ORDFØREREN I ØVRE EIKER,

Transkript

1 ØVRE EIKER KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: 08:00 Partssammensatt-utvalg Formannskapssalen, Rådhuset, Hokksund Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat i god tid før møtet. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Ordføreren oversender sakene f.o.m. nr. 19/13 t.o.m. nr. 20/13 til behandling. ORDFØREREN I ØVRE EIKER, 21. oktober 2013 Ann Sire Fjerdingstad Majken Røsnes Skjelbred 1

2 Saksnr Innhold Lukket PS 19/13 Endring av rådmannens ledergruppe og ny organisasjonsstruktur. Saksordfører: Inger Solberg/ Hans Kristian Sveaas PS 20/13 PS 21/13 Ny leverandør av tjenestepensjon. Saksordfører: Elisabeth Uggen Ormåsen - stedsutvikling og innbyggerinvolvering - beskrivelse av mulig prosjekt. Saksordfører: Kjell Erland Grønbeck

3 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Øyvind Hvidsten Saksmappe: 2012/ /2013 Arkiv: 030 Endring av rådmannens ledergruppe og ny organisasjonsstruktur. Saksordfører: Inger Solberg/ Hans Kristian Sveaas Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 19/13 Partsammensatt-utvalg /13 Formannskapet Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger Det vises til kommunestyrets vedtak av 9 oktober i 2012 om endring i rådmannens ledergruppe og ny organisasjonsstruktur, kommunestyrets budsjettvedtak i PS 169/12 vedrørende administrative stillinger, og referatsak 223/12 pkt. 1og 2 om videre fremdrift. Sak 70/13 vedrørende tilsetting av ny seksjonsleder for service og fellestjenester og økonomisjefens deltagelse i rådmannens ledergruppe. I tillegg sluttbehandlingen og vedtak i sak 98/13 drift av kommunale bygg. Disse sakene legger samlet premissene for en sluttbehandling av saken om endring i rådmannens ledergruppe og ny organisasjonsstruktur. I B-saken til partssammensatt og formannskapet i juni ble det skrevet at sammenslåingen av seksjonene PRN, Bygning og STI fra tre til to seksjoner avventes til det er mer avklart hvilke løsninger det skal arbeides videre med, når saken om alternative driftsformer for kommunale bygg er politisk behandlet. Prosessen med gjennomføring og iverksetting av vedtaket for bygningsdrift er startet opp. Fremdriftsplanen tar sikte på at den nye organisasjonen er på plass før sommeren 2014, at tiltak iverksettes løpende og at enheten er i ordinær drift fra budsjettåret Rådmannen legger nå frem sak om sammenslåing av seksjonene PRN, Bygning og STI fra tre til to seksjoner og at dette forberedes og gjennomføres parallelt og avstemt med prosessen for bygningsdrift. Utviklingsarbeidet innenfor det som skal bli de to nye seksjonene har pågått underveis og det er et sterkt ønske om forutsigbarhet for den gjenværende prosessen gjennom å vedta et mål for når den nye organisasjonen er på plass. Målsettingen er at dette er gjennomført før sommeren Det tas sikte på å starte utlysningen av stilling for tilsetting av teknisk sjef i 2013 slik at denne kan være operativ i forkant av organisasjonsendringen hvor bygningsdrift inngår i teknisk seksjon. Organisasjonsendringen hvor byggesak og oppmåling går inn sammen med PRN iverksettes samtidig. Det er avholdt flere drøftingsmøter med organisasjonene og medvirkningen har vært slik at det nå er enighet om gjennomføring og fremdrift i saken. Det er lagt til grunn at det ikke er aktuelt å gjennomføre organisasjonsendringen ved å opprette nye stilinger innen administrasjon. Denne forutsetningen mener rådmann er oppfylt i følgende sammenheng. I 2007 valgte daværende leder av teknisk seksjon og gå over i mindre ansvarsfull stilling som 1

4 rådgiver. Som en midlertidig løsning ble seksjonsledelsen ivaretatt videre ved at tre tjenesteledere delte på seksjonslederansvaret. Senere ble dette endret ved at en gikk tilbake til operativ stilling og seksjonslederansvaret ble ivaretatt av to tjenesteledere. Det har hele tiden vært en forutsetning at dette var en midlertidig ordning og det er behov for å styre den operative driften i vann og avløp. De to som har delt seksjonslederansvaret vil gå tilbake til sine opprinnelige stillinger som tjenesteledere når ny teknisk sjef er på plass. Kravet om ikke å øke administrative stillinger oppfylles ved at opprinnelig seksjonsleder over noe tid har trappet ned sin arbeidsinnsats og nå frigjør en 100% stilling. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Rådmannens anbefaling Rekrutteringsprosess for tilsetting av ny seksjonsleder for teknisk seksjon startes opp. Ny organisasjonsstruktur der PRN, Bygning og STI organiseres som to større seksjoner forberedes og iverksettes før sommeren Begrunnelse Kommunestyrets vedtak av 9 oktober i 2012 om endring i rådmannens ledergruppe og ny organisasjonsstruktur er bare delvis gjennomført. Ny tidsplan for sluttføring er viktig å få avklart. 2

5 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Toril V Sakshaug Saksmappe: 2013/ /2013 Arkiv: 570 Ny leverandør av tjenestepensjon. Saksordfører: Elisabeth Uggen Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 20/13 Partsammensatt-utvalg /13 Formannskapet Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger Endring av leverandør av tjenestepensjon har vært omtalt og behandlet i flere omganger. Da Storebrand og DNB trakk seg fra markedet for offentlig tjenestepensjon ble det kun en leverandør igjen. Rådmann har forstått at KLP som eneste leverandør av offentlig tjenestepensjon har sagt at alle kommuner ønskes velkommen. Øvre Eiker kommune har etter konkurranse engasjert Vidar Pedersen, Aon som konsulent i arbeidet med å flytte over til KLP. KLP leverte i september et tilbud til Øvre Eiker kommune. Tilbudet er basert på data levert fra Storebrand. Storebrand har kapasitetsutfordringer på personellsiden i tillegg til at deres datasystem krever noe konvertering mellom ulike systemer for å kunne avgi data på vedtatt format. Det gjør at vi er noe usikre på kvaliteten i oversendte data. I samarbeid med KLP, vil Øvre Eiker i løpet av høsten foreta kvalitetssikring av dataene. Som medlemmer av KLP vil Øvre Eiker inngå i et stort premiefellesskap. Det betyr at premiesatsene er gitt, men at størrelsen og sammensetningen av kommunens bestand vil være grunnlag for total premie og pensjonskostnad. AON s beregninger viser at KLP vil ha et premiekrav som ligger ca. 5 mill.kr lavere enn Storebrand i Dette skyldes i hovedsak forskjeller i administrasjonskostnader og rentegarantipremie. Anslag på total premieinnbetaling vil øke med ca. 5 mill.kr + reguleringer i Som medlem av KLP vil kommunen måtte innbetale et egenkapitaltilskudd på mill.kr. I tillegg blir det krav om årlige tilskudd på ca. 1 mill.kr. Finanstilsynet har pålagt leverandørene å benytte en ny, levealdersjustert tariff fra Storebrand har siden 2011 foretatt en avsetning på vegne av Øvre Eiker kommune for å kunne møte kravet om høyere avsetning på grunn av lengre levealder. KLP krever at kommunene er fullt oppreservert eller oppkapitalisert ved overgang til KLP. Beregninger viser at oppreserveringen vil utgjøre ca. 22 mill.kr. Det er grunn til å anta at det ved årsskiftet vil være avsatt ca. 20 mill.kr i Storebrand. Et eventuelt mellomlegg må innbetales til KLP. I mars 2013 sendte Finanstilsynet et brev der det fremgår at leverandørene skal dekke 20 % av denne oppreserveringen fra sin egenkapital. Imidlertid ble det ikke gitt klare retningslinjer for hvordan dette skulle håndteres i en flyttesituasjon. Det arbeides med å få til en avklaring. Så vidt rådmann er kjent med har DNB påtatt seg ansvaret for sine kunder, men Storebrand har ikke foretatt noen avklaring. 1

6 20 % er ca. 4 mill.kr som Øvre Eiker kan risikere å tape, dersom det vedtas flytting fra Storebrand før Finanstilsynet har avklart denne saken. Rådmann foreslår derfor at rådmann gis fullmakt til å bestemme flyttetidspunkt for å redusere risikoen for dette mulige tapet. Tidspunkt for oppsigelse og overflytting er i henhold til hovedtariffavtalen henholdsvis 1.september og 1.januar. På grunn av den spesielle situasjonen som har oppstått har Pensjonskontoret vedtatt at datoene kan forskyves dersom både avgivende og mottakende leverandør og kommunen er enige om det. Kommunen har bekreftelse på at oppsigelse innen 1.desember er tidsnok. Pensjonskontoret har vedtatt at i tillegg til 1.januar, er 1.april og 1.juli er mulige datoer for overflytting. KLP har for Øvre Eikers vedkommende sagt at både 1.januar og 1.juli er akseptable datoer. I tillegg til avklaringen om leverandørens ansvar for andel av oppreserveringen, vil Storebrands kapasitet til å garantere for overføring av data innen gitte frister avgjøre dato for overflytting. I utgangspunktet ønsker Øvre Eiker å flytte 1.januar Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) RS 154/12 Tjenestepensjon vurdering av avtalens varighet og ny anbudsrunde RS 16/13 Pensjonsleverandør Storebrand info vedr. endringer PS 56/13 Endring av leverandør av tjenestepensjon PS 93/13 Konkurranse for valg av pensjonsleverandør m/tillegg RS 146/13 Status ny leverandør av tjenestepensjon og orientering i partssammensatt utvalg Rådmannens anbefaling - Avtalen med Storebrand om leveranse av offentlig tjenestepensjon sies opp - Det inngås avtale om levering av tjenestepensjon med KLP - Rådmann gis fullmakt til å avgjøre dato for overflytting fra Storebrand til KLP Begrunnelse Storebrand og DNB har trukket seg fra markedet på offentlig tjenestepensjon og KLP er den eneste leverandøren. 2

7 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Stig Rune Kroken Saksmappe: 2013/ /2013 Arkiv: L05 Ormåsen - stedsutvikling og innbyggerinvolvering - beskrivelse av mulig prosjekt. Saksordfører: Kjell Erland Grønbeck Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 21/13 Partsammensatt-utvalg /13 Formannskapet Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger I januar 2013 la rådmannen fram en B-sak som summerte opp hovedtrekkene av et arbeid utført av grendelaget og oppvekstsenteret under sakstittelen Ormåsen oppvekstsenter i stedsutviklingsperspektiv. I aktuelle B-sak sier rådmannen at han vil komme tilbake med et prosjektdirektiv. Saken som nå legges fram behandler resultatet av arbeidet som har pågått siden den gang, uten at det foreligger et konkret forslag til prosjektdirektiv. Rådmannen ønsker med denne saken en tilslutning til hovedtrekkene i det foreslåtte utviklingsarbeidet, og vil på bakgrunn av resultatene av den politiske behandlingen komme tilbake med et forslag til prosjektdirektiv i første møte i Når det nå likevel fremmes en a-sak er det for å fastslå noen prinsipper slik at arbeidet kan fortsette innenfor definerte og avgrensede områder. Det er et godt engasjement og driv i utviklingsarbeidet, og rådmannen ønsker å legge til rette for at arbeides ikke bremses opp i det kommunale systemet. Skolebehovsplanen peker på et tydelig behov for å bygge ut Ormåsen skole, og det er vedtatt å igangsette en prosess for vurdere om det kan bygges en hytte for SFO for å frigjøre plass til to klasserom i nåværende SFO-lokaler. Disse bygningsmessige grepene bør eller må, være gjennomført til skoleåret 2014/2015. Det foreligger et ønske fra innbyggerne om at denne hytta tilrettelegges for bruk i helgene av lokalbefolkningen. PROSESSEN Vedlagte prosjektbeskrivelse har blitt til gjennom et samspill mellom Grendeutvalget og de ulike enhetene/ansattgruppene ved Ormåsen oppvekstsenter. Tidsspennet mellom forrige notat og saken som nå fremmes er en god illustrasjon på prosjektets tidslinje. Det kan utenifra synes å ha vært en langdryg prosess, men involvering og kontinuerlig bearbeiding har gjort at det legges fram en godt forankret konsept som tar utgangspunkt i tettstedet Ormåsen. PEDAGOGISK UTVIKLINGSARBEID Dette er et av tre eller fire delprosjekt som skisseres i prosjektbeskrivelsen. Innsatsene her ønskes rettet mot å utvikle et konsept rundt det å ta i bruk naturen som en større del av opplæringsarenaen for elevene, samt flytte SFO-tilbudet ut i naturen. Det vil være hensiktsmessig å dra veksler på kompetansen i den velfungerende utebarnehagen i forbindelse med etablering og drift. Det andre foreslåtte delprosjektet handler om å anrette en tydelig helseprofil på opplæringstilbudet. 1

8 FOLKEHELSE Skolen og barnehagen i Ormåsen har fått nasjonal oppmerksomhet på sin frilufts- og folkehelseprofil. Det er et ønske i alle miljøer på Ormåsen om å bygge videre på dette arbeidet for skape samhold, trivsel og identitet. Øvre Eiker kommune arbeider nå med sin folkehelseplan. Barn og unge er en viktig del av strategiene som planen bygger på. Arbeidet i Ormåsen vil derfor også representere en viktig erfaring som andre skoler og barnehager i kommunen kan trekke veksler på. STEDSUTVIKLING Det er et stort lokalt engasjement i Ormåsen for utvikling av stedet. Grendeutvalget er et nav i dette engasjementet. Det er et klart signal fra Grendeutvalget at de friville kreftene først og fremst ønsker å engasjere seg i tiltak som kommer innbyggerne til gode. Tilrettelegging for gode aktiviteter og opplevelser for bar og unge står høyest på lista over det de ønsker å arbeide med. KONKLUSJON Rådmannen ser at interessene fra innbyggere og kommune her er sammenfallende. Det kommunale tilbudet på Ormåsen er nært knyttet til oppvekstsenteret. Gjennom den prosessen som det legges opp til i prosjektet, gis skolen og barnehagen, de ansatte og innbyggerne på Ormåsen anledning til å møtes for å diskutere og legge planer for hvordan en best bruker de ressursene som er tilgjengelige på stedet. En slik tilnærming og arbeidsmetodikk anses å være helt tråd med kommuneplanens verdigrunnlag, strategier og mål. Prosjektet Saman om ein betre kommune og Øvre Eiker kommunes delprosjekt Sammen mot 2022 har fokus på de gode møtepunktene mellom kommuneorganisasjon og innbyggere. Samfunnsutvikling og velferdstilbud i Øvre Eiker kommune skal utvikles sammen med innbyggerne. Trange økonomiske rammer gjør at den innsatsen som de frivillige bidrar med, vil øke i betydning i åra framover. Det foreslåtte prosjektet i Ormåsen har disse elementene som klare premisser. Vedlegg 1 Stedsutvikling og innbyggerinvolvering Utvikling av Ormåsen oppvekstsenter Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Rådmannens anbefaling Det gis tilslutning til å arbeide videre innenfor de foreslåtte utviklingsretninger for Ormåsen og Ormåsen oppvekstsenter som skissert i saksframlegget. Rådmannen kommer tilbake med forslag til prosjektdirektiv i 1. kvartal Begrunnelse Det er utarbeidet et helhetlig konsept rundt videreutviklingen av Ormåsen under paraplyen av partssamarbeidet. Det er en solid forankring av prosjektet i grendeutvalget og Oppvekstsenteret. Innsatsområdene vurderes som positivt avgrensede og tidsriktige, og kommuneorganisasjonen bør legge til rette for at energien og ønske om framdrift i prosjekt får vokse videre. 2

9 1 STEDSUTVIKLING OG INNBYGGERINVOLVERING Utvikling av Ormåsen oppvekstsenter i et stedsutviklingsperspektiv

10 2 INNLEDNING Hva er en god skole? Hva er en god barnehage? Hva kjennetegner et godt SFO? Ormåsen oppvekstsenter består av alle disse enhetene, og har et godt omdømme både som skole/sfo og som barnehage. Og nettopp derfor har de også et ønske om videreutvikling. Et av kjennetegnene på en organisasjon som fungerer godt er at den kontinuerlig vurderer sin praksis, og at den stadig er i utvikling. I organisasjonsutviklingsarbeid er spørreordet hvorfor viktig. Det leder til det grunnleggende spørsmålet som enhver organisasjon bør stille: Hvorfor er vi til? Hva er det som gjør nettopp oss så viktige for dem som berøres av arbeidet vårt, og hva må vi gjøre for fortsatt å være aktuelle? Fra organisasjonslitteraturen (for eksempel Peter Senge med begrepet «lærende organisasjoner») vet vi at ett av kjennetegnene på en levende og skapende organisasjon er at den har en tydelig misjon. Det betyr at de som arbeider i organisasjonen er felles om å tro på noe og å gå inn for noe. De har en dimensjon i arbeidet som går ut over hverdagens mange trivialiteter. Hva er det spesielle med Ormåsen oppvekstsenter? For det første ble de opprettet for å virkeliggjøre en ambisjon om å skape en helhet mellom barnehage, skole og SFO. På og 1990-tallet ble det satt i gang mange forsøk rundt om i landet med slike ambisjoner. Til tross for mange svært gode grunner til at barnehager og skoler bør samarbeide, har oppvekstsentrene slitt med å få konkrete resultater ut over en felles administrasjon og et bygningsmessig fellesskap. Det synes som om to helt ulike kulturer støter sammen. Det gjør et aktivt samarbeid mellom enhetene til et krevende organisasjonsutviklingsprosjekt. På Ormåsen lever tanken om et oppvekstsenter fortsatt. De har en samkjørt ledelse og klare ambisjoner om å arbeide på tvers i organisasjonen. Et av ønskene for en periode med aktivt forsøks- og utviklingsarbeid er å videreutvikle samhandling mellom enhetene der mennesker, økonomi og kompetanse kan brukes på tvers i organisasjonen. Det andre som kjennetegner Ormåsen er en visjon om å bruke naturen som en viktig arena for både læring og opplevelser. Dette kjennetegner arbeidet til alle de tre enhetene, men det er særlig barnehagen som har kommet langt i å utvikle en pedagogikk i tråd med visjonen. Det er bygget «hytter» ute i naturen, noe som muliggjør en ute-pedagogikk med aktiv bruk av naturen og etablerte utearealer. For Ormåsen oppvekstsenter er det et mål å videreutvikle dette og ikke minst å anvende kompetansen barnehagen har også i skole og SFO. Særlig bør SFO og barnehage kunne etablere et tett samarbeid om en ute-pedagogikk. Det tredje som kjennetegner Ormåsen er at stedet har et grendeutvalg. I Øvre Eiker kommune er ikke grendeutvalg unikt for Ormåsen. Det er et kjennetegn for alle tettstedene i kommunen. Målet med grendeutvalgene er at de skal fronte behovene innbyggerne har, og i dialog med kommunen arbeide med å utvikle gode tettsteder. Grendeutvalget for Ormåsen ønsker å ta del i utviklingen av oppvekstsenteret, og da i et stedsutviklingsperspektiv. Det innebærer en aktiv innbyggerinvolvering. Ikke bare dem som er foreldre til barn i barnehage og skole/sfo, men alle som bor på stedet. Det normative spørsmålet blir da ikke bare hva som kjennetegner et godt oppvekstsenter, men hva som kjennetegner et godt sted. En ide-dugnad våren 2012 ga mange spennende innspill (se vedlegg C). Forslagene handlet dels om å skape en sterkere identitet rundt det å bo på Ormåsen med forslag om avis, bygdekino, kafé Andre forslag handlet om en aktiv utvikling av stedets forutsetninger (bygninger, arenaer, infrastruktur ). For stedsutvikling handler om å formulere hva som er den ønskede situasjonen for tettstedet Ormåsen, et sted som i utgangspunktet mangler mye av

11 3 det man forbinder med tettsteder (butikker, kontorer, bensinstasjon, restaurant ). Dette er ikke nødvendigvis noe man ønsker for Ormåsen. Det man ønsker er tjenestetilbud tilpasset innbyggerbehov, møteplasser og aktivitetstilbud. Da må man formulere hva som kreves for en aktiv utvikling av stedet med utgangspunkt i lokale forutsetninger naturen, utearenaene, bygningene En gjenganger når det gjelder ønsker om å bedre de bygningsmessige forholdene, er nye lokaler for SFO. Her ønskes en «hytte» ute i skogen som kan muliggjøre en ute-pedagogikk for SFO. Samtidig ser man at bygningen kan brukes til andre formål om kveldene og i helgene. En flytting av SFO vil frigjøre areal på skolen til skoleformål, men også muliggjøre bruk av dette arealet ut over skoletid. Dette er en bruk grendeutvalget kan ta hånd om. Det formuleres fra mange hold bekymring over at barn og unge er fysisk inaktive, og at det blant annet er behov for å styrke kroppsøvingsfaget i skolen. Som del i arbeidet med å formulere et utviklingsprosjekt for Ormåsen er kommunelegen kontaktet, og det er formulert en intensjonsavtale mellom oppvekst og helse om samarbeid. Målet er et utviklingsprosjekt der man søker å realisere noen av Samhandlingsreformens intensjoner om forebyggende helsearbeid, og ikke bare for barn og unge, men for alle. Forebyggende helsearbeid må starte i barnehage, skole og SFO. Disse enhetene er viktige arenaer for å bygge en god helse og for å legge til rette for gode vaner i voksenlivet. Et helseprosjekt bør imidlertid også ha ungdom ut over barneskolealder og i alle aldre voksne som målgruppe. Disse tiltakene kan ligge tett opptil de pedagogiske utviklingsoppgavene og slik skape en synergieffekt. Men de bør ha egne mål og være i tråd med intensjonene om forebyggende helsearbeid i Samhandlingsreformen. Her vil det dessuten være naturlig å involvere frivillige (lag og foreninger) til et samarbeid. For å klargjøre dette bør det arrangeres en egen ide-dugnad der skole, barnehage, SFO, grendeutvalg, helseaktører og frivillige organisasjoner deltar. Gjerne som grunnlag for en søknad om eksterne midler til en prosjektleder. Det foreligger planer om å bygge ut Ormåsen for flere boliger enn i dag. Det gjør at også kommersielle utbyggere kan ha interesse av å være deltakere i en stedsutvikling. Det handler blant annet om opparbeidelse av nye uteområder og ikke minst om en bedring av infrastrukturen. Summerer man alt dette blir det et utviklingsprosjekt med mange aktører der alle arbeider med det mål å skape et levende lokalmiljø. Det krever at ansatte i kommunen jobber tverrfaglig, og de må arbeide sammen med frivillige og kommersielle aktører for å skape det ønskede lokalsamfunnet (se figur 1). Figur 1: Aktørene

12 4 PROSJEKTFORSLAG Som det er sagt foran, ønsker man å utviklet et lokalsamfunn med utgangspunkt i et oppvekstsenter. Det overordnede er å få til en stedsutvikling der Ormåsen utvikles både som et godt sted å vokse opp og et godt sted å bo (se figur 2). Figur 2: Stedsutvikling Ormåsen Figur 2 indikerer et utviklingsprosjekt med fire elementer: A. SAMARBEID OG SAMHANDLING Dette delprosjektet er et viktig verktøy for de andre delprosjektene, der målet er å skape en merverdi gjennom samarbeid, samhandling og flerbruk av bygninger, arenaer, utstyr... Målet bygger på at man: a) Videreutvikler oppvekstsenteret med vekt på en mest mulig helhetlig organisering, aktiv samhandling og en fleksibel bruk av ressursene (særlig kompetanse). b) Gjør oppvekstsenteret i stand til å være den sentrale aktøren i samspill med andre etater, frivillige, utbyggere og grendeutvalget. B. PEDAGOGISK UTVIKLINGSARBEID Dette delprosjektet sikter mot en videreutvikling av det arbeidet oppvekstsenteret gjør i dag. Det handler om en utvikling av innholdet i arbeidet der målet er a) Å videreutvikle en «ute-pedagogikk» med basis i dagens barnehagetilbud (3-6 år), og med særlig fokus på å utvikle et nytt SFO. b) Å bygge opp en helseprofil i det pedagogiske arbeidet. C. FOLKEHELSE Dette delprosjektet ønsker å realisere Samhandlingsreformens intensjoner om forebyggende arbeid. Målet er å utvikle et helsetilbud for barn, unge og voksne på Ormåsen. Det betyr å arbeide på mange områder og med ulike aktører. Noe kan skje i regi av barneha-

13 5 ge og skole/sfo og være et samarbeid med helsesøster. Noe kan skje i regi av grendeutvalget og være et tilbud for alle som bor på Ormåsen. Og noe kan skje i samarbeid med instanser som Eikertun/Aktiv Eker eller andre. D. STEDSUTVIKLING Dette delprosjektet blir overordnet de andre delprosjektene. Målet må være å utvikle stedet Ormåsen til et godt sted å vokse opp og et godt sted å bo. Virkemidlene kan være tiltak som skaper en felles identitet styrker de fysiske forutsetningene for å drive en god barnehage og skole/sfo (bygninger, arealutvikling, utstyr ) utvikler en god infrastruktur gjør Ormåsen til stedet for fysisk utfoldelse, både for de som bor der og for andre i kommunen Mer om de enkelte delprosjektene Samarbeid og samhandling Målet med delprosjektet er som sagt å skape en merverdi (1+1=3) gjennom samarbeid og samhandling. Samkjøring handler om å arbeide under felles verdier, felles strategier, felles ledelse Samhandling handler om å bruke kompetanse og ressurser på tvers i organisasjonen, for eksempel ved å utvikle et nytt SFO på basis av kompetanse i barnehagen. Merverdien i et oppvekstsenter har en administrativ side (felles ledelse ), en faglig side (bruke kompetanse på tvers ) og en økonomisk side der man «sparer penger» gjennom et driftsfellesskap. I et videreført utviklingsprosjekt vil det blant annet være viktig å dokumentere de faglige og økonomiske driftsfordelene et oppvekstsenter kan ha. Pedagogisk utviklingsarbeid Et oppvekstsenter har tre enheter som vanligvis arbeider under egne mål. Den innholdsmessige utvikling av enhetene kan være a) Barnehagen. Den har utviklet et unikt tilbud gjennom sin utepedagogikk. Dette er et tilbud som begynner å få både nasjonal og internasjonal interesse. De som har utviklet tilbudet har ambisjoner om en videreutvikling. Det handler om å arbeide både med det innholdsmessige i tilbudet, men også med å styrke forutsetningene. Da må man arbeide med kompetanse, bemanning, bygninger, utearealer, utstyr b) SFO. Dette er et frivillig tilbud til de yngste elevene. I Norge varierer oppslutningen om SFO veldig fra skole til skole, avhengig av kvalitet og kostnad. Oppslutningen om SFO på Ormåsen er stigende, men fortsatt vegrer mange foreldre seg mot å benytte tilbudet. Det oppleves for kostbart og gir for lite mening. En viktig del av prosjektet bør derfor være en radikal forbedring av SFO, gjerne som et samarbeid mellom oppvekstsenteret og grendeutvalget. SFO-tilbudet forlenger normalt skoledagen. En mulighet for utvikling er at tilbudet blir allment, og at det helt eller delvis legges til en midtperiode av skoledagen. Tilbudet gis som en videreføring av ute-pedagogikken i barnehagen og med muligheter til å samhandle med skolen om skolebaserte uteaktiviteter og med frivillige om tilbud på ettermiddag og kveld. Det kan for eksempel kreve nytenkning med hensyn til organisering av skoledagen, samhandling med frivillige og en endret arbeidsfordeling mellom de ansatte (se figur 3).

14 6 Undervisning SFO Undervisning En morgenøkt - tradisjonelt organisert med timeplan Lunsj Diverse uteaktiviteter En ettermiddagsøkt - tradisjonelt organisert med timeplan Ansvar: Lærere (og eventuelt assistenter) Ansvar: SFO- og barnehageansatte Ansvar: Lærere og assistenter Medansvar for fysiske aktiviteter: Helsesøster Leksetid Skoledagen starter Skoledagen avsluttes Figur 3: Organisering av skoledagen c) Skole. Skolen er bundet av en læreplan. Den binder og forplikter og gjør at man ikke har samme frihet som barnehagen til å definere en ute-pedagogikk. Samtidig kommer sterke nasjonale styringssignaler om en mer praktisk rettet undervisning, ikke minst i realfagene. Gjennom en mer systematisk bruk av naturen og uteområdene bør skolen videreutvikle det som allerede er i gang, samtidig som den anvender erfaringene og kompetansen fra barnehagen. SFO bør kunne være en arena for noen av skoleaktivitetene. Det vil, som påpekt foran, forutsette en organisering der skole og SFO integreres mer. I nasjonale styringsdokumenter er man opptatt av å skape et økt «læringstrøkk» gjennom tiltak som kan bedre elevenes motivasjonen for læring. Det kan skapes på flere måter. En aktiv bruk av naturen og utearealene kan være et verktøy (se figur 4). Figur 4: Skoleforsøk

15 7 Folkehelse Dette delprosjektet handler dels om å etablere tiltak rettet mot barn og unge i barnehage og skole/sfo, men også om å nå alle som bor på Ormåsen. Senteret bør også kunne være et egnet utgangspunkt for å nå andre målgrupper enn de som bor på Ormåsen, spesielt eldre og funksjonshemmede som trenger spesiell tilrettelegging for å være fysisk aktive. Som påpekt foran er det mange som formulerer behov for et høyere aktivitetsnivå på tilbud for barn og ungdom. Dette behovet gjelder også for voksne. Noe av intensjonene med Samhandlingsreformen er at den skal ha et klart forebyggende element. Det er tatt til orde for et behov for en mobilisering med tanke på folkehelsearbeid. I stedsutviklingsperspektivet for Ormåsen bør et helseforebyggende arbeid inngå. Det betyr et aktivt samarbeid mellom kommunale enheter som oppvekst, helse og kultur, og et samarbeid mellom disse og frivillige. Her bør grendeutvalget være det ansvarlige organet. Dette delprosjektet er i en tidlig initiering. Målet for høsten 2013 bør være en tydeliggjøring av intensjonene. Figur 5: Folkehelseprosjekt Stedsutvikling Hva er «et godt sted»? Spørsmålet kan gi ulike svar, avhengig av hvem som spør. Ormåsen er ikke et typisk tettsted med de tilbud som vanligvis finnes der. Men Ormåsen er i vekst, og et aktivt grendeutvalg ønsker å utvikle stedet. I dette perspektivet kan stedsutvikling være viktig for å ha gode arenaer for utfoldelse, enten man snakker om et folkehelseprosjekt eller de andre delprosjektene (se figur 5 ovenfor). For folkehelseprosjektet kan det handle om å etablere en helsestasjon, arenaer for idrettslige tilbud, åpne bygninger ute i naturen for bruk i helgene. For grendeutvalget vil det også handle om å bruke skolebygget til formål om kvelden for ungdom og voksne, men også være med i vurderingen av å etablere nye institusjoner (butikk, kafe, ). Særlig for idrettslige formål er det konkrete planer og mer langsiktige ønsker for arenautvikling for å få til nye aktiviteter. Eksempler på planer er tørrlegging av myra til aktivitetsformål, grillhytter langs skiløypene, klatrevegger Dette kan kreve en egen «naturgeneral» med ansvar for å utvikle, bruke og vedlikeholde anlegg, materiell og utstyr, og ikke minst for å forvalte naturen på en konstruktiv måte. I stedsutviklingen vil både grendeutvalget og oppvekstsenteret være sentrale aktører. For grendeutvalget vil stedsutvikling være et mål. Oppvekstsenteret trenger også en utvikling av stedet. Ikke som et mål, men som en hjelp til pedagogiske og helsefaglige utviklingstiltak. Det som er felles for dem er at de trenger hverandre, og at de har en felles utfordring i å ska-

16 8 pe synergieffekter av et samarbeid. Da kan det bli som det heter i visjonen til Øvre Eiker: «Sammen skaper vi». UTVIKLINGSPROSESSEN Arbeidet med å formulere et utviklingsprosjekt har tatt tid. Figur 6 illustrerer det arbeidet som har pågått. Det handler om å gå fra en beskrivelse av hvordan det er i dag (nå-situasjonen) til å formulere behovene for endring slik at man kan få en ønsket situasjon etter en periode med aktivt utviklingsarbeid ERKJENNE Hva er behovene? VELGE Formulere mål for... NÅ- SITUASJON ØNSKET SITUASJON FORANKRE Dialog - sammen om... PRØVE UT Implementere noe nytt... Figur 6: Utviklingsprosessen Det er ikke uvanlig i større utviklingsprosjekter å gjøre en inndeling av prosessen i tre definerte utviklingsfaser. Den første fasen blir gjerne en initieringsfase der ideer fremmes. I denne fasen erkjennes behovene for å gjøre noe nytt, og disse ønskene forankres og drøftes slik at alle får et eierforhold til dem. Fra de første samtalene om et utviklingsprosjekt våren 2012 og fram til sommeren 2013 har det pågått ulike former for dialoger mellom ulike interesser. Dette notatet bygger på dette arbeidet. Høsten 2013 bør initieringsfasen avsluttes med vedtak om en konkret utviklingsperiode. Før det kan skje må man tydeliggjøre formulerte intensjoner gjennom involvering av aktuelle parter. Den andre fasen er implementeringsfasen. Nå skal ideer settes ut i livet. Flere av ideene for Ormåsen er omfattende og vil kreve tid. En implementeringsfase bør derfor ha et tidsaspekt på 3-5 år, gjerne med definerte perioder med egne mål. Det bør etableres en følgeevaluering som sikrer god dokumentasjon på det som skjer. Denne dokumentasjonen benyttes til interne drøftinger om styrke og svakhet i arbeidet, og som tilbakemelding til kommunens trepartsorgan. Den siste fasen er en institusjonalisering av de forsøk som nå har pågått. Gode organisasjoner er i stadig utvikling, men store, nyskapende løft er ikke noe skal til stadighet kan pågå. Etter en periode med mye forsøksarbeid er det viktig å kunne «roe ned» til en god, daglig driftssituasjon. Strategi for oppstart Ambisjonene for prosjektet må formuleres ferdig høsten 2013, og omfatte alle fire delprosjektene. I en oppsummering av hva som kjennetegner vellykkede utviklingsprosjekter av en viss størrelse og kompleksitet sier den kanadiske skoleforskeren Andy Hargreaves at man «må

17 9 tenke stort og helhetlig, og starte med de små steg». Dette er ingen motsetning. Skal man få til noe må det finnes en tenkning med visjonær kraft samtidig som man tar fatt i noe konkret for å begynne å realisere visjonen. Grendeutvalget på Ormåsen ønsker en større idé-dugnad om stedsutviklingen, der man mobiliserer flest mulig til å delta. Samtidig er det innen hvert av delprosjektene aktiviteter i dag, og disse må videreføres. Utfordringen blir å finne et startpunkt for noe som kan «drive» prosjektet, og som har i seg elementer fra alle delprosjektene. Forslaget er at man starter med SFO, og at man formulerer radikale mål for utviklingen av dette tilbudet. Det bør omhandle både bygningsmessige forutsetninger, organisering og ikke minst innholdsmessig utvikling. Det vil kreve investeringer og kompetanseutvikling, og ikke minst vil det kreve en periode med aktiv utprøving. Skal en slik periode lykkes, må SFO ha mye støtte, og de må ha moralsk oppfølging fra grendeutvalget. Det kan være flere grunner til at man starter utviklingsprosjektet med SFO. Ikke bare trenger de nye lokaliteter; de strever med å finne et meningsfylt innhold i tilbudet. Nye lokaliteter kan dessuten tjene flere formål, for eksempel kafé i helgene. En bedring av innholdet kan dessuten skje som en felles utviklingsoppgave med barnehagen og en bruk av den kompetansen som der er utviklet. Vedlegg A er et utkast til en utviklingsmodell for SFO, formulert som en hypotese over hva man ønsker å utvikle spesifikt for SFO og samspillet med andre delområder. Også andre delprosjekter vil kreve slike modeller. Dels for å synliggjøre hva man ønsker å utvikle, og dels for å se sammenhengen mellom det enkelte delprosjekt og de andre delprosjektene. Ekstern evaluering IMTEC er knyttet til CERI (Center for Educational Research and Innovation) i OECD. De har et prosjekt kalt ILE (Innovative Learning Environments). Stiftelsen IMTEC er medlem i dette prosjektet, og har nevnt planene om et utviklingsprosjekt på Ormåsen for prosjektledelsen. CERI er en pedagogisk organisasjon som arbeider med ulike former for skoleutvikling og skoleforskning. Gjennom ILE-prosjektet er de interessert i skoleutvikling der nærsamfunn og skolens brukere initierer lokale prosjekter i samarbeid med lærere og ledelse. ILE-prosjektet akn være interessert i å trekke et eventuelt Ormåsen-prosjekt inn i sin portefølje. Da med ekstern evaluering fra andre medlemmer i ILE-prosjektet. Prosjektorganisering Vedlegg B viser en mulig organisering av prosjektet. Mange delprosjekter med mange ulike aktører vil kreve et aktivt lederskap. Leder for oppvekstsenteret bør ha det operative lederskapet og svare for arbeidet til en partssammensatt styringsgruppe. Den må være satt sammen slik at mangfoldet i prosjektet er representert (ulike kommunale etater, grendeutvalg og frivillige ). Som faglig støtte til leder etableres en stilling som «prosjektleder» (eventuelt som en ekstern fagperson) med ansvar for å veilede inn i de enkelte delprosjektene og for å følge opp med rapportering av det som skjer. Det etableres en følgeevaluering der hvert av delprosjektene rapporterer til den overordnede prosjektlederen. En slik ordning forutsetter at hvert av delprosjektene har en ansvarlig prosjektleder med rapporteringsansvar. Målet med rapporteringen er å dokumentere hva som kreves for å få til en utvikling og en merverdi gjennom samarbeid og samhandling. Partssamarbeid i ulike former (3-partssamarbeid, tverrfaglig samarbeid, innbyggerinvolvering ) kan lett bli moteord uten mening. I dette prosjektet har man mulighet til å synliggjøre konkrete resultater av partssamarbeidet, og å dokumentere hva slikt arbeid krever.

18 10 Økonomi Det er så langt ikke gjort noen økonomiske analyser. Det vil være aktuelt med kommunale midler gjennom investeringer og frikjøp, eksterne midler gjennom prosjektsøknader og frivillig innsats. Det vil være aktuelt å se dette prosjektet inn i de kommunale planprosesser som foreligger, ikke minst med tanke på den skolebruksplan som nå er til drøfting. Prosjektet er drøftet med Fagforbundet sentralt som en mulighet for å inngå i en fornyet avtale mellom kommunn og Fagforbundet.

19 VEDLEGG A: EKSEMPEL PÅ EN UTVIKLINGSMODELL 11

20 12 VEDLEGG B: PROSJEKTOGANISERING

21 13 VEDLEGG C: IDE-DUGNAD I juni 2012 ble det arrangert en idé-dugnad i regi av oppvekstsenteret. Her var grendeutvalget invitert, ungdom som gikk på skolen i Vestfossen, ansatte i skole, SFO og barnehage, foreldre og ledere sentralt i kommunen. Her er en oppsummering av veggavisene etter gruppearbeidene. GRENDEUTVALGET + UNGDOMMEN Rekruttere innbyggere fra barn til eldre Felles seminarer og arrangementer for oppvekstsenteret Felles prosjekter (gangvei Jungerveien?) Felles kunstprosjekter ned gangveien Oppvekstsenteret bør være et hjerte på Ormåsen Oppvekstsenteret som avsender ut til innbyggerne Oppvekstsenter innbyggersenter nærmiljøsenter Bør være mer aktivitet for ungdommen! Også for de eldre Alle organiserte på Ormåsen bør sitte i et felles styre Samfunnshus/grendehus levende miljø hele døgnet Eventuelt et eldresenter med butikk/cafe Busstilbud til Vestfossen hver time! Også buss til Ormåsen, skolebuss flere tider + flere holdeplasser Idrettshall + fotballbaner idrettsanlegg Idrettslag for alle aldre Ungdomsskole? Flerkulturelt samfunn? Ønsker at skogen består ved barnehage og skole ingen ringvei!! Senteret bør være i sentrum av bebyggelsen Opprettholde den gode overgangen barnehage skole Opprettholde den gode barnehagen og skolen Ungdomsklubb, felles arrangementer, kurs O-lag, ski, fotball, friluftsgruppe, jeger- og fiskeforening Ungdommen arrangerer ulike aktiviteter for de mindre Egen Ormåsen-app digital Oppslagstavle. Må være oppdatert. Settes på området ved gymsalen bygdekino reklamasjon Egen Ormåsen-avis Bedre informasjon ut til innbyggerne Felles planleggingsdager for oppvekstsenter Grendeutvalget + FAU + ungdommen. Oppvekstsenterleder må ta ansvaret sammen ANSATTE BARNEHAGE SKOLE/SFO Større skole (klasserom, lager, data, lærerrom, grupperom, spesialrom) Rød tråd mellom barnehage og skole knyttet til bruk av naturen/nærområdet Idrettsanlegg idrettshall fotballbane skatepark cross ungdomsklubb sykkelpark skøytebane teater musikkverksted utfordrende lekeapparater Bredere tilbud til eldre elever (5 ) Scene, oppgradere lavvo/gapahuk Annen ledelsesstruktur tydeligere arbeidsfordeling hvem har ansvar for hva? Rektor/oppvekstleder bør skilles synlige ledere Delaktige ledere i undervisning pedagogisk arbeid

22 14 Samarbeid på tvers Tverrfaglighet knyttet til bruk av uteområdet Dele underholdning (drama/musikk) med hverandre

23 15 FORELDREGRUPPA Noe for ungdom ungdomsklubb med div. aktiviteter, temakvelder som for eksempel bakekveld, disco, evt. helsestasjon for ungdom Behov for ildsjeler. Kan gjerne være andre enn foreldre, for eksempel besteforeldre Organiserte aktiviteter, dansekurs, skatekurs Idrettshall med svømmebasseng. Treningssenter for unge og eldre. Skatepark. Fotballbane Butikk Ormåsens onkel Thor samlingspunkt for voksne Skole/SFO mer bruk av naturen, videreføring av noe opplegg fra naturbarnehagen SFO mindre grupper, for eksempel en ute/naturgruppe som er ute Busstilbud! Spesielt helger! Kunne være nok med minibuss. Vestfossen, Kongsberg Gang/sykkelvei nedover Ormåsenbakken. Kunne gått som en sti/vei gjennom skogen Parkering trengs mer plass til dette. Bak kiosken. Både i skoletid/fritid Lekeplasser bedre vedlikehold Barnehage en hytte til slik at barn over 3 år får samme tilbud. Fokus på friluftsprofil LEDERGRUPPA Drenering av myra, etablere en ball-løkke Parkeringsplass flere. Tryggere regulering av/påstigning Sykkelparkering? Sykkelvei. Sykkelløype Ormåsen natursenter + aktiviteter Overnattingsmuligheter reiseliv Aktiv Eiker + helse + naturopplevelser Et strategisk senter for regionen? Vestregionens frisklivsforetak profilering Tydeliggjøring av kulturminne (gruver, celler) Lavvo-landsby Klatrevegg + tarzanløyper Amfi til uteundervisning og små konserter Ungdomsaktiviteter verksteder? Utvikle kommunikasjonstilbudet. Mer funksjonelt Sambruk av lokaliteter arealbruk Eget bygg til o-laget? SFO-bygg? Helsehus utomhus Et værested for fritid