Høringssvar fra Velferdstinget i Trondheim

Transkript

1 Trondheim, Høringssvar fra Velferdstinget i Trondheim Velferdstinget i Trondheim er delegert det velferdspolitiske ansvaret av de øverste studentorganene blant utdanningsinstitusjonene som er tilknyttet Studentsamskipnaden i Trondheim, og ønsker derfor å benytte seg av muligheten til å svare på høringen til NSOs velferdspolitiske plattform. Det er beklagelig at høringsfristen er så kort, da dette gjør det umulig å gjøre vedtak i saken. Høringssvaret er derfor utformet av ledelsen i Velferdstinget. Generelt Forslaget fremstår som lite gjennomarbeidet. Det er store deler av teksten som ikke er spesielt velskrevet og det vil være på sin plass med en språkvask av dokumentet. Flere steder i dokumentet har man benyttet seg av oppramsing. Eksempler på oppramsing ses f.eks. på linje 74, 110, 193, osv. Det er uheldig med slike oppramsende lister, da de fungerer ekskluderende. Kapittel 1, Innledning Ingen kommentar Kapittel 2, Ansvar for studentvelferden Avsnitt 2.2 bør være mer tydelig på at studentstyring også innebærer lokal selvstyring. Det bør være et lokalt anliggende hva slags tilbud en samskipnad skal yte. NSO bør si klart fra at ingen fra eksternt hold skal kunne regulere hvordan en samskipnad styres og hvilke tilbud samskipnaden tilbyr. Linje 58 bør presiseres. så lenge disse tilbudene kommer studentene til gode er en noe upresis formulering. Dersom en samskipnad driver en foretningsvirksomhet som generer ressurser til velferdstilbudene kommer dette studentene til gode. Det er ikke slik at foretningsvirksomheten må rettes direkte mot studenten, slik setningen i dag kan tolkes til. Punktet på linje 85 er uklart, og bør ha en spesifisering med tanke på hva slags ansvar utdanningsinstitusjonene skal ha. Velferdstinget mener utdanningsinstitusjonene skal fokusere på politisk press for flere studentboliger, men mener også at dette er ivaretatt gjennom punktet på linje Velferdstinget i Trondheim mener linje 85 kan strykes. Punktet på linje 88 bør spesifiseres til tilrettelegge for studentmedvirkning i sin... 1

2 Kapittel 3, Studentboliger Velferdstinget støtter delkapitlene 3.1 og 3.2. Særlig positivt er det at dokumentet ønsker å øke kravet om antall studentboliger til 1500 i året. Velferdstinget anser studentboligbygging som et av de viktigste velferdspolitiske tiltakene for å realisere heltidsstudenten, og sett i sammenheng med den ventede studentveksten er det mener Velferdstinget det er riktig å øke kravet om studentboligbygging til 1500 per år. Velferdstinget mener også det er positivt at dokumentet legger opp til et krav om en tilskuddsandel på 60 %. Dagens andel er altfor lav, og Velferdstinget frykter at studentboligene er i ferd med å miste sin rolle. Velferdstinget mener tilskuddsandelen må opp til minst 50 %. Linje er for upresis slik de er formulert i dokumentet. Velferdstinget er enig i at alle nye studentboliger skal ha besøksstandard, samt at en tilstrekkelig andel skal ha livsløpsstandard. Velferdstinget er usikre på hvilken grad av tilrettelegging som menes med universielt utformet. Dersom det legges opp til livsløpsstandard fremstår 15 % som et meningsløst krav. Det er viktig å påpeke at slike boenheter er svært dyre å bygge, og at 15 % vil være en massiv overdekning sammenlignet med det reelle behovet. Det vil være bedre å si at studentsamskipnadene skal ha nok slike boliger til å dekke det behovet som finnes, pluss en sikkerhetsmargin som tar vare på eventuelle endringer i behovet. Linje 115 er for upresis og tolkbar slik den står nå. Velferdstinget etterlyser en tydeligere formulering. Linje bør si noe om eventuelle sanksjonsmuligheter for studentsamskipnader, for slik å tvinge samskipnader til å sette av midler til vedlikehold. Linje bør strykes, da det vil være vanskelig å kontrollere bruken av ordet «studentbolig». Velferdstinget er enig i at private aktører ikke bør få statstilskudd for å bygge studentboliger. Setningen på linje bør inkludere andel tilflyttende studenter som et prioriteringskriterie. Linje bør strykes. Utbygging av infrastrukter er vanlige ekstrakostnader i forbindelse med utbyggingsprosjekter. Samtidig fremstår det som merkelig å sette barnehager i samme kategori som gangveier. Punktet på linje 165 bør endres til følgende: «Studentsamskipnadene skal sørge for at boligmassen er utformet slik at alle som har behov for spesiell tilrettelegging av bolig har tilgang på dette.» Kapittel 4, Studenthelse Linje 180 kan tolkes til å stå i motsetning til setningen på linje Velferdstinget mener man bør tydeliggjøre at det er det offentliges ansvar å sørge for helsetjenester, også til studenter. Linje 188 bør endres til «...en fastlege i sin vertskommune..» da dagens tekst kan tolkes slik at alle campus i en studieby skal ha en fastlege. 2

3 Linje bør strykes. Det bør være et lokalt anliggende å utvikle det tjenestetilbudet som passer for den enkelte studentsamskipnad. I tillegg er opplisting ekskluderende, og tar ikke høyde for variasjoner i det kommunale tilbuder i vertskommunene. Linje 220: «ved sitt studiested» bør endres til «i sin vertskommune», som konsekvens av den foreslåtte endringen i 188. Linje 222 bør endres til følgende: «Alle studenter skal ha tilgang til et studenttilpasset psykososialt helsetilbud i sin vertskommune.» Kapittel 5, Studenter og sosiale rettigheter Linje : Ordet «temaet» er svært uheldig i denne sammenheng, og dersom man i det hele tatt ønsker å beholde punktet, bør det reformuleres. Velferdstinget mener at punktet forutsetter holdningsproblemer, og at dette kan virke stigmatiserende når det bare nevnes i forbindelse med studenter med nedsatt funksjonsevne. Dersom den velferdspolitiske plattformen skal si noe om holdninger mener Velferdstinget i Trondheim at dette heller bør komme i form av et generelt punkt om bekjempelse av alle former for diskriminering. Linje 256 bør endres fra «...ikke eksistere hindringer...» til «...være mulig...». Linje bør presiseres, slik at det kommer tydelig frem hvordan en slik ordning skal fungere samt omfanget av den. Linje : Velferdstinget foreslår å endre avsnittet til følgende: «Alle barn av studenter skal ha plass i barnehager. Disse barnehagene skal være tilpasset studentenes behov.». Velferdstinget mener det må være opp til studentsamskipnadene i samarbeid med vertskommunene å sørge for at studenter med barn får tilbud som passer til deres behov. I tillegg ønsker vi å fjerne enda en opplisting. Avsnitt 5.4 Internasjonale studenter: Velferdstinget i Trondheim mener det må være opp til det lokale studentdemokrati og den lokale studentsamskipnad å avgjøre hvilke studenter som prioriteres i tildelingen av studentbolig, og synes derfor det er feil at NSO skal pålegge deres lokale studentdemokrati å prioritere internasjonale studenter. Definisjonen på en internasjonal student er også noe som er veldig uklart, så dersom man skal prioritere på denne måten må man også gjøre det tydelig hva man mener med «internasjonale studenter». Linje 288: Foreslås endret til: «Det skal være mulig for personer med barn å ta høyere utdanning.» Slik punktet står nå tar ikke nødvendigvis studenter med barn høyere utdanning, og Velferdstinget påpeker igjen behovet for språkvask. Linje 289: Velferdstinget i Trondheim foreslår å endre punktet til følgende: «Det er viktig at alle barn av studenter får plass i barnehager som er tilpasset studentenes behov.» Linje : Linjen endres til følgende: «Det skal tilbys norskkurs til internasjonale studenter.» 3

4 Kapittel 6, Studentkultur Linje bør strykes. I mange tilfeller er det ikke økonomisk støtte, men andre former for tilrettelegging som savnes i studentkulturen. Velferdstinget i Trondheim mener dette er ivaretatt av avsnittet fra linje Som en konsekvens av forslaget, må punktet på linje strykes. Kapittel 7, Studiefinansiering Linje : Velferdstinget i Trondheim mener NSO bør støtte fleksible utbetalingsløsninger, der studenter selv kan velge hvordan man ønsker studiestøtten fordelt gjennom studieåret men der dagens ordning er normen for utbetaling. Linje : Disse setningene må strykes. Studiestøtten skal ikke fungere som et frikjøpsalternativ for studenter som ikke vil jobbe om sommeren. Avsnitt 7.3: Velferdstinget i Trondheim støtter forslaget om å øke studiestøtten til 1,5G, men er usikker på om dette lar seg kombinere med det foreslåtte kravet om 60 % konvertering til stipend. Velferdstinget i Trondheim etterlyser flere tydelige argumenter for et slikt forslag. Avsnitt 7.4: Velferdstinget i Trondheim mener dagens ordning for inntektsgrense fungerer slik den skal, og ønsker å stryke avsnittet med unntak av første setning i linje 344. Velferdstinget i Trondheim er sterkt uenig i forslaget om at sommerjobb ikke skal medberegnes i inntektsgrensen. Dette forslaget endrer funksjonen til studiestøtten fra å være en ordning som sikrer folks økonomiske mulighet til å studere til å bli en ordning som betaler studenter for at de studerer. Avsnitt 7.5: Velferdstinget i Trondheim mener avsnittet bør strykes. Utfordringen ligger ikke i manglende pensjonspoeng grunnet studier, men i pensjonsordningen slik den er i dag, og NSO bør derfor heller ta initiativ til en større debatt om dagens pensjonsordning. Linje 372: Endre «studenter» til «personer, samt stryke «studenter» i slutten av setningen på linje 373. Linje : Velferdstinget i Trondheim mener formuleringen «de reelle kostnadene et barn innebærer» er altfor vag og udefinert, og anbefaler å omskrive setningen. Eventuelt bør det konkretiseres hva man mener med formuleringen. Linje 410: Velferdstinget i Trondheim ønsker at setningen etter komma strykes. Det er uheldig å komme med et slikt utsagn i en plattform, da utsagnet i seg selv er en del av en mye større debatt. Linje : Stryk ordet «ikke» Kapittel 8, Øvrige velferdstilbud Velferdstinget i Trondheim er enig i de utfordringer som knyttes til kollektivtransport i punkt 8.1, men synes de øvrige delkapitlene er problematiske. Disse delkapitlene utfordrer prinsippet om lokalt selvstyre, og bør derfor strykes. Velferdstinget i Trondheim ønsker derfor at linjene og linje strykes. 4

5 Med vennlig hilsen Velferdstinget i Trondheim 5