PLANPROGRAM Interkommunal næringsarealplan for REGION VEST Eit samarbeid mellom kommunane i Region Vest

Transkript

1 PLANPROGRAM Interkommunal næringsarealplan for REGION VEST Eit samarbeid mellom kommunane i Region Vest

2 Innhald 1. Innleiing Bakgrunn Visjon og mål for planarbeidet Samarbeid på tvers av kommunegrenser Føringar og rammer for planarbeidet Plantema og konkretisering av planarbeidet Styrking av Region Vest som attraktiv bu- og arbeidsregion Transport og infrastruktur Klima og miljø Behov for næringsareal Lokalisering av næringsareal... 7 Skjema for konsekvensutredning Organisering, medverknad og politisk handsaming Organisering Medverknad Politisk handsaming Kunnskapsgrunnlag Framdrift

3 1. Innleiing Dei fire kommunane Askøy, Fjell, Sund og Øygarden, har samarbeida om næringsspørsmål sidan Regionrådet Vest vart oppretta i I 2013 vedtok kommunestyrene i Askøy, Fjell, Sund og Øygarden oppstart av felles næringsarealplan og strandsonekartlegging. Ein felles bu- og arbeidsmarknad krev felles løysingar sett i ein større samanheng. Som ein konsekvens av dette har dei fire kommunestyra gjort vedtak om å utarbeida ein interkommunal næringsarealplan. Målet med ein interkommunal planprosess er å få eit bindande plandokument med plankart og føresegner, som alle dei fire kommunane kan slutta seg til, jf. plan- og bygningslova 9-1. Det vil også vera ein føresetnad at arealbruken i planen vert vidareført i arealdelen til kommuneplanen i dei fire kommunane. Gjennom samarbeidet kan vi få ein felles plan som legg til rette for areal til næringsutvikling, i ei tid med behov for omstilling og nytenking. Ein felles plan er eit verkemiddel for å få ei betre utnytting av etablerte og nye næringsareal i kommunane samla sett. Saman kan vi bidra til vekst i næringslivet, og styrka regionen som ein felles bu- og arbeidsmarknad. Dette planprogrammet skal vera styrande for arbeidet og innhaldet i næringsarealplanen. Jamfør Plan- og bygningslova 4-1 skal planprogrammet gjera greie for planprosessen ved å synleggjera tema, mål, føringar og rammer for planen. Planperioden har ei tidsramme på 12 år. Fylkesmannen i Hordaland og Hordaland fylkeskommunen har løyvd midlar til planarbeidet. 2. Bakgrunn For å følgja opp Strategisk næringsplan for Bergensregionen starta Regionrådet Vest opp arbeidet med Handlingsplan for næring i Region Vest Denne handlingsplanen peikar på tiltak dei fire kommunane bør arbeida vidare med, ut frå dei overordna strategiane for Bergensregionen. Handlingsplanen vart ikkje teken opp til politisk behandling i kommunestyra, men eit av tiltaka var å gå saman om utvikling av nye næringsareal i Region Vest. Lokalpolitikarane ønskjer å laga ein arealplan med 2

4 rettsverknad, som vil vera med på å sikra kommunane føreseielege rammer for utvikling av næringsareal. For å styrka opp under næringsutviklinga i regionen er det viktig å planlegga og tilrettelegga på tvers av kommunegrensene. Vi må sjå næringsareala i samanheng, og vurdera fordeling og lokalisering av ulike typar næringsareal. Gjennom planprosessen kan vi saman vurdera behov for nytt areal og potensielle transformasjonsområde. 3. Visjon og mål for planarbeidet For å vera ein attraktiv region å bu og leva i, er næringsutvikling ein viktig faktor for å lykkast. Gjennom ein felles næringsarealplan skal dei fire kommunane saman sikra vekst og utvikling, ved å gje gode rammer for næringslivet. Visjon: Region Vest den mest attraktive næringsregionen i landet. Hovudmål: Gjennom ein felles næringsarealplan skal kommunane saman ta vare på etablerte næringar og leggja til rette for nye næringar, i ei tid med behov for omstilling. Delmål: Arbeida offensivt for vekst i regionen. Langsiktig tilrettelegging av infrastruktur og eigna næringsareal på land og i sjø. Støtta opp under eit mangfaldig næringsliv. Styrka dei etablerte næringsklyngene i regionen. Utnytta potensialet som finst innan natur- og kulturbasert reiseliv. Arbeida for å få ei effektiv fordeling av framtidsnæringane i dei fire kommunane. Næringsareala skal vurderast i samanheng med samla utvikling i dei fire kommunane, sett ut i frå senter- og bustadutvikling, utvikling av infrastruktur og transportmønster, og ressursar knytt til natur og friluftsliv. 3.1 Samarbeid på tvers av kommunegrenser Det vil vera viktig at kommunane i Region Vest står saman når framlegg til nye næringsareal skal fremjast. Kommunane må i fellesskap støtta opp om regionene si samla utvikling Kommunane skal gjennom næringsarealplanen finna ein felles strategi for å få fram regionen sitt potensiale for utvikling av næringsareal. 3

5 Felles løysingar for infrastruktur er eit tema kommunane må jobba saman om, t.d. ved å setja fokus på internvegsystem og interne kollektivreiser i regionen. Bruk av båt og ferjer kan bidra til å effektivisera intern reisetid. Mogelege utilsikta verknader for andre kommunale planar må utgreiast. 4. Føringar og rammer for planarbeidet Statlege føringar: Plan- og bygningslova er styrande for kommuneplanarbeidet. Av andre lover som skal leggast til grunn for planarbeidet er folkehelselova frå 2011, naturmangfaldslova frå 2009 og kulturminnelova frå Statlege planretningsliner for samordna bustad-, areal- og transportplanlegging (2014) Statlege planretningsliner for differensiert forvaltning av strandsona langs sjø (2011) Statlege planretningsliner for klima og energiplanlegging i kommunane (20099 Regionale føringar: Regional klimaplan Regional næringsplan Regional transportplan Regional plan for folkehelse Regional kulturplan Regional plan for attraktive senter i Hordaland senterstruktur, tenester og handel Region Vest sin næringsarealplan må i særleg grad ta omsyn til dette planarbeidet. Regional areal- og transportplan for Bergensområdet er under arbeid. I Regional planstrategi har fylkeskommunen vedteke at plan for kompetanseutvikling og arbeidskraft skal vera ei prioritert planoppgåve. Jernbaneverket har fått i oppdrag å utarbeida KVU for logistikk-knutepunkt i Bergensområdet. Dette arbeidet er godt i gang. Hordaland fylkeskommune har sett arbeidet med hamneplan for Bergensområdet på vent medan Jernbaneverket gjennomfører sitt arbeid. Kommunale føringar: Kommuneplan for Askøy, Fjell, Sund og Øygarden. 4

6 Andre føringar: Strategisk plan for Bergensregionen Perspektiver mot 2025 vart utarbeidd i ein prosess leia av Business Region Bergen. BRB har no starta ein ny prosess for å gjennomføra ei rullering av denne strategiske planen for perioden Plantema og konkretisering av planarbeidet Dette kapittelet peikar på tema som skal innarbeidast i planen. For kvart tema vert det vist til status og utfordringar regionen står ovanfor. Tema som skal vurderast og innarbeidast i næringsarealplanen vert peika på. I planarbeidet vil det vera aktuelt å bruka kunnskapsgrunnlag som er utarbeida gjennom andre planprosessar, der desse analysane er gjort med bakgrunn i utfordringane som ligg til Region Vest. For at den interkommunale næringsarealplanen skal verta eit verktøy for kommunane, er det viktig å identifisera kva utfordringar som er av størst betyding å løysa i den komande planperioden. 5.1 Styrking av Region Vest som attraktiv bu- og arbeidsregion Status og utfordringar: Gode bu og levekår bidreg til at område vert attraktive for næringsetableringar, samstundes som ein god og brei arbeidsmarknad gjer at folk ønskjer å busetta seg. Framskrivingar viser at den sterke folkeveksten i Region Vest vil halda fram. Region Vest står i sterk konkurranse med resten av omlandet om å vera ein attraktiv region for både innbyggjarar og næringar. For at regionen skal fortsetta å ha vekst i folketal, næringsetableringar og arbeidsplassar er det viktig å vera attraktiv og synleg. Region Vest har ein felles bu- og arbeidsmarknad, og ein stor del av pendlarreisene skjer internt i regionen. For å styrka Region Vest som ein attraktiv bu- og arbeidsregion, må utpendlingen frå regionen reduserast, og den interne arbeidspendlinga bli større enn den er i dag. Dette krev fleire og ei meir variert samansetning av arbeidsplassar. Utgreiingstema: Kva er Region Vest sine konkurransefortrinn, og korleis kan vi utnytta desse? Finne satsingsområda i kommunane, med bakgrunn i behovet som strategisk næringsplan for Bergensregionen peikar på? 5

7 Gjennomføre flyttestraumanalyse. Kartlegging av dagens pendlingsmønster. Kartlegging av dagens arbeidsplassar fordelt på næring. Analysere trendar for framtidige næringar. 5.2 Transport og infrastruktur Status og utfordringar: Eit godt transportsystem og elles god infrastruktur er avgjerande for god tilrettelegging for næringsutvikling. I regionen er det sett i gang fleire større vegprosjekt, som t.d. utbetring av fylkesvegar gjennom Askøypakken og regulering av ny Rv555 og fv561 i Fjell, Sund og Øygarden. Samla sett vil desse vegprosjekta føra til betre og raskare reiseveg internt i regionen og til Bergen. Dette vil gje betre vilkår for å etablera næring i alle dei fire kommunane. Nasjonale og regionale mål om eit bærekraftig utbyggingsmønster gir føringar om effektive transportsystem som krev færre bilreiser i kvardagen. Planen skal bidra til å få ned arbeidspendlinga ut av regionen, og bygga opp om eit effektivt transportsystem. God kollektivdekning, både internt og mot Bergen, pendlarparkering og samanhengande gang- og sykkelvegnett er ein viktig del av dette. Alle dei fire kommunane har langstrakte kystliner, noko som opnar for næringsareal knytt til sjø, og meir bruk av transport langs sjøvegen. Infrastruktur er meir enn transport, og det er behov for god kapasitet på teknisk infrastruktur som vatn, avløp og breiband/fiber. Utgreiingstema: Kartlegga status på næringsområde ut frå infrastruktur, t.d. veg, vatn, avløp m. fl. Utgreia moglegheitene for auka bruk av sjø som transportåre. 5.3 Klima og miljø Status og utfordringar: Regionen står ovanfor fleire utfordringar knytt til klima og miljø. Vi treng å finna gode løysingar for å redusera utslepp og forureining, effektivisera energibruken og tilpassa oss 6

8 klimaendringane. Planen skal legga til rette for robuste næringsareal som vil tåla framtidige klimaenderingar. Utgreiingstema: Utgreia klimasårbarheit for Region Vest når det gjeld havnivåstigning, nedbør, vind og overvatn. 5.4 Behov for næringsareal Næringslivet i Region Vest har til no vore ekspansivt, med stor variasjon i typar og storleik. Handel, olje- og gassverksemder, maritime og marine verksemder og industri er dominerande næringar i regionen. I tillegg fins det mange små og mellomstore verksemder knytt til kontor og administrasjon, akvakultur og fiske, landbruk, kultur og reiseliv. Ulike typar næringar har ulike behov for areal og lokalisering, men alle treng føreseielege rammer for å kunna utvikla seg. I arbeidet med Regional areal- og transportplan for Bergensområdet er tidlegare prognoser for næringsareal i Bergensområdet stadfesta, og behovet er stort. Samstundes opplever nokre næringar no stagnasjon eller nedgangstider. Kommunane må stå saman om å verta ein attraktiv region, der næringslivet ønskjer å etablera seg i eit langsiktig perspektiv. Kommunane skal støtte opp under handelsnæringane og dei eksisterande næringsklyngene i regionen. Region Vest skal gje næringane gode og føreseielege rammer for utvikling. Utgreiingstema: Kva er potensialet for næringsutvikling, sett ut i frå dei føresetnadane regionen har i dag? Korleis skal Region Vest bidra til å dekka behovet for næringsareal som prognosane viser? Korleis skal regionen vera budd på at omstilling i næringslivet vil få fram nye behov? Kva type kompetanse fins i regionen, og kva er framtidas kompetansebehov frå næringane? Utgreia arealbehova knytt til kultur- og reiselivsbaserte næringar. 5.5 Lokalisering av næringsareal Status og utfordringar: Med bakgrunn i nasjonale og regionale føringar for areal- og transportplanlegging er det eit mål at arbeidsintensive arbeidsplassar skal leggast til senterområde med god kollektivdekning. Ved å legga senterstrukturen i regionen til grunn for lokalisering av 7

9 næringsareal, kan vi skapa gode vilkår for eit effektivt transportsystem, som krev færre bilreiser i kvardagen. Samstundes krev dette at eksisterande og sentrale næringsareal vert fortetta med arbeidsintensive verksemder, og at arealkrevjande næringar vert flytta ut frå dei sentrale næringsområda. Flyttinga av arealkrevjande verksemder ut frå sentrumsnære område krev nytt næringsareal langs hovudvegsystema. For å utvikla ein kunnskapsrik region er samspelet mellom næringsliv og FoU-miljøa viktig. Bergen har stort press på strandsona, og det er vanskeleg for verksemdene med behov for kai og sjøareal å finna gode område å etablera seg i. Region Vest har eit konkurransefortrinn knytt til den lange kystlina. Utgreiingstema: Kva prinsipp skal leggast til grunn for lokalisering av ulike typar næringsareal? Korleis skal planen legga til rette for eit differensiert tilbod av næringsareal, med særskilt fokus på næringsareal til sjø? Utgreia potensialet for fortetting og transformering av næringsområder. Utgreia moglegheiter for næringsklynger og samlokalisering av næringsliv og FoUmiljø. Gjennomføra konsekvensutgreiing og ROS-analyse for alle nye næringsareal etter følgjande mal/tema: Skjema for konsekvensutgreiing: Skildring av området: Dagens formål: Foreslått formål: Arealstorleik: skildring: Sett inn kart over området Tema Konsekvens Forklaring, (kunnskapsgrunnlag, usikre faktorar) Miljø: Verdi og omfang Forureining (klimagass og anna utslepp til luft, jord og vann) Støy Sikring av jordressursar (jordvern) Naturmangfald Kulturminne og kulturmiljø Nærmiljø, grønstruktur og friluftsliv 8

10 Samfunn: Transportbehov Teknisk infrastruktur Befolkningsutvikling og tenestebehov Forholdet til strategi for framtidig arealbruk Verdi og omfang Samla vurdering og eventuelle alternativ Konklusjon: 6 Organisering, medverknad og politisk handsaming 6.1 Organisering Oppdragsgjevar for denne planoppgåva er kommunestyra i Askøy, Fjell, Sund og Øygarden. Rådmannsgruppa er prosjektansvarleg for gjennomføring av planoppgåva, og rapporterer til politisk nivå. Prosjektgruppa er administrativ og består av dei planansvarlege i dei fire kommunane, og er utpeika av rådmannsgruppa. Prosjektgruppa skal følgja opp den eigeninnsatsen kommunane skal yta i arbeidet med planoppgåva. Det er utpeika prosjektleiar som er bindeleddet mellom prosjektgruppa og rådmannsgruppa. Ressursramma for arbeidet kjem fram i grunnlaget for tilsegn om økonomisk støtte frå Hordaland fylkeskommune og Fylkesmannen i Hordaland. Politisk referansegruppe: Kommunestyra har oppnemnt to politikarar frå kvar kommune som skal følgja arbeidet med planoppgåva. Kommunane må sikra at dei under heile planprosessen er politisk representerte i referansegruppa. Arbeidsgrupper: Prosjektgruppa opprettar arbeidsgrupper etter behov. 9

11 Andre som vil bidra i planprosessen: Business Region Bergen og Hordaland fylkeskommune har lova å støtta planarbeidet og vera deltakande i prosessen. Askøy Næringslivsforening og Vest Næringsråd har lova å bidra inn i planarbeidet, i tillegg vil Gode Sirklar vil vera ein aktuell samarbeidspartnar. Det kan òg verta aktuelt å invitera andre inn i planarbeidet. 6.2 Medverknad Det er viktig med brei medverknad for å oppnå planar med god lokal forankring. Prosessen fram mot vedteken plan skal leggast opp på ein slik måte at alle som ønskjer det skal få bidra inn i planarbeidet. Det skal leggjast til rette for fortløpande innspel og deltaking i prosessen. I samband med planprogrammet vil medverknad først og fremst bli gjennom formell høyring. Fortløpande informasjon og høve til å bidra via kommunane sine nettsider er eit viktig verkemiddel som vil bli nytta både i samband med planprogrammet og sjølve planen. Kundetorg vil vere ein naturlig møteplass kor ein kan hente informasjon og gje innspel. Før forslag til planprogram blir politisk handsama, vil planprogrammet bli lagt fram for regionalt planforum i regi av Hordaland fylkeskommune. Både private næringsaktørar og næringslivsorganisasjonar må trekkast aktivt inn i prosessen, då planen vil setja rammer for deira vidare utvikling. Eit breitt politisk engasjement i alle dei fire kommunane vil vera særleg viktig for å aktivt kunna bruka ein felles næringsarealplan. For å sikra god medverknad vil det blant anna vera aktuelt å arrangera konferanse og seminar/workshop knytt til planarbeidet, med særskilt invitasjon til næringslivsorganisasjonar og næringslivet elles i regionen. Det er ønskjeleg å formidla kunnskap om arbeidet med planoppgåva gjennom kommunane sine heimesider. Elles vil kommunane sine servicetorg og ekspedisjonar vera stader der dei som ønskjer kan finna informasjon om planarbeidet. 6.3 Politisk handsaming Alle fire kommunane må gjera vedtak om utlegging av planprogrammet til offentleg ettersyn, og godkjenna programmet etter høyringsrunden. Etter at planen er ferdig utarbeida må alle kommunane gjera vedtak om utlegging av planen til offentleg ettersyn. For at planen skal få verknad, må alle kommunane fatta vedtak om godkjent plan. 10

12 Den administrative prosjektgruppa har ansvar for at det vert utarbeidd felles saksgrunnlag og at planen vert sendt til politisk handsaming. 7 Kunnskapsgrunnlag Mykje relevant kunnskapsgrunnlag for denne planoppgåva vil verta tilgjengeleg frå arbeidet med «Regional areal- og transportplan for Bergensområdet». Meir presise data frå dei fire kommunane kan supplera dette grunnlaget. I samband med vurdering av nye utbyggingsområde, vil det vera naudsynt å få fram kunnskap om lokale tilhøve i områda som er aktuelle for næringsutvikling. 8 Framdrift Framdriftsplan for handsaming av planprogrammet: Utkast til planprogram Politisk vedtak i kommunane om utlegging/høyring planprogram. Juni 2015 Oppsummering innspel planprogram Politisk vedtak planprogram. September 2015 Utarbeiding planforslag Politisk vedtak om utlegging/høyring av planforslag. Juni 2016 Høring planforslag Politisk vedtak i kommunane om utlegging/høyring planforslag. Juni-september 2016 Sluttbehandling av planen Politisk vedtak i Kommunestyra. November

13 Framdrifta av det vidare planarbeidet vil vera avhengig av kva ressursar kommunane har for utgreiingar og samordning av kjent kunnskap knytt til planarbeidet. 12