Innkalling til møte i avdelingsråd ved Avdeling for lærarutdanning

Transkript

1 AVDELING FOR LÆRARUTDANNING Innkalling til møte i avdelingsråd ved Avdeling for lærarutdanning Møtestad: Styrerommet på Kronstad (8. etasje) Møtetid: Tysdag , kl Saksliste Sak 01 16/17 Godkjenning av møteinnkalling. Godkjenning av saksliste. Møtereferat (vedlegg 1) Sak 02 16/17 Konstituering av avdelingsrådet for studieåret 2016/17. Sak 03 16/17 Sak 04 16/17 Sak 05 16/17 Sak 06 16/17 Sak 07 16/17 Sak 08 16/17 Orienteringssaker. Fagtilbod i grunnskulelærarutdanningane ved Høgskolen i Bergen. Status fusjon og involvering. Status forskargrupper og vidare arbeid. Rapport om internasjonalisering. Arbeidet vidare. Eventuelt. Vel møtt! Morten Rønning leiar Asle Holthe dekan 1

2 Sak 02 16/17 Konstituering av avdelingsråd for studieåret 2016/17. Vedlegg 2: Retningslinjer for avdelingsrådene. Vedlegg 3: Medlemmar i avdelingsråd AL 2016/17. Saka gjeld Avdelingsrådet ved Avdeling for lærarutdanning er, med unntak av studentrepresentantane, sett saman av medlemmar over ei periode på fire år ( ). Kvart år skal rådet konstituere seg og velje leiar og nestleiar. Møtedatoar for hausten 2016 er 27. september, 25. oktober og 6. desember. Ut frå mandatet har avdelingsrådet nokre hovudprioriteringar som skal følgjast, samtidig som rådet står relativt fritt. Avdelingsrådet har som mandat å behandle alle vesentlige saker som vedrører avdelingen. Avdelingsrådet skal uttale seg om ressursdisponering (budsjett), studietilbud og faglige prioriteringer i avdelingen. Dekan kan bruke avdelingsrådet som avdelingens høringsinstans. Rådet kan invitere til møter ved avdelingen for å ta opp saker som det ønsker å diskutere i et større forum. Avdelingsrådet skal i det første møtet bestemme følgjande: Kven skal bli rådets leiar og nestleiar for studieåret 2016/17? Den valte leiaren vil deretter ta over leiinga av møtet. Studieåret 2015/16 hadde eit arbeidsutval møter eit par veker før dei enkelte rådsmøta for å kome fram til kva som skal vere på agendaen. Arbeidsutvalet har bestått av leiar, nestleiar, dekan og sekretær. Ønskjer dagens avdelingsråd å halde fram med denne ordninga eller er det andre alternativ som peikar seg ut som ei betre ordning? I konstitueringa av fjorårets avdelingsråd bestemte rådet at Referat går på sirkulasjon blant dei som er til stades i møtet. Etter tilbakemeldingsfrist godkjenner leiar for rådet referatet og det blir lagt ut på nett. Dersom tilbakemeldingane frå medlemmane er av ein slik art at leiaren ikkje kan godkjenne referatet, skal det leggast fram for rådet i neste møte. Rådet ønskjer utfyllande referat. Ønskjer rådet å halde fram med denne praksisen? 2

3 Sak 03 16/17 Orienteringssaker. 1. Status for arbeidet med nye grunnskulelærarutdanningar Vedlegg 4: Vedtekne modellar Vedlegg 5: Prosessnotat GLU Vedlegg 6: Revidert prosjektmandat GLU2017 Arbeidet med dei nye grunnskulelærarutdanningane starta i februar i år. Avdelingsrådet fekk våren 2016 høve til å diskutere høyringa på nye forskrifter til nye grunnskulelærarutdanningar (Sak 29 15/16) og forslaget til nasjonale retningslinjer for utdanningane (Sak 37 15/16). Etter det siste rådsmøtet skjedde det relativt mykje. Forskriftene vart vedtatt 7. juni og forslag til modellar vart sendt til dekanane dagen etter. Modellane for dei nye grunnskulelærarutdanningane vart vedtekne av dekanane 15. august. Sjå vedlegg 4. Dette notatet legg til grunn prosesskrivet frå juni, der prosessen frå prosjektstart i februar til fusjonsvedtaka er skildra. Sjå vedlegg 5. Etter fusjonsvedtaket kom det ei endring i mandatet til styringsgruppa og referansegruppa ved HiB og det vart oppretta ei arbeidsgruppe. Sjå vedlegg 6. Styringsgruppa/referansegruppa endra mandat Dei eksterne medlemmane gjekk ut av styringsgruppa og mandatet for styringsgruppa og referansegruppa vart etter positivt fusjonsvedtak endra til: Basert på retningslinjer fra arbeidsgruppen skal styringsgruppen innen 25. september gi anbefaling til dekanen om: - Hvilke fag som bør tilbys på lavere grads nivå - Hvilke fag som bør tilbys på høyere grads nivå med utgangspunkt i nærregionenes behov, regionens behov og institusjonens kompetanse og forskningsaktivitet. Alle fag i utdanningene skal være forankret i forskningsaktive fagmiljø. Forslaget skal tilpasses opptakstall og sikre et godt faglig læringsmiljø. Sammen med anbefalingen skal det følge en oversikt over hvilke ansatte som skal bidra i de ulike fagene og en beskrivelse av fagmiljøets forskning relevant for utdanningen/e og relevante avtaler om internasjonalisering. Arbeidsgruppa (delprosjektgruppa) nytt mandat Arbeidsgruppa vart oppretta i juni og fekk i oppdrag å skrive akkrediteringssøknaden med frist 1. desember. I dette arbeidet ligg også innsamling av nødvendig dokumentasjon, som CV ar, og utarbeiding av emne- og studieprogramplanar. Arbeidsgruppa har gitt to oppdrag vidare til dedikerte grupper som skal arbeide fram eit grunnlag for to sentrale delar av utdanningane. Ei gruppe skal kome med forslag til progresjonstrapp etter modell frå UiT. Det er studieleiarane/programansvarlege ved dei tre institusjonane som er ansvarlege. Den andre gruppa er ansvarlege for å kome med forslag om emneplanar for praksis. Arbeidet til desse gruppene vil vere svært viktige i prosessen fram mot akkreditering, då dei begge blir integrerande element i utdanningane. 3

4 Akkrediteringsprosessen krev mange parallelle prosessar, ofte prosessar som må starte før viktige grunnlag er fastsette. Døme på dette er både forskriftene utdanningane skal kvile på og dei nasjonale retningslinjene. Det har ført til ein prosess som til tider har vore nølande, men som har forsøkt å ta høgde for kva som kan skje. Det er også ein prosess som er avhengig av velvilje frå mange aktørar i dei ulike miljøa på høgskulane kopla med ein tidsfaktor som gjer forseinka leveransar til ein forvanskande faktor. Prosessen held seg i hovudsakleg to parallelle løp. Den eine er sjølve søknaden med ei utrulling av kva kompetanse som er på AL. Det gjeld formalkompetanse, internasjonale avtalar og samarbeid innan t.d. forsking, publisering, osv. Den andre prosessen er utarbeiding av studieprogramplan med tilhøyrande emneplanar. Arbeidsgruppa sjølv er ansvarleg for dette arbeidet, samtidig er det sett ned emneplangrupper med representantar frå dei tre institusjonane som 11. november skal ha ferdigstilte emneplanar. Dei tidlegare nemnde gruppene som arbeider med fagovergripande tema og praksis blir viktige samanbindande ledd i dette arbeidet. Akkrediteringa av dei nye grunnskulelærarutdanningane må halde seg til Høgskolen i Bergen sitt reglement og tolking av NOKUTs krav til akkreditering. Skal ein følgje NOKUT sine rettleiingar for søknadar om akkreditering til dei, vil det bety ein svært omfattande søknad då ein m.a. skal kople læringsutbytteskildringar i enkeltemne opp mot det totale læringsutbyttet på studiet. Skal ein følgje det heilt, så er det tale om tjue fag med åtte emne (150 sp), fire med fire emne (90 sp) og PEL (60 sp) i begge utdanningane med fire emne. Arbeidsgruppa er i dialog med utdanningsseksjonen på HiB om å heller nytte seg av eksempel på korleis det blir gjort for å få ned omfanget på dette og liknande tilfelle. Prosessen frå fusjonsvedtaket og fram til søknadstidspunkt: Forskrift om rammeplan for grunnskulelærarutdanningane vedtatt Modellforslag frå styringsgruppa oversendt dekanane Fusjonsvedtak ved dei tre høgskulane Dekanen drøfta modellforslag frå dei tre institusjonane med dei tilsette på AL Møte i referansegruppa. Dekanen fekk innspel til modellforslaga Endring i prosjektorganiseringa Endra mandat for styringsgruppa og referansegruppa Nytt mandat og oppretting av arbeidsgruppe med ansvar for akkrediteringssøknad og emne- og studieprogramplan Møte i arbeidsgruppa Drøfting av mandat, mal for CV, fagtilbod og emneplanarbeid. I tillegg vart arbeidsgruppa supplert med styringsgruppa i spørsmål om syklus 2 etter at den endelege forskrifta opna opp for masterløp i pedagogiske fag Prosessnotat om perioden frå oppstart av prosjektet til overlevering av modellforslag til dekanen Møte i arbeidsgruppa Drøfting av dei ulike modellane for innspel til dekanane. Dette var ei utviding av arbeidsgruppas mandat. Drøfting av syklus 1, emneplangrupper, fagovergripande tema, CV og program for oppstartsseminaret september Møte i arbeidsgruppa 4

5 Drøfting av rundskriv frå KD, utarbeiding av spørsmål til avklaring hos dekanane og førebuing til oppstartsseminaret Endeleg modell for grunnskulelærarutdanningane vedtatt av dei tre dekanane ved HiB, HSH og HiSF Frist for innsending av CV Møte i arbeidsgruppa Utarbeiding av tid og møteplanar for emneplanarbeid og studieprogramplanarbeid. Rollefordeling i arbeidet med studieprogramplan og akkrediteringssøknad. I dette møtet hadde også ei gruppe nedsett beståande av studieleiarane ved dei tre institusjonane for å sjå nærare på kva føringar som bør bli gitt til emneplanarbeidet framover NRLU vedtar nasjonale retningslinjer Oppstartsseminar for emneplanarbeidet Arbeidsgruppa: Utarbeiding av møte- og tidsplan for arbeidet med akkrediteringssøknad og studieprogramplan Møte i styringsgruppa. Gruppa skal på bakgrunn av innsendte CV ar og innspel frå seksjonane utarbeide eit første forslag til kva fag som skal bli tilbode på syklus 1 og Møte med sentrale skuleeigarar og utdanningsdirektøren hos Fylkesmannen om behovet framover i regionen Møte i referansegruppa. Gruppa skal ta føre seg forslaget frå styringsgruppa frå Møte i styringsgruppa Gruppa skal utarbeide eit forslag som skal sendast til dekanen Forslag til kva fag som skal bli tilbode i dei nye grunnskulelærarutdanningane på syklus 1 og syklus Møte i avdelingsrådet. Forslag til fagtilbod ei av sakene Informasjons- og drøftingsmøte Dekananes innstilling av kva fag som skal bli tilbode i syklus 1 og Møte i arbeidsgruppa i Sogndal Emneplanarbeid: Førsteutkastet til emneplanane sendt til interne og eksterne lesarar Emneplanarbeid: Frist for tilbakemeldingar til første utkast Møte i avdelingsråd Emneplanarbeid: Andre utkast skal sendast til arbeidsgruppa for gjennomlesing Praksisplan: Praksisgruppe leverer forslag til emneplan for praksis Emneplanarbeid: Tilbakemelding frå arbeidsgruppa Emneplanarbeid: Frist for innsending av ferdige emneplanar Frist for innsending av akkrediteringssøknaden til høgskulestyret 5

6 Sak 04 16/17 Nye grunnskulelærarutdanningar. Fagtilbod i Bergen. Sak 03 16/17 Vedlegg 7: Styringsgruppas forslag (blir ettersendt) Vedlegg 8: timefordeling i skulen Vedlegg 9: 7-3 om kompetanse i studietilsynsforskrifta Vedlegg 10: Referat frå møte med skuleeigarar Nye grunnskulelærarutdanningar skal starte opp hausten I arbeidet med kva fag som skal gå på Høgskulen i Bergen er det mange dilemma og utfordringar som kryssar kvarandre. Arbeidsgruppa som er ansvarleg for å skrive akkrediteringssøknaden, ser til kva kompetanse avdelinga har, kor mange studentar kan ein rekne med på eventuelle fagtilbod, kva behovet er i regionen og nasjonalt i grunnskulen. Nokre prinsipp for arbeidet med fagtilbodet ligg til grunn. NOKUT sitt regelverk på området er sjølvsagt. Det handlar om å ha høg nok (formal)kompetanse, rett kompetanse knytt til fagtilbodet, internasjonalisering for studentar og tilsette, tydeleg samanheng mellom forsking, praksis og utdanning. Styringsgruppa har sett på kompetansen på AL og ut frå den kome med tilråding om kva fag som kan akkrediterast i denne omgang. Utover NOKUTs formalkriterium, må ein i arbeidet også ta omsyn til lokale faktorar på HiB, som breidda i fagpersonalet og kor mange studentar det enkelte fag må ta opp. Regionalt kom det fram i møte med skuleeigarar at dei store basisfaga som norsk og matematikk er viktige, at det praktisk-estetiske feltet bør ha ein prioritet og dei la vekt på betydinga av pedagogisk kompetanse. Nasjonalt er høgskulen den einaste tilbydar av master i mat og helse per i dag. Korleis velje kva fag som skal ligge på syklus 1 og på syklus 2? Følgjande modell kan illustrere dilemmaet ein vil møte: 365 GLU5-10 GLU1-7 studentar 12 fag 14 fag? Kva premissar bør det leggast vekt på når fagtilbodet i nye grunnskulelærarutdanningar skal veljast? 6

7 Sak 05 16/17 Status fusjon og involvering. Interimstyresak Fusjonsprogrammet Interimstyret for den nye høgskulen hadde sitt første møte 16. september. Ei viktig sak i møtet var fusjonsprogrammet som interimstyret vart bedne om å ta til etterretning. Fusjonsprogrammet viser kva som har skjedd før i fusjonsprosessen og drøftar m.a. involvering og medverknad i prosessen framover. Ein prosess som openbart har sentrale risikoar i forholdet mellom tid, Høgskulen på Vestlandets høge målsettingar og korleis få involvert dei tilsette. Fusjonsmål og mål for fusjonsprogrammet bør ikkje forvekslast. Ambisjonar og mål for den nye institusjonen er høge, medan fusjonsprogrammet, slik det kjem fram i sak , handlar om å «planleggje verksemda i Høgskulen på Vestlandet i tråd med dei føringar som er gitt i mellom anna ambisjonsmåla for fusjonen, fusjonsavtalen, gjeldande regelverk og kongeleg resolusjon, slik at den nye fleircampusinstitusjonen kan etablerast ». Denne avdelingsrådssaka skal i første rekke ta føre seg tematikken involvering av personalet og fagmiljøa slik det kjem fram i fusjonsprogrammet og i prosjektet lærarutdanning. Fusjonsprogrammet viser til seks prosjekt, der dei fire første er reint interne prosjekt med deltakarar frå dei tre institusjonane: 1. Prosjekt Fagleg plattform, profil og strategi a. Eventuelle delprosjekt 2. Prosjekt Fagleg og administrativ organisering a. Delprosjekt Leiing og fagleg organisering b. Delprosjekt Administrativ organisering 3. Prosjekt Administrative tenester a. Forprosjekt Sikker Drift 4. Prosjekt Lærarutdanning a. Delprosjekt Akkreditering av GLU b. Delprosjekt Lærarutdanning 8-13 c. Delprosjekt Arbeidsplassert masterutdanning 5. Prosjekt Digitalisering a. Eventuelle delprosjekt 6. Prosjekt Innplassering av leiarar Interimstyret er eigar av prosjekta og fram til nyttår har innstillingsutvalet beståande av direktørar og rektorar ved dei tre institusjonane ansvar for å drive prosjekta framover. Når ny 7

8 leiing i Høgskulen på Vestlandet er på plass frå 1. januar, vil denne ta over innstillingsutvalets rolle. Dei ulike prosjekta med tilhøyrande delprosjekt er skildra i fusjonsprogrammet, der mandat, deltakarar og leveransar blir gitt. Til diskusjon i rådet. På bakgrunn av fusjonsprogrammet og dei aktuelle prosjekta, korleis skal ein sikre involvering og medverknad blant dei tilsette og studentar. I fusjonsprogrammet står det fleire stadar at prosjekta og delprosjekta er ansvarlege for høyringsrunder, men vil det vere nok til å sikre at dei ulike prosessane i fusjonen klarer å sikre nok involvering? 8

9 Sak 06 16/17 Status forskargrupper og vidare arbeid. Vedlegg 11: Om forskergrupper AL I denne saka blir avdelingsrådet invitert til å diskutere arbeidet med å utvikle forskargrupper på avdelinga. Overgangen frå invididbasert FoU-tildeling til forskargruppebasert tildeling er sentral i møte med utfordringane tilsette på avdelinga står overfor i møte med nye utdanningar og dei krava som blir stilt til forskingsbasert undervisning med internasjonalt tilsnitt. Høgskulens uttalte universitetsambisjon er også eit viktig grunnlag for endring. Arbeidet med formaliserte forskargrupper starta november 2015 då ei arbeidsgruppe fekk i oppdrag å kartlegge, vurdere og kome med råd til korleis forskingsaktivitet og kunstnarisk utviklingsarbeid best kunne organiserast framover. Vedlegget viser korleis arbeidet har vore oppe i mange fora og på ulike måtar. Det er i dag ni formaliserte forskargrupper på AL. Prosessen med å søke formalisering er open fram til november i år og ein reknar med at det i november vil vere formaliserte grupper. Dei formaliserte gruppene vil høyre inn under eitt av dei to forskingssentra, Senter for utdanningsforsking eller Senter for kunstfag, kultur og kommunikasjon. I tillegg vil forskingsseksjonen i fellesadministrasjonen og medieavdelinga vere støttespelarar for desse gruppene. Det ligg ei forventning til gruppene om å auke innsatsen på eksternt finansierte prosjekt. Dekanen ønskjer at avdelingsrådet gir ei tilråding knytt til følgjande spørsmål: 1. Korleis sikre at alle tilsette i faste stillingar blir knytt til ei forskargruppe? 2. Bør ressursar (tid og pengar) i større grad bli kanalisert til forskargruppene eller bør det framleis vere stor grad av individuelle søknadar på avdelinga? 9

10 Sak 07 16/17 Rapport om internasjonalisering. Arbeidet vidare. Vedlegg 12: Internasjonalisering ved Avdeling for lærerutdanning Denne saka tar utgangspunkt i den vedlagte rapporten Internasjonalisering ved Avdeling for lærerutdanning, der det blir vurdert korleis avdelinga oppnår nasjonale og lokale målsettingar på dette området. Målet med rapporten er å løfte fram moment i internasjonaliseringsarbeidet og gi innspel til ein diskusjon om korleis avdelinga kan systematisere arbeidet og lage ein eigen framdriftsplan. Til denne rapporten er det utarbeidd eit sett av spørsmål som dekanen ønskjer at avdelingsrådet skal kome med synspunkt på: 1. Fra avdelingens perspektiv, er det elementer/områder som burde vært behandlet men som ikke er tatt med? 2. Hvordan kan vi best prioritere blant anbefalingene med tanke på innsatsrekkefølgen? 3. Hvordan kan arbeidet best forankres i avdelingen og i ledelsen? 4. Hvordan kan man arbeide konstruktivt og målrettet med en avklaring av arbeidsoppgaver, ansvarsområder, osv i institusjonen? 10