Vestfold som erfaringsfylke innen oversiktsarbeid. Sluttrapport.

Transkript

1 Vestfold som erfaringsfylke innen oversiktsarbeid. Sluttrapport. Illustrasjon: Figuren viser en oversikt over hva kommunene i Vestfold verdsetter og ønsker av fylkeskommunen i oppgaven som understøtter for oversiktsarbeidet. Figur fra rapporten Status for arbeid med oversikt over folkehelsen i Vestfoldkommunene høsten 2014.

2 Innholdsfortegnelse Forord... 3 Om rapporteringen... 4 Utgangspunkt og rammer for prosjektet i Vestfold fylkeskommune... 5 Oversiktstabell... 6 Prosesskoordinering... 7 Delprosjekt A: Oversiktsarbeid på dagsorden Delprosjekt B: Kommuners oversiktsarbeid og fylkeskommunen som understøtter Delprosjekt C: Sosial ulikhet i helse Delprosjekt D: Fra oversikt til planstrategi

3 Forord Prosjektet Vestfold som erfaringsfylke innen oversiktsarbeid har hatt som hovedmål å utvikle erfaringer med kommunenes oversiktsarbeid. Erfaringene fra prosjektet er dokumentert for å kunne ha overføringsverdi til andre kommuner og fylkeskommuner. Erfaringene er gjort på flere områder: - Samarbeidskommunenes erfaringer - Fylkeskommunens erfaring med understøtterrollen - Erfaringer av samhandlingen mellom kommunene og fylkeskommunen - Erfaringer med overføringsverdi til fylkeskommunens eget oversiktsarbeid En generell erfaring er betydningen av at fylkeskommunen i sin understøtterrolle i oversiktsarbeidet er tett på og fungerer som en ressurs når den er tett på den enkelte kommune. Det er en praktisk utfordring, med begrensede ressurser, å være tett på mange kommuner samtidig. Vi ønsker å bruke de konkrete erfaringene fra prosjektet til å diskutere med kommunene i Vestfold hvordan vi sammen kan løfte oversiktsarbeidet videre, og være ressurser for hverandre. Kanskje vil denne diskusjonen, og det som kommer ut av den, også ha overføringsverdi. Teamet i folkehelseseksjonen i Vestfold fylkeskommune har nedlagt en stor arbeidsinnsats i dette prosjektet, supplert av gode innleide krefter. Anne Slåtten har vært prosjektkoordinator. Anne Sofie Lauritsen (Sande kommune) har hatt hovedansvaret for delprosjekt A. Mari Espetvedt har vært prosjektleder for delprosjekt B. Unni M. Aadne har vært prosjektleder for delprosjekt C. Rune Kippersund har vært prosjektleder for delprosjekt D. Det er god grunn til å takke samarbeidspartnerne i Svelvik kommune, Tønsberg kommune og Nøtterøy kommune for pågangsmot, god vilje og bidrag med solid kompetanse. NIBR har fulgt oss med et kompetent og interessert blikk, og gjerne stilt opp i faglige dialoger. Vi vil også takke Helsedirektoratet for tillit og et sterkt engasjement. Vi vil takke for at vi har fått anledning til å gjennomføre dette prosjektet. Vi ser fram til både å videreutvikle arbeidet med folkehelseoversikt for og med kommunene i Vestfold og bidra videre i den nasjonale kunnskapsutviklingen på området. Tønsberg, 17. august 2015 Rune Kippersund folkehelsesjef i Vestfold fylkeskommune 3

4 Om rapporteringen I denne rapporten beskriver folkehelseseksjonen i Vestfold fylkeskommune hvordan prosjektet Vestfold som erfaringsfylke innen oversiktsarbeid er gjennomført fra sommeren 2014 til avslutningen med den nasjonale erfaringskonferansen i Sandefjord juni I hovedkapitlene om delprosjektene har vi strukturert framstillingen på følgende måte: - Utdrag fra prosjektbeskrivelsen - Praktisk gjennomføring - Faglig innhold - Oppsummering av måloppnåelse og overføringsverdier - Dokumentasjon Vi har ønsket å lage en rapport som får fram de praktiske og virkelighetsnære utfordringene vi står i, og erfaringene vi har gjort oss. Prosjektet har medført en rekke aktiviteter og stor produksjon på kort tid. Det har vært en utfordring. Rapporten reflekterer dette, og at vi ikke kom riktig så langt som vi hadde ønsket innenfor alle temaer. I oppsummeringene av måloppnåelse og overføringsverdier har vi forsøkt å få fram noen hovedpunkter av det vi har lært av arbeidet, og som vi håper andre kan ha nytte av. For en langt mer utfyllende beskrivelse av arbeidet, samt et teoretisk perspektiv på oversiktsarbeidet og våre bestrebelser, vises til følgeforsker NIBRs rapport: lokal oversikt over folkehelsen muligheter og utfordringer. Forklaring på noen uttrykk: Folkehelsenettverket: Samarbeidsarena som drives av fylkeskommunen for folkehelsekoordinatorer i kommunene, fylkesmannen, enkelte frivillige organisasjoner. Nettverket møtes fire ganger i året. Prosjektplanen: Prosjektplanen som grunnlag for Vestfold fylkeskommunes søknad, versjon 24. juni

5 Utgangspunkt og rammer for prosjektet i Vestfold fylkeskommune Med grunnlag i handlingsprogrammet til regional plan for folkehelse var Vestfold fylkeskommune bestemt på å sette oversiktsarbeidet høyt på dagsorden i vårt eget arbeid i 2014/2015. Vi ville bruke oversiktsarbeidet til å bli en aktiv bidragsyter i arbeidet med kunnskapsgrunnlaget for fylkeskommunens planstrategi. En annen motivasjon var utøvelsen av understøtterrollen overfor kommunene med tanke på kommunenes arbeid med kommunale planstrategier. Seksjon for folkehelse hadde også en positiv erfaring med samarbeid om oversiktsrelatert folkehelsearbeid med kommunene gjennom Ungdata fra og med Dette arbeidet eksemplifiserte verdien av samarbeid mellom fylkeskommunen og kommunene, og hvordan data som har en plass i oversiktsarbeidet kan brukes til å løfte folkehelse opp på agendaen i kommunesektoren. I seksjon folkehelse var det fra 2013 opprettet en egen stilling med ansvar for oversiktsarbeid. Fra april 2014 har denne vært besatt av en fagperson med doktorgradskompetanse innen epidemiologi og statistikk. Dette var forutsetninger for at vi ville legge en stor innsats i oversiktsarbeidet. Helsedirektoratets utlysing av prosjektet Erfaringsfylke ble sett på som en mulighet for å forsterke den innsatsen vi hadde planlagt å gjøre. I søknaden til Helsedirektoratet gjorde vi det klart at vi ikke anså oss selv for å være et foregangsfylke innen oversiktsarbeid, men at vi håpet at det løftet vi hadde til hensikt å gjøre innen oversiktsarbeid ville være interessant for Helsedirektoratets prosjekt som noe andre kunne ha nytte av dersom vi delte av erfaringene. Prosjektsøknaden, og dialogen om prosjektet med Helsedirektoratet, innebar å formulere noen tydelige problemstillinger, samt krav om dokumentasjon av erfaringer i arbeidet med disse. Understøtterrollen overfor kommunene tenkte vi før prosjektstart å rette mot alle kommuner i form av tilbud om kompetanseoppbygging og bidrag med datainnsamling og fortolkning. Helsedirektoratets erfaringsfylkeprosjekt var i særlig grad rettet mot kommunenes oversiktsarbeid. Å bli valgt ut til å være erfaringsfylke innebar at vi måtte prioritere understøtterrollen overfor kommunene høyere enn eget oversiktsarbeid, og vi valgte å inngå direkte samarbeid med enkelte utvalgte kommuner på bakgrunn av en åpen søkeprosess. Fra folkehelseseksjonen i fylkeskommunen bidro hele staben på fire ansatte i prosjektet, og vi satte av egne midler til gjennomføringen i tillegg til prosjektmidlene fra Helsedirektoratet. Vi gav prosjektarbeidet høyeste prioritet fram til og med erfaringskonferansen 2015, og leide inn ekstra hjelp til å bidra i deler av prosjektet. 5

6 Oversiktstabell OVERSIKT: Prosjekter, produkter/resultat, involvering Prosjekt Produkter/resultat Involvering/deltakelse Merknader Prosesskoordinering Delprosjekt A - Nasjonal erfaringskonferanse - Etablering av regional referansegruppe for oversiktsarbeid - Prosjektpresentasjoner - Seminar Åsgårdstrand okt Arbeidssamling Tønsberg feb Konferanserapport 260 deltakere fra hele landet på nasjonal erfaringskonferanse. Nasjonal programkomite. Programkomite 50 deltakere, alle kommuner i Vestfold, nabofylker m.m. Folkehelsenettverket Vestfold hadde vertsfylkefunksjon for den nasjonale erfaringskonferansen. Presentasjoner og diskusjoner gav føringer på faglig tilnærming i øvrige prosjekter Delprosjekt B Prosjekt C Prosjekt D - Statusrapport for oversiktsarbeid for kommunene i Vestfold - Oversiktsdokumenter delvis utfylkt for Svevik og Tønsberg. - Verktøy: disposisjon, tematabell, skjema for informasjon, dokumentdeling - Tematabell basert på Nasjonal kunnskapsoversikt om sosial ulikhet i helse - Idehefte om sosial ulikhet i helse - Notat med dokumentasjon av metode for å bringe fram prioriterte temaer i oversiktsarbeidet. - Rapporter med kunnskap på utvalgte områder: demografi, bolig, stedsutvikling. - Skisser til tematiske innspill til oversiktsarbeidet Intervjuer i alle kommuner i Vestfold. Prosjektledere og prosjektgrupper i kommunene. Faglig referansegruppe. Informanter i fokusgruppeintervjuer i Svelvik, Tønsberg og Nøtterøy. Prosessmøter med kommuneadministrasjonene Svelvik, Tønsberg og Nøtterøy. Kontakt med konsulenter: Citiplan, Asplan Viak, Cititek/Bianca Hermansen. 6

7 Prosesskoordinering Fra prosjektplanens beskrivelse: Utenom delprosjektene blir det gjennomført aktiviteter og levert resultater knyttet til forberedelse, prosesskoordinering, kommunikasjon og forankring. Sentral problemstilling: Hvordan kommunisere om og skape eierskap til prosjektet hos relevante aktører? Praktisk gjennomføring Følgende arbeidsoppgaver var sentrale: - Prosjektledermøter i folkehelseseksjonen i Vestfold fylkeskommune hver fjortende dag, med hovedformål å få de ulike delprosjektene til å spille sammen. Delprosjekt B fungerte som et nav, som de andre prosjektene skulle gi innspill til. - Kontakt med Helsedirektoratet og prosjektledelsen her, og deltakelse på Helsedirektoratets prosjektmøter. - Legge til rette for kontakt mellom følgeforskerne i NIBR og prosjektlederne, og koordinere denne dialogen. - Etablere en regional referansegruppe for oversiktsarbeid i Vestfold. Her deltar følgende: Sykehuset i Vestfold, NAV Vestfold, fylkeslegen i Vestfold, Helsedirektoratet, Svelvik kommune, Nøtterøy kommune, Larvik kommune, fylkesrådmannen (leder), folkehelsesjef, folkehelserådgiver. Gruppa har hatt to møter i prosjektperioden og fortsetter sitt arbeid ut Ta initiativ til og koordinere kommunikasjonstiltak for prosjektet, spesielt i forbindelse med oppstartsseminar i Åsgårdstrand og den nasjonale erfaringskonferansen i Sandefjord. - Være hovedansvarlig for Vestfold fylkeskommunes rolle som vertsfylke for den nasjonale erfaringskonferansen i Sandefjord, juni. Erfaringskonferansen fikk 260 deltakere fra hele landet til to dagers faglig program. Faglig innhold Det sentrale arbeidsverktøyet har vært et stort flytdiagram som har dominert kontoret til folkehelseseksjonen siden august Flytdiagrammet viser de ulike delprosjektenes framdrift, og har absolutte tidsfrister og flytbare tidsfrister. Denne visuelle oversikten har vært viktig for å få fram prosjektenes gjensidige avhengighet av hverandre, betydningen av levering innen tidsfrister, og når ulike aktiviteter måtte avklares, igangsettes, avsluttes. Det har vært en utfordring at faglig og prosessuell tilnærming i delprosjektene har vært under endring, innenfor prosjektplanens rammer. Når det gjelder prosessledelse har denne utfordringen 7

8 vært møtt med å gi stort ansvar for gjennomføring til den enkelte prosjektleder, samtidig som konsekvenser for samspillet med de andre prosjektene har vært tatt opp til drøfting. Illustrasjon: Prosessplanen som viser aktiviteter og samordningsbehov i prosjektet. Etableringen av den regionale referansegruppa for oversiktsarbeid i Vestfold er et tiltak som først og fremst peker fram mot gjennomføring av andre prosjekter innen oversiktsarbeid høsten 2015; pilot for fylkesvis folkehelseundersøkelsen og fylkeskommunens eget oversiktsdokument. Erfaringsfylkeprosjektet har vært en god anledning til å rekruttere gruppa og starte dialogen om innretningen av og samarbeidet om oversiktsarbeidet i Vestfold på tvers av forvaltningsnivåer og virksomheter. Den nasjonale erfaringskonferansen i 2015 har vært et stort felles løft for fylkeskommunen Sør- Trøndelag, Østfold og Vestfold, samt Helsedirektoratet. Forutsetningen for å lykkes så godt som vi gjorde var god kontakt mellom deltakerne i arrangementskomiteen, med en tydelig fordeling av ansvar og oppgaver. I Vestfold var vi opptatt av å rekruttere en stor delegasjon fra egne kommuner til konferansen, og særlig fra de kommuner som har hatt en rolle i prosjektet. 8

9 Måloppnåelse, overføringsverdier Prosjektet forutsatte en tett koordinering mellom ulike delprosjekter og aktiviteter. Denne ble ivaretatt gjennom et fast jevnlig møtepunkt for diskusjoner og avklaringer. Det anbefales å lage en analog visualisering av et prosjekt som er så sammensatt og som har mange delleveranser underveis som dette prosjektet har hatt. Det store flytdiagrammet ble flittig brukt og var prosjektets tydelige vegviser. Å ha ansvar for et nasjonalt prosjekt er også en anledning for lokal og regional mobilisering. Fylkeskommunens ansvar innen folkehelse innebærer stor grad av samarbeid, også når det gjelder oversiktsarbeid. Å få etablert en strukturert dialog om innretningen av og samarbeid om oversiktsarbeid i fylket gir både kunnskap om en rekke relevante forhold (som dataproduksjon i ulike virksomheter) og gir i noen grad et utvidet eierskap til fylkeskommunens innsats. Dokumentasjon Program for den nasjonale erfaringskonferansen juni

10 Delprosjekt A: Oversiktsarbeid på dagsorden Fra prosjektplanens beskrivelse Delprosjekt A: Oversiktsarbeid på dagsorden. Arbeidssamlinger med kommunene. Ønsket resultat: - Dokumentasjon av arbeidseksempler til forskriftens bokstav c) fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø, med vekt på sosialt miljø og d) skader og ulykker, eventuelt med indikatorer. - Andre tematiske presentasjoner. - Forsterket samhandling mellom folkehelse og plan i kommuner og fylkeskommune. Sentral problemstilling: Hvordan skape forståelse for og engasjement om oversiktsarbeidet etter folkehelseloven med en praktisk og gjennomførbar innfallsvinkel for kommunene? Planlagte aktiviteter: - Gjennomføre arbeidssamling 1 høsten Gjennomføre arbeidssamling 2 våren Dokumentere arbeidssamlingene. Praktisk gjennomføring Arbeidet var fra starten rettet inn mot å planlegge, programmere, rekruttere, gjennomføre og dokumentere et første arbeidsseminar om oversiktsarbeid høsten Tanken var å gjennomføre en andre samling vinter/tidlig vår 2015, men planleggingen av dette ble stilt i bero til første samling var gjennomført. Folkehelsekoordinator Anne Sofie Lauritsen i Sande kommune ble på vårparten 2014 engasjert som prosjektleder i deltidsstilling fram t.o.m. desember Hun startet arbeidet med å rekruttere en prosjektgruppe som skulle gi innspill til programmeringen av samlingen, inkludert prosessopplegg og arbeidsoppgaver. I programkomiteen var følgende representert: folkehelsekoordinator i en kommune (i tillegg til prosjektleder), miljørettet helsevern i et interkommunalt samarbeid som omfatter de fleste kommunene i Vestfold, fylkesmannen, planseksjonen i fylkeskommunen. Målgruppen for seminaret var folkehelseansvarlige og ansvarlige for overordnet planlegging i kommunene, miljørettet helsevern og kommuneleger. En første invitasjon med foreløpig beskrivelse av hensikt med og innhold på arbeidssamlingen gikk ut til kommunene i starten av juli Folkehelsenettverket i Vestfold ble brukt som informasjonskanal. Folkehelsekoordinatorene ble bedt om å rekruttere kommuneplanleggere fra egen kommune til seminaret. Det gikk også ut en egen epost fra planseksjonen til planleggere i kommunene. Seminaret ble gjennomført på Åsgårdstrand hotell den oktober med 50 deltakere. Det var deltakere fra alle kommuner i Vestfold, samt fra nabofylker. De fleste deltok på begge dager. Programmet var en veksling mellom foredrag og diskusjon i plenum og arbeid i grupper. Deltakerne valgte selv hvilket tema de ville arbeide med i grupper ut fra fire alternativ. Det var lagt til rette for dialog på tvers av organisasjoner og fagbakgrunn ved en felles middag om kvelden. 10

11 Det ble utarbeidet en seminarrapport med dokumentasjon av innleggene, gruppeoppgaver, deltakelse m.m. Rapporten inneholder også en oppsummering av deltakernes evaluering av seminaret. Samling 2 ble forandret fra å være en egen arbeidssamling om oversiktsarbeid til at oversiktsarbeid og prosjekt Erfaringsfylke ble tema på en ordinær samling i folkehelsenettverket i februar Årsaken var at andre oppgaver i erfaringsfylkeprosjektet var arbeidskrevende, og at en ny arbeidssamling derfor ble prioritert ned. Faglig innhold Arbeidsseminaret i Åsgårdstrand oktober 2014 hadde flere formål: - Løfte oversiktsarbeidet på dagsorden innen folkehelsearbeid og innen kommunal planlegging - Gi en starthjelp til det praktiske oversiktsarbeidet - Styrke samarbeidsrelasjoner mellom ulike fagmiljøer og slik fremme den tverrsektorielle innretningen av oversiktsarbeidet Det var også uttrykt en ambisjon for samlingen om å utvikle verktøy og maler for oversiktsarbeidet. Oversiktsarbeid på dagsorden. Seminarets tittel var Folkehelse i kommunal planstrategi. Tittelen sier ingenting om oversiktsarbeid i seg selv, men understreker at folkehelse skal ha en plass i arbeidet med kommunale planstrategier. Godt oversiktsarbeid er utgangspunkt for den plassen folkehelse får i planstrategiarbeidet. Flere innlegg i programmet tok opp det formelle rammeverket i folkehelseloven og plan- og bygningsloven. NIBR presenterte sin kunnskapsoppsummering om oversiktsarbeid nasjonalt og internasjonalt. For øvrig var programmet bredt anlagt, med hensikt å belyse oversiktsarbeidet med ulike faglige tilnærminger, og å appellere til fagpersoner med ulike interesser inn mot oversiktsarbeidet. GIS/Kartpresentasjoner og samfunnsøkonomisk perspektiv på sykdom og ulykker var temaer som bevisst var valgt for å appellere utover det ordinære folkehelsenettverket. Opplegget for gruppeoppgavene var utformet slik at det var mulig på forhånd å velge et arbeidsområde i tråd med egne interesser, og eventuelt gjøre forberedelser. Starthjelp for oversiktsarbeid. Starthjelpen besto i to ting: det ene var å formidle kunnskap om lovverkets krav og forventninger, konkretisert mot behov for å gjøre en jobb inn mot det forestående planstrategiarbeidet. Det andre var å gå inn på spesifikke kunnskapsområder, og arbeide med hvordan oversiktsarbeidet kan utøves på disse områdene. Fokus på seminaret var på forskriftens bokstav c) fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø og d) skader og ulykker. Både foredrag i plenum og gruppearbeidene var rettet inn mot å belyse disse temaene. I gruppeoppgavene gikk en konkret inn på å se på aktuelle data på kommunenivå, vurdere relevans og kvalitet på dataene, og drøfte fortolkning og presentasjon. Deltakerne var delt i fire grupper: - Skader og ulykker - Fysisk miljø - Sosialt miljø - Planleggere Til arbeidet med gruppeoppgavene forelå det tematiske tabeller basert på Helsedirektoratets veileder og arbeid som Østfold fylkeskommune, Nord-Gudbrandsdal lokalmedisinske senter og Andebu kommune har gjort. Det var tydelig at mange folkehelsekoordinatorer har lite erfaring i å 11

12 arbeide med statistikk og at det er behov for kompetanseheving videre, for eksempel kan det være aktuelt å arrangere Excelkurs. Utviklingen av verktøy og maler skulle primært skje gjennom gruppearbeidene og plenumsdiskusjoner. Ambisjonen ble endret til at en på seminaret skal gi innspill til struktur og verktøy for oversiktsarbeidet gjennom de konkrete forsøkene i gruppearbeidene på å finne og anvende data. Gruppenes arbeid fikk mindre preg av å skulle gi direkte innspill til struktur og verktøy, og mer preg av å skulle bringe fram erfaringer med faktisk arbeid med data. Fra gruppene ble det gitt innspill som blant annet dekket følgende temaer: Hoftebrudd (gruppe skader og ulykker), støy (gruppe fysisk miljø), Valgdeltakelse, sosial støtte (gruppe sosialt miljø) samt generelt om hvilke data som får særlig betydning i planprosesser (gruppe planleggere). Innspill fra gruppene er oppsummert i seminarrapporten. Styrke samarbeidsrelasjoner og tverrsektoriell innretning. Det var deltagelse på seminaret fra ulike fagmiljøer. Diskusjon i plenum mellom deltakere fra ulik fagbakgrunn viste tydelig for oss at folkehelsekoordinatorer og planleggere har ulik fagbakgrunn og ulikt forståelse av oversiktsarbeidet. Tilbakemeldingene (evalueringen) på tilfredsheten med programmet på alle punkter var så høy at det er grunn til å tro at seminaret faktisk førte til en bedre felles forståelse av hva oversiktsarbeidet er. Det var opprettet en veggtavle som deltakerne kunne henge kommentarer og innspill på. Av denne ser en at folkehelsekoordinatorer opplevde informasjoner og innlegg av typisk planleggerkarakter om plan og bygningsloven og kartfesting av data (GIS) som nyttig. Betydning for utvikling av erfaringsfylkeprosjektet. Arbeidssamlingen i Åsgårdstrand var også annonsert som en oppstart av erfaringsfylkeprosjektet. Selv om det ikke var tilsiktet, fikk observasjoner og erfaringer fra samlingen betydning for utviklingen av flere sider av prosjektet. Disse kan oppsummeres slik: - Oversiktsarbeidet har i grunnen to ulike funksjoner: Det ene er den generelle verdien god oversikt har for et kunnskapsdrevet folkehelsearbeid, og kanskje særlig som et arbeidsredskap for folkehelsekoordinator. Det andre er den spesifikke innretningen mot å skulle «inngå som grunnlag for kommunens planstrategi». Begge funksjoner må ivaretas, og løses ikke nødvendigvis godt ved samme metodikk. Det kan være behov for ulike metoder. Stikkord: Både bredde og spissing. Denne erkjennelsen fikk særlig betydning for innretningen av delprosjekt B: kommuners oversiktsarbeid. - Seminaret brakte fram tverrsektorielle utfordringer i praksis. De har sin bakgrunn i ulike fagtradisjoner og ulike ståsteder mht. faktiske oppgaver i kommuneadministrasjonen. Å få til en god dialog om hvordan oversiktsarbeidet skal løses i kommunen kan derfor arte seg som en prosess for å skape en felles forståelse. Denne erkjennelsen fikk særlig betydning for innretning av delprosjekt D: Fra oversikt til planstrategi. 12

13 Måloppnåelse, overføringsverdier Prosjektet økte oppmerksomheten og bevisstheten om oversiktsarbeidet i Vestfold kommunene. Det ble formidlet en stor bredde av relevant kunnskap, som er dokumentert i seminarrapporten fra Åsgårdstrand. Her finnes også arbeidseksempler på kunnskapsproduksjon til overssiktsforskriftens bokstav c) og d). Den planlagte samling 2 ble nedskalert i forhold til opprinnelig plan. På seminaret ble det tatt opp noen faglige temaer som vurderes som grunnleggende i kommuners utvikling av oversiktsarbeid: - Kunnskap om Lovens krav og koblingen mellom folkehelseloven og plan- og bygningsloven. Belyse hva kommunal planstrategi er. - Grunnleggende statistikkforståelse - Tverrfaglig forståelse av oversiktsarbeidet. Å arbeide konkret med eksempler på kunnskapsområder i oversiktsarbeidet er nyttig, men svært tidkrevende. Programopplegget i Åsgårdstrand var kanskje i overkant tettpakket, selv om tilbakemeldingene i evalueringsskjemaene var svært positive. Seminaret gav en positiv erfaring av å bringe sammen fagpersoner fra ulike miljøer i kommunen. Grep for å sikre bred deltakelse var en programkomite som representerte ulike fagmiljøer, samt rekruttering gjennom ulike nettverk. For at et slikt arbeidsseminar skal skape kontakt mellom og faglig utvikling på tvers av ulike fagmiljøer, må programmet ha rom for gruppearbeid og plenumsdiskusjoner som gir grobunn for dette. Tilstrekkelig tid utenom rene plenumsforedrag er da en forutsetning. En todagers samling med felles middag anbefales, for at seminaret skal fremme kontakt mellom fagpersoner på tvers av fagområder og organisasjonstilhørighet. Dette kan skape grunnlag for forbedringer i samhandling mellom folkehelse og plan i kommuner og fylkeskommuner, forutsatt at kontakten følges opp i etterkant. Oversiktsarbeid etter folkehelseloven er faglig krevende. Å invitere kommunene til en slik arbeidssamling krever betydelig innsats i planlegging og forberedelse, samt dokumentasjon i etterkant. Fylkeskommunen har ressurser til dette på en helt annen måte en de fleste kommuner, og det er en positiv mulighet for fylkeskommunen når det gjelder å utøve sin understøtterrolle. Dokumentasjon Seminarrapport: Folkehelse i kommunal planstrategi. Seminarrapport Åsgårdstrand oktober 2014., 58 sider. (Vestfold fylkeskommune, kulturavdelingen, seksjon folkehelse.) 13

14 Delprosjekt B: Kommuners oversiktsarbeid og fylkeskommunen som understøtter Fra prosjektplanens beskrivelse Delprosjekt A: Oversiktsarbeid i kommuner og fylkeskommunen som understøtter og kilde. Ønsket resultat: - Rapport om status for oversiktsarbeid i alle kommuner i fylket, høsten Beskrivelse om bruk av verktøy - Tematisk struktur på oversiktsdokument, delvis utfylt, for to kommuner. Sentral problemstilling: Hvilke temaer og data inngår i en hensiktsmessig struktur for kommuners oversiktsarbeid, eventuelt som indikatorer. Hvordan kan en fylkeshelseundersøkelse og andre verktøy brukes? Planlagte aktiviteter: - Lage en oversikt over status for oversiktsarbeidet i kommunene, basert på gjennomgang med folkehelsekoordinator i hver kommune. - Identifisere en modell/verktøy/mal for å arbeide fram oversiktsdokument og en struktur på det løpende oversiktsarbeidet, med utgangspunkt i bidrag fra forskningsmiljø, og supplert av bidrag fra prosjekt A og C. «Verktøyet» utvikles og testes ut i samarbeid med to kommuner av ulik størrelse. - Det skal gjennomføres en fylkeshelseundersøkelse. I dette delprosjektet vil fokus være hvordan den er til nytte for kommuners oversiktsarbeid. For de to samarbeidskommunene vil vi se på muligheten for spesifikke analyser som kan gi nyttig informasjon til deres fireårsdokument. Fylkeshelseundersøkelsen er en pilotundersøkelse som utføres i samarbeid med FHI og Vest-og Aust Agder fylkeskommune. Dette prosjektet har sin egen styringsgruppe og prosjektgruppe. - Dokumentere prosessen med å understøtte kommunene i arbeidet. Praktisk gjennomføring Det ble tidlig klart at arbeidet med en nasjonal pilot for fylkeshelseundersøkelse ville bli forsinket. Dette elementet utgikk derfor av prosjektet. Dermed gjensto to i for seg selvstendige element: statuskartlegging i kommunene høsten 2014 og arbeid med oversiktsdokument i utvalgte kommuner vinter/vår Det var en forbindelse mellom disse to aktivitetene ved at kunnskap fra statuskartleggingen ble brukt som del av grunnlaget for planlegging og innretning av arbeidet med oversiktsdokumenter. Statusoversikt. I august 2014 ble det laget en to-siders intervjuguide til bruk i samtaler med ansatte i kommuner om oversiktsarbeid. Den omhandlet blant annet hva som allerede fantes av dokumenter, og hvilke 14

15 muligheter og utfordringer som eksisterte. Folkehelsenettverket ble brukt til å informere om kartleggingsarbeidet. I løpet av september og oktober ble det gjennomført en samtale på 1-2 timer i hver av de 14 Vestfold-kommunene, og i tillegg en samtale med representant for Vestfolds interkommunale samarbeid for miljørettet helsevern, og med personen som hadde koordinert arbeidet med felles kommuneplan for Re, Holmestrand og Hof. Totalt ble 22 personer intervjuet av prosjektleder. Det ble tatt notater på papir under samtalene og disse ble i etterkant renskrevet og strukturert. Siden ble det foretatt en enkel tematisk analyse for å få frem hovedtrekkene og gi et bilde av blant annet organisering, muligheter, behov og status for et oversiktsdokument i Vestfoldkommunene. Resultatet er presentert i en egen rapport. Arbeid med oversiktsdokument i utvalgte kommuner. Den andre delen av prosjektet var konsentrert om samarbeidet med de rekrutterte kommunene, Tønsberg og Svelvik. I juli 2014 ble det sendt brev til alle kommuner med oppfordring om å søke om å bli en samarbeidskommune. Det ble uttrykt forventninger bl.a. om at søkerkommuner hadde nedsatt en tverrfaglig arbeidsgruppe med prosjektleder, og at oversiktsarbeidet var prioritert i rådmannens ledergruppe. Seks (av 14) kommuner søkte. VFK hadde et ønske om å velge en av de største og en av de minste kommunene i forhold til innbyggerantall. Etter en systematisk vurdering av innkomne søknader ble Tønsberg og Svelvik valgt. I tillegg, fikk Nøtterøy tilbud om å følge arbeidet tett og være mere sentral i delprosjekt «Fra oversikt til kommunal planstrategi». I slutten av november 2014 ble det første felles planleggingsmøtet med prosjektlederne fra samarbeidskommune gjennomført. Her ble et første forslag av en disposisjon til et oversiktsdokument presentert, med vekt på forståelse og kunnskap framfor ren statistikksamling. Forslaget fra VFK var framkommet blant annet ut fra refleksjoner under og etter oppstartsseminaret i Åsgårdstrand og NIBRs kunnskapsoppsummering. Kommunenes prosjektledere fikk i oppgave å gi innspill til disposisjonen og komme med forslag til temaområder som de mente var viktig å inkludere i etterkant av møtet. På møtet ble det også planlagt et bredere oppstarts- og forankringsmøte i den enkelte kommune. De brede forankringsmøtene i kommunen ble gjennomført i januar På disse møtene ble det presentert en ny versjon av disposisjonen for oversiktsdokumentet, samt en Exceltabell med oversikt over temaer og deres status i arbeidsprosessen. I Svelvik bestod forankringsmøtet av deres prosjektgruppe, med prosjektleder (folkehelsekoordinator), kommuneoverlege og kommuneplanlegger. I Tønsberg deltok totalt 16 personer på møtet, inkludert seks personer i deres prosjektgruppe, medlemmer av kommunens folkehelseforum og alle fire i prosjektgruppen til VFK. Fra og med januar ble det etablert en praksis med arbeidsmøter mellom VFKs prosjektleder og den enkelte kommunes prosjektleder hver fjortende dag. Dette ble gjennomført fram til begynnelsen av mai. Tema på møtene var framdrift, arbeidsprosessene i kommunene, utvikling av arbeidsverktøy og direkte arbeid med innholdet i oversiktsdokumentene. Ved månedsskiftet januar/februar var det altså etablert en organisasjonsmessig struktur i kommunene for å begynne arbeidet med oversiktsdokumentet, og prøve ut verktøy for informasjonsinnhenting og samhandling. Om verktøy: Se faglig innhold. Organisasjonsstrukturen i kommunene var basert på at fagfolk i ulike etater skulle ha ansvar for å bruke verktøyene for å bringe 15

16 fram kunnskap fra sine fagområder. Prosjektlederen i kommunen hadde en koordinerende rolle, mens fylkeskommunens prosjektleder var en pådriver og sparringpartner, og bidro med håndtering av materialet. Denne strukturen var i funksjon fram til begynnelsen av mai, da arbeidet ble rettet inn mot å lage oppsummeringer som kunne presenteres på den nasjonale erfaringskonferansen i midten av juni. På den nasjonale erfaringskonferansen i juni var det to workshopseanser med utgangspunkt i prosjektet. Faglig innhold Statusoversikt. Arbeidet med en statusoversikt for oversiktsarbeidet i de fjorten kommunene hadde preg av en kvalitativ kartlegging med utgangspunkt i en intervjuguide. Kommunene fikk selv et ansvar for å komme med innspill til hvem i kommunen som burde intervjues, Det ble bedt om 1-3 personer, og at de som skulle delta følte at de hadde et ansvar i forhold til et oversiktsdokument for folkehelse. Statussamtalene i kommunene har resultert i en rapport som fungerer som en form for benchmarking for oversiktsarbeidet etter folkehelseloven i Samtidig var samtalene et viktig metodisk grep for fylkeskommunen når det gjaldt å gripe an rollen som rådgiver og pådriver i det tette samarbeidet med Tønsberg og Svelvik om deres oversiktsdokumenter: Det er nødvendig å kjenne terrenget, virkeligheten, praksis i kommunene, for å kunne være en kompetent samarbeidspart. Selv om statusrapporten ikke blir ferdigstilt før etter sommeren 2015, har materialet vært tilgjengelig og fått betydning underveis i prosjektet. Også kommunene har hatt tilgang til materialet, med mulighet for å reflektere over egen og andres praksis, samt å gi innspill til presiseringer og korrigeringer. Erfaringen var at de fleste informantene satte pris på at VFK gjennomførte disse samtalene for å forstå deres situasjon bedre, bidra med oppklaringer i forhold til hva oversiktsarbeid innebærer og gi en mulighet til å komme med egne ønsker fra VFK som understøtter. I løpet av flere av samtalene kom det til utrykk at nå skulle oversiktsarbeid få høyere prioritet i kommunen. Det virket som dette til en viss grad var resultat av at VFK på møter i folkehelsenettverket hadde informert om prosjektet Vestfold som erfaringsfylke, seminaret i Åsgårdstrand, invitasjon til samarbeidskommuner og de planlagte statussamtalene. At det var skapt en slik «motivasjonsbølge» var en interessant observasjon. Samtalene viste at et stykke på vei var oversiktsarbeid satt på dagsorden. Rapporten fra samtalene inngår i dokumentasjonen av prosjektet. I prosjektperioden fikk kommunene tilgang til utkast av rapporten, og anledning til å melde tilbake med korrigeringer og suppleringer. Rapporten tematiserer en rekke forhold vedrørende status for oversiktsarbeidet, blant annet: Hva eksisterte av oversiktsdokumenter i 2014, kompetanse og ressurser, kommuneoverlegenes rolle, organisasjonsmessig plassering og forankring, tanker om fremtidig fireårsdokument, tverrfaglighet, ansvar og bevissthet, datakilder, løpende oversiktsarbeid, arbeid med kommuneplan og andre dokumenter, sosial ulikhet i helse, fylkeskommunens understøtterrolle. Arbeid med oversiktsdokument i utvalgte kommuner. Å velge ut to samarbeidskommuner var ikke VFKs opprinnelige plan, men fulgte av utviklingen av prosjektet i dialog med Helsedirektoratet før sommeren Alternativet ville være et prosjekt med 16

17 bredere og mer generell støttefunksjon for alle kommuner, mer som i delprosjekt A. Fokus for samarbeidet med Svelvik og Tønsberg har vært å utarbeide et oversiktsdokument i henhold til krav i folkehelseloven, inkludert utviklingen av gode metoder og verktøy. Arbeidsmåter og verktøy skulle dokumenteres slik at de kunne overføres til andre kommuner. Helsedirektoratets veileder for oversiktsarbeid har vært en ramme for tilnærming og utvikling av verktøy. De andre aktivitetene har også gitt innspill til valg av arbeidsmåter og måten verktøyene er utformet og brukt på; prosjekt A med framheving av tverrsektorielt og tverrfaglig arbeid, med tilhørende prosessbehov, prosjekt C med innspill til tematabell innrettet mot sosial ulikhet samt til involvering av kommunens egne tjenester, prosjekt D med innspill til særlig viktige temaer, til arbeidsformer og disposisjon. Prosess framfor produkt Samarbeidet med kommunene har hatt fokus på selve arbeidsprosessen med å få fram et oversiktsdokument. Det har vært et mål å involvere mange fagpersoner i kommunen for å få en toveis kunnskapsutvikling: skape bred kjennskap til og eierskap til oversiktsdokumentet som sådan, og å dra nytte av fagressursene i kommunen til å skape innhold i oversiktsdokumentet. Blant annet på bakgrunn av seminaret i Åsgårdstrand har det vært en klar prioritering at oversiktsdokumentet skal formidle forståelse framfor å være en statistikksamling. Arbeidsmåten i kommunene har gått ut på å introdusere verktøyene disposisjon, tematabell og skjema for innhenting av informasjon for fagpersoner i den enkelte kommune, slik at disse kunne gjøre arbeidet med å hente fram statistikk og annen kunnskap, og kommentere denne etter et felles mønster. Fra prosjektleder i kommunen og VFKs side ble da arbeidet for en stor del bestående av å drive fram prosessen med å få fagpersoner til å fylle ut skjemaene for ulike temaer. I praksis har også prosjektledere i kommunene vært en vesentlig bidragsyter til å fylle ut skjemaene. Ved siden av arbeidet som prosessdrivere, har prosjektleder i kommunen og VFK vært bidragsytere og kvalitetssikrere av innhold. Det faktiske arbeidet med utfylling av informasjonsskjemaer til oversiktsdokumentet startet først i midten av februar Ved utgangen av mai forelå det for både Tønsberg og Svelvik delvis utfylte oversiktsdokument, med utgangspunkt i skjemaene for innhenting av informasjon. Mange temaer manglet, og det var behov for en helhetlig redaksjonell bearbeiding. Det var ved prosjektslutt i juni enighet mellom Vestfold fylkeskommune og henholdsvis Tønsberg og Svelvik kommuner om å fortsette samarbeidet om oversiktsdokumentene høsten 2015, med sikte på å fullføre dem innen utgangen av året. Verktøy Nedenfor gis en beskrivelse av arbeidsverktøy som ble laget og testet ut i arbeidet med oversiktsdokument for kommunene Tønsberg og Svelvik. Disposisjon Disposisjonen har fire ulike deler: - Presentasjon av strukturen i et ferdig oversiktsdokument. - Forenklet innholdsliste over kapitler i dokumentet. - Rekkefølge som de seks hovedtemaene presenteres i, jf. forskrift om oversiktsarbeid. - Sjekkliste og ideer til hva som skal inkluderes når et hovedtema, temaområde og undertema introduseres og hvordan et undertema skal presenteres og diskuteres. Den lokale konteksten og 17

18 forståelsen er framhevet, samt at en diskusjon rundt innhentet informasjon skal resultere i en kortfattet konklusjon. Tematabell Excel arket som blir kalt en tematabell begynner med noen egne definisjon for hva som er et hovedtema, temaområde, undertema, indikator og kvalitativ kunnskap. Så er det delt opp i tabeller for seks hovedtema, jf. forskrift om oversiktsarbeid. Tabellene er videre delt i temaområde og undertema eller indikator. Tematabellen er utviklet for å fylle flere funksjoner, bl.a. være et utgangspunkt for å velge undertema det skal innhentes informasjon om, fordele ansvar for ulike undertema og dokumentasjon av vurdert relevans for oversiktsdokument, kommentarer om utfordringer, datakvalitet o.l. som kan være til hjelp også neste gang hvor det skal lages et oversiktsdokument. Tematabellen kan være en god hjelp til å sikre en kontinuerlig utvikling av oversiktsarbeidet. Skjema for informasjon Disposisjonen er en hjelp i forhold til hvordan undertema skal belyses, men framkom underveis et ønske om en tydelig mal for hvordan informasjon skulle fylkes ut. Det ble derfor utviklet et enkelt skjema for informasjon med utfyllingsbokser som følger hvert av «sjekkpunktene» i disposisjonen. I tillegg er det i skjemaet øverst en instruksjon for hvordan dokumenter skal navngis for å lette dokumenthåndtering, og en liten henvisningstabell som gir informasjon om hvilket undertema som belyses, og hvilket temaområde og i neste omgang hovedtema dette tilhører. I en ny versjon av disposisjonen er det tatt inn flere instruksjoner og tips, samt formateringsveiledning. Det er også skilt mellom instruksjoner for hovedtema, temaområde og undertema. Den nye versjonen er utviklet på bakgrunn av erfaringer med første versjon. Dokumentdeling ved hjelp av OneDrive For å få best mulig dokumentdeling mellom VFK og samarbeidskommuner ble ulike digitale prosjektverktøy vurdert. Valget falt på gratis programmet OneDrive (Microsoft). Alle i VFK sin prosjektgruppe og prosjektleder i de tre kommunene har fått tilgang til det samme området og alle dokumentene som har blitt lagt her. Prioritering av folkehelseutfordringer På slutten av prosjektperioden ble det startet et arbeid for å lage et verktøy som skulle brukes til å systematisere prioriteringen av folkehelseutfordringer med tanke på de oppsummerende delene av oversiktsdokumentet. Det ble testet ut en vektingsmetodikk som kan minne om scoring på kriterier i konsekvensutredninger. Scoringstemaer var bla : liten/stor betydning for samfunnet, utvikling i indikator (stor endring/liten endring/kontinuitet), lite/stort handlingsrom for kommunen. Verktøyet ble bare laget og brukt i en første testversjon i prosjektet. 18

19 Måloppnåelse, overføringsverdier Arbeidet med statusoversikt. Arbeidet har munnet ut i en grundig statusoversikt om oversiktsarbeidet i kommunene i Vestfold. Å gjennomføre en kartlegging av status for oversiktsarbeidet i kommunene (for eksempel gjennom intervjuer) er et godt virkemiddel for å sette fokus på oversiktsarbeidet i hele fylket. Særlig når kartleggingen er koblet sammen med en plan for andre aktiviteter for å utvikle oversiktsarbeidet (som erfaringsfylkeprosjektet) gir det motivasjon for å løfte innsatsen i oversiktsarbeidet i mange kommuner. En statusoversikt gir fylkeskommunen innsikt i den praksis som man skal utøve understøtterrollen i. Kjennskap til den faktiske situasjonen i kommunene, og kommunenes faglige- og ressursmessige forutsetninger kan gjøre fylkeskommunen til en bedre rådgiver og ressurs. Gjennom dialogen om status, og den endelige rapporten, får den enkelte kommune og fylkeskommunen anledning til å reflektere over egen praksis og sammenligne med andre kommuner. Det er en fordel at grunnlaget for denne refleksjonen er virkelighetsnært og ikke så teoretisk. En statusoversikt fungerer som benchmarking, og kan følges opp med senere kartlegging for å undersøke om oversiktsarbeidet utvikler seg positivt. 19

20 Måloppnåelse, overføringsverdier Arbeidet med oversiktsdokument i kommunene Svelvik og Tønsberg Arbeidet har resultert i delvis utfylte oversiktsdokument for de to kommunene. Mange temaer mangler, og dokumentene trenger redaksjonell bearbeiding, samt faglig og ledelsesmessig kvalitetssikring. Arbeidet var rettet mot å skape en prosess der en stor bredde av fagpersoner i kommunen ble involvert i kunnskapsproduksjon med verktøy for å samordne arbeidet og legge vekt på forståelse framfor innsamling av statistikk. Innenfor denne arbeidsmåten var intensjonen at oppgaven til folkehelserådgiver i kommunen og fylkeskommunen primært skulle være å være pådriver og prosessleder, men i praksis stod disse også for en del av produksjonen av innhold til oversiktsdokumentet. Arbeidsmåten tar tid, skaper kjennskap til og forankring av oversiktsdokumentet, samt mobiliseres kunnskapsressursene i kommunen til å bidra i oversiktsarbeidet. Dette bygger opp om folkehelsearbeidets tverrsektorielle karakter. Man må ta høyde for at det ligger en betydelig jobb i å redigere sammen og bearbeide de ulike bidragene. For at folkehelserådgiverne skal lykkes bes mulig i sin ledelse av denne relativt krevende tverrsektorielle arbeidsprosessen er det avgjørende at ledelsen i hele linja støtter opp om arbeidet og gir legitimitet til tidsbruk. Når man har forsøkt arbeidsprosessen en gang, er det grunn til å tro at den vil gli lettere ved neste forsøk. For en liten kommune kan det være en utfordring at det blir en relativt stor arbeidsbelastning for få personer å levere innspill til oversiktsdokumentet. For en større kommune kan det være en utfordring at det er et relativt stort apparat som skal mobiliseres og koordineres. Oversiktsarbeidet og oversiktsdokumentet i en kommune vil utvikles over tid, og gjennom flere generasjoner av plansykluser (dvs. fireårsperioder). På et tidspunkt, tidlig eller sent i prosessen, er det nødvendig å avklare ambisjoner med hensyn til hvor mange temaer som skal ha plass i oversiktsdokumentet denne gang, hvilke som bør ha særlig oppmerksomhet, og hvilke som berører mer overfladisk. Det bør også sorteres i hvilke temaer som skal følges særlig opp i det løpende oversiktsarbeidet. Verktøyene som Vestfold fylkeskommune utviklet i samarbeid med Svelvik og Tønsberg er enkle verktøy som lett kan endres og tilpasses. Den enkelte kommune bør selv velge verktøy og tilpasse disse til sin organisasjon, ledelsesform og foretrukne arbeidsmåter, så som blant annet innpasning i årshjul og øvrige rapporteringsrutiner. God systematikk i dokumenthåndteringen er uansett nødvendig for å ha en effektiv arbeidsprosess når fagpersoner i mange avdelinger og etater er involvert. En utfordring, som det ikke ble arbeidet mye med i prosjektet, er å finne fram til en systematisk arbeidsmåte for å peke ut de viktige folkehelseutfordringene i kommunen. Uttesting av en mer systematisk og transparent metode for å vekte temaer mht. samfunnsmessig betydning, grad av endring og særlig kommunens handlingsrom, var en erfaring som gjerne skulle vært testet videre ut. Tønsberg kommune, Svelvik kommune og Vestfold fylkeskommune vil samarbeide videre om oversiktsdokumentene utover høsten Da vil prioriteringsmetodikken bli tatt opp igjen. 20

21 Dokumentasjon: Rapport fra VFK: Status for arbeid med oversikt over folkehelsen i Vestfoldkommunene (pub. høsten 2015). Verktøy testet i prosjektet: o Disposisjon o Tematabell o Skjema for informasjon For hovedtema For temaområde/undertema Oversiktsdokumenter for Tønsberg kommune og Svelvik kommune forventes tilgjengelige innen utgangen av

22 Delprosjekt C: Sosial ulikhet i helse Fra prosjektplanens beskrivelse Delprosjekt C: Sosial ulikhet i helse. Kommunalt og regionalt perspektiv. Ønsket resultat: - Idehefte til hjelp for ivaretakelse av dimensjonen sosial ulikhet i helse i oversiktsarbeidet. Utvalgte temaer. Sentral problemstilling: Hvordan kan sosial ulikhet i helse belyses i oversiktsarbeidet gjennom valg av data, særlig med tanke på det kommunale og regionale politiske handlingsrommet. Aktiviteter: - Velge temaer med utgangspunkt i strukturen i den nasjonale kunnskapsoversikten om ulikhet i helse (Høgskolen i Oslo og Akershus, mars 2014). Kartlegge tilgjengelig datagrunnlag for de ulike temaene, og vurdere hvilke som er egnet i oversiktsarbeidet. - Se på muligheten for å beskrive indikatorer for sosial ulikhet i helse. - Peke på berørte politikkområder Praktisk gjennomføring Arbeidet startet med prosjektleders gjennomgang av den nasjonale kunnskapsoversikten om ulikhet i helse (E. Dahl, Høgskolen i Oslo og Akershus, 2014). Det ble laget en oppsummeringstabell over temaer som dannet utgangspunkt for valg av temaer for fordypning. Tabellen inneholder også forslag til indikatorer og data som kan være aktuelle å bruke for oversiktsarbeidet i kommunene. Tabellen ble formidlet videre til delprosjekt B. Høsten 2014 ble det ble opprettet en gruppe på fem personer, med representanter fra Høgskolen i Buskerud og Vestfold, NIBR, kommunene. Et oppstartseminar ble gjennomført november, hvor referansegruppa og prosjektgruppa fra Vestfold fylkeskommune deltok. Hensikten var å skape felles forståelse av delprosjektet, så vel som prosjektet Vestfold som erfaringsfylke i sin helhet. Det ble lagt en møteplan. Med utgangspunkt i gjennomgangen fra den nasjonale kunnskapsoversikten ble det valgt to temaer for videre arbeid: «Oppvekst og utdanning» og «Barn og helse». Neste fase av arbeidet bestod i å velge og gjennomføre metode for å lage et idehefte om sosial ulikhet i helse og hvordan dette temaet kan tas opp i oversiktsarbeidet. Ideheftet skulle utarbeides på bakgrunn av erfaringer, modeller, metoder og verktøy som er beskrevet i litteratur på området. Det ble valgt en kvalitativ metode med fokusgruppeintervjuer i de tre kommunene Svelvik, Tønsberg og Nøtterøy. Det ble laget en intervjuguide, hvor fem hoveddimensjoner dannet grunnlag for underspørsmål. Rekruttering av informanter skjedde ved invitasjon til hver kommune, stilet til ledere og ansatte i virksomheter med ansvar for barn 0-6 år. Folkehelsekoordinator var kontaktperson, og hadde ansvar for å videreformidle til aktuelle personer i virksomhetene, samt sjekke ut praktiske forhold som tidspunkt og møtested. I de tre kommunene deltok 16 informanter ( ). Intervjuene ble gjennomført i kommunene, med varighet på ca. 1 time og 45 minutter hver, i februar måned. Intervjuene ble tatt opp på lydbånd og ble transkribert i løpet av mars. 22

23 Ideheftet ble presentert på den nasjonale erfaringskonferansen i juni. Her ble det også gjennomført to workshopseanser med utgangspunkt i prosjektet. Faglig innhold Etter at den nasjonale kunnskapsoversikten var gjennomgått, ble prosjektet tematisk orientert mot barn og ungdom, og skole og oppvekst. Metodisk ble det innrettet mot kvalitativ metodikk for å løfte fram tema sosial ulikhet i helse innen oversiktsarbeid i kommunene. Det innebar at en i prosjektet både skulle prøve ut en fokusgruppemetodikk, og gå inn på det som kom fram gjennom bruk av metoden. Intervjuguiden var bygget opp om fem hoveddimensjoner: 1) Forståelse av sentrale begreper. Sosial ulikhet i helse, levekår, kunnskap, indikatorer, data. 2) Hvilke indikatorer og data og datakilder som allerede finnes og vurderes som viktige i dag. 3) Skjult kunnskap: Finnes det kunnskap som i dag ikke blir framstilt eller omformet til konkrete data, verken kvalitativt eller kvantitativt? (Innenfor rammen av for eksempel produksjonsstatistikk eller statistikk for forekomst av sykdom og påvirkningsfaktorer.) 4) Hvordan kan kommunen får bedre oversikt over denne kunnskapen? (Rutiner og metoder for kartlegging og analyse.) 5) Hvordan kan kunnskapen synliggjøres/framstilles og deles? Informantene var ansatt i virksomheter knyttet til barn i alderen 0 til 6 år. Helsestasjon (ledere og utøvernivå), barnehage og PPT var representert i alle gruppene, barnevernstjenesten i en gruppe, Nav i en gruppe. Folkehelsekoordinator deltok som observatør i to av gruppene. Ved siden av å være nyttige sparringspartnere, har referansegruppa bidratt med faglige vurderinger av hvilke data, inkludert analyser og vurderinger av data, som ville være hensiktsmessig å ta inn i oversiktsarbeidet for at oversiktsarbeidet skal kobles tett opp mot folkehelselovens formål om å utjevne sosiale helseforskjeller. Referansegruppa bidro også i diskusjon om metodevalg og gjennomføring. Ulike kvalitative metoder ble vurdert. En kvalitativ tilnærming gir mulighet for dialog og refleksjon over forståelse av begreper, erfaringer med hvordan sosial ulikhet ytrer seg og hvordan den påvirker utvikling og helse, utfordringer og muligheter i den enkelte kommune. Semistrukturerte fokusgruppeintervju ble valgt fordi metoden er godt egnet til å få fram ansattes erfaringer knyttet til sosial ulikhet, slik de møter dette i sine respektive virksomheter. Intervjuguiden ble utarbeidet på grunnlag av en hypotese om at det eksisterer mye kunnskap som ikke er begrepsfestet (taus/skjult kunnskap), uttalt (eksplsitt) eller delt. Intervjuguiden hadde fem hovedspørsmål, med et sett av underspørsmål som skulle fungeres som støtte og knagger dersom det var behov for det underveis i intervjuet. Gangen i intervjuet fulgte i hovedsak spørsmålene som var satt opp og ønsket besvart, men i alle gruppene var det behov for å «varme opp» ved å snakke seg inni temaet ved å fortelle hva de gjorde av tiltak for sårbare grupper. Å definere begreper, særlig sosial ulikhet hva innebærer det, hvilke 23