Møtereferat Vår ref: 15/ Dato:

Transkript

1 Møtereferat Vår ref: 15/ Dato: av 7 Håvard Ulstein, tlf. Havard.Ulstein@hib.no Referat avdelingsråd AL Til stades: Morten Rønning, leiar Oddrun Hallås Njål Vindenes Eva Mila Lindhardt Linda Skrede Kallmyr Maria Brosvik Hilde Kvalheim Anne Skaansar Knut Steinar Engelsen Fråfall: Jeanette Haukeland Bakke Saksliste Sak 15 15/16 Sak 16 15/16 Sak 17 15/16 Godkjenning av møteinnkalling. Godkjenning av saksliste. Møtereferat (vedlegg 1) Orienteringssaker. Studentrekruttering og studiegjennomføring. Sak 18 15/16 Strategisk plan for Høgskulen i Bergen Sak 19 15/16 Eventuelt.

2 2 av 7 Sak 15 15/16 Godkjenning av møteinnkalling, saksliste og møtereferat Møteinnkalling, saksliste og referat vart godkjende. Ei sak til eventuelt. Til møtet kom rektor Ole-Gunnar Søgnen for å orientere og diskutere fusjonsprosessen med Høgskolen Stord/Haugesund og Høgskulen i Sogn og Fjordane. Fusjonsprosessen Rektor Søgnen ønskte å orientere og diskutere med rådet om den pågåande fusjonsprosessen. I orienteringa nemnde han m.a.: Prosessen er no inne i ei utgreiingsfase, der NIFU samanliknar og føretar ei moglegheitsanalyse av ein potensiell fusjon mellom HiSF, HSH og HiB. I tillegg gjennomfører dei ei ROS-analyse av den nye lektorutdanninga i GLU. Frist for utgreiing er 18. desember. Det blir eit viktig grunnlag for institusjonanes val om ein skal gå i fusjonsforhandlingar. Dersom institusjonane ønskjer ein fusjon, startar prosessen i februar. På institusjonsnivå endar den i så tilfelle opp med vedtak i styret for dei tre institusjonane i mai. Deretter er planen at ein eventuell fusjon skal bli vedtatt av Kongen i statsråd i juni Iverksetting av ein fusjon er sett til 1. januar HSH og HiSF er relativt like HiB. Institusjonane organiserer seg på om lag same måte og dei har fleire felles utdanningar. Det som skil dei to andre institusjonane frå HiB er den sterke vektlegginga og identifiseringa av regionrolla. Styret skal vedta eventuelle fusjonsforhandlingar 4. februar. Før den tid vil avdelingane og fellesadministrasjonen få spele inn moment til styresaka om fusjonsforhandlingar. AL står overfor store endringar med tanke på GLU og innan lærarutdanning er HiSF og HSH vesentleg mindre enn AL. Fleire prosessar går samtidig. Særleg samarbeidet med UiB vart trekt fram. Kvifor fusjon? Ingen gleder seg til slike prosessar. Det er ein eksternt påverka prosess knytt til eit nytt institusjonslandskap og større krav til kvalitet. HiB kan gå for aleinegong, men vil bli ein liten institusjon i det nye landskapet. Rektor og styret meiner det er rett å gå inn for ein styrka vestlandsinstitusjon/profesjonshøgskule for å kunne møte konkurransen med dei andre institusjonane om studentar, forskingsmidlar, osv. Frå diskusjonen: Korleis vil ein fusjon gagne studentane? Vil fagtilbodet på AL bli svekka? Søgnen viste til at målet må vere at AL må ha minst like godt tilbod også i framtida. Det er noko ein får høve til ved å sjå dei tre institusjonane under eitt, men det kan krevje andre måtar å gjennomføre undervisning på og ein kan rekne med at studentar og tilsette må vere meir mobile. SHoT. HiSF gjer det veldig bra på denne undersøkinga. Korleis skal HiB lære av dei? Søgnen meinte at det å samlast gir større høve til å lære av t.d. HiSF. Dekanen supplerte med at HiSF er sterke på praksisorganisering og HSH har IKT i læring. HiB vil ha mykje å lære frå dei.

3 3 av 7 Studentmobilitet. Kan ein forvente at alle studentar skal vere mobile? Mobilitet gjeld ikkje for alle, men eit spørsmål er om studentane basert i Bergen vil flytte til Sogndal eller Stord dersom dei ønskja valfaga eller masterprogramma ligg der. Byråkratireform. Det blir fort tungdrive og verdien ein har i å kunne møte og kjenne dei ein treng hjelp av blir borte. Finst det eit profesjonsuniversitet i Norge i dag som vi kan bruke som forbilde for strukturering av høgskulen? Nord Universitet er det som liknar mest. Høgskolen i Sørøst-Norge og HiOA kan også bli profesjonsuniversitet i nær framtid. Regionrolle. Redselen HSH og HiSF har for å miste regionsrolla ligg det noko i. Ser ein til Danmark har reformene ført til det som i dag blir kalla utkants-danmark og styresmaktene må i dag ta grep for å demme opp. Søgnen viste til at ingen studiestadar blir lagt ned. Diskusjonen vil gå på korleis leiingsstrukturen er. Er fagforeiningane med i prosessen? I dag er det utgreiing og ingen fagforeiningar er med. Når det blir forhandlingar om ein fusjon, må alle partar vere med. Fagtilbod på AL. Vi har problem med å kunne gi mastertilbod i alle fag i den komande lektorutdanninga. Fusjon vil gjere den situasjonen betre. Dei små institusjonane vil ha problem med å kunne tilby alle fag slik ei regionrolle tilseier. Dette gjeld også HiB/AL som må til UiB for å kunne tilby framandspråk i GLU. Blir HiSF med? Kva med ein fusjon mellom berre HiB og HSH? HiB er positive til fusjon med begge institusjonane eller berre HSH. Høgskulen i Volda? Volda var med i starten, men ønskte ikkje å vere med i fellesutgreiinga av institusjonane på Vestlandet. KD let dei få lov til det. Høgskulen i Volda, Høgskolen i Molde og Høgskolen i Lillehammer greier ut om allianse. Fokus på forsking i strategiske planar. Korleis blir studentane påverka? Kompetanse. AL har over 50% førstekompetente slik situasjonen er i dag, men kompetansen kan ikkje telle to gangar med tanke på at det blir to lektorutdanningar. AL må derfor auke førstekompetansen. Samtidig vil det å ha ph.d.-studentar som forskar på profesjon vere eit gode for avdelinga. For studentane vil ei auke i kompetanse bli eit gode. Det særeige må dyrkast i dei tre institusjonane ved ein fusjon. 20. desember opnar ei felles fusjonsside for dei tre institusjonane. Ei felles utgreiing for dei tre institusjonane skal gjerast kjent 22. desember Sak 16 15/16 Orienteringssaker Forslag til nye forskrifter til rammeplanar for femårige grunnskulelærarutdanningar. Kompetanseutvikling med sikte på personleg opprykk. Høyring Forslag om endring i forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning.

4 4 av 7 Sak 17 15/16 Studentrekruttering og studiegjennomføring Vedlegg 5: Studentrekruttering og studiegjennomføring ved Høgskolen i Bergen. Rådsleiar introduserte saka og viste til kva dekanen ønskjer råd om: a) Kva slags strategiar og tiltak bør høgskulen legge vekt på for å auke rekrutteringa til grunnutdanningane? b) Kva slags strategiar og tiltak bør avdelinga legge vekt på for å auke gjennomstrøyminga i grunnutdanningane? Rekruttering Nettsider og nettdesign kan vere avgjerande for om studentar vel HiB som studiestad. HiB sine sider har ikkje same appell som t.d. sidene til NTNU, der ein i større grad nyttar filmar og liknande. Spørsmålet er korleis appellere til potensielle studentar? Det er også eit spørsmål om det er strukturen på HiB som er komplisert eller om nettsidene kan betrast. Ser ein til universitet i utlandet, så vil nettsidene endre designen i takt med studieåret for å nå dei ulike målgruppene. Alumnus? HiB nyttar LinkedIn. Skal ein auke rekruttering er tidlegare studentar den rekrutteringskanalen som erfaringsmessig fungerer best. Korleis rekruttere dei rette studentane? Studieadministrasjonen skal forsøke å inngå et samarbeid med rådgivarar i vidaregåande for på den måten rekruttere studentar som er innforstått med at det er rammeplanstyrte utdanningar dei søker seg inn på og på den måten rekruttere dei rette studentane. Forslaget «Studentar i praksis marknadsfører utdanninga ved vidaregåande skular som ligg i nærleiken av praksisskulane.» Korleis er dette tenkt? Det ligg som eit forslag, men konkretisering av t.d. korleis ein skal lønne studentane er ikkje gjort. Søkartal? HiB har brukbare søkartal samanlikna med lærarutdanningar elles i landet, men det er varierande og det må tenkast på i planlegginga av dei nye grunnskulelærarutdanningane. Restetorgstudentar har størst fråfall. Stor valfridom, som har vore grunnleggande i dagens GLU, er både positivt og negativt. Motivasjonsbrev for å få dei rette studentane? Det er opna for alternative opptak. Den store utfordringa for neste år er karakterkravet 4 i matematikk. Førebygging gjennom god informasjon. Det er viktig at HiB er tydelege i informasjonen til studentane. Ein må ha nokre strategiar som sørgjer for at studentane ønskjer å vere med i fem år i eit stivt rammeverk. I dei nye grunnskulelærarutdanningane startar ein på masterfaget allereie i første studieår. 220 studentar i GLU1-7 som alle skal ha 4 i matematikk? Det er ei politisk avgjerd. Ordninga er at dei som ikkje har karakteren 4 i matematikk vil få tilbod om intensivkurs i juni/juli med eksamen i august. Det er i følgje KD mange private tilbydarar. Det vart også vist til at auka mattekrav på sikt kan føre til betre rekruttering fordi det er noko ein må jobbe for. Intensivkurs om sommaren vil vere vanskeleg for ein del studentar. Vil det kome nettbaserte løysingar?

5 5 av 7 Yrkets status er viktig for tilstrøyminga til lærarutdanningane. Auka krav for å kome inn vil vere positivt for dei store institusjonane. Det vil bli vanskelegare for dei små institusjonane i distrikta. Gjennomstrøyming Rapporten viser mange gode tiltak, men dei går lite inn i det som skjer. Det er i hovudsak to faktorar som betrar gjennomstrøyming. Inntakskvalitet og kva som føregår i undervisninga. Arbeidet studentar legg ned i utdanninga er nøkkelen til suksess. Ikkje alle skal gjennomføre eit profesjonsstudium. Korleis er fagplanar og krav samanlikna mellom ulike institusjonar som t.d. HSH og HiB. Det må synkroniserast, også fordi det kan vere til hjelp for å sikre status. Ein har eksterne sensorar, men lite endrar seg. Nasjonalt er det deleksamenar eit verkemiddel og KD har varsla at det skal samanliknast på karakterar. Kopling mellom eldre og yngre studentar. På AIØ har ein nytta seg av studentar som rettleiarar. Det er lærerikt for alle og til hjelp for å få heiltidsstudentar. Pedagogikk gjennomførte det for nokre år sidan. Det fungerte godt, men stoppa opp. Å bruke 3. og 4. årsstudentar som ressurs er brukt i alt for liten grad på AL. Nedsnakking av fag. Nokre fag blir snakka ned av studentane, der ankepunkta er at det blir for lite konkret og tydeleg på kvifor ein lærer det ein gjer. Fråfallstal er misvisande. Det kjem ikkje i dagens system tydeleg fram at studentar i GLU som startar på master i sitt fjerde år framleis er studentar. Dei blir registrerte som fråfalne frå GLU. Ryddige forhold vil føre til betre studentar. Ein del studentar gir uttrykk for rot med praksisplanar, utdanningsplanar, pensumlister, osv. Opplever studentane ryddige forhold vil det igjen føre til betre studentar. Kva kan det enkelte fag gjere? Er det mogleg å stille spørsmål direkte til faget kva kan de gjere for å auke studentinnsatsen? Vil obligatorikk vere eit svar? Her var det fleire som heller meinte det var betre å vere tydelegare på krava til det som er. HiB er arbeidsplassen til studentane. Det føreset tilgang og verktøy som gir den studiestøtta studentane treng. Forventningsavklaring tidleg. Rot og brå endringar av planar og liknande kan føre til dårleg rykte. Dersom arbeidsinnsatsen til studentane er kjent som liten, vil det også føre til eit dårleg rykte. Det er viktig å avklare forventningane til studentane tidleg. Er vi komparativt svake på gjennomstrøyming? Nasjonalt er det berre fire av ti som gjennomfører. Det er ei stor utfordring i sektoren. Etablering av arenaer mellom fag og praksis. Der ligg moglegheitene med strengare krav, bruk av eldre studentar, arena for øvingar, osv.

6 6 av 7 Sak 18 15/16 Strategisk plan for Høgskulen i Bergen Vedlegg 6: Høyringsutkast til strategisk plan Vedlegg 7: Kommentarar til høyringsutkastet. Diskusjonen i rådet om forslaget til strategisk plan for perioden viste at der var ein del kritiske merknadar, både når det gjaldt det overordna og det meir detaljerte. Studentane trakk fram at det var positivt at omgrepet endringskompetanse blir brukt og forståinga av at forskinga skal få ei meir didaktisk vinkling, medan det elles berre var profesjonsutviklande FoU-arbeid som vart trekt fram i særleg positiv forstand. Diskusjonen tok føre seg Overskrifta Samspel i kunnskapsfronten. Innleiingsvis vart det vist til bruken av ordet samspel. HiB er med i Samspel Hordaland som skal arbeide for å styrke kunst- og kulturfaga i heile utdanningsløpet. Det er fint om overskrifta handlar om det, men det er lite som vitnar om det. Kva meiner ein med omgrepet samspel? «Kunnskapsfronten». Det er, saman med uttrykk som arena og kamp, ei form for krigsretorikk som ikkje høver seg i ein strategisk plan. Omgrepsbruk. Omgrepa brukt kan tolkast i fleire retningar. Planen blir litt svulstig. Omgrepet innovasjon blir brukt svært ofte. Innovasjon og entreprenørskap blir ofte kopla til kreativitet. Det skjer ikkje i denne planen. Bør få inn det skapande elementet når det er tale om endringskompetanse. Innovasjon i planen blir meir knytt til teknologi. Det vil vere betre å bruke nyskaping/skapande verksemd. Arenaer for innovasjon er dermed smalt tenkt i planen. Omgrep som verdsleiande osv. er med å på støte lesaren vekk. Det er betre å gjere det enklare. Kvar er det kunstnariske og kulturelle aspektet i forslaget? I Universitets- og høgskulelova blir vitskapleg og kunstnarisk sidestilt, men ikkje i denne planen. Det var ei brei semje om at det kunstnariske må vere med. Visjonen Profesjonskompetanse gjennom samspel i kunnskapsfronten. Visjonen vart ikkje særleg godt mottatt. Kva betyr visjonen, kvar er lærarutdanning, kunst- og kulturfag, osv. Den vart sett som utydeleg og konturlaus. I dei etterfølgjande punkta er ikkje AL heilt til stades. Profilane. Dei faglege profilane vart omtala som at dei seiar alt og ingenting. AL er for lite tydeleg framme i teksta og det er lite om dei skapande faga i lærarutdanninga. Avdelingane sendte inn forslag til profilering, men for lærarutdanninga måtte ein til slutt kompromisse og enda på danning og didaktiske praksisar. Det har igjen ført til at det er den einaste profilen som i utforming ikkje er framtidsretta. Det vart også poengtert at høgskulen må bestemme seg for om profilane skal vere kopla til avdelingar eller til høgskulen som heilskap. Berekraftig peikar t.d. mot alle tre, men med tillegget teknologi handlar det berre om ei avdeling. Rådsleiar summerte opp med at omgrepsbruken/språkbruken må skjerpast og at rådet ønskte ei dreiing mot framtidsretta lærarprofesjonar der kunst- og kulturfag og

7 7 av 7 kulturfag/kunstnarisk utviklingsarbeid er ein del av dette. Alle tre avdelingane må på lik linje kjenne seg igjen i strategien. Sak 19 15/16 Eventuelt Fagleg bruk av Kronstad etter arbeidstid. Njål Vindenes tok opp spørsmålet om bruken av Kronstad utanom kontortid og særleg bruk av Mimes brønn og spesialrom til faglege formål. Han viste til at den faglege aktiviteten etter arbeidstid er laber fordi det er vanskeleg, nærast umogleg, å bruke kultursalen eller spesialrom sidan huset er stengt for publikum på kveldstid og i helger. I haust har det vore seks arrangement i Mimes brønn, derav ein konsert. Kulturtimen har vorte flytta som følgje av andre arrangement. Initiativ frå musikkseksjonen blir motarbeidd og den faglege aktiviteten blir skadelidande. Det er vanskeleg å t.d. bruke flygelet så lenge kultursalen i praksis blir brukt som ordinær forelesingssal og ikkje som spesialrom for konsertar og teater. Frå idrettsseksjonen har ein opplevd liknande og det det er ei form for umyndiggjering at idrett ikkje har herredøme over gymsalane. Det er heller ikkje mogleg for tilsette å leige lokale til private arrangement. Det vart også vist til at masterstudentar bør ha tilgang til lesesalsplassar døgnet rundt. Dekanen viste til kva avdelinga kan gjere og kva som må på verksemdnivå. Han fekk i råd om å vere veldig tydeleg på kor viktig huset er for det faglege arbeidet til musikk utover vanleg arbeidstid.