Nr. 2 Mai Årgang

Transkript

1 Nr. 2 Mai Årgang INNHOLD UTGIVERNE av Grobladet, stoffrister, priser... side 2 OPPDAL LANDBRUKSRÅDGIVNING Såfrø side 3 Hvordan finne tørrstoffprosenten ved innlegging av gras?... side 5 Fortørka grovfôr- riktig ensileringsmiddel og nok plast... side 6 Satsing på Fjellandbruket side 7 Isåing i eng... side 9 Årsmøtereferat... side 10 Traktorkurs for kvinner- grunnkurs og videregåendekurs... side 12 OPPDAL KOMMUNE, Plan og Forvaltning Landbruksavdelingen... side 15 Agronomutdanning... side 15 Grøftetilskudd... side 16 SMIL side 16 Interkommunalt skadefellingslag... side 16 Oppfølging driveplikt jordbruksarealer... side 17 TINE RÅDGIVNING OG MEDLEM Snart sætersesong... side 19 Fokus på sporer, legg grunnlaget nå!... side 20 FrisKUs... side 21

2 OPPDAL LANDBRUKSRÅDGIVNING Dovrevn. 13, 7340 OPPDAL Telefon: Hjemmeside: OBS fasttelefonen er snart ute av drift, ring mobilene våre Kontor: Felleskjøpet avd. Oppdal, 2. etg. E-post: Ansatte E-post Telefon Torhild Svisdal Mjøen, daglig leder Anne Karin E. Botnan, rådgiver OPPDAL KOMMUNE Plan, og Forvaltning Landbruksforvaltningen Kommunehuset, Inge Krokannsv Oppdal Telefon: Fax: E-post: Ansatte Telefon Kontordager E-post Arild Hagen Man, ons, hver 2.tors Gro Aalbu Ikke tirsdager Eli Grete Nisja Alle dager Ragnhild Eklid Alle dager Jenny Kr. Heggvold Ikke onsdager Per Odd Volden (permisjon) TINE MIDT-NORGE Rådgiving og Medlem, Distr. Orkladal, Nordmøre og Romsdal. Kontor: Meldal landbrukssenter, 7336 Meldal Ansatte Telefon E-post Heine Bakke, distriktssjef May Britt Størset, rådgiver mjølkekvalitet og teknikk Ingmund Halgunset, rådgiver teknikk Geir Roar Moseng, økonomirådgiver Frode Langeng, økonomirådgiver Kristoffer Skavhaug, fôringsrådgiver Sigmund Ness, fôringsrådgiver Kine-Marit Eines, rådgiver Jan Bjørn Heggem, rådgiver Berit Haarstad Foss, rådgiver UTGIVELSESPLAN OG PRISER PÅ SPALTEPLASS «Grobladet» kommer ut 4 ganger per år: 15. mars, 26. april, 10. august og 6. desember. Stoffrist: Minimum 8 dager før utgivelsesdato. Alle organisasjoner med tilknytning til landbruket i Oppdal kan benytte Grobladet som informasjonsblad, og betaler kr 600,- per side. 2 Grobladet nr

3 Såfrø 2014 Torhild Svisdal Mjøen og Anne Karin E. Botnan Mykje og godt grovfôr avheng av rett val av artar og blandingar som høver klima, vekseplass og bruksmåte. Klima gjer at vi i vårt område har eit begrensa utval i kva vi kan så. Vi er mellom anna på den klimatiske grensa for raudkløver og sørnorsk timotei. Fleirårig raigras og raisvingel er vi langt over grensa for. Klima er ein ting, men òg vekseplassen lokalt er viktig. Somme plassar er det gode forhold både sommar og vinter og det meste går bra, medan andre plassar er det berre dei mest hardføre nordnorske sortane av timotei, engsvingel og engrapp som går. Er det bruksmåten som til sjuande og sist avgjer om enga vert bra og haldbar. Sørnorsk timotei klarar seg der den vert høsta to gonger, eller høsta ein gong og beita med storfe. Ei blanding til kubruka bør innehalde både sørnorsk timotei (Grindstad), men òg nordnorsk (Lidar) som har betre overvintring. På saubruk der ein beiter vår og høst vil det vere dei nordnorske timoteisortane som er aktuelle (Lidar og Noreng). Desse er dei mest hardføre timoteisortane vi har, og høver godt her i vårt område. Vi treng òg engrappen i enga, denne held enga tett utover engåra (betre med engrapp enn ugras), og til eng som vert beita er den heilt sjølvsagt. Engsvingelen har god gjenvekst og er viktig for avlinga på andreslåtten. Viss ein skal ha eit kort omløp kan ein ha få artar, de lengre omløpet er, de meir allsidig blanding treng ein. Raudkløver har vi forskjellig erfaring med; vinterklimaet på vekseplassen er viktig, det må være nok snø, men den må ikkje ligge for lenge. Tre «høstingar» som det er på saubruka toler raudkløveren dårleg, da den bør få tid til å blomstre ein gong kvar sommar. Vånd og val av såfrø Ei tett eng utan ugras og kløver er det viktigaste rådet mot vånd. Vi må starte med brakking av enga, for å hindre at ein får nye planter frå rotskudd av løvetann, høymole og ikkje minst KVEKE. Dette må vi fylje opp med sprøyting av åkeren for å ta nyspirte planter av løvetann og høymole m.m. Viser det seg no at vi er kvitt vånd, så kan vi kanskje bruke raudkløver att på kubruka og på bruk med økologisk dyrking. På bilde ser vi frøplante av høymole på siste tidspunkt for sprøyting. Også i år leverer Felleskjøpet dei to Oppdalsblandingane «Oppdal Sau» og «Oppdal Ku». Dette er to blandinger som er godt tilpassa våre forhold. Båe inneheld engrapp, som nevnt vil den tette enga og hindre nye ugrasfrø i å spire, og dei er utan kløver. Spør etter blandingane for Grobladet nr

4 Oppdal når du handlar, dei ligg ikkje i lista. Det er laga berre ei begrensa mengde, så her er det førstemann til mølla! I år er det rødkløver tilgjengelig att Etter fleire år med dårleg produksjon av såfrø av rødkløver, vart det endeleg ein god sommar for rødkløverproduksjon i fjor. Så no er rødkløveren tilgjengelig både i dei ulike såfrøblandingane, men òg som reint rødkløverfrø. Blandingar til saubruk Dei mest aktuelle blandingane til saubruk der det skal beitast noko, er blandingar med nordnorske timoteisortar, engrapp, men utan raudkløver. Felleskjøpet har Oppdal SAU. Norgesfôr har tatt inn att frøblanding nr 7 i sortemanget sitt, som er ei såfrøblanding som høver svert godt her. Eit annet alternativ frå Norgesfôr er frøblanding nr 3 som dei òg har i sortemanget for 2014, men den høver eigentleg best for dei aller høgaste områda våre. FK Spire Spør etter : OPPDAL SAU!! Norgesfôr frøblanding nr % Timotei Lidar 30% Engsvingel Fure 20% Engrapp Knut 60% Timotei Lidar 20% Engsvingel Norild 15% Engrapp Monopoly 5% Engkvein Leikvin Norgesfôr frøblanding nr 3 40% Timotei Noreng 25% Timotei Lidar 20% Engsvingel Norild 15% Engrapp Monopoly Blandingar til kubruk Til to slåttar høver det med Lidar og Grindstad timotei. Noko engrapp og engsvingel må med. Felleskjøpet har spesialblanding for Oppdal også i år, i tillegg til FK spire surfôr/beite vintersterk, som er med kløver. Norgesfôr har tre blandingar å velje mellom; nr 11 (med kvitkløver) og nr 4 (med raudkløver), frøblanding nr 9 høver godt til våre beste strøk (80 % timotei og utan engrapp). FK Spire Spør etter OPPDAL KU!! Norgesfôr frøblanding nr 11 25% Timotei Lidar 25% Timotei Grindstad 30% Engsvingel Fure 20% Engrapp Knut 25% Timotei Lidar 20% Timotei Grindstad 25% Engsvingel Norild og Fure 15% Engrapp Monopoly 10% Kvitkløver Hebe Norgesfôr frøblanding nr 4 Norgesfôr frøblanding nr 9 35% Timotei Lidar 20% Timotei Grindstad 20% Engsvingel Norild 10% Engrapp Monopoly 15% Raudkløver Reipo 40% Timotei Lidar 40% Timotei Grindstad 10% Engsvingel Norild 10% Engsvingel Fure (Bland gjerne inn 20% Engrapp Knut!) Grobladet nr

5 Blandingar til varig eng og beite Til areal som er tenkt til langvarig eng bør ein nytte beitefrøblandingar. Dette er allsidige blandingar som konkurrerer godt med ugraset ut over engåra. Det er for seint å bestemme seg for at ei eng skal vere langvarig når ein har sådd ei vanleg blanding. FK Spire beite vintersterk eller Norgesfôr frøblanding nr 5 høver godt, (men ver obs på at båe desse inneheld kløver). Bruk 3-3,5 kg såfrø per dekar av alle eng og beiteblandingar. Hvordan finne tørrstoffprosenten ved innlegging av gras? Anne Karin E. Botnan For å kunne avgjøre hvilket ensileringsmiddel man skal bruke, og velge riktig dosering, er det greit å vite hvor høy tørrstoffprosenten til graset er. Her får du en enkel oppskrift på hvordan du kan gjøre dette enten ved hjelp av stekeovnen eller mikrobølgeovnen. Tommelfingerregel Dersom du vrir graset ute på jordet, og det ikke kommer ut en dråpe vann. Ja da, kan du regne med at graset har en tørrstoffprosent på over 25%. Knaser det i graset, er det ca 40% tørrstoff. Enkle hjelpemidler For å finne ut sikkert hvordan det ligger an med tørrstoffprosenten, så kan vi med enkle hjelpemidler som en stekeovn eller en mikrobølgeovn, fastslå dette. Oppskrift for tørrstoffmåling hjemme på kjøkkenet 1-Uttak av grasprøver Ta ut tre grasprøver ifra strengen ute på jordet. Sørg for å ta en neve ifra toppen av strengen, og en neve ifra bunnen på strengen, og bland dette godt sammen i hver prøve. Legg prøvene i adskilte plastposer og knyt igjen. Grunnen til at det skal tas ut tre prøver, er at det er lett å få prøver som ikke er representative og spesielt der det er en del kløver i enga. 2-Tørking av prøvene I stekeovnen: 1- Forvarm stekeovnen til 130 o C. 2- Vei opp nøyaktig (!) 100gr av grasprøven vha en brevvekt/elektronisk kjøkkenvekt. 3- Klipp prøven opp i 2-3 cm lange biter. 4- Fordel grasprøven jevnt utover et stekebrett, og sett dette midt i ovnen for tørking i 30 minutter. 5- Ta prøven ut av ovnen, og vei den igjen. Veier prøven for eksempel 35 gram, så betyr det at graset har en tørrstoffprosent på 35%. I mikrobølgeovn: 1- Vei opp nøyaktig (!) 100gr av grasprøven vha en brevvekt/elektronisk kjøkkenvekt. 2- Klipp prøven opp i 2-3 cm lange biter. Grobladet nr

6 3- Tørk i 1 minutt av gangen, ta pauser og vei imellom hver gang. Gå ned på effekt etter hvert som fôret nærmere seg tørt, så det ikke tar fyr (!). 4- Følg med hele tiden! 5- Kontrollvei hvert minutt. Når vekten ikke lenger går ned, dvs vekten er stabil, har du funnet tørrstoffprosenten. 45gram= 45% tørrstoff. Fortørka grovfôr riktig ensileringsmiddel og nok plast Anne Karin E. Botnan I 2012 var det heller dårlig med fortørking av gras, og de fleste endte opp med våte, hamburgerflate rundballer. I 2013 ble en god del av grovfôret vel så godt fortørket, og flere endte opp med høyrundballer. Tørre rundballer inneholder mindre vann og mer fôr per ball, og antall rundballer blir færre. Men, graset tørket opp raskere enn tenkt, og det ble brukt ensileringsmiddel som var beregnet på en lavere tørrstoffprosent, enn det som ble tilfelle. Hvilket ensileringsmiddel skal man velge og hvor mange lag plast bør man ha? Ensileringsmiddel og tørrstoffprosent Opptil 30% tørrstoff- bruk ensileringsmiddel med syrevirkning for å unngå feilgjæring, for kraftig gjæring, smørsyregjæring og sporedannelse: Maursyre, Ensil 1, GrasAAT Lacto, Kofailsil LP (NB! Ikke bruk Kofasilmidler i silo pga faren for nitrøsegasser) % tørrstoff- bruk ensileringsmiddel med bl.a propionsyre for å hindre muggdannelse og varmgang. Bruk Plussmiddel og Kofasilmiddel. >55% tørrstoff- liten, eller ingen effekt av ensileringsmiddel. *Nytt ensileringsmiddel, spesielt egnet der man sliter med varmgang i godt fortørket fôr. 6 Grobladet nr

7 Antall lag plast Godt fortørka gras er vanskeligere å pakke i rundballer. Stråene er stivere, og de knekker før de bøyes. Dette gjør det vanskeligere å pakke godt fortørket graset i rundballer. Graset er tørt, og det er mye luft i det, slik at man må kjøre senere og være ekstra påpasselig med at rundballene blir hardt presset (minst mulig luft). Desto mer fortørka grovfôret er, desto flere lag plast må du legge på rundballene, for å hindre lufttilgang ved at grasstråene stikker hull på plasten. Ved vanlig, fortørket rundballer (opp til ca 35% ts) er 6-8 lag plast tilstrekkelig. Godt fortørket rundballer (> 45%ts) krever flere lag plast, og man bør ha ca lag plast for å være sikker på at plastfilen forblir hel ved håndtering og lagring. Kostbart, tenker du da kanskje? Ja, er det det sier jeg da? Kostnaden med flere lag plast blir ikke så stor dersom du tenker på fôret du evt må kassere pga hull i plasten, muggdannelse og varmgang. Og ettersom du har liten eller ingen effekt av å bruk ensileringsmidddel når graset har over 55 % tørrstoff, så har du bedre fortjeneste med å legge disse pengene i flere lag plast for å sikre et godt grovfôr. Satsing på fjellandbruket Anne Karin E. Botnan Over jordbruksoppgjøret 2013 ble det bevilget 6 millioner årlig, over tre år fra 2014 til en satsing på fjellandbruk. Av disse midlene tilfaller 2 millioner årlig til Sør-Trøndelag, der det er kommunene Tydal, Røros, Holtålen, Rennebu og Oppdal det satses på. Rennebu og Oppdal kommune samarbeider. Hovedmålet for fjellandbruket er: 1. Økt volumproduksjon av melk og kjøtt basert på grovfôr. 2. Lønnsomme og robuste bedrifter innen melk- og kjøttproduksjon. 3. Klimatilpasset og bærekraftige produksjoner. Kommunene inviterte til et informasjons- og arbeidsmøte for både faglaga og NLR Sør- Trøndelag og OLR, på Oppdalsporten i april, der målet var å komme fram til gode ideer og muligheter for satsingområder innen fjellandbruket. Her ble det klekt ut mange gode ideer, som vi nå avventer svar på ifra fylket. Her kan nevnes møtearenaer for lammeprodusenter, potetkaffe, grovfôrprosjekt, traktorkurs for kvinner, lokal agronomutdannelse, økonomi i mjølkeproduksjon, oppfølging av Best på Grovfôrprosjektet, fokus på beitebruk med mer. En del av dette skulle etter planen ha startet opp nå i vår, men ettersom vi venter på svar ifra fylkesmannen, så må vi avvente en del av vår aktivitet, men det kommer vi tilbake til senere. Grobladet nr

8 8 Grobladet nr

9 Isåing i eng Torhild S.Mjøen Ei «glesa» eng om våren gjer at vi alltid må vurdere om vi skal inn med noko tiltak for å sikre oss gode avlingar dette og seinare år. Vi har gjort oss ein del erfaringar på dette og det same høyrer vi frå andre distrikt både frå Jæren, Vestlandet og resten av Trøndelag. Det er ein del forut setningar som må vere tilstade for at isåing skal vere vellykka. Den største skilnaden mellom vårt distrikt og områder med lengre vekstsesong er val av vekstar. Fleirårig raigras er dominerande i andre distrikt, noko som ikkje går her da den ikkje greier overvintringa. Vi må så dei blandingane vi brukar elles i enga, noko som er meir usikkert enn raigras. Raigraset og raudkløver har store frø, engsvingel har ganske store frø, og klarar seg derfor godt i ei isåing. Timotei og engrapp har små frø, og klarar seg dårlegare. Isåing i ei open 1. eller 2. års eng har stort sett fungert bra Isåinga bør gjerast tidleg om våren, det må vera tørre forhold når arbeidet vert gjort og det bør vere jamn og godt tilgang på fuktighet etterpå. Ein skal ikkje så for djupt, nokre grasfrø spirar ikkje i det heile om dei vert sådd under 2,5 cm. Tommelfingerregelen er at diameteren på frøet gange 10 er lik så djupna. Høveleg så djupn for grasfrø er mellom 1-2,5 cm. Det betyr mindre kva maskintype som vert brukt, men grasfrøet må komma i kontakt med laus jord. Jorda skal vere luftig og porøs slik at luft kjem til, og vatnet vert drenert bort. Sjølvdrenerande sandjord egnar seg bra. Unngå for mykje dødt plantemateriale i overflata, da dette produserar spirehemmande stoff. Mange utprøvingar har vist at «alt» fungerer så lenge grunnprinsippa er på plass. Det nytter ikkje å så inn i gammal eng med tett grasbotn der konkurransen frå andre planter er stor, som tunrapp og kveke. Da er det full jordarbeiding som må til. I gammel eng gjelder jungelloven: Den sterkeste overlever. -og det er ikke nyspirt timoteifrø (sitat: Siv Nilsen) På areal med opne flekkar har ein positive erfaringar med å direkteså etter slåtten Om det er store areal med overvintringsskade og ein ikkje rekk å pløye all gamalenga, kan det å så eittårig raigras vere eit alternativ, for å få avling dette året. Overvintringsskade i ny eng, isåing er nødvendig. Foto: Oppdal Landbruksrådgivning Grobladet nr

10 Er det store problem med overvintringskader må ein vurdere om det er tilstanden i jorda som kan betrast. Pløying for å løse opp Jordpakking, drenering, kalking mm. Mylding med svartkalk er vanleg i områder med lang vinter. Kjelde: Forsøk i Oppdal etter overvintringskader, 1997 Fagmøte om grovforavlingar og isåing 2013 på Jæren av Ragnvald Gramstad rogaland.lr.no/fagartikler/20869/ Er forenkla jordarbeiding aktuelt i eng? Tekst: Siv Nilsen, NLR Sør-Trøndelag. sortrondelag.lr.no/media/ring/1228/grovf%c3%b4r/forenkla%20jordarb%20eng% pdf Årsmøtereferat - 4.april 2014, Oppdalsporten Antall stemmeberettiget: 7 stk Andre: fem stk Sak 1- Godkjenning av innkalling og saksliste Innkallingen er godkjent uten merknader Sak 2- Valg av møteleder Forslag: Else- Brit Mjøen- valgt Valg av sekretær Forslag: Anne Karin E. Botnan- valgt Valg av to medlemmer til å underskrive protokollen Forslag: Ivar Håker- valgt Ivar Strand- valgt Sak 3- Årsmelding 2013 Årsmeldingen ble gjennomgått ved Torhild S.Mjøen. Vedtak: Årsmeldingen godkjent. Sak 4- Arbeidsplan 2014 og 2015 Arbeidsplanen ble gjennomgått ved Torhild S. Mjøen og det ble informert om Fjellandbrukprosjektet Vedtak: Arbeidsplanen godkjent. Sak 5- Regnskap 2013 Regnskapet ble gjennomgått ved Torhild S.Mjøen. Regnskapet viser et underskudd på kr , 30, som skyldes økte utgifter til lønn, mindre refusjon fra NAV, økte andre personalkostnader inkl. forsikring og mindre salgsinntekter. Vedtak: Regnskapet godkjent. Sak 6- Medlemskontigent for 2014 Medlemskontigenten for 2014 ble gjennomgått ved Torhild S. Mjøen. Forslag om at grunnkontigenten øker med kr 50, ifra 800 kr til 850 kr. Arealkontingenten er den samme på kr 10, mens makskontingenten er økt slik at en betaler arealkontingentene opp til 250 dekar. Makskontigenten er kr 3 350,00. Dette gir 10 Grobladet nr

11 kr når man regner med medlemstallet per 1.januar Vedtak: Ny medlemskontingenten godkjennes. Sak 7- Budsjett 2014 Budsjett 2014 ble gjennomgått ved Torhild S. Mjøen. Budsjettet viser et overskudd på kr ,00. Vedtak: Budsjettet godkjennes. Sak 8- Valg Valg av leder for 1 år: Else- Brit Mjøen på valg Forslag: Reidun Stølen- valgt Valg av to styremedlemmer for to år: Hallgeir Haugan på valg- Trakk seg fra styret, ettersom ny leder kom inn Else- Brit Mjøen på valg- Gjenvalgt Valg av varamedlemmer til styret: 1.vara: Magne Hyttebakk på valg- Gjenvalgt 2. vara: Inger Stensheim på valg- Gjenvalgt 3. vara: Birgitt Løkken på valg- Gjenvalgt Valg av et medlem til valgkomiteen for 3 år: Arne- Egil Botnan med Frode Havdal som vara, på valg. Forslag: Bård Tore Berntsen med vara Kåre Ola Botnan- valgt Godtgjørelse til styret: Forslag: Styreleders honorar økes ifra kr 3 000,00 til kr 6 000,00. Styregodtgjørelsen til styret forøvrig, forblir uforandret. Vedtak: Valgkomiteens forslag godkjennes. Gjennomgang av forsøk/prosjekter for 2013/2014 ved Torhild S. Mjøen og Anne Karin E. Botnan Møtet slutt ca kl 22:30 Refr. Anne Karin E. Botnan Lammebarnehage. Foto: Oppdal Landbruksrådgivning Grobladet nr

12 Traktorkurs for kvinner Nytt grunnkurs Traktorkurs for kvinner ble høsten 2013 gjennomført et her på Oppdal. Dette var stor suksess, og vi hadde 13 fornøyde damer på kurset. Det er kommet ønske om flere slike kurs, for de som ikke kunne bli med i Målgruppe Modul 1: For de med førerkort, men lite praksis :) Tema: Første kurskveld Traktorens oppbygging og virkemåte, Sikkerhet Vanlig vedlikehold/renhold Startsjekk (Olje, kjølevæske, diesel, bremser) Førermiljø (Støy, førerplass, justering av ratt og sete, verneutstyr) Betjenings- og måleinstrumenter Kjøreløype for rygging og presisjonskjøring Andre kurskveld Kraftuttak, hydraulikk og sperre Kobling og tipping, tippstøtte og parkeringsklosser Tilkobling av redskaper og henger, innstilling av redskaper Vanskelige situasjoner som sluring og steiling Praktisk øving med redskaper og henger Lærere: Erik Nerhoel, Felleskjøpet Oppdal og Odd Arne Hoel, gårdbruker Kursavgift og påmeldingsfrist: Kursavgift kr 350 per deltager Påmeldingsfrist: 2.juni til Oppdal Landbruksrådgivning på tlf eller per e-post: anne.karin.botnan@lr.no Vi stiller med kaffe og noe å bite i Vel møtt! Videregåendekurs Dette er et kurs for de av dere som var med på ttraktorkurset i fjorhøst, eller som har en del erfaring ifra før. Dette blir gjennomført i løpet av juni, mer info kommer. Tema: Repetisjon ifra modul 1 kurset (se vedlagt kursprogram for Traktorkurs for kvinner) Innstilling og tilpassing av forskjellig utstyr Praktisk bruk av forskjellig utstyr for eksempel plog, harv, gjødselspreder, beitepussing, rygging med henger mm 12 Grobladet nr

13 Kursavgift og påmeldingsfrist: Kursavgift kr 450 per deltager Påmeldingsfrist: 2.juni til Oppdal Landbruksrådgivning på tlf eller per e-post: Vi stiller med kaffe og noe å bite i Vel møtt! Mangler du gjødslingsplan for 2014? Husk at planen skal oppdateres hvert år. Ta kontakt med oss for å få en plan: Oppdal Landbruksrådgivning Telefon: E-post: oppdal@lr.no Funksjonstest av åkersprøyter Vi utfører funksjonstest av åkersprøyter i løpet av våren, dato blir fastatt i samråd med deltakerne. Sprøyteutstyret skal funksjonstestes hvert 5. år, og må oppfylle gjeldende krav for å bli godkjent. Ta kontakt med oss dersom det er tid for å teste sprøyta! (Vi har allerede noen påmeldte.) Grobladet nr

14 14 Grobladet nr

15 Plan og Forvaltning Landbruksforvaltningen Agronomutdanning Synes du at du mangler grunnleggende agronomutdanning? Eller kunne tenke deg å ta en eller to av de fem modulene som utgjør agronomkurset? Nå er sjansen nær det blir desentralisert agronomutdanning i Oppdal fra høsten av. Fra høsten 2014 tilbyr Oppdal Ressurs vg3 Landbruk som kveldskurs lokalt i Oppdal og Rennebu. Kurset kjøres i samarbeid med Grønt kompetansesenter, Skjetlein. Dette er et kurs i landbruksfag med mulighet for å avlegge agronomeksamen som privatist. Tid og varighet Kurset går over 204 timer, og undervisningen vil gå på kveldstid ca 1 gang per uke (4 skoletimer) + noen lørdager. Kurset vil vare 3 halvår (semester) med oppstart i september 2014 og avslutning i november Nærmere plan foreløpig ikke fastsatt, men kurset omhandler fem moduler: - Plante og husdyrproduksjon - Gårdsdrift - Utmark og kulturlandskap - Økonomi og driftsledelse - Økologisk landbruk Kurset er i første rekke et teorikurs, men innenfor basisopplegget vil det være innlagt temaøkter eller praktiske øvelser/demonstrasjoner. Målgruppe: Personer som ønsker en formell landbruksopplæring, eller som ønsker et grunnlag for å drive gårdsbruk. Det er ikke formelle inntakskrav til kurset. Påmeldingsfrist 6. juni Mer informasjon og søknadsinfo her: Grobladet nr

16 Grøftetilskudd Viser til informasjon i siste Groblad. Vi minner om at Dreneringssøknader kan sendes inn hele året, vi har så langt i år ikke mottatt så mange søknader - så her er det bare å søke! Oppdal Bygdeallmenning vedtok på siste årsmøte å utvide bruksrettsytelsene til også å omfatte tilskudd til drenering av jordbruksjord. Det ytes et allmenningstilskudd på 10 % på utbetalt tilskudd fra Fylkesmannen. Tilskuddet utbetales når tiltaket er ferdigstilt og sluttregnskap er oversendt kommunen. Du som bruksberettiget dyrker behøver ikke søke OBA direkte, landbrukskontoret oversender liste med oversikt over utbetalt tilskudd. Det blir en markdag med tema grøfting i Oppdal i 20. juni med Audun Grav, fylkesagronom Nord- trøndelag. Se mer side 24 SMIL Viser til informasjon i siste Groblad. Landbruksrådet hadde møte 9.april og godkjente rammen for fordeling av SMIL-tilskudd. Landbrukskontoret kan derfor nå ta til å behandle søknader. Vi minner om at SMIL-søknader kan sendes inn hele året, og blir behandlet så langt bevilgningen fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag rekker. Interkommunalt skadefellingslag Oppdal kommune tiltrådte det interkommunale skadefellingslag i 2013 for kommunene Holtålen, Røros, Selbu, Tydal, Midtre-Gauldal, Melhus, Klæbu, Rennebu og Oppdal. Pga noe uklarheter om videre organisering i høst/ved årsskifte, har det dessverre tatt tid før stillingen for Oppdal kunne formaliseres, men nå er vi i gang. Interkommunalt skadefellingslag koordineres av Holtålen kommune ved Geir Morten Granmo. Kontaktinformasjon: tlf , mobil: , e-post: geir.morten.granmo@holtalen.kommune.no Hver kommune har en egen oppnevnt leder for skadefellingen, i tillegg tilknyttes personell etter behov. Oppnevnt leder i Oppdal er Brynjar Bell, og tilknyttet personell 16 Grobladet nr

17 så langt er Sverre Storli og Vidar Birk. Vi håper på flere kandidater etter hvert. Dersom du kunne tenke deg å delta, eller kjenner noen som kunne tenke seg det er det bare å ta kontakt med Oppdal kommune. Oppfølging driveplikt på jordbruksareal Fra og med 2009 er det varig driveplikt på alt landbruksareal og krav om 10-årig jordleieavtale dersom driveplikten oppfylles ved bortleie. Oppdal kommune skal ha kopi av alle jordleieavtaler som inngås for å sikre at avtalen oppfyller krava i jordlovens 9. Dette er jordeiers ansvar. Vi har hatt en runde inkludert en runde med purringer tidligere for å få inn kopier av alle jordleieavtaler. Vi er nå i gang med en ny runde med oppfølging for å sikre at vi har kopi av alle gyldige avtaler. Dersom eieren av jordbruksareal ikke kan dokumentere at jordbruksarealet blir drevet, kan kommunen pålegge å jordeieren å leie bort arealet. Dersom dette heller ikke blir etterfulgt kan kommunen leie ut jordbruksarealet på vegne av eieren. Vi har i denne sammenheng også oppdatert vårt forslag til avtaleformular for jordleie. Dette finner dere på Oppdal kommunes nettsider, eller dere kan få det på papir på landbrukskontoret eller i kommunens servicetorg. Vi vil også foreta stedlige kontroller i løpet av vekstsesongen for å påse at jordbruksarealene i Oppdal faktisk blir drevet. I denne sammenheng tar vi gjerne imot tips. Sidet Trønderfe på beite. Foto: Oppdal Landbruksrådgivning Grobladet nr

18 18 Grobladet nr

19 TINE Rådgiving og Medlem Distr. Orkladal, Nordmøre og Romsdal Snart sætersesong Det går raskt mot en ny sætersesong, og for de av dere som sætrer så er det en del som må sjekkes og kontrolleres før sesongen starter. Det er spesielt viktig å kontrollere melkeanlegget. Kontakt gjerne Ingmund Halgunset, tlf , for en gjennomgang. Videre er det greit å sjekke at melketanken fungerer som den skal. Gardstankservice er å få tak i på tlf , tastevalg 3. Melding om flytting til/fra setra gjøres til medlemstelefonen (eller snakk med tankbilsjåførene direkte), helst i god tid slik at logistikken kan planlegges. Er det nye sæterhjelpere så sørg for at de får riktig opplæring, og at de gjør seg kjent med regelverk. Ta gjerne kontakt med May Britt Størseth tlf , for riktig opplæring i melkingsteknikk og/eller funksjonstest. I forbindelse med setring gjelder de samme regler for henting av melk som ellers i året Den enkelte produsent har ansvar for at riktig Tarp-nøkkel finnes der det skal hentes melk også om det skal hentes fra flere steder. Det er samme krav til adkomstforhold for tankbilen på sætra som ellers på et melkebruk: Veg/snuplass skal være gruset/drenert, ryddet for kvister/andre hindringer og ellers i god kjørbar stand Grind(er) bør helst erstattes med elektrisk felås evt. at sjåfør slipper å åpne/lukke Dyretråkk/møkk på tappeplass skal ikke forekomme Sjekk at ventilasjon/utluftingsmulighet i melkerommet er i orden. Gårdstanken skal stå innendørs, men adskilt fra fjøs og fôrlager Sjåfør må ha mulighet til å kunne lese temperatur på melka før tilkobling er temperaturen 10 o C eller mer, blir ikke melka tatt med Daglig minimum melkemengde er 30 liter for ku Hvis du vil at sjåføren skal spyle tanken så sørg for at vannslangen er tilgjengelig og tilkoblet vann. Sjåføren skal spyle når forholdene er tilrettelagt for det! Husk å testkjøre tanken for evt. å kunne varsle gårdstankservice i god tid før oppstart Fellesbeiter: I god tid før oppstart, skal skjema «Samarbeidsavtale om melkeproduksjon i beitesesongen» sendes til TINE Produsentavregning. Fordelingsprosent for månedens mengde, skal sendes TINE innen utgangen av hver måned fellesbeitet er i drift Tips før beitesesongen - fra buskap Slipp dyra ut i tide, optimal grashøgde for storfe ved beiteslipp er 8-10 cm. Gi surfor inne og øk beitetida gradvis for å hindre for bråe fórskifter. Grobladet nr

20 Beite krever mindre kraftfor enn inneforing, men ikke overvurder beitet utover sommeren. Ureainnhaldet i mjølka er en god indikator på hvordan proteintilførselen er. Ungt beitegras inneholder mye energi og protein, men lite fiber. Kyrne kan derfor ha behov for litt fiberrikt grovfór i tillegg for å holde vomma i orden. Husk mineraler på beite. Storfeparasitter problem kan reduseres ved å bruke samme beiteareal til storfe bare hvert andre år. Medikamentell behandling. Ta kontakt med rådgiver for å planlegge beitestrategi og kraftfórvalg og -mengde. Kristoffer Skavhaug, tlf Fokus på sporer, legg grunnlaget nå! Det er viktig for TINE at melka som leveres til meieri holder en stabil og god hygienisk kvalitet. Sporer i melk kan gi store problemer i ysting (anaerobe) og vil kunne forårsake vesentlige kvalitetsforringelser på ost. Noen typer sporer (aerobe) forårsaker søtkoagulering av konsummelk. Aerobe sporer i melk har vært en stor utfordring for flere av Tines konsummelkmeierier høsten Bakterier og sporer overføres i all hovedsak til melka i forbindelse med melking. God generell hygiene og spesielt melkehygiene er avgjørende for lavt innhold av bakterier og sporer. Tiltak som bidrar til lavt innhold av sporer i tankmelk, er derfor viktig både i forhold til kvalitet og omdømme. Kilden til anaerobe sporer i melk er i all hovedsak forurenset grovfôr (jord/husdyrgjødsel). Det er derfor god grunn til å ha fokus på ensileringsteknikk og øvrige rutiner rundt grashøsting/ensilering. Har du opplevd sporeproblemer i melk, vil husdyrgjødsla inneholde store mengder sporer. Det er derfor viktig å være oppmerksom på tidspunkt/værforhold for spredning av gjødsel, lengde på graset, tørrstoffinnholdet i gjødsla og innhøstingsforhold. For å unngå å få jord med inn i siloen, bør en stubbe graset min.10 cm. Stubbehøyda er og avhengig av værforholdene. Våte innhøstingsforhold krever høyere stubbing enn om det er tørt. Etter at graset er kommet i siloen er det viktig at forholdene er slik at smørsyrebakterien taper i kampen mot mjølkesyrebakteriene. Smørsyrebakterien trives best i fuktig masse med relativt høy temperatur og tåler dårlig surt miljø (vokser ikke ved lavere ph enn 4,2). Fortørking kan være gunstig dersom dette kan skje uten fare for økt innblanding av jord og husdyrgjødsel. Det er viktig å hindre at det oppstår varmgang ved innlegging og sørge for at massen blir tilstrekkelig sur raskest mulig. Rask innlegging, god pakking, tett plast og bruk av hensiktsmessig tilsetningsmidler er de viktigste tiltak i denne sammenheng. 20 Grobladet nr

21 Ved påvisning av sporer i melk, er det nødvendig med målrettede hygienetiltak på alle ledd; Rene båser, rene dyr med spesiell vekt på god jurhygiene. Sporene i fôret passerer kuas fordøyelse og oppkonsentreres i gjødsel. Melk fra juret er fri for sporer, det kreves en ytre forurensning fra gjødsel og evt. andre sporekilder for å få påvist sporer i melk. Fjerning av sporer som har kommet på spenene, gjør man best med en ren grov bomullsklut godt oppvridd i varmt vann og ettertørking med tørt papir. Ved bruk av tørt papir vil man se om det er gjort godt nok arbeid. Blir papiret brunt, har man et potensiale til forbedring. Viktig at spenene er helt rene. For bruk med mjølkerobot er det begrenset hvor mye man kan justere på roboten når det gjelder avtørking. En av svakhetene på roboten er avtørking. Dette betyr at mer av innsatsen må legges på å unngå fòr med sporer, og på renhold i løsdrifta. Rene dyr i melkerobot er et must for å unngå sporer i melk. FrisKUs Helseavtalen «FrisKUs» erstatter gamle AHTS, og nåværende AHTS medlemmer får tilbud om å tegne ny «FrisKUs» avtale. Helseavtalen kan bestilles med årlig, halvårlig eller kvartalsvis besøk. «FrisKUs»-avtalen gir rabatt på forsikring hos Gjensidige. "FrisKus" er tjenesten for deg som vil bevare god helse eller prioritere bestemte forbedringsområder og ha kontinuitet i det forebyggende helsearbeidet. Gjennomgang og implementering av rutiner sikrer god dyrehelse og dyrevelferd i hele produksjonen. En rådgiver eller veterinær er din faste kontakt du velger. Du får: Fjøsrunde og gjennomgang av rapporter årlig, halvårlig eller kvartalsvis Fra 5-20 rådgivingstimer som tilpasses sesongvariasjon for deg som f. eks. har konsentrert kalving Rabatt på Gjensidige husdyrforsikring Tilbud om et årlig gruppemøte Innhold Fjøsbesøk à 2-3 timer Gjennomgang av besetningsdata fra medlem.tine.no sammen med produsent Informasjon om storfehelse.no Vurdring av dyr og miljø Gjennomgang av rutiner i besetningen, feks. "Godt Jur", Klauvskjæring, råmelktildeling, brunstkontroll Ett årlig fagmøte Grobladet nr

22 Beregnet tidsramme er 5-20 timer. Omfanget tilpasses deg sammen med din TINE rådgiver eller TINE veterinær. Verdi for deg Gjennomgang av status for dyrehelsa én, to eller fire ganger i året Friske dyr God dyrevelferd Pris: gjeldende timepris for TINE rådgiver 22 Grobladet nr

23 Grobladet nr

24 Avsender: Oppdal Landbruksrådgivning Dovrevn. 13, 7340 Oppdal Stort og smått fra Oppdal Landbruksrådgivning: OBS!! OBS!! Nytt telefonnummer Fra 1 januar 2014 har vi nytt telefonnummer: Markdag tema drenering Det blir en markdag med tema grøfting i Oppdal i 20. juni, med Audun Grav, fylkesagronom Nord- trøndelag. Nærmere informasjon om tid og sted sendes ut per e-post/sms. 24 Grobladet nr