Ullensaker kommune Plan og næring

Transkript

1 Ullensaker kommune Plan og næring SAKSFRAMLEGG Utv.saksnr Utvalg Møtedato 21/13 Eldrerådet /13 Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift /13 Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg Hovedutvalg for skole, barnehage og kultur Hovedutvalg for overordnet planlegging RULLERING AV BYPLAN FOR JESSHEIM, HØRING RÅDMANNENS INNSTILLING Hovedutvalg for overordnet planlegging (HOP) legger forslag til Byplan for Jessheim (kommunedelplan) med plankart og planbeskrivelse datert og planbestemmelser/retningslinjer datert , ut til offentlig ettersyn i seks uker jf. plan- og bygningsloven 5-2 og Ullensaker, Siri Gauthun Kielland kommunaldirektør Saksnr. 2012/ Side 1 av 10

2 Saksbehandler Elisabet Frøyland Vedlegg 1. Planbestemmelser med retningslinjer, datert Plankart datert Planbeskrivelse med konsekvensutredning og risiko- og sårbarhetsanalyse datert Tidligere innkomne uttalelser 5. Sammenstilling av uttalelser med rådmannens merknader, datert Tillatte byggehøyder, kartskisse Andre saksdokumenter Fastsettelse av planprogram (HOP-sak 75/11, ). Protokoll, vedtak Byutviklingsstrategien, kommunestyrets møte den 11. juni 2012 (sak 65/12). Følgende er tilgjengelig på kommunens nettsider under «Planer og utvikling»/kommunedelplaner/byplan Jessheim: 1. Kart med aktuelle vegnavn, Jessheim sentrum 2. Byutviklingsstrategi for Jessheim vedtatt i kommunestyret 11. juni 2012 (sak 65/12) 3. Byromsutredningen for Jessheim sentrum 4. Supplerende trafikkutredning for Jessheim sentrum «Midt i Jessheim», Cowi Trafikkanalyse for Jessheim (Cowi), Kulturhistorisk stedsanalyse 7. Temanotater: Rapport medvirkning og Oversikt over statlige og regionale føringer SAKEN GJELDER Forslag til revidert Byplan for Jessheim (kommunedelplan) forelegges HOP for utleggelse til offentlig ettersyn i minimum seks uker. Arbeidet utføres parallelt med øvrig kommunedelplanarbeid for Jessheim, kommunedelplanene for Jessheim sørøst og Gystadmarka. Det er vedtatt felles planprogram for dette arbeidet, jf. vedtak i HOP, sak 75/11 den Innledningsvis i planarbeidet er det gjennomført utredninger for Jessheim, samt utarbeidet Byutviklingsstrategi som ble vedtatt i kommunestyret (KST) 11. juni 2012, sak 65/12. I samme kommunestyremøte ble det vedtatt bystatus for Jessheim, sak 66/12. Utredningsarbeidet og byutviklingsstrategien skal bidra til å sikre en helhetlig utvikling for Jessheim. Gjeldende Byplan ble vedtatt av Herredsstyret den 12. juni VURDERINGER/DRØFTIGER Om planarbeidet Byplanen er en kommunedelplan, jf plan- og bygningsloven 11. Planforslaget består av planbeskrivelse med konsekvensutredning, planbestemmelser/ retningslinjer og plankart. Videre er det utarbeidet utredninger og andre underlagsdokumenter som grunnlag for arbeidet. Dette er tilgjengelig på kommunens nettsider (se opplisting under «andre saksdokumenter»). Saksnr. 2012/ Side 2 av 10

3 Mål for planarbeidet Jessheim har som region- og kommunesenter på Øvre Romerike et bredt handels-, service - og kulturtilbud inkludert offentlige tjenester. Målsetningen med planarbeidet er å legge til rette for videre byutvikling på Jessheim, med vekt på identitet og kvalitet, jf. visjon og mål for Jessheim som ble vedtatt i Byutviklingsstrategien (se bekrivelse nedenfor). Omdømme og attraktivitet er viktig for byens konkurransekraft. Byplanen må gi gode rammer for videre utvikling av byen i samsvar med vedtatt visjon og mål. Kort beskrivelse av sentrale deler av planforslaget Byplanens avgrensing er trukket langs jernbanen, mot E6, Ringvegen og inkluderer også søndre del av Jessheim næringspark. Dette er en utvidelse i forhold til gjeldende Byplan. Det er nyttet samme struktur og innhold i planforslaget og planbestemmelsene som for øvrige kommunedelplaner. Følgende tema er sentrale i planforslaget (det er lagt inn henvisning til planbeskrivelsen): Jessheim må videreutvikles som en levende by. Byens særpreg og identitet må sikres, dette har betydning for byens omdømme. Det skal også legges til rette for utvikling av attraktive byrom/parker med gode forbindelser mellom. Det skal være lett å gå og sykle i byen (kap 4-7). Høyder /utnyttelse er vurdert for planområdet. Det er lagt inn høy utnyttelse på stasjonsnære områder og lav i områder med særlige verneverdier. Utnyttelse er konkretisert for de områdene med vesentlig utbyggingspotensiale eller særlige verneverdier. Det er gjort overordnede vurderinger av hvilken utnyttelse og høyde som tåles for hvert enkelt område. Dette varierer fra (2-)3 til 8 etasjer (27 meter) innenfor planområdet. Det er ønskelig med varierte høyder innenfor det enkelte prosjekt, tilpasset siktlinjer/nabobebyggelse mv der det er nødvendig. Økningen i byggehøyder er en endring i forhold til gjeldende byplan. Høydene er i planbestemmelsene angitt i meter. For utvalgte områder er tillatt byggehøyde også angitt i kotehøyde. Det er også utarbeidet en kartskisse (vedlegg) som viser tillatte høyder for de ulike delområdene. Det åpnes for hotell som høyhus i krysset Furusethgata/Trondheimsvegen (område S4). Det kan leses mer om dette i kapitel 5, samt 6 i planbestemmelsene/ retningslinjene. Det er også lagt inn hensynssoner for områder med kulturminnevernhensyn i 11. Utnyttelsesgraden oppgis i % BRA, som er forholdet mellom bruksarealet for bebyggelsen på en tomt og tomtearealet. Angivelse av utnyttelsesgrad er endret fra % Tomteutnyttelse (% TU) til % Bruksareal (% BRA). Dette er en endring i forhold til gjeldende byplan. Hovedårsaken til endringen er av teknisk art, «%TU» er ikke lenger i bruk. I praksis viser det seg at de siste definisjoner av TU, på det tidspunkt Byplanen ble vedtatt, samsvarer tilnærmet med dagens definisjoner av % BRA. For de enkelte områdene er det i planbestemmelsene satt begrensninger for høyder. Kravene til uteoppholdsarealer ( 6) er også endret i forhold til gjeldende byplan. Normen (areal) i sentrumsområdene er justert ned som følge av innspill, men kravene til kvalitet er tydeliggjort. Det er sentralt at planarbeidet bidrar til å legge til rette for at størst mulig andel av trafikkveksten tas kollektivt eller av gående og syklende. Det må føles som attraktivt å velge dette. Oppgradering av stasjonsområdet, framkommelighet for buss, høy arealutnyttelse langs kollektivknutepunkt/kollektivtraseer er viktige grep i den sammenheng, og som bør føre til at Ruter AS øker kollektivtilbudet i Gardermoen-området. Parkeringsnormene er også endret i forhold til gjeldende byplan, det er nå angitt som maksimalnormer for Saksnr. 2012/ Side 3 av 10

4 sentrum/næringsformål. Dette samsvarer med statlig og regional politikk. Det er imidlertid viktig å understreke at det må etableres et bedre kollektivtilbud før det er mulig å stramme inn normene ytterligere. Enkelte av problemene som oppstår med parkering på Jessheim i dag skyldes feilparkering. Manglende håndhevelse vil føre til at disse problemene vil øke. Gatebruk er også tema i høringen. Det åpnes for transformasjon og høy utnyttelse i søndre del av Jessheim næringspark og i området Kjeld Stubs veg/trondheimsvegen/ Ringvegen/Rådhusgata (se kap. 7 i planbeskrivelsen). Dette er en endring i forhold til gjeldende byplan. Det er også satt krav til helhetlig planlegging og opparbeidelse av parker innenfor området (kap.6). Det foreslås utvidelse av byggesonen på jordbruksområder avsatt til Landbruks-, natur-, og frilufts formål (LNF - formål) mot E6. Dette er en endring i forhold til gjeldende byplan. Dette er dels alternative tomter til Lokalmedisinsk senter/helseforetak (T1 E6 syd, K12- Bekkefaret og T4 - Gjestad). Innenfor K12 er det også tillatt med hotell/tjenesteyting, se utdyping i kapittel 7. E6 er en barriere for videre utvikling av byen i vest. Områdene langs E6 bør være en reserve for å dekke byens framtidige behov. For området T1 (ved E6-syd) foreslås det derfor at området tilbakeføres LNF-formål dersom Lokalmedisinsk senter legges på annet område. Områdene langs Trondheimsvegen i øst til Dampsaga i vest er avsatt til sentrumsformål, hvor det er tillatt med detaljhandel. En betydelig andel av de øvrige områdene er avsatt til «kombinert bebyggelse og anleggsformål». Her er det tillatt med ulike næringsformål inkludert mindre forretninger, men ikke lager/logistikk. Det er imidlertid åpnet for detaljhandel i områdene nær Jessheim stasjon, inkludert områdene i søndre del av Jessheim næringspark. Dette er en endring i forhold til gjeldende byplan. Det utelukkes samtidig plasskrevende handel i dette området. Dette er arealkrevende og generer mer biltrafikk, og bør derfor ligge i randsonen (nordre del av Jessheim næringspark). Dette utdypes i kap. 7. Det legges inn forslag på barnehagetomter på tre områder i høringsforslaget. Dette er områdene T2, T3 og innenfor T4 (se kap 7). Dette er en endring i forhold til gjeldende byplan. Det vil i etterkant av høringen gjøres vurderinger av hvor mange områder /hvilke områder som må settes av for å sikre framtidige behov. Det arbeides med langsiktige planer for utvidelse av skolekapasiteten. Veksten i området generer ikke behov for nye skoler innenfor planområdet. Rekkefølgekrav infrastruktur. Det er satt inn rekkefølgekrav for infrastruktur mv i 4 i planbestemmelsene. Dette er forhold som må avklares før utbygging kan finne sted. Bakgrunnen for rekkefølgekravene kan variere, dette kan dels være begrunnet med at: - Utbyggingen forutsetter at infrastruktur er på plass før utbyggingen starter. - Forhold utenfor planområdet må avklares, f.eks krav om reguleringsplan for tilgrensende fylkesveg (f.eks. Trondheimsvegen). - I noen tilfeller vil det i rekkefølgekravet være forventninger om at utbygger må delta i finansiering (utbyggingsavtale og/eller refusjon). Rekkefølgekrav gir utbyggere forutsigbarhet. Rekkefølgebestemmelsene vil aldri være uttømmende, dvs. det kan alltid oppstå nye problemstillinger. Deler av rekkefølgekravene ligger inne i allerede vedtatte reguleringsplaner. Registeringer/utredninger I planarbeidet med kommunedelplanene for Jessheim, gjennomføres registrerings- og utredningsarbeid for hele området som forutsatt i planprogrammet, vedtatt i HOP, sak 75/11 Saksnr. 2012/ Side 4 av 10

5 den De deler av utredningsarbeidet som har relevans for Byplan for Jessheim er lagt til grunn ved utarbeidelsen av forslaget til kommunedelplan. Det er gjort registreringer av grønnstrukturen i og rundt Jessheim, herunder området Byplan for Jessheim. Det er også utarbeidet en egen byutviklingsstrategi for Jessheim der sentrumsutvikling sees i sammenheng med bolig- og friluftsområdene omkring, inkludert det foreliggende planområdet. Videre er det utarbeidet en kulturhistorisk stedsanalyse for Jessheim. Analysen skal kunne gi et godt grunnlag for å fatte beslutninger knyttet til kulturminneverdiene innenfor planområdet. Anbefalingene omfatter vern av enkeltobjekter, og peker på områder og strukturer innenfor planområdet som bør ivaretas videre. Dette er fulgt opp med egne anbefalinger vedr. hvilke områder som bør sikres i Jessheim sentrum (se kap. 5). En del av anbefalingene fra byromsutredningen for Jessheim sentrum, som ble utført i en tidlig fase av planarbeidet, er lagt til grunn for høringsforslaget. Om byutviklingsstrategien Byutviklingsstrategien ble vedtatt av Kommunestyret (KST) i sak 65/12 den Byutviklingsstrategien for Jessheim skal være et retningsgivende dokument ved utarbeidelse av planer på ulike nivåer. Det er et særlig behov for å nytte strategien i forbindelse med utarbeidelsen av de tre kommunedelplanene. Byutviklingsstrategien skal sikre at utviklingen av Jessheim blir preget av helhet, og at forutsigbarheten i planleggingen øker. Visjon og målformuleringer for Jessheim Visjonen skal gjenspeile karaktertrekk ved dagens Jessheim og hvilke retning det er ønskelig at Jessheim utvikles. Visjon og mål for Jessheim ble vedtatt i Byutviklingsstrategien. Visjonen er som følger: Jessheim - tilgjengelig og levende regionsenter. Utviklingen av Jessheim skal preges av innovasjon, åpenhet, mangfold, toleranse 1, demokrati og med den menneskelige dimensjon i fokus. Hovedmål for Jessheim er som følger: Jessheim skal styrkes som regionsenter - med et bredt handels-, kultur- og servicetilbud. Dette understøttes av følgende: - Jessheim skal være et attraktivt, levende og trygt bysentrum med gode og inkluderende møteplasser for opplevelse, aktivitet og refleksjon. Byens langsiktige behov for offentlige byrom og funksjoner skal ivaretas. - Jessheims særpreg og unike kvaliteter skal ivaretas og formidles. 1 åpenhet, mangfold, toleranse; hele befolkningen skal være en del av og delta i samfunnet Saksnr. 2012/ Side 5 av 10

6 - Jessheim skal ha god intern tilgjengelighet med nærhet til idretts- og fritidsaktiviteter, kultur- og handelstilbud og friluftsområder. - Jessheims utbyggingsområder og infrastruktur skal være robust i forhold til fremtidige klimautfordringer. - Veg- og gatenettet skal videreutvikles med vekt på funksjonalitet og framkommelighet, og spesielt tilrettelagt for kollektivtrafikk, syklende og gående. Hovedmålene utdypes i form av tilhørende delmål for temaene byrom, grønn/blågrønnstruktur og samferdsel. Visjon og mål fra Byutviklingsstrategien er lagt til grunn for arbeidet med Byplanen. Nærmere om medvirkning Det er gjennomført brede medvirkningsprosesser i forbindelse med kommunedelplanarbeidet for Jessheim. Dette i form av postkortaksjoner, stand og åpne møter. Videre har ungdomsskolene deltatt med arkitekturkonkurranse og skriveprosjekt. Dette er til dels tilgjengelig på kommunens nettsider, enkelte av diktene er brukt til illustrasjon av planbeskrivelsen. Elevrådsstyrene ved de tre ungdomsskolene samt Jessheim videregående skole ble i mars 2012 invitert til et halvdagsseminar om byrommene på Jessheim i forlengelse av arbeidet med Byromsutredningen. I arbeidet med Byromsutredningen har fotogruppa ved Calypso ungdomsklubb vært aktive deltakere som fotografer. Ungdommene har tatt sine Jessheimbilder slik de opplever byen. Bildene er illustrative og er brukt mye i ulike deler av planarbeidet. De ulike innspillene fra barn og unge kan langt på vei oppsummeres med følgende: aktivitetsmuligheter i sentrale byrom arenaer som innbyr til opphold og sosialt samvær (benker mv) god belysning (trygghet) En mer detaljert rapport fra medvirkningsprosessene kan leses på kommunens nettsider. Vedlagt denne saken følger også sammendrag av innspillene fra planprogrammet, samt Byutviklingsstrategien. Det gjøres oppmerksom på at deler av de enkelte uttalelsene omhandler planarbeidet for Gystadmarka og Jessheim sørøst, og skal vurderes i den sammenheng. Rådmannen har forelagt planarbeidet for hovedutvalget for temadrøfting underveis i planarbeidet. Kommunedelplanarbeidet har også vært tema i eget møte i plan- og samferdselskomiteen Det er avholdt møter med ulike grunneiere og utbyggere underveis i prosessen, herunder møte med grunneierne i området nord for Kjeld Stubsveg (S5), hvor det foreslås transformasjon. Det vil også avholdes et separat møte for grunneierne/aktørene i søndre del av Jessheim næringspark under høringen. Utdyping av deler av planforslaget Nærmere om planavgrensning Planområdet er avgrenset av E6 i vest, Trondheimsvegen/jernbanen og fv 178 Algarheimsvegen i sør, fv 174 i øst, søndre del av Jessheim næringspark og Ringvegen til dels med tilliggende områder. Dette er en utvidelse i forhold til avgrensningen i gjeldende Byplanen, men innenfor avgrensning vist i vedtatt planprogram for kommunedelplanene for Jessheim. Utvidelsen i Jessheim næringspark er begrunnet i behovet for utvidelse av sentrum med handel, bedre arealutnyttelse og gode forbindelser til Gystadmarka. Dette er også belyst i Byutviklingsstrategien. Saksnr. 2012/ Side 6 av 10

7 Planperiode Rådmannen foreslår planhorisont til 2030, dette er i samsvar med Byutviklingstrategien og det som foreslås som horisont for kommuneplanen jf. planprogrammet som nå er på høring til I motsetning til øvrige kommunedelplaner for Jessheim skal også Byplanen bestå som kommunedelplan jf. vedtatt Planstrategi. Forholdet til kommuneplanen Kommuneplanen forventes vedtatt senhøsten En del av problemstillingene fra Byplanen vil være tema i forbindelse med det videre arbeidet med kommuneplanen (handel, kollektiv, grønnstruktur mv). Nærmere om planområdet størrelse, innbyggere og skoler Planområdet er på daa. Det bor i dag om lag innbyggere innenfor området. Jessheim skole og ressurssenter, Døli skole og Nordby ungdomsskole ligger innenfor plangrensen. Det ligger også flere barnehager innenfor planområdet. For nærmere beskrivelse vises det til planbeskrivelsen. Vekstprognoser som er lagt til grunn for Byutviklingsstrategien viser at Jessheim i 2030 vil ha drøyt innbyggere og arbeidsplasser. Innenfor planområdet er det gjort grove estimater som viser at det innenfor planområdet vil bo om lag innbyggere i Ettersom Byplanens avgrensning går på tvers av flere grunnkretser er det noe usikkerhet knyttet til disse tallene. Sentrumsavgrensning/senterstruktur Formålet med en definert sentrumsavgrensning er å skape forutsigbarhet når det gjelder arealbruk, funksjonsfordeling og framtidig behov for infrastruktur på Jessheim. Valget av sentrumsavgrensning er viktig for byens dynamikk og indre liv. Et kompakt tettsted vil gi korte interne gangavstander, noe som igjen vil kunne gi attraktive møteplasser med mer folk og liv i gatene og et levedyktig handelssentrum. En sentralisering av funksjoner omkring kollektivknutepunktet gjør sentrumsfunksjonene mer tilgjengelige for flere, også til fots eller sykkel. Dette vil også gi redusert vekst i biltrafikk. Det er gjort flere erfaringer i norske byer de siste årene med at sentrumsutvidelser har ført til at etableringer i randsonen har utkonkurrert handelen i sentrum. Billigere tomteareal i randsonen kan føre til en spredning av handelsstruktur inntil alt er utbygd. Det vil også være slik at store områder gir store interne avstander i tettstedet. Dette skaper totalt sett mer biltrafikk, også internt i sentrum. I vurderingene av sentrumsutvikling og sentrumsavgrensning, ble det i byutviklingsstrategien satt fokus på følgende (til dels med intern avhengighet): - avgrensning av område for forretning (handel) - gode møteplasser og byrom (egen del av strategidokumentet) Gjeldende statlig og regional politikk - handel Gjennom høringen av byutviklingsstrategien fikk kommunen synliggjort problemstillingen med sentrumsavgrensning sett fra kommunens ståsted. Det vises til de føringer som ligger i rikspolitisk bestemmelse (RPB) for kjøpesentre og gjeldende fylkesdelplan for handel, service og senterstruktur fra Fylkesdelplanen ble gitt juridisk virkning ved innføring av nevnte RPB i Som del av planarbeidet for Jessheim må sentrumsavgrensningen avklares, herunder i hvilke områder det tillates etablert detaljhandel over m 2 (etter gjeldende bestemmelser). Akershus Fylkeskommune arbeider med rullering av fylkesdelplanen fra 2001, planprogram for «Regional plan for handel, service og senterstruktur» var utlagt til Saksnr. 2012/ Side 7 av 10

8 offentlig ettersyn våren Det har vært omfattende vekst i regionen i etterkant av vedtaket av fylkesdelplanen, det er derfor nødvendig med større handlingsrom for etablering av detaljhandel/storhandel. Nærmere om sentrumsavgrensning alternativer I byutviklingsstrategien ble det trukket opp alternativer for utvidelse av sentrum. Dette er lagt til grunn for det videre arbeidet med Byplanen. I høringsforslaget foreslås en utvidelse av sentrum innen for følgende områder: - området mellom Kjeld Stubs veg, Trondheimsvegen, Ringvegen og Rådhusvegen. Området er i dag avsatt til boligformål og foreslås til sentrumsformål. - Søndre del av Jessheim næringspark, avgrenset av jernbanen, Tverrvegen, fv. 174, Brannmannsvegen inkludert brannstasjonen. Området foreslås avsatt til kombinert formål. Gjeldende planer for næringsområdene nord i Jessheim Næringspark vurderes som oppdatert i forhold til dagens arealbruk. Det foreslås derfor ingen endringer her i foreliggende rullering. Pga. topografi og avstand til kollektivknutepunktet foreslås ikke detaljhandel vest for Romsaas (K10). Det er imidlertid lagt til rette for plasskrevende varer, noe som er i samsvar med gjeldende regionale føringer. For den videre utviklingen av områdene øst for jernbanen må det sikres at området utvikler seg slik at det oppfattes som trivelig og trygt å bevege seg i. Dette gjelder også for de som ferdes gjennom området fra sentrum til den nye bydelen på Gystadmarka. Store handels- eller industribygg uten aktivitet utenom arbeids/åpningstidene er ikke ønskelig. Det bør vurderes om det er formålstjenlig med et betydelig innslag av boliger nærmest hovedgatene for å gi trygghet for de som ferdes i området etter arbeidstid. Det vil være riktig å sikre arealer for kontorer mot jernbanen og fv.174 ved en fremtidig transformasjon. Det er viktig å sikre at sentrum utvides gradvis, etter hvert som behovet oppstår. Forslaget til utvidelse av området for detaljhandel vurderes som begrenset i forhold til den vekst som har skjedd i området siden vedtaket av Fylkesdelplanen i Et viktig forhold er også trafikk og vegkapasitet. I trafikkanalysen som er utarbeidet av Cowi (2012) i forbindelse med Jessheimplanene beskrives det på generelt grunnlag utfordringer med trafikkgenererende virksomhet som detaljhandel i områdene øst for jernbanen. Etter rådmannens vurdering tilsier nærheten til kollektivknutepunktet og tilrettelegging for gående/syklende at en relativt betydelig del av transportarbeidet bør kunne løses uten bil. De innkomne merknader vedrørende sentrumsavgrensning og sentrumsfunksjoner i forbindelse med høringen av byutviklingsstrategien har vært viktige i arbeidet med Byplanen. Både Akershus fylkeskommune og Fylkesmannen i Oslo og Akershus anbefalte at det legges vekt på en kompakt, bymessig utvikling. Fylkesmannen anbefaler en sentrumsavgrensning som knytter sentrum tettere opp mot jernbanestasjonen og en utvikling østover. Videre uttrykker Fylkesmannen en skepsis til store avstander, herunder frarådes utvidelse av sentrum til Romsaas. Jernbaneverket understreker at lokaliseringen av stasjonen midt i sentrum må utnyttes, bl.a. til lokalisering av arbeidsplassintensive virksomheter. Jernbaneverket mener videre at storhandelkonsepter er bilbaserte og at disse av den grunn ikke bør plasseres i gangavstand til stasjonen. NSB og Ruter AS anbefaler at det nærmest stasjonen bør være virksomheter og boliger som kan dra nytte av nærheten til stasjonen. Ruter AS anbefaler at sentrum bør forbeholdes bolig, servicenæring og handel. Omfang av handel i søndre del av Gystadmarka vurderes i det pågående kommunedelplanarbeid for Gystadmarka, som planlegges lagt ut til offentlig ettersyn i august. Saksnr. 2012/ Side 8 av 10

9 Parker og grøntstruktur I Byromsutredningen (2011) for Jessheim sentrum, viser analysen at sentrumsområdet framstår som velorganisert og helhetlig med variasjon i skala, form og materialbruk. Stedvis er materialbruk og formgiving av detaljer av høy kvalitet, og det er lagt vekt på universell utforming. Byrommene mangler imidlertid sammenheng og helhet. Videre er det potensiale for å gi parker, torg og plasser i dagens Jessheim bedre innhold og aktivitetsmuligheter. I arbeidet med Byplanen og oppfølging av denne må det legges vekt på å sette av tilstrekkelige areal til parker/byrom og variasjon av disse. Samt sikre helhet og sammenheng mellom de ulike arealene. Innenfor Byplanens avgrensning finner vi følgende eksisterende og planlagte parker: Stasjonsparken, Romsaasparken, Veibergkvartalet, Dampsagparken, Herredshusparken med bakhagen og Rådhushagen. I tillegg foreslås det nye parker i forbindelse med transformasjon av området nord for Kjell Stubs veg og Jessheim Næringspark. Lokalmedisinsk senter og tilgrensende virksomheter Samhandlingsreformen stiller krav til kommunens tjenester når det gjelder legevakt, øyeblikkelig hjelp og mulighet for sengeposter med observasjon lokalt. Kommunene på Øvre Romerike (ØRU) planlegger et felles interkommunalt tilbud lokalisert i Gardermoen/Jessheim-området. Ulike tomtealternativer for et framtidig lokalmedisinsk senter/helsehus har blitt vurdert i forbindelse med utarbeidelsen av Byplanen. God tilgjengelighet til overordnet vegnett, kollektivtilbud og nærhet til byens tilbud og urbane kvaliteter er viktige kriterier. Det må settes av tilstrekkelig areal (minimum 20 daa), slik at det er tilstrekkelige arealer for senere utvidelse som følge av befolkningsveksten i regionen. Det må også være rom for utvidet tjenestetilbud og/eller etablering av tilgrensende funksjoner og private helseforetak. Det settes i tillegg av områder for ev. samlokalisering med privat helseforetak for enkelte av områdene. Det er lagt inn følgende lokaliseringsalternativer i høringsutkastet: Ved Gjestad bo- og aktivitetssenter (område T4) Jessheim sør, øst for Dølivegen. Ved avkjøring E6 Jessheim sør (T1) og Bekkefaret (K12). Tverrvegen/Jessheim næringspark (K6) Andre mulige lokaliseringer vil ligge utenfor byplanens avgrensing og er derfor ikke med her. Trafikk Det er kapasitetsproblemer på vegnettet i deler av Jessheim i rushtidene. Avlastningsveger som Tverrvegen (planlagt ferdigstilt i 2015) og omkjøringsvegen Jessheim sørøst (kommunedelplanarbeid med forprosjekt pågår) er viktige grep for å bedre denne situasjonen. Forhold omkring trafikk, herunder gatebruk i sentrum, ble også beskrevet i sak 50/13 til hovedutvalget for overordnet planlegging 11. mars 2013, det henvises i sin helhet til denne. Konsesjonsområde fjernvarme Planområdet ligger innenfor konsesjonsområdet Hafslund har for fjernvarme. Ny bebyggelse skal da, på visse vilkår, tilrettelegges for tilknytning. Spisslastsentral er forutsatt etablert utenfor området, i Jessheim næringspark, selve varmesentralen ligger ved flyplassen i dag med planlagt rørføring til Jessheim. Krav om geotekniske undersøkelser under marin grense Klimaendringer gir grunn til å forvente mer ekstremvær i form av bl.a. større nedbørmengder på kort tid. Som «føre-var»-tiltak er det lagt inn krav om geotekniske undersøkelser i planbestemmelsene for områdene under marin grense. På bakgrunn av disse undersøkelsene vil behovet for tiltak kunne fastsettes. Saksnr. 2012/ Side 9 av 10

10 Støy Det er i planforslaget foreslått særlige regler for støy i sentrumsområdene, se kap. 9. Skjerming mot støy fra jernbane, riks- og fylkesveger er anleggseiers ansvar. Det vil i praksis si Jernbaneverket og Statens vegvesen. Forurensningsforskriften pålegger anleggseier løpende (minst hvert 5. år) å vurdere støyforholdene og å iverksette nødvendige avbøtende tiltak. Deler av området er utsatt for støy fra jernbane og veg. Områdene langs jernbanen mangler helt skjerming. Skjermingen langs E6 er av dårlig kvalitet, og bør utbedres. Dette er innmeldt til Statens vegvesen. Avsluttende merknader Planarbeidet er gjennomført i samsvar med vedtatt planprogram, med unntak av forsinket framdrift. Det er gjennomført konsekvensutredning av planen. Områdene som foreslås utbygd på Gjestad krever nærmere avklaring/utredninger. Dette forutsetter at det gjøres nødvendige avbøtende tiltak (f.eks støy), og også nærmere utredning for enkelte områder i forbindelse med detaljregulering. For øvrig konkluderes det med at planforslaget ikke har vesentlig konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn. KONKLUSJON Saken fremmes for behandling i hovedutvalget for overordnet planlegging for utleggelse til offentlig ettersyn. Planforslaget skal ligge ute til offentlig ettersyn i minimum 6 uker. Dersom planforslaget vedtas lagt ut til offentlig ettersyn i gjeldende sak, blir høringsfristen trolig satt til slutten av august pga. sommerferien. Det vil da være en mulighet for vedtak av kommunedelplanen i kommunestyret i oktober/november. Dette forutsetter at høringen ikke medfører behov for vesentlige endringer. Melding om vedtak sendes: Saksbehandler Saksnr. 2012/ Side 10 av 10