Studiefinansieringspolitisk dokument Vedtatt av Velferdstinget , revidert 19. mars 2007

Transkript

1 1.0 Visjon Studiefinansieringspolitisk dokument Vedtatt av Velferdstinget , revidert 19. mars 2007 Hensikten med studiefinansieringen er å fremme lik rett til utdanning uavhengig av kjønn, geografi, økonomi, alder, sosial bakgrunn, familieforpliktelser, graviditet, sykdom eller handikap. Det er i så måte essensielt at studiefinansieringen reflekterer den reelle kostnaden ved studier, uavhengig hvor i landet man velger å studere. Videre bør ordningen være designet på en slik måte at den fremmer og belønner studenter som fullfører studier på normert tid. Ordningen må også være så fleksibel at studenter skal kunne fokusere på studiet fullt og helt, dette gjelder også for de som av ulike årsaker trenger spesiell tilrettelegging av studiene. Studiefinansieringen skal samtidig gi alle mulighet til å velge utdanning etter evner og interesser, ikke etter fremtidig forventet inntekt eller forventet gjeld. Hovedprioriteringer av Velferdstinget: At kostnadsnormen på sikt må økes til 2G At studiefinansieringen må gjelde for 11 av årets 12 måneder som en følge av både økt arbeidsintensitet og på grunn av eksamensavvikling i juni. At stipendandelen må økes til 60 % 2.0 Utbetalt støtte 2.1 Kostnadsnorm Kvalitetsreformen forutsetter en innføring av heltidsstudenten. Dette har medført økt arbeidsintensitet og dermed et naturlig behov for økt studiefinansiering. Kostnadsnormen er støttebeløpet en student kan motta, uten spesielle tillegg eller fratrekk. Dette er i studieåret kr pr. måned, ti måneder i året. Beløpet skal i utgangspunktet dekke studentenes behov, slik at man ikke behøver å arbeide ved siden av studiene. Etter Velferdstingets syn er det åpenbart at dagens kostnadsnorm ikke tilfredsstiller denne forutsetningen. Heltidsstudenten skal ikke måtte jobbe ved siden av studiet, og Velferdstinget mener at studenter har rett til utbetaling som alene er stor nok til å dekke utgifter som gir en rimelig god levestandard.

2 På sikt er Velferdstingets mål å knytte kostnadsnormen opp mot folketrygdens grunnbeløp (G), og at utbetalingen skal tilsvare to ganger folketrygdens grunnbeløp (Per dags dato kr ,-). At kostnadsnormen på sikt må økes til 2G. At kostnadsnormen må indeksreguleres hvert år som en fast ordning. 2.2 Øke støtten fra ti til elleve måneder Arbeidsbyrden med innføringen av heltidsstudenten har ikke bare økt betraktelig, men studieåret har også blitt lengre. Studiefinansieringsordningen er derimot ikke utvidet tilsvarende. Dagens studiefinansiering dekker 10 av årets 12 måneder, det vil si fra august t.o.m. mai. For majoriteten av studenter betyr det at de enten må ha oppsparte midler, eller jobb de to siste månedene. For svært mange studenter er det ikke mulig å jobbe i Juni, siden eksamen avvikles sent i denne måneden 1. Det betyr at mange står uten inntektskilde i denne måneden. Studiefinansieringsordningen er derfor ikke i samsvar med Kvalitetsreformens innføring av heltidsstudenten. Som en følge av heltidsstudenten, er tiden til å jobbe om sommeren også blitt kortere. Flere studenter mister dermed muligheten for å spare opp penger til de periodene hvor støtten fra lånekassen ikke strekker til. Vi ønsker derfor at det i tillegg til dagens lån og stipendbeløp utbetales et beløp tilsvarende en måneds studiestøtte i juni. At studiefinansieringen må gjelde for 11 av årets 12 måneder som en følge av arbeidsintensiteten. 3.0 Stipendandel Utdanning er en investering for samfunnet og den enkelte, der utgiftene deles av staten og studenten. Stipendandelen utbetales i dag som lån og 40% av studiestøtten gjøres om til stipend ved bestått eksamen. Dette forutsetter imidlertid at studentene tar et normert antall studiepoeng. Velferdstinget mener at gjeldsbyrden etter endt utdanning er for tung allerede, og at stipendandelen derfor bør økes til 60%. Velferdstinget er fornøyd med konverteringsordningen av studielån til stipend etter bestått eksamen, men ønsker likevel å sikre at grupper og 1 Etter forespørsel fra VPK viste det seg at fakulteter ved Universitetet (HF, Juss, SV og Teologi), NMH og BI avlegger siste eksamen mellom 20 og 30 Juni.

3 enkeltstudenter som av spesielle årsaker ikke kan følge normert studieprogresjon får fritak fra konverteringsordningen. At stipendandelen må økes til 60%. At grupper og enkeltstudenter som av spesielle årsaker ikke kan følge normert studieprogresjon får fritak fra konverteringsordningen. 3.1 Forsørgerstipendet Studenter som får eller har barn skal ha samme mulighet til å studere som studenter uten barn. For at denne muligheten skal oppfylles, må forsørgerstipendet og barnebidraget gjenspeile kostnadene ved å ha barn. At forsørgerstipendet må økes for å dekke det faktiske forbruket til barn i alle aldersgrupper. 3.2 Reisestipendet Valg av studiested skal ikke påvirkes av økte utgifter på transportmidler til og fra hjemsted. Alle studenter, uavhengig av alder, skal ha lik mulighet til å besøke sin familie. Det er også et viktig poeng at offentlige og private institusjoner aksepterer at studenter kan ha flere adresser, for eksempel en folkeregisteradresse og en bostedsadresse. Slik kan studenter være folkeregistrert på sitt egentlige hjem, og ikke av praktiske grunner måtte omregistrere seg til studiestedet. At reisestipendet skal dekke 3 tur-retur reiser fra studiested til folkeregistrert adresse per år. 3.3 Behovsprøving mot inntekt Stipendet blir behovsprøvd mot trygd med en grense på kr og på en grense på over kr. Dette går særlig ut over eneforsørgere som med denne ordningen skal forsørge seg selv og et barn for kr i året. Behovsprøvingen slår også negativt ut for studenter som bor i områder med høye levekostnader og lav studentboligdekning, slik som Oslo. At grensen for mottak av trygd må opp på samme nivå som for inntekt. At grensen for inntekt bør heves til 3G.

4 3.4 Behovsprøving mot formue Behovsprøving mot høy inntekt og formue er et viktig verktøy for å hindre misbruk av Lånekassens støtteordninger. Behovsprøving mot formue kan imidlertid slå svært uheldig ut for studenter som eksempelvis har arvet eiendom. Dette er derimot ingen stor gruppe i studentmassen. Ordningen med behovsprøving bør gjøres så fleksibel at disse ikke blir rammet, samtidig som ordningen opprettholdes slik at den som verktøy mot misbruk fremdeles er reell. At behovsprøvingen mot formue skal opprettholdes, men være så fleksibel at den ikke slår uheldig ut mot enkeltstudenter. 4.0 Avskrivninger av lån etter fullført utdanning Velferdstinget i Oslo mener at det bør gjeninnføres en avskrivningsordning av lån etter fullført høyere grad, samt innføres avskrivningene til studenter som gjennomfører studiet på normert tid. I denne sammenheng er det fordelaktig med to avskrivningssatser, en for fullføring på normert tid og en for fullføring av høyere grad. Dette vil øke studentens incentiv til å fullføre studiet på normert tid, samt øke utdanningsnivået i befolkningen. For de som tok opp lån før kvalitetsreformen fantes det en hovedfagsavskrivning. Det er viktig at overgangsstudenter ikke taper på at denne avskrivningsordningen ble fjernet Veferdstinget mener: At det bør gjeninnføres en avskrivningsordning av lån etter fullført utdanning. At det bør innføres en avskrivningsordning av lån ved fullført utdanning på normert tid. At studenter på gammel ordning får omgjort lån til stipend ved levering. 5.0 Tilbakebetaling Tilbakebetalingsfasen ved mottagelse av studielån er avgjørende for den enkeltes valg mellom å ta høyere utdanning eller ikke. Det er derfor viktig at studielånsrenten ikke begynner å løpe før endt utdanning.

5 Renten på studielånet burde også være meget gunstig og stabil slik at studenter slipper ha bekymringer for fremtidig rentenivå i studietiden. Lav og stabil rente på studielånet fremmer også tanken om lik rett til utdanning siden flere ser på det som et alternativ å investere i høyere utdanning. For å sikre dette mener Velferdstinget at studielånsrenten skal være politisk styrt. Renten på studielånet inneholder også et rentepåslag på ett prosentpoeng, som er en kombinasjon av administrasjonsgebyr og gjeldsforsikringsgebyr. Lånekassen har idag flere særordninger for tilbakebetaling av studielån, ved uførhet og død, ved bosetning i enkelte områder etter endt utdannelse, og i forhold til gjeldsforhandlinger. At studielånsrenten ikke skal begynne å løpe før endt utdanning. At studielånsrenten skal være lav og stabil og politisk styrt. At rentepåslaget må fjernes. At særordninger og ettergivingsordninger er viktig for lik rett til utdanning, og derfor burde opprettholdes og videreutvikles. At Lånekassen skal tilby studentene god tilgjengelighet, positiv kundebehandling og korte behandlingstider, slik at det gjør det lett for studenter og bruke tjenestene de har krav på. At gebyrene dekkes av staten, slik at alle tilbakebetalerne slipper å betale misligholdt gjeld og administrasjon av utdanningsfinansieringen. 6.0 Studieprogresjon I dag kan studenter motta støtte fra Lånekassen i opptil ett år utover normert studieprogresjon, dvs. 60 studiepoeng forsinkelse i løpet av studiene. Dette er for å sikre at alle studenter skal ha mulighet til å fullføre utdannelsen sin, om man skulle møte på problemer som gir utslag på progresjonen. Denne ordningen bør utvides til at studenter på lavere grad kan motta støtte på 60 studiepoeng utover normert tid, og på høyere grad bør man kunne motta støtte for ytterligere 30 studiepoeng. Kravet om studieprogresjon bør ikke gjelde i situasjoner hvor studenten har permisjon. Rettighetene til en student bør tilsvare rettighetene til en ordinær arbeidstaker. At kravet om kun ett års forsinkelse bør utvides, slik at alle kan ha mulighet til å fullføre eget studieløp At kravet om studieprogresjon ikke skal gjelde under permisjon fra studiene, og under omstendigheter hvor en ordinær arbeidstaker vil motta støtte

6 7.0 Sykdom under utdanning Lånekassen gjør om maksimalt fire måneder og to uker av studielånet til sykestipend ved sykdom, under utdanning per undervisningsår. Omgjøringen gis for halve måneder, og ikke for de fjorten første sykedagene. Studenter som blir syke, er i en særlig sårbar økonomisk situasjon, ettersom de ikke har anledning til å arbeide for å spe på den utilstrekkelige studiefinansieringen. Det bør derfor utbetales sykestipend for hele sykdomsperioden, også dersom denne faller i juni og juli. Syke studenter bør oppfordres til å sykmelde seg, slik at de kan få sykepenger for deltidsjobben sin. Studenthelsetjenesten bør ha informasjonsbrosjyrer om dette til sine brukere. I tillegg bør mottagere av sykestipend ha muligheten til et tilleggsstipend som har den intensjon å dekke tapt inntekt fra deltidsjobben, dersom de ikke blir ivaretatt av sykelønnsordningen. For å minske presset på Lånekassen bør samlet støtte ikke overskride 2G i året, regnet som et månedlig gjennomsnitt. Sykdom bør ikke gjøre studieløpet vanskeligere å fullføre, og når sykdom ødelegger et semester bør hele semesteret omgjøres til stipend. At dersom der oppstår sykdom under semesteret skal hele lånet omdannes til sykestipend At sykdom ikke skal gjøre studieløpet i sin helhet vanskeligere å gjennomføre 8.0 Åtte-års-blokken Det opereres med en grense på åtte år med normert studieløp og hvor man kan motta støtte fra Lånekassen. Ved bytte av studieretning er denne grensen lett å overskride. Disse åtte årene inkluderer også støtte for eventuell forsinkelse. Per dags dato gjøres det unntak for studenter med sykdom, barn eller ved redusert funksjonsevne. At studenter bør kunne bytte studieretning og fullføre nytt studie, uten at dette går utover støtten fra lånekassen At åtte-års-blokken må bli mer fleksibel, og utvides fra åtte til ti år. 9.0 Finansiering av studier i utlandet For både studenter, samfunnet og akademia er det nødvendig med internasjonalisering av studieløpet. Etter kvalitetsreformen er studieløpene mer mobile og i den sammenheng står det åpent for delstudier i utlandet.

7 For å muliggjøre adgangen for studentene til å ta delstudier i utlandet må det eksistere en tilfredsstillende studiefinansiering. Studenter må ved mange utenlandske institusjoner betale skolepenger av betydelige beløp. I tillegg til vanlig studielån må studentene ta opp mer lån for å betale disse skolepengene. Dette fører til at disse studentene har opparbeidet seg store lån ved endte studier. Om studiet på lavere grad ikke har tilfredsstillende tilbud i Norge, skal skolepengene dekkes med stipend. Også på høyere grad skal skolepengene dekkes med stipend. At det ikke eksisterer en tilfredsstillende finansiering for å sikre at studenter kan studere ved verdens fremste institusjoner. At alle studenter skal ha mulighet til å studere i utlandet uavhengig av økonomisk situasjon. At lånekassen må øke stipendandelen, slik at skolepenger ved utenlandske universiteter og høgskoler i større grad kan dekkes Etter- og videreutdanning I arbeidslivet er det viktig med fokus på livslang læring og utvidet kunnskap. Stadig flere tar etter- og videreutdanning, enten på deltid eller på heltid. Færre forblir i den samme jobben hele livet, og det stiller nye krav om utdannelse og kunnskap. At studenter i etter- og videreutdanning har rett til støtte fra Lånekassen på lik linje med andre, basert på forskriftene. At det ikke bør være aldersbegrensninger på studiestøtte fra Lånekassen.