agenda Mange utfordringer for Lederne nordsjøen side 7 To nye forbundssekretærer Skremmende mangel på kompetanse om oljevirksomheten

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "agenda Mange utfordringer for Lederne nordsjøen side 7 To nye forbundssekretærer Skremmende mangel på kompetanse om oljevirksomheten"

Transkript

1 agenda nummer 4 september 2004 årgang 93 Organisasjon for ledelse, teknikk og kompetanseutvikling To nye forbundssekretærer i Lederne Se side 3 Skremmende mangel på kompetanse om oljevirksomheten Se side 4 Mental Helse: Hjelpetelefon hadde anrop i fjor Se side 6 Mange nordmenn er naive i utlandet Se side 11 nordsjøen side 7 BP byggjer ut Skarv for 17 milliardar Se side 7 Forbundsleder Jan Olav Brekke: Mange utfordringer for Lederne

2 leder_ side 2 Mange utfordringer for Lederne Sommeren er vel overstått og det stunder mot et nytt landsmøte, denne gangen i Oslo. Noen vil si at det er ufattelig at det allerede er over fire år siden vi møttes i Tromsø sommeren 2000, men tiden går fort. Det har skjedd mye i vårt forbund på disse fire årene. Jeg skal ikke her gå gjennom så mye av det som HAR skjedd, men heller se fremover. Utfordringene fremover er nemlig ikke særlig mindre, kanskje tvert imot. Vi har greid å holde medlemstallet rimelig stabilt, og også økt noe, dog ikke så mye som vi hadde håpet. Å øke medlemstallet ytterligere, og derved sikre forbundets eksistens i fremtiden, er uten tvil vår viktigste utfordring. Vi må konstatere at å øke særlig mye innenfor våre eksisterende medlemsområder, synes vanskelig. Vi er derfor nødt til også å se på nye potensielle medlemsområder, samtidig som vi selvsagt skal verve og fortsatt levere god service der hvor vi allerede har medlemmer. Det er utarbeidet konkrete planer for verving. Det er lenge siden det daværende landsstyret åpnet for rekruttering av medlemmer i offentlig sektor. På grunn av mange andre store og viktige oppgaver de seneste årene, har vi ikke greid å komme skikkelig i gang med dette arbeidet. Vi har ment at skal man først gå inn i et så stort og viktig område, da må forarbeidet gjøres skikkelig i form av utarbeidede strategier og planer, og selvsagt også materiell. Dette arbeidet er påbegynt. Utfordringene ligger i den velkjente høna og egget -problematikken: Uten medlemmer får vi ikke avtale, og uten avtale er det vanskelig å rekruttere medlemmer. Likevel: Avtaleopprettelse er ikke det viktigste for alle offentlige ledere. Det tilbudet vi allerede har på kompetanseområdet som leder- og forhandlingskurs, fellesskap med andre ledere osv, er vel så viktige årsaker for mange til å melde seg inn hos oss som en tariffavtale. Noen medlemmer i offentlig sektor har vi derfor allerede fått, og vi skal samarbeide med disse når det gjelder rekruttering av enda flere. Man regner med at det er ca ledere i stat og kommune. Greier vi å rekruttere noen få prosenter av disse, vil det definitivt styrke vårt forbund. Vi har også samtaler med andre organisasjoner om samarbeid. Det er i utgangspunktet ikke snakk om fusjoner, men et nært samarbeid som innebærer en vinn-vinn situasjon. Vi vet at vi har mye å tilføre andre, og andre har også mye å tilføre oss. På forbundskontoret vil det også skje endringer, ved at noen av de kontorfunksjoner vi har der i dag vil bli flyttet ut til samarbeidspartnere. Dette er i tråd med forbundsstyrets vedtak. Motivet for å gjøre dette er å bedre tjenestene ytterligere, samtidig som at man kan få kostnadene ned ved at også andre kjøper de samme tjenestene fra samme selskap. Vi har gjennomført flere seminarer om bl.a. norsk industripolitikk og mobbing i arbeidslivet. Agenda har omtalt disse tidligere, og et av disse seminarene er dessuten omtalt i dette nummeret. Interessen rundt disse seminarene er meget stor, og viser klart viktigheten av å sette søkelyset på disse områdene. Vi skal fortsette med slike seminarer og arrangementer fordi vi vet at dette er temaer som opptar våre medlemmer. Vårt samfunns- og arbeidsliv er i stor endring. Behovet for juridisk bistand er stort hos mange medlemmer. Mange opplever problemer i forbindelse med omorganiseringer, utflagging, fusjoner, permitteringer og oppsigelser på sin arbeidsplass. Det man trodde var en sikker arbeidsplass bare for få år siden, er ikke det lenger. Vi skal fortsette å yte best mulig service for de medlemmer som får problemer i arbeidslivet. I tillegg skal vi fortsette å bygge opp kurs- og kompetanseområdet, slik at medlemmene står best mulig skolert og rustet til å fungere i sin lederstilling og i forhandlinger. På informasjonssiden er arbeidet igang med å utvikle nye internettsider og et nytt medlemsmagasin. Ved at en del av det praktiske arbeidet med disse mediene også settes ut, vil vi forsøke å få opp synligheten i det offentlige rom. For å få til det er det nødvendig å sette søkelyset på viktige saker i samfunnsdebatten som Lederne kan profilere seg på. Vi vet at har vi gode saker, får vi også medieoppmerksomhet. Som eksempel kan nevnes at vi i forbindelse med oljekonflikten tidligere i sommer, hadde vi over 200 oppslag fordelt på avisartikler, TV-innslag, radio, tekst-tv og internettmedier. Mange andre saker kunne også vært nevnt. La meg bare til slutt få si at vi fortsatt skal gjøre vårt beste for at Lederne skal utvikle seg videre, og at våre medlemmer skal ha den beste servicen også i fremtiden. Jan Olav Brekke Forbundsleder innhold_ Leder 2 2 nye forb. sekretærer 3 Heder til Lilleborg-medlemmer 3 Kritikk av Olje- og energiministeren 4 Æresmedlem Torleif Johannessen 4 Barnehagestyrere en meget viktig ressurs 5 Hjelpetelefon hadde anrop i fjor 6 Mobbing og stress temaer på HMS-konferanse 6 - Mange nordmenn er naive i utlandet 11 nordsjøen_ BP byggjer ut Skarv for 17 milliardar 7 Polar pioner på snøkvit 7 Statoil har fått ny blokk i algerie 7 Minneord til Peder 8 HMS-Hjørna 8 Konkrete endringar for enkelte tilsyn 9-10 Agenda organ for Lederne Medlem av Den Norske Fagpresses Forening Ansvarlig redaktør: Informasjonsleder Tor Hæhre E-post: Redaksjon: Customer in Focus Design og trykk: prosessen.no Opplag:

3 generelt_ side 3 To nye forbundssekretærer i Lederne Tom Gudem (49) er vår nye forbundssekretær i region Sør. Tom Gudem er oppvokst i Brevik, en av kystens perler, etter eget utsagn, og det er vel ikke så mange som er uenig med ham i det. Tom er dessuten idrettsinteressert, og har også en bakgrunn som aktiv både i fotball, bandy og jolleseiling. Han mener at bowling er en mer passende aktivitet for kroppen nå. Tom har 3-årig handelskoleutdannelse. Han har bred yrkeserfaring innen salg og shippingrelatert arbeid. Siden han i hovedsak har arbeidet i såkalte frie yrker, har han tidligere ikke arbeidet mye med fagligorganisatorisk arbeid. Han håper imidlertid at med støtte og velvilje fra gode kolleger og tillitsvalgte i Lederne i startfasen, bør det ikke være noe problem å komme raskt inn i oppgavene. Hans lange erfaring innen kunde- og medlemsrelatert behandling burde absolutt oppveie mye av mangelen på organisasjonserfaring. Salg av forbundet og medlemsverving er dessuten ikke minst viktig i en jobb som dette, og der burde Tom stå godt rustet. Tom er gift med Tone, og feirer sølvbryllup neste år. De har to døtre på 22 og 17 år, og familien er bosatt i Porsgrunn. Ola Kallmyr (54) er tilsatt som ny forbundssekretær i region Midt Norge. Kallmyr forteller at han søkte på stillingen som forbundssekretær i Midt Norge grunnet hans faglige erfaring og kompetanse innen ledelse og tillitsmannsarbeide. Han har jobbet primært som leder siden 1980 i private bedrifter, har erfaring fra flere bedrifter, hvor siste jobben var i en arbeidsmarkedsbedrift som personal og attføringsansvarlig. Kallmyr påpeker at skal en være attraktiv på arbeidsmarkedet eller møte endringsprosesser, så må en også være med å ta ansvar selv. Han har derfor tatt etterutdanning på høgskolenivå innen ledelse, administrasjon, organisasjon og arbeidslivspsykologi. Han har også tatt etterutdanning som HMS-rådgiver. Kallmyr har også vært varamedlem til forbundsstyret fra region Midt Norge. Ola Kallmyr trekker frem viktigheten av god kommunikasjon og samarbeidsevner, samt forstå behovet for fleksibilitet og ressursutvikling for personlig vekst for det enkelte individet, og han forteller at mange av Ledernes egne kurs har gitt trygghet og lyst til fortsatt etterutdanning. - Min sterke side er at jeg erkjenner at en alltid har noe å lære, sier han, og legger til at han i fritiden liker jeg å ta en tur i fjellet eller på sjøen, og at der hvor han bor så er de bortskjemte på natur og muligheter. Kallmyr sier at hans største utfordring som forbundssekretær blir å videreutvikle og ivareta samarbeidet med bedriftstillitsvalgte og tillitsvalgte på andre nivåer, for sammen å skape en organisasjon som kan gi trygghet og økt medlemstall, og som vil gi styrke og trygghet i jobben, kontakter mellom bransjer, og tilbud om etterutdanning. Ola Kallmyr har 3 barn på 25, 19 og 13 år. Lederne ønsker Ola Kallmyr og Tom Gudem hjertelig velkommen til Lederne. Heder til Lilleborg-medlemmer Under siste Lilleborgfest var det flere av Ledernes medlemmer som var kvalifisert til å motta forbundets 20-års merke med sølvkrans. Disse var Bjørn Sætre, Bjørn Moen, Vera Adolfsen og Hanne Florin. Kun de to sistnevnte hadde anledning til å være tilstede på festen. Det var et høytidelig innslag på festen da Vera Adolfsen og Hanne Florin fikk overrakt 20 års merke og diplom som et bevis på et langt og aktivt medlemskap i forbundet. Avdelingens kasserer og husvert var invitert på festen som fant sted i avdeling Oslos lokaler, og foretok også merkeoverrekkelsene på vegne av forbund og avdeling. 20 årsjubilantene Vera Adolfsen og Hanne Florin samme med æresmedlem John Eriksen. (Foto: Erling Florin)

4 generelt_ side 4 Lederne-kritikk av Olje- og energiministeren: -Skremmende mangel på kompetanse om oljevirksomheten Lederne uttrykte for kort tid siden sterk kritikk av Olje- og energiminister Thorhild Widvey om hennes uttalelser i Stavanger Aftenblad 12. august, da hun mer enn antydet at oljeansattes kamuflerte tariffkrav fordyret oljevirksomheten. Som eksempel trekkes frem kravet om enmannslugarer på olje- og gassinstallasjonene i Nordsjøen. - Faktum er at oljeselskapene tjener mer penger enn noen gang før. Samtidig nekter de å innrømme de ansatte goder som burde være en selvfølge i Vi vet at det går ut over sikkerheten at flere sover på samme lugar. Vi gjennomførte for noen år siden en større undersøkelse blant ansatte på sokkelen, hvor det viste seg at svært mange frykter for sikkerheten, både ved at man ofte stiller uopplagt på jobb, og at investeringene i sikkerhet og miljø har falt dramatisk. Det samme er tilfelle nå. Oljeselskapenes motiv er helt klart ønsket om økt profitt, sier forbundsleder Jan Olav Brekke i Lederne. Han reagerer også kraftig på at statsråden åpenbart er ute etter å svekke avtalefestede lønns- og arbeidsvilkår for ansatte på sokkelen - At nå en ny statsråd løper oljeselskapenes ærend og antyder at de ansatte skal ha kamuflerte tariffkrav, synes vi er meget grovt. Vi velger imidlertid å la slike uttalelser gå på kontoen for manglende kunnskap om de faktiske forhold. Vi håper at hun setter seg bedre inn i disse sakene etter hvert, sa Jan Olav Brekke. Forbundsleder Jan Olav Brekke mener det er utidig av Olje- og energiminister Thorhild Widvey å karakterisere sikkerhetstiltak i Nordsjøen som kamuflerte tariffkrav. Æresmedlem Torleif Johannessen døde 21. juni Æresmedlem Torleif Johannessen døde mandag 21. juni, 72 år gammel. Med Johannessens bortgang mistet Lederne en av sine mest markante skikkelser gjennom mange år. Torleif Johannessen ble medlem i daværende NALF 1. mars Allerede to år senere ble han valgt som varamann fra avd. Bergen til landsmøtet i Under avdelingens årsmøte i 1967 ble han valgt til sekretær. Torleif Johannessen ble enstemmig valgt inn som formann i avd. Bergen i 1970, et verv han hadde i mange år. Johannessen ble medlem av daværende representantskapet fra starten i Han ble, sammen med øvrige medlemmer i representantskapet, enstemmig gjenvalgt på landsmøtet i Torleif Johannessen mottok på dette landsmøtet forbundets hedersmerke for sin store og betydningsfulle innsats i forbundet. På landsmøtet i 1985 ble Torleif Johannessen valgt som medlem i daværende forretningsutvalget. På landsmøtet i 1995 ble han tildelt æresmedlemskap i Lederne. Han har siden deltatt på flere landsstyremøter/kongresser og landsmøter, og var helt til det siste aktiv i forbundet. Han spilte ikke minst en sentral rolle i forbindelse med avd. Bergens 100 årsjubileum. Begravelsen fant sted onsdag 30. juni. Fra Lederne sentralt deltok bl.a. forbundsleder Jan Olav Brekke samt æresmedlemmene Gunnar J. Larsen og John Eriksen.

5 barnehage_ side 5 Barnehagestyrere en meget viktig ressurs Det er ikke bare dette som Private Barnehagers Landsforbund (PBL) og Lederne enige om. Under nok et utbytterikt møte nylig, denne gangen med PBL s informasjonssjef Jørn-Tommy Schjelderup, fant organisasjonene ut at det finnes mange felles interesseområder som man ønsker å samarbeide på. Informasjonssjef i PBL, Jørn-Tommy Schjelderup (t.h.) og kurs og kompetanseansvarlig i Lederne, Bjørn Gravdahl, ser lyst på et samarbeid mellom organisasjonene. - Hvorfor er barnehagestyrere en så viktig ressurs, Bjørn? - Uten å gradere viktighet blant ledere, er det et fremtredende særtrekk ved styrere og daglige ledere at de er ansvarlig for å ivareta samfunnets framtidig viktigste ressurs, nemlig våre barn. Dette er derfor et stort ansvar som ligger på deres skuldre. Samme syn har PBL som arbeidsgiverorganisasjon, og som jeg føler ivaretar styrere og daglige ledere på en meget god måte. - Hvordan kom egentlig kontakten mellom PBL og Lederne i stand? - PBL var på jakt etter en lederorganisasjon som kunne ivareta styrere som ledere innen barnehagene. Gjennom sin daværende juridiske rådgiver ble de gjort oppmerksom på Lederne som organisasjon, tok kontakt med oss, og siden da har vi utviklet et meget godt samarbeid. Selvsagt er det forskjell på oss som arbeidstager- og arbeidsgiverorganisasjon, også gjennom felles overenskomster, men vi har klart noe viktig, nemlig å finne fram til saker og områder hvor vi har felles interesser og kan samarbeide profesjonelt. - Hvorfor bør egentlig styrere i private barnehager stå organisert i Lederne? - Det finnes sikkert andre organisasjoner som kan organisere styrere og daglige ledere, men vi er tross alt spesialister på lederskap, noe vi har utviklet og holdt à jour helt fra starten i 1910 og fram til i dag. Dette gjelder så vel utvikling av tariffavtaler som utdanningstilbud og finansiering av dette, samt en rekke andre stønads- og forsikringsordninger. Dessuten finner både PBL og vi det uheldig at styrere og daglige ledere skal stå organisert sammen med de ansatte som de leder i det daglige. Vi har faktisk også fått dette syn konstatert fra flere av våre medlemmer i bransjen. - Hvilke aktuelle samarbeidssaker ser du for deg? - Begge organisasjonene er sterkt opptatt av å trygge arbeidsplassene for styrere og andre ansatte i barnehagene, samt å skape lønnsomme og livskraftige virksomheter i PBLs virksomheter. Denne kampen har PBL drevet i det offentlige rom i mer enn ti år, så lenge som PBL har eksistert. PBLs forskjellige ansvarshavere er på den politiske arena til enhver tid for å ivareta de private barnehagers interesser. Konkret kan vi nevne å få fortgang i gjennomføring av Regjeringens løfter i barnehagereformen og fordeling av økonomiske midler til barnehagene hvor man opplever en betydelig skjevhet mellom private og offentlige barnehager. Gjennomføring av øremerking av de bevilgede midler til drift av barnehager, er også en viktig sak. Med tanke på hva de forskjellige politiske partier har lovet, og ikke minst hva som er gjennomført, vil PBL med argusøyne følge utviklingen fram til valget neste år, også gjennom et stort og detaljert PBL-Nytt valgekstra. Bjørn Gravdahl påpeker at begge organisasjonene er partipolitisk nøytrale og frittstående. Således vil også Lederne kunne tilby sine ressurser og samarbeid til beste for PBLs hjertesaker slik at også vi kan bidra til å trygge og utvikle de private barnehagene. I begynnelsen av oktober arrangerer Lederne PBL-Konferansen 2004, hvor vi kommer i direkte dialog med sentrale representanter for PBL, og ikke minst våre medlemmer. I tillegg til en rekke faglige saker på dagsorden vil vi også drøfte hvordan dette samarbeidet kan komme i gang og videreføres.

6 generelt_ side 6 Mental Helse: Hjelpetelefon hadde anrop i fjor Tangen sa at de fleste som ringer omfatter vanlige oppringninger, samtaler som gjelder kolleger, pårørende og andre, generell informasjon og gjentagne oppringninger fra samme person. 33% gjelder offentlig virksomhet, 57% omfatter privat virksomhet, mens 10% gjelder andre forhold. De fleste oppringningene gjelder butikk og salgsvirksomhet, helseog sosialtjenester, kontor, regnskap og sentralbord, undervisning, industri og verksted, og offentlige virksomheter. Gode innledere på Ledernes HMS-seminar i juni, Egil Waldenstrøm og Bente R. Tangen. Advokat Vidar Lindbekk tok for seg mobbing i et juridisk perspektiv. - Hjelpetelefonen for arbeidslivet, som Mental Helse driver sammen med Arbeidstilsynet, hadde hele anrop i Det er ikke mindre enn gjennomsnittlig 115 pr døgn. Telefonen er døgnbemannet syv dager i uka. Formålet med denne telefonen er å hindre utstøting fra arbeidslivet, demme opp for konflikter og mobbing som relaterer seg til et dårlig psykososialt eller organisatorisk arbeidsmiljø, og på den måten bidra til nedgang i sykefraværet, sa prosjektleder Et 40-talls deltakere fulgte interessert med på det innlederne hadde å fortelle. Bente R. Tangen i Mental Helse på seminaret. Tallene viser også at litt under halvparten av de som ringer er i arbeid, mens ca 32% er sykmeldte og 12% er blitt sagt opp eller permittert. De vanligste årsakene til at folk ringer er at de føler seg utstøtt, føler seg mobbet eller i konflikt med overordnede, har generelle arbeidsmiljøspørsmål, konflikt med kollega, nedbemanning og omorganisering eller oppsigelser og permitteringer. De vanligste anbefalinger for å løse konfliktene er å ta kontakt med leder, tillitsvalgte, Arbeidstilsynet, trygdekontoret eller sin lege. - Tilbakemeldinger vi får, og undersøkelser, tyder på at svært mange, hele 82%, oppgir at telefonsamtalen hjalp dem med å avklare situasjonen og problemet. At man blir tatt på alvor og får støtte er også en viktig årsak til at man føler man har fått hjelp, sa Bente R. Tangen. Mobbing og stress temaer på HMS-konferanse Mobbing og stress var hovedtemaene på Ledernes HMS-konferanse, som fant sted på Triaden på Lørenskog i juni. Som innledere hadde man fått Dr. Egil Waldenstrøm og Bente Tangen fra Mental Helse, og advokat Vidar Lindbekk fra Norman & co. Waldenstrøm listet opp en del statistiske fakta om utbredelsen av mobbing i arbeidslivet. Ikke mindre enn rundt arbeidstakere blir utsatt for mobbing i Norge hvert år, eller omkring 5% av alle yrkesaktive. Man regner med at rundt 100 mennesker begår selvmord hvert år i Norge pga mobbing. Det er ikke mindre enn to personer pr uke. Videre har ca 20% av ansatte registrert og observert at arbeidskamerater og kolleger har blitt usatt for mobbing, og man antar likeledes at sykefravær grunnet mobbing er meget betydelig, og at denne mobbingen koster et sted mellom 25 og 30 milliarder kroner årlig. Waldenstrøm konkluderte med at mobbing følgelig er et av de største og mest alvorlige arbeidsmiljøproblemene man har på norske arbeidsplasser. På europeisk basis viser en EU-undersøkelse fra 2001 at rundt 9%, eller omkring 12 millioner arbeidstakere, har blitt utsatt for mobbing i løpet av et år. I Sverige viser undersøkelser at det er flere som begår selvmord grunnet mobbing enn antallet som dør i arbeidsulykker. Undersøkelser viser også at mobbing spesielt forekommer i helsevesenet, i utdanningsinstitusjoner, i kirken, i politietaten og sosialetaten Mulige årsaker kan være nedbemanning, mindre ressurser og økt arbeidspress. - Ett forhold er selve mobbingen, men vi har også data som sier at hele 76% av mobbeofrene får senskader i form av posttraumatiske stresslidelser. Hele 80% av mobbeofrene får nedsatt arbeidsevne, og i tillegg til sykefravær er også uførhet ofte et resultat av mobbing, sa Waldenstrøm. Som klare faktorer som øker mobberisikoen, listet han opp arbeidsmiljøer som tolererer mobbing, eller som ikke ser på det som et problem, plutselige organisatoriske endringer, usikre ansettelsesforhold, dårlige forhold mellom ledelse og ansatte, dårlige forhold mellom kolleger, ekstremt høye arbeidskrav, høyt arbeidsbetinget stress, mangel på felles mål og verdier, mangelfull personalpolitikk og rollekonflikter. Eksempler på mobbing Som eksempler på hvordan mobbing, foregår listet Waldenstrøm opp: å bli holdt utenfor diskusjoner tilsidesettelse og utfrysing av arbeidsmiljøet ikke bli snakket til, men bli snakket om fysisk forflyttelse til et mindre kontor utsatt for overdreven kontroll stadig ubegrunnet kritikk åpenlys kritikk i påhør av andre utsatt for negative rykter motta anonyme brev verbale og fysiske trusler seksuell tilnærmelse og trakassering sjikanering pga livssyn, seksuell legning, levesett og lignende

7 nordsjøen nytt for ledere og teknikere på sokkel nummer 4_2004 BP byggjer ut Skarv for 17 milliardar BP si satsing på Skarvfeltet inneber ei sjølvstendig satsing frå BP si sida. Gassfeltet Skar ligg i Norskehavet og inneheld Skarv, Snadd og Gråselstrukturane. I tillegg ligg Statoil sitt Idunfelt like i nærleiken av Skarv og dette kan medføra at også dette vert ein del av utbyggjinga. Tidlegare vurderte ein å byggja ut Skarv ved ein havbotn løysning, for så å senda olja og gassen til Heidrun for vidare handsaming og eksport. Det kan no sjå ut som om BP har enda opp med at feltet i staden kan verta utbygga med både produksjonsskip og boreplattformar. BP ynskjer no å byggja ut Skarv som eit sjølvstendig felt slik at det kan verta eit senter for gasseksport frå fleire felt som ligg i området. Produksjonsstart for feltet vil verta om lag Skarvfeltet inneheld myke gass og ein har påviste gass reserver på storleiken av halve Ormen Lange, som er det nest største gassfeltet på Norsk Sokkel. Skarvfeltet vart oppdaga i 1997 og ligg mellom Heidrun og Nornefelta i Norskehavet. BP er her operatør med 30%, medan partnarane: Statoil 30%, Shell 25 % og Esso/Mobil 15%. Dette er her tale om eit mindre felt med 75 prosent gass og 25 prosent olja. Skarvfeltet har fleire reservoara som inneheld om lag 115 millionar fat olja og 52 milliardar kubikkmeter gass. Skarv utbyggjinga vil ha ei flytande produksjonsløysning med lager for olje og eige borefartøy. BP har enno ikkje fastlagt om dei skal ha produksjonsskip eller ein halvt nedsenkbar plattform. For tida er dette under utreiing. Dette skjer i samarbeid med BP, Statoil og Gassco og vil vert ferdig i august Ein har to alternativ å gå utifrå her. Det eine alternativet inneber at eitt nytt gassrøyr frå Skarv/Halten via britisk Sokkel og til St.Fergus i Skottland. Medan det andre alternativet er å køyra gassen inn i Åsgard sitt transportsystem som endrar på Kårstø. Fell valet på å utvikla eit sjølvstendig feltsenter for Skarv, vil dette medføra nye moglegheiter for gassutløyning for området. Det er også dette operatøren og partnarane ynskjer. Det vil også då vera interessant for mange av dei små gassfelta som ein alt har oppdaga. I tillegg kan dette også vera med på å auka lysten til å leita meir. Tekst av Wenche I. Sola Polar pioner på Snøkvit Statoil søkte om samtykke til bruk av å nytta Polar Pioneer til produksjonsboring, komplettering og brønnopprenskning av til saman 10 brønnar på Snøkvit og fekk dette samtykke av Petroleumstilsynet 9. juli Då Statoil skulle velgja kven som skulle utføra dette arbeidet la dei vekt på at installasjonen skulle kunna operera på ein heilårsbasis under kaldt klima og elles vêrforhold som ein har langt oppi Nord-Noreg. Statoil har fått ny blokk i Algerie Statoil er tildelt operatøransvaret for gassblokka Hassi Mouina i Algerie der Statoil vil ha 75 % eigardel. Medan Algerie statlege olje og gass selskap, Sonatrach, har 25 %. Blokka dekker eit kvadratkilometer område i Timimoun Basin. Arbeidsprogrammet som Statoil forpliktar seg til, går over tre år og omfattar to leitebrønnar og innsamling av 400 kilometer 2D-seismikk. I tillegg skal Statoil gjera ein avtale med det statlege Sonatrach for å avgrensa gassfunnet som alt er gjort. Denne avtalen omfattar også ein opsjon på å forlengja leiteperioden med to år, som inkluderar ein brønn og 100 kilometer 2D-seismikk. Tekst av Wenche I. Sola

8 nordsjøen_ side 8 Minneord til Peder Kvifor skulle dette hende Kvifor måtte livet ende Kvifor er livet så mørt Kvifor er livet så ufattelig skjørt Du var ikkje redd for å ta eit tak Du sa di meining med ryggjen rak Ditt varme vesen gav andre glød Ditt smil det var som Vår Herres brød Av gutane dine du kjempestolt var I deg dei hadde ein kjernegod far Bestefar du blei, med stoltheit og æra Til eit barn som ville deg kjenna og læra Me berre spør i ei sorgtung tid Der minnenes flimmer fyke forbi Det er ikkje til å fatta, forstå, at du Peder skulle frå oss gå Familien, planer, ei framtid så god Det lyste i auga, du humra og lo Seila ut på eit skråmegrodd skjer Og vassa i sjøen med kveldsnakne tær Men sjukdomen kom og røva vekk alt Så ufattelig snart, så meiningslaust kaldt I ei smertefull tid med livskamps tæl Det blei ikkje høve til å ta farvel Du fekk ikkje hausta det du har sådd Me føler oss frarøvd og sterkt forsmådd For oss du var som ein bautastein Traust og stødig med grunnfesta bein Ho mor, som du sa, skulle tenna opp bålet Setja dåke ned, med vinglaset skåle Og høyra og nyta havskvulpens sus For å reisa heimatt i kjærleikens rus No skal du ut på din siste tur I velsigna jord, til evigheitslur Me vil minnast deg med stoltheit og heder Du vår lune og gode Peder Wilhelm Magne Austevoll HMS HJØRNA Oljeleiting og verdiskaping for Noreg? Leiting etter olje og gass i land som har verte karakterisert som korrupte, skulle vera med å supplera Nordsjøen. Fram til 2001 har Hydro og Statoil investert om lag 87 milliardar kroner i utlandet og avkastninga var om lag null. Denne trenden har halde fram til i dag. Mange spør seg om kva vitsen er med å investera så mykje i slike land, når ein få så lite att av denne investeringa, og i tillegg fleire stader går på store smellar og tap. Her til lands vert slike forhold slått stort opp når det skjer på Norsk Sokkel, medan ein har lett for å gøyma resultata /gløyma dette når det skjer i utan for norsk sokkel. I tillegg ser ein også at enkelte selskap vel å ikkje investera i nye anlegg og oppdatera utstyret i industriverksemder og heller vellegg ned verksemd etter verksemd i Noreg, for å få meir pengar til å investera i utlandet. Dette er Hydro eit døme på. Slik missar me mange arbeidsplassar i Noreg og dette er med på å skapa ein forvitringsbane i enkelte industriområdar. La oss håpa på at selskap som Hydro, Statoil, BP m.a. snur trenden dei er inne i med store investeringar i det store utland og heller vender blikket mot Noreg att. På norsk sokkel er det mange uoppdaga reserver som berre ventar på at nokon skal byrja å leita og prøvebora på. Kvifor ikkje heller prøva og feila med store milliardar på norsk sokkel, i staden for å risikere tap av desse pengane i utlandet? Ved å satsa på norsk sokkel held ein oppe suveren kunnskap og all den verdiskapinga som ein har her til lands. Det er for seint å snu når mange oljerelelaterte selskap har måtta takka for seg fordi det ikkje lenger er nok oppdrag til dei. Noreg har ikkje råd til å mista slik kunnskap, verken når det gjeld mennesker eller selskapskunnskap Tekst av Wenche I. Sola

9 nordsjøen_ side 9 Konkrete endringar for enkelte tilsyn - Det er i Petroleumsmeldingea teke utgangspunkt i dei etatane som er relativt likearta, og der verkninga av å gjennomføra konkrete endringer nå, faktisk vil føra til ein meir effektiv utnytting av dei statlige ressursane og ein enklare kverdag for dei det skal førast tilsyn med. Kompleksiteten i lovverket medfører også at samme formål ivaretas av forskjellige tilsyn. På enkelte områder i samfunnslivet er det fleire tilsyn som ivaretek dels same formål og/eller at det er klare grenseflater i høve til tilsyna. Samanhengane går på tvers av lover eller organisatoriske grenser. For å bøte på dette problemet er det etablert avtalar og prosedyrar. Ein betre koordinering av tilsyn med same formål vil bidra til enklare forhold og meir klare i forhold til brukerne og allmennheita. Det vil bidra til å realisera regjeringen sitt mål om eit enklare og ryddigare samfunn gjennom å redusera presset for tilsynsobjekta. - Det sa direktør Magne Ognedal, Petroleumstilsynet på Ledernes sokkelkonferanse for en tid siden. Magne Ognedal sa vidare: For å unngå dei uklare rolle som slike forhold fører med seg, er det behov for ein klarare rolle- og oppgåvedeling mellom dei ulike tilsyna, innenfor kvart tilsyn og mellom tilsyna og deira overordna departement. For at roller og oppgåver skal framstå som ryddige overfor allmennheita og tilsynsobjekta, bør formåla med dei enkelte tilsyna i større grad klargjerast og reindyrkast slik at det blir klart kva tilsyn som har eine- eller hovudansvar for å fylgja opp kvart enkelt formål. Samtidig bør tilsynsfunksjonen i større grad reindyrkast for å unngå at dei ulike rollane kan komma i konflikt med kvarandre og bidra til at det vert stilla spørsmål ved tilsynet si legitimitet. Unngå konflikterende formål i samme tilsyn Konflikterande mål kan oppstå ved at det vert ført tilsyn etter fleire lovar med motstridande formål, eller at det er motstridande formål i ein og same lov. Målkonfliktar kan løysast på fleire måtar. For det første kan lovverket endrast med sikte på å avvikla formål som står i konflikt. Alternativt kan tilsynsansvar flyttes slik at konflikterande formål ikkj vert ivareteke av eitt og same tilsyn. Ein gjennomgang av lovgrunnlaget til dei ulike tilsynna er derfor ynskjeleg. DSB Det nye Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap erstattar Direktoratet for brann- og elsikkerheit og Direktoratet for sivilt beredskap. Det nye Direktoratet lokaliseres i Tønsberg og skal koordinera tilsynet med verksemder med storulykkespotensial. Iverksettes fra 1. september Justisdepartementet er ansvarlig departement. Arbeidslivstilsyn Arbeidstilsynet skal omgjerast til eit arbeidslivstilsyn og utpeikast som koordinerande for tilsyn med øvrig næringslivsretta verksemd. Arbeidslivstilsynet sitt hovedkontor, direktoratet, lokaliseres i Trondheim. Iverksettes i Petroleumstilsyn Det opprettast eit eige Petroleumstilsyn med utgangspunkt i sikkerheit- og arbeidsmiljødelen av Oljedirektoratet og som skal supplerast med ressursar frå Direktoratet for brann- og elsikkerhet og Arbeidstilsynet. Det nye Petroleumstilsynet lokaliserast i Stavanger og skal koordinera tilsyn mot petroleumsvirksomheten på sokkelen og i enkelte anlegg på land. Koordinering innen HMS Regjeringen forventer at: Petroleumstilsynet tek ansvaret for ein kraftig og tydeleg koordinering. Koordinerings- ordningen sikrar at petroleumsvirksomheten og verksemda i tilknytning til denne vert fylgt opp på ein fullstendig måte. Det vert utarbeida eit fullstendig regelverk for helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten på sokkelen og for virksomheten ved berørte anlegg på land. Petroleumstilsynets (Ptils) koordinerende rolle Ptil skal utgjera eitt av tre sterke koordineringsmiljøer for nærings- og samfunnsrettet HMS-tilsyn. Koordineringsordninga gjeld for regelverksutvikling og for oppfølging av at regelverket etterlevast. Ordninga innebær ein revitalisering og vidareutvikling av dei sentrale prinsippa i tilsynsordninga etablert ved petroleumslovsreforma i Internkontroll, OD sikkerhetsmyndighet. ODs koordinerende rolle i forhold til myndigheter med selvstendig myndighetsansvar. Bistand frå andre fagstyresmakter i tilsynet. Koordineringsordninga inneber inga endring av den formelle vedtakskompetanse som framgår av gjeldande lovgivning og gitte deleagsjonar. Viktige elementer i koordineringsordninga Koordineringsordninga skal søkja å oppnå ein samla og koordinert styresmaktsutøving, slik at vedtak ikkje er i motstrid med kvarandre eller på annan måte grip inn i verksemda på ein uheldig måte ut frå ein heilheitleg vurdering av helse, miljø og tryggleik.. Ved usemje mellom styresmaktene skal problemstillingane foreleggjast føresette departementer for avklaring. Vedtak som treffast samtideg, og som får verknad for hverandre, skal koordinerast av Petroleumstilsynet. Koordineringsordninga omfattar: Koordinering av handsaming av løyve, samtykk med meir. Samordning av innsending og innhenting av dokumentasjon. Samordning av oppfølging som måtte oppstå i særlige situasjoner, herunder fare- og ulykkessituasjoner. Samordning av oppfølging (tilsyn) ovanfor verksemder. Samordning av regelverksutvikling, herunder innarbeiding av EU/EØS-regler. Delegert makt Petroleumstilsynet er delegert styresmakt til å fastsetja utdjupande forskrifter for tryggleik og arbeidsmiljø i virksemda, og å fatte enkeltvedtak i form av til løyver og samtykker, pålegg, tvangsmulkt, stansing av verksemder, forbod, unnatak mv. Petroleumstilsynet skal ha styresmaktsansvaret for teknisk og operasjonell tryggleik, herunder beredskap, samt for arbeidsmiljø i alle faser av verksemda; som ved planleggjing, prosjektering, bygging, bruk og ved eventuell seinare fjerning. Beslutning i statsråd 19. desember 2003 kronprinsregentens resolusjon Petroleumstilsynet (Ptil) skal ha styresmaktsansvar for tryggleik, beredskap og arbeidsmiljø i petroleumsverksemda på norsk kontinentalsokkel. Det vart også avgjort å utvida Petroleumstilsynet sitt styresmaktsområde til å omfatta tilsynet med tryggleik, beredskap og arbeidsmiljø for den samla verksemda ved petroleumsanleggene på: Kårstø, Kollsnes, Sture, Tjeldbergodden, Mongstad, Melkøya, Slagentangen, og Nyhamna (Ormen Lange) separat vedtak av AAD 19. desember Petroleumstilsynet på land - Koordineringsordningen på land (1) Petroleumstilsynet skal utgjera eitt av tre sterke

10 nordsjøen_ side 10 koordineringsmiljø for nærings- og samfunnsretta HMS-tilsyn. Koordineringsordninga på sokkelen utvidast også til å omfatta Petroleumstilsynets styresmaktsområde på land. For å sikre at koordineringsordninga skal fungera best moleg legg Regjeringen til grunn at Petroleumstilsynet framstår med sterk autoritet og tek ansvaret for kraftig og tydeleg koordinering. Koordineringsordninga på land (2) Ordningen omfattar Petroleumstilsynet si koordinerande oppgåver i høve til andre styresmakter med sjølvstendeg styresmaktsansvar på HMSområdet. Dette gjelder Statens Forurensningstilsyn, Helsestyresmaktene og Statens Strålevern for den sokkelbaserte delen av verksemda. For verksemda ved landanlegga kjem i tillegg til desse styresmaktene Kystdirektoratet, Post- og Teletilsynet, og Næringslivets tryggleiksorganisasjon. Ordninga inneber for øvrig inga endring av den formelle vedtakskompetanse til desse styresmakter som framgår av gjeldande lovgivning og gitte delegasjonar. Det skal i tillegg etablerast hensiktsmessige samarbeidsrelasjoner med kommunale og fylkeskommunale styresmakter. Forholdet til andre styresmakter Koordineringsordninga for tilsynet på sokkelen vert tillegg omfatta til Petroleumstilsynet fylgjande styresmakter med sjølvstendeg styresmakt: Statens forurensningstilsyn, Helsemyndighetene og Statens strålevern. I tillegg er det inngått avtale med Fiskeridepartementet når det gjeld vedtak etter havne- og farvannsloven. For virksomheten på land omfatter ordningen i tillegg: Post og Teletilsynet, Kystdirektoratet og Næringslivets Tryggleiksorganisasjon. Petroleumstilsynet kan for øvrig trekkja på sakkyndig bistand frå: Sjøfartsdirektoratet, Luftfartstilsynet, Direktoratet for Samfunnssikkerheit og Beredskap, Kystdirektoratet, Det norske meteorologiske institutt, Arbeidstilsynet, Telenor nett AS. Tilsynsansvar Tilsynsansvaret for nevnte anlegg omfattar sjølve anlegget for utvinning og eller utnyttnytting av petroleum og systemer, anlegg og aktiviteter som er integrert med petroleumsanlegget eller har en naturleg tilknytning til dette. Dette inkluderar også andre system, anlegg og aktivitetar som nyttast til industriformål innanfor gjerdet til dei aktuelle petroleumsanlegga. Ptil har fått overført tre personer fra DSB og en person fra Arbeidstilsynet (under sluttbehandling). I tillegg vil Arbeidstilsynet og DSB yte bistand (samarbeidsavtale med Arbeidstilsynet er inngått). Korleis skal Ptil tilnærma seg tilsynsansvaret på land? Ptil vil byggja på røynsler og praksis etablert av AT og DSB. Den midlertidege forskrifta vil verta fortolka og praktisert slik at den ikkje medfører utilsikta skjerping av krava i landregelverket som fortsatt gjeld. Fokus i 1. halvår 2004 vil vere kompetansebyggjing og gjensidig informasjonsutveksling med verksemdene og partane på land. Oppfylgjinga av landanlegga er organisert i eit eige prosjekt i Ptil. Det er utpeika personer i Ptil som vil vera kontaktpunkt for det enkelte landanlegg. Regelverksutvikling fase 2 ( ) Petroleumstilsynet skal utvikla eit nytt fullstendig regelverk som regulerar virksemda på sokkel og på land. Regelverket skal ferdigstillast i løpet av Ved utviklinga av det nye regelverket er det viktig å utnytta sokkelregelverket og røynslene med utarbeidinga og håndhevinga av dette. Samtidig må det takst omsyn til dei eventuelt særskilte forhold som gjelder for regulering av den landbaserte delen av verksemda og regulering av anna verksemd på land for øvrig. Prioriteringar for Petroleumstilsynet i 2004 Medverka til å redusera risikonivået i petroleumsvirksomheten til havs. Medverka til å ivareta HMS i endrings- og omstillingsprosessar. Medverka til å skapa ein god HMS-kultur i industrien. Etablera hensiktsmessig regelverk og rammer for verksemda. Etablere og operasjonalisere tilsyn med petroleumsverksemda på land.videreutvikla ei meir fullstendeg tilnærming til utfordringane på sokkelen og på land. Samarbeida om HMS nasjonalt og internasjonalt. Prioriterte oppgaver i 2004 Medverka til å redusera risikonivået i petroleumsvirksomheten til havs. Utvikla indikatorar som går på HMS-nivået. Tilsyn med teknisk og operasjonell integritet på innretningane.tilsyn med samspill menneske-teknologi-organisasjon i Tiltak mot hydrokarbonlekkasjer og andre hendingar som er dei største bidragsytarane til risikoen for storulykker. Tiltak for å redusera skytling, sett i sammanheng med tilsyn retta mot restitusjon og kvile. Gjennomføring og operasjonalisering av resultater frå HMS-retta forskning. Prioriterte oppgaver i 2004 Bidra til å ivareta HMS i endrings- og omstillingsprosesser. Verktøy og metodar for oppfylgjing av endringsprosessar. Konsekvensar for HMS ved endringar i teknologi, arbeidssystemer, prosessar og endra/nye driftsmodi. Medverka til å skape ein god HMS-kultur i industrien. Etablere hensiktsmessig regelverk og rammer for virksomheten Utvikla eit fullstendig regelverk for petroleumsvirksomheten på land og på kontinentalsokkelen ferdig Delta i utviklingen av nasjonale og internasjonale standarder og bransjenormer. Medverka til å utvikla klare i rollar, ansvar og plikter aktørane imellom. Medverka til klare grenseflater mot andre styresmakter på områder som grenser mot petroleumsverksemda og ivareta avgjerda om obligatorisk SUT. Prioriterte oppgåver i 2004 Etablera og operasjonalisera tilsyn med petroleumsverksemda på land. Vidareutvikla ein helhetlig tilnærming til utfordringene på sokkelen og på land. Videreutvikla ei tilsynsordning som medverkar til å skapa ei fullstendig forståing for oppgåver og roller i høve til øvrige styresmakter og aktørar. Medverka til å samarbeida om HMS nasjonalt og internasjonalt. Prioriterte oppgåver i 2004 Særskilte (strategiske) utfordringar og satsingsområder. Utvikla eigen organisasjon. Igangsetja utvikling av nytt regelverk. Gjennomføra prioritert kompetansebygging. Etablera samarbeids- og bistandsavtalar og implementera desse: Samhandling med Oljedirektoratet, Samhandling med andre offentlige etater og kontakt mellom partane i arbeidslivet og Petroleumstilsynet. Prioriterte oppgåver i 2004 Andre innsatsområder er Stortingsmelding i 2006, Dykking, Hydraulikkoljer helserisiko, Mobbing i arbeidslivet. Bakgrunn For å sikra tilsynsstyremakta ei uomtvisteleg legitimitet og autoritet i sikkerheitsspørsmål, har Regjering og Storting gått inn for å skille ut tilsynet med sikkerhet og arbeidsmiljø som eit eget tilsyn - Petroleumstilsynet. Teknologiutvikling medfører samtidig at det vert ein stadig tettare integrering av petroleumsanlegga på land og på sokkelen. Landanlegga får ei større meining sett i eit totalt utvinningsperspektiv. Stadeg fleire operasjonar på sokkelen vert overvaka eller fjernstyrt frå land, og arbeidsplassar vert flytta frå eller vert delt mellom land og sokkel. Av Wenche I. Sola

11 generelt_ side 11 Norges charge d`affaires i Praha: - Mange nordmenn er naive i utlandet Det var et interessert og engasjert forbundsstyre som lyttet til charge d`affaires Eva Andresen Wickmans orientering om Tsjekkia på studieturn i august. Deltakerne på studieturen var (nærmest og rundt bordet) Per Helge Ødegård, Leif Sundstrøm (delvis skjult), Fridtjov Jensen, Øyvind Stegavik, Kjell Knarbakk, Annelise Grubben, Terje Engebakken, Jan Olav Brekke, Jon Arne Nilsen, Johannes Vedå og Bjørn Egeland. - Dessverre må man konstatere at mange nordmenn er svært naive når de reiser i utlandet. Mange går med ryggsekker og vesker åpne. Kredittkort legges i barer, man er ikke flink til å skjule koden når man tar ut penger, og safer på hotellrom brukes ikke. Turismen i Tsjekkia, og spesielt i Praha, har økt enormt de seneste årene. Vinningskriminaliteten, spesielt i Praha, er også dessverre økende, men heldigvis er det lite voldskriminalitet. Ambassaden har en del pågang fra folk som har mistet penger, kredittkort og pass, i tillegg til at det er en del biltyverier. Men når det er sagt, er det viktig å få frem at Praha er en meget vakker by. Det er mye å se her, og mange kommer tilbake flere ganger. Tar man noen enkle forholdsregler, får de fleste et meget godt opphold i Praha, sier charge d`affaires ved den norske ambassaden i Praha, Eva Andresen Wickman. I forbindelse med forbundsstyrets studietur til Praha var Wickman invitert for gi en orientering om ambassadens arbeid, og om aktuelle spørsmål i tsjekkisk politikk..hunfortalte at ambassaden består av tre utsendte tjenestemenn, og fire lokalt ansatte. - Dette er faktisk samme bemanning som på 60-tallet, men vi har fått betydelig flere oppgaver enn før. Mest aktuelt nå er å følge med på hvordan Tsjekkia forbereder seg og opptrer som EU-medlem, og hvordan landet skal finne sin rolle etter den store utvidelsen i EU. Også Tsjekkia som NATO-alliert gjør landet interessant på det sikkerhetspolitiske området. Ambassaden arbeider også med å fremme norske interesser. Den siste store saken omfatter eksport av laks, og de utfordringer Norge står overfor som eksportør og ikke-medlem i EU. Fokusering på norske interesser er derfor en viktig oppgave. Man samarbeider nært med Innova Norge (tidl. Norges Eksportråd) mht til opparbeidelse og vedlikehold av handelsforbindelser. Wickman sa at presse,- kultur- og informasjonsspørsmål innebærer mye arbeid. Tsjekkerne vet generelt mye om Norge, spesielt hva angår litteratur, musikk og kunst. Man har også et kulturbudsjett som bidrar til å fremme norsk kultur i landet, og det arrangeres pressereiser og besøksprogram. - Det som har lykkes veldig bra er norsk film og norsk jazz. Flere norske musikere har vært her og har slått godt an. Norsk film har vunnet flere priser i Tsjekkia. Helt aktuelt er også den nye Europaportalen, nemlig å øke informasjonen om Europa. Dette er et meget viktig arbeid, fordi den nye EØS-avtalen som Norge har med EU etter utvidelsen har kostet Norge dyrt. Det er derfor viktig at vi har førstehånds kjennskap til hva som skjer for bedre å kunne fremme norske interesser i Europa, sa Wickman, og la til at man også får besøk fra norske statsråder og politikere i løpet av høsten. I tillegg var president Vaclav Klaus i Norge i mai, slik at kontakten mellom Norge og Tsjekkia absolutt er god. Det arbeides i UD med å bedre internettinformasjonen, og målsettingen er at alle ambassader skal ha sine egne nettsider i løpet av kort tid. Ambassaden har allerede en slik nettside, men det arbeides stadig med å forbedre denne. Enorme forskjeller Det tsjekkiske samfunnet har gjennomgått en enorm utvikling siden kommunismens fall tidlig på 90-tallet. Tidligere var det forbudt med praktisk talt all privat næringsvirksomhet. Man hadde et rigid og ortodokst planøkonomisk system. Nå er det motsatt. Privat næringsvirksomhet vokser sterkt, og økonomien er meget innrettet mot markedsøkonomi. Generelt er levestandarden betydelig bedre, spesielt i de større byene. Endringene på landsbygda har gått tregere. Alt er likevel ikke bare fryd og gammen. Arbeidsledigheten i Tsjekkia har økt til ca 10%. Det er relativt store forskjeller, med lav ledighet i Praha-området, mens den er høyere i de tradisjonelle industriområdene i nord. Den største eksporten fra Tsjekkia går til EU-landene, men man eksporterer også stadig mer til USA og asiatiske land. Den politiske konstellasjonen i den tsjekkiske nasjonalforsamlingen er komplisert, med en stor konservativ gruppe og tilsvarende kommunistisk gruppering. Det er derfor ikke så lett å finne en stabil politisk plattform. Tsjekkia har vært flinke til å legge forholdene til rette for etablering av internasjonale selskaper. Det er imidlertid ikke mange norske selskaper som har etablert deg her. - Det er lite som tyder på at det er mange tsjekkere vil søke seg arbeid i Norge etter EUutvidelsen. Tsjekkere er litt like nordmenn i den forstand at man ikke er veldig glade for å flytte på seg hvis man kan unngå det. Tsjekkia har heller ingen stor innvandring fra andre land, sa Eva Andresen Wickman.

12 B-blad Avsender: Lederne, postboks 2523 Solli, 0202 Oslo kontakter_ ADMINISTRASJON Lederne Postboks 2523 Solli, 0202 OSLO Besøksadresse: Drammensvn. 40 Telefon Telefaks Forbundsleder Jan Olav Brekke e-post: mobiltelefon: nestleder Norvald P. Holte e-post mobiltelefon: nestleder Leif Tore Skaalerud epost: mobiltelefon: Informasjonsleder Tor Hæhre e-post: mobiltelefon: Regionkontor Stavanger Skagen 37, Postboks 214, 4001 Stavanger Tlf , faks Regionkontor Trondheim: Tlf , faks ANSATTE Forbundssekretær (Nord-Norge) Egil A. Setså e-post: mobiltelefon: Mons Petter vei 18 Postboks 33, 8230 Sulitjelma Tlf , faks Forbundssekretær (Midt-Norge) Ola Kallmyr e-post: mobiltelefon: Forbundssekretær (sør) Tom Gudem e-post: mobiltelefon: Forbundssekretær (øst) Einar Mortensen e-post: mobiltelefon: Forbundssekretær (sokkel) Gudmund Gulbrandsen epost: mobiltelefon: Forbundssekretær (sokkel) Wenche I. Sola e-post: mobiltelefon: Kurs- og kompetanseansvarlig Bjørn Gravdahl e-post: mobiltelefon: Sekretær lønn/regnskap Grethe Bjørke, e-post: Salgs- og markedskonsulent Marit Garmannslund e-post: Sekretær medlemsregister Karin By, e-post: Arkivansvarlig Inger Haave, e-post: Sekretær regnskap Ingunn Søllesvik, Medlemssekretær Christin Lauten, e-post: Sentralbord/kurssekretær Hanne K. Damsgaard epost: Forbundssekretær (vest) Terje Engebakken e-post: mobiltelefon:

ORGANISERING AV NORSK PETROLEUMSVERKSEMD

ORGANISERING AV NORSK PETROLEUMSVERKSEMD 2 ORGANISERING AV NORSK PETROLEUMSVERKSEMD FAKTA 2010 17 Interessa for oljeleiting på den norske kontinentalsokkelen oppstod tidleg i 1960-åra. På den tida fanst det ingen norske oljeselskap, og svært

Detaljer

Presentasjon for Sikkerhetsforum 12 juni 2003. OD på land. Bakgrunn Helhetlig tilsyn Forskrifter Tilsynsordning Videre planer

Presentasjon for Sikkerhetsforum 12 juni 2003. OD på land. Bakgrunn Helhetlig tilsyn Forskrifter Tilsynsordning Videre planer Presentasjon for Sikkerhetsforum 12 juni 2003 OD på land Bakgrunn Helhetlig tilsyn Forskrifter Tilsynsordning Videre planer 1 Integrerte anlegg / transportsystemer 2 Oppgave: Utarbeide hensiktsmessig regelverk

Detaljer

Myndighetstilsyn i Petroleumstilsynet v/ Bård Johnsen, sjefingeniør

Myndighetstilsyn i Petroleumstilsynet v/ Bård Johnsen, sjefingeniør DLE-konferansen 14.-15. september 2010 Hvordan utøves myndighetstilsyn i andre etater? Myndighetstilsyn i Petroleumstilsynet v/ Bård Johnsen, sjefingeniør Innhold Hvem er vi? Hvilken rolle har vi? Hva

Detaljer

NORSK PETROLEUMSVERKSEMD

NORSK PETROLEUMSVERKSEMD 2014 NORSK PETROLEUMSVERKSEMD Send meininga di om Fakta 2014 til fakta@oed.dep.no Redaktør: Yngvild Tormodsgard, Olje- og energidepartementet Design: Artdirector/Klas Jønsson Papir: Omslag: Galerie art

Detaljer

Stortingsmelding nr 17 (2002-2003) Om statlige tilsyn

Stortingsmelding nr 17 (2002-2003) Om statlige tilsyn Stortingsmelding nr 17 (2002-2003) Om statlige tilsyn Tilsynenes oppgaver inkluderer blant annet: Trygge arbeidsplasser Sikkerhet i luft-, land- og sjøtransport Solide finansinstitusjoner Sikker infrastruktur

Detaljer

MEMORANDUM MELLOM ENERGISTYRELSEN PETROLEUMSTILSYNET TILSYNSAKTIVITETER UTVEKSLING AV INFORMASJON VEDRØRENDE UTVINNING OG OVERFØRING AV PETROLEUM FRA

MEMORANDUM MELLOM ENERGISTYRELSEN PETROLEUMSTILSYNET TILSYNSAKTIVITETER UTVEKSLING AV INFORMASJON VEDRØRENDE UTVINNING OG OVERFØRING AV PETROLEUM FRA MEMORANDUM MELLOM ENERGISTYRELSEN OG PETROLEUMSTILSYNET OM TILSYNSAKTIVITETER OG UTVEKSLING AV INFORMASJON VEDRØRENDE UTVINNING OG OVERFØRING AV PETROLEUM FRA TRYMFELTET TIL HARALD-INNRETNINGEN Desember

Detaljer

Arbeids-og administrasjonsdepartementet. Statsråd: Victor D. Norman

Arbeids-og administrasjonsdepartementet. Statsråd: Victor D. Norman Arbeids-og administrasjonsdepartementet KRONPRINSREGENTENS RESOLUSJON Statsråd: Victor D. Norman Ref nr.: Saksnr.: 200304710 Dato: 19.12 2003 Fastsettelse av midlertidig forskrift om sikkerhet og arbeidsmiljø

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Sikkerhetsforum. trepartsarenaen hvor saker luftes, løftes og følges. Angela Ebbesen, Sikkerhetsforum/Ptil

Sikkerhetsforum. trepartsarenaen hvor saker luftes, løftes og følges. Angela Ebbesen, Sikkerhetsforum/Ptil Sikkerhetsforum trepartsarenaen hvor saker luftes, løftes og følges Angela Ebbesen, Sikkerhetsforum/Ptil Tema Medvirkning - regelverksforankring Litt historikk bak opprettelsen av SF Mandat Sikkerhetsforum

Detaljer

12 Felt under utbygging

12 Felt under utbygging 12 Felt under utbygging FAKTA 2009 169 Alve Blokk og utvinningsløyve Blokk 6507/3 - utvinningsløyve 159 B, tildelt 2004 Funnår 1990 16.03.2007 av Kongen i statsråd StatoilHydro ASA Rettshavarar DONG E&P

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

Kran og løft; fra stortingsmelding nr 7 til ny stortingsmelding

Kran og løft; fra stortingsmelding nr 7 til ny stortingsmelding Kran og løft; fra stortingsmelding nr 7 til ny stortingsmelding OTFs krankonferanse 9. og 10.november 2005 Anne Vatten, Petroleumstilsynet Kort orientering om Ptil; Målsetting og organisasjon! Petroleumstilsynet

Detaljer

Fafo Østforum Seminar 23.3.2011 Allmenngjøring - status og utfordringer

Fafo Østforum Seminar 23.3.2011 Allmenngjøring - status og utfordringer Fafo Østforum Seminar 23.3.2011 Allmenngjøring - status og utfordringer Erfaringer fra Petroleumstilsynet Sigve Knudsen Fagleder Arbeidsmiljø Ptils tilsynsområde Petroleumsvirksomheten til havs og ved

Detaljer

Barnevernsfaglege vurderingar. Fylkesmannen sine erfaringar. Turid Måseide og Gunn Randi Bjørnevoll 2.9.2014

Barnevernsfaglege vurderingar. Fylkesmannen sine erfaringar. Turid Måseide og Gunn Randi Bjørnevoll 2.9.2014 Barnevernsfaglege vurderingar Fylkesmannen sine erfaringar Turid Måseide og Gunn Randi Bjørnevoll 2.9.2014 Heimel Dokumentasjonskrav 1. Barnevernlova og forvaltningslova Formål 1. Arbeidsverktøy for dei

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid.

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Visjon og formål Visjon: Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Formål: Telemark Lys AS er ei attføringsbedrift som, gjennom framifrå resultat, skal medverke til å oppfylle Stortingets målsetting om

Detaljer

Endringar i plan- og bygningslova (plandelen) frå 1. januar 2015

Endringar i plan- og bygningslova (plandelen) frå 1. januar 2015 BREV MED NYHENDE 06/02/2015 Endringar i plan- og bygningslova (plandelen) frå 1. januar 2015 Av advokat Anders Elling Petersen Johansen Bakgrunn Regjeringa har, etter eiga utsegn, ei målsetjing om å gjere

Detaljer

KF BedreStyring. KF brukarkonferanse. Oslo 22. mars 2013. Pål Sandal

KF BedreStyring. KF brukarkonferanse. Oslo 22. mars 2013. Pål Sandal KF BedreStyring KF brukarkonferanse Oslo 22. mars 2013 Pål Sandal Innhald Organisering og leiing i Gloppen Kvar står vi i dag? Kva har vi gjort? Erfaringar Vegen vidare! Pål Sandal Sjef strategi og tenesteutvikling

Detaljer

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID SAK 04/12 SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID Saksopplysning Kommunane i Hallingdal søkjer i brev dat. 2.9.2011 om tilskot til regionalt plansamarbeid. Målet er å styrke lokal plankompetanse gjennom

Detaljer

Evaluering av offentleglova bakgrunn, ramme, tematikk, prosess, erfaringar og status. Vegen vidare?

Evaluering av offentleglova bakgrunn, ramme, tematikk, prosess, erfaringar og status. Vegen vidare? bakgrunn, ramme, tematikk, prosess, erfaringar og status. Vegen vidare? Kst. lovrådgjevar Ole Knut Løstegaard Evalueringskonferansen, Bergen 19. september 2014 Evaluering av offentleglova bakgrunn Prosessen

Detaljer

Sikkerhetsforums Årskonferanse 2004 HMS-regelverket som verktøy for helhetlig oppfølging - hav og land

Sikkerhetsforums Årskonferanse 2004 HMS-regelverket som verktøy for helhetlig oppfølging - hav og land Sikkerhetsforums Årskonferanse 2004 HMS-regelverket som verktøy for helhetlig oppfølging - hav og land Olaf Thuestad Direktør rammesetting Petroleumstilsynet Regjeringens føringer og forventninger Petroleumstilsynet

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg? IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil

Detaljer

Tilgangskontroll i arbeidslivet

Tilgangskontroll i arbeidslivet - Feil! Det er ingen tekst med den angitte stilen i dokumentet. Tilgangskontroll i arbeidslivet Rettleiar frå Datatilsynet Juli 2010 Tilgangskontroll i arbeidslivet Elektroniske tilgangskontrollar for

Detaljer

Programområde for brønnteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for brønnteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for brønnteknikk - Læreplan i felles programfag Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 8. februar 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune

Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune 1 Bedriftspedagogisk Senter A.S bps@bps.as Medarbeidarsamtalar i Radøy kommune - slik gjer vi det Leiar har ansvar for å gjennomføra samtalane sine slik det

Detaljer

Helsing frå valkomiteen

Helsing frå valkomiteen Det Akademiske Kvarter VALBLEKKE VÅREN 2015 Helsing frå valkomiteen «Kva for ein geometrisk figur er du, og kvifor?» Dette var eit av spørsmåla me stilte kandidatane som du finn i denne valblekka. Det

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har vore i kontinuerleg endring sidan

Detaljer

Informasjon til pasientar og pårørande

Informasjon til pasientar og pårørande HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Informasjon til pasientar og pårørande ReHabiliteringsklinikken Haukeland universitetssjukehus Avdeling fysikalsk medisin og rehabilitering Innhold Velkommen

Detaljer

HORNINDAL KOMMUNE. Tilsynsplan. Plan for tilsyn i saker etter plan- og bygningslova. Hornindal kommune 2011

HORNINDAL KOMMUNE. Tilsynsplan. Plan for tilsyn i saker etter plan- og bygningslova. Hornindal kommune 2011 HORNINDAL KOMMUNE Tilsynsplan Plan for tilsyn i saker etter plan- og bygningslova Hornindal kommune 2011 Vedteken av Utviklingsutvalet den 16. mars 2011 Sak: 020/11 Arkivsak: 11/207-1 01.03.2011 Innhald:

Detaljer

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson www.utdanningsforbundet.no Rådgjevaren ein nøkkelperson Ei god rådgjevarteneste i skulen medverkar til at elevane får: betre sjansar til å

Detaljer

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke av kommunestyret 19. juni 2014 Postadr.: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Organisasjonsnr.: 5981 MASFJORDNES 56 16 62 00 56 16 62 01 3201 48 54958 945627913 E-post:post@masfjorden.kommune.no

Detaljer

Gjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva:

Gjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva: Prosjektplan: Mål for skuleutvikling i Lærdal kommune 1. Bakgrunn og føringar Lærdal kommune har delteke i organisasjonsutviklingsprogramma SKUP 1 og 2, som Utdanningsdirektoratet inviterte kommunar med

Detaljer

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving Berre spør! Undersøking Få svar I behandling På sjukehuset Er du pasient eller pårørande? Det er viktig at du spør dersom noko er uklart. Slik kan du hjelpe til med å redusere risikoen for feil og misforståingar.

Detaljer

GLOPPEN KOMMUNE ADMINISTRASJONSUTVALET

GLOPPEN KOMMUNE ADMINISTRASJONSUTVALET ADMINISTRASJONSUTVALET MØTEINNKALLING Møtedato: 03.09.2015 Møtestad: Heradshuset Møtetid: Kl. 16:00 Merk deg møtetidspunktet! Den som har lovleg forfall, eller er ugild i nokon av sakene, må melde frå

Detaljer

Godt. Lokaldemokrati. ei plattform

Godt. Lokaldemokrati. ei plattform Godt Lokaldemokrati ei plattform Godt lokaldemokrati ei plattform Norsk lokaldemokrati er godt men kan og bør bli betre. KS meiner ei plattform vil vere til nytte i utviklingsarbeidet for eit betre lokaldemokrati.

Detaljer

Innspelsundersøking. Kommunestruktur i Vest-Telemark GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL

Innspelsundersøking. Kommunestruktur i Vest-Telemark GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL Innspelsundersøking Kommunestruktur i Vest-Telemark GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL Innhald 1. Innleiing... 3 1.1 Status og mål... 3 1.2 Vurderingar av mål knytt til kommunesamanslåing... 4 1.3 Haldningar

Detaljer

EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv

EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv Arve Tokvam, Aurland Prosjektteneste AS Tradisjonsnæringar som verkemiddel for å skape meir attraktive lokalsamfunn! Tradisjonsnæringar?

Detaljer

Unner du borna det unike? Runde kystleirskule

Unner du borna det unike? Runde kystleirskule Unner du borna det unike? Runde kystleirskule Runde kystleirskule Stupbratte klipper med yrande liv. Grøne bakkar mot djupblått hav. Eit samfunn omkransa av skumsprøyt. Idyllisk busetnad, men også ei dramatisk

Detaljer

Om å høyre meir enn dei fleste

Om å høyre meir enn dei fleste Om å høyre meir enn dei fleste Anne Martha Kalhovde Psyk spl., PhD student Leiar av Forskning og undervisningseininga ved Jæren DPS Kva slags høyrselserfaringar er det snakk om? Erfaringar med å høyre

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre land i Europa?

Den europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre land i Europa? Seksjon for intervjuundersøkelser Oslo, august 2006 Saksbehandler: Telefon 800 83 028 (gratis) Den europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre Du vil i løpet av kort tid bli kontaktet

Detaljer

Arbeid med HMS herunder språk

Arbeid med HMS herunder språk Arbeid med HMS herunder språk Fellesforbundets HMS-konferanse 10. februar 2014 Ingvill Hagesæther Foss Petroleumstilsynet Petroleumstilsynet Etablert i 1972 som en del av Oljedirektoratet Selvstendig etat

Detaljer

Velkommen som tillitsvalgt i NNN

Velkommen som tillitsvalgt i NNN Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund Velkommen som tillitsvalgt i NNN Veiledning for nye tillitsvalgte Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund NNN er et forbund i LO med 28 500 medlemmer

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Kap 1 Innleiande fastsettingar

Kap 1 Innleiande fastsettingar Kap 1 Innleiande fastsettingar 1-1 Organisasjon og virkeområde Namnet til klubben er Kvam Hundeklubb, og vert forkorta til KHK. Klubben er sjølvstendig rettssubjekt og er å rekna som eiga juridisk eining.

Detaljer

BRUKARSTYRT PERSONLEG ASSISTENT

BRUKARSTYRT PERSONLEG ASSISTENT BRUKARSTYRT PERSONLEG ASSISTENT Presentasjon Politisk dag 12.11.13 ved omsorgstenesta Elisabeth Norman Leversund & Anja Korneliussen BAKGRUNN FOR ORDNINGA OG LOVHEIMEL Ideane bak ordninga kjem frå independent

Detaljer

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min DET MØRKNAR SVEVNENS KJÆRLEIK JAMNE BØLGJER EIT FJELL I DAGEN eg står og ser på dei to hjortane og dei to hjortane står og ser på meg lenge står vi slik eg står urørleg hjortane står urørlege ikkje noko

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

Interkommunalt samarbeid ÅLA kommunane vedr økonomisk rådgjevar Mette Hestetun Berg leiar, NAV Årdal

Interkommunalt samarbeid ÅLA kommunane vedr økonomisk rådgjevar Mette Hestetun Berg leiar, NAV Årdal NAV Årdal Interkommunalt samarbeid ÅLA kommunane vedr økonomisk rådgjevar Mette Hestetun Berg leiar, NAV Årdal ÅLA kven er me NAV, 31.10.2014 Side 2 Avstandar Årdal Lærdal 32 km (28 min) Årdal- Aurland

Detaljer

Arbeidsmiljø Utdanningsforbundet Akershus. May-Britt Heimsæter

Arbeidsmiljø Utdanningsforbundet Akershus. May-Britt Heimsæter Arbeidsmiljø Utdanningsforbundet Akershus May-Britt Heimsæter I denne økta: Kva seier Arbeidsmiljølova? Kva må til for å få til eit godt samarbeid rundt arbeidsmiljø Praktiske og lærerike verktøy Aktuelle

Detaljer

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Når det gjeld barn som vert utsett for vald eller som er vitne til vald, vert dei ofte utrygge. Ved å førebygge og oppdage vald, kan me gje barna

Detaljer

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 1 SETNINGSLEDD Verbal (V) Eit verbal fortel kva som skjer i ei setning. Verbalet er alltid laga

Detaljer

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Matpakkematematikk Data frå Miljølære til undervisning Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Lag riktig diagram Oppgåva går ut på å utarbeide ei grafisk framstilling

Detaljer

DATO: 10.08.2015 SAKSHANDSAMAR: Ivar Eriksen SAKA GJELD: Val av styremedlemmer til styra i helseføretaka - føringar for val av representantar

DATO: 10.08.2015 SAKSHANDSAMAR: Ivar Eriksen SAKA GJELD: Val av styremedlemmer til styra i helseføretaka - føringar for val av representantar STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 10.08.2015 SAKSHANDSAMAR: Ivar Eriksen SAKA GJELD: Val av styremedlemmer til styra i helseføretaka - føringar for val av representantar ARKIVSAK:

Detaljer

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv):

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): VEDLEGG 1 I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): 2-12 tredje ledd skal lyde: For private grunnskolar

Detaljer

- status formidling innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling. - status utvekslingsmodellen innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling

- status formidling innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling. - status utvekslingsmodellen innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling Møteinnkalling Utval: Yrkesopplæringsnemnda/Utdanningsutvalet Møtestad: 101 Fylkeshuset i Molde Dato: 23.10.2014 Tid: 10:30 Forfall skal meldast til utvalssekretær Ann Torill Vaksvik tlf 71 25 88 56 eller

Detaljer

Reglar for stønad til utdanning og permisjon i Ulvik herad Vedteke i heradstyresak 030/09 17. juni 2009

Reglar for stønad til utdanning og permisjon i Ulvik herad Vedteke i heradstyresak 030/09 17. juni 2009 1 Føremål med reglane, kven reglane gjeld for Heradet har som overordna mål, innan gitte økonomiske rammer, å leggja tilhøva til rette for god kompetanseutvikling i heile heradsorganisasjonen, slik at

Detaljer

SENIORPOLITISK PLAN FOR SKODJE KOMMUNE

SENIORPOLITISK PLAN FOR SKODJE KOMMUNE SKODJE KOMMUNE SENIORPOLITISK PLAN FOR SKODJE KOMMUNE Til behandling i Kommunestyret 14.12.2010 Sak PS /10 Saksnr.: 06/521-9 Side 1 2 1. MÅLSETJING I Skodje kommune ønskjer alle tilsette å halde fram i

Detaljer

Tenesteavtale 7. Mellom Odda kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid

Tenesteavtale 7. Mellom Odda kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid Tenesteavtale 7 Mellom Odda kommune og Helse Fonna HF Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid Innhald 1 Partar 2 2 Bakgrunn og lovgrunnlag 2 2.1 Avtalen byggjer på 2 3 Formål og virkeområde

Detaljer

Rektorforum 15. april

Rektorforum 15. april Til Skolen v/ rektor IKF-Rundskriv 06-2008 Oslo, 18. februar 2008 Rektorforum 15. april Viser til særmøte under rektorsamlinga i Tromsø i januar. Der vart det bedt om at IKF arrangerer eit rektorforum

Detaljer

KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT

KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT Radøy kommune KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT Møtedato: 10.02.2015 Stad: Kommunehuset Kl.: 09.00 12.35 Tilstades: Arild Tveranger leiar, Astrid Nordanger nestleiar, Jan Tore Hvidsten, Oddmund

Detaljer

STIFTINGSPROTOKOLL FOR. Helse Vest Innkjøp HF

STIFTINGSPROTOKOLL FOR. Helse Vest Innkjøp HF 3. mars 2015 STIFTINGSPROTOKOLL FOR Helse Vest Innkjøp HF Styret i Helse Vest RHF vedtok i sak 26/2015 å stifte Helse Vest Innkjøp HF som eit helseføretak i medhald av lov om helseføretak av 15. juni 2001

Detaljer

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor»

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss i Maurtuå Barnehage. Dette heftet med informasjon håpar me kan være til hjelp for deg når du skal være vikar.

Detaljer

Informasjonshefte Tuv barnehage

Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte for Tuv barnehage Barnehagen blir drevet av Hemsedal kommune. Barnehagen er politisk lagt under Hovudutval for livsløp. Hovudutval for livsløp består av

Detaljer

RETNINGSLINJE FOR HANDTERING AV KONFLIKT

RETNINGSLINJE FOR HANDTERING AV KONFLIKT RETNINGSLINJE FOR HANDTERING AV KONFLIKT Innhold 1. Innleiing og bakgrunn... 1 2. Heimel for konflikthandtering... 2 3. Definisjonar... 2 4. Roller og ansvar... 3 5. Kva skal du som medarbeidar gjere når

Detaljer

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke i kommunestyret 19 juni 2014 FORORD Hovudoppdraget for alle som arbeider i Masfjorden kommune er å yte kommunale tenester av beste kvalitet. Den einskilde sin

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

Protokoll styremøte Landbruk Nordvest

Protokoll styremøte Landbruk Nordvest Landbruk Nordvest Hovsvegen 25, 6600 Sunndaløra Vedlegg 1 E-post rådgiving: nordvest@lr.no Org.nr:NO984 468 822MVA E-post tenester: tenester@lr.no Telefax 935 77 019 Bankgiro nr: 4202.20.16347 Sunndalsøra

Detaljer

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd VISJON I arbeidet for og med dei medarbeidarane i Fjell sokn har vi utarbeida ein visjon: I Fjell sokn vil vi

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

ARBEIDSGJEVARSTRATEGI

ARBEIDSGJEVARSTRATEGI ARBEIDSGJEVARSTRATEGI PersonalPolitiske verdiar Stram arbeidsmarknad Vi vil: vera opne og ærlege Vi vil: samarbeida Auka behov for arbeidskraft Vi vil: visa respekt og likeverd for kvarandre Vi vil: gi

Detaljer

PROTOKOLL. Landsmøte Norsk Fyrhistorisk Foreining 2009 Brekstad, Sør-Trøndelag 5. september 2009

PROTOKOLL. Landsmøte Norsk Fyrhistorisk Foreining 2009 Brekstad, Sør-Trøndelag 5. september 2009 1 PROTOKOLL Landsmøte Norsk Fyrhistorisk Foreining 2009 Brekstad, Sør-Trøndelag 5. september 2009 L01/09 Oppnemning av møteleiar, referent, tellekorps og to personar til å skriva under landsmøteprotokollen.

Detaljer

Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande

Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande opplæringa». Opplæringslova: http://www.lovdata.no/ all/nl-19980717-061.html Opplæringslova kapittel 9a. Elevane sitt

Detaljer

egevinst Bakgrunn: Dei har kalla tilnærminga egevinst

egevinst Bakgrunn: Dei har kalla tilnærminga egevinst Bakgrunn: Behovet for betre utnytting av IKT investeringar har blitt understreka av fleire og er kommen til uttrykk i nasjonale handlingsplanar som enorge 2009 og KS sin ekommune 2009 På bakgrunn av dette

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

1. Mål med samhandlingsreforma

1. Mål med samhandlingsreforma 1. Mål med samhandlingsreforma I april 2010 vedtok Stortinget Samhandlingsreforma, som var lagt fram som Stortingsmelding 47 i juni 2009. Meldinga hadde som undertittel Rett behandling på rett sted til

Detaljer

MÅNADSPLAN APRIL FOR BLÅKLOKKE

MÅNADSPLAN APRIL FOR BLÅKLOKKE Nymannsbråtet barnehage MÅNADSPLAN APRIL FOR BLÅKLOKKE Månadens tema;.«nysgjerrigper» - vann, trafikk Månadens sang: To dråper vann Sosial kompetanse; Vennskap Fagområde: natur, miljø og teknikk og nærmiljø

Detaljer

SØKNAD OM STØTTEKONTAKT

SØKNAD OM STØTTEKONTAKT MASFJORDEN KOMMUNE Sosialtenesta Nav Masfjorden Postboks 14, 5987 Hosteland Tlf 815 81 000/47452171 Unnateke for offentleg innsyn Jf. Offlentleglova 13 SØKNAD OM STØTTEKONTAKT Eg vil ha søknaden handsama

Detaljer

Strategiplan for Apoteka Vest HF

Strategiplan for Apoteka Vest HF Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.91 03.09.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag

Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

FORSKRIFT OM GRADAR Fastsett av styret ved KHiB den 25.06.03 med heimel i Uhl. 46.2. 1

FORSKRIFT OM GRADAR Fastsett av styret ved KHiB den 25.06.03 med heimel i Uhl. 46.2. 1 1 FORSKRIFT OM GRADAR Fastsett av styret ved KHiB den 25.06.03 med heimel i Uhl. 46.2. 1 1. OMFANG Denne forskrifta gjeld for dei studieprogramma som institusjonen vedtek å opprette. 2. DEFINISJONAR 2.1.

Detaljer

Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg.

Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg. SØKNAD OM MIDLAR TIL PROSJEKT FRÅ PROGRAM OPPLEVINGSNÆRINGAR 2009 Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg. A: Her skal du fylle inn nøkkeldata for søknad og søkjar. Nøkkeldata for søknad

Detaljer

LOV 1950-12-08 nr 03: Lov om norsk riksborgarrett 1

LOV 1950-12-08 nr 03: Lov om norsk riksborgarrett 1 LOV 1950-12-08 nr 03: Lov om norsk riksborgarrett 1 -------------------------------------------------------------------------------- DATO: LOV-1950-12-08-3 OPPHEVET DEPARTEMENT: AID (Arbeids- og inkluderingsdepartementet)

Detaljer

BARNEOMBODET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandlar: Dato: 13/01630-2 Ane Gjerde 11. desember 2013

BARNEOMBODET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandlar: Dato: 13/01630-2 Ane Gjerde 11. desember 2013 BARNEOMBODET Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Deres ref: Vår ref: Saksbehandlar: Dato: 13/01630-2 Ane Gjerde 11. desember 2013 Høyring - forslag til endringar

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Anbodssamarbeid er blant dei alvorlegaste formene for økonomisk kriminalitet. Anbodssamarbeid inneber at konkurrentar samarbeider om prisar og vilkår før

Detaljer

Tenesteavtale7. Mellom Stord kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid

Tenesteavtale7. Mellom Stord kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid Tenesteavtale7 Mellom Stord kommune og Helse Fonna HF Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid Innhald 1 Partar 3 2 Bakgrunn og lovgrunnlag 3 -.1 3 Formål og virkeområde 4 4 Aktuelle samarbeidsområde

Detaljer

Kvalitetsplan mot mobbing

Kvalitetsplan mot mobbing Kvalitetsplan mot mobbing Bryne ungdomsskule Januar 2016 Kvalitetsplan for Bryne ungdomsskule 1 Introduksjon av verksemda Bryne ungdomsskule ligg i Bryne sentrum i Time kommune. Me har om lag 450 elevar

Detaljer

Ny strategiplan for Høgskulen

Ny strategiplan for Høgskulen Ny strategiplan for Høgskulen Nokre innspel til det vidare arbeidet Petter Øgar Mi forståing av strategisk plan Ein overordna og langsiktig plan for å oppnå bestemte overordna mål for organisasjonen Måla

Detaljer

Etablering og drift av kraftselskap

Etablering og drift av kraftselskap Etablering og drift av kraftselskap Småkraftseminar i Målselv 02.06.2010 Målselv 02.06.2010 1 Vi får Norge til å gro! Kva for selskapstypar er aktuelle? Aksjeselskap er den vanlegaste selskapstypen Nesten

Detaljer

Hovden del2 reguleringsplan frå 1997

Hovden del2 reguleringsplan frå 1997 Hovden del2 reguleringsplan frå 1997 Kvifor Utgangspunktet var behovet for revisjon av Hovden del 2 (1997) Målsetting for planarbeidet. Føremålet med planen er å disponere areal og ressursar på Hovden

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Hvorfor kjemisk arbeidsmiljø er viktig framover

Hvorfor kjemisk arbeidsmiljø er viktig framover Hvorfor kjemisk arbeidsmiljø er viktig framover Status og kunnskap kjemisk arbeidsmiljø 13.12.11 Steinar Våge, styreleder OLF HMS - Kunnskap, erfaring og kompetanse Praktisk gjennomføring Kontinuerlig

Detaljer

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet:

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Har igjen fått sps om dekninga i Sør. Veit ein meir om når utbygging av skal skje? Kor mange barn i sør får ikkje plass i nær? Svar frå administrasjonen: Vi syner til

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

Arbeidstilsynets rolle i HMS arbeidet

Arbeidstilsynets rolle i HMS arbeidet Petroleumstilsynets seminar Stavanger - 12.12.2006 s rolle i HMS arbeidet (John W. Pettersen) 2 Organisasjon Direktoratet flyttet fra Oslo til Trondheim Antall ansatte i Direktoratet er redusert med 60

Detaljer