BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

Transkript

1 BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: N , HistSak - 14/ / / Saksbehandler: Morten Svarverud Behandlingsutvalg Møtedato Politisk saksnr. Sektorutvalg bistand og omsorg /15 Funksjonshemmedes råd /15 Formannskapet /15 Omsorgsboliger og valgfrihet VIKTIGE PUNKTER I SAKEN: Denne saken er en oppfølging av sektorutvalg bistand og omsorgs sak 83/14 Omsorgsboliger og valgfrihet. Sektorutvalgets vedtak lyder slik: 1. Rådmannens redegjørelse om opphør av muligheten til å videreformidle investeringstilskudd til byggeprosjekter i privat regi tas til orientering. 2. Det gjennomføres utredning om mulighet for at beboere i nye anlegg med omsorgsboliger kan velge om de vil eie eller leie leiligheter som er oppført med investeringstilskudd fra Husbanken. 3. Konsekvenser og muligheter bør utredes nøye. Det er viktig med en bred og god dialog med aktuelle interessegrupper og organisasjoner. Det er en rekke private initiativer/samarbeidsgrupper som ønsker å etablere selveide, samlokaliserte omsorgsboliger for mennesker med utviklingshemming. Gjennomførte dialogmøter med foreldre viser også at en del ønsker at brukeren skal eie leiligheten selv. Denne saken redegjør for en løsning som kan gjøre det mulig å velge mellom leid eller selveid omsorgsbolig i samlokaliserte boliger for mennesker med utviklingshemming. Utredningen kan oppsummeres slik: 1. Dersom boligene bygges/anskaffes i privat regi, vil de verken motta investeringstilskudd fra Husbanken eller

2 momsrefusjon. 1. Dersom leiligheten anskaffes i kommunal regi og deretter selges til brukeren, er det mulig å oppnå investeringstilskudd fra Husbanken. Løsningen forutsetter at kommunen har tildelingsrett i minst 30 år. Når det gjelder momskompensasjon har rådmannen i utgangspunktet lagt til grunn at denne ikke kan benyttes. (Det er imidlertid kommet nye opplysninger til saken, og det vurderes nå om regelverket likevel kan åpne for dette. Rådmannen vil derfor komme tilbake til dette spørsmålet.) 2. Det kan være både selveierleiligheter og kommunalt eide utleieleiligheter i samme boliganlegg. 3. Leiligheter som selges til bruker kan ved senere skifte av beboer tilbakekjøpes av kommunen dersom den bruker som tildeles leiligheten ikke ønsker å eie selv. 4. Kommunale leiligheter som har vært utleid kan tilsvarende selges dersom neste bruker som tildeles leiligheten ønsker å eie selv. 5. Det finnes støtteordninger som kan bidra til å gjøre det mulig å eie boligen selv. Unge uføre er i målgruppen for startlån og tilskudd til boligetablering. Det kan også være aktuelt med bostøtte. 6. En løsning med mulighet til å velge mellom å leie eller eie sin omsorgsbolig vil gi brukerne valgfrihet (eie eller leie), de som velger å eie vil kunne benytte allmenne støtteordninger som startlån og bostøtte, og for noen vil eierskap til egen bolig oppleves som en ekstra forutsigbarhet og trygghet. 7. Kommunens praktisering av tildelingsretten innebærer at brukere/pårørendes ønske om hvem de skal bo sammen med avveies beboersammensetning som muliggjør en hensiktsmessig organisering av tjenestetilbudet. Rådmannen vil understreke at omsorgsboliger som videreselges til private, i utgangspunktet er vurdert til ikke å oppnå momskompensasjon. Rådmannen legger til grunn at dette er en kostnad som må dekkes av kjøperen, og som vil bidra til å øke bokostnadene til den enkelte beboer. Rådmannen foreslår at det innføres en ordning med mulighet til å velge mellom å eie eller leie sin omsorgsbolig. Ordningen utformes innen de rammer som beskrives i rådmannens redegjørelse. Rådmannen foreslår at ordningen i første omgang innføres for de planlagte nye samlokaliserte omsorgsboliger for mennesker med utviklingshemming første prosjekt planlagt ferdigstilt i Dersom ordningen fungerer godt for samlokaliserte boliger for mennesker med utviklingshemming, vurderes muligheten for å utvide ordningen til andre brukergrupper etter at det er vunnet

3 erfaringer over noen år. 1. Det innføres en ordning med mulighet til å velge mellom å eie eller leie sin omsorgsbolig. Ordningen utformes innen de rammer som beskrives i rådmannens redegjørelse. 2. Mulighet til å velge mellom eie og leie innføres for de planlagte nye samlokaliserte omsorgsboliger for mennesker med utviklingshemming første prosjekt planlagt ferdigstilt i Det gjennomføres etter 2 3 års erfaringer en evaluering av ordningen, inklusive en vurdering av om ordningen også er egnet for andre brukergrupper i omsorgsboliger. Behandlingen i møte Funksjonshemmedes råd Enstemmig FRÅD-39/15 Vedtak: 1. Det innføres en ordning med mulighet til å velge mellom å eie eller leie sin omsorgsbolig. Ordningen utformes innen de rammer som beskrives i rådmannens redegjørelse. 2. Mulighet til å velge mellom eie og leie innføres for de planlagte nye samlokaliserte omsorgsboliger for mennesker med utviklingshemming første prosjekt planlagt ferdigstilt i Det gjennomføres etter 2 3 års erfaringer en evaluering av ordningen, inklusive en vurdering av om ordningen også er egnet for andre brukergrupper i omsorgsboliger. Behandlingen i møte Sektorutvalg bistand og omsorg Votering: Rådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. BIOM-044/15 Vedtak: 1. Det innføres en ordning med mulighet til å velge mellom å eie eller leie sin omsorgsbolig. Ordningen utformes innen de rammer som beskrives i rådmannens redegjørelse.

4 2. Mulighet til å velge mellom eie og leie innføres for de planlagte nye samlokaliserte omsorgsboliger for mennesker med utviklingshemming første prosjekt planlagt ferdigstilt i Det gjennomføres etter 2 3 års erfaringer en evaluering av ordningen, inklusive en vurdering av om ordningen også er egnet for andre brukergrupper i omsorgsboliger. Behandlingen i møte Formannskapet Votering: Enstemmig vedtatt. FSK-102/15 Vedtak: 1. Det innføres en ordning med mulighet til å velge mellom å eie eller leie sin omsorgsbolig. Ordningen utformes innen de rammer som beskrives i rådmannens redegjørelse. 2. Mulighet til å velge mellom eie og leie innføres for de planlagte nye samlokaliserte omsorgsboliger for mennesker med utviklingshemming første prosjekt planlagt ferdigstilt i Det gjennomføres etter 2 3 års erfaringer en evaluering av ordningen, inklusive en vurdering av om ordningen også er egnet for andre brukergrupper i omsorgsboliger. RÅDMANNENS REDEGJØRELSE Bakgrunn Denne saken er en oppfølging av sektorutvalg bistand og omsorgs sak 83/14 Omsorgsboliger og valgfrihet. Sektorutvalgets vedtak lyder slik: 1. Rådmannens redegjørelse om opphør av muligheten til å videreformidle investeringstilskudd til byggeprosjekter i privat regi tas til orientering. 2. Det gjennomføres utredning om mulighet for at beboere i nye anlegg med omsorgsboliger kan velge om de vil eie eller leie leiligheter som er oppført med investeringstilskudd fra Husbanken. 3. Konsekvenser og muligheter bør utredes nøye. Det er viktig med en bred og god dialog med aktuelle interessegrupper og organisasjoner.

5 Saksutredningen skisserte følgende utredningstemaer: Hvordan kommunens tildelingsrett skal sikres og praktisere Prisfastsettelse ved salg av nye leiligheter Prisregulering ved videresalg eller kommunalt tilbakekjøp av leilighet når ny bruker er tildelt leilighet Mulighet for momsrefusjon Om ordningen skal gjelde alle typer omsorgsboliger I saksutredningen la rådmannen opp til at når disse temaene var utredet nærmere, skulle rådmannen komme tilbake med en sak som presenterer konkrete rammer for en løsning der Bærum kommune, innen rammen av Husbankens regelverk, kan tilby brukere å velge om de vil leie eller eie omsorgsboliger som kommunen har mottatt investeringstilskudd og momsrefusjon for. Avgrensing Det er en rekke private initiative/samarbeidsgrupper som ønsker å etablere selveide, samlokaliserte omsorgsboliger for mennesker med utviklingshemming. Gjennomførte dialogmøter med foreldre viser også at en del ønsker at brukeren skal eie leiligheten selv. Denne saken redegjør for en løsning som gjør det mulig å å velge mellom leid eller selveid omsorgsbolig i samlokaliserte boliger for mennesker med utviklingshemming. Etablering av samlokaliserte omsorgsboliger for mennesker med utviklingshemming medfører at det samtidig etableres omfattende tjenester i boligen. En eventuell innføring av mulighet til å velge mellom å eie eller leie sin omsorgsbolig endrer ikke rammene i kommunens driftsbudsjett. Rammene fastsettes årlig i Handlingsprogrammet med utgangspunkt i modell fastsatt i Omsorgsmelding en kriteriebasert, skjønnsmessig vurdering av ressursbehovet for brukergruppen basert på prioritering av bistandsbehov. Ordningen med mulighet til å velge å eie egen omsorgsbolig må praktiseres innenfor de rammer for etablering av omsorgsboliger som følger av kommunens årlige handlingsprogramvedtak. Valgmuligheten innebærer ikke at budsjettrammene til tjenester i boligene endres. En eventuell ny ordning bør derfor avgrenses til å gjelde de nye samlokaliserte boliger som oppføres med investeringstilskudd fra Husbanken i henhold til kommunenes vedtatte planer. Første nye anlegg er planlagt klart til bruk i Husbankens regler er like for alle typer omsorgsboliger, og en ny ordning med mulighet til å eie egen omsorgsleilighet kan prinsippet gjelde alle brukergrupper. Dersom det innføres en ordning som fungerer god for samlokaliserte boliger for mennesker med utviklingshemming, kan man vurdere muligheten for å utvide ordningen til andre brukergrupper etter at det er vunnet erfaringer over noen år. Rammebetingelser for gjennomføring av ordning med mulighet for selveide omsorgsboliger KS Advokatene har utredet de spørsmål som ble skissert i sektorutvalg bistand og omsorgs sak 83/14 Omsorgsboliger og valgfrihet. Kort oppsummert er konklusjonene: Investeringstilskudd og momsrefusjon Det er mulig å anskaffe leiligheter i kommunal regi (bygge selv eller kjøpe) og deretter selge dem videre til brukere uten å miste kommunens investeringstilskudd fra Husbanken. Vilkåret for å motta investeringstilskudd er at kommunen har tildelingsrett til leiligheten i minst 30 år.

6 Kommunen vil imidlertid ikke motta momsrefusjon for de leilighetene som selges videre til brukere, og heller ikke for disse leilighetenes andel av fellesarealer. Det vil dermed være forskjellig kostnad for den samme bolig (gjennomsnittlig byggekostnad ca. 3 mill. kroner), avhengig av om den oppføres i privat eller kommunal regi, og om den eies av kommunen eller av brukeren: a. Leilighet anskaffes (bygges eller kjøpes) privat i brukers/foreldres regi: Utløser hverken momsrefusjon eller investeringstilskudd fra Husbanken. b. Leilighet anskaffes (bygges eller kjøpes) i kommunal regi, eies av kommunen for utleie til bruker: Utløser både investeringstilskudd kr og momsrefusjon. c. Leilighet anskaffes (bygges eller kjøpes) i kommunal regi, selges til bruker: Utløser investeringstilskudd kr , men ikke momsrefusjon*. * Det er etter KS Advokatenes utredning kommet nye opplysninger, og det vurderes nå om regelverket likevel kan åpne for å videretildele momskompensasjon. Rådmannen vil derfor komme tilbake til dette spørsmålet. Hvordan sikres tildelingsrett til leiligheter som er solgt til bruker Boliganlegget må organiseres som sameie eller borettslag. Kommunens tildelingsrett kan sikres i vedtekter for sameiet eller borettslaget. Det er visse forutsetninger knyttet til muligheten til å innføre og opprettholde slike bestemmelser i vedtektene, og reglene er noe forskjellig for sameie og borettslag. Også rutiner for ansvar og beslutninger om vedlikehold av fellesarealer og utvendig bygg er noe forskjellig for sameie og borettslag. Husbankens vilkår for investeringstilskudd er at kommunen har tildelingsrett i minst 30 år. Rådmannen ser ingen grunn til at kommunens tildelingsrett skal opphøre etter 30 år. Kommunens varige tildelingsrett må sikres i sameiets eller borettslagets vedtekter på en måte som gjør at denne vedtektsbestemmelsen ikke kan endres uten kommunens samtykke. Rådmannen forutsetter at det i det videre arbeid kan tas valg om organiseringsform ut fra hva som vurderes mest hensiktsmessig ut fra juridiske, administrative og praktiske vurderinger. Prisfastsettelse ved første gangs salg Rådmannen legger til grunn at investeringstilskuddet benyttes dels til å redusere prisen for den enkelte leilighet, dels til å finansiere fellesarealer og personalbase. Et anlegg som består av 12 leiligheter, fellesarealer og personalbase utløser investeringstilskudd på ca. 15 mill. kroner. Dette kan benyttes dels til å dekke kostander for fellesareal og personalbase, dels til å redusere prisen på leilighetene. Fysisk likeverdige bygg/leilighetsanlegg kan ha forskjellig byggekostnad, avhengig av tomtepris og tomtens beskaffenhet. I praksis betyr det at det i noen områder vil bli dyrere å anskaffe omsorgsleiligheter enn andre deler av kommunen. Ved behandling av sak 49/14 Behovsplan for boog behandlingssentre, omsorgsboliger og velferdsboliger vedtok sektorutvalg bistand og omsorg å be om å få en redegjørelse om hva som er den mest hensiktsmessige løsning vedrørende

7 størrelse og plassering for omsorgsboliger for utviklingshemmede. Rådmannen legger til grunn at det ikke vil være hensiktsmessig å lokalisere omsorgsboliger for mennesker med utviklingshemming utelukkende ut fra hensyn til rimeligst mulig tomtekostnad. Konsekvensen av dette vil være at fysisk likeverdige boliger kan ha betydelig forskjell i anskaffelsespris, avhengig av beliggenhet. Rådmannen foreslår at det ved prisfastsettelse for salg av boliger åpnes for å utjevne salgsprisene for leilighetene. Det vil ikke nødvendigvis bety at alle leiligheter skal selges for samme pris, uavhengig av beliggenhet, men at dyrere tomt ikke automatisk slår ut i tilsvarende økt pris på leiligheten. I praksis betyr dette at det kan variere hvor stor del av investeringstilskuddet som benyttes til å redusere prisen på leiligheten, og hvor stor del som benyttes til å dekke kostnader til fellesarealer og personalbase. I prosjekter med høye tomtekostnader vil dette bety at kommunen selv blir sittende igjen med større del av kostnadene for personalbase og fellesarealer enn i prosjekter med lave tomtekostnader. Rådmannen legger videre til grunn at prisen ved første gangssalg fra kommunen gjenspeiler kostnaden til moms. Et tema som kan komme opp ved eierskifte, enten det er kommunen som overtar, eller om leiligheten selges til en ny bruker, er ansvar for kostnader (husleie, felleskostnader el.l. for tom leilighet) i perioden fra forrige beboer flytter ut til ny beboer overtar det økonomiske ansvar for leiligheten, samt utbedring av slitasje, o.l. Det er kommunen som har tildelingsrett, og som dermed har herredømme over hvor lang tid det tar før ny beboer er på plass og kan betjene leilighetens husleie/fellesutgifter. Dersom en leilighet uventet blir ledig ved f.eks. dødsfall, kan det ta noe tid før ny beboer med tjenestebehov som passer inn i den aktuelle gruppens tjenesteprofil har fått tildelt leilighet og flyttet inn. Dette er utenfor eierens kontroll. Det vil i slike tilfeller være rimelig at kommunen overtar det økonomiske ansvaret for husleie/fellesutgifter mv., dersom ny eier ikke er på plass innen en rimelig tid, det vil si tre måneder, og kommunen selv ikke finner det formålstjenlig å kjøpe leiligheten. Det bør i sameiets/borettslagets vedtekter eller i kjøpekontrakt for leilighetene reguleres hvordan dette skal løses, slik at det er forutsigbart for eierne at deres økonomiske ansvar for tomgangsutgifter er begrenset til et kjent tidsrom som er rimelig tid for gjennomføring av eierskifte. Prisfastsettelse ved videresalg Investeringstilskudd fra Husbanken er en ordning som skal bidra til å sikre at bygg for aktuelle samfunnsformål kan realiseres til lavere pris enn markedspris. I utgangspunktet gis tilskuddet til kommunen som eier av bygget. På denne måten er det sikret at alle fremtidige brukere kan nyte godt av effekten av tilskuddet, i form av en husleie som kan være lavere enn det som hadde vært nødvendig om boligen hadde kostet kommunen full markedspris. Dersom det innføres en mulighet for at den enkelte bruker selv kan eie sin omsorgsbolig, må det samtidig innføres mekanismer som sikrer at den grunnleggende hensikten med tilskuddene ivaretas. Tilskuddene er ikke ment som et etableringstilskudd/ egenkapitalgave til den enkelte eier, men som et virkemiddel for at omsorgsboligen skal kunne tilbys innenfor fornuftige økonomiske rammer for den som bor i den, enten det er første bruker eller fremtidige brukere. Dersom leiligheten selges til bruker for lavere pris enn anskaffelseskostnaden, bør prisen ved videresalg reguleres slik at leiligheten fremstår «rimelig» for neste kjøper (kommunen eller ny beboer).

8 Et enkelt eksempel: Leiligheten koster 3,5 mill. kroner å bygge, mens markedsverdien er 4 mill. kroner. Etter fradrag av utgifter til personalbase og fellesarealer, gjør investeringstilskuddet det mulig å selge leiligheten for 2,5 mill. kroner til bruker. Uten noen reguleringsmekanismer, vil prisen for neste bruker være 4 mill. kroner + regulering for utvikling i eiendomsmarkedet. Ved skifte av bruker vil det da være en stor gevinst for første bruker, og få eller ingen nye brukere som har mulighet til å kjøpe leiligheten. Rådmannen foreslår at det lages en reguleringsmekanisme som gjør at leiligheten for neste bruker fremstår tilnærmet like gunstig som da første kjøper fikk kjøpte den. Det betyr at utgangsprisen reguleres etter en fast indeks, gjerne konsumprisindeks (KPI), justert for fratrekk for slitasje og skader. Alternativt kan reguleringen skje med utgangspunkt i Folketrygdens grunnbeløp (G). Ulempen med det er at regulering kun skjer en per år, noe som gjør G-utviklingen dårlig egnet som reguleringsfaktor. Det er også mulig å knytte reguleringen til markedsutvikling i eiendomsmarkedet. Det vil innebære at prisen svinger en del, og at den kan øke vesentlig mer enn inntektsutviklingen for brukerne, slik at leiligheten kan bli for dyre for målgruppen, og hensikten med investeringstilskuddet dermed ikke ivaretas. Det kan også være unaturlig på bruke markedsutviklingen som reguleringsfaktor, siden det ikke er noe fungerende marked for denne typen boliger, hvor kommunen har tildelingsrett, og dermed bestemmer hvem som kan få kjøpe. Ut fra dette legger rådmannen til grunn at regulering etter KPI er den mest hensiktsmessige løsningen. Regler om prisregulering må tas inn i kjøpekontrakt ogsameiets eller borettslagets vedtekter, og det vil være hensiktsmessig å tinglyse denne bestemmelsen som heftelse på eiendommen. Nærmere om behov for boliger og tjenester for mennesker med utviklingshemming Boligbehov Behovsplanen for boog behandlingssentre, omsorgsboliger og velferdsboliger viser at det er behov for å øke antallet omsorgsboliger til utviklingshemmede og autister fra i underkant av 300 i 2015 til nesten 600 i En del foreldre ønsker at deres barn skal bo i selveierleiligheter fremfor kommunale utleieleiligheter. I påvente av bolig vil det være behov for mer avlastning, eventuelt bistand i hjemmet, spesielt for de som har omfattende omsorgsoppgaver. Fra januar 2015 blir pårørende, som har barn med behov for omsorgstjenester, invitert til individuelle dialogmøter for å drøfte ønske om fremtidig boligbehov. Denne samtalen/kartleggingen er et viktig redskap for kommunens planlegging av omsorgsboliger. Det betyr også bedre forutsigbarhet og mer langsiktig planlegging, som er viktig for de som skal flytte hjemmefra, foreldrene og kommunens tjenester. Dialogen viser også om det er ønske om å eie sin omsorgsbolig. Pårørende gir også uttrykk for at de ønsker at deres barn skal bo sammen med andre likesinnede, og noen har dannet sine egne beboergrupper med tanke om at de skal bo sammen i fremtiden. Mange av disse ønsker å bygge/anskaffe og eie leilighetene selv, blant annet for å kunne påvirke hvem de skal bo sammen med. Kommunen kan ved tildeling ta hensyn til disse ønskene så langt det

9 lar seg gjøre ut fra hensyn til hensiktsmessig organisering av tjenestetilbudet. Det er blitt sendt ut 109 invitasjoner til dialogmøter med pårørende. 63 har så langt takket ja til et slikt møte. Om lag en tredjedel sier de primært ønsker at deres barn skal eie sin omsorgsbolig, mens det er like mange som er usikre på hva de tenker om fremtidig boform hva gjelder eie eller leie. Tjenestebehov Uavhengig om det er eie eller leieforhold, er det kommunen som er ansvarlig for tjenestetilbudet til den enkelte beboer. Det kan være et bredt spekter i tjenestebehov, både i omfang og innhold. Tjenestebehovet er individuelt, og sammensetningen av beboerne vil gi ulike muligheter for hvordan tjenestene kan organiseres. Fra et organisatorisk perspektiv er det fordelaktig å samlokalisere beboere med sammenfallende behov, likt omsorgsnivå. Dette kan også sees i sammenheng med rekruttering, for å beholde relevant kompetanse, slik at det oppleves som attraktivt både for beboere og medarbeidere. Oppsummering Mange pårørende til unge mennesker med utviklingshemming gir uttrykk for at de ønsker at deres barn skal bo sammen med andre likesinnede. Noen har dannet sine egne beboergrupper med tanke om at de skal bo sammen i fremtiden. En del disse ønsker å bygge/anskaffe og eie leilighetene selv, blant annet for å kunne påvirke hvem de skal bo sammen med. Utredningen viser at det er mulig å innføre en ordning med hvor enkelte beboer kan eie sin egen leilighet i et bofellesskap. Utredningen kan oppsummeres slik: 1. Dersom boligene bygges/anskaffes i privat regi, vil de verken motta investeringstilskudd fra Husbanken eller momsrefusjon. Hver leilighet blir da mer enn 2 mill. kroner dyrere enn om den blir anskaffet i kommunal regi og eid av kommunen. Denne løsningen er dermed ikke relevant for målgruppen. 2. Dersom leiligheten anskaffes i kommunal regi og deretter selges til brukeren, er det mulig å oppnå investeringstilskudd fra Husbanken. Løsningen forutsetter at kommunen har tildelingsrett i minst 30 år. Når det gjelder momskompensasjon har rådmannen i utgangspunktet lagt til grunn at denne ikke kan benyttes. (Det er imidlertid kommet nye opplysninger til saken, og det vurderes nå om regelverket likevel kan åpne for dette. Rådmannen vil derfor komme tilbake til dette spørsmålet.) 3. Det kan være både selveierleiligheter og kommunalt eide utleieleiligheter i samme boliganlegg. 4. Leiligheter som selges til bruker kan ved senere skifte av beboer tilbakekjøpes av kommunen dersom den bruker som tildeles leiligheten ikke ønsker å eie selv. 5. Kommunale leiligheter som har vært utleid kan tilsvarende selges dersom neste bruker som tildeles leiligheten ønsker å eie selv.

10 6. Det finnes støtteordninger som kan bidra til å gjøre det mulig å eie boligen selv. Unge uføre er i målgruppen for startlån og tilskudd til boligetablering. Det kan også være aktuelt med bostøtte. 7. En løsning med mulighet til å velge mellom å leie eller eie sin omsorgsbolig vil gi brukerne valgfrihet (eie eller leie), de som velger å eie vil kunne benytte allmenne støtteordninger som startlån og bostøtte, og for noen vil eierskap til egen bolig oppleves som en ekstra forutsigbarhet og trygghet. 8. Kommunens praktisering av tildelingsretten innebærer at brukere/pårørendes ønske om hvem de skal bo sammen med avveies beboersammensetning som muliggjør en hensiktsmessig organisering av tjenestetilbudet.