Saksliste: SAK 01/15 ÅRSMELDING 2014 FRÅ KONTROLLUTVALET SAK 02/15 LÅN VALLE KOMMUNE /BROKKE EIGEDOM AS OG KVISLE EIGEDOM AS.

Transkript

1 Agder Sekretariat Sekretariat for kontrollutvalg i Agder Postboks Kvinesdal Bankkonto: Organisasjonsnr.: VALLE KOMMUNE - KONTROLLUTVALET Medlemmer: Åse Ingebjørg Flateland, leiar Margit Dale, nestleiar Saavi Nomeland Kent M. Lund Knut H. Nomeland Varamedlemmer: Torleiv D. Bjørgum, 1. varamedlem Pål Dale, 2. varamedlem Arne G. Helle, 3. varamedlem INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALET Tid: Tysdag 27. januar kl Stad: Rådhuset, formannskapssalen Saksliste: SAK 01/15 ÅRSMELDING 2014 FRÅ KONTROLLUTVALET SAK 02/15 LÅN VALLE KOMMUNE /BROKKE EIGEDOM AS OG KVISLE EIGEDOM AS Fast post: Revisor orienterer Eventuelt Valle, den 20. januar 2015 Åse Ingebjørg Flateland Leiar Kjell Ivar Hommen Utvalssekretær Innkalling/saksliste send pr. post til: Saavi Nomeland, Pål Dale og Arne G. Helle Send elektronisk til: Dei andre medlemma, 1. varamedlem og revisor Kopi elektronisk til: Ordførar, rådmann og Setesdølen Varamedlem(er) møter berre etter særskild innkalling Eventuelle forfall meldast til Kjell Ivar Hommen, tlf Eierkommuner: Audnedal, Bygland, Bykle, Evje og Hornnes, Farsund, Flekkefjord, Hægebostad, Iveland, Kvinesdal, Lindesnes, Lyngdal, Mandal, Marnardal, Sirdal, Valle, Åseral Ansatte: Daglig leder Kjell Ivar Hommen Telefon: E-post: kjell.ivar@asekretariat.no Saksbehandler Willy Gill Telefon E-post: willy.gill@asekretariat.no

2 Agder Sekretariat Kontrollutvalet i Valle kommune Sak 01/15 Møtedato: Sakshandsamar: kih SAK 01/15 KONTROLLUTVALET SI ÅRSMELDING FOR 2014 Vedlegg: Framlegg til årsmelding for 2014 Sekretær har utarbeida framlegg til årsmelding for Valle kontrollutval Framlegg til vedtak: Årsmeldinga for 2014 vert vedteken.

3 Valle kommune Kontrollutvalet si årsmelding 2014 Agder Sekretariat

4 Årsmelding for Valle kontrollutval 2014 KONTROLLUTVALET SITT ANSVAR Kommunestyret har etter Kommunelova 76 det øvste ansvaret for kontroll og tilsyn i kommunen. Kontrollutvalet skal etter Kommunelova 77 stå føre det jamlege tilsynet med den kommunale forvaltninga på kommunestyret sine vegne. Kontrollutvalet rapporterer om si verksemd til kommunestyret. Kontrollutvalet si samansetjing Valle kontrollutval skal etter gjeldande reglementet ha fem medlemmer. For perioden er desse vald: Leiar: Nestleiar: Medlem: Medlem: Medlem: Åse Ingebjørg Flateland Margit Dale Saavi Nomeland Kent M. Lund Knut H. Nomeland KONTROLLUTVALET SI VERKSEMD M.M. Kontrollutvalet sitt sekretariat Kontrollutvala i Audnedal, Bygland, Bykle, Evje og Hornnes, Farsund, Flekkefjord, Hægebostad, Iveland, Kvinesdal, Lindesnes, Lyngdal, Mandal, Marnardal, Sirdal, Valle og Åseral har felles sekretariat gjennom Agder Sekretariat, som er eit selskap skipa etter 27 i kommunelova. Selskapet har 2 tilsette og har kontorstad i Kvinesdal kommune. Sekretariatet sine oppgåver er fastsett i Forskrift for kontrollutval og i selskapet sine vedtekter. Det skal mellom anna sjå etter at dei sakene som vert handsama i kontrollutvalet er forsvarleg utgreia, og at utvalet sine vedtak vert sett i verk. Møtebøkene vert lagt ut på kommunen sin heimeside. Kontrollutvalet sine møter I løpet av 2014 har det vore 5 møter og handsama 6 saker. I tillegg kjem førespurnader, referatsaker og orienteringar. Ordførar og rådmann har vert spesielt invitert til kontrollutvalsmøter for å orientere om saker som utvalet har hatt ønske om å få ein breiare kunnskap og informasjon om. Dette gjeld mellom anna endringar i organiseringa i kommunen og endringar i innkjøpsrutinen, avtalar og andre tilhøve kring gang- og sykkelveg frå kryss riksveg 9-Brokke og frå kyrkja til skulen, tilhøve kring skifte av rektor med Valle skule, og tilhøve kring Brokke Skianlegg AS. Møta vert halden i kommunehuset i Valle. Etter kontrollutvalet si forskrift 18 skal kontrollutvalet leggje fram framlegg til budsjett for kontroll- og tilsynsarbeidet i kommunen. Kontrollutvalet handsama forslag til budsjett for Kontroll og Tilsyn for 2015 i sitt møte den 14. oktober 2014, og sende det til kommunen i medhald av forskrifta, som seier at forslaget skal følgje med formannskapet sitt framlegg til kommunen sitt budsjett ved kommunestyrehandsaminga. Agder Sekretariat Sekretariat for kontrollutvalg på Agder 1

5 Årsmelding for Valle kontrollutval 2014 Kontrollutvalet sine oppgåver I forskrift om kontrollutval 4 heiter det: Kontrollutvalget skal føre det løpende tilsyn med den kommunale eller fylkeskommunale forvaltningen på vegne av kommunestyret eller fylkestinget, herunder påse at kommunen eller fylkeskommunen har en forsvarlig revisjonsordning. Utvalget kan ikke overprøve politiske prioriteringer som er foretatt av kommunens eller fylkeskommunens folkevalgte organer. Kontrollutvalet skal sjå etter at: kommunens rekneskap vært revidert på ein forsvarleg måte det vær gjennomført forvaltningsrevisjon og gitt fullmakt til kommunerevisjonen om å gjennomføre forvaltningsrevisjon innanfor tildelte budsjettrammer det blir gjennomført selskapskontroll resultata av sitt arbeid blir rapportert til kommunestyret administrasjonens oppfølging av revisjonsmerknader blir rapportert til kommunestyret Kontrollutvalet kan hjå kommunen, utan hinder av teieplikt, krevje ein kvar opplysning, utgreiing eller eitkvart dokument og gjera dei undersøkingar som det finn naudsynt for å gjennomføre oppgåvene. Kontrollutvalet sine oppgåver ved rekneskapsrevisjon Kommunerekneskapen for 2013 vart handsama i kontrollutvalet 2. juni Revisjonen ga si revisjonsmelding 27. mai Revisjonen hadde teke eit atterhald i si melding: «Valle kommune har i 2013 startet utbyggingen av gang- og sykkelveg langs fv 337 frå kryss rv 9. Anleggskostnadene er ført i investeringsregnskapet og aktivert til tross for at det i signert avtale mellom Aust-Agder fylkeskommune og Valle kommune av fremgår at fylkeskommunen er byggherre og vegeier. Regnskapsføringen er i strid med kommuneloven 46, jf. Forskrift om årsbudsjett for kommuner og fylkeskommuner. 5. Investeringsregnskapets kostnadsside skulle følgelig vært redusert med kr ,- og driftsregnskapets kostnadsside økt med tilsvarende beløp.» Revisor hadde vidare gjort fylgjande presisering i si melding: Vi viser til første avsnitt i note 19 i årsregnskapet der det går fram at det vil bli utbetalt en erstatningssum i 2014 på kr Vi gjør oppmerksom på at kommunen ikke har dekt inn underskuddet på selvkostområdet slam fra 2008 på kr ,22. Dette er ikke i henhold til retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester, jf. Forurensingsloven 34. samlet udekt underskudd på selvkostområdet pr utgjør ,20. Dette forholdet har ingen betydning for vår konklusjon av regnskapet.» På bakgrunn av dette gav kontrollutvalet sin uttale til kommuneregnskapet for 2013 i medhald av kontrollutvalsforskrifta 7. Kontrollutvalet gjorde merksam på atterhaldet og presiseringa som kom fram i revisor si melding. Agder Sekretariat Sekretariat for kontrollutvalg på Agder 2

6 Årsmelding for Valle kontrollutval 2014 Kontrollutvalet fann det også naudsynt å peike på at rekneskapen, årsmeldinga og revisjonsmeldinga også i 2014 vart lagt fram mykje seinare enn dei fristane som gjeld. Dette minskar utvalet sitt høve til å gjere sine pliktige oppgåver på ein fullgod måte. Ein forventar at gjeldande fristar vert haldne i framtida. I møte 20. mai 2014 vart rekneskapen for Øyne Industribygg Valle KF handsama. Det låg føre revisjonsmelding gjeven 2. mai 2014, og kontrollutvalet gav sin uttale i medhald av forskrift om årsbudsjett, årsrekneskap og årsmelding for kommunale og fylkeskommunale føretak. Kontrollutvalet sine oppgåver ved forvaltningsrevisjon Det er kontrollutvalet som etter kommunelovas reglar har ansvaret for at det vert gjennomført forvaltningsrevisjon i kommunen. Dette går fram av 77, nr. 4 som har følgjande ordlyd: Kontrollutvalget skal påse at kommunens eller fylkeskommunens regnskaper blir revidert på en betryggende måte. Kontrollutvalget skal videre påse at det føres kontroll med at den økonomiske forvaltning foregår i samsvar med gjeldende bestemmelser og vedtak, og at det blir gjennomført systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets eller fylkestingets vedtak og forutsetninger (forvaltningsrevisjon.) Kapittel 5 i forskrift om kontrollutval inneheld utfyllande reglar om kontrollutvalet sine oppgåver ved forvaltningsrevisjon. Ifølge forskrifta 10 skal kontrollutvalet minst ein gong i valperioden utarbeide ein plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjon. Resultatet av gjennomført forvaltningsrevisjon skal rapporterast til kommunestyret (jf. forskriftas 12). Kommunestyret vedtok i møte Plan for forvaltningsrevisjon for Valle kommune. I denne planen er følgjande område/prosjekt for forvaltningsrevisjon prioritert: Gjere ei grundig gjennomgang av eksisterande rutinar og å gjere kontroll av om større anskaffingar er i samsvar med rutinar og Lov om offentlege anskaffingar Gjere ei gjennomgang av om kommunen har eit tilfredsstillande system for å planlegge og gjennomføre vedlikehaldet av bygningsmassen Gjere ei oppfylging av forvaltningsrevisjonsrapporten om korleis kvaliteten er på samshandsaming i enkeltsaker innafor heimehjelp, heimesjukepleie, korttids- og langtidsopphald. I vedtaket frå kommunestyret går det fram at kommunestyret gjev kontrollutvalet fullmakt til å foreta eventuelle endringar i prioriteringa av aktuelle prosjekt, og til å setje i verk andre prosjekt dersom utvalet ser trong for det. Gjennomføring av forvaltningsrevisjon Det er heller ikkje i 2014 gjennomført forvaltningsrevisjonsprosjekt. I møte 20. august 2013 vart det tinga forvaltningsrevisjonsprosjektet «Vurdering av kommunen sin økonomiske internkontroll». Agder Sekretariat Sekretariat for kontrollutvalg på Agder 3

7 Årsmelding for Valle kontrollutval 2014 I et seinare møte (26. november 2013) vart det handsama ein prosjektplan kor det vart vedteke ymse problemstillingar som skulle sjåast på i prosjektet. Rapporten skulle ha vert ferdig medio august 2014, men revisor orienterte kontrollutvalet i møte om at Setesdal Revisjonsdistrikt IKS ikkje hadde kapasitet til å gjennomføre forvaltningsrevisjonsprosjekt i denne valperioden. Kontrollutvalet vil seie seg lei for at det ikkje er gjennomført forvaltningsrevisjon i denne valperioden, noko som ikkje er i samsvar med kommunelovas 77 og 9 i Forskrift om kontrollutval. I forskrifta går det fram at «Kontrollutvalget skal påse at kommunens virksomhet årlig blir gjenstand for forvaltningsrevisjon i samsvar med bestemmelsene i dette kapittel». Kontrollutvalet sine oppgåver ved selskapskontroll Etter endringar i kommuneloven og tilhøyrande forskrifter med verknad frå , er kontroll og tilsyn med kommunalt eigde selskap ein prioritert oppgåve, og det er tatt inn eigne reglar om selskapskontroll, jf. kommunelovens 77, nr. 5 og 80. Selskapskontrollen består av ein obligatorisk del som går ut på å føra tilsyn med forvaltninga av eigarinteressa i selskapet (eigarskapskontroll) og ein frivillig del, som medfører at det også kan gjennomførast forvaltningsrevisjon når kontrollutvalet eller kommunestyret finn det naudsynt eller ønskeleg. Selskapskontroll skal gjennomførast på bakgrunn av Plan for selskapskontroll, som kommunestyret skal vedta. Kommunestyret vedtok i møte 27. februar 2013 Plan for selskapskontroll for Valle kommune. Framlegg til plan vart handsama i kontrollutvalet i møte 12. februar Gjennomføring av selskapskontroll Det vart i 2013 gjennomført selskapskontroll i Setesdal Miljø og Gjenvinning IKS etter tinging av Evje og Hornnes kommune. I årsmeldinga for 2013 vart det sagt at rapporten skulle handsamast i 2014, men dette er ikkje gjort, då rapporten ikkje inneheld den obligatoriske delen (eigarskapskontrollen) som gjeld Valle kommune sine eigarinteresser i selskapet. Agder Sekretariat Sekretariat for kontrollutvalg på Agder 4

8 Agder Sekretariat Kontrollutvalet i Valle kommune Sak 01/15 Møtedato: Sakshandsamar: kih SAK 02/15 LÅN VALLE KOMMUNE/BROKKE EIGEDOM AS OG KVISLE EIGEDOM AS Vedlegg: Brev frå Steinar Kyrvestad, datert Mail frå Hanne Straume, datert Notat frå Setesdal Revisjonsdistrikt IKS, datert Bakgrunn: Ein har motteke brev frå Steinar Kyrvestad, datert , med desse spørsmåla kring Valle kommune sine lån til Brokke Eigedom AS og Kvisle Eigedom AS. 1. Kan ordfører Tarald Myrum nytte disse kommunale fondene, på til saman kr ,-, til å nedbetale del av gjeld på kr ,-, som kjøperne av Brokke skianlegg AS har påtatt seg? Fondene det gjeld er: Fond Utbyggingsavtale Sitåsen kr ,- Fond Utbyggingsavtale Kvisle kr ,- Fond Utbyggingsavtale Furustøyl Aust kr ,- 2. Kan Valle kommune låne ut penger kr ,- til eit privat AS uten avtale om nedbetalingstid og rentesats for lånet? 3. Kan ordføraren uten vedtak i kommunestyret midlertidig inngå avtale om suspensjon av BE og KE si plikt til å yte anleggsbidrag til Brokke-Suleskarvegen? Ein har vidare fått vidaresendt mail til revisjonen frå Hanne Straume, datert , med desse spørsmåla: 1. Var salg av Brokke skianlegg fra Valle kommune til Kvisle eiendom og Brokke eindom ulovlig i henhold til EØS regulativet? 2. Gitt at det ikke var ulovlig, disse utbyggingsavtalene som skal brukes til å nedbetale lånet fra Valle kommune på 4,5 millioner Det betales inn etter som utbyggerne får solgt eiendommer. Kan ikke denne avtalen karakteriseres som: Lån og garantier på ikke-markedsmessige vilkår, og i såfall i strid med regelverket? Ein har bede Setesdal Revisjonsdistrikt IKS om å gjere ei utgreiing av dei innkomne spørsmåla og kome attende til kontrollutvalet med eit notat omkring desse til møtet den

9 Vurdering: Ein syner til dei svara som vert gjeven av Setesdal Revisjonsdistrikt IKS på spørsmåla frå Steinar Kyrvestad og Hanne Straume, og finn det ikkje naudsynt å undersøke saka ut over dette. Notatet frå Setesdal Revisjonsdistrikt IKS, datert , er lagt ved saka. Framlegg til vedtak: Kontrollutvalet tek revisor si utgreiing til etterretning. Ein kan ikkje sjå at det er gjort noko som er i strid med gjeldande lov og reglar når det gjeld Valle kommune sitt lån til Brokke Eigedom AS og Kvisle Eigedom AS.

10

11

12

13

14

15

16

17

18

19

20

21

22

23

24

25

26

27

28 EØS avtalen og regler om offentlig støtte: Bestemmelsen fastslår at offentlig støtte i utgangspunktet er forbudt. Det kan oppstilles seks vilkår som alle må være oppfylt for at et tiltak skal defineres som offentlig støtte iht. EØS-avtalen artikkel 61 (1): 1. Støtten må innebære en økonomisk fordel for mottakeren Eks: Salg av offentlig eiendom til underpris. Jeg lurer på følgende: Var salg av Brokke skianlegg fra Valle kommune til Kvisle eiendom og Brokke eindom ulovlig i henhold til EØS regulativet? Gitt at det ikke var ulovlig, disse utbyggingsavtalene som skal brukes til å nedbetale lånet fra Valle kommune på 4,5 millioner Det betales inn etter som utbyggerne får solgt eiendommer. Kan ikke denne avtalen karakteriseres som: Lån og garantier på ikke-markedsmessige vilkår, og i såfall i strid med regelverket?

29 Notat vedrørende spørsmål fra Steinar Kyrvestad og Hanne Straume vedr. Valle kommune sitt lån til Brokke Eigedom AS og Kvisle Eigedom AS Steinar Kyrvestad ber kontrollutvalet om svar på desse spørsmåla: 1. Kan ordfører Tarald Myrum nytte disse kommunale fondene, på til saman kr ,-, til å nedbetale del av gjeld på kr ,-, som kjøperne av Brokke skianlegg AS har påtatt seg? 2. Kan Valle kommune låne ut penger kr ,- til eit privat AS uten avtale om nedbetalingstid og rentesats for lånet? 3. Kan ordføraren uten vedtak i kommunestyret midlertidig inngå avtale om suspensjon av BE og KE si plikt til å yte anleggsbidrag til Brokke-Suleskarvegen? Hanne Straume ber kontrollutvalet om svar på disse spørsmåla: 4. Var salg av Brokke skianlegg fra Valle kommune til Kvisle eiendom og Brokke eiendom ulovlig i henhold til EØS regulativet? 5. Gitt at salget ikke var ulovlig, kan ikke lånet fra Valle kommune på 4,5 millioner karakteriseres som lån og garantier på ikke markedsmessige vilkår, og i såfall være i strid med regelverket? Spørsmålene besvares og begrunnes i samme rekkefølge som de har kommet inn: Svar: 1. Kan ordfører Tarald Myrum nytte disse kommunale fondene, på til saman kr ,-, til å nedbetale del av gjeld på kr ,-, som kjøperne av Brokke skianlegg AS har påtatt seg? I sak 14/13 i kommunestyret den ble det gjort følgende vedtak: Vedtak: 6. Valle kommune avskriv sine lån til selskapet Brokke Skianlegg AS: a. Lån stort kr ,- b. Lån stort kr ,- 7. Valle kommune sel alle aksjane 1500 aksjar pålydande kr. 1000,- for samla sum kr ,- - kr.1 pr. aksje til Brokke Alpinsenter AS. 8. Valle Kommune sel sine aksjar 15 aksjar i Brokke Alpinsenter AS for kr. 15,- - kr. 1,- pr. aksje. Kjøper er øvrige aksjonærar i BA. 9. Valle kommune innfrir BS sitt lån stort kr 4,5 mill. og finansierer dette som følger: Fond Utbyggingsavtale Sitåsen kr Fond Utbyggingsavtale Kvisle kr Fond Utbygginsavtale Furustøyl Aust kr Fond Ubunde kapitalfond felles kr Fond tilbakebetalt næringslån kr Fond Samfunnsutviklingsfond kr Fond Disposisjonsfond felles kr Tilsaman kr på ovennemnde fond til å innfri lån i Valle sparebank ( disposisjonsfond er brukt til å saldere) 10. Valle kommune inngår avtale med Brokke Alpinsenter AS og grunneigarselskapa Brokke

30 Eigedomsselskap AS og Kvisle Eigedom AS om å nedbetaling av lånet gjennom sal av tomter. Det utarbeidast eigen avtale om dette. Valle kommune fører kr som utlån til Brokkeområdet. Valle kommune inngår avtale om nedbetaling av lånet gjennom utbyggingsavtalar med runneigarane Brokke eigedom AS, Kvisle eigedom AS opg evt andre utbyggarar i området. For gjennomføring av desse 5 punkt er det eit vilkår for Valle kommune; 1. Brokke Alpinsenter AS tilførast ny eigenkapital på minimum kr. 2 mill. 2. Brokke Alpinsenter AS tek over aksjane i Brokke Skianlegg AS og selskapa fusjonerast. 3. Valle Sparebank avskriver sitt lån i BA med kr. 1,2 mill. Vi ser av dette at vedtaket er fattet av kommunestyret selv, ikke ordfører slik det angis i spørsmålsstillingen. Problemstillingen blir da om kommunestyret kan nytte midlene til nedbetaling av lån. I henhold til plan og bygningslovens bestemmelser i kap. 17 og 18 og byggesaksforskriften kap. 17 og 18 er det visse begrensninger i muligheten for å inngå utbyggingsavtaler. Man kan bl.a. ikke inngå avtaler knyttet til utbygging av sosial infrastruktur som f.eks. skoler, barnehaver sykehjem eller tilsvarende tjenester som det offentlige med hjemmel i lov er forpliktet til å skaffe til veie. Når det gjelder infrastruktur som veg, vann og avløp så er det anledning til å inngå utbyggingsavtale med hensyn til refusjon av kostnader. Ut over dette har kommune og utbygger stor grad av avtalefrihet. I dette tilfellet har Valle kommune, Brokke Eigedom AS og Kvisle Eigedom AS inngått utbyggingsavtaler som bl.a. innbefatter refusjon av kostnader til utvidelse av Brokke-Suleskarvegen. På avtaletidspunktet synes det klart at innbetalte midler på kr ,- vedrører midler for utvidelse av Brokke-Suleskarvegen. Avtalepartene har inngått avtaler om midlertidig suspensjon av den del av utbyggingsavtalene som vedrører bidrag til utvidelse av Brokke-Suleskarvegen og anvendelse av tidligere innbetalte midler, kr ,-. Dette er så vidt vi kjenner til en avtalefrihet de aktuelle partene har. De inngåtte avtalene ligger innenfor det som er vedtatt av kommunestyret i sak 14/13. Vi vil imidlertid anbefale Valle kommune å vurdere om dette kan ha konsekvenser for andre utbyggingsavtaler i samme område vedrørende utvidelse av Brokke-Suleskarvegen. 2. Kan Valle kommune låne ut penger kr ,- til eit privat AS uten avtale om nedbetalingstid og rentesats for lånet? Kommunes utlån til privat eid aksjeselskap? Etter KL 50 nr. 6 kan ikke en kommune ta opp lån for videreutlån til en låntager som driver næringsvirksomhet. Valle kommune har finansiert utlånet med egne midler, herav kr ,- til Brokke Eigedom AS og kr ,- til Kvisle Eigedom AS. Det er derfor lovlig å låne ut midlene. Kan det lånes ut uten fastsatt nedbetalingstid? Definisjon av et utlån: Et lån er en avtale mellom to parter, hvor den ene parten låner ut en gjenstand eller et pengebeløp, og den andre parten påtar seg en forpliktelse til å levere eller betale tilbake

31 lånet etter nærmere avtale. Pengelån ytes typisk mot et vederlag, som regel i form av rente. I det å påta seg en forpliktelse ligger også dette med sikkerhet. Avdrag I henhold til notat fra GKRS, se stilles det følgende krav til avdrag på lån: Det er inngått avdragsplan. Det kan være inngått avdragsfrie perioder, men avdragsfrie perioder må ikke være «evigvarende». Situasjonene der kommunene vil kreve inn avdrag må være realistisk og ha en mulighet for å inntre. Det er åpenbart at kommunen har til intensjon innenfor et rimelig tidsperspektiv å be om at lånet innfris. I den aktuelle sak er det ikke gitt en klar frist for nedbetaling, men det stilles det heller ikke krav til i punktene over. Avtale for nedbetaling finner vi i Avtale om Brokke Skianlegg pkt Av regnskapet ser vi at avtalen i 2013 er overholdt ved avdrag på ca. kr ,-. Tallene for 2014 er ennå ikke klare. Etter vår vurdering er det realistisk at utlånet vil bli innfridd innen et rimelig tidsperspektiv. Krav til avdrag er således oppfylt. Rentesats Rentesats kan avtales fritt mellom partene. I dette tilfellet er partene enige om at rente ikke skal beregnes. Så lenge det er slått fast at det er realistisk at utlånet vil bli innfridd har renteberegning ingen betydning for vurderingen av om det foreligger et reelt utlån. 3. Kan ordføraren uten vedtak i kommunestyret midlertidig inngå avtale om suspensjon av BE og KE si plikt til å yte anleggsbidrag til Brokke-Suleskarvegen? Det følger av saksutredningen i kommunestyresak 14/13 pkt. 1. Bakgrunn for saka, underpkt. 2.: Valle kommune innfrir Valle Sparebank sitt lån på 4,5 mill. i BS. Valle Kommune på si side yter BS eit rente og avdragsfritt lån (forskot) og det inngåast ein privatrettslig avtale kor tomtesal i Brokke Eigedom AS og Kvisle Eigedom AS nedbetaler lånet med eit fast beløp pr. selde tomt. Dette beløpet bestemmast i samarbeid med Valle kommune. Valle kommune ynskjer å revidere utbyggingsavtalene inngått i 2006 og 2008 og som omhandlar innbetaling av beløp for oppgradering av Brokke-Suleskardvegen. Beløpet pr. tomt som kommunen tilbyr å nedregulere denne avtalen med å flyttast over i ny avtale om nedbetaling av lånet på kr. 4,5 mill. Den totale belastning for eigedomsselskapa ved sal av tomter skal ikkje endrast som følgje av denne avtalen. Vi ser her at suspensjonen av BE og KE sin plikt til å betale bidrag til Brokke-Suleskarvegen fremgår av saksutgreiinga, men kommer ikke klart frem i vedtaket. Det fremkommer følgende i framlegg fra representanten Steinar Kyrvestad:

32 Finansiering ved bruk av utbyggingsavtalane er feil. Dette framlegget falt mot en stemme og kommunestyret har dermed hatt kjennskap til finansieringen gjennom utbyggingsavtalene før det ble truffet vedtak i saken. 4. Var salg av Brokke skianlegg fra Valle kommune til Kvisle eiendom og Brokke eiendom ulovlig i henhold til EØS regulativet? Brokke skianlegg AS ble solgt av Valle kommune fordi eierskapet førte til stadige økonomiske tap for kommunen. Det var viktig å få eierskapet over på andre eiere i håp om å få til en virksomhet i balanse. Hytteutbyggingen i Brokke er avhengig av skianlegget. Det er derfor lite trolig at de som har overtatt anlegget vil søke å utnytte eiendommen på annen måte. Prisen på anlegget/eiendommen synes helt klart å ha en sammenheng med den mangel på avkastning som selger har hatt. Det er bare framtiden som vil vise om salgsprisen for anlegget var korrekt eller ikke. Basert på historiske data synes prisen å være rett og er derfor heller ikke ulovlig i henhold til EØS regulativet. 5. Gitt at salget ikke var ulovlig, kan ikke lånet fra Valle kommune på 4,5 millioner karakteriseres som lån og garantier på ikke markedsmessige vilkår, og i såfall være i strid med regelverket? Utlånet ble ved avtaleinngåelsen nedbetalt med kr ,- til kr ,- som så ble fordelt på Brokke Eigedom AS med kr ,- og Kvisle Eigedom AS med kr ,-. Grensen for bagatellmessig støtte utgjør ,- euro over en periode på 3 år. Kursen på euro er for 2014 fastsatt til kr. 8,4005. Beløpet for bagatellmessig støtte utgjør da kr ,-, dvs. kr ,- pr. år. Når det gis lån beregnes støttebeløpet i utgangspunktet som differansen mellom referanserenten og renten som låntaker betaler. Dersom lånerenten er høyere enn eller lik referanserenten som blir fastsatt av ESA, antas det at lånet er gitt på kommersielle vilkår og at det i utgangspunktet ikke innebærer støtte. Når det gis lånegarantier er støttebeløpet differansen mellom garantibetingelser bedriften kan oppnå i det kommersielle markedet, og de betingelser den faktisk oppnår hos støttegiver. Referanserenten gir en indikasjon på den aktuelle markedsrenten som støttegiver må sammenligne med for å vurdere om det gis offentlig støtte. Offentlige overføringer på markedsvilkår faller utenfor forbudet i EØS-avtalen artikkel 61 (1). Referanserenten er dermed et virkemiddel for (Kommisjonen og) EFTAs Overvåkingsorgan for å beregne konkret støttebeløp, typisk når det offentlige gir lån til støttemottaker eller når støtte gis i flere avdrag. Referanserenten skal reflektere gjennomsnittlige rentekostnader for middels- eller langtidslån med normal sikkerhet i EØS-området. Referanserenten skal tilsvare markedsrenten. Dersom støttegiver benytter referanserenten som rente på lån indikerer det at lånet er gitt på markedsmessige vilkår, og dermed ikke innebærer en fordel for støttemottaker. Lånet vil da ikke være i strid med forbudet mot offentlig støtte.

33 Referanserenten skal basere seg på IBOR[1] (1 år). IBOR er en forkortelse for Interbank offer rate on the money market. Renten på kortsiktige plasseringer eller innskudd i norske kroner mellom banker betegnes NIBOR. Lånene til Brokke Eigedom AS og Kvisle Eigedom AS er gitt til 0 % rente. Sist kjente NIBOR 1 år er 2,04 %, kalkulert for Etter dette har rentenivået falt noe. I det videre har vi derfor brukt en referanserenten er på 2,04 %. Avviket utgjør for Brokke Eigedom AS ca. kr ,- pr. år før nedbetalingen tar til og for Kvisle Eigedom AS er ca. beløp kr ,- pr. år. Dette er langt under grensen for bagatellmessig støtte på kr ,- pr. år. Lånevilkårene er derfor ikke i strid med EØS-regelverket.