Fra Diskriminanten, 3, 1989, Hva er forsterkning? Frode Svartdal Institutt for samfunnsvitenskap Universitetet i Tromsø
|
|
- Jorun Farstad
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Fra Diskriminanten, 3, 1989, Hva er forsterkning? Frode Svartdal Institutt for samfunnsvitenskap Universitetet i Tromsø Begrepet forsterkning er helt sentralt innenfor operant psykologi, både i grunnleggende forskning og i anvendte sammenhenger. I denne artikkelen skal jeg forsøke å vise at forsterkningsbegrepet, som ofte framstilles som et forholdsvis uproblematisk og overveiende deskriptivt begrep (se Skinner, 1953, 1969), i virkeligheten er komplisert og bygger på flere forutsetninger som lett kan overses. Meningsfull bruk av forsterkningsbegrepet forutsetter at denne kompleksiteten tas i betraktning. Definisjoner Den følgende diskusjon avgrenses i utgangspunktet til å omhandle den enkleste form for operant forsterkning, nemlig en relasjon mellom en bestemt atferdsklasse og en bestemt type konsekvenser. Et klassisk eksempel er forholdet mellom hakking hos en due og matbiter som konsekvenser. Et annet eksempel er forholdet mellom en bestemt ønsket atferd hos en psykisk utviklingshemmet og omgivelsenes typiske reaksjoner (f.eks. responsavhengig oppmerksomhet fra andre i omgivelsene). I begge tilfelle vil man kunne snakke om operant forsterkning hvis det kan påvises at den spesifiserte atferden forekommer hyppigere når potensielt forsterkende hendelser (mat, oppmerksomhet) etterfølger atferden, men sjeldnere når de samme hendelser ikke etterfølger atferden. I slike situasjoner skilles det mellom arrangerte prosedyrer og observerte atferdsprosesser (se Catania, 1973, 1984). På den ene siden arrangerer eksperimentator eller terapeut en relasjon mellom krevet atferd og potensielt forsterkende konsekvenser. På den annen side kan man registrere atferdsendringer som synes å inntreffe som en konsekvens av den arrangerte prosedyren. "Forsterkning" henviser både til en arrangert prosedyre eller operasjon, og til en observert atferdsprosess (se f.eks. Catania, 1984). Forsterkningsbegrepet krever en spesifikasjon av begge, og det er avgjørende for operant betinging at den spesifiserte atferden vises å være sensitiv for sine konsekvenser. Legitim bruk av begrepet forsterkning forutsetter normalt at det er arrangert en avhengighetsrelasjon mellom atferd og konsekvenser, og at denne arrangerte relasjonen fører til en atferdsendring. Men siden det essensielle ved en operant betingingsprosedyre er at det forekommer temporale sammenfall mellom responser og forsterkere (Herrnstein, 1966; Skinner, 1948; Zeiler, 1972), er det tenkelig at operante betingingsprosesser også kan forekomme når responser og potensielt forsterkende stimuli tilfeldigvis inntreffer i nær sammenheng med hverandre. Diskusjonen i det følgende tar utgangspunkt i situasjoner hvor skillet mellom arrangert prosedyre og observert prosess er gjennomført, men vil av sistnevnte grunn også måtte berøre operant betinging hvor operante kontingenser ikke eksplisitt er arrangert men likevel antas å forekomme. Noen komplikasjoner Forholdet mellom arrangerte atferdkonsekvens-relasjoner og observert atferdsprosess er atskillig mer komplisert enn definisjonene hittil har vist. Problemene angår på den ene siden avgrensningen av den arrangerte prosedyren, og på den annen side forståelsen av de atferdsprosessene som genereres. (1) Avgrensninger av den arrangerte prosedyren La oss tenke oss at en eksperimentator har arrangert følgende enkle operante kontingensrelasjon: Når en due hakker på en lysende skive, så presentereres en matskuff slik at duen får tilgang på mat. Mat presenteres aldri hvis denne atferdsformen ikke har inntruffet. La oss forutsette at alle vanlige betingelser ellers er oppfylt (se Michael, 1963): Duen er matdeprivert, den har noe forutgående erfaring med å oppholde seg i eksperimentburet, osv. Den beskrevne prosedyren er hyppig brukt i operant betinging med duer. Det interessante i denne sammenheng er
2 om den arrangerte relasjonen mellom duens atferd (hakking på skiven) og tilgang på mat vil påvirke sannsynligheten for den spesifiserte atferden, hakking. Sett at vi observerer at duen, tilsynelatende som en følge av vår prosedyre, faktisk øker frekvensen av hakking. Mens hakkeatferden i starten av eksperimentet var fraværende eller lavfrekvent, observerer vi at forekomsten av hakking tiltar og etableres på et forholdsvis høyt nivå i løpet av eksperimentet. Det generelle problem som drøftes i det følgende kan nå formuleres slik: Hvordan kan vi vite hva det er i vår prosedyre som fører til den observerte atferdsendringen? Dette spørsmålet henger nøye sammen med følgende spørsmål: Hvordan er forholdet mellom den operante kontingens som eksplisitt arrangeres, og eventuelle andre kontingenser og atferdskontrollerende forhold som ellers implisitt inngår i oppsettet? I et typisk operant betingingseksperiment har vi i alle fall følgende tre muligheter (disse brukes som utgangspunkt for den følgende diskusjonen): 1. Vi arrangerer eksplisitt en operant kontingensrelasjon mellom en bestemt atferdsklasse (hakking) og bestemte konsekvenser (mat). 2. Det kan oppstå en implisitt respondent kontingens mellom den lysende skiven og matpresentasjon (klassisk betinging). 3. Forsterkeren (mat) kan i seg selv utløse bestemte responser refleksivt. Med andre ord: Selv om eksperimentator eller terapeut omhyggelig arrangerer en operant betingingsprosedyre, så vil implisitte respondente kontingenser kunne inngå i oppsettet. I tillegg vil den forsterker som benyttes kunne utløse ulike atferdsformer som direkte eller indirekte har betydning for forekomsten av den respons som betinges. I vår fortolkning av utfallet av eksperimentet må vi derfor vurdere følgende spørsmål: I hvilken grad kan det fastslås at den atferdsprosessen vi observerer er et resultat av den arrangerte operante kontingensrelasjonen mellom atferd og konsekvenser? Svaret på dette spørsmålet betinger samtidig svar på følgende to tilleggsspørsmål: (1) Hvilke effekter har det i situasjonen å presentere forsterkeren uavhengig av atferd, dvs. i en ikke-kontingent relasjon til atferd? (2) Hvilke atferdsformer utløses refleksivt når forsterkeren presenteres? (2) Spesifikasjon av atferdsprosess Hvis det er slik at det i praksis alltid vil være problematisk å avgrense en operant betingingsprosedyre atskilt fra andre samtidige atferdskontrollerende betingelser, hvordan kan man da fastlegge de faktiske kontrollbetingelsene for en observert atferd? (Dette spørsmålet angår eksperimentets indre validitet; se f.eks. Kazdin, 1982, for en generell diskusjon.) I vårt eksempel vil en observert endring i atferd kunne tilskrives den arrangerte operante kontingensen, implisitte respondente kontingenser, eventuelle refleksive effekter av den forsterkende stimulus, og/eller en eller annen form for kombinasjonseffekt av en eller flere av disse: Arrangert operant kontingens > Atferdsendring Implisitt respondent kontingens ----> Atferdsendring Forsterkerpresentasjon > Atferdsendring
3 Jeg skal forsøke å belyse dette problemet, først ved å vise ved noen eksempler at problemstillingen er høyst relevant, og deretter ved å skissere noen implikasjoner og mulige svar. (a) Den operante kontingensrelasjonen. De effekter en arrangert operant kontingensrelasjon har på atferd må ses i lys av de effektene samme forsterker har når denne presenteres uavhengig av atferd. Den sistnevnte prosedyre innebærer altså at forsterkende stimulus tilføres i situasjonen, men uten sammenheng med avgitt atferd. (Dette er en alternativ ekstinksjonsprosedyre, gitt at forsterkeren tidligere har vært presentert responsavhengig i samme situasjon; se Rescorla & Skucy, 1969.) Et eksempel er Skinners (1948) overtroeksperiment. I dette eksperimentet viste Skinner at duer, når de ble utsatt for responsuavhengig matpresentasjon (maten ble presentert hvert 11. sekund uansett hva duene gjorde), utviklet en rekke atferdsformer uten at dette var nødvendig i situasjonen. Med andre ord: Duene utførte en rekke tilsynelatende instrumentelle responser (Skinner kalte dette "overtroisk atferd"), selv om denne atferden var unødvendig for matpresentasjon. Herrnstein (1966) rapporterte et lignende eksperiment, hvor duer--etter innledende FI (Fast Intervall) trening med hakking som respons--fikk mat responsuavhengig. Duene viste under disse betingelsene en relativt høy hakkefrekvens (riktignok lavere enn under FI-treningen), selv om hakkingen ikke var nødvendig for matpresentasjon. Da FI-skjemaet igjen ble innført, steg frekvensen av hakking. Hva viser disse eksperimentene? De viser helt klart at den (for operant betinging) kritiske kontingensrelasjonen mellom atferd og forsterkende stimulus nok er viktig for å generere og opprettholde atferd, men at denne kontingensrelasjonen bare er jen av flere faktorer som kontrollerer atferden. Skinners eksperiment viste at en rekke atferdsformer--deriblant atferdsformer som typisk betinges i operante eksperimenter-- genereres når mat presenteres responsuavhengig. I Herrnsteins eksperiment var overgangen fra responsavhengig til responsuavhengig presentasjon av forsterker ikke av avgjørende betydning for forekomsten av hakkeatferden: En lavere, men likevel merkbar responsrate ble observert også når stimulus av og til ble tilført situasjonen responsuavhengig. Konklusjonen blir derfor at den arrangerte operante kontingensrelasjonen bare er en av flere betingelser som kan generere og opprettholde en observert hakkerespons. (b) Implisitte respondente kontingenser. Brown & Jenkins (1968) var de første som demonstrerte at selve prototypen på operant atferd--hakking hos duer--lett styres av respondente kontingenser. Brown & Jenkins arrangerte en klassisk betingingsprosedyre med mat som ubetinget stimulus (US) og lysende skive som betinget stimulus (BS). Ved ganske enkelt å signalisere presentasjon av US ved hjelp av BS, begynte duene snart å hakke på den lysende skiven, tilsynelatende "for å få" mat. Poenget er imidlertid at denne atferden fra duenes side var fullstendig unødvendig; maten ble presentert uansett hva duene gjorde eller ikke gjorde. Senere forskning (Schwartz & Gamzu, 1977; Williams & Williams, 1969) fulgte opp Brown & Jenkins' opprinnelige "auto-shaping"-eksperimenter og dokumenterte at hakkingen i denne situasjonen er av sterk respondent karakter. Williams & Williams (1969) forsøkte f.eks. å få duene til å la være å hakke for å oppnå mat ved å gjøre matpresentasjon avhengig av fravær av hakking på den lysende skiven (dette er altså en operant prosedyre--en såkalt "omissionprosedyre"). Resultatene viste at det under disse betingelsene er meget vanskelig for duene å lære å unnlate å hakke for å få mat; hakkeatferden er tilsynelatende under sterkere respondent enn operant kontroll. Disse og andre undersøkelser (for en oversikt, se Locurto, Terrace & Gibbon, 1980) viser at duers hakking og andre typiske operante responser lett bringes under respondent kontroll. Hvis det er slik at respondente kontingenser ofte oppstår i situasjoner hvor operante kontingenser er arrangert (f.eks. ved at en diskriminativ stimulus signaliserer at en bestemt respons vil føre til presentasjon av en forsterker; merk parallellen til Brown & Jenkins' klassiske betingingsprosedyre), er budskapet temmelig klart: Operante betingingssituasjoner vil i praksis med stor sannsynlighet involvere også respondent betinging, og effektene av disse to betingingsformene vil i mange situasjoner
4 være vanskelig å skille fra hverandre. (c) Utløste (refleksive) atferdsformer. Peter Killeen har i flere arbeider (Killeen, 1978, 1979, 1982) vist at forsterkere har en viktig funksjon: De aktiverer organismer. Nærvær av en forsterker, f.eks. mat, fører til en aktiveringstilstand, en "arousal", som øker frekvensen og kraften av de atferdsformer som ellers er sannsynlige i situasjonen. Killeens arbeid kan ses i sammenheng med Staddon & Simmelhags (1971) klassiske etterprøvning av Skinners overtroeksperiment. Staddon & Simmelhag dokumenterte at responsuavhengig matpresentasjon til duer utløser flere typer enkle og kompliserte responsmønstre på en refleksiv måte; flere av de utløste responsformene var artsspesifikke responser som duer typisk viser i nærvær av mat. De nevnte--og en rekke andre undersøkelser--viser at forsterkere ofte utløser atferdsformer refleksivt. Dette kan være av stor betydning for forståelsen av den operante betingingsprosessen. Det er ikke usannsynlig at effektiviteten av en forsterker har sammenheng med i hvilken grad forsterkeren er i stand til å utløse refleksiv atferd (se Davey, 1981). Innenfor klassisk betinging ville man si at forsterkeren utløser en ubetinget reaksjon (mange av de stimuli som brukes som forsterkere i operant betinging brukes også som ubetingede stimuli (US) i klassisk betinging). "Potente" forsterkere, som vanligvis gjøres mer "potente" ved at organismen depriveres for dem før eksperimentet starter, vil med stor sannsynlighet utløse både relativt enkle og mer sammensatte atferdsformer. Samlet tilsier dette at det i operante betingingsprosedyrer med stor sannsynlighet vil inngå elementer av refleksivt generert atferd. Konklusjonen er derfor at også denne tredje typen atferdskontrollerende mekanisme-- refleksiv atferdsgenerering--kommer inn i bildet ved en rekke former for operant betinging. Implikasjoner Så langt har diskusjonen vist følgende: Selv om eksperimentator eller terapeut nøyaktig og omsorgsfullt arrangerer en operant betingingsprosedyre, så vil den arrangerte prosedyren med stor sannsynlighet også involvere minst to andre kontrollforhold, nemlig implisitte respondente kontingenser og refleksive mekanismer. Den relative styrken disse har vil naturligvis variere avhengig av en rekke betingelser. Det man imidlertid kan si med sikkerhet, er at alle tre--og etter all sannsynlighet flere--på en eller annen måte vil være involvert i atferdskontroll i de fleste situasjoner hvor operant betinging gjennomføres. Når en eksperimentator eller terapeut gjennomfører operant betinging, vil den atferdsendring som observeres derfor ikke være en direkte funksjon av de arrangerte operante prosedyrene. Atferdsendringen er snarere en nettoeffekt av alle atferdskontrollerende mekanismer som måtte være operative i situasjonen. Dette reiser umiddelbart et viktig prinsipielt poeng: Den atferdsendring som ses i et operant betingingseksperiment kan
5 ikke direkte relateres til den arrangerte operante betingingsprosedyren; atferdsendringen må tilskrives effektene av denne og andre mulige mekanismer som er i operasjon i situasjonen. Når man i operante betingingssituasjoner kan vise til "klare betingingseffekter", så kan dette bety at den operante kontingensen slår ut på en forholdsvis sterkere måte enn andre mekanismer; mekanismen relatert til den operante kontingensen kan dominere over andre mekanismer. Men dette betyr ikke at andre mekanismer som er i operasjon i situasjonen kan overses. Det er tenkelig, og til og med i en rekke situasjoner sannsynlig, at andre atferdskontrollerende mekanismer bidrar i samme retning som den operante kontingensen. Sannsynligheten for feilslutninger er da stor, f.eks. ved at observerte atferdsendringer i sin helhet tilskrives effektene av de arrangerte operante kontingensene mens atferdsendringene i realiteten bør tilskrives et sett av mekanismer som virker på samme måte. Kompleksiteten i dette blir forsterket når man vet at de ulike atferdskontrollerende mekanismene som kan være i operasjon i en gitt betingingssituasjon kan virke sammen på høyst forskjellige måter. Hvis man som eksempel tenker seg at tre uavhengige atferdskontrollerende mekanismer kan være i funksjon samtidig, og disse har to mulige funksjoner (f.eks. at de enten faciliterer en respons eller hemmer den), så vil disse alene utgjøre ni ulike kombinasjoner. I det prototypiske operante eksperiment med hakking hos duer bidrar alle tre mekanismer (dvs. operant betinging, respondent betinging, refleksutløsning) høyst sannsynlig i samme retning: Alle tre øker sannsynligheten for at hakking skal forekomme. I andre situasjoner vil bildet kunne være annerledes. Det er f.eks. mulig at virkningen av en mekanisme kan utlignes av en annen, slik at den nettoendring i atferd som observeres kan tilskrives den tredje mekanismen alene. Det er også mulig at effekten av en mekanisme avhenger av effekten av en annen mekanisme; hver mekanisme isolert kan være tilnærmet virkningsløs, men sammen har de to stor effekt. Andre interaksjonseffekter kan selvsagt også inntreffe. De mange uventede funn man har støtt på innenfor såvel operant som respondent betinging (jfr. uttrykk som "the misbehavior of organisms", "biological boundaries of learning", "preparedness") viser temmelig klart at slike interaksjonseffekter kan slå ut på avgjørende måter. Operante forklaringsmodeller må derfor forstås i en kontekst av andre atferdskontrollerende mekanismer, ikke isolert fra disse. Skinners overtroeksperiment (Skinner, 1948) illustrerer på en fortreffelig måte denne argumentasjonen. Utgangspunktet for Skinner var at han arrangerte en klassisk betingingsprosedyre for duer med mat som US og faste tidsintervaller på 11 sekunder som BS (dette kalles temporal betinging). I løpet av eksperimentet observerte Skinner en rekke atferdsformer som han, med sitt teoretiske utgangspunkt, fortolket i lys av en operant betingingsmekanisme. Han antok at responser som duene tilfeldigvis utførte i det øyeblikk maten ble presentert, ble forsterket ved operant betinging (dvs. gjennom en implisitt operant kontingens). Senere forskning (se Catania & Keller, 1981; Killeen, 1978, 1981; Staddon & Simmelhag, 1971) har imidlertid nyansert Skinners fortolkning. I dag synes det veldokumentert at de atferdsformene som observeres i situasjoner av denne typen nettopp er en funksjon av de tre mekanismene som allerede er drøftet, nemlig (tilfeldige) operante kontingenser, respondente kontingenser og refleksivt utløste atferdsformer. Ironisk nok synes det nå også å være veldokumentert at effekten av tilfeldige operante kontingenser er underordnet de to andre mekanismene i Skinners overtrosituasjon. En viktig konklusjon man kan trekke av dette er at den atferdsendring som observeres når en bestemt betingingsprosedyre arrangeres beror på fortolkning. Ingen kan direkte observere at operant forsterkning foregår; "forsterkning" er et begrep man bruker for å spesifisere en antatt, ikke-observerbar mekanisme man postulerer når man har observert en endring av atferd relatert til en arrangert eller antatt operant forsterkningskontingens. En slik forståelse av "forsterkning" impliserer at hver spesifiserte operant blir en "miniatyr-teori" basert på fortolkning (Staddon, 1967): "The defining properties of stimulus and response classes are
6 Og videre: not given by our experimental operations; a defining property cannot be operationally defined in advance, it is an inference from the experimental observations and thus depends upon the insight of the experimenter" (s. 379; uthevning i original). "...each operant may be thought of as a miniature theory, since the defining properties of stimulus and response sets are purely inferential and represent predictions of about future stimulus-response correlations. Regarded in this light each operant represents an attempt to integrate our perception of an organism and its environment. (s. 385)" Vår mulighet til å formulere slike "miniatyrteorier" avhenger i alle fall delvis av det teoretiske utgangspunkt. Det er fristende å påpeke at Skinners (1948) operante fortolkning av sine duers atferd som "overtroisk" var preget av en teoretisk fordom, eller kanskje av teoretisk fattigdom (cf. Skinner, 1950). Flere (se Svartdal, 1981; Williams, 1986) har i denne sammenheng argumentert for at man i større grad bør erkjenne at en rekke sentrale begreper innenfor operant atferdspsykologi--deriblant begrepet "forsterkning"--må ses som fortolkninger, som postulerte hypotetiske mekanismer, som miniatyrteorier, og ikke som rent deskriptive termer. Konklusjoner Tittelen på denne artikkelen er formulert som et spørsmål. Dette spørsmålet kan nå besvares. Forsterkning som prosess (til forskjell fra prosedyre) er en antatt, ikkeobserverbar mekanisme. Begrepet får legitimitet ved at det organiserer observerte atferd-miljørelasjoner på en meningsfull måte, men den operante betingingsmekanismen vil i de fleste operante betingingssituasjoner inngå i et ofte komplekst samspill med andre atferdskontrollerende mekanismer. Dette er tilfelle ikke bare i velkontrollerte eksperimentelle situasjoner (som f.eks. i det omtalte prototypiske dueeksperimentet), men også i de aller fleste andre situasjoner hvor operant betinging gjennomføres. I mindre velkontrollerte situasjoner vil imidlertid antall mulige atferdskontrollerende mekanismer med nødvendighet være større. Med økende antall uavhengige atferdskontrollerende mekanismer øker kompleksiteten i kontrollforhold dramatisk. En økning i antall mulige mekanismer fra de omtalte tre til fire vil øke de mulige kombinasjonsmulighetene fra 9 til 16, forutsatt at hver mekanisme enten faciliterer eller hemmer den aktuelle responsen. Hvilke praktiske og teoretiske følger dette har, er i dag uavklart. Det som imidlertid bør være avklart, er at økende kompleksitet i atferdskontroll bør ledsages av en økende forsiktighet i fortolkning. Operante atferdsanalyser består ikke utelukkende i å anvende operante prinsipper fra dyrestudier. Det er veldokumentert at operante analyser--i
7 anvendte såvel som i eksperimentelle sammenhenger--gjennomføres i situasjoner hvor operant kontroll bare er en blant flere mulige atferdskontrollerende mekanismer. Man bør derfor være åpen for at atferdskontroll i tillegg til operante mekanismer involverer en rekke ikkeoperante mekanismer, og at disse samvirker på såvel enkle som mer komplekse måter. Referanser Brown, P. L., & Jenkins, H. M. (1968). Auto-shaping of the pigeons key peck. Journal of the Experimental Analysis of Behavior, 11, 1-8. Catania, A. C. (1973). The concept of the operant in the analysis of behavior. Behaviorism, 1, Catania, A. C. (1984). Learning. 2nd Ed. NJ: Prentice-Hall. Catania, A. C., & Keller, K. J. (1981). Contingency, contiguity, correlation, and the concept of causation. In P. Harzem & M. D. Zeiler (Eds.), Reinforcement and the organization of behavior. Chichester: Wiley. Davey, G. (1981). Animal learning and conditioning. London: Macmillan. Herrnstein, R. J. (1966). Superstition: A collary of principles of operant conditioning. In W. Honig (Ed.), Operant behavior. NJ: Appleton-Century-Crofts. Kazdin, A. E. (1982). Single-case research designs. N.Y.: Oxford University Press. Killeen, P. R. (1978). Superstition: A matter of bias, not detectability. Science, 199, Killeen, P. R. (1979). Arousal: Its genesis, modulation, and extinction. In M. D. Zeiler & P. Harzem (Eds.), Advances in analysis of behaviour: Vol. 1, Reinforcement and the organization of behaviour. Chichester: Wiley. Killeen, P. R. (1981). Learning as causal inference. In M. L. Commons & J. A. Nevin (Eds.), Discriminative properties of reinforcement schedules. Cambridge, Mass.: Ballinger. Killeen, P. R. (1982). Incentive theory. In D. J. Bernstein (Ed.), Nebraska Symposium on Motivation, 1981: Response structure and organization. Lincoln: University of Nebraska Press. Locurto, C. M., Terrace, H. S., & Gibbon, J. (1980). Autoshaping and conditioning theory. N.Y.: Academic Press. Michael, J. (1963). Laboratory studies in operant behavior. N.Y.: McGraw-Hill. Rescorla, R. A. & Skucy, J. C. (1969). Effect of response-independent reinforcers during extinction. Journal of Comparative and Physiological Psychology, 67, Schwartz, B., & Gamzu, E. (1977). Pavlovian control. In W. Honig & J. E. R. Staddon (Eds.), Handbook of Operant Behavior. NJ: Prentice-Hall. Skinner, B. F. (1948). "Superstition" in the pigeon. Journal of Experimental Psychology, 38, Skinner, B. F. (1950). Are theories of learning neccessary? Psychological Review, 57, Skinner, B. F. (1953). Science and human behavior. N.Y.: The Free Press. Skinner, B. F. (1969). Contingencies of reinforcement. A theoretical analysis. NJ: Prentice-Hall. Staddon, J. E. R. (1967). Asymptotic behavior: The concept of the operant.
8 Psychological Review, 74, Staddon, J. E. R., & Simmelhag, V. (1971). The "superstition" experiment. A reexamination of its implications for the principles of adaptive behavior. Psychological Review, 78, Svartdal, F. (1981). Theory in operant behaviorism. Stensil. Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo. Williams, B. (1986). On the role of theory in behavioral analysis. Behaviorism, 14, Williams, D. R., & Williams, H. (1969). Automaintenance in the pigeon: Sustained pecking despite contingent non-reinforcement. Journal of the Experimental Analysis of Behavior, 12, Zeiler, M. D. (1972). Superstitious behavior in children: An experimental analysis. Advances in Child Development and Behavior, 7, 1-29.
Kontiguitet og kontingens
Kontiguitet og kontingens Likheter og ulikheter Begrepenes opprinnelse og definisjoner I utgangspunktet samme opprinnelse, det vil si betraktet som synonymer innen flere fagområder Kontingens innebærer
DetaljerForelesning basert på interteaching om forsterkningsskjemaer MALKA212
Forelesning basert på interteaching om forsterkningsskjemaer MALKA212 Erik Arntzen HiAk 1 Forsterkningsskjema Et forsterkningsskjema er et arrangement som spesifiserer hvilke responser innenfor en operant
DetaljerForsterkningsskjema MALKA212
Forelesning basert på interteaching om forsterkningsskjemaer MALKA212 EikA Erik Arntzen HiAk 1 Forsterkningsskjema kj Et forsterkningsskjema er et arrangement som spesifiserer se e hvilke responser se
DetaljerForelesning basert på interteaching om grunnleggende forsterkningsskjemaer MALKA212
Forelesning basert på interteaching om grunnleggende forsterkningsskjemaer MALKA212 V-2011 Erik Arntzen HiAk 1 1 Forsterkningsskjema Et forsterkningsskjema er et arrangement som spesifiserer hvilke responser
DetaljerForelesning basert på interteaching om grunnleggende forsterkningsskjemaer MALKA212
Forelesning basert på interteaching om grunnleggende forsterkningsskjemaer MALKA212 V-2011 Erik Arntzen HiAk 1 1 Forsterkningsskjema Et forsterkningsskjema er et arrangement som spesifiserer hvilke responser
DetaljerKristin J. Harila, seminaroppgave om betydning av forsterkning for læring
Studentens navn: Kristin J Harila Type oppgave: Eksamens forberedelse, seminar oppgave Innleverings: Vår 2011 Antall tegn (uten mellomrom): 9859 1. Innledning. I denne oppgaven skal jeg forsøke å svare
DetaljerKontingensfeller og atferdsfeller To sider av samme sak eller radikalt forskjellige?
Kontingensfeller og atferdsfeller To sider av samme sak eller radikalt forskjellige? Martin Ø. Myhre Nasjonalt Senter for Selvmordsforskning og forebygging, UiO m.o.myhre@medisin.uio.no 1 Kontingens- og
DetaljerDRO - en forsterkningsprosedyre? Problemer med å forstå DRO som en forsterkningsprosedyre har blitt behørig omtalt i litteraturen (bl.a. Catania,1996,
Differensiell forsterkning av annen atferd - DRO Gjennomgang av begrepet Differensiell forsterkning av annen atferd DRO Differensiell forsterkning av annen atferd Forsterker leveres avhengig av definert
DetaljerMolare forsterkningsbetingelser
Molare forsterkningsbetingelser Hva er mekanismen(e) bak forsterkning? Hvor langt opp eller ned skal man skru mikroskopet for å se godt nok? Kjetil Viken 1 2 ARBEIDSDAG sitte ved pc formelle samtaler møter
DetaljerUndervisning basert på interteaching MALKA211_Del 2
Undervisning basert på interteaching MALKA211_Del 2 Erik Arntzen Hiak Fra Interteaching Baldwin og Baldwin (2001) Kap. 1 Medisinsk modell vs. atferdsmessig modell Kap. 2: Diskuter ulike typer ubetingede
DetaljerARBEID MED FORSTERKNING
ARBEID MED FORSTERKNING Side 1 Side 1 Forsterkning En forsterker er en hendelse som etterfølger en respons/atferd, og som gjør det mer sannsynlig at denne responsen vil forkomme igjen. Positiv forsterkning
DetaljerPsychology as the Behaviorist Views it. John B. Watson (1913).
Psychology as the behaviorist views it is a purely objective experimental branch of natural science. Its theoretical goal is the prediction and control of behavior. Hva innebærer kontroll (EK)? Er det
DetaljerRelational Frame Theory
Relational Frame Theory EikA Erik Arntzen HiAk H-09 1 Tre forklaringsmodeller på ekvivalens Sidman og grunnleggende fenomen Horne & Lowe og naming Hayes og relational frame theory The view that equivalence
DetaljerAntecedent - A i adferdens A-B-C
Læringsteori Antecedent - A i adferdens A-B-C Adferd er makeløst spennende! Og jo mer man lærer seg om hvordan adferder fungerer, desto mer interessant blir det. Men for å kunne beskrive og diskutere ulike
DetaljerEkstinksjon etter VR 5-skjema og VR 50- skjema hos dataanimerte rotter. Er det noen forskjell?
Diskriminanten, årgang 32 (2005), nr 3/4, 11-21 Ekstinksjon etter VR 5-skjema og VR 50- skjema hos dataanimerte rotter. Er det noen forskjell? Tore Vignes Stavanger Universitetssjukehus, Rehabiliteringsklinikken
DetaljerHypotetiske konstrukter innenfor atferdsanalyse: Finnes de? Ja, men der lever de dessverre ikke i beste velgående
Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse 2014, 41, 119-131 Nummer 2 (VINTER 2014) 119 Hypotetiske konstrukter innenfor atferdsanalyse: Finnes de? Ja, men der lever de dessverre ikke i beste velgående Universitetet
DetaljerSammensatte Forsterkningsskjemaer
Sammensatte Forsterkningsskjemaer Erik Arntzen HiOA V-2015 1 Sammensatte forsterkningsskjemaer Disse kan arrangeres: Suksessivt eller simultant Med eller uten diskriminative stimuli Som forsterkningskontingens
DetaljerSammensatte Forsterkningsskjemaer
Sammensatte Forsterkningsskjemaer Erik Arntzen HiOA V-2015 1 Sammensatte forsterkningsskjemaer Disse kan arrangeres: Suksessivt eller simultant Med eller uten diskriminative stimuli Som forsterkningskontingens
DetaljerKulturell seleksjon. Hva er det og innebærer det et eget prinsipp for seleksjon?
Kulturell seleksjon Hva er det og innebærer det et eget prinsipp for seleksjon? 1 Abstract Mange atferdsanalytikere snakker i dag om seleksjon på tre nivåer. Den mest grunnleggende form for seleksjon er
DetaljerForsterkerkartlegging
Forsterkerkartlegging Tom Harald Myrene og Alvdis Roulund Storefjell 2018 Positiv forsterkning Funksjonell relasjon definert ved at en respons umiddelbart følges av presentasjon av en stimulus (stimulusendring)
DetaljerHabituering. Kristin Utgård Glenne regionale senter for autisme. Habituering- definisjon
Habituering Kristin Utgård Glenne regionale senter for autisme Habituering- definisjon «Habituering referer til en nedgang i en atferdsrespons som resultat av repeterende stimulering, og som ikke involverer
DetaljerQuiz om positiv forsterkning - basert på Catania (2000)
Quiz om positiv forsterkning - basert på Catania (2000) Erik Arntzen HiAk 1 Korrekt eller ikke-korrekt om positiv forsterkning 1. Det å dra i et tau produserer mat, og så øker spaktrykk i frekvens. 2.
DetaljerSkal man fortsatt opprettholde skillet mellom positiv og negativ forsterkning
Skal man fortsatt opprettholde skillet mellom positiv og negativ forsterkning En diskusjon startet av Jack Michael i 1975, men hva har skjedd etter det? Michael, J. (1975) Positiv an negativ reinforcement:
DetaljerOm atferdstaksonomi. Catania (2007) MALKA211 V-09. Erik Arntzen HiAk
Om atferdstaksonomi Forelesning basert på interteaching sekvenser fra Catania (2007) MALKA211 V-09 Erik Arntzen HiAk 04.03.2009 EA 1 Temaer som var ønsket fra Catania kap. 2: Køhlers eksperiment Fixed
DetaljerHøsten 2014. Hva kan motivere for læring hos elever?
Høsten 2014 Hva kan motivere for læring hos elever? Johansen, Bente Anita HSH, PPU Høsten 2014 Innledning I denne oppgaven skal jeg gjøre greie for hovedinnholdet i læringssynet/motivasjonssynet til B.
DetaljerEn Oversikt over Hovedpoenger i Relational Frame Theory. Erik Arntzen. HiOA H-2012 MAJOR FEATURES
En Oversikt over Hovedpoenger i Relational Frame Theory Erik Arntzen HiOA H-2012 1 MAJOR FEATURES Relational Frame Theory is a behavior analytic approach to human language and cognition. RFT treats relational
DetaljerKritikk: Hvordan kan adferdsanalyse trene alle ferdighetene som kreves for et funksjonelt hverdagsliv?
Generalisering Hva og hvordan Generalisering Kritikk: Hvordan kan adferdsanalyse trene alle ferdighetene som kreves for et funksjonelt hverdagsliv? Generalisering medfører at dette ikke er nødvendig. Definisjon:
DetaljerEn gjennomgang og sammenligning av prosedyrer for etablering av betingede forsterkere
Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse 2012, 39, 155-166 Nummer 2 (Vinter 2012) 155 En gjennomgang og sammenligning av prosedyrer for etablering av betingede forsterkere Høgskolen i Oslo og Akershus Konseptet
DetaljerAvoidance og escape. Frode Svartdal. Okt. 2015 NEGATIV FORSTERKNING --- NEGATIV FORSTERKNING ---- NEGATIV FORSTERKNING
Avoidance og escape NEGATIV FORSTERKNING --- NEGATIV FORSTERKNING ---- NEGATIV FORSTERKNING Frode Svartdal Okt. 2015 Negativ forsterkning S D R S R Situasjon: Instrumentell respons Konsekvens: Noe fjernes
DetaljerSTIMULUSKLASSER TORUNN LIAN, SYMPOSIUM OM BEGREPER, ÅRSMØTESEMINAR, NAFO, EKSEMPEL RESPONDENT BETINGING S R
TIMULUKLAER TORUNN LIAN, YMPOIUM OM BEGREPER, ÅRMØTEEMINAR, NAFO, EKEMPEL REPONDENT BETINGING R R R R R R R R 1 RELAJON MELLOM EN KLAE AV TIMULI OG EN KLAE AV REPONER R R R R R R R R R R R R DIKRIMINERTE
DetaljerArbeidsglede og ledelse. Arbeidsgledeseminar Virke Førsteamanuensis/ Ph.D. Anders Dysvik Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen BI
Arbeidsglede og ledelse Arbeidsgledeseminar Virke Førsteamanuensis/ Ph.D. Anders Dysvik Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen BI Ledelse som kilde til ansattes jobbmotivasjon Opplevd lederstøtte
DetaljerUtfordrende atferd Hvagjørvi? Oghvorfor?
John Inge Korsgat Åsveien skole og ressurssenter Utfordrende atferd Hvagjørvi? Oghvorfor? Foto: Carl-Erik Eriksson Innhold Definisjon av temaet Hvordan oppstår? Hvorfor opprettholdes? Hvordan kan forebygges?
DetaljerMotivasjonelle operasjoner
Motivasjonelle operasjoner Tore Vignes Først av alt; en tur til lab en The Genesis of Behavior Analysis Bok 1, vers 1 1 I begynnelsen skapte Skinner boksen og spaken. Boks Spak Og boksen var helt uten
DetaljerRaten av forsterkning
Behavioral Momentum Erik Arntzen MALKA212 V-2011 Raten av forsterkning To forhold ved operant atferd som er funksjonelt relatert til raten av forsterkning: (a) frekvensen av responsene (b) motstand mot
DetaljerInnføring i atferdsanalyse
Innføring i atferdsanalyse NAFOs årsmøteseminar 2010 Per Tronsaune og Børge Strømgren www.tronsaune.no no og www.hiak.no og www.nordart.org HVA ARBEIDER VI MED? atferd vs. andre fenomener (sjel, intensjon,
DetaljerForming av regelstyrt atferd
1 Diskriminanten, 1989 Forming ("shaping") av regelstyrt atferd. 1 Frode Svartdal Institutt for samfunnsvitenskap Universitetet i Tromsø Operant betinging av menneskelig atferd skiller seg i en rekke situasjoner
DetaljerMASTEROPPGAVE Læring i komplekse systemer Vår 2013
MASTEROPPGAVE Læring i komplekse systemer Vår 2013 Etablering av betingede forsterkere Establishment of conditioned reinforcers Steinar J. Nevland Fakultet for helsefag Institutt for atferdsvitenskap Abstract
DetaljerIkke bare si at det er et spill for det er noe
Ikke bare si at det er et spill for det er noe En Goffmaninspirert casestudie av sosial identitet og utfordrende atferd i et bofellesskap for utviklingshemmede Per-Christian Wandås Vernepleier med mastergrad
DetaljerÅ lære av å se på andre
Å lære av å se på andre Undersøkelse av observasjonslæring hos barn med ASD Merete Haugen og Alvdis Roulund, Glenne regionale senter for autisme Ingunn Jansson og Henriette Værnes Nordskogen barnehage,
DetaljerOm atferdstaksonomi Forelesning basert på interteaching sekvenser fra Catania (2007) MALKA211 V-2010
Om atferdstaksonomi Forelesning basert på interteaching sekvenser fra Catania (2007) MALKA211 V-2010 Erik Arntzen HiAk 24.02.2010 EA 1 Temaer som var ønsket fra Catania kap. 2: Køhlers eksperiment Fixed
DetaljerOm atferdstaksonomi. Catania (2007) MALKA211 V Erik Arntzen HiAk
Om atferdstaksonomi Forelesning basert på interteaching sekvenser fra Catania (2007) MALKA211 V-2010 Erik Arntzen HiAk 24.02.2010 EA 1 Temaer som var ønsket fra Catania kap. 2: Køhlers eksperiment Fixed
DetaljerB. F. Skinner og seksualitet. B. F. Skinner og seksualitet. B.F. Skinner og seksualitet. B.F. Skinner og seksualitet 27.04.2016
Burrhus Frederic Skinner og begrepet seksualitet et lite kåseri Wenche Fjeld NAFO 2016 B. F. Science and human behavior, (1953), New York: The Free Press Utallige referanser; s. 62, S. 73, positiv forsterker:
DetaljerGenerell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier
Eksamen HSVPL20316, eksamenssett 1 vår 2019 Læringsutbytter i emnet: 1. Beskrive og eksemplifisere psykologiens mål 2. Beskrive sentrale psykologiske perspektiver, begreper og empiriske sammenhenger fra
DetaljerNotasjon av de grunnleggende termene og operasjonene i atferdsanalyse: Et pedagogisk virkemiddel
Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse, årgang 37 (2010), nr 4, 163 170. Notasjon av de grunnleggende termene og operasjonene i atferdsanalyse: Et pedagogisk virkemiddel Jon A. Løkke a, Erik Arntzen b og
DetaljerEkstinksjon etter. intermitterende forsterkning: Hva vet vi i dag? Frode Svartdal Universitetet i Tromsø
Ekstinksjon etter intermitterende forsterkning: Hva vet vi i dag? Frode Svartdal Universitetet i Tromsø Lærebøkene forteller oss at intermitterende forsterkning gir en respons som er mer motstandsdyktig
DetaljerMASTEROPPGAVE Læring i komplekse systemer Mai 2016
MASTEROPPGAVE Læring i komplekse systemer Mai 2016 Etablering av betingede forsterkere Silje Mangen Hjellnes Fakultet for helsefag Institutt for atferdsvitenskap Jeg ønsker å takke Monica Vandbakk for
DetaljerHvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer
Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer Morten Sommer 18.02.2011 Modell for læring i beredskapsarbeid Innhold PERSON Kontekst Involvering Endring, Bekreftelse og/eller Dypere forståelse Beslutningstaking
DetaljerOm atferdstaksonomi Forelesning basert på interteaching sekvenser fra Catania (2007) MALKA211 V-09
Om atferdstaksonomi Forelesning basert på interteaching sekvenser fra Catania (2007) MALKA211 V-09 Erik Arntzen HiAk 04.03.2009 EA 1 Temaer som var ønsket fra Catania kap. 2: Køhlers eksperiment Fixed
DetaljerMotivasjon. Martin og Cathrine Olsson
Motivasjon Martin og Cathrine Olsson Hva er motivasjon? «Motivasjon, samlebetegnelse for de faktorer som setter i gang og som styrer atferden i mennesker og dyr.» Det store norske leksikon. Mål for dagen
DetaljerMålrettet miljøarbeid for barn med hyperaktivitetsdiagnose
Målrettet miljøarbeid for barn med hyperaktivitetsdiagnose Jens Erik Skår, spesialist i klinisk psykologi, Institutt for Anvendt Atferdsanalyse www.iaa.no Eigersund, 26.02.2007 Målvalg Velg atferdsmål
DetaljerEkstinksjon etter partiell. forsterkning: Hvilken rolle har verbalisering? Frode Svartdal og Ivan Nygreen Universitetet i Tromsø
Ekstinksjon etter partiell forsterkning: Hvilken rolle har verbalisering? Frode Svartdal og Ivan Nygreen Universitetet i Tromsø Det er veldokumentert at partiell eller intermitterende forsterkning (forsterkning
DetaljerEn atferdsteoretisk tilnærming/bruk av belønning
En atferdsteoretisk tilnærming/bruk av belønning All atferd er lært og kan følgelig avlæres og nylæres. Avvikende atferd kan betraktes som feillæring. Tiltakene er primært rettet mot den ytre atferden.
Detaljervs. Kontingensformet atferd
vs. Kontingensformet atferd Kontingensformet atferd er atferd som primært er styrt av direkte eksponering mot kontingensen For eksempel prøving og feiling for å lære hvordan en elektronisk dippedutt fungerer
DetaljerEtablering av imitasjon ved å forsterke promptede responser. Espen Kåsa (Lørenskog kommune) og Kim Liland (STI) NAFO 14.mai kl. 16:00 16:45.
Etablering av imitasjon ved å forsterke promptede responser Espen Kåsa (Lørenskog kommune) og Kim Liland (STI) NAFO 14.mai kl. 16:00 16:45 Deltaker Gutt 4år Født april 2005 Autisme arbeidsdiagnose Oppstart
DetaljerØnsker fra Cooper et al. (2007)
Om grunnleggende begreper Basert på interteaching kapitler i Cooper et al. (2007) og Bld Baldwin og Bld Baldwin (2001) Erik Arntzen HiAk 05.03.2009 EA, HiAk 1 Ønsker fra Cooper et al. (2007) Setting events
DetaljerAtferdsavtaler og differensiell forsterkning
Atferdsavtaler og differensiell forsterkning Mål med symposium Vise eksempler på praktiske og effektive løsninger rettet mot ulike utfordringer Avgrensede atferdsproblemer Komplekse atferdsproblemer Variert
DetaljerRelasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/
Relasjoner i tverrfaglig samarbeid MAY BRITT DRUGLI 15/11-2016 Samarbeid rundt barn og unge Relasjoner på mange plan må fungere Barn/ungdom foreldre Foreldre-profesjonell Foreldresamarbeid kan i seg selv
DetaljerSannsynlighetsbegrepet
Sannsynlighetsbegrepet Notat til STK1100 Ørnulf Borgan Matematisk institutt Universitetet i Oslo Januar 2004 Formål Dette notatet er et supplement til kapittel 1 i Mathematical Statistics and Data Analysis
DetaljerNøkkelord: Motivasjonelle operasjoner, verbal atferd, mand, språktrening
Anvendelse av Motivasjonelle Operasjoner i Språktrening Tore Vignes Helse Stavanger - SiR, Rehabiliteringsklinikken - Lassa Nøkkelord: Motivasjonelle operasjoner, verbal atferd, mand, språktrening Bakgrunn
DetaljerBruk av funksjonell analyse ved vurdering av seksualisert atferd To korte case-presentasjoner
Bruk av funksjonell analyse ved vurdering av seksualisert atferd To korte case-presentasjoner Peter Zachariassen Oslo universitetssykehus, Ullevål Avdeling for nevrohabilitering Innledning: Funksjonell
DetaljerArv og miljø i stadig endring. Per Holth. professor, Høgskolen i Akershus
Arv og miljø i stadig endring Per Holth professor, Høgskolen i Akershus Hvis målet er å skape debatt, har Harald Eia hatt stor suksess med TV-serien Hjernevask på NRK. Men hvis suksessen skal måles i hva
DetaljerGood Behavior Board Game
Good Behavior Board Game Dag Gladmann Sørheim (Karlsrud skole). Børge Strømgren (Høgskolen i Oslo og Akershus). Tiltaket er basert på det mer kjente Good Behavior Game Team Skinner Team Watson Team Catania
DetaljerPå hvilken måte påvirker programdesign matematikkundervisning?
På hvilken måte påvirker programdesign matematikkundervisning? Monica Berg, Gulskogen Skole Geir Olaf Pettersen, Universitetet i Tromsø Ove Edvard Hatlevik, Senter for IKT i utdanningen Om digital kompetanse
DetaljerAtferdsanalytisk teori i. markedsføring. Asle Fagerstrøm Høgskolelektor ved Den Polytekniske høgskolen. Hva er markedsføring? Markedsorientering
Atferdsanalytisk teori i markedsføring Asle Fagerstrøm Høgskolelektor ved Den Polytekniske høgskolen Hva er markedsføring? For mange vil markedsføring bli forbundet med reklame, noe som ikke er så rart
DetaljerHypotesetesting: Prinsipper. Frode Svartdal UiTø Januar 2014 Frode Svartdal
Hypotesetesting: Prinsipper Frode Svartdal UiTø Januar 2014 Frode Svartdal Alt dette er mat for hypotesetesting! Utgangspunkt En antakelse begrunnet i teori Dissonansteori: Hvis, så. En vanlig oppfatning
DetaljerModerne atferdsanalyse og. utviklingshemninger og. utviklingsforstyrrelser. Børge Holden Habiliteringstjenesten for voksne i Hedmark
Moderne atferdsanalyse og behandling av atferdsforstyrrelser hos mennesker med utviklingshemninger og utviklingsforstyrrelser -Et intervju med Brian A. Iwata Børge Holden Habiliteringstjenesten for voksne
DetaljerOm grunnleggende begreper Basert på interteaching kapitler i Cooper et al. (2007) og Baldwin og Baldwin (2001)
Om grunnleggende begreper Basert på interteaching kapitler i Cooper et al. (2007) og Baldwin og Baldwin (2001) Erik Arntzen HiOA V-2012 1 Kontinuerlig atferdstrøm Private og offentlige hendelser Hendelsene
DetaljerNegativ straff i form av response cost og DRO i behandling av problematferd
Negativ straff i form av response cost og DRO i behandling av problematferd Teori og praksis Keywords Negativ straff Response cost Differensiell forsterkning Differensiell forsterkning av annen atferd
DetaljerForskningsmetoder i informatikk
Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har
DetaljerHva kreves? 1 semester = 5 måneders full tids arbeid
Hva kreves? 1 semester = 5 måneders full tids arbeid Veiledning er obligatorisk Et originalt bidrag: rent beskrivende og refererende oppgave holder ikke Formen skal være profesjonell BYRÅKRATISKE TING:
DetaljerMenneskelige reaksjoner på endring. Læringsnettverk sepsis, 4 april 2019
Menneskelige reaksjoner på endring Læringsnettverk sepsis, 4 april 2019 Forståelse for psykologi i endringsprosesser «The human side of change» «Knowledge of the human side of change helps us understand
DetaljerUtfordrende atferd hos barn og unge med utviklingshemning. Hva er målrettet miljøarbeid? Børge Holden
Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingshemning. Hva er målrettet miljøarbeid? Børge Holden Problematferd hos folk med psykisk utviklingshemning kalles ofte utfordrende atferd (etter bl.a. Emerson,
DetaljerInnlæring av tre spørsmålsformer etter observasjon av modell
Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse, årgang 37 (2010), nr 3, 111 117 Innlæring av tre spørsmålsformer etter observasjon av modell Thomas Haugerud Kapellveien habiliteringssenter Denne studien omhandler
DetaljerEr alle abstraksjoner hypotetiske konstrukter?
Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse 2014, 41, 133-138 Nummer 2 (VINTER 2014) 133 Er alle abstraksjoner hypotetiske konstrukter? Høgskolen i Oslo og Akershus I 2011 publiserte Eilifsen, Vie og Arntzen (EVA)
DetaljerOm atferdstaksonomi. Begreper. Forelesning basert på interteaching sekvenser fra Catania (2007) MALKA211 V-2012. Erik Arntzen HiOA
Om atferdstaksonomi Forelesning basert på interteaching sekvenser fra Catania (2007) MALKA211 V-2012 Erik Arntzen HiOA 1 1 Temaer som var ønsket fra Catania kap. 2: Køhlers eksperiment Fixed action pattern
DetaljerKontrafaktisk tenkning og avoidance. Frode Svartdal & Jens Andreas Terum. Universitetet i Tromsø
1 Kort tittel: Kontrafaktisk tenkning og avoidance Kontrafaktisk tenkning og avoidance Frode Svartdal & Jens Andreas Terum Universitetet i Tromsø Adresse: F. Svartdal, Institutt for psykologi, Universitetet
DetaljerNorwegian-English Glossary and Definitions of Behavior Analytic Terms
Norwegian-English Glossary and Definitions of Behavior Analytic Terms Adaptiv Provided by Gunnar Ree - kaller vi adferd som fungerer som en hensiktsmessig tilpasning til de rådende miljøbetingelsene. Begrepet
DetaljerSpesifisitetshypotesen i kognitiv terapi
Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Tidsbruk 40 60 minutter (20 30 minutter på hver del) Innledning Det er ofte en logisk sammenheng mellom innholdet i tankene våre og hva vi føler. Tankene som ledsager
DetaljerEn integrert/syntetiserende modell/teori for avhengighet Per A. Føyn Guriset 5. mars Teori om avhengighet 1
En integrert/syntetiserende modell/teori for avhengighet Per A. Føyn Guriset 5. mars 2013 Teori om avhengighet 1 Teori vsmodell Modeller en beskrivelse av et fenomen (system, tilstand, hendelser) som beskriver
DetaljerNår Merge sort og Insertion sort samarbeider
Når Merge sort og Insertion sort samarbeider Lars Sydnes 8. november 2014 1 Innledning Her skal vi undersøke to algoritmer som brukes til å sortere lister, Merge sort og Insertion sort. Det at Merge sort
DetaljerMASTEROPPGAVE. Læring i komplekse systemer Atferdsanalyse
MASTEROPPGAVE Læring i komplekse systemer Atferdsanalyse 2013 Artikkel I: Motstand mot ekstinksjon etter kontinuerlig og intermitterende forsterkning. Artikkel II: Motstand mot ekstinksjon etter kombinasjoner
DetaljerForelesning basert på interteaching sekvenser første gang på AA 211. Erik Arntzen
Forelesning basert på interteaching sekvenser første gang på AA 211 Erik Arntzen Fra Catania kap. 2: Køhlers eksperiment Fixed action pattern Niko Tinbergens funn Tinbergens idealform Thorndike Clever
DetaljerKomplekse intervensjoner Metodiske utfordringer. Liv Wensaas PhD, RN, Leder for FOU enheten Helse og omsorg Asker kommune
Komplekse intervensjoner Metodiske utfordringer Liv Wensaas PhD, RN, Leder for FOU enheten Helse og omsorg Asker kommune DISPOSISJON Intervensjonsforskning og helsefag Komplekse intervensjoner Metodiske
DetaljerInstitutt for Anvendt Atferdsanalyse Vågsmyrgt. 20, 4020 Stavanger Tlf.: 51584696 Mail: kontakt@iaa.no www.iaa.no
Nafoseminaret 14.5.11 Arbeidstilbud for mennesker med psykisk utviklingshemning Linda Teikari, Institutt for anvendt atferdsanalyse 2 Disposisjon Innledning/bakgrunn Erfaringer fra vernede verksteder og
DetaljerScandinavian Journal of Organizational Psychology, December 2014 Volume 6, Issue 2. Skråblikk. Quo vadis medarbeidersamtalen?
Skråblikk Quo vadis medarbeidersamtalen? Harald Sørgaard Djupvik, TNS Gallup I de seneste par årene har flere fagmiljøer begynt å stille spørsmålstegn ved om medarbeidersamtalen i det hele tatt har noen
DetaljerElevers beskrivelse og løsning av kombinatoriske problemer
Elevers beskrivelse og løsning av kombinatoriske problemer Oda Tingstad Burheim Charlottenlund skole Frode Rønning Institutt for matematiske fag NTNU Kunnskap for en bedre verden www.laudim.no Mål for
DetaljerInformasjonsbrev får flere til å gi opplysninger om utleie
Informasjonsbrev får flere til å gi opplysninger om utleie Anne May Melsom, Tor Arne Pladsen og Majken Thorsager Omtrent 12 000 skattytere har fått informasjonsbrev om hvordan de skal rapportere opplysninger
DetaljerØnsker fra Catania kap.. 2:
Forelesning basert påp interteaching sekvenser fra Cooper et al. (1987) og Catania (1998) påp MALKA211 H-05 Erik Arntzen 02.09.2005 Ønsker fra Catania kap.. 2: Køhlers eksperiment Fixed action pattern
DetaljerBESLUTNINGER UNDER USIKKERHET
24. april 2002 Aanund Hylland: # BESLUTNINGER UNDER USIKKERHET Standard teori og kritikk av denne 1. Innledning En (individuell) beslutning under usikkerhet kan beskrives på følgende måte: Beslutningstakeren
DetaljerDet er alltid feil i registreringer
Indre validitet (i anvendt atferdsanalyse): Er data vi produserer gode nok når det gjelder slutninger; X Y? Er det virkelig tiltakene som virker - og ikke andre forhold? plausible rival hypothesis (Cook
DetaljerGIS og folkehelse. Ida Maria Saxebøl, Msc i folkehelsevitenskap
GIS og folkehelse Ida Maria Saxebøl, Msc i folkehelsevitenskap Innhold Bruk av GIS innenfor folkehelse Lokalt folkehelsearbeid Muligheter med GIS i folkehelsearbeidet Hva kan brukes og hvorfor? Utfordringer
DetaljerOppsummering & spørsmål 20. april Frode Svartdal
Oppsummering & spørsmål 20. april 2016 Frode Svartdal Nullhypotese og sånt 119 deltakere Folk som svarer på en test for prokrastinering 40 Histogram of IPS 35 30 25 No of obs 20 15 10 5 0 0.5 1.0 1.5 2.0
DetaljerRecovery fagkonferanse Bergen, mai MI som recovery orientert samtale form. Psykolog Tom Barth
Recovery fagkonferanse Bergen, mai 2017 MI som recovery orientert samtale form Psykolog Tom Barth tom.barth@allasso.no MI - motivational Interviewing motiverende intervju Miller, W.R. & Rollnick, S.:Motivational
DetaljerNøkkelen til en god oppgave En kort innføring i akademisk skriving og analyse
Nøkkelen til en god oppgave En kort innføring i akademisk skriving og analyse Til skriveseminar i regi av STiV 19.januar 2012 FoU-leder Lars Julius Halvorsen Hva kjennetegner akademisk skriving Viktige
DetaljerUtvalgsaksiomet, velordningsprinsippet og Zorns lemma
Utvalgsaksiomet, velordningsprinsippet og Zorns lemma Dag Normann Universitetet i Oslo Matematisk Institutt Boks 1053 - Blindern 0316 Oslo 13. mars 2007 I dette notatet skal vi gi et bevis for ekvivalensen
DetaljerPsykotrop medikasjon
Psykotrop medikasjon Lettvint alternativ - eller atferdsmedisinsk tiltak? Et forsøk på en atferdsanalytisk tilnærming Janiche Dankertsen Jon Arne Farsethås Kapellveien habiliteringssenter Hva det dreier
DetaljerOPPLEGG FOR CELLEGRUPPER. følg Ham! Våren 2011. gunnar warebergsgt. 15, 4021 stavanger, tlf.: 51 84 21 60, www.imikirken.no
OPPLEGG FOR CELLEGRUPPER følg Ham! Våren 2011 gunnar warebergsgt. 15, 4021 stavanger, tlf.: 51 84 21 60, www.imikirken.no følg Ham! MARTIN CAVE pastor EGIL ELLING ELLINGSEN nestpastor egilelling@imikirken.no
DetaljerSelvskading og låseatferd: Funksjonelle relasjoner og eksempler på behandling
Selvskading og låseatferd: Funksjonelle relasjoner og eksempler på behandling Rolf Magnus Grung, Akershus universitetssykehus, Avdeling voksenhabilitering og Hans Horne, HiOA, Institutt for atferdsvitenskap.
DetaljerHvordan utsagnstypene og klientens og terapeutens utsagn forstås. Nanoterapi del 01.01.21
Hvordan utsagnstypene og klientens og terapeutens utsagn forstås 1 UTSAGNSTYPER HENSIKTEN MED Å PRESENTERE UTSAGNSKATEGORIENE Hensikten med å presentere de ulike utsagnskategoriene er å beskrive de typer
DetaljerEksamensoppgave i PSY2019 Arbeids- og organisasjonspsykologi
Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2019 Arbeids- og organisasjonspsykologi Faglig kontakt under eksamen: Fay Giæver Tlf.: Psykologisk institutt 73598253 Eksamensdato: 03.12.2014 Eksamenstid (fra-til):
Detaljer