Innhold ADMINISTRASJONENS FORSLAG TIL VEDTAK...4 RÅDMANNENS INNLEDNING...5 FORUTSETNINGER FOR ØKONOMIPLANEN VISJON...

Transkript

1 2

2 Innhold ADMINISTRASJONENS FORSLAG TIL VEDTAK...4 RÅDMANNENS INNLEDNING...5 FORUTSETNINGER FOR ØKONOMIPLANEN VISJON Visjon, mål, strategier og handling ØKONOMISK UBALANSE GREP 1 INTENSIVERE OMSTILLING OG NEDBEMANNING AV TJENESTENE GREP 2 ØKE INNTEKTENE GREP 3 FINANSSTRATEGI ØKONOMISKE OVERSIKTER DRIFTSBUDSJETT BUDSJETTSKJEMA 1A - frie inntekter KOMMENTARER TIL BUDSJETTSKJEMA 1A SKATT OG RAMMETILSKUDD SKATT PÅ EIENDOM ANDRE DIREKTE ELLER INDIREKTE SKATTER (KONSESJONSAVGIFT) INVESTERINGSKOMPENSASJON REFORM KAPITALTILSKUDD HANDLINGSPLAN ELDREOMSORG OG ØVRIGE RENTEKOMPENSASJONER INTEGRERINGSTILSKUDD UTBYTTE FRA AGDER ENERGI FINANSAVKASTNING OBLIGASJONER OG AKSJER RENTEINNTEKTER AV BANKINNSKUDD RENTEINNTEKTER OG KALKULATORISKE AVSKRIVNINGER VA OMRÅDET ORDINÆRE AVSKRIVNINGER RENTEUTGIFTER AVDRAG PÅ LÅN Kommunens utvikling i langsiktig gjeld, renter og avdrag OVERSIKT OVER GARANTIFORPLIKTELSER TIL UBUNDNE AVSETNINGER DRIFTSBUDSJETT FORDELT PÅ TJENESTEOMRÅDENE 1B ENDRINGER I DRIFTSBUDSJETTET Kommentarer til endringene i driftsbudsjettet ENDRING AV STILLINGSHJEMLER FRA 2015 TIL ØKONOMIPLAN INVESTERINGSBUDSJETTET Investeringer fordelt på prosjekt TJENESTEOMRÅDENE - AVDELINGENE Oppdrag: Bedre og billigere - Mål: Best i lag TEKNISK RESSURSSENTERET... 52

3 3 BARNEHAGE OG SKOLE HELSE OG VELFERD SERVICESENTERET KIRKEN OG ANDRE TROSSAMFUNN VEDLEGG: GENERELLE PLANFORUTSETNINGER BEFOLKNINGSUTVIKLINGEN UTVIKLING I KOSTRA-RAPPORTERINGEN RESSURSBRUKEN I KOMMUNEN ARBEIDS- OG NÆRINGSLIV I BIRKENES KOMMUNE FORSLAG I STATSBUDSJETTET PRISLISTE

4 4 ADMINISTRASJONENS FORSLAG TIL VEDTAK 1. Birkenes kommunestyre vedtar økonomiplan og årsbudsjett 2016 med tilhørende driftsbudsjett og investeringsbudsjett med et budsjettmessig merforbruk på kr i driftsbudsjettet I tillegg budsjetteres det med ubalanse i planperioden som kvalifiserer for ROBEK-innmelding etter kommunelovens bestemmelser. 2. Rådmannen har delegasjon til å ta opp kassekreditt i løpet av året dersom det oppstår et likviditetsproblem i løpet av Skatt a. Skatteøren settes til 11,8 %. b. Forskudd på skatt for 2016 utskrives med de maksimalsatser som Stortinget bestemmer for både formue og inntekt. c. Eiendomsskatt på verker, bruk og annen næringseiendom utskrives med 7 promille. d. Eiendomsskatt på boliger, fritidseiendommer og øvrige eiendommer utskrives med 4,0 promille etter et bunnfradrag på kr Eiendomsskattegrunnlaget for boligeiendommer skal basere seg på formuesgrunnlag og tilhørende sentralt fastsatt reduksjonsfaktor, slik den nye takstfastsettingsmetoden gir adgang til. 4. Finans KS- vedtak 062/15 punkt 1 og 3 gjelder ikke i budsjett og handlingsplan «1. Det avsettes årlig på disposisjonsfond for å dekke svingninger i økonomien. Gjennomsnittlig skal dette utgjøre 0,6 % av kommunens brutto driftsinntekter over en 4-års periode. 3. Avdrag gjeld nedbetales tilsvarende avskrivninger på investeringer hvert år.» 5. Fra endres de kommunale gebyrer, leiepriser m.m. som vist i vedlagte prisliste. 6. I 2016 opptas langsiktig lån på kr 44,3 mill. hvorav kr 5,0 mill. gjelder startlån. 7. Rådmannen, og de som er delegert budsjettmyndighet, påser at de budsjetterte beløp til de forskjellige formål strekker til, jf. Kommuneloven 47. Av likviditetshensyn plikter de budsjettansvarlige å fordele utgiftene så jevnt som mulig utover i året.

5 5 RÅDMANNENS INNLEDNING Urealistisk med balanse, når usikkerhet og behov øker i en krevende omstilling Administrasjonens forslag til budsjett og økonomiplan viser ubalanse på ca kr 9 mill. i Dette viser at utgiftene vokser mer enn inntektene. Endringer i verden og Norge gir utslag i redusert vekst i inntekter og økte behov for kommunens tjenester. Dette er ingen gunstig situasjon for en allerede hardt presset kommuneøkonomi. Omstilling av driften koster tid og penger. Alle endringer utgjør en risiko og øker også usikkerheten i planperioden. Det er ikke realistisk å finne nye og konkrete innsparingstiltak, som virkelig monner og som gir full effekt allerede i Alle driftsløsninger må vurderes på nytt i tett samarbeid mellom brukere, medarbeidere, politikere og frivillige. Vi har kr 2,6 mill. på fond og vil komme på ROBEK med dette budsjettforslaget på grunn av kravet til balanse og realisme i hvert år i planperioden. Lave inntekter og levekår Birkenes kommune har alltid vært en lavinntektskommune. Det betyr at vi får mindre skatteinntekter enn andre kommuner, mens vi får noe mer rammetilskudd. Rammetilskuddet oppveier likevel ikke lave skatteinntekter i sin helhet. Vi har derfor hatt andre inntekter slik som utbytte fra Agder Energi, avkastning fra langsiktige plasseringer, eiendomsskatt på verk/bruk og momskompensasjon fra investeringer (frem til og med 2013). Eiendomsskatt i hele kommunen ble innført i 2014 og bidro til kr 10 mill. mer i inntekter. Det er et paradoks at kommuner med lave skatteinntekter, og derved også mindre inntekter totalt sett, også er de kommunene som har de største levekårsutfordringene med høyere behov for tjenester. Birkenes kommune har en befolkning med lavere arbeidsinntekt enn landsgjennomsnittet. En slik befolkningsprofil gir et økt behov for kommunens tjenester, og dermed er kommunens utgifter høyere enn landsgjennomsnittet. Generelt får Agder for lite statlige overføringer i forhold til befolkningens behov og krav til tjenester. Tidlig innsats må kommunene selv finne finansiering til, hvis ikke det finnes øremerkede midler eller prosjektmidler å søke på. Dette gir kommunene en særdeles vanskelig prioritering på kort og lang sikt. Det er viktig fremover å holde fast på tidlig innsats som prinsipp og prioritere tiltak som gir mest effekt på flest mulig områder samtidig. Vi trenger derfor en handlingsplan for profesjonalisering og samordning av tverrfaglige tiltak og tidlig innsats. Tiltakene må fremkomme av en helhetlig analyse av behov og en kunnskapsbasert vurdering av hvilke tiltak som gir mest effekt på vårt behov. Befolkningsvekst Birkenes kommune har hatt befolkningsvekst over flere år, og vi har en høy andel barn og unge. Dette er en ønskelig og positiv utvikling, fordi dette gjør bygdene levende. Utfordringen med befolkningsvekst er at det legger press på tjenestetilbudet i kommunen. Det er ikke slik at befolkningen nødvendigvis øker, der det er ledig kapasitet. Dette gjelder spesielt barnehager og skoler, siden vår vekst har kommet i denne aldersgruppen. Helsetilbudet, spesielt helsestasjonen, får også press på kapasiteten sin blant annet gjennom økt antall fødsler. Birkeland har hatt størst vekst, mens på Herefoss og Engesland er endringene i befolkningen mer variert. Små endringer i befolkningsgrunnlaget på Herefoss og Engesland kan også gi store utslag i behovet for tjenester. Dette gir oss en stor utfordring med å bevare basistilbudene på de små stedene, samtidig som vi skal takle stor vekst på Birkeland. Høy gjeld og eiendomsskatt Når en kommune har lave inntekter og høy befolkningsvekst, er det ikke overraskende at gjelden øker. I en kommune som er i vekst kommer nødvendige investeringer på løpende bånd, for eksempel gjennom nye barnehager, utvidelser av skoler, flere kommunale boliger, utvidelse av lokaler til andre tilbud. Når inntektene er lave over flere år, er det også naturlig at vedlikehold og andre behov skyves frem i tid så mye som mulig og

6 6 holdes på et minimum. Problemet med en slik tilnærming er at selve behovene ikke forsvinner. Resultatet kan i verste fall bli store og dyre investeringer som kommer samtidig og plutselig. Hver kommune kan velge å innføre eiendomsskatt i hele kommunen, for å oppveie for lave inntekter og/eller finansiere vekst. Eiendomsskatt er den eneste måten kommunen har til å få øke sine sikre inntekter, som kan brukes til drift eller egenkapital til investeringer. Når denne finansieringsmuligheten ikke er blitt brukt i en kommune med lave inntekter og høy befolkningsvekst, har kommunen kommet inn i en negativ spiral. Alle nødvendige investeringer må lånefinansieres. Dette fører til høy gjeld, som gir høye driftsutgifter til renter og avdrag. Disse finansutgiftene tar mer og mer av inntektene, som allerede er for lave til å dekke utgiftene til kommunens tjenestetilbud. Statlige reformer Ingen kommuner kan velge bort lovpålagte oppgaver og plikter. Alle statlige reformer og nye oppgaver innebærer en reell risiko for at utgiftene vokser mer enn inntektene. Noen eksempler er barnehagereformen, samhandlingsreformen, NAV, folkehelseloven, beredskap, matrikkeloven osv. De seinere årene har store reformer og krav kommet mer eller mindre oppå hverandre. Samtidig med befolkningsvekst har rammebetingelsene til kommunen altså endret seg formidabelt. Kommunen som helhet har imidlertid ikke vært rustet til å tilpasse seg alle endringene. Lave inntekter, stramme budsjetter og et hjelpeintensivt tjenestetilbud har ført til at kommunens endringskapasitet var for liten i forhold til endringene som oppstod. Dette kan også henføres til en kultur for å hjelpe alle litt og si ja til det meste, uten et langsiktig lederskap for systematisk forbedring og omstilling av tjenestetilbudet basert på kunnskap. Nye driftsløsninger Etter flere år med små og store innsparingstiltak, er vi kommet til en grense for hva som er mulig å finne av nye og konkrete innsparingstiltak som virkelig monner. Dagens driftsløsninger er et resultat av lover og forskrifter, vedtak i kommunestyre, behov, vår praksis, kapasitet og kompetanse mm. Det er ikke realistisk med balanse i 2016, og vi må derfor gå gjennom alle driftsløsninger på nytt. Dette kan bety redusert kvalitet i forhold til det vi leverer i dag på noen områder. Hittil har vi erfart at vi har vært nødt til å øke kvaliteten innenfor noen områder på grunn av avvik eller manglende forsvarlighet. Kvalitet og kostnader henger tett sammen. Dette må avveies i forhold til hverandre i tråd med nytte-kost-analyser og risikovurderinger. Riktig kvalitet er avhengig av oppdatert kunnskap om mennesker, behov, metoder og tiltak. Det er feil kvalitet å fortsette med noe som vi vet virker negativt for brukeren på lang sikt. Endringene er allerede kommet, nå må vi endre oss. Nye behov kan kreve helt andre måter å jobbe på, som ingen har prøvd ut i praksis. Dette utgjør en risiko som igjen krever en systematisk måte å jobbe på, slik at man prøver og feiler men på en metodisk og bevisst måte. Vi skal alle lære nye måter og jobbe på, og det betyr også at vi må snakke sammen, avtale hvordan vi løser det og gjennomføre det vi avtalte. Virkeligheten går som regel ikke som planlagt, slik at justeringer må påregnes. Involvering av brukerne selv og frivillige bidragsytere er helt nødvendig, for å kunne gi riktig kvalitet med minst mulig ressurser. I verste fall kan vi stå i den situasjonen at noen ikke får nødvendig hjelp, fordi vi gir for mye hjelp til noen som kunne ha klart dette selv med litt annen tilnærming til behovet. Parallelt med å prøve ut nye og krevende løsninger skal kommunestyret få tilbakemelding om hvordan oppdraget går og hva som er riktig retning videre i styringen. Midt i en endring kan det oppstå store problemer som må løses, men som kan forlede flere til å tro at løsningen ikke er riktig. Når vi utvikler ny praksis, må vi gi alle involverte nødvendig tid til å virke sammen og få effekt av innsatsen. Tilbakemeldingene må derfor være systematisert og ta høyde for hvor vi er i prosessen.

7 7 Rasjonell og sårbar drift Spredt bebyggelse er selve kjennetegnet til Birkenes kommune. Et stort areal er ingen fordel for rasjonell og effektiv drift. Det har vært en praksis hvor det er tillatt flere byggefelt som gir dyrere driftsløsninger enn fortetting av stedene som allerede eksisterer. Dette innebærer mer vei å vedlikeholde og brøyte på, lengre ledninger og avløp, skoleskyss og press på skoleplass i andre kommuner. Med dagens situasjon kan ikke denne praksisen fortsette. En fortetting på de tre eksisterende sentrene må være strategien for bosetting fremover. Selv om utbygger får krav om å overta alle kostnadene knyttet til tekniske tjenester, vil tjenester innenfor helse og utdanning få en lite rasjonell etterspørsel av tjenester. Dette kan vi ikke styre direkte, når man har tillatt spredt bosetting. Generelt er inntrykket at lokaler og utstyr har vært mer preget av å spare enn av å tilpasse disse til en rasjonell og funksjonell drift. Det kan skyldes at man skyver alt frem til det tidspunktet man ikke lenger kan unngå det. Sånn sett blir presset stort til å fatte en rask beslutning, som er preget av brannslokning. En slik tilnærming gir dyre og dårlige løsninger. Vi må planlegge for fremtidens behov på en så fleksibel måte at driften kan være rasjonell og effektiv uavhengig av behovet som oppstår. Dette kan kreve en dyrere investering i lokaler, men som gir en effektiv drift på grunn av fleksibilitet og bred funksjonalitet. Selve innretningen på tjenestetilbudet, små og sårbare fagmiljøer, bosettingsmønstre, lokaler og utstyr gir muligheten til å jobbe effektivt og rasjonelt. Dette potensialet hentes først ut gjennom kompetansen til alle som jobber i Birkenes kommune og ikke minst måten vi jobber sammen og styrer på. Derfor må tilnærmingen være å investere i kompetanseutvikling og legge forholdene til rette for at det er mulig å levere bedre og billigere tjenester. Som liten kommune med dårlig økonomi, små og sårbare fagmiljøer og stort utviklingsetterslep er det lite sannsynlig at vi får dette til helt og fullt, uten at vi samarbeider med kommuner om oppgaveløsning eller at oppgaver overtas av andre kommuner. Endringskultur Tilpasningen av tjenestene til nye krav og behov har vist seg å være omfattende og tidkrevende. Dette handler om at vi må gjøre store endringer, for å ta igjen utviklingen andre kommuner har gjort lenge før oss. For eksempel innenfor pleie og omsorg har vi opprettholdt en høy andel sykehjemsplasser fremfor å bygge opp hjemmetjenesten og rehabilitering. Utfordringen er at vi må gjennomføre tilpasningene gradvis, for å ivareta tryggheten i befolkningen, som trenger disse tjenestene. For de som jobber på sykehjemmet eller i hjemmetjenesten er det også nødvendig å få tilstrekkelig tid til å tilegne seg ny kompetanse for nye pasientgrupper og lavere bemanning. Innenfor utdanning har vi hatt praksis for å gi litt spesialundervisning til mange over lang tid, istedenfor intensive opplegg over kortere perioder. Generelt har det vært en kultur for at dokumentasjon, rutiner og retningslinjer anses som unødvendig administrasjon, mens loven krever dette bare mer og mer. Det er ingen tjenester som har hatt alt på stell, og kvalitetsprosjektet er derfor helt nødvendig for å sikre betryggende kontroll. Selv om dette koster tid og penger, kan ikke kommunen velge bort et internkontrollsystem. En slik omfattende omstilling, kan ikke gjennomføres uten tydelig ledelse. Vi trenger en sterkere kultur for å lede og bli ledet på alle nivåer i organisasjonen. Dette vil bidra til nødvendig profesjonalitet i de rollene vi har. Tillit mellom innbyggere, politikere og medarbeidere er helt nødvendig, for å lykkes med omstilling til nye krav, behov og lave inntekter. Det er viktig at alle forstår sin rolle i omstillingen og har en etisk bevissthet til dette. I motsatt fall vil dette gå utover våre brukere, og det kan vi ikke la skje. Alle som jobber i en kommune har rettigheter og plikter. Når kommunestyret som kommunens overordnet organ har fattet vedtak, gjennomfører vi alt som er lovlig, forsvarlig og praktisk mulig i tid og rom. Siden endringene kan være omfattende, krever det at styringslinja er realistisk og tydelig for alle involverte. På den måten sikrer vi at alle gjør det som skal til, for å lykkes med endringene. Birkenes kommune må bygge videre på sin styrke, nemlig den sosiale kapitalen, som finnes blant befolkningen og alle som jobber i kommunen. Det unike engasjementet for mennesker må kanaliseres til å gjøre de riktige tingene, som vi vet har effekt i forhold til de behovene vi har.

8 8 Usikkerhet Generelt kommer vi ikke utenom at fremtiden er usikker. Styringen kan bidra til å redusere usikkerhet og risikoen den utgjør. Systematisk vurdering av risiko gjennom ROS-analyser er en måte å være forberedt på det usikre, ukjente og det som er utenfor vår kontroll. En forberedt håndtering av uforutsette hendelser er som regel både bedre og billigere. Alle kommuner bør ha penger på bok til uforutsette hendelser, som er mer vanlig enn uvanlig i en kommune med vekst og omstilling. Med lave inntekter, vekst, høy gjeld og en drift med omfattende omstillingsbehov er Birkenes kommune i en særdeles sårbar situasjon og svært utsatt for svingninger. Vårt disposisjonsfond på ca kr 2,6 mill. er i praksis brukt opp. Det er også viktig å huske på at disse midlene kommer i hovedsak fra momskompensasjon fra investering og fra avkastning på langsiktige plasseringer. Det betyr i realiteten at det har vært underskudd i driften over ti år. Budsjettene har vært stramme over lang tid, og det betyr at nye behov som oppstår i løpet av året ikke er innarbeidet i budsjettet til tjenestene. Det blir feil å snakke om dårlig budsjettdisiplin ved avvik som skyldes nye behov, når budsjettet faktisk ikke tar høyde for dette. På grunn av vekst og usikkerhet for øvrig burde det ligge en slakk i budsjettet. Problemet er bare å vite hvor dette skal ligge, fordi dette er usikkert. En slik buffer til nye behov og uforutsette hendelser må derfor ligge på disposisjonsfondet. Alle budsjettansvarlige skulle nok ønske seg en buffer, fordi risikoen er stor med stramme budsjettrammer, vekst, endrede rammebetingelser fra staten osv. Når vi har stramme rammer og utsatt for svingninger, er det viktig at alle bruker kun det som er nødvendig for å levere en lovlig og forsvarlig drift. På den måten vil redusert behov et sted, bidra til å finansiere vekst et annet sted. Balanse mellom realisme og omstillingstrykk må hele tiden vurderes nøye. Hittil har vi klart å håndtere omstillingen, uten at noen står helt uten jobb. Nå er vi i en situasjon, hvor det er mer sannsynlig at vi ikke får til løsninger for alle dette vil gjelde. Oppsummering av kommunens negative økonomiske stilling Generelt har kommunen lave inntekter og store behov Det er færre inntekter som kan fordeles til tjenestetilbudet på grunn av økte utgifter til renter og avdrag som følge av økt gjeld Høy gjeld er oppstått som følge av befolkningsvekst, utsatt vedlikehold og manglende egenkapital. Driftsløsninger, som både er dyre og lite tilpasset for nye behov, er historisk blitt opprettholdt på bekostning av nødvendig omstilling. Underskudd i driften gjennom en årrekke er blitt kompensert av usikre inntekter og momskompensasjon fra investeringer Manglende omstilling gjennom tiår gjør at driftsløsningene harmoniserer dårlig med nye krav og lave inntekter Statlige reformer, befolkningsvekst og nye behov er alle endringer som forsterker presset på tjenestetilbudet og kostnader Spredt boligbygging legger press på skoleskyss og kjøp av skoleplass i andre kommuner Alle endringer utgjør en risiko for kommunens økonomi, og midt i en intensiv omstillingsfase er risikoen aller størst. Når situasjonen i verden og Norge blir mer usikker og kompleks samtidig med økte behov uten at omstillingen er ferdigstilt, får vi en stor ubalanse i utgifter og inntekter som må håndteres med klokskap både på kort og lang sikt Det må brukes tid med flere aktører til å finne nye og konkrete tiltak som virkelig monner

9 9 Hvor skal vi? Det som står fast uansett økonomi, er kommunens plikt til å levere lovlige og forsvarlige tjenester for alle våre innbyggere. Kommunens samlede sosiale kapital og engasjement vil være den viktigste styrken å bygge videre på, når vi sammen skal skape gode løsninger som står seg i lang tid fremover. Alle driftsløsninger må analyseres og vurderes på nytt i tett samarbeid med brukere, medarbeidere, politikere og frivillige. «Sammen kan vi mer» Den langsiktige omstillingen må under ingen omstendigheter miste fart. Det er enda viktigere enn noen gang å holde læringstrykket oppe og gå i samme retning. Å gjøre feil ting er det aller dyreste, derfor må vi ha fokus på å gjøre de riktige tingene. Det verste som kan skje nå er at menneskene gir opp, og organisasjonen blir handlingslammet. Vi trenger et sikkert lederskap på alle nivåer i en usikker situasjon. Troen på lederskap i oss alle og gjensidig tillit til hverandre vil bli avgjørende. Hvordan kommer vi dit og hvilken handlingsplan har vi? Situasjonen gjør at det ikke er realistisk med balanse i Ubalansen er oppstått på grunn av mange samtidige hendelser og med et historisk bakteppe som ikke er mulig å endre på nå. Det vi kan gjøre, er å finne gode løsninger sammen. Til dette arbeidet må vi bruke nødvendig tid, fordi dette betyr mye for mange mennesker og mange er berørt av endringene. Hvis kommunestyret vedtar et budsjett og en økonomiplan i ubalanse, betyr det at kommunen kommer på ROBEK. Dette betyr en større statlig kontroll og begrenset handlefrihet for kommunen som helhet. Ansvaret for å finne løsninger og lage en forpliktende handlingsplan, ligger fremdeles hos oss selv. Gjennom fylkesmannsembete vil vi imidlertid få større bistand og en enda større vaktbikkje enn vår egenkontroll. Erfaringer fra andre kommuner tilsier at vi vil få en krevende arbeidsbelastning samtidig med ordinær drift, uforutsette hendelser, igangsatte prosjekter og kommunereformen. Aktiviteten i 2016 for å komme i balanse vil handle om å utarbeide en forpliktende handlingsplan og gjennomføre tiltakene i tråd med denne. Styringen gjennom 2016 vil bli strammere som følge av situasjonen. Aktiviteten generelt må tilpasses. Usikkerheten må håndteres best mulig gitt den situasjonen vi er i. Det må påregnes økt risiko, når mange krevende aktiviteter skjer samtidig. Generelt vil det måtte gjøres avveininger mellom: Balanse og realisme Kvalitet og kostnad Innovasjon og kontroll Endring og risiko Gro Anita Trøan Rådmann

10 10 FORUTSETNINGER FOR ØKONOMIPLANEN KOMMUNELOVEN Gjennom kommunelovens 44 pålegges kommunene å utarbeide og vedta en rullerende økonomiplan. Kommunen kan ikke vedta andre planer som har vesentlig betydning for kommunens handlefrihet uten at de økonomiske konsekvenser er vurdert i forhold til de rammer som er vedtatt i økonomiplanen. Økonomiplan skal være i balanse i 4- årsperioden. ØKONOMIPLANEN- DEN KORTSIKTIGE DELEN I Birkenes er kommuneplanens kortsiktige del og økonomiplanen etter kommuneloven slått sammen til ett dokument og kalles økonomiplan. Den gjelder for fire år av gangen og revideres årlig gjennom budsjettbehandlingen. HANDLINGSPROGRAMMET (BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN) Kommuneplanens langsiktige del er en oversiktsplan som består av langsiktige målsettinger for samfunnsutvikling og kommunen som organisasjon. Målsettingene må følges opp av hver enhet i årsplaner og kommunens økonomiplan (budsjett med handlingsprogram). I handlingsprogrammet skal målsettingene vurderes i forhold til tilgjengelige ressurser med sikte på realistiske løsninger. Handlingsprogrammet skal inneholde delmålene som er gjennomførbare i kommende 4-årsperiode. Handlingsprogrammet skal også legge rammer for samfunnsutviklingen med grunnlag i kommuneplanen. Hvordan kommunens tjenesteyting og forvaltning påvirker utviklingen av samfunnet skal være en del av vurderingene i handlingsprogrammet. RESULTATRAPPORTERING De årlige resultatrapportene skal gjøre rede for måloppnåelse, gjennom utvalgte indikatorer. Som oppfølging av kommuneplanen skal det velges ut et sett indikatorer som er relevante i forhold til målsettinger i kommuneplanen. STATLIGE FORUTSETNINGER FOR KOMMUNALFORVALTNINGEN Stortinget fastsetter totalrammen for kommunens inntekter ved behandling av statsbudsjettet. Inntektene kommer i hovedsak fra tre kilder: skatt på inntekt og formue, overføringer fra staten og brukerbetalinger. Kommunen kan selv vedta endringer for egenfinansiering, slik som for eksempel innføring av eiendomsskatt. Gjennom fastsetting av skattøre, størrelsen på rammetilskudd og øremerkede tilskudd har staten kontroll med størsteparten av kommunens inntekter. Det betyr at kommunens handlefrihet i stor grad er avhengig av hva de sentrale myndigheter beslutter om det økonomiske opplegget.

11 11 VISJON Birkenes kommune vedtok en ny kommuneplan med samfunnsdel i 2015 som skal være gjeldende fram til Visjon: Sammen skaper vi et vekstmiljø for alle Begrunnelse for valg av ord: Sammen: Skaper: Vi: Et vekstmiljø: For alle: understreker at vi påvirkes av hverandre og tar et felles ansvar for samfunnet vi er en del av gjenspeiler at vi er aktive og kreative sammen om smarte løsninger omfatter at vi er deltakere og aktører i eget liv fremhever hva vi ønsker at kommunen skal legge til rette for, dvs. et miljø hvor alle kan utvikle seg positivt og skape merverdi sammen betyr at vi er en inkluderende kommune uavhengig av hvem du er og hvilke tjenester du trenger Løfter: Posisjon: Verdier: Birkenes kommune skal: Vekstkommunen Sprek, ekte og dyktig tilrettelegge for god folkehelse i alle faser av livet levere kvalitet i skole og barnehage tilrettelegge for tre levende bygdesentra Visjon, mål, strategier og handling Hovedmål: VI FREMMER LIVSGLEDE OG MESTRING GJENNOM HELE LIVET BARNEHAGENE OG SKOLENE FREMMER MESTRING, LÆRING OG UTVIKLING FOR ALLE VI HAR TRE LEVENDE SENTRUM OG SKAPER GODE VEKSTVILKÅR FOR NÆRINGSUTVIKLING Kommuneplanens samfunnsdel er bygd opp rundt visjonen. Visjonen ser vi for oss at strekker seg ut planperioden og er det overordnete som vi bestreber oss for å nå. For å oppnå dette utarbeides mål og strategier som skal realiseres i løpet av perioder på 4-8 år. Gjennom en fireårig økonomiplan vise

12 12 ressursprioritering hva vi konkret skal gjøre. Kommuneplanen er bygd opp rundt visjonen og støttes opp av mål, strategier, handlingsplaner og den praksisen kommunen til slutt viser. Visjon: Mål: Strategi: Handlingsplan: Praksis: Stjernen vi styrer etter Hva vi vil oppnå i planperioden Hvilken fremgangsmåte vi velger Hva vi konkret skal gjøre Det vi gjør Figuren viser i pyramideform oppbygningen av kommuneplanen. Visjonen bygger på strategier som til syvende og sist avhenger av økonomiplanen som fundament.

13 13 ØKONOMISK UBALANSE For at kommunen skal ha en sunn kommuneøkonomi over tid, er det anbefalt at netto driftsresultat utgjør 1,7 prosent av kommunens brutto driftsinntekter. Årets budsjett har et negativt netto driftsresultat på kr 9,6 mill. og et budsjettmessig merforbruk på kr 8,8 mill. Ubalansen fortsetter utover i planperioden. I tillegg bør bufferfond iht. finansreglementet utgjøre minimum 2 ganger årlig avkastning: dvs. kr 7-9 mill. Med dette burde Birkenes kommune ha frie fond på størrelsesorden kr mill. ved utgangen av I 2015 ble det utarbeidet en finansstrategi for nettopp å bygge opp et slikt fond sakte men sikkert. I 2015 har imidlertid flere av tjenesteområdene fått kostnadskrevende arbeidsoppgaver som gjør at vi sannsynligvis går ut av 2015 med underskudd, og går dermed inn i 2016 med for høy aktivitet i forhold til inntektene. Birkenes kommune har gjennom en årrekke hatt en meget stram økonomi. Bruttodriftsresultat har, med unntak av regnskapsåret 2013, vært negativt mange år tilbake. I 2014 gikk kommunen ut med et mindreforbruk på grunn av bruk av fondsmidler og høy avkastning på verdipapirer, men driften var negativ og gjenspeiler det bildet som har tegnet seg over flere år. Kommunen har balansert så vidt mellom årene. I perioden har kommunen mottatt momskompensasjon på kr. 60 mill. knyttet til investeringer. Av disse er kr. 20 mill. tilbakeført til investeringsprosjekter. I ble ca. kr 10 mill. avsatt til disposisjonsfond, mens kr 30 mill. er brukt direkte i driften. Fra 2014 skal 100 % av momskompensasjonen fra investeringer tilbakeføres til investeringsprosjekter og ikke lenger finansiere driften. I mange år har kommunen, med denne ordningen, i praksis lånt penger til finansiering av drift. Kommunen har kun kr 2,6 mill. igjen i frie fond. Med et forventet negativt resultat i 2015 har Birkenes ikke lenger noe form for økonomisk handlingsrom. Med det utfordringsbildet kommunen står ovenfor i 2016, vil man ikke klare å løse med økonomisk balanse på kort sikt. Lovgivningen krever av oss at økonomisk ubalanse skal rettes opp i løpet av to år. Administrasjonen ser ikke at man klarer det med de arbeidsoppgavene som må utføres i nærmeste fremtid. Det betyr at Birkenes kommune vil måtte komme inn på ROBEK i løpet av ROBEK er et register over kommuner og fylkeskommuner som er i økonomisk ubalanse. Kommuner og fylkeskommuner i ROBEK må ha godkjenning fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet for å kunne foreta gyldige vedtak om låneopptak eller langsiktige leieavtaler, samt at lovligheten av budsjettvedtakene skal kontrolleres. I praksis betyr det også at Fylkesmannen har tettere oppfølging av kommunens økonomi. Premisser for kontrollen med om vilkår for registrering er oppfylt En kommune skal registreres i ROBEK dersom ett eller flere av følgende vilkår er oppfylt, jf. kommuneloven 60 nr. 1: a) kommunestyret eller fylkestinget har vedtatt å fastsette et årsbudsjett uten at alle utgifter er dekket inn på budsjettet, b) kommunestyret eller fylkestinget har vedtatt å fastsette en økonomiplan uten at alle utgifter er dekket inn på økonomiplanen, c) kommunestyret eller fylkestinget etter 48 nr. 4 annet punktum har vedtatt at et regnskapsmessig underskudd skal fordeles ut over det påfølgende budsjettår etter at regnskapet er framlagt, eller d) kommunen eller fylkeskommunen ikke følger vedtatt plan for dekning av underskudd Fylkesmannen har til oppgave å kontrollere om kommuner oppfyller kriteriene for å være registrert i ROBEK. Vilkårene for registrering er et sett objektive kriterier for når en kommunes økonomi etter 60 skal regnes å være i ubalanse.

14 14 Kommunens oppdrag er å levere tjenester til kommunens innbyggere. Innbyggerne har regulerte rettigheter hvor forsvarlighet er et viktig prinsipp i lovgivningen. Tjenesteleveransene krever forutsigbarhet og konsistens. Dette blir vanskelig å overholde når vi som kommune ikke har noen reserver å sette inn når trykket på tjenesteleveransene er høyere enn inntektene. Kommunens økonomi må være sunn for å klare dette, noe kommunen også forpliktet til at den skal være gjennom kommuneloven. Hva kan så kommunen gjøre for å sikre en bærekraftig økonomi over tid og redusere den økonomiske risikoen? Vi må fortsette å gjøre de samme tre tingene som tidligere: Intensivere omstilling og nedbemanning av tjenestene Øke inntektene Gjennomføre finansstrategien på sikt Dette vil kreve mye av organisasjon og politikere fremover. Det må store endringer til for å gjennomføre dette, og det er viktig å være bevisst på at det vil ta tid før effekten vises. Det er usikkerhet i hvordan fremtiden blir, vi kan få flere arbeidsoppdrag og utfordringer, men de kan også bli færre. Den beste måten å ruste oss opp på, for å klare denne type svingninger, er å bygge opp fond.

15 15 GREP 1 INTENSIVERE OMSTILLING OG NEDBEMANNING AV TJENESTENE RVTS sør og Birkenes kommune hadde oppstart i 2014 med nytt læringskonsept «Trygge voksne» Et kompetanseutviklingsprogram i samarbeid med RVTS sør (Regionalt ressurssenter om Vold, Traumatisk stress og Selvmordsforebygging) skal bidra til mer samordnet tidlig innsats og økt kvalitet i tjenestene, særlig ovenfor barn og unge. Programmet er en langsiktig satsning og vil gå over 3 år. Vi har valgt å kalle utviklingsprogrammet for «trygge voksne», fordi trygge voksne er en forutsetning for å hjelpe barn og unge i vanskelige livssituasjoner. Samtidig gir trygge ledere et godt grunnlag for fremragende lederskap og helsefremmende arbeidsplasser. Dette er et omfattende pilotprosjekt og består av tre hovedmålgrupper: alle ledere, ressurssenteret og barnehage/ skole. Alle øvrige prosjekter innen disse tjenestene vil samkjøres og kobles til aktiviteter i dette læringsløpet. Læringskonseptet er basert på oppdatert forskning og anses som et basisprogram som kan videreutvikles. Ressurssenteret - tidlig innsats Opprettelsen av Ressurssenteret har hatt som formål å samordne, kvalitetssikre og målrette ressursinnsatsen for å utvikle beste praksis. Ressurssenteret består av helsestasjon, PPT, psykisk helse, SLT, psykomotorisk fysioterapeut og flyktningetjenesten. Disse tjenesteområdene merker særlig økninger i befolkningen blant barn og unge direkte. Evaluering av Ressurssenteret er startet, men ikke ferdigstilt. Barnevernet inngikk et samarbeid med Lillesand i 2015, og i 2016 økes samarbeidet med flere kommuner med Kristiansand som vertskommune. Dette er et ledd i å sikre at vi klarer å levere de tjenestene som er lovpålagte, og skape robuste arbeidsmiljøer. Den store tilstrømningen av flyktninger til Norge har ført til anmodning om å bosette flere flyktninger i kommunen. Det har også ført til at SANA Birkeland har økt antall plasser til 160. Det er mulig at det blir en ytterligere økning på 10 plasser i nærmeste framtid. Det er også etablert et mottak for enslige mindreårige asylsøkere i kommunen. Økningen i antall asylsøkere fører til ytterligere arbeidsoppgaver i blant annet helsetjenester, barnevern og tolk, samt press på barnehager og skoler. Dette blir behandlet i egen sak til kommunestyret. Helse og velferd - fra passiviserende hjelp og omsorg til aktiv omsorg og mestring Innen Helse og velferd forventer man seg flere brukere i årene som kommer. Statistikken viser en utflating/nedgang i eldre over 80 år de nærmeste årene, mens det er en betraktelig vekst i aldersgruppen år. Tjenesteområdet fortsetter sin venstreforskyvning av tjenestetilbudet, med den hensikt å gi tjenester til flere på et lavere nivå. Under utarbeidelsen av årsbudsjett for 2016, og økonomiplan for , er det satt fokus på hva som skal til for ytterligere å sette fart på retningen som er satt i strategien. Det er et klart mål at tidlig innsatstilnærmingen skal prege all tjenesteyting i kommunen. I Helse og velferd handler det om å utsette langvarige og omfattende tjenestebehov ved at enkeltpersoner lengst mulig bruker egne ressurser i størst mulig grad. Strategien ble tydeliggjort for et år tilbake, og dette opprettholdes i det videre: «Fra passiviserende hjelp og omsorg til aktiv omsorg og mestring». Helt konkret skal hele tjenesteområdet kartlegges for å få til nødvendige endringer. Det er allerede planlagt å redusere bemanningen ytterligere i forhold til 2014/2015 på sykehjemmet, men med styrking av ledelse for å tilpasse tilbudet og for på en bedre måte å sikre tilstrekkelig kvalitet. Barnehage og skole - fra undervisning til læring Det må bygges en ny sentrumsnær barnehage i kommunen. Leiekontrakten gjeldende Birkeland barnehage utløper våren 2016 og bygningen oppfyller ikke kravene i forhold til standard. I 2019 vil sannsynligvis også kapasiteten være sprengt. Endringene i finansieringsmodellen gjeldende tilskudd til private barnehager påvirker tidligere beregninger i forhold til om det bør være en privat eller kommunal barnehage. Rammebetingelsene innen barnehageområdet har vært i stor endring og lite forutsigbare i flere år. For å sikre at kommunen kan fatte beslutninger og styre området, vil en kommunal barnehage være å foretrekke. Strategiske grep i forhold til

16 16 helhetlig satsing i kommunen, og særskilt i forhold til tidlig innsats, tilsier også at den bør forbli kommunal. Det er viktig å opprettholde et kommunalt grep og trykk på utviklingen innenfor barnehageområdet. Det er igangsatt et arbeid med å se på hvordan man kan få til et tettere og enda bedre samarbeid mellom Læringssenteret og de enkelte skolene i forhold til grunnskoleelever. Målet er å få til en enkel integrering og god praksis rundt overgangen fra Læringssenteret til den enkelte skole. Antall barn og unge som har behov for ekstra støtte er økende. Utfordringen med å gå fra spesialundervisning til tilpasset opplæring er krevende og det gjøres grep for å intensivere prosessen rundt dette. Det er viktig å få mest mulig effekt ut av de ressursene vi bruker, med et mål om at elevene erfarer tidlig mestring. For å få til økt tilpasset opplæring og tidlig innsats, vil det være nødvendig å endre ressursbruken fra spesialpedagogiske tiltak til en økt grunnbemanning. En økt deltakelse på den enkelte skole fra PP-tjenesten vil være avgjørende. Det er avgjørende at utviklingsarbeid og kompetanseøkning prioriteres i samsvar med vedtatt strategi, og at dette innebærer deltagelse fra alle i barnehage og skole. Et annet og helt avgjørende moment er å videreutvikle et godt tverrfaglig samarbeid mellom barnehage, skole, kommunens ressurssenter og faginstanser utenfor kommunen. Langsiktige strategiske grep innenfor området er å se på skolestruktur igjen. Det bør også vurderes om man skal opprette et «spesialskoletilbud» selv i stedet for å sende elevene til Langemyr skole i Grimstad. Teknisk drift - fra forfall til sunn verdiforvaltning I 2015 har teknisk slått sammen flere av sine tjenester med Lillesand, man har også redusert arbeidsstokken vesentlig innen renhold. Potensialet for å hente ut flere gevinster ved reduksjoner i arbeidsstokken har minket ved disse grepene, Budsjettet for teknisk er basert på lovpålagte oppgaver og helt påkrevede oppgaver innen vedlikehold, kontroll av anlegg og videreutvikling av systemer som skal gi bedre styring og forutsigbarhet. For å vurdere ytterligere potensiale for å redusere kostnader, vil det i 2016 settes fokus på å vurdere eierskap til veg og bygg for om mulig å redusere vedlikeholdsutgifter. Det må forventes at eventuelt endret eierskap vil kreve investering i oppgraderinger før overføring. Det må også sees nærmere på videre utvikling av Tveide næringsområde. Budsjettet innehar kun noen få oppgaver som ikke er lovpålagte innenfor kultur og næring. Aktivitetene er likevel ikke vurdert tatt ut ettersom de er vesentlige for mye av den frivillige innsatsen som legges ned og bidrar også til viktige inntekter i form av prosjektmidler osv. For næringsdelen er det også klare signaler fra næringslivet at kommunes rolle i veiledning og tilrettelegging er viktig. Servicesenteret - Styrke gjennomføringsevnen i hele organisasjonen I 2014 ble alle stab-/støtte funksjoner samlet i servicesenteret for å kunne gjennomføre endringer og utføre støtteoppgaver i et mer helhetlig perspektiv. Hensikten med dette er å styrke gjennomføringsevnen i hele organisasjonen ved å redusere administrasjonstid og øke evnen til raskere omstilling. Det er satset sterkt på opplæring både innen ledelse, men også på internopplæring av hva som forventes av ledere. I 2016 satses det på kommunikasjon, satsingen er på elektronisk kommunikasjon for å øke tilgjengligheten fra dag til døgn gjennom flere publikumstjenester på nett. Sammenslåing av flere servicetjenester med andre kommuner har vært oppe til diskusjon. Dette er foreløpig lagt på is inntil den politiske beslutningen er tatt i forhold til sammenslåing med andre kommuner på grunn av kapasitetshensyn.

17 17 GREP 2 ØKE INNTEKTENE Analyser og utredninger som ble gjennomført i 2013 viste at det ikke var mulig å få tilstrekkelig balanse i driften med bare å kutte kostnader. Med virkning fra 2014 ble derfor inntektene økt ved å innføre eiendomsskatt i hele kommunen, 4 promille på boliger og fritidseiendommer, 7 promille på verker og bruk. I budsjettet for 2015 ble satsen på boliger og fritidseiendommer redusert til 3,3 promille. I budsjettet og økonomiplan for er denne økt til 4 promille igjen. Dette for å dekke noe av gapet mellom inntektene og kostnadene i perioden. Det fulle inntektspotensialet er imidlertid ikke tatt ut i sin helhet når den øvre grensen for bolig og fritidseiendommer er 7 promille. Statlige overføringer er for lave, og langsikt gjeld for høy, til å sikre lovlig og forsvarlig drift uten eiendomsskatt. Flere av endringene i foreslått statsbudsjett dekker ikke kommunens kostnader. Etter mange år med underskudd, finnes det ikke lenger oppsparte midler (frie fond) til uforutsette utgifter eller inntektssvikt som vi nå opplever. Dette medfører også at fremtidige investeringer i planperioden hovedsakelig må lånefinansieres opp mot 100 %. For å lykkes med en stabil økonomi, er det helt nødvendig å opprettholde eiendomsskatten i hele planperioden, og å vurdere en ytterligere økning. GREP 3 FINANSSTRATEGI Det ble i 2015 vedtatt en finansstrategi med sikte på å opprette balanse mellom kostnader og verdiforringelse av eiendeler og oppbygging av fond for å dekke svingninger i økonomien.(ks 062/15). Vedtakene var som følger:: 1. Det avsettes årlig på disposisjonsfond for å dekke svingninger i økonomien. Gjennomsnittlig skal dette utgjøre 0,6 % av kommunens brutto driftsinntekter over en 4- års periode. 2. Disposisjonsfondet bygges opp over en 10-årsperiode til ca. 20 mill. inflasjonsjustert til 5,6 % av driftsinntektene. 3. Avdrag gjeld nedbetales tilsvarende avskrivninger på investeringer hvert år. 4. Andre nøkkeltall utarbeides hvert år i årsberetningen for kontroll av kommunens økonomiske situasjon og retning. Punkt 1 og 3 anses å ikke være mulig å overholde slik den økonomiske situasjonen ser ut pr i dag med så stor ubalanse mellom inntekter og utgifter. Det er imidlertid viktig at vi jobber mot å komme dit at vi klarer å overholde disse handlingsreglene, slik at Birkenes kommune klarer økonomiske svingninger utover planperioden.

18 18 ØKONOMISKE OVERSIKTER DRIFTSBUDSJETT Driftsinntekter Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjen. som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger Tap på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat

19 19 Driftsinntekter Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Sum avsetninger Regnskapsmessig mer/mindreforbruk

20 20 BUDSJETTSKJEMA 1A - frie inntekter NR: BUDSJETTSKJEMA 1 A Skatt på inntekt og formue Rammetilskudd Effekt forventet realvekst 3 Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter (konsesjonsavg.) Andre generelle statstilskudd Komp.tilskudd sykehjem/omsorgsboliger Rentekomp. Skolebygg Rentekomp. Kirkebygg Investeringskomp. reform Integreringstilskudd Andre statlig tilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Renteinntekter kortsiktig likviditet Renteinntekter fra startlån Renteinntekter fra ansvarlig lån 7.4 Utbytteinntekter fra Agder Energi Renteinntekter VAR Kalk. avskrivninger - VAR Gevinst finansielle instrumenter (aksjer, obligasjoner) Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter Til ubundne avsetninger Til dekning av tidligere års merforbruk (underskudd) Til bundne avsetninger Bruk av tidligere års regn.messig mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger 12 Overført til investeringsbudsjettet (moms) 9 Netto avsetninger Til fordeling drift "driftskaka" Disponert i drift 1B Netto- underdekning

21 21 KOMMENTARER TIL BUDSJETTSKJEMA 1A SKATT OG RAMMETILSKUDD Prognose fra Telemarksforsking, basert på forslaget til statsbudsjett 2016 og anslag/forventninger for statens kommuneopplegg utover i planperioden: Skatt på inntekt og formue Rammetilskudd Effekt av forventet realvekst i perioden SUM Forutsetninger for skatt og rammetilskudd i planperioden Administrasjonen har i budsjettpremissene, for den delen av rammetilskuddet som kalles inntekts-utjevnende tilskudd, lagt til grunn at den framtidige innbyggertallsutviklingen i Birkenes kommune blir noe høyere enn resten av landet som er 85 % av SSBs framskrivninger tilsvarende middels vekst. Birkenes har lagt til grunn en vekst på 2,3 %. Grunnlaget for vekstanslaget ligger i at kommunen pr 1.7 hadde en vekst fra årsskiftet på 1,4 %. Kommunens skatteinngang i 2016 er antatt å bli på rundt kr 99 mill., og nominelt øke med ca. 7,4 % (noe høyere enn den forventede skatteveksten for kommunene samlet). Birkenes kommune har lave skatteinntekter per innbygger sammenliknet med landsgjennomsnittet. For alle inntektssvake kommuner fungerer inntektsutjevningsordningen slik at kommunens egen (særegne) skatteinntektsutvikling bare har en effekt på 5 %; dvs. hvis Birkenes kommune har eller får en skatteinntektsutvikling per innbygger som er høyere/sterkere enn utviklingen på landsbasis, blir 95 % av økningen avkortet mot rammetilskuddet og motsatt blir 95 % kompensert over rammetilskuddet hvis kommunen har eller får en skatteinntektsutvikling per innbygger som er svakere enn utviklingen for kommunene samlet. Hvordan skatteinntektsutviklingen på landsbasis utvikler seg, har derfor vesentlig mer å si for utviklingen i kommunens frie inntekter enn egen skatteinntektsutvikling. Administrasjonen har i sine budsjettforutsetninger lagt inn en realvekst i statens kommuneopplegg også for perioden Det er her lagt til grunn 1 % årlig realvekst. Administrasjonen er for øvrig av den oppfatning at vi burde i alle fall ha reservert deler av den anslåtte realveksten for som en buffer/generell avsetning på utgiftssiden, for å kunne imøtekomme demografikostnader og andre føringer som ofte vil komme fra staten. Det er det imidlertid ikke funnet salderingsmessig rom for. SKATT PÅ EIENDOM I vedtatt budsjett og økonomiplan (KS070/13) ble det innført eiendomsskatt på faste eiendommer i hele kommunen for å imøtekomme fremtidig behov med tilhørende utgiftsvekst. I budsjett 2016 er eiendomsskatten videreført, men med høyere promille på bolig og fritidseiendommer enn i Boliger og fritidseiendommer Boligenes verdi fastsettes på bakgrunn av ligningsverdi for å beregne formuesverdi. Grunnlaget hentes fra skattedirektoratet. Fritidseiendommers verdi fastsettes med utgangspunkt i taksering gjennomført i 2014 ihht.

22 22 vedtatte retningslinjer. Boliger og fritidseiendommer beskattes med 4,0 promille etter et bunnfradrag på kr Dette er en økning på 0,7 promille sammenlignet med 2015, men tilsvarende sats i I 2016 er den obligatoriske reduksjonsfaktoren på 0,8 som i 2015(0,67 i 2014). Økningen i promille betyr en økning i eiendomsskatt fra ca. kr til ca. kr for en gjennomsnittsbolig med verdi kr. 2,0 mill. Som forutsatt i økonomiplanen for Totalt sett vil inntekten fra eiendomsskatt på boliger og fritidseiendommer utgjøre kr 12 mill. i Verker, bruk og næringseiendom Næringseiendommer og verker og bruk vil beskattes på lik linje og det foreslås en opprettholdelse av beskatning som tidligere år med 7 promille. Totalt sett vil eiendomsskatten for verker, bruk og næringseiendom utgjøre kr 5,3 mill. Det er en nedgang fra tidligere år og skyldes i hovedsak nedgang av skattemessig formuesverdi for enkelte foretak. Det er ikke forutsatt eiendomsskatt i planperioden på eventuell vindmøllepark. ANDRE DIREKTE ELLER INDIREKTE SKATTER (KONSESJONSAVGIFT) Budsjettert inntekt fra konsesjonskraftfondet vil ligge litt lavere en tidligere år og ligger inne med kr 0,4 mill. pr år i planperioden. INVESTERINGSKOMPENSASJON REFORM -97 Overføring til dekning av kapitalutgifter i forbindelse med skolereformen er budsjettert med kr 0,2 mill. i 2016, og 0,1 i Tilskuddet er avhengig av rentenivået og har derfor gått ned noe, ordningen blir avsluttet i KAPITALTILSKUDD HANDLINGSPLAN ELDREOMSORG OG ØVRIGE RENTEKOMPENSASJONER (skolebygg og kirke) I forbindelse med investering i sykehjem mottar vi årlig kapitaltilskudd (rente- og avdragsrefusjon) beregnet av Husbanken. For 2016 budsjetteres det med kompensasjoner på vel kr 1,4 mill. Det er noe lavere enn tidligere og baserer seg på et lavere forventet rentenivå samt omgjøring av sykehjemsplasser til omsorgsboliger i Inntektene inkluderer rentekompensasjon for kirkebygg og skolebygg/-anlegg. INTEGRERINGSTILSKUDD Årstall Integreringstilskudd i hele Tabellen over viser integreringstilskudd pr år i planperioden. Beregningene bygger på de nye satsene i forslaget til statsbudsjett for Integreringstilskuddet er beregnet ut fra gjeldene vedtak som forutsetter at vi i perioden bosetter ca. 15 personer hvert år i planperioden. UTBYTTE FRA AGDER ENERGI Birkenes kommune har en eierandel på 1,26 % i Agder Energi AS. I 2015 ble det vedtatt en ny utbyttepolitikk i Agder Energi der utbyttet baserer seg på resultatet fra to år før utbyttet blir utbetalt. Det betyr at utbyttet i 2016 baserer seg på resultatet fra 2014 som var på kr 834 mill. Eierkommunene får utbytte på 100% av de

23 23 første 400 mill., deretter 60 % av overskytende. Birkenes kommunes andel av dette er beregnet til kr 8,3 mill. i sikre inntekter. FINANSAVKASTNING OBLIGASJONER OG AKSJER Birkenes kommune har en portefølje på kr 65 mill. plassert langsiktig. I 2016 budsjetteres en nominell avkastning på gjennomsnittlig 3,2 %. Det utgjør kr 2,1 mill. ekskl. kostnader knyttet til avtalene vedrørende finansrådgivning. Vi har budsjettert med en svak økning utover i planperioden. Ifølge anbefalinger fra revisjonsfirmaet som kvalitetssikret finansreglementet, ble det anbefalt et bufferfond på 2 ganger årlig avkastningen, dvs. et bufferfond på kr 4-6 mill. RENTEINNTEKTER AV BANKINNSKUDD I 2016 er det budsjettert med renteinntekter på kr 0,5 mill. på bankinnskudd og likvide midler. Dette forutsetter at nye låneopptak gjøres i 1. kvartal og plasseres kortsiktig. RENTEINNTEKTER OG KALKULATORISKE AVSKRIVNINGER VA OMRÅDET Vann og avløp-området skal være et selvfinansierende område. Rente- og avdragsberegninger på investeringer i VA-området går inn i kommunens totale rente- og avdragsbeløp. Budsjettet må derfor korrigeres med en tilbakeføring (inntekt) i budsjettet. For 2016 er dette beregnet å utgjøre kr 2,5 mill. i avskrivninger og renter. ORDINÆRE AVSKRIVNINGER Faste eiendommer og anlegg, utstyr, maskiner og transportmidler avskrives lineært i henhold til anbefalte avskrivningssatser. For 2016 er avskrivninger estimert til kr 16,4 mill. Avskrivningene påvirker brutto driftsresultat, men har mot post(inntekt) under eksterne finanstransaksjoner. Det er avdragsutgiften som påvirker netto driftsresultatet i et kommuneregnskap/-budsjett, ikke avskrivninger. RENTEUTGIFTER Renteutgiftene er budsjettert med kr 11,7 mill. i Det er beregnet en gjennomsnittlig lånerente på 2,6 % i 2016 og 2017, og 2,7 % i 2018 og Det forutsettes videre at ca. 50 % av gjeldsporteføljen er bundet i fastrente. I budsjettet for 2016 er det forutsatt et låneopptak på kr 44,3 mill., hvorav kr 5 mill. gjelder startlån i AVDRAG PÅ LÅN Birkenes kommune vedtok en finansstrategi i 2015(KS062/15). Et vedtak gikk ut på at avdragene skulle settes tilsvarende avskrivningene i budsjett og regnskap. Underliggende er at kommunen har svært høyt gjeldsnivå og fordi det er avdragene og ikke avskrivningene som fremkommer i et kommunalt budsjett, viser ikke de den reelle verdiforringelsen. På grunn av det store gapet mellom inntekter og utgifter har ikke administrasjonen etterfulgt strategien. Avdragene ville ha blitt kr 2,5 mill. høyere dersom strategien hadde blitt fulgt. Kommuneloven sier at lånene skal avdras jevnt og planmessig. Gjenstående løpetid for kommunens samlede gjeldsbyrde kan ikke overstige den veide levetiden for kommunens anleggsmidler ved siste årsskifte. (Kommuneloven 50 nr. 7). Administrasjonen har lagt til grunn minimumsavdrag i hele planperioden. Kommunens utvikling i langsiktig gjeld, renter og avdrag Beløp i 1000 kr Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett2018 Budsjett 2019 Langsiktig gjeld investeringer Avdrag Låneopptak i året Udekket Langsiktig gjeld investeringer Renter investeringsgjeld Renter inklusiv startlån

24 24 Rentesats 2,60 % 2,60 % 2,70 % 2,70 % I tillegg har kommunens gjeld til videre utlån gjeldende startlån opptatt i Husbanken, disse lånene betaler låntagerne selv for og er derfor ikke med i denne oversikten. Gjeld gjeldende investeringer innen vann og avløp inngår i «Langsiktig gjeld investeringer». Gjelden er ikke adskilt fra den andre investeringsgjelden, men er beregnet til å være mellom kr 30 og 34 mill. ved inngangen til 2016, i tillegg kommer de planlagte investeringene i 2016 på kr 16,8 mill. Disse investeringene betaler innbyggerne for med gebyrer. Innbyggerne betaler ikke for gjelden i sin helhet, den kalkulatoriske renten kommunen må bruke når gebyrene til innbyggerne beregnes er for tiden lavere enn den faktiske rentesatsen kommunen betaler for sin gjeld. Prognoserenten for beregning av gebyrsatser er på 1,95 %, mens Birkenes kommune budsjetterer med en gjennomsnittsrente på kr 2,6%. Av andre størrelser innen investeringsgjelden har kommunen tatt opp noe gjeld på rentekompensasjonsordninger fra Husbanken innen sykehjem og skole. Det vil si at kommunen mottar noen renteinntekter for å dekke noe av rentekostnadene for disse investeringene. Dette blir et grovt anslag på ca. kr mill. av totalgjelden. Også her vil det være en differanse mellom våre rentekostnader og de vi mottar fra Husbanken, slik at våre rentekostnader blir ikke dekket i sin helhet. Kommunen tar ikke opp noen gjeld på tilsvarende ordninger i OVERSIKT OVER GARANTIFORPLIKTELSER Birkenes kommune hefter for 32.35%, kr ,- av Libir IKS s samlede forpliktelser. TIL UBUNDNE AVSETNINGER Birkenes kommune vedtok en finansstrategi i 2015(KS062/15). Strategien man vedtok gikk ut på å bygge opp fond for å dekke svingninger i økonomien. Fondet skulle ha en oppbygging over en 10-årsperiode til 20 mill. og avsetningen skulle gjøres med gjennomsnittlig 0,6 % av brutto driftsinntekter pr år. Administrasjonen har ikke avsatt til fond i planperioden fordi man ikke klarer å få budsjettet til å balansere i perioden Gjenstående disposisjonsfond på kr 2,6 mill. (ved inngangen til 2015). Årsprognose rapportert per 2. tertial 2015 tilsier at Birkenes kommune vil få et udekket merforbruk i 2015 på inntil kr 14 mill. Sammen med underdekningen i budsjett 2016, og resten av planperioden ser ikke administrasjonen at man vil klare å løse problemene med underdekning i løpet av planperioden, slik budsjettet og utsiktene foreligger.det vilsi ikke uten drastiske grep man tidligere har valgt bort. Anbefalt nivå for netto resultatgrad er 1,7 % (justert ned fra 3-5 % pga endrede regler gjeldende investerings mva). 1,7 % resultatgrad mener man er et gjennomsnitt for kommunene i Norge for å gjøre nødvendige avsetninger før korrigeringer. For Birkenes kommune ville dette si et netto driftsresultat på i overkant av kr 6 mill. gitt dagens inntektsnivå.

25 25 DRIFTSBUDSJETT FORDELT PÅ TJENESTEOMRÅDENE 1B Teknisk Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Sum personalkostnader Sum andre kostnader Sum inntekter Netto Ressurssenter Sum personalkostnader Sum andre kostnader Sum inntekter Netto Skole og barnehage Sum personalkostnader Sum andre kostnader Sum inntekter Netto Helse og velferd Sum personalkostnader Sum andre kostnader Sum inntekter Netto Servicesenter Sum personalkostnader Sum andre kostnader Sum inntekter Netto Kirken Sum andre kostnader Netto T O T A L T

26 26 Fordeling av driftskostnader per område Servicesenter 7 % Kirken 1 % Teknisk 13 % Helse og velferd 28 % Ressurssenter 9 % Skole og barnehage 42 % Fordelingen har endret seg noe siden budsjett Teknisk har hatt en liten oppgang fra 12,7 % til 13 % mellom opprinnelig budsjett 2015 og budsjett Ressurssenteret har økt sin andel av budsjettet fra 7 til 9 %. Dette henger sammen med økte behov innen barnevernet og økt mottak av flykninger. Barnehage og skole har også økt sin andel noe fra 41 % til 42 %. Det er det store antallet barn som er hovedårsak til økningen, samt barn med spesielle undervisningsbehov. Helse og velferd har en omtrent uendret andel med 28 %. Servicesenteret (tidligere kommunale fellesområder) hadde en andel på 9 % i Budsjett 2016 gir en andel på 7,0 %. Kirke og andre trossamfunn har en uendret andel på 1,0 %.

27 27 ENDRINGER I DRIFTSBUDSJETTET Endringer i inntekter og finans i forhold til budsjett 2015 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Endring Økte skatt - og rammeinntekter Økt eiendomsskatt Redusert utbytte Agder-Energi Redusert konsesjonsavgift Andre statlige tilskudd Renteinntekter og kalkulatoriske avskrivninger Økte renteutgifter og avdrag Redusert avkastning verdipapirer Økt integreringstilskudd Fondføring SUM 1A til disposisjon i drift Aktivitetsendring - nye behov utover budsjett Budsjett 2016 Kjøp av tjenester - 1 institusjonsplass Redusert oppholdsbetaling på sykehjemmet Boveiledertjenesten - utvidet tilbud på Digerhaug og nye behov Avlastning Økt brukerstyrt personlig assistent 375 Beredskapsgodtgjørelse til legesenter 400 ØHD- tilskudd over ramma Flere barn i private barnehager og økte tilskuddssatser Flere barn i kommunale barnehager 700 Nye behov i skolene - flere undervisningstimer, spesialpedagogiske behov, assistentbehov pga. helse, økt SFO mm-ekskl skyss. Lukke avvik for manglende undervisningstid Kjøp fra andre kommuner, deriblant Langemyr skole Økte refusjoner inne skole & bhg

28 28 Aktivitetsendring - nye behov utover budsjett Budsjett 2016 Innsparingskrav - ikke mulig å gjennomføre med dagens behov og aktivitet Skoleskyss 794 Lønnsoppgjør 2,7 % Flyktning tjenesten-økt bosetting Barnevernet- økte tiltak 883 Økte refusjoner staten-flyktning Serviceavtaler og reparasjoner bygg og eiendom 438 Utsatt vedlikehold ol 657 Sum Kommentarer til endringene i driftsbudsjettet Ovenstående tabell gjeldende aktivitetsendringene er anslag på hva som ligger i økningen i budsjettet. De blir derfor litt høye i forhold til hva kostnadene blir totalt. Årsaken er at det i et budsjett alltid er endringer mellom budsjettposter som flyttes fra et år til et annet, samt at noen tiltak man har hatt tidligere faller bort. Tabellen belyser kommunens hovedendringer, og i praksis skulle man tro at en økning på kr 16,7 mill eller 6 % burde dekke kommunens aktivitetsendringer. Utøkningene er derimot høyere enn inntektsveksten. I årets forslag til statsbudsjett er det lagt til grunn en lønns - og prisvekst på 2,7% som naturlig nok spiser store deler av økningen i budsjettet. Dersom kommunens kostnadsnivå hadde tilsvart kommunens inntektsnivå i 2015, ville dette i seg selv utgjøre ca. kr 7,5 mill. Det har også vær en del endringer i statsbudsjettet som tidligere år, og det er ikke alltid de økningene og reduksjonene som legges inn stemmer med utslaget aktivitetene utgjør i egen kommune. Tilskudd til ØHD(Kommunal øyeblikkelig døgntilbud) er gitt over rammen i år og lagt inn på kostnadssiden med tilsvarende beløp 1,1 mill. Statlig kemnerfunksjon er i år trukket ut av rammen med kr 0,6 mill. Vi har redusert våre kostnader med det vi ville ha budsjettert kr 0,5 mill. til kemnerfunksjonen. Det blir dermed et gap på kr 0,1 mill. Det virkelig store utslaget for Birkenes kommunes del er endringen i finansieringen av private barnehager. I statsbudsjettet er det budsjettert med at Birkenes kommune vil får en kostnadsreduksjon på kr 0,4 mill. Vi har beregnet at vi vil få økte kostnader på kr 1,5 mill., med forbehold at vi ikke har fått ny beregningsmetode i skrivende stund. Til sammen utgjør disse eksemplene som er nevnt kr 3,1 mill. Videre er kommunen beregnet å være vesentlig tyngre enn andre kommuner å drive, estimert til ca. 8,8 % mer enn en gjennomsnittskommune basert på statens kriterier for beregnet utgiftsbehov. Kommunen mottar utgiftsgodtgjørelse for dette fra staten basert på befolkningen pr 1.7 året før budsjettåret. Birkenes kommune har hatt en økning i dette behovet siden i fjor, og er dermed tilgodesett med kr 2,9 mill. mer i budsjett 2016 enn i 2015 (se vedlegg). Endringen i den relativt tyngre kommunen å drive finner vi hovedsak i den yngre delen av befolkningen. Det er færre som mottar kontantstøtte og det er flere barn fra 2-5 år. Det betyr at behovet for barnehageplasser har økt siden i fjor. Dette stemmer godt med det bildet av barn i barnehagen vi har høsten Til sammen forklarer disse elementene, som er innbakt i inntektene våre, kr 13,5 mill. av vårt forbruk i budsjettet. Det betyr at vi ikke har ledig kapasitet til å ta veksten vi ser i kommunen. Birkenes har hatt en vesentlig vekst det siste året, og det er i den yngre delen av befolkningen veksten er sterkest. Vi har et netto fødselsoverskudd, men det er innvandring som øker mest etterfulgt av tilflytting.

29 29 Med økt antall innbyggere følger økte kostnader på tjenesteområdene. Det vi ser høsten 2015 er at en god del flere av våre innbyggere har behov for ekstra tjenester. Dette slår inn i 2016 med økte kostnader innen skole og helse særlig. Noen kostnader får vi refusjoner for, enten fra andre kommuner eller staten, men en god del må vi dekke selv innenfor egne ressurser. ENDRING AV STILLINGSHJEMLER FRA 2015 TIL Endring Teknisk inkl. kultur 40,5 46,0 5,5 Ressurssenter 20,2 17,8-2,5 Skole og barnehage 140,8 152,1 11,3 Helse og velferd 100,9 105,6 4,7 Servicesenter 13,7 14,6 0,9 Sum 316,1 335,6 19,4 I mars 2015 inngikk Birkenes kommune et samarbeid med Lillesand kommune gjeldende barnevern. Lillesand kommune ble da vertskommune og stillingshjemlene ble redusert med 4 årsverk. Høsten 2015 inngikk vi et samarbeid gjeldende en del tekniske tjenester med Birkenes som vertskommune som økte stillingshjemlene med 6,3 årsverk. Det betyr at den reelle økningen er 17,1 årsverk, når vi har justert for de stillingene som har gått ut og inn av kommunen i Økning i hjemler for teknisk kommer som følge av overføring av 6,3 stillinger fra Lillesand. Endringen i hjemler er mindre som følge av at 0,2 er overført til servicetorget. Det er også gjort en reduksjon i renholdshjemler som følge av opprydding etter omorganisering (0,97). Det er i tillegg lagt inn en økning på 0,15 for VA som følge av en feil i summeringen av vakante hjemler (avd leder) i Ressurssenteret har økt med 1,6 årsverk når man korrigerer for overføringen av 4 årsverk til Lillesand. Helsestasjonen har økt med 0,8 årsverk i tråd med planlagt utøkning i planperioden og opprydding av tidligere mangler, flyktningetjenesten har økt med 0,9 årsverk for å imøtekomme den store flyktningstrømmen, av disse er 0,1 årsverk intern omdisponering. Barnehage og skole har økt med 11,3 årsverk. Av dette har barnehage og skole felles en utøkning på 0,7 årsverk til sammen. Dette knytter seg til økt stillingsressurs på 0,5 til fagutvikler innen skole og 0,5 fagutvikler barnehage. Denne stillingen omfatter myndighetsoppgavene innen barnehage og skole og kalles «fagutvikler utdanning». Stillingen ble opprettet som følge av et avvik i forhold til lovpålagte oppgaver på skoleeiernivå. Oppgavene til barnehagerådgiver tilsvarende 60 % inngår i fagutviklerstillingen og finansierer deler av den. Noe blir også midlertidig finansiert av prosjektmidler. Utøkningen blir imidlertid ikke nøyaktig i forhold til hjemler og økonomi, ettersom det er foretatt andre interne omdisponeringer ut fra hva som har vært det beste bemanningsmessig og økonomisk. Spesped barnehage har fått et årsverk i 60 %. Barnehageområdet legger imidlertid om praksis innen spesialpedagogiske tiltak med en høyere andel av egne ansatte på dette området, hvilket har medført en reduksjon i driftskostnadene på området. Barnehagene øker sin bemanning tilbake til grunnbemanningen med 1,3 årsverk, fordi man forventer flere barn i barnehagene i 2016 enn man gjorde i Noe av dette er redusert på vårparten. Birkeland skole har hatt et hardt press på bemanningen som gjør at de har økt med 8 årsverk. Skolen har et sterkt press med elever med behov for tilpasset opplæring, deler av dette får skolen refundert av andre kommuner. Andre deler regner man med blir refundert fra staten eller må ta selv. Birkeland SFO har også en økning på 1,5 årsverk pga. stor økning i antall barn. Noen av dem med behov for ekstra assistanse. Valstrand skole kan komme til å ha behov for en økning høsten 2016 når syvende klasse fra Birkeland begynner på ungdomsskolen. Læringssenteret har redusert sine administrative ressurser med 0,2 årsverk.

30 30 Helse og velferd har økt med 4,7 årsverk. Hovedendringen knytter seg til økt tjenestetilbud på Digerhaug som har en økning på 4,2 årsverk, tjenesten har fått andre brukere enn først antatt hvilket har krevd ressursøkninger. Noe av kostnadene er forventet refundert fra staten. 0,2 årsverk er en økning i lederressursen innen boveiledertjenesten. 0,2 årsverk er en økning i hjemmetjenesten som kommer av en feil i budsjettet 2015, 0,27 årsverk knytter seg til nedbemanningen på sykehjemmet 2014/2015, 0,27 årsverk «ble igjen» og går som en fast vikarressurs, når det blir en åpning for det vil hjemmelen reduseres ved naturlig avgang. 0,2 årsverk er overført fra NAV til servicesenteret. Servicesentret har hatt en utøkning på 0,9 årsverk, her er 0,3 årsverk ikke med knyttet til tillitsvalgt hvor det mottas refusjoner. Av disse er 0,2 overført fra teknisk, mens 0,2 er overført fra helse og velferd. 0,2 er redusert hos NAV til å finansiere ny stilling innen kommunikasjon på totalt 1 årsverk på servicetorvet, slik at netto utøkning totalt blir 0,8 årsverk. Denne økningen er fremskyndet til oppstart i 2015, jfr. økonomiplan, på grunn av langtidsfravær i servicetorget og pensjonsavgang på teknisk. For å ivareta oppgavene spesielt innen boligkoordinering, ble stillingen lyst ut. I løpet av 2016 vil det bli naturlig avgang, hvor hjemler reduseres tilsvarende avhengig av aktivitet. Resterende utøkning disponeres til arkiv som for tiden har svært stor arbeidsmengde som følge av økt aktivitet og omstilling. Ytterligere nedjustering forventes over tid ved naturlig avgang. ØKONOMIPLAN Ressur s- senter et Fellesområde Teknisk Barnehage og skole Helse og velferd Service -senter Kirken Udekket Budsjett 2016 ( ) Tiltak 2017 Reduserte lisensutgifter 50 (50) - Bemanning Servicesenteret 150 (150) Økt tilskudd til private bhg. (500) 500 Utøke bruk av lærlinger 550 (250) (150) (150) - Omprioritere til økt ressurs til folkehelsekoordinator (10%) - - Redusere kjøp av eksterne institusjonsplasser 600 (600) - Leiekostnader bibliotek - samordning tjenesten 150 (150) - Hverdagsrehabilitering (600) Etterslep vedlikehold vei og eiendom (1000) Øke grunnbemanning skole - tilpasset opplæring (650) 650 Effekt mindre spesialundervisning, mer tilpasset opplæring 650 (650) - Reduksjon av bemanning 250 (250) Stortingsvalg (160) 160 -

31 31 Ressur s- senter et Fellesområde Teknisk Barnehage og skole Helse og velferd Service -senter Kirken Udekket Tilskudd til kirken (oppbygging fond til driftsutstyr) (50) 50 - ENØK-tiltak (basert på foreslått inv.plan) 200 (200) - Oppmåling 300 (300) - Kommuneplanlegging 200 (200) - Læremidler (100) Netto rammer 2017 ( ) Tiltak Økt antall barnehagebarn (925) Reduserte lisensutgifter 50 (50) Læremidler (100) Hverdagsrehabilitering (500) ENØK-tiltak (basert på foreslått inv.plan) 200 (200) - Effekt mindre spesialundervisning, mer tilpasset opplæring 500 (500) - Etterslep vedlikehold vei og eiendom (1000) KR IKT; felles teknisk løsning og domene 200 (200) - Netto rammer 2018 (297474) Tiltak Økt kapasitet barnehage/helsestasjon (1265) Hverdagsrehabilitering (500) Kommunevalg 250 Etterslep vedlikehold vei og eiendom (1000) Økt stilling pga. utøkning bygningsmasse 600 Tilskudd private kultur ENØK-tiltak (basert på foreslått inv.plan) 350 (350) - Ressurskrevende tjenester - - Effekt mindre spesialundervisning, mer tilpasset opplæring 500 (500) - KR IKT; felles teknisk løsning og domene 300 (300) - -

32 32 Ressur s- senter et Fellesområde Teknisk Barnehage og skole Helse og velferd Service -senter Kirken Udekket Netto rammer 2019 (299854) Tabellen tar for seg forventede endringer i driftssituasjonen i kommunen i økonomiplanperioden Oversikten vil normalt være ufullstendig. Utvikling og vekst må følges tett av alle tjenesteområdene. Det fremkommer ellers at kommunen vil gå med underskudd i hele planperioden(kolonnen til høyre) INVESTERINGSBUDSJETTET Økonomisk oversikt investering- Budsjettskjema 2A Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Dekning av tidligere års udekket Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Kompensasjon for merverdiavgift Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsbudsjettet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert Investeringsbudsjetter tar ikke opp i seg alle endringer i forhold til økte befolkningsprognoser og investeringer som kan komme. Momskompensasjonen for investering går 100 % til reduksjon av investeringskostnader i budsjettet for Momskompensasjonen føres under «Mottatte avdrag på utlån og refusjoner».

33 33 Forklaring netto lånegjeld SUM Bruk av lånemidler Investeringer i 2016, finansiert i Startlån Netto gjeldsopptak investeringer i Bruk av lånemidler er beregnet til kr 55 mill. i årets budsjett. Av disse er 5 mill. gjeldende startlån, det vil si lån til videre utlån, kr 15,4 mill. er investeringer foretatt i 2015 gjeldende Birkenes skole og IKT som finansieres i I tillegg ligger det i de 55 mill., kr 10,8 mill. som er overførte investeringer fra Disse har kommunen tatt opp lån til i Netto låneopptak investeringer eksklusiv startlån blir derfor kr 39,3 mill. Investeringer fordelt på prosjekt Barnehage- Stoppedals myra lagt til grunnregulering og kjøp av tomt i 2016 Forprosjekt kartlegging utbygging av skole, bhg. og boligmasse Fra 2015 til 2016 Investert i finasieres i Prosjektansvarlig Kommentarer bud Vidar Birkeland barnehage er godkjent ut Kommunen satser på ny godkjennening og forlenget leiekontrakt.ny barnehage bør være påbegynt senest i 2019, men behovet kan oppstå både før og etterpå avhengig av vekst i antall barn.kjøp og reguleringsarbeide av tomt er lagt til 2016 for at kommunen skal ha muligheten til å foreta en fremskyndelse dersom nødvendig Vidar Kartlegging av behov og utarbeidelse av plan for fremtidig byggningsmasse for skole/barnehage og kommunale boliger. Utgangspunkt i forventet befolkningsvekst og forventede behov. Samarbeid med tjenesteområdene. SD-anlegg Vidar Dette er et avgjørende prosjekt for å ivareta satsning på redusert energibehov. SDanlegg er sentralstyring av ventilasjon og oppvarming som ved full installasjon for kommunale bygg på Birkeland vil gi en besparelse i kwh på ca Estimert besparelse i kr ved ca 80 øre pr. kw = ,- det vil si en inntjenning på ca 5 år. Diverse oppgradering og Vidar Ramme for gjennomføring av nødvendige oppgraderinger i gjeldende bygningsmasse. Flere av arbeidene er kommet

34 34 småprosjekt bygg Sprinkling av sykehjemmet og servicebolig er Asfaltering av uteområdet ved hjemmesykepleien / legesenteret. Ny parkering på tomten til Smedens kjerr 20 (ulvehiet) Ventilasjons rens inkl. rens av aggregat, lydfeller og ventiler, samt innregulering med sluttrapport Fra 2015 til 2016 Investert i finasieres i Prosjektansvarlig Kommentarer bud gjennom krav fra myndigheter og andre. Flere av prosjektene haster. Det gjøres løpende prioritering innefor rammen ut fra hva som er mest påkrevd å utføre. Rammen må også benyttes til å ivareta reparasjoner der det opstår skader mm. Noen av prosjektene som ligger inne i denne summen er: 1. Nytt brannalarmanlegg Birkeneshallen, krav fra KBR. 2. Nytt låsesystem, dette er viktig for sikkerheten. 3. Nytt nød- og ledelysanlegg Herefoss skole, krav fra KBR. 4. Skifting av gavlvegg pluss maling mot barnehage på ballhallen, veggen er full av råte. 5. Bytting av kryssvekslere til roterende på ventilasjoner i kommunehuset og på sykehjem, vil kunne gi en ca besparelse på ca ,- pr år i energiforbruk, dette er hensynstatt i driften for med mer Vidar Krav for å ivareta brannsikkerhet. Prosjektet strater i 2015 og fullføres i Rammen for 2016 er satt med utgangspunkt i detaljert prosjketering. 664 Vidar Uteområdet foran legesenteret / sykehjem er dårlig og farlig for eldre og syke som skal besøke legesenter / sykehjem med mer. Prosjketet gjennomføres for å unngå at skader/uhell oppstår. Det vil også bli noen flere parkeringsplasser. 100 Vidar Bygget på Smedens kjerr 20 er dårlig og uegnet som bolig som den står i dag. Det gjøres ytterligere avklaring av videre bruk av området. Det er lagt inn midler for at huset kan rives dersom dette blir løsningen ift fremtidig bruk. 555 Vidar De fleste ventilasjonene i kommunen er ikke renset siden de var nye. I løpet av årene har ventilasjonene blitt fylt med støv og rusk som følger med i utluften. De fleste anleggene trenger ny innregulering, som innebærer at de kalibreres til den aktuelle bruken og endringer i

35 Prosjektansvarlig Oppgradering Engesland skole Lekeapparater (lekeplasser i kommunen) Fra 2015 til 2016 Investert i finasieres i 2016 Kommentarer bud bygnnigsmasse etter ombygging osv. Tiltaket vil både være bra for inneluften samt økonomieffektivt. 100 Vidar Diverse som gjør skolen lettere og drive, SFO Stian Rullerende oppgradering av lekeplasser, i tråd med forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr. Kirken Tom Audiovisuelt utstyr og digitale løsninger for salmebok Herefoss og Birkenes i Vann, kloakk og redskapsbu Vegusdal kyrkje Stian Diverse mindre prosjekter for å bedre trafikksikkerhet. Eksempelvis fartshumper i enkelte områder, skiltning mm. Vei & trafikk Stian Ramme. Benyttes til oppgradering av vei ift løpende prioritering av behov. Det etableres hovedplan veg som vil gi et bedre grunnlag for planmessig tilnærming og prioritering av arbeider. Det vil også måtte utføres enkelte sikringsarbeider i 2016 eks autovern på utsatte strekninger. Gatelys Stian Ramme. Pågående utfasing av kvikksølvlyskilder iht EU sitt økodesigndirektiv som stiller krav til effektivitet på lyskilder og som forbyr alle kvikksølvdamplamper. Trafikksikkerhetstiltak Landbruksplan Vegnavnskilting - Adressering Skogbruksplaner, eiendomsgrenser 100 Halvor Landbruksplaner inneholder statistikk, mål for utvikling, sasingsområder, virkemidler og prioritering Stian Tildeling av veiadresser for hele kommunen samt de fysiske arbeider med ny adressering knyttet til skilting mm. Prosjketet kommer som følge av krav fra myndigheter. Arbeidet forventtes avsluttet i Halvor Videreføring av prosjket for oppdatering av grenser. I forbindelse med skogbruksplaner og utarbeiding av AR5 ble det meldt inn mye feil i kommunes eiendomskart. Dette prosjektet har som formål å rette opp feil i eiendomsgrenser Dette vil det

36 36 Ramme utstyr Nye maskiner og utstyr til renhold Ramme IKT og utvikling Prosjektansvarlig Biler- Tilstandsrap port/plan Planmessig utskifting møbler og inventar Oppmålings utsyr Geodata/ kartlegging geovekstprosjekt Fra 2015 til 2016 Investert i finasieres i 2016 Kommentarer bud føre til: Effektivisering av saksbehandling, bedre kvalitet på grunnlaget som offentlige tilskudd regnes ut fra Tom Forutsetninger om behov for investeringer i planperioden Vidar Nødvendig utstyr for å tilrettelegge til den omorganiseringen og nedbemanningen som er gjort Steinar N Prioritering innenfor ramme. Den store investeringer i 2016 er i fht KR IKT og hovedrullering av PCer Lisa 2 stk psykisk helse og hjemmetjenesten og ertatte oppmålingsbil fra Erstattes med gode bruktbiler Lisa Samlebeløp til disponering for utskifting av utslitt inventar i hele kommunen 400 Dette omfatter totalstasjon og GPS. Vi regner med at dette utstyret ikke trenger noe fornying før i Da er det behov for utskifting. Utstyret blir brukt i forbindelse med datafangst av eiendomsgrenser m.m. Utstyret må fungere optimalt, for at avdelingen skal kunne jobbe effektivt og utføre de tjenester profesjonelle aktører og publikum forventer av oss Steinar Aas Kultur Wench e Ajourføring og nykartlegging. Tilrettelegging av geodata for interne og eksterne brukere. Samarbeid med statens kartverk som dekker halvparten av kostnadene. Spesifikasjoner i gjeldende kulturplan- ny plan utarbeides i den videre planperioden Natveitåsen Merete Noen kostnader knyttet til salg av tomter Tveide Næringspark Merete Diverse kostander ved salg av tomter Sum investeringer inklusiv mva VA-plan Engesland Kjell Videreutvikling av VAanleggene på Engesland, med hovedfokus på vannverket. I løpet av 2016 vil fremtidige løsninger bli planlagt og utført..

37 37 Flytting av vannledning Strøget Fra 2015 til 2016 Investert i finasieres i 2016 Kommentarer bud Kjell Planlagt flytting av vannledning som følge av planer for utbygging. Deler av prosjektet finansieres gjennom anleggsbidrag fra utbygger. Andel privat -250 Kjell Anleggsbidrag fra utbygger og grunneier flytting av vannledning strøget. Ramme prosjekt VA Prosjektansvarlig Høydebasseng Natveitåsen boligområde Reservevannløsning VA ledninger til Bufjell boligområde Saneringsplan SUM VAinvesteringer ekskl mva Barnehage- Stoppedals myra lagt til grunnregulering og kjøp av tomt i 2016-NB! henger sammen med prosjekt i 2019 Egenkapitalinnsk udd KLP Kjøp av kommunale leiligheter Kjell Diverse tiltak iht hovedplanen for VA, eksempelvis nytt styringssystem og sanering Kjell Prosjekt ihht vedtatt hovedplan for VA. Forprosjekt ferdigstilt. Prosjektet avventer endelig avtale med aktuell grunneier ift ønkset plassering. Planlegger oppstart og gjennomføring i Kjell Forprosjekt 2016 vil fastslå lokalisering og kostnader Kjell Forventede arbeider kommunen- må gjennomføres når det private boligfeltet blir aktuelt å etablere. Usikker fremdrift, men setter av midler i Avhenger av utfall av utbyggingsavtale Kjell Oppfølging ihht vedtatt hovedplanen for VA Vidar Birkeland barnehage er godkjent ut Kommunen satser på ny godkjennening og forlenget leiekontrakt.ny barnehage bør være påbegynt senest i 2019, men behovet kan oppstå både før og etterpå avhengig av vekst i antall barn.kjøp og reguleringsarbeide av tomt er lagt til 2016 for at kommunen skal ha muligheten til å foreta en fremskyndelse dersom nødvendig Tom Årlig innskudd i KLP som en del av selskapets eiere som eierkapital Vidar Sum for å tilpasse kommunes boligmasse til behovet. Høy sum i 2016 er primært knyttet til forventet økt behov pga tøkt antall flyktninger. Det er også behov for å finne egnet nødbolig som kommunen ikke har pr idag. SUM inve

38 38 steringer u /mva. Opptak startlån Lån til museumsbygg Grasham SUM lån til videre utlån Salg av kommunale eneboliger Fra 2015 til 2016 Investert i finasieres i Prosjektansvarlig Kommentarer bud Tom Behovsprøvd låneordning som tilbys personer som er dårlig utrustet økonomisk. Renter og avdrag skal dekkes av låntakerne Tom Stiftelsen har søkt kommunen om støtte for oppføring av nytt bygg Vidar Salg av eneboliger for kjøp av mer egnede boliger som ikke har så stort vedlikeholdsbehov. Må sees sammen med behovet for økt antall boliger totalt. Natveitåsen Merete Arbeidet med å selge resterende tomter i Natveittåsen fortsetter. Det gjøres vurdering av prisnivå og mulighetene for å markedsføre de ulike tomtene. Forventet salgssum i 2016 er knyttet til et felt på 8 tomter. Bruk av ubundne investerings fond Sum bruk av fond Tveide Næringspark Sum salg av eiendom Oppgradering Birkeland Barneskoleekskl mva Ramme IKT og utvikling SUM investeringer 2015 gjeldsopptak i 2016(mva i 2015) Merete Dette er gjenstående inntektspotensial i det ferdig etablerte feltet Tom Egenkapitalinnskudd dekkes av ubundne investeringsfond Vidar Prosjekt vedtatt i KS 046/15. Oppgradering/rehab av gammelt skolebygg, dette vil stå ferdig i begynnelsen av De tiltakene vi har utført på skolen vil blant annet gi en besparelse i energi på ca ,- pr år. Dette er hensynstatt i driftsbudsjettet for Steinar Netto sum

39 39 totalt Herav merverdiavgift Netto finansiering sbehov Netto finasieringsbehov ekskl startlån Fra 2015 til 2016 Investert i finasieres i Prosjektansvarlig Kommentarer bud

40 40 TJENESTEOMRÅDENE - AVDELINGENE Oppdrag: Bedre og billigere - Mål: Best i lag Som en del av kommentarene til hvert tjenesteområde, er det pekt på et sett av utfordringer, og hvilke tiltak som må iverksettes før å løse utfordringene i planperioden. Nedenfor følger punktvis de største utfordringene og tiltakene som er innarbeidet i planperioden Utfordringer Nye driftsløsninger med riktig kvalitet Rasjonell drift og struktur Endringskultur- bruke styrken i hele kommunen «den sosiale kapitalen» Usikkerhet- vi tar ikke høyde for uforutsette hendelser i budsjettene Tiltak Gjennomgang av tjenesteområder Gjennomgang av skolestruktur Utarbeide handlings-/tiltaksplaner for forbedringer, som sikrer prioritering av de riktige tingene og systematisk arbeid Utvikle et systematisk internkontroll-system for betryggende kontroll og kontinuerlig forbedring av praksis ved hjelp av Lean og andre metoder Videreføre kompetanseutviklingsprogram sammen med RVTS-sør Utvikle en vi-kultur felles verdier og kulturuttrykk i bred prosess og verdigruppe

41 41 Tjenesteområde TEKNISK Fra forfall til sunn verdiforvaltning

42 42 TEKNISK Antall årsverk: 40,5 (2015) 45,5 (2016) Budsjettbeløp i hele tusen (endr) 2015 Sum personalkostnader Sum andre kostnader Sum inntekter Netto Tjenesteområdet teknisk ivaretar drift og vedlikehold av kommunale bygninger, vann- og avløpsnett, kommunale veier, friluftsområder, kommunale eiendommer mm., inkludert planlegging og gjennomføring av investeringsprosjekter knyttet til vedlikehold, oppgradering og nye tiltak. Videre har tjenesteområdet ansvaret for kommunalt planarbeid, byggesak, oppmåling, landbruk, geodata, miljø med mer som er forvaltningsoppgaver etter lovverket. Teknisk har også ansvar for kultur, herunder bibliotektjenesten. Fra har vi inngått vertskommunesamarbeid med Lillesand. Birkenes har fått ansvaret for forvaltning av jord-/skog, natur og miljø, oppmåling, geodata og eiendomsskatt for Lillesand kommune. Utviklingen i årsverk fra 2015 skyldes nye ansatte fra Lillesand, 6,3 årsverk. I 2015 har nedbemanning renhold blitt gjennomført, og det er gjort opprydding av alle hjemler knyttet til dette etter reduksjon av 5 årsverk. Hovedfokus for teknisk i 2016 er å ivareta økt oppgaveomfang uten økning i ressurser. Dette innebærer styrket samhandling og effektivisering av tjenester. Personalkostandene er økt sammenlignet med Økningen er knyttet til overføring av ansatte fra Lillesand. En liten del av økningen i lønnskostnader kommer som følge av lønnsutvikling. Andre kostander øker med tilnærmet kr 2 mill. Dette må sees i sammenheng med økning i inntekter, bla. som følge av budsjettering med refusjon fra Lillesand. Ansvarene som ivaretar oppgaver til Lillesand er budsjettert i null. Rammene for selvkostområdene vann og avløp, samt kalking (refusjoner), kan sammenlignes med 2015, og påvirker i liten grad endringene i inntekter og utgifter. Disse er også budsjettert i null. Netto økning i budsjett sammenlignet med 2015 er på 1,15 mill. Vedlikehold bygg Den største økningen er innen vedlikehold bygg. Her er budsjettet økt med kr 0,5 mill.. Summen er angitt som andel av et engangstilskudd fra staten som skal gå til økt vedlikehold av skole og omsorgsbygg (tiltakspakke sysselsetting). Selv om vedlikeholdsrammen er økt er den ikke tilstrekkelig til å opprettholde anleggskapitalen. Forfallet vil øke med dette vedlikeholdsnivået. Energikostnader bygg Energikostnader er redusert med kr 0,2 mill. som følge av planlagte ENØK-tiltak. Det viktigste i 2016 vil være å etablere SD-anlegg (sentral driftsovervåking) og oppgraderinger i ventilasjonssystemene. Vedlikehold vei Vedlikehold av vei er budsjettert med kr 1,1 mill. Dette ansees å være et minimumsnivå for å opprettholde akseptabel fremkommelighet og standard. Summen er betydelig lavere enn kjente erfaringstall som er nødvendig for å opprettholde standard. Budsjetterte midler i 2016 er ikke tilstrekkelig for å gjennomføre omfattende og svært nødvendige oppgraderinger som burde vært prioritert. Med de prioriteringer kommunen har gjort med tanke på utstyr og stillingsressurser vil det meste av vedlikeholdstjenestene for vei være innkjøpte tjenester. Stillingsressurser benyttes til å føre oppsyn med vei,

43 43 noe mindre vedlikeholdsoppgaver, samt følge opp innleide entreprenører. Det vil i 2016 bli prioritert å vurdere mulig effektivisering av driftsløsninger på veivedlikehold. Driftsbudsjett for vintervedlikehold er videreført fra 2015, henholdsvis 3 mill., som tilsvarer forventede kostnader for vintre med normale snømengder. Vann og avløp For vann og avløp benyttes nå selvkostmodellen utarbeidet av Momentum fullt ut. Selvkostmodellen estimerer fremtidige kostnader og inntekter på de fire ansvarsområdene for vann og avløp. Beregningene resulterer i anbefalte gebyr og avgiftsinntekter. Gebyrberegninger for kommende år er følgende: Vann Gebyr normalhusholdning Forbruk (m3) Årsgebyr eksklusiv mva. 150, Årsgebyr inklusiv mva. 150, Endring i gebyr fra året før (%) 9,1 % 2,7 % 10,6 % 9,7 % Avløp Gebyr normalhusholdning Forbruk (m3) Årsgebyr eksklusiv mva. 150, Årsgebyr inklusiv mva. 150, Endring i gebyr fra året før (%) -1,0 % 0 % -9,5 % 2,6 % Kultur Kulturbudsjettet fikk en ekstraordinær økning på i den politiske behandlingen av budsjett De ekstra midlene skulle brukes til ekstra tildeling til lag og foreninger. Økningen er ikke lagt til grunn for budsjett 2016, for øvrig er kulturbudsjettet på nivå med de siste årene. Planarbeid Det er også lagt til grunn en kostnad knyttet til å ferdigstille kommuneplanens arealdel, henholdsvis kr 0,5 mill. som følge av behov for gjennomføring av en del analyser og kartlegging, samt bistand til arbeid med kart. Investeringsprosjekter Teknisk er ansvarlig for å planlegge og gjennomføre flere investeringsprosjekter. For 2016 er det største knyttet til etablering av nytt høydebasseng i Natveitåsen og øvrige prosjekter definert i hovedplan vann og avløp. Det vil også bli gjennomført forprosjekter knyttet til fremtidig kommunal infrastruktur og bygningsmasse. Dette som følge av forventede behov i forhold til befolkningsutvikling. Potensiale og utfordringer i 2016 Budsjettet for teknisk er basert på lovpålagte oppgaver og helt påkrevede oppgaver innen vedlikehold, kontroll av anlegg og videreutvikling av systemer som skal gi bedre styring og forutsigbarhet. For å vurdere ytterligere potensiale for å redusere kostnader, vil det i 2016 settes fokus på eierskap til vei og bygg for om mulig å redusere vedlikeholdsutgifter. Det må forventes at eventuelt endret eierskap vil kreve investering i oppgraderinger før overføring. Det må også sees nærmere på videre utvikling av Tveide næringsområde. Det er lagt til grunn at økt oppgaveomfang løses uten endringer i bemanning. Dette er en utfordrende situasjon og krever god oppfølging av den enkelte og arbeidsmiljøet. Fleksibiliteten i organisasjonen for å løse ulike behov må balanseres og utnyttes uten at den utfordres for sterkt. I dette arbeidet etableres det samarbeid med IA- kontakt (inkluderende arbeidsliv) og bedriftshelsetjenesten. Det er blant annet laget et

44 44 opplegg i 2015 for å følge opp renholdere etter den omstruktureringen og nedbemanningen som ble gjennomført. Budsjettet innehar kun noen få oppgaver som ikke er lovpålagte innenfor kultur og næring. Aktivitetene anbefales ikke redusert, ettersom de er vesentlige for mye av den frivillige innsatsen som legges ned, og bidrar også til viktige inntekter i form av prosjektmidler. For næringsdelen er det også klare signaler fra næringslivet at kommunes rolle i veiledning og tilrettelegging er viktig. Mål: Fra forfall til sunn verdiforvaltning Drift - planmessig tilnærming til prioritering av oppgaver. Forvaltning - lovpålagte oppgaver leveres med rett kvalitet til rett tid, ingen restanser Kultur - opprettholde aktivitet og service innenfor området kultur og bidra til aktiv frivillig innsats. Handlingsplan Utfordring Tiltak Merknad Tidsintervall for gjennomføring Redusere energikostnader Gjennomføre planlagte enøk tiltak samt planlegge og prioritere tiltak for Skifte kryssvekslere på utvalgte ventilasjonsanlegg. Installere SD-anlegg på alle bygg Vedlikeholdsetterslep bygg Bruke registrering i Plania for å etablere vedlikeholdsplaner Planene vil gi en oversikt over tiltak og kostnader samt prioritering av tiltakene. Vedlikeholdsplan tas opp som egen sak Våren / sommeren 2016 ferdig Vedlikeholdsetterslep veg Etablere hovedplan veg, som gir oversikt over status og standard, samt prioriterer oppgaver. Et styringsverktøy som skal kartlegge og danne grunnlaget for fremtidig forvaltning, drift og vedlikehold av kommunens infrastruktur. Fremmes som egen sak. Første halvår 2016 Eierskap til veg Fastsette og utarbeide bestemmelser som beskriver kriterier for kommunalt eierskap til veg Kan medføre endret eierskap til vegstrekninger og behov for oppgraderinger ved eventuelt overført eierskap. Første halvår 2017 Driftsløsninger veg Effektivisere driftsoppgaver ifm vegvedlikehold Vurdere ressursbruk mtp personell, maskinpark og utstyr, samt bruken av eksterne entreprenører Første halvår 2016 Kartdata på eksisterende vann og avløpsledninger Riktig saksbehandling og gode rutiner. Digitalisere kommunens ledningskart på VA Prosesser innen drift og forvaltning på teknisk skal Verktøy for planlegging av drift, vedlikehold og fornyelse av ledningsnettet VA Dette er en del av det nyoppstartede 2016 Oppstart september Prosjektet

45 45 Utfordring Tiltak Merknad Tidsintervall for gjennomføring implementeres i et kvalitetsstyringsprogram. Rutiner synliggjøres og avvik følges opp. kvalitetsprosjektet i Birkenes kommune hvor tjenesteområdet teknisk er med. avsluttes november Gjennomføre adressering og oppdatering av skogbruksgrenser, samt noen eldre saker på oppmåling Innleide ressurser for å styrke ferdigstillelse av adressering, oppdaterte skogbruksgrenser mm Det er avsatt midler til å hente bistand for å få nok kapasitet til å lukke gjenstående restanser. Påbegynt i 2014, avsluttes ila 2016 Rett saksbehandler første gang og effektiv samhandling mellom teknisk og servicetorv. Oppdatert informasjon på hjemmeside og facebook. Tettere samhandling mellom teknisk og servicetorvet. Prosjekt mellom teknisk og servicetorv. I starten spesielt fokus på ny avdeling for felles tjenester Lillesand/ Birkenes. Oktober 2015, videreføres 2016 og første halvår Styring av boligtilbud ift sosial profil mm Etablere kommunal boligstrategi Prosjekt mellom flere sektorer for å lage strategi for videre utvikling av kommunens boligprofil. Oppstart 2016 Videre utvikling av Plania. FDV- systemet Plania vil bli videreutviklet mot renhold og utleiemodulen. Utleiemodul: - Full kontroll på leiekontrakter Overføring av fil til økonomikontoret. - Alt av dokumenter på en plass. Renholdere: - Ipad til alle renholderne som styrer arbeidet gjennom tegninger og renholdsplaner.

46 46 Kommentarer til de ulike ansvarene Ansvar Årsverk 2015 Årsverk 2016 Netto ramme 2015 Netto ramme Landbruksadministrasjon Birkenes 1,45 1, Myndighetsutøvelse og nødvendig veiledning for behandling etter jordloven, konsesjonssaker, tilskuddsordninger og øvrige forvaltningsoppgaver innen jord- og skogbruk. Er fra lagt til avdeling for felles tekniske tjenester med Lillesand Viltnemd Birkenes Myndighets og forvaltningsoppgaver, bla a jaktkvoter. Økning i budsjett ivaretar kostnader til beredskap for fallviltgruppe som er en pålagt oppgave for kommunen å ivareta Kommunalt viltfond Birkenes 0,15 0, Administrasjon av bundet driftsfond til viltformål etter retningslinjer vedtatt av Kommunestyret. Er fra lagt til avdeling for felles tekniske tjenester med Lillesand Festetomter Inntekter fra kommunale festetomter, bl.a. avtale med FUS barnehager på Stoppedalsmyra Brannvesen Kommunens andel av utgifter til interkommunalt selskap, KBR, som har ansvaret for brannslukking, redningsoppdrag, brann- og redningsberedskap, tilsyn og forebygging. Utgifter beregnes årlig i henhold til selskapsavtalen. Kostnader fordeles etter andel av innbyggertall blant medlemskommunene Feiervesen 0, Inngår i KBR som har drifts- og gjennomføringsansvaret. Kommunen administrerer fakturering av gebyr Miljøfyrtårn 0 Kommunen administrerer tildeling av bevis for bedrifter som blir sertifisert Kommuneplanlegging 0,6 0, Oppfølging av kommunal planstrategi. Sentrale oppgaver i 2016 er ferdigstillelse av kommuneplanens arealdel, samt rullering av kommunal planstrategi. Det er satt av kr 0,5 mill. til bistand med analyser, kartlegginger og kartarbeid i forbindelse med arealdelen Kalking Tovdalselva 0,85 0, Nasjonalt kalkingsprosjekt i Tovdalsvassdraget sammen med 5 andre kommuner, Birkenes har ansvaret for drift. Staten bidrar med prosjektmidler som dekker utgiftene. Ansvaret skal gå i null over året. Det benyttes fond for å balansere differanse i utgift/inntekt. Det er oppnådd tilfredsstillende Ph-verdi i lakseførende del av elva som holder de mål som er satt Eiendomsskatt Birkenes 0, Det er opprettet eget ansvar som omfatter arbeid med forvaltning av eiendomsskatt. Det er satt av 50 % stilling til oppgaven i tillegg til noe innleie av tjenester knyttet til nødvendige besiktigelser. Hjemmelen er intern omfordeling på teknisk, tatt fra 1450 etter plan fra 2015 ved pensjonsavgang 1180 Felles LK/BK samarbeid Teknisk 0-80 Felles utgifter i forbindelse med etablert vertskommunesamarbeid med Lillesand. Det vesentligste av kostnader er ført på de aktuelle ansvarene fordelt på hver kommune Landbruksadministrasjon Lillesand 0,8 0 1 Jord- og skogbruksforvaltning for Lillesand kommune. Det budsjetteres med refusjon for aktuelle utgifter slik at ansvaret går i null.

47 47 Ansvar Årsverk 2015 Årsverk 2016 Netto ramme 2015 Netto ramme Oppmåling Lillesand Ivaretar oppmåling inkludert adressering og seksjonering for Lillesand kommune. Det budsjetteres med refusjon for aktuelle utgifter slik at ansvaret går i null Geodata Lillesand 0,5 Geodataoppgaver som ivaretas for Lillesand kommune. Det budsjetteres med refusjon for aktuelle utgifter slik at ansvaret går i null Miljøadministrasjon Lillesand Oppgaver knyttet til miljø og naturforvaltning inkludert forurensing, samt viltforvaltning for Lillesand kommune. Saksbehandling etter blant annet forurensingsloven, naturmangfoldloven og motorferdselloven. Miljøsertifisering tilligger også ansvaret. Det budsjetteres med refusjon for aktuelle utgifter slik at ansvaret går i null Eiendomsskatt Lillesand 0,5 1 0 Det er opprettet eget ansvar som omfatter arbeid med forvaltning av eiendomsskatt. Det er satt av 50 % stilling til oppgaven, samt budsjettert med innleie tjenester knyttet til nødvendige besiktigelser ( ). Det budsjetteres med refusjon for aktuelle utgifter slik at ansvaret går i null Teknisk kontor 1,5 1, Administrasjon og ledelse av teknisk, samt noen felleskostnader for tjenesteområdet, blant annet kurs og opplæring. Stillingen til teknisk sjef føres i sin helhet på ansvaret, men det budsjetteres med internføringer (inntekter) for å henføre kostander fra ansvaret til bla a selvkostområdene og investeringsprosjekter. Rådgiverstilling (50 %) er lagt til ansvaret, flyttet fra ansvar Stillingen ivaretar bla a kommunens grunneierrolle, oppfølging av Knutepunktet og også en stedfortrederfunksjon for teknisk leder. Det er også lagt 15 % av konsulentstilling til teknisk kontor. Dette er kun en flytting av hjemler mellom ansvar, ingen reell økning Plan- og bygning 1,4 1, Behandling av plan- og byggesaker i tråd med kommuneplan og overordnede planer som areal- og transportplan for knutepunktkommunene, ATP. Det er gjort noen justeringer i gebyrer for både plan og byggesaker. Dette for at gebyret skal gjenspeile den reelle ressursbruken i tråd med selvkostprinsippet. Det er lagt til grunn endringer i plan og bygningsloven som innebærer at en del tiltak unntas søknadsplikt. Kommunens veilednings- og kontrollfunksjon skal likevel ivaretas også for disse tiltakene. Byggesaksområdet er i utgangspunktet underbemannet. Det er nå etablert løsninger som gir fagområdet bistand bla a til matrikkelføring. Med de løsninger som er etablert er det ikke foreslått endring i bemanning for Oppmåling Birkenes 2,35 2, Ivaretar oppmåling, adressering og seksjonering. Er fra lagt til avdeling for felles tekniske tjenester med Lillesand. Det har over flere år vært jobbet med å lukke restanser. Så godt som alle midlertidige oppmålingsforretninger mm er avsluttet. Det gjenstår likevel en del eldre saker som må håndteres. Det er derfor satt av midler til innkjøp for å ha kapasitet til å lukke disse sakene Geodata Birkenes 0,8 0, Oppgaver med geografiske informasjonssystemer og kart- og plandata. Oppgaver som gir inntjening prioriteres så langt mulig. Er fra lagt til avdeling for felles tekniske tjenester med Lillesand Parker og friområder Ansvaret omfatter Berse, Tobias jorde, Strøget, Elveplassen samt tilsyn med lekeplasser i kommunen. Det skal i løpet av første halvår 2016 utarbeides en tiltaksplan for drift og vedlikehold av kommunens parker, friområder og lekeplasser. Ansvaret disponerer midler fra investeringsprosjekt 9460 som hovedsakelig benyttes til kommunale lekeplasser Sentrale tilt. vannfors. 1,35 1, Drift av tre kommunale vannverk i kommunen, ett på Birkeland, ett på Herefoss og ett på Engesland, henholdsvis grunnvannsverk. Boligfelt på Mjølemoen og Grødum får vannforsyning fra Drangsholt vannverk, som ligger i Kristiansand. Kommunen leverer vann av god kvalitet til sine innbyggere. Det er i 2014 etablert hovedplan for vann og avløp som gir føringer for det arbeidet som skal prioriteres i

48 48 Ansvar Årsverk 2015 Årsverk 2016 Netto ramme 2015 Netto ramme 2016 planperioden Vannledninger 1,1 1, Kommunale avgifter for vann inntektsføres samlet på vannledningsnett, ansvar Samlet skal ansvar 1410 og 1411 gå ut i null. Fra 2016 benyttes selvkostprogrammet Momentum for styring av avgiftsnivået i økonomiplanperioden i forhold til aktuelle investeringer og vedlikeholdsarbeider. Fond benyttes for å balansere differanser mellom inntekter og utgifter det enkelte år. Dette for å unngå store svingninger i gebyrene Avløpsrenseanlegg 1,53 1, Kommunen har tre kommunale renseanlegg, ett på Birkeland, ett på Herefoss og ett på Engesland. I tillegg har man et mindre infiltrasjonsanlegg på Mjølemoen. Renseresultatene er gode ved anleggene. Det er i 2014 etablert hovedplan for vann og avløp som gir føringer for det arbeidet som skal prioriteres i planperioden Avløpsledninger 0,95 1, Kommunale avgifter for avløp inntektsføres samlet på avløpsledningsnett, ansvar Samlet skal ansvar 1420 og 1421 gå ut i null Kommunale veier 1,5 1, Vedlikeholdsarbeidet kommunale veier omfatter i tillegg til ordinært veivedlikehold også gang og sykkelveier, rasteplasser og overvannsledninger tilknyttet veikroppen. Vintervedlikeholdet og deler av sommervedlikeholdet er konkurranseutsatt. Forfallet på kommunens veianlegg er omfattende. Tilgjengelige ressurser og midler benyttes i stor grad til å begrense pågående forfall. Utarbeidelse av hovedplan for vei blir prioritert første halvår Hovedplanen vil være et hensiktsmessig styringsverktøy for fremtidig forvaltning, drift og vedlikehold av kommunens veianlegg. Det er også midler i investeringsprosjekt som benyttes til påkrevde oppgraderinger og sikkerhetstiltak. For 2015 er vedlikeholdsbudsjetter økt med 150. Økningen må sees i sammenheng med redusert budsjett på investeringer for vei i Vei- og gatelys Drift og vedlikehold av kommunal vei og gatelys er konkurranseutsatt. I løpet av 2015 er deler av anleggene oppgradert og skiftet ut. Omtalte arbeider fortsetter i Det er også avsatte midler i investeringsprosjekt for nødvendige oppgraderinger/utskiftninger Næringsarbeid 1,8 1, Ansvaret ivaretar veiledning for etablerere, næringsfond, næringsstrategi mm. Mye i samarbeid med andre kommuner eller Knutepunkt Sørlandet. Det ble i 2015 lagt til rette for bytte av personal som følge av pensjonsavgang ved å øke 80 % stilling til 100 % hjemmel. For 2016 er 50 % av denne stillingen omdisponert til å ivareta andre pålagte oppgaver, blant annet eiendomsskatt. Ansvaret har nå 50 % stilling til rådgiver i tillegg til at samfunnskoordinator, 80 %, ligger til ansvaret. Denne ble flyttet fra kultur og samfunnsutvikling i 2014 og bidrar i stor grad i prosjekter som gir inntekter i form av prosjektmidler eller refusjoner fra andre kommuner for prosjektleder Miljøadministrasjon Birkenes 0,5 0, Oppgaver knyttet til miljø og naturforvaltning inkludert forurensing, samt viltforvaltning for Lillesand kommune. Saksbehandling etter blant annet forurensingsloven, naturmangfoldloven og motorferdselloven. Miljøsertifisering tilligger også ansvaret. Er fra lagt til avdeling for felles tekniske tjenester med Lillesand Administrasjonsbygg 6,85 6, Aktuelle vedlikeholdsoppgaver/ investeringer som vurderes for bygg ansvaret utenom den daglige og periodiske vedlikeholdet: 1. Diverse maling innvendig. 2. Internkontroll elektrisk. 3. Ny elektronikk ytterdør. 4. Vasking og maling av endefasadene kommunehuset 5. Oppussing av inngangsparti kommunehuset. Økningen i budsjett også som følge av et er også økning i serviceavtaler som blant annet følger av utvidelse av FDV- programvaren (forvaltning, drift og vedlikehold) Plania til blant annet å omfatte renhold og utleie av

49 49 Ansvar Årsverk 2015 Årsverk 2016 Netto ramme 2015 Netto ramme 2016 bygg. I tillegg er det i 2015 er behov for omfattende gjennomgang av bygninger for godkjenning i henhold til el- forskriften. Kommunal avgifter er redusert noe i Drift av alle typer boliger 0,12 0, Vedlikeholdsoppgaver som vurderes for bygg ansvaret utenom den daglige og periodiske vedlikeholdet: 1. Oppussing av 2 stk trygdeleiligheter, nytt belegg, maling, nytt kjøkken med mer. 2. Oppussing serviceleiligheter, belegg, maling med mer. 3. Maling av 2 stk. boliger utvendig. 4. To nye vinduer i Smedens kjerr Oppussing Nordåsen terrasse Fjernvarmeanlegget Kostnader til serviceavtaler og nødvendig vedlikehold for å opprettholde drift og leveringssikkerhet Birkeneshallen 0, Aktuelle vedlikeholdsoppgaver som vurderes for bygg ansvaret utenom den daglige og periodiske vedlikeholdet: Skifte råten kledning + maling Samfunnshus 0,05 0, Aktuelle vedlikeholdsoppgaver som daglige og periodiske vedlikeholdet Skolebygg 8,92 9, Aktuelle vedlikeholdsoppgaver som vurderes for bygg ansvaret utenom den daglige og periodiske vedlikeholdet: 1. Innvendig maling blåbygget, Birkeland skole 2. Innvendig maling Engesland skole med mer. 3. Gjennomgang ventilasjon læringssenteret. 4. Måling og reparasjon av lys, Læringssenteret. 5. Isolere lydvegger Valstrand skole. 6. Sikre uteområdet mot vannføring bak Blåbygg, Birkeland skole 7. Sikring av skråning ved Blåbygget, Birkeland skole 8. Ferdigstillelse av Birkeland skole Bygg voksenopplæring 0,31 0, Vedlikehold på denne ligger på 1605 skolebygg Barnehagebygg 1,78 1, Aktuelle vedlikeholdsoppgaver som daglige og periodiske vedlikeholdet Sykehjemsbygg 1,31 1, Aktuelle vedlikeholdsoppgaver som vurderes for bygg ansvaret utenom den daglige og periodiske vedlikeholdet: Sykehjemmet begynner å bli slitt. Det er nødvendig med med maling, skifte belegg osv 1609 Flisfyringsanlegg Kulturadministrasjon 1,3 1, Kulturadministrasjonen ble i 2012 redusert/omorganisert. Det ligger nå inne hjemmel til kulturleder 100 %, samt 5 % til kulturskolerektor for adm av den kulturelle skolesekken og 5 % til innleie av hjelp ifht. kulturoppgaver. 20 % stilling til utleie av Birkeneshallen og Valstrand kulturarena har vært tillagt kultur, men

50 50 Ansvar Årsverk 2015 Årsverk 2016 Netto ramme 2015 Netto ramme 2016 er fra 2015 overført til servicetorget Kultur- og samfunnsutvikling 0,2 0, Deler av stillingen kultur- og samfunnsutvikler flyttes til ansvar 1450 Næring- steds- og bygdeutvikling da mesteparten av oppgavene til denne stillingen går på næring- og stedsutvikling. 20 % av stillingen ligger fortsatt på kulturområdet Kulturarrangementer Birkelandsdager, UKM, allsang på jordet, ung scene, kulturfest, jul, kulturminnedager, teaterforestillinger, konserter m fl Tiltaksmidler kultur Tiltak i friluftsområder, toppturprosjekt og evt. andre spesialtiltak 4206 Kulturformål - tilskudd Gjelder stort sett tilskudd lag og foreninger (kulturmidler). Det ble vedtatt en tilleggsbevilgning i 2015, men denne er ikke videreført i Det er også noe reduksjon i rammen for 2016 ettersom det reduserte behov for nye anlegg i regi av frivillige, jfr handlingsplan for idrett og fysisk aktivitet Kapitalformål - tilskudd Det er tatt høyde for kapitaltilskudd til lag og foreninger som har mindre investeringsprosjekter og 17. mai arrangement maikomiteene (Vegusdal, Herefoss og Birkeland ) tildeles hvert år et tilskudd til feiringen av nasjonaldagen Valstrand kulturarena 0,1 0, Her ligger 10 % stilling til tekniker ifht. ansvar for drift av teknisk utstyr i blackboks Idrettshall Gjelder utleie samt at det ligger noe utgifter til utstyr. Mer og mer av hallens utleie skjer nå til barn og unge under 18 år og som er vedtatt tidligere skal ha gratis halleie Andre idrettsanlegg Dette er tilskudd til anlegg som de frivillige drifter og eier (bla Birkenesparken) Her ligger også drift lysløyper og turstier/friluftsområder Subsidiert leie Birkenes hallen Kun en intern overføring for å synliggjøre gratis halleie til barn og unge Løypelag Dette er tilskudd til frivillige lag som driver løypekjøring vinterstid. (Øynaheia løypelag, Birkenes IL, IL Gry og Herefoss IL) 4220 Bibliotek Birkeland 0,95 0, Det er nå kun drift i hovedbiblioteket på Birkeland. Filialene på Engesland og Herefoss ble i 2013 lagt ned Fritidsklubben Joker 0,7 0, Klubbleder i 50 % og assistent i 20 % samt driftsutgifter Musèer og museumsdrift Dette er tilskudd til stiftelsen Birkenes bygdemuseum og Iveland og Vegusdal bygdemuseum Samfunnshus Gjelder tilskudd til private grendehus. Dekker deler av utgifter til strøm og forsikring.

51 51 Tjenesteområde Ressurssenteret Jorunn Helsesøster, Ragnhild (mamma) og Kristian (gutt).

52 52 RESSURSSENTERET Antall årsverk 20,2 (2015) 17,8 (2016) Budsjettbeløp i hele tusen (endr) 2015 Sum personalkostnader Sum andre kostnader Sum inntekter Netto Mål for Ressurssenteret Vi er en ressurs for innbyggere, tjenesteytere og hverandre og bidrar til at «Birkenes kommune fremmer livsglede og mestring gjennom hele livet». Innbyggerne får en faglig forsvarlig og individuelt tilpasset tjeneste. Vi arbeider for å samordne, kvalitetssikre og målrette ressursinnsatsen for å utvikle neste og beste praksis. Ressurssenteret består av helsestasjon, PPT, psykisk helse, SLT, psykomotorisk fysioterapeut og flyktningetjenesten. Siden har barnevern vært i samarbeid med Lillesand kommune. Leder av Ressurssenteret rapporterer til rådmannen og er ansvarlig for det videre koordinerte arbeidet med tidlig innsats i Birkenes kommune. Det er igangsatt en planlagt evaluering av Ressurssenteret. Denne vil gi retning for det videre arbeidet i kommunen med samordning av tverrfaglige tjenester og tidlig innsats. For flere av avdelingene i tjenesteområdet er det til enhver tid mange krevende oppgaver som utfordrer både fagligheten i den enkelte tjeneste og samhandlingen innad i Ressurssenteret og med andre i og utenfor kommunen. Det er derfor avgjørende for vårt videre arbeid at vi har utarbeidet en plattform. Dette har vi gjort gjennom en intern prosess og i samarbeid med eksterne bidragsytere. Vi har kommet fram til at synet på barn og unge som gjennomsyrer «Trygge voksne» satsingen er det som er førende for vårt arbeid, for vårt syn på mennesket og dermed også den ansatte. Menneskesyn Vi forstår mennesker i lys av hva de har opplevd. Det betyr at vi møter mennesker med omsorg selv når de utfordrer oss. Uforståelig atferd kan være uttrykk for smerte. Tidlige livserfaringer påvirker menneskers utvikling på godt og vondt. Vi vet at mennesker møter store utfordringer, og vi vil bidra til å gi mot og livskraft. En bevisst verdijobbing over tid har gitt økt kunnskap om behovet for kompetanse på hva barn trenger, og hvordan vi som voksne kan bidra til at Birkenes kommune blir et godt sted å vokse opp. Dette menneskesynet er plattformen som alle ansatte skal arbeide ut fra.

53 53 Gjennom 2015 har det vært kostnadsreduksjon ved at økte behov for tjenester ikke har ført til at det har blitt økte ressurser. Periodevis gjelder det flere av tjenestene, blant annet Flyktningetjenesten. I lengden er ikke dette forsvarlig, verken med tanke på de ansatte eller de som har rett på tjenestene. Å fokusere på lovlige og forsvarlige tjenester, satse på tidlig innsats og arbeide for å gi rett tjeneste til rett tid er krevende og omfattende, men må være i stadig fokus. Den store tilstrømningen av flyktninger til Norge har ført til anmodning om å bosette flere flyktninger i kommunen. Det har også ført til at SANA Birkeland har økt antall plasser til 160. Det er mulig at det blir en ytterligere økning på 10 plasser i nærmeste framtid. Det er også etablert et mottak for enslige, mindreårige asylsøkere i kommunen. Økningen i antall asylsøkere fører til ytterligere utgifter til blant annet helsetjenester, barnevern og tolk, samt press på barnehager og skoler Dette legges det opp til å kompensere noe for ved at vertskommunetilskuddet foreslås økt i tilleggsproposisjonen som ble lagt fram 30. oktober. Økningen i mottaksplasser fører til et sterkt press på flyktningesykepleier og merkantil oppgaver. Det må derfor legges opp til økning av ressurser til dette. I tråd med regjeringens føringer har Birkenes økt ressursene til helsestasjonen. Dette er likevel ikke tilstrekkelig med tanke på den økte tilstrømningen av asylsøkere og økt bosetting i kommunen. Særlig stillingene til flyktningesykepleier som har ansvar for flyktninghelsetjeneste for barn og voksne i asylmottak, og merkantil ansatt må styrkes. Samtidig vil det også bli mer arbeid for jordmor, helsestasjonstjenesten, skolehelsetjenesten og oppgaver innenfor smittevern. Tilbudet innen psykisk helse for barn og unge må styrkes, i samarbeid med avdeling for psykisk helse. PP-tjenesten har til enhver tid individ- og systemrettet arbeid. På grunn av vakanse og sykemelding har det vært krevende for ansatte på PPT og deres samarbeidsparter. I arbeidet med å få tilpasset opplæring til å gjennomsyre all læring i Birkenesskolen er PPT sentral bidragsyter. Det legges opp til at PPT- rådgiverne har faste dager ute på skolene. Der vil de kunne bidra med veiledning, tilrettelegge og komme nærmere det daglige arbeidet. Dette vil gi økt kjennskap til skolenes organisering og personale, noe som igjen vil være av stor verdi i satsingen på tilpasset opplæring. Felles barnevern for Lillesand og Birkenes kommune ble etablert Lillesand er vertskommune. Fra blir det felles barneverntjeneste for Søgne, Sogndalen, Kristiansand, Lillesand og Birkenes. Det skal være avdelinger rundt om i kommunene for å sikre fokus på forebygging og tidlig innsats. En større barnevernstjeneste er i tråd med statens føringer og vil føre til større fagmiljøer og gjøre tjenesten mer robust og utrustet for framtiden. SLT-koordinatoren er bindeledd, pådriver og inspirator i det lokale kriminalitetsforebyggende arbeidet og avgjørende for tidlig innsats og generelle forebyggende tiltak. Det vil framover fortsatt være økt fokus på å unngå frafall i videregående opplæring. I tråd med regjeringens satsing er det fokus på lokale tiltak mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Birkenes kommunes arbeid mot vold i nære relasjoner har fått mye oppmerksomhet og anerkjennelse, nasjonalt og regionalt. I det videre arbeidet på dette viktige feltet er SLTkoordinatoren sentral. Avdeling for psykisk helse yter tjenester til mennesker over 18 år med psykiske lidelser/plager. Det er tilbud om samtaler, gruppetilbud, kurs og aktiviteter. Kommunen har søkt og fått midler til å ansette en ROP (rus og psykiatri) konsulent. Det er behov for å samordne og forsterke tilbudet til denne gruppen, blant annet ved å etablere et ressursteam. I gjennomføringen av kursene i depresjonsmestring og belastningsmestring er det samarbeid med Lillesand kommune. Etter evaluering vil løsninger innarbeides i budsjett. Handlingsplan I 2015 har vi arbeidet med å legge grunnlaget for handlingsplanen for Ressurssenteret og kommunens satsning på tidlig innsats. Vi har gjennomført interne fagdager og fått ekstern kompetanseheving. Handlingsplanen ses i

54 54 sammenheng med samfunnsdelen av kommuneplanen og blant annet handlingsplanene for barnehagene og skolene Utfordring Tiltak Merknader Gjennomføring Konkretisering av kommunens satsing på tidlig innsats Behov for et felles kompetanseløft for å forbedre kvalitet på tjenester Familieproblematikk, gode oppvekstvilkår Mer robust fagmiljø, rekruttere til og kvalitet på gruppetilbud Nå unge i videregående opplæring Bosetting av flyktninger i tråd med kommunestyrevedtak Kvalitet på tilpasset opplæring Samhandling og se helhetlig behov Tidlig innsats, flerfaglig observasjon Trygg tilknytning Ferdigstille handlingsplan for Ressurssenter - fokus på samordning og riktig kapasitet på tjenester Gjennomføre RVTS programmet Familieteam Vurdere ytterligere interkommunalt samarbeid for flere tjenester/ulike tilbud Utvide arbeidet med kjernegrupper Øke bemanning. Kjøpe og leie boliger. Fokus på systemisk arbeid for PPT Fortsette arbeidet med Folkehelseplan, vurdere om Folkehelsekoordinator skal være en del av Ressurssenteret Videreutvikle «God skolestart» COS-P, foreldreveiledningsprogrammet, Circle of Security Parenting Prosess og involvering, kobling til samfunnsdel av kommuneplan 2016 «Trygge voksne» gir alle ansatte i Ressurssenteret verdifull kompetanse og innsikt Lavterskeltilbud, utvide 2016 tidsbruk, flere faggrupper inn i teamet Ulike tjenester Arrangere felles fagdager og kompetanseheving. 100 % SLT stilling Krever samarbeid med flere ulike kommunale tjenester Samarbeid med skole og barnehage Samarbeid med helse og velferd Felles opplegg og observasjon for helsesøster, fysioterapeut, PPT rådgiver og skolene Tilbud på helsestasjonen til alle foreldre til nyfødte, åpent kveldskurs

55 55 Ansvar Årsverk 2015 Årsverk 2016 Netto ramme 2015 Netto ramme Tjenester for barn/unge - Fellestiltak 1,55 1, Ansvaret omfatter merkantil tjeneste for Ressurssenteret, lokalisert til Helsestasjonen, 75 % ledelse av enheten og 10 % psykomotorisk ressurs. En ansatt er frigjort 30 % stilling for å være fagutvikler og kvalitetsansvarlig for Ressurssenteret. Vedkommende har hovedansvar for kvalitetsprosjektet, skal utvikle grunnlag for felles begrepsforståelse for å målrette ressursinnsatsen, samt bistå enhetsleder og fagledere i det videre arbeidet. Det er ikke økning av ressurser, men flytting fra andre ansvarsområder Helsestasjonen 5,3 6, Helsestasjonen består av helsestasjonstjeneste, skolehelsetjeneste, jordmor, flyktningesykepleier og psykisk helse for barn og unge. Helsestasjonen ble styrket med totalt 0,75 stilling i 2015, fordelt på jordmor, flyktningesykepleier og helsesøster. I 2016 er helsesøsterstillingen gjort hel med ytterliggere 50 %og jordmorstilling økt med 0,1 som en videreføring. 0,15 er en opprydding av tidligere stillinger Barneverntjenesten Barnevernet er fra i samarbeid med Søgne, Sogndalen, Kristiansand, Lillesand og Birkenes. Kristiansand er vertskommune. Birkenes kommunes satsing på arbeid mot vold i nære relasjoner har ført til økt antall meldinger til barnevernet, Endringspatruljen ble leid inn for å gjennomføre noen av undersøkelsene. Dette er nå sluttført og tiltak foreslått PP-kontoret PPT er sentral i kommunenes satsing på tilpasset opplæring. Ny leder vil tiltre tidlig i Det vil da igjen være full bemanning og dermed mulighet til raskere saksbehandling, mer veiledning og ha fokus på systemisk arbeid. Utgiftene til kjøp av logopedtjenester er uendret SLT-midler SLT stillingen er sentral i økt satsing på kriminalitets- og rusforebyggende arbeid, målgruppen er år. SLT koordinator søker eksterne prosjektmidler til å finansiere mye aktivitet. Det er bl.a. mottatt prosjektmidler til en Los-funksjon i 40 % stilling for i samarbeid med skole, hjem og fritid bidra til å hindre frafall i opplæring og styrke arbeidet med utsatte ungdommer. Siden stillingen er prosjektstilling og ennå ikke besatt, er den ikke medregnet i årsverkene Flyktningeadministrasjo nen 1 1, Budsjettet bygger på at det blir bosatt 15 flyktninger i Deltakere i introduksjonsprogrammet får stønad tilsvarende 2G. I tillegg til kommunale boliger blir det leid boenheter på det private markedet. Medio oktober er det 1,9 stilling, noe som er i tråd med kommunestyrets vedtak. I løpet av 2015 blir det bosatt 20 personer i kommunen. 13 av de som bosettes i år har tidligere bodd på SANA Birkeland asylmottak. Øremerkede tilskudd som berører flere tjenesteområder ligger inne på dette ansvaret Flyktningemottak 0,05 0, Birkenes får vertskommunekompensasjon ut fra antall beboere på SANA Birkeland statlige mottak for asylsøkere. Midlene skal gå til lovpålagte utgifter til helse-, barnevern- og tolketjenester, samt administrasjon Helse/rehab Fellestiltak Ansvaret er opphørt Psykiatrisk sykepleie 4, Psykisk helse har et jevnt antall brukere og aktivitetsnivå. Reduksjonen i årsverk skyldes at en ansatt har fått ansvar for kvalitetsprosjektet i Ressurssenteret og er blitt overført til ansvar 2400.

56 56

57 57 Tjenesteområde Barnehage og skole Fra undervisning til læring

58 58 BARNEHAGE OG SKOLE Antall årsverk 140,8(2015) 152,1(2016) Budsjettbeløp i hele tusen (endr) 2015 Sum personalkostnader Sum andre kostnader Sum inntekter Netto Organisering Tjenesteområdet barnehage og skole omfatter tre kommunale barnehager, fire grunnskoler, Læringssenteret, tre kommunale barnehager, kulturskolen (sammen med Lillesand kommune), spesialpedagogisk team og fagutvikler utdanning. Enhetene ledes av avdelingsledere med ansvar for fag, personal og økonomi som rapporterer direkte til tjenestesjef for barnehage- og skole. Området omfatter alle myndighetsoppgaver innen barnehage og skole, inkludert oppfølging av private barnehager. Tjenesteområdets hovedfokus vil nå være å drive og utvikle barnehage og skole videre med basis i vedtatte handlingsplaner. De økonomiske rammene er stramme, og området jobber kontinuerlig med å justere driften som følge av endringer i demografi og tjenestebehov. Generelt om budsjett 2016 Kommunes krevende økonomiske situasjon gjør at man må gjøre nye vurderinger i forhold til struktur og kjøp av tjenester. Dette må ses i et kvalitetsperspektiv, samtidig som man ser etter muligheter for å bruke ressursene slik at det gir mer effekt. En innsparing i det omfanget kommunen ser ut til å ha behov for, vil få konsekvenser for kvalitet og kapasitet. Det skaper også stor sårbarhet knyttet til uforutsette utfordringer og kostnader. Barnehage I Birkenes kommune er det tre kommunale barnehager og tre private barnehager. De private barnehagene i kommunen består av Hampehaugen barnehage, Kulturbarnehaven Grasham, FUS Herefoss og Birkeland. De private barnehagene finansieres av kommunen basert på de regnskapsmessige kostnadene i de kommunale barnehagene med fradrag av foreldrebetalingen. Prinsippet som ligger til grunn er likeverdig behandling mellom barnehagene.. I 2015 har det vært en høring på finansieringsordningen på barnehageområdet. Her ga Birkenes en høringsuttalelse, der man beskrev behovet for en enklere modell. Dagens modell er i stor grad beholdt, men med justeringer for pensjonskostnader og kapitalkostnader. Hvordan dette slår ut i praksis er per november ikke kjent. Ut fra det som forelå i høringen ser man en kraftig underfinansiering fra statens side når det gjelder omleggingen av finansiering og likeverdig behandling av barnehager. Årsaken til dette, er at vi tror det er at de nye tilskuddene skal ta hensyn til barnehagens alder ved tildeling av kapitaltilskudd. I Birkenes har vi forholdsvis nye barnehager som vil ha rett til høyere satser enn tidligere. Videre skal tilskuddssatsene reduseres med en sjablonmessig differanse gjeldende pensjonskostnader. I statsbudsjettet er det forutsatt at de reduserte pensjonskostnadene vil dekke de økte kapitalkostnadene og har dermed redusert rammetilskuddet til Birkenes kommune. Ut fra de estimater som forelå i høringen om satser tror vi ikke det gjør det. Som en konsekvens av disse korrigeringene skal andelen av de kommunale kostnadene økes fra 98 til 100 % som et ledd i likebehandlingen.

59 59 Ut i fra framskriving av tall fra SSB, og utvikling av Birkenes, er det behov for å bygge en ny sentrumsnær barnehage. Birkeland barnehage har fått godkjenning ut 2017, men bygget har store utfordringer i forhold til slitasje, og organisering av en god pedagogisk og effektiv drift. I forhold til forskrift til miljørettet helsevern i barnehage og skole, holder ikke denne bygningen det standarden krever. Kommuneoverlegen har godkjent barnehagen under forutsetning av at det planlegges en rask løsning på et nytt barnehagebygg. Leieavtalen kommunen har med folkehøyskolen gjeldende dagens lokaler gjelder fram til juli Endringene i finansieringsmodellen påvirker tidligere beregninger i forhold til om barnehager bør være en privat eller kommunal barnehage. Det har vært store endringer i rammebetingelsene for kommunene i forhold til økonomi og krav til tjeneste siden tidlig på 2000-tallet. Disse endringene tilsier at for å ha noe mulighet til å styre området økonomisk og pedagogisk, må kommunen øke andelen av kommunale barnehager. Strategiske grep i forhold til helhetlig satsing i kommunen, og særskilt i forhold til tidlig innsats og trykk på utviklingen, tilsier også at den bør forbli kommunal. I følge tall fra Telemarskforskning er andelen barn med kontantstøtte redusert. Dette medfører økt antall barn i barnehagen i denne aldersgruppen. Dette ser vi i inneværende års antall barn i barnehagene i Birkenes. Dette kan i et tidlig innsatsperspektiv være positivt, samtidig som det gir en mer kostnadskrevende drift på kort sikt. I tillegg ligger det inne i statsbudsjettet gratis kjernetid for 4 og 5 åringer for foreldre med lav inntekt. Tiltak på barnehageområdet som er vurdert, og ikke tatt med i 2016: 1. I påvente av en ny barnehage har det vært vurdert en midlertidig sammenslåing med Natveitåsen barnehage. Dette er ikke lagt inn i budsjettet som et tiltak. Det er gjort et kostnadsoverslag som viser at behov for bygningsmessige endringer og behov for en «ute» avdeling, vil føre til økte kostnader i Det er også vurdert å gå tilbake fra to til en telledato for tilskudd. Det kan gi en mulig innsparing for kommunen. Et tiltak som dette må utredes, og de private barnehagene må gis muligheter til å bli hørt. Dette vil det sees nærmere på i perioden. Signalene fra regjeringen er at en ønsker å gå mot flere opptak, og dermed flere telledatoer for tilskudd. Dette kommer til uttrykk i forslaget til statsbudsjett, der det er lagt inn en liten økning for stimulere til en slik utvikling. Skole Det er igangsatt et arbeid for å se på hvordan man kan få til et tettere og enda bedre samarbeid mellom Læringssenteret og de enkelte skolene i forhold til grunnskoleelever. Målet er å få til en god praksis rundt overgangen fra Læringssenteret til den enkelte skole. De barna som kommer til mottaket (Sana) i Birkenes, eller til Røyland gård, har svært forskjellig bakgrunn fra skole i hjemlandet sitt. Det varierer fra nesten ingen, til relativt god bakgrunn. Dette krever gode tilpasninger i forhold til den enkelte elev, både faglig og sosialt. I et lengre perspektiv, må vi se på mulighetene for å motta elevene på barnetrinnet på den enkelte skole. Antall barn og unge som har behov for ekstra støtte er økende. Utfordringen med å gå fra spesialundervisning til tilpasset opplæring er krevende, og det gjøres grep for å intensivere prosessen rundt dette. Det er helt sentralt at alle aktører kjenner skolen og skolens organisering, slik at man i fellesskap kan se på organisering, metode og bruk av ressurser i en helhet. Det er viktig å få mest mulig effekt ut av de ressursene vi bruker, med et mål om at elevene erfarer tidlig mestring. For å få til økt tilpasset opplæring og tidlig innsats, vil det dermed være nødvendig å endre ressursbruken fra spesialpedagogiske tiltak til en økt grunnbemanning. En økt deltakelse på den enkelte skole fra PP-tjenesten vil være avgjørende. Det vil gi muligheter for mer veiledning og vurderinger på et tidlig stadium, og øke muligheten for å tenke mer intensiv opplæring over en kortere periode en det som er tradisjonen i dag. Det er behov for å videreutvikle Kulturskolens tilbud i tråd med rammeplanen, med et fokus på større fleksibilitet i organiseringen av tilbud.

60 60 Kjøp fra andre kommuner er et område som øker, og som vi ikke styrer selv når det gjelder barn som er hjemmehørende i Birkenes, men som går på skoler i andre kommuner. Spesielt knytter denne usikkerheten seg til spesialpedagogiske tiltak. En annen økning på budsjettet, er de midlene som er satt inn i forbindelse med avdekket avvik i forhold til lengden på undervisningstimene. Fylkesmannens vurdering er at de må gis tilbake som obligatoriske timer. Det vil si en ekstra time per årstrinn på trinn på Birkeland og Herefoss, samt 1 time per årstrinn på Valstrand. På grunn av avvik innen myndighetsoppgaver på skole ble stillingen som barnehagerådgiver 60 % lagt inn i en 100 % stilling som fagutvikler utdanning, hvor fordelingen mellom barnehage og skole budsjettmessig er 50/50 %. I forslaget til statsbudsjettet ligger det inne en ny time i naturfag på mellomtrinnet, og det satses fremdeles mye på videreutdanningsstrategien. Endringen i kompetansekravene som ble gjort gjeldene fra , vil medføre store behov for videreutdanning. Vurderinger i løpet av perioden Det vil i løpet av denne økonomiperioden være behov for å vurdere om Birkenes kommune kan bygge opp et tilbud i egen regi, slik at man kan gi et «spesialskoletilbud» lik til det vi kjøper fra Langemyr i dag. Vi har per i dag seks elever som vi kjøper tilbud til. I denne vurderingen må man se på muligheten for å kunne bygge opp et godt nok kompetansemiljø, ha lokaler som kan benyttes, og at snittprisen per elev ligger under det vi i dag kjøper tjenester for pr elev. Transport til Langemyr er en kostnad som kommunen selv må bære. Skolestrukturen har ligget fast, men man må løfte denne fram i forbindelse kommunens økonomiske situasjon. Utgangspunktet er rapporten fra Telemarks forskning. Det er viktig å ha fokus på kvalitet i den vurderingen som bør gjøres. I tillegg så må det sees på skolekretsgrensene. Det er behov for å vurdere kapasitet ved egne skoler og hva det vil gi av utbyggingsbehov framover, uavhengig av endringer i skolestrukturen. Strategiske tiltak i perioden: Det er nasjonale føringer, vedtatte satsningsområder og mål i vedtatte handlingsplan, samt øvrige politiske vedtak som ligger til grunn for drift og utviklingsarbeid. De sentrale styringssignalene for innholdet i skolen er omfattende og til tider detaljerte, og begrenser dermed det lokale handlingsrommet. Det vil være viktig for å få en helhetlig satsing på barn og unge å lage en felles handlingsplan for barnehage og skole. Gjeldende handlingsplaner vil danne grunnlaget. Det er avgjørende at utviklingsarbeid og kompetanseøkning prioriteres i samsvar med vedtatt strategi, og at dette innebærer deltagelse fra alle i barnehage og skole. Et annet og helt avgjørende moment er å videreutvikle et godt tverrfaglig samarbeid mellom barnehage, skole, kommunens ressurssenter og faginstanser utenfor kommunen. Hele tjenesteområdet har et etterslep over tid knyttet opp til alle utfordringer i forbindelse drift og utvikling. Vi er en vekstkommune med svært høy prosentandel barn sammenlignet med andre kommuner.

61 61 Handlingsplan Utfordring Tiltak Merknad Gjennomføring Behov for ny kommunal barnehage i sentrum, Tomtevalg, prosjektering av ny barnehage, se på mulighet for flerbruk Sees i sammenheng med sentrumsplan, og fremskrevet behov 2018/ 2019 Spesialpedagogiske tiltak i førskolealder Fra spesialpedagogiske tiltak til tilpasset opplæring gjennom tidlig innsats Spesialpedagogisk team Tidlig innsats Tettere samarbeid med PPT, helsestasjon, andre fagmiljøer. Tilgang på tidlig veiledning, se på alternativer måter å organisere, kompetansepåfyll Strategi for å bygge opp kompetanse i barnehager og skoler Samle kompetanse i et team som skal dekke alle barnehagen. Tidlig innsats, vri praksis mot kortere og intensive perioder med tiltak Tidkrevende prosesser som fordrer god kjennskap til hverandres kompetanse, muligheter for organisering, samt oppbygging av «metode/ verktøykasse» Tett samarbeid med hjemmet Fremdrift fram mot en eventuell realisering i Oppstartsfase 15/16 Fortløpende, med faste tidspunkt for gjennomgang og justeringer Forbedre begynneropplæringen i skolen. Alternative læringsarenaer Eksterne læringsarenaer Behov for strategisk kompetanseplan for barnehage og skole på kort og lang sikt for å møte dagens og morgendagens behov Forbedre inkludering og utnytte ressursene i Læringssenteret. Omfattende planer, prosjekter og satsninger i barnehage og skole Tolærersystem i første klasse v/ Birkeland skole Prioritere videreutdanning i begynneropplæring Støtte opp under planer som er under utvikling i forhold til alternative læringsarenaer på Valstrand Gjennomgå kjøp av eksterne tjenester, med et særskilt blikk på Langemyr. Oversikt over kompetanse i barnehage og skole gjøre en risikoanalyse i forhold til behov på kort og lang sikt for barnehage, barnetrinnet og ungdomstrinnet. Benytte mulighetene som ligger i statlig delfinansierte videreutdanningstilbud Tettere samarbeid mellom Læringssenteret og skolene for å få til en god inkludering og samarbeid om den enkelte Rullere handlingsplaner med tanke på å ytterligere fokusering og forenkling. Lage en felles handlingsplan for Prøveordning i Ikke gjennomført fullt ut pga. utøkning i behov spes.ped. Videreføres i 2016 Igangsatt et deltiltak for å lukke avdekket avvik med økt timeantall i 1. 4.klasse med 0,5 time pr uke I tillegg til å se på alternative læringsarenaer i egen regi, må man utforske muligheter sammen med eksterne. Kan vi ivareta denne oppgaven selv? Bevisst rekruttering i forhold til formelle kompetansekrav. Konkrete tiltak for å beholde ansatte og videreutvikle den kompetanse de har. Mer fleksibel overgang mellom læringssenteret og den enkelte skole. Krever at man fokuserer på avtalte prosjekter over tid, og har mot til å velge bort. Videreføres i perioden Valstrand -vår 2016 I løpet av perioden Plan i 2016 Kontinuerlig arbeid med kompetanseheving. Fortløpende Årlig i første halvår

62 62 Utfordring Tiltak Merknad Gjennomføring barnehage og skole Vurdere skolestrukturen og skolekretsgrenser Fremlegge sak for kommunestyret vår 2016 Utbygging av eksisterende skoler Vurdering av SFO tilbud Lærlinger / lærekandidater Lukke avvik i forhold til undervisning. Effektiv oppgaveløsning og skape handlingsrom for ledelse Barn og unges psykiske helse Tidlig innsats Vurderingsarbeid i skolen Skoleutvikling Legge rapporten fra Telemarksforskning til grunn for en sak til kommunestyret i forbindelse med struktur. Vurdere utvikling av elevtall framover og lage en plan for utbygging Kontinuerlig se om SFO tilbudet kan løses i samarbeid med andre Øke antall lærlinger/lærekandidater Obligatorisk time på 5-7 trinn på Herefoss og Birkeland trinn på Valstrand Deltakelse i kvalitetsprosjektet Gjennomgang av delegering og oppgaver Delta i prosjektet om Skolen som arena for barn og unges psykiske helse Deltakelse i prosjektet Trygge voksne Videre deltakelse i Vurdering for læring. Delta i pulje 4 i Ungdomstrinn i utvikling med lesing som satsingsområde Tre sentrale virkemidler: skolebasert kompetanseutvikling, lærende nettverk og pedagogiske ressurser. Stadige endringer og stramme økonomiske rammer, gjør at det er en behov for å gjennomgå skolestrukturen. Viktige kriterierier er mål om kvalitet og læringsutbytte Slik det ser ut i dag, vil det være behov for å bygge ut både Birkeland og Valstrand skole om få år. Bør ses i sammenheng med vurdering av skolestruktur Varierende antall søknader til SFO, gjør ordningen sårbar i forhold til kvalitet og kostnader. Kommunen har et samfunnsansvar, og det er med på å øke voksentettheten i barnehage og skole. For å lukke avviket, må elevene få tilbake tapt undervisningstid. Vi står i mange krevende prosesser, og det er nødvendig å ha fokus på ledelse av disse for å lykkes. Det er et fireårig forskningsprosjekt der Birkenes deltar sammen med andre i regi av både utdanningsdirektoratet og helsedirektoratet. Pilotprosjekt med RVTS Vold i nære relasjoner og traumer. Det er en egen kompetansepakke for skolen der Birkenes kommune deltar i pulje 5 i Utdanningsdirektoratet sin gjennomføring. Det er en nasjonal satsing med tilbud om støtte til lokalt utviklingsarbeid. I løpet av perioden I perioden I perioden Fra / vår 2017, og deretter kontinuerlig Fortsettes i 216 og 2017 Treårig prosjekt 2016 Fra høsten 2016

63 63 Ansvar Årsverk 2015 Årsverk 2016 Netto ramme 2015 Netto ramme Grunnskoletiltak 2,2 2, Stillingshjemlene her er 100 % tjenestesjef. 50% fagutvikler, 20% ikt (felles for alle skolene), 70% i skyssløsninger. Dette er en enddring fra fjoråret der det lå noe prosjektstilling inne. Noe av dette dekker fagutvikler i årets budsjett. Felles fagutviklerstilling utdanning for barnehage og skole er fordelt med 50% på grunnskole tiltak og 50% på barnehagefaglige tiltak. Stillingen skal dekke lovpålagte oppgaver og systematisk oppfølging av kvalitet. 10 % av barnehagefaglig stilling er overført til grunnskoletiltak Ekstra midler til ekstra timer for å lukke avvik på undervisningstimer er lagt in på fellesområdet. Dette medfører utøkning i hjemler på de berørte skolene. Det er stor økning i kjøp fra andre kommuner, samt økning på skyss 2030 Ungdom og medbestemmelse Kulturskolen ord. undervisning 5,2 5, Har tatt opp flere elever uten at det har ført til utvidelse av stillinger grunnet ny/ endring i tilbud Kulturskolen Korps Li Kulturskolen Korps Bi Kulturskolen Blikkbox Kulturskolen Ballett Barnehagefaglige tiltak 2,6 3, Fagutvikler Utdanning 50 % beskrevet under grunnskoletiltak, redusert med 10% og overført til grunnskoletiltak. Spesialpedagogisk koordinator felles for alle barnehagene 100%. Dette gir totalt en utøkning på 60% Knyttet til dette er kostnader avsatt tilspesialpedagogiske tiltak redusert noe. I tilegg ligger hjemler knyttett til spesialpedagogiske tiltak for barn under skolepliktig alder, hjemlet i opplæringsloven. Den store utøkningen i budsjettet gjelder tilskudd til private barnehager Engesland barnehage 4,4 5, Økt ut med en avdeling for barenahgeåret 215/2016. Beregnet å fortsette med to avdelinger 2214 Natveitåsen Barnehage 15,6 15, ,4 fram til sommeren, beregner økt antall barn fra høst Birkeland barnehage ,8 fram til sommeren, grunnet redusert antall barn noen dager i uka dette barnehageåret 2550 Birkenes Læringssenter 10,4 10, Står overfor stadige vurderinger av hjemler i forhold til behov / endringer som følge av Sana Asylmottak/ Røland gård. Krevende å legge et realistisk budsjett. Reduserer 20% på administrasjon/ merkantil 2600 Birkeland skole - undervisning 45,5 53, I løpet av 2015 har antall barn økt totalt fra 426 elever høsten 2014 tilo 464 elever 2015, både grunnet stort kull på 1.klasse og tilfytting.det er økt antall barn med behov for særskilt tilrettelegging (også barn som får dekket spesialundervisningen fra hjemkommunen.) Reduksjon på høsten grunnet overgang for barn til ungdomsskolen Påbegynt lukking av avdekket avvik på undervisning vil føre til utøkning av hjemler midler budsjettert på fellesområdet

64 64 Ansvar Årsverk 2015 Årsverk 2016 Netto ramme 2015 Netto ramme Birkeland skole - SFO 1,61 3, Økning på bagrunn av økt antall barn, samt flere barn med behov for oppfølging utover grunnbemanning Valstrand skole - undervisning 23,7 23, Økning fra høsten grunnet økte behov, Påbegynt lukking av avdekket avvik på undervisning vil føre til utøkning av hjemler midler budsjettert på fellesområdet 2800 Engesland skole - undervisning 14,6 14, Opprettholder driften på dagens nivå Engesland skole - SFO 0,3 0, Ved behov for SFO om morgenen, vil et samarbeid med barnehagen være mulig i inneværende skoleår 2900 Herefoss skole - undervisning 4,6 4, Påbegynt lukking av avdekket avvik på undervisning vil føre til utøkning av hjemler midler budsjettert på fellesområdet 2910 Herefoss skole - SFO 0,3 0, Dersom det ikke er mulighet til å samarbeid med andre, vil det være behov for hjemlesutøkning på SFO.

65 65 Tjenesteområde Helse og velferd Fra passiviserende hjelp og omsorg til aktiv omsorg og mestring

66 66 HELSE OG VELFERD Antall årsverk: 100,9 (2015) 105,6 (2016) Budsjettbeløp i hele tusen (endr) 2015 Sum personalkostnader Sum andre kostnader Sum inntekter Netto Tjenesteområdet består av enhetene hjemmetjenester, sykehjem (inkl. kjøkken/vaskeri), boveiledertjeneste og NAV kommune. Helse og velferd har et kontinuerlig fokus på å videreføre strategi i forhold til venstreforskyvning av tjenesteytingen. I dette ligger en målsetting om at tjenestebehov skal utsettes, og at flere tjenester skal gis i hjemmet. Under utarbeidelsen av årsbudsjett for 2016, og økonomiplan for , er det satt fokus på hva som skal til for ytterligere å sette fart på retningen som er satt i strategien. Det er et klart mål, at tidlig innsatstilnærmingen skal prege all tjenesteyting i kommunen. I Helse og velferd handler det om å utsette langvarige og om omfattende tjenestebehov, ved at enkeltpersoner bruker egne ressurser i størst mulig grad, lengst mulig. Strategien ble tydeliggjort for et år tilbake, og dette opprettholdes i det videre: «Fra passiviserende hjelp og omsorg til aktiv omsorg og mestring». Med dette er det tydeliggjort hva slags endring av praksis som er ønskelig i alle enhetens avdelinger. Både økning i antall hverdagsrehabiliteringsprosesser og salg av middag til eldre hjemmeboende i kantina, er god eksempler på smart endring av praksis. Aktivitetssenteret, som er et dagtilbud til eldre hjemmeboende og beboere på sykehjemmet, er en lavterskeltjeneste som bidrar til å forebygge ensomhet, hindre redusert aktivitetsnivå, og dermed forebygge i f.t. tjenester på et høyere nivå i omsorgstrappen. Dette er et ikke lovpålagt tilbud som kan tas bort eller reduseres. Inkludert i Aktivitetssenteret er «Bestestua» - et dagtilbud til demente. Om reduksjon av dagtilbudet skal vurderes, bør «Bestestua» videreføres med to ansatte, 0,6 årsverk totalt. Dagtilbud til demente vil bli lovpålagt fra «Bestestua» vil trolig få en økning i antall søkere om aktivitetssenteret legges ned, og det vil bli utfordrende å gi avslag når behovet faktisk er tilstede. Det er sannsynlig at 0,6 årsverk ikke strekker til de behovene som oppstår, og kostnadene vil raskt kunne komme opp på dagens nivå igjen. Endringer i drift av aktivitetssenter anbefales ikke. Samhandlingsreformens utfordringsbilde har bidratt til formelle avtaler og et samarbeid mot spesialisthelsetjenesten som i større grad enn tidligere er satt i system. Stortingsmelding 26, «Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet», beskriver at pasientens skal vektlegges og settes i sentrum for utvikling og endring av helse- og omsorgstjenesten. Birkenes kommune er på rett vei i forhold til dette. Det er fokus på ryddig saksbehandling,,der det tenkes helhet i forhold til å koordinere den enkelte pasients forløp, og det er fokus på involvering, forebygging og tidlig innsats. Mye vil skje innenfor helseområdet fremover, både nasjonalt og regionalt, og utfordringsbildet er sammensatt. Spesialiserte oppgaver overføres fra sykehus til kommunene, og dette kan føre til at kommunens handlingsrom for helsefremming og forebygging «spises opp» når ressursene ikke strekker til. Disse forholdene gjør det viktig å ha fokus på ulike muligheter for samhandling internt i kommunen, med tjenestemottakere, pårørende, frivillige, andre kommuner og sykehus.

67 67 Nye og omfattende tjenestebehov gir kommunen store utfordringer. Helselovgivningen gir alle som bor eller oppholder seg i Birkenes kommune rett på nødvendig helsehjelp. Tjenestene skal tilpasses den enkeltes behov, og inneha tilstrekkelig kvalitet. Kommunen må bygge opp nye tilbud. Dette er krevende både i forhold til boligmasse og kompetanse, og har en kostnad ved seg. Slik situasjonen er i dag er alternativet å kjøpe tilbud i andre kommuner for å kunne innfri lovens krav på en forsvarlig måte. Omfanget av tjenestebehov og ansattes kompetanse er avgjørende for om oppgavene på sikt kan ivaretas i egen kommune. NAV-enheten opplever også økning i antall tjenestemottakere. Utgiftene til økonomisk sosialhjelp er økende i større grad enn tidligere. NAV prioriterer et målrettet arbeid der det gjelder å få enkeltpersoner i aktivitet i så stor grad som mulig. Også på dette området merkes økt press på tjenesten, ved at statlig støtte til kurs og tiltak for ungdom reduseres. MÅL: Helse og velferdstjenesten bidrar til å styrke enkeltmenneskets evne til å mestre eget liv Kommunens helse- og velferdstjeneste gir tjenester på rett sted til rett tid Tjenesteområdet ønsker å bruke hverdagsrehabiliteringstanken i forhold til å fremme mestring: o Fra sen innsats til tidlig intervensjon o Fra behandling til tidlig oppsporing o Fra pleie til forebygging o Fra informasjon til motivasjon og brukerstyring o Fra passivisering til aktivisering o Fra hjemmehjelp til hjemmetrening NAV kommune har som mål å få brukere fra passivitet til arbeid og aktivitet. Handlingsplan I handlingsplanen fremkommer forslag til effektiviserings- og omstillingstiltak som kan bidra til å styrke strategien om å fremme mestring, med mål om å sikre et helsetilbud til våre innbyggere som er fremtidsrettet. UTFORDRING TILTAK MERKNAD TIDSINTERVALL FOR GJENNOMFØRING Ressursbruk i tjenesteområdet Helse og velferd Ekstern gjennomgang av enhetens organisering og samlede ressurser Bruker vi ressursene på best tjenlige måte? Oppstart tidlig 2016, med ferdigstillelse 1. kvartal Nytt kvalitetssystem Implementere system i alle avdelinger, med god opplæring i forkant, slik at alle er kjent med, og bruker systemet Noen avdelinger er allerede i gang. 2016/2017 Høy pleiefaktor Birkenes sykehjem Redusere bemanningen med 2 årsverk, hvorav 0,6 årsverk tilbakeføres gruppesykepleierfunksjonen Sykehjemmet har hatt vaktsykepleier på dag og kveld. Dette vurderes, og sees i sammenheng med gruppesykepleierfunksjon og annen ordinær bemanning 1.halvår 2016 Fleksible turnusordninger og fokus Store stillinger handler om best mulig kvalitet for brukerne, i Boveiledertjenesten har startet opp med mer Første halvår 2016

68 68 UTFORDRING TILTAK MERKNAD TIDSINTERVALL FOR GJENNOMFØRING på store stillingsbrøker Tidsbruk i forhold til vikarinnkalling Krav til økt kompetanse på prosedyrer tillegg til at turnusavdelingene i større grad blir attraktive på arbeidsmarkedet Anskaffelse av Wisma ressursstyring Anskaffelse av SHB et kvalitets og prosedyresystem fleksible løsninger. Dette skal prioriteres i alle avdelinger. I mindre avdelingene fordres større fleksible hos de ansatte. Utsatt fra 2015 Vil bidra til å frigjøre tid som i dag brukes til å ringe inn vakter Utsatt fra Første halvår 2016 Utsette behov for helsetjenester, ta i bruk aktuell teknologi Frigjøre tid til pasientrettet virksomhet/ imøtekomme individuelle behov Bruk av velferdsteknologi døralarm GPS Elektronisk dosett Bevegelsessensor Identifisere behov tidlig. Være aktive i forhold til å presentere alternative løsninger, og erstatte tradisjonelle besøk med alternative løsninger. Overføring av ressurser fra personell til utstyr Oppstart med døralarmer, og videre utvidelse av andre tiltak gjennom perioden Teknologiske arbeidsverktøy for hjemmetjenesten Nettbrett/telefon med journalsystem og arbeidslister, som inkl. nytt nøkkelsystem Effektivisering av tjenesteproduksjonen og kvalitetssikring 2017 Fremme mestring Oppstart forebyggende hjemmebesøk i 2016 Vår 2016 Hverdagsrehabilitering Holde fokus på videre tiltak Bruke korttidsplasser i hybler og sykehjem i tråd med strategi Demensplan/tiltak i demensomsorgen Tidlig- innsats-fokus, tilrettelegging for tjenester i hjemmet, og innovativ tenkning i f.t. velferdsteknologi Birkenes kommune skal ha en tidsriktig og oppdatert demensplan Er under utarbeidelse Ferdigstilles 1. kvartal 2016

69 69 UTFORDRING TILTAK MERKNAD TIDSINTERVALL FOR GJENNOMFØRING Sette gode tiltak i system Birkenes sykehjem Birkenes sykehjem vil jobbe for å bli sertifisert som livsgledesykehjem Økt livsglede er i seg selv tidlig innsats, og forebyggende aktivitet også i sykehjem Mål om å få dette til i løpet av planperioden Aktivitetssenter en ikke lovpålagt tjeneste Dette tilbudet kan tas bort. Fra 2020 vil dagtilbudet til demente bli lovpålagt Får store konsekvenser for tjenestetrapp, og vil raskt føre til vekst og økte kostnader i andre tjenester Anbefales ikke Omsorgstjenesten har få lærlinger Omdisponere ressurser i kjøkken til lærling nr. 2 i avdelingen Det er gjort vurderinger som tilsier at dette er en vinn/vinn-løsning Fra januar 2016 Ved ledige hjemler: vurdere om de kan omdisponeres til lærlingehjemler Kontinuerlig Økt behov for frivillige medarbeidere Tett oppfølging av frivilligkontoret Omfanget av dette, og evt. nye tiltak må vurderes underveis Generelt behov for økt kompetanse Målrettet kompetanseutvikling Samlet kompetansemidler på fellesområdet Ha oversikt over midler som lyses ut hos fylkesmannen. Kompetanseplan for tjenesteområdet revideres årlig i februar. Videreføring av Ivenesprosjektet 2016 Ansvar Årsverk 2015 Årsverk 2016 Netto ramme 2015 Netto ramme Omsorg - Fellestiltak 1,8 1, I tillegg til lønnskostnader, føres tilskudd til lag og foreninger og tjenesteområdets opplæringsmidler her. Lønnskostnader til fagutvikler helse, er redusert fra 80 til 50 % årets første 8 måneder. Det skal i denne perioden gjøres vurderinger i forhold til hvordan denne ressursen skal nyttiggjøres videre Diagnose/behandling/legevakt Nytt fra 2016, er at tilskudd til ØDH-plasser overføres kommunen i rammetilskuddet. Birkenes kommune ivaretar denne forpliktelsen gjennom samarbeid med Lillesand og Kristiansand kommuner, med sistnevnte som vertskommune. Det er ønskelig at disse plassene blir benyttet i større grad, i tråd med den andelen Birkenes kommune har til rådighet. Dagens legevakts-avtale skal reforhandles, og resultatet av denne forhandlingen er usikker. I økonomiplanen er det lagt til grunn videreføring av dagens drift, da resultatet av fremtidige forhandlinger ikke er kjent Legetjenester offentlig 1,15 1,

70 70 Ansvar Årsverk 2015 Årsverk 2016 Netto ramme 2015 Netto ramme 2016 Her føres utgifter og inntekter gjeldende turnuslegeordningen, samt lønnskostnader helsestasjonslege. Økning har sin årsak i avtaleinngåelse om godtgjøring til legesenteret for akuttberedskap på dagtid Hjemmesykepleie 16,27 16, Driften av hjemmesykepleien videreføres i Fokus på kvalitet i all saksbehandling gir klare føringer i f.t. tidlig innsats i tjenesten. Det holdes fokus på hva som er ønsket praksis, og på hva som er målet, fremfor hva som er problemet, i forhold til den enkelte tjenestemottaker Trygdeboliger Resultat for 2015 er noe lavere enn forventet, men inntektene opprettholdes på sammen nivå da driften i ny boligenhet i hjemmetjenesten er i full drift Hjemmehjelp 3,79 3, Årsaken til endring på 0,19 årsverk, er en feilføring i budsjett Personlig assistent 6,18 6, BPA er en alternativ organisering av praktisk og personlig hjelp for sterkt funksjonshemmede som har behov for bistand i dagliglivet, både i og utenfor hjemmet. Etterspørsel og behov for denne type tjenester varier gjennom året. Årsak til økning er nye behov i 2015, som må videreføres Hjelpemiddeltekniker Drift videreføres. Her er for 2016 overført økonomiske ressurser fra hjemmesykepleiens lønnsbudsjett, for å gi rom for kjøp av velferdsteknologiske løsninger Annen hjelp Støtte til pensjonisttreff, pensjonistlag m. m, og innkjøp av emballasje til matombringing, og tilhørende salgsinntekter føres her Sykehjem 38,83 39, Økningen i årsverk skyldes ansatte med rettigheter til høyere stilling, og det er ingen kostnader knyttet til økningen, da ansatt blir benyttet som vikar. Rammen for sykehjemmet har en stor økning fra Dette skyldes i stor grad for lavt berammet fastlønn i 2015, reduksjon av inntekt gjeldene oppholdsbetaling, og kjøp av «sterk-plass» i annen kommune/bolig. Samtidig legges inn en reduksjon på 1,4 årsverk netto på sykehjemmet. Dette med grunnlag i vurdering av grunnbemanning, sett i sammenheng med behov for å tilbakeføre gruppesykepleierfunksjonen. Prosess for nedbemanning vil gå parallelt med ekstern gjennomgang av driften, med mål om oppstart av ny turnus for sommeren Kantinedrift Kantinedriften har hatt en markant økning i inntekter etter oppjustering og fornying av lokalene. Hjemmeboende eldre kan kjøpe middag i kantina 4 dager i uka, og alle ansatte har mulighet til å bruke kantina i forkant av dette de samme dagene. Tilbudet er populært, og det planlegges for å kunne ha åpent på alle hverdager Kjøkken 2,75 2, Kjøkkendriften foreslås styrket fra 2016, med 1 lærlingeårsverk. Dette gir ingen utgiftsøkning, da kostnaden dekkes inn ved økning av inntekter og omdisponering av lønnskostnader Vaskeri Driften av vaskeriet videreføres Boveiledertjenesten - Fellesområde 1,2 1, Ny enhetsleder er ansatt i 2015, og stillingen er økt fra 0, 8 til 1 årsverk pga vekst. Gjennomgang av hele boveiledertjenestens organisering var planlagt i Dette er igangsatt, men ikke ferdigstilt, av ulike årsaker. Den påbegynte prosessen vil bli en del av en gjennomgang av alle pleie- og omsorgstjenestene, med mål om ferdigstillelse første kvartal Birke Dagsenter 1,67 1, Dagsenteret gir tilbud til voksne med utviklingshemming. Driften videreføres. Det er allikevel en tendens at brukerne blir flere, da andre arbeidsmarkedstilbud (BiVa) øker terskelen i forhold til funksjonsnivå Boveiledning - Smedens Kjerr 12 5,77 5, Boveiledningen i Smedens Kjerr har 4 boenheter. En står midlertidig ledig. Turnusen for avdelingen er også midlertidig redusert i forhold til dette 3730 Serviceleiligheter for psyk. u.h. 2,32 2,

71 71 Ansvar Årsverk 2015 Årsverk 2016 Netto ramme 2015 Netto ramme 2016 Serviceleiligheter for utviklingshemmede har en boenhet. Driften videreføres 3740 Digerhaug 7,08 11, Byggetrinn 2 ble ferdigstilt sommeren 2015, og økning i nettoramme skyldes justering av lønnskostnader i forhold til regnskap, og økning av drift. Digerhaug har nå 8 boenheter og 1 avlastningsenhet. Den boenheten som var tenkt å være ny avlastningsenhet, er etter helhetlige vurderinger tatt i bruk til tjeneste som på permanent grunnlag krever 2:1 bemanning. Avlastningsenheten fra byggetrinn 1, som har vært opplevd liten i forhold til bruken, vurderes nå å være tilstrekkelig, pga. at behovene har endret seg. Samlokalisering har medført reduksjoner på ca. 1,8 årsverk i det planlagte tilbudet Støttekontakt/avlastning 0,5 0, På dette ansvaret er ført ressurskrevende tjenester/avlastning som gir refusjon. Refusjonen, som omfatter flere type tjenester, er i sin helhet ført som inntekt på Ressurssenteret Fysio- og ergoterapi 2,9 2, Det er foreslått økning i forhold til folkehelsekoordinator med 0,1 årsverk, til 0,2. Det er ikke rom for økning i rammen av ansvaret, og stillings-økning finner sted ved interne omrokkeringer Aktivitetssenteret 1,4 1, Målgruppen for aktivitetssenteret er hjemmeboende eldre, og beboere i sykehjem og kommunens utleieboliger NAV kommune 4,75 4, NAV kommune opplever for tiden betydelig press; brukerantallet er stort og til dels økende både innen økonomisk sosialhjelp, kvalifiseringsstønad, økonomisk rådgivning og edruskapsvern. Reduksjon i årsverk 0,2, skyldes intern overføring fra NAV til servicesenteret Økonomisk sosialhjelp 0,5 0, Utgiftene til økonomisk sosialhjelp er økende i større grad enn det vi er vant med. Dette skyldes et økt antall brukere med sammensatte behov for oppfølging (flere langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp) samt redusert statlig støtte til kurs og tiltak for ungdom. Det gjøres interne omrokkeringer på ansvaret for å synliggjøre hvor utfordringene trolig vil komme Edruskapsvern Utgifter til edruskapsvern er alltid vanskelig å budsjettere. Utgangspunktet er at kommunen benytter det behandlingstilbudet som finnes innenfor helseforetakene så langt dette er mulig. De kommunale utgiftene blir da de pliktmessige utgiftene som kommer i tillegg til de statlige tiltakene 5540 Andre sosiale formål Den største utgiften her er betaling til arbeidsmarkedsbedriftene BiVa AS og Avigo. I tillegg kommer spesialtransport (Birkeland busser AS). Birkenes har de senere år hatt et stabilt antall brukere som trenger disse tilbudene. Det er en ønsket politikk fra kommunen at våre funksjonshemmede brukere skal ha gode tilbud gjennom opplegget med varig tilrettelagt arbeid.

72 72

73 73 Servicesenteret Styrket gjennomføringsevne i hele organisasjonen Tilgjengelig fra dag til døgn

74 74 SERVICESENTERET Antall årsverk 13,7 (2015) 14,6 (2016) Budsjettbeløp i hele tusen (endr.) 2015 Sum personalkostnader Sum andre kostnader Sum inntekter Netto Kommunens stab og støttefunksjoner ble samlet under felles ledelse 1. august Hensikten med dette grepet var å legge bedre til rette for koordinering og videreutvikling av hele organisasjonen. Servicesenteret ivaretar publikumstjenesten, politisk sekretariatsfunksjon, virksomhetsstyring og støtte til tjenesteområdene. Dette omfatter følgende fagområder: Beredskap Dokumentsenter (arkiv) IT Kommunikasjon o Servicetorvet o Politisk sekretariat o Informasjon/eKommune (elektronisk kommune) Kvalitet Personal Økonomi Servicesenteret har ansvar for både stab og støttefunksjoner (direkte eller gjennom samarbeid med en eller flere kommuner i KnpS.). Servicesentret har hatt en utøkning på 0,9 årsverk, her er 0,3 årsverk ikke med knyttet til tillitsvalgt hvor det mottas refusjoner. Av disse er 0,2 overført fra teknisk, mens 0,2 er overført fra helse og velferd. 0,2 er redusert hos NAV til å finansiere ny stilling innen kommunikasjon på totalt 1 årsverk på servicetorvet, slik at netto utøkning totalt blir 0,8 årsverk. Denne økningen er fremskyndet til oppstart i 2015, jfr. økonomiplan, på grunn av langtidsfravær i servicetorget og pensjonsavgang på teknisk. For å ivareta oppgavene spesielt innen boligkoordinering, ble stillingen lyst ut. I løpet av 2016 vil det bli naturlig avgang, hvor hjemler reduseres tilsvarende avhengig av aktivitet. Resterende utøkning disponeres til arkiv som for tiden har svært stor arbeidsmengde som følge av økt aktivitet og omstilling. Ytterligere nedjustering forventes over tid ved naturlig avgang. Servicesenteret tilstreber likestilling og mangfold. Det er overvekt av kvinner i Servicesenteret. Kjønnsbalanse vektlegges ved rekruttering viss kanditatene ellers er likestilt. Sammenlignet med mange andre områder i kommunen, er det overvekt av av heltidsstillinger i Servicesenteret. Vi vil fortsette å rekrutere heltidsstillinger i størst mulig grad. Kommunen har i løpet av siste året revidert og/eller ferdigstilt flere viktige styrings/plandokumenter som vil legge grunnlaget for den videre utviklingen av organisasasjonen. Dokumentene er forankret og vedtatt politisk.

75 75 Kommuneplanenes samfunnsdel Dette dokumentet uttrykker hva vi som kommune skal strekke oss etter hver dag for at Birkenes kommune skal oppleves som en god kommune å bo-, være turist-, og drive næringsvirksomhet i. Organisasjonsstrategi Dette dokumentet beskriver grunnlaget for medarbeiderskap og lederskap i Birkenes kommune. I dette dokumentet uttrykkes kommunenes visjon, verdier og hva som er beste praksis. Viktige utfordringer, innsatsområder og strategier beskrives. Delegasjonsreglement Dokumentet beskriver delegasjonen til politiske utvalg, formannskap, kommunestyre, ordfører og rådmann. I 2015 har det vært jobbet med å definere og beskrive delegert myndighet fra rådmannen og videre internt i administrasjonen. Dette arbeidet ferdigstilles tidlig på nyåret. For at delegasjonsreglementet skal være enklest mulig å administrere, er det tatt i bruk et elektronisk verktøy. Når alt er ferdigstilt vil både den politiske- og administrative delegerte myndigheten gjøres tilgjengelig på kommunens nettside. Et delegasjonsreglementet skal rulleres innen et år at nytt kommunestyre er valgt. Det vil bli en en rullering innen oktober Finansstrategi Strategien beskriver hvilken tilnærming kommunen må ha for gradvis å bygge opp en sunnere økonomi i form av raskere nedbetaling av investeringsgjeld og oppbygging av disposisjonsfond for å kunne dekke uforutsette svingninger i driften og økonomien. Endringer I 2015 har det vært gjennomført flere endringer i tjenesteområdene. Det er også etablert to vertskommunesamarbeid med Lillesand; barneverntjenesten og innenfor flere tekniske tjenester. Det har også vært gjennomført nedbemanninger og omplasseringer i organisasjonen. Endringer av denne art medfører økt press på praktiskt talt alle ressursene i Servicesenteret. Oppfølging av drift og økonomi Birkenes kommune har lenge hatt en stram og presset økonomi. For å følge opp drift og økonomi så tett som mulig, utarbeides det hver måned en nøkkeltallsrapport som tar for seg noen hovedtall. Tjenesteområdene og avdelingene rapporterer mer utfyllende månedlig. I tillegg utarbeides det mer omfattende rapporter hvert tertial og årsberetning tilknyttet årsregnskapet. Kvalitet Birkenes kommune er godt i gang med å utvikle et kvalitetssystem. Det er anskaffet et verktøy/program kalt TQM hvor alle arbeidsprosesser og rutiner for hele kommunen skal samles. En viktig funksjon i systemet vil være å kunne melde avvik, og ikke minst kunne dokumentere når avvik lukkes. Gjennom kartlegging av arbeidsprosesser og rutiner, som vi nå jobber med, er det hele tiden fokus på å finne «beste prakis». Første versjon av kvalitetssystemet er planlagt satt i drift høsten Kommunikasjonsstrategi og grafisk profil I 2015 har Servicesenteret hatt ansvar for utarbeidelse grafisk profil for kommunen. Med dette vil vi nå skape gjennkjennelse og en helhetlig måte å profilere kommunen på med enkle elementer og farger. Kommunevåpenet er selvsakt en del av uttrykket. Den grafiske profilen er nå ferdigstilt, og klargjøres for å kunne tas i bruk av organisasjonen.

76 76 Høsten 2015 er det også utarbeidet en kommunikasjonsstratgi for Birkens kommune. Dokumentet beskriver mål, strategier og tiltak for hvordan kommunen skal informere og kommunisere med innbyggerne, ansatte og andre interessenter. Hovedgrep for Servicesenteret i 2016, og i planperioden, blir tredelt: Følge opp løpende drift og investeringsprosjekter. Gjennomføre og få til en forankring og praksisendring i hele organisasjonen basert på det som er utarbeidet av strategier, plan- og og styringsdokumenter, og som kortfattet er beskrevet ovenfor. Videreføre, eller igangsette, tiltak i henhold til Servicesenterets handlingsplan som er beskrevet i tabellen nedenfor. Lykkes vi med hovedgrepene, vil dette være med på å styrke gjennomføringsevnen i hele organisasjonen, samt legge til rette for smarte løsninger og beste praksis i forhold til tjenesteleveransene. Det er derimot viktig å understreke at med de ressursene som Servicesenteret har tilgjengelig i det som legges frem som forslag til netto budsjettrammer i 2016, og for planperioden, blir det svært utfordrende å få gjennomført grepene nevnt over. Hard prioritering av oppgaver, og omfang på disse, i forhold til økonomiske rammer blir avgjørende for at vi skal lykkes. Servicesenteret budsjetterer med en total netto ramme på kr 24,5 mill. i Dette er tilnærmet samme nivå som i budsjettet for Det er også dette nivået som sånn ca. er forutsatt i planperioden. Mer spesifikke budsjettkommentarer til de enkelte ansvarsområdene fremkommer etter tabellen som viser handlingsplanen. Mål: Servicesenteret er en dyktig premissgiver og tilrettelegger for riktig kvalitet og effektiv drift. Handlingsplan Servicesenteret Aktuelle utfordringer er kort beskrevet i tabellen nedenfor. Tiltak som planlegges gjennomført for å løse utfordringene og videreutvikle organisasjonen er stikkordsmessig angitt. Utfordring Tiltak Merknader Gjennomføring Personal: Uklare roller, ansvar og stillings-benevnelser. Forskjellighet mellom tjenesteområdene Forankre og praktisere verdiene i hele organisasjonen Systematisk kompetanseutvikling Definere roller, ansvar Utarbeide stillingsbeskrivelser Revidere handlingsplan og gjennomføre tiltak Sikre driften av opplæringsprogram for nye ansatte («startpakke») Forankring i alle deler av organisasjonen er nødvendig Verdigruppe arbeider

77 77 Utfordring Tiltak Merknader Gjennomføring Samordning av støttetjenester i kommunen Utvikle tillitsbasert kultur og ledelse Kartlegge administrative oppgaver i tjenesteområdene Vurdere hvordan disse best kan samordnes med oppgaver i Servicesenteret Ansatte gjennomfører tillitsundersøkelse Resultatet sees opp mot kommunens ønskede praksis Identifisere og sette inn tiltak Kvalitet: Organisasjonen mangler et helthetlig kvalitetssystem og kultur for kvalitetsarbeid Gjøre kjent, forankre og praktisere delegasjonsreglement Kommunikasjon: Umoderne nettside hvor det er vanskelig å navigere For få tjenester er tilgjengelig for innbyggere, næringsliv og turister 24/7 Dokumentere prosesser og rutiner som skal innarbeides i et helhetlig kvalitetssystem. Følge opp at praksis samsvarer med dokumenterte prosesser og rutiner Dokumentere avvik Iverksette korrigerende tiltak Ferdigstille delegasjon fra rådmann til organisasjonen Legge delegasjonsreglementet tilgjengelig på nettsiden til kommunen Oppgradere nettsiden med bedre funksjonalitet Utarbeide digitaliseringsstrategi Digitalisering av kommunale tjenester settes i drift trinnvis Servicesenteret må være pådriver Ekstern kompetanse bistår. Ansatte involveres aktivt i både forkant og etterkant av undersøkelsen Prosjekt er igangsatt. Første versjon planlagt i drift høst 2016 Nytt politisk delegasjonsreglementet ble vedtatt i desember Administrativt delegasjonsreglement har vært jobbet med i 2015 Informasjonen som ligger på nettsiden må tilpasses bruker Et samarbeid mellom flere fagområder. Strategien sees i sammenheng med IKTs handlingsplan og oppgradering av nettsiden Kommunal måte å utrykke Klart språk i all Delta i KS-prosjektet

78 78 Utfordring Tiltak Merknader Gjennomføring seg på, spesielt skriftlig, er i mange tilfelle vanskelig for innbyggerne å forstå kommunikasjon Beskrive hvordan vi skal kommunisere (utarbeide språkprofil for Birkenes kommune) Dokumentsenter: Gjeldene arkivplan er ufullstendig, samt mangler forankring administrativ og politisk Risiko for at dokumenthåndtering ikke blir ivaretatt med god nok kvalitet Det er risiko for at dokumenter kommer på avveie Utarbeide ny arkivplan på arkivplan.no. Sikre at Dokument-senteret har riktig kompetanse og kapasitet for å håndtere gjeldene oppgaver til en hver tid Utrede, og eventuelt gjennomføre, felles postmottak IKT Kristiansandregionen IKTtjeneste er etablert, men synergier er ikke tatt ut. Ny «time-out» på serverromflytting gir nye utfordringer for hele organisasjonen Nåværende IT-strategi gjelder for perioden Fasttelefon er lite fleksibelt i bruk Etablere felles datarom og domene. Samordning av samtlige applikasjoner Utarbeide ny IKT- strategi Kartlegge alternativer Vurdere fordeler og ulemper med ulike løsninger Implementere eventuell ny tlf.løsning Økonomi: Harmonisere praksis og hente ut gevinster i Struktur1 Innkjøpsstrategi er ikke forankret administrativt og politisk. Gjeldene Utarbeide utviklings-program med plan for gevinstrealisering Utarbeide innkjøpsstrategi Revidere gjeldene innkjøpsrutiner «Klart språk» Videreføre arbeidet som er igangsatt. Kartlegge og utvekse erfaringer med andre kommuner i KnpS Kartlegge og utveksle erfaringer med hvordan andre kommuner i KnpS har løst dette Eierkommunene, med representanter i arbeidsutvalg og styret i samarbeid med administrasjon i KR IKT, er ansvarlig Strategien må sees i sammenheng med KR IKT samarbeidet Det finnes flere ulike løsninger i markedet Eierkommunene v/styret ansvarlig i samarbeid med administrasjon Øvrige KnpS kommuner har satt i drift e

79 79 Utfordring Tiltak Merknader Gjennomføring innkjøpsprosedyre har mangler Operere i henhold til gjeldene eierskapsmelding Sikre at organisasjonen opererer i henhold til økonomireglementet Mangler systematisk oppfølging på ikke økonomiske måleparametere Planlegge innføring av elektronisk handelsløsning i siste del av planperioden Revidere eierskapsmelding Forankre dokumentet administrativt Revidere økonomireglementet Få det godkjent politisk Gjøre det kjent i organisasjonen Kartlegge dagens praksis for virksomhets styring innen tjenesteområdene og avdelingene Beskrive og sette i drift ny praksis handelssystem, men har ikke tatt ut potensialet som ligger i en slik løsning Må vedtas politisk 2017 Gjeldene økonomireglement trådte i kraft Mye har endret seg etter den tid. Må utvikles i samarbeid mellom Servicesenteret og tjenesteområdene Finansreglementet skal legges frem som egen sak for nytt kommunestyre Revidere finansreglementet Må vedtas politisk tidlig i planperioden 2016 I overnevnte handlingsplan er det innarbeidet tiltak som vi mener er mulig å gjennomføre innenfor de økonomiske rammer som er foreslått i budsjett og økonomiplan Andre tiltak som har vært drøftet og vurdert, men som ikke er innarbeidet i budsjett og økonomiplanen for Servicesenteret: Redusert åpningstid i Servicetorvet I dag er åpningstiden kl fra mandag til fredag. Den samme åpningstiden har NAV som følge av at servicetorvet og NAV har samme inngangsdør overfor publikum. En redusert åpningstid er mulig å gjennomføre, men må avstemmes med behovene til NAVs brukere. Økonomiske konsekvenser ved ulike alternativer for åpningstid er ikke estimert. Etablere felles stab- og støttefunksjon med en eller flere andre kommuner i KnpS Lillesand og Birkenes kommune har i dag et samarbeid innen støttefunksjonene lønn, regnskap og fakturering (Struktur1). Allerede under planleggingen av dette samarbeidet i 2013 ble det kartlagt andre administrative funksjoner som kunne tenkes lagt inn i et slikt samarbeid. I første halvår 2015 ble det utarbeidet et forstudie i samarbeid mellom Lillesand og Birkenes kommune. Muligheter for å slå sammen alle stab- og støttefunksjoner i et felles samarbeid ble vurdert. Rådmenn med

80 80 ledergrupper i begge kommunene konkluderte i juni 2015 med at det ville være klokt å avvente ytterligere formelle samarbeid inntil det er fattet politiske vedtak knyttet til komunereformen. Ansvar Årsverk Årsverk Netto ramme Netto ramme Beredskap 0,0 0, Rollen som beredskapskoordinator ivaretas av Servicesenteret. Det er nytt lovverk med klare føringer som tydeliggjør kommunens ansvar (Sivilbeskyttelsesloven). Kommunen har hatt etterslep som må hentes inn.de to siste årene har kommunen hatt et godt samarbeid med Fylkesmannens beredskapsavdeling for å dyktiggjøre organisasjonen ift kravene loven stiller. I 2016 vil kommunen være i en fase hvor det blir viktig å vedlikeholde beredskapsarbeidet i form av ulike øvelser Kommunikasjon 0,0 0, Nyopprettet ansvar som skal dekke utgifter som gjelder teamleder. Et fast årsverk som skal ivareta denne rollen er budsjettert på ansvar 4310 Servicetorvet. Årsverket vil busjetteknisk bli overført til dette ansvaret ved oppstart av nytt år Kommunestyre, utvalg m.m. 1,0 1, På dette ansvaret er ordfører budsjettert med 1,0 årsverk og politisk sekretær med 0,6 årsverk. Budsjettrammen skal dekke godgjørelse til ordfører, kommunestyre, utvalg og politisk sekretariat. Rollen som politisk sekretær er flyttet fra ansvar 4310 Servicetorvet Valg Det er ikke valg i 2016, og budsjettrammen er satt til null 4304 Kontrollutvalget I henhold til budsjettforslag mottatt fra Telemark kontrollutvalgssekreteriat IKS 4310 Servicetorv 3,6 4, I tillegg til personalkostnader er det budsjettert med felles rekvisita, porto og serviceavtaler på kontormaskiner. Fra er ansvaret og rollen som boligkoordinator overført fra Teknisk til Servicetorvet. Fra 2016 er det planlagt at Servicetorvet i større grad skal ivareta «1. linje» henvendelser, spesielt i forhold til Teknisk. Det er overført en stillingshjemmel på 20% fra NAV og en stillingshjemmel på 20% fra Teknisk til Servicetorvet. Kapasitet og kompetanse på Servicetorvet vurderes løpende i forhold oppgaver og åpningstid. Grunn til utøkning av årsverk er todelt; økt oppgavemengde, samt planlegging for generasjonsskifte. Eventuelle tilpasninger av kapasitet gjøres tilknyttet naturlig avgang. Rent teknisk vil et årsverk fra bli overført fra dette ansvaret til ansvar 4000 Kommunikasjon IKT 1,0 1, Det er budsjettert med et fast årsverk. Dette årsverket har to roller; IKT-rådgiver (ca 65%) og beredskapskoordinator (ca 35%). 0,35 årsverk gjeldene beredskap vil budsjetteknisk overføres til Beredeskap fra ,65 årsverk ivaretar rollen som bestiller, prosjektleder og IKT-rådgiver i kommunen. Leie av telelinjer, kr 0,45 mill. Denne budsjettposten vil øke betydelig. Dette skyldes at kommunen må ha en reserveoppkobling hvis det ene nettet/linjen går ned. Det er budsjettert med en økning på ca. kr 0,2 mill. sammenlignet med Innkjøp av EDB-utstyr, kr 0,15 mill. Budsjettposten er redusert betydelig i forhold til regnskap Er også redusert med kr. 50 i forhold til budsjett Vedlikeholdsavtaler EDB, kr 2,1 mill. Denne budsjettposten skal dekke lisensavgifter på applikasjoner/programvare som er i bruk i alle tjenesteområdene i hele kommunen. Det er ikke mulig å redusere denne budsjettposten i 2016, men når alle dataprogrammene i de fem eierkommunene i KR-IKT skal gjennomgås og samordnes, vil det være potensiale for gevinster. De to viktigste momenter som var utgangspunktet for etableringen av KR-IKT var: større robusthet og bedret forhandlingsposisjon mot leverandørene. Tilskudd til KR IKT, kr 1,5 mill. Kommunenes andel av kostnader knyttet til KR IKT samarbeidet er forutsatt dekket av budsjettert kostnadsramme på dette ansvarsområde. Tilskuddets størrelse er det usikkerhet rundt, men tilsvarer omtrent de personalkostnadene Birkenes kommune hadde for 3 IKT-medarbeidere før sammenslåingen. Budsjettposten er et minimum. Usikkerheten skyldes at det ikke er etablert SLA (ServiceLeveranseAvtale) ennå mellom KR IKT og Birkenes kommune.

81 81 Ansvar Årsverk Årsverk Netto ramme Netto ramme Dokumentsenter 1,6 1, Basert på oppgaver og volum som har blitt tilført Dokumentsenteret, spesielt etter at samarbeid med Lillesand på tekniske tjenester ble inngått fra , er det behov for å øke ressursene på dette ansvaret. Dette er det ikke tatt høyde for i budsjetterte årsverk på 1,6, som også inkluderer rollen som personvernombud på 0,1 årsverk. Kapasitetsutfordringene innen Dokumentsenteret søkes budsjettmessig løst innen for den totale budsjettrammen til Servicesenteret. Større driftsutgifter som er knyttet til dette ansvaret gjelder deleierskapet i Aust-Agder museum og arkiv IKS som er budsjettert med totalt 0,5 mill. Budsjettposten dekker leie av hylleplass, tilskudd til drift og tilskudd til nedbetaling av byggelån (Kuben) Stab 3,0 3, Staben består av rådmann, økonomisjef og controller. I tillegg til personalkostnader for tre årsverk er det budsjettert med en felles pott som skal dekke kompetanseutvikling for ansatte i Servicesenteret Fellestiltak 0,0 0, Lønnsoppgjør kr 5,4 mill Budsjettposten er beregnet, og skal dekke kostnadene med neste års lønnsoppgjør. Dette er en fellespott som fordeles til tjenesteområdene gjennom året når resultat av lønnsforhandlinger er kjent. I 2015 var denne budsjettert med kr 3,5 mill. Dette viste seg å være kr 1,3 mill. for lavt. I netto ramme budsjett 2015 (kr ) er hele lønnspotten fordelt til tjenesteområdene. Dette forklarer det store avviket mellom nettoramme regulert budsjett 2016 og budsjett Premieavvik, kr +4,4 mill. Det er budsjettert med et premieavvik med positiv resultateffekt på kr 4,4 mill. basert på budsjettforslag fra KLP og SPK. Dette er en økning på kr. 2,2 mill. i forhold til budsjettet for Kontigenter, kr 0,7 mill. Budsjettposten dekker medlemskap i KS og andre felles samarbeidskonstelasjoner som kommunen har. Konsulenttjenester, kr 0,2 mill. Budsjettposten gjelder kjøp av finans- og gjeldsforvaltningstjenester Kjøp fra kommuner, kr 0,15 mill. Kemnertjenester fra Kristiansand kommune var opprinnelig budsjettert med kr (ref. gjeldene avtale). Skatteoppkreverfunsjonen er i forslag til statsbudsjett trukket ut av rammetilskuddet. I budsjettet til Birkenes kommune ligger det nå inne en forutsetning om at skatteoppkreverfunksjonen blir sentralisert til Skatteetaten, og således at det ikke blir driftskostnad i Arbeidsgiverkontroll fra Arendal revisjonsdistrikt er budsjettert med kr 0,15 mill. Samarbeidskostn. Knutepunkt Sørlandet, kr 0,25 mill. Budsjettposten er på nivå med regnskap 2014 og budsjett Kjøp fra eget IKS, kr 0,4 mill. Gjelder kjøp av revisjonstjenester. Budsjettbeløpet er i henhold til oversendt forslag fra Telemark og Agder kontrollutvalgssekretæriat. Kjøp fra egne særbedrifter, kr 2,4 mill. Budsjettposten skal dekke kjøp av tjenester fra Struktur1 ((lønn-,regnskap- og faktureringstjenester) i henhold til samarbeidsavtale og SLA. Tilskuddets størrelse er basert budsjett 2016 for Struktur1, og som ble styrebehandlet Spesialtiltak, kr 1,0 mill. Spesialtiltak skal dekke prosjektkostnader til kvalitetssystem, omstilling innen helse og skole, samt behov for midlertidige merkantile ressurser (bla. eventuelt behov innen Dokumentsenteret) 6210 Personaltiltak 2,0 1, På dette ansvaret er det budsjettert med 1 fast årsverk (personalsjef). I tillegg er det budsjettert med utgifter til felles kompetanseheving(kr 0,25 mill.) for prioriterte grupper i organisasjonen. Inkl. i dette ligger bla. programmet med RVTS med kr. 50 og kompetansetrappa (ref. ny lønnspolitikk). Videre er det budsjettert med kjøp av timer knyttet til bedriftshelsetjeneste (kr 0,15 mill). Posten er redusert med kr. 60 sammenlignet med budsjett Det budsjettert med kr 0,2 mill som skal dekke utgifter til ansatte som er under omplassering Hovedtillitsvalgt 1,3 1, Midler til frikjøp av hovedtillitsvalgte fra Fagforbundet, Utdanningsforbundet og Norsk Sykepleieforbund. Hovedavtalens regler ligger til grunn Hovedvernombud 0,2 0, Frikjøp av hovedverneombud i 20% stilling. Dette er et minimumsnivå Omstilling og opplæring 0,0 0, Avvikles som eget ansvar fra Nødvendige budsjettmidler er innarbeidet i ansvar 6210 Personaltiltak

82 82 Ansvar Årsverk 2015 Årsverk 2016 Netto ramme 2015 Netto ramme Kvalitet 0,0 1, Nyopprettet ansvar som er organisert som eget fagområde. Det er budsjettert med 1 fast årsverk (kvalitetsrådgiver). I 2015 inngikk dette som en del av ansvar 6210 Personaltiltak.

83 83 KIRKEN OG ANDRE TROSSAMFUNN Budsjettbeløp i hele tusen (endr.) 2015 Sum andre kostnader Netto Kirken utarbeider detaljert driftsbudsjett og investeringsbudsjett som behandles i kirkelig fellesråd før oversendelse som forslag til administrasjonen i kommunen. Nødvendige avklaringer og korrigeringer gjøres før administrasjonen innarbeider størrelsen på tilskuddet som en del av totalbudsjettet til Birkenes kommune. Dette er budsjettert med en videreføring av dagens drift, men hvor lønnsoppgjør og kjente utgifter er økt basert på faktiske behov i driften. Fra 2016 var det planlagt å utgiftsføre kr hvert år for å bygge opp et fond til kjøp av nødvendig utstyr til løpende drifts- og vedlikeholdsutstyr. Det er hensyntatt i budsjettet, men kirken har fått som oppgave å redusere sine kostnader med kr ,- totalt i forhold til det opprinnelige budsjettet som var fremlagt. Dette er innarbeidet i kommunens budsjett, kirken bestemmer selv hvilke budsjettposter de skal redusere. Budsjettert tilskudd i 2016 er fordelt med tilskudd til drift av kirken kr 3,9 mill, mens tilskudd til andre trossamfunn utgjør kr 0,3 av budsjettet.

84 84 VEDLEGG: GENERELLE PLANFORUTSETNINGER BEFOLKNINGSUTVIKLINGEN Fra SSB: Sammen med statlige føringer i kommuneproposisjonen og statsbudsjettet er befolkningsutviklingen i Birkenes kommune viktige forutsetninger for økonomiplanen Med befolkningsutvikling menes endringer både i totalt innbyggertall og fordelingen på aldersgrupper. Fra til økte befolkningen med 1,6% fra 5024 til 5106, altså med 82 personer. Det er gruppen 0-1 år som øker mest, hele 6,1 %, etterfulgt av aldersgruppen år med 4,1 %. Den eldre delen av befolkningen øker imidlertid ikke totalt sett ettersom befolkningen i gruppen over 80 år reduseres med 15 %. Det er altså i den yngre delen av befolkningen Birkenes har sin økning. 2 KV KV 2014 i % 2 KV KV 2015 i % Fødselsoverskudd 8 0,16 % 13 0,26 % Netto innvandring 31 0,62 % 36 0,71 % Netto tilflytting -8-0,16 % 22 0,44 % Folkevekst 31 0,62 % 71 1,41 %

85 85 Vi har høyere befolkningstilvekst første halvår i år i fht Vi ser videre at det er noe høyere fødselsoverskudd i førte halvår 2015 enn i Det er også betraktelig mer tilflytting i 2015 enn i Alt i alt er det imidlertid netto innvandring som står for den største befolkningsveksten i Birkenes kommune. Befolkningsframskrivinger i Birkenes kommune: Alder M L H M L H M L H M L H M L H 0 år år år år år år år år år år eller eldre Totalt Kilde: SSB, med utgangspunkt i basisår 2014 M:Middels vekst L:Lav vekst H:Høy vekst Befolkningsframskrivingen utarbeidet av SSB viser en vekst i kommunen fram til Det er særlig blant barn og aldersgruppen år veksten forventes.

86 86 BIRKENES kommune Beregning av utgiftsbehov - tillegg/trekk i kroner for år 2016 (utgiftsutjevnede tilskudd) prisnivå år 2016 HELE LANDET Vekt Antall Antall BIRKENES Bruk av folketall Utgiftsbehovsindeks Pst. utslag Tillegg/ fradrag i utgiftsutj kr per innb 1000 kr 0-1 år 0, , ,11 % år 0, , ,37 % år 0, , ,56 % år 0, , ,22 % år 0, , ,61 % år 0, , ,00 % år 0, , ,86 % over 90 år 0, , ,72 % Basistillegg 0, , ,11 % Sone 0, , ,11 % Nabo 0, , ,37 % Landbrukskriterium 0, , ,26 % Innvandrere 6-15 år ekskl Skandinavia 0, , ,10 % Norskfødte med innv foreld 6-15 år ekskl Skand 0, , ,03 % Flyktninger uten integreringstilskudd 0, , ,13 % Dødlighet 0, , ,03 % Barn 0-15 med enslige forsørgere 0, , ,16 % Lavinntekt 0, , ,08 % Uføre år 0, , ,37 % Opphopningsindeks 0, , ,56 % Urbanitetskriterium 0, , ,65 % PU over 16 år 0, , ,44 % Ikke-gifte 67 år og over 0, , ,84 % Barn 1 år uten kontantstøtte 0, , ,03 % Innbyggere med høyere utdanning0, , ,59 % Kostnadsindeks 1,0000 1, ,78 % (Tillegg/trekk kr pr innb.) Alle tall i 1000 kr 2 Tillegg/trekk (omfordeling) for kommunen i 1000 kr Nto.virkn. statl/priv. skoler Sum utgiftsutj. mm (2+3) Gjennomsnittlig beregnet utgiftsbehov i kr pr innbygger: Kolonnen utgiftsbehovet Birkenes viser faktisk utgiftsbehov for kommunen innen de ulike grupperingene. Indeksen for landet totalt er tilsvarende 1,0. Birkenes øker utgiftsutjevningen fra 2015 til 2016 noe og framstår fortsatt som en relativt sett vesentlig tyngre kommune å drive 0,7%-poeng opp, fra en samlet utgiftsbehovsindeks på 1,08087til 1,08781 for Økt utgiftsutjevnende tilskudd på rundt 2,9 mill. kr fra 2015 til Det er kriteriene for barn som gir de største utslagene på tilskudd. Den størst økningen siden 2015 gjelder imidlertid barn i aldersgruppen 2-5 år og 1-åringer med kontantstøtte som til sammen utgjør en økning på

87 87 kr 3,4 mill. Dette påvirker barnehagekostnadene direkte. UTVIKLING I KOSTRA-RAPPORTERINGEN RESSURSBRUKEN I KOMMUNEN KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Informasjonen om kommunale tjenester og bruk av ressurser på ulike tjenesteområder blir registrert og sammenstilt for å gi relevant informasjon til beslutningstakere både nasjonalt og lokalt. Basert på antall innbyggere, bundne kostnader og frie inntekter kan en sammenligne med andre kommuner i samme økonomiske situasjon. Birkenes kommune er også i år plassert i kommunegruppe 02. Det er 62 kommuner på ca. lik størrelse som sammenlignes. De som ligger nærmest oss er Froland, Gjerstad og Lindesnes. Tall publisert i KOSTRA pr viser et netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter for kommunesektoren samlet på -0,3 prosent. En økonomisk balanse på driftssiden går ved ca. 1,7 prosent. Dersom netto driftsresultat ligger under 1,7 prosent betyr dette at verdiene i sektoren forringes. Årsakene til dette er at avdragene på lån ligger inne i kommuneregnskapene, og ikke avskrivningene som i private regnskaper. Dette innebærer at et 1,7 prosent netto driftsresultat tilsvarer et nullresultat i privat virksomhet. Birkenes kommune har budsjettert med et negativt netto driftsresultat 2016 på kr 8,7 mill.

88 88 Finansielle nøkkeltall etter KOSTRA-oppstillingen (basert på offisielt regnskap 2014) Utvalgte nøkkeltall, kommunekonsern - nivå Birke-nes 0928 Birkenes 2 EKG02 Kostragruppe 02 EKA09 Aust- Agder EAKUO Landet uten Oslo EAK Landet ÅR Finansielle nøkkeltall Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Frie inntekter i kroner per innbygger, konsern Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Arbeidskapital ex. premieavvik i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Netto lånegjeld i kroner per innbygger, konsern Prioritering Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager, konsern Netto driftsutgifter grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), per innbygger, konsern Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten, konsern Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten, konsern Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger år, konsern Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten, konsern Netto driftsutgifter, administrasjon og styring, i kr. pr. innb., konsern Dekningsgrad 0,6-2,7 0,3-0,8 0,7 0,5 2,4-0,2 0,6 0,1 1,2 1, ,7 219, ,4 213,6 26,1 18,7 9,9 14,5 16, Andel barn 1-5 år med barnehageplass 85,2 87,3 90,2 90,5 90,9 90,2 Andel elever i grunnskolen som får 12,5 11,9 9,1 8,9 8,1 8 spesialundervisning Legeårsverk pr innbyggere, 11,2 11,3 12,7 10,9 10,4 10,3 kommunehelsetjenesten Fysioterapiårsverk per innbyggere, 9,2 9,7 10,3 8,7 9 8,9 kommunehelsetjenesten Andel plasser i enerom i pleie- og ,6 99,1 94,8 95 omsorgsinstitusjoner Andel innbyggere 80 år og over som er 16, ,3 13,8 13,4 13,7 beboere på institusjon Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen 1,9 1,6 : : 3, år, av innbyggerne år Andel barn med barnevernstiltak ift. 4,8 4,2 : : 4,8 4,8 innbyggere 0-17 år Sykkel-, gangveier/turstier mv. m/kom driftsansvar per innb. Kommunalt disponerte boliger per innbyggere Årsverk i brann- og ulykkesvern pr ,68 0,59.. 0,73 0,73 0,72 innbyggere Produktivitet/enhetskostnader Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage, konsern Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (202, 222, 223), per elev, konsern Gjennomsnittlig gruppestørrelse, ,8 13,7 12,8 15,3 14,3 14,4 10.årstrinn Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av

89 89 Utvalgte nøkkeltall, kommunekonsern - nivå Birke-nes 0928 Birkenes 2 EKG02 Kostragruppe 02 EKA09 Aust- Agder EAKUO Landet uten Oslo EAK Landet hjemmetjenester (i kroner), konsern Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass, konsern Årsgebyr for vannforsyning (gjelder rapporteringsåret+1) Årsgebyr for avløpstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) Årsgebyr for avfallstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) Gjennomsnittlig saksbeh.tid for private forslag til detaljreg. Kalenderdager Gj.snittlig saksbehandlingstid for opprettelse av grunneiendom. Kalenderdager Bto. dr.utg. i kr pr. km kommunal vei og gate, konsern Lovanvendelse Andel søknader om motorferdsel i utmark innvilget. Andel innvilgede disp.søknader for nybygg i 100-m-beltet langs sjø. Prosent

90 90 ARBEIDS- OG NÆRINGSLIV I BIRKENES KOMMUNE Industri- transport- og håndverksnæringen. 3B Fibreglass Norway as er kommunens hjørnesteinsbedrift med 200 ansatte. Det er også flere andre industribedrifter som er lokalisert til Birkelandsområdet; Uldal as, Scanflex as, Foss Fabrikker as, Tratec Koab as, Syncron Media as, Aanesland Fabrikker as og Biva as. Sysselsettingen i industrien i Birkelandsområdet er på ca. 400 personer. Antall sysselsatte i industrien har vært stabil de siste årene. Arbeidsledigheten i Birkenes kommune er for 2015 (jan. sept.) gjennomsnittlig 2,7 %. Det er litt lavere enn landsbasis som er 2,9 i samme periode. Den økonomiske usikkerheten i vårt land og i Europa gjør imidlertid situasjonen usikker i tida som kommer også for industrien i vår kommune. Vår industri er svært avhengig av et sterkt innenlandsmarked hvor vår treindustri har sitt marked. Det er en betydelig transportnæring i kommunen både relatert til bygge- og anleggssektoren, til flis- og tømmertransport og til ordinær busstransport. Bygge - og håndverkervirksomheten har også et betydelig omfang, og sysselsettingen innenfor denne bransjen har vært stabil de siste årene. Handels og servicenæringen. Det er fire dagligvarebutikker i kommunen, flere håndverksbedrifter, kiosker, noen spesialforretninger, bilverksteder, bank - og regnskapsvirksomhet, overnattingsbedrifter, frisør og hudpleie, treningssenter, interiør- og klesbutikk, gartneri- og blomsterbutikk, apotek, restaurant, hotell m.fl. Det er en prioritert oppgave å styrke Birkeland sentrum som handels og kommunesenter for på den måten å demme opp for handelslekkasjen til Sørlandsparken og bysentrene i Grimstad, Lillesand og Kristiansand. Ny E -18 har medført økt konkurranse i forhold til de store handelssentrene. Det er kort vei både i tid og avstand til handelssentrene i Grimstad, Lillesand og i Kristiansandsområdet. Denne konkurransesituasjonen er en stor utfordring for de som driver butikk i Birkeland sentrum. Ny sentrumsplan kan være det verktøyet som kan bidra til at flere av våre innbyggere handler på Birkeland. Turisme og Reiselivsnæringen. Det er de siste årene etablert tilbud innen reiselivet i kommunen. Det er også et par reiselivsdestinasjoner i nær tilknytning til Tovdalselva. Aktiviteten knyttet til elva er svært gunstig for økt næringsutvikling i kommunen. Elva har et potensiale til utvikling av næringsrelatert virksomhet. Det er et satsingsområde for kommunen. Visit Sørlandets turistkontor er i sommermånedene lokalisert til Storkiosken på Birkeland med vel 1000 besøkende turister. De fleste av disse turistene er tysktalende. Men det er selvsagt også mange dansker, nederlendere m.fl. som er innom turistkontoret. Det er en prioritert oppgave å få disse til å være lengst mulig i kommunen blant annet ved å tilby dem overnatting, turforslag, bespisning og ulike opplevelser. Resten av året er turistkontoret lokalisert til kommunens Servicetorv og til biblioteket. Primærnæringene. Omleggingen av landbrukspolitikken de siste år med favorisering av større bruk er ikke gunstig for landbruket i Birkenes som for en stor del består av mindre produsenter. Antall produsenter som søker produksjonstillegg har de siste 5 årene likevel vært stabilt. I august 2015 søkte 70 produsenter om produksjonstillegg. Kommunen 393 landbrukseiendommer med minst 5 dekar jordbruksareal. Jordbruksarealet har økt med ca 10 % fra 2007 til daa. Mesteparten av denne økningen er gammel kulturmark som på ny er ryddet og tatt i bruk som innmarksbeite. Areal pr bruk som søker produksjonstillegg har økt med 33 % til 160 daa i siste 10-års periode. Hoveddelen av jordbruksarealene drives derfor av andre enn eieren.

91 91 Melkeproduksjon er dominerende innenfor grovfôrbasert husdyrproduksjon. Kommunen har 13 melkeprodusenter med en gjennomsnittskvote på liter og er den kommunen med minst gjennomsnittskvote i fylket. Gjennomsnittskvoten i fylket er liter. Det er stor variasjon på bruksstørrelsen blant melkeprodusentene, fra liter til nærmere liter i melkekvote. Til gjengjeld er Birkenes blant kommunene med flest melkeprodusenter. I august var det 23 produsenter med sau og 18 søkere med ammeku. Vi ser en gledelig utvikling hvor flere yngre er i startgropa med etablering av sauehold eller storfekjøttproduksjon. Enkelte har investert mye i moderne fjøs og flere er i planleggingsfasen. Sentrale arealer i kommuner er godt egnet til planteproduksjon og kommunen har produsenter som driver med bær-, potet- og grønnsaksproduksjon i betydelig omfang. Aktiviteten i skogbruket har det siste året vært god. Felles bo og arbeidsmarked. Mange personer bosatt i Birkenes pendler til arbeidsplasser i våre nabokommuner. De har sitt arbeid innenfor forskning og undervisning, IT - industrien, energibransjen, konsulent og rådgivningstjenestene, bygg- og anleggsbransjen, oljeindustrien, varehandelen osv. Dette er en etablert situasjon som vil fortsette idet Knutepunkt Sørlandet er et felles bo- og arbeidsmarked. Avstandene i regionen er jo heller ikke store. Birkenes har imidlertid også en relativ omfattende innpendling både til industrien vår og til offentlig virksomhet m.m. Den samlede offentlige sektor har selvsagt stor betydning for den generelle virksomhet og verdiskapning og dermed for den totale sysselsettingen i kommunen. Vi gleder oss over at tettstedene Herefoss og Engesland har en positiv utvikling og at folketallet på disse stedene er stabilt. Herefoss Utvikling og Vegsudal Ve og Vel (VVV) arbeider aktivt for å skape ny virksomhet i disse bygdesentraene. På Engesland foreligger det planer om et eget sentrumsbygg med aktivitetssenter med plass til flere butikker, bedrifter og boliger for folk som ønsker å bo i sentrum. Bygda har bestilt planer og tegninger fra arkitektkontoret Snøhetta for å få et bygdetun på Engesland som ingen har sett maken til. Prosjektet er Snøhettas første på Agder. Bygda Engesland er en av syv utvalgte i pilotprosjektene i Framtidens bygder. Prosjektet skal bidra til økt kunnskap og eksempler på hvordan bærekraftig og klimavennlig stedsutvikling kan gjøre mindre steder til gode forbilder.

92 92 Knutepunkt Sørlandet. Birkenes kommune har et utstrakt samarbeid med de andre kommunene i Knutepunkt Sørlandet. (Songdalen, Søgne, Vennesla, Lillesand, Kristiansand, Iveland og Birkenes). Dette samarbeidet er særlig de siste årene utvidet til flere tjenesteområder Kommunestyrene i Knutepunkt Sørlandet regionen har enstemmig vedtatt felles strategisk næringsplan. Planen skal medføre tettere, forpliktende og mer ambisiøst næringssamarbeid. Samarbeidet skal i hovedtrekk ivareta strategisk næringsplanarbeid, rådgivning/ tilrettelegger for nyetableringer, felles profilering og markedsføring av regionen. Birkenes Næringsforum et samarbeidsforum med kommunens næringsliv. Birkenes Næringsforum som ble etablert i 1992 har bidratt til god kontakt og et godt samarbeid mellom vårt lokale næringsliv og den politiske og administrative ledelsen i kommunen. Formålet med næringsforumet har vært å bidra til økt kontakt mellom kommunen, enkeltbedrifter, håndverkerforeningen, sentrumsforeningen og primærnæringene Næringsarealer, regionalt næringsfond og usikre konjukturer. Tveide næringspark ble etablert i 2013 med salgsstart i mai og ferdigstillelse av arealene i oktober. Status per oktober 2015 er at hele felt A er solgt og i felt B gjenstår det 5 tomter. Trass i et «tregt» marked er Birkenes kommune fornøyd med omsetning i 2015.

93 93 Kommunen deltar aktivt i Regionalt Næringsfond for kommunene Iveland, Lillesand og Birkenes hvor Fylkeskommunen deltar med ca 40 % av midlene i fondet. Resten fordeles på de tre kommunene. Hovedsaken for fondet er å gi tilskudd til etablering av nye arbeidsplasser, fokus på kvinnearbeidsplasser og å videreutvikle eksisterende arbeidsplasser. I en krevende tid er dette viktig næringsutvikling. Vår kommune har et arbeids- og næringsliv som drives godt. Og det er vårt inntrykk at næringslivet er godt rustet til å møte økt konkurranse og krav til ny teknologi. Hovedutfordringen er imidlertid fortsatt lønnsomme bedrifter som kan beholde den høye sysselsettingen og dermed en fortsatt lav arbeidsledighet i en tid med urolige internasjonale konjunkturer. Hovedmålet for kommunens næringsarbeid er fortsatt å bidra til trygghet for arbeid og inntekt for alle kommunens innbyggere.

94 94 FORSLAG I STATSBUDSJETTET 2016 Teksten er fra Telemarksforskning: Statsbudsjettet for 2016 fra KMDs budsjettproposisjon til Prop. 1 S ( ) for budsjettåret 2016 og Beregningsteknisk dokumentasjon ( Grønt hefte ) for 2016

95 95 Oppdaterte anslag for 2015 Skatteinngangen er i tråd med anslaget i Revidert nasjonalbudsjett 2015 Vekst i samlede inntekter 9 mrd. kr (2,2 pst.) Vekst i frie inntekter 6,1 mrd. kr (1,9 pst) Fra statsbudsjett 16: Vekst i samlede inntekter 7,3 mrd. kroner Vekst i frie inntekter 4,7 mrd. kroner kommunene 4,2 mrd. kroner fylkeskommune 0,5 mrd. kroner Særskilte satsinger innen helse og omsorg, barn og unge, samferdsel Ny vurdering av kommuneøkonomien inkl. skatteinngangen i RNB 2016 Lønnsvekst og prisvekst 2,7 %

96 96 Hva er realveksten i frie inntekter ment å dekke? Ressurskrevende tjenester Økt innslagspunkt til 1,081 mill. kroner. Dette innslagspunktet vil da måtte legges til grunn ved inntektsføringen av kommunenes krav i regnskap Økningen fra 1,043 mill. tilsier en økning på 5 (og ikke 10 etter vår syn) utover standard indeksregulering =(1.043x1,027)+10, mens (1.043x1,032)+5= Kompensasjonsgraden holdes uendret på 80 pst. Bevilgningen øker med 1,2 mrd. kroner i 2016 sammenliknet med saldert budsjett PU-verdi 2015: 604` Ved kommunens budsjettering av tilskuddet for 2016 bør en ta høyde for et innslagspunkt på rundt kr. PU-verdi 2016: 620`= (48.097* *0,0461)/18.564

97 97 Helse & omsorg Økt investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser 2500 plasser Det foreslås en tilsagnsramme på 4,1 mrd. kroner til heldøgns omsorgsplasser i sykehjem og omsorgsbolig i Tilskuddssatsene er uendret, 55 pst. av maksimal anleggskostnad på sykehjem og 45 pst. av maksimal anleggskostnad for omsorgsboliger. Det foreslås å heve den maksimale anleggskostnaden fra 2,972 mill kr til 3,06 mill kr for kommuner utenfor pressområder (fra 3,4 til 3,5 for kommuner i pressområder). Tilsvarende heves de maksimale tilskuddssatsene til hhv. 1,682 mill kr og1,377 mill kr (hhv. 1,925 og 1,575 i pressområder). Dagtilbud til demente 1200 plasser Regjeringen vil fremme forslag til endring av helse- og omsorgstjenesteloven slik at kommunene fra 1.januar 2020 får plikt til tilby dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens. Det legges opp til en utbygging av tilbudet fram mot Det bevilges 71,3 mill. kroner på øremerket post på HODs budsjett i Dette vil legge til rette for nye plasser. Tilskuddet utgjør omtrent 30 pst av kostnadene for etablering og drift av en dagaktivitetsplass. Flere psykologer i kommunene 150 årsverk Regjeringen varslet i primærhelsetjenestemeldingen at den vil innføre lovkrav om psykologkompetanse i norske kommuner fra For å bidra til forsterket rekruttering fram til psykologkompetansekravet trer i kraft, foreslås det å legge om det eksisterende rekrutteringstilskuddet til et flatt årlig tilskudd på kroner per psykologårsverk som rekrutteres fra Det bevilges 145 mill. kroner til dette i Tilskuddet gir rom for inntil 150 nye psykologårsverk i Innlemming av tilskudd til øyeblikkelig hjelp Kommunene har fra 1. januar 2016 en plikt til å sørge for øyeblikkelig hjelp døgnopphold for pasienter med somatiske sykdommer. Som følge av dette foreslås det å overføre 1 206,6 mill. kroner til rammetilskuddet til kommunene.

98 98 Barnehagen Økt fleksibilitet i barnehageopptaket 0,4 mrd. kroner av veksten i frie inntekter er knyttet til et mer fleksibelt barnehageopptak. Dette tilsvarer helårseffekten av bevilgningen i 2015-budsjettet. Satsingen utgjør med dette nærmere 750 mill. kroner. Økt kompetanse og kvalitet i barnehagen Bevilgningen over Kunnskapsdepartementets budsjett knyttet til økt kompetanse og kvalitet økes med 160 mill. kroner i Midlene skal bla. gå til arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning og til lokale tiltak for å styrke det pedagogiske arbeidet i barnehagen. Det er også bevilget 10 mill. kroner over rammetilskuddet for å legge til rette for at kommunene kan styrke sitt informasjons- og rekrutteringsarbeid for å øke barnehagedeltakelsen for barn fra familier med lav inntekt og/eller minoritetsspråklig bakgrunn. Barnehage-finansiering av ikke-kommuneal barnehage Regjeringen beholder dagens system med en kommunal sats, men endrer finansieringen av private barnehager. Det gjøres endringer i forskriften om finansiering av ikke-kommunale barnehager for å gi bedre samsvar mellom reelle utgifter og tilskuddet fra kommunen. Endringene er først og fremst knyttet til pensjons- og kapitalutgifter. Den nye finansieringsordningen trer i kraft 1. januar Regjeringen vil fastsette et sjablongtillegg for pensjonsutgifter på 13 pst av lønnsutgiftene i de kommunale barnehagene. Samtidig vil regjeringen innføre en søknadsbasert ordning slik at ikke-kommunale barnehager med særlig høye pensjonsutgifter får dekket disse kostnadene. Kapitaltilskuddet vil bli differensiert slik at nye barnehager med høye kapitalkostnader vil få høyere kapitaltilskudd enn eldre barnehager. Endringene gir isolert sett en innsparing på 338 mill. kr som trekkes ut av rammetilskuddet til kommunene. Fra 2016 får ikke-kommunale barnehager den samme finansieringen som kommunale barnehager (dvs. 100 pst av tilskuddet til tilsvarende kommunale barnehager). Kommunene kompenseres ved en økning i rammetilskuddet på 180 mill. kr. Skole Ny naturfagstime Som en del av regjeringens realfagsstrategi foreslås det å øke timetallet i naturfag med én uketime på trinn fra høsten Kommunene kompenseres gjennom en økning i rammetilskuddet på 77,6 mill. kroner. Fortsatt satsing på kompetanse i skolen Kompetansesatsingen i skolen fortsetter på samme høye nivå. I løpet av to år har regjeringen nesten tredoblet antallet plasser i videreutdanning for lærere, og i 2016 vil over lærere få tilbud om videreutdanning. Økt lærlingtilskudd Det foreslås å øke lærlingtilskuddet til lærebedrifter med ytterligere kroner per kontrakt i Dette er en del av regjeringens satsing for å motvirke ungdomsledighet.

99 99 Dermed er tilskuddet økt med kroner under denne regjeringen. Fylkeskommunene kompenseres med 50 mill. kroner. Rentekompensasjonsordningen for skole- og svømmeanlegg Regjeringen foreslår en investeringsramme på 1,5 mrd. kroner i rentekompensasjonsordningen for skole- og svømmeanlegg i Med dette forslaget er hele investeringsrammen på 15 mrd. kroner i den ordningen som ble innført i 2009, faset inn i budsjettet. Tilleggsbevilgning i 2015 til bl.a. politi, UDI, verger, EMA, tilskudd til utleieboliger Statsbudsjettet 2016 styrket integreringstilskudd 50 mill. kr styrket særskilt tilskudd til bosetting av EMA 25 mill. kr Tilleggsproposisjon for 2016-budsjettet

100 100