Kunnskapsoversikt over forskningsfunn om læring hos barn og unge med hørselshemming

Transkript

1 Kunnskapsoversikt over forskningsfunn om læring hos barn og unge med hørselshemming Johan Hjulstad, Gry Mette D. Haugen, Sigrid Elise Wik, Anne Hildrum Holkesvik, Patrick Kermit 27. Oktober 2016 Kunnskap for en bedre verden

2 Kunnskap for en bedre verden

3 Bakgrunn og formål Mange hørselshemmede elever presterer ikke like godt i skolen som sine jevnaldrende: «[h]ørselshemmede har som gruppe vanskeligere for å nå alle skolens mål» (Hendar 2012 s. 76) Noen hørselshemmede barn og unge opplever ikke å delta i opplæring og i sosiale sammenhenger på skolen på linje med andre. Tvert imot får mange et usagt pålegg om selv å ta hovedansvar for sin såkalte «inkludering» (se for eksempel Kermit et al. 2014). Formålet med kunnskapsoppsummeringen: Å gjøre en systematisk litteraturgjennomgang av eksisterende forskning om hørselshemmede barn og unge i skolen for å presentere forskning som sier noe om hva som kan bidra til å forbedre opplæringssituasjonen til hørselshemmede barn og unge. Kunnskap for en bedre verden 3

4 Problemstilling Hva viser forskningen er god metodikk for målgruppen [barn og unge med hørselshemming], med utgangspunkt i rammeplan og kompetansemål i læringsplaner? Hvilke omstendigheter må ligge til grunn for at gode læringsprosesser skal skje? Kunnskap for en bedre verden 4

5 En liten presisering Simultan tospråklig tilnærming til døve barn, med både tegn- og talespråk, er den etisk sett minst problematiske sammenlignet med alternativene. (Choosing for the child with cochlear implants: a note of precaution. Kermit 2010) Kunnskap for en bedre verden 5

6 Forholdet mellom inkludering og læring? «It became clear, talking to pupils, that successful social inclusion firmly underpinned successful academic inclusion» (Iantaffi et al. 2003: 154). Kunnskap for en bedre verden 6

7 Metode Systematiske litteratursøk: SCOPUS, Web of Science (ISI) og Eric, samt de norske basene: NORART og Bibsys ASK. Også søk med engelske søkeord ble gjennomført i Bibsys. Søkene ble begrenset til å gjelde fagfellevurderte forskningspublikasjoner eller publikasjoner som kan sies å ha tilsvarende nivå, og som var publisert i løpet av de siste 15 år Metodiske forbehold! Eksempler på søk AND+l%E6r%3F+AND+barn%3F&fo_inst=&ti_ut=&norartemne=&o mperson=&os=&oi=&issnntid=&hefte=&de%26=&_aar1=&_aar2=&spr=&innh=&_bool=and Kunnskap for en bedre verden 7

8 Resultater Totalt antall treff: Treff etter duplikatsjekk: Av disse ble det identifisert 28 arbeider som oppfylte inklusjonskriteriene. I tillegg kommer 9 oversiktsstudier og 4 forskningsoppsummeringer. Stort spenn metodisk og faglig Kunnskap for en bedre verden 8

9 «Empirisk getto»? (ref. Bagga-Gupta) «Compared to the thousands of data-based articles available on the age-old communication battle (i.e., on the relative virtues of spoken language, signed forms of English, and ASL), the research on teaching and learning of academic subjects such as reading, writing, mathematics, science, and social studies is negligible.» (Easterbrooks og Stephenson 2006: 395) Kunnskap for en bedre verden 9

10 Oversiktsstudier som belyser tospråklighet og tospråklige opplæringspraksiser I boken «Bilingualism and bilingual deaf edaucation» (Marschark, Tang og Knoors 2014) har Ruth Swanvick, Ola Hendar, Jesper Dammeyer, Ann-Elise Kristoffersen, Jackie Salter og Eva Simonsen et kapittel med tittelen «Shifting contexts and practices in signed bilingual education in Northern Europe. Implications for professional development and training». «Research and practice in this area has tended to categorize and separate language approaches, rather than take a pluralistic view. We suggest that this has inhibited the development of an integrated research perspective within and across these domains and has led to ideological positions that have polarized policy, practice and educational discourses across an international stage» (Swanvick et al., 2014: 304) Kunnskap for en bedre verden 10

11 Oversiktsstudier som belyser inkludering og sosial interaksjon Yu-Han Xie, Miloň Potměšil og Brenda Peters har skrevet artikkelen «Children Who Are Deaf or Hard of Hearing in Inclusive Educational Settings: A Literature Review on Interactions With Peers» (2014): Døve og hørselshemmede barn opplever store utfordringer knyttet til kommunikasjon med, oppstart av og opprettholdelse av sosial interaksjon med hørende jevnaldrende. Co-enrollment (at man legger opp til at mer enn bare én hørselshemmet elev er i en ordinær klasse) og programmer som tok sikte på å øve sosiale ferdigheter sees som de mest effektive virkemidlene for å oppnå sosial interaksjon. Avgjørende faktorer som fremmer sosial interaksjon er barnets egen kommunikative kompetanse og sosiale ferdigheter, de hørende jevnaldrenes respons, samt faktorer knyttet til sosialt miljø. Kunnskap for en bedre verden 11

12 Resultater felles overblikk Antallet relevante publikasjoner er generelt lavt. Symptom på generell lav interesse for gruppens læringsubytte eller sosiale situasjon? Stort spenn metodisk og faglig. stort spenn i metodetilfanget og kvaliteten på de inkluderte publikasjonene. Mange kvalitative studier, få større kvantitative studier. Det er liten intern kommunikasjon mellom publikasjonene. Ingen klar forskningsfront. Kunnskap for en bedre verden 12

13 Resultater forts. 1. Svært få konkrete klasseromsstudier/vurderinger av praksiser i utfoldelse er identifisert. 2. Få konkrete forslag til praksiser som fremmer læring. (Språkvalg går foran metodevalg.) 3. Skjevt forhold mellom døve elever/elever med store hørselsnedsettelser og elever med moderate til milde hørselsnedsettelser. Kunnskap for en bedre verden 13

14 Resultater forts. 1. Holdninger, organisering, kunnskapsoverføring 2. Summen av intervensjoner, for eksempel 1. Tilrettelegging av det fysiske miljøet 2. Gode erfaringer med individuell tilpasning (men mest som «push in» og ikke som «pull out») 3. Co-enrollment 4. Inkludering eller segregert opplæring og «cluster-sites» 3. Kommunikasjon med og uten tolk Kunnskap for en bedre verden 14

15 Resultater forts. Summen av intervensjoner; forskerne Antia, Reed og Kreimeyer. Organisering Eierskap Tilrettelegging av det fysiske miljøet Gode erfaringer med individuell tilpasning (men mest som «push in» og ikke som «pull out») Co-enrollment Inkludering eller segregert opplæring og «cluster-sites» Holdninger og kunnskapsoverføring Kommunikasjon med og uten tolk Kunnskap for en bedre verden 15

16 Hva var problemstilling nå igjen? Hva viser forskningen er god metodikk for målgruppen [barn og unge med hørselshemming], med utgangspunkt i rammeplan og kompetansemål i læringsplaner? Hvilke omstendigheter må ligge til grunn for at gode læringsprosesser skal skje? Kunnskap for en bedre verden 16

17 Oppsummerende refleksjoner Sammenhengen mellom inkludering og praksiser som fremmer god læring? Har vi fantasi til å forestille oss den inkluderende skolen? Er mangelen på gode praksiseksempler et symptom på at skolen fremdeles innretter sin virksomhet med «normaleleven» som norm? Kunnskap for en bedre verden 17

18 Læring/skolefag Få konkrete anvisninger til metodikk som fremmer læring. Tre arbeider som er konkrete: Kristoffersen og Simonsen (2014) har undersøkt hvordan barnehagebarn gjennom å bruke håndalfabet lettere kan begynne å stave. Pakulski og Kaderavek (2012) diskuterer intervensjoner med bruk av såkalte «reading buddies», hvor større barn som har utfordringer med lesing har høytlesning for yngre barn av bøker beregnet på yngre barn. Vesel og Robillard (2013) finner gjennom forsøk at en egen tegnspråkordbok for matematiske begrep, Signing Math Dictionary (SMD) synes å fremme matematikkinnlæringen til døve ungdommer. Kunnskap for en bedre verden 18