Møtereferat Vår ref: 15/ Dato:

Transkript

1 Møtereferat Vår ref: 15/ Dato: av 7 Håvard Ulstein, tlf. Havard.Ulstein@hib.no Referat avdelingsråd AL Til stades: Morten Rønning Oddrun Hallås Eva Mila Lindhardt Njål Vindenes Linda Skrede Kallmyr Anne Skaansar Knut Steinar Engelsen Marianne Veiteberg Frida Øien Fråfall: Jeanette Haukeland Bakke Saksliste Sak 01 16/17 Godkjenning av møteinnkalling. Godkjenning av saksliste. Møtereferat (vedlegg 1) Sak 02 16/17 Konstituering av avdelingsrådet for studieåret 2016/17. Sak 03 16/17 Sak 04 16/17 Sak 05 16/17 Sak 06 16/17 Sak 07 16/17 Sak 08 16/17 Orienteringssaker. Fagtilbod i grunnskulelærarutdanningane ved Høgskolen i Bergen. Status fusjon og involvering. Status forskargrupper og vidare arbeid. Rapport om internasjonalisering. Arbeidet vidare. Eventuelt.

2 2 av 7 Sak 01 16/17 Godkjenning av møteinnkalling, saksliste og referat Møteinnkallinga, sakslista og referatet frå møtet vart godkjente. Ei sak til eventuelt Sak 02 16/17 Konstituering av avdelingsrådet for studieåret 2016/17 Vedlegg 2: Retningslinjer for avdelingsrådene. Vedlegg 3: Medlemmar i avdelingsråd AL 2016/17. I diskusjonen vart den usikre situasjonen for avdelingsrådet poengtert. Det kom fram at rådet skal fungere ut 2016, men at det truleg også skal vare ut studieåret 2016/17. I forslaget som kom vart det presisert at møteleiinga skal gå på rundgang mellom medlemmane og at dekanen har ei oppsummering av kva som har kome fram på slutten av kvart møte. Rådet ønskte å halde fram med arbeidsutvalsordninga og referata skal vere som før. Leiar for studieåret 2016/17: Morten Rønning. Nestleiar for studieåret 2016/17: Marianne Veiteberg Arbeidsutval for studieåret 2016/17: Leiar, nestleiar, dekan og sekretær. Sak 03 16/17 Orienteringssaker Rådet hadde ingen spørsmål knytt til orienteringssaka om status for dei nye grunnskulelærarutdanningane, men valte å kommentere denne saka samtidig med sak 04. Sak 04 16/17 Fagtilbod i grunnskulelærarutdanningane ved Høgskolen i Bergen Sak 03 16/17 Vedlegg 7: Styringsgruppas forslag (utgikk) Vedlegg 8: timefordeling i skulen Vedlegg 9: 7-3 om kompetanse i studietilsynsforskrifta Vedlegg 10: Referat frå møte med skuleeigarar Vedlegg 7 vart trekt som vedlegg i saka, då forslaget frå styringsgruppa først skulle sendast til seksjonsleiarane knytt til grunnskulelærarutdanningane.

3 3 av 7 Diskusjonen hadde følgjande hovudtema: Studentmobilitet. Kvar er det tenkt inn, også for studentar som ønskjer å skifte institusjon? Det ligg opning for mobilitet særleg knytt til overgangen mellom syklus 1 og 2. Obligatoriske fag. Ser ein til andre institusjonar, så legg dei i stor grad opp til å ha matematikk og norsk som obligatoriske fag. Tilbakemeldingar frå studentar og praksisfeltet handlar om at dei må ha norsk og matematikk. Bør kome eit signal til komande studentar om å tenke inn jobbframtid i valet av fag. Kvar blir dei små faga av? For musikk er obligatoriske fag problematisk når ein ser til utfordringane praktisk-estetiske fag har i dag. I eit samfunnsperspektiv kan ein risikere at dei små faga forsvinn frå lærarutdanningane som følgje av konsentrasjonen om norsk, matematikk og engelsk. Mangel på kvalifiserte lærarar. SSB-undersøkingar viser at ca. 55% av kunst- og handverklærarane ikkje er kvalifiserte. Lærarutdanningane har eit ansvar for å få fleire kvalifiserte lærarar. Det er greitt å realitetsorientere studentane om kva fag som er etterspurde i skulen, men nedgangen til praktisk-estetiske fag har vore stor over tid og det er viktig å prioritere desse. Her vart det innvendt at obligatoriske fag nødvendigvis ikkje utelukkar praktisk-estetiske fag. Det er også tale om regionens behov. HVL og UiB er dei to store i vår region, men berre HVL vil utdanne innan praktisk-estetiske fag. Marknadsperspektivet er berre eitt av fleire perspektiv. Det vart åtvara mot å ha eit einsidig marknadstenkande perspektiv i val av fag i den nye utdanninga. Det er berre eitt av fleire perspektiv. Eit føreseieleg studieløp vart poengtert som viktig. Fusjonens påverknad. Nokre fag vil truleg bli påverka av fusjonen. Bør det vere ein diskusjon om overbygging mellom dei tre studiestadane? Gjennom arbeidet med nye grunnskulelærarutdanningar må ein ta omsyn til dei andre studiestadane ved å ha samordna emneplanar i faga. Andre framandspråk og utveksling. Har i dag samarbeid med UiB, men utan utvekslingshøve. Høgskolen i Østfold er ein aktuell samarbeidspart der utveksling vil kunne vere ein del av tilbodet. Folkehelseperspektivet. Folkehelselova frå 2012 seier at perspektivet skal inn overalt. Korleis er det tenkt inn i dei nye grunnskulelærarutdanningane? Det handlar først og fremst om fagovergripande tema og vil i så fall vere ein del av programplanen. Utlysing av grunnskulelærarutdanningane. Skal ein tenke inntaksfag? Kva er søkargruppa opptatt av? Erfaringane frå inntaksfag er at nokre rekrutterer dårleg. Bør sjå til samordna opptak og korleis andre institusjonar lyser ut.

4 4 av 7 Sak 05 16/17 Status fusjon og involvering. Interimstyresak Fusjonsprogrammet Rådsmedlem Knut Steinar Engelsen, leiar for eitt av dei seks prosjekta fusjonsprogrammet har starta opp, viste til at involvering er svært viktig i arbeidet framover for å sikre at det er eit grunnlag i organisasjonen for fusjonen. Fusjonsprosessen til no har vore toppstyrt, men fleire av prosjekta forsøker å involvere nedover i organisasjonen. Gruppa han leier nyttar seg av fokusgruppesamtalar som metode. Hovudutfordringa er tidspress, men det er nødvendig for å få folk i tale. I diskusjonen vidare var rådet opptatt av følgjande: Bør tenke dialogmøte med fleire seksjonar, inkludert studentar, samtidig. På den måten får ein fram ein del andre perspektiv. Lite entusiasme å spore. Fusjonsprosessen skjer i tillegg til alt det andre ein skal gjere. Prioritering. Det er viktig å prioritere kva ein skal engasjere folk i. Informasjon. Det som ligg på fusjonsinfo.no er for vanskeleg tilgjengeleg. Bør kome med ein «fusjon for dummies» for på den måten få engasjert folk. Informasjonsflyt i organisasjonen er svært viktig. På dei mindre campusane til HiSF og HSH er det lettare tilgang enn for tilsette på HiB. Det vart poengtert at det er viktig å sende slike innspel til dei som jobbar med kommunikasjon i fusjonsprosessen. Dialog gir den beste informasjonsflyten. Då kan ein tenke fagmiljø på tvers som sameinar profilane på dei enkelte avdelingane opp mot høgskulanes profilar. Som følgje av storleiken på HiB og at det skjer mange andre ting enn berre fusjon, vil tilnærminga vere å invitere tilsette inn i prosessen. Dermed vil det vere opp til den enkelte å vurdere om det er tid og rom for involvering. Konkretisering. Det er viktig for dei tilsette med informasjon om kva ein konkret kan vere med på å bestemme. Rundt dei oppretta prosjekta er det viktig med den opne dialogen som ein del av det å kome til konklusjonar. I ein stor organisasjon som HiB blir det fort ei trøttheit i organisasjonen fordi det er vanskeleg å vite kva ein kan påverke og vere med på å bestemme. Leiinga må tore å seie kva tilsette ikkje får vere med på. Eigarskap. Høvet til å kome med synspunkt er der i dag, men når avgjerder kjem tett på den enkeltes liv og arbeidssituasjon vil engasjementet kome. Det er viktig å kjenne på eigarskap i slike prosessar, noko som gjer at ein blir meir innstilt på å involvere seg. Det vart også framheva at leiinga kunne forklart til dei tilsette og studentar kva som er positivt med fusjonen. På den måten kan få ein spore til å skape dei gode narrativa. Dess fleire fortellingar som kjem om det som er positivt, dess fleire vil engasjere seg og kjenne på eigarskap til fusjonen. Rådsleiaren oppsummerte diskusjonen ved å vise til at konkretisering av kva den enkelte kan påverke og dei gode narrativa vil vere viktige for involveringa framover.

5 5 av 7 Sak 06 16/17 Status forskargrupper og vidare arbeid Vedlegg 11: Om forskergrupper AL I saksframstillinga vart det stilt to spørsmål som rådet vart bede om å ta stilling til. 1. Korleis sikre at alle tilsette i faste stillingar blir knytt til ei forskargruppe? Ein bør forvente det og informere om det. Samtidig bør ikkje gruppene vere lukka for andre. Skal ein bli informert om forskargrupper er det nærast umogleg å finne fram i konglomeratet som er der. Bør ryddast. I tillegg bør det settast ein frist for å melde i frå om kva gruppe ein er medlem av og frå kva tidspunkt. Det vart også understreka at det å bli ei formalisert forskargruppe handlar om ein prosess der ein treng støtte i tilstrekkeleg grad. I eit slikt perspektiv bør ressursar kanaliserast til forskargruppene for at dei skal kunne vere slagkraftige. Det var også ein diskusjon om kor opne forskargruppene er. Dei bør vere opne, men deltakarane bør bidra slik at fellesskapen utviklar kvarandre. Nokre forskargrupper vil naturleg ha eit smalare tema og kan dermed bli ganske lukka og det er eit spørsmål om ein heller bør tenke opnare tematikkar som bygger opp under utdanningane. 2. Bør ressursar (tid og pengar) i større grad bli kanalisert til forskargruppene eller bør det framleis vere stor grad av individuelle søknadar på avdelinga? Korleis vidareutvikle forskargruppene? Handlar det om toarstillingar, FoU-tid, driftsmidlar, osv.? Det vart vist til at hensikta med formalisering av forskargrupper er å få heva kvaliteten. Dersom det er naturleg ut frå definisjonen på forskargruppe å kanalisere midlane til gruppene, så er det lurt å gjere det. Det vil vere viktig for slagkrafta til den enkelte forskargruppe å ha ekstra midlar, men det bør skje på bakgrunn av klare retningslinjer for kven som fordelar midlane internt i gruppene. Tildeling til forskargrupper reiser problemstillingar der enkeltpersonar byter grupper eller ved konflikt internt i gruppene. Kjem spørsmålet for tidleg? Det er vanskeleg å sjå konturane av forskargrupper i dag, også i lys av fusjon og nye grunnskulelærarutdanningar, og det er eit spørsmål om spørsmålet kjem for tidleg i rådet. Rådsleiaren oppsummerte diskusjonen slik: 1. Forskargrupper bør vere prega av openheit. 2. Litt skepsis til at forskargruppeleiarar skal forvalte tid og midlar for medlemmane i slike grupper.

6 6 av 7 Sak 07 16/17 Rapport om internasjonalisering. Arbeidet vidare. Vedlegg 12: Internasjonalisering ved Avdeling for lærerutdanning Til denne saka var det stilt fire spørsmål som rådet vart bede om å ta stilling til: 1. Fra avdelingens perspektiv, er det elementer/områder som burde vært behandlet men som ikke er tatt med? Det vart poengtert at rapporten bør utdjupe det som står om alle småsakene i kvardagen som det er vanskeleg å nå gjennom på. Døme på det kan vere kontakt med SIU og liknande. Sentralisering av faglege kontaktpersonar på avdelinga i staden for fordeling på seksjonane? Det kan verke fornuftig å samle det på avdelingsnivået. Til dette synet kom det ei innvending som gjekk på at det er på seksjonane den fagspesifikke kompetansen og dei personlege kontaktane er. Det vart også peika på at det finst ei mellomløysing, der den enkelte faglege kontaktpersonen har ansvar for fleire seksjonar. 2. Hvordan kan vi best prioritere blant anbefalingene med tanke på innsatsrekkefølgen? Rapporten har sju tilråingar. 1. Legge en plan for å etablere strategiske partnerskap med gode partnere, gjerne i Europa (Erasmus+) og med utgangspunkt i forskningsgruppene, som inkluderer både undervisnings- og forskningssamarbeid (mobilitetsvinduer på alle tre nivå, utvikling av felles emner/ kurs, felles forskningsprosjekter, sampublisering, felles søknader om ekstern finansiering etc.) 2. Vurdere å ha egen internasjonal kontaktperson for GLU som får ansvar for kvalitetssikring av utvekslingstilbud og for faglig forhåndsgodkjenning av utveksling. Dette ligger i dag til de faglige kontaktene på seksjonene og programansvarlig for GLU. En slik koordinator vil avlaste programansvarlig og ha dialog med fagseksjonen, samtidig som funksjonen vil ivareta behovet for å ivareta helheten. 3. Utvikle kurspakker på engelsk på masternivå slik at innkommende studenter kan komme på semesteropphold. 4. Utrede muligheter, gjerne ved å sette ned en arbeidsgruppe, for å etablere hele mastergrader på engelsk. Når det er avklart hvilke(t) fagområde(r)/tema(er) som er aktuelle og fagplanarbeidet begynner bør det lages en kobling til relevante administrative enheter som opptakskontor (opptak), SA-kommunikasjon (markedsføring og rekruttering) og internasjonalt kontor (mottak). 5. Hjelpe forskningsgruppene til å sette retning for sitt internasjonaliseringsarbeid ved å tilby insentivmidler for aktiviteter som bidrar til utvikling av samarbeid om studentutveksling/ innveksling, eksterne prosjekter om forskning- og utdanning etc. 6. Nå når man har blitt enig om en struktur for nye GLU på Høgskulen på Vestlandet, bør det settes i gang et arbeid knyttet til kvalitetssikring av utvekslingsavtaler. Alle avtaler ved de tre institusjonene må gjennomgås for å se om det er ønskelig og/ eller mulig å forlenge de. Internasjonalt kontor og programledelsen bør samarbeide om denne prosessen og involvere fagseksjonene. 7. Det må jobbes videre med å etablere og publisere utvekslingstilbud for alle mastergradene og for Ph.D. programmet. For å sikre progresjon og resultater bør det utarbeides en plan for dette. Det er naturlig at ansvaret ligger til koordinatorene for masterprogrammene og fagansvarlig for

7 7 av 7 Ph.D programmet og at internasjonalt kontor bidrar og støtter opp i dialog med forskningsseksjonen. Særleg punkt 1,2,3 og 5 vart trekt fram i diskusjonen. Det vart også poengtert at dette er den fjerde rapporten om internasjonalisering dei siste ti åra. Tidlegare rapportar viser også kva som er mogleg. 3. Hvordan kan arbeidet best forankres i avdelingen og i ledelsen? Her var rådet opptatt av at krav må kombinerast med å kunne sjå gevinsten av arbeidet. Det vart også vist til at dei nye grunnskulelærarutdanningane delvis er svaret på korleis ein kan sikre at rapporten får innverknad. I tredje året er det eit vindauge i programmet for masterfaga og her er det viktig med strategiske partnarskap (jf. punkt 1 i tilråingane). 4. Hvordan kan man arbeide konstruktivt og målrettet med en avklaring av arbeidsoppgaver, ansvarsområder, osv i institusjonen? Rådet var opptatt av at personane som har fått/får timar til internasjonaliseringsarbeid har eit klart mandat og at ein møter eit aktivt støtteapparat. Sak 08 16/17 Eventuelt 1. Demokratitid. Studentane opplever det som problematisk at ikkje alle studentar har fri frå undervisning i demokratitida og at det må bli tatt opp med dei som kan gjere noko med det. Demokratitid er ein viktig avtale for studentdemokratiet. Dekanen viste til utfordringa ein fekk i studiestarten, der det var feil i timeplanlegginga. Det førte til at ein måtte bruke av demokratitida for nokre studentgrupper. Det er noko som ikkje skal skje til neste semester.