Møteinnkalling VT-møte 13/2016

Transkript

1 Møteinnkalling VT-møte 13/2016 Til: 8stk. Arbeidsutvalget Møtedato: stk. Representanter med vara Faste observatører Møtested: A2-3 Øya Helsehus Møtetid: Kopi til: Sit Konsernstyret Eierorganene Saksliste Referatsaker: Ref.sak 61/16 Velferdstingets møte den (referat blir ettersendt grunnet fravær av konsulent) Ref.sak 62/16 Arbeidsutvalget Ref.sak 63/16 Sit Konsernstyre Ref.sak 64/16 Fra STi, SP-DMMH, TJSF, BIS, SU-HK, SR-FI Ref.sak 65/16 Fra råd og utvalg som VT innstiller til/velger til. VT-saker: VT-sak 59/16 Innspill til politikeravtalen 2017* VT-sak 60/16 Eventuell endring av helserefusjon* VT-sak 61/16 Innspill til budsjett Sit Bolig 2017* VT-sak 62/16 Innspill til budsjett Sit Kafé og Sit Bok 2017* VT-sak 63/16 Vedtak av budsjett Sit Velferd 2017* Eventuelt Møtekritikk Ida Medina Jodanovic/s/ Leder Jørgen Gunderengen/s/ Organisatorisk Nestleder * vedlegg Postadresse: Alfred Getz vei 3 Gløshaugen, 7491 Trondheim Besøksadresse: Stripa, Kolbjørn Hejes vei 4 Gløshaugen. Tlf Side 1 av 53

2 VT-sak 59/ Møtedato: 23. november 2016 Saksbehandler: Jørgen Gunderengen VT-sak 59/16: Innspill til politikeravtalen 2017 Definisjoner/forkortelser: 1,5G x grunnbeløpet utbetalt i folketrygden NSO Norsk Studentorganisasjon Dissens mindretallets mening om vedtak (som vil endre det allerede innstilte dokumentet) Vedlegg: Vedlegg 1 - Partiprogrammenes hovedtrekk Vedlegg 2 - Velferdstingets innspill til politikeravtalen 2017 Hensikt med saken: Velferdstinget skal få muligheten til å diskutere og komme med innspill på hva som er de viktigste prinsippene til partiene frem mot stortingsvalget De skal også ta stilling til hvilken form de ønsker på politikeravtalen. Bakgrunn for saken: Velferdstinget, ved politisk nestleder Thomas Eriksen, har jobbet frem en strategiplan for å få Trondheimstudentenes meninger med i partienes valgprogrammer. Et av leddene i denne strategiplanen er å kartlegge hvilke prioriteringer studentene i Trondheim ønsker for den kommende perioden. Vårt ønske om en felles politikeravtale som ansvarliggjør hvert parti opp mot studentenes krav vil ta utgangspunkt i innspill fra Velferdstinget ved dette møtet. Med utgangspunkt i partiprogrammene som tidlig i 2017 skal behandles på de individuelle landsmøtene ligger det vedlagt en kartlegging av de viktigste målene hvert parti stiller for Postadresse: Alfred Getz vei 3 Gløshaugen, 7491 Trondheim Besøksadresse: Stripa, Kolbjørn Hejes vei 4 Gløshaugen. Tlf Side 2 av 53

3 VT-sak 59/ studentene. Dette skal virke som en politisk indikator på hvordan de forskjellige partiene tenker i grunnsyn. I denne saken blir det viktig for Velferdstinget å fremme alle syn de har på studentenes krav både nasjonalt og regionalt. Det foreslås derfor å dele diskusjonen inn i tre: Nasjonale krav, regionale krav og generelt om politikeravtalen. Nasjonale krav På nasjonalt nivå er det mange prosesser gående både for å kartlegge og definere studentenes behov for helse, mestring og velferd. I disse målene tar vi stilling til hva staten må bidra med for å ivareta studentens rettigheter og tar sikte på å synliggjøre tidligere valgløfter som ikke har blitt innfridd og nye krav studentene ønsker å spille inn. Forslag til nasjonale krav kan være: Studenthelse er en viktig del av folkehelsen og staten må bevilge midler til forskning på studenthelse og opprette et allment helsetilbud for studenter ved studiestedet. Det skal bevilges midler til bygging av 3000 studentboliger hvert år frem til målet om 20% dekningsgrad er nådd. Studiestøtten må økes, og da knyttes til 1,5G fordelt over 11 måneder. Disse forslagene kan være et utgangspunkt for diskusjon, men skal ikke være begrensende for innspill. Regionale krav I tillegg til de nasjonale kravene vi setter for partiene er det viktig å vite hvilke regionale prioriteringer som er viktige for Trondheim spesifikt. Disse kravene kommer til å stilles på lik linje med de nasjonale kravene, med listetoppene fra hvert parti som målgruppe. De regionale kravene kan gå til både kommunen og fylkeskommunen, med førende prinsipper på alt fra kollektivtransport til kommunal hallfordeling. Generelt om politikeravtalen Velferdstinget har tidligere inngått samarbeid med sine eierorgan og utformet en felles politikeravtale for alle partiene. Velferdstinget må nå ta stilling til dette igjen, om avtalen man går for skal være skreddersydd til hvert parti eller om det skal være en felles avtale for alle partiene. Hovedgrunnlaget for de to modellene blir følgende: 1. Ved en felles avtale med alle partiene stiller man alle ansvarlig for det samme og man har et bedre grunnlag for å få presset de politiske ytterkantene til å godta vår politikk. 2. Ved en skreddersydd avtale med hvert av partiene kan man utelate visse punkter hos partier man ser har motstridende politikk, så det blir lettere å få avtalen signert. Postadresse: Alfred Getz vei 3 Gløshaugen, 7491 Trondheim Besøksadresse: Stripa, Kolbjørn Hejes vei 4 Gløshaugen. Tlf Side 3 av 53

4 VT-sak 59/ Andre generelle innspill til utforming av politikeravtalen vil bli notert av saksbehandler og videreført i arbeidet av utformingen. Saksbehandlers vurdering: Saksbehandler påpeker at diskusjon og konkretisering av studentenes krav er viktige innspill i det videre arbeidet Velferdstinget skal gjøre i samarbeid med våre eierorgan. Saksbehandler anser det hensiktsmessig å dele opp diskusjonen og benytte seg av vedlagt (vedlegg 2) dokument om innspill som grunnlag for videre bearbeiding. Videre ønsker saksbehandler at alle Velferdstingets medlemmer gjør seg opp en grundig mening om vedlegg 2 allerede før møtet sender sine forslag til endring digitalt. Saksgrunnlaget skal være veiledene, men ikke begrensende. Det er viktig at Velferdstinget klarer å komme med krav som også ikke er spesifisert i sakspapiret. Saksbehandler vurderer en felles politikeravtale som det mest hensiktsmessige for Velferdstinget. Ved en slik avtale må man jobbe mer med rekkefølgen på hvilke partier man besøker, men man får gjengjeld ved at krav et parti ellers ikke ville ansett som sin politikk kan presses inn ved deres signatur. AUs innstilling: Velferdstinget vedtar Velferdstingets innspill til politikeravtalen med de endringene som foretas på møtet. Velferdstinget er innstilt på at politikeravtalen skal utformes slik at alle partier signerer samme avtale. Dissenser til Vedlegg 2: «Velferdstingets innspill til politikeravtalen» Mindretallets dissens Forslagsstiller: Jørgen Foreslått endring: Endre [ offentlige skal dekke 25 % av ] til [ offentlige skal dekke 50 % av ] Linje: 12 Type: Endring Ny setning i sin helhet: Det offentlige skal dekke 50 % av tannhelseutgifter for heltidsstudenter. Forklaring: Jeg mener tannhelseutgifter er en stor belastning for et fåtall av studenter og at det er rimelig å foreslå en dekningsgrad på 50% av tannhelseutgiftene Mindretallets dissens Forslagsstiller: Nicholas, Thomas Foreslått endring: Stryke [Det skal være gratis prevensjon så lenge man er student.] Linje: 13 Ny setning i sin helhet: [INGEN TEKST] Type: Strykning Forklaring: Vi mener dette punktet blir for spesifikt og ikke dekker tiltaket man ønsker å Postadresse: Alfred Getz vei 3 Gløshaugen, 7491 Trondheim Besøksadresse: Stripa, Kolbjørn Hejes vei 4 Gløshaugen. Tlf Side 4 av 53

5 VT-sak 59/ bidra med; vaksiner osv. I tillegg er kondom et gratis prevensjonsmiddel som dekker behovet til formålet. Mindretallets dissens Forslagsstiller: Thomas Foreslått endring: Stryke [Kommunen må ta ansvar for også å prioritere studentidretten i fordeling av kommunale haller og treningsareal.] Linje: Ny setning i sin helhet: [INGEN TEKST] Type: Strykning Forklaring: Jeg mener dette er kommunal politikk som ikke vil påvirkes gjennom stortingsvalget og ønsker derfor punktet strøket. Mindretallets dissens Forslagsstiller: Jørgen Foreslått endring: Stryke [Det er viktig at staten støtter opp under ISFiT] Linje: 23 Ny setning i sin helhet: [INGEN TEKST] Type: Strykning Forklaring: Jeg mener punktet burde fjernes da dette er et smalt krav å stille til de overordnede politiske holdningene Velferdstinget ønsker. Mindretallets dissens Forslagsstiller: Thomas, Nicholas, Jørgen Foreslått endring: Stryke [Kommunen må legge til rette for utbyggingen av sentrumsnære studentboliger.] Linje: 26 Ny setning i sin helhet: [INGEN TEKST] Type: Strykning Forklaring: Vi mener dette er feil arena å ta opp kommunal politikk, da det er Trøndelag som er det mest spesifikke man snakker til. Postadresse: Alfred Getz vei 3 Gløshaugen, 7491 Trondheim Besøksadresse: Stripa, Kolbjørn Hejes vei 4 Gløshaugen. Tlf Side 5 av 53

6 Vedlegg 1 Partiprogrammenes hovedtrekk Partienes hovedtrekk er hentet ut fra oppsummeringen til NSO sin oppsummering «partienes førsteutkast til partiprogram for stortingsperioden ». Dette er utgangspunktene til partiene før alle programmene skal revideres på landsmøtene utover våren. Parti Institusjon Velferd Internasjonalt MDG Styrke Bevare gratisprinsipp i profesjonsrettet høyere utdanning. utdanning. Bygge minst 3000 Sikre innovativ studentboliger årlig. forskning med Utvide støtteordning langsiktige rammer. Etablere for studenter med nedsatt funksjonsevne til 5 år. innovasjonssentre. Øke bruk av rammeavtaler for forskning i offentlig sektor. SP Styrke profesjonsrettet utdanning. Større deltakelse for studentene i FoU. Sørge for en styrking av undervisning: «Undervisning må være like viktig som forskning for vitenskapelige ansatte». Styrke basisfinansiering av UH-sektor. Studiepoeng for fagskoler. Opprette og finansiere allmennlegehjemler for studenter. Bygge 3000 studentboliger årlig gjennom støtte momsfritak for og bygging, vedlikehold og rehabilintering. Skal diskutere skolepenger for internasjonale ved landsmøte. Side 6 av 53

7 Venstre Styrke basisfinansiering av UH-sektor. Videreutvikle sentre for fremragende forskning. Satse på økt undervisningskvalit et merittering? og pedagogisk kompetanse. Sikre gode rammevilkår for private institusjoner. Høyre Videreutvikle støtteordninger for fremragende forskning. Styrke undervisningskvalit et. Stimulere til et tettere samarbeid om forskning mellom næringslivet og akademia. FRP Likestille det offentlige og private utdanningstilbudet i større grad. Tettere samarbeid mellom næringsliv og akademia. Prøveprosjekt på fullfinansiering av studieplasser ved flere av verdens fremste universiteter. Styrke basisfinansiering av UH-sektor. Knytte studiestøtten til grunnbeløpet (G) og over lengre tid øke til 1,5G. Bygge min studentboliger årlig. Heve kostnadsrammer for studentboliger. Segmentere studentboliger som et eget reguleringsformål i plan- og bygningsloven. Fjerne formuegrense ved søknad om studiestøtte. Gi studentene rett til en fastlege ved hjemsted og en fastlege ved studiested. Øke studentboliger, særlig i pressområder. Satse på forebyggende helsetiltak for studenter. Sikre en bedre oppfølging av studentene for å bedre studenters psykiske helse og faglige progresjon. Alle skal ha muligheten til å ta høyere utdanning (forutsatt kvalifikasjoner). Heve hvor mye man kan tjene/ha i formue før ytelser fra Statens Lånekasse avkortes. Øke byggetakt på studentboliger. Innføre prøveordning for kombinerte omsorgs- /studentboliger. Ønsker å la private bygge studentboliger på lik linje med Styrke internasjonalt samarbeid Sørge for nær kontakt med internasjonale institusjoner med høyt nivå på undervisning og forskning. Side 7 av 53

8 Høyere stipendandel til studenter som klarer å fullføre studiene på normert eller kortere tid. Innføre skattefradrag for gaver til universiteter og forskningsinstitusjo ner. SV Hovedvekt på offentlige institusjoner med det private som supplerende innenfor rammen av et lovverk som sikrer kvalitet og umuliggjør utbyttemisbruk. Dimensjonering og lokalisering av utdanning skal være politisk, statlig ansvar (utdanningsinstitus jon skal ikke kunne nedlegges av institusjonsstyrer). Rektor skal VELGES, ikke ansettes. Innføre nytt opptakssystem som skal være mer rettferdig; vekting av karakterer og flere kriterier for opptaket. Ønsker forskerstyrt og mindre konkurransebasert forskning. Øke vekting av kvalitet i utdanning; praksisplasser, veiledning, studentsamskipnadene. Knytte studiestøtten til 1,5G over 11 måneder og gradvis hevet stipendandel Ønsker å bygge 3000 studentboliger i året. En mindretalls dissens ønsker at studier skal gi pensjonspoeng og at det skal bygges 5000 studentboliger årlig. Innvandrere må raskt få vurdert sin real og formalkompeta nse for å kunne påbegynne/fullf øre en høyere utdanning. Side 8 av 53

9 mentorordning og sensurering. KRF Øke basisfinansiering av UH-sektor. Integrere etikk i alle studieprogrammer i høyere utdanning. Gi høyskoler bedre utgangspunkt for utvikling og satsning på egenart gjerne i økt samhandling med universitetene. Arbeide for praksisnær lærerutdanning. Gi studenter ved NOKUTakkrediterte private høyskoler og universiteter studenter studielån på lik linje med offentlige høyskoler og universiteter. Videreutvikle studiestøtten i en retning av at alle med ønske skal kunne studere. Sikre god tilgang til studentboliger, barnehager, helsetilbud og kollektivtransport. Verne om gratisprinsippet. Styrke det psykiske helsevernet til studentene. Knytte studiestøtten til 1,5G fordelt over 11 måneder. Gi tilskudd til bygging av 3000 studentboliger årlig. Tilskuddsrammene til bygging av studentboliger må økes til minst 50 prosent av en kostnadsramme på i pressområder og ellers. Side 9 av 53

10 1 Vedlegg Velferdstingets innspill til politikeravtalen Nasjonale krav Studenthelse må være en av partiets øverste prioriteringer. Det må bevilges midler til å forske på studenthelse og stortinget må komme med en egen studenthelsemelding. Studenter skal ha tilgang til en allmenn helsetjeneste på studiested i tillegg til fastlege på hjemsted. Det skal bevilges midler til å bygge minimum 3000 studentboliger årlig til kravet om 20 % dekningsgrad gjennom samskipnadene er oppnådd. Det offentlige skal dekke 25 % av tannhelseutgifter for heltidsstudenter. Det skal være gratis prevensjon så lenge man er student. Studiestøtten skal knyttes til 1,5G fordelt over 11 måneder. Det skal ikke innføres skolepenger. Students At Risk skal beholdes. Flyktninger skal raskt få vurdert sin real- og formalkompetanse for å kunne påbegynne/fullføre høyere utdanning Regionale krav Det skal jobbes frem bedre rabattløsninger på kollektivtransport for studenter. Kommunen må ta ansvar for også å prioritere studentidretten i fordeling av kommunale haller og treningsareal. Det er viktig at staten støtter opp under ISFiT. Det må bli lettere for studenter fra land utenfor EU å få utvidet opphold for å få fullført studier. Kommunen må legge til rette for utbygging av sentrumsnære studentboliger. Side 10 av 53

11 VT-sak 60/ Møtedato: Saksbehandler: Ida Medina Jodanovic VT-sak 60/16: Tann og helserefusjonsordning Definisjoner/forkortelser: VT: Velferdstinget HELFO: Helsedirektoratets ytre etat Somatisk helse: er den delen av medisinen som omhandler behandling av fysiske sykdommer Vedlegg: Vedlegg 1 - Høring om refusjonsordningene Sit tilbyr Vedlegg 2 - Høringssvar Vedlegg 3 Refusjonsregnskap Hensikt med saken: Hensikten med saken er å gjøre et vedtak på refusjonsordningene skal utformes, og om de eventuelt skal bestå slik det er i dag. Bakgrunn for saken: Etter en vurderingsprosess skal det gjøres et vedtak på hvordan Velferdstinget vil at refusjonsordningene skal se ut. Helserefusjonsordningen er et tilbud til deg som har høye utgifter i forbindelse med tannlege, sykdom eller skade. Sit tilbyr økonomisk støtte utover det som folketrygden og andre etater er forpliktet til etter loven. I forkant av møte ble det sendt ut en høring hvor alle eierorganene med flere, fikk mulighet til å komme med innspill på hvordan de mener refusjonsordningene skal se ut. Høringen baserte seg på fire mulige modeller: Modell Modell 1 Modell 2 Modell 3 Modell 4 Helserefusjon Forblir uendret Legges ned slik den er i dag. Opprettes ny med hensikt i å dekke det HELFO ikke Legges ned Legges ned Postadresse: Alfred Getz vei 3 Gløshaugen, 7491 Trondheim Besøksadresse: Stripa, Kolbjørn Hejes vei 4 Gløshaugen. Tlf Side 11 av 53

12 VT-sak 60/16 dekker i dag Tannhelserefusjon Forblir uendret Forblir uendret Flere midler frigjort slik at tannhelserefusjons- Ordningen styrkes betraktelig Mottakerne ble bedt om å komme med en uttalelse på hvilken modell en selv mener hadde vært optimalt og generelle innspill på videre utforming av modellene. Legges ned Meningene er blandet, men det som går igjen er at ingen stiller seg bak modell 4. En andel av høringssvarene inkluderer at de ønsker å beholde modellen slik det er i dag, mens resten mener modell 3 er mest hensiktsmessig. Dette blir en prinsipiell diskusjon. Begge tilbudene blir godt brukt slik de er i dag, men vi ønsker å se om midlene er riktig prioritert. I en slik sak er det viktig å gjøre seg opp en mening på hvor en mener studenter trenger økonomisk bistand mest. Slik helserefusjonsordningen er i dag får du dekket 100 % av utgifter over 350 kr og inntil HELFOs egenandelstak 1 og 2. Det er ulike kriterier som må oppfylles for at man kan få refundert helseutgifter, i all hovedsak må tjenestene eller behandlingene være utført i Norge, og semesteravgiften må ha vært betalt. Bakgrunnen for at saksbehandler vurderer hvorvidt helserefusjonen er hensiktsmessig slik den er som den er i dag, ligger i at det allerede finnes et egenandelstak hos HELFO, der pasienter får frikort etter å ha nådd en eksakt sum. For tannlegeutgifter eksisterer det ikke en slik ordning, noe som gjør studenter spesielt sårbare i en potensiell situasjon, da studenter ikke har en stabil inntekt utenom stipendet. HELFO har to frikort ordninger for helseutgifter, egenandelstak 1 og egenandelstak 2. Egenandelstak 1 Folketrygdloven 5-3 omtaler utgiftstaket som gir rett til frikort og hvilke egenandeler som hører inn under frikortordningen. Stortinget bestemmer for hvert år hvilket beløp som skal utgjøre egenandelstaket. Det som teller med i grunnlaget for egenandelstak 1 er godkjente egenandeler fra apotek/bandasjist lege psykolog sykehus/poliklinikk røntgeninstitutt pasientreiser Taket for frikort egenandelstak 1 er kroner for Beløpsgrensen er den samme som i Egenandelstak 2 I likhet med egenandelstak 1 blir egenandelstak 2 omtalt i Folketrygdloven 5-3. Pasienten må selv søke HELFO om frikort tak 2 når vedkommende har betalt mer enn egenandelstaket i et kalenderår. Egenandelstaket for frikort tak 2 er 2670 kroner i Beløpsgrensen er det samme som i Postadresse: Alfred Getz vei 3 Gløshaugen, 7491 Trondheim Besøksadresse: Stripa, Kolbjørn Hejes vei 4 Gløshaugen. Tlf Side 12 av 53

13 VT-sak 60/ Det som teller med i grunnlaget for egenandelstak 2 er godkjente egenandeler fra: behandling hos fysioterapeut enkelte former for tannsykdommer opphold ved godkjente opptreningsinstitusjoner behandlingsreiser til utlandet i regi av Oslo universitetssykehus Rikshospitalet HF Slik det er i Norge per dags dato, finnes det ingen frikort ordning for tannhelseutgifter etter fylt 18 år. Sit tilbyr tannhelserefusjon, slik at studenter med høye tannhelseutgifter kan få refundert en andel av utgiftene. Da Velferdstinget vedtok premissene for tannhelserefusjon ble det satt en egenandel på 2000 kr som studenter må betale før de kan få refusjon på utgifter. Etter at egenandelsgrensen er nådd, får studenter refundert 75 % av tannhelseutgiftene, inntil et makstak på 4000 kr per kalenderår. Kosmetiske behandlinger og transport/reise refunderes ikke. Saksbehandlers vurdering: Saksbehandler vil løfte diskusjonen om det hadde vært mer hensiktsmessig å bruke de midlene som nå er brukt til helserefusjon, til å styrke tannhelserefusjonsordningen. Ved å gjøre dette, er det noen prinsipielle aspekt som må vurderes. I teorien kan man si at alt er dyrt for en student med stipendet som eneste inntektskilde. Dessverre så er det slik at dersom man skal styrke et tilbud som driftes av semesteravgiften, må man ta penger fra et annet tilbud. Saksbehandler mener helserefusjonen burde fjernes for å styrke tannhelserefusjonen. I tillegg må refusjonsreglementet revideres for å endre taket på hvor mye som kan bli refundert. Dette vil sørge for at man får et mer spisset tilbud der de studentene som står med enorme helseutgifter får refundert etter behov. Saksbehandler vurdere dette som hensiktsmessig da en med denne løsningen faktisk treffer de studentene som virkelig har behov for refusjon. Om man treffer ti studenter med 2000kr i utgifter eller en student med kr i utgifter er det i saksbehandlers mening formålstjenlig at studenten med kr får refusjonen Ved alle modellene er det felles konsekvenser: Konsekvens Modell 1 Modell 2 Modell 3 Modell 4 Målgruppe Omdømme Treffer en stor gruppe innenfor helserefusjon. Treffer en stor gruppe innenfor tannhelserefusjon, men støtten studenter kan få er begrenset Kan potensielt føre til omdømme endring dersom VT velger å beholde Treffer en mindre gruppe innenfor helserefusjon, men til fordel for dette treffer de en mer sårbar gruppe. Lik konsekvens for tannhelse som beskrevet i modell 1 Kan potensielt føre til omdømme endring ved endring i refusjonstilbudene Da helserefusjon blir fjernet blir målgruppen med somatisk helse ikke nådd. Treffer derimot en stor gruppe innenfor tannhelserefusjon og evner bedre å støtte oppunder dette Kan potensielt føre til en negativ omdømme situasjon hvis VT velger å Dersom en legger ned et refusjonstilbud blir målgruppen betraktelig mindre. Men det fører også til frigjorte midler som kan settes av til andre tiltak for studenter Kan potensielt føre til en negativ omdømme situasjon hvis VT velger å Postadresse: Alfred Getz vei 3 Gløshaugen, 7491 Trondheim Besøksadresse: Stripa, Kolbjørn Hejes vei 4 Gløshaugen. Tlf Side 13 av 53

14 VT-sak 60/ Ressursbruk Økonomi modellen slik den er i dag avhengig av hvordan dette blir mottatt av studentmassen Minimalt ressursbruk da tilbudet allerede er utformet Etterspørselsøkning ved at flere studenter blir bevisst over tilbudet avhengig av hvordan dette blir mottatt av studentmassen Ressursbruk knyttet til å utforme nytt tilbud Etterspørselsøkning ved at flere studenter blir bevisst over tilbudet legge ned helserefusjon avhengig av hvordan dette blir mottatt av studentmassen Ressursbruk knyttet til å utforme nytt tilbud Etterspørselsøkning ved at flere studenter blir bevisst over tilbudet legge ned refusjonsordningene avhengig av hvordan dette blir mottatt av studentmassen Ressursbruk knyttet til tildelingen av de nå frigjorte midlene Dersom VT velger å avvikle tilbudet må de bestemme hvor mye midler som skal frigjøres og eventuelt brukes til andre tiltak som kan føre til en økonomisk endring Modell 1 Saksbehandler ser at ordningen slik den er i dag ikke fungerer optimalt. Det er flere grunner til denne vurderingen. - HELFO I Norge er det allerede et statlig tak på hvor mye du skal maksimalt betale i helseutgifter før du får frikort. Dette er et sikkerhetsnett slik at ingen med ordinære helseplager må betale mer enn 2150 kr i året for helsetjenester. Selv om 2150 kr i året kan være dyrt for en student, er det rimelig å anta at en student med stipend som eneste inntektskilde har mulighet til å betale dette. - Høy egenandel før en får tannhelserefusjon Før en student kan få tannhelserefusjon utenom tannhelsesjekk må en betale 2000 kr. Dette mener saksbehandler blir litt motsigende; for ordinær helse mener velferdstinget det er for dyrt med 2000 kr i året, men for tannhelse er dette et minimum en må betale før en får støtte. Modell 2 Saksbehandler mener at modell 2 er en fin modell dersom en vil beholde begge refusjonsordningene. Til fordel for helserefusjonsordningen som er i dag så vil den nye helserefusjonsordningen dekke et område HELFO ikke dekker. Dette mener saksbehandler er viktig, da dette er steder studenter ikke får statlig støtte. - Ingen endring i tannhelserefusjon Da det ikke blir frigjort noen midler ved at helserefusjons består blir ikke tannhelserefusjon styrket, noe som saksbehandler mener er en stor svakhet med modellen da det allerede er påvist at tannhelserefusjonsordningen allerede er for svak. - Endring i helserefusjon Postadresse: Alfred Getz vei 3 Gløshaugen, 7491 Trondheim Besøksadresse: Stripa, Kolbjørn Hejes vei 4 Gløshaugen. Tlf Side 14 av 53

15 VT-sak 60/ En endring i helserefusjon synes saksbehandler er positivt, da den støtte oppunder en gruppe som er sårbar nå uten noen form for statlig støtte. Modell 3 Intensjonen med denne modellen er å støtte studenter som er økonomisk utsatt grunnet store tannhelseutgifter. Med denne modellen vil refusjonsordningen nå en mindre gruppe da helserefusjon blir avviklet. Studenter er dårlige til å dra til tannlegen, mye grunnet den økonomiske belastningen dette kan medføre. Ved å innføre modell 3 kan det ha en positiv effekt på dette. Vurderinger som saksbehandler har tatt om modell 3: - Styrket tannhelserefusjon Med frigjorte midler blir det mulig å styrke tannhelserefusjonsordningen. Dette mener saksbehandler er utrolig positivt. Det er flere grunner til at saksbehandler mener det er viktig å styrke oppunder tannhelserefusjon. Hovedgrunnen er at det ikke er noen statlig tak på tannlegeutgifter, slik at det ikke finnes en frikort ordning på dette området. Vanlige borgere kan søke til NAV om å få støtte til å betale tannlegeregningen, studenter kan ikke det da vi allerede får statlig støtte gjennom lånekassen. Dette vil i praksis si at en student kan få en tannlegeregning på kr, uten noen form for støtte til å betale denne. En annen grunn er at tannhelse varierer veldig fra person til person. Noen kan gå hele livet uten et eneste hull, mens noen kan ha god tannhygiene og fortsatt ha hull i tennene hver gang en oppsøker tannlegen. Saksbehandler mener det er viktig å hjelpe de sårbare i slike situasjoner, selv om dette vil bety at målgruppen blir mindre med en slik ordning. - Ingen helserefusjon Dersom denne modellen går igjennom vil ikke Sit tilby noen form for helserefusjon. Dette er en negativ konsekvens av modellen. Saksbehandler mener allikevel at dette er et prioriteringsspørsmål, hvor en mener det er mer hensiktsmessig å styrke oppunder tannhelse da disse utgiftene gjerne blir betraktelig større enn ordinære helseutgifter. Saksbehandler har lest og vurdert alle momentene i høringssvarene, men mener fortsatt modell 3 er den mest hensiktsmessige prioriteringen av midler. Modell 4 Modell 4 mener saksbehandler blir uaktuell, men fortsatt viktig å diskutere. Momentene saksbehandler legger til grunn for vurderingen: - Ingen refusjonsordning Ved å fjerne refusjonsordningen fjerner vi støtten studenter får i helseutgifter. Dette mener saksbehandler er veldig negativt da dette tilbudet blant annet er den eneste støtten studenter får i tannhelseutgifter. Saksbehandler mener Postadresse: Alfred Getz vei 3 Gløshaugen, 7491 Trondheim Besøksadresse: Stripa, Kolbjørn Hejes vei 4 Gløshaugen. Tlf Side 15 av 53

16 VT-sak 60/ AUs innstilling: målgruppen Sit hadde mistet ved å gjøre en slik endring er sårbar og viktig å støtte oppunder. - Frigjorte midler En positiv virkning ved denne modellen er at det blir frigjorte midler som kan bli brukt til andre tiltak. Saksbehandler mener dette er et prioriteringsspørsmål, hvor å frigjøre disse midlene ikke hadde vært en gunstig prioritering. Velferdstinget velger modell 3. Arbeidsutvalget jobber med en ny tannhelserefusjonordning som skal vedtas i Velferdstinget før endt periode. Denne vil da gjelde fra og med januar Postadresse: Alfred Getz vei 3 Gløshaugen, 7491 Trondheim Besøksadresse: Stripa, Kolbjørn Hejes vei 4 Gløshaugen. Tlf Side 16 av 53

17 Høring om refusjonsordninger VELFERDSTINGET I GJØVIK, ÅLESUND OG TRONDHEIM Side 17 av 53

18 Formålet med høringen Det er ønskelig å samle innspill om helserefusjonsordningen slik den er i dag, og dersom det er hensiktsmessig å videreføre eller om det kreves en endring for at midlene satt av til dette skal bli best prioritert. Mottakere bes om å komme med en uttalelse på hvilken modell hen mener hadde vært optimal. Generelle innspill til modellene tas gjerne imot. Helserefusjonsordningen er et tilbud til deg som har høye utgifter i forbindelse med tannlege, sykdom eller skade. Sit tilbyr økonomisk støtte utover det som folketrygden og andre etater er forpliktet til etter loven. Dette blir en prinsipiell diskusjon. Begge tilbudene blir godt brukt slik de er i dag, men vi ønsker å se om midlene er riktig prioritert. I en slik sak er det viktig å gjøre seg opp en mening på hvor hen mener studenter trenger økonomisk bistand mest. Høringssvarene vil brukes til å videre utforme modellene, og meningene vil bli tatt i betraktning på Velferdstingsmøte den 23 november, da refusjonsordningene vil bli tatt opp som sak. Alle innspill er velkomne. Frist for høringssvar Ordningene slik de er i dag Helserefusjon Dette får du støtte til Offentlig lege, registrert hos HELFO Egenandel 350 kr Spesialisthelsetjenester listet opp under HELFO egenandelstak 2 Egenandel 350 kr Helsetjenester lisensiert av norske helsemyndigheter Egenandel kr Helserefusjonsordningen dekker ikke kosmetisk tannbehandling, vaksiner, prevensjon og private legesenter. Totalbeløp du kan få refundert Etter betalt egenandel på 350 kr dekkes alt inntil egenandelstak 1 og egenandelstak 2 Tannhelserefusjon - Tannhelsesjekk Sit betaler 250 kr av dine utgifter på en tannhelsesjekk. Du velger selv hvilken tannlege du vil gå til i Norge, men husk å opplyse om at du er student. - Tannlege Dersom kostnadene dine overstiger egenandelen på kr, vil du Side 18 av 53

19 få refundert 75% av de påfølgende kostnadene. For samlede tannlegeutgifter kan få refundert opptil 4000 kr i året. Modell 1. Modell 1 er tilsvarende modellen vi har i dag. Modell 2 Modell to går ut på å legge ned helserefusjonsordningen slik det er i dag, med muligheter for å starte opp en ny ordning. Detaljene rundt den nye ordningen vil da bli presentert, og vedtatt over nyåret, og den nye ordningen vil gjelde fra og med august Poenget er at den nye refusjonsordningen skal da dekke områder refusjonsordningen i dag ikke fanger opp, dvs. Ulike helsetjenester som ikke går under HELFOs egenandelstak 1 og egenandelstak 2. Dersom modell to går igjennom på velferdstingsmøte den 23 november, pliktes velferdstingets arbeidsutvalg i å utforme en annen refusjonsordning som en erstatning innen endt periode. Som konsekvens av dette vil ikke tannhelserefusjonsordningen styrkes da ingen midler frigjøres, og vil bestå slik den er i dag. Modell 3 I modell tre legges helserefusjon ned, til fordel for å styrke tannhelserefusjon. Konsekvensene ved dette er at de frigjorte midlene, normalt brukt på helserefusjon, blir nå brukt til å styrke tannhelserefusjon. Dersom modell tre går igjennom på velferdstingsmøte den 23 november, pliktes velferdstingets arbeidsutvalg i å utforme en tannhelserefusjonsordning som dekker flere behov enn det tilsvarende ordning gjør i dag. Ved å frigjøre midlene brukt til helserefusjon, styrkes tannhelserefusjon betraktelig, noe som vil gjøre det mulig for studenter å ha god tannhelse, uten at det blir en like stor utgift som det er i dag. Detaljene rundt den nye ordningen vil først bli presentert over nyåret dersom modell tre blir vedtatt, der det er realistisk at egenandelstaket blir senket og maksbeløpet en kan få refundert økes når refusjonspotten blir større. Den nye ordningen vil gjelde fra og med august Side 19 av 53

20 Modell 4 I modell fire legges begge tilbudene ned slik de er i dag. Dette vil da frigjøre midlene brukt på refusjonsordningene til å bruke på andre tiltak. Side 20 av 53

21 Side 21 av 53

22 Notat Til: Fra: Kopi til: Velferdstinget Studentrådet SVT Gjelder: Saksbehandler: Høringssvar om helserefusjonsordningen Emily Catherine F. Jackson Dato: Signatur: Arkiv: 35/16/2.4/ECFJ Høringen om helserefusjonsordningen ble diskutert i Studentråd SVTs møtet Hva er intensjonen med helserefusjonen og tannhelserefusjonen, og hvordan når man dette på en best mulig måte? Intensjonen slik vi forstår det er å styrke helsen til studentene ved å gi økonomisk støtte til helse og tannhelseordninger. Dette kan gjøres med hjelp fra blant annet at tannleger vet om denne ordningen slik at de kan informere pasientene sine. Hvor går grensen fra dyrt til uoverkommelig? Når og hvor lang tid det går imellom disse utgiftene har mye å si for studentene. Tannlege er ofte dyrere enn legen i tillegg til at det ikke er en frikortgrense. Når kostnaden av å utføre tannlegetjenester kan være så store er det ofte uoverkommelig økonomisk sett å dra til tannlegen. Vi stiller oss spørrende til hva som går under kosmetiske behandlinger. Å sette inn en krone er noen ganger mer nødvendig enn kosmetisk blir dette dekket? Er det bedre å treffe få med store utgifter, eller å treffe flere med mindre utgifter? Vi mener det er bedre å favne flere med små utgifter slik at flere studenter kan få tilbudet. Derimot kan det være mer hensiktsmessig å dekke større beløp for tannhelsetjenester for studenter som trenger det mest. Hva er en rettferdig og god ordning for studenter med store utgifter på tannhelse? Studentrådet SVT mener at det er bedre til å styrke tannhelsetjenesten siden det eksisterer en frikortgrense og andre statlige ordninger for helserefusjoner. Utgifter til den generelle helsen kommer ofte over tid og dette er mer overkommelig til den gjennomsnittlige student og det er mange studenter som utsetter å dra til tannlegen på grunn at de store beløpene som gjerne kommer med dette. Utgiftene til helse begrenser seg selv på grunn av HELFO-ordningen, det finnes ikke slike ordninger til tannhelse. Et forslag som kommer fra Studentrådet SVT er å heve taket til egenandelen på helserefusjonene til for eksempel 1000 kr og samtidig styrke tannlegerefusjonsordningen. I den nåværende ordningen er det en stor forskjell på egenandelene til de to ordningene og det ønskes at dette i det minste jevnes ut POSTADRESSE: TELEFONER: GATEADRESSE: NTNU Dragvoll FTV: Universitetssenteret på Dragvoll Side 22 av TRONDEHIM Konsulent: Trondheim

23 Studentrådet SVT J.nr. 35/16/2.4/ECFJ Side 2 av 2 litt. Vi mener det ikke burde gjøres forskjell på tannhelsetjenester og helsetjenester og foreslår et felles tak for begge tjenestene. Studentrådet SVT ser heller at det lages en hybridmodell mellom modell 2 og 3. Følgende er mer holdninger til hver modell: Modell 1 Fordeler: Mer universelt tilgjengelig og dekker alle studenter. Ulempen: Blir dyrere for de som har større utgifter. Mindre kosmetiske behandlinger kan utføres under helserefusjonsordningen. Dekker ikke tannlegen nok. Modell 2 Fordeler: Vil dekke prevensjon og vaksiner, men hvilke vaksiner vil dekkes? Studentrådet SVT ønsker at hvis vaksiner skal dekkes så må dette være på grunn av nødvendigheten av dem, altså ikke vaksiner i forbindelse med ferier. Ulemper: Det gir et signal om at helse er viktigere enn tannhelse. Stiller oss spørrende hvorvidt drosje ordningen er nødvendig på grunn av at dette kan dekkes av staten. Modell 3 Fordeler: Studenter klarer å dekke 2100 kr opp til taket på det statlige frikortet, tannleger koster mye mer. Ulemper: Vil ekskludere de som har utgifter til helse som ikke inkluderer tannhelse. Modell 4 Dette er ikke en akseptabel modell for Studentrådet SVT. POSTADRESSE: TELEFONER: GATEADRESSE: NTNU Dragvoll FTV: Universitetssenteret på Dragvoll 7491 TRONDEHIM Konsulent: Trondheim Side 23 av 53

24 NTNU Vår dato Ref.nr. 13/2016 Saksbehandler: Jone Trovåg Viser til utsent høring om helserefusjonsordningen Studenttinget mener at det er fornuftig at Velferdstinget ser på refusjonsordninene sine. Studenttinget mener at en omlegging til å dekke større utgifter er fornuftig. Tannhelse-refusjonen i dag dekker alt for små beløp. Man bør se på en omlegging slik at denne grensen økes eller at man fjerner grensen og har en skjønnsmessig vurdering på tilfeller med store beløp. Studenttinget er ikke mot dagens helserefusjonsordning, men mener at man burde ha større fokus på større utgifter. SHOT undersøkelsen viser til at 51 % av studentene ville ha problemer med å betjene en uforutsett ufgift på kr Studenttinget mener at ved en omorganisering av refusjonsordningen bør man se nærmere på disse tallene og legge flere ordninger opp mot samme minumumssum. Å dekke både tannhelse og helseutgifter er ikke negativt, men dersom en prioritering skulle bli nødvendig mener Studenttinget at tannhelse bør veies tyngre ettersom dette er mer kritisk for studentene. Velferdstinget burde også vurdere å se på en mer generell ordning der studenter kan søke om å få refundert uforutsette og uforskylte hendelser, det kan være en løsning dersom man mener at kun tannhelse blir for spesifikt. Postadresse: Studenttinget NTNU Alfred Getz vei 3 N Trondheim Besøksadresse: Sem Sælands vei 5 «Gamle Fysikk» Gløshaugen Telefon: Telefaks: E- post: sti@studenttinget.no Hjemmeside: Side 24 av 53

25 NTNU Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi Studentrådet IVT HØRINGSSVAR Til: Fra: Gjelder: Saksbehandler: Velferdstinget Studenttillitsvalgte ved IVT Refusjonsordninger Ole-Martin Fyen Dato: Signatur: Arkiv: OMF & MJ Studentrådet IVT takker for muligheten til å svare på høringen om refusjonsordninger. Vi har diskutert saken i studentrådet, og kommer med følgende slutninger. Det å velge blant de modellene som er lagt frem oppleves som utfordrende, da de fremstår som om man velger mellom nåværende ordning, og en alternativ ukjent løsning. Det er lite informasjon angående de nye avtalene Velferdstinget ønsker å forhandle frem. Derfor er det begrenset hvor konkret man kan svare på en eventuell delvis nedleggelse av dagens ordninger. Det ønskes en mulighet der man videreutvikler den nåværende modellen. Ved en eventuell nedleggelse så tar man en betydelig risiko for at det forhandles frem en mindre gunstig ordning. Helserefusjonsordningene slik som de er i dag anses som å være gode, og det anses videre at det vil være mest fornuftig, og mest risikofritt, å bygge videre på disse. Konklusjonen til SR-IVT er å beholde Modell 1, og at det forhandles videre ut ifra denne. Samtidig støttes tanken om at de nåværende refusjonsordningene har et potensial om å kunne støtte flere som har stort behov for dette. En måte å frigjøre midler på ved å beholde Modell 1 kan være å øke egenandelen for offentlig lege og spesialhelsetjenester fra kr 350 til eksempelvis kr 500. På den måten så vil man redusere støtte i form av forholdsvis små beløp, som man anser at den gjennomsnittlige student har anledning til å betjene, samtidig som man frigjør midler for å realisere eller forbedre andre støtteordninger. Postadresse: Besøksadresse: Org.nr: Gamle fysikk Gamle fysikk, 2. etg. Telefon: Trondheim E-post: ivt@studentradet.no Side 25 av 53

26 VT-sak 61/ Møtedato: Saksbehandler: Ida Medina Jodanovic VT-sak 61/16: Innspill til budsjett Sit Bolig 2017 Definisjoner/forkortelser: VT: Velferdstinget Gjennomsnittsbelegg: hvor mange i snitt som har kontrakt per halvårsperiode Vedlegg: Vedlegg 1: Sit Bolig budsjett Vedlegg 2: Budsjett for planlagt vedlikehold og standardhevingstiltak Vedlegg 3: Økonominotat Sit Bolig Hensikt med saken: Gi Velferdstinget muligheten til å kommentere budsjettforslaget til Sit Bolig, i henhold til samarbeidsavtale mellom Velferdstinget og Sit. Bakgrunn for saken: Sit forventer i sitt budsjett for 2017 en nedgang i gjennomsnittsbelegg for studentboligene. Foregående år har snittet ligget på 92.2%, men det neste året forventes det en nedgang grunnet fraflyttende internasjonale studenter og åpningen av de to siste tårnene på Moholt Forventet snittbelegg i 2017 er derfor satt til 91.3%. Dette vil medføre at krav til resultat på 4% ikke anses realistisk av Sit. Etter ferdigstillelsen av de tre første tårnene på Moholt 50/50 ble det i tillegg et mindre press på Tak over hodet ordningen i forhold til det som var forventet. Vedlikehold Til sammen planlegger Sit vedlikehold og standardhevingstiltak for ca. 32 millioner kroner. Poster som påvirker studenters bokostnad er: - Energiposter Administrasjonen har valgt og ikke å inngå noen fastprisavtaler på energi. Dette er vurdert til å gi en gunstigs mulig energipriser for beboere. Det er ikke lagt opp til noe prisøkning på energikostnaden til studentene i Det skal være en balanse mellom energikostnader Postadresse: Alfred Getz vei 3 Gløshaugen, 7491 Trondheim Besøksadresse: Stripa, Kolbjørn Hejes vei 4 Gløshaugen. Tlf Side 26 av 53

27 VT-sak 61/ og energiinntekter. Dersom forbruket endres i studentboligene vil fakturering av energi bli justert gjennom året. - Avsetninger til vedlikehold Avsetning til vedlikehold og avskrivninger utgjør 2,7 % av indeksjustert byggekost som er samme prinsipp som i Personalkostnader i % av budsjetterte husleieinntekter er stabil og tilsvarer 12.9 %. Det er budsjettert med 4 nye faste stillinger i Marked og eiendom (1) og drift (3). Det forutsettes en husleieøkning for studentboligene på 2.25 % i gjennomsnitt fra 1 juli Hovedutfordringer og risiko Tilskudd fra staten - Sit mangler tilskudd for 50 hybelenheter for å få fullfinansiert Moholt 50/50. Sit bolig søker til Kunnskapsdepartementet om tilskudd for de resterende hybelenhetene som ikke er finansiert. Realisering av nye studentboligprosjekter som er under planlegging er avhengig av statlige tilskudd. Belegg på studentboligene - Tomgangsproblematikken på vår semesteret er en stor utfordring for Sit bolig. Dette vil være et prioritert område fremover. Velferdstinget behandlet budsjettprioriteringer knyttet til Sits Bolig budsjett forrige møte. Her ble det gjort vedtak på hvordan VT ønsker at Sit Bolig skal handle: «Velferdstinget mener at Sit skal kontinuerlig jobbe for en høyere dekningsgrad på bolig. Hver av de respektive byenes prisnivå må sees direkte opp mot byens dekningsgrad for å definere de mest pressede områdene» «Velferdstinget mener at Sit må gå i dialog med utdanningsinstitusjonene for å løse boligproblematikk rundt tomgangsperioden på vårparten når de internasjonale studentene flytter ut.» «Velferdstinget mener at dersom Sit vurderer det hensiktsmessig å avhende sine minst attraktive eiendommer, skal dette ikke føre til en netto reduksjon av antall tilgjengelige hybelenheter eller til en forverring av standarden på boligmassen. Dette så fremst økonomi, etterspørsel og markedssituasjon tillater det» Saksbehandlers vurdering: Saksbehandler mener budsjettet til Sit Bolig er realistisk og nøkternt. Sit har opplevet en nedgang i budsjettbelegg grunnet tomgangstap og utfordringer knyttet til å få fylt opp de to siste tårnene på Moholt. Saksbehandler mener med studentveksten i Gjøvik, Ålesund og Trondheim etter fusjonen er det realistisk å anta at Sit klarer å opprettholde det tidligere estimerte gjennomsnittsbelegget på 92.2%. Saksbehandler mener nedgangen i gjennomsnittsbelegg - og resultatkrav kan være et resultat av en svekket konkurransedyktighet. Det er derfor viktig at både husleien og kvaliteten på tjenesten holdes på et tilfredsstillende nivå fremover for å øke konkurransedyktighet. Postadresse: Alfred Getz vei 3 Gløshaugen, 7491 Trondheim Besøksadresse: Stripa, Kolbjørn Hejes vei 4 Gløshaugen. Tlf Side 27 av 53

28 VT-sak 61/ Saksbehandler mener Sit Bolig må ta hensyn til Velferdstingets prioriteringer til budsjettet, vedtatt (se bakgrunn for saken). Saksbehandler mener Sit Bolig generelt sett gjør gode, grundige prioriteringer for budsjett AUs innstilling: Velferdstinget mener Sit Bolig sitt budsjett er sunt og realistisk og nøkternt. Velferdstinget mener det er viktig at Sit Bolig følger opp sine egne prioriteringer satt for Velferdstinget mener at Sit må gå i dialog med utdanningsinstitusjonene for å løse boligproblematikk rundt tomgangsperioden på vårparten når de internasjonale studentene flytter ut. Velferdstinget mener det er viktig at Sit Bolig opprettholder konkurransedyktig husleie og god kvalitet på boligene og tjenestene som blir levert til studentene. Postadresse: Alfred Getz vei 3 Gløshaugen, 7491 Trondheim Besøksadresse: Stripa, Kolbjørn Hejes vei 4 Gløshaugen. Tlf Side 28 av 53

29 Konsernstyret Styresak B / november 2016 Styresak B /2016 Sit Bolig - driftsbudsjett for 2017 Budsjettet er basert på styrets rammebetingelser og forutsetninger. Det er budsjettert med et gjennomsnittsbelegg for studentboligene på 91,3 %. Forventet tomgangstap våren 2017 pga. utvekslingsstudenter som kun bor på høst og utfordringer knyttet til å få fylt opp de to siste tårnene på Moholt er hovedårsaken til nedgang i gjennomsnittsbelegg. Det jobbes med tiltak for å unngå store tomgangstap i fremtiden. Leiekontrakter for Idrettsbyggene og Høgskoleringen 3 med NTNU er regulert i h.h.t faste 5- års sykluser. De øvrige leiekontrakter for næringslokaler er regulert i.h.h.t. konsumprisindeks, for øvrig i samsvar med løpende kontrakter. Hovedtall fra budsjettet for 2017 (vedlegg 1) Sum driftsinntekter for studentboligene er 316mill. kroner. Driftskostnadene er på 268 mill. kroner. Etter inndekning av rentekostnader blir budsjettert resultat på 9,6 mill. kroner. Sum driftsinntekter for næringsbygg er 21 mill. kroner. Driftskostnadene er på 15,6 mill. kroner. Etter inndekning av rentekostnader blir budsjettert resultat et underskudd på 0,1 mill. kroner. Totale driftsinntekter er 337 mill. kroner for Sit Bolig, og et resultat på 9,5 mill. kroner. Dette medfører et resultat på ca.3%. Kravet på 4% ser ikke ut til å kunne innfris i 2017, noe som skyldes forventet tomgang både pga. utfordringer knyttet til å få fylt opp de siste tårnene på Moholt og fortsatt utfordringer knyttet til utvekslingsstudenter som bor kun på høst. Planlagt vedlikehold og standardhevingstiltak 2017 (vedlegg 2) Til sammen planlegges det tiltak for ca 32 mill. kr til planlagt vedlikehold og standardhevingstiltak. Større poster som påvirker bokostnadene for studentene er: Energikostnader Det har vært relativt stabile priser på kraft det siste året. Administrasjonen har valgt å ikke inngå noen fastprisavtaler på energi. Dette er vurdert til å gi den gunstigst mulige energipris for beboerne. Det er ikke lagt opp til noe prisøkning på energikostnaden til studentene i Det skal være balanse mellom energikostnader og energiinntekter. Dersom endret forbruk i studentboligene vil fakturering av energi bli justert gjennom året. Avsetninger til vedlikehold Avsetning til vedlikehold og avskrivninger utgjør 2,7 % av indeksjustert byggekost som er samme prinsipp som i Personalkostnader i % av budsjetterte husleieinntekter er stabil og tilsvarer 12,9 %. Det er budsjettert med 4 nye faste stillinger i henholdsvis Marked og eiendom (1) og Drift (3). På grunnlag av ovennevnte forutsettes en husleieøkning for studentboligene på 2,25 % i gjennomsnitt fra 1. juli Budsjett SiT Bolig Side 1 Side 29 av 53

30 Konsernstyret Styresak B / november 2016 Prioriteringer Nye studentboliger Arbeidet med nye studentboliger prioriteres også i Det arbeides med planlegging av nye studentboliger på Gjøvik og i Trondheim Elgesetergate 10 prosjekt i samarbeid med NTNU og Statsbygg med tanke på etablering av idrettsbygg i tilknytning til planlagt nytt undervisningsbygg. Høyblokkene i Sentralbygget Utreder mulighet for etablering av nye studentboliger i de to høyblokkene på Gløshaugen i samarbeid med NTNU. Mulighetsstudier egne tomter/verdier Det jobbes kontinuerlig med mulighetsstudie for å finne optimal utnyttelse av egne eiendommer. Utrede tomtealternativer og nye prosjekter Vi har løpende dialog med Trondheim kommune om mulige tomter for utvikling av nye studentboliger. Involvering av studenter. Fortsette arbeidet med å involvere studenter bl.a. gjennom Boligråd/VT/husverter/ studentlag- og foreninger m.fl. i utviklingen av tjenester, arealer for linjekjelleraktiviteten og nye boliger. Internasjonale studenter Ca 30% av våre boliger er prioritert til internasjonale studenter.det er satt i gang et arbeid sammen med NTNU for å se på samarbeidet og avtaleverket knyttet til internasjonale studenter. Vurderes tiltak for å redusere tomgangstap på vår. Husleiepriser i det private marked. Bidra til at også de studenter som ikke bor i en Sit-bolig har en trygg og rimelig bolig. Lavere leiepriser hos Sit påvirker også det private markedet. Gjennom «Study Trondheim - Nordens beste studieby» vil vi sammen med andre sentrale aktører fortsette samarbeidet om dette og andre felles interesser knyttet til studentvelferd. Bidra til å holde husleienivået for studentene så lavt som mulig. Energi- og miljø Vi prioriterer tiltak i prosjektene våre som har god effekt på optimalisering innen energi og miljø. Sit Bolig har spesielt fokus på energibruk og de siste studentboligprosjektene på Moholt 50 50, Lerkendal, Berg og Teknobyen oppføres som passivhus. Vi samarbeider bla. tett med Enova. På Moholt er det også etablert et eget geovarmeanlegg. Bomiljøtiltak I samarbeid med beboerne og Boligrådet jobbes det kontinuerlig med å videreutvikle bomiljøtiltak og holdningsskapende arbeid blant våre beboere. Målsettingen er å bedre KTI-resultatene. Hovedutfordringer og risiki Tilskudd fra staten Vi mangler tilskudd for 50 hybelenheter for å få «fullfinansiert» Moholt Det søkes nå til KD om tilskudd for de resterende HE som ikke er finansiert. Realisering av nye studentboligprosjekter som er under planlegging er også avhengig av statlige tilskudd. Bomiljø i bokollektiv Budsjett SiT Bolig Side 2 Side 30 av 53