EVALUERING AV "FAGOPPFØLGING SOM LEDD I HELHETLIG SYSTEM FOR KVALITETSUTVIKLING".

Transkript

1 EVALUERING AV "FAGOPPFØLGING SOM LEDD I HELHETLIG SYSTEM FOR KVALITETSUTVIKLING". Bestilt av Byrådsavdeling for barnehage og skole v/ fagdirektør Odd Harald Hundvin. Levert av prosjektgruppen BELINJA: Bente Hauge Linda Guttormsen Lina Gaski Jørn-Arild Mikkelsen Bergen 26. mai 2011.

2 Innholdsliste Sammendrag.2 1 Innledning Bestillingen Leserveiledning Bakgrunn..7 2 Metodisk tilnærming Målgruppenes opplevelse av fagoppfølgingen Avgrensing av problemstilling Målgruppenes opplevelse av form, gjennomføring og skoleutvikling Intervjuer med målgruppene Evalueringsgruppens vurderinger Hvordan inngår prosjekt fagoppfølging i helhetlig system for kvalitetsutvikling Helhetlig system for kvalitetsutvikling Fagoppfølgingen har styrket det helhetlige systemet for kvalitetsutvikling Utviklingspotensiale - fagoppfølgingens plass Konklusjon - fagoppfølgingens plass.46 5 Fagoppfølgingens betydning for skolekvalitet i Bergen Fagoppfølgingens betydning sett i ulike kvalitetsperspektiver Forutsetninger for lærende organisasjoner.52 6 Vurderingskonklusjon 58 7 Litteraturliste Vedlegg, kvalitetsstandarder og intervjuguide 1

3 Sammendrag Vi har i denne evalueringen hatt fokus på tre temaer. Det første er hvordan fagoppfølgingen og Fagavdelingens støtte til kvalitetsutvikling oppleves av målgruppene. Det andre dreier seg om hvordan prosjektet fagoppfølging inngår i helhetlig system for kvalitetsutvikling Det tredje og siste temaet er hvilken betydning arbeidet med fagoppfølging og Fagavdelingens støtte til kvalitetsutvikling har hatt for skolekvalitet i Bergen. Når det gjelder målgruppenes opplevelse av fagoppfølgingen ble fagoppfølgingen tatt godt i mot ute i bergensskolen og alle som er intervjuet ute i skolene mener at den bør fortsette. Skolene gjør grundige forberedelser til fagoppfølgingsmøtene og fagoppfølgerne blir oppfattet som svært godt forberedte til møtet. De aller fleste som har vært med på fagoppfølgingsmøtene oppfatter dialogen og klimaet på møtet som god. Kvalitetsstandardene oppfattes som en skjerpende ekstern rettesnor og et godt arbeidsredskap til bruk under fagoppfølgingen, selv om en del mener de er for omfattende. Standardene er ikke i bruk på skolene i særlig grad utenom fagoppfølgingen. De fleste som er intervjuet opplever at dokumentasjonen og dialogen på møtet til sammen gir et realistisk bilde av skolens kvalitative ståsted, men samtidig mener flere at skolene ikke blir utfordret i tilstrekkelig grad og at tiden på fagoppfølgingsmøtet har vært for knapp til å gå i dybden. Vurderingskonklusjonen er kjent og i bruk ute i skolene. Mange uttrykker at den er med på å synliggjøre hva skolen kan og får til, og er med på å løfte skolen. Vurderingskonklusjonene er også med på å gi rektor et sterkt mandat overfor personalet i forhold til hva det bør være fokus på. Skolene opplever videre at vurderingskonklusjonen ga et godt grunnlag for porteføljebestillingen og de oppfatter porteføljen som skreddersydd for sine skoler. Porteføljearbeidet oppleves som et arbeid som påvirker ulike dimensjoner i organisasjonen. Den bidrar til å utvikle et felles fagspråk på skolen, gir større bevissthet rundt undervisningsmetoder og gir større oppslutning rundt felles 2

4 planarbeid. Planarbeidet oppleves og som å ha blitt mer målrettet. Det er en utfordring å sikre det systemrettede implementeringsarbeidet i etterkant av porteføljen. Evalueringsgruppen har vært observatører på fagoppfølgingsmøter og brukt observasjonene sammen med intervjuene for å kunne gi en vurdering av møtet, gjennomføringen og porteføljen. Evalueringsgruppen peker i rapporten på noen utfordringer blant annet knyttet til regien på møtet, kvalitetsstandardenes funksjon, etterspørring av ledelsesstrategier og vurderingskonklusjonen. På bakgrunn av intervjuer, dokumentstudier og evalueringssgruppens kjennskap til organisasjonen har gruppen vurdert hvordan fagoppfølgingen inngår i det helhetlige systemet for kvalitetsutvikling. Evalueringen viser at fagoppfølgingen på flere måter har styrket det helhetlige systemet for kvalitetsutvikling: Den har gitt ny og utvidet kunnskap til skoleeier om skolene, gitt et nytt samhandlingsrom for administrasjon og skole som har bidratt til kunnskapsutviklende prosesser og gjort at administrativ skoleeier har kommet tettere på skolene. Samtidig har det blitt en mer tydelig sammenheng mellom de politiske satsingsområdene og arbeidet i skolen. Fagoppfølgingen har også blitt en arena for samhandling mellom områdeledere og fagoppfølgere, som sammen med nye modeller for ledelse både for skoleledere og områdeledere har styrket overgangene mellom elementene i det helhetlige systemet. Evalueringen har vist at på flere områder har de sirkulære prosessene og prinsippene for overlapping, som er grunnleggende for at systemet skal fungere - blitt styrket. Samtidig viser evalueringen at det er flere utfordringer knyttet til fagoppfølgingens plass i det helhetlige systemet. Den ene hovedutfordringen er knyttet til transformering av handlingsrettet kunnskap til politisk skoleeier. Her er ikke potensialet utnyttet. Den andre utfordringen er relatert til helheten i systemet - hvem som eier og etterspør denne. I tredje og siste del av evalueringen bygger vi videre på analysene gjort foran og synliggjør hvilken betydning arbeidet med fagoppfølging har hatt for skolekvalitet i Bergen. Her blir det brukt to innfallsvinkler. Først ser vi på hvilken betydning fagoppfølgingen har hatt mht struktur, prosess- og resultatkvalitet. Deretter knytter vi skolekvalitet til Senges fem forutsetninger for å utvikle en lærende organisasjon, og 3

5 vurderer i hvilken grad fagoppfølgingens bidrag inn i BBS er i tråd med forutsetningene for en lærende organisasjon. Her skilles det mellom å se på systemisk tenking på to nivåer. Både innad på den enkelte skole og overordnet på organisasjonsnivå. Helt til sist i evalueringsrapporten kommer en kort oppsummering i form av en vurderingskonklusjon, sortert under overskriftene "dette lykkes vi med" og "områder til forbedring". 4

6 1 Innledning 1.1 Bestillingen En intern evalueringsgruppe i BBS har i perioden desember mai 2011 gjennomført en evaluering av prosjekt fagoppfølging i bergensskolen på oppdrag fra fagdirektøren i BBS. Bestillingen fra fagdirektør til evalueringsgruppen var tredelt: 1) Hvordan inngår prosjektet fagoppfølging i helhetlig system for kvalitetsutvikling? 2) Hvordan oppleves fagoppfølging og Fagavdelingens støtte til kvalitetsutvikling av målgruppene? - Form - Gjennomføring - Betydning for skoleutvikling 3) Hvilken betydning har arbeidet med fagoppfølging og Fagavdelingens støtte til kvalitetsutvikling hatt for skolekvalitet i Bergen? Ut fra bestillingen og målsettingen for fagoppfølgingen har vi forstått bestillingen som følgende: Den første spørsmålsstillingen handler om å se fagoppfølgingen i sammenheng med det helhetlige systemet for kvalitetsutvikling, hvilken funksjon fagoppfølgingen har her og om fagoppfølgingen fungerer slik den er tenkt sett i lys av det helhetlige systemet. Det vil si at fagoppfølgingen som system må sees i sammenheng med de enkelte elementene i dette systemet, som blant annet lederoppfølgingen, enhetenes planer for kvalitetsutvikling og kvalitetsmeldingen. Det vil i denne delen være særlig viktig å vurdere i hvilken grad de overordnede målene med fagoppfølgingen er oppnådd: - å utvikle analyse og vurderingskompetanse i alle ledd i organisasjonen - å utvikle dialog mellom skoleeier og skolene 5

7 Den andre spørsmålsstillingen dreier seg spesifikt om målgruppenes opplevelse av fagoppfølgingen og porteføljen. Her definerer vi fagoppfølgingen og fagoppfølgingens støtte til til å omfatte helt konkret formen, gjennomføringen og betydning for skoleutvikling av selve fagoppfølgingsmøtet og det etterfølgende porteføljearbeidet. Målgruppen ser vi i denne sammenheng som skolesamfunnet, det vil si rektorer, lærer, elever og foreldre. Den tredje problemstillingen forstår vi som et ønske om å måle betydningen fagoppfølgingen har gitt mht skolekvalitet. Som en naturlig følge av fagoppfølgingsprosjektets målsetting og metoder tar vi her utgangspunkt i en bred kvalitetsforståelse og bruker et systemorientert kvalitetsbegrep der vi fokuserer på organisasjonslæringsprosesser på og mellom de ulike nivåene i organisasjonen. 1.2 Leserveiledning Innledningsvis i rapporten gir vi en beskrivelse av bakgrunnen for prosjekt fagoppfølging, hva fagoppfølgingen er og hvordan den fungerer i praksis. Her vil også sentrale begreper som inngår i prosjektet og brukes senere i evalueringsrapporten forklares. I kapittel 2 følger en kort beskrivelse av - og begrunnelse for - valg av metode og datagrunnlag. I selve evalueringen (kap. 3,4 og 5)har vi valgt å snu litt på rekkefølgen i forhold til bestillingen. Vi vil først (kap.3)beskrive hvordan fagoppfølging og Fagavdelingens støtte til kvalitetsutvikling oppleves av målgruppene. Her bygger vi på intervjuene som er gjort med målgruppen, og vi synliggjør hvordan disse opplever gjennomføringen av fagoppfølgingen. Vi får her målgruppens opplevelse av forberedelsesfasen, møteformen, vurderingskonklusjonen, kvalitetsstandardene med mer. I dette kapittelet blir det og gitt en kort oppsummering for hvordan hver av målgruppene (rektorer, lærere, elever, foreldre) har opplevd fagoppfølgingen. Til sist i denne delen gir vi vår 6

8 vurdering av gjennomføringen av fagoppfølgingen, her sammenholder vi intervjumaterialet med våre observasjoner på fagoppfølgingsmøtene og med vurderingskonklusjonene som er gitt etter fagoppfølgingsmøtet. I den andre delen (kap. 4) ser vi på hvordan prosjektet fagoppfølging inngår i helhetlig system for kvalitetsutvikling. Her vil vi trekke frem hvordan fagoppfølgingen har styrket det helhetlige systemet for kvalitetsutvikling. Vi vil også peke på det vi ser som utfordringer, og muligheter for at fagoppfølgingen kan styrke systemet ytterligere. Denne delen bygger i hovedsak på intervjuer med fagoppfølgere, områdeledere, administrasjon og politikere i tillegg til dokumentstudier. I den tredje delen (kap 5) gir vi en vurdering av hvilken betydning arbeidet med fagoppfølging og Fagavdelingens støtte til kvalitetsutvikling hatt for skolekvalitet i Bergen på et overordnet plan. Denne delen bygger i stor grad på beskrivelsene og analysen som er gjort i de to foregående kapitlene. Her vil vi først synliggjøre fagoppfølgingens betydning for skolekvalitet ved hjelp av de tre kvalitetsperspektivene struktur-, prosess- og resultatkvalitet. Videre har vi valgt å se på kvalitet i lys av BBS sin målsetting om å være en lærende organisasjon, og vurdere fagoppfølgingens betydning for skolekvalitet målt opp mot "kvalitetsstandarder" for det å utvikle en lærende organisasjon. Som grunnlag for å gjøre denne vurderingen sammenholder vi våre observasjoner gjort på fagoppfølgingsmøtene, intervjumaterialet fra skolene og intervjuene som er gjort på de andre nivåene i organisasjonen. Avslutningsvis spiller vi ballen tilbake til fagoppfølgerne og Byrådsavdeling for barnehage og skole, der vi oppsummerer under overskriftene "dette lykkes vi med" og "områder til forbedring". 1.3 Bakgrunn Her vil vi gi en beskrivelse av bakgrunn for prosjekt fagoppfølging og hvordan fagoppfølgingen rent praktisk foregår. I denne delen blir også sentrale begreper som 7

9 er brukt i forbindelse med fagoppfølgingen forklart. Denne delen bygger i stor grad på rapporten om fagoppfølgingen som lå til grunn for bystyresaken om evaluering av fagoppfølgingen (b-sak 223/09) og informasjon om fagoppfølgingen som ligger ute på BBS sine nettsider. Innholdet vil være kjent for de fleste som har vært involvert i fagoppfølgingen, for andre vil delkapittelet fungere som nyttig bakgrunnsstoff. Bakgrunnen for oppstart av fagoppfølging Det finnes ulike skapelsesfortellinger som inneholder litt ulike versjoner av hvordan fagoppfølgingen oppsto. Sannheten er nok at fagoppfølgingen ble utviklet som et resultat av flere sammenfallende faktorer. En av faktorene var oppslag om bergensskolens resultater i media i 2007, som førte til bekymring både hos administrativ og politisk ledelse, og gjorde at kommunaldirektør utformet en bestilling til fagdirektør og Fagavdeling - der de ble bedt om å utarbeide et system for systematisk oppfølging av skolene. Før dette var imidlertid tenkingen i gang innad på Fagavdelingen, der en med bakgrunn fra skolevurderingsprosjektet og skolevurderingsgruppen hadde begynt å tenke i de samme banene, slik at da den konkrete bestillingen kom, var allerede en del av grunnlagsarbeidet gjort. Kommunenivået v/oppvekstrådgiver i bydelen hadde også siden 2005 gjennomført oppfølgingsmøter som munnet ut i lederkontrakt, med skoleledelsen ved den enkelte skole. Disse oppfølgingsmøtene hadde fokus på rolle og funksjon for skolelederen, samt tema knyttet til økonomi- og personalspørsmål, men den faglige biten manglet. Beslutningen om fagoppfølging ble tatt administrativt. De første fagoppfølgingsmøtene ble gjennomført våren Bystyret kom først med et vedtak om fagoppfølgingen i høsten 2009, b-sak 223/09, da hadde fagoppfølgingen allerede hatt sin første runde. Bystyret vedtok her at fagoppfølging skulle skje årlig som en del av det helhetlige systemet for kvalitetsutvikling. Forberedelse til oppstart Fagoppfølgingen ble etablert som et treårig utviklingsprosjekt og det ble knyttet fire nye stillinger opp mot fagoppfølging. I tillegg deltar ansatte ved Fagavdelingen som ellers har sin virksomhet innenfor andre fagområder. Det ble gjort et grundig forberedelsesarbeid før fagoppfølgingsmøtene startet opp våren

10 Gjennom hele høstsemesteret 2008 hadde denne nye oppfølgergruppen møtepunkter for å forberede fagoppfølgingsmøtene. Oppvekstrådgiverne var representerte på de fleste av samlingene. Det ble innhentet ekstern kompetanse på analyse og tolking av data knyttet til skolekvalitet og fagoppfølgerne fikk veiledning om gode møteformer, relasjoner i møtene og godt klima for dialog. I forberedelsesfasen ble foredrag, gruppearbeid, plenumsdiskusjoner og case-studier brukt som arbeidsformer i oppfølgergruppens kompetanseutvikling. Det ble lagt spesiell vekt på at oppfølgerne fra Fagavdelingen skulle være godt forberedte til møtene, og at ansvar og roller skulle uttrykkes tydelig. Det ble og lagt spesiell vekt på intern avklaring av rollene for hhv. fagoppfølgerne og oppvekstrådgiverne. Det ble klargjort at oppvekstrådgivernes rolle først og fremst skulle være å ta signaler fra fagoppfølgingsmøtet med i sine videre samtaler med skolelederne. Under denne forberedelsesfasen ble også kvalitetsstandardene for de ulike temaene utarbeidet av fagoppfølgergruppen. Form og gjennomføring Fagoppfølgingen skal sette fokus på skolenes faglige arbeid og være et redskap for kontroll og oppfølging av innsatsfaktorer, prosesser og resultater ved skolene. Det er de politisk vedtatte satsingsområdene som har vært tema for oppfølgingen. Da fagoppfølgingen startet opp ble det uttrykt to klare mål med denne: (Rapport fra arbeid med fagoppfølging i grunnskoler skoleåret 2008/2009): 1. Skoleeier skal gis mulighet til å kontrollere at virksomheten på enhetsnivået er i tråd med nasjonale og lokale føringer for ønsket kvalitet, og til å samle informasjon om tilstanden i bergensskolen. 2. Oppfølgingen skal bidra til å gjøre skolene i stand til å analysere egen kvalitet, og til å iverksette tiltak for kvalitetsutvikling. På det årlige fagoppfølgingsmøtet deltar to medarbeidere fra fagavdelingen, områdeleder i bydelen og de av skolens personale som rektor har valgt ut. Fagavdelingen anbefaler at plangruppemedlem og/eller personer med lederansvar deltar i hele møtet så langt som mulig. Personer som representerer fagkompetanse innenfor de 5 temaene som skal behandles, kan rullere. 9

11 Gjennom fagoppfølgingen analyseres kvalitetstilstanden ved den enkelte skole opp mot gitte kvalitetsstandarder innenfor områdene lesing, matematikk, naturfag, IKT og sosial kompetanse/psykososialt læringsmiljø (for kvalitetsstandarder, se vedlegg 1). Skolene blir bedt om legge frem dokumentasjon angående standarder. Dette betyr at skolen har ansvar for å legge frem egne dokumenter og bidra med "fortellinger" for å belyse skolens kvalitetstilstand. Fagavdelingen har ansvar for å samle inn og presentere "skolens tellinger". Både fagavdelingens og skolens dokumentasjon skal avgrenses til å belyse punktene i kvalitetsstandardene. Oppfølgingsmøtet er forberedt ved at skolen er kjent med kvalitetsstandardene på de ulike temaene, de har fått tilgang på innsamlet dokumentasjon og kan selv legge til rette egen dokumentasjon i corporater. For skoler med et alternativt mandat: Kulturskolen, Voksenopplæringen, Nygård skole, Tveiterås skole, Godvik alternative skole og Hålandsdalen leirskole - ble det utarbeidet egne kvalitetsstandarder til bruk ved fagoppfølgingsmøter skoleåret 2009/2010 og 2010/2011 Evalueringsgruppen har ikke vurdert fagoppfølgingen på disse skolene. Møtet ledes av fagoppfølgerne med unntak av det temaet skolen har valt å ha som fokusområde. Her er det skolen som leder. Både fagoppfølgerne og skolens representanter deltar i drøftingene og analysen av skolens kvalitetstilstand, og analysen av kvalitetstilstanden i møtet bygger både på fagavdelingens innhentete dokumentasjon og på skolenes fremlagte dokumentasjon i form av planer og praksisfortellinger. Møtet munner ut i en vurderingskonklusjon der skolens sterke sider og skolens områder til forbedring påpekes. Det er en forutsetning at både skolens representanter og fagoppfølgerne kan stille seg bak konklusjonene. Fagoppfølgerne fører konklusjonen i pennen, og den blir tilsendt skolen skriftlig i etterkant av møtet. Alle skoler skal etter fagoppfølgingsmøtet gi melding til fagavdelingen om hvordan skolen tar grep for å forbedre kvalitet med utgangspunkt i konklusjonene fra fagoppfølgingsmøtet. I denne sammenhengen tilbyr fagavdelingen støtte og hjelp til kvalitetsutvikling. Denne støtten blir omtalt som porteføljen, et begrep vi også bruker i evalueringsrapporten 10

12 Innhold og struktur i fagoppfølgingsmøtene har i hovedsak vært holdt stabilt. Dette fordi fagavdelingen så det av verdi å gjennomføre innhenting av dokumentasjon på samme måte flere ganger for å kunne identifisere endringer. De mente videre at det var grunn til å regne med at forutsigbarhet når det gjelder standarder og gjennomføring av analyser ville bidra til å øke vurderingskompetansen både hos fagavdelingens representanter og på skolenivå. Det er imidlertid gjort mindre endringer og justeringer underveis. I 2010 ble elever og foreldre inkludert i møtet for å representere brukernes stemmer som et ledd i dokumentasjonen og drøftingen av skolekvalitet innenfor temaet IKT. I forkant av fagoppfølgingsmøtet ble det forutsatt at det ble gjennomført en prosess i elevråd og i foreldrerådets arbeidsutvalg for at representanter for elever og foreldre kunne ta signaler fra disse prosessene med seg til fagoppfølgingsmøtet. Skolens arbeid med elevvurdering ble også etterspurt som et nytt element i fagoppfølgingen for I 2011 kom sosial kompetanse/psykososialt læringsmiljø inn som et femte tema i fagoppfølgingen, etter vedtak i bystyret i forbindelse med årlig kvalitetsmelding. I 2011 var foreldre og elever representert under fagoppfølgingsmøtet på dette temaet. Fagoppfølgingsmøtene gjennomføres som heldagsmøter og har som formål å analysere skolens kvalitetstilstand på de (i år) 5 fastsatte områdene. Ett tema har utvidet tidsramme og brukermedvirkning. I år gjaldt det sosial kompetanse/psykososialt læringsmiljø. Blant de 4 andre teamene velger skolen ett som de vil bruke mer tid på. Fagoppfølging har vært etablert i Fagavdelingen som et 3-årig utviklingsprosjekt. For å gjennomføre prosjektet ble det knyttet 4 nye stillinger direkte opp mot fagoppfølging og fagstøtte til skolene. I prosjektet deltar i tillegg 7 personer som ellers har sin virksomhet innenfor andre fagområder. Områdelederne i bydelene er involverte i prosjektet som deltakere i oppfølgingsmøtene i sin bydel, samt at de tar konklusjonene med i sine videre drøftinger med skoleledelsen. Konklusjonene er medvirkende ved utarbeidelse av lederavtalene. 11

13 2 Metodisk tilnærming I samsvar med evalueringsoppdraget har vi valgt en kvalitativ tilnærming til datainnsamlingen. I kapittelet vil vi kort gjøre rede for de metodiske valgene vi har gjort og hvilke datainnsamlingsaktiviteter som ligger til grunn for evalueringen. 2.1 Datakilder/datainnsamlingsaktiviteter Analysegrunnlaget bygger på følgende aktiviteter: - dokumentstudier - kvalitative, strukturerte intervjuer - observasjon på 27 fagoppfølgingsmøter Ved å bruke ulike metoder for å samle inn data kan problemstillingene belyses med ulike datakilder. Det betyr også en kvalitetssikring av analyse og funn gjennom at for eksempel intervjudata blir testet opp mot observasjoner som er gjort i fagoppfølgingsmøter, og at observasjonene fra møtet testes opp mot skriftlig dokumentasjon som for eksempel vurderingskonklusjonene. 2.2 Kvalitative data For å vurdere fagoppfølgingens resultater ville det vært ønskelig å kunne synliggjøre både kvantitative og kvalitative effekter. Imidlertid har fagoppfølgingen kun vært gjennomført kun tre ganger, og prosessene på skolene som er satt i gang som følge av fagoppfølgingen har vært virksomme i for kort tid til at det vil være mulig å se resultater som kan måles kvantitativt. Vi har derfor valgt å ha fokus på å evaluere organisasjonslæringsprosesser på flere nivåer. Dette er også i overensstemmelse med hvordan vi forstår evalueringsoppdraget. I samsvar med dette er derfor vekten lagt på å samle inn og analysere kvalitative data. Det betyr ikke at vi ikke måler resultater, vi vurderer skolekvalitet gjennom organisasjonslæringsprosesser på flere nivåer, og sier noe konkret om resultatene av disse. 12

14 Selv om vi har benyttet oss av kvalitative data er utvalget av en slik størrelse at vi mener det er forsvarlig å generalisere. 2.3 Intervjumateriale Intervjumaterialet utgjør vår viktigste datagrunnlag. Vi har gjort intervjuer med relevante aktører på skolene og i andre deler av i organisasjonen BBS.. Intervjuskjemaene ble testet i pilotintervjuer, på bakgrunn av disse ble skjemaene revidert og noe forkortet. Skolene er valgt ut på grunnlag av informasjonsorienterte kriterier. Det vil si at det ikke er tilstrebet en form for statistisk representativitet, men gjort en utvelgelse der følgende kriterier har vært viktige: - geografi; minst en skole i hver bydel - skoletype: både kombinertskoler, ungdoms- og barneskoler er representerte - utvalg på minst 10 % av skolene Ut fra disse kriteriene, men også ut fra pragmatiske hensyn som prosjektgruppens kjennskap til bergensskolene og hensynet til tid, ble 11 skoler valgt ut. Skolene er anonymisert i denne undersøkelsen På hver skole har vi gjennomført kvalitative, strukturerte intervjuer med rektor, en lærer som har vært med på fagoppfølgingen og en lærer som ikke har deltatt på fagoppfølgingen. På 7 av skolene har vi i tillegg intervjuet representanter for elevråd (fra 1 til 10 representanter) og leder for FAU ved 4 skoler. I tillegg har vi intervjuet 3 fagoppfølgere, 2 områdeledere, 2 ledere i administrasjonen i BBS (fagdirektør og kommunaldirektør) og 2 politikere (byråd og leder av Komité for oppvekst). 13

15 Intervjuene som ble gjennomført på skolene er brukt som grunnlag for å si noe om målgruppenes opplevelse av fagoppfølgingen og porteføljen i kap. 3. Samtidig er de og brukt som datagrunnlag i de andre kapitlene, men da mer indirekte. Intervjuene med administrasjon og politikere er brukt som viktig datagrunnlag i kapittel 4, men også i de andre kapitlene. Utgangspunktet for intervjuene var en intervjuguide-mal som var felles for alle informantene. Intervjuobjektene ble dermed stilt samme type spørsmål slik at vi hadde mulighet til å sammenligne svarene til de ulike gruppene. Samtidig er intervjuguiden for hver av gruppene er selvsagt tilpasset hver gruppe pga aktørenes ulike ståsteder i organisasjonen. Intervjumaterialet er omfattende, og vi ser at materialet kunne vært utnyttet i enda større grad, men på grunn av tidsaspektet har vi ikke hatt mulighet til det.. Intervjuguiden som ble brukt for rektor-gruppen er vedlagt som eksempel. Intervjuene ble gjort av to i prosjektgruppen der den ene skrev og den andre intervjuet. Intervjuene ble renskrevet etterpå. 2.4 Å gjøre en intern evaluering Det å gjøre en evaluering i og av egen organisasjon reiser selvsagt enkelte spørsmål om hvilken avstand man greier å ha til feltet som evalueres. Når det gjelder våre egne roller så er vi alle deltakere i det empiriske feltet på ulike måter - og har fra før sett fagoppfølgingen fra ulike sider: Linda som observatør særlig på de alternative skolene, Bente som har sett fagoppfølgingen og porteføljen innefra flere ganger i rollen som tidligere lærer og nå avdelingsleder på en barneskole, Jørn Arild som tidligere rektor og nå områdeleder og Lina som har vært med som observatør men som også skriver om fagoppfølgingen i kvalitetsmeldinger og bystyresaker. Dermed er vi alle både deltakere og tilskuere. Imidlertid har alle i gruppen ulike roller i organisasjonen, noe som gjør at det er enklere å holde en distanse. Samtidig har vi forsøkt skille når vi er hva, og å holde en analytisk distanse til det vi evaluerer. Evalueringsgruppen har hatt en ekstern faglig veileder - Dag Langfjæran fra PricewaterhouseCoopers. Veilederen har fungert som en rådgiver i forhold til 14

16 planlegging av vurderingsprosessen, bruk av metode og mht rapportdesign - han har representert et eksternt blikk på evalueringsprosessen og vært løpende orientert underveis. Vi har hatt fysiske møteplasser og leder av gruppen har hatt telefonmøter med veileder. Pga tidspress har veileder ikke fått tilsendt og lest den ferdige evalueringsrapporten. 15

17 3 Målgruppenes opplevelse av fagoppfølgingen I dette kapittelet vil vi først presentere hvordan fagoppfølgingen og Fagavdelingens støtte til kvalitetsutvikling oppleves av målgruppene mht form, gjennomføring og betydning for skoleutvikling. Deretter vil vi kort sammenfatte de ulike gruppenes opplevelse av fagoppfølgingen hver for seg (rektorer, lærere, elever og foreldre). Til sist vil evalueringsgruppens analyse legges frem i forhold til det vi vurderer som vesentlige forhold som har kommet frem gjennom beskrivelsen av målgruppens opplevelse av fagoppfølgingen. 3.1 Avgrensing av problemstilling I bestillingen er vi bedt om å beskrive hvordan fagoppfølging og Fagavdelingens støtte til kvalitetsutvikling oppleves av målgruppene mht form, gjennomføring og betydning for skoleutvikling. Målgruppe defineres her som først og fremst lærere og ledere ved skolene, fordi det er disse som er den primære målgruppen for fagoppfølgingen og porteføljen. For kunne beskrive målgruppens opplevelse av fagoppfølgingen er det gjort intervjuer med målgruppen. Vi har intervjuet rektorer, lærere som har deltatt på fagoppfølging og lærere som ikke har vært med på fagoppfølgingen på til sammen 11 skoler. I tillegg er foreldre og elever også intervjuet, og på de områdene det er relevant å beskrive deres opplevelse av fagoppfølgingen, så vil det bli gjort. I andre deler av evalueringen har vi valgt å også inkludere de andre i nivåene i organisasjonen fordi fagoppfølgingen som prosjekt har overordnede målsettinger som inkluderer hele organisasjonen og ikke bare de enkelte skolene. 1 Fagoppfølging er her definert til å være selve fagoppfølgingsmøtet inkludert forberedelser. Fagavdelingens støtte til kvalitetsutvikling omfatter porteføljearbeidet som gjøres etter fagoppfølgingsmøtet, inkludert prosessen rundt bestilling av porteføljen. 1 overordnet målsetting for fagoppfølgingsprosjektet er: - å utvikle analyse og vurderingskompetanse i alle ledd i organisasjonen - å utvikle dialog mellom skoleeier og skolene 16

18 Med form og gjennomføring mener vi form og gjennomføring av selve fagoppfølgingsmøtet og porteføljen. Dette inkluderer blant annet: - informasjon som ble gitt i forkant - datagrunnlag og dokumentasjon som brukes på fagoppfølgingsmøtet og som skolen og fagoppfølgerne innhenter - kvalitetsstandarder - muntlig oppsummering og skriftlig vurderingskonklusjon - bestillingsprosessen i etterkant av fagoppfølgingsmøtet - porteføljearbeidet Skoleutvikling har vi i denne sammenheng definert som å utvikle seg i tråd med lærende organisasjoner. I denne evalueringsrapporten vektlegger vi Garvin (1993) sin definisjon av lærende organisasjoner som er at; "en lærende organisasjon er god til å skape, tilegne seg og overføre / formidle kunnskap, og til å forandre sin atferd slik at den reflekterer ny kunnskap og innsikt" Og videre som modellen til Wells (1995) viser, hvordan ikke bare deling og refleksjon, men også organisasjonens evne til kunnskapsbygging på bakgrunn av den tause kunnskapen det deles og reflekteres over er vesentlig. I tillegg er det i denne sammenhengen viktig å understreke at evalueringsgruppen tufter forståelsen av utvikling av lærende organisasjoner på Peter Senge sine fem disipliner. Senge sitt perspektiv på en lærende organisasjon er at den skal være en arena for bevisst omforming og kontinuerlig læring både individuelt og kollektivt. Evalueringsgruppen vil i definisjonen av skoleutvikling og skolekvalitet ha et spesielt fokus på Peter Senge sin femte disiplin, systemisk tenkning. Gruppen har konkret etterspurt om aktørene opplever at fagoppfølgingen har medført endret praksis på skolene og endringer når det gjelder - utvikling av skolen som lærende organisasjon - kvaliteten på elevenes læringsutbytte - aktørenes kompetanseutvikling - skolenes felles kultur for læring - ledelsens arbeidsmåter - lærernes samarbeidsmåter - skolenes analyse og vurderingskompetanse - organisasjonens vurderings- og analysekompetanse 17

19 3.2 Målgruppenes opplevelse av form, gjennomføring og skoleutvikling Informasjon som ble gitt i forkant Det ble gitt informasjon om innføring av fagoppfølgingsprosjektet til skolelederne ved tre anledninger, første gang i juni 2008, deretter to ganger høsten Denne informasjonen ble gitt av fagdirektør. I tillegg ble det informert på bydelsvise rektormøter der også fagoppfølgerne deltok. I oktober 2008 ble det sendt ut skriftlig informasjon til skolene om standarder og dokumentasjon og i november gikk det ut skriv om møteplan, forberedelse og gjennomføring. Blant rektorene ble den første informasjonen mottatt litt ulik. Noe avhengig av kultur og toneangivende ledere i de ulike bydelene, skapte det blant en del rektorer usikkerhet og skepsis. Det ble i informasjonen lagt vekt på at både kontroll- og utviklingsperspektivet skulle formidles, men for en del ble målsettingen med fagoppfølgingen i hovedsak opplevd som en kontroll. Andre igjen opplevde informasjonen som tydelig, at kontrollperspektivet ble ufarliggjort og at utviklings- og støtteperspektivet kom tydelig frem. Lærerne mottok informasjon om fagoppfølging fra sine ledere. De opplevde informasjonen i hovedsak som god. Oppsummert kan vi si at informasjonen om målsettingen med fagoppfølgingen ble oppfattet som noe mer utydelig enn informasjonen om den praktiske avviklingen av denne og noen reagerte på kontrollen som fagoppfølgingen innebar. Den skriftlige informasjonen som gikk på struktur og rammer for møtet, standarder og tema ble av alle gruppene i hovedsak oppfattet som god Dokumentasjon og forberedelse på skolene Det fremkommer av intervjusvarene at selv om de fleste ga uttrykk for at informasjonen på forhånd var god, så var det allikevel tydelig at skolene det første året ikke hadde god nok forståelse for hvilken dokumentasjon som ble etterspurt. Det første året sendte skolene inn mye dokumentasjon som ikke var relevant, noen skoler sendte inn opp mot 100 dokumenter mens andre sendte nesten ingen ting. Mange skoler satte også i gang et for hastig arbeid med å lage planer for å oppfylle kravene 18

20 til standard uten at de hadde grundige planprosesser på dette. Dette ga fagoppfølgerne mye ekstra arbeid i å sortere ut og bearbeide hva som var relevant informasjon til møtet. Det andre året med fagoppfølging bedret dette seg, og nå sender skolene inn presis dokumentasjon relatert til hva som etterspørres i standardene. Halvparten av rektorene etterspør nå tilbakemeldinger på skolens dokumentasjon og enkelte rektorer stiller også spørsmål ved om de også i større grad burde dokumentere praksis. Selv om dokumentasjonen som har blitt sendt inn har vært varierende er alle som har blitt intervjuet enige om at skolene har vært svært godt forberedt til møtene Dokumentasjon og forberedelser fra fagavdelingen Opplevelse av dokumentasjonen fagavdelingen presenterte i møtet spenner fra at målgruppen uttrykker at dokumentasjonen var god og riktig og ble oppfattet som oversiktlig og grei, til at den var for omfattende og tok for mye av tiden på møtet. Alle gir uttrykk for at fagoppfølgerne har vært svært godt forberedt til møtene, men noen rektorer påpeker at fagoppfølgernes faglige forutsetninger er ulike og at det kan være uheldig at fagoppfølgerne ikke har spesiell kompetanse på alle temaene som er oppe på fagoppfølgingsmøtet Fagoppfølgingsmøtet Møteformen oppleves som god av de aller fleste. Første året opplevde mange å være litt usikre på hva fagoppfølgingsmøtet skulle være. Nå er deltakerne trygge på formen selv om de nye lærerne som kommer inn i møtet kan være litt usikre på forhånd. Samtidig uttrykker flertallet at særlig det siste året da sosial kompetanse/psykososialt miljø ble tatt inn som et tema ble det mange fagområder og lite tid til hvert område. For knapp tid førte til at dette gikk på bekostning av refleksjon, drøftings- og analysedelen. Elevene er imidlertid ett unntak her. På dette temaet var elevene med, og alle elevene som er intervjuet uttrykker at de fikk nok tid og at de ble hørt. Når det gjelder aktører er det stor enighet om at de aktørene som har vært inne på de ulike temaene hører hjemme der. Foreldrene var sammen med elevene med på temaet psykososialt miljø, og det er stor enighet blant de som har vært med på 19

21 fagoppfølgingen at både foreldre- og elevgruppen utgjorde en stor ressurs på dette temaet. Noen rektorer har kommentert at de når det gjelder fagoppfølgernes kompetanse savner de spisskompetanse i alle fag. Noen uttrykker og at de savner større grad av metarefleksjon, som i denne sammenhengen defineres som å se og lese organisasjonen som en kompleks helhet, og systemkompetanse, som vi i denne rapporten definerer som å forstå og ha kunnskap om ledelsens perspektiver på helheten og om hvordan alt henger sammen. Mange i målgruppen gir uttrykk for at personalet på skolen bør få være med på en oppsummering av møtet for å få et eierforhold til prosessen I hovedsak har alle deltakere opplevd dialogen og klimaet på fagoppfølgingsmøtene som godt. Deltakerne uttrykker at det har vært god atmosfære og de har opplevd møtet som en god møteplass Kvalitetsstandardene Skolene ser kvalitetsstandardene som en skjerpende ekstern rettesnor som oppfattes som et godt arbeidsredskap til bruk under fagoppfølgingen. Rektorene vurderer standardene som nyttige, men flere mener at de er for omfattende. Rektorene er også usikre på nytten av den delen av standardene som representerer "tellingene" når skolenes utgangspunkt er så forskjelling mht sosiodemografiske forhold. Mange rektorer påpeker videre at planene som skolene sender inn som skriftlig dokumentasjon før møtet ikke er noen garanti for en god praksis, og for at planene er implementert på skolene. Blant lærerne som har vært med på fagoppfølgingsmøter er det om lag halvparten av lærerne som ser standardene som nyttige, blant lærerne er det også en del som mener at resultatkravene mht kartleggings - og nasjonale prøver virker negativt. Det kommer tydelig frem at lærere som ikke har vært med på fagoppfølgingen ikke kjenner til kvalitetsstandardene og hva disse inneholder. Standardene oppleves ikke å være i bruk på skolene i særlig grad utenom fagoppfølgingen. 20

22 3.2.6 Dokumentasjon og dialog Målgruppen ble spurt om de opplevde at dokumentasjonen og dialogen til sammen ga et realistisk bilde av skolens kvalitative ståsted. Her er det noe ulike svar særlig blant rektorene, men det er en felles oppfatning om at det har vært en utvikling fra at mange skoler det første året presenterte glansbilder av sin skole - til at dokumentasjonen og dialogen i dag er ærlig og viser virkeligheten slik den er på skolene. Samtidig er det en del av rektorene som mener at de ikke har blitt utfordret nok, og at fagoppfølgerne har vært "for snille". Fagoppfølgerne på sin side opplever at det har vært viktig å lykkes med fagoppfølgingen i oppstartsfasen, de har vært opptatt av å kunne ha en god dialog med skolene og har derfor vært forsiktige med å utfordre skolene. Samtidig er det flere, både lærere og rektorer som opplevde at tiden var for knapp under møtet, og at dette gikk ut over den tiden som skulle brukes til refleksjon der en kanskje i større grad kunne nærmet seg - og drøftet - utfordrende sider ved skolens virksomhet Muntlig oppsummering Fagoppfølgingsmøtet består også av en muntlig oppsummering helt til sist i møtet. Møtedeltakerne opplever i hovedsak at denne er dekkende og presis for det som fremkommer på møtet, men det er delte meninger om hvem som bør være til stede under denne oppsummeringen. Blant rektorene er det flere som mener at det er uheldig at hele personalet ikke er til stede under denne gjennomgangen. En begrunnelse er å skape et større eierforhold og forståelse for selve møteinnholdet, en annen er å forankre innholdet i vurderingskonklusjonen når den kommer til skolen, og de videre prosessene i implementeringen Vurderingskonklusjonen Vurderingskonklusjonen skrives etter fagoppfølgingsmøtet og sendes skolen innen ca en uke. Vurderingskonklusjonen er redigert etter malen "Dette lykkes vi med" og "Områder til forbedring". Gjennom intervjuene kom det tydelig fram at vurderingskonklusjonen brukes ute i skolene. Både lærere som har deltatt og lærere som ikke har deltatt på 21

23 fagoppfølgingsmøtet har god kjennskap til vurderingskonklusjonen. Vurderingskonklusjonen presenteres i plenum på skolene og personalet gjennomgår og reflekterer rundt denne sammen. Lærerne ser også vurderingskonklusjonene igjen i planer og årsmeldinger. Samtidig gir flere uttrykk for at de oppfatter at konklusjonen er skrevet slik at den klart gir mest mening for de som har deltatt på fagoppfølgingsmøtet, og flere mener og at den ikke er spisset nok, men for "snill" mot skolene. Det fremkommer også at det har vært en utvikling over de tre årene fagoppfølgingen har eksistert, fra at bare plangruppen på skolen var involvert i diskusjonene rundt hvordan skolen skal følge opp vurderingskonklusjonen, til at rektor nå involverer hele personalet i større grad i både innholdet i - og refleksjonen rundt - vurderingskonklusjonen. Fau oppgir i ulik grad å ha kjennskap til vurderingskonklusjonen, noen kan ikke huske å ha sett den, mens på andre skoler er det rutiner for at også Fau får oversendt vurderingskonklusjonen og/eller at rektor presenterer den for Fau. Et ytterpunkt i åpen dialog og kommunikasjon rundt vurderingskonklusjonen er en av rektorinformantene som kunne fortelle at vurderingskonklusjonen ble lagt ut på skolens nettside. Mange, både lærere og rektorer, gir uttrykk for at vurderingskonklusjonen har vært positiv for skolen i den forstand at den har gitt et løft i forhold til at de har blitt sett og det har blitt synliggjort hva skolen kan og hva skolen får til. Rektorer uttrykker i tillegg at vurderingskonklusjonen gir rektor en forankring, og et større mandat i forhold til lærerne for å prioritere hva det bør være fokus på Porteføljearbeidet Det forventes at skolens ledelse tar utgangspunkt i vurderingskonklusjonen og sammen med personalet prioriterer områdene det skal satses på i tiden fremover. Skolen skal sende inn en kort bestilling/melding om hva skolen prioriterer å satse på. Dette gjelder både bestilling av utviklingsarbeid hvor skolen ønsker hjelp fra Fagavdelingen, og melding der skolen bruker interne eller eksterne ressurser utenom Fagavdelingen. Så snart som mulig holdes det deretter et avklaringsmøte mellom Fagavdelingen og skolen for å legge et videre løp for oppfølgingen. 22

24 De fleste skolene i Bergen har bestilt porteføljearbeid i etterkant av fagoppfølgingen. Med noen få unntak har det meste av porteføljearbeidet vært utført av Fagavdelingen. Skolene oppgir at vurderingskonklusjonene ga et godt grunnlag for en porteføljebestilling. Avklaringsmøtene har vært viktige for å spisse bestillingene. Områdeledere har ikke vært inne i disse prosessene. De første årene brukte rektor plangruppen i bestillingsprosessen, nå har det vært en utvikling mot at rektor i større grad bruker avdelingsledere/den nye ledergruppen på skolen. Rektorene mener at områdelederne også bør inn i denne prosessen. Områdelederne mener det samme, og mener at samhandling i nettopp denne prosessen kan være med på å kvalitetssikre lederperspektivet på strategier og implementering. Skolene oppfatter i hovedsak at porteføljen er skreddersydd for deres skole. Det betyr ikke at fagoppfølgerne ikke har en mal de i utgangspunktet jobber ut fra, men at dialogen med skolene i avklaringsmøtet og gjennom porteføljeprosessen gir en skreddersøm fordi fagoppfølgerne oppfattes som fleksible, prosessorienterte, lydhøre og faglig trygge - og dermed i stand til å tilpasse porteføljen til den enkelte skoles behov. Fagoppfølgerne sin opplevelse av graden av skreddersøm er som en av fagoppfølgerne uttaler det, at "alle behøver ikke å få forskjellig for at det skal kunne kalles skreddersøm". Skolene opplever derimot at de stort sett får en portefølje som er tilpasset deres bestilling, og at porteføljens prosesser skaper skreddersøm i samhandlingsrommet mellom fagavdeling og skole Intervjuobjektene ble spurt om de kunne gi en vurdering av resultatet av porteføljearbeidet og om de opplevde at porteføljearbeidet hadde endret praksis på skolen. Mange opplever at porteføljearbeidet har gitt en god anledning for rektor til å løfte fram tema i fellestiden, og at dette har gitt rektor et forsterket mandat til bestemte fokus. Dette har hatt betydning for kvalitetssikring av deler av arbeidet i skolen. Videre uttrykkes det at porteføljearbeidet har gitt skolen noe felles å arbeide mot, og en økt bevissthet om - og større oppslutning om felles planarbeid. Porteføljearbeidet har også gjort dette arbeidet mer målrettet. Porteføljearbeidet har i tillegg gjort lederne til pådrivere i større grad. 23

25 Personalet ved skolene oppgir også at porteføljearbeidet har endret og utviklet språkbruken og bidratt til at skolen videreutvikler et felles fagspråk. Det uttrykkes i tillegg at for lærerne har bevisstheten om undervisningsmetoder blitt større, og dermed i noen grad endret undervisningen. Det er vanskelig å si i hvilken grad porteføljearbeidet har hatt noe å si for elevene. Likevel oppleves porteføljearbeidet som et arbeid som påvirker ulike dimensjoner i organisasjonen. Lærerne får en felles forståelse av hva som er gjeldende på skolen av plan og progresjoner og graden av forpliktelse og lojalitet til det som vedtas. Ledelsen får en mulighet til å bruke vektøyet systemisk og til å lage systemer for å kvalitetssikre at porteføljearbeidet implementeres i organisasjonen. I denne sammenhengen pekes det på utfordringen i å sikre det systemrettede implementeringsarbeidet i etterkant av porteføljen, og hvordan disse prosessene følges opp og etterspørres. Så nær som alle oppgir at skolen bør ha selvråderett når det gjelder bestilling av portefølje, men både ledere og lærere oppgir at skoler som ikke fungerer etter standard, ikke skal kunne takke nei til å ta i mot hjelp og støtte. Noen skoler uttrykker at de i porteføljearbeidet har brukt - og i framtiden ønsker å ha mulighet til å bruke - nettverk og samarbeid de allerede har etablert i til høgskolemiljø i stedet for Fagavdelingen 3.3 "Viktig at administrasjonen kommer seg ut. Bra den er på skolen, ikke på rådhuset" - Intervjuer med målgruppene I dette delkapittelet presenterer vi en oppsummering av intervjuene for de enkelte målgruppene: rektor, lærere som har deltatt på fagoppfølgingen, lærere som ikke har vært med, elever og foreldre - og deres opplevelse av fagoppfølgingen sett fra deres ståsted. "Skoleeier nært nok nå?" - Rektorenes opplevelse av fagoppfølgingen Oppsummert opplever utvalget av rektorer at fagoppfølging har bidratt til mer bevissthet rundt læringsprosesser blant ledere og lærere. De mener at fagoppfølging er et nødvendig grep for å etterspørre skolekvalitet i kommunen. Det er ulike meninger 24

26 om selve fagoppfølgingens konkrete bidrag til utvikling, og mange påpeker at fagoppfølgingen har virket sammen med andre prosesser, men flertallet mener at det har virket skjerpende på lederskap og skolen som organisasjon. Systemisk kan det være en tendens at de som har deltatt i selve oppfølgingen eier en bedre forståelse enn de som ikke har deltatt. Rektorene melder om ulik grad av systemisk arbeid rundt fagoppfølgingen, selv om flertallet som sagt mener det har endret skolens bevissthet og endret skolens praksis gjennom porteføljearbeidet og/eller egne lærings og utviklingsprosjekter. Det stilles spørsmål ved mengden av fokusområder. De fleste rektorene mener at fagoppfølgingen bør spisses mer mot områder som kartlegger en større dybdeforståelse. Dette kan gjøres gjennom få tema, kanskje ett fra fagoppfølgerne, og ett selvvalgt tema fra skolen. Temaet bør legges opp slik at det gis rom for faglig og organisatorisk fokus med vekt på ledelsesstrategier, implementering og systemisk perspektiv. Jakten på skolens reelle praksis kan komme mer tydelig frem hvis fokuset endres til deling av praksis, gjerne etter standarder, og refleksjon rundt praksis, og ikke minst i hvordan denne delingen og refleksjonen danner grunnlaget for en kunnskapsbygging i organisasjonen som også er satt i system. Enkelte rektorer trekker frem fagoppfølgernes møteregi i forhold til tidsbruk som en rammefaktor som kanskje må kvalitetssikres. Effektiv bruk av tid og god møteregi er en avgjørende faktor for å kunne gjennomføre fagoppfølgingsmøtet hensiktsmessig. Rektorene verdsetter fagoppfølgingen som en medvirkende årsak til kvalitetssikring av kommunens politiske satsingsområder, og administrativ eiers ønske om å kontrollere og veilede i forhold til grad av måloppnåelse. Rektorene ønsker at fagoppfølgingen fortsetter, men med færre tema, mer dybde og ett tema skolen selv velger. Hos rektorene kunne vi også spore en ambivalens i forhold til det å styre selv og det å bli styrt. De var opptatt av at det måtte være en balanse mellom rektors handlingsrom og fagoppfølgingens kvalitetssikring, og at handlingsrommet som rektor har ikke innskrenkes. 25

27 " Jeg kan tenke meg fagoppfølgerne ut i klasserommene, se ting selv, intervjue elevene også" - Lærer som har deltatt på fagoppfølgingsmøte sin opplevelse av fagoppfølgingen Lærerne som har deltatt på fagoppfølgingsmøte opplever at systemet har blitt bedre for hvert år, og at det siste møtet ble opplevd som det beste faglig sett. De mener at skolen har gått fra å gi "glansbilder" av sin praksis, til nå å gi en presentasjon som fremstår som mer realistisk, noe lærerne virkelig kan stille seg bak. De er ikke særlig godt orientert om det helhetlige systemet for kvalitetssikring i kommunen, og tenker at bakgrunnen for fagoppfølgingen er dårlige resultater på internasjonale tester. De mener at oppfølgingen skal gi skoleeier bedre innsikt i hva som skjer rundt på skolene og at det skal føre til mer likt tilbud til alle elever i Bergensskolen og at fagoppfølgingen skal gi "thick descriptions" av hvordan læring foregår på deres skole. De ser sammenhengen mellom de nasjonale og kommunale satsingsområdene, og mener det er relevante områder. Nå opplever flesteparten et dokumentasjonen som etterspørres er relevant, og peker på at det er planer skolen må utarbeide uansett. 3 av informantene i denne gruppen mener at de også ønsker å bli etterspurt på andre fag f.eks kunst&håndverk, gymnastikk og mat&helse. De opplever selve møtet svært positivt, det var kjekt å snakke med folk som kunne komme med innspill og erfaringer fra andre skoler og synes det er bra at så mange får være med. Når det gjelder kvalitetsstandardene kjente gruppen til dem overflatisk. Mer enn halvparten opplever at standardene blir lite brukt utenom fagoppfølgingen, en uttrykte at hun " tror rektor har de i bakhodet når hun veileder i forhold til planarbeid" Samlet mener de at dokumentasjonen i år gir et realistisk bilde av skolens hverdag. Vurderingskonklusjonen har de god kjennskap til, de mener den er et godt utgangspunkt for videre planarbeid og at "rektor har vurderingskonklusjonen langt fremme". Et lite mindretall etterlyser en spissere konklusjon og en bedre sammenheng med vurderingskonklusjonen fra året før. 26

28 Lærerne er mer delt i forhold til hvordan porteføljearbeid har vært på deres skoler. Dette har og utviklet seg positivt, selv om en del av ungdomsskolelærerne mener skolen har godt nok kompetanse selv til å ta tak i utfordringene de fikk i vurderingskonklusjonen og mener porteføljekursene ikke var skreddersydde og ikke traff godt nok. Fagoppfølgingen samlet sett mener de har positivt bidratt til en økt vi - skole tenkning. En har utviklet skolen til en mer lærende organisasjon gjennom felles refleksjoner, økt kvalitet på læringsarbeidet, forsterkets skolenes felles kultur og fått mer innsikt i hverandres arbeid. Samtlige ønsker en fortsettelse av fagoppfølgingen, men at man vurderer omfang og innhold. Sekvenser på 1,5-2 år kan være mer hensiktsmessig, andre fag og tema kan bringes inn samt at porteføljearbeidet kan utvides. Alle tenker endring tar tid, og at skolene trenger oppfølging i forhold til dette. "Fagoppfølging gjør skolen enda mer på offensiven" - Lærere som ikke har deltatt på fagoppfølgingsmøt sin opplevelse av fagoppfølgingen Lærere som ikke har deltatt på fagoppfølgingsmøter har et positivt syn på fagoppfølging som prosjekt. De vet ikke mye om helhetlig system for kvalitetsutvikling, men har en del kunnskap om fagoppfølgingen. De ser at det er en styring både nasjonalt og kommunalt og at signalene samsvarer. Selv om de ikke har deltatt på møtene, ser mange seg likevel som deltagere fordi de er med på å samle inn dokumentasjon og velge ut hva som skal legges frem. De har tanker om bakgrunn for prosjektet, og ser det som positivt at det kommer noen utenfra og sjekker tilstanden. Målet er å gjøre kvaliteten i skolen bedre, og å gjøre den mer lik innenfor kommunen. De som ikke deltar på selve møtet, får likevel informasjon om fagoppfølgingen. De deltar på fellesmøter, men de får ikke like godt innblikk i hele innholdet for dagen. De har heller ikke god kunnskap om fagavdelingens dokumentasjon. Alle er klar over hvilke fag og tema som blir presentert, men har i varierende grad kunnskap om alt som legges frem. Disse lærerne har som gruppe ikke særlig kjennskap til kvalitetsstandardene. Bare halvparten sier de blir brukt i planleggingen. De regner likevel med at ledelsen bruker dem og at de danner grunnlaget for arbeidet med utviklingsplanen. 27