Store og små byregioner fortrinn, næringsinnovasjon og politikk. Knut Onsager - NIBR

Transkript

1 Store og små byregioner fortrinn, næringsinnovasjon og politikk Knut Onsager - NIBR

2 CKI-prosjektet : Cityregions, knowledge bases og innovation support systems Forskerne: Heidi Aslesen Nifu/Step/BI Frants Gundersen NIBR Arne Isaksen HiA Ove Langeland NIBR Knut Onsager - NIBR Flere delanalyser basert på ulike datakilder: Egen spørreundersøkelse 2007 til kunnskapsintensive bedrifter (>1 ansatt) (1.350 respondenter). SSBs FoU/Innovasjonsundersøkelse 2006 (<5 ansatte) de fleste næringer ( respondenter). Case-studier (8 byregioner). Publisert 3 internasjonale, og 10 nasjonale artikler/bokkapitler samt 3 rapporter

3 Noen av publiseringene : Aslesen, H. W. og Isaksen, A. (2010), Knowledge Intensive Business Services as Knowledge Mediators in Different Regional Contexts: The Case of Norway. Kommer i Doloreux, D. (red.), Knowledge Intensive Business Services: Geography and Innovation. Ashgate. Isaksen, A. (2008), Innovation Dynamics of global Competitive Regional Clusters: The Case of the Norwegian Centres of Expertise. Regional Studies. Isaksen, A. og Onsager, K. (2009), Regions, networks, and innovative performance: the case of knowledge intensive industries in Norway. Kommer i European Urban and Regional Studies Isaksen, A. og Onsager, K. (2008), Regional innovasjonspolitikk: Geografiske variasjoner i næringsstruktur, innovasjonsaktivitet og innovasjonspolitikk. Notat utarbeidet på oppdrag for Kommunal- og regionaldepartementet. Langeland, O. og Dobloug, T. A. (2009) Regional finansiering av vekstbedrifter, i Johnstad, T og Hauge, A. Samhandling og innovasjon: Aktører, systemer og initiativ i Innlandet. Hamar, Opplandske bokforlag Langeland, O. (2010), Kompetent kapital og finansiering av innovative bedrifter i tidlige faser NIBR-notat 2010:103 Langeland, O. og Vatne, E. (2010) Kunnskapsøkonomi, innovasjon og regional utvikling. Artikkel i PLAN 1/2010: Onsager, Knut (2008): Kunnskapsnæringer, innovasjon og regional utvikling i Norge. Artikkel i Regionale trender nr Onsager, K. (2010): Regionale fortrinn og innovasjon i Norge. Artikkel kommer i Plan nr1/2010. Onsager, Aslesen, Isaksen og Langeland (2010): Urban regions: knowledge, innovation and policy the case of Norway. NIBR-rapport kommer.

4 Innhold i presentasjonen Hva gir fortrinn og innovasjonsevne i små og store byregioner i følge internasjonal faglitteratur? Hva karakteriserer fortrinn og innovasjon i små og store byregioner i Norge, og hvordan kan mønstrene forklares? Hva slags innovasjonspolitikk og utfordringer har man i små og store byregioner?

5 1. Hva gir regionale fortrinn og innovasjonsevne i følge internasjonal litteratur? Ressursgrunnlaget Agglomerasjonsøkonomi (diversitet/spesialisering etc.) Kunnskapsflyt og utveksling (internt/eksternt) Attraktivitet Institusjonelle kapabiliteter

6 Hovedelementer iflg internasjonal litteratur Storbyer Småbyer Småsteder 1.Ressurser Store og varierte ressurser av human kapital, FoU og UoH. Human kapital og FoU-ressurser dominert av få næringer/ klynger. Beskjedne FoU- og human kapital ressurser, men ofte store naturressurser. 2. Agglomerasjonsfordeler Urbaniseringsfordeler og diversitet : gode betingelser for spill-overs på tvers av mange bransjer, sektorer og klynger. Lokaliseringsfordeler og spesialisering : gode betingelser for spill-overs og innovasjon internt i enkelte bransjer/klynger. Spredt produksjon som utnytter deagglomerasjonsfordeler. Fortrinn og ulemper Kostnads- og trengselsulemper. 3.Kunnskapsflyt og nettverk Noder i nasjonale og globale verdikjeder og kunnskapsnettverk. Bedrifter ofte i (inter-) nasjonale verdikjeder og nettverk Isolerte bedrifter i assymetriske nettverk ut. 4.Attraktivitet Stor tiltrekningskraft (tilførsel av kompetanse og kapital utenfra) Varierende attraktivitet. Svak attraktivitet. Lekkasje/tapping av ressurser. 5.Institusjonell kapabilitet Organisatorisk og institusjonell rikdom Fragmentering og kompleksitet. Varierende kapabiliteter. Institusjonell tetthet rundt spesialiserte klynger. Innlåsning (positiv vs. negativ) forekommer. Varierende kapabiliteter Tynne miljøer - organisatorisk og institusjonelt.

7 Utfall/resultater iflg. mye internasjonal litteratur Storbyer Småbyer Småsteder - Høy innovasjonsevne - Mye radikal innovasjon - Høye nyetableringsrater - Jobbvekst i nye næringer - Varierende innovasjonsevne - Mest prosessinnovasjoner - Svak nyetableringsrate - Lite jobbvekst i nye næringer -Lav innovasjonsevne - Lite nyetableringer - Lite jobbskaping i nye næringer

8 2. Hva karakteriserer fortrinn og innovasjon i store og små byer i Norge, og hvordan kan mønsteret forklares?

9 FoU- og kompetanseressurser i ulike regiontyper. (Datakilde: SSB Bedrifts- og foretaksregister, befolkningsregister og FoU-data)

10 Regionale næringsstrukturer 2008 (sysselsatte) (Datakilde:SSB) 100 % Ordinær priv.tjenesteyt. (handel, transp, bygg/anlegg etc) FoU/UoH 90 % 80 % Finans, forsikr.,eiendom 70 % Kreative tjenesteyting (arkitekt, design, reklame, kultur etc) Kunnskapsintensiv priv.tjenesteyting 60 % 50 % FoU-intensiv industri 40 % 30 % Produsent-tjenester Medium FoU-intensiv industri Vareproduksjon 20 % 10 % FoU-svak industri Primær 0% Metropolregion Storbyregion Mellomstorbyregion Småby-regioner Småsenterregioner

11 Regional spesialisering og arbeidsdeling (lokaliseringskvotienter ift. landsbasis=1,0, skygglegging angir regional spesialisering) (Datakilde:SSB/BoF- 2008) Industrispesialiserte Tjenestespesialiserte

12 Innovasjon, nyetablering og vekst

13 Innovasjonsbegrepet: Råvare-/innsatsvare-innovasjon Produktinnovasjon Prosessinnovasjon Markedsinnovasjon Organisatorisk innovasjon Strategisk og konseptuell innovasjon Systemisk innovasjon

14 FoU- og innovasjonsintensitet hovedsektorer (Datakilde: SSB/Innovasjonsundersøkelsen 2006) 140,0 FoU-intensitet Bedrifter (%) med innovasjon (all) 120,0 Sysselsatte (%) i innovative bedrifter (all) 100,0 80,0 60,0 40,0 20,0 0,0 Alle sektorer Primær (akvakultur) Olje/gass Industri Tjenesteyting

15 FoU- og innovasjonsintensitet i ulike næringer (Datakilde:SSB/Innovasjonsundersøkelsen) 200 FoU-intensitet (i kr /sysselsatt) Bedrifter (%) med innovasjon (all) Sysselsatte (%) i innovative bedrifter (all) Industri Tjenesteyting rs U el le je n. rs tt va ri P Fi na n s/ fo tje tiv Fo g ik r in te r ne s t/r åd re a K er st tje T- IK on su le n K ne r. ns t,i a, fly g. et c i c. du st r m Fa r ki as M Tin an sm,tr ne r al et M IK id l va st l-, pl a ra G et re r. iti m ar M rl k/ fo fis.in rs su es R ag ri du st /g as s O lje r æ ri m P A lle se kt (a or kv er a) 0

16 Innovasjonsrater i hovedtyper av regioner (Datakilde:SSB/Innovasjon2007) 60 Andel bedrifter med innovasjon (all) 55 Andel sysselsatte i innovative bedrifter (all) Hovedstadsreg. Storby-regioner forøvr. Mellomstorby-region Småby-regioner Småsenter-regioner

17 Andel (%) bedrifter med all innovasjon og radikal innovasjon (dvs. patenter) (Datakilde:SSB/Innovasjonsundersøkelse 2006) 1 2 3

18 Tabell 5. Innovasjonsformer og innovasjonsrater i ulike regiontyper. (Datakilde: SSBs FoU- og innovasjonsundersøkelse 2006)

19 Bedriftspopulasjons-dynamikk i ulike regiontyper. (Datakilde: SSB/BoF)

20 Regionale endringer (%) i sektorsysselsettingen (Datakilde:SSB/BoF)

21 Regionenes vekst- og nedgangssektorer (endringer i antall jobber fordelt på sektorer i hver regiontype) (Datakilde:BoF) Offentlig dominert tjenesteyting Ordinær priv.tjenester (handel, transp, bygg/anlegg) Kultur og kreative tjenester FoU/UoH Finans, forsikr.,eiendom Kunnskapsint..tjenester (IKT, konsulent) FoU-intensiv industri (IKT, farmasøytisk etc) Medium FoU-int.industri (maritim, olje/gass, maskin etc.) 0 FoU-svak industri (næringsmdl., trevare/foredl.etc ) Metropolregion Storbyregion Mellomstorbyregion Småby-regioner Småsenterregioner Primær

22 Samarbeidsmønstre ved innovasjon

23 Andel bedr. med innovasjon og andel med innovasjonssamarbeid (Datakilde: SSBs FoU- og innovasjonsundersøkelse 2006) Andel med innovasjon (all) 45 Andel med innovasjonssamarbeid Hovedstadsregionen Storbyene for øvrig Mellomstore byregioner Småbyregioner Småstedsregioner

24 Samarbeidspartnere ved innovasjon. (Datakilde: SSBs FoU- og innovasjonsundersøkelse 2006) 25 Leverandører Klienter og kunder 20 Andre bedrifter i samme konsern Konsulenter/rådgivere 15 UoH- institusjoner FoU-institutter 10 Private laboratorier 5 Konkurrenter 0 Hovedstadsregionen Storbyene for øvrig Mellomstore byregioner Småbyregioner Småstedsregioner

25 Samarbeidsområder ved innovasjon. (Datakilde: SSBs FoU- og innovasjonsundersøkelse 2006) 45 Lokalt/ regionalt Resten av landet 40 Internasjonalt Hovedstadsregionen Storbyene for øvrig Mellomstore byregioner Småbyregioner Småstedsregioner Landet

26 Hemmende faktorer mot innovasjon

27 Tabell 8. Andel bedrifter (%) med ulike hemmende faktorer mot innovasjon ( Svært viktige eller nokså viktige faktorer). (Datakilde: SSB/innovasjonsundersøkelsen 2006)

28 Kunnskapsintensive bedrifters viktigste finansieringskilder ved innovasjon (IKT, rådgiving/konsulent, medium- og FoU-intensive industri) (N=604). (Kilde:CKI/NIBR-survey2007). % andel bedrifter etter oppgitte finansieringskilder Egen finansiering 70 Offentlig finansiering 60 Banker/finansinst Private investorer 30 Familie, venner 20 Andre kilder 10 Venture kapital/andre bedrifter 0 Hovedstadsreg. Storbyregioner Mellombyregioner Småby-regioner Småsenterregioner Alle KI-bedriftene

29 Regional variasjon

30 Regionale innovasjonsrater landsdeler og regiontyper. Andel (%) sysselsatte i innovative bedrifter (all). (N=26595 bedrifter) 65,0 (Datakilde:SSB/Innov.2007) 1 60,0 55,0 Landsnivå 50,0 45,0 40, ,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 ØSTLANDET VESTLANDET MIDT-NORGE NORD-NORGE Småsenter (44) Småbyer (9) Mellomst.byer (1) TOTALT Småsenter (17) Småbyer (4) Storbyer (1) TOTALT Småsenter (25) Småbyer (9) Mellomst.byer (3) Storbyer (2) TOTALT Småsenter(22) Småbyer (10) Mellomst.byer (11) Hovedstaden TOTALT 0,0

31 Regionale innovasjonsrater (% sysselsatte i innovative bedrifter). (Datakilde:SSB/Innovasjonsundersøkelsen 2006) *. (N= bedrifter/ sysselsatte) 85 Storbyer Småsteder Meløy Stryn Tynset Flekkefjrod Risør Småbyer Kongsberg Eigersund Kvinnherad Askim/Eidsberg Halden Mellomst. byer Horten-Tøns Gjøvik-Raufoss Fredrik/Sarp Arendal Landsnivået *Bare regioner der utvalget er >20 bedrifter ^ >500 sysselsatte (=>63 småstedsregioner tatt ut). Hovedstad

32 Regionale fortrinn og innovasjon i 8 caseregioner Regiontype: Case-utvalg: 1. Ressurser 2 Næringsdiversitet /spesialisering 3 Kunnskaps-nettverk i KIklynger 4 Attraktivitet Hovedstad 1. Oslo Storbyregioner 2Stavanger 3 Bergen 4 Trondheim Store og varierte FoU/human-kapital-ress Småbyer 7 Kongsberg 8 Ulsteinvik Mer spesialiserte FoU/humankapital-ress Kunnskapsintensiv og ordinær tjenestying Industri og kunnskapsintensiv tjenesteyting Teknologiindustri IKT Konsulent/rådgiving Finans FoU/UoH Kultur og kreative næringer, Farmasøyt/bioteknologi Energi Landbruk/næringsmiddel (S) Olje/gass/maritim (S,B) FoU/UoH (B,T) Konsulent (B,T) Metallvarer, bil, våpen/rakett Maritim, maskin (K, U) Metalurgisk, olje/gass, maskin Fly/bil, IKT (K) Regionalt/nasjonalt/internasjonalt Høy (netto-innflytting av folk med høyere utdanning) 5 Innovasjon og nyetableringer Innovasjon (rater) litt over landsnittet Nyetablering (rater) betydelig over 6.Innovasjonpolitikk Fokus og tradisjon i regionalt Entreprenøskap Klyngeutvikling Spinn-offs forankret politikk: Nasjonale program: Mellomstore byer 5 Gjøvik (inklraufoss) 6 Grenland (Skien-Pors) Innovasjon og nyetableringsrater over landsnittet Sterk jobbvekst i KI-næringer Klyngeutvikling (Stav) Middels/lav (stabilt /nettoutflytting av høyere utdannede) Høy-medium innvasjon (rater) Svake nyetableringsrater Omstillingsarbeid Kompetanse- og klyngeutvikling Entreprenørskap (Tr) (Entreprenøskap) NCE (Cancer Cluster), SFF, SFI Arena og NCE (S:mat, Arena og NCE: Lettmetall Arena og NCE: engeering B:underv.teknologi, T:instrument), (Gjøv) systems (K), NCE: SFF, SI, maritim (U)

33 Regionalt forankret innovasjonspolitikk (kilde:8 case) 1. Ulike tradisjoner for innovasjonspolitikk: Klynge- og system-utvikling lengst tradisjoner i dynamiske industribyer (Ulsteinvik, Kongsberg, Stavanger). Supplert med entreprenørpolitikk. Etableringstøtte og forskningsparker - tradisjon i større service-byer (eks Oslo, Trond). Supplert med klynge- og spinn-of -politikk. 2. Politikken i alle regionen har i dag fokus på: Myk infrastruktur (nettverk, møteplasser etc) for styrking av samhandling og kunnskapsflyt Prioritering av utvalgte klynger og tilhørende nettverkstiltak etc. (hvilke kriterier?) Kunnskaps- og forskningsparker, inkubatorer og lignende (spinn-off). Nyetableringer (litt uklare fokus/prioriteringer) Styrke attraktivitet (litt mye omdømmebygging?) 3. Organisering, kapasitet og iverksettingen varierer mye bl.a. betinget av byenes størrelse/kompleksitet, næringsmiljøets egenskaper, samarbeidstradisjoner med mer.

34 Utfordringer knyttes til : Storbyene: 1. Samhandlingsutfordringene : evne til ledelse og samhandling om FoU og innovasjon på tvers av sektorer, klynger, kommuner i regionen. 2. Flaskehalser i innovasjonsprosesser fra ide/fou til produksjon/ marked. 3. Internasjonal attraktivitet. Småbyene: 1. Sterk global konkurranse for spesialiserte industrimiljøer 2. Behovet for kompetanseheving og oppgradering i etablere bedrifter 3. Rekruttering av kvalifisert personell til industrien m.m. 4. Diversifisering av næringsliv og arbeidsmarked 5. Regional attraktivitet - bo-, service- og arbeidsregion (for begge kjønn).

35 3. Konklusjoner 1. Store forskjeller innovasjonsressurser små forskjeller i innovasjonsrater mellom hovedgrupper av byregioner, men større variasjon innenfor gruppene. 2. Storbyene : middelmådig innovasjonsevne i forhold til innovasjonsressursene (og andre nordiske storbyer). 3. Småbyene : store variasjoner i innovasjonsevne har de mest innovative og de minst innovative miljøene. De mest innovative småbyene oftest spesialisert innen teknologiindustrier, enkelte også i kunnskapstjenester og reiseliv. 4. Nærings- og kunnskapsmiljøene i store og små byer inngår ofte i felles kunnskapsnettverk og er slik sett gjensidig avhengige av hverandre. 5. Store og små byer har komplementære roller som kunnskaps- og produksjonsmiljøer i utvikling av et mer kunnskapsbasert næringsliv. 6. Innovasjonspolitikken i store og små byregioner ser ut til å utvikle mange av de samme delstrategiene. Det er lite kunnskap om erfaringer og resultater. Økt behov for læring og erfaringsutveksling blant storbyer og småbyer som grupper med helt ulike forutsetninger og utfordringer.

36 Takk for oppmerksomheten!