Økonomiplan

Transkript

1

2 3 Innhold ADMINISTRASJONENS FORSLAG TIL VEDTAK... 6 RÅDMANNENS INNLEDNING... 7 FORUTSETNINGER FOR ØKONOMIPLANEN... 9 VISJON Visjon, mål, strategier og handling VEIEN TIL ØKONOMISK BALANSE GREP 1 INTENSIVERE OMSTILLING OG RASJONELL BEMANNING AV TJENESTENE GREP 2 ØKE INNTEKTENE GREP 3 FINANSSTRATEGI ØKONOMISKE OVERSIKTER DRIFTSBUDSJETT BUDSJETTSKJEMA 1A - frie inntekter KOMMENTARER TIL BUDSJETTSKJEMA 1A SKATT OG RAMMETILSKUDD SKATT PÅ EIENDOM ANDRE DIREKTE ELLER INDIREKTE SKATTER (KONSESJONSAVGIFT) INVESTERINGSKOMPENSASJON REFORM KAPITALTILSKUDD HANDLINGSPLAN ELDREOMSORG OG ØVRIGE RENTEKOMPENSASJONER (skolebygg og kirke) INTEGRERINGSTILSKUDD UTBYTTE FRA AGDER ENERGI FINANSAVKASTNING OBLIGASJONER OG AKSJER RENTEINNTEKTER AV BANKINNSKUDD RENTEINNTEKTER OG KALKULATORISKE AVSKRIVNINGER VA OMRÅDET ORDINÆRE AVSKRIVNINGER RENTEUTGIFTER AVDRAG PÅ LÅN Kommunens utvikling i langsiktig gjeld, renter og avdrag OVERSIKT OVER GARANTIFORPLIKTELSER TIL UBUNDNE AVSETNINGER DRIFTSBUDSJETT FORDELT PÅ TJENESTEOMRÅDENE 1B ENDRINGER I DRIFTSBUDSJETTET ENDRING AV STILLINGSHJEMLER FRA 2016 TIL ØKONOMIPLAN INVESTERINGSBUDSJETTET Investeringer fordelt på prosjekt TJENESTEOMRÅDENE - AVDELINGENE TEKNISK RESSURSSENTERET BARNEHAGE OG SKOLE HELSE OG VELFERD SERVICESENTERET KIRKEN OG ANDRE TROSSAMFUNN... 90

3 4 VEDLEGG: GENERELLE PLANFORUTSETNINGER BEFOLKNINGSUTVIKLINGEN UTVIKLING I KOSTRA-RAPPORTERINGEN RESSURSBRUKEN I KOMMUNEN ARBEIDS- OG NÆRINGSLIV I BIRKENES KOMMUNE FORSLAG I STATSBUDSJETTET PRISLISTE

4 6 ADMINISTRASJONENS FORSLAG TIL VEDTAK 1. Administrasjonens forslag til økonomiplan for og årsbudsjett 2017 med tilhørende driftsbudsjett og investeringsbudsjett for 2017, med administrasjonens endringer i 1A og 1B og forutsetningene i pkt. 2-6 vedtas. 2. Rådmannen har delegasjon til å ta opp kassekreditt i løpet av året med inntil kr 20 mill. dersom det oppstår et likviditetsproblem i løpet av Skatt i) Skatteøren settes til 11,8 %. ii) Forskudd på skatt for 2016 utskrives med de maksimalsatser som Stortinget bestemmer for både formue og inntekt. iii) Eiendomsskatt på verker, bruk og annen næringseiendom utskrives med 7 promille. iv) Eiendomsskatt på boliger, fritidseiendommer og øvrige eiendommer utskrives med 4,6 promille etter et bunnfradrag på kr Eiendomsskattegrunnlaget for boligeiendommer skal basere seg på formuesgrunnlag og tilhørende sentralt fastsatt reduksjonsfaktor, slik den nye takstfastsettingsmetoden gir adgang til. 4. Fra endres de kommunale gebyrer, leiepriser m.m. som vist i vedlagte prisliste. 5. I 2017 opptas langsiktig lån på kr 25,2 mill. hvorav kr 5,0 mill. gjelder startlån. 6. Rådmannen, og de som er delegert budsjettmyndighet, påser at de budsjetterte beløp til de forskjellige formål strekker til, jf. Kommuneloven 47. Av likviditetshensyn plikter de budsjettansvarlige å fordele utgiftene så jevnt som mulig utover i året.

5 7 RÅDMANNENS INNLEDNING Robek og Prosjekt balanse Birkenes kommune ble i februar 2016 oppført i Kommunal og moderniseringsdepartementets register om godkjenning og kontroll, den såkalte ROBEK-listen. Dette har preget året som har gått, ved at organisasjon og politikere har gjennomført et omfattende samarbeidsprosjekt, Prosjekt balanse. Allerede i desember 2015 startet planleggingen av et målrettet arbeid for å komme i balanse, slik at kommunen igjen kunne få handlefrihet over egen økonomi, og komme i posisjon til å gjøre nødvendige investeringer. Det var stor enighet i forhold til at administrasjon og kommunestyre i felleskap skulle vurdere alle driftsløsninger innenfor hvert tjenesteområde på nytt, gjennom dette felles prosjektet. Målet var å skape bedre og billigere driftsløsninger tilpasset behov, inntekter og krav. Det ble besluttet å gjennomføre 3 delprosjekter hvor hvert prosjekt skulle utarbeide en forbliktende plan med tiltak basert på handlingsplanene som var beskrevet i budsjett- og økonomiplan. Hvert delprosjekt var sammen med administrasjonen representert med tre politikere. En politiker fra hvert delprosjekt var igjen representert inn i hovedprosjektgruppa, sammen med rådmann, økonomi og hovedtillitsvalgt Fylkesmannen har i første halvår 2016 bidratt med kontroll i større grad enn tidligere, og har informert både kommunstyret og administrasjonen om rammer, tolkninger og konsekvenser i forhold til å være en ROBEKkommune. Revidert budsjett for 2016, og økonomiplan for ble vedtatt i kommunstyret 22. juni i år. Dette ble godkjent av Fylkesmannen. Når administrasjonen i tillegg legger frem et årsbudsjett for og en økonomiplan for i balanse, vil Birkenes kommune være ute av ROBEK i februar Veien til økonomisk balanse Den forpliktende planen som ble vedtatt i forbindelse med Prosjekt balanse skal følges opp, og dette har preget årets budsjettprosess. Budsjettforslaget som foreligger, bygger i all hovedsak på revidert økonomiplan som ble vedtatt i juni. Tiltakene som er igangsatt, skal videreføres gjennom hele planperioden. Dette innebærer kontinuerlig oppfølging av praksis, slik at også nye behov som oppstår og krever endringer, blir løst på en forsvarlig måte. Det har vært en stor utfordring å tilpasse kommunens endrede aktivitet til rammene som foreligger. Forpliktelsene som ligger i dette budsjettforslaget vil kreve mye av både organsisasjon og politikere. Tiden har ikke stått stille etter Prosjekt balanse-vedtaket. Nye og økte behov er en realitet, og dette har medført ytterligere reduksjoner på noen områder, for å tilpasse seg endringene. Det er helt nødvendig at vi ikke mister fokus på det strategiske arbeidet som pågår i tjenesteområdene: Ressurssenter styrke og samordne tverrfaglige tiltak Helse og velferd fra passiviserende hjelp og omsorg til aktiv omsog og mestring Barnehage og skole fra undervisning til læring Teknisk drift fra forfall til sunn verdiforvaltning Forvalting tilgjengelig fra dag til døgn Organisasjon styrket gjennomføringsevne i hele organisasjonen

6 8 Det er fremdeles slik at budsjettrammene ikke harmonerer med kravene, og omstillingen som skal til er omfattende. De behov som oppstår i det daglige skal håndteres. Samtidig skal det strategiske arbeidet styres og følges opp på en slik måte at vi når de overordnede hovedmålene for kommunen: Vi fremmer livsglede og mestring gjennom hele livet Barnehagene og skolene fremmer mestring, læring og utvikling for alle Vi har tre levende sentrum og skaper gode vekstvilkår for næringsutvikling For å klare dette, blir det viktig for Birkenes kommune fremover, å være organisert på en slik måte at operativ og strategisk ledelse bidrar til å dyktiggjøre organisasjonen til å levere tjenester i tråd med rammer og krav. Handlingsplan for implementering av endret organisering vil bli innarbeidet i planperioden, og vil ha som mål å gi bedre forutsetninger for helhetlig og langsiktig styring og ledelse av organisasjonen. Anne Stapnes Konstituert rådmann

7 9 FORUTSETNINGER FOR ØKONOMIPLANEN KOMMUNELOVEN Gjennom kommunelovens 44 pålegges kommunene å utarbeide og vedta en rullerende økonomiplan. Kommunen kan ikke vedta andre planer som har vesentlig betydning for kommunens handlefrihet uten at de økonomiske konsekvenser er vurdert i forhold til de rammer som er vedtatt i økonomiplanen. Økonomiplan skal være i balanse i 4- årsperioden. ØKONOMIPLANEN- DEN KORTSIKTIGE DELEN I Birkenes er kommuneplanens kortsiktige del og økonomiplanen etter kommuneloven slått sammen til ett dokument og kalles økonomiplan. Den gjelder for fire år av gangen og revideres årlig gjennom budsjettbehandlingen. HANDLINGSPROGRAMMET (BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN) Kommuneplanens langsiktige del er en oversiktsplan som består av langsiktige målsettinger for samfunnsutvikling og kommunen som organisasjon. Målsettingene må følges opp av hver enhet i årsplaner og kommunens økonomiplan (budsjett med handlingsprogram). I handlingsprogrammet skal målsettingene vurderes i forhold til tilgjengelige ressurser med sikte på realistiske løsninger. Handlingsprogrammet skal inneholde delmålene som er gjennomførbare i kommende 4-årsperiode. Handlingsprogrammet skal også legge rammer for samfunnsutviklingen med grunnlag i kommuneplanen. Hvordan kommunens tjenesteyting og forvaltning påvirker utviklingen av samfunnet skal være en del av vurderingene i handlingsprogrammet. RESULTATRAPPORTERING De årlige resultatrapportene skal gjøre rede for måloppnåelse, gjennom utvalgte indikatorer. Som oppfølging av kommuneplanen skal det velges ut et sett indikatorer som er relevante i forhold til målsettinger i kommuneplanen. STATLIGE FORUTSETNINGER FOR KOMMUNALFORVALTNINGEN Stortinget fastsetter totalrammen for kommunens inntekter ved behandling av statsbudsjettet. Inntektene kommer i hovedsak fra tre kilder: skatt på inntekt og formue, overføringer fra staten og brukerbetalinger. Kommunen kan selv vedta endringer for egenfinansiering, slik som for eksempel innføring av eiendomsskatt. Gjennom fastsetting av skattøre, størrelsen på rammetilskudd og øremerkede tilskudd har staten kontroll med størsteparten av kommunens inntekter. Det betyr at kommunens handlefrihet i stor grad er avhengig av hva de sentrale myndigheter beslutter om det økonomiske opplegget.

8 10 VISJON Birkenes kommune vedtok en ny kommuneplan med samfunnsdel i 2015 som skal være gjeldende fram til Visjon: Sammen skaper vi et vekstmiljø for alle Begrunnelse for valg av ord: Sammen: Skaper: Vi: Et vekstmiljø: For alle: understreker at vi påvirkes av hverandre og tar et felles ansvar for samfunnet vi er en del av gjenspeiler at vi er aktive og kreative sammen om smarte løsninger omfatter at vi er deltakere og aktører i eget liv fremhever hva vi ønsker at kommunen skal legge til rette for, dvs. et miljø hvor alle kan utvikle seg positivt og skape merverdi sammen betyr at vi er en inkluderende kommune uavhengig av hvem du er og hvilke tjenester du trenger Løfter: Posisjon: Verdier: Birkenes kommune skal: Vekstkommunen Sprek, ekte og dyktig tilrettelegge for god folkehelse i alle faser av livet levere kvalitet i skole og barnehage tilrettelegge for tre levende bygdesentra Visjon, mål, strategier og handling Hovedmål: VI FREMMER LIVSGLEDE OG MESTRING GJENNOM HELE LIVET BARNEHAGENE OG SKOLENE FREMMER MESTRING, LÆRING OG UTVIKLING FOR ALLE VI HAR TRE LEVENDE SENTRUM OG SKAPER GODE VEKSTVILKÅR FOR NÆRINGSUTVIKLING Kommuneplanens samfunnsdel er bygd opp rundt visjonen. Visjonen ser vi for oss at strekker seg ut planperioden og er det overordnete som vi bestreber oss for å nå. For å oppnå dette utarbeides mål og strategier som skal realiseres i løpet av perioder på 4-8 år. Gjennom en fireårig økonomiplan vise

9 11 ressursprioritering hva vi konkret skal gjøre. Kommuneplanen er bygd opp rundt visjonen og støttes opp av mål, strategier, handlingsplaner og den praksisen kommunen til slutt viser. Visjon: Mål: Strategi: Handlingsplan: Praksis: Stjernen vi styrer etter Hva vi vil oppnå i planperioden Hvilken fremgangsmåte vi velger Hva vi konkret skal gjøre Det vi gjør Figuren viser i pyramideform oppbygningen av kommuneplanen. Visjonen bygger på strategier som til syvende og sist avhenger av økonomiplanen som fundament.

10 12 VEIEN TIL ØKONOMISK BALANSE For at kommunen skal ha en sunn kommuneøkonomi over tid, er det anbefalt at netto driftsresultat utgjør 1,7 prosent av kommunens brutto driftsinntekter. Årets budsjett har et positivt netto driftsresultat på 0,3 % eller kr 1,3 mill. Det er fortsatt lavt, men i balanse. Bufferfond iht. finansreglementet utgjøre minimum 2 ganger årlig avkastning på verdipapirene: dvs. kr 7-9 mill. Med dette burde Birkenes kommune ha frie fond på størrelsesorden kr mill. ved utgangen av I 2015 ble det utarbeidet, og politisk vedtatt, en finansstrategi for nettopp å bygge opp et slikt fond sakte men sikkert med 0,6 % av brutto driftsinntekter. I 2017 har vi fått til å budsjettere med avsetning til fond på 0,6 %. Det ligger også inne i resten av planperioden. Bufferfondet skal ikke ligge som sparing for sparingens skyld, men som en buffer når vi får utfordringer vi ikke klarer å dekke i eksisterende budsjett med en gang. En buffer vil sikre at vi ikke må redusere sårbar drift, men kan bruke litt tid til å finne de gode langsiktige løsningene. Kommunen har kr 5,1 mill. igjen i frie fond. I 2016 har vi budsjettert med bruk av fond på kr 2,1 mill. Det vil da gjenstå kr 3 mill. på fond ved inngangen av 2017 dersom resultatet blir som budsjettert. I 2017 er det budsjettert med kr 2,4 mill. til frie fond. Det vil si at det er en mulighet for at vi ved utgangen av 2017 har 5,4 mill. på frie fond, dvs 1/4 av behovet. I budsjett 2017 og økonomiplan er det også innarbeidet avdrag på investeringsgjeld som er lik avskrivninger. Det betyr at vi legger opp til å betale mer ned på gjeld enn det minimumsavdraget lovgivningen har satt. Birkenes kommune har i lang tid hatt høy gjeld. Ved denne metoden vil vi ikke klare å komme ned hurtig, men vi vil sikre at kostnaden vi tar er i samsvar med kapitalslitet. Ved en restriktiv holdning til investeringer vil vi klare å holde omtrent samme nedbetaling som opptak av gjeld med denne metoden de årene vi holder et normalt investeringsnivå. Det vil imidlertid ikke dekke gjeldsopptaket ved større investeringsbehov som ny barnehage, boligmasseprosjektet og en eventuell flerbrukshall. Disse prosjektene krever en rasjonell tankegang i faktiske fremtidige behov for å unngå høye investeringer uten avkastning i reell merverdi for tjenestetilbudene. Markedet signaliserer mulig høyere rentekostnader. Vi må forsøke å få oss ut av den sårbarheten det er i forhold til rentenivået med for høy gjeld. Birkenes kommune har gjennom en årrekke hatt en meget stram økonomi. Bruttodriftsresultat har, med unntak av regnskapsåret 2015, balansert rundt +-0. I desember 2015 vedtok kommunestyret budsjett for 2016 med en underbalanse på kr. 9 mill. Vinteren 2016 ble Prosjekt balanse opprettet med medvirkning fra politikere og administrasjon. Målet var å finne reduksjonstiltak for kr 15. mill. i planperioden. Ved et godt samarbeid klarte man å finne innsparinger i den størrelsesorden innen utagangen av I 2017 er det aktuelle måltallet på kr 10,9 mill. Det er kr 5,3 mill mer enn det som allerede er innarbeidet som kostnadsreduksjoner i Det meste er innarbeidet i budsjettet for Der hvor man ikke har fått til tiltakene ennå, eller reduksjonen ikke ble helt som forventet, er det satt i gang nye tiltak. En kommune som Birkenes er i kontinuerlig endring. Det kommer nye tilflyttende mens andre flytter ut. Dette medfører at vi får nye situasjoner å forholde oss til hele tiden, også økonomisk. I løpet av 2016 er det flyttet til eller varslet tilflytting av en del tjenestemottakere med større behov. Det er også en del av de eksisterende innbyggerne som har et økt behov. Det gjør, på tross av «prosjekt balanse» at det har vært krevende å få på plass alle tiltakende. Det har også medført at man har sett seg nødt til å redusere ytterligere på noen områder for å tilpasse seg endringene. Tilpasningen betyr i en videre forstand at en del av kommunens strategier har blitt vanskelig å følge i den grad som er ønskelig. Den røde tråden i kommunen har lenge vært tidlig innsats. Det er ikke lett å følge den tråden, men organisasjonen og ansatte strekker seg langt for å få dette til innenfor de rammene kommunen har. Statsbudsjettet inneholdt et forslag om egenbetaling for fysioterapi. I praksis kan det bety at pasienter frasier seg et behandlingstilbud fordi de må betale det selv. Fysioterapi er et av de grepene innen rehabilitering Birkenes kommune har satset på for å gjøre folk mer selvhjulpne.

11 13 Kommunens oppdrag er å levere velferdstjenester til kommunens innbyggere. Innbyggerne har regulerte rettigheter hvor forsvarlighet er et viktig prinsipp i lovgivningen. Tjenesteleveransene krever forutsigbarhet og konsistens. Dette blir vanskelig å overholde når vi som kommune ikke har noen reserver å sette inn når trykket på tjenesteleveransene er høyere enn inntektene. Kommunens økonomi må være sunn for å klare dette, noe kommunen også er forpliktet til at den skal være gjennom kommuneloven. Hvordan går veien til balanse over tid? Vi må fortsette å gjøre de samme tre tingene som tidligere: Intensivere omstilling og rasjonell bemanning av tjenestene Øke inntektene Gjennomføre finansstrategien Det vil fortsatt kreve mye av organisasjonen og politikerne. Det er viktig å være bevisst på at det vil ta tid før vi får de store effektene. Det er store endringer i fremtiden. Det eneste som er sikkert i fremtiden er at ting endrer seg. Aktiviteten kan gå både opp og ned. For å klare å håndtere svingninger på en god måte, er det viktigste tiltaket å bygge opp fond når vi har muligheten til det.

12 14 GREP 1 INTENSIVERE OMSTILLING OG RASJONELL BEMANNING AV TJENESTENE Prosjekt balanse Budsjett og økonomiplan var i underbalanse, hvilket medførte at kommunen havnet på ROBEK. Budsjettet gjeldende 2016 hadde isolert sett en underbalanse på kr 9 mill. Vinteren 2016 ble «prosjekt balanse» startet for å utarbeide en forpliktende plan på hvordan kommunen skal komme seg ut av ROBEK. Måltallet for innsparinger ble satt til kr 15 mill. Beløpet ble satt ut fra den gjeldende underbalansen, samt en vurdering av hvor mye kommunen minimum må ha for å klare å håndtere fremtidige inntektstap eller kostnadsøkninger. På grunn av det korte tidsperspektivet, var nok ikke tallene i prosjekt balanse nøyaktige, men nok til at de kan brukes som arbeidstall. Tallene blir usikrere jo lengre ut i planperioden man kommer. Vedtatt reduksjon ble som følger: Vedtak i kommunestyret Årseffekt beløp Barnehage og skole Ressurssenteret Helse og velferd Teknisk & Servicesenteret Teknisk Servicesenteret Økt eiendomsskatt Sum tiltak I revidert budsjett for 2016 ble det innarbeidet kostnadsbesparende tiltak på totalt kr 5,6 mill. I administrasjonens forslag til budsjett for 2017 er det innarbeidet kr 5,2 mill. Ytterligere kr 2,2 mill. vil bli innarbeidet i 2018 osv. Kommunen er i stadig endring, og med nye utfordringer som må løses. Det er derfor ekstra viktig å følge opp strategien som er lagt i «prosjekt balanse» for å sikre at vi gjør de riktige tingene. Prosjekt balanse inneholdt to prosjekter som har strategisk inngripen i mellomlangt perspektiv av betydning. Det første er bygging av ny barnehage for å dekke behovet i fremtiden. Byggingen er lagt til 2019 i økonomiplanen og er et viktig strategisk og økonomisk grep for å posisjonere seg slik at vi får kvalitetsmessig gode barnehager til riktig pris. Per i dag har kommunen ikke en optimal løsning når det gjelder fordelingen mellom kommunale og private barnehageplasser. Det gjør at barnehageplassene blir dyre for kommunen. En riktig fordeling vil ikke bety at barnehagekostnadene totalt sett går ned. De vil fortsatt øke som en konsekvens av flere barn og generell prisstigning, men de vil øke mindre som en konsekvens av at pris per barnehageplass går ned. Det er en forutsetning at ny barnehage blir kommunal for å oppnå denne effekten.

13 15 Det andre prosjektet i Prosjekt balanse med strategisk inngripen er «boligmasseprosjektet». Analyser viser at kommunen har tildelt sykehjemsplasser og omsorgsleiligheter til personer som kunne ha hatt et godt og rimeligere tilbud. Årsaken er at vi har hatt en praksis på å gi et tilbud når noe er ledig. I fremtiden, når eldrebølgen faktisk kommer, vil vi ha behov for mange fler tilbud til en voksende gruppe. Det er da viktig å ha på plass en boligstrategi til denne gruppen. Det er også viktig at en boligstrategi for andre grupper med behov inkluderes i strategien, ettersom kommunens totale eiendomsmasse vil påvirkes. Dette er også et prosjekt der man ikke vil se en direkte reduksjon av kostnader som følge av prosjektet. De vil øke med økt etterspørsel etter tjenestetilbud og prisstigning. Langtidseffekten vil imidlertid være at vi klarer å lage rimeligere enkelttilbud til tjenestemottagerne ved å gi dem et riktig tilbud. I en overgangsfase vil vi bli nødt til å bruke den boligmassen vi har mest mulig effektivt. Det betyr at vi ikke uten videre kan «øremerke» boliger til en bestemt målgruppe, men må vurdere det fra gang til gang. Dette er en viktig strategi slik at vi ikke risikerer å fylle opp sårt tiltrengte boliger med personer som godt kan klare seg selv i boligmarkedet. RVTS sør og Birkenes kommune hadde oppstart i 2014 med nytt læringskonsept Trygge voksne Et kompetanseutviklingsprogram i samarbeid med RVTS sør (Regionalt ressurssenter om Vold, Traumatisk stress og Selvmordsforebygging) skal bidra til mer samordnet tidlig innsats og økt kvalitet i tjenestene, særlig ovenfor barn og unge. Programmet har vært en langsiktig satsning og vil gå over 3 år. Vi har valgt å kalle utviklingsprogrammet for «trygge voksne», fordi trygge voksne er en forutsetning for å hjelpe barn og unge i vanskelige livssituasjoner. Samtidig gir trygge ledere et godt grunnlag for fremragende lederskap og helsefremmende arbeidsplasser. Dette er et omfattende pilotprosjekt og består av tre hovedmålgrupper: alle kobles til aktiviteter i dette læringsløpet. Opplegget videreføres med interne ressurspersoner. Servicesenteret - styrke gjennomføringsevnen i hele organisasjonen Gode tjenester til innbyggerne og næringslivet er kommunens viktigste oppgave. Oppgaven skal løses innenfor et sett av lover, regler og interne krav. Samtidig skal vi gjennomføre andre oppgaver for å utvikle og endre oss. For at vi skal få til dette må vi ha styring og kontroll med hva vi gjør, og hvordan vi disponerer våre samlede ressurser. Virksomhetsstyring omfatter alle de systemer vi har for å oppnå kommunens målsetninger innenfor gjeldende regelverk. Kvalitetsprosjektet har vært et gjennomgående prosjekt i kommunen de siste årene. Vi har fått et helthetlig elektronisk kvalitetssystem som tilfredsstiller internasjonale kvalitetsstandarder, og vil inneholde tjenesteområdenes oppdaterte rutiner og system for avviksbehandling. Risikovurderinger og interne revisjoner, sammen med et bedre verktøy for å melde avvik og skader/nestenulykker, vil hjelpe oss til å forbedre og effektivisere egen praksis på en systematisk og målrettet måte. I 2017 skal kvalitetssystemet implementeres i organisasjonen. I forbindelse med arkivplan og nytt kvalitetssystem, vil utarbeidelse av tydelige rutiner for Dokumentsenteret, saksbehandlere og ledere bli høyt prioritert. Målrettet arbeid med organisering, tydelig ansvarsfordeling og god kommunikasjon mellom Dokumentsenteret og dokumentskaperne vil bidra til velfungerende dokumenthåndtering. Digitalisering er et satsningsområde i hele organisasjonen. Her er Birkenes kommunes satsingsområder for digitalisering de neste fire år: Effektiv digitalisering Brukeren i sentrum IKT er en vesentlig innsatsfaktor for innovasjon og produktivitet Styrket digital kompetanse og deltakelse Godt personvern og god informasjonssikkerhet

14 16 Målet er at digitale verktøy skal bidra til bedre tjenester, høyere produktivitet og mer effektiv ressursbruk. Organisasjonsstrategien for Birkenes kommune ble vedtatt i kommunestyre i desember Den uttrykker tre satsingsområder; rekruttere og beholde, kompetanseutvikling og lederskap. Organisasjonsstrategien følges opp også i 2017 med blant annet konkret arbeid i etablerte arbeidsmiljøgrupper. Ressurssenteret - tidlig innsats Opprettelsen av Ressurssenteret har hatt som formål å samordne, kvalitetssikre og målrette ressursinnsatsen for å utvikle beste praksis. Ressurssenteret består av helsestasjon, PPT, psykisk helse, SLT, psykomotorisk fysioterapeut og flyktningetjenesten. I tillegg er Ressurssenteret kontaktpunktet for barnevernet som det er inngått et samarbeide med andre kommuner om. Samarbeid med andre kommuner er et av de tiltakene kommunen vil se om de får til innen PPT, men også innen andre områder. Det har vært vanskelig å få til et fagmiljø innen PPT den siste tiden. Det har påvirket elevene og lærerne i skolen i høy grad. En satsing på et godt kompetansemiljø er svært viktig i arbeidet for å få til en tilpasset opplæring i skolen. Gode oppvekstsvilkår er viktig for utvikling av barn og unge. Det satses på forebyggende arbeid med kurs, hjembesøk og kjernegrupper. Det er også et mål å få til en kvalitetsmessig, helhetlig koordinert innsats uten oppfølgingsbrudd. Det sees på bruk av modell tilpasset formålet. SLT-koordinatoren er bindeledd, pådriver og inspirator i det lokale kriminalitetsforebyggende arbeidet, og avgjørende for tidlig innsats og generelle forebyggende tiltak for barn og unge opp til 23 år. Avdeling for psykisk helse og rus yter tjenester til mennesker over 18 år med psykiske lidelser/plager. Det er tilbud om samtaler, gruppetilbud, kurs og aktiviteter. Prosjektstillingen som ROP (rus og psykiatri) konsulent har ført til etablering av ressursteam og mer samordning og forsterking av tilbudet til denne gruppen. Flere av stillingene innen Ressurssenteret er finansiert av statlige øremerkede tilskudd. Det er helt nødvendig for å få til gjennomføring av strategiene. For å ivareta den enkeltes rett til et målrettet introduksjonsprogram, er det avgjørende at bosetting av flyktninger blir ansett som en oppgave for kommunen som helhet. Birkenes læringssenter er en sentral samarbeidspart, og andre avdelinger og private bedrifter har f. eks. bosatte i språkpraksis. Helse og velferd - fra passiviserende hjelp og omsorg til aktiv omsorg og mestring Innen Helse og velferd forventer man seg flere brukere i årene som kommer. I helse og velferd handler det om å utsette langvarige og omfattende tjenestebehov. Det er fokus på mestring og selvstendighet ved at enkeltpersoner i størst mulig grad bruker egne ressurser, lengst mulig. Det er utvidet dagaktivitetstilbud til personer med demenssykdom på «Bestestua». Det er signalisert at dette kan bli en lovpålagt tjeneste fra Dette bygger opp under retningen på tjenestene. Det satses videre på hverdagsrehabilitering og velferdsteknologiske løsninger som vil få økt oppmerksomhet i I tillegg vil Aktivitetssenteret også videre fremover ha en stor verdi for å forebygge behov for tjenester til eldre. I Statsbudsjettet for 2017 ligger det forslag om å avvikle diagnoselisten innen fysioterapi. Det betyr at personer med kroniske sykdommer ikke lenger vil få fri behandling. Dette kan utfordre strategien vår ettersom det kan være tjenestemottagere som takker nei til behandlingen når de må betale for den. Det skal vurderes om det skal opprettes tildelingstjeneste/bestillerkontor for å ivareta saksbehandlingen. En økt profesjonalisering av saksbehandlingen vil bidra til bedre planlegging av tjenester, og økt involvering fra tjenestemottakerne.

15 17 Arbeid og aktivitet prioriteres. Økt satsing på aktivitetstilbud til ungdom på økonomisk sosialhjelp er en del av arbeidet med tidlig innsats. Det er lagt inn en styrking til aktivitetsplasser til unge sosialhjelpsmottakere. Barnehage og skole - fra undervisning til læring Det vil utarbeides en felles plan for utdanning. Dette er et viktig strategisk grep for å få en helhetlig satsing på barn og unge. Innen barnehageområdet arbeides det kontinuerlig for å få til effektiv drift ut fra de eksisterende rammene i forhold til bygg og beliggenhet av barnehager. Det langsiktige strategiske grepet er bygging av ny barnehage nevnt ovenfor. Strategiske grep i forhold til helhetlig satsing i kommunen, særskilt i forhold til tidlig innsats, tilsier at den bør være kommunal. Det er viktig å opprettholde et kommunalt grep og trykk på utviklingen innenfor barnehageområdet. Utfordringen med å gå fra spesialundervisning til tilpasset opplæring er krevende, og det gjøres grep for å intensivere prosessen rundt dette. Gjennom Prosjekt balanse har en gruppe sett på det systemiske rundt tilpasset opplæring, og laget et utkast til hvordan det kan jobbes videre med å utvikle et godt system Det er helt sentralt at alle aktører kjenner skolen og skolens organisering, slik at man i fellesskap kan se på organisering, metode og bruk av ressurser i en helhet. Det er viktig å få mest mulig effekt ut av de ressursene vi bruker, med et mål om at elevene erfarer tidlig mestring. Innenfor budsjettrammene er det ikke nok rom til å møte denne strategien i den utstrekning som det er behov for. I vedtaket i Prosjekt balanse ble det vedtatt en utredning om Birkenes kommune kan bygge opp et tilbud i egen regi, slik at man kan gi et «spesialskoletilbud» lik til det vi kjøper fra Langemyr i dag. I denne vurderingen må man se på muligheten for å kunne bygge opp et godt nok kompetansemiljø, ha lokaler som kan benyttes og at snittprisen pr elev ligger under det vi i dag kjøper tjenester for pr elev. Teknisk drift - fra forfall til sunn verdiforvaltning Budsjettet for Teknisk er basert på lovpålagte oppgaver, og helt påkrevede oppgaver innen vedlikehold, kontroll av anlegg og videreutvikling av systemer som skal gi bedre styring og forutsigbarhet. Tilnærming med å ivareta økt oppgaveomfang med samme ressurser har vært gjeldende i flere år, og en har i stor grad lykkes. Det innebærer at økt oppgaveomfang løses uten endring eller reduksjon i bemanningen. For å lykkes er det helt avgjørende med motiverte medarbeidere som er oppdaterte på kunnskap, og har tilrettelagt med utstyr og fasiliteter som sørger for effektiv oppgaveløsning. En planmessig tilnærming for å kunne prioritere oppgaver er nødvendig og det skal jobbes med systemer og rutiner for å sikre kvalitet i tjenestene. Vedlikeholdsnivået er fremdeles under det som er nødvendig for å begrense økningen i forfall og ivareta anleggskapiitalen. Det har dessverre ikke vært rom for å øke budsjettene nevneverdig. Statsbudsjettets tiltakspakke inneholder et direkte tilskudd på kr 0,7 mill. Dette er innarbeidet i budsjettet. Det er utover i planperioden lagt inn en økning på vedlikeholdsetterslepet.

16 18 GREP 2 ØKE INNTEKTENE Analyser og utredninger som ble gjennomført i 2013, viste at det ikke var mulig å få tilstrekkelig balanse i driften med bare å kutte kostnader. Med virkning fra 2014 ble derfor inntektene økt ved å innføre eiendomsskatt i hele kommunen, 4 promille på boliger og fritidseiendommer, 7 promille på verker og bruk. I budsjett- og økonomiplan er satsen på boliger og fritidseiendommer økt til 4,6 promille. Dette for å dekke noe av gapet mellom inntektene og kostnadene i perioden i tråd med Prosjekt balanse. Det fulle inntektspotensialet er imidlertid ikke tatt ut i sin helhet når den øvre grensen for bolig og fritidseiendommer er 7 promille. Statlige overføringer er for lave, og langsikt gjeld for høy til å sikre lovlig og forsvarlig drift uten eiendomsskatt. Kommunen fikk sitt rammetilskudd redusert i 2017 som følge av nytt inntektssystem med beregning av gradert basistilskudd. Måten dette er beregnet på gjør det ikke mulig å ta ut effekten isolert sett. Etter mange år med økonomisk balanse i en «tynn tråd», har kommunen minimalt med oppsparte midler (frie fond), og langt under det som anbefales av Fylkesmannen, til uforutsette utgifter eller inntektssvikt Dette medfører også at fremtidige investeringer i planperioden hovedsakelig må lånefinansieres opp mot 100 %. For å lykkes med en stabil økonomi, er det helt nødvendig å opprettholde eiendomsskatten i hele planperioden. GREP 3 FINANSSTRATEGI Det ble i 2015 vedtatt en finansstrategi med sikte på å opprette balanse mellom kostnader og verdiforringelse av eiendeler og oppbygging av fond for å dekke svingninger i økonomien.(ks 062/15). Vedtakene var som følger: 1. Det avsettes årlig på disposisjonsfond for å dekke svingninger i økonomien. Gjennomsnittlig skal dette utgjøre 0,6 % av kommunens brutto driftsinntekter over en 4- års periode. 2. Disposisjonsfondet bygges opp over en 10-årsperiode til ca. 20 mill. inflasjonsjustert til 5,6 % av driftsinntektene. 3. Avdrag gjeld nedbetales tilsvarende avskrivninger på investeringer hvert år. 4. Andre nøkkeltall utarbeides hvert år i årsberetningen for kontroll av kommunens økonomiske situasjon og retning. Adminsitrasjonens forslag til budsjett og økonomiplandokument for er i henhold til finasstrategien.

17 19 ØKONOMISKE OVERSIKTER DRIFTSBUDSJETT Driftsinntekter Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger Tap på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter

18 20 Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Sum avsetninger Regnskapsmessig mer/mindreforbruk

19 21 BUDSJETTSKJEMA 1A - frie inntekter NR: BUDSJETTSKJEMA 1 A Skatt på inntekt og formue Rammetilskudd Effekt forventet realvekst 3 Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter (konsesjonsavg.) Andre generelle statstilskudd Komp.tilskudd sykehjem/omsorgsboliger Rentekomp. Skolebygg Rentekomp. Kirkebygg Investeringskomp. reform Integreringstilskudd Andre statlig tilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Renteinntekter kortsiktig likviditet Renteinntekter fra startlån Renteinntekter fra ansvarlig lån 7.4 Utbytteinntekter fra Agder Energi Renteinntekter VAR Kalk. avskrivninger VAR Gevinst finansielle instrumenter (aksjer, obligasjoner) Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter Til ubundne avsetninger Til dekning av tidligere års merforbruk (underskudd) Til bundne avsetninger Bruk av tidligere års regn.messig mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger 12 Overført til investeringsbudsjettet (moms) 9 Netto avsetninger Til fordeling drift "driftskaka" Disponert i drift 1B Netto- underdekning

20 22 KOMMENTARER TIL BUDSJETTSKJEMA 1A SKATT OG RAMMETILSKUDD Prognose fra Telemarksforsking, basert på forslaget til statsbudsjett 2017 og anslag/forventninger for statens kommuneopplegg utover i planperioden: Skatt på inntekt og formue Rammetilskudd Effekt av forventet realvekst i perioden Sum Forutsetninger for skatt og rammetilskudd i planperioden Administrasjonen har i budsjettpremissene, for den delen av rammetilskuddet som kalles inntekts-utjevnende tilskudd, lagt til grunn at den framtidige innbyggertallsutviklingen i Birkenes kommune blir lik resten av landet. Befolkningen pr er lagt til grunn, oppjustert med halvparten av årsveksten i SSB MMMM (middels vekst)alternativ. Inntektene i planperioden fra er basert på uendrede befolkningstall og kriterieverdier. Kommunens skatteinngang i 2017 er antatt å bli på rundt kr 103 mill., og nominelt øke med ca 2,9% (noe høyere enn den forventede skatteveksten for kommunene samlet). Birkenes kommune har lave skatteinntekter per innbygger sammenliknet med landsgjennomsnittet. For alle inntektssvake kommuner fungerer inntektsutjevningsordningen slik at kommunens egen (særegne) skatteinntektsutvikling bare har en effekt på 5 %. Dersom Birkenes kommune har eller får en skatteinntektsutvikling per innbygger som er høyere/sterkere enn utviklingen på landsbasis, blir 95 % av økningen avkortet mot rammetilskuddet. Motsatt blir 95 % kompensert over rammetilskuddet hvis kommunen har eller får en skatteinntektsutvikling per innbygger som er svakere enn utviklingen for kommunene samlet. Hvordan skatteinntektsutviklingen på landsbasis utvikler seg, har derfor vesentlig mer å si for utviklingen i kommunens frie inntekter enn egen skatteinntektsutvikling. Administrasjonen har i sine budsjettforutsetninger lagt inn en realvekst i statens kommuneopplegg også for perioden Det er her lagt til grunn 1 % årlig realvekst. Ordinært skjønnstilskudd er budsjettert med kr 1,0 mill. Skjønnsmidlene blir tilbakeholdt dersom Birkenes kommune ikke vedtar et budsjett i balanse. SKATT PÅ EIENDOM I vedtatt budsjett og økonomiplan (KS070/13) ble det innført eiendomsskatt på faste eiendommer i hele kommunen for å imøtekomme fremtidig behov med tilhørende utgiftsvekst. I budsjett 2017 er eiendomsskatten videreført, men med høyere promille på bolig og fritidseiendommer enn i Økningen ble vedtatt som et av tiltakene i Prosjekt balanse. Formålet med prosjektet var å lande en budsjett og økonomiplan i balanse som vil gi en stabil økonomi i kommunen. Boliger og fritidseiendommer Boligenes verdi fastsettes på bakgrunn av ligningsverdi for å beregne formuesverdi. Grunnlaget hentes fra skattedirektoratet. Fritidseiendommers verdi fastsettes med utgangspunkt i taksering gjennomført i 2014 ihht. vedtatte retningslinjer. Boliger og fritidseiendommer beskattes med 4,6 promille etter et bunnfradrag på kr Dette er en økning på 0,6 promille sammenlignet med Det gir kommunen den nødvendige skatteøkningen vedtatt i «prosjekt balanse» på kr 2,2 mill. I 2017 er den obligatoriske reduksjonsfaktoren på

21 23 0,8. Totalt sett vil inntekten fra eiendomsskatt på boliger og fritidseiendommer utgjøre kr 13,3 mill. i Økningen i promille betyr en økning i eiendomsskatt fra ca til ca. kr for en gjennomsnittsbolig med en verdi på kr 2 mill. Verker, bruk og næringseiendom Næringseiendommer og verker og bruk vil beskattes på lik linje og det foreslås en opprettholdelse av beskatning som tidligere år med 7 promille. Totalt sett vil eiendomsskatten for verker, bruk og næringseiendom utgjøre kr 6,3 mill. ANDRE DIREKTE ELLER INDIREKTE SKATTER (KONSESJONSAVGIFT) Budsjettert inntekt fra konsesjonskraftfondet vil ligge litt lavere en tidligere år og ligger inne med kr 0,4 mill. i Inntektene forventes å være synkende utover i planperioden. INVESTERINGSKOMPENSASJON REFORM -97 Overføring til dekning av kapitalutgifter i forbindelse med skolereformen er budsjettert medk kr 0,1mill. i Tilskuddet er avhengig av rentenivået og har derfor gått ned noe, ordningen blir avsluttet i KAPITALTILSKUDD HANDLINGSPLAN ELDREOMSORG OG ØVRIGE RENTEKOMPENSASJONER (skolebygg og kirke) I forbindelse med investering i sykehjem mottar vi årlig kapitaltilskudd (rente- og avdragsrefusjon) beregnet av Husbanken. For 2017 budsjetteres det med kompensasjoner på vel kr 1,4 mill. INTEGRERINGSTILSKUDD Integreringstilskudd i hele Årstall Tabellen over viser integreringstilskudd pr år i planperioden. Beregningene bygger på de nye satsene i forslaget til statsbudsjett for Integreringstilskuddet er beregnet ut fra gjeldene vedtak som forutsetter at vi i perioden bosetter ca. 25 personer hvert år i planperioden (vedtak KS 111/15). UTBYTTE FRA AGDER ENERGI Birkenes kommune har en eierandel på 1,26 % i Agder Energi AS. I 2015 ble det vedtatt en ny utbyttepolitikk i Agder Energi der utbyttet baserer seg på resultatet fra to år før utbyttet blir utbetalt. Det betyr at utbyttet i 2017 baserer seg på resultatet fra 2015 som var på kr 746 mill. Eierkommunene får utbytte på 100% av de første 400 mill., deretter 60 % av overskytende. Birkenes kommunes andel av dette er beregnet til kr 7,7 mill. i sikre inntekter. FINANSAVKASTNING OBLIGASJONER OG AKSJER Birkenes kommune har en portefølje på kr 65 mill. plassert langsiktig. I 2017 budsjetteres en nominell avkastning på gjennomsnittlig 4,3 %. Det utgjør kr 2,8 mill. ekskl. kostnader knyttet til avtalene vedrørende finansrådgivning. Ifølge anbefalinger fra revisjonsfirmaet som kvalitetssikret finansreglementet, ble det anbefalt et bufferfond på 2 ganger årlig avkastning, dvs. et bufferfond på kr 6 mill.

22 24 RENTEINNTEKTER AV BANKINNSKUDD I 2017 er det budsjettert med renteinntekter på kr 0,5 mill. på bankinnskudd og likvide midler. Dette forutsetter at nye låneopptak gjøres i 1. kvartal og plasseres kortsiktig. RENTEINNTEKTER OG KALKULATORISKE AVSKRIVNINGER VA OMRÅDET Vann og avløp-området skal være et selvfinansierende område. Rente- og avdragsberegninger på investeringer i VA-området går inn i kommunens totale rente- og avdragsbeløp. Budsjettet må derfor korrigeres med en tilbakeføring (inntekt) i budsjettet. For 2017 er dette beregnet å utgjøre kr 2,3 mill. i avskrivninger og renter. Kalkulatorisk rente er i budsjettet satt til 1,6 %. Dette er en noe lavere rente enn tidligere, samtidig har investeringstakten vært lavere enn planlagt hvilket også reduserer den kalkulatoriske renten i forhold til budsjett ORDINÆRE AVSKRIVNINGER Faste eiendommer og anlegg, utstyr, maskiner og transportmidler avskrives lineært i henhold til anbefalte avskrivningssatser. For 2017 er avskrivninger estimert til kr 17,9 mill.. Avskrivningene påvirker brutto driftsresultat, men har mot post(inntekt) under eksterne finanstransaksjoner. Det er avdragsutgiften som påvirker netto driftsresultatet i et kommuneregnskap/-budsjett, ikke avskrivninger. RENTEUTGIFTER Renteutgiftene er budsjettert med kr 11,7 mill. i 2017 gjeldende investeringsgjeld, i tillegg kommer rentekostnadene på startlån. Det er beregnet en gjennomsnittlig lånerente på 2,8% i 2017, 2,9 % i 2018, 3,1% i 2019 og Det forutsettes videre at ca. 50 % av gjeldsporteføljen er bundet i fastrente( Finansreglementet er under revisjon).i budsjettet for 2017 er det forutsatt et låneopptak på kr 25,2 mill., hvorav kr 5 mill. gjelder startlån i AVDRAG PÅ LÅN Birkenes kommune vedtok en finansstrategi i 2015(KS062/15). Et vedtak gikk ut på at avdragene skulle settes tilsvarende avskrivningene i budsjett og regnskap. Underliggende er at kommunen har svært høyt gjeldsnivå. Det er også fordi det er avdragene og ikke avskrivningene som fremkommer i et kommunalt budsjett, den reelle verdiforringelsen vises dermed ikke.. På grunn av det store gapet mellom inntekter og utgifter, har ikke administrasjonen etterfulgt strategien i 2016, men i 2017 er det budsjettert med kr 17,9 mill. i avdrag. Kommuneloven sier at lånene skal avdras jevnt og planmessig. Gjenstående løpetid for kommunens samlede gjeldsbyrde kan ikke overstige den veide levetiden for kommunens anleggsmidler ved siste årsskifte. (Kommuneloven 50 nr. 7). Minimumsavdraget på gjeld etter denne metoden er ca kr 15 mill.. Kommunens utvikling i langsiktig gjeld, renter og avdrag Beløp i 1000 kr Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Langsiktig gjeld investeringer Avdrag Låneopptak Investeringer overført fra 2016 finansiert av låneopptak Langsiktig gjeld investeringer Renter I tillegg har kommunens gjeld til videre utlån gjeldende startlån opptatt i Husbanken. Disse lånene betaler låntagerne for selv, og er derfor ikke med i denne oversikten.

23 25 Av tabellen kan det leses at avdrag er omtrent lik låneopptak i perioden med unntak av 2019 der det planlegges bygging av en ny barnehage. Gjeld gjeldende investeringer innen vann og avløp inngår i «Langsiktig gjeld investeringer». Gjelden er ikke adskilt fra den andre investeringsgjelden, men er beregnet til å være mellom kr 34 og 40 mill. I tillegg kommer investeringer på omtrent kr 10,9 mill. i Disse investeringene betaler innbyggerne for med gebyrer. Innbyggerne betaler ikke for gjelden i sin helhet. Den kalkulatoriske renten kommunen må bruke når gebyrene til innbyggerne beregnes, er for tiden lavere enn den faktiske rentesatsen kommunen betaler for sin gjeld. Prognoserenten for beregning av gebyrsatser er på 1,6%, mens Birkenes kommune budsjetterer med en gjennomsnittsrente på kr 2,8%. Av andre størrelser innen investeringsgjelden har kommunen tatt opp noe gjeld på rentekompensasjonsordninger fra Husbanken innen sykehjem og skole. Det vil si at kommunen mottar noen renteinntekter for å dekke noe av rentekostnadene for disse investeringene. Også her vil det være en differanse mellom våre rentekostnader og de vi mottar fra Husbanken, slik at våre rentekostnader blir ikke dekket i sin helhet. Kommunen tar ikke opp noen gjeld på tilsvarende ordninger i OVERSIKT OVER GARANTIFORPLIKTELSER Birkenes kommune hefter for 32.35%, kr ,- av Libir IKS s samlede forpliktelser. TIL UBUNDNE AVSETNINGER Birkenes kommune vedtok en finansstrategi i 2015(KS062/15). Strategien man vedtok gikk ut på å bygge opp fond for å dekke svingninger i økonomien. Fondet skulle ha en oppbygging over en 10-årsperiode til mill. (inflasjonsjustert til 5,6 % av driftsinntektene)og avsetningen skulle gjøres med gjennomsnittlig 0,6 % av brutto driftsinntekter pr år. Administrasjonen har i planperioden avsatt til fond i tråd med finansstrategien. Dersom resultatet i 2016 blir som budsjettert, vil Birkenes kommune ha kr 3 mill. stående som frie fond ved inngangen til Utviklingen i fondsmidlene vi bli dersom vi klarer å følge planen: jan Avsetning til fond des

24 26 DRIFTSBUDSJETT FORDELT PÅ TJENESTEOMRÅDENE 1B Regnskap 2015 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Teknisk Sum personalkostnader Sum andre kostnader Sum inntekter Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Netto Ressurssenter Sum personalkostnader Sum andre kostnader Sum inntekter Netto Barnehage og skole Sum personalkostnader Sum andre kostnader Sum inntekter Netto Helse og velferd Sum personalkostnader Sum andre kostnader Sum inntekter Netto Servicesenter Sum personalkostnader Sum andre kostnader Sum inntekter Netto Kirken Sum andre kostnader Netto T O T A L T

25 27 Fordeling av driftskostnader i prosent 1,5 8,2 11,1 28,3 9,1 Teknisk Ressurssenteret Barnehage og skole Helse og velferd Servicesenteret Kirken 41,8 Fordelingen har endret seg noe siden budsjett Teknisk har hatt en nedgang fra 12 % til 11,1 % mellom opprinnelig budsjett 2016 og budsjett Det er andre året på rad at Teknisk har nedgang. Ressurssenteret har økt sin andel av budsjettet fra 9 til 9,1 %. Dette henger sammen med økte behov innen barneverne, og økt mottak av flykninger. Barnehage og skole har en omtrent uendret andel som går litt ned fra 42 % til 41,8 % Helse og velferd har en liten økning i sin andel fra 28 % til 28,3%. Servicesenteret (tidligere kommunale fellesområder) hadde en andel på 8% i Budsjett 2017 gir en andel på 8,2 %. Kirke og andre trossamfunn har økt sin andel på 1,0 % til 1,5 %.

26 28 ENDRINGER I DRIFTSBUDSJETTET A Endring Kommentar Skatt og rammetilskudd: Fra statsbudsjettet Integreringstilskudd Forutsetter bosetting av(25) flykninger En del av ordningene gjeldende Statlige overføringer rentekompensajoner går mot slutten Konsesjonsavgift Eiendomsskatt Økning i fht Prosjekt balanse Sum frie inntekter Sum økte inntekter Renteinntekter Reduksjon i kalkulatoriske renteinntekter VA og renteinntekter startlån Utbytte og gevinstfinansielle instrumenter Reduksjon i avkastning på utbyttet fra Agder energi, forventet økning i avkastning verdipapirer. Rentekostnader Økning i forventet rentekostnad Avdrag økt til å settes lik avskrivninger i tråd Avdrag med finansstrategi. Sum finans Økte finanskostnader Avsetning til disposisjonsfond Avsetning til diposisjonsfond i tråd med finansstrategi 0,6 % av driftsinntektene Bruk av disposisjonsfond Budsjettert bruk av disposisjonsfond 2016 Sum disposisjonsfond Økte kostnader disposisjonsfond Endring til disposisjon i drift Sum endring til disposisjon i drift Til disposisjon drift Tiltak Teknisk Strøm/energi Endrignsbeløp Kommentar -400 Reduksjon strømkostnader bygg- Prosjekt balanse Vedlikehold 200 Vedlikehold vei Innsparing organisasjonsendring -720 Plan om å bruke ressursen i prosjektarbeid, det avhenger en del av fremtidig organisering. Prosjekt balanse Konsulenttjenster plan 300 Økt behov for å tilby en god nok tjeneste Interne investeringsprosjekt(unntatt VAselvkost) -500 Investeringsprosjekt igangsettes, dette er andelen av intern arbeidskraft. Refusjoner knyttet til samarbeidet/oppmåling -250 Inntekter til husleie mm. Vaktemestertjenesten/bygg og eiendom % stilling Prosjekt balanse

27 29 Tiltak Husleie Endrignsbeløp Gebyrinntekter plan/byggesak -100 SUM Kommentar -100 Utleie av nye boliger Ressurssenteret: Økning barnevern Flere barn med behov for tiltak Økning 25% lederstilling og driftstislkudd fysioterapi 500 Ny leder i 100% og driftstilskudd fysioterapi(uteglemt 2016) Reduksjon PP-tjenesten(prosjekt balanse) -300 Reduksjon 50 % stilling- Prosjekt balanse Økte refusjoner fra staten -100 Økte kostnader bosetting Flykninger I tråd med vedtak om bosetting av flykninger 2015 SUM Helse og velferd: Redusert kjøp av tjenester -800 Prosjekt balanse Reduksjon i årsverk (helårsvirkning fra reduksjon på 2,2 årsverk i 2016) -500 Prosjekt balanse NAV 200 Aktivitetsplasser unge sosialhjelpsmottagere Nye behov hos tjenestemottagere Nye behov hos tjenestemottagere innen hjemmetjenesten og boveiledertjenesten Saldering diverse budsjettpsoter -200 Gjelder små reduksjoner SUM Skole og barnehage: Økte kostnader spesped bhg 500 Økte behov våren 2017 Reduksjon barn i andre kommuner -420 Kjente barn i bhg andre kommuner 0,7 mill. er prisvekst, 0,6 mill. er økt antall barn(plan 0,5), Økt tilskudd barnehagebarn i 0,1 mill er effektivitetstap i kommunale bhg 2015 som private barnehager påvirker kostnadene i Reduksjon antall barn i barnehage høsten Det er forventet at det vil bli en reduksjon i antall barn til høsten, men usikkert hvor den kommer Redusert statlig tilskudd barn fra SANA 200 Færre barn Økt reduksjon foreldrebetaling bhg 50 Reduksjon kostnader i kommunale barnehager -780 Innsparingstiltak i «prosjekt balanse» med reduskjon i årverk og inntekter Kulturskolen Det er en dreining mot at det er flere barn fra Lillesand enn -150 Birkenes kommune SFO -930 Flere barn på SFO gir økte inntekter. Lønnskostnader ned totalt sett. bortfall av inntekter stat og kommune Lavere antall asylbarn og barn med refusjoner Øremerkerkede tilskudd -935 Øremerkede tilskudd fra staten gjeldende 1-4 klasse og

28 30 Tiltak Endrignsbeløp Kommentar ungdomsskole i utvikling Bortfall av prosjektmidler -160 Prosjekt ferdigstilt i 2016 Skysskostnader 592 Økt antall elever med skyss til ekstern læringsarena og 5- dagers skoleuke Kjøp fra andre kommuner Helårseffekt avvik i timetall skolen 370 Ledelse Læringssenteret Sparekrav lønn i skolen Leirskole Økte kostnader lønn SUM «Prosjekt balanse», gjelder kjøp av skoleplasser % redusert ledelse Tiltak må igangsettes for å kompensere for inntektstap -200 Prosjekt balanse Innen skolen Servicesenteret Pensjon 300 Liten påvirkning på denne Lønnsjusteringer Tallet er ikke korrekt i sammenligningen, reel nedgang i lønnsjustering er 0,8 mill. Prosjekt balanse innsparinger -300 Kommunestyre, kontrollutvalg, valg 180 Valg Driftstilskudd samarbeid 560 KR -IKT og Struktur 1 Vedlikeholdssavtaler IKT-systemer 150 Ansatte undre omplasering 600 innsparing ekstern rådgivning -300 Annen innsparing -100 SUM I en nedbebanningssituasjon vil det være ansatte under omplassering det brukes tid til å finne alternative stillinger til. Totalt Kommentarer til endringene i driftsbudsjettet Ovenstående tabell gjeldende aktivitetsendringene er anslag på hva som hovedsakelig utgjør økningen i budsjettet mellom 2016 og I utgangspunktet skulle man tro at en inntektsøkning på kr 15,5 mill burde dekke kommunens driftsbehov. Vi ser imidlertid en netto økning på finanskostnader på kr 5,9 mill. Det er hovedsakelig økte avdrag som utgjør denne differansen, men vi ser også en økning i forventede rentekostnader. Det vi bli en utfordring fremover dersom rentene stiger. Det foreligger også en stor endring når det gjelder avsetning til disposisjonsfond. I 2017 har vi budsjettert med en avsetning til disposisjonsfon på kr 2,3 mill. mens det i budsjett 2016 er bruk av fond på kr 2,1 mill. Det vil si at det blir en endring på kr 4,4 mill. Dermed er det bare 5,2 mill. igjen til økninger i drift. Det er avsatt kr 4,5 mill. til lønnsvekst., Det beyt at et kun er en utøkning på kr 0,7 mill. til andre driftstiltak.. Årslønnsveksten er beregnet etter statsbudsjettets anslag 2,7 %. Deflator er 2,5 %.

29 31 Det er også gjort en omlegging i inntektssystemet gjeldende basiskriteriet for de kommunene som ikke har vedtatt kommunesammenslåing. Tidligere mottok alle kommuner et fast basistilskudd uavhengig av struktur. Nytt er at det nå er gradert etter avstander i kommunen. Konsekvensen er at Birkenes vil motta mindre i rammetilskudd enn tidligere, basistilskuddett utgjorde 13,3 mill. i 2016, mens det i 2017 blir ca 10,3 mill. Dette er ikke en nøyaktig beregning da endringen er gjort ved at kostnadsnøkler øker, det gjør effekten vanskleig å isolere. Kommmunen er beregnet å være vesentlig «tyngre» enn andre kommuner å drive, estimert til ca. 7,7 % mer enn en gjennomsnittskommune basert på statens kriterier for beregnet utgiftsbehov. Kriteriene er noe endret fra Kommunen mottar utgiftsgodtgjørelse for dette fra staten basert på befolkningen pr 1.7 året før budsjettåret. Birkenes kommune har hatt en reduksjon i dette behovet siden i fjor, og har dermed fått redusert sitt budsjett med kr 1,5 mill. Når det er større endringer i den delen av befolkningen som påvirker inntektene våre får vi en tidsforskyvelse mellom befolkningsendringen og endringen i inntekt pga tidspunktet utgiftsgodgjørelsen tar utgangspunkt i. Endringen i den relativt «tyngre» kommunen å drive finner vi hovedsak i den yngre delen av befolkningen. Det er færre som mottar kontantstøtte, og det er flere barn fra 0-5 år. Det betyr at behovet for barnehageplasser har økt siden i fjor. Vi finner også at vi er «tyngre» gjeldende antall uføre i kommunen år. Kommunen har også i år nye tilflyttere med økte behov, og innbyggere med økte behov. Innsparingene i Prosjekt balanse har derfor ikke vært nok til å dekke veksten. Vi har dermed sett oss nødt til å dekke nye behov i tjenestene ved å redusere annet. Tabellen ovenfor gjengir hva de ulike tjenesteområdene har gjort for å snu ressursbruken der det er størst lovpålagte behov. ENDRING AV STILLINGSHJEMLER FRA 2016 TIL Endring Teknisk inkl. kultur 46,0 45,9-0,1 Ressurssenter 17,4 18,6 1,2 Skole og barnehage 152,1 146,9-5,2 Helse og velferd 105,6 104,6-1 Servicesenter 14,6 15,0 0,4 Sum 335, ,7 Kommunen gikk inn i 2016 med en underdekning i budsjettet på kr 9 mill. Tiltak for underdekningen ble utarbeidet vinteren 2016, og resulterte i Prosjekt balanse. Innenfor tjenesteområdene ble det vedtatt kostnadsreduksjoner tilsvarende ca 7,6 årsverk. Dette har blitt utført innen alle tjenesteområdene etter planen. Det er imidlertid slik at kommunens etterspørsel etter tjenester er i endring hele tiden. Derfor er årsverkene også økt noen steder, med begrunnelse i tjenestebehov. Årsverk for teknisk viser samme nivå fra 2016 til Det er imidlertid reell reduksjon tilsvarende 1 årsverk. Det reduseres med 1 årsverk til sammen innen vaktmestertjenesten og oppmåling Birkenes. I hjemmelsoversikten er det imidlertid lagt til 1 årsverk innenfor avdeling felles tekniske tjenester. Dette er i tråd med vedtatt bemanningsplan. Årsverket har vært budsjettert for i 2016, men hjemmelen ikke formelt opprettet før på slutten av 2016 ved konstituering av avdelingsleder. Det er også noen mindre justeringer innen enkelte ansvar. Økning fra % stillingen innen kalking Tovdalselva fremkommer i samlet hjemmelsoversikt. Denne endringen medfører imidlertid ikke økte kostnader ettersom ansvaret finansieres med overføringer fra Staten.

30 32 På Ressurssenteret er årsverkene i 2016 korrigert for 0,4 i prosjekthjemmel for å gjøre årene sammenlignbare. Økningen til 2017 blir da 1,2 årsverk. 0,25 av disse gjelder en økning i lederressurs på Ressurssenteret. Tidligere leder hadde 0,75 % disponibelt til ledelse og går nå helt over til Flyktningetjenesten. Dette er årsak til resten av økningen med totalt 1,4 årsverk. Ressurssenteret har redusert i tilknytning til prosjekt balanse med 0,5 årsverk på PP-tjenesten i tråd med planen. Ressurssenteret har også 3,2 stillinger i prosjekthjemler. De er finansiert ved hjelp av øremerkede tilskudd, og er helt nødvendige for at kommunen skal gi et forsvarlig tilbud. Barnehage og skole er redusert med 5,2 årsverk. 4,5 av disse er reduksjoner i de kommunale barnehagene og er et av tiltakene i prosjekt balanse. Det er samtidig en naturlig følge av at de kommunale barnehagene har et lavere antall barn enn tidligere. Læringssenteret har redusert sine årsverk med 1,8, av disse er 1,7 overført til Valstrand og Birkeland skole, mens 0,1 årsverk er en reell nedgang i administrasjonstid. Skole felles har en økning i fht.å ta igjen tapt undervisningstid, og noe økning i bruk av skyss. Ellers er det totalt sett reduksjoner innen skolen pga av at en del elever med ekstra undervisning ikke lenger mottar undervisning i kommunen. Det er en liten økning på SFO totalt sett i kommunen fordi det er forventet flere barn på SFO både på Herefoss og Engesland. Helse og velferd er redusert med 1 årsverk. Sykehjemmet har redusert med 2,2 årsverk og hjemmetjenesten har redusert med 0,6 årsverk i tråd med Posjekt balanse. Det har imidlertid oppstått nye behov innen tjenesteområdet i Beste stua dagtilbud for demente har fått styrket sin bemanning med 0,5 årsverk, der 0,3 avgitt fra Brukerstyrt personlig assistent. 0,2 er dekket ved reaksjon av andre budsjettposter. Brukerstyrt personlig assistent har økt med 1,2 årsverk, dette er lovpålagte oppgaver der noe har refusjoner fra staten og 0,2 er overført fra hjemmesykepleien. Innen boveiledertjenesten er det økt med 0,7 årsverk for å sikre avlastning og dagtilbud. Servicesentret har hatt en ut økning på 0,4 årsverk. Av disse gjelder 0,24 hovedtillitsvalgt som blir refundert. 0,2 årsverk gjelder dokumentsenteret. De har hatt alt for stor arbeidsmengde over lang tid, spesielt etter inngåelse av samarbeid med Lillesand har behovet økt betraktelig. Arkivføring er en lovpålagt oppgave. ØKONOMIPLAN Budsjett 2017 ( ) Tiltak 2018 Teknisk Fellesområde Ressurssenteret Barnehage og skole Helse og velferd Service -senter Kirken Reduserte lisensutgifter 50 (50) Enøk tiltak 400 (400) Etterslep vedlikehold vei og eiendom (900) 900 Samfunns og grendehus 200 (200) Planarbeid (500) 500 Utredning Tveide næringspark (200) 200 Bosetting flykninger (400) 400 Prosjektstillinger (500) 500 Barnevern (540) 540 Økt antall barnehagebarn (550) 550 Langemyr

31 33 Fellesområde Teknisk Ressurssenteret Barnehage og skole (680) 680 Helse og velferd Service -senter Kirken Endring ledelse skole 250 (250) Læremidler (150) 150 Redusert vikarbudsjett 70 (70) Effekt mindre spesialundervisning, mer tilpasset opplæring 500 (500) Helårs effekt SFO Herefoss og Engesland (160) 160 Effekt i hjemmetjenesten 300 (300) Organisering ledelse helse og velferd 270 (270) Samdrift boveiledertjenesten 700 (700) Arbeidsplasser psykisk utviklingsh. (392) 392 Utstyr kjøkken (91) 91 Boveiledertjenesten (250) 250 Frivillighet (80) 80 Livsgledesykehjem (130) 130 Merkantil ressurs (flere tjenesteområder) (350) 350 Servicetorg og digitalisering 160 (160) Porto 25 (25) Endret telefoniløsning 25 (25) Besparelser innkjøp 25 (25) Stortingsvalg 175 (175) Div små tiltak 25 (25) Tilskudd til kirken(oppbygging fond til driftsutstyr (50) 50 Netto rammer 2018 ( ) Tiltak 2019 Redusert tilskudd Struktur (116) Taksering verker og bruk (1 000) ENØK-tiltak 750 (750) Videreutvikling PLANIIA (150) 150 Bosetting flykninger (600) 600 Økt kapasitet barnehage (925) 925 Avslutning avvikslukkiing 290 (290) Læremidler (200) 200 Effekt mindre

32 34 spesialundervisning, mer tilpasset opplæring Fellesområde Teknisk Ressurssenteret Barnehage og skole 500 (500) Helse og velferd Service -senter Kirken Læremidler kompetanse IKT (100) 100 Tiltak/-bo lenge hjemme (400) 400 Prosjekt boligmasse 610 (610) Livsgledesykehjem 100 (100) Kr-IKT; felles teknisk løsning og domene 200 (200) Besparelse innkjøp 25 - (25) Kommunevalg (250) 250 Reduksjon kirken 100 (100) Netto rammer 2019 ( ) Tiltak 2020 Etterslep vedlikehold vei og eiendom (1 000) Planarbeid 600 (600) PLANIIA -videreutvikling 150 (150) Barnevern (360) 360 Ny barnehage- 5 mnd. (1 200) Tiltak/-bo lenge hjemme (500) 500 Prosjekt boligmasse - KR-IKT; felles teknisk løsning og domene 300 (300) Kommunevalg 250 (250) Taksering verker og bruk (1 000) Økt stilling pga utøkning bygningsmasse (600) Netto rammer 2020 ( ) Tabellen tar for seg forventede endringer i driftssituasjonen i kommunen i økonomiplanperioden Oversikten vil normalt være ufullstendig. Utvikling og vekst må følges tett av alle tjenesteområdene.

33 35 INVESTERINGSBUDSJETTET Budsjettskjema 2A - investering Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Dekning av tidligere års udekket Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Kompensasjon for merverdiavgift Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsbudsjettet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert Investeringsbudsjetter tar ikke opp i seg alle endringer i forhold til økte befolkningsprognoser og investeringer som kan komme. Momskompensasjonen for investering går 100 % til reduksjon av investeringskostnader i budsjettet for Momskompensasjonen føres under «Mottatte avdrag på utlån og refusjoner». Forklaring netto lånegjeld SUM Bruk av lånemidler Investeringer i 2016, finansiert i Startlån Netto gjeldsopptak investeringer i Bruk av lånemidler er beregnet til kr 33,6 mill. i årets budsjett. Av disse er 5 mill. gjeldende startlån, det vil si lån til videre utlån. Kr 8,3 mill. er investeringer som er utsatt fra 2016 til Disse investeringsprosjektene er det foretatt låneopptak på i Låneopptaket i 2017 blir derfor 20,2 mill.eksklusiv startlån.

34 36 Investeringer fordelt på prosjekt Prosjekt Fra 2016 til Prosjektansvarlig Barnehage- Stoppedalsmyra lagt til grunn- regulering og kjøp av tomt i Vidar Forprosjekt utbygging av barnehage 125 Vidar Forprosjekt utbygging av boligmasse 125 Vidar Ny flerbrukshall/hus 250 Energitiltak Vidar Kommentarer bud Birkeland barnehage er godkjent ut Kommunen satser på ny godkjenning og forlenget leiekontrakt. Ny barnehage bør være påbegynt senest i 2019, men behovet kan oppstå både før og etterpå avhengig av vekst i antall barn. Det regnes med at barnehagen må stå ferdig i 2020.Kjøp og reguleringsarbeidet av tomt er utsatt til 2017 pga forsinkelse i planarbeidet. for at kommunen skal ha muligheten til å foreta en fremskyndelse dersom nødvendig.. Utarbeidelse av plan for fremtidig bygningsmasse gjeldende tjenesteområdene. Analyser gjort under prosjekt balanse viser at kommunen kan redusere de merutgiftene som vil oppstå når eldrebølgen når kommunen betraktelig dersom kommunen er bevisst på hvilket tilbud som gis til de ulike gruppene. Nåværende idrettshall er fullbooket fra morgen til kveld og det er behov for en ny idrettshall. Det er flere grupper som har ønsket treningstid i hallen og som ikke får tid der. En idrettshall til i bygda vil gi enda flere aktivitetsmuligheter og vil være et meget godt folkehelsetiltak. Muligheten for å bygge et kombinert bygg som rommer flere aktiviteter i bygda bør utredes. Energitiltak i prosjekt balanse, dette prosjektet vil redusere driftskostnadene i kommunen. Det forventes tilskudd fra ENOVa på prosjektet

35 37 Prosjekt Fra 2016 til Prosjektansvarlig Diverse oppgradering og småprosjekt bygg Vidar Ny parkering på tomten til Smedens kjerr 20 (ulvehiet) 560 Vidar Oppgradering Engesland skole 150 Vidar Kommentarer bud Diverse mindre prosjekt gjeldende bygningsmasse. En del prosjekt haster, prioritering må gjøres innenfor oppgitt ramme. Lagt inn sum som muliggjør rivning av eksisterende bygning Lekeapparater (lekeplasser i kommunen) Stian Kirken Tom Myrane Trafikkareal Stian Rullerende oppgradering av lekeplasser Diverse reparasjoner avdekket ved befaring, maling av Vegusdal kyrkje, 2 toaletter Tilrettelegging av trafikk. Prosjektet er fullfinansiert med refusjoner fra Fylkeskommunen Trafikksikkerhetstiltak Stian Vei & trafikk Stian Diverse pågående prosjekter Usikkert hvilket nivå en legger en årlig ramme på. Behovet er mye større gjeldende oppgradering av vei. Gatelys Stian Rullerende oppgradering Landbruksplaner inneholder statistikk, mål for utvikling, satsingsområder, virkemidler og Landbruksplan 100 Halvor prioritering. Vegnavnskilting - Adressering 200 Stian Adressering og skilting. Dette vil omfatte både det administrative arbeidet med adressering, selve skiltene, og arbeidet med å fysisk sette skiltene opp. Skogbruksplaner, eiendomsgrenser Halvor I forbindelse med skogbruksplaner og utarbeiding av AR5 ble det meldt inn mye feil i kommunes eiendomskart. Dette prosjektet har som formål å rette opp feil i eiendomsgrenser Dette vil det føre til: Effektivisering av saksbehandling, bedre kvalitet på grunnlaget som offentlige tilskudd

36 38 Prosjekt Fra 2016 til Prosjektansvarlig Kommentarer bud regnes ut fra. Ramme utstyr Tom Forutsetninger om behov for investeringer i planperioden Nye maskiner og utstyr til renhold Vidar Ramme IKT og utvikling Steinar N Nødvendig utstyr for å gjennomføre den nedbemanningen som er gjort innen renhold Prioritering innenfor ramme. Den største investeringen planlagt i 2017 er innenfor rullering av PC er. Budsjettposten har blitt forskjøvet og en god del av maskinparken er fullstendig utdatert. Det er også satset på å dekke den del av behovene på Birkeland skole der antall PC er per elev har vært veldig lav. Biler Lisa Planmessig utskifting møbler og inventar Lisa 3 biler vaktmestertjenesten i stk kombidampere på kjøkkenet er utslitt og trenger stadig reparasjoner. Det er behov for 10 klasseromsett på Birkeland skole, noe av dette er meldt inn som behov i Det er også behov for nye pulter på Engesland skole

37 39 Prosjekt Fra 2016 til Prosjektansvarlig Oppmålingsutsyr 400 Merete Geodata/kartlegging geovekstprosjekt Steinar Aas Kultur Wenche Kommentarer bud Dette omfatter totalstasjon og GPS. Vi regner med at dette utstyret ikke trenger noe fornying før i Da er det behov for utskifting. Utstyret blir brukt i forbindelse med datafangst av eiendomsgrenser m.m. Utstyret må fungere optimalt, for at avdelingen skal kunne jobbe effektivt og utføre de tjenester profesjonelle aktører og publikum forventer av oss. Ajourføring og nykartlegging. Tilrettelegging av geodata for interne og eksterne brukere. Samarbeid med statens kartverk som dekker halvparten av kostnadene. Spesifikasjoner i gjeldende kulturplan- ny plan utarbeides i den videre planperioden Natveitåsen Merete Tveide Næringspark Merete Sum investeringer inklusiv mva Noen kostnader knyttet til salg av tomter Diverse kostander ved salg av tomter Flytting av vannledning Strøget 500 Stian Andel privat -250 Stian Ramme prosjekt VA Stian Inkluderer flere småprosjekt innen VA som prioriteres etter behov Sanering Va kummer og VA-LEDNIGER Høydebasseng Natveitåsen boligområde Stian Sørge for tilstrekkelig vannforsyning også på de høyeste delene av ledningsnettet. Basert på kalkulasjon fra Multikonsult.

38 40 Prosjekt Fra 2016 til Prosjektansvarlig Kommentarer bud Reservevannløsning Stian Forprosjekt 2016 vil fastslå mer nøyaktige kostnader. VA ledninger til Bufjell boligområde Stian Det blir ikke noe av Bufjellprosjektet i nærmeste fremtid Saneringsplan 200 Stian Forprosjekt nytt renseanlegg 300 Forprosjektet vil fastsette fremtidige løsninger for nytt renseanlegg. "det vil bli skjerpede rensekrav i tiden frem mot 2020, det vil resultere i omfattende investeringer knyttet til rensing om 5-8 år", jf hovedplanen VA. Sum Vainvesteringer ekskl mva Barnehage- Stoppedalsmyra lagt til grunn- regulering og kjøp av tomt i 2017-Utsatt far 2016 pga forsinket oppstart av prosjekt Vidar Birkeland barnehage er godkjent ut Kommunen satser på ny godkjenning og forlenget leiekontrakt. Ny barnehage bør være påbegynt senest i 2019, men behovet kan oppstå både før og etterpå avhengig av vekst i antall barn. Kjøp og reguleringsarbeidet av tomt er lagt til 2016 for at kommunen skal ha muligheten til å foreta en fremskyndelse dersom nødvendig. Egenkapitalinnskudd KLP Tom Årlig innskudd i KLP som en del av selskapets eiere som eierkapital

39 41 Prosjekt Fra 2016 til Prosjektansvarlig Kjøp av kommunale leiligheter Vidar Kommentarer bud Det er behov for en nye nødbolig i kommunen. En vi allerede har er egnet til formålet, men har behov for ombygging. Videre er det avsatt midler til kjøp av ca 2 flyktningeboliger. Det er også behov for en avlastningsbolig. Boligprosjektet avventes for mer nøyaktig spesifikasjon. Sum investeringer u/mva Opptak startlån Tom Behovsprøvd låneordning som tilbys personer som er dårlig utrustet økonomisk. Renter og avdrag skal dekkes av låntakerne Lån til museumsbygg Grasham 100 Tom Sum lån tilvidere utlån Avlastningsbolig Salg av kommunale eneboliger Vidar Natveitåsen Merete Tveide Næringspark Merete Stiftelsen har søkt kommunen om støtte for oppføring av nytt bygg Salg av eneboliger for kjøp av mer egnede boliger Mulighetene for å markedsføre tomtene må vurderes. Tomten i 2017 er en stor tomt hvor det kan bygges flere boliger. Dette er inntektspotensialet på Tveide. Inntektene er omfordelt ifht hvordan markedet ser ut per Det er solgt flere tomter enn ved revidert budsjett Sum salg av eiendom Bruk av ubundne investeringsfond Tom Egenkapitalinnskudd dekkes av ubundne investeringsfond

40 42 Prosjekt Fra 2016 til Prosjektansvarlig Kommentarer bud Sum bruk av fond Tilskudd fra ENOVA gjeldende energiprosjekt Halvor Tilskudd Myrane trafikkareal Forutsetter at prosjektet med energibesparelse ferdigstilles over en 3- årsperiode Tilskudd til prosjekt på Myrane. Prosjektet er fullfinansiert. Sum tilskudd Netto sum totalt Herav mva Netto finansieringsbehov Netto finansieringsbehov ekskl. startlån

41 43 TJENESTEOMRÅDENE - AVDELINGENE Som en del av kommentarene til hvert tjenesteområde, er det pekt på et sett av utfordringer, og hvilke tiltak som må iverksettes for å løse utfordringene i planperioden. Nedenfor følger punktvis de største utfordringene og tiltakene som er innarbeidet i planperioden Utfordringer Konkrete planer og samhandling mellom dem Systemrettet arbeid Mangel i rutiner og strategier Kompetanse, store nok fagmiljø og kvalitet Gode oppvekstsvilkår Tilpasset boligtilbud Flere barn fremover Effektivisere oppgaveløsning Etterslep innen IKT Tidlig innsats Vedlikeholdsetterslep Riktig saksbehandling og felles rutiner Oppfølging av prosjekter Uklare roller og ansvar Tilgjengeliggjøring av tjenester for innbyggere og næringsliv Tiltak Ferdigstille planer og ta i bruk systemer Implementere Kvalitetsprosjektet og videreutvikle systematisk arbeid Fullføre RVTS programmet «Trygge voksne» Målrettet kompetansebygging Søke samarbeid med andre kommuner Vurdere BTI- model Videreutvikle familieteam og grupper Undervisning av foreldre Utarbeide boligstrategi Få i gang bygging av ny barnehage og vurdere andre behov for lokaler Sørge for økt PC-rullering og ta i bruk teknologisk arbeidsverktøy 2-lærersystem i 1. klasse Hjemmebesøk og rehabilitering Tverrfaglig samarbeid Riktig kompetanse Definere roller og ansvar

42 44 Tjenesteområde TEKNISK Fra forfall til sunn verdiforvaltning

43 45 TEKNISK Antall årsverk: 46 (2016) 45,9 (2017) Budsjettbeløp i hele tusen (endr) 2016(Revidert juni) Sum personalkostnader Sum andre kostnader Sum inntekter Netto Tjenesteområdet teknisk ivaretar drift og vedlikehold av kommunale bygninger, vann og avløpsnett, kommunale veger, friluftsområder, kommunale eiendommer med mer, inkludert planlegging og gjennomføring av investeringsprosjekter knyttet til vedlikehold, oppgradering og nye tiltak. Videre har tjenesteområdet ansvaret for oppmåling, landbruk/skogbruk, vilt, geodata og miljø som er forvaltningsoppgaver etter lovverket som også ivaretas for Lillesand kommune, samt ansvar for plan- og byggesak. Teknisk har også ansvar for kultur, herunder bibliotektjenesten. Årsverk for teknisk viser samme nivå fra 2016 til Det er imidlertid en reell reduksjon tilsvarende 1 årsverk. Det reduseres med 1 årsverk til sammen innen vaktmestertjenesten og oppmåling Birkenes. I hjemmelsoversikten er det lagt til 1 årsverk innenfor avdeling felles tekniske tjenester. Dette er i tråd med vedtatt bemanningsplan. Årsverket har vært budsjettert for i 2016, men hjemmelen ikke formelt opprettet før på slutten av 2016 ved konstituering av avdelingsleder. Det er også noen mindre justeringer innen enkelte ansvar. Økning fra % i stillingen innen kalking Tovdalselva fremkommer i samlet hjemmelsoversikt. Denne endringen medfører imidlertid ikke økte kostander for kommunen ettersom ansvaret finansieres med overføringer fra Staten. Tjenesteområdet har en netto reduksjon i budsjett på kr 2,25 mill. sammenlignet med Når en tar høyde for generell prisstigning er den reelle reduksjonen enda høyere. Reduserte utgifter /økte inntekter som gir endringer i netto ramme kommer som følge av tiltak i Prosjekt balanse, samt justeringer som følge av endrede behov som har fremkommet etter at prosjekt balanse ble ferdigstilt. Lønnskostnader (lønn inkludert sosiale utgifter) går opp med kr 0,95 mill. I Prosjekt balanse ligger tiltak på reduksjon med kr 0,5 mill. innenfor vaktmester innarbeidet i budsjettet. Økning i lønnskostnader kommer som følge av en endring i budsjettering knyttet til samarbeidet med Lillesand. Her har en for 2017 budsjettert med avdelingsleder i tråd med bemanningsplanen. Denne kostnaden lå ikke til grunn for 2016 budsjettet (men er kommunisert til Lillesand for 2016). Dette utgjør kr 0,9 mill, som også gjenspeiles i økt refusjon fra Lillesand. Videre er vikarkostnader økt med kr 0,4 mill. Det er tatt høyde for innleie av sommerhjelp/ferievikar tilsvarende kr 0,1 mill. Øvrige kostnader til vikarer er vurdert som følge av erfaringstall for Dette er spesielt knyttet til byggdrift. Det forventes nedgang i disse kostandene når alle tiltak etter omlegging av renholdstjenesten og vaktmestertjenesten er utført. Videre hensyntar budsjettet økt stilling innenfor kalk tilsvarende kr 0,08 mill.. Denne har en tilsvarende inntekt som gjør at det ikke medfører en reell kostand for kommunen. Det er også noen mindre justeringer på andre områder som følge av forventende lønnsnivå ved nyansettelser mm. Inntektene har i budsjettet en betydelig økning. Dette som følge av økning i refusjoner fra Lillesand tilsvarende kr 1,6 mill., blant annet omtalte lønnskostnader. Refusjoner for samarbeid er inndekning av faktiske kostander og inkluderer også administrasjonskostnader, leie av lokaler osv. Av refusjonene er kr 0,25 mill. interntført til teknisk som dekning for indirekte kostnadersom husleie med mer. Dette fremkommer som en reell inntekt.

44 46 Videre er inntekter fra investeringer innen VA økt med kr 1 mill. i tråd med forventninger om egeninnsats i investeringsprosjekter. Dette er ikke reelle inntekter ettersom VA inngår i selvkostområdet som totalt sett i budsjettet går ut i null. Reelle økte inntekter er kr 0,5 mill. innen bygg (vaktmestere) som dekning for egen innsats i investeringsprosjektene. Videre kr 0,1 mill. økning i gebyrinntekter innenfor plan byggesak. Det er også økte husleieinntekter tilsvarende kr 0,2 mill. ettersom en forventer og planlegger for at økt bosetting må dekkes i kommunalt eide boenheter. Kostnadsnivået i budsjettet for 2017 er tilsvarende som for Summene påvirkes av at tiltaket endret organisering i Prosjekt balanse er lagt inn som en innsparing tilsvarende kr 0,7 mill. Endringen innebærer at teknisk organiseres i to resultatenheter mot dagens tre, samt endring i stillinger slik at vi får en prosjektlederstilling som skal ivareta investeringsprosjekter. Fordeling av innsparingen vil skje når organisering er endelig avklart. De reelle endringene i kostander er som følge av reduserte utgifter på de fleste områder, blant annet service og vedlikeholdsavtaler, kr 0,4 mill. for energikostnader i tråd med prosjekt balanse med mer. Noen økte kostander på enkelte områder kommer som følge av prisregulering av avtaler o.l. Vedlikeholdskostnader for vei er økt med totalt kr 0,2 mill. i tråd med planperioden. Vintervedlikeholdet av veger er budsjettert med kr 2,5 mill. Dette er et nivå som innebærer risiko for overforbruk dersom det blir mer enn normalt behov sammenlignet med de siste årene. Strategien i Birkenes kommune er økt satsing på vedlikehold for å ivareta våre eiendeler. Budsjettet er ikke økt gjeldende vedlikehold i den grad det har vært planlagt tidligere. Det har ikke vært midler eller kapasitet til å øke i den grad kommunen ønsker. I forslaget til årets statsbudsjett blir Birkenes kommune tildelt kr 0,7 mill som følge av tiltakspakke på grunn av økt arbeidsløshet i kommunen. I budsjettet er vedlikeholdskostnadene for bygg redusert med halvparten i fht. planlagt, dette i tro om at noen av disse midlene kommer slik at kommunen kan gjennomføre vedlikehold på et rimelig nivå. Fordi totalbudsjettet er stramt er det resterende beløp innarbeidet i budsjett 1A. Det er dermed ikke planlagt noen utøkning i aktivitet i forhold til tiltakspakken. Vedlikeholdsnivået er fremdeles under det som er nødvendig for å begrense økningen i forfall og ivareta anleggskapitalen. For vann og avløp benyttes nå selvkostmodellen utarbeidet av Momentum fullt ut. Selvkostmodellen estimerer fremtidige kostnader og inntekter på de fire ansvarsområdene for vann og avløp. Beregningene resulterer i anbefalte gebyr og avgiftsinntekter. Gebyrberegninger fra blir følgende: Vann 2,0 % økning Avløp 1,3 % økning

45 47 Gebyrberegninger for kommende år er følgende: Vann Gebyr normalhusholdning Forbruk (m3) Årsgebyr eksklusiv mva. 200, Årsgebyr inklusiv mva. 200, Endring i gebyr fra året før (%) 2,7 % 2,0 % 3,0 % 4,1 % Avløp Gebyr normalhusholdning Forbruk (m3) Årsgebyr eksklusiv mva. 200, Årsgebyr inklusiv mva. 200, Endring i gebyr fra året før (%) 0 % 1,3 % -5,7 % 0,9 % Budsjettet innehar kun noen få oppgaver som ikke er lovpålagte innenfor kultur og næring. Aktivitetene er likevel ikke vurdert tatt ut ettersom de er vesentlige for mye av den frivillige innsatsen som legges ned. Birkenes har en betydelig frivillig innsats innen kultur og idrett som tilrettelegger for mange gode og viktige tilbud til innbyggerne. Det har positive ringvirkninger for helse, miljø og oppvekstvilkår. For næringsdelen er det også klare signaler fra næringslivet at kommunes rolle i veiledning og tilrettelegging er viktig. Tjenesteområdet har gjort en grundig gjennomgang av mange tjenester og løsninger gjennom Prosjekt balanse vinteren Mye av det som fremkommer av tiltak fra Prosjekt balanse er å finne igjen i handlingsplanen fra Dette innebærer også at handlingsplanen for 2017 har flere punkter som går igjen fra Det er satt i gang langt flere prosesser og aktiviteter med tydelige frister som skal sørge for at en klarer å gjennomføre disse tiltakene. Det arbeidet som skal gjennomføres for å nå mål og ivareta budsjett er krevende på mange måter. Det innebærer også at økt oppgaveomfang løses uten endring i bemanningen. For å lykkes er det helt avgjørende med motiverte medarbeider som er oppdaterte på kunnskap, og har tilrettelagt med utstyr og fasiliteter som sørger for effektiv oppgaveløsning. Det er også viktig at det prioriteres tid til å jobbe med systemer og rutiner for å sikre kvaliteten i tjenestene. Det er i 2016 satt i gang et arbeid gjennom arbeidsmiljøgruppene for å fokusere på arbeidsmiljø. Dette er et viktig og avgjørende bidrag for å kunne levere i tråd med målsetninger. I flere år har økt oppgaveomfang vært ivaretatt med samme ressurser. Tilnærmingen har i en stor grad lykkes. Det betyr samtidig at det er svært liten buffer i forhold til ulike påvirkninger som uventet fravær osv. Dette bidrar også til betydelig press på den enkelte medarbeider. Innen byggesak og plan har det i flere år vært rapportert at en ikke har tilstrekkelig kapasitet for å ivareta alle pålagte oppgaver, men en har klart å håndtere innkomne søknader innenfor gjeldende frister. Gjennom 2016 har en sett at det nå er et omfang i oppgaver som gjør at kapasiteten ikke strekker til. I budsjettet er det derfor satt av midler, kr 0,3 mill til noe kjøp av tjenester for å dekke behovet. Det vil i starten av 2017 bli jobbet med å finne en permanent løsning for økt kapasitet på dette området. Begrenset kapasitet på plan og byggesak er også en årsak til at revisjon av kommuneplanens arealdel ikke er ferdigstilt, og at det dermed ikke er jobbet strategisk med planlegging av nye boligområder. Eksisterende områder har lite tomtereserver. Birkenes er en kommune med stor vekst og det er avgjørende at det tilrettelegges med nok arealer for fremtidig utvikling. Dette kan både dreie seg om nye arealer og om å tilpasse eksisterende områder til dagens muligheter og behov. Det er for 2017 budsjettert med k r0,45 mill. til å ferdigstille revisjon av kommuneplanens arealdel. Teknisk ivaretar flere investeringsprosjekter. I 2016 vil de store investeringsprosjektene være høydebasseng i Natveitåsen, samt oppstart av ENØK-prosjektet. ENØK-prosjektet er en viktig del av Prosjekt balanse og

46 48 innebærer oppgraderinger og systemer for reduksjon av energikostnader. Videre igangsettes et viktig arbeid knyttet til boligstrategi for å se på fremtidige behov og hvordan disse skal løses. Budsjettet er presentert med en relativt stor reduksjon i netto ramme sett mot Det er ingen tvil om at dette er et stramt budsjett med flere og til dels sammensatte faktorer som må på plass for å lykkes. Budsjettet innebærer således en ikke ubetydelig risiko både i forhold til økonomien men også til tjenesteleveranser. Med den tilnærmingen og det samarbeidet vi har opplevd gjennom Prosjekt balanse mener vi likevel at målsetningene er realistiske. Mål: Fra forfall til sunn verdiforvaltning Drift - planmessig tilnærming til prioritering av oppgaver. Forvaltning - lovpålagte oppgaver leveres med rett kvalitet til rett tid, ingen restanser Kultur - opprettholde aktivitet og service innenfor området kultur og bidra til aktiv frivillig innsats Handlingsplan Utfordring Tiltak Merknad Tidsintervall for gjennomføring Redusere energikostnader Vedlikeholds-etterslep bygg Vedlikehold-setterslep veg Eierskap til veg Riktig saksbehandling og felles rutiner. Systematisk tilnærming til avvik. Systematisering av arkivering i websak (saksbehandlingssystemet) Prosjekt ENØK i tråd med Prosjekt balanse. Etablere sentral styring og oppfølging og tiltak i bygninger. Videreutvikling av Plania Etablere planer for periodisk vedlikehold. Etablere oversikt over tiltak for å stoppe økning i forfall. Etablere hovedplan veg, som gir oversikt over status og standard, samt prioriterer oppgaver. Avklare prinsipper og føringer for kommunalt eierskap til veg, inkludert føringer for vegstandard Hver avdeling implementerer rutiner for sentrale arbeidsoppgaver i kvalitetssystemet. Avvik registreres i systemet. Etablere felles rutiner for websak med tilhørende samkjørt tilnærming til systematisering. Forprosjekt med forslag til tiltak i kommunens bygninger. Anbudsgjennomføring for jobben i slutten av Plania er tatt i bruk i hele organisasjonen. Videreutvikles for å prioritere tiltak og kunne lage FDV-plan for hvert enkelt bygg. Ikke ferdigstilt i 2016 pga. Prosjekt balanse. Planen er et styringsverktøy for prioritering og planlegging. Prosess igangsatt i tråd med Prosjekt balanse. Arbeidsgruppe som inkluderer politikere. Benytte verktøyet kvalitetssystemet gir og fylle på slik at alle fagområder får støtte i systemet. Oppstart fysisk arbeider våren Innen mai 2017 Det fremmes politisk sak innen juni 2017 Alle avdelinger har lagt inn rutiner første halvår Avvikshåndtering prioriteres fra andre halvår.

47 49 Utfordring Tiltak Merknad Tidsintervall for gjennomføring Rett saksbehandler første gang og effektiv samhandling mellom teknisk og servicetorg. Oppdatert informasjon på hjemmeside og facebook. Tettere samhandling mellom teknisk og servicetorget. Prosjekt mellom teknisk og servicetorg for å effektivisere og øke kvalitet i førstelinjetjenesten som gir effektiv saksbehandling Videreføres Systematisk tilnærming til behov for kommunale boligtilbud Overordnet og strategisk planlegging - føringer for arealbruk Etablere kommunal boligstrategi Ferdigstille kommuneplanens arealdel. Avklare fremtidige tiltak for boligutvikling og samfunnsfunksjoner. Fornying av eldre planer i tettbygde områder Prosjekt mellom flere sektorer. Viktig for teknisk for å kunne tilrettelegge for rett omfang og kvalitet i boligtilbudet. Det er avgjørende for en effektiv saksbehandling at det gis tydelige føringer. I områder med eldre planer vil oppdatert plan kunne gi en mer effektiv saksbehandling tilpasset nye krav og behov Oppfølging av prosjekter Prosjektleder for de store og mindre men komplekse investeringsprosjekter. Løsning i tråd med endring av organisering (Prosjekt balanse) 2017 Årsverk 2016 Årsverk 2017 Netto ramme 2016 Netto ramme 2017 Ansvar Landbruksadministrasjon Birkenes 1,45 1, Myndighetsutøvelse og nødvendig veiledning for behandling etter jordloven, konsesjonssaker, tilskuddsordninger og øvrige forvaltningsoppgaver innen jord- og skogbruk. Inngår i avdeling felles tekniske tjenester med Lillesand Viltnemd Birkenes 0,15 0, Myndighets og forvaltningsoppgaver, bla a jaktkvoter. Økning i budsjett som følge av endringer i lønn og opprettholdelse av forventede kostnader til beredskap for fallviltgruppe som er en pålagt oppgave for kommunen å ivareta. Kommunalt viltfond 1135 Birkenes 0 0 Administrasjon av bundet driftsfond til viltformål etter retningslinjer vedtatt av Kommunestyret Festetomter Inntekter fra kommunale festetomter, bl.a. avtale med FUS barnehager på Stoppedalsmyra Brannvesen Kommunens andel av utgifter til interkommunalt selskap, KBR, som har ansvaret for brannslukking, redningsoppdrag, brann- og redningsberedskap, tilsyn og forebygging. Utgifter beregnes årlig i henhold til selskapsavtalen. Kostnader fordeles etter andel av innbyggertall blant medlemskommunene Feiervesen 0 56

48 50 Ansvar Årsverk 2016 Årsverk 2017 Netto ramme 2016 Netto ramme 2017 Inngår i KBR som har drifts- og gjennomføringsansvaret. Kommunen administrerer fakturering av gebyr. Dette er et selvkostområde. Som følge av noen år med høyere gebyrinntekter enn utgifter blir gebyret redusert i Det benyttes noe av selvkostfondet til å dekke inn differanse mellom utgift og inntekt, slik at ansvaret går i null Miljøfyrtårn Kommunen administrerer tildeling av bevis for bedrifter som blir sertifisert Kommuneplanlegging 0,6 0, Oppfølging av kommunal planstrategi og overordnede planer. Kommuneplan er ikke ferdig revidert som følge av omprioritering av oppgaver i Ferdigstillelse av kommuneplanens arealdel må prioriteres i Det er satt av kr 0,45 mill. til bistand med analyser, kartlegginger og kartarbeid i forbindelse med arealdelen Kalking Tovdalselva 0, Nasjonalt kalkingsprosjektet i Tovdalsvassdraget sammen med 5 andre kommuner, Birkenes har ansvaret for drift. Staten bidrar med prosjektmidler som dekker utgiftene. Ansvaret skal gå i null over året. Det benyttes fond for å balansere differanse i utgift/inntekt. Det er oppnådd tilfredsstillende PH-verdi i lakseførende del av elva som holder de mål som er satt. Det er avklart at oppgavemengden i prosjektet tilsvarer en 100% stilling som driftsoperatør. Budsjettet har lagt til grunn dette Eiendomsskatt Birkenes 0,5 0, Inngår i felles tekniske tjenester i vertskommunesamarbeid med Lillesand. Ivaretar forvaltning av eiendomsskatt. Endring i kostnader som følge av at noen kostnader er samlet på fellesansvar for avdelingen samt reduksjon i kostnader til dataprogram som følge av forhandlinger med leverandør. Det er satt av en begrenset som for noe innleie av bistand til taksering mm. Felles LK/BK samarbeid 1180 Teknisk Felles ansvar knyttet til avdeling for felles tekniske tjenester. Alle fellesutgifter til materiell, mobil, kurs, kunngjøringer, arbeidsklær mm er lagt til dette ansvaret. Det ble i 2016 budsjettert med inntekt som følge av dekning for indirekte kostnader over dette ansvaret. Indirekte kostnader er nå beregnet og ført på de ulike ansvarene. Kostnaden som fremgår på ansvaret er Birkenes sin del av fellesutgifter Landbruksadministrasjon Lillesand 0,8 0,8 1 1 Jord- og skogbruksforvaltning for Lillesand kommune. Det budsjetteres med refusjon for aktuelle utgifter slik at ansvaret går i null Oppmåling Lillesand Ivaretar oppmåling inkludert adressering og seksjonering for Lillesand kommune. Det budsjetteres med refusjon for aktuelle utgifter slik at ansvaret går i null. Det har siden opprettelsen av fellestekniske tjenester vært lagt til grunn 1 vakant stilling på dette ansvaret. Tilnærmingen i den vedtatte bemanningsplanen sier at denne stillingen skal benyttes til avdelingsleder-funksjonen for fellestekniske tjenester. Stillingen har ikke hatt hjemmel, men den har vært budsjettert for. Frem til har stillingen vært vakant, men er nå konstituert frem til endelig organisering er på plass. Hjemmelen opprettes nå formelt på dette ansvaret Geodata Lillesand 0,5 0,5 0 0 Geodataoppgaver som ivaretas for Lillesand kommune. Det budsjetteres med refusjon for aktuelle utgifter slik at ansvaret går i null. Miljøadministrasjon 1186 Lillesand Oppgaver knyttet til miljø og naturforvaltning inkludert forurensing, samt viltforvaltning for Lillesand kommune. Saksbehandling etter blant annet forurensingsloven, naturmangfoldloven og motorferdselloven. Miljøsertifisering tilligger også ansvaret. Det budsjetteres med refusjon for aktuelle utgifter slik at ansvaret går i null Eiendomsskatt Lillesand 0,5 0,5 4 1 Oppgaver knyttet til forvaltning av eiendomsskatt for Lillesand kommune. Det er opprettet eget ansvar som omfatter arbeid med forvaltning av eiendomsskatt. Det er budsjettert med innleie av tjenester knyttet til nødvendige besiktigelser ( ). Det budsjetteres med refusjon for aktuelle utgifter slik at ansvaret går i null Teknisk kontor 1,65 1, Administrasjon og ledelse av teknisk, samt noen felleskostnader, blant annet kurs og opplæring. Stillingen til teknisk sjef føres i sin helhet på ansvaret, men det budsjetteres med internføringer (inntekter) for å henføre kostander fra ansvaret til bla a selvkostområdene og investeringsprosjekter. Rådgiverstilling kommunal eiendom (50 %) er lagt til ansvaret. Stillingen ivaretar bla a kommunens grunneierrolle samt salg av kommunale tomter. Det er også lagt 15 % av konsulentstilling til teknisk kontor som tidligere var plassert på andre ansvar. Endringen i kostnader fra 2016 skyldes at det er ført en innsparing på ansvaret. Dette er knyttet tiltak fra

49 51 Ansvar Årsverk 2016 Årsverk 2017 Netto ramme 2016 Netto ramme 2017 prosjekt balanse som tilsier en innsparing på på drift teknisk som følge av endring i organisering fra tre til to avdelinger, samt rendyrking av en prosjektleder som «lønnes «fra investeringsprosjektene. I tillegg er internt fordeling for indirekte kostnader for ansvarene mot Lillesand ført på dette ansvaret. Dette vil bli fordelt nærmere Plan- og bygning 1,4 1, Behandling av plan- og byggesaker i tråd med kommuneplan og overordnede planer som areal- og transportplan for knutepunktkommunene, ATP. Det er gjort noen justeringer i gebyrer for byggesaker, spesielt knyttet til dispensasjoner.. Dette for at gebyret skal gjenspeile den reelle ressursbruken i tråd med selvkostprinsippet. Byggesaksområdet er over tid rapportert å være på grensen av forsvarlig ift bemanning, og at en del oppgaver som bla a kontrollfunksjoner ikke blir tilstrekkelig ivaretatt. Gjennom 2016 har en også erfart perioder med utfordringer i å behandle alle saker tidsnok som følge av stadig økning i saksmengde. Det må legges til rette for økt kapasitet. Det er for 2017 lagt til grunn innkjøp av tjenester tilsvarende Det vil bli jobbet med endelig løsning for tilstrekkelig kapasitet tidligst mulig i Dette kan innebære kortsiktige løsninger samt anbefalte permanente løsninger som budsjetteres for i påfølgende år. Endring i budsjett skyldes primært økning knyttet til kjøp av tjenester. Det er i budsjettet lagt inn samme inntektsnivå som budsjettert i Med økning i antall saker kan dette tallet gå over budsjett og redusere budsjettert kostnad Oppmåling Birkenes 2, Ivaretar oppmåling, adressering og seksjonering. Inngår i avdeling for felles tekniske tjenester med Lillesand. Det har over flere år vært jobbet med å lukke restanser. Så godt som alle midlertidige oppmålingsforretninger mm er avsluttet. Det jobbes ennå med noen eldre saker., men det er prioritert fokus å jobbe med nye saker innenfor gjeldende frister. Endring i hjemler på 0,10 stilling skyldes internt flytting mellom ansvar, ingen reell endring. Reduserte kostnader som følge av reduksjon i bemanning tilsvarende 0,25 stilling samt redusert innkjøp av tjenester Geodata Birkenes 0, Oppgaver med geografiske informasjonssystemer og kart- og plandata. Inngår i avdeling for felles tekniske tjenester med Lillesand. Endring i stillingshjemler skyldes internt flytting mellom ansvar, ingen reell endring Parker og friområder Ansvaret omfatter Berse, Tobias jorde, Strøget, Elveplassen samt tilsyn med lekeplasser i kommunen. I tillegg disponeres midler fra investeringsprosjekt 9460 som hovedsakelig benyttes til kommunale lekeplasser Sentrale tilt. vannfors. 1,35 1, Drift av tre kommunale vannverk i kommunen, ett på Birkeland, ett på Herefoss og ett på Engesland, henholdsvis grunnvannsverk. Boligfelt på Mjølemoen og Grødum får vannforsyning fra Drangsholt vannverk, som ligger i Kristiansand. Kommunen leverer vann av god kvalitet til sine innbyggere. Hovedplanen for VA ( ) fastsetter føringer og strategi for arbeidet og prioriteringer i planperioden. Hovedfokus for 2017 vil bla være oppførelse og etablering av nytt høydebasseng Natveitåsen og forprosjekt reservevannløsning som vil fastslå lokalisering og kostnader Vannledninger 1,1 1, Kommunale avgifter for vann inntektsføres samlet på vannledningsnett, ansvar Samlet skal ansvar 1410 og 1411 gå ut i null. Selvkostprogrammet Momentum benyttes for styring av avgiftsnivået i økonomiplanperioden i forhold til aktuelle investeringer og vedlikeholdsarbeider. Fond benyttes for å balansere differanser mellom inntekter og utgifter det enkelte år. Dette for å unngå store svingninger i gebyrene. Frem til 2015 har det vært avsetning til fond. Fra 2016 og fremover vil det brukes av fondene for å redusere fondsbeholdningen. På bakgrunn av hovedplanen VA ( ) er arbeidet med utarbeidelse av en saneringsplan startet. Saneringsplanen blir gjeldene styringsverktøy for fremtidig vann og avløpssaneringer Avløpsrenseanlegg 1,43 1, Kommunen har tre kommunale renseanlegg, ett på Birkeland, ett på Herefoss og ett på Engesland. I tillegg har man et mindre infiltrasjonsanlegg på Mjølemoen. Renseresultatene er jevnt over gode ved anleggene. Ved Birkeland renseanlegg har vi for øvrig i løpet av 2016 utført en tilstandsrapport som sier det må vurderes ny løsninger/ økt kapasitet for fremtiden. Konklusjonen er knyttet til bla kapasitet på dagens anlegg og tilstand. I løpet av 2017 vil det fra administrasjonen komme endelig konklusjon og anbefalinger knyttet til fremtidig renseanlegg på Birkeland Avløpsledninger 1,2 1, Kommunale avgifter for avløp inntektsføres samlet på avløpsledningsnett, ansvar Samlet skal ansvar 1420 og 1421 gå ut i null. Fondsbeholdningen vil øke frem til 2018, for deretter å bruke av selvkostfondene. Dette gjøres for å holde avgiftsnivået stabilt. På bakgrunn av hovedplanen VA ( ) er arbeidet med utarbeidelse av en saneringsplan startet. Saneringsplanen blir gjeldene styringsverktøy for fremtidig vann og avløpssaneringer. 0,1 hjemmel er flyttet til ansvar 1403, geodata Birkenes. Dette er arbeid knyttet til innmåling av ledningsnett.

50 52 Ansvar Årsverk 2016 Årsverk 2017 Netto ramme 2016 Netto ramme Kommunale veier 1,5 1, Vedlikeholdsarbeidet kommunale veier omfatter i tillegg til ordinært veivedlikehold også gang og sykkelveier, rasteplasser og overvannsledninger tilknyttet veikroppen. Vintervedlikeholdet og deler av sommervedlikeholdet er konkurranseutsatt. Midler til vintervedlikehold er budsjettert tilnærmet siste fem års gjennomsnittskostnader. Annet ordinært veivedlikehold derimot er budsjettert nærmest til et minimum ift det anbefalte og erfaringstall. Tilgjengelige ressurser og midler benyttes i stor grad til å begrense pågående forfall. Arbeidet med utarbeidelse av en hovedplan for vei er startet i 2016, og hovedplanen blir ferdigstilt første halvdel Hovedplanen vil være et hensiktsmessig styringsverktøy for fremtidig forvaltning, drift og vedlikehold av kommunens veianlegg. Det er også midler i investeringsprosjekt som benyttes til påkrevde oppgraderinger og sikkerhetstiltak Vei- og gatelys Drift og vedlikehold av kommunal vei og gatelys er konkurranseutsatt. I løpet av 2016 er deler av anleggene oppgradert og skiftet ut, arbeidet fortsetter i Det er også avsatte midler i investeringsprosjekt til pågående utfasing av kvikksølvkilder iht EU sitt økodesigndirektiv som stiller krav til effektivitet på lyskilder og forbyr alle kvikksølvdamplamper Næringsarbeid 1,3 1, Ansvaret ivaretar veiledning for etablerere, næringsfond, næringsstrategi mm. Mye i samarbeid med andre kommuner eller Knutepunkt Sørlandet. Ansvaret inkluderer 50 % stilling til rådgiver i tillegg til at samfunnskoordinator, 80 %, ligger til ansvaret. Denne ble flyttet fra kultur og samfunnsutvikling i 2014 og bidrar i stor grad i prosjekter som gir inntekter i form av prosjektmidler eller refusjoner fra andre kommuner for prosjektleder Miljøadministrasjon 1500 Birkenes 0,5 0, Oppgaver knyttet til miljø og naturforvaltning inkludert forurensing, samt viltforvaltning for Lillesand kommune. Saksbehandling etter blant annet forurensingsloven, naturmangfoldloven og motorferdselloven. Miljøsertifisering tilligger også ansvaret. Inngår i avdeling felles tekniske tjenester med Lillesand Administrasjonsbygg 6,85 5, Daglig drift og periodisk vedlikehold av kommunehus mm. Det ligger også en del felleskostnader for byggdrift på dette ansvaret. Redusert kostnad på 0,9 millioner som følge av reduserte lønnsutgifter på ca. 300 som følge av ferdigstilling av omlegging innen renhold, samt planlagt pensjonsavgang med varig reduksjon i bemanning for vaktmestere i tråd med prosjekt balanse. Reduserte kostander til div service og vedlikeholdsavtaler med 200. Samt reduserte kostnader på energi Videre er interne føringer fra investeringsprosjekter økt med 300. Dette fremkommer som inntekt og er det forventede bidraget fra egne vaktmestere i investeringsprosjekter. Reduksjon i hjemler som følge av planlagt reduksjon av en 0,75% stilling inne vaktmestertjenesten, samt at det er tatt bort 0,2 i forbindelse med ferdigstillelse av omlegging renhold. Det er også en liten økning knyttet til husleieinntekter Drift av alle typer boliger 0, Daglig og periodisk vedlikehold av kommunens boliger. Aktuelle vedlikeholdsoppgaver i 2017 er blant annet: - Støpe dekker på terrassene til alle aldersboligene - Oppussing av Alder/ serviceboliger kjøkken med mer. - Carport smedens kjerr - Skifte dør med kodelås. Digerhaug - Redskapsbod til oppbevaring Digerhaug - Tilrettelegging av leilighet i smedens kjerr 50, flytting av ytterdør, pluss utelys. - Solskjærming av leilighet i Smedens kjerr - Solskjærming i service fellesareal. Endring i budsjettramme; reduserte utgifter til energi 80 Det er lagt til grunn økt leieinntekt med 100 som følge av forventet økning i antall utleieobjekter i tråd med investeringsbudsjettet Det er lagt inn sum for leie av kirkekontor som ikke tidligere har vært lagt til grunn i budsjettet, samt at det er lagt inn økning i vedlikeholdsbudsjettet som følge av mange meldte behov som må ivaretas. Total endring redusert inntekt med Fjernvarmeanlegget Daglig og periodisk vedlikehold av flisfyringsanlegget. Endring av ramme bla a som følge av bytting av kompressor Birkeneshallen 0,32 0, Daglig og periodisk vedlikehold. Lagt til grunn samme nivå som Det er gjort en del oppgraderinger gjennom investeringsprosjekt senere år som har bidratt til å løse mest kritiske vedlikeholdsoppgaver.

51 53 Ansvar Årsverk 2016 Årsverk 2017 Netto ramme 2016 Netto ramme Samfunnshus 0,15 0, Daglig og periodisk vedlikehold. Lagt til grunn reduksjon i energikostnader tilsvarende 80 i tråd med prosjekt balanse, samt at det vil bli jobbet med øvrige kostnadsreduksjoner ihht prosjekt balanse Skolebygg 9,04 9, Daglig og periodisk vedlikehold av kommunens skoler. Aktuelle vedlikeholdsoppgaver i 2017 er blant annet: - Ny EU sand på skoler - Diverse kontakter på skolene for å unngå skjøteledninger - Oppgradering lekeplasser - Diverse skilting av bygg innvendig Endret budsjettramme som følge av reduserte lønnskostnader 200, redusert vedlikehold 150, energi 200, 1606 Bygg voksenopplæring 0,16 0, Daglig og periodisk vedlikehold. Økte kostnader tilsvarende 70 som følge av vedlikeholdsbehov, bla a utskifting av alle lysrør på voksenopplæringen grunnet for sterkt lys Barnehagebygg 1,17 1, Daglig og periodisk vedlikehold av kommunens barnehager. Aktuelle vedlikeholdsoppgaver i 2017 er blant annet: - Gjerde med enkel port for sikring - Sandbasseng til runsestativ og lite areal med kunstgress - Balansestokker - Ny EU sand - Diverse skilting av bygg innvendig 1608 Sykehjemsbygg 1,32 1, Daglig og periodisk vedlikehold av sykehjemmet. Aktuelle vedlikeholdsoppgaver i 2017 er blant annet: - Installasjon av dørautomatikk hovedinngang sykehjemmet 1609 Flisfyringsanlegg Omfatter bioenergi og gass som energikilder til flisfyringsanlegget Kulturadministrasjon 1,1 1, Kulturadministrasjonen inkluderer hjemmel til kulturleder 100 %, samt 5 % til kulturskolerektor for adm av den kulturelle skolesekken og 5 % til innleie av hjelp ift. kulturoppgaver. Tilrettelegging for lag og foreninger og flere arrangementer. Kultur- og 4201 samfunnsutvikling 0,2 0, Andel av stilling for samfunnsutvikler ligger på dette ansvaret Kulturarrangementer Birkelandsdager, UKM, allsang på jordet, ung scene, kulturfest, jul, kulturminnedager, teaterforestillinger, konserter m fl Tiltaksmidler kultur Tiltak i friluftsområder, toppturprosjekt og evt. andre spesialtiltak 4206 Kulturformål - tilskudd Gjelder stort sett tilskudd lag og foreninger (kulturmidler).. Det er en liten reduksjon i rammen for 2016 ettersom det reduserte behov for nye anlegg i regi av frivillige, jfr. handlingsplan for idrett og fysisk aktivitet Kapitalformål - tilskudd Det er videreført nivå på kapitaltilskudd til lag og foreninger som har mindre investeringsprosjekter og 17. mai arrangement maikomiteene (Vegusdal, Herefoss og Birkeland ) tildeles hvert år et tilskudd til feiringen av nasjonaldagen Valstrand kulturarena 0,1 0, Her ligger 10 % stilling til tekniker ift. ansvar for drift av teknisk utstyr i blackboks. Lagt til grunn noe økte leieinntekter.

52 54 Ansvar Årsverk 2016 Årsverk 2017 Netto ramme 2016 Netto ramme Idrettshall Gjelder utleie samt at det ligger noe utgifter til utstyr. En liten økning i budsjettert inntekt Andre idrettsanlegg Dette er tilskudd til anlegg som de frivillige drifter og eier (bla Birkenesparken) Her ligger også drift lysløyper og turstier/friluftsområder Subsidiert leie B.hallen Kun en intern overføring for å synliggjøre gratis halleie til barn og unge Løypelag Dette er tilskudd til frivillige lag som driver løypekjøring vinterstid. (Øynaheia løypelag, Birkenes IL, IL Gry og Herefoss IL) 4220 Bibliotek Birkeland 0,95 0, Drift av biblioteket på Birkeland. Filialene på Engesland og Herefoss ble i 2013 lagt ned Fritidsklubben Joker 0,7 0, Klubbleder i 50 % og assistent i 20 % samt driftsutgifter Musèer og museumsdrift Dette er tilskudd til stiftelsen Birkenes bygdemuseum og Iveland og Vegusdal bygdemuseum Samfunnshus Gjelder tilskudd til private grendehus. Dekker deler av utgifter til strøm og forsikring. Denne vil justeres i tråd med gjennomføring av vedtak i prosjekt balanse, men er budsjettert som tidligere av hensyn til usikkerhet når en får virkning av tiltak.

53 55 Tjenesteområde Ressurssenteret Jorunn (Helsesøste)r, Ragnhild (mamma) og Kristian (gutt).

54 56 RESSURSSENTERET Antall faste årsverk 17,8 (2016) 18,5 (2017) Budsjettbeløp i hele tusen (endr) 2016(Revidert jun 9 Sum personalkostnader Sum andre kostnader Sum inntekter Netto Mål for Ressurssenteret Vi er en ressurs for innbyggere, tjenesteytere og hverandre og bidrar til at «Birkenes kommune fremmer livsglede og mestring gjennom hele livet». Innbyggerne får en faglig forsvarlig og individuelt tilpasset tjeneste. Fremtidig organisering av Ressurssenteret er en del av arbeidet med ny organisering i kommunen. Dette kan få konsekvenser for arbeid og budsjett Ressurssenteret består av helsestasjon, PPT, psykisk helse og rus, SLT, psykomotorisk fysioterapeut og flyktningetjenesten. Siden har det vært felles barnevern for Kristiansandsregionen, sammen med Søgne, Songdalen, Lillesand og Kristiansand. Det er ansatt ny enhetsleder for Ressurssenteret som vil tiltre før nyttår. Det er også en pågående prosess for å se på lokalisering. Det er behov for lokaler bl.a. for flyktningtjenesten. Dette søkes løst med omrokkering av eksisterende lokaler. Det er kontinuerlig fokus på målrettet arbeid i forhold til samordning av tverrfaglige tjenester og koordinering av tidlig innsats i kommunen. Gjennom Prosjekt balanse ble vi kjent med BTI-modellen. Dette er en samarbeidsmodell i arbeidet med barn, unge og familier som det er knyttet bekymringer til. Målet er å «kvalitetssikre helhetlig og koordinert innsats uten oppfølgingsbrudd». Det skal ses på hvordan vi kan arbeide videre med dette i kommunen. Familieteamet har mer pågang og er nå etablert i en mer fast struktur og har blitt et reelt lavterskeltilbud. Familieteamet består av familieterapeut (20 % prosjektstilling), en ansatt i barnevernet og en helsesøster. Andre kan være ressurspersoner eller være inne i konkrete saker. Det er som oftest to fagpersoner tilstede i hver sak. «Trygge voksne» programmet i regi av RVTS sør har gitt alle ansatte på Ressurssenteret verdifull kompetanse og innsikt. Opplegget videreføres med interne ressurspersoner. To ansatte i Ressurssenteret er i gang med en kompetanseheving i forhold til sinnemestring. De deltar i et opplegg i regi av RVTS sør. En ansatt i avdeling for psykisk helse og rus deltar i SEPREP, en toårig, tverrfaglig videreutdanning i forhold til behandling og oppfølging av mennesker med psykoseproblematikk/alvorlige psykiske lidelser. Dette er nødvendige satsinger med tanke på å nå målsetningen om at «innbyggerne får en faglig forsvarlig og individuelt tilpasset tjeneste». For å ivareta den enkeltes rett til et målrettet introduksjonsprogram er det avgjørende at bosetting av flyktninger blir ansett som en oppgave for kommunen som helhet. Birkenes læringssenter er en sentral samarbeidspart, og andre avdelinger og private bedrifter har f. eks. bosatte i språkpraksis. I arbeidet med å se på kommunens boligmasse som skal igangsettes, er flyktningtjenesten en aktør. Det er til enhver tid behov for kjøp av egnede boliger for å kunne bosette det vedtatte antallet hvert år. Det er også en kontinuerlig vurdering

55 57 av egnethet av de boligene som flyktningtjenesten disponerer. Antall asylsøkere som har kommet til Norge i 2016 har vært svært lave. Det har dermed blitt lagt ned flere mottak. SANA Birkeland blir opprettholdt, men antall plasser redusert til de opprinnelige 130. Vertskommunetilskuddet er ikke helt avklart på det nåværende tidspunkt, og kan bli mindre enn budsjettert. Helsestasjonen har ansvar for forebyggende og helsefremmende arbeid for gravide og for barn og unge i alderen 0 20 år og deres foresatte. Dette omfatter jordmortjeneste, helsestasjonstjeneste, skolehelsetjeneste, helsestasjon for ungdom og oppgaver innenfor smittevern. I tillegg har helsestasjonen et eget tilbud innen psykisk helse for barn og unge. Helsestasjonen har også ansvar for flyktninghelsetjeneste for barn og voksne på asylmottaket. I tråd med regjeringens føringer har Birkenes økt ressursene til helsestasjonen med styrking av helsesøstertjenesten, jordmor og flyktningsykepleier. Alle foreldre til nyfødte får nå tilbud om COS-P, foreldreveiledningsprogrammet Circle of Security Parenting. Det blir også gitt tilbud om åpne kveldskurs. Ifølge nasjonale faglige retningslinjer for barselomsorgen skal hjemmebesøk av jordmor til nyfødte gjennomføres innen 2 dager etter hjemkomst fra barsel, og hjemmebesøk av helsesøster innen 10 dager etter fødsel. I perioder, særlig ved ferieavvikling, er det ikke mulig innen tidsfristen, men det tilstrebes da det er viktig forebyggende tiltak. I løpet av 2017 vil det komme nye nasjonale faglige retningslinjer for helsestasjons- og skolehelsetjenesten, som kan få konsekvenser for tjenestetilbudet. PP-tjenesten har fortsatt store utfordringer bemanningsmessig, vakanse og sykemeldinger, med konsekvenser for samarbeidsparter og særlig barnehage og skole, både individ- og systemrettet arbeid blir skadelidende. Det er etterslep på saksbehandling og venteliste. Dette er svært beklagelig. Det har vært gjennomført ansettelsesprosesser som dessverre ikke har ført frem. Det er fremmet forespørsel om samarbeid med andre kommuner, og vi vurderer interne løsninger. I arbeidet med tidlig innsats og å få tilpasset opplæring til å gjennomsyre all læring i Birkenesskolen er PPT sentral bidragsyter. Det arbeides for at PPT- rådgiverne har faste dager ute på skolene. Der vil de kunne bidra med veiledning, tilrettelegge og komme nærmere det daglige arbeidet. Dette vil gi økt kjennskap til skolenes organisering og personale, noe som igjen vil være av stor verdi i satsingen på tilpasset opplæring. En større barnevernstjeneste er i tråd med statens føringer og har ført til større fagmiljøer og en mer robust tjeneste. Det blir lagt vekt på forebyggende arbeid og tidlig innsats i nært samarbeid med bl. a. andre kommunale tjenester. En ansatt er tilknyttet dette arbeidet og er kontaktperson for barnehagene og skolene i kommunen. Det vil fortsatt arbeides med å få gode rapporterings- og samarbeidsrutiner. Det er knyttet stor usikkerhet til om det er tatt tilstrekkelig høyde for økning i budsjettet til tiltak utenfor hjemmet ift behov som har oppstått i Dette vil det alltid være behov for, samtidig som felles fokus er forebygging og tiltak i hjemmet. SLT-koordinatoren er bindeledd, pådriver og inspirator i det lokale kriminalitetsforebyggende arbeidet og avgjørende for tidlig innsats og generelle forebyggende tiltak for barn og unge opp til 23 år. Det er fortsatt fokus på arbeidet mot vold i nære relasjoner, tiltak for å unngå frafall i videregående opplæring og satsing på lokale tiltak mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Det er ansatt en Ungdomslos i prosjektstilling knyttet til SLT arbeidet. Ungdomslosen samarbeider med skole, hjem og fritid for å forhindre drop-out blant unge opp til 24 år. SLT-koordinatoren er sentral i kommunens behandling av nærpolitireformen. Systemanalysene på Engesland og Herefoss følges opp. Avdeling for psykisk helse og rus yter tjenester til mennesker over 18 år med psykiske lidelser/plager. Det er tilbud om samtaler, gruppetilbud, kurs og aktiviteter. Prosjektstillingen som ROP (rus og psykiatri) konsulent har ført til etablering av ressursteam og mer samordning og forsterking av tilbudet til denne gruppen. Det er mottatt prosjektmidler til en erfaringskonsulent for å styrke arbeidet ytterligere. I gjennomføringen av kursene i depresjonsmestring og belastningsmestring er det samarbeid med Lillesand kommune. Avdelingen vil bruke LEAN som prosessverktøy for å utforme mål og vurdere aktuelle tjenestetilbud. Gjennom 2016 har det vært kostnadsreduksjon ved at økte behov for tjenester er blitt ivaretatt med tildelte ressurser. Det er også søkt om og tildelt midler til ulike prosjektstillinger. Dette fortsetter i 2017 og fører til at

56 58 nødvendige tjenester blir utført. Siden prosjekt er tidsbegrensede, må det arbeides for at stillingene skal bli faste. I lengden er det ikke forsvarlig, verken med tanke på de ansatte eller de som har rett på tjenestene, å løse oppgaver i prosjekt. Som en konsekvens av Prosjekt balanse er PPT redusert med 0,5 stilling. De høye ankomsttallene av asylsøkere i siste del av 2015 førte til store forsinkelser i vedtaksprosessene og dermed «mangel» på personer som var klare for bosetting. Det ble dermed i Prosjekt balanse vedtatt at tilsettingene i flyktningtjenesten skulle utsettes til senere med en midlertidig innsparing i Handlingsplan Handlingsplanen ses i sammenheng med samfunnsdelen av kommuneplanen og blant annet handlingsplanene for barnehagene og skolene. Gjennom Prosjekt balanse ble oversikten over tverrfaglige tiltak i kommunen gjennomgått. Dette er et levende dokument som til enhver tid må justeres og oppdateres. Fokus må være på samordning, riktig kapasitet og rett tjeneste til rett tid. Utfordring Tiltak Merknad Tidsintervall for gjennomføring Konkretisering av kommunens satsing på tidlig innsats i samarbeid med andre kommunale tjenester Ferdigstille handlingsplan for kommunen som helhet Holde oversikt over tverrfaglige tiltak oppdatert Fortsette arbeid med folkehelseplan Prosess og involvering, kobling til samfunnsdel av kommuneplan Behov for et felles kompetanseløft for å forbedre kvalitet på tjenester og samhandling Sluttføre RVTS programmet Interne ressurspersoner Vurdere innføring av BTI modell Vurdere om Folkehelsekoordinator skal være en del av Ressurssenteret «Trygge voksne» Samarbeid med Helse og velferd LEAN som prosessverktøy SEPREP Familieproblematikk, gode oppvekstvilkår Videreutvikle familieteam Følge opp tiltak fra systemanalysene Samordning, kvalitetssikring, dialogmøter 2017 Morildgrupper Kurs i sinnemestring Mer robust fagmiljø, rekruttere til og kvalitet på gruppetilbud Vurdere ytterligere interkommunalt samarbeid for flere tjenester/ulike tilbud Ulike tjenester. Arrangere felles fagdager og kompetanseheving Nå unge opp til 23 år Utvide arbeidet med kjernegrupper Se på tilbudet med helsestasjon for unge 100 % fast SLT stilling Ungdomslos Legeressurs Innføre HPV vaksinasjonsprogram DU-kurs Bosetting av flyktninger i tråd med Øke bemanning. Krever samarbeid med flere ulike kommunale

57 59 kommunestyrevedtak Kjøpe og leie boliger. Målrettet introduksjonsprogram tjenester, private aktører, frivillige Kvalitet på tilpasset opplæring Fokus på systemisk arbeid for PPT, vurdere organisering Samarbeid med skole og barnehage Tidlig innsats, flerfaglig observasjon ved skolestart Videreutvikle «God skolestart» Felles opplegg og observasjon for helsesøster, fysioterapeut, PPT rådgiver og skolene 2017 Trygg tilknytning COS-P, foreldreveiledningsprogrammet, Circle of Security Parenting Tilbud på helsestasjonen til alle foreldre til nyfødte, åpent kveldskurs 2017 Økning i budsjett 2017: Økte behov innen barnevern Leder i 100 % Tilsettinger i flyktningtjenesten og økte utgifter knyttet til flere bosatte For alle prosjektstillinger (årsverkstallene i parentes) er det budsjettert med inntekter tilsvarende lønn med sosiale utgifter. Årsverk 2016 Årsverk 2017 Netto ramme 2016 Netto ramme 2017 Ansvar Tjenester for barn/unge - Fellestiltak 1, Ansvaret omfatter 10 % psykomotorisk ressurs og 30 % kvalitetsansvarlig. Fra vil det være en 100 % leder av Ressurssenteret noe som fører til budsjettøkning. Det er kun 60 % merkantil ressurs, lokalisert til helsestasjonen. Gjennom omdisponering av midler har det i store deler av inneværende år vært full stilling. Det er dessverre ikke funnet rom for permanent økning selv om det er sterkt behov for dette Helsestasjonen 6,1 6,05 (1) Helsestasjonen består av helsestasjonstjeneste, skolehelsetjeneste, jordmor, flyktningesykepleier og psykisk helse for barn og unge. I 2016 har det i tråd med nasjonale føringer vært økning i ressurser til helsesøster, flyktningsykepleier og jordmor. Helsestasjonen er tildelt midler til 80 % prosjektstilling. I tillegg er det 20 % prosjektstilling som familieterapeut Barneverntjenesten Barnevernet er et samarbeid for Kristiansandsregionen med Kristiansand som vertskommune. Birkenes gikk inn i samarbeidet med 4 stillinger. Det er knyttet stor usikkerhet til om budsjettet er tilstrekkelig til å dekke økningen i tiltak utenfor hjemmet PP-kontoret 3 2, PPT er sentral i kommunenes satsing på tilpasset opplæring. Ansettelsesprosesser har dessverre ikke ført fram. Det er fremmet forespørsel til andre kommuner om samarbeid og vurderes interne løsninger. Utgiftene til kjøp av logopedtjenester er noe økt. Årsverkene er redusert i tråd med prosjekt balanse SLT-midler 1 0,6 (0,8) SLT stillingen, 60 % fast og 40 % prosjektstilling, er sentral i økt satsing på kriminalitets- og rusforebyggende arbeid for målgruppen er år. SLT koordinator søker eksterne prosjektmidler til å finansiere mye aktivitet. Ungdomslosen i 40 % prosjektstilling bidrar i samarbeid med skole, hjem og fritid til å hindre frafall i opplæring og styrke arbeidet med utsatte ungdommer Flyktningeadministrasjonen 1,9 3, Budsjettet bygger på kommunestyrets vedtak i desember 2015 at det blir bosatt 25 flyktninger i 2017 og at det er 3,5 ansatte. Deltakere i introduksjonsprogrammet får stønad tilsvarende 2G. I tillegg til kommunale boliger blir det leid boenheter på det private markedet.

58 60 Øremerkede tilskudd som berører flere tjenesteområder ligger inne på dette ansvaret Flyktningemottak 0,05 0, Birkenes får vertskommunekompensasjon ut fra antall beboere på SANA Birkeland statlige mottak for asylsøkere. Midlene skal gå til lovpålagte utgifter til helse-, barnevern- og tolketjenester, samt administrasjon. Kompensasjonen er ikke helt avklart på det nåværende tidspunkt. Det er sannsynlig at satsen blir noe mindre enn budsjettert Psykisk helse og rus 4 3,8 (1,4) Psykisk helse har et jevnt antall brukere og aktivitetsnivå. Det er en reduksjon på 0,2 stilling i faste årsverk. Prosjektstillingene er en 100 % ROP (rus og psykisk helse) koordinator og 40 % erfaringskonsulent.

59 61 Tjenesteområde Barnehage og skole Fra undervisning til læring

60 62 BARNEHAGE OG SKOLE Antall årsverk 152,1(2016) 146,9(2017) Budsjettbeløp i hele tusen (endr) 2016(revidert jun) Sum personalkostnader Sum andre kostnader Sum inntekter Netto Organisering Tjenesteområdet barnehage- og skole omfatter fire grunnskoler, Læringssenteret, tre kommunale barnehager, kulturskolen (sammen med Lillesand kommune), spesialpedagogisk team og fagutvikler utdanning. Enhetene ledes av avdelingsledere med ansvar for fag, personal og økonomi, og som rapporterer direkte til tjenestesjef for barnehage- og skole. Tjenesteområdets hovedfokus vil være å drive og utvikle barnehage og skole videre med basis i vedtatte handlingsplaner og sentralt angitte satsingsområder. De økonomiske rammene er stramme, og tjenesteområdet jobber kontinuerlig med å justere driften som følge av endringer i demografi og tjenestebehov. Generelt om budsjett 2017 I Prosjekt balanse har det vært gjort analyser og vurderinger av hele tjenesteområdet, med påfølgende vedtak i kommunestyret. Disse vedtakene får konsekvenser for kvalitet og kapasitet. Den rammen som ligger til grunn for 2017 gir ikke rom for å bygge kapasitet i forhold til tidlig innsats i den utstrekning som tjenesteområdet trenger. Budsjettert netto ramme tar ikke høyde for noen nye og uforutsette behov. Dette innebærer risiko, da erfaring tilsier endringer(de siste årene en økning) i løpet av et år. Prosjekt balanse 2016 Tiltak Sum Merknad Vikarutgifter ved bortfall av undervisning og overtid( 17.mai) Dette måltallet ble ikke nådd i 2016 og jobbes videre med i forhold til Ekstern læringsarena Måltall oppnådd Spesialpedagogisk tilbud Måltall oppnådd i forhold til vår 2016, men nye behov høst 2016 har økt behovet Reduksjon i bemanning Natveiåsen/Birkeland barnehage netto Barnehagene er nedbemannet med 4 årsverk Av tiltakene i tabellen over, har ikke tjenesteområdet klart å få til en reduksjon på vikarbruk som forutsatt. Dette følges opp videre fremover,og har fått konsekvenser for budsjett Det oppstod et økt behov for spesialpedagogisk tilbud til flere barn i barnehagen høsten 2017 enn det som var kjent på det tidspunktet som Prosjekt balanse ble lagt fram og vedtatt. Dette ser ut til å være en midlertidig økning fram til sommeren 2017

61 63 vurdert på grunnlag av det som er kjent per i dag. Prosjekt balanse og budsjett 2017 Generelt for barnehagene Måltall på kr 0,8 mill. er nesten oppnådd, men det har ikke vært uproblematisk. Birkenes har som kjent en kostbar struktur både når det gjelder barnehage og skole. Dette har medført at det for Engesland barnehage med hensyn til balanse mellom antall barn og antall voksne vanskeliggjøres effektiv drift grunnet begrensninger i mulig tiltak. Det er fritt valg i forhold til hvilken barnehage foreldrene søker barna sine innpå, og dette medfører uforutsigbarhet på området. Det er også en nedgang på store barn, og små barn har en økning i antall timer de er i barnehagen. Dette påvirker budsjettet. På fellesområdet for barnehagene er det en utøkning som kommer av følgende: Økte behov for barn med spesielle behov på kr 0,5 mill kr 0,1 lå inne i budsjett og økonomiplan Økning på post med redusert foreldrebetaling og søskenmoderasjon kr 0,05 mill. Reduksjon i inntekt fra stat på beregnet antall barn fra mottak på kr 0,2 mill. Reduksjon i kjøp fra kommuner på kr 0,4 mill. Økt driftstilskudd til private barnehager på kr 1,4 millioner Av de kr 1,4 gjelder : Økning på kr 0,6 mill.gjelder økning av antall barn i private barnehager forventet økning var kr 0,5 mill. Kr 0,7 mill. er prisveksten i beregning av tilskuddet til private barnehager Kr 0,1 mill. er effektivitetstap i 2015 som påvirker kostnadene i Nedgang i antall store barn i barnehagen. Nye tiltak i barnehagene: 10% reduksjon ledelse kr - 0,07 mill Redusere med to årsverk 5 mnd effekt kr -0,26 mill (inklusiv redusert foreldrebetaling) Generelt for skolesektoren 2017 En av utfordringene som skolesektoren har er bortfall av inntekter: Kr 1,2 mill. fra stat og kommuner. Noe av dette bidrar til bortfall av kostnader, men på noen områder som mottaksklassene vedvarer kostnadene selv om det blir færre elever og dermed mindre inntekter. Bortfall av kr 0,16 mill. i inntekter til prosjekter.

62 64 Skolesektoren tilføres: Kr 0,94 mill. i øremerkede midler som skal brukes til økt lærertetthet i 1 klasse på Birkeland skole, samt Ungdomstrinn i utvikling på Valstrand og Engesland. Det har vært en økning i lønnskostnader på skolene på kr 1,1 mill. Dette er blant annet knyttet til bortfall av inntekter fra andre kommuner hvor ressursene brukes på andre elever med behov og helårsvirkning ekstra klasse Birkeland skole. Skyss for skolesektoren har hatt en utøkning på kr 0,6 mill.. Årsak er helårsvirkning av 5 dagers uke, samt nytt skyssbehov til ekstern læringsarena. Helårsvirkningen av avvikslukkingen på manglende timantall i birkenes er økt med kr 0,4 mill, totalt 0,8 mill. I budsjett og handlingsplan var det planlagt en innsparing ved å bruke lærlinger i 2017, og dette ser vi at ikke vil være mulig å gjennomføre. Lærlingene brukes blant annet som vikar, men som innsparing på bemanning er det ikke gjennomførbart. Nye tiltak: Reduksjon i vikarkostnader har ikke vært mulig å gjennomføre som planlagt i budsjett balanse. Dette har medført at det er lagt inn en reduksjon på totalt kr 1,0 mill. i lønnskostnader på skolene. Videre er det redusert med 10% ledelse på Læringssenteret. Busjettet er redusert med kjøp fra andre kommuner i tilknyttet eksterne læringsarenaer med kr 1 mill. som vedtak i «prosjekt balanse». Reduksjon i kostnader til leirskole er også innarbeidet med kr 0,2 mill., litt mer enn vedtatt i «prosjekt balanse» På SFO er det en reduksjon i kostnad totalt på kr 0,9 mill. Dette inkluderer halvårsvirkning av beregnet økt antall barn på SFO på Herefoss og Engesland. Videre ligger det bortfall av behov, økte inntekter på kr 0,64 mill. og endringer i stillingsstørrelser inne i denne reduksjonen. Andre tiltak: Reduksjon i kjøp av læremidler, kurs kr Innkjøp fra andre kr Barnehage På barnehageområdet er det jobbet med å justere bemanning ut fra antall barn i barnehagen, og for å øke effektiviteten. Det ser ut til at det vil være en nedgang på antall store barn til høsten2017 ut fra de tallene som er tilgjengelig pr i dag. Det er ikke mulig å beregne i hvilke barnehager denne nedgangen kommer. Det er lagt inn i budsjettet en ytterligere reduksjon på 2 årsverk i kommunale barnehager fra august dersom nedgangen kommer i de kommunale barnehagene. Barnehagene er utsatt for konkurranse og må derfor bli satt i stand til å opprettholde en kvalitet som gjør at de er attraktive på barnehagemarkedet. Dette budsjettet øker presset på god nok kvalitet. Barnehagen har en reduksjon på drift på mellom 4 og 6 årsverk. I statsbudsjettet varsles det om en planlagt innføring av botidskrav på 5 år før det gir rett til kontantstøtte. Dette kan medføre at det blir økt behov for barnehageplasser for denne gruppen. Birkeland barnehage har fått godkjenning ut 2017 og leieavtalen er videreført for samme tidsrom. Bygget har store utfordringer i forhold til slitasje og organisering av en god pedagogisk og effektiv drift. Det er gjort

63 65 endringer i bruk av arealet, og det er redusert med en halv avdeling for å møte noe av utfordringene på effektiv drift. Endringene som er gjort, ser også ut til å ha en positiv pedagogisk effekt. I forhold til forskrift til miljørettet helsevern i barnehage og skole, holder ikke bygningen som Birkeland barnehage bruker det standarden krever. Kommuneoverlegen har godkjent barnehage under forutsetning av at det planlegges en rask løsning på et nytt barnehagebygg. Barnehageutbyggingen/behov for barnehageplasser kom sent i Birkenes kommune. Det medfører at endringen i tilskudd som ble gjort i 2015, får større konsekvenser for Birkenes enn det som er gjennomsnitt for sektoren i landet når det gjelder kapitaltilskudd til private barnehager. Dette som følge av at det er relativt nye private barnehager i kommunen. Endringene i finansieringsmodellen, påvirker tidligere beregninger mht. det bør være en privat eller kommunal barnehage. Per i dag er det grunn til å mene at det for Birkenes sin del vil være gunstig med kommunal barnehage. Strategiske grep i forhold til helhetlig satsing i kommunen, særskilt i forhold til tidlig innsats, tilsier at den bør være kommunal. Det er viktig å opprettholde et kommunalt grep og trykk på utviklingen innenfor barnehageområdet. Videre viser framskriving av tall fra SSB behov for å øke kapasiteten rundt 2019/ Private barnehager i kommunen er Hampehaugen barnehage, Kulturbarnehaven Grasham, FUS Herefoss og Birkeland. Det ligger stor usikkerhet i forhold til tilskudd til private barnehager. Tilskuddet til private barnehager for 2017 beregnes ut fra kostnadene i 2015, fordelt på antall barn i kommunale barnehager. I budsjettet for 2017, legges det til grunn at en forventet nedgang i antall store barn kommer i kommunal barnehage, og at antall barn i privat barnehage er lagt på nivå med høsten Store deler av økningen på budsjettposten er prisvekst som følge av beregning av tilskudd og vekst i barn. Spesialpedagogisk team vurderes reduseret med 0,3 årsverk fra august ut fra den kunnskapen vi har per i dag i forhold til spesialpedagogiske behov. Dette er ikke i tråd med langsiktig strategi om å bygge opp kapasitet for å kunne ha intensiv støtte over kortere perioder uten at det må foreligge enkeltvedtak for å øke tidlig mestring for det enkelte barn. Skole I forrige handlingsplan ble det varslet at det var igangsatt et arbeid for å få til et bedre samarbeid mellom Læringssenteret og de enkelte skolene i forhold til grunnskoleelever, med mål om få til gode overganger. Det var også nødvendig ut fra det fysiske utemiljøet ved læringssenteret, samt krav til elevenes rett til et godt elevmiljø. Dette har resultert i at mottaksklassene er flyttet fra Læringssenteret til Birkeland skole og Valstrand skole. Foreløpig erfaring er at dette har vært positiv for elevene i mottaksklassene. Økonomisk er dette en større utfordring fordi det er to skoler som må håndtere svingningene i antall barn og dermed svingninger i inntekter. Det er lagt til grunn at det tilskuddet som følger elevene i mottaksklassen i stor grad skal dekke kostnadene på bemanning. Ved færre elever vil det likevel ikke være mulig å kutte i den stillingen som er beregnet til å ivareta denne gruppen, da tilbudet må opprettholdes så lenge det er elever i denne gruppen. Kostnaden vil være konstant uavhengig av få eller flere barn, men inntekten vil variere. Tilpasset opplæring(tpo) Antall barn og unge som har behov for ekstra støtte er økende. Utfordringen med å gå fra spesialundervisning til tilpasset opplæring er krevende, og det gjøres grep for å intensivere prosessen rundt dette. Gjennom prosjekt balanse så en gruppe på det systemiske rundt tilpasset opplæring, og laget et utkast til hvordan det kan jobbes videre med å utvikle et godt system Det er helt sentralt at alle aktører kjenner skolen og skolens organisering, slik at man i fellesskap kan se på organisering, metode og bruk av ressurser i en helhet. Det er

64 66 viktig å få mest mulig effekt ut av de ressursene vi bruker, med et mål om at elevene erfarer tidlig mestring. Det har ikke vært den framgangen på dette området som vi har ønsket. En av de store utfordringene har vært at det,tross flere utlysninger og tiltak, ikke har lykkes å få full bemanning på PPT. Et av målene var økt deltakelse på den enkelte skole fra PP-tjenesten for å gi mulighet for veiledning og vurderinger så tidlig at man reduserte behovet for vedtak om spesialpedagogisk tiltak og øke muligheten for tidlig mestring. Dette er i tråd med det som ligger i forslag til statsbudsjett, der regjeringen varsler et lovforslag som skal sikre barn som sliter rett til tidlig innsats gjennom blant annet intensivopplæring i mindre grupper over en begrenset periode. Innenfor budsjettrammene er det ikke nok rom til å møte denne strategien i den utstrekning som det er behov for i forhold til satsingen fra regjeringen. Skolen som arena for barn og unges psykiske helse Birkenesskolene deltar i et prosjekt med fokus på psykiske helse. Den utviklingen som skolene ser, og erfarer, er at dette er en økende utfordring. Det viser tallene fra Ungdata også. Det er behov for å bygge opp et ambulerende team med bred kompetanse som kan bistå skolene i Birkenes i forhold til disse utfordringene. Det er flere kommuner som har testet dette ut, og som har gode erfaringer å vise til. Det er ikke tatt høyde for dette i budsjettet for 2017 grunnet de økonomiske utfordringene som kommunen har, men kan være et av de nødvendige grepene vi må ta for å bidra til at våre elever og ungdommer kommer seg igjennom en utdanning og bidrar til livsmestring. Kulturskolene i Norge har en nedgang i brukere, og dette merker vi også i Birkenes. Det jobbes med å videreutvikle tilbudene og det vil bli fremmet en sak om satser for betaling. Kulturskolen står også overfor innføring av en rammeplan. Vi har en nedgang i antall barn i andre kommuner som har behov for spesialpedagogiske tiltak, samtidig som nye elever er mer ressurskrevende. Det er ennå knyttet noe usikkerhet til kostnadene rundt nye elever. I Prosjekt balanse ble det vedtatt en utredning om Birkenes kommune kan bygge opp et tilbud i egen regi, slik at man kan gi et «spesialskoletilbud» lik til det vi kjøper fra Langemyr i dag. Vi har pr i dag fem elever som vi kjøper tilbud til. I denne vurderingen må man se på muligheten for å kunne bygge opp et godt nok kompetansemiljø, ha lokaler som kan benyttes og at snittprisen pr elev ligger under det vi i dag kjøper tjenester for pr elev. Transport til Langemyr er en kostnad som kommunen selv må bære. Mål: Barnehagene og skolene i Birkenes fremmer mestring, læring og utvikling for alle Det er nasjonale føringer, vedtatte satsningsområder, og mål i vedtatte handlingsplaner samt øvrige politiske vedtak som ligger til grunn for drift og utviklingsarbeid. De sentrale styringssignalene for innholdet i skolen er omfattende og til tider detaljerte, og begrenser dermed det lokale handlingsrommet. Det vil utarbeides en felles plan for utdanning. Dette er et viktig strategisk grep for å få en helhetlig satsing på barn og unge. I statsbudsjettet er det flere områder der hele utdanningsløpet ses under ett, og det kommer også til uttrykk gjennom finansiering av området. Det er avgjørende at utviklingsarbeid i barnehager og skoler prioriteres i samsvar med vedtatt strategi og at dette innebærer deltagelse fra alle i barnehage og skole. Dette må følges opp med kompetanseøkning. Et annet og helt avgjørende moment er å videreutvikle et godt tverrfaglig samarbeid mellom barnehage, skole, kommunens ressurssenter og faginstanser utenfor kommunen.

65 67 Hele tjenesteområdet har fortsatt et etterslep over tid knyttet til alle utfordringer i forbindelse drift og utvikling. Vi er en vekstkommune med svært høy prosentandel barn sammenlignet med andre kommuner. Ungdomsskolene hadde oppstart i Ungdomstrinn i utvikling høsten Det er en nasjonal satsing med tilbud om støtte til lokalt utviklingsarbeid. Denne satsingen vil være sentral i Birkenes har valgt lesing som sitt satsingsområdet. Satsingen har tre sentrale virkemidler - skolebasert kompetanseutvikling, lærende nettverk og pedagogiske ressurser. Satsingen på lesing er i tråd med det som er beskrevet i tilstandsrapporten for Handlingsplan Utfordring Tiltak Merknad Tidsintervall for gjennomføring Behov for ny kommunal barnehage i sentrum, tilpasset fremskrevet behov Tidlig innsats i skolen Behov for strategisk kompetanseplan i barnehage og skole Lukke avvik i forhold til undervisning Behov for å øke innsatsen innenfor bruk og tilgang av IKT Behov for å fortsette arbeidet med å effektivisere oppgaveløsning og skape handlingsrom for utvikling og ledelse Eksterne Tomtevalg, prosjektering, bygging Tolærersystem i 1. klasse på Birkeland skole. Ytterligere forbedring av samarbeidet mellom skole og PPT for å nå målet om mer tilpasset undervisning Oversikt over kompetanse i barnehage og skole. Obligatorisk time på 7.-7 trinn på Herefoss og Birkeland, samt 8-10 klasse Valstrand. Rullering av PC, øke antall PC pr elev, PC og tilgang i barnehagene. Kvalitetsprosjekt Delta i kompetansehevende tiltak for barnehagemyndighet gjennom UiA. Delta i prosjektet NUBAS for skoleadministrasjonen. Utrede mulighet for drift i kommunen i egen regi eller i Ses i sammenheng med Birkeland barnehage, fremskrevet behov for barnehageplasser Øremerket tilskudd I tråd med nasjonal satsing Bevisst rekruttering i forhold til behov og formelle kompetansekrav. Konkrete tiltak for å beholde ansatte og videreutvikle den kompetansen de har samt møte krav om undervisningskompetanse etter nye formalkrav. For å lukke avviket må elevene få tilbake tapt undervisningstid. Barn i barnehagen skal få kjennskap til grunnleggende ferdigheter, og digital kompetanse er en grunnleggende ferdighet i alle fag på skolen. Vi ligger etter i utviklingen. Det er mange krevende prosesser og vi må effektivisere rutiner for å skape rom for ledelse og utvikling. Realisering 2019/2010 Hele perioden Hele perioden Årlig Kartlegging og kontinuerlig arbeid med kompetanseheving. Fram til og med vår Satsing i perioden, Kontinuerlig Vår Prosjekt balanse Vår 17

66 68 Utfordring Tiltak Merknad Tidsintervall for gjennomføring læringsarenaer samarbeid med andre. Vurdere behov for utbygging av eksisterende skoler Vurdere utviklingen av elevantall og laget en plan for utbygging. SSB -Elevtallsframskriving I løpet av perioden Barn og unges psykiske helse Delta i prosjektet: «Skolen som arena for barn og unges psykiske helse». Fireåring prosjekt i regi av Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet Tidlig innsats Deltakelse i prosjektet «Trygge voksne» og videreutvikle praksis. Prosjektet avsluttes i Det vil være nødvendig å utarbeide en strategi for å opprettholde fokus og videreutvikle praksis og fortsetter i perioden. Skolebasert utvikling Delta i nasjonalt prosjekt «Ungdomstrinn i utvikling». Følge opp satsingen, og videreutvikle en variert undervisning Kulturskolen Implementere rammeplan Utvikle større fleksibilitet i organiseringen av tilbud Rammeplan kan også få konsekvenser for tilbudsstruktur Perioden Ansvar Årsverk 2016 Årsverk 2017 Netto ramme 2016 Netto ramme Grunnskoletiltak 2,4 3, Stillingshjemmel 100% tjenestesjef, 50% fagutvikler, 20% ikt, 33% i skyssløsning, samt årsverk knyttet til avvikslukking og prosjekter. Usikkerhet knyttet til skyss i forhold til ressurskrevende elever. Ungdom og 2030 medbestemmelse 25 0 Det har ikke vært søkere når stillingen som BUKS-kontakt har vært lyst ut. Dette har vært en stilling på 3, 56 %. Det vil gjøres vurderinger i løpet av 2017 for å se hvordan vi kan ivareta BUKS som et viktig medbestemmelsesorgan. Kulturskolen ord undervisning 5,2 5, Kulturskolen har en utfordring med synkende elevtall generelt, samt svikt innenfor dans. Det er pr høst 2016 en fordeling av elever på 30 % fra Birkenes og 70% fra Lillesand 2171 Kulturskolen Korps Li Kulturskolen Korps Bi

67 69 Ansvar Årsverk 2016 Årsverk 2017 Netto ramme 2016 Netto ramme Kulturskolen Blikkbox Kulturskolen Ballett Barnehagefaglige tiltak 3,1 3, Fagutvikler inklusive barnehagemyndighet 50%. Spesialpedagogisk team reduseres fra 2,6 til 2,3 fra høsten 2017 Stor usikkerhet knyttet til tilskudd til private barnehager. Budsjettert med en økning fra Det ligger inne en reduksjon på kommunale barnehager med 2 årsverk fra 2017, budsjettert her, da vi ikke vet hvor nedgangen kommer Engesland barnehage 5,5 5, Administrasjonen reduseres med 10 %. Det går et stort kull ut av barnehage vår Beregner nedgang i antall store barn, usikkert på økning i antall små barn Natveitåsen Barnehage 15,8 13, Har nedbemannet høst Se ellers kommentar under barnehagefaglige tiltak Birkeland barnehage 10 7, Har nedbemannet høst Se ellers kommentar under barnehagefaglige tiltak. Må ha nye lokaler i løpet av perioden 2550 Birkenes Læringssenter 10,2 8, Reduksjon i antall årsverk på grunn av flytting av mottaksklasse til Birkeland skole og Valstrand skole gir økning på disse skolene. Kutter i tillegg 10% administrasjon beregnet i prosjekt balanse som innsparing fra Krevende å legge et realistisk budsjett i forhold til stadige endringer, og dermed svingninger i inntekt. Birkeland skole undervisning 53,5 52, Birkeland skole øker til ca. 500 elever fra høst Fått tilført 0,6 årsverk i forbindelse med mottaksklasse. Tidlig innsats og øremerkede tilskudd til økt lærertetthet gjør at tolærersystemet videreføres i de aller fleste timene. Mange barn med anbefaling om spesialpedagogiske tiltak, også for barn som får dekket dette av hjemkommunen Birkeland skole - SFO 3,1 2, Valstrand skole - undervisning 23,7 25, Økt stillingshjemler i forbindelse med flytting av mottaksklasse og vedtak om spesialpedagogisk tiltak, betalt av hjemkommune. Engesland skole undervisning 14,6 14, Innsparing ved flere sammenslåtte timer. Usikkert grunnet behov for spesialpedagogiske tiltak Engesland skole - SFO 0,3 0, SFO har økt og har i høst 14 barn. Dette er maks antall barn pr voksen jf. kommunens vedtekter, Det begynner et relativt stort antall barn i 1.klasse høst 2017, og det medfører sannsynlig flere barn på SFO og behov for økning av bemanning. Herefoss skole undervisning 4,6 4, Har tatt innsparing ved å klare lukking av avvik innenfor eksisterende hjemler. Ikke rom for å ivareta eventuelle nye behov.

68 70 Ansvar Årsverk 2016 Årsverk 2017 Netto ramme 2016 Netto ramme Herefoss skole - SFO 0,3 0, Ingen barn høst 2016, men det begynner et relativt stort antall barn i 1.klasse høst Behov for 0,4 årsverk for å dekke åpningstiden.

69 71 Tjenesteområde Helse og velferd Fra passiviserende hjelp og omsorg til aktiv omsorg og mestring

70 72 HELSE OG VELFERD Antall årsverk: 105,6 (2016) 104,6 (2017) Budsjettbeløp i hele tusen (endr) 2016(Revidert juni) Sum personalkostnader Sum andre kostnader Sum inntekter Netto Tjenesteområdet Helse og velferd består av enhetene hjemmetjenester, sykehjem (inkl. kjøkken/vaskeri), boveiledertjeneste og NAV kommune. Helse og velferd har tatt ut strategien «Fra passiviserende hjelp og omsorg til aktiv omsorg og mestring». Meld. St. 29 ( ) Morgendagens omsorg satt rammene for fremtidens helsetjenester. Ansvar for egen helse og alderdom ble vektlagt og viktigheten av hverdagsrehabilitering, frivillighet og egenomsorg ble beskrevet. Birkenes kommune har tatt konsekvensen av dette og målet med tjenesteutviklingen er at tjenestebehov skal utsettes, og at flere tjenester skal gis i hjemmet. Tidlig innsats skal prege all tjenesteyting i kommunen. Drifts- og ressursanalyse av pleie- og omsorgssektoren (2016), som ble utført av Rune Devold AS, resulterte i noen anbefalinger knyttet til innsparings- og omstillingstiltak. Disse forslagene ble innarbeidet i Prosjekt balanse og bekrefter at retningen som allerede er tatt ut for helse- og velferdstjenestene, der en større andel av tjenester skal gis til hjemmeboende, er en riktig satsing. Under utarbeidelsen av årsbudsjett for 2017, og økonomiplan for , har det vært oppmerksomhet om hva som skal til for i enda større grad etablere retningen på tjenestene. Innsparingskravene som ligger i «prosjekt balanse» og revidert økonomiplan er innarbeidet i budsjettet. For 2017 er sykehjemmets ramme ytterligere redusert med: Kr 0,8 mill. pga redusert kjøp av tjenester Kr 0,4 mill. reduksjon i årsverk (helårsvirkning fra reduksjon på 2,2 årsverk i 2016) Kr 0,08 mill. pga reduksjon i vikarbruk Reduksjon på kr 0,7 mill. fra 2016 videreføres I helse og velferd handler det om å utsette langvarige og omfattende tjenestebehov. Det er fokus på mestring og selvstendighet ved at enkeltpersoner i størst mulig grad bruker egne ressurser, lengst mulig. Kommunen utvikler tiltak og tjenester som understøtter strategien. Det er innført forebyggende hjemmebesøk til 78- åringene. Hjemmeboende kan nå kjøpe middag 5 dager i uka i kantina, det er utvidet dagaktivitetstilbud til personer med demenssykdom på «Bestestua». Etablering av dagtilbud til personer med demenssykdom er gitt midler til i Statsbudsjettet og det er signalisert at dette kan bli en lovpålagt tjeneste fra «Bestestua» er styrket med et halvt årsverk. Dette bygger opp under retningen på tjenestene. Det satses videre på Hverdagsrehabilitering og velferdsteknologiske løsninger vil få økt oppmerksomhet i I tillegg vil Aktivitetssenteret også videre ha en stor verdi for å forebygge behov for tjenester til eldre. Innsparingen for hjemmetjenesten på kr 0,9 mill. vedtatt i Prosjekt balanse i 2016 videreføres for Det er lagt inn innsparing på kr 0,08 mill. pga redusert vikarbruk. Det er vedtatt en ytterligere reduksjon i hjemmetjenesten i prosjekt balanse. I budsjett og økonomiplanen lå det inne en økning på området i 2017, men som nå inngår i besparelsen ved at den er fjernet. Økt satsing på aktivitetstilbud til ungdom på økonomisk sosialhjelp er også en del av arbeidet med tidlig innsats. I Statsbudsjettet er det beskrevet krav til aktivitetsplikt til sosialhjelpsmottakere under 30 år og tilført

71 73 midler i rammetilskuddet til dette. Vedtak i Prosjekt balanse der kr 0,2 mill. til økonomisk sosialhjelp ble redusert i 2016 blir videreført i Det er lagt inn en styrking på kr til kjøp av aktivitetsplasser til unge sosialhjelpsmottakere. Arbeid og aktivitet prioriteres. Det er ønskelig å finne en måte å organisere frivillighetsarbeidet på. Det er gitt midler i Statsbudsjettet til å etablere frivilligsentral og kommunen må vurdere hvordan frivillighetsarbeidet kan organiseres på en hensiktsmessig måte. Samarbeid med frivillige om ulike tiltak vil i fremtiden være et viktig supplement til de kommunale tjenestene. I Statsbudsjettet ligger det forslag om å avvikle diagnoselisten innen fysioterapi. Det betyr at personer med kroniske sykdommer ikke lenger vil få fri behandling. Det foreslås å redusere rammene til kommunene fordi kommunene kan få høyere inntekter gjennom egenbetaling fra brukerne. Utfordringen med dette kan f.eks. være at tjenestemottakere takker nei til hverdagsrehabilitering hvis de må betale for dette. Det kan utfordre den strategien som er valgt, der hverdagsrehabilitering er et avgjørende tiltak for å lykkes med å utsette tjenestebehov. Meld. St. 26 ( ) «Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet», beskriver at pasientene skal vektlegges, og settes i sentrum for utvikling og endring av helse- og omsorgstjenesten. Her er kommunen på rett vei bl.a. gjennom fokus på kvalitet i saksbehandlingen og arbeid med «Gode pasientforløp». Det skal vurderes om det skal opprettes tildelingstjeneste/bestillerkontor for å ivareta saksbehandlingen. En økt profesjonalisering av saksbehandlingen vil bidra til bedre planlegging av tjenester og økt involvering fra tjenestemottakerne. Dette arbeidet er allerede i gang. Birkenes kommune har blitt deltager i den nasjonale forbedringsarbeidet «Gode pasientforløp» som bl.a. er et verktøy for å sikre gode overganger for pasientene fra sykehus og ut i kommunen eller mellom de kommunale tjenestene. Gjennom Samhandlingsreformen har kommunen fått et nytt ansvarsområde fra som omfatter øyeblikkelig hjelp døgn innen området rus og psykisk helse. Dette løses i omsorgsbolig med heldøgns omsorg dersom det blir behov for et slikt tilbud. Dette gjelder øyeblikkelig hjelp i helse og omsorgstjenesten og vil ikke omfatte personer med alvorlig psykisk sykdom med rusproblematikk og store atferdsutfordringer. Det er gitt midler til dette tilbudet i Statsbudsjettet. Nye og omfattende tjenestebehov gir kommunen store utfordringer og innebærer en økonomisk risiko. Helselovgivningen gir alle som bor eller oppholder seg i Birkenes kommune rett på nødvendig helsehjelp. Tjenestene skal tilpasses den enkeltes behov, og inneha tilstrekkelig kvalitet. Kommunen må både utvide eksisterende tilbud og bygge opp nye tilbud. Dette er krevende både i forhold til egnede boliger, kompetanse og kapasitet. Det gir også økte utgifter. Spesielt behovet for avlastningsplasser for barn/unge med funksjonshemming er økende. Det er vanskelig å rekruttere familier til privat avlastning og det er ikke kapasitet til å utvide kommunens avlastningstilbud på Digerhaug. Det er en sårbar situasjon der en er avhengig av ledig plass i en kommune i nærheten eller å kjøpe plass i private tiltak. Dette er ressurskrevende og kommunen får ikke bygd egen kompetanse. Det er også krevende for familiene som må vente på å få et vedtak effektuert. Omfanget av tjenestebehov, egnede boliger og ansattes kompetanse er avgjørende for om oppgavene på sikt kan ivaretas i egen kommune. Slik situasjonen er i dag, er det nødvendig å kjøpe noen tjenester i andre kommuner når det gjelder avlastning, for å kunne innfri lovens krav på en forsvarlig måte. Konjunktursvingningene har medført at personer med nedsatt funksjon som har hatt tilrettelagt arbeidsplasser i større grad presses ut av arbeidsmarkedet. Det er de med størst reduksjon i arbeidsevnen, ofte utviklingshemmede, som blir stående uten tilbud i regi av NAV. Kommunen har ansvar for å finne arbeids- og aktivitetstilbud til disse. Det medfører også behov for mer differensierte tilbud enn kommunen har i dag. I budsjett for 2017 er det lagt inn netto i budsjettene til hjemmetjenesten og boveiledertjenesten samlet ca. kr 3 mill. til økte behov. Rundt kr 2 mill. av netto utgifter er avlastning. kr 1 mill. gjelder BPA, omsorgslønn, støttekontakt og dagaktivitetstilbud. Økte inntekter ressurskrevende tjenester utgjør ca. kr1,2 mill. Det er gjort en saldering på ca. kr 0,2 mill. er i enhetenes drift.

72 74 Økningen innen området er: Nye tjenestemottakere 3,0 mill. NAV ca 0,2 Kjøp av tjenester -0,8 Lønnskostnader sykehj. -0,5 Økning 1,9 I budsjett 1,7 Utfordringsbildet fremover er sammensatt. Spesialiserte oppgaver overføres fortsatt fra sykehus til kommunene. Det er en fare for at helsefremmende- og forebyggende arbeid nedprioriteres når det blir knappe ressurser og kommunen er nødt til å gi nødvendige helse- og omsorgstjenester til de som har behov for det. Samhandling på tvers av de kommunale tjenestene, interkommunalt samarbeid, samarbeid med tjenestemottakere, pårørende, frivillige, fastleger og med sykehuset kan bidra til å øke det kommunale handlingsrommet. MÅL: Helse og velferdstjenesten bidrar til å styrke enkeltmenneskets evne til å mestre eget liv Kommunens helse- og velferdstjeneste gir tjenester på rett sted til rett tid Tjenesteområdet ønsker fortsatt å bruke hverdagsrehabiliteringstanken for å fremme mestring og selvstendighet: o Fra sen innsats til tidlig intervensjon o Fra behandling til tidlig oppsporing o Fra pleie til forebygging o Fra informasjon til motivasjon og brukerstyring o Fra passivisering til aktivisering o Fra hjemmehjelp til hjemmetrening Velferdsteknologiske løsninger, spesielt innen trygghets- og varslingsteknologi, vil komme sterkere og også bidra til å fremme mestring og selvstendighet. NAV kommune har som mål å få brukere fra passivitet til arbeid og aktivitet. Også Boveiledertjenesten har som mål at tjenestemottakerne som faller ut av det tilrettelagte arbeidslivet skal få tilbud om arbeid og aktivitet Handlingsplan I handlingsplanen fremkommer forslag til effektiviserings- og omstillingstiltak som kan bidra til å styrke strategien om å fremme mestring og selvstendighet, med mål om å sikre et fremtidsrettet helsetilbud til våre innbyggere.

73 75 Handlingsplan Utfordring Tiltak Merknad Tidsintervall for gjennomføring Nytt kvalitetssystem Fullt ut å gjennomføre drift av avdelingene på sykehjemmet med redusert pleiefaktor Tidsbruk på vikarinnleie Utsette behov for helse- og omsorgstjenester ved å ta i bruk aktuell teknologi Implementere forbedringsarbeidet «Gode pasientforløp» Teknologiske arbeidsverktøy for hjemmetjenesten Fremme mestring og selvstendighet Implementere system i alle avdelinger, med god opplæring i forkant, slik at alle er kjent med, og bruker systemet Innarbeide den nye turnusen og ny lederstruktur med to gruppeledere Innarbeide Wisma ressursstyring Bruk av velferdsteknologiske løsninger - spesielt trygghets- og varslingsteknologi Sjekklister, rutiner for samarbeid mellom sykehus og kommune, med fastlegene, internt i kommunen, Involvering av tjenestemottakere og pårørende Nettbrett/telefon med journalsystem og arbeidslister, som inkl. nytt nøkkelsystem Forebyggende hjemmebesøk Hverdagsrehabilitering Bruk av korttidsplasser i tråd med strategi Utvide aktivitetstilbud til personer med demenssykdom (Bestestua) Velferdsteknologiske løsninger Arbeid og aktivitet Innført i hjemmetjenesten og sykehjemmet. Boveiledertjenesten er i oppstartfasen Iverksatt Kjøpes inn på slutten av 2016 Identifisere behov tidlig. Være aktive i forhold til å presentere alternative løsninger, og erstatte tradisjonelle besøk med alternative løsninger. Overføring av ressurser fra personell til utstyr. Vurdere grad av deltagelse i interkommunalt samarbeid om responstjeneste. Fokus på gevinstrealisering Sikre forutsigbare og trygge overganger. God planlegging av tjenestene og treffe med riktige tjenester til riktig tid Effektivisering av tjenesteproduksjonen og kvalitetssikring Tidlig innsats Tilrettelegging for tjenester i hjemmet Aktiv omsorg 2017 første halvdel 2017 første halvår Samarbeid om responssenter. Oppstart med sensorløsninger (eks. døralarmer, sengematter), og videre utvidelse av andre tiltak gjennom perioden)

74 76 Utfordring Tiltak Merknad Tidsintervall for gjennomføring Sette gode tiltak i system Birkenes sykehjem Sette frivillig arbeid i system Generelt behov for økt kompetanse Utnytte eksisterende boligmasse og få på plass egnede boliger som dekker fremtidige behov Effektivisere middagsombringing Etablere avlastningsplasser for barn og unge med funksjonshemminger Birkenes sykehjem vil jobbe for å bli sertifisert som livsgledesykehjem Gjenåpne frivilligkontor eller etablere annen ordning for frivillighet Målrettet kompetanseutvikling, tette kompetansegapet Forprosjekt Prosjekt boligmasse med utarbeidelse av boligstrategi Fjerne ledd i produksjonskjeden ved å innføre webbasert system AIVO Finne egnede lokaler Omdisponere midler til kjøp av tjenester, til å ansette eget personell Økt livsglede er i seg selv tidlig innsats, og forebyggende aktivitet også i sykehjem. Kvalitet. Mål om sertifisering i Arbeide med hvordan det frivillige arbeidet skal organiseres og utvikles Samlet kompetansemidler på fellesområdet Ha oversikt over midler som lyses ut hos Fylkesmannen. Følge opp Ivenes-prosjektet. Følge opp de områdene der det fremkommer behov for kompetanseheving Kompetanseplan for tjenesteområdet revideres årlig i februar Fremtidig boligstrategi Kjøkkentjenesten kan fakturere selv og hjemmetjenesten trenger ikke lenger utføre denne oppgaven Kjøper i dag tilbud i Lillesand og er i behov av å kjøpe ytterligere et tilbud fra annen kommune 2017, første halvår 2017 Ansvar Årsverk 2016 Årsverk 2017 Netto ramme 2016 Netto ramme Omsorg - Fellestiltak 1,8 1, I tillegg til lønnskostnader, føres tilskudd til lag og foreninger og tjenesteområdets opplæringsmidler her. Fagutvikler helse legges inn med 80 % stilling, som det er hjemmel for Diagnose/behandling/legevakt ØHD ivaretas gjennom samarbeid med Lillesand og Kristiansand kommuner, med sistnevnte som vertskommune. Dette finansieres gjennom rammetilskuddet til kommunen. Det er ønskelig at disse plassene blir benyttet i større grad, i tråd med den andelen Birkenes kommune har til rådighet. Nytt for 2017 er at øyeblikkelig hjelp døgntilbud også gjelder innen psykisk helse og rus. Denne forpliktelsen vil ivaretas i heldøgns omsorgsbolig i kommunen. Det er ny legeavtale for I økonomiplanen legges inn sum til disse tiltakene i tråd med avtaler Legetjenester offentlig 1,15 1,

75 77 Ansvar Årsverk 2016 Årsverk 2017 Netto ramme 2016 Netto ramme 2017 Her føres utgifter og inntekter gjeldende turnuslegeordningen, lønnskostnader helsestasjonslege og driftstilskudd til fastlegene. Innlagt sum er i tråd med lønnsnivå og avtaler Hjemmesykepleie 16,24 15, Hjemmesykepleien har overflyttet 0,21 hjemler til personlig assistent. Fokus på kvalitet i all saksbehandling og tjenestemottakers målsetting er viktig. Tidlig innsats og satsing på mestring og selvstendighet. Ønsket praksis i tjenesten har stor oppmerksomhet Trygdeboliger Inntekten holdes omtrent på samme nivå som fjoråret basert på årets resultat Hjemmehjelp 3,98 3, Reduksjon i hjemler i forbindelse med prosjekt balanse. Inntektene er redusert fordi tildelingskriteriene for å få tjenester har blitt strengere. Hverdagsrehabilitering brukes som alternativt tiltak Personlig assistent 6,22 7, BPA er en alternativ organisering av praktisk og personlig hjelp for sterkt funksjonshemmede personer som har behov for bistand i dagliglivet, både i og utenfor hjemmet. Etterspørsel og behov for denne type tjenester varier gjennom året. Årsak til økning er nye behov i 2017 på netto kr knyttet til BPA. Det må videreføres Hjelpemiddeltekniker Drift videreføres. Fokus på velferdsteknologiske løsninger i Annen hjelp Støtte til pensjonisttreff, pensjonistlag m. m, og innkjøp av emballasje til matombringing, og tilhørende salgsinntekter føres her. Sum lagt inn i tråd med årets resultat Sykehjem 39,1 36, Sykehjemmet har redusert med 2,2 hjemler i prosjekt balanse og rammen er redusert. Antall plasser i sykehjem er redusert til 32, langtids- og korttidsplasser. Reduksjon i kjøp av plasser. Kompetanseheving for å håndtere større utfordringer. Gruppesykepleiefunksjonen er gjeninnført og ledelsen av sykehjemmet er med det styrket med 0,6 årsverk. Reduksjon av oppholdsbetaling opprettholdes. Ny turnus med tilpasset bemanning iverksatt sept Kantinedrift Hjemmeboende eldre kan kjøpe middag i kantina 5 dager i uka, og alle ansatte har mulighet til å bruke kantina i forkant av dette. Resultatet holdes på samme nivå Kjøkken 2,75 2, Det legges inn en liten økning i kostnadsnivå på kjøkkenet pga. at gammelt utstyr må skiftes ut Vaskeri Det er lagt inn midler på bakgrunn av årets resultat. Det lå for lite lønnsmidler i 2016 samt for lite til innkjøp vaskemidler. Boveiledertjenesten Fellesområde 1,4 1, Her føres lønnsutgifter til enhetsleder og saksbehandler. I tillegg er det lagt inn kostnader og inntekter i forbindelse med nye behov på netto kr. Dette må videreføres i Birke Dagsenter 1,67 1, Dagsenteret gir tilbud til voksne med utviklingshemming. Antall brukere er økende særlig fordi arbeidsmarkedstilbud (BiVa) øker terskelen for tilrettelagt arbeidsplass når det gjelder funksjonsnivå. Kostnadsnivået heves noe og det er lagt inn en liten økning i hjemler overflyttet fra Smedens Kjerr. Smedens Kjerr, service og 3720 ambulerende 5,77 5, Boveiledningen i Smedens Kjerr har 4 boenheter. En står midlertidig ledig og gjorde det også Turnusen for avdelingen var midlertidig redusert i forhold til dette i 2016 og dette videreføres i Det var lagt inn for lite i 2016 til kvelds- og nattillegg og helge- og helligdagstillegg. Dette er justert for Noe av driften ses i sammenheng med Serviceleilighet. Det er en mindre nedjustering av årsverkshjemler, flyttet til Birke Dagsenter. Serviceleiligheter for psyk utv.h. 2,3 2, Serviceleiligheter for utviklingshemmede har en boenhet. Driften videreføres. Det var lagt inn for mye på kvelds- og nattillegg og helg- og helligdagstillegg. Dette er nedjustert for Noe av driften ses i sammenheng med Smedens Kjerr Digerhaug 11,

76 78 Ansvar Årsverk 2016 Årsverk 2017 Netto ramme 2016 Netto ramme 2017 Digerhaug har 8 boenheter og 1 avlastningsenhet. Dagens tjenestebehov i boligene og i avlastningsenheten ses i sammenheng og ressursene kan ses som en helhet. Det gir en god utnyttelse av personalressursene. Det vil fra høsten av bli økt behov for dagtilbud og avlastning tilsvarende 2 årsverk. Dette utløser også noe inntekt pga ressurskrevende tjenester. Økonomisk må dette ses i sammenheng med Støttekontakt/avlastning Støttekontakt/avlastning 0,5 0, På dette ansvaret er ført ressurskrevende tjenester/avlastning som gir refusjon. Refusjonen, som omfatter flere type tjenester, er i sin helhet ført som inntekt på Ressurssenteret. Det har fremkommet økte behov på 1,3 mill. Dette må videreføres i Fysio- og ergoterapi 2,9 2, Drift videreføres på samme nivå. Fokus på hverdagsrehabilitering Aktivitetssenteret 1,4 1, Målgruppen for aktivitetssenteret er hjemmeboende eldre, beboere i sykehjem og kommunens utleieboliger. Det å kunne komme til aktivitetssenteret bidrar i stor grad til å forebygge ensomhet, hindre redusert aktivitetsnivå, og dermed forebygge behov for tjenester på et høyere nivå i omsorgstrappa. «Bestestua» - dagtilbud til mennesker med demenssykdom, har fått styrket bemanning med 0,5 årsverk. Det er overflytting av hjemler fra personlig assistanse og omdisponering av midler til inn på tunet. Denne satsingen er i tråd med fokus på tidlig innsats. Tjenesten vil antagelig bli lovpålagt fra Helsedirektoratet har lyst ut midler til dette formålet og kommunen har søkt om tilskudd til aktivitetsplasser til personer med demenssykdom Sosialkontor - Fellestiltak 4,55 4, NAV kommune opplever betydelig press med til dels økende antall brukere både innen økonomisk sosialhjelp, kvalifiseringsstønad, økonomisk rådgivning og edruskapsvern. Driften videreføres på samme nivå i Økonomisk sosialhjelp 0,5 0, Her føres utgifter til økonomisk sosialhjelp og kvalifiseringsstønad. Det er press på utgifter til økonomisk sosialhjelp. Dette skyldes et økt antall brukere med sammensatte behov for oppfølging. Det er lagt inn økning i kostnader med tanke på kjøp av aktivitetsplasser til ungdom. Fokus på tidlig innsats og ungdom i arbeid og utdanning er prioritert Edruskapsvern Utgifter til edruskapsvern er alltid vanskelig å budsjettere. Utgangspunktet er at kommunen benytter det behandlingstilbudet som finnes innenfor helseforetakene så langt dette er mulig. De kommunale utgiftene blir pliktmessige utgifter som kommer i tillegg til de statlige tiltakene Andre sosiale formål Den største utgiften her er betaling til arbeidsmarkedsbedriftene BiVa AS og Avigo. I tillegg kommer spesialtransport (Birkeland busser AS). Det er ønsket politikk fra kommunen at våre funksjonshemmede brukere skal ha gode tilbud gjennom opplegget med varig tilrettelagt arbeid. Det er likevel reduksjon i antall brukere med et slikt tilbud pga økt krav til funksjon i arbeidslivet. Derfor er kostnaden til transport noe redusert for 2017.

77 79 Servicesenteret Styrket gjennomføringsevne i hele organisasjonen Tilgjengelig fra dag til døgn

78 80 SERVICESENTERET Antall årsverk 14,6 (2016) 15,0 (2017) Budsjettbeløp i hele tusen (endr.) 2016 (Revidert juni) Sum personalkostnader Sum andre kostnader Sum inntekter Netto Servicesenteret har ansvar for stab og støttefunksjoner, og ivaretar publikumstjenesten, politisk sekretariatsfunksjon, virksomhetsstyring. Fagområder: Beredskap Dokumentsenter (arkiv) IT Kommunikasjon o Servicetorvet o Politisk sekretariat o Informasjon/eKommune (elektronisk kommune) Kvalitet og HMS Personal Personvernombud Økonomi I tillegg til overnevnte fagområdet som blir ivaretatt med egne ressurser, har servicesenteret ansvar for å følge opp følgende interkommunale samarbeid: Kemneren i Kristiansandregionen (skatteinnkreving) KR-IKT (IT drift og support) Struktur1 (lønn, regnskap, inn- og utgående fakturaer, oppfølging utestående fordringer) Innkjøpstjenesten i Kristiansand (rammeavtaler Knutepunkt Sørlandet) Mål: Servicesenteret er en dyktig premissgiver og tilrettelegger for riktig kvalitet og effektiv drift.

79 81 Hovedgrep for Servicesenteret i 2017, og i planperioden, blir tredelt: Følge opp løpende drift og investeringsprosjekter Gjennomføre og få til en forankring og praksisendring i hele organisasjonen basert på det som er utarbeidet av strategier, plan- og og styringsdokumenter Videreføre, eller igangsette, tiltak i henhold til Servicesenterets handlingsplan som er beskrevet i tabellen lenger bak. Lykkes vi med hovedgrepene, vil dette være med på å styrke gjennomføringsevnen i hele organisasjonen, samt legge til rette for smarte løsninger og beste praksis i forhold til tjenesteleveransene. Hard prioritering av oppgaver, og omfang på disse i forhold til økonomiske rammer, blir avgjørende for at vi skal lykkes med gjennomføring av hovedgrepene. Kommunen har i løpet av de to siste årene revidert og/eller ferdigstilt flere viktige styrings/plandokumenter. Disse legger grunnlaget for den videre utviklingen av organisasasjonen. Dokumentene er forankret og vedtatt politisk. Virksomhetsstyring Å gi gode tjenester til innbyggerne og næringslivet er kommunens viktigste oppgave. Oppgaven skal løses innenfor et sett av lover, regler og interne krav. Samtidig skal vi gjennomføre andre oppgaver for å utvikle og endre oss. For at vi skal få til dette må vi ha styring og kontroll med hva vi gjør, og hvordan vi disponenerer våre samlede ressurser. Hensikten med et overeordnet årshjul for virksomhetsstyring er å beskrive og tydeliggjøre kravene til intern styring og kontroll. Verktøyet skal være en støtte til alle som har ansvar for intern styring og kontroll på alle ledelsesnivåer i kommunen. Årshjul for virksomhetstyring er planlagt satt i drift , og vil inngå som en del av kvalitetssystemet. Kvalitet og HMS Birkenes kommune avslutter i november 2016 et kvalitetsprosjekt hvor alle tjenesteområdene har vært involvert. I 2017 går dette arbeidet over i drift med en egen plan for implementering for avdelinger/enheter som ikke har vært omfattet av prosjektet. Vi har fått et helthetlig elektronisk kvalitetssystem som tilfredstiller internasjonale kvalitetsstandarder, og dette vil inneholde tjenesteområdenes oppdaterte rutiner og system for avviksbehandling. Risikovurderinger og interne revisjoner, sammen med et bedre verktøy for å melde avvik og skader/nestenulykker, vil hjelpe oss til å forbedre og effektivisere egen praksis på en systematisk og målrettet måte. LEAN er en arbeidsmetode og en ledelsesfilosofi der man kontinuerlig jakter på forbedringer. Birkenes kommune har to sertifiserte LEAN veiledere som bidrar aktivt med forbedringsarbeid på alle tjenesteområdene. Forbedringsarbeid og arbeid med kvalitetssystemet henger tett sammen. Forbedringshjulet viser hvordan vi ønsker å sikre at endringer blir forbedringer.

80 82 Organisasjonsutvikling Organisasjonsstrategien for Birkenes kommune ble vedtatt i kommunestyre i desember Den uttrykker tre satsingsområder; rekruttere og beholde, kompetanseutvikling og lederskap. I 2016 er det gjennomført en tillitsundersøkelsen. Den måler medarbeidernes opplevelse av kultur, arbeidsmiljø og ledelse. Styrker og forbedringsområder ble identifisert. Arbeidsmiljøgruppene har i samarbeid med de andre på arbeidsplassen laget handlingsplan for videre arbeid. Det er i tillegg startet arbeid for felles forbedring for områder som er gjennomgående i organisasjonen. Dette vil bli fulgt opp i planperioden. Alle arbeidsplasser er tilknyttet en arbeidsmiljøgruppe. Digitalisering Digtialisering er et satsningsområde i hele organisasjonen. Det jobbes med å utarbeide en strategi som viser hvilken retning vi ønsker, og hvilke tjenester vi i fremtiden mener ligger til rette for å digitalisere. I tillegg utarbeides det en handlingsplan med tiltak knyttet til digitaliseringsstrategien. Her er Birkenes kommunes satsingsområder for digitalisering de neste fire år: Effektiv digitalisering Brukeren i sentrum IKT er en vesentlig innsatsfaktor for innovasjon og produktivitet Styrket digital kompetanse og deltakelse Godt personvern og god informasjonssikkerhet Målet er at digitale verktøy skal bidra til bedre tjenester, høyere produktivitet og mer effektiv ressursbruk. Dokumenthåndtering Dokumentsenteret har påbegynt en arbeidsprosess med fokus på effektivisering av daglige oppgaver i et LEAN-perspektiv. Det er også igangsatt et arbeid med bevisstgjøring rundt dokumenthåndtering og offentlighet i hele organisasjonen. I forbindelse med arkivplan og nytt kvalitetssystem, vil utarbeidelse av tydelige rutiner for Dokumentsenteret, saksbehandlere og ledere bli høyt prioritert. Målrettet arbeid med organisering, ansvarsfordeling og god kommunikasjon mellom Dokumentsenteret og dokumentskaperne vil bidra til velfungerende dokumenthåndtering. Ferdigstillelse av arkivplan er viktig og nødvendig for å lykkes med tiltak som beskrevet. Oppfølging av drift og økonomi Det er behov for å følge opp tjenesteområdene jevnlig. I en kommune er virksomheten i endring hele tiden fordi tjenestebehovene endrer seg. Det påvirker drift, personal og økonomi. Oppfølging gjøres per i dag skriftlig, men fungerer ikke tilfredsstillende når organisasjonen er i den endringen den er i. Det er derfor startet forsøk på alternativ rapportering i møter for at Rådmannen skal følge opp virksomhetene tettere. Kommentarer til servicesenterets budsjett for 2017 og for økonomiplanperioden frem til 2020 Servicesenteret budsjetterer med følgende netto rammer: - Budsjett 2017: kr 25,0 mill : kr 25,0 mill : kr 25,0 mill : kr 24,5 mill. Netto ramme i budsjettet for 2017, kr 25,0 mill., har en utøkning på kr 0,7mill. sammenlignet med revidert budsjettet for 2016 som ble vedtatt av kommunestyre i juni Prosjekt balanse, med tilhørende tiltak som gjelder servicesenteret, ble innarbeidet i revidert budsjett for 2016 med en budsjettmessig økonomisk effekt totalt på kr 0,3 mill. I budsjettet for 2017 er det innarbeidet tiltak fra 2016 med økonomisk helårsvirkning fra 2017, samt tiltak med planlagt økonomisk effekt fra 2017 på kr. 0,3

81 83 mill. Til sammen utgjør dette en budsjettert innsparing på kr. 0,6 mill. Kjøp av eksterne rådgivning, opplæring og kurs/fagmøter, samt innkjøp av IT-utstyr utgjør de største enkeltpostene. I budsjettet for 2017 er det også tatt høyde for kjente områder hvor det forventes utøkning sammenlignet med revidert budsjettramme for De vesentligste områdene er: - Kommunestyre, utvalg m.m kr 0,10 mill. - Valg kr 0,03 mill. - Kontrollutvalg kr 0,05 mill. - Driftstilskudd KR-IKT kr 0,22 mill. - Vedlikeholdsavtaler IT-systemer kr 0,15 mill. - Driftstilskudd Struktur1 kr 0,34 mill. - Ansatte under omplassering kr 0,60 mill. - Premiavvik pensjon kr 0,30 mill - Opplæring hovedvernombud kr 0,02 mill. Sum kr 1,81 mill. Som følge av overnevnte utøkninger, har servicesenteret i budsjettet for 2017 innarbeidet innparinger på totalt kr 0,6 mill. utover krav i prosjekt balanse. Den største enkeltposten er kjøp av ekstern rådgivning, kr. 0,3 mill. Ellers er det gjort kutt på mange enkeltposter som til sammen utgjør kr. 0,1 mill. Avsetning til sentral «pott» for lønnsjusteringer i 2017 viser tilsynelatende en økning på kr 2,3 mill. sammenlignet med siste versjon av revidert budsjett for Dette forklares med at budsjettet i 2016 er utfordelt på tjenesteområdene når resulatetet av lønnsforhandlingene har blitt kjent. Den budsjetterte lønnspotten for 2017 er beregnet å bli ca. kr. 0,8 mill. lavere enn opprinnelig budsjettert lønnspott i Servicesenteret budsjetterer med en utøkning på 0,4 årsverk fra budsjett 2016 til budsjett Dette er innenfor dokumentsenteret (0,2 årsverk). Dette har vært helt nødvendig som følge av økt aktivitet, behov for omstilling og for å kunne ivareta drifte innenfor lovmessige krav. Videre er det en utøkning innenfor frikjøp av tillitsvalgte (0,2 årsverk). Det siste er en avtale som har vært med Utdanningsforbundet i mange år, men i budsjettet for 2017 har vi valgt å synliggjøre dette «brutto». Utøkningene på totalt 0,4 årsverk følger det inntekter med i form av refusjoner. I planperioden forventer servicesenteret en nedjustering av årsverk i henhold til forutsetningene i prosjekt balanse. Dette gjøres i forbindelse med naturlig avgang. Budsjettert netto ramme 2017: Budsjett 2016 med endringer: Endring (måltall) Innsparing prosjekt balanse Diverse økninger 2017 Lønnspott (fiktiv) Innsparing ekstern rådgivning Diverse innsparing Økning kr 25,0 mill. kr 21,7mill. kr 3,4 mill. (kr. 0,3 mill.) kr. 1,8 mill. kr. 2,3 mill. (kr. 0,3 mill.) (kr. 0,1 mill.) kr. 3,4 mill. Mer spesifikke budsjettkommentarer til de enkelte ansvarsområdene fremkommer etter tabellen som viser handlingsplanen.

82 84 Handlingsplan Servicesenteret Aktuelle utfordringer er kort beskrevet i tabellen nedenfor. Tiltak som planlegges gjennomført for å løse utfordringene og videreutvikle organisasjonen er stikkordsmessig angitt. Handlingsplan Utfordring Tiltak Merknad Tidsintervall for gjennomføring Personal: Uklare roller og ansvar i organisasjonen. Definere roller og ansvar Tiltaket er påbegynt, og forventes avklart når ny organisering er vedtatt 2017 Uklare eller manglende stillingsbeskrivelser. Forskjellighet i tjenesteområdene Forankre og praktisere verdiene i hele organisasjonen Systematisk kompetanseutvikling Samordning av støttetjenester i kommunen Utvikle tillitsbasert kultur og ledelse Utarbeide og oppdatere stillingsbeskrivelser Revidere handlingsplan og gjennomføre tiltak knyttet til forankring og praktisering av verdiene Sikre driften av opplæringsprogram for nye ledere («startpakke») Kartlegge administrative oppgaver i tjenesteområdene og vurdere hvordan disse best kan samordnes med oppgaver i Servicesenteret Ansatte gjennomfører tillitsundersøkelse Resultatet sees opp mot kommunens ønskede praksis Identifisere og sette inn tiltak Tiltaket er påbegynt. Målet er å få utarbeidet stillingsbeskrivelser for alle roller/funksjoner Tiltaket er påbegynt Tiltaket er påbegynt Tiltaket er påbegynt Handlingsplaner på bakgrunn av tillitsundersøkelsen i 2016 gjennomføres fram mot neste undersøkelse i og 2020 Kvalitet: Organisasjonen mangler et helhetlig kvalitetssystem og kultur for kvalitetsarbeid Kartlegge hovedprosesser i alle avdelinger og utarbeide/kvalitetssikre rutiner som skal dokumenteres i vårt helhetlige kvalitetssystem (TQM) Prosjektet er igangsatt, og første versjon av kvalitetssystemet settes i drift i november Prosjektet avsluttes, men i planperioden vil det bli jobbet videre med utvikling og bruk av systemet i hele

83 85 Utfordring Tiltak Merknad Tidsintervall for gjennomføring organisasjonen Samme utfordring som ovenfor Innføring og opplæring i hendelsesbehandling (avvik og forbedring) i alle enheter/avdelinger Samme utfordring som ovenfor Følge opp at praksis samsvarer med dokumenterte prosesser og rutiner gjennom oppfølging av hendelsesbehandling og interne revisjoner Kommunikasjon: Tilgjengeliggjøring av tjenester for innbyggere, næringsliv og turister 24/7 Se utfordring ovenfor Umoderne nettside som mangler viktige funksjoner Mange ulike måter å kommunisere på, og vanskelig språk på bla. nettsiden og i saksbehandling Kvalitet og kompetanse i første linjetjenesten er ikke god nok Se utfordring over Utarbeide digitaliseringsstrategi og handlingsplan Digitalisering av kommunale tjenester settes i drift trinnvis Oppgradering av kommunens nettside med bedre funksjonalitet Klart Språk i all kommunikasjon og utarbeide språkprofil for Birkenes kommune Videreutvikle kompetanse og kvalitet i førstelinjetjenesten (merkantile og ekspedisjonspersonell) Strategidokument for Servicetorvet Tiltaket er påbegynt, og i henhold til prosjekt balanse Videreutvikling i forhold til det som allerede er av digitaliserte tjenester Tiltak er i henhold til prosjekt balanse Tiltak påbegynt Påbegynt. Tiltak i henhold til prosjekt balanse Tiltaket er påbegynt Dokumentsenteret: Gjeldene arkivplan er ufullstendig, samt mangler forankring administrativ og politisk. Utarbeide ny arkivplan på arkivplan.no Tiltaket er påbegynt. Det er lovpålagt å ha en arkivplan 2017 Det er risiko for at dokumenter kommer Utrede, og eventuelt gjennomføre, felles 2017

84 86 Utfordring Tiltak Merknad Tidsintervall for gjennomføring på avveie postmottak Svar Ut IKT: Serverparken er gammel. Sammenslåingsprosessens andre fase er felles datarom i Kristiansand. Nå er nye servere påkrevet. Fullstendig integrering i KR-IKT får ikke kommunene før alle kjører like programmer (applikasjoner) og logger inn på felles domene. Det er først da at stordriftsfordeler kan tas ut når bare én løsning for alle skal driftes. I dag driftes fire forskjellige løsninger Telefoni har beveget seg fra tråd til luft, og nå går retningen mot datamaskinen som sentral også for telefoni. Beredskap: Etablere felles datarom Tiltaket er påbegynt 2017 Samordning av domener og applikasjoner Kartlegge alternativer til fasttelefoniløsning (Vurdere fordeler og ulemper ved ulike telefonialternativer) Implementere eventuell ny tlf.løsning Mange kommuner har allerede tatt løsningen i bruk Holde planverket oppdatert Beredskap - revidering av planverket Beredskapsplanverket skal gjennomgås årlig og revideres hvert fjerde år Personvern: Mai 2018 gjelder nye regler for alle land i EU/EØS-området. Kravene blir sterkere, bøtene ved avvik blir høyere og responstiden blir Personvern - fulllstendig oversikt over behandlinger og behandlingsansvarlige samt databehandleravtaler 2017

85 87 Utfordring Tiltak Merknad Tidsintervall for gjennomføring kortere. Økonomi: Sikre at organisasjonen opererer i henhold til økonomireglementet Finansreglementet skal legges frem som egen sak for nytt kommunestyre Mangler systematisk oppfølging på ikke økonomiske måleparametere Mangler systematisk planlegging. Operere i henhold til gjeldene eierskapsmelding Innkjøpsstrategi er ikke forankret administrativt og politisk. Gjeldene innkjøpsprosedyre har mangler. Det er også et område som organisasjonen ikke har tilstrekkelig kompetanse og ressurser til å håndtere på en god nok måte Revidere økonomireglementet, få det godkjent politisk og gjøre det kjent i organisasjonen Revidere finansreglementet, få det godkjent politisk Kartlegge dagens praksis i enheter/avdelinger. Beskrive og sette i drift ny praksis Utarbeide årshjul for virksomhetsstyring for kommunen Revidere eieskapsmelding og forankre det administrativt og politisk Utarbeide innkjøpsstrategi og revidere gjeldene innkjøpsrutiner. Kartlegge dagens utøvelse av dette fagområde, og deretter utarbeide løsning på fremtidig ivaretakelse av fagområde Tiltaket er påbegynt, og forventes vedtatt innen Q Må utvikles i samarbeid med tjenesteområdene og servicesenteret Er jobbet intensivt med høsten Første versjon settes i drift fra Må vedtas politisk 2018 Andre KnpS kommuner har satt i drift e-handelssystem, men har ikke tatt ut potensialtet som ligger i en slik løsning

86 88 Ansvar Årsverk 2016 Årsverk 2017 Netto ramme 2016 Netto ramme Beredskap 0, Rollen som beredskapskoordinator ivaretas av servicesenteret. Det er nytt lovverk med klare føringer som tydeliggjør kommunens ansvar (Sivilbeskyttelsesloven). De to siste årene har kommunen hatt et godt samarbeid med Fylkesmannens beredskapsavdeling for å dyktiggjøre organisasjonen ift kravene loven stiller. I 2017 og fremover vil kommunen være i en fase hvor det blir viktig å vedlikeholde beredskapsarbeidet i form av ulike øvelser. Utøkning på 0,3 årsverk må sees i sammenheng med at årsverk innen 4314 IKT er tilsvarende redusert. Dette er også forklaringen på utøkning i netto ramme Kommunikasjon 1, Ansvaret dekker utgifter som gjelder teamleder for servicetorvet, politisk sekretær og kommunikasjon. I 2016 var dette årsverket opprinnelig budsjettert på ansvar 4310 Servicetorvet. Utøkning må sees i sammenheng med reduksjon i årsverk på ansvar 4310 servicetorvet. Kommunestyre, utvalg 4300 m.m. 1,6 1, På dette ansvaret er ordfører budsjettert med 1,0 årsverk og politisk sekretær med 0,6 årsverk. Budsjettrammen skal dekke godgjørelse til ordfører, varaordfører, kommunestyre, utvalg og politisk sekretariat Valg Nettorammen som er budsjettert i 2016 gjelder planlegging og gjennomføring av rådgivende folkeavstemming om kommunesammenslåing. I 2017 er det stortingsvalg, og det er budsjettert med midler til planlegging og gjennomføring av stortingsvalget i Birkenes kommune Kontrollutvalget I henhold til budsjettforslag mottatt fra Telemark kontrollutvalgssekreteriat IKS 4310 Servicetorvet 4,2 3, I tillegg til personalkostnader er det budsjettert med felles rekvisita, porto og serviceavtaler på kontormaskiner. Kapasitet og kompetanse på Servicetorvet vurderes løpende i forhold oppgaver og åpningstid. Reduksjon i årsverk fra budsjett 2016 til 2017 må sees i sammenheng med overføring av et årsverk til ansvar 4000 kommunikasjon IKT 1,0 0, Det er budsjettert med 0,7 årsverk. Dette årsverket har to roller; sikkerhets og IKT-rådgiver og personvernombud. Reduksjon på 0,3 årsverk må sees i sammenheng med overføring til ansvar. 0,6 årsverk ivaretar rollen som bestiller, prosjektleder og IKT-rådgiver i kommunen, og 0,1 årsverk ivaretar rollen som personvernombud. Noen kommentarer til enkelte av budsjettpostene: Leie av telelinjer, kr 0,4 mill. Denne budsjettposten vil øke fra 2016 til Dette skyldes at kommunen må ha en reserveoppkobling hvis det ene nettet/linjen går ned. Det er budsjettert med en økning på ca. kr 0,2 mill. sammenlignet med Innkjøp av IT-utstyr, kr 0,1 mill. Budsjettposten er på samme nivå som revidert budsjett Vedlikeholdsavtaler IT-systemer, kr 2,2 mill. Denne budsjettposten skal dekke lisensavgifter på applikasjoner/programvare som er i bruk i alle tjenesteområdene i hele kommunen. Det er ikke mulig å redusere denne budsjettposten i Det er derimot et langsiktig mål å gjennomgå og samordne dataprogrammene i de fem eierkommunene i KR-IKT. Der vil det være potensiale for gevinster. Driftstilskudd KR-IKT, kr 1,7 mill. Kommunenes andel av kostnader knyttet til KR-IKT samarbeidet er forutsatt dekket av budsjettert kostnadsramme på dette ansvarsområde.budsjettposten baserer seg på inngått driftsavtale mellom KR-IKT og Birkenes kommune, samt prismodell som regulerer kriteriene for hva som skal betales for tjenestene som KR-IKT leverer Dokumentsenter 1,6 1, Basert på oppgaver og volum som har blitt tilført Dokumentsenteret, spesielt etter at samarbeid med Lillesand på tekniske tjenester ble inngått fra , er det behov for å øke ressursene på dette ansvaret. Dette er det ikke tatt høyde for i budsjetterte årsverk på 1,6 i I budsjettet for 2017 er årsverkene utøkt med 0,2 som følge av det som er kommentert. Dette dekkes inn i form av refusjoner fra Lillesand kommune. Større driftsutgifter som er knyttet til dette ansvaret gjelder deleierskapet i Aust-Agder museum og arkiv IKS som er budsjettert med totalt kr 0,5 mill. Budsjettposten dekker leie av hylleplass, tilskudd til drift og tilskudd til nedbetaling av byggelån (Kuben) Stab 3,0 3, Staben består av rådmann, økonomisjef og controller. I tillegg til personalkostnader for tre årsverk er det budsjettert med en felles pott som skal dekke kompetanseutvikling for medarbeidere i Servicesenteret Fellestiltak Lønnsoppgjør kr 4,6 mill Budsjettposten er beregnet, og skal dekke kostnadene med neste års lønnsoppgjør. Dette er en fellespott som fordeles til tjenesteområdene gjennom året når resultat av lønnsforhandlinger er kjent. I 2016 var denne budsjettert med kr 5,4 mill. Dette viste seg å være ca kr 1,5 mill. for mye. I netto ramme budsjett 2016 er store deler av lønnspotten fordelt til tjenesteområdene. Dette forklarer

87 89 Årsverk Årsverk Netto ramme Netto ramme Ansvar avviket mellom nettoramme regulert budsjett 2016 og budsjett Premieavvik, kr +4,4 mill. Det er budsjettert med et premieavvik med positiv resultateffekt på kr 4,4 mill. basert på budsjettforslag fra KLP og SPK. Dette er samme nivå som budsjettert i Kontigenter, kr 0,7 mill. Budsjettposten dekker medlemskap i KS og andre felles samarbeidskonstelasjoner som kommunen har. Konsulenttjenester, kr 0,2 mill. Budsjettposten gjelder kjøp av finans- og gjeldsforvaltningstjenester Kjøp fra kommuner, kr 0,7 mill. Kemnertjenester fra Kristiansand kommune er budsjettert med kr. 0,49 mill. Arbeidsgiverkontroll fra Arendal revisjonsdistrikt er budsjettert med kr 0,16 mill. Samarbeidskostn. Knutepunkt Sørlandet, kr 0,25 mill. Budsjettposten er på nivå med budsjett Kjøp fra eget IKS, kr 0,4 mill. Gjelder kjøp av revisjonstjenester. Budsjettbeløpet er i henhold til oversendt forslag fra Telemark og Agder kontrollutvalgssekretæriat. Kjøp fra egne særbedrifter, kr 2,7 mill. Budsjettposten skal dekke kjøp av tjenester fra Struktur1 (lønn-,regnskap- og faktureringstjenester) i henhold til samarbeidsavtale og inngått ServiceLeveranseAvtale (SLA). Tilskuddets størrelse er basert budsjett 2017 for Struktur1, og ble styrebehandlet 4. oktober Sammenlignet med budsjett 2016 er det en økning på kr 0,3 mill. Dette skal dekke forventet lønnsjustering i 2017 og behov for å rekruttere en daglig leder. Struktur1 vil forventer en «pukkelkostnad» i 2017, men vil reduseres i planperioden med naturlig avgang. Spesialtiltak/ekstern bistand, kr 0,5 mill. Spesialtiltak skal dekke kostnader til videre utvikling av kvalitetssystem, samt eventuelle behov for midlertidige merkantile ressurser. Budsjettposten skal også dekke ekstern bistand til overordnede prosjekter/utredninger Personaltiltak 1,0 1, På dette ansvaret er det budsjettert med 1 fast årsverk (personalsjef). I tillegg er det budsjettert med utgifter til felles kompetanseheving (kr 0,1 mill.) for prioriterte grupper i organisasjonen. Inkl. i dette ligger bla. programmet med RVTS med kr. 50. Det er budsjettert med kr 0,8 mill. som skal dekke utgifter til ansatte som er under omplassering Hovedtillitsvalgt 1,0 1, Midler til frikjøp av hovedtillitsvalgte fra Fagforbundet, Utdanningsforbundet og Norsk Sykepleieforbund. Hovedavtalens regler ligger til grunn. Det er en utøkning på 0,24 årsverk, men som refunderes av Utdanningsforbundet. Det har vært en tilsvarende avtale i 2016, men har ikke blitt synliggjort budsjettmessig. Dette forklarer endringen fra 2016 til Hovedvernombud 0,2 0, Frikjøp av hovedverneombud i 20% stilling. Dette er et minimumsnivå Kvalitet 1,0 1, Ansvaret ivaretar fagområdene kvalitet og HMS. Det er budsjettert med et fast årsverk

88 90 KIRKEN OG ANDRE TROSSAMFUNN Budsjettbeløp i hele tusen (endr.) 2016(Revidert) Sum andre kostnader Netto Kirken utarbeider detaljert driftsbudsjett og investeringsbudsjett som behandles i kirkelig fellesråd før oversendelse som forslag til administrasjonen i kommunen. Nødvendige avklaringer og korrigeringer gjøres før administrasjonen innarbeider størrelsen på tilskuddet som en del av totalbudsjettet til Birkenes kommune. Dette er budsjettert med en videreføring av dagens drift, men hvor lønnsoppgjør og kjente utgifter er økt basert på faktiske behov i driften. Kirken fikk i oppdrag å redusere kostnadene i budsjettet i budsjettprosessen på lik linje med de andre tjenestene. Reduksjon på kr ,-. Reduksjonen er på postene ekstrahjelp gravlegat og vikar. Budsjettert tilskudd i 2017 er fordelt med tilskudd til drift av kirken kr 4,1 mill, mens tilskudd til andre trossamfunn utgjør kr 0,4 av budsjettet.

89 91 VEDLEGG: GENERELLE PLANFORUTSETNINGER BEFOLKNINGSUTVIKLINGEN Fra SSB: Sammen med statlige føringer i kommuneproposisjonen og statsbudsjettet er befolkningsutviklingen i Birkenes kommune viktige forutsetninger for økonomiplanen Med befolkningsutvikling menes endringer både i totalt innbyggertall og fordelingen på aldersgrupper. Fra til økte befolkningen med 1,5 % fra 5106 til 5183, altså med 77 personer. Det er gruppen 0-1 år som øker mest, hele 6,1 %, etterfulgt av aldersgruppen år med 4,1 %. Den eldre delen av befolkningen øker imidlertid ikke totalt sett ettersom befolkningen i gruppen over 80 år reduseres med 15 %. Det er altså i den yngre delen av befolkningen Birkenes har sin økning. 2014K2 2015K2 2016K2 Fødselsoverskott Netto innvandring Nettoinnflytting Folkevekst Folketallet ved utgangen av kvartalet

90 92 Vi har lavere befolkningstilvekst første halvår i år i fht Vi ser videre at det er noe lavere fødselsoverskudd i første halvår 2016 enn i Det er også betraktelig mer tilflytting i 2015 enn i Mens det er høyere innvandring i 2016 enn i Alt i alt er det innvandringen som står for den største befolkningsveksten i kommunen. Befolkningsframskrivinger i Birkenes kommune: M M L H M L H M L H M L H 0 år år år år år år år år år år eller eldre Totalt Kilde: SSB, med utgangspunkt i basisår 2016 M:Middels vekst L:Lav vekst H:Høy vekst Befolkningsframskrivingen utarbeidet av SSB viser en sterk vekst i kommunen framover. Fram til 2020 forventes en vekst på 10 % ved middels vekst. Størst er veksten i alderen år på hele 20,8 %. Det har sammenheng med de store barnekullene i barneskolen nå. Videre er det aldersgruppen år som har en sterk vekst på 15,5 %. Fulgt av forventet antall nyfødte med en vekst på 14,7 % og eldre over 80 år på 13,1 %. I forhold til tjenestebehovet er det økning på barn i barnehage på 9,3 % fram til 2020, barn i skolealder 13,6%, mens de eldste vil øke med 8,4 % fram til Fram til 2025 ser bildet imidlertid annerledes ut, økningen gjeldende barn i barnehager har prognose på en økning på 21,5 %, mens barn i skolealder har en prognose på 20,3 %. Eldre over 80 år forventes imidlertid å øke med hele 57,4 %. Alt sammen i fht middels vekst etter SSBs anslag.

91 93 Kolonnen utgiftsbehovet Birkenes viser faktisk utgiftsbehov for kommunen innen de ulike grupperingene. Indeksen for landet totalt er tilsvarende 1,0. Birkenes reduserer utgiftsutjevningen fra 2016 til 2017 noe, men framstår fortsatt som en relativt sett vesentlig tyngre kommune å drive. 1,05 %-poeng ned, fra en samlet utgiftsbehovsindeks på 1,08781 til 1,07736 for Redusert utgiftsutjevnende tilskudd på rundt 1,5 mill. kr fra 2016 til 2017.

92 94 Det er kriteriene for barn som gir de største utslagene på tilskudd. Den største nedgangen i tilskuddet finner vi i Basistilskuddet med kr 2,2 mill. Kriteriene for tilskudd er endret fra 2016 til UTVIKLING I KOSTRA-RAPPORTERINGEN RESSURSBRUKEN I KOMMUNEN KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Informasjonen om kommunale tjenester og bruk av ressurser på ulike tjenesteområder blir registrert og sammenstilt for å gi relevant informasjon til beslutningstakere både nasjonalt og lokalt. Basert på antall innbyggere, bundne kostnader og frie inntekter kan en sammenligne med andre kommuner i samme økonomiske situasjon. Birkenes kommune er også i år plassert i kommunegruppe 02. Det er 62 kommuner på ca. lik størrelse som sammenlignes. De som ligger nærmest oss er Froland, Gjerstad og Lindesnes. Tall publisert i KOSTRA pr viser et netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter for kommunesektoren samlet på 0,4 prosent. En økonomisk balanse på driftssiden går ved ca. 1,7 prosent. Dersom netto driftsresultat ligger under 1,7 prosent betyr dette at verdiene i sektoren forringes. Årsakene til dette er at avdragene på lån ligger inne i kommuneregnskapene, og ikke avskrivningene som i private regnskaper. Dette innebærer at et 1,7 prosent netto driftsresultat tilsvarer et nullresultat i privat virksomhet.

93 95 Finansielle nøkkeltall etter KOSTRA-oppstillingen (basert på offisielt regnskap 2014) 0928 Birkenes 0928 Birkenes 2 EKG02 Kostragruppe 02 EKA09 Aust- Agder EAKUO Landet uten Oslo EAK Landet EKG02 Kostragruppe 023 EKA09 Aust- Agder4 EAKUO Landet uten Oslo Finansielle nøkkeltall Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern -2,7 0,4 1,4 1,6 2,5 2,3 1,4 1,6 2,5 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern -0,2 1,8 2 2,7 2, ,7 2,9 Frie inntekter i kroner per innbygger, konsern Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 225,7 222, ,4 217,7 215, ,4 217,7 Arbeidskapital ex. premieavvik i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 18,7 16,3 14, ,8 16,8 14, ,8 Netto lånegjeld i kroner per innbygger, konsern Prioritering Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager, konsern Netto driftsutgifter grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), per innbygger, konsern

94 Birkenes 0928 Birkenes 2 EKG02 Kostragruppe 02 EKA09 Aust- Agder EAKUO Landet uten Oslo EAK Landet EKG02 Kostragruppe 023 EKA09 Aust- Agder4 EAKUO Landet uten Oslo5 Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetje nesten, konsern Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten, konsern Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger år, konsern Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenest en, konsern Netto driftsutgifter, administrasjon og styring, i kr. pr. innb., konsern Dekningsgrad Andel barn 1-5 år med barnehageplass 87,3 89,6 90, ,4 90, Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisnin g 11,9 10,5 8,9 9,2 7,9 7,9 8,9 9,2 7,9 Legeårsverk pr innbyggere, kommunehelsetje nesten 11,3 11,1 12,9 10,3 10,5 10,5 12,9 10,3 10,5

95 Birkenes 0928 Birkenes 2 EKG02 Kostragruppe 02 EKA09 Aust- Agder EAKUO Landet uten Oslo EAK Landet EKG02 Kostragruppe 023 EKA09 Aust- Agder4 EAKUO Landet uten Oslo5 Fysioterapiårsverk per innbyggere, kommunehelsetje nesten 9,7 9,4 10,5 8,8 9,1 9 10,5 8,8 9,1 Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjo ner , , , ,7 Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon 12 12,9 13, ,2 13,6 13, ,2 Andelen sosialhjelpsmottak ere i alderen år, av innbyggerne år 1,6 1, ,9 3, ,9 Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år 4,2 3,8 : 5,8 4,8 4,8 : 5,8 4,8 Sykkel-, gangveier/turstier mv. m/kom. driftsansvar per innb Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere Årsverk i brannog ulykkesvern pr innbyggere 0,59 0,59.. 0,59 0,71 0,7.. 0,59 0,71 Produktivitet/enhe tskostnader

96 Birkenes 0928 Birkenes 2 EKG02 Kostragruppe 02 EKA09 Aust- Agder EAKUO Landet uten Oslo EAK Landet EKG02 Kostragruppe 023 EKA09 Aust- Agder4 EAKUO Landet uten Oslo5 Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage, konsern Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (202, 222, 223), per elev, konsern Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn 13,7 13,2 12,5 14,9 14,1 14,3 12,5 14,9 14,1 Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner), konsern Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass, konsern Årsgebyr for vannforsyning - ekskl. mva. (gjelder rapporteringsåret +1) Årsgebyr for avløpstjenesten - ekskl. mva. (gjelder rapporteringsåret +1) Årsgebyr for avfallstjenesten - ekskl. mva. (gjelder rapporteringsåret +1)

97 Birkenes 0928 Birkenes 2 EKG02 Kostragruppe 02 EKA09 Aust- Agder EAKUO Landet uten Oslo EAK Landet EKG02 Kostragruppe 023 EKA09 Aust- Agder4 EAKUO Landet uten Oslo5 Gjennomsnittlig saksbeh.tid for private forslag til detaljreg. Kalenderdager Gj.snittlig saksbehandlingsti d for opprettelse av grunneiendom. Kalenderdager Bto. dr.utg. i kr pr. km kommunal vei og gate, konsern Lovanvendelse Andel søknader om motorferdsel i utmark innvilget Andel innvilgede disp.søknader for nybygg i 100-mbeltet langs sjø. Prosent

98 100 ARBEIDS- OG NÆRINGSLIV I BIRKENES KOMMUNE Industri- transport- og håndverksnæringen. 3B Fibreglass Norway as er kommunens hjørnesteinsbedrift med over 200 ansatte. Det er også flere andre industribedrifter som er lokalisert til Birkelandsområdet; Uldalas, Scanflex as, Foss Fabrikker as, Tratec Koab as, Syncron Media as, Aanesland Fabrikker as og Biva as. Flere av bedriftene har allerede, eller er, i gang med å investere større beløp i rasjonalisering og produksjonsutvidelse. Sysselsettingen i industrien i Birkelandsområdet er på ca. 400 personer. Antall sysselsatte i industrien har vært stabil de siste årene. Arbeidsledighet i gjennomsnitt i perioden januar- september 2016 i Birkenes er 3,3 %. Tilsvarende er tallene for Aust-Agder 4,0 i snitt. Den økonomiske usikkerheten i vårt land og i Europa gjør imidlertid situasjonen usikker i tida som kommer også for industrien i vår kommune. Vår industri er svært avhengig av et sterkt innenlandsmarked hvor vår treindustri har sitt marked. Det er en betydelig transportnæring i kommunen både relatert til bygge- og anleggssektoren, til flis- og tømmertransport og til ordinær busstransport. Bygge - og håndverkervirksomheten har også et betydelig omfang, og sysselsettingen innenfor denne bransjen har vært stabil de siste årene. Handels og servicenæringen. Det er fire dagligvarebutikker i kommunen, flere håndverksbedrifter, kiosker, noen spesialforretninger, bilverksteder, bank - og regnskapsvirksomhet, overnattingsbedrifter, frisør og hudpleie, treningssenter, interiør- og klesbutikk, gartneri- og blomsterbutikk, apotek, restaurant, hotell m.fl. Det er en prioritert oppgave å styrke Birkeland sentrum som handels og kommunesenter for på den måten å demme opp for handelslekkasjen til Sørlandsparken og bysentrene i Grimstad, Lillesand og Kristiansand. Ny E -18 har medført økt konkurranse i forhold til de store handelssentrene. Det er kort vei både i tid og avstand til handelssentrene i Grimstad, Lillesand og i Kristiansandsområdet. Denne konkurransesituasjonen er en stor utfordring for de som driver butikk i Birkeland sentrum. Ny sentrumsplan kan være det verktøyet som kan bidra til at flere av våre innbyggere handler på Birkeland. Turisme og reiselivsnæringen. Det siste året er det etablert flere nye turistrelaterte virksomheter. Flesteparten av disse er knyttet opp mot nettverksamarbeidet i Telemarksvegen og har Tovdalselva som produktgrunnlag. Aktiviteten knyttet til elva er svært gunstig for økt næringsutvikling i kommunen. Det er et satsingsområde for kommunen. Her er det nye aktiviteter på gang mellom næring, kommune og andre relevante samarbeidspartnere. Turistkontor er i sommermånedene lokalisert til Birkeland Hotell med godt besøk. De fleste av disse turistene er tysktalende. Men det er selvsagt også mange dansker, nederlendere m.fl. som er innom turistkontoret Servicetorv og til biblioteket. Primærnæringene. Omleggingen av landbrukspolitikken de siste år med favorisering av større bruk er ikke gunstig for landbruket i Birkenes som for en stor del består av mindre produsenter. Antall produsenter som søker produksjonstillegg har de siste 5 årene likevel vært stabilt. I august 2016 søkte ca. 65 produsenter om produksjonstillegg. Melkeproduksjon er dominerende innenfor grovfôrbasert husdyrproduksjon. Det er stor variasjon på bruksstørrelsen blant melkeprodusentene, fra liter til nærmere liter i melkekvote. Til gjengjeld er Birkenes blant kommunene med flest melkeprodusenter. Vi ser en gledelig utvikling hvor flere yngre er i startgropa med etablering av sauehold eller storfekjøttproduksjon.enkelte har investert mye i moderne fjøs og flere er i planleggingsfasen.

99 101 Sentrale arealer i kommuner er godt egnet til planteproduksjon og kommunen har produsenter som driver med bær-, potet- og grønnsaksproduksjon i betydelig omfang. Aktiviteten i skogbruket har det siste året vært god. Felles bo og arbeidsmarked. Mange personer bosatt i Birkenes pendler til arbeidsplasser i våre nabokommuner. De har sitt arbeid innenfor forskning og undervisning, IT - industrien, energibransjen, konsulent og rådgivningstjenestene, bygg- og anleggsbransjen, oljeindustrien, varehandelen osv. Dette er en etablert situasjon som vil fortsette idet Knutepunkt Sørlandet er et felles bo- og arbeidsmarked. Avstandene i regionen er jo heller ikke store. Birkenes har imidlertid også en relativ omfattende innpendling både til industrien vår og til offentlig virksomhet m.m. Den samlede offentlige sektor har selvsagt stor betydning for den generelle virksomhet og verdiskapning og dermed for den totale sysselsettingen i kommunen. Tettstedene Herefoss og Engesland har en positiv utvikling og folketallet på disse stedene er stabilt. Herefoss Utvikling og Vegsudal Ve og Vel (VVV) arbeider aktivt for å skape ny virksomhet i disse Bygdesentraene. På Engesland foreligger det planer om et eget sentrumsbygg med aktivitetssenter med plass til flere butikker, bedrifter og boliger for folk som ønsker å bo i sentrum. Bygda har bestilt planer og tegninger fra arkitektkontoret Snøhetta for å få et bygdetun på Engesland som ingen har sett maken til. Prosjektet er Snøhettas første på Agder. Bygda Engesland er en av syv utvalgte i pilotprosjektene i Framtidens bygder. Prosjektet skal bidra til økt kunnskap og eksempler på hvordan bærekraftig og klimavennlig stedsutvikling kan gjøre mindre steder til gode forbilder. Knutepunkt Sørlandet. Birkenes kommune har et utstrakt samarbeid med de andre kommunene i Knutepunkt Sørlandet. (Songdalen, Søgne, Vennesla, Lillesand, Kristiansand, Iveland og Birkenes). Dette samarbeidet er særlig de siste årene utvidet til flere tjenesteområder Kommunestyrene i Knutepunkt Sørlandet regionen har enstemmig vedtatt felles strategisk næringsplan. Planen medfører tettere, forpliktende og mer ambisiøst næringssamarbeid. Samarbeidet skal i hovedtrekk ivareta strategisk næringsplanarbeid, rådgivning/ tilrettelegger for nyetableringer, felles profilering og markedsføring av regionen. Samarbeidet funger bra på alle måter og blir trukket frem som et godt eksempel for andre. Birkenes Næringsforum et samarbeidsforum med kommunens næringsliv. Birkenes Næringsforum som ble etablert i 1992 har bidratt til god kontakt og et godt samarbeid mellom vårt lokale næringsliv og den politiske og administrative ledelsen i kommunen. Formålet med næringsforumet har vært å bidra til økt kontakt mellom kommunen, enkeltbedrifter, håndverkerforeningen, sentrumsforeningen og primærnæringene Birkenes Næringsforum er i gang med å se på nye måter å drive forumet på. I så måte er det for tidlig å trekke endelige konklusjoner. Selve prosessen er i ferd med å starte opp og vil involvere næringsliv, kommunes politikere og adm.sjon og andre aktuelle samarbeidspartnere.

100 102 Næringsarealer, regionalt næringsfond og usikre konjukturer. Tveide næringspark ble etablert i 2013 med salgsstart i mai og ferdigstillelse av arealene i oktober. Status per oktober 2016 er at hele felt A er solgt og i felt B gjenstår det 3 tomter. Trass i et «tregt» marked, er Birkenes kommune fornøyd med omsetning i Kommunen deltar aktivt i Regionalt Næringsfond for kommunene Iveland, Lillesand og Birkenes. Næringsfondet er opprettet gjennom fylkeskommunale og kommunale bevilgninger. Det er et virkemiddel i arbeidet for å styrke næringsliv og bosetting i de tre kommunene, og kan nyttes til fellestiltak, bedrifter og nyetablerere. Vår kommune har et arbeids- og næringsliv som drives godt. Og det er vårt inntrykk at næringslivet er godt rustet til å møte økt konkurranse og krav til ny teknologi. Hovedutfordringen er imidlertid fortsatt lønnsomme bedrifter som kan beholde den høye sysselsettingen og dermed en fortsatt lav arbeidsledighet i en tid med urolige internasjonale konjunkturer. Hovedmålet for kommunens næringsarbeid er fortsatt å bidra til trygghet for arbeid og inntekt for alle kommunens innbyggere.

101 103 FORSLAG I STATSBUDSJETTET 2017 Teksten er fra Telemarksforskning: Statsbudsjettet for 2017 fra KMDs budsjettproposisjon til Prop. 1 S ( for budsjettåret 2017 og Beregningsteknisk dokumentasjon ( Grønt hefte ) for 2017 Realvekst i frie inntekter mill. kr (=1,2 %), sammenlignet mot RNB-nivået for i år Kommunene mill. kr Fylkeskommunene 450 mill. kr I kommunepropen ble varslet realvekst i intervallet 3,75-4 mrd. kr, hvorav 300 mill. på fylkeskommunene Skattevekstanslag på 2,31 %, sammenlignet med oppdatert anslag for i år Deflator 2,5 %, hvorav årslønnsvekst 2,7 Skattøre kommunene 11,8 pst. (uendret fra 2016) Skattøre fylkeskomm 2,65 pst. (uendret fra 2016) Skatteandel 40 pst.

102 104 Kommune I makro

103 105 Anslag på frie inntekter 2016 Anslag på oppgåvekorrigerte frie inntekter 2016 Anslag på frie inntekter 2017 Anslag på oppgåvekorrigert vekst Vekst rekneskap Kommune 2017 (1 000 kr) (1 000 kr) (1 000 kr) (1 000 kr) (prosent) Risør , Grimstad , Arendal , Gjerstad , Vegårshei , Tvedestrand , Froland , Lillesand , Birkenes , Åmli , Iveland , Evje og Hornnes , Bygland , Valle , Bykle ,3 Fordelast gjennom året Aust-Agder* ,9 Endringer i inntektssystemet: Kostnadsnøklene er oppdatert for å fange opp endringer i befolkningssammensetning, levekår, reiseavstander og andre strukturelle forhold. Fra 2017 vil vektinga mellom de ulike sektorene i kostnadsnøkkelen for kommunene oppdateres årlig, med de siste tilgjengelige regnskapstallene. Innføring av nytt bostedskriterium (strukturkriteriet) for å differensiere basistilskuddet ut fra frivillige/ufrivillige avstandsulemper. De regionalpolitiske tilskuddene blir slått sammen til to nye tilskudd: Distriktstilskudd Nord-Norge Distriktstilskudd Sør-Norge Småkommunetilskuddet videreført som et eget småkommunetilegg differensiert etter kommunenes verdi på distriktsindeksen Satsene for kommuner i Sør-Norge blir vridd mer i retning av fordeling per innbygger og mindre per kommuner Ny tilskuddsordning som vil omfatte mellomstore kommuner som slår seg sammen, og dermed utgjør et sterkere tyngdepunkt i sin region. Grensa for å motta veksttilskudd reduseres fra å ha en gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst på mer enn 1,5 prosent de siste tre årene (2016) til 1,4 prosent (2017).

104 106 Kostnadsnøkkel 2017 Endring i kostnadsnøkkel 2017

105 107 Innbyggertilskudd Tilskudd til saker med særskildt vurdering: En del av innbyggertilskuddet blir holdt utenfor fordelingen etter de ordinære kriteriene i inntektssystemet, og blir gitt en særskilt fordeling (tabell C). Helsestasjon- og skolehelsetjeneste + jordmortjeneste (50 mill.): fordeles til kommunene basert på innbyggere i alderen 0-19 år, med et minstenivå på kr per kommune. Totalt 734,4 mill. kr. Utdanning av deltidsbrannpersonell (38,9 mill.): fordeles til kommunene (vertskommune) ut fra tallet på deltidsbrannpersonell i hver kommune. Uttrekk avgiftslettelse differensiert arbeidsgiveravgift (267 mill.): 31 kommuner (hvorav 3 i Aust-Agder) får avgiftslettelse, som blir trukket ut av rammetilskuddet i Som varsla i komm. propen for 2016 vil trekket bli trappet ned over 5 år. Trekket fra 2015 er prisjustert og trappet ned med 40 prosent (168 mill.). Frivillighetssentraler (150,986 mill.): Ansvar overføres fra staten til kommunene. Fordeles i en overgangsordning i tabell C basert på tidligere øremerket tilskudd. Uttrekk forsøk statlig finansiering av omsorgstjenestene (-1,015 mill.): Gjelder Lillesand i Aust-Agder Inntektsgarantiordningen Ingar INGAR) sikrer kommunene mot brå nedgang i rammetilskuddet fra et år til det neste. Ordningen er utformet slik at ingen kommuner skal ha en vekst i rammetilskuddet fra et år til det neste som er lavere enn 300 kroner per innbygger under landsgjennomsnittet. Ordningen finansieres med et likt trekk per innbygger (100,9 kr) i alle landets kommuner. Endringer i kostnadsnøklene, kriteriedata og regionalpolitiske tilskudd omfattes av inntektsgarantiordningen (INGAR), men ikke endringer knyttet til skatt, skjønnstilskudd, veksttilskudd eller saker med særskilt fordeling. Den korrigerte veksten på landsbasis fra er på 729 kr per innbygger, dvs. en vekstgrense på 429 kr (= ).

106 108 Vekstordningen: Vekst Vekst Inntekts-garantiordning Vekstgrense: 429 kr 2017 INGAR inkludert finansiering INGAR inkludert finansiering (1000 kr) (kr pr innb) (kr pr innb) (kr pr innb) (1000 kr) 0901 Risør Grimstad Arendal Gjerstad Vegårshei Tvedestrand Froland Lillesand Birkenes Åmli Iveland Evje og Hornnes Bygland Valle Bykle Aust-Agder

107 109 Distriktstilskudd Sør Norge Skjønnsmidler 2016/2017

108 110 Vekstilskudd 2017 Tilskudd til kommuner med høy befolkningsvekst. For 2017 blir tilskuddet gitt til kommuner som har hatt en gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst på 1,4 % eller mer de siste 3 årene (skatteinntektsprosent under 140 % av landsgjennomsnittet siste 3 år). 422,4 mill kr foreslås fordelt gjennom dette tilskuddet i 2017 (441 mill i 2016). Satsen for 2017 er kr per nye innbygger utover vekstgrensen ( kr i 2016). Grunnlag veksttilskudd Enkeltsaker og detaljer å merke seg Ressurskrevende tjenester: Økt innslagspunkt til 1,157 mill. kroner. Dette innslagspunktet vil da måtte legges til grunn ved inntektsføringen av kommunenes krav i regnskap Økningen fra 1,081 mill. tilsier en økning på 50 utover «indeksregulering» på 2,4 % Kompensasjonsgraden holdes uendret på 80 pst. Ved kommunens budsjettering av tilskuddet for 2017 bør en ta høyde for et innslagspunkt på rundt kr. Fylkesmennene er i retningslinjene for fordeling av skjønnstilskuddet for 2017 bedt om å ta hensyn til utgiftskrevende forhold av betydning som kommunene ikke kan påvirke selv, og som ikke er fanget opp i inntektssystemet eller andre faste tilskuddsordninger.

109 111 Helse og omsorg: Opptrappingsplan for rusfeltet Ytterligere opptrapping på 345 mill. kr i mill. kr begrunnet gjennom veksten i frie inntekter. 45 mill. kr gjennom tverrdepartemental oppfølging av opptrappingsplanen. Fordeles gjennom delkostnadsnøkkel for sosialhjelp. Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering 100 mill. kr begrunnet gjennom veksten i frie inntekter. 100 mill. kr øremerket til opptrappingsplanen, hvorav 91 mill. kr til et nytt øremerket stimuleringstilskudd for kommunene. Fordeles gjennom delkostnadsnøkkel for helse. Helsestasjon og skolehelsetjeneste 50 mill. kr begrunnet gjennom veksten i frie inntekter. 101,3 mill. kr øremerket til kommuner som kan dokumentere at de har brukt rammetilskuddet til tjenesten (første året i 2016). Midlene fordeles til kommunene basert på innbyggere i alderen 0-19 år, og med et minstenivå på kroner per kommune (tabell C). Dagtilbud til demente 750 plasser Regjeringen vil fremme forslag til endring av helse- og omsorgstjenesteloven som fastsetter en plikt for kommunene til å tilby et dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens gjeldende fra 1. januar Det legges opp til en utbygging av tilbudet fram mot mill. kr i øremerket tilskudd for å legge til rette for om lag 750 flere dagaktivitetsplasser til personer med demens i Tilskuddet utgjør omtrent 30 pst av kostnadene for etablering og drift av en dagaktivitetsplass. Flere psykologer i kommunene 65 årsverk Regjeringen varslet i primærhelsetjenestemeldingen at den vil innføre lovkrav om psykologkompetanse i norske kommuner fra Tilskuddet til rekruttering av psykologer i kommunene økes med 20 mill. kr i Tilsvarer minst 65 nye årsverk. Øyeblikkelig hjelp - psykisk helse- og rustjenester Fra 2017 får kommunene plikt til å tilby øyeblikkelig hjelp døgnopphold for brukere med psykisk helse- og rusproblematikk 86,5 mill. kr innlemmes i kommunenes rammetilskudd. Tilsvarer liggedøgn for psykisk helsevern og 600 liggedøgn fra tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Avvikling av diagnoselisten for fysioterapi Avviklingen av diagnoselisten for fysioterapi gir kommunene høyere inntekter fra egenbetaling fra brukerne. For å korrigere for dette foreslås det at rammetilskuddet reduseres med 175 mill. kr i Investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser Tilsagnsramme på 2 972,9 mrd. kr i 2017, gir tilsagn om tilskudd til om lag 1800 plasser. 55 pst. av maksimal anleggskostnad på sykehjem og 45 pst. av maksimal anleggskostnad for omsorgsboliger. Maksimal anleggskostnad, og tilhørende tilskuddssatser økes noe i 2017 sammenlignet med 2016: Kun tilskudd til nye plasser, gjeldende fra 2021 (2 år lenger overgangsordning enn varslet i kommuneproposisjonen)

110 112 Skole og Barnehage: Gratis kjernetid i barnehage for treåringer Stortinget vedtok ved behandlingen av statsbudsjettet for 2016 å øke rammetilskuddet med 24 mill. kr til gratis kjernetid i barnehage for treåringer fra familier med lav inntekt. Det foreslås å øke rammetilskuddet med 28,7 mill. kr i 2017 som kompensasjon for helårseffekten. Økte kommunale barnehageutgifter som følge av botidskrav for kontantstøtte Forslag om botidskrav på fem år for rett til kontantstøtte. Kan øke etterspørselen etter barnehageplasser. Øker rammetilskuddet med 2 mill. kr årlig (på nasjonalt nivå). Tidlig innsats i skolen 150 mill. kr begrunnet gjennom veksten i frie inntekter Tema i stortingsmeldingen om kvalitet i skolen og statlig virkemiddelbruk som legges fram tidlig i 2017 Regjeringen vil sende på høring et lovforslag om tidlig innsats Bedre utnyttelse av innvandreres videregående opplæring Gi innvandrere med fullført videregående opplæring eller tilsvarende i utlandet (men som ikke blir akseptert som likeverdig med norsk videregående opplæring) rett til videregående opplæring i Norge, slik at opplæringen blir likeverdig og kan de kan kvalifisere til videre studier eller jobb Rammetilskuddet til fylkeskommunene økes med 46,1 mill. kr i 2017 Naturfagtime Fra skoleåret 2016/2017 er timetallet i naturfag økt med en uketime på trinn. Det foreslås en økning i rammetilskuddet på 114,4 mill. kr o 2017 som kompensasjon for helårseffekten. Økt lærlingetilskudd helårseffekt av endring i 2016 Ved behandling av RNB ble rammetilskuddet til fylkeskommunene økt med 24,5 mill. kr som kompensasjon for en økning i satsen for lærlingetilskudd med kroner per lærekonrtrakt fra 1. juli. For å kompensere fylkeskommunene for helårseffekten foreslås det å øke rammetilskuddet med 24,5 mill. kroner i Videre satsing på videreutdanning av lærere Det har vært en styrking av videreutdanning for lærere og skoleledere. Antall deltagere er nesten tredoblet fra tilbud høsten 2013 til over tilbud i studieåret Satsingen videreføres i 2017 og gir rom for om lag plasser til videreutdanning i studieåret Sosialhjelp Aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere under 30 år Stortinget har vedtatt å innføre plikt for kommunene å stille vilkår om aktivitet ved tildeling av økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven Innføres i første omgang for mottakere under 30 år, gjeldende fra 1. januar Det bevilges 60 mill. kr for å dekke kommunenes merkostnader som følge av innføringen

111 113 Integrering Sats 2016 Sats 2017 %-endring År 1 Enslige voksne ,4 % Integreringstilskudd Voksne ,5 % Barn ,5 % Enslige mindreårige ,5 % År 2 Alle ,5 % År 3 Alle ,4 % År 4 Alle ,7 % År 5 Alle ,7 % Sum (enslige voksne) ,5 % Sum (andre voksne) ,7 % Sum (enslige mindreårige) ,7 % Sum (barn) ,7 % Barnehagetilskudd (engangstilskudd) Barn (0-5 år) ,4 % Eldre tilskudd (engangstilskudd) ,4 % Tilskudd ved funksjonshemminger/ adferdsvansker Tilskudd 1 (engangstilskudd) Enslige mindreårige 0 t.o.m. 16 år Per person per år ,8 % Tilskudd 2 (i inntil 5 år) ,1 % Enslige mindreårige år Per person per år Ekstratilskudd til kommuner ved bosetting av flyktninger videreføres Kommunene vil i 2017 motta ekstratilskudd etter samme ordning som for 2016 for personer som bosettes innen utgangen av september Det bevilges 112 mill. kr til dette i Tilskuddet blir utbetalt med kroner for hver person som blir bosatt innen utgangen av september 2017 utover det kommunene var anmodet om i I tillegg gis det ekstratilskudd på kroner per person som bosettes fra institusjon/tilrettelagt avdeling. Nærmere retningslinjer vil bli gitt i rundskriv. Ekstratilskuddet på kroner per bosatte enslige mindreårig flyktning videreføres i Ekstratilskudd til kommuner ved bosetting av flyktninger videreføres Kommunene vil i 2017 motta ekstratilskudd etter samme ordning som for 2016 for personer som bosettes innen utgangen av september Det bevilges 112 mill. kr til dette i Tilskuddet blir utbetalt med kroner for hver person som blir bosatt innen utgangen av september 2017 utover det kommunene var anmodet om i I tillegg gis det ekstratilskudd på kroner per person som bosettes fra institusjon/tilrettelagt avdeling.

112 114 Nærmere retningslinjer vil bli gitt i rundskriv. Ekstratilskuddet på kroner per bosatte enslige mindreårig flyktning videreføres i Andre saker varslet i kommuneproposisjonen Øremerkede stillinger barnevern Det øremerkede tilskuddet til stillinger opprettet i kommunalt barnevern i videreføres. Det legges altså ikke opp til å øke antall stillinger i Fordeling av tilskudd til økt lærerinnsats trinn Fordeles etter varslet fordeling i skoleåret : 370,4 millioner til de 100 kommunene med lavest lærertetthet 320 millioner fordelt etter kostnadsnøkkelen til alle kommuner Fra og med skoleåret tas det sikte på at midlene, til sammen 690,4 mill. kroner i 2016, skal fordeles etter grunnskolenøkkelen i inntektssystemet. Korreksjonssaker 2017

113 115

114 116 Tiltakspakka Regjeringen setter av 650 mill. kr til kommunal vedlikeholdstilskudd. Tilskuddet er øremerket til vedlikehold og rehabilitering i kommuner på Sør- og Vestlandet i mill. kr fordeles til kommunene i statsbudsjettet for 2017 til kommuner som har en ledighet over landsgjennomsnittet ved utgangen av august Ledigheten var ved utgangen av august 3,1 prosent. Kommunene vil få et likt beløp per arbeidsledig ut over 3,1 prosent. Søknad er ikke nødvendig departementet fordeler midlene til kommunene som oppfyller kriteriene. De resterende 250 mill. kr vil bli vurdert på nyåret når en ser utviklingen i ledigheten. Pengene kan gå til vedlikehold og rehabilitering av veier, bygg og anlegg. Ordningen omfatter fylkene Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. For inneværende år er beløpet bevilget til dette formålet 400 mill. kr.