Teknikk, plan- og naturkomite

Transkript

1 Tvedestrand kommune Møteinnkalling Teknikk, plan- og naturkomite Utvalg: Møtested: Kommunehuset, møterom Fullriggeren (Kantina) Dato: Tid: 18:00 Forfall meldes på telefon til Service- og dokumentsenteret som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Side 1

2 Saksliste Saksnr PS 72/13 Innhold Reguleringsplan for del av Svabukta boligområde - 1.gangsbehandling PS 73/13 Dispensasjon etter jordlova 9 til omdisponering av dyrka jord på gnr 5 bnr 19 "Slotta" PS 74/13 PS 75/13 Søknad om deling av gnr 73 bnr 3 "Songe" Referat- og drøftingssaker Referatsak RS 521/13 Vedtak - Tillatelse til oppføring av ny bolig gnr 74 bnr 186 Arrestbakken 2 RS 522/13 RS 523/13 RS 524/13 RS 525/13 RS 526/13 RS 527/13 Vedtak - dispensasjon og tillatelse til fradeling av festetomt nr 3 og fradeling av tilleggsareal fra gnr 69 bnr 1 Laget Vedtak - til rammetillatelse for oppføring av bolig gnr 78 bnr 340 Sandøya Vedtak - tillatelse for anleggsvei og deponi av masser gnr 29 bnr 11 Høyheiveien Vedtak - dispensasjon og tillatelse til fradeling av tilleggstomt fra gnr 35 bnr 7 til Liane Vedtak - tillatelse til oppføring av bolig gnr 76 bnr 323 Øygardsskogen 5 Borøy Vedtak - tillatelse til riving og oppføring av uthus med soveplass i 2.etasje - gnr 78 bnr 352, Østegårdsveien RS 528/13 Vedtak - dispensasjon og tillatelse til fradeling av tilleggsareal på gnr 89 bnr 13 Dypvåg RS 529/13 Vedtak - Igangsettingstillatelse ang oppføring av fritidsbolig - gnr 96 bnr 110 Nesveien Sagesund 200 RS 530/13 vedtak - tillatelse for etablering av rørgate for avløpsrør gnr 29 bnr 11 Høyhei Terrasse RS 531/13 Vedtak - tillatelse til oppføring av 16 carportplasser - gnr 32 bnr 185 ( 184, 183) - Grethes vei 10,11 og 13 RS 532/13 Vedtak - tillatelse til riving av fritidsbolig,utedo og bod og oppføring av ny fritidsbolig - gnr 94 bnr 22 og 36, Apallen RS 533/13 Midlertidig brukstillatelse - bolig og garasje, Einarsvika Gjeving, gnr 84 bnr 605 RS 534/13 Vedtak - Tillatelse til oppføring av bolig og frittstående garasje - gnr 32 bnr 170, Glastadheia RS 535/13 Vedtak - tillatelse til riving og oppføring av uthus med soveplass i 2.etasje - gnr 78 bnr 352, Østegårdsveien RS 536/13 VedtaK - Endring av tillatelse - oppføring av enebolig og garasje gnr 5 bnr 70 RS 537/13 Vedtak - Midlertidig brukstillatelse - lelighet A1 gnr 32 bnr 185 Grethes vei 10 RS 538/13 Vedtak - Tillatelse til oppføring av bolig og frittstående garasje - gnr 32 bnr 178, Glastadheia RS 539/13 Vedtak - oppføring av platting og utvidelse av veranda/brygge gnr 75 bnr 335 Snaresund Side 2

3 RS 540/13 RS 541/13 Vedtak etter jordloven 12 - samtykke til deling av gnr 69 bnr 1 "Bjørkenes" i Laget Vedtak - tillatelse til å flytte og utvide redskapshus gnr 52 bnr 1 Skjerkholtveien 114 RS 542/13 Vedtak - tillatelse til oppføring av terrasse gnr 32 bnr 156 Berits vei 16 RS 543/13 Vedtak - dispensasjon og tillatelse til fradeling av tilleggsareal fra gnr 89 bnr 13 Dypvåg RS 544/13 Vedtak - Tillatelse til endring - Oppføring av 2 eneboliger med garasjer gnr 5 bnr 68 Utsikten 63 RS 545/13 Vedtak - ferdigattest brygge på Lyngør gnr 82 bnr 88 RS 546/13 Gjennomføringsplan vedr oppføring av flermannsbolig og garasje gnr 59 bnr 360 Svartkjennveien RS 547/13 Vedtak - tillatelse til fradeling av parsell til boligformål fra gnr 81 bnr 15 - Lyngør RS 548/13 RS 549/13 RS 550/13 Ferdigmelding - Rive og gjenoppbygge skadet del av hytte gnr 80 bnr 160 Østre Lyktene Vedtak - tillatelse til oppføring av tilbygg til fritidsbolig gnr 8 bnr 15 Bueneveien 32 Vedtak - tillatelse til fradeling av parsell til pakeringshus gnr 59 bnr 161 Loggen brygge RS 551/13 Vedtak - midllertidig brukstillatelse for leilighet- Oppføring av enebolig gnr 32 bnr 164 Torje Solbergs vei 3 RS 552/13 Vedtak - Tillatelse til oppføring av gjestebolig samt tilbygg til fritidsbolig og rivning av bod gnr 75 bnr 33 fnr 2 Borøy skolevei 32 RS 553/13 Vedtak - Tillatelse til oppføring av garasje og forstøtningsmur gnr 84 bnr 604 Einarsvika 19 Gjeving RS 554/13 RS 555/13 Vedtak - dispensasjon og rammetillatelse til riving av uthus og tilbygg til fritidsbolig med platting, trapp fra parkering, oppføring av brygge og fradeling av parsell på gnr 90 bnr 32 Krokvåg Vedtak igansetting og endring av tillatelse oppføring av tilbygg til uthus (leikestue) gnr 84 bnr 257 Bergøya RS 556/13 Vedtak - tillatelse til fradeling av 3 boligtomter - gnr 75 bnr 297, Dyngeveien 42 RS 557/13 Søknad om ombygging/utvidelse/riving av eksisterende fritidsbolig gnr 9 bnr 28 Harbones 8284 RS 558/13 Vedtak - tillatelse til oppføring av verksted/lager gnr 32 bnr Holtsveien 304 RS 559/13 Vedtak - Ferdigattest oppføring av brygge - gnr 75 bnr 132 Borøyveien 257 RS 560/13 Vedtak - vedr tilbygg til bod, gnr 2 bnr 158 Valbergheia RS 561/13 Vedtak - tillatelse til oppføring av tilbygg og veranda med tak gnr 85 bnr 2 Gjeving RS 562/13 Vedtak - igangsettingstillatelse påbygg til våningshus og ny veranda gnr 65 bnr 12 Strømslandsveien 50 Laget Side 3

4 RS 563/13 Vedtak - Tillatelse til riving av uthus - gnr 74 bnr 91, Bakkevei 6 RS 564/13 Vedtak - endringstillatelse tilbygg til hytte gnr 80 bnr 161 Løktene Askerøya RS 565/13 Vedtak - Ferdigattest ved ombygging av låve gnr 80 bnr 37 Steinsøya Lyngør Det blir en drøfting av formannskapets forslag til Handlingsplan 2014, og Budsjett 2014 og Økonomiplan under Referat og drøftingssaker. Side 4

5 Tvedestrand kommune Saksframlegg Arkivsak: 2012/ Arkiv: Saksbeh: Andreas Gimming Stensland Dato: Utv.saksnr Utvalg Møtedato 72/13 Teknikk, plan- og naturkomite Reguleringsplan for del av Svabukta boligområde - 1.gangsbehandling Rådmannens forslag til vedtak Komiteen for Teknikk, plan og natur vedtar at følgende endringer må innarbeides i plandokumentet før planen legges ut til offentlig høring: 1. Det tillattes anlagt 3 båtplasser innenfor f_s1 1 plass pr. bolig i BF1. Plankart og bestemmelser endres i henhold til dette. Bakgrunn for saken Det er rådgivende ingeniørfirma Stærk & Co as som fremmer planforslaget på vegne av grunneier Olav Mathiesen. Planforslaget omfatter del av vedtatt reguleringsplan for Svabukta boligfelt. Hovedformålet med endring av reguleringsplanen er å legge til rette for bryggeplasser. Sammendrag Det foreslås en endring av del av eksisterende reguleringsplan for Svabukta boligfelt. Hoved endringen går ut på å legge til rette for et bryggeanlegg for fritidsbåter på eiendommen gnr./bnr. 76/231. I tillegg foreslås det en ny turveg/sti ned til småbåtanlegget, justering av tomtegrenser og noe endret høyde på adkomstvei/felles avkjørsel. Siden det foreslås nytt formål i sjø med småbåtanlegg ble det avklart i møte med Tvedestrand kommune at saken ikke kunne behandles som en mindre endring, men at en skulle foreta en full reguleringsendring av denne delen av reguleringsplanen. De andre reguleringsformålene i planen er avklart i vedtatt reguleringsplan, og disse formålene omtales derfor ikke fullt ut i planbeskrivelsen. Problemstilling Planutvalget skal ta stilling til om detaljplanen kan legges ut på høring. Side 5

6 Innspill til saken Det ble kunngjort oppstart av planarbeid , med frist for å komme med innspill til Det kom inn 5 innspill fra offentlige myndigheter i kunngjøringsfasen. Disse er kort referert og kommentert av plankonsulent i tabellen nedenfor: Innspillnr. Avsender Dato 1. Fiskeridirektoratet, Region sør Forvaltningsseksjo n Innspill kort referert Tiltaket synes ikke direkte å berøre marine verdier i sjø, eller ha noen negativ påvirkning med hensyn til fiskeriaktiviteter Fiskeridirektoratet har ikke ytterligere merknader til at de 8 beboerne får sin båtplass i området, men ser helst at båtplassproblematikken løses ved etablering i eksisterende anlegg. Planleggers kommentarer Innspillet tas til etterretning. Det presiseres at det er 3 boligtomter i felt B4 som skal ha båtplasser. I tillegg er det et større uregulert område vest for de tre boligtomtene som er avsatt til boligformål på kommuneplanens arealdel som på sikt kan bli regulert til boligformål, som en da ønsker å tilby båtplasser for i nærområdet. Det er ikke bryggeplass for de tre nye boligene i eksisterende bryggeanlegg i Svabukta. 2. Kystverket Sørøst vegvesen, Aust-Agder Fylkeskommune Fylkesmannen i Aust-Agder, miljøvernavdelinge n Kystverket Sørøst har ut fra et havneog farevannsmessig synspunkt ingen vesentlige merknader til reguleringsendringen. Endringene i reguleringsplanen for Svaukta boligfelt må vurderes i forhold til nasjonale interesser som tydeliggjøres i: Statlige planretningslinje for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjø (2011) Statlig planregningslinje for å styrke barn og unges interesser i planleggingen (1995) Endringene vil ikke berøre kulturminneinteresser. Fylkesmannen forutsetter at statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen blir lagt til grunn for planarbeidet. Det pekes på at bryggeanlegget bør begrenses til å dekke boligenes behov for sjøverts adkomst. Etter Fylkesmannens vurdering vil et bryggeanlegg for 8 båter for å betjene 3 boliger være for omfattende, og i konflikt med hensynet til bevaring av landskapsbildet. Ytterligere Innspillet tas til etterretning. Forholdet til strandsonen og barn og unges interesser er nærmere redegjort for i planbeskrivelsen. Slik en vurderer endringene vil de ikke komme i konflikt med de interesser som retningslinjen viser til skal ivaretas i forhold til strandsonevern og barn og unges interesser. En tar til etterretning at endringene ikke vil berøre kulturminneinteresser. Båtplassene skal dekke behov for de 3 planlagte boligene. I tillegg er det ønskelig å legge til rette for fremtidige båtplasser for boliger som kan komme på området vest for planområdet, som ligger som boligområde på kommuneplanens arealdel. Ytterligere båtplasser for disse boligene må dekkes i f.eks småbåtanlegget ved Hagefjordbrygga. Svabukta er et område som er delvis utbygd med boliger, og der det legges til rette for ytterligere utbygging Side 6

7 båtplassbehov må søkes dekket i større fellesanlegg, f.eks. det nylige utvidete båthavnanlegget på Hagefjordbrygga. Det bør legges vekt på at terrenginngrep blir så små som mulig, og at en får en god terrengtilpasning av tiltakene, særlig siden området er eksponert mot sjøen. Lekearealet som ønskes flyttet må ikke forringes eller reduseres. Det må gjennomføres ROSanalyser. gjennom vedtatt reguleringsplan. Nede i selve bukta er det alt etablert et bryggeanlegg. Området fremstår derfor både på land og ved sjøen som et byggeområde. Tilrettelegging av en brygge for 8 båtplasser som skal etableres langsmed land, vil derfor ikke endre landskapsbildet vesentlig i området. Endringene internt i boligfeltet er nettopp for å tilpasse utbyggingen i landskapet, og minimere terrenginngrepene. Ny foreslått eiendomsgrense følger naturlige terrengformasjoner, noe som ikke var godt nok ivaretatt i opprinnelig planforslag. Også endring av veihøyder er for å tilpasse adkomstveg bedre i terrenget. Vendehammer er likevel ikke blitt flyttet i det endelige planforslaget. Lekeplass blir derfor opprettholdt med samme plassering og størrelse som i vedtatt plan. ROS-analyse fremgår av planbeskrivelsen. 5. Statens vegvesen, Forutsetter at rekkefølgebestemmelsen i punkt 7.01 blir videreført: frisiktsoner i avkjørsel ved fylkesvei 109 skal være fysisk tilstede før byggetillatelse gis. Rekkefølgebestemmelsen er videreført i endret reguleringsplan. Faglige merknader/historikk Planstatus Landarealene er i kommuneplanen avsatt som fremtidig byggeområde for boliger og lnf-område (landbruk-, natur- og friluftsområde). Planområdet er omfattet av reguleringsplan for Svabukta, vedtatt Temaene nedenfor er hentet fra vedlagte planbeskrivelse: Beskrivelse av dagens situasjon i planområdet Vedtatt reguleringsplan for Svabukta regulerer inn 6 eksisterende/bebygde eiendommer, og legger til rette for 7 nye tomter. 3 av de nye tomtene er med i reguleringsplanforslaget som nå fremmes. På nordsiden av Svabukta er det regulert inn og utbygd et småbåtanlegg, som dekker bryggeplasser for en del av boligene innenfor Svabukta boligfelt. For grunneier for tomtene lengst mot sydvest ble det ikke regulert inn småbåtanlegg i sjø når eksisterende reguleringsplan Side 7

8 ble utarbeidet. Grunneier av denne eiendommen ønsker derfor å regulere inn bryggeplass for fremtidige boliger som er innregulert på denne eiendommen på sydsiden av Svabukta. Planavgrensing Planområdet ligger på Borøya rett syd for Hagefjordbrygga. Planområdet omfatter den del av gnr./bnr. 76/231 som er omfattet av reguleringsplan for Svabukta inkludert arealer i sjø. Det er fradelt tre boligtomter i henhold til eksisterende reguleringsplan innenfor denne eiendommen. Planområdet omfatter et areal på i underkant av 14 dekar, hvorav ca 4,6 dekar er arealer i sjø. Bebyggelse og anlegg Innenfor planområdet er det i vedtatt reguleringsplan innregulert 3 boligtomter. Disse blir videreført i dette planforslaget, område BF1. Endringen som gjøres for boligtomtene er at en endrer tomtegrensen mellom bnr. 320 og 321. Tomtegrensen følger nå terrenget bedre, ved at den er foreslått lagt i underkant av fjellet «oksa». Byggegrensene er justert for alle tomtene, og en har nå lagt alle byggegrenser 4 meter fra eiendomsgrense. Byggehøyder for hver tomt er opprettholdt som i vedtatt reguleringsplan. Det er tatt inn bestemmelser om at garasjer kan ha en maks BYA=50 m2, og mønehøyde på 5,5 m. Avkjørselspil for bnr. 320 er flyttet mot øst. Område for renovasjon ligger fortsatt rett ved vendehammer slik den gjorde i vedtatt plan, og har nå benevnelsen f_r1. Nytt formål i sjø er område for «småbåtanlegg i sjø og vassdrag med tilhørende strandsone, f_s1-f_s2». Det tenkes bryggeanlegg langsmed land, med jollebommer. Dersom det tilrettelegges for båtplasser for båter inntil 21 fot vil det være plass til 6 båtplasser langs bryggen, se illustrasjonsplan. Småbåtanlegget er regulert til privat fellesområde, og er knyttet til boligområde BF1. Bryggen vil bli etablert i en bukt der det alt er bryggeanlegg, og bebyggelse i bakkant, og vil derfor ikke medføre en større endring av landskapsbildet. Området der bryggen er foreslått lokalisert, er ikke mye i bruk til ferdsel og opphold, utover lokal bruk. Ved anlegging av brygge skal det opparbeides sti ned til bryggen, og ferdsel inn i dette området vil dermed kunne bli lettere enn ved dagens situasjon. Allmennheten vil kunne ferdes i området i henhold til friluftslovens bestemmelser. Siden de planlagte bryggene ligger noe unna bebyggelsen vil området trolig bli oppfattet som mindre privatisert enn bryggeanlegget på nordsiden av Svabukta. Anlegging av brygger vil ikke få konsekvenser for båttrafikken i Hagefjorden da bryggene ligger et stykke inn i Svabukta. I forhold til biologisk mangfold er det ikke registreringer i sjø i Naturbasen innenfor planområdet. Miljøvernavdelingen har ikke kommentert forholdene for biologisk mangfold. Fiskeridirektoratet har uttalt at de ikke kan se at «tiltaket direkte berører marine verdier i sjø, eller har noen negativ påvirkning med hensyn til fiskeriaktiviteter.» Område f_l1 lekeplass er opprettholdt som i opprinnelig reguleringsplan. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Privat felles kjøreveg f_k1 er innregulert med samme trasé som i vedtatt reguleringsplan. Høydene på kjørevegen er justert med ca 1 meter for å få en noe bedre terrengtilpasset adkomstveg. Side 8

9 Ved kunngjøring om oppstart av planarbeid ble det varslet at en ville endre plassering av vendehammer. I løpet av planprosessen har en konkludert med at en ikke vil flytte vendehammeren likevel. Denne er derfor plassert som i opprinnelig plan. Grønnstruktur Det er foreslått regulert inn en turveg, T1, fra område for lekeplass ned til bryggeanlegget. Denne tenkes enkelt opparbeidet som en sti for å kunne ta seg ned til bryggene og svabergene i området. Landbruk-, natur- og friluftsområder Arealene som tidligere var regulert til friluftsområder i vedtatt plan er videreført med dette formålet i nytt planforslag med formål FO1-FO2. Bruk og vern av sjø- og vassdrag Arealene i sjø som tidligere var regulert til offentlig trafikkområde i sjø, har nå fått benevnelsen offentlig ferdsel, o_f1, etter ny pbl. Allmennhetens interesser og friluftsliv Landområdene har ikke vært særlig brukt av allmennheten utover lokal bruk, men pga at dette er områder som grenser ned til og tar med sjøareal har arealene likevel en stor verdi utover lokal bruk. Det nye tiltaket som planlegges er brygger, som skal anlegges i nærområdet til eksisterende brygger og bolighus. Området fremstår i dag som forholdsvis privatisert, og av noen vil kanskje det nye bryggeanlegget virke privatiserende for et større område. På den annen side skal det opparbeides sti ned til bryggene og svabergene, og bryggene vil bli liggende noe unna eksisterende bryggeanlegg og bebyggelse og vil derfor ikke virke så privatiserende som det bryggeanlegget som ligger helt inntil bebyggelsen mot nord. Pga stien vil tiltaket kanskje åpne opp området for flere enn slik dagens tilgjengelighet til området er. Totalt sett så vurderer en planforslaget til ikke å medføre så store endringer for allmennhetens interesser eller friluftsliv. For de som får benytte bryggeplassene vil det bli lettere å drive med sjøbasert friluftsliv, da en kan gå til båten, og ikke være avhengig av bil som en fort vil benytte dersom en skulle hatt båtplass ved bryggeanlegget ved Hagefjordbrygga. Universell utforming Høyder på kjøreveg er noe justert, slik at stigningsforholdene er noe slakere i noen parti. Gangadkomst ned til de nye foreslåtte bryggene vil ikke bli universelt utformet, da dette er adkomst gjennom et sjønært friluftsområde ned til et begrenset antall brygger. En ønsker derfor heller å anlegge en sti uten for store inngrep, og med god landskapstilpasning. Side 9

10 Gangstien vil likevel kunne lette adkomst ned til svabergene og sjøen i forhold til dagens forhold. Barn og unges interesser Planforslaget vil ikke medføre særlige endringer i forhold til barn- og unges interesser i forhold til vedtatt plan. Lekeplass er innregulert i samme område og med samme utstrekning som sist, og med samme rekkefølgebestemmelse som tidligere om at den må opparbeides før nye bygninger kan tas i bruk. For barn og unge som vokser opp i boligfeltet vil tilgangen til båtliv bli lettere ved at det blir anlagt brygger i kort gangavstand til boligene. Biologisk mangfold Det er ikke registeringer i Naturbasen innenfor planområdet verken på land eller i sjø. Fiskeridirekoratet har uttalt at nye tiltak i form av brygger ikke direkte vil berøre marine verdier i sjø. Forholdet til naturmangfoldloven (nml) Det følger av naturmangfoldloven (nml) 7 at prinsippene i nml 8-12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet og vurderingene skal fremgå av beslutningen. En gjennomgang av prinsippene følger nedenfor. 8 Kunnskapsgrunnlaget Det er ingen registeringer i naturbasen ( innenfor planområdet. Fylkesmannens miljøvernavdeling har ikke vist til registeringer som må hensyntas i sin uttalelse. Ut fra dette vurderes kunnskapsgrunnlaget for naturmiljøtemaet som godt nok for reguleringsplanarbeidet for del av Svabukta. 9 Føre-var-prinsippet Nye tiltak det legges opp til er båtplasser for 6 båter. Det er ingen slipp eller mulighet for utsetting av båtene i området, og det er derfor ikke tilrettelagt på noen måte for vedlikehold, spyling el. av båtene. Spyling og vedlikehold av båter er de forholdene som medfører størst mulighet for forurensning på land og i sjø, og som igjen vil kunne påvirke det biologiske mangfoldet i området. Siden det ikke tilrettelegges for dette innenfor planområdet, vil det være mindre risiko for at biologisk mangfold blir berørt som følge av planforslaget. 10 Økosystemtilnærming og samlet belastning Svabukta er en liten bukt, men som ligger åpent til i forhold til Hagefjorden. De nye bryggene foreslås litt lenger ut i bukta der den åpner seg mer, og en antar at vanngjennomstrømningen er relativt god i området. En kjenner ikke til registreringer på vannkvalitet/forurensning i bukta. Det er en mindre utvidelse av bryggerplasser det legges opp til, med kun 6 båtplasser. I forhold til eksisterende småbåtanlegg i Svabukta og den Side 10

11 store småbåthavna ved Hagefjordbrygga vurderer man at en utvidelse med 6 bryggeplasser til å være en liten tilleggsbelastning for området. Det er flere registreringer i naturbasen i sjøområdene på utsiden av planområdet. Det er ingen registreringer på land. Videre følger en vurdering av de registreringene som ligger nærmest Svabukta, og en vurdering av samlet belastning. Virkninger av planforslaget for de enkelte registreringene i naturbasen: o Ålegress I Grunnevika nord for Svabukta er det registrering av vanlig ålegress, som er verdisatt som viktig. Det er noe over 100 meter fra Svabukta til Grunnevika. Ålegressregistreringen ligger i den ytterste delen av Grunnevika. Siden det kun er 8 nye båtplasser som skal etableres, og uten mulighet for vedlikehold/reparasjon på land, og med den avstand og beliggenhet som er mellom bryggeplassene og Grunnevika vurderer en at tiltaket med bryggeplasser vil få liten konsekvens for ålegresset i Grunnevika. o Bløtbunnsområder i strandsonen: Innerst i Grunnevika og langsmed land sør for Svabukta er det registrert bløtbunnsområder i strandsonen. De er verdisatt som viktig. Siden bryggeplassene ikke skal plasseres i direkte nærhet til disse områdene vurdere en tiltaket med bryggeplasser til ikke å få konsekvens for bløtbunnsområdene. o Yngleområder I hele Hagefjorden er det registrert artsforekomst med yngelområde for torsk og hyse. For denne registreringen anser en også tiltaket med etablering av 8 nye båtplasser til å være så lite at det ikke får konsekvenser for yngleområdene. o Samlet belastning på temaet naturmiljø som følge av planforslaget: Ved en gjennomgang av hver enkelt registrering i nærliggende områder i avsnittet over, har en konkludert med at etablering av nye bryggeplasser som planforslaget hjemler, i liten grad berører registreringene. En vurderer derfor planforslaget dithen at samlet belastning på naturmiljø som følge av planforslaget er akseptabelt, og at det er liten risiko for uforutsette negative virkninger for registreringene i nærheten av planområdet. 11 Kostnaden ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver. Ikke relevant siden planen vurderes ikke å medføre miljøforringelse. 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Ikke relevant da en anser at det ikke er tiltak som skal etableres innenfor planområdet som medfører at det må stilles krav til spesielle teknikker eller driftsmetoder. Dette gjelder også forhold i anleggsperioden. Side 11

12 Landskap Planområdet ligger godt synlig fra sjøen når en kjører forbi med båt gjennom Hagefjorden. For boligområdet har en videreført de tre eneboligtomtene som var inne i vedtatt reguleringsplan. En har justert en tomtegrense slik at denne nå ligger mer naturlig i forhold til eksisterende terreng, og adkomstvei er også justert noe på høydene. I forhold til landskapsvirkningen vil likevel disse endringene utgjøre en mindre forskjell. Det nye tiltaket det legges opp til er bryggene. Det legges ikke opp til noe kjørevei ned til bryggene, eller opparbeiding av landareal på innsiden av bryggene. Det vil derfor kun være selve bryggeanlegget med jollebommer som vil medføre endret landskapsvirkning i området. Svabukta er alt delvis utbygd med boliger, og småbåtanlegget med brygger langsmed land på nordsiden av bukta. En tilsvarende brygge langsmed land på sørvest siden av Svabukta med inntil 6 båtplasser, vil dermed ikke utgjøre en stor landskapsmessig endring av totalinntrykket av Svabukta, da dette området er, og vil fremstå som et byggeområde. Kulturminner Det er ingen registreringer av kulturminner eller kulturmiljø på land, eller i sjø. Det er ingen Sefrak-registrerte bygninger innenfor planområdet. Seksjon for kulturminnevern i Aust- Agder fylkeskommune har uttalt at de ikke kan se at de varslede endringene av reguleringsplanen vil berøre vesentlige regionale interesser. En anser dermed at planforslaget ikke får noen konsekvenser for kulturminner. Risiko og sårbarhetsanalyse Utfylt ROS-analyse m/kommentarer er vedlagt. Nedenfor følger noen kommentarer til sjekklisten. Luftforurensning/luktforurensing: Det legges kun opp til fortøyning av båter. Vedlikehold og reparasjon av båter, spyling o.l legges det dermed ikke i utgangspunktet til rette for. En anser dermed at tiltakene som reguleringsplanen legger til rette for ikke vil medføre stor grad av luft- eller luktforurensning. Forurensning på land og i sjø: Klima- og forurensningsdirektoratet (KLIF) sendte i 2011 ut brev til alle kommuner, båtforeninger og marinaer/opplagsplasser med gjennomgang av viktige tiltak for å hindre forurensning i småbåthavner. De viste til at miljøprøver fra småbåthavner har vist at bunnstoff og andre miljøgifter forurenser både grunnen på land i havnene og sjøbunnen utenfor. Den viktigste kilden til forurensning er spyling og vedlikehold av skrog. I reguleringsplanforslaget for Svabukta legges det ikke opp til vask og vedlikehold av båter innenfor planområdet, det er ingen arealer på land som kan benyttes til dette. Det vil heller ikke være kjøreadkomst ned til bryggene, og det legges heller ikke opp til noe vannuttak eller strømuttak i forbindelse med bryggeanlegget. Det legges ikke opp til båtopplag i området, og vedlikehold og spyling av båter må derfor foretas der det er ordnede forhold for dette i forbindelse med båtopplaget. På denne bakgrunn vil det ikke være behov for spesielle Side 12

13 tiltak det skal tilrettelegges for innenfor planområdet for vasking eller vedlikehold av båtene, for å forhindre forurensning av grunn og sjøsedimenter. Støy: Pr. i dag finnes det ikke noe norsk retningslinje eller standard for beregning av støy fra båttrafikk eller småbåthavner. Tilrettelegging av ny brygge kan føre til mer støy for omkringliggende boliger både ved at det blir noe mer trafikk til området, og støy fra selve småbåtanlegget, men det er lite antall båtplasser og det er også lite bebyggelse i området, og dermed et lite antall boliger som vil bli påvirket av den ekstra støyen en ny brygge vil medføre. Bryggen ligger også noe unna bebyggelsen. Flo/flom/byggehøyde over havet: Det legges ikke opp til bebyggelse eller anlegg der det må tas spesielle hensyn til flom eller byggehøyde over havet. Springflo opptrer normalt i andre årstider enn sommer, da småbåtanlegget blir benyttet. Normalt sett vil et flytebryggeanlegg tåle en springflo. Brannberedskap: Det er ikke lagt opp til egne tiltak for tilrettelegging for brannberedskap i form av slanger eller annen utstyr ved den nye bryggen. Rådmannens kommentar til planforslaget Hovedmålet med planen er å anlegge 6 bryggeplasser til 3 boligtomter I Kommuneplanens arealdel er området som ønskes regulert til brygger, avsatt til LNF. Tilsvarende område er i reguleringsplanen for Svabukta regulert til friluftsområde. Etter rådmannens vurdering er brygga for omfattende for å betjene 3 boliger. Bryggeløsningen vil komme i konflikt med statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen og da særlig hensynet til landskapsbildet. Det vil også være i konflikt med målet kommunen har (kommuneplanens samfunnsdel) om at småbåthavner og bryggeanlegg i størst mulig utstrekning bør samlokaliseres som fellesanlegg med parkeringsdekning. Rådmannen mener det vil være en akseptabel løsning å tillate 1 båtplass pr. bolig og at behov utover dette må løses i fellesanlegg, f.eks. ved Hagefjord brygge. En fremtidig utbygging på nabotomter vil også generere behov for båtplasser og en praksis hvor en da tillater 2-3 båtplasser pr. bolig vil være i strid med ønsket utvikling - Jf. kap. 15 kystsonen som bærebjelke for utvikling og rekreasjon i kommunplanens samfunnsdel, vedtatt av Tvedestrand kommunestyre Plankonsulent har redegjort for nødvendige temaer knyttet til saken, jf. utredning ovenfor/i planbeskrivelsen. Det foretas små endringer innenfor BF1 og tilstøtende formål. Endringene internt i boligfeltet er for å tilpasse utbyggingen i landskapet, og minimere terrenginngrepene. Nye eiendomsgrenser følger naturlige terrengformasjoner, noe som ikke Side 13

14 var godt nok ivaretatt i opprinnelig planforslag. Også endring av veihøyder er for å tilpasse adkomstveg bedre i terrenget. Rådmannen anser nevnte endringer som en forbedring av planen. Tidligere vedtak Reguleringsplan for Svabukta, vedtatt Gjeldende regelverk på området Plan- og bygningsloven kap. 12 Nml Overordnede planer/retningslinjer Kommuneplanens arealdel Konklusjon Planen må endres før den kan legges til høring. Tvedestrand, Rådmannen Vedlegg: 1 Plankart datert Reguleringsbestemmelser datert Planbeskrivelse datert Oversiktskart 5 Illustrasjonsplan brygge datert Innspill til kunngjøring 7 Sjekkliste ROS Side 14

15 Side 15

16 REGULERINGSPLAN FOR DEL AV SVABUKTA BOLIGFELT Side 1 av 4 REGULERINGSBESTEMMELSER Plankartets dato: Bestemmelsenes dato: GENERELT 1.01 Planområdet er regulert til følgende formål: Bebyggelse og anlegg (Pbl 12-5, ledd nr 1) Boligbebyggelse, frittliggende småhusbebyggelse BF1 Øvrige kommunaltekniske anlegg renovasjon, f_r1 Småbåtanlegg i sjø og vassdrag med tilhørende strandsone, f_s1-f_s2 Lekeplass, f_l1 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (Pbl 12-5, ledd nr 2) Kjøreveg, f_k1 Grønnstruktur (Pbl 12-5, ledd nr 3) Turveg, T1 Landbruk-, natur- og friluftsområde (Pbl 12-5, ledd nr 5) Friluftsområde, FO1-FO2 Bruk og vern av sjø og vassdrag (Pbl 12-5, ledd nr 6) Ferdsel, o_f1 2 FELLESBESTEMMELSER 2.01 Planen viser tillatt arealbruk. Som grunnlag for utbygging av områder skal det utarbeides situasjonsplan. Situasjonsplanen skal følge søknad om tillatelse til tiltak (byggesøknad) Utomhusområdene innenfor byggeområdene skal gis en parkmessig behandling. Høye fjellskjæringer (>2,0meter) skal sikres forsvarlig. Side 16

17 REGULERINGSPLAN FOR DEL AV SVABUKTA BOLIGFELT Side 2 av Bygningene skal plasseres innenfor byggegrensene som vist på plankartet. Der avstandsbestemmelser mellom bygninger fravikes, vil det bli stilt branntekniske krav til brannspredning mellom bygningene Parkeringsdekningen skal tilfredsstille Tvedestrand kommunes krav. 3 BEBYGGELSE OG ANLEGG 3.01 BF1 er regulert til områder for boliger med tilhørende anlegg. Tillatt utnyttelse i %-BYA og byggegrenser er påført plankartet. Det tillates 1 bolig og 1 garasje per tomt. Frittstående garasjebygg skal ikke overstige BYA=50 m 2. Maks mønehøyde fra gjennomsnittlig terreng for garasjer er 5,5 m. Garasjer tillates plassert inntil 2,0 m fra nabogrense, eller i byggegrensen der avstand til nabogrense er mindre. For område BF1, er det påført høyder for maksimal tillatt bygningshøyde (kote) f_r1 er regulert til fellesområdeområde for renovasjon. f_r1 er felles for de tre boligtomtene i BF f_s1-f_s2 er regulert til område for felles privat småbåtanlegg i sjø med tilhørende strandsone. Innenfor området tillates ikke sjøboder, naust eller andre bygg. I område f_s1 tillates faste og flytende konstruksjoner (brygger og jollebommer e.l). I område f_s2 kan det anlegges brygge langsmed land som skal fungere som gangadkomst til område f_s1. Det tillates ikke fortøyning av båter til bryggen i område f_s2. Område f_s1-f_s2 er felles for tomtene i boligområde BF f_l1 er regulert til område for felles lekeplass. f_l1 skal opparbeides til lekeareal for små barn og minimum utstyres med sandkasse, ett lekeapparat og en sittebenk. Lekeplassen skal sikres forsvarlig og om nødvendig gjerdes inn. f_l1 skal være felles for alle eiendommer som er omfattet av reguleringsplan for del av Svabukta boligfelt. Terrenginngrep i forbindelse med veianlegg kan foregå inn på område f_l1, men skal skje mest mulig skånsomt. Eventuelle fyllinger som vil gå inn på område f_l1, skal jordslås og beplantes slik at områdene tilbakeføres mest mulig naturlig. Side 17

18 REGULERINGSPLAN FOR DEL AV SVABUKTA BOLIGFELT Side 3 av 4 4 SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR 4.01 f_k1 er regulert til felles avkjørsel. Veiene bygges med en planeringsbredde (regulert kant kjørebane) på 4,0 meter, som vist på plankartet. Veien er felles for alle eiendommene innenfor boligområde BF1. 5 GRØNNSTRUKTUR 5.01 T1 er regulert til privat turveg. Turvegen tillates opparbeidet som gangadkomst til bryggeanlegget i område f_s1-f_s2, og skal fremstå som en sti. Terrenginngrep i forbindelse med opparbeidelse av turvegen skal skje skånsomt og med god terrengtilpasning. Det tillates ikke innretninger eller tiltak innenfor områdene som kan hindre allmenn ferdsel. 6 LANDBRUK-, NATUR- OG FRILUFTSOMRÅDER 6.01 FO1-FO2 er regulert til friluftsområder. Området består av utmark og kan benyttes av allmennheten i samsvar med friluftslovens regler. Det tillates ikke innretninger eller tiltak innenfor områdene som er til hinder for allmenn ferdsel. Eventuell tilrettelegging og opparbeiding/bearbeiding av terrenget, som vil fremme allmennhetens bruk av friluftsområdene, kan tillates. Eksisterende vegetasjon skal i størst mulig grad bevares. Det tillates imidlertid tynningshogst og nødvendig landskapspleie. Det er ikke tillatt med noen form for lagring innenfor områdene. Terrenginngrep i forbindelse med vei- og tomteanlegg skal skje mest mulig skånsomt. Eventuelle skjæringer og fyllinger som vil gå inn i friluftsområdene, skal jordslås og beplantes slik at områdene tilbakeføres mest mulig naturlig. Nye traséer for vann og avløp vil kunne føres gjennom deler av friluftsområdene. Terrenget skal da i størst mulig grad tilbakeføres til det opprinnelige. Endelige traséer og omfang av tiltakene vil først foreligge ved prosjektering av tekniske anlegg. 7 BRUK OG VERN AV SJØ OG VASSDRAG 7.01 Område o_f1 er regulert til område for offentlig ferdsel i sjø. Side 18

19 REGULERINGSPLAN FOR DEL AV SVABUKTA BOLIGFELT Side 4 av 4 8 REKKEFØLGEBESTEMMELSER 8.01 Frisiktsoner i avkjørsel ved fylkesvei 109 skal være fysisk tilstede før byggetillatelse kan gis Fra det tidspunktet reguleringsplanen er godkjent skal felles lekeplass f_l1 ferdigstilles før nye bygninger kan tas i bruk Frisiktsoner ved vei skal opparbeides og ferdigstilles samtidig med tilhørende veianlegg. Side 19

20 RÅDGIVENDE INGENIØRER Planbeskrivelse Reguleringsplanforslag for del av Svabukta boligfelt Skråfoto av Svabukta med eksisterende boliger og småbåtanlegg (Foto: Dato: Side 20

21 Planbeskrivelse Reguleringsplan for del av Svabukta boligfelt Side 2 av 9 Innholdsfortegnelse 1. Sammendrag s Bakgrunn s Planprosess s Planstatus s Beskrivelse av dagens situasjon i planområdet s Planforslaget s. 3 Generelt s. 3 Planavgrensning s. 4 Arealbruk s. 4 Bebyggelse- og anlegg s. 5 Samferdselsanlegg og infrastruktur s. 6 Grønnstruktur s. 6 Landbruk-, natur- og friluftsområder s. 6 Bruk og vern av sjø og vassdrag s. 6 Allmennhetens interesser og friluftsliv s. 6 Universell utforming s. 6 Barn- og unges interesser s. 6 Biologisk mangfold s. 6 Landskap s. 8 Kulturminner s. 8 Risiko- og sårbarhetsanalyse s Gjennomføring av plan økonomiske konsekvenser for kommunen s Forslagsstillers vurdering s Vedlegg s Sammendrag Det foreslås en endring av del av eksisterende reguleringsplan for Svabukta boligfelt. Hoved endringen går ut på å legge til rette for et bryggeanlegg for fritidsbåter på eiendommen gnr./bnr. 76/231. Båtplassene skal være for planlagte nye boligeiendommer, og uregulert areal avsatt til boligformål på kommuneplanens arealdel. I tillegg foreslås det en ny turveg/sti ned til småbåtanlegget, justering av en tomtegrense og noe endret høyde på adkomstvei/felles avkjørsel. Siden det foreslås nytt formål i sjø med småbåtanlegg ble det avklart i møte med Tvedestrand kommune at saken ikke kunne behandles som en mindre endring, men at en skulle foreta en full reguleringsendring av denne delen av reguleringsplanen. De andre reguleringsformålene i planen er avklart i vedtatt reguleringsplan, og disse formålene omtales derfor ikke fullt ut i planbeskrivelsen. Side 21

22 Planbeskrivelse Reguleringsplan for del av Svabukta boligfelt Side 3 av 9 2. Bakgrunn Det er rådgivende ingeniørfirma Stærk & Co as som fremmer planforslaget på vegne av grunneier Olav Mathiesen. Planforslaget omfatter del av vedtatt reguleringsplan for Svabukta boligfelt. Hovedformålet med endring av reguleringsplanen er å legge til rette for bryggeplasser. 3. Planprosess Oppstartsmøte ble avholdt med Tvedestrand kommune Varsel om igangsatt planarbeid ble sendt ut den med frist for tilbakemelding innen Det kom totalt inn 5 merknader i kunngjøringsfasen. Alle merknadene var innspill fra offentlige myndigheter. Det kom ingen innspill fra privatpersoner. Merknadene vedlegges i sin helhet, se vedlegg 3. Det er også gitt et sammendrag av merknadene med kommentarer i vedlegg 4. Planforslaget ble sendt inn til 1. gangsbehandling Det ble avholdt møte med administrasjonen i Tvedestrand kommune , der planforslaget ble gjennomgått. Et endret planforslag er sendt inn til kommunen Planstatus Kommuneplan: Landarealene er avsatt som fremtidig byggeområde for boliger og lnf-område (landbruk-, naturog friluftsområde). Reguleringsplaner: Planområdet er omfattet av reguleringsplan for Svabukta, vedtatt Beskrivelse av dagens situasjon i planområdet Vedtatt reguleringsplan for Svabukta regulerer inn 6 eksisterende/bebygde eiendommer, og legger til rette for 7 nye tomter. 3 av de nye tomtene er med i reguleringsplanforslaget som nå fremmes. På nordsiden av Svabukta er det regulert inn og utbygd et småbåtanlegg, som dekker bryggeplasser for en del av boligene innenfor Svabukta boligfelt. For grunneier for tomtene lengst mot sydvest ble det ikke regulert inn småbåtanlegg i sjø når eksisterende reguleringsplan ble utarbeidet. Grunneier av denne eiendommen ønsker derfor å regulere inn bryggeplass for fremtidige boliger som er innregulert på denne eiendommen på sydsiden av Svabukta. 6 Planforslaget Generelt Vedtatt reguleringsplan var utarbeidet etter pbl av Pågående reguleringsplanforslag, som omfatter del av eksisterende reguleringsplan, er utarbeidet som en detaljert reguleringsplan, jf plan- og bygningsloven (pbl) 12-3 av Arealformål og hensynssoner er angitt iht 12-5 og Bestemmelser er utarbeidet iht Denne planbeskrivelsen er utarbeidet iht pbl 4-2. Planforslaget er utarbeidet ved hjelp av digitalt kartgrunnlag (vektordata) i Euref koordinatsystem med et detaljeringsnivå tilsvarende FKB-A. Reguleringsplankartet er utarbeidet i Focus Arealplan 2011 og er konvertibelt med sosi-format, versjon 4.3. Reguleringsplanforslaget er vurdert i henhold til forskrift om konsekvensutredninger. En vurderer planforslaget slik at det ikke utløser krav om konsekvensutredning. Side 22

23 Planbeskrivelse Reguleringsplan for del av Svabukta boligfelt Side 4 av 9 Planavgrensing Planområdet ligger på Borøya rett syd for Hagefjordbrygga. Planområdet omfatter den del av gnr./bnr. 76/231 som er omfattet av reguleringsplan for Svabukta inkludert arealer i sjø. Det er fradelt tre boligtomter i henhold til eksisterende reguleringsplan innenfor denne eiendommen. Planavgrensning ved kunngjøring om oppstart av planarbeid. Arealbruk Planområdet omfatter et areal på i underkant av 14 dekar, hvorav ca 4,6 dekar er arealer i sjø. Nedenunder følger en arealoversikt av de ulike arealformålene: Arealformål Symbol Areal Boligbebyggelse frittliggende småbhusbebyggelse BF1 2499,1 Øvrige kommunaltekniske anlegg renovasjon f_r1 18,3 Småbåtanlegg i sjø og vassdrag med tilhørende 289 f_s1-f_s2 strandsone Lekeplass f_l1 1156,4 Kjøreveg f_k1 915,8 Turveg T1 100,2 Friluftsområde FO1-FO Ferdsel o_f Sum 13779,2 Side 23

24 Planbeskrivelse Reguleringsplan for del av Svabukta boligfelt Side 5 av 9 Forslag til reguleringsplankart, datert : Bebyggelse og anlegg Innenfor planområdet er det i vedtatt reguleringsplan innregulert 3 boligtomter. Disse blir videreført i dette planforslaget, område BF1. Endringen som gjøres for boligtomtene er at en endrer tomtegrensen mellom bnr. 320 og 321. Tomtegrensen følger nå terrenget bedre, ved at den er foreslått lagt i underkant av fjellet «oksa». Byggegrensene er justert for alle tomtene, og en har nå lagt alle byggegrenser 4 meter fra eiendomsgrense. Byggehøyder for hver tomt er opprettholdt som i vedtatt reguleringsplan. Det er tatt inn bestemmelser om at garasjer kan ha en maks BYA=50 m 2, og mønehøyde på 5,5 m. Avkjørselspil for bnr. 320 er flyttet mot øst. Område for renovasjon ligger fortsatt rett ved vendehammer slik den gjorde i vedtatt plan, og har nå benevnelsen f_r1. Nytt formål i sjø er område for «småbåtanlegg i sjø og vassdrag med tilhørende strandsone, f_s1-f_s2». Det tenkes bryggeanlegg langsmed land, med jollebommer. Dersom det tilrettelegges for båtplasser for båter inntil 21 fot vil det være plass til 6 båtplasser langs bryggen, se illustrasjonsplan. Småbåtanlegget er regulert til privat fellesområde, og er knyttet til boligområde BF1. Bryggen vil bli etablert i en bukt der det alt er bryggeanlegg, og bebyggelse i bakkant, og vil derfor ikke medføre en større endring av landskapsbildet. Området der bryggen er foreslått lokalisert, er ikke mye i bruk til ferdsel og opphold, utover lokal bruk. Ved anlegging av brygge skal det opparbeides sti ned til bryggen, og ferdsel inn i dette området vil dermed kunne bli lettere enn ved dagens situasjon. Allmennheten vil kunne ferdes i området i henhold til friluftslovens bestemmelser. Siden de planlagte bryggene ligger noe unna bebyggelsen vil området trolig bli oppfattet som mindre privatisert enn bryggeanlegget på nordsiden av Svabukta. Anlegging av brygger vil ikke få konsekvenser for båttrafikken i Hagefjorden da bryggene ligger et stykke inn i Svabukta. I forhold til biologisk mangfold er det ikke registreringer i sjø i Naturbasen innenfor planområdet. Miljøvernavdelingen har ikke kommentert forholdene for biologisk mangfold. Fiskeridirektoratet har uttalt at de ikke kan se at «tiltaket direkte berører marine verdier i sjø, eller har noen negativ påvirkning med hensyn til fiskeriaktiviteter.» Område f_l1 lekeplass er opprettholdt som i opprinnelig reguleringsplan. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Privat felles kjøreveg f_k1 er innregulert med samme trasé som i vedtatt reguleringsplan. Høydene på kjørevegen er justert med ca 1 meter for å få en noe bedre terrengtilpasset adkomstveg. Side 24

25 Planbeskrivelse Reguleringsplan for del av Svabukta boligfelt Side 6 av 9 Ved kunngjøring om oppstart av planarbeid ble det varslet at en ville endre plassering av vendehammer. I løpet av planprosessen har en konkludert med at en ikke vil flytte vendehammeren likevel. Denne er derfor plassert som i opprinnelig plan. Grønnstruktur Det er foreslått regulert inn en turveg, T1, fra område for lekeplass ned til bryggeanlegget. Denne tenkes enkelt opparbeidet som en sti for å kunne ta seg ned til bryggene og svabergene i området. Landbruk-, natur- og friluftsområder Arealene som tidligere var regulert til friluftsområder i vedtatt plan er videreført med dette formålet i nytt planforslag med formål FO1-FO2. Bruk og vern av sjø- og vassdrag Arealene i sjø som tidligere var regulert til offentlig trafikkområde i sjø, har nå fått benevnelsen offentlig ferdsel, o_f1, etter ny pbl. Allmennhetens interesser og friluftsliv Landområdene har ikke vært særlig brukt av allmennheten utover lokal bruk, men pga at dette er områder som grenser ned til og tar med sjøareal har arealene likevel en stor verdi utover lokal bruk. Det nye tiltaket som planlegges er brygger, som skal anlegges i nærområdet til eksisterende brygger og bolighus. Området fremstår i dag som forholdsvis privatisert, og av noen vil kanskje det nye bryggeanlegget virke privatiserende for et større område. På den annen side skal det opparbeides sti ned til bryggene og svabergene, og bryggene vil bli liggende noe unna eksisterende bryggeanlegg og bebyggelse og vil derfor ikke virke så privatiserende som det bryggeanlegget som ligger helt inntil bebyggelsen mot nord. Pga stien vil tiltaket kanskje åpne opp området for flere enn slik dagens tilgjengelighet til området er. Totalt sett så vurderer en planforslaget til ikke å medføre så store endringer for allmennhetens interesser eller friluftsliv. For de som får benytte bryggeplassene vil det bli lettere å drive med sjøbasert friluftsliv, da en kan gå til båten, og ikke være avhengig av bil som en fort vil benytte dersom en skulle hatt båtplass ved bryggeanlegget ved Hagefjordbrygga. Universell utforming Høyder på kjøreveg er noe justert, slik at stigningsforholdene er noe slakere i noen parti. Gangadkomst ned til de nye foreslåtte bryggene vil ikke bli universelt utformet, da dette er adkomst gjennom et sjønært friluftsområde ned til et begrenset antall brygger. En ønsker derfor heller å anlegge en sti uten for store inngrep, og med god landskapstilpasning. Gangstien vil likevel kunne lette adkomst ned til svabergene og sjøen i forhold til dagens forhold. Barn og unges interesser Planforslaget vil ikke medføre særlige endringer i forhold til barn- og unges interesser i forhold til vedtatt plan. Lekeplass er innregulert i samme område og med samme utstrekning som sist, og med samme rekkefølgebestemmelse som tidligere om at den må opparbeides før nye bygninger kan tas i bruk. For barn og unge som vokser opp i boligfeltet vil tilgangen til båtliv bli lettere ved at det blir anlagt brygger i kort gangavstand til boligene. Biologisk mangfold Det er ikke registeringer i Naturbasen innenfor planområdet verken på land eller i sjø. Fiskeridirekoratet har uttalt at nye tiltak i form av brygger ikke direkte vil berøre marine verdier i sjø. Side 25

26 Planbeskrivelse Reguleringsplan for del av Svabukta boligfelt Side 7 av 9 Forholdet til naturmangfoldloven (nml) Det følger av naturmangfoldloven (nml) 7 at prinsippene i nml 8-12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet og vurderingene skal fremgå av beslutningen. En gjennomgang av prinsippene følger nedenfor. 8 Kunnskapsgrunnlaget Det er ingen registeringer i naturbasen ( innenfor planområdet. Fylkesmannens miljøvernavdeling har ikke vist til registeringer som må hensyntas i sin uttalelse. Ut fra dette vurderes kunnskapsgrunnlaget for naturmiljøtemaet som godt nok for reguleringsplanarbeidet for del av Svabukta. 9 Føre-var-prinsippet Nye tiltak det legges opp til er båtplasser for 8 båter. Det er ingen slipp eller mulighet for utsetting av båtene i området, og det er derfor ikke tilrettelagt på noen måte for vedlikehold, spyling el. av båtene. Spyling og vedlikehold av båter er de forholdene som medfører størst mulighet for forurensning på land og i sjø, og som igjen vil kunne påvirke det biologiske mangfoldet i området. Siden det ikke tilrettelegges for dette innenfor planområdet, vil det være mindre risiko for at biologisk mangfold blir berørt som følge av planforslaget. 10 Økosystemtilnærming og samlet belastning Svabukta er en liten bukt, men som ligger åpent til i forhold til Hagefjorden. De nye bryggene foreslås litt lenger ut i bukta der den åpner seg mer, og en antar at vanngjennomstrømningen er relativt god i området. En kjenner ikke til registreringer på vannkvalitet/forurensning i bukta. Det er en mindre utvidelse av bryggerplasser det legges opp til, med kun 8 båtplasser. I forhold til eksisterende småbåtanlegg i Svabukta og den store småbåthavna ved Hagefjordbrygga vurderer man at en utvidelse med 8 bryggeplasser til å være en liten tilleggsbelastning for området. Det er flere registreringer i naturbasen i sjøområdene på utsiden av planområdet. Det er ingen registreringer på land. Videre følger en vurdering av de registreringene som ligger nærmest Svabukta, og en vurdering av samlet belastning. Virkninger av planforslaget for de enkelte registreringene i naturbasen: o Ålegress I Grunnevika nord for Svabukta er det registrering av vanlig ålegress, som er verdisatt som viktig. Det er noe over 100 meter fra Svabukta til Grunnevika. Ålegressregistreringen ligger i den ytterste delen av Grunnevika. Siden det kun er 8 nye båtplasser som skal etableres, og uten mulighet for vedlikehold/reparasjon på land, og med den avstand og beliggenhet som er mellom bryggeplassene og Grunnevika vurderer en at tiltaket med bryggeplasser vil få liten konsekvens for ålegresset i Grunnevika. o Bløtbunnsområder i strandsonen: Innerst i Grunnevika og langsmed land sør for Svabukta er det registrert bløtbunnsområder i strandsonen. De er verdisatt som viktig. Siden bryggeplassene ikke skal plasseres i direkte nærhet til disse områdene vurdere en tiltaket med bryggeplasser til ikke å få konsekvens for bløtbunnsområdene. o Yngleområder I hele hagefjorden er det registrert artsforekomst med yngelområde for torsk og hyse. For denne registreringen anser en også tiltaket med etablering av 8 nye båtplasser til å være så lite at det ikke får konsekvenser for yngleområdene. o Samlet belastning på temaet naturmiljø som følge av planforslaget: Det er ikke kommet innspill i kunngjøringsfasen om at etablering av 8 nye bryggeplasser kan få direkte konsekvenser for biologisk mangfold. Det er et mindre tiltak med 8 nye bryggeplasser, og lokaliseringen av bryggene ligger ikke innenfor områder med registeringer i naturbasen. Ved en gjennomgang av hver enkelt registrering i nærliggende områder i avsnittet over, har en konkludert med at etablering av nye bryggeplasser som planforslaget hjemler, i liten grad berører registreringene. En vurderer derfor planforslaget dithen at samlet belastning på naturmiljø som følge av planforslaget er akseptabelt, og at det er liten risiko for uforutsette negative virkninger for registreringene i nærheten av planområdet. 11 Kostnaden ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver. Ikke relevant siden planen vurderes ikke å medføre miljøforringelse. Side 26

27 Planbeskrivelse Reguleringsplan for del av Svabukta boligfelt Side 8 av 9 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Ikke relevant da en anser at det ikke er tiltak som skal etableres innenfor planområdet som medfører at det må stilles krav til spesielle teknikker eller driftsmetoder. Dette gjelder også forhold i anleggsperioden. Landskap Planområdet ligger godt synlig fra sjøen når en kjører forbi med båt gjennom Hagefjorden. For boligområdet har en videreført de tre eneboligtomtene som var inne i vedtatt reguleringsplan. En har justert en tomtegrense slik at denne nå ligger mer naturlig i forhold til eksisterende terreng, og adkomstvei er også justert noe på høydene. I forhold til landskapsvirkningen vil likevel disse endringene utgjøre en mindre forskjell. Det nye tiltaket det legges opp til er bryggene. Det legges ikke opp til noe kjørevei ned til bryggene, eller opparbeiding av landareal på innsiden av bryggene. Det vil derfor kun være selve bryggeanlegget med jollebommer som vil medføre endret landskapsvirkning i området. Svabukta er alt delvis utbygd med boliger, og småbåtanlegget med brygger langsmed land på nordsiden av bukta. En tilsvarende brygge langsmed land på sørvest siden av Svabukta med inntil 6 båtplasser, vil dermed ikke utgjøre en stor landskapsmessig endring av totalinntrykket av Svabukta, da dette området er, og vil fremstå som et byggeområde. Kulturminner Det er ingen registreringer av kulturminner eller kulturmiljø på land, eller i sjø. Det er ingen Sefrak-registrerte bygninger innenfor planområdet. Seksjon for kulturminnevern i Aust-Agder fylkeskommune har uttalt at de ikke kan se at de varslede endringene av reguleringsplanen vil berøre vesentlige regionale interesser. En anser dermed at planforslaget ikke får noen konsekvenser for kulturminner. Risiko og sårbarhetsanalyse Utfylt sjekkliste for risiko- og sårbarhetsundersøkelse følger vedlagt, se vedlegg 1. Nedenfor følger noen kommentarer til sjekklisten. Luftforurensning/luktforurensing: Det legges kun opp til fortøyning av båter. Vedlikehold og reparasjon av båter, spyling o.l legges det dermed ikke i utgangspunktet til rette for. En anser dermed at tiltakene som reguleringsplanen legger til rette for ikke vil medføre stor grad av luft- eller luktforurensning. Forurensning på land og i sjø: Klima- og forurensningsdirektoratet (KLIF) sendte i 2011 ut brev til alle kommuner, båtforeninger og marinaer/opplagsplasser med gjennomgang av viktige tiltak for å hindre forurensning i småbåthavner. De viste til at miljøprøver fra småbåthavner har vist at bunnstoff og andre miljøgifter forurenser både grunnen på land i havnene og sjøbunnen utenfor. Den viktigste kilden til forurensning er spyling og vedlikehold av skrog. I reguleringsplanforslaget for Svabukta legges det ikke opp til vask og vedlikehold av båter innenfor planområdet, det er ingen arealer på land som kan benyttes til dette. Det vil heller ikke være kjøreadkomst ned til bryggene, og det legges heller ikke opp til noe vannuttak eller strømuttak i forbindelse med bryggeanlegget. Det legges ikke opp til båtopplag i området, og vedlikehold og spyling av båter må derfor foretas der det er ordnede forhold for dette i forbindelse med båtopplaget. På denne bakgrunn vil det ikke være behov for spesielle tiltak det skal tilrettelegges for innenfor planområdet for vasking eller vedlikehold av båtene, for å forhindre forurensning av grunn og sjøsedimenter. Støy: Pr. i dag finnes det ikke noe norsk retningslinje eller standard for beregning av støy fra båttrafikk eller småbåthavner. Tilrettelegging av ny brygge kan føre til mer støy for omkringliggende boliger både ved at det blir noe mer trafikk til området, og støy fra selve småbåtanlegget, men det er lite antall båtplasser og det er også lite bebyggelse i området, og dermed et lite antall boliger som vil bli påvirket av den ekstra støyen en ny brygge vil medføre. Bryggen ligger også noe unna bebyggelsen. Side 27

28 Planbeskrivelse Reguleringsplan for del av Svabukta boligfelt Side 9 av 9 Flo/flom/byggehøyde over havet: Det legges ikke opp til bebyggelse eller anlegg der det må tas spesielle hensyn til flom eller byggehøyde over havet. Springflo opptrer normalt i andre årstider enn sommer, da småbåtanlegget blir benyttet. Normalt sett vil et flytebryggeanlegg tåle en springflo. Brannberedskap: Det er ikke lagt opp til egne tiltak for tilrettelegging for brannberedskap i form av slanger eller annen utstyr ved den nye bryggen. Gjennomføring av plan økonomiske konsekvenser for kommunen Planforslaget vil ikke få noen økonomiske konsekvenser for kommunen. Det er ikke regulert inn noen offentlige formål som kommunen skal overta eller drifte. Forslagsstillers vurdering og konklusjon Planforslaget er en endring av en eksisterende reguleringsplan. Hovedformålet med endringen er å legge til rette for et småbåtanlegg på inntil 6 båtplasser. Dette skal dekke behov for båtplasser for de 3 planlagte eneboligeiendommene innenfor planområdet. I planbeskrivelsen viser en til at tilrettelegging for et mindre småbåtanlegg som planlagt vil få lite eller ingen konsekvenser for de ulike interesser som en reguleringsplan skal ivareta, slik som forholdet til biologisk mangfold, landskapsvirkning, allmennhetens interesser, barn- og unges interesser og kulturminner m.m. Konklusjonen er at en ikke kan se at det er noen felt som er særlig konfliktfylte i forhold til etablering av ny flytebrygge. Vedlegg Forslag til reguleringsplankart datert Forslag til reguleringsbestemmelser datert Vedlegg 1: Sjekkliste for risiko- og sårbarhetsundersøkelse Vedlegg 2: Illustrasjonsplan for småbåtanlegget Vedlegg 3: Innkomne merknader til kunngjøringsfasen Vedlegg 4: Sammendrag av innkomne merknader med kommentarer Side 28

29 E N Del av Svabukta N N Tvedestrand kommune Situasjonskart Målestokk 1:15000 Grensene på kartet er ikke rettsgyldige Side 29

30 Side 30

31 Side 31

32 Side 32

33 Side 33

34 FYLKESMANNEN I AUST-AGDER Miljøvernavdelingen Stærk & Co. a.s. Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr. 2012/5955 / FMAATCK MELDING OM OPPSTART AV ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR SVABUKTA BOLIGOMRÅDE, BORØYA TVEDESTRAND. INNSPILL FRA FYLKESMANNEN Det vises til oversendelse av fra Stærk & Co AS datert med melding om igangsatt planarbeid, endring av deler av detaljreguleringsplan for Svabukta boligfelt på Borøya i Tvedestrand kommune. Formål og planstatus Området er regulert med reguleringsplan for Svabukta vedtatt Formålet med planarbeidet er å regulere inn brygge på sydsiden av Svabukta, samt gjøre endringer i felt B4, for så vidt gjelder justering av tomtegrense mellom to av eiendommene, endring på høyder på felles adkomstvei FA3, endret plasseringen av vendehammer på FA3 og dermed også flytting av lekeareal. Innspill fra miljøvernavdelingen Meldingen har vedlagt utfylt sjekkliste for miljøverninteresser i planområdet. Interesser som blir berørt er i første rekke landskapsvirkninger av nytt bryggeanlegg. Planendringen innebærer å regulere inn et bryggeanlegg for 8 båter på sydsiden av Svabukta for å betjene båtplassbehovet for de tre boligene i reguleringsplanens felt B4. Hele nordsiden av Svabukta er utbygd med bryggeanlegg langs land, mens sørsiden fremstår uten inngrep. Miljøvernavdelingen viser til statlig planretningslinje for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen av I retningslinjene som omfatter Aust-Agder heter det bl.a. at: Bygging og landskapsinngrep skal unngås på arealer som har betydning for andre formål, som for eksempel friluftsliv, naturvern, naturmangfold, kulturminner, kulturmiljø, landskap, landbruk, fiskerinæring, havbruk eller annen samfunnsmessig betydning. Ved utarbeiding av reguleringsplaner som innebærer bygging i strandsonen på arealer som er delvis utbygd, skal ferdselshensyn og landskapstilpasning spesielt vektlegges. [ ] Utbygging av veger og annen infrastruktur skal skje slik at inngrep og ulemper blir minst mulig. Tomteopparbeiding bør skje slik at inngrep og ulemper i forhold til tilgjengelighet i strandsonen blir minst mulig. Samlet sett skal det legges vekt på løsninger som kan bedre eksisterende situasjon i forhold til landskap og allmenn tilgang til sjøen. Miljøvernavdelingen forutsetter at retningslinjene legges til grunn for planarbeidet. Vi vil særlig peke på at bryggeanlegget bør begrenses til å dekke boligenes behov for sjøverts adkomst. Etter Postadresse: Besøksadresse: Fylkeshuset, Arendal Telefon: Saksbehandler: Postboks 788 Stoa E-post: fmaapost@fylkesmannen.no Telefaks: Thomas Christian Kiland Langeland 4809 Arendal Hjemmeside: Org.nr: Dir.innvalg: Side 34

35 Side 2/2 vår vurdering vil et bryggeanlegg for 8 båter for å betjene 3 boliger være for omfattende, og i konflikt med hensynet til bevaring av landskapsbildet, jf. kulepunktene over. Ytterligere båtplassbehov må søkes dekket i større fellesanlegg, f.eks. det nylig utvidede båthavnanlegget på Hagefjordbrygga. Kulepunktene over er også relevante for de øvrige endringene som foreslås, og miljøvernavdelingen forventer at endringene ikke kommer i konflikt med hensynene retningslinjene skal ivareta. Blant annet må det legges vekt på løsninger som gjør inngrepene så små som mulige, f.eks. ved å unngå høye skjæringer og minimere behovet for sprengning. Etter vår vurdering er god terrengtilpasning at tiltakene tilpasses terrenget og ikke at terrenget tilpasses tiltakene. Dette er særlig viktig ettersom området er eksponert mot sjøen. Fylkesmannen er også opptatt av at lekearealet som ønskes flyttet, ikke forringes eller reduseres. Fylkesberedskapssjefen viser til 4-3 i plan- og bygningsloven, der det fremgår at det i forbindelse med planarbeid skal gjennomføres ROS-analyser. Fylkesmannen har i brev til kommunene klargjort hvilke krav vi stiller til denne. Brevet er også tilgjengelig på vår hjemmeside: Innspill fra andre avdelinger ved embetet Utdannings- og familieavdelingen og sosial- og helseavdelingen har ingen ytterligere merknader til det påbegynte planarbeidet. Med hilsen Thomas C. Kiland-Langeland ass. miljøverndirektør Maria Fremmerlid senioringeniør Brevet er elektronisk godkjent og sendes uten underskrift. Saksbehandler: Thomas Christian Kiland Langeland Kopi til: Aust-Agder fylkeskommune, Arealplan Postboks Arendal Side 35

36 Sørøst Stærk & Co AS Havnegt ARENDAL Deres ref: LRZ Vår ref: 2012/ Arkiv nr: Saksbehandler: Aase Kristin Eikenæs Marthinsen Dato: Vedrørende varsel om planarbeid endring av detaljreguleringsplan for Svabukta boligfelt - Borøya - Tvedestrand kommune - Aust-Agder fylke Vi viser til brev av vedrørende varsel om reguleringsendring av detaljreguleringsplan for Svabukta boligfelt i Tevestrand kommune. Formålet med reguleringsendringen er bl.a. å legge til rette for etablering av brygge for åtte båter på gnr/bnr 76/231. Kystverket Sørøst har ut fra et havne- og farvannsmessig synspunkt ingen vesentlige merknader til reguleringsendringen. Vi minner om at alle tiltak som kan påvirke sikkerheten eller framkommeligheten i kommunens sjøområde krever tillatelse av kommunal havnemyndighet, jf. havne- og farvannsloven 27 første ledd. Med hilsen Aase Kristin Eikenæs Marthinsen rådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent Kopi til: Tvedestrand kommune Boks TVEDESTRAND Tvedestrand kommune v/ havnemyndighet Boks TVEDESTRAND Sørøst - Havne- og farvannsavdelingen Sentral postadresse: Kystverket, postboks 1502, 6025 ÅLESUND Telefon: Telefaks: Bankgiro: Internett: E-post: Org.nr.: post@kystverket.no NO Brev, sakskorrespondanse og e-post bes adressert til Kystverket, ikke til avdeling eller enkeltperson Side 36

37

38 Side 38

39 Side 39

40 Tvedestrand kommune Saksframlegg Arkivsak: 2013/787-6 Arkiv: 5/19 Saksbeh: Hans Magnus Sætra Dato: Utv.saksnr Utvalg Møtedato 73/13 Teknikk, plan- og naturkomite Kommunestyret Dispensasjon etter jordlova 9 til omdisponering av dyrka jord på gnr 5 bnr 19 "Slotta" Rådmannens forslag til vedtak Kommunestyret gir samtykke til omdisponering av 2 dekar overflatedyrka jord til 2 boliger på gnr 5 bnr 19 Slotta. Vedtaket gjøres med hjemmel i jordlova 9, andre ledd. Bakgrunn for saken Arealet som ønskes avsatt til 2 boligtomter er totalt på ca. 3,3 dekar og ligger i et LNF-område i kommuneplanens arealdel. Fred Lunde søker dermed kommunen om dispensasjon til å omdisponere 2 dekar overflatedyrka jord til boligformål (resterende 1,3 dekar er skog). Begrunnelsen for søknaden er at området ikke ble en del av reguleringsplanen Slotta næringsområde med hovedformål forretning/kontor/industri. Det er ikke opplyst om søker ønsker deling av eiendommen. Landbruksrådgiver legger til grunn at det nå kun søkes om omdisponering av dyrka areal, noe som krever dispensasjon etter jordlova 9, annet ledd. Problemstilling Spørsmålet er om kommunen gir dispensasjon til å omdisponere 2 dekar overflatedyrka jord til to boligtomter på gnr 5 bnr 19 Slotta. Søknaden skal vurderes etter relevante tema knyttet til jordlova 9 (bruk av dyrka og dyrkbar jord). Saksopplysninger Søknaden er registrert i kommunens dokumentsenter 27. mai Vedlagt søknaden var det tegnet inn området som søknaden gjelder (se vedlagt situasjonsplan). Området ble befart av komiteen for teknikk-, plan og natur 27. august. Slotta er en liten landbrukseiendom på totalt 9,4 dekar, hvorav 5,3 dekar er overflatedyrka jord, 1,3 dekar skog og resten er myr eller jorddekt fastmark (se vedlagt kart). Dette i følge gårdskart hos Skog og landskap. Slotta er ubebygd. Søker bor på gnr 5 bnr 36 som er en egen grunneiendom som ligger som ei øy på Slotta. Videre er gnr 75 bnr 203 på Dyngøy er en grunneiendom som i følge gårdskartet tilligger landbrukseiendom gnr 5 bnr 19. Gnr 75 bnr 203 er et skogområde på totalt 5 dekar. Side 40

41 Slotta ligger ikke i et typisk jordbruksområde i kommunen. Det er spredte og mindre jordbruksarealer på Bronsbu, Sveiningen, Glastad og i Eikåsdalen (se vedlagt oversiktskart). Arealet som søkes omdisponert kan gi grunnlag for jordbruksproduksjon på Slotta. Dette er en vurderingssak og landbruksrådgiveren har kommet frem til denne konklusjonen, dog under noe tvil. Arealet på Slotta kan, etter landbruksrådgiverens skjønn, gi grunnlag for jordbruksproduksjon, dersom det omsøkte arealet blir drevet sammen med resten av det overflatedyrka areal på eiendommen (3,3 dekar) og annet jordbruksareal i de nevnte omkringliggende områdene. Området som ønskes avsatt til boligtomter er i kommuneplanens arealdel satt av som reint LNF-område. Dermed skal saken vurderes ut fra jordlova 9. Vest og sør for Slotta er reine LNF-område uten bestemmelser om spredt bebyggelse. Nord og øst for eiendommen er det vedtatt reguleringsplan Slotta næringsområde med bestemmelser om bebyggelse til forretning/kontor/industri-formål. Den planlagte adkomstveien til de omsøkte boligtomtene er av søker tegnet inn fra Eikåsdalsveien. Gjeldende regelverk 9. Bruk av dyrka og dyrkbar jord Dyrka jord må ikkje brukast til føremål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon. Dyrkbar jord må ikkje disponerast slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida. Departementet kan i særlege høve gi dispensasjon dersom det etter ei samla vurdering av tilhøva finn at jordbruksinteressene bør vika. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til godkjende planar etter plan- og bygningslova, drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, kulturlandskapet og det samfunnsgagnet ei omdisponering vil gi. Det skal òg takast omsyn til om arealet kan førast attende til jordbruksproduksjon. Det kan krevjast lagt fram alternative løysingar. Samtykke til omdisponering kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla lova skal fremja. Dispensasjonen fell bort dersom arbeid for å nytta jorda til det aktuelle føremålet ikkje er sett igang innan tre år etter at vedtaket er gjort. Departementet kan påby at ulovlege anlegg eller byggverk vert tekne bort. Formålet med forbudet mot omdisponering er å verne produktive arealer og jordsmonnet. Det grunnleggende formålet med bestemmelsen er jordvern, dvs. å sikre matproduserende areal, uansett størrelsen på arealet. Jordvern er et nasjonalpolitisk hovedsatsingsområde i landbrukspolitikken. I Meld. St. 9 ( ) Landbruks- og matpolitikken Velkommen til bords sies det blant annet: Jordbruket er en arealbasert næring som er avhengig av mengden og kvaliteten på jordressursene, den dyrka og dyrkbare marka og beiteressursene i inn- og utmark. Den globale matsituasjonen er også et viktig bakteppe, når vi skal vurdere matproduksjon i Norge. Kornarealene, og spesielt matkornarealene, er en viktig faktor for Norges matsikkerhet og selvforsyningsgrad. Med landets begrensede areal for matproduksjon er det viktig med et sterkt jordvern og en politikk som utnytter jordbruksarealet. Omdisponeringssøknader krever en samlet vurdering av forholdene og det må foreligge særlige forhold for å kunne gi dispensasjon til omdisponering. Side 41

42 Faglige vurderinger Vil oppføring av 2 boliger på overflatedyrka mark bryte med forbudet mot omdisponering? Det er flere år siden det overflatedyrka arealet på Slotta har vært i aktiv jordbruksdrift. Kvaliteten på den dyrka jorda er ikke nylig kartlagt, men kan sannsynligvis betraktes som middels god. Overflatedyrka jord betyr at arealet for det meste er rydda og jevna i overflata slik at maskinell høsting er mulig. At arealet delvis har grodd igjen er et svakt argument knyttet til søknaden om omdisponering etter jordlova. Hovedpoenget er at jordsmonnet ikke er fjernet og arealet bør derfor fortsatt AR5-klassifiseres som overflatedyrka jord. To boliger på det overflatedyrka arealet bryter med forbudet mot omdisponering av dyrka jord etter jordlova 9 første ledd. Jordsmonnet fjernes og da er grunnlaget for jordbruksproduksjon ikke lenger til stede på arealet. Vurderinger om kommunen skal gi samtykke til omdisponering Arealet som søkes omdisponert og resten av arealet på gnr 5 bnr 19 er avsatt til LNF-formål i kommuneplanens arealdel. Boligbebyggelse som ikke er tilknyttet stedbunden næring er således ikke i tråd med arealformålet. Dette er et argument som taler imot at det gis samtykke til omdisponering. Søknaden omfatter ikke en direkte omdisponering av hele det overflatedyrka arealet (5,3 dekar) på Slotta. Restarealet som blir igjen som følge av et samtykke blir smått og urasjonelt å drive. Således er det påregnelig at hele det overflatedyrka arealet på gnr 5 bnr 19 blir uegnet for jordbruksproduksjon som en følge av en omdisponering. Dette fordi de nevnte driftsmessige ulempene blir store og også miljømessige ulemper knyttet til støv og støy er sannsynlige i et område som blandes av boligbebyggelse og jordbruksvirksomhet. Området kan ikke betegnes som et spesielt viktig kulturlandskap. Det er industrivirksomhet i nabolaget og reguleringsplanen Slotta næringsområde legger heller ikke opp til noen forskjønning med tanke på landskapsverdiene i området. Kulturlanskapshensynet er således ikke noe vesentlig tema i saken. Landbruksrådgiver har sjekket Naturbase.no og Artsdatabanken og kan ikke se at omdisponeringen berører naturmangfoldet. Dermed kommer ikke prinsippene for offentlig beslutningstaking etter naturmangfoldloven ( 7) til anvendelse. Vil en omdisponering til to boligtomter være til gagn for samfunnet? Landbruksrådgiveren kan ikke se at denne omdisponeringen vil ha en stor verdi for allmennheten eller en større gruppe personer. Men det er samtidig opplagt at to boliger vil kunne styrke bosettingen i Slottaområdet, noe som vil være i tråd med boligmålsettinger i kommuneplanens samfunnsdel. Samlet vurdering av rådmannen Samlet sett viser vurderingene over at det er hensyn som taler mot samtykke til omdisponering, mens bosettingshensynet taler for et samtykke. Det aktuelle jordbruksarealet er relativt lite, er sannsynligvis ikke av meget god kvalitet og er således ikke blant den mest verdifulle dyrka jorda. Arealet befinner seg heller ikke i de mest verdifulle jordbruksområdene i Tvedestrand kommune. Videre setter kommuneplanens samfunnsdel bosetting i fokus og dette bør vektlegges betydelig i den samlede vurderingen. Jordlova gir ikke et absolutt forbud mot omdisponering. Rådmannen understreker at verdifulle jordbruksarealer skal ha et sterkt vern, men kan ikke se at den overflatedyrka jorda som Side 42

43 søknaden omfatter har tilstrekkelig kvalitet til at vernehensynet bør bli avgjørende for utfallet av saken. Bosettingshensynet bør veie særlig tungt i denne saken. Alternative løsninger og konsekvenser Alternativ løsning i denne saken er at kommunestyret ikke samtykker til omdisponering av det omsøkte området. Dette innebærer at det overflatedyrka arealet ikke blir omdisponert til boligtomter. Konklusjon Kommunestyret gir samtykke til omdisponering av 2 dekar overflatedyrka jord til 2 boliger på gnr 5 bnr 19 Slotta. Vedtaket gjøres med hjemmel i jordlova 9, andre ledd. Tvedestrand, Rådmannen Vedlegg: 1 Oversikt over jordbruksareal i området (guloransje) 2 Areal omsøkt på Slotta 3 Søkers situasjonsplan Side 43

44 Oversikt over jordbruksareal i området (guloransje) m Side 44

45 Side 45

46 , ø - - "s -. - `. -sh.-- ',,- I, _, - ))-- f-- -s. _J? -_-ii-5:-.-±---,-2--,-,..),-1'-, \,-_-_ ---,,,,,,.,_ \ / _. I -nv /1 \ \ \ '7 }12"3 (, ".: v, /... - %, \ 11" v ' h A,10/8,, y, -, I " å I ' - I \. \ 7."."-- " - /.,, I -,/, i / / L,j /,, /, _) " )/". / i y, / /.> --C1_,.2 - -' f -..--, /,,v,/, - / - -, il kh-ch.v_! (2/ -./..,- 2."v, v, _..,---. H/ --- -)./,-,S.-.--_-.--et7,/:...i.:7: v,-. -vvii,,,', 1,Vilt")r _.,/,, _._:_ _-- 7MP 72 v. / v, ) 1 \ E,i /1:',,, --\,. ) k h 1,, h:7 v ( : 1 i - /, ri \. \ ' - :*. v :.,., :`,,:;,/,/ 1./1/:»:, / 1 ),i:1,, [.H. 1 iv,.\--. v. /../: ; :)..,,,---, " ,3 : " (-:',-:"' /, vv vv v, vv,v _----lv- v : ' 142- r 1 7 h(iiiii `,), H1515 : '.., '',' : 1., , 1 -- ø I ' ; I,. :,, ' "..": ' ',,...-- '...4., --7,.-- / 1: I I 1' i I r I! i ' ' \ \ if \/).1a ø5800 ' _ 45/1Q ///' -, ø III )) /"."/" :',/». f f i v ), I,- ' V» \ i, H744:11 _- c, N ' 1 ' \ ' Iv, h" v I {ll (() ) ' I 1 v) )1 il, II ), " ') ) )1' ' ii 1 1 ) 7 ) v / i )"V()\ ) - - /, I,li J_I 2 - i 1, / /,"!): / ' 1 ' - - ', /. - ' - I I. I x ;,. - Situasjonskart Tvedestrandkommune Grensenepåkarteterikkerettsgyldige Målestokk1:1000 Side 46

47 Tvedestrand kommune Saksframlegg Arkivsak: 2013/ Arkiv: 73/3 Saksbeh: Hans Magnus Sætra Dato: Utv.saksnr Utvalg Møtedato 74/13 Teknikk, plan- og naturkomite Kommunestyret Søknad om deling av gnr 73 bnr 3 "Songe" Rådmannens forslag til vedtak Kommunestyret samtykker ikke til fradelingen som omsøkt. Vedtaket gjøres med hjemmel i jordlova 12. Bakgrunn for saken Jørn Løvdal og Georg Songe eier gnr 73 bnr 3 og bnr 20 sammen med en ½ andel hver. Det søkes kommunen om godkjenning til deling av landbrukseiendommen Songe i to deler etter innsendt kart. Dette gjelder deling av skogteigene, men det søkes også om arealdelinger ved eller i nærheten av driftssenteret på gnr 73 bnr 3 som ønskes lagt til Georg Songe som eier gnr 73 bnr 107 (Lindlandsveien 6). Ingen av eierne bor på driftssenterets våningshus. Jørn Løvdal bor på gnr 72 bnr 19 (Nesveien Songe 10). Søkerne har sjøl redegjort for historikken i saken (se vedlegg). Landbruksrådgiveren ser ikke noen grunn til å kommentere hvordan søkerne legger frem saken og de private årsakene til den. Dette kan imidlertid være relevant sakshistorikk for komiteen og kommunestyret. Formålet med søknaden er grovt sett å dele landbrukseiendommen i to, hvor Jørn Løvdal skal beholde driftssenteret med våningshus og driftsbygning, den dyrka marka og de ikke-skraverte skogområdene. Planstatus på eiendommen De ulike områdene som ønskes fradelt har ulike arealformål i kommuneplanens arealdel. Det er kun de områdene som befinner seg i LNF-områder som skal vurderes etter delingsregelen ( 12) i jordlova. I gjeldende kommuneplan er arealene til landbrukseiendommen Songe hovedsakelig i LNFområder. Dette med unntak av ca 13 dekar av arealene rundt driftssenteret (avsatt til boligformål), hvorav ca 3 dekar nå søkes fradelt. Landbruksrådgiveren har regnet ut følgende areal som totalt ønskes fradelt til Georg Songe på gnr 73 bnr 107. Utregningen er gjort på bakgrunn av de innsendte dokumentene i søknaden (skraverte og inntegnede områder). Det søkes om å dele fra: Side 47

48 I. to store skogparseller på til sammen 931 dekar i et LNF-område. II. areal mellom Gamle Songevei og Songevannet som skal gi adkomst til strandlinja. Arealet ligger øst for dyrka mark, i et LNF-område og er på ca 300 m 2. III. garasjebygning ved Lauvåsveien og noe omkringliggende areal (til sammen ca 150 m 2 ). Arealet er avsatt til boligformål i kommuneplanen. IV. omkringliggende areal rundt bolig til Georg Songe og tre mindre garasjebygg. Arealet som ønskes delt fra er på ca 3 dekar og er avsatt til boligformål i kommuneplanen. Områdene III og IV er avsatt til boligformål i kommuneplanen og dermed kommer ikke delingsreglene i jordlova til anvendelse, jf. jordlova 2, første ledd, bokstav b). Disse delingsområdene vil kun bli vurdert og avgjort etter plan- og bygningsloven, dersom dette blir aktuelt. Dermed er det område I og II som er gjenstand for delingsvurdering etter jordlova 12, tredje ledd. Kommunen har ikke mottatt informasjon om at delingssaken er knyttet til bosettingshensyn. Dermed vurderer ikke kommunen søknaden opp mot jordlova 12, fjerde ledd. Kommunen har heller ikke mottatt informasjon om at saken medfører endrede arealformål. Samtykke til omdisponering etter jordlova 9 er dermed ikke aktuelt tema i saken. Landbruksrådgiver legger til grunn at eiendommen er av en slik størrelse og karakter at den kan nyttes til jord- og skogbruk. Dermed skal søknaden vurderes og avgjøres ut fra hensynene i jordlova 12, tredje ledd. Problemstilling Spørsmålet er om kommunen samtykker til deling av gnr 73 bnr 3 og bnr 20 etter en vurdering av relevante momenter i jordlova 12, tredje ledd. Saksopplysninger Søknaden er registrert i kommunens dokumentsenter 20. september Samme dag ble det gjennomført forhåndskonferanse mellom søkerne og landbruksrådgiveren. Vedlagt søknaden var det tegnet en situasjonsplan for områdene som ønskes fradelt, kvittering for nabovarsler, søkernes redegjørelse av saken og historikken og en intensjonsavtale om kjøp. Området ble befart av landbruksrådgiver og skogbrukssjef i Vegårshei og Tvedestrand kommuner 4. oktober. På befaringen ble det konstatert at våningshuset utvendig er i en dårlig forfatning. Videre kjørte vi opp Langmyrveien til veis ende ved Sandvannet. Dette for å få et grovt inntrykk av skogområdene og driftsforholdene. Landbrukseiendommen Songe består totalt av dekar, hvorav dekar er skogarealer, 26 dekar er fulldyrka jord og resterende 76 dekar er myr, jorddekt fastmark eller bebygde arealer. Skogarealene ligger vest for Songe. Den dyrka marka ligger langs Lindlandsveien, langs E18 og ved Gamle Songevei. Driftssenteret består av våningshus og driftsbygning som ligger like ved Songekrysset mellom E18 og Lindlandsveien. Songe har, i følge gårdskartet i Skog og landskap, ei skogsmark som totalt består av 500 dekar skog med høy bonitet, 738 dekar skog av middels bonitet, 464 dekar skog med lav bonitet og 9 dekar uproduktiv mark. All dyrka mark (26 dekar) er fulldyrka arealer. Hovedproblemstillingen i søknaden gjelder fradeling av to store skogteiger: Side 48

49 A) Stemkjerrliene Skarkkjer, teig på totalt 478 dekar med 460 dekar produktiv skog. B) Sandvann Vegårshei kommunegrense, teig på totalt 453 dekar med 435 dekar produktiv skog. Av de 895 dekar produktiv skog som ønskes fradelt opplyser gårdskartet hos Skog landskap at 110 dekar er skog av høy bonitet, 460 dekar er av middels bonitet og 126 dekar er av låg bonitet. Den begrensede befaringen 4. oktober ga ikke grunnlag for skogbrukssjefen eller landbruksrådgiveren til å gi vesentlig annen informasjon om skogen enn de opplysningene som fremkommer i Gårdskartet og i skogbruksplanen fra Ca beregnet stående Tabellen under viser hogstklassefordeling (aldersklasse på skogen), stående volum i 2002 og stående volum i 2002 og beregnet stående volum i 2013 på hele eiendommens skogarealer. Data er hentet fra skogbruksplanen av 2002 som er utarbeidet av Agder-Telemark Planselskap AS. Beregningen av stående volum i 2013 er gjort av skogbrukssjefen i Vegårshei og Tvedestrand. Dette er basert på utregning med årlig gjennomsnittlig tilvekstprosent på 3,2 (middels bonitet) i hogstklassene 3-5. Denne utregningen tar ikke hensyn til utført ungskogpleie, tynning, hogst, råte eller naturlig død de siste 10 årene. Hogstklasse Stående volum i 2002, m 3 volum i 2013, m ungskog yngre produksjonsskog 4 eldre produksjonsskog 5 gammel hogstmoden skog Sum De omsøkte skogteigene utgjør ca 52 % av hele eiendommens produktive skog. En enkel utregning av antall m 3 stående volum for de to omsøkte skogteigene blir da som følger: m 3 x 52 % = m 3. Det er i denne utregningen ikke tatt med eventuelt avvirket volum i perioden Gjeldende regelverk og faglige merknader Jordlova 12, første og tredje ledd er som følger: Deling av eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk må godkjennast av departementet. Det same gjeld forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren). Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige Ved avgjerd av om samtykke til deling skal givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova. Formålet med delingsregelen i jordlova er å sikre at arealressursene blir brukt på en måte som gir en funksjonell og variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området og hovedvekten Side 49

50 skal legges på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessig gode løsninger. Delingsregelen skal bidra til å sikre og samle ressursene som grunnlag for landbruksdrift for nåværende og framtidige eiere. Legger delingssøknaden til rette for en tjenlig og variert bruksstruktur i landbruket? Søknaden om deling vil kunne føre til at eiendommen Songe reduseres med 930 dekar utmark, hvorav 895 dekar er produktiv skog. Dette utgjør drøyt halvparten av eiendommens totale produktive skogarealer (1 700 dekar). Er delingssamtykke vil således medføre at eiendom gnr 73 bnr 3 reduseres med et betydelig skogsareal. Dersom det gis samtykke til deling vil ikke den opprinnelige eiendommen Songe bli spesielt liten. Men fradelingen vil gjøre driftsenheten Songe til en vesentlig mindre robust landbrukseiendom med et redusert ressursgrunnlag, noe som ikke er i tråd med jordloven 12, tredje ledd. Landbruksrådgiveren mener dette taler for å avslå søknaden. Vil delingen verne om arealressursene? Målet med lovteksten er å hindre at det oppstår enheter som blir mindre driftsrasjonelle og vanskeligere å opprettholde. Enheter som reduseres kan øke risikoen for at skog- og jordarealer på sikt ikke blir forsvarlig drevet og at inntektsgrunnlaget svekkes. Søkerne opplyser at gården har vært dårlig drevet de siste 20 årene, pga. interne samarbeidsproblemer. Landbruksrådgiveren har forståelse for dette innspillet, men mener samtidig at dette er private forhold som ikke kan tillegges vesentlig vekt. Å dele eiendommen på bakgrunn av disse forholdene vil ikke medføre et godt vern om gårdens arealressurser, men splitte dem opp og gjøre Songe til en mindre rasjonell driftsenhet. På bakgrunn av dette mener landbruksrådgiveren at det beste vernet om arealressursene er å beholde de omsøkte arealene på gnr 73 bnr 3. Fører deling til en driftsmessig god løsning? Den ene omsøkte parsellen mellom Sandvann Vegårshei kommunegrense ligger i utkanten av eiendommen og er utfordrende å drifte rasjonelt fra Songesiden pga. Sandvannet. For å drive en framtidig kostnadseffektiv skogsdrift i denne teigen er det påregnelig at det sammen med andre skogeiere må bygges skogsbilvei fra Vegårsheisiden. Området vil uansett være en viktig del av eiendommens ressursgrunnlag knyttet til utmarksressurser knyttet til eksempelvis jakt og fiske. Den andre omsøkte parsellen fra Stemkjerrliene til Skarkkjer ligger i nærheten av skogsbilvei og det kan gjennomføres skjøtselstiltak og hogst uten omfattende endringer i infrastrukturen. I tillegg til skogsdrift kan dette området være en viktig del av eiendommens ressursgrunnlag knyttet til høsting av utmarksressurser, eksempelvis jakt. Når det gjelder området som søkes fradelt mellom Gamle Songevei og Songevannet er dette et meget begrenset område i størrelse (ca. 300 m 2 ) og den dyrka jorda vil fortsatt tilhøre gnr 73 bnr 3. Landbruksrådgiveren mener denne parselldelingen isolert sett kan være akseptabel. Men en fradeling av de to store omsøkte skogområdene vil gi færre arealenheter å fordele driftskostnadene på. I et langsiktig perspektiv svekker dette landbrukseiendommen Songe i betydelig grad, noe som taler for å ikke gi samtykke til delingen som omsøkt. En fradeling av de to store omsøkte skogområdene vil, etter landbruksrådgiverens skjønn, ikke føre til en god driftsmessig løsning for landbrukseiendommen Songe. En deling vil gi færre arealenheter å fordele driftskostnadene på, noe som er et vesentlig hensyn og som taler for å ikke gi samtykke til delingen som omsøkt. Fører deling til driftsmessige ulemper for landbruket i området? Side 50

51 En deling vil ikke nødvendigvis endre adkomstmulighetene for skjøtsel og skogsdrift av de resterende parsellene som blir igjen på Songe. Dette bl.a. fordi det allerede eksisterer en del utbygde skogsbilveier fra driftssenteret på Songe og vestover mot områdene ved Sandvannet og Sjølskotbonnen. Men atkomsten til skogområdene kan bli vanskeligere som en følge av delingen, hvis tvister knyttet til drift, bruk og vedlikehold av veiene ikke blir avklart. Om det er påregnelig med konflikter knyttet til driftsveier på kort eller lang sikt, er utfordrende å vurdere. Landbruksrådgiveren ser det som mindre relevant å gå nærmere inn på disse forholdene. Fører deling til miljømessige ulemper for landbruket i området? Vurderingstemaet her er om delingen kan føre til konflikter mellom landbruket og andre interesser som en følge av landbruksdriften. Etter kommunens skjønn vil ikke en eventuell deling i LNF-områdene føre til noen endring i forholdet mellom skogbruk og andre interesser i området. Det kan alltid være påregnelig at det kan være interessemotsetninger mellom skogbruk og friluftslivsinteresser, men vi kan ikke se at det foreligger miljømessige ulemper som skulle oppstå som følge av denne konkrete delingssøknaden. Landbruksrådgiveren legger til grunn at skogsdrift som næringsvirksomhet og friluftsliv kan fungere bra sammen. Oppsummering Jordlova 1 sier blant annet at arealressursene skal bli brukt på den måten som er mest gagnlige for samfunnet og for de som har yrket sitt i landbruket. Arealressursene bør disponeres på en måte som gir en tjenlig, variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklinga i området og med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessig gode løsninger. Delingsbestemmelsen i 12 skal hindre at eiendommer stykkes opp eller får redusert ressursgrunnlaget. Bestemmelsen er ikke en forbudsregel, men delingen bør ikke gå ut over de interessene reglene skal verne om. Søkerne har redegjort godt om bakgrunnen for delingssøknaden. Kommunen har stor forståelse for ønsket om å finne en løsning på et sameie som ikke fungerer optimalt. Samtidig skal kommunen som førsteinstans vurdere om dette er forenlig med de hensyn som skal ivaretas etter jordloven 12, tredje ledd. Søknadsopplysninger om mulig tvangsoppløsning re av privatrettslig karakter og faller ikke inn under momenter som kommunen skal vurdere i en delingssak etter jordloven. Rådmannen mener en deling som omsøkt ikke verner om arealressursene som i dag tilligger landbrukseiendommen Songe. Den omsøkte delingen vil redusere ressursgrunnlaget på gnr 73 bnr 3 i vesentlig grad ved at to store skogteiger ikke lenger blir en del av landbrukseiendommen. Dette vil være en betydelig svekkelse og gir ikke en god driftsmessig løsning for eiendommen. Eiendommen Songe blir ikke nødvendigvis en svært liten driftsenhet som følge av den omsøkte delingen, men den gir en splitting av driftsenhetens skogressurser som ikke er i tråd med hensynet om å ivareta ressursgrunnlaget på eiendommen. Alternative løsninger Alternativ løsning i denne saken er at kommunestyret samtykker til deling som omsøkt og at delingsarealene legges til gnr 73 bnr 107. Dette vil i så fall kreve tillatelse også etter plan- og bygningsloven og konsesjonsloven. Konklusjon Kommunestyret samtykker ikke til fradelingen som omsøkt. Vedtaket gjøres med hjemmel i jordlova 12. Side 51

52 Tvedestrand, Rådmannen Vedlegg: Vedlegg 1 Søknad om deling av eiendom gnr 73 bnr 3 og 20 Lindalsveien 20 2 Redegjørelse for søknaden 3 Intensjonsavtale 4 Situasjonsplan 5 Kommuneplanens arealdel i Songe 6 Eiendomsgrenser i Songe 7 Oversiktskart over landbrukseiendom gnr 73 bnr 3 og bnr 20 Side 52

53 Søknad om deling eller endring av grunneiendom Søknaden/rekvisisjonen framsettes i medhold av plan-og bygningslovens (pb1) 20-1, 1. ledd, bokstav m - jf. pb1 kap. Xl og XII og lov om eiendomsregistrering (matrikkelloven) kapittel 3 og 7. Plass for kommunens stempel Alle relevante punkter fra 1 8 må være utfylt Hvis plassmangel, Søknaden sendes benytt eget vedlegg Tvedestrand kommune Postboks 38 JNIR 4901 Tvedestrand...t TVEDESTRANDKOMMUN Dok. senter,,, :ATO "C)(C113 11L (tr [(11k) Gnr. Bnr. Eiendomsadresse Gnr. Bnr. Eiendomsadresse Hjemmelshaver(e) (med blokkbokstaver) L cb.()n Underskry,y/, --> Hjemmelsh ver(e) (med blokkbokstaver) (-7-t7 Crry ' - \ Underskrift \G1 &\- r c?'y a. Søknaden gjelder: fradeling av grunneiendom (parsell) med oppmålingsforretning LI arealoverføring med oppmålingsforretning LI fradeling av offentlig veggrunn med oppmålingsforretning Legg ved kopi av gjeldende reguleringskart som viser hvilket areal/grense det søkes om. 2 b Parsellen(e) skal brukes til: Bruk av grunn Selvstendig Parsell nr: Areal (ca areal) Dagens Planlagt bruksenhet Tilleggsparsell Tilleggsparsell til gnr/bnr. 1 m2 -(\ fl Gnr. Bnr. 2 m2 fl Gnr. Bnr. 3 m2 fl fl Gnr. Bnr. Det søkes om dispensasjon fra: Plan- og bygningsloven n Jordloven.1..--Kommuneplanen / S::) S-7)45 fl Reguleringsplanen Avstandsbestemmelser i vegloven eller plan- og bygningsloven Annet. (Spesifiser på eget ark) Dispensasjonssøknader skal begrunnes særskilt, jf. pbl 19-2 av , jf. overgangsforskrift 13 Begrunnelse for dispensasjonen skal gis på eget ark eller i punkt 7. Fordeler og ulemper med tiltaket i nærmiljøet må drøftes i begrunnelsen. II I IIIf I. Eksisterende bebyggelse Ny bebyggelse Sum Antall etasjer (TEK 4-1) Antall bruksenheter (NS 3940) Bruksareal (NS 3940 eller TEK 3-5) m2 m2 m2 Bebygd areal (NS 3940) m2 M2 M2 Vis beregnet grad av utnytting etter gjeldende regulering for ny parsell Vis beregnet grad av utnytting etter gjeldende regulering for restparsell - Side Side 1 av 253

54 5 a Minsteavstander: Minste avstand fra den planlagte bygning til: Nabogrense Midt regulert vei Annen bygning 5 b Atkomst - jf. pb1 66 nr. 1 og vegloven Høyspent Off./priv. vann- og kraftlinje/kabel avløpsledning Hva slags vei vil ny parsell ha atkomst fra? Ny avkjørsel eller utvidet bruk av eksisterende? DRiksvei ElKommunal vei Privat vei Er avkjørselstillatelse gitt? DNy avkjørsel fra offentlig vei (plan må vedlegges) ElUtvidet bruk av eksisterende avkjørsel n JA D NEI Hvis avkjørselstillatelse tidligere er gitt må dokumentasjon vedlegges. 5 c Avløpsanlegg og vannforsyning - jf. pb1 65 Offentlig vannverk: El JA D NEI Offentlig avløpsanlegg - Privat anlegg: Anna - spesifiser D JANEI JA EI NEI El JANEI I Vedl nr Beskrivelse c Minimum vedlegges: Tiltaket inntegnet på kart og kvittert nabovarsel. I..1fr. 93 h i plan og bygningsloven. Evt. tilleggsopplysninger som kan belyse saken. ø I Søkers navn og underskrift Dato Søkers navn (med blokkbokfitaver) Søkejs underskrift Adresse E-postadresse Mottake'rnv faktura A L OLk I e-t3 Postadresse. N Telefon 8-16 hverdager \,\. <-, _ n - c}co c-( cr1(c= Navn Adresse Postadresse / (-( Side 54 - Side 2 av 2

55 VEDLEGG2: I 1943 ble Gnr: 73 Bnr: 3 og 20, Tvedestrand kommune, delt mellom to brødre i to ideelle halvdeler. Samarbeidet mellom brødrene fungerte bra. Etterhvert som Ødrene falt fra og nye generasjoner overtok, har samarbeidsforholdet gradvis blitt verre. De siste 20 årene har samarbeidet vært dårlig og gården som sådan har vært taperen På nyåret 2013 ble det tatt initiativ til å prøve å finne en løsning, begge parter kan leve med. Vi er enige om at delt eierskap ikke er en effektiv løsning. Etter lange forhandlinger, hvor begge parter har bidratt, er vi enige om en minnelig løsning. For å få materialisert denne avtalen er vi avhengig av kommunal godkjennelse. Siden gården ble delt har partene driftet hver sin spesifiserte del av gården. Gården er eid i et sameie, mens driften i praksis har vært delt opp i to eiendommer. Løsningen vi har kommet fram til innebærer at Georg Songe får fradelt skogen som tradisjonelt har tilhørt hans side av familien, til naboeiendommen Gnr: 73 Bnr: 107. Får vi tillatelse til denne fradelingen, resten av eiendommen. har vi skriftlig avtalt at Jørn Løvdal overtar Alternativet til en minnelig løsning, er tvangsoppløsning. Noe som virker veldig unødvendig, nå som partene endelig er enige om en avtale. Vi håper på en positiv kommunal behandling. Side 55

56 Intens'onsavtaale vedr.k*0 av ideell halv art av GNR 73 BNR 3 o 20 i Tvedestrand kommune Det er i dag ingått intensjonsavtale mellom Jørn Løvdal og Georg Songe, knyttet til ovennevnte eiendom. Løvdal kjøper ut Songe's ideelle halvdel i eiendommen kommune Gnr: 73 Bnr: 3 og 20. Tvedestrand Avtalt pris er kr ,- Sekshundretusenkroner 00/100. For at avtalen skal effektueres forutsettes følgende: Det is kommunal tillatelse til at sko radeles ra GNR BNR 73-3 til GNR BNR i Tvedestrand kommune. Se kartvedle som an ir sko tei ene som søkes radelt. Utvidelse av tomt tilhørende Se kartvedle som an ir n e tomte renser. En del av avtalen er at L vdal overtar landbruksredska ene Son e har la ret å låven. Både kjøper og selger forplikter seg til aktivt å søke gjennomslag for søknaden, om fradeling av skog. Blir s knaden om fradelin en av sko innvil et er denne avtalen å anse som bindende. Avtalen er utsedt i to / 2 eksemplarer. Songe 5.juli 2013 Kjøper Selger d Jørn Løvda I Georg Songe Side 56

57 \(\,(:C\ Landbrukseiendom /3 SkottWn m Målestokk 1:25000 ct7 :5Or1,f Side 57

58 N 052 "N. 473eitt ". ' /., i. tal.<1-73/1-7313, 3/163.,73reos 473/106 3/154 7 se 56 73e3 3/7 Situasjonskart Tvedestrand kommune Grensenepå kartet er ikke rettsgyldige Målestokk 1:1500 Side 58

59 Side 59

60 Side 60

61 m Målestokk 1 : ved A4 utskrift Utskriftsdato: GÅRDSKART /3 Tilknyttede grunneiendommer: 73/20-73/3 Markslag (AR5) 13 klasser TEGNFORKLARING AREALTALL (DEKAR) Kartet viser en presentasjon av valgt = Fulldyrka jord 26,4 5 Overflatedyrka jord 0,0 6 Innmarksbeite 0,0 26,4 S Skog av særs høg bonitet 0,0 H Skog av høg bonitet 499,4 M Skog av middels bonitet 738,3 L Skog av lav bonitet 463,6 i Uproduktiv skog 8,5 1709,8 1 Myr 56,9 Åpen jorddekt fastmark 11,4 Åpen grunnlendt fastmark 0,0 68,3 Bebygd, samf, vann, bre 7,5 Ikke klassifisert 0,0 7,5 Sum: 1812,0 1812,0 Side 61 type gårdskart for valgt eiendom. I tillegg vises bakgrunnskart for gjenkjennelse. Arealstatistikken viser arealer i dekar av de ulike arealklassene for eiendommen. Det kan forekomme avrundingsforskjeller i arealtallene. Ajourføringsbehov meldes til kommunen. Arealressursgrenser på flyfoto Eiendomsgrenser