Nr. 2 Mai Årgang

Transkript

1 Nr. 2 Mai Årgang INNHOLD UTGIVERNE av Grobladet, stoffrister, priser... side 2 OPPDAL LANDBRUKSRÅDGIVNING Årsmøtereferat... side 3 Såfrø til eng, beite, dekkvekst og grønnfôr... side 4 Valdalingar på sautur... side 14 Ensileringsmiddel... side 11 Fagdager side 15 Ny kvardag... side 26 OPPDAL KOMMUNE, Plan og Forvaltning Landbruksavdelingen... side 19 Ta vare på eiendommens gårdsnavn... side 19 Åpent møte med tema: TILSYN av husdyr i utmark... side 19 Beitehold og gjerding... side 20 Vedbørs... side 20 Utstilling om kulturlandskapet før og nå... side 20 Søknadsfrist SMIL-midler... side 20 Gardskart- endringer/ajourhold... side 20 Satser for tilskudd i skogkultur... side 21 TINE RÅDGIVNING OG MEDLEM Sporer i mjølk... side 23 Frie fettsyrer/smkasfeil på mjølka... side 24 Fôringsrådgivning... side 25

2 OPPDAL LANDBRUKSRÅDGIVNING Dovrevn. 13, 7340 OPPDAL Telefon: Fax: Hjemmeside: Kontor: Felleskjøpet avd. Oppdal, 2. etg. E-post: E-post Telefon Ansatte: Torhild Svisdal Mjøen, daglig leder, Anne Karin E. Botnan, rådgiver OPPDAL KOMMUNE Plan, og Forvaltning Landbruksforvaltningen Kommunehuset, Inge Krokannsv Oppdal Telefon: Fax: E-post: Telefon Kontordager E-post Tor Sæther Alle dager Per Odd Volden (permisjon) Arild Hagen man, ons, hver 2.tors. Gro Aalbu man, tors, fre Eli Grete Nisja Alle dager Jenny Kr. Heggvold man,tirs,ons,fre TINE MIDT-NORGE Rådgiving og Medlem, Distr. Orkladal, Nordmøre og Romsdal. Kontor: Felleskjøpet avd. Oppdal, 2. etasje Telefon Arbeid E-post Heine Bakke, distriktssjef Alle dager Berit Haarstad Foss, rådgiver man, tirs, ons UTGIVELSESPLAN OG PRISER PÅ SPALTEPLASS «Grobladet» kommer ut 4 ganger per år: 15. mars, 26. april, 10. august og 6. desember. Stoffrist: Minimum 5 dager før utgivelsesdato. Alle organisa-sjoner med tilknytning til landbruket i Oppdal kan benytte Grobladet som informasjonsblad, og betaler kr 600,- per side. 2 Grobladet nr

3 Referat fra Årsmøtet i Oppdal Landbruksrådgivning Tid/sted: Torsdag 14.april kl 20.00, Oppdalsporten Frammøte: 20 personer, hvorav 15 med stemmerett Sakliste 1. Godkjenning av innkalling og sakliste Vedtak: Godkjent uten anmerkning. 2. Valg av møteleder Valgt: John Idar Klevstuen Valg av sekretær Valgt: Anne Karin E. Botnan Valg av to medlemmer til å underskrive protokollen Valgt: Stein Aasmund Ørstad og Jan Sandblost 3. Årsmelding 2010 Årsmeldingen ble referert, og godkjent uten endringer. 4. Arbeidsplan for 2011 og 2012 Anne Karin E. Botnan gikk gjennom arbeidsplanen, ingen kommentarer 5. Regnskap 2010 Torhilds S. Mjøen gikk gjennom regnskapet og notene. Vedtak: Regnskapet enstemmig godkjent. 6. Medlemskontingent for 2011 Styrets forslag: - Arealkontigenten økes med kr 1,- per dekar i forhold til Maks kontigenten økes til kr 2 650,- Vedtak: Styrets forsalg godkjent. 7. Budsjett 2011 Forslag fra valgnemda: -Godtgjørelse styret: Leder kr 2 000,00 - Møtegodtgjersle kr 200,00 og kjøregodgjørelse etter statens satser. Torhild S. Mjøen Gikk gjennom styrets forsalg til budsjett, som balanserer med kr (24 000). Vedtak: Styrets forsalg godkjent. 8. Valg Styrevalg a) Leder for 1 år: Valgt: John Idar Klevstuen, gjenvalgt Grobladet nr

4 b) To styremedlemmer for 2 år: Valgt: Heidi Janne Grøseth, gjenvalgt John Bjørndal Volden, gjenvalgt Varamedlemmer til styret c) 3 varamedlemmer til styret i nummerrekkefølge for 1 år Valgt: 1. Arnstein Granlund, gjenvalgt 2. Magne Hyttebakk, gjenvalgt 3. Inger Stensheim, gjenvalgt d) Valg av revisorer- 2 revisorer med personlige varamedlemmer: Valgt: John Ola Bøe, gjenvalgt Vara Svein Henrik Risan, ny Valgt: Inger Kristin Jære Gjersøyen, gjenvalgt Vara Liv Flå,gjenvalgt e) Valgnemnda- Valg av leder for neste år. Valgt: Solvor Aalbu Forbregd 1 nytt medlem med personlig varamedlem for 3 år skal velges etter forslag fra årsmøtet: Valgt: Hallgeir Haugan, ny Vara: Arne- Egil Botnan, ny Gjennomgang av forsøk/prosjekter for Nye Etter årsmøte hadde vi avsluttning for Knut, etter 22 år i Oppdal Landbruksrådgivning og 25 år i Forsøksringsystemet. Stein Aasmun Ørstad, sign. Jan Sandblost, sign. Anne Karin E. Botnan, refr. SÅFRØ 2011 Tekst: Torhild Svisdal Mjøen Val av rett såfrø og blandingar er det viktigaste utgangspunktet for avlingsmengda. Bruksmåten, vekseplassen og klimaet bestemmer valget. I Oppdal og Rennebu er klimaet hardt for mange vekster, og spesielt er vi på grensa når det gjeld raudkløver og sørnorsk timotei. Bruksmåten vil her avgjere om dette vert vellykka. Sørnorsk timotei klarar seg der den vert høsta to gonger, eller høsta ein gong og beita med storfe. Ei blanding til kubruka bør innehalde både sørnorsk timotei (Grindstad) men òg nordnorsk (Vega) som held fleire år. På saubruk der ein beiter vår og høst vil det vere dei nordnorske timoteisortane som er aktuelle (Vega og Noreng). Desse er dei mest hardføre timoteisortane vi har, og høver godt her i vårt område. Vi treng òg engrappen i enga, denne held enga tett utover engåra (betre med engrapp enn ugras), og til eng som vert beita er den 4 Grobladet nr

5 heilt sjølvsagt. Engsvingelen har god gjenvekst og er viktig for avlinga på andreslåtten. Viss ein skal ha eit kort omløp kan ein ha få artar, de lengre omløpet er, de meir allsidig blanding treng ein.raudkløver har i forsøk ikkje greid seg så bra i Oppdal, og med vånd i heile bygda vil vi ikkje anbefale å så kløver no. Vånd og valg av såfrø Ei tett eng utan ugras og kløver er det viktigaste rådet mot vånd. Vi må starte med brakking av enga, for å hindre at ein får nye planter frå rotskudd av løvetann, høymole og ikkje minst KVEKE. Dette må vi fylje opp med sprøyting av åkeren for å ta nyspirte planter av løvetann og høymole mm. Velg såfrøblandingar MED engrapp, som nevnt vil den tetter enga og hindre nye ugrasfrø i å spire, og UTAN kløver, vil enga vere relativt fri for atraktive røter for vånd. Blandingar til saubruk FK Spire Spør etter : OPPDAL SAU!! Norgesfôr frøblanding nr 7 50% Timotei Vega 30% Engsvingel Norild 20% Engrapp Knut 60% Timotei Vega 20% Engsvingel Norild 15% Engrapp Monopoly 5% Engkvein Norgesfôr frøblanding nr 3 35% Timotei Noreng 30% Timotei Vega 20% Engsvingel Norild 15% Engrapp Monopoly Blandingar til kubruk FK Spire Spør etter OPPDAL KU!! Norgesfôr frøblanding nr 9 25% Timotei Vega 25% Timotei Grindstad 30% Engsvingel Norild 20% Engrapp Knut 40% Timotei Vega 40% Timotei Grindstad 10% Engsvingel Norild 10% Engsvingel Fure (Bland gjerne inn 20% Engrapp Knut!) Norgesfôr frøblanding nr 11 Norgesfôr frøblanding ! 30% Timotei Grindstad 25% Timotei Vega 20% Engsvingel Fure 10% Engrapp Monopoly 10% Rødkløver Lea 5% Hvitkløver Milkanova 32,5% Nord-Norsk Timotei; Nordeng og Vega) 32,5% SørNorsk Timotei; Grindstad 22,5% Engsvingel 12,5% Engrapp Grobladet nr

6 Blandingar til varig eng og beite Til areal som er tenkt til langvarig eng bør ein nytte beitefrøblandingar. Dette er allsidige blandingar som konkurrerer godt med ugraset ut over engåra. Det er for seint å bestemme seg for at ei eng skal vere langvarig når ein har sådd ei vanleg blanding. FK Spire beite vintersterk eller Norgesfôr frøblanding nr 5 høver godt, (men ver obs på at båe desse inneheld kløver). Bruk 3-3,5 kg såfrø per dekar av alle eng og beiteblandingar. Dekkvekst Dekkvekst skal berre nyttast viss ein får sådd seint. Ein får meir avling i åkeråret, men det kan gje ei tynnare eng! Vi har to gode alternativer; det er bygg og havre. Med tanke på at dette skal bli ei eng som vi skal leve av dei neste 4-5 åra må vi ha fokus på graset. Vi vil ikkje anbefale å bruke meir enn 6 kg bygg eller 8-10 kg havre. Viss vi får gode buskingsforhold vert det ei god av avling av dette. Vert det dårleg med buskinga får vi glede oss over ei fin eng året etter. Å bruke raigras som dekkvekst vil vi ikkje anbefale på grunn av konkurransen med graset. Ein må i alle høve ikkje bruke meire enn 0,5 kg per dekar av typen Westerwoldsk. Det må høstast tidlig, helst omkring skyting av raigraset, og gjenveksten må beitast seint på høsten. Blandingar av korn, vikke, erter med meir skal ein ikkje bruke. Bygg til krossing Dei seinare åra er det to sortar 6 radsbygg som er prøvd i Oppdal, tidleg sorten Tiril og den middels tidlege Edel. Det er 8 dagar i skilnad mellom desse to, når dei vert dyrka på austlandet, her i Oppdal vil dette utgjere minst 14 dagar. Edel gjev størst avling medan Tiril er mest proteinrik. Bruk ca 18 kg korn per dekar i reinbestand. Grønfôrvekster Har tre bruksmåtar, anten berre til beiting, til høsting og beiting, eller berre til høsting. Av dei grønfôrvekstane vi har til beiting, vil raps, raigras, fôrreddik og kanskje grønfôrnepe vere aktuell. Det er mest vanleg med grønfôrvekstar i reinbestand når det skal beitast, men det kan òg vere gode grunnar for å nytte dei i blanding. Ofte vil ei blanding av raps og raigras kunne vere ein garanti for å få ei større avling om jordtilhøva er noko ujamn på skiftet. I tillegg vil ein få ei lengre beiting utover høsten, da ein får gjenvekt i raigraset. Ei høveleg blanding kan vere: raps (Solan) 0,8-1 kg såfrø, pluss Italiensk raigras, 3 (-4) kg frø. Ei høveleg såmengde av raps i reinbestand er 1-1,2 kg per daa. Sorten Solan høver til beiting og i høgareliggande områder, han er lågvokst men bladrik. Forventa avling er 350 Fem/daa etter døgn, og om han får stå i 100 døgn kan ein kome opp i Fem /daa. Dyra må alltid ha tilgang på anna beite for å unngå nitratforgiftning. Raigraset sett ikkje så store krav til jorda som rapsen. Det er den Italienske typen som er aktuell her, den er i praksis eitårig, veks raskt, er bladrik og egnar seg godt til beiting. Her er det fleire sortar å velje mellom, men Macho er den mest bladrike og kvaliteten held seg oppe lengst. Med ein vektsesong på dagar kan ein rekne å få ei avling opp mot 600 Fem per daa. 6 Grobladet nr

7 Bilete syner at raps og raigras trivst på ulik jord og under ulike vasstilhøve. Ei blanding av raps og raigras høver bra der ein veit at jordtilhøva er ujamn. Har ein kort tid frå såing til beitestart kan fôrreddik vere eit alternativ. Den gjev noko mindre avling, opp mot 350 Fem, men utviklar seg raskt. Den bør beitast etter dagar og etter blomstring går kvaliteten raskt ned. Såfrømengda er på 2 kg per daa. Grønfôrnepe vert dyrka en del og gjev store avlingar. Den har grovare struktur og egnar seg best til beite for vaksne dyr. Ein vanleg sort er Marco og anbefalt såmengde er 0,4 kg/daa. Til høsting, eller til høsting og beiting vil vi anbefale blandingar med korn og om ein ynskjer å beite utover høsten MÅ det vere raigras med i blandinga. Både Felleskjøpet og Norgesfôr har eigne blandingar som høver her. Til høsting: FK Spire grønfôr eller Norgesfôr nr 41. Til kombinasjon høsting og beiting: FK Spire grønfôr Pluss 15 eller Norgesfôr nr 40. Anbefalt såmengde er 20 kg per dekar. Vi anbefaler aldri slike blandingar som dekkvekst i Oppdal. Blandingar til varig eng og beite Til areal som er tenkt til langvarig eng bør ein nytte beitefrøblandingar. Dette er allsidige blandingar som konkurrerer godt med ugraset ut over engåra. Det er for seint å bestemme seg for at ei eng skal vere langvarig når ein har sådd ei vanleg blanding. FK Spire beite vintersterk eller Norgesfôr frøblanding nr 5 høver godt, (men ver obs på at båe desse inneheld kløver). Bruk 3-3,5 kg såfrø per dekar av alle eng og beiteblandingar. NB! Vil du ha såfrøblandingen FK Oppdal Sau, FK Oppdal Ku eller Nôrgesfôr nr 7 BESTILL NÅ! Grobladet nr

8 8 Grobladet nr

9 Grobladet nr

10 ENSILERINGSMIDDEL Tekst: Anne Karin E. Botnan Formålet med å bruke ensileringsmiddel, er å ivareta kvaliteten på graset som ble høstet, og sørge for ett godt og lagringsstabilt grovfôr som sikrer husdyra god helse og produksjon. En feilslått surfôrgjæring fører til tap av fôrverdi, dårlig smak og uønsket bakterievekst. Men hvilket ensileringsmiddel skal man velge, og hvor mange liter skal man bruke på graslasset eller i rundballen? Hvorfor bruke ensileringsmiddel? Sikre god grovfôrkvalitet Sikre god helse hos husdyra Vånd Direkte surgjøring av massen Bedre pakking av graset i silo Reduserer planteåndingen Stabilitet mot varmgang Reduserer proteinnedbrytning Hemmer vekst av uheldige bakterier Generell begrensning av surfôrgjæringa Øker innholdet av sukker i ferdig surfôr Gir en mer effektiv mikrobiell produksjon i vomma Øker fôropptaket (pga bedre smaklighet) og gir økt tilvekst Øker produksjonen av både protein og fett i mjølka Syrevirkende eller biologiske/kjemiske midler? Ensileringsmidlene deles inn i syrevirkende og biologiske/kjemiske midler. Biologiske/kjemiske ensileringsmiddel Når det gjelder biologiske/kjemiske ensileringsmiddel, så består disse av ulike stammer mjølkesyrebakterier, ofte i kombinasjon med ulike enzymer. Mjølkesyrebakteriene sørger for en økt produksjon av mjølkesyre, som senker ph i grasmassen. Midlene er ofte i pulverform, som skal blandes ut med vann til ferdig blanding. Biologiske/kjemiske ensileringsmiddel er hverken irriterende eller korroderende. Men når det gjelder effekten av dem, så kan den varier mye. Disse midlene er best egnet under meget gode innhøstingsforhold med lite fukt. Graset må fortørkes til over 23 % ts, og risikoen for jordinnblanding i fôret må være svært liten. I tillegg er det dårlig egnet for eng med mye kløver. Ettersom innhøstingsforholdene her hos oss varierer mye (ofte fuktig), samt at vi har en god del vånd som sørger for jordinnblanding i fôret, så anbefaler vi ikke disse 10 Grobladet nr

11 ensileringsmidlene uten videre. Resultatet kan bli katastrofalt, med feilgjæring i siloen/rundballene, dårlig fôropptak og helseproblemer hos husdyra. Eksempler på biologiske/kjemiske ensileringsmiddel er; Sil-All 4x4, Josilac, Biomax, Feedtech Silage. Syrevirkende ensileringsmiddel Syrevirkende ensileringsmiddel inneholder maursyre, som sørger for en rask og effektiv senking av ph i grasmassen. I tillegg så inneholder en del av disse midlene ofte også propionsyre, benzosyre og eddiksyre i tillegg. Disse syrene stanser og/eller hemmer veksten av mugg. Hvilket ensileringsmiddel bør jeg velge? Det er mange ulike syrevirkende midler på markedet, og hvilket man velger bestemmes ut ifra forventet tørrstoffinnhold i graset ved høsting. Desto lavere tørrstoffprosent i fôret, desto høyere andel av maursyre trengs for å sikre en god gjæring av fôret. Ved tørrstoff over 55-65% (høyensilasje), har man liten eller ingen effekt av ensileringsmiddel, og kan derfor sløyfe dette og heller bruke noen lag ekstra med plast. TS% Virkeområde Ensileringsmiddel < > Unngå feilgjæring, for kraftig gjæring, smøresyregjæring, sporedannelse Unngå feilgjæring, smøresyregjæring, sporedannelse Unngå muggdannelse og varmgang GrasAAT Lacto Ensil 1 GrasAAT Lacto GrasAAt Plus Ensil 1 Ensil Pluss Kofasil LP GrasAAt Plus Ensil Pluss Kofasil Ultra (mot vånd og kun i rundballer) Ingen/liten effekt av ensileringsmiddel Tabellen viser valg av ensileringsmiddel ved ulikt tørrstoffinnhold (ts%). Det er her tatt med de mest vanlige ensileringsmidlene, men det finnes flere på markedet. Dosering Å spare utgifter med å redusere bruken av ensileringsmiddel, er det samme som å spare seg til fant: en ender opp med dårlig surfôr. Ved å halvere dosen ensileringsmiddel optimaliseres vekstforholdene for uønsket mikrober, på bekostning av mjølkesyrebakteriene. Så litt ensileringsmiddel kan være verre, enn å ikke tilsette ensileringsmiddel i det hele tatt! Tilsett derfor nok ensileringsmiddel, 2,0-5,0 liter per tonn gras, avhengig av kløverandelen, tørrstoffinnholdet i enga og typen ensileringsmiddel. Grobladet nr

12 Rundballe- og lassvekter Det kan være vanskelig å dosere riktig, så lenge man ikke riktig vet hvor mye gras som går på lasset eller i rundballen. Vekten vil variere med behandlingen av graset og tørrstoffinnholdet. Men ut i fra volumvekt på gras, er det i tabellene under beregnet lassvekter på grunnlag av størrelsen på vognene, rundballene og tørrstoffinnholdet, som kan være til hjelp. Vær likevel oppmerksom på at det vil være variasjoner. Lassvekt: kg gras i ulike vogner ved varierende tørrstoffinnhold. TS 15% TS 18% TS 22% TS 25% TS 30% Dir.høstet kg gras Dir.høst kg gras Finsnitt kg gras Dir.høst kg gras Finsnitt kg gras Dir.høst kg gras Finsnitt kg gras Dir.høst kg gras Finsnitt kg gras Avlesservogn 3m (7m 3 ) Avlesservogn 3m m/nett (11,5m 3 ) Avlesservogn ,7m (8,7m 3 ) Avlesservogn 3m m/nett (14 m 3 ) Lesservogn m 3 Rundballer: kg gras i rundballen ved varierende tørrstoffinnhold. Kilde: NLR Agder TS 15-20% TS 20-25% TS 25-30% TS 30-35% TS 35-40% Rundballevekt Fôrprøve og gjæringskvalitet For å være sikker på at det er tilsatt nok og riktig ensileringsmiddel, må man sjekke grovfôrkvaliteten. Eneste måten å gjøre dette på, er å ta ut en fôrprøve med gjæringsanalyse. Da får man analysert både for fôrkvaliteten (energi-, protein-, fiberinnhold mm) samt mengden og sammensetningen av de ulike organiske syrene, som dannes under ensileringsprosessen. Tabellen under viser anbefalte verdier for gjæringskvalitet av normalt surfôr med opptil 25% tørrstoff. Normalt surfôr med tørrstoffinnhold opp til 25% tørrstoff. Surfôret blir aldri bedre, enn det graset som høstes på enga. Kilde: Eurofins 12 Grobladet nr

13 Grobladet nr

14 Valdalingar på sautur Tekst og Foto: Torhild Svisdal Mjøen Helga 9. og 10. april var 12 Valdalingar på besøk i Oppdal. Dei var interessert i det meste om sau, så vi måtte legge opp eit allsidig program, slik at dei kunne få med seg ein del nyttig kunnskap når dei ville besøke oss. Hovedtemaet var sauefjøs, Oppdal er jo landets største sauekommune, og har jo litt av kvart å by på! Første stopp på fjøsturen, var hjå Kristin og Olaf Solberg på Tande gård, der dei fekk ei innføring i bl.a. fullfôr til sau (blanding av rundballe, halm, kraftfôr og potet) og sauedriften på Tande. Dei fekk og sjå av Knarrhultinnredning for sau, som Rolf Sverre Holum er lokal selgar for. Reiseleiar Harald Gjedrem er i utgangspunktet frå Bjerkreim og vel vant med store sauebesetningar, men vart imponert over storleiken på fjøset på Tande. Med nasene mot sør, gikk ferda til Reidun og Asbjørn Sletten, for å sjå på og det heilt nye saufjøset deira. Det blei mange spørsmål både om fjøset og økonomien. Etter overnatting på Kongsvold var første stopp på søndag hjå Kjell Olav Håker. Her fekk dei ein presentasjon av småskalaproduksjonen i Håker Gårdsmat. Deltakarane var svert imponert over det Kjell Olav hadde fått til, og fekk inspirasjon til å vurdere eigen produksjon. ikkje minst vart smaksprøva godt motteke! Til slutt fekk vi ei omvisning i fjøset og i høytørka. Så gikk turen til Lønset og oppi Horvlia til Steingrim. Her var både fjøs, men spesielt rovdyr og radiobjeller temaet. Vi fekk ei lærerik innføring i temaet av Steingrim! Mette av inntrykk, gjensto det berre å bli mett på Møllekroa, før Valdalingane starta på ferda heimover att, til eigne sauer og lamming. Tusen takk til dykk som tok så vel i mot dei!! Rovdyrprobelmatikk og radiobjeller hos Steingrim Horvli. Småskalaproduksjon hos Kjell Olav Håker, Håker Gårdsmat 14 Grobladet nr

15 MARKDAGER 2011 Tid Tema Sted Mai 18. mai Markdag i potet Tema: Plantevern, nytt og nyttig i potetdyrking, hypping, potetsykdommer: forholdsregler og bekjempelse. Mm. Bruk av fiberduk. Demonstrasjon av Grimme potetsetter. Med Ole Sigvart Dahlen, FK Agri og fagspesialister, Hardi Drivdalen, Øystein Riise 23. Mai Juni Ca 17. Juni (før 1.slåtten) Innstilling og bruk av sentrifugalsprederen Tema: spredebilde, innstilling og bruk av sprederen, rett tilpassing til traktor med mer. Med maskinteknisk rådgiver NLR Atle Haugnes. Integrert plantevern- Grovfôr Tema: ugraskjennskap, bruk av Grovfôrmodellen i praksis, slåttetidspunkt, kvalitet I samarbeid med TINE. Gisnåsen Erik Tilset, Åsbakkan Ennå ikke fastsatt. Ca 20. juni Ca 30.juni (e.1.slåtten) Integrert plantevern- Grovfôr Tema: ugraskjennskap, Grovfôrmodellen i praksis, slåttetidspunkt, kvalitet, storskalafelt hest, beitepussing. Demonstrasjon av ATV med beitepusser. Husdyrgjødsel på åker og eng Tema: gjennomgang av ulike maskinlinjer for husdyrgjødsel, bruk av ulike typer gjødsel, praktiske erfaringer med slangespredeutstyr. Maskindemonstrasjon. Innset Knut Ove Klettgjerde, Skarveien Grobladet nr

16 Tid Tema Sted August Markdag i kulturlandskap Tema: ulike metoder f or å opprettholde et åpent kulturlandskap. I samarbeid med Oppdal kommune. Vinstradalen. September Markdag i hydroteknikk Tema: drenering, jordpakking, grøftespyling, nydyrking. Med rådgiver Mange Hårstad, NLR Sør- Trøndelag Ennå ikke fastsatt. Mer informasjon og detaljer om markdagene, blir utsendt pr e-post og lagt ut på nettsidene våre ( Så følge med utover i vekstsesongen! Markdag potet Sted: Hos Øystein Riise, Drivdalen Tid: Onsdag 18. Mai kl Mat: Enkel servering Faglig innhold : Plantevern, hypping, potetsykdommer: forholdsregler og bekjempelse. Sprøyteteknikk Bruk av fiberduk. Demonstrasjon av Grimme potetsetter. Visning av Hardi åkersprøyte(r) Med: produktsjef plantevern i FK Agri og mandelpotetdyrker, Ole Sigvart Dahlen og fagspesialister fra Hardi. Arr: Felleskjøpet Agri, EIK Senteret Oppdal, Oppdal Landbruksrådgivning 16 Grobladet nr

17 Markdag sentrifugalspreder Sted: Hos Erik Tilset, Åsbakkan, Gisnåsen Tid: Mandag 23. Mai kl ca kl Mat: Enkel servering Faglig innhold : Kontroll og tilpassing av traktor/ spreder. Kontroll av mengde og sidefordeling. Kontroll av spredebilde. Instruktør: Maskinteknisk rådgiver NLR, Atle Haugnes Arr: Oppdal Landbruksrådgivning Grobladet nr

18 18 Grobladet nr

19 Plan og Forvaltning Landbruksforvaltningen Ta vare på eiendommens gårdsnavn I det landsomfattende arbeidet som pågår med å fastsette offisiell adresse har du som eier av et gårdsbruk rett til å kreve å bruke gårds- og bruksnavnet som et adressetilleggsnavn til den offisielle adressen. Det kreves ikke at eiendommen har vanlig gårdsdrift i dag. Kulturhistorisk verdi Bakgrunnen for dette er et ønske om å kunne ta vare på gårdsnavn av kulturhistorisk verdi, slik at disse kan komme i vanlig bruk som en del av den offisielle adressen. På denne måten vil gamle gårdsnavn bli ivaretatt også i offisiell sammenheng. Enkelte av navnene ble allerede tatt i bruk for 2000 år siden, og mange er fortsatt i bruk, men det finnes også yngre bostedsnavn fra 1900-tallet. Tradisjonen med bruk av gårdsnavn er en del av vår kulturarv og identitet, og mange av de eldre har bl.a. bosettingshistoriske aspekter som kaster lys over tidligere tiders liv og virke. Tre fjerdedeler av alle nordmenn har et gårdsnavn som slektsnavn, en skikk som er enestående i europeisk sammenheng. Kommunen fastsetter Det er kommunen som fastsetter offisiell adresse (veinavn og adressetilleggsnavn), og de som blir berørt skal få uttale seg. Gjelder adressetildelingen gårdsbruk kan den som har grunnbokshjemmel til eiendommen som eier, kreve at den offisielle adressen også skal omfatte gårdens bruksnavn, dersom navnet faller språklig og geografisk sammen med et nedarvet stedsnavn. Dette følger av matrikkellova ( 21) og matrikkelforskriften ( 54). Vilkåret om at eier kan kreve dette, er at bruks- og gårdsnavnet kan regnes som nedarvet etter lov om stadnamn. Ett av formålene med loven er å ta vare på gamle gårdsnavn som kulturminne. Les mer om stedsnavn og gårdsnavn hos språkrådet Invitasjon til åpent møte med tema TILSYN av husdyr i utmark. Oppdal kommune har vært så heldig å få Kjell Smestad fra Gausdal hit til Oppdal ei hel uke. Smestad er aktiv i å gå tilsyn selv og holder kurs i bruk av hund til å gå tilsyn. Mandag 16. mai kl i Speilsalen i Oppdal Kulturhus inviteres til åpent møte om tilsyn i utmark. Hvordan gå tilsyn, hvordan bruke hund på tilsyn, erfaringer fra hele landet. Litt om GPSbruk, om merking av kadaver ved funn og informasjon til SNO. Grobladet nr

20 Møtet er åpent for alle som har husdyr i utmark, for aktive turfolk, brukshundeiere m.fl. Velkommen. Arrangør: Oppdal kommune og Oppdal beite- og rovviltutvalg. Beitehold og gjerding Oppdal kommune har i samarbeid med beitelaga i Oppdal, og Oppdal sau og geit laget en folder om beitebruk og gjerding i Oppdal. I forbindelse med rullering av beiteplanen for Oppdal i 2009 ble det vedtatt at denne skulle revideres. Videre ble det vedtatt å utarbeide "Retningslinjer for gjerding" for Oppdal kommune. Dette er nå gjort. Folderne ligger på Oppdal kommune sine nettsider, og i servicetorget. Vedbørs I forbindelse med rullering av beiteplanen for Oppdal, var det også forslag om å etablere vedbørs/vedbank og stimulere til samarbeid mellom hytteeiere/grunneiere om vedhogst med tanke på å hindre gjengroing. I den forbindelse har landbruksforvaltninga i Oppdal kommune skrevet et brev til hytteeierforeningene i kommunen, og lagt ved forslag til avtale mellom skogeier og vedhogger for selvhogst av ved hos skogeier. Avtaleforslaget ligger også ute på kommunens nettsider. Utstilling om kulturlandskap før og nå Landbruksforvaltninga i Oppdal kommune har fått et tilbud fra kulturhuset om å lage ei utstilling om kulturlandskap i endring. Utstillinga planlegges i kulturhusets galleri august. Utstillinga skal bestå av ca 15 billedmontasjer med før og nå bilder fra ulike plasser i Oppdal, og sette fokus på de endringene som har skjedd i kulturlandskapet de siste år. Dersom du har gamle bilder som kan være aktuell for utstillinga vennligst ta kontakt. Søknadsfrist SMIL-midler Viser til omtale og 'riv-ut'-bilag i siste Groblad om tilskuddsordningen SMIL. Minner om at vi i år har satt søknadsfrist, og fristen er 15. mai. Gardskart - endringer/ajourhold Vi håper de fleste har funnet seg til rette med de nye gardskartene. Er du usikker på hvordan ditt kart over gården ser ut, går du inn på finner gardskartsiden og trykker på 'se kart på nett'. Legg inn kommunenummer 1634 og det gårdsnummer og bruksnummer du vil se på, trykk ok. Har du eiendom i Rennebu er kommunenr Det kan fremdeles forekomme feil i kartene, og det kan være behov for endringer pga nyrydding, nydyrking mm. Evt. endringer må meldes landbrukskontoret i kommunen 20 Grobladet nr

21 innen 15. mai, legg gjerne med kart med inntegnet areal og endringer. Fristen 15. mai er satt for å være sikker på å få ajourført kart og registre, så arealet blir med i søknad om produksjonstilskudd i august samme år. Satser for tilskudd til skogkultur i Oppdal i 2011 Flaterydding 20% Markberdning 40% Plantekjøp/planting 40% Mek. etterarbeid/avstandsregulering 60% Kunstig kvisting 40% Tilskudd til førstegangstynning kan gis etter egen søknad. Satsene kan bli endret etter vedtak i Kontaktutvalget for Skogbruk. Landbruksforvaltninga ønsker alle lesere en god vår og fin sommer Tilbakeblikk Grobladet nr

22 22 Grobladet nr

23 Sporer i mjølk Tekst: Berit Haarstad Foss I april ble det tatt prøver av anaerobe sporer i mjølka, og noen av dere fikk høyt eller middels på denne. Hva gjør man når det er sporer i mjølka, hvilke konsekvenser får det og hva kan man gjøre for å forebygge? Innhold av sporer analyseres 3 ganger i året (to anaerobe og en aerob) fordelt på 3 måneder, men dersom det er høyt sporenivå i melken fra en produsent en måned, skal det i tillegg også analyseres for sporer med samme metode påfølgende leveransemåned. Innhold av sporer oppgis som lavt, middels eller høyt. Månedsbedømmelsen baserer seg på sporeanalyser i leveringsmåneden og de 2 foregående sporeanalysene. Måneder uten sporeanalyse blir ikke bedømt for sporeinnhold Sporer i kumelk Elite og 1. klasse 2. klasse 3. klasse Ikke høyt sporeinnhold i Høyt sporeinnhold i Høyt sporeinnhold i avregningsmåneden eller avregningsmåneden og i avregningsmåneden og i høyt denne måneden og ikke høyt de to en av de 2 foregående månedene ved analyse begge de 2 foregående månedene ved analyse foregående analysene av av sporedannende av sporedannende sporedannende bakterier bakterier bakterier. Klassene for melkekvalitet er: Elite - tillegg for ekstra god kvalitet 1. klasse - ikke tillegg eller trekk 2. klasse - trekk for dårlig kvalitet 3. klasse - trekk for dårlig kvalitet TINE Rådgiving og Medlem Distr. Orkladal, Nordmøre og Romsdal Det iverksettes leveransestopp når melken er i 3. klasse pga sporedannere 2 måneder på rad. Du må altså ha høg klasse for sporer 4 ganger på rad før det blir innført leveransestopp. Anaerobe sporer er i utgangspunktet jord og vannbakterier som blir med silofôret inn ved høsting. Disse kan igjen gå over i en aktiv fase og formerer seg under gunstige forhold i siloen. Inne i fjøset kan vi derfor finne igjen disse sporene i møkkrester, dårlig surfôr på fôrbrettet og i båsen, utapå kukroppen og i lufta. Det er verdt å merke seg at disse sporene først kommer over i mjølka etter at den har forlatt juret. Derfor er miljøet i fjøset og rutinene ved mjølking avgjørende for hvor mange slike sporer som kommer i mjølka. Like viktig er forebyggende arbeid, dvs forhindre at sporene kommer inn i fjøset. Momenter Grobladet nr

24 rundt husdyrgjødsling, slått og ensilering er faktorer som påvirker i sterk grad surfôrkvaliteten og dermed innholdet av sporer i fôret. Tiltak for å unngå sporer i mjølka sørg for god surfôrkvalitet. Bruk (nok) ensileringsmiddel, høg stubbing (10-15 cm) for å unngå jordinnblanding, rask innlegging, rask med å dekke til overflata og eventuelt legge på press (også i pauser i innlegginga). Følg med på vasslåsen i siloen. Vær oppmerksom ved spredning av husdyrgjødsel på enga. Unngå luftinnslepp i silo og i rundballer da det vil øke veksten av sporer Fôr etter mjølking spesielt dersom surfôrkvaliteten er mistenksom (lukt, farge) Grundig rengjøring av spenene før mjølking. Vask jur og spener med en helt ren og fuktig bomullsklut, gni rein spenespissen. Mjølk opp og tørk spenene helt tørre med rent tørkepapir. Vask helt reint, tørk helt tørt. Godt reinhold av jurklutene. Skyll først den verste skitten. Vask klutene i vann tilsatt vaskemiddel i flere vann om nødvendig. Legg de i vekselvis syre og kombi eller desinfiser med klortabletter til neste mjølking. Kokvask er absolutt det beste. God ventilasjon, lite luftinnslipp ved påsett. Vær nøye med fliing av båser og fôrbrett, og fjern surfôravfall fra husdyrrommet etter hvert. Strø for å få tørre båser. Bruk rent og tørt strø. Godt renhold av mjølkeutstyr og mjølketank. Pass på at vaskevannet er varmt helt til avslutta vasking. Sporene trives godt i belegg. Det må som oftest en ekstraordinær vask med sterkere vaskemiddel til for å fjerne belegg. God og rask nedkjøling av mjølka. Innholdet er gjengitt fra sporer i mjølk av Ivar Bakken, TINE/Indre Nordmøre og Romsdal forsøksring Frie fettsyrer/smaksfeil på mjølka Tekst: Berit Haarstad Foss Et stadig tilbakevendende problem utover våren er innholdet av frie fettsyrer. Frie fettsyrer er et mål på besk og harsk smak. I utgangspunktet er mjølkefettet beskyttet av ei hinne som hindrer at fettet blir spaltet. Når denne hinna er dårlig eller blir skadet så får et enzym (lipase) tilgang til å spalte fettet til frie fettsyrer. Disse frie fettsyrene reagerer lett med andre kjemiske forbindelser og danner det vi kjenner som besk/harsk smak. Innholdet av frie fettsyrer påvirkes av; fôring/fôrstyrke laktasjonsstadium helse mjølking og mjølkebehandling avl 24 Grobladet nr

25 Fôring Periodevis eller permanent underfôring av energi er en viktig grunn til høyt innhold av frie fettsyrer. Det er viktig med god energidekning i hele laktasjonsperioden og i sinperioden. En må være klar over kvaliteten på grovfôret. Unngå surfôr med dårlig gjæringskvalitet. Brå fôrendringer er uhelding. Underfôring over tid gir dyr i dårlig hold. Holdvurdering regelmessig er derfor et viktig forebyggende tiltak. Nok E-vitamin i rasjonen er et annet viktig forebyggende tiltak. Ungt beitegras har positiv virkning, så om du har problemer så er de tingen vits i å vente med å slippe ut mjølkekyrne. Laktasjonsstadium Mjølk har lettere for å utvikle besk smak mot slutten av laktasjonen. En må unngå å levere fra kyr som melker mindre enn ca 8 liter. Men her er det store individuelle forskjeller mellom dyr. Har en konsentrert kalving der det er mange kyr som er i samme stadium i laktasjonen, må en være ekstra på vakt. Helse Dårlig helse er både en direkte og en indirekte årsak til smaksfeil i mjølk. Ketose er et eksempel. Cyster på eggstokkene er et annet. Celletall og jurhelse er et tredje. Mjølking og mjølkebehandling Vurder mjølking og mjølkebehandling. For hard handtering av mjølka kan skade hinna rundt mjølkefettet så som slag, fall, pisking og ising. Luftinnslipp er uheldig og øker innholdet av frie fettsyrer i mjølka. Skjeve mjølkingsintervall fører også til mer frie fettsyrer. Avl Det er variasjon mellom kyr når det gjelder i hvilken grad de er disponert for å utvikle besk smak. Arvegraden er på 0,22. Det er et moderat tall og kan sammenlignes med arvegraden på mjølk. Viktig å ta prøver av enkeltkyr for å finne hvem som ligger høyt. Innholdet er hentet fra medlem/tine.no Fôringsrådgiving Tekst: Ingmund Halgunset Sigmund Ness er ny fôringsrådgiver i Team Orkladal f.o.m. april Hvis noen ønsker oppfølging så er det bare å ta kontakt. Sigmund har også spesialkompetanse på Lely robot, da han kjører oppstarts- og oppfølgingsbesøk på nykjøpte roboter for Lelycenter Heimdal. Han er kurset av Lely Scandinavia A/S i Danmark. Grobladet nr

26 Kraftfôrlister utarbeides i TINE Optifôr med utgangspunkt i enten ei veiing eller ut i fra en forventet avdrått. Fôringsutredning har en ønske om et bedre oppdrett, høyere avdrått, høyere proteinprosent, større slakt eller andre mål som er relevant for drifta si i forhold til fôring så er en gjennomgang med en fôringsrådgiver ei god investering. NYTT Grovfôrbor vi har nå mulighet til å ta ut enda mer representative grovfôrprøver. Det nye boret går inntil 6 meter ned i silomassen. Dette reduserer effekten av usikkerhet knyttet til mange ulike sjikt i siloen. Det gir også mulighet for uttak av flere slåtter i samme prøveuttak. Kontakt: Sigmund Ness Øysand 7224 Melhus Mobil: E-post: sigmund.ness@tine.no Ny kvardag Tekst og Foto: Torhild Svisdal Mjøen Frå å vere tre tilsette her på kontoret, er vi no redusert til to rådgjevarar på heiltid. Knut Sundset hadde sin siste arbeidsdag hjå oss i Oppdal Landbruksrådgivning, fredag 29.april, før han no vart pensjonist på heil tid. Han var først tre år i forsøkringen i Nord- Østerdalen, før han fòr heim og tok over heimgarden på Lien. Etter ein pause på drykt 20 år, vart han tilsett som forsøksringassistent i Oppdal Forsøks- og Driftsplanring Knut har tilsaman 25 år i forsøkrsringsystemet/landbruksrådgivningen, og vart difor adla til Ridder av det gylne grev, i november. Men, Knut blir å sjå saman med Anne Karin rundt om i potetåkrane, delar av somaren. Anne Karin E. Botnan er no tilsett på heil tid som rådgjevar her hjå oss. Bilde frå årsmøtet i Oppdal Landbruksrådgivning: Knut slår av ein trall med det gylne grev i handa. 26 Grobladet nr

27 Grobladet nr

28 Oppdal Landbruksrådgivning Dovrevn Oppdal Behov for ryggsprøyte eller gassmåler? Vi har ryggsprøyte og 2 stk gassmålere til utlån. Oppdal Landbruksrådgivning Har du skiftet e-postadresse i det siste? Fra tid til annen får vi en del e-poster i retur, pga feil e- postadresser. Så har du fått ny, må du huske på å si ifra til oss Oppdal Landbruksrådgivning Mangler du gjødslingsplan for 2011? Planen skal oppdateres hvert år Ta kontakt med oss for å få en plan: Oppdal Landbruksrådgivning Telefon: E-post: oppdal@lr.no 28 Grobladet nr