KOMMUNEDELPLAN SANDVOLL, HOLMEDAL, MATRE OG ÅKRA - KVINNHERAD - PLANPROGRAM - FRÅSEGN

Transkript

1 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Strategi- og næringsavdelinga Seksjon for kommunesamarbeid Arkivsak Arkivnr. 713 Saksh. Sundheim, Liv; Birkenes, Lars Øyvind; Ekerhovd, Per Morten Saksgang Kultur- og ressursutvalet Fylkesutvalet Møtedato KOMMUNEDELPLAN SANDVOLL, HOLMEDAL, MATRE OG ÅKRA - KVINNHERAD - PLANPROGRAM - FRÅSEGN SAMANDRAG Kvinnherad kommune har lagt fram forslag til planprogram for kommunedelplan for Sandvoll, Holmedal, Matre og Åkra. Fylkeskommunen skal gje fråsegn til programmet. I Kvinnherad er arealdelen i kommuneplanen delt i 7 delområde. Det skal no gjennomførast ein revisjon av arealdelen. Planprogrammet skal gje avklaring av rammer og føresetnader for planarbeidet og sikre ein ryddig og effektiv planprosess. Hovudføremål for kommunedelplanen vil vera å fastsetja rammene for framtidig arealbruk i området. Planprogrammet tek opp i seg sentrale utfordringar og problemstillingar, gjer greie for planprosess, og listar opp aktuelle utgreiingstema og vurderingskriteria for konsekvensutgreiinga. FORSLAG TIL INNSTILLING 1 Fylkesutvalet tilrår at det framlagde planprogrammet for kommunedelplan for Ølve, Hatlestrand og Varaldsøy i Kvinnherad vert godkjent. Paul M. Nilsen Jan Per Styve Vedlegg: Vedlegg: kart over planområdet Dokument i saka kan lastast ned frå kommunen si heimeside

2 FYLKESRÅDMANNEN, : 1. Bakgrunn Kvinnherad kommune har lagt fram høyringsforslag til planprogram med konsekvensutgreiing for kommunedelplan for Sandvoll, Holmedal, Matre og Åkra, med frist 20. februar. I Kvinnherad er kommuneplanens arealdel delt i 7 delområde. For Rosendal-området, Husnes-området, Maurangerområdet og Halsnøy-området er det vedteke nye planar i tidsrommet Plan for Ølve, Hatlestrand og Varaldsøy kjem på høyring 1. halvår Planprogrammet for Ølve m.fl. var på høyring i 2007 og fylkesutvalet tilrådde at planprogrammet vart godkjent (møte ). Det er delområdet Sandvoll, Holmedal, Matre og Åkra i søraustre del av kommunen som no står for tur. Planprogrammet er skore over om lag same lest som programmet for Ølve. 1.1 Om planprogrammet Planprogrammet er ein plan for planarbeidet, og skal gjennom ei formell høyring før det blir vedteke av planstyresmakta i kommunen. Planprogrammet skal vere eit fleksibelt verktøy for den tidlege fasen av planarbeidet og tilpassast den konkrete plansituasjonen og planbehovet. Programmet må strukturerast slik at det i etterkant kan takast stilling til om planforslaget med konsekvensutgreiing er utarbeidd i tråd med planprogrammet. I planprogrammet for kommuneplanens arealdel vil det ofte vere tilstrekkeleg å klårgjere kva som er antatte hovudspørsmål som skal belysast og utgreiast, herunder viktige ressurs-, miljø- og samfunnsomsyn som planarbeidet krevjer kunnskap om, og at det som ein del av planforslaget vil bli gjort greie for overordna konsekvensar av føreslåtte arealendringar ( Forskrift om om konsekvensutredninger planlegging etter plan- og bygningsloven, Miljøverndepartementet mai 2006). Fylkesutvalet skal gje fråsegn til programmet etter innstilling frå kultur- og ressursutvalet. Fylkesutvalet får planforslag med konsekvensutgreiing til fråsegn når dette kjem på høyring. Fylkeskommunen skal vurdere planprogrammet ut frå regionale interesser nedfelt i fylkesplanen/fylkesdelplanar og som regional kulturminnestyresmakt, og seia frå om planen kan kome i konflikt med desse interessene og at det dermed kan verte aktuelt å fremje motsegn til planen. 2. Innhald i planprogrammet Planområdet omfattar dei gamle skulekrinsane Skarveland og Holmedal som ligg vest for Matrefjorden og Matre, Baugstranda og Åkra som ligg aust for Matrefjorden. Tilgrensande sjøareal er også med. Den delen av Blådalsområdet som var med i kommunedelplan for Rosendalområdet vert innlemma i den nye kommunedelplanen. Hovudpunkta i høyringsforslaget for planområdet er desse: Bakgrunn Føremål med planprogrammet Føresetnader og rammer Utfordringar og problemstillingar Konsekvensutgreiing Organisering og medverknad Framdrift. Målsettinga med planprogrammet er å sikre medverknad, effektivisere planprosessen, avklare rammer og premissar for planarbeidet og skildre opplegg for medverknad og informasjon. 2

3 2.1 Føresetnader og rammer Det er laga ein oversikt over føresetnader og rammer, som inkluderer aktuelle fylkesplanar, fylkesdelplanar, rettleiingsmateriell og analyser. Det vert arbeidd med revisjon av kommuneplanen sin samfunnsdel. Eg saknar fylkesdelplan for energi i ovesikten. Det manglar også oversikt over nasjonale føringar. Elles vurderer eg oversikten til å vere dekkande. Det må presiserast i planprogrammet at den nye plan- og bygningslova, som trer i kraft 1. juli 2009, vil verte gjeldande for dette panarbeidet. Slik kommunen har lagt opp planarbeidet med 7 delområde for arealplanen kan det vere vanskeleg å sjå samanhengen i kommunens arealbruk. Kommunen bør oppmodast om å laga ein samla plan når kommuneplanen skal rullerast neste gong. 2.2 Utfordringar og problemstillingar Det er gjort greie for følgjande utfordringar og problemstillingar: o Folketalsutvikling o Senterstruktur og serviceanlegg o Kommunikasjonar o Bustadbygging o Hyttebygging o Næring: - landbruk og reiseliv - industri og kraftubygging - fiske og havbruk o Natur og friluftsliv o Kulturminne og kulturmiljø o Landskapsanalyse o Risiko og sårbarheit o Barn og unge sine interesser o Universell utforming Utfordringane kan gjerne synleggjerast enno betre. Eg vurderer elles dei opplista utfordringar og problemstillingar til å vere relevante for planarbeidet. Folketalsutvikling For planområdet samla har folketalet gått ned i perioden , men har vore stabilt etter Nedgangen i krinsane (Matre og Baugstranda) heng saman med nedgang i kraftutbygging i området. Utviklinga er avhengig av utvikling innan næringsliv og kommunikasjonar. Det vert peikt på at for Åkra vil utvikling innan primærnæring og reiseliv vere avgjerande Senterstruktur og serviceanlegg Av planprogrammet framgår at det ikkje er noko klårt senter i området, men at mange nyttar Husnes som handelssenter. Kommentar: Senterutvikling er ei problemstilling som bør med i planen. Eventuelle føringar i kommuneplanen sin samfunnsdel bør synleggjerast Kommunikasjonar Det er påpeikt opprustingsbehov for ein del vegstrekningar. Ny plan- og bygningslov gjev heimel for å leggjje inn avkøyrsleklassar som vedtekt til kommuneplanen. 3

4 2.2.3 Bustadbygging Det er ikkje regisrert ledige bustadtomter i regulerte felt. Det vert lagt opp til å finne nye areal etter innspel frå grunneigarar i Sandvoll-området, og elles finne areal for spreidd bustadbygging i LNFområde. Kommentar: Det bør gjerast nærare greie for utbyggingsmønsteret i planområdet sett i lys av heile kommunen. Utfordringar i samband med LNF-spreidd utbygging bør synleggjerast, til dømes tilknyting til skule Hyttebygging Det vert meldt om stor ettersørsel etter hyttetomter. 15% av eit mål på 1000 nye hytter i ein 12- årsperiode bør byggjast i planområdet, vert det oppgjeve. Det vil seie 150 nye hytter. I planprogrammet vert sagt at for å oppnå fornuftig utbygging bør det stimulerast til å sjå større område i samanhang og at fleire grunneigarar går saman. Kommentar: Strategi for hyttebygging i kommunen bør kome tydelegare fram. Kommunen bør differensiere mellom hytter på fjell og ved sjø, og eventuelt korleis eldre bygningsmasse kan takast i bruk til fritidsbusetnad. Det bør kome fram kva som er hytter for utleige, og som kan inngå i ein nærings- og reiselivsstrategi. Stølsområde bør omtalast Næring Landbruk og reiseliv: Det er ikkje reine reiselivsbedrifter innanfor planområdet, men ein del utleigehytter. Åkra er med i prosjektet LivOGlyst, og er med i Åkrafjorden landskapspark. Fylkeskommunen har støtta opp under dette arbeidet. Kommentar: Kopling landbruk-næring er særleg aktuelt for dette planområdet. Potensialet for sykkelturisme bør omtalast. Samarbeidsrådet for Sunnhordland har, med prosjektstøtte frå fylkeskommunen, etablert ei sykkelrute frå Matre gjennom Åmvikedalen. Industri og kraftutbygging Det vert produsert store mengder elektrisk kraft i Blåfalli-anlegge og det er stadig nye prosjekt under utarbeiding. Det vert også bygd ei rekkje små kraftverk i Matre-Åkraområdet. Det er i gang arbeid med fylkesdelplan for småkraftverk der det kjem retningslinjer som kommunen må forhalde seg til. LNF-spreidd næring, småkraftutbygging er aktuell plankategori Natur og friluftsliv LNF-område med dominerande interesse for naturvern skal leggjast inn som LNF-N område og tilsvarande skal LNF-område med dominerande interesse for friluftsliv leggjast inn som LNF-F. Kommentar: Den nye plan- og bygningslova gir nye verktøy for ivaretaking av ulike arealinteresser i og med at det kan leggjast inn omsynssyner i arealplanen. Det bør vere noko meir fokus på strandsoneproblematikk enn det som framgår av programforslaget Kulturminne og kulturmiljø Kvinnherad kommune viser til at freda kulturminne skal visast på plankartet som område bandlagde etter kulturminnelova. Vidare at Område som har særlege kulturmiljø- og kulturlandskapskvalitetar skal leggjast inn som kulturmiljøområde med eigne retningsliner. Utpeiking av desse områda må gjerast av kommunen sitt kulturkontor i samråd med fylkeskommunen. Dette vert å vurdera i samråd med kulturstyresmaktene. 4

5 I det vidare planarbeidet bør kommunen setja fokus på kulturminne og kulturlandskap som ein ressurs som må sikrast. Arealdisponeringar som kjem i konflikt med kjende freda kulturminne og andre verneverdige kulturminne bør unngåast og er grunn til motsegn frå Hordaland fylkeskommune. Undersøkingsplikta etter 9 i Kulturminneloven lyt utførast i samband med reguleringsplan/utbyggingsplan. Plankart og føresegner Planproduktet, spesielt arealplankartet og føresegner/retningsliner, bør vera konkret og oversiktleg slik at det er minst mogleg konflikt med kulturminneinteresser. Det bør takast stilling til korleis kulturminne og kulturmiljø skal visast i arealplanen. Freda kulturminne skal, som kommunen påpeikar, visast på plankart som bandlagt areal. I samband med at planprogrammet omfattar forholdsvis store areal i sjø vert kommunen tilrådd å sørge for: o o At planlagde områdedisponeringar som omfattar sjøareal har ein klausul i kommunedelplanen sine føresegner om at dei skal utgreiast i samband med regulerings- eller utbyggingsplan og med det leggjast fram for Bergens Sjøfartsmuseum for uttale via fylkeskommunen. At kommunedelplanen sine føresegner har eit vedtak om at alle planlagde enkelttiltak som skal gå føre seg i sjø skal leggjast fram for Bergens Sjøfartsmuseum for uttale via fylkeskommunen. Det er viktig at kommunen set fokus på kulturminna i strandsona. Kommunen bør ta med i føresegnene for heile planen at dersom nye tiltak er planlagt innanfor verneverdige naust/sjøbruksmiljø må saka sendast til høyring til kulturvernmynde for vurdering av konsekvensen av tiltak i forhold til slike miljø. Arealplankart og føresegner bør sendast til Hordaland fylkeskommune for ei uformell høyring før planen vert lagt ut til offentleg ettersyn. Det er på dette stadiet det er enklast å rydde vekk unødige konfliktar, slik at den politiske handsaminga ved den formelle høyringa gjeld tema der det står om ei reell vekting av ulike interesser. Datagrunnlag Kommunen vert tilrådd å bruke dei databasane og kjeldene som er tilgjengeleg når det gjeld arealdisponering i forhold til kulturminneinteresser. Her kan nemnast Riksantikvaren sin database Askeladden ( når det gjeld automatisk freda kulturminne, vedtaksfreda kulturminne og listeførte kyrkjer/gravplassar og SEFRAK-registeret over nyare tids bygningar/ruinar. I tillegg er det viktig å få fram informasjon om kulturminne som t.d. steingardar, vegar, vegfar, sjøbruksmiljø, marine kulturminne etc.. Viktige kulturminne som må utgreiast Stølar og stølsmiljø er ein eigen kategori kulturminne som det er viktig at kommunen set fokus på og greier ut. Dette er ofte ein kategori med stor tidsdjupn. Utgreiing av kulturminne er kommentert nærare under punkt 3 Konsekvensutgreiing der m.a. stølar/stølsmiljø og kulturminne i strandsona vert trekt fram som viktige utgreiingstema Landskapsanalyse I høyringsforslaget er nemnt at det skal utarbeidast landskapsanalyse for planområdet. I Planforum vart det opplyst at kommunen grunna problem med finansiering hadde tenkt å sløyfe landskapsanalysen. Kommentar: Eg rår til at kommunen held fast ved planen om å gjennomføre landskapsanalyse, og viser til at det er mogleg for kommunen å søkje om fylkeskommunale midlar til denne type arbeid. 5

6 2.3 Prosess Planprogrammet inneheld oversikt over organisering og framdrift. Det vert lagt opp til offentleg ettersyn av kommunedelplanen i juni Det er gjort greie for organisering og medverknad. Formannskapet skal vere styringsgruppe, i tillegg vert det politisk arbeidsgruppe, administrativ arbeidsgruppe og tverrfagleg referansegruppe. Det skal leggjast vekt på aktiv medverknad frå innbyggjarar, organisasjonar og bedrifter, med møte og kontordagar i planområdet. Programmet skal drøftast i Planforum 27. januar På tidsplanen bør også setjast opp møte i Planforum for drøfting av planutkast før høyring. Eg har elles ikkje spesielle merknader til prosess og organisering av planarbeidet. 3. Konsekvensutgreiing 3.1 Generelt Etter forskrift om konsekvensutgreiing skal kommuneplanens arealdel og kommundelplanar der det vert oppgjeve område for utbyggingsføremål alltid handsamast etter forskrifta. Etter ny forskrift om konsekvensutgreiing skal kommuneplanens arealdel og kommunedelplanar der det vert oppgjeve område for utbyggingsføremål, jmf. plan- og bygningslova 20-4 alltid handsamast etter forskrifta. For kommune(del)planens arealdel skal dei delane av planen utgreiast som fastset rammer for framtidig utbygging og som inneber endringar i høve til gjeldande plan. Ifølge Forskrift om konsekvensutredninger nr. 276 skal planprogrammet: avklare rammer og premisser og klargjøre formålet med planarbeidet. Planprogrammet skal være tilpasset omfanget av og nivået på planarbeidet og de problemstillinger planarbeidet er ment å omfatte. Programmet skal beskrive hvilke utbyggingsstrategier og alternativer som vil bli vurdert og antatte problemstillinger som vil bli belyst, herunder utredninger som anes nødvendige for å gi et godt beslutningsgrunnlag. Forskrifta inneheld også rammer for krav til innhald i konsekvensutgreiinga. Det er i hovudsak vesentlege konsekvensar av planforslaget som skal utgreiast. Gjennom arbeidet med planprogrammet kan det bl.a. avklarast kva som er vesentlege konsekvensar. Følgjande hovudprinsipp er viktige for å avklare kva som er vesentlege konsekvensar av oversiktsplanar: i høve til avgjerder (beslutningsrelevans) strategisk viktige tilhøve for kommunen/fylket i høve til berørte interesser mogleg konflikt med statlege/regionale interesser osv. i høve til storleik på areal som er endra 3.2 Høyringsforslaget Det er gjeve ein kortfatta oversikt under dette punktet. Det er lista opp kva tema som vil verte vurderte, men punktet bør vere meir utfyllande og gjere betre greie for metodikken. Klima, helse og energi må takast med som tema. Kulturminne Planprogrammet viser til kulturminne som eit eige tema som må utgreiast. Stølar og stølsmiljø er ein eigen kategori kulturminne som det er viktig at kommunen set fokus på og greier ut. Dette er ofte ein kategori med stor tidsdjupne. Det er store skilnader frå stad til stad med omsyn til kor nøye desse kulturminna tidlegare har vorte registrert, t.d. gjennom SEFRAK, eller om det er føreteke registreringar i det heile. I ei slik utgreiing er lokal kunnskap av svært stor verdi. Det er også viktig at kommunen set fokus på kulturminna i strandsona. Det vert elles vist til punktet om databaser og kjelder under kap. 2. 6

7 4. Oppsummering Eg vurderer planprogrammet for kommunedelplan for Sandvoll, Holmedal, Matre og Åkra i Kvinnherad til å vere i store trekk dekkande når det gjeld plantema og opplegg for konskevensutgreiing. Programmet skulle dermed vere eit godt grunnlag for det vidare arbeidet med planen. Eg tilrår at det vert godkjent med dei kommentarar som framgår av saksframlegget. Planforslaget vil bli lagt fram for politisk handsaming når det kjem på høyring. 7