Høringsuttalelse fra Norsk Bibliotekforening om BIBSYS behovsanalyse

Transkript

1 1 BIBSYS 7491 TRONDHEIM Oslo, 15. mars 2009 Høringsuttalelse fra Norsk Bibliotekforening om BIBSYS behovsanalyse Vi viser til høringsbrev fra BIBSYS av 27. januar 2009 med vedlagt rapport fra BIBSYS arbeidsgruppe. Nedenfor følger Norsk Bibliotekforenings (NBF) høringsuttalelse, som er basert på et forslag utarbeidet av en arbeidsgruppe bestående av Anne Berit Brandvold, Arnt Dragsten, Jonas Svartberg Arntzen, Kristin Elisabeth Røijen og Unni Knutsen. Den endelige uttalelsen har vært behandlet i NBFs hovedstyre. Generelle kommentarer BIBSYS-arbeidsgruppens mandat bygger på konklusjonene i BIBSYS moderniseringsprosjekt, som ble avsluttet høsten Konklusjonen den gang var at det er behov for fornyelse av BIBSYS-systemet og bedret kommunikasjon mellom BIBSYS og medlemsbibliotekene. Vurderingene som ble gjort, baserte seg imidlertid på nåværende oppgaver og tjenester og ikke på ønsket, fremtidig funksjonalitet. Arbeidet var også dårlig forankret i medlemsbibliotekene. Det var derfor viktig at man i neste omgang ba bibliotekene spille en aktiv rolle i å identifisere hvilke fremtidige tjenester de forventer at BIBSYS bør levere. Utviklingstendensene som beskrives i rapporten vil medføre stor grad av omstilling og innovasjon for bibliotekene. Dette innebærer at det gjennomføres vesentlige endringer både i forhold til back-end og front-end i bibliotekene. Rapporten kunne etter vårt syn vært noe tydeligere i beskrivelsen av institusjonenes framtidige behov for bibliotektjenester. Utvalget har i stedet for en spisset analyse på grunnlag av mandatet, utarbeidet konklusjoner og anbefalinger som i stor grad beskriver tekniske og organisatoriske løsninger. Dette berører riktignok relevante problemstillinger, men hører kanskje hjemme i en seinere fase i arbeidet med utviklingen av et godt tjenestetilbud til UH-sektoren, eller kan løses allerede i dagens situasjon innenfor eksisterende organisasjon. Enkelte påstander i utredningen kunne etter vårt syn vært bedre begrunnet. For eksempel hoppes litt raskt over hvorfor BIBSYS er et uegnet biblioteksystem for fremtiden. Det sies mye om hva fremtidens biblioteksystem bør bestå av og hva google-generasjonen krever, men lite om hvorfor slik funksjonalitet ikke kan bygges inn i det eksisterende BIBSYS. Konklusjonene som trekkes blir derfor ikke alltid like godt forankret i rapportens hoveddel. Overgang til digitalt innhold tilgjengelig via nettbaserte tjenester, økt konkurranse fra andre aktører og nye brukervaner innebærer at behovet for informasjonstjenester fra bibliotek

2 2 endres. Samtidig ser vi et økende behov for sterkere integrasjon mellom biblioteksystemet og fellesadministrative systemer i sektoren, i tillegg til integrasjon/samhandling med kommunale bibliotektjenester. En behovsanalyse må dessuten ta utgangspunkt i situasjonen slik den sannsynligvis vil være fem til ti år fram i tid. Anbefalingene støtter etter vårt syn i for liten grad opp om en slik langsiktig planlegging. KOMMENTARER KNYTTET TIL DE ENKELTE KAPITLER 3 NYE UTFORDRINGER, ENDRET TEKNOLOGI OG BRUKERADFERD Beskrivelsen fanger opp de nyeste endringene i teknologi og brukeratferd, men ikke hvordan disse vil føre til nye behov og arbeidsmåter, På tross av intensjonen om å ta opp i seg framtidige behov, synes analysen å springe ut av dagens situasjon. Rapporten berører i mindre grad hvordan en økende mengde elektroniske dokumenter vil føre til omfattende og grunnleggende endringer for bibliotekene. Tjenester innrettet mot å gi tilgang til digital fulltekst krever helt andre bakenforliggende løsninger enn tjenester hvis primære oppgave er å holde orden på trykte medier. Hva som legges i begrepet biblioteksystem og formuleringen vanlig biblioteksystemfunksjonalitet avklares ikke i rapporten. Hadde man gått inn i en dypere analyse av hva transformasjonen mot nye medier vil innebære, ville innholdet i disse begrepene også måtte avklares. Her ligger de sentrale utfordringene i forhold til de valg av løsninger som er påkrevet for å levere funksjonelle bibliotektjenester for sektoren i de kommende åra. Det er en svakhet at man fokuserer så sterkt på studentenes og i mindre grad på forskernes adferd. Dette gjelder særlig punkt 3.5 som gjengir relevante undersøkelser i andre land. Situasjonen er parallell til den vi finner i folkebiblioteksektoren. Der finnes det også broad scanners og deep divers. Hovedarbeidsoppgavene forskere og bibliotekarer tillegger biblioteket framover er først og fremst knyttet til administrasjon og samlingsfunksjon, men også et ansvar for institusjonelt samarbeid i og utenfor landets grenser [1]. En diskusjon av endringene i forskernes behov og i forskningens natur og utførelse, ville trolig gitt verdifulle innspill til mandatets første punkt. Metadata Metadata er behandlet flere steder i rapporten. Det ville vært en fordel om man hadde behandlet temaet mer sammenhengende. Slik rapporten nå framstår, blir metadataproblematikken relativt fragmentert framstilt og utsagnene blir tidvis noe motstridende. Under 4.4 Metadatatyper sies det: Nasjonalbiblioteket har behov for så vel deskriptive som administrative- og bevaringsmetadata. Det er en svakhet ved rapporten at man ikke drøfter mer inngående hvilke typer metadata som eksisterer og vurderer disse opp mot UHsektorens framtidige behov. Det kan for eksempel være grunn til å hevde at behovet for strukturerte metadata vil øke når man i økende grad inkorporerer fulltekst i tjenestene. Rapportens kapittel 3.3. omhandler metadataleverandører. Som kilder nevnes import fra enkeltbaser og samkataloger, samt fra sentrale, kommersielle tjenesteprodusenter og agenter som brukes ved innkjøp og klargjøring av bøker. Det er viktig å poengtere at metadata også må komme fra andre kilder. Eksempler på slike kan være: metadata fra Frida, Forskdok og andre rapporteringskilder, metadata i forbindelse med utveksling av fulltekstdokumenter, metadata fra forlag (for eksempel i forbindelse med tildeling av ISBN) og metadata fra miljøer som forholder seg til andre medietyper enn monografier og løpende ressurser slik som film, musikk, foto med videre. Rapporten omtaler relativt indirekte

3 3 metadata fra sluttbrukerne. En bred diskusjon av metadatakilder basert på framtidig behov, ville gagnet rapporten og vært mer itråd med gruppens mandat. Det er et viktig poeng i rapporten at metadata ikke dupliseres, men gjenbrukes. Samarbeid om produksjon, gjenbruk av poster og en generell effektivisering av arbeidet rundt generering av metadata er svært viktig - også fra et kvalitativt synspunkt. Eksempler på tiltak som kan settes i verk for å redusere dobbeltarbeid internt i BIBSYS er samordning av metadataproduksjonen i institusjonelle arkiv og i den nåværende bibliotekbasen. Andre viktige tiltak er import av poster fra Biblioteksentralen i forbindelse med den avtalen som nylig er inngått mellom Biblioteksentralen og Nasjonalbiblioteket og det pågående arbeidet for å lette import fra OCLC. Arbeidsgruppen gir noe motstridende signaler når det gjelder hvilken posisjon metadata har og vil få framover. I 3.1 sies det: Til sammen sitter det internasjonale bibliotekmiljøet på et metadatasett som sammen med digitalt innhold kan skape uante muligheter for brukerne. Andre steder i rapporten er man mindre opptatt av dette konkurransefortrinnet: Videre vil muligheten brukeren har til å se metadata for et objekt og selve innholdet i objektet samtidig endre vårt behov for deskriptive metadata som middel for gjenfinning. Katalogiseringspraksis kan endres til en mer minimalistisk tilnærming for en større del av samlingen. (3.2). For å være i tråd med den tidligere uttalelsen, burde anbefalingen vært å fullt ut utnytte det gjenfinningspotensialet som tilgang gjennom kvalitetssikrede, standardiserte og autoriserte katalogdata gir. Ikke minst bør gjenfinning via emneord og annen indekseringspraksis utnyttes til fulle. Metadata vil i kombinasjon med bruk av bilder, innholdsfortegnelser og søk i fulltekst/sammendrag gi sluttbrukeren bedre gjenfinning enn via tradisjonelle fulltekstsøk på Verdensveven. Det legges til dels tunge føringer på at ressurser bør frigjøres fra teknisk til mer publikumsrettet arbeid. Dobbeltarbeid og ineffektivitet skal selvsagt ikke forekomme. Det er imidlertid grunn til å påpeke at i et 24/7 samfunn hvor både forskere og studenter blir mer avhengige av biblioteket som nettjeneste, vil det være viktig å utforske de pedagogiske oppgavene som et front-end-system vil måtte løse for å vise vei i bibliotekenes informasjonsressurser og tjenester. I en slik sammenheng må man, etter vårt skjønn, være villige til å redefinere bibliografisk arbeid. Rapporten peker også på at det er behov for spredning av bibliografiske data til arenaer hvor brukeren befinner seg, for eksempel til Verdensveven. Det er et viktig prinsipp at metadata også er tilgjengelig for gjenbruk til andre formål både i og utenfor biblioteksfæren. 4 FUNKSJONELLE BEHOV SETT FRA BRUKER, INSTITUSJONS- OG BIBLIOTEKPERSPEKTIV Det sies i rapporten at behovene slik de er beskrevet i kapittel 4 ikke er uttømmende og at det derfor må arbeides videre med spørsmålene. På bakgrunn av at UH-sektorens behov for tjenester fra biblioteket var det sentrale tema for behovsanalysen, er dette svært beklagelig. Også sluttbrukere utenfor UH-sektoren må få tilgang til aktuelt materiale. I den sammenheng henvises det til prosjektet Felles søke- og lånetjeneste i norske bibliotek fra juli 2008 kalt Biblioteksøk [2,3]. Her er målet at sluttbruker, uansett hvor han eller hun bor, skal ha én søkeinngang til alle norske bibliotekkataloger. Folkebiblioteksektoren har behov for bibliotektjenester fra UH-sektoren, og burde vært invitert til å delta i behovsanalysen. Tilgang til både papirbasert og digitalt materiale bør skje via Felles lånekort. Problematikken rundt autentisering og autorisering må avklares, og protokoller og standarder må være i orden. Det må videre tilpasses ulike studieadministrative systemer. Det må videre støtte nåværende fjernlånsordninger.

4 4 Trenden mot at studenter kan gjennomføre utdanninger helt eller delvis som fjernstudenter aktualiserer samarbeidet mellom UH-bibliotek og folkebibliotek. Mange studenter bruker sitt lokale folkebibliotek som et studiebibliotek, og forventer sømløse tjenester. Sluttbruker må selv kunne bestille og administrere sine lån. 5 RAMMEBETINGELSER, ARTIKTEKTURKRAV OG PRINSIPPER Felles IKT-arkitektur og universell utforming: Likestillings- og diskrimineringsloven som trådte i funksjon vil kreve at et system har universell utforming. Back-end/front-end Rapporten presenterer i begrepene back-office og front-end og argumenterer for at BIBSYS baserer fremtidig tjenesteutvikling på denne modellen. Back-end representerer de arbeidsoppgaver som er nødvendige for å understøtte arbeidsflyt og teknisk bibliotekarbeid ( husholdningssystemet ). Dette omfatter akkvisisjon, budsjett- og administrasjonsmoduler, tidsskriftmodul, utlån- og lånermoduler samt katalogiseringsmodul. Mange biblioteksystem på markedet i dag er basert på arbeidsrutiner og arbeidsflyt slik dette var i bibliotekene på 1980-tallet. Det betyr at lite er gjort for å legge til rette for håndtering av elektroniske dokumenter. Som en konsekvens av dette har bibliotekene bygget opp alternative dokumenthåndteringssystemer som f.eks. institusjonelle arkiv, lenketjenester til elektroniske tidsskrift og liknende. De tradisjonelle biblioteksystemene selges som integrerte system med moduler for de enkelte arbeidsoperasjonene. Disse modulene er til dels sterkt avhengig av hverandre. Endring i én modul fører derfor ofte til endringsbehov også i andre moduler. Denne tette koblingen er til dels uheldig. Et fremtidig BIBSYS- system bør basere seg på å kunne bruke komponenter av programvare fra ulike kilder. Noen komponenter vil være hyllevare med eventuelle tilpasninger, andre vil være egenutviklede løsninger. Front-end-systemene baserer seg i stor grad på back-end systemene. Vi har dessverre ofte sett at utvikling i front-end-systemene prioriteres på bekostning av forbedring i back-endrutiner. Dette ser vi også eksempler på i det nåværende BIBSYS. Mens man på den ene siden har utviklet Ask har man fremdeles en situasjon hvor import av bibliografiske poster og flere øvrige tekniske funksjoner er lagt opp på en lite effektiv måte. Det er viktig å slå fast at godt fungerende back-end- system er en forutsetning for effektiv bibliotekdrift. De totale kostnadene ved et system beløper seg til langt mer enn direkte investeringskostnader og årlige lisensavgifter. Også indirekte kostnader som tap av effektivitet på grunn av mangler ved systemene må trekkes inn og vektlegges i større grad. Til front-end systemene regner vi nå også gjerne tjenester som SFX, Metalib og Aquabrowser. Problemet med disse tilleggstjenestene er at de ikke kommuniserer med backend, de er utviklet for å lette søk og gjenfinning for sluttbruker. Siktemålet med publikumskatalogene beveger seg mer og mer i retning av å gi brukeren én søkeinngang til alle bibliotekets ressurser og samtidig gi muligheter for å integrere og utforske ressurser som ligger utenfor bibliotekets egne samlinger og tjenester. Det er derfor nødvendig både å svekke den sterke koblingen mellom back-end og front-end, men samtidig sørge for at nye søkeverktøy er tett integrert med husholdningssystemet der dette er formålstjenelig for å utforske bibliotekets ressurser. Det er et viktig poeng i at også det enkeltes biblioteks øvrige web-tjenester kan integreres i en brukertjeneste. Ønsket om et tydelig skille mellom back-end og front-end er en viktig forutsetning i rapporten. Det samme er forutsetningen om at et nytt system i stor grad skal basere seg på hyllevare,

5 5 ikke på egenutvikling. Med et så stort og komplekst system som BIBSYS er det vanskelig å tenke seg at man ikke må kombinere kjøp og egenutvikling også i framtiden. Det vil være av avgjørende betydning at man analyserer hvilke arbeidsoppgaver som i dag foregår utenfor biblioteksystemet med tanke på å vurdere om dette kan integreres. Det er også avgjørende at man går mye nøyere inn på hva fremtidige endringer i arbeidsoppgaver kan bety for krav til og grad av kopling mellom ulike arbeidsoperasjoner og mellom front-end og back-end. På dette punktet er det behov for videre utredning. 6 SYSTEMLØSNINGER OG LEVERANDØRER Framstillingen i 6.2 må trolig ses i sammenheng med intensjonen om å foreslå kjøp av et hylleferdig system. Det er ikke umiddelbart forståelig om man ser trenden mot oppkjøp og konsolidering som en styrke eller en trussel. Det savnes en vurdering av de nasjonale biblioteksystemene vi har i Norge i dag og en begrunnelse for hvorfor man ikke anser disse som et reelt alternativ. Hvordan tenkes en videre samhandling med de nasjonale system som allerede finnes? Skal det bli et sømløst og brukervennlig lånesamarbeid/fjernlånstjeneste mellom UH-bibliotek og øvrig biblioteksektor, må dette tas med i betraktning. Nasjonalbiblioteket er en sentral institusjon både for UH-sektoren og folkebiblioteksektoren. NB har et spesielt oppdrag i å bevare den norske kulturarven og gjøre den allment tilgjengelig. Dette understreker behovet for samhandling og kommunikasjon mellom de eksisterende nasjonale biblioteksystemene og en ev ny programvareplattform i BIBSYS. Felleskatalogen Under 6.4 Samarbeidsløsninger slås følgende etter vårt syn viktige forhold fast: En av de viktigste verdiene i det eksisterende BIBSYS-samarbeidet er at brukerne i én katalog kan søke informasjon for alle bibliotekene. BIBSYS er basert på en felles katalog som deles av mange: Deretter slås det fast at tilsvarende funksjonalitet kan opptre i samkatalogløsninger hvor det enkelte bibliotek kan eksportere data fra lokal til sentral base. Sett i lys av at man tidligere har argumentert sterkt for å redusere tidsbruk på registreringsarbeid, framstår dette som en noe overraskende argumentasjon. Det er felleskatalogkonseptet som gjør BIBSYS unik. Det er knyttet betydelig effektivisering og ikke minst kvalitetssikring og standardisering til at bibliotekene benytter seg av samme data og deler katalog. WorldCat nevnes spesielt som en interessant internasjonal samarbeidsløsning. Det er selvsagt fullt mulig og også formålstjenelig dersom BIBSYS-bibliotekene bidrar med data til WorldCat. Rapporten argumenterer for at det er behov for å kjøpe hylleferdige system. Det antas at arbeidsgruppen mener at de internasjonale biblioteksystemene har funksjonalitet som vurderes som bedre enn dagens BIBSYS-system. Det er formodentlig også et ønske om standardisering og antatt lavere kostnader enn ved egenutvikling som ligger bak. Det pekes i den forbindelse ikke på at dersom man har behov for tilpasninger må man ha tilgang til API som et minimum. Punkt 6.5. omhandler åpen kildekode. Det sies i den forbindelse at: Det er ikke grunnlag for å anta at slik programvare skal være kvalitativt eller funksjonelt dårligere enn lukket programvare: Det er i så henseende grunn til å påpeke at det heller ikke nødvendigvis er grunnlag for å hevde det motsatte. En ny rapport på oppdrag fra JISC (Joint Information Systems Committee) & SCONUL (Society of College, National and University Libraries) [4] anbefaler ikke bibliotekene å gå over til åpne kildekodesystem. Grunnen er at biblioteksystem basert på åpen kildekode ikke er vesentlig forskjellige fra de kommersielle,

6 6 men er bygd opp etter den samme moduleringen som de tradisjonelle. De representerer funksjonelt sett ikke noen nyvinning. Certainly no clear cost or functional advantage has yet emerged from an Open Source LMS. (7.3.1.). Åpen kildekode innebærer imidlertid en fordel ved at den kan modifiseres og bearbeides etter behov og vil derfor være avgjørende for muligheten til å egenutvikle og modifisere tjenester. 7 STYRING OG SAMARBEID Det argumenteres med at i dagens system basert på egenutvikling, begrenses tilpasningsmulighetene pga knappe ressurser. Dette knyttes så opp mot en anbefaling om anskaffelse av tredjeparts hyllevare med mulighet for tilpasning/parameterisering. Mulighetene for lokal tilpasning må derfor bli et sentralt tema i kravspesifikasjonene. Kapittelet understreker sterkt et ønske om økt faglig innflytelse fra bibliotekene når det gjelder tjenestetilbudet. Organisering av medinnflytelse og finansiering av lokale tilpasninger foreslås løst gjennom tjenestenivåavtaler og en rådgivende, faglig gruppe tilknyttet styret i BIBSYS. NBF gir sin tilslutning til at det er behov for en større grad av formalisering av samarbeidsrelasjonene mellom bibliotekene og BIBSYS. Etablering av konsortier rundt enkelte tjenester og produkter ble nylig vedtatt av BIBSYS styre for å tilfredsstille dette behovet. En ordning med tjenestenivåavtaler i tillegg til organiseringen av konsortier kan være fornuftig for avgrensede tjenester. 8 ANBEFALINGER Anbefalingene er for det meste knyttet opp mot konkrete løsninger. Disse ser i korthet ut til å dreie seg om kjøp av et nøkkelferdig system. Ettersom BIBSYS er egenutviklet, vil et system basert på hyllevare innebære en fundamental endring. Begrunnelsene for å ta i bruk ferdigutviklet programvare er at dette vil gi langt bedre og billigere tjenester samt frigjøre ressurser fra driftsoppgaver til utvikling av spesialtjenester. To forhold bør analyseres i forbindelse med utskifting av nåværende system: anskaffelseskostnader i forhold til egenutvikling og kostnadene forbundet med innføring i bibliotekene. Det må etter vårt syn på forhånd bringes på det rene hvorvidt et (kommersielt) system fra en internasjonal leverandør kan tilfredsstile de kravene som skisseres i rapporten, både når det gjelder pris, lokal tilpassning og tidsperspektiv. Det er tvilsomt at man ved anskaffelse av hyllevare vil kunne tilfredsstille alle bibliotekenes krav. Det vil være et stort behov for spesialtilpassninger og justeringer, og den totale kostnaden kan bli høy. Rapporten legger opp til at et nytt system skal være på plass innen medio Dette er etter vårt syn en urealistisk tidsplan. Tidsaspektet bør snarere være 3-5 år. Arbeidsgruppen foreslår også at all egenutvikling avsluttes umiddelbart i påvente av nytt system. Det er lite sannsynlig at bibliotekene vil være fornøyd med at det ikke skjer videreutvikling av nåværende system i overgangsperioden.. Det er etter vår mening viktigere å spesifisere bibliotekenes behov og stille de nødvendige krav til et eventuelt kjøpt system. I forhandlinger om nytt system må kravene også omfatte grad av selvbestemmelse og framtidig utnyttelse av systemene. KONKLUSJONER Vi er fornøyd med at arbeidsgruppen anbefaler at man fortsatt skal ha et sett med fellestjenester for BIBSYS-bibliotekene. Fordelene ved et slikt samarbeid er mange, og det er viktig for hele bibliotekmiljøet at dette videreføres.

7 7 NBF gir samtidig sin tilslutning til at det er behov for en større grad av formalisering av samarbeidsrelasjonene mellom bibliotekene og BIBSYS. Rapporten gir ingen inngående analyse av institusjonenes framtidige behov for bibliotektjenester, og berører i liten grad hvilke konsekvenser en omfattende overgang til digitale medier får for funksjonaliteten i et biblioteksystem. Metadata er behandlet flere steder i rapporten. Det ville vært en fordel om man hadde behandlet temaet mer sammenhengende. Slik rapporten nå framstår, blir metadataproblematikken relativt fragmentert framstilt og utsagnene blir tidvis noe motstridende. Rapporten omtaler relativt indirekte metadata fra sluttbrukerne. En bred diskusjon av metadatakilder basert på framtidig behov, ville gagnet rapporten og vært mer i tråd med gruppens mandat. Rapporten peker på at det er behov for spredning av bibliografiske data til arenaer hvor brukeren befinner seg, for eksempel til Verdensveven. Det er et viktig prinsipp at metadata også er tilgjengelig for gjenbruk til andre formål både i og utenfor biblioteksfæren. Trenden med at studenter kan gjennomføre utdanninger helt eller delvis som fjernstudenter aktualiserer samarbeidet mellom UH-bibliotek og folkebibliotek. Mange studenter bruker sitt lokale folkebibliotek som et studiebibliotek, og forventer sømløse tjenester. Det vil være av avgjørende betydning at man analyserer hvilke arbeidsoppgaver som i dag foregår utenfor biblioteksystemet med tanke på å vurdere om dette kan integreres. Det er også avgjørende at man går mye nøyere inn på hva fremtidige endringer i arbeidsoppgaver kan bety for krav til og grad av kopling mellom ulike arbeidsoperasjoner og mellom front-end og back-end. På dette punktet mener vi at det behov for videre utredning. Nasjonalbiblioteket er en sentral institusjon både for UH-sektoren og folkebiblioteksektoren. NB har et spesielt oppdrag i å bevare den norske kulturarven og gjøre den allment tilgjengelig. Dette understreker behovet for samhandling og kommunikasjon mellom de eksisterende nasjonale biblioteksystemene og en eventuell ny programvareplattform i BIBSYS. NBF mener avslutningsvis at rapporten inneholder gode beskrivelser av de generelle utviklingstrendene og at disse vil kunne brukes i det videre arbeid. Det må imidlertid gis klare føringer i forhold til framtidige behov (10 års perspektiv). Med vennlig hilsen Norsk Bibliotekforening Anne Hustad (sign.) leder Tore Kr. Andersen (sign.) gen.sekr.

8 8 Referanser: [1] Key Perspectives. (2007, April). Researchers use of academic libraries and their services: A report commissioned by the Research Information Network and the Consortium of Research Libraries. Lokalisert 13. juni 2008 på Verdensveven: [2] Prosjektplan for Felles søke- og lånetjeneste i norske bibliotek, (ikke lokalisert på ABM-utviklings nettsted ). Omtale av prosjektet: soke-og-lanetjeneste-i-norske-bibliotek.html/?searchterm=felles%20søke- %20og%20lånetjeneste [3] Biblioteksøk Sluttrapport fase 1, Lokalisert 27. februar 2009 på Verdensveven: 1/biblioteksok-sluttrapport-fase-1.html/?searchterm=biblioteksøk%20sluttrapport [4] Sero Consulting, Glenaffric, & Ken Chad Consulting. (2008, March). JISC & SCONUL library management systems study: An evaluation and horizon scan of the current library management systems and related systems landscape for UK higher education.. Lokalisert 27. februar 2009 på Verdensveven: