ORDFØREREN I ØVRE EIKER,

Transkript

1 ØVRE EIKER KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset, Hokksund Dato: Tidspunkt: 09:00 Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat i god tid før møtet. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Ordføreren oversender sakene f.o.m. nr. 79/13 t.o.m. nr. 83/13 til behandling. ORDFØREREN I ØVRE EIKER, 21. oktober 2013 Ann Sire Fjerdingstad. Majken Røsnes Skjelbred 1

2 Saksnr Innhold Lukket PS 79/13 Referat saker RS 49/13 Tilleggsprotokoll til Europarådets charter om lokalt selstyre vedrørende rett til deltakelse i offentlige myndigheters saker RS 50/13 Markering av grunnlovsjubileet 2014 i Øvre- og Nedre Eiker RS 51/13 Markeringen av stemmerettsjubileet 2013 i Øvre Eiker RS 52/13 Referat fra møte i styringsgruppa Vestregionen PS 80/13 PS 81/13 PS 82/13 PS 83/13 PS 84/13 Aktivitetsplikt for alle sosialhjelpsmottakere. Saksordfører: Per Anton Rakkestad Endring av rådmannens ledergruppe og ny organisasjonsstruktur. Saksordfører: Inger Solberg/ Hans Kristian Sveaas Ny leverandør av tjenestepensjon. Saksordfører: Elisabeth Uggen Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen- Gebyrregulativ og prisliste for Saksordfører: Per Anton Rakkestad Ormåsen - stedsutvikling og innbyggerinvolvering - beskrivelse av mulig prosjekt. Saksordfører: Kjell Erland Grønbeck

3 PS79/13Referatsaker RS49/13TilleggsprotokolltilEuroparådetscharteromlokaltselstyre vedrørenderetttildeltakelseioffentligemyndigheterssaker RS50/13Markeringavgrunnlovsjubileet2014iØvre-ogNedreEiker RS51/13Markeringenavstemmerettsjubileet2013iØvreEiker RS52/13Referatframøteistyringsgruppa Vestregionen

4 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Lisbeth Annie Nymo Saksmappe: 2013/ /2013 Arkiv: Aktivitetsplikt for alle sosialhjelpsmottakere. Saksordfører: Per Anton Rakkestad Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 80/13 Formannskapet /13 Rådet for funksjonshemmede Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger Kommunen kan benytte muligheten for å sette vilkår for mottak av sosialhjelp aktivt. Mulighetene for å sette vilkår for mottak av sosialhjelp er hjemlet i Lov om sosiale tjenester i NAV 20. Når det skal settes vilkår knyttet til arbeid og aktivitet gjøres det i tillegg en vurdering opp mot NAV-lovens 14a som regulerer retten til å få en vurdering av bistandsbehov for brukere som ønsker eller trenger bistand til å komme i arbeid. Vilkår knyttet til mottak av sosialhjelp settes primært: 1) For å unngå at brukere passivt mottar sosialhjelp, og for å sikre at de i stedet arbeider aktivt for å komme i jobb/øke inntekten sin. 2) For å sikre at sosialhjelp benyttes til det formålet ytelsen er ment å dekke. 3) For å unngå unødig høye utbetalinger fram i tid. Det er NAVs erfaring at bruk av vilkår ofte gir ønskede resultater. Etter at sosialtjenesten ble del av NAV har det blitt enklere å sette vilkår knyttet til arbeid og aktivitet som er individuelt tilpasset. Der man tidligere gjerne stilte vilkår om at bruker var tilmeldt aetat som aktiv arbeidssøker, vil man i dag i stedet sette som vilkår at bruker følger opp den konkrete aktivitetsplanen som han/hun har lagt sammen med veileder i NAV. Vilkår knyttet til arbeid/aktivitetsplikt Vilkår knyttet til arbeid og aktivitet er den type vilkårssetting som benyttes mest. Vilkår kan f.eks. være: Deltakelse på arbeidsmarkedstiltak (kurs, arbeidspraksis, praksis i arbeidsmarkedsbedrift o.l.) Aktiv, dokumentert jobbsøking Aktiv deltakelse i Kvalifiseringsprogrammet Aktivitetsplikt/arbeid for sosialhjelp 1

5 Nærmere om aktivitetsplikt/arbeid for sosialhjelp Våren 2013 startet et samarbeid mellom NAV og Hjelpemiddelutlånet i kommunen om aktivitetsplikt/arbeid for sosialhjelp. En stillingsressurs ble overført fra NAV til Hjelpemiddelutlånet for å følge opp deltakerne i ordningen. Hjelpemiddelutlånet rekrutterte inn en medarbeider som skulle ha et særskilt ansvar for å følge opp deltakerne i prosjektet. Det var en målsetting om å ha et tilbud til ca brukere i prosjektet til enhver tid. Det har vært ønskelig å kunne sette i gang tiltak for den enkelte raskt, dvs. i løpet av få dager. Hittil har seks personer fått vedtak om sosialhjelp hvor det er stilt som vilkår at de skal jobbe på Hjelpemiddelutlånet. Kun én person har startet opp. De øvrige har enten ikke møtt, eller det har vist seg at de av ulike årsaker ikke har vært egnet for tiltaket. De som ikke har møtt har fått reduksjon i sosialstønaden. Å legge et tiltak til en tjeneste i kommunen var noe man ved oppstarten antok var lurt. Erfaringene har imidlertid vist at det har vært en utfordring å klare å sysselsette det antall brukere man tenkte seg ved oppstart i Hjelpemiddelutlånet. Dette skyldes blant annet at tjenesten er liten, og at intensjoner man har hatt om utvidelse ikke har latt seg realisere. Hjelpemiddelutlånet har derfor ikke hatt det brede oppgavespekteret man så for seg i oppstarten. Dette har medvirket til at man ikke har kunnet gi et tilbud blant annet til personer som det viser seg har spesielle utfordringer. At oppfølgingsressursen har ligget utenfor NAV har heller ikke vært optimalt. Det har vist seg at flere av kandidatene har hatt betydelige utfordringer knyttet til rus, psykiatri og andre sosiale problemer. Vi antar at dette også vil være tilfelle framover i tid. NAV har langt bedre muligheter til å følge opp slike utfordringer sammen med sine samarbeidspartnere enn Hjelpemiddelutlånet har. Den personen som ble tilsatt i prosjektet har nå fått ny jobb og har sagt opp stillingen sin. Den ressursen som ble tatt ut av NAV blir tilbakeført og vil gi en mulighet for tett oppfølging av 5-10 personer med aktivitetsplikt til enhver tid. Det er ønskelig å legge ressursen til ungdomsteamet for ytterligere å forsterke innsatsen overfor ungdom. Det er ønskelig at unge under 25 år prioriteres, men at man også kan bruke tiltaket overfor sosialhjelpsmottakere over 25 år. Arbeid for sosialhjelp bør i hovedsak skje i det ordinære arbeidslivet. Dette gir de beste mulighetene for relevant jobberfaring og jobb i etterkant. NAV har erfaring med at virksomheter som får tett oppfølging og en tilretteleggingsgaranti fra NAV (en avtale om oppfølging v/en fast kontaktperson) strekker seg langt i forhold til å stille opp som tiltaksarrangør. Tabellen under gir en oversikt over antall brukere bosatt i Øvre Eiker kommune som var i tiltak i ordinært arbeid 1. halvår, hvor virksomheten samarbeider direkte med NAV. Saker der NAV kjøper tjenester hos arbeidsmarkedsbedrifter og kursarrangører er unntatt. Selv om antallet er høyt, mener rådmannen at det er muligheter for å øke antallet personer i praksis i ordinært arbeid, forutsatt at NAV kan dedikere ressurser til å følge opp brukerne og virksomhetene tett. Jan Feb Mars April Mai Juni Lønnstilskudd alle typer Arbeidspraksis Praksis som ledd i KVP

6 Å legge den stillingsressursen som ble tatt ut tilbake til NAV-sosial og dedikere den til å få ungdom raskere ut i aktivitet/tiltak vil bidra til at tjenesten settes bedre i stand til å sette vilkår om aktivitet for mottak av sosialhjelp. Ungdomsteamet i NAV prioriterer forholdsmessig mer ressurser inn mot denne målgruppen sammenlignet med ressursinnsats overfor brukere av NAVs tjenester over 25 år. Dette har gitt gode resultater, også sammenlignet med andre kommuner i Buskerud som det er naturlig å sammenligne seg med. Diagrammene under som viser andel langtidsledige mellom år er en god illustrasjon av dette. Langtidsledighet unge år, utvikling i Øvre Eiker Langtidsledighet ungdom år, resultater for Buskerud 3

7 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Rådmannens anbefaling Prosjektet Aktivitetsplikt for alle sosialhjelpsmottakere overføres til NAV-sosial. Prosjektet søkes videreført neste år gjennom behandling av budsjett Begrunnelse Det er ikke ønskelig at mennesker skal gå passivt på sosialhjelp. Dersom en person er frisk skal man være i aktivitet som plikter den enkelte å gå ut i arbeid, på kurs, skole eller annen aktivitet. Dersom det er ventetid på arbeids- eller utdanningsrettede aktiviteter, bør mottakere av sosialhjelp pålegges annen form for aktivitetsplikt. 4

8 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Øyvind Hvidsten Saksmappe: 2012/ /2013 Arkiv: 030 Endring av rådmannens ledergruppe og ny organisasjonsstruktur. Saksordfører: Inger Solberg/ Hans Kristian Sveaas Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 19/13 Partsammensatt-utvalg /13 Formannskapet Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger Det vises til kommunestyrets vedtak av 9 oktober i 2012 om endring i rådmannens ledergruppe og ny organisasjonsstruktur, kommunestyrets budsjettvedtak i PS 169/12 vedrørende administrative stillinger, og referatsak 223/12 pkt. 1og 2 om videre fremdrift. Sak 70/13 vedrørende tilsetting av ny seksjonsleder for service og fellestjenester og økonomisjefens deltagelse i rådmannens ledergruppe. I tillegg sluttbehandlingen og vedtak i sak 98/13 drift av kommunale bygg. Disse sakene legger samlet premissene for en sluttbehandling av saken om endring i rådmannens ledergruppe og ny organisasjonsstruktur. I B-saken til partssammensatt og formannskapet i juni ble det skrevet at sammenslåingen av seksjonene PRN, Bygning og STI fra tre til to seksjoner avventes til det er mer avklart hvilke løsninger det skal arbeides videre med, når saken om alternative driftsformer for kommunale bygg er politisk behandlet. Prosessen med gjennomføring og iverksetting av vedtaket for bygningsdrift er startet opp. Fremdriftsplanen tar sikte på at den nye organisasjonen er på plass før sommeren 2014, at tiltak iverksettes løpende og at enheten er i ordinær drift fra budsjettåret Rådmannen legger nå frem sak om sammenslåing av seksjonene PRN, Bygning og STI fra tre til to seksjoner og at dette forberedes og gjennomføres parallelt og avstemt med prosessen for bygningsdrift. Utviklingsarbeidet innenfor det som skal bli de to nye seksjonene har pågått underveis og det er et sterkt ønske om forutsigbarhet for den gjenværende prosessen gjennom å vedta et mål for når den nye organisasjonen er på plass. Målsettingen er at dette er gjennomført før sommeren Det tas sikte på å starte utlysningen av stilling for tilsetting av teknisk sjef i 2013 slik at denne kan være operativ i forkant av organisasjonsendringen hvor bygningsdrift inngår i teknisk seksjon. Organisasjonsendringen hvor byggesak og oppmåling går inn sammen med PRN iverksettes samtidig. Det er avholdt flere drøftingsmøter med organisasjonene og medvirkningen har vært slik at det nå er enighet om gjennomføring og fremdrift i saken. Det er lagt til grunn at det ikke er aktuelt å gjennomføre organisasjonsendringen ved å opprette nye stilinger innen administrasjon. Denne forutsetningen mener rådmann er oppfylt i følgende sammenheng. I 2007 valgte daværende leder av teknisk seksjon og gå over i mindre ansvarsfull stilling som 1

9 rådgiver. Som en midlertidig løsning ble seksjonsledelsen ivaretatt videre ved at tre tjenesteledere delte på seksjonslederansvaret. Senere ble dette endret ved at en gikk tilbake til operativ stilling og seksjonslederansvaret ble ivaretatt av to tjenesteledere. Det har hele tiden vært en forutsetning at dette var en midlertidig ordning og det er behov for å styre den operative driften i vann og avløp. De to som har delt seksjonslederansvaret vil gå tilbake til sine opprinnelige stillinger som tjenesteledere når ny teknisk sjef er på plass. Kravet om ikke å øke administrative stillinger oppfylles ved at opprinnelig seksjonsleder over noe tid har trappet ned sin arbeidsinnsats og nå frigjør en 100% stilling. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Rådmannens anbefaling Rekrutteringsprosess for tilsetting av ny seksjonsleder for teknisk seksjon startes opp. Ny organisasjonsstruktur der PRN, Bygning og STI organiseres som to større seksjoner forberedes og iverksettes før sommeren Begrunnelse Kommunestyrets vedtak av 9 oktober i 2012 om endring i rådmannens ledergruppe og ny organisasjonsstruktur er bare delvis gjennomført. Ny tidsplan for sluttføring er viktig å få avklart. 2

10 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Toril V Sakshaug Saksmappe: 2013/ /2013 Arkiv: 570 Ny leverandør av tjenestepensjon. Saksordfører: Elisabeth Uggen Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 20/13 Partsammensatt-utvalg /13 Formannskapet Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger Endring av leverandør av tjenestepensjon har vært omtalt og behandlet i flere omganger. Da Storebrand og DNB trakk seg fra markedet for offentlig tjenestepensjon ble det kun en leverandør igjen. Rådmann har forstått at KLP som eneste leverandør av offentlig tjenestepensjon har sagt at alle kommuner ønskes velkommen. Øvre Eiker kommune har etter konkurranse engasjert Vidar Pedersen, Aon som konsulent i arbeidet med å flytte over til KLP. KLP leverte i september et tilbud til Øvre Eiker kommune. Tilbudet er basert på data levert fra Storebrand. Storebrand har kapasitetsutfordringer på personellsiden i tillegg til at deres datasystem krever noe konvertering mellom ulike systemer for å kunne avgi data på vedtatt format. Det gjør at vi er noe usikre på kvaliteten i oversendte data. I samarbeid med KLP, vil Øvre Eiker i løpet av høsten foreta kvalitetssikring av dataene. Som medlemmer av KLP vil Øvre Eiker inngå i et stort premiefellesskap. Det betyr at premiesatsene er gitt, men at størrelsen og sammensetningen av kommunens bestand vil være grunnlag for total premie og pensjonskostnad. AON s beregninger viser at KLP vil ha et premiekrav som ligger ca. 5 mill.kr lavere enn Storebrand i Dette skyldes i hovedsak forskjeller i administrasjonskostnader og rentegarantipremie. Anslag på total premieinnbetaling vil øke med ca. 5 mill.kr + reguleringer i Som medlem av KLP vil kommunen måtte innbetale et egenkapitaltilskudd på mill.kr. I tillegg blir det krav om årlige tilskudd på ca. 1 mill.kr. Finanstilsynet har pålagt leverandørene å benytte en ny, levealdersjustert tariff fra Storebrand har siden 2011 foretatt en avsetning på vegne av Øvre Eiker kommune for å kunne møte kravet om høyere avsetning på grunn av lengre levealder. KLP krever at kommunene er fullt oppreservert eller oppkapitalisert ved overgang til KLP. Beregninger viser at oppreserveringen vil utgjøre ca. 22 mill.kr. Det er grunn til å anta at det ved årsskiftet vil være avsatt ca. 20 mill.kr i Storebrand. Et eventuelt mellomlegg må innbetales til KLP. I mars 2013 sendte Finanstilsynet et brev der det fremgår at leverandørene skal dekke 20 % av denne oppreserveringen fra sin egenkapital. Imidlertid ble det ikke gitt klare retningslinjer for hvordan dette skulle håndteres i en flyttesituasjon. Det arbeides med å få til en avklaring. Så vidt rådmann er kjent med har DNB påtatt seg ansvaret for sine kunder, men Storebrand har ikke foretatt noen avklaring. 1

11 20 % er ca. 4 mill.kr som Øvre Eiker kan risikere å tape, dersom det vedtas flytting fra Storebrand før Finanstilsynet har avklart denne saken. Rådmann foreslår derfor at rådmann gis fullmakt til å bestemme flyttetidspunkt for å redusere risikoen for dette mulige tapet. Tidspunkt for oppsigelse og overflytting er i henhold til hovedtariffavtalen henholdsvis 1.september og 1.januar. På grunn av den spesielle situasjonen som har oppstått har Pensjonskontoret vedtatt at datoene kan forskyves dersom både avgivende og mottakende leverandør og kommunen er enige om det. Kommunen har bekreftelse på at oppsigelse innen 1.desember er tidsnok. Pensjonskontoret har vedtatt at i tillegg til 1.januar, er 1.april og 1.juli er mulige datoer for overflytting. KLP har for Øvre Eikers vedkommende sagt at både 1.januar og 1.juli er akseptable datoer. I tillegg til avklaringen om leverandørens ansvar for andel av oppreserveringen, vil Storebrands kapasitet til å garantere for overføring av data innen gitte frister avgjøre dato for overflytting. I utgangspunktet ønsker Øvre Eiker å flytte 1.januar Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) RS 154/12 Tjenestepensjon vurdering av avtalens varighet og ny anbudsrunde RS 16/13 Pensjonsleverandør Storebrand info vedr. endringer PS 56/13 Endring av leverandør av tjenestepensjon PS 93/13 Konkurranse for valg av pensjonsleverandør m/tillegg RS 146/13 Status ny leverandør av tjenestepensjon og orientering i partssammensatt utvalg Rådmannens anbefaling - Avtalen med Storebrand om leveranse av offentlig tjenestepensjon sies opp - Det inngås avtale om levering av tjenestepensjon med KLP - Rådmann gis fullmakt til å avgjøre dato for overflytting fra Storebrand til KLP Begrunnelse Storebrand og DNB har trukket seg fra markedet på offentlig tjenestepensjon og KLP er den eneste leverandøren. 2

12 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Stein D Moen Saksmappe: 2010/ /2013 Arkiv: 037 Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen- Gebyrregulativ og prisliste for Saksordfører: Per Anton Rakkestad Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 83/13 Formannskapet Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger De 9 kommunene Modum, Øvre Eiker, Nedre Eiker, Drammen, Lier, Røyken, Hurum, Sande og Svelvik, samarbeider om tilsyn og oppfølging av små avløpsanlegg. Dette arbeidet er pålagt kommunene gjennom forurensningsforskriftens kapittel 12. Lier kommune er vertskommune for samarbeidet. Tilsynets arbeid omfatter alle avløpsanlegg med mindre enn 50 personer tilknyttet. Dette kan gjelde helårsboliger, fritidsboliger, næringsbygg og landbruksbygg med innlagt vann. Tilsynets oppgave er å: Føre tilsyn med alle avløpsanlegg med mindre enn 50 personer tilknyttet og sørge for at disse anleggene ikke fører til forurensning eller helseplager. Behandle søknader om utslippstillatelse etter forurensningsforskriftens kapittel 12. Gi veiledning til anleggseiere. Administrasjon av slamtømmeordning (fra 2012). Kartlegge forurensning fra små avløpsanlegg. Gi bistand til deltakerkommunene i spørsmål vedrørende små avløpsanlegg. Likelydende gebyrregulativ og prisliste Det er likelydende prinsippvedtak i alle 9 kommuner om selvkostfinansiering av arbeidet. Eiendommer som betaler disse gebyrene, betaler ikke kommunal kloakkavgift. Det er ønskelig med samme størrelse på gebyrene i alle samarbeidskommunene. Dette innebærer vesentlige effektiviseringsgevinster ved fakturering, og er lett å forstå for anleggseierne. Det føres imidlertid separate selvkostregnskap for hver av kommunene. Hvis regnskapene viser at fond bygger seg opp over tid hos enkelte kommuner, vil dette godskrives kundene i den respektive kommunen. Siden gebyrene har ulike hjemler og dekker ulike selvkostregimer, kan ikke et gebyr brukes til å krysssubsidiere et annet selvkostregime. Tilsynskontorets personell fører timelister hvor selvkostregime (dvs. type arbeid og kommune) framkommer. Gebyrsatsen er beregnet ut fra dette, som gjennomsnittlig kostnad til personell og andre kjøpte tjenester (f.eks. septikmottak, slamtømmefirma, analyse av vannprøver). I kommunene Modum, Øvre Eiker, Lier, Røyken, Hurum og Svelvik er septikmottaket en del av det kommunale renseanlegget. Septikmottaket får betalt kr 207,- per m 3 slam levert fra de små avløpsanleggene. Nedre Eiker, Drammen og Sande har sitt septikmottak på Lindum. 1

13 Prisendringer 2014 Kommunestyret i Modum kommune, endret sommeren 2013 gebyret for tømming av 3 m 3 tanker med tilbakevirkende kraft. Endringen bestod i at tanker til og med 3 m 3 fikk laveste tømmegebyr, mens dette tidligere gjaldt tanker inntil 3 m 3. Det foreslås å gjøre samme endring for resten av samarbeidskommunene. Endringen vil innebære at eiere av tanker på 3m 3 betaler en lavere pris enn de faktiske kostnadene ved å tømme slike tanker. Tapet dekkes av fellesskapet i Det vil i løpet av året gjennomføres ny anbudskonkurranse for slamtømming. Fra 2015 vil det gjelde nye avtaler med slamtømmefirmaene hvor prisen igjen vil gjenspeile de faktiske kostnadene. Forslag til endringer i gebyrsatsene er gitt i vedlegg 2 (prisliste). Gebyr for slamtømming reguleres med kommunal deflator på 3,3 %. For de andre gebyrene er det ingen prisendringer. Endringer i regulativet (tekstdelen) Tilsynet foreslår noen endringer i gebyrregulativet, basert på erfaringer og tilbakemeldinger i Endringene vil ikke ha økonomiske konsekvenser for anleggseierne, men vil gi en mer presis forståelse av hvordan ordningene praktiseres i dag. Endringene er markert i gebyrregulativet, se vedlegg 1. Punkt 1.1 Tilbakebetaling ved feil / manglende innkreving Tilsynskontoret ønsker å innføre samme bestemmelse som flertallet av samarbeidskommunene har angående kommunalt vann og avløp. Alle kommunene har likelydende formulering, bortsett fra Hurum og Svelvik, som mangler denne bestemmelsen. «Har mangelfulle eller feil opplysninger ført til feilaktig gebyrberegning, skal beregningen rettes og differansen gjøres opp. Krav som er foreldet etter reglene om foreldelse av fordringer, dekkes ikke.» Punkt 2 Etterskuddsvis fakturering av slamtømming Tilsynskontoret gikk over til å fakturere slamtømming etterskuddsvis i 2013, og har gode erfaringer med dette. Den foreslåtte endringen gjør gebyrregulativet i overensstemmelse med dagens praksis. «Gebyr for slamtømming faktureres etterskuddsvis, og faktura for rapporterte tømminger sendes månedlig.» Punkt 2.1 Tømmefrekvens for minirenseanlegg Ulike leverandører av minirenseanlegg oppgir noe ulik tømmefrekvens, og det er ønskelig å tilpasse tømmeordningen til dette. «Type anlegg Slamavskiller bolig Slamavskiller fritidsbolig Minirenseanlegg Tett tank Gråvannstank Punkt 2.2 Normal tømmefrekvens (minimum) Hvert 2. år Hvert 4. år Etter leverandørens spesifikasjon Hvert år Hvert 4. år» Problemstillingen om tanker med ukjent volum faller bort Ved overgang til etterskuddsvis fakturering, vil problemstillingen om tanker med ukjent volum falle bort. Følgende tekst kan derfor slettes: «Tanker med ukjent volum faktureres ift. gjeldende krav til nye tanker: Slamavskiller bolig (1 boligenhet) 4 m 3 2

14 Slamavskiller bolig (2 boligenheter) 7 m 3 Slamavskiller fritidsbolig (1 hytteenhet) 2 m 3 Slamavskiller fritidsbolig (2 hytteenheter) 3,5 m 3 Minirenseanlegg spesifikasjon fra leverandør Tett tank 6 m 3» Punkt 3 Gebyr for tilsyn ved anlegg som skal etableres / nedlegges i løpet av året. Tilsynskontoret har mottatt spørsmål vedrørende anlegg som skal nedlegges, og ønsker å ha en tydelig praksis rundt dette. «Gebyr for tilsyn faktureres i august hvert år. Alle avløpsanlegg som er registrert i drift per må betale tilsynsgebyr for dette året. For anlegg som skal nedlegges / tilknyttes kommunalt avløpsnett, må ferdigmeldingsskjema for arbeidet foreligge før hos tilsynskontoret for at anlegget skal kunne unntas tilsynsgebyr.» Punkt 5 Pris for tømming av tanker større enn 12 m 3 Det er kun få tanker som er større enn 12 m 3, men disse varierer mye i volum. Oppgitt pris i prislista tilsvarer faktiske kostnader, slik det også er praktisert i Vedlegg 1 Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen- Forslag til nytt regulativ Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen- Forslag til prisliste for Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) - Rådmannens anbefaling Gebyrregulativ for Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen vedtas. Prisliste for Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen vedtas. Begrunnelse Det er behov for årlig justering av prisliste og gebyrregulativ for små avløpsanlegg. 3

15 Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen TILSYNET FOR SMÅ AVLØPSANLEGG I DRAMMENSREGIONEN GEBYRREGULATIV De 9 kommunene Modum, Øvre Eiker, Nedre Eiker, Drammen, Lier, Røyken, Hurum, Sande og Svelvik samarbeider om tilsyn og oppfølging av små avløpsanlegg. Lier kommune er vertskommune for tilsynskontoret. Dette gebyrregulativet gjelder arbeid utført av Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen. Tilsynet utøver kommunens myndighet etter forurensningsforskriftens kapittel 12. Gebyrene er vedtatt av kommunestyrene i samarbeidskommunene med hjemmel i: Lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13. mars 1981, 52 a. Forurensningsforskriftens 11-4 Lokal forskrift om gebyr for saksbehandling og kontroll med avløpsanlegg, vedtatt i hver av samarbeidskommunene Regulativet gjelder fra og med og erstatter tidligere gjeldende gebyrregulativ. Politiske vedtak: Kommune Behandlet i Dato Modum Øvre Eiker Nedre Eiker Drammen Lier Røyken Hurum Sande Svelvik Hovedutvalg for teksnisk sektor Formannskapet Kommunestyret Formannskapet (kun regulativet) Kommunestyret (kun regulativet) Kommunestyret (kun gebyrsatser, årlig budsjettbeh.) Utvalg for sentraladministrasjon og tekniske tjenester Formannskapet Kommunestyret Formannskapet (økonomiplan) Bystyret (økonomiplan) Miljøutvalget Formannskapet Kommunestyret Bygningsrådet Kommunestyret Formannskapet Kommunestyret Hovedutv. næring, miljø og kommunalteknikk Formannskapet Kommunestyret Formannskapet Kommunestyret

16 Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen Innhold KAP 1. GENERELLE BESTEMMELSER Betalingsplikt Gebyr beregnet etter medgått tid Hvilket regulativ skal benyttes? Betalingstidspunkt Søknad om reduksjon av åpenbart urimelig gebyr Klage Endring av gebyrregulativet eller gebyrsatsene Overføring av utestående beløp... 4 Kap 2. GEBYR FOR SLAMTØMMING Tømmefrekvens Volum på tank Andre tjenester / kostnader knyttet til slamtømming Fritak fra slamtømmegebyr... 5 Kap 3. GEBYR FOR TILSYN Fritak fra tilsynsgebyr... 6 Kap 4. GEBYR FOR UTSLIPPSTILLATELSER... 6 Kap 5. GEBYRSATSER... 6 KAP 1. GENERELLE BESTEMMELSER 1.1 Betalingsplikt Den som får utført tjenester etter dette regulativet, skal betale gebyr etter satser og retningslinjer som framgår av regulativet. Eier er økonomisk ansvarlig for festers og brukers plikter overfor kommunen. Er eiendommen festet bort for 30 år eller mer, er festeren økonomisk ansvarlig om ikke annet er avtalt. Det samme gjelder når festeren har rett til å få festet forlenget, slik at samlet festetid blir mer enn 30 år. Klage på gebyrfastsettelse eller søknad om helt eller delvis fritak fra å betale gebyr, medfører ikke utsettelse av betalingsfrist.

17 Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen Ved salg av eiendom skal oppgjøret for kommunale gebyrer skje mellom selger og kjøper, gjerne med bistand fra eiendomsmegler. Kommunen har ikke ansvar for dette oppgjøret. Har mangelfulle eller feil opplysninger ført til feilaktig gebyrberegning, skal beregningen rettes og differansen gjøres opp. Krav som er foreldet etter reglene om foreldelse av fordringer, dekkes ikke. 1.2 Gebyr beregnet etter medgått tid For søknader/arbeid som ikke dekkes av de vedtatte satser eller når arbeidet krever større arbeidsmengde på grunn av ekstra kontroller og lignende, skal gebyret beregnes etter medgått tid. 1.3 Hvilket regulativ skal benyttes? Gebyret for søknad om utslippstillatelse skal beregnes etter det regulativet som gjelder den dato kommunen mottar en fullstendig søknad, jf. forurensningsforskriften Gebyret for tilsyn og slamtømming skal beregnes etter det regulativet som gjelder den dato arbeidet ble gjennomført. 1.4 Betalingstidspunkt Følgende betalingstidspunkt gjelder som hovedregel: Gebyret skal være betalt inn 21 dager regnet fra fakturadato. Ved manglende betaling påløper purregebyr og renter, og kravet sendes til innfordring. Søknad om nedsettelse/bortfall av gebyr utsetter ikke betalingsfristen. 1.5 Søknad om reduksjon av åpenbart urimelig gebyr Kommunen kan frafalle påløpt gebyr helt eller delvis dersom særlige grunner tilsier det, jf. lokal forskrift 6. Hvis gebyret anses å bli åpenbart urimelig i forhold til det arbeid og de kostnader kommunen har hatt med saken, eller anses åpenbart urimelig av andre grunner, kan kommunen vurdere en annen gebyrstørrelse. En rimelighetsvurdering etter denne bestemmelsen bør ta utgangspunkt i gebyr for sammenlignbare saker eller etter gjeldende timepris. Søknad om nedsettelse av gebyr utsetter ikke betalingsfristen. 1.6 Klage Enkeltvedtak truffet i medhold av forskriften kan påklages til kommunens klagenemnd. Kommunen kan frafalle påløpt gebyr helt eller delvis dersom særlige grunner tilsier det. Kommunestyrets vedtak om gebyrsatser er en forskrift, jf. forvaltningsloven av , 1. ledd pkt. c. Dette kan ikke påklages. Gebyr er tvangsgrunnlag for utlegg, jf. forurensingsloven 52 a, 2. ledd.

18 Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen 1.7 Endring av gebyrregulativet eller gebyrsatsene Endringer av gebyrregulativet vedtas av kommunestyret, normalt i forbindelse med kommunestyrets behandling av budsjettet for kommende år. 1.8 Overføring av utestående beløp Ved feil betalt beløp under beløpsgrense fastsatt i prislista, overføres summen til neste ordinære faktura. Ved beløp større enn fastsatt beløpsgrense sendes ny faktura eller beløpet tilbakebetales. Kap 2. GEBYR FOR SLAMTØMMING Gebyr for slamtømming faktureres etterskuddsvis, og faktura for rapporterte tømminger sendes månedlig. Det skal betales ett gebyr per anlegg, uavhengig av hvor mange husstander som er tilknyttet anlegget. Tømmegebyret omfatter bl.a. varsling og dokumentasjon til anleggseiere, tømmefirmaets tømming av anlegget, transport til septikmottak, gebyr for viderebehandling ved septikmottaket, administrasjon av tømmeordningen og oppfølging av anlegg med vanskelig adkomst eller andre problemer som vanskeliggjør tømming. Gebyr for slamtømming har samme lovhjemmel som avfallsgebyr, jf. forurensningsloven 26, 4. ledd. Gebyret har legalpant etter panteloven 6-1, jf. forurensningsloven 34, 5. ledd. 2.1 Tømmefrekvens Type anlegg Slamavskiller bolig Slamavskiller fritidsbolig Minirenseanlegg Tett tank Gråvannstank Normal tømmefrekvens (minimum) Hvert 2. år Hvert 4. år Etter leverandørens spesifikasjon Hvert år Hvert 4. år Tilsynet har anledning til å pålegge en hyppigere tømmefrekvens, jf. lokal forskrift for tømming av tanksystem for oppsamling av avløpsslam og avløpsvann 4. Ekstratømming faktureres med samme pris som ordinær tømming. Ekstratømming faktureres etterskuddsvis på neste ordinære faktura, jf. lokal forskrift for tømming av tanksystem for oppsamling av avløpsslam og avløpsvann 4 andre ledd. Ved særlige tilfeller kan kommunen kreve andre betalingsavtaler. 2.2 Volum på tank Gebyrsatsen for tømming av slamavskiller, minirenseanlegg og tett tank er differensiert i henhold til angitt volum på tanken i tilsynskontorets anleggsregister. For gråvannsanlegg

19 Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen tømmes ikke hele tankens volum, kun slamfasen, så her blir ikke en slik differensiering relevant. Dersom anleggseier mener at angitt volum på tanken er feil, må det framlegges skriftlig dokumentasjon fra kompetent firma eller bestilles kontrollmåling fra tømmefirmaet som har oppdraget i kommunen. Kontrollmåling faktureres som ekstraarbeid (medgått tid). 2.3 Andre tjenester / kostnader knyttet til slamtømming Ekstraarbeid (f.eks. spyling av tette rør, kontrollmåling av tankvolum) i forbindelse med tømming faktureres etter medgått tid. Dette faktureres etterskuddsvis på neste ordinære faktura. Alle typer arbeid som er beskrevet i tømmeinstruks og nødvendig for å gjennomføre tømming på riktig måte, inngår i det faste tømmegebyret og faktureres ikke ekstra. Tømming av utedo / tørrtoalett (uten vannspyling) omfattes ikke av den organiserte tømmeordningen. De som (frivillig) velger å benytte det engasjerte tømmefirmaet til å tømme utedo / tørrtoalett, vil imidlertid faktureres via tilsynskontoret. Tjenesten faktureres etterskuddsvis ved neste ordinære fakturautsending. Dersom tømmefirma på tross av tilsendt varselbrev ikke får gjennomført tømming, faktureres det for oppmøte (egen gebyrsats). Dette faktureres etterskuddsvis på neste ordinære faktura. 2.4 Fritak fra slamtømmegebyr Alle eiendommer med avløpsanlegg med mindre enn 50 personer tilknyttet omfattes av tømmeordningen. For eiendommer som ikke er i bruk i ett kalenderår eller lenger, kan det søkes skriftlig fritak fra tømming. Forutsetning for å gi fritak er at tømmefirma tømmer anlegget fullstendig og gir tilsynskontoret beskjed om at dette er gjort. For eiendommer hvor det er gitt fritak, plikter eier selv å informere når avløpsanlegget igjen tas i bruk. Tilsynskontoret vil også hvert år rutinemessig undersøke hvorvidt eiendommen står ubebodd. Kap 3. GEBYR FOR TILSYN Gebyr for tilsyn faktureres i august hvert år. Alle avløpsanlegg som er registrert i drift per må betale tilsynsgebyr for dette året. For anlegg som skal nedlegges / tilknyttes kommunalt avløpsnett, må ferdigmeldingsskjema for arbeidet foreligge før hos tilsynskontoret for at anlegget skal kunne unntas tilsynsgebyr. Det må sendes separat faktura for tilsynsgebyr fordi det kun er slamtømmegebyret som har legalpant, dette har da en annen innfordringsmåte. Det skal betales ett tilsynsgebyr per avløpsanlegg, uavhengig av hvor mange husstander som er tilknyttet anlegget. For husstander som har separate avløpsanlegg for svartvann og gråvann, betales imidlertid kun ett tilsynsgebyr. Tilsynsgebyret omfatter bl.a. tømmefirmaets kontroll ved rutinemessig tømming av anlegget, prøvetaking og analyse av vannprøver fra visse typer avløpsanlegg, kontroll av eventuell oppstuving i infiltrasjonsarealer, kontroll av utslippspunkt, administrasjon av tilsynsordningen

20 Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen og oppfølging av anlegg med avvik. Arbeidet er beskrevet i en egen tilsynsplan: Gebyr for tilsyn er tvangsgrunnlag for utlegg, jf. lokal forskrift og forurensningsloven 52a, 2. ledd. 3.1 Fritak fra tilsynsgebyr Alle eiendommer med avløpsanlegg med mindre enn 50 personer tilknyttet omfattes av tilsynsordningen. For eiendommer som ikke er i bruk i ett kalenderår eller lenger, kan det søkes skriftlig fritak fra tilsyn. Forutsetning for å gi fritak er at tømmefirma tømmer anlegget fullstendig og gir tilsynskontoret beskjed om at dette er gjort. For eiendommer hvor det er gitt fritak, plikter eier selv å informere når avløpsanlegget igjen tas i bruk. Tilsynskontoret vil også hvert år rutinemessig undersøke hvorvidt eiendommen fortsatt står ubebodd. Kap 4. GEBYR FOR UTSLIPPSTILLATELSER Gebyret for utslippstillatelser faktureres normalt når det er fattet vedtak i saken. Kommunen kan imidlertid sende faktura for behandling av søknad også før vedtak om avslag eller tillatelse er fattet. Saksbehandlingsgebyr skal betales også ved avslag på søknad, jf. forskrift om gebyr for saksbehandling og kontroll med avløpsanlegg 3, annet ledd. Når en søker / tiltakshaver er årsak til at kommunens arbeid må avbrytes eller avsluttes før det er fullført, herunder manglende oppfølging fra vedkommendes side, skal det betales 50 % av normalt gebyr. Gebyret for utslippstillatelser skal dekke kommunens kostnader med behandling av utslippssøknader. Timeforbruket på saksbehandling omfatter bl.a. noe veiledning av søker / tiltakshaver før søknad kommer inn, evt. forhåndskonferanser, postmottak og arkivtjenester, dialog rundt søknaden og eventuelle mangler, befaring på eiendommen, dialog med naboer eller andre parter som har merknader / protester til søknaden, evt. dialog med leverandør av anlegg samt utstedelse av utslippstillatelse. Gebyr for utslippstillatelser er tvangsgrunnlag for utlegg, jf. lokal forskrift og forurensningsloven 52a, 2. ledd. Kap 5. GEBYRSATSER Gebyrsatsene vedtas årlig av kommunestyret i hver av samarbeidskommunene. Gebyrsatsene vises i samarbeidskommunenes prisliste for andre typer tjenester og kunngjøres på Tilsynets nettsider.

21 Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen PRISLISTE 2014 KAP 1. GENERELLE BESTEMMELSER Tilsynskontorets personell, arbeid etter medgått tid, jf. gebyrregulativets punkt u. mva 2014 inkl mva 2013 inkl mva 2012 inkl mva 920,- 920,- 920,- 869,- Beløpsgrense for overføring av utestående beløp, jf. gebyrregulativets punkt ,- 500,- 500,- Ikke innført Kap 2. GEBYR FOR SLAMTØMMING Oppgitt pris er per tømming, se gebyrregulativet for normal tømmefrekvens u. mva 2014 inkl mva 2013 inkl mva Tankvolum til og med 3 m ,- 1766,- 1710,- Tankvolum større enn 3 m 3 til og med 6 m ,- 2864,- 2775,- Tankvolum større enn 6 m 3 til og med 12 m ,- 4494,- 4350,- Tankvolum større enn 12 m ,- 5263,- 5095,- + behandling av volum over 12 m 3 207,- /m 3 258,- /m 3 250,- /m inkl mva Slamavsk./ minirens. 2250,- tett tank 2700,- uavhengig av volum. Gråvannsrenseanlegg, uansett størrelse 1413,- 1766,- 1710,- 1500,- Ekstraarbeid ved tømming, pris per time 1107,- 1384,- 1340,- Ikke innført Utedo / tørrtoalett, pris per tømming 2636,- 3295,- 3190,- Ikke innført Oppmøte uten å få tømt, pris per gang 983,- 1229,- 1190,- Ikke innført Kap 3. TILSYNSGEBYR Det belastes ikke mva. for gebyr på tilsyn u. mva 2014 inkl mva 2013 inkl mva 2012 inkl mva Tilsyn av avløpsanlegg, pris per år 750,- 750,- 750,- 750,- Kap 4. GEBYR FOR UTSLIPPSTILLATELSER Det belastes ikke mva. for gebyr på utslippstillatelser u. mva 2014 inkl mva 2013 inkl mva 2012 inkl mva Søknad om utslipptillatelse, pris per sak 6733,- 6733,- 6733,- 6518,-

22 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Stig Rune Kroken Saksmappe: 2013/ /2013 Arkiv: L05 Ormåsen - stedsutvikling og innbyggerinvolvering - beskrivelse av mulig prosjekt. Saksordfører: Kjell Erland Grønbeck Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 21/13 Partsammensatt-utvalg /13 Formannskapet Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger I januar 2013 la rådmannen fram en B-sak som summerte opp hovedtrekkene av et arbeid utført av grendelaget og oppvekstsenteret under sakstittelen Ormåsen oppvekstsenter i stedsutviklingsperspektiv. I aktuelle B-sak sier rådmannen at han vil komme tilbake med et prosjektdirektiv. Saken som nå legges fram behandler resultatet av arbeidet som har pågått siden den gang, uten at det foreligger et konkret forslag til prosjektdirektiv. Rådmannen ønsker med denne saken en tilslutning til hovedtrekkene i det foreslåtte utviklingsarbeidet, og vil på bakgrunn av resultatene av den politiske behandlingen komme tilbake med et forslag til prosjektdirektiv i første møte i Når det nå likevel fremmes en a-sak er det for å fastslå noen prinsipper slik at arbeidet kan fortsette innenfor definerte og avgrensede områder. Det er et godt engasjement og driv i utviklingsarbeidet, og rådmannen ønsker å legge til rette for at arbeides ikke bremses opp i det kommunale systemet. Skolebehovsplanen peker på et tydelig behov for å bygge ut Ormåsen skole, og det er vedtatt å igangsette en prosess for vurdere om det kan bygges en hytte for SFO for å frigjøre plass til to klasserom i nåværende SFO-lokaler. Disse bygningsmessige grepene bør eller må, være gjennomført til skoleåret 2014/2015. Det foreligger et ønske fra innbyggerne om at denne hytta tilrettelegges for bruk i helgene av lokalbefolkningen. PROSESSEN Vedlagte prosjektbeskrivelse har blitt til gjennom et samspill mellom Grendeutvalget og de ulike enhetene/ansattgruppene ved Ormåsen oppvekstsenter. Tidsspennet mellom forrige notat og saken som nå fremmes er en god illustrasjon på prosjektets tidslinje. Det kan utenifra synes å ha vært en langdryg prosess, men involvering og kontinuerlig bearbeiding har gjort at det legges fram en godt forankret konsept som tar utgangspunkt i tettstedet Ormåsen. PEDAGOGISK UTVIKLINGSARBEID Dette er et av tre eller fire delprosjekt som skisseres i prosjektbeskrivelsen. Innsatsene her ønskes rettet mot å utvikle et konsept rundt det å ta i bruk naturen som en større del av opplæringsarenaen for elevene, samt flytte SFO-tilbudet ut i naturen. Det vil være hensiktsmessig å dra veksler på kompetansen i den velfungerende utebarnehagen i forbindelse med etablering og drift. Det andre foreslåtte delprosjektet handler om å anrette en tydelig helseprofil på opplæringstilbudet. 1

23 FOLKEHELSE Skolen og barnehagen i Ormåsen har fått nasjonal oppmerksomhet på sin frilufts- og folkehelseprofil. Det er et ønske i alle miljøer på Ormåsen om å bygge videre på dette arbeidet for skape samhold, trivsel og identitet. Øvre Eiker kommune arbeider nå med sin folkehelseplan. Barn og unge er en viktig del av strategiene som planen bygger på. Arbeidet i Ormåsen vil derfor også representere en viktig erfaring som andre skoler og barnehager i kommunen kan trekke veksler på. STEDSUTVIKLING Det er et stort lokalt engasjement i Ormåsen for utvikling av stedet. Grendeutvalget er et nav i dette engasjementet. Det er et klart signal fra Grendeutvalget at de friville kreftene først og fremst ønsker å engasjere seg i tiltak som kommer innbyggerne til gode. Tilrettelegging for gode aktiviteter og opplevelser for bar og unge står høyest på lista over det de ønsker å arbeide med. KONKLUSJON Rådmannen ser at interessene fra innbyggere og kommune her er sammenfallende. Det kommunale tilbudet på Ormåsen er nært knyttet til oppvekstsenteret. Gjennom den prosessen som det legges opp til i prosjektet, gis skolen og barnehagen, de ansatte og innbyggerne på Ormåsen anledning til å møtes for å diskutere og legge planer for hvordan en best bruker de ressursene som er tilgjengelige på stedet. En slik tilnærming og arbeidsmetodikk anses å være helt tråd med kommuneplanens verdigrunnlag, strategier og mål. Prosjektet Saman om ein betre kommune og Øvre Eiker kommunes delprosjekt Sammen mot 2022 har fokus på de gode møtepunktene mellom kommuneorganisasjon og innbyggere. Samfunnsutvikling og velferdstilbud i Øvre Eiker kommune skal utvikles sammen med innbyggerne. Trange økonomiske rammer gjør at den innsatsen som de frivillige bidrar med, vil øke i betydning i åra framover. Det foreslåtte prosjektet i Ormåsen har disse elementene som klare premisser. Vedlegg 1 Stedsutvikling og innbyggerinvolvering Utvikling av Ormåsen oppvekstsenter Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Rådmannens anbefaling Det gis tilslutning til å arbeide videre innenfor de foreslåtte utviklingsretninger for Ormåsen og Ormåsen oppvekstsenter som skissert i saksframlegget. Rådmannen kommer tilbake med forslag til prosjektdirektiv i 1. kvartal Begrunnelse Det er utarbeidet et helhetlig konsept rundt videreutviklingen av Ormåsen under paraplyen av partssamarbeidet. Det er en solid forankring av prosjektet i grendeutvalget og Oppvekstsenteret. Innsatsområdene vurderes som positivt avgrensede og tidsriktige, og kommuneorganisasjonen bør legge til rette for at energien og ønske om framdrift i prosjekt får vokse videre. 2

24 1 STEDSUTVIKLING OG INNBYGGERINVOLVERING Utvikling av Ormåsen oppvekstsenter i et stedsutviklingsperspektiv

25 2 INNLEDNING Hva er en god skole? Hva er en god barnehage? Hva kjennetegner et godt SFO? Ormåsen oppvekstsenter består av alle disse enhetene, og har et godt omdømme både som skole/sfo og som barnehage. Og nettopp derfor har de også et ønske om videreutvikling. Et av kjennetegnene på en organisasjon som fungerer godt er at den kontinuerlig vurderer sin praksis, og at den stadig er i utvikling. I organisasjonsutviklingsarbeid er spørreordet hvorfor viktig. Det leder til det grunnleggende spørsmålet som enhver organisasjon bør stille: Hvorfor er vi til? Hva er det som gjør nettopp oss så viktige for dem som berøres av arbeidet vårt, og hva må vi gjøre for fortsatt å være aktuelle? Fra organisasjonslitteraturen (for eksempel Peter Senge med begrepet «lærende organisasjoner») vet vi at ett av kjennetegnene på en levende og skapende organisasjon er at den har en tydelig misjon. Det betyr at de som arbeider i organisasjonen er felles om å tro på noe og å gå inn for noe. De har en dimensjon i arbeidet som går ut over hverdagens mange trivialiteter. Hva er det spesielle med Ormåsen oppvekstsenter? For det første ble de opprettet for å virkeliggjøre en ambisjon om å skape en helhet mellom barnehage, skole og SFO. På og 1990-tallet ble det satt i gang mange forsøk rundt om i landet med slike ambisjoner. Til tross for mange svært gode grunner til at barnehager og skoler bør samarbeide, har oppvekstsentrene slitt med å få konkrete resultater ut over en felles administrasjon og et bygningsmessig fellesskap. Det synes som om to helt ulike kulturer støter sammen. Det gjør et aktivt samarbeid mellom enhetene til et krevende organisasjonsutviklingsprosjekt. På Ormåsen lever tanken om et oppvekstsenter fortsatt. De har en samkjørt ledelse og klare ambisjoner om å arbeide på tvers i organisasjonen. Et av ønskene for en periode med aktivt forsøks- og utviklingsarbeid er å videreutvikle samhandling mellom enhetene der mennesker, økonomi og kompetanse kan brukes på tvers i organisasjonen. Det andre som kjennetegner Ormåsen er en visjon om å bruke naturen som en viktig arena for både læring og opplevelser. Dette kjennetegner arbeidet til alle de tre enhetene, men det er særlig barnehagen som har kommet langt i å utvikle en pedagogikk i tråd med visjonen. Det er bygget «hytter» ute i naturen, noe som muliggjør en ute-pedagogikk med aktiv bruk av naturen og etablerte utearealer. For Ormåsen oppvekstsenter er det et mål å videreutvikle dette og ikke minst å anvende kompetansen barnehagen har også i skole og SFO. Særlig bør SFO og barnehage kunne etablere et tett samarbeid om en ute-pedagogikk. Det tredje som kjennetegner Ormåsen er at stedet har et grendeutvalg. I Øvre Eiker kommune er ikke grendeutvalg unikt for Ormåsen. Det er et kjennetegn for alle tettstedene i kommunen. Målet med grendeutvalgene er at de skal fronte behovene innbyggerne har, og i dialog med kommunen arbeide med å utvikle gode tettsteder. Grendeutvalget for Ormåsen ønsker å ta del i utviklingen av oppvekstsenteret, og da i et stedsutviklingsperspektiv. Det innebærer en aktiv innbyggerinvolvering. Ikke bare dem som er foreldre til barn i barnehage og skole/sfo, men alle som bor på stedet. Det normative spørsmålet blir da ikke bare hva som kjennetegner et godt oppvekstsenter, men hva som kjennetegner et godt sted. En ide-dugnad våren 2012 ga mange spennende innspill (se vedlegg C). Forslagene handlet dels om å skape en sterkere identitet rundt det å bo på Ormåsen med forslag om avis, bygdekino, kafé Andre forslag handlet om en aktiv utvikling av stedets forutsetninger (bygninger, arenaer, infrastruktur ). For stedsutvikling handler om å formulere hva som er den ønskede situasjonen for tettstedet Ormåsen, et sted som i utgangspunktet mangler mye av

26 3 det man forbinder med tettsteder (butikker, kontorer, bensinstasjon, restaurant ). Dette er ikke nødvendigvis noe man ønsker for Ormåsen. Det man ønsker er tjenestetilbud tilpasset innbyggerbehov, møteplasser og aktivitetstilbud. Da må man formulere hva som kreves for en aktiv utvikling av stedet med utgangspunkt i lokale forutsetninger naturen, utearenaene, bygningene En gjenganger når det gjelder ønsker om å bedre de bygningsmessige forholdene, er nye lokaler for SFO. Her ønskes en «hytte» ute i skogen som kan muliggjøre en ute-pedagogikk for SFO. Samtidig ser man at bygningen kan brukes til andre formål om kveldene og i helgene. En flytting av SFO vil frigjøre areal på skolen til skoleformål, men også muliggjøre bruk av dette arealet ut over skoletid. Dette er en bruk grendeutvalget kan ta hånd om. Det formuleres fra mange hold bekymring over at barn og unge er fysisk inaktive, og at det blant annet er behov for å styrke kroppsøvingsfaget i skolen. Som del i arbeidet med å formulere et utviklingsprosjekt for Ormåsen er kommunelegen kontaktet, og det er formulert en intensjonsavtale mellom oppvekst og helse om samarbeid. Målet er et utviklingsprosjekt der man søker å realisere noen av Samhandlingsreformens intensjoner om forebyggende helsearbeid, og ikke bare for barn og unge, men for alle. Forebyggende helsearbeid må starte i barnehage, skole og SFO. Disse enhetene er viktige arenaer for å bygge en god helse og for å legge til rette for gode vaner i voksenlivet. Et helseprosjekt bør imidlertid også ha ungdom ut over barneskolealder og i alle aldre voksne som målgruppe. Disse tiltakene kan ligge tett opptil de pedagogiske utviklingsoppgavene og slik skape en synergieffekt. Men de bør ha egne mål og være i tråd med intensjonene om forebyggende helsearbeid i Samhandlingsreformen. Her vil det dessuten være naturlig å involvere frivillige (lag og foreninger) til et samarbeid. For å klargjøre dette bør det arrangeres en egen ide-dugnad der skole, barnehage, SFO, grendeutvalg, helseaktører og frivillige organisasjoner deltar. Gjerne som grunnlag for en søknad om eksterne midler til en prosjektleder. Det foreligger planer om å bygge ut Ormåsen for flere boliger enn i dag. Det gjør at også kommersielle utbyggere kan ha interesse av å være deltakere i en stedsutvikling. Det handler blant annet om opparbeidelse av nye uteområder og ikke minst om en bedring av infrastrukturen. Summerer man alt dette blir det et utviklingsprosjekt med mange aktører der alle arbeider med det mål å skape et levende lokalmiljø. Det krever at ansatte i kommunen jobber tverrfaglig, og de må arbeide sammen med frivillige og kommersielle aktører for å skape det ønskede lokalsamfunnet (se figur 1). Figur 1: Aktørene

27 4 PROSJEKTFORSLAG Som det er sagt foran, ønsker man å utviklet et lokalsamfunn med utgangspunkt i et oppvekstsenter. Det overordnede er å få til en stedsutvikling der Ormåsen utvikles både som et godt sted å vokse opp og et godt sted å bo (se figur 2). Figur 2: Stedsutvikling Ormåsen Figur 2 indikerer et utviklingsprosjekt med fire elementer: A. SAMARBEID OG SAMHANDLING Dette delprosjektet er et viktig verktøy for de andre delprosjektene, der målet er å skape en merverdi gjennom samarbeid, samhandling og flerbruk av bygninger, arenaer, utstyr... Målet bygger på at man: a) Videreutvikler oppvekstsenteret med vekt på en mest mulig helhetlig organisering, aktiv samhandling og en fleksibel bruk av ressursene (særlig kompetanse). b) Gjør oppvekstsenteret i stand til å være den sentrale aktøren i samspill med andre etater, frivillige, utbyggere og grendeutvalget. B. PEDAGOGISK UTVIKLINGSARBEID Dette delprosjektet sikter mot en videreutvikling av det arbeidet oppvekstsenteret gjør i dag. Det handler om en utvikling av innholdet i arbeidet der målet er a) Å videreutvikle en «ute-pedagogikk» med basis i dagens barnehagetilbud (3-6 år), og med særlig fokus på å utvikle et nytt SFO. b) Å bygge opp en helseprofil i det pedagogiske arbeidet. C. FOLKEHELSE Dette delprosjektet ønsker å realisere Samhandlingsreformens intensjoner om forebyggende arbeid. Målet er å utvikle et helsetilbud for barn, unge og voksne på Ormåsen. Det betyr å arbeide på mange områder og med ulike aktører. Noe kan skje i regi av barneha-

28 5 ge og skole/sfo og være et samarbeid med helsesøster. Noe kan skje i regi av grendeutvalget og være et tilbud for alle som bor på Ormåsen. Og noe kan skje i samarbeid med instanser som Eikertun/Aktiv Eker eller andre. D. STEDSUTVIKLING Dette delprosjektet blir overordnet de andre delprosjektene. Målet må være å utvikle stedet Ormåsen til et godt sted å vokse opp og et godt sted å bo. Virkemidlene kan være tiltak som skaper en felles identitet styrker de fysiske forutsetningene for å drive en god barnehage og skole/sfo (bygninger, arealutvikling, utstyr ) utvikler en god infrastruktur gjør Ormåsen til stedet for fysisk utfoldelse, både for de som bor der og for andre i kommunen Mer om de enkelte delprosjektene Samarbeid og samhandling Målet med delprosjektet er som sagt å skape en merverdi (1+1=3) gjennom samarbeid og samhandling. Samkjøring handler om å arbeide under felles verdier, felles strategier, felles ledelse Samhandling handler om å bruke kompetanse og ressurser på tvers i organisasjonen, for eksempel ved å utvikle et nytt SFO på basis av kompetanse i barnehagen. Merverdien i et oppvekstsenter har en administrativ side (felles ledelse ), en faglig side (bruke kompetanse på tvers ) og en økonomisk side der man «sparer penger» gjennom et driftsfellesskap. I et videreført utviklingsprosjekt vil det blant annet være viktig å dokumentere de faglige og økonomiske driftsfordelene et oppvekstsenter kan ha. Pedagogisk utviklingsarbeid Et oppvekstsenter har tre enheter som vanligvis arbeider under egne mål. Den innholdsmessige utvikling av enhetene kan være a) Barnehagen. Den har utviklet et unikt tilbud gjennom sin utepedagogikk. Dette er et tilbud som begynner å få både nasjonal og internasjonal interesse. De som har utviklet tilbudet har ambisjoner om en videreutvikling. Det handler om å arbeide både med det innholdsmessige i tilbudet, men også med å styrke forutsetningene. Da må man arbeide med kompetanse, bemanning, bygninger, utearealer, utstyr b) SFO. Dette er et frivillig tilbud til de yngste elevene. I Norge varierer oppslutningen om SFO veldig fra skole til skole, avhengig av kvalitet og kostnad. Oppslutningen om SFO på Ormåsen er stigende, men fortsatt vegrer mange foreldre seg mot å benytte tilbudet. Det oppleves for kostbart og gir for lite mening. En viktig del av prosjektet bør derfor være en radikal forbedring av SFO, gjerne som et samarbeid mellom oppvekstsenteret og grendeutvalget. SFO-tilbudet forlenger normalt skoledagen. En mulighet for utvikling er at tilbudet blir allment, og at det helt eller delvis legges til en midtperiode av skoledagen. Tilbudet gis som en videreføring av ute-pedagogikken i barnehagen og med muligheter til å samhandle med skolen om skolebaserte uteaktiviteter og med frivillige om tilbud på ettermiddag og kveld. Det kan for eksempel kreve nytenkning med hensyn til organisering av skoledagen, samhandling med frivillige og en endret arbeidsfordeling mellom de ansatte (se figur 3).

29 6 Undervisning SFO Undervisning En morgenøkt - tradisjonelt organisert med timeplan Lunsj Diverse uteaktiviteter En ettermiddagsøkt - tradisjonelt organisert med timeplan Ansvar: Lærere (og eventuelt assistenter) Ansvar: SFO- og barnehageansatte Ansvar: Lærere og assistenter Medansvar for fysiske aktiviteter: Helsesøster Leksetid Skoledagen starter Skoledagen avsluttes Figur 3: Organisering av skoledagen c) Skole. Skolen er bundet av en læreplan. Den binder og forplikter og gjør at man ikke har samme frihet som barnehagen til å definere en ute-pedagogikk. Samtidig kommer sterke nasjonale styringssignaler om en mer praktisk rettet undervisning, ikke minst i realfagene. Gjennom en mer systematisk bruk av naturen og uteområdene bør skolen videreutvikle det som allerede er i gang, samtidig som den anvender erfaringene og kompetansen fra barnehagen. SFO bør kunne være en arena for noen av skoleaktivitetene. Det vil, som påpekt foran, forutsette en organisering der skole og SFO integreres mer. I nasjonale styringsdokumenter er man opptatt av å skape et økt «læringstrøkk» gjennom tiltak som kan bedre elevenes motivasjonen for læring. Det kan skapes på flere måter. En aktiv bruk av naturen og utearealene kan være et verktøy (se figur 4). Figur 4: Skoleforsøk

30 7 Folkehelse Dette delprosjektet handler dels om å etablere tiltak rettet mot barn og unge i barnehage og skole/sfo, men også om å nå alle som bor på Ormåsen. Senteret bør også kunne være et egnet utgangspunkt for å nå andre målgrupper enn de som bor på Ormåsen, spesielt eldre og funksjonshemmede som trenger spesiell tilrettelegging for å være fysisk aktive. Som påpekt foran er det mange som formulerer behov for et høyere aktivitetsnivå på tilbud for barn og ungdom. Dette behovet gjelder også for voksne. Noe av intensjonene med Samhandlingsreformen er at den skal ha et klart forebyggende element. Det er tatt til orde for et behov for en mobilisering med tanke på folkehelsearbeid. I stedsutviklingsperspektivet for Ormåsen bør et helseforebyggende arbeid inngå. Det betyr et aktivt samarbeid mellom kommunale enheter som oppvekst, helse og kultur, og et samarbeid mellom disse og frivillige. Her bør grendeutvalget være det ansvarlige organet. Dette delprosjektet er i en tidlig initiering. Målet for høsten 2013 bør være en tydeliggjøring av intensjonene. Figur 5: Folkehelseprosjekt Stedsutvikling Hva er «et godt sted»? Spørsmålet kan gi ulike svar, avhengig av hvem som spør. Ormåsen er ikke et typisk tettsted med de tilbud som vanligvis finnes der. Men Ormåsen er i vekst, og et aktivt grendeutvalg ønsker å utvikle stedet. I dette perspektivet kan stedsutvikling være viktig for å ha gode arenaer for utfoldelse, enten man snakker om et folkehelseprosjekt eller de andre delprosjektene (se figur 5 ovenfor). For folkehelseprosjektet kan det handle om å etablere en helsestasjon, arenaer for idrettslige tilbud, åpne bygninger ute i naturen for bruk i helgene. For grendeutvalget vil det også handle om å bruke skolebygget til formål om kvelden for ungdom og voksne, men også være med i vurderingen av å etablere nye institusjoner (butikk, kafe, ). Særlig for idrettslige formål er det konkrete planer og mer langsiktige ønsker for arenautvikling for å få til nye aktiviteter. Eksempler på planer er tørrlegging av myra til aktivitetsformål, grillhytter langs skiløypene, klatrevegger Dette kan kreve en egen «naturgeneral» med ansvar for å utvikle, bruke og vedlikeholde anlegg, materiell og utstyr, og ikke minst for å forvalte naturen på en konstruktiv måte. I stedsutviklingen vil både grendeutvalget og oppvekstsenteret være sentrale aktører. For grendeutvalget vil stedsutvikling være et mål. Oppvekstsenteret trenger også en utvikling av stedet. Ikke som et mål, men som en hjelp til pedagogiske og helsefaglige utviklingstiltak. Det som er felles for dem er at de trenger hverandre, og at de har en felles utfordring i å ska-

31 8 pe synergieffekter av et samarbeid. Da kan det bli som det heter i visjonen til Øvre Eiker: «Sammen skaper vi». UTVIKLINGSPROSESSEN Arbeidet med å formulere et utviklingsprosjekt har tatt tid. Figur 6 illustrerer det arbeidet som har pågått. Det handler om å gå fra en beskrivelse av hvordan det er i dag (nå-situasjonen) til å formulere behovene for endring slik at man kan få en ønsket situasjon etter en periode med aktivt utviklingsarbeid ERKJENNE Hva er behovene? VELGE Formulere mål for... NÅ- SITUASJON ØNSKET SITUASJON FORANKRE Dialog - sammen om... PRØVE UT Implementere noe nytt... Figur 6: Utviklingsprosessen Det er ikke uvanlig i større utviklingsprosjekter å gjøre en inndeling av prosessen i tre definerte utviklingsfaser. Den første fasen blir gjerne en initieringsfase der ideer fremmes. I denne fasen erkjennes behovene for å gjøre noe nytt, og disse ønskene forankres og drøftes slik at alle får et eierforhold til dem. Fra de første samtalene om et utviklingsprosjekt våren 2012 og fram til sommeren 2013 har det pågått ulike former for dialoger mellom ulike interesser. Dette notatet bygger på dette arbeidet. Høsten 2013 bør initieringsfasen avsluttes med vedtak om en konkret utviklingsperiode. Før det kan skje må man tydeliggjøre formulerte intensjoner gjennom involvering av aktuelle parter. Den andre fasen er implementeringsfasen. Nå skal ideer settes ut i livet. Flere av ideene for Ormåsen er omfattende og vil kreve tid. En implementeringsfase bør derfor ha et tidsaspekt på 3-5 år, gjerne med definerte perioder med egne mål. Det bør etableres en følgeevaluering som sikrer god dokumentasjon på det som skjer. Denne dokumentasjonen benyttes til interne drøftinger om styrke og svakhet i arbeidet, og som tilbakemelding til kommunens trepartsorgan. Den siste fasen er en institusjonalisering av de forsøk som nå har pågått. Gode organisasjoner er i stadig utvikling, men store, nyskapende løft er ikke noe skal til stadighet kan pågå. Etter en periode med mye forsøksarbeid er det viktig å kunne «roe ned» til en god, daglig driftssituasjon. Strategi for oppstart Ambisjonene for prosjektet må formuleres ferdig høsten 2013, og omfatte alle fire delprosjektene. I en oppsummering av hva som kjennetegner vellykkede utviklingsprosjekter av en viss størrelse og kompleksitet sier den kanadiske skoleforskeren Andy Hargreaves at man «må