Nr. 2 Mai Årgang INNHOLD UTGIVERNE av Grobladet, stoffrister, priser... side 2 OPPDAL LANDBRUKSRÅDGIVNING Våndalarm!!...

Transkript

1 Nr. 2 Mai Årgang INNHOLD UTGIVERNE av Grobladet, stoffrister, priser... side 2 OPPDAL LANDBRUKSRÅDGIVNING Våndalarm!!... side 3 Hugs kalkinga... side 4 Såfrø side 5 Bekjemp høymolsyre og hundekjeks no... side 9 Årsmøtereferat 16 april... side 10 OLR + NLR Sør- Trøndelag =sant? Eeller region Midt- Norge?... side 12 Kurs/fagmøter/markdager mai- juni... side 14 Piggtråd- Forbud... side 17 Fjellandbrukskonferansen side 16 OPPDAL KOMMUNE, Plan og Forvaltning Landbruksavdelingen... side 19 Produksjonstilskudd, Gårdskart på internett... side 19 SMIL- 2015, Norsk kulturminnefond... side 20 Fusjon Oppdal og Rennebu skogeierlag, Innkjøp av Drammensslodden... side 21 Dreneringstilskudd... side 21 Nydyrking- info om kommende tilskudd fra Geno... side 22 Oppfølging av driveplikt på jordbruksareal, Fjellandbruket 2.året... side 22 Prosjekt rekruttering for nye og blivende bønder... side 23 Godt Bondevett... side 24 TINE RÅDGIVNING OG MEDLEM Rengjør kondensatoren før sommeren... side 25 Slik unngår du Bacillus cereus i sommemelka... side 26 TINE Melkemaskinkontroll- også på sætra!... side 27

2 OPPDAL LANDBRUKSRÅDGIVNING Dovrevn. 13, 7340 OPPDAL Telefon: Hjemmeside: OBS fasttelefonen er ute av drift, ring mobilene våre Kontor: Felleskjøpet avd. Oppdal, 2. etg. E-post: Ansatte Telefon E-post Torhild Svisdal Mjøen, daglig leder Anne Karin E. Botnan, rådgiver OPPDAL KOMMUNE Plan, og Forvaltning Landbruksforvaltningen Kommunehuset, Inge Krokannsv Oppdal Telefon: Fax: E-post: Ansatte Telefon Kontordager E-post Arild Hagen Man, ons, hver 2.tors Gro Aalbu Ikke tirsdager Eli Grete Nisja Alle dager Ragnhild Eklid Alle dager Jenny Kr. Heggvold Ikke onsdager TINE MIDT-NORGE Rådgiving og Medlem, Distr. Orkladal, Nordmøre og Romsdal. Kontor: Kvamsveien 6, 7336 Meldal Ansatte Telefon E-post Bjørn Tore Reistad, distriktssjef May Britt Størset, rådgiver mjølkekvalitet og teknikk Ingmund Halgunset, rådgiver teknikk Geir Roar Moseng, økonomirådgiver Frode Langeng, økonomirådgiver Kristoffer Skavhaug, fôringsrådgiver Sigmund Ness, fôringsrådgiver Kine-Marit Eines, rådgiver Jan Bjørn Heggem, rådgiver UTGIVELSESPLAN OG PRISER PÅ SPALTEPLASS «Grobladet» kommer ut 4 ganger per år: 15. mars, 26. april, 10. august og 6. desember. Stoffrist: Minimum 8 dager før utgivelsesdato. Alle organisasjoner med tilknytning til landbruket i Oppdal kan benytte Grobladet som informasjonsblad, og betaler kr 600,- per side. 2 Grobladet nr

3 Våndalarm!! Torhild Svisdal Mjøen Atter ein gong ser vi våndgangar i snøkanten, no er han her igjen. Mykje har vi prøvd for å bli kvitt han, men ikkje alt verkar like godt. Litt om vånd Vånd er i slekt med markmus. Den har 3-4 kull i året med 4-5 ungar. 2 månadar gamal er dei kjønnsmogne, så vårfødte ungar kan reprodusere seg utpå sommaren. Vånd grev store gangsystemi jorda, med særskilte bo-kammer og mat-kammer. I mat-kamra som dei har for vinterlager er det funnet 20 liter løvetannrøter. I eit anna er det funnet 35 kg med potet. Vånd er sky og for det meste nattdyr. Naturlige fiendar til vånd er rovfuglar, måker, katter, røyskatt og rev, desse tek mykje vånd og bidreg til å redusere bestanden. Matkjelder han er som oss andre, går etter maten Plassar der det er mykje vånd, er langs jordkanten inn mot skogen, graset og buskane der gjev mykje ly og mat til vånd. Vert det gode år vil dei utvide areala og ein finne dei i enga der det er mykje løvetann, brennesle, høymole, hundekjeks, kveke og anna ugras, da røtene til desse er viktige matkjelder. Erfaringar viser at vånden òg er svært glad i raudkløver! Vel derfor frøblandingar utan raudkløver. Også vegkantar som ikkje vert slege eller beita gror att med gras og ugras, og er eit perfekt leveområde for vånd. Langsiktige tiltak På lang sikt vil det vere viktig å halde enga fri for ugras. Litt løvetann og kveke er ikkje til skade i fôret, men er KJEMPE attraktivt for vånd! Med så stort omfang av vånd som det ser ut til at vi kan få no, er det HEILT nødvendig at alle brakker eng med kveke i, og sprøyter gjenlegget sitt i ein felles kamp mot vånd. Dette gjeld om ein sår på våren eller om sommaren. I gjenlegget utan kløver vil sprøyting med blanding med Express (0,4 g) og Starane XL(80ml) også ta det fleirårige ugraset. 1. og 2.årseng som har ein del ugras må òg sprøytast. Starane XL (180ml) er ok mot løvetann, høymole, brennesle og hundekjeks mm på rosettstadie i eng. Eldre eng bør ein heller brakke og Grobladet nr

4 pløye, da ein unngår at nye planter veks opp frå eldre røter. Andre tilhøve som er viktig er rydding og beiting av skogkanten, det vil kunne halde vånd lengre i frå dyrkajorda. Det same gjeld for vegkantane, desse må slåast eller beitast for å halde graset nede. Der beitedyra er borte forverrar det problemet. Kortsiktige tiltak I første omgang må ein reparere enga og prøve å hindre at ein får jordinnblanding i fôret ved hausting.,er skadane avgrensa kan ein slådde/harve våndbaukene utover og eventuelt så grasfrø eller raigras Der det er store skader bør ein finne fram plogen. Sprøyt gjenlegget og eng som har ein del ugras. Høg stubbing ved slått vert svert viktig. Silo/ rundballar med jordinnblanding kan ikkje nyttast som fôr til sau i heile teke, da dette vil forårsaka hjernehinnebetennelse på grunn av listeria - bakterien. Sjølv om storfe toler slikt fôr, er det neppe serleg helsebringande for dei heller. Til rundball skal ein bruke Kofasil Ultra som ensileringsmiddel om ein har mistanke om fare for jordinnblanding, denne hindrar, listeriabakterier, smørsyrebakterier, gjær og mugg. Den er ikkje sur og gjev ikkje auka korrosjon verken på lakk eller metall. Vurder enga etter slåtten, er det store skader av vånd bør ein bruke plogen. På skifter som er spesielt utsett for vånd, kan ein ha eit-årige vekstar som for eksempel raigras, korngrønfôr mm. Har du berre litt vånd, vil vi anbefale å sette ut rottefeller ved hola. Sett fella ved holet og under ei svart bøtte, og bruk ei slapp gulrot som agn! Hugs ikkje ta i vånd utan hanskar, da den kan føre med seg harepest! Hugs kalkinga Torhild Svisdal Mjøen Jordprøver fortel oss kor sur jorda er. Jordprøvene teke dei siste to siste åra har fått endra verdiane sine litt slik at når prøvene viste 5,7 tidlegare, viser tilsvarande prøver i dag 5,9. Dette betyr at vi i dag anbefaler kalking når prøvene viser 5,9! Kulturplantene våre som timotei, engrapp og bladfaks har eit minimumskrav til ph på omlag 5,8. Engsvingel og hundegras toler ph ned mot 5,5, medan kløver må ha ph over 6,2. Gammal eng med låg ph vil bli dominert av grasartane svingel, kvein, hundegras og sølvbunke Kalking av sur jord vil dermed føre til en positiv forandring i den botaniske sammensetningen i enga Ein del næringsstoff blant anna fosfor, magnesium, kalsium og molybden vert lettare tilgjengeleg ved kalking. I sur jord kan desse næringsstoffa vere så fast bunde at plantene har vanskeleg for å gjere seg nytte av dei. Dolomittkalken som vert nytta her inneheld også magnesium. Det er viktig å ha god tilgang på magnesium i fôrrasjonen fordi underdekning av magnesium kan gje redusert fôropptak, mjølkefeber og ikkje minst graskrampe. Kalking fører òg til betre jordstruktur og større omsetning av næringsstoff som til dømes nitrogen, slik at dei vert meir 4 Grobladet nr

5 tilgjengeleg for plantene. Best tilhøve i jorda er det når ph er rundt 6,2. Mange «gløymer» denne viktige biten i planteproduksjonen, noko som fører til at ein ikkje får full nytte av den gjødsla ein tilfører av di jorda er for sur. I gjødslingsplanlegginga ser vi alltid på behovet for kalking, og sett opp eit forslag der det trengst. Dette er like viktig som gjødsel for å få ei god avling. Sjekk gjødslingsplana og hugs kalkinga. Såfrø 2015 Torhild Svisdal Mjøen og Anne Karin E. Botnan Nok og god nok avlig, avheng av artar og blandingar som høver til klima, vekseplass og bruksmåte. Klima tja stadig i endring.. nei, været varierara frå år til år, men klimaet gjer at vi framleis i vårt område har eit begrensa utval i kva vi kan så. Vi er framleis på den klimatiske grensa for raudkløver og sørnorsk timotei. Fleirårig raigras og raisvingel er vi langt over grensa for. Lokalklima på vekseplassen er viktig, er det gode forhold både sommar og vinter går det meste bra, andre plassar er det berre dei mest hardføre nordnorske sortane av timotei, engsvingel og engrapp som går. Ved tøffe forhold er det bruksmåten som til sjuande og sist avgjer om enga vert bra og haldbar. Sørnorsk timotei klarar seg der han vert høsta to gonger, eller høsta ein gong og beita med storfe. Ei blanding til kubruka bør innehalde både sørnorsk timotei (Grindstad), men òg nordnorsk (Lidar) som har betre overvintring. På sauebruk der det blir beita vår og haust, vil det vere dei nordnorske timoteisortane som er aktuelle (Lidar og Noreng). Desse er dei mest hardføre timoteisortane vi har, og høver godt her i vårt område. Vi treng òg engrappen i enga, denne held enga tett utover engåra (betre med engrapp enn ugras), og til eng som vert beita er den heilt sjølvsagt. Engsvingelen har god gjenvekst og er viktig for avlinga på andreslåtten. Viss ein skal ha eit kort omløp kan ein ha få artar, de lengre omløp, de meir allsidig blanding treng ein. Raudkløver har vi forskjellig erfaring med; vinterklimaet på vekseplassen er viktig, det må være nok snø, men den må ikkje ligge for lenge. Tre «høstingar» som det er på sauebruka toler raudkløveren dårleg, da den bør få tid til å blomstre ein gong kvar sommar. Vånd og val av såfrø Så er vånd tilbake! Ei tett eng utan ugras og kløver er det viktigaste rådet mot vånd. Vi må starte med brakking av enga, for å hindre at ein får nye planter frå rotskudd av løvetann, høymole og ikkje minst KVEKE. Dette må vi fylje opp med sprøyting av åkeren for å ta nyspirte planter av løvetann og høymole m.m. Viss vi vel å ha raudkløver i enga må vi vere klar over risikoen vi tek. På bilde ser vi frøplante av høymole på SISTYE tidspunkt for sprøyting. Grobladet nr

6 Også i år leverer Felleskjøpet dei to Oppdalsblandingane «Oppdal Sau» og «Oppdal Ku». Dette er to blandinger som er godt tilpassa våre forhold. Båe inneheld engrapp, som nevnt vil den tette enga og hindre nye ugrasfrø i å spire, og dei er utan kløver. Spør etter blandingane for Oppdal når du handlar, dei ligg ikkje i lista. Det er laga berre ei begrensa mengde, så her er det førstemann til mølla! Blandingar til sauebruk Dei mest aktuelle blandingane til sauebruk der det skal beitast noko, er blandingar med nordnorske timoteisortar, engrapp, men utan kløver. Felleskjøpet har Oppdal SAU. Norgesfôr har tatt inn att frøblanding nr 7 i sortimentet sitt, fordi den høver godt i Oppdalsregionen. Eit annet alternativ frå Norgesfôr er frøblanding nr 3 som dei òg har i sortimentet for 2015, men den høver eigentleg best for dei aller høgaste områda våre. FK Spire Spør etter : OPPDAL SAU!! Norgesfôr frøblanding nr 7 50% Timotei Lidar 30% Engsvingel Fure 20% Engrapp Knut 60% Timotei Lidar 20% Engsvingel Norild 15% Engrapp Monopoly 5% Engkvein Leikvin Norgesfôr frøblanding nr 3 35% Timotei Noreng 30 % Timotei Lidar 20% Engsvingel Norild 15% Engrapp Monopoly Blandingar til kubruk Til to slåttar høver det med Lidar og Grindstad timotei. Noko engrapp og engsvingel må òg med. Felleskjøpet har spesialblanding for Oppdal også i år, i tillegg til FK spire surfôr/beite vintersterk, som er med 15 % kløver. Norgesfôr har tre blandingar å velje mellom; nr 11 (med kvitkløver) og nr 4 (med raudkløver), frøblanding nr 9 høver godt til våre beste strøk (80 % timotei og utan engrapp). FK Spire Spør etter OPPDAL KU!! Norgesfôr frøblanding nr 11 25% Timotei Lidar 25% Timotei Grindstad 30% Engsvingel Fure 20% Engrapp Knut 25% Timotei Grindstad 20% Timotei Lidar 25% Engsvingel Norild og Fure 20% Engrapp Monopoly 10% Kvitkløver Hebe 6 Grobladet nr

7 Norgesfôr frøblanding nr 4 Norgesfôr frøblanding nr 9 30% Timotei Lidar 25% Timotei Grindstad 20% Engsvingel Norild 10% Engrapp Monopoly 15% Raudkløver Reipo 40% Timotei Lidar 40% Timotei Grindstad 10% Engsvingel Norild 10% Engsvingel Fure Utan kløver Til dei beste vokseplassane. (Bland gjerne inn 20% Engrapp Knut!) Blandingar til varig eng og beite Til areal som er tenkt til langvarig eng bør ein nytte beitefrøblandingar. Dette er allsidige blandingar som konkurrerer godt med ugraset ut over engåra. Det er for seint å bestemme seg for at ei eng skal vere langvarig når ein har sådd ei vanleg blanding. FK Spire beite vintersterk eller Norgesfôr frøblanding nr 5 høver godt, (men ver obs på at båe desse inneheld kløver). Bruk 3-3,5 kg såfrø per dekar av alle eng og beiteblandingar. I år er raudkløver tilgjengelig att Etter fleire år med dårleg produksjon av såfrø av raudkløver, er den no tilgjengelig att både i dei ulike såfrøblandingane, men òg som reint raudkløverfrø. Det er og no ein del kvitkløver i blandingar, vi trur at vånd også er glad i denne, da den har stenglar som kryp bortetter bakken og slår rot, stenglar = matt. Økologisk såfrø På sauebruk har Felleskjøpet ei Natura surfor nord, men denne manglar engrapp, noko som er viktig. Ein bør blande inn 20 % engrapp sjølv, men det er usikkert om det finst økologisk frø av Knut Engrapp. Norgesfor har Frøblanding nr 31 Nordlig øko, som høver her. På kubruka vil ei blanding med noko sørnorsk timotei kunne gå; Felleskjøpet sin Natura Surfôr/beite vintersterk høver her, eller Norgesfor sin Frøblanding nr 30 Sørlig øko, men den manglar nordnorsk timotei. Ein bør blande inn 20 % nordnorsk timotei, men det er usikkert om det finst økologisk frø av det. Viss ikkje kan ein bruke same frøblandinga frå Norgesfor som til sauebruka. Grønfôr Vi får ein del spørsmål om grønfôrvekstar. Lurar du på det så ta kontakt! Om du tenkjer bruke grønfôr som dekkvekst er det nokre få reglar som gjeld: Bruk berre 6-8 kg reint korn (erter, vikkke mm vil kvele graset). Bruk havre viss dette skal vere til sau (snerpen på byggen sett seg i halsen på dei). Dekkvekst hjelper ikkje nok mot ugraset, regelen er av vi må sprøyte mot åkerugraset lell. Grobladet nr

8 8 Grobladet nr

9 Bekjemp høymolsyre og hundekjeks no Torhild Svisdal Mjøen Våren er det beste tidspunkte til å bekjempe høymolsyre og hundekjeks, så NO har vi ei ny moglegheit. Både høymolsyre og hundekjeks er to store og staute planter med pålerot som står god! Hundekjeksa er mest på kantane, men er tøff og kryp innover i enga om den får moglegheita. Høymola dominerar inne på enga, og tar stor plass der. Frø av denne kan leve i jorda i 70 år, og kvar plante kan sette 9000 frø! Det er galskap å sleppe denne fritt! Har høymola teke heilt overhånd, bør ein pløye opp og ha åker nokre år, med kjemisk bekjempelse i åker fleire år på rad, vil ein kunne tømme frøbanken noko. Djup pløying er viktig da frø er spiredyktig heilt ned til 6 cm. Høymola kan bekjempast effektivt to gonger i vekstsesongen. Enten no på våren når planta har fått store rosettar, men før den sett stengel, eller etter slåtten (1,5-2 veker) når den har fått ny stor rosett. Forslag til kjemiske middel: o 3-3,5g Harmony 50 SX per dekar (tilsett klebemiddel). o ml Optica Mekoprop/Duplosan Meko per dekar. Harmony har bedre virkning enn Optica Mekoprop. Båe preparata vil hemme grasveksten og ein må rekne med lågare avling- denne slåtten. Hundekjeksa er mest i kantane og der kan vi ikkje bruke kjemiske midlar. (Ein kan få løyve frå kommunen, VISS det er ein del av eit skjøtselstiltak). Kantane må slåast minst 2 gonger i vekstsesongen. Den første gongen må gjerast når hundkjeksa er i blomstring, men før den har fått fram modne frø. DET VIL SEIE NO! Ein sidemontert beitepussar er bra å bruke til dette. Kantslåtten må ein ta fleire år på rad. Slått vil hindre frøspreiing. I enga vil ein halde hundekjeksa i sjakk om ein pløyer ofte (kvart 4 år). Om ein ikkje ynskjer å pløye så ofte vil ein måtte bruke kjemiske plantevernmidler som til høymola. Hundkjeksa skal som høymola ha store bladrosettar ved sprøyting. Når hundkjeksa blomstrar er det for seint å sprøyte, da må ein først slå og vente til den har store nye rosettar. Hundekjeksa spreier seg innover i enga i Oppdal. Foto: OLR Grobladet nr

10 Årsmøtereferat 16.april 2015, Oppdalsporten Antall stemmeberettiget: 6stk, Andre: sju stk Sak 1- Godkjenning av innkalling og saksliste Godkjent uten merknader Sak 2- Valg av møteleder, sekretær og to medlemmer til å underskrive protokollen Møteleder: Reidun Stølen- valgt Sekretær: Anne Karin E. Botnan- valgt Valg av to medlemmer til å underskrive protokollen: Hilde F. Hoel og Ola K. Gorseth -valgt Sak 3- Årsmelding 2013 Årsmeldingen ble gjennomgått ved Reidun Stølen, og Anne Karin E. Botnan viste bilder fra arbeidet gjennom året. Vedtak: Årsmeldingen 2014 godkjent. Sak 4- Regnskap og revisjonsmelding for 2014 Torhild S. Mjøen gikk i gjennom regnskapet for Regnskapet viser et overskudd på kr Vedtak: Regnskapet for 2014 godkjent. Sak 5- Arbeidsplan 2015 og 2016 Torhild S. Mjøen gikk i gjennom arbeidsplanen for 2016.Anne Karin E. Botnan gjennomgikk Fjellandbrukprosjektet. Vedtak: Arbeidsplanen for 2015 og 2016 godkjent. Sak 6- Budsjett Budsjett 2015 ble gjennomgått av Torhild S. Mjøen ved. Budsjettet viser et overskudd på kr Styrets forslag er at medlemskontingenten øker med 5%. Dette gir en ny grunnkontigenten på kr 895 kr. Arealkontingenten er den samme på kr 10, mens makskontingenten er økt slik at en betaler arealkontingentene opp til 260 dekar. Makskontigenten er kr 3 500,00. Dette gir et overskudd på kr 30000,- Vedtak: Budsjettet for 2015 godkjent Sak 7-8 utgår ingen innkomne saker Sak 9- Godtgjørelse til tillitsvalgte Styreleders honorar holdes uendret på kr Møtegodtgjørelsen blir økt fra 200 til 400 per møte til alle i styret + kjøregodtgjørelse etter statens satser. Andre godtgjørelser forblir uendret. Vedtak: Valgnemndas forslag godkjent. Sak 10- Valg: Valg av leder for 1 år: Reidun Stølen enstemmig gjenvalgt for 1 år Valg av tre styremedlemmer for to år: Arnstein Granlund enstemmig gjenvalgt for 2 år Lise Renate Hæverstøl enstemmig gjenvalgt for 2 år 10 Grobladet nr

11 Øystein Riise enstemmig enstemmig gjenvalgt for 2 år (Else- Brit Mjøen var ikke på valg) Valg av varamedlemmer til styret: 1.vara: Magne Hyttebakk på valg- Enstemmig gjenvalgt 2. vara: Inger Stensheim på valg- Enstemmig gjenvalgt 3. vara: Birgitt Løkken på valg - Enstemmig gjenvalgt Valg av revisorer: for 1 år John Ola Bøe vara Svein Henrik Risan Enstemmig gjenvalgt Einar Holden vara Stein Aasmund Ørstad Enstemmig valgt Valg av leder og et medlem med vara til valgnemnda for 3 år: Ny leder: Arnt Vasli vara Olaf Liabø Enstemmig valgt Nytt medlem: Stein Magne Lauritzen vara Marit Johanne Blokhus Enstemmig valgt (Bård Tore Berntsen med vara Kåre Ola Botnan ikke på valg) Gjennomgang av strukturendring i Norsk Landbruksrådgivning Torhild S. Mjøen gjennomgikk strukturendringene i Norsk Landbruksrådgivning, der det på årsmøtet i NLR 2015 ble bestemt at antall NLR enheter reduseres fra 39 stk til 10 stk. Torhild S. Mjøen 20 år i Oppdal Landbruksrådgivning I januar 2015 har Torhild vært ansatt som rådgiver i Oppdal Landbrukrådgivning i 20 år, dette ble feiret med kake!! Møtet slutt ca kl 23:30 Refr. Anne Karin E. Botnan Grobladet nr

12 Oppdal Landbruksrådgivning + NLR Sør-Trøndelag = sant? Eller region NLR Midt-Norge? Torhild Svisdal Mjøen Strukturendring i Norsk Landbruksrådgivning Årsmøtet i NLR i mars 2014 vedtok at det skulle setjast i gang ein strukturdebatt i organisasjonen. Det har vore nedsett eit strukturutval og det har vore fleire høringar gjennom heile Vi er i dag 39 einingar rundt om i landet, nokre har 1 tilsett medan andre har over 20 i arbeid. Med fleire oppgåver har organisasjonen vekse i tal tilsette. Vi har fått byggplanleggjarar og maskinteknikkarar, og frå 2014 også landbrukshelsa saman med oss. Økonomi er også eit fag som har vorte opp-prioritert. Den store skilnaden på einingane har ført til at organisasjonen har ønskt at det skal bli danna større einingar, kanskje på fylkesnivå. Diskusjonen førte til at strukturutvalet og styret i NLR kom med forslag til årsmøtet i NLR i 2015 om at det skal arbeidast for at det skal bli berre10 einingar i heile landet. Dei meiner at det med det, blir meir robuste einingar, og eit meir likt preg på oss. Årsmøtet var klar i sin tale, det blei vedteke at det skal vere maks 9 einingar i Sør-Noreg og 1-3 einingar i Nord-Noreg. I Midt-Noreg er forslaget at det skal vere ei eining i kvart av dei tre fylka. Styret har i sitt høyringsnotat sagt at dei ynskjer at vi skal halde fram slik vi er i dag, noko dei også stemte for på årsmøtet i NLR. Med fleirtalet på årsmøtet for store fylkeseiningar vart vi nedstemt, og da vert det til at vi må finne nokon å gifte oss med! Styret har halde det opent kven «brudgommen» skal vere, ein må sjå på landskapet i rundt oss også. Både Nord- Østerdalen og Nord-Gudbrandsdalen har vore nemnt som ei «fjelleining», også Landbruk Nordvest (Nordmøre -og Romsdalen) har vore vurdert. Dette ut i frå kven som fagleg liknar mest på oss sjølve. No har Oppland og Hedmark gått for ei samanslåing av heile dei to fylka, og Landbruk Nordvest bestemt seg for å vere for seg sjølv ev. saman med Sunnmøre, så da er ikkje dei aktuelle lengre. Vi sonderer no terrenget i resten av Midt-Norge om det kan vere aktuelt å slå saman alle dei fire einingane i Sør- og Nord-Trøndelag. Styreleiar og dagleg leiar var på eit møte 23.april der vi fire var einige om å sjå på denne mulegheita. Om vi ikkje får til dette er alternativet: Oppdal Landbruksrådgivning + NLR Sør-Trøndelag = sant. Vi har alltid hatt eit nært og godt samarbeid med NLR Sør-Trøndelag, så det er ingen av partane her som ser ei slik samanslåing som noko stor utfordring. Om det skapar så store fordelar og endringar lokalt står att å sjå. Styret har som mål å vidareføre tradisjonen med kontor og tilsette her i Oppdal, samt at arbeidstimane òg blir som før i vår region. Spesialitetane i området som sauehaldet og mandelpoteta treng rådgjeving som før, det same gjeld mjølkeproduksjon i fjellandbruket. 12 Grobladet nr

13 Grobladet nr

14 Traktorkurs for kvinner- nytt grunnkurs Vi gjentar suksessen og arrangerer grunnkurs Målgruppe Modul 1: For de med førerkort, men lite praksis :) Oppstart 8.juni kl 18:00 på Felleskjøpet Oppdal Tema: Første kurskveld Traktorens oppbygging og virkemåte, Sikkerhet Vanlig vedlikehold/renhold Startsjekk (Olje, kjølevæske, diesel, bremser) Førermiljø (Støy, førerplass, justering av ratt og sete, verneutstyr) Betjenings- og måleinstrumenter Kjøreløype for rygging og presisjonskjøring Andre kurskveld Kraftuttak, hydraulikk og sperre Kobling og tipping, tippstøtte og parkeringsklosser Tilkobling av redskaper og henger, innstilling av redskaper Vanskelige situasjoner som sluring og steiling Praktisk øving med redskaper og henger Lærere: Erik Nerhoel, gårdbruker Odd Arne Hoel, gårdbruker Egil Morken selger ved Felleskjøpet Oppdal Kursavgift og påmeldingsfrist: Kursavgift kr 490,- per deltager inkl. rosa Traktorpikeskjorte, så husk å oppgi str når du melder deg på! Påmeldingsfrist: 1.juni til Oppdal Landbruksrådgivning: på tlf eller per e-post: Vi stiller med kaffe/te og noe å bite i Vel møtt damer! 14 Grobladet nr

15 Kurs/Fagmøter/Markdager mai- juni 2015 Tid Tema Sted 7. mai Kl 12:30 26.mai Kl 12:00 3.juni Kl 10:00 Markdag i jordarbeiding Tema:Jordarbeiding: Pløying, grubbing etc. Med FK Oppdal Potetkaffe Autorisasjonskurs i Plantevern- Obligatorisk praksisdag Myrenget. Ikke fastsatt 4.juni Kl 19:30 8.juni Kl 18:00 9.juni Kl 12:00 10.juni Kurs i hydroteknikkplanlegging Traktorkurs for damer Tema: Se side XX for mer informasjon Med FK Oppdal. Potetkaffe Fagdag i Mjølkeprosjektet i Oppdal og Rennebu Oppdal kommunehus FK Oppdal Ikke fastsatt John Ola Bøe 15. Juni Kl 20:00 22.juni 23.juni Markdag i prosjektet Grovfôr Tema: Jordpakking, drenering, kalking, beiteplanlegging Med maskinteknisk rådgiver Atle Haugnes, NLR ST og Torhild S. Mjøen, OLR Grasdag med fokus på kvalitet og mekanikk Tema: Høstelinjer Med Eiksenteret Oppdal Potetkaffe Ikke fastsatt Kl 12:00 Mer informasjon og detaljer om markdagene, blir utsendt pr e-post og lagt ut på nettsidene våre ( Så følge med utover i vekstsesongen! Grobladet nr

16 16 Grobladet nr

17 Piggtråd- Forbud Dyrevelferdsloven 15 sier følgende: Det skal ikke brukes piggtråd i gjerde for å regulere dyrs ferdsel. Forbudet mot piggtråd ble vedtatt i den hensikt å hindre dyr fra å bli skadet, noe som innebærer at «dyrs ferdsel» må forstås som ethvert sted det med rimelig grad av sannsynlighet må kunne forventes at dyr oppholder seg og/eller beveger seg. Dette gjelder både egne dyr og andres dyr og viltlevende dyr. Dersom Mattilsynet får kjennskap til at det er benyttet piggtråd i gjerder for å regulere dyrs ferdsel, vil dette bli fulgt opp. Mattilsynet oppfordrer alle som har ansvar for gjerde hvor det er brukt piggtråd om å fjerne denne. ALLE MÅ ha gjødslingsplan for å få tilskudd! Husk at planen skal oppdateres hvert år. Ta kontakt med oss for å få en plan: Oppdal Landbruksrådgivning Telefon: E-post: oppdal@nlr.no Grobladet nr

18 18 Grobladet nr

19 Plan og Forvaltning Landbruksforvaltningen Produksjonstilskudd 3. juni er utbetalingsdato for søknadene i januar. Neste søknadsomgang: Det er ikke lenger krav til omsetning eller registrering i Merverdiavgiftsregisteret, men søker må være et foretak registrert i Enhetsregisteret innen søknadsfristen. Det er også nytt at søker selv i søknaden må opplyse om mulig driftsfellesskap med andre som søker tilskudd til husdyrproduksjon. Miljøkrav: Det er ikke lenger noe som heter Miljøplan trinn 1, men det er fortsatt krav om å ha oppdatert gjødslingsplan og føre sprøytejournal for å kunne motta produksjonstilskudd. Det er et absolutt vilkår at det ikke kan foretas inngrep i kulturlandskapet, hele tilskuddet kan bortfalle om inngrep som forringer kulturlandskapet ikke er forhåndsgodkjent av kommunen. Slike inngrep kan være: - Oppdyrking av skogbryn og kantsoner - Fjerning av steingjerder og åkerholmer - Ikke godkjente tiltak i utvalgte naturtyper, f.eks slåttemark - Planering - Kanalisering og lukking av bekker og grøfter Det er også et absolutt vilkår at jordbruksarealer mot vassdrag skal ha en vegetasjonssone på minst 2 meter, og at sonen skal være bred nok til å motvirke avrenning ved normal vannføring. OBS! Alle foretak må dokumentere avløserkostnader i 2015 for å kunne få tilskudd som er beregna på grunnlag av dyretallet Søknadsfristen for å få refundert avløserkostnader i 2015 er Gardskart på internett Her kan du se på eiendommens fulldyrka areal og måle opp hvor stor del av det kartlagte innmarksbeitet som er inngjerda, og som du dermed kan søke tilskudd på i august. Om du har inngjerda beite som ikke vises som innmarksbeite, eller andre synlige feil, ta kontakt så snart som mulig med oss på landbrukskontoret så kan vi se på saken. Du kan også her bl.a. se hva som er kartlagt som dyrkbar mark og hvilke kulturminner som er registrert på din eiendom Grobladet nr

20 SMIL Viser til informasjon i siste Groblad. Landbruksrådet hadde møte 24.april og fordelte rammen på kroner som landbruket i Oppdal er tildelt i SMIL-midler. Landbrukskontoret vil derfor nå starte å behandle søknader som er kommet inn. Krav som må oppfylles: Søker må disponere jordbruksareal, drive aktivt og være berettiget produksjonstilskudd. Søker må ha oppdatert gjødslingsplan, føre sprøytejournal og ha kart over alt eid og leid jordbruksareal som foretaket til enhver tid disponerer. Dette behøves ikke å legges ved søknaden, men må være tilgjengelig ved kontroll. Fra og med søknadsomgangen august 2015 vil de som trekkes ut for kontroll av Produksjonstilskudd også bli kontrollert i forhold til SMIL-tilskudd, om dette er innvilget på eiendommen de siste 10 årene. Har du en lekk møkkport? Eller har du en utefòringsplass som gir avrenning av næringsstoffer? Kunne etablering av vegetasjon eller en fangdam redusert avrenninga av næringsstoffer fra jordbruksarealet? Eller kanskje det er vindutsatt der du er og etablering av lèplanting kunne beskytta jordbruksarealet og/eller skapt et bedre arbeidsmiljø, trivsel og vern av bygninger? Eller er det behov for avskjæringsgrøft for å senke grunnvannsnivået, redusere erosjon og avrenning? Er bekken ved dyrka marka gjengrodd og flommer over ved store nedbørsmengder? Er svaret ja på noen av disse spørsmålene kan du søke om SMIL-midler for å utbedre forholdene. Søknader som gjelder forurensning og hydrotekniske tiltak som nevnt over er prioritert ved en eventuell ekstratildeling av midler fra FM til høsten. Vi minner om at alle typer SMIL-søknader kan sendes inn hele året, og blir behandlet så langt bevilgningen fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag rekker. Det er kommet nytt søknadsskjema som du finner link til på Oppdal kommunes hjemmeside, søk på SMIL, skjemaet heter SLF-430. Eller du kan få skjemaet på kommunehuset. Norsk kulturminnefond For dere med gamle bygninger som dere ønsker å ivareta, og som ikke er aktive gårdbrukere og dermed i år faller utenfor SMIL-ordninga er søknad til Norsk Kulturminnefond en mulighet; Du kan søke om tilskudd elektronisk eller på papirskjema. Det kan søkes om tilskudd til i standsetting av alle typer kulturminner. Det er også laget veiledning for utfylling og eksempler på forskjellige søknader om støtte. Ta kontakt med kulturminnefondet direkte eller med kommunen om du har spørsmål. 20 Grobladet nr

21 Fusjon Oppdal og Rennebu skogeierlag På årsmøtene i lagene den 9.mars ble det besluttet at lagene skulle gå sammen i ett lag. Det har da vært arbeid med saken ei tid, og en har fått hjelp i prosessen fra Allskog sentralt. Det nye styret i laget består av følgende personer: Nils Petter Gundersen (leder) og som styremedlemmer: John Arve Nybro, Einar Sigstad, Olaf Liabø og Hans Ole Uv. Vedtektene sier at det minimum skal være to i styret fra hver kommune. Innkjøp av Drammensslodden Isholbrua Maskinlag har kjøpt en Drammensslodd som ventes levert i disse dager (primo mai). Mot at de får et tilskudd fra kommunen (skog) har de forpliktet seg til låne den ut vederlagsfritt i tre år etter innkjøp. Forutsetningen er at den brukes på skogsveier eller landbruksveier som har betydning for skogbruk. Slodden er en konstruksjon som består av banen på lastebildelen. Dette gjør den spesielt godt egnet til bruk på veier der topplaget (slitelaget) er tynt. (Der f.eks. steiner stikker opp i overflaten). De som ønsker å benytte seg av tilbudet bes kontakte Hans Ole Uv tlf.: Ny skogsbruksleder Etter at Ståle Solem sluttet har Allskog ansatt ny skogbruksleder som heter Eivind Skinderhaug. Han kan treffes på telefon nr: Distriktet hans er Oppdal, Rennebu og Midtre- Gaudal. Dreneringstilskudd Viser til informasjon i siste Groblad. Vi minner om at Dreneringssøknader kan sendes inn hele året, vi har så langt i år ikke mottatt så mange søknader - så her er det bare å søke! Oppdal Bygdeallmenning vedtok i fjor å utvide bruksrettsytelsene til også å omfatte tilskudd til drenering av jordbruksjord. Det ytes et allmenningstilskudd på 10 % på utbetalt tilskudd fra Fylkesmannen. Tilskuddet utbetales når tiltaket er ferdigstilt og sluttregnskap er oversendt kommunen. Du som bruksberettiget dyrker behøver ikke søke OBA direkte, landbrukskontoret oversender liste med oversikt over utbetalt tilskudd. Grobladet nr

22 Nydyrking- info om kommende tilskudd fra Geno I forbindelse med utbyggingen på Hallsteingård har Geno vedtatt å bidra til oppdyrking av det dobbelte av det arealet som blir nedbygd. Tilskudd er forbeholdt gårder i Trøndelag, trolig melkeproduksjonsbruk. Prosjektene som gis støtte må ha kommunal godkjenning eller denne må foreligge før støtte utbetales. Det er ikke mulig å søke ennå. Geno gjør ingen vurdering av om det foreslåtte arealet egner seg for dyrking utover at det er kommunalt godkjent. Utvelgelse av prosjekter som tilfredsstiller kravene foretas ved loddtrekning. Geno støtter de utvalgte prosjektene med kr 2.500,- pr dekar. Maks støtte til 15 dekar per prosjekt, selv om det enkelte nydyrkingsprosjekt vil kunne være større. Mere informasjon om dette tilskuddet kommer senere. Oppfølging av driveplikt på jordbruksareal Fra og med 2009 er det varig driveplikt på alt landbruksareal og krav om 10-årig jordleieavtale dersom driveplikten oppfylles ved bortleie. Oppdal kommune skal ha kopi av alle jordleieavtaler som inngås for å sikre at avtalen oppfyller krava i jordlovens 9. Dette er jordeiers ansvar. Vi har i løpet av vinteren/våren hatt en ny runde med oppfølging for å sikre at vi har kopi av alle gyldige avtaler. Dersom eieren av jordbruksareal ikke kan dokumentere at jordbruksarealet blir drevet, kan kommunen pålegge å jordeieren å leie bort arealet. Dersom dette heller ikke blir etterfulgt kan kommunen leie ut jordbruksarealet på vegne av eieren. Det er ikke noe krav om hvilket avtaleformular som skal brukes for jordleie, men kommunen har en mal som kan brukes. Dette finner dere på Oppdal kommunes nettsider, eller dere kan få det på papir på landbrukskontoret eller i kommunens servicetorg. Vi vil også foreta stedlige kontroller i løpet av vekstsesongen for å påse at jordbruksarealene i Oppdal faktisk blir drevet. I denne sammenheng tar vi gjerne imot tips. Fjellandbruket 2.året Oppdal og Rennebu kommune har fått innvilget kr i Fjellandbrukstilskudd for På statusmøte på Mjuklia 13. april ble det valgt ei styringsgruppe for prosjektet bestående av en representant fra hvert av faglaga i Oppdal og Rennebu, samt en representant fra Fylkesmannens landbruksavdeling og fra hvert av landbrukskontora: Rennebu bondelag v. Kristine Ek Brattset Oppdal og Lønset bondelag v. Kari Toftaker Oppdal bonde- og småbrukerlag v. Ola Krokann Rennebu bonde- og småbrukerlag v. Siv Remetun Lånke 22 Grobladet nr

23 Rennebu sau og geit v. Sveinung Eithun Oppdal sau og geit v. Steingrim Horvli Produsentlaga i Oppdal og Rennebu v. Einar Holden Landbrukskontora v. Jenny Kristin Heggvold og Evy-Ann Ulfsnes (også sekretariat) Fylkesmannen i Sør-Tr.lag v. Pål Martin Daling Den nye styringsgruppa hadde møte 17.4, der Kristine Ek Brattset ble valgt som leder. Styringsgruppa prioriterte også de tildelte midlene mellom de ulike delprosjekta. Det ble innvilget mer midler fra Fylkesmannen i år en i fjor, og de ekstra midlene ble brukt til å styrke igangsatte delprosjekt. I tillegg ble det innvilget et tilskudd til Fjellandbrukskonferansen og satt av kr som faglaga kan søke på til mindre fagkurs og prosjekt som planlegges gjennomført. Disse midlene vil bli fordelt senest høsten Det vil si at dersom ditt lag planlegger en aktivitet i løpet av året som er positivt for landbruket i Oppdal og Rennebu kan dere søke tilskudd fra denne potten! Skriv en søknad med en enkel beskrivelse av prosjektet/møtet og kostnadsoverslag. Send søknaden til et av landbrukskontora så videreformidler vi til styringsgruppa. Prosjekt rekruttering for nye og blivende bønder Dette er kommet godt i gang og på siste treff ble det valgt navn på dette nettverket: BONDE SÅ KLART! Ei arbeidsgruppe på 6 flotte landbruksengasjerte ungdommer fra Rennebu og Oppdal er nedsatt; Ingunn Løvsletten Martin Hindseth Erlend Skarsheim Steinar Vatne Solveig Løwø Mikkel Andrè Myrmo Det er bestemt at det vil bli sosiale og faglige treff for nye eller blivende bønder eller andre landbruksinteresserte som ønsker å bli eier av en gård, på fredagskvelder hver 2. måned, og neste treff blir på Vognildsbua fredag kveld 12.juni. Grobladet nr

24 Godt bondevett- en nettside om psykisk helse i landbruket En god nettside om psykisk helse i landbruket. Kan du ha en gårdbrukernabo som sliter? Ikke nøl med å ta med deg kaffekanna og gå på besøk et kollegabesøk kan være gull verdt i ei vanskelig tid. Du kan gjerne ta kontakt med landbrukskontoret, veterinær eller andre du som kjenner på at du er i ferd med å miste grepet, eller du som er bekymra for en gårdbruker. De fleste av oss vil slite psykisk en eller anna gang i livet, konsekvensene og utfordringene er bare så mye større når det er en husdyreier som rammes. Å brekke beinet er enklere, da vil mange tilby sin hjelp. Ved psykiske helseproblemer er det ikke så lett å forstå at naboen trenger hjelp. Som veterinær Einar Vatle sier: "Jo tidligere vi kommer inn i et dyrevelferdsproblem, jo lettere er det å løse det, til beste både for dyreholderen og for dyra. Hvis vi ser at gårdbrukeren trenger hjelp og det er en fare for at dyra ikke får stellet de trenger, vil vi ta kontakt med samarbeidspartnere som kan bidra til å løse situasjonen. Det kan være Landbrukskontoret, dyrlege eller nær familie og naboer, og det kan ikke minst være innen helsevesenet." Selvforsyning. Foto: OLR 24 Grobladet nr

25 TINE Rådgiving og Medlem Distr. Orkladal, Nordmøre og Romsdal Rengjør kondensatoren før sommeren Når det nærmer seg sommer og varmere vær er det viktig å sjekke at kondensatoren («radiatoren») er rein for å få en rask nedkjølingshastighet på melka. Det vil også føre til at kompressoren bruker mindre strøm. Dette gjøres ved at en stopper tanken. Spyl rillene på kondensatoren (radiatoren) med lunkent vann til rillene blir rene. NB! IKKE bruk høytrykksspyler da dette kan skade kondensatoren. La vannet renne av i noen minutter før en starter tanken igjen. Unngå å spyle direkte på elektriske koblingsbokser o.l. For de som flytter på sæter eller sommersamdrift er det viktig å prøvekjøre tanken i god tid før oppstart slik at eventuelle feil kan meldes til Gårdstankservice før tanken skal brukes. Dette gjøres enklest ved å fylle vann til det dekker rørbladet. Slå på tanken og sjekk at nedkjølingen til utslag termostat går som normalt. Kontroller at det ikke er ulyder eller andre avvik. I tillegg bør en spyle kondensator (radiator) som beskrevet ovenfor. John Solberg- Fagsjef- Gårdstankservice Grobladet nr

26 Slik unngår du Bacillus cereus i sommermelka Sommer og beitetid kan være en utfordring med tanke på aerobe sporer i melk. Vi snakker spesielt om Bacillus cereus som kan forårsake store kvalitetskostnader på produksjon av konsum-melkprodukter. Ikke la sporene forurense melka i beitesesongen. Få med deg praktiske tips for å sikre god melkekvalitet i sommer. Bacillus cereus er en bakterie som er vanlig forekommende i jord og på planter. I beiteperioden blir jur og spener lett forurenset med jord. Spesielt skjer dette når det er fuktige forhold, men selv ved tørke, kan jur og spener forurenses. Aerobe sporer kan også tilføres ved utilfredsstillende vask av gårdstank og melkeanlegg, siden Bacillus cereus trives godt og hefter lett til belegg og biofilm i melkeanlegget. God melkeproduksjonshygiene i alle ledd blir derfor spesielt viktig i sommermånedene når kua er på beite. 4 tips for å unngå aerobe sporer i melk 1. Reduser smitterisikoen ved tørre drivningsveier til og fra beitet. Det beste er et fast og/eller godt drenert underlag. Samme krav må stilles til vann- og fôrstasjoner på beitet, med målet om å unngå at jur og spener tilgrises med jord. 2. Grundig fuktig rengjøring av jur og spener før melking. Minimum en klut pr. ku. Bruk flere kluter hvis jur og spener er spesielt tilgriset. 3. Sjekk gårdstanken når den er tom og nyvasket for synlig belegg. Sørg for godt lys, helst UV lys. 4. Sjekk at vask av melkeutstyr og gårdstank er optimal med tanke på de fire grunnpilarene for riktig vask: 1. Tid 2. Temperatur 3. Riktig vaskemiddeldosering. 4. vanntrykk/vaskeflow. Er det tilstrekkelig varmtvannskapasitet, blir vaskemiddel dosert som anbefalt, er vanntrykket og vaskeflowen god, vaskes det lenge nok ved riktig temperatur? Vask av melkeutstyr Formålet med vask er å fjerne rester av organisk materiale som kan danne grobunn for belegg og bakterievekst. Kravet til vaskeprosessen er at alle overflater skal være synlig rene og uten belegg. Rester av rengjørings- og desinfeksjonsmidler skal være skylt ut etter vask og antallet av levende bakterier i anlegget skal være så lavt som mulig. Vaskeprosessen påvirkes av: Den kjemiske sammensetning av rengjøringsmiddelet (se etter Anbefalt av Tine emblem på testede vaskemidler). Vasketemperaturen Den mekaniske effekt (flowhastighet på vaskevannet) Tiden Tilstrekkelig med varmt vann. Melkeanlegget/gårdstanken er ren, når det ikke er synlige belegg og bakterieanalysene er lave (<20000 Bactocount/ml melk). Alle rester av vaske- og desinfeksjonsmidler skal være skylt ut. 26 Grobladet nr

27 Vask av melkeutstyr og gårdstank Trinn 1 Forskylling med lunkent (35-38 C) vann til alle melkerester er fjernet. På tanker uten varmekolbe, er det programmert 2 eller flere forskyllinger i den hensikt å forvarme tanken før hovedvask. Dette er nødvendig for å sikre at temperaturen ikke faller for mye under hovedvasken. Trinn 2 Vask med varmt vann tilsatt rengjøringsmiddel. Starttemperaturen bør være minst 85 C. Det vaskes vekselvis med et alkalisk og et surt rengjøringsmiddel. Benytt midler som er merket «anbefalt av Tine». Påse at doseringen av vaskemiddelet er i tråd med anbefaling på etiketten. Spesielt fokus ved evt. bytte av vaskemiddel. Oppløsningen skal sirkulere i 8-10 minutter. Temperaturen skal minimum være over 60 C i 5 minutter under sirkulasjonen. I større gårdstanker kan det være vanskelig å opprettholde 60 C i 5 min. Men som minimum skal temperaturen holdes de første 3-4 minutter. Ved gjennomstrømningsvask skal utløpstemperaturen være min. 60 C i 5 minutter. Rengjøringen må avsluttes før sluttemperaturen når under 42 C. Trinn 3 Startskylling/(etterskylling når det gjelder robot) før neste melking. I Norge anbefales startskylling med pasteurisert vann før melking all den tid ikke alle melkerom har vann med godkjent drikkevannskvalitet. Har bruket vann av godkjent drikkevannskvalitet, er det tilstrekkelig med kald/lunken etterskylling. Poenget er å fjerne vaskemiddelrester uten å reinfisere anlegget med urent vann. Er du i tvil eller har flere spørsmål omkring aerobe sporer og/eller vask, anbefales det at du tar kontakt med en melkekvalitetsrådgiver i din region. Ingrid Haug Fagleder melkekvalitet TINE Melkemaskinkontroll- også på sætra! Feil på ett melkeanlegg kan føre til jurhelseproblem, dårlig melkekvalitet og for høy belastning på spener og jur. En dokumentasjon på hvilken tilstand melkeanlegget er i. Melkemaskinen består av mange komponenter og tilbehør som melkerør og vakuumrør, luftutskiller, melkekraner, ventiler o.s.v., bare for å nevne noe. Dette er elementer som må fungere rett i forhold til hverandre og hver for seg. Det bør derfor jevnlig føres tilsyn og minst en melkemaskin-kontroll av melkeanlegget, også på sætra, hvert år for å evt. avdekke feil. Det du får er gjennomføring av en teknisk kontroll av melkeanlegget ditt, en tilstandsrapport og rådgiving. Tjenesten blir utført av sertifiserte TINE teknikere. Det som kan oppnås er: Bedre melkekvalitet, bedre jurhelse og friskere dyr på grunn av mindre belastning på spener og jur. Godt grunnlag for eget vedlikehold og trygghet for funksjon/drift og riktig vedlikehold og oppgradering av melkeanlegget. Grobladet nr

28 Avsender: Oppdal Landbruksrådgivning Dovrevn. 13, 7340 Oppdal Forts. fra forrige side. I tillegg kan det gi bedre funksjon og lengre levetid på anlegget. Reduserte vedlikeholdskostnader, bedre økonomi og trygghet for funksjon/drift, kan gi raskere melking og friskere dyr. Ta kontakt med Ingmund Halgunset eller May Britt Størset Grobladet nr