag av innkomne høringsuttalelser til saken om Faglig stillingsplan Høringstema med forslag til konklusjon Kommentarer og innspill fra høringsinstansene o Tildeling av 5% mer FoU-tid til universitetslektorer. Vi anser dette for å være en urimelig økning all den tid det ikke foreslås en tilsvarende økning i toppstillingene, og universitetslektorene ikke forventes å levere forskningsartikler eller liknende (slik det forventes av professorer og dosenter). Fagseksjon for musikkteori, komposisjon og musikkteknologi: Det var få uenigheter i til forslaget i høringsbrevet. Flere ønsket at universitetslektorer skulle ha 20 % FoU. Fagseksjonsleder mener at forslaget på 15 % er et bra forslag. Den ekstra FoU-ressursen til lektorstillinger antas komme fra den ekstra FoU potten og lektorer har anledning å søke ekstra FoU. Lektorstillinger bør være undervisningsstillinger og en ekstra 5 % vil ha liten reell betydning for den enkelte. Samlet sett kan økningen spise av en allerede liten ekstra FoU -pott og derfor gi oss mindre mulighet til å prioritere gode forskingsprosjekter. Studieutvalget: FoU-utvalget: Ekstra FoU-ressursordningen har vært til diskusjon ved flere anledninger. En gjennomgang av ordningen har også vært blant FoU-utvalgets prioriterte tiltak. Dersom ordningen, slik det fremstår i forslaget til Faglig stillingsplan, skal videreføres i sin nåværende form, bør dette kommuniseres på en entydig måte. Det finnes ulike alternativer for fordeling av midleren, blant annet ved å flytte ressurser til det enkelte FoU-senter slik at den enkelte senterleder, som også har best oversikt over den faglige virksomheten, står friere til å disponere midlene i tråd med de til enhver tid prioriterte aktiviteter. Dersom ordningen med en viss pott ekstra FoU-ressurs til tildeling skal videreføres, bør det legges til rette for at man kan tildele full FoU-tid i visse perioder. Den faglige stillingsplanen bør åpne for fleksible ordninger i FoU-andelen i faste stillinger. På den måten vil man kunne konsentrere forskningen innenfor de områdene som til enhver tid er i fokus. Individuell FOU -tid bør derfor også ses i lys av institusjonens helhetlige FoU-profil. Forskerforbundet ved NMH: Forskerforbundet støtter forslaget om at stillinger på % tillegges fast FoU-tid. Forskerforbundet støtter forslaget om at ordningen med en fast FoU-ressurs (30 %) for førstestillinger og professorater i kombinasjon med en pott til fordeling etter søknad videreføres. Det er imidlertid viktig at den totale potten til fordeling ikke reduseres ytterligere. I dag tilsvarer den ca. 4 årsverk. Forskerforbundet mener ekstra FoU-tid også bør kunne fordeles over flere enn ett år av gangen. Forskerforbundet støtter ikke forslaget om at stillinger på åremål skal tillegges høyere fast FoU -ressurs. Forskerforbundet mener universitetslektorer i 100 % stilling bør ha 15 % FoU-tid og at alle universitetslektorer bør ha mulighet til å søke om ekstra FoU-tid for å kunne kvalifisere seg til opprykk. CREO - Forbundet for kunst og kultur ved NMH: Universitetslektorer bør involveres i FoU-virksomheten. Det kan styrke fagmiljøene og samhandlingen. Å bruke begrepet «Ressurs til fagligoppdatering» for universitetslektorer og FoU for øvrige ansatte kan skape et kunstig 21

123 llingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger - 18/ Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger : Sammendrag av innkomne høringsuttalelser til saken om Faglig stillingsplan Høringstema med forslag til konklusjon Kommentarer og innspill fra høringsinstansene skille, uklare forventninger og oppleves muligens som at dette og FoU-arbeid verdsettes på ulikt vis. FoU er et etablert begrep med et definert innhold og med mindre det er hindre i lov- og avtaleverk bør man bruk FoU begrepet også for Universitetslektorene. Forslag til prinsipper Fjerde strekpunkt erstattes med «Universitetslektorer gis en fast FoU-ressurs på 20 %» Stipendiater Forslag til konklusjon: - Det tilstrebes at utlysning av stipendiatstillinger i større grad enn i dag skjer på avgrensede områder der stipendiater kan knyttes til større FoUprosjekter og/eller etablerte FoU-team. Fagseksjon for blåsere og slagverk: Seksjon blås/slagverk savner stipendiater med prosjekter for utøving og undervisning som oppleves relevant for studenter og lærere. Fagseksjon for strykere og harpe: Fagseksjon for klaver, akkompagnement, gitar og akkordeon: Fagseksjonen støtter forslaget til konklusjon under dette temaet. Fagseksjon for dirigering, sang og kirkemusikk: Fagseksjonen støtter hovedkonklusjonene Fagseksjon for improvisert musikk/jazz og folkemusikk: Fagseksjon for musikkpedagogikk og musikkterapi: Vi støtter forslaget om at en del stipendiatstillinger skal forbeholdes prosjekter og prioriteringer innad i de enkelte sentrene. Vi ønsker likevel at det skal være rom for andre, mer individuelle prosjekter, dem vi «ofte ikke vet at vi trenger». Det er erfaringsmessig ofte her de nyskapende og originale prosjektene oppstår. Rekrutteringen av stipendiater må i større grad enn i dag ses i sammenheng med den veiledningskompetansen som allerede finnes på NMH. I rekrutteringsarbeidet er det også viktig å ta i betraktning hvilke personer man mener er i stand t il å gjennomføre sin PhD, også på normert tid. Noen ganger bør dette hensynet veie tyngre enn ønsket om å prioritere en viss type prosjekter. Fagseksjon for musikkteori, komposisjon og musikkteknologi: Studieutvalget: FoU-utvalget: 22

124 llingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger - 18/ Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger : Sammendrag av innkomne høringsuttalelser til saken om Faglig stillingsplan Høringstema med forslag til konklusjon Kommentarer og innspill fra høringsinstansene Forskerforbundet ved NMH: Forskerforbundet støtter forslaget om at praksisen med å utlyse stipendiatstillinger knyttet til avgrensede områder videreføres slik at stipendiatene i større grad knyttes til større pågående FoU-prosjekter innenfor forskningssentrene. Forskerforbundet mener stipendiater normalt skal undervise i løpet av stipendiatperioden. Forskerforbundet foreslår at stipendiater normalt ansettes for en 4-årsperiode der 1 år er knyttet til pliktarbeid som undervisning og veiledning i relevante og allerede eksisterende hoved- og støtteemner, i samarbeid med seniorforskere delta i planlegging og arrangering av konferanser, deltakelse i redaksjonelt arbeid i NMHs skriftserier samt veiledning av masterstudenter. Gjennom dette får stipendiatene større anledning til å kvali fisere seg til stillinger innenfor høyere musikkutdanning. CREO - Forbundet for kunst og kultur ved NMH: Støttes. 23

125 31/19 Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger - 18/ Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger : Høringsuttalelse blås Faglig stillingsplan høringsnotat om overordnede, prinsipielle problemstillinger. Høringssvar seksjon blås - slagverk: Kompetansenivåer: Seksjon blås/slagverk har 3 fagmiljøer. Treblås, messing og slagverk. Det bør vurderes om det skal opprettes professorater for hvert av disse fagmiljøene. De professoratene vil kunne tillegges større ansvar for drift og utvikling av fagmiljø og seksjonen generelt. Stillingsstørrelser: Til store instrumentklasser (fløyte, klarinett, horn, trompet og muligens slagverk) er det ønskelig å finne kandidater til hele stillinger. Dersom vi skal kunne rekruttere de aller beste til disse stillingene må det være faste stillinger slik at de ikke risikerer hus og hjem ved å si opp andre jobber. For mindre instrumentklasser (obo, fagott, saxofon, trombone) er det ikke behov for 100% ressurs. Det er formålstjenlig å besette disse kategoriene med 50% stilling supplert med 20-30% stilling. Behovet for tuba og eufonium avhenger av den videre revideringen av faglig stillingsplan/studiedimensjonering. Samlet stillingsstørrelse: De beste lærerne vi gjerne vil knytte til oss har nesten uten unntak hovedarbeidsgiver enten i profesjonelle ensembler/orkestre eller er sin egen hovedarbeidsgiver med personlig foretak. Forslaget til konklusjon indikerer at NMH ikke ønsker ansatte med samlet stillingsstørrelse over 120% uansett om NMH er hovedarbeidsgiver eller ikke. De mest attraktive lærerne vi vil rekruttere har ofte ledende posisjoner i orkestre (100%) eller omfattende solistiske karrierer (vanskelig å måle i %). Våre formuleringer og policy må ikke legge kjepper i hjulene for å knytte til oss de mest attraktive lærerne i større stillinger enn 20%. Mange 20% stillinger vi heller ikke bidra til å bygge opp sterke og robuste fagmiljøer. Forslag til ny formulering: Maksimal stillingsstørrelse (for faste tilsettingsforhold eller åremål) for kombinasjon av hovedstilling ved NMH og hos annen arbeidsgiver skal normalt ikke overstige 120 %. Åremål: I kjølvannet av fusjonen Ømk/Nmh (1996) oppsto det overtallighet i noen instrumentgrupper og andre emner. Et relativt stort antall faglig tilsatte i fast stilling kunne ikke benyttes fullt ut til undervisning. De faglige behovene hadde endret seg. (Grunnlagsdokumentet side 11) Dette var en medvirkende årsak til at åremålsordningen ble innført ved Nmh. I første omgang bare i professorater, men senere (2012) ble det åpnet for åremål på 1.am nivå.

126 31/19 Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger - 18/ Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger : Høringsuttalelse blås Gjeldende regel er fra styrevedtak og har formuleringen: NMH benytter som hovedregel a rema l ved tilsetting i undervisning- og forskerstillinger na r skapende eller utøvende kunstnerisk kompetanse innga r som et vesentlig element i kompetansekravet. (jfr UHL 6-4, bokstav J). Konklusjonene høringsnotatet legger opp til at åremål skal videreføres som hovedregel. Faglige behov: Det faglige behovet for utøverlærere er nå tilpasset antall studenter studiedimensjoneringen legger opp til. Dimensjoneringsplanen skal revideres når overordnede prinsipielle problemstillinger er avklart. Revisjonen vil sannsynligvis ikke avstedkomme store endringer i faglige behov når det gjelder årsverk i fagmiljøene blås/slagverk. Det er heller ingen signaler som indikerer at faglig kunstnerisk kompetansebehov vil endre seg dramatisk for denne kategorien lærere i overskuelig fremtid. Utøverlærerne vil fortsatt rekrutteres blant utøvere/pedagoger på høyt internasjonalt nivå og inneha denne kompetansen til pensjonering. Faren for feilansettelser i faste stillinger er tilstede, men ikke større enn normalt ellers i arbeidslivet. Nmh s strategiplan har også ambisjoner om at medarbeidere skal gis mulighet til å utvikle egen kompetanse i tråd med fremtidige behov. Faglige behov er ikke et argument for å unngå faste stillinger! Kunnskapsdepartement har åpnet for bruk av åremålsstillinger med følgende begrunnelse: Det er nødvendig med faglig fornyelse i kunstutdanningene, og det vil være uheldig om et lite antall lærere skal kunne prege en hel generasjon av kunstnere. Faglig fornyelse i kunstutdanningene er positivt. Grunnlagsdokumentet påstår at ordningen med åremålstilstilsettinger har noen åpenbare fordeler knyttet til behovet for faglig fornyelse. Disse åpenbare fordelene blir ikke konkretisert og vi spør oss om påstanden indikerer at de vi rekrutterer sannsynligvis vil miste evnen til faglig fornyelse etter 12 år som utøver/pedagog? Også, hva er da rollen til FoU arbeid, hvis det ikke er å sikre faglig utvikling og fornyelse? Vi påstår at fremtidig overtallighet i faste stillinger på grunn av manglende evne til faglig fornyelse er forsvinnende liten og ikke et argument for å videreføre bruken av åremål. Våre lærere er med på å prege studentene vi utdanner. Det vil ikke være uheldig om noen av våre utøverlærere preger en hel generasjon innenfor musikerutdanningen. Det betyr heller at disse lærerne utdanner de beste musikerne og tiltrekker seg de beste studentene. Topp utøvere med lang erfaring som pedagoger. Problemstillingen kunnskapsdepartementet beskriver er mer aktuell for andre kunstutdanninger enn den klassiske utøverutdanningen og ikke argument som bygger opp om høringsnotatets konklusjon. Konsekvenser nevnt i Grunnlagsdokumentet: Det kan være vanskelig å rekruttere gode søkere til åremålsstillinger fordi mange potensielle søkere sitter i faste stillinger som gir større trygghet. Ordningen med åremålsstillinger synes å trekke i retning av færre hele stillinger og flere halve stillinger. Det er kostnadskrevende å gjennomføre full utlysning og bedømmelse hvert sjette år.

127 31/19 Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger - 18/ Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger : Høringsuttalelse blås Det er flere alvorlige konsekvenser ved utstrakt bruk av åremål. Fagseksjonslederne etterstreber å innfri strategiplanens intensjon om sterke og robuste fagmiljøer. Stadige utskiftninger i lærerstaben vanskeliggjør dette. Langsiktig oppbygging av godt arbeidsfellesskap skaper gode resultater for studentene. Usikker fremtid for åremålsansatte svekker tilhørighet og engasjement for arbeidsplassen. Åremålsregelen betyr I praksis at Nmh ansetter på vilkår der en ikke har garanti for ansettelse utover 6 år. Du blir vurdert, eventuelt blir det konkurranse om nye 6 år. Etter 12 år har du ingen rett til fortsatt arbeidsforhold. Kunnskapsdepartementet pålegger ikke Nmh å innføre åremål som en hovedregel, men åpner for muligheten å benytte åremål ved ansettelser. Likevel er konklusjonen i høringsnotatet at åremål skal være hovedregel for ansettelser fremover. Argumentet er altså åpenbare fordeler uten at det presiseres nærmere. (Grunnlagsdokumentet side 11) Notatet bruker formuleringene som: Brukes normalt, brukes primært, brukes som hovedregel. Dette indikerer at fast ansettelse kan brukes bare unntaksvis i stillinger der skapende eller utøvende kunstnerisk kompetanse innga r som et vesentlig element i kompetansekravet. Blir dette offentlig ansettelsespolitikk ved Nmh vil det svekke vårt omdømme som attraktiv arbeidsplass med de konsekvensene det medfører. Tross uklare fordeler med åremål og åpenbare alvorlige konsekvenser ønsker ledelsen en konklusjon som høringsnotatet legger opp til. Notatet vurderer ikke fordeler/ulemper med fast ansettelse for denne stillingskategorien grundig nok, men konkluderer bastant at fast ansettelse er utenfor det normale. (Vi stusser også over at det bare er denne type stillinger som beskrives som risikable med hensyn til faglig fornyelse?) Det er 100% enighet i seksjon blås/slagverk om at åremål som hovedregel vil svekke muligheten til tilfredsstillende rekruttering og positiv faglig utvikling i seksjonen. Vi motsetter oss at de forslagene til ansettelsespolitikk som høringsnotatet legger opp til blir fremlagt styret som eneste alternativ. Det må utarbeides forslag som indikerer at faste stillinger ikke bare benyttes unntaksvis, men er hovedregelen. Forslag til ny konklusjon: Fast ansettelse brukes normalt for tilsetting i stillinger som omfatter undervisning i hovedemner, dvs. stillinger som normalt krever førstestillingskompetanse, og der kunstnerisk kompetanse inngår som et vesentlig element i kompetansekravet. Åremålstilsetting kan benyttes etter vurdering i hvert enkelte tilfelle. Innenfor fagområder med spesielle behov for kompetansefornyelse benyttes åremål som normal ansettelsesform. Bistillinger (II-erstillinger): Seksjonen ser at i denne typen stillinger kan det være hensiktsmessig å tilsette på åremål. Dette for å bringe nye impulser regelmessig inn i et stabilt faglig fellesskap. Utlysning eller kallelse: Kallelse vil være normalt i rekruttering av topp internasjonal eller nasjonal kompetanse i

128 31/19 Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger - 18/ Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger : Høringsuttalelse blås II-erstillinger. Fagseksjon for blåsere og slagverk ber om at det utarbeides prosedyrer som gir høgskolen mulighet til å omgjøre ansettelseskontrakter fra åremålsansettelse til fast ansettelse. Internasjonal eller nasjonal rekruttering: Forslag til konklusjon støttes men vil påpeke at for seksjon blås/slagverk er det viktig at hver instrumentgruppe har tilsatte med regelmessig tilstedeværelse. Mangfold og likestilling (i grunnlagsdokumentet kalt «kjønnsbalanse»): Forslag til konklusjon støttes. Forskning og utviklingsarbeid: FoU er hovedmotoren til faglig utvikling og fornyelse gjennom KU-virksomhet, Pedagogisk utviklingsarbeid og Nasjonalt og internasjonalt samarbeid. Nmh bør åpne for at personale med særlig interesse innenfor dette feltet kan få stillinger med økt fast FoU andel. Det bør ikke bare gjelde professorer på åremål. Stipendiater: Seksjon blås/slagverk savner stipendiater med prosjekter for utøving og undervisning som oppleves relevant for studenter og lærere Matz Pettersen Fagseksjonsleder blås/slagverk

129 31/19 Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger - 18/ Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger : Høringsuttalelse stryk Høringsuttalelse fra Seksjon for strykere og harpe Jeg har blitt bedt om å skrive noen setninger på vegne av strykerne etter møtet vi hadde 11. september Kjetil Solvik har skrevet et grundig og omfattende dokument om faglig stillingsplan og vi har fått tilsendt en høringsuttalelse fra professor i horn. Det er mange store spørsmål som kommer opp her; det har blitt stor uro rundt åremålsproblematikken men det er også andre store spørsmål som for eksempel hvorvidt man kan ha full FOU i stillingen/mere enn 120 % hvis man jobber fulltid hos orkestrene eller andre arbeidsgivere. Om man skulle starte med å oppsummere strykernes innstilling til dette så må det være at denne prosessen har gått alt for fort, vi har ikke hatt tid og ro til å diskutere en felles uttalelse. Det var stor enighet i møtet om at dette bør utsettes. Når det gjelder spørsmålet om åremål som har kommet opp både via musikerforbundet og professor i horn så tror jeg at vi er ganske enige om at vi syntes åremål er en god inngang når det skal ansettes nye lærere. Det er også stor enighet om at man må kunne kalles/gå over i fast stilling dersom man fungerer svært godt. Det tar tid å bygge opp en god klasse og en god rekruttering, ett åremål burde være tid nok til å kunne evaluere om dette fungerer for skolen. I vårt møte ble det påpekt at man ved flere anledninger har avsluttet etter ett åremål -eller på den andre siden har dårlig erfaringer med at folk er ansatt i faste stillinger men ikke bidrar i den grad man hadde håpet på. Som et eksempel kan man være en glimrende lærer som elevene strømmer til men ikke aktiv på de andre feltene - da kanskje en stilling bør bli mindre og ikke inneholde FoU /faglig ansvar. På samme måte kan man spørre seg om en ansatt som er uvurderlig i administrative spørsmål og NMHs organisatoriske liv, men ikke rekrutterer studenter på høyeste nivå, kanskje skal gå ned i undervisningsprosent og heller ha en større administrativ del. Vi snakket om en ting til; i innspillet fra Julius har jeg merket meg setningen: «professorater og førstestillinger er primært kunst-utøvende stillinger, og ikke undervisningsstillinger». Dette viser forskjellen på universiteter som primært er forskningsinstitusjoner og kunsthøyskoler. Hvis dette skal gjelde NMH er

130 31/19 Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger - 18/ Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger : Høringsuttalelse stryk det svært problematisk. Det vil jo i praksis bety at det er helt uinteressant at professoren er god til å undervise og trekker til seg studenter. Da snakker vi om en utøver som kan bruke tid på egenutvikling og forskning som gjør ham/henne selv bedre, men som er uten betydning for studentene. Søkere til stillinger nevner ofte hvilke og hvor mange av deres studenter som har fått jobb eller gjort karriere. På samme måte burde lærerne evalueres når de er blitt ansatt. Vi syntes også det er påfallende at studentene ikke er blitt involvert i dette arbeidet. Er NMH til for å være en institusjon for kunstnerisk utvikling av de ansatte, er det kanskje ikke så viktig, men er primæroppgaven å skaffe landet høyt kvalifiserte musikere og pedagoger, er det studentene som kjenner dette best på kroppen. På vegne av stryk P Herresthal

131 faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger - 18/ Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger : Høringsuttalelse klaver, akkompagnement, gitar, akkordeon Høringssvar fra fagseksjon for klaver, akkompagnement, gitar og akkordeon Fagseksjon for klaver, akkompagnement, gitar og akkordeon møttes torsdag 19/9 for å diskutere høringsnotatet om overordnede prinsipielle problemstillinger knyttet til revisjon av faglig stillingsplan. Nedenfor følger konklusjonene som kom fram i møtet, sortert på ulike temaer: Kompetansenivåer: - Fagseksjonen stiller seg positiv til fleksibiliteten som ligger i formuleringer som «det bør» og «skal normalt» (i motsetning til «det skal» og «skal alltid»). Disse formuleringene gir rom for utøving av skjønn i ulike utlysningssituasjoner, noe fagseksjonen mener er gunstig, for eksempel når faglige hensyn tilsier at man faktisk bør lyse ut en universitetslektorstilling i en situasjon hvor normalen ville vært å lyse ut en professorstilling, eller omvendt. - Begrepet støtteemner ble belyst og diskutert. Det ble stilt spørsmål om det er riktig å definere akkompagnement som et støtteemne. Burde man eventuelt vurdere et «opprykk» til hovedemne? Det hersket i hvert fall ingen tvil blant møtedeltakerne om at det bør stilles like store faglige krav til en akkompagnatør som til en hovedinstrumentlærer. Sånn sett ville det muligens vært mest naturlig å lyse ut alle framtidige akkompagnementsstillinger på førsteamanuensis- eller professornivå. Da ville man også få tillagt FoU til alle akkompagnementsstillinger, noe fagseksjonen mener ville vært særdeles nyttig (og viktig) med tanke på ytterligere kompetanseutvikling. Det ble imidlertid også påpekt at det i enkelte tilfeller vil være ønskelig å rekruttere nettopp en universitetslektor (gjerne ung og sulten), som så kan vokse i jobben og etter hvert peile seg inn på opprykk både til førsteamanuensis og professor (dette kan for så vidt like gjerne gjelde for hovedinstrumentlærere som for akkompagnatører). Når en slik universitetslektor så søker (og får) opprykk, vil det være ønskelig at FoU i stillingen følger som en del av opprykket, slik at vi unngår en situasjon hvor noen førsteamanuenser og professorer har 30% FoU, mens andre kun har 10% egenutvikling (eller 15%, hvis forslaget om utvidelse blir gjennomført). Stillingsstørrelser: - Fagseksjonen er i utgangspunktet positiv til å få etablert flere, hele stillinger. Samtidig ble det påpekt at deltidsstillinger kan være nyttig i tilfeller hvor man ønsker å knytte til seg aktive utøvere. For en del musikere kan 100% stilling være for mye i kombinasjon med en hektisk konsertvirksomhet, mens 50% vil være helt ideelt. Utøving av skjønn i de ulike situasjonene blir altså igjen helt nødvendig. Deltidsstillinger under 50% (med unntak av II - erstillinger) er uansett ikke ønskelig. Samlet stillingsstørrelse: - Fagseksjonen har ingen ting å utsette på forslag til konklusjon under dette punktet (siden det igjen legges opp til en viss fleksibilitet og utøving av skjønn). Åremål:

132 faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger - 18/ Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger : Høringsuttalelse klaver, akkompagnement, gitar, akkordeon Fagseksjonen er skeptisk til konklusjonen om at åremålsstilling normalt skal brukes for tilsetting i stillinger som omfatter undervisning i hovedemner. Av dette følger naturlig nok en skepsis også til de alternative forslagene a), b) og c). Fagseksjonen ønsker derfor, i tråd med oppfordringen fra innledningen av høringsdokumentet, å fremme følgende alternative forslag d): Fast tilsetting, med en prøvetid på 1 år, bør være normen. Åremål kan brukes unntaksvis, når faglige hensyn tilsier dette. I diskusjonen som førte fram til ovennevnte forslag, ble det blant annet fremholdt at det er fullt mulig å oppnå faglig fornyelse for ansatte i fast stilling, ikke minst ved riktig og god bruk av FoU-tid. Det ble stilt spørsmålstegn ved formuleringen fra grunnlagsdokumentet som sier at «Ordningen med åremålsstilling har noen åpenbare fordeler knyttet til behovet for faglig fornyelse, i tråd med begrunnelsen for ordningen». Hvilke åpenbare fordeler snakker vi egentlig om? Fagseksjonen mener i hvert fall at det ikke er noen tvil om at en fast stilling vil være mer attraktiv enn et åremål, og dermed bedre egnet til å tiltrekke seg de beste søkerne. Det ble videre fremholdt at ansatte i faste stillinger gir en stabilitet og trygghet over tid for studentene, mens studenter som «utsettes for» lærere på vei inn eller ut av et åremål, fort kan få en mer rotete og uoversiktlig situasjon. Det ble også nevnt at en overdreven bruk av åremål (i uheldige tilfeller) kan skape en uønsket ubalanse innad i kollegiet de med fast tilknytning og langvarig dedikasjon til arbeidsplassen, kontra de «som bare er på gjennomreise». Når det er sagt: uansett om man ansetter folk fast eller på åremål, vil personlig egnethet og motivasjon for å gjøre en best mulig jobb for NMH være de viktigste parameterne. Gode ansettelsesprosesser er derfor særdeles viktig. En reell utøvelse av prøvetid må nødvendigvis være en del av bildet om man velger å gå for faste ansettelser som hovedregel. Bistillinger: - Fagseksjonen støtter forslaget til konklusjoner under dette temaet. Utlysning eller kallelse: - Fagseksjonen støtter forslaget til konklusjoner under dette temaet, men ønsker en språklig endring i den første setningen. «Utlysning skal være hovedregelen ved utlysning av ordinære stillinger, både åremålsstillinger og faste stillinger» foreslås endret til «Utlysning skal være hovedregelen ved tilsetting i ordinære stillinger, både faste stillinger og åremålsstillinger» Internasjonal eller nasjonal rekruttering: - Fagseksjonen støtter forslaget til konklusjoner under dette temaet, men ønsker en endring i den tredje setningen. «Det må vektlegges at en tilstrekkelig andel av tilsatte i hvert fagmiljø har daglig tilstedeværelse på institusjonen» foreslås endret til «Det må vektlegges at en stor andel av tilsatte i hvert fagmiljø har daglig tilstedeværelse på institusjonen». Mangfold og likestilling:

133 faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger - 18/ Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger : Høringsuttalelse klaver, akkompagnement, gitar, akkordeon Fagseksjonen støtter forslaget til konklusjoner under dette temaet. Forskning og utviklingsarbeid: - Fagseksjonen støtter forslaget til konklusjoner under dette temaet, bortsett fra setning nummer tre: «Dersom man velger alternativet med at professorater normalt er på åremål (alternativ b) under avsnittet om åremål), mens førstestillinger normalt er faste, økes FoU - ressursen i åremålsprofessorater til (minst) 40%». Fagseksjonen frykter at et slikt grep vil kunne føre til mindre tilstedeværelse på NMH for åremålsprofessorene (FoU-virksomhet trenger som kjent ikke nødvendigvis å bedrives på NMH). - Som et supplement (og for at det ikke skal være noe tvil) foreslås tilføyelse av en setning som sier at «Frie FoU-ressurser skal være mulig å søke for alle tilsatte i faglige stillinger, uavhengig av stillingsstørrelse, og uavhengig av om man allerede har FoU i stillingen sin eller ikke». Om to eller flere prosjekter det søkes om Fou-midler til, vurderes som like gode, mener fagseksjonen at den eller de ansatte som ikke allerede har FoU i sin stilling, bør prioriteres. Stipendiater: - Fagseksjonen støtter forslaget til konklusjon under dette temaet. På vegne av Fagseksjon for klaver, akkompagnement, gitar og akkordeon: Takk for oppmerksomheten! Beste hilsener fra Gunnar Flagstad Gunnar Flagstad Førsteamanuensis Fagseksjonsleder for klaver, akkompagnement, gitar og akkordeon Norges musikkhøgskole Tlf: / E-post: gunnar.flagstad@nmh.no

134 9 Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger - 18/ Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger : Høringsuttalelse dirigering, sang, kirkemusikk Høringssvar, faglig stillingsplan Fagseksjon for sang, dirigering og kirkemusikk Viser til tilsendt forslag til ny faglig stillingsplan. Fagseksjon for sang, dirigering og kirkemusikk har hatt møter innenfor hvert fagfelt og diskutert planen. Dette er vårt høringssvar. Først og fremst vil vi takke for en veldig grundig og gjennomarbeidet faglig stillingsplan. Den vil bli et av våre viktigste styringsdokumenter, og den er laget med sterk kunnskap om NMH og institusjonens behov, samt et godt grep om hvordan institusjonen vil utvikle seg i årene som kommer. Vi vil her ta for oss de forskjellige temaene i stillingsplanen og kommentere der vi finner det nødvendig. Kompetansenivåer Vi er glade for konklusjonen om at de skal være minst en professor i hvert fagmiljø. Dette sier seg egentlig selv. Vi støtter også at førstestillingsnivå normalt sett skal være laveste nivå innenfor hovedemner. Vi vil også støtte at stillinger innenfor støtteemner normalt sett skal lyses ut som lektorstillinger. Dog vil vi advare mot at slike stillinger blir brukt i for stor grad i besparingsøyemed. Vi vil også berømme fleksibiliteten som ligger i dokumentet. Med bruken av ord som normalt, unngår vi å låse institusjonen i rigide ansettelsesregler. Stillingsstørrelse Vi er meget positive til å få etablert flere hele stillinger. Dette vil være et viktig skritt mot å etablere sterke fagmiljøer og dermed gjøre oss bedre i stand til å oppfylle våre egne strategiske målsetninger på dette punktet. Det å ha en stor del av fagmiljøet til stede på skolen, er særs viktig. Med små stillingsstørrelser og ansatte som ikke har sitt hovedvirke ved NMH, vil fagmiljøene smuldre hen. Dog vil vi også legge vekt på at halve stillingsstørrelser normalt sett tiltrekker seg en gruppe lærere som kombinerer sitt virke ved NMH med sin frilansvirksomhet. En målsetning om at denne gruppen ansatte skal reduseres i antall, vil vi stå i fare for å ikke rekruttere fra pedagoger som ønsker å opprettholde en aktiv frilanstilværelse. Vi ønsker oss heller ikke at disse stillingene flyttes over i mindre undervisningsstillinger. Åremål Bruken av åremål ved NMH har skapt debatt, og er et av de vanskeligste punktene i denne planen. Åremål brukes kun ved kunstnerisk-faglige stillinger, og er den tilsettingsformen som normalt brukes i slike stillinger. Argumentet om faglig fornyelse og at fagmiljøene ikke skal stagnere, er de viktigste argumentene for bruken av åremål. Vi mener at koblingen åremål/faglig fornyelse er en diskutabel kobling, all den tid - andre fagmiljøer, der åremål ikke brukes, ikke lider under faglig stagnasjon - det innebærer et premiss om at kunstnerisk-faglig personell har vanskeligere for å styrke sin faglige kompetanse enn andre yrkesgrupper Åremålspolitikken, slik den forvaltes nå, betyr at vi har lærere som ikke har et fast tilholdssted ved NMH, og dermed ser seg over skulderen for å finne andre steder å

135 9 Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger - 18/ Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger : Høringsuttalelse dirigering, sang, kirkemusikk arbeide. En slik arbeidshverdag, uten trygghet for sin egen stilling, kan like gjerne skape en redsel for å ta sjanser og skape en konformitet i lærerkollegiet. En annen side ved en slik ansettelsespolitikk, er også selvsagt at vi, på kunstnerisk-faglige stillinger fremstår som en kjøligere arbeidsplass, der tryggheten i et ansettelsesforhold ikke er til stede. Vi ser, med jevne mellomrom, at lærere som investerer 12 år av sitt liv ved institusjonen for å bli helstøpte pedagoger, må ut i arbeidslivet der en slik kompetanse ikke er like etterspurt. Vi risikerer, når åremål er normalen, at vi ikke tiltrekker oss gode pedagoger der tryggheten rundt det å ha en fast jobb er viktig. Det betyr ikke at vi ikke ser at argumentet med koblingen åremål/faglig fornyelse kan være riktig, men at det skal bety at åremål blir normalen, er derimot noe som vi mener ikke er riktig ansettelsespolitikk. Vi vil understreke at fagporteføljen og det faglige innholdet ved NMH er relativt stabilt, noe som like gjerne kan være et argument for faglig stabilitet i et lærerkollegium. Vi registrerer at en konklusjon der fast stilling brukes som normal ikke er foreslått i dokumentet, og vil vi foreslå at en slik konklusjon inkluderes blant de andre konklusjonene. Vi mener at fast stilling skal være normalen og etterlyser klarere kriterier for når åremål skal brukes, for eksempel når kompetansebehovet er spisset og arbeidsforholdet er tydelig tidsavgrenset. Vi ser selvsagt at NMH har vært i situasjoner der feil menneske har kommet inn i stillinger, men vi mener likevel at dette kan unngås ved å være aktivt til stede i en prøvetid og sette fokus på at ansettelsesprosessen blir enda bedre og dermed reduserer antallet feilansettelser. Når det gjelder fokuset rundt faglige fornyelse, vil vi også oppfordre om at skolen har et aktivt forhold til utviklingen av sterke fagmiljøer, både gjennom videreutdanningsprogrammer, krav om opprettholdelse av faglig nivå og sterkere fokus rundt bruken av FoU-tid. Bistillinger Fagseksjonen støtter hovedkonklusjonene Utlysning eller kallelse Fagseksjonen støtter hovedkonklusjonene Internasjonal eller nasjonal rekruttering Fagseksjonen støtter hovedkonklusjonene Mangfold og likestilling Fagseksjonen støtter hovedkonklusjonene Forskning og utviklingsarbeid Fagseksjonen støtter hovedkonklusjonene, men vil også understreke viktigheten av FoUarbeidet. Vi registrerer at andre institusjoner har større FoU-andel enn det vi har, selv om de gjerne da har en annen vekting av undervisningen. Det kan hende at en utredning om en annen fordeling og vekting kan være nyttig, samt at det kan være nyttig å stadig arbeide fram mot at kvaliteten på FoU-arbeidet blir høyere. Vi ønsker også at det i høyere grad kan være mulig å få inn ordninger for forskningsfri osv, noe som også vil gjøre det lettere å kunne utlyse vikarer som kan testes ut i en lengre periode.

136 9 Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger - 18/ Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger : Høringsuttalelse dirigering, sang, kirkemusikk Stipendiater Fagseksjonen støtter hovedkonklusjonene Oslo, 22.sept 2019 Frank Havrøy seksjonsleder fagseksjon for sang, dirigering og kirkemusikk

137 31/19 Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger - 18/ Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger : Høringsuttalelse IJ folkemusikk Vedr. faglig stillingsplan, HØRINGSUTTALELSE Fagseksjon for improvisert musikk/jazz har i seksjonsmøte drøftet problemstillinger og momenter iht. høringsnotat om faglig stillingsplan av Etter vårt syn er det flere svært problematiske områder i notatet, både i bakenforliggende premisser og konklusjoner. På et overordnet plan oppleves flere av de foreslåtte tiltakene som kontraproduktive til å bygge et sterkt fagmiljø, og til å ta vare på skolens og vårt studieprograms identitet. Litt tabloid forklart er vårt grunnsyn at vi driver med faktisk undervisning, og at vi må ta vare på husets og jazzlinjas sjel. Det handler både om hvilke personer som er tilknyttet til hvilke vilkår, og graden av seksjonens autonomi ved ansettelser og fordeling av arbeidsoppgaver. Et sterkt fokus på forskning synes vi er bra, men det er aller viktigst at undervisningen er FoU-basert, i den forstand at det skal være lærere med FoU i sin stilling som underviser studentene. Akkurat på jazzstudiene vil dette omfatte nesten all undervisning, da fagområdene henger tett sammen og lærernes kompetanse er bred. Mer om dette under. Her er noen områder vi ønsker å belyse ytterligere. Kompetansområder Vi anerkjenner skolens ønske om en reduksjon i bruken av midlertidige deltidsstillinger, men opplever at det konkluderes på feil grunnlag. Kvalitet bør alltid stå øverst. Hvorfor skal vi ansette folk i lavere stillingskategori? Det er nærliggende å tenke at det er et økonomisk motiv som ligger bak. Vi ønsker å holde det faglige nivået på topp hos lærerne i alle våre fagdisipliner, det bør rekrutteres på øverste hylle. Differensieringen mellom støtteemner og hovedemner er forståelig på et overordnet/strukturelt plan, men den typiske impro/jazzlærer har ofte en svært bred faglig plattform og beveger seg ubesværlig mellom hovedinstrument, samspill, teori o.l. I realiteten oppleves skillet som kunstig og ikke forankret i de ansattes kompetansenivå Det ligger i vårt fagfelts natur å tenke bredt; mange er både komponister, utøvere, teoretikere og arrangører, og det er ikke ønskelig å sette begrensninger på dette dersom vi ser sammenfallende behov og kompetanse hos ansatte. Og, i denne fleksibiliteten ligger kanskje noe av vår styrke som seksjon. Det bør også nevnes at dette skillet mellom hoved- og støtteemner får noen svært uheldige konsekvenser i enkelte ansettelsesforhold. Eksempelvis gjelder dette lærere som er ansatt som universitetslektorer uten opprykks- eller FoU-mulighet, men som utfører svært attraktiv og faglig solid hovedinstrumentundervisning for dårligere lønn og vilkår. ED

138 31/19 Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger - 18/ Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger : Høringsuttalelse IJ folkemusikk Stillingsstørrelser På et prinsipielt grunnlag anerkjenner vi ønsket om flere hele stillinger, men vi stiller oss usikre på realismen i det. Et grunnprinsipp for vår seksjon er at vi ønsker å ha flest mulig med utøverkompetanse, og disse bør både ha incentiv og mulighet til å realisere sin utøving. Dette er universelt for de fleste grener av utøvende emner, men det er desto større grunn til å tillegge det stor vekt. Det er muligens ikke reelt å se for seg mange flere hele stillinger hvis målet er å rekruttere utøvende lærere på et høyt europeisk nivå. Dagens praksis med halve førsteamanuensisstillinger har vist seg som en god løsning innen vårt fagfelt. Vi stiller oss imidlertid positive til flere professor II-stillinger i tilfeller der fagmiljøet ønsker en spesifikk kompetanse inn i seksjonen. Åremål Dette temaet vekker et sterkt engasjement, og vi stiller oss svært kritiske til å videreføre dagens praksis med åremål. Det legges som et premiss at faste stillinger er en mulig kilde til faglig stagnasjon, men vi ser heller at midlertidighet og åremål er en kilde til forvitring av linjas identitet og representerer en sakte utvanning av et sterkt fagmiljø. Det er en kjent sak at midlertidighet i ansettelsesforhold skaper usikkerhet, kanskje er det også en kilde til en sosial kynisme og manglende risikovilje i arbeidet? De fleste som er inne på engasjement ønsker jo å få jobb igjen ved neste korsvei. Når det er sagt, er det den faglige konsekvensen vi bekymrer oss mest for. Vi ønsker et sterkt fagmiljø med ansatte som vil være med å utvikle undervisningsarbeidet videre! Da må vi legge til rette for et godt og inkluderende arbeidsmiljø der våre ansatte har gode forutsetninger og vilkår for å yte våre studenter best mulig undervisning. Systemet bør belønne godt arbeid, og gi tillit. Dagens bruk av midlertidighet, især for timelærere og ansatte med kortere engasjementer, fører med seg mange små ulemper som i sum ikke gir tillit og opplevd verdsettelse. Vår erfaring er at rutine er en forutsetning for kvalitet og faglig tyngde. Denne frykten for langsiktighet oppleves i beste fall som misforstått. Det er noe med disse varige verdiene, at «her driver vi med dette», som faktisk er ganske verdifulle og som på mange måter er et bilde på vår identitet. Tar man med FoU-arbeidet i dette sakskomplekset, blir det etter vårt syn helt åpenbart at det på sikt vil lønne seg å investere i ansatte som har et langsiktig perspektiv, og vil være med å sette kursen ikke bare 6 år frem, men kanskje 20? Eyolf Dale Førsteamanuensis Fagseksjon for improvisert musikk/jazz

139 sjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger - 18/ Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger : Høringsuttalelse musikkpedagogikk og musikkterapi Høringssvar, faglig stillingsplan Fagseksjon for musikkpedagogikk og musikkterapi Innledningsvis ønsker vi å komme med noen overordnede betraktninger om perspektiver og aspekter vi opplever at mangler eller som er uklare i grunnlags- og høringsdokumentene. Vi ber også om at alle høringsuttalelser i sin helhet blir forelagt styret. Grunnlagsdokumentet mangler en overordnet kontekstualisering, og en tydelig tilknytning til høgskolens strategiske plan. Vi savner en overordnet bekrivelse av hvordan faglig stillingsplan skal benyttes strategisk i arbeidet med å bygge sterke og konkurransedyktige fagmiljøer, og samtidig ivareta den breddekompetansen som er nødvendig for å oppfylle høgskolens mangfoldige oppdrag. Det er uklart hvilket kunnskaps- og kompetansesyn som ligger til grunn for utarbeidelsen av dokumentene. Det kan for eksempel se ut som om kunstnerisk kompetanse verdsettes vesentlig høyere enn musikkpedagogisk og/eller musikkterapeutisk kompetanse. Erfaring fra å undervise virker å være mindre viktig enn kunstnerisk erfaring, særlig når man i så stor grad ser ut til å ønske å tilsette i åremålsstillinger. NMH velger å sammenligne seg med universitetene på noen områder, men ikke på andre. Et eksempel: På den ene siden skal NMH, som universitetene, ansette flere i universitetslektorstillinger (men gjerne personer med doktorgrad), og tilsette i bistillinger i økende grad. På den annen side skal de ansatte ikke tilbys tilsvarende FoU-ressurs eller sabbatsår som universitetene. Dette har flere uheldige sider, blant annet må man spørre seg om institusjonen på sikt vil være konkurransedyktig på FoU-området, både i kampen om eksterne midler og om de best kvalifiserte forskerne. For å skape konkurransedyktige fagmiljøer og sikre koblingen til høgskolens strategi på dette området, mener vi at forskningssentrene bør ha innflytelse både når det gjelder planlegging av nye stillinger og videre i ansettelsesprosessen, der det er snakk om strategiske stillinger knyttet direkte til FoU-virksomheten. Kompetansenivåer Det bør være mer enn én professor i hvert fagmiljø, særlig innenfor de områdene høgskolen bestemmer at det skal satses på når det gjelder å konkurrere om eksterne

140 sjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger - 18/ Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger : Høringsuttalelse musikkpedagogikk og musikkterapi forskningsmidler. Kravene for å nå opp i konkurransen om økonomiske midler hos Norges forskningsråd eller i EU er høye, og forutsetter at det finnes flere erfarne forskere i toppstillinger innenfor ett fagmiljø. Vi er kritiske til forslaget om å ansette universitetslektorer i det som nå ser ut som rene undervisningsstillinger. Hvis dette skjer, må NMH sørge for at personene som blir ansatt har mulighet til å kvalifisere seg til førstestillinger (for eksempel ved doktorgrad) og gjennom dette få samme FoU-rettigheter som andre på dette stillingsnivået. Det oppleves som lite konsistent å skulle ansette i laveste stillingskategori, samtidig som høgskolen trenger flere toppstillinger for å oppnå skolens ambisjoner, blant annet om økt forskningsinnsats og ekstern finansering. I den forbindelse burde det også være mulig å ansette i rene forskerstillinger. Samtidig som satsningen på forskning bør økes, mener vi også at det bør finnes (og ansettes i) en god sammensetning av alle stillingskategorier, for eksempel bør det kunne ansettes førstelektorer og dosenter på lik linje med førsteamanuenser og professorer. Dette er viktig for å kunne ivareta den brede faglige kompetansen som behøves innenfor profesjonsutdanningene på en god måte. Til sist ønsker vi å anføre at anvendelsen av begrepet fagmiljø er upresis. Dette er ikke en kategori i styringsstrukturen, og det kan derfor være vanskelig å bruke som utgangspunkt for strategisk styring. Stillingsstørrelser Vi støtter ambisjonen om å etablere flere hele stillinger med fast FoU-ressurs, og stiller oss også bak ønsket om større daglig tilstedeværelse. Vår erfaring er at faglig utvikling, deling av ideer og samarbeid like gjerne (eller kanskje oftere) skjer i den daglige sosialiseringen, som i fastsatte møter. Samlet stillingsstørrelse Vi støtter hovedregelen om samlet stillingsstørrelse på 120%, men opplever samtidig at organisasjonen er inkonsekvent i sin håndtering av dette, og tillater mange unntak. Her etterlyser vi en større konsistens i den faktiske praksisen.

141 sjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger - 18/ Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger : Høringsuttalelse musikkpedagogikk og musikkterapi Åremål Først en overordnet kommentar: Det oppleves som uklart hva som ligger bak bruken av uttrykkene normalt og primært i høringsdokumentet. Menes det at vi som hovedregel skal ansette i åremålsstillinger fremfor i faste stillinger på det kunstneriske området? Gitt at vår tolkning i forrige punkt er riktig, er vår mening at tilsetting på åremål i faglige stillinger der skapende eller utøvende kunstnerisk kompetanse inngår som et vesentlig element i kompetansekravet bør skje kun unntaksvis, og ikke være en hovedregel. Vi ønsker altså verken å stille oss bak alternativ a), b) eller c). Dette fordi: o Åremål etter vår mening vil svekke den faglige kompetansen fordi opparbeidet kompetanse forsvinner ut etter at åremålsperioden er avsluttet. o Tilsetting på åremål skaper utrygghet hos den enkelte ansatte; det er en særdeles krevende stillingstype å være ansatt i. o Åremål kan føre til at den enkelte ansatte blir mer opptatt av å sikre sitt eget ståsted i organisasjonen enn å bidra til den felles kunnskapsutviklingen på NMH. o Åremålsstillinger ikke gir rom for at lærere får bygget seg erfaringer som pedagog; det anses som viktigere å ansette kunstnere, også der disse ikke har pedagogisk kunnskap og erfaring. Vi merker oss at mye av argumentasjonen for bruk av åremål er knyttet til situasjonen som oppstod for omtrent 10 år siden, og som blant annet hadde sammenheng med den doblingen på enkelte kompetanseområder som skjedde som en historisk følge av sammenslåingen av mellom ØMK og NMH. Det er ikke grunnlag for å tro at en slik situasjon vil oppstå igjen. I stedet for bruk av ansettelse i åremålsstillinger mener vi at NMH bør fokusere på det følgende for å sikre en hensiktsmessig kompetanseutvikling og -oppdatering hos sine tilsatte: o Organisasjonen bør som helhet bli bedre på å bruke sitt personale på fleksible måter, og tilby gode utviklingsmuligheter slik at ansatte ikke stagnerer eller slutter å utvikle seg faglig. o Det bør i enkelte tilfeller åpnes for å ansette innenfor spesifikke, tidsbegrensede prosjekter. o NMH bør i sterkere grad satse på å bygge en kultur for samhandling innenfra. Mindre stillingsstørrelser og bruk av åremål gir etter vår mening ikke gode betingelser for å styrke fagmiljøene eller utvikle kultur for samhandling.

142 sjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger - 18/ Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger : Høringsuttalelse musikkpedagogikk og musikkterapi o Åremål vil kunne være hensiktsmessig innenfor smale fagfelt og fagfelt der det foregår stor og rask utvikling i feltet. Dette bør imidlertid kun benyttes unntaksvis og kan også løses ved økt bruk av bistillinger (se neste punkt). Bistillinger Økt omfang av bistillinger må være godt gjennomtenkt i hvert enkelt tilfelle, og må også ses i sammenheng med høgskolens overordnede strategier. Relevante fagmiljøer og forskningssentre bør trekkes inn når oppretting og utlysning av slike stillinger skal diskuteres. Jfr. våre synspunkter på åremål: Bistillinger kan benyttes som et virkemiddel for å oppnå faglig fornyelse i et relativt raskt tempo, og må fortrinnsvis brukes for å innhente kompetanse som vi ikke allerede har. Utlysning eller kallelse Vi støtter forslaget om at utlysning skal være hovedregelen når det gjelder ordinære stillinger, både åremålsstillinger og faste stillinger. Vi mener kallelse først og fremst bør anvendes ved midlertidige stillinger som bistillinger, og der man er ute etter en spesifikk/unik kompetanse. Dette virkemiddelet bør brukes strategisk. Internasjonal eller nasjonal rekruttering Vi støtter forslaget om at førstestillinger og professorater skal utlyses internasjonalt, men vil anføre følgende: o Når det ansettes internasjonale kollegaer må NMH stille krav til at disse lærer seg norsk innen tre år. Dette må også følges opp i praksis, og ikke bare stå som et krav i stillingsutlysningen. o Institusjonen må passe på at det ikke blir en arbeidsdeling som, enkelt uttrykt, medfører at ansatte med internasjonal bakgrunn i hovedsak forsker, og ansatte med norsk bakgrunn tar hovedtyngden av undervisningen og den administrasjonen som naturlig følger med virksomheten. Slike utfordringer kan

143 sjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger - 18/ Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger : Høringsuttalelse musikkpedagogikk og musikkterapi ses ved enkelte andre læresteder. Vi ønsker at alle ansatte skal kunne bidra, på likeverdige måter, til utvikling av NMH både som utdannings- og forskningsinstitusjon. o Det kan medføre utfordringer å ansette personale med bakgrunn fra andre undervisningskulturer enn vår egen. Dette gjelder både med hensyn til språk, kunnskaps- og læringssyn, grad av forventet lærerautoritet i undervisningstradisjonen, manglende kunnskaper om norske samfunnsforhold og så videre. Vi vil samtidig vektlegge at vår hovederfaring er at utenlandske kollegaer kan bidra med nødvendig inspirasjon og ikke minst ny kunnskap. Vi mener det er viktig, slik forslaget uttrykker, å gi norske talenter mulighet til å kvalifisere og utvikle seg gjennom nasjonale utlysninger på lavere stillingsnivåer. Mangfold og likestilling Vi støtter forslagene om å opprettholde letekomiteer og handlings- og tiltaksplaner. Samtidig vil vi minne om at slike tiltak i seg selv ikke er nok for å oppnå en bedre balanse i arbeidsstokken. Institusjonen må også være villig til å granske de strukturelle forholdene som ligger til grunn for manglende likestilling og mangfold, og undersøke sine egne praksiser på mikronivå, for eksempel knyttet til hvordan stillingsbetenkninger formuleres og hvem som er involvert i utformingen. Vi mener det kan være hensiktsmessig å gjøre et strategisk skille mellom mangfold og likestilling, med følgende begrunnelse: Likestilling (forstått som en balanse i fordeling mellom kjønn) har institusjonen etter hvert et godt grep om. Da er det lett å lene seg tilbake å tenke at dette oppdraget er utført. Når det gjelder andre mangfoldsparametere som rase, etnisitet, sosial klasse, funksjonsgrad, seksuell orientering og religiøs tilhørighet har vi knapt begynt diskusjonene, og vi foreslår derfor at det utarbeides en egen handlingsplan for nettopp dette arbeidet. Selv om likestilling som oftest handler om at kvinner er underrepresentert (og gjerne i toppstillinger), er det viktig å understreke at dette ikke er tilfellet innenfor alle fagmiljøer. Enkelte områder har hovedsakelig kvinnelige ansatte, også i toppstillinger. Her kan det arbeides aktivt for å rekruttere mannlige ansatte.

144 sjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger - 18/ Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger : Høringsuttalelse musikkpedagogikk og musikkterapi Forskning og utviklingsarbeid Vi stiller oss ikke bak forslaget om at ordningen med FoU-ressurs på 30% skal videreføres. Etter vårt syn må denne ressursen økes, slik at vi kan være konkurransedyktige både i kampen om å få gode søkere til utlyste stillinger og om tildeling av eksterne forskningsmidler. I dag er vi i ferd med å sakke akterut på begge områder, og denne utviklingen kan kun bremses om vi får en fast FoU-ressurs på linje med universitetene, der de gamle konservatoriene nå er lokalisert. Vi ser det som svært uheldig at noen ansatte har FoU-ressurs og andre ikke. Dette skaper et skille mellom ansatte, og bidrar ikke til å bygge gode fagmiljøer. Ansatte som ikke har FoU-ressurs kan oppleve seg mindre verdsatt, og disse får heller ikke mulighet til å kvalifisere seg for opprykk fordi de har mye undervisning. En tildeling av økt FoU-ressurs fra år til år gir lite forutsigbarhet. Det blir vanskelig å sette i gang flerårige prosjekter fordi man ikke vet om man får tildelt ressurser videre. Generelt mener vi at NMH må være mer ambisiøs i sin tildeling av FoU, og tenke strategisk på lang sikt. Vi mener likevel at det er grunn til å stille spørsmål ved følgende: o Tildeling av FoU-ressurs til utøverlærere som har fast ansettelse i orkestre og som har mer enn 120% samlet stilling. Denne gruppen ansatte har tid til faglig utvikling i sin primærstilling; her finnes det FoU-ressurser som burde kunne fordeles på annet vis. o Tildeling av 5% mer FoU-tid til universitetslektorer. Vi anser dette for å være en urimelig økning all den tid det ikke foreslås en tilsvarende økning i toppstillingene, og universitetslektorene ikke forventes å levere forskningsartikler eller liknende (slik det forventes av professorer og dosenter). Stipendiater Vi støtter forslaget om at en del stipendiatstillinger skal forbeholdes prosjekter og prioriteringer innad i de enkelte sentrene. Vi ønsker likevel at det skal være rom for andre, mer individuelle prosjekter, dem vi «ofte ikke vet at vi trenger». Det er erfaringsmessig ofte her de nyskapende og originale prosjektene oppstår. Rekrutteringen av stipendiater må i større grad enn i dag ses i sammenheng med den veiledningskompetansen som allerede finnes på NMH.

145 sjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger - 18/ Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger : Høringsuttalelse musikkpedagogikk og musikkterapi I rekrutteringsarbeidet er det også viktig å ta i betraktning hvilke personer man mener er i stand til å gjennomføre sin PhD, også på normert tid. Noen ganger bør dette hensynet veie tyngre enn ønsket om å prioritere en viss type prosjekter. Annet Stillingsplanen kan ikke beregnes på bakgrunn av ordinære undervisningsoppgaver og FoU-ressurser alene. Studieadministrative oppgaver, ledelsesoppgaver, senterledelse, videreutdanninger og prosjekter tar store ressurser fra enkelte seksjoner, noe som gjør at man hele tiden mangler ansatte til å undervise. Det må ligge en annen utregningsmodell til grunn for fordeling av stillinger mellom seksjonene enn den som finnes i dag, tatt i betraktning en skjevfordeling av denne typen oppgaver mellom de ulike seksjonene.

146 jon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger - 18/ Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger : Høringsuttalelse musikkteori, komposisjon, musikkteknologi Høringssvar på faglig stillingsplan. Fra fagseksjon for komposisjon, musikkteori og musikkteknologi Fagseksjonen har avholdt to møter i anledningen med møtereferat fra første møte og forslag til høringssvar efter andre møte, referatene har sirkulert på epost. Det har innkommet fire epostkommentarer, disse er i størst mulige grad innarbeidet i høringssvaret nedenfor. Kompetansenivåer Vi er enig i at det skal være minst en professor i hvert fagmiljø. Avgrensningen av fagmiljøer i høringsbrevet er for snever. For eksempel så er det tre fagområder i fagmiljøet musikkteori og gehør. Det er hørelære, satslære og musikkhistorie. Vi mener at man bør ha en professor i hvert fagområde. Problemstillingen mener vi også gjelder i andre fagmiljøer som for eksempel strykere og harpe. Vi forutsetter også at professorstilling ikke innbefatter personlig opprykk til professor uten omhandler professorstillinger i stillingsplanen. Førstestillingsnivå skal normalt være laveste kompetansenivå for undervisning i hovedemner og teoriemner Vi foreslår at man i støtteemner, kan man vurdere å utlyse universitetslektorstillinger. Vi mener at ddet er flere aspekter her, for eksempel, hvordan kompetansenivået er innenfor fagområdet, om støtteemnet kan hva hovedemne i for eksempel et masterstudie eller i et phd studie, slik tilfellet er i mange støtteemner i seksjonen. Stillingsstørrelser At det foreslås større stillinger i langt høyere grad enn nå, er vi enige i. Stillingsstørrelsen bør normalt hva 50% eller større. Samtidig er det også viktig å legge til rette for stillinger rundt 50% der det er hensiktsmessig, da spesielt i kunstnærlige stillinger. Større stillinger vil styrke studie- og FoU- miljøet og vil bidra positivt til god undervisningskvalitet. Seksjonene mener at det i størst mulig grad skal være stillingsstørrelser på 100% i alle fagområder. For å si det som en av våre (meget profilerte) tidlige student sa. "Jeg lærte meg nødvendigvis ikke så mye av de beste lærerne/musikerne, men jeg lærte meg mye av de som var tilstede". Samlet stillingsstørrelse Regelen om maksimal stillingsstørrelse har vi hatt lenge, kanskje er det på tide å bruke den? Vi mener at situasjonene vi har nå, med ansatte i faste stillinger på sammenlagt over 120%, vil medføre mindre fleksible fagmiljøer. At vi aksepterer store faste stillingsstørrelser kan virke negativt på faglig fornyelse. Gjennom å bruke 120% regelen er det mulig at vi åpner opp for musiker/lærere med andre og nye faglige kompetanser. Åremål Det finnes gode argumenter for å ha stor andel åremål og det finnes gode argumenter for å a stor andel faste stillinger. Vi mener at det bør vurderes å ha et prosentvis forhold mellom fast og åremålsstillinger. Hva den prosentsatsen er diskuterte vi uten å presisere det helt nøyaktig, men 50/50 ble nevnt flere ganger. Det er uenighet om påstanden «bruke åremålstilsetting er å sikre faglig fornyelse». Noen mener at det har noe for seg og andre mener at det er et uheldig påstand i forhold til de som er fast ansatte (som da ikke fornyer seg.?). Et godt argument for å opprettholde en høy grad av fast ansatte er at de pedagogiske

147 jon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger - 18/ Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger : Høringsuttalelse musikkteori, komposisjon, musikkteknologi arbeidet/kompetansen styrkes. Det tar tid å utforme et godt pedagogisk opplegg og det tar tid å bli en god lærer. Åremål vanskeliggjør å skape gode fagmiljøer. Gode fagmiljøer tar tid å bygge opp. Faglig fornying er et argument men det er kanskje mer aktuelt innenfor noen fagmiljøer som for eksempel musikkteknologi. Om professorstilling skal være på åremål, mener flere i seksjonen (men ikke alle) henger sammen med professorens rolle. Flere i seksjonen foreslår at hvis professorstillingen er på åremål må den hva knyttet til fagligledelse. Dette er utenfor høringsbrevets spørsmål, men flere i seksjonen mener at dette vil være en viktig del av en åremåls professorstilling. Problemstillingen er delvis ny for oss men flere i seksjonen mener dette er en mulighet som bør vurderes, faglig ledelse. Det betyr at vi ønsker flere faste stillinger på førstestillingsnivå. Det var en diskusjon om åremål på lektornivå, mange mente at dette ikke er en god ide men komposisjonsmiljøet v. Henrik Hellstenius har dette innspillet Editert av fagseksjonsleder, Om lektorstillinger på åremål Dette er stillinger som flere unge faktisk spør etter. De oppfatter at det er utrolig vanskelig å komme inn i stillinger hos oss fordi det kreves kunstnerisk og pedagogisk erfaring det tar enormt lang tid på bygge opp. Lektorstilling er for at man skal kunne få opparbeide seg erfaring, samtidig som man bidrar med nye ideer til avdelingen. Fagseksjonseksjonsleder er helt enig i dette. Vi har en lektor åremålsstilling i seksjonen allerede, noe som fungerer på en utmerket måte og som v,i i komposisjonsseksjonen, ønsker oss flere av. Fagseksjonsleder mener det er spesielt viktig innenfor komposisjon og musikkteknologi der utviklingen går raskt og der det mange ganger ikke finnes den kompetansen vi trenger på førstekompetansenivå. Bistillinger. De fleste i seksjonene mener at forslaget med å bruke mer IIer stillinger er et godt forslag for eksempel små fagområder med lite undervisningsbehov, eller der vi trenger spesiell kompetanse. Internasjonal eller internasjonal rekrutering Hvorvidt man utlyser en stilling internasjonalt eller ikke, bør henge nøye sammen med hva for rekrutteringsgrunnlag man har, nasjonalt/skandinavisk, til en stilling. Vi ser ingen grunn til å lage noen generelle regler her. Forsking og utviklingsarbeid Det var få uenigheter i til forslaget i høringsbrevet. Flere ønsket at universitetslektorer skulle ha 20% FoU. Fagseksjonsleder mener at forslaget på 15% er et bra forslag. Den ekstra FoU resursen til lektorstillinger antas komme fra den ekstra FoU potten og lektorer har anledning å søke ekstra FoU. Lektorstillinger bør være undervisningsstillinger og en ekstra 5% vil ha liten reel betydning for den enkelte. Samlet sett kan økningen spise av en allerede liten ekstra FoU pott og derfor gi oss mindre mulighet til å prioritere gode forskingsprosjekter. Mats Claesson Seksjonsleder musikkteori, komposisjon og musikkteknologi Head of the Composition, music theory and music technology department Norges musikkhøgskole/norwegian academy of music

148 31/19 Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger - 18/ Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger : Høringsuttalelse studieutvalget Fra: Camilla Sønstabø Thorkildsen <camilla.s.thorkildsen@nmh.no> Sendt: 21. september :03 Til: Kjetil Solvik <Kjetil.Solvik@nmh.no> Kopi: Morten Halle <Morten.Halle@nmh.no> Emne: høringsuttalelse Faglig stillingsplan - SU Hei Kjetil Her kommer høringsuttalelsen fra SU Høring - Faglig stillingsplan Uttalelse fra studieutvalget Studieutvalget er sammen med FoU-utvalget, fagseksjonene og tjenestemannsorganisasjonene høringsinstans i forbindelse med faglig stillingsplan. Høringsnotatet foreslår konklusjoner innen temaer knyttet til kompetansenivå, stillingsstørrelse, åremål, bistillinger, utlysning, rekruttering, mangfold, FoU-arbeid og stipendiater som høringsinstansene bes ta stilling til. Studieutvalgets mandat er å utvikle, tilrettelegge og implementere, kvalitetssikre og evaluere NMHs utdanningstilbud. Utvalgets vurdering av faglig stillingsplan forholder seg til det utvalget mener vil være til det beste for utviklingen og kvalitetssikringen av skolens utdanningstilbud. I det store og det hele slutter utvalget seg til konklusjonene i høringsnotatet, vi mener retningen som angis er forenlig med de føringer som ligger i utvalgets mandat i forhold til å utvikle og kvalitetssikre studietilbudet ved NMH i framtida. Vi velger å kommentere et par av punktene: Åremål Utvalget mener en viss bruk av åremål er nødvendig for å sikre utviklingen av fagmiljøene på NMH, men har ikke konkludert på hvilket av de tre alternativene man bør foretrekke. En viss innskjerpelse av dagens praksis vil være riktig, slik det legges opp til i alternativ A og B. Dette vil bidra til å sikre kontinuiteten i fagmiljøene. Stillingsstørrelse og tilstedeværelse Utvalget er enig i konklusjonen i notatet. Et moment som er spesielt viktig for utvalget er å sikre økt tilstedeværelse blant de faglig ansatte. Forslaget i faglig stillingsplan om å legge opp til å få på plass et noe større antall 100% ansatte i de ulike fagmiljøene kan bidra til dette, men dette vil ikke være nok alene. Selv om det faller litt utenfor denne høringsprosessen vil utvalget likevel peke på at man bør være tydeligere i utlysningstekster og ansettelsesprosesser om hva slags tilstedeværelse en forventer av alle ansatte. En bør også i større grad legge vekt på erfaring med undervisningsledelse og fagadministrasjon ved et tilstrekkelig antall utlysninger for å sikre kvaliteten på utdanningene og arbeidet med å utvikle disse. Studieutvalget

149 31/19 Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger - 18/ Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger : Høringsuttalelse FoU-utvalget NOTAT Til: Direktøren v/kjetil Solvik Fra: FoU-utvalget Sted: Oslo Dato: Arkivref: FoU-utvalgets høringssvar - Faglig stillingsplan FoU-utvalget har i møte den 9. september 2019 diskutert høringsnotat om overordnede, prinsipielle problemstillinger tilknytte Faglig stillingsplan. Utvalget har følgende kommentarer: Faglig stillingsplan må ses i lys av NMHs FoU-strategi slik at de begge harmoniserer på alle aktuelle områder. FoU-utvalget vedtar FoU-strategi i oktober Ekstra FoU-ressursordningen har vært til diskusjon ved flere anledninger. En gjennomgang av ordningen har også vært blant FoU-utvalgets prioriterte tiltak. Dersom ordningen, slik det fremstår i forslaget til Faglig stillingsplan, skal videreføres i sin nåværende form, bør dette kommuniseres på en entydig måte. Det finnes ulike alternativer for fordeling av midleren, blant annet ved å flytte ressurser til det enkelte FoU-senter slik at den enkelte senterleder, som også har best oversikt over den faglige virksomheten, står friere til å disponere midlene i tråd med de til enhver tid prioriterte aktiviteter. Dersom ordningen med en viss pott ekstra FoU-ressurs til tildeling skal videreføres, bør det legges til rette for at man kan tildele full FoU-tid i visse perioder. En faglige stillingsplanen bør åpne for fleksible ordninger i FoU-andelen i faste stillinger. På den måten vil man kunne konsentrere forskningen innenfor de områdene som til enhver tid er i fokus. Individuell FOU-tid bør derfor også ses i lys av institusjonens helhetlige FoU-profil. Hvis det skal være (minst) en professor innen hvert fagområde bør det knyttes faglig ledelse og et gitt ansvar til oppfølging og videreutvikling av dette områder. Det bør også stilles krav til utforming og gjennomføring av FoU-prosjekter på høyt internasjonalt nivå. Ved tilsetting i åremålsstillinger bør man se denne i lys av eventuell nåværende/fremtidig deltagelse i større FoU-prosjekter, spesielt mtp forpliktelser i eksternfinansierte prosjekter. Det er ikke heldig at det er et misforhold mellom åremåls- og prosjektperiode. Ved utlysning av åremålsstillinger bør man vurdere om det er behov for 100%-stillinger. Ved tilsetting i lektorstillinger bør man tenkte at vedkommende er i en rekrutteringsstilling som på sikt kan kvalifisere for et professorat. Man bør også se muligheten for at lektorstillinger kan knyttes tettere til våre doktorgradsstudier. En mulighet er å oppfordre dem til å utvikle prosjekter som kvalifiserer for opptak til et av Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: Org. nr: PB 5190, Majorstua E: post@nmh.no NO-0302 OSLO nmh.no Saksbehandler [Saksbehandler] E: [E-post] T: [Telefon]

150 31/19 Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger - 18/ Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger : Høringsuttalelse FoU-utvalget NMHs phd-program. I slike sammenhenger kan man evt se muligheten for å øremerke en viss andel av ekstra FoU-ressurspotten til dette. Med vennlig hilsen Darla Crispin FoU-leder 2

151 31/19 Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger - 18/ Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger : Høringsuttalelse Forskerforbundet Norges musikkhøgskole her FORSKERFORBUNDET VED NORGES MUSIKKHØGSKOLE Slemdalsveien 11 Postboks 5190 Majorstua 0302 Oslo Telefon ffstyret@nmh.no fagforeninger/forskerforbundet Deres ref: Kjetil Solvik Vår ref: Anders Eggen Vår dato: Høringsuttalelse til høringsnotat om overordnede, prinsipielle problemstillinger i faglig stillingsplan Vi viser til høringsnotat datert om overordnede, prinsipielle problemstillinger i faglig stillingsplan. Forskerforbundet har satt seg inn i grunnlagsdokument og høringsnotat og samlet sitt høringsuttalelse i avsnittene nedenfor. Kompetansenivåer Dersom NMH mener alvorlig sin ambisjon om å styrke ekstern finansiering av midler til kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, kan minimumskravet om kun en professor per fagmiljø vise seg å bli kontraproduktivt. I noen fagmiljøer vil det å kun ha en professor i faget begrense mulighetene for å søke finansiering fra Forskningsrådet. Der stilles det ofte som krav at prosjektleder har professorkompetanse, eventuelle tildelinger går gjerne over mange år (4-6 år per prosjekt) og man kan kun være prosjektleder for ett prosjekt av gangen. Å kun ha en professor i hvert fagmiljø vil da begrense antall mulige søknader og dermed også mulighetene til å nå opp i en allerede hard konkurranse om pengene. Forskerforbundet har ingen motforestillinger mot at førstestillingsnivå normalt bør være laveste kompetansenivå i undervisning i hovedemner. Det gis i høringsdokumentet uttrykk for en forståelse av et hovedemne som "det som er hovedemnet for studiet" i entall. Forskerforbundet vil minne om at det i Kandidatstudiet i musikkpedagogikk (KAMP-studiet) er flere hovedemner - det musikkpedagogiske emneområdet samt det utøvende emneområdet. Det samme er tilfelle i Kandidatstudiet i kirkemusikk. Forskerforbundet mener at ansatte i postdoktorstillinger (eksternt eller internt finansiert) må kunne ansettes i kombinertstillinger slik at de også kan undervise og veilede i relevante hoved- og støtteemner ved NMH. Forskerforbundet støtter ikke forslaget om at undervisning i støtteemner normalt skal lyses ut som lektorstillinger. Forskerforbundet mener støtteemner ikke er unntatt fra å skulle være forskningsbaserte enten ved kunstnerisk utviklingsarbeid eller ved vitenskapelig forskning på høyt nivå. Forskerforbundet synes det er viktig å vurdere helheten og sammensetningen av det faglige personalet i det enkelte fagmiljø med tanke på kompetanse til å bedrive FoU innenfor faget. Dette bør gjøres ved alle utlysninger innenfor et fagmiljø før man bestemmer seg for kompetansenivå i nye stillinger. Videre kan en reduksjon av antall ansatte som har fast FoU i sin stilling, skape dårligere kår for gode fagmiljøer som setter FoU i fokus. Vi kan vanskelig se at NMH gjennom en slik ansettelsespolitikk vil kunne oppfylle sine egne

152 31/19 Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger - 18/ Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger : Høringsuttalelse Forskerforbundet vedtatte strategiske ambisjoner der det står at hvert fagmiljø skal styrkes og videreutvikles: NMH har internasjonalt ledende fagmiljøer Vi skal legge til rette for utviklingen av robuste fagmiljøer med tydelig profil og egenart. Vi skal styrke undervisningskompetansen i utøvende og skapende musikkutdanning gjennom CEMPE og egen meritteringsordning. Vi skal styrke og videreutvikle hvert fagmiljø gjennom en rekrutteringspolitikk som sikrer bredde og faglig mangfold. Stillingsstørrelser Forskerforbundet er positiv til forslaget om at det legges opp til å få etablert flere hele stillinger, men forutsetter at disse stillingene da vil være faste stillinger med en fast FoU-andel. Forskerforbundet er positiv til forslaget om en økt satsning på førsteamanuensis 2- og professor 2- stillinger. Samlet stillingsstørrelse Forskerforbundet er positiv til at regelen om maksimal stillingsstørrelse på 120 % videreføres. Åremål i kunstneriske/skapende Forskerforbundet kan ikke stille seg bak noen av de forslagene til konklusjon som høringsnotatet fremsetter. Vi mener bruken av åremålsstillinger kun bør vurderes unntaksvis der hvor undervisningstilbudet er av midlertidig karakter. Norges musikkhøgskole er først og fremst en utdanningsinstitusjon, og var en de første institusjonene i UH-sektoren som fikk tilkjent et eget Senter for utdanningskvalitet i 2013 (CEMPE). CEMPEs formål er å videreutvikle kvaliteten ved høgskolens utdanninger i utøving. Siden starten av sentret har mange lærere innen ulike utøvende fag deltatt i pedagogiske utviklingsarbeider, og slik sørget for å videreutvikle sin undervisningskompetanse og derigjennom forbedre høgskolens utdanningskvalitet. Ved utstrakt bruk av åremålsstillinger vil et slik arbeid fremstå som Sisyfos-arbeid der NMH ved hver ny åremålstilsetting igjen og igjen må videreutvikle lærernes pedagogiske kompetanser for å sikre høy utdanningskvalitet. Forskerforbundet mener NMH bør vurdere å innføre bestemmelser om at det normale er å ansette i fast stilling, og at fagmiljøene ved forslag om nye tilsettinger må begrunne særskilt dersom de ønsker å rekruttere i åremålsstilling. Internasjonal eller nasjonal rekruttering Forskerforbundet støtter forslaget om at førstestillinger og professorater normalt skal lyses ut internasjonalt. Forskerforbundet mener det ved slike utlysninger må vektlegges at søkerne er forventet å kunne beherske norsk muntlig og skriftlig etter en viss tid. Ved tilsetting av personer med andre morsmål enn skandinaviske språk bør NMH også følge dette opp etter tilsetting. Mangfold og likestilling

153 31/19 Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger - 18/ Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger : Høringsuttalelse Forskerforbundet Forskerforbundet mener NMH må gjenopprette et eget likestillingsutvalg i tillegg til et eget mangfoldsutvalg for å bedre kunne gjennomføre målrettede tiltak innen hvert av disse to ulike områdene. En styrking av likestillings- og mangfoldsarbeidet kan gjerne skje ved en videreføring av ordningen med letekomiteer, men dette er ikke nok. Forskerforbundet savner et gjennomgående fokus på disse tematikkene i all virksomhet ved NMH i valg av orkesterrepertoar, i valg av pensumlitteratur, arbeide for å styrke likestillingen i fagmiljøer (definert som de fagmiljøene som fremgår av NMHs nettsider) med ujevn kjønnsbalanse. Forskning og utviklingsarbeid Forskerforbundet støtter forslaget om at stillinger på % tillegges fast FoUtid. Forskerforbundet støtter forslaget om at ordningen med en fast FoU-ressurs (30 %) for førstestillinger og professorater i kombinasjon med en pott til fordeling etter søknad videreføres. Det er imidlertid viktig at den totale potten til fordeling ikke reduseres ytterligere. I dag tilsvarer den ca. 4 årsverk. Forskerforbundet mener ekstra FoU-tid også bør kunne fordeles over flere enn ett år av gangen. Forskerforbundet støtter ikke forslaget om at stillinger på åremål skal tillegges høyere fast FoU-ressurs. Forskerforbundet mener universitetslektorer i 100 % stilling bør ha 15 % FoU-tid og at alle universitetslektorer bør ha mulighet til å søke om ekstra FoU-tid for å kunne kvalifisere seg til opprykk. Stipendiater Forskerforbundet støtter forslaget om at praksisen med å utlyse stipendiatstillinger knyttet til avgrensede områder videreføres slik at stipendiatene i større grad knyttes til større pågående FoU-prosjekter innenfor forskningssentrene. Forskerforbundet mener stipendiater normalt skal undervise i løpet av stipendiatperioden. Forskerforbundet foreslår at stipendiater normalt ansettes for en 4-årsperiode der 1 år er knyttet til pliktarbeid som undervisning og veiledning i relevante og allerede eksisterende hoved- og støtteemner, i samarbeid med seniorforskere delta i planlegging og arrangering av konferanser, deltakelse i redaksjonelt arbeid i NMHs skriftserier samt veiledning av masterstudenter. Gjennom dette får stipendiatene større anledning til å kvalifisere seg til stillinger innenfor høyere musikkutdanning. Med vennlig hilsen Forskerforbundet ved NMH Anders Eggen

154 31/19 Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger - 18/ Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger : Høringsuttalelse Creo Kjetil Solvik kjetil.solvik@nmh.no Oslo 23. september 2019 Høringsuttalelse om overordnede prinsipper for faglig stillingsplan Creo forbundet for kunst og kultur er den største arbeidstaker organisasjonen ved NMH med knapt 200 medlemmer. Høringsnotatet ber om synspunkter på konkrete forslag til overordnede prinsipper for faglig stillingsplan. Før vi drøfter disse forslagene vil vi redegjøre for de ideene som ligger til grunn for våre synspunkter og deretter vurdere de foreslåtte prinsippene i lys av dette. Creo mener det er viktig at styret utformer overordnede prinsipper og en faglig stillingsplan som gir klare styringssignaler framfor fleksibilitet. Dette er en plan som skal virke i fem år og bør gi klare føringer for virksomheten. Man bør derfor være forsiktig med å bruke ord som «normalt» og andre begreper som gir rom for å fravike prinsippene. Faglig stillingsplan er et styringsverktøy som skal bidra til å nå målene for virksomheten, slik de er beskrevet i strategi for perioden I forhold til faglig stillingsplan Sterke fagmiljøer og Kultur for samhandling de mest relevante hovedtemaene. Sterke fagmiljø Et sterkt fagmiljø er fagpersoner som samarbeider for å nå felles mål. Det er i dag en bred forståelse for at videreutvikling og faglig fornyelse må være sterkt forankret i et positivt samarbeid mellom ledelse og ansatte om å forbedre praksis. (Aas, M. & Paulsen, J. M., 2017, Ledelse i fremtidens skole). I bunnen ligger et positivt menneskesyn der man har tillit til at ansatte er i stand til å bedrive faglig fornyelse. Å styrke fagmiljøene og studentenes læringsmiljø skjer gjennom organisasjonsbasert og kollektiv kompetanseutvikling, med mål om å utvikle profesjonelle læringsfellesskap. OECDs Employment Outlook 2014 viser at midlertidig ansatte ikke tar del i kompetansehevingen på samme måte som faste ansatte. Tidsavgrensede ansettelser som åremål svekker derfor arbeidet med kompetanseutvikling. Å videreutvikle undervisning og forskning på høyt nivå innebærer utforskning av nye metoder, noe som igjen innebærer muligheten for at man mislykkes. Trygghet og tillit er en forutsetning om ansatte skal være villige til å ta denne risikoen. Frykt for negative konsekvenser, som for eksempel ingen forlengelse av åremål hindrer kreativ nytenkning. Å utvikle undervisning og forskning på høyt nivå er en langsiktig prosess. Gjennom sitt virke ved NMH utvikler ansatte sin kompetanse og blir dyktigere undervisere og forskere. Hvor hadde Liv Glaser, Einar Steen-Nøkleby og Frøydis Ree Wekre vært som pedagoger om de ikke hadde jobbet langsiktig ved NMH? Tillit og muligheten for langsiktig arbeid er en forutsetning for utvikling av ny kunnskap i fagmiljøene. Denne kunnskapskapitalen er NMHs arvesølv og det må legges til rette for at den utvikles, bevares og forvaltes gjennom trygge og langsiktige rammevilkår

155 31/19 Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger - 18/ Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger : Høringsuttalelse Creo Humanistisk fakultet ved UiO sikrer robuste fagmiljøer ved at det skal være minst fire fast ansatte i hvert fagområde. Tidsavgrensede ansettelses bidrar til konsensuskultur. Det krever trygghet for å uttrykke meninger som avviker fra normen, og det har potensielt store konsekvenser for en åremåls ansatt å fremme kritikk. Ulike meninger skal brytes og det skal være faglige diskusjoner i et akademisk miljø. Trygghet, tillit og langsiktighet i form av faste ansettelser er en forutsetning for dette. I saksframlegget for NMHs styre til sak 12/16 «Interne retningslinjer for bruk av bistillinger og deltidsstillinger, sidegjøremål, kallelse og midlertidige stillinger ved Norges musikkhøgskole» kan man lese: «I den langsiktige personalplanleggingen bør det arbeides for at fagmiljøene både kan sikre seg kontinuitet i kollegiet gjennom faste stillinger, noe som er helt nødvendig for å bygge gode fagmiljø, men samtidig åpne for fornyelse ved ny rekruttering gjennom åremålsstillinger.» Langsiktigheten og forutsigbarheten som faste stillinger gir er et premiss for å bygge sterke fagmiljøer i tråd med NMHs strategi. Faglig stillingsplan må bidra til å videreutvikle og bevare NMHs kunnskapskapital over tid sikre tilliten som er nødvendig for videreutvikling legge til rette for langsiktig utvikling av sterke fagmiljø gjennom faste stilinger Kultur for samhandling En tidligere NMHstudent her uttalt noe sånt som at han ikke lærte så mye av de såkalt «beste» lærerne, de med høyest status som utøvende kunstnere, men at han lærte svært mye av de som faktisk var tilstede. Ansattes tilstedeværelse ved institusjonen har stor betydning for studiekvaliteten. På en samling for seksjonsledere 13. juni 2019 ble det uttalt at NMH i løpet av de ti siste årene har ansatt femten professorer, seks norske og ni utenlandske. Kun en av de utenlandske er bosatt i Norge. De øvrige er i liten grad tilstede ved institusjonen. Manglende tilstedeværelse svekker studiekvaliteten. Langsiktighet i ansettelsesforholdet har stor betydning for ansattes tilstedeværelse. I følge en tidligere ansatt ved NMHpersonal med erfaring fra Kunsthøyskolen i Oslo (KHiO) bruker åremåls ansatte ved KHiO et til to år på å komme inn i jobben, og så starter de med å se seg om etter neste jobb. Selv om KHiO er hovedarbeidsgiver er den ansattes oppmerksomhet rettet ut av institusjonen. Ansatte som vet at de om noen år muligens ikke lengre ha jobb ved NMH bruke tid og energi på å sikre framtidige jobbmuligheter utenfor NMH. Skal NMH forløse sitt potensial må ansatte satse på NMH, og NMH må satse på de ansatte. NMHs potensial forløses gjennom samarbeid. Det må utvikles gjensidige tillitsforhold. Åremål kan fremme konkurranse mellom ansatte, og svekke samarbeid. Utdanning og forskning er komplekse prosesser der mange faktorer har betydning. Det kan være utfordrende å vurdere den enkelte ansattes betydning for resultat og kvalitet. I følge Simon Malkenes i boka Det store skoleeksperimentet (Malkenes 2018) vil en utdanningsleders vurdering av kvaliteten i arbeidet ofte baseres på relasjonen mellom lederen og den ansatte. Dette kan medføre at de ansatte konkurrerer om ledelsens gunst, noe som vil svekke arbeidsmiljøet og samhandlingen. Forskningsbasert undervisning sikres ved at flest mulig av de ansatte er involvert i FoUvirksomheten. Alle faggrupper bør være forskningsaktive. Mye forskning er alene-arbeid, men mest mulig av FoU-arbeidet bør skje i samarbeid i forskningsgrupper. NMH trenger en stillingsplan som 2

156 31/19 Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger - 18/ Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger : Høringsuttalelse Creo styrker fagfellesskap og kunnskapsdeling motvirker tendensen til privatundervisning under samme tak legger til rette for tilstedeværelse og samhandling involverer flest mulig av de ansatte i FoU-virksomheten Kompetansenivå I høringsdokumentet tas det til orde for å knytte kompetansenivå til undervisning i hovedemne/ støtteemne. Dette er problematisk av flere grunner 1) svært mange ansatte underviser i både hoved- og støtteemner, og 2) dette knytter stillingstittel til arbeidsoppgaven som utføres istedenfor den ansattes kompetanse. UH-institusjonene har fått større autonomi når det gjelder valg av stillingstittel. Det er ikke lengre automatikk i at en person som er vurdert å ha kompetanse tilsvarende professor ved en institusjon får samme vurdering ved andre institusjoner. Dette gir seg utslag som at en person kan være ansatt som universitetslektor ved en institusjon og professor ved en annen, inne samme fagfelt. Å ansatte en person som er vurdert å være professorkompetent ved en annen institusjon som universitetslektor kan muligens være fordelaktig i form av sparte lønnskostnader og FoUresurser, men overkvalifiserte ansatte er ofte på utkikk etter annet arbeid. Misfornøyde ansatte har store konsekvenser for NMHs renomme og kortvarige ansettelser forringer studiekvaliteten. NMH har erfaring med dette gjennom to universitetslektorer ved seksjon for improvisertmusikk, jazz og folkemusikk som sa opp sin stilling etter kort tid. Kompetansenivå og stillingsbetegnelse bør gjenspeile den ansattes kompetanse. Forslag til prinsipper Strekpunkt tre og fire under overskriften Kompetansenivåer i høringsdokumentet utelates. Stillingsstørrelser Støttes. Samlet stillingsstørrelse De er muligens en lite enhetlig praktisering av regelen om at maksimal stillingsstørrelse (for faste tilsettingsforhold eller åremål) for kombinasjon av stilling ved NMH og hos annen arbeidsgiver skal være 120 %. Om denne regelen skal videreføres bør den praktiseres konsekvent. Det siste leddet i strekpunktet (men med en viss fleksibilitet for tilsettingsforhold der NMH ikke er hovedarbeidsgiver) er problematisk og bidrar ikke til en enhetlig praksis. Styrer bør konkretiseres i hvilke tilfeller det kan utvises fleksibilitet. Åremål Hovedregelen i norsk arbeidsliv er fast ansettelse. Åremål er unntaket og bør brukes med forsiktighet. I høringsdokumentet tas det til orde for utstrakt bruk av åremål. Det er ikke til å legge skjul på at presentasjonen av de foreslåtte prinsippene på fellesdag for alle ansatte, hvor utstrakt bruk av åremål ble begrunnet i at det er den beste måten å ivareta faglig fornyelse på har vakt sterke reaksjoner hos mange ansatte. Flere har uttrykt at de opplever dette som en mistillit til de fast ansatte. Det savnes en drøfting av ulike måter å ivareta faglig fornyelse på. I flere sammenhenger er det vist til at NMH i har hatt overkapasitet på enkelte instrumenter og at åremål forebygger dette. Dette var tilfelle etter fusjonen mellom NMH og Østlandets musikkonservatorium, men det er ikke et problem i dag. Det er derfor ingen grunn til å 3

157 31/19 Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger - 18/ Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger : Høringsuttalelse Creo benytte åremål for å unngå dette. Overkapasitet forbygges med god planlegging og oppfølging av planene. For arbeidssøkere er åremål mindre attraktivt enn faste stillinger. Mange dyktige fagpersoner er ansatt i faste stillinger og forlater ikke disse for et åremål ved NMH. Det er derfor en mulighet for at utstrakt bruk av åremål svekker kvaliteten i rekrutteringen. Åremål er en tidsavgrenset ansettelse og fordi rekrutteringsprosessen gjøres oftere enn ved faste ansettelser har åremål større ressursmessig konsekvens, både i forhold til tidsbruk og direkte kostnader. Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO), som ansetter på åremål med hjemmel i Uhl 6-4 bokstav j i betydelig grad, gjorde i 2016 et overslag over tidsbruk i forbindelse med en ansettelsesprosess. KHiOs beregning viser at det i en rekrutteringsprosess medgår rett under 300 timer totalt per stilling. Overslaget, vedlegg 1, er ikke direkte sammenlignbart i forhold til en ansettelsesprosess ved NMH, men gir nok en pekepinn på medgått tid i en rekrutteringsprosess vurderes og er trolig både realistisk og gjenkjennbart. I følge universitets og høyskoleloven kan åremål benyttes for «undervisnings- og forskerstillinger når skapende eller utøvende kunstnerisk kompetanse inngår som et vesentlig element i kompetansekravet». For å få innblikk i lovgivers intensjon med denne bestemmelsen er det vanlig å se i forarbeidene til loven (Ot.prp. nr. 79 ( ) og i pkt «Vurdering av behovet for åremål og midlertidige ansettelser») står følgende: «Universitets- og høyskoleloven 6-4 første ledd bokstav j gir adgang til ansettelse på åremål i undervisnings- og forskerstilling når skapende eller utøvende kunstnerisk kompetanse er et vesentlig element i kompetansekravet. Bakgrunnen for bestemmelsen er at det i slike stillinger ofte er forutsatt at stillingsinnehaveren er en aktivt utøvende kunstner på høyt internasjonalt nivå. Det er nødvendig med faglig fornyelse i kunstutdanningene, og det vil være uheldig om et lite antall lærere skal kunne prege en hel generasjon av kunstnere. Det er derfor behov for muligheten til å kunne benytte åremål i slike stillinger.» Det er mao. ord mulig med åremål, men åremål er unntaket fra fast ansettelse som av gode grunner er hovedregelen i norsk arbeidsliv. Forarbeidene vektlegger høyt internasjonalt nivå og i følge forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger er dette et kompetansekrav for ansettelse i stilling som førsteamanuensis og professor, men ikke for universitetslektorer. På bakgrunn av dette mener Creo at det ikke er i tråd med lovens intensjon å ansatte universitetslektorer på åremål. Ansettelsesform har betydning for strategiske satsningsområder innenfor utdanning, forskning og formidling ved seksjonene. Åremålsansettelser har den ulempen at kontinuitet og langsiktig oppbygging av kompetanse lider. På den annen side kan åremålsansettelser sikre faglig nyorientering, dynamikk og muligheter for å endre bemanning og tyngdepunkt i fagmiljø relativt raskt. Med utg.pkt i momentene ovenfor og ikke minst våre betraktninger omkring sterke fagmiljø og kultur for samhandling foreslår Creo følgende punkter under overskriften åremål: Det skal være minst fire fast ansatte i hvert fagområde før det kan ansettes på åremål. Fagområdene defineres i den detaljerte stillingsplanen. 70 % av årsverkene i et fagområde skal utføres av fast ansatte. Åremål kan benyttes ved ansettelse av professor og førsteamanuensis. Bistillinger (II-erstillinger) Støttes forutsatt at man etablerer robuste fagmiljø med minimum fire fast ansatte. 4

158 31/19 Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger - 18/ Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger : Høringsuttalelse Creo Utlysning eller kallelse Tredje strekpunkt svekker argumentasjonen for åremål og er også muligens ikke i tråd med kvalifikasjonsprinsippet. Hvordan skal det vurderes om det er sannsynlig at det ved utlysning vil finnes bedre kandidater i det norske markedet, og hvordan forholder dette seg til forlaget under neste overskrift om at førstestillinger og professorater skal utlyses internasjonalt? Om hensikten med dette punktet er langsiktighet og stabilitet ivaretas det bedre gjennom faste ansettelser. Styret bør vurdere å utelate tredje strekpunkt. Internasjonal eller nasjonal rekruttering I følge tredje strekpunkt skal det vektlegges at en tilstrekkelig andel av tilsatte i hvert fagmiljø har daglig tilstedeværelse på institusjonen. Hva er en tilstrekkelig andel? Dette bør konkretiseres. Bør det i stillingsutlysninger for alle stillinger på 50 % eller mer kreves tilstedeværelse? Mangfold og likestilling Støttes Forskning og utviklingsarbeid Universitetslektorer bør involveres i FoU-virksomheten. Det kan styrke fagmiljøene og samhandlingen. Å bruke begrepet «Ressurs til fagligoppdatering» for universitetslektorer og FoU for øvrige ansatte kan skape et kunstig skille, uklare forventninger og oppleves muligens som at dette og FoU-arbeid verdsettes på ulikt vis. FoU er et etablert begrep med et definert innhold og med mindre det er hindre i lov- og avtaleverk bør man bruk FoU begrepet også for Universitetslektorene. Forslag til prinsipper Fjerde strekpunkt erstattes med «Universitetslektorer gis en fast FoU-ressurs på 20 %» Stipendiater Støttes. Vedlegg: KHiO om ressurs ved åremål Med vennlig hilsen Creoklubben ved Norges musikkhøgskole creo@nmh.no 5

159 31/19 Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger - 18/ Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger : Høringsuttalelse Creo Vedlegg 1: Oversikt fra Kunsthøgskolen i Oslo over timeressurser medgått i en rekrutteringsprosess Oppgave Hvem utfører Timer Personer Sum timer Kunngjøringstekst/stillingsbeskrivelse Dekan Behandling i innstillingsutvalg Dekan og innstillingsutvalg Forberede sak til TU Personal Behandling i TU TR Kunngjøring Personal Besvare henvendelser fra søkere Dekan Mottak av innkomne søknader Personal Gjennomgang og vurdering av innkomne søknader Dekan, TU Forslag til sakkyndig komité Dekan Oppnevning av sakkyndig komité TR 0,5 5 2,5 Kommunikasjon med sakkyndig komité Personal Oversendelse av materiale til komité Personal Tidsforbruk for sakkyndig komité *) Sakkyndig komité Gjennomgang av uttalelse fra komité Personal Intervju og prøveforelesninger Dekan, personal, IU/TU Skrive innstilling Dekan/personal Forberede sak til Innstill.utv. Og TU Personal Behandling i innstillingsutvalg Innstillingsutvlag Behandling i TU TR Ansettelse, lønnsforhandling m.m. Personal og dekan Anslag timer 299,5 *) gjennomsnittsberegning ihht fremgangsmåte ved beregning av honorar for arbeid i sakkyndig komité

160 31/19 Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger - 18/ Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger : Høringsuttalelse Fossheim Kristin Fossheim Førsteamanuensis i akkompagnement Innspill til høringsdokument om faglig stillingsplan. Kriterier. NMH s utstrakte bruk av begrepet nivå i forhold til stillingskategorier bør erstattes av begrepet kategori. Høyeste akademiske nivå er som kjent doktorgrad. Doktorgrad leder frem til en ansettelse som førsteamanuensis når arbeidet er relevant for en stilling. Dermed er høyeste nivå nådd i og med doktorgraden. En professor i et teoretisk fag er en fagperson med et arbeid i bredde og dybde tilsvarende to doktorgrader, eller et antall artikler som tillegg til doktorgraden. Førsteamanuensis og professor er likestilte kategorier, men professor har flere fordypninger. Det er ikke først og fremst snakk om et annet nivå, det er en konstruksjon som NMH har skapt. For utøvende lærere ved NMH som søker om opprykk per i dag gjelder NMH s særretningslinjer. Disse bør totalrevideres, evnt. skrinlegges, og samordnes med nasjonal norm. Det er betydelige forskjeller i krav mellom teoretikere og utøvere, til fordel for teoretikerne, noe lærere ved NMH bekrefter, og slik skal det ikke være. Det har jurister i FF ( Forskerforbundet) bekreftet. I bedømmingen av opprykk til professor må det dannes en enighet om at det er helheten i arbeidet som skal vurderes og ikke enkelt-aspekter som for eksempel klang eller frasering. Dette må det faglige personalet og fagforeningene bli enige om. Det dreier seg om å finne ut hva som er måleenheten. Det må arbeides for å komme frem til en objektiv vurdering og gås bort fra den almenne subjektive synsing som synes å finne sted. Tellekantene og kriteriene burde knyttes til bredde og dybde i repertoar, publikasjoner, offentlige fremføringer og faglig formidling av FOU, tilsvarende to doktorgrader. Altså en samordning med universitetssektoren forøvrig. Da faller behovet for særretningslinjer bort. Andrew Manze og Malcolm Bilsons forelesninger de siste tyve årene ved NMH viser helt klart at det blandt annet er oppføringspraksis faglig utvikling dreier seg om for utøvere, ikke primært nivå. De mange underkjennelsene ved NMH handler om at kriteriene er utydelige og at kravene er kvalitativt forskjellige, samt at subjektiv synsing har godt fotfeste. Klaverspill dreier seg i det store og hele om et konstant arbeid på høyeste nivå, og ikke lavere vanskelighetsgrad enn doktorgrad, med svært høye krav til prestasjon. Typiske trekk ved arbeidet er: svært høy grad av kompleksitet, store krav til prestasjon, og enorme mengder innstudert repertoar. Et eksempel på dette er en akkompagnatør i full stilling med 25 studenter, som spiller verk per uke. For kvinner i akkompagnementsstilling har vi fortsatt ikke, etter snart 50 år, en kvinnelig professor i akkompagnement i Norge. Klaverfag er grunnfag ved NMH og alle musikkutdanningsinstitusjoner. Vi har ikke hatt en kvinne i full stilling i akkompagnement siden Likestilling er ikke nevnt i høringsdokumentet. NMH har fått offentlig refs fra daværende statsråd Tora Aasland for å ha for få kvinnelige professorer. Da må kravene til en økt andel kvinnelige professorer gjelde samtlige fagområder. Universitetslektorstilling bør utgå. Hvordan kan det forsvares at spesialister, som pianister er, stiller på lik linje med folk med Mastergrad (2 år), når de har øvd 2-4 timer hver dag i 20 til 30 år før ansettelsen? Da er man spesialist.

161 31/19 Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger - 18/ Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger : Høringsuttalelse Fossheim Pianister imøtekommer internasjonal standard ved å arbeide på NMH. Vedlegg: Fra norsk lovdata: 1-2.Kompetansekrav for ansettelse i stilling som professor (1) Vitenskapelig nivå i samsvar med etablerte internasjonale eller nasjonale standarder eller (2) Omfattende kunstnerisk virksomhet på høyeste nivå etter internasjonal standard og relevant bredde og for disiplinen på høyeste nivå og (3) I tillegg til de krav til grunnleggende kompetanse for undervisning og veiledning på universitets- og høysk som førsteamanuensis, skal det dokumenteres: Kvalitetsutvikling i egen undervisning og veiledning over tid Bred erfaring med veiledning fortrinnsvis på master/ ph.d.- nivå Deltakelse i utvikling av utdanningskvalitet i fagfellesskap. (4) For ansatte ved universitetsmuseer kan institusjonen bestemme at museal formidlingskompetanse skal erst kompetanse. For de som ansettes, men ikke for de som gis opprykk, på grunnlag av utøvende kunstnerisk kom formidlingskompetanse erstatte utdanningsfaglig kompetanse. Institusjonen kan fastsette krav til utdanningsfa erverves etter ansettelsen. Institusjonen fastsetter også kriterier for vurdering og dokumentasjon av kunstneri formidlingskompetanse. 1-4.Kompetansekrav for ansettelse i stilling som førsteamanuensis (1) Norsk doktorgrad på aktuelt fagområde eller tilsvarende utenlandsk doktorgrad godkjent som likeverdig m kompetanse på tilsvarende nivå dokumentert ved vitenskapelig arbeid av samme omfang og kvalitet eller (2) Gjennomført godkjent stipendprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid på aktuelt fagområde eller dokume virksomhet eller utviklingsarbeid på høyt internasjonalt nivå og med en særlig fordypning som er relevant for (3) Søkere skal bedømmes, men ikke rangeres, på om de oppfyller følgende krav: Gjennomført eget program (minimum 200 timer)/relevante kurs og egen praktiske undervisning, og opparbeidet grunnleggende ferdigheter innen planlegging, gjennomføring, evaluering og utvikling av undervisning og veiledning (grunnleggende kompetanse for undervisning og veiledning på universitets- og høyskolenivå). Ferdighetene skal dokumenteres i form av en systematisk og samlet fremstilling som vurderes ved institusjonene. De som ikke oppfyller kravene ved ansettelsen, skal pålegges å oppfylle dem innen to år etter ansettelsen. Institusjonene kan etter 1-1 fastsette høyere krav og bestemme at disse skal gjelde i bedømming og rangering av søkere.

162 31/19 Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger - 18/ Revisjon av faglig stillingsplan - avklaring av overordnede, prinsipielle problemstillinger : Høringsuttalelse Fossheim

163 32/19 Ledelsesmodell ved NMH - 19/ Ledelsesmodell ved NMH : Ledelsesmodell ved NMH SAKSFRAMLEGG Saksframlegg for: Sted: Oslo Styret Dato: Møtedato: Saksnr.: 32/19 Arkivref.: 19/ Ledelsesmodell ved NMH I styremøtet 19. juni 2019 behandlet styret en sak om «ledelsesmodell ved NMH valgt eller tilsatt rektor». Bakgrunnen for saken var at inneværende valgperiode utløper 31. juli 2021, og at det ville være nødvendig å starte prosessen, dersom styret skulle ønske å vurdere å endre ledelsesmodell. Som bakgrunn for saken ligger også at det forrige styret gjennomførte en utredning av spørsmålet og konkluderte med 9 mot 1 stemme å videreføre ledelsesmodellen med valgt rektor. Det er således ikke noe spesielt som tilsier at styret må gjøre en ny vurdering av spørsmålet, men direktør og rektor fant det naturlig å informere styret om prosessen i forrige styreperiode og gi mulighet for å ta saken opp til vurdering. Styrets vedtak 19. juni lyder: Styret ber om at saken om ledelsesmodell på institusjonsnivå utredes nærmere og at det legges frem en plan for prosessen i oktober Selv om det ikke framgår eksplisitt av vedtaket, synes det underforstått, på grunnlag av diskusjonen i møtet, at styret ikke ser for seg en endring av ledelsesmodell i 2021, men at den videre utredning skal ha som formål å forberede for en eventuell endring fra Det ble altså gjort en utredning av saken i siste året av forrige styreperiode. Materiale fra denne utredningen og den påfølgende høringsrunden fulgte som vedlegg til styresaken 19. juni. De formelle og faktiske sider ved de to ledelsesmodellene som er mulige etter loven, synes å være ganske godt kartlagt i den forrige utredningsrunden og det foreligger ikke nå vesentlige nye momenter som bør vektlegges. Derimot innebar den forrige utredningsrunden ikke en full gjennomgang av hvilke organisatoriske konsekvenser et eventuelt skifte av modell vil og bør ha for NMH. Dette vil være et relativt betydelig utredningsarbeid som må involvere hele organisasjonen og som må antas å ta minst ett år. Et slikt utredningsarbeid vil være ressurskrevende og igangsetting av arbeidet bør derfor være basert på en rimelig sannsynlighet for at det faktisk er aktuelt å endre modell. Framgangsmåten ved de øvrige institusjoner som har endret ledelsesmodell synes å ha vært at det først er gjort et prinsippvedtak om modell, og deretter en detaljert utredning av ny organisasjonsmodell. Når saken ble fremmet i junimøtet, var det med tanke på en slik prosess. Så skal det bemerkes at selv om de fleste institusjoner har valgt en slik fremgangsmåte, er det neppe tvil om at en fullstendig utredning av framtidig organisasjonsmodell vil gi et vesentlig bedre grunnlag for å velge ledelsesmodell Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: Saksbehandler Org. nr: PB 5190, Majorstua E: post@nmh.no Kjetil Solvik NO-0302 OSLO nmh.no E: kjetil.solvik@nmh.no T:

164 32/19 Ledelsesmodell ved NMH - 19/ Ledelsesmodell ved NMH : Ledelsesmodell ved NMH Dersom vi skulle sette i gang et slikt utredningsarbeid nå, vil en realistisk tidsplan innebære at tidligst mulige oppstart er i vårsemesteret 2020, med sikte på endelig konklusjon før sommeren Det vil innebære at utredningen pågår samtidig med rektorvalget våren 2021, med konklusjon rett før ny rektor og nytt styre skal tiltre, samtidig som den nye ledelses - og organisasjonsmodellen ikke vil bli iverksatt før fire år senere, når enda en ny rektor og enda et nytt styre tiltrer. Det er utvilsomt noen uheldige sider ved en slik tidsplan, som tilsier at saken kanskje bør få ligge noe lengre. I denne saken er det også verdt å legge vekt på at regjeringen i 2018 oppnevnte et utvalg som skal gjennomgå regelverket for universiteter og høyskoler og som blant annet skal foreslå en ny lov om universiteter og høyskoler. Utvalget skal legge fram sitt forslag 1. februar En ny lov vil innebære at hele diskusjonen om ledelsesmodeller for universiteter og høyskoler kommer opp igjen, slik det har gjort ved hver lovendring siden En sannsynlig tidsplan for behandling av lovforslaget tilsier at endelig vedtak vil bli gjort i Stortinget på slutten av vårsesjonen 2021, før stortingsvalget. Det er rimelig grunn til å anta at dette kan innebære nye forutsetninger for valg av ledelses- og organisasjonsmodell for NMH. På dette grunnlaget anbefales det at det ikke settes i gang noen større utredning av ledelses- og organisasjonsmodell nå, men at dette avventes til ny lov er vedtatt. Det vil likevel være god tid med sikte på eventuell endring fra Dersom ny lov skulle innebære vesentlige endringer, er det også rimelig å anta at virkningsdato for en eventuell ny, pålagt ledelsesmodell kan komme til å være tidligere enn Forslag til vedtak: Ny utreding om ledelsesmodell for NMH avventes til ny lov om universiteter og høyskoler er vedtatt. Tove Blix direktør Kjetil Solvik seniorrådgiver 2

165 33/19 Handlingsplan for informasjonssikkerhet og personvern - 19/ Handlingsplan for informasjonssikkerhet og personvern : Handlingsplan for informasjonssikkerhet og personvern SAKSFRAMLEGG Saksframlegg for: Sted: Oslo Styret Dato: Møtedato: Saksnr.: 33/19 Arkivref.: 19/ Handlingsplan for informasjonssikkerhet og personvern I styremøtet fattet styret følgende vedtak i sak 3/19 «Ledelsens gjennomgang 2019»: «Styret tar rapporten fra «Ledelsens gjennomgang 2019» til etterretning, og ber om at det legges frem en oppdatert rapport på styremøtet i juni 2019 og en handlingsplan for det videre arbeidet på styremøtet i oktober 2019.» På styremøtet la NMHs personvernombud frem sak 17/19 «Rapport om personvern og informasjonssikkerhet fra personvernombudet» og styret fattet følgende vedtak: «Styret tar rapporten fra NMHs personvernombud til etterretning.» Vedlagt følger handlingsplan for det videre arbeidet. Den bygger i stor grad på personvernombudets rapport fremlagt på styremøtet i juni. Den sier noe om hva som er gjort og beskriver de prioriterte tiltakene innen personvern og informasjonssikkerhet som har fokus frem mot utgangen av Det er definert en ansvarlig til alle punktene. Neste rapport til styret blir på første styremøtet i Da vil årsrapporten «ledelsens gjennomgang» legges frem. Forslag til vedtak: Styret tar handlingsplan for informasjonssikkerhet og personvern til etterretning. Tove Blix direktør Robert Haugan seksjonssjef Vedlegg: Handlingsplan for informasjonssikkerhet og personvern Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: Saksbehandler Org. nr: PB 5190, Majorstua E: post@nmh.no Robert Haugan NO-0302 OSLO nmh.no E: robert.haugan@nmh.no T:

166 33/19 Handlingsplan for informasjonssikkerhet og personvern - 19/ Handlingsplan for informasjonssikkerhet og personvern : Handlingsplan for informasjonssikkerhet og personvern Handlingsplan for informasjonssikkerhet og personvern Publisering / informasjon opplæring av ansatte og studenter Status Tiltak/handling Ansvarlig Frist Vi har etablert nettsiden som nå inneholder: kontinuerlig Denne nettsiden skal videreutvikles. Her skal alt av hensiktsmessig dokumentasjon rundt informasjonssikkerhet og personvern samles. Oppdateres kontinuerlig. Personvernerklæringer Veiledere for personvern og informasjonssikkerhet for ansatte og studenter Skjema for hendelsesrapportering/avvikshåndtering Kontraktsmal for studenter som bruker egen maskin i NMHprosjekter. Informasjonssikkerhetrådgiver (ISR) v/nmh I tillegg er alle seksjonsledere pålagt å bedrive holdningsskapende arbeid i sine seksjoner. Opplæring og motivering av egne ansatte er veldig viktig i arbeidet med personvern. Risikovurderingen som ble gjennomført er også et nyttig bidrag i opplæring; hvordan tenke sårbarhet, risiko og tiltak innen personvern. Opplæringsplaner skal etableres og holdes løpende oppdatert (dette vil inngå i årshjul - siste pkt i denne handlingsplanen) ISR Sikresiden.no er en nettressurs som er utarbeidet for og av UHsektoren. Sikresiden.no omhandler alle aspekter ved sikkerhet også personvern. «Nasjonal sikkerhetsmåned 2019» er et landsomfattende tiltak fra DIFI hvor man setter fokus på informasjonssikkerhet og personvern. Blant annet inneholder dette et nanolæringskurs. Vi vil vurderer om sikresiden.no i større grad kan benyttes til opplæring. Alle ansatte på NMH er påmeldt og skal delta på dette kurset. ISR ISR

167 33/19 Handlingsplan for informasjonssikkerhet og personvern - 19/ Handlingsplan for informasjonssikkerhet og personvern : Handlingsplan for informasjonssikkerhet og personvern Sikkerhetsorganisasjonen ansvar og kompetanse/opplæring Status Tiltak/handling Ansvarlig Frist Det operative ansvaret for personvern og informasjonssikkerhet er løftet til seksjonsledernivå. En seksjonsleder med operativt ansvar for et behandlingsområde (systemeier) vil være ansvarlig for personvern og sikkerhet for all informasjon innen sitt område. Informasjon kan eksistere i IKT-systemer, på filområder, på intranett, i epost og annen informasjonslagring, -deling og -oversending. Vi vil avholde flere kurs for alle med roller i sikkerhetsorganisasjonen. Vi vil få på plass en kompetanseplan i løpet av høsten. ISR, rektor og direktør Mens roller og ansvar i det vesentlige er på plass på administrasjonssiden, er det behov for nærmere avklaringer av roller og ansvar og opplæring innenfor informasjonssikkerhet og personvern på forskningsundervisningssiden. Informasjonssikkerhetsrådgiver (ISR), tidligere informasjonssikkerhetsansvarlig, har fått en rådgivende rolle. Vi er i en overgangsperiode frem til alle har fått tilstrekkelig opplæring, hvor ISR gradvis overleverer ansvaret. ISR har (sammen med direktør og rektor) hatt flere møter med forskningsadministrasjon/- ledelse i forsøk på å definere forskningsdelen av sikkerhetsorganisasjonen. NSD har nylig holdt kurs for forskningsadministrasjon/- ledelse. De faglige seksjonslederne har også hatt et halvdagsseminar med opplæring for å bedre forstå sin rolle og sitt ansvar.

168 33/19 Handlingsplan for informasjonssikkerhet og personvern - 19/ Handlingsplan for informasjonssikkerhet og personvern : Handlingsplan for informasjonssikkerhet og personvern Vi er i ferd med å få en helhetlig sikkerhetsorganisasjon med roller og ansvarsfordeling på plass, og målet er å få de nye rollene til å fungerer i praksis. Risikovurderinger Status Tiltak/handling Ansvarlig Frist Det er etablert rutiner for praktisk gjennomføring av risikovurderinger. Det er gjennomført risikovurdering av HR, personal og lønn sammen med alle sentrale aktører Det har ikke vært gjennomført systematiske risikovurderinger for ITprosjekter, så her er det nå satt opp tiltak. Som et ledd i samarbeidet mellom NMH og AHO (Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo) deltok også representanter fra AHO i NMH sin risikovurdering. NMH representanter deltok også på AHO sin risikovurdering i studieadministrasjon. Det skal utarbeides en prosjekthåndbok som beskriver hvordan ITprosjekter skal gjennomføres med minstekrav til innebygget personvern og risikovurdering (og eventuelt vurdering av personvernkonsekvenser når det er behov). Koordineres av ISR utføres av systemeiere med bistand fra ISR Sletting Status Tiltak/handling Ansvarlig Frist Generelt sett er de behandlinger som støttes av sektorsystemene (FS, SAP, Agresso og biblioteksystem) godt sikret og tilpasset GDPR, eller er i ferd med å bli det, mens de interne behandlinger ikke er Arbeidet er ikke kommet så langt for egne systemer men nå er planen som følger: Koordineres og følges opp av ISR det i samme grad. Det gjelder spesielt for sletting. å definere lagrings- og slettepolicy for alle behandlinger. Systemeiere er ansvarlige for

169 33/19 Handlingsplan for informasjonssikkerhet og personvern - 19/ Handlingsplan for informasjonssikkerhet og personvern : Handlingsplan for informasjonssikkerhet og personvern Sletting skjer i dag i biblioteksystemet og vil komme i de felles sektorsystemene. Anonymisering har samme effekt som fysisk sletting. Man beholder da statistikker og anonymisering er lettere (og mindre kostbart) å få til enn sletting. Krav til sletting gjelder på alle lagringsformater, i strukturerte IKTsystemer, på filområder, i e-post, i papirarkiv, på Internett, mm. beskrive hvordan man sletter personopplysninger som skal slettes (utarbeide rutiner for sletting). sikre at utarbeidet slettepolicy følges. sine respektive system.

170 33/19 Handlingsplan for informasjonssikkerhet og personvern - 19/ Handlingsplan for informasjonssikkerhet og personvern : Handlingsplan for informasjonssikkerhet og personvern Innsyn Status Tiltak/handling Ansvarlig Frist Rutiner for behandling av innsynsbegjæringer av personopplysninger er utarbeidet, men ikke ferdig tilpasset til NMH. NMH-tilpassing av rutiner for behandling av innsynsbegjæringer Arkivleder og ISR, i samarbeid med PVO Tilgangskontroll Status Tiltak/handling Ansvarlig Frist Det er rollebasert tilgangskontroll som styres av systemeier Der hvor tilgang styres av NMH vil vi innføre rutiner for tilgangskontroll, slik at kun de som har tjenstlig behov for løpende tilgang har det. Rutinen vil inneholde en vurdering av hvem som trenger tilgang (en policy) slik at tilganger faktisk er i henhold til policy. Her vil vi ha en årlig gjennomgang. Respektive systemeiere

171 33/19 Handlingsplan for informasjonssikkerhet og personvern - 19/ Handlingsplan for informasjonssikkerhet og personvern : Handlingsplan for informasjonssikkerhet og personvern Teknisk informasjonssikkerhet Status Tiltak/handling Ansvarlig Frist Sikring av personopplysninger mot eksterne trusler er et veldig viktig aspekt av GDPR. Sektorsystemene er godt sikret av UNINETT og nye sikkerhetstiltak kommer regelmessig, som nå med ny fellestjeneste for identitets- og tilgangsstyring. Vi vil foreta IP-skanning utenfra to ganger i året. Da skannes alle porter for å se om ressurser er for åpent konfigurert. IT-leder / IT-drift Innen og igjen før NMH har behov for en teknisk løsning for å lagre sensitive forskningsdata. NMH tegner nå i september en avtale med UiO på TSD. TSD er en tjeneste for sikker lagring av sensitive forskningsdata som driftes av UiO. forskningsrådgiver

172 33/19 Handlingsplan for informasjonssikkerhet og personvern - 19/ Handlingsplan for informasjonssikkerhet og personvern : Handlingsplan for informasjonssikkerhet og personvern Kontinuerlig forbedring og årshjul Status Tiltak/handling Ansvarlig Veldig mye av dette arbeidet er ikke engangsøvelser men krever løpende/periodisk/årlig oppfølgning. Vi vil få på plass et årshjul for alt arbeidet med informasjonssikkerhet og personvern. Overordnet ansvar: ISR Delansvar: systemeiere og ansatte som inngår i sikkerhetsorganisasjonen. Dokumenter, veiledere og rutiner vil kreve en evaluering og oppdatering Risikovurderingen bør regelmessig oppdateres da risikobilde kan endre seg. Handlingsplaner gjennomgås og tiltak evalueres. Opplæring i personvern og informasjonssikkerhet må repeteres for alle og nye ansatte må få full opplæring i personvern Oslo

173 34/19 Nyvalg av prorektor for perioden / Nyvalg av prorektor for perioden : Nyvalg av prorektor for perioden SAKSFRAMLEGG Saksframlegg for: Sted: Oslo Styret Dato: Møtedato: Saksnr.: 34/19 Arkivref.: 16/ Nyvalg av prorektor for perioden Styret fattet i sitt møte i sak 24/19 følgende vedtak: Det gjennomføres nyvalg av prorektor for perioden Fristen for å fremme forslag til kandidater settes til Dersom det fremmes forslag på mer enn en kandidat, gjennomføres valget som elektronisk valg i perioden Vedlagte brev ble sendt alle ansatte og alle studenter I tillegg har informasjonen vært tilgjengelig på høgskolens nettsider, både for ansatte og studenter, siden denne dato. Publisering av foreslåtte kandidater har også foregått på høgskolens nettsider, og det er i tillegg blitt kunngjort i Etter noter. Det var ved fristens utløp fremmet forslag bare på én kandidat, Morten Halle. Forslaget var stilt av Peter Tornquist, Tove Blix og Darla Crispin. Det fremgår av valgreglementet: Dersom det bare er fremmet et forslag på en rektor/prorektorkandidat, anses disse som valgt dersom mer enn halvparten av høgskolens styres medlemmer stemmer for dette. Forslag til vedtak: Morten Halle anses som valgt til prorektor ved Norges musikkhøgskole for perioden Tove Blix direktør Cathrine Bøgestub seksjonssjef Vedlegg: Nyvalg på prorektor Valgreglement-nmh-rev-2018 Nominasjon til prorektor Nyvalg av prorektor - protokoll fra valgstyret Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: Saksbehandler Org. nr: PB 5190, Majorstua E: post@nmh.no Karl Gunnar Ekblad NO-0302 OSLO nmh.no E: karl.g.ekblad@nmh.no T:

174 34/19 Nyvalg av prorektor for perioden / Nyvalg av prorektor for perioden : Nyvalg på prorektor Til studenter og ansatte ved Norges musikkhøgskole NMH, Nyvalg på prorektor for perioden 1. januar juli 2021 Hilde Ringlund fratrer vervet som prorektor ved årsskiftet, og valgstyret ved NMH utlyser herved til nyvalg på prorektor for det gjenstående halvannet året av inneværende rektoratsperiode. Fristen for å foreslå kandidater er mandag 23. september Hva vil være prorektors oppgaver? Prorektor er en del av rektoratet og deltar i rektoratsmøter. Prorektor er rektors stedfortreder i styremøter og eventuelt andre møter av formell karakter. Hun/han er leder av innstillingsrådet for faglige stillinger og medlem av ansettelsesutvalget. Vervet som prorektor regnes som 20 % stilling. Hvem kan foreslå kandidater? Studenter og tilsatte som har stemmerett ved valget kan foreslå kandidater. Forslaget må signeres av minimum tre forslagsstillere. Hvem har stemmerett? Den som er registrert som student og har betalt semesteravgift ved NMH for høsten 2019 har stemmerett. Tilsatte i minst 35 % stilling samt professor II i 20 % stilling er stemmeberettiget, forutsatt at man er tilsatt på valgdagen. Det er restriksjoner for korttidstilsatte og tilsatte som har permisjon for å arbeide utenfor høgskolen (se NMHs valgreglement 5). Hvem kan foreslås? Det er ingen begrensninger i hvem som er valgbar til prorektor. Vanligvis foreslås og velges rektor og prorektor under ett. Siden dette er et suppleringsvalg, skal ny prorektor inngå i det nåværende rektoratet. Valgstyret oppfordrer forslagsstillere til å forespørre kandidatene på forhånd. For eksterne kandidater må det foreligge skriftlig samtykke fra vedkommende. Se for øvrig NMHs valgreglement 19. Hvordan går man fram for å foreslå kandidater? Forslag leveres/sendes på epost til Karl Gunnar Ekblad karl.g.ekblad@nmh.no som er valgstyrets sekretær. Forslaget skal inneholde: - Navn på kandidaten - Opplysninger om hvorvidt kandidaten er forespurt og har sagt seg villig - Navn og signatur fra minimum tre/maksimum ti forslagsstillere Forslagene offentliggjøres fortløpende på hjemmesidene.

175 34/19 Nyvalg av prorektor for perioden / Nyvalg av prorektor for perioden : Nyvalg på prorektor Når og hvordan gjennomføres valget? Valget gjennomføres som elektronisk valg i perioden 28. oktober 1. november Hvis det bare er fremmet forslag på én kandidat, anses denne som valgt dersom styrets flertall stemmer for dette. For ytterligere informasjon om valgreglementet, se lenke: pdf Vennlig hilsen valgstyret Anne Katrine Bergby Bjørn Løken Siri Storheim Cathrine Bøgestub

176 34/19 Nyvalg av prorektor for perioden / Nyvalg av prorektor for perioden : Valgreglement-nmh-rev-2018 VALGREGLEMENT FOR NORGES MUSIKKHØGSKOLE (sist revidert i styret 8. mars 2018) Kap. 1. Generelle bestemmelser. 1. Reglementets anvendelsesområde Reglementet gjelder for valg av styret og rektor/prorektor. 2. Valgperiode Valgperiodene er 4 år for tilsatte i undervisnings- og forskerstilling og for tekniskadministrativt tilsatte. For studenter er valgperioden ett år. 3. Valgstyret Høgskolens styre oppnevner et valgstyre som har ansvaret for gjennomføring av valg av rektor/prorektor og styret. Valgstyret skal ha representanter fra alle grupper som er stemmeberettigede. 4. Manntall Direktøren har ansvaret for at det foreligger oppdatert oversikt over de stemmeberettigede. 5. Stemmerett for tilsatte 1. Stemmeberettiget er tilsatte i minst 35 % stilling samt professor II i 20% stilling. Avgjørende for stemmerett er at man er tilsatt på valgdagen. Stemmerett har likevel ikke den som er tilsatt for mindre enn ett år, dersom ikke vedkommende har vært i sammenhengende tilsettingsforhold ved høgskolen i minst ett år når valget holdes. 2. Stemmerett faller bort for den som har permisjon fra sin stilling for å arbeide utenfor høgskolen. 6. Valgbarhet og plikt til å ta imot valg for tilsatte 1. Valgbar er den som har tiltrådt valgdagen. 2. Valgbar er den som er tilsatt i minst 35 % stilling. For valg til rektor og prorektor gjelder 19, pkt Tilsatte som blir valgt til tillitsverv etter dette reglementet, har plikt til å ta imot vervet. Den som tidligere har hatt et verv, kan nekte gjenvalg til dette for en like lang periode som han eller hun har fungert sammenhengende i vervet. Varamedlem som har møtt som medlem minst halve valgperioden kan kreve seg fritatt for valg som medlem i neste periode. Hvis endring i stilling fører til opphør av valgbarhet, skal den valgte fratre tillitsvervet.

177 34/19 Nyvalg av prorektor for perioden / Nyvalg av prorektor for perioden : Valgreglement-nmh-rev Valgbarhet og stemmerett for studenter 1. Valgbar er student som har betalt semesteravgift og er minimum halvtidsstudent. Student som er foreslått som kandidat ved et valg, må gi beskjed senest en uke etter melding om forslaget, dersom vedkommende ikke er villig til å motta valg. Student som tar imot valg etter dette reglement, har plikt til å fungere i vervet for hele valgperioden så lenge vedkommende er valgbar, med mindre det foreligger grunnlag for fritak. 2. Den som er registrert som student og har betalt semesteravgift ved institusjonen for det semesteret valget gjennomføres i, har stemmerett ved valg av representant for studentene. Dette gjelder likevel ikke den som har stemmerett etter 5. 8 Valgoppgjørsform Valgene foretas som preferansevalg. 9. Forslag på kandidater 1. For forslag på rektor/prorektor gjelder bestemmelsene i 19, pkt Enhver som har stemmerett ved et valg, kan fremme forslag på enhver valgbar person til valget. 3. Valgstyret setter frist for å fremme forslag på kandidater. 10. Fremgangsmåte ved valget 1. Forslag på kandidater må være innkommet til valgstyret innen den fastsatte frist. 3. Når valgstyret mottar forslag på kandidater, skal de foreslåtte kandidater straks underrettes om dette. Forslag på kandidater kunngjøres fortløpende. 2. Ved preferansevalg skal stemmesedler inneholde navnene på alle de foreslåtte kandidater, og velgeren skal angi hvilke kandidater som ønskes valgt, i prioritert rekkefølge. 4. Valgstyret utarbeider stemmesedler med de foreslåtte kandidater i alfabetisk rekkefølge. 5. Foran navnet på kandidatene skal velgeren sette tallene 1, 2, 3 osv. som uttrykk for den preferanse velgeren har for kandidaten. Velgeren avgjør selv hvor mange kandidater som skal prioriteres. 6. Har noen i tillegg ført opp andre navn enn de som er oppført på den utdelte stemmeseddel, skal disse regnes som uskrevne. Stemmesedler som har feil utover dette, skal forkastes. 11. Valgoppgjørsform ved valg av flere representanter 1. Antallet avgitte stemmer divideres med antallet representantplasser økt med 1. Kvotienten økes med 0,1. Resultatet kalles valgtallet. Ved elektronisk valg kan det benyttes flere desimaler og tilsvarende mindre tillegg for å beregne valgtallet. 2. Deretter telles opp hvor mange stemmer hver enkelt kandidat har fått på førsteplass. Har noen fått så mange stemmer at han når opp til valgtallet, er han valgt til representant.

178 34/19 Nyvalg av prorektor for perioden / Nyvalg av prorektor for perioden : Valgreglement-nmh-rev Har ingen kandidat fått så mange førstestemmer at han er valgt, og står det igjen flere kandidater enn det skal velges representanter, skal den kandidat som har lavest stemmetall som nr. 1 strykes fra alle stemmesedlene. Har to eller flere kandidater i slike tilfeller likt stemmetall, avgjøres det ved loddtrekning hvem som skal strykes. 4. På de stemmesedler der den strøkne opprinnelig sto først, skal det telles opp hvem som har rykket opp på førsteplass. Dette regnes som førstestemmer og kommer i tillegg til førstestemmene fra første opptelling. Er ikke dette tilstrekkelig til at noen kandidat når opp til valgtallet, skal den som nå har det laveste stemmetallet på førsteplass strykes. En fortsetter slik inntil en kandidat når opp til valgtallet. 5. Når en kandidat på denne måten er valgt, skal det telles hvem som står på andreplassen på de stemmesedler der den valgte sto øverst. I oppgjøret skal disse regnes som førstestemmer for vedkommende kandidat, men disse stemmene teller bare med redusert vekt. 6. En stemmeseddels reduserte vekt kommer en fram til ved å dividere stemmeoverskuddet (antall førstestemmer fratrukket valgtallet) med antall førstestemmer. Dette vekttallet multipliserer en så med stemmeseddelens tidligere vekt. 7. Slik skal en fortsette med strykning av kandidater og med tildeling av overskuddsstemmer fra de valgte inntil det fastsatte antallet er valgt. 8. Første vararepresentant utpekes i et nytt valgoppgjør der en går frem som om det skulle velges en representant mer enn det som er fastsatt. Ved dette oppgjøret skal en kandidat som er valgt som representant ikke strykes etter reglene i nr. 10. Den kandidat som først når opp til valgtallet og som ikke er valgt til representant, er valgt til første vararepresentant. 9. De følgende vararepresentanter utpekes på tilsvarende måte, inntil det er valgt det fastsatte antallet vararepresentanter. 12 Fremgangsmåte ved preferansevalg av enkeltrepresentant 1. Dette reglementets 11 nr. 1-7 gjelder tilsvarende. 2. Ved preferansevalg av enkeltrepresentant er den kandidat valgt som har fått flere førstestemmer enn halvparten av de godkjente stemmene. 3. Har ingen kandidat fått et tilstrekkelig antall førstestemmer, strykes den kandidat som har fått færrest førstestemmer, og på de stemmesedler hvor den strøkne sto først, skal det telles opp hvem som har rykket opp på førsteplass. Dette regnes som førstestemmer som kommer til tillegg til førstestemmene fra første opptelling. Dette pågår til en kandidat er valgt etter første ledd. Har to eller flere kandidater samme antall førstestemmer, avgjøres det ved loddtrekning hvem som skal strykes. 13. Stemmerettskategorier Følgende stemmerettskategorier utgjør egne valgkretser: a. Fast tilsatte i undervisnings- og forskerstilling mer enn 35 % b. Teknisk og administrative tilsatte c. Studenter som har betalt semesteravgift Direktøren avgjør i tvilstilfelle om en stilling skal regnes som faglig eller teknisk administrativ.

179 34/19 Nyvalg av prorektor for perioden / Nyvalg av prorektor for perioden : Valgreglement-nmh-rev Velger som nektes å avgi stemme 1. Den som nektes å avgi stemme fordi det legges til grunn at vedkommende ikke har stemmerett, skal likevel gis anledning til å avgi stemme. Innsigelser mot manntallet behandles av valgstyret før opptelling gjennomføres. I de tilfellene vedkommende får stemmerett etter behandling i valgstyret, endres manntallet og vedkommende gis anledning til å avgi stemme før opptelling. Får vedkommende fortsatt ikke stemme etter behandling i valgstyret, skal papirstemmeseddel legges i særskilt lukket konvolutt og påføres velgerens navn. Slike stemmesedler oversendes valgstyret, som oppbevarer dem på forsvarlig vis med sikte på mulig klage, jf Valgprotokoll 1. Resultatet av valg skal føres inn i valgprotokoll som underskrives av valgstyret. 2. Resultatet av valg kunngjøres straks av valgstyret. 16. Uttreden i valgperioden 1. Den som slutter i tilsettingsforhold ved høgskolen, trer ut av det verv vedkommende er valg til. Dette gjelder også den som av andre grunner taper sin valgbarhet til vedkommende verv. 2. Den som har permisjon for å arbeide i stilling utenfor høgskolen, trer ut av verv i permisjonsperioden. 3. Vedkommende organ kan etter søknad frita et medlem fra verv for resten av valgperioden når tungtveiende arbeids- eller velferdsmessige grunner tilsier dette. 4. Suppleringsvalg holdes bare dersom det ikke er mulig å supplere fra varamedlemslisten. 17. Kjønnsmessig balanse 1. Ved flertallsvalg og preferansevalg skal Likestillingslovens krav om kjønnsmessig balanse være oppfylt innen den enkelte valgkrets. Skal det velges 4 medlemmer eller flere fra valgkretsen, skal hvert kjønn være representert med minst 40 % blant dem som velges. Skal det velges 2 eller 3 medlemmer fra valgkretsen, skal begge kjønn være representert. Disse krav gjelder også ved valg av varamedlemmer. 2. Viser det seg ved opptellingen ved preferansevalg eller flertallsvalg at et kjønn vil få færre representanter enn dette, rykket kandidater fra det underrepresenterte kjønn som det er avgitt stemmer for, opp inntil man har oppnådd slik balanse. Dette skjer ved at gjenstående kandidater fra det kjønn som har fått fylt sitt maksimale antall representanter strykes iht til reglene i 11.3, før kandidater fra det underrepresenterte kjønn strykes. 18. Klage 1. Klage må være mottatt senest åtte dager etter at valgresultatet er kunngjort. 2. Hvis det er gjort feil som kan ha hatt vesentlig betydning for valgutfallet, og denne ikke lar seg rette opp ved ny opptelling, kan valgstyret fastsette at det skal holdes nytt valg. Dette skal holdes så snart som mulig. 3. Styret er klageinstans.

180 34/19 Nyvalg av prorektor for perioden / Nyvalg av prorektor for perioden : Valgreglement-nmh-rev-2018 Kap. 2. Valg av rektor og prorektor 19. Valgmåte og valgbarhet 1. Det foreligger ingen begrensning i hvem som er valgbar til rektor og prorektor, jf. Universitets- og høyskolelovens 10-2 nr.1. Ingen kan gjenvelges som rektor eller prorektor hvis vedkommende vil ha fungert i vervet i et sammenhengende tidsrom på åtte år ved den nye valgperiodens begynnelse. 2. Fratrer rektor eller prorektor mer enn ett år før funksjonstiden er ute, foretas nyvalg for den tid som er igjen. 3. Rektor og prorektor velges under ett. 4. Forslag skal inneholde både rektor- og prorektorkandidat. 5. Tidspunkt for valget og frist for å fremme forslag fastsettes av styret. Valg av rektor og prorektor foretas før valg av tilsattemedlemmer til styret. 6. Forslagsrett har stemmeberettigede tilsatte og studenter. Forslaget må være underskrevet av minst 3 og høyst 10 stemmeberettigede. 7. Blir det foreslått en kandidat som ikke er tilsatt ved Norges musikkhøgskole eller som kan kreve seg fritatt etter universitets- og høyskolelovens 9-5, må forslaget være vedlagt skriftlig samtykke fra vedkommende. Et slikt samtykke kan ikke trekkes tilbake. Den som har plikt til å motta valg, men ikke ønsker valg, kan kreve dette opplyst på stemmeseddelen. 8. Forslag på kandidater offentliggjøres fortløpende. 9. Valgene gjennomføres som elektronisk valg eller urnevalg. 10. Stemmene telles særskilt for følgende tre grupper, og vektes slik: a. Tilsatte i undervisnings- og forskerstilling 60 % b. Teknisk og administrativt tilsatte 20 % c. Studenter 20 % 11. Før valget skal det holdes møte der kandidatene presenteres for høgskolens tilsatte og studenter. 12. Dersom det bare er fremmet et forslag på en rektor/prorektorkandidat, anses disse som valgt dersom mer enn halvparten av høgskolens styres medlemmer stemmer for dette. Dersom slikt flertall ikke foreligger, startes valgprosessen på ny. Kapittel 3. Valg til styret 20. Styrets sammensetning Styret ved Norges musikkhøgskole består av: - Rektor, styrets leder - Tre representanter for de fast tilsatte i undervisnings- og forskerstilling - En representant for de teknisk og administrative tilsatte - Fire eksterne representanter - To representanter for studentene

181 34/19 Nyvalg av prorektor for perioden / Nyvalg av prorektor for perioden : Valgreglement-nmh-rev Valgform og valgtidspunkt. Forslag på eksterne kandidater 1. Valget foretas etter valg av rektor/ prorektor. Valget foretas særskilt for de tre grupper av tilsatte. Valg av tilsatte avholdes som preferansevalg og gjennomføres som elektronisk valg eller urnevalg. 2. Valg av representanter for studentene avholdes etter rektor/prorektorvalg. 3. Direktøren sørger for at det fremmes forslag på eksterne medlemmer til styret. Slike forslag behandles i høgskolens styre. Det vises til universitets- og høyskolelovens 9-4, nr. 6 om valg av eksterne representanter. 22. Valgbarhet for administrative ledere Ved valg av representanter til styret er følgende administrative ledere ikke valgbare: Direktør, seksjonssjefer og biblioteksjef.

182 34/19 Nyvalg av prorektor for perioden / Nyvalg av prorektor for perioden : Nominasjon til prorektor

183 34/19 Nyvalg av prorektor for perioden / Nyvalg av prorektor for perioden : Nyvalg av prorektor - protokoll fra valgstyret

184 Dette punktet på sakslisten er unntatt offentlighet. Vedtakssaker - Utvidelse av stilling og ny kallelse av Dag Jensen til stilling som professor II i fagott :

185 versitets- og høgskolepedagogikk - 19/ Forslag til stillingsbetenkning professor/førsteamanuensis i universitets- og høgskolepedagogikk : Forslag til stillingsbetenkning professor/førsteamanuensis i universitets- og høgskolepedagogikk SAKSFRAMLEGG Saksframlegg for: Sted: Oslo Styret Dato: Møtedato: Saksnr.: 36/19 Arkivref.: 19/ Forslag til stillingsbetenkning professor/førsteamanuensis i universitets- og høgskolepedagogikk Det er forslått å utlyse en bistilling som professor eller førsteamanuensis i universitets- og høgskolepedagogikk. Universitets- og høgskoleloven åpner for ansettelse på åremål i bistillinger, og det foreslås en 20 % stilling for en åremålsperiode på fire år. NMH har de siste ca. 20 årene hatt tilknyttet ekstern kompetanse på dette området i form av en bistilling. Den siste som hadde disse oppgavene som bistilling, gikk inn i en fast stilling ved fagseksjon for musikkpedagogikk og musikkterapi i mars Han har også ivaretatt dette fagområdet etter ansettelsen, men det er nå ønskelig på nytt å legge disse oppgavene til en bistilling. Endring i forskrift om ansettelse og opprykk i undervisning- og forskerstillinger, gjeldende fra , tydeliggjør også behovet for å ha en dedikert ressurs til nettopp dette fagområdet. Det legges her større vekt enn tidligere på dokumentasjon av utdanningsfaglig kompetanse ved vurdering av kompetanse som professor eller førsteamanuensis. Videre lyder forskriftens 1-1 første ledd siste punktum nå: «Alle utdanningsinstitusjoner skal utvikle nærmere kriterier for ansattes utdanningsfaglige kompetanse og hvordan denne skal dokumenteres.» Ut fra gjeldende faglig stillingsplan vil stillingen inngå i de to årsverkene som er satt av til bistillinger etter «div/varierende behov» i seksjon for musikkpedagogikk og musikkterapi. Forslag til vedtak: Styret godkjenner stillingsbetenkning for 20 % stilling som professor II / førsteamanuensis II i universitets- og høgskolepedagogikk for en åremålsperiode på fire år. Tove Blix direktør Cathrine Bøgestub seksjonssjef Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: Saksbehandler Org. nr: PB 5190, Majorstua E: post@nmh.no Karl Gunnar Ekblad NO-0302 OSLO nmh.no E: karl.g.ekblad@nmh.no T:

186 versitets- og høgskolepedagogikk - 19/ Forslag til stillingsbetenkning professor/førsteamanuensis i universitets- og høgskolepedagogikk : Forslag til stillingsbetenkning professor/førsteamanuensis i universitets- og høgskolepedagogikk Vedlegg: Forslag til stillingsbetekning - Professor eller førsteamanuensis II i høgskolepedagogikk høst 2019 Faglig stillingsplan Program for merittering av utdanningsfaglig kompetanse

187 iversitets- og høgskolepedagogikk - 19/ Forslag til stillingsbetenkning professor/førsteamanuensis i universitets- og høgskolepedagogikk : Forslag til stillingsbetekning - Professor eller førsteamanuensis II i høgskolepedagogikk høst 2019 Forslag til STILLINGSBETENKNING FOR PROFESSOR II / FØRSTEAMANUENSIS II I HØGSKOLE-/UNIVERSITETS- OG HØGSKOLEPEDAGOGIKK Stillingens omfang og innhold Stillingen har et omfang på 20 % av hel stilling og skal besettes på åremål for en periode på 4 år. Stillingens fagområde er høgskole-/universitets- og høgskolepedagogikkpedagogikk, med vekt på høyegre musikk- -/og kunstfagutdanning. Arbeidsoppgaver Arbeidsoppgavene omfatter undervisning og veiledning på Norges musikkhøgskoles basiskurs i høgskolepedagogikk og programmet for merittering av utdanningsfaglig kompetanse (se nærmere beskrivelse av meritteringsprogrammet her: link), samt faglig koordinering a v de to programmene. Arbeidsoppgavene er i noen grad tidsmessig fleksible og kan tilpasses forpliktelser i hovedstilling. Fordeling av arbeidstiden på oppgavene undervisning, veiledning og koordinering avtales nærmere. Kvalifikasjoner Det kreves kompetanse som professor eller førsteamanuensis i pedagogikk, med vekt på høgskole-/universitets- og høgskolepedagogikk, samt relevant undervisnings- og veiledningserfaring. Det faglige personalet ved Norges musikkhøgskole omfatter både personale tilsatt på grunnlag av kunstneriske kvalifikasjoner (ca. 70 %) og personale tilsatt på grunnlag av vitenskapelige kvalifikasjoner (ca. 30 %). Søkere må dokumentere, eventuelt redegjøre for, forutsetninger for å kunne veilede faglig tilsatte innen utøvende og skapende musikk- og /kunstfagutdanning. Søkere må videre dokumentere relevant fagadministrativ erfaring. Arbeidsspråket er til vanlig norsk, men det kan også være aktuelt med undervisning og veiledning på engelsk. Ved vurdering av søkerne vil det bli lagt vekt på - Faglig kompetanse og vitenskapelig produksjon innenfor fagområdet - Relevant erfaring - Erfaring med digital læring og studentaktive læringsformer - Forutsetninger for å arbeide med undervisning og veiledning av kunstfaglig personale - Evne og vilje til å bidra til utviklingen av fagområdet ved NMH - Personlig egnethet og motivasjon for stillingen

188 iversitets- og høgskolepedagogikk - 19/ Forslag til stillingsbetenkning professor/førsteamanuensis i universitets- og høgskolepedagogikk : Forslag til stillingsbetekning - Professor eller førsteamanuensis II i høgskolepedagogikk høst 2019 Søkernes kvalifikasjoner vil bli vurdert av en bedømmelseskomite. Prøveforelesning kan bli aktuelt som del av vurderingsprosessen. Aktuelle søkere vil bli innkalt til intervju. Generelt Stillingen er underlagt de regler som til enhver tid gjelder for antilsatte ved Norges musikkhøgskole. Stilling som førsteamanuensis lønnes fra kr per år i 20 % stilling, mens stilling som professor lønnes fra kr per år i 20 % stilling. Det trekkes 2 % som innskudd til Statens pensjonskasse. Norges musikkhøgskole har relativt få kvinnelige professorer og førsteamanuenser. Kvinner oppfordres derfor spesielt til å søke. Ved tilnærmet like kvalifikasjoner vil kvinnelig søker bli foretrukket framfor mannlig søker. Den statlige arbeidsstyrken skal i størst mulig grad gjenspeile mangfoldet i befolkingen. Det er derfor et personalpolitisk mål å oppnå en balansert alders- og kjønnssammensetning og rekruttere personer med innvandrerbakgrunn. Personer med innvandrerbakgrunn oppfordres derfor til å søke stillingen. Norges musikkhøgskole er IA-bedrift. Vi gjør oppmerksom på at opplysninger om søkerne kan offentliggjøres selv om søkeren har bedt om ikke å bli oppført på offentlig søkerliste, jf. offentlighetsloven 25 pkt. 2. Søkerne vil i så tilfelle bli varslet om dette. Nærmere opplysninger om stillingen kan fås ved henvendelse til viserektor for utdanning Morten Halle, telefon eller pr e-post til morten.halle@nmh.no. Field Code C Søknad Søknaden leveres elektronisk og skal inneholde: - Søknadsbrev - CV - Fullstendig publikasjonsliste - Dokumentasjon av formelle kvalifikasjoner. Aktuelle søkere kan bli bedt om å levere ytterligere dokumentasjon av faglige kvalifikasjoner. Søknadsfrist er 17xx.11xx.2019.

189 36/19 Forslag til stillingsbetenkning professor/førsteamanuensis i universitets- og høgskolepedagogikk - 19/ Forslag til stillingsbetenkning professor/førsteamanuensis i universitets- og høgskolepedagogikk : Faglig stillingsplan STILLINGSPLAN FOR UNDERVISNINGS- OG FORSKERSTILLINGER VED NORGES MUSIKKHØGSKOLE (Fastsatt av styret 28. februar 2012) Stillingsplanen skal: - gi grunnlag for realistisk og langsiktig planlegging av bemanning, på institusjonsnivå og for den enkelte fagseksjon - gi grunnlag for realistisk budsjettering, innenfor gjeldende og forventede økonomiske rammer - gi nødvendig fleksibilitet til å kunne tilpasse studieportefølje, FoUinnsats og bemanning til endrede behov, og til endringer i økonomiske rammevilkår - avklare noen prinsipielle forhold mht for eksempel stillingskategorier, kompetansenivåer, bruk av åremål og andre midlertidige tilsettinger - sikre rimelig likebehandling på tvers av fagområder og fagseksjoner Norges musikkhøgskole Postboks 5190 Majorstua NO-0302 Oslo Tel: Faks: mh@nmh.no Bankgiro: Besøksadresse Slemdalsveien 11 Stillingsplan må revideres jevnlig, i takt med endrede behov og endrede forutsetninger. Det er en forutsetning at den faglige stillingsplanen er avstemt med til enhver tid gjeldende langtidsbudsjett og studiedimensjoneringsplan. På et overordnet nivå skal stillingsplanen angi en retning og samtidig være bindende for ressursdisponering og samlet stillingstall. På detaljplan vil det ved enhver stillingsutlysning være nødvendig både å ta hensyn til årets budsjett og gjøre en vurdering av den aktuelle situasjonen mht stillingsstørrelse, kompetansenivå, tilsettingsform (fast/midlertidig) og for så vidt om det i det hele tatt er behov for stillingen som er angitt i stillingsplanen eller om det heller er behov for andre stillinger for den nærmeste perioden. De følgende overordnede prinsipper legges til grunn: 1. Norges musikkhøgskole skal benytte følgende kompetansekategorier ved utlysing av og tilsetting i faglige stillinger: - professor - dosent - førsteamanuensis - førstelektor - universitetslektor I tillegg vil det være aktuelt å tilsette i stipendiatstillinger og post doc.-stilinger. 2. Førstestillingsnivået skal normalt være laveste kompetansenivå ved utlysing av stillinger for undervisning i hovedemner. For de fleste

190 36/19 Forslag til stillingsbetenkning professor/førsteamanuensis i universitets- og høgskolepedagogikk - 19/ Forslag til stillingsbetenkning professor/førsteamanuensis i universitets- og høgskolepedagogikk : Faglig stillingsplan fagområder vil førsteamanuensiskompetanse være det mest aktuelle, men for enkelte fagområder vil førstelektorkompetanse kunne være mer relevant. I visse fag kan stillinger lyses ut som universitetslektorstillinger. 3. Hvilke kompetansekrav som skal stilles for enkeltstillinger og hvilke tilsettingsforhold som skal benyttes fastsettes for den enkelte stilling ved utlysning. Det forutsettes at alle utlysinger ligger innenfor prinsippene i denne stillingsplanen og de økonomiske rammer som er fastsatt i budsjettvedtak i form av langtidsbudsjett og budsjett for det enkelte år. 4. Professorater der skapende eller utøvende kunstnerisk kompetanse inngår som et vesentlig element i kompetansekravet skal vanligvis utlyses som åremålsstillinger. Åremålsstillinger kan også tas i bruk på førstestillingsnivå, etter vurdering i det enkelte tilfelle. 5. Det må legges vekt på å opprettholde et antall hele stillinger som gjør at NMH tilfredsstiller kravet i NOKUTs tilsynsforskrift om at minst 50 % av årsverkene ska utgjøres av tilsatte i hovedstilling ved institusjonen. 6. Midlertidige tilsettinger (bistillinger inntil 20 %) iht universitets- og høyskolelovens 6.6 kan tas i bruk på alle stillingsnivåer der det er hensiktsmessig og skal normalt være tidsbegrenset til 3-5 år. 7. Assistentlærerordninger tas i bruk der det er hensiktsmessig. 8. Fordeling av FoU-ressurser gjøres iht prinsippene i FoU-utredningen av 1. oktober 2010, jf styrebehandling 28. januar I tråd med forrige punkt, gis universitetslektorer som etter denne dato tilsettes i 50 % stilling eller mer ikke en fast FoU-ressurs, men en ressurs på 10 % av årsverket til faglig oppdatering. Dette får ikke konsekvenser for universitetslektorer tilsatt før denne dato. 10. Tiltak for å bedre kjønnsbalansen i faglige stillinger ved NMH fastsettes i egen handlingsplan. SAMLET STILLINGSPLAN Den følgende stillingsplanen er retningsgivende for disponering av ledige stillingsressurser. Planen må til enhver tid avstemmes med de faktiske undervisningsbehov og de budsjettvedtak som er gjort i budsjett og langtidsbudsjett. Planen omfatter ikke stipendiat- og post.doc.-stillinger. Seksjonsvis fordeling Stillinger - årsverk Blåsere harpe og slagverk 12,6 Strykere 9,5 Dirigering, sang og kirkemus. 12,9 Klaver, akk. og gitar 19,7 Jazz og folkemusikk 11,9 Musikkpedagogikk og musikkter. 12,9 Musikkt., komp og mus.tek 18,0 Disponeres på institusjonsnivå Utvidet FoU nomalnivå 3,5 5,5 Forventet ledighet 1,0 3,0 Til disp for fagl./strat. sats. 3,0 Rektorat 4,0 Hele NMH 111,0 2

191 36/19 Forslag til stillingsbetenkning professor/førsteamanuensis i universitets- og høgskolepedagogikk - 19/ Forslag til stillingsbetenkning professor/førsteamanuensis i universitets- og høgskolepedagogikk : Faglig stillingsplan Stillingsplaner pr seksjon fordelt pr fagområde Blåsere, harpe og slagverk herav professor 1.stilling lektor bistill. * sum st. verv og underv. fløyte 1 1 x 0,2 1,2 0,9 0,3 obo 0,875 0,9 0,6 0,3 klarinett 1 1 x 0,2 1,2 0,9 0,3 fagott 0,5 1 x 0,2 0,7 0,6 0,2 trompet 1 0,5 1,5 1,1 0,5 horn 1 1 x 0,2 1,2 0,9 0,3 trombone 0,875 0,9 0,6 0,3 tuba 0,5 0,5 0,4 0,2 blokkfløyte 0,5 0,5 0,4 0,2 eufonium 1 x 0,2 0,2 0,2 saksofon 0,5 0,5 0,4 0,2 harpe 1 x 0,15 0,2 0,2 slagverk 2 x 0,5 3 x 0,2 1,6 1,3 0,3 div/varierende behov 1,6 1,6 1,6 * bistillinger på alle nivåer fast FoU 3 6,3 3,4 12,6 9,8 2,8 Strykere herav verv og underv. professor 1.stilling lektor bistill. * sum st. fiolin 1 2,5 2 x 0,2 3,9 2,9 1,1 bratsj 1 0,5 1,5 1,1 0,5 kammermusikk 1 1,0 0,7 0,3 cello 1 0,5 1 x 0,2 1,7 1,3 0,5 kontrabass 0,5 0,5 0,4 0,2 div/varierende behov 0,9 0,9 0, ,5 9,5 7,1 2,4 * bistillinger på alle nivåer fast FoU Dirigering, sang og kirkemusikk herav verv og underv. professor 1.stilling lektor bistill. * sum st. sang x 0,2 3,4 2,5 0,9 brukssang mv 2 x 0,2 0,4 0,4 kirkemusikk/orgel 1 2 3,0 2,1 0,9 Dirigering 1 2,5 3 x 0,2 4,1 3,1 1,1 div/varierende behov 2,0 2,0 2,0 * bistillinger på alle nivåer fast FoU 3 6,5 0 3,4 12,9 10,0 2,9 3

192 36/19 Forslag til stillingsbetenkning professor/førsteamanuensis i universitets- og høgskolepedagogikk - 19/ Forslag til stillingsbetenkning professor/førsteamanuensis i universitets- og høgskolepedagogikk : Faglig stillingsplan Klaver, akkompagnement og gitar professor 1.stilling lektor bistill. * sum st. herav verv og underv. Klaver 1 1,5 2 x 0,2 2,9 2,2 0,8 akkompagnement x 0,2 11,2 8,3 2,2 Operarepetisjon 0,5 1 x 0,2 0,7 0,6 0,2 Cembalo 0,5 0,5 0,4 0,2 gitar 1 1 x 0,2 1,2 0,9 0,3 akkordeon 1 x 0,2 0,2 0,2 bruksklaver 5 x 0,3 1,5 1,5 div/varierende behov 1,5 1,5 1,5 * bistillinger på alle nivåer fast FoU 2 8,5 4,0 5,2 19,7 16,2 3,6 Jazz og folkemusikk herav verv og underv. professor 1.stilling lektor bistill. * sum st. Jazz utøv/skap x0,5 4 x 20 7,3 5,4 2,0 folkemusikk 1 2 x 0,5 1 x 20 2,2 1,6 0,6 Improvisasjon 2 x 0,2 0,4 0,4 Støtteinstr. KAMP 2 x 0,13 0,3 0,3 div/varierende behov 1,8 1,8 1,8 2 6,5 0 3,4 11,9 9,4 2,6 * bistillinger på alle nivåer fast FoU Musikkpedagogikk og musikkterapi professor 1.stilling lektor bistill. * sum st. herav verv og underv. Musikkpedagogikk 1 2 3,0 2,1 0,9 Fagdidaktikk 3 0,2 3,2 2,3 0,9 Musikkterapi 1 3 0,2 4,2 3,0 1,2 adm./ledelse 0,5 0,5 0,4 0,2 div/varierende behov 2,0 2,0 2,0 2 8,5 0 2,4 12,9 9,7 3,2 * bistillinger på alle nivåer fast FoU Musikkteori, komposisjon og musikkteknologi professor 1.stilling lektor bistill. * sum st. herav verv og underv. komposisjon x0,5 2 x 0,2 3,4 2,5 0,9 Sats x 0,2 3,2 2,5 0,7 gehør x 0,2 4,2 3,4 0,8 musikkteknologi 1 0,5 0,5 1 x 0,2 2,2 1,7 0,5 musikkhistorie 1 2 3,0 2,1 0,9 mus.form 1 1,0 0,7 0,3 div/varierende behov 1,0 1,0 1,0 5 7,5 3,5 2,0 18,0 13,9 4,1 * bistillinger på alle nivåer fast FoU 4

193 36/19 Forslag til stillingsbetenkning professor/førsteamanuensis i universitets- og høgskolepedagogikk - 19/ Forslag til stillingsbetenkning professor/førsteamanuensis i universitets- og høgskolepedagogikk : Faglig stillingsplan Sum av forslag til stillingsplan fordelt pr seksjon herav verv og underv. professor 1.stilling lektor bistill. * sum st. Blåsere, harpe og slagverk 3,0 6,3 0,0 3,4 12,6 9,8 2,8 Strykere 4,0 4,0 0,0 1,5 9,5 7,1 2,4 Sang, dirigering og kirkemusikk 3,0 6,5 0,0 3,4 12,9 10,0 2,9 Klaver, akk. og gitar 2,0 8,5 4,0 5,2 19,7 16,2 3,6 Jazz og folkemusikk 2,0 6,5 0,0 3,4 11,9 9,4 2,6 Musikkpedagogikk og musikkterapi 2,0 8,5 0,0 2,4 12,9 9,7 3,2 Musikkteori, komposisjon og mus.tek 5,0 7,5 3,5 2,0 18,0 13,9 4,1 fast FoU Alle seksjoner 21,0 47,8 7,5 21,3 97,5 76,1 21,4 * bistillinger på alle nivåer 5

194 fessor/førsteamanuensis i universitets- og høgskolepedagogikk - 19/ Forslag til stillingsbetenkning professor/førsteamanuensis i universitets- og høgskolepedagogikk : Program for merittering av utdanningsfaglig kompetanse

195 fessor/førsteamanuensis i universitets- og høgskolepedagogikk - 19/ Forslag til stillingsbetenkning professor/førsteamanuensis i universitets- og høgskolepedagogikk : Program for merittering av utdanningsfaglig kompetanse

196 fessor/førsteamanuensis i universitets- og høgskolepedagogikk - 19/ Forslag til stillingsbetenkning professor/førsteamanuensis i universitets- og høgskolepedagogikk : Program for merittering av utdanningsfaglig kompetanse

197 fessor/førsteamanuensis i universitets- og høgskolepedagogikk - 19/ Forslag til stillingsbetenkning professor/førsteamanuensis i universitets- og høgskolepedagogikk : Program for merittering av utdanningsfaglig kompetanse

198 7/19 Etatstyring tilbakemelding fra KD - 18/ Etatstyring tilbakemelding fra KD : Etatstyring tilbakemelding fra KD ORIENTERINGSSAK Orienteringssak for: Sted: Oslo Styret Dato: Møtedato: Saksnr.: 7/19 Arkivref.: 18/ Etatstyring tilbakemelding fra KD Vedlagt følger brev fra KD med tilbakemelding til NMH med bakgrunn i årsrapport , tilstandsrapport for høyere utdanning 2019, nøkkeltall for statlige universiteter og høyskoler 2019 og resultatrapportering til DBH. Som en oppfølging av dette har NMH igangsatt en rekke tiltak i 2019 som vil bli gjennomført i løpet av året. Når det gjelder samfunnssikkerhet og beredskap ber KD om at NMH etablerer en plan for å få på plass en virksomhetstilpasset ROS-analyse i 2019, og at det gjennomføres årlige krisøvelser. NMH må lage en skriftlig statusrapport som sendes departementet innen De øvrige igangsatte tiltakene vil bli rapportert i årsrapporten for Tove Blix direktør Cathrine Bøgestub seksjonssjef Vedlegg: brev fra KD - Etatsstyring 2019 Etatsstyring 2019 Tilbakemelding til NMH Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: Saksbehandler Org. nr: PB 5190, Majorstua E: post@nmh.no Cathrine Bøgestub NO-0302 OSLO nmh.no E: cathrine.bogestub@nmh.no T:

199 7/19 Etatstyring tilbakemelding fra KD - 18/ Etatstyring tilbakemelding fra KD : brev fra KD - Etatsstyring 2019 Norges musikkhøgskole Postboks 5190 Majorstua 0302 OSLO Deres ref Vår ref 19/31-54 Dato 28. juni 2019 Etatsstyring Tilbakemelding til Norges musikkhøgskole Vi viser til tildelingsbrevet for 2019, kap. 5.3 om styringsdialogen. Vedlagt er departementets skriftlige tilbakemelding til Norges musikkhøgskole på bakgrunn av bl.a. Årsrapport ( ), Tilstandsrapport for høyere utdanning 2019, Nøkkeltall for statlige universiteter og høyskoler 2019 og resultatrapporteringen til DBH. Departementet forventer at Norges musikkhøgskolen setter i verk nødvendige tiltak for å følge opp tilbakemeldingen. Informasjon om etatsstyring i 2020 formidles i tildelingsbrevet for Med hilsen Rolf L. Larsen (e.f.) avdelingsdirektør Sigrid Tollefsen seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer Kopi Riksrevisjonen Postadresse Postboks 8119 Dep 0032 Oslo postmottak@kd.dep.no Kontoradresse Kirkeg Telefon* Org.nr Avdeling Saksbehandler Sigrid Tollefsen

200 7/19 Etatstyring tilbakemelding fra KD - 18/ Etatstyring tilbakemelding fra KD : Etatsstyring 2019 Tilbakemelding til NMH Etatsstyring 2019 Tilbakemelding til Norges musikkhøgskole Profil og utviklingsstrategi Norges musikkhøgskole (NMH) er en liten og spesialisert vitenskapelig høgskole med en tydelig profil knyttet til musikk. NMH har gjennomgående høy internasjonal kvalitet på både utdanning og forskningsaktiviteten. NMH har også en tydelig tilstedeværelse i samfunnet og offentligheten og bidrar på den måten til god og positiv oppmerksomhet om musikk som fagfelt. Aktiviteten i 2018 vitner om høy oppmerksomhet på utdanningskvaliteten, forskningen og den musikkfaglige og kunstneriske utviklingen. Utviklingsavtale Kunnskapsdepartementet viser til utviklingsavtalen mellom departementet og Musikkhøgskolen. Departementets inntrykk er at NMH bruker avtalen aktivt som et strategisk, retningsgivende prioriteringsverktøy. Det er formulert konkrete og målbare tiltak for de fire målområdene og årsrapporten for 2018 danner et godt utgangspunkt for å kunne følge utviklingen i avtaleperioden frem til Flere tiltak i avtalen er under gjennomføring. Kunnskapsdepartementet mener at en god gjennomføring av målområdene i avtalen har potensiale for å gi stor faglig og strategisk gevinst for studenter, ansatte og eksterne som møter NMH gjennom den utadrettede delen av virksomheten. Resultater og måloppnåelse Kvalitet i høyere utdanning NMH er en attraktiv utdanningsinstitusjon og studentene er i stor grad tilfreds med studiekvaliteten. Kunnskapsdepartementet registrerer at NMH arbeider systematisk med kvalitetssystemene ved utdanningene gjennom året og utdanningstilbudet holder høy internasjonal kvalitet. Det er positivt at NMH videreutvikler egen profil og studieportefølje for i økende grad å kunne møte nye og skiftende utdanningsbehov gjennom for eksempel det frie kandidatstudiet. Det er variasjon i gjennomstrømmingen på mastergradsutdanningen ved NMH. Departementet registrerer at små endringer kan gi store utslag i statistikken. Det er bra at NMH har iverksatt en rekke tiltak for å sikre bedre gjennomføring og på den måten sikre forutsigbare og gode studieforhold for studentene. Kunnskapsdepartementet ber om en særskilt omtale av resultatene av tiltaken i neste årsrapport. Kunnskapsdepartementet registrerer at CEMPE (senter for fremragende utdanning i musikkutøving), som startet i 2018, har hatt god oppstart og ser med interesse frem til hva senteret vil bidra med av kunnskap og utvikling på feltet, ikke bare ved NMH men i hele uhsektoren.

201 7/19 Etatstyring tilbakemelding fra KD - 18/ Etatstyring tilbakemelding fra KD : Etatsstyring 2019 Tilbakemelding til NMH Regjeringen ønsker å øke antallet utvekslingsstudenter med Erasmus+ som et særlig satsingsområde. Kunnskapsdepartementet vil peke på at NMH kan bli bedre på internasjonal studentmobilitet og at utveksling er en del av utviklingsavtalen til NMH. Departementet ser imidlertid positivt på økningen i antall Erasmus+-studenter i 2018 fra NMH. Departementet ser frem til å følge utviklingen. Kvalitet i forskning og kunstnesrisk utviklingsarbeid NMHs profil gjør det hensiktsmessig å se kvalitet i forskning sammen med kvalitet i kunstnerisk utviklingsarbeid. Det er gledelig at sentrene CERM, CEMPE og NordART har bidratt til å ytterligere styrke NMHs forskningsmiljøer. Departementet vil også fremheve NMH og CREMAH med tildelingen på 6,7 millioner kroner gjennom Forskningsrådet for den norske delen av EU-prosjektet HOMESIDE (HOMES-based family caregiver-delivered music Intervention for people living with DEmentia): A Randomised Controlled Trial. Departementet registrerer at strategi for forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid ikke ble endelig vedtatt i Departementet ser frem til at arbeidet med strategien fullføres i NMH må fortsatt arbeide for å øke bidragsinntekter fra Forskningsrådet og EU. Det er positivt at styret forventer at dette vil skje de nærmeste årene, bl.a. med bakgrunn i søknader til Forskningsrådet. Til tross for en nedgang fra toppåret 2017, er det også positivt at andre bidrags- og oppdragsinntekter (BOA) per faglige årsverk har økt fra kroner i 2015 til kroner i 2018 for NMH. Av en rekke aktiviteter, har departementet merket seg at styret trekker frem Performance Studies Network Conference 2018, markering av 40 år med musikkterapiutdanning og lanseringen av VIS, et nordisk fagfellevurdert tidsskrift for kunstnerisk utviklingsarbeid. Departementet registrerer at NMH uteksaminerte tre doktorgradskandidater i 2018 og at gjennomstrømmingen gikk betydelig ned. Høyskolen må ha oppmerksomhet om denne utviklingen. Samspill med omverdenen NMH har et omfattende samspill med omverdenen. Departementet registrerer at NMH er opptatt av at samfunnsperspektivet hele tiden er til stede i utdanning og forskning for fornyelse i kultur- og samfunnsliv. NMH har utviklet Lyden gjennom ny podkast og nettportal og institusjonen har en meget omfattende konsertvirksomhet. Institusjonen ønsker å gjøre seg mer synlig og profilert utad og har et samarbeid med en rekke nasjonale og internasjonale konsertarrangører, festivaler og formidlere. Dette er meget positivt. Det er stor politisk oppmerksomhet på FoU i næringslivet og på samarbeid mellom universiteter og høgskoler og arbeidslivet. Dette er blant annet i tråd med Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. NMH har som nevnt over en rekke arenaer for samspill og er deltakere i en rekke samarbeidsarenaer som KD anser som viktig. Departementet også ser en gledelig positiv utvikling av BOA, noe som er bra for en bærekraftig drift.

202 7/19 Etatstyring tilbakemelding fra KD - 18/ Etatstyring tilbakemelding fra KD : Etatsstyring 2019 Tilbakemelding til NMH Departementet ser positivt på at NMH arbeider for å øke kontakten mellom NMH og arbeidslivet, herunder studentenes mulighet for jobbskygging. Departementet er også tilfreds med at samarbeidet med Majorstuen skole har vært vellykket og håper at denne erfaringen også kan komme andre skoler til gode. Digitalisering NMH redegjør for at det fortsatt er et stort potensial for å ta i bruk digitale verktøy i undervisningen, men at det er utfordrende å engasjere deler av lærerstaben i dette. Høyskolen har imidlertid tatt grep for å gjøre institusjonen mer digital, bl.a. et pilotprosjekt i regi av CEMPE og at det er ansatt en prosjektleder med digitale læringsformer som ansvarsområde. Departementet støtter dette arbeidet. Departementet forventer at NMH bidrar til å realisere "Digitaliseringsstrategi for universitetsog høyskolesektoren". Strategien konkretiseres gjennom handlingsplaner som Unit har ansvar for å utarbeide i samarbeid med sektoren. KD forventer at tiltak som egner seg som fellesløsninger også realiseres som fellesløsninger. Kunnskapsdepartementet fastsatte i januar 2019 en ny styringsmodell for informasjonssikkerhet. Unit har ansvar for å følge opp denne. Departementet forutsetter at NMH prioriterer å etterleve gjeldende krav for informasjonssikkerhet og personvern. Institusjonen må ha tilstrekkelig oversikt over risiko til å kunne håndtere denne på en helhetlig og systematisk måte, og at vedtatte tiltak faktisk har effekt. Departementet forventer at styret har en særskilt oppmerksomhet om oppfølgingen av risikostyringen og informasjonssikkerheten. God ressursbruk og forvaltning Departementet vurderer at NMH har god økonomistyring, herunder planer for å redusere avsetningsnivået. Når det gjelder samfunnssikkerhet og beredskap, savner vi imidlertid en helhetlig ROS-analyse og planer for gjennomføring av øvelser. Departementet forutsetter at NMH etablerer en plan for å få på plass en virksomhetstilpasset ROS-analyse i 2019 og gjennomfører årlige kriseøvelser i samsvar med Styringsdokument for arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i kunnskapssektoren. NMH må lage en skriftlig statusrapport som sendes departementet innen 30. november KD merker seg Musikkhøgskolens arbeid med å holde andel ansatte i midlertidige stillinger nede. Dette er i tråd med departementets forventninger til sektoren. NMH vurderer at det er store behov for oppgradering og tilpasning av lokalene. Dette går både på kapasitet og på tekniske oppgraderinger og modernisering. KD viser til at regjeringen høsten 2018 la frem en revidert langtidsplan for forskning og høyere utdanning som også omfattet regjeringens politikk for universitets- og høyskolebygg. Her fremla regjeringen en forventning til universiteter og høyskoler om å vurdere bygg som en innsatsfaktor på lik linje med andre ressurser for forskning og høyere utdanning. Investeringer i universitets- og høyskolebygg skal være kostnadseffektive, men samtidig bidra til innovasjon og klima- og miljøvennlige løsninger. Regjeringen gjentok også her forventningen om at alle universiteter og høyskoler utformer egne campusutviklingsplaner.

203 7/19 Etatstyring tilbakemelding fra KD - 18/ Etatstyring tilbakemelding fra KD : Etatsstyring 2019 Tilbakemelding til NMH Campusutviklingsplanen skal blant annet ligge til grunn for prioritering av byggeprosjekter. Campusutvikling er en viktig del av organisasjonsutviklingen og bør forankres bredt i organisasjonen. KD viser til at campusutvikling er en del av utviklingsavtalen, men at det ikke er lagt frem planer for utvikling av en helhetlig campusutviklingsplan som grunnlag for videre arbeid med utvikling av lokalene. Kunnskapsdepartementet har lenge oppmuntret til samarbeid mellom de kunstfaglige institusjonene og ser positivt på samarbeidsområdene som er utviklet til nå med bl.a. felles personvernombud, felles redelighetsutvalg, felles studentombud. Departementet forventer at denne type samarbeid forsterkes og videreutvikles.

204 8/19 Konseptvalgutredning for Norges musikkhøgskoles arealbehov - 19/ Konseptvalgutredning for Norges musikkhøgskoles arealbehov : Konseptvalgutredning for Norges musikkhøgskoles arealbehov ORIENTERINGSSAK Orienteringssak for: Sted: Oslo Styret Dato: Møtedato: Saksnr.: 8/19 Arkivref.: 19/ Konseptvalgutredning for Norges musikkhøgskoles arealbehov Styret er tidligere blitt orientert om arbeidet med en langsiktig og permanent løsning på NMHs arealbehov i møter 13. desember 2018 og 8. mars Orienteringene i disse møtene har blant annet omfattet - Muntlig og skriftlig referat fra møte med Kunnskapsdepartementet og Statsbygg 13. desember Kopi av brev fra NMH til Kunnskapsdepartementet av 13. februar 2019 om igangsetting av konseptvalgutredning Kunnskapsdepartementet svarte på dette i brev av 10. april 2019, der det ble gitt tilsagn til igangsetting av konseptvalgutredning og der det forutsettes at NMH engasjerer Statsbygg til å gjennomføre konseptvalgutredningen. Brevet er vedlagt til orientering. 28. juni 2019 er det så inngått avtale mellom NMH og Statsbygg om utredningen. Statsbygg har etablert en prosjektgruppe for oppdraget, arbeidet er igangsatt og utredningen forventes å foreligge i mai Det er etablert en intern styringsgruppe for arbeidet ved NMH, bestående av rektor og direktør. Seniorrådgiver Kjetil Solvik koordinerer samarbeidet mellom NMH og Statsbygg. Tillitsvalgte holdes løpende orientert om framdriften i arbeidet. Se ellers vedlagte avtale for nærmere beskrivelse av oppdraget. Dersom utredningen konkluderer med et arealbehov som tilsier en prosjektramme på mer enn 750 mill. kroner, er det nødvendig med en egen kvalitetssikringsprosess for utredningen. Det vil ta ytterligere ett år. Dersom utredningen konkluderer med en prosjektramme på under 750 mill. kroner, vil neste fase være en prosjektavklaring i KD og andre involverte departementer, før vi eventuelt kan gå videre med et forprosjekt. Den inngåtte utredningsavtalen med Statsbygg har en estimert ramme på kr 2 mill., inkludert MVA. Dette vil påløpe dels i 2019 og dels i Det er ikke satt av midler til dette i budsjettet, men dette planlegges ført på budsjettposten for leie av tilleggsarealer, som ikke vil bli benyttet fullt ut i For 2020 vil vi komme tilbake til budsjettering i styrets desembermøte, der budsjettet for 2020 skal behandles. Det skal nevnes at vi i vårt brev til KD av 13. februar 2019 ba om ekstrabevilgning til å dekke kostnadene med konseptvalgutredning. KD svarte på dette i sitt brev av 10. april 2019 med følgende: Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: Saksbehandler Org. nr: PB 5190, Majorstua E: post@nmh.no Kjetil Solvik NO-0302 OSLO nmh.no E: kjetil.solvik@nmh.no T:

205 8/19 Konseptvalgutredning for Norges musikkhøgskoles arealbehov - 19/ Konseptvalgutredning for Norges musikkhøgskoles arealbehov : Konseptvalgutredning for Norges musikkhøgskoles arealbehov NMH vil selv måtte finansiere både utredningen og eventuell kvalitetssikring innfor eget budsjett. KD har registrert at NMH søker om budsjettmidler for å dekke kostnadene til en slik utredning, men dette vil måtte vurderes i de årlige budsjettprosessene. Det er dermed en mulighet for at det kan komme en ekstrabevilgning i statsbudsjettet for 2020, men det er ikke grunn til å være svært optimistisk i så måte. Dersom det blir behov for en egen kvalitetssikringsprosess, vil det koste anslagsvis ytterligere 2 mill. kroner, trolig fordelt over høst 2020 og vår Tove Blix direktør Kjetil Solvik seniorrådgiver Vedlegg: Brev fra Kunnskapsdepartementet 10. april 2019 Avtale mellom NMH og Statsbygg 28. juni

206 8/19 Konseptvalgutredning for Norges musikkhøgskoles arealbehov - 19/ Konseptvalgutredning for Norges musikkhøgskoles arealbehov : Brev fra Kunnskapsdepartementet 10. april 2019 Norges musikkhøgskole Postboks 5190 Majorstua 0302 OSLO Deres ref 19/ Vår ref 19/850-2 Dato 10. april 2019 Konseptvalgutredning for Norges musikkhøgskoles arealbehov Vi viser til brev fra Norges Musikkhøgskole (NMH) av vedrørende utredning av arealbehov, samt møte mellom Kunnskapsdepartementet (KD), NMH og Statsbygg KD gir sin tilslutning til igangsettelse av oppdraget dersom NMH finner dette nødvendig for å utrede NMHs fremtidige arealbehov. Det endrede arealbehovet er ovenfor departementet begrunnet i økt student- og forskningsaktivitet med tilhørende fortetting som er en økende utfordring for institusjonens daglige oppgaveløsning. Departementet er kjent med at Statsbygg i 2017 utarbeidet en mulighetsstudie som tar for seg alternative løsninger for NMHs endrede arealbehov. Oppdraget på mulighetsstudien ble gitt til Statsbygg av NMH. Studien viser at det identifiserte behovet ikke kan dekkes fullt ut i eksisterende eiendom. NMH ønsker en konseptvalgsutredning (KVU) som skal vurdere institusjonenes areal- og funksjonsbehov både i et års perspektiv og i et mer langsiktig perspektiv. NMH forventer og ønsker å utredningen ser på alternativer som kan legge til rette for en ytterligere aktivitetsøkning. Brevet fra NMH inneholder også en fremdriftsplan for utredningsfasen med start våren og rapportutkast medio november En eventuell ekstern kvalitetssikring (KS1) vil etter skisserte fremdriftsplan kunne utføres i Formålet med konseptvalgsutredningen er å utarbeide et beslutningsgrunnlag for å velge hvilket konsept som eventuelt skal legges til grunn for videre utvikling av NMH og eventuelt videreføres i forprosjektfasen. Statsbygg kan utføre en utredning som vurderer NMHs arealog funksjonsbehov i et langsiktig perspektiv. Departementet forutsetter at eventuelle byggebehov som meldes til departementet for vurdering er tilstrekkelig utredet og i henhold til gjeldende krav og instrukser. For et eventuelt KVU-oppdrag, forutsetter departementet at Postadresse Postboks 8119 Dep 0032 Oslo postmottak@kd.dep.no Kontoradresse Kirkeg Telefon* Org.nr Avdeling Saksbehandler Eline Hagland