Høringsuttalelse fra Norsk Bibliotekforening om BIBSYS behovsanalyse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Høringsuttalelse fra Norsk Bibliotekforening om BIBSYS behovsanalyse"

Transkript

1 1 BIBSYS 7491 TRONDHEIM Oslo, 15. mars 2009 Høringsuttalelse fra Norsk Bibliotekforening om BIBSYS behovsanalyse Vi viser til høringsbrev fra BIBSYS av 27. januar 2009 med vedlagt rapport fra BIBSYS arbeidsgruppe. Nedenfor følger Norsk Bibliotekforenings (NBF) høringsuttalelse, som er basert på et forslag utarbeidet av en arbeidsgruppe bestående av Anne Berit Brandvold, Arnt Dragsten, Jonas Svartberg Arntzen, Kristin Elisabeth Røijen og Unni Knutsen. Den endelige uttalelsen har vært behandlet i NBFs hovedstyre. Generelle kommentarer BIBSYS-arbeidsgruppens mandat bygger på konklusjonene i BIBSYS moderniseringsprosjekt, som ble avsluttet høsten Konklusjonen den gang var at det er behov for fornyelse av BIBSYS-systemet og bedret kommunikasjon mellom BIBSYS og medlemsbibliotekene. Vurderingene som ble gjort, baserte seg imidlertid på nåværende oppgaver og tjenester og ikke på ønsket, fremtidig funksjonalitet. Arbeidet var også dårlig forankret i medlemsbibliotekene. Det var derfor viktig at man i neste omgang ba bibliotekene spille en aktiv rolle i å identifisere hvilke fremtidige tjenester de forventer at BIBSYS bør levere. Utviklingstendensene som beskrives i rapporten vil medføre stor grad av omstilling og innovasjon for bibliotekene. Dette innebærer at det gjennomføres vesentlige endringer både i forhold til back-end og front-end i bibliotekene. Rapporten kunne etter vårt syn vært noe tydeligere i beskrivelsen av institusjonenes framtidige behov for bibliotektjenester. Utvalget har i stedet for en spisset analyse på grunnlag av mandatet, utarbeidet konklusjoner og anbefalinger som i stor grad beskriver tekniske og organisatoriske løsninger. Dette berører riktignok relevante problemstillinger, men hører kanskje hjemme i en seinere fase i arbeidet med utviklingen av et godt tjenestetilbud til UH-sektoren, eller kan løses allerede i dagens situasjon innenfor eksisterende organisasjon. Enkelte påstander i utredningen kunne etter vårt syn vært bedre begrunnet. For eksempel hoppes litt raskt over hvorfor BIBSYS er et uegnet biblioteksystem for fremtiden. Det sies mye om hva fremtidens biblioteksystem bør bestå av og hva google-generasjonen krever, men lite om hvorfor slik funksjonalitet ikke kan bygges inn i det eksisterende BIBSYS. Konklusjonene som trekkes blir derfor ikke alltid like godt forankret i rapportens hoveddel. Overgang til digitalt innhold tilgjengelig via nettbaserte tjenester, økt konkurranse fra andre aktører og nye brukervaner innebærer at behovet for informasjonstjenester fra bibliotek

2 2 endres. Samtidig ser vi et økende behov for sterkere integrasjon mellom biblioteksystemet og fellesadministrative systemer i sektoren, i tillegg til integrasjon/samhandling med kommunale bibliotektjenester. En behovsanalyse må dessuten ta utgangspunkt i situasjonen slik den sannsynligvis vil være fem til ti år fram i tid. Anbefalingene støtter etter vårt syn i for liten grad opp om en slik langsiktig planlegging. KOMMENTARER KNYTTET TIL DE ENKELTE KAPITLER 3 NYE UTFORDRINGER, ENDRET TEKNOLOGI OG BRUKERADFERD Beskrivelsen fanger opp de nyeste endringene i teknologi og brukeratferd, men ikke hvordan disse vil føre til nye behov og arbeidsmåter, På tross av intensjonen om å ta opp i seg framtidige behov, synes analysen å springe ut av dagens situasjon. Rapporten berører i mindre grad hvordan en økende mengde elektroniske dokumenter vil føre til omfattende og grunnleggende endringer for bibliotekene. Tjenester innrettet mot å gi tilgang til digital fulltekst krever helt andre bakenforliggende løsninger enn tjenester hvis primære oppgave er å holde orden på trykte medier. Hva som legges i begrepet biblioteksystem og formuleringen vanlig biblioteksystemfunksjonalitet avklares ikke i rapporten. Hadde man gått inn i en dypere analyse av hva transformasjonen mot nye medier vil innebære, ville innholdet i disse begrepene også måtte avklares. Her ligger de sentrale utfordringene i forhold til de valg av løsninger som er påkrevet for å levere funksjonelle bibliotektjenester for sektoren i de kommende åra. Det er en svakhet at man fokuserer så sterkt på studentenes og i mindre grad på forskernes adferd. Dette gjelder særlig punkt 3.5 som gjengir relevante undersøkelser i andre land. Situasjonen er parallell til den vi finner i folkebiblioteksektoren. Der finnes det også broad scanners og deep divers. Hovedarbeidsoppgavene forskere og bibliotekarer tillegger biblioteket framover er først og fremst knyttet til administrasjon og samlingsfunksjon, men også et ansvar for institusjonelt samarbeid i og utenfor landets grenser [1]. En diskusjon av endringene i forskernes behov og i forskningens natur og utførelse, ville trolig gitt verdifulle innspill til mandatets første punkt. Metadata Metadata er behandlet flere steder i rapporten. Det ville vært en fordel om man hadde behandlet temaet mer sammenhengende. Slik rapporten nå framstår, blir metadataproblematikken relativt fragmentert framstilt og utsagnene blir tidvis noe motstridende. Under 4.4 Metadatatyper sies det: Nasjonalbiblioteket har behov for så vel deskriptive som administrative- og bevaringsmetadata. Det er en svakhet ved rapporten at man ikke drøfter mer inngående hvilke typer metadata som eksisterer og vurderer disse opp mot UHsektorens framtidige behov. Det kan for eksempel være grunn til å hevde at behovet for strukturerte metadata vil øke når man i økende grad inkorporerer fulltekst i tjenestene. Rapportens kapittel 3.3. omhandler metadataleverandører. Som kilder nevnes import fra enkeltbaser og samkataloger, samt fra sentrale, kommersielle tjenesteprodusenter og agenter som brukes ved innkjøp og klargjøring av bøker. Det er viktig å poengtere at metadata også må komme fra andre kilder. Eksempler på slike kan være: metadata fra Frida, Forskdok og andre rapporteringskilder, metadata i forbindelse med utveksling av fulltekstdokumenter, metadata fra forlag (for eksempel i forbindelse med tildeling av ISBN) og metadata fra miljøer som forholder seg til andre medietyper enn monografier og løpende ressurser slik som film, musikk, foto med videre. Rapporten omtaler relativt indirekte

3 3 metadata fra sluttbrukerne. En bred diskusjon av metadatakilder basert på framtidig behov, ville gagnet rapporten og vært mer itråd med gruppens mandat. Det er et viktig poeng i rapporten at metadata ikke dupliseres, men gjenbrukes. Samarbeid om produksjon, gjenbruk av poster og en generell effektivisering av arbeidet rundt generering av metadata er svært viktig - også fra et kvalitativt synspunkt. Eksempler på tiltak som kan settes i verk for å redusere dobbeltarbeid internt i BIBSYS er samordning av metadataproduksjonen i institusjonelle arkiv og i den nåværende bibliotekbasen. Andre viktige tiltak er import av poster fra Biblioteksentralen i forbindelse med den avtalen som nylig er inngått mellom Biblioteksentralen og Nasjonalbiblioteket og det pågående arbeidet for å lette import fra OCLC. Arbeidsgruppen gir noe motstridende signaler når det gjelder hvilken posisjon metadata har og vil få framover. I 3.1 sies det: Til sammen sitter det internasjonale bibliotekmiljøet på et metadatasett som sammen med digitalt innhold kan skape uante muligheter for brukerne. Andre steder i rapporten er man mindre opptatt av dette konkurransefortrinnet: Videre vil muligheten brukeren har til å se metadata for et objekt og selve innholdet i objektet samtidig endre vårt behov for deskriptive metadata som middel for gjenfinning. Katalogiseringspraksis kan endres til en mer minimalistisk tilnærming for en større del av samlingen. (3.2). For å være i tråd med den tidligere uttalelsen, burde anbefalingen vært å fullt ut utnytte det gjenfinningspotensialet som tilgang gjennom kvalitetssikrede, standardiserte og autoriserte katalogdata gir. Ikke minst bør gjenfinning via emneord og annen indekseringspraksis utnyttes til fulle. Metadata vil i kombinasjon med bruk av bilder, innholdsfortegnelser og søk i fulltekst/sammendrag gi sluttbrukeren bedre gjenfinning enn via tradisjonelle fulltekstsøk på Verdensveven. Det legges til dels tunge føringer på at ressurser bør frigjøres fra teknisk til mer publikumsrettet arbeid. Dobbeltarbeid og ineffektivitet skal selvsagt ikke forekomme. Det er imidlertid grunn til å påpeke at i et 24/7 samfunn hvor både forskere og studenter blir mer avhengige av biblioteket som nettjeneste, vil det være viktig å utforske de pedagogiske oppgavene som et front-end-system vil måtte løse for å vise vei i bibliotekenes informasjonsressurser og tjenester. I en slik sammenheng må man, etter vårt skjønn, være villige til å redefinere bibliografisk arbeid. Rapporten peker også på at det er behov for spredning av bibliografiske data til arenaer hvor brukeren befinner seg, for eksempel til Verdensveven. Det er et viktig prinsipp at metadata også er tilgjengelig for gjenbruk til andre formål både i og utenfor biblioteksfæren. 4 FUNKSJONELLE BEHOV SETT FRA BRUKER, INSTITUSJONS- OG BIBLIOTEKPERSPEKTIV Det sies i rapporten at behovene slik de er beskrevet i kapittel 4 ikke er uttømmende og at det derfor må arbeides videre med spørsmålene. På bakgrunn av at UH-sektorens behov for tjenester fra biblioteket var det sentrale tema for behovsanalysen, er dette svært beklagelig. Også sluttbrukere utenfor UH-sektoren må få tilgang til aktuelt materiale. I den sammenheng henvises det til prosjektet Felles søke- og lånetjeneste i norske bibliotek fra juli 2008 kalt Biblioteksøk [2,3]. Her er målet at sluttbruker, uansett hvor han eller hun bor, skal ha én søkeinngang til alle norske bibliotekkataloger. Folkebiblioteksektoren har behov for bibliotektjenester fra UH-sektoren, og burde vært invitert til å delta i behovsanalysen. Tilgang til både papirbasert og digitalt materiale bør skje via Felles lånekort. Problematikken rundt autentisering og autorisering må avklares, og protokoller og standarder må være i orden. Det må videre tilpasses ulike studieadministrative systemer. Det må videre støtte nåværende fjernlånsordninger.

4 4 Trenden mot at studenter kan gjennomføre utdanninger helt eller delvis som fjernstudenter aktualiserer samarbeidet mellom UH-bibliotek og folkebibliotek. Mange studenter bruker sitt lokale folkebibliotek som et studiebibliotek, og forventer sømløse tjenester. Sluttbruker må selv kunne bestille og administrere sine lån. 5 RAMMEBETINGELSER, ARTIKTEKTURKRAV OG PRINSIPPER Felles IKT-arkitektur og universell utforming: Likestillings- og diskrimineringsloven som trådte i funksjon vil kreve at et system har universell utforming. Back-end/front-end Rapporten presenterer i begrepene back-office og front-end og argumenterer for at BIBSYS baserer fremtidig tjenesteutvikling på denne modellen. Back-end representerer de arbeidsoppgaver som er nødvendige for å understøtte arbeidsflyt og teknisk bibliotekarbeid ( husholdningssystemet ). Dette omfatter akkvisisjon, budsjett- og administrasjonsmoduler, tidsskriftmodul, utlån- og lånermoduler samt katalogiseringsmodul. Mange biblioteksystem på markedet i dag er basert på arbeidsrutiner og arbeidsflyt slik dette var i bibliotekene på 1980-tallet. Det betyr at lite er gjort for å legge til rette for håndtering av elektroniske dokumenter. Som en konsekvens av dette har bibliotekene bygget opp alternative dokumenthåndteringssystemer som f.eks. institusjonelle arkiv, lenketjenester til elektroniske tidsskrift og liknende. De tradisjonelle biblioteksystemene selges som integrerte system med moduler for de enkelte arbeidsoperasjonene. Disse modulene er til dels sterkt avhengig av hverandre. Endring i én modul fører derfor ofte til endringsbehov også i andre moduler. Denne tette koblingen er til dels uheldig. Et fremtidig BIBSYS- system bør basere seg på å kunne bruke komponenter av programvare fra ulike kilder. Noen komponenter vil være hyllevare med eventuelle tilpasninger, andre vil være egenutviklede løsninger. Front-end-systemene baserer seg i stor grad på back-end systemene. Vi har dessverre ofte sett at utvikling i front-end-systemene prioriteres på bekostning av forbedring i back-endrutiner. Dette ser vi også eksempler på i det nåværende BIBSYS. Mens man på den ene siden har utviklet Ask har man fremdeles en situasjon hvor import av bibliografiske poster og flere øvrige tekniske funksjoner er lagt opp på en lite effektiv måte. Det er viktig å slå fast at godt fungerende back-end- system er en forutsetning for effektiv bibliotekdrift. De totale kostnadene ved et system beløper seg til langt mer enn direkte investeringskostnader og årlige lisensavgifter. Også indirekte kostnader som tap av effektivitet på grunn av mangler ved systemene må trekkes inn og vektlegges i større grad. Til front-end systemene regner vi nå også gjerne tjenester som SFX, Metalib og Aquabrowser. Problemet med disse tilleggstjenestene er at de ikke kommuniserer med backend, de er utviklet for å lette søk og gjenfinning for sluttbruker. Siktemålet med publikumskatalogene beveger seg mer og mer i retning av å gi brukeren én søkeinngang til alle bibliotekets ressurser og samtidig gi muligheter for å integrere og utforske ressurser som ligger utenfor bibliotekets egne samlinger og tjenester. Det er derfor nødvendig både å svekke den sterke koblingen mellom back-end og front-end, men samtidig sørge for at nye søkeverktøy er tett integrert med husholdningssystemet der dette er formålstjenelig for å utforske bibliotekets ressurser. Det er et viktig poeng i at også det enkeltes biblioteks øvrige web-tjenester kan integreres i en brukertjeneste. Ønsket om et tydelig skille mellom back-end og front-end er en viktig forutsetning i rapporten. Det samme er forutsetningen om at et nytt system i stor grad skal basere seg på hyllevare,

5 5 ikke på egenutvikling. Med et så stort og komplekst system som BIBSYS er det vanskelig å tenke seg at man ikke må kombinere kjøp og egenutvikling også i framtiden. Det vil være av avgjørende betydning at man analyserer hvilke arbeidsoppgaver som i dag foregår utenfor biblioteksystemet med tanke på å vurdere om dette kan integreres. Det er også avgjørende at man går mye nøyere inn på hva fremtidige endringer i arbeidsoppgaver kan bety for krav til og grad av kopling mellom ulike arbeidsoperasjoner og mellom front-end og back-end. På dette punktet er det behov for videre utredning. 6 SYSTEMLØSNINGER OG LEVERANDØRER Framstillingen i 6.2 må trolig ses i sammenheng med intensjonen om å foreslå kjøp av et hylleferdig system. Det er ikke umiddelbart forståelig om man ser trenden mot oppkjøp og konsolidering som en styrke eller en trussel. Det savnes en vurdering av de nasjonale biblioteksystemene vi har i Norge i dag og en begrunnelse for hvorfor man ikke anser disse som et reelt alternativ. Hvordan tenkes en videre samhandling med de nasjonale system som allerede finnes? Skal det bli et sømløst og brukervennlig lånesamarbeid/fjernlånstjeneste mellom UH-bibliotek og øvrig biblioteksektor, må dette tas med i betraktning. Nasjonalbiblioteket er en sentral institusjon både for UH-sektoren og folkebiblioteksektoren. NB har et spesielt oppdrag i å bevare den norske kulturarven og gjøre den allment tilgjengelig. Dette understreker behovet for samhandling og kommunikasjon mellom de eksisterende nasjonale biblioteksystemene og en ev ny programvareplattform i BIBSYS. Felleskatalogen Under 6.4 Samarbeidsløsninger slås følgende etter vårt syn viktige forhold fast: En av de viktigste verdiene i det eksisterende BIBSYS-samarbeidet er at brukerne i én katalog kan søke informasjon for alle bibliotekene. BIBSYS er basert på en felles katalog som deles av mange: Deretter slås det fast at tilsvarende funksjonalitet kan opptre i samkatalogløsninger hvor det enkelte bibliotek kan eksportere data fra lokal til sentral base. Sett i lys av at man tidligere har argumentert sterkt for å redusere tidsbruk på registreringsarbeid, framstår dette som en noe overraskende argumentasjon. Det er felleskatalogkonseptet som gjør BIBSYS unik. Det er knyttet betydelig effektivisering og ikke minst kvalitetssikring og standardisering til at bibliotekene benytter seg av samme data og deler katalog. WorldCat nevnes spesielt som en interessant internasjonal samarbeidsløsning. Det er selvsagt fullt mulig og også formålstjenelig dersom BIBSYS-bibliotekene bidrar med data til WorldCat. Rapporten argumenterer for at det er behov for å kjøpe hylleferdige system. Det antas at arbeidsgruppen mener at de internasjonale biblioteksystemene har funksjonalitet som vurderes som bedre enn dagens BIBSYS-system. Det er formodentlig også et ønske om standardisering og antatt lavere kostnader enn ved egenutvikling som ligger bak. Det pekes i den forbindelse ikke på at dersom man har behov for tilpasninger må man ha tilgang til API som et minimum. Punkt 6.5. omhandler åpen kildekode. Det sies i den forbindelse at: Det er ikke grunnlag for å anta at slik programvare skal være kvalitativt eller funksjonelt dårligere enn lukket programvare: Det er i så henseende grunn til å påpeke at det heller ikke nødvendigvis er grunnlag for å hevde det motsatte. En ny rapport på oppdrag fra JISC (Joint Information Systems Committee) & SCONUL (Society of College, National and University Libraries) [4] anbefaler ikke bibliotekene å gå over til åpne kildekodesystem. Grunnen er at biblioteksystem basert på åpen kildekode ikke er vesentlig forskjellige fra de kommersielle,

6 6 men er bygd opp etter den samme moduleringen som de tradisjonelle. De representerer funksjonelt sett ikke noen nyvinning. Certainly no clear cost or functional advantage has yet emerged from an Open Source LMS. (7.3.1.). Åpen kildekode innebærer imidlertid en fordel ved at den kan modifiseres og bearbeides etter behov og vil derfor være avgjørende for muligheten til å egenutvikle og modifisere tjenester. 7 STYRING OG SAMARBEID Det argumenteres med at i dagens system basert på egenutvikling, begrenses tilpasningsmulighetene pga knappe ressurser. Dette knyttes så opp mot en anbefaling om anskaffelse av tredjeparts hyllevare med mulighet for tilpasning/parameterisering. Mulighetene for lokal tilpasning må derfor bli et sentralt tema i kravspesifikasjonene. Kapittelet understreker sterkt et ønske om økt faglig innflytelse fra bibliotekene når det gjelder tjenestetilbudet. Organisering av medinnflytelse og finansiering av lokale tilpasninger foreslås løst gjennom tjenestenivåavtaler og en rådgivende, faglig gruppe tilknyttet styret i BIBSYS. NBF gir sin tilslutning til at det er behov for en større grad av formalisering av samarbeidsrelasjonene mellom bibliotekene og BIBSYS. Etablering av konsortier rundt enkelte tjenester og produkter ble nylig vedtatt av BIBSYS styre for å tilfredsstille dette behovet. En ordning med tjenestenivåavtaler i tillegg til organiseringen av konsortier kan være fornuftig for avgrensede tjenester. 8 ANBEFALINGER Anbefalingene er for det meste knyttet opp mot konkrete løsninger. Disse ser i korthet ut til å dreie seg om kjøp av et nøkkelferdig system. Ettersom BIBSYS er egenutviklet, vil et system basert på hyllevare innebære en fundamental endring. Begrunnelsene for å ta i bruk ferdigutviklet programvare er at dette vil gi langt bedre og billigere tjenester samt frigjøre ressurser fra driftsoppgaver til utvikling av spesialtjenester. To forhold bør analyseres i forbindelse med utskifting av nåværende system: anskaffelseskostnader i forhold til egenutvikling og kostnadene forbundet med innføring i bibliotekene. Det må etter vårt syn på forhånd bringes på det rene hvorvidt et (kommersielt) system fra en internasjonal leverandør kan tilfredsstile de kravene som skisseres i rapporten, både når det gjelder pris, lokal tilpassning og tidsperspektiv. Det er tvilsomt at man ved anskaffelse av hyllevare vil kunne tilfredsstille alle bibliotekenes krav. Det vil være et stort behov for spesialtilpassninger og justeringer, og den totale kostnaden kan bli høy. Rapporten legger opp til at et nytt system skal være på plass innen medio Dette er etter vårt syn en urealistisk tidsplan. Tidsaspektet bør snarere være 3-5 år. Arbeidsgruppen foreslår også at all egenutvikling avsluttes umiddelbart i påvente av nytt system. Det er lite sannsynlig at bibliotekene vil være fornøyd med at det ikke skjer videreutvikling av nåværende system i overgangsperioden.. Det er etter vår mening viktigere å spesifisere bibliotekenes behov og stille de nødvendige krav til et eventuelt kjøpt system. I forhandlinger om nytt system må kravene også omfatte grad av selvbestemmelse og framtidig utnyttelse av systemene. KONKLUSJONER Vi er fornøyd med at arbeidsgruppen anbefaler at man fortsatt skal ha et sett med fellestjenester for BIBSYS-bibliotekene. Fordelene ved et slikt samarbeid er mange, og det er viktig for hele bibliotekmiljøet at dette videreføres.

7 7 NBF gir samtidig sin tilslutning til at det er behov for en større grad av formalisering av samarbeidsrelasjonene mellom bibliotekene og BIBSYS. Rapporten gir ingen inngående analyse av institusjonenes framtidige behov for bibliotektjenester, og berører i liten grad hvilke konsekvenser en omfattende overgang til digitale medier får for funksjonaliteten i et biblioteksystem. Metadata er behandlet flere steder i rapporten. Det ville vært en fordel om man hadde behandlet temaet mer sammenhengende. Slik rapporten nå framstår, blir metadataproblematikken relativt fragmentert framstilt og utsagnene blir tidvis noe motstridende. Rapporten omtaler relativt indirekte metadata fra sluttbrukerne. En bred diskusjon av metadatakilder basert på framtidig behov, ville gagnet rapporten og vært mer i tråd med gruppens mandat. Rapporten peker på at det er behov for spredning av bibliografiske data til arenaer hvor brukeren befinner seg, for eksempel til Verdensveven. Det er et viktig prinsipp at metadata også er tilgjengelig for gjenbruk til andre formål både i og utenfor biblioteksfæren. Trenden med at studenter kan gjennomføre utdanninger helt eller delvis som fjernstudenter aktualiserer samarbeidet mellom UH-bibliotek og folkebibliotek. Mange studenter bruker sitt lokale folkebibliotek som et studiebibliotek, og forventer sømløse tjenester. Det vil være av avgjørende betydning at man analyserer hvilke arbeidsoppgaver som i dag foregår utenfor biblioteksystemet med tanke på å vurdere om dette kan integreres. Det er også avgjørende at man går mye nøyere inn på hva fremtidige endringer i arbeidsoppgaver kan bety for krav til og grad av kopling mellom ulike arbeidsoperasjoner og mellom front-end og back-end. På dette punktet mener vi at det behov for videre utredning. Nasjonalbiblioteket er en sentral institusjon både for UH-sektoren og folkebiblioteksektoren. NB har et spesielt oppdrag i å bevare den norske kulturarven og gjøre den allment tilgjengelig. Dette understreker behovet for samhandling og kommunikasjon mellom de eksisterende nasjonale biblioteksystemene og en eventuell ny programvareplattform i BIBSYS. NBF mener avslutningsvis at rapporten inneholder gode beskrivelser av de generelle utviklingstrendene og at disse vil kunne brukes i det videre arbeid. Det må imidlertid gis klare føringer i forhold til framtidige behov (10 års perspektiv). Med vennlig hilsen Norsk Bibliotekforening Anne Hustad (sign.) leder Tore Kr. Andersen (sign.) gen.sekr.

8 8 Referanser: [1] Key Perspectives. (2007, April). Researchers use of academic libraries and their services: A report commissioned by the Research Information Network and the Consortium of Research Libraries. Lokalisert 13. juni 2008 på Verdensveven: [2] Prosjektplan for Felles søke- og lånetjeneste i norske bibliotek, (ikke lokalisert på ABM-utviklings nettsted ). Omtale av prosjektet: soke-og-lanetjeneste-i-norske-bibliotek.html/?searchterm=felles%20søke- %20og%20lånetjeneste [3] Biblioteksøk Sluttrapport fase 1, Lokalisert 27. februar 2009 på Verdensveven: 1/biblioteksok-sluttrapport-fase-1.html/?searchterm=biblioteksøk%20sluttrapport [4] Sero Consulting, Glenaffric, & Ken Chad Consulting. (2008, March). JISC & SCONUL library management systems study: An evaluation and horizon scan of the current library management systems and related systems landscape for UK higher education.. Lokalisert 27. februar 2009 på Verdensveven:

Anskaffelse av nytt Biblioteksystem

Anskaffelse av nytt Biblioteksystem Oppdatert: 2009-10-27 Til: Styremøte 2009-11-02 Saksdokument S-2009/57 Anskaffelse av nytt Biblioteksystem Det vises til vedlagte notat om anskaffelsen. Notatet ble brukt da KD ble orientert på etatsstyringsmøtet

Detaljer

Fremtidens biblioteksystem snart en realitet Randi Elisabeth Taxt, UiB og Arve Olaussen, BIBSYS

Fremtidens biblioteksystem snart en realitet Randi Elisabeth Taxt, UiB og Arve Olaussen, BIBSYS Fremtidens biblioteksystem snart en realitet Randi Elisabeth Taxt, UiB og Arve Olaussen, BIBSYS Markedsundersøkelse Request for information (RFI) Vår 2009 Kom inn 5-6 svar Ingen nye system Alle var tradisjonelle

Detaljer

Høring BIBSYS behovsanalyse

Høring BIBSYS behovsanalyse Høring BIBSYS behovsanalyse Innleding UiO viser til brev av 27.1.2008 fra BIBSYS der det blir bedt om kommentarer til BIBSYS-behovsanalyse slik den foreligger på web-adresse http://www.bibsys.no/behovsanalyserapporten/

Detaljer

1989: BIBSYS fornyer seg

1989: BIBSYS fornyer seg 1989: BIBSYS fornyer seg Av: Jorunn Alstad BIBSYS Biblioteksystem ble tatt i bruk som husholdningssystem for bibliotekene ved NTH og det Kgl. Norske Vitenskapers Selskap i 1976. BIBSYS utviklet seg imidlertid

Detaljer

Migrering av data til nytt biblioteksystem

Migrering av data til nytt biblioteksystem Migrering av data til nytt biblioteksystem Grove trekk om migreringen Hele Bibliotekbasen skal være migrert januar 2013 Migrere data for OCLC LinkResolver allerede høst 2011 Typer data som migreres Strukturer

Detaljer

Administrasjon av nettdokumenter i BIBSYS-samarbeidet

Administrasjon av nettdokumenter i BIBSYS-samarbeidet Administrasjon av nettdokumenter i BIBSYS-samarbeidet Temamøte 18. april 2007 Erling Fossan Program Hva administrasjon av nettdokumenter innebærer Dagens status i BIBSYS-samarbeidet Hva trenger institusjonene

Detaljer

Biblioteksøk fjernlån. Svein Arne Brygfjeld Nasjonalbiblioteket

Biblioteksøk fjernlån. Svein Arne Brygfjeld Nasjonalbiblioteket Biblioteksøk fjernlån Svein Arne Brygfjeld Nasjonalbiblioteket Idag - Litt om Biblioteksøk og brukerinitierte fjernlån Bibliotekmeldinga Nasjonalbiblioteket vil i nært samarbeid med involverte aktørar

Detaljer

Noen utfordringer ved dagens bibliotekkataloger. Nye muligheter for tjenesteutvikling? Unni Knutsen, HiO

Noen utfordringer ved dagens bibliotekkataloger. Nye muligheter for tjenesteutvikling? Unni Knutsen, HiO Noen utfordringer ved dagens bibliotekkataloger. Nye muligheter for tjenesteutvikling? Unni Knutsen, HiO Høgskolen i Oslo Biblioteksystem Husholdningssystem (ulike moduler) Publikumskatalogen Utfordring

Detaljer

Sted: Høgskolen i Oslo, Kurs- og konferansesenter, Pilestredet 46, 3. etg. Møtedato: 2007-04-19 Møtetid: kl. 10.00-16.00 Referent: Elin Stangeland

Sted: Høgskolen i Oslo, Kurs- og konferansesenter, Pilestredet 46, 3. etg. Møtedato: 2007-04-19 Møtetid: kl. 10.00-16.00 Referent: Elin Stangeland Møtereferat Oppdatert: 2007-05-22 BIBSYS Bibliografisk gruppe Sted: Høgskolen i Oslo, Kurs- og konferansesenter, Pilestredet 46, 3. etg. Møtedato: 2007-04-19 Møtetid: kl. 10.00-16.00 Referent: Elin Stangeland

Detaljer

UBIT Systemarkitektur. Dagens situasjon. Referansegruppa Forfatter(e) Sven K Strøm Sist oppdatert

UBIT Systemarkitektur. Dagens situasjon. Referansegruppa Forfatter(e) Sven K Strøm Sist oppdatert UBIT 2010 Systemarkitektur Dagens situasjon Til Referansegruppa Forfatter(e) Sven K Strøm Sist oppdatert 2008-05-15 UBiTs brukere har mange forskjellige typer utstyr og programvare. UBiT ønsker å være

Detaljer

Modernisering av BIBSYS produkter - et forprosjekt

Modernisering av BIBSYS produkter - et forprosjekt BIBSYS Brukermøte 2006 Modernisering av BIBSYS produkter - et forprosjekt Jan Erik Kofoed Overordnete føringer: BIBSYS strategi BIBSYS veien til informasjon BIBSYS er det naturlige førstevalg for målgruppenes

Detaljer

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 UNIVERSITETSBIBLIOTEKET I BERGEN 3 INNLEDNING Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig

Detaljer

Aktive hyller (Ref #1307884069102)

Aktive hyller (Ref #1307884069102) Aktive hyller (Ref #1307884069102) Søknadssum: 429600 Kategori: Ny formidling Varighet: Ettårig Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Deichmanske bibliotek / 992410213 Arne Garborgs plass 4 0179

Detaljer

Universitetsbiblioteket i Bergens strategi

Universitetsbiblioteket i Bergens strategi Universitetsbiblioteket i Bergens strategi 2016-2022 Innledning Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig bibliotek. UB er en del av det faglige og pedagogiske tilbudet ved Universitetet

Detaljer

Nytt biblioteksystem i UHsektoren

Nytt biblioteksystem i UHsektoren Nytt biblioteksystem i UHsektoren Agenda! Generelt om nytt biblioteksystem i UHsektoren! Konsekvenser ved datamigrering! Nasjonalt autoritetssystem! Autoritetsdata med en liten vri Nytt biblioteksystem!

Detaljer

BIRD - Administrasjon av forskningsdata (Ref #2219b941)

BIRD - Administrasjon av forskningsdata (Ref #2219b941) BIRD - Administrasjon av forskningsdata (Ref #2219b941) Søknadssum: 1 000 000 Varighet: Toårig Kategori: Innsatsområder Samarbeid og partnerskap Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Handelshøyskolen

Detaljer

Styret i D-IKT behandlet saken i sitt møte den , og vedtok å avgi vedlagte høringsuttalelse.

Styret i D-IKT behandlet saken i sitt møte den , og vedtok å avgi vedlagte høringsuttalelse. Vår referanse: HavHau Arkivkode: 08/11702 Sted: Drammen Dato: 25.09.08 Deres referanse: 20070103425 Fornyings- og administrasjonsdepartementet Postboks 8004 Dep 0030 Oslo HØRING AV ARBEIDSGRUPPERAPPORT

Detaljer

BIBSYS v/roy Gundersen 7491 TRONDHEIM Oslo, 15. mars 2009 Høringssvar : BIBSYS - behovsanalyserapporten BF har med interesse lest den foreliggende rapporten om behovet for en fornyelse/erstatter av UH-sektorens

Detaljer

Høring forslag til ny forskrift om avleveringsplikt for allment tilgjengelige dokumenter og endringer i forskrift til åndsverkloven.

Høring forslag til ny forskrift om avleveringsplikt for allment tilgjengelige dokumenter og endringer i forskrift til åndsverkloven. Kulturdepartementet PB 8030 0030 Oslo Oslo, 28. november 2016 Høring forslag til ny forskrift om avleveringsplikt for allment tilgjengelige dokumenter og endringer i forskrift til åndsverkloven. Tillegg

Detaljer

- How will the modern library serve higher education and research

- How will the modern library serve higher education and research BIBSYS ARBEIDSGRUPPE FOR BEHOVSANALYSE MØTEREFERAT Møtedato: 2008-08-27/28 Deltagere: Til: Fra: Helge Salvesen, Hana Christie, Stein O. Johansen, Leif Magne Iversland, Sissel Pettersen, Svein Arne Brygfjeld,

Detaljer

Tjenestemannslag 0179 Oslo Faks Bankgiro Bibliotekene er viktig i dagens samfunn

Tjenestemannslag 0179 Oslo Faks Bankgiro Bibliotekene er viktig i dagens samfunn Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep 0030 Oslo Vår sak nr:587/07 BA Arkivnr: 011:728 Deres ref: Dato:26.03.2007 HØRING OM BIBLIOTEKUTREDNINGEN "BIBLIOTEKRE FORM 2014" Norsk Tjenestemannslag(NTL) har fått

Detaljer

Referat fra møte i Emnedatakomitéen,

Referat fra møte i Emnedatakomitéen, Referat fra møte i Emnedatakomitéen, 28.04.17 Til stede: Elise Conradi (leder), Marit Kristine Ådland, Elisabeth Gran, Mari Lundevall, Kjersti Feiring Myrtrøen, Liv Berg, Asbjørn Risan, Ingebjørg Rype

Detaljer

Biblioteket som støtte for forskning og utdanning. Randi E. Taxt Bibliotekmøtet på Hamar

Biblioteket som støtte for forskning og utdanning. Randi E. Taxt Bibliotekmøtet på Hamar Biblioteket som støtte for forskning og utdanning Randi E. Taxt Bibliotekmøtet på Hamar 17.03.10 Visjon for Universitetsbiblioteket i Bergen sin virksomhet Universitetsbiblioteket har som overordnet mål

Detaljer

Cristin, NVI, NORA og Open Access

Cristin, NVI, NORA og Open Access Cristin, NVI, NORA og Open Access hva skjer? Seminar 27.september 2010 Grete Christina Lingjærde Fung. daglig leder Cristin Current research information system in Norway Cristin skal taes i bruk i 2011

Detaljer

Det digitale Nasjonalbiblioteket Digitalisering i NB

Det digitale Nasjonalbiblioteket Digitalisering i NB Det digitale Nasjonalbiblioteket Digitalisering i NB - eller: finnes det ikke på nett, finnes det ikke i det hele tatt Svein Arne Brygfjeld Nasjonalbiblioteket Tidene skifter vi skal endres Nasjonalbiblioteket

Detaljer

ELF: Elektronisk fagbibliotek

ELF: Elektronisk fagbibliotek ELF: Elektronisk fagbibliotek Forprosjekt: Prosjektbeskrivelse, budsjett og plan. Ole Husby, BIBSYS 2000-11-29 Bakgrunn for prosjektet Oppdragsgiver for forprosjektet er NUUB. Overgangen til elektroniske

Detaljer

Ny organisering av Biblioteksystemkonsortiets virksomhet. Rådgivende gruppe BIBSYS-konferansen 2017

Ny organisering av Biblioteksystemkonsortiets virksomhet. Rådgivende gruppe BIBSYS-konferansen 2017 Ny organisering av Biblioteksystemkonsortiets virksomhet Rådgivende gruppe BIBSYS-konferansen 2017 Rådgivende gruppe for biblioteksystemkonsortiet Fra retningslinjer for Biblioteksystemkonsortiet Biblioteksystemkonsortiet

Detaljer

Nytt biblioteksystem - prosjektet

Nytt biblioteksystem - prosjektet Nytt biblioteksystem - prosjektet Organisert i fire delprosjekt 1. OCLC s utviklingsprosjekt av et nytt nestegenerasjons biblioteksystem 2. Utvikling av nasjonale tilleggstjenester hos BIBSYS 3. Samarbeidsprosjektet

Detaljer

Anbudskonkurranse med forhandlinger: Webstrategi og utvikling av kravspesifikasjon for webtjenester

Anbudskonkurranse med forhandlinger: Webstrategi og utvikling av kravspesifikasjon for webtjenester Deres ref: Vår ref: Dato: 25.06.10 Anbudskonkurranse med forhandlinger: Webstrategi og utvikling av kravspesifikasjon for webtjenester DEL 1. Informasjon og betingelser 1. Innbydelse Senter for IKT i utdanningen

Detaljer

Nasjonale indikatorer for UHbibliotek

Nasjonale indikatorer for UHbibliotek Nasjonale indikatorer for UHbibliotek Randi Rønningen, Universitetsbiblioteket i Oslo Oppdrag Vedtak i UHR B 8. desember 2010 (sak 32/10) Oppnevningsbrev 13.4.2011 Utarbeidet rapport med anbefaling Rapporten

Detaljer

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 1 Visjon Profesjonell og smart bruk av IT Utviklingsidé 2014 Gjennom målrettet, kostnadseffektiv og sikker bruk av informasjonsteknologi yte profesjonell

Detaljer

NASJONAL PUBLISERINGSPLATTFORM FOR DIGITALT MATERIALE NYE DIGITALARKIVET. SAMDOK-konferansen 2017, Anette Skogseth Clausen, Arkivverket

NASJONAL PUBLISERINGSPLATTFORM FOR DIGITALT MATERIALE NYE DIGITALARKIVET. SAMDOK-konferansen 2017, Anette Skogseth Clausen, Arkivverket NASJONAL PUBLISERINGSPLATTFORM FOR DIGITALT MATERIALE NYE DIGITALARKIVET SAMDOK-konferansen 2017, Anette Skogseth Clausen, Arkivverket Det nye Digitalarkivet med alle og for alle inneholder arkiv fra hele

Detaljer

FAOS 5 år etter hvor står vi?

FAOS 5 år etter hvor står vi? FAOS 5 år etter hvor står vi? Terje Grimstad, Karde AS FAOS - Felles Arkitektur for Offentlig Sektor Samhandlingsarena 8 Semicolon og NorStella Hos KS, mandag 16.9.2013 Bakgrunn i mandatet 13. juli 2007

Detaljer

Arbeidsgruppen. Store linjer

Arbeidsgruppen. Store linjer Arbeidsgruppen Store linjer Hvem er vi? Arbeidsgruppe som består av fagpersoner fra bibliotekene og representanter fra BIBSYS. BIBSYS leder arbeidet i gruppa. Rådgivende gruppe Jobber praktisk og vedtar

Detaljer

På vei mot en generell norsk tesaurus (Ref #7de4b4e5)

På vei mot en generell norsk tesaurus (Ref #7de4b4e5) På vei mot en generell norsk tesaurus (Ref #7de4b4e5) Søknadssum: 1 772 500 Varighet: Treårig Kategori: Innsatsområder Samarbeid og partnerskap Nasjonalbibliotekets digitale tjenester som grunnlag for

Detaljer

Pilot regionalt konsortium

Pilot regionalt konsortium Pilot regionalt konsortium Søknadssum 50 000 kroner Opplysninger om søker Organisasjonsnavn Universitetsbiblioteket i Bergen Adresse Postboks 7808 5020 Bergen Organisasjonsnummer 874789542 Hjemmeside http://www.uib.no/ub

Detaljer

Vitenarkivene: Vi går for hjemmeseier! Bibsys brukermøte, 25. mars 2009 Leif Longva Muninansvarlig, UB Tromsø

Vitenarkivene: Vi går for hjemmeseier! Bibsys brukermøte, 25. mars 2009 Leif Longva Muninansvarlig, UB Tromsø Vitenarkivene: Vi går for hjemmeseier! Bibsys brukermøte, 25. mars 2009 Leif Longva Muninansvarlig, UB Tromsø Hva er det vi konkurrerer om? 31.03.2009 Universitetsbiblioteket i Tromsø 2 Hva er det vi konkurrerer

Detaljer

Nasjonal bibliotekutvikling Juni 2015

Nasjonal bibliotekutvikling Juni 2015 Nasjonal bibliotekutvikling Juni 2015 Svein Arne Tinnesand Sekretariat for bibliotekutvikling Sbu@nb.no Nasjonalbiblioteket Juni 2015 Fakta om Nasjonalbiblioteket og bibliotekutvikling 450 ansatte plassert

Detaljer

Organisering av kunnskapssektoren innspill fra BIBSYS

Organisering av kunnskapssektoren innspill fra BIBSYS 1 av 4 Deres dato 14. nov. 2016 Deres referanse 16/5526 Kunnskapsdepartementet Organisering av kunnskapssektoren innspill fra BIBSYS Kunnskapsdepartementets (KD) notat om organisering av kunnskapssektoren

Detaljer

Bibliotekstatistikk for 2014

Bibliotekstatistikk for 2014 Bibliotekstatistikk for 2014 Adresseinformasjon Institusjonens Navn Postadresse Telefon Kontaktperson Kontaktperson Telefonnummer E-post Statistikk - fag- og forskningsbibliotek Side: 1 av 6 Samlinger

Detaljer

Saksbehandler: Marit Pettersen Arkivsaksnr.: 13/ Dato: DRAMMENSBIBLIOTEKET - VIDERE UTVIKLING AV TILBUDET TIL BEFOLKNINGEN I REGIONEN

Saksbehandler: Marit Pettersen Arkivsaksnr.: 13/ Dato: DRAMMENSBIBLIOTEKET - VIDERE UTVIKLING AV TILBUDET TIL BEFOLKNINGEN I REGIONEN SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Marit Pettersen Arkiv: Arkivsaksnr.: 13/13725-1 Dato: 7.11.2013 DRAMMENSBIBLIOTEKET - VIDERE UTVIKLING AV TILBUDET TIL BEFOLKNINGEN I REGIONEN â INNSTILLING TIL: Bystyrekomiteen

Detaljer

Agenda. Mulige gevinster ved å samarbeide om løsninger. Tjenesteorientert arkitektur for UH sektoren. Kontekst for arkitekturarbeid

Agenda. Mulige gevinster ved å samarbeide om løsninger. Tjenesteorientert arkitektur for UH sektoren. Kontekst for arkitekturarbeid Arkitekturarbeide ved NTNU Carl-Fredrik Sørensen og Ole Langfeldt Arkitekter NTNU IT Agenda Kontekst for arkitekturarbeid IKT i UH-sektoren DIFI Arkitekturprinsipper Arkitektur i dag Trender i tiden Arkitektur

Detaljer

Drift av eget bibliotek for odontologiske fag

Drift av eget bibliotek for odontologiske fag Universitetet i Bergen UNIVERSITETSBIBLIOTEKET Arkivkode: 044 Styresak: 26/2011 Sak nr.: 2011/8110 Møtedato: 04.11. 2011 Drift av eget bibliotek for odontologiske fag 1 Innledning Bibliotekdirektøren orienterte

Detaljer

Hvordan søke? Brukerveiledning. Nyttige tips. Gå til ditt biblioteks hjemmeside

Hvordan søke? Brukerveiledning. Nyttige tips. Gå til ditt biblioteks hjemmeside Brukerveiledning 1 Hvordan søke? Gå til ditt biblioteks hjemmeside Du søker automatisk i ressurser fra ditt bibliotek. Velg «Alle bibliotek» dersom du ønsker å søke i ressurser fra alle BIBSYSbibliotek:

Detaljer

Digitalisering former samfunnet

Digitalisering former samfunnet Digitalisering former samfunnet Digitaliseringsstrategi for Universitetet i Bergen Vedtatt av universitetsstyret 20.oktober 2016 1 Innledning Denne digitaliseringsstrategien skal støtte opp om og utdype

Detaljer

Nye muligheter! Fjernlån med Oria og Alma Fjernlån 2015, 2. oktober Thon Hotell Opera

Nye muligheter! Fjernlån med Oria og Alma Fjernlån 2015, 2. oktober Thon Hotell Opera Nye muligheter! Fjernlån med Oria og Alma Fjernlån 2015, 2. oktober Thon Hotell Opera Hvem er jeg? Asbjørn Risan Produkteier, Oria Produkteiergruppen Masterutdannet bibliotekar ved Høgskolen i Oslo med

Detaljer

BIBSYS Brage et system for åpne arkiv

BIBSYS Brage et system for åpne arkiv BIBSYS Brage et system for åpne arkiv Den nasjonale open access-dagen, Bergen 26. september 2013 Hege Johannesen, seniorrådgiver BIBSYS Systemintegrator og leverandør av produkter og tjenester til universitets-

Detaljer

MARC 21 som nytt norsk utvekslingsformat

MARC 21 som nytt norsk utvekslingsformat Bibliotekmøtet 2008 Verden i biblioteket biblioteket i verden, arr. 33: Katalogisering: nye regler, nye formater, nye planer MARC 21 som nytt norsk utvekslingsformat Status, planer, konsekvenser for bibliotekene

Detaljer

E-bøker og bibliotek: Hva er egentlig problemet? Når kan du låne en e-bok i ditt lokale bibliotek? Hva har skjedd de siste årene?

E-bøker og bibliotek: Hva er egentlig problemet? Når kan du låne en e-bok i ditt lokale bibliotek? Hva har skjedd de siste årene? E-bøker og bibliotek: Hva er egentlig problemet? Når kan du låne en e-bok i ditt lokale bibliotek? Hva har skjedd de siste årene? Vigdis Moe Skarstein NBF Bergen 8.4. Innlegg til debatt Nasjonalbiblioteket

Detaljer

FORSLAG OM INNFØRING AV OBLIGATORISK ELEKTRONISK FAKTURA I STATEN HØRINGSUTTALELSE

FORSLAG OM INNFØRING AV OBLIGATORISK ELEKTRONISK FAKTURA I STATEN HØRINGSUTTALELSE TOLL- O G A V G I F T S D I R E K T O R A T E T Innk r e v i n g - o g r e g n s k a p s a v d e li n g e n V å r d a t o V å r r e f e r a n s e A r k i v n u m m e r 30.09. 0 8 2008/01717 1 7 4 S a k

Detaljer

Visjoner om datadeling og framtidas biblioteksystemer

Visjoner om datadeling og framtidas biblioteksystemer Visjoner om datadeling og framtidas biblioteksystemer Biblioteklaboratoriet, Bergen november 2007 ole.husby@bibsys.no "Store deler av forskningen er finansiert via offentlige midler, og forskerne gir fra

Detaljer

Bibliotekstatistikk for 2016

Bibliotekstatistikk for 2016 Bibliotekstatistikk for 2016 Adresseinformasjon Institusjonens Navn Postadresse Telefon Kontaktperson Statistikk - fag- og forskningsbibliotek Side: 1 av 6 Samlinger Fysisk form Elektronisk form Bøker

Detaljer

Evaluering av dagens styringsmodell

Evaluering av dagens styringsmodell US 98/2015 Evaluering av dagens styringsmodell Universitetsledelsen Saksansvarlig: Rektor Saksbehandler(e): Jan Olav Aarflot, Elizabeth de Jong Arkiv nr: 15/03694-1 Forslag til vedtak: 1. Universitetsstyret

Detaljer

Møte i Rådgivende gruppe 2. desember 2015

Møte i Rådgivende gruppe 2. desember 2015 Referat Oppdatert: 8. desember 2015 Møte i Rådgivende gruppe 2. desember 2015 Sted: Telefonmøte Møtedato: 2. desember 2015 Møtetid: 12:30 14:30 Referent: Jone Thingbø Til stede: Håvard Kolle-Riis, Hilde

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Sammenslåing av arbeidsmarkedstiltak økt bruk av anbud og kommersielle aktører i attføringspolitikken

Sammenslåing av arbeidsmarkedstiltak økt bruk av anbud og kommersielle aktører i attføringspolitikken Sammenslåing av arbeidsmarkedstiltak økt bruk av anbud og kommersielle aktører i attføringspolitikken Kommentarer og argumentasjon Med virkning fra 1. januar 2015 slås fire arbeidsrettede tiltak sammen

Detaljer

Arrangement 58 Søkeportaler på godt og vondt

Arrangement 58 Søkeportaler på godt og vondt Bibliotekmøtet mars 2008 Arrangement 58 Kristin Vigdal, Handelshøyskolen BI Hvorfor Handelshøyskolen BI ble med i BIBSYS Portalkonsortium? Samsøking i mange kvalitetsbaser via et felles grensesnitt Like

Detaljer

STANDARDISERINGSRÅDETS ARBEID

STANDARDISERINGSRÅDETS ARBEID S ARBEID OLAF ØSTENSEN STATENS KARTVERK ANDRE BAKGRUNNSDOKUMENTER Arkitektur for elektronisk samhandling i offentlig sektor Bruk av åpne IT-standarder og åpen kildekode i offentlig sektor FAD OPPRETTER

Detaljer

Møte i styringsgruppen for Portalkonsortiet 2010-09-02 Referat

Møte i styringsgruppen for Portalkonsortiet 2010-09-02 Referat Oppdatert: 2010-09-23 Møte i styringsgruppen for Portalkonsortiet 2010-09-02 Referat Sted: BI - Nydalen Dato: Torsdag 2. september 2010 Tid: 10:00 15:00 Referent: Marit Brodshaug Til stede: Forfall: Fra

Detaljer

Patron Driven Acquisition ved NTNU Universitetsbiblioteket

Patron Driven Acquisition ved NTNU Universitetsbiblioteket Patron Driven Acquisition ved NTNU Universitetsbiblioteket Almuth Gastinger CRIStin vårmøte 23. april 2013 Bakgrunn og statistikk Prosjektmandat Leverandører og PDA Ebrary og PDA EBL og PDA (DDA) Cambridge

Detaljer

Dokumentlevering utfordringer og muligheter

Dokumentlevering utfordringer og muligheter Dokumentlevering utfordringer og muligheter BIBSYS Brukermøte 2007 Temamøte Onsdag 18.04.07 kl.13-16 Endret innhold på temamøtet Automatisering av fjernlån Dokumentlevering: utfordringer og muligheter

Detaljer

Nytt Discovery Nytt Biblioteksystem. Ny retning?

Nytt Discovery Nytt Biblioteksystem. Ny retning? Nytt Discovery Nytt Biblioteksystem Ny retning? 40+ En på 40+ sitter på mye kunnskap, erfaring og klokskap som arbeidsgivere kan dra nytte av. Alle voksne arbeidssøkere oppfordres til å spille på den

Detaljer

GENERELL NORSK TESAURUS. Avgrensing og omfang Unni Knutsen 8/9-14

GENERELL NORSK TESAURUS. Avgrensing og omfang Unni Knutsen 8/9-14 GENERELL NORSK TESAURUS Avgrensing og omfang Unni Knutsen 8/9-14 Kjent for dere: Bakgrunnen: Uensartet praksis (kontrollert/ukontrollert, fra flate lister uten definisjoner, struktur eller relasjoner til

Detaljer

PROSJEKTMANDAT FOR DELPROSJEKT 2 ORGANISERINGSPROSJEKTET UNIVERSITETS- OG HØYSKOLESEKTOREN OG FAGSKOLESEKTOREN

PROSJEKTMANDAT FOR DELPROSJEKT 2 ORGANISERINGSPROSJEKTET UNIVERSITETS- OG HØYSKOLESEKTOREN OG FAGSKOLESEKTOREN PROSJEKTMANDAT FOR DELPROSJEKT 2 ORGANISERINGSPROSJEKTET UNIVERSITETS- OG HØYSKOLESEKTOREN OG FAGSKOLESEKTOREN 1 1. OVERORDNET OM MANDATET OG DELPROSJEKTET Organiseringsprosjektet skal vurdere organiseringen

Detaljer

Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler

Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo, 09.02.2015 Vår ref. Deres ref. 55941/HS04 15/162 Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler Arbeidsgiverforeningen Spekter ønsker

Detaljer

Høring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler

Høring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler Kunnskapsdepartementet v/ Universitets- og høyskoleavdelingen Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref.: 15/162 Vår ref.: Dato: 09.02.15 Høring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler Vi viser

Detaljer

Brukerveiledning. Hvordan søke? Tips. Gå til ditt biblioteks hjemmeside

Brukerveiledning. Hvordan søke? Tips. Gå til ditt biblioteks hjemmeside Brukerveiledning 1 Hvordan søke? Tips Gå til ditt biblioteks hjemmeside Du søker automatisk i ressurser fra ditt bibliotek. Velg «Alle bibliotek» dersom du ønsker å søke i ressurser fra alle BIBSYSbibliotek:

Detaljer

Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og hindringer for digital verdiskapning

Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og hindringer for digital verdiskapning Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet 0030 OSLO Deres ref Vår ref Dato 13/142 13/258-02.05.2013 Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og

Detaljer

FS Brukerforuk2013. Arne Lunde, KD

FS Brukerforuk2013. Arne Lunde, KD FS Brukerforuk2013 Arne Lunde, KD Agenda Overordnet perspektiv (fra KDs side) Hovedelementer i utviklingen av en digital studieforvaltning Prosessorientering og standardisering Viktige prosesser og tiltak

Detaljer

Behovsanalyse. Rapport fra arbeidsgruppe oppnevnt av Bibsys styre 08.04.2008 Avlevert 05.12.2008

Behovsanalyse. Rapport fra arbeidsgruppe oppnevnt av Bibsys styre 08.04.2008 Avlevert 05.12.2008 Behovsanalyse Rapport fra arbeidsgruppe oppnevnt av Bibsys styre 08.04.2008 Avlevert 05.12.2008 1 INNLEDNING... 3 1.1 MANDAT... 3 1.2 BAKGRUNN... 4 2 BIBLIOTEKENES OPPDRAG... 6 2.1 UH-BIBLIOTEKENES HOVEDOPPGAVER...

Detaljer

Deres/Your ref.: UU022/14FB Vår/Our ref.: Freddy Barstad Trondheim, 29/12014

Deres/Your ref.: UU022/14FB Vår/Our ref.: Freddy Barstad Trondheim, 29/12014 Studieavdelingen v/studiesjef Deres/Your ref.: UU022/14FB Vår/Our ref.: Freddy Barstad Trondheim, 29/12014 INVITASJON TIL DELTAKELSE FRA UNIVERSITET OG HØGSKOLENE I NASJONALT PROSJEKT FOR DIGITAL EKSAMEN,

Detaljer

Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 17/4005 /37253/ Leif Martin Haugen Telefon:

Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 17/4005 /37253/ Leif Martin Haugen Telefon: Saksfremlegg Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 17/4005 /37253/17-000 Leif Martin Haugen 15.06.17 &13 Telefon: 414 12 863 Saken skal behandles i følgende utvalg: FSK HØRING - FAGLIG ORGANISERING

Detaljer

Høring - Styring, forvaltning og finansiering av nasjonale felleskomponenter i offentlig sektor

Høring - Styring, forvaltning og finansiering av nasjonale felleskomponenter i offentlig sektor 18.10.2011 Deres ref Vår ref Dato 11/1947 18.10.2011 Høring - Styring, forvaltning og finansiering av nasjonale felleskomponenter i offentlig sektor Vedlagt oversendes en høringsuttalelse til overnevnte

Detaljer

Alma status og roadmap

Alma status og roadmap Alma status og roadmap Livet med Alma - og hos BIBSYS Smakebiter fra Ex Libris roadmap Hva er bedre med Alma? Alma er et moderne internasjonalt system som brukes av andre store institusjoner Grafisk brukergrensesnitt

Detaljer

for anskaffelse av Bistand til rekruttering av mellomledere

for anskaffelse av Bistand til rekruttering av mellomledere Saksnr. 2012/896 Vedlegg 2 Kravspesifikasjon for anskaffelse av Bistand til rekruttering av mellomledere Innhold 1. Bakgrunn... 2 2. Oppdraget... 2 2.1. Hovedoppdraget... 2 2.2. Opsjon... 2 3. Om avdelingene...

Detaljer

BIBSYS handlingsplan for informasjonsarbeidet i 2009

BIBSYS handlingsplan for informasjonsarbeidet i 2009 BIBSYS handlingsplan for informasjonsarbeidet i 2009 BIBSYS handlingsplan for informasjonsarbeidet i 2009 2 BIBSYS handlingsplan for informasjonsarbeidet i 2009 Innledning Et av satsningsområdene for BIBSYS

Detaljer

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016. Forslag til vedtak:

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016. Forslag til vedtak: Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016 Forslag til vedtak: Styret gir sin tilslutning til Nasjonal IKTs strategi

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Sendes elektronisk Dato: 13.10.2015 Vår ref.: 15-1570-1 Deres ref.: 15/3114 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vi

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato /KBJ

Deres ref Vår ref Dato /KBJ Brønnøysundregistrene Havnegata 48 8910 BRØNNØYSUND Deres ref Vår ref Dato 200602297-24/KBJ 20.11.2006 Mandat Altinn II-prosjektet Brønnøysundregistrene har for 2007 fått en bevilgning på kap. 904 post

Detaljer

Prosjekt Kompetanseregionen Sluttrapport. Prosjektmandat. Digitale løsninger i oppvekstsektoren

Prosjekt Kompetanseregionen Sluttrapport. Prosjektmandat. Digitale løsninger i oppvekstsektoren Prosjekt Kompetanseregionen Sluttrapport Prosjektmandat Digitale løsninger i oppvekstsektoren 01.11.2016 0 1 Innledning/bakgrunn Kommunene i Kongsbergregionen vedtok våren 2015 regional digitaliseringsstrategi

Detaljer

Norsk WebDewey og samarbeid om klassifikasjon. Ingebjørg Rype, NB og NKKI Anette Munthe, Bibliografisk gruppe Unni Knutsen, UiO

Norsk WebDewey og samarbeid om klassifikasjon. Ingebjørg Rype, NB og NKKI Anette Munthe, Bibliografisk gruppe Unni Knutsen, UiO Norsk WebDewey og samarbeid om klassifikasjon Ingebjørg Rype, NB og NKKI Anette Munthe, Bibliografisk gruppe Unni Knutsen, UiO Kartlegging av bruk O Tall fra undersøkelsen O Svar fra ca. 70 av 87 institusjoner

Detaljer

NORSK FAGRÅD FOR MDD. HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8

NORSK FAGRÅD FOR MDD. HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8 NORSK FAGRÅD FOR MDD HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8 Norsk fagråd for MDD er et rådgivende organ som har som formål å følge opp

Detaljer

Høringssvar Bråten barnehage

Høringssvar Bråten barnehage Høringssvar Bråten barnehage Bråten barnehage Sa er en privat foreldreeid barnehage hjemmehørende i Oslo. Barnehagen har 4 avdelinger med totalt 64 barn fra 1-6 år. Generelt Forslaget til ny rammeplan

Detaljer

Nasjonale bibliografiske tjenester

Nasjonale bibliografiske tjenester Nasjonale bibliografiske tjenester Bedre tjenester, nye tjenester Jonny Edvardsen, avdelingsdirektør Tilvekst og kunnskapsorganisering Bakgrunn, eller Den Grimme Virkelighet Uhensiktsmessige registreringssystem

Detaljer

Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU

Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU SU-sak 16/2014 Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU Studieutvalget Saksansvarlig: Saksbehandler: Arkiv nr: Ole-Jørgen Torp Katarina Klarén Forslag til vedtak: Studieutvalget

Detaljer

Invalgsinnstilling om samisk forskning og hoyere unlanning: «Langs lange spor».

Invalgsinnstilling om samisk forskning og hoyere unlanning: «Langs lange spor». DigForsk DATTERSELSKAP AV UNIRAND AS Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Ved saksbehandler: Inger Wætnes Postboks 1072 Blindern 0316 Oslo Telefon: 22 85 70 74 Telefaks: 22 85 44 59 tnternett

Detaljer

Høringssvar - Langsiktig strategi for Altinn

Høringssvar - Langsiktig strategi for Altinn Vår dato Vår referanse 7.3.2016 15/00988-3 Deres dato Deres referanse Nærings- og fiskeridepartementet Postboks 8090 Dep 0032 OSLO Saksbehandler: Henrik Paus Høringssvar - Langsiktig strategi for Altinn

Detaljer

Konvertering av lokale data til nytt system

Konvertering av lokale data til nytt system Konvertering av lokale data til nytt system Oppdatert: 16.11.2011 Innledning I BIBSYS har vi praktisert stor grad av lokale emneord og lokal bruk av etablerte emneordssystemer. Det nye biblioteksystemet

Detaljer

Tilrettelegging for fremtiden et forskningsbibliotek i endring. UHR B-seminar 27. oktober 2011 Bente R. Andreassen

Tilrettelegging for fremtiden et forskningsbibliotek i endring. UHR B-seminar 27. oktober 2011 Bente R. Andreassen Tilrettelegging for fremtiden et forskningsbibliotek i endring UHR B-seminar 27. oktober 2011 Bente R. Andreassen Utviklingstrekk Fra fysisk til digitalt bibliotek Fra samlingsorientert til brukerorientert

Detaljer

Markedskrefter i endring

Markedskrefter i endring Markedskrefter i endring Søkemotorer, det nye biblioteket? Morten Hatlem, adm dir Sesam Media AS Sesam konsept Har ca. 650.000 unike brukere i uka Alltid mest informasjon, så oppdatert som mulig og så

Detaljer

Workshop om BIBSYS Embla og emnedata

Workshop om BIBSYS Embla og emnedata Workshop om BIBSYS Embla og emnedata 23. april 2009 var det workshop om BIBSYS Embla, med fokus på emnedata. Totalt var det 12 deltagere fordelt på 8 store og små bibliotek. Målet med workshop'en var å

Detaljer

The Future of Academic Libraries the Road Ahead. Roy Gundersen

The Future of Academic Libraries the Road Ahead. Roy Gundersen The Future of Academic Libraries the Road Ahead Roy Gundersen Background Discussions on the modernization of BIBSYS Project spring 2007: Forprosjekt modernisering Process analysis Specification Market

Detaljer

Referat fra møte i styringsgruppen for Biblioteksystemkonsortiet 5. juni 2014

Referat fra møte i styringsgruppen for Biblioteksystemkonsortiet 5. juni 2014 Oppdatert: 5. juni 2014 Referat Referat fra møte i styringsgruppen for Biblioteksystemkonsortiet 5. juni 2014 Sted: Gigawatt (Miljøbygget) Tid: 10.00 15.00 Referent: Gunnfrid Løveng Til stede: Hilde Høgås,

Detaljer

Kultur- * 07. MAI 2007

Kultur- * 07. MAI 2007 Kultur- * JEVNA KER KOMM UNE Det kongelige kultur- og kirke Postboks 8030 Dep Vår ref.: 07/00073-3- MBJ 07. MAI 2007 Arkivnr.: C60 &13 Deres ref.: Dato: 03.05.2007 0030 OSLO MELDING OM VEDTAK Jevnaker

Detaljer

Notat. Universitetsbibliotekets budsjett Innledning

Notat. Universitetsbibliotekets budsjett Innledning Notat Universitetsbibliotekets budsjett 2015 Innledning UB er i hovedsak bevilgningsfinansiert. Bevilgningen til UB er delt i mediekjøp, drift og satsinger. Denne oppdelingen gjenspeiler seg i presentasjonen

Detaljer

Saksgang Møtedato Sak nr. Hovedutvalg for kultur og folkehelse /07

Saksgang Møtedato Sak nr. Hovedutvalg for kultur og folkehelse /07 VESTFOLD FYLKESKOMMUNE Ege ltur- okirked.._.. ; Vestfold fylkesbibliotek SAKSPROTOKOLL Arkivsak 200603227 Arkivnr. Saksbehandler Unni Wenche Minsås ' ^w«j.^'.si,yyr;;s9raaitc.rn+t+uwer Saksgang Møtedato

Detaljer

Hvorfor og hvordan? Mot digitalt pensum

Hvorfor og hvordan? Mot digitalt pensum Hvorfor og hvordan? Mot digitalt pensum Hana Christie, DigiT UBO Hvorfor? Stikkprøve analyse av kompendier for International Summer School (ISS): ISSJF 4711 ISSHF 4060 ISSSV 4756 Resultaten er følgende:

Detaljer

Høringssvar til forskrift om ny Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver

Høringssvar til forskrift om ny Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Til Det Kongelige Kunnskapsdepartement Dato:18.01.2017 Antall sider, inkl. denne: 5 Deres ref: 16/7240 Vår ref: 16/00128 Høringssvar til forskrift om ny Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Senter

Detaljer

Validering av publikasjoner som rapporteres til Departementet

Validering av publikasjoner som rapporteres til Departementet 1 Validering av publikasjoner som rapporteres til Departementet Bibliotekarenes rolle i det nye Tellekantregime Vil samarbeid mellom bibliotek og forskningsavdeling internt ved institusjonene øke kvaliteten?

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 19. desember 2013 Saksbehandler: Direktør Oslo sykehusservice Vedlegg: Utkast til avtale om virksomhetsoverdragelse Vedtak av rektor ved Universitetet i

Detaljer