Utbygging Eidsvoll Hamar (UEH) Gardermobanen (Gardermoen) Eidsvoll Dovrebanen (Eidsvoll) Hamar Venjar Langset

Transkript

1 Utbygging Eidsvoll Hamar (UEH) Gardermobanen (Gardermoen) Eidsvoll Dovrebanen (Eidsvoll) Hamar Venjar Langset Støy og vibrasjoner En del av InterCity utbyggingen 01B Komplett detalj- og reguleringsplan TKN SOL/AST SMS 00A Utkast til reguleringsplan TKN SOL/AST SMS Revisjon Revisjonen gjelder Dato Utarb. av Kontr. av Godkj. av Tittel: Gardermobanen (Gardermoen) Eidsvoll Dovrebanen (Eidsvoll) Hamar Venjar Langset Støy og vibrasjoner Antall sider: 25 Produsent: Dr.Ing. A.Aas-Jakobsen AS Prod.tegn.nr.: Erstatning for: Erstattet av: Prosjektnr.: Dokument-/tegningsnummer: Revisjon: Parsell: Enterprise: 00 UEH-02 UEH-00-A B FDV-dokument-/tegningsnummer: NA FDV-rev.: NA

2 RAPPORT Gardermobanen (Gardermoen) Eidsvoll Venjar Langset Støy og vibrasjoner Kunde: Jernbaneverket Oppdragsnr: Dato: 25. september 2015 Rapportnr: UEH 00 A Revisjon: 01B Revisjonsdato: 11. desember 2015 Oppdragsansvarlig: Tore Fodnes Killengreen Utført av: Kontrollert av: Tore Fodnes Killengreen Sigmund Olafsen/ Atle Stensland Postboks 1024 Hoff, 0218 Oslo Hovfaret 17B, Oslo Tel: Fax: Org.nr MVA

3 Endringshistorikk Revisjon Revisjonsdato Utført av: Kommentar. 00A TKN Utkast til reguleringsplan 01B SOL Komplett detalj og reguleringsplan IT arkiv: UEH 00 A Venjar Langset støy og vibrasjoner_01b.docx Rapportnr: UEH 00 A Revisjon: 01B 11. desember 2015 Side: 3 av 25

4 Innhold: 1 Sammendrag Bakgrunn Myndighetskrav Retningslinje T 1442/ Grenseverdier Støysoner NS 8175 Lydforhold i bygninger Lyklasser for ulike bygningstyper Målsetning for støy til omgivelsene og avbøtende tiltak Støyberegninger Beskrivelse av beregnet støynivå Venjar Eidsvoll stasjon Eidsvoll stasjon Langset Støyskjermingstiltak Beskrivelse av tiltak Venjar Eidsvoll Beskrivelse av tiltak Eidsvoll Langset Støysonekart Støynivå for berørte eiendommer Sammenligning mot støybelastning beregnet i hovedplanen Lokale tiltak vendespor Vibrasjoner og strukturstøy Forslag til reguleringsbestemmelser Luftoverført støy Strukturlyd Vibrasjoner Bygge og anleggsstøy Bygge og anleggsstøy Vedlegg 1: Berørte eiendommer Vedlegg 2: Utdrag fra Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T 1442/ Vedlegg 3: Beregningsmetode Vedlegg 4: Trafikktall Vedlegg 5: Beskrivelse av støy Vedlegg 6: Vurderte og forkastede tiltak Rapportnr: UEH 00 A Revisjon: 01B 11. desember 2015 Side: 4 av 25

5 Tegninger: UEH 05 X 57001, STØYKART 1,5 METER OVER TERRENG, KM 65,400 66,500 UEH 10 X 57002, STØYKART 1,5 METER OVER TERRENG, KM 66,500 70,250 UEH 10 X 57003, STØYKART 1,5 METER OVER TERRENG, KM 70,250 74,000 UEH 10 X 57004, STØYKART 1,5 METER OVER TERRENG, KM 74,000 76,550 UEH 05 X 57005, STØYKART 4 METER OVER TERRENG, KM 65,400 66,500 UEH 10 X 57006, STØYKART 4 METER OVER TERRENG, KM 66,500 70,250 UEH 10 X 57007, STØYKART 4 METER OVER TERRENG, KM 70,250 74,000 UEH 10 X 57008, STØYKART 4 METER OVER TERRENG, KM 74,000 76,550 Rapportnr: UEH 00 A Revisjon: 01B 11. desember 2015 Side: 5 av 25

6 1 Sammendrag I forbindelse med utarbeiding av detalj og reguleringsplan for IC Venjar Sørli har Brekke & Strand Akustikk AS utført støyberegninger og vurdert støyskjermingstiltak med tiltaket. Denne rapporten vurderer strekningen Venjar Langset. Rapporten omhandler: Grenseverdier som er lagt til grunn for vurdering av støyreduserende tiltak. Beskrivelse av støybelastningen på strekningen Venjar Langset med støyskjermingstiltak. Beskrivelse av vibrasjoner og strukturstøy. Beskrivelse av beregningsgrunnlaget for luftoverført støy fra jernbane. Luftoverført støy Det er beregnet støybelastning for nytt dobbeltspor med trafikktall prognoser for år Beregninger for parsellen Venjar Eidsvoll viser at 13 helårsboliger får støy over anbefalt grenseverdi for utendørs støy gitt i retningslinje T 1442/2012. Beregninger for parsellen Eidsvoll Langset viser at 51 helårsboliger og 7 fritidsboliger får støy over anbefalt grenseverdi for utendørs støy gitt i retningslinje T 1442/2012. Det er allerede bygget støyskjermer på parsellen Eidsvoll Langset. Det er derfor ikke foreslått noen nye støyskjermer. Det vil bli utredet lokale støyskjermingstiltak for disse eiendommene i byggeplanfasen. Lokale støyskjermingstiltak kan være lokale skjermer på eiendommene og/eller fasadetiltak for å redusere innendørs støynivå. I rapporten er det vist detaljerte resultater av støyberegninger på støysonekart og i tabellform. Vibrasjoner og strukturstøy Med unntak av Eidsvoll Prestegård er det ingen boliger langs sporet hvor vi forventer overskridelser av vibrasjoner og strukturstøy. Eidsvoll Prestegård ligger i størrelsesorden 30 m øst for senter av ny kulvert. Basert på målinger av vibrasjoner og strukturstøy i Eidsvoll Prestegård forventer vi ikke overskridelser av grenseverdiene for vibrasjoner eller strukturstøy for Eidsvoll Prestegård med nytt dobbeltspor satt i drift. For strukturstøy er det beregnet et strukturstøynivå L paf,max = 25 db basert på passeringene. Dersom man skal være helt sikkert på å ikke overskride grenseverdien for strukturstøy kan det legges ballastmatter på en 50 m strekning ved huset. Rapportnr: UEH 00 A Revisjon: 01B 11. desember 2015 Side: 6 av 25

7 2 Bakgrunn I forbindelse med utarbeiding av detalj og reguleringsplan for IC Venjar Sørli har Brekke & Strand Akustikk AS utført støyberegninger og vurdert støyskjermingstiltak med tiltaket. Denne rapporten vurderer strekningen Venjar Langset. Rapporten omhandler: Grenseverdier som er lagt til grunn for vurdering av støyreduserende tiltak. Beskrivelse av beregningsgrunnlaget for luftoverført støy fra jernbane Beskrivelse av støybelastningen på strekningen Venjar Langset med støyskjermingstiltak. Beskrivelse av vibrasjoner og strukturstøy. Tiltaket berører ikke vei og derfor er ikke støybelastning fra veitrafikk vurdert. 3 Myndighetskrav 3.1 Retningslinje T 1442/ Grenseverdier Miljøverndepartementets retningslinje for støy i arealplanlegging T 1442/2012 skal legges til grunn ved arealplanlegging og behandling av enkeltsaker etter Plan og bygningsloven. For å tilfredsstille retningslinjens krav til støy på utendørs oppholdsareal og utenfor vinduer for bolig må grenseverdier i Tabell 1 oppfylles. Mer utfyllende gjennomgang av T 1442 er gitt i vedlegg. Tabell 1: Grenseverdier for støy, på utendørs oppholdsarealer og utenfor vinduer, innfallende lydtrykknivå. Støykilde Støynivå på uteoppholdsareal og utenfor vinduer til rom med støyfølsom bruksformål Støynivå utenfor soverom, natt kl Bane L den 58 db L 5AF 75 db Støysoner I retningslinje T 1442 opereres det med to typer støysoner for vurdering av arealbruk på overordnet nivå: Rød sone regnes vanligvis som uegnet til støyfølsomme bruksformål. Gul sone er en vurderingssone hvor støyfølsom bruksformål kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Nærmere beskrivelser av støysoner er gitt i vedlegg. Rapportnr: UEH 00 A Revisjon: 01B 11. desember 2015 Side: 7 av 25

8 3.2 NS 8175 Lydforhold i bygninger Lyklasser for ulike bygningstyper Norsk standard NS 8175 angir grenseverdier som anses tilstrekkelige for å tilfredsstille Teknisk Forskrift (TEK) til Plan og bygningsloven. Et utdrag med aktuelle grenseverdier er gitt i Tabell 2. Tabell 2. Grenseverdier innendørs. Alle tall er A veid lydnivå i db. Brukerområde Målestørrelse Klasse C I oppholds og soverom fra utendørs støykilder L paeq,24 (db) 30 I soverom fra utendørs støykilder L pa, Fmaks (db) Natt kl For fritidsboliger med én bruksenhet stilles ingen krav til innendørs støy, 1 2 veiledningen til TEK 10. Rapportnr: UEH 00 A Revisjon: 01B 11. desember 2015 Side: 8 av 25

9 4 Målsetning for støy til omgivelsene og avbøtende tiltak Langs strekningen ligger hovedsakelig helårsboliger og fritidsboliger. Tiltaket vil medføre støynivå over grenseverdi i retningslinje T 1442 for noen av bygningene. For næringsbygg gjøres det ingen vurdering av utendørs ellers innendørs støynivå. Forutsetningsrapport UEH 00 A 55062_01B lister opp målsetning for støy til omgivelsene samt kriterier for vurdering av avbøtende tiltak. De mest relevante punktene er gjengitt under. Målsetning for utendørs støynivå: L den 58 db på uteoppholdsareal og utenfor vinduer til rom med støyfølsomt bruksformål. L 5AF 75 db utenfor vindu til soverom på natt, kl Avbøtende tiltak: For alle situasjoner hvor det beregnes støynivå over grenseverdiene gjøres det en kost/nytte vurdering av tiltak og effekten av tiltak. Denne vurderingen avgjør om det blir avbøtende tiltak i forbindelse med anlegget eller om lokale tiltak er mer kostnadseffektivt. Følgende tiltak vurderes i forbindelse med regulerings og detaljplan: Skjerming nær kilden som anses som en del av anlegget Dersom avbøtende tiltak som anses som en del av anlegget ikke gir tilstrekkelig støydemping vil det i videre arbeid med byggeplanen vurderes ytterligere tiltak som skjerming nær mottaker og tiltak på bygning. Støyskjerming er et vanlig tiltak dersom det ikke er mulig å redusere støyen tilstrekkelig ved kilden. Det er da viktig at de skjermene som legges inn både er av estetisk god kvalitet og kostnadseffektive. Ofte kan skjermer bare innpasses der terrenget er gunstig, og der boligene ligger forholdsvis tett. Det foreligger ingen god, ajourført metode for kost/nytte vurdering av skjermer (eller andre tiltak mot støy), men en tommelfingerregel sier at en skjerm har god kostnadseffekt dersom byggekostnaden er under kr pr db pr bolig (støy beregnet på mest utsatte fasade i midlere høyde for den aktuelle boligen). 1 1 Hentet fra M 128 Veileder til retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen (T 1442). Rapportnr: UEH 00 A Revisjon: 01B 11. desember 2015 Side: 9 av 25

10 5 Støyberegninger Det er beregnet støybelastning for nytt dobbeltspor med trafikktall prognoser for år Støybelastningen er vist som støysonekart i Error! Reference source not found.. Detaljerte resultater på adressenivå er vist i vedlegg 1 og på tegning UEH 05 X til UEH 10 X Ytterligere støytiltak lokalt på hver eiendom (lokale støyskjermer og/eller fasadetiltak) må utredes i byggeplanen. Tiltaket berører ikke vei og det er derfor ikke beregnet støybelastning fra vei. 5.1 Beskrivelse av beregnet støynivå Venjar Eidsvoll stasjon På strekningen fra Venjar til løsmassetunnelen går sporet for det meste i skjæring. Strekningen trafikkeres kun av persontog av typen BM 73 og BM 74/75. Støybelastningen fra togtrafikken er lav og ingen boliger har et støynivå over L den 58 db. Rett vest og syd for Holsevja ligger det 9 boliger med beregnet støynivå L den > 58 db. Disse boligene får støyskjerming fra bygningene som utgjør Felleskjøpet og stasjonsbygninger. Boligene har en støybelastning opp mot 3 db over grenseverdien. Det anbefales at ytterligere støyreduserende tiltak er i form av lokale tiltak. Øst for sporet er det beregnet støybelastning tilsvarende rød støysone for boligene Eidsvollvegen 140 og 144. Eidsvollvegen 140 har Hovedbanen mot nord/nordøst og nytt dobbeltspor mot vest. Eidsvollvegen 144 ligger høyere enn sporet. Det vil ikke være mulig å skjerme disse eiendommene uten ekstraordinære tiltak. For Camilla Colletts veg 34, 36 og 38 er det beregnet støybelastning tilsvarende gul sone. På østsiden av Vorma er det beregnet et støynivå L den 59 db ved fasade for Sundgata 2 A og B. Dette anses som en knapt merkbar overskridelse. Behovet for lokale tiltak utredes i forbindelse med byggeplanen. Kartleggingen viser at det er 16 helårsboliger som får støy over fastsatte grenseverdier i en fremtidig situasjon med drift på nytt dobbeltspor. Med unntak av Eidsvollvegen 140 og 144 er det beregnet overskridelser på 1 6 db av grenseverdien L den 58 db for boligene. Støyreduserende tiltak anbefales utført i form av lokale tiltak og omfanget av dette utredes i byggeplanen. Støytiltakene forutsettes gjennomført i forkant av endringer/tiltak som medfører økt støy, og i samråd med eierne. Alle eiendommene ligger utenfor planområdet. Tabell 3 gir en oversikt over antallet eiendommer med beregnet støynivå over nedre grenseverdi L den 58 db på strekningen Venjar Eidsvoll. Tabell 3: Antallet eiendommer med beregnet støynivå over nedre grenseverdi L den 58 db. Gul sone Rød sone Helårsboliger 14 2 Fritidsboliger 0 0 Error! Reference source not found. viser beregnet støynivå langs strekningen. Rapportnr: UEH 00 A Revisjon: 01B 11. desember 2015 Side: 10 av 25

11 Figur 1: Støykart i 4 m høyde for strekningen Venjar Eidsvoll Eidsvoll stasjon Langset På strekningen Eidsvoll stasjon Langset stiger terrenget mot vest og danner en naturlig støyskjerming. Det er beregnet et støynivå tilsvarende rød sone for helårsboligen Holstangen 33. For øvrige helårsboliger og fritidsboliger på strekningen Eidsvoll stasjon Langset er det beregnet en støybelastning tilsvarende gul sone (L den db). Ved Dytterud er det formet en støyvoll som skjermer bebyggelse i Setrevegen. Støyvollen har varierende høyde og fungerer som støyskjerm for boliger ved Setre. I tillegg går Vormtråkk opp langs støyvollen. For bygninger rundt Minnesund er det beregnet en støybelastning tilsvarende gul sone for helårsboliger og fritidsboliger. Over Vorma har støyen gunstige utbredelsesforhold og hele Vorma har et støynivå tilsvarende gul og rød støysone. En støyskjerm øst for sporet mot Vorma vil kunne bidra til å dempe støyen inntil 10 db, dvs ned mot og under grenseverdien L den 58 db for de østre delene av Vorma. En skjerm må minimum dekke hjulstøy, som er det dominerende bidraget fra tog. Høyden må da være minst 75 cm over skinneoverkant (SOK). Dersom skjermen skal plasseres på nivå med skinnene, må fyllingen utvides pga krav til avstand fra kjøreledning, plass til snølagring mm. Kostnaden, driftsmessige ulemper samt økt inngrep i Vorma ved et slikt tiltak vurderes alt i alt å være betydelig større enn nytten. Rapportnr: UEH 00 A Revisjon: 01B 11. desember 2015 Side: 11 av 25

12 Tabell 4 gir en oversikt over antallet eiendommer med beregnet støynivå over nedre grenseverdi L den 58 db. Tabell 4: Antallet eiendommer med beregnet støynivå over nedre grenseverdi L den 58 db. Gul sone Rød sone Helårsboliger 58 5 Fritidsboliger 10 1 Figur 2 viser beregnet støynivå langs strekningen. Figur 2: Støykart i 4 m høyde for strekningen Eidsvoll Langset. Rapportnr: UEH 00 A Revisjon: 01B 11. desember 2015 Side: 12 av 25

13 5.2 Støyskjermingstiltak Angivelse av km kan avvike noe fra samordningsmodell Beskrivelse av tiltak Venjar Eidsvoll Det er allerede etablert en støyskjerm fra løsmassekulverten og nordover ved km 66,1 km 67,3 vest for sporet. Denne støyskjermen er forutsatt beholdt. Det anbefales ingen nye støyskjermingstiltak i sporet for denne strekningen Beskrivelse av tiltak Eidsvoll Langset Støyskjerm km 67,885 km 68,76 Øst for Eidsvoll stasjon er det satt opp en støyskjerm fra Holsevja (km 67,88) og videre nordover til km 68,76. Støyskjermen har en høyde på 1,8 m sett mot overkant skinne (SOK). Denne skjermen skal rives fra nord og sørover til km 68,72, dette får ingen konsekvenser for støy for boliger. Støyskjermen kan rives helt sør til km 68,56 uten at det medfører støynivå over grenseverdien for flere boliger øst for Vorma. Støyvoll km 73,050 km 74,2 Støyvollen er utformet slik at den integreres med den naturlige stigningen i terrenget mot vest ved Sætre. I nord går støyvollen naturlig over i skjæringen som etableres ved Dytterud. Støyvollen har varierende høyde. Støyskjerm km 74,777 km 76,615 Støyskjerm på begge sider på bro over Minnesund. Støyskjermen blir integrert som en del av skjæringen på brua og er 1,8 m høy over SOK. Støyskjerm fra fellesprosjektet E6 DB km Det er satt opp en 3 m høy støyskjerm på overkant av brink nord for skolen ned mot E6. Denne skjermen reduserer hovedsakelig støy fra E6 til skolens uteareal og villabebyggelse på Langset. Den vil også ha en positiv effekt på støy fra jernbane. Det henvises til vedlegg for beskrivelse av vurderte forkastede støyskjermingstiltak. Rapportnr: UEH 00 A Revisjon: 01B 11. desember 2015 Side: 13 av 25

14 5.3 Støysonekart For beregnede resultater presentert i støykart henvises til tegning UEH 05 X til UEH 10 X Støynivå for berørte eiendommer For støynivå ved fasade for berørte eiendommer henvises det til vedlegg med tabell over berørte eiendommer med støynivå. 5.5 Sammenligning mot støybelastning beregnet i hovedplanen Beregnet støynivå vil ikke være identisk med støynivået beregnet til hovedplanen. Årsaken til dette er at trafikktallene og togtypene har endret seg. Togtypen BM 70 som det ble beregnet med for hovedplanen er byttet ut med togtypen BM 74. Antall meter persontog er omtrentlig likt. Det er lagt inn mindre godstrafikk på dagtid. 5.6 Lokale tiltak vendespor For boliger rundt Eidsvoll stasjon er det beregnet støynivå og utført lokale tiltak i forbindelse med bygging av vendesporet på Eidsvoll stasjon. Alle bygninger med beregnet støynivå over nedre grenseverdi er med i denne rapporten, men det må kontrolleres om lokale tiltak faktisk allerede er utført i forbindelse med bygging av vendesporet. 6 Vibrasjoner og strukturstøy Med unntak av Eidsvoll Prestegård er det ingen boliger langs sporet hvor vi forventer overskridelser av vibrasjoner og strukturstøy. For Eidsvoll Prestegård er det laget en egen rapport, UEH 10 A Vibrasjoner og strukturstøy til Eidsvoll Prestegård, som beskriver situasjonen. Konklusjonen i den rapporten er gjengitt under. Eidsvoll Prestegård ligger i størrelsesorden 30 m øst for senter av ny kulvert. Det er målt vibrasjoner og strukturstøy fra eksisterende kulvert som trafikkeres av samme togtype og med lik hastighet som i fremtidig situasjon. Basert på målingene forventer vi ikke overskridelser av grenseverdien for vibrasjoner. Det vil være noe mindre margin til grenseverdien for strukturstøy, men basert på målingene forventer vi nivåer rett under grenseverdien. Dersom man skal være helt sikker på å ikke overskride grenseverdien for strukturstøy kan det legges ballastmatter på en 50 m strekning ved huset. Tiltakene utredes videre i byggeplanfasen. Rapportnr: UEH 00 A Revisjon: 01B 11. desember 2015 Side: 14 av 25

15 7 Forslag til reguleringsbestemmelser Støy og vibrasjoner: Tiltak for sikring av støy, strukturlyd og vibrasjoner skal være gjennomført før anlegget tas i bruk. 7.1 Luftoverført støy Grenseverdier i tabell 3 i retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T 1442, skal legges til grunn for behandling av støy. Det skal primært benyttes støyvoller og støyskjermer langs banen. Der støyskjermingstiltak langs banen blir kostbart i forhold til nytten, og der effekten av støyskjermingstiltak langs banen ikke er tilstrekkelig skal lokale tiltak utredes. Lokale støyskjermer kan benyttes for å skjerme ett utendørs oppholdsareal pr. eiendom. Anbefalt nedre grense for størrelse på privat uteareal er 6 m 2. 2 For helårsboliger og fritidseiendommer med mer enn én bruksenhet utsatt for støy over grenseverdiene i retningslinje T 1442 skal tiltak mot innendørs støy vurderes. Innendørs lydkrav i NS 8175, klasse C (tabell 5) skal oppfylles. For bygninger hvor det blir teknisk vanskelig eller uforholdsmessig kostbart, tillates avvik på opptil 5 db innendørs, tilsvarende NS 8175, klasse D. 7.2 Strukturlyd Grenseverdi gitt i NS 8175 for maksimal strukturstøy i oppholdsrom i boliger fra trafikk i kulverter og tunneler, L AFmax 32 db skal følges. For boliger der strukturstøy er klart dominerende over luftlyd, legges L AFmax 37 db til grunn som målsetning. 7.3 Vibrasjoner For vibrasjoner settes grenseverdien for statistisk maksimal verdi for veiet vibrasjonshastighet til v w,95 = 0.3 0,6 mm/s. Den laveste av de parvise grenseverdiene legges til grunn som en målsetning. Dette samsvarer med grenseverdien i klasse C i NS Bygge og anleggsstøy Grenseverdier i tabell 4 i retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen, T 1442, skal legges til grunn for bygge og anleggsstøy. Det skal utarbeides et handlingsprogram for behandling av støy i bygge og anleggsfasen 2 Hentet fra M 128 Veileder til retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen (T 1442). Rapportnr: UEH 00 A Revisjon: 01B 11. desember 2015 Side: 15 av 25

16 8 Bygge og anleggsstøy Det er ikke utført beregninger av bygge og anleggsstøy i denne planfasen på grunn av manglende informasjon for å gjøre noe annet enn eksempelberegninger. Rapport UEH 00 A Bygge og anleggsstøy angir aktuelle grenseverdier og prosedyre ved overskridelse av grenseverdiene. Det anbefales at det utarbeides et handlingsprogram for behandling av støy i bygge og anleggsfasen. Rapporten inneholder også punkter som programmet bør inkludere. Rapportnr: UEH 00 A Revisjon: 01B 11. desember 2015 Side: 16 av 25

17 Vedlegg 1: Berørte eiendommer Helårsboliger Venjar Eidsvoll: Venjar Eidsvoll Adresse Bygningstype L den L 5AF Holstangen 2 A Helårsbolig Holstangen 2 B Helårsbolig Sundgata 4 Helårsbolig Camilla Colletts veg 38 Helårsbolig Sundgata 2B Helårsbolig Sundgata 2A Helårsbolig Holstangen 8 Helårsbolig Holstangen 13 Helårsbolig Holstangen 1 Helårsbolig Evjevegen 1 Helårsbolig Camilla Colletts veg 36 Helårsbolig Evjevegen 6 Helårsbolig Evjevegen 3 Helårsbolig Camilla Colletts veg 34 Helårsbolig Eidsvollvegen 144 Helårsbolig Eidsvollvegen 140 Helårsbolig Helårsboliger Eidsvoll Langset: Eidsvoll Langset Adresse Bygningstype L den L 5AF Østsidavegen 860 Helårsbolig Østsidavegen 864 Helårsbolig Hagalykkja 52 Helårsbolig Østsidavegen 870 Helårsbolig Setrevegen 310 Helårsbolig Kråkvålvegen 100 Helårsbolig Dorrgutua 16 Helårsbolig Kråkvålvegen 98 Helårsbolig Rønsenvegen 121 Helårsbolig Trondheimsvegen 595 Helårsbolig Rønsenvegen 139 Helårsbolig Langsetvegen 6 Helårsbolig Torget 15 Helårsbolig Doknesgutua 186 Helårsbolig Doknesgutua 184 Helårsbolig Setrevegen 324 Helårsbolig Setrevegen 332 Helårsbolig Torget 13 1 Helårsbolig Rapportnr: UEH 00 A Revisjon: 01B 11. desember 2015 Side: 17 av 25

18 Eidsvoll Langset Adresse Bygningstype L den L 5AF Østsidavegen 882 Helårsbolig Trondheimsvegen 597 Helårsbolig Holstangen 16 Helårsbolig Holstangen 20 Helårsbolig Holstangen 18 Helårsbolig Setrevegen 305 Helårsbolig Minnestranda 6 E Helårsbolig Sæterdalsgutua 4 Helårsbolig Sæterdalsgutua 10 Helårsbolig Setrevegen 319 Helårsbolig Evjevegen 8 Helårsbolig Evjevegen 15 Helårsbolig Holstangen 21 Helårsbolig Kråkvålvegen 52 Helårsbolig Holstangen 23 Helårsbolig Holstangen 21 Helårsbolig Dorrvegen 20 Helårsbolig Holstangen 19 Helårsbolig Rønsenvegen 174 Helårsbolig Evjevegen 10 Helårsbolig Evjevegen 13 Helårsbolig Rønsenvegen 176 Helårsbolig Setrevegen 369 Helårsbolig Langsetvegen 7 Helårsbolig Setrevegen 337 Helårsbolig Holstangen 26 Helårsbolig Holstangen 28 Helårsbolig Holstangen 22 Helårsbolig Langsetvegen 3 Helårsbolig Setrevegen 345 Helårsbolig Evjevegen 7 Helårsbolig Evjevegen 9 Helårsbolig Dorrvegen 51 Helårsbolig Sæterdalsgutua 44 Helårsbolig Sæterdalsgutua 36 Helårsbolig Setrevegen 377 Helårsbolig Langsetvegen 1 Helårsbolig Setrevegen 315 Helårsbolig Trondheimsvegen 680 Helårsbolig Dorrvegen 22 Helårsbolig Setrevegen 309 Helårsbolig Holstangen 33 Helårsbolig Rapportnr: UEH 00 A Revisjon: 01B 11. desember 2015 Side: 18 av 25

19 Eidsvoll Langset Adresse Bygningstype L den L 5AF Setrevegen 310 Helårsbolig Setrevegen 371 Helårsbolig Setrevegen 375 Helårsbolig Fritidsboliger Eidsvoll Langset: Eidsvoll Langset Adresse Bygningstype L den L 5AF Lynesvegen 125 Fritidsbolig Setrevegen 368 Fritidsbolig Setrevegen 342 Fritidsbolig Lynesvegen 129 Fritidsbolig Lynesvegen 131 Fritidsbolig /9 Fritidsbolig Lynesvegen 133 Fritidsbolig Setrevegen 317 Fritidsbolig Rønsenvegen 149 Fritidsbolig /14 Fritidsbolig /13 Fritidsbolig Rapportnr: UEH 00 A Revisjon: 01B 11. desember 2015 Side: 19 av 25

20 Vedlegg 2: Utdrag fra Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T 1442/2012 Miljøverndepartementets retningslinje for støy i arealplanlegging T 1442 skal legges til grunn ved arealplanlegging og behandling av enkeltsaker etter Plan og bygningsloven. Benevnelser for lydnivå: L den L ekv,24 L 5AF A veiet ekvivalent lydnivå for dag kveld natt (day evening night) med 5 db / 10 db ekstra tillegg på kveld/natt. Døgnekvivalentnivået uttrykker det gjennomsnittlige lydtrykk over 24 timer. A veide nivå målt med tidskonstant Fast som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode, dvs. et statistisk maksimalnivå i forhold til antall hendelser. For å tilfredsstille retningslinjens krav til støy på utendørs oppholdsareal og utenfor vinduer for bolig må grenseverdier i Tabell 5 oppfylles. Tabell 5: Grenseverdier for støy, på utendørs oppholdsarealer og utenfor vinduer, innfallende lydtrykknivå. Støykilde Støynivå på uteoppholdsareal og utenfor vinduer til rom med støyfølsom bruksformål Støynivå utenfor soverom, natt kl Bane L den 58 db L 5AF 75 db Videre er følgende presiseringer til grenseverdiene angitt i T 1442: Grenseverdien for uteplass må være tilfredsstilt for et nærområde i tilknytning til bygningen som er avsatt og egnet til opphold og rekreasjonsformål. Beregningshøyden skal være minimum 1,5 meter over terreng, eventuelt over balkong eller terrassegulv. Krav til maksimalt støynivå i nattperioden gjelder der det er mer enn 10 hendelser pr. natt. I retningslinjen er det definert grenseverdier for støysoner som gir føringer for planlagt arealbruk. Grenseverdiene er gitt i Tabell 6. Tabell 6: Kriterier for soneinndeling. Alle tall i db, innfallende lydtrykknivå. Støykilde Gul sone Rød sone Utendørs støynivå L den Utendørs støynivå i nattp. kl L 5AF Utendørs støynivå L den Utendørs støynivå i nattp. kl L 5AF Bane L den 58 db L 5AF 75 db L den 68 db L 5AF 90 db Gul sone er en vurderingssone hvor kommunene bør vise varsomhet med å tillate etablering av nye boliger. I utgangspunktet bør slik bebyggelse bare tillates dersom man gjennom avbøtende tiltak tilfredsstiller grenseverdiene i Tabell 6. Ved etablering av nye bygninger med støyfølsomt bruksformål i gul sone, skal kommunen kreve en støyfaglig utredning som synliggjør støynivåer ved ulike fasader på de aktuelle bygningene og på uteoppholdsareal. Utredningen skal foreligge samtidig med planforslag i plansaker eller ved søknad om rammetillatelse i byggesaker. Rapportnr: UEH 00 A Revisjon: 01B 11. desember 2015 Side: 20 av 25

21 Utredningen bør belyse innendørs og utendørs støynivåer ved alternative løsninger for plassering av bebyggelse, og aktuelle avbøtende tiltak. Det skal legges vekt på at alle boenheter får en stille side, og tilgang til egnet uteoppholdsareal med tilfredsstillende støyforhold. Rød sone angir et område som på grunn av det høye støynivået er lite egnet til støyfølsomme bruksformål. I rød sone bør kommunen derfor ikke tillate etablering av boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, skoler og barnehager. Kommunen bør også være varsom med å tillate annen ny bebyggelse eller arealbruk med støyfølsomt bruksformål. Rapportnr: UEH 00 A Revisjon: 01B 11. desember 2015 Side: 21 av 25

22 Vedlegg 3: Beregningsmetode Tabell 7: Beregningsmetode og verktøy Støykilde Metode Beregningsverktøy Bane Nordisk beregningsmetode for støy fra skinnegående trafikk Soundplan 7.3 Det er generelt benyttet myk mark i beregningene, med unntak av vann og veier der det er benyttet hard mark. Beregningsusikkerheten for Nordisk beregningsmetode for sporbundet trafikk er oppgitt til ±3 db ved korte avstander til bane og oversiktlige terreng og skjermingsforhold. Ved vesentlige terrenginngrep og endring av forutsetningene for rapporten vil de presenterte resultatene i denne rapporten være ugyldige og beregninger må oppdateres. Rapportnr: UEH 00 A Revisjon: 01B 11. desember 2015 Side: 22 av 25

23 Vedlegg 4: Trafikktall For vurdering av støy må det tas hensyn til trafikksammensetning; togtyper, avgangsfrekvens og lengde samt hastighet. Støyberegningene utføres med trafikk som for år 2050 og forutsetter en normal driftssituasjon. Tabell 8 viser anvendte trafikktall. Trafikktall er oppgitt av Jernbaneverket v/ Trygve Aasen. For å illustrere betydningen av usikkerhet i trafikkgrunnlaget kan det nevnes at en dobling/halvering av antall togmeter representerer en endring av L den lik ±3 db Tabell 8: Anvendte trafikktall. Totalt antall togmeter basert på tilbudskonsept 2050 Jernbane Dag Kveld Natt Maksimal hastighet Lokaltog/ regiontog BM74/ km/t Fjerntog BM km/t Godstog km/t Tømmertog km/t I beregningene er det lagt inn hastigheter tilsvarende maksimal tillatt hastighet på sporet. Maksimalt tillatte hastigheter for utgående spor er vist i Tabell 9. Godstog kjører i sine maksimale hastigheter for hele parsellen. Tabell 9: Maksimalt tillatte hastigheter for utgående spor. Km fra Km til Maksimal tillatt hastighet (km/t) 66, ,111 66, ,898 67, ,685 68, , Maksimalt tillatte hastigheter for inngående spor er vist i Tabell 10. Tabell 10: Maksimalt tillatte hastigheter for inngående spor. Km fra Km til Maksimal tillatt hastighet (km/t) 66, ,072 67, ,061 67, ,767 68, , Rapportnr: UEH 00 A Revisjon: 01B 11. desember 2015 Side: 23 av 25

24 Vedlegg 5: Oppfatning av lyd Beskrivelse av støy Lydnivå er en objektiv faktor som kan dokumenteres ved målinger og beregninger, og som myndighetene har satt grenseverdier til. Opplevelse av lyd er imidlertid en subjektiv faktor, som vil oppleves forskjellig fra person til person. Tilsvarende er terskelen for støysjenanse varierende. Man kan forvente at % av berørte personer vil kunne føle sjenanse med de grenseverdiene som er satt til støy i dag. I hvilken grad en person vil føle seg plaget av et bestemt støynivå er avhengig av hvilken kilde som produserer støyen. Ved høye lydnivåer er veitrafikk den nest mest plagsomme støykilden (flystøy er mer plagsomt), mens jernbane er den minst plagsomme støykilden. Det er i Tabell 11 listet opp hvordan reduksjon i db verdi kan oppleves. Tabell 11: Opplevd virkning av reduksjon i db verdi. Reduksjon (db) Ca 1 Forbedring/ nivåforskjell Lite merkbar 2-3 Merkbar 4-5 Godt merkbar 5-6 Vesentlig 8-10 Oppfattes som en halvering/ dobling av lydnivået Hvilken holdning man har til støykilden, det være seg reduksjon av utsikt eller økning i kjøretøyspasseringer, kan påvirke opplevelsen av støy uavhengig av de generelle anvisningene som er gitt i tabellen over. Det må i tillegg kommenteres at selv om en endring i lydnivå på 1 2 db kan karakteriseres som knapt merkbar vil man kunne oppleve støybelastningen som annerledes enn tidligere. Dette fordi for eksempel en ny refleksjon eller endringer i terreng kan medføre en endring i lydens karakteristikk (frekvensspekter). Dette kan oppleves som mer sjenerende uten at det er en reell nivåøkning. Oppfatning av vibrasjoner og strukturstøy Når togene passerer vil det overføres vibrasjoner fra hjulene ned i skinnene, og videre via sviller og ballast til bakken. I bakken vil vibrasjonene forplantes bort til der man står, og kroppen kan føle vibrasjoner eller rystelser. Hvis man står inne i en bygning inntil banen, vil vibrasjonene på gulvet ofte være kraftigere enn i tilsvarende avstand på bakken ute på grunn av forsterkning i konstruksjonene. Figur 3: Vibrasjoner og luftlyd mot bolig fra passering av jernbane. Det er vibrasjonene med lave frekvenser man føler som rystelser. Det vil også overføres vibrasjoner med høyere frekvenser, og disse gir trykkvariasjoner i luften, som gir avstråling av støy. Denne støyen kalles strukturstøy. Når togene passerer i tunneler vil det overføres vibrasjoner opp til overflaten, Rapportnr: UEH 00 A Revisjon: 01B 11. desember 2015 Side: 24 av 25

25 som avstråler strukturstøy. Denne vil på grunn av annen støy normalt ikke være hørbar utendørs. Hvis det imidlertid kommer bygninger over eller inntil tunnelen, vil strukturstøyen forsterkes inne i rommene i forhold til utendørs, og vil ved korte avstander til tunnelen være godt hørbart og kan gi sjenanse. Vedlegg 6: Vurderte og forkastede tiltak Det er utført testberegninger med støyskjerm for boliger ved Odden på Vormas østbredde samt en alternativ støyvoll ved Dytterud. Følgende tiltak er vurdert: Hjulskjerm øst for spor, km 71,3 km 72,3 Hjulskjerm øst for spor og mellom spor, km 71,3 km 72,3 Hjulskjerm øst for spor, km 71,6 km 76,9 1,8 m høy skjerm øst for spor, km 71,3 km 72,3 8 m høy støyvoll ved Dytterud, km 73,050 km 74,2 Ingen av alternativene over gir tilfredsstillende støynivå ved berørte bygg. Kostnaden ved vurderte tiltak er vurdert vesentlig høyere enn nytten. Rapportnr: UEH 00 A Revisjon: 01B 11. desember 2015 Side: 25 av 25