Planprogram for kommunedelplan og områderegulering med konsekvensutgreiing Sjøvending av Straume FØREBELS UTKAST

Transkript

1 Planprogram for kommunedelplan og områderegulering med konsekvensutgreiing FØREBELS UTKAST

2 Innhald 1 INNLEIING BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET LOKALISERING AV PLANOMRÅDA OG SAMANHENGEN MELLOM DEI BUSETTING OG SYSSELSETTING KOMMUNIKASJON AVGRENSING AV PLANOMRÅDA MÅL FOR PLANARBEIDET LANGSIKTIGE MÅL FOR PLANANE BILDØY SI ROLLE I REGIONSENTERET STRAUME KYSTBY SOM PLANKONSEPT PLANTILTAKA UTGREIINGSPLIKT PLANPROGRAM VAL AV PLANFORM PARALLELLKØYRING AV KOMMUNEDELPLAN OG OMRÅDEREGULERING ORGANISERING AV PLANARBEIDET OG OFFENTLEG PROSESS ORGANISERING PLANPROSESS INFORMASJON OG MEDVERKNAD FOR KOMMUNEDELPLAN BILDØY INFORMASJON OG MEDVERKNAD FOR OMRÅDEREGULERING NORDRE BILDØY FRAMDRIFTSPLAN OVERORDNA RAMMER OG FØRESETNADER FOR PLANANE LOVER OG FORSKRIFTER NASJONALE RETNINGSLINJER OG RETTLEIANDE DOKUMENT REGIONALE PLANAR OG FØRINGAR KOMMUNALE PLANER REGULERINGSPLANAR SOTRASAMBANDET ALTERNATIVVURDERINGAR KOMMUNEDELPLAN BILDØY OMRÅDEREGULERING NORDRE BILDØY KONSEKVENSUTGREIING TETTSTADSUTVIKLING OG STADSIDENTITET KLIMATILPASSING OG ENERGIBRUK TRAFIKK OG FORURENSING LANDSKAP OG GRØNSTRUKTUR STRANDSONA OG KYSTLINA KULTURMINNE OG KULTURMILJØ NATURMILJØ OG BIOLOGISK MANGFALD NÆRING FOLKEHELSE BARN OG UNGE SINE INTERESSER LANDBRUK OG JORDVERN RISIKO OG SÅRBARHEIT ANDRE TEMA OG PROBLEMSTILLINGAR SOM SKAL SKILDRAST I PLANARBEIDET Førebels utkast 03. mars

3 Figurliste Figur 1 Lokaliseringskart sett i forhold til Bergen sentrum Figur 3 Flyfoto av planområda og omland (Løtvedt, 2005) Figur 4 Flyfoto med vegsamband mot nabokommunane (Løtvedt, 2005)... 8 Figur 5 Kart med planavgrensning for kommunedelplan og områderegulering... 9 Figur 6 Store sjøflater og vegsamband knyttar Bildøy saman med Straume i aust og Kolltveit i vest 11 Figur 7 Kommunedelplan for Straume Figur 8 Knutepunkt og hovudaksar Figur 9 Den blå samanhengen mellom Bildøy og resten av Straumeområdet Figur 10 Samanheng mellom funksjonane i Bildøy/Straume Figur 11 Organisering av planarbeidet Figur 12 Utsnitt av Kommuneplanen sin arealdel Figur 13 Staten vegvesen si anbefaling av framtidig Sotrasamband over Bildøy Figur 14 Kartskisser med viktige landskapstrekk og grønstrukturar Figur 15 Utsnitt frå Askeladden Figur 16 Utsnitt frå temakart kjerneområde landbruk Fotograf forsidebilete: Løtvedt, Førebels utkast 03. mars

4 Førebels utkast 03. mars

5 1 Innleiing 1.1 Bakgrunn for planarbeidet Fjell kommune er ein av dei største vekstkommunane som grensar til Bergen, og kommunesenteret Straume er definert som regionsenter (Fylkesdelplan for senterstruktur i Hordaland). Ein funksjon som regionsenter inneber at store deler av befolkningsveksten og tilhøyrande service og næringsvekst vil skje i Straumeområdet. Då er det naudsynt å styre utviklinga i ei berekraftig retning, sidan vekstpresset i Bergensområdet er stort, og årleg befolkningsvekst har vore aukande i mange år. Planarbeidet vil gjere tidlege og langsiktige grep for å styre ein forventa ekspansjon av Straume sitt tettstadsareal. Det er allereie press på areala internt i Straume, og ekspansjonsretningane mot nordaust/aust/sør har avgrensningar i samanhengande grønstruktur, einebustadområde og store næringsareal. Kommuneplanens arealdel (2007) la grunnlaget for ein endra vekststrategi, ved at delar av Nordre Bildøy var vist utan fastlagt arealbruk (unnateke rettsverknad), med føresetnad om avklaring av framtidig arealbruk i kommunedelplan. Følgande vedtak er bakgrunn for planane: 1. Vedtak av kommuneplan med unntak av rettsverknad for areal til områderegulering på Nordre Bildøy (Fjell kommunestyre, ). 2. Oppstart av arbeid med kommunedelplan for Bildøy (Fjell kommunestyre ). 3. Planprogram for kommunedelplan for Bildøy har som utgangspunkt at delar av planområdet nord for RV 555 skal planleggast som utbyggingsføremål. Kommunedelplanen skal sjå samanhengen mellom Straume og Bildøy Nord og korleis dette kan utviklast heilskapleg (Fjell formannskap ). 4. Framlegging av planprogram for kommunedelplan for Bildøy til offentleg ettersyn. Kommunedelplan for Bildøy skal legge føringar for den langsiktige ekspansjonen av Straume. Det er samstundes ønskeleg å få på plass ei rask detaljering av arealbruken. Planprogrammet som vert fremja er difor ei parallellkøyring av: kommunedelplan for Bildøy områderegulering for delar av Nordre Bildøy På denne måten får områdereguleringa direkte premissar frå arbeidet med kommunedelplanen, og planane vert samordna gjennom samkøyring av planprogram, planbeskrivelse og konsekvensutgreiing. Førebels utkast 03. mars

6 1.2 Lokalisering av planområda og samanhengen mellom dei Planområda er begge lokalisert på Bildøy som ligg omlag 16 km vest for Bergen sentrum. Bildøy ligg aust for Store Sotra, mellom kommunesenteret Straume på Lille Sotra og bustadområdet Kolltveit på Store Sotra. Områda kring Straume er eit viktig strategisk regionalt knutepunkt i høve til omegnskommunane (Sund og Øygarden) i tillegg til Fjell kommune. Bergen sentrum Bildøy Straume Figur 1 Lokaliseringskart sett i forhold til Bergen sentrum. Figur 2. Samanhengen mellom plantypar og prosess. A: Kommuneplanen avgrensar areal for kommunedelplan og innanfor denne att er det avsett areal for områderegulering som er unnateke rettsverknad (markert grønt). B og C: Område B for kommunedelplan gir premissar til område C for områderegulering. Dei vert utarbeidd samstundes, og har fleksibilitet i premissgjevinga. Metoden for parallellkøyring er henta frå Miljøverndepartementet sin siste rettleiar for reguleringsplanar, Førebels utkast 03. mars

7 1.3 Busetting og sysselsetting Kolltveit Søre Bildøy Nordre Bildøy Straume Sartor Figur 3 Flyfoto av planområda og omland (Løtvedt, 2005). På Søre Bildøy budde det i personar. Folketalet har dei siste åra vorte noko redusert, og utviklinga på Bildøy har dermed ikkje vore i tråd med vekststrategien for kommunen med 3 % vekst i året. Her er to gardsbruk i full drift, i tillegg til fleire store byggefelt, eit mindre næringsområde (sementfabrikk) og offentleg område med Sotra vidaregåande skule, Fjell ungdomsskule, Bildøyhallen og bibelskule. Nordre Bildøy har om lag 60 spreidde hytter på austsida. Elles er den nordre delen av Bildøy utan bygde strukturar og areal tilrettelagt for sysselsetting. 1.4 Kommunikasjon Kollektivtilbodet ved riksvegen er god. Straume fungerer som eit knute- og fordelingspunkt, med parkeringsområde for reisande ( park and ride ). Det går buss mellom Søre Bildøy og Straume 6-10 gangar om dagen. Hovudvegen i dag, riksveg 555, går tvers over Bildøy. Frekvensen i busspasseringar på Bildøy er 44 ganger kvar veg på kvardagar (Skyss, 2011). Kommunedelplan for Sotrasambandet vil legge føringar på både kommunedelplanen og områdereguleringa når det gjeld hovudtrasè over Bildøy og internvegar mellom Straume og Bildøy. Sjå figur 4. Førebels utkast 03. mars

8 Sotrabrua Bergen vest Fv 209 Straume Nordre Bildøy Rv 555 Søre Bildøy Fv 206 Kolltveit Fv 258 Sotra nord, Øygarden Utløp Kolltveittunnelen Sotra sør, Fjell- Sund Fv 561 Rv 555 Figur 4 Flyfoto med vegsamband mot nabokommunane. (Løtvedt, 2005) 1.5 Avgrensing av planområda Rv 555 Kommunedelplan Bildøy Komité for plan og utvikling i Fjell kommune vedtok å starte opp kommunedelplan med konsekvensutgreiing for Bildøy. Avgrensinga er sett med omsyn til at kommunedelplanen skal gi ei heilskapleg vurdering og avklaring kring arealbruk og andre verdiar som landskap/grønstruktur, friluftsliv, naturvern, landbruk og kulturlandskap, samt arealbruk knytt til sjø. Det er naturleg å ta med sjø og sjønære område for at planen skal ha god kopling mellom arealbruken på land og i sjø. Øya Råna like nord for Bildøyna er i kommuneplanen sin arealdel sett av til framtidig friluftsområde og det er eit mål at dette kan sikrast gjennom kommunedelplanen. Søre Bildøy har areal sett av til både offentleg tenestyting, bustadområde og næring. For å finne heilskaplege løysingar for utvikling av Bildøy, er det naturleg at delar av Søre Bildøy vert teke med i planområdet for kommunedelplan. Planområdet omfattar også hovudvegsambandet på Rv 555 (Sotrasambandet). Dette vert eit viktig utgangspunkt for utvikling av eit lokalt transportsystem og gir rom for gode kollektivløysingar i heile Straume- og Bildøyområdet. Førebels utkast 03. mars

9 Formannskapet i Fjell kommune vedtok at kommunedelplan for Bildøy skal vurderast opp mot Straumssundet for å sjå samanhengen mellom Straume og Bildøy Nord og korleis dette kan utviklast heilskapleg. I tillegg til planområdet som er avsett til områderegulering, vil det vere viktig å få sett i gang fleire detaljreguleringar som støttar opp om dei overordna måla for kommunedelplanen, som til dømes den langsiktige strategien for sjøvending av Straume. Områderegulering Nordre Bildøy I følge kommuneplanen sin arealdel er Bildøy å rekne som Straume sitt nærområde (KPA s. 72), og aktivitetane her må supplere og støtte opp om sentrum. Områdereguleringa skal knytte Straume og Bildøy saman ved at Bildøy kan legge til rette for sjønære funksjonar som Straume ikkje fangar opp. Sjøfronten i nord vert såleis eit sentralt areal i områdereguleringa. Områderegulering for Bildøy omfattar i hovudsak eigedomane gnr. 34 bnr. 3 og gnr. 34 bnr. 4. I tillegg omfattar planområdet tilknytting mot Rv 555 (Sotrasambandet) i sør. Avgrensinga er den same som arealet utan rettsverknad i kommuneplanen. Kommunedelplan Bildøy Områderegulering Nordre Bildøy Figur 5 Kart med planavgrensning for kommunedelplan (blå, stipla strek) og områderegulering (grønt område). Områda som er markert oransje inneheld koplingsareal mot sjø der det kan vere aktuelt å kome i gang med detaljregulering. Førebels utkast 03. mars

10 Førebels utkast 03. mars

11 2 Mål for planarbeidet 2.1 Langsiktige mål for planane Overordna målsettingar Straume er under planlegging og bygging som regionalt senterområde. Det er stilt høge krav til kvalitet kombinert med høg utnytting. Straume skal ha høg konsentrasjon av handelsaktivitetar og offentlege tenester. Utvikling av Bildøy skal støtte utviklinga av Straume og skape samanheng mellom dei to områda både i funksjon, tilkomst og bustadtilbod. Samstundes skal koplinga mellom Bildøy og Straume gi eit sjøvendt kommunesenter som støttar opp om utviklinga av kommunen som heilheit. Ved å legge til rette for ein god balanse mellom bustader, kultur-, service- og handelstilbod vert staden attraktiv og skaper gode ringverknader. Langsiktigheita i planane legg grunnlag for at løysingane vert godt planlagde og tilrettelagte. Dette er viktig for vegsystem, vann og avløp og anna teknisk infrastruktur. I tillegg er alternativ energibruk, gjennomgåande grønstruktur og gode møtestader lettare å få til ved tidlig grep. Den same fordelen gjeld planlegging av sosial infrastruktur. For å skape god samanheng mellom Straume og Bildøy vert gjennomgåande infrastruktur eit viktig plantema. Det mest sentrale fokuset for begge planane er likevel sjøvendinga av Straume. Ved å nytte dei store sjøflatene kring Straume og Bildøy gjenskapar ein vestlandstradisjonen med aktiv sjøfront i kommunesenteret. Mot Bergen vest Bildøy Straume Kolltveit Figur 6 Store sjøflater og vegsamband knyttar Bildøy saman med Straume i aust og Kolltveit i vest Førebels utkast 03. mars

12 Langsiktige mål for kommunedelplan Bildøy Kommunedelplan for Straume viser fleire areal i Straume senter som er avsett til bustader, næring og offentleg tenesteyting. Vidare utvikling og fortetting i sjølve Straume senter vil likevel på sikt møte si avgrensing i kringliggande bustadområde, store næringsareal i sør og grønstruktur. Kommunedelplan Bildøy skal ha eit tidsperspektiv som går utover 2018, for å møte prognosane om tilvekst dei neste åra. Bildøy ligg som eit naturleg delområde i ei senterutvikling langs aksen mellom Straume som er dominert av store forretningsflater og bustadområda på Kolltveit som i hovudsak er einebustader (sjå figur 6). Senterutvikling mot vest støttar opp om det overordna målet om sjøvending av Straume. Bildøy Figur 7 Kommunedelplan for Straume Førebels utkast 03. mars

13 Langsiktige mål for områderegulering Nordre Bildøy Det langsiktige målet for områdereguleringa for Bildøy er å gi Straumeområdet sjøkontakt gjennom lokaliseringa mellom Straume senter og Kolltveitsida med bustadområde. Planarbeidet skal ut i frå denne sentrale posisjonen vurdere moglegheita for å utvikle eit meir byprega tilbod av bustader, kulturaktivitetar og gang- og sykkelaksar. Området si lokalisering langs hovudvegnettet gjer området lett tilgjengeleg og gir ein sentral posisjon i høve til samordna areal- og transportutvikling. 2.2 Bildøy si rolle i regionsenteret Straume Dei siste 25 åra har Bergensområdet hatt ein vekst i folkesetnaden på nær Fjell kommune har i denne perioden vakse frå til innbyggarar. Statistisk sentralbyrå reknar i sine prognosar med ein sterkare vekst dei kommande 20 åra, knapt i Bergensområdet. Av dette er kring forventa å komme i Fjell. Bergen ønsker å dempe byspreiinga, og kommuneplanen i Bergen legg opp til at ein høg del av veksten skal handterast ved fortetting langs kollektivårene og at dei etablerte vekstkommunane tek sin forholdsmessige del av veksten. Tidlegare vekst kring Straume har i stor grad vore spreidd og hatt lite samsvar med rikspolitiske retningslinjer for samordna areal og transportplanlegging. Fjell kommune må difor planlegge for endringar i befolkningsstruktur, auka naturleg tilvekst og auka tilflytting. Det kan handterast med nye typar bustadtilbod som supplement til og dels erstatning for tradisjonell einebustadbygging og lokaliserast slik at ein bygger opp under eksisterande senterstruktur og styrker grunnlaget for kollektivtransport. Straume er arealmessig er avgrensa og for ein stor del omkransa av områder som er viktige naturområde og fritidsområde, samt større utbygde einebustadfelt. Vidare tettstadsutvikling i tilknyting til sentrumsområdet må ta i bruk nye områder. Sentrumsområdet på Straume ligg vest på Litle Sotra og orienterer seg i aukande grad vestover. Ei urban utvikling med god kollektivdekning og med innbyrdes avstandar som eignar seg for fotgjengarar og syklistar, er ei overordna målsetting som ligg til grunn for kommunen si avgjerd om å integrere Bildøy i det sentrale tettstadsutviklingsområdet. Som illustrasjonen i figur 8 nedanfor viser, gir dette eit godt grunnlag for kollektivtransport, både for kommunikasjon med Bergen og for lokaltransport, t.d. skytteltrafikksløyfe. Førebels utkast 03. mars

14 Figur 8 Knutepunkt og hovudaksar for: Kollektivtrasè aust-vest - raude linjer og punkt Internt kollektivnett Straume - grøne linjer og punkt Transportårar på sjø blå piler Figuren viser aksar og transportknutepunkt som vert viktige for god kopling mellom: sjø og land grønstruktur friluftsområde offentlege tenester bustader kulturtilbod handel Førebels utkast 03. mars

15 2.3 Kystby som plankonsept Fjell kommune er ein øykommune med det meste av historia si knytt til kyst og hav. Som mange andre kommunesenter, har Straume vokse vekk frå sjøen og inn mot sentrale vegsamband på land. Ekspansjonen mot Straume gir moglegheit for å reetablere kontakten med sjøen og aktivisere denne kontakten som gode publikumsareal. Bildøy har ei sentral plassering for å kunne gjennomføre dette plangrepet. Illustrasjonen under viser korleis Bildøy har gode kontaktflater mot sjø, innsjø, publikumsretta byområde, reine bustadområde og naturområde. Bildøy Figur 9 Den blå samanhengen mellom Bildøy og resten av Straumeområdet. Det er ønske om sjå korleis ein kan knytte saman dei etablerte områda for rekreasjon og friluftsliv på Kolltveit/ Straume/ Råna med arealbruken på Bildøy. Dette skal skje gjennom felles, publikumretta sjøfrontar og infrastruktur. I tillegg må planane sjå på kva type funksjonar som fins i Straumeområdet og støtte opp om ei god funksjonsblanding. Figur 10 viser kva hovudfunksjonar ein bør vidareutvikle og kva som kan vere tenlege plasseringar basert i dagens situasjon og framtidig transportnett. Bustader vil inngå som del av alle desse hovudfunksjonane. Førebels utkast 03. mars

16 Kultur Off. tenesteyting Handel Utdanning Figur 10 Samanheng mellom funksjonane i Bildøy/Straume. Førebels utkast 03. mars

17 Førebels utkast 03. mars

18 3 Plantiltaka Fjell kommune ønskjer å styrke kommunesenteret sin identitet som kystkommune både for næringane og innbyggarane. Planane skal legge til rette for ivaretaking av kystkulturen i ei ny tid, saman med ei vidareutvikling av Straume som regionsenter. Bildøy har kvalitetar som er viktige for trivsel og oppleving. Det er ope og solrikt, småkupert, unik kystlinje og god tilkomst. Kommunedelplan Bildøy Planområdet for kommunedelplanen er på om lag 3 kvadratkilometer. Planarbeidet skal vise vurderingar og avveging kring typar arealbruk, plassering og storleik på tiltak, rett vekting av arealbruk og kva som det planmessig er trong for av offentlege og private tilbod i området. Områderegulering Nordre Bildøy Planområdet for områdereguleringa er om lag 290 daa. Planarbeidet skal skape eit mangfald i tilbod innanfor kystkultur og sjønær aktivitet, undervisning, service, tenester, hotell, varierte typar bustader, næring, fritid, samt tilhøyrande infrastruktur. Samstundes er det viktig å ta vare på området sine hovudkvalitetar innan naturog kultur. 3.1 Utgreiingsplikt Planane er vurdert i forhold til forskrift for konsekvensutgreiingar. Forskrifta fastset i kapittel III 2 kva planar og tiltak som alltid skal behandlast etter forskrifta. Bokstav c) viser til kommunedelplaner der det angis områder for utbyggingsformål og bokstav d) viser til områderegulering som innebærer utlegging av nye områder til utbyggingsformål. Kommunedelplan og områderegulering for Bildøy skal difor begge konsekvensutgreiast etter forskrifta. 3.2 Planprogram Forskrift om konsekvensutgreiing fastset i 6 at forslagstillar skal utarbeide eit planprogram for planar etter plan- og bygningslova. Planprogrammet skal gjere greie for føremålet med planarbeidet eller tiltaket og kva problemstillingar som er viktige i høve til miljø og samfunn. 3.3 Val av planform Føremålet med kommunedelplanen er å sikre omsynet til utbyggingsinteresser, miljø og naturressursar sett i eit samfunnsperspektiv. Planprogrammet for kommunedelplanen skal opne diskusjonen om kva som skal planleggast no, og kvifor, i tillegg til aktiv medverknad tidleg i planprosessen. Kommunedelplanen for Bildøy vil sette viktige føringar for den vidare utviklinga av Bildøy. Den vil gi premissar for omfang av utbygging, byggegrenser, hovudliner i infrastruktur og Førebels utkast 03. mars

19 føresegner med kvalitetskrav. Den detaljerte arealbruken for Bildøy vert avgjort gjennom parallellkøyring med kommunedelplanen. 3.4 Parallellkøyring av kommunedelplan og områderegulering Hovudprinsipp for planprosessane Parallelt, og innanfor rammene av eit felles planprogram for kommunedelplan og områderegulering, vert det utarbeidd områderegulering på Nordre Bildøy. Kommunedelplanen kan utformast summarisk for dei tema som skal handterast i større detalj innanfor områdereguleringen. Intensjonen er at dei to planprosessane skal gå nær parallelt, men at formelle avgjerder på kommunedelplannivå vert fatta før formell handsaming av områderegulering. Hovudoppgåver som overlappar og må samordnast Kommunedelplanen skal ha følgande hovudelement: Fastlegging av all overordna arealbruk innan kommunedelplanområdet. Dette legg premissane for arealbruken i områdereguleringa. Overordna samferdselsstruktur. Dette skal utgreiast særskilt. Uavklarte forhold som gjeld Sotrasambandet og tilhøyrende endringar i lokalt vegnett og moglege kollektivløysingar, må utgreiast som premiss for utforming av både kommunedelplan og områderegulering. Det kan også vere forhold i planområda som kan gi premissar til dei overordna samferdselsutgreiingane. Overordna teknisk infrastruktur, der det er førestnad om utnytting av eksisterande eller planlagte løysingar i omgivnadene. Til dømes hovedløysingar for vassforsyning og avløp, strømforsyning og anna energiforsyning, moderne renovasjonsløysingar. Sosial/samfunnsmessig infrastruktur må særleg relaterast til det overordna tilbodet i kommunesenteret. Kommunedelplanen legg rammer for lokalisering og dimensjonering. Områdereguleringa sine hovudelement: Områdereguleringa skal omfatte den delen av kommunedelplanens område som er forutsatt utvikla som tettstadsområde i samspel med kommunesenteret Straume. Det skal saman framstå som den nye Kystbyen. Planen vil bli utarbeidd av privat forslagsstillar i avtale med og nært samarbeid med kommunale mynde. Overordna plangrep for ein bymessig bygningsstruktur og innhald, varierte utnyttingsgrader, med reine bustadområde, blandingsstrøk for bustad/næring/kultur og andre byfunksjonar. Grøntstruktur i form av plassar, parkar/friområde, aktivitetsområde, strandpromenadar. Alt vert kopla saman mot den eksterne strukturen som vert fastlagt i kommunedelplanen. Internt vegsystem og gangvei-/sykkelveinett, tilrettelagte kollektivanlegg. Øvrig teknisk infrastruktur samordna med kommunedelplanens strukturar. Samfunnsmessig infrastruktur, med plassering og dimensjonering av interne skuleanlegg, barnehagar, kulturanlegg, samt tilrettelegging for anlegg som også skal tene heile byområdet/kommunen, der overordna planlegging (kommunedelplan) fastlegg dette. Førebels utkast 03. mars

20 Førebels utkast 03. mars

21 4 Organisering av planarbeidet og offentleg prosess 4.1 Organisering Fjell kommune vil tidleg søke innspel frå aktuelle partar og dra desse aktivt med i planarbeidet: Statens vegvesen, Hordaland fylkeskommune, Fylkesmannen i Hordaland, landbruksinteresser, utbyggingsinteresser, Bildøy hyttelag og Bergen og omland friluftsråd. Figur 11. Organisering av planarbeidet. Førebels utkast 03. mars

22 4.2 Planprosess Jamfør plan- og bygningslova sin 9-1 er det kommunestyret som har ansvar for leiing av all kommuneplanlegging, og som er myndigheita for planarbeidet. Kommunestyret vedtok å delegere delar av myndigheita til formannskapet, som då skal fungere som styringsgruppe for planane. Opus Bergen AS står for utarbeiding av planprogram og planutkast for begge planane, med konsekvensutgreiing. For utgreiingar som krev spesialistkompetanse vil ein hente inn fagleg ekspertise. 4.3 Informasjon og medverknad for kommunedelplan Bildøy Kommunedelplan for Bildøy vil ha verknad både for regionen og kommunen sine område som ligg utanfor kommunesenteret. Målgruppa for medverknad må difor sjåast vidare enn naboar, offentlege instansar og dei partar som vert direkte rørt av saka. Det skal difor leggast til rette for å hente innspel frå ei vid gruppe interessentar, i tillegg til krava i plan- og bygningslova. Interessepartar som er særleg viktige i planprosessen er til dømes barn og unge (ungdommens kommunestyre, barnas representant i Fjell kommune). Det skal haldast informasjonsmøte og ein kontordag i planprosessen før endeleg vedtak. Før planprogrammet vert lagt ut på høyring skal det leggast fram for regionalt planforum. 4.4 Informasjon og medverknad for områderegulering Nordre Bildøy I utarbeidinga av områdereguleringa skal direkte rørte partar tilskrivast og kommunen sikre aktiv medverknad. Sidan Visjon kystby vart lansert i 2005, har Liegruppen hatt operativ eiga heimeside for prosjektet. På denne heimesida har alle kunne fått informasjon fortløpande, og hatt anledning til å kome med innspel og synspunkt om prosjektet. Bildøy hyttelag er døme på interessepart i planområdet som det vil vere viktig å få etablert dialog med. Offentlege og private høyringsinstansar vil informerast om planprosessen i samsvar med krava i plan- og bygningslova. Før planprogrammet vert lagt ut på høyring skal det leggast fram for regionalt planforum. Førebels utkast 03. mars

23 4.5 Framdriftsplan Eit samstundes arbeid med kommunedelplan og områderegulering vil seie at områdereguleringa ikkje kan sluttførast før vedtak om kommunedelplan er på plass. Planarbeidet Informasjon/ Kommunal Framdrift medverknad og handsaming prosess Utarbeiding av planprogram Frist: Veke 12 Varsling oppstart av kommunedelplan og områderegulering. Høyring av forslag til planprogram Handsaming av merknader og fastsetting av planprogram Kunngjort til ålmenta og offentlege etatar Innspel frå offentlege etater og involverte partar. Vedtak i formannskapet: Mars/april 2011 Vedtak i kommunestyret Kunngjort oppstart: mars 2011 Planforum: 29. mars Høyringsfrist: 15. mai 2011 Frist: Juni/juli 2011 Utarbeiding av utkast til kommunedelplan og områderegulering, men KU 1. gangs handsaming av områderegulering/ku Offentleg høyring kommunedelplan og områderegulering, med KU Utgreiing: Innsamling av kjent kunnskap, nye registreringar / analysar, synfaring Offentlege etatar Ope folkemøte Kontordag Oppstart Juli 2011 Vår veker 2. gangs handsaming kommunedelplan og områderegulering, eventuelle tillegg KU Vedtak kommunedelplan og områderegulering, med KU Gjennomgang av merknader. Prosess med involverte partar før endring av plan Kommunestyrehandsaming av områderegulering Sommar 2012 Førebels utkast 03. mars

24 Førebels utkast 03. mars

25 5 Overordna rammer og føresetnader for planane I det følgjande er det lista opp kva lover, retningslinjer, samt regionale og kommunale planar og dokument som legger føringar for planarbeidet i planområda. 5.1 Lover og forskrifter Lov om planlegging og byggesaksbehandling Lov om kulturminner Lov om forvaltning av naturens mangfold Lov om vassdrag og grunnvann Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne Forskrift om konsekvensutgreiing Forskrift om rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre 5.2 Nasjonale retningslinjer og rettleiande dokument Stortingsmelding nr 34, ( ), Norsk klimapolitikk Stortingsmelding nr 26, ( ) Regjeringens miljøpolitikk og rikets tilstand. St.meld.nr. 23 ( ) Bedre miljø i byer og tettsteder Rikspolitiske retningslinjer for samordna areal- og transportplanlegging Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planlegginga Nasjonal arkitekturpolitikk, August 2009 T-1442 Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging T-1267 Veileder "Fortetting med kvalitet" T-1355 Rapport "Virkemidler for bedre arealutnyttelse i byer og tettsteder" Sentrumsutvikling og handel i Miljøverndepartementets sentrumsveileder fra Miljøbyprogrammet Stedsutvikling.no Nasjonal transportplan : o Stortingsmeldingen om Nasjonal transportplan vart lagt fram for Stortinget 13. mars 2009 og handsama 11. juni Lokal sakshandsaming for Sotrasambandet starta januar Regionale planar og føringar Fylkesplan for Hordaland Fylkesdelplan; Deltaking for alle Universell utforming, Fylkesdelplan for senterstruktur og lokalisering av service og handel, 2002 Fylkesdelplan for kulturminne, Fylkesdelplan for idrett og friluftsliv Fylkesdelplan for hamner, 2004 Fylkesdelplan for kystsona i Hordaland, Råd om planlegging og forvaltning av strandsona 2007 Regionalt utviklingsprogram Regionale friluftsområde i Hordaland FylkesROS for Hordaland Handlingsprogram for folkehelse Førebels utkast 03. mars

26 Strateginotat for reiselivsutvikling Sotrasambandet, del av Nasjonal transportplan Arealstrategi for landbruket 5.4 Kommunale planar Kommuneplanens arealdel Kommuneplan for Fjell kommune ( ) vart vedteken i Det føregår revisjon av kommuneplanen sin arealdel. Framlegg til kommuneplan var utlagt til høyring i perioden 27. juni til 27. september I arealdelen til kommuneplanen ( ) er Bildøy vist som LNF-område, bustadområde, offentleg område og kvitt område (unnateke rettsverknad): Figur 12 Utsnitt av Kommuneplanen sin arealdel I dei generelle føresegnene er desse områda omtalt slik: For kvite område (unntatt rettsverknad) merka KDP på plankart skal det utarbeidast kommunedelplan med planprogram og konsekvensutgreiing, før tiltak som krev søknad og løyve etter PBL 93 er tillate. Heimel PBL For området merka KDP 1 Bildøy, skal arbeidet med kommunedelplanen avklare kva utgreiingar som må gjerast for å sikre ei tenleg utvikling som framtidig utviklingsområde, koordinert med tettstadsutviklinga på Straume og utbygging av Sotrasambandet. Utbygging i dette området er ikkje aktuelt før mot slutten av planperioden. Heimel: PBL Førebels utkast 03. mars

27 Kommunedelplan for Straume Det overordna målet for Straume er i følge kommunedelplanen: Straume skal verta eit levande, miljøvenleg og aktivt regionsenter med nærområde som supplerer og støttar opp om sentrum. Straume skal utviklast frå kjøpesenter til fullverdig urbant regionsenter med tilknyting til sjøen og funksjonelle og framtidsretta næringsområde og offentlege område. Planen skal sikre viktige trekk i landskapet, god tilgjenge for alle og høg arkitektonisk kvalitet på bygg og anlegg med uterom. Delmål- bustader og bumiljø Straume skal ha eit stort mangfald av typar bustader og bumiljø der alle skal kunne finne seg til rette i ein god bustad og eit godt bustadmiljø. Det skal etablerast lune og tenlege uteareal med spesiell fokus på barna sine behov, med god og trygg tilgjenge frå bustaden. Delmål-næringsområde: I randsona kring Straume sentrum skal det kunne etablerast eit mangfald av næringar som kan supplere næringane i sentrum, skaffe fleire arbeidsplassar og utnytte nærleiken til det urbane sentrum. Kommunedelplan Bildøy I oktober godkjende formannskapet at framlegg til planprogram for kommunedelplan Bildøy skulle leggast ut til offentleg ettersyn. Planprogrammet hadde som utgangspunkt at delar av planområdet nord for riksveg 555 skulle planleggast for utbyggingsføremål. Med bakgrunn i merknader til planprogrammet og tilbakemeldingane i regionalt planforum, gjekk ein ikkje vidare med dette planprogrammet som utgangspunktet for planarbeid. For å gi ei tydelegare retning for utviklinga av Bildøy, er det no fastlagt at ein samkøyrer prosessane med kommunedelplan og områderegulering, slik planlova opnar for. Det er difor hensiktsmessig med eitt planprogram som fangar opp felles plantema. Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Ny arealbruk må vurderast i høve til viktige føringar for idrett og friluftsliv i kommunen og nærområdet. Delutgreiingar Energi, miljø- og klimaplan Energiutgreiing rullering 2007 Helse-, sosial- og omsorgplan m/bustadsosialt handlingsprogram /16 Informasjons- og kommunikasjonsplan Kulturplanen Vassforsyning og avlaup Idrett og friluftsliv Ungdomsplan Næringsplan - strategisk for Fjell Trafikksikringsplan Strategisk landbruksplan for Fjell, Sund og Øygarden Førebels utkast 03. mars

28 5.5 Reguleringsplanar Det er to gjeldande reguleringsplanar på Nordre Bildøy: Rv555, Vegkryss Bildøy, HP.08 Skuleveg (34). 26 oktober Planid: LNF sone C. Tjuavika, Bildøyna ( m.fl.) 25.august Planid: Hytter, båthamn, naust, sjøareal. 5.6 Sotrasambandet Det er utarbeidd kommunedelplan med konsekvensutgreiing for Sotrasambandet, delprosjekt 1 Fastlandssambandet Sotra-Bergen. Kommunedelplanen nemner vidare utbygging på Bildøy som ein mogeleg framtidig situasjon, og tek høgde for dette når det gjeld løysingar for kollektivtrasèar, gang- og sykkelvegnett og kopling mot internvegnett på Bildøy. Statens Vegvesen skal revidere framlegget til kommunedelplan med KU, og det er venta at planen vert sendt på høyring i våren Statens vegvesen meiner 2 trasear er likeverdige alternativ for nytt Sotrasamband (Alt. C101 og C102). Kartskissa under viser alternativ C102 som rører mest ved Nordre Bildøy: Figur 13 Staten vegvesen si anbefaling av framtidig Sotrasamband over Bildøy (alt. C102) Vurderinga frå vegvesenet er: Statens vegvesen meiner at begge alternativa er likeverdige m.o.t. kostnad og vegtekniske tilhøve. I alternativ C102 er det mogleg å bygge ny hovudveg mellom Bildøy og Arefjord i fleire utbyggingsetappar. Dette er ikkje mogleg i Alternativ C101. Ein bør velja den løysinga som samsvarer best med kommunen sine planar for vidare utvikling av Straume og Bildøy. Førebels utkast 03. mars

29 Kommunedelplan for nytt Sotrasamband og framdrifta av dette vil gi viktige premissar for arbeidet for kommunedelplan og områderegulering på Bildøy. Trasè for hovudveg mellom Kolltveit og Arefjord vil krysse Bildøy, og trasèvalet vil i stor grad påverke samanhengen mellom Nordre og Søndre Bildøy og Bildøy og Straume. Trasèval vil elles få konsekvensar for infrastrukturen internt på Bildøy. Det er viktig at planar på Bildøy dempar barriereverknaden ved ny hovudveg. I denne samanhengen kan bruk av miljølokk vere aktuelt å sjå nærare på. I planarbeidet vil det også vere viktig å nøye vurdere behovet for nye infrastrukturtrasèar i forhold til eksisterande bebyggelse i Straumeområdet. Førebels utkast 03. mars

30 Førebels utkast 03. mars

31 6 Alternativvurderingar 6.1 Kommunedelplan Bildøy Det vert lagt til grunn at kommunedelplan for Bildøyna skal sikre ei tenleg utvikling som framtidig utviklingsområde, koordinert med tettstadsutviklinga på Straume og utbygging av Sotrasambandet. Det vert presentert to alternativ: 0-alternativet der planområdet ikkje vert utvikla Alternativ 1: Planlegge Bildøy som ein bydel i regionsenteret Straume, som eit supplement til det som allereie fins i regionsenteret, ikkje ein konkurrent. Planarbeidet må gi følgande avklaringar: Hovudområde for vending av regionsenteret mot sjøen Balansere urban og tett utbygging med fellesareal og møtestader Sikre ålmen bruk av sjølinja, vurdere areal til marina og hamn Sikre tilkomst og koplingslinjer mellom Straume og Nordre Bildøy og kva det vil medføre i trafikkauke, gang- og sykkelvegbehov og anna trafikksikring Fokus på kystkultur og identitet, det særeigne ved nytenking innan miljømessig utbygging og kvalitetar i byen si utforming Antal bueiningar og differensiering i bustadtilbodet, for alle aldrar Behovet for sosial infrastruktur (barnehage, skule, institusjonar) Behovet for teknisk infrastruktur, med økonomiske konsekvensar (straum, vatn, kloakk) Ta vare på viktige element i området; utsiktspunkt, Holmavatnet, variasjonane i topografien, Råna (eventuelt bru frå Nordre Bildøy ut til Råna) Kople saman Kolltveit, Søre Bildøy og Straume via Nordre Bildøy Samordne arealbruk og transportløysingar ved å etablere vegnett, gang- og sykkelnett og kollektivnett som fungerer Konsekvensar for tilgrensande område Finne ein balanse for kva omfang utbygging av Nordre Bildøy skal ha og eventuelle naudsynte rekkefølgekrav for utbygginga 6.2 Områderegulering Nordre Bildøy Fjell kommune sitt vedtak om å sjå Nordre Bildøy i samanheng med utviklinga av Straume vert lagt til grunn. To alternativ vert vurdert: 0-alternativet der planområdet vert liggande som i dag Alternativ 1 - Utbygging av kystbyen. Det er utarbeidd eit konsept for eit hovudalternativ for utbygging av Nordre Bildøy. Konseptet baserar seg på at regionsenteret skal vere ein god stad å bu for alle, ein arena for alle, og må sjåast utifrå eit heilskapssyn som inneheld eit sosialt, eit miljømessig og eit økonomisk perspektiv: Førebels utkast 03. mars

32 Sosialt perspektiv handlar om å skape føresetnader for ein levande tettstad og eit levande kystkultursentrum. Dette krev eit bustadtilbod for alle i alle aldrar og samfunnslag, om gode bumiljø, lokalsamfunn med servicetilbod og møteplassar. Miljømessig perspektiv handlar om berekraft gjennom god ressursforvalting, kretslaupstankegang og gjenvinning. Byutvikling kan bidra til redusert energibruk gjennom høg tettheit, enkel infrastruktur, korte avstandar. Gjennom sjøvending av sentrumsareal får ein ekstra moglegheit for tilrettelegging av energiutnytting frå havet. Økonomisk perspektiv handlar om eit næringsliv som fungerer. Ei god planlegging føreset næringslivet sin medverknad. Å bruke lokale aktørar i utvikling av byen vil generere nye føretak og meir arbeidskraft til alle dei tre kommunane i regionen. Aktuelle plantiltak kan vere kultursenter/hotell, ulike typar bustader, arbeidsplassar/næringsareal, ny vegtilkomst, gang- og sykkelaksar, kollektivnett, hamneaktivitet. Førebels utkast 03. mars

33 Førebels utkast 03. mars

34 7 Konsekvensutgreiing Konsekvensutgreiinga skal gjennomførast i samsvar med forskrift om konsekvensutgreiing. Vedtaket frå Fjell kommune, er heimla i forskriftens 2e, vedlegg I pkt A1 (næringstiltak over m²). Det tematiske grunnlaget for konsekvensutgreiinga vil bygge på både eksisterande kunnskap samt innhenting av naudsynte nye data som grunnlag for faglege vurderingar. Tabellane i kapittelet viser kva metodar som skal nyttast på kvart utgreiingstema for dei 2 planane. Konsekvensutgreiinga si oppbygging for kvart utgreiingstema vil vere: Skildring av dagens situasjon Influensområde vil variere for kvart tema, og vil skildrast og/eller visast med kart for kvart tema der dette er hensiktsmessig Konsekvensane for temaet vert analysert/utgreidd. Metodar og datakjelder skal framkomme i analysane Eventuelle avbøtande tiltak skal gjerast greie for Følgande utgreiingstema, problemstillingar og føringar skal handsamast i konsekvensutgreiinga: 7.1 Tettstadsutvikling og stadsidentitet Utvikling av Bildøy vil kreve gode vurderingar av kva som kan og bør tilretteleggast for å støtte opp om lokal kystkultur, identitetsskapande aktivitet langs sjøfront og lokal tenesteyting. Planane skal ha fokus på trivsel, bukvalitet, estetikk og universell utforming. Tettstadsutvikling og stadsidentitet Metode Datagrunnlag og tilgjengelig kunnskap Kommunedelplan Bildøy Finne historisk forankring som ein vidare basis for utvikling Kommuneplanens arealdel Lokalhistorisk materiell Områderegulering Nordre Bildøy Finne historisk forankring som ein vidare basis for utvikling Kommuneplanens arealdel Lokalhistorisk materiell 7.2 Klimatilpassing og energibruk Planområda ligg nær viktige transportårer og store sjøareal. Tilrettelegging for nye byggetiltak gjer det mogleg å sette strenge krav til energieffektiv oppvarming, mindre bilbruk ved samordna plassering av tiltak, gang- og sykkelløysingar, og nærleik til kollektivtilbod. Førebels utkast 03. mars

35 Klimatilpassing og energibruk Metode Datagrunnlag og tilgjengelig kunnskap Kommunedelplan Bildøy T.d. kartlegge aktuelle, alternative energikjelder Nasjonale normkrav og retningslinjer; RPR ATP Områderegulering Nordre Bildøy T.d. kartlegge aktuelle, alternative energikjelder Nasjonale normkrav og retningslinjer, RPR ATP 7.3 Trafikk og forurensing Konsekvensutgreiinga skal vurdere lokalt og regionalt transportnett, nærleik til kollektivtransport, rett plassering av funksjonar i forhold til infrastruktur. Plantiltak skal vurderast i forhold til trafikktryggleik, støy, forurensing til luft, sjø og nærområde. Kommunedelplan Bildøy Områderegulering Nordre Bildøy Trafikk og forurensing Metode Trafikkanalyse Kapasitetsstudier Datagrunnlag og Nasjonale normkrav og tilgjengelig kunnskap retningslinjer Nasjonale normkrav og retningslinjer 7.4 Landskap og grønstruktur Bildøy ligg mellom Store Sotra og Litle Sotra og er 2,7 km lang og ca 1 km på det breiaste. Høgaste punkt er Branndalsfjellet (53 m.o.h.) midt på øya. Like nord for Bildøyna ligg øya Råna og nokre mindre holmar. Konsekvensutgreiinga for kommunedelplanen skal skildre landskapet, lokale særtrekk, landskapsbilete og viktige trekk i grønstruktur. Figur 14 Kartskisser med viktige landskapstrekk og grønstrukturar markert. (Kjelde: Fjell kommune 2008 upubl.) Når det gjeld områderegulering Nordre Bildøy så er topografien lett kupert, og grensar til sjø på tre sider. Det meste av Nordre Bildøy har ei høgde frå m.o.h. Det er to karakteristiske tversgåande og eit langsgåande landskapsdrag (olivengrønne drag), og to større høgtliggande flater (gule felt). Førebels utkast 03. mars

36 Begge planane må vurdere ny arealbruk i høve opparbeida friområde, båthamner, badeområde, registrerte friluftsområde, vegetasjon og visuelle landskapskvalietar. Landskap og grønstruktur Metode Datagrunnlag og tilgjengelig kunnskap Kommunedelplan Bildøy Overordna landskapsvurdering, influensområde NIJOS-rapportar, Aurland naturverkstad tilleggsrapport Områderegulering Nordre Bildøy Landskapsanalyse, 3-D modellar, snitt, høgdelagskart, eksposisjonskart. Eigne utgreiingar 7.5 Strandsona og kystlina Straumsosen skil den austre delen av Nordre Bildøy mot Straume og Råsundet skil den vestre delen av øya mot Kolltveit. I nord ligg øya Råna som gjer at Nordre Bildøy ligg skjerma til frå havet. I den austre delen av Nordre Bildøy som ligg ved Straumsosen, er det etablerte hyttefelt og strandsona er i bruk til som tilkomst til båt. Heile den austlege delen er delt inn i mindre eigedommar. Planane må vurdere ny arealbruk i høve til ålmenn tilgang, gyteplassar, kaste- og låssettingsplassar, etablerte hytteområde og havstigning. Strandsona og kystlina Metode Datagrunnlag og tilgjengelig kunnskap Kommunedelplan Bildøy Overordna kartlegging av strandsonetypar og avgrensing av arealbruk i sjø. Vurdering av funksjonell strandsone Kommuneplan for Fjell kommune Råd om planlegging og forvaltning av strandsona i Hordaland, 2007 Kystinfo (Kystverket) Områderegulering Nordre Bildøy Befaring, visualiseringar, tilgjengelighet. Evt. del av landskapsanalyse Kommunedelplan for Bildøy Registrerte friluftsområde NVE Førebels utkast 03. mars

37 7.6 Kulturminne og kulturmiljø Det er føreteke kulturminneundersøkingar på både Søre og Nordre Bildøy. Det er registrerte ei rekke automatisk freda kulturminne her og på Kolltveit og Foldnes (nord for Nordre Bildøy). Handsaminga av kulturminna og kulturmiljøa vert ein viktig del av konsekvensutgreiinga. R Straume Figur 15 Utsnitt frå Askeladden Førebels utkast 03. mars

38 Kommunedelplan Bildøy Områderegulering Nordre Bildøy Kulturminne og kulturmiljø Metode Kulturminneundersøkingar Kulturminneundersøkingar Datagrunnlag og tilgjengelig kunnskap Feltrapport frå fylkeskommunen: Feltrapport fylkeskommunen: frå Hordaland fylkeskommune Hordaland fylkeskommune har utført arkeologiske har utført arkeologiske undersøkingar. Det er funne undersøkingar. Det er funne fleire automatisk freda fleire automatisk freda kulturminne i begge kulturminne i begge planområda. planområda. Fylkesdelplan for kulturminne Askeladden Arealis SEFRAK Askeladden Arealis SEFRAK 7.7 Naturmiljø og biologisk mangfald Delar av Bildøy er urørt terreng, noko som mest sannsynleg kan gjere at planområdet har biologisk artsrikdom og naturkvalitetar. Planane skal ta omsyn til viktige artsførekomstar og samanhengar i naturmiljøet. Konsekvensutgreiinga skal klarleggje alternativa sine konsekvensar for naturtypar og biologisk mangfald, særskilt konsekvensar for eventuelle raudlisteartar og sårbare/truga naturtypar. Det skal og klarleggjast om tiltaket påverkar område verna etter Naturvernlova. Naturmiljø og biologisk mangfald Metode Datagrunnlag og tilgjengelig kunnskap Kommunedelplan Bildøy Overordna, samla vurdering av førekomstar og soner Eigen rapport om biologisk mangfald Naturtypelokalitetar Hekkeområde Vilttrekk Områderegulering Nordre Bildøy Befaring Eigen rapport om biologisk mangfald, artsdatabase, raudlister Førebels utkast 03. mars

39 7.8 Næring Planen skal vurdere kva typar næringsaktivitet det er naturleg og mogleg å legge til rette for innanfor kommunedelplanen. Dette vil vere retningsgjevande for områdereguleringa. Næring Metode Datagrunnlag og tilgjengelig kunnskap Kommunedelplan Bildøy Overordna vurderingar av Straume sitt behov for næringsutvikling og samspel mellom ulike typar næringstilbod Handelsanalyse Områderegulering Nordre Bildøy Vurdere det lokale handelsgrunnlaget Kommunedelplan Bildøy 7.9 Folkehelse Planlegging er eit av dei viktige reiskapane for å legge til rette for større samanhengande areal for grønstrukturar, friluftsområde, aktivitet og leik. Planane skal ha som føresetnad å legge til rette for at innbyggarane kan ha ein aktiv kvardag og trygge omgjevnader som er helsefremmande og skaper trivsel. Folkehelse Metode Datagrunnlag og tilgjengelig kunnskap Kommunedelplan Bildøy Finne balanse mellom utbygging og fellesareal som kan nyttast i eit folkehelseperspektiv Lokal/regional folkehelsekoordinator, kartlegging av regionale friluftsområde, Områderegulering Nordre Bildøy Finne balanse mellom utbygging og fellesareal som kan nyttast i eit folkehelseperspektiv Lokal/regional folkehelsekoordinator, kartlegging av regionale friluftsområde, barnetråkk Førebels utkast 03. mars

40 7.10 Barn og unge sine interesser Planlegginga skal ha særleg fokus på barn og unge sine interesser, både det som fins av kvalitetar i dag og det som kan tilretteleggast for å gi betre oppvekstvilkår. Barn og unge sine interesser Metode Datagrunnlag og tilgjengelig kunnskap Kommunedelplan Bildøy Avdekke barn og unges behov for ulike typar aktivitetar (fritid, organisert fritid) og krav til omgjevnader Kommuneplanens arealdel Kommunedelplan for Straume Områderegulering Nordre Bildøy Avdekke barn og unges behov for ulike typar aktivitetar (fritid, organisert fritid) og krav til omgjevnader Kommunedelplan for Bildøy, barnetråkk og direkte medverknad 7.11 Landbruk og jordvern Strategisk landsbruksplan for Fjell, Sund og Øygarden skildrar situasjonen for landbruket i dag, med mål og tiltak for framtida. Landbruksplanen er til revisjon, og det er utarbeidd eit temakart for kjerneområde landbruk. I dette kartet er delar av Bildøy vist som kjerneområde landbruk. Førebels utkast 03. mars

41 Nordre Bildøy Figur 16 Utsnitt frå temakart kjerneområde landbruk. Plan under handsaming. Det er to gardsbruk på Bildøyna som er i full drift. I det reviderte utkastet til Strategisk landbruksplan står det om arealpolitikk i høve til kulturlandskap følgjande: Kommunane skal gjennom arealpolitikken sikre at viktige og heilskaplege landbruksområde vert teken vare på. I områder registrert som kjerneområde skal konsekvensane for framtidig landbruk vurderast før omdisponering/bruk til andre føremål. Kartet over kjerneområde for landbruk skal vere førande temakart for revisjon av kommuneplanen. Det skal i tillegg arbeidast med å oppretthalde grøne lunger i område med mykje utbygging. I planane for Bildøy vil landbruksområda verte eit viktig tema i planprosessen vidare. Førebels utkast 03. mars

42 Landbruk og jordvern Metode Datagrunnlag og tilgjengelig kunnskap Kommunedelplan Bildøy Drøfte verknader for plassering av byggetiltak i og ved viktig landbruksareal Kommuneplanens arealdel, kjerneområdekartlegging landbruk. Områderegulering Nordre Bildøy Drøfte verknader for plassering av byggetiltak i og ved viktig landbruksareal Kommunedelplan Bildøy, kjerneområdekartlegging landbruk Risiko og sårbarheit Fjell kommune har gjort ei grovmaska ROS-registrering i kommunen i samband med kommuneplanen. I ROS-analysen er Nordre Bildøy, kvitt område (område unnateke rettsverknad) kategorisert som Ekstrem ver: s2k2 Ras og skred: s2k2 Radonstråling: s2k2 Uheldig samlokalisering: s2k2 Dette vil seie at Nordre Bildøy er kategorisert som grønt område som tyder at risikonivået er så lågt at det ikkje er naudsynt med førebyggande tiltak. Det er likevel presisert at lokale tilhøve og type tiltak kan tilseie at det likevel må gjennomførast førebyggjande tiltak. Planane skal vise kva verknad dei ulike alternativa kan utløyse av hendingar når det gjeld omsynet til samfunn, miljø og tryggleik Andre tema og problemstillingar som skal skildrast i planarbeidet Grunnforhold Flaumfare Radon Verknad for vassressursar Universell utforming Krav til leik- og uteopphaldsareal Sikringssoner Kriminalitetsførebygging Parkering Kommunaltekniske anlegg (avfallshandtering) Juridiske og økonomiske konsekvensar for kommunen Rekkefølgekrav Førebels utkast 03. mars

43 Mars 2011 Førebels utkast 03. mars