Godsområdet/Espern bru/jernbaneverkstedet

Transkript

1 Godsområdet/Espern bru/jernbaneverkstedet Program for reguleringsplan med konsekvensutredning Forelegging for Miljøverndepartementet september 2009 jfr. formannskapsvedtak sak 150/09

2

3 Innhold 1. Sammendrag / planprogram 3 2. Innledning hovedmålsetting for planen hva er viktig å avklare føringer for planarbeidet: gjeldende planer og pågående planprosesser planområdets avgrensing forventet innhold i reguleringsplan - kort beskrivelse forholdet til forskrift om konsekvensutredning planprogrammet forelegges miljøverndepartementet foreliggende varsler om innsigelse og kommunens reaksjon på disse så langt Delmål for planarbeidet, utredningsbehov og metoder generell vurdering utnyttelsesgrad, høyder, struktur og mengder arkitektonisk og estetisk utforming, uttrykk og kvalitet, landskap demografiske forhold befolkningstilvekst, tjenestebehov jernbane og sporområde 17 sporhøyde 3.6 Gater og vegforbindelser og tilgjengelighet til uteområder og gang-/sykkelvegnett Transportbehov og parkering energiforbruk og energiløsninger Utendørs oppholds - og aktivitetsarealer (inkl lekeplasser barn og unge) Universell utforming Kulturminner - Jernbaneverksted og industribebyggelse Kulturminner Smågårdene / byplan Støy og vibrasjoner For industristøy skal det i første rekke vurderes rekkefølgekrav siden kommunedelplanen på sikt legger opp til avvikling av industri. Forurensning Risiko og sårbarhet Beredskap Utfylling mot Åkersvika naturreservat Redegjørelse for forholdet til overordnede planer Begrunnelse for tiltaket og følger av å ikke gjennomføre tiltaket Begrunnelse for gjennomføring av ny bydel Følger av å ikke gjennomføre tiltaket Alternativer som skal vurderes Gjennomføring av vedtatt kommunedelplan er kommunens referanse for vurdering av alternative løsninger Alternativer for jernbane/sporområde Alternativer for Espern bru Alternativer for Jernbaneverkstedet / kulturminner Planprosess og medvirkning Opplegg for samarbeid og medvirkning Grupper som antas å bli særlig berørt Framdrift Økonomi og gjennomføring Økonomi, utbyggingsavtaler og gjennomføring Oversikt over private og offentlige tiltak som er nødvendig for gjennomføring Vedlegg Kart og ortofoto 34 3

4 1. SAMMENDRAG / PLANPROGRAM Hovedmålsetting for planarbeidet: Målet er å gjennomføre kommunens vedtatte målsettinger i kommunedelplan strandsonen om utvikling av ny bydel i Strandsonen: Tilrettelegge for utnyttelse av utviklingspotensialet i dette området som ligger nær Hamar sentrum, nær Hamar stasjon og er attraktivt beliggende ved Mjøsa: Sikre etablering av hovedadkomst til ny bydel, - Espern bru Tilrettelegge for gode boliger, næringsarealer og uteoppholdsarealer Utnytte den gunstige beliggenheten optimalt Avklare verneinteresser i forhold utvikling Krav om konsekvensutredning og videreføring av arbeidet med Espern bru: Planarbeidet omfattes av forskrift om konsekvensutredning bl.a. fordi det berører nasjonale interesser i Riksantikvarens varsel om fredningsforslag for Jernbaneverkstedet og fordi planområdet har omfattende andel næringsarealer (kontor, forretning med mer). Riksantikvarens varsel om fredning av Jernbaneverkstedet er utløsende årsak til oppstart av nytt/utvidet planområde. Foreliggende planprogram er en oppfølging og utvidelse av reguleringsplan for Rv 222 Stangevegen x Brugata (Espern bru) som ble igangsatt i Tema som anses nødvendig å utrede i hht forskrift om konsekvensutredning for å gi et tilfredsstillende beslutningsgrunnlag for reguleringsplan: Kommunen mener at vedtatt kommunedelplan for strandsonen i utgangspunktet var godt utredet. Derfor er tema for utredning valgt ut etter hvilke tema det er behov for å se nærmere på: 3

5 Sentrale tema: Jernbaneareal/sporområdets utstrekning, antall spor og framtidig sporhøyde. - Utrede forholdet mellom vedtatt kommunedelplan og Jernbaneverkets forslag til ny sporplan. Muligheten for å realisere Espern bru ved Brugata kombinert med hensiktsmessig vern av kulturminner. - Utrede forholdet mellom kulturminneinteresser og vedtatt kommunenelplan med målsetting om omforming, fortetting og byutvikling. Kulturminner i jernbaneverkstedet i forhold til intensjon om omforming av området og utbygging av ny bydel i strandsonen. Kulturminner i eksisterende bebyggelse Furnes Hamjern. Utrede omfang av bevaringsverdig bebyggelse og muligheter og konsekvenser knyttet til framtidig omforming og utbygging. Trafikkstøy og vibrasjoner fra veg og jernbane for ny bebyggelse innen planområdet Forurensning i mudderbunn i Mjøsa og fyllingsmetoder Beredskap og ulykkesrisiko inkludert flomsikring Andre tema som kommunen ønsker å utrede som ledd i planarbeidet: Fordeling mellom næringsarealer og boligarealer og konsekvenser for byliv, kollektivknutepunkt, realisering etc Program for arkitektur og byrom Lokale kulturminneverdier i eksisterende industri og verkstedbebyggelse ( i tillegg til oppfølging av Riksantikvarens varsel om fredning) Alternativer som skal vurderes Det skal utredes et utvalg alternativer for enkelttema for å belyse planoppgaven, men kommunen tar i utgangspunktet ikke sikte på å lage fullstendige alternative, parallelle planforslag. Hovedadkomst til Strandsonen skal lokaliseres i området ved Brugata som vedtatt kommunedelplan jfr også ny vurdering for lokalisering av hovedadkomst våren Reguleringsplan skal utrede og vurdere ulike varianter for linjeføring og utforming av bru og veg innen dette området i forhold til kulturminneinteresser og jernbane. For bevaring av kulturminner i jernbaneverkstedet er det aktuelt å utrede ulike omfang av bevaring. Kommunen tar sikte på å fremme minst ett alternativ for bevaringsområde som er mer omfattende enn båndlegging i kommunedelplanen. (Det er ikke aktuelt å utrede alternativer uten Espern bru.) For sporområde skal en utrede effekten av å omdisponere areal for Tertit-spor til ordinært sporområde for Dovrebanen. Planarbeidet skal redegjøre for konsekvenser for resten av strandsonen dersom jernbaneverkets forslag til sporplan eller Riksantikvarens fredningsforslag fører til redusert utbyggingsområde. Konsekvenser av redusert byggeområde mht tomteutnyttelse, byggehøyder, økonomisk realisme etc skal synliggjøres gjennom alternativer og/eller på annen hensiktsmessig måte. Følgene av å ikke realisere tiltaket: Det skal redegjøres for konsekvensene av ingen utbygging/opprettholdelse av dagens situasjon. Det fremmes ikke eget alternativ om å unnlate å realisere ny bydel i strandsonen siden det strider med godkjent kommunedelplan Strandsonen i Hamar og godkjent fylkesdelplan for Hamarregionen som begge forutsetter fortetting inne Hamar tettsted ved utvikling av ny bydel i området. 4

6 Framdrift avhenging av konfliktnivå og saksbehandlingstid ved forelegging av program for departementet. Framdrift er utsatt med et halvt år i forhold til forutsetning ved oppstart/offentlig ettersyn av planprogram pga oppfordring/krav fra berørte myndigheter med flere om utredning av alternativ lokalisering av hovedadkomst/bru. Dette er gjennomført våren Det tas sikte på ferdigstilling av planprogram august 2009 med forelegging av program for Miljøvernedepartementet september Videre framdrift vil avhenge av departementets saksbehandlingstid. Kommunen mener at de vurderinger av lokalisering av alternativ adkomst som allerede er gjennomført før ferdigstilling av planprogrammet, er tilstrekkelig grunnlag til å fatte beslutning om lokalisering av hovedadkomst fra Stangevegen. Kommunen håper på fastsetting av program høsten 2009 med påfølgende oppstart av reguleringsplan med konsekvensutredning høsten 2009/vinteren Målet er å ha ferdig et konkret planforslag så snart som mulig. Det er potensial for konflikter knyttet særlig til kulturminnervern og jernbaneinteresser. Eventuelle interessekonflikter/ innsigelser, muligheter for suksessiv avklaring av disse og evne til målrette tema og omfang av utredninger vil derfor være avgjørende for hvor lang tid det er til endelig avgjørelse. Økonomi / private og offentlige tiltak som er nødvendig for gjennomføring Det er forutsatt utbyggingsavtale for finansiering av infrastruktur. Pågående arbeid med utbyggingsavtale for strandsonen omfatter grundige vurderinger av kostnader. Beregninger viser at opprettholdelse av forutsatt utbyggingsvolum er en forutsetning for å kunne bygge ut. Strandsonen infrastruktur Hamar KF som er opprettet for å bygge ut felles infrastruktur, har en sentral rolle i gjennomføring av strandsonen. Planområdets beliggenhet i forhold til Hamar by og stortettstedet. 5

7 2. INNLEDNING Planområdet er preget av kryssende interesser og stor kompleksitet. Det er viktig at alle berørte parter har oversikt over helheten og ser sine interesser ikke bare isolert, men også i forhold til omgivelsene. For en målrettet og god planprosess, er det avgjørende at eventuelle interessekonflikter kommer fram tidlig i planprosessen. Kommunen har derfor valgt å lage et grundig og detaljert planprogram som forhåpentligvis gir berørte parter innblikk både i andre interesser og i kommunens egen målsetting. 2.1 Hovedmålsetting for planen Målet med planarbeidet er å gjennomføre kommunedelplan for Strandsonen som tilrettelegger for omforming til ny bydel i Hamars strandsone. Omforming i strandsonen i hht kommunedelplan er også en grunnleggende forutsetning for Hamars oppfylling av SMAT-planen ( fylkesdelplan for Hamarregionen). Kommunedelplan for Strandsonen har krav om reguleringsplan i bestemmelsenes 3. Reguleringsplanen skal avklare betingelser for utvikling av ny bydel. Hamars strandsone skal bli en ny bydel med gode og varierte boliger, gode næringsområder, hensiktsmessig servicetilbud og gode utearealer med stor verdi for både beboere i bydelen og besøkende. Espern bru er et nøkkelprosjekt for ny bydel, gjennomføring må sikres. Hovedmålsfokus i planarbeidet er å skaffe grunnlag for å bygge Espern bru så fort som mulig. Ny adkomstveg/bru til Godsområdet/Espern er nøkkelprosjekt i utvikling av ny bydel fordi ny adkomstveg skal erstatte eksisterende planovergang. Reguleringsplan for Rv 222 Stangevegen og Brugata og ny adkomstveg/bru til Espern ble igangsatt 2007, men startes nå på nytt på grunn av Riksantikvarens fredningsforslag som omfatter vesentlige deler av planområdet. Målet er at bydelen skal ha gode kvaliteter og utnytte beliggenheten på best mulig måte. Suksesskriterier for den nye bydelen er mellom annet: gode boliger sentralt i Hamar næringsarealer som appellerer til etablering av bedrifter hensiktsmessig balanse mellom vern og utvikling attraktiv strandpromenade for byens befolkning byuvikling som på sikt reduserer bilbruken Hamar har ingen etablerte boligområder med tilsvarende beliggenhet. 6

8 2.2 Hva er viktig å avklare Det er viktig å avklare innspill som utfordrer/avviker fra avklaringer i vedtatt kommunedelplan for Strandsonen. Videre må forholdet til nasjonale myndigheter avklares siden statlige/nasjonale myndigheter har kommet med innspill som utfordrer vedtatt kommunedelplan: Riksantikvaren har fremmet fredningsforslag for Jernbaneverkstedet. Slik varselet om fredningsforslag foreligger, er det til hinder for gjennomføring av Espern bru. Fredningsforslaget vil også utfordre forventet utnyttelsesgrad. Målet med reguleringsarbeidet er å finne fram til en løsning som ivaretar både vern og utvikling og der Espern bru lar seg realisere. Jernbaneverket ønsker nå flere spor/større sporområde enn det sporområdet som ble avklart/akseptert gjennom kommunedelplan Strandsonen i Jernbaneverket ønsker også fleksibilitet for heving av sporområdet til 126,9 m.o.h. (heving inntil 70 cm) fordi dette muliggjør en enkel og billig forsterking av sporområdet: Eksisterende lag med forurenset masse kan bli liggende urørt. Målet for reguleringsplanarbeidet er å fastsette endelige rammer for sporområde. Fylkesmannen i Hedmark har i 2008 gitt føringer vedrørende fylling i grensen mot RAMSAR-området Åkersvika naturreservat. Det gis tydelig uttrykk for at de ikke kan akseptere en fylling for byggeområde/strandpromenade som fører til bevegelse i muddermassene i Mjøsas bunn. I verste fall kan det bety at fylling må flyttes ca 20m inn fra grensen til RAMSAR-området med tilsvarende reduksjon på byggeområdet. 2.3 Føringer for planarbeidet: gjeldende planer og pågående planprosesser Kommuneplanens målsettinger og Kommunedelplan for Strandsonen er kommunens hovedføring for planarbeidet jfr også formannskapets bekreftende vedtak i forbindelse med planprogram og ny utredning av lokalisering av adkomst. Målet er å omforme industri-, verksted- og sporområder til en ny bydel med m2 bruksareal, tett inntil sentrum, ved kollektivknutepunkt Hamar stasjon og med ny hovedvegadkomst via bru fra Stangevegen ved Brugata. I tillegg er det en rekke andre innspill og pågående planprosesser som har betydning for planarbeidet. Disse er detaljert gjennomgått i vedlegg. 2.4 Planområdets avgrensing 7

9 I utgangspunktet skal planområdet dekke: Hele området for Riksantikvarens fredningsvarsel, for å sikre en helhetlig vurdering av dette område i reguleringsplansammenheng (jfr Riksantikvarens beslutning om å stille fredningssaken i bero i påvente kommunens reguleringsplan) Hele området for reguleringsplan Espern bru fordi planarbeidet skal videreføre denne oppstartede planen inkludert avklaring av forholdet til sporområdet Vesentlige deler av sporområdet på Hamar stasjon for å avklare forholdet til Jernbaneverkets ønsker om framtidig sporområde Tilslutning til reguleringsplan for Espern for å sikre adkomst fram til Espern Eiendom og reguleringsområdet der (jfr også innsigelser til denne planen fra fylkeskommunen og fylkesmannen) Strandområdene (framtidig strandpromenade) fra Tjuvholmen/planområdet for reguleringsplan Jernbanebrygga og helt fram til reguleringsplan for boligområde Espern for å planavklare utfylling mot Åkersvika (både for å avklare tilslutning til reservatgrensen jfr dialog med Fylkesmannen i Hedmark og for å oppfylle reguleringsplankrav for terrengendring jfr plbl og kommunedelplan). Det tas sikte på å starte opp planarbeidet med et større område og eventuelt innskrenke det før endelig planforslag. Endelig planavgrensing må: Sikre hensiktsmessig tilslutning til reguleringsplan for Hamar stasjon Sikre hensiktsmessig tilslutning til reguleringsplan for Jernbanebrygga Sikre vegadkomst til Espern Kart som viser tilgrensende planprosesser Områdene mellom Dovrebanen og Rørosbanen (Ringstall/Lokstall med mer) tas i utgangspunktet kun inn av hensyn til helheten rundt fredningsvarselet. Kommunen ser i utgangspunktet for seg at reguleringsvedtaket fra 2005 inkludert regulering til bevaring opprettholdes og at denne østre delen av området for fredningsforslaget ikke reguleres på nytt. Området til Hamjern tas med for å avklare forholdet til kulturminner og dette området som del av framtidig omforming. Om dette området i sin helhet skal inngå i framtidig reguleringsplan skal vurderes. 8

10 Fylkeskommunen med flere har krevd at planområdet skal utvides til å omfatte tilstøtende reguleringsplanområder. Kravet er begrunnet i behov for helhetsvurdering og en oppfatning av at foreliggende planområde ikke er stort nok. Fylkeskommunen har knyttet varsel om innsigelse til kravet. Kommunen er ikke enig i at det er nødvendig å utvide planområdet ut over foreliggende planområde for å ivareta helheten fordi: Kommunedelplan for strandsonen ivaretar helhetsperspektivet for ny bydel og er mindre enn 10 år gammel. Kan ikke se behov for ytterligere utvidelse av planområdet så lenge planarbeidet videreføres i hht kommunedelplanens rammer mht lokalisering og verdivalg. Kommunedelplan for strandsonen har i 3 bestemmelser om plankrav med retningslinjer om inndeling i hensiktsmessige reguleringsplanområder. Foreliggende planforslag er allerede utvidet av hensyn til helhetlig vurdering av område for fredningsvarsel som dekker flere delområder og omfatter nå 4 beskrevne reguleringsplanområder ihht retningslinje samt områder knyttet til hovedgate/hovedadkomst. Reguleringsplan for Espern venter på avklaring av hovedadkomst/espern bru og forutsettes sluttført parallelt med foreliggende planområde. Det er naturlig at disse planen koordineres mht innhold og utforming. Ambisjoner for vern av bygninger og anlegg er økt: Kulturvernmyndighetenes ambisjoner er økt i forhold til deres uttalelser til KDP i 2003 og i forhold til uttalelse ved først oppstart av regulering for Espern bru i Kommunen vurderer økte ambisjoner for vern jfr forslag til KDP Kulturminner og kulturmiljøer. Økt vern gir premisser for utforming av området og begrenser mulige alternativer for framføring av hovedgate/ferdselsårer som bindeledd mellom delområdene. Dette reduserer behovet for felles planer. Igangværende industrivirksomhet Furnes Hamjern skal kunne fortsette inntil videre, inngår i planarbeidet og legger også føringer for sammenheng mellom delområdene Espern og Godsområdet. 9

11 2.5 Forventet innhold i reguleringsplan - kort beskrivelse Plandokumentene skal framstilles etter planlov av Planen skal bli en reguleringsplan/områderegulering som skal avklare rammene for utvikling av ny bydel. Det forutsetter krav om detaljregulering for byggeområder før gjennomføring. Planen skal være forholdsvis enkel og overordnet og avklare: Fordeling av bebygd og ubebygd areal Struktur i gatenett og byrom inkludert sikring av siktakser Offentlige ferdselsårer gjennom området Konkretisering av arealer for grønnstruktur (arealer til sjøfront, strandpromenade og parker/lekeplasser) Fordeling mellom privat og offentlig tilgjengelig areal Prinsipper for fordeling mellom næring og bolig innen byggeområdene Avklaring av hvor mye som skal reguleres til bevaring av kulturminner med mer Utsnitt av temakart fra kommunedelplan Strandsonen som viser framtidig sporområde, utfyllinghsområder, siktakser, bygninger båndlagt til bevaring, plassering av større friområder/åpne plasser, flomområde med mer. Private fellesområder, bygninger mm etc forventes detaljert i detaljreguleringsplan knyttet til konkrete utbyggingsprosjekter. Kommunedelplanens forutsetninger om utbyggingsavtaler skal videreføres. 10

12 Ortofoto med navn på delområder etc. 2.6 Forholdet til forskrift om konsekvensutredning Områder som er foreslått vernet. På grunn av Riksantikvarens varsel om fredningsforslag for Jernbaneverkstedet, vil reguleringsplan for Espern bru utløse krav om konsekvensutredning fordi det direkte berører områder som er foreslått fredet. (gml forskrift 3 nr.1 a og 4a og vedlegg) (ny forskrift 3 punkt b, vedlegg II nr1 og 4 punkt a). (Indirekte berører også planområdet nasjonale interesser i Åkersvika naturreservat ved at det planlegges utfylling tett inntil reservatgrensen. Grensen for byggeområde er vurdert og fastsatt i kommunedelplan for Strandsonen og anses utredet og avklart. Forholdet til Åkersvika naturreservat anses derfor ikke som utløsende faktor i forhold til forskrift om konsekvensutredning.) Mer enn m2 industri-, nærings-, kontor- og lagerbebyggelse eller bebyggelse til offentlig eller allmennyttig formål. På grunn av utvidelsen fra planområde for Espern bru til å omfatte hele Godsområdet vil bruksareal for nærings-, - offentlige og allmennyttig formål komme over grenseverdiene i henhold til forskriftens 2 d) jfr vedlegg 1 nr.1. (gml forskrift 2 d jfr vedlegg 1 nr. 1) (ny forskrift 2 punkt f jfr vedlegg I nr 1). 2.7 Planprogrammet forelegges Miljøverndepartementet Hedmark fylkeskommune har bekreftet at programmet forutsettes forelagt Miljøverndepartementet i hht forskriftens 7 (gml og ny forskrift) fordi det berører nasjonale interesser gjennom varslet fredningsforslag for Jernbaneverkstedet fra Riksantikvaren. Kommunen var forberedt på at det også kunne komme krav om forelegging mht Dovrebanen som nasjonal transportåre, men ingen berørte myndigheter har vurdert dette som aktuelt. Årsaken til at kommunen var forberedt på et slikt krav, var avviket mellom arealavsetning til jernbaneformål i vedtatt kommunedelplan og jernbaneverkets siste utredning av sporbehov på Hamar stasjon. 11

13 2.8 Foreliggende varsler om innsigelse og kommunens reaksjon på disse så langt Fylling i Mjøsa innen Åkersvika naturreservat Fylkesmannen skriver i sin uttalelse i januar 2009: Vi varsler at det kan bli aktuelt å fremme innsigelse dersom det ikke innarbeides nødvendige hensyn for å ivareta verneverdiene i reservatet. Fylkesmannen presiserer i supplerende uttalelse i juni 2009 at ethvert tiltak som fører til inngrep i naturreservatet automatisk vil utløse innsigelse. Ut fra dialog og møter så langt forstår kommunen det slik at fylkesmannen likevel vil kunne støtte en søknad om dispensasjon fra reservatet for Espern bru dersom det skulle være aktuelt å arbeide videre med alternativ adkomst ved Åkersvika ( B3-B) og dersom det kun gir marginale inngrep og ikke berører kjerneområder eller kjerneverdier i reservatet. Dispensasjon fra reservatet er tidkrevende. Kommunen forstår det slik at det ikke er grunn til å forvente at inngrep i reservatet foran Godsområdet vil aksepteres Krav om tilstrekkelig utredning av alternative kjøreadkomster Fylkeskommunen skriver i sin uttalelse i januar 2009: Det må utarbeides tilstrekkelige utredninger av kjøreadkomster, og slik at de blir sammenlignbare. Som alternativ til minimumsløsningen som er vist i foreliggende alternativ til bro, skal vises en løsning som tar hensyn til alle krav jernbaneverket stiller for å kunne levere jernbanedrift. Det må avsettes tilstrekkelig plass slik at Hamar stasjon ikke blir en flaskehals i fremtiden. For at det ikke skal kunne stilles spørsmål angående habilitet i utredningsarbeidene, bør dette utføres av ny aktører som ikke har eierskap eller oppdraginteresser i området. I supplerende uttalelse i juni 2009 mener fylkeskommunen at dette punktet ikke er oppfylt. De er fornøyd med utredning av det nye alternativet, men mener at det opprinnelige alternativet ved Brugata ikke er godt nok utredet mht kostnader og konsekvenser for jernbanen. Fylkeskommunen er for øvrig fornøyd med kommunens forslag til alternativ løsning for adkomst lenger øst ( alt. B3-B, utenom stasjonsområdet) og fornøyd med at arbeidet er utført med 3.partskontroll mht habilitet. Fylkeskommunen er uenig i konklusjonen om å holde fast på lokalisering av bru i hht vedtatt kommunedelplan. Brufoslag jfr. vinner paralell oppdrag 2007 Alternativ løsning jfr. ny utredning

14 Kommunen stiller seg på sin side undrende til at fylkeskommunen mener alternativet ved Brugata ikke er godt nok utredet, siden alternativet ved Brugata er vesentlig mer bearbeidet mht linjeføring, materialvalg og konstruksjoner enn det skisserte alternativet ved Åkersvika ( B3-B). Når det gjelder hensynet til jernbaneinteresser i området, legger kommunen også vekt på at det har vært gjennomgående dialog med Jernbaneverket i arbeidet med Espern bru og at Jernbaneverket på sin side ikke har varslet innsigelse, men derimot i supplerende uttalelse i juni 2009 reiser spørsmål om hvor samfunnskostnader knyttet til konsekvenser skal belastes. Kommunen er enig i at det er viktig å vurdere om jernbanen skal bære merkostnader for tilpasning til utbyggingsområde, eller om kommunen/lokalt skal bære merkostnader for tilpasning til jernbanens behov Krav om utvidelse av planområdet Fylkeskommunen skriver i sin uttalelse i januar 2009: Fylkesdirektøren forutsetter at planområdet utvides østover til Åkersvika med et tilstrekkelig område, slik at problemstillinger i alle utbyggingsområdene som er naturlig å se i sammenheng, blir utredet samlet. Dette skal sikre at tiltakenes virkning på området, og innbyrdes på hverandre, blir tatt hensyn til i det planforslaget som skal utarbeides. Kommunen fastslår at det foreligger et konkret reguleringsplanforslag for Espern som er utarbeidet i hht kommunedelplan for strandsonen, som har vært ute til offentlig ettersyn og som venter på avklaring av hovedadkomst/espern bru. Kommunen mener at helhetsperspektivet er tilstrekkelig ivaretatt i kommunedelplan supplert med parallell sluttbehandling av reguleringsplan for Espern. Kommunen finner det ikke nødvendig å varslet nytt oppstart for utvidet planområde Rekkefølgekrav om utredning av kjøreadkomst pga kulturminnehensyn Fylkeskommunen skriver i sin uttalelse i januar 2009: Krav om rekkefølge. I en generell vurdering av verneverdiene legger kulturminneforvaltningen varselet om oppstart av fredning til grunn. I møtet med kommunen, ble det avklart at utredningsarbeidet må utføres i en hensiktsmessig rekkefølge. Kjøreadkomst har så stor innvirkning på hvordan betingelsene for kulturminner og kulturmiljøer blir, at dette må konsekvensutredes før verneverdiene avklares i detalj. Kommunen mener at dette rekkefølgekravet er oppfylt gjennom at kommunen våren 2009 har gjennomført en ny vurdering av lokalisering av hovedadkomst/bru over jernbanen til Strandsonen før en går inn i avklaring av verneverdier i kulturminner og kulturmiljøer. Fylkeskommunen har i sitt supplerende uttalelse juni 2009 for så vidt bekreftet at dette rekkefølgekravet er oppfylt i hht dialog og møte mellom Riksantikvaren, fylkeskommunen og kommunen, selv om de bl.a. mht kulturminnevern er sterkt uenige i utredningens konklusjon og helst skulle sett at kommunen valgte å arbeide videre med adkomstløsning ved Åkersvika ( B3-B) med tilhørende utvidelse av planområdet jfr også foregående punkt. 13

15 3. DELMÅL FOR PLANARBEIDET, UTREDNINGSBEHOV OG METODER 3.1 Generell vurdering Kommunedelplan for strandsonen bygger på en rekke delutredninger og forarbeider og anses som en godt utredet plan. En rekke tema anses derfor som tilstrekkelig utredet i overordnet plan. Nedenfor er følger vurdering av aktuelle tema. (For oversikt over eksisterende situasjon, foreliggende dokumentasjon etc, se vedlegg til program for reguleringsplan) 3.2 Utnyttelsesgrad, høyder, struktur og mengder Kommunens målsetting Opprettholde maksimal tomteutnyttelse Kommunedelplan Strandsonen forutsetter inntil 150% tomteutnyttelse. Delområde Godsområdet er m 2 og maksimal utnyttelse som vedtatt i kommunedelplanen, utgjør m 2 bruksareal. Området har tunge infrastrukturkostnader. For å sikre realisering, er det viktig å opprettholde tomteutnyttelse for å kunne fordele kostnadene slik at det blir akseptable kostnad per m2 bruksareal. Kommunen ser det derfor som nødvendig å opprettholde tilnærmet maksimal tomteutnyttelse. (Maksimal tomteutnyttelse anses ikke som spesielt høy for sentrumsbebyggelse. Bebyggelse på 6 etasjer ( maks jfr KDP), gir 25% bebygd areal. Tilsvarende vil bebyggelse i 3 etasjer gi 50% bebygd areal.) Opprettholde maksimalt etasjetall, - eventuelt vurdere å øke etasjetall om nødvendig. Kommunedelplanens rammer med maksimalt 4-6 etasjer er utgangspunkt, men man ser seg nå nødt til å være åpen for å vurdere etasjetall om nødvendig. Økt etasjetall kan være en konsekvens dersom vernehensyn eller krav om endret arealbruk gjør det nødvendig: Hvis Godsområdet ikke kan utvikles som forutsatt i kommunedelplanen, men skal vernes i stor utstrekning Hvis man kommer fram til at det er nødvendig å avsette mer areal til friområder/ uteoppholdsområder enn opprinnelig forutsatt i kommunedelplanen Hvis reguleringsplanarbeidet skulle ende med at sporområdet må utvides på bekostning av byggeområder jfr kommunedelplanen. Hvis fylling i Mjøsa blir mindre, ikke kan fylle nye byggeområder helt ut til grensen for naturreservatet. Uendret struktur i hht kommunedelplanen. Kommunedelplanens målsetting opprettholdes: Bygningsmassen organiseres i kvartaler/grupper som er adskilt av åpne ubebygde byrom i forlengelsen av tverrgatene i Østbyen. Allment tilgjengelige ferdselsårer skal gå gjennom planområdet parallelt med jernbanen i form av strandpromenade /fotgjengerarealer langs/nær Mjøsa og kjøreveg med fortau lenger inn i området. I hht temakart skal det opparbeides et større byrom/park i overgangen mellom Godsområdet og Espern. Det skal også etableres byrom eller torg ved utløpet av gang-/sykkelunderganger fra jernbanestasjonen. 14

16 Etappevis utbygging? Kommunens primære mål er at Espern bru skal avklares for snarlig bygging slik at realisering av boligområde på Espern kan komme i gang som første etappe jfr initiativ og foreliggende reguleringsplanforslag fra Smedvig/Espern eiendom AS. Kommunedelplanens bestemmelser (kap 2.6) åpner for etappevis utbygging der områdene vest for presenningverkstedet kan baseres på biladkomst fra vest (uavhengig av ny adkomstveg over Espern bru). Dette er fortsatt aktuelt dersom sporplan, fredningsforslag eller annet vanskeliggjør realisering av ny adkomstveg via Espern bru Kommunen ønsker å vurdere fordelingen mellom bolig og næring Det er ønskelig å vurdere fordeling av arealbruk mellom bolig og næring: Hvilken effekt ulik fordeling har i forhold til målsettinger om styrking av kollektivknutepunkt, - hva gir best effekt. Effekt i forhold til byliv og aktivitet i bydelen over døgnet og gjennom uka konsekvenser av evt. Sterkt kommunal styring av arealbruk/arealbruksfordeling i forhold til markedskrefter, muligheter for realisering, gjennomføring, arbeidet med utbyggingsavtaler mm Bredde og utforming av byrommene i aksen fra gatene i Østbyen må vurderes mht konsekvenser for kontakt / siktlinjer mellom Østbyen og Mjøsa. Dette vil inngå i reguleringsplanutforming og veileder/program for byrom og arkitektur jfr nedenfor. Tjenestebehov knyttet til bolig i forhold til næring/ansatte i området, hvordan dette påvirker hverandre. Det er også aktuelt å vurdere boligsammensetning/variasjon i boligtyper for oppfølging av boligplanen: Vurdere mulighet for og effekt av kommunal styring/påvirkning gjennom utbyggingsavtale Vurdere mulighet for styring av boligsammensetning og variasjon i boligtyper Studiene skal baseres på erfaringer fra andre steder/statistikk. 3.3 Arkitektonisk og estetisk utforming, uttrykk og kvalitet, landskap Kommunens målsetting Kommunen har ambisjoner for en estetisk og funksjonelt god bydel. Et hovetema i reguleringsplanen blir utforming av de offentlig tilgjengelige arealene i form av byrom, gater, plasser, strandpromenade, parker/lekeplasser med mer. Byggegrenser og bygningvolumer skal fastsettes. Prinsipper for tilpasning av ny arkitektur til bygninger og anlegg som skal bevares. Løsninger for møte mellom framtidig ny bebyggelse og eksisterende bevaringsverdig bebyggelse. Den nye bydelen skal på en positiv måte prege byens fasade mot Mjøsa og byens visuelle rolle i landskapet Program for arkitektur og byrom Kommunen vil lage et eget program for arkitektur og byrom som del av reguleringsplanarbeidet. Dette programmet vil omfatte hele strandsonen, ikke bare strekningen ved Godsområdet og anses som et hensiktsmessig verktøy for ønsket byutvikling. 15

17 Dersom det vurderes større byggehøyder enn 6 etasjer jfr vedtatt KDP skal konsekvenser for utsikt mot Mjøsa for bakenforliggende bydeler illustreres og vurderes. I tillegg til arkitektonisk og estetisk utforming av byrom og bygninger, uttrykk og kvalitet, skal programmet også sikre at bydelen bidrar til å utvikle byens rolle i landskapet og foredle den positive kontrasten mellom urbane områder og naturlige omgivelser. 3.4 Demografiske forhold befolkningstilvekst, tjenestebehov Kommunens målsetting Boliger for ca 1000 personer. Godsområdet er sentralt i Strandsonen og største delområde i Strandsoneplanen. Området har maksimal tomteutnyttelse tilsvarende ca m2 bruksareal. Dersom halvparten av dette, ca m2 er boliger tilsier det ca boliger i størrelse m2 per bolig. Dette kan åpne for en befolkningstilvekst på ca 1000 personer. Samlet har Kommunedelplan for Strandsonen til sammenligning utbyggingspotensial på m2 bruksareal i arealene syd for jernbanen, i hovedsak fordelt mellom forretning/kontor og bolig. I tillegg kommer næringsarealer langs Stangevegen (vil inngå i reguleringsplan for Hamar stasjon.) Tilsvarende regnestykke for hele Strandsonen gir en mulig befolknings tilvekst på ca 2500 personer. Omforming i Hamar strandsone er en grunnleggende forutsetning for Hamars oppfylling av Fylkesdelplan for Hamarregionen/SMAT-planen. En omregning av kommunedelplanens rammer for boligutvikling tilsier nye boliger totalt i Strandsonen på Hamar. Sykehjem og grunnskolebehov løses ved eksisterende struktur, uten krav om avsetning av areal i Strandsonen. Behov for sykehjem og grunnskole forventes løst som del av kommunens generelle behov ved videre utvikling av eksisterende tilbud i østre bydeler uten etablering av nye enheter i Strandsonen. Det er grunnskoletilbud innen gangavstand fra planområdet (Rollsløkken og Børstad). Kommunen tar sikte på å unngå behov for å bygge ned friareal til ny skole på Tjuvholmen (utenfor planområde Godsområdet) jfr kommunedelplanen av hensyn til Tjuvholmes betydning som friområde. Dette avklares i pågående revisjon av kommuneplanens arealdel. Barnehage er aktuelt. Bør vurdere barnehage i området på grunn av lovpålagt plikt til barnehage i nærmiljø. Dette må sees i sammenheng med forslag til reguleringsplan for Espern der barnehagetomt er foreslått Ikke særskilt utredningsbehov Ny bydel i Strandsonen er en forutsetning for kommunens utvikling jfr også fylkesdelplan for Hamarregionen. Etablering av ny bydel anses tilstrekkelig utredet i tidigere planer (Kommuneplanens arealdel, Fylkesdelplan for hamarregionen (SMAT) mm). Konsekvenser for kommunens tjenestetilbud utredes og løses gjennom kommuneplanarbeidet. 16

18 3.5 Jernbane og sporområde Kommunens målsetting Kommunen ønsker minst mulig sporområde og lavest mulig sporhøyde. Kommunes uttalelse til sporplan (formannskapets vedtak januar 2008, sak 111/08) er utgangspunkt for kommunens videre arbeid. Ønsker å opprettholde arealavsetning og sporantall som godkjent i kommunedelplan, men kan vurdere å ta ut/endre trasè for Tertitten. Jernbanetrase og sporområde ble grundig vurdert i arbeidet med kommunedelplan for strandsonen. Kommunen mener at arealavsetning og sporantall som avklart gjennom godkjent kommunedelplan fra 2003 skal opprettholdes. Kommunen aksepterer ingen vesentlig utvidelse av sporområdet, men kan være åpen for å akseptere en mindre utvidelsen av sporområdet ved at arealavsetning til trasé for Tertitten kan legges til sporområdet. Mål om å beholde eksisterende sporhøyde, evt minimal heving Kommunen mener det er helt urimelig at jernbaneverket skal forbeholde seg stor fleksibilitet for eventuell framtidig heving av jernbanen med hovedbegrunnelse at det er billigste løsning for å forbedre sporanlegget på Hamar stasjon. Kommunen mener videre at en mulig framtidig heving av jernbanen ikke kan begrunnes ut fra økonomihensyn for Jernbaneverket alene, men må sees i en helhet. Dette begrunnes med at heving av sporene gir ulemper for tilslutning til eksisterende bystruktur og bebyggelse og tilgang til utviklingsområde i strandsonen: Eksisterende bysentrum med gater, plasser og bygninger ligger lavt i forhold til sporområdet/plattform. Heving av plattform/sporhøyde vil gi ytterligere økt høydeforskjell. Stasjonsbygningen og restaurantbygningen ligger i dag på nivå med eksisterende plattform. Økt sporhøyde/plattformhøyde vil gi behov for ramper etc for adkomst mellom gammel bebyggelse og ny plattform. For stasjonsområdet vil Jernbaneverkets planlagte tilrettelegging for universell utforming gjennom heving av plattformkant/økt høydeforskjell mellom spor og plattform forsterke denne ulempen mht tilslutning til eksisterende bebyggelse og gatenett. Evt heving av sporområde vil gi store ulemper for Espern bru pga økte krav til høyde på bru og økte høydeforskjeller til terreng i Stangevegen og i strandsonen. Med den framdrift som Jernbaneverket selv har beskrevet, vil imøtekommelse av Jernbaneverkets krav til sporhøyde bety at nye bygninger og anlegg må bygges nå for en sporhøyde som i beste fall blir realisert om flere tiår, kanskje aldri. Kommunen mener at framtidig høyde for sporene bør være tilnærmet dagens høyde. Hvis kommunen og andre byggherrer i området blir tvunget til å forberede seg på høyere spor mht bru mm, må også Jernbaneverket forpliktes til snarlig ombygning slik at det blir samsvar mellom sporøyde og øvrige anlegg Behov for å utrede sporområdets utstrekning, antall spor og framtidig sporhøyde Utredning av jernbanetema forutsettes gjennomført i samarbeid med Jernbaneverket, ROM eiendom as og pågående arbeid med reguleringsplan for Hamar stasjon. Det tas sikte på å innhente ny jernbanefaglig vurdering for å undersøke om det kan finne andre løsninger som dekker Jernbaneverkets behov for spor til avvikling av togtrafikk. Om nødvendig ved å søke jernbanekompetanse utenlands/ i andre miljøer enn Jernbaneverket. 17

19 Sporområdets utstrekning og areal /antall spor Undersøke hva som må til for at Jernbaneverkets krav mht trafikk-kapasitet kan løses på 5 spor / innenfor avsatt sporområde jfr godkjent kommunedelplan. Vurdere konsekvenser for jernbanen dersom kommuneplanens avsetning av sporområde opprettholdes inkl vurdering av alternativt trafikkopplegg, avlasting. Undersøke hvilken kapasitetsmessig effekt det har å utvide sporområdet til å omfatte trase for Tertitten. Vurdere konsekvenser for byutvikling dersom kommunen må akseptere Jernbaneverkets foreliggende sporplan inkl kostnader til inngrep i annen infrastruktur. Framtidige høyder for sporområde Nærmere vurdering av krav til flomsikring av Dovrebanen og Rørosbanen i hht kommunedelplan Strandsonen og NVE sine retningslinjer og Hamar stasjon som del av Dovrebanen i helhetsperspektiv. Undersøke nærmere kostnadene ved heving av spor, om jernbaneverkets anslag er korrekte om det er mulig å bli mer konkret ved supplerende undersøkelser Vurdere behov for supplerende grunnundersøkelser og evt gjennomføre slike Vurdere alternativer for deponering av overskuddsmasse fra sporområde/forurenset masse. Synliggjøre samfunnskostnader for Jernbaneverket dersom de pålegges å beholde tilnærmet eksisterende sporhøyde. (Grunnlag for å vurdere konsekvenser av om kostnader skal legges på Jernbaneverket for å lette byutvikling, eller på lokale byutviklingsaktører for at jernbanen skal unngå ekstrakostnader som følge av byutvikling.) 3.6 Gater og vegforbindelser og tilgjengelighet til uteområder og gang-/ sykkelvegnett Kommunens målsetting Strandpromenade. Oppfylle kommunedelplanens forutsetning om strandpromenade langs Mjøsa for gående og syklende. Gatenett. Oppfylle kommunedelplanens forutsetning om samleveg/hovedgate med fortau ( for alle trafikantgrupper) gjennom området fra øst mot vest med tilslutning til eksisterende gatenett i Hamar med bru ved Brugata/Stangevegen og i undergang under jernbanen i vest. Kommunedelplanens lokalisering av hovedgate inntil sporområde er utgangspunkt for videre planlegging. Kommunedelplanen forutsetter at endelig løsning for områdene øst for Presenningverkstedet må vurderes i reguleringsplan idet plankartet ikke viser arealavsetning til veg/gate i dette området. Adkomstgate til Espern må avklares i reguleringsplan. Gang/sykkelforbindelse i øst ved Åkersvika er allerede bygget i hht kommunedeplan Strandsonen. Hovedadkomst i bru over Dovrebanen/Rørosbanen med tilslutning til Stangevegen/Brugata. Alternativ lokalisering av adkomstveg/bru er allerede grundig vurdert i planprosessen forut for godkjenning av kommunedelplan strandsonen og vurdert på nytt våren 2009 i utredning av alternativ lokalisering av hovedadkomst til ny bydel i strandsonen 18

20 Pilgrimsleden. Pilgrimsleden er nå merket langs Stangevegen, men hensikten har vært at den i fremtiden skal følge strandkanten, framtidig strandpromenade jfr gamle beskrivelser av sti langs stranda. Dette forutsettes fulgt opp. Hovedtrasé for sykkeltrafikk. Kommuneplanens arealdel og kommunedelplan for veg og transport viser hovedtrase for gang/sykkeltrafikk gjennom ny bydel i strandsonen. Målsettingen skal følges opp, men en må drøfte hvor denne skal ligge; om dette er forenlig med strandpromenade langs Mjøsa eller om det bør være separat hovedtrasé for sykkeltrafikk av hensyn til rekreasjonshensyn langs vannet Behov for å vurdere løsning for bru og tilslutningsveg for kombinasjon med bevaring av bygninger og anlegg samt lokalisering av hovedtraséer for gangtrafikk og sykkeltrafikk. Må vurdere forholdet mellom veg/bru og kulturminnevern og undersøke mulighet for å kombinere bru og vern. Vurdering av variasjoner/tilpasninger for bru i området ved Brugata er aktuelt dersom det i arbeidet med reguleringsplan og vurdering av kulturminnevern fremkommer nye/alternative løsninger som: har åpenbare fordeler mht tilpasning til eksisterende omgivelser inkl. kulturminnevern forutsatt at lokalisering er i samme geografiske område som anvist i kommunedelplan strandsonen. Strandpromenaden skal være en gjennomgående trasé for myke trafikanter. I tillegg skal den ha en viktig rolle som rekreasjonsområde. Kommunen vil derfor vurdere: samspill mellom eksisterende gang-/sykkelveg langs Stangevegen og ny trasé Strandsonen samt lokalisering av hovedtrasé for sykkeltrafikk gjennom bydel i strandsonen og om hovedtransportåre for sykkel er forenlig med strandpromenade, eller om hovedtrasé for sykkeltrafikk skal legges i annen trasé. Se også avsnitt om kulturminnevern mht Pilgrimsleden. 3.7 Transportbehov og parkering energiforbruk og energiløsninger Ny bydel i strandsonen vil med økt arealutnyttelse og sentral beliggenhet nær sentrum og kollektivknutepunkt i seg selv være et aktivt bidrag til ønsket utvikling mht redusert energi og transportbehov Kommunens målsetting mht transport og parkering Målet er samordnet areal og trafikkplanlegging, jfr kommuneplan, kommunedelplan for veg og transport, fylkesdelplan for samordnet miljø, areal og transportplanlegging i Hamarregionen (SMAT) og nasjonale føringer. Mål å oppnå optimalt utbyggingspotensial jfr forutsetning i kommunedelplan strandsonen. Viktig for å oppfylle Hamar kommunes andel av boliger og utbygging i hht Fylkesdelplan for Hamarregionen ved fortetting innenfor eksisterende tettsted. Viktig for å styrke Hamar stasjon som hovedkollektivknutepunkt Viktig for å sikre næringsbebyggelse i tillegg til boligbebyggelse. Arbeidsplass og besøksintensiv næringsvirksomhet har større effekt i styrking av hovedkollektivknutepunkt enn tilsvarende areal med boliger. 19

21 Planlegger for redusert trafikkvekst. Ny bydel i Strandsonen nær hovedkollektivknutepunkt er et viktig virkemiddel for å planlegge for redusert trafikkvekst. Vegvesenet har i sin uttalelse til reguleringsplan for Espern bekreftet at utbygging i Strandsonen bidrar til redusert trafikkvekst. Parkering skal foregå i fellesanlegg/parkeringshus i hht Lokal forskrift /Parkeringsvedtekter for Strandsonen, vedtatt Kun en mindre andel besøksparkering og parkering for forflytningshemmede tillates på gateplan. Kommunens veg og transportplan understreker forskjellen mellom bilhold og bilbruk og at det primært er bilbruken som ønskes redusert av hensyn til miljøet. Kollektivtilbud finnes på Hamar stasjon og i Stangevegen. Det planlegges ikke med særskilt tilrettelegging for bybussruter gjennom planområdet fordi det ligger tett inntil kollektivknutepunkt og har bybussdekning i Stangevegen ved Espern. Reguleringsplanen skal sikre et internt gatenett i bydelen som er fleksibelt i forhold til framtidig utvikling, inkludert evt. etablering av lokalt tilbud med mindre busser for kollektivtransport gjennom området Kommunens målsetting mht energiforbruk og energiløsninger Kommunens mål er å følge opp sin egen klimaplan og målsettingene i denne. Strandsonen ligger innenfor konsesjonsområdet for fjernvarme og Eidsiva bioenergi AS har rettigheter som konsesjonshaver. Dette gjelder spesielt oppvarming og varmtvann. Som ledd i oppfølging av klimaplanen vil kommunen innlede dialog med Eidsiva om alternative energikilder som supplement til eksisterende anlegg. Mål for forestående reguleringsplanplanprosess er å drøfte ny bydel i strandsonen som ledd i oppfølging av klimaplanen. Kommunens egen målsetting for samfunnsutvikling og energibruk må drøftes i forhold til Eidsiva sine rettigheter som konsesjonshaver. Målet er å engasjere Eidsiva i alternativ tankegang og at ny bydel i strandsonen med sin gode beliggenhet og konsentrerte utbygging kan bli et eksempelområde for gode løsninger. Aktuelle tema er passivhus, solfangere evt annen solenergi, jordvarme, varme fra Mjøsa etc Ikke særskilt utredningsbehov Det planlegges ikke særskilt utredning av dette temaet. Trafikkmengder fra ny bydel i Strandsonen er tatt med i arbeidet med kommunedelplan for Veg og transport (vedtatt 2009). Trafikk anses å være tilstrekkelig utredet i veg og trafikkplanarbeidet, slik at det ikke er behov for tilleggsutredninger i reguleringsarbeidet for Strandsonen for trafikk i hovedvegnettet. 3.8 Utendørs oppholds - og aktivitetsarealer (inkl lekeplasser barn og unge) Kommunens målsetting Kommunen har som mål å oppfylle egne minimumskrav for avstand og lekeplassdekning i hht 10 i kommuneplanens arealdel, vedtekter mm. Tjuvholmen er et viktig friområder for framtidige beboere i sentrum/strandsonen. Beregnet gangavstand til Tjuvholmen vil være m avhengig av hvor man befinner seg innen planområdet. 20

22 Urbane byrom skal være egnet til opphold og rekreasjon. Ny bydel får tett utnyttelse og urban karakter. Målet er å sikre at urbane byrom i form av strandpromenade, plasser og torg skal ha kvaliteter som legger til rette for rekreasjon og lek, og inngår i rekreasjonsarealene sammen med mer tradisjonelle grønne friomåder. Nærheten til Mjøsa tilrettelegger for dette. Følge opp kommunedelplanen temakart med nytt friområde midt i ny bydel. Kommunens målsetting er å innarbeide grønne områder fra kommunedelplanens temakart til konkrete arealavsetninger i reguleringsplan. Temakartet viser et ca 6daa stort friområde ved strandkanten i området Jernbaneverkstedet/HamJern som også forutsettes å dekke funksjon som sentrallekefelt. Sentrallekefelt/friområde finnes ellers vest for planområdet, på Tjuvholmen. Det tas ikke sikte på å avsette områder til sentrallekefelt utover dette fordi Tjuvholmen sammen med et større område i grensen mellom Godsområdet og Espern/Hamjern vil gi alle deler av strandsonen mindre enn 400m gangavstand til større grøntområde. Følge opp kommunens egne bestemmelser om avstand og størrelse til lekefelt for øvrig Kvartalslekefelt skal finnes innen 150 m gangavstand fra bolig. Alle boliger skal ha nærlekeplass i privat fellesområde. Målet er å oppfylle kommunens egne vedtekter for lekeplassdekning og kommuneplanens arealdel så langt det er mulig, men kommunen er åpen for at unntaksbestemmelsen for arealkrav (5. avsnitt) kommer til anvendelse fordi dette er planlegging i eksisterende tettbebyggelse med arealknapphet Ikke særskilt utredningsbehov Prinsipper for lokalisering av strandpromenade og større friområder/lekeplasser er tilstrekkelig utredet i kommunedelplanen. Det vurderes ikke særskilt utredningsbehov utover at arealer må avsettes og sikres tilfredsstillende kvalitet gjennom planarbeidet. 3.9 Universell utforming Kommunens målsetting Området skal bygges ut med universell utforming. Prinsipper om universell utforming skal legges til grunn jfr kommunedelplanens bestemmelser. Området skal planlegges og bygges etter prinsipper om universell utforming. Dette skal innarbeides som krav i reguleringsplan og skal gjelde alle bygninger, anlegg og uterom. Ikke særskilt utredningsbehov Dette er en grunnleggende forutsetning for planarbeidet. 21

23 3.10 Kulturminner - Jernbaneverksted og industribebyggelse I tillegg til Riksantikvarens varsel om fredningsforslag er det fra før kjent at det er kulturminneverdier i området fra utredninger fra kommunedelplanarbeidet i perioden fram til 2003 inkl uttalelser fra fylkeskommunen, fra fylkeskommunens undersøkelser i 2005 (rapport Aursand og Spangen) og fra utkast til kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer. Utkastet til kommunedelplan for kulturminner er ennå ikke politisk vedtatt, men fagutredningen påviser verdier som det uansett er hensiktsmessig å avklare. Riksantikvaren har fokus på teknisk industrielt kulturminnevern (både utendørs og innendørs), mens kommunens og fylkeskommunens arbeid for kulturminnevern i større grad har hatt fokus på bygningsvern og bygningenes eksteriør og uteområder noe som også er innenfor kommunens mulighet til å bevare kulturminner med hjemmel i plan og bygningsloven Kommunens målsetting Regulering til bevaring i hht båndlegging i kommunedelplan Strandsonen anses som minimumsløsning for kulturminnevern. Det er ønskelig at en større del av eksisterende bygninger og anlegg kan inngå i framtidig ny bydel fordi eksisterende anlegg har kvaliteter som kan komme ny bydel til gode: estetikk, tidsdybde, variasjon, opplevelser med mer. Kommunens uttalelse til varsel om oppstart av fredningssak (formannskapet vedtak mai 2008, sak 211/08) legges til grunn for videre arbeid. Det er et mål å finne løsninger der deler av eksisterende bygninger og anlegg kan utnyttes som ledd i omforming og byutvikling og finne løsninger for tilpasning mellom eksisterende verneverdig bebyggelse og framtidig ny bebyggelse. Målet er at bygninger og anlegg fra tidligere tider, i hensiktmessig grad skal inngå i framtidig ny bydel og tilføre estetiske og opplevelsesmessige kvaliteter. Videre skal det søkes løsninger for nybygging som støtter opp om og fremhever de delene av eksisterende anlegg som skal bevares. Det er et mål å sikre gode overgangssoner og tilslutninger mellom gammel og ny bebyggelse. Det er et mål å kombinere bevaring med framføring av ny vegforbindelse/bru (Espern bru). Espern bru er et nøkkelprosjekt for strandsonen. Plassering er allerede grundig vurdert gjennom kommunedelplan og parallelloppdrag. Formannskapets beslutning januar 2008 (sak 97/08) om at forslag fra Plan arkitekter as /Sweco skal legges til grunn for videre arbeid med kryss mellom Stangevegen, Brugata og ny bru over sporområdet ligger til grunn også for utvidet planarbeid. 22

24 Planarbeidet skal gjøre en innledende vurdering av muligheter for kombinasjon og delvis vern og framtidig omforming/eiendomsutvikling på Furnes-HamJern. Det er en forutsetning at eksisterende industrivirksomhet kan opprettholdes inntil videre. Det er likevel viktig å gjennomføre en innledende vurdering av kulturminneverdier nå fordi det kan ha betydning for lokalisering av framtidige gatetraseer med mer Behov for tilleggsutredninger Eksisterende anlegg ble grundig gjennomgått og vurdering i planprosess for kommunedelplan. For å følge opp fredningsforslag fra Riksantikvaren og kommunens arbeid med kulturminneplan er det behov for tilleggsutredning både knyttet til verneverdi og framtidig bruksverdi. Det er behov for kulturvernkompetanse knyttet til bevaring og arkitektkompetanse knyttet vurdering av framtidig bruksverdi. Jernbaneverkstedet Kommunen ønsker dialog med kulturminnemyndigheten/riksantikvaren og mer detaljert informasjon om fredningsinteressene og informasjon om hvilke områder/anlegg som er sentrale og mer marginale for fredningsforslaget. Uttalelse fra kulturminnemyndigheten (fylkeskommunen) til oppstart/planprogram kan tyde på at kulturminnemyndigheten ikke selv vil gjøre slike vurderinger nå: Dette kan bety at utredningsansvar mht nasjonale verneinteresser skyves over på kommunen og at kulturminnemyndigheten inntar en mer passiv rolle. Konsekvensene av Riksantikvarens fredningsforslag i forhold til intensjonene i vedtatt kommunedelplan må utredes. Utredningen må baseres på forhåndsvarselets utstrekning, og konkretisere de teknisk - industrielle kulturminneinteressene. Utrede om/og evt hvordan det er mulig å oppnå ønsket byutvikling kombinert med bevaring i hht intensjoner i fredningsforslag Konsekvenser for byggehøyder/etasjetall, Konsekvenser for annen arealbruk, friområder med mer Konsekvenser for gatenett i området Konsekvenser for arkitektonisk tilpasning/samspill mellom gammelt og nytt Utrede konsekvensene for kulturminnevernet dersom vern begrenses til de bygninger og anlegg som er båndlagt for bevaring i kommunedelplan strandsonen. Gjøre en selvstendig kommunal vurdering av bevaringsinteresser med utgangspunkt i utkast til kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer. Vurdere forholdet mellom vern og utbygging 23

25 Utrede rammer for endret bruk av jernbaneverkstedet, hva er ønskelig for grunneier, hva er akseptabelt for kulturminnemyndigheten Vurdere marked/realisme i endret/ny bruk av eksisterende bygninger og anlegg - Framtidig bruksverdi for eksisterende verneverdig bebyggelse. Evt vurdere varianter/tilpasninger for Espern bru i området ved Brugata dersom det påvises løsninger som kan ha positiv effekt mht vern av kulturminner. Eksisterende industribebyggelse Furnes-Hamjern Søke dialog med grunneier Avklare om det er verneverdier som har betydning for videre utvikling av området, for eksempel betydning for ferdselsårer. Det ligger en kjent utfordring i framføring av framtidig gate mellom sporområde og Hamjerns eksisterende bebyggelse. Avklare hvilke deler av bygningsmassen som har potensial for omforming til boliger og/eller kontor/næring. Evt hva annet som kan være hensiktsmessig framtidig bruk av verneverdig bygningsmasse. Vurdere om Furnes-Hamjern skal inngå i endelig reguleringsplanområde med sikte på vedtak av reguleringsplan eller bare inngå i innledende utredninger. Utredningsarbeidet må føres fram til hensiktsmessig detaljering for overordnet planlegging i området dvs hovedtrekk i lokalisering og utforming av byggeområder, gatetraseer/ferdselsårer gjennom området og avsetning av friområde Kulturminner Smågårdene / byplan Dette området med tidligere arbeiderboliger inngår i reguleringsplanområdet fordi det berøres av Espern bru og tilslutning til eksisterende gatenett i krysset Stangevegen/Brugata. Målet er å holde fast ved kommunedelplanen for strandsonen sine intensjoner om plassering av ny adkomstveg/ bru i området ved Brugata og kommunedelplan for sørøstre bydeler sin intensjon om bevaring av Smågårdene og utvikling av områdene ved Hamar bilutleie Kommunens mål: Smågårdene skal opprettholdes med regulering til bevaring jfr gjeldende plan. Smågårdene skal fortsatt reguleres til bevaring, ombygging av veganlegg må ta hensyn til dette. Kan være aktuelt å gjennomgå og oppdatere reguleringsbestemmelsene siden de er av eldre dato Heving av gatenivå i Brugata/Stangevegen må unngås/begrenses av hensyn til smågårdene og av hensyn til byplan. Løsning med stort kryss på bilutleiekvartalet for å gi plass til veganlegg og håndtere høyde over jernbanen anses som uaktuelt av hensyn til byplan i Østbyen. Det anses også som uaktuelt av hensyn til bomiljø i Smågårdene dersom en slik løsning også betyr at Espern bru kommer i stor høyde over Stangevegen. 24

26 Kvartal 130 (Hamar bilutleie) skal utvikles til bykvartal Kommunen har som mål å fullføre intensjon i kommundelplan sørøstre bydeler, revidert/sist vedtatt Denne planen forutsetter: omforming av kvartalene 129 og 130 ved Stangevegen mellom Welhavensgate Esperantogata - Brugata (Hamar bilutleie). For kvartal 130 forutsettes inntil 75% bebygd areal og bebyggelse i 3 etasjer, avtrappet til to etasjer mot øst som tilpasning til bevaringsverdig bebyggelse i Smågårdene. Arealbruksformål: Bolig, lett industri, forretning/kontor. Kvartalene 129 og 130 er også vist som område for omforming til bybebyggelse i kommuneplanens arealdel. Dette er ledd i utvikling og styrking av eksisterende kvartalstruktur i Østbyen Ikke særskilt utredningsbehov Lokalisering av ny bru/vegforbindelse til Godsområdet/Espern anses tilstrekkelig utredet i kommunedelplanen og supplerende utredning våren Detaljerte tilpasninger for bru og gatekryss er allerede vurdert gjennom parallelle oppdrag og påfølgende detaljplanlegging, og skal vurderes videre som del av reguleringsplanarbeidet. Bevaringsverdig bebyggelse er allerede regulert til bevaring og anses avklart gjennom dette Støy og vibrasjoner Kommunens målsetting Alle boliger og uteoppholdsområder skal ha støy- og vibrasjonsnivåer innenfor tillatte grenseverdier jfr gjeldende rundskriv. (Støy, rundskriv T-1442.) Behov for å utrede trafikkstøy, og vibrasjoner for bebyggelsen innen planområdet Planarbeidet må vurdere støysituasjonen og vurdere tiltak som må iverksettes for å bringe støynivået i og utenfor bygninger i overensstemmelse med tillatte grenseverdier. Det samme gjelder vibrasjoner. Trafikkstøy (veg/jernbane) skal vurderes for arealer innenfor planområdet Fremskaffe støysonekart for veg og jernbane og industri. Vurdere behov for støyskjerming og evt valg av hensiktsmessig metode for støyskjerming innenfor planområdet. Avklare behov for støyskjerming og prinsipper for skjerming Avklare evt behov for krav i reguleringsbestemmelser mht skjermingstiltak og evt. ytterligere undersøkelser før utbygging. Vegtrafikkstøy utenfor planområdet anses tilstrekkelig utredet i kommunedelplan og Veg og trafikkplan. Konsekvenser av trafikkøkning og trafikkstøy i hovedvegnettet utenfor planområdet er tatt med i kommunedelplan for veg og transport i Hamar (VTP). Trafikkmengder/-økning var tatt inn i trafikkmodeller og beregninger før foreløpig høring august/september 2008 og støy ble også tatt inn før planarbeidet ble ferdigstilt. Vegtrafikkstøy i områder utenfor planområdet anses ivaretatt gjennom VTP og utredes derfor ikke som del av reguleringsplanen. 25

27 Vibrasjoner fra jernbane skal utredes og det skal tas høyde for nødvendige tiltak i plan og planbestemmelser For industristøy skal det i første rekke vurderes rekkefølgekrav siden kommunedelplanen på sikt legger opp til avvikling av industri. Forurensning Det er allerede gjennomført grunnundersøkelser for planområdet. Det er kjent at det finnes forurensning i grunnen i sporområdet og fra jernbaneverksted/industrivirksomhet og at det finnes forurensning i mudderbunnen uten i Mjøsa. Det er også kjent at Furnes-Hamjern har utslipp til luft Kommunens målsetting Luftutslipp fra industri håndteres i utgangspunktet gjennom rekkefølgebestemmelser. Siden kommunens mål er å komme i gang med utbygging av ny bydel samtidig som igangværende industrivirksomhet på HamJern kan fortsette inntil videre, er bedriftens utslipp til luft en utfordring. Det skal tas hensyn til eksisterende virksomhet og nye boliger ved at områdene må planlegges med rekkefølge for utbygging. I områdene tett inntil Furnes-Hamjern bør det ikke oppføres boliger så lenge eksisterende virksomhet er i drift. Dette forutsettes avklart gjennom rekkefølgebestemmelser i planen. Eksisterende forurensning i grunnen må hensyntas ved valg av arealbruk. Med hensyn til forurensning i grunnen er det et mål å avklare hvordan dette kan håndteres i utbygging ved valg av metoder, fordeling av arealbruk med mer. Forurensning i grunnen i byggeområder (på land). Kommunen mener at foreliggende grunnundersøkelser er tilstrekkelig og at utredningsarbeidet kan begrenses til: Sammenstilling av eksisterende informasjon, grunnundersøkelser og rapporter. Avklare hvilke konsekvenser dette har for arealplan/arealbruk. Definere evt. krav til ytterligere undersøkelser før utbygging, reguleringsbestemmelser Luftforurensning. Det er først og fremst utslipp fra Furnes-Hamjern som er aktuelt tema. Kommunen mener at det er tilstrekkelig kunnskap om disse forholdene bl.a. fra reguleringsplan for Espern. Det planlegges ikke ytterligere utredning av dette tema utover å ta inn allerede kjent informasjon i planarbeidet. Kommunens ansvar for tilfredsstillende luftkvalitet jfr forurensningsforskriftens kap 7-4 forutsettes oppfylt Forurensning i Mjøsas bunn må kartlegges nærmere Det er behov for supplerende grunnundersøkelser i mudderbunn i Mjøsa som ledd i forberedelser for utfylling. Undersøkelsene må gjøres som ledd i reguleringsplanarbeidet fordi det er nær sammenheng mellom forurensningssituasjonen, valg av metode og utforming av fylling og kostnader som kan ha et omfang som sterkt påvirker realiseringsmulighetene for utbygging i strandsonen. (Se også avsnitt om utfylling i Mjøsa, forholdet til Åkersvika naturreservat/ramsar-området) Forurensning i grunn er tilstrekkelig kartlagt som grunnlag for videre arbeid med reguleringsplan. 26

28 3.14 Risiko og sårbarhet Beredskap I lavtliggende områder ved Mjøsa er flom et viktig tema. Jernbanen ligger tett inntil området og byr på utfordringer gjennom at den danner barriere til tilgjengelighet og ved potensiell ulykkesrisiko Kommunens målsetting Ny bydel i strandsonen skal være forberedt for flom uten at dette fører til svekket kontakt mellom byen og vannet. Kommunen ønsker å utrede flomsikring av bebyggelse ved andre metoder enn bare heving av grunnflate/terreng over høyder for flomvannstand. Begrunnelsen er at det er ønskelig å beholde nærhet mellom bymiljø og vann. Flomforbygning som flomvoller er uaktuelt pga arealknapphet. God og fleksibel adkomst må sikres til området. Ny Espern bru er sentral for adkomst ved brann, utrykning, flom etc. Jernbanelinja vil danne en barriere mellom ny bydel og resten av byen. Adkomster i underganger er utsatt for flom. Ny bru/vegadkomst er avgjørende også for beredskap fordi den gir en flomsikker adkomst og adkomst uten høydebegrensning. Samtidig skal det sikres alternative adkomstmuligheter i underganger. Dobbeltspor på jernbanen utelukker plankryssing som mulig løsning for ordinær kryssing. Jernbaneanlegget skal sikre mot flom, men uten krav om at trafikk skal kunne opprettholdes. Det må være akseptabelt med avbrudd i trafikk hvert 100. år grunnet flom, kanskje oftere Må utrede metoder for flomsikring i urbane omgivelser og gjennomføre risiko og sårbarhetsanalyse For flomsikring er det aktuelt å: Innhente erfaring fra andre steder/land med lignende variasjon i vannstand Utrede metoder for flomsikring integrert i bygninger og bylandskap Drøfte flomsikringsklasser for bygninger og anlegg (inkl jernbane) Flomvoller anses som uaktuelle av hensyn til arealknapphet og ønske om åpenhet og kontakt mellom bebyggelse og vann og skal unngås. Arbeidet forutsettes gjennomført i nært samarbeid med Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Fylkesmannens beredskapsavdeling er også en naturlig samarbeidspart. For oversikt over beredskap og ulykkesrisiko er det aktuelt å Gjennomføre risiko- og sårbarhetsanalyse. Arbeidet skal gjennomføres av en tverrfaglig gruppe i Hamar kommune knyttet til kommunens egen beredskapsorganisasjon. 27

29 3.15 Utfylling mot Åkersvika naturreservat Kommunens målsetting: Målet er å sikre byggeområde som har samme utstrekning som vist i kommunedeplan for Strandsonen, dvs at byggeområdet med Strandpromenade kan gå helt fram til reservatgrensen. Kommunens måle er at framtidig utfylling over Mjøsbunn går fram til reservatgrensen og at den problematikken som er avdekket rundt bevegelser i løsmassene i Mjøsbunnen kan løses gjennom metode for utfylling. Målet er videre å unngå at forurensning frigjøres ut i Mjøsa i vann eller muddermasser. Kommunen forutsetter at fylling skal gjennomføres på en slik måte at det er kontroll med dette. Dette begrunnes med at: Kommunedelplanen forutsetter at byggeområde over Mjøsas bunn skal gå fram til reservatgrense (fyllingsfot ved Mjøsbunn kan slutte inntil reservatgrensen). Dette anses som avklart i kommunedelplanen. En tilbaketrekking av fylling på inntil ca 20m som er beregnet som nødvendig for å unngå bevegelser i sjøbunn/dynn i reservatet vil føre til en så stor reduksjon i framtidig byggeområde at det alene kan hindre realisering av Strandsonen. Alternative løsninger forutsettes utredet og avklart som ledd i planarbeidet. Forutsatt grensejustering i hht vedtatt kommunedelplan (ved grensen mellom Ham jern og Godområdet ) er per august 2009 til behandling hos Fylkesmannen i Hedmark og forutsettes gjennomført Behov for å utrede alternative metoder for fylling og konsekvenser dersom byggeområde må reduseres Kommunen vil utrede alternative løsninger for fylling mot Mjøsa mht metoder etc. Spunting kostnader Fylling ulike metoder og materialer Metoder for å hindre bevegelser i massene ved fylling (f. eks vinterarbeid) Mulighet for å fjerne forurenset masse Ytterligere grunnundersøkelser supplerende prøver for å avdekke grunnforhold og forurensning. Kostnader og økonomiske konsekvenser Konsekvenser for realisering av ny bydel dersom byggeområde på fylling reduseres: Evt behov for økt utnyttelse, omfordeling av bruksareal, byggehøyder med mer) Mulighet for å reduserer behovet for massefylling gjennom utforming og plassering av bygninger mot Mjøsa (f. eks. bygninger med utkraging kombinert med bryggekonstruksjoner etc i stedet for fylling som fundament). 28

30 Hvis det ikke er mulig å fylle ut til reservatgrensen,. Er det da aktuelt å bygge strandpromenaden på bru??? (illustrasjon fra København) eller bygge husene ut over vannet? (illustrasjon fra Hamburg) 3.16 Redegjørelse for forholdet til overordnede planer Planbeskrivelse/konsekvensutredning skal redegjøre for hvordan relevante mål fra rikspolitiske og statlige retningslinjer og bestemmelser, regionale planbestemmelser, nasjonale miljøspørsmål, stortingsmeldinger etc er tatt hensyn til. Kommunen forutsettes at det er dekkende å forholde seg til de planer, vedtak, retningslinjer og bestemmelser som er nevnt i vedlegg supplert etter uttalelser fra offentlig ettersyn av planprogram. 4. BEGRUNNELSE FOR TILTAKET OG FØLGER AV Å IKKE GJENNOMFØRE TILTAKET Etablering av ny bydel i strandsonen er i samsvar med godkjent kommunedelplan Strandsonen i Hamar og godkjent fylkesdelplan for Hamarregionen som begge forutsetter utvikling av ny bydel i området. Muligheten for at ny bydel ikke kan la seg gjennomføre er reell dersom man ikke lykkes i å finne løsning for hovedadkomst/bru eller hvis vernehensyn eller arealbehov for jernbanen krever så store arealer at utbyggingsvolum ikke kan bære infrastrukturkostnader. Noen relevante momenter som grunnlag for mer detaljert begrunnelse og beskrivelse av konsekvenser av manglende gjennomføring: Arealutnyttelse i sentrale områder og sikring av jordressurser, herunder oppfølging av fylkesdelplan for Hamarregionen / SMAT-planen. Arealbruk inntil hovedkollektivknutepunkt og tilrettelegging for redusert transportbehov inkl (SMAT) Tilgjengelighet til Mjøsa, sammenhengende turområder og industri/sporområde som barriere Politisk målsetting/vilje gjennom vedtak av kommunedelplan for strandsonen mm 29

31 4.1 Begrunnelse for gjennomføring av ny bydel Reguleringsplan med konsekvensutredning skal redegjøre for en begrunnelse med utgangspunkt i punktene ovenfor. 4.2 Følger av å ikke gjennomføre tiltaket Reguleringsplan med konsekvensutredning skal utrede følger med utgangspunkt i hovedpunkt ovenfor. 5. ALTERNATIVER SOM SKAL VURDERES 5.1 Gjennomføring av vedtatt kommunedelplan er kommunens referanse for vurdering av alternative løsninger Realisering av ny bydel med utbyggingspotensial og struktur i hht vedtatt kommunedelplan er en sentral målsetting for Hamars byutvikling. For kommunen er svært viktig at alle endringer vurderes i forhold til gjennomføring av vedtatt plan. Dette begrunnes som følger: Kommunen har en godkjent kommunedelplan som ble avklart og akseptert av regionale og nasjonale myndigheter ved godkjenning av kommunedelplanen for 6 år siden, i Grunneiere og kommunen allerede har innrettet seg etter kommunedelplanen: o og nedlagt store ressurser og engasjement med planlegging for gjennomføring inkl. reguleringsplaner, planlegging av bru, veger og annen infrastruktur. o Et stort arbeid er også nedlagt i forberedelser for utbyggingsavtale. o Det er allerede bygget infrastruktur for flere titalls millioner kr (g/s- veg og fotgjengerundergang ved Espern, spisslastsentral for fjernvarme, ledningsnett med mer). Kommunedelplanen har tatt standpunkt til bevaring av bygninger og arealbruk inkludert avsetning av sporområde og arealer til byutvikling, men utfordres nå av nasjonale myndigheter. Jernbaneverket og Riksantikvaren ønsker henholdsvis større sporområde/flere spor/heving av sporområdet og mer kulturminnevern enn tidligere avklart. Disse interessene synes også inntil videre å kunne være i innbyrdes konflikt. 5.2 Alternativer for jernbane/sporområde Kommunen tar sikte å utrede følgende alternative løsninger: Opprettholdelse av sporområde i hht kommunedelplan strandsonen og med lavest mulig sporhøyde, tilnærmet dagens nivå. Et forslag der sporområdet utvides noe ved at areal for Tertitten-spor omdisponeres for Hamar stasjon/dovrebanen, lavest mulig sporhøyde I tillegg undersøke om det er mulig/ evt. hva som må til for å realisere ny bydel i hht intensjoner i vedtatt kommunedelplan dersom jernbaneverkets ønske om å beholde areal til 3 flere spor enn avklart i kommunedelplanen (økning fra 5-8) og mulighet for å heve sporet inntil ca 70 cm over dagens nivå skal imøtekommes. 30

32 5.3 Alternativer for Espern bru Kommunen anser spørsmålet om alternativ lokalisering som avklart etter at ny vurdering av lokalisering er gjennomført våren Kommunens konklusjon er at ny hovedadkomst i østre del av Strandsonen skal legges til området ved Brugatas forlengelse. Dette er i samsvar med vedtatt prinsipp i kommunedelplan Strandsonen samt ny utredning av alternativ lokalisering av hovedadkomst til ny bydel i strandsonen (våren 2009). Kommunen ønsker å vurdere ulike måter å kombinere bevaring av bygninger og anlegg med framføring av ny hovedadkomst på bru. Dersom det av hensyn til kulturminnevern kan forventes positiv effekt, vil kommunen på nytt se på tilpasninger/alternativer for utforming av Espern bru ved Brugata. Det kan også være aktuelt å evt vurdere ulike alternativer for utforming og plassering av bru i området ved Brugata. Alternativene må ligge innen rammen av kommunedelplanens intensjon om lokalisering av bru/vegforbindelse med tilslutning til Stangevegen/Brugata i området mellom HamJern og Fabelaktiv. 5.4 Alternativer for Jernbaneverkstedet / kulturminner Forutsatt kombinasjon med Espern bru ved Brugatas forlengelse vil kommunen vurdere følgende alternative løsninger: Alternativer med ulik grad av kulturminnevern kombinert med Espern bru ved Brugatas forlengelse skal vurderes. Det skal vurderes minst en alternative løsninger for bevaring av kulturminner og kulturmiljøer jfr forslag til kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer. Kulturminnevern i hht vedtatt KDP er en minimumsløsning. Ved høy grad av vern skal konsekvenser for utbyggingsområdene i Strandsonen for øvrig vurderes. 6. PLANPROSESS OG MEDVIRKNING 6.1 Opplegg for samarbeid og medvirkning Kommunen tar sikte på en ordinær planprosess med høringer og faser i hht plan og bygningsloven. Oppstartfase /utarbeidig av planprogram Kunngjøring ved oppstart med brev til berørte parter Innhente uttalelser fra berørte parter Dialog med partene (møter, brev, samtaler etter ønsker/behov) før fastsetting av planprogram Utrednings- og planleggingsfase Brev med orientering om vedtatt planprogram Samarbeid og dialogmøter med berørte myndigheter, spesielt nevnes Riksantikvaren, Jernbaneverket, NVE (møter, samtaler, brev med mer etter ønsker/behov) Dialogmøter med grunneiere innen planområdet, næring og utvikling Dialogmøter med berørte beboere 31

33 Fase med offentlig ettersyn Kunngjøring av planforslag og utsending til myndigheter og berørte parter Åpent møte med informasjon om planarbeidet og konsekvensutredning under offentlig ettersyn Innhente uttalelser Fase med bearbeiding av planforslag etter offentlig ettersyn Utfallet av offentlig ettersyn vil være avgjørende for denne fasen. Dialog med berørte parter etter behov 6.2 Grupper som antas å bli særlig berørt Følgende grupper berøres særskilt: Beboere: Beboerne i Smågårdene nærmest Brugata/Vangsvegen vil bli sterkest berørt ved at planlagt rundkjøring og bru over til strandsonen kommer tett inntil boligområdet. Det forventes også at øvrige beboere i de nærmeste delene av Østbyen og Briskebyen med velforeninger for disse områdene vil følge planarbeidet med interesse, men de er ikke direkte berørt på samme måte. Næringsaktører: Følgende næringsvirksomheter er særskilt berørt: HamJern eiendom Trekanten utvikling as Espern eiendom Leietakere i planområdet, MI-trans, Fabelaktiv m fl. Brygga invest AS (Hamar bilutleie) NSB / ROM eiendomsutvikling AS ( eiendomsrett jernbanearealer, utvikling Hamar stasjon) Av offentlige instanser er følgende instanser / fagområder særskilt berørt: Riksantikvaren og Hedmark fylkeskommune - kulturminner Fylkesmannen i Hedmark - Naturvern /Åkersvika reservat Jernbaneverket - sporplan, jernbanedrift mm Statens vegvesen tilslutning til hovedvegnett Hedmark fylkeskommune samordnet miljø-, areal- og transportplanlegging, Hedmark fylkeskommune/hedmark trafikk - kollektivtransport NVE (Norges vassdrags og energidirektorat) - Flomsikring 32

34 6.3 Framdrift Hendelse: Tid: Status/ Varsel om oppstart og offentlig ettersyn for planprogram høsten 2008 ( gjennomført) Høsten 2008 kommentar gjennomført Innhenting av uttalelser/offentlig ettersyn av planprogram Tilleggutredning som følge av høringsuttalelser: - Ny vurdering av lokalisering av hovedadkomst Forelegging av planprogram for Miljøverndepartementet vinter 2009 våren 2009 september 2009 gjennomført gjennomført Fastsetting av planprogram høsten 2009? avhengig av saksbeh. tid v. forelegging Utredningsarbeid og utarbeidelse av planforslag Vinter/vår 2010? Planforslag til offentlig ettersyn sommer 2010? Vedtatt plan jul 2010? ØKONOMI OG GJENNOMFØRING 7.1 Økonomi, utbyggingsavtaler og gjennomføring Strandsonen er et viktig område for omforming og ny/økt utnyttelse med sin sentrale beliggenhet nær sentrum i attraktive omgivelser, sydvendt ved Mjøsa. Samtidig er det kostbart å ta området i ny bruk grunnet manglende infrastruktur og forurensning i grunnen og krevende beliggenhet lavt over Mjøsa. Høy utnyttelse er nødvendig for å finansiere infrastruktur. Kommunen og grunneierne tar dette på alvor og en er enig i at det er behov for utbyggingsavtaler for å fordele ansvar og kostnader. Dette er nedfelt i kommunedelplanen. Gjennom utbyggingsavtale er Hamar kommune også innstilt på å forskuttere felles offentlig infrastruktur for å muliggjøre oppstart i utbygging uten at alle grunneiere er klar samtidig. Det er opprettet er kommunalt foretak for å gjennomføre utbygging av veg, ledningsnett, nye utfyllinger med mer. Strandsonen infrastruktur Hamar KF. Arbeidet med overordnet utbyggingsavtale er i gang og vil pågå parallelt med videre planarbeid i området. Det er forutsatt at felles utbyggingsavtale for hele området skal være klar før reguleringsplaner kan vedtas. I tillegg er det aktuelt med supplerende utbyggingsavtaler mellom kommunen og den enkelte utbygger for delområder. 33

35 7.2 Oversikt over private og offentlige tiltak som er nødvendig for gjennomføring Planen skal redegjøre for private og offentlige tiltak som er nødvendige for gjennomføring (foreliggende grunnlag for utbyggingsavtale vil dekke dette langt på veg.). 8. VEDLEGG Vedlegg til program for reguleringsplan med konsekvensutredning med oversikt over gjeldende og pågående planer, eksisterende forhold, foreliggende dokumentasjon med mer. Utredning av alternative hovedadkomster til ny bydel i Strandsonen, Hamar kommune 13. mai 2009, men vedlegg. Kopi av brev fra beboere i Briskebyen og Østbyen til Miljøvernministeren. vedr. bru og adkomst til ny bydel på Espern (jernbane og industriområde) på Hamar, august Protest mot kommunal planlegging og bønn om at miljøvernministeren skal engasjere seg og at beboerne skal bli tatt på alvor. Underskriftsliste. 9. KART OG ORTOFOTO Kart med tegnforklaring og ortofoto på påfølgende sider for bedre detaljering enn foregående illustrasjoner. 34

36