Forming av regelstyrt atferd

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forming av regelstyrt atferd"

Transkript

1 1 Diskriminanten, 1989 Forming ("shaping") av regelstyrt atferd. 1 Frode Svartdal Institutt for samfunnsvitenskap Universitetet i Tromsø Operant betinging av menneskelig atferd skiller seg i en rekke situasjoner nokså vesentlig fra betinging hos dyr. Flere har f.eks. vist at responsmønster og -rate på fast intervall (FI)-skjemaer hos voksne mennesker er forskjellig fra den atferd som observeres i dyrestudier. Mens dyr typisk viser et "hengekøyeformet" trykkemønster på slike skjemaer, er respondering hos voksne mennesker påfallende lite sensitiv overfor arrangerte forsterkningsbetingelser, og framstår enten som en lavfrekvent eller en høyfrekvent trykkerate uten det karakteristiske hengekøyemønstret (se Lowe, 1979). Sammen med andre dokumenterte forskjeller (ibid.) tilsier dette at de mekanismer som er effektive i kontroll av operant atferd hos dyr og mennesker i alle fall delvis kan være forskjellige. Én slik forskjell er etter all sannsynlighet relatert til menneskers språklige ferdigheter. Det er veldokumentert at operant atferd hos mennesker i stor grad styres av forventninger, regler, instruksjoner, selv-instruksjoner eller andre språklige stimuli (Alloy & Tabachnik, 1984; Baron & Galizio, 1983; Bentall & Lowe, 1987; Galizio, 1979; Hayes et al., 1986; Lowe, 1979, 1983; Schwartz, 1982; Wearden & Shimp, 1985). Siden språklig kontroll av atferd er spesifikk for mennesker og også ofte synes å dominere over andre 1 Denne artikkelen er basert på foredrag holdt på NAFO-kongressen på Storefjell, mai kontrollforhold, har flere trukket den slutning at menneskers språklige ferdigheter kan begrense generaliteten i læringsprinsipper utledet fra dyrestudier (Bentall & Lowe, 1987; Lowe, 1979). Denne konklusjonen forutsetter imidlertid at menneskelig atferd i overveiende grad faktisk er regelstyrt. Jeg skal i det følgende hevde at viktige deler av menneskelig atferd ikke--eller bare i ubetydelig grad--styres verbalt. Dette sannsynliggjør følgende hypotese: Selv om kunnskap fra dyrs læring skulle vise seg å ha begrenset betydning for forståelsen av språklig styrt atferd, kan slik kunnskap ha betydning for forståelsen av atferdsendring hos mennesker i situasjoner hvor språklig styring av atferden er lite sannsynlig. Eksperimentet som beskrives her forsøker å underbygge denne hypotesen. To premisser Argumentasjonen i det følgende hviler på to premisser som begge er veldokumenterte innenfor eksperimentell psykologi: (a) Folk beskriver atferd (handlinger) på ulike nivåer, hvorav noen nivåer velges med stor sannsynlighet mens andre velges med liten sannsynlighet; (b) Operant betinging hos mennesker vil i stor grad hemmes hvis den atferden som betinges er under verbal styring. Jeg skal utdype disse to premissene. Nivåer i handlingsbeskrivelse og beskrivbarhet Store deler av vårt daglige atferdsrepertoar er vanskelig å beskrive, noe som med nødvendighet medfører at dette atferdsrepertoaret vil kunne være vanskelig eller til og med umulig å styre gjennom regler. To viktige atferdsklasser kan nevnes som eksempler: (1) Atferd kan være vanskelig å beskrive fordi den er kompleks eller utilgjengelig. Eksempler på dette er kovert "mikroatferd" (Hefferline, Keenan, & Harford, 1958) og subtile attributter ved motoriske bevegelser (Adams, 1984). Men det kanskje mest

2 2 nærliggende eksempel er såkalte modalitetsaspekter ved handlinger (Rescher, 1970), dvs. aspekter ved en handling som angår måten handlingen utføres på. Nyanser i slike modalitetsattributter relatert til temporale egenskaper, form og kraft er vanskelige å beskrive fordi de er stadig skiftende og ofte varierer samtidig, og fordi slik variasjon er gradvis (analog) snarere enn kategorisk (digital). (2) Et attributt ved atferd kan være vanskelig å beskrive fordi andre samtidig utførte aktiviteter opptar oppmerksomhet (Schneider & Fisk, 1983). Hvis ett attributt ved en handling er regelstyrt i en situasjon, vil andre aspekter ved atferden i mindre grad kunne være i fokus for personen i denne situasjonen. Dette gjelder eksempelvis dersom ferdigheten som utføres ikke er godt trenet eller hvis den er kompleks. Siden oppmerksomhetskapasiteten er begrenset, vil regelstyring av en gitt handling medføre at mindre vesentlige attributter ved handlingen med liten sannsynlighet vil være i fokus. Den såkalte "action identification theory" (Vallacher & Wegner, 1987; Wegner, Vallacher, Macomber, Wood, & Arps, 1984) støtter en slik tankegang. Denne antar at det finnes ulike nivåer for handlingsbeskrivelse, og at det nivå for beskrivelse som velges av en aktør er et kompromiss mellom handlingsforståelse og effektiv handling. Dersom flere nivåer for handlingsbeskrivelse er mulige i en situasjon, velges typisk det høyeste nivå. Dette innebærer at aktørens oppmerksomhet overfor lavere attributter ved handlingen reduseres, og slike attributter vil derfor sjelden være regelstyrte. Operant betinging av atferd under verbal styring Det er velkjent fra studier av operant betinging med mennesker at betinging foregår lettere hvis forsøkspersonen er i stand til å beskrive de operative kontingensene og den atferd som kreves i eksperimentet (Harzem, Lowe, & Bagshaw, 1978; Lowe, 1979; Matthews, Catania, & Shimoff, 1985; Wearden & Shimp, 1985). Det er til og med hevdet (Brewer, 1974) at betinging ikke kan forekomme med mindre forsøkspersonen kan gi slike beskrivelser, dvs. at personen har "innsikt" i forsterkningsbetingelsene. Forskning har imidlertid også vist at verbal styring av atferd medfører at denne atferden blir relativt insensitiv overfor sine ikke-verbale konsekvenser (dette er kalt "insensitivitets-effekten"; Hayes, Brownstein, Zettle, Rosenfarb, & Korn, 1986). Denne insensitivitetseffekten er veldokumentert. Atferd som er språklig styrt (gjennom verbaliserte regler, instruksjoner, selvinstruksjoner eller spesielle forventninger), er påfallende lite sensitiv overfor ikke-verbale operante forsterkningsbetingelser (Baron & Galizio, 1983; Galizio, 1979; Hayes et al., 1986; Harzem et al., 1978; Lippman & Meyer, 1967; Matthews, Shimoff, Catania, & Sagvolden, 1977;

3 3 Shimoff, Catania, & Matthews, 1981). Motsatt: Hvis atferd i et eksperiment genereres ved hjelp av minimale instruksjoner, så synes atferdens sensitivitet overfor operante kontingenser å øke (Matthews et al., 1977). Minimal verbal styring øker også sannsynligheten for såkalt implisitt læring (Reber, 1976; Reber, Kassin, Lewis, & Kantor, 1980), og studier av betinging gjennomført med barn på ulike stadier i språkervervelsen viser at sensitivitet overfor arrangerte ikke-verbale kontingenser i stor grad faller bort i takt med språkervervelse (Bentall, Lowe, & Beasty, 1985; Bentall & Lowe, 1987; Lowe, 1979). Vår eksperimentelle tilnærming Disse to premissene muliggjør følgende argumentasjonsrekke: Riktignok er det slik at korrekt identifikasjon og beskrivelse av arrangerte forsterkningsbetingelser øker sannsynligheten for tilpasning til disse kontingensene. Ett problem i denne sammenheng er imidlertid at formulerte regler ofte vil kunne være i dårlig samsvar med de arrangerte kontingensene, noe som lett skaper upredikerte interferenseffekter og fører til dysfunksjonell og stereotyp respondering (Schwartz, 1982), overtroisk atferd (Catania & Cutts, 1963; Skinner, 1969, s. 168) eller andre atferdsformer som er i utakt med de arrangerte ikke-verbale kontingensene. Språklig kontroll av atferd vil av disse og andre grunner således lett føre til at atferdens sensitivitet overfor forsterkningsbetingelsene reduseres. I et slikt perspektiv er det forståelig at fravær av verbal styring av en gitt atferdsform faktisk kan øke denne atferdens sensitivitet overfor ikke-verbale kontingenser. Det er på denne bakgrunn mulig å tenke seg at ikke-verbale konsekvenser kan ha en viktig funksjon i forming og modulering av atferdsformer som vanligvis ikke styres av regler eller andre lingvistiske stimuli. I slike tilfelle kan atferdsendring vanskelig skje gjennom verbal styring, og verbalisert informasjon vil derfor i begrenset grad kunne interferere med den informative effekt ikke-verbale kontingenser har. Med andre ord: Ikke-verbale konsekvenser kan tenkes å forme aspekter ved atferd som vanskelig kan styres av lingvistiske stimuli, og slik forming kan foregå relativt uavhengig av språklig styring og upåvirket av de hyppig observerte insensitivitets- og interferenseffektene: Atferdskontroll Regelstyring Kontingensforming Beskrivbarhet Lett OK Problematisk Vanskelig Problematisk OK Metode En eksperimentell undersøkelse av den skisserte hypotesen krever spesifikasjon av et aspekt ved atferd som med liten sannsynlighet vil være i aktørens fokus. I det eksperimentet som beskrives i det følgende valgte vi som respons trykking på en vanlig telegrafnøkkel; det aspekt eller attributt som så ble forsøkt endret ved denne atferden var mindre variasjoner i den hastigheten personen utførte trykkene med. (For en mer detaljert diskusjon av eksperimentet, se Svartdal, in press.) Hver forsøksperson gjennomgikk 80 trials. I hver trial skulle forsøkspersonen først telle korte klikk som ble presentert i en 6- sekunders stimulusperiode, og deretter svare med et tilsvarende antall trykk på nøkkelen i en etterfølgende responsperiode. Antall klikk i hver stimulusperiode var tilfeldig bestemt (klikkantallet varierte mellom 4 og 16), og klikkene kunne komme med korte mellomrom (min. = 170 ms.), noe som gjorde telleoppgaven ganske vanskelig. I gjennomsnitt ble det presentert 10,4 klikk i hver stimulusperiode (det ble ikke gitt noen informasjon til forsøkspersonen om hvor mange klikk som ble presentert). De første 20 trials var "blinde", hvilket innebar at personen talte og trykket så nøyaktig som mulig uten

4 4 noen form for feedback. Fra den 21. trial fikk personen feedback. Hvis forsøkspersonen svarte "korrekt", ble det gitt visuell og auditiv feedback samt ett "poeng" på en teller; "galt" svar ga ingen feedback. I virkeligheten ble feedback ikke gitt avhengig av korrekt antall trykk, men snarere avhengig av den hastighet personen trykket med. Den trykkehastighet personen typisk viste når han eller hun indikerte antall klikk kunne ses som et modalitetsattributt ved trykkeatferden. Det ble antatt at mindre variasjoner i trykkehastigheten ville være vanskelig å legge merke til for forsøkspersonen. Det at personen i tillegg var opptatt med telling av antall klikk og trykk bidro til at trykkehastighet ble gjort enda mindre framtredende ("salient") for forsøkspersonen. To grupper deltok. "Rask"-gruppen fikk feedback i en gitt trial hvis deres trykkehastighet på denne trial var raskere enn deres egen baselinehastighet; "sakte"-gruppen fikk feedback hvis deres trykkehastighet var langsommere enn baselinehastigheten. Resultater En av de 28 personene som deltok i eksperimentet viste "innsikt" i de arrangerte forsterkningsbetingelsene og ble derfor utelatt fra dataanalysene. Ingen av de resterende 27 personene viste noen form for innsikt i den eksperimentelle manipulasjonen. Alle disse fant telleoppgaven meningsfull og ble overrasket da de senere ble fortalt at trykkehastighet--ikke telling- -var det kritiske for feedback. Det oppstod signifikante gruppeforskjeller (se Figur 1). "Rask"-gruppen trykket raskere (i forhold til deres egen baseline) utover i eksperimentet, mens "sakte"-gruppen trykket saktere. 2 De arrangerte 2 Hastighetsvariasjonene som ses innen gruppene kan i stor grad tilskrives variasjoner i antall klikk presentert i hver trial. Mange klikk førte generelt til raskere trykking, konsekvensene--feedback--endret således det valgte modalitetsattributtet ved atferd. Videre skjedde dette uten at forsøkspersonene på noe tidspunkt under eller etter eksperimentet var i stand til å beskrive de arrangerte forsterkningsbetingelsene eller det atferdsattributt som ble betinget. Diskusjon Den foregående diskusjon og resultatene fra vårt eksperiment kan relateres til flere interessante problemstillinger innenfor læringspsykologi. Jeg skal avgrense diskusjonen i det følgende om tre temaer, nemlig læring uten bevissthet, implisitt læring og forholdet mellom kontingensformet og regelstyrt atferd. Læring uten bevissthet En rekke studier av menneskelig læring viser det forholdsvis trivielle faktum at atferdsmessig tilpasning til arrangerte forsterkningsbetingelser foregår raskere og mer feilfritt hvis forsøkspersonen er i stand til å identifisere (beskrive) disse forsterkningsbetingelsene, enten nå dette skjer ved at personen selv oppdager disse i løpet av eksperimentet eller får dem indirekte indikert gjennom instruksjoner (se f.eks. Galizio, 1979; Schwartz, 1982; Wearden & Shimp, 1985). Et mindre trivielt--og også mer omdiskutert--forhold er hvorvidt læring (atferdsendring) kan forekomme i læringseksperimenter med mennesker i fravær av deres identifikasjon av de operative kontingensene. Brewer (1974) gjennomgikk i en lengre oversiktsartikkel en rekke eksperimenter over såkalt "læring uten bevissthet", og konkluderte med at det inntil 1974 ikke fantes overbevisende dokumentasjon for slik læring. I en mer balansert framstilling (Donahoe & Wessels, 1980) nevnes en rekke forsøk (bl.a. Hefferline, Keenan & Harford, 1958; Rosenfeld & Baer, 1969) som synes å dokumentere at mens få klikk medførte saktere trykking.

5 5 atferdsendring kan forekomme uavhengig av forsøkspersonens identifikasjon eller beskrivelse av kontingensene. Denne forskningen preges imidlertid av to metodiske problemer: (1) Det er vanskelig å gi et mål på "bevissthet" (innsikt i forsterkningsbetingelsene) uavhengig av læring, og (2) det er vanskelig å manipulere forsterkningsbetingelsene på en slik måte at læring uten bevissthet kan spesifiseres. I det eksperimentet jeg har beskrevet er begge disse problemene ivaretatt. For det første ble forsøkspersonene spurt etter at eksperimentet var avsluttet om deres bruk av hjelperegler under eksperimentet. De fleste forsøkspersonene rapporterte bruk av regler relatert til telling, men ingen rapporterte bruk av regler relatert til trykkehastighet; hastighet syntes overhode ikke å være relevant for forsøkspersonene i dette eksperimentet, og alle ble overrasket da de ble fortalt at trykkehastighet var relevant for feedback. Med andre ord: Atferdsendring inntraff uten at noen av personene var i stand til å beskrive verken deres egen atferdsforandring eller de betingelser som bevirket denne. Det er derfor rimelig å anta at vi i dette eksperimentet har spesifisert "innsikt" uavhengig av læring (atferdsforandring). For det andre spesifiserte dette eksperimentet et aspekt ved atferd-- endring i trykkehastighet--som lett kunne måles, men som forsøkspersoner med meget liten sannsynlighet ville være i stand til å beskrive. Eksperimentet tillot med andre ord manipulasjon av forsterkningsbetingelser og spesifikasjon av et atferdsmål som forsøkspersonen med liten sannsynlighet ville være oppmerksom på. Siden forsøkspersonene i tillegg var instruert om å feste oppmerksomheten ved et annet aspekt ved samme atferd (telling av antall trykk), ble sannsynligheten for oppmerksomhet på trykkehastighet ytterligere redusert. Vi kan derfor med rimelig god sikkerhet anta at forsterkningsbetingelsene ble manipulert på en måte som var ytterst ugjennomsiktig for forsøkspersonen, men som samtidig tillot et meningsfullt mål på læring (atferdsendring) i situasjonen. Det er på denne bakgrunn rimelig å konkludere at vi i dette eksperimentet har demonstrert læring "uten bevissthet". Men i tillegg har vi fått fram et kanskje enda viktigere poeng, nemlig at slik læring er sannsynlig i situasjoner hvor språklig styring av det aktuelle atferdsattributt forekommer med liten sannsynlighet. Med andre ord: Det er mulig å forme ("shape") menneskelig atferd ved hjelp av ikke-verbale forsterkningsbetingelser, og dette vil skje med stor sannsynlighet når den aktuelle atferden ikke er under språklig styring. Implisitt læring "Implisitt læring" betegner en form for læring som nettopp synes å forekomme i situasjoner hvor personen ikke formulerer eksplisitte hjelperegler for å regulere atferd. Dette gjelder spesielt hvis kontingenseller responskravene er komplekse. I en klassisk undersøkelse Reber (1976; se også Reber et al., 1980) skulle forsøkspersoner finne regler som lå til grunn for bestemte bokstavkombinasjoner som ble presentert for dem. En gruppe ble eksplisitt oppfordret til å bruke hjelperegler, mens en annen gruppe ikke fikk en slik oppfordring. Resultatene av eksperimentet viste at oppgaveløsning foregikk bedre dersom forsøkspersonene løste problemene uten hjelperegler, dvs. at de lot seg påvirke av kontingensene uten bruk av verbaliserte regler for hvordan oppgaven skulle løses. Berry & Broadbent (1988; se også Stinessen, in press) fant i et senere eksperiment støtte for samme konklusjon, og framhevet at denne effekten er spesielt sannsynlig i situasjoner hvor kontingensene er lite framtredende ("non-salient") for forsøkspersonene. Disse funnene samsvarer godt

6 6 med våre konklusjoner. Læring hvor relativt komplekse respons- eller kontingenskrav er arrangert vil kunne skje lettere dersom den relevante atferden ikke er, eller ikke kan være, under verbal kontroll. Hvis den arrangerte kontingensen i tillegg--som i vårt eksperiment--er lite framtredende ("salient") for forsøkspersonen, øker sannsynligheten for "implisitt læring". Forholdet mellom kontingensformet og regelstyrt atferd Det er liten tvil om at regler kan fungere som meget effektive kontingensspesifiserende stimuli (se Skinner, 1969, for en klassisk diskusjon). Senere forskning har imidlertid--som tidligere nevnt-- dokumentert at regelstyring i stor grad immuniserer atferden for påvirkning av ikke-verbale konsekvenser, og regelstyring kan øke sannsynligheten for dysfunksjonell respondering sett i relasjon til de arrangerte ikke-verbale kontingensene (Schwartz, 1982; Skinner, 1969, s. 168). Resultatene fra eksperimentet som er rapportert her gir grunnlag for å hevde at forholdet mellom kontingensforming og regelstyring av menneskelig atferd kan være forskjelligartet, avhengig av om den atferdsform som betinges er lett eller vanskelig å beskrive for aktøren. De ikke-funksjonelle effektene av regelanvendelse vil mest sannsynlig ses i situasjoner hvor det atferdsattributt som betinges lett kan styres av regler. I Schwartz' (1982) eksperiment var eksempelvis den atferd som ble forsøkt betinget sekvensiell trykking på en matrise av knapper. Slik sekvensiell fordeling av trykking lar seg lett styre av regler, og regler vil følgelig også lett kunne erstatte (Catania, 1984, s. 238) eller dominere over arrangerte ikke-verbale kontingenser. Sannsynligheten for ikke-funksjonell atferd vil imidlertid være relativt stor, noe Schwartz (1982) dokumenterte. I situasjoner hvor verbal styring av et atferdsattributt er vanskeligere, som f.eks. ved subtile endringer i et lite framtredende modalitetsattributt ved atferd, vil forholdet mellom regelstyring og kontingensforming kunne være mer komplisert. I slike situasjoner kan man anta at kontingensforming og regelstyring kontrollerer atferd på en komplementær måte: Lingvistiske diskriminative stimuli kan antas å ha en styrende funksjon på lett beskrivbare og globale atferdsattributter (f.eks. det at personen trykker på en nøkkel), mens ikke-verbale kontingenser kan ha en formende eller modulerende effekt på attributter ved denne atferden som vanskelig kan styres gjennom regler. Vi gjennomfører for tiden flere undersøkelser som underbygger denne antakelsen. Referanser Adams, J.A. (1984). Learning of movement sequences. Psychological Bulletin, 96, Alloy, L.B., & Tabachnik, N. (1984). Assessment of covariation by humans and animals: The joint influence of prior expectations and current situational information. Psychological Review, 81, Baron, A., & Galizio, M. (1983). Instructional control of human operant behavior. Psychological Record, 33, Bentall, R.P., & Lowe, C.F. (1987). The role of verbal behavior in human learning: III. Instructional effects in children. Journal of the Experimental Analysis of Behavior, 47, Bentall, R.P., Lowe, C.F., & Beasty, A. (1985). The role of verbal behavior in human learning: II. Developmental differences. Journal of the Experimental Analysis of Behavior, 43, Berry, D.C., & Broadbent, D.E. (1988). Interactive tasks and the implicitexplicit distinction. British Journal of Psychology, 79, Brewer, K.S. (1974). There is no convincing evidence for operant or classical conditioning in adult humans. In W.B. Weimer, & D.S. Palermo (Eds.), Cognition and the symbolic process.

7 7 Hillsdale, NJ: Erlbaum. Catania, A.C. (1984). Learning. 2nd. Ed. NJ: Prentice-Hall. Catania, A. C., & Cutts, D. (1963). Experimental control of superstitious responding in humans. Journal of the Experimental Analysis of Behavior, 3, Donahoe, J.W., & Wessels, M.G. (1980). Learning, language, and memory. N.Y.: Harper & Row. Galizio, M. (1979). Contingency-shaped and rule-governed behavior: Instructional control of human loss avoidance. Journal of the Experimental Analysis of Behavior, 31, Harzem, P., Lowe, C.F., & Bagshaw, M. (1978). Verbal control in human operant behavior. The Psychological Record, 28, Hayes, S.C., Brownstein, A.J., Zettle, R.D., Rosenfarb, I., & Korn, Z. (1986). Rule-governed behavior and sensitivity to changing consequences of responding. Journal of the Experimental Analysis of Behavior, 45, Hefferline, R.F., Keenan, B., & Harford, R.A. (1958). Escape and avoidance conditioning in human subjects without their observation of the response. Science, 130, Lippman, L.G., & Meyer, M.E. (1967). Fixedinterval performance as related to subjects' verbalizations of the contingency. Psychonomic Science, 8, Lowe, C.F. (1979). Determinants of human operant behaviour. In M.D. Zeiler, & P. Harzem (Eds.), Advances in analysis of behaviour, Vol. 1: Reinforcement and the organization of behaviour. Chichester: Wiley. Matthews, B.A., Catania, C.A., & Shimoff, E. (1985). Effects of uninstructed verbal behavior on non-verbal responding: Contingency descriptions versus performance descriptions. Journal of the Experimental Analysis of Behavior, 43, Matthews, B.A., Shimoff, E., Catania, A.C., & Sagvolden, T. (1977). Uninstructed human responding: Sensitivity to ratio and interval contingencies. Journal of the Experimental Analysis of Behavior, 27, Reber, A.S. (1976). Implicit learning of synthetic languages: The role of instructional set. Journal of Experimental Psychology: Human Learning and Memory, 2, Reber, A.S., Kassin, S.M., Lewis, S., & Cantor, G. (1980). On the relationship between implicit and explicit modes in the learning of a complex rule structure. Journal of Experimental Psychology: Human Learning and Memory, 6, Rescher, N. (1970). On the characterization of actions. In M. Brand (Ed.), The nature of human action. Glenview, Ill.: Scott, Foresman & Co.

8 8 Rosenfeld, H.M. & Baer, D.M. (1969). Unnoticed verbal conditioning of an aware subject by a more aware subject: The double agent effect. Psychological Review, 76, Schwartz, B. (1982). Reinforcement-induced behavioral stereotypy: How not to teach people to discover rules. Journal of Experimental Psychology: General, 111, Schneider, W., & Fisk, A.D. (1983). Attention theory and mechanisms for skilled performance. In R.A. Magill (Ed.), Memory and control of action. Amsterdam: North-Holland. Shimoff, E., Catania, A.C., & Matthews, B.A. (1981). Uninstructed human responding: Sensitivity of low-rate performance to schedule contingencies. Journal of the Experimental Analysis of Behavior, 36, Skinner, B.F. (1969). Contingencies of reinforcement: A theoretical analysis. NJ: Prentice-Hall. Stinessen, L. (In press). On the distinction between verbalizable and unverbalizable knowledge. In I.A. Bjørgen & K. Raaheim (Eds.), Basic Issues in psychology: A Scandinavian Contribution. Bergen: Sigma. Svartdal, F. (In press). Shaping of rulegoverned behavior. Scandinavian Journal of Psychology. Vallacher, R.R., & Wegner, D.M. (1987). What do people think they are doing? Action identification and human behavior. Psychological Review, 94, Wearden, J.H., & Shimp, C.P. (1985). Local temporal patterning of operant behavior in humans. Journal of the Experimental Analysis of Behavior, 44, Wegner, D.M., Vallacher, R.R., Macomber, G., Wood, R., & Arps, K. (1984). The emergence of action. Journal of Personality and Social Psychology, 46,

Kontiguitet og kontingens

Kontiguitet og kontingens Kontiguitet og kontingens Likheter og ulikheter Begrepenes opprinnelse og definisjoner I utgangspunktet samme opprinnelse, det vil si betraktet som synonymer innen flere fagområder Kontingens innebærer

Detaljer

vs. Kontingensformet atferd

vs. Kontingensformet atferd vs. Kontingensformet atferd Kontingensformet atferd er atferd som primært er styrt av direkte eksponering mot kontingensen For eksempel prøving og feiling for å lære hvordan en elektronisk dippedutt fungerer

Detaljer

Fra Diskriminanten, 3, 1989, 20-25. Hva er forsterkning? Frode Svartdal Institutt for samfunnsvitenskap Universitetet i Tromsø

Fra Diskriminanten, 3, 1989, 20-25. Hva er forsterkning? Frode Svartdal Institutt for samfunnsvitenskap Universitetet i Tromsø Fra Diskriminanten, 3, 1989, 20-25. Hva er forsterkning? Frode Svartdal Institutt for samfunnsvitenskap Universitetet i Tromsø Begrepet forsterkning er helt sentralt innenfor operant psykologi, både i

Detaljer

Forelesning basert på interteaching om grunnleggende forsterkningsskjemaer MALKA212

Forelesning basert på interteaching om grunnleggende forsterkningsskjemaer MALKA212 Forelesning basert på interteaching om grunnleggende forsterkningsskjemaer MALKA212 V-2011 Erik Arntzen HiAk 1 1 Forsterkningsskjema Et forsterkningsskjema er et arrangement som spesifiserer hvilke responser

Detaljer

Forelesning basert på interteaching om grunnleggende forsterkningsskjemaer MALKA212

Forelesning basert på interteaching om grunnleggende forsterkningsskjemaer MALKA212 Forelesning basert på interteaching om grunnleggende forsterkningsskjemaer MALKA212 V-2011 Erik Arntzen HiAk 1 1 Forsterkningsskjema Et forsterkningsskjema er et arrangement som spesifiserer hvilke responser

Detaljer

Habituering. Kristin Utgård Glenne regionale senter for autisme. Habituering- definisjon

Habituering. Kristin Utgård Glenne regionale senter for autisme. Habituering- definisjon Habituering Kristin Utgård Glenne regionale senter for autisme Habituering- definisjon «Habituering referer til en nedgang i en atferdsrespons som resultat av repeterende stimulering, og som ikke involverer

Detaljer

Ekstinksjon etter VR 5-skjema og VR 50- skjema hos dataanimerte rotter. Er det noen forskjell?

Ekstinksjon etter VR 5-skjema og VR 50- skjema hos dataanimerte rotter. Er det noen forskjell? Diskriminanten, årgang 32 (2005), nr 3/4, 11-21 Ekstinksjon etter VR 5-skjema og VR 50- skjema hos dataanimerte rotter. Er det noen forskjell? Tore Vignes Stavanger Universitetssjukehus, Rehabiliteringsklinikken

Detaljer

DRO - en forsterkningsprosedyre? Problemer med å forstå DRO som en forsterkningsprosedyre har blitt behørig omtalt i litteraturen (bl.a. Catania,1996,

DRO - en forsterkningsprosedyre? Problemer med å forstå DRO som en forsterkningsprosedyre har blitt behørig omtalt i litteraturen (bl.a. Catania,1996, Differensiell forsterkning av annen atferd - DRO Gjennomgang av begrepet Differensiell forsterkning av annen atferd DRO Differensiell forsterkning av annen atferd Forsterker leveres avhengig av definert

Detaljer

Sammensatte Forsterkningsskjemaer

Sammensatte Forsterkningsskjemaer Sammensatte Forsterkningsskjemaer Erik Arntzen HiOA V-2015 1 Sammensatte forsterkningsskjemaer Disse kan arrangeres: Suksessivt eller simultant Med eller uten diskriminative stimuli Som forsterkningskontingens

Detaljer

Kontingensfeller og atferdsfeller To sider av samme sak eller radikalt forskjellige?

Kontingensfeller og atferdsfeller To sider av samme sak eller radikalt forskjellige? Kontingensfeller og atferdsfeller To sider av samme sak eller radikalt forskjellige? Martin Ø. Myhre Nasjonalt Senter for Selvmordsforskning og forebygging, UiO m.o.myhre@medisin.uio.no 1 Kontingens- og

Detaljer

Sammensatte Forsterkningsskjemaer

Sammensatte Forsterkningsskjemaer Sammensatte Forsterkningsskjemaer Erik Arntzen HiOA V-2015 1 Sammensatte forsterkningsskjemaer Disse kan arrangeres: Suksessivt eller simultant Med eller uten diskriminative stimuli Som forsterkningskontingens

Detaljer

Forelesning basert på interteaching om forsterkningsskjemaer MALKA212

Forelesning basert på interteaching om forsterkningsskjemaer MALKA212 Forelesning basert på interteaching om forsterkningsskjemaer MALKA212 Erik Arntzen HiAk 1 Forsterkningsskjema Et forsterkningsskjema er et arrangement som spesifiserer hvilke responser innenfor en operant

Detaljer

Kristin J. Harila, seminaroppgave om betydning av forsterkning for læring

Kristin J. Harila, seminaroppgave om betydning av forsterkning for læring Studentens navn: Kristin J Harila Type oppgave: Eksamens forberedelse, seminar oppgave Innleverings: Vår 2011 Antall tegn (uten mellomrom): 9859 1. Innledning. I denne oppgaven skal jeg forsøke å svare

Detaljer

Forsterkningsskjema MALKA212

Forsterkningsskjema MALKA212 Forelesning basert på interteaching om forsterkningsskjemaer MALKA212 EikA Erik Arntzen HiAk 1 Forsterkningsskjema kj Et forsterkningsskjema er et arrangement som spesifiserer se e hvilke responser se

Detaljer

Å lære av å se på andre

Å lære av å se på andre Å lære av å se på andre Undersøkelse av observasjonslæring hos barn med ASD Merete Haugen og Alvdis Roulund, Glenne regionale senter for autisme Ingunn Jansson og Henriette Værnes Nordskogen barnehage,

Detaljer

Relational Frame Theory

Relational Frame Theory Relational Frame Theory EikA Erik Arntzen HiAk H-09 1 Tre forklaringsmodeller på ekvivalens Sidman og grunnleggende fenomen Horne & Lowe og naming Hayes og relational frame theory The view that equivalence

Detaljer

Quiz om positiv forsterkning - basert på Catania (2000)

Quiz om positiv forsterkning - basert på Catania (2000) Quiz om positiv forsterkning - basert på Catania (2000) Erik Arntzen HiAk 1 Korrekt eller ikke-korrekt om positiv forsterkning 1. Det å dra i et tau produserer mat, og så øker spaktrykk i frekvens. 2.

Detaljer

Statistikk & dataanalyse: Et eksempel. Frode Svartdal UiT mars 2015

Statistikk & dataanalyse: Et eksempel. Frode Svartdal UiT mars 2015 Statistikk & dataanalyse: Et eksempel Frode Svartdal UiT mars 2015 Eksempel UTGANGSPUNKT Vi antar at den som prokrastinerer (utsetter ting) drøyer med alt mulig som skal gjøres, eksempelvis Venter med

Detaljer

Statistikk & dataanalyse: Et eksempel. Frode Svartdal UiT april 2016

Statistikk & dataanalyse: Et eksempel. Frode Svartdal UiT april 2016 Statistikk & dataanalyse: Et eksempel Frode Svartdal UiT april 2016 Eksempel UTGANGSPUNKT Vi antar at den som prokrastinerer (utsetter ting) drøyer med alt mulig som skal gjøres, eksempelvis Venter med

Detaljer

En Oversikt over Hovedpoenger i Relational Frame Theory. Erik Arntzen. HiOA H-2012 MAJOR FEATURES

En Oversikt over Hovedpoenger i Relational Frame Theory. Erik Arntzen. HiOA H-2012 MAJOR FEATURES En Oversikt over Hovedpoenger i Relational Frame Theory Erik Arntzen HiOA H-2012 1 MAJOR FEATURES Relational Frame Theory is a behavior analytic approach to human language and cognition. RFT treats relational

Detaljer

Psychology as the Behaviorist Views it. John B. Watson (1913).

Psychology as the Behaviorist Views it. John B. Watson (1913). Psychology as the behaviorist views it is a purely objective experimental branch of natural science. Its theoretical goal is the prediction and control of behavior. Hva innebærer kontroll (EK)? Er det

Detaljer

Hvordan utforske barns tanker om funksjonsnedsettelse? Torun M. Vatne Psykolog Phd Frambu

Hvordan utforske barns tanker om funksjonsnedsettelse? Torun M. Vatne Psykolog Phd Frambu Hvordan utforske barns tanker om funksjonsnedsettelse? Torun M. Vatne Psykolog Phd Frambu Hva legger Frambu i å snakke med barn Å finne ut hva de merker Å finne ut hva de tenker Å finne ut hva de føler

Detaljer

Endringer i ene-lek etter trening. på kooperativ lek 1

Endringer i ene-lek etter trening. på kooperativ lek 1 Endringer i ene-lek etter trening på kooperativ lek 1 Erik Jahr og Sigmund Eldevik Sentralsykehuset i Akershus, Barneavdelingen, seksjon for habilitering Formålet med studien var å undersøke om mestring

Detaljer

Ekstinksjon etter partiell. forsterkning: Hvilken rolle har verbalisering? Frode Svartdal og Ivan Nygreen Universitetet i Tromsø

Ekstinksjon etter partiell. forsterkning: Hvilken rolle har verbalisering? Frode Svartdal og Ivan Nygreen Universitetet i Tromsø Ekstinksjon etter partiell forsterkning: Hvilken rolle har verbalisering? Frode Svartdal og Ivan Nygreen Universitetet i Tromsø Det er veldokumentert at partiell eller intermitterende forsterkning (forsterkning

Detaljer

Målrettet miljøarbeid for barn med hyperaktivitetsdiagnose

Målrettet miljøarbeid for barn med hyperaktivitetsdiagnose Målrettet miljøarbeid for barn med hyperaktivitetsdiagnose Jens Erik Skår, spesialist i klinisk psykologi, Institutt for Anvendt Atferdsanalyse www.iaa.no Eigersund, 26.02.2007 Målvalg Velg atferdsmål

Detaljer

Molare forsterkningsbetingelser

Molare forsterkningsbetingelser Molare forsterkningsbetingelser Hva er mekanismen(e) bak forsterkning? Hvor langt opp eller ned skal man skru mikroskopet for å se godt nok? Kjetil Viken 1 2 ARBEIDSDAG sitte ved pc formelle samtaler møter

Detaljer

Skal man fortsatt opprettholde skillet mellom positiv og negativ forsterkning

Skal man fortsatt opprettholde skillet mellom positiv og negativ forsterkning Skal man fortsatt opprettholde skillet mellom positiv og negativ forsterkning En diskusjon startet av Jack Michael i 1975, men hva har skjedd etter det? Michael, J. (1975) Positiv an negativ reinforcement:

Detaljer

Hva er regelstyring og hvordan kan vi etablere kompetanse i dette hos barn med store lærevansker?

Hva er regelstyring og hvordan kan vi etablere kompetanse i dette hos barn med store lærevansker? Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse, årgang 36 (2009), nr 1, xxx xxx Hva er regelstyring og hvordan kan vi etablere kompetanse i dette hos barn med store lærevansker? Atle Hansen Privat praksis, Haugesund

Detaljer

Samtaleopplæring hos et barn med autisme - pilotstudie. Hva er forsøkt før? Problemstilling. Målperson. Målperson. Bakgrunn (Jahr, 1997)

Samtaleopplæring hos et barn med autisme - pilotstudie. Hva er forsøkt før? Problemstilling. Målperson. Målperson. Bakgrunn (Jahr, 1997) Bakgrunn (Jahr, 1997) Samtaleopplæring hos et barn med autisme - pilotstudie Senter for Tidlig Intervensjon 75 % av barn med autisme utvikler et lite funksjonelt vokalt språk Voksne forenkler ofte språket

Detaljer

Hypotetiske konstrukter innenfor atferdsanalyse: Finnes de? Ja, men der lever de dessverre ikke i beste velgående

Hypotetiske konstrukter innenfor atferdsanalyse: Finnes de? Ja, men der lever de dessverre ikke i beste velgående Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse 2014, 41, 119-131 Nummer 2 (VINTER 2014) 119 Hypotetiske konstrukter innenfor atferdsanalyse: Finnes de? Ja, men der lever de dessverre ikke i beste velgående Universitetet

Detaljer

ARBEID MED FORSTERKNING

ARBEID MED FORSTERKNING ARBEID MED FORSTERKNING Side 1 Side 1 Forsterkning En forsterker er en hendelse som etterfølger en respons/atferd, og som gjør det mer sannsynlig at denne responsen vil forkomme igjen. Positiv forsterkning

Detaljer

Reduksjon av overdreven klemming (omfavnelse) av andre personer *

Reduksjon av overdreven klemming (omfavnelse) av andre personer * Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse, årgang 35 (2008), nr 2, 59 67 Reduksjon av overdreven klemming (omfavnelse) av andre personer * Hege Hjalsmo K. Kjernsli¹, Carolina Therese Wing ¹, Bente Ellinor Strømberg¹

Detaljer

Mekanismer bak en mulig forklaring. Dr. Laura E. M. Traavik, førsteamanuensis, Handelshøyskolen BI

Mekanismer bak en mulig forklaring. Dr. Laura E. M. Traavik, førsteamanuensis, Handelshøyskolen BI KVINNELIGE LEDERE TAS DE HARDERE ENN MENN NÅR DE FEILER? Mekanismer bak en mulig forklaring Dr. Laura E. M. Traavik, førsteamanuensis, Handelshøyskolen BI IKKE NØDVENDIGVIS, MEN DE VURDERES FORSKJELLIG

Detaljer

Strukturelle og funksjonelle. egenskaper ved kooperativ lek 1

Strukturelle og funksjonelle. egenskaper ved kooperativ lek 1 Strukturelle og funksjonelle egenskaper ved kooperativ lek 1 Erik Jahr og Sigmund Eldevik Sentralsykehuset i Akershus, Barneavdelingen, seksjon for habilitering og Svein Eikeseth Høgskolen i Akershus Formålet

Detaljer

Arbeidsseminar som metode i opplæring av barnehagepersonell i Incidental Teaching. NAFO 5. mai 2007

Arbeidsseminar som metode i opplæring av barnehagepersonell i Incidental Teaching. NAFO 5. mai 2007 Arbeidsseminar som metode i opplæring av barnehagepersonell i Incidental Teaching NAFO 5. mai 2007 Heidi Skorge Olaff og Astrid Kristin Holm Glenne, regionalt senter for autisme Heidi.Skorge.Olaff@piv.no

Detaljer

Observasjonslæring. Video. Observasjon - imitasjon. Imitasjon Observasjonslæring Modell læring

Observasjonslæring. Video. Observasjon - imitasjon. Imitasjon Observasjonslæring Modell læring Observasjonslæring Observasjonslæring hos barn med autisme. Kenneth Larsen og Merete Haugen Observasjonslæring finner sted ved at en person utfører en handling, en annen person observerer dette, og at

Detaljer

En integrert/syntetiserende modell/teori for avhengighet Per A. Føyn Guriset 5. mars Teori om avhengighet 1

En integrert/syntetiserende modell/teori for avhengighet Per A. Føyn Guriset 5. mars Teori om avhengighet 1 En integrert/syntetiserende modell/teori for avhengighet Per A. Føyn Guriset 5. mars 2013 Teori om avhengighet 1 Teori vsmodell Modeller en beskrivelse av et fenomen (system, tilstand, hendelser) som beskriver

Detaljer

Samtaleopplæring hos et barn med autisme. Hva er forsøkt før? Bakgrunn. Multiple eksemplar trening. Generalisering

Samtaleopplæring hos et barn med autisme. Hva er forsøkt før? Bakgrunn. Multiple eksemplar trening. Generalisering Bakgrunn Samtaleopplæring hos et barn med autisme Senter for Tidlig Intervensjon Elisabeth Ulvestad Autisme påvirker en rekke funksjonsområder som språk, kommunikasjon og sosial interaksjon. Uten behandling

Detaljer

Ekstinksjon etter. intermitterende forsterkning: Hva vet vi i dag? Frode Svartdal Universitetet i Tromsø

Ekstinksjon etter. intermitterende forsterkning: Hva vet vi i dag? Frode Svartdal Universitetet i Tromsø Ekstinksjon etter intermitterende forsterkning: Hva vet vi i dag? Frode Svartdal Universitetet i Tromsø Lærebøkene forteller oss at intermitterende forsterkning gir en respons som er mer motstandsdyktig

Detaljer

Etablering av imitasjon ved å forsterke promptede responser. Espen Kåsa (Lørenskog kommune) og Kim Liland (STI) NAFO 14.mai kl. 16:00 16:45.

Etablering av imitasjon ved å forsterke promptede responser. Espen Kåsa (Lørenskog kommune) og Kim Liland (STI) NAFO 14.mai kl. 16:00 16:45. Etablering av imitasjon ved å forsterke promptede responser Espen Kåsa (Lørenskog kommune) og Kim Liland (STI) NAFO 14.mai kl. 16:00 16:45 Deltaker Gutt 4år Født april 2005 Autisme arbeidsdiagnose Oppstart

Detaljer

Undervisning basert på interteaching MALKA211_Del 2

Undervisning basert på interteaching MALKA211_Del 2 Undervisning basert på interteaching MALKA211_Del 2 Erik Arntzen Hiak Fra Interteaching Baldwin og Baldwin (2001) Kap. 1 Medisinsk modell vs. atferdsmessig modell Kap. 2: Diskuter ulike typer ubetingede

Detaljer

En gjennomgang og sammenligning av prosedyrer for etablering av betingede forsterkere

En gjennomgang og sammenligning av prosedyrer for etablering av betingede forsterkere Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse 2012, 39, 155-166 Nummer 2 (Vinter 2012) 155 En gjennomgang og sammenligning av prosedyrer for etablering av betingede forsterkere Høgskolen i Oslo og Akershus Konseptet

Detaljer

Innlæring av tre spørsmålsformer etter observasjon av modell

Innlæring av tre spørsmålsformer etter observasjon av modell Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse, årgang 37 (2010), nr 3, 111 117 Innlæring av tre spørsmålsformer etter observasjon av modell Thomas Haugerud Kapellveien habiliteringssenter Denne studien omhandler

Detaljer

case forts. Alternativ 1 Alternativer Sammensetning Objekt-interaktor med valg

case forts. Alternativ 1 Alternativer Sammensetning Objekt-interaktor med valg Objekt-interaktor med valg AMS- case forts. Eksemplifisering av modellbasert tilnærming til design av brukergrensesnitt Relatert objekt velges ofte blant mange kandidater Output av kandidat-sett Input

Detaljer

Hypotesetesting: Prinsipper. Frode Svartdal UiTø Januar 2014 Frode Svartdal

Hypotesetesting: Prinsipper. Frode Svartdal UiTø Januar 2014 Frode Svartdal Hypotesetesting: Prinsipper Frode Svartdal UiTø Januar 2014 Frode Svartdal Alt dette er mat for hypotesetesting! Utgangspunkt En antakelse begrunnet i teori Dissonansteori: Hvis, så. En vanlig oppfatning

Detaljer

Effektstudier Diett for barn med autisme

Effektstudier Diett for barn med autisme Effektstudier Diett for barn med autisme Professor Ann-Mari Knivsberg Konferanse: Ernæring, kosthold og helse den mangfoldige debatten. Oslo: 17.februar 006 Arrangør: Norsk sykehus- og helsetjenesteforening

Detaljer

STIMULUSKLASSER TORUNN LIAN, SYMPOSIUM OM BEGREPER, ÅRSMØTESEMINAR, NAFO, EKSEMPEL RESPONDENT BETINGING S R

STIMULUSKLASSER TORUNN LIAN, SYMPOSIUM OM BEGREPER, ÅRSMØTESEMINAR, NAFO, EKSEMPEL RESPONDENT BETINGING S R TIMULUKLAER TORUNN LIAN, YMPOIUM OM BEGREPER, ÅRMØTEEMINAR, NAFO, EKEMPEL REPONDENT BETINGING R R R R R R R R 1 RELAJON MELLOM EN KLAE AV TIMULI OG EN KLAE AV REPONER R R R R R R R R R R R R DIKRIMINERTE

Detaljer

AMS-case forts. Eksemplifisering av modellbasert. tilnærming til design av brukergrensesnitt

AMS-case forts. Eksemplifisering av modellbasert. tilnærming til design av brukergrensesnitt AMS-case forts. Eksemplifisering av modellbasert tilnærming til design av brukergrensesnitt Objekt-interaktor med valg Relatert objekt velges ofte blant mange kandidater Output av kandidat-sett Input av

Detaljer

Hva skal til for å få til effektiv koordinering mellom bedrifter i store komplekse prosjekter?

Hva skal til for å få til effektiv koordinering mellom bedrifter i store komplekse prosjekter? Hva skal til for å få til effektiv koordinering mellom bedrifter i store komplekse prosjekter? Mange prosjekter kan kun gjennomføres ved at flere virksomheter samarbeider. I bygg- og anleggsprosjekter

Detaljer

Avoidance og escape. Frode Svartdal. Okt. 2015 NEGATIV FORSTERKNING --- NEGATIV FORSTERKNING ---- NEGATIV FORSTERKNING

Avoidance og escape. Frode Svartdal. Okt. 2015 NEGATIV FORSTERKNING --- NEGATIV FORSTERKNING ---- NEGATIV FORSTERKNING Avoidance og escape NEGATIV FORSTERKNING --- NEGATIV FORSTERKNING ---- NEGATIV FORSTERKNING Frode Svartdal Okt. 2015 Negativ forsterkning S D R S R Situasjon: Instrumentell respons Konsekvens: Noe fjernes

Detaljer

Om atferdstaksonomi. Catania (2007) MALKA211 V-09. Erik Arntzen HiAk

Om atferdstaksonomi. Catania (2007) MALKA211 V-09. Erik Arntzen HiAk Om atferdstaksonomi Forelesning basert på interteaching sekvenser fra Catania (2007) MALKA211 V-09 Erik Arntzen HiAk 04.03.2009 EA 1 Temaer som var ønsket fra Catania kap. 2: Køhlers eksperiment Fixed

Detaljer

Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingshemning. Hva er målrettet miljøarbeid? Børge Holden

Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingshemning. Hva er målrettet miljøarbeid? Børge Holden Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingshemning. Hva er målrettet miljøarbeid? Børge Holden Problematferd hos folk med psykisk utviklingshemning kalles ofte utfordrende atferd (etter bl.a. Emerson,

Detaljer

Lærere som lærer. Elaine Munthe. Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no 26.10.2015

Lærere som lærer. Elaine Munthe. Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no 26.10.2015 Lærere som lærer Elaine Munthe Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no Plan for innlegget: Læreres profesjonelle læring i et kontinuum Kunnskaps- og kompetanseområder for lærere Hvordan fremme

Detaljer

MASTEROPPGAVE. Læring i komplekse systemer Atferdsanalyse

MASTEROPPGAVE. Læring i komplekse systemer Atferdsanalyse MASTEROPPGAVE Læring i komplekse systemer Atferdsanalyse 2013 Artikkel I: Motstand mot ekstinksjon etter kontinuerlig og intermitterende forsterkning. Artikkel II: Motstand mot ekstinksjon etter kombinasjoner

Detaljer

Leseopplæring - Presentasjon av en studie som viser effekten av Presisjonsopplæring (PO) for å etablere leseflyt hos 5. og 6.

Leseopplæring - Presentasjon av en studie som viser effekten av Presisjonsopplæring (PO) for å etablere leseflyt hos 5. og 6. Leseopplæring - Presentasjon av en studie som viser effekten av Presisjonsopplæring (PO) for å etablere leseflyt hos. og. klasse elever Tone Sållman - Ringsaker PPT Jan-Ivar Sållman Habiliteringstjenesten

Detaljer

Arbeidsglede og ledelse. Arbeidsgledeseminar Virke Førsteamanuensis/ Ph.D. Anders Dysvik Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen BI

Arbeidsglede og ledelse. Arbeidsgledeseminar Virke Førsteamanuensis/ Ph.D. Anders Dysvik Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen BI Arbeidsglede og ledelse Arbeidsgledeseminar Virke Førsteamanuensis/ Ph.D. Anders Dysvik Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen BI Ledelse som kilde til ansattes jobbmotivasjon Opplevd lederstøtte

Detaljer

BESLUTNINGER UNDER USIKKERHET

BESLUTNINGER UNDER USIKKERHET 24. april 2002 Aanund Hylland: # BESLUTNINGER UNDER USIKKERHET Standard teori og kritikk av denne 1. Innledning En (individuell) beslutning under usikkerhet kan beskrives på følgende måte: Beslutningstakeren

Detaljer

Eksperimentelle design

Eksperimentelle design Eksperimentelle design Frode Svartdal UiTø April 2015 Frode Svartdal Eksperimentelle design Design = plan for en undersøkelse, her eksperiment Eksperimenter har som hensikt å dokumentere at variabler har

Detaljer

Tidlige opplæringsprogrammer

Tidlige opplæringsprogrammer Tidlige opplæringsprogrammer Storefjell 13. november Silvia Andrea Fon Glenne regionale senter for autisme Løvaas Løvaas hovedhypotese er at alle barn lærer fra deres naturlige omgivelser fra morgen til

Detaljer

Raten av forsterkning

Raten av forsterkning Behavioral Momentum Erik Arntzen MALKA212 V-2011 Raten av forsterkning To forhold ved operant atferd som er funksjonelt relatert til raten av forsterkning: (a) frekvensen av responsene (b) motstand mot

Detaljer

Barkley, R.A (1997). ADHD and the nature of self- control. The Guilford Press

Barkley, R.A (1997). ADHD and the nature of self- control. The Guilford Press 1 Hypoteser om ADHD Sentralt i forskning på underliggende faktorer ved ADHD har vært studier av antatte forstyrrelser i flere funksjoner, blant annet oppmerksomhetsprosesser, aktivitetsnivå, motoriske

Detaljer

Om bruken av begrepet naming i atferdsanalyse

Om bruken av begrepet naming i atferdsanalyse Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse 2014, 41, 213-220 Nummer 2 (VINTER 2014) 213 Om bruken av begrepet naming i atferdsanalyse Høgskolen i Oslo og Akershus Begrepet naming har ulik betydning innen ulike

Detaljer

Evolusjonspsykologi og Selection by Consequences

Evolusjonspsykologi og Selection by Consequences Evolusjonspsykologi og Selection by Consequences ESPEN A. SJØBERG, HIOA LEIF E.O. KENNAIR, NTNU Innhold 1. Seleksjonsanalogien 2. Operant seleksjon 3. Kulturell seleksjon 4. Læringsteorier og evolusjonspsykologi

Detaljer

Notasjon av de grunnleggende termene og operasjonene i atferdsanalyse: Et pedagogisk virkemiddel

Notasjon av de grunnleggende termene og operasjonene i atferdsanalyse: Et pedagogisk virkemiddel Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse, årgang 37 (2010), nr 4, 163 170. Notasjon av de grunnleggende termene og operasjonene i atferdsanalyse: Et pedagogisk virkemiddel Jon A. Løkke a, Erik Arntzen b og

Detaljer

OPPSTART RELEVANTE DOKUMENTER

OPPSTART RELEVANTE DOKUMENTER OPPSTART RELEVANTE DOKUMENTER Oppstart Innkalling oppstartsworkshop Oppstart dag 1 Oppstart dag 2 Oppstart dag 3 Agenda oppsummeringsmøte oppstart Sjekkliste oppstartsworkshop OPPSTARTSWORKSHOP TID OG

Detaljer

Foreldreopplæring i Pivotal Response Treatment. Marcus D. Hansen & Mari Østgaard

Foreldreopplæring i Pivotal Response Treatment. Marcus D. Hansen & Mari Østgaard Foreldreopplæring i Pivotal Response Treatment Marcus D. Hansen & Mari Østgaard ( 3-8.Sykehusenes oppgaver, Lov om spesialisthelsetjeneste) «Pasient og pårørende opplæring er i følge spesialisthelsetjenesteloven,

Detaljer

En atferdsteoretisk tilnærming/bruk av belønning

En atferdsteoretisk tilnærming/bruk av belønning En atferdsteoretisk tilnærming/bruk av belønning All atferd er lært og kan følgelig avlæres og nylæres. Avvikende atferd kan betraktes som feillæring. Tiltakene er primært rettet mot den ytre atferden.

Detaljer

Felles oppmerksomhet Joint attention. Gro Baasland Glenne regionalt senter for autisme

Felles oppmerksomhet Joint attention. Gro Baasland Glenne regionalt senter for autisme Felles oppmerksomhet Joint attention Gro Baasland 01.12.09. Glenne regionalt senter for autisme Innledning Økende fokus siste 25 år Autismespesifikt - utredning (ADOS) Nøkkelferdighet? Relateres til senere

Detaljer

Komplekse atferdsavtaler. Atferdsavtaler. Brukermedvirkning. Funksjonelle analyser. Fra 1:1 undervisning til «ordinær» undervisning

Komplekse atferdsavtaler. Atferdsavtaler. Brukermedvirkning. Funksjonelle analyser. Fra 1:1 undervisning til «ordinær» undervisning Hvorfor atferdsavtaler? Fra 1:1 undervisning til «ordinær» undervisning Lene Degvold, veileder Svært anvendelig på tvers av funksjonsnivå og utfordringer Fleksibelt verktøy Sannsynliggjør forenlig praksis

Detaljer

Moderne atferdsanalyse og. utviklingshemninger og. utviklingsforstyrrelser. Børge Holden Habiliteringstjenesten for voksne i Hedmark

Moderne atferdsanalyse og. utviklingshemninger og. utviklingsforstyrrelser. Børge Holden Habiliteringstjenesten for voksne i Hedmark Moderne atferdsanalyse og behandling av atferdsforstyrrelser hos mennesker med utviklingshemninger og utviklingsforstyrrelser -Et intervju med Brian A. Iwata Børge Holden Habiliteringstjenesten for voksne

Detaljer

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen TØI-rapport 913/2007 Forfattere: Agathe Backer-Grøndahl, Astrid Amundsen, Aslak Fyhri og Pål Ulleberg Oslo 2007, 77 sider Sammendrag: Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen Bakgrunn og formål

Detaljer

11.05.2010. Mjøsen Bo og Habilitering AS 1

11.05.2010. Mjøsen Bo og Habilitering AS 1 Atferdsavtaler Strukturering, behandling og opplæring Mjøsen Bo og Habilitering AS 1 Finstad, 2009 1 1. Innledning Jonny 2. Even 3. Kirsten 4. Asbjørg 5. Else Symposium Finstad, 2009 Innledning - atferdsavtaler

Detaljer

Nøkkelen til en god oppgave En kort innføring i akademisk skriving og analyse

Nøkkelen til en god oppgave En kort innføring i akademisk skriving og analyse Nøkkelen til en god oppgave En kort innføring i akademisk skriving og analyse Til skriveseminar i regi av STiV 19.januar 2012 FoU-leder Lars Julius Halvorsen Hva kjennetegner akademisk skriving Viktige

Detaljer

Autentisk ledelse og mindfulness. Ragnhild Kvålshaugen, Handelshøyskolen BI

Autentisk ledelse og mindfulness. Ragnhild Kvålshaugen, Handelshøyskolen BI Autentisk ledelse og mindfulness Ragnhild Kvålshaugen, Handelshøyskolen BI Karakteristika ved den autentiske lederen Forstår sin misjon: Perspektiv, motivert av personlig overbevisning (lidenskap) Praktiserer

Detaljer

Emnedesign for læring: Et systemperspektiv

Emnedesign for læring: Et systemperspektiv 1 Emnedesign for læring: Et systemperspektiv v. professor, dr. philos. Vidar Gynnild Om du ønsker, kan du sette inn navn, tittel på foredraget, o.l. her. 2 In its briefest form, the paradigm that has governed

Detaljer

Etablering av ekspressivt og reseptivt språk hos barn med autisme og utviklingshemming

Etablering av ekspressivt og reseptivt språk hos barn med autisme og utviklingshemming Etablering av ekspressivt og reseptivt språk hos barn med autisme og utviklingshemming Astri Valmo Kim Liland Senter for Tidlig Intervensjon (STI) Etablering av ekspressivt og reseptivt språk hos barn

Detaljer

Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer

Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer Morten Sommer 18.02.2011 Modell for læring i beredskapsarbeid Innhold PERSON Kontekst Involvering Endring, Bekreftelse og/eller Dypere forståelse Beslutningstaking

Detaljer

Coaching og Prestasjonspsykologi Olympiatoppens forskningskonferanse

Coaching og Prestasjonspsykologi Olympiatoppens forskningskonferanse Coaching og Prestasjonspsykologi Olympiatoppens forskningskonferanse Frode Moen Avdelingsleder Olympiatoppen Midt-Norge Mental trener/ Coach PhD, Coaching and Performance Psychology 26. februar 2011 2

Detaljer

Beskriv hvordan tilknytning utvikles i følge Bowlby. Drøft kort hvilke andre faktorer som kan påvirke tilknytning hos barn.

Beskriv hvordan tilknytning utvikles i følge Bowlby. Drøft kort hvilke andre faktorer som kan påvirke tilknytning hos barn. Tilknytning kan defineres som det sterke emosjonelle båndet som oppstår mellom spedbarn og primær omsorgsgiver. Definisjonen fremhever at tilknytning har en emosjonell komponent i form av det faktiske

Detaljer

Hvor er responsen når vi ikke bruker den? Tore Vignes og Stein Evensen

Hvor er responsen når vi ikke bruker den? Tore Vignes og Stein Evensen Hvor er responsen når vi ikke bruker den? Tore Vignes og Stein Evensen Responser Noen bruker vi hele tiden Noen bruker vi sjelden Noen har vi nesten ikke brukt! Where is the f.. response!? Klasser Funksjonelle

Detaljer

VIKTIGHETEN AV TILHØRIGHET I SAMFUNNET J Æ R E N D P S

VIKTIGHETEN AV TILHØRIGHET I SAMFUNNET J Æ R E N D P S VIKTIGHETEN AV TILHØRIGHET I SAMFUNNET J Æ R E N D P S VIKTIGHETEN AV TILHØRIGHET I SAMFUNNET Begrepet tilhørighet. Som et grunnleggende behov. Effekten av tilhørighet. Tilhørighet i samfunnet: også et

Detaljer

Scandinavian Journal of Organizational Psychology, December 2014 Volume 6, Issue 2. Skråblikk. Quo vadis medarbeidersamtalen?

Scandinavian Journal of Organizational Psychology, December 2014 Volume 6, Issue 2. Skråblikk. Quo vadis medarbeidersamtalen? Skråblikk Quo vadis medarbeidersamtalen? Harald Sørgaard Djupvik, TNS Gallup I de seneste par årene har flere fagmiljøer begynt å stille spørsmålstegn ved om medarbeidersamtalen i det hele tatt har noen

Detaljer

Ledelse Årsak eller konsekvens? To studier av sammenhenger med helseplager over tid

Ledelse Årsak eller konsekvens? To studier av sammenhenger med helseplager over tid Ledelse Årsak eller konsekvens? To studier av sammenhenger med helseplager over tid Grunnleggende antakelse Ledelse/ledere er en påvirkningsfaktor! Definisjoner ability of an individual to lead or guide

Detaljer

Uke 2: Arbeidsrutiner og datamaskiner

Uke 2: Arbeidsrutiner og datamaskiner Uke 2: Arbeidsrutiner og datamaskiner Magnus Li magl@ifi.uio.no INF3290 05/06.09.2017 Ukens pensum Les Gasser, (1986): The Integration of Computing and Routine Work Vikkelsø, (2005): Subtle Redistribution

Detaljer

Innføring i atferdsanalyse

Innføring i atferdsanalyse Innføring i atferdsanalyse NAFOs årsmøteseminar 2010 Per Tronsaune og Børge Strømgren www.tronsaune.no no og www.hiak.no og www.nordart.org HVA ARBEIDER VI MED? atferd vs. andre fenomener (sjel, intensjon,

Detaljer

Fra våre forskningsresultater skal det nå gjøres flere vitenskapelige artikler. Derfor er det nå kun et lite sammendrag som blir offentliggjort.

Fra våre forskningsresultater skal det nå gjøres flere vitenskapelige artikler. Derfor er det nå kun et lite sammendrag som blir offentliggjort. Fra våre forskningsresultater skal det nå gjøres flere vitenskapelige artikler. Derfor er det nå kun et lite sammendrag som blir offentliggjort. Sammendrag: Endringer i hjernens oscillatoriske aktivitet

Detaljer

Progresjon og aktiv deltakelse

Progresjon og aktiv deltakelse Progresjon og aktiv deltakelse Elisabeth Brekke Stangeland 20.10.17 lesesenteret.no 2 ...alle barn skal få delta i aktiviteter som fremmer kommunikasjon og en helhetlig språkutvikling (s.23) Språk utvikles

Detaljer

Om kartlegging av digital sikkerhetskultur

Om kartlegging av digital sikkerhetskultur Om kartlegging av digital sikkerhetskultur Norsk Senter for Informasjonssikring NorSIS er en ideell og uavhengig organisasjon som arbeider for at alle skal ha en trygg digital hverdag Vi fremmer kunnskap

Detaljer

Den digitale tidsklemma

Den digitale tidsklemma Den digitale tidsklemma En kvalitativ studie om småbarnsmødres tanker og erfaringer ved bruk av smarttelefon når de er sammen med barnet i dets første leveår Ved Sølvi Skjørestad Johnsen Disposisjon Bakgrunn

Detaljer

TRAFIKANTERS VURDERING AV FART OG AVSTAND. Sammenfatning av litteraturstudium

TRAFIKANTERS VURDERING AV FART OG AVSTAND. Sammenfatning av litteraturstudium Arbeidsdokument av 20. september 2006 O-3129 Dimensjonsgivende trafikant Fridulv Sagberg Transportøkonomisk institutt Postboks 6110 Etterstad, 0602 Oslo Telefonnr: 22-57 38 00 Telefaxnr: 22-57 02 90 http://www.toi.no

Detaljer

Relasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/

Relasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/ Relasjoner i tverrfaglig samarbeid MAY BRITT DRUGLI 15/11-2016 Samarbeid rundt barn og unge Relasjoner på mange plan må fungere Barn/ungdom foreldre Foreldre-profesjonell Foreldresamarbeid kan i seg selv

Detaljer

Mastergrad Læring i Komplekse Systemer

Mastergrad Læring i Komplekse Systemer Mastergrad Læring i Komplekse Systemer Storefjell 26.04.08 Master of Science; Learning in Complex Systems Backgound AUC runs one of the most highly profiled research programs in applied behavior analysis

Detaljer

Arv og miljø i stadig endring. Per Holth. professor, Høgskolen i Akershus

Arv og miljø i stadig endring. Per Holth. professor, Høgskolen i Akershus Arv og miljø i stadig endring Per Holth professor, Høgskolen i Akershus Hvis målet er å skape debatt, har Harald Eia hatt stor suksess med TV-serien Hjernevask på NRK. Men hvis suksessen skal måles i hva

Detaljer

Det er alltid feil i registreringer

Det er alltid feil i registreringer Indre validitet (i anvendt atferdsanalyse): Er data vi produserer gode nok når det gjelder slutninger; X Y? Er det virkelig tiltakene som virker - og ikke andre forhold? plausible rival hypothesis (Cook

Detaljer

Selection by consequences? Not!

Selection by consequences? Not! Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse Fagfellevurdert 2016, 43, 103-107 Nummer 1 (SOMMER 2016) 103 Selection by consequences? Not! UiT Norges Arktiske Universitet I artikkelen Selection by consequences argumenterte

Detaljer

B. F. Skinner og seksualitet. B. F. Skinner og seksualitet. B.F. Skinner og seksualitet. B.F. Skinner og seksualitet 27.04.2016

B. F. Skinner og seksualitet. B. F. Skinner og seksualitet. B.F. Skinner og seksualitet. B.F. Skinner og seksualitet 27.04.2016 Burrhus Frederic Skinner og begrepet seksualitet et lite kåseri Wenche Fjeld NAFO 2016 B. F. Science and human behavior, (1953), New York: The Free Press Utallige referanser; s. 62, S. 73, positiv forsterker:

Detaljer

Figur 1. Skjematisk representasjon av en verbal episode der en person spør en annen om å gi ham brød. Hentet fra Skinner (1957), s 38.

Figur 1. Skjematisk representasjon av en verbal episode der en person spør en annen om å gi ham brød. Hentet fra Skinner (1957), s 38. Verbal atferd - fra Skinner til Relational Frame Theory Terje Falck-Ytter Innledning Målet med denne artikkelen er å undersøke hvordan begrepet verbal atferd har blitt brukt og blir brukt innenfor det

Detaljer

Kulturell kompetanse en tredelt modell. RKBU Helsefak Universitetet i Tromsø

Kulturell kompetanse en tredelt modell. RKBU Helsefak Universitetet i Tromsø Kulturell kompetanse en tredelt modell RKBU Helsefak Universitetet i Tromsø Et teoretisk grunnlag Bygd på Dr.avhandlinga Kontekstuelt barnevern (Saus 1998) Artiklene Cultural competence in child welfare

Detaljer

VEDLEGG 3 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING

VEDLEGG 3 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING 1 VEDLEGG 3 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING How do patients with exacerbated chronic obstructive pulmonary disease experience care in the intensive care unit (Torheim og Kvangarsnes, 2014)

Detaljer

Men i dag er det punkt 1 vi skal ta en nærmere titt på. For mange er dette den absolutt vanskeligste delen av delene i endringsprosessen.

Men i dag er det punkt 1 vi skal ta en nærmere titt på. For mange er dette den absolutt vanskeligste delen av delene i endringsprosessen. I artikkelen " Å elske er ikke nok ", skrev vi om endringsprosesser for å komme ut av en vond sirkel hvor man kjefter for mye på barna sine. En trepunktsliste ble skissert, og den besto av disse punktene:

Detaljer