Høringsuttalelse fra Norsk Bibliotekforening om BIBSYS behovsanalyse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Høringsuttalelse fra Norsk Bibliotekforening om BIBSYS behovsanalyse"

Transkript

1 1 BIBSYS 7491 TRONDHEIM Oslo, 15. mars 2009 Høringsuttalelse fra Norsk Bibliotekforening om BIBSYS behovsanalyse Vi viser til høringsbrev fra BIBSYS av 27. januar 2009 med vedlagt rapport fra BIBSYS arbeidsgruppe. Nedenfor følger Norsk Bibliotekforenings (NBF) høringsuttalelse, som er basert på et forslag utarbeidet av en arbeidsgruppe bestående av Anne Berit Brandvold, Arnt Dragsten, Jonas Svartberg Arntzen, Kristin Elisabeth Røijen og Unni Knutsen. Den endelige uttalelsen har vært behandlet i NBFs hovedstyre. Generelle kommentarer BIBSYS-arbeidsgruppens mandat bygger på konklusjonene i BIBSYS moderniseringsprosjekt, som ble avsluttet høsten Konklusjonen den gang var at det er behov for fornyelse av BIBSYS-systemet og bedret kommunikasjon mellom BIBSYS og medlemsbibliotekene. Vurderingene som ble gjort, baserte seg imidlertid på nåværende oppgaver og tjenester og ikke på ønsket, fremtidig funksjonalitet. Arbeidet var også dårlig forankret i medlemsbibliotekene. Det var derfor viktig at man i neste omgang ba bibliotekene spille en aktiv rolle i å identifisere hvilke fremtidige tjenester de forventer at BIBSYS bør levere. Utviklingstendensene som beskrives i rapporten vil medføre stor grad av omstilling og innovasjon for bibliotekene. Dette innebærer at det gjennomføres vesentlige endringer både i forhold til back-end og front-end i bibliotekene. Rapporten kunne etter vårt syn vært noe tydeligere i beskrivelsen av institusjonenes framtidige behov for bibliotektjenester. Utvalget har i stedet for en spisset analyse på grunnlag av mandatet, utarbeidet konklusjoner og anbefalinger som i stor grad beskriver tekniske og organisatoriske løsninger. Dette berører riktignok relevante problemstillinger, men hører kanskje hjemme i en seinere fase i arbeidet med utviklingen av et godt tjenestetilbud til UH-sektoren, eller kan løses allerede i dagens situasjon innenfor eksisterende organisasjon. Enkelte påstander i utredningen kunne etter vårt syn vært bedre begrunnet. For eksempel hoppes litt raskt over hvorfor BIBSYS er et uegnet biblioteksystem for fremtiden. Det sies mye om hva fremtidens biblioteksystem bør bestå av og hva google-generasjonen krever, men lite om hvorfor slik funksjonalitet ikke kan bygges inn i det eksisterende BIBSYS. Konklusjonene som trekkes blir derfor ikke alltid like godt forankret i rapportens hoveddel. Overgang til digitalt innhold tilgjengelig via nettbaserte tjenester, økt konkurranse fra andre aktører og nye brukervaner innebærer at behovet for informasjonstjenester fra bibliotek

2 2 endres. Samtidig ser vi et økende behov for sterkere integrasjon mellom biblioteksystemet og fellesadministrative systemer i sektoren, i tillegg til integrasjon/samhandling med kommunale bibliotektjenester. En behovsanalyse må dessuten ta utgangspunkt i situasjonen slik den sannsynligvis vil være fem til ti år fram i tid. Anbefalingene støtter etter vårt syn i for liten grad opp om en slik langsiktig planlegging. KOMMENTARER KNYTTET TIL DE ENKELTE KAPITLER 3 NYE UTFORDRINGER, ENDRET TEKNOLOGI OG BRUKERADFERD Beskrivelsen fanger opp de nyeste endringene i teknologi og brukeratferd, men ikke hvordan disse vil føre til nye behov og arbeidsmåter, På tross av intensjonen om å ta opp i seg framtidige behov, synes analysen å springe ut av dagens situasjon. Rapporten berører i mindre grad hvordan en økende mengde elektroniske dokumenter vil føre til omfattende og grunnleggende endringer for bibliotekene. Tjenester innrettet mot å gi tilgang til digital fulltekst krever helt andre bakenforliggende løsninger enn tjenester hvis primære oppgave er å holde orden på trykte medier. Hva som legges i begrepet biblioteksystem og formuleringen vanlig biblioteksystemfunksjonalitet avklares ikke i rapporten. Hadde man gått inn i en dypere analyse av hva transformasjonen mot nye medier vil innebære, ville innholdet i disse begrepene også måtte avklares. Her ligger de sentrale utfordringene i forhold til de valg av løsninger som er påkrevet for å levere funksjonelle bibliotektjenester for sektoren i de kommende åra. Det er en svakhet at man fokuserer så sterkt på studentenes og i mindre grad på forskernes adferd. Dette gjelder særlig punkt 3.5 som gjengir relevante undersøkelser i andre land. Situasjonen er parallell til den vi finner i folkebiblioteksektoren. Der finnes det også broad scanners og deep divers. Hovedarbeidsoppgavene forskere og bibliotekarer tillegger biblioteket framover er først og fremst knyttet til administrasjon og samlingsfunksjon, men også et ansvar for institusjonelt samarbeid i og utenfor landets grenser [1]. En diskusjon av endringene i forskernes behov og i forskningens natur og utførelse, ville trolig gitt verdifulle innspill til mandatets første punkt. Metadata Metadata er behandlet flere steder i rapporten. Det ville vært en fordel om man hadde behandlet temaet mer sammenhengende. Slik rapporten nå framstår, blir metadataproblematikken relativt fragmentert framstilt og utsagnene blir tidvis noe motstridende. Under 4.4 Metadatatyper sies det: Nasjonalbiblioteket har behov for så vel deskriptive som administrative- og bevaringsmetadata. Det er en svakhet ved rapporten at man ikke drøfter mer inngående hvilke typer metadata som eksisterer og vurderer disse opp mot UHsektorens framtidige behov. Det kan for eksempel være grunn til å hevde at behovet for strukturerte metadata vil øke når man i økende grad inkorporerer fulltekst i tjenestene. Rapportens kapittel 3.3. omhandler metadataleverandører. Som kilder nevnes import fra enkeltbaser og samkataloger, samt fra sentrale, kommersielle tjenesteprodusenter og agenter som brukes ved innkjøp og klargjøring av bøker. Det er viktig å poengtere at metadata også må komme fra andre kilder. Eksempler på slike kan være: metadata fra Frida, Forskdok og andre rapporteringskilder, metadata i forbindelse med utveksling av fulltekstdokumenter, metadata fra forlag (for eksempel i forbindelse med tildeling av ISBN) og metadata fra miljøer som forholder seg til andre medietyper enn monografier og løpende ressurser slik som film, musikk, foto med videre. Rapporten omtaler relativt indirekte

3 3 metadata fra sluttbrukerne. En bred diskusjon av metadatakilder basert på framtidig behov, ville gagnet rapporten og vært mer itråd med gruppens mandat. Det er et viktig poeng i rapporten at metadata ikke dupliseres, men gjenbrukes. Samarbeid om produksjon, gjenbruk av poster og en generell effektivisering av arbeidet rundt generering av metadata er svært viktig - også fra et kvalitativt synspunkt. Eksempler på tiltak som kan settes i verk for å redusere dobbeltarbeid internt i BIBSYS er samordning av metadataproduksjonen i institusjonelle arkiv og i den nåværende bibliotekbasen. Andre viktige tiltak er import av poster fra Biblioteksentralen i forbindelse med den avtalen som nylig er inngått mellom Biblioteksentralen og Nasjonalbiblioteket og det pågående arbeidet for å lette import fra OCLC. Arbeidsgruppen gir noe motstridende signaler når det gjelder hvilken posisjon metadata har og vil få framover. I 3.1 sies det: Til sammen sitter det internasjonale bibliotekmiljøet på et metadatasett som sammen med digitalt innhold kan skape uante muligheter for brukerne. Andre steder i rapporten er man mindre opptatt av dette konkurransefortrinnet: Videre vil muligheten brukeren har til å se metadata for et objekt og selve innholdet i objektet samtidig endre vårt behov for deskriptive metadata som middel for gjenfinning. Katalogiseringspraksis kan endres til en mer minimalistisk tilnærming for en større del av samlingen. (3.2). For å være i tråd med den tidligere uttalelsen, burde anbefalingen vært å fullt ut utnytte det gjenfinningspotensialet som tilgang gjennom kvalitetssikrede, standardiserte og autoriserte katalogdata gir. Ikke minst bør gjenfinning via emneord og annen indekseringspraksis utnyttes til fulle. Metadata vil i kombinasjon med bruk av bilder, innholdsfortegnelser og søk i fulltekst/sammendrag gi sluttbrukeren bedre gjenfinning enn via tradisjonelle fulltekstsøk på Verdensveven. Det legges til dels tunge føringer på at ressurser bør frigjøres fra teknisk til mer publikumsrettet arbeid. Dobbeltarbeid og ineffektivitet skal selvsagt ikke forekomme. Det er imidlertid grunn til å påpeke at i et 24/7 samfunn hvor både forskere og studenter blir mer avhengige av biblioteket som nettjeneste, vil det være viktig å utforske de pedagogiske oppgavene som et front-end-system vil måtte løse for å vise vei i bibliotekenes informasjonsressurser og tjenester. I en slik sammenheng må man, etter vårt skjønn, være villige til å redefinere bibliografisk arbeid. Rapporten peker også på at det er behov for spredning av bibliografiske data til arenaer hvor brukeren befinner seg, for eksempel til Verdensveven. Det er et viktig prinsipp at metadata også er tilgjengelig for gjenbruk til andre formål både i og utenfor biblioteksfæren. 4 FUNKSJONELLE BEHOV SETT FRA BRUKER, INSTITUSJONS- OG BIBLIOTEKPERSPEKTIV Det sies i rapporten at behovene slik de er beskrevet i kapittel 4 ikke er uttømmende og at det derfor må arbeides videre med spørsmålene. På bakgrunn av at UH-sektorens behov for tjenester fra biblioteket var det sentrale tema for behovsanalysen, er dette svært beklagelig. Også sluttbrukere utenfor UH-sektoren må få tilgang til aktuelt materiale. I den sammenheng henvises det til prosjektet Felles søke- og lånetjeneste i norske bibliotek fra juli 2008 kalt Biblioteksøk [2,3]. Her er målet at sluttbruker, uansett hvor han eller hun bor, skal ha én søkeinngang til alle norske bibliotekkataloger. Folkebiblioteksektoren har behov for bibliotektjenester fra UH-sektoren, og burde vært invitert til å delta i behovsanalysen. Tilgang til både papirbasert og digitalt materiale bør skje via Felles lånekort. Problematikken rundt autentisering og autorisering må avklares, og protokoller og standarder må være i orden. Det må videre tilpasses ulike studieadministrative systemer. Det må videre støtte nåværende fjernlånsordninger.

4 4 Trenden mot at studenter kan gjennomføre utdanninger helt eller delvis som fjernstudenter aktualiserer samarbeidet mellom UH-bibliotek og folkebibliotek. Mange studenter bruker sitt lokale folkebibliotek som et studiebibliotek, og forventer sømløse tjenester. Sluttbruker må selv kunne bestille og administrere sine lån. 5 RAMMEBETINGELSER, ARTIKTEKTURKRAV OG PRINSIPPER Felles IKT-arkitektur og universell utforming: Likestillings- og diskrimineringsloven som trådte i funksjon vil kreve at et system har universell utforming. Back-end/front-end Rapporten presenterer i begrepene back-office og front-end og argumenterer for at BIBSYS baserer fremtidig tjenesteutvikling på denne modellen. Back-end representerer de arbeidsoppgaver som er nødvendige for å understøtte arbeidsflyt og teknisk bibliotekarbeid ( husholdningssystemet ). Dette omfatter akkvisisjon, budsjett- og administrasjonsmoduler, tidsskriftmodul, utlån- og lånermoduler samt katalogiseringsmodul. Mange biblioteksystem på markedet i dag er basert på arbeidsrutiner og arbeidsflyt slik dette var i bibliotekene på 1980-tallet. Det betyr at lite er gjort for å legge til rette for håndtering av elektroniske dokumenter. Som en konsekvens av dette har bibliotekene bygget opp alternative dokumenthåndteringssystemer som f.eks. institusjonelle arkiv, lenketjenester til elektroniske tidsskrift og liknende. De tradisjonelle biblioteksystemene selges som integrerte system med moduler for de enkelte arbeidsoperasjonene. Disse modulene er til dels sterkt avhengig av hverandre. Endring i én modul fører derfor ofte til endringsbehov også i andre moduler. Denne tette koblingen er til dels uheldig. Et fremtidig BIBSYS- system bør basere seg på å kunne bruke komponenter av programvare fra ulike kilder. Noen komponenter vil være hyllevare med eventuelle tilpasninger, andre vil være egenutviklede løsninger. Front-end-systemene baserer seg i stor grad på back-end systemene. Vi har dessverre ofte sett at utvikling i front-end-systemene prioriteres på bekostning av forbedring i back-endrutiner. Dette ser vi også eksempler på i det nåværende BIBSYS. Mens man på den ene siden har utviklet Ask har man fremdeles en situasjon hvor import av bibliografiske poster og flere øvrige tekniske funksjoner er lagt opp på en lite effektiv måte. Det er viktig å slå fast at godt fungerende back-end- system er en forutsetning for effektiv bibliotekdrift. De totale kostnadene ved et system beløper seg til langt mer enn direkte investeringskostnader og årlige lisensavgifter. Også indirekte kostnader som tap av effektivitet på grunn av mangler ved systemene må trekkes inn og vektlegges i større grad. Til front-end systemene regner vi nå også gjerne tjenester som SFX, Metalib og Aquabrowser. Problemet med disse tilleggstjenestene er at de ikke kommuniserer med backend, de er utviklet for å lette søk og gjenfinning for sluttbruker. Siktemålet med publikumskatalogene beveger seg mer og mer i retning av å gi brukeren én søkeinngang til alle bibliotekets ressurser og samtidig gi muligheter for å integrere og utforske ressurser som ligger utenfor bibliotekets egne samlinger og tjenester. Det er derfor nødvendig både å svekke den sterke koblingen mellom back-end og front-end, men samtidig sørge for at nye søkeverktøy er tett integrert med husholdningssystemet der dette er formålstjenelig for å utforske bibliotekets ressurser. Det er et viktig poeng i at også det enkeltes biblioteks øvrige web-tjenester kan integreres i en brukertjeneste. Ønsket om et tydelig skille mellom back-end og front-end er en viktig forutsetning i rapporten. Det samme er forutsetningen om at et nytt system i stor grad skal basere seg på hyllevare,

5 5 ikke på egenutvikling. Med et så stort og komplekst system som BIBSYS er det vanskelig å tenke seg at man ikke må kombinere kjøp og egenutvikling også i framtiden. Det vil være av avgjørende betydning at man analyserer hvilke arbeidsoppgaver som i dag foregår utenfor biblioteksystemet med tanke på å vurdere om dette kan integreres. Det er også avgjørende at man går mye nøyere inn på hva fremtidige endringer i arbeidsoppgaver kan bety for krav til og grad av kopling mellom ulike arbeidsoperasjoner og mellom front-end og back-end. På dette punktet er det behov for videre utredning. 6 SYSTEMLØSNINGER OG LEVERANDØRER Framstillingen i 6.2 må trolig ses i sammenheng med intensjonen om å foreslå kjøp av et hylleferdig system. Det er ikke umiddelbart forståelig om man ser trenden mot oppkjøp og konsolidering som en styrke eller en trussel. Det savnes en vurdering av de nasjonale biblioteksystemene vi har i Norge i dag og en begrunnelse for hvorfor man ikke anser disse som et reelt alternativ. Hvordan tenkes en videre samhandling med de nasjonale system som allerede finnes? Skal det bli et sømløst og brukervennlig lånesamarbeid/fjernlånstjeneste mellom UH-bibliotek og øvrig biblioteksektor, må dette tas med i betraktning. Nasjonalbiblioteket er en sentral institusjon både for UH-sektoren og folkebiblioteksektoren. NB har et spesielt oppdrag i å bevare den norske kulturarven og gjøre den allment tilgjengelig. Dette understreker behovet for samhandling og kommunikasjon mellom de eksisterende nasjonale biblioteksystemene og en ev ny programvareplattform i BIBSYS. Felleskatalogen Under 6.4 Samarbeidsløsninger slås følgende etter vårt syn viktige forhold fast: En av de viktigste verdiene i det eksisterende BIBSYS-samarbeidet er at brukerne i én katalog kan søke informasjon for alle bibliotekene. BIBSYS er basert på en felles katalog som deles av mange: Deretter slås det fast at tilsvarende funksjonalitet kan opptre i samkatalogløsninger hvor det enkelte bibliotek kan eksportere data fra lokal til sentral base. Sett i lys av at man tidligere har argumentert sterkt for å redusere tidsbruk på registreringsarbeid, framstår dette som en noe overraskende argumentasjon. Det er felleskatalogkonseptet som gjør BIBSYS unik. Det er knyttet betydelig effektivisering og ikke minst kvalitetssikring og standardisering til at bibliotekene benytter seg av samme data og deler katalog. WorldCat nevnes spesielt som en interessant internasjonal samarbeidsløsning. Det er selvsagt fullt mulig og også formålstjenelig dersom BIBSYS-bibliotekene bidrar med data til WorldCat. Rapporten argumenterer for at det er behov for å kjøpe hylleferdige system. Det antas at arbeidsgruppen mener at de internasjonale biblioteksystemene har funksjonalitet som vurderes som bedre enn dagens BIBSYS-system. Det er formodentlig også et ønske om standardisering og antatt lavere kostnader enn ved egenutvikling som ligger bak. Det pekes i den forbindelse ikke på at dersom man har behov for tilpasninger må man ha tilgang til API som et minimum. Punkt 6.5. omhandler åpen kildekode. Det sies i den forbindelse at: Det er ikke grunnlag for å anta at slik programvare skal være kvalitativt eller funksjonelt dårligere enn lukket programvare: Det er i så henseende grunn til å påpeke at det heller ikke nødvendigvis er grunnlag for å hevde det motsatte. En ny rapport på oppdrag fra JISC (Joint Information Systems Committee) & SCONUL (Society of College, National and University Libraries) [4] anbefaler ikke bibliotekene å gå over til åpne kildekodesystem. Grunnen er at biblioteksystem basert på åpen kildekode ikke er vesentlig forskjellige fra de kommersielle,

6 6 men er bygd opp etter den samme moduleringen som de tradisjonelle. De representerer funksjonelt sett ikke noen nyvinning. Certainly no clear cost or functional advantage has yet emerged from an Open Source LMS. (7.3.1.). Åpen kildekode innebærer imidlertid en fordel ved at den kan modifiseres og bearbeides etter behov og vil derfor være avgjørende for muligheten til å egenutvikle og modifisere tjenester. 7 STYRING OG SAMARBEID Det argumenteres med at i dagens system basert på egenutvikling, begrenses tilpasningsmulighetene pga knappe ressurser. Dette knyttes så opp mot en anbefaling om anskaffelse av tredjeparts hyllevare med mulighet for tilpasning/parameterisering. Mulighetene for lokal tilpasning må derfor bli et sentralt tema i kravspesifikasjonene. Kapittelet understreker sterkt et ønske om økt faglig innflytelse fra bibliotekene når det gjelder tjenestetilbudet. Organisering av medinnflytelse og finansiering av lokale tilpasninger foreslås løst gjennom tjenestenivåavtaler og en rådgivende, faglig gruppe tilknyttet styret i BIBSYS. NBF gir sin tilslutning til at det er behov for en større grad av formalisering av samarbeidsrelasjonene mellom bibliotekene og BIBSYS. Etablering av konsortier rundt enkelte tjenester og produkter ble nylig vedtatt av BIBSYS styre for å tilfredsstille dette behovet. En ordning med tjenestenivåavtaler i tillegg til organiseringen av konsortier kan være fornuftig for avgrensede tjenester. 8 ANBEFALINGER Anbefalingene er for det meste knyttet opp mot konkrete løsninger. Disse ser i korthet ut til å dreie seg om kjøp av et nøkkelferdig system. Ettersom BIBSYS er egenutviklet, vil et system basert på hyllevare innebære en fundamental endring. Begrunnelsene for å ta i bruk ferdigutviklet programvare er at dette vil gi langt bedre og billigere tjenester samt frigjøre ressurser fra driftsoppgaver til utvikling av spesialtjenester. To forhold bør analyseres i forbindelse med utskifting av nåværende system: anskaffelseskostnader i forhold til egenutvikling og kostnadene forbundet med innføring i bibliotekene. Det må etter vårt syn på forhånd bringes på det rene hvorvidt et (kommersielt) system fra en internasjonal leverandør kan tilfredsstile de kravene som skisseres i rapporten, både når det gjelder pris, lokal tilpassning og tidsperspektiv. Det er tvilsomt at man ved anskaffelse av hyllevare vil kunne tilfredsstille alle bibliotekenes krav. Det vil være et stort behov for spesialtilpassninger og justeringer, og den totale kostnaden kan bli høy. Rapporten legger opp til at et nytt system skal være på plass innen medio Dette er etter vårt syn en urealistisk tidsplan. Tidsaspektet bør snarere være 3-5 år. Arbeidsgruppen foreslår også at all egenutvikling avsluttes umiddelbart i påvente av nytt system. Det er lite sannsynlig at bibliotekene vil være fornøyd med at det ikke skjer videreutvikling av nåværende system i overgangsperioden.. Det er etter vår mening viktigere å spesifisere bibliotekenes behov og stille de nødvendige krav til et eventuelt kjøpt system. I forhandlinger om nytt system må kravene også omfatte grad av selvbestemmelse og framtidig utnyttelse av systemene. KONKLUSJONER Vi er fornøyd med at arbeidsgruppen anbefaler at man fortsatt skal ha et sett med fellestjenester for BIBSYS-bibliotekene. Fordelene ved et slikt samarbeid er mange, og det er viktig for hele bibliotekmiljøet at dette videreføres.

7 7 NBF gir samtidig sin tilslutning til at det er behov for en større grad av formalisering av samarbeidsrelasjonene mellom bibliotekene og BIBSYS. Rapporten gir ingen inngående analyse av institusjonenes framtidige behov for bibliotektjenester, og berører i liten grad hvilke konsekvenser en omfattende overgang til digitale medier får for funksjonaliteten i et biblioteksystem. Metadata er behandlet flere steder i rapporten. Det ville vært en fordel om man hadde behandlet temaet mer sammenhengende. Slik rapporten nå framstår, blir metadataproblematikken relativt fragmentert framstilt og utsagnene blir tidvis noe motstridende. Rapporten omtaler relativt indirekte metadata fra sluttbrukerne. En bred diskusjon av metadatakilder basert på framtidig behov, ville gagnet rapporten og vært mer i tråd med gruppens mandat. Rapporten peker på at det er behov for spredning av bibliografiske data til arenaer hvor brukeren befinner seg, for eksempel til Verdensveven. Det er et viktig prinsipp at metadata også er tilgjengelig for gjenbruk til andre formål både i og utenfor biblioteksfæren. Trenden med at studenter kan gjennomføre utdanninger helt eller delvis som fjernstudenter aktualiserer samarbeidet mellom UH-bibliotek og folkebibliotek. Mange studenter bruker sitt lokale folkebibliotek som et studiebibliotek, og forventer sømløse tjenester. Det vil være av avgjørende betydning at man analyserer hvilke arbeidsoppgaver som i dag foregår utenfor biblioteksystemet med tanke på å vurdere om dette kan integreres. Det er også avgjørende at man går mye nøyere inn på hva fremtidige endringer i arbeidsoppgaver kan bety for krav til og grad av kopling mellom ulike arbeidsoperasjoner og mellom front-end og back-end. På dette punktet mener vi at det behov for videre utredning. Nasjonalbiblioteket er en sentral institusjon både for UH-sektoren og folkebiblioteksektoren. NB har et spesielt oppdrag i å bevare den norske kulturarven og gjøre den allment tilgjengelig. Dette understreker behovet for samhandling og kommunikasjon mellom de eksisterende nasjonale biblioteksystemene og en eventuell ny programvareplattform i BIBSYS. NBF mener avslutningsvis at rapporten inneholder gode beskrivelser av de generelle utviklingstrendene og at disse vil kunne brukes i det videre arbeid. Det må imidlertid gis klare føringer i forhold til framtidige behov (10 års perspektiv). Med vennlig hilsen Norsk Bibliotekforening Anne Hustad (sign.) leder Tore Kr. Andersen (sign.) gen.sekr.

8 8 Referanser: [1] Key Perspectives. (2007, April). Researchers use of academic libraries and their services: A report commissioned by the Research Information Network and the Consortium of Research Libraries. Lokalisert 13. juni 2008 på Verdensveven: [2] Prosjektplan for Felles søke- og lånetjeneste i norske bibliotek, (ikke lokalisert på ABM-utviklings nettsted ). Omtale av prosjektet: soke-og-lanetjeneste-i-norske-bibliotek.html/?searchterm=felles%20søke- %20og%20lånetjeneste [3] Biblioteksøk Sluttrapport fase 1, Lokalisert 27. februar 2009 på Verdensveven: 1/biblioteksok-sluttrapport-fase-1.html/?searchterm=biblioteksøk%20sluttrapport [4] Sero Consulting, Glenaffric, & Ken Chad Consulting. (2008, March). JISC & SCONUL library management systems study: An evaluation and horizon scan of the current library management systems and related systems landscape for UK higher education.. Lokalisert 27. februar 2009 på Verdensveven:

Anskaffelse av nytt Biblioteksystem

Anskaffelse av nytt Biblioteksystem Oppdatert: 2009-10-27 Til: Styremøte 2009-11-02 Saksdokument S-2009/57 Anskaffelse av nytt Biblioteksystem Det vises til vedlagte notat om anskaffelsen. Notatet ble brukt da KD ble orientert på etatsstyringsmøtet

Detaljer

Fremtidens biblioteksystem snart en realitet Randi Elisabeth Taxt, UiB og Arve Olaussen, BIBSYS

Fremtidens biblioteksystem snart en realitet Randi Elisabeth Taxt, UiB og Arve Olaussen, BIBSYS Fremtidens biblioteksystem snart en realitet Randi Elisabeth Taxt, UiB og Arve Olaussen, BIBSYS Markedsundersøkelse Request for information (RFI) Vår 2009 Kom inn 5-6 svar Ingen nye system Alle var tradisjonelle

Detaljer

1989: BIBSYS fornyer seg

1989: BIBSYS fornyer seg 1989: BIBSYS fornyer seg Av: Jorunn Alstad BIBSYS Biblioteksystem ble tatt i bruk som husholdningssystem for bibliotekene ved NTH og det Kgl. Norske Vitenskapers Selskap i 1976. BIBSYS utviklet seg imidlertid

Detaljer

Migrering av data til nytt biblioteksystem

Migrering av data til nytt biblioteksystem Migrering av data til nytt biblioteksystem Grove trekk om migreringen Hele Bibliotekbasen skal være migrert januar 2013 Migrere data for OCLC LinkResolver allerede høst 2011 Typer data som migreres Strukturer

Detaljer

Administrasjon av nettdokumenter i BIBSYS-samarbeidet

Administrasjon av nettdokumenter i BIBSYS-samarbeidet Administrasjon av nettdokumenter i BIBSYS-samarbeidet Temamøte 18. april 2007 Erling Fossan Program Hva administrasjon av nettdokumenter innebærer Dagens status i BIBSYS-samarbeidet Hva trenger institusjonene

Detaljer

Noen utfordringer ved dagens bibliotekkataloger. Nye muligheter for tjenesteutvikling? Unni Knutsen, HiO

Noen utfordringer ved dagens bibliotekkataloger. Nye muligheter for tjenesteutvikling? Unni Knutsen, HiO Noen utfordringer ved dagens bibliotekkataloger. Nye muligheter for tjenesteutvikling? Unni Knutsen, HiO Høgskolen i Oslo Biblioteksystem Husholdningssystem (ulike moduler) Publikumskatalogen Utfordring

Detaljer

Sted: Høgskolen i Oslo, Kurs- og konferansesenter, Pilestredet 46, 3. etg. Møtedato: 2007-04-19 Møtetid: kl. 10.00-16.00 Referent: Elin Stangeland

Sted: Høgskolen i Oslo, Kurs- og konferansesenter, Pilestredet 46, 3. etg. Møtedato: 2007-04-19 Møtetid: kl. 10.00-16.00 Referent: Elin Stangeland Møtereferat Oppdatert: 2007-05-22 BIBSYS Bibliografisk gruppe Sted: Høgskolen i Oslo, Kurs- og konferansesenter, Pilestredet 46, 3. etg. Møtedato: 2007-04-19 Møtetid: kl. 10.00-16.00 Referent: Elin Stangeland

Detaljer

Aktive hyller (Ref #1307884069102)

Aktive hyller (Ref #1307884069102) Aktive hyller (Ref #1307884069102) Søknadssum: 429600 Kategori: Ny formidling Varighet: Ettårig Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Deichmanske bibliotek / 992410213 Arne Garborgs plass 4 0179

Detaljer

Nytt biblioteksystem i UHsektoren

Nytt biblioteksystem i UHsektoren Nytt biblioteksystem i UHsektoren Agenda! Generelt om nytt biblioteksystem i UHsektoren! Konsekvenser ved datamigrering! Nasjonalt autoritetssystem! Autoritetsdata med en liten vri Nytt biblioteksystem!

Detaljer

BIRD - Administrasjon av forskningsdata (Ref #2219b941)

BIRD - Administrasjon av forskningsdata (Ref #2219b941) BIRD - Administrasjon av forskningsdata (Ref #2219b941) Søknadssum: 1 000 000 Varighet: Toårig Kategori: Innsatsområder Samarbeid og partnerskap Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Handelshøyskolen

Detaljer

Det digitale Nasjonalbiblioteket Digitalisering i NB

Det digitale Nasjonalbiblioteket Digitalisering i NB Det digitale Nasjonalbiblioteket Digitalisering i NB - eller: finnes det ikke på nett, finnes det ikke i det hele tatt Svein Arne Brygfjeld Nasjonalbiblioteket Tidene skifter vi skal endres Nasjonalbiblioteket

Detaljer

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 1 Visjon Profesjonell og smart bruk av IT Utviklingsidé 2014 Gjennom målrettet, kostnadseffektiv og sikker bruk av informasjonsteknologi yte profesjonell

Detaljer

Nasjonale indikatorer for UHbibliotek

Nasjonale indikatorer for UHbibliotek Nasjonale indikatorer for UHbibliotek Randi Rønningen, Universitetsbiblioteket i Oslo Oppdrag Vedtak i UHR B 8. desember 2010 (sak 32/10) Oppnevningsbrev 13.4.2011 Utarbeidet rapport med anbefaling Rapporten

Detaljer

Møte i Rådgivende gruppe 2. desember 2015

Møte i Rådgivende gruppe 2. desember 2015 Referat Oppdatert: 8. desember 2015 Møte i Rådgivende gruppe 2. desember 2015 Sted: Telefonmøte Møtedato: 2. desember 2015 Møtetid: 12:30 14:30 Referent: Jone Thingbø Til stede: Håvard Kolle-Riis, Hilde

Detaljer

På vei mot en generell norsk tesaurus (Ref #7de4b4e5)

På vei mot en generell norsk tesaurus (Ref #7de4b4e5) På vei mot en generell norsk tesaurus (Ref #7de4b4e5) Søknadssum: 1 772 500 Varighet: Treårig Kategori: Innsatsområder Samarbeid og partnerskap Nasjonalbibliotekets digitale tjenester som grunnlag for

Detaljer

Pilot regionalt konsortium

Pilot regionalt konsortium Pilot regionalt konsortium Søknadssum 50 000 kroner Opplysninger om søker Organisasjonsnavn Universitetsbiblioteket i Bergen Adresse Postboks 7808 5020 Bergen Organisasjonsnummer 874789542 Hjemmeside http://www.uib.no/ub

Detaljer

Arbeidsgruppen. Store linjer

Arbeidsgruppen. Store linjer Arbeidsgruppen Store linjer Hvem er vi? Arbeidsgruppe som består av fagpersoner fra bibliotekene og representanter fra BIBSYS. BIBSYS leder arbeidet i gruppa. Rådgivende gruppe Jobber praktisk og vedtar

Detaljer

Patron Driven Acquisition ved NTNU Universitetsbiblioteket

Patron Driven Acquisition ved NTNU Universitetsbiblioteket Patron Driven Acquisition ved NTNU Universitetsbiblioteket Almuth Gastinger CRIStin vårmøte 23. april 2013 Bakgrunn og statistikk Prosjektmandat Leverandører og PDA Ebrary og PDA EBL og PDA (DDA) Cambridge

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

MARC 21 som nytt norsk utvekslingsformat

MARC 21 som nytt norsk utvekslingsformat Bibliotekmøtet 2008 Verden i biblioteket biblioteket i verden, arr. 33: Katalogisering: nye regler, nye formater, nye planer MARC 21 som nytt norsk utvekslingsformat Status, planer, konsekvenser for bibliotekene

Detaljer

Visjoner om datadeling og framtidas biblioteksystemer

Visjoner om datadeling og framtidas biblioteksystemer Visjoner om datadeling og framtidas biblioteksystemer Biblioteklaboratoriet, Bergen november 2007 ole.husby@bibsys.no "Store deler av forskningen er finansiert via offentlige midler, og forskerne gir fra

Detaljer

Bibliotekstatistikk for 2014

Bibliotekstatistikk for 2014 Bibliotekstatistikk for 2014 Adresseinformasjon Institusjonens Navn Postadresse Telefon Kontaktperson Kontaktperson Telefonnummer E-post Statistikk - fag- og forskningsbibliotek Side: 1 av 6 Samlinger

Detaljer

Nye muligheter! Fjernlån med Oria og Alma Fjernlån 2015, 2. oktober Thon Hotell Opera

Nye muligheter! Fjernlån med Oria og Alma Fjernlån 2015, 2. oktober Thon Hotell Opera Nye muligheter! Fjernlån med Oria og Alma Fjernlån 2015, 2. oktober Thon Hotell Opera Hvem er jeg? Asbjørn Risan Produkteier, Oria Produkteiergruppen Masterutdannet bibliotekar ved Høgskolen i Oslo med

Detaljer

Sammenslåing av arbeidsmarkedstiltak økt bruk av anbud og kommersielle aktører i attføringspolitikken

Sammenslåing av arbeidsmarkedstiltak økt bruk av anbud og kommersielle aktører i attføringspolitikken Sammenslåing av arbeidsmarkedstiltak økt bruk av anbud og kommersielle aktører i attføringspolitikken Kommentarer og argumentasjon Med virkning fra 1. januar 2015 slås fire arbeidsrettede tiltak sammen

Detaljer

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016. Forslag til vedtak:

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016. Forslag til vedtak: Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016 Forslag til vedtak: Styret gir sin tilslutning til Nasjonal IKTs strategi

Detaljer

Vitenarkivene: Vi går for hjemmeseier! Bibsys brukermøte, 25. mars 2009 Leif Longva Muninansvarlig, UB Tromsø

Vitenarkivene: Vi går for hjemmeseier! Bibsys brukermøte, 25. mars 2009 Leif Longva Muninansvarlig, UB Tromsø Vitenarkivene: Vi går for hjemmeseier! Bibsys brukermøte, 25. mars 2009 Leif Longva Muninansvarlig, UB Tromsø Hva er det vi konkurrerer om? 31.03.2009 Universitetsbiblioteket i Tromsø 2 Hva er det vi konkurrerer

Detaljer

Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og hindringer for digital verdiskapning

Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og hindringer for digital verdiskapning Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet 0030 OSLO Deres ref Vår ref Dato 13/142 13/258-02.05.2013 Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og

Detaljer

Behovsanalyse. Rapport fra arbeidsgruppe oppnevnt av Bibsys styre 08.04.2008 Avlevert 05.12.2008

Behovsanalyse. Rapport fra arbeidsgruppe oppnevnt av Bibsys styre 08.04.2008 Avlevert 05.12.2008 Behovsanalyse Rapport fra arbeidsgruppe oppnevnt av Bibsys styre 08.04.2008 Avlevert 05.12.2008 1 INNLEDNING... 3 1.1 MANDAT... 3 1.2 BAKGRUNN... 4 2 BIBLIOTEKENES OPPDRAG... 6 2.1 UH-BIBLIOTEKENES HOVEDOPPGAVER...

Detaljer

Hvordan søke? Brukerveiledning. Nyttige tips. Gå til ditt biblioteks hjemmeside

Hvordan søke? Brukerveiledning. Nyttige tips. Gå til ditt biblioteks hjemmeside Brukerveiledning 1 Hvordan søke? Gå til ditt biblioteks hjemmeside Du søker automatisk i ressurser fra ditt bibliotek. Velg «Alle bibliotek» dersom du ønsker å søke i ressurser fra alle BIBSYSbibliotek:

Detaljer

BIBSYS handlingsplan for informasjonsarbeidet i 2009

BIBSYS handlingsplan for informasjonsarbeidet i 2009 BIBSYS handlingsplan for informasjonsarbeidet i 2009 BIBSYS handlingsplan for informasjonsarbeidet i 2009 2 BIBSYS handlingsplan for informasjonsarbeidet i 2009 Innledning Et av satsningsområdene for BIBSYS

Detaljer

E-bøker og bibliotek: Hva er egentlig problemet? Når kan du låne en e-bok i ditt lokale bibliotek? Hva har skjedd de siste årene?

E-bøker og bibliotek: Hva er egentlig problemet? Når kan du låne en e-bok i ditt lokale bibliotek? Hva har skjedd de siste årene? E-bøker og bibliotek: Hva er egentlig problemet? Når kan du låne en e-bok i ditt lokale bibliotek? Hva har skjedd de siste årene? Vigdis Moe Skarstein NBF Bergen 8.4. Innlegg til debatt Nasjonalbiblioteket

Detaljer

Dokumentlevering utfordringer og muligheter

Dokumentlevering utfordringer og muligheter Dokumentlevering utfordringer og muligheter BIBSYS Brukermøte 2007 Temamøte Onsdag 18.04.07 kl.13-16 Endret innhold på temamøtet Automatisering av fjernlån Dokumentlevering: utfordringer og muligheter

Detaljer

The Future of Academic Libraries the Road Ahead. Roy Gundersen

The Future of Academic Libraries the Road Ahead. Roy Gundersen The Future of Academic Libraries the Road Ahead Roy Gundersen Background Discussions on the modernization of BIBSYS Project spring 2007: Forprosjekt modernisering Process analysis Specification Market

Detaljer

Referat fra møte i styringsgruppen for Biblioteksystemkonsortiet 5. juni 2014

Referat fra møte i styringsgruppen for Biblioteksystemkonsortiet 5. juni 2014 Oppdatert: 5. juni 2014 Referat Referat fra møte i styringsgruppen for Biblioteksystemkonsortiet 5. juni 2014 Sted: Gigawatt (Miljøbygget) Tid: 10.00 15.00 Referent: Gunnfrid Løveng Til stede: Hilde Høgås,

Detaljer

Møte i styringsgruppen for Portalkonsortiet 2010-09-02 Referat

Møte i styringsgruppen for Portalkonsortiet 2010-09-02 Referat Oppdatert: 2010-09-23 Møte i styringsgruppen for Portalkonsortiet 2010-09-02 Referat Sted: BI - Nydalen Dato: Torsdag 2. september 2010 Tid: 10:00 15:00 Referent: Marit Brodshaug Til stede: Forfall: Fra

Detaljer

Brukerveiledning. Hvordan søke? Tips. Gå til ditt biblioteks hjemmeside

Brukerveiledning. Hvordan søke? Tips. Gå til ditt biblioteks hjemmeside Brukerveiledning 1 Hvordan søke? Tips Gå til ditt biblioteks hjemmeside Du søker automatisk i ressurser fra ditt bibliotek. Velg «Alle bibliotek» dersom du ønsker å søke i ressurser fra alle BIBSYSbibliotek:

Detaljer

Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU

Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU SU-sak 16/2014 Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU Studieutvalget Saksansvarlig: Saksbehandler: Arkiv nr: Ole-Jørgen Torp Katarina Klarén Forslag til vedtak: Studieutvalget

Detaljer

S-2010/07 BIBSYS biblioteksystem 2010-2012 Nye brukere av biblioteksystemet

S-2010/07 BIBSYS biblioteksystem 2010-2012 Nye brukere av biblioteksystemet Oppdatert: 2010-02-09 Til: Styremøte 2010-02-17 Saksdokument S-2010/07 BIBSYS biblioteksystem 2010-2012 Nye brukere av biblioteksystemet I forbindelse med behandlingen av 4 søknader om bruk av BIBSYS Biblioteksystem

Detaljer

Arrangement 58 Søkeportaler på godt og vondt

Arrangement 58 Søkeportaler på godt og vondt Bibliotekmøtet mars 2008 Arrangement 58 Kristin Vigdal, Handelshøyskolen BI Hvorfor Handelshøyskolen BI ble med i BIBSYS Portalkonsortium? Samsøking i mange kvalitetsbaser via et felles grensesnitt Like

Detaljer

Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler

Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo, 09.02.2015 Vår ref. Deres ref. 55941/HS04 15/162 Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler Arbeidsgiverforeningen Spekter ønsker

Detaljer

Bibliotekutvalget. Fra UHRs sekretariat: Sekretær for publiseringsutvalget og medsekretær for bibliotekutvalget, Sigbjørn Hernes, UHR

Bibliotekutvalget. Fra UHRs sekretariat: Sekretær for publiseringsutvalget og medsekretær for bibliotekutvalget, Sigbjørn Hernes, UHR Bibliotekutvalget Medlemmer: Bibliotekdirektør Randi Elisabeth Taxt (leder), Universitetsbiblioteket i Bergen Bibliotekdirektør Dagmar Langeggen (nestleder), Handelshøyskolen BI Bibliotekdirektør Bente

Detaljer

Sølvberget APP (Ref #1120)

Sølvberget APP (Ref #1120) Sølvberget APP (Ref #1120) Søknadssum: 930000 Varighet: Ettårig Kategori: Innsatsområder Ny formidling Nasjonalbibliotekets digitale tjenester som grunnlag for nye tilbud Opplysninger om søker Organisasjonsnavn

Detaljer

Konvertering av lokale data til nytt system

Konvertering av lokale data til nytt system Konvertering av lokale data til nytt system Oppdatert: 16.11.2011 Innledning I BIBSYS har vi praktisert stor grad av lokale emneord og lokal bruk av etablerte emneordssystemer. Det nye biblioteksystemet

Detaljer

Referat fra fellesmøtet for Digitalt pensumprosjekt.

Referat fra fellesmøtet for Digitalt pensumprosjekt. Referat fra fellesmøtet for Digitalt pensumprosjekt. Dato: 22.11.2013. Sted: Universitetsbiblioteket i Oslo, Georg Sverdrups Hus. Tilstede: Håvard Kolle Riis (UBO), Hana Christie (UBO), Christoffer Nilsson

Detaljer

Emneportalverktøy for bibliotek. Ellen Aabakken Deichmanske bibliotek, Bibliotekmøtet i Bergen 7. mars 2008

Emneportalverktøy for bibliotek. Ellen Aabakken Deichmanske bibliotek, Bibliotekmøtet i Bergen 7. mars 2008 Emneportalverktøy for bibliotek Ellen Aabakken Deichmanske bibliotek, Bibliotekmøtet i Bergen 7. mars 2008 Bakgrunn for prosjektet Eksisterende emneportaler trengte nytt verktøy Søknader til ABM-utvikling

Detaljer

Noark-5. KDRS 14.6.2012 Petter Pedryc petter.pedryc@ika-trondelag.no

Noark-5. KDRS 14.6.2012 Petter Pedryc petter.pedryc@ika-trondelag.no Noark-5 KDRS 14.6.2012 Petter Pedryc petter.pedryc@ika-trondelag.no Utgangspunkt Fokus for dagen: Noark-5. Jeg skal her forsøke å si noe om hva det var tenkt å være, hva det er i dag, og hvordan man bør

Detaljer

Strategisk plan for Universitetsbiblioteket i Bergen 2010-2015

Strategisk plan for Universitetsbiblioteket i Bergen 2010-2015 Strategisk plan for Universitetsbiblioteket i Bergen 2010-2015 Innhold 1. Visjon... 1 2. Virksomhetsidé... 2 3. Verdigrunnlag... 2 4. Hovedmål og delmål... 2 Hovedmål 1: Bygge opp samlinger av fag- og

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 19. desember 2013 Saksbehandler: Direktør Oslo sykehusservice Vedlegg: Utkast til avtale om virksomhetsoverdragelse Vedtak av rektor ved Universitetet i

Detaljer

D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET

D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET 2015 2019 D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET >> INTRODUKSJON >> BRUKERFRONT >> DATAFANGST >> SAMHANDLING >> ARBEIDSPROSESSER >> TEKNOLOGI OG STYRING ÅPENT, ENKELT, SIKKERT Arbeidsmåter

Detaljer

Universitet- og høgskolerådets bibliotekutvalg

Universitet- og høgskolerådets bibliotekutvalg Universitet- og høgskolerådets bibliotekutvalg Dagmar Langeggen, leder av UHR B Bibliotekdirektør Handelshøyskolen BI Hva er universitets- og høgskolerådet? Samarbeidsorgan for norske akkrediterte universitet,

Detaljer

Felles studieadministrativt tjenestesenter FSAT. Strategi 2016-2019

Felles studieadministrativt tjenestesenter FSAT. Strategi 2016-2019 Felles studieadministrativt tjenestesenter FSAT Strategi 2016-2019 Strategiske mål 1. FSAT skal være profesjonell leverandør av raske, brukertilpassede tjenester av høy kvalitet til sine brukere 2. FSAT

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 20. november 2014 SAK NR 078-2014 NASJONAL INNKJØPSORGANISASJON UTREDNING AV EN FELLES INNKJØPSFUNKSJON

Styret Helse Sør-Øst RHF 20. november 2014 SAK NR 078-2014 NASJONAL INNKJØPSORGANISASJON UTREDNING AV EN FELLES INNKJØPSFUNKSJON Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 20. november 2014 SAK NR 078-2014 NASJONAL INNKJØPSORGANISASJON UTREDNING AV EN FELLES INNKJØPSFUNKSJON Forslag til vedtak: Styret tar rapporten

Detaljer

Innkjøp i Nord-Aurdal kommune

Innkjøp i Nord-Aurdal kommune Forvaltningsrevisjon Utført av Innkjøp i Nord-Aurdal kommune Formål: - Gjennomgå kommunes praktisering av Lov om offentlige anskaffelser - Anbefale eventuelle forbedringer Innhold 1. Innledning... 2 2.

Detaljer

FS Brukerforuk2013. Arne Lunde, KD

FS Brukerforuk2013. Arne Lunde, KD FS Brukerforuk2013 Arne Lunde, KD Agenda Overordnet perspektiv (fra KDs side) Hovedelementer i utviklingen av en digital studieforvaltning Prosessorientering og standardisering Viktige prosesser og tiltak

Detaljer

VERTSKOMMUNESAMARBEID I BIBLIOTEKSEKTOREN I YTRE MIDT-TROMS

VERTSKOMMUNESAMARBEID I BIBLIOTEKSEKTOREN I YTRE MIDT-TROMS VERTSKOMMUNESAMARBEID I BIBLIOTEKSEKTOREN I YTRE MIDT-TROMS Referansenr 284194 Prosjektperiode: 01.05.11 31.05.14 Sluttrapport 0 Prosjektet Vertskommunesamarbeid i biblioteksektoren i ytre Midt-Troms har

Detaljer

BIBSYS Ask veien videre

BIBSYS Ask veien videre Temamøte 8 BIBSYS Ask veien videre Onsdag 18.april, kl 13:00-16:00 Møteleder: Timo Brøyn, BIBSYS Innledere: Liv Brynhild Aspaas, Torhild Larsen, Nils Pharo Referent: Roger Aunet, BIBSYS Saksliste Velkommen

Detaljer

Aust-Agder fylkeskommune. Saksnr. Utvalg Møtedato Hovedsamarbeidsutvalget 4. mai Administrasjonsutvalget 5. mai Fylkesutvalget

Aust-Agder fylkeskommune. Saksnr. Utvalg Møtedato Hovedsamarbeidsutvalget 4. mai Administrasjonsutvalget 5. mai Fylkesutvalget Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 21.04.2009 2009/456-7720/2009 / C45 Saksframlegg Saksbehandler: Mari Senumstad Hauge Saksnr. Utvalg Møtedato Hovedsamarbeidsutvalget 4. mai Administrasjonsutvalget

Detaljer

Standardisering og gjenbruk / sambruk av IT-komponenter i offentlig sektor

Standardisering og gjenbruk / sambruk av IT-komponenter i offentlig sektor Standardisering og gjenbruk / sambruk av IT-komponenter i offentlig sektor IKT-konferansen Høgskolen i Buskerud 4. november 2010 Kristin Kopland (Difi) (kristin.kopland@difi.no) Agenda Hvilke oppgaver

Detaljer

Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING

Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING STRATEGI FOR UTVIKLING AV BIBLIOTEKET 2011-2015 Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 er forankret i Strategisk plan

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: 411 C6 Arkivsaksnr.: 12/2146

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: 411 C6 Arkivsaksnr.: 12/2146 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: 411 C6 Arkivsaksnr.: 12/2146 FRAMTIDIG BIBLIOTEKSJEFSTILLING I HERØY Rådmannens innstilling: 1. Herøy kommune må konstantere at vi ikke lykkes

Detaljer

Inger Nilsson; kontaktperson Hanne Holm-Johnsen Kulturparken Karl-Johansvern Postboks 254

Inger Nilsson; kontaktperson Hanne Holm-Johnsen Kulturparken Karl-Johansvern Postboks 254 Skjemainformasjon Skjema Søknadskjema ABM-utvikling (bokmål) Referanse 398315 Innsendt 15.10.2010 14:36:08 Opplysninger om søker Søker Navn på organisasjonen Institusjonens leder Postnummer / Poststed

Detaljer

Standardiseringsarbeidet

Standardiseringsarbeidet Standardiseringsarbeidet Kristian Bergem 10.02.2010 Standardiseringsportalen Dato Totaloversikt standard.difi.no http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder Dato 1. Ver av referansekatalogen Kom i desember

Detaljer

Strategi Samarbeidstiltaket og systemet FS (Felles studentsystem)

Strategi Samarbeidstiltaket og systemet FS (Felles studentsystem) Strategi Samarbeidstiltaket og systemet FS (Felles studentsystem) Versjon 10. juni 2013 1 Bakgrunn Samarbeidstiltaket FS er et samarbeid mellom norske universiteter og høgskoler med ansvar for å videreutvikle

Detaljer

NORSK FAGRÅD FOR MDD. HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8

NORSK FAGRÅD FOR MDD. HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8 NORSK FAGRÅD FOR MDD HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8 Norsk fagråd for MDD er et rådgivende organ som har som formål å følge opp

Detaljer

Validering av publikasjoner som rapporteres til Departementet

Validering av publikasjoner som rapporteres til Departementet 1 Validering av publikasjoner som rapporteres til Departementet Bibliotekarenes rolle i det nye Tellekantregime Vil samarbeid mellom bibliotek og forskningsavdeling internt ved institusjonene øke kvaliteten?

Detaljer

Tverrfaglig litteratursøking Google Scholar. Medisinsk bibliotek. Mai 2011

Tverrfaglig litteratursøking Google Scholar. Medisinsk bibliotek. Mai 2011 1 Tverrfaglig litteratursøking Google Scholar Medisinsk bibliotek Mai 2011 2 Hva er Google Scholar? Søkemotor Database Åpent digitalt bibliotek: Det søkes bla i trykte og elektroniske tidsskrifter, åpne

Detaljer

Hvorfor bør det etableres en felles systemarkitektur for helseforetakene? Helse IT 2007 Per Olav Skjesol Avdelingsleder Anvendelse Hemit

Hvorfor bør det etableres en felles systemarkitektur for helseforetakene? Helse IT 2007 Per Olav Skjesol Avdelingsleder Anvendelse Hemit Hvorfor bør det etableres en felles systemarkitektur for helseforetakene? Helse IT 2007 Per Olav Skjesol Avdelingsleder Anvendelse Hemit Prosjektansvarlig Nasjonal IKT for arkitektur Innhold Hvorfor jobbe

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Sendes elektronisk Dato: 13.10.2015 Vår ref.: 15-1570-1 Deres ref.: 15/3114 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vi

Detaljer

FOR SJØSIKKERHET I ET RENT MILJØ. Noark 5 i praksis. Bjørn Tore Fasmer btf@sdir.no

FOR SJØSIKKERHET I ET RENT MILJØ. Noark 5 i praksis. Bjørn Tore Fasmer btf@sdir.no Noark 5 i praksis Bjørn Tore Fasmer btf@sdir.no Oversikt Innledning om arkivprosjektet Hva er forskjellen mellom sak/arkivsystemer og arkiv i fagsystem? Erfaringer med Noark 5 Hvordan Noark 5-standarden

Detaljer

Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune

Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune Oslo kommune Byrådsavdeling for finans Prosjekt virksomhetsstyring Prinsippnotat Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune 22.09.2011 2 1. Innledning Prinsipper for virksomhetsstyring som presenteres

Detaljer

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning «Digitalisering åpner for at kunnskap blir tilgjengelig

Detaljer

Felles gevinstmetodikk i. Kongsbergregionen

Felles gevinstmetodikk i. Kongsbergregionen Felles gevinstmetodikk i SuksIT Kongsbergregionen Alle IKT-prosjekter i Kongsbergregionen skal benytte felles gevinstmetodikk m/ følgende maler: 1. Mal for prosjektvurdering (vurdere om prosjektet skal

Detaljer

BIBSYS organisering. Roy Gundersen. (med hjelp av Hege Johannesen til fremføringen!)

BIBSYS organisering. Roy Gundersen. (med hjelp av Hege Johannesen til fremføringen!) BIBSYS organisering Roy Gundersen (med hjelp av Hege Johannesen til fremføringen!) BIBSYS organisering BIBSYS fikk 28. mars 2007 nye vedtekter fastsatt av Kunnskapsdepartementet Historie 11. februar 1972:

Detaljer

Prosjektveiviseren.no fokus på gevinstrealisering

Prosjektveiviseren.no fokus på gevinstrealisering Prosjektveiviseren.no fokus på gevinstrealisering 02.06.10 Ved Jens Nørve Direktoratet for forvaltning og IKT Hva er problemet? Endring - Felles utfordring for offentlig sektor Statlige departementer

Detaljer

Brukerveiledning. Hvordan søke? Tips. Gå til medisinsk biblioteks hjemmeside og velg Oria fra høyremenyen, eller gå direkte til oria.

Brukerveiledning. Hvordan søke? Tips. Gå til medisinsk biblioteks hjemmeside og velg Oria fra høyremenyen, eller gå direkte til oria. Brukerveiledning 1 Hvordan søke? Tips Gå til medisinsk biblioteks hjemmeside og velg Oria fra høyremenyen, eller gå direkte til oria.no Du søker automatisk i ressurser fra vårt bibliotek. Velg «Alle bibliotek»

Detaljer

Møte mellom Nasjonalbiblioteket og BIBSYS om Samisk bibliografi 7. oktober 2009 - referat

Møte mellom Nasjonalbiblioteket og BIBSYS om Samisk bibliografi 7. oktober 2009 - referat Oppdatert: 2009-11-11 Møte mellom Nasjonalbiblioteket og BIBSYS om Samisk bibliografi 7. oktober 2009 - referat Sted: BIBSYS, Abelsgate 5, Trondheim Dato: Onsdag 7. oktober 2009 Referent: Frank B. Haugen

Detaljer

Kravspesifikasjon for teknisk system i forbindelse med autoritetsregistere for formidling og bibliografiske referanser tilknyttet formidling

Kravspesifikasjon for teknisk system i forbindelse med autoritetsregistere for formidling og bibliografiske referanser tilknyttet formidling Kravspesifikasjon for teknisk system i forbindelse med autoritetsregistere for formidling og bibliografiske referanser tilknyttet formidling 29.05.2006 Kravspesifikasjon Teknisk utvalg I forbindelse med

Detaljer

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 På lag med deg for din helse Innledning Helsetjenesten står overfor en rekke utfordringer de nærmeste årene. I Helse Midt-Norges «Strategi 2020» er

Detaljer

Anbudsgjennomføring ved UBiS - erfaringer og tips

Anbudsgjennomføring ved UBiS - erfaringer og tips Anbudsgjennomføring ved UBiS - erfaringer og tips Kjersti K. Hettervik og Heidi Kvamme Lov om offentlige anskaffelser Anskaffelser mellom kr 500 000 og 1,1 mill. er underlagt nasjonale terskelverdier.

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 6. mai 2010

Styret Helse Sør-Øst RHF 6. mai 2010 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 6. mai 2010 SAK NR 029-2010 ETABLERING AV FELLESTJENESTER FOR ØKONOMI/REGNSKAP I SYKEHUSPARTNER Forslag til vedtak: 1. Styret viser til vedtatt

Detaljer

Den digitale veien videre

Den digitale veien videre Den digitale veien videre Avslutning av ekommunekonferansen 2011 Trude Andresen Direktør KS Innovasjon og utvikling Hva har jeg hørt disse dagene? Aasrud: Virksomheten må samarbeide bak kulissene, brukerne

Detaljer

Innfallsvinkel: Helse- og omsorg har i sine utredninger forutsatt at biblioteket flyttes ut fra sykehjemsbygget

Innfallsvinkel: Helse- og omsorg har i sine utredninger forutsatt at biblioteket flyttes ut fra sykehjemsbygget Delutredning 2 Kuplanær/FDV Tjenestestruktur - Aure Folkebibliotek, lokaler Tustna Innfallsvinkel: Helse- og omsorg har i sine utredninger forutsatt at biblioteket flyttes ut fra sykehjemsbygget Bibliotekets

Detaljer

Om Statsbygg Anskaffelse av nytt digitalt FM verktøy Prosessen Kravspesifikasjon Kriterier for valg Noen viktige erfaringer!

Om Statsbygg Anskaffelse av nytt digitalt FM verktøy Prosessen Kravspesifikasjon Kriterier for valg Noen viktige erfaringer! FM KONFERANSE 2012 Anskaffelse av nytt digitalt FM verktøy Steinar Olsen, Statsbygg AGENDA Om Statsbygg Anskaffelse av nytt digitalt FM verktøy Prosessen Kravspesifikasjon Kriterier for valg Noen viktige

Detaljer

Digitalt pensumsystem (Ref #1066)

Digitalt pensumsystem (Ref #1066) Digitalt pensumsystem (Ref #1066) Søknadssum: 650000 Varighet: Ettårig Kategori: Innsatsområder Ny formidling Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Universitets- og høgskolerådet / 974652323 Pilestredet

Detaljer

Nettbiblioteket. Samarbeids- og utviklingsmidler for 2011. Opplysninger om søker. Mål for prosjektet. Prosjektbeskrivelse. Søknadssum 250 000 kroner

Nettbiblioteket. Samarbeids- og utviklingsmidler for 2011. Opplysninger om søker. Mål for prosjektet. Prosjektbeskrivelse. Søknadssum 250 000 kroner Nettbiblioteket Søknadssum 250 000 kroner Opplysninger om søker Organisasjonsnavn Forsand kommune Adresse Organisasjonsnummer 939347801 Hjemmeside 4110 Forsand Institusjonens leder Åshild Hus Ansvarlig

Detaljer

BIBSYS kommunikasjonsstrategi 2010-2011

BIBSYS kommunikasjonsstrategi 2010-2011 BIBSYS kommunikasjonsstrategi 2010-2011 Innledning BIBSYS Kommunikasjonsstrategi gir de overordnede føringene for hvordan forvaltningsorganet skal utøve sin kommunikasjonsvirksomhet. Målgruppen for BIBSYS

Detaljer

Bibliotek og læremiddelsystemer. Det 71. norske bibliotekmøte Bergen 2008

Bibliotek og læremiddelsystemer. Det 71. norske bibliotekmøte Bergen 2008 Bibliotek og læremiddelsystemer Det 71. norske bibliotekmøte Bergen 2008 Program Innledning Jan Erik Kofoed, BIBSYS Presentasjon av Fronter Aleksander Pettersen, Fronter AS Fronter ved UBA, erfaringar

Detaljer

Generell informasjon om biblioteket. Svar for hovedbiblioteket. 1. I hvilket fylke ligger folkebiblioteket deres?

Generell informasjon om biblioteket. Svar for hovedbiblioteket. 1. I hvilket fylke ligger folkebiblioteket deres? Generell informasjon om biblioteket Svar for hovedbiblioteket 1. I hvilket fylke ligger folkebiblioteket deres? Akershus Aust-Agder Buskerud Finmark Hedmark Hordaland Møre og Romsdal Nordland Nord-Trøndelag

Detaljer

Benchmarking med bruk av resultat og styringsindikatorer

Benchmarking med bruk av resultat og styringsindikatorer Benchmarking med bruk av resultat og styringsindikatorer Ny og bedre statistikk 71. norske bibliotekmøte, Bergen 2008 Torill Redse, ABM-utvikling Performance Indicator numerical, symbolic or verbal expression,

Detaljer

Nasjonalt IKTs Fagforum Arkitektur

Nasjonalt IKTs Fagforum Arkitektur Nasjonalt IKTs Fagforum Arkitektur Mandat Dokumentkontroll Forfatter Gjennomgang Godkjent av Programkontoret Nasjonal IKT Fagforum Arkitektur Styringsgruppen Nasjonal IKT Endringslogg Versjon Dato Endring

Detaljer

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Bakgrunn Utredningen av standarder for informasjonssikkerhet har kommet i gang med utgangspunkt i forprosjektet

Detaljer

Sentrale krav til IKT-anskaffelser. Gardermoen, 16. januar 2014 Kristian Bergem, Difi

Sentrale krav til IKT-anskaffelser. Gardermoen, 16. januar 2014 Kristian Bergem, Difi Sentrale krav til IKT-anskaffelser Gardermoen, 16. januar 2014 Kristian Bergem, Difi Poenget Det finnes en liste over anbefalte og obligatoriske IT-standarder i offentlig sektor. Alle kravspesifikasjoner

Detaljer

Høring Forslag til forskrift om universell utforming av IKTløsninger. Høringsuttalelse fra Universell.

Høring Forslag til forskrift om universell utforming av IKTløsninger. Høringsuttalelse fra Universell. Deres dato: 5.11.2012 Deres referanse: 12/2935 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet Postboks 8004 Dep N-0030 OSLO Høring Forslag til forskrift om universell utforming av IKTløsninger. Høringsuttalelse

Detaljer

Forenklet hotelldrift siden 2008.

Forenklet hotelldrift siden 2008. Forenklet hotelldrift siden 2008. Økt effektivitet Serviator er en brukervennlig, nettbasert tjeneste for håndtering av arbeidsoppgaver som hjelper hver enkelt ansatt i å administrere det daglige arbeid.

Detaljer

Høring om oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP offentlig sektor

Høring om oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP offentlig sektor Høring om oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP offentlig sektor 1 Innledning Forsvarets pensjonistforbund (FPF) viser til høringsnotat av 20. november 2009. Med bakgrunn i Stortingets pensjonsforlik

Detaljer

Felles kommunalt rammeverk for digitalisering - eller Felles kommunal IKT-arkitektur

Felles kommunalt rammeverk for digitalisering - eller Felles kommunal IKT-arkitektur Felles kommunalt rammeverk for digitalisering - eller Felles kommunal IKT-arkitektur SAMDOK-konferansen, 12. november 2015 Anne Mette Dørum, spesialrådgiver KS KS digitaliseringsarbeid Digitaliseringsstrategi

Detaljer

NTNU S-sak 39/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 23.05.2013 RE/AMS Arkiv: 2012/11800 N O T A T

NTNU S-sak 39/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 23.05.2013 RE/AMS Arkiv: 2012/11800 N O T A T NTNU S-sak 39/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 23.05.2013 RE/AMS Arkiv: 2012/11800 N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Automatisk utstedelse av vitnemål for bachelorgraden Tilråding:

Detaljer

Portal for utlån av ebøker

Portal for utlån av ebøker Portal for utlån av ebøker Søknadssum 400 000 kroner Opplysninger om søker Organisasjonsnavn Buskerud fylkesbibliotek Adresse PB 3554 3007 Drammen Organisasjonsnummer 974606097 Hjemmeside http://www.buskerud.fylkesbibl.no/

Detaljer

Høringssvar rapporten Felles IKT-arkitektur i offentlig sektor

Høringssvar rapporten Felles IKT-arkitektur i offentlig sektor Fornyings- og administrasjonsdepartementet postmottak@fad.dep.no Vår dato Vår referanse 18.09.08 2008/305 Deres dato Deres referanse 25.06.2008 200701034 Saksbehandler: MNL Høringssvar rapporten Felles

Detaljer