Boligpolitisk handlingsplan Rapport til Husbanken

Transkript

1 Boligpolitisk handlingsplan Rapport til Husbanken tromso.kommune.no

2 Innholdsfortegnelse Boligpolitisk handlingsplan Rapport til Husbanken Sammendrag Hovedmomenter i Boligpolitisk handlingsplan Planprosessen De viktigste resultatene Innledning og bakgrunn Innledning og avgrensing Bakgrunn, finansiering og målsetting, jfr søknad og prosjektbeskrivelse Formål og planprosess Formål med planarbeidet Organisering, medvirkning og tidsbruk i planprosessen Nærmere beskrivelse av planens innhold Statlig boligpolitikk og kommunens handlingsrom Hovedmål og valgte strategier for boligpolitikken Strategidel og handlingsdel Resultat Metoder som er utviklet Sluttkommentar Kort oppsummering av hovedfunn/erfaringer Vurdering av videreføring i drift Refleksjoner Referanser Vedlegg

3 1. Sammendrag Boligpolitisk handlingsplan ble vedtatt i Tromsø kommunestyre 29. april Planen finnes i en kortversjon og en fullversjon. Kortversjonen anbefales for de som ønsker en rask innføring i hovedpunktene i planen. Fullversjonen har flere drøftinger, og er ment som underlag og beskrivelse av handlingsrommet for videre arbeide med gjennomføring av planen. Begge kan finnes på Hovedmomenter i Boligpolitisk handlingsplan Boligpolitisk handlingsplan sammenholder den generelle og den sosiale boligpolitikken. Effektmålet i planen er Nok og riktige boliger, på rett sted. Nok og riktige boliger i det ordinære markedet er dimensjonert til 900 boliger, der leieboliger og seniorboliger er pekt på som nøkkeltyper for å løse demografiske utfordringer. Nok og riktige boliger for vanskeligstilte er dimensjoner t til 440 frem til Ca 2/3 av disse skal anskaffes integrert i ordinær boligmasse, og 1/3 i særskilt tilrettelagte bo- og tjenestekonsepter. Anskaffelse av kommunalt disponerte boliger integrert i ordinære bomiljø gir en vinn-vinn-situasjon: integrerte boliger til vanskeligstilte som samtidig stimulerer til økt generell boligbygging. På rett sted: Boligmiksen skal være slik at innbyggerne skal kunne ha hele sitt livsløp i sin bydel, og kommunalt disponerte boliger skal fordeles i alle bydeler. Nye boliger skal bidra til fortetting av bydelssentrene Planprosessen Planen er utarbeidet i en bred prosess der både ulike byrådsavdelinger, politisk nivå og boligbransjen har deltatt. Prosessen med utarbeidelse av planforslaget er gjort på bare et år frem til offentlig ettersyn. Planen er godt forankret politisk og blant de som bygger boligene i boligbransjen, men har kanskje en noe svakere forankring i administrasjonen De viktigste resultatene Tromsø kommune har fått en Boligpolitisk handlingsplan med tverrfaglig og tverrpolitisk forankring, og god forankring i boligbransjen. Planen har klare og gode strategier. Handlingsdelen består av både strukturelle (plan)oppgaver og konkrete prosjekter som skal realiseres. En rekke av disse er igangsatt: Boligforum er opprettet, og stilling som Boligkoordinator er utlyst Budsjettet har fått en fast pott på 60 mill pr år ( ) til integrerte kommunale boliger For særskilt tilrettelagte bo- og tjenestekonsepter er det igangsatt boligprogrammer, rutiner for bestiller-utfører-rollene og flere av disse er budsjettavklart Flere elementer som berører arealpolitikken er forankret i nylig vedtatt KPA 3

4 2. Innledning og bakgrunn 2.1. Innledning og avgrensing Boligpolitisk handlingsplan ble vedtatt i Tromsø kommunestyre 29. april Planen finnes i to versjoner: Kortversjonen anbefales for de som ønsker en rask innføring i hovedpunktene i planen. Fullversjonen har flere drøftinger, og er ment som underlag og beskrivelse av handlingsrommet for videre arbeide med gjennomføring av planen. Begge kan finnes på Denne rapporten viser til disse to dokumentene, uten å gjengi dem. De som vil se planene må finne dem på nett, eller henvende seg til kommunen v/ Servicetorget og få dem tilsendt i posten Bakgrunn, finansiering og målsetting, jfr søknad og prosjektbeskrivelse Det vises til prosjektsøknader datert og (sistnevnte vedlagt prosjektplan) fra Tromsø kommune, og tilsagn datert og fra Husbanken. Prosjektet har vært planlagt med en kostnadsramme på 1,5 mill, og tilsagn på inntil ,- fra Husbanken. Regnskapet viser at prosjektkostnaden var på ca 1,59 mill. Her er timene for Styringsgruppe og en del av timene i Prosjektgruppa ikke medtatt, så den reelle kostanden er noe høyere. Bakgrunnen og målsettingen for prosjektet er beskrevet i prosjektplan datert (vedtatt av Byrådet i sak 57/14). Her vises bakgrunn for prosjektet nasjonalt og i Tromsø, og målsettingen om å integrere boligsosiale tema i det generelle boligpolitiske. Boligpolitiske mål for Tromsø: - Nok og riktige boliger til å dekke befolkningsveksten - Nok og riktige boliger til vanskeligstilte - Boligbygging som bidrar til ønsket byutvikling og transportmønster - Effektmål: Nok riktige boliger som samtidig skaper ønsket byutvikling Prosjektet er utarbeidet i tråd med dette. Prosjektmål, se 3.1 4

5 3. Formål og planprosess 3.1. Formål med planarbeidet Målsetting med prosjektet er beskrevet slik i overnevnte prosjektplan: - Et sammenstilt grunnlag gjennom en oppdatert analyse - Avklare handlingsrom (offentlig og privat) - Samordning med og innspill til KP/KPA - Forslag til en operativ boligpolitisk handlingsplan: - Forankrede målsettinger - Valg av de strategisk riktige boligpolitiske verktøyene for Tromsø - Handlingsplan med fordeling av ansvar, fremdrift og finansiering Prosjektet er utarbeidet i tråd med dette Organisering, medvirkning og tidsbruk i planprosessen Planen er utarbeidet i en bred prosess der både ulike byrådsavdelinger, politisk nivå og boligbransjen har deltatt. Intern tverrfaglig prosess (på tvers av byrådsavdelingene): Prosjektgruppe: finans, helse/omsorg, byutvikling Styringsgruppe: kommunaldirektørene (alle) Boligutvalg i Byrådet: finans, helse/omsorg, byutvikling, BLK Politisk forankring: 4 saker i Byrådet, høring og endelig vedtak i KST Forankring i økonomiplan og KPA Ekstern prosess retta mot boligbransjen: Ressursgruppa i Boligpolitisk handlingsplan Dialogmøtene i Næringsforeninga (stikkord: innovative offentlige anskaffelser) Prosessen med utarbeidelse av planforslaget er gjort på bare et år frem til offentlig ettersyn. Raske planprosesser utfordrer kvalitet, både på forankring og innhold. (Gjelder også for lange prosesser!). - Vedtatt plan er særlig godt forankret politisk og blant de som bygger boligene i boligbransjen, men har kanskje en svakere forankring nede i administrasjonen, blant de som skal gjennomføre tiltakene. Her er det i utgangspunktet en noe svak samhandlingskompetanse. Kommunens størrelse gjør at fagmiljøene tenderer til å bli autonome / silotenking. Dersom en skal få til samhandling på det operative nivået krever det sterk ledelsesforankring. - Planen har klare og gode strategier. Selve handlingsdelen av planen er nok litt umoden i den forstand at ikke alle tiltak er konkretisert, men oppfølging av planens strategier gjennom koordinator og Boligforum skal sikre at strategiene oversettes i riktige handlinger underveis. 5

6 4. Nærmere beskrivelse av planens innhold 4.1. Statlig boligpolitikk og kommunens handlingsrom Rammebetingelsene for boligpolitikken i Norge ligger i statens finans-, rente- og skattepolitikk som skal regulere boligmarkedet. Til dette skal Husbankens virkemidler være et supplement. Kommunens handlingsrom er i dette bildet: - Forvalter av Plan- og bygningsloven - Grunneierrollen - Aktør i boligmarkedet / politiske signaler Som forvalter av Plan- og bygningsloven kan kommunen styre bl.a. arealpolitikk, og til noen grad boligtyper. Som grunneier står kommunen mye friere. Tromsø kommune har satt ut de fleste regulerte boligeiendommene i Arnestedet AS, og beholdt veldig få selv. Dette gir en svakere grunneierrolle. For å forsterke denne kan Arnestedet endre vedtekter i retning av å løse boligpolitiske oppgaver, og kommunen kan kjøpe nye eller omregulere egne arealer. Imidlertid kan kommunen ta en sterkere rolle som markedsaktør. Boliger er selvfinansierende og kan investeres i med lav risiko og uten at det berører balansen i kommunen (Robek). Når boligen er nedskrevet kan den selges, i praksis i Tromsø uten tap. Folkelig sagt kan kommunen tjene inn boligen to ganger. På denne bakgrunn er det for første gang på lenge satt av betydelige midler til anskaffelse av kommunale boliger. Se Hovedmål og valgte strategier for boligpolitikken Boligpolitisk handlingsplan sammenholder den generelle og den sosiale boligpolitikken, førstnevnte på mange måter fra grunnen av og sistnevnte basert på Boligsosial handlingsplan Effektmålet i planen er Nok og riktige boliger, på rett sted. Nok og riktige boliger: Et hovedgrep i planen er integrering av kommunalt disponerte boliger i ordinære bomiljø, som samtidig stimulerer til økt privat boligbygging. Dette gir en vinn-vinn-situasjon. - Det ordinære markedet: Det skal bygges 900 nye boliger pr år. Boligtypene må matche forventet vekst mht demografi (eldre, arbeidsinnvandrere, vanskeligstilte). Kommunens skal ta en sterkere rolle som samordner og tilrettelegger gjennom områdeplaner og utbyggingsplaner. Kommunen kan styrke grunneierrollen gjennom kjøp og omregulering, samt gjennom Arnestedet as. Kommunen kan være markedsaktør ved kjøp, innleie og bruk av tildelingsrett. - Boligsosialt: Det er behov for 440 nye kommunalt disponerte boliger frem til Omtrent 2/3 av disse skal integreres i ordinære bomiljø, gjennom kjøp, leie og tildelingsrett i ordinære 6

7 prosjekter. For noen grupper må det bygges særskilt tilrettelagte bolig- og tjenestekonsepter, på egen tomt (1/3 av boligene). Flest mulig skal stimuleres til å eie egen bolig selv. På rett sted: Boligmiksen skal være slik at innbyggerne skal kunne ha hele sitt livsløp i sin bydel, og kommunalt disponerte boliger skal fordeles i alle bydeler. Bydelssentrene bør fortettes med boliger, nærbutikk, offentlig og privat tjenesteyting og møteplasser ute Strategidel og handlingsdel Planen har klare og gode strategier. Handlingsdelen består av både strukturelle (plan)oppgaver og konkrete prosjekter som skal realiseres. For noen strategier kreves altså videre planarbeide før konkrete prosjekter kan defineres og iverksettes for eksempel skal det utarbeides et boligprogram for personer i rus og psykiatrifeltet før tiltakene kan beskrives konkret Resultat Tromsø kommune har fått en Boligpolitisk handlingsplan med tverrfaglig og tverrpolitisk forankring. Organisering av oppfølging i fase 1 er organisert med etablering av Boligforum, boligkoordinator og kontaktperson bolig. Det er avholdt et dialogmøte med boligbransjen i mai 15. Planen har klare og gode strategier. Handlingsdelen består av både strukturelle (plan)oppgaver og konkrete prosjekter som skal realiseres. En rekke av disse er igangsatt: Boligforum er opprettet, og stilling som Boligkoordinator er utlyst Det er gjort en midlertidig ansettelse gjennom 40% frikjøp av prosjektleder for planen. Kontaktperson bolig var politisk utnevnt og må erstattes etter valget høst 15 Budsjettet har fått en fast pott på 60 mill pr år frem til 2019 til integrerte kommunalt disponerte boliger I tillegg kommer enkeltposter til ulike særskilt tilrettelagte bo- og tjenestekonsepter (med det menes samlokaliserte boliger med tjenestebase og evt fellesarealer for personer med store tjenestebehov) Det er utlyst en runde kortsiktige anskaffelser, og langsiktige er klar for kunngjøring høst 15 Boligprogram for utviklingshemmede er vedtatt, og flere av de fem prosjektene er igangsatt Boligprogram for personer i rus- og psykiatrifeltet er igangsatt etter samme modell Flere elementer er forankret i nylig vedtatt KPA: senterstruktur/forsterking av bydelssenter med krav om områdeplaner, livsløpsperspektivet i bydelene, hjemmel for 10% kommunale boliger i reguleringsplaner etc Utbyggingsplan og utbyggingsplan er krav i KPA Områdeplaner for bydelssentrene i Kroken og på Elverhøy er klare for oppstart 7

8 Prosjekt for å forbedre rutiner og samhandling innafor bestiller-utfører-modellen er igangsatt som et strukturelt tiltak mht bedre flyt i bestilling og utførelse av særskilt tilrettelagte bo- og tjenestekonsepter. En rekke av «gjengangerne» blant disse er i så måte fokusert og brukes som case. Strategi for utvikling av kommunale boliger er igangsatt Forbildeprosjekt for bofellesskap integrert i BRL (prosjekt 3 i boligprogram PU) føres frem til realisering Forbildeprosjekter for seniorboliger og utleieboliger skal prioriteres høst 15 Det jobbes med å finne et forbildeområde som kan romme både boligpolitiske og boligsosiale kvaliteter Metoder som er utviklet Kommunen har utviklet en form på helhetlig boligpolitikk-plan som kan videreføres - Ved rapportering/justering hvert andre år - Ved revisjon av planen Parallelt med planarbeidet er det utarbeidet et boligprogram for utviklingshemmede som tar opp i seg og konkretiserer tenking i planen. Metodikken og tenking rundt integrerte klynger har stor overføringsverdi, og blir nå også brukt på nytt i boligprogram for personer i rus og psykiatrifeltet. En plan kan sjelden matche et godt forbildeprosjekt som formidlingsverktøy. Forbildeprosjektet som oppsummerer mye av tenkinga i Tromsø kommune er Teaterkvartalet: Bildene viser: - Først bisto kommunen 7 unge personer med fysiske utfordringer og behov for nattevakt med å skaffe hver sin bolig i første etasje i et kommersielt boligprosjekt, samtidig som kommunen selv kjøpte en bolig til bruk som tjenestebase og fellesareal. - I neste omgang har kommunen kjøpt 4 boliger og private tjenestemottakere kjøpt 6 boliger i nabohuset. Beboerne her mottar også tjenester fra samme base, samtidig som de bor integrert. - Til sammen er dette en boligklynge integrert i ordinært bomiljø, med variert og individuelt tilpasset nærhet til tjenestebase. Prosjektet skaper bare vinnere: beboerne (eget hjem), kommunen (effektiv tjeneste), utbyggeren (igangsatt prosjekt) og samfunnet (integrering og flere generelle boliger til det ordinære markedet). 8

9 5. Sluttkommentar 5.1. Kort oppsummering av hovedfunn/erfaringer Det er oppnådd en forståelse av sammenhengen mellom generell boligpolitikk og den boligsosiale oppgaven Vurdering av videreføring i drift Planen har hatt en sterk forankring i Byrådet Hovedinnholdet må forankres like sterkt hos ny politisk ledelse. Dette kan kreve justering av noen gjennomføringsstrategier, men det er viktig å fastholde hovedmålene gjennom den prosessen. Det skal veldig sterk ledelsesforankring til for å skape den tverrfaglige samhandlingen som trengs for å gjennomføre prosjektene i praksis. Boligforum og koordinering fra Byrådsleders kontor (senere rådmannens stab) er beskrevet som løsning i fase Refleksjoner Skal arbeidet integreres i handlingsplaner? Boligpolitisk handlingsplan har både mål, strategier og handlingsplan. Likevel har det vært stor bevissthet rundt behov for forankring i kommunens fasete etablert planredskaper: KPA og økonomiplan. Økonomiplanen er kommunens fremste handlingsplan. Er det avdekket behov for kompetanseheving? Tromsø kommunes utfordring er mer samhandling, enn at ikke kommunen besitter nødvendig kompetanse. Ledelsesforankring, eierskap og gjennomføringskraft vil gi bedre samhandling. Hvordan skal erfaringene formidles? Tromsø kommune bidrar til formidling av både prosess og innhold i planen tilknytta Husbankens arrangementer og nettverk, og for øvrig der andre kommuner eller fagmiljø er interessert. 6. Referanser Politisk sluttbehandling med sakfremlegg og vedlegg, se sak 70/15: Hjemmeside med plan og oppfølging: 7. Vedlegg Boligpolitisk handlingsplan, vedtatt i Tromsø kommunestyre 29. april Kortversjon, datert Fullversjon, datert

10 10 Boligpolitisk handlingsplan rapport til Husbanken