NBEF s årsmøtekonferanse

Transkript

1 NBEF s årsmøtekonferanse Tromsø Strategi for utvikling av eiendommer til helse og omsorg i Tromsø mot 2030 Bruker- og arealbehov innen omsorg, utvikling av nye konsepter Innovative anskaffelser og strategisk forankring Samarbeid med NHO/KS leverandørutviklingsprogram Heidi Bjøru, planlegger Tromsø kommune Strategi for utvikling av eiendommer til helse og omsorg i Tromsø mot 2030

2 Eldrebølgen.? Eldrebølgen!

3 .. og yngrebølgen! Mandat - KST 2010 Avklare status Utforske løsninger for fremtidens boformer for omsorgs og helsesektoren og de boligsosiale utfordringene kommunen står overfor Utforske løsninger for rasjonelle og attraktive arbeidsplasser Avklare potensialet og behov for tiltak i og sanering av eksisterende bygningsmasse Avklare behov for ny eiendomsmasse Legge strategi for en robust eiendomsutvikling for å møte fremtidens bolig, omsorgs og pleiebehov på en kostnadseffektiv måte, både med tanke på bygningsmessige tiltak og med tanke på tjenestetilbudet/ utøvelsen

4 Avgrensing og innfallsvinkler Sykehjem, omsorgsboliger og hybelhus Heldøgns tjenester og samlokaliserte boliger 1/3 av alle tjenestemottakere Utvikling av helse og omsorg som byutvikling Møteplasser for alle i nærmiljøet Folkehelse, integrering og frivillighet Forankring i etablerte planredskaper! Økonomiplan, kommuneplan og arealdel Organisering og forankring Styringsgruppe Prosjektledelse: Eiendom Byrådet (ref.gruppe). Behandling i politiske utvalg : HOK, Byutv.kom., Finans/Bygg. Sluttbehandling i KST. Arbeidsgruppe Orientering : Husbanken Konsulenter? Brukergruppe helse Støttegruppe Bygg

5 Prosess - fremdriftsplan Forarbeide Jan mai Prosjektplan med budsjett 2.Begrepsdefinisjoner 3. Gjeldende lovverk, planverk og finansieringsmodeller 4. Målsettinger og innfallsvinkler 5. Befaringer - del 1 6. Oppstartsmøter : kommunale etater Arbeidsgruppe Styringsgruppe politiske utvalg Prosjektplan Fremdriftsplan Problemnotat Utredningsfase (premisser) Mai 2011 feb 2012 A. PROGRAMMERING : HVA SKAL EIES, BYGGES OG DRIVES, OG FOR HVEM? - behovsanslag og omsorgsprofil - tjenestestruktur - byggeprogrammer (typologi, utforming) B. LOKALISERING : HVOR SKAL DET EIES, BYGGES OG DRIVES? - kartlegge eiendomsressurser - byutvikling : (sam)lokalisering, sambruk C. GJENNOMFØRING : HVORDAN FÅR VI DET TIL? (HVEM SKAL EIE, BYGGE OG DRIVE?) -aktører - samhandling offentlig og privat Utredningsprogram Utredning : bakgrunns- og faktadel Mulighetsstudie Beslutningsfase (prinsipper) Mars juni 2012 A. HVA, FOR HVEM? Konseptvalg og dimensjonering av programmer. B. HVOR? Eksisterende og ny eiendom, lokalisering C. HVEM OG HVORDAN? Rollefordeling eierskap, drift og utbygging Planskisse (konseptvalg og prinsipper) Saksfremlegg Planforslag Høst 2012 vår Sammenstilling av nødvendige tiltak og mulige løsninger 2. Økonomiske konsekvenser 3. Prioritering av gjennomføringsrekkefølge 4. Utarbeiding av planforslag - innspill til økonomiplan + KP og KPA Planforslag Høringer Vedtak KST Programmering av brukergrupper mot 2030 Folketallet øker fra nesten 70 til vel 80 tusen. Heldøgnsplass behov øker fra ca 800 til Eldre med kognitiv svikt fra ca 360 til 720 Yngre med utviklingshemning / forstyrrelser fra ca 100 til 150 Andre fra ca 350 til vel 500

6 Programmering av bygningstyper Utfordring: integrering og varierte boligtyper Skille korttids behandling fra langtids tjeneste! Boliggjøring (langtids tjeneste)! Eldre og yngre har ulike behov! Integrering i lokalmiljø! Unngå «ghettofisering»! Utforming med fokus på brukertilpasning; Varierte boligtyper!

7 - kartlegging av eksisterende eiendommer - kartlegging av eksisterende eiendommer

8 - premisser for «riktig» ny lokalisering

9 Forankring Visjon og mål

10 Hva for hvem, hvor (prinsipp): økt variasjon av bo og tjenestekonsepter

11 - hver bydel sitt BOV og klynger! Hva for hvem, hvor (plan):

12 varierte bo og tjenestekonsept som bygger byen! - styrke senterstrukturen og bydelene!

13 Hvordan:

14 BOV (bo og velferdssenter) tilknytta bydelssentrene Tverrfaglig tjenestebase for alle tjenestene i bydelen/området Boligdel med heldøgns tjeneste til stede, bogruppeorganisert Møteplass for alle i bydelen forebyggende folkehelse Seniorsenter, dagsenter, legesenter, helsestasjon, Sambruk med lag og foreninger, skole og barnehage etc. Roller : kommunen anskaffer, OPS aktuelt for deler Omr BOV bydel* V Kvaløysletta Beb: 100 / Ans: 110 Storelva Beb: 50 / Ans: 70 N Mortensnes Beb: 100 / Ans: 110 Stakkevollan Beb: 80 / Ans: 100 Hamna Beb: 60 / Ans: 75 S Sørtromsøya Beb: 90 / Ans: 110 Sommerlyst Beb: 130 / Ans: 150 Ø Otium Beb: 130 / Ans: 170 Kroken/Jadeveien Beb: 140 / Ans: 150 BOV (bo og velferdssenter) tilknytta bydelssentrene Pilotprosjekt: Otium Bo og velferdssenter 2016/2017 Skisseprosjekt klart våren 2014, totalentreprise høst 2014

15 BOS (bo og servicesenter) i sentrum og distriktssenter Tverrfaglig tjenestebase Boligdel med heldøgns tjeneste i nærheten (ikke kognitiv svikt) Møteplass for alle i området forebyggende Seniorsenter, dagsenter, legesenter, helsestasjon, Sambruk med lag og foreninger, skole og barnehage etc. Roller : kommunen anskaffer, OPS aktuelt Mulig pilotprosjekt: Einehagen (grensenitt BOS/ seniorboliger) Kommunal tomt, konkurranse med tilbakekjøp? Privatfinansierte blandet med kommunale Boligklynger (hovedsakelig for yngre) integrert i ordinære bomiljø En bogruppe med heldøgns tjenestebase under samme tak Tilknytta frittstående boliger/mindre bogrupper med beboere som kan oppsøke basen eller få tjenester levert derfra variasjon i både bolig og tjenestetilbud Aktuelle roller : kommunen kan anskaffe, kommunen anskaffer og selger til BRL, beboere kan kjøpe selv, Aktuelle anskaffelsesmodeller (kommunen): Anskaffelse eller direkte kjøp av bygg, leiekontrakt eller tildelingsrett (også OPS)

16 Forts. boligklynger integrert Pilotprosjekt: Boligklynger for yngre utviklingshemmede Kartlagt 5 grupper med ulike bo og tjenestebehov (ca 50 personer) Innovativ anskaffelse : Pilotprosjekt i Leverandørutviklingsprogrammet KS/NHO Leverandørkonferanse våren 2013 (hele strategien) Dialogmøter våren 14 / høsten 14 Anskaffelser / kjøp våren 15 Kommer tilbake tll denne i del 2! Forts. boligklynger integrert Boligklynger for. personer med psykiske lidelser, rusavhengige i rehabilitering (rusfrie) Roller : kommunen kan anskaffe, beboere kan kjøpe selv, eller kommunen anskaffer og selger til BRL, OPS aktuelt Forsterke etablerte anlegg Med tjenestebaser Med flere boliger i klyngemodell (flere frittstående i nærhet)en av BF) Flere «brukerbaser» for rusfrie i rehabilitering

17 Boligklynger for rusavhengige i aktiv rus sentralisert og delvis integrert Boligklynge for rushavhengige i aktiv rus En bogruppe med heldøgns tjenestebase Tilknytta bogrupper / frittstående boliger Roller : kommunen anskaffer Fremtidige lokaliseringer fortsatt uavklart Blåkors har fått en OPS kontrakt (eldre) «Hardbrukshus» for aktive rusavhengige under planlegging Tradisjonelle løsninger bygg og lokalisering, mulig utprøving av teknologi i hardbrukshus Barneboliger sentralisert og delvis integrert Barneboliger En bogruppe med heldøgns tjenestebase Tilknytta bogrupper / frittstående boliger Roller : kommunen anskaffer Tjenstestrategi: mer avlastning, færre barneboliger Eiendomsstrategi: Omgjøre eksisterende barnebolig/avlastning til ren avlastning Ny barnebolig for barn med store hjelpebehov kommer, samlokalisert nær UNN Pilotprosjekt boliger for yngre voksne med treningsleiligheter tilknytta bydelssenter

18 Privatfinansierte kollektive seniorboliger som styrker senterstrukturen (og ligger nær BOV) Samlokalisering og tilrettelegging for en god alderdom Økt livskvalitet for beboerne Forebyggende og effektiv tjeneste for kommunen Stor variasjon i grad av kollektive løsninger Roller : markedet skal løse dette, men kommunen kan veilede og/eller bidra til pilotprosjekt Privatfinansierte kollektive seniorboliger som styrker senterstrukturen (og ligger nær BOV) Pilotprosjekt? Utbyggere / boligutviklere? Kommunens rolle ikke avklart: Inspirator? Møte med eksempel? Pilotprosjekt på kommunal eiendom?

19 Korttidsplasser i helsehus nær UNN og avlastningskollektiver i BOV / integrert Helsehus : Samle korttids behandling, legevakt, LMS etc under samme tak Samle avlastningsplasser i egne bokollektiver adskilt fra langtidsplasser, skille mellom barn, yngre og eldre samt diagnoser. Samme hus kan også brukes av ulike grupper over tid. Roller : kommunen, Helsehus i samarbeide med UNN / interkommunalt Handlingsplan

20 Oppsummert: målene er byutvikling og folkehelse! Alle prosjekter har et potensiale for byutvikling og å fremme folkehelse! HVA : Programmering som både samler og integrer : eldre i senter med tverrfaglighet og yngre integrert i ordinære bomiljø HVOR : Lokalisering som styrker senterstruktur og byens offentlig tilgjengelige møteplasser HVORDAN : Kommunen må skape rammer og forutsigbarhet gjennom etablerte planredskaper slik at mange kan bidra Anskaffelse og bistand til kjøp av boligklynger for ynge utviklingshemmede

21 Hvor kan vi samhandle smartere - forbedre? Skisse forprosjekt Prosjektering Konkurranse Leveranse Grov skisse på en anskaffelsesprosess Boligklynger (hovedsakelig for yngre) integrert i ordinære bomiljø En bogruppe med heldøgns tjenestebase under samme tak Maks 8 boliger i hvert BF Tilknytta frittstående boliger/mindre bogrupper med beboere som kan oppsøke basen eller få tjenester levert derfra variasjon i både bolig og tjenestetilbud Aktuelle roller: A. kommunen anskaffer, eier og leier ut B. kommunen anskaffer og selger til BRL, C. beboere kan kjøpe selv, kommunen bistår og tilrettelegger Aktuelle anskaffelsesmodeller (kommunen): Anskaffelse eller direkte kjøp av bygg, leiekontrakt eller tildelingsrett (også OPS)

22 Boligklynger (hovedsakelig for yngre) integrert i ordinære bomiljø Case: Teaterkvarteret 7 unge funksjonshemmede har kjøpt hver sin leilighet i nybygg (startlån og tilskudd) Har BPA på dag, vedtak om nattevakt Kommunen har kjøpt en egen leilighet: Tjenestebase nattevakt Fellesareale for beboere (leie ut) Oppnår: Bruker: Ønsket selvstendighet /privat eierskap og sosialt fellesskap Kommune: Effektive tjenesteleveranser Utbygger: salg av plan 1 Kommunen har i ettertid kjøpt fire frittstående boliger i naboblokk boligklynge med varierte boliger! Realisering av boligklynger integrert Kommunal anskaffelse og kommunal bistand til private kjøp av boliger i klynge. Kommunen bistår i kartlegging av 5 grupper med ulike bo og tjenestebehov: Individuell kartlegging av ca 50 personer Gruppering med utgangspunkt i egendefinerte grupper, også hensynta drift av tjenester A,B: Innovative anskaffelser (kommunen anskaffer): Pilotprosjekt i Leverandørutviklingsprogrammet KS/NHO, mulig pilot Husbanken Leverandørkonferanse våren 2013 (hele strategien, alle utbyggere) Dialogmøter høsten 14 (også info om private kjøpere) Anskaffelser / kjøp våren 15 C: Kommunen tilrettelegger for private kjøp: Utbyggingsavtaler med utbyggere som tilrettelegger for private klynger (Eiendom), deretter direkte kontakt utbygger og privat kjøper Føringer for integrerte boligklynger allerede i regulering Kommunen som grunneier kan stille krav om tilrettelegging (BPHP)

23 Realisering av boligklynger integrert Nærmere om kartlegginga (Helse og omsorg): Kartlagt 50 personer med ulike bo og tjenestebehov Individuell kartlegging av alle Selveier eller leie Behov for nærhet til base Ønske om å bo sammen med, bygge på etablerte relasjoner Sammensetning av grupper på bakgrunn av kartlegging, 5 grupper Differensiering med bakgrunn i hjelpebehov Sammenfallende ønske om eierform Mulighet for inkludering / lokalisering Tidsperspektiv Realisering av boligklynger integrert Innfører nå et system der Tildelingskontoret snakker med pårørende om boligbehov ved 13 års alder, være 5 år i forkant Kartlegge behov og avklare når vedkommende ønsker å flytte i egen bolig Være i forkant, det er mulig i forhold til de aller fleste i gruppen utviklingshemmede Tenke gruppesammensetning og ha dialog med foreldre

24 Realisering av boligklynger integrert Prinsipp lokalisering fra strategien (Eiendom): A. I private utbyggingsområder, blokk, rekke, frittstående på private tomter B. I private prosjekter på kommunale tomter som kommunen selger til utbygger med vilkår om å bygge klynger integrert C. I private eller kommunale prosjekter på små kommunale (eller private) tomter (eget hus) Klynger skal primært etableres i ordinær boligmasse i større utbyggingsområder Realisering av boligklynger integrert 3 modeller for anskaffelse og eierskap, fra strategien (Eiendom): A. Kommunen anskaffer og er eier/utleier, bruker er leietaker. Investeringstilskudd og momskompensasjon. Kommunen får en anskaffer rolle. Heldøgns tjeneste. B. Kommunen anskaffer og selger til BRL av brukere. En hybridløsning kan være at kommunen er byggherre/anskaffer, får investeringstilskudd og momskompensasjon, konverterer boligene til BRL der hver beboer er andelshaver i BRL. Heldøgns tjeneste. C. Bruker kjøper og eier, kommunen tilrettelegger. I tråd med den norske eierlinja for alle jfr NOU 2011:15. Kommunen får en tilretteleggerrolle for brukereide boliger, og og ansvar for personalbase. Heldøgns og timetjeneste.

25 Realisering av boligklynger integrert Bruker Kommunen Finansiering investering Tilskudd til husleie Modell A Leietaker Anskaffer og eier Investerings tilskudd Bostøtte Modell B Andelshaver BRL Anskaffer, selger til BRL Investerings tilskudd Bostøtte Modell C Selveier Tilrettelegger og bistår ved kjøp Boligtilskudd og lån Bostøtte Realisering av boligklynger integrert Pilotprosjekt / innovativ anskaffelse: I modell A og B skal kommunen anskaffe boliger Bruker opplegget til NHO vedr innovative anskaffelser i privat marked pilotprosjekt. Leverandørutviklingsprogrammet KS/NHO. Leverandørkonferanse informert aktuelle utbyggere om muligheten til å tilby integrering av boligprosjekt når kommunen er anskaffer mai 2013 Egen kartlegging av ca 50 utviklingshemmede, hensiktsmessig gruppering i ca 5 6 grupper med sammenfallende behov pågår Mulig forbildeprosjekt i Husbanken pågår Dialogmøter høst 2014: hvordan kan leverandører utforme, integrere og evt medfinansiere boligklynger? Anskaffelser / kjøp vår 15 TTSLT

26 Pilotprosjekt fordi Definere boligklynge, og ulike varianter av dette: har noe gjort noe lignende og hvilke erfaringer har de gjort seg? Mange kommuner har samme utfordring: hvordan integrere ulike brukergrupper i ordinære bomiljø En ny rolle for kommunen: bistand og tilrettelegging, hvordan utforme rollen? Hva er hensiktsmessig? Hva er lovlig? Hvilke tilskudd / lån kan anbefales? Roller og spilleregler i trekanten bruker utbygger kommune og vi ønsker at prosjektet skal: Finne nye og gode eksempler på Boligklynger (fysiske løsninger, tjenestekonsepter, grad av fellesskap, etc) Integrering i ordinære bomiljø Roller i trekanten beboer utbygger kommune Finansiering (firkant med Husbanken?) slik at vi kan bruke andres erfaring og konsentrere oss om å utvikle det andre har startet på og gjøre resten riktig i Tromsø!

27 Til slutt.. Takk for oppmerksomheten!