Utbygging Eidsvoll Hamar (UEH) Dovrebanen (Eidsvoll) Hamar. Kleverud - Sørli

Transkript

1 Utbygging Eidsvoll Hamar (UEH) Dovrebanen (Eidsvoll) Hamar Kleverud - Sørli Støy og vibrasjoner En del av InterCity utbyggingen 02B Mindre rettelser SOL AST SMS 01B Komplett detalj- og reguleringsplan TKN SOL/AST SMS 00A Utkast reguleringsplan TKN SOL/AST SMS Revisjon Revisjonen gjelder Dato Utarb. av Kontr. av Godkj. av Antall sider: 24 Tittel: Dovrebanen (Eidsvoll) Hamar Kleverud-Sørli Støy og vibrasjoner Produsent: Dr.Ing. A.Aas-Jakobsen AS Prod.tegn.nr.: Erstatning for: Erstattet av: Prosjektnr.: Dokument-/tegningsnummer: Revisjon: Parsell: Enterprise: 30 UEH-03 UEH-30-A B FDV-dokument-/tegningsnummer: NA FDV-rev.: NA

2 RAPPORT Dovrebanen (Eidsvoll) - Hamar Kleverud-Sørli Støy og vibrasjoner Kunde: Jernbaneverket Oppdragsnr: Dato: 25. september 2015 Rapportnr: UEH-30-A Revisjon: 02B Revisjonsdato: 03. mars 2016 Oppdragsansvarlig: Tore Fodnes Killengreen Utført av: Kontrollert av: Tore Fodnes Killengreen Sigmund Olafsen/ Atle Stensland Postboks 1024 Hoff, 0218 Oslo Hovfaret 17B, Oslo Tel: Fax: Org.nr MVA

3 Endringshistorikk Revisjon Revisjonsdato Utført av: Kommentar. 00A TKN Utkast til reguleringsplan 01B TKN Komplett detalj- og reguleringsplan 02B SO Oppdatert antall hus IT arkiv: UEH-30-A Kleverud-Sørli - støy og vibrasjoner_01b.docx Innhold: 1 Sammendrag Bakgrunn Myndighetskrav Retningslinje T-1442/ Grenseverdier Støysoner NS 8175 Lydforhold i bygninger Lyklasser for ulike bygningstyper Målsetning for støy til omgivelsene og avbøtende tiltak Støyberegninger Beskrivelse av beregnet støynivå Støyskjermingstiltak Støysonekart Støynivå for berørte eiendommer Sammenligning mot støybelastning beregnet i hovedplanen Vibrasjoner og strukturstøy Bygge- og anleggsstøy Forslag til reguleringsbestemmelser Luftoverført støy Strukturlyd Vibrasjoner Bygge- og anleggsstøy Vedlegg 1: Berørte eiendommer Vedlegg 2: Utdrag fra Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442/ Vedlegg 3: Beregningsmetode Vedlegg 4: Trafikktall Vedlegg 5: Beskrivelse av støy Vedlegg 6: Vurderte og forkastede tiltak Rapportnr: UEH-30-A Revisjon: 02B 03. mars 2016 Side: 3 av 23

4 Tegninger: UEH-30-X-57001, STØYKART 1,5 METER OVER TERRENG MED TILTAK, KM 92,800 96,250 UEH-30-X-57002, STØYKART 1,5 METER OVER TERRENG MED TILTAK, KM 96, ,000 UEH-30-X-57003, STØYKART 1,5 METER OVER TERRENG MED TILTAK, KM 100, ,750 UEH-30-X-57004, STØYKART 1,5 METER OVER TERRENG MED TILTAK, KM 103, ,500 UEH-30-X-57005, STØYKART 1,5 METER OVER TERRENG MED TILTAK, KM 107, ,600 UEH-30-X-57006, STØYKART 4 METER OVER TERRENG MED TILTAK, KM 92,800 96,250 UEH-30-X-57007, STØYKART 4 METER OVER TERRENG MED TILTAK, KM 96, ,000 UEH-30-X-57008, STØYKART 4 METER OVER TERRENG MED TILTAK, KM 100, ,750 UEH-30-X-57009, STØYKART 4 METER OVER TERRENG MED TILTAK, KM 103, ,500 UEH-30-X-57010, STØYKART 4 METER OVER TERRENG MED TILTAK, KM 107, ,600 UEH-30-X-57011, STØYKART 1,5 METER OVER TERRENG UTEN TILTAK, KM 92,800 96,250 UEH-30-X-57012, STØYKART 1,5 METER OVER TERRENG UTEN TILTAK, KM 96, ,000 UEH-30-X-57013, STØYKART 1,5 METER OVER TERRENG UTEN TILTAK, KM 100, ,750 UEH-30-X-57014, STØYKART 1,5 METER OVER TERRENG UTEN TILTAK, KM 103, ,500 UEH-30-X-57015, STØYKART 1,5 METER OVER TERRENG UTEN TILTAK, KM 107, ,600 UEH-30-X-57016, STØYKART 4 METER OVER TERRENG UTEN TILTAK, KM 92,800 96,250 UEH-30-X-57017, STØYKART 4 METER OVER TERRENG UTEN TILTAK, KM 96, ,000 UEH-30-X-57018, STØYKART 4 METER OVER TERRENG UTEN TILTAK, KM 100, ,750 UEH-30-X-57019, STØYKART 4 METER OVER TERRENG UTEN TILTAK, KM 103, ,500 UEH-30-X-57020, STØYKART 4 METER OVER TERRENG UTEN TILTAK, KM 107, ,60 Rapportnr: UEH-30-A Revisjon: 02B 03. mars 2016 Side: 4 av 23

5 1 Sammendrag I forbindelse med utarbeiding av detalj- og reguleringsplan for IC Venjar-Sørli har Brekke & Strand Akustikk AS utført støyberegninger og vurdert støyskjermingstiltak i forbindelse med tiltaket. Rapporten vurderer strekningen Kleverud-Sørli. Rapporten omhandler: - Grenseverdier som er lagt til grunn for vurdering av støyreduserende tiltak. - Beskrivelse av støybelastningen på strekningen Kleverud-Sørli med anbefalte støyskjermingstiltak. - Beskrivelse av vibrasjoner og strukturstøy. - Beskrivelse av beregningsgrunnlaget for luftoverført støy fra jernbane. Luftoverført støy Det er beregnet støybelastning for nytt dobbeltspor med trafikktall prognoser for år Beregninger uten støyskjermer viser at 89 helårsboliger og 5 fritidsboliger får støy over anbefalt grenseverdi for utendørs støy gitt i retningslinje T-1442/2012. Det er foreslått støyskjerming langs banen, noe som reduserer støybelastningen med 1-9 db. Selv med støyskjermer vil et stort antall helårsboliger og noen fritidsboliger få støy over grenseverdien utendørs. Det vil bli utredet lokale støyskjermingstiltak for disse eiendommene i byggeplanfasen. Lokale støyskjermingstiltak kan være lokale skjermer på eiendommene og/eller fasadetiltak for å redusere innendørs støynivå. I rapporten er det gitt detaljerte resultater av støyberegninger på støysonekart og i tabellform, samt beskrivelse av støyskjermingstiltak. Vibrasjoner og strukturstøy For Hestnestunnelen er det forventet overskridelser av grenseverdien for strukturstøy, L p,af,max = 32 db for helårsboliger og fritidsboliger i hver ende av tunnelen uten tiltak. Det anbefales tiltak med ballastmatter over en strekning på 1700 meter av tunnelen. Høyeste beregnede overskridelse er 16 db for Espavegen 778 og 782. For disse to husene kommer man beregningsmessig ikke ned på støygrensen med ballastmatter og dypsprengning. Tiltak i sporet som gir lavere strukturstøynivå vil være å gå over til ballasttrau i betong som opplagres på punktlagre på en meter strekning under husene. En annen mulighet er å ha dypsprengning i større dybder. Dette er kostnadsdrivende løsninger. Det ligger noe sikkerhet i beregningene. Vi anbefaler derfor at det gjøres strukturstøymålinger i driftsfasen, og vurderer en eventuell innløsning på grunnlag av måleresultatene Rapportnr: UEH-30-A Revisjon: 02B 03. mars 2016 Side: 5 av 23

6 2 Bakgrunn I forbindelse med utarbeiding av detalj- og reguleringsplan for IC Venjar-Sørli har Brekke & Strand Akustikk AS utført støyberegninger og vurdert støyskjermingstiltak i forbindelse med tiltaket. Denne rapporten vurderer strekningen Kleverud-Sørli. Rapporten omhandler: - Grenseverdier som er lagt til grunn for vurdering av støyreduserende tiltak. - Beskrivelse av støybelastningen på strekningen Kleverud-Sørli med anbefalte støyskjermingstiltak. - Beskrivelse av vibrasjoner og strukturstøy. - Beskrivelse av beregningsgrunnlaget for luftoverført støy fra jernbane. Tiltaket medfører endringer i veisituasjonen ved Tangen stasjon, ved Vardebergveien og omlegging av Tangenvegen ved Fansrud. Konsekvensen av dette er per dags dato ikke utredet. 3 Myndighetskrav 3.1 Retningslinje T-1442/ Grenseverdier Miljøverndepartementets retningslinje for støy i arealplanlegging T- 1442/2012 skal legges til grunn ved arealplanlegging og behandling av enkeltsaker etter Plan- og bygningsloven. For å tilfredsstille retningslinjens krav til støy på utendørs oppholdsareal og utenfor vinduer for bolig må grenseverdier i Tabell 1 oppfylles. Mer utfyllende gjennomgang av T-1442 er gitt i vedlegg. Tabell 1: Grenseverdier for støy, på utendørs oppholdsarealer og utenfor vinduer, innfallende lydtrykknivå. Støykilde Støynivå på uteoppholdsareal og utenfor vinduer til rom med støyfølsom bruksformål Støynivå utenfor soverom, natt kl Vei L den 55 db L 5AF 70 db Bane L den 58 db L 5AF 75 db Støysoner I retningslinje T-1442 opereres det med to typer støysoner for vurdering av arealbruk på overordnet nivå: Rød sone regnes vanligvis som uegnet til støyfølsomme bruksformål. Gul sone er en vurderingssone hvor støyfølsom bruksformål kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Rapportnr: UEH-30-A Revisjon: 02B 03. mars 2016 Side: 6 av 23

7 3.2 NS 8175 Lydforhold i bygninger Lyklasser for ulike bygningstyper Norsk standard NS 8175 angir grenseverdier som anses tilstrekkelige for å tilfredsstille Teknisk Forskrift (TEK) til Plan- og bygningsloven. Et utdrag med aktuelle grenseverdier er gitt i Tabell 2. Tabell 2. Grenseverdier innendørs. Alle tall er A-veid lydnivå i db. Brukerområde Målestørrelse Klasse C I oppholds og soverom fra utendørs støykilder L paeq,24 (db) 30 I soverom fra utendørs støykilder L pa, Fmaks(dB) Natt kl For fritidsboliger med én bruksenhet stilles ingen krav til innendørs støy, 1-2 veiledningen til TEK 10. Rapportnr: UEH-30-A Revisjon: 02B 03. mars 2016 Side: 7 av 23

8 4 Målsetning for støy til omgivelsene og avbøtende tiltak Langs strekningen ligger hovedsakelig helårsboliger og fritidsboliger. Tiltaket vil medføre støynivå over grenseverdi i retningslinje T-1442 for noen av bygningene. For næringsbygg gjøres det ingen vurdering av utendørs ellers innendørs støynivå. Forutsetningsrapport UEH-00-A-55062_02B lister opp målsetning for støy til omgivelsene samt kriterier for vurdering av avbøtende tiltak. De mest relevante punktene er gjengitt under. Målsetning for utendørs støynivå: - L den 58 db på uteoppholdsareal og utenfor vinduer til rom med støyfølsomt bruksformål. - L 5AF 75 db utenfor vindu til soverom på natt, kl Avbøtende tiltak: For alle situasjoner hvor det beregnes støynivå over grenseverdiene gjøres det en kost/nytte vurdering av tiltak og effekten av tiltak. Denne vurderingen avgjør om det blir avbøtende tiltak i forbindelse med anlegget eller om lokale tiltak er mer kostnadseffektivt. Følgende tiltak vurderes i forbindelse med regulerings- og detaljplan: - Skjerming nær kilden som anses som en del av anlegget Dersom avbøtende tiltak som anses som en del av anlegget ikke gir tilstrekkelig støydemping vil det i videre arbeid med byggeplanen vurderes ytterligere tiltak som skjerming nær mottaker og tiltak på bygning. Støyskjerming er et vanlig tiltak dersom det ikke er mulig å redusere støyen tilstrekkelig ved kilden. Det er da viktig at de skjermene som legges inn både er av estetisk god kvalitet og kostnadseffektive. Ofte kan skjermer bare innpasses der terrenget er gunstig, og der boligene ligger forholdsvis tett. Det foreligger ingen god, ajourført metode for kost/nytte-vurdering av skjermer (eller andre tiltak mot støy), men en tommelfingerregel sier at en skjerm har god kostnadseffekt dersom byggekostnaden er under kr pr db pr bolig (støy beregnet på mest utsatte fasade i midlere høyde for den aktuelle boligen). 1 1 Hentet fra M-128 Veileder til retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen (T-1442). Rapportnr: UEH-30-A Revisjon: 02B 03. mars 2016 Side: 8 av 23

9 5 Støyberegninger Det er beregnet støybelastning for nytt dobbeltspor med trafikktall prognoser for år Støybelastningen er vist som støysonekart i Figur 1 Figur 2. Detaljerte resultater på adressenivå er vist i vedlegg 1 og på tegning UEH-30-X UEH-30-X Det er foreslått støyskjerming langs banen på en del strekninger. Ytterligere støytiltak lokalt på hver eiendom (lokale støyskjermer og/eller fasadetiltak) må utredes i byggeplanen. Tiltaket medfører endringer i veisituasjonen ved Tangen stasjon og ved Mosebekken. Konsekvensen av dette er per dags dato ikke utredet. 5.1 Beskrivelse av beregnet støynivå Ved Kleverud er det beregnet en overskridelse av grenseverdien L den 58 db i størrelsesorden 1-2 db for fritidseiendommer rett nord av tunnelportalen. For disse eiendommene anbefaler vi lokale tiltak og omfanget av dette utredes i byggeplanen. Ved Espa er det beregnet en overskridelse av grenseverdien L den 58 db for helårsboliger og fritidsboliger nord og syd for tunnelportalen. Det er utformet støyskjermingstiltak i forbindelse med tunnelportalen. Det anbefales lokale tiltak for berørte eiendommer og omfanget av dette utredes i byggeplanen. 2 Odden mellom gamle Espa stasjon og Mjøsa er definert som friluftsområde. Dette området vil få et støynivå tilsvarende gul støysone. Vest på Tangenhalvøya syd er det et friluftsområde for båttrafikk som er gitt regional verdi. Dette området har et beregnet støynivå under grenseverdien L den 58 db. Videre nordover på Tangenhalvøya mot Tangen stasjon ligger det spredt bebyggelse på begge sider av sporet. Det er foreslått støyskjerm øst for sporet inn mot Tangen stasjon. Selv med støyskjerm er det beregnet overskridelse av grenseverdien for flere av boligene på strekningen, og for Helsetvegen 89 er det beregnet en støybelastning L den 69 db ved fasade. Resterende boliger på strekningen har en støybelastning tilsvarende gul sone. Det anbefales lokale tiltak for berørte eiendommer og omfanget av dette utredes i byggeplanen. 3 Ved Vardebergveien ligger det boliger på begge sider av sporet. Jernbanen går i skjæring, noe som gir naturlig støyskjerming. Det er beregnet en overskridelse av grenseverdien L den 58 db for boliger på begge sider av sporet tilsvarende gul sone. Det anbefales lokale tiltak for berørte eiendommer og omfanget av dette utredes i byggeplanen. Ved Fansrud ligger det boliger på begge sider av sporet. Med unntak av Tangenvegen 1005 er det beregnet støybelastning tilsvarende gul sone for boliger. Det anbefales lokale tiltak for alle berørte eiendommer og omfanget av dette utredes i byggeplanen. 2 Espavegen 476 og 478 er foreslått innløst. Siden byggene ikke er til hinder for tiltaket er de allikevel med i beregningene. 3 Tangenvegen 1014 og 1016 er forutsatt innløst Siden byggene ikke er til hinder for tiltaket er de allikevel med i beregningene. Rapportnr: UEH-30-A Revisjon: 02B 03. mars 2016 Side: 9 av 23

10 Ved gamle Stensrud togstasjon, km 106, er det foreslått både støyskjerm og støyvoll øst for sporet. Støyskjermen overlapper åpningen i vollen ved kulvert og kombinasjonen har god effekt for boligene i Stensrudkroken 94, 95, 100, 109 og 110 som får en støybelastning under grenseverdien L den 58 db for hele eiendommen. For Stensrudkroken 87 er det beregnet en støybelastning L den 59 db som er en marginal overskridelse av grenseverdien. Behovet for lokale tiltak for Stensrudkroken 87 utredes i byggeplanen. Kartleggingen viser at med tiltak er det 67 helårsboliger og 5 fritidsboliger som får støy over fastsatte grenseverdier i en framtidig situasjon med drift på det nye dobbeltsporet. De foreslåtte tiltak vil ikke gi støynivå under nedre grenseverdi for alle eiendommer langs sporet. Vi anbefaler at behovet lokale tiltak for berørte eiendommer utredes i byggeplanen. Alle eiendommene ligger utenfor planområdet. Tabell 3 gir antall berørte eiendommer med utendørs støynivå over nedre grenseverdi for L den ved fasade og/eller uteareal. Tabell 3: Antall eiendommer med beregnet støynivå over nedre grenseverdi L den 58 db. Uten tiltak Med tiltak Gul sone Rød sone Gul sone Rød sone Helårsboliger Fritidsboliger Figur 1 og Figur 2 viser beregnet støynivå langs strekningen. Figur 1: Støykart i 4 m høyde for Kleverud Tangen km 99,75. Rapportnr: UEH-30-A Revisjon: 02B 03. mars 2016 Side: 10 av 23

11 Figur 2: Støykart i 4 m høyde for Tangen km 98,95 Stensrud. Prosjektering av tiltaket har gått parallelt for alle faggrupper, og det kan derfor være endringer som har kommet sent i prosessen og derfor ikke er med i støyberegningene. Vi anbefaler at det i byggeplanen vurderes om beregningene må revideres på bakgrunn av tilgjengelig grunnlag på beregningstidspunktet og endelig grunnlag. 5.2 Støyskjermingstiltak Det er foreslått i alt 974 meter støyskjermer langs banen. Alle støyskjermer skal bygges med absorberende materiale inn mot sporet. Angivelse av km kan avvike noe fra samordningsmodell. Det er foreslått følgende støyskjermer: Støyskjerm km 96,97 km 97,09 Støyskjermer fra tunnelportalen og til bro på vestsiden av sporet. Høyden på støyskjerm er 1,8 m over SOK. Denne støyskjermen har kun effekt for boligene Espavegen 486, 490 og Nilsbergveien 2. Dersom det skulle bli aktuelt å løse inn disse boligene vil det ikke være nødvendig å bygge støyskjermen. Øvrige boliger sørvest for sporet får et vesentlig støybidrag fra Tangen bru slik at skjermen ikke har noen effekt for øvrige boliger. På østsiden av sporet er det nødvendig med tilgang til sporet fra beredskapsplass. En støyskjerm øst for sporet mellom åpningen til beredskapsplass og bro har ingen effekt da utstrekningen blir for kort. Støyskjerm km 100,2 100,975 Støyskjerm øst for sporet og nordover til perrongen starter på Tangen stasjon. Støyskjermen er plassert 4,4 m fra senterlinje på utgående spor. Ved km 100,6 blir det 4 spor gjennom stasjonen og her følger støyskjermen det ytterste sporet mot øst frem til km 100,975. Støyskjerm og støyvoll ved Steinsrud Støyskjerm øst for sporet fra km 105,96 106,039 som overlapper åpningen i støyvollen. Støyskjermen er 1,8 m høy over SOK. Støyskjermen bygges i sammenheng med støyvoll som går fra ca km 105,5 nordover til kulvert ved km 106,0 og så videre nord for kulvert til km 106,2. Denne støyvollen er 6 m høy over SOK og vil også fungere som et massedeponi. Det henvises til vedlegg 6 for beskrivelse av vurderte og forkastede støyskjermingstiltak. Rapportnr: UEH-30-A Revisjon: 02B 03. mars 2016 Side: 11 av 23

12 5.3 Støysonekart For beregnede resultater presentert i støykart henvises til tegning UEH-30-X UEH-30-X Støynivå for berørte eiendommer For støynivå ved fasade for berørte eiendommer henvises det til vedlegg 1 med tabell over berørte eiendommer med støynivå. 5.5 Sammenligning mot støybelastning beregnet i hovedplanen Beregnet støynivå vil ikke være identisk med støynivået beregnet til hovedplanen. Årsaken til dette er at trafikktallene og togtypene har endret seg. - Togtypen BM 70 som det ble beregnet med for hovedplanen er byttet ut med togtypen BM 74. Antall meter persontog er omtrentlig likt. - Det er lagt inn mindre godstrafikk på dagtid. Rapportnr: UEH-30-A Revisjon: 02B 03. mars 2016 Side: 12 av 23

13 6 Vibrasjoner og strukturstøy Over Hestnestunnelen er det helårsboliger og fritidsboliger hvor det forventes overskridelse av grenseverdier for strukturstøy og vibrasjoner dersom det ikke gjøres tiltak. Det er utarbeidet en egen rapport, UEH-30-A Vibrasjoner og strukturstøy fra Hestnestunnelen, som beskriver situasjonen. Konklusjonen i den rapporten er gjengitt under; For Hestnestunnelen er det forventet overskridelser av grenseverdien for strukturstøy, Lp,AF,max = 32 db for helårsboliger og fritidsboliger i hver ende av tunnelen uten tiltak. Det anbefales tiltak med ballastmatter over en strekning på 1700 meter av tunnelen. Høyeste beregnede overskridelse er 16 db for Espavegen 778 og 782. For disse to husene kommer man beregningsmessig ikke ned på støygrensen med ballastmatter og dypsprengning. Tiltak i sporet som gir lavere strukturstøynivå vil være å gå over til ballasttrau i betong som opplagres på punktlagre på en meter strekning under husene. En annen mulighet er å ha dypsprengning i større dybder. Dette er kostnadsdrivende løsninger. Det ligger noe sikkerhet i beregningene. Vi anbefaler derfor at det gjøres strukturstøymålinger i driftsfasen, og vurderer en eventuell innløsning på grunnlag av måleresultatene. 7 Bygge- og anleggsstøy Det er ikke utført beregninger av bygge- og anleggsstøy i denne planfasen på grunn av manglende informasjon for å gjøre noe annet enn eksempelberegninger. Rapport UEH-00-A Bygge- og anleggsstøy angir aktuelle grenseverdier og prosedyre ved overskridelse av grenseverdiene. Det anbefales at det utarbeides et handlingsprogram for behandling av støy i bygge- og anleggsfasen. Rapporten inneholder også punkter som programmet bør inkludere. Rapportnr: UEH-30-A Revisjon: 02B 03. mars 2016 Side: 13 av 23

14 8 Forslag til reguleringsbestemmelser Støy og vibrasjoner: Tiltak for sikring av støy, strukturlyd og vibrasjoner skal som hovedregel være gjennomført før anlegget tas i bruk. Dersom spesielle omstendigheter tilsier at det er vanskelig å utføre tiltak før anlegget tas i bruk, så skal tiltak være gjennomført høyst 6 måneder etter at anlegget er tatt i bruk. 8.1 Luftoverført støy Grenseverdier i tabell 3 i retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442, skal legges til grunn for behandling av støy. Det skal primært benyttes støyvoller og støyskjermer langs banen. Der støyskjermingstiltak langs banen blir kostbart i forhold til nytten, og der effekten av støyskjermingstiltak langs banen ikke er tilstrekkelig skal lokale tiltak utredes. Lokale støyskjermer kan benyttes for å skjerme ett utendørs oppholdsareal pr. eiendom. Anbefalt nedre grense for størrelse på privat uteareal er 6 m 2. 4 For fritidsbolig med én bruksenhet, stilles ingen krav til innendørs støy ( 1-2, veiledning til TEK10). For helårsboliger og fritidseiendommer med mer enn én bruksenhet utsatt for støy over grenseverdiene i retningslinje T-1442 skal tiltak mot innendørs støy vurderes. Innendørs lydkrav i NS 8175, klasse C (tabell 5) skal oppfylles. For bygninger hvor det blir teknisk vanskelig eller uforholdsmessig kostbart, tillates avvik på opptil 5 db innendørs, tilsvarende NS 8175, klasse D. 8.2 Strukturlyd Grenseverdi gitt i NS 8175 for maksimal strukturstøy i oppholdsrom i boliger fra trafikk i kulverter og tunneler, L AFmax 32 db skal følges. For boliger der strukturstøy er klart dominerende over luftlyd, legges L AFmax 37 db til grunn som målsetning. 8.3 Vibrasjoner For vibrasjoner settes grenseverdien for statistisk maksimal verdi for veiet vibrasjonshastighet til v w,95 = 0.3-0,6 mm/s. Den laveste av de parvise grenseverdiene legges til grunn som en målsetning. Dette samsvarer med grenseverdien i klasse C i NS Bygge- og anleggsstøy Grenseverdier i tabell 4 i retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen, T-1442, skal legges til grunn for bygge- og anleggsstøy. Som en del av miljøoppfølgingsprogrammet skal det utarbeides et handlingsprogram for behandling av støy i bygge- og anleggsfasen. 4 Hentet fra M-128 Veileder til retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen (T-1442). Rapportnr: UEH-30-A Revisjon: 02B 03. mars 2016 Side: 14 av 23

15 Vedlegg 1: Berørte eiendommer Med tiltak Uten tiltak Adresse Bygningstype L den L 5AF L den L 5AF Espavegen 434 Fritidsbolig Espavegen 474 Fritidsbolig Helsetvegen 111 Fritidsbolig Helsetvegen 200 Fritidsbolig Nilsbergvegen 20 Fritidsbolig Med tiltak Uten tiltak Adresse Bygningstype L den L 5AF L den L 5AF Espavegen 436 Bolig Espavegen 472 Bolig Espavegen 476 Bolig Espavegen 478 Bolig Espavegen 486 Bolig Espavegen 490 Bolig Espavegen 508 Bolig Espavegen 781 Bolig Espavegen 782 Bolig Helsetvegen 1 Bolig Helsetvegen 2 Bolig Helsetvegen 5 Bolig Helsetvegen 9 Bolig Helsetvegen 10 Bolig Helsetvegen 11 Bolig Helsetvegen 19 Bolig Helsetvegen 85 Bolig Helsetvegen 89 Bolig Helsetvegen 91 Bolig Helsetvegen 92 Bolig Helsetvegen 93 Bolig Helsetvegen 94 Bolig Helsetvegen 95 Bolig Helsetvegen 108 Bolig Helsetvegen 232 Bolig Jerns tervegen 33 Bolig Kongspartvegen 33 Bolig Rapportnr: UEH-30-A Revisjon: 02B 03. mars 2016 Side: 15 av 23

16 Med tiltak Uten tiltak Adresse Bygningstype L den L 5AF L den L 5AF Kongspartvegen 35 Bolig Kongspartvegen 37 Bolig Kongspartvegen 39 Bolig Kongspartvegen 43 Bolig Kongspartvegen 45 Bolig Kongspartvegen 47 Bolig Kongspartvegen 49 Bolig Kongspartvegen 59 Bolig Kongspartvegen 61 Bolig Kongspartvegen 63 Bolig Kongspartvegen 64 Bolig Kongspartvegen 70 Bolig Kongspartvegen 109 Bolig Kongspartvegen 160 Bolig Mikkel Saxlunds veg 10 Bolig Mikkel Saxlunds veg 12 Bolig Mikkel Saxlunds veg 14 Bolig Mikkel Saxlunds veg 16 Bolig Mikkel Saxlunds veg 18 Bolig Nerlivegen 90 Bolig Nilsbergvegen 2 Bolig Nilsbergvegen 8 Bolig Nilsbergvegen 10 Bolig Nilsbergvegen 12 Bolig Nilsbergvegen 16 Bolig Nilsbergvegen 18 Bolig Nilsbergvegen 28 Bolig Nilsbergvegen 30 Bolig Nilsbergveien 2 Bolig Prestmarkvegen 24 Bolig Prestmarkvegen 28 Bolig Prestmarkvegen 30 Bolig Prestmarkvegen 34 Bolig Prestmarkvegen 110 Bolig Stensrudkroken 87 Bolig Stensrudkroken 94 Bolig Stensrudkroken 95 Bolig Stensrudkroken 100 Bolig Stensrudkroken 107 Bolig Stensrudkroken 109 Bolig Rapportnr: UEH-30-A Revisjon: 02B 03. mars 2016 Side: 16 av 23

17 Med tiltak Uten tiltak Adresse Bygningstype L den L 5AF L den L 5AF Stensrudkroken 110 Bolig Tangenvegen 548 Bolig Tangenvegen 928 Bolig Tangenvegen 932 Bolig Tangenvegen 971 Bolig Tangenvegen 973 Bolig Tangenvegen 974 Bolig Tangenvegen 1005 Bolig Tangenvegen 1009 Bolig Tangenvegen 1014 Bolig Tangenvegen 1016 Bolig Tangenvegen 1019 Bolig Tangenvegen 1021 Bolig Tangenvegen 1031 Bolig Tangenvegen 1033 Bolig Vardebergvegen 638 Bolig Vardebergvegen 661 Bolig Vardebergvegen 665 Bolig Vardebergvegen 667 Bolig Vardebergvegen 680 Bolig Vardebergvegen 681 Bolig Vardebergvegen 682 Bolig Rapportnr: UEH-30-A Revisjon: 02B 03. mars 2016 Side: 17 av 23

18 Vedlegg 2: Utdrag fra Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442/2012 Miljøverndepartementets retningslinje for støy i arealplanlegging T skal legges til grunn ved arealplanlegging og behandling av enkeltsaker etter Plan- og bygningsloven. Benevnelser for lydnivå: L den L ekv,24 L 5AF A-veiet ekvivalent lydnivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 5 db / 10 db ekstra tillegg på kveld/natt. Døgnekvivalentnivået uttrykker det gjennomsnittlige lydtrykk over 24 timer. A-veide nivå målt med tidskonstant Fast som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode, dvs. et statistisk maksimalnivå i forhold til antall hendelser. For å tilfredsstille retningslinjens krav til støy på utendørs oppholdsareal og utenfor vinduer for bolig må grenseverdier i Tabell 4 oppfylles. Tabell 4: Grenseverdier for støy, på utendørs oppholdsarealer og utenfor vinduer, innfallende lydtrykknivå. Støykilde Støynivå på uteoppholdsareal og utenfor vinduer til rom med støyfølsom bruksformål Støynivå utenfor soverom, natt kl Vei L den 55 db L 5AF 70 db Bane L den 58 db L 5AF 75 db Videre er følgende presiseringer til grenseverdiene angitt i T-1442: Grenseverdien for uteplass må være tilfredsstilt for et nærområde i tilknytning til bygningen som er avsatt og egnet til opphold og rekreasjonsformål. Beregningshøyden skal være minimum 1,5 meter over terreng, eventuelt over balkong- eller terrassegulv. Krav til maksimalt støynivå i nattperioden gjelder der det er mer enn 10 hendelser pr. natt. I retningslinjen er det definert grenseverdier for støysoner som gir føringer for planlagt arealbruk. Grenseverdiene er gitt i Tabell 5. Tabell 5: Kriterier for soneinndeling. Alle tall i db, innfallende lydtrykknivå. Støykilde Gul sone Rød sone Utendørs støynivå L den Utendørs støynivå i nattp. kl L 5AF Utendørs støynivå L den Utendørs støynivå i nattp. kl L 5AF Vei L den 55 db L 5AF 70 db L den 65 db L 5AF 85 db Bane L den 58 db L 5AF 75 db L den 68 db L 5AF 90 db Gul sone er en vurderingssone hvor kommunene bør vise varsomhet med å tillate etablering av nye boliger. I utgangspunktet bør slik bebyggelse bare tillates dersom man gjennom avbøtende tiltak tilfredsstiller grenseverdiene i Tabell 5. Rapportnr: UEH-30-A Revisjon: 02B 03. mars 2016 Side: 18 av 23

19 Ved etablering av nye bygninger med støyfølsomt bruksformål i gul sone, skal kommunen kreve en støyfaglig utredning som synliggjør støynivåer ved ulike fasader på de aktuelle bygningene og på uteoppholdsareal. Utredningen skal foreligge samtidig med planforslag i plansaker eller ved søknad om rammetillatelse i byggesaker. Utredningen bør belyse innendørs og utendørs støynivåer ved alternative løsninger for plassering av bebyggelse, og aktuelle avbøtende tiltak. Det skal legges vekt på at alle boenheter får en stille side, og tilgang til egnet uteoppholdsareal med tilfredsstillende støyforhold. Rød sone angir et område som på grunn av det høye støynivået er lite egnet til støyfølsomme bruksformål. I rød sone bør kommunen derfor ikke tillate etablering av boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, skoler og barnehager. Kommunen bør også være varsom med å tillate annen ny bebyggelse eller arealbruk med støyfølsomt bruksformål. Rapportnr: UEH-30-A Revisjon: 02B 03. mars 2016 Side: 19 av 23

20 Vedlegg 3: Beregningsmetode Tabell 6: Beregningsmetode og verktøy Støykilde Metode Beregningsverktøy Vei Bane Nordisk beregningsmetode for veitrafikk, Nord96 Nordisk beregningsmetode for støy fra skinnegående trafikk Soundplan 7.3 Soundplan 7.3 Det er generelt benyttet myk mark i beregningene, med unntak av vann og veier der det er benyttet hard mark. Beregningsusikkerheten for Nordisk beregningsmetode for sporbundet trafikk er oppgitt til ±3 db ved korte avstander til bane og oversiktlige terreng- og skjermingsforhold. Ved vesentlige terrenginngrep og endring av forutsetningene for rapporten vil de presenterte resultatene i denne rapporten være ugyldige og beregninger må oppdateres. Rapportnr: UEH-30-A Revisjon: 02B 03. mars 2016 Side: 20 av 23

21 Vedlegg 4: Trafikktall For vurdering av støy må det tas hensyn til trafikksammensetning; togtyper, avgangsfrekvens og lengde samt hastighet. Støyberegningene utføres med trafikk som for år 2050 og forutsetter en normal driftssituasjon. Tabell 7 viser anvendte trafikkdata. Trafikkdata er oppgitt av Jernbaneverket v/ Trygve Aasen. For å illustrere betydningen av usikkerhet i trafikkgrunnlaget kan det nevnes at en dobling/halvering av antall togmeter representerer en endring av L den lik ±3 db. Tabell 7: Anvendte trafikktall Totalt antall togmeter basert på tilbudskonsept 2050 Jernbane Dag Kveld Natt Maksimal hastighet Lokaltog/ regiontog BM 74/ km/t Fjerntog BM km/t Godstog km/t Tømmertog km/t I beregningene er det lagt inn hastigheter tilsvarende maksimal tillatt hastighet på sporet. For togtypen BM 74/75 er det målt inngangsverdier, såkalte a- og b-verdier, i forbindelse med IC Nykirke- Barkåker 5. Gyldighetsområdet for a- og b-verdiene er km/t mens det i beregningen er benyttet 250 km/t. Dette kan være en feilkilde, men vår faglige vurdering er at denne feilen vil være så liten at beregningsusikkerheten på ±3 db ved korte avstander til bane og oversiktlige terreng- og skjermingsforhold fanger opp dette også. Det samme gjelder for togtypen BM 73. Tabell 8 gir hastighetene som er benyttet i beregningene. Godstog kjører i sine maksimale hastigheter for hele parsellen. Tabell 8: Maksimalt tillatte hastigheter for sporet. Gjelder både inngående og utgående spor. Km fra Km til Maksimal tillatt hastighet (km/t) - 98, , Dokumentert i rapport ICP-34-A Fagrapport Togtype BM 74 og 75 Måling og beregning av inndata til støyberegninger. Rapportnr: UEH-30-A Revisjon: 02B 03. mars 2016 Side: 21 av 23

22 Vedlegg 5: Oppfatning av lyd Beskrivelse av støy Lydnivå er en objektiv faktor som kan dokumenteres ved målinger og beregninger, og som myndighetene har satt grenseverdier til. Opplevelse av lyd er imidlertid en subjektiv faktor, som vil oppleves forskjellig fra person til person. Tilsvarende er terskelen for støysjenanse varierende. Man kan forvente at % av berørte personer vil kunne føle sjenanse med de grenseverdiene som er satt til støy i dag. I hvilken grad en person vil føle seg plaget av et bestemt støynivå er avhengig av hvilken kilde som produserer støyen. Ved høye lydnivåer er veitrafikk den nest mest plagsomme støykilden (flystøy er mer plagsomt), mens jernbane er den minst plagsomme støykilden. Det er i Tabell 9 listet opp hvordan reduksjon i db-verdi kan oppleves. Tabell 9: Opplevd virkning av reduksjon i db-verdi. Reduksjon (db) Ca 1 Forbedring/ nivåforskjell Lite merkbar 2-3 Merkbar 4-5 Godt merkbar 5-6 Vesentlig 8-10 Oppfattes som en halvering/ dobling av lydnivået Hvilken holdning man har til støykilden, det være seg reduksjon av utsikt eller økning i kjøretøyspasseringer, kan påvirke opplevelsen av støy uavhengig av de generelle anvisningene som er gitt i tabellen over. Det må i tillegg kommenteres at selv om en endring i lydnivå på 1-2 db kan karakteriseres som knapt merkbar vil man kunne oppleve støybelastningen som annerledes enn tidligere. Dette fordi for eksempel en ny refleksjon eller endringer i terreng kan medføre en endring i lydens karakteristikk (frekvensspekter). Dette kan oppleves som mer sjenerende uten at det er en reell nivåøkning. Oppfatning av vibrasjoner og strukturstøy Når togene passerer vil det overføres vibrasjoner fra hjulene ned i skinnene, og videre via sviller og ballast til bakken. I bakken vil vibrasjonene forplantes bort til der man står, og kroppen kan føle vibrasjoner eller rystelser. Hvis man står inne i en bygning inntil banen, vil vibrasjonene på gulvet ofte være kraftigere enn i tilsvarende avstand på bakken ute på grunn av forsterkning i konstruksjonene. Figur 3: Vibrasjoner og luftlyd mot bolig fra passering av jernbane. Det er vibrasjonene med lave frekvenser man føler som rystelser. Det vil også overføres vibrasjoner med høyere frekvenser, og disse gir trykkvariasjoner i luften, som gir avstråling av støy. Denne støyen kalles strukturstøy. Når togene passerer i tunneler vil det overføres vibrasjoner opp til overflaten, Rapportnr: UEH-30-A Revisjon: 02B 03. mars 2016 Side: 22 av 23

23 som avstråler strukturstøy. Denne vil på grunn av annen støy normalt ikke være hørbar utendørs. Hvis det imidlertid kommer bygninger over eller inntil tunnelen, vil strukturstøyen forsterkes inne i rommene i forhold til utendørs, og vil ved korte avstander til tunnelen være godt hørbart og kan gi sjenanse. Vedlegg 6: Vurderte og forkastede tiltak Det er utført testberegninger med følgende støyskjermer hvor kost/nytte vurderinger har ført til at tiltaket er forkastet: - 3 m høy støyskjerm øst for spor km 96,975 97, ,8 m høy støyskjerm på begge sider på bro over Tangensundet. - 1,8 m høy støyskjerm øst for sporet fra km 98,785 98, ,8 m høy støyskjerm øst for sporet fra km 99,785 99, ,8 m høy støyskjerm vest for sporet km 99, , ,8 m høy støyskjerm i bakkant av perrong i hele perrongens lengde på Tangen stasjon. - 1,8 m høy støyskjerm øst for sporet fra km 102,95 103,5. - 1,8 m høy støyskjerm vest for sporet fra km 102,95 104,0. - 1,8 m høy støyskjerm øst for sporet fra km 105,8 106,15 (erstattet av en kombinasjon støyskjerm og støyvoll). Rapportnr: UEH-30-A Revisjon: 02B 03. mars 2016 Side: 23 av 23